Fotballtreneren #1 2017

NR. 1 • FEBRUAR 2017 • 31. ÅRGANG

Dønn ærlig og åpen

DEILA OM CELTIC FANGENE på fortet • Hva er en GOD FOTBALLTRENER – del 2 • MOURINHOs utvalgte • Trener FOR MYE og FOR LITE • Andreas MORISBAK om spesifisitet • Fra UNGDOM til ELITE • NFT med NIKE-avtale • VALG og HANDLINGER med ball • Vi oppsummerer CUPFINALESEMINARET OFFISIELT ORGAN FOR

FOTO: DIGITALSPORT Pantone 186 C

Pantone 281 C

50 % Black

I SAMARBEID MED

Treningsleir fotball Santa Susanna, Barcelona, Spania Vi tilbyr skreddersydde treningsleirer til Santa Susanna hele året.

Bra hoteller, god mat og flotte kunstgressbaner i gangavstand gir et godt grunnlag for maksimalt utbytte. Kort avstand til Barcelona fra Santa Susanna gjør det også mulig å kjenne storbyen på pulsen, og ikke minst se FC Barcelona på Camp Nou. Vi tilbyr reiseopplegg fra bl.a. Trondheim, Ålesund, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo.

Kontakt oss for et uforpliktende tilbud.

«Dette er den aller beste treningsleiren vi noen gang har vært på!

Jentene i alderen 15-19 år storkoste seg, og vi ledere hadde også en helt fantastisk flott uke! Vi vil på det varmeste anbefale både IØR og Santa Susanna!».

Ronny Fredriksen, trener Lyngdal IL 2.div. kvinner, treningsleir Santa Susanna april 2015

Spesialtilbud høstferien!

Avslutningstur i høstferien (uke 40 og 41) Lyngdal IL 2. div. kvinner

Som en perfekt avslutning på sesongen kan vi tilby avslutningstur for alle typer lag til Santa Susanna i høstferien.

Vanligvis er været fremdeles godt ved Middelhavet på denne tiden av året. Dette gjør at kombinasjonen bading, fotball og opplevelser kan bli den perfekte avslutning på sesongen.

Etabl. 09.11.1986

Santa Susanna – anbefalt av Norsk Fotballtrenerforening

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS

Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 • e-post: ior@ior.no

www.ior.no

INNHOLD Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med Norges Fotballforbund 31. årgang

NFT administrasjon

Norsk Fotball-Trenerforening (NFT) Daglig leder Teddy Moen Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. Tlf.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123 org.nr.: 971 267 895 • e-post: tedmoen@online.no web: www.trenerforeningen.no

Styret i NFT

Leder Elin Nicolaisen Mobil: 952 40 445 • e-post: elin.nicolaisen@tromsfylke.no Nestleder Mathias Haugaasen Mobil: 905 89 188 • e-post: mathias@haugaasen.no Tiltaksleder Eirik Kjønø Mobil: 958 14 233 • e-post: eirik.kjono@gmail.com Styremedlem Margunn Haugenes Mobil: 404 95 012 • e-post: margunn_h@hotmail.com Styremedlem Ronny Holmedal Mobil: 977 91 580 • e-post: ronny@sandefjordfotball.no 1. varamedlem Dag Opjordsmoen Mobil: 970 77 069 • e-post: dag@toppfotballsenter.no 2. varamedlem Knut Tørum Mobil: 930 87 065 • e-post: knut.torum@gmail.com

Juridisk konsulent

Advokatfirmaet Hjort DA Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo. Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo. Tlf.: 22 47 18 00.

Kontakpersoner: Advokat/partner Claude A. Lenth.

Kontor: 22 47 18 00, mobil: 916 88 978, E-post: cal@hjort.no

Fotballtreneren

Redaktør: Ivar Thoresen Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.no Redaksjonsutvalg: Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no

www.trenerforeningen.no

Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.no Nettredaktør Jan Otto Solberg Mobil: 938 58 224 • e-post: jan.otto.solberg@fotball.no Webmedarbeider Teddy Moen Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no

PR-konsulent/Annonser:

Fotballkonsulent Geson Mobil: 911 15 705 • e-post: r.geson@online.no www.hat-trick.no

Redaktøren

side 5

Lederen

side 7

Innkalling til NFTs årsmøte

side 8 – 9

Fangene på fortet

side 11 – 16

Hva er en god fotballtrener – del 2

side 19 – 24

Ungdom trener for mye – og for lite side 26 – 27 Fotballferdighet – spesifisitet – læring

side 30 – 33

Hugo Pereira – valgt ut av Mourinho side 34 – 39 Fra ungdomsnivå til eliteprestasjonsmiljø

side 40 – 44

Fotballfilosofi – den avgjørende faktoren for fremganger

side 46 – 48

UEFA A-lisens oppgave: Valg og handlinger med ball

side 49 – 54

På besøk hos Åge Hareide

side 56 – 57

CUPFINALESEMINARET: Usminket og ærlig Deila

side 59 – 63

Spillerutviklingsdebatten

side 65 – 69

Roy Hodgson

side 70 – 71

BarnefotballCupfinaleseminaret

side 72 – 73

Årets trenere

side 75 – 77

Innovation in Sports

side 80 – 81

Gå digitalt med NFT

side 82 – 83

Etterutdanning C-trener/Trener 2/UEFA B-lisens

side 85

Keepertrenerutdanningen

side 86 – 87

Klubbmedlemskap i NFT

side 88 – 89

Nike blir NFTs nye utstyrsleverandør side 91 Daglig leder har ordet

side 92 – 93

Juristene

side 94

NFT-nytt

side 96 – 97

Medlem av

Samarbeidspartner

Partnere

Produksjon og trykk Fotballtreneren Grafisk utforming: dmt alvdal as, Steia 14, 2560 Alvdal Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07 e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.no Trykk: 07media FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

3

REDAKTØREN De første fotballtrenerne utdannet gjennom Norges Fotballforbunds nye konsept Grasrottreneren, er nå for lengst i aksjon på treningsfeltet. Så langt tyder alt på at Grasrottreneren er et svært vellykket og framtidsrettet grep fra NFFs side.

Grasrottreneren – en suksesshistorie

Ivar Thoresen Redaktør Mange av landets fotballkretser melder om rekordinteresse for å delta på det første trinnet av trenerutdanningsstigen. Det i seg selv er et bevis på at det åpenbart er gjort noe riktig her, og at det absolutt har noe for seg å legge inn en innsats for å få flere og bedre utdannede trenere i barnefotballen.

De åpenbare langsiktige konsekvensene av det – bedre norske fotballspillere av begge kjønn på øverste nivå, og enda flere spillere som har glede av fotballen enda lengre – kjenner vi ikke ennå.

Men ut fra det vi vet så langt, må det være lov å si at anslaget har vært positivt og vellykket, og at Grasrottreneren fungerer etter intensjonene.

Kode knekt

Kanskje er en kode knekt allerede ved å endre navnet på fotballens grunnleggende trenerutdanning i Norge fra NFF C-lisens til Grasrottreneren.

Grasrottreneren høres ikke så farlig ut. Det lyder tvert i mot mer spennende, mindre skummelt og skremmende. Mer overkommelig og gjennomførbart for veldig mange som opererer som trenere for de

AMBASSADØR: Ole Gunnar Solskjær er ambassadør for Grasrottreneren, og er her i aksjon i forbindelse med lanseringen av konseptet i Oslo i juni i fjor.

Foto: THOMAS BREKKE SÆTEREN/FOTBALL.NO

aller yngste i den organiserte norske fotballen.

I hvert fall virker det som om Grasrottreneren allerede har ført til at mange flere – både mammaog pappatrenere og andre – velger å investere litt tid for å lære seg litt mer. Flere ønsker å skaffe seg den grunnleggende kunnskapen om fotball og lederskap, for å stå bedre rustet til å lede meningsfull og inspirerende aktivitet for flokken ivrige unge fotballspillere på treningsfeltet og på kamparenaen noen ganger i uka.

Muskler til utvikling

Selvsagt hjelper det veldig at NFF har fått med seg en så stor og sterk kommersiell aktør som Norsk Tipping på reisen, og at Ole Gunnar Solskjær er profilert frontfigur og ambassadør.

Det gir konseptet legitimitet og kraft, samtidig som Norsk Tippings økonomiske muskler gjør det mulig å bekjentgjøre og markedsføre Grasrottreneren vegg-til-vegg i hele

fotballnasjonen, samtidig som det gir ressurs til å utvikle konseptet i ønsket retning.

Foreløpig er det i hovedsak bare navnet som skiller Grasrottreneren fra det tidligere C-lisens kurset. Men snart blir også mer av innholdet nytt, mer spisset, konkret og skreddersydd mot målgruppa, samtidig som læringsplattformene blir mer moderne og tilpasset dagens teknologiske hverdag.

Og med enda mer vektlegging av praksis på feltet.

Det borger for at barnefotballen kan få mange flere enda flinkere trenere i åra som kommer. Det gir grunn til optimisme og framtidstro på vegne av den idretten vi er så glade i.

Husk at veldig mye allerede er veldig bra i norsk fotball. Hovedutfordringen for øyeblikket er at vi taper mot utenlandske lag. Ellers er fotballen i Norge stort sett en eneste sammenhengende lang suksesshistorie.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

5

LEDEREN Som trener og leder blir du ofte satt i fokus. I små miljø er du sågar en offentlig person som mange har et forhold til. «Alle vet hvem du er – alle vil snakke fotball med deg». Dette er nok noe vi fotballtrenere ofte blir konfrontert med. Men da blir mitt spørsmål til deg, har du noen gang prøvd å se deg selv i speilet og tenkt over på hvem er det du ser? Hvem er du? Hvem vil du være? Hva står du for? På hvilken måte blir du snakket om i et lokalsamfunn?

Hvem er du?

Av Elin Nicolaisen Leder NFT Som «den gærne» treneren eller han/hun som står for egne verdier?

En som har skapt sin egen treneridentitet? En som gjør som han/hun sier, eller en som sier noe og gjør noe annet?

Selv så har jeg utviklet min egen treneridentitet med å se på andre trenere, tenkt over hvilke verdier jeg vil stå for, tatt kompetanseheving og trenerutdanning og på den måten skapt den jeg er i dag. Denne prosessen tar tid, og jeg er nok ikke ferdig utlært. Du vet, den dagen du lener deg tilbake og sier at du ikke har mer å lære, da har du tapt. Uansett, i dag kan jeg si at jeg er stolt over den veien jeg har gått (og stadig går) i min søken etter å bli en bedre fotballtrener. Og det håper jeg at du også er over hvor du står.

Hva så med hverdagslivet ditt? Som ungdomstrener står du kanskje alene på feltet med 20 spillere. Du igangsetter en aktivitet og underviser. Trenerrollen er da byttet ut med aktivitetslederen. For all del, det er viktig å ha aktivitetsledere i norsk

TRENER OG LEDER: Som fotballtrener er du mye mer enn en aktivitetsleder. Du er coach og leder også, og NFT-leder Elin Nicolaisen oppfordrer alle fotballtrenere til å reflektere litt rundt sin rolle – hvordan de er, hvordan de leder, hvem de er. Foto: IVAR THORESEN

fotball, men jeg mener at om du er bevisst din rolle som leder av et lag er du allerede på tur til å skape din treneridentitet.

Beveg deg fra aktivitetslederen til trenerrollen/coachen. Husk, det viktigste er hvordan du coacher – ikke hva du coacher.

Ofte snakker vi om den autoritære treneren eller den demokratiske treneren. Finnes det egentlig et skille eller er vi begge deler? Jeg mener selv at det ofte er situasjonsbestemt ledelse vi jobber mest med som fotballtrener. Det er selve treningsøkta eller kampen som avgjør hvilke ledelsesstrategier vi benytter. Da er det viktig at vi har en egen verktøykasse hvor vi er bevisste hvilke roller vi har,

og hva vi gjør på feltet til enhver tid.

Jeg tror at Morgendagens trenere nok er mye mer Coach enn «bare» trener. En Coach skal ikke bare lære fra seg ferdigheter, men det handler like mye om å skape utøvere med gode holdninger og idealer. Personlig så tror jeg at den treneren som har et sterkt fokus på dette også vil lykkes med lagets prestasjoner og utvikling.

Jeg ber dere om å reflektere litt over de spørsmålene jeg stilte i starten her – samtidig som du legger i pannebrasken din en reminder på at alle trenere er ledere. Og ja, ikke spør om du leder, for det gjør du. Spørsmålet er på hvordan måte du leder.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

7

Innkalling til årsmøte i Norsk Fotballtrenerforening Onsdag 22. mars inviterer vi alle medlemmer til årsmøte i Norsk Fotballtrenerforening. Årsmøtet avholdes på UBC, Ullevaal stadion i Oslo, og det blir også tid for drøfting av foreningens forslag til ny handlingsplan for 2017-2019

Sakliste på årsmøtet i NFT: 1. Godkjennelse av fullmakter 2. Godkjennelse av dagsorden 3. Valg av dirigent, referent og 2 medlemmer til å undertegne årsmøtets protokoll 4. Behandle styrets årsmelding 5. Behandle foreningens regnskap i revidert stand 6. Behandle innkomne forslag 7. Fastsettelse av innmeldingsgebyr og årskontingent 8 Vedta foreningens budsjett 9. Valg 10. Utdeling av priser Forslagene legges fram skriftlig for årsmøtet med styrets kommentarer.

Forslag som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende senest fire uker før årsmøtet.

Forslag til årsmøtet kan tas ut på foreningens hjemmeside: www.fotballtreneren.no

8

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

Program for kvelden: Dato: Tid: Sted:

Onsdag 22. mars 2015 Kl. 19.00 – 22.00 Thoresen-losjen, UBC Ullevaal stadion (inngang via Thon Hotel Ullevaal Stadion)

Kl. 19.00: Åpning ved daglig leder Teddy Moen Kl. 19.10: INNLEDNING – Forslag til ny handlingsplan for Norsk Fotballtrenerforening 20172019 Kl. 20.00: Pause med kaffe/te Kl. 20.15: Årsmøte i Norsk Fotballtrenerforening Kl. 22.00: Årsmøtet avsluttes – vel hjem!

NFT ÅRSMØTE

DAGLIG LEDER: NFTs Daglig lederTeddy Moen.

Foto: IVAR THORESEN

FAKTA

Ny handlingsplan 2017-2019 Norsk Fotballtrenerforening

Påmelding:

Påmelding gjøres til daglig leder Teddy Moen i NFT pr. e-post – tedmoen@online.no - innen mandag 20. mars

NB! Man er velkommen til KUN å delta på årsmøtet om man ønsker dette. Det er gratis og åpent for alle medlemmer av NFT.

Overnatting:

NFT har et samarbeid med Thon Hotels om hotellovernatting, og vi anbefaler Thon Hotel Ullevaal stadion i forbindelse med årsmøtet. Kontakt dem på tlf. 815 52 450 eller e-post: sport@thonhotels.no.

Her er kodene du trenger for å bestille avtalepriser pr. telefon eller mail: Firmanavn: Norsk Fotballtrenerforening.

Kundenummer: TH22074286

Med hilsen Styret i NorskFotballtrenerforening Elin Nicolaisen (s) leder

Mathias Haugaasen (s) nestleder

Eirik Kjønø (s) tiltaksleder

Margunn Haugenes (s) styremedlem

Ronny Holmedal (s) styremedlem

Dag Opjordsmoen (s) 1. varamedlem

Knut Tørum (s) 2. varamedlem

Norsk Fotballtrenerforening har eksistert i over 30 år og har i dag nesten 3 000 medlemmer. Dette gjør foreningen til den største interesseforeningen for fotballtrenere i Europa, sett i forhold til antall fotballtrenere i landet totalt sett.

«Eierskapet» til foreningen ligger hos medlemmene, men som med alle lag og foreninger – det er gjennom årsmøtet at medlemmene gir tilliten til et valgt styre til å lede foreningen mellom årsmøtene.

Et av de verktøyene styret har i denne sammenhengen er handlingsplanen som lages for tre år av gangen og som vedtas på årsmøtet. Handlingsplanen er et viktig dokument som forteller om hva slags visjon NFT har, hvilke verdier foreningen skal bygge sin virksomhet på, målsettinger den kommende 3-årsperioden, sammen med nødvendige strategier (med virkemidler og tiltak) som skal brukes for å oppnå de målene foreningen setter seg de neste tre årene. Det er alltid en utfordring for en organisasjon å engasjere sine medlemmer til å ta del i arbeidet med å lage et utkast til ny handlingsplan for et årsmøte. Likevel ønsker styret i NFT å invitere medlemmer til å ta kontakt med daglig leder Teddy Moen med innspill, forslag og gode ideer til arbeidet med innholdet til ny handlingsplan for 2017-2019.

I disse dager jobber styret og daglig leder med den nye handlingsplanen som skal vedtas på årsmøtet onsdag 22. mars.

Vi oppfordrer også medlemmer til å ta turen til årsmøtet for å ta del i debatten rundt den nye planen. Som en del av denne prosessen vil det være satt av en time til en presentasjon av utkastet til ny handlingsplan og diskusjon blant de som er til stede.

Vel møtt!

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

9

Skaw Cup 22. – 28. juli 2017 Nordisk fotballturnering i Skagen, Danmark Skagen er Lysets land. Feriebyen i det nordligste Danmark byr på mange unike severdigheter for enhver smak. De gamle Skagenhusene, de trange gatene og den travle lystbåthavna tilbyr en fantastisk sommerstemning. Mange velger også å ta en tur ut på Danmarks spiss, Grenen, der to hav møtes.

Turneringsinformasjon: Skaw Cup i Skagen avholdes i 2017 for 32.gang. Cupen spilles på gressbaner på et og samme anlegg. Det er korte avstander fra bosted til baner. Skaw Cup har et tilbud både for breddelag (nivå 2) og ambisiøse lag (nivå 1).

• Lagene deles i puljer med 4-6 lag • Min. nr. 1 og nr. 2 fra innledende puljer går til A-sluttspill • B- sluttspill eller plasseringskamper i alle klasser • Kampene starter lørdag 22.7 eller evt. søndag 23.7 avhengig av klasse • Finaler spilles torsdag 27.7 • Fredag 28.7 er hjemreisedag • Lagavgift kr 1300,- pr. lag

Aldersklasser og spilletider B19 nivå 1

Gutter f.e.1.1.1998

2 x 35

B19 nivå 2

Gutter f.e.1.1.1998

2 x 30

B16 niva 1

Gutter f.e.1.1.2001

2 x 30

B16 nivå 2

Gutter f.e. 1.1.2001

2 x 25

B14*

Gutter f. 2003 og 2004

2 x 25

G16

Jenter f.e.1.1.2001

2 x 30

B19 og B16 deles inn i to nivåer. * Dersom det blir tilstrekkelig nok lag i klasse B14 vil den også bli delt i nivå 1 og 2.

Opphold søndagfredag. Første måltid middag søndag, siste måltid frokost fredag

Reisealternativ

Opphold lørdagfredag. Første måltid middag lørdag, siste måltid frokost fredag

Gøteborg- Frederikshavn Langesund-Hirtshals

2350,-

2630,2560,-

Oslo- Frederikshavn**

2450,-

2740,-

Larvik- Hirtshals Kristiansand- Hirtshals

2590,2590,-

2890,2890,-

**Tillegg lugarer på nattseling fra Oslo

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS

10

Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 • e-post: ior@ior.no FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

www.ior.no

1016 www.dmtalvdal.no

Pakkeprisene inkluderer båt t/r på nevnte strekning, opphold på skole i Skagen med helpensjon og spilleravgift i cupen. Prisene er i NOK basert på valutakurser pr. oktober 2015. Vi tar forbehold om endringer. Tillegg for biler på fergene: Gøteborg – Frederikshavn kr 500,- pr. bil pr. vei. Andre strekninger kr 720,- pr. bil pr. vei.

IØR tilbyr busstransport fergehavn- Skagen t/r, pris kr 250,- pr. person t/r.

Alternativ innkvartering mulig, kontakt IØR for tilbud.

FOTBALL-BETRAKTNINGER

TOPPFOTBALL-NORGE SETT UTENFRA

FANGENE PÅ FORTET? POKAL: Artikkelforfatter Pål Arne Johansen og Kaz Sokolowski med polsk trofé som Legia-trenere sammen med Henning Berg. Foto: PRIVAT

>>

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

11

Fotballtreneren har utfordret Pål Arne ”Paco” Johansen (nyansatt G18/19landslagstrener) til å komme med noen betraktninger om norsk og internasjonal toppfotball etter tre år i utlandet – hvor han har hatt to intense år med Legia Warszawa i Polen i 2014 og -15, og deretter et mye roligere sabbatsår med Italia som base i 2016.

Av Pål Arne Johansen Landslagstrener Norge G18/G19 Det er lørdag morgen. Det er november. Det er cupfinalehelg i Oslo. Sola snuser på å stå opp. Klokka nærmer seg ti, og jeg vandrer sammen med en av utviklingslederne i Strømsgodset, Bjørn Frode Strand, mot Telenor Arena på Fornebu i forholdsvis frisk november-luft. I døra inn til hallen møter vi Espen Olsen fra Strømmen, og i trappa oppover snakker han og jeg litt om lovende Markus Nakkim fra Vålerenga, som vi begge har vært trener for i fotballåret som er i ferd med å gå mot slutten. Når vi kommer opp til rommet vi skal være i, er det dekket til fagseminar. Det er mange kjente og kjære fotballfjes å se, nesten samtlige med en kaffekopp i hånda og et smil på lur. Så begynner det. Presis klokka ti. Vålerenga presenterer sitt utviklingsarbeid og dagens finalelag i G19-finalen, motstander Molde gjør det samme. Så går vi inn og ser kampen. På tribunen treffer jeg Markus Nakkim. Molde vinner etter straffekonk. Så møtes vi «bak scenen» igjen. Seminaret går videre, med paneldebatt med representanter fra begge klubbene og fra NFF. Vi i salen inviteres etter hvert inn i debatten. Det blir en god diskusjon.

Jeg er glad når jeg går ned trappa etterpå. Hadde jeg sagt dette til en fotballmann (for der er det i all hovedsak menn) i Polen eller i Italia, hvor jeg stort sett har vært de tre siste årene, så hadde de ikke skjønt noen ting. Og det er derfor jeg er glad nedover trappa. For vi har noe de ikke har. Vi er åpne. Vi kan slå gode tiltak sammen slik at de blir fremragende. Vi kan snakke sammen. Vi kan inkludere. Vi kan integrere. Vi kan samarbeide. Og det er noen av grunnene til at jeg har stor tro på toppfotballen i Norge i tida fremover. Vi har mer inne, opplever jeg – og jeg gleder meg til vi får det ut.

Kvartfinale i EM

Både Polen og Italia kom til kvartfinalen i sommerens EM i Frankrike. Begge led der samme skjebne som VIFjuniorene i Telenor Arena denne cupfinalelørdagen – de tapte på straffekonk – mot henholdsvis EM-mestrene

12

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

POLSK TRØKK: Dette trøkket fra tribunen er hverdagen for en spiller i Legia Warszawa. Foto: PRIVAT

fra Portugal, og mot det jeg mener var det beste laget i EM, Tyskland. Men etter to fotballår i Polen i 2014-15 og et halvt i Italia i 2016, så kommer jeg ikke hjem igjen med et inntrykk av at de har så mye som vi ikke har.

Tvert imot, så ser jeg først og fremst på de (potensielle) konkurransefortrinnene som vi har, som de ikke har – og kanskje aldri vil få.

For det første er vi små, noe jeg mener er en stor fordel.

Vår størrelse gjør oss til en lett manøvrerbar, fotrapp og potensiell fleksibel toppfotball-nasjon. Det gjør at jeg tilfeldigvis møter Markus Nakkim på Telenor Arena noen minutter etter at Espen Olsen og jeg har snakket om han. Vi er nære hverandre i Norge. Og nærhet og korte avstander gir som kjent ofte et godt pasningsspill.

Sommerens EM ga nok et bevis på fordelene ved å være små. For der Russland, Ukraina og Tyrkia med sine 263,5 millioner innbyggere til sammen klarte å skrape sammen fattige fire poeng på ni kamper - så vant lille Portugal hele greia, bittelille Wales tok bronse og knøttlille Island kom til kvartfinalen. De fordelene som hjalp de tre nasjonene så langt, sitter vi også på.

I tillegg er vi en kunnskapsnasjon med gode levekår, noe som vi vet er en positiv grunnforutsetning i fotball. Og så ligger vi for øyeblikket nede for telling, vi er akkurat nå en outsider – og kan derfor være vågale i våre satsinger og våre prioriteringer, uten at vi har noe å tape på det.

Med dette som utgangspunkt, må jeg si at jeg ser lyst på fremtida for toppfotballen i Norge…

Fangene på fortet

I mange år (1993-2011) gikk TV-serien «Fangene på fortet» på norsk TV3. I hvert program konkurrerte to lag om å samle sju nøkler og flest mulig ledetråder for først å kunne låse opp «hvelvet» (med de sju nøklene), og så finne løsningsordet fortest mulig – noe som utløste en gullpenge-strøm som ble vekslet inn i hard valuta vel ute av hvelvet.

FOTBALL-BETRAKTNINGER

TRIO: Kaz Sokolowski, Henning Berg og Pål Arne Johansen hadde intense og suksessrike år sammen i Legia Warszawa. Foto: PRIVAT

Jeg skriver ikke om dette programmet bare fordi han som var den minste var den som beveget seg kjappest der ute på fortet – jeg skriver det også fordi de sju nøklene er et bilde på hvordan vi i toppfotball-Norge skal få åpnet det «hvelvet» vi så gjerne vil inn i – og som heter mesterskap for A-landslag og gruppespill i Champions League og Europa League for klubblag.

For det er det vi vil – er det ikke? Jeg ble litt negativt overrasket da spørsmålet fra podiet ble stilt, fredagen den nevnte cupfinalehelga, på seminaret, om hvem i salen som følte at de «eide» disse nasjonale målsettingene nevnt ovenfor? Undertegnende var sammen med en polakk som for tiden jobber i Ungarn, Kaz Sokolowski, de to eneste som signaliserte et slikt eierskap.

Jeg håper og tror vi er flere, både av dere som var der og av dere som ikke var der.

En som ikke var der, og som jeg vet virkelig eier disse målsettingene, er Per-Mathias Høgmo. Han var ikke der fordi han nettopp hadde gått av som A-landslagssjef.

Tidligere har han også vært toppfotballsjef (2008-09), og på den tiden introduserte han sju slike nøkler for å låse opp dette «hvelvet» som disse målsettingene representerer – da NFF og NTF i samarbeid utredet hvordan toppfotballen i Norge skulle få et sportslig løft.

Og jeg tenkte jeg skulle bruke disse sju nøklene til å si litt om hva jeg har sett ute de siste årene, og også hva jeg har sett når jeg har kikket inn utenfra.

PACO: Nyansatt G18 og G19 landslagstrener Pål Arne Johansen er optimistisk på norsk fotballs vegne, etter flere år utenlands, blant annet i Legia Warszawa. Foto: PRIVAT

Kampene

En polsk landslagsspiller som spiller for Legia Warszawa, der jeg jobbet sammen med Henning Berg, Kaz Sokolowski og (etterhvert) Geir Kåsene i bortimot to år, var involvert i følgende kamper i løpet av en sesong: • 45 nasjonale klubbkamper o 30 i grunnserien o 7 i sluttspillet (der kampene har dobbel betydning) o 7 i cupen o 1 i Supercupen • 14 E-cup kamper FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

13

EM-FORBEREDELSER: Det italienske landslaget forbereder seg til sommerens EM-sluttspill på det nasjonale fotballsenteret Coverciano i Firenze. Foto: PÅL ARNE JOHANSEN

o 6 kvalifiseringskamper o 6 gruppespillkamper o 2 sluttspillkamper • 10 landskamper o 2 i hver internasjonale periode; kvalik og privatkamper • 8 treningskamper o Samtlige mot internasjonal motstand Av disse 77 kampene spiller naturligvis ikke én enkelt spiller samtlige. Men han kan fort være involvert på en eller annen måte i de aller fleste. Og han er alltid på banen i alle de viktigste kampene, som det er mange av.

Og de kampene er viktige for mange – trøkket på tribunen i Warszawa er ganske ekstremt. Og med det i bagasjen så kan for eksempel Michal Pazdan eller Tomasz Jodlowiec fra Legia både være med i EM-troppen til Polen, og også spille ganske så mye for et lag som altså kommer til kvartfinalen i EM. Den polske serien er dog ikke mye bedre enn den norske, kamp for kamp og lag for lag – forskjellen er bortimot marginal. Men kamp-året som nevnte Pazdan og Jodlowiec har, to av få landslagsspillere fra egen serie, det mener jeg er ganske mye «vassere» enn det for eksempel landslagsspiller Pål André Helland fra Rosenborg har.

Og som Høgmo ville sagt; «Vi må sørge for at våre spillere har en kampplattform som matcher de vi konkurrerer med internasjonalt». Her må vi løfte oss. For fotball avgjøres i kamper. Og for meg virker det som det er lettere for de i Polen (og de i Belgia, i Russland osv.) å skreddersy

14

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

en kampplattform som ivaretar både nasjonale og internasjonale hensyn. Hvorfor klarer vi ikke det i Norge?

Når temaet kommer opp, som det gjør ofte, år etter år – opplever jeg at alle forslag blir forkastet i samme øyeblikket som de blir presentert. Er vi for konservative?

Spiller vår egen demokratiske inngang til slike saker oss et puss? Er toppfotball-fagfolket hos oss hørt nok i saker som er med og driver internasjonale resultater? Kampåret for våre beste spillere er definitivt en slik sak. Det er, i uprioritert rekkefølge, nøkkel nummer én.

Lagene og teamene rundt lagene

I juni besøkte jeg Italias A-landslag med Conte i spissen da de forberedte seg til fotball-EM. Det gjorde de på ærverdige Coverciano i Firenze, et nasjonalt senter for fotballutvikling, der «bare» spillere, trenere og dommere får holde på. Conte tok også sin trenerutdanning her, og på et stadium i utdanningen må alle italienske trenere skrive en oppgave om et spillesystem. Den nåværende Chelsea-treneren valgte å skrive om 4-1-3-2 systemet, et system han senere, som trener, aldri har brukt. Han har derimot tatt utgangspunkt i et 3-5-2/5-3-2 system, noe han brukte med Juventus, med Italia og i en noe tilpasset form nå også med Chelsea.

Og dette med «tilpasset form» er noe de er veldig opptatt av i italiensk fotball. De ser på den taktiske kampen i kampen nærmest som en «stein, saks, papir»-konkurranse, hvor det motstanderen kommer med har mye å si for hva som

FOTBALL-BETRAKTNINGER lønner seg for ditt lag. Italiensk fotballaviser opererer med en egen kolonne i kamprapportene for «cambi di sistema»; «bytter av system» (legg merke til flertallsformen!) underveis i kampen – for kommer motstanderen med «saks» mens du har valgt «papir», så gjelder det å legge om og finne frem «steinen» før kampen er tapt. Og i dette, hvordan laget skal forberede seg til å håndtere og mestre kampen, mestre møte med motstanderen – er italienerne insisterende, detaljorienterte og dyktige i sin tilnærming. Det er dette fotball dreier seg om for dem, de er litt Magnus Carlsen alle mann – og både helheten og detaljene knyttet til dette er utgangspunktet for ethvert møte og enhver aktivitet ute på treningsfeltet.

Og dette må teamet rundt laget, støtteapparatet, forstå og kunne, ellers kan de ikke ha noen fotball-kommunikasjon med spillerne. Og dette området, utviklingen av laget med tanke på kampen(e), tror jeg italienerne kan lære oss litt om. Hvordan man derimot kan få fullt utbytte av og trøkk i støtteapparatet rundt i disse prosessene, tror jeg derimot vi både er, og ikke minst kan bli, bedre på enn dem. Jeg mener vi i norsk toppidrett har den sterkeste lagmaskinen over tid i verden på prestasjonskultur – i håndballjentene. Og vi er jo dermed så heldige at vi bare kan høre med han, Thorir, hva det er de gjør så godt, år ut og år inn i den kulturen. Jeg vet litt om hvordan Contes støtteapparat fungerer. Kort oppsummert; de gjør som han sier. Og det kan hende at noen av ressursene i teamet hans dermed ikke blir fullt utnyttet. Men det sikrer samtidig en rå tydelighet. Thorir klarer å kombinere disse to. Der ligger lista. Lags- og støtteapparatsutvikling er nøkkel nummer to og tre.

Spillerutvikling og spillerlogistikk

Sommeren 2015 ble det solgt spillere inn og ut av Tippeligaen for 14 millioner kroner. De tilsvarende tallene for den kroatiske og den sveitsiske ligaen, to andre mindre folkerike land, var 184 og 387 millioner kroner. Legg merke både til forskjellen, og til volumet på disse summene. Dette er et av mange uttrykk for hvor store penger som finnes der ute, i den internasjonale toppfotballen. Spørsmålet er hvilke nasjoner og miljøer som får tak i dem.

Grovt sett er det to kilder til å øke den norske fotballøkonomien etter at det norske TV- og sponsormarkedet er mettet: sportslig suksess internasjonalt og spillersalg ut av landet. Ofte er de to tett forbundet. Det handler om å utvikle råe nok spillere.

Spillere som er attraktive på den internasjonale scenen – fordi de leverer på den. Jeg opplever at det er på spillerutviklingssiden jeg ser den største fremgangen i norsk fotball på de tre årene jeg har vært utenlands.

Det er for øyeblikket 131 årsverk i utviklingsarbeidet til norske toppklubber. Det vises. Samtidig er sone-, krets- og landslagssystemet i utvikling. Slik jeg ser det, gjelder det å samordne disse virksomhetene optimalt, og sørge for

en stadig råere utviklingstakt i arbeidet vårt – slik at vi har spillere med både nok og riktig bagasje med seg når de skal ut i de kampene som definerer om vi når målene våre eller ikke. Og da er det viktig med blant annet salg av unge spillere ut av Norge til rett type klubb for en bra slump penger, noe som Sander Berge-overgangen til Genk fort kan vise seg å være. Der får (forhåpentligvis) spilleren en enda bedre hverdag, mens både toppklubb (her VIF) og utviklingsklubb (her Asker) får penger pløyd tilbake inn i eget spillerutviklingsarbeid… Spillerutvikling og spillerlogistikk er derfor nøkkel nummer fire og fem.

De to siste nøklene: Fasiliteter og FoU-arbeid

I Norge har vi hatt et anleggsløft vi skal være glade for.

I mange andre land med bedre klimatiske forutsetninger enn oss, er anleggssituasjonen betydelig verre enn hos oss. Om det er noe vi trenger i tillegg til det vi er, så er det gjerne et nasjonalt senter for fotballutvikling. Men stadion- og anleggssituasjonen vår er slik jeg ser det ingen begrensning for oss. Og hvorfor er det sånn? Fordi vi identifiserte utfordringen, og gjorde noe med den.

En lignende utfordring vi har identifisert de siste årene, er mangelen på relevant forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til toppfotballen i Norge. Alle de største klubbene i Europa har sin egen FoU-avdeling. Selvfølgelig har de det; alle bedrifter på en viss størrelse og med ambisiøse mål, uavhengig av bransje, vet jo at det må til.

Toppklubbene i Norge har samlet ressursene i Toppfotballsenteret som vår forsknings- og utviklingsenhet.

Og TFS sitter på store mengder nasjonal og internasjonal toppfotballkunnskap – en kunnskap som kommer til uttrykk gjennom flere svært dyktige medarbeidere – noe etterspørselen etter arbeidskraften deres hos store internasjonale aktører peker på. Men klarer vi i stor nok grad å omsette kunnskapen over til praktisk kompetanse som kommer våre beste miljøer, lag, trenere og spillere til gode? Blir våre landslag og fremste klubbmiljøer utfordret nok på hva som skal til for å komme inn i «hvelvet»? Og blir TFS, med sine samarbeidende høgskoler og universiteter, utfordret nok på å oversette oppdatert forskning til moderne metodikk – og sørge for at det blir et konkurransefortrinn for oss? Vi har to unge, friske og fremadstormende karer i Geir Jordet og Mathias Haugaasen som har doktorgrad i fotball. Og gjennom det, har de et nettverk av fotballforskere over hele verden.

Men de to selv, vil begge først og fremst bidra til at vi i Norge blir gode. Bruker vi dem nok? Godt nok? Rått nok?

Knippet fullt

Dette er altså de sju nøklene som driver toppfotballutviklingen. Og jeg spør meg, etter noen år ute; i hvilket annet fotballand kan vi prate som dette?

Med et slikt språk, slike begreper og slike FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

15

FOTBALL-BETRAKTNINGER de sju nøklene - vi må få tak i dem, sette dem i låsen og vri om. Vi må jobbe hardt nok. Vi må få gode ting til å skje i praksis. Først da åpner hvelvet seg.

Identitet

Derfra og inn er det enklere. For løsningsordet er alltid det samme i internasjonal toppfotball. Det er «identitet».

Identitet er per definisjon det som skiller oss fra de andre, det er det som gjør oss til de vi er - og det er gjennom den at vi kan skaffe oss konkurransefortrinn. Norske konkurransefortrinn. Vi har allerede noen, og sammen kan vi skaffe oss mange flere.

KAFFE: Artikkelforfatteren ble i kjent italiensk stil invitert på en espresso inne i Covercianos kaffebar - før det italienske landslaget startet å trene. Foto: PRIVAT

perspektiver? Ikke så mange steder, er min erfaring.

Det er derimot virkelig mange steder, og virkelig mange mennesker, som gasser på for å bli så gode de kan bli og dermed få sin del av den internasjonale toppfotballkaka.

I Legia hadde vi en ung analytiker som «valgte» å gå opp mange kilo og ganske fort måtte begynne med kraftige briller fordi han analyserte så vanvittig mye fotball på video, og gjennom det bidro til gode resultater – stadig vekk prioritert foran blant annet hans nyfødte datter.

Vi hadde ei spillergruppe som var villig til å trene fra klokka 23.15 til 00.30 torsdag kveld/natt etter sene Europaliga-kamper for å forberede seg best mulig til søndagens seriekamp. Og et juniorlag som stilte opp på denne treninga som «motstandere» om vi ønsket det. Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er bra og sunt, men det er verdt å ta med seg at det er veldig mange som de i Legia der ute; folk som gjør alt de kan for å henge med i toppfotball-karusellen, og ofrer mye for å bidra til å skape resultater der de er.

Samtidig er det få, opplever jeg – som kan se, analysere og begripe gjennom begreper og konsepter slik vi kan i Norge. Få kan få grepet om den komplekse helheten toppfotballen er, på en like god måte som vi kan. Og så er spørsmålet om vi kan få det til å virke til vår fordel – helt ut til praksisfeltet, helt ut til den innleggssituasjonen for eller mot, som avgjør om vi kommer ut på den internasjonale scenen eller ikke? Frem til vi gjør det, er vi fanget på fortet. Det holder nemlig ikke bare å identifisere

16

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

Da Norge møtte Italia på Ullevaal høsten 2014, kom det en tysk observatør til kampen. En del i den norske leiren stusset på dette, for Tyskland var jo i en annen gruppe, så de spurte tyskeren på Ullevaal: «Hva gjør du egentlig her?». «Vel», svarte han, «både Norge og Italia er to av de lagene vi kan komme til å møte i framtida, så jeg er her for å følge disse to lagenes utvikling». Knappe to år senere slo Tyskland Italia i kvartfinalen i EM – og selv om det var etter straffekonk til slutt – så var tyskernes 3-1-51 angrepsspill mot Contes defensive 5-3-2 imponerende greier og ganske sikkert gjennomtenkt lang tid i forkant.

Samtidig var det et helt annet spill enn det de leverte i 3-0 seieren mot Slovakia noen dager før. I september var de på Ullevaal og slo Norge 3-0 – med en tredje variant i angrepsspillet sitt.

Den identiteten Tyskland har i spillet sitt, hvor det solide og grundige kombineres med fleksibilitet, gjør at de har en imponerende resultat-rekke de siste ti årene; med fire semifinaler og to finaler på de siste seks mesterskapene.

Og jeg tenker; hvorfor kan ikke vi være like gjennomførte i det vi driver med? Like godt forberedt? Like bra taktisk?

Er ikke det litt oss? Og er det ikke litt oss å kombinere dette med det beste vi har som idrettsnasjon; den verdibaserte ledelsen, det å se hele mennesket – og det å forsterke og fremelske positiv atferd både på og utenfor banen? Ligger ikke vår egen identitet på en måte og venter på oss, på at vi skal gripe den med begge hendene og gasse på i den fartsretningen? Det er i alle fall det jeg kjenner at jeg har så lyst til å være med på og bidra til.

For jeg har stor tro på toppfotballen i Norge, og jeg gleder meg til å bidra i utviklingen av den i årene som kommer. Samtidig vet jeg at tida går, akkurat som i «Fangene på fortet». Jo mer tid vi bruker på å få åpnet hvelvet, jo dårligere tid har vi når vi først er inne. Og hvor mange gullmynter vi kan få med oss ut av et åpnet hvelv, avhenger av hvor mye vi er villig til å bære og hvor fort vi klarer å bevege oss. Jeg skal bidra alt jeg kan til begge deler.

SPILLER- OG TRENERUTVIKLING

HVA ER EN GOD FOTBALLTRENER? – DEL 2 - DEN RØDE TRÅDEN I TRENINGSARBEIDET

Denne artikkelen bygger videre på artikkelen «Hva er en god fotballtrener og hvordan blir du det?» Denne artikkelen tar for seg trenerens ståsted i utviklingstrappa, samt viktigheten av at treneren er klar over hvor han eller hun befinner seg. Klubbens eller trenerens røde tråd er ledetråden i trenerarbeidet. Det ligger mange «rødetråder» eller skall tilgjengelig for å utvikle laget, strukturelt, relasjonelt og individuelt. Det påpekes at planlegging og evaluering av gjennomført plan er en forutsetning for å forsterke eller justere kurs. Artikkelen avsluttes med et stykke trenerarbeid – fra virkeligheten.

SPILLER- OG TRENE

RUTVIKLING

HVA ER EN GOD FOTBALLTRENER

OG HVORDAN BLI

R DU DET?

Hvor god du er eller kan bli som fotballtrener handle r ikke om du er pappatrener, mamm atrener eller ingen av delene, skriver NFFs Øyvind Larsen i denne artikkelen.

Av Øyvind Larsen Utviklingsavdelingen barn og

ungdom, NFF

FAG: Å være fotballtrene r er å være fagmann. hovedbudskap er Artikkelens mer fotballfaglig og erfaringsbasert utdanning hos trenerne i alle klubber. Her mer kvalitet. Foto: henter vi ut IVAR THORESEN

Med en hyllest til både klubb miljøene som produserer både glade fotballspil og trenerne fotballspillere runder lere og gode artikkelen av med utfordringene norsk noen av de fotball står ovenfor.

Ulike virkemidler

Diskusjonen går livlig om dagen Artikkelen skisserer om trenerkvalitet, spesielt i barnefotb hvilke tiltak NFF sentralt er i allen. Tiltak for for å styrke trenerstan å øke kvaliteten den i barne- og ungdomsfgang med trenerstanden et særs på Dernest defineres viktig fokusområ otballen. og hos den gode fotballtren de i NFF, i krets svært mange klubber er som den som har relevant og erfarings i fotball-Norge. vi pr. dato jobber basert utdanning med i NFF – sentralt, Virkemidlene . Det om bakgrunnen er pappa eller mamma er irrelevant klubber er: ut til krets og delene. eller ingen av • Kvalitetsklubbprosje ktet der det Personligheten vår settes krav til trenerutdanning vil påvirke vår hos trenerne på treneryrket på og måte å utøve alle årstrinn før det påpekes at trenerteam verifisering. Det stilles i tillegg krav i barnefotballen er like viktig som i toppfotballen. til klubbene at de har trenerveiledere Med trenerteam på feltet. vi utnyttet styrkene får • Implemen hos hverandre og tering av Grasrottre i større grad skjuler svakhetene. neren (C-lisens med enda flere kurset) praksistimer på Det stadfestes at feltet, bedre, men en fotballtrener er rimeligere kurs og en fagmann, fotball dyktigere trenerveil et fag og at klubbene er • NFF har edere. har utviklet en egen for utdanning, erfaringsuet stort ansvar for å tilrettelegge skoleringsplan. tredelt. Barnefotb tveksling og refleksjon all 6-12 år, Landslags Denne er rettes så mot våre . Fokus idrettsfaglige utdanning 16 år og skolerings skolen 13der det rettes kritikk plan Ungdomsfotball sinstitusjoner Skoleringsplanen mot at utdanning 13-19 år. en ikke er stor nok fokuserer på hva grad relateres til spillerne og laget de ulike målgrupp skal beherske og ene hvordan barn, ungdom og voksne. denne læringspro gjennomføres på sessen skal feltet.

Pantone 186 C

Pantone 281 C

50 % Black

FOTBALLTRENEREN

NR 4 2016

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

77

19

RØD TRÅD: NFFs Øyvind Larsen skriver om den røde tråden i treningsarbeidet.

Foto: IVAR THORESEN

Av Øyvind Larsen Utviklingsavdelingen barn og ungdom NFF

Pantone 186 C

Pantone 281 C

50 % Black

Vi snakker ofte om rolleforståelse i fotball. Like viktig er rolleaksept: du må akseptere og like rollen din for å få utvikling. Dette er like viktig i en trenerrolle. Å forstå og erkjenne sin kapasitet er en forutsetning for å lukkes med spillergruppa. Nivåene gjenspeiler ikke viktigheten av ferdigheter. En trener som kan organisere og justere en øvelse etter en gitt plan er like viktig i sin trenergjerning som treneren som planlegger økta. Ofte velger den kloke aktivitetstreneren øvelser som gir øving – uavhengig av dyptgående analyser og tilbakemeldinger. «Læring gjennom aktiviteten» gir den beste læringen. Spesielt om en nettopp har begynt sin vandring oppover på utviklingstrappa.

Ikke utlært

Vi er aldri utlært. Vi er - aller helst - alltid på vei.

Sånn er det. Innimellom føler vi at vi kan mye. Som nyutdanna kunne jeg «alt». Jeg kom fort ned på jorda, da jeg møtte en erfaren spillegruppe jeg skulle lede, en tøff serie, klubbens historie som satt i veggene og etter hvert kritiske tilhengere. Bratt læringskurve for en som «til og med» hadde lang spillererfaring, trenerkurs og vekttall i bøtter og spann. Jeg hadde en «trenerprofil» med åpenbare mangler. I starten, uten å vite det. Å knytte en utviklingstrapp til en trenerprofil er like naturlig som å knytte en utviklingstrapp til en utøverprofil.

Videre påpekes viktigheten av å komponere trenerteam med ulike ferdigheter.

Trenerens utviklingstrapp

Nå må vi kjapt presisere at vi trenger alle typer trenere i en utviklingstrapp – mot ulike målgrupper (les: barne-, ungdoms-, spillerutviklings-, senior- og toppfotballsegmentet).

I tillegg blir det helt meningsløst å dele trenerkvalitet inn i pappa- og mammatrenere vs trenere. «Foreldretrenere» kan være vel så god som en «ikke-foreldretrenere».

Figur nr. 2: Øvelser der betingelser eller øvelsen i seg sjøl gir læring; a) pasning – medtak – pasning, b) nettsus og c) spill med to «angrepsmål» og «to forsvarsmål».

Trenerteam som utfyller hverandre

I tillegg setter mange sammen et trenerteam der trenernes ferdigheter er komplementære, ferdighetene hos trenerne utfyller hverandre. Det er ikke uten grunn at både Nils Arne Eggen og Egil Olsen valgte Bjørn Hansen som assistenttrener. Dette har vi mange eksempler på i toppfotballen, nasjonalt og internasjonalt. Slik bør det også være i barne- og ungdomsfotballen.

Figur nr. 3: Ulike trenerferdigheter satt sammen i et trenerteam

Figur nr. 1: En treners utviklingstrapp.

Figuren illustrer stadier i en treners kapasitet. Fra nærmest å være materialforvalter. Til å være trener på toppnivå med trenerferdigheter slettes ikke alle «topptrenere» innehar.

20

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

Personligheten og trenerprofilen

Vi er ulikt skrudd sammen ved fødsel. Vi blir påvirket på ulike måter av miljøet som barn, ungdom og voksne.

Dette vises i voksen alder med ulik personlighet. Vi har en «grunntone» som har mange ansikter på feltet: viskeren, diplomaten, instruktøren, formidleren, den overivrige, kjefteren osv. osv. Vi er forskjellige. Det er bra. Hvilken

SPILLER- OG TRENERUTVIKLING personlighet har du og jeg? Hvilke grunntone har vi som menneske som gir både styrker og svakheter i utøvelsen av trenergjerningen.

 - Uten motstand  - Med motstand • Kan og vil jeg bli ballfører? o Gunstig avstand til ballfører  - I Forhold til rollen  - Hvilke rom skal jeg/vi utnytte eller skape?

Verktøykassa til den røde tråden

Figur nr. 4: Sammenheng personlighet og hvordan det slår ut på feltet.

Trenerkvalitet må knyttes til personlighet + relevant utdanning + spiller- og trenererfaring. I tillegg må vi sette dette inn i målgruppa: spillernes og gruppas alder og ståsted. Det er en klar sammenheng mellom personligheten og hvordan vi er på feltet. Da først kan vi si noe om trenerprofilens kvalitet

Den røde tråden i treningsarbeidet.

Gjennom ramma på treninga som veksler mellom trygghet og utfordringer må treningshverdagen ha en rød tråd. Læring i idrett tar tid. Læring er at «ting sitter», at du kan det «uten at du tenker». Og – i tillegg – at det du kan er fornuftig. Læring i fotball tar lang tid, spesielt fordi det er en åpen idrett, læringssituasjonene er forskjellige fra gang til gang. La oss eksemplifisere – ved å dra det litt langt. Det er det god læring i dert også! Om 110 meter hekk hadde vært fotball – hadde hekkeløperen mellom eller over hekkene – møtt en annen hekkeløper som hadde kommet inn bakfra, fra høyre eller venstre eller rett mot - for å takle deg. Dette er fotballens læringssituasjon.

Utfordrende? Ja. Derfor trenger den røde tråden et solid tankearbeid i forkant av sesong, periode og økt.

Den røde tråden i treningsarbeidet vil si at treneren (les: trenerteamet): 1. Velger et tema: • Eks. Sjef over ballen eller • Kan og vil jeg bli ballfører?

2. Velger et tema som er fornuftig i forhold til spillerens ståsted (modning og utvikling): • Eks. 6 år: Sjef over ballen.

• Eks. 9 år: Kan og vil jeg bli ballfører?

3. Velger et sett av fornuftige læringsmomenter knyttet til tema: • Sjef over ballen: o Eks. retningsforandringer med kontroll • Kan og vil jeg bli ballfører? o Gunstig vinkel og avstand til ballfører 4. Velger læringsmomenter med fornuftig progresjon: • Sjef over ballen: o Retningsforandringer med kontroll

Den røde tråden er «ledetråden» i vår fotballutdanning.

De fleste klubber har en Sportsplan som mer eller mindre skisserer den røde tråden i klubben. Dette hjelper oss til å utvikle den røde tråden i vårt treningsarbeid med spillegruppa. I tillegg har NFF utviklet tre verktøy som direkte og lett tilgjengelig og bør bidra til en god rød tråd i vært treningsarbeid: - NFFs skoleringsplan 6 – 12 år.

- NFFs skoleringsplan 13 – 19 år - NFFs Landslagsskole 13 – 16 år.

- NFFs Sportsplan for de aldersbestemte landslag Alle planene er sydd sammen etter sammen lest: Tema, læringsmomenter, øvelser eller økter med progresjon.

Alle er lett tilgjengelig i Treningsøkta.no

Figur nr. 5: Tema i NFFs Skoleringsplan 13 – 19

Fra trener til Trener med stor T

En skoleringsplan, ferdigvalgte tema og ferdigsydde økter er og blir skallet for treneren «på veien» fra trener til Trener med stor T. Dette fordrer refleksjon og evaluering.

Aleine, sammen med co – trenere og etter hvert, også sammen med spillerne.

Figur nr. 6: Trenersyklusen: planlegging, gjennomføring og refleksjon – evaluering gir erfaringsbasert kunnskap.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

21

Et tema med læringsmomenter og progresjon med Treneren «på vei»

Jeg har nettopp starta opp med ei ny treningsgruppe: 14 år gutter. Fine gutter, treningsvillige gutter, flotte gutter.

Tenkte jeg skulle systematisk bruke NFFs skoleringsplan 13 – 19. Ikke unaturlig. Jeg har lagd den sjøl. Planla en måneds jobbing med tema «Kan og vil jeg bli ballfører?».

Tenkte litt, justerte litt og falt ned på følgende skall for øktene (12 økter): 1) Spilleklar.

2) Inngang til tema med en deløvelse

Figur nr. 7: Øvelsene Diamanten, Ni- ikoner `n og Baca.

Læringsmomenter: - Skaffe seg rom - Orienter deg mot neste medspiller (populært kalt «søk») - Skaff deg god vinkel før pasning (sidestill og åpne seg: se både ballfører og ny medspiller/ «motstanders mål» - Delferdighet: ta imot med lengste fot når det er natulig (alle er høyrebeinte, laget er høyreorientert, trenger å åpne seg mot venstre 3) Ulike varianter av spill mot det ferdige spillet

Figur nr. 8: Trelagsspill, Tre lags spill og Spill med endesoner med og uten keeper

KONSTANT LÆRING: Vi er aldri utlært. Vi er - aller helst - alltid på vei. Sånn er det. Innimellom føler vi at vi kan mye som trenere, skriver Øyvind Larsen i denne artikkelen, som er den andre om «Hva er en god fotballtrener?». Foto: IVAR THORESEN

22

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

SPILLER- OG TRENERUTVIKLING

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

23

SPILLER- OG TRENERUTVIKLING Alltid når det er spill i lengderetning: o I formasjon (2:3:1, 2:3:3) o Inn i din rolleposisjon Dette er en forutsetning for god skjult læring (uten coaching) Læringsmomenter: - Gjøre oss store i angrep i bredde og dybde - Finn din naturlige rolle i laget - Orienter deg mot dine naturlige pasningskompiser: back – kant, stopper- sentral osv.

- Back spill på ytterside, kant på ballside med rompa utaforre langsida, spiss strekker skaffe seg rom - Orienter deg mot neste medspiller (populært kalt «søk») - Skaff deg god vinkel før pasning (sidestill og åpne seg: se både ballfører og ny medspiller/ «motstanders mål» - Individuelle arbeidsoppgaver (formidla i pauser – rolig prat – bygges opp mot lagets spillestil): o For å snu - individuelt: bruk lengste fot o Spiss:  - Legg deg mellom stoppere på skuldra  - Vis deg på ballside om trøbbel for laget ditt o Sentral midt:  - Inn i mellomrom  - Aldri feilvendt o Indreløper:  - Brei når stopper har ball, smal når back har ball  - Medløp  - Boks til boks o Back – kant:  - Spill utvendig – kant skaffers seg rom - sidevendt  - Kant motsatt: skjær inn i mellomrom o Stopper:  - Pådrag  - Kontakt tidlig spiss  - Kontakt: allianse – sentral midtbane – skjærende kant 4) Avslutning – Tilslagstrening - Tema har lite med hovedtema og gjøre – men ønsket «tilslagsframgang» fort.

Avgjørende for variasjon «lang – kort» i laget - Organisert tre grupper på et mål hver, ofte i konkurranseform på tid - Alltid Nettsus o 7 meter, 11 meter, 16 meter og 2o meter o Fra dødball. Med pasning fra høyre, venstre, rett i mot, førende Læringsmomenter: - Minimalt: læring gjennom øvelsen, tips til de som trøbler, spesielt førende som er vanskeligst: «dytt ballen litt skrått foran deg før skudd»

24

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

Refleksjon – evaluering:

Gjennom god planlegging, innimellom grei gjennomføring og mest av alt mye refleksjon har jeg blitt – i en alder på 58 år – en bedre trener for spillegruppa.

Jeg har lært: - Uten å ta utgangspunkt i treningssyklusen (planlegging – gjennomføring – refleksjon/evaluering: ingen læring - Å holde seg til et tema over tid er avgjørende for læring individuelt og relasjonelt i gruppa - Å ha fokus på samme tema med læringsmomenter i de ulike deler av treninga er avgjørende Jeg har lært spesielt og synes dette er ekstra viktig å formidle videre: 1. Jeg fikk bekreftet at «formasjoner» gir gode valg mht. valg, bevegelse herunder: romskaping, romutnyttelse 2. Å knytte spillerne til roller spillrelatert trening er avgjørende for både trygghet og utvikling av laget 3. Roller kan ikke utvikles individuelt, men er en relasjonell ferdighet. Å bygge «kompis- relasjoner er et flott virkemiddel» 4. Forsterke læringa med individuelle oppgaver ga stor effekt.

Uten disse grepa og denne læringa hadde verken spillegruppa eller treneren – gjennom en måned og 12 økter– ikke tatt mange steg – i riktig retning. Nå kan trenerprofilen få et pluss og spillergruppa er virkelig på utviklingsveien.

I neste artikkel om den gode treneren - knytter jeg kanskje den viktigste tema for læring til trenerrollen: hvordan skape et mestringsklima i ei spillegruppe.

Til da: Stå på!

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

25

Ungdom trener for mye La meg først presisere at artikkelen er rettet mot trenere som jobber med ungdom som ønsker å bli best mulig.

Generelt tror jeg at norske ungdommer trener både for mye og for lite. Denne selvmotsigelsen blir forståelig etter hvert. Jeg vil i artikkelen komme inn på både treningsmengde og treningsinnhold.

Av Dag Riisnæs Fagansvarlig UEFA A/UEFA B, NFFs Trenerseksjon

Treningsmengde = Intensitet x Tid. Pantone 186 C

Pantone 281 C

50 % Black

Tidsaspektet må vektes ulikt, avhengig av hvilken idrett en driver med. En skiløper kan trene svært mange timer pr uke, der en del av tida kan være på middels eller lavere intensitet. For en fotballspiller har det liten hensikt å trene på lav intensitet, bortsett fra ren trening på delferdigheter. Kampen skal spilles i maks tempo, derfor må fotballspillere øve mest mulig i nettopp det tempoet.

Hvis tidsbruken da er den samme som for en skiløper, vil fotballspilleren bli så fysisk nedbrutt etter hvert at prestasjonsnivået faller og skader oppstår.

For mye

I pubertetsalder er ungdommer sårbare. De vokser og er sårbare for belastningsskader. Det kan også være tøft mentalt. Her skal man prestere på fotballbanen, på skolen, med venner og med kjæreste. Trykket på ungdommen er nokså hardt. De måles og vurderes på mange arenaer.

Det bør du som fotballtrener ha i bakhodet, også når du vurderer en spillers totalbelastning.

13-15 år

I ungdomsskolealder er det ikke uvanlig at førstelagene i klubber som satser på spillerutvikling har 5-6 fellesøkter i uka, spesielt på guttesida. I tillegg oppfordres spillerne til egentrening. Når skal de gjøre det? Er det bedre å droppe en eller to av fellesøktene – og i stedet gi alt for å få enda bedre kvalitet på fellestreningene? Da frigjøres tid til egentrening. I en alder hvor mange fortsatt elsker egenaktiviteten med venner. I en alder hvor det er viktig å utvikle kjernemuskulatur og å trene bevegelighet, balanse, koordinasjon. I en alder hvor spillerne kommer i

26

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

MER ENN AJAX: Faktum er at suksessrike akademier som Feyenoord, Ajax og Barcelona har færre fellesøkter i uka for 13-15-åringer enn en del norske klubber, skriver NFFs Dag Riisnæs i denne artikkelen. Her er unge Ajax-spillere i trening under tidligere toppspiller Bryan Roy. Foto: IVAR THORESEN

puberteten, vokser mye og er skadeutsatt.

Faktum er at suksessrike akademier som Feyenoord, Ajax og Barcelona har færre fellesøkter i uka for 13-15-åringer enn en del norske klubber. Vi ligger i toppsjiktet i Europa på antall økter. Men gjør vi det på kvalitet og intensitet?

Eller får vi 80%-økter, der vi trener på å spille kamp i 80%-tempo? At europeiske toppklubber velger færre økter er et resultat av kunnskap og erfaring. De har drevet profesjonell spillerutvikling vesentlig lengre enn oss i Norge.

16-19 år

Når spillerne starter på videregående skole økes antall økter ytterligere. Mange hundre gutter og jenter går på fotballinjer/idrettslinjer der det trenes på dagtid, i tillegg til all aktivitet i klubb. Det er ikke uvanlig å komme opp i 8-10 organiserte økter pr uke. Som nevnt innledningsvis, det blir riv ruskende galt å sette trening i styrke- og utholdenhetsidretter opp mot trening i fotball. Norge er en nasjon med kultur for nettopp utholdenhetsidretter, og

SPILLERUTVIKLING

– og for lite

Der norsk toppfotball på seniornivå har tatt innover seg overnevnte faktorer (noen TL-lag trener kanskje for lite), pøser flere miljøer på med mengde de siste ungdomsårene.

Resultatet blir ofte skader eller stagnasjon. I verste fall utbrenthet eller de gir seg med fotball. Vi kommer ikke vekk fra forskning som viser at skadefrekvensen er urovekkende høy for gruppa 16-19 år. Våre aldersbestemte landslagstrenere sier det samme, spesielt på jentesida. Da må det diskuteres om det er rett at denne aldersgruppa har vesentlig flere treningstimer pr uke enn Tippeligaspillere.

For lite

Hvis norske ungdommer trener for mye, hvordan kan de da trene for lite? Jo, de trener for lite på det de gjør oftest i kamp og for lite på nøkkelsituasjoner som avgjør fotballkamper. Det hjelper ikke med 10 økter i uka hvis ikke backen får slått mange nok innlegg, får testet seg 1v1 etc.

Treninga må ta utgangspunkt i spesifisitetsprinsippet; du blir god i det du øver på. Da bør spillerne øve på kamplike situasjoner, i kamplikt tempo, i kamplik rolle, så ofte som mulig i løpet av en treningsperiode.

Dette krever kompetanse hos trenerne. Valg av aktivitet, banestørrelse, antall spillere, varighet på spillet, antall spillsekvenser, varighet på pauser, andre betingelser; det er mye som må vurderes for å legge til rette for kamplike situasjoner i rett rolle. Og uten at belastningen blir for stor.

dessverre tror en del at flest mulige fellestreninger, mer tid, flere timer, alltid gir bedre utvikling. De vet muligens ikke at fotball handler om å utføre handlinger raskest mulig, både med og uten ball. Med topp konsentrasjon og kvalitet. Fotball er en idrett hvor det gjelder å orke flest mulige eksplosive aksjoner på maksnivå i en hel kamp.

Da må det trenes med høy intensitet. For å klare det, må tidsfaktoren begrenses. Det innebærer restitusjonstid, skadeforebyggende trening, spillsekvenser i makstempo med kort varighet, nøye planlagt periodisering av trening etc. Med dette bakteppet er det for meg ulogisk at norske 16-19-åringer har opp mot 10 fotballøkter pr uke. Dobbelt så mange som i Ajax og Feyenoord, Nederlands to beste akademier.

Flere av toppklubbene våre har så tett dialog med skole at de klarer å tilpasse treningsopplegget, regulere totalbelastningen. For eksempel ved at øktene på dagtid består av individuelt tilpasset styrketrening eller rolletrening, uten at det er spill. Men slik er det ikke over alt. Totalbelastningen blir ikke tilstrekkelig hensyntatt.

Dersom du er enig i at dette er viktig, må du trolig velge bort noe av det du bruker mye tid på i dag.

- Bruker du mye tid på frispilling? Vel, ca. en sjettedel av ditt lags angrep i en kamp starter helt bakfra.

- Bruker du mye tid på ren teknikktrening, uten at valget er inkludert i øvelsen? Vel, i kamp må en spiller ta hundrevis av valg, og motspillere er rundt oss hele tida.

- Bruker du mye tid på possession-øvelser? Det kan være veldig bra, men jeg tror en viktig årsak til at vi i Norge først og fremst utvikler gode midtbanespillere, er at fellestreningene i stor grad, trolig ubevisst, er lagt opp etter midtbanespillernes behov. Ikke misforstå, få er mer tilhenger av et godt pasningsspill enn undertegnede, men nå har pila dreid for langt over. Skal midtstoppere og spisser bli best mulig i kampavgjørende situasjoner må de gjøre mer enn å spille possession og smålagsspill.

To pasninger er herved spilt til dere som trener ungdom som vil bli toppspillere, og som er villige til å ta konsekvensene av det.

1. Individualiser treningsmengden, vær opptatt av kvalitet og intensitet mer enn av tid og antall økter! Spesielt i faser hvor spillerne vokser mye – og også spesielt for de som går på fotballinjer/idrettslinjer.

2. Tren mer på de situasjonene som spilleren, ut fra rolle i laget, møter oftest i kamp, og ekstra mye på de nøkkelsituasjonene som avgjør fotballkamper!

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

27

28

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

29

Fotballferdighet – spesifisitet – læring

SPESIFISITET: Andreas Morisbak løfter igjen fram sin kjepphest: Spesifisitetsprinsippet. Det må være størst mulig likhet mellom treningen og den idretten man trener for. For fotball betyr dette at fotballkampen og dens iboende spillsituasjoner er grunnlaget - og ferdighetsutvikling må ta utgangspunkt i den og de. Foto: IVAR THORESEN

´Jeg

har jo skrevet mye om fotball opp gjennom årene, både i bokform og en masse i artikkelform som en del av mitt utviklingsarbeid i NFF. Som pensjonist blir man naturlig nok litt mer tilbakeholden med å holde seg frampå og mene om dette og hint – selv om lysten pirres litt av og til.

Av Andreas Morisbak

Den store utfordringen har alltid vært, og vil fortsatt være: Hvordan når en de som skal bidra med opplæring av spillere – og spesielt unge spillere? Med kursene? Med retningslinjene?

Hvordan blir kunnskapen forstått? Hvordan er vektlegging og prioriteringavlæringsfaktoreroghvaslagsfotballaktiviteterer mest sentrale? Hvordan er trenerens pedagogiske evne? Mm. Det er mange faktorer å forholde seg til, men også store variasjoner i innsikt hos de som skal rettlede unge spillere.

Så hvordan kan en få til at flest mulig, helst alle som driver med unge spillere, gjør de grunnleggende fornuftige tingene som utvikler spillere? Det vil for det første være et

30

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

administrativt/organisatorisk spørsmål (spillerutviklere, trenerutviklere, veiledere, kurs, kursinstruktører, samlinger, observasjon, ulike former for hjelp/oppfølging etc.)

Drøfter ikke det videre her, men nøyer meg med å påpeke at det er svært viktig at en i størst mulig grad kan sikre seg at det som foregår i de mange fotballmiljøene er både fornuftig, læringsfremmende og trivselsbefengt.

I en treneropplæringsfase er det mange forhold, faktorer, prinsipper og retningslinjer en skal forholde seg til og ta stilling til. I en begynnende fase er ikke dette så enkelt. Det blir liksom så mange ting som er viktige og som en dermed føler en må ta hensyn til og få inn i treningen. Dermed har det lett for å bli mye av litt av hvert i stedet for mye av lite, d.v.s. mye av det som er aller viktigst, det som bør prioriteres.

En av fordelene med å bli eldre i treneropplæringssammenheng er at man blir mer og mer opptatt av at alt ikke er like viktig, men at det er noen viktige ting som er mer viktige enn andre viktige ting – og som det derfor er viktig å få øynene opp for og ta ekstra hensyn til i tilrettelegging av opplæring/trening.

Med dette utgangspunktet vil jeg gå inn på tre forhold eller begreper som utgjør tittelen i denne artikkelen og som jeg altså kan si er de viktigste for meg, fordi de innebærer en forståelse av hva fotball dreier seg om og hvilke konsekvenser det må få for en riktig/god læringsutvikling.

SPILLERUTVIKLING Selv om disse begrepene behandles i kurser og litteratur og har eksistert i årevis, så er det dessverre nok av eksempler på at de misbrukes rent språklig, og/eller at de ikke forståes ordentlig og dermed ikke får den riktige oppfølging i praksis.

Derfor føler jeg at det i første omgang trengs en repetisjonsøvelse, en påminnelse om det grunnleggende utgangspunktet for at en gunstig fotballutvikling skal finne sted.

Fotballferdighet

Definisjon: Fotballferdighet er hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag.

Den kan også illustreres på følgende måte: Taktikk (hva gjøre?)

Observere Vurdere Bestemme

Fotballferdighet Situasjon

Teknikk(hvordan gjøre?)

Velge (hva?)

Løsning

Handle

Utføre (Hvordan?)

Kommentarer: Det er i spillsituasjoner ferdigheten kommer til uttrykk og blir brukt, og innsikt i begrepet spillsituasjon blir derfor en nøkkel til å forstå hva fotballferdighet er.

En spillsituasjon omfatter en spillsekvens som kan betraktes som en enhet ut fra vår forståelse av spillet, og som i hvert enkelt tilfelle kan avgrenses ut fra funksjonelle hensyn. En avgrenser og velger selv ut en bestemt del av spillforløpet som en mener henger sammen. Hensikten med dette er å påvirke spillerne, og enheten avgrenses fordi den framstår som passende for treningens tema.

Det er altså opp til den enkelte å avgrense, definere og sette navn på spillsituasjoner ut fra funksjonelle hensyn.

Ser vi på figuren over, er handlingsvalg og handling byttet ut med begrepene taktikk og teknikk og det vi kan betegne som den taktisk-tekniske helhetssammenhengen. Taktikk er hva en velger å gjøre i en situasjon og i hver ny situasjon som oppstår- og som vi forenklet kan si er hver gang ballen skifter eier. Da må hver enkelt spiller observere, vurdere og bestemme seg for hva han skal gjøre i situasjonen. Spilleren må foreta et valg. Teknikk er hvordan en utfører det en har valgt i situasjonen. Og dermed har vi den helhetlige sammenhengen i fotballferdigheten - den taktisk- tekniske helhetssammenhengen.

Når noen klusser med ferdighetsbegrepet og snakker om «taktisk ferdighet» og «teknisk ferdighet», blir det hele «tulliball» - og da får de heller holde seg til handlingsvalg og handling. Eller for å si det enda enklere: Fotballferdighet er valg og utførelse i hver spillsituasjon som oppstår i løpet av en kamp! Det er dette som er selve kjernen og virkeligheten i fotballspillet – og derfor må forståes, være sentralt i og følges opp i den den praktiske opplæringen.

Noen tilleggsopplysninger til ytterligere forståelse av fotballferdigheten. Vi snakker om at den har i seg det vi betegner som dimensjoner. Det er fire av dem: Den

individuelle – der spillerens tekniske repertoar er sentralt, den relasjonelle – som har med hvordan spillere har en samforståelse i spillsituasjonene som grunnlag for en fornuftig samhandling i valg, timing og presisjon, den strukturelle – som omhandler at lagets organisering og retningslinjer for de enkelte lagdeler gir spillerne føringer for sine valg i situasjonene – og kampdimensjonen som innebærer at motstanderen i forhold til sin grad av dyktighet gir egne spillere ulike grader av muligheter eller begrensninger for hva de kan makte med sin fotballferdighet.

I forbindelse med begrepet fotballferdighet vil en ofte møte underbegreper som f. eks. pasnings-, mottakseller skuddferdighet. Det snakkes om at en spiller har god pasningsferdighet, som med utgangspunkt i begrepet fotballferdighet betyr at spilleren ofte skaper og utnytter spillsituasjoner til lagets beste ved å velge og utføre pasninger til en medspiller. Dette betegnes som en delferdighet. Spillerens pasningsferdighet utgjør med andre ord en del av spillerens totale ferdighet, og det er jo denne det er ønskelig å utvikle når en driver med ferdighetsutvikling. Å jobbe med delferdigheter, fortrinnsvis i mer avgrensede spillsituasjoner, vil jo være med å bidra til dette, men spillerutvikling må først og fremst ta hensyn til spillerens totale ferdighet.

Spesifisitetsprinsippet

Jo eldre jeg blir, jo større forståelse og respekt har jeg fått for dette prinsippet. For meg er dette det desidert viktigste trenings- og læringsprinsipp som finnes, men dessverre et prinsipp som det syndes mye mot. Fordi det mangler forståelse hos mange for hvordan en kan/bør etterleve prinsippet i praktisk opplæring/trening.

Spesifisitetsprinsippet innebærer at det må være størst mulig likhet mellom treningen og den idretten man trener for. For fotball betyr dette at fotballkampen og dens iboende spillsituasjoner er grunnlaget - og ferdighetsutvikling må ta utgangspunkt i den og de.

Noen tilleggspresiseringer her: - «En treningssituasjon må være så lik kampsituasjonen som mulig, som altså da vil si en eller flere spillsituasjoner i kampen» - «Kravene må være de samme i treningen som for den situasjonen, de spillsituasjonene, en trener for» - «De stimuli som dominerer i den idretten/aktiviteten en trener for, må også være til stede i treningssituasjonen – de spillsituasjonene en trener for» - «Hjernen bør så langt det er mulig motta samme type stimulering i treningssituasjonen som i kampsituasjonen/spillsituasjonene» Og dermed er konklusjonen entydig: Vi lærer ikke generelt, men spesifikt. Vi lærer eksakt det vi praktiserer og ved å praktisere det ofte! Og da må vi jo være nøye med å trene på situasjoner som vi møter og gjerne vil beherske i fotballspillet. Vi må etterligne det vi gjør i spillet eller deler av det vi gjør i spillet.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

31

La oss nå se på noen av de vanligste aktivitetene det drives med i fotballsammenheng – og vurdere disse ut fra graden av relevant spesifisitet.

Ut fra overnevnte definisjon må en kunne fastslå at en fotballaktivitet må foregå innenfor et avgrenset område, retningsbestemt mot ett eller to mål med keeper(e), med en eller flere medspillere til en angriper, med en eller flere medspillere til en forsvarer.

Fotballkampen 11 mot 11 må da bli den ultimate fotballaktivitet ut fra spesifisitetsprinsippet når det gjelder seniorfotballen, og for 9 mot 9 i ungdomsfotballen, 7 mot 7, 5 mot 5 og 3 mot 3 i barnefotballen. Her er helheten valg og utførelse i virksomhet hele tiden – og dermed en sentral aktivitet – men jo flere spillere på hvert lag, jo sjeldnere får de enkelte spillere brukt (øvd på!) nødvendige delferdigheter. Færre spillere på hvert lag gjør at spillerne får flere ferdighetsinvolveringer og altså flere repetisjoner som er avgjørende for en læringspåvirkning.

Smålagsspill med forskjellige antall få spillere på hvert lag kan varieres på forskjellige måter for vektlegging av forskjellige situasjoner i spillet og for å få mange repetisjoner av disse og også en øket intensitet i forhold til valgelementet. Det er jo som regel stress grunnet press som forårsaker feil, men da må vi jo tilvenne oss dette ved å tilpasse område, avstander, antall motstandere etc. på en måte slik at man greier valg og utførelse under større og større press. Smålagsspillet med fire utespillere på hvert lag pluss keepere vil jeg kalle for selve grunnlagsspillet for utvikling av fotballferdigheten - fordi det inneholder de sentrale delferdighetene i fotball både offensivt og defensivt. Det gir lagmessig muligheter for både dybde og bredde i spillet og det kan ha en intensitet som tvinger spillerne til å oppfatte alle relevante signaler rundt seg – og dermed forbedre dette viktige elementet i spillet.

Dersom for eksempel delferdighetene mottak og pasning fungerer dårlig på grunn av motstanderpress, kan en i stedet eller en stund skifte over til å spille med overtallig angrep mot ett mål i varianter som passer ferdighetsnivået, f. eks 3 mot 1, 4 mot 2, 5 mot 3.

Mange liker å spille i firkant i forskjellige varianter. Her er det jo både valg og utførelse, men retningen mot et mål mangler – et ganske vesentlig poeng. Spesifisiteten eller funksjonaliteten er på en måte redusert i forhold til virkeligheten i fotballspillet.

Det å komme i scoringsposisjoner og oppnå avslutninger mot mål og mål er jo en sentral og viktig delferdighet i fotballspillet, som enkelte spillere får som en hovedrolle og som sådan bør trenes spesifikt. Det å stå foran mål og skyte med et teknisk godt vristspark er jo ikke nødvendigvis feil, men likevel en svært liten del av det dette egentlig dreier seg om (selv om det er forbausende hvor ofte også høyt profilerte spillere skyter over mål). Men mål blir jo laget i uendelig mange varianter der avslutteren er i forskjellige situasjoner der han mottar ballen fra forskjellige retninger, høyde og hardhet og der motstandere rundt han gjør sitt ytterste for å stoppe han. Dette er virkeligheten i spillet for denne spilleren – og skal han bli bedre må han øve i denne virkeligheten – slik han kan ta valg i forhold til alt av signaler rundt seg, velge

32

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

riktig øyeblikk å gjøre seg fri nok til å avslutte og velge måten å gjør det på. I forhold til spesifisitetsprinsippet bør altså en slik spiller ofte settes inn i avgrensede avslutningssituasjoner med et passende antall medspillere og motstandere i forhold til nivå. Slik at vi får situasjoner med invitasjon, oppspill, gjenlegging, nytt initiativ, gjennomspill og avslutningeller invitasjon, oppspill, vending, skuddfinte, skudd – for å nevne noen av de faktorene/delferdighetene spesifisiteten innebærer i en slik sammenheng. I en opplæringssituasjon må en selvfølgelig avgrense spillsituasjonen slik at det ikke blir for mange faktorer å forholde seg til i en tidlig fase, men motstandselementet og mulighetene for valg bør være med.

I barnefotballen, men også i ungdomsfotballen, foregår det ganske mye aktivitet og øvelser som kan betraktes som ren teknisk trening – og altså ikke ferdighetstrening fordi valget mangler.

At en del av treningen spesielt i tidlig alder – pasning, mottak/medtak, vendinger, finter etc. – foregår uten motstand og stress er forståelig, men ikke vent for lenge med motstanderen!

Det blir også noe mer spesifikt over det når en passer på å kombinere flere teknikker og at aktiviteten blir retningsbestemt og gjerne mot mål, for eks. pasning opp – tilbake – gjennom – avslutning, pasning opp – vendingavslutning.

Både dribleferdighet og førsteforsvarerferdighet kan øves effektivt (og spesifikt!) ved at forsvarsspiller kommer ut fra målet og møter angrepsspilleren innenfor et avgrenset felt og en kan lage konkurranse på forskjellige måter i angreps- og forsvarspoeng.

Generelt vil jeg poengtere at det i for stor grad øves for mye på rene tekniske øvelser 2 og 2, 3 og 3, 4 og 4.

Effekten av dette får vi ikke godt nok igjen i spillet fordi alle de nye signalene som omgir oss da, utgjør en helt annen situasjon som må læres, og da må vi altså øve mye i en slik situasjon.

En spillsituasjon der motstanderelementet er inne skaper stress hos spillere som da gjør feil, nettopp på grunn av stresset. Det ser vi på alle nivåer. Det blir da viktig å tilpasse dette stresset og over tid, øke det litt etter litt, slik at en tilvenner seg situasjonen.

Jeg synes også det er viktig poeng at en ikke venter for lenge med å innføre valgelementet i læringen i barnefotballen, men på en måte som avgrenser valgmulighetene. Eksempel: 2 mot 1 forsvarer mot et mål med keeper. Aktiviteten starter med et oppspill fra den ene angriperen til den andre som rykker seg fri fra forsvareren. Så er det opp til de to å overliste forsvareren og score. Valgene til angriperne blir drible eller sentre til medspiller, når avslutte og hvordan.

Læring

De to foregående hovedpunktene dreier seg jo begge om læring, eller rettere sagt - forutsetninger for god opplæring – i fotballferdighet – og de er ganske avgjørende for nettopp det.

Men her en påminnelse om noen tilleggspoenger det er verd å være oppmerksom på og ta med seg som viktige i

SPILLERUTVIKLING den praktiske opplæringen.

Men først definisjonen på ferdighetslæring: Varig endring av adferd.

Ordet «varig» innebærer at en ferdighet er jobbet med så mye over tid med så mange repetisjoner at den nærmest utføres automatisk i en gitt situasjon. Den er blitt en del av den totale ferdigheten.

Forståelsen av hva som må til for å oppnå en varig endring er nok dessverre nokså vag og fraværende hos mange. Det er definitivt ikke nok å gjøre noe som skal læres en gang i blant. Det trengs nærmest utallige repetisjoner over måneder og år – og det må derfor legges inn i planen for opplæringen over tid - for en gang i fremtiden å oppnå et akseptabelt eller godt nivå.

Et lite sidesprang her: Alle fotballspillere som har oppnådd et godt eller meget godt nivå har den samme erfaringsbakgrunnen for å ha oppnådd akkurat det – en stor mengde fotballaktivitet i ulike typer spillsituasjoner oftest gjennom smålagsspill, ofte i timevis hver eneste dag gjennom barneårene og tidlig ungdomstid. For en så mangesidig og ofte repeterende fotballaktivitet er det som skal til for å oppnå den varige endringen av god fotballferdighet. Da hjelper ikke 2-3 fellestreninger i uka særlig i forhold til å oppnå den gode fotballferdigheten.

Nei, da må spillere ta initiativ til eller bli trenermotivert til å få et større antall økter med delferdigheter og spillsituasjoner.

En logisk tanke for å få nok repetisjoner over tid for å oppnå varig endring av ferdighetsadferd, vil være å foreta en ganske knallhard prioritering av hva en skal legge spesiell vekt på f. eks. i forhold til delferdigheter. Pasning og mottak/kontroll vil være viktig for alle spillere, men alle spillere behøver ikke prøve seg på eller prøve å lære alle typer vendinger eller finter. La antallet repetisjoner komme de prioriterte delferdighetene til gode! Og prioriteringen bør etter hvert foretas for hver spiller i stor grad etter spillerens funksjon i laget.

Om en lærer en eller annen teknikk i fotball i «fredelige omgivelser», må den i det minste læres om igjen i virkelige fotballsituasjoner. Det beste vil imidlertid være å se den i sammenheng med og knytte den til sentrale utvalgte spillsituasjoner så tidlig som mulig, med en avgrensning som gjør oversikten gunstig i forhold til modningsnivå og når det gjelder å forstå og beherske situasjonen i forhold til motstands-/stressnivå.

Mange er opptatt av å få tips på øvelser som de kan bruke i treningen, og er på en måte fornøyd når de kommer over en eller annen øvelse som de kan organisere og sette i gang. Da kan en komme over en god del varianter som i liten grad ligner på det man gjør i det virkelige spillet. En blir mer opptatt av øvelsen enn å stille seg selv spørsmålet: Gjør jeg dette i det virkelige spillet? Blir svaret nei, dropp øvelsen! I denne sammenheng viser jeg til boka «Ferdighetsutvikling i Fotball» som viser hvordan man kan bygge opp spillsituasjoner i tre nivåer. Eller man lager treningsaktiviteten selv ved å plukke ut en spillsituasjon man mener er sentral. Det da blir øvelsen å øve på!

Et eksempel i forhold til ønsket/målet om å oppnå et mer bevisst framoverrettet spill i samhandlingen mellom et bakre ledd og et fremre ledd i en lagsgruppe. Dette er et problem i de fleste lag, selv i de bedre lagene, men selvfølgelig verre nedover i divisjonene. Lagene lar ballen gå nærmest formålsløst i det bakre leddet uten at den enkelte spiller ser etter initiativ i fronten for en oppspillsmulighet, mens spillerne i fronten ikke tar initiativ til bevegelse fordi de bakre ikke ser etter dem. Forslag til aktivitet: Spill 5 mot 5 inkludert keepere, eventuelt 6 mot 6, en midtstrek markeres på banen, på den ene (bakre) halvdelen spiller 2 + keeper (eventuelt 3 + keeper) mot 2 spisser fra motstanderlagt. Mens de lar ballen gå seg i mellom blir de oppfordret til hele tiden å se framover på sine to frontspillere på den øvre banehalvdelen, for å se etter initiativ fra disse som gir muligheten til å spille ballen opp i forhold til initiativet. Frontspillerne må på sin side vurdere når initiativ bør tas, og det må naturlig være når en bakspiller har ballen og er vendt framover og kan se initiativet og har fri bane til å spille framover. Når et oppspill lykkes, er det fritt spill. Altså en samspillaktivitet, spillsituasjon, der observasjon, bevegelse og timing må utføres på en måte slik at en lykkes med pasningen framover.

Også det at en har en måloppnåelse for aktiviteten er noe som fremmer læringen.

Til slutt litt om motiveringens betydning for en god læringseffekt spesielt for yngre spillere - i forhold til aktivitet og hvordan den blir ledet av en trener.

Det å kunne legge til rette aktiviteter med de prinsippene vi har antydet i det foregående vil i seg selv kunne skape entusiasme og inspirasjon hos utøverne fordi de holder på med fotballaktivitet, fordi det er fotball de er interessert i og liker og holde på med.

I dette er det viktig at aktiviteten er tilpasset utøverne på en måte slik at de i rimelig grad kan lykkes i den, men samtidig kunne tilrettelegge for en del utfordringer i ferdighetsoppfølgingen. Ut fra et uensartet ferdighetsnivå i en gruppe, bør differensieringstanken ligge langt framme for å få til dette.

Det er også et vesentlig poeng at fotballaktiviteten, spillsituasjonen, eventuelt delferdigheten(e) har en tydelig definert klargjøring av hvilke krav som forventes fulgt opp i gjennomføringen samt hva som skal være sluttresultatet for den. På den måten kan spillerne vurdere seg selv i hvilken grad de lykkes – og i neste omgang bruke erfaringen i neste forsøk. Her kommer selvfølgelig en rfaren trener også inn med sine tips, men ikke bli for ivrig til å forklare for mange detaljer. Nei, kort fokus på en detalj – og spør gjerne spillerne hva de mener for å lykkes.

Hovedkonklusjon: Tenk fotballspesifikt i all fotballopplæring!

For øvrig vil jeg benytte anledningen til å berømme utviklingsfolkene på trener- og spillerutvklingssektoren i NFF for en fin oppfølging og videreutvikling av tidligere grunntanker for retningslinjer og opplegg innenfor området.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

33

Pereira på etterutdanning i Portugal – premiert av Mourinho HÅNDPLUKKET: Rosenborgs spillerutvikler på SalMar Akademiet, Hugo Pereira (til venstre), ble håndplukket av Manchester United-manager Jose Mourinho til en ukes opphold i United som en av de to beste på kurset i Portugal. Foto: MANUTD.COM

I fjor deltok spillerutvikler på Rosenborgs SalMar Akademiet, Hugo Pereira, på et trenerkurs i regi av universitetet i Lisboa. Trenerkurset var delt opp i åtte moduler med forskjellige tema, og deltakerne hadde samlinger gjennom hele året. Alle moduler er koordinert av Jose Mourinho og Antonia Veloso.

Her er Hugo Pereiras egen rapport fra kurset, som også førte til at han ble håndplukket av Jose Mourinho til en ukes studieopphold tett på Jose Mourinho Manchester nå i januar 2017.

– Kurset i seg selv var fantastisk bra, og dette var selvfølgelig en veldig fin bonus, sier Pereira til RBK.no om oppholdet i Manchester United.

– Det var et utrolig lærerikt kurs, og jeg har fått bruk for kunnskapen som trener i SalMar Akademiet underveis.

Jeg er en bedre trener nå enn før kurset, og jeg kommer til å være en enda bedre trener etter uka i Manchester.

Av Hugo Pereira Spillerutvikler SalMar Akademiet, Rosenborg BK

Denne artikkelen publiseres i sin helhet på engelsk.

Introduction

As a professional I want to continuously train myself to recognize where are the best learning opportunities and just dive into it. There is a reason why I’m in Norway.

Besides working abroad, the other way that I’ve found to

34

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

push myself is to engage in formal courses related (or not) to coaching. The fact that my academic career has been developing alongside my coaching career, has given me both the research instinct and the practical operandi. This academic background allowed me as well to be eligible to courses like the one I’ll try to describe and reflect on through this article. Life’s coincidences made that the first time that I’ve heard about the post-graduation in High Performance Coaching came from a Norwegian friend – Martin Reier – who moved to Lisbon a couple of years ago to enrol in a master degree at the University of Lisbon.

We both applied and we both got accepted. The course motto is to engage the participants in a transformational experience and the next paragraphs are my attempt to describe it and share the experience with the coaching community in Norway.

The course

The post-graduation in High Performance Football Coaching is an academic course organized by the Faculty of Human Kinetics which is part of the University of Lisbon. The course has one year duration and is organized around eight modules that take place in Lisbon through intensive one-week to ten-day periods during international dates. The language spoken is English and fluency is an indispensable requisite to be accepted. The

TRENERUTVIKLING main venue is the Portuguese Football Federation facility named Cidade do Futebol (City of Football).

The cherry-at-the-top of this course is that it is designed

by José Mourinho. The course is a product of an extensive preparation from António Veloso (Full Professor at the faculty and the course coordinator) and José Mourinho, back from when the idea raised some years ago. José Mourinho is an honoured graduate from the faculty – and a doctorate honoris causa -, together with other relevant names in international football such as Carlos Queiroz, Jesualdo Ferreira and Rui Vitória.

practicum experiences. Evaluation procedures include web based examination, report related to specific areas and hands-on problem solving in a holistic environment.

During the last third of the course the students are also required to undergo a 50-hour internship (minimum 2 weeks) in a football-coaching environment, applying the course-acquired skills and providing evidence of their individual perspectives.

In addition, at the end of the course, the two best students are selected by José Mourinho to gain an internship opportunity at his technical staff.

The program

The lecturers

The post-graduation has a total of 60 ECTS. Each of the modules address different topics within a common structure. The modules are organized based on thematic seminars with a four or eight hours’ time frame. The topics range from scientific support knowledge to practical intervention related awareness and are organized as following: • Module 1 - Building Foundations, where students gain fundamental grounding on core biological and behavioural sciences supporting football performance; • Module 2 – Clinics in Football Performance, where students engage in clinics on key areas of football coaching, enhancing their learning through an experience-based approach and problem-based learning methodologies; • Module 3 – Leadership and Communication, where students are guided to discover their distinctly individual effective leadership style through selfdiscovery experiences. Securing empowering and proficient communication skills (players, media, public and stakeholders) is the central aim of this module; • Module 4 – From Game Analysis to On Field Team Organization, where beyond game analysis qualitative methods, students learn how to integrate the opponent analysis with their own game model to build-up an effective team; • Module 5 – The Full Picture of a Season, where based on state-of-the-art research of key themes influencing team performance, students learn about the best practices in football periodization and develop coaching/ pedagogical skills through practical problem-solving exercises; • Module 6 – Scouting and Asset Management, where students attend several seminars on topics related to the identification and development of elite players as cornerstones of sustainable business development in football. The key role currently played by coaches in this process is explored.

• Module 7 – Building Your Own Career, where students learn how to build their own career through the implementation of the course-acquired perspectives, assuring a coherently integrated change process.

• Module 8 – Sharing Practicum Experiences and Final Evaluation, where students gather together to undergo a collaborative examination model and share ultimate

The program is designed to provide face-to-face interactions with top-level coaches and speakers, both during the lessons and in the social networking activities.

The lecturers blend high academic education with relevant professional experience in different domains of football performance, which ensure all the conditions to help the students to learn from these diverse experiences and backgrounds. We had the opportunity to interact with the following lecturers (amongst others): • Coaches – José Mourinho (Man Utd), Pedro Caixinha (Al-Gharafa), Leonel Pontes (Debrecen), João Aroso (Portugal U15), Miguel Cardoso (Shaktar Donetsk – Assistant Coach), Paulo Leitão (former Technical Director Sporting Lisbon Academy).

• Physiologists – João Brito (Portugal National Team), Telmo Sousa (FC Porto), Christopher Carling (Lille FC), Bruno Mendes (Benfica LAB) • Analysts – Pedro Marques (City Group – Manchester City).

• Professors – António Veloso, Ricardo Duarte, Pedro MilHomens, Júlio Garganta, Óscar Tojo, Duarte Araújo, José Gomes Pereira.

• Consultants – Rick Parry (former Liverpool CEO), Damien Comolli (former Tottenham Sports Director), Xesco Espar (Former Handball Coach FC Barcelona), Luis Lourenco (José Mourinho biographer), António Sacavém (Communication Academy), Rui Oliveira (Player Rate), Pedro Almeida (Sports Psychologist).

The availability and willingness from the lecturers to discuss and share ideas was impressive and all of them provided their contacts for further interaction.

The attendees

The course participants ranged from all over the world and were a class inside the class. We learn a lot from each other, either through the group work or through the conversations at lunch and dinner. Being a part of a group with so different professional experiences and coming from different cultures was very important and contributed to the idea that there is not wise to make assumptions about right or wrong methods in football but, instead, to understand that the best way of working is the one that fits the context where we are inserted in.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

35

FRA HELE VERDEN: Kursdeltakerne kom fra så og si hele verden.

The class included the following members: Nasko Arsov (Bulgarian, working in the USA), Mark Heffernan (English, working in the USA), Luiz Iubel (Brazilian, working in Brazil), Anderson Luiz da Silva (best known as Luisão, playing for Benfica), Thando Zulu (South African, working in South Africa), Martin Reier (Norwegian, working in Portugal), David Alves, Énio Melim, José Paupério, Carlos Fernandes, Filipe Coelho (all

Portuguese working in Portugal), José Fontes (Portuguese, working in the UK), Adam Sadler (English, working in the UK), Abouzar Noghani (Iranian, working in Portugal), Gert Remmel (Finnish, working in Italy), Jani Zarajarvi (Finnish, working in Finland), Thomas Pratl (Austrian, working in Austria), Lauri Nuuma (Estonian, working in Portugal), Jonathan Lindley (English, working in Portugal) and Alexandre Nizelik (Russian, working in Russia).

The most relevant side of this list is that it was a list of attendees in the start and it changed to a list of friends for life at the end – and it’s spread all over the world.

The resources

The Faculty made available for the participants an online platform with all the information about the course - from participants and lecturers profiles to the schedule of each module, class presentations and research articles. All the

KALDT BAD: Cold bath immersion experience in the hydrotherapy room. Foto: PRIVAT

sessions were video recorded - including the practical ones - and we had access to it on the platform as well.

The access to the platform is kept on even when we are no longer students. A very useful resource for our career development and a source of many other presentations and articles. The classrooms and the training fields are top class at Cidade do Futebol. We were very welcomed by the staff at the Portuguese Football Federation and the indoor facilities such as the gym and the hydrotherapy room were used during the sessions.

GRUPPEARBEID: Hugo Pereira in group work in the classroom. Foto: PRIVAT

36

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

TRENERUTVIKLING

TRIO: Hugo, Luisão (Benfica) and Adam (Leicester), på en av samlingene i Portugal. Foto: PRIVAT.

MED MOURINHO: Hugo Pereira and Jose Mourinho in class. Foto: PRIVAT

The journey

• Modules 1 & 2 – Building Foundations / Clinics in Football Performance Lisbon, Faculty of Human Kinetics, 22th to 29th of March. This period was dedicated to review topics grounded in the scientific core of football and coaching.

We approached topics mostly related to physiology, biomechanics, sports medicine and injury prevention, sports psychology, training methodology and game analysis. We have covered the fundamental theoretical principles of each area and it represented the building platform where forward acquired knowledge laid on.

The contribution of lecturers such as Pedro Marques, Pedro Mil-Homens and António Veloso was crucial to have a critical overview on such matters. This initial period was also a moment for the participants to start interacting with each other, either in small or larger working groups. We had the chance to get to know each other better also outside the classroom and the ten days went by with almost no breaks - due to the multiplication of conversations between classes, with an expresso in one hand and a Portuguese cookie in the other. A written assignment was delivered at the end of the modules launching seven questions about each module covering all the discussed topics.

• Modules 3 & 4 – Leadership and Communication / From Game Analysis to On Field Team Organization Lisbon, Cidade do Futebol, 31st May - 7th June. One of

the most significant moments of the course. We were all excited to share the same classroom with José Mourinho.

It happened straight on the first day of the second period and it set the tone for the rest of the week. José Mourinho gave us an insight on how he organizes the training week towards the match and how he creates exercises based on the observation of the opponent. He also suggested a group assignment where we had to observe some of his video clips about an opponent and design an exercise to explore its weaknesses. José Mourinho was always available for us, spending the whole day in the faculty and joining us for lunch. We absorbed his words and were very impressed with his openness and kindness. The highlight of the course. Still, the presence of José Mourinho was followed by other great learning moments. We approached the leadership and communication topics and it was very interesting as well to count on the suggestions of António Sacavém about non-verbal communication and micro-expressions. We analysed some TV interviews from public figures (mostly politicians) and discussed its non-verbal message.

• Modules 5 & 6 – The Full Picture of a Season / Scouting and Asset Management Lisbon, Cidade do Futebol, 30th August – 6th September. We approach topics related to recovery strategies and to the interpretation of physical data when focusing on football periodization. We also had the first immersion on training exercises design with Ricardo Duarte. We had presentations from Christopher Carling, also focused on issue of the congested fixtures period and from João Brito, that focused on the recovery strategies issue. We had the chance to test some of those strategies in the hydrotherapy room.

Some of the brave ones were tested in the cold bath immersion, keeping ourselves in the cold water (ca 10 degrees) for 15 minutes. A tough experience that is important to go through to understand the type of sacrifices a football player should do to decrease the recovery time. On the sixth module we had Damien Comolli with us. The former Tottenham Sports Director, that hired Modric and Bale, presented his perspective on player recruitment and player profiling.

The other highlight appearance from this module was Rick Parry. The former CEO of Liverpool and Barclays Premier League talk to us about leadership and the importance of values when running an organization.

We did a very entertaining role play exercise to learn how to react under pressure and crisis management.

This third gathering also included lectures on player development and talent identification. Rui Oliveira from Player Rate discussed his method of talent identification. We had the presence of the Portuguese Football Federation representatives responsible for the academy certification and at the end discussed the issue of player physical development and maturation with António Figueiredo, professor in Coimbra university.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

37

Pictures: Damien Comolli in class. Martin Reier experimenting biomechanics tools and software. Martin, Hugo, Abou, Alex and Nasko in class with Rick Parry.

• Module 7 – Building Your Own Career Cidade do Futebol, 4th – 8th October. Xesco Espar was the highlight of this seventh module dedicated to how to build and feed our own career. Xesco Espar has won the Handball Champions League forFC Barcelona in the past (he worked for FCB for 25 years) and is currently a personal coach and a professional speaker that works with companies from all over the world, helping the CEOs and other staff to build a personal development system and reach their goals. A very inspiring lecture with interesting practical examples.

Duarte Araújo and António Sacavém have helped us also to look inside ourselves and discover what truly inspired us and give meaning to our careers. Finally, also during this module, we practiced on how to perform in press conferences pre-match and postmatch as well as in flash interviews. We learned how to be secure, confident, honest and also evasive when we had to. The exercise that we made was focused on scenarios, created by ourselves, used to challenge each other on managing tough questions and unexpected statements.

• Module 8 – Sharing Practicum Experiences and Final Evaluation Barcelona / Sant-Cugat, 8th – 12th November. We were in Barcelona in the last period. The faculty organized the eighth module in Barcelona so that we could attend both to a workshop focused on knee injury epidemiology and the FC Barcelona Sports Technology Symposium. Between these two learning experiences we had the chance to visit both Espanyol Youth Academy (and attend to a training session from the first team) and La Masia. In both occasions the academy directors presented their ideas and were available for a short discussion with us. A privilege to share some ideas with Paco Seirul-lo, the “father” of the tiki-taka that worked with Cruyff and Pep Guardiola

38

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

throughout his years at FC Barcelona. We had the last practical evaluations at the Sant-Cugat Sport Complex, where we also had the chance to have Júlio Garganta with us. The professor from Porto University approached amongst other topics, youth development methodology and asset management. Eight of us that had been already engaged in the internship had short presentations about their experience and learning.

The rest of us will come back to Lisbon at the end of January to do just the same. The perfect way to close the post-graduation was held at a restaurant in Sant-Cugat on our last dinner together. We offered a souvenir to the faculty.

• Practicum / Internship To engage in the internship a set-list of possibilities was presented to the students. Most of the professionals available to receive us as interns are lecturers on the course. Some of us had the opportunity to travel to Dubai and follow for a week Pedro Caixinha, the Portuguese Head Coach of Al-Gharafa Sports Club, while others remained in Lisbon, where Benfica and Sporting Lisbon Youth Academies were also proposed internship venues. Besides the internships venues proposed, we were allowed to search for ourselves the opportunity that could best suit us – since before the internship we had to reflect on our goals as coaches and define our areas of improvement, the selection of the internship venue should have those elements in consideration. I’ve decided to approach Kåre Ingebritsen for a shadowing process in the last part of the season. It was a very rich experience to get a glimpse at the man behind the coach and to feel the type of leadership he is engaged in. Leadership masterclass: checked! A full written report is on the way and, together with a brief presentation on the 30th January, will be my two final assignments for the course.

TRENERUTVIKLING

Pictures: At La Masia. Group in Barcelona and last night dinner

Final note

The program is very well conceived. The topics approached are essential in our job as coaches. No one is expecting for us to be experts on each one of them, but a widespread understanding is fundamental. Coaching staffs are wider and broader and the expertise continuum force us to choose which side do we want to develop into: either we want to lead a team and therefore we need to understand the language of the experts in our staff in order to sustain our decisions; or we become ourselves an

expert in a given area and contribute with valuable input towards an ultimate decision. This course has the value of allowing us to operate in both sides of this continuum and to have an insight on what our best contribution can be in the future.

The lecturers are top-class in their areas of expertise, all of them with sustained professional experience. They are also very open to discussion and present their ideas as what they are: their ideas. This was something highlighted repeatedly through the course. Even from José Mourinho himself. Giving birth to an exercise is an expression that none of us, students, will forget as it’s the ideal statement for a training process that should be based on what you need to develop in your team and not something imported from a book of exercises or a YouTube video.

Another very positive remark to the amount of hours we spent on practical work, either in the classroom or on the pitch. Some of the training sessions were very demanding physically, but we made it at the end, a few kilograms lighter and better footballers. It was also good to go through the usage of GPS tools in training and go back to the class and analyse the data.

As a final note, a clear statement: the journey in this course is a truly transformational experience. No coach should apply for this course if he is not driven, passionate and eager to learn more. It might harm previous concepts, challenge perspectives and defy certainties. The lecturers ask too many questions, expect us to solve all the problems and our classmates want constantly to show that there are no limits at the edge of our potential. A frightening experience 

You can know more at: http://football.fmh.ulisboa.pt/

FOTBALLTRENEREN FOTBALLTRENEREN NR NR 1 1 2017 2017

39

TØFFE TAK: Arsenals Francis Coquelin forteller om en tøff overgang fra ungdomsfotball til a-lagsfotball på øverste nivå i Premier League. Foto: DIGITALSPORT

Overgangen fra et ungdomsnivå til et eliteprestasjonsmiljø i profesjonell fotball I denne artikkelen har jeg tatt utgangspunkt i funn fra min masteroppgave om overgangen fra ungdomsfotball til profesjonell fotball. Formålet er er å belyse et lite diskutert aspekt ved spillerutvikling i toppfotballen, nemlig overgangen fra et utviklingsmiljø til en resultatorientert toppidrettskultur, og hva man kan gjøre for å forberede unge spillere på hva som møter dem på øverste nivå.

MASTER: Øystein Røynesdal har skrevet masteroppgave ved Norges Idrettshøgskole om overgangen fra ungdomsfotball til profesjonell fotball, med utgangspunkt i intervjuer med åtte utviklingstrenere i alderen 28-59 år, som alle jobber i Premier League-klubber. Foto: NIH

Av Øystein Røynesdal Vitenskaplig assistent, Norges Idrettshøgskole

40

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

En av de viktigste fasene i utviklingsløpet til unge spillere i toppfotballen er overgangen fra ungdomsnivå til et profesjonelt seniornivå. Denne overgangsfasen beskrives både som kompleks og dynamisk, og ser ut til å inneholde spesifikke faser – en forventningsfase, møtefase og tilpasningsfase. I en forventningsfase forbereder spillere seg og utgjør seg forventninger til hva som kommer til å skje. I en møtefase vil spillere ofte treffe seniorspillere og trenere, og trene med førstelaget for første gang. I en tilpasningsfase vil spillere tilpasse og lære seg "spillereglene" i dette miljøet gjennom å trene med a-laget over en lengre periode. Som en følge av

SPILLERUTVIKLING I remember my first training session with the first team and it was war. I said to the boss at the door when I left, ‘This is different! ... I remember seeing two players fighting in training, and I had an argument with Jens Lehmann as well and I was thinking, ‘Wow, where am I?» Francis Coquelin, Arsenal FC

denne oppdelingen kan man anta at hver av fasene vil stille ulike og særegne krav til unge utøvere. For eksempel kan en ung spiller bli kjeftet huden full av en etablert seniorspiller på sin første a-lagstrening. Med andre ord bør unge fotballspillere vite noe om hvordan de skal håndtere slike situasjoner, og ikke minst hvordan de bør respondere.

For å lykkes i profesjonell fotball må man prestere på fotballbanen ved å ha kvaliteter som gjør laget bedre. Konkurranseaspektet som ligger i toppidrettens natur fører derimot med seg en del premisser. Både sosiologiske og psykologiske studier har vist at den profesjonelle fotballverden kan være kjennetegnet av egosentriske holdninger, usikre arbeidssituasjoner, brutal og direkte kommunikasjon internt i spillergrupper, intens konkurranse mellom spillere om posisjoner, og et evigvarende jag etter gode resultater og prestasjoner både fra eksterne og interne aktører knyttet til klubben.

På den andre siden kan disse miljøene være preget av kameratskap, sterke relasjoner - og samhold, latter og humor i et sosial, levende og velstående verden.

Med andre ord er det en særs kompleks hverdag som møter unge spillere i et profesjonelt seniormiljø, hvor det forventes at man skal bli en del av en spillergruppe og utvikle seg som fotballspiller. Derfor er det heller ikke overraskende at unge spillere sliter med å bli en del av disse eliteprestasjonsmiljøene, hvor flere opplever et "kultursjokk" i møtet med vinnerkulturen og den intense konkurransen som regjerer i slike resultatorienterte omgivelser.

I den kommende delen vil jeg ta utgangspunkt i noen av hovedfunnene fra min masteroppgave knyttet til akkurat dette temaet. Først vil jeg diskutere noen sentrale aspekter ved funnene, før jeg presenterer noen ideer til hva man som klubb muligens kan gjøre for å forberede unge spillere på hva som venter på når de beveger seg fra et ungdomslag til et profesjonell a-lagsmiljø.

Kroppsspråk og 'impression management'

I fotballen lærer man ofte unge spillere viktigheten av å opparbeide seg gode og profesjonelle holdninger i løpet av utviklingsløpet. Tanken er at dette vil tilrettelegge for en videre karriereutvikling på seniornivå. Men det som kanskje er enda viktigere for å lykkes om man først kommer opp på dette nivået, er hvordan man som ung spiller bevisst jobber for å styre hvilke inntrykk både andre seniorspillere og A-lagstrenere får av deg. I løpet av de første treningsøktene med a-laget kan dette innebære at

man bruker og former sitt eget kroppsspråk i henhold til forventninger fra etablerte seniorspillere. Fremstår man på 'riktig' måte vil dette gi anerkjennelse og respekt. Et eksempel på dette kan være at en spiller fremstår som full av selvtillit når man hilser på de andre førstelagsspillere, selv om han eller hun egentlig er engstelig. Faktisk viste det seg at spillernes evne til å styre andres inntrykk av dem, og det å vise rette former for atferd i de første treningsøktene, kunne påvirke i hvilken grad andre seniorspillere så på deg som et troverdig medlem av gruppen på sikt.

I en tilpasningsfase kunne disse inntrykkene gå ut på å vise en riktig prestasjonsrelatert atferd for å passe inn i miljøet og tiltrekke seg oppmerksomheten fra hovedtrener. Hva som ble anerkjent som 'riktig' atferd virket å endre seg i samsvar med en hovedtreners preferanser og prinsipper.

Med andre ord kunne en hovedtrener ønske at spillere viste en ferdighetsrelatert arroganse, mens en annen ville at unge spillere skulle vise ydmykhet både i væremåte og spill. Ettersom hovedtrenere i profesjonell fotball på mange måter er i en særegen maktposisjon, stilles det ofte absolutte prestasjonsrelaterte krav til spillere. Disse kravene opprettholdes gjerne med en nådeløs jernhånd for å bevare og utvikle lagegenskaper og -atferd, og for å fastsette verdier i et prestasjonsmiljø – presterer du ikke, så spiller du ikke! Hvis man som ung spiller ikke klarer å tilpasse seg prinsippene og kravene fra hovedtrener i overgangen til seniornivå, kan det få negative konsekvenser for egen utvikling. Hvis det skjedde i løpet av de første treningsøktene, ville man sannsynligvis bli satt ned igjen på andrelaget/juniorlaget og måtte vente lenge på en ny sjanse. Hvis dette skjedde senere – i en tilpasningsfase eller ved trenerskifter – kunne denne unge spilleren bli vurdert som ikke god nok, og dermed bli lånt ut, frigitt eller solgt.

Med andre ord virker det som om unge spillere ikke bare trenger å forstå hvilke forventninger som ligger til grunn for hvordan man opptrer sosialt i et profesjonelt seniormiljø, de må samtidig balansere deres tilnærming for å tilpasse seg prestasjonskrav fra hovedtrener. Ettersom man i profesjonell fotball opplever hyppige trenerskifter, kan det å kjapt forstå essensen av en hovedtreners prinsipper – og tilpasse seg disse – være særdeles gunstig for å unngå et utilsiktet gap mellom forventet væremåte og hva man faktisk gjør. Slikt sett vil spilleres evne til å styre andres inntrykk av dem selv – for å passe inn i et førstelagsmiljø og tilpasse seg hovedtreners filosofi - være meget nyttig for å lykkes i overgangen fra ungdomsnivå til profesjonell fotball.

FOTBALLTRENEREN FOTBALLTRENEREN NR NR 1 1 2017 2017

41 39

«In an all-male environment, showing any kind of weakness isn’t perceived very well»

Å komme inn i en eliteprestasjonskultur som en ung spiller er krevende for mange. For å bli en del av spillergruppen og miljøet kan unge spillere måtte innfinne seg i og tilpasse seg ting som 'garderobeprat', innvielsesritualer og/eller enkeltpersoners humor i gruppen. På den andre siden er det forventet at man håndtere den interne konkurransen og har ambisjoner og intensjoner om å ta en plass i startelleveren på sikt.

For å lykkes med overgangen er man avhengig av å tiltrekke seg oppmerksomhet og tillit fra hovedtrener gjennom en tilegnelse og utøvelse av prestasjonsbasert atferd. Ved å sørge for at man er 'synlig' i et a-lagsmiljø kan man lettere vise hvilke spillrelaterte egenskaper man har, og slikt sett synliggjøre egen verdi i forhold til andre seniorspillere inn mot en kamptropp og kampplan. For å oppnå dette kan for eksempel kan en ung spiller velge å trene med en betydelig høyere intensitet enn resten av A-lagsspillerne i en roligere økt. Derimot kan det å bryte med hvordan ting gjøres i et førstelagsmiljø også bli oppfattet som provoserende og respektløst av mer etablerte seniorspillere. Som et resultat kan det også føre til mulige konflikter internt i spillergruppen for den unge spilleren. Paradoksalt nok kan det å bryte ut på slike måter i de rette situasjoner faktisk være nyttig for en spillers progresjon - man gjør seg 'synlig' og tiltrekker seg oppmerksomhet fra hovedtrener.

Som ung spiller i overgangen til denne eliteprestasjonskulturen kan man oppleve å møte en dyade av fiendtlighet og vennlighet som stadig endrer seg, avhengig av hvorvidt man sees på som en konkurrent eller ikke. Hvis man har lykkes med å få oppmerksomheten til hovedtrener, og går fra å være en hospiteringsspiller til å bli en reell trussel mot etablerte seniorspillere sine plasser på laget, kan man noen ganger oppleve at det som var vennlige, varme og imøtekommende relasjoner, begynner å kjølne. Da kan muligens krav og forventninger fra andre seniorspillere og trenere tilspisses og hardne – den interne konkurransen slår for alvor til - hvor kommentarer og opplevd press fra andre seniorspillere være både direkte og meget tøft å takle. I et toppidrettsmiljø må man ung spiller forholde seg til at slike konflikter kan oppstå og denne form for intern konkurranse eksisterer, og det å utvikle egne mestringsstrategier i slike situasjoner vil være hensiktsmessig for å håndtere dette på en god måte.

Samarbeidet mellom a-laget og utviklingsavdelingen

I mange fotballklubber er det ofte en opplevd og reell forskjell for unge spillere både i forhold til kultur og spillestil mellom a-lag og utviklingsavdeling. Denne forskjellen bidrar til å gjøre overgangen fra ungdomsnivå til det profesjonelle miljøet vanskeligere for unge spillere.

Ved å jobbe bevisst for å søke informasjon om krav

42

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

og forventninger i miljøet – både fra trenerteam og seniorspillere - kan det virke som om utviklingstrenerne som jeg intervjuet klarte å redusere denne avstanden.

Informasjonen ble gitt videre til unge spillere som lå i sjiktet til å få trene med A-laget, og bidro til at disse spillerne i større grad kunne forberede seg på hva som ventet dem. De fikk vite om hva hovedtrener ville se av unge spillere når de kom opp på a-lagstreninger, hvilke spilleregenskaper som ble verdsatt, hvilke taktiske prinsipper man jobbet med – og eventuelle forskjeller fra utviklingsavdelingen - og hvilke krav og forventninger som ble stilt til dem når fra første stund fra andre seniorspillere og trenerteam.

Noen hovedtrenere vil prioritere å snakke med unge spillere, andre vil ikke gjøre dette. Med andre ord er det ikke sikkert at man som ung spiller får noe tilbakemelding fra trenerteamet i løpet av perioden man trener med a-laget. Derfor fulgte utviklingstrenerne opp de unge spillerne jevnlig i de første øktene, og brukte informasjonen de hadde om trenerteamets meninger til å veilede spillere om hvordan de håndterte denne nye prestasjonskulturen.

I tilpasningsfasen søkte utviklingstrenerne videre informasjon på vegne av spillerne, og ville bevisst innlede samtaler med seniortrenere om individers status og progresjon i a-lagsmiljøet. Disse samtalene virket å skape en gjensidig tillit mellom trenerteamene på sikt. Den opplevde tilliten gjorde også at utviklingstrenerne fikk mulighet til å komme med egne innspill om enkeltspilleres egenskaper og potensial, og brukte denne tiltroen hos A-lagstrenere for å hjelpe unge spillere. Et eksempel på en slik situasjon kunne være at en ung spiller med stort potensial ikke klarte å prestere i de første øktene – han "bandt seg" og fikk ikke vist hva han kunne. For å unngå at denne spilleren ble avfeid som ikke god nok kunne utviklingstrenerne snakke om hva de hadde sett og bruke den gjensidige tilliten til å overbevise A-lagstrenerne om å gi spilleren flere sjanser.

I en av klubbene jobbet man også bevisst for å integrere profesjonelle seniorspillere i egen utviklingsavdeling.

Flere utviklingstrenerne tok spillerne under egne vinger ved å veilede dem i trenerrollen og la dem utvikle egne trenerferdigheter. Ved å gjøre dette ga man samtidig yngre spillere muligheten til å bygge gode relasjonelle forhold til etablerte seniorspillere som rollemodeller.

Ettersom sosiale relasjoner i et profesjonell fotballmiljø ofte kan være knyttet til både posisjon og status i en spillergruppe, er det ikke sikkert at stjernespilleren eller hovedtrener nødvendigvis føler for å anerkjenne og ta imot unge spillere når de kommer opp for å trene med a-laget. Man har gjerne egne ting å fokusere på, eller man ser ikke verdien av å hjelpe unge spillere. For å overbevise en seniorspiller om å ta oppgaven som rollemodell eller mentor for en ung spiller, kan det å innlemme dem i egen utviklingsavdeling og veilede dem i egen trenerpraksis være gunstig. Hvis de allerede kjenner til en ung spiller og har jobbet med ham selv, kan dette muligens gjøre det

SPILLERUTVIKLING lettere å ta på seg en slik rolle i førstelagsmiljøet senere.

Videre er det sannsynlig at dette også vil gjøre overgangen fra ungdomsgruppen "tryggere" for unge spillere, da de vil finne kjente fjes i førstelagsmiljøet. Alt i alt kan slike tiltak for å redusere den kulturelle avstanden mellom a-lag og utviklingsavdeling i klubb bidra til at unge spillere i større grad lykkes med å bli en del av en a-lagsgruppe og håndterer overgangen til et profesjonelt seniormiljø på en bedre måte.

Hva kan man gjøre?

Hvis man som toppklubb skal lykkes med å utvikle robuste spillere til det øverste nivået i profesjonell fotball, må man ta utgangspunkt i hva som kjennetegner denne konteksten når man former egen utviklingsmodell.

For at unge spillere skal håndtere overgangen fra et ungdomsnivå til et eliteprestasjonsmiljø – og lykkes på dette nivået - må man også gradvis forberede dem på hva dette vil innebære og gi dem muligheten til å lære seg hvordan det bør håndteres.

Ut i fra dette vil jeg foreslå noen ideer for å skape refleksjon rundt egen utviklingspraksis som muligens kan bidra til at unge spillere i større grad behersker overgangen fra ungdomsnivå til et profesjonelt miljø i toppfotballen.

1. Trenerskifter i elitefotballen. I mange toppklubber opererer man med egne trenere på G16/J16 og G19/ J19. Det vil si at man ofte tidligst skifter trener etter to kalenderår. Er dette ofte nok for at unge spillere skal beherske trenerskifter på en god måte og vite hva de bør gjøre for å tilpasse seg andre verdier og prinsipper fra nye trenere? Bør man oftere skape ulike situasjoner for å fremprovosere den nødvendige atferden unge spillere trenger å vise for å lykkes i forbindelse med trenerskifter i elitefotballen? I det følgende vil jeg presentere noen ideer til hvordan man kan klare dette: a. Skifte ungdomstrenere oftere. Ved å rullere på hvem som har ulike aldersgrupper i utviklingsavdelingen oftere vil man sikre at spillere utvikles etter samme grunnfilosofi – men muligens med en noe ulik verdsetting av atferd og kvaliteter hos spillere. Man kan for eksempel gi tre ulike ungdomstrenere ansvaret i korte perioder av et kalenderår, eller man kan skifte trener årlig. b. Invitere inn eksterne ungdomstrenere fra andre klubber med andre spillefilosofier, verdiprinsipper og som verdsetter andre atferdstyper i korte perioder utenfor/i løpet av sesong – gir en reell opplevelse av at ny trener kommer inn. Evaluer prosessen og hvordan spillerne håndterte situasjonen i etterkant. c. Endre formasjon, spillernes posisjoner i laget og spilleprinsipper oftere – er det egentlig nødvendig at spillere læres opp til å spille et spesifikt system i 4-3-3?

Hvordan takler en midtstopper å gå fra en bakre rekke med fire forsvarsspillere til en tre-backlinje? Hvor fort behersker han eller hun overgangen? d. Ta med spillergruppen for å trene med andre seniorlag

i toppfotballen (f.eks. 2. divisjon). Ved å sette dem i et nytt miljø med nye spillere, trenere og fasiliteter må tilpasse seg til hvordan ting gjøres i disse omgivelsene.

2. Konkurranseaspektet i et eliteprestasjonsmiljø. For å forberede unge spillere på hvordan de bør håndtere konkurranseaspektet i en eliteprestasjonskultur på en rett måte - både på og utenfor banen - kan man bruke utlånsperioder hos andre profesjonelle fotballklubber.

Derimot må man ta stilling til både tidspunkt, varighet og hyppighet av utlån. Når skal man lånes ut for første gang? Hvor lenge? Hvilke holdninger har hovedtrener til unge spillere i låneklubb? Hvordan tar spillergruppen imot unge spillere? Bør man sende spillerne til en klubb som ofte skifter trener? I det følgende vil jeg presentere noen ideer til hvordan man kan jobbe for å få mest mulig effekt av disse låneperiodene: a. Oppfølging fra moderklubb underveis i låneperioden for å evaluere hans/hennes nåværende situasjon og gi veiledning til spillere. Hvor ofte snakker man med spillere på utlån? Hvilke krav stiller man til egenrefleksjon fra spiller og rapportering fra låneklubb? Hvordan er spillerens situasjon i henhold til formålet med utlånet? b. Bevisstgjøre unge spillere rundt hvilke krav og forventinger – både hva de selv tenker og hva andre vil kreve - i forkant av en låneperiode hos ny klubb.

Utarbeide en handlingsplan for å håndtere oppturer og nedturer. Evaluering og refleksjoner rundt erfaringer og opplevelser gjøres i samarbeid med spiller i etterkant.

Kan gi verdifulle erfaringer fra resultatorienterte prestasjonsmiljø. c. Identifisere og formalisere samarbeid med andre profesjonelle klubber for å sikre at utlånsperioden har og får verdi for flere unge spillere, og at det gitte prestasjonsmiljøet vil være gunstig for spillerne å være en del av ut ifra formålet med låneperioden.

3. Samarbeid mellom A-lagstrenere og utviklingstrenere.

Gjensidig kommunikasjon mellom a-lag og utviklingsavdeling kan bidra til å redusere både den opplevde kulturforskjell mellom de ulike miljøene. I Norge har toppspillerutvikler en sentral rolle som bindeledd mellom trenerteam på a-lag og utviklingsavdeling, og kan være en god samarbeidspartner for utviklingstrenere som ønsker å etablere gode kommunikasjonslinjer inn mot a-troppen. Dette er derimot ikke realiteten i flere andre europeiske land, hvor førstelag og utviklingsavdeling gjerne befinner seg på ulike treningsanlegg og har lite kontakt. I det følgende vil jeg presentere noen ideer til hvordan man kan jobbe for å optimalisere samarbeidsforholdet mellom de ulike trenerteamene: a. Ansettelse av en hovedtrener - som i tillegg til å være ekstremt resultatorientert - ønsker å utvikle og forstår unge spillere. Avhenger av at klubben gjør en grundig evaluering av trenertype og –filosofi i forkant. Å ha en hovedtrener som arbeider på en slik FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

43

SPILLERUTVIKLING

måte vil sannsynligvis gjøre prosessen med å etablere et godt samarbeid mellom avdelingene lettere (spesielt om man ikke har toppspillerutviklere) b.

Tilrettelegge for erfaringsutveksling ved at seniorspillere kan bli rollemodeller for unge spillere og drive mesterlære i førstelagsmiljøet. Å la seniorspillere utvikle egne trenerferdigheter med ungdomsgruppene som assistenttrenere kan muliggjøre dette. c. Ta initiativ og følg opp unge spillere som trener med a-laget jevnlig. Er du ofte til stede på a-lagsøkter vil det alltid være informasjon og hente fra trenere og seniorspillere som kan være meget nyttig for unge spillere.

I denne artikkelen har jeg tatt utgangspunkt i funn fra min masteroppgave levert ved Norges Idrettshøgskole, og har presentert sentrale funn knyttet til overgangen fra et ungdomsnivå til et profesjonelt seniormiljø i fotball. Det er viktig å anerkjenne at teksten bygger på intervju gjort med utviklingstrenere i engelske Premier League-klubber, og vil derfor nødvendigvis ikke ha en stor overføringsverdi for norske fotballklubber. Dette er heller ikke formålet med artikkelen. Forhåpentligvis kan denne teksten bidra til å skape refleksjon og diskusjoner rundt egen praksis i fotballklubber slik at vi utvikler enda bedre og mer robuste spillere i norsk fotball i årene som kommer.

The final step of a player moving into the first team is the meeting of attitude, a talent and after, the character of the manager to make room for him to play. At some stage you have to stand up and say I stand up for this boy Saturday afternoon at 3 o’clock because I believe he deserves to be there. But of course, you never have the guarantee even if you have such long time in the game, you never know exactly how a boy will respond to his first mistake and the pressures of the game, but if you want to bring players up; you have to stand up for it!»

Arsène Wenger (2015)

44

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

FAKTA Kontaktinformasjon: oystein.roynesdal@nih.no / +47 979 81 240 Link til masteroppgave: https://brage.bibsys.no/ xmlui//handle/11250/285667 Referanser • Bullough, S., & Mills, A. (2014). Give Us a Game: Evaluating the Opportunities that Exist for English Footballers to Play in the English Premier League.

International Journal of Sports Science and Coaching, 9(4), 637-650. doi:doi:10.1260/1747-9541.9.4.637 • Finn, J., & McKenna, J. (2010). Coping with Academyto-First-Team Transitions in Elite English Male Team Sports: The Coaches' Perspective. International Journal of Sports Science & Coaching, 5(2), 257-279.

• Jones, R., Mahoney, J. W., & Gucciardi, D. F. (2014).

On the transition into elite rugby league: Perceptions of players and coaching staff. Sport, Exercise, and Performance Psychology, 3(1), 28-45. doi:10.1037/ spy0000013 • Larsen, C., Alfermann, D., Henriksen, K., & Christensen, M. K. (2013). Successful Talent Development in Soccer: The Characteristics of the Environment. Sport, Exercise, and Performance Psychology, 2(3), 190-206.

• Mills, A., Butt, J., Maynard, I., & Harwood, C. (2012). Identifying factors perceived to influence the development of elite youth football academy players.

Journal of Sports Sciences, 30(15), 1593-1604.

• Morris, R., Tod, D., & Eubank, M. (2016). From youth team to first team: An investigation into the transition experiences of young professional athletes in soccer. International Journal of Sport and Exercise Psychology, 1-17. doi:10.1080/161219 7X.2016.1152992 • Morris, R., Tod, D., & Oliver, E. (2014). An Analysis of Organizational Structure and Transition Outcomes in the Youth-to-Senior Professional Soccer Transition.

JOURNAL OF APPLIED SPORT PSYCHOLOGY, 27(2), 216-234. doi:10.1080/10413200.2014.980015 • Nesti, M. (2010). Psychology in football: working with elite and professional players. London: Routledge.

• Richardson, D., Relvas, H., & Littlewood, M. (2013).

Sociological and cultural influences on player development. In M. Williams (Ed.), Science and soccer : developing elite performers (3.ed. ed., pp.

139-154). London: Routledge.

• Roderick, M. (2006). The work of professional football : a labour of love ? London: Routledge.

• Webb, V., Collins, D., & Cruickshank, A. (2016).

Aligning the talent pathway: exploring the role and mechanisms of coherence in development. Journal of Sports Sciences, 1-9. doi:10.1080/02640414.2016.1 139162

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

45

46

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

TRENERUTVIKLING

Fotballfilosofi – den avgjørende faktoren for fremganger

Kristian Holm Carlsen (40) er fotballtreneren som har virket i fem verdensdeler, lært seg både tysk og portugisisk, har hovedfag i idrett, bachelor i både psykologi og pedagogikk, fotballeder III og avsluttet sin UEFA A-lisens våren 2016. Nå har han skrevet en bok på 660 sider med over 240 000 ord og 500 kildehenvisninger som beskriver helt konkret hvordan man kan utvikle verdens beste fotballspillere og fotballag. Tittelen er «Min fotballfilosofi Kunnskapsboken om fotball», en bok som en ment å gi en klubb eller nasjon en overlegen utviklingsprosess.

Av Teddy Moen

– Når kom tanken om å skrive ned din egen fotballfilosofi?

– I 2002, etter at jeg leverte hovedfagsoppgaven på hovedfagstudiet i coaching ved Norges idrettshøgskole.

Tittelen på oppgaven var «Lederskap i fotball», og den omhandlet topptreneres fotballfilosofi, opplæring i fotballfilosofi og lederskapsfilosofi. Metoden som ble brukt var et kvalitativt forskningsintervju av åtte norske og svenske topptrenere i fotball. Begrunnelse for valg av tema var at trenerens fotballfilosofi er den mest avgjørende faktoren for hva et fotballag, fotballklubb og fotballnasjon er og kan bli. Siden den gang har jeg viet mye av min tid til dette prosjektet.

Carlsen forteller at deler av innholdet også bygger på hans mellomfagsoppgave ved NIH om «Ballbesittelse og effektivitet» og hans UEFA A-lisensoppgave om «Valg og handlinger med ball» (red.anm: Egen artikkel om denne EGNE VEIER: Kristian Holm Carlsen er fotballtreneren som tør å gå egne veier og tenke nye tanker. Nå har han skrevet en bok på 660 sider med over 240 000 ord og 500 kildehenvisninger som beskriver helt konkret hvordan man kan utvikle verdens beste fotballspillere og fotballag.

Foto: YNGVE LIE

oppgaven på sidene bak denne artikkelen). I tillegg har han skrevet rundt 40 artikler og gjennomført flere mindre forskningsarbeider. I sum er innholdet i hans fotballfilosofi forankret i over 60 000 timers studier, kurs, erfaring, utøvelse og arbeid med fotball, trening og undervisning.

Kommet naturlig

– Men hvorfor ei bok på 660 sider?

– Det har kommet naturlig. Etter hovedfaget skrev jeg ned hovedmomentene i min fotballfilosofi på det tidspunktet.

Deretter begynte jeg å praktisere og teste ut det jeg hadde lært. Så har det utviklet seg litt etter litt basert på stadig nye erfaringer. Hele veien har jeg vært nøye med å teste ut på feltet, og evaluere egne og andres praksis. Deretter har jeg skrevet litt nå og da, og så lagt inn noen blokker på 2-3 måneder hvor jeg har jobbet mye med dette.

Spesielt skrev jeg mye da jeg var trener for et topplag i Ghana, etter at jeg trente og jobbet med Lyn G16 og G19, og etter at jeg leverte UEFA A-lisens oppgaven min. Jeg er jo slik skrudd sammen slik at når jeg først starter på noe, så vil jeg gjøre det ferdig og så bra som mulig. Slik ble boka til. Men den er jo ikke helt ferdig ennå. Blant annet må jeg skaffe meg flere erfaringer fra feltet og med ulike lag. Dessuten må jeg tilføye mange figurer for å illustrerer detaljer, arbeidsoppgavene, ferdighetene, m.m.

Carlsen er klar over at mange trolig er skeptisk

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

47

TRENERUTVIKLING Rå konkretisering

BOKA: Kristian Holm Carlsen med den svært omfattende fotballboka han har skrevet. Foto: PRIVAT

og synes det høres usannsynlig ut. Han er heller ikke så glad i å reklamere seg selv.

– Uansett føles påstandene jeg har skrevet om nytteverdien av denne boken riktig, og jeg liker å være ærlig med hva jeg mener. Så er det jo bare bra at det finnes uenighet.

Dersom alle er enige skjer det jo lite utvikling. Men siden innholdet i boken både kan brukes direkte, og trolig vil gi trenere og andre i bransjen mange nye tanker, mener jeg vi kan argumentere for følgende: Den klubben eller nasjonen som besitter kunnskapen boken representerer, kan utvikle en prosess innen både fotball og andre idretter som er overlegen alle andre, med prestasjoner og resultater deretter. For dersom denne kunnskapen ikke resulterer i en revolusjon på måten vi jobber med å utvikle eller lære fotballferdigheter, så beviser den at idrettens treningslære og idrettsutdannelsen er feil.

Vinn-vinn

Carlsen mener derfor at boken representerer en vinn-vinn situasjon. Enten vil den bidra til å skape en langt bedre utvikling innen fotball enn i dag (direkte effekt), eller man finner ut at idrettsutdanningen må endre retning (indirekte effekt).

– Begge deler vil i mitt hode gi en klubb og/eller en nasjon et enormt konkurransefortrinn. I relasjon til dette vil mange bemerke at mesteparten av utvikling gjennom menneskets historie har skjedd når vi har tenkt nye tanker, og at historien har lært oss at vitenskapen stort sett alltid seirer til slutt.

– Akkurat når det gjelder bokens innhold har jeg klokkertro på det jeg har levert. Og i forhold til å utvikle ny kunnskap har jeg stor tro på egne ferdigheter. Samtidig har jeg mye å lære, og ser jo at trenere over 55 år har en helt annen visdom enn det jeg selv har.

48

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

Selvtillit ser ikke ut til å mangle når Carlsen beskriver sitt eget verk.

– Jeg har egentlig ikke så stor selvtillit med mindre jeg har planlagt og gjort ting ordentlig. Jeg bruker f.eks. lang tid med nye lag før jeg trøkker til. Spesielt mener jeg at jeg har lært meg å konkretisere teoretisk kunnskap og praktiske erfaringer. Denne ferdigheten startet jeg å jobbe systematisk med etter at jeg underviste idrettsstudenter i praktisk pedagogikk i Brasil i 2006/2007.

Det var i den forbindelse at Kristian Holm Carlsen skrev følgende i boken: «Dette er en av de råeste konkretiseringene av teoretisk og erfaringsbasert kunnskap i menneskets historie. Min personlige erfaring er jo at menneskeheten har klare begrensninger i å konkretisere erfaringer og kunnskap, og at vi snakker og skriver i alt for generelle former. Bevis for dette er jo for eksempel formidlingen av omlegging til digital TV, pensjonsordninger, selvangivelsen, kundeservice og bruksanvisninger. Samtidig understrekes det at jeg er åpen for motbevis, men at jeg er villig til å argumentere tungt for å bevise at mine påstander stemmer. Det anbefales i så henseende at de som vil argumentere mot står opp tidlig og spiser en god frokost!»

Hovedbudskapet til Carlsen i boken er at fotball er en idrett som stiller enorme krav til taktiske ferdigheter eller valg med og uten ball. I tillegg indikerer forskning at dårlig/upresis teknisk utførelse er en begrensende faktor for de individuelle prestasjonene i kamp.

Venter med kommersiell satsing

– Hvordan tenker du i forhold til å spre boken og dets innhold ut i fotballmiljøet?

– Jeg har foreløpig ingen store planer om å kommersialisere boken. For det første ønsker jeg å gi en klubb eller nasjon mulighet til å bruke denne kunnskapen til å utvikle eller tilføre momenter til sin modell. Deretter vil trolig opplaget bli så lite at det ikke er lønnsomt. Det er viktig å ha et navn før man skal gi ut en bok. Derfor føles det naturlig å vente litt med å kommersialisere den. I tillegg må mange begreper defineres, innholdet må forklares nøyere, det må lages mange illustrative figurer og bilder, hele oppbygningen og layouten må pyntes opp, gode historier må tas med, og den må oversettes til engelsk.

Dette vil trolig resultere i en bok på over 1 000 sider. Dog er dette en forholdsvis enkel jobb sammenlignet med det som allerede er gjort. Uansett kan denne kunnskapen enkelt benyttes for å utvikle en overlegen prosess, og som inspirasjon til og generering av ny kunnskap, mener Kristian Holm Carlsen.

På de neste sidene kan du lese et sammendrag av Kristian Holm Carlsen sin UEFA A-lisens oppgave, 2015/2016.

UEFA A-LISENS

Valg og handlinger med ball Hvilke krav stilles til valg og handlinger med ball for å prestere på høyt ferdighetsnivå i fotball? En kampanalyseundersøkelse av mannlige fotballspillere på ulikt ferdighetsnivå med fokus på balltap og målsjanser.

Denne artikkelen er et sammendrag av Kristian Holm Carlsens skriftlige oppgave på UEFA A-lisens 2015/2016

Av Kristian Holm Carlsen Daglig leder i Fotball for Kids

Sammendrag

Resultatene synes å vise at balltap og misbrukte målsjanser i større grad skyldes dårlig/ upresis teknisk utførelse enn dårlig/feil valg med ball. Motsatt kom det

fram at valg med ball hadde større betydning i situasjoner hvor lagene misbrukte en opplagt mulighet til å skape en målsjanse. Det stilles med andre ord klart større krav til tekniske utførelse enn valg med ball i forbindelse med å unngå balltap og å score på en målsjanse.

Innledning

Som en del av min UEFA A-lisens gjennomførte jeg en kampanalyseundersøkelse om valg og handlinger med ball. Utvalget besto av 20 kamper fordelt på fem kamper i fire grupper på ulikt ferdighetsnivå. Dette er ”Internasjonal toppfotball” (finaler i VM, EM og Champions League 2013-2015), ”Norsk Tippeliga” (2015), ”Norsk 1.divisjon” (2015) og ”Aldersbestemt toppfotball” (U17 VM 2015 og finale NM junior 2014). Kampene i Tippeligaen og 1.divisjon ble trukket ut tilfeldig. Det ble foretatt en meget grundig operasjonalisering av begreper og variabler, samt at det konkluderes med at reliabiliteten og validiteten i studiet er høy. Hele oppgaven kan leses på http://fotballforkids.no/fagartikler/fotballkunnskap/.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

49

Oppgaven tok utgangspunkt i NFF sin definisjon av valg og handling (Bergo et al. 2002, s. 50-51): ”Fotballferdighet er hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag” (…) ”En spillsituasjon omfatter en spillsekvens som kan betraktes som en enhet ut fra vår forståelse av spillet, og som i hvert enkelt tilfelle kan avgrenses ut fra funksjonelle hensyn”.

Handlingsvalg refererer til hva spilleren ønsker å gjøre i spillsituasjonen, eller å gjøre X istedenfor Y (Bergo et al 2002; Giske 2001). I følge sentral norsk fotballitteratur (Bergo et al 2012; Dreier et al. 2009) inneholder begrepet handling både valg av teknikk, når en spiller gjennomfører valget, og spillerens tekniske utførelse av den valgte teknikken. Synonymt med begrepet teknikk benyttes ofte ballteknisk repertoar. Med ballteknisk repertoar menes alle de ballteknikkene utøveren har tilegnet seg og er i stand til å utføre med en viss grad av stabilitet og kvalitet (Giske 2001).

Undersøkelsen baserer seg på at det er mulig å skille mellom valg og den tekniske utførelsen i en analyse.

Videre synes det å foreligge begrenset vitenskapelig kunnskap om valg i fotball og lagballspill, og det er ikke kommet over noen lignende studier i fotball.

Imidlertid kom det fram i en retrospektiv intervjustudie av fire landslagsspillere i fotball at spillere på høyt ferdighetsnivå primært opplever å handle (Giske 2001).

Under spillets gang opplever ballfører sjeldent andre handlingsalternativer enn det valgte, uavhengig av om utfallet er positivt, nøytralt eller negativt (ibid). Samtidig gir ulike kampanalyseundersøkelser gode holdepunkter for hvilke krav som stilles til valg og handlinger med ball i forbindelse med balltap og målsjanser i fotball. Blant annet fant Lanham (2005) ut av 90 % av alle seire i fotball ble oppnådd ved ikke å miste ballen på egen 1/3del. I henhold til å utnytte målsjanser virker det som om sjanseutnyttelse til lag i Tippeligaen kan variere med nesten 30 % fra sesong til sesong, og at utnyttelsen mellom de mest effektive og minst effektive lagene varierer fra 24 % til 39 % i samme sesong (VG 2015). Tilsvarende var sjanseutnyttelsen til det norske A-landslaget over dobbelt så god i 2009 som i 2008 (Olsen 2011).

Resultat og diskusjon 1:

Hvilke krav stilles til valg og utførelse med ball for å unngå balltap blant spillere på ulikt ferdighetsnivå?

Balltap gjelder alle balltap som ender opp med at motstanderen beholder ballen, enten i form av en ballovertagelse i åpent spill eller ved at de får en dødball.

Videre er det kun balltap etter kategoriene 1) 1.touch, 2) kontroller pasningsforsøk til medspiller, 3) dribling/ føring/vending, og 4) avslutning som er kategorisert i henhold til valg og teknisk utførelse. Innlegg og lang dødball, kyniske og naturlige handlinger, og andre udefinerte balltap er utelukket.

4% 70%

26%

Valg Utførelse Usikker Figur nr. 1 viser fordelingen av balltap i kategoriene dårlig/feil valg, dårlig/upresis utførelse og ”usikker” for alle gruppene totalt, og for de fire hovedkategoriene under ett. 70 % av alle balltap for hele utvalget skyldes dårlig eller upresis teknisk utførelse, versus 26 % dårlig/feil valg. Totalt var det 2080 balltap i de fire hovedkategoriene eller delferdighetene, noe som gir et snitt på litt over 100 balltap per kamp. I tillegg var det ca 80 ekskluderte balltap per kamp.

Når det gjelder fordelingen av balltap etter de fire hovedkategoriene eller delferdighetene skissert ovenfor, indikerer resultatene at dårlig/upresis teknisk utførelse utgjorde en større andel av balltapene i forbindelse med 1.touch og avslutning. Omtrent 80 % av balltapene etter 1.touch og avslutning skyldtes dårlig/upresis teknisk utførelse. Motsatt skyldtes en større andel av balltap etter kontrollert pasningsforsøk til medspiller dårlig/feil valg.

Nesten 1/3 av disse balltap kom som følge av dårlig/ feil valg. Data fra dette tallmaterialet indikerer med andre ord at spillernes tekniske repertoar er en større begrensende faktor enn evnen til å gjøre gode valg når det gjelder å unngå balltap. Tilsvarende konklusjon kom Olsen (1974) fram til for over 40 år siden, hvor han i sin hovedfagsoppgave skriver at resultatene indikerer en høy intensitet i spillet, og en teknikk som ikke klarer å følge opp det høye tempoet.

Fordelingen av balltap mellom dårlig/feil valg og dårlig/ upresis utførelse var ganske lik på tvers av gruppene.

Imidlertid hadde gruppen ”Internasjonalt toppnivå” både færrest balltap og lavest prosentandel balltap etter dårlig/ feil valg. De aldersbestemte lagene hadde flest balltap totalt, mens gruppen ”Tippeliga” hadde den største andelen av balltap som følge av dårlige/feil valg. Videre hadde gruppene ”Internasjonal toppfotball” og ”norsk 1.divisjon” relativt like verdier både i forhold til antall balltap totalt, og den prosentvise fordelingen mellom balltap som følge av dårlig/feil valg eller dårlig/upresis utførelse. Tilsvarende hadde gruppene ”Tippeliga” og ”Aldersbestemt toppfotball” relativ sammenfallende verdier.

Undersøkelsen fant ikke noe klart mønster i forhold til

50

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

UEFA A-LISENS

VALG OG HANDLINGER: Kristian Holm Carlsen har skrevet UEFA A-lisens oppgave om valg og handlinger i fotball.

Foto: YNGVE LIE

70%

ferdighetsnivå, bortsett fra at spillerne på internasjonalt 4% later til å gjøre bedre valg med ball. Dette gjelder toppnivå også om vi tar høyde for motspillet. I den sammenhengen må det 26% understrekes at motspillet trolig er betydelig bedre til høyere nivå. Av den grunn vil også et likt antall balltap og en lik prosentfordeling av balltap etter dårlig/ feil valg og dårlig/upresis utførelse på tvers av nivå, antyde at spillere på høyere ferdighetsnivå gjør bedre Valg valg og handlinger i et absolutt perspektiv enn spillere på lavere nivå.

Utførelse

Resultat og diskusjonUsikker 2:

Hvilke krav stilles til valg og utførelse med ball for avslutter og tilrettelegger ved målsjanser som ikke resulterer i mål blant spillere på ulikt ferdighetsnivå?

Her ble alle de 188 målsjanser i de 20 kampene registrert.

De 122 målsjansene som ikke resulterte i scoring ble systematisert på samme måte som ved balltap. Det vil si om grunnen til at lagene ikke klarte å utnytte målsjansene var dårlig/feil valg eller dårlig/presis utførelse.

3%

13%

84% Valg Utførelse Usikker Figur nr. 2 illustrerer årsaker hos avslutter til at en målsjanse ikke resulterte i mål. Årsakene er delt inn i dårlig/feil valg, dårlig/upresis utførelse eller ”usikker”.

Av de 122 målsjansene som ikke resulterte i mål kunne hele 102 (84 %) tilskrives dårlig/upresis utførelse hos avslutter versus 16 (13 %) av dårlig/feil valg hos avslutter.

De gangene dårlig omsetting av en målsjanse skyldtes

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

51

dårlig/feil valg skulle spilleren som avsluttet heller valgt å gå3% for plassering framfor kraft. Alternativt skulle han valgt å spille til en enda bedre plassert medspiller, selv 13% om spilleren som valgte å avslutte også hadde muligheten til å score. I tråd med Arnevåg (2010) impliserer dette at 84% en hyppigere bruk av kontrollert avslutning med innsiden i langhjørnet med stor sannsynlighet ville resultert i flere mål.

Valg

Når det gjelder likheter og ulikheter mellom de fire Utførelse gruppene kan det synes som om ”Internasjonal toppfotball” og ”Norsk 1.divisjon” hadde nesten lik prosentandel av Usikker målsjanser som ikke resulterte i scoring på grunn av dårlig/feil valg. Gruppen ”Tippeliga” hadde den største andelen misbrukte målsjanser som følge av dårlig/feil valg (19 %), mens gruppen ”Aldersbestemt toppfotball” hadde den laveste andelen grunnet dårlig/feil valg (7 %). Her må vi huske på at antall mål og målsjanser i hver gruppe er relativt få. Et par scoringer til eller fra i en gruppe, og en annen registrering av 2-4 tilfeller ville gitt et helt annet resultat. I tillegg må det tas hensyn til motspillet, tilfeldigheter og naturlige variasjoner over tid.

En annen svakhet ved registrering av målsjanser er at det ikke skilles mellom store og små målsjanser.

Litt overraskende indikerer funnene i denne undersøkelsen at årsaken til at målsjanser ikke resulterte i mål utelukkende kan tilskrives spilleren som avsluttet.

I alle de 122 tilfellene gjorde spilleren som avsluttet et dårlig/feil valg og/eller en dårlig/upresis utførelse. Kun i 8 av tilfellene var tilrettelegger medvirkende årsak til at det ikke ble scoring, og alle gangene skyldtes det dårlig/ upresis sistepasning. Samtidig var sistepasningen i alle disse tilfellene så bra at avslutteren kunne scoret dersom han hadde hatt en bedre avslutning. Følgelig kan vi basert på dette tallmateriale konkludere med at den viktigste faktoren for å score på en målsjanse er god teknisk utførelse av selve avslutningen.

Resultat og diskusjon 3:

Hvilke krav stilles til valg og utførelse med ball blant spillere på ulikt ferdighetsnivå i situasjoner hvor laget misbruker en opplagt mulighet til å skape en målsjanse?

Denne problemstillingen tok for seg situasjoner hvor lagene burde skapt eller hadde en stor mulighet til å skape en målsjanse. Til forskjell med problemstillingen ovenfor, ble det ikke skapt noen målsjanse i disse situasjonene, men det var nært. Det vil si at vi her snakker om en målsjansemulighet, mens analysen ovenfor så på faktiske målsjanser.

Totalt sett var det på de 20 kampene 118 muligheter for å skape en målsjanse som ble misbrukt som følge av dårlig/feil valg eller dårlig/upresis utførelse hos avslutter, tilrettelegger eller i trekket forut for dette.

Gruppen ”Internasjonalt toppnivå” hadde klart flest slike muligheter, mens gruppen ”Norsk 1.divisjon” hadde klart færrest slike muligheter.

52

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

2% 9% 42%

47% Valg Utførelse Usikker Annet

Figur nr. 3 viser fordelingen av misbrukte målsjansemuligheter i dårlig/feil valg, dårlig/ upresis utførelse, ”usikker” og ”annet” for alle gruppene totalt.

Misbrukte muligheter til å skape en målsjanse hvor grunnen ikke kan tilskrives ballføre ble registrert i kategorien ”annet”. Det vil som oftest si feil/dårlig bevegelse hos medspillere eller misforståelse. Til motsetning til de foregående problemstillingene indikerer tallmaterialet at valg spiller en mye større rolle for å forklare hvorfor disse spillsituasjonene ikke ble utnyttet bedre. Totalt sett kan nesten 50 % av disse situasjonene tilskrives dårlig/feil valg hos avslutter, tilrettelegger eller trekket forut for dette. Motsatt, kan i overkant av 40 % tilskrives dårlig/upresis utførelse. Andelen av misbrukte målsjansemuligheter på grunn av dårlig/upresis utførelse var så å si helt lik på tvers av de fire gruppene.

Imidlertid var en betydelig forskjell mellom gruppene i andelen som kunne tilskrives dårlig/feil valg og ”annet”.

Prosentandelen av misbrukte målsjansemuligheter som følge av dårlig/feil valg for de fire gruppene var i kronologisk rekkefølge: ”Norsk 1.divisjon” med 41 %, ”Internasjonalt toppnivå” med 44 %, ”Tippeliga” med 50 % og ”Aldersbestemt toppnivå” med 54 %.

Den kvalitative analysen tyder på at den viktigste grunnen til at lagene misbrukte en opplagt mulighet til å skape en målsjanse var upresis sistepasningen. Kun et fåtall ganger opplevdes det som om årsaken kunne relateres til dårlig/upresis utførelse i trekket før sistepasning. På samme måte som ved målsjanser som ikke førte til mål kan dette skyldes at spilleren i trekket forut hadde gjort en god handling. En slik påstand kan sies å samsvare med funnene til Jacobsen (2014). I tillegg vet vi at antall trekk forut for scoring er få, som regel under fire trekk (Olsen 1974; Bate 1988; Hughes 1990; Larsen 1992; Olsen et al. 1994; Garganta et al. 1997; Carlsen 2000; Acar et al. 2009; Olsen 2011). Derfor vil trolig både mange av målene, målsjansene og misbrukte muligheter for å skape en målsjanse ofte bare involvere en og to spillere.

Den nest vanligste grunnen til at lagene ikke tok vare på muligheten til å skape en målsjanse var at ballfører valgte å avslutte selv istedenfor å spille ballen til en bedre plassert medspiller. Dårlig/upresis 1.touch var den tredje viktigste årsaken. En annen årsak som gikk igjen ofte var

UEFA A-LISENS at sistepasningen ble spilt for sent, for tidlig eller i feil rom.

Disse funnene indikerer at kravene til å gjøre gode valg med ball er høyere for denne variabelen enn for de to foregående. Dette kan muligens skyldes at spillere opplever at det eksisterer flere valg i slike situasjoner enn i situasjoner hvor de mister ballen eller ikke scorer på en målsjanse. Gitt at denne hypotesen stemmer, vil det være naturlig at en større andel av ikke hensiktsmessig løsning av spillsituasjonen tilskrives dårlig/feil valg. Dersom hypotesen ikke stemmer kan det tyde på at spillere er for lite bevisst hvilke valg de har i slike situasjoner, og/ eller at det eventuelt trenes for lite på denne delen av angrepsspillet.

Konklusjon

I fotball stilles det store krav til både valg og handlinger med ball på alle nivåer, men denne undersøkelsen indikerer at det stilles størst krav til teknisk utførelse for å unngå balltap og å score på målsjanser. Imidlertid stillest det økt krav til valg på øverste nivå, og størst krav til valg for å utnytte muligheten til å skape en målsjanse. Det kom ikke alltid kom fram et tydelig skille mellom nivåene. På grunn av et bedre motspill tilsier dette uansett at det stilles større krav til valg og utførelse til høyere ferdighetsnivå.

Samtidig er det berettiget å spørre om valg og utførelse med ball er den ferdigheten hvor det er størst forskjeller på tvers av nivå.

Praktiske implikasjoner

I den norske treningslærelitteraturen understrekes det at treningsarbeidet starter med å kartlegge hvilke arbeidskrav som stilles for å prestere på et gitt ferdighetsnivå, eller hvilke faktorer som avgjør prestasjonsevnen (Gjerset 1992; Wisløff, Salveson & Sigmundstad 1998; Kjørmo & Hetland 2000; Gjerset, Haugen & Holmstad 2006; Raastad et al. 2010). Neste steg innebærer å kartlegge lagets og utøvernes kapasitet eller ferdigheter (ibid).

I denne undersøkelsen kom det tydelig fram at den tekniske utførelsen var den mest begrensende faktoren for å unngå balltap og å utnytte en målsjanse, mens valg var litt mer avgjørende enn den tekniske utførelsen for å utnytte en opplagt mulighet til å skape en målsjanse. På bakgrunn av dette et det mulig å kvantifisere noen krav per dags dato. Av hensyn til omfanget skisseres kun to individuelle krav til valg i denne artikkelen, og hvordan trenere kan lære spillere å imøtekomme kravene. I så måte finnes det mange ulike pedagogiske tilnærminger, og flere av disse glir over i hverandre. Imidlertid presenteres her en tilnærming med bruk av selvregulering, noe som erfaringsmessige har vist seg fruktbar. Selvregulering handler om en persons evne til å være delaktig i sin egen læring og endring, samt å ha kontroll over indre mentale prosesser (Boud 1995; Ormrod 2008; Toering et al. 2009; Toering et al. 2011).

KRAV: I fotball stilles det store krav til både valg og handlinger med ball på alle nivåer, men denne undersøkelsen indikerer at det stilles størst krav til teknisk utførelse for å unngå balltap og å score på målsjanser, konkluderer Kristian Holm Carlsen med i sin UEFA A-lisens oppgave om valg og handlinger i fotball. Foto: YNGVE LIE

Når det kommer til valg i forbindelse med 1. touch argumenteres det for at det skal være riktig hver gang.

I tillegg kan det være fordelaktig å kombinere en arbeidsoppgave, krav eller delferdighet på trening med en i kamp. På trening kan alle eller noen utvalgte spillere få en konkret oppgave i en eller flere spillperioder. Dette kan først være når de skal velge tett kontroll (”limtouch”) og når de skal velge 1.touch inn i rom (”flyttouch”).

Når dette beherskes godt kan oppgaven være hvilket rom de skal ta en ”flyttouch” inn i. Ved å være konkret i valg av fokus og progresjon, i kombinasjon med at spillere lærer seg å benytte selvregulering, er erfaringen at spillerne lærer dette rimelig raskt. I kamp kan en individuell arbeidsdoppgave til en spiss være når han/ hun skal flikke, ta ned ballen og holde på den, vende opp, eller spille i støtte på en berøring. Målet i begge tilfeller er jo som nevnt null feil valg. Evalueringsmessig går det an å overlate dette til spilleren, eller det kan benyttes videoanalyse både på trening og i kamp for å visualisere og kvantifisere gode/riktige og dårlige/feil valg. Resultatene kan så framstilles i tabell eller grafisk for å se utviklingen over tid. Imidlertid er det ikke sikkert en slik framgangsmåte og/eller bruk av statistikk passer for alle. Hvordan spillere lærer best er forskjellig.

Uansett vil jo det bero på trenerens pedagogiske valg, lederskap, kunnskap og erfaring. Kravene er de samme, og spillerens kapasitet bør matche kravene for at han/ hun skal prestere på ønsket ferdighetsnivå og bidra til at laget vinner kamper. Samtidig er målet å lære spillerne å ta mest mulig ansvar selv, og ha minst mulig, men riktig data. På den måten er det mulig å få til en enkel prosess med en rød tråd mellom trening, kamp, evaluering og ny trening, både for laget og hver enkelt spiller.

Bruk av selvregulering som pedagogisk metode basert på en kartlegging av krav og kapasitet i forbindelse med balltap, målsjanser som ikke resulterer i mål, og misbrukte muligheter til å skape en målsjanse, gir gode

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

53

UEFA A-LISENS forutsetninger for å skape bedre prestasjoner og utvikling, lage et godt treningsopplegg, ta ut riktige spillere til kamp, og velge riktige spillere til laget/troppen. Dersom en slik analyse suppleres med å kartlegge valg og handlinger med ball i hele kamper, samt valg og handlinger uten ball offensivt og defensivt, vil vi etter mitt syn sitte igjen med

en enkel og objektiv prosess som kan gi klubber og land store fordeler. Målet må være å lære alle at:

Football is simple, but the hardest thing to do is play simple football» Johan Cruyff

FAKTA Litteratur Totalt inneholder oppgaven over 100 kilder. Her presenteres derimot kun kilder brukt i denne artikkelen. Hele oppgaven kan som nevnt leses www.fotballforkids. no under fanen fagartikler og så fotballkunnskap, eller ved å ta kontakt på kristian@fotballforkids. no.

• Acar, M.F., Yapicioglu, B., Arikan, N., Yalcin, S., Ates, N. & Ergun, M. (2009). Analysis of goals scored in the 2006 World Cup. In: Science and Football VI (eds. T. Reilly & F. Korkusuz). London and New York: Routledge, 235-242 • Arnevåg, B. (2010). Spiss – Kunsten og gleden ved å score mål. Oslo: Akilles • Bate, R. (1988). Football chance: tactics and strategy. In: Science and Football, (eds. T. Reilly, A. Lees, K. Davids & W.J. Murphy). London: E. & F.N. Spon, 293-301 • Bergo, A., Johansen, P.A, Larsen, Ø. & Morisbak, A. (2002).

Ferdighetsutvikling i Fotball – handlingsvalg og handling.

Oslo: Akilles • Boud, D. 1995. Enhancing learning through self assessment. London: Kogan page • Carlsen, K.H. (2000).

Ballbesittelse og effektivitet: Hvordan er Forholdet mellom Ballbesittelse og Effektivitet I Norges Landskamper 19861999? Fordypningsoppgave, Trenerstudiet 2.år. Oslo: Norges idrettshøgskole

54

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

• Dreier, S., Morisbak, A. & Skarsfjord, T. (2009).

Fotballferdigheten. Oslo: Akilles forlag • Garaganta, J., Maia, J. and Basto, F. (1997). Analysis of Goal-scorings patterns in European top level soccer team.

I: Sciense of Football III, (eds.

Reilly, T., Bangsbo, J and Huges, M.). E & FN Spon, 246-250 • Giske, R. (2001). Individuelle handlingsvalg i lagballspill. En teoretisk og empirisk analyse.

Doktorgradsavhandling. Oslo: Norges idrettshøgskole • Gjerset, A. (red.) (1992).

Idrettens Treningslære. Oslo: Universitetsforlaget • Gjerset, A., Haugen, K. & Holmstad, P. (2006).

Treningslære. Oslo: Gyldendal Undervisning • Hughes, C. (1990). The Winning Formula. London: William Collins Sons & Co Ltd • Jacobsen, P.I. (2014). Hva skjer før scoring? UEFA A-lisens oppgave. Oslo: NFF 2013/14 • Kjørmo, O. & Hetland, S. (2000). Analyser i Treningsarbeidet - Klargjøring av begreper og avgrensing av arbeidsoppgaver. Oslo: Norges idrettshøgskole • Lanham, N. (2005). The Goal Completed: The Winning Difference. In: Science and Football V, (eds. T.Relly, J. Cabri, and D. Araújo). London: Routledge, 194-204 • Larsen, Ø. (1992). Angrep og effektivitet: En teoretisk analyse av angrep og effektivitet - samt en kampanalyseundersøkelse av break down - periodens egenart og muligheter i

forhold til effektivitet i EM -88. Hovedfagsoppgave. Oslo: Norges idrettshøgskole • Olsen, E. (1974). Scoringer i Fotball. Hovedfagsoppgave.

Oslo: Norges idrettshøgskole • Olsen, E. (2011). Spill effektiv fotball. Drillos fotballfilosofi.

Oslo: Kagge Forlag AS • Olsen, E., Semb, N. & Larsen, Ø.

(1994). Effektiv fotball. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag • Ormrod, J.E. (2008). Human Learning. Upper Saddle River, N.J.: Pearson/Merrill Prentice Hall (5th ed.)

• Raastad, T., Paulsen, G., Refsnes, P.E., Rønnestad, B.R. & Wisnes, A.R. (2010). Styrketrening – i teori og praksis. Oslo: Gyldendal Undervisning • Toering, T.T., Elferink-Gemser, M.T., Jordet, G. & Visscher, C. (2009). Self-regulation and performance level of elite and non-elite youth soccer players.

Journal of Sports Science, 27, 1509-1517 • Toering, T.T., Elferink-Gemser, M.T., Jordet, G., Jorna, C., Pepping, G.-J. & Visscher, C. (2011). Self-regulation of Practice Behavior Among Elite Youth Soccer Players: An Exploratory Observation Study. Journal of Applied Sport Psychology, 23, 110-128 • VG (2015). Effektivitet – Tippeligaen 2015. http://vglive. no/#eliteguiden=s-chances-sid706-viewby-effect, 25.1.2015 • Wisløff, U., Salveson, R. & Sigmundstad, E. (1998).

Prestasjonsutvikling i fotball.

Oslo: Universitetsforlaget

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

55

«Den røde tråden» med Åge Hareide som vertskap Onsdag 2. november ankom styremedlem i NFT, Knut Tørum og undertegnede, Kastrup. Mitt anliggende var noen timer i Kongens By før flyet skulle videre til Italia og deltakelse på det 37. AEFCA Symposiet i Como. Knut skulle tilbringe noen dager som flue på veggen i FC København og i Ståle Solbakkens rike. Men på veien fikk vi anledning til audiens hos den danske landslagssjefen. Det ble noen fantastiske timer med Åge Hareide på DBUs kontorer i utkanten av den danske hovedstaden.

Av Teddy Moen

56

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

DANMARK VARM VELKOMST: Teddy Moen og NFT ble som alltid godt mottatt av Åge Hareide. Foto: PRIVAT

Audiens og audiens. Åge vil mislike et slikt begrep, for han representerer noe av det mest folkelige i vårt fotballtrenermiljø. Åge er alltid den som byr på seg selv, deler gladelig og er omsorgsfull overfor sine kolleger, her finnes det ikke snev av arroganse.

Og bonus i møte med Åge, er at man alltid får servert den gode historien og anekdoten som gjør at tiden sammen alltid vil bli husket med glede.

Treningsinnhold og spillestil

Åge tar imot oss med ett stort smil på DBU, sørger for at vi får god kaffe på vei inn, og introduserer oss for en rekke kolleger på forbundskontoret. Vi finner veien inn til hans kontor og praten sitter løst. Åge har fortsatt full oversikt på den hjemlige fotballen og er nysgjerrig på grepene Knut har tatt som trener for Arendal Fotball som akkurat har rykket opp i OBOSligaen. Han har fått med seg de danske innslagene i laget, men legger til at han anser i liten grad at noen av de danske spillerne Knut har, er aktuelle for det danske landslaget!

Men Arendal har Åge gode opplevelser fra, første gang som U-landslagsspiller da Norge spilte kamp på Bjønnes i 1969. Åge ville gitt Arne Scheie en hard kamp når det gjelder detaljer i norsk fotballhistorie.

også preget hans egen væremåte, legger han til.

Ingen nykker der i gården, nei.

DBU-filosofien

Knut Tørum er som en svamp, han suger inn impulsene og kontrer med nye spørsmål og problemstillinger. Og Åge opp på tavlen igjen, pekende og forklarende. En time blir til to. Da er det tid for lunsj. Ned i DBU-kantina, vi hilser på flere i Det danske fotballforbundet og blir servert næringsrik dansk kost, selvfølgelig flyndre med tilbehør.

Hva annet?

Etter en matbit fortsetter praten rundt den danske fotballkulturen og da forsvinner plutselig Åge. Når han vender tilbake, har han med seg kompendiet «Den røde tråd» - boka som beskriver den danske spillerutviklingsmodellen fra U14 til A-landslaget.

Kompendiet med DBU-filosofien, den fotballfaglige tilnærmingen, roller i laget sammen med retningslinjer offensivt og defensivt er ikke Åges verk. Hans forgjenger, Morten Olsen tok dette initiativet tilbake i 2006. Åges poeng er at han som landslagssjef forholder seg til dokumentet og dets innhold, og jobber ut sine planer med dette verktøyet som bakteppe.

Samtalen dreier til fag, treningsinnhold og spillestil. Åge er på hjemmebane nå og øser av sin erfaring og kunnskap.

Han forteller om opplevelsene fra sine siste landskamper, hva han observerer i dansk toppfotball, møte med sine nye spillere og trekker paralleller til over 30 års som topptrener i Skandinavia. Åge er varm nå og taktikktavla som henger på veggen er god å ha og veldig anvendelig for å synliggjøre hans betraktninger om ulike spillfaser. Åge er uakademisk i formen og har en praktisk tilnærming til fotballen som man kunne lære mye av.

Hans fleksibilitet og ydmykhet for å lære av andre, har

Tiden er inne for å bryte opp. Jeg skal til Italia og Knut skal videre til UEFA Champions League-kampen mellom FC København og Leicester denne kvelden i Parken.

De neste dagene skal styremedlem i Trenerforeningen og suksessrik Arendal-trener Tørum tilbringe i Ståle Solbakkens eget rike med Nordens for øyeblikket ledende klubb.

Knut er sugen på mer kunnskap og benytter noen dager etter sesongslutt til å oppdatere seg selv. Ståle er i likhet med Åge en god representant for NFT og forsøker alltid etter beste evne å stille opp for norske trenere. Åge gir også uttrykk for at han har hatt en trivelig dag og tilbyr oss skyss til sentrum på vei hjem til sin bolig på Fredriksberg.

I bilen avtales det samtidig transport fra Knuts hotell til Parken på kvelden. Kanskje ikke så rart at Åge Hareide er en populær fotballtrener….

TEGNER OG FORTELLER: Det går unna på tavla med både tegninger og fortellinger når Åge Hareide snakker seg varm om fotball på sitt kontor hos DBU i København.

Foto: TEDDY MOEN

INSPIRASJON: Mye inspirasjon å hente for Arendal-trener og NFT-styremedlem Knut Tørum på besøk hos Åge Hareide i København. Etterpå var han noen dager hos Ståle Solbakken i FCK. Foto: TEDDY MOEN FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

57

Norsk Fotballtrenerforening vil at alle fotballtrenere skal ha en trygg arbeidssituasjon hvor den enkelte skal ha mulighet til å styrke sin fotballkompetanse til beste for en positiv utvikling av norsk fotball på alle nivåer.»

Teddy Moen, daglig leder i NFT

Bli en bedre

fotballtrener

Utvikling, impulser og fellesskap gjennom NFT GJØR SOM OVER 2 900 ANDRE FOTBALLTRENERE PÅ ALLE NIVÅER I NORSK FOTBALL – FRA GRASROTNIVÅ TIL ELITESERIEN – BLI MEDLEM I NORSK FOTBALLTRENERFORENING. HER ER NOE AV DET NFT TILBYR MEDLEMMENE: • Medlemsmagasinet Fotballtreneren i postkassen fire ganger i året • E-magasin/digitale utgaver av flere internasjonale fagblad – The Manager, The Boot Room og Fodboldmagasinet Træning

STER Cupfi perio

• Fotballtreneren.no – daglig oppdatert med nyheter og fagartikler for fotballtrenere • Månedlige nyhetsbrev • Cupfinaleseminaret – Europas største årlige møteplass for fotballtrenere • Nordisk Fotball Trenerkonferanse – årlig trenerkonferanse i Göteborg med fokus på spillerutvikling • Impuls- og trenersamlinger for utvikling og etterutdanning • Trenerformidling – se ledige jobber, tilby kompetanse • Juridisk bistand, standardkontrakter og rådgivning • Gode rabatter på tjenester, arrangement og produkter for fotballtrenere

MEDLEMSKONTINGENT: KR 800,For innmelding og mer informasjon – www.fotballtreneren.no

NYE MEDLEMMER FÅR TILSENDT EN GRATIS NIKE T-SKJORTE. Verdi kr 280,-.

Norsk Fotballtrenerforening er en interesseorganisasjon for fotballtrenere på alle nivåer i norsk fotball – fra grasrotnivå til Eliteserien. NFT er Nordens desidert største trenerforening med over 2 900 medlemmer, og har i over 30 år arbeidet for å støtte og inspirere fotballtrenere på alle nivåer. NFT samarbeider med blant andre Norges Fotballforbund, Norsk Toppfotball og Norges Idrettshøgskole om å fremme utviklingen av norsk fotball.

58

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

www.fotballtreneren.no

STERK HISTORIE: Ronny Deila kom til Cupfinaleseminaret med en sterk historie om sin periode som trener i Celtic. Foto: DIGITALSPORT

RK HISTORIE: Ronny Deila kom til finaleseminaret med en sterk historie om sin ode som trener i Celtic. Foto: DIGITALSPORT

Dønn ærlig Deila om Celtic-oppholdet:

«Jeg så meg i speilet mens tårene trillet, og tenkte hva gjør jeg nå?

Konklusjonen var klar: Du må være deg sjøl. Vær tydelig på hvem du er og hva du står for. Går det likevel gærn´t, så er det greit.

Da har du gjort det du kunne.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

59

ÅPENT OG DØNN ÆRLIG BLOTTLA PÅTROPPENDE VÅLERENGA-TRENER RONNY DEILA SEG HELT OG FULLT OVENFOR EN SAL FULL AV TRENERKOLLEGER UNDER CUPFINALESEMINARETS ETTERUTDANNING FOR UEFA A- OG PRO-LISENS TRENERE. DET VAR STERKT, TROVERDIG OG EKTE. Av Ivar Thoresen Temaet var lederskap og ledelse, og gjennom hver sine innledningsforedrag og i en påfølgende paneldebatt for PRO-trenerne, snakket Deila og avtroppende svensk landslagssjef Erik Hamrén om sine ledelsesfilosofier, erfaringer og læring underveis.

Erik Hamrén var god som vanlig, og det er alltid fascinerende å høre hvordan man som leder og trener må takle ulike situasjoner når du leder en gruppe der en superstjerne som Zlatan Ibrahimovic er hovedpersonen.

Ronny Deila var fantastisk. Fordi han bød på seg sjøl.

Fordi han utleverte sine svakheter og sine mørkeste øyeblikk. Konkret, tydelig og med et budskap som ikke levnet noen tvil om den kolossale læringen som ligger i to år som manager for Celtic i Skottland.

Det er ingen jobb for nybegynnere.

VÆR DEG SJØL

– Det jeg sier er ikke fasiten, innledet Deila.

– Ledelse er forskjellig fra menneske til menneske. Jeg kan ikke kopiere andre. Andre kan ikke kopiere meg. Det viktigste i alt lederskap er at du er deg sjøl. Vær ekte.

Vær ærlig. Hvem er jeg. Hva står jeg for.

Det fikk Ronny Deila virkelig prøvd ut da han reiste helt alene over til en drømmejobb og en mulighet han aldri i verden ville la gå fra seg. Som manager for Celtic.

En storklubb selv i europeisk målestokk. En gigant i Skottland. Det ble mye nytt på en gang. Som; språk, media, resultatpress, religion, hierarkiet i en storklubb som Celtic, lidenskapen og engasjementet og også det faktum å komme til en klubb som spiller 60 kamper i løpet av 11 måneder.

– Jeg dro helt alene. Jeg tror ikke jeg gjør det igjen, sier Ronny Deila, og erkjenner at det føltes vanskeligere å motivere spillerne på engelsk enn på norsk, og at det ble en helt ny opplevelse også med mediatrykket.

– Trykket er enormt. Det er 12 aviser bare i Glasgow.

TYDELIGHET ER ALT

– Tydelighet er det aller viktigste, sa Ronny Deila.

– Du kan aldri bli for tydelig, og for meg handler det om tydelighet på tre områder: Lederfilosofi, fagkompetanse og verdier – hvem du er som person, hvordan du vil bli oppfattet, sa Deila og fortalte om en berg-og-dalbane

60

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

ÆRLIG: Ronny Deila fortalte ærlig og usminket om trenerreisen til Celtic og tilbake. Foto: IVAR THORESEN

av følelser i møtet med den brutale virkeligheten i toppen av en ekstremt lidenskapelig skotsk fotball.

– Jeg var flere ganger nær ved å gi opp. Jeg tenkte at jeg slutter etter kampen, jeg orker ikke mer. Jeg så meg i speilet mens tårene trillet, og tenkte hva gjør jeg nå?

Konklusjonen var klar: Du må være deg sjøl. Vær tydelig på hvem du er og hva du står for. Går det likevel gærn´t, så er det greit. Da har du gjort det du kunne.

– Og noe av det viktigste jeg har lært – og som preger min filosofi – er at det å være fotballtrener er 70% menneskebehandling og 30% fotballfag.

MASLOW I BUNNEN

Med kunnskapen om Maslows behovspyramide i bunnen fra lærerhøgskolen, snakket Ronny Deila videre om hva som driver ham videre i jobben som fotballtrener, hvorfor dette er noe han brenner for og vil fortsette med.

Om at prestasjoner og utvikling handler om alt fra å ha oppfylt basisbehovene i livet til selvrealisering i ordets aller mest ekstreme forstand.

– Jeg elsker å utvikle meg sjøl. Jeg elsker å skape noe sammen med andre og se spillere utvikle seg.

– Det å vinne gir meg anerkjennelse, ingenting annet, fortsatte Deila og trakk fram verdier som respekt, ydmykhet, lojalitet og humor som kjennetegn på sitt lederskap, og nøkkelbegrep for hvordan han sjøl ønsker å bli oppfattet.

– Selvrealisering er for meg utvikling.

NY KONTRAKT OG DOBBEL LØNN

Etter den første sesongen i Glasgow fikk Ronny Deila ny kontrakt og dobbel lønn som Celtic-manager. Det gikk på skinner. Nordmannen var populær og hans

Foto: DIGITALSPORT

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

61

SAMTALE: Ronny Deila, Lars Bohinen og Erik Hamrén i smatale med NFTs styremedlem Knut Tørum i en spennende seanse om ledelse under Cupfinaleseminarets etterutdanningsdel fore UEFA PRO- og A-lisens trenere. Foto: IVAR THORESEN r

INTRODUKSJON: Daglig leder Teddy Moen i Norsk Fotballtrenerforening introduserte Ronny Deila under Cupfinaleseminarets etterutdanningsdel fore UEFA PRO- og A-lisens trenere. Foto: IVAR THORESEN

KJÆR GJEST: Erik Hamrén er en kjær gjest under Cupfinaleseminaret. Her får han fortjent takk fra NFTs Teddy Moen. Foto: IVAR THORESEN

kompromissløse ærlighet og ydmykhet gikk rett hjem hos fansen.

Ti måneder etterpå var det slutt.

Spøkelset som hjemsøkte Deila var nok en mislykket kvalifisering til Champions League, og presset steg gjennom sesongen.

– Til slutt ble det en påkjenning for hele gruppa, og jeg valgte å si opp jobben fra sesongslutt. Rett og slett for å frigjøre energi i innspurten, da også ligagullet plutselig så ut til å bli truet, sa Deila.

Han fikk den effekten han ønsket.

– Vi spilte fantastisk etterpå, og vant ligaen suverent.

på mange måter forløsende.

– Det hadde stoppet opp. Jeg fikk ikke den utviklingen jeg ønsket, men det lettet da jeg hadde bestemt meg.

Jeg var ikke sliten. Jeg var ikke lei meg, men motivert, sier Deila og oppgir den følelsen som mye av grunnen til at han nå gir seg i kast med Vålerenga – der han ser et stort potensial som han vil være med på å utvikle.

– Det er gøy å vinne, men det er enda mer gøy å være med på en reise, mener Deila og unnlater selvfølgelig ikke å snakke varmt og inngående nettopp om den reisen han var med på i Strømsgodset – og som nådde toppen med seriegull i 2013.

– Laget lager spilleren, kulturen skaper individet.

Strømsgodset var 33 poeng fra gull i 2009. I 2013 ble vi seriemester.

VEIEN VIKTIGERE ENN MÅLET

Også for Ronny Deila sjøl var beslutningen om å si opp

62

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

ENGASJERT: Erik Hamrén snakket med engasjement og innlevelse om lederfilosofi og «attityd». Foto: IVAR THORESEN

FILOSOFI

Deila trakk fram sju kulepunkter han mener kjennetegner hans ledelsefilosofi: • humanistisk menneskesyn • autoritær rundt innsats/holdning • coaching ved erfaringsbasert læring • involverende for å skape eierskap til prosessen • se hele mennesket • prosess/utviklingsorientert • konfliktløsing – Tillit er avgjørende i all ledelse. Du må ha en grunnmur preget av trygghet, tillit og trivsel for å få til noe, sa Ronny Deila overbevisende.

– Det preger også mine spillersamtaler. Vellykket coaching handler om å stille gode spørsmål. Det er det viktigste virkemiddelet til å gjøre folk bevisste.

Spørsmål, refleksjon, læring og bevisstgjøring er uhyre viktig.

– Det handler om å se hele mennesket. Jeg mener det er avgjørende med nære og gode relasjoner til spillerne.

Jeg må se hele mennesket, og jeg må ha kunnskap slik at jeg kan se hvilke relasjoner som tar eller gir energi hos spilleren.

VIKTIG

Tidligere Rosenborg-trener, og frem til i sommer svensk landslagssjef, Erik Hamrén, tok stafettpinnen videre fra Ronny Deila, og trakk fram mange av de samme momentene som Ronny Deila gjorde, for å beskrive sin ledelsesfilosofi.

– Jeg ser alltid etter å finne noe positivt, sjøl når vi har tapt, sa Hamrén, og understreket betydningen av å ha en filosofi for hvordan lederskapet best skal utføres i trenerrollen – Omtanke for mennesker er veldig, veldig viktig.

Entusiasme er en stor del av lederskapet. Du må brenne for det. Kritikk er også viktig. Om den gjør oss bedre. Men om kritikken kommer for å sverte andre eller redde sitt eget skinn, er den verdiløs, påpekte Hamrén videre.

– Mitt lederskap er situasjonsavhengig og kan være alt fra veldig demokratisk til veldig autoritær, sa han videre.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

63

64

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

OPPSUMMERTE: – Uenigheten er ikke så veldig stor, oppsummerte NFFs toppfotballsjef Nils Johan Semb spillerutviklingsdebatten på et av Cupfinaleseminarets dybdeløp.

Foto: IVAR THORESEN

Spilleutviklingsdebatten: – Uenigheten er ikke så veldig stor – UENIGHETEN ER IKKE SÅ VELDIG STOR, OPPSUMMERTE NFFS TOPPFOTBALLSJEF NILS JOHAN SEMB SPILLERUTVIKLINGSDEBATTEN PÅ ET AV CUPFINALESEMINARETS DYBDELØP. Av Ivar Thoresen – Vi har strukturene på plass, men strukturen i seg sjøl gir ingen effekt. Det er praksisen på feltet som er viktig, Det er kvaliteten i den som utvikler fotballspillere. Strukturen er viktig, men møtet mellom treneren og spilleren på feltet og det som skjer i interaksjon mellom dem, er det avgjørende. Her tror jeg det ligger en veldig god mulighet til et løft, oppsummerte Semb etter at panelet bestående av NFFs fagansvarlige for landslagsskolen – Håkon Grøttland, sammen med Per Joar Hansen, Mathias Haugaasen og Norges mest erfarne landslagstrener på aldersbestemt nivå (22 år, over 300 kamper), Øivind Nilsen hadde diskutert tilstanden i norsk spillerutvikling med litt ulike innganger.

BRA, KAN BLI BEDRE

Semb oppsummerte raskt tilstanden til de tre hovedlinjene i utviklingsstrukturen, sett med toppfotballsjefens øyne.

I barnefotballen fra 6-12 blir NFF Kvalitetsklubb et helt sentralt virkemiddel, for å forbedre kvaliteten på det som gjøres.

– Ikke tenk på selektering og topping i kampen, men hvordan få best mulig kvalitet på hver eneste økt.

– Strukturen med Landslagsskolen for aldersgruppa 13-16 år er god, men kvaliteten kan bli bedre, sa Semb men var mindre fornøyd med det som skjer fra 16 år og oppover – i sluttproduktet i grensesnittet mellom toppklubb og landslag.

– Jeg synes vi her peker for mye på at barnefotballen er for dårlig og peker for lite på oss sjøl og kvaliteten på sluttproduktet, mente toppfotballsjefen.

– Det er stort utviklingspotensial i barnefotballen, men det er det også i sluttproduktet.

Han mente det er fullt mulig å løfte kvaliteten på den

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

65

MYE KAN BLI BEDRE: – Vi kjører på en motorvei vi tror på, men det er fortsatt mye å videreutvikle. Blant annet må vi ha mye større fokus på rolledifferensiering i alle andre. Vi må trene mer ulikt. Vi må differensiere på roller i trening, sa NFFs Håkon Grøttland.

Foto: IVAR THORESEN

norske ligaen fra 25. til 15. plass på Europarankingen, og utdypet med å peke på en gledelig mersatsting på spillerutvikling i toppklubbene, og at flere 15-, 16- og 17-åringer slipper tidligere til.

– Men 18-, 19- og 20-åring som slippe til i de store ligaene som Tyskland, Frankrike, Italia, Spania og England har en brattere kurve enn våre som slipper til i Tippeligaen. Det betyr at våre beste må ut sammen med dem.

ENTYDIG FELLES BUDSKAP

– Det er viktigere at vi samler ressursene, at de organisasjonene som sitter med fagkompetanse enes om et entydig felles budskap, enn en unyansert mediedebatt. Dessuten tror jeg andre er flinkere enn oss til å bruke forskning og akademia, og oversette det ned på praksisfeltet hver dag.

Slik oppsummerte Manchester United-speider Mathias Haugaasen debatten med to tiltak han anså som viktige for å gjøre norsk spillerutvikling bedre framover.

Haugaasen tok for 1,5 år siden doktorgrad på spiller- og ekspertiseutvikling i fotball ved Norges Idrettshøgskole, der hovedformålet var å identifisere karakteristika som kan forklare hvorfor noen spillere når gjennom til profesjonell fotball på seniornivå, på bekostning av andre.

– Dette er første gang jeg er spurt om å stille opp i en

66

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

faglig sammenheng etter oppgaven. Manchester United ringte etter en måned. De følger med, sa Haugaasen for å underbygge hva han mente med punktet om viktigheten av å anvende og oversette forskning og akademisk arbeid til praksis.

NYANSER

Paneldebatten etterfulgte innledninger ved Per Joar Hansen og Håkon Grøttland – som tabloid betegnes som motpolene i høstens spillerutviklingsdebatt i norsk fotball. Fra Per Joar Hansens «Vi er akterutseilt på de fleste områder» til Håkon Grøttlands «Vi dyrker enerne rått.»

Både innledningene og debatten avslørte at motsetningene nok ikke er så store som de feteste overskriftene kan gi inntrykk av.

Men helt enige er de ikke. For der Perry mener det må være lov å være god før spillerne blir 12 år, og åpner for noe mer enerdyrking tidligere, har Grøttland klokkertro på det løpet NFF legger, og de grepene som er tatt. Han pekte på at flest mulig-lengst mulig-best mulig står ved siden av hverandre i et gjensidig avhengighetsforhold, og at eierskap til egen utvikling er det aller viktigste for unge spillere som vil bli best. Samtidig erkjenner han at kvaliteten alltid kan bli bedre.

TRENERLØFT: Per Joar Hansen snakket varmt for Det store trenerløftet, med bedre og flere utdannede trenere på alle nivåer. Han slo også et slag for kampplattformen, og mener det spilles for lite kamper – ikke minst i perioden fra juni til august. Foto: IVAR THORESEN

DIFFERENSIERING OG TRENERLØFT

Per Joar Hansen var tydelig på at han mener de beste må få spille mot de beste tidligere, med differensiering fra 7-8 årsalderen og lanserte ideen om en regionserie for de beste 10-årslagene.

Hansen snakket også varmt for Det store trenerløftet, med bedre og flere utdannede trenere på alle nivåer.

Han slo også et slag for kampplattformen, og mener det spilles for lite kamper – ikke minst i perioden fra juni til august. Og han så et stort potensial i et bedre samarbeid skole/fotball, med tanke på tilrettelegging og optimalisering av treningshverdag.

VIDEREUTVIKLING

– Vi kjører på en motorvei vi tror på, men det er fortsatt mye å videreutvikle. Blant annet må vi ha mye større fokus på rolledifferensiering i alle andre. Vi må trene mer ulikt. Vi må differensiere på roller i trening, oppsummerte Håkon Grøttland.

Han trakk igjen fram NFF kvalitetsklubb, Landslagsskolen og Grasrottreneren som konkrete eksempler på gode grep gjort i den norske strukturen.

– Vi er ganske langt framme i systematikk og modell for oppfølgingen av de beste fra 13 år og oppover. Det er fint å høre om det som skjer i utlandet, men vi skal være klar over at det er gjort mye i Norge også, sa Grøttland og påpekte at rundt halvparten av alle fotballbarn i Norge

nå har en trener med utdannelse, og det blir stadig flere.

– I Norge er fotball folkesport. Det gir oss et konkurransefortrinn. Mange har vært gjennom et løp som spillere og er i stand til å bli gode trenere. Det handler om å etterleve visjonen om fotballglede, muligheter og utfordringer for alle.

– I dette bildet er eierskap til egen utvikling avgjørende – gjennom mye trening, tilstedeværelse, testing av egne grenser, nysgjerrighet og refleksjon. Når dette nøyaktig kommer, kan være vanskelig å si.

BARNEIDRETT ER BARNEIDRETT

Mathias Haugaasen var i prinsippet litt enig med både Perry og Håkon, men brakte til torgs mange spennende og andre perspektiver rundt begreper som seleksjon, topping og differensiering.

– Hva skal man flytte nedover? Hva skal det selekteres på? Det er det som er den store utfordringen, mente Haugaasen.

– Barneidrett er barneidrett, ikke et middel for eliteidretten. Og hvordan ser ansvar for egen utvikling ut hos en 6-åring? spurte Haugaasen.

Han pekte videre på utfordringene knyttet til ulikheter i vekst, modning og utvikling, både fysisk og mentalt i aldersgruppa der NFF starter utviklingsløpet gjennom Landslagsskolen – 13-16 år.

– Det er en grunn til at de største klubbene

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

67

PANELET: Panelet som diskuterte spillerutvikling på Cupfinaleseminaret – fra venstre Håkon Grøttland, Per Joar Hansen, Mathias Haugaasen og Øivind Nilsen. Foto: IVAR THORESEN

scouter spillerne på alderstrinnene under, fordi det vet det er mye vanskeligere i 13-14-årsalderen.

Håkon Grøttland medga at det er komplekst og utfordrende, men ga klart uttrykk for at den norske modellen favner så bredt i bunnen, fra klubbene via sonelag og kretslag til landslag at man lykkes med å fange opp de ti i hvert årskull som til slutt går hele veien til Tippeligaen.

ENESTÅENDE

NESTEN IRONISK: Aldersbestemt landslagstrener Øivind Nilsen karakteriserte det nesten som litt ironisk at han ser en tendens til at Norge nå taper på manglende struktur og organisering, på fysikk, frekvens og intensitet. Foto: IVAR THORESEN

68

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

Som landets desidert mest erfarne landslagstrener på aldersbestemt nivå har Øivind Nilsen bedre grunnlag enn noen andre til å si noe om norsk spillerutvikling og hvordan den har endret seg – til det verre eller bedre, med det internasjonale nivået som referanse.

– Selv om det er forbedringspotensial i alle aldre, synes jeg de unge guttene og jentene som når aldersbestemte landslag er enestående. De er holdningssterke, seriøse og med et større ferdighetsregister enn før, særlig teknisk, ikke like bra på valg.

– Derfor tenker jeg det blir feil å kritisere Fru Hansen som trener sin åtte år gamle datter på Lambertseter.

Visst kan det gjøres enda bedre, men det største problemet kommer høyere opp.

– Hva gjør vi med dem mellom 18 og 21 år og videre etter det? Det er en like viktig diskusjon som hva vi gjør med 6-åringene, for det er der vi faller av, sa Nilsen,

BARNEIDRETT: – Barneidrett er barneidrett, ikke et middel for eliteidretten. Og hvordan ser ansvar for egen utvikling ut hos en 6-åring? spurte Mathias Haugaasen. Foto: IVAR THORESEN

og var ikke enig med Perry i at norsk fotball utvikler de samme spillerne i 2016 som i 2006.

– Jeg synes jeg ser en forskjell. Så kan vi kanskje være flinkere til å plukke et bredere spekter av spillere til landslagene. Vi tyr lett til teknisk gode midtbanespilleren og glemmer den gode midtstopperen. Men det er opp til oss som tar ut lagene, ikke de som driver utviklingen.

TØRRE Å TA DEBATTEN

Per Joar Hansen mente det er viktig at vi tør å ta debatten, også i toppfotballen.

– Se på U21-landslaget. Ingen av spillerne der er fast på lag i de fem største ligaene i Europa. Har vi 350 gode nok profesjonelle spillere i Norge? Er det riktig antall lag? Det er en bit fra U21 til A-nivå internasjonalt, og hvorfor trenger vårt U21-lag seks sjanser for å score, når motstanderne bare behøver tre? spurte Hansen og billedla det ytterligere med det «sjokket» mange av de U21-spillerne hadde i EM for noen år siden – og som etterpå ble solgt utenlands.

– De fikk sjokk da de opplevde at treneren ikke pratet med dem, at lagkameraten ikke ville drikke kaffe med dem fordi de var konkurrenter. Men slik er det. Det er de brutale fakta. Hvordan er læringsskolen vår i dette bildet når det gjelder kvalitet. Når det gjelder mentalitet.

IRONISK

Øivind Nilsen karakteriserte det samtidig nesten som litt ironisk at han ser en tendens til at Norge nå taper på manglende struktur og organisering, på fysikk, frekvens og intensitet.

– Jeg tenker at den største svakheten der er at vi går for fort fram – og gjerne løfter spillerne over et hakk eller to, hospiterer og flytter opp. Jeg tror vi må ta med oss alle sider. Det tar tid, men vi må bruke den tida det tar for å gå alle trinna i utviklingstrappa.

Mathias Haugaasen reflekterte også litt rundt det med mentalitet, men understreket at det er en vanskelig vurdering bare basert på det å se kamper.

Men han viste til innspillene og diskusjonen som går i England, som i Norge, om at engelske spillere heller ikke har den tøffheten som kreves på aller øverste nivå i dagens internasjonale fotball.

– Vi trenger ingenting. Vi må ingenting. Samtidig ser vi at de som er blant de aller, aller best, har et annet utgangspunkt. De må. Det er deres sjanse.

– Det interessante blir da hvordan du som trener kan klare å få inn akkurat den mentaliteten på treningsfeltet.

Hvordan ser det ut hos en 6-åring? Hvordan bake mental tøffhet inn i treninga for en 11-12-åring, reflekterte Haugaasen.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

69

RUTINE: Når man har vært engelsk landslagssjef i fire og et halvt år, har man en grei pondus og mye å dele foran hundrevis av norske trenere.

Foto: MARIUS DAHL

Hodgson delte sine erfaringer med selvkritisk blikk

HAN VAR ENGELSK LANDSLAGSSJEF I FIRE ÅR. FORAN 700 NORSKE TRENERE PÅ CUPFINALESEMINARET SNAKKET ROY HODGSON OM SINE STRATEGIER OG SELVKRITISKE PUNKT FRA DEN TIDEN.

Etter Fabio Capellos avgang på Wembley ledet 69-åringen England i tre mesterskap. Det endte med sommerens EM i Frankrike, som endte med tap for Island i åttendelsfinalen.

SELVKRITISK Av Marius S. Dahl

70

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

– For å være kritisk med meg selv - vi manglet en stemme på banen de årene jeg var sjef. Vi hadde ingen Zlatan, som Erik Hamrén hadde i Sverige. Vi hadde ingen leder, fortalte Hodgson til en fullsatt sal på Ullevaal stadion.

Han avslørte hva slags mennesketyper han ønsket seg i en ideell tropp.

– Når jeg snakket, ville jeg ikke ha nikkedukker som var enig i alt. Jeg ville ha spillere som reiste seg, som turte å si meg imot. Flere meninger er sunt, sa Hodgson.

INKLUDERTE SPILLERNE

Et av grepene hans trenerteam gjorde, var å inkludere spillerne i videoanalysene. Der skulle de ikke bare sitte og lytte.

– Vi kunne be de starte å analysere før vi gjorde det, fortalte den tidligere landslagssjefen og viste salen en video der James Milner snakket om Gary Cahills innsats.

– Etterhvet ble de vant til kameraene, for vi filmet dem mye. Også under spillermøtene, så vi kunne lese reaksjonene, fortalte Hodgson.

– MANCHESTER UTD OG LIVERPOOL GJELDER IKKE

En av mytene han ønsket å avlive, var at spillere ikke ønsker å dra fra klubbene på landslagssamling.

– Jeg har veldig få eksempler på det. To spillere utsatte bryllupet sitt for å være med oss på to treningskamper i juni, sa han.

– Når spillerne kom, var det av med klubbhatten og på med landslagshatten. Det man gjør i Manchester United og Liverpool gjelder ikke de neste ti dagene, sa Hodgson.

GAVE: NFTs Ronny Geson Gunnarsson delte ut gaver til Englands tidligere landslagssjef Roy Hodgson og hans medhjelper under Cupfinaleseminaret. Foto: IVAR THORESEN

FAKTA ROY HODGSON Født: 9. august 1947 Fødested: Croydon, England • Spillerkarriere: 1965–1966: Crystal Palace 1966–1969: Tonbridge Angels 1969–1971: Gravesend & Northfleet 1971–1972: Maidstone United 1972–1973: Ashford Town (Kent) 1973–1974: Berea Park 1974–1976: Carshalton Athletic • Trenerkarriere: 1976–1980: Halmstad 1982: Bristol City 1982: Oddevold 1983–1984: Örebro 1985–1989: Malmö 1990–1992: Neuchâtel Xamax 1992–1995: Switzerland 1995–1997: Internazionale 1997–1998: Blackburn Rovers 1999: Internazionale (caretaker) 1999–2000: Grasshoppers 2000–2001: Copenhagen 2001: Udinese 2002–2004: United Arab Emirates 2004–2005: Viking 2006–2007: Finland 2007–2010: Fulham 2010–2011: Liverpool 2011–2012: West Bromwich Albion 2012–2016: England 2013: England U-21 (interim)

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

71

Rosenborg har ingen hast med å hente opp talenter ROSENBORGS U19-LAG STOD FOR EN KJEMPEPRESTASJON DA DE SLO UT SERBISKE ČUKARIČKI I UEFA YOUTH LEAGUE. PÅ DET STORE BARNEFOTBALLCUPFINALESEMINARET ET PAR DAGER ETTERPÅ SNAKKET TRENER ROGER NAUSTAN OM DERES MODELL.

Av Marius S. Dahl For ganske nøyaktig ett år siden kunne han stolt se laget sitt slå Strømsgodset 6-0 i U19-finalen på Telenor Arena. Tap i straffesparkkonkuranse i årets kvartfinale mot norgesmester Molde hindret trønderne å gjenta den bragden, men høsten har likevel vært et eventyr for Rosenborg-juniorene. Trofeet fra fjorårets finaleseier var billett til UEFA Youth League, der de slo ut AIK med 3-1-seier sammenlagt i 1.runde.

I 2. runde så det ut til at Čukarički skulle bli for sterke da de vant 1-0 på Lerkendal i første møte, men scoringer av Fredrik Vinje og Simen Nordskag snudde oppgjøret i Serbia og dermed kan Naustan se frem til 3.runde-kamp i Trondheim i februar.

Noen dager før den sterke prestasjonen i Serbia avsluttet Naustan den teoretiske biten av Det store barnefotballCupfinaleseminaret 2016 på Ullevaal Panorama. Først snakket Øyvind Larsen fra Norges Fotballforbund om kvalitet i barnefotballen, før Christer

72

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

Basma fra Trøndelag Fotballkrets snakket om hvordan man får flest mulig med kvalitet. Det var også et tema Naustan kom innom.

GIKK TIL LIVERPOOL

– For oss er det viktig ikke å ta inn spillere for tidlig. Vi ønsker å bevare sulten lengst mulig, fortalte Naustan.

– Og ikke for mange spillere. Vi må ha en kvalitet i spillergruppa og må kunne følge opp hver enkelt. Ikke minst trenger vi økt kvalitet i klubbene rundt oss. En typisk stallspiller for oss kan være en kjemperessurs andre steder og gjør at vi får bedre matching, sa Rosenborg-treneren.

BARNEFOTBALLSEMINARETS FAR: NFFs Øyvind Larsen brenner for barnefotballen, og hadde som vanlig mye av regien og faglig ansvar for BarnefotballCupfinaleseminaret. Foto: IVAR THORESEN

TRENER TALENTENE: Flere av spillerne som kanskje skal prege norsk fotballs fremtid løper i disse dager rundt på treningsanleggene på Lerkendal, med Roger Naustan som sjef. Foto: MARIUS DAHL

Tidligere i år knyttet 14 år gamle Edvard Tagseth seg til Liverpool. Unggutten fra Frosta, noen potetkast fra Lerkendal, ville vært et naturlig valg for Rosenborg.

Trønderne henter ungdommene da de er fylt 15 år. Når man er i den alderen, mener Naustan et par punkter er vesentlige for en potensiell toppspiller.

SJU SPILLERE PÅ A-LANDSLAG

– Etter fylte 15 år vil det være tyngre å utvikle ferdigheter som førstetouch, pasningsferdighet og repertoar, samt hurtig ballbehandling, sa Naustan.

Siden 2014 har han vært juniortrener for Rosenborg, som de siste årene har produsert spillere på rekke og rad til landslag. De siste seks årene har Markus Henriksen, Mushaga Bakenga, Jonas Svensson, Fredrik Midtsjø, Ole Selnæs, Alexander Sørloth og Pål André Helland tatt steget opp på A-landslag.

Mye av den viktige utviklingen skjedde altså før Rosenborg i det hele tatt rørte spilleren. Mangeårig høyreback på flere av Rosenborgs beste generasjoner i Mesterligaen - Christer Basma - jobber for at flest mulig trenere tar utviklerkurset i Trøndelag.

– DE SKAL FØLE SEG SETT

– Vi er nødt til å ha en stabilitet, slik at alle lag og spillere får et likt tilbud med godt utdannede trenere. I Trøndelag tar tusen trenere Grasrottrener-kurset denne vinteren og det er et tall vi skal ha hvert år, sier Basma.

Som trenernes trener observerer han treninger på feltet.

– De har et ansvar i hverdagen. Et herlig ansvar.

– Jeg vil at alle trenerne i Trøndelag skal føle seg sett, akkurat som spillerne i barnefotballen, sier Basma.

Det store barnefotballCupfinaleseminaret ble nok en gang en stor suksess - arrangert som en del av Cupfinaleseminaret, i samarbeid mellom NFF, Trenerforeningen og flere fotballkretser, der spesielt Oslo fotballkrets bidro i forbindelse med den praktiske gjnnomføringen av arrangementet - med teori på UBC og etterfølgende praksis i Manglerudhallen.

NM-GULL: Det jobbes godt gjennom hele Rosenborg-systemet, noe blant annet NM-gullet til klubbens G16-lag er et håndfast bevis på. Foto: MARIUS DAHL FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

73

74

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

Her er årets trenere 2016 TRADISJONEN TRO DELTE NORSK FOTBALLTRENERFORENING UT FIRE TRENERPRISER I FORBINDELSE MED ÅPNINGEN AV CUPFINALESEMINARET PÅ UBC ULLEVAAL STADION SISTE HELGA I NOVEMBER. HER ER ÅRETS VINNERE – OG HVORFOR DE VANT: Av Ivar Thoresen

VANT IGJEN: Som i 2015 ble Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen kåret til Årets trener av Norsk Fotballtrenerforening. Foto: DIGITALSPORT

Årets trener herrer: Kåre Ingebrigtsen, Rosenborg KÅRE INGEBRIGTSEN BLE KÅRET TIL ÅRETS TRENER PÅ HERRESIDEN FOR ANDRE ÅR PÅ RAD – ETTER Å HA LEDET ROSENBORG TIL THE DOUBLE TO ÅR PÅ RAD – SOM DEN FØRSTE TRENEREN I NORSK FOTBALLHISTORIE PÅ HERRESIDEN.

Kåre Ingebrigtsen kom inn i treneryrket etter en lang spillerkarriere på toppnivå, både i Norge, utenlands og på landslaget. Han har de siste årene vekslet mellom å være hovedtrener og assistenttrener i flere klubber på de to øverste nivåene i norsk fotball.

Han er kjent som en lettlivet og humørfylt person, som samtidig er faglig sterk og trygg – og med en helt klar oppfatning om hvordan fotball skal spilles. Dette er han flink til å formidle tydelig overfor sine spillere.

Ingebrigtsen er entusiastisk og dyktig til å få omgivelsene til å tro på det budskapet han selger inn. Han er bra på å spille andre god, og har utmerket som en lagbygger av rang.

RBK-treneren har i løpet av snaut to og ett halvt år stått i bresjen for en snuoperasjon som har fått en av Norges mestvinnende klubber tilbake på vinnersporet.

Det hele tuftet på ideene, tradisjonen og kulturen som i klubbens storhetstid – da han sjøl var med som spiller – gjorde klubben til en betydelighet på den internasjonale arenaen.

Samtidig som han har dratt veksler på erfaringen og kompetansen som finnes i klubben og omgivelsene fra storhetstida, har Kåre Ingebrigtsen fornyet og utviklet tankegodset og tilpasset det dagens krav og virkelighet.

Belønningen kom i form av seriegull og cupfinale allerede i hans første hele sesong som hovedtrener i Rosenborg.

Oppfølgingen er ikke dårligere: Seriegull og cupfinale i 2016, og med det sjansen til å bli den første i historien som vinner The Double to år på rad.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

75

I 2014 og 2015 ledet hun LSK kvinner til seier i både serie og cup. Den bedriften kan gjentas for tredje gang på rad i år. Toppserien er allerede vunnet, og lørdag spiller LSK på ny cupfinale – mot Røa.

I årets sesong har hun i tillegg igjen ledet LSK Kvinner gjennom imponerende kamper på den internasjonale arenaen – i kvinnenes Champions League, med blant annet sterk hjemmeseier mot Paris St. Germain. Årets trener kvinner 2016 er kjent for tett og god kommunikasjon med sine spillere, og har denne sesongen fått betalt for sin målretta jobbing med å nærme seg den internasjonale toppen på klubbsiden, gjennom de gode resultatene i Champions League.

TRE PÅ RAD: Monica Knudsen er kåret til Årets trener på kvinnesiden for tredje år på rad av Norsk Fotballtrenerforening.

Foto: DIGITALSPORT

Årets trener kvinner: Monica Knudsen, LSK Kvinner MONICA KNUDSEN FIKK PRISEN SOM ÅRETS TRENER PÅ KVINNESIDEN I NORSK FOTBALL FOR DEN JOBBEN HUN HAR GJORT MED LSK KVINNER FOR TREDJE ÅR PÅ RAD – OG FOR FJERDE GANG TOTALT. Monica Knudsen fikk 87 kamper og scoret seks mål for Norge som aktiv spiller. I tillegg har hun olympisk gullmedalje og flere NM titler som spiller. I løpet av en lang spillerkarriere var hun innom klubber som Express, Favør, Asker, Donn og Fortuna Hjørring i Danmark.

Med trenerutdannelse fra NIH og NFF, har Knudsen virket som både lærer og trener, og hun har allerede rukket å bli en av vår mest meritterte innen kvinnefotballen, og har utmerket seg som en faglig sterk pedagog..

I sin trenerkarriere har hun allerede oppnådd: • Årets unge trener 2008 – ass. trener i Team Strømmen • Årets trener kvinner 2012 – LSK kvinner • Årets trener kvinner 2014 – LSK kvinner • Årets trener kvinner 2015 – LSK kvinner • Årets trener kvinner 2016 – LSK kvinner

76

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

VINNER: Luis Pimenta tok Kongsvinger til Cupfinalen, og ble av Norsk Fotballtrenerforening kåret til Årets unge trener under Cupfinaleseminaret. Her får han prisen av NFTs Ronny Geson Gunnarsson etter Cupfinalehelgen. Foto: PRIVAT

Årets unge trener: Luis Pimenta LUIS PIMENTA (35) TOK KONGSVINGER TIL KLUBBENS FØRSTE CUPFINALE, OG TIL PLAYOFF OM OPPRYKK TIL ELITESERIEN. FOR DET BLE HAN KÅRET TIL ÅRETS UNGE TRENER AV NFT. Luis Pimenta er en målrettet, dedikert og sterk fagmann med sydlandsk temperament. Allerede som 15 åring staket han ut kursen for en karriere som fotballtrener.

Tidlig skaffet han seg trenerjobb og flyttet til England og Liverpool for å ta sin utdanning innen undervisning, trenerrollen og fotball. Etter endt bachelor utdanning har han også tatt mastergraden i trenerrollen.

Litt tilfeldigheter tok ham til norsk fotball. Først som spillerutvikler, deretter assistenttrener og nå som hovedtrener. For to år siden fikk han tilbudet om å lede ett 2.divisjonslag og umiddelbart responderte klubb, spillere og omgivelsene på hans tilstedeværelse og brennende intensitet på treningsfeltet og sidelinjen.

Opprykk til OBOS-ligaen på første forsøk i fjor, kvalifiseringsplass til Tippeligaen i år sammen med plass i Cupfinalen på Ullevaal førstkommende søndag. Over to sesonger har treneren sammen med klubb oppnådd resultater få andre miljøer i norsk fotball kan vise til.

Pimenta skal ha mye av æren for denne suksessen. Til tross for sin unge alder, utviser han er trygghet, kraft og lidenskap som gir han autoritet. Parallelt med å være en sterk fagmann, har han en overbevisning i sin måte å lede på som kommer til uttrykk gjennom lagets spillemåte og resultater.

Luis Pimenta er en inspirasjon for mange andre unge trenere der ute – han har vist at store ting kan oppnås om du jobber hardt og målrettet for å bli en fremgangsrik fotballtrener.

Årets trenerildsjel: Leif Didrik Steensohn LEIF DIDRIK STEENSOHN FRA IL TROTT BLE KÅRET TIL ÅRETS TRENERILDSJEL 2016.

HEDRET: Leif Didrik Steensohn fra IL Trott ble hedret som årets Trenerildsjel av Norsk Fotballtrenerforening under Cupfinaleseminaret fredag. Prisen ble delt ut av Danmarks norske landslagssjef Åge Hareide. Foto: IVAR THORESEN

har han hatt ansvar for flere aldersbestemte lag.

I tidligere Sunnhordland fotballkrets har han også bidratt som trener og instruktør. Hans tankesett har alltid vært preget av ønske om å spille offensiv fotball. Mange mål og feiende flott fotball har alltid kjennetegnet lagene han har ledet.

Steensohn har alltid lagt sin flid i å ikke komme uforberedt til verken kamp eller trening. Han iherdighet, entusiasme og stolthet i forhold til å gjøre en god jobb som fotballtrener, har vært ett kjennetegn på hans virke.

Steensohn er faglig sterk og er opptatt av å holde seg oppdatert på nye trender. Han er en samlende person som legger vekt på å bygge gode treningsmiljøer.

Leif Didrik Steensohn har gitt sunnhordlandsfotballen svært mye av sin tid i en helt mannsalder. Som ung keeper startet han karrieren sin i moderklubben Stord.

Der spilte han over 400 a-kamper fra han debuterte i 1965 mot Vard. Og på Stord huskes fortsatt ett av klubbens store høgdepunkt - seieren i Cupen over selveste Viking i 1972. Han ble regnet som en av regionens beste keepere i mange år.

Han har virket som hovedtrener og hjelpetrener for Stord i flere omganger. Men den første trenerjobben var på Bjoa i 1975. Siden den gang har han trent Trott, Bremnes og Fitjar ved flere anledninger. Trio fra Husnes har også hatt glede av hans trenerkunnskaper. I tillegg

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

77

INNLEGG

Sats på Ronny Deila som landslagssjef Han har lidenskapen, en tydelig spillestil, har kjent og erfart på presset som leder og er mer enn fargerik nok til å skape entusiasme blant det norske publikum og media igjen.

Av Tor Asle Kleveland A-lisens trener Ronny Deila er mitt forslag til jobben som ny norsk landslagssjef.

Etter å ha hørt en brenn-engasjert Ronny Deila på cupfinaleseminaret fortelle om sitt opphold i Celtic og sin ledelsesfilosofi er jeg ikke i tvil.

Ronny Deila er mannen NFF bør satse på. Ståle Solbakken vil neppe dra fra FC København enda og Erik Hamrén som kom inn som foredragsholder omkring samme tema etter Deila på cupfinaleseminaret greide ikke å hoppe etter Wirkola. Selv med suksess fra Rosenborg og Sverige får man ikke den fornyelsen og optimismen det norske landslaget nå trenger med Hamren som sjef.

Kjøp han ut av VIFavtalen!

NFF har penger nok til å kjøpe ham ut av kontrakten med VIF. Da må de bare gjøre det på rett måte og ikke som da Åge Hareide ble kjøpt ut av kontrakten med RBK. For NFFs ledelse tåler ikke flere feilskjær nå etter den famøse Drillo-avgangen, Høgmos etterlønn og et norsk A-landslag som ikke har nådd et sluttspill siden år 2000. For øvrig er det mildt sagt oppsiktsvekkende at Toppfotballsjefen som da var landslagstrener fortsatt sitter som Toppfotballsjef når det har gått 16 år siden sist Norge nådde sitt mål

78

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

KANDIDAT: Artikkelforfatter Tor Asle Kleveland (til venstre) mener Ronny Deila bør ta over som norsk landslagssjef. Foto: PRIVAT

om nettopp sluttspill. I hvilke andre toppbedrifter er det mulig?

Krystallklar fotballfilosofi

Deila står for en krystallklar 1-43-3 formasjon og en spillestil med tydelige rolleoppgaver som de beste norske klubbspillerne kan.

Formasjonen som Høgmo prøvde ut med RBK spillere og trøndere på laget da blant annet Island ble slått 3-2 på Ullevaal, men som han vinglet seg bort fra noen kamper senere.

Norges beste klubblag bør være godt representert på landslaget og de kan1- 4-3-3 bedre enn de fleste etter sitt prosjekt med tilbake til røttene og to overlegne gull med spillere som er vant til å vinne.

Har lært av presset

Deila tok to seriegull og ett cupgull i Skottland. Han nådde ikke Champions League slik Solbakken har gjort med sitt FCK, men den brutale læringskurven Deila fikk i Skottland om det å stå i presset er en ballast som har gjort ham herdet til jobben. Han førte Strømsgodset til seriegull i 2013 med sitt brennende engasjement og tydelige spillestil.

Basert på de beste prinsipper i de beste årganger under Eggenepoken i norsk fotball. Arven fra det beste i norsk landslagsfotball og klubbfotball er merkelig nok ikke tatt godt nok vare på. Jeg tror jeg vet hva Eggen og Drillo tenker om det. Med Ronny Deila som sjef vil det kunne bli tatt frem igjen!

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

79

Innovation in Sports 2016 4. og 5. oktober ble Innovation in Sports arrangert i Düsseldorf, Tyskland. Det ble lagt frem mange ulike presentasjoner av nye innovasjoner innen sport. I gitt tekst vil de ulike presentasjonene bli presentert i korte trekk, før det på slutten vil bli diskutert kort om hvem som kan dra nytten av de ulike innovasjonene presentert.

MESSE: Eirik Kjønø fra Norsk Fotballtrenerforening var i oktober på messen Innovation in Sports i Tyskland.

Her oppsummerer han inntrykkene og de viktigste nyvinningene sett med en fotballtreners briller.

Foto: IVAR THORESEN

Av Eirik Kjønø

Wyscout Wyscout er en verdensledende bedrift som leverer video, data og teknologi til fotballspillere, trenere, analytikere og agenter over hele verden. Bedriften startet opp for 12 år siden, og har som mål å ha over 500 ansatte innen 2018 (300 per dags dato). Wyscout jobber med over 800 klubber fra 90 land, og tilbyr en plattform med ulike videoklipp, data og teknologi.

Samler inn 1000 videoklipp per uke som kan brukes Pris: fra 10 euro per måned til 290 euro per måned. For klubber og landslag inngås egen avtale med wyscout.

Uscout for Uscout er en plattform som startet i 2014, og er et scouting system med fire ulike produkter.

Plattformen tilbyr live broadcasting (1), goal recognition (2), push notification (3) og match analyse (4).

Live broadcasting (1), goal recognition (2) og push notification er et verktøy for direktesending av ulike kamper. Verktøyet finnes i ulike prisklasser, og monteres på idrettsbanen. Verktøyet har en automatisk målsensor, sprintsensor, autozoom, og 2D live mode. Verktøyet har en lav pris, men har derimot svært høy teknologi. Kameraer filmer kamper, og en sensor registrerer de ulike hendelsene i en app. De ulike hendelsene sendes direkte ut til de som følger kampen. Produktet brukes i dag av både amatør og profesjonelle klubber. Produktet kan derimot stride mot tv-rettigheter i høyere divisjoner.

Verktøyet kan igjen brukes til matchanalyse (4) for trenerteam, hvorav en slipper å se hele kamper for å gjøre analyse.

Plattformen har også en Sportstub. Sportstuben er en community application for å filme og dele ulike sportsøyeblikk. En kan se, laste opp og rate ulike videoer på 35 sek. Sportstuben er for fans, spillere, klubber og andre interesserte.

Pris: 175 euro per måned per bane (3 års leie)

80

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

STATS Er en verdensledende sportsdata og teknologi firma.

STATS tilbyr ulike verktøy for ulik bruk. Innen fotball kan STATS brukes til å sammenligne ulike spillere, klubber, spillestiler og annet. Verktøyet gjør det enklere å identifisere ulike spillere og lag, noe som gjør det enklere se verdien av hver enkeltspiller, samt verdien i forhold til gitt liga og gitt klubb.

Ved bruk av STATS kan en minimere sjansespillet ved en overgang, matche ulike klubber, ligaer og treningsfilosofier.

STATS ulike produkter tilbudt i fotball Live Video Analyse STATS gamelens : er en selvkoding og video redigeringsplattform, som gjør det mulig å levere tilpasset analyse og tilbakemeldinger til lag, mens spillet fortsatt er pågående.

STATS Tier 6+ Data; datastrømmetjeneste for profesjonelle fotballklubber.

Etter-match analyse STATS Post-Match Performance Data: verktøy som viser høyt nivå av avansert analyse etter kamp, inkludert statistikk og fitnessdata STATS matchviewer: knytter teknisk og taktisk analyse sammen ved å sette video og data opp mot hverandre på en enkelt plattform

NY TEKNOLOGI Cryoaction STATS PZ3: Samme som STATS matchviewer, men tilbyr sporingsdata fra et kameranettverk på stadion for gitt klubb.

STATS Portal: Et globalt videonettverk for scouting.

STATS gameplan: er en tjeneste som gjør det lettere å dele statistisk og taktisk informasjon STATS playing Styles: et rammeverk som gir analytiske kvantifiserbare tendenser til lag og spillere.

Verktøy for overvåking av idrettsutøvere og spillerutvikling: STATS Kinetic: er en plattform designet for å bedre lags forståelse for hvordan en spillers ulike nivåer av anstrengelse under trening og spill påvirker deres langsiktige resultat.

STATS Dynamix: er en rimelig online analyse-plattform som skal hjelpe trenerteam med å optimalisere utøverens ytelse og minimalisere skaderisikoen.

Er en ledende leverandør av kryoterapi. Kryoterapi er ett lukket rom med ekstrem kald luft, hvorav spillerne etter kamp og trening benytter seg av terapien. Spillerne er inne i rommet først 30 sek (i – 70 grader), og deretter opp mot 2 minutter (i -132 grader). Gjør store endringer på kroppen; musklene restituerer raskere, reduserer inflammasjonsprosessen, beskytter kroppen for muskulær stress, fremmer kroppens egenskap til å beskytte seg for skade, påvirker spillerens hormonelle form, samt øker søvnkvaliteten hos utøveren.

Cryoaction har kunder innen mange sportslige disipliner, og har kunder som blant annet Leicester City. Begynt å jobbe med å utvikle flyttbare og billigere løsninger.

Pris: 150.000 euro

Pris: pris ikke oppgitt.

Beyond sports- VR technology Tableau Tableau er en sportsanalytisk verktøy, som gjør det enklere å forstå og tolke data. Verktøyet gjør det enklere å oppdage visuelle mønstre. Tableau er utviklet for enkel brukervennlighet.

Analyseverktøyet brukes for å indentifisere spørsmål, trender og muligheter. Kan også benyttes til å gjøre beregninger fra allerede eksisterende data, dra i referanselinjer og prognoser, og tilgang til statistiske oppsummeringer. Kan også gjøre trendanalyser, regresjoner og korrelasjoner.

Beyond sports bruker ekte spill data, vitenskapelig forskning og nyere teknologi for å forvandle virtuell virkelighet i forbedret ytelse.

Et verktøy som kombinerer idrett med teknologien og vitenskapen, for bedre utvikling av unge talenter.

Ved VR-teknologi vil unge spillere prestere bedre, reagere raskere, samt få dypere forståelse for taktiske valg.

Pris: 50.000 euro per år.

Pris: personlig utgave, 999 dollar. Profesjonell utgave 1.999 dollar

Hvem vil dra nytte av de ulike innovasjonene?

De ulike innovasjonene har stor variasjon i forhold til innhold og hensikt. De ulike verktøyene og plattformene har også ulik prisklasse, noe legger føringer for hvem som faktisk har råd til å benytte seg av de ulike verktøyene og plattformene.

Det er også verdt å nevne at flere av de ulike plattformene viser til forskning. Et godt eksempel på dette er Cryoaction, som viser til en

rekke hensiktsmessige endringer på spillerens kropp ved bruk av kryoterapi. De kan derimot ikke viser til vitenskapelig forskning som faktisk viser statistisk signifikante endringer ved bruk av kryoterapi. Effekten av kryoterapi er basert på spilleres subjektive følelse av behandlingseffekten.

De jobber derimot med å få flere anerkjente universiteter til å forske på behandlingsmetoden for å kunne spesifikt si hva som gjør at spillerne rapporterer såpass stor effekt av behandlingsmetoden. Det kan derimot stilles spørsmåltegn

om det er verdt å bruke 150.000 euro på en innovasjon som enda ikke har forskning som viser til effekt og bakgrunn for effekt.

På lik linje gjør Beyond Sports rede for at unge talenter gjennom bruk av VR-teknologi vil bedre prestasjonsevnen, reagere raskere, samt få utdypende forståelse for taktiske valg. På lik linje med Cryoaction kan heller ikke Beyond Sports vise til valid forskning på området. De har derimot gjennomført mange små tester som kan gi en indikasjon på at innovasjonen har en hensikt.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

81

Administrer ditt NFT-medlemskap på

fotballtreneren.no Fremtiden blir mer og mer digital. Nå kan du administrere ditt medlemskap i Norsk Fotballtrenerforening via vår hjemmeside fotballtreneren.no Av Ivar Thoresen

I løpet av nærmeste fremtid vil alle medlemmer i NFT få tilsendt NY påloggingssinformasjon til «Min side» på fotballtreneren.no, i form av brukernavn og passord.

Informasjonen blir sendt til hvert enkelt medlems registrerte e-postadresse.

NB! Ny info erstatter tidligere utsendt brukernavm og passord.

Tilgang og betaling

Påloggingsinformasjonen er viktig av flere grunner: • På «Min side» kan du selv sørge for at din personlige informasjon er oppdatert og riktig, slik som postadresse, e-post og mobilnummer.

82

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

• Etter hvert vil flere og flere fagartikler på fotballtreneren bli «låst» og dermed forbeholdt medlemmer i Norsk Fotballtrenerforening. Du må på sikt være medlem og innlogget for å få tilgang til alt innhold på fotballtreneren.no • Det vil også bli slik at betaling av medlemskontingent for individuelle medlemskap i NFT vil foregå som kortbetaling via hjemmesiden. Det vil bli selvfølgelig bli gitt nærmere informasjon om dette når det innføres.

Slik logger du på

• Når du skal logge deg inn – klikk først «Min side» øverst til høyre på fotballtreneren.no • Fyll så inn mottatt brukernavn og passord i feltet under «Medlemmer» • Har du glemt brukernavn? Klikk «Glemt ditt brukernavn?».

Du vil da motta en e-post med brukernavn.

NFT-MEDLEMSKAP

• Har du glemt passord? Klikk «Glemt ditt passord?». Du vil da motta en e-post med passord.

• Her er det også mulig å melde seg inn i NFT og betale medlemskontingent for ikke-medlemmer. Klikk: «Bli medlem»

Når du er logget inn

Når du er innlogget åpnes flere funksjoner på nettsiden: • Min konto Her vil status på ditt medlemskap i NFT komme fram, sammen med brukernavn og registrert e-post adresse.

Klikk på knappen «Endre kontaktopplysninger» for å oppdatere eller endre din personlige informasjon – enten det gjelder brukernavn, passord, e-postadresse, telefonnummer eller postadresse. Når du har gjort dine endringer, klikk blå knapp «Send inn».

NB! For at NFT skal kunne kommunisere mest mulig effektivt med medlemmene er det veldig viktig at denne informasjonen til en hver tid er oppdatert og korrekt.

Sørg derfor for å passe på at informasjonen som ligger her, stemmer.

Ikke mottatt informasjon?

Om du i løpet av nærmeste fremtid ikke får tilsendt en e-post med informasjon om brukernavn og passord for innlogging på fotballtreneren.no, kan dette skyldes at vi ikke har registrert din riktige e-post adresse i vårt medlemsregister, eller at du ikke er registrert med e-post i det hele tatt.

Ta i så fall kontakt med oss på e-post: ivar@fotballtreneren.no og oppgi riktig informasjon /e-postadresse for å få brukernavn og/eller passord tilsendt.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

83

84

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

ETTERUTDANNING

Husk etterutdanningskravet for å beholde trenerlisensen Siden begynnelsen av 1970-tallet har NFF utdannet flere tusen trenere på UEFA B-/ Trener II-/C-nivå i norsk fotball. Dette er steg to av fire i NFFs trenerutdanningsløp.

Gjennom visjonen om «Det store trenerløftet» besluttet NFF i 2013 å formalisere og styrke etterutdanningen for denne målgruppa. Det er i tråd med UEFAs krav til trenerutdanning, som de nasjonale forbundene må etterleve.

– Alle som har trenerutdanning på dette nivået måtte ha på plass minimum 20 timer etterutdanning innen utgangen av 2016. Dersom dette ikke var på plass ved utgangen av året, vil midlertidig miste sin lisens.

Men lisensen kan fås tilbake når slik etterutdanning er gjennomført, forteller treneransvarlig for UEFA Aog B-lisens i NFF, Dag Riisnæs.

For å få oppgradert, samt oppnå godkjenning av UEFA B-lisens for tre nye år, må trenerne delta på tiltak som har godkjent status som etterutdanning. Noen tiltak gir 20 timer, mens andre gir 10 timer.

Liste over godkjente tiltak finner du på www.fotball.no/trener/uefa-blisens/.

Lett tilgjengelig

NFF er opptatt av at etterutdanningstiltakene skal være lett tilgjengelige og uten for store kostnader for trenerne.

UEFA B-lisens gis for tre år av gangen, og det betyr at trenerne må ha nok timer med etterutdanning minimum hvert tredje år for å opprettholde lisensen. Det samme gjelder for øvrig for UEFA A- og UEFA Protrenere.

Ansvaret for å få etterutdanningen registrert, og dermed godkjent av NFF, ligger på treneren selv.

ANSVARLIG: Dag Riisnæs har ansvaret for oppfølgingen av tiltak som godkjennes som etterutdanninger for tidligere C-trenere/Trener II og nå senest UEFA B-lisens trenere. Foto: IVAR THORESEN

Meld til kretsen

Når 20 timer er gjennomført, må treneren selv melde inn til sin lokale fotballkrets, inkludert dokumentasjon på deltakelse. Kretsene vil mot slutten av hvert år sørge for at opplysningene blir oversendt NFF sentralt, som så registrerer dette i en database. Merk at man kun melder inn etterutdanning det året lisensen utløper!

Riisnæs legger til at trenere som er tungt inne i kretssystemet på veiledersiden mot spillere og trenere, ikke behøver å gjennomføre

etterutdanning.

– Kretslagstrenere og veiledere på NFF C-lisens/Grasrottreneren er unntatt ordningen. Det samme vil være alle dem som gjennomfører ett av de nye utdanningstilbudene «NFF B Spillerutvikling» eller «Trenerveilederen». Begge tilbudene vil bli markedsført og kommer for fullt i løpet av 2017. Men jeg minner om at disse trenerne også må sende inn dokumentasjon til kretsen det året de må fornye lisensen sin, avslutter Riisnæs.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

85

NYE KURS: Også i 2017 vil det bli arrangert flere nye trenerkurs på ulike nivåer, spesielt rettet mot keepertrenere. Foto: NFF

Informasjon om NFFs keepertrenerutdanning 2016 var et år med mange ulike tiltak på utdanningssida for norske keepertrenere. Kretsene gjennomførte flere Keepertrener C-lisenskurs (som del av Grasrottreneren) og mange har også arrangert Keepertrener B-lisens, 16-timerskurset, i løpet av året.

Av Jan Erik Stinessen Fagansvarlig keeperutvikling, NFF NFF sentralt gjennomførte Keepertrener A-lisens, 60-timerskurset, i Drammen for tredje gang, og UEFA Keepertrener A-lisens, 150 timer, ble for andre gang gjennomført med uteksaminering av 14 nye keepertrenere.

Mange har dermed de siste årene gjennomført de grunnleggende keepertrenerkursene, C - og B-lisens, mens det nå er ca. 50 keepertrenere med NFF KT A-lisens og 36 med den aller høyeste keepertrenerutdanningen, UEFA KT A-lisens.

Pantone 186 C

86

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

Pantone 281 C

50 % Black

I 2017 vil det også bli gjennomført mange kurs i de ulike kretsene på C- og B- nivå. Følg med på hjemmesidene til din fotballkrets om datoer og steder for dette!

Sentrale kurs

Vi vil også i 2017 arrangere NFF KT A-lisenskurset i Drammen. Eksakt dato er ennå ikke satt, men det vil bli arrangert medio/ultimo august, slik som de tre foregående årene. Det tas ut 16 deltakere til dette kurset.

Utlysning vil skje på fotball.no i begynnelsen av mars, med søknadsfrist 1. april. Kandidater som søker må inneha ordinær C-lisens – og bør ha gjennomført NFF KT B-lisenskurset. For nærmere beskrivelse om kursinnhold og annen info, se fotball.no eller ta kontakt med fagansvarlig for keeperutvikling i NFF, Jan Erik Stinessen.

Dette kurset anbefales til alle som jobber med keepere på relativt høyt nivå, og er bygd opp for å gi deltakerne erfaring i isolert keepertrening samt arbeid med keepere og utespillere. Kurset inneholder mye praksis i tillegg til flere aktuelle teoretiske emner.

UEFA KT A-lisenskurs vil ikke bli arrangert i 2017, da det neppe er nok kvalifiserte søkere (keepertrenere i den profesjonelle delen av fotballen) til å gjennomføre dette inneværende år. Aktuelle kandidater må gjerne ta kontakt

KEEPERTRENING

UEFA A: Fra UEFA A Keepertrenerkurset i Drammen.

Foto: NFF

med fagansvarlig, og ellers følge med på fotball.no utover høsten. Vi kommer trolig til å lyse ut kurset tidlig i høst for å sjekke ut interessen.

Utdanningsstigen for keepertrenere

Keepertrenerutdanningen i Norge er per i dag slik som angitt i ill. under: Og oppfordringen er klar: Søk på kurs og skaff deg mer kompetanse – til det beste for norske keepere!

MIN KEEPERØVELSE

Skuddstopper’n - organisert kaos MÅ

L3

MÅ

L2

2

K2 Av Marius Overmo

K1

MÅL 1 1

KT Jeg velger å gå for en øvelse jeg lagde i forbindelse med landslag og i klubb de siste årene. Keeperens agering i boks, med valgdimensjonen stoppe eller gå?

Keeper starter sentralt i midtre mål (mål 1) ute på ca. 4,5 m. På signal fra KT (verbalt eller fysisk ved førstetouch på ball), starter Kl sin retardasjonsbevegelse inn nærmere strek, og skal finne balanse i forkant av skudd. Dette blir å håndtere et skudd i nærområdet, i ukjent høyde mellom «Keeper­dukkene»/kjeglene, som skal være såpass hardt at keeper også må velge å bokse/slå unna, eller om vedkommende klarer å holde skuddet.

Når dette er gjort; rask bevegelse inn i riktig posisjon i mål 2. Her skal keeper kunne rekke å sette sin utgangsstilling før skuddet avfyres, men for å øke vanskelighetsgraden kan man selvsagt kjøre et litt tidlig skudd. Jeg anser det som her viktigst å arbeide med korrekt posisjonering, da

3

(K3)

dette kan være utfordrende i situasjoner i hvor ballen blir spilt på tvers inne i boksen.

Etter å - forhåpentligvis - ha reddet skudd nummer to, handler det om i raskest mulig grad å komme seg over på motsatt side, inn mot mål 3. Her ønsker jeg å simulere valgdimensjonen en keeper må ta ved litt for dårlig press av en tenkt forsvarer (keeperdukke til venstre for keeper).

Skuddet må derfor avfyres på ytterside av denne. Her har keeperen to valg; sette utgangsstilling hvis vedkommende 1 seg inn 2 for å dekke mest mulig rekker på plass, eller kaste rom hvis vedkommende ikke rekker dette. Øvelsen gir også utallige muligheter for utbygging med bruk av pasninger, skyv i ulik høyde og rapphet i skudd.

Jeg utfordrer

nyansatt keepertrener i Ranheim, Arne Cato Gellein, til å presentere sin favorittøvelse i neste utgave av Fotballtreneren.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

87

VIL HA FLERE MED: Daglig leder Teddy Moen i Norsk Fotballtrenerforening minner om hvor gunstig et klubbmedlemskap i NFT kan være for å styrke trenermiljøet og trenerutviklingen i klubben. Foto: IVAR THORESEN

Et fantastisk tilbud til din klubb! Å være fotballtrener er et «ensomt» verv/engasje-ment for mange, hvor treneren ofte føler at man får minimalt eller ingen stimulanse eller oppfølging i fotballhverdagen. Lite faglig påfyll, feedback, miljø eller invitasjoner til impulsog utdanningstiltak.

Teddy Moen, Daglig leder NFT

seg at trenerne i klubben får faglig oppfølging og påfyll i hverdagen.

Miljø Dette er realiteten i mange klubber, og dessverre ikke måten å gjøre ting på, om man ønsker utvikling og fremgang. Men, det finnes muligheter til å endre dette!

Gjennom å kjøpe klubbmedlemskap i Norsk Fotballtrenerforening kan man for en svært billig penge sikre

88

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

Evner man som klubb å ta vare på sine fotballtrenere, så har man en kjemperessurs.

Gjennom et klubbmedlemskap, lover NFT at trenerne vil føle seg vel gjennom det fotballtrenermiljøet foreningen kan tilby.

NFT har i dag nesten 3 000

medlemmer på alle nivåer av norsk fotball, men vi ønsker langt flere. Av disse er ca. 1 100 trenere allerede tilknyttet klubbmedlemskap i NFT, gjennom rundt 70 klubber i norsk fotball.

Men det er nesten 1900 klubber i Norge, så det er fortsatt et stort flertall som vi i Trenerforeningen ønsker å nå med vårt tilbud de neste årene.

NFT KLUBBMEDLEMSKAP Få 10, betal for 8

KLUBBMEDLEMSKAP til kr 4 400.

For KUN kr 4 400,- pr. år vil en klubb kunne ha 10 trenere som medlemmer i NFT. Det blir 450 kroner pr. klubbmedlem, noe som er nær 50% rabatt i forhold til individuelt ordinært medlemskap (kr 800 pr. år).

Når nye medlemmer er registrert samlet (samarbeid mellom klubbkontakt og NFT), vil foreningen sende en samlet faktura på klubbmedlemskapet, slik at ingen av trenerne vil bli belastet personlig for medlemskapet.

Skulle klubben også ønske å melde inn ytterligere 10 trenere (fra 11 til 20 trenere), vil klubben få ytterligere kr 550,- i rabatt.

Og melder man inn 30 trenere til sammen, får man ytterligere kr 1 000,- i rabatt . Så det er ikke tvil om at dette er en ordning som koster lite og som kan bety svært mye for klubbens trenere.

Fokus på trenerutvikling

I disse dager har mange klubber fokus på trenerutvikling, da man forstår sammenhengen mellom spiller- og klubbutvikling og utvikling av gode trenere.

Dog er trenerutvikling krevende og det må settes inn mye ressurser på feltet, for å få til gode resultater over tid. Som ett av flere virkemidler, vil vi anbefale klubb, sportslig leder eller trenerutvikler å vurdere ett klubbmedlemskap som en del av dette arbeidet.

Ta kontakt

Ønsker din klubb å høre mer om denne ordningen?

Ta kontakt med daglig leder Teddy Moen på telefon 918 85 123 eller på e-post til tedmoen@online.no for å få mer informasjon og et uforpliktende tilbud på klubbmedlemskap.

Disse klubbene er klubbmedlemmer i NFT ved utgangen av 2016:

Nr Klubbnavn 1 Sørumsand IF - Fotballgruppa 2 SK Herd

3 SK Træff 4 Langhus IL Fotball 5 Nordstrand IF Fotball 6 Bærums Verk Hauger FK 7 Lyn Fotball

8 Orkla FK 9 IL Skrim Fotball 10 Ganddal IL

11 Lørenskog IF Fotball 12 Otra IL Fotball 13 Øyestad IF Fotball 14 FK Mjølner

15 KFUM kameratene Oslo 16 FK Bodø Glimt

17 FK Molde 18 FK Jerv 19 IK Grane Arendal 20 Høgskulen i Sogn og Fjordane 21 Hålogaland Fotballkrets

22 KVIK Halden FK 23 Os Turn IF Fotball 24 Randaberg IL 27 Vindbjart FK 26 Eiger FK 27 Fløy IL Fotballgruppa 28 Lena VGS (idrett) 29 Bagn IL 30 Høgskolen i Telemark (HiT) 31 Mjøndalen IF Fotball 32 Oppsal Fotball 33 Ready Fotball 34 Reipå IL 35 Rennebu IL Fotball 36 Tønsberg FK 37 Åga IL 38 Charlottenlund SK 39 Faaberg Fotball 40 Florø Fotball 41 SK Guard 42 Heimdal IL Fotball 43 Heming Fotball 44 Oppdal IL

45 Askim FK 46 Trosvik IF 47 Ullern Fotball 48 IL Brodd Fotball 49 Beisfjord IL 50 KIL/Hemne 51 Othilienborg IL 52 Stoppen SK 53 Ål IL

54 FBK Voss

55 SK Brann

56 Bossmo & Ytteren IL Fotball 57 FK Senja

58 FK Toten

59 Grorud IL

60 IK Gimletroll - Fotball

61 Mo IL, Barn & Ungdom 62 Moss FK

63 Rosenborg BK

64 SK Trane

65 Tertnes Herrer Fotball

66 Vind IL

Årstall Kategori Ant. Krets 2011 Platina 90 Akershus FK 2012 Platina 53 Sunnmøre FK 2014 Sølv 43 Nordmøre og Romsdal FK 2012 Sølv 30 Oslo FK 2012 Sølv 30 Oslo FK 2013 Sølv 30 Oslo FK 2013 Sølv 40 Oslo FK 2013 Sølv 30 Trøndelag FK 2016 Sølv 30 Buskerud FK 2015 Sølv 40 Rogaland FK 2012 Bronse 26 Akershus FK 2011 Bronse 22 Agder FK 2011 Bronse 11 Agder FK 2011 Bronse 20 Hålogaland FK 2012 Bronse 10 Oslo FK 2012 Bronse 14 Nordland FK 2012 Bronse 12 Nordmøre og Romsdal FK 2012 Bronse 10 Agder FK 2012 Bronse 11 Agder FK 2012 Bronse 10 Sogn og Fjordane FK 2012 Bronse 12 Hålogaland FK 2012 Bronse 10 Østfold FK 2012 Bronse 10 Hordaland FK 2012 Bronse 12 Rogaland FK 2012 Bronse 16 Agder FK 2013 Bronse 20 Rogaland FK 2013 Bronse 10 Agder FK 2013 Bronse 10 Indre Østland FK 2013 Bronse 13 Indre Østland FK 2013 Bronse 21 Telemark FK 2013 Bronse 20 Buskerud FK 2013 Bronse 21 Oslo FK 2013 Bronse 14 Oslo FK 2013 Bronse 13 Nordland FK 2013 Bronse 10 Trøndelag FK 2013 Bronse 11 Vestfold FK 2013 Bronse 10 Nordland FK 2013 Bronse 25 Trøndelag FK 2014 Bronse 10 Indre Østland FK 2014 Bronse 13 Hordaland FK 2014 Bronse 13 Sunnmøre FK 2014 Bronse 10 Trøndelag FK 2014 Bronse 12 Oslo FK 2014 Bronse 10 Trøndelag FK 2015 Bronse 10 Østfold FK 2014 Bronse 10 Østfold FK 2014 Bronse 10 Oslo FK 2015 Bronse 12 Rogaland FK 2015 Bronse 12 Hålogaland FK 2015 Bronse 20 Trøndelag FK 2015 Bronse 10 Trøndelag FK 2015 Bronse 20 Buskerud FK 2015 Bronse 10 Buskerud IL 2015 Bronse 15 Hordaland FK 2015 Bronse 10 Hordaland FK 2016 Bronse 13 Nordland FK 2016 Bronse 10 Troms FK 2016 Bronse 10 Indre Østland FK 2016 Bronse 23 Oslo FK 2016 Bronse 10 Agder FK 2016 Bronse 10 Nordland FK 2016 Bronse 11 Østfold FK 2016 Bronse 15 Trøndelag FK 2016 Bronse 10 Hordaland FK 2016 Bronse 10 Hordaland FK 2016 Bronse 10 Indre Østland FK FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

89

Cup No. 1 10. – 15. juli 2017 Internasjonal fotballturnering Frederikshavn, Danmark Åpningsseremoni mandag kveld 10.7 Kampene starter tirsdag morgen 11.7 Finaler spilles fredag 14.7 og lørdag 15.7 Alle kamper spilles på samme anlegg i Frederikshavn • Puljer med minimum 4 lag • A og B sluttspill som begge spilles etter cupmetoden • Lagavgift kr 1500,- pr. lag

Påmeldingsfrist 1. mai 2017 Aldersklasser B19/11

Gutter f.e.1.1.1998

B17/11

Gutter f.e.1.1.2000

B16/11

Gutter f.e.1.1.2001

B15/11, B15/8

Gutter f.e.1.1.2002

B14/11, B14/8

Gutter f.e.1.1.2003

B13/11, B13/8

Gutter f.e.1.1.2004

B12/8 B11/8

Gutter f.e.1.1.2005 Gutter f.e.1.1.2006

G18/11

Jenter f.e.1.1.1999

G16/11

Jenter f.e.1.1.2001

G15/11, G15/8

Jenter f.e.1.1.2002

G14/11, G14/8

Jenter f.e.1.1.2003

G13/11, G13/8

Jenter f.e.1.1.2004

G12/8

Jenter f.e.1.1.2005

G11/8

Jenter f.e.1.1.2006

Reisealternativer: Gøteborg – Frederikshavn kr 2490,Oslo – Frederikshavn kr 2690,-* Kristiansand – Hirtshals kr 2590,Larvik – Hirtshals kr 2590,Prisene inkluderer: • Båtreisen t/r på nevnte fergestrekning for passasjerene • Innkvartering på skole fra mandag til lørdag. Liggeunderlag og sovepose medbringes.

• Helpensjon d.v.s. 3 daglige måltider med start middag mandag og slutt lunsj lørdag • Busstransport Frederikshavn fergehavn – skole t/r (tillegg fra Hirtshals) • Transport med cupbussene mandag – lørdag • Rabatt på Cup No. 1 diskoteket og Fårup Sommerland

Priser bilplasser t/r: Gøteborg – Frederikshavn kr 950,Oslo – Frederikshavn kr 1470,Larvik/Kristiansand – Hirtshals fra kr 700,* Tillegg for lugarer på nattseiling Oslo – Frederikshavn fra kr 250,- pr. køye Prisene er basert på valutakurser pr. oktober 2016. Forbehold om endringer.

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS

90

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 • e-post: ior@ior.no

www.ior.no

1016 www.dmtalvdal.no

Turneringsinformasjon: • • • •

SAMARBEIDSPARTNER REKORDAVTALE: NFTs Ronny Geson Gunnarsson og Krister Gundersen fra Nike er begge meget godt fornøyd med den nye fireårige samarbeidsavtalen mellom Nike og NFT. Foto: PRIVAT

målbevisst og langsiktig arbeid utført av Trenerforeningens PR-mann, Ronny Geson Gunnarsson.

Stolte

Historisk Nike-avtale for NFT Norsk Fotballtrener-forening har inngått en historisk god og langsiktig avtale med Nike som leverandør av sports- og fritidsutstyr til foreningen de neste fire årene.

Av Ivar Thoresen

Den amerikanske giganten på klær og sko til sport og fritid blir dermed en av NFTs aller viktigste partnere i de spennende årene vi står foran.

Avtalen er et resultat av et meget

– Nike er stolte over å inngå dette samarbeidet med Norsk Fotballtrenerforening i en avtale som strekker seg frem til 31. desember 2020, sier Nikes representant i forhandlingene, Krister Gundersen.

– NFT blir med denne avtalen en del av en portefølje med samarbeidspartnere i både inn- og utland som inkluderer både NFF, SK Brann, Molde FK, FC Barcelona, Manchester City, Paris Sant Germain for å nevne noen, fortsetter Gundersen og understreker: – Vi vil med denne avtalen ønske å ta del i den videre utviklingen av norsk fotball ved økt kompetanse på trener- og ledernivå både for topp- og breddeklubber.

Fantastisk for NFT

– For Norsk Fotballtrenerforening er dette en helt fantastisk avtale, den beste og viktigste vi noen gang har hatt på utstyrsfronten, forteller daglig leder Teddy Moen i NFT. – Jeg vil rette en stor takk til Ronny Geson Gunnarsson for det flotte og tålmodige arbeidet han har gjort med å få denne avtalen på plass, fortsetter Moen.

Avtalen mellom NFT og Nike innebærer blant annet at Trenerforeningens medlemmer kan få kjøpt utstyr fra Nike til gunstige priser og gjennom konkrete og målrettede tilbud.

Nike vil også bli leverandør av alt offisielt representasjonsantrekk for NFT og bli profilert som samarbeidspartner i alle naturlige sammenhenger.

– Nike assosieres med kvalitet. Det ønsker vi i NFT også å gjøre. Sånn sett passer vi godt sammen, sier Teddy Moen.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

91

DAGLIG LEDER 2016 ble et solid år for Norsk Fotballtrenerforening. Økning i medlemstallet, pluss på bunnlinjen, rekord-deltakelse på Cupfinaleseminaret, større dybde og bredde på medlemsblad og nettside, mer synlighet gjennom media og et styrket juridisk støtteapparat. Etter 30 år (1986-2016) fremstår NFT i en god forfatning, en forutsetning for den viktige oppgaven foreningen har satt seg selv til å gjøre i norsk fotball: Å støtte fotballtreneren.

Nesten aldri saklig grunn til å si opp en fotballtrener!

Teddy Moen, Daglig leder NFT Hverdagen for mange fotballtrenere har ikke blitt så veldig mye bedre siden foreningen ble opprettet i 1986.

Det er fortsatt mange utfordringer. Å arbeide for å sikre trenerens stilling og status i norsk fotball, er en pågående prosess.

Selvfølgelig skulle vi gjerne oftere vært tilstede når inngåelse av ett trenerengasjement mellom klubb og trener gjøres, men fortsatt er vi oftest tilstede nå arbeidsforholdet skal avsluttes før tiden mellom trener og klubb. Vår målsetting fremover er å flytte dette tyngdepunktet, da premissene for en tryggere trenerjobb, gjerne legges når trenerkontrakten utformes.

20-30 trenersaker i året

Ennå har jeg ikke fått talt opp hvor mange saker jeg har vært involvert i 2016-sesongen. Normalt er det

92

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

mellom 20 og 30 saker i året. Det kan være alt fra kontraktinngåelse, tvister underveis i ett arbeidsforhold, manglende oppfølging av arbeidskontrakter etc. Dog bruker jeg mest tid på saker hvor arbeidsgiver ønsker å avslutte kontrakten før man har avtalt å avslutte arbeidsforholdet. Saker hvor man nesten alltid usaklig sier opp treneren eller «sparker» treneren – det er sakene som krever mest tid og oppmerksomhet fra meg som daglig leder.

Fjorårets omlegging av seriesystemet, la et voldsomt press på klubbene i 2.divisjon. Var man ikke blant de seks beste, så opplevde mange klubbledere at man i realiteten ville rykke ned. Det stresset mange klubbstyrer. Etter fire serierunder ønsket fire-fem klubber å sparke treneren. Dette var en surrealistisk situasjon. Det er da man forstår hvor krevende det er å drive fotballklubber på dette nivået, når man ikke har godt nok forankrede mål, verdier og virkemidler på plass.

2016 ble også året da både kvinne- og herrelandslaget avsluttet engasjementene med sine hovedtrenere. Roger Finjord valgte å trekke seg i september, etter misnøye i spillergruppen og Per-Mathias Høgmo måtte fratre i midten av november etter en svak start på VMkvalifiseringen.

Men selv om vi som forening ikke har vært noe part i verken Høgmo-

eller Finjord-saken, har NFT vært veldig engasjert i sakene. For de handler veldig mye om respekten for trenerrollen og hvor mye innflytelse spillere skal ha når ting kanskje ikke går slik man hadde forventet på forhånd. Og Roger og Per-Mathias er også medlemmer i NFT. En trener som skal levere resultater må utstyres med autoritet, og det er svært avgjørende at arbeidsgiveren ikke tillater at misnøye i omgivelsen påvirker tillitsforholdet til treneren.

Vi ser mer og mer at presset både internt og eksternt, ofte fører til at arbeidsgiver gir etter og sparker trenere, når det kanskje ville vært bedre tjent med å ta vare på treneren.

Hensynet til treneren må vektes bedre!

Her ligger mye av min jobb som daglig leder i foreningen. Jeg forsøker å bruke mye tid på å forsvare og støtte fotballtrenere som er i trøbbel. Å være fotballtrener er en ensom jobb. Når det blåser, som det ofte gjør i denne bransjen, behøver også fotballtrenere støtte, råd og respekt.

Dessverre opplever jeg ofte at klubblederne gjerne er mer opptatt av hensynet til supportere, media og samarbeidspartnere enn det faktisk er til fotballtreneren som er ansatt i klubben. Det er ikke bra! Det er nødvendig at vi er litt vaktbikkjer, og passer på her. Fotballtrenere må

BOKANMELDELSE ikke bli fritt vilt. Da står vi i fare for at dyktige fotballtrenere vil forlate bransjen vår, og det er jo ingen tjent med.

Når klubbene først ønsker å sparke en trener, blir treneren gjerne utsatt for lite ryddige og ofte uverdige prosesser. Jeg opplever at mange klubbledere kan for lite om arbeidsrett og respekterer for sjelden reglene i arbeidsmiljøloven. Loven gir ett sterkt vern også av fotballtrenere, noe jeg dessverre sjelden ser at klubbledere forstår når de ønsker å avslutte arbeidsforholdet.

Veldig ofte blir treneren uten forvarsel innkalt på kontoret til daglig leder sammen med styreleder med beskjed om at treneren ikke er ønsket med videre. Dette er ulovlig og lite profesjonelt.

Dessuten setter det treneren i en meget utfordrende situasjon.

Nye trenerkontrakter – Men mer ansvar!

Selv om det nesten aldri er saklig grunn til å si opp en fotballtrener, må ikke dette frita treneren selv fra å kunne håndtere en situasjon hvor man utfordres på arbeidsplassen.

Flere fotballtrenere bør lese seg opp på arbeidsrett, forstå bedre hvordan en trenerkontrakt er utformet, og vite mer om hva slags rettigheter de har som arbeidstakere.

Fotballtreneryrket er en veldig usikker bransje. Derfor er behovet også stort for å formidle mer kunnskap og erfaring om disse sidene av å være fotballtrener.

Gjennom «Fotballtreneren», nettsiden vår, sosiale medier og det årlige Cupfinaleseminaret, vil NFT sette tematikken rundt dette på dagsorden. Men vi vil også utfordre Norges Fotballforbund, Norsk Toppfotball, Norges Idrettshøgskole og en rekke andre organisasjoner å sette mer fokus på trenerrollen og arbeidsrett. I en tid hvor flere yrkestrenere er på vei inn i norsk fotball, er dette et arbeid som er nødt til å gis høy prioritet.

Ungdomstreneren Like før jul kom NIF i samarbeid med Akilles med boka «Ungdomstreneren», et flott oppslagsverk for trenere, studenter og alle andre som er opptatt av og interessert i ungdomsidrett. Boka skal også være er en del av «Idrettens ungdomsløft».

FAKTA Anmeldt av: Teddy Moen Forfattere: Antero Wallinus-Rinne

(redaktør) for Norges

idrettsforbund og

olympiske og

paralympiske komite Forlag: Akilles ISBN: 9788272862571 Sider: 176 Pris: kr 299,- (fri frakt for

enkeltpersoner via

www.adlibris.com )

Ungdomstreneren er en antologi med en samling fagartikler fra syv forfattere. Boka bygger på erfaring og forskning på hvordan en trener på en hensiktsmessig måte kan bidra til å utvikle unge utøvere.

– Boka er erfaringsbasert og tar for seg den seneste forskningen på området. Vi har ikke valgt å fokusere på frafallsproblematikken, men sett nærmere på hva vi kan bidra med for å få ungdommer til å trives. Bokas formål er å fungere som et verktøy slik at trenerne kan bli best mulig i sin jobb, forteller redaktør av boka Antero Wallinus-Rinne, som til daglig er seniorrådgiver på trenerutvikling i Idrettsforbundet.

Boka består av seks kapitler: 1) «Ungdomstreneren: rollen, lederen og fagpersonen» Hovedvekt på trenerrollen for ungdom 2) «Er ungdomstreneren på galt eller riktig spor?»

Hovedvekt på læringsklima, talentutvikling og allsidighet versus spesialisering 3) «Sosial kompetanse» Hovedvekt på utvikling av sosiale ferdigheter og sosial kompetanse 4) «Om å skape gode grupper i ungdomsidretten» Hovedvekt på utvikling av gode grupper 5) «Du er her for å stoppe vingen fra å spille fotball» Hovedvekt på relativ alderseffekt 6) «Eierskap til drivkraften bak idrettsaktivitet» Hovedvekt på selvbestemmelse og motivasjon Kjente forskere, lærere, trenere og fotballtrenere Frank Eirik Abrahamsen, Hedda Berntsen, Stig Inge Bjørnebye, Rune Høigaard, Pierre-Nicolas Lemyre, Yngvar Ommundsen og Eivind Tysdal har bidratt til bokens innhold.

Artiklene er frittstående og har ikke direkte relasjon til hverandre. Enkelte av forfatterne berører hverandres fagfelt i noen grad i boka. Dette bidrar til å forsterke betydningen av tematikken.

Denne boken representerer et viktig bidrag til kunnskapsutvikling og bedre forståelse av hva ungdomsidrett er og hva den representerer. I likhet med den kontinuerlige debatten rundt barneidrett, trenger vi også som trenere å diskutere innholdet og tilnærmingen til idrett for unge utøvere. Boka «Ungdomstreneren» er et flott rammeverk for en slik debatt.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

93

FOTBALL OG JUS

Trenere kan ikke forhåndsavtale at de må gå hvis klubben ønsker det NFTs juridiske samarbeidspartner med betraktninger om relevante utfordringer knyttet til avslutning av trenerkontrakter.

Av Claude A. Lenth Partner Advokatfirmaet Hjort Vi opplever fra tid til annen at klubber avslutter trenerkontrakten med henvisning til at partene har forhåndsavtalt at klubben har rett til å avslutte arbeidsforholdet mot at treneren får utbetalt et fastsatt beløp, eksempelvis at klubben kan avslutte arbeidsforholdet uten nærmere begrunnelse mot at klubben utbetaler x antall måneder lønn til treneren.

Det er viktig å understreke at slike forhåndsavtaler ikke er bindende for treneren som har inngått dem, fordi ingen arbeidstakere i Norge, uavhengig om det gjelder innenfor næringslivet eller organisert idrett, kan forhåndsavtale med bindende virkning at han eller hun skal ha et svakere vern i en potensiell fremtidig oppsigelses/avskjedssituasjon. Dette følger eksplisitt av arbeidsmiljølovens § 1-9 og innebærer i praksis at trenere på lik linje med alle andre arbeidstakere, er beskyttet mot å inngå forhåndsavtaler som gjør at de kommer dårligere ut enn det som følger av de såkalte «ufravikelige regler» i arbeidsmiljøloven hvor lovens oppsigelses- og avskjedsregler er sentrale. Etter arbeidsmiljøloven

94

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

er det bare en virksomhets «øverste leder» som med bindende virkning for seg selv og arbeidsgiver kan forhåndsavtale at han eller hun må fratre mot et fastsatt beløp hvis virksomheten i fremtiden skulle ønske det. Vi har så langt ikke vært borti noen saker hvor yrkestrenere også har vært øverste leder for klubben de er ansatt i og dette unntaket har derfor mer teoretisk interesse i forhold til de trenere denne problemstillingen er aktuell for.

Dette innebærer i praksis at hvis du som trener allerede har en slik «etterlønnsklausul» i arbeidsavtalen din, så gjelder den ikke og du kan fritt velge å se bort fra denne hvis det oppstår en situasjon hvor klubben ønsker at du skal fratre som trener.

Dette gjelder uansett om partene var klar over eller ikke at klausulen ikke lovlig kunne håndheves av klubben da (arbeids)avtalen ble inngått. Hvis partene først har avtalt en slik klausul vil samtidig treneren normalt kunne velge å påberope seg etterlønnsklausulen og gå frivillig mot at klubben utbetaler det forhåndsavtalte beløpet.

Situasjonen vil med andre ord være den at klubben ikke kan håndheve etterlønnsklausulen overfor treneren, samtidig som treneren – avhengig av avtalens ordlyd – kan velge om han eller hun vil forholde seg til hva som er avtalt eller alternativt forholde seg til og påberope de alminnelige stillingsvernreglene i arbeidsmiljøloven (oppsigelse og avskjed). Som regel vil utfallet avhenge av hvor stor etterlønn partene

har forhåndsavtalt sammenholdt med hvilke muligheter treneren har for å nå frem med et større beløp hvis saken skulle ende opp i domstolene.

Reglene om etterlønnsklausuler gjelder likt uavhengig av om treneren er ansatt midlertidig eller fast. Det er bare i en situasjon.

De reglene vi har beskrevet ovenfor er ikke til hinder for at trener og klubb kan forhåndsavtale at treneren kan velge å gå frivillig mot en forhåndsavtalt «sluttpakke». Med andre ord at det forhåndsavtales en opsjon for treneren hvis klubben i fremtiden skulle bestemme seg for at den ønsker å skifte ut treneren.

Situasjonen er sånn sett helt lik som de «ulovlige» forhåndsavtalene vi har beskrevet ovenfor, med den forskjell at partene i fellesskap er innforstått med at klubben må følge de alminnelige spillereglene i arbeidsmiljøloven hvis treneren ikke ønsker å gå frivillig. Vår erfaring er at slike forhåndsavtalte opsjoner for treneren vil kunne bidra til å redusere antall tvister mellom partene hvis grunnlaget for samarbeidet ikke lenger er til stede.

Trenerforeningen vil derfor tilby sine medlemmer forslag til nye standard trenerkontrakter som inneholder slike klausuler. Det sier seg selv at for at en slik klausul skal ha noe for seg så må selvsagt partene klare å bli enige om størrelsen på et sluttvederlag som ivaretar trenerens interesser.

Og treneren kan med en slik avtale uansett fortsatt velge å ikke gå frivillig hvis en opphørssituasjon skulle oppstå og isteden forholde seg til arbeidsmiljølovens alminnelige regler.

Norsk Fotballtrenerforening er en interesseorganisasjon for fotballtrenere på alle nivåer i norsk fotball – fra grasrotnivå til Eliteserien. NFT er Nordens desidert største trenerforening med over 2 900 medlemmer, og har i over 30 år arbeidet for å støtte og inspirere fotballtrenere på alle nivåer. NFT samarbeider med blant andre Norges Fotballforbund, Norsk Toppfotball og Norges Idrettshøgskole om å fremme utviklingen av norsk fotball.

Klubbmedlemskap i Trenerforeningen Meld inn 10 trenere, betal for 8 Gjør som over 2 900 andre fotball-trenere på alle nivåer i norsk fotball – fra grasrotnivå til Eliteserien – bli medlem i Norsk Fotballtrenerforening.

HER ER NOE AV DET NFT TILBYR MEDLEMMENE: • Medlemsmagasinet Fotballtreneren i postkassen fire ganger i året • E-magasin/digitale utgaver av flere internasjonale fagblad – The Manager, The Boot Room og Fodboldmagasinet Træning • Fotballtreneren.no – daglig oppdatert med nyheter og fagartikler for fotballtrenere • Månedlige nyhetsbrev • Cupfinaleseminaret – Europas største årlige møteplass for fotballtrenere • Nordisk Fotball Trenerkonferanse – årlig trenerkonferanse i Göteborg med fokus på spillerutvikling • Impuls- og trenersamlinger for utvikling og etterutdanning • Trenerformidling – se ledige jobber, tilby kompetanse • Juridisk bistand, standardkontrakter og rådgivning • Gode rabatter på tjenester, arrangement og produkter for fotballtrenere

2017-PRIS PÅ KLUBBMEDLEMSKAP Kr 4 400,- for 10 trenere Dette utgjør nær 50% rabatt i forhold til ordinær medlemskontingent (kr 800,- pr. år).

For innmelding og mer informasjon – se www.fotballtreneren.no

Norsk Fotballtrenerforening vil at alle fotballtrenere skal ha en trygg arbeidssituasjon hvor den enkelte skal ha mulighet til å styrke sin fotballkompetanse til beste for en positiv utvikling av norsk fotball på alle nivåer.»

Teddy Moen, daglig leder i NFT

www.fotballtreneren.no

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

95

Verv et medlem – motta gave !

Adresseendringer

NFT nærmer seg 3 000 medlemmer.

Målsettingen er å øke dette antallet betraktelig. Vi vil derfor oppfordre medlemmer av NFT til å verve andre trenerkolleger til foreningen.

Vi sender en fin vervepremie til de medlemmer som lykkes i å verve et nytt medlem eller flere til foreningen. Send inn navn og adresse på medlemmet/-ene som er vervet, til administrasjonen, og vi sender deg en gave i retur. Husk å påføre eget navn og adresse på innrapporteringen!

Fra tid til annen får NFTs administrasjon melding om adresseendringer blant våre medlemmer. Noen er flinke til å sende en melding om dette, mens vi andre ganger må ha hjelp av posten til å finne fram til ny adresse når noen av våre medlemmer flytter.

Dette medfører mye ekstraarbeid.

Den beste forutsetningen for at du skal få den servicen du fortjener er at du melder rett adresseforandring til NFTs administrasjon umiddelbart.

Send en e-post til tedmoen@online. no om adresseforandring.

Klubbmedlemskap - hva med å melde inn flere trenere i NFT?

Hjelp til impulser og faglige utviklingstilbud i 2017?

NFT tilbyr et eget KLUBBMEDLEMSKAP for 2017 til klubber i norsk fotball. For KUN kr 4 400,- vil klubben få 10 trenere som medlemmer i NFT. Man betaler altså ca. ½ pris for trenerne (kr 450,-). Tilbudet er slik at man får 10 medlemmer for prisen av 8 medlemmer (2 gratis medlemmer som BONUS!).

NFT vet at en rekke fotballmiljøer, utdanningsinstitusjoner og trenere/ instruktører på ulike nivåer i norsk fotball er på jakt etter ytterligere impulser, kompetanse og stimulanse i sitt arbeid med å utvikle spillere og trenere. NFT ønsker nå aktivt å tilby skreddersydde fagopplegg i inn- og utland. Er du på jakt etter hjelp til å arrangere en studiereise til utlandet, lage en impulssamling i egen klubb eller tilby et trenerutviklingsprogram i egen klubb, ta kontakt med NFT sin administrasjon for ytterligere informasjon. Vi viser også til egen brosjyre for dette som også kan lastes ned på www.trenerforeningen.no eller fås ved henvendelse til NFT`s administrasjon.

Utmeldelser av NFT I følge NFTs statutter gjelder følgende:”Medlemmer som ikke lenger ønsker å være medlem av NFT, er selv ansvarlig for skriftlig å melde seg ut av foreningen. Dersom årsavgiften ikke er betalt innen seks måneder etter fristen, som er 1. janaur, kan medlemmet strykes og regnes som utmeldt av NFT. Skyldig årsavgift kan inndrives etter sivilrettslige regler.

Ingen kan tas opp som medlem av NFT uten at tidligere økonomiske forpliktelser er gjort opp”.

Husk å betale medlemskontingenten for 2017 Alle medlemmer av NFT fikk i begynnelsen av januar tilsendt en faktura på medlemskontingenten for 2017. Gjør opp denne, så trenger du ikke å tenke på ytterligere purringer!

Unngå gebyrer og betalingsanmerkning! Årskontingenten er på kr 800,- Det er helt avgjørende for foreningens daglige drift at medlemmene sørger for å betale inn denne kontingenten. Gjør dette i dag om du ikke allerede har gjort det!

96

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

Hva gjør jeg når jeg får trøbbel med min arbeidsgiver?

NFT er involvert i et sted mellom 20-30 arbeidssaker hvert år hvor et medlem av NFT har vansker i forhold til sin klubb. Hvis du føler behov for råd og informasjon om hvordan opptre når en vanskelig situasjon oppstår, ta kontakt med tedmoen@ online.no

Benytt våre samarbeidspartnere NFT har knyttet til seg en rekke gode samarbeidspartnere som bidrar til foreningens drift og utvikling: • Tilgang på informasjon om treningsleirer og turneringer for fotballag (Indre Østfold Reisebyrå) www.ior.no • Tilgang på treningsutstyr, fotball-

utstyr og masse flott fritidstøy (NIKE) www.nike.com/no • Sjekk ut Italian Fashion for Scandinavians (GIOVANI) www.giovanifashion.no • Tilgang på fordelaktige priser på spennende bilmodeller fra en solid forhandler (NISSAN) www.nissan.no • Tilgang på moderne hjemmesider for klubber og lag (KX Products AS) www.kxp.no • Tilgang på rimeligere hotellovernatting og idrettsrabatt (Thon Hotels) www.thonhotels.no NB! Benytt firmakoden til NFT som gir gode rabatter: TH22074286 • Tilgang på juridisk hjelp og rådgivning i konfliktsaker.

Advokatfirmaet Hjort DA, Advokat Claude A Lenth, Tlf: 22 47 18 00, e-post: cal@hjort.no

Nordisk Fotball Trenerkonferanse Göteborg 27.-29. januar 2017

Under tematikken «Fra nordisk ungdomsfotball til Champions League!» var nesten 200 nordiske fotballtrenere samlet i Prioritet Serneke Arena i Göteborg siste helg i januar.

Fantastiske fasiliteter, glimrende instruktører og spennende praksissekvenser og workshops sørget for faglig påfyll, debatt og erfaringsutveksling. Nærmere 40 norske trenere deltok, og flere norske trenere bidro til programmet.

I forbindelse med åpningen var det paneldebatt med en rekke nordiske landslagssjefer – noe som er ganske unikt i nordisk sammenheng.

Norsk Fotballtrenerforening er initiativtaker til konferansen og bygger på NFTs visjon om å skape en årlig møteplass for fotballtrenere i

SIDEN SIST Norden. Gjennom et samarbeid med Föreningen Svensk Elitfotboll (SEF – Sveriges svar på Norsk Toppfotball) og deres TIPSELIT-programmet, fikk NFT sammen med IFK Göteborg Akademiet og Eurotravel Sports på plass noe man håper vil kunne utvikles til en større konferanse i årene som kommer.

I Fotballtreneren nr. 2/2017 vil konferansen bli nærmere omtalt, men vi nevner ett utvalg av fotballpersonligheter som vil sørge for topp kvalitet i Göteborg: • Janne Andersson Svensk Forbundskaptein • Åge Hareide Dansk Landslagssjef • Lasse Lagerbäck The Alliance of European Football Fhv. islandsk landslagssjef Coaches Associations (AEFCA) • Per-Mathias Høgmo avholdt dagene 3. – 4. november Fhv. norsk landslagssjef sitt 37. årlige symposium i Como, • Håkan Ericson Italia. Daglig leder Teddy Moen Svensk forbundskaptein U21 var NFTs delegat på samlingen • Stefan Lundin for paraply-organisasjonen for Sportsdirektør Svensk Elitfotboll trenerforeningene i Europa. I • Paul McGuinness samarbeid med Den italienske Fhv. U18 trener Manchester United fotballtrenerforeningen (AIAC), var • Tim Dittmer hele 49 nasjonale trenerforeninger Ansvarlig keepertrening i det samlet. Med referanse til den store engelske fotballforbundet (the FA) produksjonen av klassisk, italiensk • Cristian F. Solari film, var temaet «La grande bellezza» Anerkjent utviklingstrener fra (The beauty of football) satt. Dette Argentina (bl.a. Boca Juniors) dannet bakteppe for forelesninger • Jose O. Vazques og praktiske demonstrasjoner. De tre Anerkjent fysisk trener fra hovedtemaene var: Argentina (bl.a. Velez Sarsfield) • Björn Andersson • Football training evolutions Tidligere svensk landslagsspiller og • Euro 2016 analysis spiller i Bayern München.

• Highlights on the Italian coaching Nå speider for den europeiske style storklubben i Norden • Sune Smith-Nielsen Manager School of Excellense FC Köbenhavn • Daniel Bäckström Akademisjef i IFK Norrköping • Arnar Bill Gunnarsson Utdanningssjef i det islandske fotballforbundet Daglig leder Teddy Moen var invitert • Dag Opjordsmoen som gjest på INTERNATIONAL Fagansvarlig fotballferdighet – SPORTS CONVENTION 2016 som Norsk Toppfotballsenter ble avholdt fra 7. – 8. desember i • Per Joar Hansen Palexpo-Geneva (konferansesenter) i Norsk Toppfotballsenter og fhv.

Sveits. Konferansen som holdes hvert trener for Rosenborg BK år er ett bransjetreff for ulike aktører • Viggo Strømme i sports-bransjen, ikke bare i fotballEkspert på Sør-Amerika og bransjen. argentinsk fotball

AEFCA 37. Symposium – NFT på plass i Como, Italia

Av foreleserne må nevnes mangeårig brasiliansk landslagssjef, Carlos Alberto Parreira, og tidligere AC Milan-, Real Madrid- og Roma-trener Fabio Capello. I tillegg holdt Renzo Ulivieri (AIAC President) og deretter Paolo Piani (Coverciano Director) en presentasjon av forhold rundt utviklingsarbeid i italiensk fotball.

Dette ble så konkretisert gjennom observasjon av en treningsøkt med Inter Milans U17-lag under ledelse av deres trener Andrea Zanchetta.

Man fikk også gode presentasjoner av Marco Fumagalli (Performance Director at FC Valencia) og Romeo Jozak (Croatian FF Tecnical Director). Prof. Dr. Elmar Wienecke fra Tyskland holdt et spennende foredrag om ernæring i forhold til å optimalisere treningsprosessen.

Neste års symposium vil bli holdt i Beograd i Serbia.

NFT på plass på International Sports Convention 2016 Teddy deltok på disse to delkonferansene.

Football Development Conference, onsdag 7.desember Football Coaching and E-Learning Conference, torsdag 8.desember For interesserte, logg inn på http://iscgeneva.com

FOTBALLTRENEREN NR 1 2017

97

NR. 5 • DESEMBER 2014 • 28. ÅRGANG

NR. 4 • OKTOBER 2014 • 28. ÅRGANG

VM -HELTENE

Alt handler om

Å VINNE

Fotball på barnas

PREMISSER

RÖSLER

VIL TILBAKE

Bedre fotball med

CUPFINALESEMINARET

Kritisk blikk på

RØD TRÅD OFFISIELT ORGAN FOR

Bli med på

BARNEFOTBALLEN

I SAMARBEID MED

OFFISIELT ORGAN FOR

I SAMARBEID MED

Debatt og innlegg

SPILLERUTVIKLING FOTO: DIGITALSPORT

FOTO: DIGITALSPORT

NR. 3 • JUNI 2014 • 28. ÅRGANG

Mental styrke hos

Angrepsstrategier mot etablert

VINNERNE

FORSVAR

Læring og utvikling av ferdigheter i

Trenerprofilen

KEVIN KEEGAN

PRAKSIS

Studiereisen 2014 går til

NORSK TRENERSUKSESS

I SAMARBEID MED

Dario Gradi om

RESPEKT OFFISIELT ORGAN FOR

FOTO: DIGITALSPORT

I SAMARBEID MED

FOTO: DIGITALSPORT

NR. 1 • FEBRUAR 2014 • 28. ÅRGANG

Klokkertro på sin

Tøffe tider i

EGEN VEI

AC MILAN

Klart for det store

Ser norsk fotball med

TRENERLØFTET

SPANSK BLIKK

Nordisk trenermøte på

ENGELSK JORD OFFISIELT ORGAN FOR

FOTO: DIGITALSPORT

NR. 5 • DESEMBER 2013 • 27. ÅRGANG

I SAMARBEID MED

Dette kjennetegner

MESTERNE

NYTT OM

trenerutdanningen OFFISIELT ORGAN FOR

I SAMARBEID MED

GULLGUTTENE

SVEITS OFFISIELT ORGAN FOR

NR. 2 • APRIL 2014 • 28. ÅRGANG

Treff med pasningen – prøv en annonse i Fotballtreneren Fotballtreneren er eneste norske magasin rettet mot fotballtrenere.

Norsk Fotballtrenerforenings medlemsblad går fem ganger årlig ut til trenere på alle nivåer over hele landet, og dette er også ofte beslutningstakere enten i klubb eller i annen jobb.

Annonsering i Fotballtreneren eller en samarbeidsavtale med Norsk Fotballtrenerforening kan derfor være et treffsikkert og effektivt alternativ.

FOTO: DIGITALSPORT

Kontakt oss for mer informasjon NFT v/PR-mann Ronny Geson Gunnarsson Tlf.: 911 15 705. e-post: r.geson@online.no

Returadresse: NFT Postboks 8069 Vågsbygd 4675 Kristiansand

Fotballcuper 2017 Ta med deg laget på turnering i 2017. Se vårt utvalg av cuper i bl.a. Danmark og Spania.

Ta kontakt med oss, så hjelper vi dere å finne cupen som passer for dere.

AALBORG CITY CUP

COPA MEDITERRANEO

Aalborg 25. – 28. mai (Kr. Himmelfart)

Costa Brava-kysten 26. – 29. juni Aldersklasser: Gutter: 17, 16, 15, 14, 13 Jenter: 17, 15,

Aldersklasser: Gutter: 17, 16, 15, 14, 13, 13/9, 12/7, 11/7 Jenter: 18, 15, 13/8, 11/7

Fra kr 4290,- pr. pers. u/fly Fra kr 7290,- pr. pers. m/fly

Fra kr 1690,- pr. pers.

CUP NO. 1

SKAW CUP Frederikshavn 10. – 15. juli

Skagen 22. – 28. juli

Aldersklasser: Gutter: 19, 17, 16, 15, 15/8 14, 14/8, 13, 13/8, 12/8, 11/8 Jenter: 18, 16, 15, 15/8, 14, 14/8, 13, 13/8, 12/8, 11/8

Aldersklasser: Gutter: 19*, 16*, 14, Jenter: 16 * 2 nivåer i G19 og G16 Fra kr 2350,- pr. pers.

Fra kr 2490,- pr. pers.

AVSLUTNINGSCUPER

Spjald 4. – 6. august Aldersklasser: Gutter: 16, 16/8, 15, 15/8, 14, 14/8, 13, 13/8, 12/8, 11/8,10/8 Jenter: 16, 16/8, 15, 15/8, 14, 14/8,13/8, 12/8, 11/8, 10/8

DANMARK HØSTEN 2017 Skagen Guttecup

Gutter 2001/2002

6. - 8. oktober

Skagen Jentecup

Jenter 00/01/02

6. - 8. oktober

Skagen Sportscenter Cup

Gutter 2003/2004 Jenter 2003/2004

13. - 15. oktober

Nørresundby Juniorcup

Gutter 98/99/00

27. - 29. oktober

Fra kr 1090,- pr. pers.

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 e-post: ior@ior.no

www.ior.no

Kontakt oss for mer informasjon

1216 www.dmtalvdal.no

RAMSING CUP