Fotballtreneren #1 2018

NR. 1 • FEBRUAR 2018 • 32. ÅRGANG

KUNNSKAP OG UTVIKLING med Akademiklassifisering

FANGENE på fortet – del II • LAGET foran jaget • 20 nye UEFA PRO-lisens trenere • DRILLO hedret • Ståles NYE UTFORDRINGER i FCK • Stefan Kuntz om TYSK TALENTJAKT • Per-Mathias Høgmos SJEKKLISTE • PIA SUNDHAGE om knuste glass og fordommer • Innkalling til NFTs ÅRSMØTE OFFISIELT ORGAN FOR

Foto: NTB SCANPIX

Pantone 186 C

Pantone 281 C

50 % Black

I SAMARBEID MED

INNHOLD MEDLEMSBLAD FOR NORSK FOTBALLTRENERFORENING

32. ÅRGANG

NFT ADMINISTRASJON

Norsk Fotballtrenerforening (NFT) Daglig leder Teddy Moen Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. Tlf.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123 org.nr.: 971 267 895 • e-post: teddy.moen@fotballtreneren.no web: www.fotballtreneren.no

STYRET I NFT

Leder Elin Nicolaisen Mobil: 952 40 445 • e-post: elin.nicolaisen@tromsfylke.no Nestleder Mathias Haugaasen Mobil: 905 89 188 • e-post: mathias.haugaasen@nih.no Tiltaksleder Knut Kjartan Tørum Mobil: 930 87 065 • e-post: knut.torum@gmail.com Styremedlem Margunn Haugenes Mobil: 404 95 012 • e-post: margunn_h@hotmail.com Styremedlem Ronny Holmedal Mobil: 977 91 580 • e-post: ronny@sandefjordfotball.no 1. varamedlem Dag Opjordsmoen Mobil: 970 77 069 • e-post: dag@toppfotballsenter.no 2. varamedlem Bjørn Frode Strand Mobil: 928 17 890 • e-post: bjorn.frode.strand@gmail.com

JURIDISK KONSULENT

Advokatfirmaet Hjort DA Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo. Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo. Tlf.: 22 47 18 00.

Kontakpersoner: Advokat/partner Claude A. Lenth.

Kontor: 22 47 18 00, mobil: 916 88 978, E-post: cal@hjort.no

FOTBALLTRENEREN

Redaktør: Ivar Thoresen Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar.thoresen@fotballtreneren.no Redaksjonsutvalg: Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 • e-post: teddy.moen@ fotballtreneren.no

WWW.FOTBALLTRENEREN.NO

Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar.thoresen@fotballtreneren.no Webmedarbeider Teddy Moen Mobil: 918 85 123 • e-post: teddy.moen@fotballtreneren.no Webmedarbeider Reidar Schjei Mobil: 932 57 318 • e-post: reidar.schjei@fotballtreneren.no

PR-KONSULENT/ANNONSER:

Fotballkonsulent Geson Mobil: 911 15 705 • e-post: r.geson@online.no www.hat-trick.no

Redaktøren Lederen Innkalling til NFTs årsmøte Fangene på fortet – del II CUPFINALESEMINARET: Hverdagen i FC København Pia Sundhages historie Stefan Kuntz om jakten på nye tyske talenter Per-Mathias Høgmos sju avgjørende punkter Lagerbäck om landslaget og vinnermentalitet Årets trenere Akademiklassifiseringen Vellykket samling for kvinnelige trenere Proffere trenere i barnefotballen 20 nye UEFA PRO-lisens trenere ferdig Trenersymposium i Skövde Internasjonalt trenerseminar i Stavanger Idrettsgallaens hederspris til Drillo Fotballengelen fra Nørresundby Laget foran jaget Daglig leder Teddy Moen 50% sykemeldt Terje Skarsfjord til minne Kartlegger skader hos fotballungdom Escape Travel er ny samarbeidspartner for NFT MYSAs nye lokaler snart ferdig Bokomtaler – Øyvind Larsen og Ragnvald Soma NFT med differensiert medlemskap Øvrevoll Hosle med særskilt keeperfokus Nytt trenerkurs for keepertrenere Min favorittøvelse – Gjermund Østby Juristene om bilgodtgjørelse Teddy Moens kommentar NFT-nytt Medlem av

side 5 side 7 side 10 – 11 side 13 – 19 side 21 - 24 side 26 – 29 side 32 – 33 side 34 – 35 side 36 – 37 side 39 – 41 side 43 – 52 side 54 – 55 side 56 – 57 side 58 – 59 side 60 – 61 side 62 – 64 side 65 side 66 – 68 side 71 – 73 side 75 side 77 side 78 – 79 side 79 side 80 – 81 side 82 – 83 side 85 side 86 – 87 side 88 – 89 side 89 side 91 side 92 – 93 side 95 – 97

Samarbeidspartner

PRODUKSJON OG TRYKK FOTBALLTRENEREN

Partnere

ED

79

07

M

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Grafisk utforming: dmt alvdal as, Steia 14, 2560 Alvdal Tlf.: 62 48 97 08 • www.dmtalvdal.no Trykk: 07media

IA – 2041

03

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

3

REDAKTØREN Nå er trenerveilederne på full fart inn i norske fotballklubber – først og fremst i klubber som allerede er sertifisert som NFF Kvalitetsklubber. Dette kan vise seg å være en svært smart satsing fra Fotballforbundets side.

Trenerveilederen – et kvantesprang for norsk fotball GODE ERFARINGER: Spiller- og trenerutvikler Magnus Johansson i NFF Hordaland har drevet utvikling av trenerveiledere lenge, med gode erfaringer. Her sammen med fagansvarlig for UEFA A- og B-lisens, Dag Riisnæs i NFFs trenerseksjon. Foto: Ivar Thoresen

Ivar Thoresen Redaktør I lagidretten fotball kan det ofte være ensomt å være trener. Mens spillerne har hverandre og laget, har treneren ofte ikke den samme støtten og apparatet rundt seg. Spesielt ikke nedover i aldersbestemt fotball, selv om dette selvsagt varierer og noen klubber også har vært flinke til å bygge trenermiljøer.

Omfattende utdanning

Det at Norges Fotballforbund nå gjennom sine fotballkretser nå ruller ut et omfattende kurs for å utdanne trenerveiledere i kretsenes regi i løpet av 2018, er en bekreftelse på at man tar oppgaven og rollen på alvor.

Trenerveilderkurset er bygd opp med fem felles dags- eller todagerssamlinger i løpet av året, inkludert en studietur over en helg.

Det vil også bli oppfølging i hjemmemiljøet etter mønster fra UEFA A-lisens utdanning med «eget lag i trening og kamp» mellom de to siste samlingene.

Etter at kretsene har utdannet trenerveilederne, skal de jobbe i egen klubb, eventuelt også i nærliggende klubber. Trenerveiledernes rolle blir å være på feltet, gi tilbakemeldinger,

støtte trenerne, utfordre dem og bidra til gode fotballfaglige diskusjoner og utvikling.

Utprøvd i Hordaland

Spiller- og trenerutvikler Magnus Johansson i NFF Hordaland er arkitekten bak mye av det som skjer rundt trenerveilederne. Han har i løpet av de siste årene allerede utdannet over 60 trenerveiledere i Hordaland og har høstet gode erfaringer som nå kommer hele norsk fotball til gode.

– Det handler om å se trenerne i barne- og ungdomsklubbene.

Lytte til dem, snakke med dem.

Forhåpentligvis kan vi motivere dem så mye at de lærer seg mer fotball, men også lærer seg hvordan man skal motivere barna og ungdommen, sa Magnus Johansson da NFF først lanserte sine planer for utdanningen av trenerveiledere sist høst.

– Vi har fått flere trenere som har tatt høyere utdanning etterpå. Vi har fått et treffpunkt i klubbene, hvor vi kan snakke om utvikling og tiltakene

de har. Relasjonene mellom klubbene er blitt mye tettere. De bruker og hjelper hverandre. De har ulike erfaringer for hvordan man gjør ting i ulike klubber. Hvis du mikser den kompetansen får man en enda bedre hverdag ute i klubbene, fortsatte han.

Lurt gjort

Alt dette underbygger inntrykket av at dette er et veldig lurt grep på veien mot å skape en bedre norsk fotball totalt sett. Å legge et positivt trykk på trenerne, skape godt klima for vekst og utvikling også for trenerne akkurat der de aller, aller fleste karrierer starter – i barne- og ungdomsfotballen i små og større klubber i by og bygd landet rundt – virker logisk og riktig.

Kompetanse og kunnskap er ikke tungt å bære, og er noe det aldri kan bli for mye av. Kan det i tillegg skapes gode trenermiljøer både i klubber og på tvers av klubber, samtidig som trenerveilederne kan utdanne stadig nye grasrottrenere i egen klubb, er det mye godt i vente.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

5

LEDEREN NFT-leder Elin Nicolaisen vektlegger betydningen av å ha utdannede trenere til å utvikle kommende generasjoner norske fotballspillere.

Nytt år – nye muligheter

Av Elin Nicolaisen Leder NFT I disse dager har nok de fleste klubbene rundt omkring i Norge kommet godt i gang med sesongforberedelsene til ny sesong 2018. Kabalene blir lagt og trenere ansettes. I så måte er mitt nyttårsønske at klubbene stiller krav om utdannelse til de som skal ta vare på vår kommende generasjon fotballspillere. Og, om de formelle kravene ikke er tils tede må det ligge et krav i bunn om at trenerstigen skal tas. Dette er for å sikre at alle barn og unge i Norge får et likeverdig tilbud.

Selv er jeg så heldig at jeg jobber med sone midt-Troms guttene hvor vi bruker NFF Landslagsskolen – og jeg kan ikke rose godt nok hvilket fantastisk verktøy det er for meg som trener. Her er øvelser i alle kategorier og det beste av alt er at jeg er trygg på at vi jobber med det samme, uansett hvor du bor. Har du ikke brukt dette tidligere, gjør det nå.

Jeg anbefaler virkelig dette til alle trenere!

Avslutningen på 2017 ble et stort løft for damefotballen i Norge. Jeg kan ennå huske da jentene ikke fikk lov å spille med guttene – lengre enn til småguttenivå. Begrunnelsen var at guttene ble så mye sterkere enn oss jenter da vi kom i puberteten. Tenk,

UTDANNING: NFT-leder Elin Nicoliasen skryter av Landslagsskolen som verktøy i treningshverdagen og er opptatt av trenerutdanning i alle ledd. Foto: Ivar Thoresen

i dag anbefaler vi de beste jentene å spille med guttene så lenge det er mulig.

Og da Norges landslagskapteiner, Stefan Johansen og Maren Mjelde, i desember 2017, signerte en historisk avtale som sikrer likelønn for landslagsspillerne på både dameog herrlandslaget, ja, da må jeg si at vi er på vei. Så får vi håpe at bedre økonomi for kvinnene vil resultere i bedre resultater internasjonalt.

For min egen del signaliserer denne avtalen respekt. Respekt for at vi har jenter som jobber like hardt, og kanskje enda hardere, for sin

utvikling i fotballen, og ikke minst respekt og annerkjennelse for at gutter og jenter er like mye verdt.

Skulle da også bare mangle.

Avslutningsvis, selv om vi allerede har feiret soldagen på Bardufoss, vil jeg benytte anledningen til å ønske dere alle et riktig godt nytt år! Jeg gleder meg i alle fall til fortsettelsen.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

7

8

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

TRENINGSLEIR FOTBALL SANTA SUSANNA, BARCELONA/SPANIA Vi tilbyr treningsleirer til Santa Susanna hele året.

Stedet ligger 6 mil utenfor Barcelona.

Gode hoteller med god mat, kunstgressbaner i gangavstand og nærheten til Barcelona by gir et godt grunnlag for en utbytterik tur.

Vi tilbyr pakker som inkluderer: • • • • • •

Fly div. flyplasser i NorgeBarcelona t/r Busstransport flyplass-hotell t/r Opphold på 4* hotell i Santa Susanna Helpensjon med 3 daglige buffetmåltider Sportslig opplegg Assistanse av kontaktperson på stedet

VINTERFERIEN PÅSKEFERIEN HØSTFERIEN

www.ior.no

Ta kontakt med oss for pristilbud og mer informasjon.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

9

0118 www.dmtalvdal.no

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 e-post: ior@ior.no

Reis når det passer dere best.

Santa Susanna leverer året rundt!

Innkalling til årsmøte i Norsk Fotballtrenerforening Onsdag 21. mars inviterer vi alle medlemmer til årsmøte i Norsk Fotballtrenerforening. Årsmøtet avholdes på Meet, Ullevaal stadion i Oslo.

Sakliste på årsmøtet i NFT:

Program for kvelden

1.

2.

3.

Dato: Tid: Sted:

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Godkjennelse av fullmakter Godkjennelse av dagsorden Valg av dirigent, referent og 2 medlemmer til å undertegne årsmøtets protokoll Behandle styrets årsmelding Behandle foreningens regnskap i revidert stand Behandle innkomne forslag Fastsettelse av innmeldingsgebyr og årskontingent Presentere foreningens budsjett Valg Utdeling av priser

Forslagene legges fram skriftlig for årsmøtet med styrets kommentarer.

Forslag som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende senest fire uker før årsmøtet.

Forslag til årsmøtet kan tas ut på foreningens hjemmeside: www.fotballtreneren.no

Onsdag 21. mars 2018 Kl. 19.00 – 22.00 Meet Ullevaal (inngang Thon Hotel Ullevaal Stadion)

Kl. 19.00: Åpning ved daglig leder Teddy Moen Kl. 19.10: INNLEDNING – Etiske retningslinjer for fotballtrenere? Trenger vi disse?

Innleder: Knut Tørum.

Påfølgende debatt Kl. 20.00: Pause med kaffe/te Kl. 20.15: Årsmøte i Norsk Fotballtrenerforening Kl. 22.00: Årsmøtet avsluttes – vel hjem!

Påmelding: Med hilsen Styret i Norsk Fotballtrenerforening Elin Nicolaisen (s)leder Mathias Haugaasen (s) nestleder Knut Tørum (s) tiltaksleder

Ronny Holmedal (s) styremedlem Dag Opjordsmoen (s) 1. varamedlem Bjørn Frode Strand (s) 2. varamedlem

Margunn Haugenes (s) styremedlem

10

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

Påmelding gjøres til daglig leder Teddy Moen i NFT pr. e-post – teddy.moen@fotballtreneren.no - innen mandag 19. mars

NB! Man er velkommen til KUN å delta på årsmøtet om man ønsker dette. Det er gratis og åpent for alle medlemmer av NFT.

NFT ÅRSMØTE

INNLEDER: Tiltaksleder Knut Tørum innleder om etiske retningslinjer på NFTs årsmøte. Foto: Ivar Thoresen

Etiske retningslinjer Norsk Fotballtrenerforening

Overnatting: NFT har et samarbeid med Thon Hotels om hotellovernatting, og vi anbefaler Thon Hotel Ullevaal stadion i forbindelse med årsmøtet. Kontakt dem på tlf. 815 52 450 eller e-post: sport@ thonhotels.no.

Her er kodene du trenger for å bestille avtalepriser pr. telefon eller mail: Firmanavn: Norsk Fotballtrenerforening. Kundenummer: TH22074286

• Trenere må respektere rettighetene, verdigheten og verdien til hver enkelt person og behandle alle rettferdig.

• Trenere må sette spillernes trivsel og sikkerhet foran alle andre interesser, inkludert prestasjonsutvikling.

• Trenere må rette seg etter de retningslinjer og reglene som er satt av Norges Fotballforbund.

• Trenere må utvikle passende arbeidsforhold til sine spillere, med gjensidig tillit og respekt som fundament.

• Trenere må oppmuntre og veilede spillere til å akseptere at de selv står ansvarlig for sin oppførsel og sine prestasjoner.

• Trenere har ansvar for at aktivitetene de leder er tilpasset alder, modningsnivå, erfaring og ferdigheter hos sine spillere.

• Trenere bør, så tidlig som mulig, gjøre det veldig klart for spillere (og i mange tilfeller foreldre), nøyaktig hva som forventes av dem og også hva de skal kunne forvente fra treneren(e).

• Trenere må samarbeide med andre fagpersoner (andre trenere, dommere, lærere, leger, fysioterapeuter osv.) i spillernes beste interesser.

• Trenere må alltid representere de positive aspektene ved sporten (Fair Play) og aldri bryte Norges Fotballforbunds regelverk, vise oppførsel som bryter med regelverkets idé eller bryte regler og reguleringer for ulovlig bruk av narkotika, doping eller andre substanser.

• Trenere må konsekvent sette en høy standard og være gode rollemodeller i sin oppførsel og måten de fremstår på.

• Trenere skal ikke bruke eller akseptere upassende språkbruk I tillegg til disse etiske retningslinjene må medlem av trenerforeningen forholde seg til NFTs vedtekter. Brudd på disse vil bli behandlet etter NFTs sanksjonsprotokoll.

Vedtatt på årsmøtet 22. mars 2017.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

11

12

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

FOTBALL-BETRAKTNINGER

I REFLEKSJONSBOKSEN: «Paco» har gjennom det første året som landslagstrener for våre 18- og 19-åringer også fått tid til å reflektere over toppfotballen i Norge sett fra innsiden Foto: Thomas Brekke Sæteren

TOPPFOTBALL-NORGE SETT INNENFRA

FANGENE PÅ FORTET? DEL II >>

Fotballtreneren har, som på samme tidspunkt i fjor, utfordret Pål Arne «Paco» Johansen (G18/19-landslagstrener) til å komme med noen betraktninger om norsk og internasjonal toppfotball. Forrige gang ba vi om et «blikk» utenfra – denne gangen har vi utfordret «Paco» på å si noe om hva han opplever fra innsiden av toppfotballen i Norge. Etter ett år som landslagstrener for våre 18- og 19-åringer, deler han her sine nåværende inntrykk og oppfatninger med oss – som en fortsettelse på fjorårets artikkel.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

13

>>

Av Pål Arne «Paco» Johansen Landslagstrener Norge G18/19

Spillerne har imponert meg. Det må jeg virkelig si. Jeg mistenkte kanskje at da jeg kom hjem etter å ha jobbet med og studert polske og italienske spillere de siste par årene, så ville det jeg opplevde med norske spillere muligens være et lite steg tilbake.

Tvert imot. Det har vært det motsatte – et ganske stort steg fremover.

Kanskje er det sånn fordi jeg jobber med de beste i landet. Og kanskje er det sånn fordi jeg jobber med unge spillere. Men etter å ha fått æren av å lede 15 landskamper det siste drøye året og jobbet med 60 norske landslagsspillere i alderen 17-20 år, så er det like fullt sånn jeg opplever det. Det har vært et stort steg fremover for meg å jobbe med disse spillerne. Og det er fordi at de i tillegg til å være hardtarbeidende og villig til å gjøre mye for å nå målene sine (som polakkene), er de også taktisk svært modne og interesserte (som italienerne) – samt at de er vant til å bli involvert i prosesser og bidrar masse til at både laget og gruppa utvikler seg og tar steg. Det siste tror jeg vi er relativt alene om å nyte godt av i Norge og i Norden - og summen av disse tre elementene har altså imponert meg hos disse 60 spillerne.

Grunnen til at jeg kalte fjorårets artikkel «Fangene på fortet?» var dels fordi jeg opplever det der med de sju nøklene og nøkkelordet «identitet» som et bra bilde på hva som skal til for at vi sammen skal bli så gode som vi har sagt at vi ønsker å bli i toppfotballen i Norge. Optimaliserer vi de sju nøklene samtidig som vi er tro mot vår egen identitet, så vil vi bli bedre. Mye bedre, tør jeg påstå. Og så var det dels fordi jeg mener vi står i fare for å bli «fanget» på vårt eget «fort» her i toppfotball-Norge. Og at den beste medisinen mot det er å bli klar over hva som «ligger i veggene» i «garderoben» hos oss, i vårt eget «klubbhus» – og jobbe aktivt med den krafta og de motkreftene vi finner der.

14

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

I år vil jeg skrive med utgangspunkt i de som sitter i garderobene rundt omkring i toppfotball-Norge; nemlig spillerne. For jeg opplever at de er den største ressursen vi har. Det er dem vi som er trenere, først og fremst er til for. Det er dem dere som er ledere, først og fremst er til for. Ja, vi skal ikke underslå betydningen av hverken publikum, sponsorer eller andre former for støttespillerne – men det er uomtvistelig sånn at det er fotballspillerne, og fotballagene de spiller for, som er vårt kjerneprodukt.

Og derfor vil jeg nå skrive til spillerne, og da først og fremst våre fremtidige toppspillere, og bygge opp artikkelen rundt samme lest som i fjor. For jeg opplever at det også finnes sju nøkler som gjelder for dem, som det gjelder å samle for å bli så gode som de vil bli. Og så finnes det et nøkkelord som er helt essensielt for å lykkes og få åpnet hvelvet på spillernes Fort Boyard etter at nøklene er erobret.

Jeg skriver til spillerne også fordi det har vokst frem en erkjennelse hos meg gjennom året som har gått – en erkjennelse om at jeg er i tvil om hvorvidt vi som er rundt våre fremtidige toppspillere (trenere og ledere, meg selv inkludert) er bevisste nok på hva som faktisk gjelder for de vi leder og trener...

Nøkkel nummer 1 og 2: Kamp og trening

Det er vanskelig å bli god i fotball uten å trene og uten å spille kamper – og derfor er det naturlig at dette er de to første nøklene for våre fremtidige toppspillere. Og så er det igjen enkelt å si - men ikke alltid like enkelt å få til på best mulig måte i praksis.

Gjennom 2017 har jeg møtt på svært ulike praksiser når det kommer til kamp og trening for våre fremtidige toppspillere. På den ene siden har jeg opplevd å ha spillere med på landslag som har spilt nesten like mange minutter for Norge som de har for klubben sin. Det er ingen gunstig fordeling. Når vi snakker om at spillerne tilbringer omtrent 90% av tida si i klubb, så bør jo det langt på

vei også gjenspeiles i antallet spilte minutter for klubb versus landslag.

Og enda verre blir bildet når vi vet at visse landslagsspillere spiller majoriteten av disse minuttene for sin klubbs andrelag, ofte da på nivå 4 - i et land hvor Eliteserien er rangert som nummer 42 i verden...

Samtidig har jeg hatt andre spillere som har spilt masse for førstelaget i klubben sin i Eliteserien, og dermed dratt stor fordel av det norske systemet. For med verdens 42. beste liga kan vi virkelig tillate oss å slippe til unge spillere på den arenaen. Gjør vi det, så har disse spillerne plutselig en kamparena som er (mer enn) konkurransedyktig sammenlignet med sine jevnaldrende konkurrenter fra utlandet. Og så er det åpenbart at det er en viss forskjell på Eliteserieklubber som har medalje- og Europacupambisjoner – og de som ikke har det i like stor grad. Det er lettere å få mye spilletid i klubber lengre ned på tabellen enn hos dem i toppen – og sånn skal det også være.

Men «morgendagens helter» bør uansett spille flest mulig kamper på høyest mulig nivå.

I fjor skrev jeg om dette med antallet kamper. Det er like aktuelt fortsatt.

Og jeg er glad for at vi nå, i 2018, har en konkurransesesong som starter i mars og avsluttes i desember – i alle fall er Eliteserien satt opp sånn.

Det er et stort steg fremover. Og jeg blir glad og tror vi er på rett spor når jeg ser at cupfinalistene våre fra 3. desember i fjor, Lillestrøm og Sarpsborg 08 – begge spiller sin første treningskamp (allerede) 12. januar i år – noe som innebærer at det (kun) er seks uker mellom disse to kampene. Jeg har tro på dette med tett kampprogram, og så har jeg også tro på at flere og flere av dem må bli viktige og tellende for både lagene og spillerne som spiller dem.

Og om de ikke gir poeng, så tror jeg de teller litt mer nå, disse treningskampene i januar - når sesongen starter 5. mars med Superfinalen på Åråsen. Spillerne må levere og prestere nå, for å få spille

FOTBALL-BETRAKTNINGER

GUTTA IMPONERER: Spillerne har imponert «Paco» gjennom året som har gått. Her feirer G18-gjengen én av sine 33 scoringer i 2017-sesongen.

Foto: Erik Gusterud

når poeng ganske snart skal deles ut.

Samtidig tror jeg på at den ukentlige kampen hører til i den gode treningsprosessen. Jeg tror vi må komme oss videre fra treningsuker hvor det eneste som måles er pulsen - og hvor den da i tillegg ofte måles i en pasningsøvelse eller en possession uten retning. Jeg tror vi blir (mye) bedre av å trene de fem spillfasene dag inn og dag ut – både på og utenfor feltet – og å måle av dem, både i den daglige treninga og i den ukentlige kampen. Og stadig vekk legg inn to kamper i uka. Eller ha det med i beregningen når treningsuka defineres. For to kamper i uka, det er stort sett det som venter spillerne våre når de flytter utenlands. For utenlands, det må de.

Nøkkel nummer 3: Ut i tide

Jeg besøkte Argentina i 2015. Det er en liga som alltid har blitt fulgt med en enorm interesse i hjemlandet, og sånn er det fortsatt. Forskjellen de

siste årene fra tidligere, er at nå er det uttalt at ligaen først og fremst er en «talent-liga» – hvor «alle» reiser over til Europa så snart de er klare for det. Men det er fortsatt like stor interesse rundt ligaen. Og det er fortsatt klubber med store Sør-Amerikacup-ambisjoner der. Og landslaget, det var i finalen sist det var VM...

Jeg mener vi kan lære noe av denne argentinske tilnærmingen til sin egen liga. For selv om mye skal gå veien for at vi skal kunne ta oss hele veien frem til en VM-finale, så er det til VM vi vil med våre landslag. Og skal vi dit, mener jeg at det er en nødvendig forutsetning at våre beste spillere reiser ut i tide.

Når Norge U21 slo de regjerende U20-verdensmesterne fra Serbia 1-0 i Drammen i november 2016, var det Mohammed Elyounoussi som scoret målet. Og «Moi» er interessant å studere, særlig i møte med de verdensmesterne fra Serbia han møtte denne kvelden. For serberne

han spilte mot da, var alle flyttet ut. Fra sin liga, som er rangert som nummer 55 i verden. Og til ligaer som i snitt er nummer 15. Den 15. beste ligaen i verden er den sveitsiske. Og der spiller «Moi». Til og med for den beste klubben. I november spilte han fra start da Basel slo Manchester United 1-0 i Champions League.

Går vi litt tilbake i tid, er det interessant å se på den reisen «Moi» har hatt mot det nivået han er på i dag. Han er født i 94, og i utgangspunktet dermed uheldig tanke på landslag. Men «Moi» har overvunnet dette hinderet i overgangen fra ung til voksen, og slo seg inn på U21-landslaget som underårig på bekostning av sine eldre konkurrenter født i 92 og 93.

Dermed fikk han ikke det oppholdet fra landslagsspill som mange får, men tvert imot fire strake år på U21 – før han gikk direkte derfra og opp på A-landslaget.

>>

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

15

>>

LANDSLAGSSPILL ÉN AV NØKLENE: Våre fremtidige toppspillere trenger blant annet hyppige landslagerfaringer, om de skal bli så gode som de ønsker å bli Foto: Erik Gusterud

Ser vi på klubbkarrieren hans, og den totale kamparenaen hans gjennom hans utviklingsår, så ser det slik ut: • Som 17-åring: 9 kamper i Tippeligaen for Sarpsborg 08 (1 fra start) + 4 G17-landskamper • Som 18-åring: 26 kamper i Adeccoligaen for Sarpsborg 08 (17 fra start) + 5 G18-landskamper • Som 19-åring: 29 kamper i Tippeligaen for Sarpsborg 08 (26 fra start) + 6 landskamper (G19/ U21) • Som 20-åring: 30 kamper i Tippeligaen og 3 kamper i Europacupen for Molde (31 fra start) + 4 U21-landskamper • Som 21-åring: 28 kamper i Tippeligaen og 11 kamper i Europacupen for Molde (36 fra start) + 5 U21-landskamper • Som 22-åring: 12 kamper i Tippeliga Molde, 30 kamper i sveitsisk liga og 3 kamper i Europacupen for Basel (35 fra start) + 9 U21-landskamper Nå er «Moi» 23 år, har spilt 14 A-landskamper allerede, og scoret fire mål. Og det tror jeg handler om

16

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

det vi kan lese ut av tallene hans, nemlig en stadig økt kampbelastning på et stadig høyere nivå. Både i klubb og på landslag. Og uten opphold i denne progresjonen.

Ut i tide handler for meg om at spillerne våre må få lov til å ta steget ut når tida er moden for det.

Det kan være noe ulikt fra spiller til spiller. «Moi» dro ut det året han fylte 22 år. Jeg tenker at det kan være et bra utgangspunkt når toppspillerutviklerne i toppklubbene våre skal være med å «kalibrere» sine beste spilleres karriereplaner.

Men jeg mener dette kun er et spørsmål om tid, når det gjelder våre fremtidige toppspillere. Og da bør vi bruke all tida frem til de reiser ut, på å forberede dem på det som venter der ute. For det å treffe på når en spiller reiser ut, og til hvilket miljø, er nøkkel nummer tre.

Nøkkel nummer 4: Landslag

Reisen til «Moi» har blant annet gått via landslag. Han har vært

innom der jevnt og trutt i år etter år, spilt 47 kamper til nå og er i dag etablert på A-landslaget vårt. Den fjerde nøkkelen for våre fremtidige toppspillere er nettopp landslag. For en gitt spiller betyr det at det er viktig å komme med på (aldersbestemte) landslag, spille nok landskamper – og med jevne mellomrom være med på den internasjonale arenaen som landslagene våre tilbyr.

Når jeg jobbet i Toppfotballsenteret (TFS) i 2010, fant vi ut at en gjennomsnittlig VM-spiller i en gjennomsnittlig europeisk VMtropp det året hadde spilt 40 aldersbestemte og 40 A-landskamper før mesterskapet tok til. Det var på en måte inngangsbilletten til en av de største arenaene som finnes i toppfotballen. I Norge har vi som uttalt mål at vi vil tilbake dit. Konsekvensen av det målet blir dermed å legge til rette for 40+40 landskamper. På våre yngre landslag er vi på god vei mot et antall der som tilfredsstiller dette kravet. Og jo oftere vi kommer oss til sluttspill både for 17-, 19- og 21-åringer, jo flere

FOTBALL-BETRAKTNINGER virkelig gode landskampserfaringer kan vi gi spillerne våre.

Samtidig frykter jeg at utviklingen kan komme til å snu. I 2016 spilte vi 138 landskamper (for begge kjønn og A-lagene inkludert). I 2017 var det tallet redusert til 131. En ytterligere reduksjon vil skade oss.

Og samtidig vet vi at vi både på jenteog guttesida har et (stort) hull vi må tette i overgangen fra å være ung til å bli voksen som spiller.

Som et eksempel har vi i 98-generasjonen vår spillere med over 50 aldersbestemte landskamper frem til og med G19 (ble avsluttet i mars 2017), som nå er inne i en periode hvor de risikerer at det går to og et halvt år (til september 2019) før de blir tatt ut igjen, i «sitt kull» på U21. Og dette gjelder for alle «partalls-generasjoner» både bakover og fremover i tid. Vi som system klarer (foreløpig) ikke å legge til rette for å utjevne denne skjevheten de opplever sammenlignet med sine kompiser født i oddetallsår. Det er kun noen få unntak, som «Moi», som (individuelt) klarer å ta seg forbi dette hinderet.

Nå er dette en problemstilling i alle europeiske fotballnasjoner. Og så er det jo alltid sånn at når slike felles problemstillinger ligger der, er det konkurransefortrinn å hente for de nasjonene som løser dem best. Jeg mener vi bør være en sånn nasjon.

En nasjon som tar vår egen verdi «likeverd» på alvor, og legger til rette for at det er like stor sjanse for at man kan bli A-landslagsspiller uavhengig om man er født i par- eller oddetallsår...

Så er det jo sånn at det hjelper lite å arrangere landskamper om det ikke er våre fremtidige toppspillere som faktisk spiller dem. Jeg registrerer med glede at det nå er i ferd å spre seg en stadig større forståelse rundt om i våre toppklubber om hvordan et godt utviklingsår for våre fremtidige toppspillere bør se ut, med landskamper som en naturlig del av dette.

Én stor fordel de unge spillerne har i Norge, er at de reelt konkurrerer om plassene på seniorlagene i sine klubber fra de er 17-18 år. Det kan også bli en ulempe for oss, om hensynet til eget A-lag i klubb alltid skal gå foran hensynet til spillerens utviklingsår i et litt lengre perspektiv. ”Peak performance age” i fotball er 27-28 år, og det er det viktig å ha med seg i disse betraktningene. Et år med mange A-kamper i klubb kombinert med fem landslagssamlinger med totalt 10-12 landskamper – i flere år på rad – vil gjøre spillerne våre bedre.

I tillegg vil det øke prislappen på dem i det internasjonale markedet, der jo flere og flere norske klubber henter en stadig større del av inntektene sine – og gjennom det bidrar til en stadig bedre økonomi i toppfotballen vår.

Hadde jeg vært ung spiller i dag, ville jeg valgt en klubb med egne ambisjoner, og som i prosessen med å nå egne mål bruker unge spillere i en reell konkurransesituasjon i eget A-lag – samtidig som de også tenker på spillerens egen utvikling (og klubbens økte inntektsmuligheter) gjennom å legge til rette for hyppig nok landslagsaktivitet. Og så må vi som driver med landslagsaktivitet sørge for at den er akkurat det.

Hyppig nok. Og god nok. Det ligger på oss, og er den fjerde nøkkelen for våre fremtidige toppspillere.

Nøkkel nummer 5 og 6: Tilstedeværelse i spillet

Spillerne våre bør, slik jeg ser det, altså både komme seg ut i tide, og de bør spille på landslag hyppig. Og skal flere spillere få en slik utvikling som «Moi» har fått i sin karriere, så kreves det en god karriereplanlegging.

Spillerne selv bør samtidig bruke færrest mulig dager på egen karriereplanlegging. Det er veldig viktig, ja – men det forstyrrer også i en idrett som krever maksimal tilstedeværelse for å utvikle seg.

Derfor bør spillerne jevnt og trutt få hjelp av oss rundt, trenere og ledere,

når det gjelder karriereplanleggingen og vurderingen av eventuelle klubb-bytter. Men så må også all tida i mellom slik «veiledning» ikke forstyrres av dette. Til det er fotballspillet for komplekst i seg selv.

I de beste miljøene jeg har besøkt i utlandet er det en ting som går igjen; et rått fokus på spillet (og motspillet!). Det igjen krever sitt av spillerne. De må kunne mye om spillet. De må beherske ulike typer spill og motspill. De må beherske små og store tilpasninger av rollene sine stadig vekk. Og det må de håndtere i en kontekst med et annet språk, en annen kultur og med mindre støtte og høyere krav og press på seg enn de er vant til.

Jeg tror at en rå tilstedeværelse er den eneste strategien som fungerer i møte med dette. Det er den eneste måten for å få opp læringshastigheten nok til å henge med. Samtidig opplever jeg at norske spillere har stor læringskapasitet når de først blir utfordret på den. Og jeg opplever at de kan mye om spillet. Og det er et godt utgangspunkt for å sørge for at vi sender ut spillere som klarer å «stå i det» i utlandet. Men vi må utfordre oss selv på dette i hverdagene våre her hjemme. Hvor store krav setter vi til tilstedeværelse hos spillerne våre? Og hvor mye blir de utfordret på å beherske spillet – i ulike spillog motspillsformer? Tilstedeværelse og kunnskap om spillet er nøkkel nummer fem og seks.

Nøkkel nummer 7: «The Goldmine Effect»

I 2012 kom danske Rasmus Ankersen ut med boka «The Goldmine Effect», hvor han så på hva som kjennetegnet de miljøene der overraskende mange slo gjennom fra, uten nødvendigvis å ha de beste (materielle) forutsetningene.

Sprint-miljøet på Jamaica var et av eksemplene han dro frem.

>>

På de norske guttelandslagene i

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

17

>>

fotball er det to grupper som gjennomgående er overrepresentert.

Det er de fra Stabæk. Og så er det de med multikulturell bakgrunn.

Nå finnes det få som er representert i begge de to gruppene, men dere kan jo selv tenke dere hvilke forutsetninger en slik spiller har...

Men hva er det så med de fra Stabæk? Og hva er det med de med multikulturell bakgrunn?

For å begynne på Bekkestua, så er det jo slik at Stabæk kom best ut av samtlige av våre toppklubber på den nylig gjennomførte Akademiklassifiseringen.

På representasjon på guttelandslag er de i særklasse best, med 15 spillere i 2017. Men veldig luksuriøst kan ingen si at det er på Nadderud. Men de trenerne som sitter på brakka på «indre bane» der, de er ansatt på heltid og jobber i samme retning etter en tydelig idé og en tydelig plan. Og så er de gode på «skole på fotballens premisser».

Men det viktigste, slik jeg ser det – er at trenerteamet på A-laget «eier» prosessene med utviklingen av unge spillere like mye som alle andre trenere i klubben. Derfor spiller de dobbelte treningskamper mot vass motstand helg etter helg denne vinteren, for at 22, og ikke bare 11, skal få maks kamputfordring hver

18

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

TRENERNE OG LEDERE EN VIKTIG DEL AV LAGET: «Paco» peker på at en felles forståelse hos oss som er rundt våre fremtidige toppspillere, er helt avgjørende. Her sammen med sine medtrenere på G18/19landslagene, Håkon Wibe-Lund fra Strømsgodset og Igor Aase fra Vålerenga. Foto: Thomas Brekke Sæteren

uke – også utenom sesong. Når det gjelder seriespillet, så var de den eneste klubben som fikk andrelaget sitt opp i 2. divisjon forrige år. Og selv om det var med minste mulige margin, så var det etter et år hvor mange i klubben gjorde mye for å få flest mulige marginer til å gå riktig vei for dette laget. Men de som spilte, var i all hovedsak juniorer. Det var de som sørget for at laget vant ligaen. I et år hvor fire andre Eliteserieklubber rykket ned med sine andrelag til 4. divisjon, og altså skal spille på femte nivå i seriesystemet vårt kommende sesong...

Der Stabæk er et konkret «goldmine effect-miljø» på et bestemt geografisk sted, kommer den tilsvarende effekten for de med multikulturell bakgrunn til uttrykk på en annen måte. Jeg opplever det som en mer robust mentalitet i møte med både med- og motgang enn dem de konkurrerer med som ikke har denne bakgrunnen. Jeg bruker benevnelsen multikulturell bakgrunn fordi det er jo akkurat det de har. De har en norsk bakgrunn kombinert med (minst) én annen kulturpåvirkning.

Flere spillere som har to etnisk norske foreldre, men som samtidig har tilbrakt deler av oppveksten sin i et annet land, hører også til i denne gruppa – og drar fordelen av

det multikulturelle de har opplevd.

Og det er jo akkurat her fordelen ligger – de har opplevd mer. De har sett og levd i ulike måter å se på og leve livet på. Ofte kan de flere språk. Ofte er de både kreative og systematiske. Hardtarbeidende og skapende. Og så opplever jeg at de ser etter muligheter. Luker. Svakheter hos motstanderen. Ting som gjør at laget de er på, vinner til slutt.

Hadde jeg vært ung spiller i dag, ville jeg sørget for å være en del av et «goldmine effect-miljø». Et miljø som skaper mer enn (de materielle) forutsetningene tilsier. Det er for meg nøkkel nummer sju.

Lenge var Rosenborg sitt A-lag et sånt miljø, og en av de tingene jeg jublet mest over i året som gikk var da RBK slo ut Ajax og gikk inn i gruppespillet i Europaligaen. Og ikke minst at vår fremste klubb var tydelig misfornøyd med ikke å gå videre derfra igjen, og legge Real Sociedad bak seg i gruppespillet. Det lukter «goldmine» av den type innstilling.

Som i Argentina, så tror jeg virkelig på at det går an å kombinere en mer eller mindre uttalt «talent-liga» med lag som Rosenborg som slår seg stadig lengre fram i Europa. Og da kan spillere på høyde med «Moi», som Anders Trondsen, spille der i starten av 20-årene sine. For Rosenborg spiller ikke bare i liga nummer 42 i verden. De spiller også internasjonal fotball, og møter utenlandske lag i opp mot 20 kamper i året.

Nøkkelordet

Med nøkkelknippet fylt opp, gjenstår det for våre fremtidige toppspillere å finne løsningsordet. Ellers blir

FOTBALL-BETRAKTNINGER de faktisk fanget på fortet. Og løsningsordet, det er «lagspill».

Rosenborgs forrige «goldmine»-tid handlet mye om lagspill, og denne bevisstheten var Nils Arne Eggen ganske så nøye med å installere i sine spillere. «Det er viktig å gå ut på banen for å være best mulig sjøl, men enda viktigere er innstillinga om å gjøre medspillerne gode», predikerte han. Det tror jeg det er viktig at vi i dag minner våre spillere, og hverandre i trenergarderoben og styrerommet, om.

Jeg tror det er en veldig bra dreining i norske toppklubber nå, der (for) store støtteapparat rundt A-lagene, fylt opp av større eller mindre «nisje»eksperter, er på vei ut - samtidig som det som er på (god) vei inn, er flere og flere heltids fotballtrenere som jobber med spillere i ulike aldre i de samme klubbenes utviklingsavdelinger.

Og så handler det om å jobbe med

spillerne på rett måte. For de skal, når de når sin «peak performance age» som 27-28-åring, inn og spille på et lag på høyt nivå. Hvor forståelsen av hvordan laget fungerer er helt avgjørende.

Derfor mener jeg at vi kan ikke jobbe med «utviklingsmål» helt uavhengig av rollekravene spilleren skal inn i på laget sitt. Samtidig kan vi heller ikke jobbe utelukkende med rollekravene på laget spilleren er på akkurat nå.

Vi må ha med oss hva som kommer til å kreves på det laget spilleren skal spille på om noen år også, og ha «utviklingsmål» som også bærer det perspektivet med seg.

i laget akkurat her og nå. Og dette er ikke lett – for det handler om en balanse mellom laget og spilleren.

Men det er samtidig denne materien vi må inn i, diskutere, prøve og feile og forbedre oss på, som trenere og ledere. For det vi skal utvikle, handler om denne balansen mellom laget og spilleren. Det handler om å lage lagspillere.

Norsk toppfotballs fremtidige suksess avhenger av vår alles evne til å være lagspillere i disse prosessene.

Jeg skal selv gjøre alt jeg kan for å være en best mulig en. Med norsk toppfotballs fremtidige suksess som ledestjerne.

Jeg opplever i dagens toppfotballNorge spillere som trenes med en for individuell og «bred» inngang, nesten uavhengig av lagets helhetstanke. Og så opplever jeg på den andre siden spillere som trenes på en for «smal» måte for å passe inn i en gitt rolle

Interplay-sports er utviklet sammen med norske trenere

Bruk video for utvikling og effektiv komminikasjon med dine spillere Multi kamera Pause video til garderoben Live stream under kampen Prosjekt med mange kamper Presentasjon med tegning

Moderne og effektiv deling av video med spillere og andre trenere via Youtube eller opplasting til andre systemer.

I samarbeid med Norsk Fotballtrenerforening Ring 46 77 80 00 eller send oss en e-post: info@interplay-sports.com

www.interplay-sports.com FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

19

20

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

FC KØBENHAVNS TRENINGSHVERDAG

TØFFE TAK: Konkurransen hardner til på alle nivåer.

Det merker også Ståle Solbakken i Nordens største klubb, FC København.

Kampen om spillerne starter tidligere o blir stadig tøffere. Foto: NTB scanpix

VIL VÆRE BEST PÅ MENNESKER Mens konkurrerende klubber som Anderlecht og Club Brügge har tredoblet sine budsjetter, og Basel har doblet sitt, har Nordens største klubb FC København omtrent de samme pengene til disposisjon som de hadde da de slo Rosenborg ut av Champions League-sesongen 2010/2011. – Derfor vektlegger vi veldig å være best på de menneskelige ressursene, sier manager Ståle Solbakken.

Av Ivar Thoresen

Dette var litt av bakteppet da Ståle tok med seg sin assistent, teknisk direktør Johan Lange, til Oslo og Cupfinaleseminaret for å fortelle nærmere om treningshverdagen i FCK – om hvordan bygger systemer, utvikler spillere, selger dem og bygger på nytt i en stadig gjentakende prosess.

Og i ei tid hvor pengene mer og mer blir en knapphetsressurs, blir menneskene som skal gjøre jobben bare enda viktigere.

Både de som jobber på feltet i København hver dag på klubbens akademi og utviklingsavdeling. Og speiderne som skal finne de spillerne med potensial som klubben kan kjøpe rimelig, utvikle godt og selge med fortjeneste etterhvert.

– Vi legger mye vekt på opplæring av våre scouts. De som skal være speidere hos oss går gjennom en knallhard intervjurunde. De får med seg spillere og lag hjem for gjennomanalysering og må komme tilbake og levere. Det er som en eksamen. På dette området har vi utviklet oss veldig mye, fortsetter Solbakken.

– Det er vi også nødt til, slik konkurransesituasjonen er blitt. Vi må finne gode spillere tidligere, for nå konkurrerer vi også med klubber som Chelsea og Manchester City.

Dermed må vi være over alt sjøl også, fordi alle andre er det, og vi har fire mann som jobber døgnet rundt for å finne spillere.

Helhet og spillestil

På Cupfinaleseminarets etterutdanningsdel for UEFA A- og PRO-lisens trenere snakket Solbakken og Lange videre om betydningen av å se helhet – fra FCK talent og klubbens utviklingsavdeling helt opp til A-laget, og betydningen av dialog og samarbeid.

– Spillestil og filosofi står i sentrum, sa Johan Lange før Ståle fortsatte: – Vi har jevnlige spillestilmøter. U17- og U19-laget er viktige utviklingsarenaer for oss. De skal utvikle seg, lære og prøve nye ting. Vi har ikke de samme resultatkrav til U17 som til U19. De skal tvert i mot først lære seg prinsippene. Prinsippene er like, så skal de gradvis lære seg å ta større risiko. Det viktigste med disse lagene er at spillerne utfordrer seg sjøl og tester seg opp mot de krav de møter høyere opp, sier Solbakken og er klar på at han ser mer til det enn til resultatene for disse lagene i FCK. FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

21

HVA TRENES?: Johan Lange viser hva FCK trener på og hvordan de ikke trener. Foto: Ivar Thoresen

Klare til kamp

Når det kommer til den praktiske treningshverdagen for FCKs beste, som følger en tettpakket internasjonal terminliste, er det ikke overraskende at Ståle Solbakken sier at veldig mye handler om restitusjon.

– Det er fryktelig mye restitusjon, fryktelig mye kampforberedelser, men veldig lite vanlig fotballtrening, sier han.

– Jeg tror vi gjennom høsten har hatt to «normale» treningsuker. Ellers har det vært midtukekamper eller landslagspauser.

Det påvirker naturligvis også hva det trenes på og hvordan, og Solbakken tror nok FCK trener mindre enn mange andre.

– Jeg vil at spillerne skal friske til kamp. De skal være klare i hodet og beina til hver kamp – også treningskamper.

Possession og rendyrka sone

Ifølge Johan Lange innebærer det mye possession-spill på FCKs treninger. Og få øvelser, som det gjerne handler om å øve i stadig større og større fart.

Og selvsagt drill av soneforsvar. Ståle Solbakken innrømmer at det er noe av arven han har med seg fra Drillo og Nils Johan Semb på 90-tallet og som han nødig gir slipp på.

– Vi spiller så rendyrka sone at vi bare gjør innrømmelser til markering ved å følge midtbanespillere inn i boksen.

Jeg sverger til at vi forsvarer oss med alle i en enhet, der alle vet hva medspillerne gjør til en hver tid, sier Ståle Solbakken og trekker fram soneforsvaret som en nøkkelårsak til FCK-suksess internasjonalt både i 2010, 2011 og 2016.

– Vi lyktes i gruppespillet i Champions League og kom ut med to baklengs etter å ha spilt nær perfekt kollektivt i sone. Men det krevde at spillerne hadde vært der ett år eller to, at de hadde opplevd stress sammen. Hvis du har dette under huden kan du også hvile mer med ballen i laget, blir tryggere og får flere valgmuligheter.

22

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

POKALER: – Det vi kan tilby de som kommer hit er at de garantert vinner noen pokaler og at de får spille på den store europeiske scenen, sier FCK-manager Ståle Solbakken. Foto: Ivar Thoresen

Endret lederskap

Samtidig som Ståle Solbakken snakker om viktigheten av at han og FCK som klubb er best på mennesker, forteller han at han sjøl at han har endret sin lederstil og –filosofi med åra, fra å ha et personlig forhold til spillerne sine som leder, til å distansere seg mer.

– Jeg fikk noen aha-opplevelser i Køln. Der jobbet vi døgnet rundt med å få satt sammen ei spillergruppe, og med å få spillere til å snakke med hverandre. Vi ga alt, men fikk ikke nødvendigvis det tilbake.

– Noen av de spillerne jeg føler ikke gir alt, har jeg mye lettere for å kvitte meg med nå. Så skruppelløs har jeg blitt, det må jeg innrømme. Samtidig prøver jeg å være en inkluderende trener. Døra mi er alltid åpen. Jeg vil gjerne kjenne spillerne, vil gjerne vite litt om det og kjenne dem på godt og vondt.

– Vi vinner og taper sammen, men jeg har blitt mer og mer bevisst på å ikke bruke tid på de som er drittsekker, for det kan hende de bare er akkurat det.

Langt unna

Solbakken snakker videre om den gode følelsen det er å tro man kan slå hvem som helst på dagene hvor alt klaffer og toppnivået sitter støpt, som han hadde i FCK både i 2010/2011-sesongen og i 2016/2017.

– Vi hadde ballen like mye som Porto, vi hadde den mer enn Leicester. I år blir det altfor ambisiøst for oss. Det har vært for store utskiftinger. Vi er i en begynnerfase og har ikke et godt nok lag. Akkurat nå er vi så langt unna at det er skremmende.

Nordmannen forteller samtidig om nye utfordringer som gjør det enda vanskeligere for FCK å bygge seg raskt opp igjen etter å ha solgt unna. Nemlig det faktum at unggutter de sjøl utdanner gjennom eget akademi ikke lenger automatisk fornyer sine kontrakter med klubben når de nærmer seg slutten junioralderen. Bayern München, Ajax

BETRODD MANN: Johan Lang er Ståle Solbakkens mest betrodde mann og nære medhjelper i FC København. På Cupfinaleseminaret ga de sammen en beskrivelse av treningshverdagen i Nordens største klubb. Foto: Ivar Thoresen

og toppklubbene for øvrig henger på gjerdet når U17- og U19-laget til FCK spiller, og lokker spillerne tidligere og tidligere. Nå har alle spillerne agenter fra de er 15 år. Og så kommer Ajax og tilbyr dem to millioner i lønn som 16-åringer, mens de får 8 000 kroner i måneden her, – Vi bruker to millioner Euro i året på FCK Talent. Vi har en trenerkoordinator i 100%, to-tre trenere på hvert lag og et fantastisk miljø. Vi får alltid fram nye spillere, men vi ser at det blir vanskeligere å holde på spillerne i ung alder, sier Ståle.

Han undres over både hva Ajax og FCK-talentet tenker rundt en overgang hvor den nederlandske toppklubben glatt byr 1,7 millioner Euro for en spiller som bare har spilt en håndfull kamper på U19-laget, to reservelagskamper og såvidt vært innbytter på A-lagstrening.

– Hos oss vil han bli nummer 1. Hos Ajax vil han streve med å komme på tredjelaget, men det er dette vi sliter med nå.

Internasjonale toppklubber lokker både foreldre og spillere med store penger og solskinnshistorier som gjør det tøffere selv for en klubbe med såpass muskler som FCK.

Børsnotert

Johan Lange og Ståle Solbakken forteller ellers om en klubb som er høyst uvanlig når det gjelder organisering og drift i nordisk sammenheng.

FCK er en del av børsnoterte Parken, med alt det innebærer.

– To privatpersoner eier mye og bestemmer det meste. I tillegg eies vi av en stor pensjonskasse og noen småaktører, forteller Ståle Solbakken.

Parken sport og entertainment er stort konsern som driver både FCK, stadion med sport og konserter, lekeland, treningssentre og forretningseiendommer.

Målsettingene for klubbdriften er klare: FCK skal vinne serien hvert år, delta i europeisk gruppespill annethvert år, og være to av fem ganger i Champions League gruppespillet. Og de skal selge spillere.

Karriereplan

– Det vi kan tilby de som kommer hit er at de garantert vinner noen pokaler og at de får spille på den store europeiske scenen, forteller Ståle Solbakken og fortsetter: – Videre lages det en karriereplan for alle, der spilleren

er medbestemmende for salg i overgangsvindu fem eller seks. Det kan vi ikke bryte, for da vil vi ikke få spillere til klubben. Og det at vi kan servere gode og utdanna spillere videre er god reklame for FCK. Samtidig er det lettere for oss å få nye spillere hit om de vi selger spiller fast i sine nye klubber.

FCK har vært i 11 europeiske gruppespill på 12 år, og Johan Lange påpeker at det ikke handler om bare å være med i Europa, men å konkurrere der.

Tydelighet i alt

– Tydeligheten i alt er avgjørende for å lykkes, og vi må også se etter nye dimensjoner, ikke bare erstatte en spiller vi selger med en likedan, sier Lange.

FCK-treneren mener stabilitet i filosofi og spillestil, og tydelighet gjennom de to rekrutteringskanalene utvikling og scouting gir klubben et internasjonalt konkurransefortrinn.

Og selv om omsetningshastigheten på spillere øker har FCK god støtte i sine velprøvde systemer og karriereplaner.

– 99% av spillerne var med året før da vi gikk inn i sesongen 2009/20010, og de var i snitt i klubben i 3,1 år. Ved inngangen av 2016/2017-sesongen var bare 68% med forrige sesong, og snittoppholdet i klubben var 2,4 år. Det er det nye normale, sier Lange og understreker ytterligere viktigheten av å ha to rekrutteringstanker i hodet samtidig.

– Her er det avgjørende at vi kan finne riktige spillere.

Skal vi kjøpe dyrt er det viktig å vite at vi kan få enda mer igjen i andre enden, påpeker Ståle Solbakken.

FCK har definert sine hovedkonkurrenter som toppklubber i de mindre europeiske ligaene, topp- og sub toppklubber i mellomstore ligaer og små klubber i de store ligaene.

Det er disse de ruster seg for å være bedre enn. Viktige stikkord er å få fram spillere fra egen avl, utnytte det økonomiske potensialet, styrke identiteten og vokse nedenfra og opp.

– Vi har 33 samarbeidsklubber for spillere i alderen 10-13 år. Vi prøver å gi klubbene kunnskap, vi utvikler barnefotball toppsentre og tar ansvar for barne- og ungdomsfotballen i byen vi bor i. Det er viktig kommersielt også – for blir de ikke spillere her, blir de kanskje fans, og det er også veldig viktig.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

23

24

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

PÅ FELTET: I Manglerudhallen demonstrerte Pia Sundhage sin dyktighet og autoritet på feltet.

Foto: Marius Schjei Dahl

JEG HAR SKUTT I STYKKER NOEN GLASSRUTER, MEN OGSÅ NOEN FORDOMMER FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

25

Av Ivar Thoresen og Marius Schjei Dahl

– Kjærligheten til fotballen har vært så gjennomgående, og den er der fortsatt i dag. Når jeg står der og slår innlegg med landslaget – enten det er Kina, USA eller Sverige – det er jo så gøy, sier trenerikonet Pia Sundhage (58). Hun som måtte kalle seg Pelle for å få spille med gutta da hun vokste opp.

Det var en fascinerende historie om et langt liv i fotballen – som spiller og internasjonal topptrener – svenske Pia Sundhage fortalte i samtale med Lise Klaveness under Cupfinaleseminaret.

Hun ble født i Ulricehamn, hadde foreldre og søsken som absolutt ikke hadde noen fotballinteresse. Det bodde bare 250 der hun vokste opp, og kvinnefotball fantes ikke.

Hun spilte med naboen og kalte seg Pelle for å få spilt med gutta.

– Jeg har alltid hatt en indre drivkraft. Motstanden som lå i at fotball ikke var for jenter trigget meg. Jeg spilte mot gutter hele tida, og det er fortsatt en vei å gå for å bli bedre. Skal man utvikles må man ha motstand. Det går litt fortere med gutta, du må beslutte raskere og det er bra å trene med gutta for å utvikle teknikk og spilleforståelse, mener Pia Sundhage.

«

Ettersom jeg er ivrig etter å få frem mitt budskap – fotball er gøy – så jeg prøver alltid å gjøre mitt beste. Og jeg våger å mislykkes » Pia Sundhage

26

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

– Jeg har skutt i stykker noen glassruter, men også noen fordommer, sier hun.

Det var kanskje den tilnærmingens om gjorde at hun debuterte på det svenske A-landslaget allerede som 15-åring.

Tidlig trener

Sundhage røpet videre i samtalen med Lise Klaveness at hun som spiller tidvis nok kunne være en pest og en plage for sine trenere. Fordi hun sjøl veldig tidlig hadde en trener i magen – kom med synspunkter og stilte spørsmål i ett kjør.

Det endte med at hun gikk på trenerkurs og tenkte hun skulle redde fotballverden som 20-åring.

– En periode ble jeg for mye trener mens jeg spilte. Jeg tenkte på alle andre og glemte meg selv og det jeg var best på.

– Men det kan ha noe med at jeg er vokst opp med solidaritet. Jeg er ikke bra hvis jeg ikke er det sammen med andre. For meg handler alt om lagånd, teamwork og om å gjøre hverandre gode, sier Sundhage.

Hun tror også det er mulig å lykkes som spillende trener om man har bra medspillere som virkelig vil at du skal lykkes.

– Da leter de ikke etter feil, men er fantastiske medarbeidere.

Lærte en lekse

Hun fortalte inngående om årene i USA og om amerikanske spillere som slett ikke tror de kan tape. Om spillere som kommuniserer og snakker høyt uten at de kanskje selv en gang vet hva de snakker om – men fordi de er overbevist om at det gir et psykologisk overtak å være høymeldt.

Så svingte Pia Sundhage også innom Kolbotn – der hun var så kort tid i 2004 at det bare er såvidt det er registrert på Wikipedia.

– Det var en bra lekse. Noe jeg lærte av det er at man skal gjøre feil og at man skal lære av sine feil. Jeg kom tilbake til Sverige fra Boston som årets trener, hadde tre tilbud fra svenske klubber, så ringte Frankfurt og Kolbotn. Jeg valgte Kolbotn, det virket mest profesjonelt.

Det gikk ikke særlig bra, og Pia Sundhage forlot klubben allerede i juni det året hun kom.

– De hadde fem landslagsspillere, de fortjente noe bedre.

I dag er jeg blitt mye mer nøye på det å ha flere ledere.

Jeg vet inderlig godt hva jeg er bra til og hva jeg er dårlig til, og passer på å fylle opp med flinke medarbeidere på mine svake områder.

– Det andre kan være at jeg var litt naiv. Jeg ville gjøre en forandring, men den ble for stor. Det handlet om å endre både posisjoner, roller og spillesystem. Jeg nådde GOD SAMTALE: Pia Sundhage i en god og interessant samtale med Lise Klaveness under Cupfinaleseminaret.

Foto: Ivar Thoresen

ikke fram, og da gjør ikke spillerne sitt beste. Det var vel i korthet hva som hendte.

Verden rundt

Men om hun mislyktes i Kolbotn, så har det vært mest suksess og solskinn for Pia Sundhage. Fotballen har tatt henne verden rundt, og hun har opplevd massiv suksess både i Sverige, USA og i Kina – der språket var vanskelig, men også der er fotballens språk internasjonalt og universelt.

Høydepunktene vil uansett være OL-gull med USA i 2008 og 2012.

Sundhage mener det er stor forskjell på å trene USA, og på å være svensk landslagssjef som hun ha vært fra høsten 2012 til og med EM i fjor sommer.

– Jeg hadde mye mer innflytelse på det amerikanske landslaget. Blant annet hadde vi mange flere samlingsdøgn, for en del av spillerne ble landslaget som et klubblag. Samtidig som svenskene er litt mer nøye med taktikken, er de amerikanske spillerne mer modige – de går rett på.

Trene herrelag

Etter at hun ga seg som A-landslagstrener gjør Pia Sundhage nå en jobb rundt Sveriges U17-landslag, og medgir at hun har fått spørsmål om hun kunne tenkte seg å trene herrelag.

– Ja, men jeg har ikke fått noen forespørsel om det i Sverige. Fra andre land har det vært litt. jeg bruker ikke mye energi på det, men det er kanskje litt rart. Det var en journalist som spurte meg om jeg mente jeg var moden for å trene et herrelag, i og med at jeg har vunnet så mye som jeg har gjort. Svaret mitt var kort og greit at spørsmålet må snus: Når er gutta moden for en kvinnelig trener?

– Jeg tror det fortsatt er en lang vei å gå. Det må komme en som går foran for alle de andre å ploge. Kanskje tar det 20 år til, sier Pia Sundhage.

Kunne alt – kan ingenting

Pia Sundhage snakker varmt om hengivenheten og kjærligheten til fotballen som en avgjørende forutsetning for utvikling og suksess.

Uten det på plass, nytter det ikke.

Hun ser også åpenbare forskjeller på den Pia Sundhage som startet som trener i hamarby i 1992 og dagens trenerutgave av sammen person.

– Det er soleklart den ungdommelige entusiasmen da jeg var 20 og kunne alt. Nå, mer enn 25 år senere, kan jeg ingenting. Jeg er mye mer lydhør, ikke lenger så skråsikker på hva som er rett og feil.

– Jeg har større ører, større forståelse for ulikheter og tenker meg litt bedre om før jeg tar beslutninger.

Tålmodighet er viktig. Jeg stiller flere spørsmål og oppfølgingsspørsmålene er viktige, mener Sundhage.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

27

Seriøst og humoristisk

Pia Sundhage har lært mye og reflekterer over lederskapets mange fasetter. Hun snakker om optimalt lederskap som seriøst og humoristisk på en gang, og hun peker på samspillet mellom menneskene som avgjørende.

– Vi er hverandres miljø. Alle må bidra. Vi skal gjøre hverandre bra, da går laget foran jeg-et. Det handler om å stille om fra «what´s in it for me?» til «what can I do for You?» – Dette jobber jeg aktivt med. Jeg tror godt om folk og mener du blir bra på det du trener på, sier Pia Sundhage videre.

– Ellers er jeg forsiktig med råd. Jeg vet hva som funker for meg, men det virker ikke nødvendigvis for andre. Vi er ulike og jeg tenker det er viktig at hver og en er seg selv.

Om det er enkelt? Nei, det er det absolutt ikke. Men det kan være lurt med en mentor, og det kan være smart å vite hva en er god og dårlig på, og bygge et støtteapparat i forhold til det for å styrke egne svake sider.

Praksis som luktet svidd

Pia Sundhage rakk under Cupfinaleseminaret å vise at hun kan mer enn å snakke for seg. I Manglerudhallen gjennomførte hun en praksisøkt det virkelig luktet svidd av.

Stanken av svette sko og ishockeyskøyter rekker knapt å legge seg når man kommer inn i de gamle garasjehallene på Manglerud. Gammel suksess og bredde lukter ikke bare godt på Oslos østkant, men inne i fotballhallen var det fort glemt da deltakerne på Cupfinaleseminaret fikk overvære en treningsøkt med unge Vålerengas-jenter.

I hovedrollen: Pia Sundhage, utstyrt med mikrofon, gestikuleringsevner og en autoritet som renset den gamle Manglerud-lukten.

Autoriteten til en av Sveriges mest erfarne trenere har ikke kommet av seg selv. Når man ser på Sundhages CV (Falköping, Jitex, Östers, Lazio, Stattena og Hammarby som spiller - flere av klubbene i flere perioder, og Hammarby, Vallentuna, AIK, Philadelphia Charge, Boston Breakers, Kolbotn, KIF Örebro, Kina, U.S.A og Sverige som trener) er det lett å tro at sikkerheten bare har blitt sterkere og sterkere jo flere seiere og mesterskap hun har fått på CV-en.

Over høyttaleren forklarer hun detaljert bevegelsene, alt hun gjør, alt spillerne gjør, alle tankene og hun skildrer det med en tone og håndbevegelser som gjør det veldig interessant og ikke minst underholdende for publikum på tribunen. Det er nesten som å se et teater, eller en standup.

– Det er alltid spennende å stå på en fotballbane, enten man er spiller eller leder. Det var også inspirerende å bli intervjuet av Lise Klaveness og få kloke spørsmål, sier Sundhage om dagen i Manglerudhallen.

28

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

«

Det er soleklart den ungdommelige entusiasmen da jeg var 20 og kunne alt. Nå, mer enn 25 år senere, kan jeg ingenting. Jeg er mye mer lydhør, ikke lenger så skråsikker på hva som er rett og feil. » Pia Sundhage

– Ettersom jeg er ivrig etter å få frem mitt budskap – fotball er gøy – så jeg prøver alltid å gjøre mitt beste. Og jeg våger å mislykkes, sier Sundhage.

– Hva er en god treningsøkt for deg? Hva er det viktigste du lærer bort til unge talenter?

– Som trener håper jeg at jeg kan gjøre spillerne bevisst på hvordan de er og hva de gjør. Å være som et speil. Også håper jeg at de tar ansvar for sin prestasjon og opptrening.

Jeg minner de på at det er veien som er verdt innsatsen og spillere som vil bli hver dag, det er de som lykkes. Om man er selvstyrt, behersket og målrettet, så skaper man glede som er den ytterste motivasjonen, forklarer hun.

ENGASJERT: Pia Sundhage snakket seg varm og engasjert om et langt liv i fotballen, først som spiller, senere som klubb- og landslagstrener, toppet med to OLgull for USA. Foto: Ivar Thoresen

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

29

30

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

31

På jakt etter de neste tyske stortalentene Tysklands U21-landslagstrener Stefan Kuntz var hovedgjest under Cupfinaleseminaret, og snakket blant annet om hva han ser etter i letingen etter de neste tyske stortalentene.

Av Marius Schjei Dahl

Rett etter at Kuntz og Tyskland vant EM i 1996, gikk de gjennom et generasjonsskifte og en oppfriskning av tankegang. Det ga plass til nye troféer for den nå regjerende verdensmesteren.

Det har snart gått 22 år siden Oliver Bierhoff reiste seg fra den tyske benken, kom inn og snudde EM-finalen mot Tsjekkia på Wembley. Stefan Kuntz startet kampen på topp for det tyske vinnerlaget, som fire år senere ble utslått allerede i gruppespillet. Kuntz er i dag sjef for det tyske U21-landslaget - en jobb han har hatt siden 2016.

Selvransakelse

Men høstens tap i Drammen, der Norge ble for gode med 3-1-seier i EM-kvalifiseringen, ville ikke den gamle angrepsspilleren snakke om da Viasats Daniel Höglund intervjuet ham foran en fullsatt Meet-sal på Ullevaal stadion.

– Hvor er dere på FIFA-rankingen, spurte Kuntz tilbake – til selvironisk latter fra salen.

For det er jo det det handler om på ungdomsnivå. Å fôre A-landslaget med nye stjerner. Det er det laget som avgjør din plassering på fotballkartet. En plassering tyskerne var meget misfornøyd med da de ramlet ut av mesterskapet i Nederland og Belgia allerede i gruppespillet for 18 år siden. Det førte til en tysk selvransakelse som bar frukter: 3.plass i VM 2006 og 2010. Verdensmester fire år senere.

I EM har det blitt finaletap og to semifinaletap.

32

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

STORSLAG: Tidligere toppspiller og nå landslagstrener for Tyskland U21, Stefan Kuntz, var i storslag under Cupfinaleseminaret på Ullevaal stadion fredag. Foto: Ivar Thoresen

– Miroslav Klose skulle definitivt ikke vært 20 år da han ble oppdaget. I 2000 spilte han i 5. divisjon. Siden har vi hatt et omfattende talentprogram. Målet vi satte oss om VM-gull i 2014 klarte vi, og Klose ble mestscorende VMspiller i sitt siste VM, forteller Kuntz.

Ikke sitte stille i båten

– Vi ser stadig etter forbedringer, vi kan ikke sitte stille i båten. Da tar de andre oss igjen. Vi bruker 100 millioner Euro årlig for å finne talentene - det er mye. Men har man suksess og vinner EM eller VM, da har man de pengene, fortsetter han.

Der kan ikke det norske landslaget konkurrere. Vi har også betydelig færre innbyggere i vårt langstrakte, men dog lille vinterland. Men vi kan velge hva vi ser etter i en spiller. Hva ser Tysklands U21-sjef etter i et talent?

– Ikke bare fotballferdigheter, men vi må klare å nå frem til hodet. Attitude og selvrefleksjon, det er basen til utvikling. Hvis det er en bedreviter som kan alt, trenger han jo ikke meg!

– Er mentalitet viktigere?

– Nei, men man må ha det for å nå toppen, mener Kuntz.

INTERVJU: Daniel Høglund fra Vias intervjuet Tysklands U21-trener Stefan Kuntz på Ullevaal. Foto: Ivar Thoresen

Fem punkter

Kuntz har fem punkter han ser etter i en tysk spiller når han skal beskrive deres mentalitet.

– Respekt, vilje til å nå noe, ærlighet, modighet og være klar til å tjene landet. Altså at når han får en oppgave, gjennomfører han det, sier Kuntz og tegner et bilde av det tyske vinnerlaget fra fjorårets EM i Polen. I sitt første mesterskap som tysk U21-trener sto Tyskland igjen med pokalen etter å ha slått Spania i finalen.

– Før EM hadde jeg en idé om vår mentalitet og ville at vi skulle snakke med spillerne om det. Den siste dagen før EM spurte jeg dem hva de tyske verdiene var. Spillerne noterte. Noen ganger ser man en Powerpoint med ord - og bare ord. Verdiene - lidenskapen - kan være så mangt for de forskjellige spillerne. Vi måtte finne ut meningen rundt ordet, sier Kuntz.

Svaret han fikk var: Lagmoral, å stå sammen og ikke kritisere enkeltspillere etter kampen. I tillegg måtte Kuntz modernisere rutinene rundt laget. Tysklands U21-trener hevder spøkefullt at han aldri har tatt en selfie. Nå må han tilpasse seg dagens ungdom, som han måtte under fjorårets mesterskap.

Krakow juni 2017: Det er en dag til Kuntz og hans tyske talenter skal opp mot Italia i siste gruppekamp av U21EM. To giganter som har utspilt klassikere tidligere, senest i 2012 da nettopp Italia slo ut Tyskland i semifinalen av EM i Polen og Ukraina.

Kuntz, som selv banket inn et mål da Tyskland slo hjemmehåpet England ut i semifinalen av 1996-EM, forventer tenning. Men dagen før skjebnekampen kommer en uventet forespørsel fra kapteinsteamet: De ville til frisøren.

– Jeg ville aldri dratt til Krakow for å gå til frisøren! Jeg

LAGKAMERATER: Stefan Kuntz og Ronny Johnsen spilte sammen i tyrkiske Besiktas i 1995/1996. På Cupfinaleseminaret møttes de igjen. Foto: Ivar Thoresen

sa vi kunne fly inn en tysk frisør. 17 spillere ville bruke ham, sier Kuntz.

– Selv tre fra trenerteamet gikk til ham, roper han oppgitt til stor latter fra UBC-salen på Ullevaal.

– Jeg hadde aldri trodd at noe sånt skulle være fokus før mesterskapet, men det var en del av puslespillet, sier Kuntz og svarer lite troverdig «nei» på spørsmål om han noensinne har tatt en selfie selv.

– Men jeg kan ikke ta med meg disse personlighetene til mitt neste lag. De er to år yngre, sier Kuntz.

Til tross for fotografer og fine hårsveiser, ble det 1-0tap mot Italia. Sannsynligvis hadde de fikset seg greit på håret også de. Tyskland avanserte derimot som beste toer, slo England i semifinalen på straffesparkkonkurranse og løftet trofeet etter 1-0-seier over Spania i finalen.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

33

– Norsk fotball er et resultat av hvordan trenere tenker Studere, reflektere, diskutere. For Per-Mathias Høgmo er det å være fotballtrener å kontinuerlig være i utvikling.

Av Klara Skovro Thoresen

– Fotball en reise i utvikling, og vi er ikke i nærheten av å se slutten eller se potensialet fullt ut.

Det var konklusjonen til Høgmo da han gjestet Cupfinaleseminaret 2017 i starten av desember. Der snakket han om rollen som trener og leder av et fotballag.

Og det å være et forbilde – bare noen dager før han ga seg i kast med en ny og stor utfordring: Å få den gamle storheten og aristokraten Fredrikstad fotballklubb på beina igjen etter nedrykket til PostNord ligaen og nivå tre i norsk fotball.

Mulighetene i trenerrollen

For nettopp det å være et forbilde mener Høgmo er viktig å reflektere over som leder.

– Hvem er du, hva ønsker du å være og hvordan ønsker du å fremstå? Disse spørsmålene må man spørre seg selv, og med det prøver jeg å synliggjøre mulighetene som ligger i å være et forbilde.

– Treneryrket består av å ta beslutninger, på mikronivå og makronivå. Jeg er en forkjemper for at treneryrket skal være en profesjon – jeg mener at det er det så til de grader, konstaterer Per-Mathias.

Aldri nok kunnskap

Høgmos trenerkarriere begynte i Gratangen. Han var spillende trener for laget som spilte i dagens fjerdedivisjon, ble så adjunkt og fikk trenerlisens. Likevel kjente han et behov for mer kunnskap.

– Jeg fant tidlig ut at jeg kunne for lite, så jeg søkte Idrettshøgskolen.

Siden har han vært trener på stort sett alle nivåer i norsk fotball.

– Norsk fotball blir et resultat av hvordan vi trenere tenker

34

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

og velger å handle. Vårt tankegods skaper holdninger, og holdninger skaper kultur.

Og ingen er i følge Per-Mathias bedre i stand til å føre norsk fotball i riktig retning, enn folk med stor fagkompetanse.

– Ledelse, fagkompetanse og tilstedeværelse er tre viktige bjelker i en organisasjon som klarer å gjenskape suksess.

Vil ut av komfortsonen

Han trekker fram mental trening. For Høgmo handler det om tilstedeværelse i treningene. Og det handler om disiplin, tålmodighet og konsentrasjon.

– Lederskapet mitt går ut på å lete etter elementer som bringer spillerne ut av komfortsonen. Da behersker de det de holder på med ute på banen. Fotballspillere som er i stand til å tolke kompleksiteten i spillet og behersker alle spillets faser, det er de reflekterte og selvstendige spillerne. Det er framtida.

Derfor er han alltid på jakt etter muligheter hos spillerne sine. For det er kvaliteten på den daglige økta som bestemmer retningen.

– Dersom vi løfter kvaliteten bare ett hakk opp på hver eneste økt – tenk bare på hvilke muligheter det gir.

Sju elementer Høgmo mener påvirker resultatene dine som fotballtrener: 1. Lagutvikling/spillestil

Debatten om spillestil er ufarlig og viktig, og må til enhver tid være dynamisk. Fotballen blir stadig mer lik, og det er ikke lenger store kulturelle forskjeller mellom land. Det viktige er hvordan man skal vinne kampene.

2. Spillerutvikling

Det finnes ingen fasit på hva som er rett og galt når det gjelder å utvikle spillere. Vi må øke bevisstheten

UTVIKLING: – Fotball en reise i utvikling, sa PerMathias Høgmo på Cupfinaleseminaret.

Foto: Ivar Thoresen

rundt hva som skal til. På hvilke premisser driver vi spillerutvikling i dag? Er det på spillerens, skolens, klubbens eller foreldrenes premisser? Hvem stiller krav i den daglige treningen?

3. Spillerlogistikk

Hva er en god scout? Det er den som skal lete etter talentene og ha kunnskap om hvem som blir en god fotballspiller. Det er den som trenere skal støtte seg på for å sørge for å ha en tropp til å skape gode nok resultater. Min observasjon er at de som ser flest live kamper i Norge, de lykkes best.

4. Støtteapparat

Trenere må ha en klar og tydelig formening om hva de ønsker å prioritere ut i fra nivået. Dersom man skal ha en mentaltrener – hvilken filosofi skal den ha? Hvilken retning tror du på i fysisk trening?

Hvor mye ressurser skal man bruke på scouting?

En trener trenger lederkompetanse for å lede en gruppe med eksperter.

ikke om å sy puter under armene. Jo mer vi legger til rette, desto flere krav kan vi stille.

6.

Forskning og utvikling Det handler om å sikre de lange tankene, slik at innovasjon skjer. Innovasjon bør være en del av den daglige driften. Hvordan ser rollen som assistenttrener ut om tre år? Hvordan vil backrollen utvikle seg? Slike spørsmål skal alle i laget mitt stille, slik at jeg som trener til enhver tid kan ha debatter som involverer hele laget og trekke beslutninger på lang sikt. Og så er det inspirasjon, du skal se den enkelte. Da er det greit å ha som utgangspunkt at du skal føle kjærlighet til de du skal lede. Da blir det en atmosfære som gjør at du kan stille enda råere krav i den daglige treningen.

7. Konkurranseplattform

Hvordan påvirker antall måneder vi skal konkurrere både spillere og trenere? De beste lagene spiller med de samme 12-13 spillerne år etter år. Tør vi å diskutere spissing av norsk fotball?

5. Anlegg

Det har vært en eksplosjon av anlegg i norsk fotball.

Det gjør at vi blir mer effektive. Men det er alltid marginer å hente på å tilrettelegge. Det handler FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

35

ANSVAR OG MENTAL STYRKE: – De beste spillerne er de som vil være best, de med mental styrke og som tar ansvar, sa landslagssjef Lars Lagerbäck på Cupfinaleseminaret.

Foto: Ivar Thoresen

36

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

– Alt handler om å vinne For Lars Lagerbäck er det mest betydningsfulle etter fotballskikkelighet holdning og konsentrasjon.

Av Klara Skovro Thoresen

– Man skal vinne, det trenger man ikke en gang diskutere.

Vi skal alltid gi hundre prosent – det er målsettingen, sier Lars Lagerbäck.

Og bare når Norges A-landslag har nettopp denne holdningen er de profesjonelle nok til å kunne vinne kamper. Spilleren skal ha en vinnerattityde, laget skal ha en vinnerkultur. For det handler om å gjøre sitt beste.

Undervurderer ikke mental trening

Og nettopp hvordan man vinner fotballkamper var noe av det Lagerbäck tok for seg da han pratet til over 200 trenere på etterutdanningen for UEFA A- og PRO-lisens trenrere under Cupfinaleseminaret 2017 i månedsskiftet november/desember.

Landslagstreneren undervurderer ikke den mentale treningen. Dersom han skulle gjøre Norge en stor tjeneste, ville han fått dem til å håndtere nettopp det bedre.

– Vi har et valg når vi ser oss selv i speilet, skal vi være en katt eller en løve? Man bestemmer holdningen selv, og attityde er viktig. Man må ikke la motstanderne påvirke seg, i stedet skal man fokusere på seg selv. Hvis ikke mister man konsentrasjonen, og mister man konsentrasjonen bare noen få sekunder, påvirker det hele kampen. Det må man være klar over når man spiller fotball på dette nivået, og ekstra viktig er det når man er underdog.

Jakten på vinnermentaliteten

For som fotballnasjon er Norge en underdog. Da Lagerbäck trente Islands landslag, møtte han en helt annen mentalitet enn her i Norge.

– Island skiller seg ut på den mentale biten, de er vant til å ta vare på seg selv. Jeg har aldri opplevd lignende.

Norge må finne sin egen vei, men det må være på en realistisk måte.

– Vi skal ikke tro vi er bedre enn det vi er heller.

Et vinnende lag, mener Lagerbäck, trenger en tydelig spilleidé. Det innebærer samhandling på alle plan – og et tydelig organisert lag.

– 90 prosent av støtteapparatets jobb må gjøres før kampstart. Ellers funker det ikke. Vi må prioritere, og lagets prestasjon er alltid nummer én. Vi skal vinne kamper, sier han.

Bare plass til de beste

Nå skal Lagerbäck gå ned i antallet og finne stammen for landslaget. 41 spillere skal bli til 30. Da er det vel ingen overraskelse at spillerne med skarp vinnermentalitet er de som får være med videre.

– De beste spillerne er de som vil være best, mener Lagerbäck. Og med det kommer mental styrke og at de tar eget ansvar. Når man skal utvikle talenter må spillerne forstå at de må ta eget ansvar. Trenerne skal ikke gå og fortelle hva spillerne skal gjøre til enhver tid. De må selv sette standarden.

Og nettopp her mener han det store skillet i talentutviklingen ligger – det å stille krav.

– De norske spillerne er ikke vant til det, vi stiller ikke store nok krav.

Dessuten skal spillerne kjenne delaktighet, og at de kan si hva de mener.

– Man må jobbe aktivt som leder for å involvere spillerne. Det handler om kommunikasjon, og det skal man ikke undervurdere. Vi skal alltid være krystallklare, sier Lagerbäck

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

37

Årets trener: Geir Bakke I forbindelse med åpningen av Cupfinaleseminaret fredag kåret Norsk Fotballtrenerforening Geir Bakke, Sarpsborg 08 til årets trener på herresiden i norsk fotball i 2017.

Av Ivar Thoresen

kåret til Årets nykommer i Eliteserien.

Han har i tillegg ledet sin klubb til medalje på øverste nivå siden Sarpsborg FK ble nummer 3 i 1. divisjon i 1965.

Med 3. plass i Eliteserien 2017 og plass i søndagens Cupfinale har Geir Bakke ledet Sarpsborg 08 på imponerende vis over tid, og skapt både utvikling og resultater.

I statuttene for å bli kåret som årets trener i Norsk Fotballtrenerforening heter det blant annet: Prisen ”Årets trener på herresiden” tildeles enkeltpersoner som på en meget fortjenestefull måte gjennom sitt trenervirke har bidratt til å utvikle lag og enkeltspillere innenfor Norsk Toppfotball. Årets trener må være medlem av Norsk Fotballtrenerforening.

Kåre Ingebrigtsen hedret under Cupfinaleseminaret Kåre Ingebrigtsen ble kåret til Årets trener av Norsk Fotballtrenerforening både i 2015 og 2016. Under Cupfinaleseminaret fikk han omsider sin fortjente heder.

FORSINKET UTDELING: Det ble januar 2018 før NFTs Ronny Geson Gunnarsson fikk overrakt diplom og gavekort fra Thon Hotels til Saprsborg 08-trener Geir Bakke som Årets trener 2017, kåret av Trenerforeningen. Foto: Privat

I begrunnelsen for kåringen heter det: Geir Bakke kom inn i treneryrket etter en lang spillerkarriere på toppnivå i flere norske klubber. Som trener har han vært engasjert i en rekke klubber i norsk toppfotball som både assistenttrener og hovedtrener de siste 15-20 årene.

Fra 2015 har Geir Bakke vært hovedtrener i sin nåværende klubb, hvor han har vært sentral i en imponerende og langsiktig prosess med å bygge en klubb som over tid har vist seg å bli svært konkurransedyktig i norsk toppfotball.

Med små ressurser sammenlignet med andre norske storklubber har treneren gått foran i arbeidet med å etablere en toppfotballkultur. Han har demonstrert gode evner til å hente riktige spillere fra lavere divisjoner, utvikle dem og selge dem videre til andre norske toppklubber, og nå etterhvert også internasjonalt. Han har vært flink til å sørge for at spillerne som har kommet til klubben har fått tillit, gode vekstvilkår og raskt fått dem opp på nivå –senest denne sesongen har han hatt ansvaret for spilleren som ble

HEDRET: Kåre Ingebrigtsen fikk fredag endelig diplomene som beviser at Norsk Fotballtrenerforening kåret ham til Årets trener både i 2015 og 2016. Foto: Ivar Thoresen

Som Rosenborg-trener har Ingebrigtsen hatt ansvar for at klubben har vunnet stort sett det som er å vinne de siste årene, og han har derfor vært forhindret fra å delta på de siste Cupfinaleseminarene.

Men i år ble det ikke Cupfinale på Rosenborg, og dermed kom endelig muligheten for Kåre Ingebrigtsen til å delta på Cupfinaleseminaret igjen – og han FOTBALLTRENEREN FOTBALLTRENEREN NR NR 1 1 2018 2018

39

ga tydelig uttrykk for at han satte pris på å kunne dele et par dager med gode kolleger i Oslo på denne måten.

Kåre Ingebrigtsen var også med i paneldebatt om A-landslaget og norsk fotball, sammen med landslagssjef Lars Lagerbäck og Stabæk-trener Toni Ordinas, ledet av NFTs Knut Tørum.

I forbindelse med denne avslutningen av det to dagers lange etterutdanningsprogrammet for UEFA A- og UEFA PRO-lisens trenere, samt NFF A- og UEFA A-lisens keepertrenere, benyttet NFTs daglige leder Teddy Moen anledningen til å takke Rosenborg-treneren og overrekke ham diplomene han ikke har fått før – som det synlige beviset på at han av trenerkolleger ble kåret til Årets trener både i 2015 og 2016.

• I kåringen av Årets trener for 2017 måtte imidlertid Kåre Ingebrigtsen se seg slått av Sarpsborg 08s Geir Bakke.

Årets trener kvinner: Hege Riise I forbindelse med åpningen av Cupfinaleseminaret fredag kåret Norsk Fotballtrenerforening Hege Riise fra LSK Kvinner som årets trener på kvinnesiden i norsk fotball 2017.

I begrunnelsen heter det: Hege Riise har levd et langt liv i norsk fotball, først som spiller, senere som trener. Hun er den spilleren – uansett kjønn – som har flest A-landskamper for Norge gjennom tidene. Mellom 1990 og 2004 spilte hun 188 landskamper for Norges kvinnelandslag og scoret 58 mål.

I en spillerkarriere på toppnivå som varte fra 1989 til 2006 representerte Hege Riise flere norske toppklubber, og spilte også to år som proff i USA og to år i Japan.

Hun gikk rett fra spiller- til trenerkarriere og har foruten engasjement i Team Strømmen og LSK Kvinner vært assistenttrener for USAs sitt kvinnelandslag i perioden 2009-2011.

Som spiller har Riise vunnet både VM-gull i 1995 og OLgull i 2000 for Norge, som trener kan hun vise til sølv i VM som assistenttrener for USA. Hun er kåret til Norges beste kvinnelige fotballspiller gjennom tidene, og etter å ha vært sportssjef og assistenttrener i LSK kvinner siden 2011, tok hun laget til seriegull i 2017 – i sin første sesong som hovedtrener.

Hege Riise har satt sterkt preg på norsk kvinnefotball som spiller og trener gjennom nesten 30 år og har med å lede

40

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

GULLHATTEN AV: Hege Riise tok LSK kvinner til seriegull på første forsøk, og ble kåret til Årets trener på kvinnesiden av NFT. Foto: NTB scanpix

LSK kvinner til seriegull i 2017 ytterligere dokumentert sine kvaliteter som trener og leder.

I statuttene for å bli kåret som årets trener på kvinnesiden i Norsk Fotballtrenerforening heter det blant annet: Prisen ”Årets trener på kvinnesiden” tildeles enkeltpersoner som på en meget fortjenestefull måte gjennom sitt trenervirke har bidratt til å utvikle lag og enkeltspillere innenfor Norsk kvinnefotball. Årets trener må være medlem av Norsk Fotballtrenerforening.

Årets unge trener: Ole Martin Nesselquist I forbindelse med åpningen av Cupfinaleseminaret fredag kåret Norsk Fotballtrenerforening Ole Martin Nesselquist fra Moss FK til Årets unge trener.

I begrunnelsen for kåringen heter det: Ole Martin Nesselquist, Moss FK er kåret til Årets unger trener. Nesslequist er en målrettet, dedikert og sterk fagmann og er den yngste noensinne som har

UNG OG LOVENDE: Norsk Fotballtrenerforening kåret fredag Ole Martin Nesselquist, Moss FK, til Årets unge trener i norsk fotball. Prisen ble delt ut av NFTs hedersmann, Bjørn Hansen. Foto: Ivar Thoresen

tatt UEFA A-lisens trenerutdannelsen gjennom Norges Fotballforbund. Han er nysgjerrig på faget og er alltid på jakt etter ny kunnskap. Han er ikke redd for å oppsøke ulike miljøer og trenerkolleger, samtidig som han aktivt søker kurs og seminarer for å bli en enda dyktigere trener.

Han ble landets yngste A-lagstrener da han høsten 2012 overtok ansvaret for 3. divisjonslaget Trosvik i Fredrikstad som 19-åring. Denne jobben hadde han til han i 2015 ble både sportssjef og etterhvert assistenttrener i Moss FK senere samme år.

Fra juni 2016 har han vært hovedtrener i den tradisjonsrike Østfold-klubben, og først rykket Moss FK ned i regionligaen i 2016 – så rett opp igjen til PostNordligaen i 2018 etter avdelingsseier i 2017.

Med det har Nesselquist på en meget fortjenestefull måte bidratt til å utvikle lag og enkeltspillere innenfor spillerutvikling og norsk breddefotball, og ledet Moss til et suverent opprykk etter sesongen 2017.

I statuttene for å bli kåret som årets trener i Norsk Fotballtrenerforening heter det blant annet: Prisen ”Årets unge trener” tildeles enkeltpersoner som på en meget fortjenestefull måte gjennom sitt trenervirke har bidratt til å utvikle lag og enkeltspillere innenfor området spillerutvikling og norsk breddefotball. Årets unge trener skal være under 35 år. Årets unge trener må være medlem av Norsk Fotballtrenerforening.

Årets trenerildsjel: Lars Borgar Waage I forbindelse med åpningen av Cupfinaleseminaret fredag kåret Norsk Fotballtrenerforening Lars Borgar Waage fra Pors til årets trenerildsjel 2017.

HEDRET: Lars Borgar Waage fra Pors ble hedret som årets Trenerildsjel av Norsk Fotballtrenerforening under Cupfinaleseminaret fredag. Prisen ble delt ut av NFTs hedersmann Sverre Dreier. Foto: Ivar Thoresen

Waage har hatt et langt virke i fotballens tjeneste som spiller, trener og leder.

Allerede mot slutten av sin spillerkarriere tok han over som spillende trener i moderklubben og gikk gradvis over til å bli fotballtrener. Han viste tidlig en stor iver og engasjement for trenerrollen. Han var nysgjerrig og kunnskapssøkende.

Waage kombinerte rollen med sivil jobb med trenervirke på ettermiddag og kveldstid, noen som ikke var uvanlig hos mange klubber på 90-tallet. Til tross for oppturer og nedturer som trener (nesten opprykk til Eliteserien og sparken ved et par anledninger), har Lars Borgar Waage utvist et levende engasjement for fotballen i flere tiår.

Mange vil hevde at han legger seg med fotballen og står opp med den!

I de senere år har han gått over mer i en lederrolle, som nestleder i fotballkretsen. Hans fokusområde har vært inn mot spillerutvikling. Waages erfaring og kunnskap har gitt kretsen økt fokus på spillets egenart, kvalitative treninger, god skolering av trenere og viktigheten av spillerens egendrive for å bli god. Han har vært en sterk talsmann for viktigheten av å få mange gode miljøer ute i breddeklubbene til å fungere. Og hvordan kretsen kan bidra til å styrke disse klubbmiljøene?

I det siste året har Lars Borgar Waage også ivaretatt spillerutvikler i krets-rollen (permisjon på den som innehar jobben). Her har han benyttet feriedager og fridager for å ivareta dette på best mulig måte. Samspillet mellom topp og bredde har vært en av hans fanesaker Waages mantra er «en spiller skal være så lenge det er hensiktsmessig i sin breddeklubb før han går til toppklubb».

I statuttene for å bli kåret til årets trenerildsjel heter det blant annet: Prisen ”Årets trenerildsjel” tildeles enkeltpersoner som på en meget fortjenestefull måte gjennom sitt trenervirke har bidratt til å utvikle gode utviklingsmiljøer for barn og ungdom i norsk fotball.

FOTBALLTRENEREN FOTBALLTRENEREN NR NR 1 1 2018 2018

41 39

42

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

AKADEMIKLASSIFISERINGEN

BEST AV ALLE: Stabæk får best score av samtlige klubber i Akademiklassifiseringen, og høster frukter av sin akademisatsing.

Her jubler A-trener Toni Ordinas for unggutten Ola Brynhildsens (18) første scoring i Eliteserien i fjor høst. Brynhildsen var en av fem spillere fra Stabæks akademi som fikk Eliteseriedebut i 2017-sesongen, og han ble belønnet med treårskontrakt før jul.

Foto: NTB scanpix

Her er Akademiklassifiseringen Av Ivar Thoresen

– Akademiklassifiseringen representerer en profesjonalisering og «benchmark» for hvordan vi jobber, fremfor alt med den spillerutviklingen som skal bære både norske klubber og til syvende og sist landslag ut i Europa og verden, sier administrerende direktør Leif Øverland i Norsk Toppfotball i forbindelse med offentliggjøringen av rapporten.

RAPPORTEN: Den omfattende rapporten med Akademiklassifiseringen kom før jul.

Seks norske toppklubber belønnes med fire stjerner i Akademiklassifiseringsrapporten fra Norsk Toppfotballsenter, som ble offentliggjort rett før jul.

Ti områder

Akademiklassifiseringen er et verktøy som etablerer klare standarder for arbeidet med toppspillerutvikling i norske toppklubber. Det består av ti dyktighetsområder med i alt 143 underliggende kriterier.

Alle områdene er sentrale for å utvikle spillere, men er vektet litt ulikt i klassifiseringen med bakgrunn i grad av viktighet. De ti kriteriene er; Forankring (styret, ledelse

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

43

og ansatte), spillerlogistikk, planverk, kompetanse, treningsprosessen, kampplattform, skole/fotball, samarbeidsmodeller, produktivitet og økonomi/fasiliteter.

Stabæk på topp

Stabæk kommer aller best ut av samtlige i Akademiklassifiseringen, med 129,5 poeng. Vålerenga følger hakk i hæl med 129 poeng foran Bodø/Glimt med 127,7. Brann med 123,5 poeng, Rosenborg med 123,2 poeng og Start med 122 poeng er de andre som kvalifiserer til fire stjerner i denne første Akademiklassifiseringen.

Av lagene i Eliteserien kommer Kristiansund (62,3 poeng) og Lillestrøm (61,2 poeng) dårligst ut – med én stjerne hver.

Klubbene skal nå klassifiseres på nytt hvert andre år framover.

– Fotball i Europa utvikler seg mye raskere enn her fremdeles. Vi har gjort mye arbeid i teori som må over i god praksis. Vi utdanner ikke gode spillere på papiret, men med maks kvalitet på trening, sier Stabæk-sportssjef Inge André Olsen til VG i forbindelse med offentliggjøringen av tallene.

– Vi må rekruttere tøft. Vi vil ha mer av Stor-Oslo. Målet vårt er å ta medalje med 11 egenutviklede spillere innen tre til fem år, sier Olsen videre til VG.

300 millioner skal investeres

– De neste seks årene skal ca. 300 millioner kroner av mediemidlene investeres i utviklingen av unge spillere. Toppklubbene har vært krystallklare. Nivået på utviklingsarbeidet skal opp! Akademiklassifiseringen gir oss en unik mulighet til å etablere en struktur som vil heve kvaliteten betydelig på vårt framtidige arbeid, sier faglig leder Espen Olafsen i norsk Toppfotballsenter i sitt forord i rapporten om Akademiklassifiseringen, der 26 av klubbene i Eliteserien og OBOS-ligaen har deltatt.

– Endringsviljen og innsatsen som har vært lagt ned i årets arbeid har imidlertid vært svært imponerende.

Mange klubber har satt seg selv i stor bevegelse. For første gang har utviklingsarbeidet fått behørig plass i de fleste toppklubbers styrerom. Toppspillerutvikling er gitt en tydeligere posisjon. Kravene til hva Akademiene er forventet å levere er koblet mot klubbenes overordna mål for sport, forankret i tydelige strategier som ofte speiler målet om å bygge klubben ut mot omlandet, for å skape sterkere identifisering med by, region og landsdel, fortsetter Olafsen.

Talentutvikling er avgjørende

Landslagssjef Lars Lagerbäck sier det slik: – Jag är övertygad om att en av de absolut viktigaste sakerna för norsk fotbolls möjligheter att hävda sig internationellt stavas talangutveckling. Då länder som Norge, Island och Sverige befinner sig i mitten på fotbollens «näringskedja» måste vi hela tiden utveckla nya spelare till våra inhemska ligor och på längre sikt till våra A-landslag.

44

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

– Akademiklassificeringen som nu görs i Norge är ytterligare ett viktigt verktyg för att professionalisera talangutvecklingen. Det innebär att vi ställer kvalitetskrav och kan jämföra oss med våra konkurenter på ett mer konkret sätt. Förhoppningsvis leder det också till att våra talangtränare inser att vi måste ställa höga krav på våra unga spelare. Jag anser att det är en brist i dagens talangutveckling. Om jag jämför med andra länder ställs det mycket högre krav i träning och match på våra talanger. Enkelt uttryck: «Om du inte gör rätt – Bryt och gör om», fortsetter landslagssjefen.

Last ned hele Akademiklassifiseringsrapporten fra Norsk Toppfotballs hjemmeside

Akademiklassifiseringsrapporten Rapporten består av tre deler: • Bakgrunn og metode • Riktes tilstand • Klubbene Klubbene er vurdert på 10 dyktighetsområder og totalt 143 underliggende kriterier.

Maksimalt oppnåelig er 165 poeng Klubbsidene har denne oppbyggingen: • Fakta om klubben • Sammensetning A-stall 2015-2017 • Distribusjon av spilletid A-stall 2015–2017 • Alderssammensetning A-stall 2015–2017 • Klubbens totalscore samt score på de 10 ulike målekriteriene • Klassifisering av individualisering av treningsprosessen • Produktivtet: målt i spilletid, nivå kamparena og KUS-status • Mest produktive spillere 2015–2017 • Antall klubbutviklede spillere over 24 år med spilletid egen klubb 2017 • Antall klubbutviklede spillere under 24 år med spilletid egen klubb 2017 • Antall aldersbestemte landslagsspillere med spilletid i 2017

AKADEMIKLASSIFISERINGEN

Fra toppspillerutvikleren til Akademiklassifisering Teksten er Olafsens innledning til Akademiklassifiseringsrapporten

Kjære toppklubber, utviklingsledere, trenere, sportssjefer og daglige ledere.

Takk for et innholdsrikt år preget av diskusjon, samarbeid og utvikling. Takk for endringsvilje, strategisk kraft og stor faglig bevegelse.

STORT ARBEID: Faglig leder Espen Olafsen ved Norsk Toppfotballsenter har ledet arbeidet med Akademiklassifiseringen.

Foto: Ivar Thoresen

Av Espen Olafsen Faglig leder Norsk Toppfotballsenter Etableringen av Akademiklassifiseringen er en forlengelse av toppklubbenes satsning på Toppspillerutvikling som går flere år tilbake i tid. Allerede i 2005 etablerte NFF et krav til toppklubbene om å få på plass en toppspillerutvikler.

Stillingen skulle styre fram det strategiske og langsiktige utviklingsarbeidet i klubb, og samtidig ha det operative ansvaret for klubbens fremste satsningsspiller i alderen 1721 år.

I 2008 øremerket NTF for første gang en betydelig del av mediemidlene til utviklingsarbeid. I en forståelse av at den samlede ressursen i Norsk Toppfotball likevel var liten sammenlignet med europeiske konkurrenter, opprettet NTF og NFF i felleskap Toppfotballsenteret (TFS). Et nasjonalt kompetansesenter som skulle jobbe med forskning, dokumentasjon og kompetanseutvikling på områder sentrale for å få opp kvaliteten på utviklingen av våre fremste spillere.

En av de første erkjennelsene TFS gjorde seg var at mottakerapparatene i toppklubbene var mangelfulle. Det var få trenere på post, og mange klubber var ikke rustet til å håndtere den profesjonaliseringen man ønsket seg. I 2011 dreide derfor NTF og klubbene utviklingsmidlene i retning av å folk i arbeid. Målet var å bygge opp en profesjonell

stab av utviklingstrenere. Over fire år ble antallet utviklingstrenere på full stilling i norske toppklubber økt fra 42 til 121. Sjefen for disse trenerne, utviklingsansvarlig, ble i 2014 en del lisenskravet til Eliteserien. Allerede i 2012 så vi at rekrutteringsmønsteret til toppklubbene endret seg.

Klubbene var blitt mer attraktive for de beste talentene, og ved utgangen av 2012 var 78% av aldersbestemte landslagsspillere i norske toppklubber (8% i internasjonal toppklubb, 14% i lavere divisjoner).

Parallelt med satsningen på å få flere heltidstrenere, arbeidet TFS med klubbene for å sette dem i stand til å forvalte det store utviklingsansvaret de hadde tatt på seg for å utvikle norsk toppfotball. En viktig del av dette arbeidet var å sette de heltidsansatte trenerne våre i systematisk utvikling, og samtidig identifisere klubbenes ansvar og evne til å bygge opp varige strukturer for utviklingsarbeidet.

TFS bygde opp et omfattende referanseprogram som hadde som mål å kartlegge og holde senteret løpende oppdatert på bestepraksis, og hvor norske klubber,lag,- spillere- og trenere stod innenfor de sentrale prestasjonsdrivende områdene for toppspillerutvikling.

Verdens beste spillerutviklingsnasjoner, klubber, og de vi i større grad kunne sammenligne oss med kulturelt og demografisk ble systematisk kartlagt.

I 2013 ble Nasjonalt Utviklingsforum opprettet. Med det fikk vi på plass møteplassen og et strategisk fora for Utviklingsansavarlige i toppklubb som stod i 100% stilling (i dag 16 i Eliteserie og 11 i OBOS). Forumet ble opprettet for å forsterke og effektivisere samarbeidet mellom klubb og Toppfotballsenteret og gi større kraft til utviklingsarbeidet i toppklubbene. Opprettelsen av forumet kom som et initiativ fra TFS, men forumet har siden oppstart vært autonomt – drevet av klubbene selv. Ett av målene forumet arbeidet etter var å bidra til utvikling og implementering av et kvalitetssikringsverktøy for utviklingsstrukturene i norske toppklubber. Fra 2013 til 2016 arbeidet TFS og Utviklingsforum sammen for å utvikle et slikt verktøy. Dataene fra TFS referansearbeid ble brukt i prosessen og verktøyet ble utprøvd med flere klubber i 2014-15. Dette er forløperen til kriteriesettet som nå utgjør Akademiklassifiseringen.

I 2016, etter 8 år med systematisk arbeid med toppspillerutvikling, bestemte toppklubbene seg for at tiden var moden for å heve kvaliteten ytterligere i de strukturene som var etablert.

På mandat fra eiermøtet opprettet NTF-styret en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en modell

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

45

og et fullverdig kriteriesett for Akademiklassifisering.

Målet var vesentlig å forbedre fotballnasjonens prestasjonskraft gjennom å utvikle flere og bedre spillere på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå.

Akademiklassifiseringen skulle derfor sette klare standarder, gi retning, motivere og samtidig hensynta klubbenes egenart og ulike konkurransefortrinn i sine regioner. Klassifiseringen skulle fordele utviklingsmidlene og sørge for incentiver til de miljøene som ønsket å satse på et utviklingsarbeid som bidro til å øke vår nasjonale og internasjonale konkurransekraft.

2017 representerer starten på en ny epoke for utviklingsarbeidet i Norsk Toppfotball. De neste 6 år skal ca. 300 millioner kroner av mediemidlene investeres i utviklingen av unge spillere. Toppklubbene har vært krystallklare. Nivået på utviklingsarbeidet skal opp!

Akademiklassifiseringen gir oss en unik mulighet til å etablere en struktur som vil heve kvaliteten betydelig på vårt framtidige arbeid.

Men som alt endringsarbeid, har også dette krevd ekstra innsats av oss. Både for dere toppklubber og oss i Toppfotballsentret. Dere skal klassifiseres hvert andre år, og spesielt denne første syklusen hvor alt er nytt har vært krevende for flere.

Endringsviljen og innsatsen som har vært lagt ned i årets arbeid har imidlertid vært svært imponerende.

Mange klubber har satt seg selv i stor bevegelse. For første gang har utviklingsarbeidet fått behørig plass i de fleste toppklubbers styrerom. Toppspillerutvikling er gitt en tydeligere posisjon. Kravene til hva Akademiene er forventet å levere er koblet mot klubbenes overordna mål for sport, forankret i tydelige strategier som ofte speiler målet om å bygge klubben ut mot omlandet, for å skape sterkere identifisering med by, region og landsdel.

Med felles innsats har vi lagt et solid grunnlag for å etablere utviklingsarbeidet på et høyere nivå.

Som toppklubber er vi avhengige av våre naboklubber.

Vi har fått lov til å videreutvikle spillere som har hatt gode utviklingsløp i sine moderklubber, og ankommer oss når de ønsker å ytterligere profesjonalisere sin utvikling. Det er vi takknemlig for, og arbeidet med å utvikle bedre spillere vil også i fortsettelsen være avhengig av at vi finner fram til gode regionale samarbeid mellom breddeklubb, krets og toppklubb.

TFS har gjennom hele akademiklassifiseringen jobbet tett på klubbene. Det har vært utfordrende å være både veileder og kontrollør i prosessene, men erfaringene oppleves positivt for både klubbene og TFS. Akademiklassifiseringen har på den ene siden vært et effektivt verktøy for kompetanseoverføring, og på den andre siden styrket relasjonen mellom klubbene og TFS. Det har vært et særs arbeidskrevende, men inspirerende år. Og vi håper at denne ordningen har gitt den ønskede tilleggseffekten i det total arbeidet.

På vegne av Norsk Toppfotballsenter og Norsk Toppfotball: Takk for et innholdsrikt år. Takk for endringsvilje, strategisk kraft og stor faglig bevegelse.

46

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

Hvorfor akademiklassifisering?

Teksten er hentet fra innledningskapittelet Akademiklassifiseringsrapporten.

i

Norsk fotball er en suksesshistorie på flere områder. Vi har den nest høyeste publikumsinteressen i Europa i forhold til folketall. Det er ingen som har en større andel av befolkningen i organisert fotballaktivitet enn oss (6,4%). Av nasjoner med over 1 million innbyggere er vi best i Europa målt i andelen av barn som spiller organisert fotball. For dette høster vi lovord og blir utmerket med «Gold Level» i UEFAs grassroots charter system.

Når vi spiller internasjonalt støter vi imidlertid på utfordringer. Vi vinner for sjelden fotballkamper, og som et resultat av det når vi ikke målene vi har satt for toppfotballen vår.

Mål Toppfotball herrer

1. A-landslaget herrer: Kvalifisere oss til EM og VM. 2. Toppklubb herrer: Vi skal ha minst ett lag i gruppespill i UEFA Europa League hvert år, og minst ett lag i gruppespill for UEFA Champions League hvert annet år (NFF – Handlingsplan s. 18, 20).

Kvalifiserer vi oss for EM i 2020, er det 20 år siden sist vi var i mesterskap. Norsk Toppfotball/Toppklubbene har siste 10 år nådd målet om CL-spill ved kun én anledning (2007/08), mens målet om EL-spill er oppnådd ved fire anledninger (2012/13 (to lag), 2013/14, 2015/16 (to lag) og 2017/18 (ett lag). I samme periode har vi falt fra 18. til 28. plass på UEFA sin ligaranking. Per desember 2017 er vi ranket som 58 beste landslaget i verden, der vi i 2000 var nummer 14.

Et klubblag kan utvikle sitt prestasjonspotensial ved å kjøpe spillere, et landslag kan aldri det! Det vil alltid være

AKADEMIKLASSIFISERINGEN priset kvaliteten på de spillerne man til enhver tid klarer å utvikle selv. I Norge, med begrenset klubbøkonomi, vil mange hevde at det samme gjelder for toppklubbene våre.

Det er få begrensninger for hvilken kvalitet vi kan utvikle hos våre nasjonale spillere, men svært begrenset hva vår økonomi tillater oss å importere. Sikkert er det uansett at kvaliteten på spillerne våre langt på vei definerer vår prestasjonsevne!

Resultatene forteller oss dessverre også at vi ikke utvikler gode nok spillere. Ser vi på antallet norske spillere i Europas beste ligaer og klubber, så er vi sterkt underrepresentert. Både i forhold til folketallog antallet registrerte fotballspillere.

Våre konkurrenter har forbedret sitt spillerutviklingsarbeid voldsomt siden vår storhetstid på 90-tallet. Frankrike, Spania, Tyskland, Belgia, Kroatia, England, og nå i disse dager Nederland, har alle vært gjennom sine selvransakende oppgjør og kommet ut med ny erkjennelse: «Vi er ikke lengre gode nok, vi henger ikke med, vi må endre måten vi utvikler unge spillere på!»

I stedet for å jakte på syndebukker har både NFF, mange kretser og toppklubber de siste årene hengt opp speil og begynt å se i dem. Vi – i norsk fotball står med andre ord midt i vår kollektive erkjennelsesprosess hvor stadig flere tør å strekke hånda i været og si at det en selv har bidratt med ikke har vært godt nok.

Både Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball har siden 2008 demonstrert vilje til å prioritere nye tiltak for å stimulere til mer systematisk utviklingsarbeid i klubbene.

Tiltak som landslagsskolen og kvalitetsklubb er satt i gang. Vi har laget et Toppfotballsenter. Toppklubbene har prioritert midler til spillerutvikling. Dette har gitt klubbene i Eliteserien og OBOS-ligaen et betydelig antall flere heltidsansatte trenere i akademistrukturene.

Dette gjør at flere toppklubber nå står bedre rustet til å etablere kvalitet i treningsprosessen til sine akademispillere. Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball har også demonstrert vilje og evne til å samhandle for å legge bedre til rette for arbeidet med spillerutvikling. Etablering av nasjonale kampplattformer for G13–19, og hovedterminliste for spillerutvikling er eksempler på gode fellesprosjekter, som har løftet den aldersjevnbyrdige matchingen på nasjonalt nivå og sørget for bedre koordinering av utviklingsaktivitetene i toppklubb, krets og forbund.

Det er all grunn til å anerkjenne denne positive bevegelsen, og kanskje begynner vi å se resultatene av den. I år kvalifiserte G17 landslaget seg for første gang til et EM sluttspill. I 2013 tok Norge bronse i U21-EM. Totalt 19 av disse spillerne har siden debutert på A-landslaget.

Fem av dem, Joshua King, Omar Elabdellaoui, Håvard Nordtveit, Stefan Johansen, og Markus Henriksen er bærebjelker på dagens A-landslag.

Det er ingen grunn til å tenke at man ikke har

behov for å holde tempoet oppe i dette nasjonale forbedringsarbeidet. Tvert imot. Og toppklubbene har vært krystallklare. Kvaliteten på utviklingsarbeidet skal ytterligere opp. Hva betyr så det?

Dersom vi tror på læresetningen om at man må øve på det man skal bli god til, så innebærer det at man må skape et klima i treningsprosessen der kravene for å mestre internasjonal fotball på toppnivå er gjennomgående. Skal man kunne konkurrere internasjonalt, så må man faktisk øve på det spillet som spilles internasjonalt og kvaliteten i treningsprosessen må være deretter. Toppklubbene har selv etterspurt akademiklassifiseringen. Ønsket ble adressert første gang under Nasjonalt Utviklingsforum i 2014. Siden da har Toppfotballsenteret kartlagt tilsvarende strukturer i Europa og jobbet med klubbene gjennom to piloter, for å utvikle et instrument tilpasset norske forhold.

Akademiklassifiseringen representerer dermed ikke noe fundamentalt nytt. Tvert imot er den et instrument som er skapt for å møte klubbenes grunnleggende erkjennelse av at man ikke har jobbet med høy nok kvalitet for å utvikle fremtidens toppspillere.

Alle delområdene i akademiklassifiseringen er områder som legger til rette for treningsprosessen. De skal bidra til at den blir avholdt med riktige referanser og med høy nok kvalitet. Akademiklassifiseringen er isolert sett ikke svaret som gjør at vi styrker konkurranseevnen vår. Den er ett valgt virkemiddel for å bidra til å etablere den helt nødvendige standarden i toppspillerutviklingen vår.

Og i dette perspektivet er det godt å se den konstruktive erkjennelsen og den positive bevegelsen som har begynt å tre frem. Og under forutsetning av at vi aldri tillater oss selv å bli fornøyde, så våges følgende påstand på vegne av norsk fotball: Foran oss ligger langt bedre tider.

En systematisk og grundig studie av verdens beste – og oss selv

Et av Toppfotballsenterets oppdrag, har vært å bidra til at norsk fotball har de riktige referansene i hus for å utvikle fremtidens toppspillere. Allerede i 2010 startet vi derfor arbeidet med å bygge opp et referansearbeid som hadde mål om å kartlegge bestepraksis. Men også finne ut hvor norske klubber, lag, spillere og trenere stod innenfor de sentrale prestasjonsdrivende områdene for toppspillerutvikling.

I perioden fram mot 2017 har vi besøkt mange av Europas beste utviklingsklubber. Vi har studert og analysert verdens beste spill for landslag og klubblag. Vi har gjort en svært grundig analyse av de 147 beste spillerne i verden og utledet kompetansekrav for alle spillets roller. Vi har studert Akademiklassifiseringsmodeller fra Europas beste fotballnasjoner, besøkt noen av de mest fremgangsrike idrettsmiljøer i verden, og har latt oss inspirere av «prestasjonsmiljøer» langt utenfor idretten.

I samarbeid med NIH har vi levert to doktorgrader og 10 masteroppgaver på tematikken: «hva

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

47

kjennetegner ekspertise og ekspertiseutvikling i fotball».

Alt har handlet om jakten på kvalitet i spiller- og prestasjonsutvikling. Hva kjennetegner utøvere og prestasjonsmiljøer som er dyktige, og som klarer å gjenskape dyktighet over tid? Hva kjennetegner norsk fotball og norske spillere, og hva skal til for å tette gapet mellom oss og de beste?

Metodikken for Toppfotballsenterets referansearbeid er basert på den amerikanske forskeren Jim Collins sine fire studier av suksessrike virksomheter. Collins tar for seg bedrifter som har gått fra å være gode til å bli fremragende (Good to Great). De som har vært fremragende over tid (Built to Last), og de som har vært fremragende, men ikke lengre er det (How the mighty Fall). I tillegg så han spesielt på de bedriftene som var i bransjer preget av kaos og høy usikkerhet – som en jo kan si også er kjennetegn ved fotballbransjen (Great By Choice). «Spørsmålet er ikke hva suksessene har til felles eller hva fiaskoene har til felles», sier han. Det kritiske spørsmålet er; «hva kan vi lære av å studere kontrastene- og dynamikken mellom suksess og fiasko.»

METODIKK: Metodikken for Toppfotballsenterets referansearbeid er basert på den amerikanske forskeren Jim Collins sine fire studier av suksessrike virksomheter.

Vi sporet resultater på landslag, toppklubber og aldersbestemte landslag tilbake til 1994. Grupperte de i Collins tre resultatkategorier, og identifiserte de som var best på å utvikle egne spillere.

Men før vi startet jakten på referanser måtte vi finne ut hvilke nasjoner vi i større eller mindre grad kunne sammenligne oss med. Vi kartla derfor alle land på befolkning, geografi, utdanningsnivå, likestilling, levealder, levestandard, helsetilstand, økonomi, klima mm.

Disse to «filtrene» utgjør det metodiske rammeverket for referansearbeidet. Referansene er tilpasset norsk fotballs unike kontekst. De er kommunisert til toppklubbene gjennom Toppfotballsenterets arbeid med klubbene over flere år, og er et viktig utgangspunkt for kriteriesettet som utgjør grunnlaget for akademiklassifiseringen.

48

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

De viktigste funn i referansearbeidet De beste internasjonale utviklingsklubbene:

1. Har et tydelig sportslig mål med klare strategier for hvordan målet skal nås.

2. Har tydelige mål for hva akademiet skal levere inn i klubbens hovedmål. Utvikling av spillere blir sett på som en del av klubbens forretningsmodell. Målene er forankret i klubbens strategier for spillerlogistikk, og speiler ofte et ønske om å forsterke klubbens identitet.

3. Har erkjent at dyktige folk er grunnleggende viktig for å levere resultater, men har i stor grad gjort seg uavhengig av enkeltpersoner ved å bygge robuste strukturer over en klar idé om hva klubben skal være for hvem.

4. Har en klar strategi for rekruttering av spillere inn til klubbens Akademi. Basert på tydelige kriterier for identifisering og kvalitetssikret gjennom et nettverk av scouter.

5. Driver klubbens Akademi som en skole, og har etablert et pensum for toppspillerutvikling. Pensumet beskriver hvordan klubbens lag og spillere skal spille og trene; spillestildokumenter, rollebeskrivelser, års- og periodeplaner og skoleringsplaner med kompetanse- og læringsmål er knyttet til nivå eller alderstrinn.

6. Har en stor profesjonell trenerstab. Trenerne er eksperter på å håndtere aldersrelaterte utfordringer knyttet til vekst, utvikling og læring. Det eksisterer en klar plan for sammensetting av akademiets stab. Kombinasjonen spillererfaring, trenererfaring og akademisk bakgrunn går igjen. Ekspertise knyttet til medisin og fotballfysiologi er ofte viktige tilleggsressurser. Klubben har satt trenerne i systematisk utvikling med mål om å implementere klubbens røde tråd/fotballfilosofi.

7. Individualiserer treningsprosessen for å optimalisere enkeltspillerens muligheter.

Treningsprosessen bygger på en analyse av hvilke krav fotballspillet stiller, kartlegging av spillerens kvaliteter, prioritering av individuelle utviklingsområder og en kvalitet i gjennomføring av trening som bærer i seg referansene til internasjonal toppfotball. Treningsprosessen dokumenteres, evalueres og justeres kontinuerlig, og dette skjer i et prestasjons- og læringsmiljø som er unikt for hver klubb.

8. Er opptatte av aldersjevnbyrdig matching. Spiller kamper på et så høyt nasjonalt og internasjonalt nivå som mulig gjennom hele utviklingsløpet.

Mengden kamper er nøye balansert med tanke på totalbelastning.

9. Har etablert et samarbeid med ungdoms- og

AKADEMIKLASSIFISERINGEN videregående skole som har til hensikt å optimalisere treningsprosessen og samtidig legge til rette for å lykkes på skolen. (Spesielt fremtredende i Norden.)

10. Har etablert gode samarbeid med klubber og det nasjonale forbundet, og bidrar med systematisk spiller- og trenerutvikling i sin region. (Spesielt fremtredende i Norden og Tyskland).

11. Flere klubber har ekstremt bra treningsfasiliteter og bruker mye penger på sine akademier. Men gjennomgående har klubbene «gode nok» fasiliteter, som ikke begrenser behovet for nok trening med høy kvalitet. Og en økonomi som skaper forutsigbarhet og legger til rette for et langsiktig arbeid.

Arbeidsgruppa for utarbeidelsen av kriteriesettet

Toppklubbene ga NTF-styret mandat til å sette ned en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa skulle levere en innstilling på: 1. Modell og fullverdig kriteriesett for akademiklassifisering oppstartsår 2017. 2. Hvem som skulle løse oppdraget, synliggjøre arbeidsprosessen og ressurssette denne. 3. Prosess for årlig evaluering og eventuell justering av kriteriene. 4. Overgangsordning for fordeling av utviklingsmidlene 2017.

Arbeidsgruppen bestod av: • Espen Olafsen: Leder Norsk Toppfotballsenter • Jo Bergsvand: Sportsjef Norsk Toppfotball • Ine Hope Karlsen: Økonomiansvarlig Norsk Toppfotball • Øystein Neerland: Daglig leder Molde FK • Kenneth Karlsen: Daglig leder Mjøndalen IF. • Øyvind Iversen: Utviklingsleder Bodø/Glimt. Leder Nasjonalt Utviklingsforum • Tore Grønning: Utviklingsleder Rosenborg BK. Arbeidsutvalget Nasjonalt Utviklingsforum • Eirik Kjønø: Norsk Toppfotballsenter (sekretær)

4. AT VI INSPIRERER; TYDELIGGJØR FORBEDRING – At det stimulerer og motiverer de fleste, spesielt trenerne.

– At det etablerer tydelige kvalitetsmarkører med referanser til internasjonale standarder. – At det setter fart på styreroms-prosessene, og umiddelbart driver klubbene i ønsket retning.

5. AT DET FRAMSTÅR SOM ENKELT NOK, UTEN Å BLI REDUSERENDE – At det ivaretar nødvending kompleksitet men fremstilles som enkelt, tydelig og transparent.

De fem punktene ble et viktig kompass for arbeidsgruppas utarbeidelse av modell og kriteriesett.

De bar i seg gode ansatser til å ivareta det særnorske og unike, samtidig som det tok opp i seg en rekke av erfaringene som vi ervervet oss i møte med andre nasjoners klassifiseringsmodeller.

Arbeidsprosessen • Modell og kriteriesettet ble utarbeidet i tett samarbeid med toppklubbenes utviklingsledere i perioden 2014/17.

• En tidlig utgave av modell og kriteriesett ble brukt i skreddersøms arbeid mellom TFS og toppklubber i 2015/16. Erfaringen fra dette arbeidet ble hensyntatt av arbeidsgruppa.

• Arbeidsgruppa gjennomførte fire heldagsmøter i 2016, med omfattende mellomfasearbeid. Det ble løpende rapportert til NTF-styret, Utviklingsforum og Toppfotballsenteret med tilbakemeldinger og justeringer underveis. Alle klubber ble prebenchmarket på kriteriesettet før det ble kalibrert og ferdigstilt.

• Endelig modell med kriteriesett ble framlagt for eiermøtet og enstemmig vedtatt 2. november 2016.

Modell for akademiklassifisering

Arbeidsgruppens kompass for utvikling av kriteriesettet

I inngangen til arbeidet stilte vi følgende spørsmål til arbeidsgruppen: «Hvis du våknet opp i morgen og opplevde at vi hadde laget et perfekt kriteriesett, hva ved det hadde gjort det perfekt»?

1. RETTFERDIG; DE SOM FORTJENER DET BLIR BELØNNET – Et system hvor de som reelt prioriterer, og er opptatt av utviklingsarbeidet, blir identifisert og klassifisert riktig.

2. AT VI TREFFER KJERNEN; MÅLER DET SOM VIRKELIG GJØR EN FORSKJELL I KVALITET – At det fører til forbedring på feltet i arbeidet med de fremste spillerne. – At det gir klubbene bedre forutsetninger over tid til å levere utviklingsarbeid med høy kvalitet.

3. AT VI UNNGÅR ENSRETTING: – At klubbenes ulike identitet og konkurransefortrinn tillater ulike modeller å vokse fram, MEN at dette ikke går på bekostning av kvalitet.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

49

MANGE UTE: Ikke siden 2004 har en norsk landslagssjef hatt flere norske spillere å velge mellom i gode ligaer som i 2016 og 2017. Her jubler landslagskaptein Stefan Johansen med lagkameratene for 1-0-seier over Nord-Irland i fjor. Foto: NTB scanpix

Modellen er bygd opp rundt 10 dyktighetsområder og 143 underliggende kriterier. Områdene er vektet i forhold til hverandre. Spesielt viktige områder er identifisert og gitt høyere verdi(1, 4, 5, 9, 10).

Hvert av de 5 klassifiseirngsnivåene i modellen krever at noen absolutte krav er innfridd. Disse ligger i terskelområdene (TO). I tillegg må klubbene nå en poengsum, generert fra de øvrige områdene i modellene.

Det vil være mulig å oppnå maksimalt 165 poeng i klassifiseringen. 135 poeng fra de blå vektorområdene og 30 poeng fra produktivitet.

For å bli et fire stjernes Akademi må du som eksempel ha minimum 121 poeng og samtidig innfri terskelkravene for dette nivået.

Vurdering av kriteriene

• Svært God Klubben har dette på plass med god kvalitet. Tåler sammenligning med internasjonale sammenlignbare akademier på godt nivå.

• God Klubben har dette på plass med tilstrekkelig kvalitet. Det oppleves likevel at det er rom for forbedring. Representerer normalt et godt norsk nivå.

Godkjent – utløser poeng på kriterienivå.

• Ansats Klubben har tydelige ansatser, men kvaliteten oppleves som mangelfull. Det er klare behov for forbedring. Representerer normalt et under middels norsk nivå. Ikke godkjent – utløser ikke poeng på kriterienivå.

• Mangelfull Klubben har ikke dette på plass/ eller det kan være ansatser, men kvaliteten oppleves da som svært mangelfull.

50

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

• Modellen for akademiklassifiseringen inneholder 10 områder med 143 underliggende kriterier. Alle områder er vektet i forhold til hverandre.

• Alle 143 kriterier er vektet i forhold til viktighet.

Innenfor hvert område er viktigheten av hvert kriterium balansert opp mot hverandre.

• Antallet kriterier på hvert av de 10 områdene varierer.

For å fange tilstrekkelig kvalitet har vi valgt å være mer nyanserte på enkelte områder enn andre. Som eksempel er det 40 kriterier på område 5, treningsprosessen, mens det er 12 kriterier på område 10. økonomi og fasiliteter.

• Klubbene er vurdert på alle kriterier etter en kvalitetsskala på fire nivåer. Det utløses poeng for kriterier når de innfrir nivå tre – gult.

• Akademiklassifiseringen har dermed ikke skilt på grad av poengoppnåelse mellom klubber som har oppnådd nivå tre og de som har oppnådd fire. Men vært opptatt av å etablere en minimumsstandard representert med gul farge. For å fremstille en mer nyansert kvalitetsvurdering i denne rapporten har vi skilt mellom Gult og Grønt i framstillingen av treningsprosessen og planverk. Dette kommer til utrykk på klubbsidene og på Rikets tilstand, hvor to klubber som har fått like mange klassifiseringspoeng kan bli fremstilt ulikt.

Hele Akademiklassifiseringsrapporten kan lastes ned fra: eliteserien.no/nyheter/ akademiklassifiserings-rapporten

AKADEMIKLASSIFISERINGEN

«Det store løftet» - Hvor går veien videre nå?

I desember kom Akademiklassifiseringsrapporten fra Norsk Toppfotball – et fantastisk stykke arbeid om hvordan norsk toppfotball virker innen spiller-, trener- og klubbutvikling. Og rapporten viser klart at tilstanden til norske toppklubber må forbedres på sentrale områder om man skal bli konkurransedyktig i forhold til internasjonal fotball.

KOMMENTAR: NFTs daglige leder Teddy Moen kommenterer Akademiklassifiseringsrapporten. Foto: Ivar Thoresen

KOMMENTAR Av Teddy Moen Daglig leder Norsk Fotballtrenerforening Det er imponerende å se hvor systematisk og omfattende Toppfotballsenteret under ledelse av Espen Olafsen har jobbet siden eierklubbene i NTF besluttet å gi senteret mandat til å utarbeide en modell og et fullverdig kriteriesett for akademiklassifisering. Dette var et oppdrag som mange gjerne ville ha outsourcet til et utenlandsk miljø/byrå. Etter mitt syn ville det svekket troverdigheten i prosjektet og reformen. Fagstaben ved TFS skal ha masse ros for å ha lykkes med få satt klubbmiljøene i bevegelse og bidratt til en «oppvåkningsprosess» i styrerom, blant de utviklingsansvarlige og i garderoben.

Verktøyet de nå har fått tilgang på, bør gi det beste utgangspunktet for å operasjonalisere utviklingsarbeidet i toppklubbenes akademier ytterligere, gjennom å løfte kvaliteten i utvikling av spillere og trenere til et atskillig høyere nivå enn norsk toppfotball har drevet med siden de satt startet prosessen med utviklingsarbeid tilbake i 2008.

Grunnlaget er på plass gjennom rapporten. Spenningen og skepsisen nå vil være – hvordan evner toppklubbene og deres ledere og ansatte å få reformen til å virke fremover?

Hvor går veien videre?

Kan vi tro på dette denne gang?

Fra og med i fjor (2017-2022) har Norsk Toppfotball øremerket 52,2 millioner kroner årlig til utviklingstiltak i akademiene. Dette utgjør hele 320 millioner kroner over en seksårsperiode, 18% av mediapotten. Midlene er øremerket til å forbedre fotballnasjonens prestasjonskraft gjennom å utvikle flere og bedre spillere på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå.

Kan vi da forvente at Akademiklassifiseringen skal lykkes med å sette klare standarder, gi retning, motivere og samtidig hensynta klubbenes egenart og ulike konkurransefortrinn i sine regioner i årene som kommer?

Vil rapporten som nå er fremlagt bidra til at trenerarbeidet og utviklingen av spillere vil kunne heves betraktelig? Har vi tillit til at norske toppklubber vil klare det? Tiden vil vise dette. Men erfaringene gjennom de siste 10-12 årene har dessverre vist at en rekke forhold rundt kultur og drift i toppklubbene ikke har vært gode nok, og at verken forståelsen eller kravene i utviklingsarbeidet er blitt fulgt godt nok opp i klubbene.

Er norsk toppfotball og norske utviklingsansvarlige denne gangen rede for å snu en rekke steiner og legge opp en tøffere og mer målrettet linje for å utvikle spillere og trenere? Innsprøytingen av 320 millioner, et unikt og fantastisk verktøy (Akademiklassifisering) og signalene fra ledere, trenere og ansatte om viktigheten av fokus på området og de begredelige resultatene norsk fotball har vist på A-landslagsnivå og i E-Cup spill, bør være klare nok tilbakemeldinger på at norsk fotball mer enn noen gang forstår alvoret.

Grunnlag for optimisme

Jeg tror det, og er optimistisk på vegne av norsk toppfotball. Gjennom etableringen av Toppfotballsenteret og ressurssettingen av senteret med økonomi og svært dyktige fagfolk, så har dette miljøet bidratt til å utfordre forbund, kretser, toppklubber, breddeklubber, interesseorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og media til å stille mer kritiske spørsmål til hva vi driver med innen utviklingsarbeid I norsk fotball.

Ja, denne type kritikk, spørsmål og refleksjon har selvfølgelig avstedkommet usikkerhet, kritikk tilbake og sågar misunnelse og sjalusi fra etablerte systemer. Det er naturlig. På den annen side, Toppfotballsenteret har ikke alltid heller utvist den nødvendige respekten og forståelse av den norske fotballkulturen og dets institusjoner. Og har derfor måtte tåle litt pepper tilbake.

Slik må det være i et demokratisk samfunn, og det er ufarlig. Norsk fotball vil aldri lykkes med sine ambisjoner om å delta på internasjonalt nivå, om vi ikke forstår behovet for endringer og forbedringer på en rekke områder. Da trenger vi noen som innimellom gir oss ett realt «spark I ræva»!

Toppfotballsenteret skal ha mye av æren for at det I 2017 er 190 heltidsansatte fotballtrenere I Norge på utviklingsarbeid I toppfotballen. I 2010 var antallet 76.

Altså mer enn en fordobling på sju år! Dette har igjen utfordret fotball-Norge forøvrig til også å FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

51

AKADEMIKLASSIFISERINGEN ansette flere fagfolk på forbunds-, krets- og klubbnivå.

Dette styrker kompetansen i norsk fotball, som er den viktigste forutsetningen for fremganger. Dette er et konkret eksempel på at positive ting skjer her hjemme.

Men, dette blir ikke lett!

Etter å ha reist rundt, besøkt, studert og møtt en rekke sentrale klubber, miljøer og fagpersoner over deler av Europa gjennom snart 25 år, har jeg opparbeidet meg mye erfaring og kompetanse på hva som behøves for å få på plass et utviklingsarbeid som sikrer utvikling av topp spillere og topp fotballtrenere.

Og én ting er sikkert – Det er ikke ambisiøse utredninger, nydelig innbundne planer, organisasjonsmodeller og fancy titler på fagpersonell som utvikler spillere og trenere.

Dette gjøres av gode mennesker med kløkt, erfaring, fagkunnskap, mot og tålmodighet. Fotballtrenere som vet hva som behøves for å lage et miljø med de ingrediensene som behøves for å utvikle talent til storhet.

Norsk fotball er etter mitt syn i verdenstoppen på planarbeid og synliggjøring av hvordan reformer skal iverksettes. Akademiklassifiseringsrapporten er intet unntak. Med hånden på hjertet kan jeg trygt si at jeg overbevist om at det aldri er gjort et mer omfattende, strukturert og grundig arbeid enn det som Toppfotballsenteret har gjort – sammenliknet med tilsvarende nasjoner I Europa.

Forstå meg rett. Jeg kritiserer verken Toppfotballsenteret eller det omfattende arbeidet som er gjort med Akademiklassifiseringsrapporten. Det viktige er at det ikke må bli en sovepute! At norsk toppfotball nå tror at mye av jobben er gjort. Den jobben starter nå! Og rapporten er 100% forpliktende!!!

Nå må norsk toppfotball forplikte seg på alvor!

Verken jeg eller norsk fotball som helhet vil akseptere at vi seks år frem i tid ikke ser SYNLIGE resultater av hva man har besluttet I Norsk Toppfotball og de 320 millionene som nå sprøytes inn sammen med millioner av kroner som klubber, forbund, krets og andre I tillegg vil bidra med.

Nå må styrer, administrasjoner, utviklingsansvarlige og ikke minst de mange profesjonelle fotballtrenere som nå kommer inn i dette systemet, motbevise denne skepsisen. For til tross for en profesjonalisering av norske toppklubber siden inngangen av 2000-tallet, med en stor satsing på heltidsansatte trenere, er det fortsatt vanskelig å identifisere tydelige resultatforbedringer i norsk toppfotball både innen spillerutvikling og på toppklubbenes prestasjoner i Europa.

Evnen og viljen til å ta ansvar og forplikte seg utviklingsarbeid over tid, blir den største utfordringen I denne reformen. Utviklingsarbeid er svært krevende å måle. Det er kun erfarne fotballtrenere med kunnskap om kravene i internasjonal fotball som kan gjøre dette. Og dette utvalget av trenere er skrint i norsk fotball. Og når

52

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

mange norske toppklubber heller ikke ser ut til å være bevisste nok i rekrutteringen av disse fagpersonene, er det grunn til skepsis.

Ikke alle like imponert

Undertegnede har ved flere anledninger luftet skepsis og kritikk til arbeidet med Akademiklassifiseringen. Dette har vært knyttet til: • Manglende involvering av fagmiljøet i Norges Fotballforbund, Norsk Fotballtrenereforening og utvalgte miljøer med fagkompetanse i norsk idrett • Ikke nok forståelse for grunnleggende verdier i norsk fotball (bredde, frivillighet/dugnad etc.) og forståelse av HELHETEN i den den norske fotballkulturen.

• Ønsket om å kopiere andre nasjoners tilnærming til fotballopplæring og drift, i større grad vil være opptatt av kjøp og salg, kommersialisering, selektering, talenter og profesjonalisering enn de kjerneverdiene som glede, likeverd, involvering, folkelighet og trygghet, som har vært førende for arbeidet med å utvikle hele norsk fotball.

• Behovet for å sette av mer tid til selve prosjekter for å få en sterkere forankring • At den faglige forankringen har I stor grad vært bygget på et amerikansk forskningsarbeid (Jim Collins med flere – bl.a. boka «Good to Great»).

Personlig synes jeg rapporten som nå er kommet er med å berolige meg på flere av disse punktene. Jeg har også gjennom 2017 sett en utvikling på forbunds-, krets- og klubbnivå i ulike deler av Norge som har vist meg at arbeidet som nå er gjort I norsk fotball har bidratt til styrking I samarbeidet mellom toppfotballen og bredden I norsk fotball. En rekke gode samarbeidsprosjekter på spiller-, trener-, leder- og utdanningssiden, viser konkret vilje og ønske om å samarbeide. Og at miljøene også evner å sette av ressurser til dette. Denne utviklingen er spennende!

Norsk fotball kan bli mye bedre

I forhold til sentrale forutsetninger for å prestere i internasjonal fotball, har norsk fotball underprestert i mange år. Det er helt avgjørende at vi innser dette faktum, stikker fingeren i jorda, bretter opp ermene og bestemmer oss for at dette VIL VI endre! Men vi er en liten fotballnasjon og behøver å samarbeide for å lykkes.

Her har vi et forbedringspotensial. Norsk fotball har ikke råd til at særinteresser får styre retningen i vår hjemlige fotball. Derfor trenger vi en kontinuerlig, sunn og kritisk debatt omkring veivalgene i norsk toppfotball.

Spesielt må vi være opptatt av å diskutere det unike verdigrunnlaget som norsk fotball har. Dette er vårt fremste konkurransefortrinn.

Det må løftes opp og fram. Vi må være forsiktig med å kopiere visjoner, modeller og tilnærminger som Europas fremste fotballnasjoner og klubber tilbyr. Ja, studere dem, lære av dem, ta ut detaljer, men ikke kopiere dem.

Da blir vi aldri best!

Norsk Fotballtrenerforening er en interesseorganisasjon for fotballtrenere på alle nivåer i norsk fotball – fra grasrotnivå til Eliteserien. NFT er Nordens desidert største trenerforening med over 3 000 medlemmer, og har i over 30 år arbeidet for å støtte og inspirere fotballtrenere på alle nivåer. NFT samarbeider med blant andre Norges Fotballforbund, Norsk Toppfotball og Norges Idrettshøgskole om å fremme utviklingen av norsk fotball.

Klubbmedlemskap i Trenerforeningen Meld inn 10 trenere, betal for 8 Gjør som over 3 000 andre fotballtrenere på alle nivåer i norsk fotball – fra grasrotnivå til Eliteserien – bli medlem i Norsk Fotballtrenerforening.

HER ER NOE AV DET NFT TILBYR MEDLEMMENE: • Medlemsmagasinet Fotballtreneren i postkassen fire ganger i året • E-magasin/digitale utgaver av flere internasjonale fagblad – The Manager, The Boot Room og Fodboldmagasinet Træning • Fotballtreneren.no – daglig oppdatert med nyheter og fagartikler for fotballtrenere • Månedlige nyhetsbrev • Cupfinaleseminaret – Europas største årlige møteplass for fotballtrenere • Nordisk Fotball Trenerkonferanse – årlig trenerkonferanse i Göteborg med fokus på spillerutvikling • Impuls- og trenersamlinger for utvikling og etterutdanning • Trenerformidling – se ledige jobber, tilby kompetanse • Juridisk bistand, standardkontrakter og rådgivning • Gode rabatter på tjenester, arrangement og produkter for fotballtrenere

2018-PRIS PÅ KLUBBMEDLEMSKAP Kr 4 400,- for 10 trenere Dette utgjør nær 50% rabatt i forhold til ordinær medlemskontingent (kr 800,- pr. år).

For innmelding og mer informasjon – se www.fotballtreneren.no

Norsk Fotballtrenerforening vil at alle fotballtrenere skal ha en trygg arbeidssituasjon hvor den enkelte skal ha mulighet til å styrke sin fotballkompetanse til beste for en positiv utvikling av norsk fotball på alle nivåer.»

Teddy Moen, daglig leder i NFT

www.fotballtreneren.no

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

53

Fagseminar for kvinnelige fotballtrenere I midten av november ble det første Fagseminaret for kvinnelige trenere i regi av NFF arrangert. I anledning Cupfinalehelgen for kvinner var det samlet godt over 30 kvinnelige trenere fra hele landet, et eget Cupfinaleseminar for kvinner kan vi vel si!

Av Elise Barsnes Klubbutvikler inkludering NFF Hordaland og trener Det var trenere med toppfotball-, landslags- og breddebakgrunn og ikke minst unge lovende trenerspirer.

Vi var trenere med tilknytting til landslag, topplagene for kvinner og menn, kretslag, ungdomsfotballen og barnefotballen, med andre ord et bredt spekter med ulike erfaringer. Med Monica Knudsen i fronten og flere dyktige foredragsholdere var vi samlet for godt faglig påfyll, deling av erfaringer og spennende kamper. Det hele ble avsluttet med NM-cupfinalen for kvinner, Vålerenga mot Avaldsnes, en flott avslutning på en fotballrik helg!

Kvinner i fotballen

Vi trenger så absolutt flere kvinnelige trenere inn i trenerfamilien, men også spillere, dommere, sportslige ledere, spillerutviklere, ja generelt kvinner i alle ledd i fotballen! Gode rollemodeller som får flere med seg. For at vi trenere skal utvikle oss, øke kvaliteten i klubbhverdagen og ta nye steg både nasjonalt og internasjonalt må vi tilegne oss mer kunnskap og erfaringer. Vi må selv ta et ansvar og kreve at det settes fokus på kompetanseheving i klubbhverdagen! Vi må bli flinkere til å dele erfaringer og kunnskap med hverandre og vi må utvikle oss gjennom kompetansehevende tiltak. Derfor er det ekstra stats når det samles til nasjonale kompetansehevede tiltak, uanvhegig om vi er kvinnelige eller mannlige trenere.

Hva er egentlig et talent?

De beste spillerne kjennetegnes med bedre individuell og relasjonell spilleforståelse, de har et godt teknisk repertoar og de er særs gode en mot en. Det er spillere som innehar disse ferdighetene som vi gjerne kaller talenter, men hvordan måler vi et talent? Hvor god er du før du er et talent? Hvis vi skal sammenligne oss med de internasjonale talentene, så får våre «talenter» ofte bank.

Så hvorfor hauser vi opp unge spillere som talenter og hva ender det opp med? Blir de bedre spillere av det?

Disse spørsmålene stiller Nils Lexerød (J19 Landslaget)

54

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

FORRYKENDE: Det ble en forrykende fagsamlign for kvinnelige fotballtrenere i forbindelse medCupfinalen for kvinner i november. Melissa Wik (Sandefjord Kvinner), Vibeke Innselset (Molde Fotballklubb) og Monica Knudsen (NFF og nå Vålerenga damer) var tre av de som var med.

Foto: Vibeke Innselset

om vårt bruk av begrepet talenter. Erfaringer og statistikk viser at 24-30 årene er de beste årene, så hvorfor hauser vi opp unge spillere i 14-års alderen om å komme med på topplagene. Både vi som trenere, spillerne selv og ikke minst foreldre må være mer tålmodige og beholde perspektivet. Du trenger ikke å spille i Toppserien i en alder av 15 år, du har tid på deg og faktisk god tid. Vi må heller konsentrere oss om å skape gode rammer for unge spillere som vil sats både der de er og gjennom hospiteringer. Ikke minst må vi bli enda råere på å «dyrke» rollen hos spillere, gjerne fra 15-års alderen, mye mer spesifikk trening slik at våre spillere styrker sine ferdigheter og kan hevde seg internasjonalt. For at vi som trenere skal bidra til dette må vi ha kompetanse!

For å heve nivået på våre kvinnelige fotballspillere så

KVINNELIGE TRENERE trengs det oppgradering i flere ledd av fotballutviklingen hos kvinner. I slutten av 2017 så vi at disse løftene kom, både med større økonomiske bidrag og mer ressurser inn i kvinnefotballen. Dette er et stort steg i riktig retning for både kvinnelige toppspillere og de unge fremtidige spillerne.

Du skal ikke bare bli hurtig for å bli hurtig!

Spillet stiller alle spørsmål og spillet gir alle svar!

Likevel trener vi alt for lite «kamplikt», vi pøser på med fancy treningsmetoder og alternative fysiske treninger, men det beste er jo å trene mest mulig spesifikt. Som fotballspiller må du trene hurtighet både med og uten ball, i kamplike situasjoner, og ikke på en friidrettsbane, for du skal ikke bare bli hurtig for å bli hurtig, det er et mål og en mening bak det. Hvis du skal bli best må du trene mye og bedre enn konkurrenten, men treningen skal være målrettet og med kvalitet. Mange spillere i ung alder pøser på med trening, der mengde blir mer viktig enn kvalitet. I fokuset av å bli best har vi blitt alt for dårlig til å stille krav til at spillerne våre er uthvilt, for mange spillere trener med halv tank og vi tilrettelegger ikke etter den totalte belastningen i hverdagen. Dette fører til at treningene blir med dårlig kvalitet og spillerne har større sjanse for å skade seg.

Torstein Dalen, fysisk trener i Strømsgodset, tidligere NFF og Røa, forteller nettopp hvorfor treningsplanlegging og belastningsstyring er så viktig for å unngå spillere som blir skadet og gir seg i ung alder. Det finnes alt for mange skrekkeksempler på unge spillere som blir dratt i mellom flere lag, trener alt for mye og spiller for mange kamper i sesongen. Det gir ingen gevinst, heller tvert om, vi får både spillere som blir skadet eller spillere som slutter fordi det blir for mye. Vi trenere må lære oss og spillerne våre, å styre intensitet og mengde. Treningsbelastningen skal aldri øke med mer enn 50% og det skal ikke være brå økninger. Sammen med fotballspesifikke økter og fysisk trening i fotball er det viktig for unge spillere å styrke kroppen. De skal skape større motor og minske skaderiskoen, og det krever styrketrening.

Analyse for flere

Visste du at de norske landslagene kommer dårligst ut av alle nulltilstander? Både på herre- og damesiden.

Det kommer tydelig frem gjennom siste årets analyse av landskamper. Etter hvert som vi har fått flere og flere analyseverktøyer inn i landslagene blir det bedre å analysere og se på statistikk for spillet. Nulltilstand viser til når ballen ikke er spesifikt hos et av lagene, gjerne ved dueller. Hvem vinner ballen og kan etablere spillet. Ved hjelp av gode analyseverktøy jobber nå landslagsteamene mye mer med statistikk og spillsituasjoner fra kampene.

Det er spennende å se alle mulighetene som åpner seg med analyseverktøy. Kanskje ikke noe for alle enda ser vi på prisene, men flott at landslagsspillerne får denne oppfølgingen og kan ta med kunnskap tilbake i

klubbhverdagen.

Hvem er du som trener?

Hva er din a-faktor, hva er det du utstråler og hvem ønsker du å være? Stiller du deg selv spørsmål ved deg som trener og hvordan du ønsker å bli oppfattet? Hva er dine styrker og svakheter? Det er jo disse spørsmålene vi stiller våre spillere, men hva med oss selv? Er du god til å skape gode relasjoner i laget, er du en teambuilder, er du en dyktig pedagog og blir du kjent med mennesker fort?

Dette er noen av spørsmålene Monica Knudsen trekker frem for å poengtere hvor viktig trenerrollen er for å bygge gode lag. Både hun og Lena Tyriberget er blant de to sterkeste kvinnelige trenerne i Norge, hvor begge to er ekstremt opptatt av å bygge gode samhold og relasjoner i lagene de trener. Lena forteller om en trenerreise hvor hun har sett mye fotball og hatt flere ulike roller, både analyse, assistent, spillerutvikler, banemester og styremedlem. Et bredt spekter gir ulike erfaringer som styrker trenerrollen og de valgene du gjør. Ikke minst får du et bredere perspektiv og ser flere veier til suksess, både for deg selv og spillerne. Til slutt påpeker både Lena og Monica viktigheten med å få flere kvinner opp og frem, støtte hverandre, vise interesse og få flere med!

Summa summarum – kvinner opp og frem!

I etterkant av en slik samling tror jeg det fleste sitter igjen med et positivt inntrykk, for dette var en forrykende samling av NFF og Monica Knudsen. Trenger vi å ha en egen fagsamling for kvinnelige trenere? Trolig ikke, den kunne fint vært sammen med ordinære tiltak for alle, men nytten av å samles for å styrke og mobilisere kvinnelige trenere er absolutt en fordel. Ikke alle føler seg like trygge med mannfolka og ønsker egne trenerforum for kvinner.

Dette bør både kretsene og NFF satse på.

Kvinnelige fotballtrenere eksisterer i stort sett alle klubber, men vi må ha flere; flere som tar trenerutdanning høyere enn grasrotnivå og flere som trener gutter og herrer også. Skal vi skape en skikkelig samling av kvinnelige trenere tror jeg det ikke er tvil om at det må dannes trenerforum og impulssamlinger for kvinnelige trenere, spesielt for de unge og ferske. Med det sagt så sier jeg ikke at kvinner ikke kommer til og bør delta på ordinære eksisterende tiltak, men at det bør åpnes for at kvinner får noen egne møteplasser spesielt for å styrke førstegangstrenerne og inspirere til videre utvikling.

Klarer du å formidle dine fotballkunnskaper til dine spillere, er god med folk og god til å skape et godt samhold, ja da spiller det ingen rolle om du er mann eller kvinne i trenerrollen, for da har du de viktigste faktorene med deg for å være fotbaltrener. Så gjelder det å følge med i utviklingen, tilegne deg ny kompetanse og ikke være redd for å spørre andre, du lærer fortsatt så lenge du lever, for det er ingen av oss som er ferdig utlærte som trenere.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

55

«Proffere» trenere i barnefotballen?

Som fotballtrener opplever jeg av og til debatten om norsk barnefotball frustrerende. Man blir raskt satt i bås, enten som tilhenger av topping og selektering eller som forkjemper for at «alle skal med» og likebehandles for enhver pris.

Av Svein Roger Pettersen

Jeg føler meg ikke hjemme i noen av disse båsene.

Jeg er for toppfotball, for at de ivrige skal få er bedre tilbud, for aktiv bruk av differensiering, men mot topping, mot tidlig selektering og mot «jaget» man opplever mange steder i barnefotballen. Jeg tror det er mulig med flest mulig, lengst mulig, best mulig. Men jeg føler at vi kan tillate oss å la fotball-faget få litt større plass blant våre unge fotballspillere.

56

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

Viktig arena

Fotballen har en større verdi enn å bare dyrke toppen. De fleste steder er fotballen, med sin tiltrekningskraft, en av de viktigste arenaene i barn- og unges oppvekst. Gjennom fotballen kan barn lære å lære, lære sammenhengen mellom innsats og måloppnåelse, lære fair play, håndtere med- og motgang. Dette utelukker ikke at de også kan utvikle større forståelse for spillet.

Foreldretrenere skal på ingen måte ha skyld for norsk fotballs tilstand. De gjør en imponerende innsats for svært mange barn i landet. Jeg ser dette daglig, fordi jeg jobber

BARNEFOTBALL JA, TAKK BEGGE DELER: Svein Roger Pettersen mener tanken om å utvikle toppspillere kan gå hånd i hånd med en human barnefotball, hvor det er rom for lek og moro, hvor løkkefotballen står sentralt og hvor det er plass til også de som ikke har toppfotball som mål. Foto: Ivar Thoresen

med å følge opp slike foreldretrenere i min lokale klubb.

Dersom målet er å konkurrere med de beste i voksen alder så tror jeg likevel ikke at foreldretrenerne (da mener jeg trenere uten faglig og pedagogisk kompetanse) alene er løsningen. Det er for mye forlangt. Jeg opplever at mange foreldretrenere etterspør hjelp og føler en viss faglig utilstrekkelighet etter hvert som barna vokser inn mot ungdomsfotballen.

Jeg er overbevist om at «profesjonelle» trenere vil styrke barnefotballen, spesielt effekten av årene 9-12 år, hvis vi ønsker å skape toppspillere. Jeg er innforstått med at det i mange klubber er langt unna en realitet å skulle erstatte foreldretrenere med profesjonelle trenere i alle ledd. Jeg mener at mitt syn ikke nedprioriterer verdien av foreldretrenere eller tillegger barnefotballen bare et ønske om å produsere toppfotballspillere, fordi en dyktig profesjonell trener bør se hele bildet. Jeg mener likevel at vi legger for liten tynge i «best mulig» - dimensjonen.

Krever kunnskap

En dyktig profesjonell trener i barnefotballen er for meg ikke bare en som lever av det å være fotballtrener. Han/ hun skal kjenne til barnefotballens verdier og målsettinger, legge til rette for tilpasset «fotballundervisning», gjøre treningene lystbetonte og variert og inspirere til egentrening/løkkefotball. En profesjonell trener bør vite at dersom man teppelegger uka med organisert trening så reduseres den viktige løkkeaktiviteten. Han/Hun må kunne vise respekt og oppmerksomhet for de som ikke vil trene alle dager i uka, men også gi tilstrekkelig utfordring til de som vil mye. Pedagogikk (læren om undervisning og utvikling) er en svært viktig del av trenerrollen. En god trener kan generell pedagogikk, men vet også konkret hvordan man gjennom øvelser og tilrettelegging lærer fotball. Det krever kunnskap å vite hvordan barn lærer. Men det kreves også kunnskap om spillet, om fotball, vekst og utvikling, fysisk trening osv.

Det er for mye forlangt at foreldretrenere skal kunne inneha all denne kompetanse. Er det umulig å være en god barnefotballtrener uten denne kunnskapen? Nei, men hvis man tenker å optimalisere læring og utvikling så kreves det kompetanse innenfor fagfeltet fotball. Det er når spillet blir komplekst på sitt ytterste, noe det er når man blir voksen og skal ut å konkurrere på det høyeste nivået, at hullene i spillernes fotballutdannelse kommer tydeligst frem. Og det er på dette nivået vi i Norge er lengst bak de beste i verden.

Smalere forståelse

for spillere og trenere. Fysikk, mentalitet og ferdighet.

Forståelse for spillet, nyansene i hver spillsituasjon, endringer som skjer i kamper og mellom kamper.

Mye skal beherskes. Mitt inntrykk er at vi har en smalere forståelse for spillet enn mange av våre beste konkurrenter. Denne forståelsen tar lang tid å bygge bred og tilpasningsdyktig. Jeg tror man må begynne med dette allerede i barnefotballen og ha en klar idé for hvordan man pedagogisk skal bygge denne forståelsen sterk og bred gjennom konkrete progressive øvelser. I en ukes studietur i Spania fikk jeg opplevelsen av at den høyt utdannende treneren (UEFA PRO) jeg da fulgte hadde denne kompetansen til å se hva mine spillere trengte for å øke forståelsen for spillet. En lignende systematikk har jeg ikke opplevd i Norge.

Hånd i hånd

Jeg tror ikke løsningen alene er å bruke midler på å ansette trenere på hel- eller deltidsstillinger. Vi må parallelt utdanne og forbedre trenere med større kompetanse på hvordan man progressivt utvikler forståelse for sentrale områder i spillet. Barn kan lære mye om fasene i spillet, men det må brytes ned og bygges opp gjennom tilpassede øvelser. Jeg tror mange trenere i barnefotballen føler utilstrekkelighet her, meg selv inkludert. I min relativt lange fotballutdannelse og erfaring fra Heggedals 6åringer til Lyn i Tippeligaen; dette et felt jeg sjelden har vært innom. Trenerveilederen er riktignok på full fart inn i norske klubber. Et godt tiltak fra sentralt hold. Likevel tror jeg ikke dette er tilstrekkelig for en nødvendig faglig nivåheving blant trenerne. I så fall må trenerveilederne inneha denne metodiske kunnskapen for utvikling av fotballforståelse.

Til de som mener at jeg i dette innlegget forfekter en holdning som bare tenker toppfotball på barnas premisser; nei, jeg mener at dette kan gå hånd i hånd med en human barnefotball, hvor det er rom for lek og moro, hvor løkkefotballen står sentralt og hvor det er plass til også de som ikke har toppfotball som mål. Fotball skal være for alle som vil, både de som vil drive det lengst mulig men også de mange som ønsker å bli best mulig. Komplisert?

Tja, men ikke umulig. Men det krever kompetanse å se denne helheten godt nok dersom det å bli «best mulig» er en del av målet.

Tror jeg.

Artikkelforfatter Svein Roger Pettersen har hovedfag/master trenerrollen fra Norges Idrettshøgskole, samt UEFA A-lisens. Jobber i dag som spillerutvikler på NTG Bærum Fotball, samt som toppspillerutvikler Lyn Toppfotball, trenerkoordinator Heggedal IL og foreldretrener Heggedal G12.

Kravene til internasjonal toppfotball er enorme, både FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

57

20 nye UEFA PRO-lisens trenere klare 20 nye norske trenere har fullført Europas høyeste offisielle trenerutdanning, og dro nylig fra Ullevaal som nybakte UEFA PRO-lisens trenere.

Av Thomas Brekke Sæteren fotball.no

UEFA PRO-lisens er Europas høyeste offisielle trenerutdanning. Nå har 20 nye norske trenere fullført utdanningen halvannet år etter at de startet kurset sommeren 2016. Den avsluttende samlingen var på Ullevaal nylig.

– I helgen har vi jobbet videre med fokuset på lederskap og deltakerne har presentert ulike «caser» for hverandre. I tillegg har vi hatt ulike fagtema. Terje Hauge var her og vi snakket blant annet om hvordan vi kan utvikle forholdet mellom trener og dommer og unngå frustrasjoner på begge sider, sier seksjonsleder for trenerutdanning i NFF, Dan Eggen, til fotball.no.

– Eivind Arnevåg snakket om å ta vare på seg selv som menneske i trenerjobben. Det er et yrke som legger beslag på mye tid og det er lett å miste seg selv. I tillegg hadde Lars Lagerbäck og Per Joar Hansen en flott gjennomgang av lederskap og spillfilosofi på A-landslaget.

Studietur til Tyskland

Før jul var UEFA PRO-lisensdeltakerne på studietur i Tyskland.

– Vi fikk referanser på ypperste europeiske nivå. I Tyskland var vi tett på Bayern München og fikk et innblikk i hva de gjør for å holde seg i verdenstoppen. Vi så både A-laget og juniorlaget i kamp mot PSG. I tillegg fikk vi en innføring i filosofien og tilnærmingen til kvinnelaget deres. G19-landslagstrener Pål Arne «Paco» Johansen var med og ga oss en analyse med vekt på hvilke situasjoner vi må løse bedre i norsk fotball, forteller Eggen.

– Etter oppholdet i München dro vi videre til Leipzig der

58

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

vi fikk en annen type tilnærming. Der fikk vi møte en klubb som har vokst veldig fort og vi fikk se dem i Champions League mot Besiktas. Også det en europeisk toppmatch, men på et litt annet nivå enn den vi så i München. Totalt forskjellige innganger, men veldig spennende.

– Til slutt dro vi til Berlin der vi så Hertha Berlin mot Östersund. Vi hadde to timer med Östersund-trener Graham Potter på kampdagen der han fortalte om klubbens utvikling og hvilke fokusområdet han har hatt de siste fire-fem årene. De har forhold som ligner på de vi har i Norge. De er en klubb som i utgangspunktet har små ressurser, men som har slått seg opp og som nå gikk videre fra gruppespillet i Europa League.

– Har utviklet meg hele veien

Blant deltakerne som nå har fått sin UEFA PRO-lisens er Bengt Sæternes og Margunn Haugenes.

– Jeg føler at jeg har utviklet meg hele veien. Vi har fått mye faglig input og lært av mange med høy kompetanse, både internt i gruppa og av de vi har møtt på veien. Jeg tar med meg mye inn i hverdagen. Vi har reist mye og fått sett hvordan andre jobber og vi har pratet mye fotball sammen både når vi har vært her på Ullevaal og når vi har vært på studiebesøk, sier Sæternes, som trener Sandnes Ulf i OBOS-ligaen.

– Det er lærerikt og inspirerende å høre historier fra trenere som har stått i det samme som man selv står i nå.

Det er mange erfaringer vi kan dra nytte av.

Margunn Haugenes trente Medkila i Toppserien i fjor.

TRENERUTDANNING

AVSLUTNING: UEFA PRO-lisenskurset ble avsluttet på Ullevaal i helgen. Foto: Thomas Brekke Sæteren/fotball. no MØTE: Spennende møte med Östersund-trener Graham Potter for UEFA PRO-lisens trenerne i Tyskland. Foto: Privat

– Jeg har fått mange nye impulser og har blitt utfordret mye. Det har vært en lang, men fin reise. Vi har fokusert mye på ledelse og det har vært veldig lærerikt, forteller Haugenes som fikk med seg 79 A-landskamper som spiller.

Nå er hun ferdig med Europas høyeste offisielle trenerutdanning.

– Vi har snakket fotball hele tiden og lært mye av hverandre. Det er alltid interessant å høre det andre har erfart. Den uformelle settingen er like viktig som den formelle og det har også kurset lagt til rette for. Vi kommer fra ulike miljøer og nivåer og har ulike erfaringer, men vi ser likevel at mye er likt.

– Referanser på høyeste nivå

UEFA PRO-lisens retter seg mot trenere som har potensial og ambisjon om å jobbe som trener innen toppfotballen, primært som hovedtrener eller manager.

– I løpet av kursperioden skal alle skal ha fått referanser på høyeste nivå både nasjonalt og internasjonalt. Etter dette kurset har de et bedre refleksjongrunnlag enn før de startet. Det viktigste for hver enkelt av deltakerne blir nå å bruke kunnskapen og refleksjonen i den rollen de har og i det miljøet de jobber i, sier Dan Eggen.

– Vi har besøkt miljøer, klubber og personer som vi håper inspirerer dem videre.

Temaer som behandles på utdanningen er knyttet tett opp mot trenerens reelle utfordringer på fotballens toppnivå. Blant temaene er: fotballfaglig kunnskap, læringskompetanse, ledelse av prestasjonsgrupper på trening, i kamp og på øvrige relevante arenaer, klubbdrift/

management og egen identitet og utvikling som trener.

– Vi har at et fotballfaglig fokus gjennom hele løpet og har lagt ekstra vekt på lederskap. Det har vært mye praksis og vi har gått inn på hver enkelts styrker og svakheter.

Disse har deltatt på UEFA PROlisens 2016/2017: Eirik Bakke Trond Fredriksen Roger Finjord Robert Hauge Margunn Haugenes Eirik Horneland Jan Peder Jalland Nils Lexerød Monica Knutsen Tom Mangersnes

Svein Maalen Christian Michelsen Roger Naustan Øyvind Nordtveit Steinar Pedersen Terje Skjeldestad Bengt Sæternes Lena Tyriberget Thomas André Ødegaard Ørjan Christiansen.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

59

Sverige største møteplass for fotballtrenere Helgen 12. - 13. januar ble det 34. i rekken av Fotbollsymposium avholdt i regi av Västergötlands Fotbollförbund (VFF) i Skövde, hvor nærmere 1000 fotballtrenere deltok. For første gang deltok en offisiell delegasjon fra NFT på trenersymposiet, som igjen ble meget vellykket.

Av Teddy Moen

Undertegnede var delegat sammen med Geir Åge Olsen (prosjektansvarlig NFTs Cupfinaleseminar) og Rolf Åge Børresen (konsulent medlemsrekruttering NFT), og i løpet av de to dagene samlingen pågikk ble det anledning til å ta del i et spennende fagprogram, knyttet nettverk og ikke minst innhente inspirasjon og ideer til Cupfinaleseminaret. Geir Åge sa det treffende slik: – Symposiet i Skövde er på mange måter annerledes enn vårt eget Cupfinaleseminar, men det er en rekke detaljer de har som jeg merker meg. Det var inspirerende å være til stede å lære hvordan de gjør det.

Det er Mikael Lindgren som er primus motor for arrangementet som har etablert seg som Sveriges største fotballtrenersamling.

– Offisielt har vi holdt det gående i 34 år, men faktisk har det vært arrangert et trenertreff i 48 år, i ulike former.

Dette oppdaget vi da vi gikk gjennom dokumenter i forbindelse med VFF sitt 100 års jubileum i år. Så i 2020 feirer vi 50 års jubileum!

Lindgren er ansatt på fagsiden i VFF, men bruker mye av tiden på å planlegge, rigge og gjennomføre symposiet.

– Jeg har vært ansvarlig siden 1999. Fra og med 2007 startet vi å utvikle oss fra rundt 300 deltakere til opp mot 6-700. Dette året er vi et sted mellom 900-1 200 deltakere, litt avhengig av hvilke opplegg vi tilbyr.

Han legget til at VFF sine fremtidsplaner er å bli større, samt heve kvaliteten på innholdet. Men så mye større kan

60

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

KOLLEGER: Hyggelig trenerkollegialt møte i Skövde mellom NFTs Teddy Moen og Paul McGuinnes, som i to år har bidratt på den nordiske fotballtrenerkonferansen i Göteborg, som NFT står i bresjen for. Foto: Privat

de ikke bli, det tillater ikke hotellkapasiteten i Skövde.

De ønsker også å opprettholde den familiære stemningen, og det kan fort gå på bekostning av å vokse for mye, men Lindgren.

– Vi er veldig tilfreds med årets symposium. Programmet var godt besatt. Og forelesere og instruktører innfridde våre forventinger. Vi er primært en møteplass for fotballtrenere i bredden. For oss handler det om å spre inspirasjon og løfte opp treneren våre inn mot en ny sesong. Derfor forsøker vi å ha stor bredde i vårt faglige tilbud, slik at vi når trenere av begge kjønn, ulike aldre og trenere på ulike nivåer.

Undertegnede kan skrive under på at trenersymposiet

VFF FOTBOLLSSYMPOSIUM – SKÖVDE er et imponerende skue. Mye av aktiviteten tar plass i Fotballhallen i Skövde (som også er offisiell arena for Futsal i Sverige) som er moderne, funksjonell og som har en fleksibilitet man behøver for å kunne gjennomføre ett slikt stort arrangement.

En av nyvinningens om arrangøren forsøkte i år var «Coach Arena». Det var et forsøk på å flytte taktisk jobbing på treningsfeltet inn i et studio. Dette lyktes bra, og er definitivt et konsept som Trenerforeningen vil forsøke å inkorporere i det 30. Cupfinaleseminaret til høsten.

– Det var en fornøyelse å være til stede, og spesielt festen i Folkets Hus fredagskvelden med svensktoppar, konkurranser og hyggelige møte med masse gode trenerkollegaer fra Sverige og utlandet, var gøy, legger Rolf Åge Børresen til.

NFT og VFF har de siste årene innledet en tettere kontakt omkring symposiet og Cupfinaleseminaret. Opplevelsene i Skövde denne gangen har definitivt ikke lagt en demper på interessen for å videreutvikle samarbeidet!

ARENA SKÖVDE: Symposiet foregår i og ved Arena Skövde. Foto: Privat

PÅ PLASS: NFT på plass i Skövde, fra venstre Geir Åge Olsen, teddy Moen og Rolf Åge Børresen. foto: Privat

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

61

TYSK GRUNDIGHET: Dennis Lamby snakket om tysk grndighte.

Foto: NFF ROGALAND FORSTÅ FOLK: – Fotball er å forstå folk, sa Liverpools Michael Beale.

Foto: NFF ROGALAND

godt kurs.

Tyskland

Interessant seminar med internasjonale gjester – Det var veldig interessant. Det ble snakket om spillerutvikling på det øverste nivået. Det er spennende å se hvordan engelskmenn og tyskere tenker når det gjelder veien videre for fotballen i verden og hva de kan jobbe med for å bli enda bedre, sier spiller- og trenerutvikler i NFF Rogaland, Roar Wold etter nytt vellykket trenerseminar.

Av Jo Ånestad, NFF Rogaland I januar arrangerte NFF Rogaland sitt årlige trenerseminar i Stavanger.

Foredragsholdere var Per Joar Hansen, Liverpools Michael Beale, danske Keld Bordinggard assistent under Morten

62

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

Olsen på landslaget, Marko Viitanen fra det finske forbundet, Brad Douglas fra Coerver Coaching, tidligere Brannog Burnleyspiller Christian Kalvenes og Dennis Lamby, som er assistent på Tyskland G17.

Det meste av teori og praksis handlet om spillerutvikling og de 150 fremmøte fikk oppleve et gjennomført

Dennis Lamby assistenttrener G17 Tyskland og trenerutvikler i Rheinland Fussballverband tok oss med i analyse av Tysklands aldersbestemte landslag og hva de må rette på for å bli bedre fremover.

Han presiserte disse to tingene ved spillet: Tyskland har mange gode pasningsspillere, men de savner spillere som kan drible og finte og dermed er ekstremt gode 1 mot 1 offensivt. Tyskerne manglet det på repertoaret på en 1 mot 1 offensivt.

De fleste som lykkes med driblinger i Bundesliga er utlendinger og på G17 nivå finnes det få tyskere, mens England imponerte i forrige mesterskap.

De må ha spillere som kan gjøre mer enn det som spillerne kan nå. Man må kunne spille i forskjellige roller. Er du venstreback er du venstreback, men du skaper venstrebacker som også kan spille bra på midten og i andre roller.

Mer fleksibilitet og være enda flinkere både teknisk og taktisk. Spillerne rullerer mye mer i posisjoner i løpet av kampene nå enn før, og formasjonen er ofte forskjellig offensivt og defensivt. Presset på ballfører varierer i intensitet og «høyde». Nå er det en del lag som presser 1 mot 1 over hele banen i deler av kampene.

Dette har tyskerne analysert

TRENERUTVIKLING systematisk og innført på alle nivå i den aldersbestemte fotballen.

Imponert

Tidligere toppspiller, nå trener for Vikings dame- og J16-lag, Egil Østenstad, var en av deltakerne.

Han lot seg imponere av Lamby og hvordan tyskerne jobber.

– Det er fascinerende å se hvor opptatt de er av detaljer og hvordan ta nye steg, selv om de allerede er best i verden. Det er også derfor de er så gode. De hviler aldri og legger ned enormt arbeid for å bli best, sier Østenstad.

– Jeg synes det var veldig spennende å høre på. Analysen de har gjort på hvor de står og momenter som de ser andre er gode på. Den systematikken ute på feltet og ut til kretsene. Det er ikke tilfeldig at de er best, fortsetter han.

– Det er ikke dårlig det vi gjør her heller, men en del av det han snakket om kostet ikke penger og er mulig å få til, uavhengig av fasiliteter, mener han.

På feltet la Lamby vekt på noe av det han hadde snakket om dagen før. Han introduserte objektene for Riberyfinten og viste hvordan en kunne jobbe med den fra innlæring av finten til bruk i smålagspill. Han var veldig opptatt av detaljer, og hvordan en skulle bruke finten i spillet.

Danmark

Keld Bordinggard var assistent for Morten Olsen i hans tid som landslagstrener for Danmark Keld sitt foredrag tok for seg mange sider ved fotballspillet oppsummert i følgende punkter: 1. Fotball og strategi Sammenhengen mellom sentrale utfordringer til felles beste for laget 2. Hva er fotball?

• Strukturerte fra A til Å • Kreative lag, • Direkte spill – Ballbesittende spill • Utvikling av konkurranseevne; bruker identiteten til landet, lager en strategi og en fotballplan. Bygger ofte en

identitet ved å se på de beste og det forandrer seg, i stedet for en klar og tydelig identitet over tid.

• Fotballens strategisirkel; Hva skal spillere og hva skal trenere lære?

• Hollands problem; utviklingen av defensiv midtbane spilleren.

10 er flyttet til nummer 6 posisjonen.

• Fysisk trenere i fotballen; For stort fokus på det fysiske i spillet.

Viktigere med hvorfor det er en god pasning eller ikke.

• Tekniske og taktiske ferdigheter er vinnere.

• Mekanisk vs. organisk.

Mekanisk ved å dele spillet i fase 1, 2 og 3 eller organisk opptatt av det alt hele tiden.

Organisk ved å tenke forsvar samtidig som en angriper.

3. Hvordan endrer spillet seg?

• Blitt mye 5 manns forsvar.

Arsenal – Chelsea.

• Nå legger det laget som tar ledelsen seg bakpå oftere enn før.

• Laget som har ballen mest taper kampene nå.

• Laget taper fordi de er ikke god nok med ballen.

• Soneforsvar og Markering.

Bilbao mann mot mann Bielsa stil. Ikke så mye 2F og 3F • Vi må stadig lære spillere individuelle ferdigheter.

• Høyt dedikert press som ligner 1 mot 1.

• Oppbygningsfasen i spillet.

Faste mønstre er øvet mye på etter inspirasjon fra Holland.

• Ikke mekanisk lenger, mer basert på soner og hvor spillere skal være i forhold til motstanderlaget. Må tilpasse seg dette for å oppfylle prinsipper om hvor laget skal ligge i forhold til motstander.

Vi flytter laget i forhold til hverandre og ikke i et fast mønster.

Messi falsk 9 som et godt eksempel.

Backer trekke inn i banen så midtstopper kan spille opp til ving høyt i banen.

• Avslutningsspill Ikke press på ball, skal det komme dybdeløp prinsipp ikke fast mønster.

5 sekunds regel, gjenvinning.

Når spiller man direkte og når holder vi ballen i laget?

Er det åpent kjører vi på, er det stengt holder vi ballen i laget.

Spesialist eller allroundspiller i framtiden.

Organisk spiller trenger mange kvaliteter.

4. Trening og treningsutdanning.

• Hvordan skal vi trene?

• Skape trekanter over alt på banen. Ta hensyn til posisjoner og avstander.

• Eksempel er øve med 4 mot 4 med 3 jokere i firkantspill.

• Forsvar må stenge rom og nærmeste spiller i press.

Keld tok opp følgende problemstillinger for refleksjon: • Se på fotball med friske øyne • Hva er trendy, hva gjør vi bra og hva kreves?

• Hva lærer vi i dag som vi kan ta med om ti år?

Problemer med stort resultatfokus i Danmark førte til: • Danmark har ikke resultater for lag opptil 12 år.

• Har opplevd et oppsving i antall spillere og færre frafall.

England

Michael Beale, trener for Liverpool U2, snakket om at fotball er å forstå folk, det er viktigere enn det taktiske.

Dennis Lamby, Michael Beale, Roar Wold, Brad Douglas og Keld Bordinggard snakket sammen om at kommunikasjon er undervurdert. Du må kjenne mennesker. I fotball lever du i en boble.

De oppsummerte med at de har lært fra folk fra andre nasjoner denne helgen.

I Liverpool fokuserer de på den individuelle spillerens utvikling og prøver å gjøre spillerne teknisk veldig gode. De ønsker å gi spillerne en sterk identitet, hvordan de tenker og trener hver dag, og hvordan de FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

63

TRENERUTVIKLING ønsker å forbedre seg.

Beale og alle andre trenere i Liverpool vektlegger å bygge en spilleridentitet med fokus på hva de er gode på, og dyrke egenskapene og de unike kvalitetene til en spiller. Er man en målscorer, bør man trene på å score på ulike måter. På hodet, med høyre, med venstre også videre. Det handler om hvordan man trener på det hver eneste dag. Det er uhyre viktig poengterte Beale.

Akademiet har fire hovedtema for spillere 1. Individuell utvikling 2. Fulltid proff 3. Utviklingshjul 5 – 11 år, 12 – 15 år og 16 – 23 år med en modell på hvert nivå.

4. Utvikling av personen Dette vektlegges for individuell utvikling: • Ballkontroll • Mottak/medtak • Bodywork • Dominere 1 mot 1 offensivt og defensivt • Langpasninger • Hastighet på pasninger • Gjennombrudddskraft • Avslutninger • Spille forbi ledd Klubben har veldig fokus på hvordan en prioriterer angrepsspillet gjennom å prioritere å spille «bak» forsvarsleddet som første prioritet.

Ellers må det spilles gjennom ledd eller rundt. Det endrer seg i forhold til høyt, middels eller lavt press.

Visjoner om fotball

Visjoner bygger på et sett referanser på hvordan du like å spille fotball.

Det første Beale tok opp var utfordringen med å trene U23-laget til Liverpool hvor spillergruppen stadig er i endring. Spillere bytter klubber, går på utlån, spiller U18 eller U19 og noen få skal være med A-laget. Derfor er det vanskelig å bygge et lag.

Liverpool sin utviklingsmodell bygger på følgene «knagger» ME – Improving your individual level

64

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

SENTRALE: Sentrale personer under helgens trenerseminar i Stavanger: Dennis Lamby, Michael Beane, Roar Wold, Brad Douglass og Keld Bordinggard. Foto: NFF ROGALAND

and WE – Improving your influence inside the team • Talent • Focused • Motivation • Integrity • Pathway

spennende ung spiller. Teknisk veldig god og har en fantastisk mentalitet.

Edvard og flere norske spillere utfordrer seg selv og reiser til større klubber i utlandet. Det viser en god mentalitet og at det er gode talenter i Norge, sa Beale

Hvilke signaler sender spillere til hverandre, trenere og utenforstående?

NFF Rogaland sin trener- og spillerutvikler Roar Wold uttaler dette: – Det er mye spennende å ta med seg for trenerne som var her. Det handler om spillerutvikling og gjøre jobben i klubbene de er i. Selv om dette er spillerutvikling på øverste nivå kan man også ta med dette til breddeklubber. Det er små ting som kan endre spillerne, mener Wold.

– De kan lære om krav til kvalitet i treningsarbeidet. At man stiller krav til kvalitet, tilstedeværelse og fokus fra spillerne. At det er mulig å utvikle seg hver dag hvis man jobber godt.

Man får noen nyanser og tips som de kan ta med til klubben for å bidra til at spillerne forstår spillet bedre. Så er det bekreftelser på at vi gjør mye bra og samtidig tankevekkere på ting som kan bli bedre, fortsetter han.

Roar Wold lot seg også imponere av hva Beale viste både i teori og praksis.

– Han viste oss hvordan de ser på fremtidens spillere og hva slags typer de skal ha. Hvilke egenskaper de skal ha og hvordan de jobber med dem.

Blant annet annet snakket han om at de har mye en mot en, to mot to også videre, for å lære spillerne å tenke og forstå spillet på en helt annen måte. De har jobbet mye med det og hvordan finne spillere som passer i deres tankesett, sier Wold.

Beale var og opptatt av å ha ulike spillertyper for å bygge lag. Han ønsket å ha en blanding av følgende typer i laget: • Energiser • Passer • Magican • Spider in web • Destroyer Beale brukte mye tid på å forklare ulike formasjoner de brukte for å overraske motstander. Keeper, 4 forsvarer og 3 midtbanespillere var som regel fast.

De tre på topp roterte de mye på i forhold til grunnoppstilling som for eksempel 1-4-3-3, 1-4-3-2-1 og 1-4-42 med diamant, og når de angrep ble det ofte flyttet opp en fra bakre ledd.

Liverpool tar hensyn til disse 4 momentene i spillet: • In possession • Out of possession • Counter attack • Counter defend Avslutningsvis ga Beale nordmannen Edvard Sandvik Tagseth veldig mye skryt.

– Tagseth er en fantastisk og virkelig

HEDERSPRIS

Drillo fikk Idrettsgallaens hederspris HEDRET: Egil Drillo Olsen har vært fotballtrener siden 1972. i januar ble han tildelt hedersprisen under Idrettsgallaen av daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland. Foto: NTB scanpix

Tidligere landslagstrener Egil Drillo Olsen ble tildelt den prestisjetunge hedersprisen under Idrettsgallaen på Hamar i januar.

Av Ivar Thoresen

av kulturministeren.

– Men jeg må si jeg syns det er litt stas tross alt da, som har vært så heldig å få vært med på mye med et norsk landslag. Men dette her var stort og skal jeg være helt ærlig syns jeg vel kanskje til og med at jeg har fortjent det. Men tidspunktet var veldig spesielt, sa den tidligere suksessrike landslagssjefen videre.

Vant folkets hjerter Kulturminister Linda Hofstad Helleland delte ut prisen til en overrasket, nesten forfjamset, stolt og litt rørt Drillo ved avslutningen av årets Idrettsgalla i Hamar OL-amfi.

Fortjent

Drillo ble kalt opp på scenen til stående applaus fra over 3 000 mennesker i salen, og innrømmet at han var svært overrasket.

– Jeg liker å være forberedt på ting.

Og det var jeg til de grader ikke nå.

Jeg hadde skjønt litt om jeg hadde fått denne prisen på 90-tallet. Men nå? Jeg har til og med uttrykt en viss skeptisk til denne Idrettsgallaen, sa Drillo etter å ha fått prisen overrakt

– Denne personen vant folkets hjerter da han, med sitt taktiske hode, bidro til store prestasjoner som sendte sjokkbølger gjennom idrettsverden, sa kulturminister Linda Hofstad Helleland i begrunnelsen for å tildele Idrettsgallaens hederspris til Drillo.

– Under hans ledelse gikk Norge fra å være en middelmådighet til å bli motstanderen de fleste fryktet, og han fikk Norge opp på andreplass på den offisielle verdensrankingen.

Han har gitt Norge en fantastisk fotballhistorie og tok Norge til to VM-sluttspill og leverte seire over stormakter som Tyskland, Nederland, England og selveste Brasil, fortsatte kulturministeren.

• Drillo er også hedersmann i Norsk Fotballtrenerforening, og var en av de som var med på å stifte foreningen i 1986.

Egil Drillo Olsen

Født: 22. april 1942 Spillerkarriere: 16 A-landskamper (0 mål) Østsiden (1958-1965) Vålerenga 1964, 1966-1967) Sarpsborg (1968-1971) Frigg (1972-1974) Hasle/Løren (1975) Trenerkarriere: Frigg (1972-1974) Hasle/Løren (1975) Østsiden (1976) Fossum (1977) Norge U21-landslag (1979-1985) Lyn (1985-1988) Aalesund (1989) Norge OL-landslag (1990) Norge A-landslaget (1990-1998) Vålerenga (1998-1999) Wimbledon (1999-2000) Norge G19-landslag (2002-2003) Fredrikstad (2004-2005) Irak A-landslag (2007-2008) FK Zebra (2008) Norge A-landslag (2009 - 2013) Lyn (2014)

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

65

Fotballengelen fra Nørresundby Den årvåkne seer av Champions League-kampen mellom Real Madrid og Borussia Dortmund 6. desember 2017 la sannsynligvis merke til at Real Madrid-spillerne var iført sørgebind og at det før kampen var ett minutts stillhet for en av deres tidligere «galácticos». En som i tre sesonger på slutten av 70-tallet spilte for de «kongelige», hvor to av sesongene endte med ligatitler. Også i klubbene Borussia Mönchengladbach, Ajax og AGF Aarhus ble det holdt markeringer til minne for det som var den første danske spiller i spansk fotball, den første dansken som vant seriemesterskap med klubber i Tyskland, Spania og Nederland og den spilleren som med stor sannsynlighet for evig og alltid vil være den som har spilt lavest i det danske seriesystemet når han debuterer for «landsholdet». 4. desember 2017 døde en av tidenes beste danske fotballspillere av kreft etter kort tids sykeleie. Dette er til minne om fotballspilleren – og personen – Henning Jensen, som av sin tidligere lagkamerat Vicente del Bosque fikk følgende skussmål. «Jeg var begeistret for Michael Laudrup, men Henning Jensen er den beste dansken vi har hatt i Real Madrid».

Av Frode Telseth

Fotballengelen som fiksjon og realitet

I 1979 kom romanen «Fodboldenglen» av HansJørgen Nielsen ut i Danmark. Boken var et tidsbilde av 1970-tallets Danmark og å vokse opp på «venstresiden» i tiåret før, med sosialdemokratiets – og velferdssamfunnets inntreden, kulturrevolusjon, kvinnefrigjøring, og dermed også en stadig skjørere mannsrolle. I romanen fortelles denne samtidshistorien gjennom hovedpersonen Frands, som rives mellom oppvekstens jordiske arbeiderklasseliv og et intellektualisert akademikerliv i voksen alder,

66

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

der han sliter med sitt universitetsspeciale, med den tidstypiske tittelen «Om sporten som led i arbejdskraftens reproduktionsbetingelser». Sentralt i romanen og i Frands sin indre kamp står fotballen og kameratskapet med Franke, fotballengelen, materialisert gjennom at et bilde av Franke, svevende i luften, er bortimot det eneste Frands har med seg til sitt nye bosted, etter skilsmissen fra sin kone og deres lille sønn.

Bildet eksisterer også i virkeligheten og fremvises på omslaget av romanens originalutgave. Bildet og situasjonen er i skrivende stund akkurat 45 år gammel, fra 3. januar 1973, knipset i øyeblikket på ikke ukjente Wembley i London. Anledningen er i bunn og grunn hva den er, nemlig historisk, da det ble arrangert en fotballkamp mellom de seks ordinære EEC-landene,

FOTBALLHISTORIE WEMBLEY, 3. JANUAR 1973: Henning Jensen i historisk fotballkamp mellom de seks ordinære EEC-landene, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland, Luxembourg og VestTyskland og de tre nye europeiske unionsnasjonene, Storbritannia, Irland og Danmark. Lagoppstillingene var preget av anerkjente og profilerte europeiske fotballnavn.

I tillegg til alle disse kjente, engelske toppklubbspillerne og Sir Alf Ramsey som manager for laget, befant det seg en 22 år gammel dansk Borussia Mönchengladbach-spiller i startelleveren, som mindre enn ett år tidligere hadde jobbet i skatteforvaltningen i Ålborg kommune og spilt amatørfotball på dansk fjerdenivå i sin barndomsklubb Nørresundby Boldklub. Henning Jensen var virkelighetens fotballengel.

Frankrike, Italia, Belgia, Nederland, Luxembourg og Vest-Tyskland og de tre nye europeiske unionsnasjonene, Storbritannia, Irland og Danmark. Lagoppstillingene var preget av anerkjente og profilerte europeiske fotballnavn.

For de «gamle» nasjonene, eller «Common Market Six» som var det formelle navnet på laget, stilte blant andre Franz Beckenbauer, Bertie Vogts og Gerd Müller fra Vest-Tyskland.

Nederland mønstret med Willie Van Hanegam og Johan Neeskens og Frankrike med George Bereta, som hadde seks ligatitler og fire cupmesterskap med Sant Etienne fra 1967-1975. Målet for Common Market Six ble voktet av belgiske Christian Piot, som med sine 1,76 uten sokkelester ikke er den høyeste keeperen i historien, men tilhører det fåtall av målvakter som har scoret ett landslagsmål i sin karriere.

De nye europeiske unionslandene, benevnt som «British Tree», hadde nordirske Pat Jennings mellom stengene, en annen keeper som har scoret mål – om enn ikke for sitt landslag, selv om han hadde hele 119 kamper å ta av til det formålet. Derimot scoret Jennings ett noe bemerkelsesverdig mål for Tottenham i Charity Shieldkampen mot Manchester United i 1967. British Three stilte videre med blant andre Emlyn Hughes, Bobby Moore, Johnny Giles, Colin Bell, Peter Lorimer og Bobby Charlton.

I tillegg til alle disse kjente, engelske toppklubbspillerne og Sir Alf Ramsey som manager for laget, befant det seg en 22 år gammel dansk Borussia Mönchengladbach-spiller i startelleveren, som mindre enn ett år tidligere hadde jobbet i skatteforvaltningen i Ålborg kommune og spilt amatørfotball på dansk fjerdenivå i sin barndomsklubb Nørresundby Boldklub. Henning Jensen var virkelighetens fotballengel.

In situ

Øyeblikket som risset Henning Jensen inn i dansk fotballhistorie, som den svevende figuren han absolutt ikke var som person – jordnær, stillfaren og beskjeden han var som nordjyder flest – ble skapt i Wembley-kampens 49. minutt. Bobby Charlton tar seg ned langs venstresiden og slår et innlegg som Henning Jensen stormende mot første stolpe må strekke seg noe bakover for å få headet mot mål.

Derav den noe metafysiske kroppsposisjonen som er blitt fanget i bildet av øyeblikket. Headingen er ikke spesielt hard, men Jensen får headet ballen mot bakre stolpe og

LAGOPPSTLLINGEN: Lagoppstillingene fra kampen mellom Århus og Real Madrid i 1976.

Dino Zoff, som har erstattet Christian Piot som sisteskanse for «Common Market Six», evner bare å slå ballen videre inn i mål. En kan mistenke den italienske klassekeeperen Zoff for å ikke ha varmet godt nok opp før han kom inn for Piot, da både hans posisjonering ved innlegget og måten han kaster seg på når headingen fra Jensen kommer, fremstår som slett keeperspill.

Heldigvis kan en si for Henning Jensen, og heldigvis for det europeiske fellesmarkedets nye nasjoner, som vinner kampen 2-0, og heldigvis for ettertidens danske fotballhistorie, da det er usikkert om det i danskenes bevissthet hadde eksistert en fotballengel fra Nørresundby.

Omslaget på Hans-Jørgen Nielsens bok hadde også sett annerledes ut, og romanens tittel hadde nok vært en annen uten bildet av en høyt hengende Henning Jensen.

Selv om Jensen har kalt det sitt livs mål, var det på ingen måte avgjørende for hans karriere. Jensen var i januar 1973 vel etablert både i Borussia Mönchengladbach og på «landsholdet». I tysk bundesliga dannet han etter hvert en fryktet angrepsrekke med ikke ukjente Jupp Heynckes og sin landsmann Allan Simonsen, en annen av Danmarks fremste spillere gjennom tidene. I etterkant av deres tidligere lagkamerat sin bortgang uttalte Heynckes at de tre utgjorde den suverent beste angrepstrioen i Bundesliga.

Jeg spilte sammen med Henning i fire sesonger, og vi forsto hverandre blindt, sa han videre til dansk TV3 sport.

Den tause dansken

I Spania ble Henning Jensen kalt den tause dansken som en følge av sin stillfarne og beskjedne væremåte. Jensens nære venn og tidligere lagkamerat, blant annet fra Jyllands «ynglingehold», Karsten Simensen, tidligere AaB-keeper med seks uoffisielle landskamper og senere keepertrener i samme klubb, bekrefter denne personlige siden av ham. Simensen forteller en historie fra en av deres felles landslagssamlinger. Mange av utenlandsproffene hadde

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

67

alltid mye å berette fra sine egne karrierer, og daværende landslagstrener Rudi Strittisch spør Jensen, som da var den største stjernen av dem, om ikke han også hadde noe å fortelle. «Ja, det går såmænd meget godt», var svaret han fikk.

Innenfor kunnskapsvitenskapen lanserte i 1966 den ungarsk-britiske filosofen og kjemikeren Michael Polanyi «den tause dimensjon», eller taus kunnskap, som definerer hvordan mennesker er i stand til å utføre handlinger uten at en evner å sette ord på hvordan en gjør det.

På fotballspråket kaller vi det «å la bena snakke», og relasjonelt sett handler det om å kunne forstå hverandre blindt, slik Heynckes uttalte om sitt samarbeid med Jensen. Dette leder tankene til det som må være en av skjønnlitteraturens vakreste beskrivelser av fotballspillets intuitive relasjonisme, som oppstår på grunn av at to eller flere medspillere oppfatter potensialet i en situasjon på samme måte, samtidig. I «Fodboldenglen» formidles en avgjørende kampsituasjon, på stillingen 2-2, med Frands og Franke i hovedrollene, på følgende vis: «Vi får frispark rett utafor de andres straffefelt, litt til høyre for målet, og jeg tar det, vinker selvsikkert de andre vekk, med den befalende bevegelsen som betyr at jeg og ingen andre vet nøyaktig hva som skal gjøres. Motstanderen stiller opp i en mur foran meg for å fange opp et skudd direkte på mål, slik som jeg kanskje også først tenkte meg det, men plutselig står Franke ved sida av dem, ytterst til høyre i forlengelsen av muren deres. Det har skjedd under tilløpet mitt, mens alt dreier seg om meg, og jeg løper videre fram mot ballen, som for å skyte direkte. I det jeg når den, sparker jeg i stedet i en ganske flat bue, inn over forsvarsmuren, og ballen ville ha tatt grasmatta få meter bak den, i samme øyeblikk kaster Franke seg rundt og styrter bort til det stedet den skulle lande, men det gjør den aldri, han fanger den i lufta med høyrebeinet, og slår den så i mål med venstre. Ingen andre rekker å fatte hva som har skjedd, før han løfter armene.

Fotballspillere pleier å øve inn den slags, terpet det igjen og igjen på trening. Franke og jeg har kanskje gjort noe liknende før, men aldri øvd det inn som noe spesielt i den retning, veksler ikke et ord før frisparket, ikke en gang et talende blikk. Alt skjer i tilløpet, helt selvfølgelig … Tanken rekker ikke engang å bli så bevisst for noen av oss at den på forhånd står helt klar for oss. Det er en felles viten, i kroppens og øynenes oppfatning, klar til å bli virkelighet … Det ligger før, utafor setninger som må ha jeg, du, han, hun, den, det i seg, med seg.»

Det er lite trolig at fiksjonens fotballengel, Franke, er modellert etter Henning Jensen, selv om Franke, som Jensen, blir proff i en vesttysk storklubb. Derimot vokser Franke og Frands opp på Amager i København, noe både Frank Arnesen og Søren Lerby gjorde. Det er derfor mer sannsynlig at det er dem Nielsen har modellert sin romanfigur Franke utfra. Arnesen og Lerby spilte dog (for å bruke et godt dansk ord) sammen med Henning Jensen i Ajax, fra 1979. Tilfeldigvis samme år som «Fodboldenglen» ble utgitt hjemme i Danmark.

68

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

«Ikke bare en fotballspiller, men et menneske som kan spille fotball»

Søren Lerby var en dynamisk venstreback. Han løp opp og ned venstresiden, både i Ajax og på det danske landslaget, med strømpene nesten rullet ned over fotballskoa. På ett av sine utallige løp synes han at Henning Jensen, som ikke lenger hadde hurtigheten som sin fremste egenskap, opptrådde noe vel stasjonært, så han ropte til Jensen om han skulle hente en frakk til ham, så han ikke skulle stå og fryse. Etter kampen fikk Lerby svaret sitt tilbake at det var i orden det, «men fortsett du bare med å løpe, Søren. Det er du god til. Imens spiller jeg videre». Henning Jensen var anerkjent for sin gode spilleforståelse, eller «spilintelligens» som danskene oftest benevner denne evnen til å fatte de riktige beslutninger til riktig tid, basert på spillsituasjonens muligheter og begrensninger.

Av den grunn kunne han også spille i ulike posisjoner.

Oftest som midtspiss eller til høyre i angrepet, men Jensen utfylte også rollen som hengende angriper på en utmerket måte, siden han ikke bare hadde evnen til å score mål, men også til å sette opp sine medspillere i gode posisjoner. I sesongene i Ajax, fra 1979-1981, ble han trukket lenger og lenger tilbake på banen, og i sine siste år som aktiv spiller, først i AGF Aarhus og sist i sin barndoms klubb Nørresundby Boldklub, opererte Jensen som libero. Da fikk han litt bedre tid til å utnytte sin gode forståelse for spillet og sin eminente teknikk og ballkontroll, selv om hurtigheten og forflytningskraften naturlig nok ikke var den samme som ti år tidligere.

Karsten Simensen beskriver Jensen som en fremragende teknisk spiller. Ballen satt klistret til støvlene og var umulig å ta fra ham. Simensen deler et sitat fra en journalist i «Alborgs stiftstidende», som skriver følgende om Jensen etter en kamp i Jyllandsserien mot Brønderslev: «Mine øjne fik mig til den erkendelse, at her stod jeg over for noget helt usædvanligt. Henning lavede fire mål med en veterans koldblodighed i den kamp. Det var på chancer, som han selv skabte sig med nogle gennembrud, som fik et ellers påpasseligt Brønderslev forsvar til at ligne venlige ledere i en roklub, når der holdes åbent hus.»

Med slike ferdigheter forblir det nærmest et mysterium at han ikke hadde blitt fanget opp av en dansk toppklubb tidligere i karrieren. På spørsmål om dette, forteller Simensen at det var det gjort flere forsøk på, men Henning spilte på et Nørresundbylag som var godt samspilte, hadde fulgt hverandre fra barnealder og spilte en teknisk fotball som passet Henning godt. Om vinteren spilte han og Jensen dessuten sammen på et fremragende lag som spilte innendørs fotball i hallene på Nord Jylland, og vant alt. I tillegg til dem bestod laget av Poul Erik Andreasen, også fra Nørresundby, men senere spiller og trener i AaB (og mange nordmenn husker sikkert ham som trener i Viking på slutten av 1990-tallet), og Arne Toft og Lynge Jakobsen, begge fra AaB. Også det gode fotballnavn. Toft fikk senere fem A-landskamper for Danmark og Jakobsen var i over femten år suksessrik sportsdirektør i AaB. Real Madrids legendariske president Santiago Bernabéu

FOTBALLHISTORIE

JYSK YNGLINGEHOLD: Det jyske ynglingehold fra 1966 (med Henning Jensen bakerst til venstre og Karsten Simensen som keeper) Foto med tillatelse fra Karsten Simensen

Yeste (ja, han som stadion er oppkalt etter) fikk i 1976 spørsmål om hvorfor Real Madrid kjøpte en danske, når det fantes så mange gode spillere å velge mellom. Han svarte som sant var at en klubb som Real Madrid kjøper ikke bare en fotballspiller, men et menneske som kan spille fotball. Henning Jensen var Europas dyreste spiller, da han forlot Borussia Mönchengladbach til fordel for de englehvite i Madrid. I hans hjemmebanedebut for nesten 100 000 tilskuere mot Slavia Praha scoret han tre mål i 5-1 seieren. En av de spanske aviser skrev dagen etter at Jensen kan score – selv iført smoking. Uken tidligere hadde Real Madrid med Henning Jensen møtt sin gode venn Karsten Simensen på et utvidet Aalborglag, med fire spillere fra Nørresundby, for 17 000 tilskuere i Aalborg. Årsaken var at Jensen hadde fått dette på plass som en del av kontraktsinngåelsen med den spanske storklubben.

«Sådan er fodboldpersonligheder af verdensformat»

Når Henning Jensen gikk til Borussia Mönchengladbach i 1972, spilte han på nivå fire i Danmark. Like fullt etablerte han seg umiddelbart på laget og fikk en nøkkelrolle i lagets angrepsspill. Overgangen til profesjonell fotball medførte at Jensen ikke kunne spille i den olympiske turneringen i München, men han rakk å være med på Danmarks siste kvalifiseringskamp inn mot turneringen, seier 3-2 borte mot Romania, hvor Jensen scorer sitt første landslagsmål.

Bakgrunnen for at en spiller på fjerde nivå kan debutere på landslaget skriver seg tilbake til året i forveien. Det danske landslaget har treningsleir i Aalborg, og landslagstrener Rudi Strittisch vil spille treningskamp mot ikke altfor sterk motstand. «Inden kampen lød det fra DBU at, at man ikke ønskede en hård og krævende kamp, men bare ville have at landsholdspillerne skulle have lidt afveksling i træningslejren», skriver John Laden Jensen i et kapittel om Henning Jensen i boken «Nørresundby – byen, der aldri vil dø». Det blir derfor trommet sammen et lag av jyske

spillere fra Danmarksserien (nivå 4), deriblant Poul Erik Andreasen og Henning Jensen fra Nørresundby.

Kampen mellom landslaget og det sammensatte amatørlaget ender 4-4, etter at Henning Jensen har scoret tre mål, og lagt opp til det fjerde. Formuleringene til Jens-Carl Kristensen i Ekstra Bladet om Jensens ferdigheter kunne like godt blitt sagt til denne kampen, noe de dessverre ikke var. De står likevel så godt til hans prestasjoner at de må deles. «På banen er han utilregnelig.

Han laver de sværeste mål. Dribler og snyder fire mand, hvor de fleste ville have centret. Han er umulig at finde ud af. Umulig at stække. Sådan er fodboldpersonligheder af verdensformat». Jensens tredje mål kom etter at han stjal ballen fra det som senere blir en meget betydningsfull mann i og for dansk fotball, Morten Olsen, tok selv med seg ballen mot mål og fullbyrder sitt hattrick. Allerede til den første landskampen året etter, mot Englands amatører, er Jensen blitt dansk landslagsspiller. Det ble totalt 21 landskamper og 9 mål på ham, den siste kampen i 1980.

Karsten Simensen forteller at han er sikker på at landslagssjef Rudi Strittisch arrangerte denne kampen i 1971, for at Henning Jensen skulle få vise seg frem mot et godt lag og med media til stede. Strittisch var trener i AaB i 1968 og 1969 og prøvde da å hente Jensen til klubben.

Henning Jensen fikk uansett sin mulighet, og han grep den godt. Han var en av de største fotballtalent vårt naboland har fostret, og hans død reiste en debatt om hvorvidt danskene er flinke nok til å hedre sine store stjerner. Blant annet tidligere landslagssjef Sepp Piontek var kritisk til behandlingen DBU gav sine «riktige helter». Eksempelvis at Jensen ikke hadde rukket å bli tatt opp i fotballens «hall of fame» før sin død. Denne æren skulle skjedd i mars 2017, men ble utsatt ett år fra forbundets side som en følge av endringer i rekkefølgen for utmerkelsen. Det ble dessverre for sent for Nørresundbys fotballengel.

Om den fiktive fotballengelen skriver Hans-Jørgen Nielsen at «… han ble ikke hengende der lenge nok, høyt over graset: Uten vinger faller han til slutt, han er av denne verdenen, av dette samfunn. I en endret verden, i et annet samfunn, kunne historien ha vært helt annerledes, da ville nesten alt ha vært annerledes, og da ville det ikke bare bli en annerledes, men en helt annen historie.

Henning Jensens historie er en fantastisk fortelling om fotball. Hans talent og ferdigheter, men også hans væremåte, gjør det til akkurat det. «Jensen gir meg gåsehud», sa Franz Beckenbauer etter et møte mellom Bayern München og Borussia Mönchengladbach. «Han gjør hver gang det man ikke forventer.»

Takknemligheter

Først og fremst en stor takk til Karsten Simensen for å dele minner, bilder og informasjon om sin gode kamerat.

Dernest takk til John Laden Jensen for hyperrask leveranse på kapitlet om Henning Jensen, som han forfattet i boken om Nørresundby. Og ikke minst til daglig leder i NFT, Teddy Moen, både for å ta kontakt med Karsten og for at jeg for en del år siden fikk møte Henning og dermed også fikk mulighet til å bli litt kjent med hvem han var.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

69

70

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

LEDERSKAP

Laget foran jaget Intet nytt under solen verken i England eller i de andre store ligaene. Managere leker stolleken, trenere kommer og trenere går. I jakten på lederskapsformelen som garanterer evig fremgang foreslår Cliff Mallett et enkelt grunnprinsipp for alle trenere: Laget foran jaget.

Av Ivar Thoresen

Cliff Mallett er tidligere elitecoach, nå professor og forsker innen lederskap ved University of Queensland i Australia og var i høst invitert til Sverige for å snakke om forskning om lederskap.

– Ordvalg er viktig når vi kommuniserer. Slik er en enkel tanke om lederskap; det viktigste ordet er vi, ikke jeg sier Mallett i foredraget, som er gjengitt i det svenske fagtidsskriftet Idrott & Kunskap.

The Special One

Dermed kommer han raskt inn på et klassisk eksempel på det motsatte – The Special One, nåværende Manchester United-manager José Mourinho.

– Det har jo vært diskutert om det var han selv som sa det der eller ikke. Uansett: Som leder å si at det er jeg som er spesiell – ikke du – du vinner bare takket være meg.

Hvordan tror du det oppleves for en spiller? Jeg tror ikke spillerne vil støtte en slik person om det senere begynner å gå dårligere.

– Det forekommer i blant at trenere tar æren for ting de ikke burde. Jeg har i blant spurt coacher om hvor stor betydning de tror de har for det de har oppnådd. Noen har da svart: 100 prosent. Da har jeg tenkt for meg selv: OK, dette handler altså bare om deg.

To lederfilosofier

Mallett gir ikke inntrykk av at hans tanker rundt lederskap

THE SPECIAL ONE: Cliff Mallett er skeptisk til lederskap hvor treneren setter seg selv over laget – slik det kan oppfattes at José Mourinho har gjort ved å kalle seg selv «The Special One». Foto: NTB scanpix/Reuters

er bedre enn alle andres, og snakker om at det i Australia snakkes mye om to ulike lederfilosofier – den vertikale hierarkiske modellen eller den flatere, der følgerne har innflytelse.

Mallett peker på at fortsatt – i 2017 – har den hierarkiske lederstilen, der lederen forteller medarbeiderne hva de skal gjøre og overbeviser dem om at han kan lede dem til målet med sine helt spesielle egenskaper, en sterk posisjon.

En leder – resten følger. Det er eksempler på det både fra næringslivet, idretten og politikken.

– Men det finnes ingen bevis for at det vertikale lederskapet skal være spesielt fremgangsrikt. Forskningen tyder tvert i mot på at er mer delt lederskap vil gi bedre resultater for gruppen. Det gir også bedre helseeffekter.

Folk har det bedre på veien, sier Mallett.

– Det er laget som er spesielt, ikke lederen, slik Mallett ser det.

Men han understreker at det er lederens oppgave å sørge for at laget blir spesielt.

– Det er ikke bra med ensidig fokus på lederen. Du kan ikke snakke om lederskap uten samtidig å snakke om følgeskap. Det handler aldri om makt over, men makt gjennom. For at du skal bli en virkelig effektiv leder må dine følgere se deg som en av dem. Når folk synes at du oppfører deg som at det handler mer om deg enn om den gruppen du representerer, befinner du deg som trener i risikosonen, sier den australske professoren videre.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

71

Knekte koden

Han trekker fram eksempelet med Australias fotballandslag – som har hatt mange ulike landslagssjefer med oppgave om å løfte den australske fotballen.

– Den eneste gangen vi nådde et VM-sluttspill var da vi ansatte nederlandske Guus Hiddink. Det som var spesielt med ham, var at han forstod den australske mentaliteten.

Han ville ikke endre noe, og sa flere ganger til meg: «Jeg trenger å bli australsk – spillerne trenger ikke å bli hollendere».

– Hadde Hiddink prøvd å selge inn den nederlandske modellen, ville han aldri ha lykkes. Han fikk innflytelse fordi han ville være en av dem han ledet. Fordi han først og fremst ville forsterke det australierne allerede var gode på - «The-never-say-die-attitude». Du er en av oss. Du gjør det for oss. Grunnprinsippene for lederskap og følgeskap er almenn-menneskelige og gjelder også utenfor idretten.

Alltid i endring

Cliff Mallett peker på at bedrifter, organisasjoner, idrettslag og politiske parter befinner seg i konstant endring. En leder kan plutselig oppdage at den kontekst han eller hun virker i har endret seg.

– Man kan jo undres over hvorfor Winston Churchill – en av verdenshistoriens største ledere – var helt sjanseløs i

72

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

den britiske innenrikspolitikken etter andre verdenskrig.

Han tapte i to valg etterpå. med nye tider følger i blant helt nye vurderinger.

Styrken i VI

Mallett snakker stadig om styrken i ordet VI, og trekker fram New Zealands rugbylandslag – All Blacks – som er blitt verdensberømt for sin sterke sosiale gruppeidentitet.

De som ennå ikke har sett deres krigsdans «The Haka» anbefales å gjøre det – for et lynkurs i praktisk idrettspsykologi.

– Sannheten er at spillerne fram til 1987 ikke helt forstod hvorfor de gjorde dette. De utførte dansen, men den hadde ingen mening for dem. De måtte lære opp spillerne slik at de forstod sin historie og kjente sine røtter, og hva dansen betydde for deres identitet som gruppe. Senere ble de veldig opprørt da andre landslag i andre idretter tok i bruk «The Haka» - den er jo vår, mente de.

Mallett forteller videre at i All Blacks er det lagkapteinen som rydder garderoben og svabrer gulvet.

– Lagkapteinen er også en leder. Dette gjør han for samtidig å forsterke at han er en av spillerne, sier han og fortsetter: – Forskning på lagkapteiner viser at sjelden at den utvalgte kapteinen er den som har størst innflytelse på

LEDERSKAP

laget. For hvem er det som gjør kapteinsvalget? Jo, det er oftest treneren. Jeg mener spillerne bør bestemme hvem som skal være lagkapteiner, det er jo de som senere skal følge dem. Men først må du forklare spillerne hva rollen innebærer før de avgir sin stemme.

Åpne spørsmål

Mallett snakker varmt om et lederskap som bygger mye på åpne spørsmål.

– For ofte tror trenere at de sitter inne med alle svar. Men i selve prosessen kommer ulike kreative løsninger gjerne fra spillerne sjøl, poengterer han.

– Som trener må du hele tiden evaluere deg selv. Hvorfor er jeg egentlig trener? Personlig tror jeg på et «servant leadership» - at jeg som trener er her for å hjelpe deg som utøver. Det handler om å hjelpe utøverne til selv å finne svarene. Hvordan hadde du tenkt å gjøre det? Med et slikt spørsmål overlater jeg som trener ansvaret for innlæringen til utøveren. Neste viktige spørsmål blir da: Hvordan vil du at jeg skal hjelpe deg?

Player Leadership Groups

Cliff Mallett forteller videre at det i Australia har blitt populært med såkalte «Player Leadership Groups». Ett lag innførte det med suksess, og konseptet ble dermed kopiert

PRAKTISK IDRETTSPSYKOLOGI: «The Haka» er krigsdansen som har gjort New Zealands rugbylandslag verdenskjent. Chris Mallett kaller det for et lynkurs i praktisk idrettspsykologi. Foto: NTB scanpix/Reuters

av mange andre lag, uten at Mallett er sikker på om det automatisk innebærer et effektivt lederskap. Rett og slett fordi ikke alle forstår hvorfor de gjør det og hvordan de kan få maksimalt ut av denne typen lederskap.

– I utgangspunktet liker jeg ideen om at spillerne selv tar ansvar. Men det krever en balanse. Jeg synes det høres litt ekstremt ut og noen vil kanskje si det ligner «Laizzesfaire», la-det-skure-og-gå-filosofi, sier Mallett.

Avslutningsvis spørres han om det er noe man som trener kan gjøre for at flere spillere skal kunne aksle rollen som formelle eller uformelle ledere i en gruppe.

– Du kan gjøre mye med unge mennesker i denne sammenhengen. Coaching er for meg å skape et miljø av innlæring der de aktive får skinne. Det oppnås ved at man stiller spørsmål i stedet for å gi ferdige svar – for de går uansett rett gjennom. Jo tidligere vi gjør det, jo mer nysgjerrighet kan vi lære dem. Det kan høres enkelt ut, men å stille de rette spørsmålene er ikke enkelt, avslutter Cliff Mallett.

Kilde: Idrott & Kunskap nr. 5/2017

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

73

Skaw Cup 21. – 27. juli 2018 Nordisk fotballturnering i Skagen, Danmark Skagen er Lysets land. Feriebyen i det nordligste Danmark byr på mange unike severdigheter for enhver smak. De gamle Skagenhusene, de trange gatene og den travle lystbåthavna tilbyr en fantastisk sommerstemning. Mange velger også å ta en tur ut på Danmarks spiss, Grenen, der to hav møtes.

Turneringsinformasjon: Skaw Cup i Skagen avholdes i 2018 for 33.gang. Cupen spilles på gressbaner på et og samme anlegg. Det er korte avstander fra bosted til baner. Skaw Cup har et tilbud både for breddelag (nivå 2) og ambisiøse lag (nivå 1).

• Lagene deles i puljer med 4-6 lag • Min. nr. 1 og nr. 2 fra innledende puljer går til A-sluttspill • B- sluttspill eller plasseringskamper i alle klasser • Kampene starter lørdag 21.7 eller evt. søndag 22.7 avhengig av klasse • Finaler spilles torsdag 26.7 • Fredag 27.7 er hjemreisedag • Lagavgift kr 1300,- pr. lag

Aldersklasser og spilletider B19 nivå 1

Gutter f.e.1.1.1999

2 x 35

B19 nivå 2

Gutter f.e.1.1.1999

2 x 30

B16 niva 1

Gutter f.e.1.1.2002

2 x 30

B16 nivå 2

Gutter f.e. 1.1.2002

2 x 25

B14

Gutter f. 2004 og 2005

2 x 25

B19 og B16 deles inn i to nivåer.

Opphold søndagfredag. Første måltid middag søndag, siste måltid frokost fredag

Reisealternativ

Opphold lørdagfredag. Første måltid middag lørdag, siste måltid frokost fredag

Gøteborg- Frederikshavn Langesund-Hirtshals

2390,-

2670,2590,-

Oslo- Frederikshavn**

2490,-

2790,-

Larvik- Hirtshals Kristiansand- Hirtshals

2640,2640,-

2960,2960,-

**Tillegg lugarer på nattseling fra Oslo

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS

Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 • e-post: ior@ior.no

74

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

www.ior.no

1016 www.dmtalvdal.no

Pakkeprisene inkluderer båt t/r på nevnte strekning, opphold på skole i Skagen med helpensjon og spilleravgift i cupen. Prisene er i NOK basert på valutakurser pr. oktober 2017. Vi tar forbehold om endringer. Tillegg for biler på fergene: Gøteborg – Frederikshavn kr 600,- pr. bil pr. vei. Andre strekninger kr 720,- pr. bil pr. vei.

IØR tilbyr busstransport fergehavn- Skagen t/r, pris kr 250,- pr. person t/r.

Alternativ innkvartering mulig, kontakt IØR for tilbud.

NORSK FOTBALLTRENERFORENING Mandag 4. desember ble NFTs daglige leder Teddy Moen 50% sykemeldt etter eget ønske.

Moen hadde da uken før fått konstatert at han har en kreftsvulst i tykktarmen, og allerede 7. desember startet han kjemoterapi ved senter for kreftbehandling i Kristiansand. Siden da har han gjennomgått fire behandlingsrunder med cellegift og skal etter planen gjennom seks runder før legene bestemmer videre fremdrift.

Daglig leder Teddy Moen sykemeldt i 50% Av Ivar Thoresen

14. dag til og med midten av mars gjennomgå en to-dagers behandling med cellegift.

– Så håper man at svulsten etter rundt tre måneders behandling skal være av en slik art at den kan opereres ut, forklarer Moen.

Viktig inspirasjon

STÅR PÅ: Daglig leder Teddy Moen er sykemeldt i 50%, men står på i kjent stil for Trenerforeningen, samtidig som han får cellegiftbehandling mot kreften. Foto: Ivar Thoresen

Etter å ha loset i havn Cupfinaleseminaret, med nærmere 1 000 deltakere totalt, på en strålende måte nok en gang, fortalte Teddy Moen mandagen etter Cupfinalen sine nærmeste venner og kolleger om den alvorlige sykdommen som har rammet ham – men som han optimistisk er fast bestemt på å kjempe seg gjennom med et godt sluttresultat.

Fantastisk familie

– Det har vært et tøft slag for både meg og min familie å få denne beskjeden. Men jeg er optimistisk og er målrettet på å ta opp kampen mot kreften. Jeg har en fantastisk familie, massevis av venner og kjente over hele landet som heier på meg nå.

Dette betyr veldig mye på veien inn i det som helt sikkert blir en krevende periode fremover, sier Teddy Moen.

Han ønsker å være åpen om sykdommen og forteller at han hver

– Det var av stor betydning for meg at jeg sammen med en fantastisk stab lyktes med å få i land det 29.

Cupfinaleseminaret. Å få lov til å lede an på denne utrolig flotte møteplassen for fotballtrenere på alle nivåer fra hele landet, har vært en svært viktig inspirasjon for meg i en vanskelig tid. Det å se at seminaret også ble en suksess og tilbakemeldingene er udelt positive, tar jeg med meg fremover når dagene i 2018 kommer til å bli tøffe.

– Trenerforeningen er i en solid forfatning, og vi har en flott stab av engasjerte medarbeidere og frivillige som vil trå til fremover, sammen med meg understreker Teddy Moen.

Han understreker at han vil være så tilgjengelig og dedikert til jobben som sykdommen tillater, men ber om forståelse for at han sammen med familien trenger trenger litt mer ro for å samle krefter og energi til prosessen og behandlingen.

– Jeg ønsker å benytte anledningen til å takke medlemmer, trenerkollegaer, venner og kjente i fotballfamilien og utenfor, for masse omtanke og hyggelig tilbakemeldinger i en tung tid for meg og familien. Etter beste vene har jeg forsøkt å besvare alle henvendelser og hilsninger. Jeg kan ikke uttrykke hvor mye det betyr for meg. Det er godt å se at fotballfamilien er tilstede.

Flere kontaktpersoner

Styret og øvrige medarbeidere i Norsk Fotballtrenerforening vil selvsagt gjøre alt foreningen kan for å støtte Teddy Moen og hans familie framover. For å bidra til å avlaste presset på Teddy når det gjelder ulike henvendelser mens han er sykemeldt og under behandling, så ber vi om at følgende kontaktpersoner benyttes: • For juridiske og kontraktmessige spørsmål eller arbeidskonflikter: Advokat Claude A. Lenth Tlf. kontor: 22 47 18 00 Mobil: 916 88 978 cal@hjort.no • For spørsmål om medlemskap: Rolf Aage Børresen Tlf.: 489 92 445 rolf.aage.boerresen@ fotballtreneren.no • For spørsmål knyttet til Cupfinaleseminaret: Geir Åge Olsen Tlf.: 482 50 757 geir.aage.olsen@fotballtreneren.no • For spørsmål eller innspill knyttet til medlemsbladet Fotballtreneren eller nettsiden fotballtreneren.no: Ivar Thoresen Tlf.: 907 40 551 ivar.thoresen@fotballtreneren.no • For spørsmål om sponsorater, samarbeidspartnere, annonsering og PR: Ronny Geson Gunnarsson Tlf.: 911 15 705 geson@fotballtreneren.no Når det gjelder henvendelser direkte til Teddy Moen inntil han er tilbake i full jobb, er det ønskelig at e-post brukes i størst mulig grad, på følgende adresse: teddy.moen@fotballtreneren.no FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

75

76

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

MINNEORD

BERGET PLASSEN: Med Terje Skarsfjord som trenervant Tromsø 1-0 over Rosenborg på Lerkendal i siste serierunde i Tippeligaen 2003, og unngikk nedrykk. Foto: NTB scanpix

Til minne om Terje Skarsfjord Midt i januar kom den triste meldingen om at vår kjære trenerkollega, gode venn og ikke minst flotte medmenneske, Terje Skarsfjord, hadde sovnet stille inn i en alder av 75 år.

Av Reidar Schjei For oss i den litt eldre trenergarde strømmer de gode minnene frem gjennom et langt fotballiv hvor vi var så heldig å bli kjent med – og fikk være sammen med – Terje.

Enten som spiller i Mjølner på 60og 70-tallet, som veileder på NFF sine Forbundstrenerkurs eller som forfatter og bidragsyter av fagbøker som skulle fylle våre verktøykasser på utviklingsveien.

Terje var alltid til stede på NFF sine årlige Forbundstrenersamlinger. Med sin tilstedeværelse, gode innlegg, faglige dyktighet og i uformelle samtaler ble han en god rollemodell for oss.

Mitt første personlige minne og møte med Terje glemmer jeg aldri.

Det var min aller første kamp for

A-laget til Steinkjer, som 17-åring, 2. juli 1966. Vi møtte Mjølner Narvik til 3. rundekamp i NM, og som spiss fikk jeg et brutalt møte med en atletisk beinhard, men sympatisk midtstopper, Terje Skarsfjord.

Selv om vi slo dem 3-1 og ut av cupen, ble dette starten på et langt fotballvennskap med Terje gjennom ulike møteplasser på trenerutviklingsveien i mange år.

Jeg lyser fred over Terje sitt minne, samtidig sender jeg en kondolanse til familien i denne stunden.

Dyktig fagmann

Vi tar med også med oss noen minneord fra en annen trenerlegende og trenerkollega i mange år, Nils Arne Eggen, som sier dette til Nordlys: – Som trenere ble vi gode venner, og jeg må bare si at han var en dyktig fagmann, og hadde alle forutsetninger for å være en god fotballtrener. Han hadde spilt på et bra nivå selv, hadde god trenerutdanning og var en god person. Han har hatt en stor betydning for norsk fotball, og nordnorsk fotball spesielt, skryter den tidligere RBK-treneren, som også ble kjent med Skarsfjord utenfor fotballbanen.

– Han var en godfot-taktiker av

rang, og det er den beste honnøren jeg kan gi, sier Nils Arne Eggen til Nordlys.

Bauta

Daglig leder Teddy Moen i Norsk Fotballtrenerforening sier følgende: – Terje Skarsfjord var en trenerbauta i norsk fotball. Hans engasjement for fotball, opplæring, ledelse og utdanning av fotballspillere og fotballtrenere var stort. Mange spillere og trenere har mange gode minner fra sine møter med Terje. Han var en trener med respekt, men som alltid satte spillerens behov først.

– Norsk Fotballtrenerforening er stolt over at Terje valgte å være medlem av foreningen siden oppstarten i 1986 frem til han trakk seg tilbake og pensjonstilværelse i Narvik, sin hjemby. Det var et privilegium å ha Terje som styremedlem fra 2002 til 2004. Hans tilstedeværelse og kunnskap var viktig for vår drift i denne perioden. Han var klar, tydelig og krevende i sin rolle. Men hans hensikter var alltid gode. En sann fotballmann, var han!

Norsk Fotballtrenerforening lyser fred over Terjes minne og ønsker med dette også å kondolere til hans familie og omgangskrets, sier Moen.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

77

KARTLEGGES: Fotballskader blant ungdom skal under lupen i et nytt stort svensk forskningsarbeid. Foto: Ivar Thoresen

Kartlegger fotballskader hos ungdom Gjennom et tverrvitenskapelig svensk forskningsprosjekt – The Fit Project – er målet å komme opp med kunnskapsbaserte skadeforebyggende strategier for fotballungdom.

Av Ivar Thoresen

– Idrettsskader hos ungdom er et problem over hele verden.

Generelt finnes det mye kunnskap idrettsmedisinsk, men det savnes likevel effektive skadeforebyggende strategier. De som finnes er ofte for generelle og for eksempel ikke spesifikke på alder eller nivå på idretten. Det er behov for mer skreddersydde og individuelle råd.

For å få til det trengs forskning som ser på helheten, sier Natalie BarkerRuchti, dosent ved institutt for kostog idrettsvitenskap ved Göteborgs Universitet til fagtidsskriftet Idrott & Kunskap.

Utfordrende

– Hittil har det mest vært fokus på

78

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

medisinske og biomekaniske aspekter når det gjelder idrettsskader. Det finnes ikke like mye når det gjelder ulike sosiokulturelles faktorer.

Utfordringen for oss blir senere å presentere data fra de ulike områdene under en paraply, fortsetter BarkerRuchti.

Fire studier

The Fit project skal inkludere i alt fire studier, og vil omhandle både idrettsmedisinske, fysiologiske og sosiokulturelle aspekter, med oppstart allerede i januar.

Barn og ungdom i alderen 1019 vil delta i studiene. De fleste av dem kommer fra skoler med såkalt fotballprofil.

I tillegg til spillerne, skal også et antall trenere delta, ettersom en av forskernes hypoteser er at treneren kan spille en viktig rolle når det

gjelder idrettsskader – i både positiv og negativ retning.

Høy totalbelastning

– En av våre hypoteser er at den samlede trenings- og kampbelastningen er av stor betydning. Det er ikke uvanlig med 15-åringer som spiller på flere lag – ulike lag i klubben, distriktslag, skoletreninger og for noen til og med landslag. I dag finnes ingen bra metoder for å måle og bli oppmerksom på overbelastninger. I tillegg er det aldri lenger slik at det er noe lengre opphold etter sesongen på elitenivå for ungdom. Fotball har i mange år vært en helårsidrett på dette nivået, og her har treneren naturligvis en viktig rolle når det gjelder å balansere spillernes belastningsnivå, påpeker Natalie Barker-Ruchti.

Hun forteller videre at forskerne også har en hypotese om at tidligere

FOTBALLFORSKNING forskning har undervurdert betydningen av den konteksten idretten utøves i.

– Vi tror det har betydning for skadeutfallet hvilken kunnskap treneren har og hvilken relasjon spillerne har til treneren, og om de tør å ta opp ting med treneren knyttet til trening, skader og belastning.

Norsk instrument

Hvor omfattende skadeproblematikken er i ungdomsfotballen avhenger av hvordan begrepet defineres, men i ulike internasjonale studier opereres det med at fra 45 til 85 prosent av spillerne har en skadehistorikk.

– Metodologien er viktig. Vi kommer til å benytte et instrument (OSTRC) som er utviklet ved Norges Idrettshøgskole og Oslo Sports Trauma Research Center, som er mer følsomt når det gjelder å måle skader og smerte.

Et problem i mange tidligere studier er at en hel del skader aldri blir rapportert. Det er ikke alltid utøvere merker sine skader. Det er heller ikke uvanlig at man skjuler sine plager både overfor foreldre og trenere, Barker-Ricthu.

Flere hundre

Det er et omfattende forskningsarbeid som nå settes i gang. Flere hundre spillere skal måles, veies og testes på ulike vis. Samtlige spillere skal også gjennomgå analyser av løpssteget ved hjelp av avansert 3D-teknikk.

Forskerne skal i tillegg observere de utvalgte fotballmiljøene med fokus på mykere verdier – som treningsatmosfære, kommunikasjon og relasjoner mellom trenere og spillere.

– Resultatene fra delstudiene vil bli presentert fortløpende, men arbeidet med den holistiske analysen innledes i januar 2019, avslutter Natalie Barker-Ruchti og understreker betydningen av implementering av kunnskapen gjennom å dele data med alle involverte.

SAMARBEIDSPARTNER

Escape Travel – ny reisesamarbeidspartner

Norsk Fotballtrenerforening har valgt Escape Travel/ Eurotravel Sports til ny samarbeidspartner på reisesiden for årene 2018-19.

SAMARBEID: Både Sonny Carlsson (til venstre) og Magnus Karlsson (til høyre) fra Escape Travel/Eurotravel Sports og Teddy Moen og Ronny Geson Gunnarsson fra Norsk Fotballtrenerforening ser fram til det nye samarbeidet. Foto: Privat

Escape Travel er allerede partner til Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball, og NFT ser frem til å utvikle en rekke spennende tilbud, produkter og opplevelser for fotballtrenere og fotballklubber sammen med Escape Travel/ Eurotravel Sports.

– Beslutningen om å skifte til Escape Travel/Eurotravel Sports ble fattet i NFTs styre etter en lengre prosess.

Etter å ha samarbeidet med Indre Østfold Reisebyrå AS i snart 30 år, var det det også følelsesmessig et tøft veivalg, forteller daglig leder Teddy Moen i Norsk Fotballtrenerforening.

Moen ønsker å takke IØR for et meget godt og konstruktivt samarbeid gjennom flere tiår, og berømmer det bidraget de har gitt til NFT. – Samtidig er NFT i sterk utvikling, foreningen har ambisjoner og ønsker

å vokse. Vårt valg om å skifte til Escape Travel/Eurotravel Sports handler om at vi anser dem som en partner som kan bidra til at NFTs visjon og målsettinger kan nås i årene som kommer.

– Gjennom Escape Travel/ Eurotravel Sports får vi tilgang til et større nettverk, bedre verktøy og flere møteplasser som vil kunne løfte NFT frem og gjøre oss mer synlig i både norsk og nordisk fotball, mener Teddy Moen.

Magnus Karlsson, som vil være hovedansvarlig for Escape Travel/ Eurotravel Sports sin fotballsatsing i Norden fremover, er ikke tvil om at NFT vil være en viktig strategisk samarbeidspartner for deres selskap.

– Norsk Fotballtrenerforening er i direkte kontakt med fotballtrenere – primært i bredden – og dette er viktige kunder for oss. Deres sterke posisjon, nettverk og omdømme gjør oss trygg på at vi sammen skal få til spennende aktiviteter for fotballtrenere og fotballklubber i Norge og Norden.

– For Norsk Fotballtrenerforening er dette en flott avtale, den beste og viktigste vi noen gang har hatt på reisesiden, fortsetter daglig leder Teddy Moen..

Han forteller videre at NFT og Escape Travel/Eurotravel Sports allerede er i gang med å legge planer for ulike konsepter og tilbud i året som kommer.

– Vi ønsker å gjenskape den årlige Trenerturen til engelsk fotball, samt en årlig tur til en europeisk storby som har fotballklubber på øverste hylle – for å gi unike opplevelser til medlemmer og fotballtrenere.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

79

MYSA sitt utviklingssenter tar form Siden høsten 2015 har Trenerforeningen engasjert seg i et delprosjekt som handler om å ruste opp eget lokale for trener- og lederutdanning på MYSA sitt hovedkvarter i Komorock i Mathare-slummen. NFT har i samarbeid med gode partnere lykkes med å få ned en stor kontainer med utstyr, og samlet inn pengegaver som har vært viktig i selve opprustningen av bygningen.

Av Ivar Thoresen

Torsdag 8. mars vil MYSA ha den offisielle åpningen av et funksjonelt og oppusset kurssenter som skal bidra til økt aktivitet og interesse for utdanning av trenere og ledere i MYSA og kenyansk fotball.

– Vi lyktes ikke med å overrekke denne gaven fra NFT til MYSA i forbindelse med deres 30 års jubileum i desember, men det er likevel fantastisk at vi i mars skal se fruktene av det samarbeidet som foreningen innledet med MYSA i 2013. Medlemmer og fotballtrenere har all grunn til å

80

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

være stolte av hva man har oppnådd, sier daglig leder Teddy Moen i Norsk Fotballtrenerforening.

Moen har selv ledet arbeidet og vist et stort engasjement for å få til dette kurssenteret. Selv mener han at senteret kan være en viktig brikke i en strategi om at MYSA skal bli mer bærekraftig og mindre donordrevet.

– I Kenya finnes det nesten ikke utdanning av fotballtrenere. Fotballforbundet har lite interesse for og ressurser til dette viktige arbeidet. Selv mener jeg MYSA kan være den viktigste aktøren i kenyansk fotball for å endre synet på viktigheten av utdanning av fotballtrenere.

Nå har vi mye av fasilitetene på plass, nå behøver vi å få et innhold til senteret.

INTERNASJONALT

SNART KLART: I mars skal det nye utdanningssenteret i Mathare-slummen i Kenya åpnes. Foto: Aina Mydland

Per Ravn Omdal – ny MYSA Ambassadør

Selv om Norsk Fotballtrenerforening siden 2013 har hatt ett fruktbart samarbeid med Mathare Youth Sport Association (MYSA) – tar det tid å bygge opp eierskap, interesse og engasjement for prosjektet hjemme i Norge. Men Teddy Moen merker at flere medlemmer og fotballtrenere nå spør mer om MYSA enn tidligere.

– Ting tar tid. Alle som har levd et langt liv i fotballen vet at fremskritt og utvikling krever tid og innsats.

NFT er innstilt på å bruke tid og jobbe målrettet for at samfunnsansvaret inn mot MYSA også skal omfavnes mer av norsk fotball, trenere og aktive. Bare på de fem årene vi har jobbet sammen er mye oppnådd. Og resultatene gir også mye tilbake til NFT og vårt omdømme i norsk og internasjonal toppfotball.

NFT og Teddy Moen er i tillegg meget fornøyd med å få med mangeårig medlem i NFT og tidligere fotballpresident Per Ravn Omdal som foreningens MYSA Ambassadør. Dette var et verv Per takket ja til i november, og som Teddy Moen applauderer.

– Per er en fantastisk mann og fotballeder. En av norsk fotballs største profiler og byggere av vår unike fotballkultur. Gjennom årene i NFF, UEFA og FIFA har han utvist en genuin interesse for å bidra til miljøer som ikke alltid har de ressursene og holdningene som behøves for å fremme likestilling, grasrotvirke, utdanning og forståelsen av fotballens universelle kraft for å skape en bedre verden. Å få ham inn som MYSA ambassadøren vil løfte kvaliteten og mulighetene i samarbeidet med MYSA, påpeker Moen.

AMBASSADØR: NFTs daglige leder Teddy Moen er svært fornøyd med å ha tidligere fotballpresident Per Ravn Omdal med som MYSA-ambassadør i regi av Norsk Fotballtrenerforening. Foto: Ivar Thoresen

Veien videre

Det vil være Per Ravn Omdal og Teddy Moen som reiser til Kenya i mars for å være med på åpningen av MYSA Center for Football Development. Da vil de også tilbringe tid sammen med ledelsen i MYSA for å drøfte organisering og drift av senteret.

– Neste steg nå er å forsøke å få til en god og bærekraftig drift av senteret. Spesielt de neste tre årene vil være avgjørende for senteret og utdanning av fotballtrenere i MYSA. NFT jobber nå opp mot potensielle givere som kan bidra til driften, og man behøver rundt en halv million kroner årlig for å få senteret rigget slik man ønsker fremover. Trenerforeningen kan ikke forplikte seg på dette nivået, men vi vil forsøke å åpne dører i Norge og inn mot personer, medlemmer og fotballtrenere som ser viktigheten av å bidra til et slikt godt formål.

Teddy Moen forteller videre at NFT allerede er invitert på spennende møteplasser for bedrifter og har en god dialog med utvalgte bedrifter. Og i tillegg vil NFT på ny etablere en ny aksjon gjennom foreningen for å samle inn midler gjennom 2018.

– Sana Fondet som tidligere også har bidratt til NFT inn mot MYSA (bl.a. Colorful Friendship Team United), har igjen stilt opp med 200 000 kroner til drift av senteret dette året. Dette er fantastisk, og de signalene de sender her er viktige å ta med seg, understreker Teddy Moen.

Han benytter også anledningen til å takke de mange medlemmer, fotballtrenere og andre som bidro til den avgjørende kronerullingen som NFT hadde i 2017. Uten disse gavene ville man ikke hatt anledning til å åpne senteret i MYSA 8. mars 2018.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

81

SOMA. En ball har to sider.

Utsiden og innsiden.

Med hovedpersonen selv med i forfatter-teamet får vi her en førstehånds beskrivelse av både fotballspilleren og mennesket Ragnvald Soma. Han forteller om sin opplevelse av oppvekstens betydning for personlig utvikling, for fotballkarrieren gjennom mange år i inn- og utland, og for kampen som måtte kjempes etter at siste signal var blåst i dommerfløyta.

FAKTA Anmeldt av: Forfattere: Forlag: Antall sider: ISBN: Pris: Kan kjøpes:

Anders Fægri Ragnvald Soma & Svein F. Hestvaag.

Popkornet as.

203.

978-82-6905972-4 349,www.popkornet.no

Boka er inndelt i to hovedbolker: Første omgang som omhandler Ragnvald Somas karriere som fotballspiller fra starten som 5-åring på Frøyland IF i 1984, , via Bryne, West Ham, Bryne igjen, Brann, Viking, Rapid Wien, Nordsjælland, Lyngby, Førde, og til ringen sluttes med spill for Frøyland igjen i 2015.

82

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

Her får vi ta del i både oppturer og nedturer rent sportslig. Ragnvald Soma var ikke mer enn 12-13 år da han bestemte seg for at han skulle bli proff. Dønn seriøst, som han uttrykker det.

Ragnvald trente mye alene som ung gutt. Han forteller blant annet: Jeg var aldri i noen guttegjeng. Jeg var gjengen. Jeg og ballen. Han forteller oss også; Far hadde et visst talent, men trøblete knær satte en stopper for fotballkarrieren hans. Eller, den fortsatt gjennom sønnen. Meg. Ragnvald Soma mener i ettertid at han ikke var mentalt klar for oppgaven, verken på godt eller vondt, da han som 21-åring signerte for West Ham. Intensiteten, travelheten, jaget. På Bryne hadde du god tid. I London… nei. Alt ble feil.

Han var åtte år eldre da han skrev under for Rapid Wien enn da han først ankom London. Nå visste han i mye større grad hva som ventet.

Han var forberedt. Tøffere rett og slett. Her opplever han da også sine største sportslige oppturer som utenlandsproff.

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at Ragnvald Soma ikke fikk utnyttet sitt talent og potensial som fotballspiller.

I boka er han innom flere mulige årsaker. Noen går på han selv. Han skriver bla om to faktorer: Jeg var ikke kynisk nok, jeg var for veik, for pinglete. Og: Jeg skulle tatt enda mer vare på kroppen min underveis

i karrieren; trent litt mer styrke og vært flinkere med uttøyninger.

I tillegg blir han offer for trenerbytter og klubbers manglende økonomistyring. Her må spillere selges. Blant annet for å redusere klubbens lønnsbudsjett.

I bokas andre del, kalt Andre Omgang, kommer vi under huden på Ragnvald Soma. Her er vi på «innsiden av ballen». Han omtaler sin egen oppvekst og sin nærmeste familie, og gir leseren sine egne betraktninger av disse faktorenes betydning for livet etter den aktive karrieren. Den kampen som han måtte utkjempe etter at flomlyset var slukket for siste gang, beskriver han som den tøffeste han noen gang har måttet utkjempe.

Han forteller her: Barndomshjemmet mitt var kjemisk rent for ord som beskrev følelser. Alt var prestasjonsrettet. Jeg var fotballsønn, punktum. Jeg skulle bli det far aldri ble – proff. Ingen spurte om jeg hadde hatt det kjekt på trening, om jeg koste meg; en slik innfallsvinkel var utenkelig.

Med god hjelp fra sin kone Elin, som han giftet seg med i 1998, bare 19 år gammel, startet han på den lange og tøffe kampen for å komme opp til overflaten igjen som menneske, nå uten ballen som den andre i tomanns gjengen. Han måtte også ha profesjonell hjelp på veien tilbake.

BOKANMELDELSE Han beskriver utviklingen slik; Noe løsner i Ragnvald, noe som har vært hardt og vondt, og som har bitt seg fast i det som er av muskler, sener og nervestrenger.

Nå har Ragnvald språk nok til å få det ut, terapien har knekket koden og låst ham opp.

Ragnvald Soma kommer også med et hjertesukk i dagens debatt om barneidrett og tidlig spesialisering; Vi må formidle hvor viktig det er for alle som er involvert i barneidrett å huske at mennesket er viktigere enn resultatene. Vi må ta vare på barna for det/den de er. Gjøre det vi kan for å hindre at vi får en stadig mer plaget og jaget «generasjon prestasjon».

Spesialisering i ung alder er for eksempel kjempeskummelt. Behold gleden, behold fellesskapet så lenge som mulig.

Konklusjon

Ragnvald Soma virket ikke å være spesielt utadvendt og heller ikke en stor sosial bidragsyter blant sine lagkamerater. Vi får i denne boka mye bakgrunnsinformasjon om mulige årsaker.

I denne boka er Ragnvald Soma åpenhjertig og ikke redd for å kle seg naken på innsiden av ballen.

Hans budskap om å se verdien i hele mennesket står sterkt.

Boka er lettlest og greit bygget opp. Den gir innspill og personlige betraktninger som bør være av interesse for både trenere, særlig i barneidretten og for ambisiøse foreldre.

Boka beskriver en lang reise for Ragnvald Soma, både på og utenfor banen. Bokas innhold svarer godt til tittelen; En ball har to sider: Utsiden og innsiden.

Flott som faen!

Jeg er inhabil. Øyvind er en kompis. Har kjent’n sia midt på åttitallet. Men så var det en annen kompis, Teddy, som spurte om jeg kunne skrive om boka Øyvind har skrivi. Om oppveksten sin på Åssia i Drammen. Og du sier ikke nei til Teddy. Men jeg sa at vi ikke kunne kalle det for en anmeldelse. Det hadde vært et ran.

«Alle jobba. Alle fikk lønn, alle fikk lån. Vi fikk blokker, rekkehus og eneboliger. Vi fikk opprykk. Vi fikk en klassereise med permanent. Folk landa fa’n meg på månen» Her viser også Larsen kloa si som forteller med analytisk snert. Noe som berger boka ut av nostalgiens klamme teppe som rammer mang ei oppvekstskildring. Han ser det store i det lille, og det lille i det store.

Dermed blir det refleksjon ut av det, ikke bare skildring. Og han byr på tidstypiske ord og uttrykk som viser FAKTA den barske humoren leseren husker Tittel: «Å fa’n – er’e deg a’?» prega miljøene. Ble du ikke tulla med i garderoben, var du uttafor. En slags Omtalt av: Kjetil Elvebakken kamuflert, maskulin omsorg.

Forfatter: Øyvind Larsen Hva vil da forfatteren utover Pris: 300,tidsskildringa?

Verdier er et Kan kjøpes: SMS til Øyvind Larsen – nøkkelord. På baksida heter det at 952 41 127 «det trengs en hel landsby til å oppdra et barn». Et typisk tjuveri fra Øyvind (afrikansk ordtak). Åssia var Øyvind Øyvind Larsen har altså skrevet bok. sin landsby. Og fotballen var en viktig Et personlig tidsbilde. Som handler arena. Personlig er jeg glad i følgende om bydel, skole, idrett og samhold. linjer fra et dikt (flere av dem) noen Og ikke minst om personer som har sider før boka slutter: betydd mye for miljøet og han.

Jeg må innrømme at jeg lot boka ligge ei uke før jeg turte å lese den.

For Larsen er en legendarisk forteller.

En muntlig Wirkola. Og han kan «juge» så både han og vi griner og ler. Ville han makte å ta dette språket over i skrift? Svaret er ja! Via en miks av radikalt bokmål og åssiadialekt tar han oss med til 60- og 70-tallet. Han kutter subjekt, svinger seg med slang og gjentakelser på en måte som får oss til å «høre» det han skriver. Her fra en liten oppsummering tidlig i boka:

«Jeg er så glad at fattern ga hundre kroner til is til laget som tapte, ikke til laget som vant. De hadde jo allerede fått premien, sa ‘n» Det er noe av det han vil si. Så kan jo folk trekke sine egne slutninger. Hvis dem ikke har tungt for’e.

Siden dette altså ikke er en anmeldelse: Kjøp for faen denne boka! Jeg garanterer både latter og gråt på reisa tilbake til Åssia den gang da. Og så å si nesten alt er sant.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

83

84

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

Norsk Fotballtrenerforening vil at alle fotballtrenere skal ha en trygg arbeidssituasjon hvor den enkelte skal ha mulighet til å styrke sin fotballkompetanse til beste for en positiv utvikling av norsk fotball på alle nivåer.»

Teddy Moen, daglig leder i NFT

Norsk Fotballtrenerforening

for ALLE fotballtrenere NYHET!

- Nå kan du velge det medlemskapet som passer best for deg

Norsk Fotballtrenerforening er en interesseorganisasjon for trenere på alle nivåer – fra grasrot til elitenivå. NFT – stiftet 9. november 1986 – har nær 3 000 medlemmer og har støttet og inspirert fotballtrenere i over 30 år.

Foreningen skal arbeide for å: 1. sikre den enkelte treners rettsstilling i sitt arbeid.

2. Sikre at norske fotballtrenere tilbys best mulig trenerutdannelse og etterutdanning.

3. Sikre treneryrket og trenerrollens faglige posisjon og integritet i klubb, organisasjon og samfunn.

4. Sikre utviklingen av norsk fotball gjennom bygging av fagmiljøer og deltakelse i relevante fora for utvikling og beslutninger.

Fra og med 1. januar 2018 tilbyr vi differensierte medlemskap – for nå kunne nå enda flere og yte enda bedre service til fotballtrenere i Norge på alle nivåer.

GRASROT

BASIS

PROFF

Magasinet "Fotballtreneren" (digitalt online) 4 ganger pr. år

MEDLEMSFORDELER

√

√

√

KLUBB √

Magasinet "Fotballtreneren" (papirformat i posten) 4 ganger pr. år

x

√

√

√

Nyhetsbrev med tips, råd og ideer til treneren 1 gang pr. måned (10 pr. år)

√

√

√

√

Magasinet " FodboldTræning" (digitalt online) 6 ganger pr. år

x

√

√

√

Magasinet " The Manager" (digitalt online) 4 ganger pr. år

x

√

√

√

Magasinet " Boot Room" (digitalt online) 4 ganger pr. år

x

√

√

√

Tilgang til Fotballtreneren.no – daglig oppdatert med nyheter og fagartikler

√

√

√

√

Invitasjon til Cupfinaleseminaret – weekend i november i Oslo

√

√

√

√

RABATT (kr 500,- ) på deltakelse på Cupfinaleseminaret (2 eller 3 dager)

x

√

√

√

Invitasjon til Barnefotball Cupfinaleseminaret – dagssamling i november i Oslo

√

√

√

√

Invitasjon til Fotball & Skoleseminaret – to-dagssamling november i Oslo

√

√

√

√ √

Invitasjon til Nordisk Fotball Trenerkonferanse – weekend i januar i Göteborg

x

√

√

Invitasjon til yrkesseminar for profesjonelle trenere - dagssamling i april

x

x

√

x

Tilgang på fotballfaglig hjelp og rådgivning fra NFT administrasjonen

x

√

√

√

Gjennomgang av trenerkontrakt før inngåelse med rådgivning

x

x

√

x

Juridisk bistand og rådgivning i konfliktssaker (advokat)

x

x

√

x

Bistand om saker som vedr. lønn, pensjon og forsikring

x

x

√

x

Bistand knyttet til mediahåndtering i konfliktssaker

x

x

√

x

Tilbud om helsesjekk og tannlegetjenester til rabattert pris

x

x

√

x

Tilgang på standard trenerkontrakter og veiledning på disse

x

√

√

√

Oppføring på NFTs trenerliste (formidling av ledige trenere)

√

√

√

√

Anledning til å søke trenerstipend for videreutvikling

x

√

√

√

Rabatter på varer og tjenester gjennom NFTs samarbeidspartnere

√

√

√

√

GRATIS Nike pique skjorte m/NFT-logo til nye medlemmer

PRIS pr. år (*For inntil 10 trenere kollektivt meldt inn av en klubb)

x

√

x

400,-

800,-

1 600,-

www.fotballtreneren.no

x

4 400,-*

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

85

ØHIL med spesielt fokus på nummer 1 Er keeperen lagets viktigste spiller?

– Ja, mener Øvrevoll Hosle og har tatt konsekvensen av det.

Av Gisle Olstad og Herman Berg

Keeperen har alltid stått bakerst og kommer til å fortsette med det.

Imidlertid har ØHIL, som en av få klubber i landet, pushet keeperen oppover rangstigen. Keeperens rolle i et lag har nemlig vært i sterk endring de siste årene.

Posisjonen er fortsatt spesiell siden målvakten er eneste spilleren som har lov til å bruke hendene, er ofte utelatt fra formasjonsoppstillingen, må ta på seg en annen draktfarge og kan bli stemplet som helt eller syndebukk i løpet av sekunder.

86

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

Konsekvensen har vært at det er litt spesielle mennesketyper som har våget å ta på seg drakt nummer 1. Disse typene har ØHIL bestemt seg for å dyrke litt ekstra gjennom spesialtreninger. I flere sesonger har klubben satt opp spesialøkter for målspillerne for å terpe på detaljer for dem som har signalisert at de ønsker å stå i mål.

Akademisatsing

Klubben har lenge hatt egne keepertrenere. Nestorer for denne satsingen har vært Gisle Olstad og Vidar Haugen, som har sørget for å videreforedle talentene i klubben.

I vinter starter klubben et akademi for keepere, som også er åpent for målvakter fra andre klubber. Olstad og Haugen blir motorer i dette nye programmet for keepertrenere, hvor nåværende og tidligere keepere også får opplæring for å bli instruktører.

Programmet inkluderer utdanning gjennom NFFs program/kurs for keepertrenere.

KEEPERTRENING

GODE: ØHILs unge keepere Silje Anette Hagen og Klara Sporsem e ri Norgestoppen og ivaretas godt av blant andre Gisle Olstad. Foto: ØHIL

Mangler kapasitet

– Jeg mener at målvakten langt på vei er lagets viktigste spiller. Derfor er det viktig å gi spilleren i den posisjonen ekstra oppmerksomhet, forklarer Olstad.

Han er keeperansvarlig – med en UEFA A-lisens som keepertrener – i Øvrevoll Hosle og er spesielt engasjert inn i ØHILs A-lag i 1. divisjon damer.

Mange klubber har ikke kapasitet til å kjøre eget opplegg for keeperne. Derfor vil ett av tilbudene fra ØHIL være å invitere keepere fra andre klubber i treningen mens de fortsatt spiller i moderklubben.

– De vil kunne spille for egen klubb, mens de har keepertrening hos oss. Dette er et ansvar ØHIL tar og ønsker å være behjelpelig overfor andre klubber med, sier Sverre Nordby, daglig leder i ØHIL. <mellomtittel> Annerledes typer – Du må fortsatt være litt annerledes for å ta på deg ansvaret som bakerste mann eller kvinne. I dag er det imidlertid fullverdige fotballspillere vi trener, det er veldig annerledes enn tidligere, fortsetter Olstad Han har sett hvordan utviklingen av keeperrollen har endret seg de siste årene og at de nå må finne spillere som er nesten like gode med ballen i beina som utespillerne på egne lag.

– Før stod man i mål, i dag spiller man keeper. Vi kan gjerne kalle dem målspillere eller keepersweepere, de skal alltid kunne behandle ballen med bena slik som resten av laget kan, sier han.

En keeper må ha gode mot- og medtak, beherske presise KEEPER I ØHIL – FORDI DET ER GØY! Øvrevoll Hosle satser ekstra på keeperne. Foto: ØHIL

kort- og langpasninger, samt kunne lese spillet. Det finnes nok av tilfeller hvor målvaktene setter i gang angrep som ender i mål, enten ved å spille langt og presist ut i bakrom og dermed skape en overgang, eller gjennom frispilling til back/midtbane som starter flere trekk før ballen finner målet.

Samtidig må ikke keeperne glemme de klassiske egenskapene som styrke, spenst, hurtighet, reaksjon, balanse, smidighet, koordinasjon og selvsagt skuddstopping.

Samarbeider med Gnist

I programmet inngår det da også fysisk trening – dvs. testing av fysisk nivå samt trening for oppbygging av generell fysikk. Det fysiske programmet kjøres i samarbeid med treningskjeden Gnist i Bærum. Noe av det viktigste man foretar seg overfor spillere i aldersbestemte klasser, er å styre intensiteten og bygge den enkelte opp til å tåle den treningsmengden som må til når de kommer i en viss alder.

Satsingen har allerede båret frukter ved at Silje Anette Hagen (-96) og Klara Sporsem (-97) er to av de ti beste keeperne i Norge. De ble i fjor tatt ut til samlingen «Morgendagens keepere» i regi av Norges Fotballforbund. ØHILs Anniken Jerre, som er vokst opp i klubben, deltok på flere samlinger, og debuterte på det norske U23landslaget mot Tyskland i mars 2016. I tillegg har klubben i dag flere andre gode jentekeepere som kommer via denne satsningen, og da spesielt Amelia Rygh (-01) og Siri Kjos Johansen (-00), samt at de har flere gjestekeepere innom ukentlig. Dette er f eks Hannah Marcussen (-02) fra Tertnes, Margaux Lægreid (-02) fra Heming/Frigg og Moldes Helene Melsæther (-97).

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

87

Spennende endringer i keepertrenerutdanningen!

UEFA har i løpet av høsten 2017 opprettet en arbeidsgruppe som har utviklet et nytt keepertrenerkurs, «UEFA Goalkeeper B-licence». Arbeidsgruppa har hatt flere møter og leverte i januar forslaget til nytt kurs til UEFAs Jira Panel, som behandler forslaget i løpet av februar. Vi håper at dette godt planlagte kurset får gjennomslag der slik at det kan lanseres noen pilotkurs i 2018. NFF vil være blant de første nasjonale forbundene som kjører dette kurset.

NYTT KURS: Fagansvarlig for keeperutdanning i NFF, jan Erik Stinessen, skriver om et nytt kurstilbud.

Foto: Ivar Thoresen

Av Jan Erik Stinessen fagansvarlig keeperutvikling NFF Bakgrunnen for et nytt kurs på B-nivå er at dette kurset skal sørge for mer ensrettede kurs til erstatning for ulike nasjonale keepertrenerkurs rundt om i Europa.

En undersøkelse foretatt i 2017 viser at de nasjonale kursene spriker stort både når det gjelder timetall og faktisk innhold. Målet med et nytt kurs er at de ulike forbund skal gjennomføre tilnærmet like kurs – som en forberedelse til toppkurset UEFA KT A-lisens. Det har vist seg at det er et stort behov for et slikt kurs i flere av UEFAs medlemsland for å forberede både deltakere og veiledere på de høye kravene på A-nivå.

Det vil bli en endagssamling i Oslo i juni 2018. Her vil kursopplegg, kursfilosofi, arbeidsformer med mer bli gjennomgått. Deretter vil deltakerne jobbe i egen klubb juni, juli og august, med egne førkursoppgaver slik at de er vel forberedt til ukessamlinga i Drammen (?) i begynnelsen av september (?). Etter denne fellessamlinga vil deltakerne jobbe med tildelte oppgaver i egen klubb, der de må ha en mentor (lokal trener) som følger dem opp. Personlige arbeidsoppgaver vil bli tildelt dem, og deltakerne må føre logg og sende inn video av eget arbeid i klubb etter egen plan for månedene september, oktober og november. Kursevaluering vil bli foretatt fortløpende fra første samling, gjennom praksisøkter og individuelle framlegg og presentasjoner samt loggbokskriving og innsendte videoklipp og uttalelser fra mentorcoach. Det vil altså ikke bli arrangert noen endelig/avsluttende eksamen.

Den norske keepertrenerstigen vil dermed se slik ut:

UEFA KT B-lisenskurset vil i Norge erstatte det tidligere NFF KT A-kurset som har vært arrangert fire ganger.

Endringene er ikke så store fra dette kurset, men kursstrukturen blir litt endret, og kursdeltakerne skal jobbe noe mer i egen klubb i løpet av kursperioden som vil strekke seg over et halvt år. Timetallet vil bli omtrent det samme, ca. 60 timer.

Kursstruktur

88

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

Målet med dette nye kurset er å standardisere de nasjonale keepertrenerkursene, samt å gi muligheter for keepertrenere til å utvikle seg videre, selv om man ikke jobber i toppfotballen (som er målgruppen for UEFA KT A-kurset). Videre skal dette kurset forberede deltakere

KEEPERTRENING på framtidig kurs, altså neste steg (UEFA KT A). Kurset er også lagd for å gi muligheter for at flere keepertrenere skal få kunnskap om, forståelse for og erfaring med UEFAs filosofi om «Reality based learning». Videre er det et mål å sørge for en bedre lisensieringsordning tilpasset ulike nivåer og til slutt å sørge for flere utdannede kvinnelige keepertrenere.

UEFA KT B-lisenskurset er beregnet på trenere som jobber med utviklingsprogram og i seniorfotballen på dame- og herresiden, ikke bare for de som jobber på de aller øverste nivåene.

Opptakskravene vil være som for det eksisterende/tidligere NFF KT A-lisenskurset, altså NFF C (Grasrottrenerkurset) og NFF KT B /erfaring som keepertrener på aktuelt nivå.

I 2018 vil den enkelte krets arrangere Grasrotkeepertrenerkurs som del av det ordinære Grasrottrenerkurset.

Flere kretser vil også gjennomføre 16-timerskurset NFF KT B. Følg med på kretsenes hjemmesider for mer info om dette.

NFF vil som sagt, dersom kurset godkjennes av UEFAs Jira Panel, gjennomføre UEFA KT B-lisenskurs fra juni til november 2018, med en endagssamling i Oslo i juni og en seksdagerssamling i Drammen august/september. Mer

info om kursstart, opplegg og rammer samt søknadsfrister og skjemaer kommer på fotball.no i løpet av februar. Følg med der!

Oppgraderingskurs

I første halvdel av 2019 vil innehavere av NFF KT A-lisens bli tilbudt et oppgraderingskurs til UEFA KT B-lisens. Et slikt oppgraderingskurs vil bli tilbudt alle innehavere og vil inneholde ulike emner som ikke ble dekket i NFF KT A. Blant annet vil arbeid i egen klubb og mer arbeid ad periodisering og arbeid i team samt analyse være temaer som skal dekkes. Den enkelte lisensinnehaver vil bli informert direkte om dette noe senere.

Det vil ikke bli arrangert noe UEFA KT A-lisenskurs i 2018, men vi vil lyse ut kurs for 2019 og vurdere oppstart dersom nok kvalifiserte kandidater søker dette toppkurset.

Vi håper mange vil søke på UEFA KT B-lisenskurset. Følg med på fotball.no i februar!

MIN KEEPERØVELSE

Forflytning og balanse Mange av mine øvelser er basert på to eller tre skudd i rask rekkefølge. Dette for å framtvinge forflytning og balanse.

Her er min favorittøvelse: Jeg legger ei plate på 2 ganger 3 meter midt foran målet, cirka åtte meter fra målstreken. Plata bygger jeg opp 20 cm.

Så plasserer jeg to ballsentraler skrått utenfor hjørnene på 5-meteren, 12 meter fra mål.

Jeg starter med å skyte den første ballen midt foran på plata slik at den får en uforutsigbar stuss. Så gir jeg beskjed om skytter A eller B skal skyte først.

Fokus her er forflytning og balanse, samt vinkel i det skuddet går.

Av Gjermund Østby Keepertrener Vålerenga fotball

3 2

A

1

KT

B

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

89

90

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

FOTBALL OG JUS

Bruk av privat bil i trenerjobben – mulighet for skattefri dekning av reiser Arbeidsavtalen regulerer trenerens rett til lønn og andre goder i arbeidsforholdet. Kjøregodtgjørelse er et tema som vi ofte får spørsmål om.

Av advokatfullmektig Rajvinder S. Bains og advokat Mette Stavnem Hovik, advokatfirmaet Hjort DA Det er ulike skatteregler som regulerer retten til skattefri kjøregodtgjørelse, avhengig av om det er tale om en ”arbeidsreise” eller en ”yrkesreise”.

Forenklet sagt er reisen mellom arbeidstakerens hjem og arbeidsstedet en ”arbeidsreise”, mens ”yrkesreise” betegner reisen hjemmefra eller fra fast arbeidssted, og til et annet sted for å utføre arbeid. Hva som er det faste arbeidsstedet for en trener vil bero på hva som er avtalt. Normalt vil det være på det sted hvor treneren utfører sine daglige aktiviteter (klubbens fotballanlegg/hjemmebane).

I praksis blir det sjelden presisert i treneravtalene hva kjøregodtgjørelsen gjelder for. Det vanligste er at arbeidsgivere bare dekker utgifter til ”yrkesreisen” og ikke ”arbeidsreise”, men er det ikke presisert i avtalen beror det på en tolkning av denne. Vi anbefaler at ”type” kjøregodtgjørelse presiseres i arbeidsavtalen.

Hovedregelen er at all kjøring som kan klassifiseres som kjøring i yrkessammenheng (“yrkesreise”), gir rett til skattefri kjøregodtgjørelse etter nærmere satser dersom dette er avtalt mellom partene. En fotballtrener som kjører til og fra bortekamper og andre steder utenfor det faste klubbområdet, vil ha rett til kjøregodtgjørelse dersom

dette er avtalt.

Arbeidsgivers eventuelle dekning av kostnader forbundet med reisen til og fra det faste arbeidsstedet (”arbeidsreise”) er som hovedregel skattepliktig inntekt for arbeidstakeren. Det gjelder imidlertid et særlig unntak fra denne regelen.

Når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon, regnes likevel ikke dekning av arbeidsreisen som skattepliktig inntekt. Et idrettslag vil ofte oppfylle dette vilkåret, men ikke selskapet som klubben eventuelt samarbeider med hvor dette er valgte organisasjonsmodell. I relasjon til Forbundsstyrets bestemmelser om kommersielt og/eller administrativt samarbeid mellom klubb/idrettslag og selskap, er det en forutsetning at treneren er ansatt i klubben, og ikke i selskapet klubben eventuelt samarbeider med. For å få rett til dekning av ”arbeidsreise” er det videre et vilkår at treners øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger 45 000 kroner i inntektsåret. Det er ikke satt noe tak på kilometergodtgjørelsen så lenge trenerens årlige lønn ikke overstiger 45. 000 kroner i den klubb han eller hun er ansatt i. Hvis vilkårene for skattefri dekning av ”arbeidsreise” er oppfylt, kan trenere som reiser med kollektivtransport få billettutgiftene dekket skattefritt på samme måte.

Kjøregodtgjørelse for både ”arbeidsreise” og ”yrkesreise” ytes skattefritt så lenge godtgjørelsen ikke overstiger statens standardsatser fastsatt hvert år. Satsene er 4,05 kroner pr. km (3,40 kroner pr. km hvis kjøringen overstiger 10 000 km) fra 1. januar 2013. Eksempelvis vil en trener som trener guttelaget 3 kvelder i uken i 40 uker og som reiser 15 km tur retur hver gang mellom arbeidstakers hjem

og arbeidsstedet, kunne motta en kjøregodtgjørelse for ”arbeidsreise” på (3 x 15 x 40) 1 800 km x 4,05 kroner, dvs. 7 290 kroner i tillegg til annen inntekt såfremt treneren oppfyller vilkårene for skattefri kjøregodtgjørelse for ”arbeidsreise”.

Det er videre et vilkår for skattefri refusjon av reisekostnader, at kostnadene dokumenteres med kvittering eller annet originalbilag.

Bilgodtgjørelsen legitimeres ved reiseregning som må inneholde følgende opplysninger: • arbeidstakerens navn, adresse og underskrift, • dato for avreise og hjemkomst for hver reise, • formålet med reisen, • fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer, og • total utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller (eventuelt trip-teller) ved begynnelsen og slutten av hver reise.

Hvis kravene til dokumentasjon ikke overholdes, kan kostnadsdekningen bli skattlagt som skattepliktig inntekt.

Det er derfor viktig å sørge for korrekt dokumentasjon.

En enkel huskeregel når det gjelder kjøregodtgjørelse er at trenere normalt har rett til kjøregodtgjørelse for ”yrkesreisen” såfremt dette er avtalt. Har treneren en lønn som ikke overstiger 45 000 kroner på årsbasis, kan også ”arbeidsreisen” kompenseres av klubben, etter nærmere avtale mellom partene. Ved høyere lønn enn dette, kan det kun kreves kjøregodtgjørelse for kjøring i yrkessammenheng (”yrkesreisen”).

Grensen på 45 000 kr er med andre ord bare aktuell i forhold til ”arbeidsreiser”.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

91

Hvem vil ta ansvar for norsk fotball?

Norsk Toppfotball skal pløye 320 millioner kroner inn i utviklingsarbeid over seks år, toppklubbene må i tillegg forplikte seg til å investere millioner i akademiklassifiseringsreformen, Norges Fotballforbund styrker arbeidet rundt Landslagsskolen og Serieforeningen for kvinnefotball har fått tilgang på økonomiske ressurser man aldri tidligere har hatt. Interessen for talentutvikling er stor. Men hvem tar ansvar for at ressursene blir forvaltet riktig?

Teddy Moen, Daglig leder NFT Skal norsk fotball konkurrere internasjonalt, må flere ledere og trenere i norsk fotball endre holdningen til kravene i utviklingsarbeid, ressurssettingen som må gjøres og ikke minst behøver vi mer enn noen gang ledere og trenere som TØR å gjøre valg som er dristige og langsiktige. Rapporten fra Akademiklassifiseringen forteller dette veldig tydelig.

Men er det nok å legge frem en rapport om hvilke veivalg som må gjøres? Om ikke de som skal gjøre beslutningene forstår innholdet i rapporten, ikke har lest denne eller rett og slett ikke bryr seg som hva rapporten forteller?

Norske talenter må satses på!

Norsk fotballs konkurransekraft internasjonalt vil kunne bli sterk nok

92

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

om norsk fotball totalt sett lykkes med å samle seg om retning, dyrke et utvalg av de norske verdiene vår unike idrettsbevegelse bygger på, samtidig som vi heier frem norske unggutter og ungjenter. Interessen og eierskapet til norsk fotball vil svekkes om ikke produktet vårt har en tydelig, norsk identitet i seg. Norske toppklubber og norske landslag kan ikke bygges opp rundt et flertall av utenlandske spillere og for stor innflytelse av tankesett og ideer fra utenlandske miljøer.

Det er derfor jeg blir skremt når jeg leser dette: «Det er mulig vi på et tidspunkt vil ha 16 utlendinger i troppen. Det er ikke noe problem. Sånn er det i Europa, for eksempel i Udinese: Vi sikrer oss rettighetene til mange spillere, men ikke nødvendigvis for å bruke dem umiddelbart.»

Sportssjef Tor-Kristian Karlsen i IK Start til VG 19. januar 2018, om en situasjon han kaller «helt uproblematisk».

Hvis ikke sportssjefer og fotballtrenere i Norge er tydelige på at vi skal jobbe beinhardt for å få frem flere norske gutter og jenter til toppfotball og landslag, og i mye større grad forplikter seg til dette, så tror jeg det blir vanskelig å nå i nærheten av de hårete målene som

norsk toppfotball har nedfelt i sitt planverk.

Ja, men…

Jeg forstår at det er en rekke utfordringer i norsk fotball som begrenser handlefrihet, kreativitet, og beslutningsvilje samt modighet. Og at det blant mange av våre toppklubber på kvinne- og herresiden drives svært bra ut fra små ressurser.

Dog er nok den største begrensningen mangel på kompetanse i ledelsen av klubbene, og forståelsen av betydningen av godt utviklingsarbeid i en bærekraftig forretningsmodell.

Utviklingsarbeid er vanskelig å måle – og ting tar tid. Evnen til å måle, samt være tålmodig, er jo ikke dyder som jeg opplever at for mange norske fotballedere har. For mange toppklubber har ikke nok fotballfaglig kompetanse og erfaring i styrerommene. Og en rekke klubber har også gitt vekk dette ansvaret til AS i en driftsmodell på utsiden av klubben. Hvor fotballkompetansen etter min erfaring opp gjennom årene er blitt enda svakere. Kanskje har dualmodellen bidratt med mer penger inn til klubbens satsing, men min påstand er at dette i liten grad har bidratt til verken mer rasjonalitet i klubbdriften eller langsiktighet i utviklingen av klubbene.

DAGLIG LEDER og andre lesere av dette magasinet nå opplever at vi er «mer på ballen» i forhold til viktige spørsmål i norsk fotball. NFT skal være en vaktbikkje på områder som har med fotballfag og utviklingsarbeid!

Men fotballtrenere må også forplikte seg til å delta engasjert og aktivt i denne type debatter. Sette av tid, lese seg opp, tørre ha meninger og ikke minst stille opp fysisk når norsk fotball inviterer til meningsutveksling.

Debatt er ikke farlig, men når norsk fotball har tillatt at dette ikke har vært tatt nok på alvor i flere tiår, er det naturlig at vi har mye etterutdanning å iverksette for å gjøre våre fotballtrenere til gode debattanter.

MÅ UTVIKLE: Pengene fra Norsk Toppfotball til toppklubbene må brukes til å utvikle, ikke til å kjøpe utenlandske spillere, påpeker NFTs daglige leder Teddy Moen. Akademiklassifiseringen viser at Stabæk er flinkest i klassen.

Hugo Vetlesen er en av ungguttene klubben har «avlet» frem, her i kamp med Strømsgodsets Henning Hauger. Foto: NTB scanpix

På tide at flere trenere viser lederskap

Gjennom vinteren har jeg registrert at mange norske toppklubber igjen har fått økt interesse for utenlandsk import av spillere. Har vi sett dette tidligere? Ja, når pengene kommer inn i klubbene, øker innsatsen mot å hente spillere utenlandske spiller på bekostning av norske spillere. Ofte er argumentet at norske spillere er for dyre: – Det legger noen føringer for hvordan vi skal tenke. Norske spillere som holder nivået, er ofte for dyre, så vi er avhengige av å ha mange utlendinger i troppen, sier sportssjef Thomas Berntsen i Sarpsborg 08.

Klubben har for øyeblikket elleve utenlandske spillere i troppen. Det betyr at minst to av dem enten må selges eller lånes ut før seriestart. Men trolig blir det enda flere, for Berntsen påpeker at de «definitivt» vil signere flere spillere fra utlandet.

– Det legger noen begrensninger, og det ville kanskje vært gunstig for oss å ha for få utlendinger nå, men det er en fin utfordring, sier Thomas Berntsen i Sarpsborg 08 til VG 19. januar 2018 Sportssjef Berntsen er en klok mann og en erfaren fotballmann, og resultatene fra Sarpsborg 08 taler sitt om at det har fått mye ut av lite.

Jeg er blant dem som har latt meg imponere av deres klubbdrift, men samtidig benytter jeg anledningen til å utfordre sportssjef og klubb.

Er dette veien å gå hvis vi skal få norsk fotball opp og frem?

Jeg mener at flere fotballtrenere må ta mer lederskap i sine jobber ut over å sikre seg at A-laget er preppet og organisert før helgens kamp.

Fotballtrenere må være politikere og ta et mye større ansvar for klubbens helhetlige drift. Å sikre seg at man leder an i utviklingsarbeidet både i egen klubb og den regionen man representerer.

Vi behøver mer debatt

Det er liten plass, kultur og møteplasser for gode debatter om hvordan norsk fotball skal utvikles fremover. Stort sett er det media som tar seg av dette, og gjennom media vil man aldri oppnå gode og fruktbare debatter som gagner norsk fotballs utvikling.

Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball må ta mye av ansvaret for at man ikke har prioritert meningsutveksling og møteplasser for debatt. Vi i Trenerforeningen har heller ikke vært dyktige nok her. Men dette er noe vi har bestemt oss for å styrke. Mitt håp er at medlemmer

Ta talentutvikling på alvor nå!

Fotballtreneren er den viktigste premissleverandøren for et godt utviklingsmiljø.

Moralen er enkel: Dyktige og kompetente lærere er alfa omega.

Det som gir mest læring handler i stor grad om lærerne.

Fra Akademiklassifiserings rapporten (2017), side 28 (4. Kompetanse) Å være fotballtrenere handler om å få resultater. Men hvordan resultatene oppnås er også viktig. Ingenting skaper mer stolthet, varighet, interesse eller engasjement enn om man lykkes med å få resultater gjennom å lykkes med en lokal, regional og nasjonal profil.

Derfor må vi alle i mye større grad forplikte oss til å utvikle bærekraftige og unike norske fotballprodukter.

Hvor det er ett flertall av norske fotballspillere, trenere, ledere og eier som har en lokal, regional eller nasjonal forankring.

Hvis ikke ender vi opp som en falmende kopi av mye av det vi ser i andre land og ligaer som vi ofte kikker til når vi skal finne svarene på våre utfordringer.

Min påstand er at norsk toppfotball kan ikke alene leve av speiding, seleksjon og kjøp og salg av unge spillere. Vi må også utvikle mange egne også!

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

93

94

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

SIDEN SIST Trenerforeningen styrker staben Rolf Aage Børresen er engasjert om ny konsulent på deltid for Norsk Fotballtrenerforening, med fokus på medlemsrekruttering.

NFT har i sin handlingsplan for 2017-2019 tydeliggjort hvordan foreningen ønsker å følge opp fotballtrenere i Norge og gi langt flere tilbud om medlemskap i foreningen.

– Som et ledd i denne strategien, har NFT engasjert Rolf Aage Børresen (54) som konsulent på medlemsrekruttering, forteller daglig leder Teddy Moen i Trenerforeningen.

– Engasjementet vil være opp mot 50% stilling og han vil kombinere dette med andre oppdrag innen fotballen gjennom sitt eget selskap.

Børresen er bosatt i Lillesand, og har lang fartstid i fotballen. Han er i dag A-lagstrener for Lillesand IL (5.divisjon). Der har han også vært klubbleder gjennom en rekke år.

Sist gang Jerv var i 1. divisjon (tilbake på 1980-tallet), var han spiller der. Han har også vært trener i Jerv, Lillesand (flere ganger) og Birkenes. Han er utdannet C-trener fra tidligere.

– Rolf Aage har vært NFTambassadør i en rekke år og har lenge vært en del av staben på det årlige Cupfinaleseminaret. Han kjenner derfor foreningen godt, fremholder Teddy Moen.

Moen påpeker at Børresens inntreden er spesielt viktig i og med at NFT fra 2018 også for fullt ønsker å introdusere differensiert medlemskap i foreningen, med fire ulike medlemskategorier: • Grasrot (primært rettet mot foreldretrenere og grasrottrenere i barnefotballen) • Basis (tilsvarer dagens ordinære medlemskap) • Klubbmedlemskap • Proff (rettet mot yrkestrenere som har det som levebrød å være fotballtrener) – Vi er i dag 3 000 medlemmer, men målet er å nærme seg 5 000 i løpet

av de neste sju-åtte årene, sier Teddy Moen.

– Vi har en meget god dialog med NFF og Norsk Tipping om en ordning hvor trenere som gjennomfører fullt Grasrottrener-kurs (4 delkurs) skal få tilbud om ett års gratis medlemskap i NFT (Grasrot). I denne forbindelse vil Rolf Aage Børresen drive oppsøkende og omreisende virksomhet. Treffe krets- og klubbleddet, møte trenere, trenerutviklere, daglig ledere og sportssjefer.

– I tillegg vil han være med på kurs og samlinger for fotballtrenere for å markedsføre NFT, medlemskap og andre tilbud NFT har. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med Rolf Aage fremover og er helt sikker på at han vil bidra sterkt til å løfte NFT videre, avslutter Moen.

Fortsatt forhandlinger med NFF om ny samarbeidsavtale Den formelle samarbeidsavtalen mellom Norges fotballforbund og Trenerforeningen gikk ut i 2017.

Ambisjonen var å få på plass en ny avtale innen utgangen av året, gjeldende for 2018-2019 (som vil være sammenfallende med NFTs egen handlingsplan for 2017-2019).

Dette lykkes man ikke med.

– Gjennom handlingsplanen for 2017-2019 har Trenerforeningen forpliktet seg sterkere enn noen gang til å arbeide for fotballtrenere skal få bedre utdanning, etterutdanning, sterkere vern og en økt oppmerksomhet rundt viktigheten av trenerrollen i utviklingen av norsk fotball, sier daglig leder Teddy Moen.

Med dette som utgangspunkt mener styret i foreningen og daglig leder at man må ta seg god tid til å drøfte en rekke sider av dette med NFTs viktigste samarbeidspartner, Norges Fotballforbund.

– En rekke møter med på ulike nivåer i NFF gjennom 2017 har tatt oss fremover, men fortsatt er det behov for å drøfte en rekke forhold før en ny avtale kan ligge på plass,

forteller daglig leder Teddy Moen.

Planen nå er at representanter fra Norges Fotballforbund og Trenerforeningen skal komme sammen til en to-dagers plansamling på Meet Ullevaal 27. - 28. februar.

Hege Riise – fikk overrakt trenerpris

Hege Riise var bortreist under det 29. Cupfinaleseminaret, men har nå mottatt det synlige beviset på at hun av Norsk Fotballtrenerforening er kåret til Årets trener kvinner for 2017.

Olav Torgersen fra NFTs samarbeidspartner Synsam møtte Hege på Lillestrøm i desember og overrakte prisen – og et gavekort til en verdi av 5 000 kroner fra Synsam.

Norsk Fotballtrenerforening kåret Hege Riise fra LSK Kvinner som årets trener på kvinnesiden i norsk fotball 2017 blant annet med bakgrunn i at hun har satt sterkt preg på norsk kvinnefotball som spiller og trener gjennom nesten 30 år og har med å lede LSK kvinner til seriegull i 2017 ytterligere dokumentert sine kvaliteter som trener og leder.

GRATULERER: Olav Torgersen fra Synsam overrakte LSK Kvinner-trener Hege Riise et gavekort på 5 000 kroner fra Synsam som synlig bevis på at hun ble kåret til Årets trener på kvinnesiden i norsk fotball 2017 av Norsk Fotballtrenerforening. Foto: PRIVAT

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

95

Ser du bedre – spiller du bedre

Synsam er Norges største optikerkjede og de tester og trener fotballspillere til bedre prestasjoner og er leverandør av godt syn til hele norsk toppfotball, både kvinner og menn.

Synsam har Nordens eneste optiker med spesialkompetanse på fotball og syn - og dermed også helt ny kompetanse for både trenere og spillere. Ønsker du informasjon?

Send mail til Olav Torgersen, oto@ synsam.com.

The Manager– digitalt til alle NFTmedlemmer

Medlemmer i Norsk Fotballtrenerforening har nå fri tilgang til å lese alle utgaver av det engelske fagbladet «The Manager» digitalt.

The Manager er magasinet som NFTs engelske søsterorganisasjon – League Managers Association – og det utkommer fire ganger i året.

The Manager inneholder mye spennende og relevant fotballfaglig stoff, og ikke minst gode dybdeintervjuer med ulike managere, fortrinnsvis fra engelsk fotball.

Alle NFT-medlemmer skal ha fått en e-post med beskrivelse av hvordan de sikrer seg denne tilgangen via en egen APP. Medlemmer som ikke har mottatt e-posten, kan sende melding om dette til ivar.thoresen@ fotballtreneren.no , så sender vi detaljene på hvordan få dette lastet ned.

Nordisk Fotballtrenerkonferanse – Göteborg 27. - 28. januar 2018

Under tematikken «Fra nordisk ungdomsfotball til Champions League» samlet omkring 200 nordiske fotballtrenere seg for andre gang i Prioritet Serneke Arena i Göteborg til Nordisk Fotballtrenerkonferanse siste helgen i januar.

96

FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

Under fantastiske fasiliteter, glimrende instruktører og spennende praksissekvenser og workshops ble det sørge for faglig påfyll, debatt og erfaringsutveksling omkring elitespiller-utvikling.

Dette var bidragsytere til fagprogrammet: • Ruben Jongkind Head of Talent Development (Cruyff Football) • Ugo Klingor Trener på akademiet til Dinamo Zagreb • Paul McGuinness FA National Coach Developer og 20 år som ungdomstrener i Manchester United • Tim Dittmer FA Lead National Goalkeeper coach og England U21 • Kenneth Andersen U19 Coach FC Midtjylland • Carsten Effertz Tanner Speed • Hans Erik Ødegaard Pappa til Martin Ødegaard, tidligere fotballspillere, nå utviklingstrener i Mjøndalen IF • Åke Kallenberg Tidligere trener for Zlatan Ibrahimovic i Malmö FF, nå utviklingstrener i det svenske fotballforbundet • Roger Gustafsson Tidligere trener og akademiansvarlig for IFK Göteborg • Stefan Lundin Sportsdirektør Svensk Elitfotboll Norsk Fotballtrenerforening er en av tre partnere til konferansen, og bygger på NFTs visjon om å skape en årlig møteplass for fotballtrenere i Norden. I et samarbeid med Föreningen Svensk Elitfotboll, Svensk Fotbollförbund (SvFF) og med IFK Göteborg Akademiet og Eurotravel Sports (Escape), har man fått på plass en unik konferanse man ønsker å utvikle i årene som kommer.

I Fotballtreneren nr. 2/2018 vil det komme mer utfyllende omtale av konferansen.

SUKSESS 2017: Da var Jonathan Hill (fra venstre), Richard Hartis og Paul McGuinness, alle tre med bakgrunn fra Manchester Uniteds akademi tilstede og bidro med spennende ting både i teori og praksis Foto: IVAR THORESEN

AEFCA 38. Symposium – NFT på plass i Beograd

The Alliance of European Football Coaches Associations (AEFCA) avholdt dagene 24. – 26. oktober sitt 38. årlige symposium i Beograd, Serbia. Daglig leder Teddy Moen var NFTs delegat på samlingen for paraplyorganisasjonen for trenerforeningene i Europa. I samarbeid med Det serbiske fotballforbundet (i likhet med en rekke av de tidligere statene i «Østblokken» er trenerforeningsvirksomhet en del av det nasjonale forbundet), var hele 200 fotballtrenere fra 70 nasjoner samlet. Følgende fagseanser var oppsatt sammen med erfarne fagfolk: • Bora Milutinovic - WORLD CUP EXPERIENCES • Prof. Dr. Aleksandar Jankovic.

FA Serbia Education Centre DEVELOPMENT STRATEGY • Prof. Dr. Vladimir Koprivica.

Faculty of Sports and Physical Education - GENERAL THEORY OF TRAINING – FOUNDATION OF PREPARATION AND COMPETITIO IN FOOTBALL • Raul Pelaez. Sports Technologist FC Barcelona - WHYSCOUT MATCH ANALYSIS • Dragan Mladenovic - FC Red Star DEVELOPMENT STRATEGY • Nedeljko Kostic - FC Partizan -

SIDEN SIST DEVELOPMENT STRATEGY • Maximo - MYCOACH – PRESENTATION OF TOOL • Bernd Stöber. DFB - THE ROAD TO SUCCESS • Fernando Santos. Portugal National Team Head-Coach - THE WINNING TEAM • Jose Tavares. Academy manager FC Porto - TACTICAL PERIODIZATION • Slavoljub Muslin. Serbia National Team Head-Coach and Ljubisa Tumbakovic. Montenegro National Team Head-Coach - PANEL DICUSSION • SERBIA U21 Team - PRACTICAL SESSION (National Sports Centre) Teddy Moen fikk anledning til å møte Velibor "Bora" Milutinovic (73) under symposiet. Milutinovic var en naturlig gjest og foredragsholder, og han bød på seg selv og trivdes tydeligvis godt med å være tilbake i rampelyset i sitt barndomsland. Et land han forlot som fotballspiller på 60-tallet og aldri returnerte til. I dag bor han i Qatar og er trenerkonsulent på Aspire Academy.

"Bora" Milutinovicledet i sin karriere hele fem landslag i fem ulike VM-sluttspill.

I tillegg har han trent ytterligere tre landslag, som gjør at den serbiske legenden har vært ansvarlig for Mexico, USA, Costa Rica, Nigeria, China, Honduras, Jamaica and Irak i hele 286 landskamper.

Verv et medlem – motta gave fra NFT

NFT har passert over 3 000 medlemmer. Målsettingen er å øke dette antallet betraktelig i årene som kommer. Vi vil derfor oppfordre medlemmer av NFT til å verve andre trenerkollegaer til foreningen. Vi sender en fin vervepremie til de medlemmer som lykkes i å verve et eller flere nye medlemmer til foreningen. Send inn navn og adresse på medlemmet/-ene som er vervet til administrasjonen, og vi sender deg en gave i retur. Husk å påføre eget navn og adresse på innrapporteringen!

Klubbmedlemskap hva med å melde inn flere trenere i NFT?

NFT tilbyr et eget KLUBBMEDLEMSKAP for 2018 til klubber i norsk fotball. For KUN kr 4 400,vil klubben deres få inn 10 trenere som medlemmer i NFT. Man betaler altså ca. halv pris for trenerne (kr 450,-) og en innmeldingsavgift på kr 100,-. Tilbudet er slik at man får ti medlemmer for prisen av åtte medlemmer (To gratis medlemmer som BONUS!).

Utmeldelser av NFT

I følge NFTs vedtekter gjelder følgende: ”Medlemmer som ikke ønsker å være medlem av NFT, er selv ansvarlig for skriftlig å melde seg ut av foreningen. Dersom årsavgiften ikke er betalt innen seks måneder etter fristen, som er 1.1, kan medlemmet strykes og regnes som utmeldt av NFT. Skyldig årsavgift kan inndrives etter sivilrettslige regler. Ingen kan tas opp som medlem av NFT uten at tidligere økonomiske forpliktelser er gjort opp”.

Husk å betale medlemskontingenten for 2018

Alle medlemmer av NFT vil i løpet av februar få tilsendt en faktura på medlemskontingenten for 2018. Gjør opp denne, så trenger du ikke å tenke på ytterligere purringer! Unngå gebyrer og betalingsanmerkning! Årskontingenten for ordinært medlemskap er på kr 800,- Det er helt avgjørende for foreningens daglige drift at medlemmene sørger for å betale inn denne kontingenten.

Gjør dette i dag om du ikke allerede har gjort det!

Adresseendringer

Fra tid til annen får administrasjon melding

adresseendringer blant våre medlemmer. Noen er flinke til å sende en melding om dette, mens vi andre ganger må ha hjelp av posten til å finne fram til ny adresse når noen av våre medlemmer flytter.

Dette medfører mye ekstraarbeid.

Den beste forutsetningen for at du skal få den servicen du fortjener er at du melder rett adresseforandring til NFTs administrasjon umiddelbart.

Send en e-post til rolf.aage. boerresen@fotballtreneren.no om adresseforandring.

Hjelp til impulser og faglige utviklingstilbud i 2018?

NFT vet at en rekke fotballmiljøer, utdanningsinstitusjoner og trenere/ instruktører på ulike nivåer i norsk fotball er på jakt etter ytterligere impulser, kompetanse og stimulanse i sitt arbeid med å utvikle spillere og trenere. NFT ønsker nå aktivt å tilby skreddersydde fagopplegg i inn- og utland. Er du på jakt etter hjelp til å arrangere en studiereise til utlandet, lage en impulssamling i egen klubb eller tilby et trenerutviklingsprogram i egen klubb, ta kontakt med NFT sin administrasjon for ytterligere informasjon. Vi viser også til egen brosjyre for dette som også kan lastes ned på www.fotballtreneren. no eller fås ved henvendelse til NFT`s administrasjon ved rolf.aage. boerresen@fotballtreneren.no

Hva gjør jeg når jeg får trøbbel med min arbeidsgiver?

NFT er involvert i et sted mellom 20-30 arbeidssaker hvert år hvor et medlem av NFT har vansker i forhold til sin klubb. Hvis du føler behov for råd og informasjon om hvordan opptre når en vanskelig situasjon oppstår, ta kontakt med teddy. moen@fotballtreneren.no

NFTs om FOTBALLTRENEREN NR 1 2018

97

NR. 5 • DESEMBER 2014 • 28. ÅRGANG

NR. 4 • OKTOBER 2014 • 28. ÅRGANG

VM -HELTENE

Alt handler om

Å VINNE

Fotball på barnas

PREMISSER

RÖSLER

VIL TILBAKE

Bedre fotball med

CUPFINALESEMINARET

Kritisk blikk på

RØD TRÅD OFFISIELT ORGAN FOR

Bli med på

BARNEFOTBALLEN

I SAMARBEID MED

OFFISIELT ORGAN FOR

I SAMARBEID MED

Debatt og innlegg

SPILLERUTVIKLING FOTO: DIGITALSPORT

FOTO: DIGITALSPORT

NR. 3 • JUNI 2014 • 28. ÅRGANG

Mental styrke hos

Angrepsstrategier mot etablert

VINNERNE

FORSVAR

Læring og utvikling av ferdigheter i

Trenerprofilen

KEVIN KEEGAN

PRAKSIS

Studiereisen 2014 går til

NORSK TRENERSUKSESS

I SAMARBEID MED

Dario Gradi om

RESPEKT OFFISIELT ORGAN FOR

FOTO: DIGITALSPORT

I SAMARBEID MED

FOTO: DIGITALSPORT

NR. 1 • FEBRUAR 2014 • 28. ÅRGANG

Klokkertro på sin

Tøffe tider i

EGEN VEI

AC MILAN

Klart for det store

Ser norsk fotball med

TRENERLØFTET

SPANSK BLIKK

Nordisk trenermøte på

ENGELSK JORD OFFISIELT ORGAN FOR

FOTO: DIGITALSPORT

NR. 5 • DESEMBER 2013 • 27. ÅRGANG

I SAMARBEID MED

Dette kjennetegner

MESTERNE

NYTT OM

trenerutdanningen OFFISIELT ORGAN FOR

I SAMARBEID MED

GULLGUTTENE

SVEITS OFFISIELT ORGAN FOR

NR. 2 • APRIL 2014 • 28. ÅRGANG

Treff med pasningen – prøv en annonse i Fotballtreneren Fotballtreneren er eneste norske magasin rettet mot fotballtrenere.

Norsk Fotballtrenerforenings medlemsblad går fem ganger årlig ut til trenere på alle nivåer over hele landet, og dette er også ofte beslutningstakere enten i klubb eller i annen jobb.

Annonsering i Fotballtreneren eller en samarbeidsavtale med Norsk Fotballtrenerforening kan derfor være et treffsikkert og effektivt alternativ.

FOTO: DIGITALSPORT

Kontakt oss for mer informasjon NFT v/PR-mann Ronny Geson Gunnarsson Tlf.: 911 15 705. e-post: r.geson@online.no

Fotballcuper 2018 Ta med deg laget på turnering i 2018. Se vårt utvalg av cuper i bl.a. Danmark og Spania.

Ta kontakt med oss, så hjelper vi dere å finne cupen som passer for dere.

AALBORG CITY CUP

COPA MEDITERRANEO

Aalborg 10. – 13. mai (Kr. Himmelfart)

Costa Bravakysten 25. – 28. juni

Aldersklasser: Gutter: 17, 16, 15*, 14*, 13, 13/9, 12/7*, 11/7 Jenter: 18, 15, 13/8, 11/7

Aldersklasser: Gutter: 17, 16, 15, 14, 13

* 2 nivåer

CUP NO. 1

SKAW CUP Frederikshavn 9. – 14. juli

Skagen 21. – 27. juli

Aldersklasser: Gutter: 19, 17, 16, 15, 15/8 14, 14/8, 13, 13/8, 12/8, 11/8

Aldersklasser: Gutter: 19*, 16*, 14, * 2 nivåer i G19 og G16

Jenter: 18, 16, 15, 15/8, 14, 14/8, 13, 13/8, 12/8, 11/8

AVSLUTNINGSCUPER

Spjald 3. – 5. august Aldersklasser: Gutter: 16, 16/8, 15, 15/8, 14, 14/8, 13, 13/8, 12/8, 11/8,10/8 Jenter: 17, 16/8, 15, 15/8, 14, 14/8,13/8, 12/8, 11/8, 10/8

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 e-post: ior@ior.no

www.ior.no

DANMARK HØSTEN 2018 Skagen Guttecup

Gutter 02/03

5. - 7. oktober

Skagen Sportscenter Cup

Gutter 03 Gutter 04/05 Jenter 03/04/05

19. - 21. oktober

Nørresundby Juniorcup

Gutter 99/00/01

26. - 28. oktober

Kontakt oss for mer informasjon

0118 www.dmtalvdal.no

RAMSING CUP

Returadresse: NFT Postboks 8069 VĂĽgsbygd 4675 Kristiansand