Fotballtreneren #2 2014

NR. 2 • APRIL 2014 • 28. ÅRGANG

Mental styrke hos

VINNERNE

Trenerprofilen

KEVIN KEEGAN

Dario Gradi om

RESPEKT OFFISIELT ORGAN FOR

FOTO: DIGITALSPORT

I SAMARBEID MED

Fotballcuper Danmark

Sommeren 2014 avn h s ik r e d e r F .1 CUP NO

de BIF CUP - Bran

3. - 6. juli

7. - 12. juli

Aldersklasser: Gutter: 17, 15, 14, 13, 12-7, 11-7.

Jenter: 18-7, 15-7, 13-7, 12-7, 11-7.

Aldersklasser: Gutter: 19, 17, 16, 15, 14, 13, 12-7, 11-7.

Jenter: 19, 17, 16, 15, 14, 13, 12-7.

Pris fra kr 1250,- pr. person

Pris fra kr 2195,- pr. person

agen SKAW CUP - Sk

renaa G P U C T A G E KATT

19. - 25. juli

31. juli - 3. august

Aldersklasser: Gutter: 19, 19 elite, 16, 16 elite, 14, 14 elite.

Jenter: 16, 14.

Aldersklasser: Gutter: 16, 14, 13, 13-7, 12-7, 11-7.

Jenter: 17, 17-7, 14, 14-7, 12-7, 12-9, 11-7

Pris fra kr 1940,- pr. person

Pris fra kr 1490,- pr. person

1. - 3. august Aldersklasser: Gutter: 16, 14, 14-8, 13, 13-8, 12, 12-8.

Jenter: 17, 17-8, 14, 14-8.

Pris fra kr 875,- pr. person

Kontakt oss masjon for mer infor INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 • e-post: ior@ior.no

www.ior.no

0314 www.dmtalvdal.no

jald

- Sp RAMSING CUP

0314 www.dmtalvdal.no

REDAKTØRENS innlegg Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med Norges Fotballforbund • 27. årgang NFT administrasjon Norsk Fotball-Trenerforening (NFT), Daglig leder Teddy Moen, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. • Tlf.: 38 07 22 84 Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123 org.nr.: 971 267 895 • e-post: tedmoen@online.no web: www.trenerforeningen.no Styret i NFT Leder Ivar Morten Normark, Mobil: 975 01 433 e-post: ivarnormark@gmail.com Nestleder Frode Thomassen, Mobil: 917 52 973 e-post: frode.thomassen@uin.no Tiltaksleder Mathias Haugaasen, Mobil: 905 89 188 e-post: mathias@haugaasen.no Styremedlem Nils Arne Eggen, Mobil: 915 91 010 Styremedlem Elin Nicolaisen, e-post: elin.nicolaisen@tromsfylke.no 1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Mobil: 970 77 069 • e-post: dag@toppfotballsenter.no 2. varamedlem Åge Hareide, Mobil: 481 09 000 e-post: aage.hareide@gmail.com Juridisk konsulent Advokatfirmaet Hjort DA • Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo. Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo. Tlf.: 22 47 18 00.

Kontakpersoner: • Advokat/partner Claude A. Lenth.

Kontor: 22 47 18 00, mobil: 916 88 978, E-post: cal@hjort.no Fotballtreneren Redaktør: Ivar Thoresen, Mobil: 907 40 551 e-post: ivar@dmtalvdal.no Redaksjonsutvalg: Stig Inge Bjørnebye e-post: StigInge.bjornebye@fotball.no Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 e-post: tedmoen@online.no www.trenerforeningen.no Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen,Mobil: 907 40 551 e-post: ivar@dmtalvdal.no Nettredaktør Jan Otto Solberg, Mobil: 938 58 224 e-post: jan.otto.solberg@fotball.no Webmedarbeider Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 e-post: tedmoen@online.no PR-konsulent/Annonser: Fotballkonsulent Geson • Mobil: 911 15 705 e-post: r.geson@online.no • www.hat-trick.no Produksjon og trykk Fotballtreneren Grafisk utforming: DMT Alvdal AS Steia, 2560 Alvdal Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07 e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.no

For noen er 2014-sesongen allerede i gang, men for de aller fleste lag og trenere i norsk fotball gjøres nå de siste forberedelsene og finpussen før kampene om poengene og cupavansement starter for fullt.

God sesong!

Ivar Thoresen Redaktør Det tar vi konsekvensen av i denne utgaven av Fotballtreneren, der du finner mye viktig og nyttig fagstoff som kan være relevant og interessant å lese – både til inspirasjon, refleksjon og ettertanke for de fleste, enten du jobber med barn og unge eller i voksenfotballen.

Ikke minst vil vi henlede oppmerksomheten mot NFF-brosjyren Trenervett, som er med som et eget vedlegg til Fotballtreneren denne gangen. Her er det informasjon som alle som jobber med barn og ungdom innen fotballen bør lese og legge seg på minnet.

Her finner du gode råd og tips om hvordan du som trener kan bidra til å skape gode fotballopplevelser for flest mulig før, under og etter treninger og kamper. Som trener har du et ansvar, og det er verdt å tenke gjennom rollen grundig på forhånd.

Se alle, skryt masse – skap jevnbyrdighet, men samtidig utfordringer, er gode tips som er lette å si, men som kan være krevende nok å gjennomføre i praksis. Derfor er tipsene i brosjyren verdifulle å ta med seg.

I Tromsø har det vakt oppsikt og skapt debatt at foreldre og trenere på et guttelag i all hemmelighet plukket med seg de beste spillerne fra laget og dro på cup. NFT-styremedlem Elin Nicolaisen gjør seg gjennomtenkte betraktninger rundt det i en egen artikkel lenger bak i bladet.

Som variasjon over samme tema anbefales artikkelen skrevet av tidligere Rosenborg-, Strømsgodset- og landslagsspiller Fredrik Winsnes – som deler sine tanker rundt tidlig selektering av de beste i fotballen, ogom realitetene i norsk fotball.

Legenden Kevin Keegan har også meninger om det samme. I intervjuet med Fotballtreneren er han klar på at han neppe hadde blitt proff fotballspiller om han hadde vokst opp i dag. Som ung var han ikke god nok, og ble sendt på dør av Doncaster. Hadde det ikke vært for en ekstrem indre drivkraft, et inderlig ønske om å lykkes og en ukuelig vilje til å legge ned den jobben han visste måtte til, hadde det aldri blitt noen fotballkarriere på den lille mannen med det store, krøllete håret.

Han fikk den nye sjansen han ønsket – og fortjente. I dag er ikke det like lett.

Slikt kan være verdt å huske på når iveren etter å vinne kamper med de yngste spillerne kan bli i største laget. Vi trenger ikke bare de beste – vi trenger også de fleste. For at de beste skal kunne bli best på sikt – og for at alle skal bli med så lenge som mulig og ha det så artig som det går an.

Den utfordringen må vi som trenere ta med oss inn i sesongen. Det er ikke lett, men det er mulig.

Lykke til!

INNHOLD Forskningsnytt side 7 Årsmøte i NFT side 8 – 9 Bjørge Stensbøl om vinnerskaller side 8 – 9 Dag Riisnæs om pasningskultur side 10 – 11 32 nye UEFA A-lisens trenere side 10 – 11 Caribbean Stud side 12 Dario Gradi – en fotballegende i Crewe Alexandra side 15 – 18 Vi møter Kevin Keegan side 21 – 27 Medlem av Samarbeidspartner Bevegelser og bevegelsesbelastning side 28 – 29 Spillerfokusert coaching side 32 – 33 Analysekonferanse i Boston side 34 – 35 Keeperåret 2014 side 40 – 42

FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014 3

Bo godt og rimelig med NFTs

HOTELLAVTALE Norsk Fotballtrenerforening har for 2014-2015 inngått et samarbeid med Nordic Choice Hotels om fordelaktige priser på deres hoteller, som du som medlem kan benytte ved bestilling av hotellrom.

Rom bestiller du enkelt via internett.

1.

4.

3.

5.

2.

Ved bestilling av rom: Gå inn på hjemmesiden www.choice.no 1.

2.

3.

4.

5.

Søk destinasjon Angi ankomst og avreise Angi antall rom og antall personer Skriv in avtalekoden – 75270 Klikk på Søk

Finnes tilgjengelige rom till avtalepris, vil den enkelte se den prisen som Norsk Fotballtreneforening får (avtaleprisen NFT) og en egen webpris.

Norsk Fotballtrenerforening er veldig tilfreds med å få Nordic Choice Hotels med som en av våre hovedsamarbeidspartnere, og vi håper du som medlem vil benytte deres tilbud – som vi vet er meget fordelaktige!

LEDERENS corner

SIDEN sist Halv pris på medlemskap i 2014 for nye medlemmer!

En positiv og god utvikling av norsk fotball krever en bevisst og aktiv satsing på kompetanse på alle nivåer. På årsmøtet til foreningen i mars ble handlingsplanen for 2014 - 2016 behandlet.

Handlingsplanen gir retning for styrets arbeid. I tiden fremover vil vi ha et særlig fokus på å bidra til at den enkelte trener gis bedre muligheter til å utvikle sin fotballkompetanse til det beste for en positiv utvikling av norsk fotball.

Klubbmedlemskap - hva med å melde inn flere trenere i NFT?

Gode ønsker for sesongen 2014

Trenerforeningen tilbyr halv pris (50% rabatt) på medlemskap for 2014. Man betaler da kr 400,- for medlemskapet samt kr 100,- i innmeldingsavgift (engangsbeløp). Fra 2015 gjelder ordinære medlemssatser. På denne måten håper styret i NFT at tilstrømningen av nye medlemmer til foreningen vil tilta.

NFT kan allerede nå tilby et eget KLUBBMEDLEMSKAP for 2014 til klubber i norsk fotball. For KUN kr 4.400,- vil klubben deres få inn 10 trenere som medlemmer i NFT. Man betaler altså rundt halv pris for trenerne (kr 450,-) og en innmeldingsavgift på kr 100,-.

Tilbudet er slik at man får 10 medlemmer for prisen av 8 medlemmer (2 gratis medlemmer som BONUS!).

utvikle og drive trenings- og kamparbeidet for det prestasjonsmiljø han/hun er gitt ansvar for. Trenere på lavere nivåer, eller i barne- og ungdomsfotballen, har derimot en noe annen hverdag, men hvor behovet for mangeartet og god kompetanse er vel så viktig og komplekst.

NB! NFT-administrasjonen vil sende en samlet faktura på klubbmedlemskapet for 2014, slik at ingen av trenerne vil bli belastet personlig for medlemskapet.

Verv et medlem – motta gave fra NFT!

NFT er snart 2400 medlemmer. Målsettingen er å øke dette antallet betraktelig. Vi vil derfor oppfordre medlemmer av NFT til å verve andre trenerkollegaer til foreningen. Vi sender en fin vervepremie til de medlemmer som lykkes i å verve ett eller flere nye medlemmer til NFT).

Send inn navn og adresse på medlemmet/-ene som er vervet til administrasjonen, og vi sender deg en gave i retur. Husk å påføre eget navn og adresse på innrapporteringen!

Eggens Trenerskole fra 22. 24.august. Gå ikke glipp av dette!

Dette er en nasjonal impulssamling for alle trenere med fotballfaglige temaer sentrert rundt Go’fot- teorien og angrepsfotball. Den arrangeres for 11. gang, og Trenerforeningen er med som samarbeidspartner på tredje året. Nils Arne Eggen er selvfølgelig på plass - og det samme er RBKs trenerteam med Per Joar Hansen i spissen. Trenerskolen vil bli avviklet i Orkdal Kulturhus/kinosalen fredag, Idrettsparken i Orkanger lørdag/søndag og på Lerkendal søndag. Arrangement vil også inkludere observasjon av Tippeligakampen RBK-Sarpsborg søndag 22. august. I tillegg til alt dette er Eggens Trenerskole også en uformell og sosial helg der mange fotballinteresserte møtes og har det trivelig sammen i selskap med Nils Arne og de andre instruktørene! Både seminaret og alle andre aktiviteter (kampen inkludert) samt lunsj to dager inngår i en relativt moderat deltakeravgift! For overnatting, det tilbys gode priser på Bårdshaug Herregård, Orkanger. For påmelding til Eggens Trenerskole 2014, gå via menyvalg på toppen av hjemmesiden; http:// www.orklafk.no/eggens-trenerskole/

Av Frode Thomassen Nestleder NFT På terskelen til en ny fotballsesong kan det være grunn til å minne hverandre om at norsk og internasjonal fotball har vært i ei brytningstid i noen år. Omstilling og realitetsorientering har vært helt nødvendig. For mange fotballklubber har krevende omstillingsprosesser vært avgjørende å sikre at driften baseres på et forsvarlig økonomisk fundament. I en slik tid hvor det økonomiske handlingsrommet er blitt mindre er det svært viktig for den sportslige utviklingen, og kvaliteten i det fotballfaglige arbeidet, at det satses enda sterkere på å utvikle og bygge kompetanse og kunnskap blant oss trenere selv, i klubbene og i forbundet.

Det begynner å etablere seg som en sannhet i de fleste fotballklubber at kompetanse og kunnskap er en viktig og nødvendig forutsetning for å kunne skape gode utviklingsmiljøer. En hovedtrener på toppnivå er avhengig av å ha kunnskap innenfor flere områder, og trenger i de fleste tilfeller å knytte til seg spisskompetanse for å kunne

Turnering i sommer eller avslutningstur med laget til høsten?

Vår samarbeidspartner på reisesiden, Indre Østfold Reisebyrå, har en rekke gode tilbud til norske fotballklubber. Send e-post til ior@ior. no for å bestille katalogen eller ring på telefon 69 85 71 00 for tilbud.

Av spesielle produkter denne sommeren og høsten vil vi nevne: • Skaw Cup, Skagen, 19. – 25.juli 2014, topp turnering for gutter 19, 16 og 14 samt eliteklasser • Gunstige høstferietilbud til Spania og Santa Susanna i høstferien (uke 40 og 41)

FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

Styret vil i de kommende årene ha et sterkt fokus på dette, noe som kommer tydelig til uttrykk i foreningens handlingsplan for perioden 201416. Flere av handlingsplanens hovedoverskrifter gjenspeiler dette: • Etablere lokale trenerforeninger • Tilrettelegging for etterutdanning (EtU) sammen med NFF av UEFA Pro-, A- og B-lisens trenere • Arbeide for at formell utdanning er et krav til å være trener på ulike nivåer • Utarbeide trenerkontrakter og avtaleverk for trenere på ulike nivåer • Gi impuls og faglig påfyll gjennom blad, møteplasser og sosiale medier Årets fotballsesong vil selvfølgelig for de fleste av oss handle om gode fotballopplevelser, treninger, kamper, mål og diskuterbare situasjoner. Norsk Fotballtrenerforening har imidlertid også et sterkt ønske om at sesongen vil gi norsk fotball et løft i forhold til styrket satsing på utdanning, kunnskap og kompetanse. Bare gjennom en slik satsing vil vi få flere og enda bedre trenere, spillere og ledere i den norske fotballfamilien!

Lykke til med fotballsesongen 2014!

Utmeldelser av NFT

I følge NFTs statutter gjelder følgende: ”Medlemmer som ikke ønsker å være medlem av NFT, er selv ansvarlig for skriftlig å melde seg ut av foreningen. Dersom årsavgiften ikke er betalt innen seks måneder etter fristen, som er 1.1, kan medlemmet strykes og regnes som utmeldt av NFT. Skyldig årsavgift kan inndrives etter sivilrettslige regler. Ingen kan tas opp som medlem av NFT uten at tidligere økonomiske forpliktelser er gjort opp”.

5

TEMA Fotballforskning

NORSK LANDSLAGSTRENER: Land som importerer landslagstrenere fra utlandet gjør det dårligere på FIFArankingen enn land med landslagstrenere fra eget land, viser forskning. God vi har PerMathias Høgmo.

Foto: DIGITALSPORT

Forskningsnytt Det er viktig for Norsk Toppfotballsenter å støtte og inspirere norske treneres nysgjerrighet, vitebegjær og søk etter ny kunnskap som kan forbedre trenerpraksis. Vi tror vi at forskning og dokumentasjon kan gi gode ideer, stille spørsmål som kan stimulere trenere til å tenke nytt og gi nyttig kunnskap.

Av Geir Jordet, Norsk Toppfotballsenter og Norges idrettshøgskole En trend i fotballforskningen de siste 4-5 år er at atferdsøkonomer og statistikere kaster seg over fotballen med all sin analytiske kraft for å belyse ulike sider av det som ligger til grunn for både klubb- og landslags resultatutvikling.

Forskerne ser da ofte på store variabler og over lang tid. En del av denne forskningen kan være både lite relevant for prestasjonsutvikling og perifer i sitt fokus, mens andre deler av den kan belyse betydningen av store samfunnsspørsmål for fotball, og gi oss gode utgangspunkt for nye måter å tenke på gamle spørsmål.

I en rykende fersk artikkel tar to britiske forskere opp spørsmål knyttet til henholdsvis emigrasjon av spillere og immigrasjon av trenere og effekten dette har på nasjoners (og da altså landslagets) bevegelser på FIFA-rankingen. Dataene var hentet fra FIFA-rankingen i 2010, 2011 og 2012.

Først fant forskerne at en rekke makrovariabler på nasjonsnivå var knyttet til poeng på FIFArankingen. For eksempel vil land med et ekstremt klima (enten svært kaldt eller svært varmt) prestere dårligere på FIFA-rankingen, mens land med lang fotballhistorie (nasjonalt forbund grunnlagt tidlig), mye penger (høyt BNP) og/ eller stor befolkning relativt sett vil gjøre det bedre på FIFA-rankingen.

Dernest viste de at nasjoner som har mange spillere i høyere rangerte ligaer enn sin egen vil gjøre det bedre på FIFA-rankingen enn nasjoner med færre spillere i høyere rangerte ligaer.

Dette gir mening og er svært lite overraskende – nasjoner hvis spillere er gode nok til å spille i bedre ligaer vil (selvsagt) ha bedre landslag. Dette er også det vi vi Toppfotballsenteret baserer oss på når vi regner ut ulike landslags ligaindekser.

På denne måten har det vært enkelt å predikere det norske landslagets plassering i EM- og VMkvalifiseringsgrupper de siste år. Vi har hvert år fått akkurat den plasseringen i gruppa vi har «fortjent», regnet ut fra på hvilket liganivå våre landslagsspillere befinner seg på til daglig. En logisk vei til å få et bedre landslag er at spillerne våre er gode nok til å spille på et høyt nivå, samt at de med det også får tilgang til både en trenings- og kamphverdag som vil videreutvikle dem ytterligere.

Det neste funnet er kanskje litt mer overraskende.

Land som importerer landslagstrenere fra utlandet gjør det dårligere på FIFA-rankingen enn land med landslagstrenere fra eget land. Forskerne forklarer det med at utenlandske trenere vil ha vanskeligere for å forstå og kommunisere med sine spillere og andre rundt laget, enn trenere fra eget land. En kan også tenke seg andre årsaker.

For eksempel at land som rekrutterer trenere fra egen trenerstand rett og slett har bedre trenere enn andre, og at dette igjen er knyttet til en mer positiv resultatutvikling.

FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

Med alt dette sagt er det viktig å være tydelig på at ingen av disse funnene gir noen absolutte svar for hvorfor noen landslag er bedre enn andre, snarere snakker vi her om sannsynligheter. Og vi snakker om ulike områder der det kan være viktig for norsk fotball å finne muligheter til tross for potensielle begrensninger. Klima trenger ikke være noen begrensning hvis en kompenserer med alternative anlegg. Det kan være mange fordeler i å ha en liten befolkning og/eller en kort fotballhistorie, hvis man dermed har godt nasjonalt samarbeid, tenker smartere og mer innovativt enn andre og evner å kommunisere sine innovasjoner raskt og effektivt til et (relativt sett sammenlignet med større nasjoner) mindre antall nøkkelaktører. Gode spillere må vi nok likevel alltid ha for å gjøre det bra med vårt landslag, enten de spiller hjemme eller ute. Antall spillere ute gir nok et ok mål på spillerkvalitet. Og om alt annet feiler, så kan det kanskje ligge noe trygghet i det at landslagstreneren vår er norsk.

Les mer om studien her: Allan, G.J. & Moffat, J. (2014). Muscle drain versus brain gain in association football: technology transfer through player emigration and manager immigration. Applied Economics Letters, 21, 40493.

Eller kontakt oss på geir@toppfotballsenter.no

7

– Må gjøre nye ting for å bli best – Det holder ikke å gjøre det du gjorde i går litt bedre i dag. Du må gjøre helt andre ting, løfte deg opp og ha en visjon.

Av Ivar Thoresen

Ordene tilhører tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl og kom som svar på et direkte spørsmål fra landslagssjef Per-Mathias Høgmo om hvorfor det er viktig å tenke de tankene som ikke er tenkt før for de som vil bli enere i idretten sin.

Vinnerskaller

Med utgangspunkt i boka Norske Vinnerskaller – veien til mental styrke og gode prestasjoner, som Stensbøl har skrevet sammen med Anne Marte Pensgaard og Arne Jørstad Riise, holdt den tidligere toppidrettssjefen én times ”oppvarmingsforedrag” før NFT-årsmøtet på Ullevaal i mars. 30 norske toppidrettsutøvere fra ulike idretter er dybdeintervjuet om hvordan de har jobbet mentalt for å lykkes i sine idretter, og Stensbøl løftet fram spennende og konkrete eksempler fra boka – som av mange er trukket fram som «Vinnernes bibel».

– Det er avgjørende å ha en spenstig drøm der framme, som angir retningen for alt du gjør. Det er det viktigste, sa Stensøl og fortalte om de omfattende målprosessene som ga avgjørende kunnskap om krav og konsekvenser da han gikk inn i jobben som Toppidrettssjef i 1989, og reiste verden rundt for å lære.

– Vi la lista høyt. Vi var fryktelige dårlige i 1989 og møtte mye motstand for målet om 20 medaljer og å bli tredje beste nasjon i vinter-OL i 1992.

Vi tok 21 medaljer og ble tredje beste nasjon.

Det hadde vi aldri greid om målet hadde vært ti medaljer, sa Stensbøl.

ENGASJERT: Tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl snakket om Norske vinnerskaller før årsmøtet i Norsk Fotballtrenerforening.

Foto: Ivar Thoresen

Tren mest og best

Han trakk videre fram de tre viktigste suksessfaktorene for å nå målene, slik han ser det.

– Mot, gjennomføringskraft og det å ha de rette menneskene rundt seg.

– Å gjenskape gode prestasjoner handler mye om kultur og ledelse. Utvikling handler om å trene mest og best. Vi må løfte fram endringsagentene – kulturbærerne, sa Stensbøl og minnet om: – Vinnerskaller er ikke alltid best når det gjelder, men de slutter aldri å tro at de kan vinne og de vinner oftere enn andre toppidrettsutøvere gjennom karrieren. Vinnerskallene har en sterk evne til å ta ansvar for egen utvikling, de har en

sterk indre motivasjon og holder fokus på hardt arbeid og kontinuerlig forbedring av fysisk talent, samtidig som de har gode mentale egenskaper.

Mestringstroen er sterk og overbevisning kan før deg lenger enn det som er objektivt mulig.

– Selv mål som i utgangspunktet er helt urealistiske kan nås – vinnerskallene kjennetegnes av en vanvittig sterk tro på å få til det nesten umulige, og for dem er det aldri noe alternativ ikke å vinne, inntil siste teoretiske sjanse er brukt opp, sa Stensbøl.

Margunn Haugenes ny i NFT-styret Margun Haugenes erstatter Nils Arne Eggen i styret i Norsk Fotballtrenerforening. Under årsmøtet i mars ble hun valgt til styremedlem for to år.

NFT-styret i 2014 ser ellers slik ut: • Leder Ivar Morten Normark (ikke på valg), nestleder Frode Thomassen (ikke på valg), styremedlem Mathias Haugaasen (gjenvalgt for to år), styremedlem Elin Nicolaisen (ikke på valg), varamedlem Dag Opjordsmoen (gjenvalgt for to år), varamedlem Åge Hareide (ikke på valg).

NY: Margunn Haugenes, nyvalg styremedlem i NFT. Foto: DIGITALSPORT

Rundt 40 NFT-medlemmer møtte på årsmøtet, som foruten vanlige årsmøtesaker også behandlet NFTs handlingsplan for perioden 2014-2016.

Det ble også vedtatt en vedtektsendring knyttet til sanksjonsbelagte handlinger. Vedtektsendringen innebærer at et NFT-medlem kan tape sitt medlemskap midlertidig eller permanent om han/hun i sitt virke som trener opptrer på en måte som skader trenervirket eller trenervirkets anseelse.

FORTSATT LEDER: Ivar Morten Normark er NFTs leder også i 2014. Foto: IVAR THORESEN

8 FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

Takk til Nils Arne Nils Arne Eggen (72) var dessverre forhindret fra å være med på årsmøtet i NFT på grunn av sykdom. Det er også helsemessige årsaker som gjør at Nils Arne ikke ser seg i stand til å gå på en ny to-årsperiode i Trenerforeningens styre.

– Det har vært et stort privilegium å få lov til å arbeide sammen med Nils Arne for norske fotballtrenere, og han vil bli et savn i styrearbeidet fremover, sier daglig leder Teddy Moen i Norsk Fotballtrenerforening.

Moen fremholder viktigheten av å ha med erfarne «senior-trenere» som Nils Arne Eggen i foreningens arbeid.

– Med Nils Arnes tilstedeværelse har foreningen fått økt oppmerksomhet. Dessuten har hans kunnskap og erfaring vært verdifull å støtte seg til i en rekke saker vi har arbeidet med.

Nils Arne har gitt beskjed til styret i NFT at han ønsker å bidra til foreningen på andre områder fremover, og det er jo noe NFT vil benytte seg av. Årsmøtet sendte også en varm hilsen til Fannrem med de beste ønsker for at Nils Arne snart er på beina igjen – og tilbake i manesjen som trener for Orkla FK sitt lag i 3. divisjon.

TEMA årsmøte NFT

Har du innspill til Cupfinaleseminaret?

Cupfinaleseminaret arrangeres for 26. gang (1989-2014) denne høsten, og målet er å opprettholde arrangementet som Nordens ledende fagseminar for fotballtrenere. Styret i NFT er allerede i gang med å se nærmere på rammer, struktur, faglig innhold og fagpersoner som kan bidra til seminaret, men er også opptatt av å få innspill til innhold fra medlemmer og andre trenermiljøer.

– Vi oppfordrer medlemmer og andre til å komme med konkrete innspill på faglige temaer, problemstillinger, forelesere og instruktører som man gjerne ønsker skal bidra på høstens seminar, sier daglig leder Teddy Moen i NFT, som naturlig nok sitter sentralt i arbeidet med fagseminaret.

– I løpet av våren vil vi lage ett utkast til et rammeprogram, og målet er at vi 1. ugust i stor grad skal ha klart programmet for dagene 20. – 23.november.

Cupfinaleseminaret har i alle år forsøkt å finne en god balanse mellom seanser i storsal, dybdeløp og paneldebatter.

Det er også lagt vekt på å skape arenaer for å presentere tankegods fra utenlandske fotballmiljøer og kulturer i andre land.

– Årets seminar vil ikke endre seg nevneverdig i struktur, men vi ønsker likevel å åpne opp for enkelte nye konsepter som kan krydre

FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

opplevelsen. Cupfinaleseminaret er jo ikke bare en faglig møteplass, det er like mye et sosialt samlingspunkt for fotballtrenere på alle nivåer mellom to sesonger. Derfor er det viktig å ivareta behovene til deltakerne til å kose seg, oppleve kollegialitet samt bli inspirert.

Cupfinaleseminaret er sammen med fagmagasinet Fotballtreneren de to viktigste elementene i Trenerforeningens virksomhet.

– Begge er unike i europeisk målestokk.

Fagsamlinger som Cupfinaleseminaret er meget ressurskrevende å skape, og suksessen er sterkt koblet til årene man har investert i arrangementet. De sterke tradisjonene som ligger i Cupfinaleseminaret er av stor betydning for å kunne trekke over 800 fotballtrenere til et arrangement. Det ønsker vi også å få til denne høsten, forteller Teddy Moen.

9

PÅ GANG: – I Norge har vi ingen imponerende pasningskultur, etter mitt hode. Men vi er på gang, skriver Dag Riisnæs i denne artikkelen og slår et slag for den gode pasningstreningen, med en spillsentrert tilnærming. Foto: IVAR THORESEN

Pasningskultur

– konsekvenser for treneren!

Fotball er kultur. Neppe finkultur, men kultur. Og i fotball-Norge jobber mange med å endre kultur. Fra å sparke til å spille fotball. Det er bra. Pasningen rører ved fotballens idé. Et viktig virkemiddel for å oppnå gjennombrudd, skape målsjanser og å score mål. Flere mål enn motstanderen helst.

Av Dag Riisnæs Ansvarlig Trenerutdanning NFF Fotball er heldigvis helårsidrett. Alle kunstgressbanene muliggjør det. Likevel blir det ikke feil å si at vi nå nærmer oss sesongstart, med serie- og cupspill. Da er det god timing å røre ved begrepet pasningskultur. Den type kultur er ikke alt for imponerende her på berget. Men det kommer seg.

Stadig flere trenere stimulerer til god læring ved å sette pasningsspillet i fokus. Utvikle relasjoner gjennom å se bevegelse uten ball og ballførers valg i en helhet. For et godt pasningsspill avhenger av hyppige og raske bevegelser. Både nær ballfører – og lengre unna ballfører. Det gjør ballførers liv enklere. Og motstanderens vanskeligere.

Som å ligge i telt og vente på myggen

For å sitere min gode kollega Øyvind Larsen:

«Å møte et lag med et variert pasningsspill er som å ligge i telt – midt på natta etter å ha kverka 100 mygg: Du veit aldri når og hvor den neste myggen kommer. Det eneste du veit er at den kommer – og at den stikker kirurgisk presist».

Tenk om laget ditt stikker som myggen!

Da må den som har ballen tenke raskt. Bestemme seg hurtig. Helst før mottaket. Hovmesterblikk er påkrevet. Lese flere trekk forover. Hver situasjon krever å OPPFATTE, VURDERE og BESTEMME. Så HANDLES det. Ikke på RIMI, men med ball.

For Fotballferdighet = VALG + UTFØRELSE AV HANDLING TIL BESTE FOR LAGET

Spillsentrert

Ferdighet er altså ikke bare teknikk. Det må få konsekvenser for treninga. Det hører til forrige årtusen å bruke mesteparten av tida på å øve to og to. Økta må være spillsentrert, kamplike situasjoner må komme så ofte som mulig.

Da øver vi pasningsspill da! Som et virkemiddel

til å komme i scoringsposisjon. For vi øver ikke pasningsspill uten å ha en hensikt. Og det bør være å nærme seg motstanderens mål. Det kan være mange trekk – eller få trekk. Hvordan motstander opptrer er avgjørende. Vi spiller der det er rom. Da må vi beherske hele spekteret av spillsituasjoner.

Tre-deling

Mine treninger med barn/ungdom er ofte som følger: - 15-20 minutter teknisk trening litt nede på funksjonalitetsskalaen, men sjelden øvelser som ikke inneholder VALG - 30 min ulike possession- og overtallsøvelser der vi jobber med bevegelse uten ball og ballførers valg. Gradvis retningsbestemt - Spill. Alt fra 3v3 til 11v11. Tema for treninga avgjør spillform og banestørrelse Mange forskjellige øvelser med diverse kjegler og

10 FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

NFF informerer regler har jeg ingen tro på. Enkelt og funksjonelt er bra. Det handler om å legge til rette for læring, med banestørrelse som presser spillerne på tid og rom. Tvinger dem til å orientere seg raskt. De skal utfordres på å ha en god førstetouch, der de tar av press. Utfordres på om de skal føre, vende, skyte eller spille pasning. Pasning til hvem? Med utside, innside eller halvtliggende vrist? Hva med kraften i pasningen? Med å kamuflere den - for å gi mottaker bedre tid? Det kan også være lurt å unngå regler om touchbegrensninger. Hvis du sier maks to touch, vil det komme situasjoner hvor valget blir feil, fordi det der og da opplagt lønner seg å bruke tre eller flere.

Ikke for lett, ikke for vanskelig

Spillet må ikke være for lett, men heller ikke for vanskelig. Hold dem i flytsonen, gi passe utfordringer!

Banestørrelsen skal være sånn at spillerne opplever mestring hvis de er skjerpa, og sånn at de mislykkes om de slurver. Coachinga bør ha hovedvekt på å forsterke det som er bra.

Den spillsentrerte tilnærminga i ferdighetsutviklingen er ikke særnorsk. Den går igjen nesten over alt. I alle gode fotballnasjoner.

«Alle» følger spesifisitetsprinsippet og aktivitetsprinsippet: - Du blir god i det du øver på - Da må du øve på det så ofte som mulig I Norge har vi ingen imponerende pasningskultur, etter mitt hode. Men vi er på gang. Vi må la spillerne få utfolde seg, la dem få prøve. For i spillerutviklinga er resultatet underordnet. Mange gjentakelser i spillsituasjoner gir kjempelæring.

Og du som trener må IKKE ta valget for spilleren.

La dem velge selv, så kan du coache etterpå!

Coachinga skal være konkret, klar og tydelig.

Gjerne spørrende.

Trekanter og diamanter

Et godt pasningsspill avhenger som nevnt av god bevegelse. Et tips kan være å lage trekanter, alternativt en diamantform rundt den som har ball. På den måten får vi gode vinkler i pasningsspillet. Så fort en pasning er spilt, lages en ny trekant/ny diamant. Ballfører får da ofte alternativer både forover, sideveis og bakover.

Og så har vi ærgjerrighet og lidenskap. Vi må utvikle spillere med innlevelse, enten pasningen er lett eller vanskelig. Det handler om å gjøre det ordentlig 100 av 100 ganger. Det handler om å bry seg, ta ansvar for egen læring. Det skal være kjipt å miste ballen. Vi skal bli så gode at vi er ekle å spille mot, fordi vi er balltrygge og beveger oss hele tida.

For å få det til må du som trener stille krav til kvalitet og konsentrasjon. Det er kvaliteten du som trener evner å skape som er avgjørende.

Den kvaliteten får du om du er flink til å hjelpe spilleren med å ta ansvar for sin egen utvikling.

Ved å være en god tilrettelegger. Stimulere til refleksjon. Til konsentrasjon. Til utvikling. Til egentrening.

God sesong! Med God Pasningskultur!

KURSLEDER OG ELEV: Dag Riisnæs og Thomas André Ødegaard under A-lisenskurset på Ullevaal stadion.

Foto: CHRISTER MADSEN, FOTBALL.NO

32 nye UEFA A-lisenstrenere 32 deltakere fullførte i mars UEFA A-lisens, med en felles helgesamling der deltakerne la frem sine oppgaver.

– Tema på denne samlingen er å presentere og diskutere selvstudiet hver enkelt har gjort de siste seks månedene. Man diskuterer ulike fotballfaglige temaer i grupper. Første dag var hovedtema ledelse, med foredrag av Anders Jacobsen, som har skrevet om ledelse tidligere, forteller NFFs ansvarlige for trenerutdanning, Dag Riisnæs til fotball.no.

– Samlingen var veldig lærerik. Det er trenere og spillerutviklere fra ulike divisjoner og plasser i Norge. Det blir mange fotballdiskusjoner, noe man også lærer veldig mye av, sier Strømsgodsets assistenttrener Thomas André Ødegaard til fotball.no, en av de 32 nye UEFA A-lisenstrenerne.

– Spesielt synes jeg praksisen på feltet var bra, der får man fine tilbakemeldinger. Så støter man også på oppgaver andre skriver som kan være interessant å ta med videre inn mot eget lag og bruke elementer fra det. Det kan være alt fra det taktiske til ting utenfor banen eller det fysiske. Dette dekker det aller meste, fortsetter han.

Selv har Ødegaard skrevet oppgave fra Strømsgodset.

– Jeg skrev om gjennvinningsfasen i Godset i sesongen i fjor, og snakket litt om hva jeg fant av tall av det. Jeg hadde en teori og gjorde oppgaven for å rotfeste det, forklarer han.

Nye UEFA A-lisens trenere - 2013/2014 Tor Arne Svartangen, Odd BK Tore Arne Jakobsen, Harstad IL Anders Fredriksen, Follo FK Terje Skjeldestad, Sogndal Fotball Thomas Steen Hansen, Flint IL Jann Rindsem, Mjøndalen IF Bengt Sæternes, Egersund IK Sindre Eid, IL Hødd Torkild Veraas, Nordland FK Gard Holme, Tromsø IL Petter Olsen, Sandefjord Fotball Arild Sundgot, Lillestrøm SK Tommy Øren, Sogndal Fotball Morten Rom, Ullensaker/Kisa Steinar Lein, IL Hødd Andreas Jenssen, IK Start Karim Essediri, Lillestrøm SK Luis Pimenta, Hønefoss BK Michael Franck, Kolbotn IL Bård Heggset, Holmen Frode Nøss, Sarpsborg 08 Eirik Fjeldstad, Åsane Thomas André Ødegård, Strømsgodset TF Per Inge Jacobsen, Nordstrand IF Even Ødegård, Drøbak Frogn IF Trond Strande, Molde FK Øystein Garborg, Stabæk Fotball Knut Erik Johansen, Lørenskog IF Øyvind Leonhardsen, Stabæk Fotball Magnus Aadland, Frigg (2013)* Cecilie Berg Hansen, Stabæk Fotball Kvinner (2013)* Roy Berntsen, Medkila (2013)* *Disse startet på kurset i 2012/2013 og fullførte først i 2014.

FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

11

Caribbean stud På treningsleire i gamle dager hendte det at vi tok turen innom et casino. Jeg var av dem som trivdes best som bakspiller, og fikk som regel lov til å stå der så lenge jeg ikke gispet altfor høyt når de andre fikk utdelt gode kort. Bent Skammelsrud var en av de ivrigste, og spilte ofte caribbean studpoker, fem kort på hånda, ingen bytter, og gevinst hvis du slår banken og denne har en bedre hånd enn ess, konge. Caribbean stud gir dårlige odds til spilleren, men det er heller ikke umulig å vinne en slant. Bent lærte meg at dersom innsatsen er lik hele kvelden er det stor sjanse for å gå i tap. Man må variere innsatsen fra gang til gang, og satse på at man får gevinst de gangene man har lagt mye på bordet.

Dette er et prinsipp jeg har tatt med meg videre.

Av Fredrik Winsnes

Norsk fotball spiller caribbean stud, og møter banken nesten uansett hvilken nasjon vi står overfor. Vi er få, det er mye snø, og ingen må bli god i fotball for å overleve. Vi har dårligere odds enn nesten alle andre. Mitt spørsmål blir da hvor mye vi har å tjene på å kopiere de beste. Hvis vi skal utvikle spillere, ha samme filosofi og spillestil som de beste, hvor stor blir da sjansen for å vinne på sikt? Jeg tror vi må gjøre ting annerledes for å ha noen som helst mulighet, variere innsatsen om du vil, og jeg tror det var dette Drillo skjønte tidlig på 90- tallet.

Her er noen forslag i all ydmykhet: 1. Jeg mener vi ikke har råd til å velge ut for tidlig, og jeg tror vi mister mange habile fotballspillere på den måten. De det står Premier League i panna på er det allikevel umulig å stoppe, og de lykkes fordi de går med en ball under armen til alle døgnets tider, ikke fordi de ble matchet mot 13-åringer i 10-årsalderen. Det eneste det fører med seg er at de mister noe av kontakten med kameratene sine, og det straffer seg i en idrett der sosial kompetanse står sterkt. I Norge er vi avhengige av de nest beste for å fylle ut i toppen, og kanskje kan de bidra med noe eget de som slår gjennom først i 20-årene etter en mer kronglete vei frem. I krigen vil jeg heller ha med meg en som har tygd på gråstein enn en som har blitt båret på gullstol.

2. Jeg mener vi må satse på vår egen stil, og soneforsvar og dødballstyrke er en selvfølge. Der det nå har blitt så populært å hvile med ballen i laget, må vi fortsatt satse på å spille fremover så langt det lar seg gjøre, og tro meg, det er mye mer utviklende å få til det ordentlig enn å stå og spille pasninger rundt midtstreken. I stedet for å søke etter spillere som kan gjøre noe på egen hånd, må vi satse på dem som har ferdigheter i det relasjonelle, og som er best sammen med andre. Disse har som regel tekniske ferdigheter på øverste hylle selv om de sjeldent kommer til syne i 1 mot 1 situasjoner. I stedet for å streve etter å styre kampene, bør vi heller bli sykt gode på kontra, og så må vi slutte å tro at spill langs bakken i 90 minutter er det eneste saliggjørende.

Det er ingen skam i å klinke ballen 70 meter og bygge rundt duellen, men man må gjøre det ordentlig og helhjertet. Etter en landskamp i høst var det en av spillerne som sa at han hadde hatt det gøy på banen. Norge tapte 3-0, men hadde hatt ballen

ADVARER: – Jeg mener vi ikke har råd til å velge ut for tidlig, og jeg tror vi mister mange habile fotballspillere på den måten.

Det skriver tidligere toppspiller Fredrik Winsnes i denne artikkelen.

Foto: DIGITALSPORT

mer enn vanlig. Dersom det oppleves gøy å tape 3-0 har vi et stort problem, større enn at noen syntes det ble litt kjedelig med Drillo!

3. Jeg mener vi må tørre å velge kunstgress. Bedre trenings- og kampforhold senhøst, vinter og vår er bra for alle, og jeg er ikke enig i at kunstgress gjør oss mindre konkurransedyktige i Europa.

Gode fotballspillere har ingen problemer med å veksle mellom gress og kunstgress, og hvis det byr på trøbbel har man sannsynligvis jobbet for lite med tøtsjen. Dersom det allikevel er sånn at alt blir annerledes med kunstig underlag er det jo vi som har skaffet oss en fordel.

og alle de store, må vi ikke glemme å variere innsatsen. Oddsene får vi ikke gjort noe med.

Det må allikevel ligge noe i bunn, noe som er udiskutabelt og uavhengig av kunstgress, filosofi og taktiske overveielser: man må kunne ta imot ballen, og man må kunne sentre. Pasninger og mottak, med alle kroppsdeler og i alle tenkelige situasjoner skal ballen kunne bringes under kontroll og sendes videre. Dette er fotballens grunnmur, og den kan bygges uavhengig av geografi, klima (til en viss grad) og topping av lag. Alt du trenger er en ball og en venn/vegg, i tillegg til en lidenskapelig interesse og en solid dose tålmodighet. Det er umulig å bli utlært, og her må man for guds skyld lære av de beste!

I fremtiden kan det godt hende at verdens beste fotballspiller kommer fra Norge, men det er lettere å vinne i lotto med 5000 rekker enn med 1. Når vi nå skal lære av Spania, Nederland

12 FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

TEMA trenerturen England

Dario Gradi (72) har utviklet toppspillere i Crewe Alexandra i 31 år:

– Vil gjerne vinne, men ikke for enhver pris – Vi vil gjerne vinne, men ikke for enhver pris. Vårt mål er å utvikle gode tekniske spillere som kan ta nivået i Championship eller Premier League. For oss er det en tilfredsstillelse å lykkes med det, sier Dario Gradi (72) – Crewe Alexandras legendariske trener, manager og sportsdirektør. I hans hode handler det om å utvikle gode mennesker og fotballspillere, ikke fotballsparkere.

LEGENDE: Dario Gradi (72) er en levende legende i Crewe Alexandra og engelsk fotball.

Han har vært manager, sportsdirektør og akademidirektør i 31 år sammenhengende.

Foto: IVAR THORESEN

FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

»

15

» – Vil gjerne vinne, men ikke fo Av Ivar Thoresen

Dario Gradi er fortsatt den som kommer først og går sist i Crewe Alexandra. Slik har det vært i 31 år. Han var manager i den engelske League One-klubben sammenhengende i 24 år – fra 1983 til 2007. Han har vikariert i jobben ved flere anledninger etter det også – kombinert med jobben som Director of Football og manager for akademiet.

Dario Gradi er Crewe Alexandra. Han representerer sin arbeidsgiver med stolthet og respekt. Med en lojalitet det knapt finnes maken til i dagens moderne fotball.

30 norske fotballtrenere på besøk, i forbindelse med Norsk Fotballtrenerforenings årlige trenertur til England i februar, fikk et godt bilde på hva mannen står for og betyr.

For hvem andre enn Gradi sjøl kom løpende med sandwicher og sørget for kaffe og te til oss alle.

Det er for alt dette, og sitt livslange ekte engasjement for engelsk fotball, at Gradi er både respektert og hedret – blant annet som Member of the Order of the British Empire (MBE).

11 egenutviklede på banen

Sist Gradi ga seg som manager og gikk tilbake til sportsdirektørjobben – i november 2011, overlot han jobben til sin assistent Steve Davis, som også spilte under Gradi i Crewe fra 1983 til 1987.

På den måten kvalitetssikret han også at Crewetradisjonen føres videre i Gradis ånd.

– Normalt stiller vi med seks-åtte egenutviklede spillere fra start i hver eneste kamp i League One, men i nest siste kamp i fjor stilte Steve Davis med et lag der samtlige 11 spillere fra start hadde gått veien gjennom Crewes akademi. Det var i og for seg en gimmick, men vi vant kampen 2-0 og det er en anerkjennelse av det utviklingsarbeidet vi driver med i klubben, sier Gradi.

– Vi skal være en fotballspillende klubb.

Crewe Alexandra er i engelsk målestokk en liten klubb, som for øyeblikket kjemper hardt for tilværelsen på tredje nivå, League One. Men klubben er svært anerkjent og respektert for sitt utviklings- og rekrutteringsarbeid. Lista over toppspillere som har gått gradene i klubben fra jernbanebyen en liten time sør-vest for Manchester er imponerende lang, og inkluderer spillere som David Platt, Rob Jones, Danny Murphy, Geoff Thomas, Craig Hignett og Neil Lennon (nå Celticmanager).

Crewe Alexandra har også flere år bak seg på nest øverste nivå i England, men sportsdirektør Dario Gradi tror den tida er forbi.

– Vi kommer aldri tilbake på det nivået. Det koster for mye.

Han mener det passer klubben bedre å bygge videre på sine gode utviklingstradisjoner, dyrke fram spillere som kan holde Crewe godt flytende på nivå tre-fire i ligasystemet med sunn økonomi, og samtidig selge spillere videre til toppklubbene med grei gevinst når mulighetene byr seg.

Det er ganske spesielt at Crewe helg ut og helg inn mønstrer et mannskap der majoriteten består av spillere som har vært i klubben siden de var sjuåtte år og har fulgt hele det utdanningsløpet Dario Gradi og hans stab er så respektert for.

– Det er sjelden vi kjøper spillere.

– Fordi vi har gode fasiliteter og fordi spillerne kommer på laget, blir de heller her enn å dra til en annen klubb for å sitte på benken. De siste åra har vi mistet bare en spiller. Han gikk for pengene og

MYE PÅ HJERTET: Etter over 31 år i samme klubb og et langt liv i fotballen hadde Dario Gradi mye interessant å forteller norske fotballtrenere på besøk i Crewe Alexandra. Foto: IVAR THORESEN

valgte Liverpool, sier Gradi.

Rekrutterer fra storklubbene

Også Crewe Alexandra har sine speidere ute for å rekruttere spillere til klubben og akademiet. Men i et område hvor det er tett mellom toppklubbene og kampen om talentene er knallhardt er det nødvendig å tenke annerledes.

I konkurranse med Manchester United, Liverpool, Everton og Manchester City – for å nevne noen – er lille Crewe rimelig sjanseløs.

Derfor prioriterer klubbens speidere å se ungdomskamper med lagene til de to naboklubbene i Liverpool og Manchester.

– Vi verken kan eller vil konkurrere økonomisk med storklubbene. Men mange faller gjennom i deres utviklingsløp, derfor satser vi på å hente noen av dem som forsvinner ut av deres systemer underveis., forteller Gradi.

School of football

Veien gjennom Crewe Alexandras akademi handler om mer enn å utvikle gode fotballspillere. Dario Gradi kaller det School of football og utdyper: – Hva vil vi at våre spillere skal oppnå? Først og fremst handler det om å lytte og lære. Om å ha respekt for lagkameratene og treneren, for motstanderen og dommeren. Vi skal gi dem en ballast som de kan ha nytte av senere i livet, ikke bare som fotballspillere, men også som mennesker, sier Gradi og har mange eksempler på tidligere Crewe-spillere som har gjort karrierer både som trenere og managere. Mye takket være det de lærte i klubben.

– Det hender ofte at tidligere spillere ringer tilbake bare for å takke oss for den kvaliteten og disiplinen vi har i vår coaching. Det oppdager de først når de opplever hvordan det er andre steder. Jeg får også brev fra tidligere spillere som nå er trenere og som takker for det vi lærte dem. Erfaringene og lærdommen herfra gjør jobben lettere for dem.

Alle har noe godt å si om sin tid i denne klubben, sier Gradi.

Det gjør også at Crewe på mange måter er en «familieklubb». Mange kommer tilbake til klubben og vil gjøre en jobb som trener etter endt spillerkarriere.

– Trenerne våre er ettertraktet, sier Dario Gradi og bruker Steve Holland som ferskt eksempel. Han tok over som manager etter Gradi i 2007 og er nå trener i Chelsea.

Gradi er selv å takke for det. Etter over 30 år i klubben er det meste som skjer støpt i hans form og tuftet på hans fotballfilosofi og menneskesyn.

Det er ikke for ingenting at han er hedret av dronningen og har stått distansen lenger enn både Sir Alex Ferguson og Arsene Wenger.

Gradi legger ikke skjul på at det jevnlig har dukket opp jobbtilbud fra annet hold i løpet av disse åra.

Men han har aldri sviktet Crewe.

– Ingen har tilbudt meg en jobb som jeg har vurdert som bedre enn den jeg har. Vi har aldri stått stille her. Vi har utviklet oss hele tida, og jeg har opparbeidet et forhold til de unge spillerne her som det ville vært vanskelig å snu ryggen til.

Jakten på det perfekte

Gradi kommer tilbake til det han sa om at det handler om å vinne, men ikke for enhver pris, når han snakker seg varm om filosofien Crewe utvikler spillere etter. Ikke akkurat skreddersydd for spill i de lavere engelske divisjonene, kanskje, men en tanke om å utvikle spillere med gode tekniske ferdigheter som kan spille fotball – ikke bare sparke, ligger klippefast.

– Vi coacher på ferdigheter. Våre spillere skal kunne holde på ballen, de øves opp til å beherske 1-mot-1-situasjoner, oppfordres til å ta egne valg og bli selvstendige spillere med fokus på hvordan de kan gjøre det beste ut av hver enkelt situasjon.

Gradi tror ikke det er noen typisk tilnærming for klubber på Crewes nivå i England, men for ham er

16 FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

for enhver pris

TEMA trenerturen England

FOTBALLTRENEREN: NFTs Ronny Geson Gunnarsson takket på vegne av Norsk Fotballtrenerforening for gjestfriheten vi møtte hos Dario Gradi og Crewe Alexandra og overrakte et eksemplar av Fotballtreneren.

Foto: IVAR THORESEN

det viktigere å få fram gode spillere enn det er å skape lag som bare skal vinne kamper underveis i utviklingsløpet.

– Ingen er her for å vinne kamper, men selvfølgelig ikke for å tape heller. Det er ødeleggende om du bare taper, sier Gradi.

Med det gjør han også sin innsats i jobben med å få flere unge engelske spillere på banen i Premier League. Gradi deler bekymringen mange har knyttet til det faktum at stadig færre med engelsk pass preger lagoppstillingene i den øverste ligaeni landet, og han er også med i en gruppe som skal forsøke å finne svarene på hvordan England igjen skal kunne få et landslag som kan vinne VM. – A neverending search for perfection, sier Gradi og siterer Dave Sexton – mannen han sjøl betegner som den viktigste læremesteren for sin trener- og managerkarriere.

Bare 29 år gammel ble Gradi assistenttrener under Sexton i Chelsea i 1971.

– Det var et lykketreff. Jeg fikk en unik sjanse og lærte enormt mye av Sexton, selv om vi fikk sparken.

Trenger grasrotfotballen

Gradis bekymringer for eliten i engelsk fotball handler ikke bare om at det er plass til få engelske spillere på de beste lagene. Han liker heller ikke den voldsomme turnoveren det er på managere i toppklubbene og det faktum at det er stadig flere utlendinger som sitter i managerstolene i Premier League.

– Mengden penger i de største klubbene er helt crazy, og det er jo ikke lenger engelskmenn som eier og driver klubbene heller. Det som skjer her har hadde aldri gått i Spania, Italia eller Tyskland.

– Problemet med den utviklingen vi ser forplanter seg nedover i systemet. Grasrotfotballen kan dø ut, og da har vi en kjempeutfordring. Grasrotfotballen er viktig, ikke bare for å få fram spillere – men også for å skaffe tilskuere til kampene. Det er gjennom

UTVIKLER OG INVESTERINGER: Crewe Alexandra har utviklet mange engelske toppspillere. Pengene de har fått igjen for spillersalg er brukt til å investere i klubbens flotte treningsanlegg, blant annet denne innendørshallen. Foto: IVAR THORESEN

dette spillet fotballinteressen skapes og stimuleres.

Et fåtall blir profesjonelle spillere, men alle kan bli tilskuere. Mister vi interessen og publikum, mister vi alt.

FAKTA

Fokus på trenerutdanningen

Dario Gradi tror litt av løsningen for engelsk fotball ligger i å endre trenerutdanningen.

– Da jeg tok min trenerutdanning var det kort og intensivt, og vi dro rundt og så på praksis. Det gjør de ikke lenger. Kursene tar lang tid og handler ingenting om utvikling.

Crewe-legenden mener de engelske trenerne må vurdere innholdet i sin egen coaching og at FAs vilje til å se på hva som gjøres må forankres ned gjennom hele systemet. Han faller igjen tilbake på Dave Sexton når han snakker om idealbildet.

– Han var innovativ. Dave gjorde ting ingen andre gjorde, sier Gradi og nevner Bobby Robson og Steve McLaren som eksempler på managerne med litt av de samme egenskapene.

FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

DARIO GRADI MBE Født: 8. juli 1941 i Milano Spillerkarriere: Sutton United og Tooting & Mitcham United.

Managerkarriere: • 1978–1981 Wimbledon • 1981 Crystal Palace • 1983–2007 Crewe Alexandra • 2008 Crewe Alexandra (caretaker) • 2009–2011 Crewe Alexandra • 2011– Crewe Alexandra akademi

17

TEMA trenerturen England

Trenerfokuset øker Kvalitetssikring av toppklubbenes akademier gjennomført av en ekstern aktør, etter samme modell som i Bundesliga, og forsterket fokus på trenerutdanning og –utvikling, er noen av grepene som gjøres for å få flere unge engelske spillere opp på Premier League-nivå og for å løfte Englands landslag til nye høyder.

BEDRE TRENERE: Paul Lever snakket om forsterket fokus på trenerutdanning og trenerutvikling i engelsk fotball. Foto: IVAR THORESEN

Av Ivar Thoresen

– Vi må forbedre trenerne. De fleste coacher spillerne, ikke de som utdanner spillerne. Det er min jobb å gjøre trenerne bedre, sa Paul Lever til de norske trenerne som deltok på Trenerturen til Manchester i februar.

Lever er ansatt i Det engelske fotballforbundet (FA) med ansvar for utdanning av ungdomstrenere og var helt klar på hvor skoen trykker: – Vi trenger bedre spillere. Da må vi få bedre trenere.

Liverpools tidligere akademidirektør John Owens fulgte opp.

– Vi har en av verdens beste ligaer, men gir ikke engelske spillere sjansen, sa han. Owens jobb nå er å gjøre noe med det gjennom kvalitetssikring av klubbenes akademier. Han jobber for det belgiske firmaet som er leid inn for å gjøre den uavhengige og svært omfattende evalueringen av klubbenes utviklingsarbeid. Det er det samme firmaet som bedømmer kvaliteten på akademiene til klubbene i Bundesliga.

Owens konklusjonen så langt er for så vidt både enkel og åpenbar: – De klubbene som legger mest inn i akademiene sine er også de som får mest ut av arbeidet.

EVALUERER: John Owens jobber for det belgiske firmaet som er leid inn for å kvalitetssikre akademiene til engelske toppklubber. Foto: IVAR THORESEN

HEDERSGJEST: Den tidligere Manchester City og Manchester United-profilen Peter Barnes var hedersgjest under den offisielle NFT-middagen på Trenerturen til Manchester. Her sammen med Teddy Moen og Ronny Geson Gunnarsson fra NFT. Foto: IVAR THORESEN

SVENSKER I ENGLAND: På Manchester Citys akademi Platt Lane fik vi se IFK Götbeorgs G19-lag trene foran neste dags kamp mot Manchester Citys juniorer.

Foto: IVAR THORESEN

18 FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

Skaw Cup Skagen, Danmark Ta med laget ditt på turnering til fantastiske Skagen i perioden 19. - 25. juli 2014.

Her kan dere møte lag fra eksempelvis klubbene Moss, Bryne, Skeid, Fredrikstad, Thisted, AaB, Elfsborg og mange, mange flere.

I eliteklassene er det pengepremier til nr.1 og nr.2. Alle kampene går på naturgressbaner i Skagen på Skagen IK sitt anlegg.

Eliteklasser:

Ordinære klasser:

B19 elite gutter født etter 1.1.1995 B16 elite gutter født etter 1.1.1998 B14 elite gutter født etter 1.1.2000

B19 gutter født etter 1.1.1995 B16 gutter født etter 1.1.1998 B14 gutter født etter 1.1.2000

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS

Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 • e-post: ior@ior.no

www.ior.no

IØRSkawCupAnn0214.indd 1

0214 www.dmtalvdal.no

For priser og påmelding, kontakt:

11.03.14 15:32

TEMA trenerprofilen

Fotballtreneren møter Kevin Keegan:

0214 www.dmtalvdal.no

«Hadde ikke blitt proff i dag» 15:32

Foto: DIGITALSPORT

FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

» 21

»

MØTTE FOTBALLTRENEREN: Kevin Keegan i samtale med Fotballtrenerens redaktør Ivar Thoresen.

Foto: TEDDY MOEN

Kevin Keegan (63) regnes av mange som den moderne engelske fotballens første virkelige Superstar. Med 100 scoringer på 323 kamper for Liverpool og 63 landskamper for England som høydepunkter i en karriere som startet med i Scunthorpe United i 1967 og ble avsluttet i Blacktown City i 1985, satte den lille, sympatiske engelskmannen sitt preg på internasjonal fotball i nærmere 20 år. Men det var ikke gitt at det skulle bli slik: – Hadde jeg vokst opp i dag, hadde jeg sannsynligvis aldri blitt fotballproff, sier en av Englands beste spillere gjennom tidene. Han ble vraket i Doncaster som 14-åring, men nektet å gi opp.

Av Ivar Thoresen

Heller ikke Coventry-manager Jimmy Hill så potensialet i den lille gutten med det store krøllete håret.

Dermed ble det skole, jobb og amatørfotball på unge Keegan. Og masse trening. Han ga aldri slipp på proffdrømmen – han bare innså at han måtte jobbe ekstremt hardt for å nå den.

Da belønningen kom i form av kontrakt med fjerdedivisjonsklubben Scunthorpe United som 16-åring var det starten på en helt eventyrlig karriere – som spiller, og senere som manager for både Fulham, Manchester City, Newcastle og ikke minst Englands landslag.

Refleksjon og dybde

Fotballtreneren møtte Kevin Keegan på FA´s fantastiske anlegg St. George´s Park i forbindelse med Den nordiske trenerkonferansen, der han også var hedersgjest og «Speaker» under den offisielle middagen.

Keegan har vært ute av fotballen etter at han i september 2008 avsluttet sitt andre opphold som Newcastle-manager. Vel, ute av fotballen er ikke helt presist. Han er hyppig brukt som studiogjest og ekspertkommentator på TV. I tillegg jobber han mye med å promotere sin datter Sarahs forretningskonsept med digitale fotballvegger.

Uansett er han en mann verdt å lytte til. Få kjenner fotballens alle fasetter så godt som Keegan – med sin bakgrunn i mange roller på forskjellige nivåer både som spiller, trener og manager. Det er heller ikke mange som evner å formidle sitt budskap så godt som han.

Kevin Keegan er en fantastisk historieforteller.

Samtidig har han både refleksjon og dybde med seg i sine meninger om den moderne fotballen og den utviklingen han ser.

Stengt butikk

Derfor spoler vi tilbake til sitatet som innledet denne artikkelen – der Keegan er tydelig på at han neppe ville vært i nærheten av Liverpool eller en profesjonell spillerkarriere om han hadde vokst opp i dag.

Han var for liten, for sent utviklet og for dårlig som ti-åring. Han hadde potensial, men ikke nødvendigvis det store talentet.

Derfor har han også gode forutsetninger for å engasjere seg i diskusjonene rundt tidligere og tidligere selektering og hvorvidt det er mulig å forutse om en spiller har i seg det som skal til for å bli toppspiller som 20-åring allerede i 10-12 årsalderen.

– Jeg vet ikke hvor sunt det er sånn de gjør det her nå – de henter ungguttene når de er fem-sekssju år gamle og før de er ni tror alle at de skal bli profesjonelle fotballspillere – selv om de fortsatt har sju år igjen på skolen. Det er vanskelig, for det er de som ser på unge talenter som avgjør spillernes skjebne. Og de går stadig nedover i alder. Da jeg var 14 år kom ikke jeg på laget i min klubb, Doncaster Boys. Så jeg begynte å jobbe.

Hadde det vært i dag, ville min karriere vært over der og da. Blir du vraket fra akademiene i dag kommer du aldri tilbake. Den gangen var det andre veier og jeg kom tilbake og gikk forbi alle de som spilte på det Doncaster-laget, sier Kevin Keegan.

– Nå ser de på deg og sier at du kan ikke bli god, for du har ikke vært i noen klubb og da blir det vanskelig. Alle som skal spille for Englands A-landslag om ti år, spiller nå for England U15

eller U13. De er de eneste som får sjansen til å komme inn, trene og vise seg fram. Er du ikke inne fra starten har du ingen sjanse. Det er en stengt butikk, fortsetter Keegan og legger til: – Selvsagt er det noen helt spesielle som vil bryte dette mønsteret. Noen sjeldne som vil komme tilbake et annet sted etter å ha blitt avvist et sted, slik jeg ble – fordi de vil vise at de kan. Og det er også de som vanligvis vil gjøre det best i det lange løpet. Sånn sett er det ikke dumt å bli vraket en gang – for det kan motivere til å yte det lille ekstra som skal til for å slå tilbake.

Indre drivkraft

– Hva kjennetegner de som virkelig greier å slå seg gjennom og etablere seg som toppspillere? Hva har de som de andre ikke har?

– Først og fremst et inderlig ønske om å klare det, den indre drivkraften. De har en virkelig vilje til å lære. De vil gå litt lenger, de løper litt lenger, de trener litt hardere og de tilbringer litt mer tid på treningsfeltet enn de andre. De står igjen og øver videre når de andre går hjem. Det er de som er virkelig sultne som får det til, mener Kevin Keegan.

– Selv om du kanskje har et dårligere talent kan du overgå alle de andre store talentene om du jobber hardt nok for det, er besluttsom og målrettet. Jeg er sjøl et eksempel på det. Den indre drivkraften er mest avgjørende. Du må ville det, ønske det. Du må være klar til å gjøre det som kreves, som jeg gjorde. Jeg løp 50 miles som 14-åring, ikke 25 som de andre. Så da jeg begynte med fotball var det ingen som kunne løpe fra meg. Selv om mange hadde bedre ferdigheter enn meg, kunne jeg alltid springe dem ut. Ved å være sterk og i form kom de andre tingene etter hvert. Jeg stod av den fysiske siden av det og var

22 FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

TEMA trenerprofilen «Jeg vet ikke hvor sunt det er sånn de gjør det her nå – de henter ungguttene når de er fem-seks-sju år gamle og før de er ni tror alle at de skal bli profesjonelle fotballspillere» om selvdisiplin, hvordan du lever ditt liv, hva du spiser. Om du vil dra på ferie eller trene.

Mangler besluttsomhet

GULLGUTT: Kevin Keegan feirer ligagull med Liverpool i 1976, sammen med Tommy Smith (fra venstre), Ray Kennedy, Ian Callaghan, David Fairclough, Phil Thompson, Phil Neal, Emlyn Hughes og Jimmy Case. Foto: DIGITALSPORT

INDRE MOTIVASJON: – Personlig tror jeg ikke måten vi utvikler spillerne på nå gir dem nok drive og besluttsomhet, sier Kevin Keegan.

Han savner den indre motivasjonen hos mange. Foto: IVAR THORESEN

forberedt.

– Ditt råd til unge spillere som virkelig vil slå seg gjennom handler dermed om akkurat det – at det ikke finnes noen snarveier, og at alt handler om hardt arbeid og å være dedikert?

–Jeg sier alltid det samme. Hvis noen spør meg om hva som er den ene tingen min sønn eller datter kan gjøre for å oppnå det jeg gjorde så er svaret enkelt: Sørg for å være best på det du sjøl kan kontrollere – og det er å være i god fysisk

form. Jeg kan gå på treningssenter, løpe en tur i skogen, kjøre noen spurter, men jeg kan ikke ta ut laget, jeg kan ikke bestemme min posisjon på banen – det gjør treneren. Men jeg kan sørge for å være i god form. Jeg kan stå en halvtime ekstra på feltet. Det er den ene tingen du kontrollerer. Da jeg kom til Liverpool fra Scunthorpe kom jeg til et av Englands aller beste lag på den tida. Det var likevel ikke en spiller der som var i så god form som meg, og jeg kom fra 4. divisjon. Det er opp til deg sjøl å sørge for å være fysisk klar. Det handler

FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

I forlengelsen av dette har Kevin Keegan klare tanker rundt hvorfor det ikke er flere unge engelske spillere som klarer å gå hele veien inn på førstelaget hos de beste klubbene i Premier League.

– Personlig tror jeg ikke måten vi utvikler spillerne på nå gir dem nok drive og besluttsomhet. Ferdighetene er der. De ser gode ut når de har ballen, men jeg snakker om den indre motivasjonen, viljen til å ofre det som kreves og det inderlige ønsket om å gjøre alt for å vinne kamper, sier han.

– Kanskje har vi lagt for godt til rette for dem.

De får alt servert og tenker kanskje ”hvorfor skal jeg jobbe hardt? Jeg har allerede en kontrakt, jeg spiller nå og da.”. For meg ville det aldri vært nok å spille en helg og så bli hvilt den neste.

Jeg ville spille hele tida, men nå har vi spillere som tilbringer hele karrieren på benken og ser på. Det er rart, men du lærer ikke stort av å sitte på benken og se på gode spillere som spiller. Du må være ute der, må lære av feilene du gjør, av samspillet og hva motspillerne gjør.

– Det er stadig diskutert at vi har mistet noe i utviklingsprosessen – at street-fotballen er blitt borte, at dagens unge spillere tyr til FIFA på PCen i stedet for å gå ut og spille på egenhånd, slik du gjorde, slik Cruyff gjorde. Hva ser du selv som nøkkelfaktorene for at du lyktes og ble så god?

– Det samme som Johan Cruyff sier. Jeg spilte hvert minutt som var mulig, hver eneste dag. Det var derfor jeg ble god.

– Men for å yte dagens unge rettferdighet: Verden har endret seg siden jeg var ung. Jeg pleide å gå et par kilometer alene for å spille i en park. I dag får ingen unger på 6-7 år lov til å gå alene for å spille fotball med kompiser et stykke unna. Du får ikke en gang lenger lov til å spille i parken. Det er ingen unnskyldning, men en forklaring på hvorfor det har blitt sånn, sier Keegan og mener definitivt engelsk fotball står overfor store utfordringer i tida framover.

– Vi har trenerne og fasilitetene, men likevel har vi ikke lykkes med å utvikle gode nok spillere.

Det bekreftes av at så få engelske spillere er på banen for de beste lagene. Det er et faktum. Ingen kan nekte på det. Men hvem skal du klandre? Vi kan klandre ungene og vi kan klandre treneren, men alle må se seg selv i speilet og spørre seg hva vi har gjort feil. Vi kommer ingen vei av at alle skylder på hverandre.

Har lært av alle

Som aktiv spilte Kevin Keegan under mange kjente og legendariske managere. Han har vansker med å trekke fram én spesiell som har betydd ekstra mye for ham – som spiller og som

» 23

TEMA trenerprofilen

»

«De som lykkes har først og fremst et inderlig ønske om å klare det, den indre drivkraften. De har en virkelig vilje til å lære. De vil gå litt lenger, de løper litt lenger, de trener litt hardere og de tilbringer litt mer tid på treningsfeltet enn de andre. De står igjen og øver videre når de andre går hjem. Det er de som er virkelig sultne som får det til»

trener og manager.

– Hver eneste en av de managerne jeg har hatt har påvirket meg på en eller annen måte, helt fra Scunthorpe og hele veien gjennom karrieren.

Hver eneste trener og person du møter kan lære deg noe – noen ganger noe bra, noen ganger noe dårlig, men du lærer av det uansett, sier Keegan.

– Da jeg startet i Scunthorpe hadde vi en spiller som het Jack Brownsword som var utrolig. Han jobbet ekstremt hardt – og var tøff. Han lærte meg mye – disiplin; gjør jobben din, ta vare på de rundt deg. Gjør jobben først – så kan du spille fotball. Så er det selvsagt Bill Shankly. Han hadde en avgjørende påvirkning for min karriere. Du møter ikke sånne hver dag. Alle trenerne, staben og spillerne i Liverpool betydde mye og har preget meg. Du fanger opp mye når du spillere sammen med spillere som Tommy Smith, Ian Callaghan, Ian St. John og Ron Yates, fortsetter Keegan.

Det ligger mye respekt og takknemlighet i måten han omtaler sine tidligere Liverpool-kolleger på.

Men det finnes flere: – Branko Zebec i Hamburg er en annen som preget karrieren min. Han var en trener, ikke en manager. Helt ulikt det jeg hadde opplevd i England. Han var en slik trener som utfordret deg på ting du kanskje ikke ville gjøre, men som du måtte gjøre for å bli bedre. Så møtte jeg Lawrie McMenemy i Southampton. Han var god på å behandle folk, og så Arthur Cox – som var en veldig, veldig god trener og hadde mye å lære bort.

KAPTEIN: Kevin Keegan spilte 63 landskamper for England, mange av dem som kaptein. Foto: DIGITALSPORT

– Hvor stor fordel hadde du av spillerkarrieren din da du gikk inn i en karriere som manager og trener?

– Jeg tror det var en stor fordel for meg fordi jeg spilte på et nivå hvor jeg møtte gode spillere og hadde gode trenere. Jeg spilte for England og spilte mot alle de beste spillerne i verden. Jeg så hvor lista lå.

– Men det er ikke det samme som at du blir en god trener. Du blir ikke automatisk god trener av å ha vært spiller på høyt nivå. Det er mye mer som skal til. Men det er en fordel, selv om det betyr lite hva du har gjort som spiller når du blir manager. Det er som å starte på nytt igjen.

Store spillerstaller er en utfordring

– Sett fra et spillerperspektiv – hva mener du er de viktigste egenskapene til en god trener eller manager?

– Det er ikke én viktig egenskap som gjelder.

Du trenger mye mer enn det. Jeg tror alle har ulike oppfatninger om dette, men jeg mener det er viktig at du raskt ser hva du rår over når du kommer til en klubb. Så handler alt om å få det beste ut av den spillergruppa du har så fort som mulig.

Keegan illustrerer det med et konkret eksempel: – Da jeg kom til Newcastle hadde jeg en spillergruppe der klubben var for stor for noen av dem, mens andre spillere går inn og trives jo større stadion er og jo mer trøkk det er. Det var det viktig for meg å skjønne fort. Noen har det, men ikke alle og det må du som trener fange opp.

I tillegg må du kunne bygge en spirit, en lagånd

gjennom hele troppen og klubben.

Det siste mener Keegan er blitt vesentlig vanskeligere nå. Rett og slett fordi spillerstallene så store og støtteapparatet så omfattende.

– Det var enklere da jeg var spiller og også tidlig i managerkarrien min. Vi var 16 eller maks 18 spillere. 11 av dem spilte, så bare sju var misfornøyde. Nå er det ofte 25 spillere i troppen – og da er det plutselig 14 misfornøyde og bare 11 fornøyde. Det å håndtere disse spillerne er krevende. Det å holde gruppen samlet er en krevende, men viktig egenskap, du må ha som trener.

– Du må ha støtteapparatet med deg også. Det er mange spill i spillet, men ved slutten av dagen er det manageren som har ansvaret. Manageren tar ut laget og lever og dør med resultatet. Sånn er det bare, og trenere hylles aldri for å vinne kamper, men må tåle kritikken når det blir tap.

FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

Mye galskap

– Du har ikke lang tid på deg for å lykkes som manager i denne bransjen. Alan Pardew har vært manager i Newcastle i tre år – og er med det den nest-lengst levende manageren i PL nå. Hva forteller det?

– Det er helt utrolig. Det er nesten latterlig av klubbene – du tror det er en spøk. Se hva som skjedde med Henning Berg i Blackburn. Klubber har managere i jobb i 40 dager, i 50 dager eller tre måneder. Se på André Villas Boas, som var yngre enn mange av spillerne han skulle lede i Chelsea og Tottenham. Det er crazy times i fotballen og mye av det som skjer gir ingen mening. Det er ikke lett å lede spillere på 35-36 år om du er bare 33-34 sjøl. Og Villas Boas har ikke en gang spilt på høyt nivå. Han kan sitt fotballfag, ingen tvil om det, men i denne bransjen er det mange utfordringer som ikke står i boka.

» 25

» – Samtidig er slike eksempler en stor inspirasjon for mange trenere – fordi det viser at det er mulig å bli en god trener uten å ha spilt på høyt nivå.

Heller ikke Roy Hodgson, Brendan Rogers eller Jose Mourinho har vært toppspillere.

Keegan stiller derfor sjøl det spørsmålet han allerede delvis har svart på. Må du ha vært toppspiller for å lykkes som manager?

– Nei. Antakelig hjelper det ikke en gang å ha vært det, selv om det kan ha sine fordeler i visse situasjoner. Akkurat som det noen ganger kan hjelpe at du ikke har spilt. Hva forteller dette? Jo, at det er fascinerende å drive innen coaching. Min erfaring er at det er lettere på toppnivå, med de aller beste spillerne enn lenger ned i systemet. De internasjonale spillerne er mye lettere å coache enn de lenger ned, som ikke helt fanger hva du er ute etter, som ikke skjønner hva du prøver å lære bort. Det kan faktisk være veldig vanskelig om du har vært spiller på høyt nivå. Du tar for gitt at spillerne skjønner hva du snakker om, men noen ganger må du ned et hakk og sette deg inn i deres situasjon – de har ikke opplevd det samme som deg, og du kan ikke forvente de tar poenget umiddelbart.

Holder ex-spillere på avstand

– Vi ser stadig at rike eiere kommer inn i toppklubbene med høye mål og masse penger, ofte er det dyktige forretningsmenn med begrenset fotballkunnskap. Er det et problem at det er få fotballfolk i styrerommene rundt om i klubbene?

– De aller fleste klubbene vil ikke ha tidligere spillere rundt seg. Mange steder får du ikke en gang billett til kampene selv om du har spilt der.

Tidligere spillere oppfordres ikke til å engasjere seg av klubbene. I styrerommene nå har de så lite fotballkunnskap at det virker som de ikke ønsker at den kunnskapen skal komme inn. Det er sånn at hvis du har seks mann som ikke kan noe om fotball sammen i et rom, så kan de sammen ha en meningsfull samtale om fotball. Det er ikke sikkert diskusjonen gir mening for andre, men for dem funker det. Problemet oppstår om det plutselig kommer inn én eller to som kan fotball – en tidligere spiller, eller manager. Da blir diskusjonen spolert, og jeg tror det er slik at mange oppfatter fotballkunnskapen som en trussel i styrerommene, mener Kevin Keegan.

– Det er som om du skulle hatt meg til å jobbe på en båt – jeg kan det ikke. Men sammen med fem andre som ikke kan noe om båt, hadde vi berget oss. Men en som kan sin sjøfart kunne ødelagt alt, fortsetter han og mener fotballen går gjennom en veldig merkelig tid for øyeblikket.

– Det er mye penger her, lite penger der. Det er høye lønninger, dyre spillerkjøp og store TVpenger. Det er vanskelig å finne noen som er i stand til å si presist: Slik er fotballen, sånn fungerer det. Ting endrer seg så fort, bildet er så komplekst at det er umulig å ha oversikt.

Snakk med 20 personer om hvordan drive en fotballklubb og du vil få 20 ulike svar. Spør 20 spillere om hvordan deres karriereplan er, og du vil få 20 svar.

– Er manglende fotballfaglig ledelse i klubbene med på å forsterke at det er få engelske spillere i ligaen?

– Jeg vet ikke. Klubbene er ikke de riktige til å snakke om unge spillere. Det sies at manageren ikke bryr seg om de unge spillerne – men manageren har ett år på seg og er under press ovenfra – han må ha resultater, og rekker aldri å involvere seg nedover. Hvis han ikke får resultater får han uansett aldri nytte av de unge spillerne.

HYGGELIG MIDDAG: Kevin Keegan koste seg sammen med blant andre Jørgen Lennartsson og NFTs PR-mann Ronny Geson Gunnarsson under den offisielle middagen på Nordic Football Coaches Conference på St. George´s Park i januar. Foto: IVAR THORESEN

«Personlig tror jeg ikke måten vi utvikler spillerne på nå gir dem nok drive og besluttsomhet. Ferdighetene er der. De ser gode ut når de har ballen, men jeg snakker om den indre motivasjonen, viljen til å ofre det som kreves og det inderlige ønsket om å gjøre alt for å vinne kamper» Manageren driver med sitt på øverste nivå, de som utvikler gjør det der nede. Det å få dette smeltet sammen til en klubb er veldig, veldig vanskelig.

Jeg beundrer trenere som jobber med utvikling av unge spillere, for det krever stor tålmodighet, sier Keegan og innrømmer at det for hans del er toppnivå eller ingenting når det handler om å være trener og manager.

– Jeg liker ikke å trene 5-6 åringer, jeg mister tålmodigheten etter ti minutter. Jeg foretrekker profesjonelle toppspillere, for å være ærlig.

Problemet er at alle har meninger om hva som er galt med utviklingsarbeidet i England. Det eneste vi kan si er at systemet ikke fungerer. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg kan ha min mening, Trevor Brooking vil kanskje si noe annet, Glenn Hoddle vil ha sin oppfatning og det samme vil Bryan Robson. Sånn det er nå kan jeg ikke se at det vil komme en skikkelig gjeng med engelske spillere gjennom i løpet av de neste fem-ti åra. Noen er det, men det er få og langt i mellom de som virkelig klarer det.

Internasjonal liga

Kevin Keegan er fortsatt et stort fotballnavn i Norge. Han husker sjøl tilbake på den ekstremt sterke linken mellom engelsk fotball og Skandinavia. De første importene til engelsk fotball kom fra Skottland, Wales, Irland – og Skandinavia pluss et par fra Nederland. Det bildet er også endret. Nå kommer de helst fra Spania eller Sør-Amerika.

– Nå kommer ikke en gang engelskmennene på laget. Ligaen er blitt så sterk. Mange engelske lag har flere brasilianske enn engelske spillere.

Sånn har også litt av linken mellom England og Skandinavia blitt litt borte. Mentaliteten hos norske og skandinaviske spillere passet godt i England. De fant seg til rette. Disiplinen og fokuset gjorde dem til gode profesjonelle, men situasjonen er totalt forandret.

– Har de tette forbindelsene noe med kulturen i den engelske fotballen å gjøre – fast & furios, kick & rush – at vi alltid har vært sterkt påvirket av den engelske fotballen i Norge?

– Er du vokst opp med engelsk fotball på TV hver lørdag ettermiddag er det klart det påvirker spillet og utviklingen. Men det har også endret seg. Nå får du i tillegg Bundesliga, fransk, spansk og italiensk fotball på TV hele tida. Og selv når du ser Premier League så er ikke den lenger preget av det tradisjonelle engelske spillet. Den tida er forbi. Vi kan synes det er synd, men vi må forholde oss til det. Både engelske og skandinaviske spillere må bli bedre for å møte den nye og tøffe konkurransen. Jeg savner litt mer «sult» fra dem.

Se på Suarez. Du får følelsen av at om han hadde spilt gratis i parken så hadde han fortsatt spilt på samme måten.

Vår generasjon var slik, men vi får ikke frem den sulten i måten vi utvikler våre spillere på nå. Men jeg er sikker på at potensialet er der, vi får det bare ikke frem. Og bare så det er sagt: Jeg er ikke motstander av at de utenlandske spillerne kommer til Premier League, men som engelskmann er jeg trist fordi det er så få engelske spillere som er på banen.

– Det er med andre ord slik at Premier League er blitt en verdensliga som tilfeldigvis spilles i England?

– Defintivt. Hele Belgias landslagstropp spiller jo i Premier League. De har flere på banen enn oss. Det er OK om vi kan dra til Belgia eller andre land og se engelske spillere, men jeg kan ikke komme på en eneste engelsk spiller som spiller fast i utlandet for øyeblikket. Det er ingen mulighet for Roy Hodgson å dra til Frankrike for å se på landslagsaktuelle spillere, mens en fransk landslagssjef kan komme hit hver helg og se fem-seks landslagsaktuelle i hver kamp. Det er spesielt.

26 FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

TEMA trenerprofilen Laudrup i Swansea. Det vil være noen større som frister deg om du gjør en god jobb. Det er uansett spennende og en bra sjanse for Ole Gunnar. Det er ikke mange muligheter til å komme rett inn i en stor klubb i Premier League. Du må gå den harde veien – starte med en liten klubb og overprestere.

For Cardiffs del betyr det å unngå nedrykk. Det vil være nok for dem, avslutter Kevin Keegan, og legger til: – Jeg ønsker ham lykke til. Han var en stor spiller, og nå har han bevist han kan være en god manager også. Men dette blir minst like tøft som da han startet med Molde.

FAKTA Kevin Keegan Navn: Joseph Kevin Keegan 14 February 1951 i Født: Armthorpe, Doncaster, England Spillerkarriere: 1968–1971: Scunthorpe United 1971–1977: Liverpool 1977–1980: Hamburger SV 1980–1982: Southampton 6 Newcastle United 1982–1984: 1985: Blacktown City Landskamper: 1972–1982: England

LEGENDE: Kevin Keegan i kjent driv i storhetstida som Liverpool-spiller. Foto: DIGITALSPORT

Managerkarriere: Newcastle United 1992–1997: 1998–1999: Fulham 1999–2000: England 2001–2005: Manchester City 2008: Newcastle United

To ulike verdener

– Kan du på tampen si litt om hvordan du har opplevd forskjellen på det å være klubbtrener og landslagstrener?

– Det er to veldige ulike roller. I en klubb jobber du med spillerne hver dag, hver uke, du har preseason, du reiser med dem, flyr med dem, drar på sjukehus med dem – du bygger hele tida.

Landslaget er noe helt annet. Spillerne kommer inn søndag kveld, de kan ikke trene mandag for de har nettopp spilt kamp, de kan ikke trene skikkelig tirsdag, for det er kamp onsdag. Og når du vil snakke med dem om kampen har de allerede dratt – og neste gang er det ofte andre spillere.

– Så bortsett fra i turneringer er det vanskelig å være landslagstrener. I turneringer får du samlet troppen – det er den eneste muligheten til å bygge lag. Ellers låner du bare spillerne fra klubben og ser dem ofte ikke igjen før om to måneder.

– Helt til slutt, hva tenker du rundt Ole Gunnar Solskjær og managerjobben i Cardiff?

– Jeg håper det går bra. Han er en modig mann og dette er naturligvis en stor mulighet for ham.

Gjør han det bra kommer det nye muligheter, og han vil ikke bli lenge der uansett. Cardiffjobben er et springbrett, akkurat som for Michael

FIKK GENSER: Kevin Keegan fikk NFT-genser av Teddy Moen på St. George´s Park. Foto: IVAR THORESEN

FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

27

Bevegelse - og belastni i elitefotball Forskning har vist at mengden av høyintensitetsaktivitet varierer på tvers av spillere på ulike nivåer, og de beste spillerne har tilbakelagt opp mot 30 % mer høyintensitetsløping enn spillere av moderat standard. Det har blitt benyttet ulike grenseverdier (~14 – ~18 km/t) for kvantifisering av høyintensive aktiviter på tvers av ulike studier. Et ”ankepunkt” i disse målingene kan være den absolutte grenseverdien på 18km/t for at det skal regnes som høyintensivt løp, ettersom spillerne har en ulik maksimal løpshastighet. Kampanalyseprogrammer viser at eliteseriespillere tilbakelegger en gjennomsnittlig løpedistanse på 9-13 km etter en hel kamp. Samtidig vil det være posisjonelle forskjeller, da hver posisjon på banen har ulike arbeidsmønster.

Av Fys. Martin Tvengsberg

En aktivitetsendring oppstår hver 4-6 sekund.

Disse endringene kan deles inn i aksjoner av akselerasjon, maksimal hurtighet, retardasjon (oppbremsinger) og retningsforandringer.

Gjennomsnittet viser at det er 1350 aktivitetsendringer under en hel fotballkamp på elitenivå. Ca. 220 av disse er med høy hastighet (18-20km/t. Under en fotballkamp løper toppklassespillere høyintensivt 2-3 kilometer i gjennomsnittet ( >15km/t), og sprinter i gjennomsnitt 0.6 km (>20 km/t).

Det er vist i studier at kvaliteten på prestasjonen i elitekamper er relatert med verdien av høyintensive involveringer.

En studie viser til at den totale løpedistansen er blitt sammenlignet mellom 18 toppklassespillere og 24 moderate profesjonelle spillere i den italienske ligaen og i Champions League. I resultatavsnittet er det vist til at toppklassespillerne gjennomførte 58 % (P<0.05) flere høyintensitetsløp og sprint enn moderate profesjonelle spillere (2430m ± 140m mot 1900m ± 120 m med høy intensitet) og (650m ± 60m mot 410m ± 30 m med sprint).

Spilleanalyser av elitefotballkamper har vist at spillere gjennomfører sprintløp hvert 60.90. sekund, og ca. 60-90 hurtige akselerasjoner i løpet av en kamp. Gjennomsnittsvarigheten på akselerasjonene ligger på 2-4 sekunder.

Undersøkelser viser at akselerasjonene utføres hovedsakelig når spillerne er i bevegelse.

Varigheten av akselerasjonene avhenger også av etter hvilken posisjon spilleren har i laget.

Kantspillerne er de som i gjennomsnitt har lengst varighet på akselerasjonene. Samtidig har også kantspillerne og spissene signifikant flere maksimale sprintløp enn midtstoppere og midtbanespillere.

Kampanalyser av elitespillere viser at maksimale hurtighetsløp utgjør 1-11 % av totaldistansen.

Dette endrer seg imidlertid noe da de fleste sprintløpene ikke starter fra stillestående posisjon.

Det stilles også derfor store krav til utøverens evne til rask retardasjon (oppbremsinger), etterfulgt av raske akselerasjoner.

Den maksimale hastigheten hos europeiske elitespillere viser at maksimal hastighet (>25km/t) over en hel kamp ligger på gjennomsnittlig 7.76m/sek, hvilket tilsvarer 3.87 sek på 30m. På tvers av posisjoner er det avdekket at kantspillere løper gjennomsnittlig med en raskere distanse per mer (7.94m/sek) enn de andre posisjonene: backer (7.74m/sek), spisser (7.71m/sek), sentrale midtbanespillere (7.55m/ sek), og stoppere (7.37m/sek).

Når det kommer til belastningskarakteristikker i elitefotball er et gjennomsnittlig oksygenforbruk i fotballkamp ansett til å ligge på ca. 70-75 % av VO2max, ca. 55-68 ml.kg.min. Flere studier viser at hjertefrekvensen ligger på 8595 % av maks hjertefrekvens (HFmaks) under elitefotballkamper. Det er også belyst at det kan forekomme korte perioder i hjertefrekvensverdier helt opp i mot 98 % av Hfmaks.

Den aerobe energiproduksjonen står for 70-90 prosent av belastningen under elitekamper, og blir således sett på som primærkilde for energi.

Energien leveres primært fra kreatinfosfat og ATP, men det er også betydelig glykolytisk aktivitet med dannelse av laktat. Ved enkeltsprinter på cirka tre sekunder har det imidlertid sett ut til at det aerobe energisystemet ikke bidrar med mer enn tre prosent av den totale energiproduksjonen.

Bidraget øker til rundt ni prosent ved sprinter på seks sekunder. Ut fra dette kan man si at fordelen med et godt utviklet aerobt energisystem muligens kan være økt grad av involvering i spillfaser med høy intensitet uten å involvere det anaerobe systemet. Positivt med dette er at det kan gi økt sparing av de anaerobe ressursene som igjen kan gi bedrede forutsetninger for maksimale involveringer ved senere behov.

Ved enkeltvis hurtige og eksplosive aktiviteter av kort varighet er det ikke tilstrekkelig med

FORT OG MYE: Det stilles store krav til akselerasjonshurtighet for spillere på toppnivå, noe Real Madrids Ronaldo har i fullt monn.

Foto: DIGITALSPORT

tid til at den aerobe energiomsetningen rekker å bli involvert i nevneverdig grad. Ca. 65% av energien på en maksimal sprint med varighet på tre sekunder kommer fra det alaktaside systemet, mens ~32% kommer fra det laktaside, og de siste tre prosentene fra det aerobe systemet.

Med bakgrunn i denne kunnskapen om det alaktaside system, og det tidligere beskrevne aktivitetsmønsteret i fotball, synes det klart at energifrigjøring fra det alaktaside systemet er sentralt for fotballspillere. Det er imidlertid også slik at gjentakelse av disse høyintensive aktivitetene vil lede til en gradvis tømming av Kreatinfosfat (KF) fra muskulaturen, som igjen vil føre til redusert evne til maksimal kraftog hurtighetsutvikling i perioder av kamper.

Gjenoppbygging av lagrene, med hensyn til tid og grad av gjenoppbygging, avhenger av hvor stor del av KF lagrene som er tømt og pausetiden, samt aktivitetsform mellom aktivitetene som krever KF. Det laktaside energisystemet produserer energi gjennom nedbrytning av glykogen i muskulaturen. Primært skyldes dette dannelsen

28 FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

TEMA fotballforskning

tningskarakteristikker av melkesyre (HLa). Ved økning av disse i muskulaturen reduseres evnen til å utvikle kraft. Grunnleggende sett vil en økt anaerob kapasitet i fotball medføre til at man er i stand til å utføre flere eksplosive bevegelser som f. eks akselerasjoner, sprinter, duellspill og hopp. Den ansees også som fordelaktige for fotballspillerens evne til å utføre høyintensitets aktivitet for lengre perioder og oftere, og for evnen til å restituere raskere fra de høyintensive aktivitetene, hvilket betydelig karakteriserer aktivitetsprofilen til en eliteseriespiller. Dette har med at man blir tolerant nok til å kunne anvende laktatverdiene til energiomsetning.

Konklusjon:

Kampanalyser av spillere viser at maksimale sprintløp utgjør 1-11 prosent av totaldistansen som blir tilbakelagt i løpet av en kamp.

Varigheten på sprintløpene er vanligvis på 2-4 sekunder, og løpsdistansen avhenger av kampforløpet og posisjonen spilleren har på laget. Varighetene indikerer derfor at det stilles store krav til akselerasjonshurtighet, og mindre krav til maksimal hurtighet. Dette til tross for at mange løpene ikke er fra stillestående. Mange raske sprintløp med relativt korte pauser viser at det stilles store krav til spillernes utholdende løpshurtighet. Spillerne må trenes opp til å kunne gjennomføre mange akselerasjoner med korte pauser uten reduksjon i løpsfart. VO2max ligger på ca. 55-68 ml.kg.min og derfor ikke relevant nok til å ligge på mer enn dette, da dette bare vil endre på muskelfibertypesammensetningen.

Fotballkonsulent Geson – over 30 års erfaring med profesjonell fotball

• Fotballkonsulent Geson har et bredt kontaktnett i Europa og har arrangert over 100 fotballarrangementer og pre-season turer i samarbeid med mange toppklubber i Europa.

• Geson har efaring som topptrener og har bl.a. vært landslagstrener for Færøyene.

• Geson har gjennom 25 år vært krønikør i flere aviser og tidsskrifter, blant annet Magasinet ”Svensk Fotboll”.

• Fotballkonsulent Geson har holdt inspirasjonsforedrag i de siste 15 årene.

Fotballkonsulent

Geson

Mobil: + 47 91 11 57 05 Skype: rgeson Epost: r.geson@online.no Web: www.hat-trick.no

Spesialiteter: 1) Profilering av sport-produkter i Europa 2) Arrangere toppseminarer med internasjonal kompetanse 3) Arrangere pre-season turer og vennskapsmatcher

FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

29

Flest mulig - Lengst mulig – Best mulig i Norsk Fotball 2014 Som mangeårig spiller, leder, trener, kursleder i Troms Fotballkrets, og nå styremedlem i Norsk Fotballtrenerforening, har jeg med vantro fulgt med i den debatten som har versert de siste ukene i Nordlys om fotballen, selektering, unger som slutter, ingen spilletid og voksne inkompetente trenere og ledere.

BETRAKTNINGER: NFTstyremedlem Elin Nicolaisen gjør seg sine betraktninger i kjølvannet av debatten om fotballen, selektering, unger som slutter, ingen spilletid og voksne inkompetente trenere og ledere, som gikk i Nordlys i vinter.

Foto: IVAR THORESEN

Av Elin Nicolaisen Styremedlem Norsk Fotballtrenerforening og kursleder Troms Fotballkrets

Det vi må stille oss spørsmål er om hvorfor skjer dette?

Er det sånn at vi foreldre og klubbledere bare er glade for at det fins noen som vil være trenere, uten at vi stiller spørsmål med verken ideologi eller tanker bak. Det eneste som kreves er en vandelsattest.

I mitt hode må treneren først og fremst stille seg spørsmålet om hvorfor han/hun vil være trener? Er det egne gamle drømmer som skal realiseres?

Er det drømmen om å få lov til å være en del av en vinnerkultur som du ikke fikk lov til å oppleve selv da du var liten? Er det målet om å stå igjen til slutt for å løfte pokalen? Eller er det rett og slett ubetenksomhet? At du egentlig vil være en bidragsyter til et trygt og godt ungdomsmiljø men at du i kampens hete glemmer alle de gode illusjonene? Ting skjer veldig fort i en fotballkamp – og at de planer og tanker treneren hadde før kampen ble glemt i en hektisk omgang? Tja, si det, vi er nok alle enige om at den selekteringen som har vært omtalt i Nordlys tidligere ikke er greit for noen.

Så lenge spillets idé er å score flere mål enn motstanderen vet vi alle at ”topping” av lag har skjedd siden fotballen oppstod – men det er ingen unnskyldning for at vi skal tillate at det fremdeles skjer.

Hva kan gjøres for å unngå slike situasjoner i fremtiden samtidig beholde profesjonaliteten i fotballen?

Klubben som sjef

Her tenker jeg at klubben må ta et ansvar. Hvem er det som er sjefen i klubben? Er det treneren eller er det klubben? Klubben må bli sitt ansvar bevisst og enhver trener må forplikte seg til å følge de retningslinjer og vedtekter som foreligger. Her er NFFs ”Kvalitetsklubb” et utmerket verktøy. Det er nok litt for mange trenere som i dag driver med egen privatpraktiserende virksomhet i mange klubber – og skal fotballen fremstå som en sosial inkluderende arena for alle må slike ukulturer slås hardt ned på. Klubben må ha en klar idé om hvordan den skal drives – og ha en rød tråd på alle sine nivå, fra de yngres og frem til senioravdelingen.

Trenerutdanning

NFF har et utmerket trenerutdanningskonsept – og for å være barne-/ ungdomstrener bør enhver klubb ha et minstekrav om at trenere SKAL ha gjennomgått 16 timer UEFA C-lisens kurs. Dette tar for seg grunnleggende retningslinjer og holdninger i fotballen, hvor ikke minst de diskusjonene som kursdeltageren deltar i er utrolig bra læring. Utdanning gir kunnskap – og kunnskap er viktig, også i fotballen.

FAKSIMILE: Oppslaget i Nordlys i vinter, om foreldre og trenere som plukket ut de beste guttene og dro på turnering i hemmelighet.

Veiledning av trenere/Trenerforum

Alle klubber bør også ha en form for oppfølging av sine trenere. Det er ikke nok å slå seg på brystet over antall utdannede trenere, dersom de blir overlatt helt til seg selv. Det å ha et forum i klubben hvor ulike problemstillinger kan diskuteres, faglig påfyll og ikke minst en sosial arena hvor trenere kan møtes er kjempeviktig. Erfarne trenere kan bidra med sin kompetanse og overføring av kunnskap skjer.

Dette er bare noen av de virkemidler som kan brukes, det fins sikkert flere.

Det viktigste er at klubbene satser på utdanning av trenere – på alle nivå.

Det er da vi oppnår kvalitet på trenergjerningen.

I norsk fotball ser vi og at flere og flere klubber ansetter trenere i opptil 100% stillinger – også i barne- og ungdomsfotballen. Jeg tror personlig at det er veien å gå, å profesjonalisere treneryrket på de yngres. Men jeg ser jo også at for de små klubbene i vårt nærmiljø vil det ta lang tid før noe sånt kan realiseres på grunn av økonomi. I mellomtiden er det viktig at vi alle står på for fotballen, vi har ikke en spiller å miste!!

30 FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

– Nytt og spennende hotell-samarbeid Norsk Fotballtrenerforening inngikk i mars en ny samarbeidsavtale med hotellkjeden Nordic Choice Commercial Services AS for 2014 og 2015. Hensikten med samarbeidet er å sikre at medlemmer i NFT får fordelaktige priser på hotellovernatting og reduserte priser på de fasiliteter som er på Comfort, Clarion Collection, Quality, Quality Resort, Clarion og Nordic Hotels & Resort-hoteller over hele landet.

Av Ivar Thoresen

Alle medlemmer i NFT tilbys nå inntil 20 % rabatt på NCCS`- hotellers pris nivåer i Norge. Rabattene vil være basert på tilgjengelighet. Man vil også få tilgang på en idrettsmeny, tilpasset topp og bredde, samt fleksibilitet på lån av møterom.

– Ved å oppgi en egen NFT avtalekode, vil man få rabattert pris, forteller daglig leder i NFT, Teddy Moen.

– Prosedyren med å booke hotellrom AVTALE: NFT har inngått via nettet er nå gjort svært enkel, og samarbeidsavtale med alle medlemmer vil få informasjon Petter A. Stordalens om dette via Fotballtreneren (se side hotellkjede, Nordic 4), foreningens nettsider og i egne Choice Hotels. nyhetsbrev. Koden er på 5 siffer og skal være enkel å huske, forteller Teddy.

Han legger til at han tror det vil være interessant for svært mange medlemmer å få gunstige rabattordninger gjennom hotellpartner.

– Flere fotballtrenere benytter hotell både privat, i jobbsammenheng og ikke minst som en del av det å være lagleder og tilrettelegger for treningsleirer, turneringer og sosiale happeninger for sine respektive fotballag. I dag er det vanlig å vurdere hotellovernatting framfor skoleovernatting for lagene sine når man reiser på turnering. Man kan like denne utviklingen eller ikke, men det er en realitet at mange fotballtrenere og foresatte ønsker mer komfort når de tar sine fotballag og spillere på tur. Trenerforeningen ønsker å bidra med assistanse på dette feltet.

Hotell i forbindelse med Cupfinaleseminaret 2014 Mange fotballtrenere og klubber reiser med større grupper av trenere til Oslo og helgen med Cupfinalene for menn og kvinner i november.

Gjennom samarbeidet med NCCS`s hoteller, kan man allerede nå booke hotell til medlemspris langhelgen 20.-23. november når det 26.

Cupfinaleseminaret arrangeres.

– Denne helgen er viktig for NFT, og gjennom dette samarbeidet er vi sikre på at vi også kan gi enda bedre service overfor medlemmene som vil være med på Nordens største fagseminar for fotballtrenere, forklarer Teddy.

– Men det er viktig å presisere at avtalen også åpner opp for gode priser for kurs/konferanse, samt dagpakker på møter som klubber og lag ønsker å ha, ikke bare overnatting. Ved å sende en e-post til meet@choice.no vil man hurtig få et spesifisert tilbud på de ønskene man har.

Teddy Moen anbefaler også NFT-medlemmer å bli medlem i Nordic Chioce Club.

– Som medlem vil du få vite om de beste tilbudene og hotellprisene. I tillegg tjener man bonuspoeng på alle hotellnetter. Disse kan du senere løse inn mot gratis hotellnetter. Og medlemskapet er gratis!

Se www.choice.no for mer om tilbudene til NFTs hotellsamarbeidspartner.

FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

FLOTTE AMBASSADØRER: Landslagskaptein Ingvild Stensland, tidligere landslagshelt Solveig Gulbrandsen, og landslagsspiller Elise Thorsnes er flotte ambassadører for Handshake for Peace. Foto: WEB SHOP

Handshake for Peace – Også med hovedtrenere i 2014 Av Teddy Moen

Handshake for Peace er et konsept i fotball som er utarbeidet av Norges Fotballforbund og Nobels Fredssenter. Konseptet innebærer konkrete tiltak for å skape holdnings- og adferdsendringer i fotballen og for å fremme fredsbudskap i samfunnet.

NFT møtte Norges Fotballforbund i mars sammen med de andre interesseorganisasjonene for å se på en videreutvikling av konseptet innen norsk toppfotball dette året.

Handshake for Peace vil denne sesongen fortsette som i fjor med noen mindre endringer. I endringen ligger det bl.a. at hovedtrenerne til de to lagene skal som implementeres i prosedyrene, på samme måte som FIFA har besluttet at de vil gjøre under sommeren VM sluttspill i Brasil.

I Tippeligaen, 1. divisjon og i Toppserien for kvinner vil dette skje umiddelbart etter kampslutt: 1. De to lags trenere skal ganske umiddelbart takke hverandre for kampen mellom benkene.

2. Trenerne går, fortrinnsvis sammen, ut og takker dommeren for kampen.

Ingen diskusjoner startes med dommeren.

3. Kapteiner og dommer gjennomfører handshake som i fjor. Dersom trenerne ikke har takket dommeren ennå, gjennomfører kapteinene uten å vente.

4. Deretter blir dommeren stående og takke spillere for kampen til dette er avsluttet.

Trenerforeningen er positive til initiativet til å trekke trenerne mer med i konseptet og har gitt støtte til dette.

– Handshake for Peace og Fair play er viktige begreper både i topp og bredde i norsk fotball, og i sommerens Brasil-VM blir Handshake for Peace et synlig element gjennom FIFAs brede engasjement for gjennomføringen av konseptet. Derfor har vi ikke noe problem med å støtte opp om dette, sier PR-mann for NFT. Ronny Geson Gunnarsson.

Ideens opphav kom i sin tid fra generalsekretær i Norges Fotballforbund, Kjetil Siem, fra da han var sjef for ligaen i Sør-Afrika, møtte Nelson Mandela og menneskene rundt han. Han tok med seg budet om hvor viktig Nobels fredspris er utenfor Norge, og hvilken betydning dette arbeidet har for mennesker som har det vanskelig.

I tillegg til å være navnet på konseptet er Handshake for Peace også et spesielt håndtrykk som utføres mellom lagets kapteiner. «Handshake for Peace» gjennomføres ved hver kamp i norsk toppfotball.

31

OPPSUMMERING: John Allpress (til venstre) og Merfyn Roberts oppsummerer praksisøkta med spillerfokusert coaching på St. George´s Park. Foto: IVAR THORESEN

Spillerfokusert Coaching John Allpress (Tottenham Hotspur) og Merfyn Robert (Beacon Hill Rovers) presenterte spennende tanker rundt spillerfokusert coaching under den nordiske trenerkonferansen på FA-senteret St. George´s Park i januar. Her er en oppsummering, oversatt til norsk av Teddy Moen.

Av John Allpress og Merfyn Roberts

Del 1: Hvordan få hjernen til å arbeide effektivt?

1.Skap et trygt læringsmiljø.

Hjernen får bedre arbeidsbetingelser når den føler trygghet. Trenerens kontakt med spillerne bør være basert på ulike tilnærminger. Når treneren tilbyr forbindelser som er positive, hyppige, repeterende, konsekvente og ubetinget, sørger man for at hjernen blir opprettholdt i en tilstand av avslappet beredskap. I et slikt trygt miljø vil treneren lykkes med å løfte spillerne ut av komfortsonen og inn på et høyere læringsnivå.

2. Koble opp for læring.

En ung spiller behøver hjelp for å koble opp «de riktige ledningene» i hjernen for læring.

Treneren som etablerer et trygt læringsmiljø og deretter tilbyr muligheter for eksperimentering, vil oppnå at denne prosessen iverksettes. Dette øker potensialet for økt læring blant spillerne. Effekten øker i sekvenser som inneholder aktiviteter som er "strukturerte og repeterende" mer enn de som er "vedvarende og kontinuerlige". Nervebanene i hjernen blir fort slitne, men restituerer seg hurtig.

Små og kreative variasjoner er nøkkelen her. Jo mer læring som er tilrettelagt på riktig nivå for hver enkelt spiller, jo mer vil de være mottakelig for læring.

3. Denne læringen er viktig!

For at hjernen virkelig skal settes i beredskap for læring, er man avhengig av at den delen av hjernen som er knyttet til «overlevelsesevnen» sender følgende melding: "Dette er viktig, dette

AKTIV: John Allpress jobbet aktivt med spillerne under økta. Foto: IVAR THORESEN

vil hjelpe meg å overleve". De treningsøktene som gir viktige og målrettede meldinger vil bidra til økt engasjement for læring blant spillerne. I tillegg til "hva" treneren sier, er det er like viktig "hvordan" beskjedene fra treneren kommer. Jo mer spilleren opplever økten som realistisk i forhold til spillet, jo mer vil han/henne oppleve at innholdet i økta teller!

4. Nyt læringen!

Den emosjonelle delen av hjernen kan også bidra til prosessen ved å fortelle "dette er morsomt, så det må være viktig, la oss gjøre mer av dette". Det er en krevende balanseøvelse for en trener å sørge for at en treningsøkt både er morsom og målrettet samtidig. Når treneren lykkes med å skape et slikt læringsklima, vil tilstanden i hjernen oppnå de

beste arbeidsbetingelsene for utvikling.

5. Å gjøre feil er en del av en prosess.

En trener som formidler "ikke vær redd for å prøve dette ....", "gi det et godt forsøk ....." eller lignende formuleringer, åpner opp hjernen for å eksperimentere uten frykt for å mislykkes. Selve kunsten i økta er å tilby spillerne massevis av muligheter til å få prøve seg, eksperimentere, finne ut av tingene samt oppnå suksess. Evnen til treneren til å vite når og på hvilke måte man skal tilby støtte og veiledning til spillerne, er sentral.

6. Hvem skal eie læringen?

Hjernen fungerer best når den selv er ansvarliggjort. Den er gjerne tilbakeholden når andre skal ha gjort noe med den! Det betyr at

32 FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

TEMA coaching eierskap og ansvarliggjøring for egen læring er sentralt! For at ekte og varig læring skal oppstå, må hjernen engasjeres lenge etter at treneren har avsluttet økta! Læringen eies av spilleren, som må ta dette med seg hjem!

Del 2: Praktiske strategier for Coaching • Realistisk: Er utfordringene for spillerne lik det de møter på kamparenaen? I fotball skjer sjelden det samme helt likt, men en rekke hendelser vil likevel bli repetert. Hvordan evner treneren å organisere aktiviteter som spillerne kan relatere og ta med seg inn i neste kamp?

• Utfordringer: Hvordan klarer treneren å skape utfordringer som er tilpasset oppgaven og behovet til spillerne? Er utfordringen knyttet til hva spillerne allerede kan beherske for deretter å forsøke å løfte dem til å gjøre noe som er vanskeligere?

• Evnen til å håndtere feil: Hvordan kommer det til uttrykk at spillerne er komfortable med å håndtere sine feil? Hva gjør treneren for å forsikre seg om at spillerne er fortrolige med at det å gjøre feil er ok? Får spillerne muligheten til selvregulering?

• Trener intervensjon: Hvordan varierer treneren sin tilnærming med input i forhold til spillernes behov; noen ganger 1:1 eller i mindre grupper eller med hele laget?

Hvor ofte interverer treneren gjennom å bruke spørsmål?

• Før/Under/Etter: Blir spillerne utfordret på hva de tenker før de skal utføre en handling, mens de handler og etter at de har spilt fra seg ballen?

• Hel/Del/Hel: Når justerer treneren treningssekvensen gjennom og noen ganger bryte ned en større utfordring/ oppgave ned i mindre oppgaver for deretter å returnere til det store bildet på ny?

• Linker/Koblinger: Finnes det bevis på en tydelig link/kobling mellom tidligere læring og ny læring for spillerne?

Hvordan jobber treneren med denne koblingen?

• Vurdering: Når evaluerer treneren behovet til spillerne?

Hvor ofte trekker treneren seg unna aktiviteten, evaluerer i det stille og lar spillerne selv gjøre sine egne vurderingen av sine prestasjoner?

Har treneren behov for å løse utfordringer selv umiddelbart når de oppstår? Hvem andre er involvert i vurderingen av spillerprestasjonene?

FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

FORKLARTE: Mens John Allpresse coachet spillerne, forklarte Merfyn Roberts de nordiske trenerne om prinsippene det ble jobbet etter. Foto: IVAR THORESEN

Om noen av NFTs medlemmer har spørsmål, eller vil drøfte tematikken nærmere med Merfyn Roberts, er de velkomne til det. Han kan kontaktes på e-post: merf.roberts@btinternet.com

33

Artikkelforfatterne er studenter ved Norges Idrettshøgskole og medlemmer av NFT. De fikk stipend fra Trenerforeningen til å delta på MIT Sloan Sports Analytics Conference. Som takk for stipendet kommer her deres rapport fra konferansen. ÅPENHET: NIH-studentene opplevde stor åpenhet under konferansen i Boston. Her prater Torgeir Helgen med Nate Silver, statistikeren som jobber mye med baseball og bl.a. tippet riktig resultat i samtlige stater ved forrige presidentvalg i USA.

Rapport fra analysekonferanse i Boston Månedsskiftet februar-mars ble MIT Sloan Sports Analytics Conference arrangert i Boston og Norges Idrettshøgskole var representert med to studenter. Vi har skrevet litt om de mest relevante og interessante tingene som ble lagt frem, i tillegg til litt om hvordan konferansen fungerer.

Av Torgeir Helgen og Eirik Kjønø

Underholdende debatt om arv og miljø

– Jeg liker egentlig ikke å utvide 10.000 timerprinsippet til idrett, fordi jeg ikke synes det er relevant. Det ble designet for sjakkspillere og komponister, osv… Men det er et par interessante unntak. Et vil være å spille quarterback i amerikansk fotball. En del av chunkingargumentene fra sjakk vil kunne anvendes på quarterbackenes spill.

Malcolm Gladwell avliver delvis teorien som har preget spillerutvikling i fotball i mange år, nemlig at 10.000 timer målrettet trening er direkte linket til oppnåelse av ekspertise. Gladwell har blant annet skrevet boken Outliers, som tar for seg miljøets betydning for utviklingen av ekspertise, og diskuterer med David Epstein — forfatteren av The Sports Gene, en bok som i større grad ser på betydningen av genetikk og arv.

– Jeg møtte en fyr i Australia som hadde laget en plan fra 8 til 18 år for å få spillerne gjennom nøyaktig 10.000 timer, legger Epstein til.

– Det er en ganske ekstrem tolkning.

Ettersom regelen om 10.000 timer i stor grad handler om mentale prosesser mener altså Gladwell at overførbarheten til idrett ikke er så stor som mange tidligere har trodd. Noen idretter og posisjoner inneholder riktignok en del liknende mentale prosesser, for eksempel quarterbacken i amerikansk fotball som nevnes i sammenheng med chunking.

– Chunking er størrelsen av en situasjon du kan forstå deg på øyeblikkelig, sier Gladwell.

– For eksempel Wayne Gretzky [ishockey] eller Larry Bird [basketball] hadde disse store chunkene som gjorde at de kunne se den fulle

kompleksiteten av situasjonene foran dem, fordi de hadde oppfattet forskjellige versjoner av liknende situasjoner så mange ganger i fortiden.

Det er altså ingen tvil om at begrepene innenfor 10.000 timer-regelen er svært relevante i idrett, spesielt i invasjonslagidretter som f.eks. fotball, ishockey og basketball, men at fokuset på 10.000 timer er overdrevet.

Ser du på quarterback-posisjonen i amerikansk fotball er det trolig den rollen som likner mest på fotball, ettersom det mer eller mindre er den eneste rollen som stiller store krav til å oppfatte og tolke detaljer i omgivelsene. Hele angrepet starter ofte med at quarterbacken får ballen og angrepet varer sjelde særlig lenge etter at han har spilt sin pasning. Som rolle i laget likner dette kanskje mest på en midtbanespiller i fotball, men alle andre posisjoner på banen vil også oppfatte og tolke spillet kontinuerlig, samtidig som angrepene kan inneholde flere titalls pasninger og dermed stille liknende krav til mer enn én spiller.

Epstein trekker også frem noe som underbygger dette ytterligere.

– Jo mer åpen en oppgave er, altså jo mer ubegrensede handlingene er, jo større blir forskjellene gjennom trening, sier han for å belyse i hvor stor grad alle har de nødvendige genetiske forutsetningene for å oppnå ekspertise. For å ta et eksempel er 100 meter sprint en svært lukket oppgave, ettersom den ikke inneholder noen valg mellom forskjellige alternativer. Hurtighet er i tillegg svært genetisk avhengig og totalt sett blir 100 meter dermed en idrett dominert av de som har genetiske forutsetninger for akkurat den typen aktivitet. Fotball, derimot, inneholder veldig mange valg mellom forskjellige alternativer. Åpenhet skaper i seg selv en kompleksitet, men denne forsterkes i fotball på grunn av antall spillere

på banen. Åpenheten i idretter som ishockey og basketball er på mange måter i samme kategori som fotball med relativt fritt bevegelsesrom over hele banen for alle spillerne. Disse idrettene har riktignok merkbart færre spillere på banen, noe som reduserer kompleksiteten. Dette diskuteres også i panelet, der Epstein til slutt bryter gjennom og spør: – Så vil du si at når kompleksiteten i en oppgave vokser, vokser også antall treningstimer som må ligge til grunn for å bli kompetent?

– Ja, absolutt, svarer Gladwell.

Alt i alt diskuterte panelet hvordan en stor mengde målrettet trening vil skille eksperter fra andre, men at det finnes en genetisk bestemt terskel for hvem som kan oppnå ekspertise. Denne terskelen kan i noen tilfeller være svært uklar og lav, mens den i andre sammenhenger er veldig høy og avgjørende. Epstein fikk riktignok et spørsmål om klubber bør begynne med genetisk testing.

– De bør ikke det, svarte han.

– Fordi, hvis du vil vite noe om en spillers fysiologi bør du teste fysiologien direkte, ikke genene. Hvorfor teste høyd-gener når du kan bruke målebånd? Det er noen unntak, f.eks. om man er utsatt for hjerneskader eller dødsfall på banen.

Det hører med at dette trolig var rettet inn mot senioridrett og at svaret kanskje ville vært annerledes rundt testing av yngre utøvere der man ikke vet utfallet av modningsperioden.

Uansett ble det stilt spørsmålstegn ved noen etiske utfordringer knyttet til genetisk testing og spesielt manipulasjon.

Overfladisk fotballanalyse

– Kommer det til å bli de 7 til 10 beste klubbene i Europa og ingen [underdog]?

Taylor Twellman, ordstyreren under fotball-

34 FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

TEMA fotballanalyse panelet, lurer på hvordan Roma-president Jim Pallotta forholder seg til de økonomiske forskjellene i europeisk fotball — forskjeller som ikke utjevnes av de nye Financial Fair Playreglene.

– Jeg tror mulighetene [for å være underdog] er der, svarer Pallotta.

– Vi ser på det mer som hvordan man setter sammen et svært bra lag med 11 spillere. Vi har et annerledes syn der, vi har et bra akademi, men kjøper også unge spillere, fortsetter han før han illustrerer et eksempel på hvordan de forholder seg til å ikke være en fotballstormakt: – Vi kjøpte [midtstopperen] Marquinhos for to år siden for 3 millioner euro og i sommer fikk vi en henvendelse fra PSG. Sjeiken ringte meg og sa «Vi vi ha han. Hvor mye?» Jeg sa «litt over 30 millioner euro og han er solgt til deg.» Nå angrer jeg bare på at jeg ikke sa 40 millioner. Så vi hentet inn Benatia. Så langt denne sesongen har vi sluppet inn færrest mål i Europa. Så vi ser på det som at summen av alle er større enn kun én spiller.

lederne til å forstå dataene? Det kommer også til å ta lang tid. Kanskje handler det heller om å skape en ny stilling, en prestasjonsdirektør, som kan formidle dataene på en måte som treneren kan bruke til å ta avgjørelser.

Neilson fikk også spørsmål om hvilken rolle posisjonsbasert data, som Prozone jobber med, spiller i fotballanalyse.

– Posisjonell data har blitt brukt lenge for fysisk prestasjon. Så mesteparten av de 10-12 årene klubbene har brukt denne typen data har de brukt det til å kvantifisere den fysiske belastningen i spillet.

Han forklarte at man i større og større grad ser forsøk på å bruke disse dataene i et taktisk perspektiv, men eksempelet han viste til tydet på at dette ikke har kommet veldig langt ennå.

– Det finnes en rolle for data, uten tvil, kommenterte Pallotta underveis.

– Og den rollen blir større og større for oss, men valgene kommer ikke til å utføres av maskiner på samme måte som deler av aksjemarkedet i dag.

Tittelen på fotball-panelet var «Beyond the 4-4-2», men selv den tittelen slet panelet med å leve opp til. I stedet pratet de løst og fast om fotball, hele tiden i et visst forsøk på å koble det til analyse.

Nevnte Jim Pallotta pratet om hvordan de bygger klubb i AS Roma, Robbie Mustoe bidro med sin erfaring som spiller i England og journalist for NBC, Paul Neilson hadde innspill basert på sin posisjon som Business Manager i Prozone Sports, mens Stephen Houston med fortid som Technical Scout i Chelsea og Hamburg kanskje var den med mest faglig oversikt på området. En symptomatisk situasjon for hele debatten kom da Houston kritiserte måten mange har pleid å bruke dataene på.

– Historisk sett har det blitt gjort en del avgjørelser basert på dårlig data, sa han.

– Jeg mener, du kan ikke bare se på målgivende pasninger og si om en spiller er kreativ eller ikke.

Dessverre gikk ikke panelet dypere rundt hva som kjennetegner gode data.

Paul Neilson var opptatt av hvordan man får analysen av data overført til praksisen på treningsfeltet og i kamp.

– Det er interessant å vurdere den beste måten å bygge bro mellom de to fasene. Handler det om å forbedre fotballkunnskapen til analytikerne? Det vil ta lang tid. Handler det om å få trenerne og

MIT Sloan Sports Analytics Conference hadde i år omtrent 2.300 deltakere og over 1.000 på venteliste, som etter hvert ble stengt.

Arrangementet strekker seg over to dager med tettpakket program fra 9 til 18 der flere hendelser går parallelt. I utgangspunktet tar konferansen for seg all idrett, men i praksis merker man en enorm overvekt av de store amerikanske idrettene. Innholdet strekker seg fra små forskerpresentasjoner til store paneldiskusjoner med kjente navn som John Henry (FSG-eieren av Liverpool og Boston Red Sox), Phil Jackson (basketballtrener for bl.a. Chicago Bulls og LA Lakers, nå president i New York Knicks) og Jim Pallotta (president i AS Roma og styremedlem i Boston Celtics). Årets undertittel var «From ripple to revolution».

Konferansen er i stor grad preget av hvordan man kan analysere idrett — hvilke ting man skal undersøke og hvordan man skal undersøke det — selv om det også var noe prat om hvordan dette kan anvendes. Mesteparten av deltakerne var matematikere og statistikkstudenter som i større grad er interessert i prosessen med å finne interessante data i idretten enn å jobbe direkte med selve påvirkningen av utøvere og lag, men det var trenere blant foreleserne som bidro til å sette analysen i sammenheng med resten av

Konferansen

TAXI I MANCHESTER?

Nigel`s Taxi - Hyggelig og pålitelig taxisjåfør

hverdagen.

– Det handler om å bygge kjemi i gruppa; å bygge relasjon med spillerne, sa Phil Jackson, som bygget Chicago Bulls rundt Michael Jordan.

– Det handler ikke om tall.»

Benjamin Alamar, som presenterte en prosess for å formidle og utnytte analyse i praksis, sa det på denne måten: – Det største problemet innen kommunikasjon er at ingen lærer analytikere å prate med noen.

Til tross for at mange av de som gikk i gangene på konferansesenteret så på analyse som den mest sentrale delen av prestasjonsutvikling, var budskapet fra de som virkelig har lykkes med dette i praksis at det kun er et verktøy som vil hjelpe en trener på veien. På det øverste nivået, der marginene er små, kan det riktignok utgjøre forskjellen på seier og tap.

Som studenter var det overraskende å oppleve åpenheten fra alle deltakerne, enten det var studenter fra motsatt side av kloden eller kjente navn innen noen av de største idrettene i verden. Alle var åpne for å prate og svare på spørsmål — og alle virket oppriktig interessert i å føre samtalen videre uansett hvem de pratet med. Mellom foredragene var det pauser på 20 minutter, da var det mulig å ta tak i folk og stille dem spørsmål.

Nate Silver (statistikeren som jobber mye med baseball og bl.a. tippet riktig resultat i samtlige stater ved forrige presidentvalg i USA) sa til oss at han er spent på hvilke gjennombrudd analysen får under VM i Brasil, men at fotball trenger bedre posisjonelle data for å kunne gjøre virkelig gode analyser.

Vi spurte Stephen Houston (tidligere technical scout i Chelsea FC) om hvordan Chelsea bruker analyse for spillerutvikling: – Hvert lag har to analytikere fra U14 og opp til A-laget og trenerne bruker mye tid individuelt med spillerne, ofte mer enn på seniornivå.

Spillerne har tilgang til alle data, de kan logge seg inn med brukernavn og passord når som helst og se seg selv.

Dean Oliver, sjef for sportsanalyse i ESPN kom med følgende profeti om fremtidens trenere: – De er hverken matematikere eller idrettspsykologer, de må ha alt. De må bygge kjemi i gruppa og ta avgjørelser basert på grundig analyse. Husk at video er beste det beste pedagogiske virkemiddel.

TAXI

NIGEL`S TAXI

Plass til seks passasjerer Priseksempler: Manchester - Bolton - tur-retur £100 Manchester - blackburn - tur-retur £120 Manchester - Trafford center £15

Manchester - Airport £22 Liverpool - tur-retur £150 Manchester - Old Trafford £10

E-post: nigelstaxi@hotmail.com • Telefon: 0044-7765874458 - Nigel FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

35

TEMA keepertrening

Utlysing av NFFs keepertrener A-lisenskurs Som i 2013 vil NFF også i år gjennomføre dette kurset på 40 timer, som nå har byttet navn fra Keepertrenerkurs 3 til NFFs Keepertrener A-lisenskurs.

Kursstigen seer nå slik ut:

ARBEIDSMETODER

Gjennom kurset vil deltakerne arbeide både individuelt og i grupper, der arbeid i smågrupper (2-4 personer) vil dominere. Ellers består kurset som sagt av forelesninger og praksis. Poenget er at det skal diskuteres mye, og at man lærer av hverandre. Den skriftlige oppgaven etter kurset er en individuell oppgave som bedømmes selvstendig. Det er ikke egen litteratur til kurset, men alle deltakerne vil få et kurshefte med fagstoff.

INNTAKSKRAV

Slik keepertrenerkursstigen er, vil det være krav om trenerkompetanse for å kunne delta på Keepertrener A-lisenskurset. Søkere må ha gjennomført det «gamle» Keepertrenerkurs 2 (Ferdighetsutvikling for keepere) i tillegg til å inneha en gjeldende C-lisens, tidligere Trener 1/B-kurs.

For søkere som har særlig lang erfaring som spiller/trener på høyt nivå, kan realkompetanse erstatte noe av kravet til formalkompetanse. Trenere som senere vil søke om inntak på Keepertrener Pro-lisenskurset må imidlertid ha all formalkompetanse i orden. For å ta Pro-kurset kreves dessuten UEFA B-lisens.

Alle keepertrenerkursene har altså byttet navn i år. Gamle KT 1 = Keepertrener C-lisenskurs, gamle KT 2 = Keepertrener B-lisenskurs, gamle KT 3 (40 t) = Keepertrener A-lisenskurs og gamle KT 3 8150 t + oppgradering) = Keepertrener Pro-lisens.

MÅLGRUPPE

STED OG TID

Kurset vil i år bli gjennomført i Drammen fra onsdag 27. august til søndag 31. august, med Buskerud Fotballkrets og Strømsgodset som gode medspillere.

Kurset er allerede lyst ut på fotball.no og på kretsenes hjemmesider. Der finner du mer om kurset og søknadsskjema.

Keepertrener A-lisens er et kurs tilpasset trenere som jobber med ungdomsfotball og voksenfotball bredde – og for de som har tenkt å ta toppkurset, Keepertrener Pro-lisens, for å kunne jobbe i toppfotballen. Vi mener kurset er perfekt for keepertrenere på mange ulike nivå, men også for lagstrenere som ønsker å fylle på med kompetanse omkring keeperrollen og keeperen som en del av laget. Først og fremst er dette imidlertid et kurs for spesialisten, der keeperen som individualist og lagspiller er i sentrum.

KURSAVGIFT

OMFANG OG INNHOLD

Vi håper mange vil finne dette kurset interessant, og ser fram til gode søknader. Gå inn på fotball.no og søk umiddelbart! Søknadsfristen er 25. april.

Kurset går over fem dager, fra onsdag til og med søndag, totalt ca. 40 timer.

Det vil bli teoretiske presentasjoner over temaer som treningslære og fysisk trening, keeperprofiler og krav, videoanalyse, stressmestring og planlegging av trening. Videre vil kurset inneholde demoøkter av veiledere og andre trenere. Deltakerne skal selv gjennomføre praksissekvenser der både isolerte økter med keepere og økter med laget er med. Praksisøktene består av 8 isolerte økter med keeperne og 8 med keepere og lag/utespillere.

Deltakerne må også levere en skriftlig oppgave i etterkant av kurset omkring et keeperfaglig tema.

FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

Deltakerne må bo samlet på hotell under hele kurset, og kursavgift dekker dette inklusiv full pensjon i tillegg til baneleie, forelesere og andre utgifter.

Kursavgiften er derfor stipulert til ca 9000.-. Kursavgift faktureres i etterkant av kurset.

SØKNADER

Eventuelle spørsmål om kurset, opptak osv. kan rettes til: Jan Erik Stinessen fagansvarlig keeperutvikling NFF jan.erik.stinessen@fotball.no mobil: 917 68 397

39

Keeperåret 2014, toppfotballen

Forventninger, utfordrin

SETTER STANDARDEN: Jan Erik Stinessen håper Ingrid Hjelmseth setter standarden for keeperspillet i Toppserien. Foto: DIGITALSPORT

2014 vil bli et år der det skjer mye spennende i toppfotballen. Ikke minst VM i Brasil vil bli spennende å følge for å se om nye trender vil dukke opp i spillet generelt og i keeperspillet spesielt. Forrige VM var meget interessant i så måte, mens EM i 2012 ikke ga oss de store opplevelsene i forhold til videre utvikling av rollen. Derfor er det store forventninger inn mot et nytt mesterskap. Som kjent går dette uten norsk deltakelse, muligens med Adam Larsen Kwarasey som eneste «norske» deltaker. Dette mesterskapet vil jeg komme tilbake til i neste utgave av Fotballtreneren. Her vil jeg nå ta for meg ulike sider ved keeperspillet i den norske toppfotballen, både på herre- og damesida.

Av Jan Erik Stinessen Fagansvarlig keeperutvikling NFF

Norske kontra utenlandske keepere i toppfotballen?

For Tippeligaens del ser det ut som om bildet i 2014 er omtrent som i fjor. Fordelingen mellom norske og utenlandske keepere er det selvsagt vanskelig å si noe eksakt om før serien er startet, men med utgangspunkt i klubbenes tropper per 1. mars er det mulig å antyde en ventet fordeling. Fem av Tippeligaklubbene våre har rene norske keeperteam. Det er Aalesund (Grytebust), Haugesund (Kristiansen), Odd (Hansen), Start (Opdal) og Viking (Østbø). Der

har vi fem norske førstekeepere. Dessuten vil Nyland beholde plassen i Molde. I ytterligere fem klubber forventes det at førstekeeperen vil være utenlandsk. Det gjelder Brann (Leciejewski), Sandnes Ulf (Halldòrsson), Sarpsborg 08 (Kerr), Stabæk (Sayoba) og Strømsgodset, så lenge vi må regne Adam Larsen Kwarasey som representant for Ghana. Da har vi fem klubber igjen der det slik jeg ser det i dag vil være reell konkurranse om keeperplassen mellom utenlandsk og norsk keeper. I Bodø-Glimt kan vi få fight mellom Londak og Staw, i LSK mellom Otieno og Udjus, i RBK mellom Örlund og Lund Hansen, i Sogndal mellom Dahlin og Dyngeland eller Lysne og i VIF mellom Kongshavn og Hirschfeld. Tippeligaen vil således kunne bli en liga med jevn fordeling

mellom norske og utenlandske keepere, eller med en liten overvekt av norske keepere som førstevalg.

Mest gledelig er det at de norske keeperne som forventes å bli førstevalg eller kjempe om keeperplassen i Tippeligaen, er relativt unge.

Grytebust blir 25, Nyland 24, Hansen 25, Østbø 23 og Kongshavn 23. I tillegg er det mange unge lovende keepere mellom 17 og 20-21 år som er andrevalg i klubbene. Disse kan fort få noe mer Tippeligaerfaring i 2014, slik f.eks. Rossbach fikk i fjor.

I 1. divisjon ser det ut som om 11-12 klubber kommer til å ha norske førstevalg, der antakelig

40 FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

TEMA keepertrening

inger og trender bare Fredrikstad, Hønefoss, Strømmen, Tromsø og kanskje Kristiansund vil ha utenlandske keepere.

Aldersmessig dominerer også spillere født 88/89 til 92/93. Det vil si keepere som i 2014 er mellom 21 og 26 år. 1. divisjon kan være en flott arena for deres videre utvikling.

Toppserien ser ut til å bli preget av mye de samme keeperne som i 2013, selv om noen nye utlendinger er kommet til, mens andre er borte.

Mange av keeperjentene våre har byttet klubb før inneværende sesong. Det kan se ut som om vi vil få norske keepere i Amazon Grimstad, i Grand-Bodø, LSK, Røa, Stabæk, Trondheims-Ørn og Vålerenga, i tillegg til at det muligens blir norsk også i Avaldsnes? Utenlandske keepere vil antakelig bekle drakt nr. 1 i Arna-Bjørnar, Klepp, Kolbotn og Medkila.

I Toppserien er det også flere unge lovende keepere som er andrevalg eller kjemper en fair kamp om keeperplassen, og det er å håpe at flere av disse får noe Toppserie-erfaring i år. I første rekke gjelder dette keepere som Aurora Mikalsen i Arna Bjørnar, Oda Bogstad i Klepp, Siri Ervik / Cecilie Fiskerstrand i Stabæk og enten Josefine Ervik/Guro Pettersen i Vålerenga, avhengig av hvem som blir førstevalg der. I tillegg håper vi at unge landslagskeepere på jentesida i TrondheimsØrn, Vålerenga og kanskje Røa og LSK får vist seg fram i løpet av sesongen. J19- landslaget vårt har jo et EM- sluttspill på norsk jord i sommer, og det er å håpe at kandidater til keeperplassen der får god Toppseriematching gjennom våren.

Krav

Uten å gå i detalj på spesifikke krav her, må det generelt kunne sies at kravspesifikasjonen til en keeper er mangslungen og omfattende. Det er mye som skal beherskes for å bli en toppkeeper, og derfor er hardt arbeid over mange år eneste veien til målet. Keeper må ha et bredt teknisk repertoar når det gjelder grep, forflytning, utgangsstilling, pasningsferdighet, skyv og sats i fallteknikken, feltarbeid og en mot en- situasjoner og gjennomspill.

Ikke minst er keeperens valg av avgjørende betydning. Han eller hun må ha spilleforståelse og evne å oppfatte spillsituasjonene rett, ha et godt posisjonsspill, observere spillet, samhandle med resten av laget og velge forflytning i forhold til situasjon. Gode rutiner og vaner for trening og kamp er også en del av totalen.

Videre må keeperen besitte de fysiske ressursene som kreves, både når det gjelder grunnmotorikk, hurtighet og spenst, styrke, utholdenhet og smidighet, alt tilpasset rollen.

Sist men ikke minst er mentale ressurser nødvendig. Det handler om evnen til å takle press, til å ta raske og riktige beslutninger i brøkdelen av et sekund, beslutninger som kan føre til suksess eller fiasko der og da, evnen til å fokusere på situasjonen og oppgaven og ikke la seg påvirke av ytre faktorer. I tillegg må keeperen opptre med ro og utstråle trygghet som smitter, samtidig som han må være rå og dristig, både i tanke og handling.

Alt dette krever mye trening – og det krever rett trening til rett tid. Det er utfordringen og oppgaven norske keepertrenere på toppnivå står

overfor, hver dag. Og jeg mener at vi i Norge er gode på dette! Kvaliteten på og kompetansen hos norske keepertrenere er god, både på herre- og damesida!

Interessen hos de som jobber i toppfotballen i dag for å lære mer gjennom formell utdanning og innhenting av andre referanser og impulser er stor. Dette vil gi enda bedre norske keepere på noe lengre sikt.

Forventninger og utfordringer 2014

Med bakgrunn i erfaringer fra forrige sesong i toppfotballen, kan det framheves noen utfordringer og kanskje også forventninger om videre utvikling i keeperspillet for 2014. Bildet fra 2013 kan kort beskrives slik: • Flere relativt unge norske keepere fikk ett år til med erfaring på toppnivå.

• «Safety first» har preget keeperspillet. Mange har spilt trygt og godt.

• For mange innslupne mål likevel.

• Mange næravslutninger.

• For mange mål mot på faste situasjoner.

• God førsteangriperferdighet hos mange keepere.

Hva slags utfordringer vil så keeperne møte i inneværende sesong? Hvilke forventninger har vi til prestasjonene? Etter egne betraktninger og observasjoner og samtaler med gode keepertrenere rundt om i Norge, tror jeg den viktigste utfordringen toppkeeperne vil møte vil handle om det jeg kaller «å håndtere kampen».

Fotball – og da i særdeleshet keeperspillet – er en marginal idrett. Ferdighetsnivået og tempoet og kraften i handlingene er større enn for bare få år siden. Det gir «verre» arbeidsforhold for keeperne.

Presisjonen og kraften i utespillernes handlinger øker – og det betyr at keeperne må være enda mer nøye både på utførelse og ikke minst valgene i forhold til skuddstopping, feltarbeid og spesielt posisjonering. Det vil si at keeperne i enda større grad må evne å takle de utfordringene som kampen gir, spesielt på fem områder.

1. Pasningsferdighet eller distribusjon generelt For toppkeepere i dag er det et krav at du er fotballspiller med nr. 1 på ryggen. Jeg skrev tidligere at det var et bilde fra fjoråret at keeperne var gode førsteangripere, og dette kravet vil bli enda høyere i inneværende sesong.

Keepere og utespillere må samhandle enda bedre i frispillingsfasen og ved spillvendinger i forhold til lagenes spillestil. Jeg tror vi kan vente oss klarere struktur på denne delen av spillet, og da må både den individuelle ferdigheten være på plass, sammen med relasjonell dyktighet. Det vil bli spennende å se om dette videreutvikles i toppfotballen vår i 2014.

2. Næravslutninger Mål scores ofte fra korte avstander, med få touch fra avslutter. Våre keepere vil bli

FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

utfordret videre på dette, altså evnen til å hindre mål når avstanden er kort, i et (ofte) tett befolket område og ofte med avslutninger i keepers nærområde og innenfor rekkevidde (ref. Jon Knudsens Keepertrener A-lisensoppgave som vil bli omtalt i senere utgaver). I trenings-hverdagen til flere og flere keepere er nettopp dette et mer sentralt tema enn på lenge, nettopp fordi vi vet at kampen er slik. «Do we train as we play?» kan være et godt utgangspunkt for mange refleksjoner rundt egen treningspraksis. Reaksjon og hurtighet i alle aksjoner må da prioriteres. Innenfor dette området ligger også utfordringene i forhold til forflytninger. Dess mindre (kortere) forflytningsarbeidet før aksjon er, desto større er sjansen for å redde. Det betyr at det må jobbes mye med posisjonsspillet både i trange, tette situasjoner og også i mer åpne situasjoner med større rom og områder. Keepernes evne til å «tåle» nærområdet og ha et enda bedre posisjonsspill vil være en utfordring som vil vise om vi utvikler oss videre.

3. Faste situasjoner Det er et markant inntrykk at fjorårets sesong bar preg av for mange innslupne mål på dødball. En av hovedutfordringene her er korridorfrispark og den «evige» diskusjonen om høyde på forsvarslinja og fordeling av ansvar i disse situasjonene. Slike frispark utføres i dag med stor kraft og presisjon, og det gjør oppgaven stor for forsvarende lag, keeperen inkludert. Løsningen på disse utfordringene ligger ikke hos keeperen alene! Her er det i stor grad snakk om hvordan man som lag håndterer slike situasjoner best. Jeg ser fram til klare retningslinjer og samkjørt opptreden fra enda flere lag i inneværende sesong på dette området. Videre håper jeg å se keepere som tør å ta initiativ i disse situasjonene, keepere som ikke bare spiller på «safety first», men som tør å være dristige og rå, innenfor rammen.

4. Feltarbeid Det har etter min mening vært en tendens over tid i norsk og også internasjonal fotball at keeperne i mindre grad engasjerer seg i innleggssituasjoner. Færre keepere enn før «dominerer» boksen ved innlegg. Dette har selvsagt sammenheng med at innleggstypene har endret seg noe, men jeg synes denne tendensen har gått for langt. Selvsagt skal et lag opptre i forhold til de typene de spiller med, men jeg håper å få se norske keepere på toppnivå som i større grad spiller dristigere i forhold til eget feltarbeid, og lag som innretter seg etter dette ved bedre samhandling i slike situasjoner. Det er flott med gode og sikre valg for å unngå farlige situasjoner, men jeg skulle ønske noe mer råskap og dristighet i feltarbeidet, keepere som skiller seg litt ut og ikke bare spiller på det sikre.

5. Posisjonering En «brannfakkel»: Har vi gjort keeperne våre

>> 41

>>

TEMA keepertrening

for offensive i posisjonsspillet? Her tenker jeg på om vi er gode nok på å justere posisjon i forhold til situasjon og forflytningsarbeidet.

Jeg synes for eksempel at det scores for mange mål på avslutninger fra skrått hold, avslutninger der målet er «lite», med dårlig vinkel for avslutter. Løsningen på disse situasjonene, også internasjonalt, er ofte at keeper rykker ut for å forsøke å blokkere med en stjerne. Kan det ikke heller være en løsning oftere å være mer avventende her og stå inne for å skape skuddavstand og gi medspillere tid til å presse skytter ytterligere? Angripere har blitt flinke til å avslutte under keeper i disse situasjonene, eller vente ut keeper og løfte over. Da bør vi endre taktikk? Kan det være en løsning å opptre mer som en «håndballkeeper» i disse spesielle situasjonene? Hva vil vi få se her i 2014?

Generelt vil det bli spennende å se om de «unge» keeperne tar nye steg i 2014, og ikke bare blir ett år eldre, men også bedre! Hvem vil ta plassen som den mest fremtredende og beste keeperen i Tippeligaen 2014? Vil Nyland fortsette framgangen fra i fjor? Vil André Hansen bli den neste? Hva med en spennende keeper som Grytebust? Er det han som vil tre fram nå som Jarstein ikke spiller i vår hjemlige liga hver uke?

Eller vil kanskje en Arild Østbø ta opp arven etter Jarstein og stå fram som overraskelsen i 2014?

Kongshavn, vil han spille i VIF og vise seg fram?

Kan en keeper fra 1. divisjon stå fram som den nye store? Her er som sagt mange unge lovende, og det vil bli interessant å følge også den ligaen i år. Kanskje vil nye keepere dukke opp med utstråling og pondus. Fra 1. divisjon håper jeg det vil være keepere som f.eks. Eirik Johansen, Even Barli, Andreas Vangen, Andreas Eikum, Emil Holst, Anders Kristiansen og Jørgen Mohus (alle under 25 år) som vil stå fram og vise at de kanskje er klar for større oppgaver.

I Toppserien er utfordringene mye de samme som på herresida, og det er å håpe at utenlandsimportene sammen med Nora Gjøen og

FORTSATT FRAMGANG: Vil en av fjorårets mest spennende keepere, Moldes Ørjan Nyland, fortsette framgangen i år? Foto: DIGITALSPORT

ikke minst Ingrid Hjelmseth, setter standarden for keeperspillet for de unge lovende keeperne i andre klubber.

Grundighet og nøyaktighet

Treningshverdagen rundt om i toppklubbene er i dag preget av grundighet og nøyaktighet, med vekt på kvalitet i alt fra valg til utførelse. Mer vekt enn tidligere legges på samhandlingsaspektet og ikke minst på kamplik trening. Både den mer isolerte treninga gjøres mer kamplik, og keepertreninga er i større grad enn før integrert med laget. Det gir mer øving i å håndtere de situasjonene som oppstår i kamp. En slik trening krever også et tettere og enda bedre samarbeid mellom hovedtrener/assistenttrener og keepertreneren. Det tror jeg toppfotball-Norge er i ferd med å få til!

I tillegg tror jeg det er viktig ikke å forme alle keeperne våre likt. Vi må ta vare på originaliteten

i spillet og utførelsen, de som har noe annerledes ved spillet sitt. Kan det hende at vi støper keeperne i samme form og at vi dermed går glipp av noen særlige egenskaper eller «høvler bort» sider som kan være bra? Vi må ikke bare ta vare på «A4-keeperen», men være våkne på at noen kan være litt annerledes, og at det kan være bra!

Derfor tror jeg 2014 kan bli et meget spennende keeperår. Jeg har stor tro på gode keeperprestasjoner og mange kamper der målspilleren vil bli en sentral del av laget både i det defensive og offensive spillet. Jeg håper å se kamper der keeperne er viktige bidragsytere til resultatet, spesielt til positive resultater, selvsagt. Keepere som redder det «umulige», som er dominerende i feltarbeidet og som samtidig er mye involvert i gode angrepsstarter, som gode førsteangripere, som kontringsspillere, ja keepere som utgjør en forskjell også offensivt.

MIN keeperøvelse Av Onar Nymoen, Strømmen

Innlegg og igangsetting

Øvelsen inkluderer «alle» keeperne og man får utnyttet tiden optimalt. Alle keeperne får relevant trening selv om de ikke står i mål hele tiden.

Beskrivelse: Momenter: KT slår innlegg fra keeperens venstre side.

K1 plukker innlegget og setter i gang med overarmskast til K2. K2 slår et flatt/høyt innlegg mot bakerste stolpe K1 plukker innlegget og setter i gang et «bowlingkast» på K3 som skal skyte på direkten fra ca 18 meter. K1 må da raskt justere utgangsposisjon og stå i balanse når skuddet kommer. Etter å ha reddet skuddet slår K1 en «chip» pasning ut til KT som starter øvelsen på nytt. Man kan også kjøre innlegg i midtposisjon i stedet for skudd. Øvelsen kan justeres i forhold til hvor mange keepere man har tilgjengelig. Er man to keepere kan man droppe skudd/innlegg fra midtposisjon.

Antall rep.: 5 runder fra hver posisjon – totalt 15 involveringer.

K1 trener på å plukke innlegg, overarmskast, bowlingkast, chiputspilll, posisjonering, stå i balanse når skuddet går.

K2 trener på ballbehandling (dempe ballen på en touch og slå på andre touch) presisjon og utførelse av i langpasning.

K3 trener på treffpunkt på «trillende» ball rett imot.

Alt er relevant i forhold til kamplike situasjoner.

Keeperne rullerer på posisjon K1 til K2, K2 til K3 og K3 til K1 posisjon hele runden.

K1

K2

KT K3

Jeg utfordrer

Erlend Madsen, Mjøndalen til å presentere sin favorittøvelse i neste utgave av Fotballtreneren

42 FOTBALLtreneren • NR. 2 • 2014

NYHET! Etabl. 09.11.1986

Velkommen til Norsk Fotballtrenerforenings

NETTBUTIKK Norsk Fotballtrenerforening har lansert egen nettbutikk hvor vi tilbyr relevante og spennende kvalitetsprodukter i NFT-profil.

T-skjorter, jakker, gensere, bager og ryggsekker er noe av det vi tilbyr fra starten. Etterhvert vil flere nye produkter legges til og gjøres tilgjengelig for NFTs medlemmer.

Besøk oss på adressen: nft.ntcprofil.no og du får tilgang gode produkter til fordelaktige priser.

Returadresse: NFT Postboks 8069 Vägsbygd 4675 Kristiansand

a i n a p S r u t s Avslutning Høstferien 2014 Som en perfekt avslutning på sesongen kan vi nå tilby avslutningstur for alle typer lag til Spania og Santa Susanna i høstferien. Her kan dere kombinere det sportslige og sosiale med varme fine høstdager med mulighet for sightseeing i Barcelona og besøk på Camp Nou.

Pris fra kr 5990,- pr. person som inkluderer

Ta kontakt med Indre Østfold Reisebyrå for mer informasjon.

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS

Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 • e-post: ior@ior.no

www.ior.no

0913 www.dmtalvdal.no

• Fly t/r Oslo – Barcelona • Busstransport flyplass – bosted t/r • Opphold 5-8 netter i 2/3 sengs rom på godt hotell • Helpensjon • Treninger og eventuelt treningskamp Utreise mulig fra mange steder i Norge.