Fotballtreneren #3 2015

NR. 3 • JUNI 2015 • 29. ÅRGANG

TØFF JOBB i toppfotballen 47 managere SPARKET • Tenk LANGSIKTIG • DRILLO om spillet • Det HARDNER til • Ungdomsfotballen FRAMOVER • En måned i BRENTFORD • JENTER i VM- og EM-sluttspill • Mathias ble DR. FOTBALL • NYTT om trenerutdanningen OFFISIELT ORGAN FOR

Foto: DIGITALSPORT Pantone 186 C

Pantone 281 C

50 % Black

I SAMARBEID MED

Treningsleir fotball Santa Susanna, Barcelona, Spania Vi tilbyr skreddersydde treningsleirer til Santa Susanna hele året. Bra hoteller, god mat og flotte kunstgressbaner i gangavstand gir et godt grunnlag for maksimalt utbytte. Kort avstand til Barcelona fra Santa Susanna gjør det også mulig å kjenne storbyen på pulsen, og ikke minst se FC Barcelona på Camp Nou. Vi tilbyr reiseopplegg fra bl.a. Trondheim, Ålesund, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo.

Kontakt oss for et uforpliktende tilbud.

«Spillere med støtteapparat har bare godord å si om turen.

Vil takke dere for flott planlagt opplegg for gjengen.

Dette vil bli et minne for livet for spillerne – og det er viktig».

Sylvi Hannestad, Drøbak/Frogn G-98, treningsleir Santa Susanna høsten 2014

Spesialtilbud høstferien!

Som en perfekt avslutning på sesongen kan vi tilby avslutningstur for alle typer lag til Santa Susanna i høstferien.

Vanligvis er været fremdeles godt ved Middelhavet på denne tiden av året. Dette gjør at kombinasjonen bading, fotball og opplevelser kan bli den perfekte avslutning på sesongen.

Etabl. 09.11.1986

Santa Susanna – anbefalt av Norsk Fotballtrenerforening

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS

Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 • e-post: ior@ior.no

www.ior.no

1114 dmtalvdal.no

Avslutningstur i høstferien (uke 40 og 41) Drøbak/Frogn G98

INNHOLD Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med Norges Fotballforbund 29. årgang

NFT administrasjon

Norsk Fotball-Trenerforening (NFT) Daglig leder Teddy Moen Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. Tlf.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123 org.nr.: 971 267 895 • e-post: tedmoen@online.no web: www.trenerforeningen.no

Styret i NFT

Leder Bård Borgersen Mobil: 982 61 120 • e-post: bard.borgersen@ikstart.no Nestleder Elin Nicolaisen Mobil: 952 40 445 • e-post: elin.nicolaisen@tromsfylke.no Tiltaksleder Mathias Haugaasen Mobil: 905 89 188 • e-post: mathias@haugaasen.no Styremedlem Margunn Haugenes Mobil: 404 95 012 • e-post: margunn_h@hotmail.com Styremedlem Ronny Holmedal Mobil: 977 91 580 • e-post: ronny@sandefjordfotball.no 1. varamedlem Dag Opjordsmoen Mobil: 970 77 069 • e-post: dag@toppfotballsenter.no 2. varamedlem Eirik Kjønø Mobil: 958 14 233 • e-post: eirik.kjono@gmail.com

Juridisk konsulent

Advokatfirmaet Hjort DA Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo. Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo. Tlf.: 22 47 18 00.

Kontakpersoner: Advokat/partner Claude A. Lenth.

Kontor: 22 47 18 00, mobil: 916 88 978, E-post: cal@hjort.no

Fotballtreneren

Redaktør: Ivar Thoresen Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.no Redaksjonsutvalg: Øyvind Larsen, e-post: oyvind.larsen@fotball.no Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no

www.trenerforeningen.no

Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.no Nettredaktør Jan Otto Solberg Mobil: 938 58 224 • e-post: jan.otto.solberg@fotball.no Webmedarbeider Teddy Moen Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no

PR-konsulent/Annonser:

Fotballkonsulent Geson Mobil: 911 15 705 • e-post: r.geson@online.no www.hat-trick.no

Ungdomsfotballen og veien framover side 8 - 15 Hvem speller i forsvar´a? side 17 – 19 Suksesskriterier for framgang i barne- og ungdomsfotballen side 20 – 21 NFT klubbmedlemskap – et godt tilbud side 24 – 25 Spillet – Drillos versjon side 26 – 41 Den viktige kamparenaen – klubb eller landslag side 43 – 51 Mesterskapssommer for jentekeeperne side 52 – 59 Internship i Brentford FC side 61 – 69 Eggens trenerskole side 70 – 71 Cupfinaleseminaret 2015 side 72 – 73 Mathias Haugaasens doktorgrad side 74 – 77 Her er spillerne som skal «To Africa to learn» side 78 – 80 NFT på LMA-awards side 82 - 83 Talentutvikling og tidlig fysiologisk modning side 84 – 90 Daglig leder har ordet side 92 – 93 Trenerutdanning og etterutdanning side 95 NFT-nytt side 96 – 97 Medlem av

Samarbeidspartner

Partnere

Produksjon og trykk Fotballtreneren Grafisk utforming: dmt alvdal as Steia, 2560 Alvdal Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07 e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.no Trykk: 07media

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

3

Bo godt og rimelig med NFTs

HOTELLAVTALE Norsk Fotballtrenerforening har for 2014-2015 inngått et samarbeid med Nordic Choice Hotels om fordelaktige priser på deres hoteller, som du som medlem kan benytte ved bestilling av hotellrom.

Rom bestiller du enkelt via internett.

1.

4.

3.

5.

2.

Ved bestilling av rom: Gå inn på hjemmesiden www.choice.no 1.

2.

3.

4.

5.

Søk destinasjon Angi ankomst og avreise Angi antall rom og antall personer Skriv in avtalekoden – 75270 Klikk på Søk

Finnes tilgjengelige rom till avtalepris, vil den enkelte se den prisen som Norsk Fotballtreneforening får (avtaleprisen NFT) og en egen webpris.

Norsk Fotballtrenerforening er veldig tilfreds med å få Nordic Choice Hotels med som en av våre hovedsamarbeidspartnere, og vi håper du som medlem vil benytte deres tilbud – som vi vet er meget fordelaktige!

REDAKTØREN Å være fotballtrener på toppnivå i England er et svært risikabelt yrke. Sist sesong mistet én av to managere jobben i løpet av åtte måneder. Det er all grunn til å tro at vi vil se litt av den samme utviklingen her hjemme de kommende åra.

Over halvparten mistet jobben 150 arbeidsløse trenere

Ivar Thoresen Redaktør Sett med fotballtrenerbriller er ikke den årlige statistikken til League Managers Association (LMA) spesielt hyggelig lesning: Over halvparten av de 92 managerne som startet sesongen i Premier League, Championship, League One eller League Two måtte forlate sine jobber én eller flere ganger i løpet av forrige sesong. 47 for å være nøyaktig.

Det er skrekkelige tall, og aller verst var det i Championship – som virkelig bekreftet sitt rykte som «Galskapens Liga». 24 klubber spiller på det nest høyeste nivået i England. 16 av dem byttet manager én eller flere ganger i løpet av 2014/15-sesongen – totalt måtte 20 managere forlate sine jobber.

Verst av alle: Nyopprykkede Watford – der spanske Enrique Sanchez Flores nå er femtemann i sjefsstolen siden samme tid i fjor.

17 av de 47 managerne som måtte forlate sine jobber i engelsk toppfotball i løpet av fjorårssesongen var inne i sin første managerjobb.

– Basert på statistikk og erfaringer vil mange av disse få store problemer med å få en ny jobb på dette nivået.

I tillegg har over 150 trenere mistet jobbene sine som en direkte konsekvens av den instabiliteten som er skapt gjennom sparkingen av så mange managere, skriver en bekymret administrerende direktør Richard Bevan i LMA i sin årlige oppsummering.

Tallene er de verste siden 1992.

Wenger er unntaket

Det finnes ett markert, tydelig unntak på en ellers dyster statistikk fra LMA: Arsène Wenger har ledet Arsenal i 1065 kamper i løpet av snart 19 år.

Ingen andre er i nærheten av å kunne vise til lignende stabilitet.

Leicesters Nigel Pearson er den «nestlengst levende» manageren i Premier League. Han har ledet Leicester 3,5 år, men bare det siste året i Premier League. Liverpools Brendan Rodgers er nummer tre på lista – han har klart å holde på jobben i tre år.

Del av utdanningen

arbeidsmarkedet og det kommersielle markedet som viktige årsaker til den urolige situasjonen. Han er også svært bekymret for de kortsiktige perspektivene og kravene til umiddelbare resultater i klubbenes styrerom.

Gjennomsnittlig varighet for en manager i de fire øverste divisjonene i England er nå 1,23 år. I Championship beholder en manager i snitt jobben 0,86 år.

Skremmende tall – og utvilsomt et område som det er viktig å fokusere på i utdanningen av framtidas topptrenere. Det gjelder å være best mulig forberedt på hvilken hverdag som venter – og også i Norge ser vi tendensene. Det er lett å ty til trenerskifter når alt ikke går på skinner.

• PS! Uwe Rösler var en av 20 managere som måtte forlate sin managerjobb i Championship i løpet av 2014/15-sesongen, da han fikk sparken i Wigan etter 17 serierunder.

Nå skal Rösler lede den gamle storheten Leeds United – en klubb som i jakten på å komme tilbake til Premier League hadde tre ulike managere i løpet av forrige sesong, og der Rösler er sjettemann som prøver seg i løpet av drøyt to år.

Bevan peker i sin oppsummering på globaliseringen av både

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

5

LEDEREN Etter en rolig periode eksploderer treneravgangene i norsk fotball. Fredrikstad, Ranheim, Strømsgodset og Brann har kvittet seg med sine trenere. Aalesund og Nest Sotra har gjort likedan.

Tenk langsiktig, vinn på kort sikt! med sine landslag på alle alderstrinn.

Bård Borgersen Leder NFT Umiddelbart starter debatten. Er det sportslig riktig eller galt å gjøre dette? Sett i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Alle har meninger om dette, og engasjementet er stort og ekte.

Min oppfatning er klar. Min påstand er at hele norsk fotball taper terreng i forhold til andre nasjoner både på klubb- og landslagsnivå når vi utsetter oss for alle disse skiftene. Utviklingen av norsk fotball bremses opp, og det gapet som er der, blir dessverre større.

Forutsigbarhet

Dinamo Zagreb startet sitt akademi i 1967. Her jobber profesjonelle fotballtrenere med spillere i alle aldre.

Her arbeider de med enkeltspillere i alle spillets faser.

Fokus på treningsinnholdet i barnefotballen, 13-årslaget og 17-årslaget er det samme, men i forskjellig form.

Kvikkhet og ferdigheter blir dyrket gjennom konkurranser og tett oppfølging. U21-laget til Kroatia valser over Norge i Split og vinner 3-0.

Likhetstrekkene fra treningsfeltene fra Dinamo er stor både individuelt og relasjonelt. Dinamo har tradisjon for å utvikle masse toppspillere, og Kroatia har tradisjon for å delta i mesterskap

I 1998 kom Tom Nordlie til Odd. Han innførte en tydelig spillestil.

Dette er formet og videreutviklet av etterkommerne, og laget ledes i dag av Dag Eilev Fagermo. Unge spillere som kommer gjennom systemet, har ofte mye av de gode egenskapene, ferdigheten og tankegodset allerede før de ankommer A-laget. Samme tendens ser vi i Bodø. Bodø-Glimt har spilt 1-4-3-3 så lenge jeg kan huske.

Det er en stor grad av forutsigbarhet som ligger naturlig i kulturen i Skien og Bodø.

Verdiene til Strømsgodset var avgjørende for hvordan Ronny Deila håndterte utfordringene med Keita for noen år siden. Klubbens verdier synliggjør hva vi skal etterstrebe i hverdagen og vil være ledestjerner for deres valg. Hvor ofte har vi ikke brukt energi på de samme problemstillingene og kastet bort mye tid og utviklingskraft? Hvor ofte har vi vinglet i valgene våre, og i hvordan vi ønsker at omverden skal oppfatte oss?

Stabilitet og langsiktighet

Gode miljøer har tyngde bak målene sine. De har bygd opp gode strukturer og har dyktige personer i alle roller.

Stabilitet, bærekraftig økonomi og en tydelig identitet som er forankret i klubb og lokalmiljø kjennetegner de beste klubbene. Viggo Strømme beskriver Barcelona i forrige nummer av Fotballtreneren (nr. 2/2015). Dan Eggen skriver i samme utgave om «Rød tråd og kontinuitet». Hva sitter jeg igjen med etter å ha opplevd og lest om mange gode prestasjonskulturer?

Det er noe solid, stabilt og langsiktig i beskrivelsene av gode miljøer. Min

klare oppfatning er at klubber som gjør det bra, er de som har miljøer med gode strukturer, mye kompetanse i strukturene og at de som bidrar til at dette får virke over tid. Det finnes mange veier til Rom, men å velge en vei og følge denne i mange år er viktig for å nå målet på en best mulig måte. Det er viktig at alle vet hvordan klubben jobber og hvordan klubben drives. Da blir det en felles forståelse for at dette er fornuftig, og man har tid til å bli virkelig god. Klubbpolitisk forankring, spillerlogistikk, systematikk, kompetanse, kvalitet, samarbeidsmodeller med skole og omkringliggende klubber, økonomi og fasiliteter må settes i system i forhold til verdier og visjon. Strategier og planverk vil videreføre engasjementet og de gode ideer til lange, solide og stabile utviklingsstrukturer som fører klubbene ut i Europa og landslaget til mesterskap.

Oppsummering

Til klubbledere: Tenk mer lange linjer! Hvor skal vi være om 20 år?

Hvordan skal dette gjøres og hvordan vil vi oppfattes? Trenere: Bidra i større grad til denne langsiktige tenkingen.

Frigjør dere noe fra den kortsiktige ukesyklus. Klarer vi i fellesskap å opprette disse gode langsiktige strukturene med masse kompetanse, så tror jeg vi kan oppnå mye. Da tror jeg dere vinner på søndag. Og ikke nok med det. Jeg tror treneren varer lengre fordi han i større grad lever opp til forventningene. Dette gjør han fordi han har bedre forutsetninger til å få ut mer av sitt eget og andres potensiale. Tenk langsiktig, vinn på søndag!

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

7

Ungdomsfotbal veien framover Treningsforhold og treningsinnhold

FRAMOVER: Som tilskuer til en kamp med unge spillere ser jeg at det ene laget dytter ballen fram og tilbake, fra side til side med mange ballberøringer utenfor eget straffefelt. Motstanderlaget flytter spillerne etter hvert framover, erobrer ballen og scorer to mål før det «spillende laget» har passert midtlinja. Selv etter avspark blir ballen værende igjen på egen halvdel.

Jeg spør: «Hvorfor ikke spille framover?», skriver Sverre Dreier. Foto: IVAR THORESEN

8

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

SPILLERUTVIKLING

len og

Gjennom de siste årene har det skjedd en makeløs utvikling av baneforholdene i landet med alle kunstgressanleggene som tiltrekker seg utøvere over alt. Likevel har ikke utviklingen av utøvernes ferdigheter fulgt etter utviklingen av baneforholdene. For å gjøre noe med dette, har NFF nå lansert en modell som skal være en rød tråd i spillerutviklingen fra 12-årsalderen og oppover, der det heter: Valg og utførelse skal utfordres. Alle aktiviteter skal ha motstand. Vi vil utvikle vårt eget spill, diktere motpartens forsvarsspill, ha kloke førsteforsvarere, bli gode på gjenvinning. Instruktøren skal erstattes av veilederen.

Av Sverre Dreier

Etter mitt skjønn burde den røde tråden være rettet mot måten treningen i ungdomsfotballen drives på. Det er nettopp her vi står overfor de største utfordringer i årene framover.

Historikk

Allerede ved begynnelsen av 80-årene var intensjonen å gjøre ferdighetsopplæringen mer funksjonell = kamplik. Det var den gang, akkurat som i dag, liten eller ingen sammenheng mellom de generelle øvelser på treningsfeltet og det som foregikk i kampene. Selv om gjennombrudd er et overordnet prinsipp, var forsvarsoppgavene prioritert i klubbtreninga. For første gang i vår historie ble overgangsfasene i spillet viet oppmerksomhet. Både mot forsvar i balanse og ved

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

9

r e p u c s g n i n t u Avsl i Danmark høsten 2015 Cup

Aldersklasse

Sted

Periode

Skagen Sportscenter Cup

Gutter 01/02 og 03

Skagen

9.-11. okt.

Skagen Guttecup

Gutter 1999/2000

Skagen

16.-18. okt.

Skagen Jentecup

Jenter 98/99/00

Skagen

16.-18. okt.

Nørresundby Juniorcup

Gutter 96/97/98

Nørresundby

23.-25. okt.

Skagen Småguttecup

Gutter 2001/2002

Skagen

23.-25. okt.

For ytterligere informasjon og påmelding kontakt: Indre Østfold Reisebyrå AS tlf. 69 84 71 00 mail: ior@ior.no www.ior.no E-mail: ior@ior.no

10

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

SPILLERUTVIKLING Aldri tidligere i mitt lange fotball-liv har jeg sett så mange målstenger stående ubrukt på de flotte banene, som i dag. Dessuten flommer det over i rikdommen av kjegler, figurer, stokker, stativer, stiger og annet utstyr som benyttes flittig. å utnytte ubalanse, oppsto behovet for en målrettet og effektiv måte å spille på. For å kunne gjennomføre en angrepsvillig spillemåte, måtte spillernes spesielle ferdigheter og samhandlinger forbedres. Det gjaldt særlig timing og utførelse av pasninger i rom foran medspillere som beveget seg framover. Nye begrep kom inn i bildet: gjennombruddspasning, medtak, medløp og hurtige vendinger i angrepsretningen. Det gjaldt også situasjoner som oppstår når ballfører utfordrer motspiller. I 1v1situasjoner ble finte-og dribleteknikkene satt på prøve.

Ved 1v2-situasjoner, der ballfører tiltrekker seg minst to motstandere, fordret vendingsteknikken hurtig bevegelse ut av situasjonen med pasning for å vende spillet. Søker ballfører hjelp forfra av medspiller som møter og inviterer til pasning i en 2v2 eller 2v1-situasjon ble det lagt vekt på veggspill, pasningsfinte eller at veggen vender opp.

Vellykkede angrep var helt avhengig av hjelp fra spillere bakfra for å skape og utnytte 2v1-situasjoner. Knyttes de to sistnevnte situasjoner sammen, oppstår samtidige og motsatte bevegelser. Eksemplene viser intensjonen om å tilpasse ferdigheter til spesielle situasjoner med sikte på gjennombrudd.

Det var langvarig dugnadsarbeid av mange som ga grunnlaget for en gjennombruddshissig spillestil. Det førte til resultater utover 90-tallet på flere nivåer. I toppfotballen ved Rosenborg og landslaget. Nils Arne og Drillo hadde visjonen, tankene og kunnskapene til å utnytte ferdighetene og gjennomføre stilen i praksis.

Motstandere

Likevel var det enkelte, siden flere, som hadde innvendinger både til spillestilen og til måten å trene på. De hadde ikke forstått hva som lå bak 90-tallets oppblomstring. De ønsket seg flere pasninger i lagene.

Uvisst av hvilken grunn ble prinsippene ballbesittelse og gjennombrudd satt opp mot hverandre. I stedet for å utvikle den spesielle spisskompetanse og for ikke å glemme «gofoten», ble det reist tvil om måten å tilegne seg teknikk. I boka «Ferdighetsutvikling» fra 2002 følges det opp med mange beskrivelser av øvingssituasjoner.

Men dessverre ofres det ikke en tanke på utøverens teknikk i situasjonene. Det antydes at det ikke er mulig å gi læringsmomenter for ulike teknikker. Man betrakter det nærmest som uvesentlig hva spillerens kroppsstilling, benplassering og tyngdeoverføring betyr for å beherske ballen. Det sies heller ikke noe om at teknikk må læres visuelt gjennom forbilder. Riktig nok innrømmes det at utøverens repertoar letter valgene. Å mestre teknikken i spesielle situasjoner må være viktigere enn å favne over et vidt register av halvgode og lite brukte utførelser. Det

generelle har igjen fått innpass på bekostning av det spesielle.

Etter århundreskiftet framstår spillemåten i norske klubber mer og mer som «ballbesittende», mens 90-tallets spillemåte av noen betraktes som utgått på dato.

Dagens situasjonsbeskrivelse

Som tilskuer til en kamp med unge spillere ser jeg at det ene laget dytter ballen fram og tilbake, fra side til side med mange ballberøringer utenfor eget straffefelt.

Motstanderlaget flytter spillerne etter hvert framover, erobrer ballen og scorer to mål før det «spillende laget» har passert midtlinja. Selv etter avspark blir ballen værende igjen på egen halvdel. Jeg spør: «Hvorfor ikke spille framover?» Svar: «Vi skal lære å spille ballen, ikke sparke». Litt senere, motstanderlaget igjen i angrep. Det takles, ballen erobres og sparkes vekk! ---- Jeg går ---- og jeg tenker på opplæringen av unge spillere. Fortsatt er oppgaven å score flest mål.

Mål

Aldri tidligere i mitt lange fotball-liv har jeg sett så mange målstenger stående ubrukt på de flotte banene, som i dag. Dessuten flommer det over i rikdommen av kjegler, figurer, stokker, stativer, stiger og annet utstyr som benyttes flittig.

Innenfor begrensede områder foregår øvelser med og uten ball, med og uten motstand, uten mål og dermed uten mening. Gjennom internett tvangsfores foreldre og trenere med et omfattende «øvelsesutvalg» av generelle aktiviteter, også fra NFF. Retningsbestemte øvinger begrenses til spill mot bare ett mål, der figurer erstatter motstandere. Verre er det når forsvarerne ikke tildeles andre oppgaver enn å stå i veien for angriperne. Hvorfor kan ikke ballvinneren ha et mål å strekke seg mot sammen med sine medspillere? Å erobre ballen er det viktigste forsvarsprinsipp. Dermed skulle ballvinneren som ballmottakeren stå fram som den viktigste angrepsspiller.

Vi skal ha kloke førsteforsvarere 1F, sies det. Klokskap trengs og ligger i hodene på både 1F, 2F og 3F. Men vi vil også gjerne få fram dyktige driblere og ballvinnere.

Da må det øves på å spille 1v1 mot 2 mål på liten bane. I 1v1-situasjonen kommer den individuelle «ferdighetsdimensjonen» tydelig fram. Her står 2 spillere ansikt til ansikt overfor hverandre uten støtte eller sikring.

De skal begge enten angripe eller forsvare mål. Gjensidig påvirkes de til å utføre sine oppgaver i dribling, press eller takling. Enkelte ungdommer er alltid ærgjerrige nok til å øve for seg selv på sin finte- eller skuddteknikk.

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

11

SPESIFIKK: Det varmet et gammelt fotballhjerte å overvære Bob Bradleys seanse på cupfinaleseminaret i høst med godt skolerte juniorspillere fra Stabæk som objekter.

For meg var det et glimrende eksempel på spesifikk øving på kampsituasjoner, skriver nestoren Sverre Dreier i denne artikkelen. Foto: IVAR THORESEN

Valg

I spillsituasjonen må samtlige spillere på banen lære å ta samstemte valg i forhold til posisjonen, enten som 1A, 2A, 3A, eller 1F, 2F, 3F. Skal spillerne bli bevisst på sin egen posisjon i øyeblikket, kan dette ikke påvirkes på annen måte enn gjennom spill mot 2 mål, 5v5, 7v7 eller 11v11.

I 2v2-situasjon veksler spillerne på å være 1A og 2A, eller 1F og 2F. Spilles det 3v3 (pluss keepere) kommer 3A og 3F inn i bildet. Ballfører 1A får da 3 valgmuligheter, spille til nærmeste «hjelpespiller» 2A, til spiller 3A lengre unna, eller drible sin motstander 1F. Med økende antall spillere på lagene stiger antallet 3A og 3F og valgmulighetene blir flere.

Valgene må også gjøres med hensyn til rom og tid.

Størrelsen på rommene bakrom og mellomrom i dybden, og rommene mellom spillerne i bredden, varierer fra øyeblikk til øyeblikk i kampen. Rommene må stadig gjenskapes under spillets gang. For hovedpersonen i angrepet 1A gjelder det å utnytte de skapte rommene ved hjelp av den mest effektive teknikk i situasjonen.

Skal spillerne lære å ta kloke valg må alle forutsetninger som her er nevnt, være tilstede i øvinga. Flere steder spilles det lenge innenfor avgrenset område, fra 5v5 til 8v8 uten mål, før man endelig går over til «vanlig spill» mot 2 mål. Hvilke bilder tar spillerne med seg til selve spillet fra den første aktiviteten når den mangler mål å spille mot, rom å spille i og retningsbestemte bevegelser og ferdigheter?

Med den generelle påvirkning som mange unge spillere

12

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

i dag utsettes for, kan det ikke forventes så mange hensiktsmessige valg. Det er nettopp her våre få virkelige gode juniorlag skiller seg ut fra de mange mindre gode, hvor flere og flere utøvere faller fra underveis i tidsperioden 12 til 19 år.

Utførelse

I ferdighetens navn kan man ikke si at all fotballaktivitet skal foregå med motstand. Gjelder det innføring i grunnleggende teknikk, må den øves uten forstyrrende motstand og med høyt antall repetisjoner for å mestre teknikken. Enkelte unge spillere viser dette i dag. Men det må øves på de spesielle teknikker som spilleren virkelig får bruk for i enkelte situasjoner!

Det kan stilles spørsmål om alle de generelle fram- og tilbake-øvelser som i dag går igjen, virkelig gir læring.

Vi kjenner alle til øvelsen der to spillere står og slår pasninger til hverandre. Settes dette pasningsmønsteret inn i en reell kampsituasjon, er den ene spilleren rettvendt mens den andre er feilvendt hver sin gang, med flere støttepasninger som resultat. Pasningen som kan føre spillet videre mangler. For å utfordre mottaket har jeg sett at i samme øvelse er plassert en figur like foran mottakeren, slik at pasningen tas med fra den ene siden av figuren til den andre siden før den returneres. Når figuren erstattes av en personlig motstander, blir øvelsen som situasjon uforståelig. Tas hensyn til gjennombruddprinsippet kan «øvelsen» lett gjøres om til den spesielle situasjon: opp-tilbake-gjennom.

SPILLERUTVIKLING

Situasjon A.

Spillerens ferdighetsnivå og motstanderens passive eller aktive motstand avgjør hvor mye det skal «terpes» på deløvelsen før den settes inn i helheten (del-hel). Sitter teknikken, kan man gå rett på det ferdige spillet mot 2 mål, og da fryse situasjonen når den oppstår for å prøve ut mulighetene og alternativene. Hel-del-hel.

1 2

Instruktøren

3

Ved visning av denne øvingssituasjonen, uten motstand, er det viktig at spillerne oppfatter hensikten med den, og ikke som en øvelse for øvelsens skyld.

Mestringsfølelsen gjør det mulig å sette krav til utførelsen av læringsmomentene som konkret beskriver kvalitetskravene: Fra-mot-bevegelse, pasning på fot, vinklet støttepasning etterfulgt av vinklet pasning i rom foran mottaker, bue-løp, sidevendt kroppsstilling, timing og øyekontakt, medtak i lengderetningen på en berøring med «riktig» fot, og føring i lengderetningen. Som en ser, er det en hærskare momenter som belyser det fulle bildet av situasjonen. Treneren bør ha dem alle bak øret, men si minst mulig når øvingsbildet framkalles. For å få flyt i øvingen kommer også vendingssituasjonen inn i bildet: føring-vending-pasning. Den må utføres med samme krav til kvalitet.

Situasjon B.

K

Pasning → vending → føring → vending/skudd.

For å komme raskt i angrepsretningen kan mottakeren i situasjonen vende opp med ballen på ulike måter. Viktige momenter: halvt rettvendt kroppsstilling før eller under mottaket, medtak framover på første berøring.

Motstand

Gjelder det ferdighetsutvikling (valg og utførelse), må selvsagt motstand settes inn i situasjonen ved at mottakeren er markert i utgangsstillingen. Da gis flere valgmuligheter og utførelser for mottakeren.

1) Spille støttepasning 2) Vende unna motstanderen for å bli rettvendt 3) Vende forbi motstander 4) Rykke fra motstander, vende opp og bli rettvendt

Instruktøren hører fortida til, sies det. Det skal heretter være en problemløsende tilnærming i treninga. Problemet er at instruktøren ikke er så lett å bli kvitt. Ved å ta en tur innom banene rundt om, både ser vi og hører vi trenere som forteller spillere hva de skal gjøre i kampene. Dersom treneren utelukkende forteller og forklarer innholdet i en øvelse bør han/hun fjernes. Evner derimot treneren å framvise et godt belysende bilde av situasjonen, er han/ hun en god veileder, for ikke å si instruktør. Lar treneren en av medspillerne vise bildet, er det enda bedre.

Medspillere kan være gode trenere.

I del-øvingene opptrer treneren både som veiviser, veileder og instruktør, alt avhenger av «tilstanden».

Under spillets gang er det for sent å instruere. Da kan det være snakk om problemløsning. Læringsmomentene bør ligge nedfelt i selve aktiviteten gjennom oppgaver, roller og organisering. Trenerens bidrag begrenses til korte individuelle og kollektive tilbakemeldinger og forsterke gode løsninger. Ved frysing av situasjoner eller ved naturlige pauser i spillet, gis det rik anledning til å stille spørsmål til utøverne. Da kan det forventes fornuftige og konstruktive svar, fordi spillerne kjenner igjen situasjonene og har dermed registrert hva de gjorde.

Barnefotballen

Barnefotballen er ikke hovedproblemet i spillerutviklingen, sies det fra NFF. Likevel, det jeg her har beskrevet forekommer ofte i barnefotballen. Mange steder er foreldrene så opptatt av å flytte utstyr og tilrettelegge for alle slags øvelser, at det blir liten tid til det ungene forventer, å spille mot 2 mål. Foreldre uten faglig bakgrunn vil selvsagt vite eller kunne noe om det de skal foreta seg på treningsfeltet. Med all den tilgjengelige informasjon gjennom media, er det sannelig ikke lett å sortere ut det som trengs av relevant kunnskap.

Påvirkning og læring skjer gjennom: 1) Erfaringer og inntrykk barna selv opplever i spillet, og 2) Ved direkte «instruksjon» fra trenere.

Når punkt 2 er lite motiverende for barna og dessuten står i veien for spillet i punkt 1, sier det seg selv at treninga er rett og slett gledesdrepende. Det vises til Brasil hvor barnefotball ikke er organisert som hos oss før barna er 11-12 år, men de fleste har spilt enormt mye før den tid på ulikt underlag, men mot 2 mål.

Det samme må gjelde her hjemme.

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

13

VIKTIG: Å mestre teknikken i spesielle situasjoner må være viktigere enn å favne over et vidt register av halvgode og lite brukte utførelser.

Det generelle har igjen fått innpass på bekostning av det spesielle, mener Sverre Dreier. Foto: IVAR THORESEN

Oppgaver

Oppgaven for NFF må være ren opplysningsvirksomhet til foreldrene i klubbene om å gjøre treningsøktene i barnefotballen så enkle og spillrelaterte som mulig, med keepere som sweepere i spillet. Mesteparten av treningstida bør være spill mot 2 mål fra 1v1 til 7v7 med innlagte pauser, som kan utnyttes til enkle situasjonsøvelser. Mengde aktivitet i hjemlige omgivelser er viktigere enn å sende ungene til dyre akademier.

Gledelig nok er det i tilknytning til nye skoler bygd små fotballbaner der barna når som helst kan spille gratis i og etter skoletid. Idrettslagenes og kommunenes anlegg må også være åpne og gratis tilgjengelige flere timer på ettermiddagen.

Håpet

En form for optimisme vises i utsagnet fra NFF der det heter at vi skal ha vårt «eget spill». Betyr det at laget skal tviholde på ballen eller skape noe med den som kan føre til gjennombrudd? I dag er det tegn som tyder på at kreativiteten og framdriften i spillet blir tatt mer hensyn til i toppfotballen, men det kan ta lengre tid nedover i systemet.

SPILLERUTVIKLING

Det varmet et gammelt fotballhjerte å overvære Bob Bradleys seanse på cupfinaleseminaret i høst med godt skolerte juniorspillere fra Stabæk som objekter. For meg var det et glimrende eksempel på spesifikk øving på kampsituasjoner. Intensjonen var å vise hvordan skape rom ved bevegelse og spill framover for å oppnå gjennombrudd. Ved individuell og relasjonell oppfølging la han særlig vekt på at spillerne uten ball orientere seg både forover og bakover med sidevendt kroppsstilling for å oppfatte rommene og samtidig holde øyekontakt med pasningsleggeren. Det ga hurtige medtak inn i ledige rom ved bruk av «riktig» fot.

Når han stoppet spillet, hørte vi ikke hva han sa, men både vi tilskuere og utøverne oppfattet det han viste, og spillerne gjorde det. Ved å kreve tettere press på ballfører og taklinger økte etter hvert intensiteten i spillet.

Sammenhengen mellom de individuelle og rasjonelle ferdigheter førte til gode «samhandlinger». Da vendte tankene noen årtier tilbake, og med tanke på framtida gjentar jeg setningen, denne gangen på norsk; «det er håp i et hengende snøre».

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

15

16

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

FORSVARSSPILL

Hvem speller i forsvar´a?

Pantone 186 C

Pantone 281 C

50 % Black

PRIORITERING: Vi som har fotballansvar for barn og ungdom må flytte «litt» fokus. Til samhold, å løfte i flokk sammen, flytte beina sammen og til forsvarsspill, skriver NFFs Øyvind Larsen. Foto: IVAR THORESEN

Jeg debuterte i 75 mot Kongsvinger på Gjemselunden. Det var på våren. Snøen omkransa banen. Den var gul som en kornåker. Hadde Lillestrøm spelt der, hadde vi bare sett buksene!

Jeg var 16 år – tøff i trynet – og møtte Jonny Tomteberget. Han var som en tømmerhogger, hard som granitt, med knær over hele kroppen. Etter tre minutter slo han et innlegg forbi meg, nede ved cornerflagget. Kongsvinger scora – nesten.

Kapteinen vår, 41 år – med over 600 kamper – tok rennafart 25 meter ut til meg. Øye mot øye med det fura fjeset så nær at jeg lukta Old Spice – så skreik´n så høyt at hvert hårstrå på kroppen stod i Giv Akt: «FRA DENNE SIDA KOMMER DET FAA´N MEG IKKE FLERE INNLEGG!».

DET gjorde noe med spillestilen min, både på og utenfor banen – for resten av livet.

Av Øyvind Larsen, Fagansvarlig trener- og aktivitetsutvikling, NFF Jeg stilte følgende spørsmål i forkant av en nierkamp for 13 – åringene her forleden: – Hvem speller i forsvar´a?

Av spillegruppa på tolv rakk tre opp handa! De tre

spillerne som skulle starte i det bakre leddet!

Dette er gutter som har spilt fotball i sju år. De har gode individuelle ferdigheter og et godt relasjonelt pasningsspill. Og de har «gode» trenere: Har spilt fotball sjøl, de har kurs, de stiller opp hele tida og har gode treninger. Ikke minst: De er flotte mennesker.

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

17

Jeg visste at svaret blei som det blei, jeg har sett laget i flere kamper i år: Gode mot jevnbyrdig motstand.

Tafatte mot lag der puberteten har startet sitt inntog: • Spissen er spiss og kobler totalt av når motstander har ballen.

• Vingen tror han alltid er ving. Det vil si: Han har et område på 10 x 25 som «er sitt».

• Vingen tror at han kun spiller på motstanders banehalvdel og snubler faktisk i midtstreken.

• Midtbanespilleren tror at posisjonen er på midten av banen uavhengig hvor på banen motstanders ballfører er.

• Backen er samvittighetsfull, men han lar motstanders ving slå innlegg gang etter gang • Stopperne er duellspillere. Flott, men raser på uavhengig om det er mange motstandere rundt.

• Stopperne blir enda mer duellhissige når de er i undertall og flere motstandere er på vei inn bak dem.

• I løpsdueller løper de fleste som friidrettsutøvere – ved siden av.

• I løpsdueller mot spiller som er raskere – forsetter de å løpe ved siden av – for selvsagt å tape «duellen».

• Om en «angrepsspiller» (spiller i fremre ledd) eller en «midtbanespiller» (spiller i midtbaneleddet) blir passert med pasning eller føring/dribling finnes det ingen tanke om å være god forsvarspiller på den gærne sida.

• Å ofre seg, eller rettere sagt å blokkere skudd er et fremmedord. «Rompa til - duellering» skjer derimot hyppig.

• «Å gå i press» gjøres uavhengig av motstanders ballfører: Står – er feilvendt, er i fart eller er i stor fart.

Potte tett

Hva gjorde vi så – videre før kampen? Dette virka jo som et «tusenårsprosjekt».

Neida! Vi gjorde som Drillos i sine glansdager: Satte opp en målsetting og tre virkemidler før kampen: «POTTE TETT» 1) Alle er vi forsvarere: a. i fremre ledd b. i midtbaneleddet c. i bakre ledd 2) Dueller. a. nekte innlegg b. blokkere – stolthet c. på feil side d. i løpsduell 3) 1: 1: a. feilvendt b. rettvendt c. rettvendt med fart Og så var i enige om at «ROMPA TIL – PRESS» ga 5 minutter på benken!

18

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

Under kampen coacha vi litt «hardt». Var litt MYE DIRIGENT. Men målet er gjenkjenning og coaching av spillerne sjøl i leddet og mellom ledd - etter hvert.

Det blir ansvar for egen utvikling på banen – i forsvar.

Resultatet trenger jeg ikke å nevne.

Nå ligger en konkret periodeplan på en måned klar – der forsvarsspill er tema.

Refleksjon

«Champions League-generasjonen» får TV-ekspert fokus inn med morsmelka: Oppmerksomheten mot og på individuelle ferdigheter i angrep, repetisjoner av scoringer, «You Tube-finter», flotte drakter og angrepsheltedyrkelse gjør noe med FOKUS blant de unge. Min drøm er å se drakter med Silva, Mascherano eller Terry på ryggen i flertall på treninga!

«Fotball er mest hverdager» sa fatter´n. Vi som har

FORSVARSSPILL

fotballansvar for barn og ungdom må flytte «litt» fokus.

Til samhold, å løfte i flokk sammen, flytte beina sammen og til FORSVARSSPILL. Det går an å ha to tanker i huet samtidig.

Tippeligaen i Norge har renommé og en statistikk som en av ligaene i Europa der det scores mest mål. Dette skyldes ene og alene slett forsvarsspill.

Analysen av forsvarsstilstanden på 13-årslaget gir delvis samme svar (dog med noen andre variabler) av en analyse i Tippeligaen, Toppserien eller i Junior Interkrets.

Trenes det på forsvar blant våre beste eller våre mest lovende menn – og kvinner?

Det er også fakta at to av målene mot Kroatia var en direkte følge av slett forsvarsspill ved veggspill (1. forsvarer blokkerer ikke ut han som slo veggen ), dernest total mangel på blokkeringsvilje.

Da hjelper det lite å trene på gode gressbaner i forkant.

MÅ BLI BEDRE: Tippeligaen i Norge har renommé og en statistikk som en av ligaene i Europa der det scores mest mål. Dette skyldes ene og alene slett forsvarsspill.

Analysen av forsvarsstilstanden på 13-årslaget gir delvis samme svar, mener Øyvind Larsen i denne artikkelen.

Foto: IVAR THORESEN

• Godt forsvarsspill var nøkkelen til suksess på nittitallet.

• Godt forsvarsspill var nøkkel til mange og gode angrepsstart på nittitallet.

• Internasjonalt forsvarsspill har tatt kvantesprang siden den gang.

• En nøkkelfaktor på vedvarende suksess på A-landslaget kvinner er et godt forsvarsspill.

Vi må alle opp og forbi det internasjonale nivået. Det må bli vår force - igjen. Det er i tillegg gratis.

Er det på tide å tenke litt mindre «sexy?».

Vi har starta på 13-årslaget, vil du være med?

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

19

20

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

BARNE- OG UNGDOMSFOTBALL

Suksesskriterier for framgang i barne- og ungdomsfotballen Pantone 186 C

Pantone 281 C

50 % Black

Vi gratulerer de yngste landslagene med flotte landskampprestasjoner den siste tida. J16 har vunnet UEFA Development Tournament, mens guttene er i samme turnering nå: Helt jevnt mot både Belgia (0-1 i det nittiende minutt) og Portugal (5 -4 seier på straffe). Dette er ikke et blaff, men en trend gjennom ett år for begge lagene.

Av Øyvind Larsen, Fagansvarlig trener- og aktivitetsutvikling, NFF Dette er interessant fordi det de yngste landslagene gjør direkte gjenspeiler det arbeidet som er blitt gjort og gjøres i breddeklubber, hos toppklubbene som har yngre lag, på sone-, krets- og regionsnivå.

Startelleveren mot toppnasjonen Portugal representerte følgende klubber: Brann, Harstad, Harstad, eks. Brage/Trondenes, Jerv, Vindbjart, Molde eks Lyngdal, Vard ex. Haugar, Randesund, Drøbak/Frogn, Bodø-Glimt, Start eks Rygende.

Til tross for dommedagsprofetier leverer barne- og ungdomsfotballen, også på den internasjonale arenaen!

Et intensivt arbeid er blitt gjort for at barne- og ungdomsspillerne skal ha en god fotballhverdag i sine lokale klubber.

GOD JOBBING: Det de yngste landslagene gjør direkte gjenspeiler det arbeidet som er blitt gjort og gjøres i breddeklubber, hos toppklubbene som har yngre lag, på sone-, krets- og regionsnivå. Foto: IVAR THORESEN

Her nevnes to. Kun på systemsida.

Vi har innført spillformer som passer barnas forutsetninger.

«Gullrekka»: treer, femmer, sjuer, nier og til slutt ellever er nå fullført.

Nå også med tilpassede banestørrelser. Dette gjør sitt til at spillerne slipper å starte konkurransene i Vikersundbakken eller på Ullevaal stadion. Dette gir en spillform med mange involveringer og ikke minst mange av dem foran begge målene. Resultatet av denne «gullrekka» har vi så vidt sett effekten av.

I tillegg har fotballen økt aktivitetsnivået. Fotballen er blitt – nesten overalt – en helårsidrett.

Treninger og turneringer - utenfor sesong - gjennomføres inne, på måkte kunstgressbaner eller på kunstgress med undervarme.

Det kanskje viktigste virkemidlet er en utvida seriesesong.

«Start så tidlig som råd er og slutt så seint som mulig», er budskapet fra NFF til kretsene. Og kretsene responderer.

En viktig bieffekt er at klubbene går på en ny sesong når den forrige har slutta. Fra å ha hatt Europas korteste sesong begynner det nå å ligne noe, Bravo!

Da er det et paradoks at Både Tippeligaen (6.4), Toppserien (28.3), Obos-ligaen (6.4), 1. div. kvinner (18.4) og 2. div. menn (18.4) hadde oppstart i starten av april.

Da hadde allerede jr. Interkrets Oslo-Akershus- Østfold spilt fem serierunder!

En konsekvens er at fire spillere i startelleveren mot Kroatia ikke hadde begynt konkurransesesongen. Lurer på hvordan det hadde gått med Northug i Falun om han ikke hadde gått et renn i forkant.

En annen konsekvens er at Tippeligaen spiller 1/3 av sesongen i april-juni. Dette er jo hovedårsaken til cupsmeller mot 2. divisjonsmotstand. Det blir rett og slett for mye for små staller, som også skal serve 2. div. og jr.

Interkrets.

Et lite råd: Ta et lite blikk mot barne- og ungdomsfotballen.

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

21

22

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

«Trenerforeningen tilbyr fotballtrenere – uansett nivå – kontinuerlig oppdatering og deltakelse i et fellesskap. Bli medlem du også!»

Nils Arne Eggen, medlem i NFT siden 1986

KLUBBMEDLEMSKAP I TRENERFORENINGEN Meld inn 10 trenere, betal for 8

Utvikling, impulser og fellesskap Gjør som over 2.500 andre fotballtrenere på alle nivåer i norsk fotball – bli medlem i Norsk Fotballtrenerforening.

Dette er noe av det som tilbys medlemmer i NFT: · «FOTBALLTRENEREN» i postkassen · INTERNASJONALE E-MAGASIN · REGIONALE TRENERSAMLINGER · CUPFINALESEMINARET · TRENERTUR TIL ENGLAND · TRENERFORMIDLING · NETTSIDE OG NYHETSBREV · JURIDISK BISTAND OG MYE MER

MELD INN 10 TRENERE – BETAL FOR 8!

2015-pris: Kr 4 500,Ordinær medlemskontingent for enkeltmedlemmer er kr 800,- pr. år.

For mer informasjon – se www.trenerforeningen.no FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

23

Over 50 klubber med k Hele 56 norske klubber/lag er nå med på klubbmedlemskapsordningen som Trenerforeningen la til rette for i 2011.

– Tilbudet er blitt veldig godt mottatt og på denne måten har NFT klart å rekruttere over 900 medlemmer til foreningen i løpet av de siste fire årene, sier daglig leder i NFT Teddy Moen.

Av Ivar Thoresen

– Men vi kan ikke hvile på laurbærene. Med nærmere 2000 klubber i norsk fotball er potensialet her kjempestort, mener Moen.

– Klubbmedlemskap er et fantastisk effektivt og billig verktøy for å gi inspirasjon, påfyll og oppdatering av klubbens trenere. Tilbakemeldingene er entydige på dette. Klubber som har valgt ordningen, opprettholder tilbudet. Få klubber faller av.

«Alle» henger med

– Vi er nå inne i det fjerde året med itlbud om klubbmedlemskap i Trenerforeningen, og det er bare to av over 50 klubber som har valgt å avslutte ordningen i 2015.

– Utfordringen nå er å oppnå kontakt med enda flere klubber, sportslige ledere og trenerkoordinator for å fortelle dem om hvilke flotte muligheter som ligger for klubbens trenere om de knytter til seg ordningen, sier Moen videre.

70 i Sørumsand

Han trekker frem de tre breddeklubbene Sørumsand IF (Akershus) SK Herd (Sunnmøre) og Træff (Nordmøre og Romsdal), som alle har knyttet samtlige av klubbens trenere til dette tilbudet.

– For SIF betyr det at hele 70 fotballtrenere nå er medlem i Trenerforeningen. Dette er et godt eksempel til etterfølgelse. Medlemskapet bidrar til utvikling av klubben. samtidig som det skaper et «levende» trenermiljø i klubben. Gjennom Fotballtreneren, de andre trenerfagbladene som gis ut i regi av NFT, muligheter for deltakelse på Cupfinaleseminaret, studiereiser,

24

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

impulssamlinger og tilgang på gode nettsider for trenere, løftes kvaliteten i arbeidet med barn og unge i klubben, mener Teddy Moen.

Disse klubbene har tegnet klubbmedlemskap i NFT i 2011-2015: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37

Sørumsand IF - Fotballgruppa SK Herd SK Træff Langhus IL Fotball Nordstrand IF Fotball Bærums Verk Hauger FK Lyn Fotball Orkla FK Lørenskog IF Fotball Nittedal IL Fotball Otra IL Fotball Øyestad IF Fotball FK Mjølner KFUM kameratene Oslo FK Bodø Glimt IL Morild FK Molde FK Jerv IK Grane Arendal Hålogaland Fotballkrets KVIK Halden FK Os Turn IF Fotball Randaberg IL Tjørvåg IL Vindbjart FK Eiger FK Fløy IL Fotballgruppa Lena VGS (idrett) Bagn IL Høgskolen i Telemark (HiT) Mjøndalen IF Fotball Oppsal Fotball Ready Fotball Reipå IL Rennebu IL Fotball Tønsberg FK Åga IL

NFT KLUBBMEDLEMSKAP

lubbmedlemskap i NFT

38 Charlottenlund SK 39 Faaberg Fotball 40 FK Landås 41 Florø Fotball 42 Guard 43 Heimdal IL Fotball 44 Heming Fotball 45 Oppdal IL 46 Sandnes Ulf FK 47 Trosvik IF 48 Ullern Fotball

49 IL Brodd Fotball 50 Beisfjord IL 51 KIL/Hemne 52 Othilienborg IL 53 Stoppen SK 54 Ål IL 55 FBK Voss 56 Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF)

STØRST: Svein Haagenrud (til venstre) har vært en viktig pådriver for klubbmedlemskap i Trenerforeningen i Sørumsand.

Klubben er hedret av Teddy Moen og NFT ved flere anledninger for sitt gode arbeid.

Foto: IVAR THORESEN

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

25

«Det er over halvannet år siden jeg forlot NFF. Fremdeles møter jeg mennesker som uttrykker misnøye med den måten jeg ble behandlet på, mens andre spør om det virkelig var sånn at jeg fikk sparken.»

Drillo skriver i denne artikkelen sin versjon om hvordan han opplevde dagene da forsvant ut av jobben som norsk landslagssjef. Artikkelen har først stått på trykk i fotballmagasinet Josimar nr. 5/2015. Fotballtreneren trykker også artikkelen fordi den reiser viktige problemstillinger rundt fotballtreneres arbeidssituasjon i toppfotballen – og daglig leder Teddy Moen i Norsk Fotballtrenerforening gjør seg en del betraktninger rundt tematikken i en egen artikkel etter Drillos artikkel.

Spillet

Av Egil «Drillo» Olsen

Den 11. november 2013 gikk det ut en pressemelding hvor Yngve Hallén og undertegnede ble enige om å legge konflikten bak oss. Det har ikke vært lett å legge saken bak seg, og det faktum at jeg sitter og skriver dette, viser at jeg ikke har klart det.

Grunnene til at jeg skriver er flere. For det første har det vært for mange «hvorfor» jeg ikke har gode svar på. Noen har jeg fått svar på etter hvert, men ikke alle.

For det andre hersker det mye usikkerhet om hva som egentlig skjedde. I tida etter 11. november har jeg snakket med mange av aktørene i saken, og sitter i dag med et klarere helhetsbilde. Da jeg er ubeskjeden nok til å mene at jeg er en viktig del av norsk landslagsfotballs historie, kan det være greit at min versjon er tilgjengelig, blant annet som kilde for dem som en gang i framtida skal skrive landslagets historie. Jeg velger å starte med 26. september.

26. september 2013

Det var torsdag ettermiddag. Tankene mine kretset rundt landslagsuttaket til kampene mot Slovenia og Island. Utenlandsproffene var allerede tatt ut. De må ha beskjed minst 15 dager før uttak, hvis ikke kan klubben de spiller for lage bråk. De norske klubbene tillater at spillerne får beskjed noe senere. I dette tilfellet betød det at vi kunne få med oss helgens kamper i tippeligaen.

Pressekonferansen hvor uttaket skulle bli offentliggjort var på mandag. Allerede denne kvelden skulle LSK spille

26

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

mot Molde på Åråsen, en kamp jeg naturligvis skulle se.

Joar, fysio for yngre landslag og samboer med Siggens niese, skulle være med.

Da ringte mobilen. Det var Yngve Hallén: “Du må komme på Ullevaal med en gang.”

Tonen var bestemt, litt uvant Yngve, som ofte var løs og munter i samtaler med meg. Jeg sa til Siggen at jeg var innkalt til et møte i NFF, og at jeg sikkert var tilbake i god tid før Joar og jeg skulle kjøre til Åråsen.

– Kanskje du får sparken, sa Siggen.

Haha, sa jeg og satte meg i bilen og kjørte til Ullevaal.

Her møtte jeg to alvorlige menn på Siems kontor.

Møtet ble kort og for meg dramatisk. Yngve Hallén førte ordet. Han sa at styret hadde hatt møte og bestemt at Per-Mathias Høgmo skulle overta som landslagstrener etter meg. Jeg sa at det var et bra valg, og ble heller ikke overrasket da jeg visste at Nils Johan hadde hatt samtaler med Per-Mathias.

I Yngve Halléns neste setning kom sjokket: «Men et enstemmig styre vil at det skal skje med øyeblikkelig virkning».

Jeg svimte ikke av, men tror ikke det var langt unna, husker bare at jeg stotret fram et spørsmål om det betød at jeg ikke skulle være med til Slovenia. Jeg befant meg i en situasjon hvor et enstemmig styre, generalsekretæren og toppfotballsjefen ville kvitte seg med meg øyeblikkelig.

På det tidspunktet var det utenkelig for meg at Nils Johan ikke var informert, så utenkelig at jeg ikke kom på å spørre.

Nå kunne jeg naturligvis slått i bordet og spurt om hva i hælvete dette var for noe, jeg hadde jo ei uoppsigelig kontrakt. Det er ikke slik jeg er, jeg er stort sett rolig og sindig. Det er ikke min stil å slå, heller ikke i bordet. Jeg

DRILLOS VERSJON

HISTORISK: «Da jeg er ubeskjeden nok til å mene at jeg er en viktig del av norsk landslagsfotballs historie, kan det være greit at min versjon er tilgjengelig, blant annet som kilde for dem som en gang i framtida skal skrive landslagets historie.»

Det sier Drillo om bakgrunnen for å skrive denne artikkelen. Foto: DIGITALSPORT

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

27

UVIRKELIG: «26. september 2013: Et enstemmig styre vil jeg skal gi meg med øyeblikkelig virkning. Min tid som landslagstrener var over, tre måneder for tidlig. UVIRKELIG.». Her fra pressekonferansen på Ullevaal stadion dagen etter, sammen med fotballpresident Yngve Hallén.

Foto: DIGITALSPORT

28

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

DRILLOS VERSJON

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

29

DRILLOS VERSJON I et TV-intervju fra Slovenia svarte Siem følgende på spørsmålet om jeg fikk sparken: «Nei, Drillo har ikke fått sparken selv om han I DAG sier at han fikk det.» Underforstått, Drillo gikk først med på å trekke seg, og har i etterkant funnet på at han fikk sparken. Hvorfor ville de ellers ha et hastemøte? Dette var så frekt og arrogant at jeg ikke kunne finne meg i det. husker jeg fikk ros av Siem mot slutten av møtet fordi jeg tok det så pent.

Etter sjokket understreket både Hallén og Siem at PerMathias hadde satt som betingelse for straks å ta over, var at jeg gikk med på det. I realiteten hadde jeg ikke noe valg. For meg var det naturligvis umulig ikke å gå med på det: A sette seg på et fly til Slovenia sammen med et styre, generalsekretær og en toppfotballsjef som alle heller hadde ønsket at det var Per-Mathias som satt der.

Yngve Hallén var klar på at grunnen til at de ønsket meg vekk (han brukte ikke akkurat de ordene) var at de mente Per-Mathias hadde større sjanse for å lykkes i de to siste kvalik-kampene enn jeg hadde. Bare for at det ikke skulle være noen som helst tvil om min motivasjon for å fortsette, sa jeg at jeg var skuffet og overrasket.

Jeg fortalte også om møtet Nils Johan, Ola, Frode og jeg hadde hatt på mandag hvor vi oppsummerte kampene mot Kypros og Sveits, samt gikk gjennom planene og forberedelsene til kampene mot Slovenia og Island.

Motivasjonen, optimismen og kampviljen var meget stor i gruppa, noe jeg formidlet til Hallén og Siem.

Sannsynligvis var dette unødvendig.

Ifølge Nils Johan hadde han informert om møtet vårt før han dro til New York. Resten av møtet gikk med på å gå gjennom hvordan dette rent praktisk skulle gjennomføres.

Uvirkelig

Det skulle avholdes pressekonferanse dagen etter, ting måtte skje fort. Per-Mathias skulle komme fra Stockholm, og pressekonferansen skulle være på formiddagen.

Jeg gjorde det klart og tydelig for Hallén og Siem at jeg kom til å uttrykke min overraskelse og skuffelse på pressekonferansen slik at det ikke skulle være mulig å tolke det dithen at jeg hadde gått frivillig. Før møtet ble avsluttet spurte Siem meg om jeg var sikker på at jeg ville dette. Dette spør han altså om etter at jeg hadde understreket min skuffelse og overraskelse, og at jeg ikke hadde noe annet valg enn å akseptere. Først i ettertid har jeg skjønt hvorfor det spørsmålet kom.

Resten av kvelden kjentes uvirkelig, Siggen sier jeg var i lettere sjokk. Det var kanskje derfor jeg hadde sagt ja til Yngve om at han kunne sitte på til Lillestrøm. Egentlig hadde jeg jo ikke noe der å gjøre. Jeg var ikke lenger landslagstrener, men jeg hadde jo lovet Joar som ville se Molde, han er derfra, så da ble det til at jeg kjørte til Lillestrøm, med Yngve og Joar i bilen.

Men før det måtte jeg ta en telefon til Ola By. Jeg husker jeg ba ham om å holde seg fast i noe, før jeg informerte

ham om at jeg hadde fått sparken. Han ble like sjokkert som jeg ble, og lurte naturligvis på hva det ville bety for hans situasjon. På det tidspunktet visste heller ikke jeg hva som ville skje med Ola. Nå har jo Ola i sin nye bok beskrevet hvordan han opplevde prosessen, så det lar jeg ligge. Kampen på Åråsen husker jeg lite av, tankene var andre steder.

Pressekonferansen på mandag, hvor troppen til kampene mot Slovenia og Island skulle offentliggjøres, skulle foregå uten meg, til tross for at det var jeg som hadde tatt ut troppen, i hvert fall størsteparten av den. Drøm eller virkelighet, jeg måtte klype meg i armen for å forsikre meg om at det var virkelig.

På turen hjem tok jeg med Svein Graff også, og kjørte folk hjem før jeg var hjemme i Storkenebbveien. Hodet begynte å bli klarere.

Kunne virkelig Nils Johan ha vært med på dette?

Nå virket det plutselig usannsynlig, og det irriterte meg at jeg ikke hadde spurt om det på møtet. Jeg sendte en sms til Nils Johan og spør om han visste at jeg hadde fått sparken. Svaret kom umiddelbart: Nei, har nettopp fått vite av Yngve at dere har blitt enig om at du går av.

Ting begynte å falle på plass. Etter dette hadde jeg en lang prat med Per Omdal, som også var mer enn overrasket over hvordan NFF hadde gått fram for å få dette til. Sent på kvelden ringte Per-Mathias, hvor jeg kort bekreftet at jeg hadde gått med på at han skulle overta, og at vi forhåpentligvis ville få litt tid før pressekonferansen dagen etter til å diskutere hvordan denne skulle håndteres. Nå dreide det seg om å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon. Yngve hadde vært meget klar på at prosessen var irreversibel.

Pressekonferansen

Pressekonferansen skulle ha vært på fredag formiddag, men ble utsatt til ettermiddagen fordi Per-Mathias ikke rakk å komme fra Stockholm. Vi (familien) skulle dra til fjells denne helga, derfor passet det dårlig at pressekonferansen ble flyttet, noe som betød at vi ikke kom av gårde før fredagsrushet. Det var i den forbindelse at Siggen ble med ned på Ullevål Stadion på formiddagen.

Hun fortalte Siem og Hallén at hun skulle kjøre før rushet, så NFF fikk betale for taxien jeg måtte ta om kvelden. Hun sa også noe om hvordan hun syntes de hadde behandlet meg. Det er ikke nødvendig å gjengi ordrett hva hun sa, men hun var sint. Skyssen til fjells ble ordnet ved at jeg

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

31

fikk sitte på med Sven Mollekleiv som har hytte like i nærheten av vår. Sven er også leder av etisk komité i NFF. Da jeg ankom pressekonferansen så jeg et hav av pressefolk foran hovedinngangen, hvorpå jeg prøvde å lure meg inn bakveien gjennom garasjen. Men jeg ble oppdaget, og noen av pressefolka med kamera klarte å komme seg inn i garasjen før porten gled igjen. Jeg løp (i den grad jeg kan løpe) gjennom garasjen med en skokk pressefolk etter meg, men sa bare at det jeg hadde å si, ville jeg si på pressekonferansen.

Siden pressekonferansen var åpen for alle som ville se og høre, trenger jeg ikke å gå i detalj på hva som skjedde.

Jeg hadde naturligvis mulighet til å lage skandale, kunne fortalt hvor håpløs prosessen hadde vært, og at toppfotballsjefen bevisst ble holdt utafor. Dette ville alle tapt på; Per-Mathias, NFF, undertegnede og dermed også landslaget. Dessuten var prosessen på dette tidspunktet irreversibel, for å bruke Halléns uttrykk. Derfor forsøkte jeg tappert å smile, og avdramatiserte det hele etter beste evne.

Men jeg kom naturligvis ikke unna det uunngåelige spørsmålet: Har du fått sparken?

På det svarte jeg ja – og nei.

Nei-et begrunnet jeg med at jeg hadde ei uoppsigelig kontrakt, og at jeg var tøff nok til å bruke den hvis jeg hadde villet. Dette var jo formelt korrekt, men alle forsto at jeg i virkeligheten ikke hadde noe valg. Når et enstemmig styre vil bli kvitt deg med øyeblikkelig virkning, så har du i realiteten ikke noe valg. Hallén la jo vekt på at et ENSTEMMIG styre mente at Per-Mathias hadde større forutsetninger enn meg til å lykkes mot Slovenia og Island. At det bak et slikt standpunkt ligger en forakt for betydningen av forberedelser, konkrete erfaringer og kunnskaper, er en helt annen sak.

Forøvrig opplevde jeg at pressekonferansen forløp greit, uten dramatikk, noe jeg er ubeskjeden nok til å si at jeg bidro sterkt til. Man må også huske at på dette tidspunktet visste jeg lite om hva som lå bak ønsket om å kvitte seg med meg noen få måneder før jeg likevel skulle avslutte karrieren som landslagstrener. Jeg kjente ikke til hva som hadde foregått på styremøtet, og heller ikke til innholdet i protokollen fra møtet.

Hallén la jo vekt på at et ENSTEMMIG styre mente at Per-Mathias hadde større forutsetninger enn meg til å lykkes mot Slovenia og Island. At det bak et slikt standpunkt ligger en forakt for betydningen av forberedelser, konkrete erfaringer og kunnskaper, er en helt annen sak.

Media

De neste ukene ble kaotiske. Media var ikke ferdig med saken og jeg stilte opp både i TV2 og i den skrivende pressen. Bakgrunnen var at NFF etter hvert presenterte sin versjon av hva som hadde skjedd. Den gikk ut på at jeg ikke hadde fått sparken, men blitt enig med Hallén/ Siem om å trekke meg.

Det var denne versjonen Siem presenterte for sponsorer og gullmerkemedlemmer i Slovenia.

I et TV-intervju fra Slovenia svarte Siem følgende på spørsmålet om jeg fikk sparken: «Nei, Drillo har ikke fått sparken selv om han I DAG sier at han fikk det.»

32

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

EXIT: To kamper før kontraktstida var ute ble Egil Drillo Olsen erstattet av Per-Mathias Høgmo som landslagssjef. I denne artikkelen tar Drillo et oppgjør med prosessen rundt hans avgang, og spesielt hvordan den ble håndtert av fotballpresident Yngve Hallén og NFFs generalsekretær Kjetil Siem.

Foto: DIGITALSPORT

DRILLOS VERSJON

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

33

Underforstått, Drillo gikk først med på å trekke seg, og har i etterkant funnet på at han fikk sparken. Hvorfor ville de ellers ha et hastemøte?

Dette var så frekt og arrogant at jeg ikke kunne finne meg i det.

Etter hvert ble dette såkalt advokatmat, mer mediestyr, og forsøkene på komme fram til en minnelig løsning på konflikten var flere. Sven Mollekleiv gjorde et forsøk med et møte med Hallén og meg, mens jeg hadde et møte med Hallén og Siem hjemme hos meg. I etterkant har jeg skjønt at dette var fåfengt.

Det er to viktige grunner til at Hallén og Siem ikke kunne si at de ga meg sparken. For det første så hadde de ikke mandat fra styret til å gjøre det, og for det andre, og sannsynligvis det viktigste, i det øyeblikk de innrømmet det, innrømmet de samtidig at de har brutt arbeidsmiljøloven. Loven har strenge formkrav til hvordan man skal gå fram når et arbeidsforhold skal opphøre. Du skal varsles på forhånd om hva møtet skal dreie seg om, og du skal få mulighet til å ta med deg en advokat. Jeg hadde ikke fått noe signaler på – verken fra Kjetil Siem eller Yngve Hallén – om at det var misnøye med jobben jeg hadde gjort.

I tillegg er NFF-styret – som er arbeidsgiver – forpliktet til å sørge for at de opplysningene de fatter vedtak ut fra er riktige.

Det lengste de derfor kunne strekke seg til, var å beklage at jeg oppfattet det som om jeg hadde fått sparken. Riktignok registrerte jeg at Hallén uttalte at «trenerveteranen ble presset ut» til TV2.no.

«Anonyme» kilder

Media fortsatte å gi saken spalteplass, og det ble presentert meningsmålinger som ga meg massiv støtte.

Dette likte naturligvis NFF svært dårlig.

Da skjedde det noe underlig i deler av pressen.

Dagbladet hadde et stort oppslag med overskriften «Drillo krever 4,5 millioner av NFF». Aftenposten følger opp med at Drillo hadde meldt inn til styret at han var sliten og manglet energi.

Verken Aftenposten eller Dagbladet siterte noen åpne kilder i sine artikler.

I etterkant fikk jeg meldinger fra fremmede som «jævla kommunist, penger vil du ha».

Etter Dagbladet-oppslaget ringte jeg min gode venn Svein Graff (tidligere kommunikasjonsdirektør i NFF) og spurte om han ikke kan dementere det som sto i Dagbladet. Han visste naturligvis at Dagbladet farer med løgn og sa at det skulle han gjøre. Det gikk noen minutter før han kom tilbake: «Beklager Drillo, jeg får ikke lov.» Åpenhet er noe ledelsen i NFF skryter av i festtaler.

Hva som skjedde på styremøtet vet jeg ikke så mye om ut over det som står i protokollen, en protokoll som for øvrig media fikk se før meg. Likevel vil jeg påstå at styret har spilt en ynkelig rolle i prosessen.

De skal, ifølge Hallén/Siem, ha ment at Per-Mathias hadde større forutsetninger for å slå Slovenia og Island

34

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

enn det Ola og jeg hadde. Dette våger de å mene uten å konsultere toppfotballsjefen eller meg bekjent andre fagfolk. Hva mente Bjarne Berntsen?

Ifølge protokollen virker det som den viktigste grunnen for å sparke meg var min manglende energi og krefter.

Ingen i styret har noen gang tatt initiativ til å kontakte meg for å sjekke ut dette. Heller ikke Siem som har kontor ti meter unna mitt kontor har funnet det umaken verdt og sjekke det ut. Faktum er at Hallén/Siem ble informert om at jeg og resten av fotballfagfolka i støtteapparatet var fulle av motivasjon og optimisme foran de to siste kvalkampene.

Fem spørsmål til styret

På bakgrunn av dette sendte jeg en mail til samtlige styremedlemmer med fem konkrete spørsmål, ba pent om å få like konkrete svar og appellerte til lang og tro tjeneste i NFF. Jeg mente jeg fortjente svar på følgende spørsmål: 1. Hvorfor ble jeg ikke fortalt hva møtet gjelder når jeg blir ringt opp?

2. Hvorfor informerer ikke Yngve Hallén og Kjetil Siem om at duoen Nils Johan Semb og Per-Mathias Høgmo ikke står bak dette?

3. Hvorfor starter ikke møtet med dialog (som vel var forutsetningen i mandatet fra styret), men i stedet med et slag under beltestedet?

4. Hvorfor tok ingen fra styret eller generalsekretær kontakt med meg for å sjekke ut min motivasjon og eventuelle manglende energi. Jeg var på kontoret hele uka.

5. Hvorfor ble jeg ikke innkalt til styremøtet?

Ingen fra styret svarer på spørsmålene.

Svaret kom i form av et fem sider langt skriv fra forbundets advokat. Hovedinnholdet i skrivet er en argumentasjon for at jeg gikk frivillig og aksepterte løsningen. Dette gjøres ved hjelp av et selektivt utvalg av mine uttalelser på pressekonferansen.

Mine forsøk på å avdramatisere situasjonen blir nå brukt mot meg for alt det er verdt.

I tillegg gjentas det at både Hallén og Høgmo sier jeg aksepterte løsningen. Det sies klokelig nok ikke et pip om hvorfor jeg aksepterte løsningen. ET ENSTEMMIG STYRE VIL AT HØGMO SKAL OVERTA MED ØYEBLIKKELIG VIRKNING. Dette blir svaret på det første spørsmålet. Siden det aldri var snakk om å gi meg sparken, var det heller ikke nødvendig å si hva møtet gjaldt når jeg ble ringt opp.

Det andre spørsmålet blir avfeid som irrelevant siden Nils Johan Semb var i New York og jeg er administrativt underlagt generalsekretæren. De tre siste spørsmålene gjøres det ikke noe forsøk på å besvare.

Hvis styremedlemmene har lest og godkjent dette, vitner det om holdninger som ikke lover godt for norsk fotball.

Flere av dem sitter der enda. Hvis de ikke har lest det, er det enda verre.

Etter at saken ble lagt død den 7. november ba jeg om et møte med styret. Hensikten var å gi min versjon til styret,

DRILLOS VERSJON

UT: Drillo på vei ut som landslagssjef og Per-Mathias Høgmo (bak) på vei inn, i september 2013. I denne artikkelen skriver Drillo om hvordan han opplevde og oppfattet det som skjedde.

Foto: DIGITALSPORT

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

35

36

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

DRILLOS VERSJON

Da jeg er ubeskjeden nok til å mene at jeg er en viktig del av norsk landslagsfotballs historie, kan det være greit at min versjon er tilgjengelig, blant annet som kilde for dem som en gang i framtida skal skrive landslagets historie. og få en anledning til å kommentere protokollens to punkter som lå til grunn for det som hadde skjedd, nemlig min manglende energi og styrke, og dårlige resultater.

Jeg tror hverken Hallén eller Siem var begeistra for min forespørsel, men de kunne heller ikke si nei. Jeg forsikret Hallén om at jeg ikke skulle legge opp til noen diskusjon, saken var dessuten avsluttet. Møtet ble holdt i en god tone og det ble ingen diskusjon.

Før jeg gikk klarte jeg ikke å dy meg og nevnte at jeg som eneste gullmerkemedlem ikke var invitert til Slovenia, men la til at jeg faktisk hadde forståelse for det. Da spratt Siem opp og sa: «Ja, men jeg inviterte deg jo.» Til det er å si at det ikke stemmer. Så enten juger Siem eller så har jeg dårlig hukommelse. Litt mer påfallende er det at jeg heller ikke ble invitert til Malta i 2014 (alle de andre gullmerkemedlemmene ble invitert).

Det kan ha vært en glipp.

Per-Mathias Høgmo

Min første kontakt med Per-Mathias i sakens anledning var sent på kvelden 26. september, etter jeg hadde vært på Åråsen, etter jeg hadde snakket med Ola By, Per Omdal og hadde hatt kontakt med Nils Johan. Samtalen var kort, men jeg bekreftet at jeg aksepterte at han overtok og regnet med at vi ville få litt tid til å snakke sammen før pressekonferansen dagen etter. Nå ble Per-Mathias forsinket fra Stockholm og pressekonferansen utsatt i noen timer. Tida var knapp, men vi fikk et lite kvarter til å diskutere hvordan vi skulle takle pressekonferansen.

Senere har jeg naturligvis hatt anledning til å snakke med Per-Mathias uten tidspress.

Per-Mathias hadde aldri noe ønske om å overta før jeg skulle gå av 1. januar 2014. Det var det han og Nils Johan hadde blitt enige om. Men Hallén hadde ivret for at han skulle si ja til å overta før kampene mot Slovenia og Island.

Per-Mathias sier til meg at han var villig til det, dersom jeg ønsket det. Det ble aldri formidlet til meg av herrene Hallén/Siem, de endret «ønsket» til «aksepterte» sannsynligvis fordi de skjønte fort at jeg ikke ønsket det.

Nå hadde ikke det endret noen ting. Med den åpningen som var på møtet kunne jeg ikke ha fortsatt under noen omstendigheter.

Per-Mathias hadde også spurt Hallén om hva som ville

skje hvis han sa nei til å overta med øyeblikkelig virkning, ville de da ansette en annen? Det kan du ikke se bort fra, hadde Hallén svart.

Dette kan ikke bety noe annet enn at NFF var veldig hissige på bli kvitt meg. Per-Mathias er smart, han så ingen fordeler ved å overta så tidlig, men han hadde fryktelig lyst på jobben, og ære være ham for det. Det eneste jeg vil kritisere Per-Mathias for, er at han ikke tok en telefon til meg eller til Nils Johan når forespørselen kom. Selv om han hadde det travelt med viktige kamper med Djurgården, så hadde han hatt tid til en telefon.

Fotballfaglig har vi hatt fruktbare diskusjoner og det er ikke skapt noe vondt blod mellom oss.

Forliket

Det er mange, veldig mange, år siden jeg synes det var stas å bli omtalt i media. Nå hadde det blitt mye, og selv om jeg hadde fått mye støtte begynte jeg å bli lei av det hele. Jeg sto derfor ovenfor et valg, enten måtte jeg godta et forlik eller så måtte jeg ta saken til retten. Et forlik ville bety at jeg måtte godta NFFs versjon om at jeg ikke hadde fått sparken, og kun en beklagelse for at jeg oppfattet det slik. Det var fristende å ta saken videre, en sak som etter min mening jeg ville vært nødt til å vinne, men spørsmålet er om det ville vært noen vinner i en slik sak i det hele tatt. Det jeg ville oppnådd var å få opplyst i hvilken grad Hallén/Siem eventuelt hadde overkjørt styret. Likevel mente jeg det var riktig å forsøke å legge saken død.

7. november ble det inngått en avtale mellom meg og NFF. Yngve Hallén kom med bil fra Gardermoen til hytta på Haglebu i ens ærend for å undertegne et forlik umiddelbart, det kunne ikke vente til over helgen, og her ble forliket undertegnet. NFF beklaget prosessen i forbindelse med skifte av landslagstrener og innrømmet at jeg burde blitt involvert i denne før styremøtet 26. september.

Begge parter var fornøyd med at saken hadde fått en løsning.

Hvorfor og hvordan det skjedde

Dersom jeg tar utgangspunkt i protokollen, skulle forklaringen være enkel. For det første var jeg sliten og manglet energi, og for det andre var resultatene for dårlige. Styret velger altså å gå til et så dramatisk skritt som å kvitte seg med en landslagstrener med en uoppsigelig kontrakt fordi han er sliten. Dette gjøres uten at noen i styret eller generalsekretær kom på den geniale ideen å spørre meg om hvordan det sto til.

Dette henger jo ikke på greip.

Dette er en del av et spill hvor Hallén/Siem overkjører et tafatt og handlingslammet styre. Det er riktig at jeg var nedfor etter tapet for Sveits, det er jeg stort sett etter alle tap, men det går fort over, og i denne konkrete saken

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

37

visste Hallén/Siem at jeg var topp motivert. Derfor startet ikke møtet den 26. september med et spørsmål om min motivasjon, noe som ville vært naturlig med utgangspunkt i mandatet fra styret. Hallén/Siem hadde en helt annen agenda. De visste at jeg var motivert. Derfor startet møte med «og et enstemmig styre vil at det skal skje med øyeblikkelig virkning».

Jeg tror forklaringa er ganske enkel. Hallén og muligens noen flere mente at Per-Mathias hadde større muligheter til å vinne de to siste kval-kampene enn det jeg hadde.

Dette ble også sagt på pressekonferansen.

Det går an å argumentere for at det både er et ærlig og legitimt standpunkt. Min mening er at det er en feilvurdering som er tatt uten at fotballfaglig ekspertise er involvert. Det var derfor viktig å holde Nils Johan utafor, og meg bekjent har heller ingen andre med fotballfaglig kompetanse vært involvert.

Resten av styret var passivisert med bløffen om at jeg var sliten. De fikk dessuten munnkurv og så ut til å trives med det.

Når det gjelder styreprotokollens andre punkt, for dårlige resultater, så er det ikke så mye å si. Resultatene står jo der. Men vi fagfolk forsøker å se bak resultatene. I begge tapene før Sveits-kampen, mot Island og Albania, har vi flere målsjanser enn motstander. Det hadde vi ikke mot Sveits, som forøvrig var mitt andre tap i en kvalikkamp på Ullevål siden 1991.

Kampen mot Slovenia var et ynkelig skue. Med seier over Slovenia og Island ville vi vært i play-off. Muligheten for dette ville vært større med meg som trener. Det dreier seg om kvalik-erfaring, kunnskap om motstandere, erfaring med egne spillere, og motivasjon og revansjelyst etter tapet mot Sveits. Denne muligheten ble skuslet bort uten at det fikk konsekvenser for de ansvarlige.

Min konklusjon er at et tafatt styre er ført bak lyset av Hallén/Siem, og at jeg ble et offer i en nøye gjennomtenkt plan. En viktig grunn til at jeg har skrevet dette, er at jeg ikke godtar NFFs versjon om at jeg gikk frivillig.

Per-Mathias hadde også spurt Hallén om hva som ville skje hvis han sa nei til å overta med øyeblikkelig virkning, ville de da ansette en annen?

Det kan du ikke se bort fra, hadde Hallén svart.

FOTNOTE Fotballtreneren har via NFFs medieavdeling gitt generalsekretær Kjetil Siem og fotballpresident Ynge Hallén mulighet til å kommentere Drillos artikkel. Våre henvendelser er ikke besvart.

Da artikkelen ble publisert sa NFFs generalsekretær Kjetil Siem til VG: – Vi har ulikt syn på hva som skjedde og jeg har valgt å ikke fortelle min versjon. Jeg ser ingen hensikt i å prøve å motsi Egils behov for å sette sitt punktum. Jeg mener at det nå er viktigst å gi dagens landslagsledelse ro fra denne saken inn mot en ny landskampuke.

Til samme avis sa fotballpresident Yngve Hallén: – Det var en vanskelig sak, med flere sider. Det ble gjort en avtale med Egil. Egil var invitert inn i styret for å fortelle sin versjon, noe han også gjorde. Avslutningsvis tok jeg opp denne saken i min tale til forbundsstyret for vel ett år siden. Denne saken er jeg derfor ferdig med, sa Hallén.

Til slutt

Det har vært en lang reise. I cirka 20 år har jeg vært landslagstrener for Norge, cirka 13 av dem som A-landslagstrener. Det har vært oppturer og nedturer, flest av de første, mange fantastiske opplevelser. 90-tallet var et lite eventyr, men comebacket i 2009 var like morsomt.

Sesongene 2009 og 2010 er resultatmessig tidenes beste.

Av enkeltøyeblikk som har gjort størst inntrykk har jeg lyst til å nevne tre: • 13. oktober 1993: Vi slo Polen 3-0 i Poznan og var klare for VM i USA. UVIRKELIG. • 23. juni 1998: Vi slo Brasil 2-1 i Marseille og var klare for åttendedelsfinale. UVIRKELIG. • 26. september 2013: Et enstemmig styre vil jeg skal gi meg med øyeblikkelig virkning. Min tid som landslagstrener var over, tre måneder for tidlig.

UVIRKELIG.

38

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

HJEMMEBANE: Drillo i sitt rette element – på hjemmebanen Ullevaal stadion – som landslagstrener i 2011.

Foto: IVAR THORESEN

DRILLOS VERSJON

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

39

– Fotballen hardner til Daglig leder Teddy Moen i Norsk Fotballtrenerforening (NFT) var en av Drillos samtalepartnere da saken kom opp høsten 2013, og NFT stilte seg til Drillos disposisjon. Egil Olsen er hedersmann i Trenerforeningen og satt også i det første NFT-styret da foreningen ble etablert i 1986. – Det står stor respekt av det Drillo gjør.

Det kan ikke være lett følelsesmessig å skrive om sin egen avgang som landslagssjef, en hendelse som for alltid vil stå for en skamplett i norsk landslagshistorie, sier Teddy Moen om Drillos versjon av historien, som han mener er et eksempel på at det hardner til i fotballen.

Av Ivar Thoresen

– Egil Olsen er tidenes første A-landslagssjef som er blitt fjernet fra sin stilling mot sin vilje. I lys av dette er det viktig for den norske fotballhistorien at hans egen versjon blir presentert. På denne måten settes også et punktum i en sak som har vært krevende for NFF som arbeidsgiver, Drillo som ansatt, og ikke minst for det norske fotballtrenermiljøet, som gjennom de to siste årene har stilt en rekke spørsmål rundt detaljene som førte til at Drillo måtte gå av to EM-kvalifiseringskamper før han skulle avslutte sin andre periode som norsk landslagssjef, sier Moen.

Kritikkverdig

NFTs daglige leder nøler ikke med å kalle NFFs behandling av Drillo for kritikkverdig, og er glad fra at NFF har beklaget dette i ettertid.

–At NFF-ledelsen i denne saken viste så lite respekt for den treneren som har bidratt til så store fremganger og

40

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

utvikling i norsk landslagsfotball, var trist å oppleve og dessverre er sterk påminnelse om at fotballen hardner til.

I denne saken ble arbeidsmiljøloven brutt på flere punkter.

Drillos egen fagsjef Nils Johan Semb ble ikke involvert eller konsultert i saken, og mye tyder på at heller ikke president Hallén eller generalsekretær Siem handlet etter de rammene som forbundsstyret hadde gitt, mener Moen.

– Denne saken er dessverre ikke unik. Flertallet av saker som Trenerforeningen involveres i har et liknende mønster. Selv om treneren (den ansatte) har en midlertidig, uoppsigelig arbeidsavtale (kontrakt), bryr klubbens ledelse (arbeidsgiver) sjelden om å følge protokoll og god praksis når de ønsker å bli kvitt treneren.

Erfaringene i norsk toppfotball denne våren har vist oss dette. Manglende eller dårlige resultater er ikke grunn alene til å si opp treneren, men likevel velger de fleste arbeidsgiverne å oppgi dette som grunn. Prosessene her er ofte preget av hastverk og dårlig håndverk, og bare sjelden blir juridiske rådgivere konsultert. Mange av disse sakene kunne vært løst mye mer smidig og med et bedre utfall for alle parter om arbeidsgiver hadde bedre kunnskap om arbeidsrett og arbeidsmiljøloven. Bare for å presisere følgende: Arbeidsmiljøloven gjelder også for fotballtrenere, påpeker Teddy Moen.

DRILLOS VERSJON

STÅR OPP FOR TRENERNE: Drillosaken er et viktig eksempel på hvor tøft det er blitt å være trener i dagens toppfotball, både på klubb- og landslagsnivå. NFTs daglige leder Teddy Moen er opptatt av at Trenerforeningen skal stå opp for og støtte trenerne.

Foto: IVAR THORESEN

Kunnskap styrker

Teddy Moen tror mange fotballtrenere kjenner seg igjen i Drillos beskrivelse, og er glad for at Drillo på denne måten har valgt å fortelle sin historie – først i Josimar, og nå også i Fotballtreneren.

– Det kan være like brutalt og tøft å oppleve å oppleve «å bli sparket» om man er trener i 1. divisjon, i 4. divisjon eller på det lokale juniorlaget. Vårt ønske i denne saken er å formidle Drillos egne opplevelser, da jeg mener dette kan gi kunnskap og erfaring som andre fotballtrenere kan dra nytte av. Drillo-saken vil bidra til mer bevisstgjøring rundt hva som faktisk skjer rundt en treneravgang som dette – kunnskap som kan styrke NFT sitt arbeid for norske fotballtrenere og bidra til at enkeltmedlemmer vil kunne være tryggere når de utsettes for liknende episoder.

For en ting er sikkert i vår bransje, trenere vil fortsatt bli usaklig bli oppsagt eller avskjediget!

Glad for innrømmelser

– Trenerforeningen er glad for at NFF i etterkant av Drillosaken har beklaget flere feilgrep og innrømmet at ting kunne vært gjort annerledes. Vi er også glad for at partene kom frem til et forlik og at saken ikke endte i retten. En

slik sak kunne fort bidratt til å skade omdømmet til norsk fotball og svekket tilliten til våre styrende organer, sier Teddy Moen og fortsetter: – Egil Drillo Olsen er en av landets største trenere gjennom alle tider. Gjennom å bidra med sine innerste følelser i denne vanskelige saken, har han på nytt vist noen av sine sterkeste verdier: Mot og et ønske om rettferdighet.

– Vårt håp er at NFF som arbeidsgiver har tatt lærdom av saken og forstått at Arbeidsmiljøloven må respekteres. Og at man i fremtiden ikke må ha hastverk og handle i affekt når man kanskje er misfornøyd med resultatene til en trener. Husk at toppfotball er komplekst og det er mange faktorer som virker inn på resultatet. I Drillo-saken burde forbundsstyret, president og generalsekretær snakket ordentlig med Egil selv om hans situasjon i forkant av beslutningen om å erstatte han. Det burde også vært en selvfølge at toppfotballsjef Nils Johan Semb ble involvert.

Fotball er et fag, og det er derfor man har ansatt en toppfotballsjef for å ivareta kompetanse og faglig erfaring i organisasjonen, påpeker Teddy Moen

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

41

SPILLERUTVIKLING

Den viktige kamparenaen – en oppgave for toppklubber eller aldersbestemte landslag?

KAMPARENA: Samspillet mellom klubb og aldersbestemte landslag er viktig for Zymer Bytyqi og andre unge norske toppspillere. Christian Haulan og Stig Arve Sæther har sett nærmere på problemstillingen. Foto: DIGITALSPORT

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

43

Spillerutvikling er en lang og komplisert oppgave for alle aktører i norsk toppfotball. To viktige aktører er toppklubbene og de aldersbestemte landslagene, som begge har definerte roller i det som kan omtales som den norske spillerutviklingsmodellen. I følge denne modellen har toppklubbene hovedansvaret for å følge opp spillerne, og har hovedansvaret for spillere over 16 år. Denne artikkelen ønsker å se nærmere på i hvilken grad spillere selektert til aldersbestemte landslag også gis mulighet til spill i tippeligaen, og visa versa.

Kan disse arenaene sees som to separate tilbud, eller er dette to arenaer, men for de samme spillerne.

Av Christian Haulan & Stig Arve Sæther Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, Trondheim © Publicerat på idrottsforum.org 2015-03-31

FAKTA CHRISTIAN HAULAN

har en bachelor-grad i samfunns- og idrettsvitenskap fra Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim. Hans forskningsinteresser er knyttet til fotball og talentutvikling.

Haulan er også fotballtrener i ungdomsfotballen.

STIG ARVE SÆTHER

er universitetslektor i idrettsvitenskap ved institutt for sosiologi og statsvitenskap, ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim. Hans forskningsfelt er talentutvikling i fotball. Sæther gjennomfører nå prosjektet Fotball og talent, en longitudinell studie av aldersbestemte landslagsspillere i Norge, hvor han ser på hvordan sosiale, psykologiske og fysiologiske faktorer påvirker talentutvikling og talentidentifisering i fotball.

Han er også en aktiv blogger på temaet.

44

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

Resultatene fra denne studien viser at vi finner klare interne sammenhenger mellom spill på aldersbestemte landslag og i Tippeligaen. Altså at dersom du spilte på et aldersbestemt landslag eller fikk spilletid i en Tippeligaklubb, er det stor sannsynlighet for at du også får dette de påfølgende årene etter. Likevel så viste resultatene at selv om U20 spillere utgjør 35 % av spillerne i Tippeligaen, gis de en spilletid som kun utgjør 4,5 % av den potensielle spilletiden. Til tross for at toppklubber har hovedansvaret fra 16 års alderen, så viser våre resultater at de aldersbestemte landslagene tilbyr den bredeste matchingsarenaen frem til og med G18-årsalder.

Innledning

Spillerutvikling er en lang og komplisert oppgave for alle aktører i norsk toppfotball. To viktige aktører i spillerutviklingen er toppklubbene og de aldersbestemte landslagene, som begge har definerte roller i det som kan omtales som den norske spillerutviklingsmodellen. Begge er både pålagt og avhengig av å bidra til å utvikle framtidens elitespillere.

Mens flere topp- klubber har klare målsetninger om å produsere eller bidra til utvikling av minimum en spiller til eget topplag hver sesong, oppgis hovedmålsettingen med de aldersbestemte landslagene å være å

gi de beste spillerne en internasjonal matchingsarena mot de beste spillerne i samme årskull.

I følge den norske spillerutviklingsmodellen har toppklubbene hovedansvaret for å følge opp spillerne, og kan defineres til å ha hovedansvaret for spillere over 16 år. Disse klubbene er derfor avhengig av å tilby gode utviklingsmiljø som også rekrutterer unge spillere til disse arenaene, da konkurransen om de beste spillerne blir stadig større (Roderick 2006).

Betydningen av toppklubbene og deres utviklingsarenaer har også vist seg å være viktig for unge spillere, da resultater fra aldersbestemte landslagene i 2009, viste at hele 5091 prosent av de ulike spillergruppene representerte Tippeog Adeccoligaklubber (Haulan & Sæther 2011). Likevel viste et tidligere studie av Tippeligaen at et fåtall spillere fikk spilletid, men at de til gjengjeld fikk mye spilletid (Sæther 2010). Fordelen med å være en del av disse miljøene er i midlertidig treningsarenaen, hvor treningsfasiliteter, treningsintensitet og kvaliteten generelt er høyere og bedre i toppklubber (Ashworth og Heyndels 2007). I tillegg til toppklubbene, blir også internasjonal matching ofte trukket frem som viktig i et utviklingsperspektiv (Naustan, 2008). Sæther og Ingebrigtsen (2009) fant i midlertidig at utskiftningen av spillere på de aldersbestemte landslagene var stor. Peterson (2011) fant videre i en større longitudinell studie som har sett på veien til å bli en profesjonell toppspiller i

SPILLERUTVIKLING

LANDSLAG VIKTIG: Til tross for at spillerutviklingsmodellen gir norske toppklubber hovedansvaret for utviklingen av spillere fra de er 17 år og utover, så virker det ut i fra våre resultater som om at det er de aldersbestemte landslagene som kan tilby den bredeste matchingsarenaen frem til og med G18-årsalder, skriver forfatterne. Bodø/Glimts Morten Ågnes Konradsen har satt preg på både klubb- og landslag. Foto: DIGITALSPORT

Sverige, at halvparten av spillerne som nådde toppfotballen kom via de aldersbestemte landslagene, mens den andre halvparten ikke hadde fått spilletid på et aldersbestemt landslag.

Denne artikkelen ønsker å se nærmere på i hvilken grad spillere selektert til aldersbestemte landslag også gis mulighet til spill i Tippeligaen, og visa versa. Kan disse arenaene sees som to separate tilbud, eller er dette to arenaer, men for de samme spillerne. Målt i antall kamper som tilbys denne spillergruppen, blir derfor det overordnede spørsmålet, hvem av disse aktørene tilbyr den mest utbredte kamparenaen for spillere under 20 år? Videre vet vi at hospitering er et vanlig virkemiddel på klubbnivå (Hjermstad 1998,

Naustan, 2008), men i hvilken grad er dette et virkemiddel som også brukes blant de aldersbestemte landslagene?

Den norske spillerutviklingsmodellen

Et av Norges Fotballforbunds (NFF) utviklingsmål i følge handlingsplanen anno 2012 til 2015 er å ”Utvikle gode fotballspillere”. Den norske spillerutviklingsmodellen skal være et redskap for å oppnå denne målsetningen, modellen består av tre grunnpilarer – spillerutvikler i kretsene, toppspillerutvikler i toppklubb og aldersbestemte landslag. Spillerutvikler i krets utgjør en viktig rolle for de beste 13-16 åringene. I et samarbeid med

toppklubb og den aktuelle spillers klubb skal spillerutvikler i krets bidra med å få frem de beste 13-16 åringene. I følge handlingsplanen er det toppspillerutvikler i toppklubb som sitter på hovedansvaret for spillere mellom 17 og 21 år.

Toppspillerutvikleren står for den individuelle oppfølgingen av hver enkelt spiller i toppklubb, det kan være alt fra kosthold og skole til sterke og svake sider i forhold til fotballferdigheter. Tippeliga - og 1. divisjons- klubbene utgjør en avgjørende rolle i utviklingen av unge fotballspillere og NFF ber spesielt toppklubbene om ta et langsiktig ansvar for arbeidet med spillerutvikling.

Også NFF, gjennom sine

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

45

aldersbestemte landslag, innehar en markant rolle i den norske spillerutviklingsmodellen.

Landslagene skal være en arena hvor unge spillere får internasjonal matching og hvor NFF har som målsetting at prestasjoner og resultater skal være så gode at det fører til deltagelse i mesterskap i regi av UEFA. Gjennomføring av uttak til de forskjellige aldersbestemte landslagene er todelt – G-15 og G-16 uttakene blir gjennom- ført i samarbeid mellom landslagstrener, spillerutvikler i NFF og spillerutvikler i krets. Kretssamlinger og nasjonale samlinger ligger til grunn for de valgene som blir gjort. På G-17, G-18 og G-19 nivå er det landslagstreneren i samarbeidet med toppspillerutvikler i klubb eller treneren til spilleren som står for selekteringen av spillere til landslagene. På dette nivået er det i større grad landslagstreneren selv som står for uttaket, men man rådfører seg gjerne med spillerens klubb.

Gjennom sin handlingsplan uttrykker NFF sine hovedmål med spillerutviklingsmodellen. For det første så skal man tilrettelegge, påvirke og følge opp de beste spillerne i aldersgruppen 13-21 år slik at disse spillerne skal kunne ha en best mulig fotballhverdag i et utviklingsperspektiv. Dette skal forhåpentligvis være med på å utvikle spillere til aldersbestemte landslag og klubber i toppfotballen.

Det andre hovedmålet er å gi spillere internasjonalisert matching gjennom landslag og klubb.

Metode

Datamaterialet i denne artikkelen omhandler spillere i aldersgruppen G15- G19 som har spilt aldersbestemt landskamp eller som har startet en tippe- ligakamp i perioden 20092013. Utvalget består av 390 spillere født mellom 1990 og 1998. De to variablene vi har sett på i denne artikkelen er antall spillere og kamper for spillere under 20 år på henholdsvis aldersbestemte landslag og i Tippeligaen. Dataene om de aldersbestemte landslagene fikk vi direkte fra Norges fotballforbund i korrespondanse med dem, mens

46

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

oversikt over spillere og antall kamper i Tippeligaen ble hentet fra nettsiden altomfotball.no.

Analysene i denne artikkelen ser på frekvensfordelingen av spillere og antall kamper på henholdsvis aldersbestemte landslag og i Tippeligaen i perioden. I tillegg har vi foretatt korrelasjonsanalyser av samvariasjonen mellom kamper på aldersbestemte landslag og i Tippeligaen for de samme spillerne.

Avslutningsvis så vi på i hvilken grad spillere hospiterte utenfor sitt årskull, på landslag over sitt eget årskull og så på et enkelt årskull i hele analyseperioden for å se om vi fant et mønster for forholdet mellom alders- bestemte landskamper og Tippeligakamper for dette årskullet.

Resultat og diskusjon

Spillerutvikling er et viktig ansvarsområde for både NFF og norske topp- klubber. Et viktig spørsmål er derfor hvordan dette samspillet gir seg utslag i form av

hvilke kamparenaer spillerne blir stilt ovenfor. Enkelt spurt, er det de samme spillerne som får flere kamparenaer eller er dette arenaer for ulike spillere. Resultatene viser at antallet spillere som har spilt landskamper og tippeligakamper viser seg relativt stabil i hele perioden 2009-2013 (se tabell 1). Ettersom det har vært en satsning på flere aldersbestemte landskamper fra 20101 er antallet spilte kamper økende for hvert år i perioden, fra 342 kamper i 2009 til 604 i 2013. Antallet kamper er dermed nesten doblet, men på tross av dette er det ikke noen særlig flere spillere som får muligheten til å spille på de aldersbestemte landslagene.

Konsekvensen av NFF sitt tiltak om å øke landslagsaktiviteten virker derfor til bare å øke antallet kamper et gitt antall spillere får, og ikke gi muligheten til flere spillere i samme aldersgruppe.

Når det gjelder antall spilte tippeligakamper for hele utvalget, er dette vel- dig varierende i perioden, med den høyeste andelen i 2011 (383

TABELL 1: Oversikt over antall spillere og kamper spilt av G15-G19 spillere på henholdsvis aldersbestemte landslag og i Tippeligaen i perioden 2009-2013.

2009 2010 2011 2012 2013

Antall spillere Landskamper

137

Antall kamper Landskamper

125

145

150

150

Tippeligakamper 136 123 145 148 144 342

438

465

567

604

Tippeligakamper 240 157 383 265 144

kamper), en andel som reduseres de to påfølgende årene og er halvert mellom 2011 til 2013. Samlet sett viser disse resultatene at antallet spillere er stabilt på både aldersbestemte landslag og i tippeligaklubbene, men hvor spillerne som gruppe i snitt får dobbelt så mange aldersbestemte landskamper (3.4 kamper pr spiller) sammenlignet med tippeligakamper (1.7 kamper i snitt).

Landskamper Antallet spillere som blir benyttet på de ulike aldersbestemte landslagene fra G15-G19 er relativt stabil i perioden 2009-2013 (se tabell 2).

Men sesongen 2009 skiller seg ut, hvor G18 landslaget har uregelmessig få selekterte spil- lere, mens G19 har uvanlig mange selekterte spillere dette året. Mens dette for G18 landslaget er naturlig på grunn av færre landskamper dette året, er dette noe mer underlig for G19 landslaget, hvor dette var et år med et av de færrest antall kamper.

Når det gjelder antall landskamper så har de yngste (G15) og eldste (G19) landslagene færrest kamper.

Landskampene blant G15 landslaget er varier- ende i perioden, mens G16 og G19 har et ganske stabilt antall kamper (med unntak av 2013 for

SPILLERUTVIKLING

SPILLETID: Selv om U20 spillere utgjør 35% av spillerne i Tippeligaen, gis de en spilletid som kun utgjør 4,5% av den potensielle spilletiden, viser undersøkelsen.

Strømsgodsets Iver Fossum er eksempel på en ung spiller som har fått mye spilletid i Tippeligaen.

Foto: DIGITALSPORT TABELL 2: Oversikt over antall spillere og kamper på aldersbestemte landslag, for- delt etter alder i perioden 2009-2013.

2009 2010 2011 2012 2013

G19

Antall spillere

37

23

22

29

24

Antall kamper

66

78

62

72

84

G18

Antall spillere

19

26

38

28

34

Antall kamper

48

83

128

127

133

G17

Antall spillere

35

29

31

35

29

Antall kamper

89

120

133

146

139

G16

Antall spillere

28

26

31

30

35

Antall kamper

117

102

119

126

190

G15

Antall spillere

18

21

22

26

24

Antall kamper

22

55

41

77

52

G16). G17 og G18 har et økende antall landskamper i perioden.

Hospitering på eldre landslag Mens hospitering er veldig utbredt i klubbfotballen både på høyere og lavere nivå (Sæther, Ingebrigtsen og Mehus 2005, Naustan 2008) er denne andelen mindre kjent i forhold til aldersbestemte landslag. Andelen som hospiterer på eldre landslag,

uavhengig av alderskull, er relativt stabil og liten i antall spillere.

På tross av dette så spiller denne gruppen av spillere veldig mange kamper for de landslagene de hospiterer på, noe som indikerer at de får muligheten til å hospitere fordi de er gode nok til å spille med spillere som er et årskull eldre.

Tippeligakamper En tidligere studie av spilletid for U20 spillere i Tippeligaen har vist at det i 2009 sesongen var et lite antall spillere som fikk mye spilletid (Sæther 2010). Antallet spillere under 20 år i Tippeligaen i perioden 2009-2013

TABELL 3: Andelen spillere som har hospitert på et aldersbestemt landslag over egen alder og antallet kamper disse spillerne har spilt på det «hospiterende» landslaget.

2009 2010 2011 2012 2013

Antall spillere

9

13

15

11

17

Antall kamper

44

37

58

37

55

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

47

48

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

SPILLERUTVIKLING TABELL 4: Oversikt over antall spillere og kamper spilt i Tippeligaen, fordelt etter alder i perioden 2009-2013.

viser et stabilt antall spillere innenfor alle alderskullene (se tabell 4). Det er heller ikke noe særlig endring i antallet spillere innenfor årskullet etter hvert som spillerne blir eldre.

Hvis vi skulle vurdere innslaget av U20 spillere i Tippeligaen kan vi se på antallet spillere i lys av det potensielle antallet spillere i Tippeligaen. Et enkelt regnestykke viser at av de potensielt 352 spillerne i Tippeligaen (anslagsvis 22 spillere x 16 lag) er 27 av disse G19 spillerne, altså 7% av de potensielle spillerne. Men ser vi samlet på antallet spillere i alle årskull utgjør U20 spillerne 35% av spillerne i Tippeligaen i snitt i hele perioden.

Samlet sett spiller aldersgruppene G15-G17 få kamper, og viser med unn- tak av G17 som gis noe mer spilletid de siste 3 årene, en stabil andel kamper hele perioden. For aldersgruppen G18 så er det et stabilt antall kamper med unntak av 2011, mens denne andelen er veldig varierende for aldersgruppen G19.

Sesongen 2011 skiller seg ut for alle aldersgruppene fra G15-G18 med et betraktelig større antall kamper denne sesongen. For aldersgruppe G19 så er det et stabilt antall spillere (ca. 200) i perioden, men med unntak av 2010 og 2013, hvor dette antallet er halvert. Dersom vi foretar det samme enkle regnestykket for å se på antallet kamper U20 spillere får ut ifra potensielle kamper (11 spillere x 16 lag x 30 kamper), viser resultatene at G19 spillerne får 3% av den potensielle spilletiden. Inkluderer vi alle U20 spillerne får denne gruppen spillere 4,5% av spilletiden. Mens denne gruppen av spillere altså utgjør 35% av spillerne i Tippeligaen gis de en spilletid som utgjør 4,5% av den potensielle spilletiden.

At andelen spillere er stabil fra alderskull til alderskull i perioden 2009- 2013, indikerer at det er de samme spillerne som er med opp fra G15 til G19 årsalder, men at det er noen utskiftninger underveis.

Det virker videre som at man ser et klart knekkpunkt fra G17 til G18 når det gjelder andelen kamper som blir spilt av aldersgruppen, mens

2009 2010 2011 2012 2013

G19

Antall spillere

37

23

22

29

24

Antall kamper

197

107

222

201

87

G18

Antall spillere

18

24

38

28

33

Antall kamper

39

45

137

45

36

G17

Antall spillere

35

29

31

35

28

Antall kamper

4

4

20

19

19

G16

Antall spillere

28

26

32

30

35

Antall kamper

0

1

4

0

2

G15

Antall spillere

18

21

22

26

24

Antall kamper

0

0

0

0

0

denne andelen er enda mer markant økende fra G18 til G19. Ettersom den norske spillerutviklingsmodellen gir toppklubbene hovedansvaret for utviklingen av spillere fra de er 17 år og er det naturlig å se dette i sammenheng med det nevnte knekkpunktet i antall Tippeligakamper man ser blant spillere på G17 og oppover.

Sammenhengen mellom spill på aldersbestemte landslag og i Tippeligaen Hensikten med denne artikkelen har ikke bare vært å kartlegge spilletid og antall U20 spillere i henholdsvis de aldersbestemte landslagene og i Tippe- ligaen. Vi har ønsket å se på sammenhengen mellom disse to kamparenaene som av NFF blir beskrevet som viktige i et spillerutviklingsperspektiv.

Resultatene fra vår korrelasjonsmatrise viser signifikante sammenhenger i spil- te landskamper mellom de påfølgende sesongene 09-10, 10-11, 11-12, 12- 13, men denne sammenhengen er svakere for hvert år fra 2009 til 2013 (se tabell 5). Videre viste resultatene en nesten signifikant sammenheng mellom landslagsspill i 2009 og 2011, men ingen andre signifikante sammenhenger mellom de andre sesongene. Den reduserte styrken på sammenhengen mellom de ulike sesongene og de få sammenhengene mellom årene, indikere at det er en større andel utskiftninger i spillerne som blir selektert til de alders- bestemte landslagene. At utskiftningene på de

aldersbestemte landslagene er store har også blitt funnet i andre studier (Sæther og Ingebrigtsen 2009). Noe av forklaringen er at det er vanskelig å forutsi hvordan unge spillere utvikler seg og at spillernes behov for ferdigheter og egenskaper kan endre seg noe etter hvert som spillerne blir eldre.

Når vi sammenligner de ulike Tippeligasesongene så viser det seg signifikante sammenhenger mellom spilte kamper i 09-10, 10-11, 1112, 12-13, altså alle sesongene på samme måte som spilletid på de aldersbestemte land- slagene.

Mellom de andre sesongene er det kun en signifikant sammenheng mellom sesongen 2010 og 2012.

Disse resultatene indikerer at det er noe samsvar mellom spilletid for de nærmeste sesongene, men at denne sammenhengen kun med unntak av 2010 og 2012, er tilstede når man sammen- ligner sesongene med mer enn 1 års mellomrom. Disse resultatene indikerer også at det er en del utskiftninger av spillere i blant de yngste spillerne i Tippeligaen, selv om disse resultatene kan indikere at spilletiden fordeles noe mellom spillerne i klubbene.

Ettersom de aldersbestemte landslagene er ment som en erfaring og læringsarena for aldersbestemte spillere, er det naturlig å tenke seg at vi vil finne en sammenheng mellom spill på aldersbestemte landslag og spill i Tippeligaen 1-3 år senere. Våre resultater viser at denne sammenhengen er tilstede mellom landslagsFOTBALLTRENEREN NR 3 2015

49

TABELL 5: Korrelasjonsmatrise over samvariasjonen mellom spilte kamper i Tippeligaen (TL) og spilte kamper på aldersbestemte landslag (L), i perioden 2009-2013.

TL L TL L

TL L TL L TL L

2009 2009 2010 2010 2011 2011 2012 2012 2013 2013

TL 2009 L 2009

-,073

TL 2010 ,498** -,033 L 2010

-,009

,635** -,041

TL 2011 -,073 ,291 ,498** ,227 L 2011

-,077

,256

-,146

,440**

,113

TL 2012 -,220 ,382 ,310* ,499** ,732** ,283** L 2012

,468*

,018

-,144

,273

,018

,421** ,022

TL 2013

-,259

-,309

,142

,496*

,133

,221

,328**

,182

L 2013

-,059

-,283

,016

,222

-,115

,161

-,069

,240*

spill i 2009 og tippeligaspill i 2011 og landslags- spill i 2011 og tippeligaspill i 2012. Videre fant vi også en nesten signifikant sammenheng mellom landskampspill i 2009 og tippeligaspill i 2012. Disse resultatene viser altså en sammenheng mellom noen av disse men ingen for sesongene 2010 og 2013 sammenlignet med de andre sesongene.

Både toppklubber og landslag innehar markante roller i den norske spillerutviklingsmodellen for spillere over 15 år. Hvor toppklubbene har ansvaret for den daglige utviklingen etter fylte 17 år, så skal landslagenes rolle være å gi spillere internasjonal matching. I våre resultater kan det virke som om landslagene står for den bredeste matchingsarenaen frem til spillerne når G19-alder. I samtlige årskull og landslag frem til G19 tilbyr landslagene et mye bredere spekter av antall startede kamper for unge norske spillere. I flere av tilfellene tilbyr landslagene over 100 flere kamper i forhold til Tippeliga-arenaen. Når spillerne når G19-landslaget blir dette utelukkende snudd på hodet, i samtlige sesonger startet G19spillerne markant flere Tippeligakamper enn G19-landskamper, bortsett fra 2013-sesongen da G19spillerne startet 84 G19-landskamper og 87 Tippeligakamper.

Mens det er naturlig å finne en sammenheng mellom aldersbestemt landslagsspill og spill i Tippeligaen,

50

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

er det noe mer unaturlig å finne den motsatte sammenhengen. Likevel, fant vi en signifikant sammenheng mellom tippeligaspill i 2009 og landslagsspill i 2011. Det mest markante resultatet var i midlertidig en sterk signifikant sammenheng mellom landslagsspill i 2010 og spill i Tippeligaen i henholdsvis 2011, 2012 og 2013 sesongen. Tidligere forskning gjennomført av Peterson (2011) i Sverige har påvist at det var like sannsynlig at toppspillerne hadde gått veien via de aldersbestemte landslagene, som at de tok veien uten å ha vært innom aldersbestemte landslag. Samlet sett så finner vi varierende mønster både innenfor og mellom henholdsvis landslag og Tippeliga, og ikke minst i forhold til koblingen mellom disse to arenaene. I vårt materiale har vi også spillere som fikk kamper i Tippeligaen, men ikke kamper på aldersbestemte landslag.

I 2009 var det 5 spillere med totalt 49 kamper, i 2010 4 spillere med 24 kamper, i 2011 7 spillere med 39 kamper, i 2012 4 spillere med 39 kamper og i 2013 2 spillere med 3 kamper. Det er med andre ord en liten gruppe spillere, hovedsakelig G19 spiller som ikke fikk landslagsspill, men som likevel spilte en del kamper i Tippeligaen.

Utvikling for et årskull: eksempelet årskull 1994 Når man ser på store utvalg og på tvers av spillere og sesonger, kan

,093

*Signifikant på ≤ 0.01 ** Signifikant på ≤ 0.05

man stå i fare for å miste de enkelte spillerne av syne og kun se på de overordnede mønstrene som kan være uoversiktlige. Vi har derfor valgt å se nærmere pået bestemt årskull over alle sesongene i våre analyser. Ved å se på spillerne som er født i 1994, får vi muligheten til å se hvordan spillerne i dette årskullet varierer i både antall spillere og kamper fra G15 spillere i 2009 til G19 i 2013. Resultatene viste et relativt stabilt antall spillere, med unntak av 2009 hvor de var en betydelig mindre andel spillere sammenlignet med senere år, men dette kan forklares av det lave antallet kamper dette året (se tabell 6).

Antallet landskamper disse spillerne spilte var høyest i perioden 20102012, med en reduksjon i 2013. Når det gjelder antallet tippeligakamper spillerne spilte var dette likt mønsteret for alle årskullene i dette studiet (se tabell 4) hvor de i veldig liten grad fikk spilletid som G15 og G16 spillere.

Resultatene viser i midlertidig et klart økende antall spilte tippeligakamper etter hvert som spillerne blir eldre, med en dobling fra både G17-G18 og G18- G19. Det er verdt å merke seg at årskull 1994 fikk betraktelig færre kamper sammenlignet med tidligere årskull som G19 spillere. Noe som enten kan indikere at dette er et spesielt årskull eller at dette er en ny tendens for denne aldersgruppen.

Oppsummering

Resultatene fra denne studien viser at

SPILLERUTVIKLING TABELL 6: Utviklingen i antall spillere, antall tippeligakamper og aldersbestemte landskamper for spillere født i 1994, i perioden 2009-2013.

2009 2010 2011 2012 2013

Årskull 1994 Antall spillere

18

Tippeligakamper

0 1 20 45 87

Landskamper

22 102 133 127 84

vi finner klare interne sammenhenger mellom spill på aldersbestemte landslag og i Tippeligaen. Altså at dersom du spilte på et aldersbestemt landslag eller fikk spilletid i en Tippeligaklubb, er det stor sannsynlighet for at du også får dette de påfølgende årene etter. Likevel så viste resultatene at selv om U20 spillere utgjør 35% av spillerne i Tippeligaen, gis de en spilletid som kun utgjør 4,5% av den potensielle spilletiden.

Vi fant naturlig nok store forskjeller mellom de ulike alderskullene med en økende andel spillere med økende alder. Det virket i midlertidig som det klareste knekkpunktet for økt spilletid gikk fra G17 til G18, og hvor dette knekkpunktet ble enda klarere fra G18 til G19.

Knekkpunktet kan også muligens sees opp i mot spillerutviklingsmodellen som gir toppklubber ansvaret for videreutviklingen av spillere fra de er 17 år gamle, i det samme aldersmomentet får flere spillere muligheten på Tippeliga-arenaen.

Videre fant vi også at på tross av en økt landslagsaktivitet, i form av antall kamper, var det i liten grad flere spillere som fikk muligheten, noe som gjør at denne økte aktiviteten førte til at de samme spillerne fikk mer matching. Mens hospitering er veldig utbredt i norske toppklubber (Sæther, Ingebrigtsen og Mehus 2005) fant vi at dette i liten grad var utbredt i de aldersbestemte landslagene.

Når det gjelder sammenhengen mellom spill på aldersbestemte landslag og spill i Tippeligaen viste resultatene at spillerne i mindre grad fikk spilletid på tvers av arenaene.

Samlet sett virker landslagene å være en bredere kamparena for utvikling sammenlignet med Tippeligaen, når vi ser på antall spillere som får muligheten. Kort oppsummert får spillere under 20 år dobbelt så mange

26

31

28

vært å indikere i hvilken måte de to utviklingsarenaene bidrar i den norske spillerutviklingsmodellen.

24

aldersbestemte landskamper (3.4 kamper pr spiller) sammenlignet med tippeligakamper (1.7 kamper i snitt).

Disse arenaene virker derfor å tilby ulike grupper spillere muligheten for spilletid, noe som kan indikere at dette kan betraktes som separate kamputviklingsarenaer, spesielt blant de yngste spillerne. Til tross for at spillerutviklingsmodellen gir norske toppklubber hovedansvaret for utviklingen av spillere fra de er 17 år og utover, så virker det ut i fra våre resultater som om at det er de aldersbestemte landslagene som kan tilby den bredeste matchingsarenaen frem til og med G18-årsalder. Dette når man sammenligner antall starter for et aldersbestemt landslag og i Tippeligaen, men da spillerne når G19-landslaget virker det som dette totalt blir reversert, da denne kohorten i fire av de fem undersøkte sesongene startet et stort antall flere kamper i Tippeligaen enn for aldersbestemte landslag. Ut i fra disse resultatene sett opp i mot den norske spillerutviklingsmodellen, kan det virke som om de aldersbestemte landslagene ikke kun gir internasjonal matching men tilbyr også den bredeste matchingsarenaen helt frem til spillerne når G19-årsalder.

Fra denne aldersgruppen virker det til å være Tippeligaen som blir den viktigste matchingsarena. Disse resultatene er naturlig nok ikke veldig overraskende i lys av hensikten med de aldersbestemte landslagene, i motsetning til toppklubbene. Mye av hensikten med de aldersbestemte landslagene er å gi spillere tidlig i tenårene en kamparena som gjør at de får utviklet seg til å kunne bli en framtidig toppspiller. For at den norske spillerutviklingsmodellen skal fungere så er man avhengig av at disse to arenaene samarbeider.

Hensikten med denne artikkelen har

FAKTA http://www.fotball.no/nff/NFFnyheter/2010/Tidenes-satsing-pamorgendagens-fotball- helter/

1

REFERANSELISTE • Ashworth, J. & Heyndels, B. (2007) Selection Bias and Peer Effects in Team Sports: The Effect of Age Grouping on Earnings of German Soccer Players. Journal of Sports Economics, 8, 355–377.

• Haulan, C. & Sæther, S. A. (2011) Aldersbestemte fotballandslag i Norge. Dette kjenneteg- ner de selekterte spillerne i 2009. http://idrottsforum.org/articles/ saether/haulan_sa- ether/haulan_ saether110831.pdf • Hjermstad, G. (1998) Hva kjennetegner treningsbakgrunnen til norske A-landslagspillere i fotball fra perioden 1982-85, 1986-1990 og 1990-93? Hovedfagsoppgave, Norges idrettshøyskole, Oslo.

• Naustan, R. (2008) Tenåring i tippeligaen. En kvalitativ undersøkelse av fotballspillere som har markert seg i Tippeligaen i svært ung alder. Masteroppgave i Coaching, Oslo, Norges idrettshøgskole.

• Roderick, M. (2006) The Work of professional football. A labour of love? London: Rout- ledge.

• Sæther, S. A. Ingebrigtsen, J. E. & Mehus, I. (2005) Fotball og talent.

En undersøkelse av 13-14 åringer.

Arbeidsrapport nr. 2. Trondheim: Senter for idrettsforskning.

• Sæther, S. A. & Ingebrigtsen, J. E. (2009) Fra fotball talent til eliteseriespiller. – 16-årin- gers trenings vaner og spillerutvikling.

Rapport, Senter for idrettsforskning, NTNU samfunnsforskning as.

• Sæther, S. A. (2010) Spilletid for talenter i norsk toppfotball. Status for tippeligasesongen 2009. www. idrottsforum.org/articles/saether/ saether101124.html • Peterson, T. (2011) Talangutveckling eller talangavveckling? SISU idrottsböcker, Malmö: Sweden

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

51

52

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

KEEPERTRENING

Tre norske kvinnelandslag er klare for mesterskap denne sommeren!

Det betyr at landslagene våre på kvinnesida er kvalifisert for alle de mesterskap det er mulig å kvalifisere seg til i 2015. Det er godt gjort! Her har det blitt jobbet godt fra mange ulike personer, klubber og støtteapparat.

17-åringene skal til Island for å spille EM, 19-åringene det samme i Israel – og A-landslaget er klare for VM i Canada. Her bør nevnes at årets finale går i landslagssjef Even Pelleruds tidligere «hjemby» Vancouver.

Gjett om han har lyst til å spille finale der med de norske jentene?

Mesterskapssommer for jentekeeperne

Foto: DIGITALSPORT FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

53

VIKTIG ERFARING: NFFs fagansvarlige for keeperutvikling, Jan Erik Stinessen, påpeker viktigheten av at mange spillere på kvinnesiden får nyttig internasjonal erfaring i sommer – ettersom de tre eldste landslagene på kvinnesida er kvalifisert for hvert sine sluttspill.

Foto: IVAR THORESEN

Av Jan Erik Stinessen, fagansvarlig keeperutvikling NFF Kanskje mest gledelig i denne mesterskapssesongen er at våre yngre jenter får nyttig erfaring fra internasjonale mesterskap, erfaringer de forhåpentligvis tar med seg videre på veien mot å bli A-landslagsspillere om noen år.

Fra et keepersynspunkt er det flott at våre unge keepere høster slik erfaring, og mye god motstand i mesterskap vil gi dem uvurderlige erfaringer å ta med seg videre på veien mot å bli toppkeepere.

Mesterskapsdeltakelsen er én del av det som skjer på jentesida og keeperutviklinga der. Andre områder som vil bli beskrevet i denne artikkelen handler om Toppserien, prosjektene «Morgendagens keepere» og «Morgendagens 1’ere», i tillegg til regionsamlinger, kretsarbeid og prosjektet «Jenter i mål».

Det skjer mye positivt – og et godt mesterskapsår vil kunne løfte keeperstanden på kvinnesida ytterligere.

FIFA Women’s World Cup

I perioden 6.-25. juni arrangeres VM i Canada, og Norges kvinner er i pulje med Thailand, Tyskland og Elfenbenskysten. De to beste fra hver pulje går videre, i tillegg til de fire beste treerlagene. Så avansement fra grunnspillet er en forutsetning! Deretter venter åttendedelsfinaler og kvartfinaler. Hovedmålet må være medalje, selv om det blir tøft. De tre beste europeiske lagene er også kvalifisert til OL i Rio 2016, så det er et nytt mål.

For å nå dette er laget avhengig av at mange faktorer klaffer, og en av dem er keeperspillet. Under ledelse av et meget godt støtteapparat, med Roger Eskeland som keepertrener, er det helt sikkert at jentene jobber hardt fram mot mesterskapet for å være best mulig forberedt når kampen Norge- Thailand blåses i gang på Landsdowne Stadium i Ottawa den 7. juni. Laget har jo allerede når dette skrives startet sin pre-camp, og laget vil være samlet helt fram til VM, kun med et par fridager innlagt. Så forberedelsene skulle være de beste.

Keeperteamet består av de to rutinerte keeperne Ingrid Hjelmseth, Stabæk, Silje Vesterbekkmo, Røa og unge og fremadstormende Cecilie Fiskestrand (19), Stabæk. I dette teamet er det mye rutine, gode ferdigheter og høye målsettinger. Spesielt spennende er det at trenerteamet har tatt med unge Fiskestrand for å gi henne denne type mesterskapserfaring allerede nå. Hun skal for øvrig også spille J19-EM i juli, så hun får en travel sommer i år, med mange - forhåpentligvis gode - erfaringer. Vi vet fra de siste mesterskapene at å ha en solid keeper, en matchvinner, ofte er det som vipper kampen i det

54

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

ene eller andre lagets favør. Det er derfor det er så kult å være keeper! Du vil i stor grad direkte kunne influere på resultatet i kampen. Samtidig gir dette også stor fallhøyde, for i dagens fotball er det utfordrende å spille i mål. Utespillerne er selvsagt blitt bedre, skuddene er hardere og «smartere», det går fortere og fortere, og kravene til individuelt ferdighetsregister og ikke minst god samhandling med laget er stadig økende. Våre jenter er imidlertid av en slik kvalitet at vi kan forvente viktige bidrag i positiv retning fra dem, uansett hvem som spiller.

Kampen om plassene i den endelige VM-troppen var hard, og jeg er sikker på at noen er svært skuffet over ikke å bli med, men da er det bare en ting som gjelder; å jobbe enda hardere mot neste uttak og neste mesterskap.

Hva kan så de norske keeperne vente seg av utfordringer i VM? Motstanden i de tre kampene i innledningsrunden er av høyst ulik kvalitet. Thailand (Norges åpningskamp) er jo mesterskapsdebutant. Landslagsledelsen vet nok mye om dem allerede, men jeg tror ikke keeperen vår i denne kampen vil bli satt på de store prøvene. Her vil det mest handle om å holde konsentrasjon og fokus oppe i samtlige minutter, for plutselig kan det være påkrevd med en kritisk involvering, en redning på et frispark, et innlegg eller gjennomspill som skal håndteres i tillegg til generelt god distribusjon.

Allerede i andre kamp venter så Tyskland! Det vil bli spennende å se om Norge kan gjenta spillet fra EMfinalen for to år siden. Da syntes jeg Norge var best, og med bedre straffeskyttere i den kampen, hadde Norge vært mestere. Tyskland vil garantert by Norge og keeperne på alle de utfordringer som er mulige. Her vil et godt samarbeid med resten av laget være helt avgjørende i form av å redusere antall sjanser mot oss. I tillegg vil nok Norge for å oppnå et godt resultat, altså ta poeng, være avhengig av at keeperen vår har en god dag og får vist sitt ferdighetsnivå. Dette er en kamp jeg gleder meg stort til å se – og jeg tror jentene våre også gleder seg til denne.

I siste innledende gruppespillkamp venter Elfenbenskysten, også dette en mesterskapsdebutant.

Her bør vi forvente norsk dominans med de samme utfordringene som i kampen mot Thailand. En utfordring vil være å få på plass det rette engasjementet og tenningsnivået i tre så ulike kamper. Her er jeg sikker på at landslagsledelsen allerede har klare tanker om hvordan dette skal løses.

Om Norge vinner denne gruppa, venter et treerlag i 8-delsfinalen, mens sannsynlig motstander i første utslagskamp om Norge blir nr. 2 i gruppa, er Frankrike eller mest sannsynlig England. Derfor er nok målet helt klart å vinne den innledende gruppa. Det er fullt mulig!

UEFA WU19

Fra 15-26. juli spiller vårt J19-lag EM i Israel. Oppsettet

KEEPERTRENING

UT AV SKYGGEN: Unge Cecilie Fiskerstrand (19) er en av mange lovende norske keepere som er på vei opp og fram bak det foreløpige naturlige førstevalget på landslaget, Ingrid Hjelmseth. Hun er med i A-landslagets tropp, og skal til J19-EM senere i sommer. Foto: DIGITALSPORT

for dette sluttspillet er akkurat klart – og Norge får det knalltøft i gruppe med England, Tyskland og Spania i kampen om to semifinaleplasser. I den andre gruppa kjemper vertsnasjonen Israel med Sverige, Danmark og Frankrike om de to siste semifinaleplassene. Dette vil bli et tett og jevnt mesterskap, tror jeg. Her er det selvsagt mange gode lag, det norske inkludert. Den «nye» landslagssjefen for jentene, Nils Lexerød, har med seg et sterkt og rutinert støtteapparat, med keepertrener John Konstad som en meget rutinert trener i spissen for et spennende keeperteam. Per i dag tror jeg at de to plassene i denne troppen står mellom Cecilie Fiskestrand, Aurora Mikalsen fra Kristiansund og Oda Marie Bogstad fra Klepp. Det er spesielt gledelig å registrere at Oda har spilt Toppseriekamper for Klepp i år, et lag som har overrasket mange og som til VM-pausen ligger på en tredjeplass på tabellen. Å få verdifull erfaring fra dette nivået allerede det året du fyller 19 år, vil være gull verdt i et U19mesterskap. Aurora spiller G19-fotball i hjembyen og har derfor en god kamparena.

I forberedelsene til dette mesterskapet har de norske jentene imponert med uavgjort mot Danmark, seier mot Tyskland og et tap (0-2) mot USA på La Manga i vinter, samt en dramatisk EM-kvalifisering der resultatet mot England til slutt ble 2-2, etter meget spesielle omstendigheter og «ny» kamp som startet med straffe til England og spill ut tilleggstiden fra den opprinnelige kampen. Norge vant den opprinnelige kampen 2-1, men en protest mot dommeravgjørelse

gjorde at det ble straffe og tilleggstid sent siste kveld, etter siste kvalkamp mot Nord-Irland. Før mesterskapet skal jentene møte Sverige, og de har en god og lang precamp i Israel før starten på mesterskapet.

De norske keeperne vet hva de går til. Alle de tre mest aktuelle keeperne har spilt mange landskamper opp gjennom årene, og to av dem har Toppserieerfaring allerede. Fiskestrand har sågår debutert på A-landslaget.

J19 er et lag som ikke slipper inn så mange mål – og det skyldes langt på vei godt keeperspill og en god samhandling mellom keeper og forsvar. De slipper til få sjanser og er trygge i sitt defensive spill.

– Vi har slått både England og Tyskland før, og kan slå dem igjen. Spillerne har vist før at de ikke frykter noen, sier Nils Lexerød til fotball.no.

NB! De tre motstanderne i Norges gruppe har alle vunnet mesterskapet før. Norges beste plassering er tre tredjeplasser, den siste for fire år siden.

Når det gjelder keeperteamet til dette mesterskapet, tar jeg forbehold om at troppen når dette skrives ikke er tatt ut, men konkurransen vil bli hard da det kun er 18 spillere i EM-troppen, derav to keepere. Uansett hvem som blir de to, vil J19-laget ha to meget gode og lovende keepere i mål. Gjennom kvalifiseringen og treningskampene i vinter har de aktuelle keeperne vist at de er mer enn gode nok for dette nivået – og i mange tilfeller vært direkte matchavgjørende i positiv forstand. Det vil bli spennende å følge også dette mesterskapet, og ikke minst disse keepernes videre utvikling.

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

55

FORBILDE: Ingrid Hjelmseth har banet vei og inspirert mange keepere i norsk kvinnefotball de siste åra. I VM er hun kaptein og naturlig førstevalg. Foto: DIGITALSPORT

Vi håper at laget kan komme seg til en semifinale, selv om det blir hardt og mye skal klaffe. Om Norge kommer seg dit, ja da kan alt skje! Vi ønsker dem lykke til – og krysser fingre spesielt for de to utvalgte keeperne!

UEFA WU 17

Våre 17-åringer spiller sitt EM-sluttspill på Island i perioden 22. juni-4. juli. Norge har kommet i gruppe med Sveits, Frankrike og Irland, mens den andre gruppa består av England, Tyskland, Spania og vertsnasjonen Island. Også her kjempes det om to semifinaleplasser fra hver gruppe. Landslagstrener Lena Tyriberget og støtteapparatet hennes, med keepertrener Reidun Seth (for øvrig Europas best utdannende kvinnelige keepertrener, med UEFA A-lisens og UEFA Keepertrener A-lisens) har loset dette laget fram til EM etter en svært spennende kvalifisering mot Sverige, Østerrike og Danmark. Norge vant sin gruppe etter to seire og uavgjort i den siste kampen mot Sverige. Nå venter en treningssamling i slutten av mai før pre-camp i midten av juni, før Norge EM-åpner mot Sveits den 22. juni. Laget har så langt spilt sju kamper – og bare pådratt seg ett tap (mot Tsjekkia). De har før kvalifiseringen møtt Italia i dobbeltlandskamp, og det samme med Tsjekkia.

Også på dette laget er det spennende keepertyper. I år har tre keepere vært benyttet på dette laget, nemlig Hildegunn Sævik fra Avaldsnes, Tonje Goa Kjøll fra

56

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

Randaberg og Benedicte Håland fra Arna Bjørnar. Til den siste treningssamlingen i slutten av mai er de to førstnevnte tatt ut. De som blir med i den endelige troppen vil få flotte og nyttige erfaringer fra et sluttspill på dette nivået, og det er godt å få slik mesterskapserfaring allerede som 17-åringer (jentene fyller 17 år i inneværende år). For alle disse keeperne er det gjerne ett steg opp å spille landskamper på mesterskapsnivå, i forhold til det som er kamphverdagen deres. Derfor er denne erfaringen ekstra verdifull for disse jentene. Her er det virkelig noe å strekke seg etter – i bokstavelig og billedlig forstand.

Utfordringene vil sikkert bli mange, og lagene de møter er svært gode. Det blir gøy å følge også disse jentene i sommer (puhhh, det blir mange kamper å se på TV eller streame i sommer! Men gøy blir det!)

Toppserien 2015

I det VM-pausen inntreffer, etter at åtte serierunder er gjennomført, ser ikke tabellen slik ut som mange hadde tippet på forhånd. Øverst troner riktignok LSK Kvinner med 21 poeng med Avaldsnes fem poeng bak. Overraskelseslaget Klepp er nr. 3, og så er det jevnt mellom dem, Røa, Tr. Ørn og Kolbotn. Først på sjuendeplass finner vi Stabæk (med landslagskeeper Ingrid Hjelmseth). Deretter følger VIF, Arna Bjørnar, Sandviken, Amazon Grimstad og Medkila. De tre siste lagene var vel tippet der, mens Stabæk og VIF vel ikke har

KEEPERTRENING prestert som forventet. Arna Bjørnar har et meget ungt lag og vil svinge i prestasjonene.

Når det gjelder keepersituasjonen i Toppserien er det verd å merke seg at halvparten av lagene har utenlandske keepere! Det er for mange! I alle disse, unntatt Avaldsnes, som har to utlendinger, er det norske og relativt unge andrekeepere. Jeg skulle ønske flere av disse fikk slippe til for å skaffe seg nødvendig erfaring, men har full forståelse for at noen klubber henter keepere utenfra om nivået på de norske ikke er høyt nok.

Men noen klubber har satset på unge, norske keepertalenter. Klepp har Oda Bogstad, født 1996, som sin førstekeeper. Trondheims Ørn har Kristine Nøstmo, født 1993, Arna Bjørnar Hildegunn Olsen, 1992, VIF Guro Pettersen, 1991. I tillegg har vi Nora Gjøen i LSK (-92), Kirvil Odden i Røa (-92) , Charlotte Jakobsen i Kolbotn (-94) og Josefine Ervik i VIF (-94) som andrevalg i sine klubber.

Det vil være rett å si at prestasjonene hos keeperne har svingt en del i år, men flere har stått fram med gode enkeltkamper. Det jobbes bedre enn på lenge med keeperutvikling i flere av toppklubbene på kvinnesida, mens flere har mye å gå på enda, både når det gjelder toppen og utviklings- og rekrutteringsarbeidet.

Noen driver svært profesjonelt, mens andre ikke har keepertrener, noe vi er sterkt bekymret for. Skal keeperne få utvikling trenger de oppmerksomhet og en fagperson i trening, i tillegg til å være en integrert del av laget.

Alle keepere trenger samhandlingstrening med god veiledning på valg i den relasjonelle og strukturelle delen av ferdighetsbegrepet, sammen med nok veiledning i kampdimensjonen, men også spesialoppfølging på valg og utførelse individuelt. Først med alt dette på plass kan vi forvente prestasjonsframgang og utvikling!

Her har enkelte klubber på kvinnesida et stykke vei å gå. Videre utvikling vil være avgjørende for nivået på de norske landslagskeeperne i framtida.

NFF-prosjekter

For å forsøke å bidra til videre utvikling for våre lovende keepere har NFF, for begge kjønn og med samme type opplegg, flere keeperprosjekter på gang.

«Morgendagens keepere» er et prosjekt for de eldste jentene (og guttene) som aspirerer opp mot A-landslaget.

I år gjelder det jenter født 1996 og tidligere, altså fra J19 og oppover. I denne gruppa er det nå 11-12 keepere.

NFF gjennomfører 3-4 samlinger med disse pr. år, der ett av hovedpoengene er å invitere keepertrener i klubb også. Vi anser det som svært viktig at de som jobber med jentene til daglig også er med på disse samlingene.

Dessverre er det slik at sivil jobb ofte kan være til hinder for slik deltakelse, men vi føler at interessen for å være med er god, selv om det ikke alltid lykkes for alle å være med. I 2015 har alle keeperne i prosjektet enten fått oppfølging med besøk i klubb, på trening eller kamp, det var opplegg for keepertrenerne på La Manga, og det arrangeres keepersamling i Sarpsborg samtidig med U23

kvinners kampsamling i slutten av mai. Her vil også U23keepertrener Jon Knudsen være med slik at forbindelsen opp til dette laget blir ivaretatt.

Vi mener at vi gjennom dette prosjektet, som inneholder ulike temaer og utfordrende økter både på og utenfor banen, skal kunne ta keeperne og treningen av dem noen steg videre. Her er mange spennende keepere som om få år må stå klare til å overta rollen til Hjelmseth og Vesterbekkmo.

«Morgendagens 1’ere» er et tilsvarende prosjekt for yngre keepere, i utgangspunktet fra 15-19 år. Dette er bygd opp etter samme mal som ovennevnte prosjekt, og også her inviteres keepertrenerne i klubb, og som regel også keepertrenerne på de yngre landslagene. Slik slår vi to fluer i en smekk. Keeperne har tester, økter med hjelp fra Olympiatoppen og NIH, foredrag omkring målsettinger, mentale prosesser, kosthold og praksisøkter keepertrening og annen type trening som boksing, turn o.l.

I denne gruppa er stort sett landslagsaktuelle keepere og noen andre unge keepere som ansees å ha et stort potensial på sikt. I år består denne gruppa av åtte-ti keepere, uten å være statisk. Også her er det spennende typer med bra ferdighetsregister, og gjennom prosjektet har vi muligheter til å nå klubbmiljøene deres slik at hverdagen kan kvalitetssikres bedre. For de yngste jentekeeperne våre er utfordringene antakelig størst, da flere av dem fremdeles er i rene breddeklubber uten særlig oppfølging. Derfor er det viktig for oss å nå disse tidlig.

Fra krets til region til landslag

Årlig gjennomføres det i den norske spillerutviklingsmodellen to samlinger for de beste 14- og 15-åringene våre. Disse regionsamlingene er ment for de spillerne som har kommet lengst i utviklingen, og de som har det største potensialet på lengre sikt. Å ta ut de rette spillerne til dette er en krevende oppgave, og det er ikke sikkert at vi alltid treffer ett hundre prosent. Men for de spillerne som gjennom et finmasket nett fra kretsenes sonegrupper, via kretslag og kamper kretsene imellom, får mulighet til å være med på disse, er læringsutbyttet stort. Fra i år er «Landslagsskolen» etablert som en sammenhengende skoleringsplan for de beste spillerne våre, de som har et eierforhold til egen utvikling. Det siste er kanskje det viktigste for å bli best til slutt. Alle de atten kretsansvarlige i våre kretser bidrar med lik input i forhold til denne modellen.

I dette programmet blir selvsagt keeperne også ivaretatt.

Kretsenes og forbundets opplegg for spillerutviklingen er tilnærmet lik på gutte- og jentesida. På regionsamlingene er det egne keepertrenere, gode keepertrenere, som jobber med keeperne våre. Her vet jeg at det foregår mye som inspirerer og som gir læring. I tillegg til å være en arena for læring og påvirkning er regionsamlingene også nomineringssamlinger til talentleiren i Stavanger for 14-åringene, gutter og jenter.

Det er i år fire keepere av begge kjønn som FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

57

deltar her. Keepertrenere? Kurt Hegre fra Vikings A-lag og Kjetil Østbø fra Vikings ungdomsavdeling. Så her er keeperne i de beste hender. Her er også J15-landslaget den samme uka. Landslaget for G15 er i Porsgrunn, der også G16 -landslaget er samlet.

– Tydelig og lan

Jenter i mål

Et annet og velfungerende prosjekt for de yngre jentekeeperne våre er «Jenter i mål», eller «Fun being a goalkeeper», som prosjektet heter i UEFAs språkdrakt.

Dette prosjektet er nå inne i sitt fjerde år i Norge, med årlig støtte fra UEFA. Dette er for jentekeepere mellom 10 og 16 år som spiller i breddefotballen og trenger mer oppfølging. Her er det ikke krav til ferdighet for å bli med, da tilbudet skal være åpent for alle som vil delta. De aller fleste kretsene våre har dette tilbudet, og vi håper at prosjektet vil fortsette i årene som kommer, selv om UEFA-støtten eventuelt forsvinner.

Her er det i mange kretser flotte opplegg med mange samlinger for keeperne, og også impulssamlinger for trenerne. For unge keepere, og kanskje i særdeleshet de unge jentekeeperne, handler det om at noen ser dem og bryr seg, at noen gir dem noen grunnleggende tips og enkel veiledning. Ofte er det ikke mer som skal til for å oppleve framgang og få mestringsfølelse.

Det er noe vi alle trenger å oppleve for å ha lyst til å fortsette arbeidet. Slik også for de unge jentekeeperne, kanskje mer enn for andre siden de så sjelden blir «sett» i klubbhverdagen.

Framtida

Jeg har stor tro på framtida når det gjelder norske kvinnelige keepere. Alt det positive som nå er på gang, inspirerer til enda hardere arbeid. Vi har utfordringer med å få flere jenter til å ønske å spille i mål, og ikke minst i å gi dem trening og veiledning slik at de kan utvikle seg godt og nå sitt fulle potensial.

Prosjektene vi har iverksatt, utdanningstrykket på keepersida, samt et stadig bedre opplegg i kretsene våre, på landslagene og ikke minst i klubbene, vil gi resultater.

For de keeperne våre som skal ut for å spille U17 EM, U19 EM og VM nå i sommer, vil opplevelsene og erfaringene gi inspirasjon i år framover. Vårt mål er at de kommende generasjoner av jentekeepere skal få oppleve VM-sluttspill og kunne vite at topp keeperprestasjoner er typisk norsk!

Vi ønsker alle våre «mesterskapskeepere» lykke til med de respektive sluttspillene i sommer! Det skal bli svært spennende å følge disse for å se om nye trender dukker opp, hvilke utfordringer lagene og spesielt keeperne blir stilt overfor.

Jeg håper å komme tilbake med en ny artikkel i neste nummer om erfaringene fra alle disse sluttspillene, også med kommentarer fra jentene selv.

58

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

SER BRA UT: Kvinnelandslagets keepertrener Roger Eskeland, mener utviklingen av norske keepere på kvinnesida er meget lovende med tanke på framtida.

Foto: DIGITALSPORT

Målrettet, langsiktig og tydelig satsing på keeperutvikling fra Norges Fotballforbunds side gir resultater.

Kvinnelandslaget keepertrener Roger Eskeland er ikke i tvil om at prosjekter som «Morgendagens keepere» og «Morgendagens 1’ere» og «Jenter imål» har mye for seg.

Av Ivar Thoresen

– Det er utrolig bra og viktig at NFF tar initiativ og sitter i førerset på utviklingsprosesser som dette. Her har de fulgt godt opp et arbeid som startet for lenge siden.

Konsekvensen er mer og mer anerkjennelse i både krets og klubb, og ikke bare i toppklubbene. Også breddeklubbene har engasjert seg, noe som er veldig viktig. De fleste kommer derfra før de havner i toppklubb, sier Eskeland.

Tre mesterskap – viktig erfaring

Eskeland har med seg to rutinerte og én ung keeper i VM-troppen i Canada, og påpeker at alle er der fordi de fortjener en plass i troppen, selv om alle tre ikke kan kalkulere med VM-spill. Det ligger uansett mye nyttig

KEEPERTRENING

gsiktig satsing gir resultater erfaring og læring i å være med, og med internasjonale sluttspill for både kvinner A-, J19- og J17-landslagene denne sommeren, får 5-7 norske keepere sett og kjent på det øverste internasjonale nivået denne sommeren.

– Det betyr kjempemye. Det er imponerende at vi er kvalifisert til tre ulike sluttspill, og det sier mye om den jobben som er gjort i norsk kvinnefotball de siste årene.

A-landslaget har vært i mesterskap jevnt og trutt. Nå ser vi at de drar de andre med seg. Det er gledelig, og en bekreftelse på at godt arbeid, tydelig satsing og en profesjonalisering på jentesida i norsk fotball, bærer frukter, sier Eskeland og minner om at det ikke er noen selvfølge å hevde seg på topp internasjonalt nivå.

– De store nasjonene satser tungt på kvinnefotball. Nivået blir høyere og høyere, så det er bra gjort å henge med –

og veldig gledelig at våre unge spillere får internasjonal erfaring og preferanser på det høyeste nivået. Det er både inspirerende og lærerikt.

Unge norske på vei

Selv om det fortsatt er en ganske høy andel av utenlandske keepere i Toppserien, ser keepertrener Roger Eskeland gledelige tendenser.

– Det er flere unge og lovende norske keepere i systemet hos toppklubbene. Alle har ikke kjempet seg til en fast startplass ennå, men flere klubber satser tydelig og tøft på unge norske målvakter. Om to-tre år vil derfor bildet være endret – da vil flertallet av keeperne i Toppserien garantert være norske, og holde et meget høyt nivå, spår Roger Eskeland.

MIN KEEPERØVELSE

Possession med keepere Av Thomas André Ødegaard, keepertrener Strømsgodset Øvelse: Possession m/keepere (keepere er jokere for begge lag) Antall: 2 keepere, 16 utespillere og 2 trenere/ballfeeders Mål: Spille seg fra keeper til keeper (Brukes joker, må ballen vendes via sentral sone) Momenter: persepsjon, 1. touch, forflytning, og kommunikasjon.

Påbyggende momenter: Pasning på "riktig fot", teknikk og valg.

Hvordan: Pasning fra trener inn til keeper på fot, her kan det jobbes med kroppsstilling og første touch. Før keeper mottar pasning må han jobbe med persepsjon slik at kroppsstilling og touch samsvarer med valget han har gjort etter persepsjonsjobben. Keeper skal ha fokus på å vende spillet via sentrale spillere (midtstopper/sentral som kommer ned for å skaffe overtall) eller direkte motsatt back/joker. Velger keeper motsatt back/joker så må den pasningen løftes inn i midtsonen til back/joker. (Keeper kan ikke spille tilbake til samme side som innspillet kom fra.) Hvis back/joker mottar pasning i midtsonen på siden, må han spille innom sentral midtsone (4 mot 4) for å vende spillet ut til motsatt back/joker. Skjer dette så spiller back/joker ballen til den andre keeperen (som da på forhånd har forflyttet seg og skaffet oversikt om

hvilke muligheter han har før tilbakespillet kommer)og keeperen lar spillet flyte med å sette i gang «sitt lag». Nå må det laget som «scoret» vinne ballen tilbake.

Det er lov å spille rett frem uten å bruke back/joker hvis et lag klarer det. Øvelsen kan bygges ut slik en ønsker selv, med flere jokere på sidene, godta press på jokere og keeper (som bør være neste steg).

Lagmessig kan en legge inn og ta bort ut fra lagets spillestil. (Pasning fra keeper til keeper blir noe trist for utespillere å se på;-)

Jeg utfordrer Espen Granli, Stabæk, til å presentere sin favoritt keeperøvelse i neste utgave av Fotballtreneren.

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

59

TRENER I UTVIKLING

En måned som coach i Brentford LÆRERIKT: Thomas Brantsæter synes det var interessant og spennende å få muligheten til å være på innsiden av Brentfords akademi i én måned. Foto: PRIVAT

Akademidirektør Ose Aibangee kom for fem år siden inn i Brentford FC og har stått i spissen for en fullstendig renovering av klubbens akademi, som i løpet av relativt kort tid har gått helt fra scratch til å nå ha fått et renommé som ett av de ledende utviklingsmiljøene i England. Gjennom hele mai måned fikk jeg som coach intern være en del av det daglige livet på akademiet både på og utenfor treningsfeltet, og jeg vil her dele og reflektere over noen av erfaringene og inntrykkene jeg sitter igjen med etter en svært spennende måned i London-klubben.

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

61

Av Thomas Brantsæter

Tidligere i år utga Mark Nesti og Chris Sulley den enestående boken «Youth Development in Soccer – Lessons from the world’s best academies». Etter å ha blitt gitt full tilgang til å studere noen av verdens desidert beste utviklingsmiljøer konkluderte de blant annet med følgende: “The best practice we have seen ensures that the coaching is guided by a thought through philosophy that links closely to the everyday practice of all staff”.

Dette stemmer svært godt overens med måten jeg har opplevd en tydelig rød tråd i måten samtlige trenere jobber på knyttet til Brentford-akademiets filosofi.

Innledningsvis vil jeg gå nærmere inn på hva som kjennetegner denne, før jeg kommer inn på hvordan den gjennomsyrer den daglige praksisen på treningsfeltet.

«Spillerutvikling er en individuell idrett!»

Den overordnede filosofien til Brentford handler om at spillerutvikling må sees på som en individuell idrett der trenernes rolle er å sørge for at både treninger og kamper skreddersys til hver enkelt spillers behov. Dette veldig sterke individfokuset gjennomsyrer arbeidet på akademiet på en måte som skiller Brentford fra mange engelske akademier. Dette illustreres godt av en samtale jeg hadde med U18-treneren Jon De Souza noen dager etter laget hans hadde tapt den nasjonale sluttspillfinalen: «Jeg bryr meg svært lite om resultater. For meg handler det om å gi spillerne med størst potensial (ikke nødvendigvis best akkurat nå!) de riktige utfordringene som tar dem til det neste nivået. Om fem år vil ingen huske denne finalen, men jeg vil derimot bli husket for hvor mange av spillerne mine som spiller på førstelaget til Brentford» Treneren for U18, så vel som treneren for U9, blir begge først og fremst ansvarliggjort for hver enkelt spillers utvikling og for hvilke tiltak man har gjort/skal gjøre hver eneste dag for at spiller x får øvd på det som må til for at han kan prestere på det neste nivået. Fra og med U21 beveger tyngdepunktet seg mer mot et resultatfokus.

I treningshverdagen speiles den individsentrerte tilnærmingen i både måten det coaches på og i en del tiltak som for eksempel hyppig bruk av rolletreninger og individuelle treninger samt høy trenertetthet på feltet.

Dette vil jeg komme tilbake til senere i artikkelen.

«Make positive mistakes»

På tross av at Brentford bor i et nabolag som inkluderer navn som Chelsea, Arsenal, Tottenham og West Ham, har de ikke mistet én eneste spiller siden Aibangees inntreden i 2010. Med flere aldersbestemte landslagsspillere og sterke resultater internasjonalt har det ikke stått på

62

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

manglende tilbud. Likevel har svaret fra Brentfordspillerne til storklubbene vært: «Nei takk, jeg spiller for Brentford».

Når jeg snakker med spillere på akademiet forteller de at mye av grunnen til at de trives så godt skyldes trenere som lar dem spille med lave skuldre uten frykt for å gjøre feil.

Nettopp dette er en sentral del av Brentfords filosofi.

Brentford skal ha et utviklingsmiljø og trenere som sørger for at spillerne har trygghet nok til seg selv og hverandre til å utfolde seg, prøve på nye finter i kamp og utfordre 1v1 så ofte som mulig. Det høres flott ut og er lett å si, men i praksis er ikke dette mulig uten en konsekvent linje og en forpliktelse fra samtlige trenere. På hver bidige trening og kamp snakker trenerne om at de vil se «positive mistakes» og oppfordrer spillerne hele tiden til å «be positive!» og «be brave!» Trygge spillere kommer av trygge trenere, og trygge trenere får man kun hvis man har tydelige ledere (her anbefales TED-presentasjonen «Why good leaders makes you feel safe» på ted.com). I mange engelske akademier evalueres akademitrenerne på lagets resultater langt nedover i aldersklassene, ja man trenger resultater for å beholde jobben rett og slett.

Da er det forståelig at man oftere roper «play it simple» enn «be brave»! Dette er det spillerne som til slutt blir lidende for. Selvsagt er det ikke alltid riktig å eksempelvis drible, men dette skal Brentford-spillerne få lov til å finne ut av selv med treneren som guide. I Brentford mener man at noe så enkelt, men allikevel så vanskelig og tålmodighetskrevende, er nøkkelen til å utvikle de kreative spillerne som kan skape ubalanse og utgjøre en forskjell.

Avhengighetsskapende treningskultur

Mitt store hjertebarn som trener har alltid vært egentrening, hvordan jeg som trener kan skape en god egentreningskultur, og betydningen av det. Det tror jeg alle som kjenner meg kan skrive under på! Mye og god egentrening er for meg ikke en fordel med tanke på å bli toppspiller, men en forutsetning! Jeg vil gå så langt som å si at vår tids største utfordring som fotballtrenere ligger her. Hvordan kan vi inspirere, motivere og utdanne spillerne til å heller bruke fritiden sin på kunstgressbaner og i ballbinger i stedet for på Facebook eller foran Playstation?

John Mayer er av mange rangert som verdens beste gitarist, og på spørsmål hos «Skavlan» om hvordan han har blitt så god er dette det første han sier: «I came from the last couple of years in a generation where we didn’t have a computer around, so I had large chunks of time with which to devote to do something. I don’t think society today is culturally desgined to really have a focus on something for six hours a day…

Det er nettopp denne problematikken Aibangee og Brentford sikter til når de sier at deres visjon er å utvikle en avhengighetsskapende treningskultur. Aibangee mener at vi i stedet for å se på videospill som kun et idiotisk

TRENER I UTVIKLING SPENNENDE MULIGHET: Fotballstudent og ung fremadstormende trener Thomas Brantsæter fikk en spennende mulighet til en måneds opphold hos Ose Aibangee på akademiet til Brentford. Foto: PRIVAT

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

63

tidsfordriv bør lære av mekanismene som gjør dem så populære hos barn og unge. Han mener det er tre elementer som gjør disse spillene så avhengighetsskapende: 1. Tidsbegrensning: Spillene presser deg på tid og du må komme i mål/løse utfordringen innen en begrenset tidsperiode.

2. Konkurranseaspekt: Du konkurrer mot karakterer i spillet og mot kamerater om å komme lengst, score flest poeng, klare flest nivåer osv.

3. Umiddelbar feedback: Enten så klarer du utfordringen og kvalifiserer deg til en neste og vanskeligere «level», eller så mislykkes du og får «game over» Ved å konsekvent forvente av Brentford-trenerne å implementere alle disse tre elementene i enhver treningsaktivitet for uansett alder (ekstra viktig fra U8U12), har det gitt utrolig gode resultater! Man gir poeng, lager konkurranser og progresjon i øktene ettersom spillerne stadig kvalifiserer seg videre til nye utfordringer (krever gode forberedelser!). Det tar ikke lang tid før spillerne begynner å se seg over skulderen og lurer på hvor mange poeng kompisen klarte, og før man vet ordet av det har man satt i gang et heseblesende kappløp om å trene mest og best som strekker seg langt utover organisert aktivitet! Dette er en tilnærming jeg syntes er svært interessant, og som andre klubber bør la seg inspirere av?

Ikke noe som heter «mitt lag»

Trenerne på akademiet er håndplukket og består stort

64

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

sett av relativt unge trenere i alderen 25-35 år med UEFA B- og UEFA A-lisens. De aller fleste har spilt fotball på et brukbart nivå, men ikke nødvendigvis profesjonelt.

En direkte konsekvens av det sterke fokuset på hvert enkelt individ er at det aldri er en «trener pr spiller-rate» på høyere enn 1:8, og som oftest er den lavere. Under treninger med de aller yngste årgangene (U7-U12), samt under rolletreninger er tallet ofte nede i 1:4. Dette for å gi trenerne gode vilkår for å kunne følge opp hver enkelt spiller best mulig.

I Brentford ønsker man ikke at trenerne ser på de ulike spillergruppene som «mitt og ditt lag». Aibangee ønsker at det beste fra hver enkelt trener skal komme alle spillerne til gode ved at alle trenerne føler eierskap for utviklingen til hver enkelt spiller. Man deler aldersgruppene inn i tre faser der én trener har hovedansvar for hver fase • Foundation phase: U9-U12 • Youth Development phase: U13-U15 • Professional Development phase: U16-U21 Faseansvarlig og en assistent vil på tradisjonelt vis være med på alle treninger og kamper for å sikre forutsigbarhet for spillerne, men med på økter og kamper vil det i tillegg være en trener nummer tre, fire, og noen ganger fem, som vil variere. Hver måned møtes alle trenerne for å evaluere måneden som har vært og planlegge neste måned, og med utgangspunkt i det avtaler de hvem som skal være trenere på feltet ut fra hvilken trener pr. spiller-rate som er nødvendig på hver enkelt økt, samt hver enkelt treners styrker og svakheter. I mai var månedens tema «problem

TRENER I UTVIKLING TOPPKLUBB: Med Ose Aibangee i en sentral rolle har London-klubben Brentford FC tatt steget opp til å bli en etablert toppklubb i Championship, ikke minst takket være Aibangees sterke utviklingsfokus på akademiet. Foto: PRIVAT

solving», og man ble raskt enige om at man ville ta tak i lagenes tilpasningsdyktighet til ulike motstanderes spillestil og til resultat i kampen, med påfølgende forslag til øvelser, arbeidsfordeling og trener-spiller rate.

Her nærmer vi oss et kjernen av et interessant konkurransefortrinn jeg finner hos Brentford. Her er det nemlig ikke slik at man som trener gjennomfører økt fra 17.30-19.00 og sitter i bilen på vei hjem 19.05. Når man har gjennomført sin trening blir man stående igjen å se på neste gruppe trene fra 19.00-20.30, før man kjører debrief, der man evaluerer hverandres økter og diskuterer enkeltspilleres prestasjoner. Fordi man ofte legger opp til stasjonstrening der forskjellige trenere er på de ulike stasjonene får mange trenere jobbet med alle de ulike individene. Over tid har dette ført til trenerne kjenner både hverandre og hverandres spillergrupper så godt helt fra de yngste til de eldste, at man under debrief kan gi hverandre tilbakemeldinger og detaljerte kommentarer for å utvikle hverandre og spillerne best mulig! Så er det på’n igjen klokken 08.00 neste morgen! Slikt blir det både god trenerutvikling og spillerutvikling av!

Treningsgjennomføring og innhold

Følgende tre punkter kan sees på som et enkelt rammeverk for hvordan det forventes at Brentfordtrenerne organiserer økter.

1. Sett i gang øvelsen kjapt uten for mye prat. Viktig at øvelsen er morsom, utfordrende og mest mulig selvforklarende. Målsetningen er mange repetisjoner med spillere i modus.

2. Gi hver enkelt spiller tett oppfølging med individuelle tilbakemeldinger og utfordringer underveis uten å stoppe spillet. Dette er det vanskeligste som trener, men også det viktigste du gjør på økten. Skiller de beste trenerne fra de nest beste.

3. Velg med omhu når du bør stoppe spillet for pause og/eller kollektiv prat.

Brentford opererer med fem typer fotballtrening (skadeforebyggende trening gjøres med fysioterapeut i forkant): Teknisk trening, taktisk/problemløsning trening, rolletrening, «styrke»-trening og futsaltrening. Felles for dem alle er at alt foregår med ball i mest mulig kamplike situasjoner.

Alle spillerne fra U9-U16 har tre obligatoriske treninger i uken bestående av en teknisk trening, en taktisk og en rolle-spesifikk trening i uken. Utover dette har man tilbud om en ukentlig futsaltrening og en «styrke»-trening.

De tekniske treningsøktene er typisk knyttet til ballkontroll, pasningsferdighet, finterepertoar, bruk av begge bein og masse avslutningstrening. Disse treningene fungerer som stasjonstrening der man deler spillerne inn i to grupper a 6-10 spillere. Den ene gruppen jobber med eksempelvis 1v1 mens den andre gruppen jobber med

avslutningsteknikk med en annen trener, og så bytter man etter 15-20 minutter. Siste 45 minuttene er det vanlig spill.

De taktiske/problemløsnings treningsøktene begynner med at man presenterer spillergruppen med et problem de skal jobbe med å løse i løpet av treningen. Det kan eksempelvis være hvordan man skal spille mot lag som slår mye langt. Typisk oppsett på en slik økt følger heldel-hel prinsippet. De første 20 minuttene er det vanlig spill uten at trenerne sier noe som helst annet enn at de ber lagene sammen bli enige om en strategi. Deretter deler man gruppen i to der den ene gruppen jobber med angrepsdelen av temaet (i dette eksempelet hvordan man bør tilpasse sitt eget angrepsspill når man møter lag som slår langt) mens den andre gruppen jobber med forsvarsdelen (hvordan bør man tilpasse sitt eget forsvarsspill når man møter lag som slår langt). Siste 30 minuttene er det vanlig spill igjen før man evaluerer om det var fremgang og eventuelt hvorfor/hvorfor ikke.

De rollespesifikke øktene består av trening i mindre grupper utfra posisjon på banen, før man avslutter med vanlig spill der trenerne utelukkende gir tilbakemeldinger på de rolle-spesifikke utviklingsmålene man jobbet med tidligere i økta. Disse treningene foregår felles for spillerne i alderen 13-16 for å skape et «mesterlæremiljø» der de yngste lærer av de eldre, mens der også de eldre blir utfordret på å sette en høy standard og være gode rollemodeller både i garderoben og på treningsfeltet.

«Styrke»-trening er en annerledes form for individuell trening som tar utgangspunkt i Aibangees klinkeklare og kanskje litt kontroversielle oppfatning av at «det er mye viktigere å forsterke sine sterke sider, enn å forbedre sine svakheter!». En slik økt begynner med 15 minutter individuell trening der man jobber med sine individuelle svakheter i mindre grupper. De neste 45 minuttene er øremerket til å jobbe med det som allerede er ens sterkeste side, med utgangspunkt i de tre temaene 1v1 offensivt, 1v1 defensivt og avslutninger. Dette er de tre teamene som Brentford har definert som viktigst for sine spillere å dyrke spesialkompetanse innenfor. Til slutt spiller man 30 minutter der spillerne ene og alene oppfordres til å ha det moro og utfordre seg selv.

Alle aldersgruppene fra og med U9 til U16 har tilbud om futsal hver eneste uke. Dette fordi det stiller store krav til å tenke raskt, være kreativ, kontrollere ballen og skjerme på små flater. Sist men ikke minst, spillerne elsker det og sammen med «styrketrening» er det ukas høydepunkt!

Også her slår man sammen aldersgruppene 13-16 av samme grunn som beskrevet over.

Inspirasjon fra treningsfeltet

Gjennom disse fire ukene har jeg fulgt femten svært dyktige trenere tett på feltet over tid, hver trener med sin personlighet og sine metoder. Her ønsker jeg kort å dele noen utvalgte observasjoner/metoder jeg har sett på feltet i denne perioden.

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

65

PLAYOFF: Jonathan Douglas og Brentford spilte playoff om opprykk til Premier League i v책r, og selv om det ikke ble opprykk har klubben markert seg som en meget god utviklingsarena.

Foto: DIGITALSPORT

66

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

TRENER I UTVIKLING Parvise diskusjoner

Ofte når jeg både i forkant, underveis og i etterkant av treningsøkter kommer med spørsmål til spillergrupper jeg har trent av typen «hva er viktig å tenke på når…?», eller «hva har vi lært etter dagens økt?», spør jeg meg selv om i hvilken grad svarene jeg får faktisk skyldes spilleres selvstendige tankevirksomhet og deres egne meninger, kontra i hvilken grad det er svar som bare slenges ut eller kommer fordi de vet hva det er forventet at man skal svare. En enkel og svært effektiv metode en av Brentford-trenerne ofte brukte var å heller be spillerne gå sammen to og to og bruke 30 sekunder hver på å fortelle til hverandre. Mens praten gikk blant spillerne dannet treneren seg et oversiktsbilde over stikkord han plukket opp fra de forskjellige dialogene, og fikk på den måten et ærlig innsyn i hva spillerne faktisk mente eller satt igjen med. Denne metoden virket å være spesielt effektiv blant de yngste spillerne (8-12 år) fordi det gav dem fin trening i å kommunisere, argumentere og lytte til hverandre.

Unike treningsøkter

Jeg opplevde at det blant trenerne her lå en stolthet og en forventning om at hver treningsøkt skulle være annerledes slik at spillerne aldri helt visste hva de kom til. Det var ikke nødvendig med hundrevis ulike fancy og kompliserte øvelser, men man skulle prøve å legge inn enn variasjon i bruk a regler, banestørrelse, antall spillere og poengsystem som gjør at spillerne alltid må være på tå og hev og forholde seg til nye utfordringer og variasjoner.

«Jeg liker ikke strukturerte treninger»

Sitatet over tilhører Stuart English, head of coaching.

For han er det viktig å ha «kaotiske» treningsøkter.

Det var ikke noe å poeng i å oppsøke treningsøkter og øvelser som var strømlinjeformede med spill fra A til B. Spillvarianter i trange områder med diverse antall lag på samme bane og med spill i mange ulike retninger er eksempler på «kaosfaktorer» som ble brukt for å stimulere spillerne til å være kreative, forholde seg til mange ting på en gang og tenke utenfor boksen for å vinne de ulike konkurransene. Det første spørsmålet jeg pleide å få fra akademidirektøren under evaluering av økter jeg hadde hatt var «Var spillerne i modus?» Med modus mener han dyp konsentrasjon der spilleren(e) er såpass utfordret og oppslukt av det de holder med at de glemmer alt annet og er 100% til stede. Hvor gode er vi som trenere til å få spillerne i modus hver eneste økt?!

Spørrende tilnærming – i overkant?

Tradisjonelt sett er jo engelske trenere kjent for å være autoritære lederskikkelser som skriker, dirigerer og skjeller ut spillerne sine. Selv om jeg i løpet av min studenttilværelse i Liverpool har kommet borti noen få slike stereotypier det siste året, er det heldigvis ikke så mange igjen av dem. Her i Brentford var

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

67

trenerne mer tilbaketrukket og lite dominerende enn hva jeg har vært borti tidligere både i Norge og England. Det var helt vanlig at hele spillsekvenser på 30-45 minutter foregikk uten et ord fra noen av trenerne, med unntak av en pause eller to der man samlet spillerne og for en kort prat.

Følgende sitat fra Todd Beane (medgrunnlegger av Cruyff Football Foundation) oppsummerer ganske godt utgangspunktet til Brentford-trenerne da vi diskuterte dette: «Maybe we should just sit back and recognise that we as coaches are just guides on a journey of selfdiscovery?”

Personlig synes jeg at man enkelte ganger dro denne friheten litt vel langt og at man med fordel kunne tatt grep for å heve kvaliteten på enkelte perioder av treningsøktene. Særlig da jeg ved noen spillsekvenser selv var med å spille fikk jeg forsterket inntrykket mitt av at spillerne i perioder ikke var i nærheten av noen «reise mot selv-oppdagelse». Andre perioder var det imidlertid tydelig at spillerne var i den ønskede modusen og var i utmerket stand til å være sine egne trenere. Som i så mye annet er det selvsagt en balansegang uten et enkelt fasitsvar, men totalt sett sitter jeg igjen med et inntrykk av at jeg for min egen del bør bli flinkere til å identifisere når mine innspill trengs, og når en inngripen fra meg kun fratar spillerne verdifulle spillerfaringer. Sist men ikke minst vil dette være svært individuelt. Selv om det ultimate målet for en hver spiller bør bli å være sine egne trenere og reiseledere på sin utviklingsvei, trenger enkelte spillere flere/færre skilt på veien.

Spillerrekruttering

Det absolutt første Aibangee bestemte seg for da han tok over Brentford-akademiet var at kvaliteten på spillerne måtte heves drastisk. Med god hjelp fra sin egen fortid som speider sørget han i løpet av kort tid for å etablere et speidernettverk på 120 (!) mann som fikk nye og bedre spillere inn. Av de ca. 150 spillerne som tilhører Brentford-akademiet i dag er det kun én spiller igjen fra før Aibangee kom inn. Pr. dags dato holder årgangene på akademiet et bra internasjonalt nivå, og dermed er jobben til klubbens speidere mye mer krevende enn tidligere.

Ettersom man nå stiller mye strengere krav til kvaliteten på speiderne har man halvert antallet og har nå «bare» 60 stk. Hvis man ser en interessant spiller blir han først invitert til å trene én gang i uken på rekrutteringssenteret (det de kaller Development Centre). Herfra er det tre mulige utfall. De fleste får beskjed etter få treninger om at de ikke er ønsket videre, noen få som man er usikre på blir værende på rekrutteringssenteret en lengre periode, mens de som gjør det bra får tilbud om 4 ukers prøvespill på akademiet. Imponerer man også i disse 4 ukene blir man tilbudt kontrakt. Brentford operer med tre ulike kategorier av speider: - Training scout: Kreves kun å ha bestått klubbens kursmodul for speidere.

68

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

- Scout: Har bestått kurs og anbefalt minimum to spillere som er blitt funnet gode nok til 4 ukers prøvespill - Senior Scout: Har bestått kurs, anbefalt minimum fire spillere som er blitt funnet gode nok til 4 ukers prøvespill, og minimum signert én spiller.

Dette er årlige kriterier, som betyr at man mister tittelen sin som scout om man går en sesong uten å innfri kravene.

På slutten av hver sesong arrangerer klubben en helg med «open trials» der hvem som helst kan registrere seg på nettet og betale 40 pund for å få muligheten til å vise seg frem for akademiets trenere. Den siste helgen av mitt internship var jeg med på gjennomføringen av en slik helg, og det var en meget interessant erfaring.

Jeg ble tildelt en gruppe på 12 spillere og en liste med deres navn, fødselsdato og foretrukne posisjon. Min oppgave var å i løpet av fire kamper á 20 minutter å gjøre en vurdering av hver enkelt spillers tekniske, taktiske, fysiske og psykologiske kvaliteter. Mellom kampene var det 10 minutters pause som jeg brukte til å bli bedre kjent med spillerne som så interessante ut og komponere laget til neste kamp slik at jeg fikk sett alle spillerne i sine beste posisjoner, eventuelt gjøre posisjonsbytter for å se hvordan spillerne taklet å bli tildelt en ny rolle. I tillegg ble jeg oppfordret til å innhente informasjon om klubber de har spilt i tidligere, samt provosere spillere som virket å ha høyt temperament for å se om de kunne beholde roen. Alt dette skulle gi meg grunnlag til å vurdere hver enkelt på en skala fra 1-5 med følgende referanser: • 5: Premier League-nivå • 4: Førstelagsnivå (Championship) • 3: U21-nivå • 2: U18-nivå • 1: Lavere enn U18-nivå Hver trener følger fire slike grupper gjennom helgen.

Det var drøyt 300 håpefulle spillere som møtte opp, og mange av dem hadde reist langt. En av spillerne jeg inviterte tilbake hadde reist fra Nederland og spilte til daglig på tredje høyeste nivå der. Han likte ikke å fly, så han hadde like godt tatt den ni timer lange togturen!

Interessant var det også at en av spillerne på gruppen min hadde tatt turen fra Norge, hvor han til vanlig spilte for Skeid i junior interkrets. Av de drøye 300 spillerne var det 15 (!) spillere som ville bli invitert tilbake for neste filtreringsrunde. Disse 15 spillerne vil da spille en treningskamp mot U18 eller U21-laget til Brentford før det gjøres en ny evaluering. Av spillerne jeg fulgte fikk jeg gjennomslag for å invitere tre stykker tilbake, og det blir svært spennende å følge med på om noen av dem får kontrakt!

Filtreringsprosessen beskrevet over er en konkret illustrasjon på den ekstreme konkurransesituasjonen som også våre ambisiøse norske ungdommer er en del av. Størstedelen av ansvaret har selvsagt spillerne selv, men som trenere har vi åpenbart en stor og viktig jobb å gjøre rundt om i vårt langstrakte land om vi skal utvikle gode nok spillere til å lykkes internasjonalt, ja «selv» til

TRENER I UTVIKLING Championship. En viktig del av jobben er å selv sørge for at vi har de riktige referansene som kreves for å se forbi den norske målestokken og heve lista for hva som kreves både av spillere og oss som trenere for å få konkurransedyktige enkeltspillere internasjonalt. Stadig flere norske lag reiser ut og får internasjonal matching fra tidlig alder, og mange kommer hjem med brukbare resultater. Det er selvsagt positivt. Men med utgangspunkt i at en sentral del av jobben til norske toppklubber er å utvikle enkeltspillere som skal bli tatt ut i fremtidige landslagstropper som skal kvalifisere seg til mesterskap (majoriteten av spillere i topp 5 ligaer i Europa er en forutsetning, ref. Norsk Toppfotballsenter!) bør vi hovedsakelig bruke disse erfaringene til å sammenligne venstreback mot venstreback, mer enn lag mot lag!? Gode aldersbestemte lag er selvsagt nødvendig for å fostre gode enkeltspillere, men dette går begge veier og jeg mener vi må passe på prioritere enkeltindividene høyere enn laget.

Kjør debatt.

Inkludering av foreldre

En annen interessant ting jeg legger merke til er måten man er opptatt av å inkludere foreldrene på! I mange klubber har man sett seg så lei på håpløse foreldre at man prøver å holde dem så langt unna som mulig, mens man her velger å gå stikk motsatt vei. Alle foreldre som har

barn som spiller for Brentford blir selv opplært i filosofien og forklart i detalj hva slags plan som ligger for deres sønn. Man blir kalt inn til regelmessige foreldremøter for å fortelle om hvordan det går, og på slutten av hver sesong sendes det ut spørreskjemaer for tilbakemeldinger på deres inntrykk, forslag til forbedringer osv. Under et av møtene jeg var med på for kort tid siden bestemte man seg også for å starte opp med en-til-en samtaler med foreldre til alle spillere under 16 år for å få høre deres oppfatninger av hva som motiverer sønnen, hva han liker å gjøre etter skolen, hans mål med fotballen osv.

Til slutt vil jeg bare komme med en sterk oppfordring spesielt rettet mot andre unge trenere der ute. Selv om det udiskutabelt viktigste for en trener er å stå på feltet dag ut og dag inn og jobbe med enkeltspillere og lag, er det helt avgjørende å innimellom komme seg litt ut av komfortsonen og det faste klubbmiljøet man er en del av for å hente inspirasjon, ideer og impulser som man kan ta med seg hjem igjen finne sin egen identitet i.

Ingen klubber vil sende deg mail med invitasjon ut av det blå, men overraskende mange vil svare deg positivt om du selv tar initiativ viser at du mener alvor. Om noen der ute er interessert i råd med tanke på eventuelle trenerstudier eller internship i England det bare å kontakte undertegnede på e-post: thomasfigo@hotmail. com, så vil jeg sammen Trenerforeningen gjøre så godt jeg kan for å hjelpe til.

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

69

Nils Arne Eggen på beina igjen

TILBAKE: NFTs Teddy Moen og Nils Arne Eggen under Eggens Trenerskole i Orkdal i fjor. Eggen er klar for ny trenerskole i august. Foto: ELISABETH EGSETH

Etter et lengre sykeopphold er Nils Arne Eggen igjen tilbake på treningsfeltet. Det betyr også at den 12. i rekken av Eggens Trenerskole –vil bli avholdt i Trøndelag helgen 21.-23. august. Norsk Fotballtrenerforening er fortsatt med som samarbeidspartner.

Nytt av året er at man også vil få godkjent 10 timer etterutdanning i forhold til oppgradering av UEFA B-lisensen om man deltar.

Teddy Moen

Det betyr at trenere med det «gamle» C-/Trener II-kurset nå kan delta på Eggens Trenerskole for å oppgradere trenerutdannelsen sin (10 av 20 timer) og bli godkjent som UEFA B-trener.

Trenerlegenden Nils Arne Eggen står selvfølgelig i spissen for aktivitetene, men hele Rosenborgs trenerteam deltar også på instruktørsiden, noe som betyr at Kåre Ingebrigtsen, Erik Hoftun og Jørn Jamtfall vil være i aksjon.

RBKs utviklingsavdeling SalMar Akademiet, bidrar dessuten sterkt på trenerskolen. Her får vi blant annet impulser fra utlandet gjennom trenerne Andrea Loberto og Hugo Pereira. En rekke andre kjente trener- og fotballprofiler vil også være på plass. Her vil det garantert bli inspirasjon og påfyll for alle som er opptatt av

70

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

fotballutvikling! Årets Eggens Trenerskole arrangeres helgen 21.-23. august. Det hele innledes fredag kveld og fortsetter lørdag og søndag med treningsøkter på feltet.

Underveis blir det tid til mange interessante faglige diskusjoner der deltakerne får en rekke tips og råd til gode fotballaktiviteter. Trenerskolen avsluttes også i år med Tippeligakamp på Lerkendal søndag ettermiddag.

Kampen RBK-Mjøndalen står på programmet.

I tillegg til alt dette er Eggens Trenerskole også en uformell

TRENERUTVIKLING

– trenerskole for 12. gang POPULÆRT: Eggens Trenerskole er et populært tiltak. I fjor deltok 90 trenere, så det gjelder å være rask med påmeldingen til årets Trenerskole i august. Foto: REIDAR SCHJEI

og sosial helg, der mange fotballinteresserte møtes og har det trivelig sammen i selskap med Nils Arne og de andre instruktørene. Alle aktiviteter (kampen inkludert), bekledning, samt lunsj 2 dager inngår i deltakeravgiften på kr 2 991,- (avgifter inkludert).

Målgruppen for Eggens Trenerskole er trenere på alle nivåer, og alle vil ha mye å hente gjennom å se og observere noen av landets beste fotballtrenere på feltet.

For å sitere Nils Arne: «Det er like greit at unge spillere lærer fotballferdighetene

riktig fra starten av - og da er det utrolig viktig at trenerne får kunnskaper om hvordan dette skal gjøres!»

Påmelding gjøres via www.billettservice.no Det er begrenset antall plasser og i 2014 opplevde man rekorddeltakelse med hele 90 trenere! Prinsippet om «først til mølla» gjelder derfor.

Les mer om arrangementet her: http://www.orklafk.no/eggens-trenerskole/ny-side/

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

71

Av Ivar Thoresen

Sett av tid: Cupfinaleseminaret Etter 26 år fenger Cupfinaleseminaret fotballtrenere i norsk fotball mer enn noen gang. Med rekorddeltakelse og flere enn 1000 deltakere i fjor høst, befestet Cupfinaleseminaret sin posisjon som Nordens største trenertiltak. – Tilbakemeldingene fra fjoråret var at vi traff godt på både bredde og dybde. Det ser ut til at trenerkolleger trives sammen i en god miks av fag, debatt, møteplasser og de gode historiene.

Søndag 22. november spilles herrenes cupfinale på Ullevaal Stadion, mens kvinnenes finale går lørdag ettermiddag.

Teddy Moen er beæret over alle de flotte tilbakemeldingene fra fjorårets seminar.

– Det inspirerer kraftig å høre tilbake fra deltakere, samarbeidspartnere og forelesere at de synes Cupfinaleseminaret er en unik møteplass.

Det sier daglig leder Teddy Moen i Norsk Fotballtrenerforening. Han startet planleggingen av det 27.

Cupfinaleseminar i forlengelsen av evalueringen av den 26. utgaven.

– Det er alltid nødvendig med en god evaluering før man staker ut en ny kurs. Vi har likevel en «vinnerformel» som vi satser videre på, og et grunnopplegg som vi vet fungerer. Men det er alltid noen

Alle målgrupper

72

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

detaljer som kan justeres eller gjøres bedre.

Moen er stolt over seminaret og den plassen trener-institusjonen har fått i norsk fotball.

– Cupfinaleseminaret skal være ett av trener-Norges høydepunkter i sesongen. Vi håper allerede nå at flest mulig fotballtrenere krysser av dagene fra torsdag 19. november til og med lørdag 21. november.

Teddy Moen presiserer at Cupfinaleseminaret skal være en møteplass hvor fotballtrenere i alle kategorier skal føle seg hjemme.

– Behovet for en møteplass for HELE norsk fotball er noe vi må jobbe for.

Cupfinaleseminaret skal være en arena hvor trenere i både topp- og breddefotballen kan komme sammen med andre trenerkrefter fra inn- og

CUPFINALESEMINARET

NY REKORD: Med over 1000 deltakere ble fjorårets Cupfinaleseminar rekordstort.

Rekorden kan stå for fall når årets seminar arrangeres 19.- 22. november. Foto: IVAR THORESEN

debattforum med 12-15 trenere til stede, hvor man møter en erfaren trener eller ekspert på ett fagområde/ felt, som løftes opp for debatt. Det skaper økt engasjement og refleksjon.

Møtet med den erfarne treneren er noe av det viktigste nysgjerrige trenere opplever på veien mot å bli mer dyktig selv!

Påmelding - rutiner

blir et høydepunkt utland. Hvor det er rom for både fag og sosialt samvær. Som trener er man mye alene på feltet, og da behøver man innimellom å komme sammen med gode kollegaer. For å få påfyll og inspirasjon. Samt å holde seg oppdatert på en rekke områder som er viktig for fotballtreneren, understreker NFT-sjefen.

NFT og NFF er allerede enige om hvordan den formelle etterutdanningen av UEFA Pro, A-, keeper-A og B-lisens trenere skal organiseres til høsten.

– Vi vil fortsette med ordningen med EtU for alle disse tre gruppene av trenere. Samarbeidet med NFF på dette området har vært en vinnvinn for norsk fotball. NFF får gjennom flere deltakere enn noen gang på formell etterutdanning og NFT trekker flere deltakere til arrangementet.

Omorganisering

Et eget Cupfinaleseminar-utvalg bestående av Reidar Schjei, Steinar Mikkelsen, Geir Åge Olsen, Mathias Haugaasen (tiltaksleder), Eirik Kjønø (styremedlem) og Teddy Moen (daglig leder) har oppgaven med å planlegge og gjennomføre seminaret.

– Det er utfordrende å lage et arrangement for over 1000 deltakere, men vi har vist før at vi kan klare det, og vi skal greie det igjen, sier Moen.

Rundbord-seanser kommer

Teddy Moen er opptatt av å legge til rette for at deltakerne skal engasjeres mer i faglig debatt under Cupfinaleseminaret.

– Selv om vi blir flere på seminaret, ønsker vi å jobbe for å legge til rette for flere møteplasser med færre trenere til stede på hver seanse. Små

– Vi oppfordrer allerede nå sportslige ledere, utviklingsansvarlige og trenerkoordinatorer i klubben om å planlegge deltakelsen på seminaret for sine respektive klubbtrenere.

Teddy Moen oppfordrer disse om å kontakte ham direkte, slik at man kan få påmeldingen på plass, samt kanskje bidra til å legge til rette for gode priser på overnatting.

– Klubbene som er tidlig ute vil oppnå fordelaktige priser. Dessuten er det masse mer-verdi hvis en klubb velger å sende trenerkorpset samlet til Cupfinaleseminaret. Dette styrker klubbfølelse og identitet.

Programmet klart 20. august

– 20.august skal 90% av programmet for høstens seminar være klart. Men vi åpner påmeldingen via internett allerede 1. august. Så vil det være slik at de som melder seg på tidlig, oppnår de beste prisene.

NFT-medlemmer vil få medlemspris, som alltid ligger 500 kroner under på deltakelsen.

– Her er det penger å spare, og vi registrerer gjerne nye medlemmer ved påmeldingen. Selve påmeldingen vil skje gjennom nettsiden www. cupfinaleseminaret.no, egne nyhetsbrev og en invitasjon (pdf-fil og i Fotballtreneren nr.4/2015), sier Moen.

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

73

Doktorgrad om spi ekspertiseutviklin Den 1. juni disputerte styremedlem i Norsk Fotballtrenerforening Mathias Haugaasen over sin doktorgrad ved Norges Idrettshøgskole. I et prosjekt som også har vært finansiert av Toppfotballsenteret (TFS), har det overordnede formålet med undersøkelsen vært å identifisere karakteristika som kan forklare hvorfor noen spillere når igjennom til senior profesjonell fotball på bekostning av andre. Det var en milepæl innen «norsk fotballforskning» at Mathias Haugaasen kom i land med prosjektet. Funnene som er gjort, vil forhåpenligvis bli gitt stor oppmerksomhet innen utviklingsmiljøer og blant fotballtrenere her hjemme og internasjonalt. Haugaasen, som ekspert på fagfeltet, bør definitivt bli en person som fotballmiljøet her hjemme bør lytte til i arbeidet med spiller- og talentutvikling.

74

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

FOTBALL OG UTDANNING spillere uten proffkontrakt, er ikke forskjellen på noe tidspunkt så stor at den i seg selv vil være tilstrekkelig for å forklare disse forskjellene i prestasjonsnivå. Forskjellen i treningsmengde er imidlertid relativt sett større i alderen 6 til 10 år enn de resterende årene, noe som kan ha gitt de profesjonelle spillerne et fortrinn gjennom å trene mye fotball i en periode hvor kroppen er antatt å være spesielt tilpasningsdyktig for påvirkning.

MILEPÆL: Mathias Haugaasens doktorgrad om spiller- og ekspertiseutvikling i fotball representerer en milepæl innen norsk fotballforskning. Foto: IVAR THORESEN

Teddy Moen

Prosjektet har primært undersøkt i hvilken grad deltakelse i ulike idrettsaktiviteter gjennom oppveksten kan bidra til forskjeller i prestasjonsnivå blant mannlige norske elitefotballspillere, i relasjon til funn og anbefalinger fra internasjonal forskning. Prosjektet har hatt en tredeling: Den første delen har kartlagt publisert litteratur på området ”ekspertise og ekspertiseutvikling i fotball”.

Den andre delen har bestått av en kartlegging av samtlige norske aldersbestemte elitespillere i alderen 14-21 år (totalt 745 spillere) fra samtlige Tippeligaklubber. Den tredje delen har bestått av dybdeintervjuer med syv senior Eliteseriespillere fra tre ulike nasjoner, hvor seks av syv har landslagserfaring.

Forskjellen i disse tidlige karriereårene ser ut til i størst grad å gjelde tid brukt i egenorganisert lekpreget fotball (løkkefotball). Denne type aktiviteter anses av en rekke forsknings- og praksismiljøer som relevante for å utvikle funksjonelle fotballferdigheter i tidlig alder, men anses av de aldersbestemte spillerne å være mindre relevante enn mer målrettede aktiviteter.

Dette støttes av seniorspillerne som rapporterer at egenorganisert løkkefotball i tidlig alder gradvis ble prioritert vekk til fordel for mer isolerte repetitive teknikkøvelser, hvor sistnevnte anses å ha vært fruktbare for å utvikle fotballferdigheter men også for å stabilisere prestasjoner på toppnivå.

Resultatene av undersøkelsen

Denne gradvise (om)prioriteringen understreker også en endring av den underliggende motivasjonen for å delta i fotball. I starten står glede og sosiale relasjoner i sentrum og gir seg utslag i mye spill med venner. Den gradvise endringen til mer målrettede aktiviteter virker å være et utslag av at motivasjonen snur i retning av et ønske om å bli profesjonell spiller en gang i fremtiden. Fotballen går med andre ord fra å være et mål i seg selv til å bli et middel for å nå et fremtidig mål.

Norske

aldersbestemte

elitespillere

rapporterer

at

ller- og g i fotball de har trent minst like mye fotball gjennom barneog ungdomsårene som elitespillere i tilsvarende undersøkelser i andre europeiske land.

Stor mengde fotballaktivitet og -trening fra tidlig alder og gjennom karrieren, ser ut til å være et vesentlig fundament for å nå et elitenivå, men den totale akkumulerte mengden trening i seg selv er ikke tilstrekkelig forklaring for senere forskjeller i prestasjonsnivå. Det eksisterer en stor variasjon blant spillerne i treningsmengde og kombinasjon av ulike aktiviteter gjennom karrieren, noe som synliggjør en rekke potensielle utviklingsveier til elitefotball og profesjonell kontrakt.

Selv om aldersbestemte elitespillere med senior proffkontrakt rapporterer gjennomgående et høyere antall timer med fotballaktivitet gjennom karrieren enn

Til sammenligning med de ovennevnte resultater så har deltakelse i andre aktiviteter tilsynelatende bidratt lite i utviklingen av fotballspesifikke ferdigheter. Litt over 60 % av de aldersbestemte elitespillerne rapporterer å ha drevet med andre aktiviteter eller idretter, men deltakelsen er svært liten i forhold til tid brukt i fotball. Deltakelsen i andre aktiviteter er størst i alderssegmentet 9-12 år, men selv gjennom disse årene så står deltakelse i fotball for 75-100 % av all aktivitet. Det er små forskjeller mellom spillere med og uten proffkontrakt, men de sistnevnte rapporterer gjennomgående noe høyere deltakelse i andre idretter enn de førstnevnte. Disse funnene understøtter argumentet om at økt deltakelse i andre idretter ikke har bidratt til høyere prestasjonsnivå i fotball. Det finnes imidlertid enkelte viktige nyanser: ¾ av de som har drevet med andre idretter rapporterer å gjøre dette for gøy eller prøve noe nytt eller annet, og kan således ha fungert som et viktig motivasjonsbidrag inn mot videre fotballdeltakelse.

Aktiviteter som deler en rekke karakteristika med fotball oppleves av spillerne å være mer relevant for å utvikle

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

75

Unikt i ver GRATULERER: Ronny Geson Gunnarsson var på plass på vegne av NFT og gratulererte Mathias Haugaasen med doktorgraden. Foto: PRIVAT

fotballferdigheter enn andre aktiviteter. Dette skyldes antagelig at disse aktivitetene innehar en del funksjonelle elementer som vil være lettere å overføre til fotballspillet.

Fundamentet for fremtidig elitenivå i fotball legges primært gjennom deltakelse i fotballaktivitet. Det er imidlertid ikke mengden i seg selv som er avgjørende, men kvaliteten på og utbytte av treningen. Hva som kan karakteriseres som god kvalitet vil variere individuelt og gjennom ulike vekst- og utviklingsfaser, og krever kompetente trenere som er i stand til å optimalisere treningshverdagen til hver enkelt spiller.

– Norsk fotball vil få stor glede av Haugaasen

Som en del av disputasen på NIH, hadde Haugaasen en prøveforelesning. Temaet på denne var: A critical appraisal of the role of the environment for optimising development: How can environmental resources constrain or enhance athlete development?

Deretter var det avhandlingsforedrag og diskusjon, som ble ledet av professor Anne Marte Pensgaard, Norges idrettshøgskole. De to opponentene var professor David Collins, University of Central Lancashire, England og associate professor Joe Baker, York university, Canada.

Det ble noen interessante timer på Auditorium A, hvor Haugaasen var i storslag, og tilbakemeldingen fra opponentene var meget gode.

NIH var også godt besøkt denne ettermiddagen, og en rekke fotballtrener-kolleger var til stede og bivånet det hele. Tidligere landslagssjef Egil Drillo Olsen var blant tilhørerne. Kvelden ble avsluttet med en større middag for hovedpersoner, familien og venner, gjester og gode kollegaer.

På vegne av Norsk Fotballtrenerforening, overrakte Ronny Geson Gunnarsson, en gave til stipendiaten og formidlet følgende fra foreningen; «Det er en stor dag for norsk fotball, fotballtrenere og fotballfaget, at Mathias Haugaasen nå er kommet i land med prosjektet spiller- og ekspertiseutvikling i fotball. Vi er stolte over å ha Haugaasen med i styret i Trenerforeningen, og føler oss trygge på at han vil bli en sentral fagmann i utviklingen av spillere og talenter i norsk fotball i årene som kommer.»

76

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

– Dette er det største og mest omfattende studiet som noen gang er gjort i verden på elitenivå i en nasjon. Det vil få betydning for mange av de prosessene vi er inne i, sier faglig leder Espen Olafsen i Norsk Toppfotballsenter.

Av Ivar Thoresen

Mathias Haugaasens doktorgrad om spiller- og ekspertiseutvikling i fotball er det første prosjektet i sitt slag i norsk sammenheng hvor toppklubbene har gått inn og investert i en stipendiatstilling. Dette er en del av et program som Toppfotballsenteret og Norges Idrettshøgskole (NIH) samarbeider om.

– Heller ikke i europeisk sammenheng er dette utbredt, påpeker Olafsen.

Forskning og dokumentasjon

– Grunnen til at Toppfotballsenteret har gått inn i dette er at forskning og dokumentasjon er en av våre fire arbeidsstrategier. Vi har en ambisjon om å gjøre gapet mellom forskning og praksisfeltet mindre.

Mye av forskningen som gjøres er ikke relevant nok for toppfotballen, samtidig som arbeidet gjerne blir publisert lang tid etter at undersøkelsen er gjort.

– Vi gikk derfor i dialog og ble enig med NIH om noen premisser for Mathias sitt arbeid. Blant annet sprang tematikken ut fra Toppfotballsenteret, samtidig som vi sikret oss at innsamlede data underveis i fireårsperioden arbeidet har pågått umiddelbart ble gjort tilgjengelig for oss. Disse dataene har vi brukt i vårt arbeid med toppklubbene.

Mange involverte

Olafsen forteller videre at stipendiatprogrammet med utgangspunkt i Haugaasens doktorgrad har involvert mange.

NIH investerte i en stipendiat innenfor samme programmet som snart disputerer. I tillegg har det generert 10-15 hovedfagsstudenter og ti-talls bachelorstudenter i samme prosjektet – alt ledet av

FOTBALL OG UTDANNING

denssammenheng Geir Jordet fra Toppfotballsenteret og Tynke Toering fra Idrettshøgskolen (begge har for øvrig engasjement knyttet til henholdsvis NIH og TFS, så de kjenner hverandres institusjoner godt).

– Erfaringene har vært veldig positive. Nå er tida inne for den store evalueringen, hvordan vi trekker læring ut av prosjektet og former veien videre sier Espen Olafsen.

Kan etterspore suksesskriterier

Prosjektet går rett inn i tematikken for det Toppfotballsenteret kaller flaggskipprosjekter. (se figur 1) FIGUR 1: Flaggskipprosjekter

– Dette er rammeverket for hvordan vi strategisk jobber med forskning og dokumentasjonsfeltet i TFS. Mathias har gjennom sitt prosjekt kartlagt de meste relevante studiene om ekspertiseutvikling i fotball som finnes. Det gir oss full oversikt over kompetansen som er generert gjennom universitet og høgskoler, og en trygghet i vår kunnskapsbase som er veldig viktig.

– I prosjektet har Mathias kartlagt alle utviklingsspillere mellom 14 og 21 år i samtlige 32 toppklubber og alle i A-stallen opå ulike prestasjonsvariabler. Totalt er over 800 spillere involvert. Dette gir oss samlet sett en god oversikt på status i det norske feltet. I tillegg har vi kjørt omfattende studier av verdens beste spillere, utviklingsklubber trenere mm. Det gir oss en veldig nyttig referansebase når vi jobber med klubbene våre på sentrale områder som spiller-, trener- og klubbutvikling – Så er det spennende at dette ikke bare handler om data som er generert nå. Dette handler også om at vi om 8-10 år kan etterspore suksesskriterier for de som ble toppspillere på en helt annen måte enn vi har tilgang til nå, avslutter faglig leder Espen Olafsen i Toppfotballsenteret.

UNIKT: Faglig leder Espen Olafsen i Toppfotballsenteret forteller at Mathias Haugaasens doktorgrad om spillerog ekspertiseutvikling i fotball er det første prosjektet i sitt slag i norsk sammenheng hvor toppklubbene har gått inn og investert i en stipendiatstilling. Dette er en del av et program som Toppfotballsenteret og Norges Idrettshøgskole (NIH) samarbeider om.

Foto: IVAR THORESEN

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

77

FOTBALL FOR FRED: Sist sommer var Tarjei Dale engasjert i et prosjekt i krigsherjede SørSudan, og satte sammen et lag som han tok med til Norway Cup. Foto: PRIVAT

78

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

TO AFRICA TO LEARN Etter en lang vinter og vår begynner Colourful Friendship Team å ta form.

I slutten av juni reiser åtte norske gutter til Mathare-slummen i Nairobi for å møte sine lagkamerater for sommeren.

Av Bård Sjøberg

I samarbeid med Stiftelsen Sana, MYSAs venner i Norge, MYSA og NFF har Trenerforeningen utarbeidet et unikt utvekslingsprosjekt som involverer åtte norske og åtte kenyanske ungdommer. Sammen skal disse guttene i sommer danne Colourful Friendship Team United.

Prosjektet er beskrevet også i de to forrige utgavene av Fotballtreneren.

Norway Cup

Laget skal delta på årets Norway Cup og allerede i slutten av juni reiser de norske deltakerne til Nairobi, hvor de skal møte sine kenyanske lagkamerater og bli kjent med organisasjonen MYSA. De norske deltakerne har blitt valgt ut via en søknadsprosess som har involvert klubber og trenere fra hele landet. Potensielle deltakere er blitt bedt om å skrive en søknad hvor de fortalte både om seg selv og om hva de ønsket å få ut av deltakelse i prosjektet To Africa To Learn. Gjennom våren har Teddy Moen og Tarjei Dale jobbet med å få på plass de åtte guttene og responsen har vært god fra klubber i hele landet.

Mer enn bare fotball

I utvelgelsen ønsket Trenerforeningen å se etter ungdommer som så potensiale og muligheter i prosjektet også utover selve fotballdelen. Selvsagt er gleden over spillet en vesentlig del av motivasjonen, men også initiativet og ønsket om å formidle er blitt vektlagt i vurderingene. Ønsket om å formidle de perspektivene og de kreftene som ligger i fotballen som samlende kraft har vært viktig, prosjektet setter fokus på fotballen som kommunikasjon og samlende funksjon utover landegrenser og språk. Det er derfor blitt lett med lys og lupe etter gutter med lederegenskaper og vidsyn.

Gutter som kan utvikle seg til verdige representanter for fotballens sanne verdiger som spillere, trenere, ledere og ambassadører.

Her er deltakerne

Birk Stokke (15) Skiens/Grane Birk er keeper og kommer fra Skiens Grane. Han har allerede rukket å engasjere seg i lokale fotballtiltak sammen med en av prosjektets initiativtakere, Tarjei Dale. Birk bidrar i en fotballskolefritidsordning i hjembyen og ser frem til å være en representant for den fargerike felleskapet Norway Cup står for.

Victor Rørholt (15) Helle FK Victor er den andre telemarkingen på laget. Han er spiss på Helle Fk, og forteller i intervju med lokalavisa Varden at han hadde lyst til å være med på prosjektet så fort han så det. Han sier videre at det blir en opplevelse og en viktig jobb.

Jesper Lind Olsen (15) Tromsdalen IL Jesper stiller med internasjonal bagasje etter å ha bodd flere år i Singapore. Han har ambisjoner om å gjøre seg erfaringer hva gjelder både å knytte vennskap, utvikle lederegenskaper og formidle inntrykk til fotballfamilien hjemme. Han forteller at han alltid har hatt en drøm om å være med på Norway Cup og synes det er fantastisk at en turnering i Norge har så høy internasjonal og flerkulturell deltakelse.

Kjetil Isaksen (15) Vindbjart IL Kjetil er eneste sørlending blant de åtte guttene. Han er en aktiv og utadvendt fyr som i tillegg til fotballen bruker tid på jakt og musikk. Det betyr mye for Kjetil det å oppleve at fotballen kan redde liv og synes det vil bli spennende og lærerikt å kunne formidle et slikt budskap til menneskene i Vennesla. Han har tidligere deltatt på Norway Cup samtidig som Mathare United og ser frem til å lære mer om MYSA sitt virke i Mathare-slummen.

Til slutt har vi landet på åtte staute, unge menn som vi gleder oss veldig til å oppleve en fantastisk sommer sammen med.

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

79

Leo Steen Kriszat (15) Bygdøy Monolitten Leo er fra Oslo og spiller for Bygdøy Monolitten. Han er kaptein for laget sitt og trener allerede aldersbestemte lag i klubben sin.

Han ser på prosjektet «To Africa To Learn» som en mulighet til å komme ut av bobla vi lever i her i Norge. Han tror opplevelsen vil kunne gi ham nye perspektiver og synes det er utrolig spennende å få være med til Kenya for å lære.

Adrian Vabø (15) Olsvik IL Adrian kommer fra Olsvik IL, et idrettslag fra bydelen Laksevåg i Bergen. Han forteller at han ønsker å lære mer om det universale fotballspråket. Han ser for seg en karriere som trener når han blir eldre, men er like opptatt av hva fotball kan gjøre for integrering og inkludering i nærmiljøene man kommer fra. Adrian har også tatt kretsdommerkurs og er opptatt av alle fotballens falsetter.

Nils Oskar Søderstam (15) Vålerenga Nils Oskar stiller også med internasjonal erfaringer å tilbragt tid i SOS-barnebyer i Ghana.

Han spiller for Vålerenga og har hele livet gått på flerkulturell barne- og ungdomsskole. Han ser for seg muligheten for å vokse som person gjennom Colourful Friendship Team United. Han tror også at det å se forholdene de afrikanske guttene lever og spiller fotball under kunne bidra til mer forståelse om hva slags oppvekstsvilkår barn og unge i andre deler av verden har.

Peder Magnus Normann (15) Elverum Fotball Peder kommer fra Elverum Fotball og forteller han kan spille alle posisjoner på banen. Han ser at fotballen bringer folk sammen, og det vil han bidra til. Han er med i organisasjonen MOT og er UMM (Ungdom med mot). Han er opptatt av samholdet i idretten, og ønsker være med på å skape glede og minner med fotball og lagspill som verktøy.

Spillerne på Colourful Friendship Team reiser sammen med lederne Tarjei Dale og Bård Sjøberg fra Gardemoen fredag 26/6.

Allerede dagen etter vil de få møte representanter fra MYSA, og senere på ettermiddagen vil de møte sine nye lagkamerater for lagets første trening sammen. Guttene har i forkant av oppholdet i Kenya fått i oppgave å både lage en presentasjon av seg selv og stedet de kommer i fra, samtidig som de har samlet inn utstyr som fotballsko og baller som de vil overrekke MYSA sine representanter.

1987. Guttene vil få møte MYSA Youth rights før de igjen knyter på seg fotballstøvlene for kamp mot et lag fra en lokal high school på ettermiddagen.

Onsdagen byr også på mer fotball. Guttene vil være tilstede under Mathare Uniteds førstelagstrening før de selv trener sammen som Colourful Friendship Team United for siste gang før de møtes igjen i Norge noen uker senere.

Tror hektiske dager er det viktig at guttene sammen gjennom hele uken får tid til å fordøye og prosessere opplevelsene de er med på. Det er ønskelig, faktisk vil det til enhver tid oppmuntres til, å bruke sosiale medier aktivt slik at prosjektet «To Africa To Learn» vises frem som det ønsker å være; en arena for å skape samhold og lagfølelse samtidig som man tar eierskap til noe som er større enn seg selv.

Før avreise til Norge fredag vil guttene få anledning til besøke sine lagkameraters hjem og familier samt få et fint møte med kosedyrene i Nairobis krokodillepark.

Det er mange som nå ser frem til en uforglemmelig og lærerik sommer.

Det er liten tvil om at inntrykkene vil være mange og komme forløpende for guttene. Allerede på søndagen er det første kamp mot MYSA sitt Norway Cup-klare U-16 lag. Dagen vil også inneholde omvisninger og møter med MYSA sitt talentakademi og guttene vil få oppleve hvordan de jobber med sine aldersbestemte lag.

Etter en hektisk helg vil guttene på mandagen være med ut i Mathare-slummen for selv å få se hva slags forhold deres lagkamerater lever i og hva MYSA gjør for å gjøre et slikt lokalsamfunn til et bedre sted å leve i. Mathareslummen er Nairobis største og alt i alt bor det 500000 mennesker i områdene.

Tirsdag vil guttene sette seg enda nøyere inn hva MYSA gjør og hva de vil være. Organisasjonen har vært nominert til Nobels fredspris to ganger og jobbet for å bedre vilkårne for menneskene i Mathare-slummen siden

80

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

Vel møtt på Norway Cup!

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

81

The LMA Annual Awards – spennende møte med trenere i engelsk fotball

INGEN PRIS: Det ble ingen pris på Ronald Koeman denne sesongen, til tross for en kjempesesong med Southampton. Av Geson fikk han et plaster på såret – et eksemplar av Fotballtreneren. Foto: PRIVAT

Teddy Moen

Tirsdag 26. mai var fotballkonsulent Geson og undertegnede på plass i London for den årlige utdelingen av trenerprisene i engelsk fotball. I regi av den engelske liga-managerforeningen (LMA) under flotte omgivelser i Old Billingsgate, et fantastisk selskapslokale rett ved Themsen. Det ble en fin kveld sammen med nærmere 500 trenerkollegaer, gjester og samarbeidspartnere.

82

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

LMA og NFT har de senere år utviklet et fruktbart samarbeid, og det er også en hyggelig anerkjennelse at NFT blir invitert til denne kvelden. Det ble en innholdsrik kveld hvor man møtte mange kjente og ukjente ansikter innen den engelske fotballindustrien. Etter en fantastisk middag med intervjuer, taler og auksjoner, ble kvelden avsluttet med utdelingen av årets trenerpriser.

Det var kanskje ikke så rart at fremgangene til «lille» Bournemouth ble viet en naturlig plass her. Eddie Howe ble tildelt LMA Manager of the Year Award.

«Bournemouth’s achievements this season are nothing short of fantastic. To take his club, which was experiencing such difficulties just a short while ago, to the Barclays Premier League required a monumental effort and everyone connected with the club during this period must be congratulated.”, formidlet daglig leder I LMA, Richard Bevan, i sin tale.

Eddie Howe tok over som manager i en alder av bare 31 år, da han på grunn av skader måtte gi seg som spiller. Han har de siste årene etablert seg som en av de mest spennende, unge managerne i engelsk fotball.

INTERNASJONALT The LMA Annual Awards are a celebration of this season’s managerial achievements across the top four leagues and there can be no greater tribute to a manager and his work than an accolade awarded by those in the very best possible position to evaluate success, his peers from within the professional game. Huge congratulations are due to all award winners this evening and to all the LMA members who have contributed to making this season such a memorable one.

Howard Wilkinson, LMA Chairman

VED BORDET: Teddy Moen delte bord med blant andre legender som Dave Bassett og Ron Atkinson under LMA-middagen i London. Foto: PRIVAT

Dette var de prisene som ble delt ut:

• LMA Manager of the Year sponsored by Barclays: Eddie Howe – Bournemouth • Barclays Premier League Manager of the Year: José Mourinho - Chelsea • SKY Bet Championship Manager of the Year: Eddie Howe – Bournemouth • SKY Bet League One Manager of the Year: Steve Cotterill - Bristol City • SKY Bet League Two Manager of the Year: Gareth Ainsworth - Wycombe Wanderers • FA Cup Manager of the Year: Phil Parkinson - Bradford City • League Managers Association Special Achievement award: Steve Cotterill - Bristol City • League Managers Association Special Achievement award: Dean Smith – Walsall • League Managers Association Service to Football award: Gordon Guthrie mbe - Derby County • League Managers Association Hall of Fame - 1000 club inductee: Danny Wilson

HYGGELIG SELSKAP: Geson og Teddy Moen i hyggelig selskap med Englands landslagssjef Roy Hodgson under LMA Annual Awards Dinner i London i mai. Foto: PRIVAT

Mimre-kveld med legendariske managere

Til bords med oss denne kvelden, hadde vi gleden av å dele tiden sammen med tre av engelsk fotballs mest erfarne managere: - Lawrie McMenemy MBE - Ron “Big Ron” Atkinson - Dave “Harry” Bassett Alle tre fantastiske ambassadører for trenerrollen og fotballen. Og et meget hyggelig selskap, hvor de bød på anekdoter, historier og gode råd fra ett langt liv i bransjen.

LMAs hjemmeside: http://www.leaguemanagers.com/

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

83

Talent og tidlig fysiologisk mo

TOPPSPILLER I NORGE: Ville Xavi blitt en toppspiller i Norge. Det er noe av det Kristian Holm Carlsen og Eivind Heggedal søker svar på i sitt forskningsprosjekt om talent og tidlig fysiologisk modning blant G15spillere i Oslo. Foto: DIGITALSPORT

“Fysikken? Ta en titt på meg. Liten, treg…, men jeg er veldig kjapp i hodet” (Xavi).

I forlengelsen av dette kan vi spørre oss om Xavi ville blitt toppspiller dersom han vokste opp i Norge? Ville norske trenere verdsatt hans kvaliteter med ball og latt han spille på sentral midtbane, eller satt han på benken fordi han var for liten, treg og dekket for lite rom?

Av Kristian Holm Carlsen og Eivind Heggedal

Innledning

Tidlig fysiologisk modning og relativ alderseffekt har vært et hett tema i både i media og forskningsmiljøer i de senere år. [1-12] Derfor ønsket vi å undersøke om det fant sted en sammenheng mellom tidlig modning og selektering til sone- og kretslag for G15-spillere i Oslo fotballkrets. Dette

84

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

gjorde vi ved å måle høyden til spillere på sonelag, kretslag og to ulike sammenligningsgrupper våren og sommeren 2014. En av oss var på dette tidspunktet engasjert som trener for sone- og kretslag G15 i Oslo. Våre funn, sentral teori og tidligere undersøkelser indikerer at det er viktig å ha fokus på fysiologisk modning i forbindelse med talentarbeid i fotball. I så måte vil artikkelen forhåpentligvis bidra til at trenere og andre som jobber med lovende spillere i Norge får nye perspektiver på hva som er god spillerutvikling og talentselektering.

FOTBALLFORSKNING

dning blant G15-spillere i Oslo Teori

Tidligere undersøkelser indikerer at det finner sted en relativ alderseffekt og selektering av spillere som er tidlig fysisk modne i fotball.[3,5-9,11-13] Imidlertid er den mindre synlig før 12-årsalder og blant jenter, og den avtar ved U-21 og i voksenfotballen.[3,5,9,11,13] Relativ alderseffekt vil si at det innenfor et årskull er opp mot et års forskjell i alder, og at de som er født nærmest cutoffdatoen er overrepresentert i idretten.[3,5,11] Blant annet var kun seks av 88 spillere på U17-U19-landslagene i Norge i 2013 er født i siste kvartal.[1] Tilsvarende funn ser vi for det norske G15-landslaget i perioden 2003-2006.

[7] Hele 48 % av spillerne var født i 1.kvartal og kun 9 % i siste kvartal, og 76 % var født i 1.halvår versus 24 % i 2.halvår. Imidlertid kom det fram at det relativt sett var flere fra 2-halvår som nådde toppnivå. Hele 25 % av G15-landslagsspillere fra 4.kvartal nådde A-landslaget mot 5 % fra 1.kvartal (ibid).

De samme tendensene synes å forekomme i andre land og verdensdeler. Blant tyske elite U17 lag fant forskere ut at lag med spillere født tidlig på året presterte bedre og fikk høyere rangering i sin liga enn lag med spillere født sent på året.[6] Følgelig konkluderte de med at det å velge fotballspillere som er født tidlig på året er en viktig suksessfaktor i ungdomsfotballen. Samtidig kan det å velge spillere født sent på året være fordelaktig med tanke på å utvikle spillere med en lang og suksessrik karriere i voksen alder (ibid). Den relative alderseffekten synes også å gjøre seg gjeldene i U17 VM for menn.[12] I løpet av seks VM i perioden 1997-2007 var 40 % av spillerne født i 1.kvartal mot 16 % i 4.kvartal. Dette gjaldt for alle FIFA soner bortsett fra Afrika som viste en motsatt tendens. Studien konkluderte med at på det høyeste nivå i ungdomsfotballen er en sterk tendens til å selektere spillere som er født tidlig på året (ibid).

Grunnen til at trenere velger spillere som er født tidlig på året henger trolig sammen med hvilket talentbegrep som benyttes og hvilket psykologisk læringsklima det tilrettelegges for. Det kan virke som om mange trenere i praksis benytter et snevert talentbegrep i stedet for et utvidet talentbegrep, og at både trenere og foreldre ofte er for prestasjons- eller resultatorientert.[13] Ved bruk av det snevre talentbegrepet identifiseres talent i stor grad av prestasjonen her og nå sammen med fysiologiske egenskaper og fysiologisk utvikling. Videre er det forstått som mer statisk og arvelig betont. I motsetning til dette innebærer et utvidet talentbegrep å definere et talent ut fra spillerens evne og mulighet til å utvikle sitt potensial. På den måten er det mer dynamisk, og inkluderer utøvere med ulikt fysiologisk, motorisk og psykologisk kapasitet. Her tas det hensyn til både teknikk, fysiologi, interesse, motivasjon, treningsinnsats, mentale ferdigheter, læringsstrategier og

muligheter i miljøet (ibid).

Selektering av utøvere basert på modningskriterier og et snevert talentbegrep kan i følge Ommundsen[13] ende opp med selvoppfyllende profetier. Spillere som blir identifisert som talenter får ekstra oppmerksomhet, bedre oppfølging og mer kamptid. Dermed får disse spillerne økt selvoppfatning, ferdighetsnivå og motivasjon, mens det motsatte skjer hos de som ikke ansees som talent. Vi får med andre ord gode og onde sirkler som bekrefter trenernes valg (ibid). Dette er et problem i de fleste land, og blant annet mener utviklingssjefen i belgisk fotball at man mister 25 % av talentene ved å fokusere mest på fysikk.[10] I henhold til psykologisk læringsklima skilles det mellom et oppgave- eller mestringsklima versus et prestasjons- eller resultatklima.[13-16] Et oppgave- eller mestringsklima vektlegger; 1) fremgang, innsats og læring; 2) å gi alle likeverdig anerkjennelse og oppmerksomhet, uavhengig av ferdigheter og prestasjoner; 3) å gi spillerne valg og innflytelsesmuligheter; 4) å se på feil som en naturlig og nødvendig del av læringen; 5) å bruke ulike grupperingsformer, men ikke permanent nivådeling; 6) å oppfordre spillerne til å samarbeide med hverandre når de skal lære; og 7) å bruke kampen til å oppleve glede, øve og å være sosial (ibid).

Motsatt kjennetegnes et prestasjons- eller resultatorientert klima av; 1) fokus på å vinne, resultater og sosial sammenlikning; 2) å gi mest oppmerksomhet til de som mestrer best, og å sette sammen faste ferdighetsbaserte grupper (nivådeler); 3) å gi lite rom for medbestemmelse, og prøving og feiling; 4) å koble feil og mangler manglende ferdighet og kompetanse; 5) å evaluere spillere mens andre hører på; og 6) å kjefte på dommeren.[13-16] Flere forskere understreker betydningen av å tilrettelegge for et mestrings- eller oppgaveorientert læringsklima.[1320] Dette skyldes at et slikt læringsklima medfører 1) mer fair play; 2) bedre ferdighetsutvikling; 3) mindre frafall; 4) mer effektive læringsstrategier; 5) høyere målsetninger, indre motivasjon, innsats, ”utholdenhet” og vilje; 6) økt trivsel; 7) økt beredskap til å takle motgang; 8) økt trygghet på trening og i kamp; 9) et syn på seg selv som kompetent og med et optimistisk læringssyn; 10) bedre fokus; 11) bedre samarbeider og sosiale relasjoner, større aksept, bedre vennskapsforbindelser og høyere gruppekohesjon; 12) mindre bruk av forsvarsmekanismer; 13) mindre angst og nervøsitet; 14) økt motstandskraft mot dagens kroppshysteri; 15) redusert disponibilitet for utbrenthet; 15) og til slutt høyere selvoppfatning eller selvbilde (ibid).

Til slutt kan det legges til at den relativ alderseffekt også synes å gjøre seg gjeldene i andre deler av livet. Blant annet gjør barn som er født sent på året det dårligere i grunnskolen, de har lavere

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

85

sannsynlighet for å fullføre videregående skole og for å gå videre til høyere utdanning, og de har lavere inntekt når de er 30 år gamle enn de som er født tidlig på året.[21]

Sammenligning høyde for sonelag og kretslag

Metode

Vi foretok høydemåling av alle spillere på sonelag G99 i Oslo, to målinger av alle spillere på kretslag G99 i Oslo, en måling av to ulike G15 klubblag og en måling av en VG1 klasse med fordypning i fotball. Måleinstrumentet vi brukte var av typen Leichester Hight Measure fra Marsden, og de samme personer hadde ansvaret for alle målingene. Alle spillere fikk utdelt et samtykke skjema i forkant, samt informasjon om at det er frivillig å delta og at undersøkelsen er anonym. Alder ble omregnet til vanlige tall ved å plotte inn fødselsdato i en kalkulator på http:// www.frilanseren.no/alder.asp?ID=77, og dermed regne om antall dager til antall år.

De statistiske beregningene ble av enkelhet skyld kun foretatt ved bruk av vanlige mål for sentral tendens og spredning. De ulike gruppene sammenlignes med hverandre og/eller med seg selv der det ble foretatt to målinger av samme gruppe. To uteliggere ble fjernet fra det ene utvalget ved sammenligning mellom 1. og 2.halvår. En uteligger betyr her en spiller som skilte seg klart ut i høyde fra de resterende spillerne. Å utelukke disse føles riktig da uteliggere i for stor grad påvirker resultatet ved små utvalg.[22] Oslo fotballkrets har i de senere åra praktisert å dele i to ulike halvår på sonetreninger og ved selektering til sone- og kretslag. Sonelag består av utvalgte spillere fra alle breddeklubber i Oslo. Kretslag består av de beste spillerne fra sonelag og toppklubber.

Resultat Høyde for sonelag

FIGUR 2: Sammenligning av sonelag G15 (n = 23) og kretslag G15 (n = 15) målt på ca samme tidspunkt, 29.1.2014 og 25.1.2014. Gjennomsnitt alder for begge lag var 14,6 år. Her ser vi at spillere på kretslag i snitt var 0,7 cm høyere enn spillere på sonelag.

Sammenligning høyde for kretslag, to ulike klubblag og en VG1 klasse

FIGUR 3: Sammenligning av kretslag G15 (n = 16), to ulike klubblag G15 (n = 19) og en VG1 klasse (n = 11).

Målingene ble foretatt 17.8.2014 (kretslag), 29.8.2014 og 29.9.2014 (klubblag), og 5.3.2014 (VG1). VG1 klassen var i snitt 3,2 cm høyere og 17 måneder eldre enn kretslag. Vider ser vi at spillere på klubblag i snitt var 2,2 cm lavere enn spillere på kretslag på tross av at spillere på klubblag var litt eldre enn spillere på kretslag, 15,3 år versus 15,2 år.

Høydevekst for kretslag i løpet av sesongen

FIGUR 1: Sammenligning av høyde for sonelag G15 i Oslo fotballkrets forelt på 1. og 2. halvår. Målingen ble gjennomført 29.1.2014 (n = 23). Av figuren ser vi at sonelagsspillere født i 1.halvår i snitt var 6,4 cm høyere enn sine yngre lagspillere, 174,7 cm versus 168,3 cm.

Gjennomsnitt alder var 14,9 år for 1.halvår og 14,4 år for 2.halvår. Gjennomsnitt høyde og alder for hele gruppen var henholdsvis 171,1 cm og 14,6 år.

86

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

FOTBALLFORSKNING FIGUR 4: Sammenligning av Oslo kretslag på to ulike tidspunkt, 14,6 år (n = 15) og 15,2 år (n= 16). Høyden for Oslo kretslag var i snitt 172,4 cm ved 14,6 års alder, målt 25.1.2014. Samme kretslag var i snitt 174 cm ved 15,2 års alder, målt 17.8.2014. Dette betyr at spillere på dette kretslaget i snitt vokste 1,6 cm i løpet av syv måneder.

For å sammenfatte viser målingene at det er en klar høydeforskjell mellom spillere født 1.halvår og 2.halvår på sonelag. Videre ser vi at spillere på kretslag er litt høyere enn spillere på sonelag ved samme alder, og tydelig høyere enn spillere på klubblag ved samme alder.

Til slutt indikerer resultatene at spillere på kretslag vokste 1,6 cm i snitt fra januar til august i sesongen 2014.

Andre resultater: • På alle lagene var det forskjell i høyde mellom 1. og 2. halvår, hvor spillere født 1.halvår i snitt var 6 cm høyere enn spiller født i 2.halvår.

• Gjennomsnittlig høyde for kretslaggspillere født 1.halvår ved 15,4 års alder var 176,3 cm.

Til sammenligning var snitthøyden for VG1 fotballspillere ved 16,7 års alder 177,2 cm.

• På alle lagene var ca 40 % av spillerne som deltok i undersøkelsen født i 2.halvår.

• Største høydeforskjellen på et lag innenfor et helt kalenderår var fra 152,7 cm til 186,2 cm (33,5 cm), og innefor et halvår fra 156 cm til 186,2 (30,2 cm) cm.

Diskusjon

Et av formålene med undersøkelsen var å se om tidlig fysiologisk modning var viktig for selektering til soneog kretslag i Oslo fotballkrets. For hele årskull ser det ut som om tidlig fysiologisk modning har lite å si. Riktignok var kretslagsspillerne i snitt litt høyere enn spillerne på sonelaget, som igjen var litt høyere enn klubblag på samme alder. I den forbindelse hadde det vært interessant og sett på gjennomsnittshøyden for landslag på samme alder. Ville trenden da ha fortsatt slik at vi hadde fått et tydelig bilde av at til høyere nivå til høyere spillere?

Videre ville det vært interessant å sammenligne vårt kretslag mot andre kretslag og elitelag i Norge. Uansett var snitthøyden til kretslagsspillerne lavere enn spillere på VG1 og omtrent lik gjennomsnittet for gutter generelt. Snitthøyden på kretslagsspillere med gjennomsnittsalder 15,2 år var 174 cm. Til sammenligning var snitthøyden blant gutter med gjennomsnittsalder 15,3 år i Oslo ved årtusenskiftet 175 cm,[23] og 173,2 cm blant gutter fra hele Norge med gjennomsnittsalder 15,1 år i 2011.[24] Imidlertid må det understrekes at våre utvalg var små, og at utvelgelse av en spiller framfor en annen kunne hatt stor innvirkning på resultatene.

Hovedårsaken til at tidlig fysiologisk modning ikke synes å ha så stor betydning for selekteringen av spillere til sone- og kretslag G15 i Oslo er nok at vi ønsker å kvotere inn 40 % av spillerne fra 2.halvår. Selv om våre data viser

at vi lykkes godt med å ta med ca. 40 % fra 2.halvår er ikke dette alltid lett da vi møter motstand fra foreldre, trenere og andre som er involvert i denne prosessen. I så måte bør vi igjen stille spørsmål om det er for mange trenere som benytter et snevert talentbegrep, og om for mange involverte er for resultatfokusert. Blant annet får trenere på kretslag alltid beskjed om å nominere de som er best videre til landslag. Her synes vi at vi i større grad bør tenke i retning av hvem som har størst potensial.

I denne sammenhengen er det interessant å tenke over hva som ville skjedd om vi ikke kvoterte inn spillere født sent på året, og om kvotering er et godt tiltak for å utvikle flere toppspillere. Data fra vår undersøkelse indikerer at det er en klar forskjell i høyden mellom 1. og 2.halvår, i snitt seks cm for alle lag. Videre var snitthøyden til kretslagsspillere født 1.halvår ved 15,4 års alder nesten lik snitthøyden til VG1 elever ved 16,7 års alder, og den ville vært høyere om vi hadde utelukket en uteligger. Dessuten kom det fram at det kan være over 33 cm forskjell mellom høyeste og laveste spiller på et helt årskull. Vår opplevelse er derfor at vi hadde kommet til og selektert langt færre spillere fra 2.halvår, og fått et lag med fysiologisk modning over snittet for landet om vi ikke hadde brukt denne fordelingsnøkkelen. Blant annet arresterer vi oss selv av og til når vi setter opp laget som skal starte kamper.

Spesielt i en kamp kom det fram at vi ubevisst satte opp 10 spillere fra 1.halvår i startoppstillingen, og en på benken, versus kun en fra 2.halvår i startoppstillingen og seks på benken. Når det gjelder effekten av å kvotere inn spillere til kretslag og det å ha et sonelag for hvert halvår, så er de umiddelbare erfaringene positive. Vi opplever å få med noen lovende spillere som ikke ville blitt tatt med uten denne inndelingen. Samtidig er det enda for tidlig å se om det resulterer i at vi får fram flere toppspillere enn før vi startet med denne modellen.

I diskusjonen rundt tidlig fysiologisk modning og relativ alderseffekt er det viktig å se om det fødes like mange barn i løpet av årets seks siste som seks første måneder.

Videre må vi ha kontroll over aldersfordelingen blant fotballspillere totalt innen hvert årskull. Ser vi på antall guttefødsler totalt i Norge i 1999 fant 49 % av totalt 30692 fødsler sted i løpet av årets seks siste måneder.

[25] Videre var 22 % av guttebarna født i siste kvartal (ibid). Vi har dessverre ikke oversikt over fordelingen blant gutter for alle lisensspillere i Norge totalt innen hvert årskull. Følgelig trengs det flere studier før vi med sikkerhet kan si hva som skyldes den tilsynelatende store relative alderseffekten i ungdomsfotballen på guttesiden.

Imidlertid kan det virke som om det er flere spillere født i 1.halvår som spiller organisert fotball. Blant annet fant Haugland[5] ut at hele 61 % av jenter 7 år i 2011 som hadde løst lisens var født i 1.halvår. Tilsvarende funn er gjort blant franske guttespillere i alderen 7-10 år (ibid), og blant de klubblagene som var med i vår undersøkelse.

Derfor indikerer både vår og tidligere undersøkelser at vi bør ta hensyn til fysiologisk modning allerede når barn starter å spille fotball. Dersom FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

87

88

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

FOTBALLFORSKNING fotballens egenart tiltrekker seg personer som er født tidlig på året og som er tidlig utviklet, vil konsekvensen naturlig nok bli at fotball får en overvekt av spillere som er født tidlig på året.[5] Selv om utvalget av fotballspillere født i 1. halvår kan være litt større enn i 2. halvår, foreligger det tilsynelatende fortsatt en sterk relativ alderseffekt på elite nivå blant gutter i ungdomsfotballen.

Selektering av spillere som er tidlig fysisk modne til elitelag kan som nevnt skyldes et sterkt resultatfokus, bruk av et snevert talentbegrep, samt press fra ledelsen, foreldre, media og andre involverte i ungdomsfotballen. Her kan det legges til at det ikke alltid er lett å benytte et utvidet talentbegrep siden trenere for krets- og landslag ofte kun ser spillere i noen få kamper. Uansett mener vi at det er mulig å utvikle en bedre og mer objektiv selektering enn det som finnes i dag gjennom spilleranalyser og en tett dialog mellom trenere.

Siden Norge er en liten fotballnasjon bør vi etterstrebe og ta vare på alle talentene lengst mulig. Viktigheten av dette støttes av flere forskere som hevder at det nærmest er umulig på basis av prestasjonene på et gitt tidspunkt i barne- og ungdomsårene å predikere framtidig prestasjonsnivå, og hvem som vil etablere seg på toppnivå.

[13] Ulikheter i prestasjonsnivå på et gitt tidspunkt kan like godt reflektere ulikt erfaringsnivå, ulik fysiologisk modning eller ulik treningsmengde. Noen blomstrer tidlig og andre sent, og ulik modningshastighet kan gi opphav til talenteliminering snarere enn talentutvikling.

Tydelige symptom på talenteliminering er bruk av et snevert talentbegrep, et prestasjons- eller resultatklima, tidlig spesialisering og den relative alderseffekten (ibid).

Men til motsetning fra andre nasjoner som i større grad selekterer og nivådeler, bør vi ta utgangspunkt i hva som er unikt med norsk fotball og vår kultur. [26] Norsk fotballs største konkurransefortrinn er trolig den enorme bredden og fotballgleden. På den måten går vi trolig ikke glipp av et eneste talent i barnefotballen. Følgelig vil god spillerutvikling være å unngå at disse slutter med fotball.

I dag er jo frafallet fra fotball og annen organisert idrett blant ungdom enormt.[27-30]. Samtidig bør vi prøve å gi et best mulig tilbud til alle. Det vil si at vi må bli best i verden på differensiering slik at vi både får med alle, men samtidig gir de mest ivrige tettere oppfølging. ”Ja takk, begge deler” Ole Brum er jo som så ofte før en god tilnærming.

Oppsummering og tips til norsk fotball

1) Vi må redusere resultatfokuset i aldersbestemt fotball, og i større grad tilrettelegge for et mestrings- eller oppgaveklima. Dette er en trend i Europa i dag. ”Vi gir blanke i resultater før spillere har nådd seniornivå.

Men det betyr ikke at vi liker å tape. Vi ser etter spillere med sterk vinnermentalitet” (Bob Browayes, utviklingssjef i belgisk fotball)

2) Alle som jobber med fotball må få opplæring i å bruke et utvidet talentbegrep. Da kan vi i større grad lykkes med å velge ut spillere med stort potensial, framfor de som kun er fysisk overlegne. Vi oppfordrer i større grad å selektere spillere som demonstrerer god lærevilje, har gode ferdigheter med ball, og som gjør gode valg med og uten ball. Her kan vi spørre oss hva som er lettest: ”At en sent utviklet og teknisk spiller blir like fysisk moden som en som er tidlig utviklet, eller at en tidlig utviklet og fysisk dominerende spiller får like god basisferdighet som en sent utviklet og teknisk spiller”. Det å velge spillere som presterer best her og nå er naturlig og på sett og vis logisk.

Derfor må NFF, fotballkretsene og ressursklubber videreutvikle det gode arbeidet med å utdanne trenere med god kompetanse om spillerutvikling, samt opplyse befolkningen om hvordan de jobber.

3) Vi må ta hensyn til fysiologisk modning alt fra når barna starter å spille fotball. Dette innebærer hvordan vi skal dele inn lag, hvilke treningsgrupper vi skal ha, antall spillere på laget, banestørrelse, størrelse og vekt på ball, regelverk, størrelse på mål og kampvarighet.

4) Vi må ha doble sone-, krets- og landslag slik at vi får en rød tråd hele veien. Så lenge målet for aldersbestemte landslag er å komme til EM og VM må trenere velge spillere som er tidlig utviklet, og vi må derfor også ha et utviklingslandslag. Dette innebærer også at vi må ha det på sone- og kretslag. Her er jo en inndeling fra 1. og 2. halvår en god start. Imidlertid er det ulikheter i fysiologisk, mental, kognitiv og sosial modning som er viktigst.

5) Å redusere frafall i ungdomsfotballen er god spillerutvikling. Følgelig må vi prioritere det sosiale og bli dyktige på differensiering. På den måten kan både de som vil spille fotball fordi det er gøy og sosialt, og de som vil satse for å bli best mulig, få et godt tilbud.

6) Vi må starte med hva som er vår konkurransefortrinn og lage vår egen unike modell for spillerutvikling. I tillegg må vi hente tips fra ulike fagmiljøer, men ikke kopiere andre.

7) En unik modell kan være at organisering, tilrettelegging av tilbud og innhold på trening alltid starter med hva som må læres for å bli en toppspiller, og hvordan dette skal læres. Tidlig fysiologisk modning er ofte et viktig kriterium for å bli identifisert som et talent. Dette kan medføre at vi går glipp av mange talenter. Så, for å avslutte der vi startet. Hvorfor ble Xavi en av de beste? ”Aragonés sa alltid at vi ikke hadde de fysiske forutsetningene, men at vi teknisk var blant de fem beste i verden. Så da går vi for det sa vi.

Og tiden har vist at vi ikke tok feil” (Xavi).

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

89

FOTBALLFORSKNING LITTERATURLISTE 1. Bergh, N. (2013). Hansen: Utrolig skuffet over NFFs Talentarbeid. http://www.aftenposten. no/100Sport/fotball/eliteserien/ Hansen---Utrolig-skuffet-overNFFs-talentarbeid-384867_1.snd#.

UfuLisqd2Ko, 30.12.2013 2. Bernhus, O. (2013): Hvorfor vil vi ikke ha Lasse Liten? http://www. aftenposten.no/100Sport/meninger/ kommentarer/Hvorfor-vil-vi-ikkeha-Lasse- Liten-385047_1.snd#.

UsPasLSJIgW, 30.12.13 3. Ford, P.R. & Williams, A.M. (2011). No Relative Age Effect in the Bird Dates of Award- Winning Athletes in Male Professional Team Sports. Research Quarterly for Exercise and Sport, 2011, Vol. 82(3), pp. 570-573 4. Haugaasen, M. & Broch, T.B. (2013).

Seier i dag kan gi tap på lang sikt. http://www.nih.no/om-nih/aktuelt/ nih-bloggen/broch-trygve-beyer/ seier-i-dag-kan-gi-tap- pa-sikt/, 30.12.2013 5. Haugland, A. (2012). Relativ alderseffekt i den norske toppserien i kvinnefotball. Masteroppgave.

Steinkjer: Høgskolen i NordTrøndelag 6. Jordet, G. & Wisløf, U. (2011). Relativ alderseffekt og suksess i tyske elite-U17 lag. I: FOTBALLtreneren, nr.

3 – 2011, s. 10 7. Matin, V. & Dreshaj, K. (2014). En studie av Norges G15-landslag i fotball, og forholdet mellom talentselektering og relativ alderseffekt. Bacheloroppgave.

Molde: Høgskolen i Molde 8. Nyland, N. (2009). Relativ alderseffekt – utbredelse og konsekvenser. I: FOTBALLtreneren, nr. 4 – 2009, s. 35-38 9. Petterson, B.A. (2013). Relativ alderseffekt – en studie av unge talenter i Akerakademiet.

Bacheloroppgave. Molde: Høgskolen i Molde 10. Sande, E. (2014). Kan ikke være bekjent av dette. http://www. nettavisen.no/sport/fotball/-- kan-

90

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

ikke-vre-bekjent-av-dette/8451860. html, 20.8.2014 11. Skulstad, H. (2011). Ulikt sted, ulike muligheter? – En undersøkelse av fødselseffekt og relativ alderseffekt hos norske landslagsspillere i perioden 19912010. Masteroppgave. Oslo: Norges idrettshøgskole 12. William, J.H. (2010). Relative age effect in youth soccer; analysis of the FIFA U17 World Cup competition.

Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sport, 2010, Vol. 20(3), pp. 502-508 13. Ommundsen, Y. (2009). Hvem er talentene, må vi spesialisere tidlig, og hva er en god trener?

I: Nyere perspektiv innen idrett og idrettspedagogikk, (red. B.T. Johansen, R. Høigaard & J.B. Fjeld).

Kristiansand: Høgskoleforlaget, kapittel 10 14. Høigaard, R. (2008). Gruppedynamikk i idrett. Kristiansand: Høyskoleforlaget

15. Ommundsen, Y. (1993). Mestring, motivasjon og læring hos barn og unge i kroppsøving og idrett – et sosial – kognitivt perspektiv. I: Barn – nytt fra forskning om barn i Norge, 11, (3) 1993 s. 39-53. Norges idrettshøgskole.

16. Ommundsen, Y. (2006). Psykologisk læringsklima i kroppsøving og idrett – betydning for barns og unges læring, trivsel og motivasjon.

I: Idrettspedagogikk (red. H. Sigmundsson & J.I. Ingebrigtsen).

Universitetsforlaget, kapittel 4 17. Holt, N., Bremner, A., Sutherland, Ed., Vliek, M., Passer, M. & Smith, R. (2012).

Psychology: The Science of Mind and Behaviour. McGraw-Hill Higher Education 18. Ingebrigtsen, J.E. & Melhus, I. (2006).

Kroppsøving og idrett for alle. I: Idrettspedagogikk (red. H. Sigmundsson & J.I. Ingebrigtsen). Universitetsforlaget, kapittel 5

19. Skaalvik, E. M. og Skaalvik, S. (1996).

Selvoppfatning, motivasjon og læringsmiljø. TANO A.S., 1996.

20. Skaalvik, E.M. (2006). Selvoppfatning og idrett. I: Idrettspedagogikk (red.

H. Sigmundsson & J.I. Ingebrigtsen).

Universitetsforlaget, kapittel 5 21. Solli, I. F. (2014). De yngste henger etter. Utdanning, nr. 6/21. mars 2014, s. 16-17 22. Bordens, K. S. & Abbott, B. B. (2011): Research Design and Methods: A process approach. McGraw-Hill.

23. Klasson-Heggebø, L. & Anderssen, S. (2003). Gender and age differences in relation to the recommendations of physical activity among Norwegian children and youth. Scand J Med Sci Sports (2003), vol 13 p.293-8.

24. Helsedirektoratet (2011). Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Rapport IS- 2002.

25. Folkehelseinstituttet (2014).

Fødselsregisteret for antall fødte i 1999 26. Morsibak, A. (2014). Barnefotball – med toppfotballutgangspunkt eller på barns premisser?

FOTBALLtreneren, nr. 5 – 2014, s.

9-12 27. Ingebrigtsen, J.E. (2012).

Ungdomsidrett i endring. Tallenes tale om norsk ungdomsidrett 20062011. NTNU Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning. Rapport 2012 28. Seippel, Ø. (2005). «Orker ikke, gidder ikke, passer ikke? Om frafallet i norsk idrett». Institutt for samfunnsforskning. Rapport 2005: 3 29. Stokland, I. (2013). Dropper ut på grunn av fotballklubbene. http:// www.gd.no/nyheter/article6545015. ece, 8.1.2015 30. Larsen, Ø. & Jacobsen, A. (2009). Budskapet i barne- og ungdomssesongen 2009.

FOTBALLtreneren, nr. 1 – 2009, s. 7

REDAKTØRENS innlegg Denne våren har vist meg at behovet for en Trenerforening i norsk fotball er viktigere enn noen gang. Foreningen har vært involvert i de fleste av avskjedigelsene av trenerne i Tippeligaen og Obos-ligaen, og det har bekreftet hva vi har visst lenge; Respekten for lovverket for ansatte (arbeidsmiljøloven) og forståelsen av trenerrollen i toppfotballen er svekket blant klubbens ledere, i media og blant supporterne. Tålmodigheten i omgivelsen er også blitt mindre.

- Trenerforeningen behøves mer enn noen gang!

Teddy Moen, Daglig leder NFT Man forventer både resultater umiddelbart, forventningene til mange av våre klubber er spent for høyt, samtidig som norsk toppfotball også ser ut til å bli påvirket av strømningene i internasjonal fotball.

Summen av dette er at toppfotballen tar et steg tilbake og at mange av våre trenerkollegaer vil vurdere om dette er en bransje man vil satse fremtiden på.

Sparkinger av fotballtrenere

Noen ganger vil det være riktig å si opp en trener. Kjemien mellom trener og spillegruppe er dårlig, tilliten i omgivelsen er på lavnivå, og det er ingenting som tyder på en

92

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

endring, treneren selv har ikke troen og energien til å snu utviklingen etc.

Men vi FORVENTER at arbeidsgiver i slike situasjoner forholder seg til gjeldene regler i arbeidslivet, respekterer trenerens kontrakt og ikke har hastverk. Det er svært viktig at det gjennomføres en ryddig og gjennomarbeidet prosess, hvor både klubb og trener enes om en avslutning av arbeidsforholdet. Og at dette gjøres bak lukkede dører, uten støy fra omgivelsene og at man deretter formidler til omgivelsene at man er blitt enige om å skille lag. Profesjonelt, hvor man takker hverandre for samarbeidet og ønsker hverandre lykke til videre.

Sviktende resultater er ikke avskjedsgrunn

Nå er det dog et fotballstyres privilegium å velge og si opp fotballtreneren om de ønsker de – før kontrakten er utløpt. Hvorvidt det er en klok beslutning eller ikke, har ikke alltid relevans til det faktum at det skjer. Vår oppgave som forening er da å være synlig og støttende for treneren, og bidra med å gi gode råd og juridisk hjelp om behovet er der. Hvert år er undertegnede inne i en rekke saker sammen med vårt

advokatkontor, og nesten alle saker blir løst på en minnelig måte. Først og fremst fordi kontrakten står seg, NFT er på banen, og klubblederne relativt fort innser at de har lite å oppnå ved og ikke rydde opp med treneren.

For nesten uten unntak er oppsigelser av fotballtreneren usaklige. Å forsøke å gi treneren skylden for sviktende resultater er nemlig ikke god nok grunn til å avslutte arbeidsforholdet.

Ny handlingsplan NFF – om trenerutdanningen

I slutten av april fikk NFT en e-post fra konkurranseavdelingen i NFF med ønske om at foreningen kunne bidra med en evaluering av Forbundets handlingsplan 20122015, samt komme med innspill til ny HP for 2016-2019. Ett prisverdig initiativ. Dog mener vi at det burde vært viet mer tid i en slik prosess enn å forvente en tilbakemelding skriftlig innen 3 uker. Å gjøre en vurdering av trenerutdanningen samt komme med innspill til satsing og prioritering på dette viktige området, burde vært gjenstand for at de ansvarlige for fagfeltet i NFF hadde fysisk kommet sammen med interesseorganisasjonen og brukt tid til drøfting og debatt over bordet.

DAGLIG LEDER

MÅTTE GÅ: Harald Aabrekk måtte forlate sin jobb som trener i Aalesund etter en dårlig start på sesongen. Med NFT i ryggen fikk han viktig støtte i prosessen. Foto: DIGITALSPORT

I norsk fotball må vi passe oss for at prioriterte felter ikke blir kun gjenstand for skrivebordsarbeid!

Den fantastiske kunstgress-revolusjonen

I pausen i kampen mellom Norge Aserbajdsjan fikk Hellvik i Rogaland prisen om å få kunstgressbane nummer 1000 i norsk fotball. Landets første kunstgressbane ble åpnet i Harstad i 1977 (hvor landslagssjef Per-Mathias Høgmo som 17-åring spilte åpningskampen!). Det har vært en fantastisk revolusjon på dette området, og jeg ønsker på vegne av alle fotballtrenere å takke tidligere

fotballpresident og NFT-medlem Per Ravn Omdal for hans visjon og store engasjement for å nå disse tallene.

Anleggsutviklingen i norsk fotball har vært unik i verdensmålestokk, og det er viktig å anerkjenne disse fakta.

Nå er det trenerens jobb å utnytte disse anleggene for enda bedre fotballutvikling.

Sverre Dreier – Mesterens sannferdige penn

Sverre Dreier er hedersmann i Trenerforeningen og har godt passert 80 år. Så tidlig som 1958 vant han Norgesmesterskapet som spiller for Skeid. I denne utgaven

av «Fotballtreneren» har han skrevet «Ungdomsfotballen og veien fremover», som både er et sterkt faglig vitnesbyrd og et innlegg i en viktig debatt om treningsinnhold.

Det krever enormt mye erfaring fra treningsfeltet for å kunne formidle klart hva treneren må prioritere.

Mitt ønske er at vi kan få frem flere trener-skribenter som Sverre, da vi mer enn noen gang behøver «skarpe blikk og skrape penner» for å drive utviklingsarbeidet i norsk fotball videre.

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

93

BOKANMELDELSE

Trenerroller FAKTA Tittel: Trenerroller Forfattere: Stig Arve Sæther (red.)

Forlag: Fagbokforlaget,

ISBN 978-82-450-1771-7 Sider: 160 Pris: kr 349,- (Frakt kommer i tillegg) Anmeldt av: Teddy Moen

Å utgi en bok under tittelen «Trenerroller», er definitivt med på å skape forventinger hos undertegnede, som i over 30 år har hatt innehatt ulike trenerroller i norsk fotball!

Min erfaring er at trenerrollen er i stadig utvikling, og kravene til treneren og hans/hennes kompetanse er stadig økende. For at treneren skal kunne henge med i utviklingen, er det viktig med tilgang på kurs/materiale som kan oppdatere og utvikle tilfanget av kunnskap/ kompetanse. «Treneroller» er en bok i denne kategorien!

Denne boken representerer etter min vurdering et viktig bidrag i så måte. Boka gir leseren innsikt i forskning på fagfeltet og en teoretisk forankring rundt de ulike rollene en trener må ha. Trenerrollen er de senere årene blitt mer og mer omdiskutert, både innen topp- og breddeidrett.

Rollen er sammensatt og mangfoldig og favner et bredt spekter av både idrettsfaglige og sosiale funksjoner.

Flere av rollene som både den profesjonelle og den frivillige treneren har, blir belyst i boken. Man tar for seg temaer som motivasjon og måloppnåelse, trening og kosthold/ fedme samt trenerens evaluering av egen rolleutøvelse og utøvelse av trenerrollen utenfor idrettskonteksten. Den ser også nærmere på topptrenerrollen og bruk av media, og på den kvinnelige topptrenerens utfordringer. Boka gir et viktig forskningsbasert bidrag til å forstå hvordan en trener kan oppfylle disse rollene, og hva hun eller han kan gjøre for å mestre dem.

Boken har følgende oppbygning: • Kap. 1: Introduksjon. Stig Arve Sæther • Kap. 2: Treneren – hvordan er det mulig å ta hensyn til alt og alle? Jan Erik Ingebrigtsen • Kap. 3: Motivasjon … til hva? Ingar Mehus • Kap. 4: Trenerrollen i ungdomsårene – identifiserer eller utvikler? Stig Arve Sæther • Kap. 5: Når mer øvelse ikke nødvendigvis gjør mester!

Stig Arve Sæther og Nils Petter Aspvik

• Kap. 6: «Hvorfor har jeg mindre betalt på dame-siden når jeg gjør eksakt samme jobb?» Jorid Hovden • Kap. 7: Trenerrollen og mediene. Arve Hjelseth • Kap. 8: Trenerrollen og fedme – erfaringer fra nyere praksis. Ola Andreas Stavne og Einar Vedul-Kjelsås • Kap. 9: Evaluering av trenerrollen. Stig Arve Sæther • Kap. 10: Avslutning. Stig Arve Sæther Målgruppen av lesere er studenter og lærere i idrettsutdanninger ved universiteter og høgskoler samt tillitsvalgte og trenere i foreninger, klubber og lag innen både topp- og breddeidretten i Norge.

Stig Arve Sæther er redaktør for boken, og hans bidrag til denne er omfangsrikt. Han er til daglig universitetslektor i idrettsvitenskap ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Hans primære forskningsfelt er ungdomsidrett og talentutvikling, spesielt knyttet til fotball. Sæther har også erfaring som fotballtrener og har styreverv innen idretten.

Det er verdt å merke seg at Sæther ble ferdig med hovedfag i idrettsvitenskap høsten 2004 hvor hovedoppgaven omhandlet fotball og talent. Siden den gang har han jobbet ved NTNU og senter for idrettsforskning som forsker 3 med tema som fysisk aktivitet, barne- og ungdomsidrett og talentutvikling i fotball. Han driver prosjektet «Fotball og Talent» som har fulgt et årskull aldersbestemt landslagsspillere i fotball siden 2005.

Stig Arve Sæther bør regnes som en ressurs på feltet fotball og talent i norsk fotball, og gjennom utgivelsen av «Trenerroller», har han og hans medforfattere bidratt til ytterligere kunnskap omkring treneren i relasjon til både topp og bredde.

BLOGG: http://norskefotballtalenter.blogspot.no/

94

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

TRENERUTDANNING

Informasjon om UEFA B-lisens

Pilotprosjekt i Ulsteinvik NFF har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt, hvor UEFA B-lisens kurset gjennomføres som weekendkurs i stedet for det tradisjonelle med en ukesamling i tillegg til en helgesamling.

Av Reidar Schjei

Hensikten er å legge til rette for at flere trenere kan delta uten å måtte benytte mange feriedager eller oppsparte fridager.

Opplegget innebærerto innledende helgesamlinger, en tremånedersperiode hvor man arbeider egne utviklingsmål og den skriftlige oppgaven, før en tredje helgesamling.

Kurset følger for øvrig det samme programmet som ordinært kurs med samme timeantall.

Deltakerantallet er redusert til halvparten av det som er vanlig. 12 deltakere er tatt ut som er rekruttert fra de nærmeste fotballkretsene til kursstedet Ulsteinvik.

Kursansvarlig er Arnfinn Ingjerd og veileder er Roar Breivik, to kjente instruktører og fotballtrenere fra området.

I etterkant vil kursformen bli evaluert, for å se på om dette er en modell man evt. skal satse mer på.

Ordinære kurs i 2015/2016

Følgende ordinære UEFA B-lisens kurser vil bli avholdt i 2015/2016: • Larvik (21.-27.juni og 18.-20.september) Kursansvarlig: Arnfinn Ingjerd med veildere.

• Tromsø (20.-26.september og 13.-15.november) Kursansvarlig: Reidar Schjei med veiledere Hans Tvedte og Håkon Lihagen.

• Sogndal (25.-31.oktober og 12.-14.februar 2016) Kursansvarlig: Marit Glesnes med veiledere Eirik Horneland, Christer Basma, Hallgeir Austnes.

• Kristiansand (15.-21.november og 12.-14.februar 2016) Kursansvarlig: Trond Tengesdal med veiledere Magnus Johansson, Harald Johannesen.

• Sarpsborg (22.-28.november og 19.-21.februar 2016) Kursansvarlig: Per Erik Andersen med veiledere Erik Holtan , Dag Vidar Kristoffersen.

Det er satt av plass til 132 deltakere på disse kursene. NFF håper at flere kvinner søker her, da andelen normalt er lav.

Etter endt kurs vil den enkelte trener som består få sin UEFA B-lisens i 3 år. Deretter må man selv passe på å fornye denne gjennom 20 timers etterutdanning.

Etterutdanning for oppgradering

Trenerforeningen gjennomførte sammen med NFF og lokale kretser 5 etterutdanningskurs (10 timer) for oppgradering til UEFA B-lisens i 2014.

Her var det 109 deltakere, i all vesentlighet «gamle» trener II/C-trenere som deltok. Ca. halvdelen av disse gjennomførte i løpet av året ytterligere ett godkjent tiltak (10 timer) og oppnådde da kravet om 20 timer EtU. Med dette på plass, har de for 2015-2016-2017 fått ny UEFA B-lisens utstedt fra NFF. NFF har gitt en «amnesti» eller «vindu» frem til 31.12.2016 for trenere med «gammelt» trener-II/C-kurs, om de ønsker å få oppgradert dette til en UEFA B-lisens for 3 nye år. For å oppnå dette, må disse innfri kravet om 20 timer EtU (eller to tiltak) innen tidsfristen neste nyttår.

NFF har dette året gjennomført to obligatoriske EtU kurs (10 timer) henholdsvis i Sarpsborg og Trondheim.

Trenerforeningen har gjennomført et obligatorisk EtU kurs (10 timer) i Bergen.

NFT har som mål å gjennomføre ytterligere tre oppgraderingskurs innen året er omme: • I Kristiansand (fredag 4. september og lørdag 5. september) sammen med Agder FK og NFF • I Østlandsområdet (2 dager i løpet av oktober, nærmere informasjon vil bli sendt ut til NFTs medlemmer) • I Tromsø (lørdag 14. november og søndag 15 november) sammen med Troms FK og NFF NFT minner om at Cupfinalseminaret også gir 10 timer, så sammen med det obligatoriske kurset gir dette 20 timer og dermed fornyet UEFA B-lisens.

Oppgraderingskurs i Kristiansand

Fredag 4. og lørdag 5. september inviterer Trenerforeningen sammen med IK Start, Agder Fotballkrets og NFF til en 10 timers EtU-samling for oppgradering til UEFA B-lisens på Sørlandet.

Kursleder vil være Reidar Schjei og veiledere vil være Teddy Moen og Tor Henning Hamre fra AFK. Ny styreleder i NFT, Bård Borgersen, vil også bidra.

Informasjon om kurset vil bli sendt ut gjennom NFTs og AFKs organer i slutten av juni og oppfølging vil komme i august.

Kurset er åpent også for UEFA B-lisens trenere som tok kurset tilbake i 2011 og 2012, da deres lisens vil utløpe innen 2016.

For ytterligere informasjon, ta kontakt med daglig leder Teddy Moen på tedmoen@online.no

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

95

NFT NYTT

Nytt fra styret i NFT En kort oppsummering av aktuelle NFT-saker siden sist, blant annet saker behandliet i styremøte i Oslo 8. og 9. juni 2015.

Prosjekt; Satsing på bruk av sosiale medier – digitale assistenter

NFT hadde to dager sammen med ekspert på bruk av sosiale medier for fotballspillere/fotballtrenere, Robin M Russel, fra England den 21.-22. mai, hvor Teddy Moen, Ivar Thoresen, Jan Otto Solberg, Fotballkonsulent Geson og Eirik Kjønø deltok. Dette ble en inspirerende og lærerik samling, hvor man kan se hvilke fantastiske muligheter som ligger i bruken av disse verktøyene som supplement til tradisjonell formidling og læringsarenaer. NFT ønsker å se muligheten for å styrke seg på feltet, og vil se en satsing her sammen med lanseringen av ny nettside som vil komme på ettersommeren. En del av strategien vil være at man rekruttere et utvalg medlemmer/fotballtrenere til å bli «digitale assistenter», altså en del av staben som både skal utarbeide strategien for bruk av sosiale medier gjennom NFT, og bidra med produksjon av innhold. Det neste steget kan være å kommersialisere deler av dette, og sikre nye inntektskilder for foreningen. Type webinar og e-læring samt podcasting og web-TV er områder man ønsker å se nærmere på muligheter innen.

NFTs trenerkontrakt. Revidering av standardkontrakten/ene

Norsk Toppfotball (med Norges Fotballforbund som bisitter) og Norsk Fotballtrenerforening har gjennom 2014 og 2015 sett på hvordan en standardavtale for profesjonelle fotballtreneren (hovedtrener og ass. trener) bør se ut. Målsettingen for samtalene mellom partene har vært å få på plass en omforent standardavtale(r) som begge parter kan anbefale sine medlemmer. Tirsdag 9. juni ble prosessen avsluttet.

Kronologisk oversikt over prosessen: • 18. desember 2014: Forslag til utkast til standardavtaler den 18. desember 2014 sendt til Norsk Toppfotball (med kopi til NFF) • 16. januar: Revidert utkast tilbake fra NTF med kommentarer • 26. januar: Nye innspill fra NFT til revidert utkast • 28. januar: Møte avholdt på UBC, Ullevaå Stadion (Ane Måntrøen og Glenn Kleven fra NTF, Espen Auberg fra NFF og Teddy Moen sammen med Claude A Lenth og Lise Klaveness fra NFTs juridiske partner, Hjort DA) • 16. februar: Nytt, revidert utkast fra NTF.

96

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

• 27. februar: E-post fra NFT og advokater hvor man oppsummerer status • 24. april: E-post fra Norsk Toppfotball hvor det tydelig signaliseres at Trenerforeningens krav ikke imøtekommes.

• 9. juni: Oppsummerende møte mellom Trenerforeningen og Norsk Toppfotball (Ane Måntrøen og Glenn Kleven fra NTF og Teddy Moen, Bård Borgersen, Claude A Lenth og Lise Klaveness fra NFT og Hjort DA).

Til tross for at vi ikke har klart å enes om omforente standardavtaler, vil Trenerforeningen takke Norsk Toppfotball for en konstruktiv og nyttig prosess.

Vi ønsker å fastslå at begge parter har et felles mål om å bidra til kompetanseheving mht. toppklubbenes forståelse av arbeidsrettslige forhold, men at partene er uenige om hvilke avtalerettslige grep som best bereder grunnen for dette. Kanskje vil det i fremtiden dukke opp muligheter til å gjenoppta samtalene?

Samarbeid mellom NFT og Josimar

Norsk Fotballtrenerforening er hele tiden på jakt etter å gi sine medlemmer mer inspirasjon og kunnskap om trenerrollen og fotballfaget. Vi mener at Josimar på en fortreffelig måte utfyller de øvrige tilbudene gjennom NFT som bl.a. Fotballtreneren, Cupfinaleseminaret og de ulike nettsidene vi har. Derfor har NFT fremforhandlet ett gunstig abonnement for NFT-medlemmer: • 10 prosent rabatt på et årsabonnement, noe som innebærer at medlemmer får 10 utgaver det kommende året for 629 kroner.

• Inkludert i abonnementet er også en Premier Leaguebibel som kommer i begynnelsen av august, og en EMbibel som kommer i juni 2016.

• Bli abonnent før 1. juni - og du vil få tilsendt utgave 5/2015 GRATIS. Josimar intervjuer dem som preger norsk og internasjonal fotball, skriver om treningsmetodikk og taktiske trender, om premissleverandørene og fotballforskerne, om spektakulære kamper, og om spillere og trenere som har skrevet seg inn i fotballhistorien.

Josimar skriver også om fotball og politikk, fordi de i stor grad påvirker hverandre. Fotball er tross alt verdens viktigste og største idrett! Her kan du tegne abonnement: http://abonnement.josimar.no/

SIDEN SIST Verv et medlem – motta gave fra NFT

NFT har passert 2 500 medlemmer.

Målsettingen er å øke dette antallet betraktelig. Vi vil derfor oppfordre medlemmer av NFT til å verve andre trenerkolleger til foreningen. Vi sender en fin vervepremie til de medlemmer som lykkes i å verve ett eller flere nye medlemmer til NFT. Send inn navn og adresse på medlemmet/-ene som er vervet til administrasjonen, og vi sender deg en gave i retur. Husk å påføre eget navn og adresse på innrapporteringen!

Halv pris på medlemskap i 2015 og gratis minnepenn for nye medlemmer!

Trenerforeningen tilbyr halv pris (50% rabatt) på medlemskap for 2015. Man betaler da kr 400,- for medlemskapet samt kr 100,- i innmeldingsavgift (engangsbeløp). Fra 2016 gjelder ordinære medlemssatser, kr 800,- pr. år. I tillegg mottar nye medlemmer en GRATIS minnepenn med 25 årganger av medlemsbladet Fotballtreneren (1987-2011) i pdf-format på. Denne er verdt kr 999,-. På denne måten håper styret i NFT at tilstrømningen av nye medlemmer til foreningen vil tilta.

Klubbmedlemskap –meld inn flere trenere i NFT

NFT tilbyr et eget KLUBBMEDLEMSKAP for 2015 til klubber i norsk fotball. For KUN kr 4 400,vil klubben få 10 trenere som medlemmer i NFT. Man betaler altså ca. ½ pris for trenerne (kr 450,-) og en innmeldingsavgift på kr 100,-. Tilbudet er slik at man får 10 medlemmer for prisen av 8 medlemmer (2 gratis medlemmer som BONUS!).

NB! NFT-administrasjonen vil sende en samlet faktura på klubb-medlemskapet for 2015, slik at ingen av trenerne vil bli belastet personlig for medlemskapet.

Utmeldelser av NFT I følge NFTs statutter gjelder følgende:

«Medlemmer som ikke ønsker å være medlem av NFT, er selv ansvarlig for skriftlig å melde seg ut av foreningen.

Dersom årsavgiften ikke er betalt innen seks måneder etter fristen, som er 1.1, kan medlemmet strykes og regnes

som utmeldt av NFT. Skyldig årsavgift kan inndrives etter sivilrettslige regler.

Ingen kan tas opp som medlem av NFT uten at tidligere økonomiske forpliktelser er gjort opp.»

Husk å betale medlemskontingenten for 2015

Alle medlemmer av NFT fikk i begynnelsen av januar tilsendt en faktura på medlemskontingenten for 2015. 1. purring ble sendt ut i begynnelsen av april (med gebyr!) og 2. purring (med gebyr igjen!) vil sendes ut i slutten av juni. Årskontingenten er på kr 800,(nye medlemmer kr 500,-). Det er helt avgjørende for foreningens daglige drift at medlemmene sørger for å betale inn denne kontingenten. Gjør dette i dag om du ikke allerede har gjort det!

Adresseendringer

Fra tid til annen får NFTs administrasjon melding om adresse-endringer blant våre medlemmer. Noen er flinke til å sende en melding om dette, mens vi andre ganger må ha hjelp av Posten til å finne fram til ny adresse når noen av våre medlemmer flytter. Dette medfører mye ekstraarbeid. Den beste forutsetningen for at du skal få den servicen du fortjener er at du melder rett adresseforandring til NFTs administrasjon umiddelbart.

Send en e-post til tedmoen@online. no om adresseforandring.

Hjelp til impulser og faglige utviklingstilbud i 2015?

NFT vet at en rekke fotballmiljøer, utdanningsinstitusjoner og trenere/ instruktører på ulike nivåer i norsk fotball er på jakt etter ytterligere impulser, kompetanse og stimulans i sitt arbeid med å utvikle spillere og trenere. NFT ønsker nå aktivt å tilby skreddersydde fagopplegg i inn- og utland. Er du på jakt etter hjelp til å arrangere en studiereise til utlandet, lage en impulssamling i egen klubb eller tilby et trenerutviklingsprogram i egen klubb, ta kontakt med NFT sin administrasjon for ytterligere informasjon. Vi viser også til egen brosjyre for dette som også kan lastes ned på www.trenerforeningen. no eller fås ved henvendelse til NFTs administrasjon.

Hva gjør jeg når jeg får trøbbel med min arbeidsgiver?

NFT er involvert i et sted mellom 20-30 arbeidssaker hvert år hvor et medlem av NFT har vansker i forhold til sin klubb. Hvis du føler behov for råd og informasjon om hvordan opptre når en vanskelig situasjon oppstår, ta kontakt med tedmoen@online.no

Benytt våre samarbeidspartnere

NFT har knyttet til seg en rekke gode samarbeidspartnere som bidrar til foreningens drift og utvikling: • Tilgang på informasjon om treningsleirer og turneringer for fotballag (Indre Østfold Reisebyrå) www.ior.no • Tilgang på treningsutstyr, fotballutstyr og fotballer (Select) www.select.dk • Oversikt på kunstgress, sportsunderlag og tribuner (Unisport Scandinavia AS) www.unisport.com • Tilgang på faglitteratur, video/DVD, treningsmateriell og annet utstyr (Fotball-Import) www.fotball-import.no • Sjekk ut Italian Fashion for Scandinavians (GIOVANI) www.giovanifashion.no/ • Tilgang på fordelaktige priser på spennende bilmodeller fra en solid forhandler (NISSAN) www.Nissan.no • Tilgang på moderne hjemmesider for klubber og lag (KX Products AS) www.kxp.no • Tilgang på en effektiv dugnad sammen med Omega Frisk til rabatterte priser. Her er det penger å tjene for deres klubb! www.omegafrisk.no • Tilgang på rimeligere hotellovernatting og idrettsrabatt (Nordic Choice Hotels) www.choice.no/idrett NB! Benytt avtalekoden til NFT som gir gode rabatter: 75270 • Tilgang på juridisk hjelp og rådgivning i konfliktsaker.

Advokatfirmaet Hjort DA. Advokat Claude A Lenth, Tlf: 22 47 18 00, e-post: cal@hjort.no

FOTBALLTRENEREN NR 3 2015

97

Fotballkonsulent Geson Geson – over 30 års erfaring med profesjonell fotball

• Fotballkonsulent Geson har et bredt kontaktnett i Europa og har arrangert over 100 fotballarrangementer og pre-season turer i samarbeid med mange toppklubber i Europa.

• Geson har efaring som topptrener og har bl.a. vært landslagstrener for Færøyene.

• Geson har gjennom 25 år vært krønikør i flere aviser og tidsskrifter, blant annet Magasinet ”Svensk Fotboll”.

• Fotballkonsulent Geson har holdtinspirasjonsforedrag i de siste 15 årene.

Fotballkonsulent

Mobil: + 47 91 11 57 05 Skype: rgeson Epost: r.geson@online.no Web: www.hat-trick.no

Spesialiteter: 1) Profilering av sport-produkter i Europa 2) Arrangere toppseminarer med internasjonal kompetanse 3) Arrangere pre-season turer og vennskapsmatcher

NR. 5 • DESEMBER 2014 • 28. ÅRGANG

NR. 4 • OKTOBER 2014 • 28. ÅRGANG

VM -HELTENE

Alt handler om

Å VINNE

Fotball på barnas

PREMISSER

RÖSLER

VIL TILBAKE

Bedre fotball med

CUPFINALESEMINARET

Kritisk blikk på

RØD TRÅD OFFISIELT ORGAN FOR

Bli med på

BARNEFOTBALLEN

I SAMARBEID MED

OFFISIELT ORGAN FOR

I SAMARBEID MED

Debatt og innlegg

SPILLERUTVIKLING FOTO: DIGITALSPORT

FOTO: DIGITALSPORT

NR. 3 • JUNI 2014 • 28. ÅRGANG

Mental styrke hos

Angrepsstrategier mot etablert

VINNERNE

FORSVAR

Læring og utvikling av ferdigheter i

Trenerprofilen

KEVIN KEEGAN

PRAKSIS

Studiereisen 2014 går til

NORSK TRENERSUKSESS

I SAMARBEID MED

Dario Gradi om

RESPEKT OFFISIELT ORGAN FOR

FOTO: DIGITALSPORT

I SAMARBEID MED

FOTO: DIGITALSPORT

NR. 1 • FEBRUAR 2014 • 28. ÅRGANG

Klokkertro på sin

Tøffe tider i

EGEN VEI

AC MILAN

Klart for det store

Ser norsk fotball med

TRENERLØFTET

SPANSK BLIKK

Nordisk trenermøte på

ENGELSK JORD OFFISIELT ORGAN FOR

FOTO: DIGITALSPORT

NR. 5 • DESEMBER 2013 • 27. ÅRGANG

I SAMARBEID MED

Dette kjennetegner

MESTERNE

NYTT OM

trenerutdanningen OFFISIELT ORGAN FOR

I SAMARBEID MED

GULLGUTTENE

SVEITS OFFISIELT ORGAN FOR

NR. 2 • APRIL 2014 • 28. ÅRGANG

Treff med pasningen – prøv en annonse i Fotballtreneren Fotballtreneren er eneste norske magasin rettet mot fotballtrenere.

Norsk Fotballtrenerforenings medlemsblad går fem ganger årlig ut til trenere på alle nivåer over hele landet, og dette er også ofte beslutningstakere enten i klubb eller i annen jobb.

Annonsering i Fotballtreneren eller en samarbeidsavtale med Norsk Fotballtrenerforening kan derfor være et treffsikkert og effektivt alternativ.

FOTO: DIGITALSPORT

Kontakt oss for mer informasjon NFT v/PR-mann Ronny Geson Gunnarsson Tlf.: 911 15 705. e-post: r.geson@online.no

Returadresse: NFT Postboks 8069 Vågsbygd 4675 Kristiansand

Ta med ansatte – kunder – venner på

fotballweekend

til England og Spania Vi tilbyr følgende destinasjoner: London – Liverpool – Manchester – Barcelona – Madrid

Vi skreddersyr turopplegg etter deres ønsker.

Ta kontakt for pris og informasjon.

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS

Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 • e-post: ior@ior.no

www.ior.no