Fotballtreneren #2 2017

NR. 2 • MAI 2017 • 31. ÅRGANG

SVENSKER i norske sjefsroller Arven etter DRILLO • NORDISK fotballtrenerkonferanse • Cupfinaleseminaret 2017 • Spillerutvikling i MAN. UNITED og DINAMO ZAGREB • Besøk hos BOCA JUNIORS • NFT med ny handlingsplan • Akademiklassifisering – det store LØFTET • Handlinger og VALG • NFTs årsrapport 2016 OFFISIELT ORGAN FOR

FOTO: DIGITALSPORT Pantone 186 C

Pantone 281 C

50 % Black

I SAMARBEID MED

FOTBALL AVSLUTNINGSTURER 2017

Skal du på turnering, treningsleir eller avslutningstur med laget? La oss ta hånd om reise og opphold, vi vet hva som skal til for en sportslig og sosialt vellykket tur.

AVSLUTNINGSCUPER DANMARK HØSTEN 2017

AVSLUTNINGSTUR SPANIA HØSTFERIEN 2017

Skagen Sportscenter Cup Skagen Guttecup

Som en perfekt avslutning på sesongen tilbyr vi avslutningstur for alle typer lag til Spania og Santa Susanna i høstferien.

Her kan dere kombinere det sportslige og sosiale med varme fine høstdager med mulighet for sightseeing i Barcelona og besøk på Camp Nou.

Gutter 2003/2004 Jenter 2003/2004

13.-15. oktober

Gutter 2001/2002

6.-8. oktober Skagen Jentecup

Nørresundby Juniorcup

Jenter 00/01/02

Gutter 98/99/00

6.-8. oktober

27.-29. oktober

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 e-post: ior@ior.no

www.ior.no

Kontakt oss for mer informasjon

0317 www.dmtalvdal.no

Vi tilbyr pakker som inkluderer: • Fly Oslo / Stavanger / Bergen / Kristiansand / Trondheim Barcelona t/r • Busstransport flyplass – bosted t/r • Opphold på 4**** hotell i Santa Susanna • Helpensjon • Treninger og evt. treningskamp

INNHOLD MEDLEMSBLAD FOR NORSK FOTBALLTRENERFORENING 31. ÅRGANG NFT ADMINISTRASJON

Norsk Fotball-Trenerforening (NFT) Daglig leder Teddy Moen Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. Tlf.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123 org.nr.: 971 267 895 • e-post: teddy.moen@fotballtreneren.no web: www.fotballtreneren.no

STYRET I NFT

Leder Elin Nicolaisen Mobil: 952 40 445 • e-post: elin.nicolaisen@tromsfylke.no Nestleder Mathias Haugaasen Mobil: 905 89 188 • e-post: mathias.haugaasen@nih.no Tiltaksleder Knut Kjartan Tørum Mobil: 930 87 065 • e-post: knut.torum@gmail.com Styremedlem Margunn Haugenes Mobil: 404 95 012 • e-post: margunn_h@hotmail.com Styremedlem Ronny Holmedal Mobil: 977 91 580 • e-post: ronny@sandefjordfotball.no 1. varamedlem Dag Opjordsmoen Mobil: 970 77 069 • e-post: dag@toppfotballsenter.no 2. varamedlem Bjørn Frode Strand Mobil: 928 17 890 • e-post: bjorn.frode.strand@gmail.com

JURIDISK KONSULENT

Advokatfirmaet Hjort DA Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo. Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo. Tlf.: 22 47 18 00.

Kontakpersoner: Advokat/partner Claude A. Lenth.

Kontor: 22 47 18 00, mobil: 916 88 978, E-post: cal@hjort.no

Redaktøren

side 5

Lederen

side 7

NFTs årsrapport

side 9 – 17

NFTs Handlingsplan 2017-2019

side 18 – 19

Akademiklassifiseringen – Det store løftet

side 21 – 33

Sverre Dreier om spillerutvikling

side 36 – 38

Bjørn Hansen om arven etter Drillo

side 40 – 44

Valg og handlinger

side 46 – 47

Nordisk Fotballtrenerkonferanse

side 48 – 61

Møte med en landslagssjef: Lars Lagerbäck

side 58 – 61

Møte med en landslagssjef: Martin Sjögren

side 61 – 65

Elverums ungdomsrekke

side 66 – 67

Spillerutvikling i Dinamo Zagreb

side 68 – 71

UEFA A-lisens oppgavene

side 72 – 73

Cupfinaleseminaret 2017

side 74 – 75

Her skapes fremtidens argentinske toppspillere

side 77 – 82

Keepertrening

side 84 – 86

Geson på LMA-samling

side 89

Teddy Moen om etikk og fair play

side 90 – 91

Minneord Nils Sverre Haug

side 95

NFT-nytt

side 96 – 97

NFT med differensiert medlemskap side 98 – 99

FOTBALLTRENEREN

Redaktør: Ivar Thoresen Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar.thoresen@fotballtreneren.no Redaksjonsutvalg: Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 • e-post: teddy.moen@ fotballtreneren.no

WWW.FOTBALLTRENEREN.NO

Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar.thoresen@fotballtreneren.no Nettredaktør Jan Otto Solberg Mobil: 938 58 224 • e-post: jan.otto.solberg@fotball.no Webmedarbeider Teddy Moen Mobil: 918 85 123 • e-post: teddy.moen@fotballtreneren.no Webmedarbeider Reidar Schjei Mobil: 932 57 318 • e-post: reidar.schjei@fotballtreneren.no

Medlem av

Samarbeidspartner

PR-KONSULENT/ANNONSER:

Fotballkonsulent Geson Mobil: 911 15 705 • e-post: r.geson@online.no www.hat-trick.no

Partnere

PRODUKSJON OG TRYKK FOTBALLTRENEREN Grafisk utforming: dmt alvdal as, Steia 14, 2560 Alvdal Tlf.: 62 48 97 08 • www.dmtalvdal.no Trykk: 07media

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

3

REDAKTØREN Norsk fotball er ikke større enn at alle sentrale aktører bør kunne enes om en vei videre med utgangspunkt i modellen med Akademiklassifisering som Toppfotballsenteret har rullet ut i toppklubbene.

For verdifullt til å krangle om på spillerutviklingstiltak og 9 millioner kroner i året på et eget trenerutviklingsprogram.

Ris og ros Ivar Thoresen Redaktør Det ligger et formidabelt stykke arbeid gjennom mange år bak den modellen Toppfotballsenteret på vegne av Norsk Toppfotball og medlemsklubbene presenterte i full bredde under La Manga-seminaret i februar.

Det teoretiske grunnlaget med utgangspunkt i Jim Collins sine bøker er i seg selv imponerende. Teoriene i de tre bøkene handler om hvordan en rekke amerikanske bedrifter gikk fra å være gode til fremragende, hvordan de fremragende klarte å forbli akkurat det – og til sist om gigantene som falt.

Modellen er videre et resultat av en utrolig stor mengde referanser og informasjon hentet inn gjennom utallige besøk i ledende og relevante fotballmiljøer rundt om i Europa – som til slutt er tolket, bearbeidet og oversatt inn i en norsk fotballkontekst.

Totalt skal hele 320 millioner kroner fra medieavtalen med Discovery brukes til utviklingstiltak i toppklubbene de neste seks åra gjennom prosjektet med Akademiklassifisering – av dette årlig 29 millioner kroner

Modellen har som forventet høstet både ris og ros. Mange av toppklubbene har allerede omfavnet Akademiklassifiseringen som et viktig og avgjørende verktøy videre på utviklingsveien.

Samtidig har det fra andre hold vært stilt spørsmål rundt modellen. Blant annet om: • Er teorier fra amerikansk næringsliv overførbare til norsk fotball?

• Tar modellen nok hensyn til breddeklubbenes rekrutteringsog utviklingsarbeid. Fører den voldsomme tilførselen av økonomi og ressurser til toppklubbene til at stadig flere og stadig yngre søker til toppklubbene – slik at rekrutteringsgrunnlaget i breddeklubbene utvannes?

• Hvorfor har ikke Norges Fotballforbund og andre sentrale aktører, som Norsk Fotballtrenerforening, i større grad vært involvert i prosessen?

Betimelig

– Kritikken rundt manglende involvering av NFF i denne prosessen er betimelig. NFF og NTF burde på generelt nivå være mer involvert i hverandres faglige prosesser. Det er en forventning som går begge veier, svarer Espen Olafsen – daglig leder i Toppfotballsenteret og leder av arbeidsgruppa for

Akademiklassifiseringen – lenger bak i denne utgaven av Fotballtreneren, hvor vi forsøker å presentere modellen og prosjektet i full bredde.

– Vi har vært forundret over å ikke bli involvert. Spesielt med tanke på at det er flere ting i akademiklassifiseringen som griper inn i norsk fotball utover det som skjer i toppklubb. Optimalt sett hadde dette vært noe NFF og NTF sto sammen om og frontet i felleskap ved lansering, sier Håkon Grøttland – fagansvarlig for landslagsskolen i NFF i samme reportasje.

Samhandling til det bedre

Vi tenker at her ligger det fantastiske muligheter om alle parter legger go´foten til.

På overordnet politisk nivå bør styre og ledelse i Norsk Toppfotball og Norges Fotballforbund anerkjenne og hegne om det arbeidet som er gjort, og gjennom god dialog komme fram til en modell som hele norsk fotball kan slå ring om.

Samtidig er håpet at fagmiljøene i Toppfotballsenteret og NFF på operativt nivå snakker godt sammen og diskuterer seg fram til løsninger som så langt det er mulig optimaliserer samarbeidet om spiller- og trenerutvikling mellom breddeklubber, krets, toppklubber, forbund, og også Trenerforeningen.

Fotballdebatt er ufarlig. Og utviklende.

Større er vi ikke.

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

5

LEDEREN En lang vinter er over, selv om jeg i dag - i slutten av april - sitter og ser på at det snør på Bardufoss, og kunstgresset vårt fortsatt ligger godt under 1 meter snø.

Endelig: Klubbsesongen 2017 sparket i gang

Av Elin Nicolaisen Leder NFT

Mange tusen fotballspillere, jenter og gutter, damer og menn, har alle jobbet knallhardt en lang vinter for å bli klar til seriestart. Utallige dugnadstimer ligger bak. Baner skal klargjøres, baller må pumpes, klubbhus skal vaskes, vaffeljern må smøres, drakter skal ordnes og kanskje er fotballskoene blir for små.

Midt oppi dette står du, ja, akkurat du. Du som valgte å bli trener.

DU startet kanskje din trenerkarriere den dagen du ble mamma- eller pappatrener? Et oppdrag du tok fordi du bryr deg – bryr deg om at alle barna i nærmiljøet skal ha en sosial arena hvor trygghet, kameratskap, og sosial setting er viktigst.

Sågar stilte kanskje klubben krav til deg om at du måtte ta UEFA C-lisens for å kunne fortsette din trenerhistorie? Et kurs som du tok med glede og som ga deg masse læring og nye trenerkolleger.

Etter hvert som du har skaffet deg erfaringer har du kanskje tatt steget opp i ungdomsfotballen? Og kanskje det er akkurat DU som startet som

I GANG: Endelig er fotballsesongen i gang igjen. NFT-leder Elin Nicolaisen oppfordrer alle trenere til å være stolt av den jobben de gjør.

Foto: IVAR THORESEN

mamma-/pappatrener for litt tid siden, som i disse dager har mottatt et brev fra NFF om at du er kommet gjennom nåløyet – og skal inn på forkurset til UEFA B-lisens kurset?

Eller at du endelig er blitt funnet god nok til UEFA A-lisens? Du kjenner at det kribler litt ekstra. Nå er det kun opp til deg selv å sette utviklingsmål som trener. Hvor skal du – hva vil du?

Er det drømmen om å trene A-laget, landslaget, eller er det tanken om å komme tilbake til klubben din og kunne bidra med din kompetanse lokalt for å kunne gjøre en forskjell?

Uansett hva du velger er du viktig for norsk fotball, akkurat den tanken må du aldri slippe.

komfortabel med at NFF har et sterkt fokus på kvalitetsklubbkonseptet. Og i dag er det flere og flere klubber som tar denne sertifiseringen. Noe av det klubben må jobbe med er nettopp trenerutdanningen og pedagogisk kunnskap og relasjonsledelse er i så måte sentralt. Uten trenere – ingen utvikling.

VÆR STOLT av å være FOTBALLTRENER. Jeg er STOLT av å være din leder.

Vi sees nok på en fotballkamp i 2017!

Som leder av NFT er jeg meget FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

7

8

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

ÅRSRAPPORT 2016 FOR NORSK FOTBALLTRENERFORENING FOR ARBEIDSÅRET 1/1 TIL 31/12 2016

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

9

MØTER

Det er avholdt fire ordinære styremøter: • Styremøte nr. 1.16: Torsdag 28. januar

(Park Inn Airport Hotel - Gardermoen) • Styremøte nr. 2.16: Tirsdag 7. juni

(Park Inn Airport Hotel - Gardermoen) • Styremøte nr. 3.16: Onsdag 28. september

(Park Inn Airport Hotel - Gardermoen) •Styremøte nr. 4.16: Torsdag 17. november

(Ullevaal Business Class - Oslo)

LEDER: NFT-leder Elin Nicolaisen.

Foto: IVAR THORESEN

STYRET

Styret i Norsk Fotballtrenerforening (NFT) har i 2016 bestått av følgende personer: Leder: Nestleder: Tiltaksleder: Styremedlem: Styremedlem: 1.varamedlem: 2.varamedlem:

Elin Nicolaisen Mathias Haugaasen Eirik Kjønø Margunn Haugenes Ronny Holmedal Dag Opjordsmoen Knut Tørum

STUDENTER: Fotballstudentene ved Norges Idrettshøgskole gjør en viktig jobb som medhjelpere i forbindelse med Cupfinaleseminaret. Foto: IVAR THORESEN

Varamedlemmer har vært innkalt til alle styremøter. Utover møtene har det vært kontakt mellom styremedlemmer og daglig leder samt med juridisk støtteapparat, redaktør og nettansvarlig, ansvarlig Cupfinaleseminar og etterutdanning UEFA B-lisens og leder av valgkomiteen pr. telefon, skype og e-post.

SAMARBEID NORGES FOTBALLFORBUND Det er avholdt diverse møter med utviklingsavdelingen i NFF og markedssiden gjennom året. Tema for møtene har vært:

• Formell etterutdanning (EtU) av UEFA Pro- og A-lisens (utvidet Cupfinaleseminar) • Formell etterutdanning (EtU) UEFA B-lisens trenere («gamle» C-trenere/ trener-II) • Magasinet «Fotballtreneren» (innhold for 4 utgivelser og markedsstøtte) • Det 28. Cupfinaleseminaret (faglig bidrag og samarbeid rundt EtU) Norges Fotballforbund er Trenerforeningens største og viktigste samarbeidspartner. Samarbeidet med NFF er godt og kommer til uttrykk i første omgang i gjennomføringen av EtU på de tre øverste trenerlisensen og gjennom magasinet «Fotballtreneren». NFT er meget tilfreds med NFFs faglige bidrag til Cupfinaleseminaret som igjen ble en suksess.

SAMARBEID NORGES IDRETTSHØGSKOLE

NIH er en viktig samarbeidspartner i gjennomføringen av Cupfinaleseminaret. Muligheten til å dra veksler på trener-studentene (fotball) under seminaret er en vinnvinn situasjon hvor studentene får verdifull erfaring på arrangement og anledningen til å være en del av den største møteplassen for fotballtrenere i norsk fotball. NFT får løst en rekke praktiske oppgaver samtidig som man også blir kjent med en rekke, talentfulle treneremner.

SAMARBEID NORSK TOPPFOTBALL OG TOPPFOTBALLSENTERET

Det er ikke avholdt egne møter med Norsk Toppfotball, men NFT deltok på NTFs julelunsj i desember. Ellers har det vært mye uformell kontakt med en rekke representanter fra Toppfotballsenteret. NFT er meget tilfreds med deres faglige bidrag til Cupfinaleseminaret.

10

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

ADMINISTRASJONEN

DAGLIG LEDER: Teddy Moen er daglig leder i NFT. Foto: IVAR THORESEN

MEDLEMMER

NFT har pr. 31/12 2889 medlemmer (ca. 15 av disse oppholder seg i utlandet). Vi har i løpet av året fått 201 nye medlemmer (individuelle medlemskap), 143 er meldt ut eller strøket p.g.a. manglende adresser o.l.

Ordningen med «Klubbmedlemskap», fortsetter å øke veksten av medlemmer. 64 klubber har koblet seg opp til dette tilbudet (8 nye klubber i 2015 og 1 meldt ut av ordningen), hvor man får 10 medlemmer til prisen av 8 (to gratis).

Flertallet av innmeldelser skjer via foreningens internettside, ved påmelding til det årlige Cupfinaleseminaret og gjennom oppfølging på NFF`s UEFA B-lisens kurs og EtU kurs.

Medlemskapet i foreningen har kunnet gi: • Tilsendelse av 12 fagblad pr. år; • 4 nummer av ”Fotballtreneren”(sendt ut pr. post) • 4 nummer av ”The Manager” (e-magasin) – LMAs medlemsblad • 4 nummer av Fodboldmagasinet Træning (e-magasin) – DTUs medlemsblad • Muligheten for deltakelse på det 28.

Cupfinaleseminaret – 18. – 19.november • Muligheten for deltakelsen på Trenerturen til England (Manchester) – 5.-8.februar • Muligheten for deltakelse med fore-

Administrasjonen av foreningen har bestått av: • Teddy Moen er ansatt som daglig leder i full stilling (100 %).

• Geir Åge Olsen har vært ansatt i en 20 % engasjement som administrativ medhjelper på det 28. Cupfinaleseminaret (fra 1. april – 31. desember).

• Claude A. Lenth i Advokatfirmaet Hjort DA er engasjert som juridiske rådgiver. Man har også benyttet seg av advokat Mette Stavnem Hovik ved det samme advokatfirmaet.

• Ivar Thoresen gjennom DMT Alvdal as er engasjert som redaktør av magasinet ”Fotballtreneren” og nettsiden www.fotballtreneren.no • Jan Otto Solberg er engasjert som nettansvarlig på www. trenerdatabasen.no. Teddy Moen har hatt nettansvaret for www. cupfinaleseminaret.no og www.nordiccoaches.com • Ivar Thoresen, Reidar Schjei og Teddy Moen har vært bidragsytere til innhold på NFTs facebook side (ca. 4 000 følgere ved årsskiftet).

• Teddy Moen har vært ansvarlig for NFTs Twitter-konto med ca. 550 følgere.

• Fotballkonsulent Ronny Geson Gunnarsson er engasjert i forhold til samarbeidsavtaler, annonser til "Fotballtreneren" og nettsider, representasjon og virket som «PR-mann» utad • Regnskap er gjennomført av Eksakt Regnskapsservice as (Sven A Stenersen).

• Revisjon er gjennomført av Revisjon Sør as (Leif Sørensen).

HEDER OG ÆRE: Hedersmennene Sverre Dreier (fra venstre) og Andreas Morisbak, ble sammen med æresmedlem Anders Fægri gitt litt ekstra oppmerksomhet av NFT-leder Elin Nicolaisen under Cupfinaleseminaret. Foto: IVAR THORESEN

drag og middag på NFTs årsmøte 16.mars • Tilgang på egen internettside/portal www.fotballtreneren.no • Tilgang på egen internettside/portal www.cupfinaleseminaret.no • Tilgang på egen internettside/portal www.trenerdatabasen.no • Tilgang på egen facebookside for følgere (3.800 likes pr. 31.12).

• Tilgang på egen minnepenn (nye medlemmer) med alle utgivelsene av Fotballtreneren fra 1987-2007 (i pdf-format i arkiv). 25 årganger. (verdi kr. 995,-) • Juridisk bistand fra administrasjonen og advokatfirmaet Hjort DA. • Muligheten for nedlastning av stan-

dard trenerkontrakt fra internett.

• Muligheten for å sette seg opp på TRENERDATABASEN – ett verktøy for formidling av ledige trenere og ledige trenerjobber i norsk fotball.

• Rabatter på div. produkter gjennom foreningens samarbeidspartnere.

• Bistand, råd og veiledning i diverse saker fra medlemmer til NFT administrasjonen pr. telefon, e-post, facebook, linkId etc.

NB! En rekke av disse tilbudene og tjenestene er i dag åpne for alle ikke bare NFT-medlemmer (nettside, sosiale medier, turer, seminar og trenerdatabasen). Flere av tilbudene vil i fremtiden blir forbeholdt medlemmer.

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

11

FAGLIG VIRKSOMHET

NFT har dette året gjennomført følgende fagtiltak:

TRENERTUREN TIL ENGELSK FOTBALL

THE ACADEMY: Deltakerne på Trenerturen samlet utenfor Liverpools berømte «The Academy» i Kirkby, i utkanten av byen. Foto: IVAR THORESEN

ÅRSMØTE NFT Årsmøtet i NFT ble avholdt onsdag 16.mars. Omtrent 35 medlemmer var til stede på UBC på Ullevaal Stadion.

KFUM-nestor og årets trenerildsjel 2015, Eivind Arnevåg, åpnet med å holde et foredrag om trenerrollen (Hvordan ta vare på deg selv som trener og menneske). Etter årsmøtet ble det avholdt middag for styret, administrasjonen og inviterte gjester.

Etter ett forsøk på årsmøte utenfor Oslo (Trondheim i 2015), var man tilbake i hovedstaden. Heller ikke denne gangen var årsmøtet godt besøkt av medlemmer.

Trenerturen til England (Manchester) samlet ca. 40 deltakere fra 5.februar - 8.februar. Man var på besøk i Liverpool, Manchester City og Stoke sitt akademi. En egen NFT-middag på hotellet ble avholdt, hvor NFT-medlem og tidligere manager i Brentford, Wigan og Leeds United, Uwe Rösler var gjest. I tillegg var det organiserte opplegg til flere kamper i PL og League 1 gjennom helgen. Teddy Moen, Ivar Thoresen og Fotballkonsulent Geson var reiseledere. Turen som også ga 10 timer ETU i forhold til oppgradering av UEFA B-lisens, var meget vellykket.

ETTERUTDANNINGSKURS (ETU) - OPPGRADERING UEFA B-LISENS NFF har gjennom det «Store trenerløftet» besluttet å gjennomføre etterutdanning av trenere som tidligere har gjennomført NFF Trener II/Ckurs helt tilbake til 70-tallet. Denne utdanningen/kompetanseretta tiltak skal føre frem til at deltakerne kan få UEFA B-lisens som ble innført av NFF i 2011.

Etterutdanningen skal innfri de krav og standarder som UEFA setter til dette nivået hvor kravet er minimum 16 timer etterutdanning som NFF har økt til 20 timer. UEFA har også satt som krav at lisensen gis for 3 år, deretter må den fornyes gjennom nasjonale etterutdanningstiltak.

Trenerforeningen gjennomførte sammen med NFF (og lokale kretser) tre kvalifiserende (obligatorisk) etterutdanningskurs: •

•

•

Sarpsborg Samarbeid med Østfold FK 19 trenere 2. - 3. april Trondheim Samarbeid med NFF Trøndelag 16 trenere 9. - 10. april Trondheim Samarbeid med NFF Trøndelag 8 trenere 10. - 11. november

Til sammen ca. 43 deltakere. I 2015 hadde vi til sammenlikning 90 treneren som deltok på 4 forskjellige tiltak.

I tillegg har Trenerforeningen fulgt opp ETU-delen på to andre tiltak: MENTOR: Eivind Arnevåg har levd et langt liv i fotballen. Som spiller.

Som leder. Som trener. Han ser behovet for en forttrolighetsperson eller en mentor for trenere og ledere, for å øke rollebevisstheten og for at de skal bli flinkere til å ta vare på seg selv. På NFTs årsmøte snakket han om temaet. Foto: IVAR THORESEN

12

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

•

•

Tiki-Taka fotball Trondheim (ETU-del) 40 trenere 17. - 19. juni Eggens Trenerskole i Orkdal/Tr.Heim (ETU-del) 38 trenere 26. - 28. august

I gruppen som har hatt ansvar for planlegging og gjennomføring har Reidar Schjei, Steinar Mikkelsen, Jan Otto Solberg og Teddy Moen sittet. All planlegging og forberedelser er gjennomført i nært samarbeid med NFF og arrangerende kretser.

DEN 13. I REKKEN AV EGGENS TRENERSKOLE Eggens Trenerskole ble avholdt for 13.gang – helgen 26. – 28. august.

Trenerforeningen var også denne gangen medspiller til arrangementet som Orkla FK, Trøndelag FK og Rosenborg BK står bak. NFF hadde for første gang godkjent Trenerskolen som et kompetanseretta 10 timers etterutdanningstiltak for oppgradering til UEFA B-lisensen. Til sammen 23 deltakere benyttet anledningen til å få med seg dette på sin trenerutviklingsvei, under kyndig oppfølging av NFTs representant på skolen, Reidar Schjei.

På ny ble det en fantastisk helg hvor Nils Arne Eggen selv, Rosenborgapparatet og Orkla FK bidro til at over 70 nysgjerrige fotballtrenere fikk faglig påfyll og inspirasjon i trenerhverdagen.

OPPDATERING – UNDERVISNINGSROM (MYSA) NFT har i flere år samarbeidet med MYSA (Mathare Youth Sport Association) i Kenya. Prosjektet er bygd på spiller- og trenerutveksling. Andre samarbeidspartnere har vært MYSAs Venner i Norge (MViN), Norway Cup (NC), Norges Fotballforbund (NFF) og stiftelsen SANA. NFT var med på å arrangere et «vennetreff» for gode støttespillere av MYSA på UBC onsdag 2. august i forbindelse med Norway Cup. MYSA J13 lag som deltok i turneringen underholdt.

Gjennom året har NFT skaffet til veie ressurser til å fylle ½ delen av en kontainer som i løpet av 2017 skal sendes til Mombasa og så videre til Mathare og hovedkvarteret til MYSA. Mye av innholdet vil være utstyr for å ruste opp et eget undervisningsrom for trener- og lederutdanning samt kontorfasiliteter for MYSA sine trenere. Prosjektet vil bli fullført innen utgangen av 2017.

HOVEDGJEST: Englands tidligere landslagssjef Roy Hodgson var en av Cupfinaleseminarets hovedattraksjoner. Foto: IVAR THORESEN

FULL SAL: UBC-salen på Ullevaal var fylt til siste plass da NFT-leder Elin Nicolaisen åpnet det 28. Cupfinaleseminaret. Foto: IVAR THORESEN

DET 28. CUPFINALESEMINARET Det 28. Cupfinaleseminaret (1989-2016) ble arrangert i Oslo 17.-20. november med over 1200 deltakere totalt. Arrangementet ble gjennomført over tre dager på UBC, på Norges idrettshøgskole, Telenor Arena og i Manglerudhallen. Cupfinaleseminaret er en institusjon i norsk fotball og Nordens største og lengstlevende trenerarrangement. Følgende tilbud ble gitt i 2016: • Etterutdanning UEFA Pro-lisens (for 5. gang) - 3 dager • Etterutdanning UEFA A-lisens (for 6. gang) - 3 dager • Det Store Barnecupfinaleseminaret (6. gang) - torsdag 17.00-22.00 - 1 kveld • Fotball & Skoleseminaret (for 1. gang) - torsdag 17.00-21.00 og fredag 09.00-11.30 • Det ordinære Cupfinaleseminaret (for 28. gang, 1989 - 2016) - 2 dager • Dybdeløp «Spillerutvikling» - ca. 8 timer • Dybdeløp «Fysisk trening og fotball» - ca. 8 timer Cupfinaleseminaret er et felles dugnadsløft, der Norsk Fotballtrenerforening i samarbeid med Norges Fotballforbund, Norges Idrettshøgskole, Norsk Toppfotballsenter og andre miljøer i inn- og utland, løfter sammen for å skape et fotballtrener-felleskap som er unikt i europeisk målestokk. Flotte tilbakemeldinger på arrangementet sammen med solid økonomi på tiltaket, gjør arrangementet til en unik møteplass for fotballtrenere på alle nivåer i norsk fotball, og etter hvert en rekke trenerkolleger fra andre nasjoner.

Det er også verdt å merke seg at man ca. 14 dager før åpningen (i 2015 – 2 dager før…) måtte stenge påmeldingen på nettet, da man anså at man ikke ville få plass til flere deltakere på seminaret!

Cupfinaleseminaret er etablert som den aksepterte og møteplassen for fotballtrenere på alle nivåer i norsk fotball. Dette gir Trenerforeningen spennende muligheter, men også utfordringer i årene som kommer.

Hvordan håndtere denne veksten samtidig som man ivaretar møteplassens verdier, blir sentrale ting å diskutere fremover for NFT. FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

13

REPRESENTASJON NFT har vært representert på følgende arrangement: • Teddy Moen var på Trenerseminaret til Rogaland Fotballkrets i Stavanger 15.-16. januar.

• Elin Nicolaisen deltok på Fotballhistorisk kveld i Tromsø onsdag 27. januar.

• Teddy Moen var sammen med øvrige interesseforeningen og NFF på UBC i Oslo for å drøfte «Handshake for Peace» retningslinjene for 2016 – torsdag 4. februar • Teddy Moen besøkte MYSA (Mathare Youth Sports Association) fra 10.-14. februar.

• Elin Nicolaisen representere NFT på Troms FK sitt Ting i Tromsø fra 20.21. februar.

• Elin Nicolaisen representere NFT på Fotballtinget på UBC i Oslo fra 26.28. februar.

• Teddy Moen hadde en rundreise til en rekke klubber (IFK Gøteborg, FC København) og trenere (bl.a. Jørgen Lennartsson, Åge Hareide og Ståle Solbakken) i Sverige og Danmark fra 6.-10. april.

• Teddy Moen deltok på Stiftelsens SANA sitt arbeidsseminar i Dyreparken i Kristiansand onsdag 13. april.

• Ronny Geson Gunnarsson deltok på den engelske trenerforeningens (LMA) årlige «Manager of the Year Award» på the Old Billingsgate i London tirsdag 17. mai.

• Teddy Moen deltok på NFFs UTVIKLINGSFORUM på UBC i Oslo fredag 20. mai.

• Ronny Geson Gunnarsson og Teddy Moen var på besøk i skotsk fotball med møter i SFA (trenerutdanningen), en lokal trenerforening, den Skotske FA Cupfinalen på Hampdon Park og besøk til klubben Queens Park – fra 20. – 23. mai.

• Teddy Moen var på besøk til Prioritet Serneke Arena i Gøteborg fredag 17. juni.

• Reidar Schjei deltok TIKI-TAKA Fotball/trenerskole i Trondheim fra 26. – 28. august.

• Teddy Moen var observatør på NFFs Talentleir og UEFA A-lisens kurs i Porsgrunn fredag 24. juni.

• Karl Johan Haavaag deltok på BDFL`s 59. International TrainerKongress – i Tyskland (Fulda) fra 23.– 27. juli

• Teddy Moen var til stede på Norway Cup Festivalen på Ekebergsletta i Oslo 30. juli – 3. august.

• Reidar Schjei deltok på den 13.

Eggens Trenerskole i Orkanger/ Trondheim 26. – 28. august.

• Teddy Moen og Knut Tørum deltok på seminar i regi av Norsk Toppfotball på UBC i forkant av VMkvalifiseringskampen mellom Norge og San Marino tirsdag 11. oktober.

• Teddy Moen var tilstede på oppvisningen til kulturgruppen «HaBaNaHaBa» (fra MYSA i Kenya) i Søgne lørdag 22. oktober.

• Elin Nicolaisen deltok på Fotballhistorisk kveld i Tromsø fredag 28. oktober.

• Teddy Moen deltok på AEFCA Symposium i Como, Italia fra 2. – 5. november.

• Teddy Moen deltok på «International Sports Convention» i Geneve, Sveits fra 6. – 8. desember.

• Teddy Moen deltok på julebord for MYSAs Venner i Norge på Clarion Hotel Ernest i Kristiansand fredag 16. desember.

• Teddy Moen deltok på julelunsj i regi av Norsk Toppfotball på Ullevaal Stadion onsdag 21. desember.

FAGFORENING NFT har også dette året vært involvert i en rekke arbeidssaker hvor medlemmer av foreningen har hatt behov for assistanse for å løse uenigheter/ konflikter mellom seg og klubb. Dette dreier seg gjerne om tre forhold: • Ugyldige oppsigelser av arbeidskontrakter /avskjedigelses-liknende forhold • Manglende utbetaling av godtgjørelse/lønn/frynsegoder • Uenighet om kontraktsinnholdet (”muntlige avtaler”) • Uskikket opptreden fra trener

REPRESENTERTE: PR-mann Ronny Geson Gunnarsson (til venstre) har representert NFT i mange sammenhenger gjennom året. Her sammen med Dave Richardson og Robin Russell under den årlige middagen til den engelske League Managers Association. Foto: PRIVAT

14

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

Situasjonen med endringen i serieoppsettet fra 2017 (50% reduksjon av lag på nivå 3), la et ekstra press på mange klubber og trenere i sesongen. Det medførte blant annet at fem trenere i 2. divisjon innen det var gått fem serieomganger var blitt løst fra sine kontrakter. NFT var involvert i tre av sakene.

Det er en stor trygghet for NFT å ha Advokatfirmaet Hjort DA som foreningens juridiske samarbeidspartner. Deres erfaring og ekspertise er veldig avgjørende i en rekke saker. Trygt er det også at daglig leder Teddy Moen over en årrekke har selv har bygd seg opp en kompetanse på feltet, som gjennom året blir gjenstand for flittig bruk.

MAGASIN: NFTs medlemsblad Fotballtreneren har kommet i fire utgaver i 2016. Foto: IVAR THORESEN

MAGASINET ”FOTBALLTRENEREN”

medlemmer til NFT.

til å ha ressurser til å oppretteholde en slik ordning. Styret i NFT har ingen planer om å stoppe utgivelsen av papirutgaven, da man mener dette er den viktigste grunnen til at man opprettholder det store medlemstallet i foreningen.

Med 100 sider ved hver utgivelse, består magasinet av mer fagstoff og artikler enn noen gang.

Ivar Thoresen gjør en formidabel jobb som redaktør og ”alt-mulig-mann”.

På et minimum av ressurser har man lykkes med å lage et fantastisk magasin med stor appell i trenerNorge. Samarbeidet med Norges Fotballforbund har også vært bra gjennom året. Daglig leder Teddy Moen er redaktørens nærmeste i arbeidet med innholdet og Fotballkonsulent Geson gjør en god jobb med å skaffe til veie annonser.

Selv om man merker at det er langt mer krevende å få tak i annonser nå enn tidligere.

Fotballtreneren er sendt til alle medlemmer (ca. 2900), faste abonnementer og NFF/fotballkretsene (opplag på 3500). Et «overskudd» av magasin brukes som markedsføring i arbeidet med å rekruttere flere nye

Fotballtreneren er det eneste fagmagasinet for fotballtrenere i Norden som fortsatt trykkes på papir og distribuers pr. post.

Heller ikke mange forbund eller trenerorganisasjoner i Europa ser ut

INTERNETT

Foreningen drifter i dag fire ulike nettsider:

SAMARBEIDSPARTNERE – KOMMERSIELT OG ANNONSØRER

www.fotballtreneren.no www.cupfinaleseminaret.no www.nordiccoaches.com www.trenerdatabasen.no

og en egen facebook-side: https://www.facebook.com/ trenerforeningen?fref=nf

Selv om markedet er krevende, så lyktes NFT i 2016 å opprettholde annonseinntektene til foreningen, magasinet, nettsidene og arrangementene. NFTs PR-mann, fotballkonsulent Geson jobber iherdig, og står på i et tøft marked. Hans nettverk, pågåenhet og optimisme har gitt bra resultater.

”Fotballtreneren” er blitt utgitt i fire utgaver: • FT nr. 1.16 (utgitt ca. 15. februar) – 100 sider • FT nr. 2.16 (utgitt ca. 20. mai) – 100 sider • FT nr. 3.16 (utgitt ca. 30. august) – 100 sider • FT nr. 4.16 (utgitt ca. 15. oktober) – 100 sider

NFT`s samarbeidspartnere dette året har vært (annonsering og kommersielle partnere):

NYHETSBREV – TIL MEDLEMMER

Gjennom hele året har daglig leder med jevne mellomrom sendt ut NYHETSBREV (e-post) til medlemmene. Disse har hatt et mer praktisk/markedsinnhold, enn å være et nyhetsbrev med faginnhold. I snitt 1-2 nyhetsbrev pr. måned er sendt ut.

Styret og administrasjonen ser dette som en god måte å kunne formidle mer direkte informasjon til medlemmene om foreningens virksomhet, tiltak og samarbeidspartnere.

• Norges Fotballforbund (NFF) • Indre Østfold Reisebyrå AS • DMT Alvdal • Thon Hotels • Nissan • Select • KX-Products • Fotball-Import • Giovani • Bama • UBC

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

15

ÅRETS TRENERE Årets trenere for 2016 valgt av NFT:

Årets trener på herresiden: Kåre Ingebrigtsen, Rosenborg BK. Foto: DIGITALSPORT

FREMTIDSUTSIKTER

Foreningens styre har arbeidet etter de nedfelte strategiene i handlingsplanen (2014-2016) som er foreningens styrings-dokument. Man har vært opptatt av å arbeide etter følgende 10 strategier: 1. Verve flere medlemmer 2. Differensiering av medlemskap 3. Styrke administrasjonen gjennom frivillighet (seniorkompetanse) 4. Etablere lokale trenerforeninger 5. Videreutvikle samarbeidet med NFF, NTF, NIH og andre sentrale aktører 6. Tilrettelegging for etterutdanning (EtU) sammen med NFF av UEFA Pro, A- og B-lisens trenere 7. Arbeide for at formell utdanning er et krav til å være trener på ulike nivåer 8. Utarbeide trenerkontrakter og avtaleverk for trenere på ulike nivåer 9. Gi impuls og faglig påfyll gjennom blad, møteplasser og sosiale medier 10. Bli mer synlig som interesseorganisasjon for fotballtrenere Styret vil sammen med administrasjonen evaluere handlingsplanen på nyåret, før en ny handlingsplan for årene 2017-2019 skal vedtas på årsmøtet i mars.

TAKK

Årets trener på kvinnesiden: Monica Knudsen, LSK Kvinner. Foto: DIGITALSPORT

Årets unge trener: Luis Berkemeier Pimenta, KIL Toppfotball.

Her sammen med NFTs Ronny Geson Gunnarsson, som delte ut prisen. Foto: PRIVAT

Styret i NFT ønsker å takke følgende personer: • Daglig leder Teddy Moen har også dette året utført et utmerket arbeid til beste for NFT. • Ivar Thoresen som redaktør av ”Fotballtreneren” og www.fotballtreneren. no har løftet disse produktene ytterligere.

• Reidar Schjei for å ha ledet arbeidet med ETU tilbudene for UEFA B-lisens med en erfaren og stødig hånd.

• Dan Eggen, Dag Riisnæs (NFF) og Dag Opjordsmoen (Toppfotballsenteret) og som har utgjort progamkomiteen for Cupfinaleseminaret 2016 sammen med daglig leder Teddy Moen, tiltaksleder Eirik Kjønø og Mathias Haugaasen i NFT-styret.

• Geir Åge Olsen for sitt solide arbeide rundt logistikk utfordringene med det 28. Cupfinaleseminaret, påmeldingsrutiner og innhold på www. cupfinaleseminaret.no • Ronny GESON Gunnarsson for en flott jobb med å sørge for annonseinntekter til bladet «Fotballtreneren», nettside og samarbeidspartnere og RP-arbeid.

• Alle andre bidragsytere til våre seminar/kurs, tiltak, facebook og magasin.

Det er fantastisk at så mange fotballtrenere og medlemmer er villig til å gi av sin tid, kompetanse og erfaring til det fellesskapet for fotballtrenere som NFT representerer!

ANDRE FORHOLD

Årets resultat, overskudd kr 391 364,- foreslås overført til annen egenkapital.

I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes det at forutsetningen for fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

VALGKOMITÉ

Leder Einar Sigmundstad Medlemmer Lena Tyriberget og Øyvind Larsen Varamedlem Ingen Årets trenerildsjel: Leif Didrik Steensohn, IL Trott – her sammen med Danmarks landslagssjef Åge Hareide, som delte ut prisen under Cupfinaleseminaret, Foto: IVAR THORESEN

16

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

Oslo 22/3-16 Styret i NorskFotballtrenerforening Elin Nicolaisen (s) leder

Mathias Haugaasen (s) nestleder

Ronny Holmedal (s) styremedlem

Margunn Haugenes (s) styremedlem

Eirik Kjønø (s) tiltaksleder

Dag Opjordsmoen (s) 1. varamedlem Knut Tørum (s) 2. varamedlem

PROTOKOLL ÅRSMØTE Norsk Fotballtrenerforening, 22. mars 2017

1. Godkjenning av fullmakter Innkallingen godkjent og ingen fullmakter fremlagt.

2. Godkjenning av dagsorden 26 medlemmer av NFT til stede på årsmøtet.

3. Valg av dirigent, referent og 2 medlemmer til å under-tegne årsmøtets protokoll Hans Kristian Førli ble valgt som dirigent og Teddy Moen som referent. Geir Åge Olsen og Rolf Åge Børresen ble valgt til å underskrive protokollen.

4. Behandle styrets årsmelding Dirigenten leste overskriftene i årsmeldingen og ga årsmøtet anledning til å kommentere innholdet hvor det var ønskelig. Årsmøtet var meget tilfreds med aktiviteten gjennom året, og styret og administrasjonen fikk ros underveis for god jobb. Det var ingen innspill på rettelser underveis i årsrapporten. I tillegg til årsmeldingen ble en av foreningens stiftere, Nils Sverre Haug, minnet etter å ha gått bort i februar 2017. Han satt også i NFTs første styre. Godkjent 5. Behandle foreningens regnskap i revidert stand Regnskapet viste et årsresultat med overskudd på kr. 391.364 som ble vedtatt overført til annen egenkapital. Årsmøtet ga ros til styret og administrasjonen for god forretningsdrift gjennom året, men oppfordret administrasjonen til å følge opp arbeidet med å få inn mer av de utestående fordringene. Gjerne ved bruk av inkasso ordninger, om det er nødvendig. Godkjent 6.Behandle innkomne forslag Styret hadde lagt frem tre forslag (A, B og C) til behandling av årsmøtet: A. Endring NFTs vedtekter – Om § 1 HENSIKT Forslaget ble frembrakt og motivert av Dag Opjordsmoen. Begrunnelsen for at punkt 2 endres er erfaringene gjennom to handlingsplan-perioder, hvor dette

med ansiennitet for fotballtrenere (pedagogisk arbeid) er en vanskelig vei å gå ned, gitt de ressursene NFT har som interesseforening. Punkt 2 er nå i realiteten også medelt i punkt 2 og punkt 3 i nytt forslag. Vedtatt enstemmig B. Endring NFTs vedtekter – Om § 2 MEDLEMSKAP Forslaget ble frembrakt og motivert av Teddy Moen. Begrunnelsen er den økte profesjonaliseringen i norsk fotball, hvor NFT ser behovet for å styrke oppfølgingen og apparatet rundt de som er yrkesutøvere (Proff), men også samtidig fremstå som en forening for de som er frivillige trenere på grasroten (Grasrot).

Derfor en differensiering av medlemskapet i foreningen. Man ønsker også å gå vekk fra kravet om en innmeldingsavgift for nye medlemmer og operere med årskontingent (12 måneder) på alle kategorier av medlemskap. Vedtatt enstemmig C. Forslag til ny handlingsplan for NFT – 2017-2019 Det var satt av i underkant av en time i forkant av årsmøtet for en presentasjon og muligheten til å bli bedre kjent med det nye forslaget til HP. Dette ga medlemmene anledning til å stille spørsmål og kommentere den. Mye tid viet til styret ønske om å innføre etiske retningslinjer for trenere (medlemmer) som NFTs verdigrunnlag. Enighet om å beholde dette i planen, men at styret får i oppgave av å se mer på semantikken her. Spesielt i relasjon til foreningens muligheter for sanksjoner og forholdet til offentligheten. Forslaget ble ellers godt mottatt, men noen kommentarer til visse mangler mellom STRATEGI og virkemidler/tiltak ble løftet opp. Årsmøtet ga styret i oppgave til neste årsmøte (2017) og fremvise en evaluering av år 1 i handlingsplanen, samt evt. fremme evt. forslag til endringer i HP for 2018 og 2019, basert på innspill nå og på neste årsmøte. Vedtatt enstemmig 7. Fastsettelse av innmeldingsgebyr og årskontingent Styret ønsket i videreføringen av vedtaket om en differensiering av medlemskap, også å få ett vedtak på medlemskontingentene på de 4 ulike kategoriene av medlemskap: • GRASROT medlemskap (barnefotball-trenere, grasrottrenere, foreldretrenere, frivillige etc. – OBS! begrepet GRASROT mtp. Til kurs og partner NFFs begrepsbruk) – pris kr 400 pr. år (12 måneder)

• BASIS medlemskap eller ORDINÆRT medlemskap (eksisterende ordning, for breddetrenere, ungdomstrenere, spillerutviklere, frivillige, seniorer – ja, for flertallet) - Pris kr 800 pr. år (12 måneder) • PROFF medlemskap (for yrkestrenere og profesjonelle fotballtrenere på alle nivåer, som ønsker ekstra oppfølging, spesielt knyttet til utøvelsen av rollen/ profesjonen) – Pris kr 1600 pr. år (12 måneder) • KLUBB medlemskap (eksisterende ordning, kollektiv innmeldelse av 10 trenere eller flere fra en klubb – felles faktura 1 gang pr. år) – Pris kr 4 400 pr. år (12 måneder) pr. klubb (for 10 i kollektiv ordning)Vedtatt enstemmig 8. Orientering foreningens budsjett Det er styret oppgave å sette opp ett årsbudsjett og vedta dette. Budsjettet for 2017 ble presentert av daglig leder Teddy Moen. Årsmøtet ga sin støtte til dette.

9. Valg Valgkomiteens innstilling til nytt styre: Leder: Elin Nicolaisen 2 år Nestleder: Mathias Haugaasen

ikke på valg Tiltaksleder: Knut Tørum

ikke på valg. Flyttet opp

fra 2.varamann Styremedlem: Margunn Haugenes

ikke på valg Styremedlem: Ronny Holmedal 2 år 1.varamedlem: Dag Opjordsmoen

ikke på valg 2.varamedlem: Bjørn Frode Strand 2 år

Nytt medlem Vedtatt (hver av kandidatene enstemmig) Styrets innstilling til ny valgkomite: Leder: Einar Sigmundstad

ikke på valg Medlem: Lena Tyriberget 2 år Medlem: Øyvind Larsen

ikke på valg Vedtatt 10. Utdeling av priser Ingen offisielle priser ble utdelt, men det ble gitt en takk til styret, administrasjonen og leder av valgkomiteen for arbeid gjennom året. En spesiell takk til redaktør Ivar Thoresen som i 2016 har gjort en strålende jobb med magasinet «Fotballtreneren» og Fotballtreneren.no (foreningens offisielle nettside).

Kristiansand – 23. mars 2017 Geir Åge Olsen (s.) Rolf Åge Børresen (s.)

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

17

FORSLAG HANDLINGSPLAN 2017-2019 HENSIKT

Norsk Fotballtrenerforening (NFT), stiftet 9. november 1986, skal arbeide for å: 1. Sikre den enkelte treners rettsstilling i sitt arbeid.

2.

Sikre at norske fotballtrenere tilbys best mulig trenerutdannelse og etterutdanning.

3.

Sikre treneryrket og trenerrollens faglige posisjon og integritet i klubb, organisasjon og samfunn.

4.

Sikre utviklingen av norsk fotball gjennom bygging av fagmiljøer og deltakelse i relevante fora for utvikling og beslutninger.

VISJON

GI TRENEREN TRYGGHET, INSPIRASJON OG UTVIKLING. (ALTERNATIVT: GI TRENEREN «TRYGG HAVN», «RETT KURS» OG «VIND I SEILENE»).

ETISKE RETNINGSLINJER

• Trenere må respektere rettighetene, verdigheten og verdien til hver enkelt person og behandle alle rettferdig.

• Trenere må sette spillernes trivsel og sikkerhet foran alle andre interesser, inkludert prestasjonsutvikling.

• Trenere må rette seg etter de retningslinjer og reglene som er satt av Norges Fotballforbund.

• Trenere må utvikle passende arbeidsforhold til sine spillere, med gjensidig tillit og respekt som fundament.

• Trenere må oppmuntre og veilede spillere til å akseptere at de selv står ansvarlig for sin oppførsel og sine prestasjoner.

• Trenere har ansvar for at aktivitetene de leder er tilpasset alder, modningsnivå, erfaring og ferdigheter hos sine spillere.

• Trenere bør, så tidlig som mulig, gjøre det veldig klart for spillere (og i mange

18

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

tilfeller foreldre), nøyaktig hva som forventes av dem og også hva de skal kunne forvente fra treneren(e).

• Trenere må samarbeide med andre fagpersoner (andre trenere, dommere, lærere, leger, fysioterapeuter osv.) i spillernes beste interesser.

• Trenere må alltid representere de positive aspektene ved sporten (Fair Play) og aldri bryte Norges Fotballforbunds regelverk, vise oppførsel som bryter med regelverkets idé eller bryte regler og reguleringer for ulovlig bruk av narkotika, doping eller andre substanser.

• Trenere må konsekvent sette en høy standard og være gode rollemodeller i sin oppførsel og måten de fremstår på.

• Trenere skal ikke bruke eller akseptere upassende språkbruk I tillegg til disse etiske retningslinjene må medlem av Trenerforeningen for holde seg til NFTs vedtekter. Brudd på disse vil bli behandlet etter NFTs sanksjons-protokoll.

KJERNEOMRÅDER Norsk Fotballtrenerforening vil bygge sin virksomhet rundt tre kjerneområder (3 F-ér): - Fagforening (sikkerhet) - Faget (utdannelse og utvikling) - Forvaltning (effektiv organisasjon og service)

1: FAGFORENING STRATEGI

• Differensiering av medlemskap • Utarbeide etiske retningslinjer (Code of Conduct) for fotballtrenere • Ha oppdaterte, standard arbeidsavtaler for trenere (kontrakter) i ulike roller • Tilgang på juridisk kompetanse/ oppfølging i alle spørsmål omkring treneren • Styrke kunnskapsnivået og bevisstheten blant fotballtrenere om arbeidsrett og kontraktsforhold i trenergjerningen.

• Støtte medlemmer som er i tvist, konflikt

eller på ulike måter har utfordringer i sitt arbeidsforhold som fotballtrener • Arbeide for at fotballtrenere – uavhengig av nivå – skal føle tilhørighet i et fagligog sosialt miljø tilpasset den enkeltes behov og ønsker

VIRKEMIDLER OG TILTAK - Gjennom arbeidsavtaler, kontrakter og kommunikasjon sikre den enkelte trygghet - Etablere flere fagforeningstilbud/service for yrkestrenere (PROFF medlemskap) - Samarbeide med etablert advokatfirma om tilgang på juridisk kompetanse/ oppfølging - Utvikle et eget informasjonssted om arbeidsrett og kontraktsforhold – knyttet til fotballtrenere – på foreningens nettside/r - Bidra med informasjon (samt møtevirksomhet) overfor NFF, NTF, NIH og andre institusjoner og organisasjoner - Forsterke betydningen av kontrakter via medlemsblad, nettsider, sosiale medier, kronikker og på tiltak/kurs - Gjøre Trenerdatabasen.no mer kjent blant medlemmer, andre fotballtrenere, klubber/lag og andre organisasjoner

RESULTATMÅL - Innføre mer differensierte medlemskap i løpet av HP-perioden (Grasrot- og proffmedlemskap) - Alle våre medlemmer skal lett finne sin tilpassede kontrakt hos oss med veiledning.

- Være synlig i alle trenerkonflikter som når offentlighetens lys.

- Skal ha juridisk rådgiver samt kompetanse i styret og administrasjon vedr. inngåelse av kontrakter og konflikthåndtering - Arrangere ett tiltak hvert år med fokus på arbeidsrett, kontraktsforhold, helse, forsikring, pensjon og media-håndtering - Forsterke eksempler på gode holdninger blant trenere (via medlemsblad, nettsider, sosiale medier og på tiltak) - Skrive minst tre kronikker i landsdekkende media hvert år.

- Alle utlysninger av trenerstillinger skal formidles gjennom våre kanaler.

2: FAGET STRATEGI

• Støtte opp om Norges Fotballforbund sine tilbud innen formell utdanning av fotballtrenere på alle nivåer • Påse at NFFs trenerutdanning møter profesjonskravene og tilfredsstiller de behov bransjen krever og forventer • Arbeide for en økt aksept for profesjonalisering av treneryrket innen topp-, bredde- (ungdom/voksen) og barnefotballen.

• Arbeide for at formell trenerutdanning/ kompetanse er et krav for å tiltre ulike trenerfunksjoner/-roller innen flere områder enn kun toppfotballen.

• Videreutvikle samarbeidet med Norges Fotballforbund rundt formell etterutdanning av fotballtrenere på UEFA PRO-, A- og B-lisens nivå • Etablere en dialog med Norges idrettshøgskole og andre universitet/ høgskoler for å bidra til å styrke den mer «akademiske» og pedagogiske trenerutdanningen.

• Bidra til at faglige impulser fra internasjonal fotball tilkommer norsk fotball og norske trenere.

VIRKEMIDLER OG TILTAK - Utgi magasinet «Fotballtreneren» (papir og digitalt) og formidle andre fotballfaglige magasin til våre medlemmer og andre miljøer innen fotball og idrett - Sørge for at www.fotballtreneren.no er ett nettsted trenere og andre deler av fotballmiljøet i Norge er kjent med og benytter - Videreutvikle Cupfinaleseminaret som Norges ledende møteplass for trenere i alle målgrupper - Videreutvikle Nordisk Fotball Trenerkonferanse som Nordens ledende møtested for fotballtrenere i Norden med fokus på spiller- og talentutvikling - Arbeide for å utvikle flere og bedre etterutdanningstilbud for trenere - Sette «kvinnelige fotballtrenere» på dagsordenen via «Fotballtreneren», via NFTs nettside og på tiltakssiden - Fokusere på betydningen av at kvalifiserte trenere arbeider innen barne- og ungdomsfotballen (gjennom artikler i blad, nettsted, kronikker og sekvenser på foreningens tiltak) - Tilbud om fag- og impulstiltak for trenere på klubb/lagsplan - Bidra til at flere norske fotballtrenere drar ut for å hente impulser fra internasjonal fotball gjennom NFTs

trenerstipend - Sørge for at medlemmer av NFT er kjent med ulik utdanning for fotballtrenere, kurs- og impulstilbud i Norge og i utlandet

RESULTATMÅL - Utgi magasinet «Fotballtreneren» fire ganger pr. år - Minst 4-5 nyhetssaker på www. fotballtreneren.no hver uke - Arrangere Cupfinaleseminaret (3 dager) hvert år som en møteplass for ulike målgrupper av fotballtrenere for faglig påfyll og etterutdanning (Pro, A og B) - Arrangere Nordisk Fotball Trenerkonferanse hvert år (2 dager) som en møteplass for spiller- og talentutviklere i Norden - Arrangere 4-5 etterutdanningstilbud for trenere med UEFA B-lisens - Arrangere ett tiltak hvert år med fokus på kvinnelige fotballtrenere - Skrive minst tre faglige artikler hvert år om utdanning, fotballfaget eller trenerrollen (gjennom blad, nettsted, kronikker i media etc) - Utarbeide noen maler for fag- og impulstiltak for trenere på klubb/ lagsplan, hvor erfarne trenere (medlemmer) engasjeres til å bidra med innhold og tilrettelegging - Arbeide for å utvide NFTs trenerstipend og lage nærmere vedtekter knyttet til disse

nivå - Fortsette utviklingen av IKT-verktøy for å fremme økt effektivitet i det administrative arbeidet og i samhandlingen mellom foreningen og dets medlemmer - Sikre at inntekter fra medlemskontingent og egne arrangement utvides - Fokus på å ivareta interessene også for yrkestrenere og profesjonelle fotballtrenere

RESULTATMÅL ANTALL MEDLEMSKAP - 3 000 medlemmer innen utgangen av 2017 (80 klubbmedlemskap) - 3 150 medlemmer innen utgangen av 2018 (90 klubbmedlemskap) - 3 300 medlemmer innen utgangen av 2019 (100 klubbmedlemskap) OMSETNING I KRONER - Over 5,3 mill. kroner innen 2017 - Over 5,6 mill. kroner innen 2018 - Over 6,0 mill. kroner innen 2019 ADMINISTRATIVE RESSURSER - Daglig leder (1 årsverk) + innleide konsulenter (1 årsverk) – 2017 - Daglig leder (1 årsverk) + innleide konsulenter (1,5 årsverk) – 2018 - Daglig leder (1 årsverk) + konsulent fast* (1 årsverk) + innleide konsulenter (0,5 årsverk) – 2019

3: FORVALTNING (OG ORGANISASJON)

EGENKAPITAL

STRATEGI

INTERNASJONALT UTVIKLINGSSAMARBEID

• Man skal arbeide for å ha åpenhet og tilgjengelighet • Man skal arbeide for å ha en strukturert og effektiv organisasjon • Man skal fremstår som en proaktiv organisasjon • Man skal til enhver tid ha tilgjengelig/ tilgang til kompetanse som medlemsmassen etterspør • Man skal ha en daglig leder som har ansvaret for den daglige driften • Man skal arbeide for å fremme frivillighet og dugnad i foreningen • Man oppretter ad-hoc utvalg, grupper og komiteer ved behov • Man skal bli mer synlig i norsk fotball • Man skal ha god økonomisk styring og en sikkerhet for vanskeligere tider

VIRKEMIDLER OG TILTAK - Utvikle differensierte medlemskap som et virkemiddel for økt kvalitet i oppfølging av fotballtrenere på ulike

- Til en hver tid tilsvarende en årslønn for ansatte i foreningen

NFT skal vise ett engasjement for mennesker som opplever fattigdom, konflikter, nød og diskriminering, basert på fotballfamiliens solidaritetstanke.

NFTs internasjonale utviklingsarbeid skjer i hovedsak i samarbeid med MYSA (Mathare Youth Sports Association) og MViN (MYSAs Venner i Norge).

Handlingsplanen ble vedtatt på NFTs årsmøte i Oslo 22. mars 2017.

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

19

Skagen jentecup 6. – 8. oktober 2017 J00/01/02

Reisealternativer: A Utreise Oslo- Frederikshavn med

Turneringsinformasjon: Klasse: Kamper: Spilletid: Baner: Bosted: Måltider:

Jenter født etter 1.1.2000, 11- manns Kampene starter midt på dagen fredag 2x25 minutter i alle kamper Alle kamper går på gressbaner i Skagen Vandrerhjem, idrettssenter eller idrettshall Lag med ankomst torsdag ettermiddag/kveld- start frokost fredag og slutt frokost søndag Lag med ankomst fredag morgen- start middag fredag og slutt frokost søndag

Ingen påmeldingsfrist «Først til mølla» gjelder.

Prisene er pr. person og inkluderer: • Båtbillett på valgte strekning t/r • 1 bilplass fritt pr. 4. person i gruppa • Opphold 2 eller 3 netter på valgte bosted • Helpensjon i Danmark • Deltagelse i cupen

Stena Line torsdag kveld. Retur søndag morgen. Inkludert i prisen er plass i 4- sengs innvendig lugar på nattbåt ut torsdag.

B Color Line Larvik/Kr.sand - Hirtshals. Utreise torsdag ettermiddag - retur søndag formiddag.

Stena Line Gøteborg - Fr.havn. Utreise torsdag ettermiddag - retur søndag formiddag.

C Color Line Larvik/Kristiansand - Hirtshals.

Utreise fredag morgen - retur søndag formiddag.

Stena Line Gøteborg - Fr.havn. Utreise fredag morgen - retur søndag formiddag.

D Utreise Langesund- Hirtshals med Fjord Line torsdag ettermiddag.

Retur søndag formiddag.

E Utreise Bergen/Stavanger- Hirtshals med Fjord Line torsdag kveld. Retur søndag kveld. Inkludert i prisen er plass i 4- sengs innvendig lugar tur/retur.

Bosted

Alt. A:

Alt. B:

Alt. C:

Alt. D:

Alt. E:

Vandrerhjem Idrettssenter

1625,1495,-

1935,1770,-

1695,1575,-

1775,1645,-

2295,2165,-

Idrettshall*

1295,-

1570,-

1375,-

1445,-

1965,-

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS

20

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 • e-post: ior@ior.no

www.ior.no

0117 www.dmtalvdal.no

* De som innkvarteres i idrettshall må selv ha med liggeunderlag og sovepose.

AKADEMIKLASSIFISERING

«Det store løftet» - Om akademiklassifisering TETT PÅ: NFTs daglige leder Teddy Moen fikk førstehånds informasjon om akademiklassifiseringen på La Manga i februar. I denne artikkelen gjør han seg betraktninger rundt modellen og veien fremover for norsk fotball. Foto: DIGITALSPORT

1. november 2016 ble en ny milepæl i norsk toppfotball nådd. Da besluttet medlemsmøtet i Norsk Toppfotball (de 32 eierklubbene i Eliteserien og OBOSLigaen) en ny modell for hvordan markeds- og medieinntektene skal fordeles i våre øverste fotballigaer for perioden 2017-2022.

Av Teddy Moen KOMMENTAR Det ble bestemt at toppklubbene skulle ta et krafttak for å utvikle flere unge, dyktige spillere (og gjennom dette også trenere). Fra og med I år vil det bli øremerket 52,2 millioner kroner årlig til utviklingstiltak. Dette utgjør hele 320 millioner over en seksårsperiode, eller 18% av mediapotten.

Som et ledd i prosessen med å fordele denne

potten ble det samtidig besluttet å utvikle et eget akademiklassifiseringssystem. Hensikten her er å operasjonalisere utviklingsarbeidet i toppklubbenes akademier ytterligere, gjennom å løfte kvaliteten på utvikling av spillere og trenere.

La Manga seminaret for åttende gang

Onsdag 8. februar åpnet det åttende i rekken av La Manga Seminar – i fagmiljøet gjerne kalt «verdens lengste fagseminar».

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

21

LA MANGA SEMINARET 2017: Deltakerne på seminaret sammen med staben i Toppfotballsenteret.

Kan denne gruppen løfte utviklingen av spillere og trenere i norsk fotball i årene som kommer?

Foto: TEDDY MOEN

Seminaret har en svært viktig funksjon som skoleringsarena av nøkkelpersoner i toppklubbene.

Mer enn 50 utviklingsansvarlige og trenere (fra 29 av 32 toppklubbene), TFS-staben, fagpersonell fra NFF, Trenerforeningen, KX Products og studenter og lærerkrefter fra NIH var på plass på Hotel Príncipe Felipe på La Manga Club. I en hel uke var fagpersonell til stede for å arbeide med detaljene i reformen.

Akademiklassifisering

De 320 millioner kronene som nå settes av (2017-2022) er øremerket til å forbedre fotballnasjonens prestasjonskraft gjennom å utvikle flere og bedre spillere på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå.

– Akademiklassifiseringen skal derfor sette klare standarder, gi retning, motivere og samtidig hensynta klubbenes egenart og ulike konkurransefortrinn i sine regioner, kunne faglig leder ved TFS Espen Olafsen fortelle.

22

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

• Hvordan skal vi forløse muligheten i min klubb?

Dette var tittelen på innledningsforedraget til Olafsen, da han innledet seminaret på La Manga.

– Dette representerer det største løftet og det største sportslige endringsarbeidet i norsk toppfotball.

Bakgrunnen for det omfattende arbeidet som er gjort i regi av Toppfotballsenteret, er en følge av at målene ikke har vært nådd i norsk toppfotball.

Hva har så vært målene?

1. A-landslaget herrer: Kvalifisere oss til EM og VM. 2. Toppklubb herrer: Vi skal ha minst ett lag i gruppespill i UEFA Europa League hvert år, og minst ett lag i gruppespill for UEFA Champions League hvert annet år Resultater (2007-2016): 1. A-Landslaget Herrer: Målet er ikke nådd ved noen anledning.

2. Toppklubb herrer: Målet om CL-spill er ikke nådd ved noen anledning, mens målet om ELspill er oppnådd ved kun tre anledninger (2012/13 (to lag), 2013/14 (ett lag) og 2015/16 (to lag).

– Målsettingene er ikke innfridd de siste 10 årene, men i stedet for å justere ned målene, har eierne våre

besluttet at vi heller skal justere på våre strategier. Akademiklassifisering er en helt sentral del av arbeidet med å nå målene som er satt, presiserte Olafsen videre.

– En fantastisk investering!

Å sprøyte inn hele 320 millioner kroner over en seksårsperiode, er i nordisk målestokk en fantastisk investering, hvis mål er å utvikle flere talenter og fagpersonell. Men det forplikter også! Erfaringene som er gjort viser at behovet for en sterkere styring, kontroll og kompetanseutvikling er avgjørende om denne enorme investeringen skal gi avkastning.

Gjennom seks dager tok Toppfotballsenteret sine utviklingsansvarlige med seg landslagstrenere fra NFF, veilederkorps fra NFF, studenter på NIH, undertegnede med flere, gjennom en prosess med planer og verktøy for akademiklassifisering.

Innledningene var inspirerende, presentasjonene var detaljerte og fagpersonene ved TFS var meget godt forberedt. Tilnærmingen var både forsknings- og erfaringbasert.

Listen er lagt høyt

TFS har valgt å legge listen høyere

AKADEMIKLASSIFISERING å få innsikt og en bedre forståelse om hvordan TFS driver sin virksomhet, har jeg tiltro til at de som veiledere og prosessmakere, kan drive frem klubbmiljøene bedre mot de ambisiøse målene norsk toppfotball har satt seg.

Unike muligheter

GAVE: Daglig leder Teddy Moen takket på vegne av Trenerforeningen Dag Opjordsmoen og Espen Olafsen i Toppfotballsenteret for å igjen skape en fantastisk møteplass for fagpersonell i norsk toppfotball.

Begge fikk hver sin fotballbok i gave. Foto: FOTBALLTRENEREN

i sitt klassifiseringssystem enn både Sverige og Danmark, som allerede har implementert systemet i sin toppfotball. Men så har også norsk Toppfotball satt av atskillig mer ressurser her enn sine naboland.

Og med ressurser til fordeling, er det også lettere å stille krav til sine medlemsklubber.

Gjennom forskning, innhenting av data fra andre nasjoner og et nitid arbeid over flere år med å systematisere kravene som ligger til grunn for topp-prestasjoner i fotball, har TFS formet en modell som de mener er hensiktsmessig i utviklingen av norsk toppfotball.

I mine samtaler med en rekke ansvarlige i toppklubbene på La Manga, var tilbakemeldingene at de ble inspirert, bedre forberedt og at de nå ønsket å utnytte de ressursene de kunne få tilgang på.

Samtidig er klubbene realistiske og forstår at de må ta tiden til hjelp for å bygge sine utviklingsarenaer.

Sammenliknet med mange klubber ute i Europa med en lengre fartstid innen profesjonell fotball, fremstår fortsatt norsk toppfotball som en lillebror på en rekke områder.

Det er denne oppgaven TFS som et kompetansesenter for norsk toppfotball, er gitt å utøve. Gjennom

Men å heve kvaliteten i trenerarbeidet og utviklingen av spillere betraktelig, betyr også en erkjennelse av at en rekke forhold rundt kultur og drift i toppklubbene må endres.

Er norsk toppfotball og norske utviklingsansvarlige rede for å snu på en rekke steiner og legge opp en tøffere og mer målrettet linje for å utvikle spillere og trenere?

Styrer, administrasjoner, utviklingsansvarlige og ikke minst de mange profesjonelle fotballtrenere som nå kommer inn i dette systemet, må motbevise dette. Til tross for en profesjonalisering av norske toppklubber siden inngangen av 2000-tallet, med en stor satsing på heltidsansatte trenere, er det fortsatt vanskelig å identifisere tydeligere resultatforbedringer i norsk toppfotball både innen spillerutvikling eller på toppklubbenes prestasjoner i Europa.

Kan vi nå ha tiltro til at vi vil se positive endringer i den kommende 6-årsperioden?

Ikke alle like imponert

Ikke alle er like imponert over arbeidet til TFS og den retningen de mener en akademiklassifisering vil ta norsk fotball i.

Denne skepsisen er å finne i deler av fagmiljøet i Norges Fotballforbund, i enkelte av toppklubbene og ute blant trenere i norsk breddefotball.

De er bekymret for at den endringen det legges opp til, vil rokke ved fundamentet i den norske fotballkulturen. Ved å forskyve definisjonsmakten, vil man mene at toppfotballen vil oppnå en innflytelse som norsk fotball som helhet ikke er tjent med. De er redd for at grunnleggende verdier i norsk fotball vil bli utfordret og over tid tape

terreng.

Deres kritikk går på at man ved å kopiere andre nasjoners tilnærming til fotballopplæring og drift, i større grad vil være opptatt av kjøp og salg, kommersialisering, selektering, talentdyrking og profesjonalisering enn kjerneverdiene som glede, likeverd, involvering, folkelighet og trygghet, som har vært førende for arbeidet med å utvikle hele norsk fotball.

Er bekymringen berettiget?

På La Manga, (og også i etterkant, jfr. Artikkelen “Det store løftet eller det store luftslottet?, fra JOSIMAR 2 – 2017), ble det også uttrykt skepsis og frykt for en økt polarisering i norsk fotball, som på sikt kan svekke spillerutviklingen – både i bredden og toppen.

Selv mener jeg at denne reformen ville vært bedre forankret, om flere av fagmiljøene i norsk fotball hadde vært lyttet til. Verken NFF, vi i Trenerforeningen eller erfarne fagpersoner på utsiden av toppfotballmiljøet, har i særlig grad vært konsultert.

Mitt poeng er at gjennom å involvere disse grupperingene sterkere, ville reformen kunne fremstå som mer robust og legitim. At så store ressurser settes av til norsk spillerutvikling, er veldig positivt, gitt at man åpner opp for en sterkere kritisk vurdering av modellen i sentrale deler av FotballNorge før den iverksettes.

Man må ikke undervurdere betydningen av selve prosessen for resultatet. Er prosessen god, er det mye enklere å få til implementering og oppnå de endringene man søker.

Det er naturlig at planer for store endringer og tydelige veivalg, som bryter med mye av det som gjøres i dag i norsk toppfotball, vil skape grunnlag for debatt, uro, skepsis og irritasjon. Akademiklassifiseringen betyr at vår fotballkultur vil bli utfordret på godt og vondt!

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

23

TFS-STABEN: Norsk Toppfotballsenters stab på La Manga. Fra venstre: Per Joar Hansen, Aksel Bergo, Espen Olafsen, Rune Skarsfjord, Dag Opjordsmoen, Eirik Kjønø, Kenneth Wildsgård, Daniel Nordheim Pedersen og Rolf Teigen. Foto: TEDDY MOEN

Både ja og nei

Den faglige forankringen TFS bygger akademiklassifiseringen på er blant annet det store forskningsarbeidet gjort av Jim Collins med flere, som kommer til uttrykk i boka «Good to Great». En forutsetning for å være bra til å bli fremragende, bygger på en avgjørende premiss: Først hvem – så hva: Få de rette folka om bord, og de gale over bord!

Underforstått – fremragende fotballpersoner med stor fotballkompetanse er nødvendig for å få store fremganger.

Norsk toppfotball er fortsatt ung som en «profesjonell industri» og foreløpig har man ikke lykkes godt nok i å utvikle dyktige nok og mange nok fotball- og utviklingstrenere som forstår kravene i profesjonell fotball og hva som må gjøres for å ta norsk fotball nærmere. Dette er ikke et ansvar Norsk Toppfotball og Toppfotballsenteret kan bære alene.

Her påhviler det et like stort ansvar på NFF – med ansvaret for trenerutdanningen i Norge, andre utdanningsinstitusjoner som NIH og andre kompetanseinstitusjoner.

Også Trenerforeningen, som en interesseorganisasjon, behøver å trykke mer på for å løfte en profesjonskultur med kontinuerlig interesse og nysgjerrighet blant fotballtrenere på alle nivåer, om kvaliteten i treningshverdagen skal heves i mange miljøer.

Her er vi allerede på etterskudd.

24

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

Man må enes om noe!

Man må ikke være redd for en sunn, kritisk debatt omkring veivalgene i norsk toppfotball. En slik debatt vil kunne bidra til økt kvalitetssikring av modellene, sterkere eierforhold til dem blant flere og en bedre legitimering for hvorfor man skal bruke 320 millioner kroner på spiller- og trenerutvikling i norske toppklubbers akademier.

Derfor må Norsk Toppfotball, Toppfotballsenteret og fagmiljøet i norske toppklubber tåle at det blir stilt mange spørsmål. Norsk fotball har en identitet som mange ønsker å verne om. Samtidig er det også mange miljøer som ønsker endringer for å skape fremganger i norsk fotball. I et slikt perspektiv vil det være nødvendig med respekt, åpenhet og balanse i debatten – før viktige veivalg skal gjøres.

Men en ting er sikkert. Målene satt for norsk toppfotball de siste årene er IKKE nådd. Da er det på sin plass og helt legitimt å drøfte nye og bedre strategier. Norsk toppfotball har gjort dette og besluttet seg for hvilken vei de ønsker å gå.

For oss som fikk anledning til å få mer innsikt i prosessen gjennom La Manga Seminaret, var det svært interessant og fruktbart. Tiden fremover og debatten I fotball-Norge vil avgjøre om “Det store løftet”, virkelig vil kunne heve kvaliten på norsk spiller- og trenerutvikling.

Les flere artikler om akademi-klassfisering på Fotballtreneren.no • La Manga seminaret 2017 “Det store løftet” Publisert 13. februar https://www.fotballtreneren.no/ nyheter/la-manga-2017-det-storeloftet

• En fantastisk investering!

Publisert 17. februar https://www.fotballtreneren.no/ nyheter/en-fantastisk-investering

• Unik møteplass for fotballtrenere Publisert 21. februar https://www.fotballtreneren.no/nyheter/helt-unik-moteplass-for-fotballtrenere

• Forbedre fotball-Norges prestasjonskraft Publisert 5. mars https://www.fotballtreneren.no/ nyheter/forbedre-fotball-norges-prestasjonskraft

• Akademi i toppklubb og antall stjerner?

Publisert 9. mars https://www.fotballtreneren.no/ nyheter/akademi-i-toppklubb-ogantall-stjerner

• Sevilla FC – en titt inn i deres læringsarena Publisert 22. mars https://www.fotballtreneren.no/ nyheter/sevilla-fc-en-titt-inn-ideres-laringsarena

AKADEMIKLASSIFISERING La Manga seminaret 2010-2017

Toppfotballsenteret har avholdt følgende åtte seminar i Spania: • 2010 «Førsteangipers møte med ball – hva kjennetegner verdens beste spillere.»

• 2011 «Hva kjennetegner verdens beste utviklingsklubber.»

• 2012 «Identifisering og kartlegging av potensial.»

• 2013 «Kompetansekrav i rolle – hva kjennetegner verdens beste spillere.»

• 2014 «Kvalitet i utviklingsarbeid.»

• 2015 «Kvalitet i treningsprosessen.»

• 2016 «Metodologi – hvordan bygger vi læringsskolen i egen klubb?»

• 2017 «Det store løftet – Hvordan skal vi forløse mulighetene i din klubb?»

Modell for akademiklassifisering i norsk toppfotball Med utgangpunktet i SPILLEREN i sentrum, er det 10 områder klubbene arbeid på spiller- og trenerutvikling skal måles på:

Område 1: Forankring i styret, ledelse & ansatte Område 2: Spiller-Logistikk Område 3: Planverk Område 4: Kompetanse Område 5: Treningsprosessen Område 6: Kamp Område 7: Skole - Fotball Område 8: Samarbeids modeller Område 9: Produktivitet Område 10: Økonomi & Fasiliteter

De fem nivåene for klassifisering

Klassifiseringen av toppklubbens akademier vil bli symbolisert med antall stjerner (fra 1 til 5): • Fem stjerners akademi: 12 årsverk Sportssjef + Utviklingsansvarlig 100% (UEFA-A) + 9 trenere 100%, (7 UEFA-B + 2) eller 7x100% + 4x50% + trenerutvikler (UEFA-A) • Fire stjerners akademi: 9 årsverk UA 100% (UEFA-A) + 7 Trenere 100% (5 UEFA –B + 2) eller 6x100% + 2x50% + Trenerutvikler (UEFA –A) • Tre stjerners akademi: 6 årsverk UA 100% (UEFA-A) + 5 trenere 100% (4 UEFA-B + 1) eller 4x100% + 2x50% Utløser mulighet til å søke på støtte for trenerutvikler (UEFA-A) • To stjerners akademi: 3 årsverk UA 100% (UEFA-A) + 2 trenere 100% (UEFA-B) eller 1x100% + 2x50% • En stjernes akademi: 1.5 årsverk UA: 50% (UEFA-B) + 1 trener 100 % (UEFA-B)

Prinsipper, utviklingsmidler og fordeling Fordelingsmodellen 20172022 inneholder tre ulike fordelinger: • Resultat ca. 206,6 MNOK ca. 72 % • *Utvikling ca. 52,2 MNOK ca. 18 % • Kommersiell ca. 28,2 MNOK ca. 10 % *Til sammen 320 MNOK – 52,2 MNOK årlig i seks år Utviklingsmidlene som skal fordeles består av tilgang til: Faglig ressurs TFS Verdi 7 MNOK • Forskning & dokumentasjon • Kompetanseutvikling • Kompetanseutvikling & Skreddersøm NTF kampplattform Verdi 6 MNOK • Nasjonale serier: G14, G16, G19 • Elitetiltak G12 – G19 • Totalt ca. 500 kamper Økonomisk ressurs Verdi 35 MNOK • Spillerutvikling (avsatt 26 MNOK) • Trenerutvikling (avsatt 9 MNOK) NTF akademi-klassifisering Verdi 3 MNOK • For klubber som, ønsker å satse på utvikling og melder seg på akademiklassifi seringen

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

25

– Stor positiv kraft rundt akademiklassifiseringen – Vi snakker trolig om det største sportslige endringsarbeidet noensinne i norsk toppfotball.

At det vil avstedkomme noe motstand på ulike nivåer og med ulike motivasjoner er helt naturlig. Men jeg opplever at den positive krafta rundt akademiklassifiseringen er veldig stor.

Av Ivar Thoresen

Det sier Espen Olafsen – daglig leder i Toppfotballsenteret og leder av arbeidsgruppa som har jobbet fram forslaget til akademiklassifisering i toppklubbene.

Tidenes satsing på spiller- og trenerutvikling er et uhyre grundig, strukturert og gjennomtenkt stykke arbeid som er blitt både hyllet og kritisert etter at det ble presentert i full bredde under La Mangaseminaret i februar.

I løpet av seks år skal hele 320 millioner kroner fra medieavtalen med Discovery brukes til utviklingstiltak i toppklubbene.

Blant annet gjennom følgende årlige investeringer: • 26 millioner kroner til spillerutvikling som fordeles gjennom akademiklassifiseringen.

• 9 millioner kroner til trenerutviklingsprogram i klubbene.

• 6 millioner kroner til en kampplattform med blant annet nasjonale serier for G14-, G16- og

26

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

DEN NYE VINEN: Benjamin Zalo er en av de nye, norske spillerne på vei opp og fram, her fra G19-landskamp mot Portugal på La Manga i februar. Foto: DIGITALSPORT

G19-lagene. De 16 best kvalifiserte akademiklubbene vil delta.

• 3 millioner kroner til selve klassifiseringen og til prosesshjelp fra Toppfotballsenteret.

• 7 millioner kroner til driften av Norsk Toppfotballsenter.

Dette innebærer forskning- og dokumentasjonsarbeid, kompetanseutvikling og -utveksling.

Mirakelspørsmålet

– Hva er Toppfotballsenterets erfaringer med akademiklassifi-

seringen i toppklubbene så langt.

Plusser og minuser i forhold til planen som er lagt og tilbakemeldinger etter lanseringen?

– Min gamle svigerfar er psykiater som drev med samtaleterapi. Når han opplevde at samtalene med klientene gikk litt i stå – trakk han opp det han kalte mirakelspørsmålet: «Tenk deg at du hadde våknet opp i morgen og alt hadde vært bra – hva hadde da skjedd i løpet av natta?»

Da vi startet dette arbeidet og satte sammen arbeidsgruppa, tok jeg fram

AKADEMIKLASSIFISERING mirakelspørsmålet og omformet det til vårt arbeid (fotballkontekst): Hvis du våknet opp i morgen og opplevde at vi hadde laget et perfekt kriteriesett, hva ved det hadde gjort det perfekt?

Her er svarene på «Mirakelspørsmålet» 1. Rettferdig; De som fortjener det blir belønnet • Et system hvor de som reelt prioriterer, og er opptatt av utviklingsarbeidet, blir identifisert og klassifisert riktig.

2. At vi treffer kjernen; måler det som virkelig gjør en forskjell i kvalitet • At det avstedkommer forbedring på feltet i arbeidet med de fremste spillerne.

• At det gir klubbene bedre forutsetninger over tid til å levere utviklingsarbeid med høy kvalitet.

3. At vi unngår ensretting • At klubbenes ulike identitet og konkurransefortrinn tillater ulike modeller å vokse fram, MEN at dette ikke går på bekostning av kvalitet.

4. At vi inspirerer; tydelig forbedring • At det stimulerer og motiverer de fleste, spesielt trenerne.

• At det etablerer tydelige kvalitetsmarkører med referanser til internasjonale standarder.

• At det setter fart på styreroms-prosessene, og umiddelbart driver klubbene i ønsket retning.

5. At det fremstår som enkelt nok, uten å bli reduserende • At det ivaretar nødvending kompleksitet men fremstilles som enkelt, tydelig og transparent.

– Svarene arbeidsgruppa kom med da ble veldig retningsgivende for prosessen og for retningen i modellen og kriteriesettet som ligger til grunn for akademiklassifiseringen, sier Espen Olafsen.

Enormt materiale

Tankegodset til Jim Collins og enormt mye innsamlet og bearbeidet data ligger til grunn for den modellen i vinter har rullet ut for toppklubbene og som de nå i tur og orden reiser rundt for å implementere, skreddersy og tilpasse lokale forutsetninger.

– Systematisk referanseinnhenting siden 2009 ligger til grunn.

Vi har besøkt Europas beste utviklingsklubber, og vi har studert mange av de klassifiseringsmodellene som finnes i Eruropa, forteller Olafsen.

– Rammen for hvordan Toppfotballsenteret har innhentet disse referansene er basert på Jim Collins sitt metodiske rammeverk ut fra studier av amerikanske bedrifter.

Collins tar gjennom sine tre bøker for seg bedrifter som har vært fremragende over tid (Built to last), de som har gått fra å være gode til å bli fremragende (Good to great) og de som har vært fremragende, men ikke er det lenger (How the mighty Fall).

– Vi har klassifisert klubber og nasjoner ut fra de tre perspektivene og innhentet referanser og jaktet erfaringer med det utgangspunktet, fortsetter Olafsen.

Fra amerikansk næringsliv til norsk fotball

Bruken av Jim Collins´ teorier er noe av det som har vært litt kontroversielt i denne prosessen. Innvendinger har gått på at amerikansk næringsliv og norsk toppfotball er to forskjellige ting og at overføringsverdien er begrenset.

Espen Olafsen deler ikke bekymringen.

– Det Jim Collins sier er at spørsmålet ikke er hva suksessene har til felles eller hva fiaskoene har til felles. Det kritiske spørsmålet han stiller er hva vi kan lære av å studere

kontrastene mellom suksess og fiasko. Det er dynamikkene mellom de tre perspektivene han beskriver i bøkene som jeg synes er interessant.

Om du leser dem med fokus på prestasjon og prestasjonsutvikling vil hans beskrivelser av hva som karakteriserer disse bedriftene være lett gjenkjennbare og mulig å oversette til mange virksomheter, også fotball: Bedrifters manglende evne til å forbedre seg når de allerede ligger på et bra nivå. Reisen fra å være bra til å bli fremragende, og alle karakteristika som kjennetegner virksomheter som klarer å gjenskape prestasjoner over tid. Og, så – de som faller. Kulturer som forvitrer, suksessarrogansen, fornektelsen og bortforklaringen av dårlige resultater, revolusjonsretorikken og strakstiltak som erstatter langsiktighet og gjerne fremstiller den nye lederen (treneren) som redningsmann for et allerede havarert prosjekt. Jeg tror mange erfarne fotballhoder vil gjenkjenne mange av de samme prosessene som Collins beskriver fra sitt liv i fotballen, både på forbundsog klubbnivå, mener Olafsen.

Krever modelleringskraft

– Det er selvfølgelig ikke slik at man ukritisk skal hente inn referanser til egen virksomhet. Det er noe Toppfotballsenteret har vært opptatt av. En ting er å hente referanser utenfor fotballen.

Det krever modelleringskraft for å forme det inn i en fotballkontekst. noe annet er å hente referanser fra andre fotballnasjoner – det krever også en modelleringskraft for å gi det en overføringsverdi og relevans for oss.

– Det vi i tillegg gjorde var å legge inn variabler og kontekstuelle filtre som benyttes i levekårsundersøkelser for å beskrive de nasjonene vi besøkte og hvor vi hentet referanser – brutto nasjonalprodukt, demografi, utdanningsnivå, levestandard osv.

– Ved å legge på det i tillegg til Collins fikk vi et i sum et klart svar på hvilke nasjoner som er mer lik oss enn andre. Disse to filtrene dannet rammeverket for besøkene våre, og

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

27

for den systematiske innhentingen av referanser, modellert inn i en norsk fotballkontekst.

– Collins ga oss en klar retning, men i tillegg måte vi skille mellom hva vi kunne forvente å finne, og hvordan vi skulle tolke de data vi fant hos nasjoner som var like oss selv, og de som var svært ulike oss selv. Vi brukte derfor et verktøy for å avkode likheter og forskjeller på nasjonalt nivå. Vi så på befolkning, geografi, utdanningsnivå, likestilling, levealder, levestandard, helsetilstand, økonomi og mange flere. Vi grupperte så nasjonene etter hvem som var mest like og ulike oss. Disse to filtrene dannet rammeverket for besøkene våre, og for den systematiske innhentingen av referanser, som igjen er oversatt til en norsk fotballvirkelighet. Alt dette har dannet utgangspunktet for det kriteriesettet som utgjør grunnlaget for akademiklassifiseringen slik den foreligger nå, beskriver Olafsen.

SE EGEN SAK med kortversjon av sammendraget fra Jim Collins´ bøker lenger bak i magasinet, og fullversjon av sammendraget som Norsk Toppfallsenter har utarbeidet, på fotballtreneren.no.

SAMLET: Epen Olafsen sammen med utviklingsansvarlige og trenere i Norsk Toppfotball på La Manga i februar. Foto: TEDDY MOEN

28

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

Betimelig spørsmål om involvering

– Noen miljøer, kanskje mest Norges Fotballforbund (NFF), har rettet kritikk overfor Toppfotballsenteret (TFS) og Norsk Toppfotball (NTF) knyttet til manglende informasjon og involvering i prosessen med akademiklassifiseringen. Man har etterlyst en bredere og mer offentlig prosess og debatt i Fotball-Norge rundt dette. Hva er dine tanker rundt det?

– Det jeg tenker er at kritikken rundt manglende involvering av NFF i denne prosessen er betimelig. NFF og NTF burde på generelt nivå være mer involvert i hverandres faglige prosesser. Det er en forventning som går begge veier, svarer Espen Olafsen og fortsetter: – Det jeg forholdt meg til som leder av arbeidsgruppa var mandatet gitt av mitt styre og av medlemsmøtet i NTF. Når det er sagt, så er dialogen med NFF veldig bra. De ble også informert om prosessen og de ble oppdatert på status underveis. Vi har hatt gode møter med dem i etterkant, med gjennomgang av kriteriesett og modell, og etter min oppfatning fått etablert en felles forståelse for betydningen av dette arbeidet.

– Jeg har en opplevelse at vi har en konstruktiv dialog med tanke på å få til et enda tettere samarbeid, understreker Olafsen.

Han trekker fram trenerutvikling i regionene, tettere samarbeid mellom toppklubbene, små og store breddeklubber og med fotballkretsene som områder hvor dialogen er god og det ligger til rette for et enda bredere og bedre samarbeid framover.

– Vi har også klare pekere i retning av at vi trenger å styrke profesjonsutdanningen gjennom etablering av stillinger som trenerutvikler/coacheducator i toppklubbene – til glede også for lokalmiljø og regioner.

Olafsen trekker også frem et annet tiltak man har fått til sammen i landskapet mellom TFS/NTF, toppklubbene og NFF – nemlig

en nasjonal kampplattform for 14-åringer. En utviklingsarena som toppklubbene bruker penger på å få til, og som man har invitert kretsene inn i. Resultatet er at toppklubb og krets samarbeider rundt uttak og kampledelse av disse lagene.

Mål ikke innfridd

– Hva gjør deg og TFS sikre på at man etter seks år med denne modellen (2022) vil kunne nå resultatmålene som norsk toppfotball har satt seg, og som man i mindre grad lyktes med i den forrige perioden, da utviklingsmidlene i større grad ble brukt på stillinger i toppklubb?

– Våre internasjonale målsettinger for europacup og landslag er med få unntak ikke nådd de siste 10 årene.

Spillerutviklingen kan ikke alene innfri de internasjonale målsettingene i klubb. Spillerlogistikken vil alltid være skrudd sammen med et visst internasjonalt preg. Samtidig er landslaget helt og holden prisgitt den nasjonale kraften i spillerutviklingen, sier Espen Olafsen.

Ingen begrensninger

Olafsen fortsetter: – At eget utviklingsarbeid vil være av sentral betydning for å innfri de internasjonale målene for våre toppklubber er vi helt overbevist om.

Ikke minst fordi klubbøkonomien begrenser hva slag spillere man kan få tilgang på gjennom kjøp. Derimot er få begrensninger når det gjelder kvalitet i hva man selv kan utvikle.

– Rosenborg er et bra eksempel.

De har solgt egenutviklede spillere for ca. 70 millioner kroner bare de tre siste åra. Det ligger store verdier i egen spillerutvikling.

Det er resultatdrivende i positiv forstand. Det styrker klubbenes lokale identitet, bidrar til en regional oppslutning rundt topplaget og får ofte flere folk på kamp, og det kan være inntektsbringende.

– Vi er heldigvis på vei bort fra holdningen om at spillerutviklingsarbeidet blir sett på som en utgift her og nå. Flere og flere klubber ser det nå som en langsiktig

AKADEMIKLASSIFISERING OPP OG FRAM: Internasjonale målsettinger ikke innfridd – verken for klubb- eller landslag de siste ti år. Kanskje kan akademiklassifiseringssystemet gjøre at Tobias Svendsen og andre unge norsk spillere kan ta seg opp, fram og forbi spillere som Helder Balde og nasjoner som Portugal.

Foto: DIGITALSPORT

alt måtte gjøres likt – sånn eller slik.

Tilbakemeldingene fra klubbene var positive til klassifiseringen som helhet, men det var noen negative erfaringer – og de var som oftest knyttet til at klubbenes identitet ikke ble ivaretatt i stor nok grad.

– Vi har vært obs på dette, at vi ikke ønsker noen ensretting i Norge.

Vi ser at klubbene har så ulike forutsetninger at vi har forsøkt å bygge en modell som hensyntar det i stor grad. Samtidig går vi ikke på kompromiss med kvalitet. Vi vil utfordre klubbene på hvordan de skal skape god nok kvalitet innenfor den modellen de har valgt, understreker Espen Olafsen.

Evaluering, endring og utvikling investering integrert i klubbens sportsplan og forretningsmodell.

Profesjonsdannelse

Antallet heltidsstillinger knyttet til utviklingsarbeid i norske toppklubber har økt fra 71 i 2011 til nærmere 150 i 2017. Til tross for at vi har fått på plass en ny profesjon i norsk fotball, og vi langt på vei har satt disse trenerne i utvikling, mener Espen Olafsen at toppklubbene er langt fra fornøyde.

– Det ligger en dyp erkjennelse hos toppklubbene om at det arbeidet som er gjort siste 8 år har vært bra, men at arbeidet med å få folk i arbeid og bygge varige utviklingsstrukturer i klubbene bare er en start. Klubbene erkjenner at de ønsker større kraft i denne bevegelsen og derfor ønsker å etablere et system for kvalitetssikring av de viktigste prosessene i klubb,

samtidig som oppfølgingen av klubbene også settes i en strammere regi.

– Toppfotballsenteret har tatt på seg denne rollen – der vi både ettergår kvaliteten og klassifiserer akademiene, samtidig som vi er partner i de prosessene klubbene setter i gang for å utvikle seg selv.

– Det er en krevende dobbeltrolle vi har tatt på oss her, medgir Olafsen.

– Men vi har stor tro på at vi skal kunne lykkes med det.

TFS-sjefen understreker at ballen ikke på noen som helst måte ligger i mål selv om akademiklassifiseringen nå er rullet ut og implementeres.

– Hele prosessen skal evalueres, både kriteriesett og modell. Og jeg forventer – til tross for at vi har brukt mange år på å utvikle dette – at så mye som 20% av det vi har presentert kan bli endret og skrudd litt på, sier Espen Olafsen og avslutter: – Jeg er veldig komfortabel med både metoden, prosessen og det faktiske resultatet vi har fått ut av dette så langt.

Ulike forutsetninger – men ingen kompromiss på kvalitet

– Noe av det vi fant da vi var på reise og studerte andre lands modeller, var at det ofte var for ensrettet.

Spillerutviklingsarbeidet var stramt uniformert og det var krav om at

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

29

NFF ville gjerne vært involvert Norges Fotballforbund hilser velkommen et kvalitetssikringssystem for utviklingsarbeidet i norsk fotball, men er ikke fornøyd med prosessen rundt akademiklassifiseringen. – NFF har vært forundret over å ikke bli involvert.

Spesielt med tanke på at det er flere ting i akademiklassifiseringen som griper inn i norsk fotball utover det som skjer i toppklubb. Optimalt sett hadde dette vært noe NFF og NTF sto sammen om og frontet i felleskap ved lansering, sier Håkon Grøttland, fagansvarlig for landslagsskolen i NFF. Av Ivar Thoresen

Grøttland mener NFF burde vært representert i arbeidsgruppa, samtidig som sportsvadelingen i NFF burde vært forelagt kriteriesettet og hatt innspillrett før lansering.

– Hvordan ser NFF på Norsk Toppfotballs (NTF)/Toppfotballsenterets (TFS) reform med akademiklassifisering?

– NFF har hele veien støttet ideen om et kvalitetssikringssystem i toppklubbene. Skal vi ta steg i norsk fotball så må kvaliteten hos alle aktører opp, og vi har sett på dette som en god forlengelse av NFFs kvalitetsklubb-prosjekt.

Prosessen har gått fort

– Hvordan opplever NFF at selve prosessen med beslutningen i NTF om bruk av 320 millioner til spillerog trenerutvikling de neste 6 årene, har vært?

– Vi opplever at prosessen har gått fort. NFF har ikke vært involvert underveis. Det kan argumenteres for at dette kun skal gjelde toppklubbene og at det derfor ikke er naturlig å sparre med/involvere NFF, sier Grøttland

30

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

KAN BLI BEDRE: Det er et kraftig forbedringspotensial når det gjelder samhandling mellom NFFs fagfolk og Toppfotballsenteret, mener Håkon Grøttland, fagansvarlig for Landslagsskolen i NFF. Foto: IVAR THORESEN

– Men vi har vært forundret over å ikke bli involvert. Spesielt med tanke på at det er flere ting i akademiklassifiseringen som griper inn i norsk fotball utover det som skjer i toppklubb. Optimalt sett hadde dette vært noe NFF og NTF sto sammen om og frontet i felleskap ved lansering.

– Har NFF vært tilfreds med sin egen rolle inn mot arbeidet med reformen?

Kunne dette vært gjort annerledes eller på en annen måte?

– NFF burde vært representert i arbeidsgruppa. Og sportsavdelingen i NFF burde vært forelagt kriteriesettet og hatt innspillrett før lansering.

AKADEMIKLASSIFISERING Applauderer 95% av innholdet

– Hvordan vil reformen kunne ha innvirkning på NFFs egne prosjekter omkring spiller- og trenerutvikling?

– Vi har hele veien håpet – og håper fortsatt – at akademiklassifiseringen skal kunne forsterke NFFs grunnstrukturer innenfor spiller-, trener- og klubbutvikling. Det vil si at toppklubbene bruker sin kompetanse inn i NFFs løp. Disse grunnstrukturene nevnes imidlertid ikke i kriteriesettet, og sånn sett gir det grunnlag for tvil. NFF, ved kretsleddet, har det overordnede ansvaret for spillerutvikling for aldersgruppa 13-16 år i Norge.

Det betyr ikke at kretsene utvikler spillere. Det er det klubbene som gjør. Men det betyr at kretsen som en klubbnøytral og stabil part ivaretar en modell som favner bredt uavhengig av kjønn og postadresse, sier Håkon Grøttland – Hva slags muligheter kan reformen gi For norsk spiller- og trenerutvikling?

– Reformen kan og vil sørge for at toppklubbene i større grad ser seg selv i speilet og utfordrer seg selv på en rekke kvalitetsmarkører.

Vi applauderer 95 % av innholdet i akademiklassifiseringen. Reformen vil videre sørge for å få enda flere fotballtrenere i arbeid, og at det å jobbe med yngre spillere blir en anerkjent og attraktiv karrierevei for norske trenere.

Tror ikke på noen få «utviklingsfabrikker»

– Kan reformen kunne ha betydning for at verdigrunnlaget i norsk fotball blir utfordret?

– Ja, all den tid NTF ikke benytter anledningen til å anerkjenne norsk fotballs verdigrunnlag som vår vei for å utvikle gode fotballspillere. Vi tror på at flest mulig miljøer skal drive best mulig, og at det et dette som utvikler gode fotballspillere.

Vi tror på en bred modell hvor flest mulig hver dag skal få gode fotballopplevelser gjennom å bli «best

mulig». Dette vil utvikle talenter som toppklubbene kan forvalte videre fra de er 14-18 år. Det er for mange signaler som gir grunnlag for en mistanke om et ønske om at det kun er NTF-miljøene som skal drive med «best mulig». Og at breddeklubbene kun er i stand til å drive med «flest mulig - lengst mulig», sier Grøttland og understreker: – Vi har ingen tro på noen få «utviklingsfabrikker» for barn og unge. Dette vil drepe norsk fotballs posisjon som folkesport, og vil overhodet ikke gi oss bedre fotballspillere.

Noen problemområder

– Vil reformen ha betydning for at relasjonen mellom NFF sentralt, kretsleddet og klubbleddet vil kunne endres?

– Forhåpentligvis i en positiv retning.

Norsk fotball, via Forbundstinget og videre gjennom vedtatt handlingsplan, har tydelig definert kretsene som øverste ansvarlig for spillerutvikling 1316 år, samt klubbutvikling via kvalitetsklubb. Samarbeidsmodeller er ett av ti områder innenfor akademiklassifiseringen, og her håper og tror vi at toppklubbene ser sitt snitt til å jobbe inn i NFFs grunnstrukturer for å pleie og skape relasjoner med «tuene rundt».

– Betyr reformen en inngripen i hva dere oppfatter som NFFs landskap og ansvarsområder?

– Til en viss grad oppleves noen av områdene i reformen som problematiske. Blant annet inn mot barnefotball hvor det tydeligere burde vært definert at aktiviteten skal være i henhold til NFFs regler og retningslinjer. Videre det som går på kamplattform hvor for eksempel kretslagsaktivitet ikke anerkjennes spesifikt.

Innen trenerog klubbutvikling i regionen, hvor ikke kvalitetsklubb og formelle trenerkurs nevnes. Og innen spillerutvikling, hvor det oppleves at klubbene oppfordres til å kartlegge og følge opp spillere i andre klubber.

– Landslagsskolen er norsk fotballs

modell for dette, og burde vært nevnt spesifikt, påpeker Grøttland.

– Vi har allerede over 100 NTFtrenere som jobber i landslagsskolen, og på den måten bygger relasjoner til spillere og klubber i nærområde.

Gjennom en klubbnøytral og NFF/ kretsstyrt modell sørger vi for at spillerne kan være i sin klubb lenge, samtidig som man får stimuli av NFF og toppklubber. Dette bidrar også til å fylle tribunene, mener han videre.

Kraftig forbedringspotensial

– Resultatene for norsk toppfotball er ikke innfridd. Reformen skal være den nye strategien for å nå målene i norsk toppfotball fremover. Er det sider ved strategien dere mener noe om?

– Innføring av akademiklassifisering alene vil ikke føre til at vi når målene. Men en reform som bygger opp under allerede iverksatte tiltak i norsk fotball vil definitivt kunne gi en positiv effekt. Det er summen av kvalitetsheving på en rekke områder, samt at ulike parter evner å spille hverandre gode, som vil gi en markant kvalitetsheving.

– Hvordan opplever dere samarbeidet mellom Norsk Toppfotball/ Toppfotballsenteret rundt dette prosjektet?

– Samarbeidet mellom NTF og NFF oppleves som godt og konstruktivt på det operative nivået. Det vil si mellom kretser og toppklubber og mellom landslagstrenere og klubb. Når det gjelder samhandling mellom NFFs fagfolk og Toppfotballsenteret så er det et kraftig forbedringspotensial. Årsakene til dette er flere og sammensatte.

Vi opplever at Toppfotballsenteret nå dreier fra å være et kompetansesenter, til å bli en mer operativ og styrende aktør i norsk fotball. En bedre samhandling mellom NFF og TFS er i så måte helt avgjørende. En god start på et fruktbart samarbeid, er å få tydelig definert hvem som har mandat til hva på vegne av norsk fotball, avslutter Håkon Grøttland.

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

31

Kan norsk fotball bli fremragende?

Oppsummering av de teoretiske grunnlaget til Jim Collins Mye av den faglige virksomheten i Norsk Toppfotballsenter er inspirert av og bygger på forskning og erfaringer som er tilkjennegitt i boka «Good to Great» av den amerikanske forskeren og forfatteren Jim Collins.

Av Teddy Moen

I et prosjekt som tok fem år, hvor 21 forskere var involvert og man brukte 15 000 timer, fikk man en rekke «svar» på hvorfor kun et fåtall bedrifter/selskaper/organisasjoner klarte å gå fra å være gode (Good) til å bli fremragende (Great) innen sitt område.

LÆREMESTER: Teoriene til amerikanske Jim Collins har hatt sentral innvirkning på hvordan akademiklassifiseringssystemet til norske toppklubber ser ut.

Foto: JIMCOLLINS.COM

ble etablert i 2009 sydde vi opp en referansemetodikk som funket veldig godt for oss. Vi støttet oss da på arbeidet til Jim Collins. Dette er en fabelaktig næringslivsstudie, sier Olafsen

Ti områder

Arbeidet med det som nå er modellen for akademiklassifiseringen startet allerede i 2009.

Ifølge faglig leder ved Toppfotballsenteret, Espen Olafsen er dette prosjektet resultatet av et svært langsiktig arbeid. Han forteller at man gjennom åtte år med systematisk referanseinnhenting fra Europas beste utviklingsklubber, har TFS identifisert ti områder som styrer fram en klubbs dyktighet til å utvikle toppspillere.

– Det er ti områder som styrer klubbens dyktighet – de er ikke tatt ut av løse luften. Da Toppfotballsenteret

32

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

KJERNEN: De tre bøkene «Good To Great», «Built To Last» og «How The Mighty Fall» presenterer kjernen av Jim Collins sine teorier

Tre bøker

Jim Collins har skrevet tre bøker. Den første het «Good To Great» – som er grunnstudien, den neste «Built To Last» og til slutt «How The Mighty

Fall».

Hans arbeid kom til å bli den ene av nøklene i arbeidet med å forme TFS metodikk.

– Dynamikken mellom de tre perspektivene gir en rikdom i evnen til å betrakte organisasjoners framvekst, liv og eventuelle fall. Når vi leser dette, minner det forbausende om livet i en fotballklubb. Vi har ekstrahert de viktigste tingene fra den forskningen.

Vi laget en metodikk knyttet til det, som gjorde at vi satte opp resultater på klubb- og landslagsnivå. Vi fant ut hvilke nasjoner som tilhører de forskjellige nivåene. Så la vi på et kontekstuelt variabelfilter som handler om levekårsvilkår. Vi brukte det standardiserte oppsettet fra levekårsundersøkelser som består av et-par-og-tredve variabler – det går på likestilling, utdanningsnivå, BNP, demografi, medianinntekt og så videre. Da fant vi ut hvilke nasjoner som var lik oss, og hvilke nasjoner som var mer ulik. Så brukte vi Collinsfilteret og begynte å reise ut og besøke forskjellige nasjoner – vi hadde da en kontekst over hva vi så i forhold til de filterne, som ga oss veldig mye, forteller Olafsen.

Funnene TFS gjorde, ble modellert, tilpasset norsk fotballvirkelighet og fortløpende kommunisert til toppklubbene.

Sammen med erfaringene fra senterets nærmere 300 besøk i toppklubber siste sju år er med og danner referansene den faglige grunnmuren for kriteriesettet som klubbene nå skal måles etter.

Sammendrag av Jim Collins´ bøker Toppfotballsenteret

har

laget

et

AKADEMIKLASSIFISERING sammendrag av Jim Collins sine bøker om hva som kjennetegner flere av verdens ledende bedrifter og virksomheter. Hvordan drives disse?

Hvordan ledes de? Hvilke prosesser har de iverksatt for å bli blant de aller dyktigste? Hva har de gjort for å gjenskape de gode resultatene og befeste sin posisjon som verdensledende? Og hva har skjedd i de tilfellene hvor virksomhetene har opplevd stagnasjon og tilbakegang?

Pål Arne Johansen (nåværende G19 landslagstrener) ledet dette arbeidet tilbake i 2010, med Sigmund ApoldAasen, Geir Jordet, Dag Opjordsmoen og Espen Olafsen som andre bidragsytere.

”Fra studentenes ståsted på bakerste rad” Å være student er til tider frustrerende, slitsomt og stressende. Men å få muligheten til å sitte på bakerste rad og følge La Manga-seminaret på tett hold var alt annet enn dette.

Av David Eie, Morten Granerud, Sondre Kirkeng Rørmyr, Martin Lund, Henrikke Nørve, Linnea Allert og Ruben Tollefsen Norges Idrettshøgskole

Høy relevans

De fant ut at det er flere ting som gjør Collins sitt arbeid spesielt relevant for toppfotballen i Norge. Dette blir forsterket i presentasjonen av hans tre bøker: • Good to Great • Built to Last • How the Mighty Fall Initiativet ble gjort som et ønske om å oversette og tydeliggjøre hovedpoengene og sammenhengene i disse bøkene, og gjøre dem tilgjengelige for alle som jobber for å gjøre toppfotballen i Norge bedre.

– Å korte ned 20 års arbeid og 800 sider til et kort sammendrag er utfordrende. Samtidig har Collins & Co. vært bevisste på å bygge opp arbeidet sitt slik at dette faktisk er mulig – det er en ganske tydelig struktur på overordnede og mer underordnede funn i arbeidet deres.

Derfor har det latt seg gjøre å lage dette sammendraget slik at det fanger opp essensen i de tre bøkene, sier Pål Arne Johansen.

Toppfotballsenteret har også valgt å prege sammendraget noe, med stadig å relatere Collins sine funn til hva det kan bety for toppfotballen.

Du kan lese hele sammendraget på Trenerforeningens hjemmeside – fotballtreneren.no

STUDENTENE: Trenerstudentene fra NIH, som lot seg insirere på La Manga-seminaret, sammen med lærer Einar Sigmundstad. Foto: TEDDY MOEN

Å komme på innsiden av ”akademiklassifiseringa”, som var årets tema, er en oase av kunnskap for en trenerstudent, der en bare må drikke kunnskap til det sier stopp. Å høre Dag Opjordsmoen brenne for fagmiljøet, se Aksel Bergos flammende innlegg om treningsprosessen, høre hvordan Bård Wiggen har tatt fatt på jobben med et Viking med brukket rygg, se våre beste gutter i aldersbestemte klasser hver dag og ikke minst få litt spansk inspirasjon fra ”head of methodology” i Sevilla, Antonio Solana Sanchez, er alle ting som gjør at vi tar med oss en voksende kunnskap og ballast hjem igjen.

Vi landa på flyplassen i Alicante, spent på været, på hva gressbanene på La Manga hadde å by, på hvordan ukens opplegg skulle forløpe, men aller mest spent på hvordan fotballeliten i Norge tok oss i mot. Hvordan er disse som

har toppjobber i Fotballforbundet, Toppfotballsenteret og toppklubbene?

Hvorfor skal de snakke med oss, noen unge trenerstudenter på bakerste rad?

En uke senere sitter vi alle sammen igjen med en følelse av at dette er litt av en gjeng, som tar oss inn i varmen på en fantastisk måte. Å få spille fotball med Per Joar Hansen og Rune Skarsfjord, begge med hver sin slepne venstrefot som enda den dag i dag serverer tekniske lekenheter. Å få en spesialinvitasjon til de aldersbestemte landslagstrenernes ukentlige, ”torsdagsklubb”, og høre hvordan de jobber.

Sist, men absolutt ikke minst, alle de små og store samtalene som avslører to ting: At det er helt ufarlig å diskutere fotball med hvem som helst, og at nettopp disse personlighetene står med begge armer åpne for å ta oss i mot. At det jobbes hardt i norsk fotball er det ingen tvil om, noe vi ser masse eksempler på under seminaruka, og vi studenter reiser hjem med en inspirasjon og tro på at med hardt arbeid kan også vi, en gang om ikke lenge, være med å jobbe med norsk toppfotballs vei mot stolte fotballøyeblikk.

Da gjenstår det bare å si, tusen hjertelig takk, til alle fotballtrenere i norsk fotball på La Manga-seminaret for en flott uke. Om ikke lenge ser dere oss igjen, men da lenger fremme enn bakerste rad.

På gjensyn!

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

33

34

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

35

Dagens spillerutvikling Øvelse (øving) gjør mester, men gjør alle øvelsene det? Spørsmålet ble stilt allerede på 80-tallet og førte til mer funksjonell trening som senere ga dokumenterte resultater på alle nivåer. I dag er dette spørsmålet igjen like aktuelt. Generelle øvelser med pasninger på kryss og tvers, fram og tilbake, og ofte uten konkrete krav til utførelse, har sneket seg inn mange steder i treningsvirksomheten for barn og unge utøvere.

NESTOR: Sverre Dreier er en nestor i norsk fotball, og har unik trenererfaring. her skriver han på nytt om spillerutvikling.

Foto: IVAR THORESEN

Av Sverre Dreier

På tross av sterk vilje til øket treningsmengde med stigende krav til tempo og intensitet på bedre og bedre baner, synes det ikke at ferdighetene helt har greid å følge med på farten i situasjonene som oppstår. Burde ikke en større del av treningstiden vies til innholdet i treningen og mer rettes mot de situasjoner spillerne virkelig møter i kampen?

Utgangspunktet for all fotballopplæring av unge spillere burde ligge i definisjonen på ferdighet: (Bergo 2002): «Hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag».

Fotball er i høyeste grad en «åpen» ferdighet. Utenom

36

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

armene (nå brukes også de) benyttes hele kroppen til å beherske ballen, og til å bruke hodet spesielt. I våre dager er vi mer opptatt av prinsippet «possession» og antall pasninger på fot enn gjennombrudd med krevende pasninger i rom. Selv om balltap, særlig på egen halvdel, forekommer svært ofte. I noen situasjoner er det lett å bedømme om balltapet eller ballerobringen kommer av valg eller utførelse. I andre situasjoner kan det være vanskelig å avgjøre om gjerningen skyldes det ene eller det andre. I alle tilfeller beror det på høyst varierende ferdighetsnivå blant våre ungdommer. Det kan gjelde den enkelte spillers teknikk, relasjonene mellom dem i samhandlingene, eller lagets organisering (struktur) i aktuelle kampsituasjoner.

Læring

Det kan ta lang tid før alle utøverne i et lag har tilegnet seg et klart bilde av situasjonens alternativer og muligheter. Her kommer læringsmomentene inn i bildet.

Er vi tydelige nok eller for generelle også i formidlingen av momentene? Når det på trykk står oppført som læringsmomenter: «Spill presist» eller «gjør medspilleren god», vitner dette om tydelighet? Vi har alle hørt trenere som har ropt ut om «bedre bevegelse!» uten at det fører til

SPILLERUTVIKLING FOTBALLGLEDE: – Å spille mot to mål så ofte som mulig kan bety mer for gleden og spillerutviklingen enn et omfattende og «varierende øvelsesutvalg», skriver Sverre Dreier. Foto: IVAR THORESEN

noe som helst av forandring.

De relasjonelle momentene som skal læres er som regel knyttet til rom og tid, videre ned til spilleprinsippene bevegelse i dybde og bredde for å skape og utnytte rom for gjennombrudd. Bevegelsen må da konkretiseres gjennom viktige momenter som går igjen i spillet. Momentene kan oftest gjelde avstand og retning, og timing og tempo i forhold til tidsaspektet.

Det hevdes at det ikke er mulig å gi generelle og individuelle tekniske læringsmomenter, og at teknikken må tilpasses den enkelte utøver. Det er en kjensgjerning at fotballteknikk læres gjennom visuell oppfatning av bilder og forbilder. For videre øving må teknikken tilpasses situasjonen den benyttes i. Momentene må knyttes til kroppsstilling, benplassering, tyngdeoverføring, treffpunkt osv. som kan ha betydning for utførelsen. Skal det virke inn på spillerens indre og ytre feedback og selvregulering, må momentene uttrykkes så konkret som mulig. En kunne tro at et stort teknisk repertoar letter valgene spilleren må ta. I verste fall kan det bli en begrensende faktor. Det er viktigere å utføre en spesiell teknikk som direkte virker inn på situasjonen enn å benytte seg av «halvgode» utførelser fra et bredt utvalg. Jeg tenker på «gofoten» og spisskompetanse. Del-ferdighetene påvirkes ofte enkeltvis, men kan heller settes inn i en sammenheng: F.eks. • Pasning – medtak: Spille hurtig i lengderetningen

• Føring – vending: Vende spillet hurtig for å skape

rom motsatt Læringsmomentene kan ligge nedfelt i selve aktiviteten – uavhengig av instruktør og tilbakemeldinger. Trenerens bidrag består i å gi oppgaver, betingelser og forsterke gode løsninger under spillets gang.

Bevegelse

«If not in possession, get in position» sto det et sted på gamle Ullevål Stadion. I kampsituasjonen må samtlige spillere på banen ta stilling til sin egen posisjon i forhold til med- og motspillere for å kunne ta samstemte valg.

Samtidig kommer kravet om å utføre en hensiktsmessig handling i det øyeblikk spilleren mottar eller erobrer ballen.

I en gitt angrepssituasjon er hovedpersonen den spiller som i øyeblikket er ballmottaker, ballfører, skytter eller pasningslegger, kalt førsteangriper 1A. Denne er avhengig av hjelp fra medspillere som beveger seg i forhold til 1A. «Første bevegelse» gjelder spiller 2A som i posisjon nær 1A plasserer seg og skaper rommene: 1) Bak 1A for å støtte eller overlappe denne. Avhenger om 1A er feilvendt eller rettvendt.

2) Foran 1A for å invitere til pasning «Den andre bevegelse» gjelder i øyeblikket de øvrige spillerne 3A og deres samtidige bevegelser for å skape pasningsalternativer. I ungdomsfotballen snakkes det mye om motsatte bevegelser, men i praksis skjer det nesten aldri på våre baner. Selv når 2A inviterer til pasning fra 1A, og i situasjonen trekker til seg motspillere som etterlater seg rom, spilles ballen til 2A i stedet for 3A. Hva med balltap

og bevegelse?

På samme måten må forsvarsspillerne bevege seg i forhold til hverandre. Førsteforsvarer 1F er spilleren som i øyeblikket befinner seg nærmest til å presse eller takle motstanderens ballmottaker eller ballfører, 2F plasserer seg i sikringsposisjon bak 1F. De øvrige spillere 3F dekker rom i sine lagdeler og områder.

Funksjonalitet

Alt dette må læres og kan ikke påvirkes på annen måte enn gjennom spill to lag mot to mål. Slik er det i dag innrettet i forhold til alder: 3v3 for de yngste, 5v5, 7v7, 9v9 opp til 11v11 for de eldste. Dette er toppen av funksjonalitet for de forskjellige aldersgrupper.

For nærmere å komme inn på ferdighetene i utvalgte situasjoner, må en bevege seg nedover på funksjonalitetsskalaen hvor det spesielt må øves på situasjoner der færre spillere er involvert. Situasjonen som skal påvirkes må være en del av helheten som en avgrenset spill-sekvens. Den kan knyttes til angreps- eller forsvarsspill, avgrenses til å gjelde et bestemt handlingsmønster, eller begrenses til å omfatte et gitt antall spillere.

Når spillet 11v11 betegner høyeste grad av funksjonalitet, vil spillene fra 7v7 og ned til 1v1 betraktes som deler av helheten. På samme måte vil 5v5 og nedover være deler av 7v7-spillet osv. Her gis det mulighet til å påvirke spillernes rolleferdigheter og opptreden i ulike posisjoner og lagdeler.

Formasjoner i lag og lag-ledd vil her være viktig for opplæringen.

Eksempel: • 5v5 inkl. keeper: Formasjon K+2+2

• 6v6 inkl. keeper: Formasjon K+3+2

• 7v7 inkl. keeper: Formasjon K+2+3+1 Her er det viktig å skolere keepere i deres arbeid som igangsetter, samtidig som de skal beskytte målet.

Smålagspill og situasjoner

Lenger ned på skalaen ligger smålagspillene som vil si situasjonene: 1v14v4. Dette betegner utespillere. Etter mitt syn bør keepere være med i tillegg til utespillerne.

Her får alle spillerne mange repetisjoner i de ulike posisjonene fra 1A til 3F. 1) I 1v1-situasjonene kommer den individuelle ferdigheten tydelig fram. Her står to spillere 1A og 1F, rett overfor hverandre for enten å angripe eller beskytte målet. Gjensidig påvirker de hverandre.

2) I 2v1-situasjon og 3v2 øves på forhold ved overtall og undertall.

3) I 2v2-situasjonen veksler spillerne på å være 1A og 2A eller 1F og 2F. 4) I 3v3 kommer 3A og 3F inn i bildet der 1A får tre valgmuligheter: Spille til 2A eller 3A eller drible. Med økende antall spillere på lagene stiger antallet 3A og 3F og valgmulighetene blir flere.

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

37

SPILLERUTVIKLING 1) 1A spiller pasning på fot til 2A og rykker forbi 1F. • Benytter pasningsfinte og dribler forbi 1F. • Etter pasningsfinten spilles pasning til 3A (Tredje spillers bevegelse).

FIGUR 1: Eksempel på småspill fra 1v1 til 4v4.

Nederst på skalaen ligger øvelser som ikke innebærer motstandere. Som en innføring i spesifikk teknikk knyttet til en egen situasjon, kan det være nødvendig å øve isolert på denne teknikken uten forstyrrende motstand. Da må det virkelig settes ekstra store krav til utførelsen. Har tiden som er brukt på øving, ikke virket positivt inn på spillsituasjonen, er det i grunnen bortkastet tid. Kan hende øvelsen har vært til for øvelsens skyld og ikke med hensyn til utvikling.

Begrepene spesifisitet og funksjonalitet som så å si betyr det samme, sier ikke annet enn at det må øves på det som spillerne får bruk for i fotballkampen. En kan spørre: Hvilke bilder tar spilleren med seg til det ferdige spillet fra en valgt treningsaktivitet når denne aktiviteten mangler vanlige mål å spille mot, retningsbestemte rom å spille i og gjennom, eller at ikke banestørrelsen er tilpasset spillernes antall og alder?

Øving

For øving på gjenkjennelige handlingsmønster burde målsettingen alltid være å score mål. Gjennombrudd er derfor det overordnede spillerprinsipp.

Dybdeprinsippet angår spill i lengderetningen. I oppspill og frispilling mot etablert forsvar gjelder ulike pasningsalternativer: F.eks. • Opp – tilbake – fram • Kort pasning på medløp • Lang pasning direkte i bakrom • Pasning (til duell) i mellomrom Før oppspillet øver ofte den bakre lagdel på å spille pasninger på tvers og bakover seg imellom for å «bearbeide» et etablert og balansert forsvar. Mens medspillerne framme forbereder seg på samhandlingen pasning – mottak.

Aktuelle spørsmål: Når og hvor spilles pasningen? Når og av hvem starter initiativ til «første bevegelse»?

På siste 1/3 av banen kan veggspill være et effektivt angrepsvåpen for gjennombrudd i dybden. Det gjelder de svært så viktige momentene for samtidige og motsatte bevegelser.

Veggspill er oftest forbundet med 2v1-situasjon. Veggen kan ofte være et godt spillpunkt foran ballfører og veggspillet kan gjelde pasninger både på fot og i rom og kan involvere tre forsvars- og angrepsspillere. Alternativer når 1A utfordrer eller blir presset av 1F:

38

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

2) Veggen 2A • Rykker ut av pasningsskygge og inviterer til pasning fra 1A. • Sidevendt kroppsstilling for å se 1A og om 2F følger eller ikke.

• Spiller direkte pasning i rom bak 1F eller 3F • Finte og vende forbi 2F • Vende opp i angrepsretningen (Hvis 2F ikke følger) 3) 3A skaffer seg rom for å motta pasning fra 1A eller via 2A.

2F

2A

3F 1F

3A

1A

FIGUR 2: Eksempler på veggpasning

Breddeprinsippet går ut på å utnytte banebredden. Lengre avstand mellom forsvarerne gir større rom å spille i. Derfor må det øves på å opprettholde bredden i angrepet, oftest med hjelp fra spillere bakfra: Overlapping, hurtig vending av spillet med crossball eller etter føring – vending. På siste 1/3 øves det mye på «2v1 på kant». Derfor scores det mange mål etter innlegg fra den kanten.

Forsvarsprinsippene er angrepets motprinsipper, derfor kan de påvirkes gjensidig og samtidig i samme spill-øvelse. Å erobre ballen er det viktigste forsvarsprinsipp. Dermed kan ballerobreren 1F, som ballmottakeren, bli den viktigste angrepsspiller. Særlig når det gjelder overgangsfaser med mulighet for kontringer og utnyttelse av ubalanse. Det spilles ofte mot et mål i øving på samhandlinger mellom 1F, 2F og 3F, for å oppnå posisjonell balanse. Da må det gis oppgaver til angriperne for at forsvarerne kan bli utfordret.

Settes fokus på angrepsmomenter må forsvarsspillerne tildeles andre oppgaver enn å stå i veien for angriperne, men ha et «mål» å strekke seg mot når ballen skal erobres.

I alle aktiviteter er det viktig å variere intensiteten i spillet, å ta seg tid til å gå gjennom situasjoner rolig for siden å øke tempoet med krav om tettere press. Spill med høyest funksjonalitet må minst ha halvparten av treningstiden. Å spille mot to mål så ofte som mulig kan bety mer for gleden og spillerutviklingen enn et omfattende og «varierende øvelsesutvalg».

FOTBALLTRENEREN FOTBALLTRENEREN NR NR 2 2 2017 2017

39

Hvor er det blitt av arven etter Drillo?

Hvor stor var forskjellen i spillestil mellom Drillo og Nils Arne?

Norsk landslagsfotball på herresiden opplevde gullalderen i årene 1991-2002 med VM-sluttspill i 1994 og 1998, og EM-sluttspill i 2000. I samme periode vant vi bronse i U21-EM og G18, og deltok i sluttspill med G19. Rosenborg vant seriemesterskapet 12 ganger på rad i samme periode, og deltok i Champions League åtte ganger.

UNIK ERFARING: Ingen har bedre forutsetninger til å vurdere forskjeller og likheter på Drillo og Nils Arne Eggen enn Bjørn Hansen. Han har unik erfaring som assistenttrener for dem begge – på Rosenborg og Norge – gjennom en årrekke. Foto: DIGITALSPORT

Av Bjørn Hansen Assistenttrener for både Drillo og Nils Arne Eggen

40

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

Med Drillo som landslagssjef ble A-landslaget 29 ganger rangert blant de ti beste lagene i verden, to ganger som nummer to på FIFA-rankingen. Nils Johan Semb ble i 1999 kåret til «den mest fremgangsrike landslagstreneren» i Europa.

Norsk herrefotball hadde i hele etterkrigsperioden vært en «C-nasjon», men tok plutselig steget opp blant de aller beste, etter noen år med «prøving og feiling». Hva var hemmeligheten bak suksessen? Var det tilfeldigheter som førte til at den tidligere dribleren Drillo og «klæmbacken»

STORHETSTIDEN DE TO STORE: Egil Drillo Olsen og Nils Arne Eggen er Norges mest suksessrike fotballtrenere for henholdsvis landslaget og Rosenborg. Bjørn Hansen har assistert dem begge og mener likhetene er større enn forskjellene. Foto: DIGITALSPORT

i til sammen 135 kamper. Han hadde i snitt tre­ fire treningsøkter før hver kamp, altså til sammen ca. 430 treninger med laget i de to periodene (1990-98 og 2009 - 2013). Med få økter pr. kamp var det nødvendig å prioritere «det viktigste av det viktige». Én mislykket trening før landskamp kunne være nok til at kampen fikk et negativt utfall.

Mange treninger så slik ut i perioden 1994 -1998 (som er den perioden jeg kjenner best) hva angikk aktivitetsutvalg og innhold: 1) En noe kjedelig oppvarming med løp uten ball, litt bøy og tøy samt noen eksplisitte tekniske fotballaktiviteter.

2) Keeper og backfirer + to midtbanespillere eller keeper og midtbanefemmer som øvde soneforsvar.

Korte, entydige tilbakemeldinger, enten ros eller korrigeringer, lite ris.

3) Åtte mot åtte pluss keepere i to eller tre perioder av sju til ti minutters varighet. Korte, konkrete, entydige tilbakemeldinger som var rosende eller korrigerende.

De viktigste prinsippene i treningsarbeidet var etter undertegnedes oppfatning: Spesifisitet, varighet, intensitetsnivå (ofte på overhastighetsnivå i forhold til det en kunne forvente i landskampene), kontinuitet og gjentagelser.

RBK: Bjørn Hansen var i mange år Nils Arne Eggens assistent i Rosenborg. Foto: DIGITALSPORT

Nils Arne samtidig fikk henholdsvis landslaget og RBK opp på høyt internasjonalt nivå? Noen var mest opptatt av ulikhetene mellom de to, men var ikke likhetene betydelig flere, selv om den ene hadde vært ute og hentet impulser i Canada og England, og den andre hos den store Rinus Michels i Nederland.

De hadde i hvert fall begge en kunnskaps- og erfaringsbasert bakgrunn, og begge var opptatt av å skape kultur for å vinne kamper.

I sine to perioder som landslagssjef ledet Drillo laget

Til tross for korte arbeidsperioder utførte spillerne over tid mange kampspesifikke handlingsvalg og handlinger.

Vellykkede handlinger ble lagret i hemisfærene. Når kjente situasjoner oppsto under kamp handlet spillerne etter hvert mye intuitivt, dvs. uten at det var nødvendig å gå gjennom hele handlingsprosessen (å orientere seg - oppfatte -vurdere og bestemme seg). Begrenset tid og rom utfordret spillernes evne til å begrense antall touch/ ballberøringer. I situasjoner hvor det var nødvendig med handlingsvalg skjedde valgene etter hvert før 1.berøringen.

Når det gjelder duellspill kan en fastslå at det gnistret, gjerne på grensen av det forsvarlige, og det gjorde ikke saken bedre at mannen med fløyta ikke nødvendigvis var klar over at det var lov å bruke den...

Til sammenligning: I løpet av Egil Olsens første periode som landslagstrener hadde Nils Arne ca. 290 fellestreninger og 40 kamper i året med RBK, til sammen ca. 2 300 treninger og 320 kamper. «Æ må ha spælleran kvar dag!» var et ofte gjentatt utsagn fra Norges gjennom tidende beste klubbtrener.

Ut i fra rammebetingelse er det sånn sett til å forstå at Egil og Nils Arne kunne ha forskjellige prioriteringer. Nils Arne var mer sammensatt/kompleks, kreativ og muligens implisitt i sin tilnærming, Egil mer konkret og eksplisitt i

FOTBALLTRENEREN FOTBALLTRENEREN NR NR 2 2 2017 2017

41 39

sin måte å tilnærme seg læring på.

Men soneforsvar, gjennombruddshissighet, spill i rom og de fem prinsippene var kultur hos begge.

Landslagets dødballer

Egil prioriterte dødballtrening. Ved slik trening var gjentagelsesprinsippet det viktigste verktøyet. Det ble gjennomført dødballaktiviteter ved alle samlinger og læringen skjedde så vel eksplisitt som implisitt. Og som vi vet, blir vi gjerne gode i det vi øver på, i hvert fall hvis vi øver med kvalitet. I denne sammenheng, i VMkvalifiseringskampene 1994 -1998 ble 53 prosent av Norges mål scoret etter dødball-situasjoner, mens ett av de to innslupne mål kom etter dødball. Det er ingen tvil om at spillernes fokus under dødballaktivitetene var medvirkende årsaker til at Norge var best i Europa både på offensiv og defensiv dødball.

Nils Arne prioriterte ikke på samme måte trening på dødball. Der kunne det være slik at når ballene var lagt til for cornertrening, og den første var tatt, kom det beskjed fra ham: «Det holder!».

Spisskompetanse

Egil valgte spillere som hadde ulike sterke sider (komplementære ferdigheter) som de var eller ble internasjonalt konkurransedyktige på: lojale, mentalt sterke, fysisk gode forutsetninger, fotballkloke, lærevillige, ærgjerrige på egne og medspillernes vegne. Spillerne unte hverandre suksess. Det betyr likevel ikke at miljøet var en varmestue. Det kunne være svært utfordrende, men gjensidig støttende i motgang.

Den psykososiale faktor (samhandlingsfaktoren) ble vektlagt hos begge lagene. Nils Arne var meget dyktig til å implementere denne faktoren i treningsog konkurransesammenheng. Det handler om å få hver og en av spillerne til å legge sine egne sterke sider inn i fellesskapet, og å verdsette at andre har komplementære «god-føtter» (som Drillo helst omtalte som «spisskompetanse»). Egil snakket ikke mye om dette som den «femte faktoren», men viste i praksis at han la stor vekt på iden.

Egil var dyktig til å finne spillere som hadde forutsetninger for å innfri kravene som ble stilt i de forskjellige rollene i hans bilde av effektiv spillestil, og som også ville bidra i utviklingen av egne og medspillernes roller. Spillere som eksempelvis Erik Thorstvedt, Frode Grodås, Rune Bratseth, Kjetil Rekdal, Stig Inge Bjørnebye, Henning Berg, Lea, Mini, Jostein Flo, Ronny Johnsen, Gunnar Halle, Dan Eggen, Ståle Solbakken og Gøran Sørloth ble kontinuitetsbærere for landslagskulturen og ble veiledere for de ferskeste spillerne. Erik, Rune og Gøran var landslagsspillere allerede fra midten av 80-tallet, og fungerte som sentrallinje i laget i et 50-talls kamper.

Nye spillere hadde stor respekt for veteranene.

Tilsvarende kulturbærere hadde også RBK i sin A-stall

42

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

fra siste halvdel av 80-tallet og fram til og med de første årene etter tusenårsskiftet.

Fokus på eget lag

Egil stilte aldri med samme lag i to kamper på rad. Dette trekket skapte ekstra skjerping blant så vel veteranene som de ferskeste spillerne. Alle visste at det var om å gjøre å ha hundre prosent skjerping fra og med innsjekking på hotellet. De ferskeste spillerne visste at mulighetene for å få spille alltid var der, mens veteranene hadde erfart at det nesten alltid var en eller to av de som startet forrige kamp som havnet på benken. Det var om å gjøre å være skjerpet!

Nils Arne valgte en annen tilnærming. Under forutsetning av at spillerne var skade- og sykdomsfrie spilte samme ellever i kamp etter kamp.

Jeg tror Egil hadde en gjennomtenkt plattform for hvordan han ønsket å fremstå, uavhengig av hvilken arena han befant seg på. Hvis jeg skulle sette navn på hans lederfilosofi, tror jeg at autoritet med noe medbestemmelse og selvbestemmelse for spillerne kunne sies å være hans filosofi.

Nils Arne var mer av typen autoritær, men han var rosende i motgang, og mer forsiktig med den i medgang, fordi han mente det kunne føre til at spillerne «tok av».

Egil og Nils Arnes spillermøter var like kortvarige, konkrete og forutsigbare. I kampforberedelsene ble det sagt noe om motstanderens sterke og svake sider, men oppmerksomheten var for begges vedkommende mest rettet mot eget lag. Nils Arne avsluttet ofte møtene med en oppfordring om å gå ut for «å skape problemer for dem!».

Drillo mot lag i balanse

Landslagets spillemåte mot lag i balanse var preget av gjennombruddshissighet, et spill med mange dueller etter langpasninger og høy intensitet. Å gjenvinne ballen i spill (break down) ble vektlagt som en god mulighet for å skape ubalanse hos motstanderlaget.

Egil nedprioriterte angrepsoppbygging fra keeper via backfirer og midtbaneleddet, og var meget bestemt på at ballen skulle spilles fremover når vi kunne.

Støttepasninger skulle forekomme bare når det var absolutt nødvendig. Langpasningen («Flo-pasningen») ble en av Egils varemerker i spill mot lag i balanse. Å spille tversoverpasning på egen halvdel var heller ikke populært…

Langpasningen er ofte en 50/50-pasning, dvs. en pasning som ofte ender med duell. Det handlet derfor om å få spillere frem i banen, rundt duellen for å vinne 2. ballen.

En årsak til at langpasningen ble et alternativ når Norge

STORHETSTIDEN spilte mot lag i balanse var at det å spille via midtbanen ble vurdert som en risikoøvelse fordi balltap i midtbaneleddet kunne sette eget lag i ubalanse.

Langpasningen ble spilt enten 1) direkte i bakrom, 2) i hodeduellhøyde eller 3) på fot til feilvendt midtspiss.

Ad 1) Kantspillerne i landslagets 1-4-5-1 var ikke posisjonert så høyt i banen som RBKs sidespisser. Derfor var det heller ikke så ofte landslagets kantspillere var i posisjon for gjennombruddsløp inn bak motstanderens back-firer.

Ad 2) I hodeduellhøyde til for eksempel et medlem av Flofamilien, som headet støttepasning eller headet/stusset i bakrom. Langpasningen ble et effektivt verktøy for Egil, og den ble derfor fryktet og hatet hos våre motstandere, og kanskje også hos en del norske «fotballeksperter»?

Langpasningen fra Stig Inge i vingbackposisjon opp mot motsatt kantspiller ble på en måte en vending-avspillet-pasning, som i følge Stig Inge (med landets beste langpasningsfot) i snitt ble brukt åtte-ti ganger pr. kamp.

Ad 3) På fot til feilvendt, møtende spiss. Gøran Sørloth var dyktig i rollen som møtende midtspiss. Han var et oppspillspunkt både i landslaget og i Rosenborg.

Han oppsøkte motstandernes midtstoppere for å bli markert (fra-bevegelse) for så å rykke fra stopperne (motbevegelse). Hensikten med denne motsatte bevegelsen kunne være å skape rom for medspiller(e) eller bruke rommet selv ved å vende opp og utfordre backfirer eller spille vendingspasninger i motstanderens mellomrom. Gøran var spesielt dyktig på å holde på ballen for å vinne tid slik at han kunne spille støttepasninger til medspillere på veg inn i motstanderens mellomrom.

Samme rolle hadde Gøran i RBK, men repertoaret var utvidet ved at Gøran ofte gjennomførte motsatte bevegelser sammen med spiller(e) i samme ledd, midtspiss møter og sidespiss(ene) stikker.

Et tredje alternativ kunne være at Gøran som midtspiss møter, og indreløper(e) stikker, dvs. motsatte bevegelser i forskjellige ledd.

Mange motsatte bevegelser skaper mange pasningsvinkler som skaper mange pasningsmuligheter.

Angrep mot lag i ubalanse

Det klassiske overgangsspillet/kontringene hadde høy prioritet når landslaget vant eller gjenvant ballen i spill (break down). Spesielt når ballerobreren var rettvendt ved 1. berøring utløste denne situasjonen hurtig spill i angrepsretningen. Det handlet om å utnytte tidsfaktoren, de få sekundene motstanderen var i ubalanse eller kunne komme i ubalanse. Da skulle det spilles fremoverpasning!

Jeg kan fortsatt høre Egil rope: «Nå kjører vi! Nå venter vi ikke på noen!».

Dette var et spill preget av få ballberøringer og få pasninger.

ballberøring, noe som krevde god timing mellom bevegelser og pasninger.

I gitte situasjoner kunne spillerne variere med kortere fremoverrettede medløpspasninger, eksempelvis pasning fra Myggen eller Kjetil Rekdal til indreløper (Roar eller Leo) sentralt i banen. I RBK var Bent Skammelsrud den kanskje beste eksponenten av alle for disse pasningene.

Bevisst jobbing med motsatte bevegelser skapte pasningsvinkler som medførte flere valgmuligheter for 1. angriper, men for Egil var det en utfordring med tanke på antall treningsøkter. Det var kanskje årsaken til en litt begrenset bruk av motsatte bevegelser og pasningsvinkler.

Forsvarsspill

Egil overbeviste mange om at det var mulig å styre en fotballkamp ved godt forsvarsspill. Her er noen av retningslinjene: • Soneforsvar med sterk vektlegging av 1. forsvarer, 2. forsvarer og 4. forsvarer (press, sikring og dekking av rom), samt 3. forsvarer (markering av motstandere på dødball og ved spill på egen tredjedel av banen).

Det norske A-landslaget var dyktig til å holde laget samlet ved å prioritere konstante avstander mellom spillerne ved sidevegs forflytninger og ved samtidige dybdeforflytninger (pumpebevegelser).

• Forsvarsspillet handlet om raske forflytninger i forhold til ballen og 1. forsvarers posisjoner. Spillerne var mer opptatte av hverandres forflytninger og posisjonering enn av motstandernes.

• Når Norge mistet ballen: Øyeblikkelig gjenvinning når laget er i balanse (numerisk og posisjonelt), eller oppholdende press for å vinne tid når laget var i ubalanse eller kunne komme i ubalanse. Backfirer øyeblikkelig på plass samtidig som det ble jobbet med å få midtbane-femmer på plass. Jeg kan ikke huske at våre motstandere scoret i situasjoner hvor vår backrekke var på plass og i balanse i perioden 94-98.

Mitt inntrykk er at god øving med keeper og backrekke og midtbane-femmer i forsvar, med ros og korrigeringer, førte til at mange defensive spillsituasjoner ble løst intuitivt.

• Norge og spesielt RBK hadde perioder der laget sovnet ved lavt press, og ventet på at motstanderen skulle miste ballen. Egil var imidlertid våken på at når eget lag presset lavt var det ekstra viktig å jobbe med høy, positiv intensitet. Indreløperne var ofte i posisjoner for å starte jobbinga for å vinne ballen, en jobb som skapt for lystløperne Leo og Roar Strand og den fotballkloke Myggen.

Den optimale gjennombruddshissigheten er en endelig gjennombruddspasning ved første FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

43

STORHETSTIDEN Et viktig prinsipp i RBKs angrepsspill var at bevegelser skulle utløse pasninger. Ellers var det mye vektlegging av spill med hensikt å passere presseledd. Spiller i backrekka (Erik Hoftun var eksperten) skapte overtall i eget mellomrom, eller han spilte medløpspasning på fot til spiller i mellomrommet. Den sentrale midtbanespilleren var en spiller med hovmesterblikk og den som styrte mye av angrepsspillet på egen halvdel. Tidlig i kampene spilte backrekka ofte langpasninger, til Nils Arnes store fortvilelse: «De e da itj sånn vi ska spæl!!».

Men også han så at det skapte rom for det «ordinære» angrepsspillet.

Mot lag i ubalanse

NORGE: Bjørn Hansen var i mange år Drillos assistent for Norge. Foto: DIGITALSPORT

Nils Arne mot lag i balanse

I motsetning til Drillos landslag ønsket RBK å spille seg ut fra keeper. Ved utspill fra keeper ble ballen ofte spilt til en av vingbackene. Sidebackene var ikke posisjonert så høyt i banen som dagens vingbacker i RBK er. Deretter ble ballen vinklet inn og holdt sentralt så lenge som det var fornuftig. Gode motsatte bevegelser skapte mange pasningsvinkler og pasningsalternativer. Å holde ballen sentralt ga laget tid til å flytte fram spillere foran ballfører. Ved å holde ballen sentralt fikk ballfører flere valg fordi han hadde 180 graders oversikt fremover i banen og muligheter til å spille medspillere i 1) medløp, 2) feilvendt (møtende) spiss på fot eller 3) til sidespiss eller vingback på vei fremover (vinkling ut).

Etter vinkling ut skjærer motsatt sidespiss inn mot avslutningsposisjon ved første stolpe, samtidig som midtspissen jobber seg inn mot andre stolpe. I tillegg var det ønskelig med en tredje spiller inne i 16-metersfeltet i tillegg til to spillere i returrom.

Eksempel på motsatte bevegelser hos RBK: 1) En spiller i et ledd gjør fra-mot-bevegelser eller motfra-bevegelser 2) Spillere i samme ledd foretar samtidige motsatte bevegelser. Midtspiss møter, sidespiss stikker 3) Spillere i forskjellige ledd foretar samtidige motsatte bevegelser, eksempelvis sidespiss og vingback. Minner om totalfotball som spillemåte: observere - spille stikke ut av rom - ny spiller inn i rom som ble forlatt...

44

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

RBK var nesten like gjennombruddshissig som landslaget, men brukte ofte noe lengre tid enn Drillos før det endelige gjennombruddet fordi RBK gjerne kontret via det berømte bindeleddet, den sentrale delen av midtbanen. Det å spille gjennombruddshissig via bindeledd øker muligheten til å få med flere spillere i avslutningsfasen, og dermed å vinne returer etter avslutninger, i tillegg til at det holder et større bakrom åpent lenger.

Verken RBK eller landslaget så noen som helst hensikt i overdreven ballbesittelse på egen halvdel, bare ulemper!

RBK i forsvar

I årene 1988-1992 opplevde undertegnede at det nesten under RBKs verdighet å forsvare seg, men forandret seg – og i perioden 1992-2003 var RBK laget i toppdivisjonen som scoret flest mål, og slapp færrest.

var det det inn

Nils Arne ville nok helst ha 1-4-3-3 som tallkombinasjon både i forsvar og angrep, dvs. å forsvare seg i tre ledd. Han aksepterte etter hvert at det var greit med alternativet 1-4-5-1 i forsvar mot lag som ga RBK større utfordringer enn det laget møtte i hjemlig serie. RBK lærte etter hvert forsvarsspill av landslaget; dess lavere laget forsvarte seg, dess hardere jobbing. RBK ble etter hvert dyktig i pumping, sideforskyvning og konsentrering

Konklusjon

Nils Arne og Drillo var og er forskjellige personligheter. De hadde til dels litt forskjellig retorikk (gjennombruddshissig/spill i lengderetning, godfot/ spisskompetanse mm.), han som hadde vært back var mest opptatt av angrepsspill, og han som hadde vært dribleving var mest opptatt av forsvar.

Men likhetene var langt flere enn ulikhetene, også i pedagogikken, og særlig i spillestilen: Stramt soneforsvar og stort fokus på fremoverfotball.

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

45

Kristian Holm Carlsen.

Foto: YNGVE LIE

Stig Mathisen.

Foto: DIGITALSPORT

Egil Drill Olsen.

Foto: IVAR THORESEN

Valg og handlinger i fotball Et fagprosjekt av Kristian Holm Carlsen, Stig Mathisen og Egil Olsen høsten 2016 Trekløveret Egil Drillo Olsen, Stig Mathisen og Kristian Holm Carlsen gjennomførte høsten 2016 et omfattende fagprosjekt om valg og handlinger i fotball. Her gir vi en liten smakebit på prosjektet – hele artikkelen kan du leste på fotballtreneren.no 46

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

Av Kristian Holm Carlsen

Innledning Hensikten med denne artikkelen er å systematisere og konkretisere hva valg og handlinger i fotball egentlig innebærer, med hovedvekt på valg og hva som er gode valg.

Selv om det eksiterer litteratur om valg og handlinger har vi ikke kommet over noen litteratur som eksplisitt konkretiserer hvilke valg en fotballspiller har. I så måte ønsker vi

å komme med et forslag. Samtidig er vi de første til å innrømme at en konkretisering av valg er en vanskelig oppgave, og innholdet i artikkelen er på ingen måte tenkt som en fasit.

Uansett håper vi at det kan bidra til en bevisstgjøring og generering av ny kunnskap til fordel for norsk fotball.

Logikken bak artikkelen er at for å kunne trene på og analysere det som avgjør fotballkamper, må vi først vite hvilke ferdigheter som avgjør fotballkamper. NFF definerer fotballferdighet og spillsituasjon på

SPILLERSTIL følgende måte: ”Fotballferdighet er hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag” (…) ”En spillsituasjon omfatter en spillsekvens som kan betraktes som en enhet ut fra vår forståelse av spillet, og som i hvert enkelt tilfelle kan avgrenses ut fra funksjonelle hensyn” (Bergo et al. 2002, s. 5051). Spillsituasjonen oppstår som et resultat av spillerens individuelle handlinger, og med- og motspilleres handlinger (Giske 2001). Selv om utgangspunktet for handlingsvalg/ valg er enkeltspillere, dekker denne definisjonen av fotballferdighet alle de fire ferdighetsdimensjonene: den individuelle, relasjonelle, strukturelle og kampdimensjonen (Bergo et al.

2002). Følgelig kan vi logisk nok konkludere med at det er spillernes valg og handlinger som avgjør fotballkamper.

Hva er valg?

Handlingsvalg eller valg refererer til hva spilleren ønsker å gjøre i spillsituasjonen, eller å gjøre X istedenfor Y (Giske 2001; Bergo et al. 2002; Olsen 1985). Handlingsvalg i lagballspill er trolig en mer eller mindre sammenhengende, sammenvevd og kontinuerlig prosess, og de beveger seg på et kontinuum fra bevisste til ubevisste valg (Giske 2001; Bergo et al. 2002). Men uavhengig av om valget fattes ubevisst eller ved bevisst refleksjon, samt antall valg spilleren oppfatter i en spillsituasjon, foretar spilleren et valg (Bergo m.fl.

2002; Ronglan 2003). Imidlertid kan vi kun observere resultatet av handlingsvalget. Prosessene som ligger til grunn for handlingsvalget er umulig å observere, men de bestemmes etter alt å dømme av forhold i omgivelsene, oppgaven og individet (Giske 2001; Bergo et al.

2002; Carlsen 2016b). Omgivelsene utgjør klima, høyde over havet, dommer, baneforhold, stadionforhold, tid og rom, spill-motspill, og spillsituasjonen. Oppgaven omfatter spillets regler og ide (score versus hindre mål/vinne bal), stillingen i kampen, ønske om å score eller trygge en ledelse i angrep, og lagets spillestil.

Forhold ved individet gjelde både egne og motspilleres egenskaper, ferdigheter og tilstander (ibid). ”Begrepet handling inneholder to dimensjoner. Den ene viser til valg av teknikk, den andre til spillerens observerbare utførelse av den valgte teknikken. For å kunne skille disse dimensjonene fra hverandre velger vi å kalle den observerbare delen av spillerens handling i spillsituasjonen for spillerens tekniske utførelse” (Bergo et al. 2002, s. 72). Andre skriver at handling omfatter når en spiller gjennomfører valget og hvordan, hvor sistnevnte refererer til spillerens teknikk eller måten handlingen utføres på (Dreier, Morisbak & Skarsfjord 2009). Uavhengig av hvordan man ønsker å definere og systematisere valg og handlinger, er poenget at valg, handling og teknisk utførelse henger sammen. Dette kan illustreres i figuren nedenfor.

Fig. nr. 1: Visuell oversikt over valg og handling i fotball og andre lagballspill i tråd med NFF sin litteratur.

Oppsummering Formålet med denne artikkelen var å systematisere og konkretiser hva valg og handlinger i fotball egentlig innebærer, og med hovedvekt på valg.

NFF knytter valg og handling nært opp til begrepet fotballferdighet og prestasjon i kamp. Imidlertid synes det å foreligge lite teori og forskning om dette temaet. Derfor håper vi at denne artikkelen bidrar til økt forståelse og bevisstgjøring på hva valg er, hvilke valg fotballspillere har, hva som er gode valg, hvordan vi kan lære spillere å gjøre bedre valg med og uten ball, og hvordan vi kan analysere valg.

Innledningsvis ble valg systematisert i valg med ball, valg uten ball offensivt, og valg uten ball defensivt. Begrepet

handling omfatter valg av teknikk, når valget utføres og den tekniske utførelsen (se figur 1). Ballfører/ førsteangriper (1A) har til enhver tid valget mellom å avslutte, avklare, drible, holde på ballen, spille pasning eller slå innlegg. Valg uten ball offensivt handler om posisjonering og bevegelse til andre- og tredjeangriper (2A og 3A). Valg uten ball defensivt omfatter både første-, andre- og tredjeforsvarer (1F, 2F og 3F). Disse valgene er relatert til å vinne ball og å hindre mål, press, posisjonering og forflytning. For å avgjøre om et valg er godt eller dårlig valgte vi å bruke spillsituasjonen som utgangspunkt.

Et godt valg utnytter spillsituasjonen til fordel for eget lag. Motsatt vil et dårlig valg løse spillsituasjonen i disfavør for eget lag. Sistnevnte betyr at laget har en dårligere mulighet for å score enn i situasjonen i forkant, eller at motstanderlaget har forbedret sin mulighet for å vinne ballen.

Når det gjelder å lære spillerne å gjøre bedre valg er det en fordel å konkretisere ferdigheter og valg til eksakte arbeidsoppgaver eller problemstillinger.

Dermed kan spillerne øve ved hjelp av selvregulering og egen refleksjon, og det er lettere for trenerne å gi konkret feedback. I tillegg argumenterer vi for at det er hensiktsmessig å lære spillere på seniornivå og i aldersbestemt 11’er fotball å bli dyktige på valg og handlinger som gir gjennombrudd, og skaper og utnytter ubalanse.

Hovedpoenget at dersom vi i Norge lærer tusenvis av spillere å bli best i verden på valg med og uten ball, så vil noen av disse også ha mulighet til å bli blant verdens beste fotballspillere.

Dette mener vi er oppnåelig ved å bli bedre enn andre nasjoner på spillestil, fotballkunnskap, konkretisering, og opplæring og coaching av spillere.

Les hele artikkelen på fotballtreneren.no

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

47

Fra nordisk ungdomsfotball til Champions League – Hva er elitefotball i dag, sammenlignet med før? Tidligere kunne man spille i lavere divisjoner til 24-25-årsalderen før man tok steget opp i elitefotballen. Nå er det spillerutvikling gjennom akademiene som gjelder, og løpet for å forberede seg på toppfotballen starter for full den høsten man fyller 14 år, og med landslag fra 15 år.

Slik var inngangen til Stefan Lundin, direktør i Svensk Elitfotball, da han som moderator ledet den innledende paneldebatten med tre store svenske trenerpersonligheter rundt hovedoverskriften – «Fra nordisk ungdomsfotball til Champions League» – på Nordisk Fotball Trenerkonferanse i Göteborg siste helgen i januar.

Av Ivar Thoresen

I panelet i mektige Prioritet Serneke Arena, nordøst i Göteborg, satt: • Janne Andersson – Tok over som landslagssjef for Sverige etter Erik Hamrén sommeren 2016. Tidligere suksess som klubbtrener både i Halmstad og IFK Norrköping (seier i Allsvenskan 2015) • Håkan Ericson – Trener for Sveriges U21-landslag som vant EM i 2015. Sønn av legendariske Georg Åby Ericson • Lars Lagerbäck – Mest «berømt» for å ha ført Island til kvartfinale i sist sommers fotball-EM i Frankrike, etter seier over England i 8dels finalen. Tidligere landslagstrener for både Nigeria og Sverige. Nå landslagstrener for Norge.

Toppspillere må kunne mye

Lundin innledet med å spørre de tre

48

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

i panelet hva som kreves av dagens og morgendagens toppspillere – de som skal gå fra ungdomsfotballen i Norden til Champions League. Hva må de kunne?

– Det holder ikke lenger å være bra på ett eller to områder. Det er helheten som er avgjørende. Tidligere var det en periode veldig fokus på å utvikle de tekniske ferdighetene, men vi mistet litt fokus på hva det skulle brukes til i spillet. Nå ser vi mer etter helheten, sa Håkan Ericson.

– Det handler om å spille mye fotball. Fotball er en åpen sport med mange og nye situasjoner hele tiden.

Det er viktig å øve på det – hvor er medspillerne, hvor er motspillerne, hvor er ballen, hvor er rom, hvor er mål? Vi må øve på sluttproduktet, vi må øve på spillet, supplerte forbundskaptein Andersson.

Lars Lagerbäck på sin side pekte på mental styrke som en sentral ferdighet, og betonet på nytt viktigheten av godt organiserte lag for å oppnå resultater.

– Det betyr at vi må ha bedre

utdannede spillere – spillere som har god spilleforståelse. Det er et stort treneransvar å jobbe fram spillere som forstår spillet, og som kan gjennomføre en tydelig spilleidé, slik vi har sett det hos for eksempel det IFK Göteborg som gjorde suksess på 80-tall, Rosenborg på 90-taller og i Barcelona, sa han.

Utholdenhet

Janne Andersson fulgte opp med å snakke om hva han trodde var de viktigste årsakene til at han opplevde så stor suksess i løpet av årene med Norrköping.

– For det første fikk vi god tid til å bygge opp en god stab. Kompetanse på bakrommet er avgjørende etter min oppfatning, og da det var på plass kunne vi starte jobben med spillerne.

– Det er ikke så viktig hva man velger å prioritere, men at man er tydelig, konsekvent og utholdende på det man velger å fokusere på, sa Andersson – tydelig på at suksess er noe som tar

NORDISK FOTBALLTRENERKONFERANSE

PANEL: Med sportsdirektør Stefan Lundin (fra venstre) i Svensk Elitfotboll som moderator, ble den nordiske fotballtrenerkonferansen i Göteborg åpnet med en paneldebatt der Håkan Ericson – trener for Sverige U21 som vant EM-gull i 2015, Sveriges landslagssjef Janne Andersson og Lars Lagerbäck, landslagstrener for Island til og med sommerens EM, deltok. Foto: IVAR THORESEN

HELHETEN: – Det holder ikke lenger å være bra på ett eller to områder. Det er helheten som er avgjørende, sa Håkan Ericson. Foto: IVAR THORESEN

tid å skape.

Håkan Ericson snakket om en del av det samme om veien til EM-gullet for U21.

– Vi jobbet mye med et tydelig rammeverk. For hvordan vi skulle spille og agere på banen, men også for hvordan vi skulle opptre og oppføres oss utenfor banen – internt i gruppen og overfor andre.

– På banen handler det om en tydelighet uten å bli rigid. Det må være rom for frihet og individuell utfoldelse også.

To spisser

Som gode elever av de den svenske skolen, snakket de tre topptrenerne seg gode og varme om forkjærligheten for å bruke to spisser i stedet for en – og om 1-4-4-2 som den formasjonen

VELKOMMEN: Roger Gustafsson har vært en sentral person i IFK Göteborgs rekrutterings- og uvtiklingsarbeid i flere tiår. Han var også stolt vertskap for den nordiske fotballtrenerkonferansen i Göteborg i januar. Foto: IVAR THORESEN

de oftest synes fungerer best – ikke minst med tanke på å ha nok folk og fleksibilitet i «Golden Zone» - i straffeområdet, der de fleste målene blir scoret fra.

– Jeg tror på to spisser for da har du alltid en sjanse, uansett hvem du spiller mot. Det er større muligheter til å få i gang eget spill, med to spisser enn med én, mente Janne Andersson.

– Jeg ønsker med to spisser så høyt som mulig, så tett som mulig og så fort som mulig når vi vinner ballen. Da ender det ofte med en 2 mot 2-situasjon nær motstandernes målfelt, og da kan det skje noe, sa Lars Lagerbäck.

Han var konsekvent på det som islandsk sjef også, og ble tidvis møtt med undring rundt hvorfor han benket spilleren som var toppscorer i

SPILL: – Vi må øve på sluttproduktet, vi må øve på spillet, sa Sveriges forbundskaptein Janne Andersson. Foto: IVAR THORESEN

den nederlandske ligaen til fordel for to andre spisser.

– Det var et bevisst valg fordi jeg ville ha to spisser som jeg visste jobbet knallhardt sammen, defensivt og offensivt. Det var ikke alltid like lett å forstå for alle.

Sone vs. markering

De tre trenerne ble også utfordret på forsvarsspill og organisering, og Janne Andersson fortalte at han hadde måtte kaste noen av sine prinsipper om høyt og aggressivt press på båten etter at han ble landslagstrener.

Mot de beste internasjonalt blir man hardt straffet om det presset mislykkes.

– Det handler mer om balansen mellom

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

49

MENTALT: – Vi må ha bedre utdannede spillere – spillere som har god spilleforståelse, sa Lars Lagerbäck. Foto: IVAR THORESEN.

aggressivitet og tålmodighet, og om avstander, sa Andersson. Han erkjente at sone- og posisjonsorienteringen i forsvarsspillet glir mer og mer over i en markeringsorientering jo nærmere eget mål spillet kommer.

Lasse Lagerbäck var den av de tre som var tydeligst på en konsekvent soneforsvarsorganisering, men sjøl han innrømmet at det finnes gråsoner rundt egen boks.

– Men hovedregelen er alltid at nærmeste man presser, de andre dekker de farligste rommene, sa Lagerbäck.

Dette brakte ham også tilbake til utgangspunktet: Spilleforståelse og spillernes evne til å forstå og gjennomføre en spilleidé er sentrale egenskaper.

– Vi kan bli best i verden på organisering, understreket Lagerbäck.

Forskjell på klubb og landslag

På Stefan Lundins spørsmål om hva som er det viktigste morgendagens

50

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

toppspillere må kunne, svarte Lars Lagerbäck videre: – Når det gjelder landslag er det en trend at flere lag blir bedre og bedre organisert. Tendensen er mer utydelig på klubbnivå. Spillet går fortere og fortere, men det er mange ulikheter.

Det vi ser overalt er at spillerne blir stadig bedre individuelt.

– Fremtidens toppspillere må ha et helt batteri av ferdigheter, fortsatte Håkan Ericson.

– De må være bra defensivt, kunne løpe med ball, beherske spillets kompleksitet, ha eksplosivitet og fysisk styrke, og samtidig være god på de mentale aspektene. Kort og godt være god på helheten, gjerne krydret med en spisskompetanse.

Må spille

Stefan Lundin ønsket også å bore litt i hva de tre trenerne tenker rundt spillernes karrierevalg – hvilke steg som tas når og hvorfor. Alle tre var enige om at for mange spillere drar ut – for så å komme hjem igjen etter en

stund for å få restartet karrieren fordi de ikke får spilletid i sine utenlandske klubber.

– Det finnes ingen fasit på hva som er riktig å gjøre. Hvert tilfelle er spesifikt, sa Håkon Ericson.

– Det blir fort et stort problem om de reiser ut og ikke får spilt hver uke. Vi har mange eksempler på spillere som har gjort det bra med landslaget, og så flytter utenlands – uten å få spilletid i sin nye klubb. Hva skyldes det? Jeg tror mye handler om at de fleste er sett og fulgt godt opp i sitt hjemlige miljø. Så kommer de ut til et annet og langt tøffere klima. Treneren snakker kanskje ikke med deg, og du føler deg ute i kulden. Det kan være tøft, fortsatte Ericson, som har vært tett på mange av de historiene gjennom jobben som U21-sjef.

– Jeg tror det er viktig at utveklingen tas steg for steg. Du må vokse deg inn i det nivået du er på før du kan ta skrittet videre, sa Janne Andersson.

Nysgjerrig og naturlig

– Hva er viktig for å utvikle seg som trener? var utfordringen Stefan Lundin avslutningsvis serverte panelet.

– Vær den du er, så får det bli som det blir, sa Janne Andersson og fortsatte: – Det er ingen fasit. Det handler om å være nysgjerrig, ta nye inntrykk, skape seg sin egen personlighet når det gjelder lederskap og fotballfilosofi.

Det er en nøkkel å være åpen og lydhør.

Lars Lagerbäck fulgte opp med å vektlegge at det handler om å ta til seg så mye fakta og kunnskap som mulig på veien – gjennom utdanning og praksis, mens Håkan Ericson manet til tålmodighet. Det er en lang veie å gå, og man utvikler seg som trener hele tida om man er ydmyk og åpen for nye inntrykk.

NORDISK FOTBALLTRENERKONFERANSE

Talentutvikling i Manchester United INSIDE UNITED: Jonathan Hill, Richard Hartis og Paul McGuinness har inngående kjennskap til Manchester Uniteds utviklingsarbeid etter mange år som akademitrenere i klubben. Foto: IVAR THORESEN

Manchester Uniteds akademi var ett av flere spennende miljøer som deltakerne ved Den Nordiske Fotballtrenerkonferansen i Göteborg i januar ble bedre kjent med. Gjennom både teori og praksis bød blant andre Paul McGuinness på noen av suksesskriteriene som gjorde at hele 90 akademispillere fikk sin førstelagsdebut for klubbens A-lag gjennom hans 24 år (1992-2016) som akademitrener i klubben, hvorav 11 år som ansvarlig for U18-troppen.

Av Thoms Brantsæter

Til stede med ansvar for praksisøkter var også Richard Hartis (kjent fra sin tid i Molde FK) og Jonathan Hill, begge med 10 års erfaring fra klubbens akademi, der førstnevnte også har jobbet flere år med førstelaget (se faktaboks). Denne artikkelen er et sammendrag av utvalgte temaer McGuinness tok opp i sin presentasjon, supplert med utdrag fra undertegnedes dybdesamtale med

de tre tidligere Manchester Unitedrepresentantene.

Formell trening og indre motivasjon

Et svært sentralt fokusområde McGuinness løftet frem som del av Manchester United-akademiets talentarbeid, var at man svært bevisst jobbet med noe så grunnleggende som å dyrke spillernes kjærlighet til spillet. En svært sannsynlig fellesnevner for alle unge spillere som blir valgt ut til å representere

akademiet til Manchester United i ung alder, er at de har tilbragt utallige timer med fotball i barndommen, først og fremst fordi de har syntes det har vært gøy! McGuinness forteller at denne indre gleden for å spille fotball var noe man la vekt på å videreutvikle til å bli «A lifelong love of the game».

Man ønsket å utvikle spillere som hadde tilstrekkelig med overskudd, motivasjon og drivkraft til å i stor grad drive sin egen utvikling gjennom mye trening på egenhånd i jakten på å bli litt bedre hver eneste dag. Under

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

51

intervjuet i etterkant formulerer McGuinness seg slik: – Du må starte med leken som et fundament, spille fotball i en lekbasert setting. Herfra må man skape en kultur for «playfullness» og en måte å vise spillerne vei med dette som utgangspunkt. Det viktigste for norske trenere er å lære seg å skape de riktige forutsetningene for læring og den riktige atmosfæren, vite hvordan man skal bevege seg inn og ut av spillet uten å stå i veien for spillernes læring. Coaching er både overvurdert og undervurdert på samme tid. Det er overvurdert i forhold til hvor mye man faktisk kan lære bort gjennom

ENGASJERT: En svært engasjert Paul McGuinness fikk full oppmerksomhet fra IFK Göteborgs juniorer. Foto: IVAR THORESEN

instruksjon, men undervurdert i måten man kan skape situasjoner der spillerne kan lære på egenhånd.

Richard Hartis følger opp med å beskrive sin treningsfilosofi og metodikk på følgende måte: – Når jeg coacher, forsøker jeg å la spillerne oppleve små øyeblikk av «delight». Det handler om å gi dem utfordringer som er akkurat passe slik at de må tenke ut nye måter å løse situasjoner på. Så kommer det et tidspunkt hvor de sier inni seg «wow, dette minner meg om hvordan jeg løste den situasjonen en annen gang». Det er for meg hva coaching handler om. Du har ikke gitt dem løsningen, men du har gitt dem de riktige utfordringene til riktig tid, som hjelper dem til å bli stadig litt bedre.

52

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

Hvis du får til dette over tid vil du få virkelig gode resultater.

I denne sammenhengen benyttet McGuinness anledningen til å rette en advarende pekefinger mot dagens engelske akademier, som går mer og mer i retning av tidlig spesialisering og veldig mye organisert aktivitet.

– Akademiene gjør en stor feil ved å samle alle de beste barna sammen på denne måten. Når de blir eldre og har lært seg det grunnleggende, så ønsker man seg et miljø preget av «de beste mot de beste». Men når de er små er dette bare en liten del av det, fordi du ønsker at de skal bli bedre gjennom å

trenere og ledere. Nærmere bestemt viktigheten av å bry seg om hverandre og dyrke et samhold nesten som i en familie. At man skal bry seg om hver enkelt spiller, både på og utenfor banen, også i en hektisk og stressende hverdag. McGuinness fortalte at dette har vært en grunnverdi i klubbens filosofi gjennom store deler av klubbens historie, som han illustrerte med følgende sitat fra Sir Matt Busby (manager i klubben fra 1945-1969): «They came, we nurtured them, we watched them, we looked after them, they were coached. You became sort of a family».

Videre fortalte han at det i nyere

INSPIRERENDE: Paul McGuiness var en enormt inspirerende bidragsyter på Nordisk Fotballtrenerkonferansen i Piroritet Serneke Arena i Göteborg – både i teori og praksis. Foto: IVAR THORESEN

utforske ulike typer utfordringer, også mot spillere som er litt dårligere enn dem. De trenger denne variasjonen i medspillere og motspillere som er bedre og dårligere enn dem selv.

Hvordan lærer du å flikke ballen over en annens hode, spinne rundt og ta den ned på andre siden? Veldig gode spillere vil ikke tillate deg å teste ut dette når du er yngre fordi det går så fort.

Samhold, kommunikasjon og Ferguson som rollemodell

Neste punkt McGuinness løftet frem i sin presentasjon som en viktig faktor i klubbens talentarbeid, var fokuset på et sterkt samhold i hele organisasjonen, hva angikk både

tid ikke er noen representant for Manchester United som har stått sterkere opp for en slik samholdsorientert tilnærming enn Sir Alex Ferguson. Følgende hendelse er et godt eksempel på hvordan Ferguson etterlevde og videreførte denne holistiske tilnærmingen i praksis; Like etter dommerens sluttsignal og Ferguson måtte konstatere enda nok et tap mens laget var inne i en veldig vanskelig periode, passerte McGuinness og Ferguson hverandre inne i spillertunnelen på Old Trafford.

På dette tidspunktet stopper Ferguson og ber McGuinness finne frem nummeret til klubbens U16-keeper på telefonen og lese det opp for han.

Ferguson er nemlig klar over at denne unge lovende keeperen i klubbens akademi befant seg på sykehus med

NORDISK FOTBALLTRENERKONFERANSE

brukket nese etter en stygg duell i en kamp tidligere på dagen.

Så her de står i spillertunnellen ringer Ferguson til han og forsikrer spilleren og hans foreldre om at klubben står bak han, at han ikke skulle være redd for sin posisjon i klubben og at de skulle gi han tiden han måtte trenge for å komme tilbake.

McGuinness var opptatt av å få frem hvilken enorm smitteeffekt denne typen hendelser hadde på han selv og resten av de ansatte i klubben, helt fra førstelaget og nedover i akademiet. Når Ferguson kunne sette av tid til og bry seg om andre også i svært stressende og pressede situasjoner som den beskrevet over, var det en påminner til McGuinness og hans kolleger på akademiet om at de i hvert fall ikke har noen unnskyldning for å la være å vie den samme typen oppmerksomhet til sine unge håpefulle.

Et annet konkret og viktig konkurransefortrinn som oppsto som følge av den bevisste dyrkingen av et godt samhold både trenerne seg imellom, og mellom trenere og spillere, var den tette kommunikasjonen som oppsto på flere nivåer. Jonathan Hill utdypet dette nærmere i vår samtale: – Alle trenerne hos Manchester United visste hvem alle spillerne i akademiet var. Både navn og alt som var å vite om deres styrker og svakheter. Hvis en ny trener kom inn til klubben, så ville det ikke gå mer enn én måned før han visste hvem alle spillerne var.

U15-treneren og U16-treneren vil vite hvem en tilfeldig 6-åring var og hvor de var i sin utvikling.

Når spillerne kom til trening, håndhilste de på alle trenerne.

Det var samtaler og dialog hele tiden, og vi trenere var veldig tilgjengelige for dem. Spillerne visste at vi trenere var der for dem, og for å hjelpe dem. Dette skapte en selvsikkerhet og en bevissthet blant spillerne omkring det at vi var der for å hjelpe dem til å bli

bedre, og at det ikke var skummelt å snakke med oss eller spørre oss om hjelp. Det gjorde også at vi kunne ha det gøy sammen og en fantastisk atmosfære.

Personal Coaching og «mentorship»

Avslutningsvis løftet McGuinness frem «personal coaching» som et begrep med stor betydning for måten man utviklet spillernes taktiske forståelse og nysgjerrighet for fotballfaget under hans periode på akademiet til Manchester United. Dette begrepet skiller seg fra «individuell trening» ved at det ikke nødvendigvis er en treningsøvelse som er fokuset, men derimot møtet mellom trener og spiller med fotballfaget som samtaleemne.

Selv om McGuinness presiserte at den viktigste formen for trening av spilleforståelse selvsagt foregår ute på banen med en ball i beina, snakket han varmt om sine erfaringer fra å eksempelvis regelmessig invitere utvalgte spillere (fra U18-laget) med seg på førstelagets kamper, hvor de både i bilen på vei til kamp, underveis i kampen og i bilen hjem etter kamp diskuterte fotball. Man pratet formasjoner, enkeltspillere, strategi, trening og alt annet som angår ulike aspekter ved spillerutvikling og prestasjon.

Gjennom McGuinness sitt tette samarbeid med Ferguson og inngående kjennskap til førstelaget, kunne han gjennom denne typen møter med spillerne gi dem en unik innsikt i både tekniske, taktiske, psykiske og fysiske elementer som lå bak prestasjonen de så sammen på Old Trafford. For, som McGuinness påpeker: – Dersom ikke vi som trenere skaper arenaer der spillerne seg tenker på og snakker om fotballfaget både med trenere og seg i mellom, når får de ellers anledning til dette?

FAKTA Paul McGuinness

Trenerkarriere: 1992-1994: Manchester United FC (Education and Welfare Officer) 1994-2000: Manchester United FC

(Centre of Excellence Director) 2000-2005: Manchester United FC (Assistant Academy Manager U9-16) 2005-2016: Manchester United FC (Assistant Academy Manager U17-U21 2015-16: The English FA (Coach/Presenter)

Richard Hartis

Trenerkarriere: 1987-1990: Sheffield United (Centre of Excellence Goalkeeping coach) 1991-1997: Mercyhurst College (Head Coach) 1997-2000: Leeds United (Academy Goalkeeper coach) 2000-2001: Leicester City

(Head Academy GK coach) 2001-2010: Manchester United FC (Head Academy GK Coach/Acting 1st Team GK coach) 2011-2013: Molde FK (1st Team GK Coach) 2014: Cardiff City (1st Team GK Coach) 2015/16- Leeds United (1st Team GK Coach) 2016- Present (National England Goalkeeping Coach 18-20)

Jonathan Hill

Trenerkarriere: 1996-1999: Wigan Athletics Centre of Excellence (Academy Assistant Manager) 2000-2009: Manchester United FC

(Academy Coach) 2009-2011: Jordanian Football Association (Technical Director,

Head Coach U16-U21) 2011-2012: Manchester City FC

(Academy Head Coach) 2012-2013: Tromsø FK (1st Team

Assistant Coach) 2013-2014: Fulham FC (1st Team

Assistant Head Coach) 2015-2016: Sheffield Wednesday FC (Sporting Director) 2016- Present: Tromsdalen Fotball (Head of Football Development)

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

53

FCK-modellen På den nordiske trenerkonferansen er det naturlig at fotball-Nordens flaggskip stiller opp. Det gjorde FCK med akademimanager Sune Smith-Nielsen. Han leverte ettgrundig og lærerikt foredrag om FC København med tema rekrutering og utvikling av FCKs talenter. Der fikk deltakerne ett innblikk i blant annet FCK-modellen, storklubbens syn på spillerutvikling og om deres forhold til klubbene i nærområdet.

Av Jonas Munkvold

FCK har ambisjoner om å skape sportslig suksess både nasjonalt og internasjonalt med en ungdomsavdeling blant de beste i Europa. For å klare det har klubbens akademi, FC Copenhagen School of Excellence (heretter SE), følgende målsettinger: 1. De skal utdanne fotballspillere som bidrar til A-laget 2.

De skal bidra til klubbens økonomi ved å utvikle spillere med høy markedsverdi og lav rekrutteringskostnad 3. SE skal bidra til å styrke klubbens identitet ved at A-laget (spillere og støtteapparat) består av folk utdannet i klubben.

Ambisjonen krever spillere med stort potensiale, dyktige talentutviklere og en tydelig sportsmodell. Klubbens nåværende ambisjon er at 1/3 av A-lagstroppen skal komme fra SE. På lengre sikt håper de å ta et steg videre å ha som ambisjon at 50% av troppen skal være egenproduserte.

Veldig konkret er klubbens mål å ha tre egenproduserte spillere i A-lagets førsteellever til hver kamp.

Det er ideelt for A-lagstreneren med egenproduserte spillere da de allerede er kjent med klubbens identitet, spillestil og kultur samtidig

54

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

som de oppfyller rollekravene i rollen de er tiltenkt. Ståle Solbakken, som nå er A-lagstrener i klubben, ser sammen med en teknisk komité alltid mot akademiet først om de må erstatte spillere. Når A-lagets venstreback blir solgt til utlandet er alle best tjent med å flytte opp en fra U19-laget fremfor å kjøpe inn en spiller med høyere risiko, muligens lavere potensiale og videresalgsverdi.

Solbakken er opptatt av å skape en nordisk kjerne på A-laget, da er det ideelt med spillere fra eget akademi.

Det at klubben, A-lag og akademi, har en lik forståelse for dette er ofte forskjellen på om det lykkes eller ikke.

FIGUR 1: FCKs sportsmodell

For å styrke broen mellom SE og A-lag, for å skape ett felles rammeverk for hele klubben har de produsert en sportsmodell. Modellen brukes som en referanse for det arbeidet som legges ned i klubben.

En slik «fasit» bidrar til mer objektive og fruktbare diskusjoner og sørger for at det går en rød tråd gjennom klubben. Modellen er oppdelt i seks prestasjonsfaktorer; taktisk (evnen til å ta gode valg), teknisk (evnen til å teknisk utføre gode valg), fysisk

SCHOOL OF EXCELLENCE: Akademimanager Sune SmithNielsen presenterte FCKs rekrutteringsmodell. Foto: IVAR THORESEN

(evnen til å fysisk utføre gode valg), utviklingsstrategi (evnen til å utvikle seg), mentalt (evnen til å prestere i konkurransesituasjoner) og life skills (evnen til å håndtere hverdagen).

Disse er knyttet sammen og virker ikke i vakuum.

Modellen er bygget rundt spillerens behov, først må klubben/trenerne foreta en analyse (hva har spilleren, hva mangler han for å ta det neste steget?), så lages det en plan for å utvikle dette hos spilleren før planen settes til live og evalueres.

Denne prosessen er konstant og tar aldri slutt, en refleksjon over spillerens utvikling fører til en ny analyse. Denne prosessen (vist i mørkeblått) er hvordan klubben går frem for å lære bort sin spillestil og utdanningsfilosofi, og tilpasse spillerne til den.

På et mer praktisk nivå ser vi en veldig tydelig holistisk fremgangsmåte. De har sjelden øvelser med isolerte kampfaser.

Det gjøres unntak, men de forsøker å planlegge økter hvor minimum to spillfaser er med. Det gjelder også de seks prestasjonsfaktorene teknisk, taktisk, fysisk, mentalt, life skills og utviklingsstrategisk: klubben har fokus på alle disse i utviklingsprosessen av en spiller. Vi har alle sett mange eksempler de siste årene om gode fotballspillere som forsvinner ut av idretten etter

NORDISK FOTBALLTRENERKONFERANSE

å ha møtt motgang eller fordi de ikke takler hverdagen eller presset fra klubb eller omverdenen. Det prøver FCK å forhindre ved å hjelpe klubbens unge spillere å håndtere hverdagen, i tillegg til å utvikle dem på banen. Klubben har derfor som mål å integrere alle disse prestasjonsfaktorene i sine treningsøkter, gjerne flere i hver økt.

Treninger planlegges i microcycles (periodeplan som er underordnet årsplanen, macrocycle) på to uker. I løpet av to-ukersperioden skal laget gjennom alle kampfasene, det sørger for en balanse i hva som læres bort.

«Vi har ikke pasningsøvelser»

Dette betyr at det ikke er rom for tradisjonelle pasningsøvelser hos SE, pasninger trenes enten i spill eller possession. Det som skiller de som lykkes i fotballen og de som aldri blir mer enn gode juniorspillere er sjeldent den tekniske utførelsen, men hele pasningsprosessen (hvordan forbereder du deg på å motta ball, hvordan skjermer du ballen fra motspiller, hvor du sentrer ballen osv). Dette kan vanskelig trenes isolert da hver av disse handlingene har elementer av alle seks prestasjonsfaktorene.

PASNING: Pasningsprosessen illustrert av Peter Loffeld i intervju med Fotballdykket

For å lære bort pasningsspill må man derfor stimulere spillerne fysisk, teknisk, mentalt og taktisk. I tillegg må man sette dem i realistiske posisjoner med motstander i varierende grad av balanse. Denne holistiske fremgangsmåten er støttet i blant annet «The Sports Gene» av David Epstein. Der vises det til at en av de største forskjellene på eksperter og andre er de trenbare kognitive prosessene, blant annet

hvor mye informasjon de henter av visuelle søk. Dette utvikles best i en spillkontekst. Geir Jordet, ved NIH, har forsket på hva som skiller verdens beste fra resten og også hans resultater viser en korrelasjon mellom dette og gode prestasjoner.

I en tradisjonell pasningsøvelse trener man knapt nok en spillfase, noe som strider mot klubbens retningslinjer om at hver øvelse bør ha fokus på minimum to faser. Det naturlige er ofte da å ha øvelser som involverer angreps- eller forsvarsfasen kombinert med enten omstilling til forsvar eller angrep.

Det sørger for mer kamplike øvelser, samtidig som det hele tiden pusher trenerne faglig. I spill-motspill kontekst er treneren avhengig av god spilleforståelse i tillegg til godt innsyn i klubbens spillestilsmodell, i isolerte øvelser blir jobben hans mye enklere, men mindre betydningsfull.

Når spilleren skal ta steget fra SE til A-lag stilles det enorme taktiske krav. I isolerte øvelser stilles det lite taktiske spørsmål til spillerne, og de utvikler seg derfor ikke godt nok. I spill vil man derimot bli testet taktisk, teknisk og i de fire andre prestasjonsfaktorene. Det handler om det Sune kaller å «lære å trene», i spill blir man kontinuerlig pushet til å bli bedre. Det finnes ingen bedre motivasjon enn konkurranse, det utvikler sterke spillere med vinnerinstinkt samtidig som det ikke skåner noen. I spill finnes det ingen unnskyldninger. Der får man trent inn spillestil og utviklet spillere i de rollekravene satt av klubben slik at de er klare for å ta det neste steget når de får muligheten.

– Den beste form for trening er 11v11 i spill, var Sunes bestemte budskap.

Det er tross alt det man trener for å mestre.

Til tross for en holistisk tilnærming og øvelser med med- og motspill trenes det ikke organisert forsvarsstruktur før spillerne blir fjorten/femten.

Opp til da trenes det kun offensive egenskaper og relasjoner, i tillegg til førsteforsvarerferdighet. Det skyldes en prioritering på at det er viktigere å jobbe med de andre spillfasene før den alderen. Det introduseres altså ikke forsvarsprinsipper som for eksempel soneforsvar eller defensiv kompakthet før spillerne har nådd ett visst nivå og alder.

Unge spillere har også vanskeligere for å forstå defensive prinsipper da de ikke er langt nok i den kognitive utviklingen til å forstå annet enn simple instrukser om «ballen og meg» og «ballen og ballfører». Det gjør det mer effektivt å avvente trening på defensiv struktur til sen guttefotball, slik får de innarbeidet gode vaner med ball og bygget en solid grunnmur med tekniske ferdigheter.

En stor offensiv «verktøykasse» er vesentlig for å lykkes i dagens – og morgendagens – toppfotball.

«Ulempen» med dette er at lagene ofte sliter når de møter andre gode lag i kamp. FCK har ofte bedre spillere, men naivt forsvarsspill og en svært offensiv spillestil gjør laget veldig sårbare. Klubben er bygget rundt vinnere og ønsker å utvikle ledere på banen, allikevel legges det ingen vekt på resultater i denne aldere. På treningsfeltet anvender de konkurranser hyppig og det er viktig at spillerne utvikler ett konkurranseinstinkt.

Spillerutviklingsmodellen er laget sentrert rundt behovene til enkeltspillere. I den sammenheng betyr lagets resultater svært lite, trenerens fokus bør alltid være langsiktig spillerutvikling. Det betyr ikke at kampene er ubetydelige. Kamp er den beste form for trening vi har, det betyr nettopp at kamp er trening.

Prosessen er viktig, resultatet ufarlig.

Alle spillerne skal utdannes i klubbens spillestil, som også deres A-lag er kjent for. På aldersbestemte lag justeres stilen for å maksimere utviklingsforholdene og for at de unge spillerne skal forstå de grunnleggende prinsippene. Spillerens behov er

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

55

tross alt utgangspunktet. Det legges som sagt ingen vekt på annet enn førsteforsvarerrollen i forsvar, i angrep derimot legges det noen føringer for å kombinere klubbens foretrukne stil med spillernes egen spisskompetanse. Spesielt på motstanders tredjedel oppfordres det veldig til å spille på spisskompetansen til lagets offensive spillere.

Med enkeltspilleren i fokus betyr det at hospitering opp for tidlig utviklete spillere er standard. Det betyr også at en liten G13 spiller kanskje har best av å trene med aldersgruppen under. Med modellen bygget rundt individuell utvikling kan man enklere ta slike valg, selv om det muligens går utover lagets resultater.

Dette kan minne om bio-banding som er ett forsøk på å motvirke relativ alderseffekt i flere europeiske storklubber. Det finnes blant annet turneringer hvor man melder på lag i fysisk alder fremfor kronologisk alder.

Mye av spillerutviklingen foregår utenfor banen. SE bruker mye tid og ressurser på det de kaller life skills.

Hva gjør spilleren med fritiden sin?

Er han profesjonell når han skal restituere seg etter kamp eller lade opp til kamp? Sover han nok? Spiser han riktig? Mye av nøkkelen til å lykkes som toppidrettsutøver ligger i å skape 24-timersutøvere, spillere som har ett godt kosthold, ett sunt forhold til trening og hvile og som ser viktigheten av å trene fremfor å spille FIFA. For å hjelpe spillerne nå sitt potensiale har klubben stort fokus på å hjelpe spillerne ta gode valg utenfor banen.

Målet med modellen er å utvikle spillere med potensiale til å styrke klubbens A-lag og bli solgt ut til Europa for store penger.

Selekteringsprosessen er en viktig del av dette, om klubben velger feil spillere tidlig eller ikke ser de store talentene i nærområdet risikerer de å gå glipp av mange gode spillere samtidig som de kaster bort tid og ressurser på de nest beste.

56

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

«Noen kommer aldri til å kunne spille for Barcelona»

FCK er ikke redde for å være kontroversielle når SE begynner selektering fra G10 med å plukke ut 8 spillere fra klubbens breddeavdeling.

De plukkes ut basert på de 6 prestasjonsfaktorene klubben har fastsatt. Sune vedkjenner at det er umulig å se hvem av de omtrent 100 breddespillerne som har potensiale til å lykkes, men samtidig kan man se noen som absolutt ikke har det. Formålet med å den tidlige talentsatsingen er å skille de som vil mer, og som kan mer, fra de som ikke har potensialet.

Ifølge Sune er det et av de største problemene i nordisk fotball. Vi er for politisk korrekte til å tørre å satse på en gruppe spillere på bekostning av en annen. Med foreldretrenere i barnefotballen avhenger suksess mer på flaks, allikevel, spør Sune, skal det være mer rettferdig. For de 8 utvalgte tiåringene utvider man gruppa for hvert år, både med spillere fra breddeavdelingen og eksternt.

I aldersgruppen 6-12 scouter klubben København-området. Dette er det de kaller fase 1, her har klubben trenere ute i lokale farmerklubber hver uke for å holde økter. Der holder de øye med lokalt talent samtidig som de bruker anledningen til trenerutvikling for de mindre klubbene. Denne ordningen er noe de er i ferd med å utvikle videre, men som i førsteomgang handler om å hjelpe de mindre naboene å styrke sin spillerutvikling, som på sikt bidrar positivt for alle parter. I alderen 1216, fase 2, er de villige til å rekruttere de beste i Danmark. Mens de fra 16 år og opp ser mot hele verden, med spesielt fokus på Norden. Hele veien er formålet med å hente nye spillere både deres talent og deres potensielle effekt på spillergruppa.

Om den nye spilleren kan komme inn i gruppa og bidra med seriøsitet og arbeidsvilje må også resten heve seg til det nivået.

FCK har ambisjoner om å bygge en av de beste ungdomsavdelingene i Europa. Denne prosessen er

underlagt klubbens modell, modellen er rammeverket for arbeidet som legges ned og sørger for en rød tråd i klubben. Samtidig lever ikke modellen i et vakuum, den blir kontinuerlig evaluert og justert, slik holder den seg aktuell med tiden. Klubben skiller seg på mange måter fra andre nordiske klubber ved at de har en så tydelig plan for talentutvikling, både på og av banen. Slik håper de å utvikle både gode spillere og reflekterte, selvstendige mennesker. Til tross for at A-laget er på toppen av modellen og prioritetslista forsøker de å fokusere på utvikling av de unge spillerne. Derfor er modellen sentrert rundt spilleren og hans velvære for å legge til rette for utvikling. På illustrasjonen her (til høyre/venstre eller over/under) kan vi se hvordan de ytterste grå punktene er eksterne faktorer de unge spillerne fort kan la seg forvirre av, eller bli ufokusert av. Gjennom prestasjonsfaktoren life skills prøver klubben å skjerme spillerne fra de negative forholdene og verne om de positive relasjonene.

På banen vektlegger de også helheten, en spiller må passe inn i stilen, være hardtarbeidende og ha en positiv innstilling. Det gjør det forhåpentligvis mulig for A-laget å bygge en stamme rundt egenproduserte spillere i fremtiden, samtidig som det bidrar til å produsere spillere som er modne nok til å takle profflivet utenlands.

FIGUR 3: Utviklingsmodell sentrert rundt spilleren.

NORDISK FOTBALLTRENERKONFERANSE

Ingen hemmeligheter – bare hardt arbeid Det ligger ingen hemmeligheter bak Islands fotballsuksess – bare en sterk mentalitet og hardt arbeid.

Av Ivar Thoresen

Arnar Bill Gunnarsson er sjef for trenerutdanningen i Det islandske fotballforbundet og var invitert til den nordiske fotballtrenerkonferansen i Göteborg for å svare på det spørsmål han og mange andre islandske fotballfolk har fått etter fjorårets EM-suksess i Frankrike: Hva er forklaringen på Islands suksess?

Gyllen generasjon

Gunnarsson hadde samme svar som de fleste andre som har prøvd seg på å forklare fenomenet.

Nemlig at det ikke er store hemmeligheter i det hele tatt.

Snarere tvert i mot.

– Kjernen i EM-laget består av en gyllen generasjon. Spillere

født i 1989 og 1990 som har spilt sammen i mange år og tatt Island til sluttspill både med U17 og U21. I tillegg hadde vi en erfaren trener som innarbeidet en spillestil som passet laget perfekt. Det var terping og repetisjon, og tydelige rolleavklaringer.

– Alle vet hva de skal gjøre. Det gir resultater, sier Gunnarsson.

– Vi islendinger drar ikke til Barcelona på studietur og kommer hjem og tror vi skal spille som dem. Vi er jordnære og realistiske og satser på en stil som passer oss.

Mentalitet

– Det er sjelden snakk om ferdigheter når Islands suksess skal forklares. Det handler mer om mentalitet. Om hardt arbeid.

Det er ikke plass for luksusspillere.

Alle må løpe, løpe og løpe, sier Gunnarsson.

Han legger til stikkord som ambisjon og tilpasningsdyktighet blant kjennetegnene på islandske spillere.

Likt for alle

TRENERSJEF: Arnar Bill Gunnarsson er sjef for trenerutdanningen i Det islandske fotballforbundet. Foto: IVAR THORESEN

ting vi har hørt mange ganger før: • At alle trenere som jobber med fotballspillere er utdannet med enten UEFA B- eller UEFAlisens.

• At alle trenere får betalt – opp mot 10 000 kroner i måneden, og at det ikke finnes frivillige eller foreldretrenere slik vi kjenner det.

• At kommunene bygger og eier alle anleggene – deriblant mange store og små innendørshaller som er åpne for aktivitet døgnet rundt.

• At spillerne deles i nivå fra dag en – slik at de beste spiller med og mot de beste, de nest beste mot de neste beste osv., både i trening i kamp. De aller beste guttene flyttes opp en årsklasse, de beste jentene får spille med gutta.

• At jenter og gutter er sidestilt når det gjelder trenere, treningsmengde og tilbud.

• At det trenes mye og allsidig organisert, allerede fra ung alder. Det spesialiseres ikke tidlig på Island.

Resten av forklaringen handler om

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

57

I GANG: Lars Lagerbäck er i gang som norsk landslagssjef.

Foto: DIGITALSPORT

– Det er den type utfordringer jeg liker. Jeg ser muligheter, sa Lars Lagerbäck (68) til Fotballtreneren om jobben som norsk landslagssjef, da vi intervjuet ham under Nordisk Fotballtrenerkonferanse i Göteborg i januar. Fem dager sener ble jobben offisielt hans.

58

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

NORDISK FOTBALLTRENERKONFERANSE

– Jeg ser muligheter. Dette er en utfordring jeg liker Av Ivar Thoresen

I dette intervjuet – som ble gjort i Göteborg i januar – snakker Lars Lagerbäck om suksessen med Island, sin fotballfilosofi, om tilstanden i nordisk fotball, slik han vurderer den – og om fotballivet generelt.

Lars Lagerbäck har vært suksessrik landslagssjef for Sverige, Nigeria og Island, og tatt dem til henholdsvis fem, ett og ett sluttspill.

Han medgir at ingenting topper det å nå kvartfinalen i EM med Island.

Det sa han før han ble utnevnt til ny sjef for det norske A-landslaget i fotball i en kontrakt som varer ut 2019.

Må være ærlige

Litt om det siste først – og pressekonferansen på Ullevaal stadion, der Lagerbäck ble presentert som Norges nye landslagstrener.

– Prestasjoner og resultater hittil i VM-kvalifiseringen har ikke vært gode. Vi må være ærlige på hvor vi står, samtidig ser jeg et potensial i dette laget. To særdeles viktige og avgjørende kamper står for tur. Det blir tøft, krevende og spennende. Og jeg er kjempemotivert for oppgaven, sa landslagssjef Lars Lagerbäck til fotball.no.

– Lars har vært vårt førstevalg.

Han er nærmest ekspert på landslagssjefsjobben. Jeg er utrolig glad for og stolt over at vi i dag kan presentere en mann med syv sluttspill og 18 års erfaring som landslagssjef. Situasjonen i VMkvalifiseringen er utvilsomt krevende, men fortsatt mulig. Hovedmålet vårt er likevel EM i 2020, og i Lars får vi en landslagssjef som har stått

i avgjørende kvalifiseringskamper utallige ganger, sa toppfotballsjef Nils Johan Semb til fotball.no på den samme pressekonferansen.

En fantastisk reise

Tilbake til intervjuet i Göteborg: Lars Lagerbäck blir nesten sentimental når vi ber ham om å beskrive tiden som islandsk landslagssjef – toppet med plass i kvartfinalen i fjorårets EM i Frankrike, etter å ha slått ut England i åttendedelsfinalen, og før det spilt 1-1 mot europamester Portgual i åpningskampen, 1-1 mot Ungarn og slått Østerrike 2-1 i siste gruppespillkamp.

– På alle sett og vis en helt fantastisk reise, er Lagerbäcks beskrivelse av tiden som Islands landslagssjef.

Startet med seier over Norge

– Etter at vi slo Norge 2-0 i 2012 ble vi bare bedre og bedre, sier Lagerbäck og forteller om islandske følelser og et engasjement som vokste seg stadig sterkere og større i takt med gode resultater for landslaget.

– Jeg er ikke lettrørt, men er det noe jeg kan si at jeg er blitt forelsket i, så er det Island. Det er nok det mest fascinerende og spennende jeg har vært med på som fotballtrener.

Lagerbäck forteller om to ganske forskjellige hverdager når han sammenligner det å være landslagstrener på Island og i Sverige. Blant annet måtte ting organiseres annerledes og reiser gjøres rimeligere – og samtidig mer kompliserte – med Island, på grunn av økonomiske begrensninger.

Den lille organisasjonen i Det islandske fotballforbundet fikk

dermed også en stri tørn og måtte jobbe knallhardt for å forberede seg da lille Island plutselig nådde et sluttspill.

– Men jeg likte det. Jeg satte pris på nøkternheten, for i dag tror jeg det overdrives i mange tilfeller.

Både en del klubber og landslag har altfor store støtteapparat. Med et mindre apparat blir man flinkere til å prioritere de riktige sakene.

Nytt for alle

– EM var nytt for alle. Jeg var ikke urolig på forhånd, men jeg var usikker på hvordan spillerne og alle ville takle det, sier Lars Lagerbäck om Islands mesterskapsdebut i Frankrike i fjor sommer.

– Bare det å forholde seg til det vanvittige sikkerhetsopplegget var helt nytt og omfattende.

– Men så spilte vi 1-1 mot Portugal og alle så at dette fortsatt funket like godt som i kvalifiseringen. Samtidig fortsatte vi vår åpne og uformelle linje, blant annet overfor media. Det slo godt an, spesielt hos utenlandske medier, og alt rundt Island ble bare positivt.

Dermed seilte Island videre gjennom mesterskapsdebuten på en rosa sky – med uavgjort mot Ungarn og seier over Østerrike – til avansement og åttendedelsfinale.

Og en helt umulig seier over England.

Suksess for de små

Lille Islands triumf over giganten England var bare en av mange eksempler på små nasjoner som yppet seg mot gigantene da UEFA utvidet EM fra 16 til 24 lag. Det var Nord-Irland. Det var Slovakia. Det var Ungarn. Og det var Wales – som

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

59

BEST: – Min idé er å finne området hvor vi kan være best i verden, og så jobbe knallhardt for å greie det. På klubbnivå er det vanskelig, for der vil de beste klubbene alltid dominere på grunn av sine økonomiske muskler, men på landslagsnivå er det litt annerledes. Der er det fortsatt mulig å overraske, sier Lars Lagerbäck. Foto: DIGITALSPORT

OVERTOK: Lars Lagerbäck ga seg som trener for Island etter EM, og overtok i januar som norsk landslagssjef etter Per-Mathias Høgmo. Foto: DIGITALSPORT

INTERVJU: Lars Lagerbäck i intervju med Fotballtrenerens Ivar Thoresen noen dager FØR han ble utnevnt til ny norsk landslagssjef. Foto: TEDDY MOEN

gikk helt til semifinalen.

Lars Lagerbäck var blant skeptikerne til den utvidelsen på forhånd.

– Jeg tok feil, innrømmer han glatt nå i ettertid.

– Det var fullsatte tribuner, stor stemning og enorm interesse rundt nesten samtlige kamper. Det var gøy at så mange små gjorde det så bra.

– Jeg synes også personlig det er morsomt fordi jeg tar det som bekreftelse på at min fotballfilosofi har noe for seg. Det vi så i EM var en

60

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

bekreftelse på at du kan komme langt i fotball med god organisering, en bra laginnsats og en tydelig spillestil.

Tydelighet avgjørende

Lagerbäck snakker mye og ofte om viktigheten av det siste. En tydelig spillestil er en forutsetning for suksess – enten du heter Island eller Barcelona. De to vil naturligvis vektlegge ulike ting, men tydeligheten på det man velger er avgjørende.

– Min idé er å finne området hvor vi kan være best i verden, og så jobbe knallhardt for å greie det. På klubbnivå er det vanskelig, for der vil de beste klubbene alltid dominere på grunn av sine økonomiske muskler, men på landslagsnivå er det litt annerledes. Der er det fortsatt mulig å overraske. EM var fantastisk i så måte.

– Jeg mener det var bra for fotballen, sier Lagerbäck og mener uforutsigbarheten øker populariteten.

Kjernegruppe

Han forteller videre om hvordan han tenkte og jobbet som landslagssjef i et land der knappest en eneste av spillerne på landslaget hadde daglig tilhold i den hjemlige islandske ligaen under hans tid som trener.

Det kan jo høres spesielt ut, men samtidig poengterer Lagerbäck at Island ikke er noe stort land – det er ikke all verdens komplisert å skaffe seg oversikt over spillermateriellet – uansett hvor de spiller.

NORDISK FOTBALLTRENERKONFERANSE

i Champions League. Til det er de økonomiske forskjellene på klubbnivå altfor store. Men det jobbes fantastisk, og det er lov å forvente at vi skal kunne lukte på Champions League og ikke minst gruppespillet i Europa League stadig oftere fremover.

– Og det er viktig å være der, for det gir ringer på vannet. Det hjelper og inspirerer de nest beste i sin utvikling.

VELKOMMEN: Toppfotballsjef Nils Johan Semb ønsker en fornøyd Lars Lagerbäck velkommen som ny landslagssjef for Norges beste menn. Foto: DIGITALSPORT

– Det utkrystalliserte seg raskt en kjernegruppe på 15-16 spillere i løpet av det første året. De var med stort sett uforandret hele veien, og vi jobbet knallhardt med å sørge for at vi skulle være det best organiserte landslaget i verden, hvis mulig.

– Det gjorde kanskje at de treningene vi kjørte kanskje ikke alltid var de artigste, men jeg hadde en gruppe med mentalt sterke spillere og vi bygget opp en meget sterk «team performance», sier svensken som gjorde kjempesuksess på Sagaøya.

Han gjør også et poeng av at selv om ingen spillere i Islands EM-tropp spiller i den hjemlige islandske ligaen, så har ni-ti av spillerne klubbtilhørighet i de nordiske ligaene – og det mener Lagerbäck er en bekreftelse på at det er bra standard på både den norske, svenske og danske ligaen.

Pensjonisttilværelse på vent

Lars Lagerbäck takket for seg som Island-sjef etter EM i fjor – og hadde i prinsippet «pensjonert» seg som trener på øverste hylle.

Han ble headhuntet til en rådgiverrolle hos Sveriges nye landslagssjef Janne Andersson, takket ja til det som det han kalte «trivelig nedtrapping», sammen med arbeidet i UEFAS Jira Panel – der også vår egen Andreas Morisbak har vært mangeårig medlem – samtidig som han ble hyret inn som TV-ekspert i forbindelse med Champions League.

Men så kom NFF på banen, og

pensjonisttilværelsen er satt på vent.

Marginalt

Lars Lagerbäck er godt oppdatert på hva som skjer på fotballfronten, både i eget land, i nabolandene og på den internasjonale scenen totalt sett.

Derfor bryr han seg også om norsk fotball og det som har skjedd rundt det det norske landslaget.

– Jeg kjenner Per-Mathias Høgmo godt og har den største respekt for ham og det arbeidet han har lagt ned. Men man kan aldri snakke seg bort fra resultater i dette gamet. Jeg har sett Norges playoff-kamper for EM-plass mot Ungarn, og det er to kamper Norge skulle vunnet. Men, det gjorde det ikke, og det kommer man ikke unna.

– Så marginal er fotballen på dette nivået, sier Lagerbäck.

Han medgir at det å trene det norske landslaget ville vært en utfordring han kunne likt – på lik linje med det å være landslagssjef i Sverige og på Island.

– Det er den type utfordringer jeg liker. Jeg ser muligheter, sier han.

Mye er bra

Lagerbäck ser ikke mørkt på tilstanden for den nordiske fotballen, og mener de nordiske topplagene – som FC København, Malmö FF og Rosenborg holder bra klasse.

– De har alle forutsetninger for å ta ytterligere steg mot toppen i Europa, mener han.

– Vi kan forventet at våre lag skal være veldig ofte i gruppespillet

Roser nordisk initiativ

Lagerbäck benytter anledningen til å rose initiativet som i januar resulterte i Nordisk Fotball Trenerkonferanse på Prioritet Serneke Arena i Göteborg, som et samarbeid mellom de fem nordiske trenerforeningene og med gode svenske partnere på arrangørsiden.

– Et veldig bra tiltak, sier Lagerbäck.

– Vi hadde noe lignende på 90-tallet, og uansett om det handler om spillerutvikling eller trenerutvikling så er det slik at jo mer vi er sammen, jo bedre er det. De nordiske landene er ganske like. Samtidig er det alltid ulikheter, og det å bryte meninger gjennom gode samtaler og diskusjoner er sunt.

Lagerbäck viser til Cupfinaleseminaret for å dokumentere det han akkurat har sagt.

– Det er en manifestasjon for fotballen, og har i tillegg et meget sterkt faglig innhold. Det er slike møteplasser vi trenger.

FAKTA Lars Lagerbäck Født: 16. juli 1948 Trenerkarriere: • 1977–1982: Kilafors IF • 1983–1985: Arbrå BK • 1987–1989: Hudiksvalls ABK • 1990–1995: Sverige U21 • 1996–1997: Sverige B • 1998–1999: Sverige (assistent) • 2000–2009: Sverige • 2010: Nigeria • 2012-2016: Island • 2017- : Norge

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

61

Han leder «nye» Norge

Foto: DIGITALSPORT

62

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

KVINNELANDSLAGET MOT EM

Martin Sjögren (40) skjønner at mange ble overrasket da hans navn ble trukket opp av hatten som ny trener for det norske kvinnelandslaget i fotball. Etter fire måneder er han nå blitt varm i trøya som landslagssjef og gleder seg stort til sommerens EM i Nederland.

Av Ivar Thoresen

– Det er vanskelig for meg å svare på. Det er toppfotballsjef Nils Johan Semb som er rett adresse for det spørsmålet, sier Martin Sjögren på Fotballtrenerens spørsmål om hvorfor han tror at akkurat han ble valgt til å etterfølge Roger Finjord som A-landslagssjef på kvinnesiden.

– Men jeg tror kanskje NFF ønsket å ta et nytt grep, at de ønsket noen utenfra som ikke sitter fast i gamle strukturer i norsk fotball. Samtidig har jeg oppnådd resultater med både Malmö og Linköping i Sverige, og en liten norsk kobling ved at jeg hadde Kristine (Minde) på laget i Linköping, sier den joviale svensken og legger til: – Da NFF tok kontakt var det en gedigen rekrutteringsprosess som ventet. Jeg er uhyre imponert over måten de gjennomførte prosessen på, og jeg ble utrolig glad da jeg fikk jobben.

Annerledes

– Dine første måneder som landslagssjef er nå unnagjort.

Hvordan har det vært?

– Annerledes, det kan man si, kommer det direkte fra Sjögren.

– Jeg kommer fra klubbfotballen og ut fra det aspektet er det forskjellig å skulle ha ansvaret for et landslag. Men jeg har fått lære mange nye mennesker å kjenne, fått lært meg om jobben som sådan, om strukturen i NFF og hvordan ting fungerer når vi er samlet med landslaget. Det har vært mye nytt, mange nye inntrykk og nye måter å tenke på.

– Kan du si litt mer om forskjellen mellom å trene klubblag og landslag?

– Som tidligere klubbtrener er jeg vant til å ha spillerne tilgjengelig ofte. Vi har kunnet jobbe med spill og filosofi hver dag, hands on md spillerutvikling daglig. Nå har jeg spillerne tilgjengelig noen dager hver femte uke. Allerede der er det en stor forskjell.

– Med spillerne tilgjengelig bare i korte perioder med jevne mellomrom har det vært nødvendig å forenkle spilleideen enda mer enn jeg er vant til fra klubb, for atd et skal bli lettere å ta til seg ideene. Vi må være ekstremt tydelige på hva vi vil gjøre i alle spillets faser. Det blir mye overbyggende og lite detaljer. Det har vært en utfordring, men vi prøver å

utvikle oss hele veien – spesielt angrepsspillet og litt andre prioritering i vårt offensive spill.

– Det tar tid, men det går framover, forsikrer Sjögren.

Veldig bra respons

– Fire seire, én uavgjort og to tap er fasiten etter dine sju første kamper. Ingen dårlig start det?

– Resultatmessig er jeg veldig godt fornøyd med La Manga-samlingen i januar, og seire over både Sverige og England. Så støtte vi på tap Spania og Japan i Algarve i mars. Det var ikke så stor forskjell på prestasjonene på La Manga og i Algarve, men i denne bransjen måles man på resultater. Alle var glad for det som skjedde på La Manga, så kom det flere kamper etter Algarve, men sånn er det.

Det er alltid mer krevende når resultatene ikke går den veien man vil. Men vi har vært veldig tydelig på hvilken plan vi har for dette landslaget, og fremfor alt hva vi skal gjøre fram mot EM. Vi har fulgt planen fra dag én og da tror jeg også spillerne har litt større tålmodighet når det gjelder resultatene, sier Martin Sjögren.

– Det er faktisk nå i den siste kampen mot Sveits (seier 2-1 i skien 10. april) at vi begynner å nærme oss en helhet i kampen. Prestasjonene mot Sveits var totalt sett de beste sidene jeg overtok. Vi har fortsatt mye å jobbe med, men den kampen var et klart steg i riktig retning. Jo bedre jeg blir kjent md spillerne, troppen og kulturen, jo mer kan vi finjustere, og jeg vil si at spillerne har vist utrolige ambisjoner og vilje til å ta til seg det vi har jobbet med.

Responsen fra spillerne har vært veldig, veldig bra, og det er en forutsetning for å kunne lykkes.

Generasjonsskifte

– Hva vil du si om kvalitet og potensial i landslaget spesielt og norsk kvinnefotball generelt, etter det du har sett så langt?

– Vi står midt i et generasjonsskifte. Ganske av dem som har vært med lenge, sluttet i løpet av, eller etter, fjorårssesongen. Når vi mister såpass mange samtidig, blir bredden i troppen naturlig nok litt mindre. Det innebærer at de som var nummer 20 før, plutselig blir nummer 13-14 i troppen, så vi får vi fylle på bak der igjen. Jeg vil si at de yngre vi har fylt på med er ambisiøse spillere som vil lære og som kan blir ganske bra internasjonalt. Framtidsutsiktene er gode, mener Norges landslagssjef fra Sverige.

Han påpeker også at de mer etablerte spillerne på det norske landslaget, de som har vært med lengst – som Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen – fortsatt er unge, bare 22 år gamle.

– Det er lett å tro at de er eldre enn de er. Begge disse, sammen med Maren Mjelde og enda flere vil spille store roller i dette landslaget i lang tid framover, fortsetter han.

– Framtida ser lys ut. Samtidig blir det stadig tøffere konkurranse i damefotballen. Det er nærmest en eksplosjonsartet utvikling i resten av Europa. De nordiske landene har ligget langt framme lenge, og nesten blitt litt

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

63

bortskjemt med gode resultater. Nå ser vi at det blir tøffere enn vi har vært vant til. Kvinnefotballen utvikler seg raskt i Europa og det er bra for sporten som helhet. Så betyr det at vi må være på tå og drive vår egen utvikling framover med høy kvalitet.

Trygghet og tillit

– Du har hatt stor suksess som klubbtrener i Sverige. Hva er hemmeligheten – finnes det noen vinnerformel?

– Framfor alt har jeg vært i veldrevne klubber. Det er en forutsetning for å lykkes at det er «ordning och reda».

Samtidig har hatt gode spillere til rådighet. Da jeg vant SM-gull med Malmö gikk jeg fra å være assistenttrener til hovedtrener og kjente gruppen godt på forhånd, og kunne nøye meg med små justeringer. I Linköping fikk jeg være med på å bygge opp et lag mer eller mindre fra bunnen. Vi plukket i mange nye og jobbet hardt for å skape et godt utviklingsmiljø, bygd på trygghet, tillit og et prestasjonsklima.

– Det er litt det samme vi står overfor med Norge nå. Vi starter ikke helt på nytt, men vi har sjansen til å hente inn en ny og litt yngre gruppe og jobbe mer langsiktig med dem. Det ligner litt på det jeg gjorde i Linköping.

Variasjon i angrepsspillet

– Har du allerede rukket å sette litt av ditt stempel på laget – og kan du si litt mer om din filosofi og hvordan du ønsker Norge skal fremstå under din ledelse?

– Det er to aspekter rundt det – hvordan vi skal framstå på banen og utenfor banen, men alt henger sammen med alt, understreker Martin Sjögren.

På banen ønsker han å ta vare på det som har vært signaturen for det norske kvinnelandslaget – et godt organisert lag med god defensiv struktur, som det er vanskelig å score på. Sammen med et godt og effektivt kontringsspill.

– Laget har tidligere vært direkte i angrepsspillet, hvor det har vært høy prioritet på å spille tidlig i bakrom. Det er her jeg ønsker å se den største forandringen. Jeg vil at vi skal kunne variere angrepsspillet mer, at vi skal bli litt vanskeligere å møte, sier Sjögren og utdyper: – Resultatmessig har Norge ofte gjort det godt mot lag som er ranket høyere enn seg selv. Landslaget har kommet bra ut av det mot såkalt «bedre motstandere» nettopp på grunn av at de har vært gode defensivt og på kontringer. Samtidig har landslaget hatt større problemer mot jevnt rangerte lag, eller lag som er ranket litt lavere. Kampene mot disse lagene stiller større krav til at man eier ballen litt mer i kampen, og har en større grad av ballbesittelse i angrepsoppbyggingen.

Her ser jeg et stort utviklingspotensial – vi må bli bedre til å styre de jevne kampene. Vi skal ta vare på det gode fra før, men vi må legge noe mer til. Vi er blitt bedre på denne angrepsvariasjonen, men det er fortsatt mye igjen å gjøre.

EM-spenning

– EM i Nederland nærmer seg raskt. Er dere i rute?

64

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

GENERASJONSSKIFTE: Martin Sjögren tok over som sjef for Norges kvinnelandslag ved nyttår og leder laget gjennom et generasjonsskifte. Foto: DIGITALSPORT

– Vi har hatt bra forberedelser. Så er det alltid slik at man ønsker seg mer tid. Men vi har jobbet med og fulgt den planen vi hadde, så får vi se hvor bra vi kan bli til EM starter i juli. Vi har en veldig viktig samling på veien når vi møter USA (i Sandefjord 11. juni) og virkelig får testet oss mot de beste i verden.

– Det blir interessant å se hvordan vi står mot dem, og det er i en slik kamp jeg ønsker å se en utvikling av vårt angrepsspill – få svar på hvor gode vi kan være mot et så bra lag. Jeg er overhodet ikke redd for at vi skal falle gjennom defensivt, men er spent på hvor vi står offensivt.

– Norge spiller EMs åpningskamp mot vertsnasjonen Nederland 16. juli. Hvordan vurderer du den, motstanderne i gruppespillet forøvrig og EM-sjansene totalt sett?

– Det er alltid vanskelig å si noe om forventninger. Målet er å reise dit og levere bra prestasjoner. Gjør vi det, har vi en mulighet til å gå videre. Vi er i den jevneste gruppen, der alle fire lagene kan gå videre. Det er helt åpent på forhånd, og det ser ikke helt slik ut i de andre gruppene, sier Sjögren.

Han reiser ikke til Nederland med forventning om kvarteller semifinaleplass, men vet det er mulig om alt klaffer.

Uansett er det prosjektet han nettopp har startet av den langsiktige sorten. Noe som betyr at EM bare er et stopp på veien.

– Fokuset er på prestasjon, det er det vi kan påvirke.

Er prestasjonene bra har vi alle forutsetninger for gode resultater på veien, men det viktigste er prosessen. EM kommer veldig fort, og det er tidlig for oss. Samtidig er det en veldig fin mulighet. Jeg vet at det går an å vinne alle kamper med denne gruppa. det er et stort potensial i gjengen, særlig om vi får det til sammen med alle samtidig.

Det blir utrolig spennende å være med i EM, og målet er selvsagt å bli så gode som mulig så fort som mulig, slik at vi kan kvalifisere oss til VM i 2019 og OL i 2020.

• Norge møter Nederland, Irland, Slovakia og Nord-Irland i kvalifiseringen til VM i Frankrike 2019. Kvalifiseringen starter 11. september i år og avsluttes 4. september 2018. De sju gruppevinnerne går direkte til VM-sluttspillet, mens de fire beste gruppetoerne spiller play off mot hverandre om de to siste plassene.

Sverige vs. Norge

– Til slutt, hva er det som gjør at interessen for kvinnefotball er såpass mye større i Sverige enn i Norge – både nård det gjelder publikumsinteresse og mediaoppmerksomhet?

– Jeg tror det har mye å gjøre med at ligaen i Sverige har kommet litt lenger enn i Norge. Kvinnefotball er ikke superstort i Sverige heller, men har vært på TV i mange år, svenske lag har hevdet seg internasjonalt og det er heller ikke så lenge siden en klubb fra Sverige vant Champions League. Det er nok også litt bedre økonomi i klubbene på

KVINNELANDSLAGET MOT EM

kvinnesiden i svensk fotball. Men økt konkurranse merkes.

Jeg tror både Sverige og Norge står overfor utfordringer når det gjelder klubbfotballen. Det blir tøffere og tøffere å hevde seg, og det blir nødvendig å se etter andre veier for å ligge i forkant. Jeg tror vi må belage oss på en en framtid hvor flere av de beste og mest etablerte spillerne vil havne i utenlandske klubber, hvor det er høyere lønninger og bedre økonomi.

– Det er fokus på å få flere kvinnelige trenere på alle nivåer.

Er det noe vi kan lære av Sverige på det området?

– I Sverige er det et stort tomrom på klubbsiden. I Damallsvenskan er det for øyeblikket bare en kvinnelig trener og hun er fra Island. Så her har ikke Sverige ligget i forkant. Til gjengjeld virker det som det svenske fotballforbundet har hatt en strategi med å rekruttere kvinnelige landslagstrenere. I Norge er det flere tidligere toppspillere som er trenere i Toppserien, og det er bra. I Sverige har det vært et problem at tidligere spillere ikke blir med videre i fotballen, for eksempel som trenere. Der har Norge kommet lenger.

– For egen del vil jeg si at jeg er opptatt av å sette sammen et støtteapparat med både kvinner og menn.

Sånn vi er strukturert i lederteamet rundt landslaget nå er kjønnsfordelingen nesten 50/50 og det er bra for balansen i støtteapparatet. Kvinner og menn har litt ulik tilnærming på forskjellige saker, så det er viktig at begge er representert, avslutter Martin Sjögren.

FAKTA UEFA Women´s EURO 2017 Nederland • 16. juli kl. 18.00: Nederland – Norge, Galgenwaard, Utrecht • 20. juli kl. 18.00: Norge – Belgia, Rat Verlegh, Breda • 24. juli kl. 20.45: Norge – Danmark, De Adelaarshorst, Deventer • Kvartfinaler 29. og 30. juli • Semifinaler 3. august • Finale 6. august kl. 17.00: FC Twente stadion, Enschede

FAKTA Martin Sjögren Født: 27. april 1977 Trenerkarriere: • Östers IF dam – 2004-2005 • LdB FC Malmö – 2006-2011 • Linköpings FC – 2012-2016 • Landslagssjef Norge A kvinner – fra 2017 Meritter som trener: • SM-gull med LdB FC Malmö i 2010 og 2011, og med Linköpings FC i 2016.

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

65

Elverum med ungdomsrekke til OBOS-ligaen Elverum forbereder seg på comeback i OBOS-ligaen. På veien matcher de unge, lovende gutter fra egen ungdomsavdeling – spillere som kommer opp og fram med lynets fart som en konsekvens av målrettet og langsiktig utviklingsarbeid.

Av Ivar Thoresen

– Vi har med oss visjonen om «Topp – bredde – miljø» hele veien. Vi er blitt flinkere til å bruke den bevisst, til å sørge for at alt vi gjør henger sammen. For å skape toppen må vi ha bredden – og miljøet binder det hele i hop, sier Anders Bronken, som leder klubbens fotballakademi.

Nylig vant Elverum 5-0 over Gjøvik-Lyn i en treningskamp – med én guttespiller og åtte juniorspillere på banen i løpet av kampen, tre av dem A-lagsdebutanter.

Snart ti år

Det som skjer i Elverum – der mye tyder på at klubben lykkes veldig godt med å finne miksen mellom gode, egenutviklede spillere og eksterne spillere i rett antall med god nok kvalitet – ligner mye på en solskinnshistorie.

Og det er en konsekvens av et arbeid som startet for minst ti år siden, som er gjort så godt, og som er så bredt, solid forankret og fundamentert i klubbkulturen at det er all grunn til å spå mange solskinnsdager framover også.

Spesielt om Elverum lykkes med satsingen i comebacksesongen og får plantet beina godt og solid i OBOS-ligaen.

Det arbeidet som startet med Reidar Schjei og etableringen av klubbens fotballakademi og FFO i 2008, er brakt videre av Anders Bronken og etter hvert en stor og solid stab av gode fagfolk i barne- og ungdomsfotballen i hele klubben.

Treenigheten

– Mange av de unge som banker på døra til A-laget nå har vært gjennom hele systemet, ikke minst fotballfritidsordningen (FFO), der vi har høy trenertetthet og

66

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

følgelig gode oppfølgingsmuligheter, sier Anders Bronken.

Han trekker fram samarbeidet med Høgskolen i Hedmark og bachelorstudentene på idrett med fordypning i trenerrollen som helt avgjørende. Det gjør at Elverum til en hver tid har med seg rundt 25 høgskolestudenter som trenere i barne- og ungdomsfotballen, i tillegg til klubbens egne trenere.

– Jeg tror treenigheten mellom de gode trenerne vi sjøl har, studentens bidrag og foreldrene som gjør en viktig jobb i ulike støttefunksjoner, er helt avgjørende for at vi lykkes, fortsetter Bronken.

– Det er slik vi klarer å opprettholde bredden, utvikle toppene og beholde det gode miljøet.

Akademiklassifisering

Anders Bronken kommer fra toppfotballens samling på La Manga, der han blant annet fikk inngående informasjon og presentasjon av akademiklassifiseringen som Norsk Toppfotball gjennom Toppfotballsenteret nå ruller ut for

SPILLERUTVIKLING

UNGE LOVENDE: Foran fra venstre: Keeper Bjarne Dahlen Granrud (født 1998), Emil Ås Finberg (1998), Even Skogsrud (2000). Bak fra venstre: Jovi Gulbrandsen (2000), Lars Klaveness (2001), Henrik Carlsson (1998), Peder Magnus Norman (1999), Kristian K. Eggen (1998). Ikke ti lstede: August Engen Solberg (2000). Sju av disse gikk også på FFO. Alle gutta har spilt kamper på A-laget i vinter. Emil (syk) som ikke spilte mot Gjøvik-Lyn. I tillegg spilte Remi Svindland (1997), Vetle Mobekk (1997), Elmahdi Bellchen, Peder Nersveen, Håkon Rønes og keeper Vegar Berntsen mot Gjøvik-Lyn. Foto: PRIVAT

landets toppklubber.

– Gull verdt for oss og en mulighet til å komme enda tettere på prosessene i toppfotballen og bli enda flinkere, sier en forventningsfull Bronken – vel vitende om at Elverum har et fundament som mange av konkurrentene i toppklubbene garantert misunner dem.

For eksempel 1130 spillere i barne- og ungdomsfotballen, god kontinuitet og høy faglig kompetanse på trenerappratet, en dyktig spillerutvikler i Hans Olav Kjeljebakken – og Stian Aasen inn som trenerutvikler i 30% stilling foran denne sesongen.

Alt sammen bygd opp og utviklet med et øye til visjonen «Topp – bredde – miljø».

For et par-tre år siden hadde Elverum for eksempel fem G16-lag.

– Vi differensierer veldig i ungdomsfotballen vi, men alle på samme alder trener samtidig på samme sted. Veldig mange i systemet er opptatt av identiteten vår. Vi har voldsom bredde og det skal vi fortsatt ha. Det er der grunnlaget for å skape toppene legges, og med visjonen solid forankret i hele organisasjonen er det heller ikke farlig å skru til litt ekstra på ordet topp – og her setter A-laget standarden som det å strekke seg etter, sier Anders Bronken.

Han roser A-lagstrener Tore Fossum for å se potensialet i klubbens egne unge spillere, og for å slippe dem til når anledningene byr seg og det ligger til rette for det.

I tillegg jobber Elverum med et planverk og en skoleringsplan som nå skal implementeres i organisasjonen for å gjøre dem enda bedre rustet til ikke bare å avlegge toppfotballen en kort visitt – men kunne bli der.

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

67

GODT MOTTATT: Gunnar Mjaugedal, sportslig leder fotball Bærum Verk Hauger ble tatt godt i mot av Academy Assistant Director Ivan Kepčija (til venstre) og Academy Director Ivo Šušak i Zagbreb. Foto: PRIVAT

Besøk i Dinamo Zagreb sitt akademi Norsk fotball har som «alle» har fått med seg ikke hatt gode resultater på seniornivå de seneste årene. Er det likevel håp for et lite land som Norge i kampen mot de store?

Av Gunnar Mjaugedal og Denis Zovko Medlemmer NFT Ja hvorfor ikke? Det er mange små land som gjør det bra, utvikler gode spillere og skaper begeistring i fotballverden. (les også statistikken i Bjørn Frode Strand sin UEFA A-lisens oppgave, som sier det samme).

Kroatia er for eksempel et land som år etter år utvikler spillere som hevder seg i de store ligaene i verden.

Som to fotballtrenere i Bærums Verk Hauger (BVH) dro vi på tur til Zagreb for å besøke akademiet til Kroatias største klubb, Dinamo Zagreb. En selgende klubb som blant annet har fått frem Luka Modric.

68

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

Lever av salg

Vi skal la all snakk om klubbens problemer eier versus supportere osv. ligge og se på hva de gjør i det daglige arbeidet med barn og unge. Kan vi som norsk breddeklubb lære noe, og kan Norge som fotballnasjon lære noe av Kroatia? Selvsagt kan vi det, men vi skal heller ikke stå med lua i hånda, for vi gjør veldig mye bra i Norge for tiden.

Dinamo er som sagt en selgende klubb og uten salg av spillere/deltakelse i Champions League faller grunnlaget for klubbens drift bort. Så kravene til å få frem spillere er stor. Dinamo er tradisjonelt den største og beste ungdomsklubben i Kroatia. De driver et aktivt rekrutteringsarbeid over hele landet, og i nabolandene.

Det er flere spillere fra f.eks. Bosnia. På de eldste lagene finnes også spillere så langt bort som Brasil (kjøpe billig,

SPILLERUTVIKLING

FYSISK: De une spillerne i Dinamo Zagreb trener mye felles, og det er mye fokus på fysisk trening, koordinasjon og bevegelighet. Foto: PRIVAT

selge dyrt). De har et godt utbygget speider-nettverk som finner talentene. Dette er selvsagt forhold som ikke er overførbart til en norsk breddeklubb.

De beste med de beste

Klubben starter akademi veien med små grupper (de yngste er fra Zagreb og omegn) som fylles på etter hvert som de blir eldre. Det sitter langt inne å kaste ut spillere, da dette jo er en tøff prosess selv i «kyniske» proffklubber.

De eldste lagene har store staller, da de spiller veldig mange kamper. De deltar på mange turneringer for å få topp matching. Da de ikke alltid får dette i sitt hjemlig serie system.

Det stilles selvsagt store krav til holdninger og innsats om man skal være en del av Dinamo sitt akademi. Det å lære spillerne hvordan man lever optimalt som idrettsutøver legges det stor vekt på. Riktig kosthold og livsførsel. Det som Olympiatoppen i sin tid kalte «24-timer utøveren».

Mange spillere som kommer langveis fra, har stipend og bor i nærheten av stadion.

De beste spiller alltid med de beste i Kroatia, også i kampene. Landet har som de fleste andre fotball-nasjoner nivå-delt kampene fra yngste alder. De spiller 7v7, men kunne ønske at de starter med 5v5 som vi gjør. Klubben er helt klare på at de beste må trene og spille med de beste, for å oppnå utvikling fra tidlig alder. Kampene forgår i helgene.

Dinamo er veldig bevisste på hva de gjør. De har god oversikt over hva som rører seg rundt i verden på treningsmetodikk osv. og er ikke redde for å velge sine veier.

Oser fotballkultur

Når vi kommer på treningsfeltet som ligger rundt byens

Stadion Maksimir oser det fotballkultur. Det hersker en vennlig ro, der trenere og spillere hilser høflig på oss som rusler rundt. Ingen primadonnaer og dårlige holdninger der. Makismir stadion er gammelt, fra Jugoslavia-tiden og er ikke akkurat helt tidsriktig. Treningsbanene rundt er gode kunstgressbaner akkurat slik som vi finner over alt i Norge. De eldre spillerne trener også mest på gress, men de banene er nok ikke så gode at norske ungdommer ville ropt av begeistring! Alt i alt er treningsanlegget av bra kvalitet, men ikke så fine som topp-klubber lenger vest i Europa har. Når jeg spør om fasilitetene, er de fornøyd med det de har, men forteller at de ofte spiller kamper på dårlige baner rundt omkring i landet. De er veldig bevisste på å ikke veksle for mye på gress og kunstgress, særlig for spillere fra ca. 16 års alder. Dette for å redusere skaderisiko.

Trener mye

Spillerne i Dinamo Zagreb trener mye fra ung alder.

8-åringene trener fire ganger i uka, pluss kamp, andre klubber rundt lå på stort sett på tre ganger pr. uke.

Grunnen til at de trener så mye organisert er at barna i Kroatia som i Norge ikke spiller så mye uorganisert som før, et fenomen som er velkjent i de fleste land. PC`en er ikke lett å løsrive seg fra!

Det vi ser på treningene for de yngste, er at de er veldig opptatt av koordinasjon, og å legge inn bevegelighet, fysisk trening osv. i øktene. Den ene økta i uka er nesten kun dette. Siden de trener så ofte har de «råd» til å bruke tid på dette. Det er rett og slett det vi vil kalle allsidig trening. De er også opptatt av at ungene skal oppfatte den dønn seriøse treningen for lek.

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

69

DÅRLIGE GRESSBANER: De eldste spillerne trener og spiller som regel på gressbaner, av ymse kvalitet. Foto: PRIVAT

Dette er en tanke som har eksitert siden gamle Jugoslavia. «Lure» barna til trening gjennom masse øvelser og småspill som oppfattes som ren lek, men som likevel er skikkelig trening der de lærer fotball. På denne måten får de mye trening uten å bli lei og utbrent i ung alder. Dette er tanken.

Tdilig spesialisering

Klubben er veldig beviste på dette med tidlig spesialisering og mener at fotball er så kompleks i forhold til andre idretter at det må til. Idrett nummer to bør kun være på lavt nivå for ikke å brenne seg ut. Det vi ofte ser i Norge er at vi er så opptatt av å drive med flere idretter at vi ender opp med å konkurrere i mange idretter i ung alder. Er dette en grunn til at frafallet fra idretten? Må vi konkurrere i alle idrettene vi driver med? Og hvilke idretter velger vi? Hvilke idretter er bra sammen? For eksempel mener de i Dinamo at tennis, kampsport og turn funker sammen, mens utholdenhets- idretter som langrenn ikke er så bra sammen med fotball.

Selve treningen, der hadde de også att et valg om mye tekniske øvelser på «gamle» måten. Dvs. i tidlig alder mye basis pasningsøvelse uten motstand. I motsetning til for eksempel Spania, som mer og mer går over til kun spilløvelser også i teknikktreningen. De diskuterte dette mye med spanske trenerkolleger, og de var bevisste på at de hadde valgt to forskjellig retninger.

36 tekniske punkter

Det var mye opp til den enkelte trener om hvordan de la opp selve treningene. Men de hadde 36 punkter med teknikk som spillerne skulle beherske på de yngste lagene.

70

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

Målet var at spillerne skulle kunne beherske sin basis når de kom opp til neste steg på aldersstigen.

Oppover i alder er det mer og mer spillende øvelser.

De har jo ofte de beste spillerne landet i alle kull og er tålmodige i treningen. Vi ser at de legger mye vekt på skadeforebygging i form av styrke, og bevegelighet, treningsbelastningen er variert og kontrollert. Her har de stålkontroll. Men ingen ting er så veldig forskjellig fra det vi driver med i Norge.

Skolesystemet i Kroatia er bygget opp med tidlig- og sen start. Spillerne går på vanlig skole, noe de så på som fordel. Å oppleve den andre verden utenfor idretten lager gode mennesker som klarer seg om fotballen ikke skulle bli et levebrød. Men skolens gymtimer tar hensyn til fotballen. De trenger ikke løpe en 3000m test i gymmen og spille kamp på kvelden, for å si det slik.

Systemet med tidlig- og sen start på skolen gjør at lagene ikke har så mange økter i uka med alle til stede. I stedet for å se på det som et problem, snur de dette til å kunne kjøre mye rolletrening og individuell oppfølging. De har for eksempel egen bane til individuell trening. Så flere dager i uken trener halvparten tidlig og resten på kveldstid.

Gir de unge sjansen

Klubben har bra med ressurser, og alle lagene har flere trenere, keepertrener. Det er alltid fysioterapeut tilstede.

De har to trenere/fysioterapeuter som tar seg av de som er skadet og på opptrening etter dette.

Når vi spør hva de gjør med overgangen til senior fotball, er det noe de heller ikke er fornøyd med. «Vi slår alltid de tyske lagene i G15, men de drar fra oss som seniorspillere.

Mulig det er kvaliteten på ligaen, å gi 18-åringer sjansen i Bundesliga eller Ligue 1 er mer utviklende enn dårligere

SPILLERUTVIKLING

GAMMELT OG NYTT: Stadion Maksimir er en gammel og ærverdig stadion. Fasilitetene på treningsanlegget rundt stadion er delvis mer moderne. Foto: PRIVAT

ligaer?» Dinamo tør å gi sjansen til unge spillere som er gode nok. I A lagskampen vi overvar, startet de med to 18-åringer. En på 19 år og en på 21 år.

Når vi kommer inn på Norge er det tydelig at de følger med, og de har stor tro på den norske mentaliteten. Vi er hardt arbeidende og seriøse, og fotballen i Norge har et kjempe-potensial mener de. Uten at det virker som en vanlig høflighetsfrase.

Det diskuteres mye i Norge om hva som skal til. Er vår største utfordring god nok kvalitet i barnefotballen?

Er det at vi ikke spiller de beste mot de beste en viktig faktor? Den store utfordringen vil være å få alle til å få like bra tilbud ut fra nivå. Vi kan ikke nivå-dele og glemme nivåene under de beste. Det er viktig at alle skal få godt tilbud i Norge, ingen aner hvem som lykkes til slutt. Men vi kan heller ikke holde igjen de beste ved at de spiller og trener på jevne lag.

Differensiering

Personlig har jeg kommet frem til at å differensiere på trening og kamp er veien. Utfordringen er å ikke glemme noen nivåer. Det krever en kultur forandring, men er fullt mulig å gjennomføre.

Vil vi miste mange? Eller vil alle føle mestring ved at de spiller med like gode spillere? Kan vi snu kulturen til at alle er fornøyde og har glede av fotball på sitt nivå?

Vil flere fortsette da? Unngår vi sjokket som mange får i 13-årsklassen, da alt snus opp ned ved at vi innfører nivådeling?

Jeg tror at det er større overgang for en 13-åring enn 8-10-åring å bli plassert på lag 2 eller 3. Dette er mine tanker, som jeg deler med hva Bjørn Frode Strand skriver om i sin UEFA A oppgave.

Ved å være bevisste på dette i alle klubbene, tror jeg det kan bli en suksess historie. Nivået vil i alle fall eksplodere, det er jeg overbevist om. Da følger vi stadig slagordet om «flest mulig, lengst mulig», og klarer også å få dette til i praksis. For det er ikke tvil om veldig mange i Norge vil ha et godt landslag, men det krever mye å oppnå resultater i en så stor idrett som fotball er. Er det en «pris» vi er villig til å ta?

Vi har stor kunnskap blant mange trenere i Norge. Vi har økonomi og ressurser. Vi er godt organiserte, og det er i forhold til mange andre land stor åpenhet og raushet i fotball-Norge, noe som er avgjørende skal vi lykkes.

FAKTA Oppsummering fra treningene i Dynamo Zagreb (Kroatia) • De beste spiller med de beste - også i kamp.

• Mye og variert trening fra dag 1. Da tåler man mer i ungdommen. God belastningsstyring i treningshverdagen. Mye koordinasjon og bevegelighet.

• Tålmodige i treningsarbeidet - det tar tid å bli god.

• Hele mennesker, glede og godt miljø. Blant annet skiftet alle spillere på treningsanlegget = garderobekultur fra dag 1. Samtidig settes det tøffe krav fra 15-16 års alder. Det skal læres hva som kreves for å bli en profesjonell spiller, som jo er målet i klubben.

• Det var mange og gode trenere som også var opptatt av å utvikle seg selv. Det var ikke lengre nok å ha vært en god spillere for å være en god trener.

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

71

– Den indre motivasjonen er motoren i all læring UEFA A-lisensoppgavene er nå tilgjengelige

72

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

UEFA A-LISENS OPPGAVER

Indre Østland Fotball-krets sin spillerutvikler Anders Mortensholm presenterte sin skriftlige oppgave «Fotballdidaktikk - undervisning om fotball» under den avsluttende samlingen for 29 nyutdannede UEFA A-lisenstrenerne i Oslo.

Av Ivar Thoresen

– Den indre motivasjonen er motoren i all læring, at man faktisk er interessert i å lære. Hvordan man kan få spillerne til å gjøre det jeg tror på er en fin diskusjon å løfte opp, sier Mortensholm selv til fotball.no om oppgaven som høstet mange lovord under samlingen.

Skryt fra Eggen

Seksjonsleder for trenerutdanning i NFF, Dan Eggen, har også vært sensor – og skryter av Mortensholms arbeid.

– Anders har tatt på seg en stor utfordring som han har løst veldig bra. Fotballdidaktikk, eller undervisningslære i fotball, er ikke akkurat et tema som pleier å gå igjen blant deltakerne på UEFA A lisens. Det skal understrekes at det heller ikke forventes så helhetlige avhandlinger på et overordnet teoretisk område, sier Eggen til fotball.no.

Litteraturstudie PRESENTERTE OPPGAVE: Anders Mortensholm presenterte sin oppgave under den avsluttende samlingen for årets nyutdannede UEFA A-lisens trenere. Her er han i aksjon med praksis under deltakernes samling i Trondheim sist høst. Foto: IVAR THORESEN

– Dette er en litteraturstudie, som er sydd sammen på en forhåpentligvis ålreit måte som gir litt mer mening om hvordan man underviser på best mulig måte i fotball, sier Mortensholm til fotball.no.

– Noe av det viktigste for å bli god til å spille fotball er å trene på en fornuftig måte. Det er et tema man burde mestre, å legge opp til gode fotballtreninger. Så har jeg viet plass til den indre motivasjonen og hvordan snakke til den indre motivasjonen til spilleren. Det er

kanskje noen som kan løftes enda mer frem.

Mortensholm peker på medbestemmelse som en viktig faktor i denne sammenhengen.

11 kan leses på nettet

11 av årets UEFA A-lisen oppgaver kan leses på nettet via fotball.no.

Det er følgende oppgaver: • Anders Mortensholm: Fotballdidaktikk - undervisning i fotball • Kjetil Lone: Motivasjon - de ulike gleders betydning • Alexander Bendiksen: A single-case study on how to optimize the learning process and development of elite youth soccer players • Alexander Øren: Suksessfaktorer ved Atletico Madrids forsvarsspill • Bjørn Frode Strand: Hva skal til for å gjøre norsk spillerutvikling konkurransedyktig på høyeste internasjonale nivå?

• Bjørn Inge Flå: Treneren som motivator for enkeltspilleren og gruppen som helhet • Erik Selnæs: Spissrollen i RBK • Hiep Tran: Angrep mot etablert forsvar • Kjetil Bragvin Andreassen: I hvilken grad kan fotballspilleren individualiseres?

• Svein Enersen: Har fotballtrenere fokus på å få spillerne til å kommunisere med hverandre på fotballbanen, og hvordan kan trenere stimulere spillerne til å kommunisere mer og bedre på banen?

• Jørgen Ferstad: Hvordan skaper Rosenborg målsjanser i Tippeligaen 2016?

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

73

– Pass på: Det blir fullt igjen i år!

Cupfinalen for menn spilles i år så sent som 3. desember, og det medfører at det 29. Cupfinaleseminaret arrangeres fra 30. november – 2. desember. Interessen for seminaret vokser, og de to siste årene har det vært fulltegnet før start. Det betyr at fotballtrenere som ønsker å delta må kjenne sin besøkelsestid og melde seg på i tide! 1. juni åpner påmeldingen.

Av Ivar Thoresen

Helgen da «trenerklubben» Norge møtes og fotballtrenere på alle nivåer feirer seg selv, faget og henter inspirasjon til mange og lange dager og uker på fotballbaner over hele landet, blir bare mer populært. Og daglig leder Teddy Moen i Norsk Fotballtrenerforening (NFT) tror ikke tidspunktet for årets seminar vil legge noen demper på deltakelsen.

– Interessen har vært enorm og merkevaren Cupfinleseminaret blir bare sterkere. Å holde det 29.

74

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

TIL SISTE PLASS: UBC-salen var fylt til siste plass da NFT-leder Elin Nicolaisen ønsket velkommen til Cupfinaleseminaret 2016. Foto: IVAR THORESEN

Cupfinaleseminaret ved inngangen til adventstiden, tror jeg bare vil styrke det sosiale rundt arrangementet.

Nå er det anledning til å kombinere faglig påfyll med juleforberedelser. Kunne ta med seg sin bedre halvdel, og senke skuldrene litt etter en hektisk fotballsesong.

Dugnad for trenerstanden

På nytt vil NFT sammen med Norges Fotballforbund, Toppfotballsenteret og Norges Idrettshøgskole sette sammen ett spennende fagprogram, bygd på lesten over de siste årene. Moen presiserer viktigheten og styrken i at disse fire institusjonene får til et felles dugnadsløft for norske fotballtrenere.

– En slik dugnad er unik i europeisk målestokk, og noe vi håper kan fortsette i årene som kommer. Det er en styrke for norsk fotball at vi kan samle oss om et slikt arrangement. Som igjen betyr kvalitet i programmet, og ikke minst at fotballtrenere på alle nivåer samles under samme tak.

– Her er det plass for både grasrot- og topptreneren, presiserer Moen.

Alltid jakte på forbedring

Moen er den som på mange måter personifiserer arrangementet, et tiltak han har jobbet med siden han

CUPFINALESEMINARET 2017

VELKOMMEN: Daglig leder Teddy Moen jobber med utvikling av Cupfinaleseminaret dagstøtt, og gleder seg allerede til å ønske velkommen til årets seminar på UBC Ullevaal stadion i månedsskiftet november/desember.

Foto: IVAR THORESEN

kom inn som tiltaksleder i NFT tilbake i 1997. Men han finner inspirasjon i å stadig ville gjøre seminaret bedre, større og morsommere.

– Det trigger meg og er selve drivkraften bak mitt engasjement. Å møte trenerkolleger, se deres tilfredshet og oppleve at stadig flere vil være en del av Cupfinaleseminaret, er en stor inspirasjon, både for meg personlig og på vegne av Trenerforeningen, sier Moen.

Viktig for norsk fotball I en tid hvor norsk fotball stadig får kritikk for manglende internasjonaleresultater, er det ekstra viktig at fagmiljøet og trenerstanden kommer sammen.

– Norge er en liten fotballnasjon, men geografisk er Norge slik at det er en utfordring for fagmiljøet å møtes for å få informasjon, drøfte målsettinger og strategier, samt møte sentrale skikkelser i norsk fotball. På Cupfinaleseminaret får man anledning til dette. I en tid hvor sosiale medier tar mer plass i hverdagen, representerer Cupfinaleseminaret nærhet, tradisjon og «ekte vare»!

Bygger videre på suksessen fra i fjor

Med nesten 1 200 deltakere på plass i fjor og fulltegnet seminar i god tid før oppstart, hviler det et press på Moen & Co i forhold til å sette sammen et variert og godt program for etterutdanning.

– Jeg kan love at vi vil bygge videre på konseptet som fungerte meget godt i fjor, samt at vi skal videreutvikle flere av dybdeløpene. Også i år vil vi ha praksis på lørdagen på NIH og i Manglerudhallen. Selvfølgelig vil vi også komme med noe nytt. Ikke noe seminar uten at vi tilbyr en nyvinning i programmet. På den måten løfter vi kvaliteten år for år.

Teddy Moen forteller at dette er en del av å bygge seminaret utover, spille på flere miljøer og fasiliteter, samt ikke minst bidra til økt kunnskap for de som ønsker det på spesielle fagområder. Han forteller at han også gjerne vil ha innspill fra medlemmer om tema, personer og miljøer som man bør vurdere inn mot programmet.

Trenerkollegialitet, møteplass og nettverksbygging

Den sosiale delen av Cupfinaleseminaret er viktig. Dette året vil NM-finalen for kvinner og de aldersbestemte NMfinalene gå to uker tidligere. Det betyr at man vil tilby et litt lengre fagprogram lørdag for de som ønsker det, og et eget sosialt program for andre som vil hygge seg.

– Lørdag ettermiddag vil vi invitere deltakere på en egen «Football Walk» i Oslo sentrum. Vi har plass til 90 deltakere i tre ulike grupper som vil bevege seg mellom tre ulike steder sammen med en egen Fotball-Guide. På de ulike utestedene vil de få en forfriskning samtidig som de vil ta del i en fotballutfordring. Til slutt møtes de tre gruppene på et felles avslutningsted i sentrum, sammen med Cupfinaleseminar-staben, fotballpersonligheter og inviterte gjester, forteller Teddy Moen, og understreker nok en gang betydningen av å dyrke fellesskap, hygge og samhold mellom fotballtrenere.

– Vi er kolleger i en bransje med masse konkurranse og sterke følelser. Vår jobb som forening er å styrke båndene og respekten trenere imellom. Et ledd i dette er å fysisk komme sammen, bli bedre kjent og utveksle erfaringer over borde, avslutter Moen.

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

75

76

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

SPILLERUTVIKLING I ARGENTINA

DRØMMER: Lucas Perticarari (13) og Léon Valente (14) jobber hardt for å nå målene sine: – Vi ønsker å spille for Bocas A-lag på La Bombonera, og etter hvert landslaget. Foto: VIGGO STRØMME

Her skapes fremtidens argentinske toppspillere I forbindelse med sin rundreise i Argentina besøkte Viggo Strømme også La Candela, som er Boca Juniors sitt svar på Barcelonas berømte akademi, La Masia.

Her er hans rapport.

Av Viggo Strømme Sportssjef NTG Bærum Fotball La Candela, San Justo, sørvest i Ciudad Autónoma de Buenos Aires onsdag ettermiddag i påskeuka 2016: Kan den neste Maradona komme fra Norge? Spørsmålet rettes til trenere, som alle er tidligere toppspillere i Boca Juniors ungdomsavdeling. Sola steiker, det er varmt og diskusjonen setter fart blant Bocas utvalgte trenere.

Borzi, Pinto, Abramovich og Passucci er gode navn, kanskje ikke for norske fotballtilhengere, men definitivt for fotballinteresserte i Argentina. Trenerne oppfatter spørsmålet som spennende og begynner straks å reflektere, le og diskutere. Passucci kjenner Maradona fra tiden de spilte sammen i Boca i 1981 og 1982.

– Da må dere tømme halve Buenos Aires for kjeltringer, ta dem med dere hjem og leve med dem noen år, da kanskje, svarer Roberto Passucci med 21 Superclasicos i bagasjen.

Club Atlético Boca Juniors

Club Atlético Boca Juniors, også kalt Los Xeneizes (mennesker fra Genoa), Azul y Oro (blå og gull), La Mitad Más Uno (halvparten pluss én) holder til i bydelen La Boca sørøst i Buenos Aires. Italienske innvandrere, da spesielt fra Genoa nordvest i Italia har satt sterkt preg på området.

Navnet La Boca (Boca betyr munn) kommer av at stedet ligger ved elvemunningen til Matanza-Riachuelo elva.

Andre mener at navnet har sterk korrelasjon med bydelen Boccadasse (Genoasdialekt) i Genoa.

En vanvittig lidenskap til fotball ble født 3. april i 1905 i huset til Esteban Baglietto da han og Alfredo Scarpatti, Santiago Sana og brødrene Teodoro og Juan Antonio Farenga, alle med bakgrunn fra Genoa møttes for å danne et lag og for å dyrke den ukuelige lidenskapen de hadde for fotball. Møtet de hadde i huset til Baglietto ble avbrutt av uventede gjester så de gikk ut for å sette seg på en benk på Plaza Solis. Der bestemte de seg å kalle klubben

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

77

TØFT: Konkurransen er knallhard blant Boca Juniors sine unge spillere og hver helg spilles det tøffe, jevne og harde kamper. Spesielt kampene mot River Plate er krevende.

Det må trenes som det skal spilles. Foto: VIGGO STRØMME

TRENER: Roberto Passucci er trener for aldersbestemte lag i Club Atletico Boca Juniors på La Candela. Foto: VIGGO STRØMME

for Boca etter navnet på nabolaget. De «pyntet» Boca med «Juniors» som gav navnet et snev av engelsk prestisje, noe som var vanlig på den tiden. Lite visste de at Boca Juniors skulle bli den største og mest populære klubben i fotballgale Argentina.. Det sies at laget møtte Nottingham Almagro i 1906. Lagene hadde like drakter og de spilte en kamp for å bestemme hvem som skulle beholde fargene på draktene sine. Boca tapte. De første tilhengerne mente at tilfeldigheter måtte være med å bestemme fargene de kommende draktene skulle ha. De satte seg ned i havna og ventet på neste skip for å se hvilket flagg det bar. Det var svensk. Siden 1911 har innvandreklubben hatt blått og gult som fast klubbfarge. Bocatilhengerne snakker riktignok ikke om blått og gult, men om blått og gull.

Den 21. april i 1905 knuste Boca Juniors Mariano Moreno 4-0 i sin første uoffisielle kamp. Den helt spesielle vinnerkulturen som har kjennetegnet Boca i ettetid kan sies å bli født i den første kampen for over 100 år siden.

Spillerne som vant Bocas første tittel i 1919 beskrives som «bravehearts», modige spillere med guts og pågangsmot.

Siden 1913 da klubben spilte sin første offisielle kamp mot Estudiantil Porteño i Ituzaingó, som endte med en 4-1 seier, har Boca spilt i den øverste divisjonen i Argentina.

Den andre kampen Boca spilte var mot River Plate som da var lokalisert i samme området sør i byen. River vant «det første superclasico» med 2-1. Siden flyttet River til Nùnez, nordøst i byen, men rivaliseringen har bare blitt sterkere og sterkere. Spillerne omfavner også hatforholdet og Boca-legende Juan Román Riquelme, sa en gang: «Når jeg våkner, kan jeg ikke ta på meg noe tøy som er rødt og hvitt», fordi det er River Plates farger.

Estadio Alberto J. Armando også kalt La Bombonera (sjokoladeboksen) ble åpnet 25 mai 1940 og tar ca. 49 000 tilskuere, fotballgale tilskuere. Bestemødre, unger, barra bravas(hooligans) og vanlig folk slipper alle hemninger og følelser fri i forbindelse med kamp. Det lages et spetakkel og en stemning som mangler sidestykke i hele verden.

Fyrverkeri og signalbomber fyres av fra alle kanter. Unge gutter klatrer med livet som innsats til topps i vaiende

gjerder som skiller galningene og spillerne. «Superclasico» er regnet for å være det største rivaloppgjøret i verden.

Spillerne tar definitivt med seg stemningen ut i spillet. To røde kort i snitt er vanlig i disse kampene. Nevnte Roberto Passucci fikk rødt kort da han regelrett slaktet ned Oscar Ruggeri i en kamp på Monumental i 1984. Dette skyltes en konflikt hvor Ruggeri og Gareca oppfordret til streik blant spillerne på grunn av manglende lønnsutbetaling. Det dannet seg to grupperinger med Ruggeri og Gareca på den ene siden og Passucci og Gatti m.fl på den andre. Passucci spilte med vilje ballen foran seg og hoppet på Ruggeri med knottene først. Passucci begynte straks å gå av banen før dommeren en gang hadde fått opp kortet. Passucci er selve inkarnasjonen på en ekte Bocaspiller.

Estadio Alberto J. Armando er oppkalt etter Armando som var president i Boca Juniors i 20 år fra 1960-1980.

Den andre Armando, Maradona har definert La Bombonera som det internasjonale fotballtempelet. La Bombonera beveger seg i hele grunnmuren når alle hopper i takt. Det sies at det er fordi hjertene slår så hardt for Boca. Klubben har over 100 000 medlemmer og i en spørreundersøkelse fra perioden 2009-2012 hadde 90,3% av befolkningen i Argentina over 18 år et favorittlag i fotball. Av disse holdt 36,7 % med Boca, 28,6 % med River og med Independiente på tredjeplass med 5,5%. Det franske fotballmagasinet So Foot har tidligere rangert Boca Juniors sine tilhengere som de beste i verden. Ståtribunen som er kalt La General, gir et voldsomt trykk under kampene. Uttrykket «den tolvte mannen» stammer fra en historie om Toto Cafarena. Han var en supporter som tok seg råd til å bli med på en tur med Boca Juniors til Europa i 1925. Han måtte fort ta på seg en del oppgaver underveis. Toppskåreren Antonio Cerrotti sa: – Han er vår tolvte mann. Slik ble uttrykket til.

Boca Juniors har vunnet hele 18 internasjonale titler. Det er like mange som Real Madrid og AC Milan, men én mindre enn FC Barcelona. Av disse 18 er seks fra Copa Libertadores. Den siste nasjonale tittelen vant klubben så sent som i 2015. Boca Juniors har nå over 40 nasjonale titler på merittlisten sin.

78

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

SPILLERUTVIKLING I ARGENTINA

SPRINT: Det trenes hardt og godt på La Candela. Målet er å utvikle spillere som håndterer Premier League. Da må det sprintes mye. Foto: VIGGO STRØMME

– Spillerne hos oss må slåss for alt, slåss for hver eneste ball, sier Roberto Passucci.

Idolene

Den største spilleren for Boca – supporterne er uten tvil Diego Armando Maradona fra Villa Fiorito sør i Buenos Aires. Diego spilte kun 42 kamper og skåret 28 mål for Boca Juniors i den første perioden i 1981 og 1982. Da vant Boca to titler. Han har langt flere kamper og mål for Argentinos Juniors (166/116). I den andre perioden i Boca, fra 19951997, skåret han 7 mål på 28 kamper. Maradona må ha gjort uutslettelig inntrykk på fansen med spektakulære mål og driblinger i disse to årene på starten av 80-tallet.

Et annet idol og en ekte «goleador» er Martin Palermo.

Han er tidenes toppskårer i klubben med 236 mål. Palermo fikk definitivt en skrape i fotballakken blant sine egne da han bommet på tre straffespark for Argentina i en Copa America kamp mot Colombia i 1999. Juan Roman Riquelme, som er eldst av 11 barn i en fattig familie bosatt sør i Buenos Aires startet sitt fotballiv i Argentinos juniors, akkurat som Maradona. Riquelme med fantastisk nærteknikk, sine brilliante pasninger og tekniske spillestil er en litt uvanlig Bocaspiller. Men fansen elsket denne spilleren selv om han også kunne bli anklaget for å sinke spillet unødig. Riquelme skåret 87 mål for Boca Juniors fordelt på to perioder. Carlitos Tévez er tilbake i Boca etter en rundtur i Europa. Tévez er en ekte Bocaspiller. Tøff, hard, pågående og en som aldri gir opp. Han er vokst opp i Forte Apache, et fattig område sørvest i Buenos Aires. Som åtteåring fikk han kokende vann over seg og tannstillingen hans er et resultat av et oppgjør om penger i barndommen.

Boca har tilbudt Tévez kirurgi for brannmerkene på halsen, men han vil beholde arrene og tennene som et symbol på hvor han kommer fra. Han har siden hjemkomsten til Boca markert seg kraftig på fotballbanen. Han har brukket bein på motspillere og i en kamp mot Newells i vinter påførte han keeperen deres dobbelt kjevebrudd etter en kollisjon rett foran «La General» på La Bombonera.

NØKTERNT: Styrkerommet holder nøktern standard. Det gjør ikke spillerne. Disse har gått gjennom en knallhard seleksjonsprosess. Foto: VIGGO STRØMME

Boca's to mest suksessrike trenere er Juan Carlos Lorenzo (1976–79, 1987), og Carlos Bianchi (1998–2002, 2003– 04, 2012–2014). Toto Lorenzo vant fem titler, inkludert Copa Libertadores i 1977 og 1978, Intercontinentalcupen i 1977, og Metropolitano og Nacional i 1976. Bianchi vant ni titler, inkludert Aperturas i 1998, 2000 og 2003, Clausura, Copa Libertadores i 2000, 2001 og 2003, samt Intercontinentalcupen i 2000 og 2003. Russo og Falcioni er andre kjente trenere med suksess. Nå trenes laget av Guillermo Barros Schelotto som selv er et idol i klubben.

Han spilte i Boca fra 1997 – 2007.

La Candela, Bocas første kjærlighet

– I Boca må du bli vant til å vinne.

Ordene tilhører Jorge Raffo, koordinator for ungdomsfotball i Boca Juniors. Raffo beskrives av den kjente sportsavisen i Argentina, Olé som den neste Jorge Griffa. Raffo spilte på alle nivåer i utdanningssystemet til Boca og fikk syv A-lagskamper (ingen skåringer) på midten av 80-tallet. Etter det spilte han for andre klubber i både Argentina og Europa uten spesiell suksess. Foreldrene krevde at «Coqui» skulle ta utdanning ved siden av fotballen da det naturligvis er svært vanskelig å gå hele veien gjennom. Raffo ble utdannet kroppsøvingslærer, fysisk trener og klarte med det å kombinere sine to lidenskaper.

Nå er han sjef på La Candela, et av verdens mest kjente akademier. Alberto J. Armando, en visjonær tidligere Boca Juniorspresident kjøpte dette 50 173 kvadratmeter store området i 1963. Han utviklet fotballbaner for klubbens yngre lag og bygde et klubbhus til å skifte i. Boca Juniors kjente trener Alfredo Di Stéfano brukte La Candela på 60- tallet og det samme gjorde Diego Maradona i 1981 da han vant mesterskapet med det legendariske Xeneize-laget. På 90- tallet sluttet Boca å bruke La Candela og eiendommen ble leid ut. Fasilitetene forfalt i utleieperioden og til slutt ble den forlatt. I 2004 bestemte den tidligere spilleren med fortid på La Candela Jorge

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

79

INTENSITET: Det var høy intensitet og tempo på treningen med Boca Juniors 1998-årgang. Foto: VIGGO STRØMME

Raffo å kjøpe eiendommen. Raffo hadde nylig grunnlagt CEFAR, (Centro de Entrenamiento para Futbolistas de Alto Rendimiento) som betyr treningssenter for fotballspillere med høy kapasitet og trengte et sted å jobbe fra. CEFAR kan beskrives som et treningssenter for spillere, gjerne klubbløse som skal utvikle seg til å bli toppfotballspillere eller for toppspillere som skal komme tilbake etter skade.

Fasilitetene og mystikken rundt La Candela passet perfekt for Raffo. CEFAR var det første private senteret i Argentina til å spesialisere seg på «high performance» trening for fotballspillere. CEFAR og Boca Juniors startet et samarbeid som igjen førte til at FC Barcelona investerte i dette senteret. Meningen var å overføre Barca sin metodikk og spillestil til Boca, men dette fungerte ikke over tid.

Klubbene er i utgangspunktet polariserte når det gjelder spillestil. Samarbeidet sluttet rundt 2012 og CEFAR ble nedlagt. Raffo arbeider fremdeles i Boca og klubben drives etter mange av de samme prinsippene som CEFAR gjorde.

Salg av spillere til utlandet

Julio Libonatti, født i Rosario var den første spilleren som ble solgt fra Argentina da han gikk fra Newells Old Boys til Torino i 1925. Det har i de siste årene vært en eksplosiv økning i salg av spillere ut av landet og mange av dem har kun vært 15-16 år gamle. Argentina og Brasil eksporterte alene over 3000 fotballspillere i første halvdel av 2013.

Salgene til sammen hadde en verdi av ca. 3,7 milliarder kroner. Av denne delen var inntektene til Argentina hele 1,9 milliarder kroner på ca. 2000 spillere ifølge Euroamericas Sport Marketing (Aftenposten). 1716 spillere forlot Maradonalandet i 2010 ifølge BBC. Det var mest i verden.

I 2009 eksporterte landet spillere for rundt 700 millioner kroner. Boca Juniors har tjent 693 millioner kroner etter dagens kurs på salgene av Gago, Banega, Forlìn, Munoz, Battaglia, Burdisso og Tévez. Alle har gått gradene i Boca og La Candela. Å utvikle spillere for klubbene er altså å utvikle kapital. Boca Juniors og de andre klubbene i SørAmerika trenger fersk kapital. Ingen av klubbene i SørAmerika er i nærheten av å komme på lista blant de 50 rikeste klubbene i verden. Det er blitt sagt at det eneste som

80

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

TRENER: Luis Abramovich er trener for aldersbestemte lag i Club Atletico Boca Juniors på La Candela. Foto: VIGGO STRØMME

er verre enn Argentinas økonomi er økonomien til landets fotballklubber. I 2013 ble det anslått at klubbene hadde en gjeld på totalt 1,4 milliarder kroner. Nyere tall viser at gjelden øker og øker. Halvparten av gjelden står de største klubbene for, Boca Juniors, River Plate og Independiente ifølge Aftenposten 30.06.2014.

54 Bocaspillere i toppdivisjonene i Nord- og MellomAmerika, Sør-Amerika og Europa I følge http://futbolistasaxem.com.ar/ pr. 27. april 2016 spiller 2575 argentinere fotball i utlandet. Av disse er 663 inkognito, dvs. landet de spiller i er kjent, men ikke laget de spiller for. Av de 1912 spillerne spiller 590 i toppdivisjonen i Nord- og Mellom-Amerika(131), Sør-Amerika(238) og Europa(221). Av spillere som har gått gradene i Boca Juniors og La Candela finner vi 11 spillere i Nord- og Mellom-Amerika, 21 spillere i Sør-Amerika og 22 spillere i Europa. Det er 54 spillere til sammen. Til sammenlikning har River Plate 40 spillere og Vélez Sarsfield 26 spillere.

Går vi til de største ligaene i Europa pr. 1. juni 2016 finner vi at Boca har en spiller i Premier League, to i La Liga og fem i Serie A. River Plate har fire i Premier League, syv i La Liga og fem i Serie A. Vélez har én, to og to. I tillegg er det mange flere spillere fra Boca Juniors i øverste divisjon og i lavere divisjoner over hele verden, men klart flest spiller i Italia og Spania.Hvordan klarer en klubb å stadig reprodusere toppspillere på løpende bånd?

Rekruttering

Mye handler om at Boca er den mest kjente og populære klubben i Argentina. Rekrutteringen bærer preg av det.

Bokstavelig talt tusenvis av unge gutter prøvespiller for klubben på La Candela eller andre steder hvert år. Den 28. juni 2013 skriver http://deportes.terra.com.ar/ at 1500 spillere har vært innom La Candela de siste dagene og hele 15 000 spillere har så langt i år prøvespilt for Boca.

Hver spiller får 30 minutter til å vise seg frem. Veldig få spillere blir valgt og konkurransen er knallhard. I tillegg til prøvespillere har Boca et velutviklet speidernettverk som dekker hele landet. Hvor kommer fotballspillerne fra?

SPILLERUTVIKLING I ARGENTINA De aller fleste argentinske spillerne som blir solgt til utlandet kommer opprinnelig fra Ciudad de Buenos Aires eller Rosario i Santa Fe. Det er bemerkelsesverdig hvor mange toppspillere som kommer fra Rosario i forhold til folketallet. En villa eller villa miseria, som er den korrekte betegnelsen, er et område, en bydel, et slumkvarter hvor husene består av blikkplater, små ustabile murhus, uten god infrastruktur og hvor det er store utfordringer og sosiale problemer Ca. 30-35 % av spillerne kommer fra slike villas, ca. 30% kommer fra arbeiderklassen og ca.

20% fra hver av middelklassen og øvre middelklasse/ overklassen ifølge Gabriel Macaya som er en anerkjent fysisk trener fra Buenos Aires. Han jobbet i 2016 som fysisk trener i Independiente.

La Viveza criolla er et uttrykk som brukes om mennesker generelt fra Argentina, uavhengig av klasse. Uttrykket stammer opprinnelig fra en beskrivelse om mennesker som er vokst opp nær Rio de la Plata. Selv Mauricio Macri, tidligere president i Boca Juniors og nåværende president i Argentina har fått dette stempelet. Det kan beskrives som en spesiell måte å tilnærme seg livet på i Argentina og Uruguay. Mangel på respekt for andre, likegyldig til det felles beste, en person som vet å sno seg i fiendtlige omgivelser og som driver gjøn med etablerte normer. Det er en person med en sterk individuell tilnærming, en som lever på gata og som er vant til å alltid finne en løsning, alltid kunne klare seg. Det er noe svindleraktig eller tjuaguttaktig over måten disse guttene overfører livet fra gata og inn i fotballspillet på. Studerer vi Carlos Tévez eller for eksempel Luis Suarez (fra Uruguay) i kampsituasjoner så passer beskrivelsen på spillerne som hånd i hanske.

Konkurransen

– Konkurransen er fundamental for å kunne utvikle seg som fotballspiller. Det sier Carlos Picerni fra Newells Old Boys. «Vi har verdens beste konkurranse for unge spillere» sier Sr. Fanesi i Vélez. «Vi har den sterkeste konkurransen i hele verden. Alle vil spille for Boca» sier Roberto Passucci i Boca.

I de beste akademiene i Argentina blir barn behandlet som fotballspillere fra første spark på ballen. Det er kontinuerlig og knallhard seleksjon fra tidlig alder. Alle spiller i den årsklassen de hører hjemme og konkurransen mot de andre lagene er jevn, hard og god fra spillerne er 6, 7 år gamle.

Det spilles opp mot 30 seriekamper i året og kampene har gode rammer, skikkelige dommere, og trenerne er selvsagt kvalifiserte og ansatt i klubbene – Vi har knallharde treninger med vanvittig konkurranse mellom guttene» «Det er konkurranse i seleksjonsprosessen, til det å komme på laget, det er kamp om posisjonene og det er tøff og hard konkurranse i seriespillet hver helg» fortsetter Passucci.

Metoden, kulturen og identiteten

Begrepet metodikk i fotballsammenheng sier noe om klubbenes kultur, filosofi, identitet, treningsprosess og det planverk klubben har for å utvikle unge spillere. Jorge Raffo forklarer at arbeidsmetodikken på La Candela naturligvis

tar utgangspunkt i spillet. Sportslig utvikling, etisk utvikling og utvikling av intelligens er ting vi har tatt med oss fra samarbeidet med Barcelona. Klubben vektlegger at alle lag skal utøve samme spilleprinsipper og spillestil. I det etiske aspektet ønsker vi overføring av verdier gjennom idrett. Vi mener at fotball er en stor formidler av solidaritet, innsats, utholdenhet, vilje, teamarbeid som kan brukes til å utdanne spillerne til hele mennesker. Og til slutt, utvikling av intelligens, som innebærer at guttene kan studere.

Veldig få vil bli profesjonelle fotballspillere. Alt vi gjør i utviklingsarbeidet må tilpasse seg stilen til Boca, som er klar og tydelig. Vi ønsker gode spillere, «punchy», aggressive med mye krefter. En Bocaspiller må ikke bare beherske det tekniske og taktiske nivået, men også leve verdiene i klubben. Club Atlético Boca Juniors representerer folket og arbeiderklassen i Argentina. Spillerne våre må slåss, de må kjempe og de må lære seg å vinne. Spillerne som skal spille for Boca må identifisere seg med klubben. De er gjerne vant til å slåss for penger, for mulighetene som byr seg, for maten, ja for alt. Tilhengerne og Boca har gjensidig identitet. Det er å slåss, slåss og slåss, fortsetter Raffo for å understreke hvor viktig dette er. Argentinos Juniors var fantastiske med Maradona, Riquelme og Redondo for å nevne noen spillere. Alle kom fra fattige kår som var vant til å kjempe seg opp og frem.

For å kunne kvalifisere seg til A-laget til Boca trenger en ung spiller mellom 30 og 50 kamper på reservelaget for å bli solid nok til å tåle Primera Division. Kombinasjonen mellom å trene med reservene og A-laget gjør dette mulig å oppnå. Spillere som er 16,17 og 18 år må forstå at det er svært vanskelig å nå gjennom til A-laget. Av Boca sine 29 spillere som er registrert i avisen Clarin pr.mai 2016, er 25 av dem argentinere. Kun seks kommer fra La Candela, eget akademi og gjennomsnittsalderen er 24,65 år. Andre klubber har langt bedre tall for spillere som kommer fra eget akademi (Vélez og Newells), men de har helt sikkert ikke det samme presset som ligger i den spesielle vinnerkulturen i Boca Juniors.

– Vi kan ikke manipulere kampen, men vi kan manipulere treningen. Kampen er referansen.

Dette sier Cristian Solari som er utdannet fitnesstrener.

Han arbeider med et analyseprogram som skal hjelpe Boca Juniors med enda bedre målstyrt trening. Boca trener for eksempel mye på overganger mellom forsvar og angrep og motsatt. Da må belastningen måles. Belastningen bestemmer hvor mye trening spillerne skal ha. Alt må doseres riktig og spillerne må håndtere forbruket fornuftig. Boca har selvsagt gode og kontrollerte mikro- og makrosykluser. Vi er mest opptatt av vår egen stil. Vi har veldig høy funksjonalitet på treningene mot slutten av uka, spesielt for de eldste spillerne. «Estilo de Boca» prentes inn, forteller trenerne på La Candela. Raffo sier at alle i Boca må vite at stilen vår krever kun fire eller fem pasninger på å skape en situasjon foran motstanderens mål. Ved balltap må hele laget være aggressive for gjenvinning. Dette hører med til den stolte Bocatradisjonen.

Ezequiel Fernandez Moore er en kjent skribent,

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

81

SPILLERUTVIKLING I ARGENTINA

TRENER: Gustavo Pinot er trener for aldersbestemte lag i Club Atletico Boca Juniors på La Candela. Foto: VIGGO STRØMME

journalist og forfatter fra Buenos Aires. Han forteller at Bocatilhengerne liker krigere som for eksempel Tévez. Men Boca er også Juan Román Riquelme sitt lag. Riquelme var teknisk og veldig strategisk og ikke en kriger.

Moore har fulgt argentinsk fotball på nært hold i hele sitt yrkesaktive liv. Han forteller at Boca er folkets lag i et historisk perspektiv, men nå fremstår klubben som maktens lag. Macri var president i Boca og dagens president Daniel Angelici er en mektig og handlekraftig sjef. Boca har makt og penger.

Bocas identitet

CABJ har en enkel metodisk tilnærming til som kjennetegner identiteten og spillet deres ifølge trenerne på La Candela: - Høy intensitet i alt som skjer - Knallhard og tett markering - Vinne ballen - Kontringsspill i lengderetningen. La Bombonera forventer at det skjer noe hver gang ballen vinnes Dette ligger helt grunnleggende i kulturen og identiteten.

Alle lag på La Candela trener på denne stilen som er Boca`s fotballkultur. Den metodiske tilnærmingen i treningsprosessen består av to hovedkomponenter: - Høyintensiv trening med kontroll.

- Spille direkte og fort fremover 36 år gamle Gustavo Pinto er en tidligere sentral midtbanespiller (nr. fem) i Boca. Han har vært i klubben siden han var åtte år og gått hele veien gjennom fra La Candela til førstelaget. Han ble etterhvert solgt til Russland, men er nå tilbake som trener for et av de aldersbestemte lagene. Pinto hadde Bianchi som trener og lærte mye av han. Det sies at Bianchi så mange treninger og kamper for de aldersbestemte lagene og at han var en ekspert til å forutse hvem som kunne ta steget inn mot førstelaget.

Pinto forteller at alle trenere må forstå metoden klubben jobber etter. Det er derfor det er så mange tidligere spillere her. De må passe inn i tankesettet i Boca. Det er fundamentalt. Kulturen sitter i veggene både her på La Candela, ved «casa amarilla»(det gule huset) og på La

82

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

Bombonera. «Spillerne våre må vinne, vinne, kjempe og slåss. Vi skal markere tett og hardt nok til å vinne ballen for deretter å gå rett i angrep». «Spillerne er ikke redde for noe. Det å spille for 60 000 tilskuere er ingenting.

De har kjempet og de har slåss for å leve og for å spille.

Guttene har spilt mot større og sterkere gutter i gata. De har virkelig måttet passe på ballen, spilt med albuene ute for å holde de andre guttene unna». Gatekamper i villaén eller potreroen er ikke til å spøke med. Det er heller ikke kamper i argentinsk Primera Divisiòn.

Carlos Borzi ble ferdig utdannet “Profesor de Educación Física” i 1975. Siden den gang har han hatt en rekke jobber i Argentina og i andre land. Han har vært trener sammen med Marcelo Bielsa og har vært 13 år i Boca juniors. Åtte år som fysisk trener for Bocas reserver (B), fem måneder for A-laget og resten av tiden på La Candela som fysisk trener.

Hvert lag har en hovedtrener og en fysisk trener.

– Guttene trener noe styrke hver dag, men to ganger pr uke i en god ukesyklus. Spillerne er ikke så sterke fra naturens side så de må trener hardt. Kampene her er ekstremt utfordrende og fysisk krevende. Det er dytting, holding, taklinger og dueller hele tiden mot jevngode spillere. Det er styrketrening i seg selv. Kampene er knallharde. Spesielt kampene mot River er tøffe». «Vi vil forberede spillerne til å spille i Europa. Kun de sterkeste spillerne kan klare å spille i Tyskland, Italia og England, sier Borzi.

Fremtidens kapital

Inne på La Candela rusler to unge gutter rolig med vannflaska i hånda etter endt trening. De bærer klubblogoen med verdighet. Det vises lang vei. Det er to stolte gutter med rak rygg som har god øyekontakt med folk rundt seg. Du verden for en prosess de har vært gjennom og for noen krav som stilles til dem. Hver dag, hver uke, hver måned og hvert år. Men de smiler, de hilser høflig og er imøtekommende. Lucas Perticarari er kun 13 år og Léon Valente er 14 år. Begge er lokale gutter som går på skolen ikke så langt unna La Candela. I dette området lønner det seg å ha lemmer foran vinduene og egen vakthund.

Turister bør ha egen privatsjåfør og definitivt ikke gå til venstre når de skulle ha tatt til høyre. Guttene ser sunne, selvsikre og sterke ut. Og de har drømmer, kanskje ikke om å bli den neste Maradona. Men de drømmer helt klart om å spille for Boca Juniors på selveste La Bombonera, høre fansen skrike navnet deres, la adrenalinet boble, la kroppen gå ut av seg selv strake veien mot Nirvana. Det må føles uendelig sterkt å spille på denne kjente banen. Tenk å drible tre mann, runde keeper og sette ballen i mål foran La General. Alt eksploderer. Diego Armando Maradona har gjort det, flere ganger.

– Ambisjonene våre? Klart målet er å spille seg inn på A-laget til Boca og etter hvert spille for landslaget. Det er en drøm for fremtiden. Vi jobber hardt for å nå målene våre, sier de to.

Les flere artikler om spillerutvikling og fotballen i Argentina på fotballtreneren.no

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

83

Keepere – spesielle karakteristika?

CIES Football Observatory, ved forskerne Drs Raffaele Poli, Loïc Ravenel and Roger Besson, ga i februar i år ut en interessant månedsrapport om keepere i de 31 beste ligaene i Europa. Da jeg mener at det var enkelte interessante funn i denne rapporten, følger en oversettelse av artikkelen her. Jeg går allikevel ikke nødvendigvis god for alle påstander og konklusjoner i rapporten, men presenterer den her slik at alle kan gjøre seg opp sin mening om innholdet.

Originaltittelen er CIES Football Observatory Monthly Report no 22, Feb 2017. Goalkeepers: what kind of specifics?

Bearbeidet av Jan Erik Stinessen Fagansvarlig keeperutvikling NFF

1. Introduksjon

Keepere innehar en spesiell status i fotballaget. Kvalitetene som trengs for å spille i denne posisjonen, skiller seg sterkt fra kravene til utespillerne. Utgave nr. 22 av CIES Football Observatory Monthly Report sammenligner keeperkarakteristika med utespillernes ditto. Mer konkret undersøkes kriteriene høyde, alder, opprinnelsesland og mobilitet i betydningen geografisk mobilitet.

Materialet som er brukt er sammensatt av spillere som er del av den årlige undersøkelsen utført av CIES siden 2009 på de 31 toppdivisjonene i UEFAs medlemsland. Totalt er 3762 keepere og 28199 utespillere med i undersøkelsen.

2. Høyde: Høyere og høyere

Analysen av høyden på fotballspillere som har spilt i de 31 toppdivisjonene mellom 2009 og 2016, viser vesentlige forskjeller knyttet til posisjon. Keepere har den overlegent høyeste verdien med et snitt på 188,8 cm. I motsatt ende av skalaen har vi midtbanespillere som «bare» måler 179,1 cm.

I tillegg kommer at mens gjennomsnittshøyden for forsvarsspillere, midtbanespillere og angripere holder seg stabil over åtteårsperioden, øker gjennomsnittshøyden for keeperne:

84

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

fra 188,5 cm i 2009 til 189,1 cm i 2016. Om denne trenden fortsetter, vil det bli mindre og mindre vanlig å se keepere under 190 cm i toppfotballen.

Keepernes høyde varierer sterkt avhengig av hvilken liga de spiller i. Mellom 2009 og 2016 var det ingen liga som hadde så mange høye keepere som engelsk Premier League med 191,2 cm i snitt. I motsatt ende av skalaen finner vi den israelske toppdivisjonen med et snitt på «bare» 186,5 cm. Og keeperne i spansk og fransk liga er i snitt 4-5 centimeter lavere enn keeperne i engelsk og tysk liga.

x

NB! Norsk Tippeliga/ Eliteserie 2009-2016: snitthøyde 189,2, altså over det europeiske snittet.

3. Alder: Viktigheten av erfaring

Alder er også et kriterium som viser forskjeller mellom keepere og utespillere. På lagene, i snitt, er de yngste spillerne mest sannsynlig angripere. Og de eldste er keepere.

Dette gapet blir ofte forklart med de ulike fysiske kravene i den enkelte posisjonen og kravet om lang erfaring for å kunne bli en god keeper.

Forskjellene blir enda mer tydelige om vi ser på spilletid. For alle posisjoner er alderen høyere for de med mest spilletid. Men igjen er gapet størst på keeperplassen. Disse funnene viser igjen at de eldste har mer spilletid enn de unge, med størst utslag for keeperne.

Keepernes alder varierer sterkt avhengig av liga.

Mellom 2009 og 2016 var det den kroatiske ligaen som presenterte de yngste keeperne med en snittalder på 24,3 år. Tallene fra England (29,1 år) og Italia (29,0 år) er klart høyere.

Mens kroatiske klubber ikke nøler med å stole på unge keepere, er mer

KEEPERTRENING velstående engelske og italienske lag mer tilbakeholdne med dette.

4. Opprinnelse: Et mindre internasjonalt marked

Keeperne skiller seg også ut fra utespillerne når det gjelder opprinnelse. Ett eksempel er at mens den prosentvise andelen av utlendinger blant angripere er nær 50 %, er den bare 26 % for keeperne. Den prosentvise andelen utlendinger er også mye høyere for forsvarsspillere og midtbanespillere enn for keepere.

Forskjellen i prosentandel minsker om vi tar med spilletid i regnestykket.

Mellom 1. juli og 31. desember 2016 spilte utlendinger 33,2 % av samlet spilletid i de gjeldende ligaene.

Dette er kun ca 5 % lavere enn det som er registrert for forsvarere og midtbanespillere. Selv om antallet er lavere, er det slik at utenlandske keepere tildeles mer spilletid enn utlendinger i andre posisjoner.

Den foreløpige analysen bekrefter det spesielle arbeidsmarkedet for keepere med utgangspunkt i opprinnelsesland. Mellom 2009 og 2016 har den prosentvise andelen utlendinger i de ulike ligaene vært stabil. Dette i motsetning til andre posisjoner: for midtbanespillere har den økt med 3,2 % og for angripere med 6,6 %.

Den prosentvise andelen utenlandske keepere i lagstroppene varierte stort

fra liga til liga. I to ligaer var tallene mellom 2009 og 2016 over 50 %!

Dette gjaldt England (62,1 %!) og Kypros (56,1 %). I andre enden av skalaen finner vi Kroatia og Ukraina der under 10 % av keeperne var fra utlandet.

5. Mobilitet: en mer stabil posisjon

Sammenlignet med utespillere er keepere mindre flyttbare.

Gjennomsnittslengden på klubbtilhørighet er 2,63 år. Omtrent samme nivå ligger forsvarsspillere på, mens midtbanespillere og angripere har betydelig kortere opphold i samme kllubb.

Det største gapet oppstår mellom førstekkeeper og andrekeeper. Siden rullering på keeperplassen ikke er spesielt vanlig, må reservekeepere ofte dra andre steder for å få spille og høste erfaring. Behovet for reserver til å bytte lag for å få spilletid er mye sterkere hos keeperne enn for spillere i andre posisjoner.

6. Konklusjon

Studien bekrefter det spesielle ved keeperrollen sett ut fra visse kriterier.

Når det gjelder høyde, så er klubbene mer og mer tilbakeholdne med å kjøre fram keepere under 190 cm.

Dette gjelder spesielt England og Tyskland der snitthøyden allerede er over 190 cm.

Når det gjelder alder bekrefter analysen vår lengre «levetid» for keeperne. Viktigheten av erfaring er spesielt slående for England og Italia.

Her er snittalderen for begge over 29 år. I alle ligaene som ble overvåket er førstekeeperne eldre enn reservene.

Aldersgapet mellom første- og

andrevalg er større hos keeperne enn for spillere i andre posisjoner.

Den tredje observasjonen er at arbeidsmarkedet for keepere er mye mindre internasjonalt enn for andre spillere. Forskjellen er spesielt stor sammenlignet med angripere. Den prosentvise andelen utlendinger i de nasjonale ligaene for angripere er nesten dobbelt så høy som for keepere. Studien viser også at gapet mellom disse er i ferd med å øke ytterligere.

Til slutt viser analysen den store stabiliteten hos keeperne når det gjelder klubbtilhørighet. Den gjennomsnittlige lengden på opphold i klubb er mye lenger enn for utespillere. Også her var forskjellen størst mellom angripere og keepere. Studien bekrefter fullt ut den spesielle situasjonen for keepere i fotballspillernes arbeidsmarked.

7. Og Norge, Eliteserien 2017?

Gjennomsnittshøyde på registrerte keepere på klubbenes hjemmeside per 7. mars: 191,4 cm. Dette er høyt! Antatte førstekeepere har en snitthøyde på 189,2 cm.

Gjennomsnittsalder sannsynlige førstekeepere: 26,3 år, tropp: 24,4 år. I keeperverdenen er begge deler relativt ungt.

Som en kuriositet kan her nevnes at førstekeeperne på vinnerlagene i de seks fremste ligaene i Europa sesongen 2015/16 har snitthøyde 189 cm og snittalder 32,5 år. Det borger for at rutine og fysiske forutsetninger er vesentlige faktorer.

Figuren fra CIES viser 27% utenlandske keepere i lagstroppene i norsk toppdivisjon over hele perioden, men mine utregninger per i dag viser at andelen utenlandske keepere i lagstroppene til norske eliteserielag nå er 39%! Det er 16 av 41 registrerte keepere på lagenes hjemmesider som har utenlandsk bakgrunn. Det er mye! Om dette tallet stemmer – og det er det all grunn til å tro – er det ikke mange land i Europa som har flere utlendinger i

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

85

KEEPERTRENING keepertroppene sine enn vi har her i Norge. Kun seks av 16 klubber har rene norske keepertropper, og fire har sågar rene utenlandske tropper.

Fordelingen på førstekeepere i den første serierunden var 8-8, norsk-utenlandsk. Dette bør være et varsko! Også i OBOS-ligaen var

tallene i år 8-8. Det er kanskje vel så bekymringsfullt! Klubbene på nivå to har keepere fra Polen, Danmark, Kamerun, Canada/Brasil, Russland, Tyskland og Finland.

Vi har en jobb å gjøre med å utvikle «mange nok gode nok» keepere med norsk pass!

MIN KEEPERØVELSE

Forflytning og balanse! Skuddstopping!

1

2 1

3

2

3

Av Arne Cato Gellein Keepertrener Ranheim Toppfotball

Jeg har valgt en øvelse som går ut på hurtig forflytning og balanse i utgangsposisjon.

Med utgangspunkt i at angripende lag i dag ofte drar seg ned til dødlinjen og slår hardt 45grader inn i feltet langs bakken!

Denne øvelsen dekker keeperferdigheter som; Persepsjon, hurtighet, balanse, fallteknikk, grep, skyv og posisjonering m.m. Øvelsen: • Keeper (1) har utgangsposisjon ved nærmeste stolpe.

• KT (2) har tatt plass med en ballstasjon utenfor femmeteren ved dødlinjen.

• KT slår ballen hardt langs bakken ca. 3-3,5 meter ut for stolpen. Keeper skal ned og fange, for så å returnere ballen til KT (2) slik at det er mulig å slå ballen hardt 45 grader på 1 touch langs bakken ut til keeper 2 (3) som er plassert ca. 2 meter på skrått bak straffemerket. Og som skyter på direkten! Plasseres valgfritt!

• Keeper (1) skal i mellomtiden ha kommet seg opp, forflyttet seg inn i målet og posisjonert seg i forhold til kommende skudd!

Jeg utfordrer

Fokus på: • Utgangsstilling ved første stolpe, balanse, det å sitte til skuddet går!

(Hvis keeperen er fristet til å gå litt for tidlig, prøv gjerne et skudd mellom stolpen og keeperen!!)

• Fallteknikk, skyv, grep og kroppsvinkel på ball!

• Hurtig forflytning inn i målet, balanse i utgangsstilling og posisjonering i forhold til kommende skudd!

• Redning/- ikke redning! Hvorfor? Hvorfor ikke?

Lengde på forflytning og antallet repetisjoner styres av ønsket belastning og av hvor du er i ukes syklusen din! Men 4- 6 repetisjoner pr. side er greit.

Progresjon/ Bygge ut: • Variér lengden på forflytningen.

• Variér med 1 eller 2 touch på skytter. Noe som vil endre bevegelsesmønsteret til keeperen.

• Følg opp eventuelle returer.

• Sett inn Dummies mellom keeper og skytter for å simulere trafikk i feltet.

• Her kan en godt også bytte ut keeper nummer to som skytter med angrepsspillere så kan keeperne bytte på i mål!

• Kan også utvides slik at vi får en igangsetting etter at keeperen har fanget ballen!

Her er det uante muligheter!

min tidligere kollega i Rosenborg Ballklub, Jørn Jamtfall til å komme med sin favorittøvelse i neste utgave av Fotballtreneren. «Safe Hands»

86

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

Ramsing Cup 4.-6. august 2017 Fotballturnering i Danmark Ramsing Cup er en sosial og hyggelig cup som finner sted i Spjald på Midt-Jylland. Mellom 200 og 250 lag deltar hvert år i denne cupen som i 2017 arrangeres for 37. gang.

Alle kampene spilles på det fantastiske fotballanlegget i Spjald.

Turneringsinformasjon: Puljer á 4-5 lag Minimum 5 kamper Kampene starter ettermiddag fredag 4.8 Finaler/sluttspill spilles formiddag søndag 6.8

Innkvartering: Innkvartering på skoler i Spjald.

Lag må selv ta med liggeunderlag og sovepose.

Fergestrekning

Pris pr.pers.

Gøteborg – Frederikshavn t/r Larvik – Hirtshals t/r Kristiansand – Hirtshals t/r Oslo – Fr.havn ut og retur via Gøteborg

1090,1190,1190,-

B16

Gutter f.e.1.1.2001

2 x 20

B16/8

Gutter f.e.1.1.2001

2 x 15

B15

Gutter f.e.1.1.2002

2 x 20

B15/8

Gutter f.e.1.1.2002

2 x 15

B14

Gutter f.e.1.1.2003

2 x 20

B14/8

Gutter f.e.1.1.2003

2 x 15

B13 B13/8

Gutter f.e.1.1.2004 Gutter f.e.1.1.2004

2 x 20 2 x 15

B12/8 B11/8

Gutter f.e.1.1.2005 Gutter f.e.1.1.2006

2 x 15 2 x 15

B10/8

Gutter f.e.1.1.2007

2 x 15

G16

Jenter f.e.1.1.2001

2 x 20

G16/8

Jenter f.e.1.1.2001

2 x 15

G15

Jenter f.e.1.1.2002

2 x 20

G15/8 G14 G14/8

Jenter f.e.1.1.2002 Jenter f.e.1.1.2003 Jenter f.e.1.1.2003

2 x 15 2 x 20 2 x 15

G13/8

Jenter f.e.1.1.2004

2 x 15

G12/8

Jenter f.e.1.1.2005

2 x 15

G11/8

Jenter f.e.1.1.2006

2 x 15

G10/8

Jenter f.e.1.1.2007

2 x 15

1090,-

Prisene inkluderer:

Tillegg:

• Båtreisen t/r for person • Innkvartering på skole i Spjald fredag til søndag • Helpensjon, dvs.3 daglige måltider med start middag fredag og slutt frokost søndag

Lugarer Oslo – Frederikshavn.

Bilplass på ferge kr 700,- pr. bil t/r.

Lagavgift kr 1650,- pr. lag.

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS

Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 • e-post: ior@ior.no

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

www.ior.no

87

1116 www.dmtalvdal.no

• • • •

Aldersklasser og spilletider

88

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

INTERNASJONALT

NFT på LMA-konferanse The League Managers Association (LMA) arrangerte sin årlige Lederkonferanse på det ikoniske britiske Museumet i Bloomsbury London, tirsdag den 28.mars. Ronny Geson Gunnarsson var på plass som representant for Norsk Fotballtrenerforening.

Av Ronny Geson Gunnarsson

INTERVJU: Hayley McQueen (datter av legenden Gordon McQueen) intervjuer Brendan Rodgers under LMA-konferansen. Foto: LMA

Her er Gesons rapport: Konferansen hadde en fin ramme, med flere velkjente kommersielle samarbeidspartnere på plass, blant andre BT Sport, NIKE og Premier League.

Mange velkjente fotballprofiler var også på plass, og totalt var det eksakt 200 deltakere på konferansen.

Tett program

Det var et meget tett profesjonelt program, hvor hver enkelt foreleser hadde 30-35 minutter til disposisjon, unntatt Brendan Rodgers som fikk 40 minutter da han ble intervjuet fra scenen av konferansier Hayley McQueen (Gordon McQueens datter).

Foreleserne

Årets forelesere, som er oppført nedenfor, delte sine unike erfaringer i sine respektive roller og vakte stor begeistring blant de 200 deltakerne: • Jamie Fullarton. Tema: «The First

60 Days». Etter har vært spillere i fire ulike høyeste ligaer, begynte Jamie å arbeide som coach i akademier i både England og Spania. Jamie fortalte hvordan det føltes å bli sparket etter kun to måneder som Manager i Notts County i 2016.

• Ed Smith med tema «Thinking and Winning». Smith er forfatter og motivator, og tidligere engelsk internasjonal Cricketspiller.

• Ben Ryan Tema: «Creating and Managing Culture». En av verdens mest fremgangsrike rugbytrenere. Etter seks år som Coach for Englands rugbylandslag, takket Ben ja som trener til Fijis rugbylandslag. I de tre seneste årene har Fiji Sevens vunnet sensasjonelt både VM og senest OL i Rio 2016. Republikken Fijiøyene er en liten øystat i Stillehavet.

• Ged Salzano. Tema: «Leading through Turbulence». Salzano er brigadekommandør og spesialist i Commando Training for UK Royal Marines. En veldig strukturert og løsningsorientert mann.

• Nigel Stockill. Tema: «Have you got the Human Factor». Stockill er tidlgere forsker på Lilleshall nasjonale sportsskadesenter, i de siste seks årene har Nigel Stockhill vært fysiolog og ansvarlig for kost og diett for det engelske cricketlandslaget. Han var ansvarlig for å introdusere isbadbehandling til landslagene.

• Matt Hapson. Tema: «Get busy living». Matt ble alvorlig skadet i 2005 på en treningsleir med det engelske U21 rugbylandslaget.

Matt har kjempet mye for å kunne leve et normalt liv som mulig. Å gå fra å være en ung, topptrent sportsmann, til å ikke være i stand

til å bevege seg fra halsen og ned har vært enormt tøft. Matt trenger permanent bruk av en ventilator for å kunne puste. Han bestemte seg å starte opp «Matt Hampson Foundation», sammen med seriøse venner. Matt Hampson Foundation har i de siste årene hjulpet mange skadde idrettsfolk med å få en positiv mening med livet.

• Brendan Rodgers.

Tema: «Leadership». Brendan fortalte at begynte sin trenerkarriere som 20-åring i klubbens ungdomslag. I 2004 ble invitert av José Mourinho til å bli manager for Chelseas ungdomslag. Siden har han vært manager i Watford, Reading, Swansea City, Liverpool, og i fjor så ble han Manager i Celtic. Brendanvisjonen er enkel. Å skape og ha fokus på en sterk klubbmentalitet.

– Jeg ønsker å spille attraktiv angrepsfotball for å vinne kamper.

Vi skal jobbe hardt for å utvikle og rekruttere unge spillere. Fotball er en kunst, ikke vitenskap. Den statistikken jeg ønsker å vite er hvor gode vi har vært med ballen. Er man bedre enn motstanderen med ballen, da har man større sjanse til å vinne, sa Rodgers.

LMA-direktør Graham Mackrell kommenterte følgende etter konferansen: – LMA Institute of Leadership & High Performance er nok en gang veldig glad for å skape en høyverdig pedagogisk begivenhet for våre medlemmer og kommersielle partnere innenfor profesjonell fotball.

–LMA-konferansen baserer seg på at kommersielle partnere får en forståelse av prinsipper og praksis av fotballedelse på høyeste nivå, avsluttet han.

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

89

Fotballen er avhengig av at spillere, trenere, ledere, dommere, tillitsvalgte og ansatte er bærere av idrettens etikk og verdier. Norsk fotball står for spesielle verdier som må gjenspeiles også i fotballtrenerens opptreden. På NFTs årsmøte 22. mars ble det besluttet å lansere et sett av etiske retningslinjer for fotballtrenere. Som en naturlig del av foreningens vedtekter.

Etikk, fair play og forventet oppførsel for fotballtrenere • Gi en forståelse for trenerens rolle som ambassadør for fotballen, og hvilke krav en derfor må innfri med hensyn til atferd og oppførsel

Teddy Moen, Daglig leder NFT

Redelig adferd er en forutsetning for at våre medlemmer, offentligheten og andre samarbeidspartnere skal ha tillit til Trenerforeningen som en interesseorganisasjon for fotballtrenere i Norge. NFTs ønske er at fotballtrenere skal opptre aktsomt og objektivt i forhold til de etiske retningslinjer som nå er nedfelt.

Styret i NFT har over litt tid forsøkt å sette «flere ord» på hva som bør ligge i Fair Play og forventet oppførsel/adferd blant medlemmer og fotballtrenere. I sitt arbeid har man jobbet med å: • Tydeliggjøre viktige etiske retningslinjer for norske fotballtrenere • Gi innspill til hvordan man kan identifisere og forebygge upassende oppførsel hos andre trenere og seg selv som organisasjon

90

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

• Hjelpe norske fotballtrenere å videreformidle etiske retningslinjer til spillere og andre involverte i fotballen

Fotballtrenerens rolle Fotballtrenere har en veldig sentral rolle i etableringen av god etikk i fotballen, nettopp fordi trenerens etiske bevissthet og holdninger vil få direkte innvirkning på bevisstheten og holdningene til sine spillere.

Trenere har derfor et ekstra stort ansvar for å være bevisst på sitt moralske ansvar og måten han/ hun opptrer på. Selv veldig mange av de små valgene og handlingene en trener gjør i hverdagen, har stor betydning.

Det er naturlig at det er et grunnleggende ønske og mål for fotballtrenere å vinne fotballkamper.

Trenerforeningens retningslinjer er ikke ment å jobbe imot det!

Det disse retningslinjene derimot ønsker å formidle, er nødvendigheten av at du som fotballtrener ikke

innehar en «vinne for enhver pris» holdning.

Trenere som jobber med unge spillere har et spesielt ansvar; Helse, sikkerhet, trivsel og moralsk utrustning av unge mennesker må være første prioritet. Og komme foran klubbens, kretsens, trenerens eller forelderens status og ambisjoner.

NFTs etiske retningslinjer • Trenere må respektere rettighetene, verdigheten og verdien til hver enkelt person og behandle alle rettferdig.

• Trenere må sette spillernes trivsel og sikkerhet foran alle andre interesser, inkludert prestasjonsutvikling.

• Trenere må rette seg etter de retningslinjer og reglene som er satt av Norges Fotballforbund.

• Trenere må utvikle passende arbeidsforhold til sine spillere, med gjensidig tillit og respekt som fundament.

• Trenere må oppmuntre og veilede spillere til å akseptere at de selv står ansvarlig for sin oppførsel og sine prestasjoner.

DAGLIG LEDER • Trenere har ansvar for at aktivitetene de leder er tilpasset alder, modningsnivå, erfaring og ferdigheter hos sine spillere.

• Trenere bør, så tidlig som mulig, gjøre det veldig klart for spillere (og i mange tilfeller foreldre), nøyaktig hva som forventes av dem og også hva de skal kunne forvente fra treneren(e).

• Trenere må samarbeide med andre fagpersoner (andre trenere, dommere, lærere, leger, fysioterapeuter osv.) i spillernes beste interesser.

• Trenere må alltid representere de positive aspektene ved sporten (Fair Play) og aldri bryte Norges Fotballforbunds regelverk, vise oppførsel som bryter med regelverkets idé eller bryte regler og reguleringer for ulovlig bruk av narkotika, doping eller andre substanser.

• Trenere må konsekvent sette en høy standard og være gode rollemodeller i sin oppførsel og måten de fremstår på.

• Trenere skal ikke bruke eller akseptere upassende språkbruk

Hva er de viktigste prinsippene for fotballtrenere?

Alle fotballtrenere vil ha sine egne oppfatninger og meninger om hva en

fotballtrener er og hvordan man best kan hjelpe sine spillere. Noen mener kanskje at spillere, særlig unge spillere, bør få lov til å utvikle seg mest mulig på egenhånd heller enn å bli instruert, mens andre trenere kanskje mener at spillere burde få tett oppfølging fra tidlig alder for unngå tillæring av uvaner og svakheter som er vanskeligere å rette opp senere.

Ditt syn på dette vil være basert på hvordan du lærte fotball, på din nåværende kunnskap og dine forventninger for fremtiden. Dette vil påvirke din trenerpraksis, som vil styres av hva du har størst tro på, dine holdninger og hva du ønsker å oppnå.

Sammen utgjør disse faktorene din grunnleggende drivkraft for å være fotballtrener, og representerer i så måte dine personlige, moralske og etiske prinsipper som fotballtrener.

Vil du for eksempel unnskylde juksing, akseptere banning eller straffe spillere for dårlige prestasjoner? Eller vil du kjempe for Fair Play og ærlighet, og belønne god innsats? Er det viktigere for deg å produsere lag som vinner kamper enn å utvikle enkeltspilleren? Du vil helt sikkert ha ditt eget syn på forholdet mellom konkurransens egenverdi og betydningen av å vinne, og det er helt avgjørende at enhver trener tenker nøye igjennom denne typen problemstillinger.

Hva står du for? Hvis du er usikker på dette, er det viktig at du bruker tid på å tenke gjennom og definere dette. Dette skal nemlig danne utgangspunktet for dine prinsipper som trener.

Et godt verktøy - men ikke alene NFT tror at etiske retningslinjer kan være et fornuftig verktøy i arbeidet med å styrke treneradferd og Fair Play. Vi forsøker å sette ord på de forventninger vi, andre og omgivelsene har til fotballtrenere.

Da er det også enklere å diskutere kritikkverdig adferd, og å kunne slå ned på brudd på retningslinjene.

Les gjennom retningslinjene ovenfor en gang til, og tenk gjennom hvordan de relaterer til ditt engasjement i fotballen. Du kan også tenke gjennom hvordan retningslinjene får innvirkning på foreldre og tilskuere, og hvordan retningslinjene kan bli best mulig implementert i din klubb.

Hvis man skal lykkes som trener, må man klare å balansere betydningen av å vinne opp mot andre viktige hensyn som langsiktig utvikling, rom for å gjøre feil og det å lage ett miljø for spilleglede og lek.

Hva er dine verdier som fotballtrener?

«

The spirit, the will to win and the will to excel – these are the things that endure and these are the qualities that are so much more important than any of the events that occasion them.»

Vince Lombardi (legendarisk trener i amerikansk fotball).

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

91

NR. 5 • DESEMBER 2014 • 28. ÅRGANG

NR. 4 • OKTOBER 2014 • 28. ÅRGANG

VM -HELTENE

Alt handler om

Å VINNE

Fotball på barnas

PREMISSER

RÖSLER

VIL TILBAKE

Bedre fotball med

CUPFINALESEMINARET

Kritisk blikk på

RØD TRÅD OFFISIELT ORGAN FOR

Bli med på

BARNEFOTBALLEN

I SAMARBEID MED

OFFISIELT ORGAN FOR

I SAMARBEID MED

Debatt og innlegg

SPILLERUTVIKLING FOTO: DIGITALSPORT

FOTO: DIGITALSPORT

NR. 3 • JUNI 2014 • 28. ÅRGANG

Mental styrke hos

Angrepsstrategier mot etablert

VINNERNE

FORSVAR

Læring og utvikling av ferdigheter i

Trenerprofilen

KEVIN KEEGAN

PRAKSIS

Studiereisen 2014 går til

SVEITS OFFISIELT ORGAN FOR

NR. 2 • APRIL 2014 • 28. ÅRGANG

NORSK TRENERSUKSESS

I SAMARBEID MED

Dario Gradi om

RESPEKT OFFISIELT ORGAN FOR

I SAMARBEID MED

FOTO: DIGITALSPORT

NR. 1 • FEBRUAR 2014 • 28. ÅRGANG

Klokkertro på sin

Tøffe tider i

EGEN VEI

AC MILAN

Klart for det store

Ser norsk fotball med

TRENERLØFTET

SPANSK BLIKK

Nordisk trenermøte på

OFFISIELT ORGAN FOR

FOTO: DIGITALSPORT

NR. 5 • DESEMBER 2013 • 27. ÅRGANG

I SAMARBEID MED

Dette kjennetegner

MESTERNE

NYTT OM

trenerutdanningen OFFISIELT ORGAN FOR

I SAMARBEID MED

GULLGUTTENE

FOTO: DIGITALSPORT

ENGELSK JORD

Treff med pasningen – prøv en annonse i Fotballtreneren Fotballtreneren er eneste norske magasin rettet mot fotballtrenere.

Norsk Fotballtrenerforenings medlemsblad går fem ganger årlig ut til trenere på alle nivåer over hele landet, og dette er også ofte beslutningstakere enten i klubb eller i annen jobb.

Annonsering i Fotballtreneren eller en samarbeidsavtale med Norsk Fotballtrenerforening kan derfor være et treffsikkert og effektivt alternativ.

FOTO: DIGITALSPORT

Kontakt oss for mer informasjon NFT v/PR-mann Ronny Geson Gunnarsson Tlf.: 911 15 705. e-post: r.geson@online.no

92

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

BOKANMELDELSE

De norske fotballtalentene – Hvem lykkes og hvorfor? og 93) kom til. I alt deltok 108 spillere i prosjektet, hvorav 55% nådde opp til å spille på en av de to øverste divisjonene i norsk toppfotball. 16% rakk å nå helt opp til vårt høyeste nivå eller som proff utenlands.

FAKTA Forfatter: Stig Arve Sæther Forlag: Universitetsforlaget Sider: 184 ISBN: 9788215028033 Pris: Kr 299,- Anmeldt av: Sverre Dreier Kan kjøpes hvor: universitetsforlaget.no

Gjennom regelmessig datainnsamling (spørreskjemaer) ønsket forskeren å få svar på noen viktige spørsmål: Hvem er spillerne som blir utvalgt (selektert) til aldersbestemte landslag? Hva kjennetegner spillere i perioden 14-23 år? Hvilke forhold beskriver utøverne som utfordrende?

Forskjell på kommende proffspillere og ikke-profesjonelle?

Konklusjon og hovedfunn

Forfatteren og forskeren Stig Arve Sæther har i denne boka satt søkelyset på unge talenter som setter seg mål om en profesjonell fotballkarriere.

Gjennom et eget prosjekt har forskeren stilt spørsmål om hvilke utfordringer de talentfulle utøverne møter på veien mot målet.

Det finnes utallige meninger om definisjoner på begrepet «talent».

Som regel er det knyttet til utøverens ferdigheter på et gitt stadium, eller til potensielle egenskaper og ferdigheter som kan utvikles. Her drøftes også spørsmål om talentet skyldes arv eller om det utvikles gjennom miljø og lærdom.

I fotballen og i prosjektet benyttes uttrykket spillerutvikling fremfor det pretensiøse ordet talentutvikling, kan hende for at utviklingen ikke bare skal gjelde noen få utvalgte spillere.

Prosjektet har derimot fulgt et årskull aldersbestemte utøvere (f. 1991) over en 10-årsperiode fra 2005-2015.

Det omfatter spillere som var innom landslagene i denne perioden. Noen falt fra underveis og noen (f. 90, 92

Spillerne oppgir at økt motivasjon og bekreftelse av ferdigheter som viktige årsaker til at de blir selektert til landslag, selv om ingen tror at det direkte påvirker deres egen utvikling.

De utvalgte later til å være kjent med kriteriene for å bli uttatt og tror selv at de i stor grad tilfredsstiller kravene som stilles til deres ferdighet.

Miljøets betydning er helt avgjørende for utviklingen, gjennom støtte fra foreldre og trenere i klubben. De fleste spillerne har representert en breddeklubb hvor de har hospitert mye. De følte at de ble satset på og at klubben gjennom gode treningsmuligheter ga et fint utviklingstilbud for dem. Å vinne fotballkamper ved at de beste spillerne deltok, var lite vektlagt blant 14-15åringer, men ble viktigere senere.

Oppsummering

Boka viser til gode beskrivelser av flere modeller for talentutvikling med generelle krav til individuelle idrettslige ferdigheter når det gjelder

modning og fysiologi, men også med teorier om at fotballtrening må være spesifikk. Treningsmengden er viet stor plass i prosjektet og gir et riktig bilde av innstillingen til treningen i fedrelandet. Ingen tviler i dag på at det må trenes mye for å bli god, og viljen er til stede. Det er likevel få studier som har sett på innholdet i treningen sammenlignet med omfanget kartlagte antall treningstimer. I prosjektet ble spillerne bedt om å fortelle hvor mange timer de hadde brukt på ulike ferdigheter.

Spørsmålene gjaldt individuelle ferdigheter: Dribling, skudd og løping med og uten ball, og relasjonelle ferdigheter: Samspill, angrepsspill, forsvarsspill og spill med to lag. Det innrømmes at denne avgrensingen av ferdigheter kan diskuteres og er mangelfull da fotballferdighet består av mange ferdigheter som samlet betegner ferdighetsnivået.

I denne sammenheng savner jeg de to viktige ordene læring og spesifisitet, som det syndes mest mot i dagens fotballopplæring. Generelle øvelser uten mål og mening og uten konkrete krav til valg og utførelse, er i flertall. Prosjektet gir positive svar på mange forhold som særlig gjelder oppfølging av utøverne og treningsmengden. I tillegg til alle de gode treningsfasilitetene vi har, skulle en forvente at vi var fremst i verden når det gjelder spillerutvikling. Men resultatene viser noe helt annet. Det kan ikke avfeies. Da er det kanskje på tide å forske mer på innholdet i dagens treningsvirksomhet for de yngste.

LES HELE bokanmeldelsen på fotballtreneren.no

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

93

94

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

MINNEORD HiT), og han var høyt respektert også i dette miljøet, sier daglig leder Teddy Moen i Norsk Fotballtrenerforening.

Minneord fra NFF Telemark

MINNES: Nils Sverre Haug betydde mye både for fotballen i Telemark spesielt og norsk fotball generelt. Foto: TELEN

Nils Sverre Haug er død Fotballpersonligheten Nils Sverre Haug døde i vinter, etter lang tids sykdom.

– Nils Sverre var en innflytelsesrik fotballtrener i Telemarksfotballen en årrekke, og mange klubbledere, trenere og spiller har mye å takke ham for. Med sitt milde vesen, sin store kunnskap og hjerte for sporten, inspirerte han mange. En rekke kroppsøvingslærere og trenere fikk lære å kjenne pedagogen og veilederen gjennom studier på Notodden Lærerhøgskole (senere

Det er med respekt og takknemlighet NFF Telemark vil minnes en person som har betydd mye for både Norsk fotball og Telemarksfotballen. Etter lang tids kamp mot sykdommen fikk vi den triste meldingen om Nils Sverre Haugs bortgang.

Nils Sverre Haug gikk på Norges Idrettshøgskole i begynnelsen av 1970-årene og hadde fotball som fordypning. Han ble tilsatt som forbundsinstruktør i Telemark Fotballkrets i NFFs nyetablerte ordning i 1979 og var det fram til 1986 da Morten Larsen overtok. Telemark FK var en av tre kretser som tilsatte sin forbundsinstruktør på heltid i 1985.

Nils Sverre var instruktør og kursleder på en rekke Trener 2/C-kurs fra 1980 og fram til 1997. Det er nok mange i norsk fotball og i Telemark spesielt som ble kjent med Nils Sverre gjennom disse kursene.

Nils Sverre var med i et sentralt opprettet instruktørkorps i Norges Fotballforbund, primært for å styrke nivået på instruktørsiden for Trener2/C-kurs, i 1982 (23 instruktører i alt).

I 1985 opprettet NFF et regionalt

instruktørkorps i 5 regioner og med en leder i hver region. Nils Sverre ble leder i Østland - Sør.

I forlengelse av Forbundstrenersamlingen i 1986 ble Norsk Fotballtrenerforening stiftet. Det første valgte styret besto av følgende personer: Anders Fægri, leder, Bjørn Hansen, nestleder, Egil Olsen, tiltaksleder, Joar Hoff, økonomileder, Arnfinn Ingjerd, infoleder, Rune Titlestad, 1.varamedlem, Nils Sverre Haug, 2. varamedlem.

Nils Sverre var Kretsansvarlig (KA) for talentutvikling Telemark FK 1994 - 1996. Teddy Moen overtok denne posisjonen og litt senere Dag Eilev Fagermo. Etter hvert trakk han seg litt tilbake, men var dog tilstede på flere fotballarrangementer. Norges lengstlevende fotballskole – Vrådal fotballskole – fikk i mange år stor glede av Nils Sverres engasjement.

Nils Sverre hadde glimt i øyet og skapte trivsel rundt seg. Han hadde en utrolig evne til å huske navn og ansikt. Det var lett å føle seg sett og satt pris på når en var sammen med ham.

Nils Sverre Haug har gjort en innsats for norsk fotball det står respekt av og som vi minnes han for i takknemlighet. Norsk fotball lyser fred over Nils Sverres minne.

Roger Eilertsen. Daglig leder NFF Telemark

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

95

Egil Drillo Olsen 75 år

BANENS BESTE: Alvdals trener Pall Hagbert Gudlaugsson (til venstre), Håkon Schjei og Reidar Schjei fra NFT var med i juryen som kåret Accrington Stanleys Harvey Rodgers til banens best mot Notts County. Foto: ACCRINGTON STANLEY

22. april fylte hedersmann i Trenerforeningen, Egil Drillo Olsen 75 år. Drillo var en av stifterne i foreningen tilbake i 1986 og satt i det aller første styret som tiltaksleder. På vegne av NFT og trenerkolleger i norsk fotball, overrakte styremedlem i NFT, Knut Tørum (bildet), en gave i forbindelse med jubileet, i hans hjem på Nordberg i Oslo. Drillo benyttet anledningen til å takke for oppmerksomheten og ønske NFT lykke til med sitt viktige arbeid for fotballtrenere og trenerrollen i norsk fotball fremover. Foto: TEDDY MOEN

KAMPSPONSOR: Som kampsponsor fikk NFT også tildelt klubbens trøye signert av alle spillerne. Leder i NFT, Elin Nicolaisen, daglig leder, Teddy Moen og Arne Granrud fra Alvdal IL fikk overrakt denne i pausen på gressmatten.

Det ble besluttet at drakten skulle gå til Alvdal, som hadde med de fleste trenerne på turen. Foto: ACCRINGTON STANLEY

På besøk hos Accrington Stanley Trenerforeningens årlige trenertur til England er avviklet, men 16 fotballtrenere fra Alvdal IL lagde i stedet sin egen tur. Med inviterte gjester som Teddy Moen, Ronny Geson Gunnarsson, Elin Nicolaisen og Reidar Schjei fra NFT gikk turen 4. februar til Wham stadium og League 2-oppgjøret mellom Accrington Stanley og Notts County.

Aksjeeier NFT var for anledningen kampsponsor for bunnoppgjøret

96

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

mellom de tradisjonsrike klubbene.

Stanley vant forøvrig kampen 2-0 og begge klubbene har siden hatt god flyt og spilt seg vekk fra bunnstriden.

Trenerne fra Alvdal fikk i løpet av oppholdet i England også med seg et besøk på akademiet til Manchester City, toppkamp i Championship mellom Huddersfield og Brighton, samt Premier League-kampene Manchester United – Hull og Manchester City – Swansea.

Ny avtale med Nissan

Norsk Fotballtrenerforening har videreført samarbeidet med Nissan Nordic Europe også gjeldende for 2017. – Vi er meget tilfreds med å ha Nissan med videre som partner for foreningen og skal gjøre en god innsats for å promotere avtalen, sier daglig leder Teddy Moen i NFT – her avbildet sammen med salgsansvarlig Øyvind Lien og daglig leder Kenneth Abrahamsen ved Sørlandets Bilsenter. Foto: PRIVAT

Adresseendringer Fra tid til annen får NFTs administrasjon melding om adresseendringer blant våre medlemmer.

Noen er flinke til å sende en

SIDEN SIST

melding om dette, mens vi andre ganger må ha hjelp av posten til å finne fram til ny adresse når noen av våre medlemmer flytter. Dette medfører mye ekstraarbeid. Den beste forutsetningen for at du skal få den servicen du fortjener er at du melder rett adresseforandring til NFTs administrasjon umiddelbart.

Logg deg inn på fotballtreneren.no med tilsendt brukernavn og passord og gå til «Min side» for å oppdatere eller endre kontaktinformasjon

Hva gjør jeg når jeg får trøbbel med min arbeidsgiver?

NFT er involvert i et sted mellom 20-30 arbeidssaker hvert år hvor et medlem av NFT har vansker i forhold til sin klubb. Hvis du føler behov for råd og informasjon om hvordan opptre når en vanskelig situasjon oppstår, ta kontakt med daglig leder Teddy Moen i NFT via e-post: teddy. moen@fotballtreneren.no

Verv et medlem – motta gave fra NFT NFT nærmer seg 3 000 medlemmer.

Målsettingen er å øke dette antallet betraktelig. Vi vil derfor oppfordre medlemmer av NFT til å verve andre trenerkollegaer til foreningen. Vi sender en fin vervepremie til de medlemmer som lykkes i å verve et eller flere nye medlemmer til foreningen. Send inn navn og adresse på den eller de som er vervet til administrasjonen, og vi sender deg en gave i retur. Husk å påføre eget navn og adresse på innrapporteringen! Send på e-post til: teddy.moen@fotballtreneren.no

Husk å betale medlemskontingenten for 2017 Alle medlemmer av NFT fikk i begynnelsen av januar tilsendt en faktura på medlemskontingenten for 2017. I slutten av april ble det sendt en første purring på denne til de som ikke har betalt. Unngå gebyrer og betalingsanmerkning! Årskontingenten er på kr 800,- Det er helt avgjørende for foreningens daglige drift at medlemmene sørger for å betale inn denne kontingenten.

Gjør dette i dag om du ikke allerede har gjort det!

UNDERVISNINGSLOKALE: NFT ønsker å ruste opp dette lokalet i slummen av Nairobi sammen med MYSA for fremtidig utdanning av fotballtrenere Foto: TEDDY MOEN

– Blir du med og bygger lokale for trenerutdanning?

I Kenya finnes det nesten ikke utdanning av fotballtrenere.

Fotballforbundet har lite interesse og ressurser til dette viktige arbeidet. Nå ønsker Trenerforeningen sammen med vår partner MYSA å gjøre en innsats for å endre dette. Men vi trenger hjelp fra mange i fotballmiljøet for å lykkes.

NFT har gjennom flere år hatt ett fruktbart samarbeide med Mathare Youth Sport Association (MYSA) – en unik organisasjon i slummen av Nairobi i Kenya. Gjennom de siste 4 årene har det vært utveksling av fotballtrenere og fotballspillere mellom MYSA og NFT – hvis målsetting er å lære av hverandre.

Trenerforeningen har nå engasjert seg i et delprosjekt som handler om å ruste opp eget lokale for trenerog lederutdanning på MYSA sitt hovedkvarter i Komorock i Mathare.

Planen er at man i forbindelse med MYSAs 30 årsjubileum i oktober skal kunne åpne et oppusset kurssenter som kan bidra til økt aktivitet og interesse for utdanning av trenere og ledere i MYSA. Vi ønsker å utfordre medlemmer av NFT og andre i fotballmiljøet,

om å bidra med noen kroner til opprustningen av dette kurssenteret. Målet er å samle inn 50 000 kroner innen 1.september.

For å få dette til, har vi tatt i bruk ett nytt verktøy SPLEIS, som på en effektiv måte skal hjelpe NFT til å nå målet.

Har du 100 kr, 200 kr eller mer å avse til ett slikt godt formål kan du gå inn på denne nettsiden: https:// w w w. s p l e i s . n o / p r o j e c t / 3 7 2 5 eller gå inn på Spleis.no og søke «trenerutdannelse».

I disse dager går det en kontainer fra Kristiansand til Mombasa fullt av utstyr til undervisningsrommet.

PCer, prosjektor, TV, smartboard, kontorutstyr, bøker, DVD etc. som vil komplementere senteret.

Kontaineren vil ankomme Kenya i slutten av juni.

Etterhvert vil MYSA starte sitt eget trenerakademi, hvor man vil tilby mer målrettet utdanning av fotballtrenere på ulike nivåer.

På denne måten håper de å øke kvaliteten på det arbeidet som gjøres med fotballopplæringen i slummen.

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

97

NORSK FOTBALLTRENEREFORENING - MEDLEMSKAP

Differensiering vil gjøre NFT til en bedre interesseforening for fotballtrenere På Norsk Fotballtrenerforenings årsmøte ble det gitt tilslutning til at foreningen kan differensiere medlemskapet ytterligere. Dette er et ledd i NFTs strategi for å bli en bedre, større og ikke minst en mer tilpasset forening i det landskapet fotballen nå beveger seg i.

Av Teddy Moen Daglig leder NFT Nyordningen vil gjelde fra 1. januar 2018, Medlemskapet vil nå bli delt inn i fire ulike kategorier:

• GRASROT MEDLEMSKAP (Kr 400 pr. år) Målgruppe: Barnefotballtrenere, grasrot-trenere, foreldretrenere, frivillige etc.

• BASIS MEDLEMSKAP – tilsvarer dagens ordinære medlemskap (Kr 800 pr. år) Målgruppe: Flertallet av allerede eksisterende medlemmer i NFT, breddetrenere, ungdomstrenere, senior-trenere, spillerutviklere, frivillige etc.

• PROFF MEDLEMSKAP

(Kr 1 600 pr. år) Målgruppe: Yrkestrenere og profesjonelle fotballtrenere, samt sportssjefer og andre sportslige og/ eller administrative roller - på alle nivåer

• KLUBB MEDLEMSKAP

(Kr 4 400 pr. år pr. klubb for 10 i kollektiv ordning) Målgruppe: Klubber som ønsker inspirasjon og faglig påfyll til sine trenere. Kollektiv innmeldelse av 10 trenere eller flere fra samme klubb – felles faktura én gang pr. år

Alle medlemmer i NFT vil bli nærmere orientert om disse tilbudene også via foreningens nettside og i et eget nyhetsbrev.

98

FOTBALLTRENEREN NR 2 2017

Hvorfor differensiering?

Norsk Fotballtrenerforening har i dag nærmere 3 000 medlemmer, men vi ønsker å bli større! Det vil gi foreningen mer tyngde i viktige spørsmål knyttet til trenerrollen, utdanning og fagutviklingen i norsk fotball. En av foreningens viktigste inntekter er medlemskontingent, som igjen sikrer oss at NFT kan være en profesjonell organisasjon som kan jobbe grundig og langsiktig med viktige spørsmål for fotballtrenere.

Mange foreldretrenere og grasrottrenere har nok en oppfatning av NFT som en forening for topptrenere og profesjonelle trenere. Dette bildet ønsker vi å endre gjennom å «skreddersy» også et tilbud til de mange tusen trenerne på grasrota – grunnfjellet i norsk fotball!

Samtidig ønsker NFT å ta inn over seg at det skjer en voldsom profesjonalisering i norsk fotball, noe som kommer til uttrykk gjennom at mange fotballtrenere i dag har dette som en jobb/yrke. Antallet profesjonelle fotballtrenere har eksplodert de siste årene og vi tror at dette bare vil øke. Dette stiller også krav til NFT om å være en forening som også ivaretar interessen for yrkestreneren. Et behov som NFT har kjent på i over 30 år!

Vi VET at yrkestrenere er en utsatt gruppe som behøver støtte, hjelp, råd og veiledning i en rekke spørsmål knyttet til profesjonen. Det er meget viktig for utvikling av norsk fotball at vi sikrer oss at profesjonelle fotballtrenere får sikkerhet og

forutsigbarhet i sitt yrke, om vi skal oppnå god nok kvalitet i hverdagen.

Den kollektive stemmen

Norsk Fotballtrenerforening er ambisiøs på vegne av fotballtrenere i norsk fotball. Men for å omgjøre ambisjonsnivået til praktisk handling, behøver vi at fotballtrenere også ser VIKTIGHETEN av å ha en interesseforening som KJEMPER fotballtrenerens saker i norsk fotball.

NFT er fotballtrenernes kollektive stemme – en stemme for både grasrotog den profesjonelle treneren.

LES MER om de ulike medlemskapene og hvorfor vi velger den nye firedelingen når det gjelder medlemskap fra 2018 på fotballtreneren.no. Se også oversikten på siden til høyre.

NY MODELL: Daglig leder Teddy Moen i Norsk Fotballtrenerforening beskriver den nye modellen for differensiert medlemskap i NFT. Foto:IVAR THORESEN

Norsk Fotballtrenerforening vil at alle fotballtrenere skal ha en trygg arbeidssituasjon hvor den enkelte skal ha mulighet til å styrke sin fotballkompetanse til beste for en positiv utvikling av norsk fotball på alle nivåer.»

Teddy Moen, daglig leder i NFT

Norsk Fotballtrenerforening

for ALLE fotballtrenere NYHET!

- Nå kan du velge det medlemskapet som passer best for deg

Norsk Fotballtrenerforening er en interesseorganisasjon for trenere på alle nivåer – fra grasrot til elitenivå. NFT – stiftet 9. november 1986 – har nær 3 000 medlemmer og har støttet og inspirert fotballtrenere i over 30 år.

Foreningen skal arbeide for å: 1. sikre den enkelte treners rettsstilling i sitt arbeid.

2. Sikre at norske fotballtrenere tilbys best mulig trenerutdannelse og etterutdanning.

3. Sikre treneryrket og trenerrollens faglige posisjon og integritet i klubb, organisasjon og samfunn.

4. Sikre utviklingen av norsk fotball gjennom bygging av fagmiljøer og deltakelse i relevante fora for utvikling og beslutninger.

Fra og med 1. januar 2018 tilbyr vi differensierte medlemskap – for nå kunne nå enda flere og yte enda bedre service til fotballtrenere i Norge på alle nivåer.

GRASROT

BASIS

PROFF

Magasinet "Fotballtreneren" (digitalt online) 4 ganger pr. år

MEDLEMSFORDELER

√

√

√

√

Magasinet "Fotballtreneren" (papirformat i posten) 4 ganger pr. år

x

√

√

√

√

√

√

Nyhetsbrev med tips, råd og ideer til treneren 1 gang pr. måned (10 pr. år)

KLUBB

Magasinet " FodboldTræning" (digitalt online) 6 ganger pr. år

x

√

√

√

Magasinet " The Manager" (digitalt online) 4 ganger pr. år

x

√

√

√

Magasinet " Boot Room" (digitalt online) 4 ganger pr. år

x

√

√

√

Tilgang til Fotballtreneren.no – daglig oppdatert med nyheter og fagartikler

√

√

√

√

Invitasjon til Cupfinaleseminaret – weekend i november i Oslo

√

√

√

√

RABATT (kr 500,- ) på deltakelse på Cupfinaleseminaret (2 eller 3 dager)

x

√

√

√

Invitasjon til Barnefotball Cupfinaleseminaret – dagssamling i november i Oslo

√

√

√

√

Invitasjon til Fotball & Skoleseminaret – to-dagssamling november i Oslo

√

√

√

√ √

Invitasjon til Nordisk Fotball Trenerkonferanse – weekend i januar i Göteborg

x

√

√

Invitasjon til yrkesseminar for profesjonelle trenere - dagssamling i april

x

x

√

x

Tilgang på fotballfaglig hjelp og rådgivning fra NFT administrasjonen

x

√

√

√

Gjennomgang av trenerkontrakt før inngåelse med rådgivning

x

x

√

x

Juridisk bistand og rådgivning i konfliktssaker (advokat)

x

x

√

x

Bistand om saker som vedr. lønn, pensjon og forsikring

x

x

√

x

Bistand knyttet til mediahåndtering i konfliktssaker

x

x

√

x

Tilbud om helsesjekk og tannlegetjenester til rabattert pris

x

x

√

x

Tilgang på standard trenerkontrakter og veiledning på disse

x

√

√

√

Oppføring på NFTs trenerliste (formidling av ledige trenere)

√

√

√

√

Anledning til å søke trenerstipend for videreutvikling

x

√

√

√

Rabatter på varer og tjenester gjennom NFTs samarbeidspartnere

√

√

√

√

GRATIS Nike pique skjorte m/NFT-logo til nye medlemmer

PRIS pr. år (*For inntil 10 trenere kollektivt meldt inn av en klubb)

x

√

x

400,-

800,-

1 600,-

www.fotballtreneren.no

Nei

4 400,-*

Returadresse: NFT Postboks 8069 Vågsbygd 4675 Kristiansand

Skagen guttecup 6. – 8. oktober 2017 Turneringsinformasjon: Klasse:

Kamper: Spilletid: Baner: Bosted: Måltider:

G16, gutter født etter 1.1.2001, 11- manns. Ved påmelding fra tilstrekkelig antall lag, vil klassen bli inndelt i nivå 1 og nivå 2.

Kampene starter midt på dagen fredag 2x25 minutter i alle kamper Alle kamper går på gressbaner i Skagen Vandrerhjem, idrettssenter eller idrettshall Lag med ankomst torsdag ettermiddag/kveld- start frokost fredag og slutt frokost søndag.

Lag med ankomst fredag morgen- start middag fredag og slutt frokost søndag

Ingen påmeldingsfrist «Først til mølla» gjelder.

G2001/2002

Reisealternativer: A Utreise Oslo- Frederikshavn med Stena Line torsdag kveld. Retur søndag morgen. Inkludert i prisen er plass i 4- sengs innvendig lugar på nattbåt ut torsdag.

B Color Line Larvik/Kr.sand - Hirtshals. Utreise torsdag ettermiddag - retur søndag formiddag.

Stena Line Gøteborg - Fr.havn. Utreise torsdag ettermiddag - retur søndag formiddag.

C Color Line Larvik/Kristiansand - Hirtshals.

Utreise fredag morgen - retur søndag formiddag.

Stena Line Gøteborg - Fr.havn. Utreise fredag morgen - retur søndag formiddag.

Prisene er pr. person og inkluderer:

D Utreise Langesund- Hirtshals med

• Båtbillett på valgte strekning t/r • 1 bilplass fritt pr. 4. person i gruppa • Opphold 2 eller 3 netter på valgte bosted • Helpensjon i Danmark

E Utreise Bergen/Stavanger- Hirtshals

Bosted Vandrerhjem Idrettssenter Idrettshall*

Alt. A: 1625,1495,1295,-

Fjord Line torsdag ettermiddag.

Retur søndag formiddag. med Fjord Line torsdag kveld. Retur søndag kveld. Inkludert i prisen er plass i 4- sengs innvendig lugar tur/retur.

Alt. B: 1935,1770,1570,-

Alt. C: 1695,1575,1375,-

Alt. D: 1775,1645,1445,-

Alt. E: 2295,2165,1965,-

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS

Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 • e-post: ior@ior.no

www.ior.no

0117 www.dmtalvdal.no

* De som innkvarteres i idrettshall må selv ha med liggeunderlag og sovepose.