Fotballtreneren Spesial #1 2012

NR. 1 • JANUAR 2012 • 2. ÅRGANG

GISKE

Oppdagelser og myter

MORISBAK

- Norsk trenerhistorie

HERRERA Trenerlegende

Offisielt organ for

FOTO: DIGITALSPORT

I samarbeid med

Studiereise til

REDAKTØRENS innlegg Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med Norges Fotballforbund • 1. årgang NFT administrasjon Norsk Fotball-Trenerforening (NFT), adm. leder Teddy Moen, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. • Tlf.: 38 07 22 84 Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123 org.nr.: 971 267 895 • e-post: tedmoen@online.no web: www.trenerforeningen.no Styret i NFT Leder Steinar Høgtun, Mobil: 908 34 114 e-post: steinar.hogtun@lyngen.kommune.no Nestleder Ivar Morten Normark, Mobil: 975 01 433 e-post: imn@fkmjolner.no Tiltaksleder Mathias Haugaasen, Mobil: 905 89 188 e-post: mathias@haugaasen.no Styremedlem Frode Thomassen,Mobil: 917 52 973 e-post: frode.thomassen@uin.no Styremedlem Inger-Lise Brøste Fossnes, Mobil: 950 94 373 • e-post: ingerlise.fossnes@gmail.com 1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Mobil: 970 77 069 • e-post: dag@toppfotballsenter.no 2. varamedlem Tore Grønning, Mobil: 907 61 540 e-post: tore.gronning@rbk.no Juridisk konsulent Advokatfirmaet Hjort DA • Kontaktperson: Claude A Lenth, Partner • Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo Tlf.: 22 47 18 00 • Faks: 22 47 18 18 • Mobil: 416 96 089 e-post: cal@hjort.no Fotballtreneren Redaktør: Ivar Thoresen, Mobil: 907 40 551 e-post: ivar@dmtalvdal.no Redaksjonsutvalg: Dag Riisnæs, Mobil: 951 83 158 e-post: dag.riisnaes@fotball.no Øyvind Larsen, Mobil: 952 41 127 e-post: oyvind.larsen@fotball.no Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 e-post: tedmoen@online.no www.trenerforeningen.no Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen,Mobil: 907 40 551 e-post: ivar@dmtalvdal.no Nettredaktør Jan Otto Solberg, Mobil: 938 58 224 e-post: jan.otto.solberg@fotball.no Webmedarbeider Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 e-post: tedmoen@online.no Produksjon Fotballtreneren Layout: DMT Alvdal AS • Postboks 25, 2561 Alvdal. Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07 e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.no

Er tidligere selektering og sentralisering av kompetanse rundt toppklubbene det som kan løfte norsk fotball i framtida?

Mange toppklubber mener det, mange andre tviler. Svaret er neppe enkelt. En god topp avhenger av stor bredde og et betydelig rekrutteringsgrunnlag. For å få det rekrutterings-grunnlaget er det samtidig viktig med en god toppfotball.

Ja takk, begge deler

mål, skriver Bjørnebye.

Det er innspill å lytte til fra en som har gått veien fra reservebenken på Elverums guttelag til fast plass på Liverpool og det norske landslaget.

Ivar Thoresen Redaktør

Fotballforbundets nye utviklingsansvarlige for barne- og ungdomsfotball, Stig Inge Bjørnebye, inviterer i en artikkel i denne utgaven av Fotballtreneren SPESIAL til mer helhetlige refleksjoner rundt temaet.

Bjørnebye maner til tålmodighet som en viktig suksessfaktor om norsk fotball skal lykkes med sin spillerutvikling. Og han snakker av egen erfaring.

– Jeg ble min egen største motspiller før jeg forstod at tålmodighet var nøkkelen til utvikling. Jeg fant rett og slett ingen snarveier, skriver Bjørnebye og inviterer også til en debatt om talentbegrepet.

– Mange av de fundamentale ferdighetene som er viktig for å nå til topps i en så stor internasjonal og krevende idrett som fotball er ikke ferdigutviklet i menneskekroppen på det tidspunktet noen klubber selekterer. De er knapt påbegynt. Som selvinnsikt, relasjonellog sosial forståelse, fysisk vekst, selvstendighet og evnen til å disponere valg for fremtidige

– Det argumenteres oftere fra toppen i norsk fotball for tidligere selektering, og en av trendene i dag er sentralisering av kompetanse. Noen klubber har smått begynt å signalisere at det bare er hos dem utvikling kan skje tilfredsstillende nok. Hvis denne trenden fortsetter, er jeg redd vi står ovenfor økt frafall. Vi mister både barn, foreldre og frivillige. Grunnlaget for helhetlig og bred utvikling faller bort, både for den selekterte og den ekskluderte, fortsetter Bjørnebye advarende i sin artikkel.

– Norsk toppfotballs manglende utvikling, rimer ikke med en selvpålagt kompetansesuverenitet på klubbnivå. Den ligner mer på et behov om nettopp å utvikle bredere, bidra med investeringer i form av menneskelige ressurser ut i naboklubbene, sørge for at flere små og store breddeklubber får hjelp til å organisere og kvalitetssikre aktivitetene innenfor klarere rammer og konkrete sportsplaner som faktisk brukes.

Der ute er foreldre en av de aller viktigste ressursene, men de trenger mer enn interesse, høyt press og fotball på TV, for å lede 15 barn i fornuftig og utviklende aktivitet, tilpasset de enkeltes behov, skriver Bjørnebye.

INNHOLD Medlem av

Samarbeidspartnere

Symposium for europeiske trenere Anders Giske: Jakten på oppdagelser og myter Cupfinaleseminaret i bilder Trenerprofilen: Helenio Herrera Ballspillabben ved NIH Erfaringer fra en G98-trener Studiereisen til Barcelona Spennende læring for NTG-jentene Frode Grodås: Feltarbeid En bred vei framover for norsk fotball Historisk trenerutvikling i NFF Ta integrering på alvor NFF lanserer treningsøkta.no

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

side 12 og 13 side 11-20 side 22 og 23 side 24-26 side 28-30 side 32-34 side 36-42 side 44 og 45 side 46-48 side 51 og 52 side 53-57 side 60 side 61

3

Norsk Fotballtrenerforening

NÅ også på Facebook Følg NFT på Facebook – få informasjon og de siste nyhetene raskt. Les om våre arrangementer, følg våre medlemmer og delta i de fotballfaglige debattene.

0211 www.dmtalvdal.no

www.facebook.com/trenerforeningen

XXIII AEFCA Symposium – Tyrkia 2011:

”Football Develoment - Today & Tomorrow”

MORO: Intet symposium uten et soaialt program! I Tyrkia var det en selvfølge at man fikk presentert lokal underholdning. Her en av delegatene på symposiet i en dans med en tyrkisk magedanserinne. Foto: PEKKA UTRIAINEN

I dagene 19. – 23. november ble det 32. symposium i regi av Alliansen for Europeiske Trenerforeninger (AEFCA) avholdt i Antalya, hvor nærmere 120 delegater fra ulike fotballforbund og trenerforeninger fra hele verden var til stede. I et samarbeid mellom den tyrkiske trenerforeningen (TüFAD) og det Tyrkiske Fotballforbundet (TFF) var det lagt opp til et spennende og omfattende forelesningsprogram med noen praktiske innslag.

Av Teddy Moen

Undertegnede var NFTs representant under symposiet. Det var en vekselvirkning mellom teori, praksis og gruppediskusjoner underveis, og tradisjonen tro var det også satt av tid til sosiale sammenkomster og sightseeing i den kjente turistbyen langs Middelhavet.

Følgende tema ble presentert i plenum under symposiet:

PRIS: Vera Pauw, som er teknisk direktør for kvinnefotballdelen i det russiske fotballforbundet får overrakt en pris fra arrangøres etter foredrage "Technical analysis of the FIFA Women`s World Cup 2011." Foto: PEKKA UTRIAINEN

• ”Reflections on the UEFA European U21-Chmpionship 2011.”

Peter Rudbæk, Technical Director of the Danish FA (DBU) • ”The Barca Benchmark - The demands of top-level football.”

Andy Roxburgh, UEFA Technical Director • ”Defending dead-ball situations.”

Jörg Daniel, Head of DFB Talent Promotion & Development / Head of DFB Goalkeeper Coach Education • ”The Future of Football - A debate.”

Andy Roxburgh, UEFA Technical Director

PRESIDENT: President i den europeiske trener alliansen (AEFCA), dr. Jozef Venglos og hovedtrener for USA sitt kvinnelandslag Pia Sundhage. Hun var en av hovedforeleserne på årets symposium med under teamet "How to enjoy the moment and the pressure." Foto: PEKKA UTRIAINEN

• ”The Development of football in Turkey (Part 2).” Özkan Sümer Former Headcoach Tranbzonspor & Galatasaray

12 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

FRA NORDEN: Nordiske delegater på symposium i Antalya i Tyrkia. Bak fra venstre: Teddy Moen fra Norsk Fotballtrenerforening, Mikko Eskelinen fra den finske trenerforeningen, Dr. Jozef Venglos, president i AEFCA, Claes Cronqvist fra den svenske trenerforeningen, Jukka Vakkila fra den finske trenerforeningen Omar Johannsson fra den islandske trenerforeningen, Pekka Utriainen fra den finske trenerforeningen, Sigurdur Thorsteinsson fra den islandske trenerforeningen og Frankie Jensen fra den færøyske trenerforeningen. Den danske trenerforeningen var ikke representert under årets symposium.

• ”The Development of football in Turkey (Part 1).” Özkan Sümer Former Headcoach Tranbzonspor & Galatasaray • ”Practical session 1.”

Mehmet Ȫzdilek, Headcoach Antalyaspor • ”Practical session 1.”

Mehmet Ȫzdilek, Headcoach Antalyaspor RELASJONER: Teddy Moen i samtaler med Omar Johannsson (nestleder) og Sigurdur Thorsteinsson (leder) fra den islandske trenerforeningen. Disse to foreningene har de siste årene utviklet et tettere samarbeid på tiltakssiden, hvor islandske trenere fast inviteres med på NFTs reiser til utlandet. Foto: PEKKA UTRIAINEN

• ”What can we learn from the U-17 and U-20 FIFA World Cups 2011?”

Willi Ruttensteiner, Technical Director of the Austrian FA (ȪFB) • ”Technical analysis of the FIFA Women`s World Cup 2011."

Vera Pauw, Technical Director Women`s Football Russia • ”How to enjoy the moment and the pressure.”

Pia Sundhage, Headcoach US Women`s National A side

Konklusjon JUNIORER: Juniorlaget (U18) til toppserielaget Antalyaspor var objekter under symposiet. Her er hovedtrener for Antalyaspor Mehmet Ȫzdilek, i dress for anledningen (!) i gang med sin praktiske demonstrasjon på treningsfeltet. Foto: PEKKA UTRIAINEN

Temavalget under symposiet var ambisiøst, og det må sies at fagprogrammet ikke svarte til forventningene. Å høre og se Andy Roxburgh fra UEFA utfolde seg er alltid en stor inspirasjon, men innholdet fra den tyrkiske arrangøren (forening og forbund) var i liten grad tilrettelagt for å skape mer innsikt i den tyrkiske fotballkulturen.

Sosialt er det likevel verdifullt å være tilstede for å knytte nye kontakter samt pleie ekstisterende nettverk. Det kan også nevnes at den Færøyske trenerforeningen nå er blitt tatt opp i AEFCA, og at de sammen med delegatene fra Norge, Finland, Sverige og Island (Danmark var ikke med denne gangen) fikk anledning til å drøfte flere samarbeidsprosjekter man ønsker å se på fremover.

Les mer: http://www.aefca.eu/en/node/396

ENESTE NORSKE: Daglig leder, Teddy Moen, var NFT`s representant på AEFCA symposiet i Tyrkia 2011. Foto: PEKKA UTRIAINEN

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

13

egsetviketrykk.no

®

Produsent / Forhandler Frøystad Fiskevegn AS, 6095 Bølandet

Fotballpartner er ideell for egentrening på teknikk, skudd, pasninger og heading.

Ypperlig til fotballtennis og keepertrening. Mulighetene er uendelige.

Fåes i 3 forskjellige størrelser.

Norsk Fotballtrenerforening – offisiell samarbeidspartner «Norsk Fotballtrenerforening er på jakt etter verktøy som kan gjøre oppgaven som trener både morsommere, mer funksjonelt og ikke minst mer effektivt. Fotballpartner sine produkter tilfredsstiller disse kravene. Gjennom bruk av disse på treningsfeltet, føler vi oss sikre på at flere norske fotballspillere vil ha anledningen til å utvikle en bedre fotballteknikk».

– Teddy Moen, Daglig leder i Norsk Fotballtrenerforening

For mer informasjon / priser, kontakt Oddemann Folkestad på tel. 703 00 690 / 915 98 930

SPILLERUTVIKLING

Jakten på

TANKER, INNTRYKK OG ANALYSER: I denne artikkelen kommer tidligere landslagsspiller Anders Giske med tanker, inntrykk og analyser rundt spillerutvikling etter mange års erfaring blant annet som spillerutvikler i fotballen. Foto: IVAR THORESEN

oppdagelser og myter Mine tanker, inntrykk og analyser om ferdighetsutvikling Av Anders Giske

Norsk fotballs resultater og nivå har det liten hensikt å bruke mer tid på. Det er bare å erkjenne at utviklingen og prestasjonene ikke har vært gode nok i forhold til våre målsettinger og forventninger. Og det bekymrer. Men bekymrer vi oss for det viktige? Bør vi bekymre oss for de bitre nederlagene som gjør at vi altfor ofte blir tilskuere når internasjonale turneringer blåses i gang? Eller bør vi bekymre oss for erkjennelser som tilsier at fotballen ikke har utviklet seg faglig på dette området de siste 25 år? Men er ikke dette en indikasjon på at det er vi som har stagnert? For det fins jo kun to primærressurser, og det er mennesker og tid!

Uansett. Tiden er det lite vi kan gjøre noe med, mens erfaring viser at mennesker kan lære det utroligste såfremt troen, innstillingen og det formålsrettede engasjementet er stort nok. Men hvordan skal vi klare å heve nivået på toppfotballen og utvikle et mangfold av internasjonale toppspillere dersom vi fortsetter i samme spor? Spørsmålet er om vi er i stand til å foreta de nødvendige analyser av vårt eget utviklingsarbeid, og om vi har selvinnsikt, mot og selvtillit nok til å utfordre oss selv og det vi står for?

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

11

SPILLERUTVIKLING Erkjennelsen Førsteforsvareren. Førsteforsvareren har i en årrekke blitt ansett som den viktigste forsvarsspilleren. Siden 1996 har jeg hatt utallige impulssamlinger og forelesninger om forsvarsferdigheter for diverse klubber, kretser, Norges Fotballforbund og Norsk Fotballtrenerforening. I tillegg har jeg også skrevet og gitt ut detaljert fagstoff om temaet. Responsen har vært positiv både fra trenere og spillere, men har dette resultert i noen form for utvikling? Når jeg betrakter prestasjoner i Tippeligaen og Toppserien, er det dessverre ikke mulig å se noen utvikling.

Men en stagnasjon! De samme utfordringer og problemer går igjen i dag som de gjorde for femten år siden! Jeg hadde naturligvis forventet en viss fremgang på dette området, siden det også har hatt høy prioritet i mange miljøer. Det som bekymrer meg mest er ikke at prosjektet har vært skuffende og mer eller mindre resultatløst, men min manglende forståelse og innsikt i forhold til hvorfor det gikk galt! Trolig er jeg bare en i rekken som har opplevd at et budskap har forsvunnet som dugg for solen!?

Selvransakelsen. Jeg har ofte undret meg over hva var det egentlig som gikk galt. Er det jeg som har vært for dårlig til å formidle budskapet? Har budskapet vært for komplisert? Har spillere og trenere kun fått et innblikk og mangler innsikten som skal til for å kunne omsette det? Er det vår spillerutviklingsmodell som ikke fungerer? Eller er det spillerne det er noe i veien med? Uansett. I følge mine analyser kan jeg verken skylde på teknologiske begrensninger, teknologi kostnader, manglende markedsføringskanaler, liten tid, trenerutskiftinger, eller hva det måtte være.

Kjensgjerningen er nådeløs. Den største bremseklossen i ferdighetsprosjektet har naturligvis vært meg selv! I dette prosjektet er det kun jeg som ikke har skjønt utfordringene og ikke vært dyktig nok til å forstå hvordan man skal utvikle, dokumentere, formidle og forankre kunnskap og kompetanse! Det viktigste spørsmålet er da om jeg skal anse dette som et mislykket prosjekt, eller som god læring og en nødvendig forutsetning for å kunne oppnå bedre resultater i fremtiden?

Nå vet jeg i alle fall bedre. Og svarene på noen av spørsmålene er etter hvert blitt innlysende! Jakten på oppdagelser, myter og utviklingskilder er forlengs i gang…

Forståelsen. En hendelse som har bidratt til bedre forståelse av våre underliggende utfordringer skjedde i forbindelse med fjorårets håndball-VM for herrer i Sverige.

Som engasjert TV-seer ble jeg både irritert og nysgjerrig på spillernes defensive 1 vs. 1

MOT DE BESTE: Anders Giske har unik erfaring som fotballspiller. Han har møtt verdens beste, her Diego Maradona

ferdigheter. Grunnen var at vi tapte kamper fordi spillere pådro seg altfor mange unødvendige utvisninger for holding. I tillegg slapp vi inn altfor enkle mål, fordi spillernes fotarbeid ikke holdt et høyt nok nivå. Da bestemte jeg meg i de resterende kamper å fokusere utelukkende på denne ferdigheten.

Til min store overraskelse oppdaget jeg at spillerne ikke benyttet det raskeste og mest effektive steget over litt lengre distanse i forflytningen sidelengs, nemlig kryssteget.

Gode tennis- og bordtennisspillere mestrer denne teknikken på et forbilledlig vis, mens både fotball- og håndballspillere har mye å lære å jobbe med i den frontale grunnstilling i 1 vs. 1 situasjoner. Dette var en surrealistisk opplevelse, fordi jeg var overbevist om at i alle fall håndballspillere benyttet og mestret dette steget siden de jobber kontinuerlig sidelengs i sitt defensive arbeid.

Nysgjerrigheten. Det endte opp med at jeg sendte en e-post med mange spørsmål om kryssteget til Olympiatoppens Marit Breivik.

Hun er en ressursperson som garantert hadde greie på dette.

Forventningene ble innfridd og svaret var like godt som originalt: ”Jo, kryssteget er kjent innen håndballen. Men det betyr dermed ikke at det er godt nok forankret innen spillerutviklingen og trenerutdanningen!”

Marits tilbakemelding gjorde at jeg fikk nok en bekreftelse på at vi har en formidabel jobb å gjøre! Detaljkunnskapen og kunnskapsforankringen må heves til et nytt og høyere nivå for at forutsetningen for en god og kontinuerlig utvikling skal være til stede!! Kunnskapen må dokumenteres og formidles ikke bare til trenere, men også direkte til spillere! Men hva kan de underliggende årsakene være? Årsakene som gjør at vi ikke får noen god utvikling…

Analysen Historien. På 60- og tidlig på 70-tallet utviklet treneren laget, mens en Uttakingskomité (UK) bestående av tre representanter tok ut laget. Utvikling av individuelle ferdigheter skjedde i form av uorganiserte aktiviteter ofte på løkker eller gjennom egentrening. En viktig milepæl i Norsk fotballs historie var etableringen av Norsk Fotballtrenerforening. NFT ble stiftet av en gruppe ressurspersoner med stor faglig kompetanse og tyngde for 25 år siden. Trenerforeningen har vært en viktig milepæl og drivkraft for fotballens faglige og sportslige utvikling.

Internasjonale resultater. Landslagets store opptur fant sted på 1990- og tidlig på 2000-tallet under hovedtrenerne Egil «Drillo» Olsen og Nils Johan Semb.

Utvikling og resultatene kom som en følge av høy lagmoral, stor arbeidsinnsats, gode fysiske ferdigheter, et godt organisert soneforsvar, tydelige retningslinjer i det offensive spill, samt en god sammensetning av spillere med komplementære ferdigheter.

I samme tidsrom leverte Rosenborg Ballklub oppsiktsvekkende gode resultater under hovedtrener Nils Arne Eggen. Utviklingen skjedde også gjennom høy lagmoral, stor arbeidsinnsats, gode fysiske ferdigheter, meget god samhandling i det offensive spill, og et godt og samkjørt forsvar etter hvert som laget fikk erfaring på internasjonalt nivå. Det ble tilført Norsk fotball mye kompetanse som har vært med på å heve nivået. Kompetanse som det er viktig å bygge videre på!

Fellesnevneren. Historien viser at man på ulike vis og med ulike virkemidler kan oppnå imponerende gode resultater ved å

12 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

SPILLERUTVIKLING dyrke det kollektive samspill. Suksessene bidro til at det på de fleste nivåer utviklet seg en ”trenertenkende” kultur der ferdigheter skulle utvikles i forhold til spillestil og filosofi både offensivt og defensivt. Når tilbakeslag og problemer oppstår blir det først og fremst satt fokus på utvikling innenfor de kollektive rammer. Den årelange og ensidige spillestildebatten er et eksempel på denne tenkingen og det kollektive fokus.

Ubalansert utvikling. Historien og de gode resultatene i Norsk fotball har bidratt til en fullstendig ubalansert utvikling faglig sett, fordi alle er påvirket av historien når det gjelder måten å tenke og jobbe på. Det har som nevnt ført til en ”trenertenkende” kultur som har gått på bekostning i forhold til utvikling av en ”spillertenkende” kultur.

Mens en trener primært har fokus på hvordan laget skal prestere og bli bedre, har spilleren sitt hovedfokus på hvordan en selv skal bli bedre både på kort og lang sikt.

Spillerens største behov i sin utvikling er å mestre basisferdighetene til det fullkomne, slik at forutsetningene er tilstede for å spille på et høyest mulig nivå uavhengig av klubbens nasjonalitet eller trenerens filosofi.

Behovstenking. Førstelagstreneren setter premissene, og han har som ansvar og oppgave å utvikle et best mulig lag.

Trenerens behov, prioriteringer og fokus er som regel ikke de samme som spillerens.

Treneren har først og fremst behov for å ha en stall på 20-25 spillere som har komplementære ferdigheter. Deretter vil han muligens i prioritert rekkefølge ha fokus på de strukturelle ferdigheter, relasjonelle ferdigheter, individuelle ferdigheter og rolleferdigheter. En spiller derimot har i sin utvikling en annen behovsprioritering og vil trolig ha størst fokus på sin individuelle ferdighetsutvikling. Deretter vil han i prioritert rekkefølge muligens ha fokus på relasjonell ferdighetsutvikling, rolle ferdighetsutvikling og strukturell ferdighetsutvikling.

Ferdighetenes prioriteringer kan selvfølgelig diskuteres, men hensikten er først og fremst å fremstille aktørenes ulike behov og prioriteringer.

Trenerens behov og hovedfokus er ofte på de kortsiktige resultatene, mens spillerens fokus er på ferdighetsutvikling i et langsiktig perspektiv.

Spillerkarrieren. I min karriere har jeg eksempelvis hatt om lag 30 førstelagstrenere på ulike klubb-, krets- og landslag.

Trolig vil de fleste profesjonelle spillere i fremtiden ha mellom 20 – 40 trenere i løpet av sin karriere? Et viktig spørsmål er hvilke konsekvenser dette bør få for

spillerutviklingen? Trenden tilsier at spillere stadig oftere kommer til å skifte klubb, mens hovedtrenernes fartstid i de ulike klubbene blir stadig kortere som følge av kapitalistens bruk og kast mentalitet.

Fotballfaglige analyser. Setter man fokus på fotballens faglige styrker og svakheter på det taktiske og tekniske plan innenfor kategoriene lag – gruppe – individuell, er det etter mine analyser av norsk, tysk, engelsk og amerikansk faglitteratur og videomateriell fra de siste 20 år i samsvar med mine ovennevnte påstander.

Oppmerksomhet, fokus og produkter er i langt større grad utviklet og forankret innen den ”trenertenkende” kategori, og i liten grad utviklet i forhold til den ”spillertenkende”.

Det er mye bra fagstoff om bl.a. øvelser, systemer, spillformer og organisering, men i langt mindre grad kunnskap om kjernen innen fotballen, nemlig basisferdigheter.

Basisferdigheter. Basisferdigheter er det mest grunnleggende, men har i liten grad blitt prioritert som et eget fag. Dette er noe man tradisjonelt øver på og blir god på, såfremt at man øver nok. Det fremstilles ofte slik at spillere må finne ut av det og ”knekke noen koder”, for å bli god spiller. Men er ikke utviklingen av basisferdigheter like mye en faglig utfordring som alt annet? Ferdigheter kan naturligvis læres mye bedre, mye raskere og mer effektivt, dersom man får de riktige impulser, stimuli og feedback. Den optimale utvikling kan kun skje gjennom kompetanseheving! For å kunne oppnå dette må det skje en kvalitetsheving og et bedre samspill innen kunnskapens verdikjede som består av; kunnskapsutvikling, kunnskapsdokumentasjon, kunnskapsformidling, kunnskapsøving og kunnskapsforankring. Slik situasjonen er i dag er fagkunnskapen om individuelle basisferdigheter på et altfor lavt nivå for å få en kvalitetsmessig nivåheving! Og ikke nok med det. Vi lærer spillere også ukritisk ufunksjonelle teknikker og uvaner! Teknikker som de automatiserer, og som bidrar til å redusere deres utviklingspotensial. Og uvaner de kommer til å slite med resten av sin karriere!

Læringsmomenter. Fotballens store faglige svakhet er etter mine analyser innen den individuelle dimensjon. Etter en gjennomgang av det tyske fagmagasinet ”Fussballtraining” de siste 10 årene (120 utgaver), samt de nevnte referanser kom det klart frem at læringsmomenter forteller leseren kun hva som er viktig å lære, men produktene forteller i svært liten grad om hvordan ferdighetene kan/skal utvikles og

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

hvorfor! I tillegg er det også vanskelig å få øye på en læringsstruktur i et tidsmessig perspektiv. Den pedagogiske vinklingen er som regel en forenklet rett eller gal holdning.

Ut i fra erfaring er det åpenbart at 1 vs. 1 situasjoner både offensivt og defensivt er åpne ferdigheter. Dette innebærer at det finns flere muligheter og flere gode måter å løse oppgaver på.

Individuelt fokus. For å planlegge fremtidig utvikling er det viktig å analysere dagens situasjon og lære av historien.

Fotballen har hatt en rivende utvikling og profesjonalisering spesielt de siste 15 år, og trenden viser at vi henter inn og rekrutterer kompetanse fra stadig flere fagområder. Dette gjelder for eksempel innen idrettsmedisin, skadeforebygging, kosthold og ernæring, treningslære og fysisk trening, psykologi og mental trening.

Men hvorfor har vi ikke rekruttert eller utviklet mer fagkunnskap om teknikk? Alle snakker om teknikk og liker god teknisk fotball. Består vår utfordring i at det er mer krevende, og at vi ikke kan kopiere ferdige løsninger på dette fagområdet? Vi kan og bør naturligvis hente impulser, men på det fotballspesifikke området blir vi vel nødt til å utvikle kunnskapen selv? Dette er en indikasjon på at vi har behov for å etablere flere utviklingsmiljøer, og inngå samarbeid med andre fagmiljøer for å skape utvikling.

For ny kunnskap og kompetanse vil ikke bli utviklet av seg selv, og den vil trolig heller ikke bli utviklet i løpet av de neste 25 årene dersom vi fortsetter i det samme sporet!

Teknisk kompetanse. Det som er litt underlig er at vi i så stor grad har neglisjert faget teknikk. Kunnskap om teknikk, bevegelser og bevegelsesanalyser, samt forståelsen om blant annet utvikling av spillerens bevegelsesforestilling og bevegelsesfølelse er fundamentalt og helt grunnleggende i all teknikklæring (Kilde: «Techniktraining, Grosser/Neumaier 1982). Hva er så grunnen til at vi ikke har hatt fokus på dette området? Er det igjen den tradisjonelle «trenertenking»? En trend både nasjonalt og internasjonalt er fokuset på utvikling av koordinasjon. Behovet for koordinasjon har vokst siden barn og ungdom i langt større grad er blitt mer stillesittende med årene.

Koordinasjon er selvfølgelig en meget viktig forutsetning og basis for utvikling av teknikk, men er det mulig å kombinere koordinasjons- og teknikktrening slik at den blir mer spesifikk i forhold til fotball?

I dag kan vi kjøpe videofilmer, programmer og utstyr for å utvikle koordinasjon. Men ville det ikke vært bedre å utvikle vårt eget og spesifikke koordinasjons-, løps-, og teknikkprogram relatert til de bevegelser og

13

SPILLERUTVIKLING

Foto: Ivar Thoresen

teknikker som vi benytter og har behov for?

Tekniske idretter. Fotballen har lært og har fortsatt mye å lære av individuelle idretter på mange områder både holdnings- og treningsmessig. Fordelen de individuelle idrettsgrener har sammenlignet med vår idrett er at de kan ha et smalere fokus og rendyrke individuelle ferdigheter på en annen måte. Fotballen blir ofte kritisert for ikke å drive toppidrett fordi man trener for lite. Det er naturligvis et viktig signal og en interessant og viktig diskusjon.

Treningsmengde og kvantitet er naturligvis viktig, men hva med kvaliteten? Kvalitet er det helt klart lite fokus på og er mye mer krevende å forholde seg til! Det som vi åpenbart burde søkt inspirasjon og mer kunnskap om er innen de tekniske idrettene.

Da tenker jeg blant annet på overføring av fagkunnskap om prinsipper, metodikk og bevegelsesanalyser for å utvikle for eksempel tilslagsteknikk. I denne sammenheng kan muligens golf og spyd være to idretter som det kan være interessant å studere nærmere? En annen interessant idrett å studere er utvilsomt hoppsporten, fordi den har hatt mange revolusjoner opp gjennom årene. De har i en årrekke hatt stort detaljfokus på sittestillingen i tilløpet, som viser seg å være et viktig suksesskriterium for lengder og sluttresultater. Disse tydelige signalene er en indikasjon på at spillernes

Foto: Ivar Thoresen

grunnstillinger innen fotball også er et viktig suksesskriterium både for sikkerhet, stabilitet, og prestasjonsnivå i den tekniske utførelse!

Innovasjon. Ansettelser av spillerutviklere og satsing på diverse tiltak for å utvikle individuelle ferdigheter er naturligvis meget viktig og positivt! Det har så langt ikke vært lett å tenke nytt og skape en ”spillerutviklingskultur” når alle har vokst opp i og er en del av den etablerte ”trenertenkerkulturen”. Utfordring består i å få en bedre forståelse og balanse mellom de to måtene å tenke på, utvikle faget på, og jobbe på. Dette anser jeg som en av de største utfordringene norsk fotball står ovenfor i årene som kommer. Internasjonalt satses det store ressurser på spillerutvikling, og for å nå målsettingene bør spiller- og kunnskapsutvikling være to av de viktigste satsningsområdene. Det er veldig viktig å følge med og hente impulser fra gode miljøer internasjonalt, men som liten nasjon er det spesielt viktig å fokusere på nytenking og innovasjon og ikke bli en ”rævedilter”. Vi kan konkurrere med, og til og med overgå, de beste nasjonene på kvalitet – men ikke på ressurser og kvantitet. Vår mulighet består trolig i å satse på åpen innovasjon og samarbeidsprosjekter mellom sentrale aktører og klubber innen toppfotballen, for å kunne få optimalt utbytte av de

tilgjengelige ressurser. På dette området kan vi lære mye av næringslivet, og måten for eksempel gründere og små selskaper klarer å skape utvikling, verdier og vekst ved blant annet å rendyrke nerdenes kunnskap og teknologiske spisskompetanse.

Kjernekunnskapsutvikling Kjernespørsmålene. Erkjennelsen og analysen viser et meget stort forbedringspotensial når det gjelder den faglige og kvalitetsmessige utvikling av basisferdigheter. Det har i prosessen vært fundamentalt å komme frem til de viktige og sentrale spørsmål som forhåpentligvis vil gi noen gode svar. Spørsmålene jeg har kommet frem til, og fundert over, ligger i kunnskapens verdikjede og er følgende: 1. Kunnskapsutvikling. Hvem er ledende innen faglig utvikling av individuelle ferdigheter?

2. Kunnskapsdokumentasjon.

Hvem har utgitt produkter om eksempelvis skuddferdighet?

3. Kunnskapsformidling. I hvilken grad blir spillerne involvert i læringsprosessen, og hvor kan de tilegne seg kvalitativ kunnskap og lære seg basisferdigheter på egen hånd?

4. Kunnskapsøving. Hvilken rolle spiller ferdighetenes detaljer i treningsarbeidet

14 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

SPILLERUTVIKLING – og hvilke detaljer snakker vi om?

5. Kunnskapsforankring. Hvem har lært å skyte, drible, 1 vs. 1 defensivt, heade, løpe - og hvordan?

Utfordringer. Det er hevet over enhver tvil at alle fotballspillere i mer eller mindre grad er selvlærte! Årsaken er at skoleringen som regel er tilfeldig og overflatisk, og at læring og automatisering stort sett skjer ubevisst. Dette er resultatet av våre faglige kunnskapsbrister. Bristene resulterer i at ferdighetsutviklingen går tregt, og at stagnasjonen inntreffer på et altfor tidlig stadium, fordi kunnskap om blant annet detaljer er mangelfull! Kunnskapsbritene er en konsekvens av fotballens kulturelle utvikling, vår holdning, og vårt manglende fokus og satsning på forskning og utvikling.

Det gjør ikke situasjonen noe bedre når vi i tillegg har en tendens til å skylde på sportens komplekse særpreg, eller spillernes ulike individuelle forutsetninger når vi blir utfordret. Dette bør bekymre oss i langt større grad enn at A-landslaget for herrer ikke har klart å kvalifisere seg for et sluttspill siden år 2000! For: «Det er ikke det vi ikke vet som bremser utviklingen, men det som vi tror vi vet og som ikke stemmer!» (Ukjent lederguru) Uvaner. En annen viktig utfordring innen spillerutvikling er ikke bare at vi ikke er i stand til å lære spillere basisferdigheter på profesjonelt vis, men vi lærer dem både ved innlæring og automatisering som nevnt uhensiktsmessige teknikker og uvaner! Det er eksempelvis bekymringsfullt å se på den smale grunnstilling og dårlige balansen de fleste unge spillere har ved innlæring av ulike ferdigheter. Klarer man ikke å korrigere dette på et tidlig stadium, er det ikke annet å forvente at man i voksen alder sliter teknisk med ballkontroll og varierende sikkerhet teknisk sett. På fagspråket blir dette ofte betegnet som dårlige førstetouch, men dette er hvis vi tenker oss om bare en konsekvens og ikke en årsak. Dette forholdet er hypotetisk sett også årsaken til at eksempelvis håndballspillere ikke benytter og behersker kryssteget i sitt forsvarsspill.

De har trolig siden tidenes morgen også automatisert en smal og ugunstig grunnstilling med de begrensningene det innebærer…

Tro. Det er viktig å ha et bevisst forhold til og dyrke det vi tror på. Et speilbilde av det vi tror på er sannsynligvis den dokumenterte kunnskapen som finns på markedet. Den viser som nevnt at vi kvalitativt har en formidabel jobb å gjøre innen kunnskapsutvikling.

Men hvem er det egentlig som skal

eller kan utvikle kunnskapen? Wisløffs uttalelser i Fotballtreneren nr. 1 2010 er imidlertid dyster lesning: «Internasjonalt er det trenere som kommer med forskningsspørsmålene, mens i Norge har stort sett forskningsmiljøene diktert hva som bør studeres». Kulturelt dominerer tesen om at ”øvelse gjør mester”. Den vil i alltid fremtid være viktig og grunnleggende for å nå våre mål. Men holder dette for eksempel på dagens profesjonelle nivå der alle kan trene like mye? Neppe. I fremtiden vil ”kunnskap gjør mester” bli mer og mer gjeldende, og det vi bør dyrke!

Holdning. «Holdning er en lært tilbøyelighet til å reagere gjennomgående positivt, negativt eller nøytralt på et objekt, der objektet kan være hva som helst» (www. kunnskapssenteret.com). Vår holdning er et speilbilde av vår mentale innstilling og tankesett. En stor utfordring vi står ovenfor i vår personlige utvikling er den begrensende kunnskap vi har om kognitive ferdigheter. De færreste har fått eller får noen form for formell opplæring i forhold til hvordan vi bør tenke.

Og det er bekymringsfullt fordi forskning viser at tenkeferdigheten, som består av den logiske sans, innsikt og selverkjennelse, stagnerer i ung alder uten opplæring. Dette innebærer at vi bruker de samme prosessene som vi utviklet i barndommen til kreativ tenking, problemløsning og for å komme frem til avgjørelser. Faktum blir dermed at vi på dette området prøver å lykkes ved hjelp av våre tankemønstre som vi utviklet før 12 års alderen! (Kilde: «Effektiv Tenking, Mangierei & Block, 2005). Den samme utfordringen står vi også ovenfor når det gjelder kunnskap om mentale innstillinger. Denne kunnskapen er noe vi i aller høyeste grad bør dyrke, fordi innstillingen er viktig for vår mentale helse, personlighetsutvikling og prestasjoner.

Den mentale innstilling er i følge Carol S. Dweck en tro som bygger på antagelser, og som har stor innflytelse på hvordan vi lever.

Den avgjør blant annet om vi oppnår det vi setter pris på i livet, og ikke minst om vi blir den som vi ønsker å være. Kjernespørsmålet Dweck kom frem til, etter 20 års forskning innen feltet «hvordan takle nederlag», er troen på om: «Våre evner, intelligens og karaktertrekk er medfødt og Konstant eller Foranderlig?»

Relevante spørsmål og holdningen innen den Konstante mentale Innstilling (KI) er: • «Hvorfor trenger jeg å anstrenge meg når evnene er uforanderlige?»

• «Hvis jeg har evnen, hvorfor trenger jeg da å lære?»

Relevante spørsmål og holdningen innen den Vekstorienterte mentale Innstilling (VI)

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

er: • «Hvorfor skal jeg bevise det samme gang på gang når jeg kan bli bedre?»

• «Hvorfor skal jeg skjule mine svakheter når jeg kan overvinne dem?»

• «Hvorfor skal jeg lete etter venner eller partner som støtter min selvtillit, og ikke folk som vil utfordre meg til å vokse?»

Varemerket til «VI» er at: «Troen på at ettertraktede ferdigheter lar seg utvikle, skaper en sterk trang til å strekke seg og holde fast ved den, selv (og særlig da) når det ikke går så bra!» Viktige spørsmål i denne sammenheng er hvilke innstilling vi har på de ulike områdene, og hvilke innstilling er det som dominerer i vårt miljø?

Beskytter vi eksempelvis egoet og er redd for å avdekke våre svake sider (KI), eller har vi ekte selvtillit og mot til å være åpen for nye ideer uansett hvor de kommer fra (VI)?

En god nyhet som nyere forskning viser er at hovedfaktoren for ekspertise og tilegnelse av spisskompetanse ikke er fastlagte evner, men et formålsrettet engasjement! (Kilde: «Mental vekst, et positivt tankemønster – den nye psykologien for å lykkes», Carol S. Dweck, 2007).

Utviklingsfilosofi. Vårt naturlige og lineære tankesett er en av våre store begrensninger.

Det strider mot Paretos oppdagelser, nemlig «80/20 prinsippet» (Kilde: 80/20 prinsippet av Richard Koch, 1997). Pareto oppdaget på slutten av 1800 tallet at det hersker en forutsigbar og mangel på balanse i vårt univers. Han fant eksempelvis ut at «80 %» av våre resultater stammer fra «20 %» av nedlagt tid. Dette fenomenet gjelder også mellom årsak og konsekvenser, der noen få og viktige detaljer vil resultere i ekstremt positive resultater, mens andre detaljer vil resultere i det motsatte. En viktig oppgave fotballen står ovenfor vil dermed bli å utvikle faglig spisskompetanse ved å oppdage og fokusere på de viktige detaljene. Da har man muligheten til å eliminere mangler som bremser utviklingen ved å korrigere feil, eller gjøre ting på en annen måte når situasjonen tilsier det. Vår utfordring er at vi har en tendens til å komplisere. Muligens er det fordi vi har problemer med å oppdage årsaker og se årsakssammenhenger? Mens 80/20 prinsippets lærdom sier det motsatte: ”Det enkle er vakkert!” Men hva betyr egentlig dette? Dette betyr i realiteten at vi må finne ut av og gi opp de «80 %» som ikke vil gi noen god utvikling, og dyrke de «20 %» som vil akselerere utviklingen. Men dette er i følge den avdøde økonomen John Maynard Keynes det aller vanskeligste, og det som vi bør bekymre oss aller mest for fordi: ”Den største vanskeligheten i verden

15

SPILLERUTVIKLING I tillegg avslutter den bevegelsen og kan sørge for: • Ekstra kraftutvikling – større fart på ballen!

• Forhindre rotasjon – ballen går rett frem!

• Presse overkroppen over ballen – ballen ikke går for høyt!

BUNDESLIGA: Mange år i Bundesliga gjorde Anders Giske til en av de beste forsvarsspillerne Norge hat hatt. Her for FC Köln i norsk duell mot Jørn Andersen. Foto: DIGITALSPORT

er ikke å få folk til å godta nye ideer, men å få dem til å glemme gamle ideer!”

Myter. En myte som lever i beste velgående både nasjonalt og internasjonalt, og som alle enten har lært eller hørt, er at man skal jobbe på tærne. Trolig er det ingen som vet hvor dette læringsmomentet stammer fra, men er det riktig? Ut i fra mine erfaringer som spiller og trener er dette en hypotese som er blitt til en sannhet. Å jobbe på tærne bidrar til å redusere spillerens utviklingspotensial, fordi redusert kontakt med underlaget resulterer i dårligere balanse og mindre kraftutvikling. Dette er et meget stort problem som jeg til gagns har fått erfaringer med som spillerutvikler opp gjennom årene. Et annet og litt mer sammensatt problem er spillere som ukritisk har lært å senke tyngdepunktet som førsteforsvarer. Men er det fordelaktig å ha et lavt tyngdepunkt dersom grunnstillingen er smal? Neppe. En annen myte er at man aldri skal krysse bena i den frontale grunnstilling. Når grunnstillingen er smal blir dette riktig. Men når utgangspunktet er som verst blir resultatet og konklusjonen deretter! Nøkkelen for en optimal grunnstilling er at bekkenet er ”åpent”, slik at man kan senke tyngdepunktet på en god og naturlig måte. Da har man god balanse, og de beste forutsetninger for å kunne bevege seg i alle retninger. Individuelle forskjeller vil naturligvis forekomme, men forutsetningen for et ”åpnet bekken” er at avstanden mellom bena er relativt stor. Og at fotbladene er delvis rotert utover. Disse eksemplene sier litt om vårt manglende og ukritiske detaljfokus på det tekniske

området. Og noe vi må gjøre noe med!!

Hypoteser. For fremtidens ferdighetsutvikling vil det bli viktig å avlive myter og feilslåtte hypoteser. På den annen side er det, for å utvikle fagkunnskapen, også viktig å utvikle og teste ut nye hypoteser!

Uten utallige kvalifiserte forsøk ville heller ikke Edison ha klart å utvikle lyspæren.

Et viktig stikkord innen teknikklæring er «dominoeffekten». Det er en effekt som vi må forholde oss til både på godt og vondt.

Nøkkelen til forplantingen av en serie positive hendelser er at forutsetningene er til stede, og at den første bevegelsen er av god kvalitet. Denne tilnærming passer utmerket godt i forhold til utvikling av tilslagsteknikk, som er en strukturell bevegelse i et tidsmessig perspektiv. Et viktig og sentralt spørsmål innen tilslagsteknikk er: ”Hva er det viktigst å fokusere først på ved innlæring av tilslagsteknikk?” Dette er et spørsmål som er litt diffust og vanskelig å forholde seg til. Men stiller man spørsmålet på en litt annen og funksjonell måte blir det lettere å svare på: ”Hvilken kroppsdel er det som først blir aktivert og som starter skuddbevegelsen?” Stiller man dette spørsmål til en spillergruppe vil de trolig komme til den samme konklusjon. Motsatt arm! Men hvorfor er motsatt arm så viktig når man bruker bena? Hypotetisk sett er motsatt arm ekstremt viktig ved innlæring og automatisering fordi den: • Starter sentralbevegelsen!

• Styrer bevegelsens rytme, timing og leddutslag!

• Opprettholder kroppens balanse og stabilitet!

Forhåpentligvis viser eksempelet fagkunnskapens verdi og ferdighetens utviklingspotensial. Kunnskap er en forutsetning for bevisst læring, og den er uvurderlig for utvikling av spillerens bevegelsesforestilling, bevegelsesfølelse og ”hjernens programmering”.

Hvis denne hypotesen viser seg å holde mål, ser jeg et stort forbedringspotensial i spillernes prestasjonsutvikling på alle nivå.

Dessverre vil det også inntreffe en negativ «dominoeffekt» når forutsetningene ikke er tilstede, og den første bevegelsen er av dårlig kvalitet. Denne forplantingen av en rekke negative hendelser er det ofte vanskelig å finne ut av. For hva er årsaker og hva er konsekvenser?

Detaljer. Vi har alle opplevd marginenes rolle og uforutsigbarhet innen fotball.

Spesielt ved ufortjente tap er dette et fremtredende tema. Men det viktige spørsmålet i denne sammenheng er: ”Hvor stort er fokuset på detaljene på trening?

Og hvilke detaljer er det vi fokuserer på?”

Ifølge Paretos oppdagelser er det de viktige detaljene som utgjør forskjellen! De er nøkler og suksessfaktorer for en kontinuerlig prestasjonsutvikling, men stagnasjonen vil også raskt inntreffe dersom vi ikke ”oppdager” dem!!! Vår utfordring er at vi tradisjonelt sett ikke har hatt noe spesielt forhold til detaljer. Dette er noe som vi snakker om, og som vi nikker samtykkende til når toppidrettsatleter som Ole Einar Bjørndalen eller Alexander Dale Oen beretter om gjennom media. Svømmernes landslagssjef, Petter Løvberg, uttalte i Bergensavisen 14. oktober 2011 at Dale Oen har utviklet verdens beste svømmeteknikk fordi han eksperimenterer og alltid legger inn nye elementer i 10 % av treningen. I tillegg uttaler hans trener, Sondre Solberg, i Bergens Tidene 16. oktober 2011 at de leter etter forbedringspotensial og har funnet et stort et i utøverens vending, som blir analysert og visualisert. Dale Oens analysemann, Johan Setterberg uttaler i Bergensavisen 13. desember 2011 at det er små detaljene som skiller gull fra 4. plass, og som avgjør innen toppidrett!

Det er naturligvis interessant lesning og

16 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

SPILLERUTVIKLING fasinerende. Men hva kan vi gjøre med det?

Kunnskapsøving. Den største forskjellen på de ovennevnte toppidrettsatletene sammenlignet med våre toppidrettsutøvere er at Dale Oen & Co driver med kunnskapsøving, mens vi i vår praksis i altfor stor utstrekning driver med tradisjonell øving. Kunnskapsøving er en forutsetning og en dyd av nødvendighet for å oppnå en kontinuerlig utvikling i voksen alder. Dette innebærer at vi bør glemme de ”hemmelige og usynlige kodene” og heller starte jakten på de små eller viktige detaljer. Øving og repetisjon er noe av det kjedeligste som finns, dersom man ved hver utførelse bare skal gjøre så godt en kan. Dette resulterer i motivasjonssvikt og tidlig stagnasjon. Utfordringen ligger i å skape et lidenskapelig forhold til det man holder på med! Lidenskap er noe vi utvikler gjennom opplevelse, utforskning og læring.

Kunnskap og innsikt har en personlig verdi og bidrar til å skape forståelse og positive opplevelser. Mens læring resulterer ofte i ny læring, økt nysgjerrighet og nye mestringsfølelser. Den store forskjellen mellom øving og kunnskapsøving er at tradisjonell øving er en ”fysisk prosess” der fokuset er på utførelser, repetisjoner og resultat. Mens kunnskapsøving er en ”kognitiv prosess” som man ånder og lever for, og der fokuset er på oppgaver, eksperimentering, kunnskapsutvikling og løsningsmuligheter. Drivkraften er gjerne bildet av de ekstreme gode prestasjonene man kan oppnå i fremtiden, dersom man er smart og tålmodig nok til å finne de riktige nøklene. Dette gjør at prosessen i seg selv blir så fascinerende og givende. Og viktigere enn sluttresultatet. Sluttresultatet får da bli som det blir, for uansett så kan ingen gjøre det bedre enn sist beste! Golfsportens rekruttering av utøvere innen de godt voksnes rekker er et godt eksempel på at kunnskapsøving ikke nødvendigvis trenger å ha sammenheng med utøvernes nivå…

Driblesvakhet. Som spiller var dribling en ferdighet jeg aldri mestret godt nok i forhold til mine ambisjoner. Tidlig i karrieren mistet jeg også ballen for ofte spesielt internasjonalt, uten at jeg egentlig visste hvorfor. I følge den tradisjonelle fremstillingen hadde jeg kanskje ikke noe stort «talent» for å bli en god dribler? En åpenbaring, og et stort øyeblikk, skjedde i Nürnberg under den siste treningen før juleferien i 1986. Da oppdaget jeg som førsteangriper i en 1 mot 1 situasjon mot Stefan Reuter, under vår interne five-a-side konkurranse, at han bare stod og ventet på meg på det litt glatte underlaget. Jeg

førte jo ballen for langt foran kroppen!!!

Var det der utfordringen lå? Med dette som utgangspunkt var situasjonen en helt annen.

Min utfordring var at forutsetningene trolig aldri har vært gode nok for å kunne bli en god dribler. Da var det bare å se og lære av de mange gode spillerne i Bundesligaen.

Som forsvarsspiller var det ikke så viktig på det tidspunkt å bli en god dribler, men å øke ballsikkerheten og bli en bedre pasningspiller spesielt i det oppbyggende spill. Å bli en bedre kontringsspiller var også et mål.

Etter at analysene var gjennomført var oppskriften klar: • Korte ned på steglengden slik at ballen kom nærmere kroppen!

• Passe på, spesielt i trange situasjoner, og ta seg litt bedre tid og tidvis ”å løpe med” ballen istedenfor å berøre den ved hvert steg!

• Skrå/sidestille seg i forhold til ballen, noe som bedret forutsetningene for retningsendringer sideveis.

Dette reduserte også risikoen for å komme for nær motspiller. Dette gjorde at jeg også i trange situasjoner slapp å bekymre meg for å miste ballen, fordi da kunne jeg alltid sette inn kroppen mellom ballen og motspiller.

Med disse enkle og effektive virkemidlene klarte jeg i løpet av relativt kort tid å løfte mitt offensive spill til et nytt og høyere nivå. Men hva om jeg hadde lært dette i barndommen? Ville jeg da blitt en god dribler og kanskje en like god offensiv spiller som en defensiv? Denne oppdagelsen har naturligvis vært med på å prege min tro og grunninnstilling i forhold til ferdighetslæring og ferdighetsutvikling.

For: «Det enhver person i verden kan lære kan nesten alle mennesker lære, hvis de får tilrettelagt vilkårene for læring!» (Benjamin S. Bloom, Pedagogikkforsker) Spesifisitetsprinsippet. En holdning som er forankret innen fotballen er en sunn skepsis i forhold til ”utvanning” av vår idrett spesielt i treningshverdagen. Vi driver med fotball, og da kan vi naturligvis ikke benytte tiden på alt mulig annet som forhåpentligvis vil gi bedre resultater. Da må vi nødvendigvis spille mye fotball! Dette er i utgangspunktet en fornuftig og sunn holdning. Det som er den store utfordringen er å finne ut av og implementere de viktige detaljene, samt det viktigste av det viktige fra andre områder. Å oppdage de viktige detaljer eller nøkler som vil gi en akselererende utvikling bør være en ambisjon, men er som mye annet som er uoppdaget både en krevende og tidkrevende øvelse...

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

Begreper. I forbindelse med utarbeidelsen av min Trener-III oppgave ”Individuell taktikk: 1. forsvareren, ben og kroppsstillinger, fordeler og ulemper” i 1996/97, opplevde jeg en ny og litt merkelig problemstilling.

Innledningsvis kom jeg frem til at det ikke var mulig å formidle budskapet verken i teori eller praksis uten å utarbeide nye begreper. På det tidspunkt var det opplest og vedtatt at førsteforsvareren skulle skråstille mot en rettvendt førsteangriper. Men dette læringsmomentet måtte være en sannhet med store modifikasjoner, fordi trolig ”alle” fikk med seg at spillere på toppnivå løste disse situasjonene med hell på ulikt vis! Min største overraskelse var at begrepet ”valg av teknikk” ikke var et tema eller et begrep i følge mine nevnte referanser. Dette er nok et eksempel på den tradisjonelle rett eller gal holdningen som har dominert innen fotballen. Men hvor stammer den fra? Er den blitt kulturelt forankret gjennom vår gamle tradisjon der spillerne skulle utføre det som treneren sa? For trenerens ord var lov, og ferdig med det! Å diskutere med treneren i gamle dager var uhørt, for da ville han tape både ansikt og autoritet. Heldigvis er vi kommet videre. I dag er kunnskapen på et mye høyere nivå og kulturen har endret seg, men hvor langt har vi egentlig kommet på dette området?

Begrepsutvikling. Vi har i de senere år hatt større fokus på teoretiske begreper, begrepsdefinisjoner og begrepenes innhold.

Og det er bra for å tilrettelegge for faglig utvikling og god kommunikasjon spesielt mellom trenere! Men har vi kanskje glemt det viktigste? Hvor langt har fotballen kommet når det gjelder å utvikle begreper som er tilpasset den praktiske undervisning innen utvikling av basisferdigheter? Har vi tenkt på behovet for spesifikke begreper, som også spillerne forstår, for å kunne formidle vårt budskap? En annen utfordring i toveis kommunikasjonen mellom teori og praksis både faglig og begrepsmessig er at de bør matche hverandre!! Nasjonalt bør målet være å utvikle en profesjonell ”verktøykasse” og et felles begrepsutviklingsapparat, og oppgradere begrepene etter hvert som kunnskapen utvikler seg! Dette vil bidra til økt bevissthet og forbedret kvalitet innen spillerutvikling og trenerutdanning!

Trenerbasert spillerutviklingsmodell.

Dagens spillerutviklingsmodell bygger på at det er treneren som skal lære spilleren ferdigheter. Treneren er naturligvis viktig ressursperson i spilleres utvikling, men et kjernespørsmål er om trenerens rolle og innflytelse er overvurdert i forhold

17

SPILLERUTVIKLING til spillerens læringsevne og kreativitet?

Hvorfor kan ikke spilleren i langt større grad også tilegne seg kunnskap på egen hånd direkte fra kilder, som vi kjenner fra andre læringsinstitusjoner? Hvorfor tilrettelegger vi ikke forholdene bedre for spilleren? For alle er vel enig i at innen spillerutvikling er det spilleren som er hovedtreneren!!!

Læringsprosessen skjer i dag på trenerens premisser, fordi treneren utvikler kunnskap og kunnskapsprodukter primært til eget bruk. Resultatet er at spilleren forblir kunnskapsmessig underlegen og avhengig av treneren og trenerens kompetanse. Er det dette vi ønsker, eller gjør vi både spillerne og oss selv en bjørnetjeneste? Ønsker vi selvstendige og uavhengige spillere som tar ansvar for sin egen utvikling, eller ønsker vi spillere som tradisjonelt sett skal gjøre som treneren sier?

Fremtidens spillerutviklingsmodell. Det er naturligvis viktig å satse på trenerutvikling og trenerutdanning for å forme fremtidens toppspillere! Uten tvil. På den annen side er det vel så viktig å tilrettelegge forholdene for spillerne og inkludere dem i prosessen i en tidlig fase. Vi vet at barn lærer raskere og bedre enn noen annen bare tilretteleggingen er god nok, og de får slippe til! Alle ressurspersoner i spillerens liv inklusiv treneren kan kun være rådgivere! Derfor blir det viktig at læringsprosessen skjer på spillerens premisser! Vi bør i langt større grad utvikle kunnskapsprodukter for spillerne og etablere kunnskapsutviklingssentre på deres arena. Denne prosessen vil bidra til å utvikle kompetente spillere som forhåpentligvis vil ta et større ansvar for sin egen utvikling.

Treneren vil i en slik modell fortsatt være en viktig kunnskapsformidler, men i like stor grad en kunnskapsforsterker og en viktig diskusjonspartner!

Reiseruten. Analysen tilsier at fotballen har et meget stort forbedringspotensial, noe som er veldig gledelig for Norsk fotball!! Dette forutsetter at vi bør satse på åpen innovasjon og bruke mer ressurser på forsknings- og utviklingsprosjekter. Dette innebærer at vi også bør etablere flere utviklingsmiljøer, samt samarbeide i større grad med ulike institusjoner og forskningsmiljøer.

Den kompetanseorienterte kunnskapskjeden har gitt noen svar på hva vi bør fokusere på og prioritere for å heve kvaliteten på vårt utviklingsarbeid og for å utvikle kompetente spillere: Kognitiv utvikling. Endre vårt tankesett ved å dyrke «80/20 prinsippet» og rendyrke det viktigste som vil akselerere utviklingen, samt tilegne oss kunnskap

Foto: Ivar Thoresen

om mentale innstillinger og rendyrke den «Vekstorienterte Innstilling».

Kjernekunnskapsutvikling. Dyrke kunnskapsutvikling av basisferdigheter og spisskompetanse ved å fokusere på de viktige detaljer og kvalitet fremfor kvantitet!

Hypoteser. Skape, diskutere og teste nye hypoteser som forhåpentligvis vil akselerere utviklingen, samt avlive myter og feilslåtte hypoteser som bremser utviklingen!

Ferdighetsanalyser. Utvikle spesifikke ferdighetsanalyser, samt utarbeide et felles og spesifikt begrepsutviklingsapparat som alle forstår, og som dekker behovene ved undervisning og utdanning både i teori og praksis! I tillegg bør vi også generelt sett bli flinkere til å benytte visuelle læringsmidler og ta egne filmopptak i kampog treningssituasjoner for å utvikle vår kunnskap om basisferdigheter, og utvikle spillerens forhold til egne ferdigheter.

Læringsutviklingsstrukturer.

Utvikle læringsutviklingsstrukturer og sette læringsmomenter inn i et tidsmessig perspektiv for å løfte fagkunnskap til et nytt og høyere nivå!

Kunnskapsforankring. Bruke ressurser på å dokumentere den forankrede kunnskap på profesjonelt vis ved å utvikle nye og

lærerike kunnskapsprodukter. Etablere visuelle læringsutviklingssentre for spillere og trenere slik at kjernekunnskap kan bli lært, erfart og forankret på et stadig høyere nivå!

Kunnskapsøving. Fokusere på innsiktsfull læring og de viktige detaljer uavhengig av spillernes alder og nivå. Dette vil resultere i kontinuerlig prestasjonsutvikling som følge av dokumentert spisskompetanse, økt motivasjon og gode mestringsfølelser.

Dette vil trolig også redusere frafallet innen fotball og forlenge spillerkarrierer! Og ikke minst vil det resultere i bedre spillere med et lidenskapelig engasjement!

Kontrollforsvar Individuelt forsvarsspill. Kontrollforsvar er et tankemønster innen den ”spillertenkende” kategori. Det er en kombinasjon av kjernekunnskap og ferdighetsanalyser, og er prosessoren for utvikling av forsvarsferdigheter. Resultatmålet er at spillere i høyest mulig grad skal oppnå totalkontroll gjennom å kontrollere motspiller(e) og viktige rom i flest mulig situasjoner. Et annet viktig mål er å utvikle gode ferdigheter for å kunne beholde roen og ha mental kontroll. Utviklingsmålet er å utvikle forsvarsferdigheter ved å tilegne seg kunnskap om blant annet de 5 grunnstillingene, grunnstillingskvalitet

18 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

SPILLERUTVIKLING og effektivt fotarbeid. Læringen skjer gjennom en læringsutviklingsstruktur og et samspill mellom læringskategoriene; kampsituasjonslæring, ferdighetslæring, korreksjonslæring og optimaliseringslæring.

Teknikk. En god teknisk spiller innen fotballen er i dag synonymt med en spiller med offensive ballferdigheter. Men hvorfor er det blitt slik? Er ikke gode defensive ferdigheter i like stor grad teknisk relatert?

Naturligvis! Forskjellen er at man har et mer bevisst forhold, et større fokus, og øver mer og målrettet på offensive ferdigheter enn på defensive. Offensive spillerne har stort fokus på ulike teknikker ved innlegg, skudd og avslutninger, men hvor stort fokus har eksempelvis forsvarspillere og trenere på blokkering av skudd og innlegg, fotarbeid og grunnstillinger? Det blir viktig for utviklingen å få forståelse for dette, og få satt de ulike ferdighetene på kartet.

Forsvarsferdigheter bør man også øve på, på hele funksjonalitetsskalaen, slik at man både mentalt, taktisk og teknisk er skolert og rustet til å mestre de ulike utfordringer i kampsituasjoner! Daglige teknikk- og fotarbeidssekvenser utført på riktig måte er et nødvendig virkemiddel for å utvikle forsvarsspillere til et internasjonalt toppnivå…

Fotbladene. Min viktigste oppdagelse som spillerutvikler skjedde i forbindelse med en særdeles krevende prosess i 2007. Prosessen gikk ut på å korrigere grunnstillingen til Sogndals Per Egil Flo i 1 vs. 1 situasjoner defensivt. Han hadde i utgangspunktet en veldig smal grunnstilling og et lavt tyngdepunkt, noe som resulterte i at han hadde dårlige forutsetninger for å utøve effektivt fotarbeid og reduserte sjanser for å vinne løpsdueller. Per Egil viste stor fremgang i treningssituasjon, men i kampsituasjon var han i begynnelsen tilbake til sin gamle grunnstilling. Grublingen og analysene i denne prosessen resulterte i en stor aha-opplevelse. At jeg ikke hadde tenkt på dette før. Det er fotbladene!!!

Det er fotbladene som åpner og lukker bekkenet, og som gjør om forutsetningene for god balanse, et raskt førstesteg og effektiv fotarbeid er til stede! Oppdagelsen gjorde at jeg begynte å analysere mine tidligere forsvarsteknikker, samt se etter muligheter for kunnskapsoverføring til andre basisferdigheter. Dette resulterte i en ny oppdagelse, Kontrollgrunnstillingen!

Kontrollgrunnstillingen. I Fotballtreneren nr. 5 2008 skrev jeg en artikkel om Kontrollgrunnstillingen. Den er en effektiv teknikk som blant annet fektere og boksere

benytter for å være kontinuerlig i bevegelse.

Den er også den mest effektive teknikken når det gjelder å bevege seg raskest mulig i lengderetningen på korte distanser.

Dette gjør at den er et perfekt verktøy mot feilvendte angrepsspillere, og som jeg selv ubevisst benyttet i min spillerkarriere. I stedet for å bli stående bak angrepsspillere i en frontal grunnstilling, som normalt, tillater kontrollgrunnstillingens egenskaper og styrker at man kan jobbe på/ved siden av angrepsspillere og likevel ha god kontroll på lengderetning og bakrom!!! Prinsippet er at man, i de fleste situasjoner, kan ligge på ballsiden av angrepsspilleren. Da er det du som forsvarsspiller som styrer løpet med gode muligheter for å bryte og takle foran. Den samme teknikken kan man også benytte mot feilvendt førsteangriper. Risikostyringen skjer ved at man kontinuerlig må vurdere og korrigerer posisjonen i lengderetningen i forhold situasjonsutviklingen. Dette er en teknikk og en måte å jobbe på som angrepsspillere misliker på det sterkeste! Forskjellen mellom kontrollgrunnstillingen og den frontale grunnstilling i disse situasjonene kan sammenlignes med langrennssportens fristilteknikk i forhold til den klassiske stil.

Med litt øving og god fysikk blir det ganske enkelt rått parti! I ettertid har jeg undret med over hvorfor denne teknikken verken er kjent eller utbredt innen fotball. Med bakgrunn i håndballhistorien så har jeg i alle fall en formening…

Læringsutviklingsstruktur.

Kontrollforsvar har som målsetting å utvikle brukervennlige læringsutviklingsmoduler slik at spillere og trenere får tilgang til et verktøy som forhåpentligvis vil gi god læring og varig læringseffekt.

Læringsutviklingsstrukturen er stort sett den samme i de ulike roller og situasjoner, og den stiller krav til et kvalitetsmessig og detaljert innhold. Strukturen og utdrag av innholdet er som følger: • Mentale ferdigheter. Den mentale innstillingen spiller en meget viktig rolle for både lagets og den enkeltes prestasjoner i hver eneste kamp. Mine erfaringer tilsier at vi har en tendens til, og spesielt i viktige situasjoner og kamper, å opptre irrasjonelt. Det som går igjen er at for eksempel tredjeforsvarene er altfor passiv og avventende. I stedet for å tenke at man skal nekte førsteangriper pasningsmuligheter velger man heller å ligge på riktig side og spille på det trygge såfremt man ikke har avtalt høyt press.

Men er nå dette så trygt, eller bare utsetter man problemene? Forsvarsspillere som i

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

altfor stor grad blir trukket mot eget mål ved innlegg er også et velkjent fenomen og en utfordring. For ikke å glemme når ballen går ut over sidelinjen til innkast.

Hvor blir det av den viktige 1. forsvareren i disse situasjonene? I hvilemodus? Her må kravene til hver enkelt spiller høynes radikalt!!

• Orientering. Å innhente viktig informasjon til riktig tid er sentralt, men også krevende. Spesielt når man er sliten. Dette er et område som det er blitt fokusert mye på i senere tid. Og som det viser seg å være svært avgjørende for prestasjoner. Det som kjennetegner de beste spillerne både offensivt og defensivt er at de foretar de beste valg.

De gode valgene er avhengig av at spilleren får med seg de siste nyheter i situasjonsutviklingen. Og her har vi mye å gå på. En av de store utfordringene på dette området er at vi på et tidlig stadium i vår barndom har tilegnet oss nok en uvane, og det er et ensidig fokus på ballen! Dette gjelder ikke bare spillere, men i like stor grad trenere eller hvem det måtte være. Det blir derfor viktig i ung alder å jobbe bevisst og målrettet med å automatisere gode vaner innen orientering og persepsjon!

• Valg av posisjon, avstand og grunnstilling. Posisjonering og avstander i forhold til både med- og motspillere har en sammenheng med hvilken taktikk spilleren legger opp til i de ulike situasjonene. En grunnstilling er et verktøy med styrker og utfordringer.

Det er derfor viktig at en forsvarsspiller velger en grunnstilling som matcher taktikken han legger opp til, eller velger en grunnstilling som matcher hans sterke sider. En forutsetning for å få et kvalitetsbevisst forhold til dette er at spilleren har detaljert kunnskap om de 5 grunnstillingene, som er den frontale grunnstilling, skråstilte grunnstilling, sidestilte grunnstilling, reversgrunnstillingen og kontrollgrunnstillingen.

• Grunnstillingskvalitet. Å utvikle et kvalitetsbevisst forhold til grunnstillingen er også avgjørende, fordi den har så stor betydning for spillernes påfølgende prestasjoner. Her er det både nødvendig og viktig å jobbe med ferdighetsanalyser.

Viktige parametere i disse analysene er blant annet benstillingsbredde, fotbladstillinger og overkroppens stilling.

19

SPILLERUTVIKLING • Valg av skritt og teknisk utførelse. Å velge funksjonelle skritt i de ulike grunnstillingene er også et viktig suksesskriterium for prestasjonen.

Grunnstillingskvaliteten vil få konsekvenser for effektiviteten og den påfølgende tekniske utførelse, noe som blir spesielt viktig for hurtigheten på de første meterne.

• Fotarbeid og avstandskontroll. Avstands- og posisjonsbedømmelse er ofte en taktisk utfordring spilleren står ovenfor, mens opprettholdelse av den optimale avstanden og posisjon er en teknisk utfordring som krever effektivt fotarbeid.

Fotarbeid er krevende fordi situasjonsutviklingen skjer raskt og uventet. Fotarbeid bør derfor automatiseres på et effektivt sett fri for uvaner og unoter. Teknikktreningen består i drilling av diverse skritt, kryssteget, start, stopp, vendinger, og retningsendringer i et taktisk og situasjonsbetinget perspektiv.

Læringskategorier. Som nevnt innledningsvis i dette avsnittet er innholdet delt inn i et 4 læringskategorier. I praksis vil det som regel være et samspill mellom innholdet i disse kategoriene. Her følger læringskategoriene med eksempler: Kampsituasjonslæring.

Problematisk kampsituasjon ved innkast der feilvendt tredjeangriper rygger inn i kroppen på tredjeforsvarer (kort distanse).

Utfordring: Tredjeangriper kontrollerer tredjeforsvarer med kropp og armer, som blir stillestående og passiv.

Vanlige feil. Tredjeforsvarer står i den frontale grunnstilling i ryggen på tredjeangriperen.

Taktikk: Posisjonere seg på/ved av tredjeangriperen primært på ballsiden for å kunne bryte foran, og kontrollere tredjeangriperen og lengderetningen.

Unngå kroppskontakt for å kunne bevege seg fritt.

Teknikk. Innta kontrollgrunnstilling, bruk eventuelt armene for å forsvare seg mot tredjeangripers armbruk.

Nøkler: Kontrollgrunnstilling med åpent bekken, vær i bevegelse og effektivt fotarbeid i kontrollgrunnstillingen.

Ferdighetslæring.

Rolleøving for sidebacker. 1 vs. 1 situasjon mot rettvendt førsteangriper Pressteknikk. Øving på teknikkforløpet i den sidestilte grunnstilling. Innløp, oppbremsing, liten bue for å stenge av den svake side, grunnstillingskvalitet, korrigeringsskritt for å beholde optimal avstand og akselerasjon

(med og uten motstand).

Forsvarsteknikk.

Fotarbeidsøvelse og imitasjonsbevegelser mot en førsteangriper i liten og stor fart med innlagte retningsendringer (med og uten motstand).

Vendinger. Øving på ulike vendinger med og uten fart.

Blokkering. Teknikkøving for blokkering av innlegg på begge sider.

Sklitakling. Øving på grunnstillingskvalitet, kryssteg og akselerasjon, samt sklitakling.

Nøkler. Grunnstillingskvalitet med fotbladet til den fremre fot i løpsretningen, overkroppen i løpsretning, stort underlagstrykk på bakerste fot og kroppstyngden delvis over fremre fot.

Korreksjonslæring. Avlæring av uvaner, unoter og ufunksjonelle teknikker (i tilfeldig rekkefølge).

Takler. For stor aggressiv og liten tålmodighet mot rettvendt 1. angriper som har god kontroll på ballen. Forsøker ukritisk å takle istedenfor å beholde roen og jobbe teknisk. Hold optimal og konstant avstand og la førsteangriper foreta det første trekket.

Ballfokus. Fokuserer utelukkende på ball og glemmer motspillere. Gjelder spesielt ved innlegg situasjoner.

På tærne. En uvane som mange spillere som nevnt har lært og tilegnet seg, og som reduserer spillerens utviklingspotensial.

Kan sammenlignes med bordtennisspillere som har lært eller tilegnet seg ufunksjonelle racketgrep.

Balltiltrekking. En uvane som veldig mange spillere tilegner seg og automatiserer i ung alder. Førsteforsvarer går ukritisk på ballen i stedet for å kontrollere førsteangriper ved å stenge rommet i lengderetning i første omgang. Resulterer at forsvarsspillere ofte blir utspilt ved dribling eller veggpasning.

Ruser. Er for aggressiv i presset og selger seg. Et kjennetegn på en uskolert eller for «gearet» spiller.

Smal grunnstilling. Har et ubevisst forhold til denne ferdigheten. Resultatet er dårlig balanse og dårlig start pga. et kort og lite kraftfullt førstesteg. Bekkenet er lukket og kryssteget er ikke mulig å utføre.

Juksesteg.

Benytter et unødvendig juksesteg i løpsdueller ofte pga. en ugunstig og smal grunnstilling eller dårlig grunnstillingskvalitet.

Tripper/stepper. Usikker og stresset opptreden. Et tegn på utålmodighet og teknisk usikkerhet.

Overkroppen. Ofte foroverbøyd mot førsteangriper, noe som vanskeliggjør fotarbeidet. Sliter med retningsendringer og rykket. Årsaken stammer ofte fra at spilleren jobber på tærne. Fotbladstillingene er ofte parallelle og bekkenet er «lukket».

Hopp. Gjør et lite hopp med begge bein for å korrigere posisjonen når førsteangriper forflytter seg. Mister kontakten med underlaget og blir ofte driblet i dette øyeblikket.

Finter takling. Finter ofte takling i 1 vs. 1 situasjoner. Nok et tegn på usikkerhet og utålmodighet.

Blokkering. En krevende teknisk ferdighet som de færreste behersker, og som trolig få om noen øver på? Mange kaster seg inn i skudd og benytter ofte kun sin sterke fot uansett side.

Frontale grunnstilling. Blir utspilt eller fraløpt fordi forsvarsspiller i avgjørende øyeblikk kommer i en frontal grunnstilling i det angrepsspilleren skifter retning.

Mister kontrollen på lengderetningen, fordi bekkenet ofte er lukket og forsvarsspilleren må snu seg.

To ben sats. Spillere som kun satser eller kan satse på to ben i alle hodedueller. Reduserer prestasjon og rekkevidden i høyden i forhold til spillere som kan satse på én fot.

Markering. Angrepsspilleren får kroppskontakt eller forsvarsspilleren oppsøker kroppskontakt, noe som ofte resulterer i at forsvarsspilleren som blir stående passiv i en frontal grunnstilling og har liten kontroll på situasjonen. Dette er en gjentagende utfordring på alle nivå!

Takling. Spillere som bare kan takle med sin gode fot.

Optimaliseringslæring. Dyrke spillernes sterke sider, naturlige forutsetninger og særpreg i forhold til læringsstrukturen (en samarbeidsprosess mellom spilleren og treneren).

20 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

Lyst til å bli med i Norsk Fotballtrenerforening?

Norske fotballtreneres

E N A B E

M M E J H

og møtested i 25 år

Norsk Fotballtrenerforening feirer sitt 25 års jubileum (1986-2011) og har etablert seg som en stor interesseorganisasjon for fotballtrenere på alle nivåer i norsk fotball. Med rundt 1700 medlemmer står foreningen støtt, og man driver en profesjonell forening som tilbyr sine medlemmer en rekke fordeler og tjenester. Man trenger ikke være topptrener for å bli medlem, og vi oppfordrer flere trenere innen barne- og ungdomsfotball å melde seg inn i NFT - for kun kr 500,- for 2012.

E

JUBIL

D!

ILBU UMST

PRIS2

LlV i 201 Hå A skap m e med p

Som medlem i NFT har du følgende fordeler:

• • •

0411 www.dmtalvdal.no. Foto: Ivar Thoresen

• • • • • • • • Ordinært medlemskap koster kr 800,- pr. år

Medlemsbladet Fotballtreneren - 5 utgaver i året – Norges eneste fotballfaglige magasin E-magasinet Fotballtreneren SPESIAL sendt til din e-postkasse 3 ganger pr. år Invitasjon til ett av Nordens fremste fagtiltak for fotballtrenere – Cupfinaleseminaret Invitasjon til årlige trenerturer og studiereise til utlandet Tilgang på juridisk rådgivning og bistand knyttet til arbeidsforhold Tilgang på standard trenerkontrakter.

Tilgang på faglige råd og tips i forhold til trenerollen og fotballfaget www.trenerforeningen.no – oppdatert nettside for fotballtrenere www.barnefotballtrener.no – nytt nettsted for barnefotballtrenere Mulighet for å søke om utviklingsstipend som fotballtrener Deltakelse i Norges eneste fellesskap for fotballtrenere

Alt dette for kr 40,- pr. måned i 2012.

www.trenerforeningen.no

Norsk Fotballtrenerforening Postboks 8069 Vågsbygd 4675 Kristiansand Tlf.: 918 85 123 e-post: tedmoen@online.no

Cupfinaleseminaret i bilder

Norsk Fotballtrenerforening arrangerte i november det 24. Cupfinaleseminaret i forenings 25. år. Det ble en stor og vellykket fotballhelg, inkludert en høytidelig og verdig jubileumsmiddag på Restaurant Justers på Scandic Hotel Edderkoppen.

Av Ivar Thoresen

22

Her gjenoppleves noen av høydepunktene fra årets seminar i form av bildeglimt fra både teori, praksis, prisvinnere og jubileumsfesten.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

23

FAKTA Helenio Herrera Født:

Død:

10 April 1910 i Buenos Aires, Argentina 9 November 1997 (aged 87)

Spillerkarriere År Lag

Roches Noires 1931–1932 RC Casablanca 1932–1933 CASG Paris 1933–1935 Stade Français 1935–1937 FCO Charleville 1937–1939 Excelsior AC Roubaix 1940–1942 Red Star Olympique 1942–1943 Stade Français 1943–1944 EF Paris-Capitale 1944–1945 Puteaux Trenerkarriere 1944–1945 Puteaux 1945–1948 Stade Français 1948–1949 Real Valladolid 1949–1952 Atlético Madrid 1952 Málaga 1953 Deportivo de La Coruña 1953–1956 Sevilla 1956–1958 Os Belenenses 1958–1960 FC Barcelona 1960–1968 Internazionale 1968–1970 AS Roma 1973–1974 Internazionale 1978–1979 Rimini 1979–1981 FC Barcelona Til sammen vant Helenio Herrera hele 16 trofeer i sin trenerkarriere; Atlético de Madrid

1950 – Seriemesterskap

1951 – Seriemesterskap FC Barcelona

1959 – Seriemesterskap

1959 – Den Spanske Cupen

1960 – Seriemesterskap

1960 – Inter City Fairs Cup

(UEFA-Cupen)

1981 – Spanish Cup Internazionale FC

1963 – Seriemesterskap

1964 – UEFA Serievinnercupen

1964 – Den Intercontinental Cupen

1965 – Seriemesterskap

1965 – UEFA Serievinnercupen

1965 – Den Intercontinental Cupen

1966 – Seriemesterskap AS Roma

1969 – Den Italienske Cupen

HH

Treneren

som bidro til kynismen i spillet

Helenio Herrera blir gjerne husket som en diktatorisk, autoritær trener hvis største triumfer var å vinner Europacupen for serievinnere i 1963 og 1964 med Inter Milan. Dog forbinder mange Herrera som opphavsmannen til det defensive forsvarssystemet "catenaccio", som la grunnlaget for Inters og italiensk fotballs fremganger i flere tiår fra 60-tallet frem til moderne tid. Helenio Herrera gikk under navnene il Mago (Trollmannen), The Saviour (Redningsmannen) eller HH (initialene til hans navn) blant italienske sportsjournalister (som ankerkjente ham som en av de fremste trenerne i italiensk fotballhistorien), fordi han hadde en egen evne til å forutse resultatene i kamper.

Av Teddy Moen

Selv om Herrera ble født i Argentina (Tigre Delta i nærheten av Buenos Aires), var begge hans foreldre fra Spania. Hans far var en velkjent spansk anarkist i eksil.

Som fireåring emigrerte han sammen med familien til Casablaca, hvor han fikk fransk statsborgerskap. Vi vet ikke helt når han er født, da ryktene forteller at han på 50-tallet endret året fra 1910 til 1916.

Som forsvarsspiller dro han fra RC Casablanca til Frankrike og klubben CASG Paris. Før 2. verdenskrig spilte han i Stade Français, FCO Charleville (hvor han ble innkalt til landslaget ved to anledninger) og Excelsior Roubaix. Gjennom krigsårene spilte han fem år til for Red Star Paris, Stade Français, EF Paris-Capitale and Puteaux. I sistnavnte klubb startet han trenerkarrieren som spillende trener i 1944. Han la opp i 1945.

24 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

“Por que' non puedes ser er mejor?”

"Hvorfor kan ikke du være den beste?"

Dette stod på ett skilt som var hengt opp i garderoben til Sevilla når han trente dem.

SUKSESS: Helenio Herrera hadde suksess som trener både for Barcelona og spesielt Inter. Foto: DIGITALSPORT

¡Con diez se gana mejor!”

"Det er enklere å vinne med 10 mann (spillere)!"

HH sa dette ofte når en av hans 11 spillere på laget ble utvist.

Herrera var en fremgangsrik trener, hvis metoder var uortodokse og kontroversielle.

Han var ekstremt opptatt av kosthold og fysisk fostring. Og han benyttet idrettspsykologi på en måte som ingen andre hadde gjort før han. Da disse tingene ble tilført en gruppe av lovende spillere, fikk han store fremganger med sine lag.

Noen ganger så bra at han både ble beskyldt for både bestikkelser og bruk av doping.

Kritiske journalister kalte han gjerne “the pharmacy cup coach”. Herrera hevdet alltid at slike beskyldninger gjerne kom fra tvilere som ikke hadde innsikt i hvilke metoder han benyttet seg av. Dog var det vanskelig å komme vekk fra at hans suksessrike Inter lag på 60-tallet gjerne ble forbundet med rigid og defensiv fotball.

Han var en pioneer når det gjaldt å benytte seg av psykologi og motivasjonstriggere. Selv i dag benyttes flere av hans sitater som "den som ikke gir alt, gir ingenting" og "Holdning + Forberedelser + Intelligens + Fysikk = Vinnerlag. Dette var sitater som gjerne var hengt opp sentralt på treningsfeltet og stadion og som spillerne ble opplært til å rope under treningøktene.

Før Europacup kamper, samlet HH spillerne ved midtsirkelen. Så gikk han inn i sentrum

av sirkelen med en hvit ball i hendene. På signal tok spillerne frem en finger på ballen og ropte samlet: “Dette er Europa-Cup pokalen! Den skal vi vinne! Den skal bli vår!

Ah! Ah! Ah!” Han innførte et strengt treningsregime, hvor han nektet spillerne å både røyke og drikke. Han kontrollerte kostholdet og var nøye med hvordan spillerne levde utenom fotballbanen. En dag suspenderte han en Inter-spiller fordi han sa til media at "Vi kom til Roma for å spille", i stedet for å si "Vi kom til Roma for å vinne. Han sendte også klubbpersonell hjem til familiene av spillerne for å sjekke at forholdene i hjemmet var tilfredsstillende. Han innførte rutinene med ritiro, hvor laget dro til et landsides hotell for oppladning til kamper. Da møttes de gjerne torsdag, og ladet opp sammen til kamp på søndag. Ritiro ble etterhvert institusjonalisert gjennom fotballen. Det må dog nevnes at forberedelsene til finalen i serievinnercupen mot Celtic i 1967 ble for krevende for mange av spillerne. I etterkant sa mange av spillerne at de ikke kunne sove natten før finalen. Herrera oppfinnelse hadde vært så vellykket at han hadde glemt en annen av hans leveregler: "Unngå monotonien i taler, trening og måltider."

”Evita la monotonia, nei discorsi, negli allenamenti, nell’alimentazione” Unngå monotoni i taler, trening og måltider.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

Herrera var også den første treneren til å bevisstgjøre omgivelsen om viktigheten av den "12. spilleren" - fansen. Indirekte kom dette også til å bli oppstarten på ULTRA bevegelsene på tribunene i Italia på slutten av 60-tallet. Han tilnæring til Catenaccio systemet var noe annerledes enn hva andre italienske lag praktiserte (gjerne under orginalnavnet Verrou). Han benyttet gjerne sidebackene (spesialt Giacinto Facchetti) som vingbacker, støttet opp av en libero, til å sette i gang kontringsangrep. Denne måten å spille på kom til å prege Inter og italiensk fotball - helt frem til våre dager.

Dog var Herrero opptatt av å presisere at hans lag på ingen måte baserte spillet kun på defensiv organisering.

”Lo stile è nella limitazione” Stil er en begrensning.

Det var ironisk at han skulle bli mest kjent for sin defensive tilnærming til spillet.

Fordi før Herrera kom til Inter, hadde han etablert noen av de mest offensive lagene på den tiden. Mye takket være sin egen vilje til å være innovativ. På slutten av 1958-59 sesongen hadde Barcelona scoret hele 96 mål på 30 kamper da de vant den spanske ligaen. De fortsatt med å score åtte mål mot CDNA Sofia, sju bak AC Milan og ni bak Wolves in Europacupen før de møtte sin erkefiede Real Madrid i semifinalen. Herrera tapte det oppgjøret og fikk sparken som trener i Barcelona.

”Intelligenza e piacere del lavoro: ecco il segreto del successo” Intelligens og evnen til å glede seg i sitt virke, det et hemmeligheten bak sukess.

Så i likhet med å bytte land, så byttet også Herrera sin tilnærming til fotballen. Etter dette gikk han fra suksess til suksess i Italia.

Men som sagt, han vant ligatitler med både Atletico Madrid og Barcelona med en mer offensiv tilnærming.

25

”Tutto girerà sempre nella maniera giusta” “Alt vil bli slik det er planlagt å bli.”

Herrera blir ofte omtalt som "arkitekten" av Catenaccio, det som gjerne omtales som det motsatte av "o jogo bonito" (det vakre spillet).

Systemet bygger på at man prioriterer sikkerhet først. Med fem forsvarere, fire spillere på midtbanen, og bare én spiss er det grunnleggende formålet med å hindre motstanderen sitt offensive spill.

Gjennom å ha spillere som ligger dypt på egen banehalvdel stenger man sentral rom som motstander trenger for å kunne skape gode gjennombrudd. Systemet åpner opp muligheten for å skape overganger og treffer motstanderen med kontringsangrep. Ett lag som angriper med mye folk i ett forsøk på å åpne hull i tett-pakket forsvar, blir gjerne sårbar for raske motangrep fra det andre lagets vinger eller gjennom midten.

Catenaccio starter gjerne sitt etablerte angrepsspill med lange lange oppspill over

midten til en sterk target-spiss. Og så bygger man detaljene i angrepene derfra. Spissen trenger å være god i lufta og fysisk sterk.

Han må også være i stand til å vinne ballen og holde den oppe, før midtbanespillere kan komme bakfra for å gi støtte eller dybde i angrep.

Han var også den første treneren som høstet anerkjennelse for sitt lags prestasjoner.

Frem til Inters gjennombrudd, var gjerne treneren en av flere figurer rundt laget, ikke i sentrum. Real Madrid var bl.a. kjent og omskrevet som Di Stefanos Real Madrid.

Inter på 60-tallet ble kjent som Herreras Inter.

”Il peggio è sbagliare con le idee degli altri” “The verste man gjøre er å tillate seg å gjøre en feil med noen andres ide.”

• 1946–1948: Frankrike (under ledelse av Gaston Barreau) • 1959–1962: Spania (han ledet dem bl.a. i VM i Chile i 1962) • 1966–1968: Italia (sammen med Ferruccio Valcareggi)

”Silenzio è potere” !Stillhet er styrke.”

Kilder: • "Obituary: Helenio Herrera – Obituaries, News". The Independent. UK. Gjengitt 22. april 2011.

• "Herrera's creative engine room: God, Freud and Yoga – Professor Champions League". FourFourTwo. 20. januar 2010.

Helenio Herrera var også den første landslagstreneren som ledet tre ulike land i internasjonale oppgjør:

26 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1• 2012

Ballspillabben ved NIH I 1996 ble nåværende FoUbygning satt på kartet. Da satt Einar S i plangruppen for dette byggetrinnet. Da ble det satt av rom til kontorer for ballspill-ansatte, med tilstøtende analyse-laboratorium for ballspill.

Av Kenneth Wilsgård & Einar Sigmundstad

Intensjonen var da – som nå – å videreutvikle et laboratorium for ballspill-analyse. Og da gjerne med mulighet for innsamling av data direkte fra praksisfeltet – både fra vår utendørs kunstgressbanen og fra idrettshallen.

Men for å komme dit vi er i dag, har prosessen vært møysommelig. Søknader og økonomiske bevilgninger over sentrale budsjett - i statlige institusjoner som NIH – blir å få tildelt noen smuler hvert år. Men sammen med andre interne aktører som AV-seksjonen, og i de senere år overskudd fra oppdragsprosjekt – begynner vi å se resultatet av dette arbeidet. Nemlig en vel fungerende operativ, digital analyse-lab og en coaching-arena som kan brukes til mange formål. Vi skal i denne artikkelen presentere noen av bruksområdene.

På slutten av 1970-tallet satt bl.a Egil Olsen og klippet video-bilder fra en avspiller over på en annen hvor høydepunktene fra kamper ble lagret. På 70-tallet ble det også produsert noen 8-mm slynger av f.eks teknikk-utførelse og kjennetegn ved vellykket dribling, skudd, heading o.l. I dag ser den hverdagen helt annerledes ut med den teknologiske utviklingen som har pågått inn mot hundreårsskifte og fortsatt frem til i dag.

Bakgrunn for etablering Undertegnede, som har vært på NIH siden 1976, fikk gjennom etableringen av nybygget gode faglige diskusjoner med interne kollegaer og eksterne pådrivere, etter hvert idéen om et komplett laboratorium hvor data ble hentet direkte fra praksis-feltet. Egen erfaring med bruk av video som forsterkning overfor spillere og studenter, mitt hovedfagsarbeid om feedback-metodikk, gjorde meg og andre overbevist om at vi kunne forbedre

SENTRALE: Sentrale personer rundt ball-labben på Norges Idrettshøgskole: Kenneth Wilsgård, Einar Sigmundstad og Albin Tenga.

læringsprosessen med bruk av gode verktøy.

Gjennom samarbeid med eksterne aktører som presenterte et PC/videobasert analyseverktøyet (nåværende Inter-play), Trackingsystem i idrettssammenheng som kunne spore idrettsbevegelser fra feltet (Kongsbergmiljø presenterte denne kompetansen inn til NIH), ble prosjektgruppe nedsatt med undertegnede fra FoU-gruppen ballspill, NIH – sammen med representanter fra utviklingsmiljø på Kongsberg- for å kjøre et utviklingsprosjekt med det formål å få en digital analyse-lab.

Kick-off var høsten 1999. Målet var å etablere en «drømme-arenaen» for ballspillanalyse, i første omgang for fotball. Fase 1 av dette «drømmelaboratorium» var allerede på plass med kameradekning fra to all-værkamera/industrikamera montert øverst i lysmastene ved kunstgressbanen.

Dette er senere utviklet ved at vi nå har to mobile kamerakilder i tillegg – med lyd/mictilkobling som overfører direkte fra banen inn til labben – den såkalte Coaching-arena.

På laboratoriet finnes i dag topp mottakerforhold med PC-er inneholdende programmet Inter-Play som gjør at vi direkte kan punche og analysere de bilder og lyd vi får inn fra banen.

Det siste steget – integrering av fysiologiske data, synkronisert opp mot fotballaktiviteten gjennom Interplay, pågår det nå utprøving og integrering av. Anskaffelse av 12 posisjonsbrikker ( 3de generasjon) er nå tilgjengelig for pilotprosjekter, og vil danne

grunnlaget for videre optimal og nøyaktig datainnsamling ved bruk av radio-teknikk ( gjør systemet mobilt for uten- og innendørs datainnsamling). Når dette er innkjørt vil vi ha en «drømmearena» for fotballanalyser som er unik.

Laboratoriet består i dag av to rom – et FoUrom med fire analysestasjoner – og direkte overføring av aktivitet fra fotballbanen.

Vi kan altså effektivisere og kvalitetssikre aktiviteten, coaching-ferdigheten på en effektiv måte ved direkte innsamling av bilde og lyd fra aktørene ute på banen. I tilstøtende rom har vi studentrom med 4 analyse-stasjoner (en av disse stasjonen kan ta inn direkte bilde og lyd fra banen også hit). Fra FoU-rommet kan signalene sendes til ulike auditorier i bygningsmassen om ønskelig.

Hva er bruksområdet for labben?

Her er det nesten bare fantasien som er begrensende faktor. Fra praksisfeltet har vi ambisjon om en fremtidig stipendiat(er) som kan berike oss med mer viten om treningslære – og fotball(ballspill).

Verktøyet er nå på plass – i samspill med det opprinnelige spill/aktivitet direkte fra praksisfeltet – ser vi for oss mange spennende prosjekter i fremtiden. Gode problemstillinger og prosjekt ligger klar til å iverksettes.

Av kategori FoU-prosjekter som er

28 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

gjennomført de siste år kan nevnes: • «Heming-prosjektet» - treningsmetoder i barnefotball – (omtalt i Fotballtreneren nr. 2/2011)

• «Helena-prosjektet» en svensk doktoravhandling om energi-forbruk og økonomisering i fotball, relatert til type handlinger – offensivt som defensivt – samt effekt av ulike restitusjonstiltak mellom to spilte kamper. Vår arena ble brukt for data-innsamling. Og artikkelforfatterne var ansvarlig for kamp- og spilleranalysene for de to kamper som ble spilt for dette prosjektet.

(Avhandling er ferdig, Helena Andersson het kandidaten).

Gjennom dette prosjektet ble vi brynet på utvikling av variabel-utvikling til bruk av måling av prestasjon i fotball. En øvelse som pågår kontinuerlig, og ikke er like lett å håndtere til forskningsbruk. Men vi er et godt stykke på vei. Blant annet ble Albin Tenga`s doktorgrad i sin helhet en metodisk avhandling for utvikling av prestasjons-analyse i fotball – taktiskteklnisk.

• Analyser av scoringsperioden i norsk Tippeliga. Innsamling fra TL er gjennomført de 8 siste årene på oppdrag fra VG (grunnlaget for statistikken i tirsdagsavisen produseres på vårt laboratorium) Her er allerede levert flere spennende studentarbeid. Og undertegnede vil sammen med vår post-doktor, Albin Tenga produsere forskningsartikler med utgangspunkt i denne databasen NIH og VG sitter på. Tenga er også involvert i de problemstillinger som TFS har fra datainnsamlingen fra VM og CL. Her kan vi videre gjøre flere sammenligningsstudier – fra ulike kulturer og spillestiler for å finne mer ut av hva som kjennetegner de lag som når lengst.

13. NIH i samarbeid med Universitetet i Bergen fikk ansvar for gjennomføringen i Norge. NIH ved Yngvar Ommundsen og Lars Tore Ronglan – med stipendiat(-er) er ansvarlig for den faglig-pedagogiske delen i prosjektet. Prosjektet omfatter en intervensjonsstudie rundt trenerens opptreden/samspill med utøverne – og hvordan dette påvirker de psyko-sosiale forhold i laget.

NIH er stolt av å ha prestert og nådd frem med søknaden i en slik konkurranse som tildeling av slike EU-midler er.

Sammen med internasjonal publisering fra prosjektet vil funn bli rapportert ut til fotball-Norge når intervensjonen er gjennomført, og data analysert. Et omfattende og spennende prosjekt – på tvers av landegrensene.

Utdanning Trenerstudiet (1+2 år som gir 3årig Bachelorgrad i Trening, Coaching og Idrettspsykologi) Ble omstrukturert etter kvalitetsreformen kom i 2005. I NIHs studiehåndbok står det: Innledning «Trenerstudiet skal gi studentene grunnlag for å utvikle en forskningsbasert og helhetlig trener- og veiledervirksomhet for unge og voksne deltakere i ulike idrettslige kontekster. Studiet integrerer vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap, og bygges rundt tre sentrale fagområder: aktivitets-/treningslære, coaching/ledelse og idrettspsykologi.

Kunnskap Studenten • Har inngående kunnskap om idrettsfaglige, idrettspsykologiske og coachingrelaterte begreper og problemstillinger • Har inngående kunnskap om idrettsaktivitetens egenart og relevante treningsprinsipper • Har inngående kunnskap om individuelle og mellommenneskelige forhold av betydning for læring og prestasjon i idrett Ferdigheter Studenten • Kan arbeide kritisk med idrettsfaglige, idrettspsykologiske og coaching-relaterte problemstillinger som grunnlag for sin egen helhetlige praksis • Kan analysere idrettslige bevegelser som grunnlag for trening og læring • Kan planlegge, tilrettelegge, lede og vurdere trening for utøvere på ulike alderstrinn og ferdighetsnivå • Kan anvende forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for trener- og veilederpraksis Generell kompetanse Studenten • Er etisk bevisst og tydelig verdiforankret i sin trener-/ veiledervirksomhet • Har utviklet evne til refleksjon over egen praksis • Kan lede, veilede og tilrettelegge med sikte på å fremme idrettslig og personlig læring og utvikling hos individer og grupper» Se www.nih.no for nærmere om dette

Struktur for trenerstudiet SCP (Programansvarlig - ES)

• Prosjekt «Norge-Danmark» - Er de to spillestiler så markant forskjellig som avisenes omtale forut for disse to kamper ville ha det til? En kartlegging av lagenes måte å spille fotball på – en dybde-analyse av ulike variabler for disse to kamper.

Delansvar for et sosiologisk prosjekt under ledelse av Lars Tore Ronglan.

(Samarbeidsprosjekt er spennende – og nyttig) • PAPA-prosjektet:EU-initiert oppdragsprosjekt Et prestisjetungt EU-initiert prosjekt med stor konkurranse om forskningspenger hvor 5 land deltar. Prosjektperiode 2009-

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

29

Coaching-arenaen brukes i praksisundervisningen mest i siste semester. Da har studenten fått øvd seg på gamle metoden (uten å bli filmet m/lyd). Da integrere de sin teoretisk, forskningsbaserte og reflekterte kunnskap inn i praksislandskapet. De coacher/leder aktivitet med medstudenter som objekter – som om de er i en klubb – hvor bilde og lyd av to trenere(hovedog assistent) sin veilederferdighet sendes direkte til maskinene på labben for nærmere kritisk analyse. Her sitter et par studenter og «analyserer live» – bearbeider dette til neste dag – og presentere analysen av trenerne som idrettspedagoger/coacher/trenere. En felles refleksjon med utgangspunkt i hva studentene drar frem som sentralt. En mentor fra NIH bidrar med sine konklusjoner av prestasjonen.

Dette tar studenten på strak arm. De har intet å frykte, opplever bare at læringsprosessen optimaliseres og gir en mulighet for et presisjonsnivå i evalueringen som man kan drømme om. Vi er nå klar for 3de kull som får gjøre bruk av de muligheter Coachingarenaen gir.

• Coachingarenaen: I emnet TRL 240 får studentene innføring i analyseprogrammet Interplay. Med tilhørende krav om rapportskriving og bruk av verktøyet i presentasjonen av lab-rapporten.

Videre kan studenten velge fritt fra NIHs emne-portefølje i 5te semester. Et av emnene er da videre påbygning av analyseverktøyet. Her kvalifiserer vi studenten til å gjøre live-analyser og bruke verktøyet fullt ut. Vi lisensierer disse studentene – sammen med NFF – som analytikere for kamp- og spilleranalyser. Flere av våre studenter har fått jobber i klubber, forbund gjennom denne kompetansen. En nisje som det er økende behov for i det minste i de profesjonelle miljø – og på idrettslinjene i videregående skoler. Verktøyet er unikt til bruk i et utviklingsperspektiv og som arbeidsjournal. Da er altså labben stedet for mange fotball-faglige diskusjoner og evalueringer.

For å stå enda bedre stilt i konkurransen

ute i arbeidslivet, bygger enkelte av trenerstudentene på utdannelsen med et PPU – år som da også gir kompetanse som kroppsøvingslærer. Andre øker sin kompetanse med å studere hele eller deler av programmet mot Sport Management. Dette gir gode muligheter til å kombinere ulike profesjonsretninger når de søker ut i arbeidslivet.

Master-studiet Etter Bachelorgraden i idrett kan studenten fortsette med Master-studiet innenfor trening, coaching/ledelse - og idrettspsykologi retningen.

Det er økende interesse for å ta utdannelse på master-nivå også i idrett. Konkurransen i arbeidslivet tilsier også at kompetanse må tilegnes. Alternativt er at noen går ut i arbeidslivet noen år for så å komme tilbake til studentstatus. Flere av studentarbeidene bruker laboratoriet og dets verktøy i sitt arbeid.

PHD- studiet Også her kan kandidaten gjøre bruk av labben i sitt arbeid. NFTs egen tiltaksleder er en av fotball-kollegaene våre som har brukt labben i sine studier. Geir Jordet en annen som gjorde bruk av verktøyet i sin avhandling.

Samarbeidsaktører De siste 2-3 år har samarbeidet med TFS og NFF blitt mer formalisert. Vi er midt i perioden med et tverrfaglig samarbeid med TFS på to Phd-studenter, samt en labingeniør. Samtidig som ballspill-miljøet har fått tildelt en 3-årig post-doc stilling som hovedsakelig skal forske – og da i fagfeltet fotball. Dette er en vinn – vinn situasjon for TFS og NIH, og fotball-Norge som vi allerede har sett fruktene av. Bl.a gjennom seminar rundt cupfinalen og spillerutviklingsseminar på La Manga.

I tillegg har NFFs sin utdanningsavdeling – både for lagstrenerne og keeper-spesialistene gjennomført de to siste år etterutdanningen for Pro-lissens trenerne på NIH, og da ved bruk av Coaching-arena. Tilbakemeldingene er meget positive, arenaen gir veldig gode muligheter på en effektiv måte - å være presis i tilbakemeldinger og diskusjoner rundt prestasjonen til hver enkelt trener ute på feltet. Det gleder oss med fotball-hjertet at vi utnytter de muligheter som finnes til å bedre fotballproduktet på flest mulige områder. Det er jo så ufarlig å reflektere og diskutere hverdagen vår!

Oppdragsprosjekter Det er tidligere i artikkelen nevnt at labben ikke hadde vært operativ slik den er i dag

uten økonomisk bidrag fra aktører utenfra gjennom ulike oppdrag labben har påtatt seg. Jeg synes det er godt gjort – og vi er meget glad for – at VG i 2004 (etter innspill fra Øyvind Larsen) tok initiativet til analyser av TL-lagene gjennom hele sesongen. Vi hadde også noen analyser av kvalifiseringskampene for landslaget til ulike sluttspill. Vi har to prosjekter gående her. Det ene er arenaanalyse på et fast skjema, utviklet i samarbeid med VG sportsredaksjon. Likeledes arkiveres og systematiseres alle scoringsperioder fra et par sekunder før bruddet inntreffer – og påfølgende angrep som fører til mål. På den måten er nøyaktighet(reliabiliteten) i data sterke.

Det ble forut for prosjektstart utviklet en data-base av Interplays programmerer – som bare VG og NIH har tilgang til. Her ligger nå store mengder data som vi skal gå etter i sømmene, og forhåpentligvis komme ut med interessante funn for norsk toppfotball. Det er gjort over 68.000 registreringer fordelt på 27 variabler. Og disse data er søkbare på år, lag, spiller, omgang, hjemme v borte, kunstgress v naturgress m.m. Vi er i ferd med å legge alle disse data inn i en statistikk-pakke som på en effektiv måte gjør oss i stand til å forske i flere interessante problemstillinger.

Vi vil komme tilbake på resultatene av dette arbeidet i senere nummer av Fotballtreneren.

I samme pakke legger vi også inn data fra siste to VM, CL og andre store turneringer hvor bildemateriell nå er tilgjengelig. Også her samarbeider vi tett med TFS. Vi har i samarbeid med ansvarlig for NFFs utdanning inn mot barnefotball (8 – 13 år) hatt et forskningsprosjekt hvor hovedproblemstillingene var å se på konsekvenser for aktivitetsnivå (antall involveringer per kamp og per spiller) i forhold til banestørrelse, alder, kjønn og type motstand. Resultatene ble presentert på VII World Congress on Science & Football i Japan dette året. Artikkelen vil komme i kongressrapporten derfra.

I samarbeidet med TFS er labben involvert i VM-prosjektet, CL-prosjektet og Fotballab.no.

Likeledes brukes kompetansen på analyser for landslagene gjennom vår felles lab-ingeniør, Kenneth Wilsgård.

Også diverse dokumentasjonsarbeid som «Unge spillere i Tippeliga» utføres av våre studenter.

Klubb-analyser Labben vår tar også oppdrag fra klubber som ønsker analyse. Dagens teknologiske verden gjør det mulig å analysere her på labben, og så sende til en server hos mottakende klubb.

Dette gir bl.a våre studenter mulighet for å tjene noen kroner, samtidig som det faller litt på labben/NIH.

30 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

Erfaringer fra G-98 i sesongen 2011 En beretning om læring, trivsel, mange tapte kamper og mange seire. En betraktning over hvor lite viktig det er å bli kretsmester.

Av Knut Eriksen og Kolbjørn Sandve, trenere G-98 Klepp IL

Vi startet opp i januar. Kolbjørn Sandve og Knut Eriksen som trenere. Nina Kleppe og Hanna Ø. Renthel som oppmødre.

Ca. 20 gutter på trening tirsdag og lørdag.

Kjempegodt oppmøte og en god start.

Vi meldte oss på Nordsjøcupen.

En innendørsturnering med 8 spillere på hvert lag. Alle som hadde lyst fikk delta.

Vi laga to lag som var så jevne som mulig.

Et lag utslått i gruppespillet, lag nr. 2 tapte semifinalen mot Bryne. Guttene var glade da de reiste hjem.

På treningene i år har vi øvd på finter og pasninger og så har vi spilt 4vs4 og 5vs5 og av og til 7vs7, antallet på hvert lag har vært avhengig av hvor mange vi har vært på trening. Tema for treningene har

vært pasningskvalitet og bevegelse, skape overtall og utnytte det.

Vi syns vi har blitt kjempeflinke i løpet av året.

Lederne i gruppa er enige om at sportsplanen til Klepp I.L. skal følges.

Det betydde for vår del at alle spillere som møter til kamp skal spille minst halve kampen. Dette er en «hellig» regel for oss.

Videre betyr det at du kan ha et førstelag og et andrelag. Det ønsket vi ikke!

Vi var usikre på hvor mange spillere vi til slutt ble og da vi meldte på lag til serien var vi 20 stk. (vi ble 28 før oppstart) og valgte derfor å «safe» med å melde på et lag i 1.divisjon og et lag i 7-er fotball. Vi ønsket å rullere alle spillerne mellom begge lagene.

Den første kampen hjemme på Klepp gledet

vi oss til. Kolbjørn og jeg syns vi var blitt gode i løpet av vinteren. Vi valgte å ta ut de 16 spillerne som sto øverst på navnelista vår.

Vi tapte med store sifre og var lei oss.

Gunnar Sandve prøvde å muntre oss opp med følgende kommentar: ”Det var ikke rart vi tapte, vi gjorde jo ikke noe av det vi har øvd på!”

Neste kamp, de som ikke spilte første kamp, pluss noen til. Et nytt stortap, denne gang borte mot Riska.

Alle de andre klubbene i 1.divisjon har tatt ut sine beste spillere på et førstelag og spiller med disse hver kamp.

3. kamp kom. Vi måtte sjekke om vi var helt på bærtur. Dette begynte å gå på Knut sin ærefølelse og selvtillit som trener. Vi tok ut dem vi mente var best til 3.kamp mot Bryne

32 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

og vant 4-3. Morsomt og en bekreftelse på at vi var gode med de beste.

Allikevel fortsatte vi likhetsprinsippet. Alle skal spille 11-er fotball og alle skal spille 7-er fotball. Vi rullerte hver uke. I 7-er fotball gjorde vi det godt. De andre klubbene spilte jo bare med de «dårligste» spillerne sine der. Vi spilte med alle og varierte fra svært gode kamper, til middels kamper. Vi sleit mot klubbene som kun stilte med et 7-er lag i denne serien uten å ha 11-er fotball.

Tonstad vant serien. Vi ble nummer to. Alle har syns 7-er fotball har vært morsomt.

Vårsesongen gikk og vi hadde kun en seier i 11-er serien. Evaluering!

Vi valgte sammen med guttene å søke om å spille høsten i 2.divisjon. Dette ble en suksess!

Kun et tap, mot Randaberg borte. Mange kjempegode kamper, men nivåforskjellen mellom første divisjon og 2. divisjon er stor.

I sommerferien spilte vi Plussbank cup.

Samme rulleringsprinsipp. Alle i 11-er kamper og alle i 7-er kamper. Ikke noe form for «topping» Alle som er i kamptroppen spiller minst halve kampen. ALLTID! 11-er laget gikk til 8-dels finale og 7-er laget gikk til semifinale. Alle hadde spilt, alle hadde det bra og vi hadde tapt og vunnet sammen.

Etter sesongen har vi laget en skriftlig evaluering som spillere og foreldre har besvart sammen.

Spørsmål: Hvordan vil du at vi skal organisere lagene i 2012.

Her ser dere at det er 12 som vil ha et 1.lag i 1.divisjon og et 2.lag i 3.divisjon samt at det er 5 som vil ha et 1.lag og et 7-er lag.

Her forutsetter vi at de beste spillerne spiller på 1.laget.

Det er også interessant å se at det ikke er interessant at alle skal få spille like mye uavhengig av treningsfremmøte.

Trivsel og læring Her skulle spillerne gradere hvor fornøyd de er fra 1-6. Alle har altså svart fra 4-6.

Mestring og læring betyr trivsel og spillerne vurderer også Kolbjørn og Knut til å være rettferdige og oppføre seg fint. Det er en god attest!

Mot slutten av undersøkelsen spør vi om hva som er viktig. De får flere utsagn som de skal nummere fra 1-6 hvor det høyeste tallet indikerer det som er mest viktig.

Her ser dere at det til sammen er 11 som har gradert dette fra 4-6. Noe som samsvarer godt med at det var 12 som ønsket at vi skal ha et 1.lag og et 2.lag neste år.

Vi har spurt om de har det bra, om hvordan de ønsker å organisere lagene i gruppe i 2012, om de har lært noe og hvordan vi voksne oppfører oss og om de ønsker å fortsette.

Her er noen av svarene som bør være interessant for alle som driver barne- og ungdomsfotball.

Av 26 aktuelle gutter var det 22 som svarte.

Alle har ikke besvart alle spørsmålene og noen har besvart med flere svaralternativ.

Derfor går ikke alltid grafikken opp med 22.

Vi spurte dem om hvilke type kamp de likte best: Svarene er interessante. For meg som trener er det åpenbart at det er gunstig i forhold til spillerutvikling å spille både 7-er fotball og 11-er fotball i hvert fall som 13 åringer som er det første året på stor bane.

Alle spørsmålene vi stilte er ikke med.

Det er veldig interessant og nesten selvfølgelig at guttene ikke bare vil tape, eller bare vil vinne.

De må møte utfordringer og mestring. Dette er som hentet ut fra læringspsykologien.

Her spurte vi om noen ble plaget av de andre:

Trivsel For oss som trenere og ledere er det avgjørende at guttene trives. Vi vet at barn som trives, lærer og barn som lærer, trives.

Vi spurte derfor:

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

33

Her ble vi noe overrasket. Men det samsvarer godt med at alle mente at treningsoppmøte skal betyr noe for spilletid.

Trivselformelen er: læring og mestring = trivsel. Det er godt å se at guttene oppfatter at de lærer og at de blir bedre.

17. november hadde vi foreldremøte hvor vi la fram undersøkelsen for både spillere og foreldre og hvor vi antakelig tok avgjørelsen om vi i 2012 skal ha et 1.lag i 1.divisjon og et 2.lag i 3.divisjon, eller fortsette som i år med rullering mellom 11-er og 7-er fotball.

Vi er usikre på hva som er best hvis målet er at alle skal spille fotball lengst mulig og at det er lov å bli god!

Det er også interessant å merke seg at det var kun 9 av 22 som hadde som mål å bli A-lagsspiller på Klepp eller elitespiller. Når vi vet at 1 av 1000 spillere i Norge spiller i tippeligaen, er det dette kanskje et mål på realisme. Hvis vi får 9 stk av disse på A-laget om fem år, har guttene trent mye!

Tabeller er for voksne! Det er ikke interessant å bli kretsmester når jeg ikke får spille! Artig observasjon, med ved ettertanke selvfølgelig. Alle som spiller fotball gjør det fordi de syns det er morsomt. Da må de få spille! Det er altså katastrofalt å ta med barn og unge på kamp og la de få spille tre minutter på slutten av kampen!

Det er ikke interessant å trene lite og spille på et 2.lag. 12 stk har besvart med laveste skår på dette .

I disse spørsmålene skulle spillerne gradere fra 1-4 hvor fire var beste score.

For alle som har besvart dette spørsmålet (19 stk) er det viktig at laget blir godt og de vil trene mye.

De ønsker også (i et annet spørsmål) å trene tre ganger pluss kamp hver uke.

Oppsummeringen av året og denne undersøkelsen er klokkeklar.

1. Vi må lage et læringsmiljø på trening hvor alle trives, lærer og blir tatt på alvor.

2. Vi må organisere kamp og trening slik at alle får delta.

3. Vi må finne et nivå å spille på som gjør at vi både vinner og taper.

Vil du spille fotball også neste år var siste spørsmål.

Vi ble jublende glade da vi så dette:

34 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

33

STUDIEREISEN

Studiereisen til Barcelona Slik gjør de det i Barcelona • Idrettslig utdaning • Intellektuell utdanning • Moral og karakterutdanning De hentet Lionell Messi som 11-åring fra Argentina og gjorde ham til verdens beste fotballspiller. Og de har skapt verdens beste klublag med et lag der åtte av dagens spillere har gått gradene i klubben. Hva er hemmeligheten bak?

Av Tor Asle Kleveland

I kjølvannet av debatten om hvor norsk fotball står etter en trist klubbsesong i Europa (Tippeligaen rangert som nr 26) og en svak avslutning på landslagssesongen er det naturlig å spørre seg: Hva kan vi lære av de beste?

Det var det jeg ville finne ut da vi sammen med Trenerforeningen i regi av den dyktige reiseleder Teddy Moen, representanter fra NFF og Norsk Toppfotballsenter tok turen til FC Barcelona tidlig i desember for å se hvordan de gjør det i klubben som pr i dag regnes som verdens beste klubb.

Deres utviklingsprogram inneholder tre hovedområder: Idrettslig utdanning, intellektuell utdaning og moral- og karakterutdanning. Og dette er virkelig noe som er praksis, ikke bare noe som står på et papir. Skolen skal gjennomføres skikkelig, og de har ekstra oppfølging om noen sliter.

Måten spillerne er på som mennesker er svært viktig for klubben. Dette gjenspeiles også på A-laget, hvor vi tilnærmet aldri ser stjernenykker hos Barcelonaspillerne som har gått Barca-skolen. Etter 3-1 seier i El Clasico borte mot Real Madrid helga etter vårt besøk ble Barcelona –trener Josep ”Pep” Guardiola spurt:

Moderne – Dere vant igjen med et svært moderne spill. Er dere skapere av fremtidens fotball?

– Vi har ikke skapt fotballen. Vi har gode speidere og vi skaper spillere fra vårt eget system,der teknikk er det viktigste (husk at teknikk er annerledes definert i Norge enn i andre land). For oss handler det om å ha ballen og spille ballen. Spillerne skal være i konstant bevegelse. Det jobber vi med for å utvikle alt fra 8 årsalderen. Og vi er stolte av at åtte av spillerne på dagens lag har gått gradene i vårt system, sa Pep Guardiola.

IMPONERENDE: Både artikkelforfatter Tor Asle Kleveland og Trenerforeningens Teddy Moen lot seg imponere over det de fikk se og høre under besøket i Barcelona.

Den største opplevelsen med turen var selvsagt hovedkampen på Camp Nou mellom Barcelona og Levante.

Camp Nou-live En opplevelse som blant annet fortonte seg slik ut: Det er i overkant lett å bli begeistret –og enda mer å la seg hensynsløst rive seg med i det lekne, raske, overlegne og åpenbarende Tika-taka-spillet som verdens beste fotballklubb Barcelona holder på med.

For hva er det jeg ser der ute på det flombelyste og sommerfriske grønne gressmatta der fotballens små, raske og fotballinteligente supermenn driver på og gjør narr av det som kalles motstander i et toppoppgjør?

Jo, de smetter hit og dit og er ikke til å få tak i. De får deg (les Levante spiller) til å gå innover for så å smette utover. De får deg til å stå for så å rykke fra. Du støter ut for

å vinne ball, men i det du tror du tar den fra dem, er ballen flikket bort til en annen i samme drakt. Iniesta med ryggen til har nettopp flikket den til Fabregas som skyter ballen med største selvfølge nede i venstre hjørnet. 1-0. Det er spilt kun tre minutter og det overlegne er alt åpenbart. En kjapp pasning og en kjapp flikk er det som er nok til å åpne forsvarsboksen på ti utespillere i det som sekunder før tilsynelatende så låst ut.

Fra øverste hylle..

Vertene gir ikke fra seg ballen. Gjestene får låne den i noen sekunder, men aldri mer enn fem sekunder. Da er den vunnet tilbake.

Hvordan skal motstanderen greie score da?

Ikke nå heller selv om keeeper Alves må ut i full strekk ved en anledning. Og han mottar en voldsom applaus. Fordi Barca er uten baklengsmål på hjemmebane i år.

39-0 er fasit hjemme etter dagens kamp. For

36 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1• 2012

STUDIEREISEN

HELE GJENGEN: Alle deltakerne på studiereisen samlet under besøket hos FC Barcelona.

de holder på til halve dusinet er fylt opp i gjestenes mål, men dommeren annulerer den sjette scoringen og så ender det med en pent innpakket førjulskvintett av scoringer fra øverste hylle i fotballspillets konditori.

Nærmere 90 000 istemmer Barca sangen i verdens største kor.

Vi tar undergrunnsbanen-og kommer opp til overflaten igjen - i en by pyntet for advent og førjulsstemning.

Før og etter Barcelona Hva ligger bak slike opplevelser vi nettopp var vitne til?

I tillegg til egne observasjoner av alle lagene fra 8-19 og A-laget i kamp mot Levante (50) hadde vi en times samtale med Barcelonas agent Jose Maria Minguella Pimental. Det var hans far som hentet Messi til klubben.

– Barcelona plukker spillere fra hele verden og flytter hele familien hit slik vi gjorde med Messi som skulle behandles med veksthormoner. Vi ser etter spillere fra 9-10 års alder, og signering skjer når de er 11-12 år, forteller Pimental.

Kvaliteter

Glassklar filosofi

– Hvilke kvaliteter må spillerne ha for å komme inn?

–Talent. Gode med ballen, forstå spillet og en sterk mentalitet.

De behandles som proffe, men blir lært at de ikke er det. Opplegget og innholdet er drevet av profesjonell, men spillerne blir hele tiden minnet på at de ikke er profesjonelle og at A-lagskontrakt er et stykke unna kombinert med at trenerne gir spillerne trygghet.

– Hva med de som ikke blir gode nok?

– Hovedmålet for en spiller som begynner hos oss er å bli proff. De som ikke viser seg gode nok etter sin første periode som er fra 10-15 år får beskjed i god tid i tett samspill med skolen. Av de som begynner hos oss har det vist seg at 48% blir proffspillere i vår klubb eller andre klubber etter fylte 16 år. Ingen får arbeidskontrakt før fylte 16 år.

Hvordan klubben forbereder spillerne til å bli proffe er det avgjørende. Uansett har de en god skolebakgrunn å følge opp videre, sier Pimental.

FC Barcelona har eksistert i 100 år, og klubben har en sterk tradisjon med dype røtter. Det ligger etter hvert en glassklar filosofi bak alt som gjøres. Inspirasjon er hentet fra Nederlands totalfotball på 70-tallet og gjennom den gamle storspiller Johan Cruyff som var trener i Barcelona fra 1988-96. Mye av dette danner grunnlaget for alt som skjer i klubben. Alle lagene jobber på samme måte fra 8 år til A-laget.

2000 treninger henger sammen i en rød tråd fra de begynner som 6 åring til de er 20 år. Alle lag spiller 4-3-3, treningen foregår alltid med ball og pasningspillet i variert intensitetsnivå er grunnlaget for all aktivitet. Man må kunne følge med i spillet, levere på 1-2 touch, og for å bli med videre på innsiden må du lære deg tempoet.

Utviklingsprogrammet krever evne til å kunne orientere seg godt og kunne skifte bevegelser fort. Det handler ofte om korte intensive perioder. På feltet er spillerne i konstant bevegelse og minnet til å lære må være sterkt.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

37

STUDIEREISEN

CAMP NOU: Messi har scoret på Camp Nou og en massiv fotballbølge ruller over stadion.

– Øvelsesutvalget er alltid basert på spillet.

Hva krever fotballkampen av spillerne våre? Dette spørsmålet besvares gjennom designingen av øvelsene, som alltid har et kamplikt tempo i seg. Den strukturelle kognitive treningen avhenger av spillernes utvikling. Vil de ha spillerne raskere og bedre med ball - så gjør de dem til det. Og de trener f.eks forssvarspill aldri isolert. Skal man lære å bli bedre i noe må det gjøres i fotballspillets kontekst, supplerer den nye Viking–treneren Josep Clotet Ruiz som var en av foredragsholderne på besøket - og som har lang fartstid i naboklubben Espanyol.

8-åringer med dannelse og klar spillestil På formiddagen før Barcelona A møtte Levante var vi vitne til at klubbens 8-års lag spilte mot et lokalt lag. Der var bemerkelsesverdig å se hvor likt spillet var bygd opp og gjennomført - bare i miniatyr. Ballen gikk i høyt tempo, med stor bevegelse, oppsikstvekkende høy presisjon i pasningspspillet og med raske finter og

rykk i gjennombruddet. Alle spillerne løp bort til målscorer hver gang for å gratulere.

Seks ledere på benken sørget for å legge til rette for spillerne på banen og de som skulle inn. Alle med like overtrekksdresser og med pledd over bena for å holde varmen.

Spilletid, 4x12 min der man byttet side etter to omganger. Likt bytte etter hver periode. Tre TV-kameraer fra Barcas egen TV-stasjon filmet kampen. Etter kampen var det intervju med tre spillere. Publikum og foreldre på egen tribune applauderte prestasjonen. Spillerne stilte opp på midten og applauderte tilbake.

Trivdes de? Gjett en gang.

Selv om de tre intervjuobjektene brukte ca 20 minutter på intervjuet, ventet likevel hele laget på dem 100 meter borte, slik at alle kunne ta farvel sammen. Kl. 20.00 var 8-åringene med A-laget ute på Camp Nou for fotografering rett før kampstart foran 90 000. Lørdag og søndag er kampdager. Både 8, 12 års laget og 19 års laget spilte på ulike tidspunkt. 15 års laget morgenen etter. Spillestilen som kalles Tika-taka var fremtredende hos alle. Raske pasningskominasjoner, samtidighet og evne

til å lese motstanderens balanseforhold er kjennetegn på denne stilen. Trenerne må passe i klubben og de utdannes der. Alle er høyt utdannet, men blir fulgt opp hver uke på feltet av akademikoordinator Albert Puig. Hos Espanyol som vi også besøkte, har trenerne jobb utenom fotballen.

Spillet er bakgrunnen for alt FC Barcelona vurderer til en hver tid og i alle elementer av et menneskets utvikling hva som er best for hver enkelt. Så tilpasser de rammer, innhold, pedagogikk og personal ut fra dette. De har et trener og lederteam for hvert lag. Treneren på de aller yngste lagene (7 til 10 år) er lærere på barneskoler og de skal trene ungene til å bli gode mennesker.

Noen punkter vi tar med oss: 1. Spillet er utgangspunktet for alt.

2. Alle lag fra 7 år og opp til A-lag trener likt, selvsagt med justeringer på antallet, størrelse og progresjon. (Har 12 lag under A-laget) 3. De har sterkt fokus på utdanning av moral og personlighetskarakter 4. Det er sterke lederteam på hvert lag (men

38 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

STUDIEREISEN

TIKI-TAKA: 15-årslaget spilte Tika-taka fotball dagen etter at A-laget gjorde det samme mot Levante.

de fleste i små stillinger) 5. De bygger en seriøs ramme rundt alle lag, men er samtidig "lekne" og fleksible innenfor dette og de har sterkt fokus på å gjøre barna trygge.

La Masia Alle som bor på La Masia går på “vanlig” privat-skole hvor de har kjøpt et visst antall plasser. Hvis de bor nærmere enn 100 km fra La Masia, bor de hjemme og går på en lokal skole før de kommer på La Masia på ettermiddagen og er sammen med gruppa da.

Barcelona er uansett kvalitetssikrer av den helhetlige hverdagen til hver enkelt Bussen går fra La Masia til skolen kl 7.30.

Tilbake på La Masia kl 14 hvor det er mat, lekser, eventuelt ekstrahjelp ved behov i enkelte fag.

• Trening kl 17.30-19.00 for eldre lag (U16-U18) • Trening kl 19.00-20.30 for yngre lag (U7U15) Antall treninger: 3 for U7-U13, 4 for U14-U15, 5 for U16-U18.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

GULLBALL: Messis gullball var godt bevoktet på Barcas fotballmuseum.

Trening er åpent for foreldre én gang i uka.

Aldri for agenter (svært sjeldne unntak) Alle treninger er designet av en sentral ledelse ledet av akademikoordinator Albert Puig.

Investerer vi i Norge på hva som er lurt og best for vår spillerutvikling? Har vi en kultur som er villig til å bryte noen barrierer for å bedre?

– Vil norske spillere nok? Det er kulturen som må endres. Og det er ikke enkelt.

Utfordringen er at nordmenn er født på den

grønne gren. Er sulten der? spurte Rune Bratseth nylig i et VG intervju.

Har vi isteden brukt masse penger på middelmådige fotballspillere og mangel på profesjonalitet uten en rød tråd for hva vi vil? Eller skyldes norsk spillerutvikling at det er styrt av flyktige enkeltpersoner mer enn av stabile systemer med mangel på politisk forankring og ressursprioritering?

39

STUDIEREISEN

«Den som har ballen er spillets mester» Dette er FC Barcelonas trener Pep Guardiolas overordnede spillestilfilosofi som ligger til grunn for verdens beste fotballklubb. Vi tar et lite dykk inn i denne filosofien basert på vår studietur til klubben i desember.

Av Reidar Schjei

Alle som iakttar FC Barcelonas kamper kan ved selvsyn se at det å beholde ballen i laget er en vesentlig del av spillestilen og det blir svært mange støttepasninger ut av det, men nå viser all statistikk at laget er også de som skaper flest gjennombrudd og vinner sine hjemmekamper med store sifre.

På de første 13 hjemmekamper nå i høst scoret de over 40 mål det vil si 3 mål i snitt pr kamp. Er ikke det vi på norsk kaller stor gjennombruddshissighet? (vi er det eneste landet som bruker denne definisjonen) Selv om det blir brukt mange støttepasninger så kan vi allerede innledningsvis fastslå at det er en klar mening med det. Det er to hovedgrunner for å holde ballen i laget, den overordnede er selvsagt å kunne spille seg frem til gode målsjanser og utnytte dem i scoringer.

Den andre grunnen er selvsagt så lenge du beholder ballen i eget lag så kan jo ikke motstanderen score mål. Denne enkle filosofien ble jo lansert gjennom spilleprinsippenes far, Allan Wade tidlig på 60 tallet og fortsatt gjeldende for utviklingen av fotballen verden rundt.

Dette er FC Barcelona med «Pep» som trener sin filosofi som verdens beste lag for øyeblikket og beviset for suksess er at de vinner trofeer i alt de er med på, og det var en maktdemonstrasjon da de utklasset det ellers så gode Manchester United med 3-1 i Champions League finalen i 2011.

Video fra CL-finalen: 4 minutter http://www.youtube.com/ watch?v=P30Muc-JS74&feature=related Men spørsmålet er selvsagt hvordan bygger man opp denne filosofien?

Denne filosofien gjennomsyrer all trening og kampbildet helt fra «grasrotlagene» fra 8 årsalderen og helt opp til seniornivået i klubben dette kunne vi observere gjennom

DET ALLER HELLIGSTE: Artikkelforfatter Reidar Schjei (t.h.) sammen med KFUMs Eivind Arnevåg hos Barcelona i desember.

de dagene vi fikk anledning til å se de ulike nivåene i aksjon.

For å kunne holde ballen i laget er det vesentlige faktorer som må ligge til grunn, pasningsikkerhet som krever god pasningsferdighet, riktig- og gode bevegelser av mottaker(e) og et meget godt mottak/ medtak inn i ledig rom.

Pasningsvalgene bærer preg av at her blir de gitt mye frihet og oppfordring til kreativitet og etter det vi fikk se og høre så er det ikke mye formasjonstreninger inne på treningsanlegget Joan Camper, dette gjelder for alle nivå. Til og med faste situasjoner som cornere og frispark gis lite oppmerksomhet i treningene, som eksempel spiller man seg raskt ut fra alle cornere, ingen høye baller inn foran mål her fra cornerflagget(selvfølgelig da statistikk viser at 1 av 68 cornere går i mål) Pasningsvalgene bærer preg av mange spillvendinger, og vi ser at det settes opp trekanter seg imellom over alt på banen. Det er A-lagets spillestil med utgangsformasjon 1-4-3-3 som ligger til grunn, også for

hvordan «grasrotlagene» som spiller 11èr fotball bygger spillet på dette systemet. Men lagene benytter også en offensiv variant som 1-3-4-3.

Alle grasrotlagene som spiller 7èr fotball spiller etter formasjon 1-3-2-1, det spilles ikke 5èr fotball i Spania.

Hele filosofien preges av helhetsfotballen prinsipper som ble unnfanget av Nederland på 70 og 80 tallet og er et klart avvik fra den rollebaserte fotballen der hver enkelt spiller skal utføre en spesifikk oppgave i henhold til rolle. Spillerne har stor grad av frihet og oppfordres til kreativitet men selve kjernen i det skapende spillet ligger sentralt på midtbanen – av noen av verdens beste spillere, deriblant en av dem «kongen Messi»: Du kan allerede nå starte reisen med å nytte noen minutter med Messi: http://www.youtube.com/watch?NR=1&v =4jdvbuCXl0M&feature=endscreen Trener «Pep» presiserer ofte at det viktigste er IKKE spillsystemet, men at man spiller offensivt

40 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

STUDIEREISEN med høy grad av kreativitet og ikke minst med STIL og det skal være kunstnerisk og benevnes ofte Tiki-Taka fotball.

Midtbanespillerne er på mange måter det som kjennetegner prinsippet for Barcelonas fotballfilosofi, ofte kalt Tiki-Taka fotball.

Det som ofte gjentar seg i A-lagets kamper: «Messi» møter oppspill fra sin spissrolle, som er bak mostanderlagets midtbane, mottar pasningen og spiller i støtte, (men de var jo forbi pressleddet) motstanderens midtbane følger etter støttepasningen som ofte går til Busquets. Hans overblikk, pasningssikkerhet og entouch pasning finner da ofte både Xavi og Iniestas som er i stadig bevegelse og har kommet seg bak motstanderens midtbaneledd og dette gjentar seg gang på gang og viser at støttepasningen har en hensikt.

Men det som altså kjennetegner midtbanespillerne mest er variasjonen i frie bevegelser, stadig plassbytte (motsatte bevegelser)som gjør de sentrale midtbanespillerne spillbare mye lengre perioder enn i mange andre lag.

Trykk dere inn på linken under så kan dere selv reflektere, skape ideer og muligheter for egen utvikling og overføringsverdi til ditt eget lag: Video: Det er dette vi ønsker å se offensivt, kreativitet, scoringer: http://www.youtube.com/ watch?v=x3lq0E3CLd0

Grunnleggende spillaktivitet for innlæring av systemet, posisjoner, bevegelse, pasningsvalg, trekanter, 3 jokere.

Holde ballen i laget mot Real Madrid: hva er tanken bak å ha 60 trekk i laget uten at motstanderen får tak i ballen? NB på dette tidspunkt leder FCB 1-0. http://www.youtube.com/watch?v=HuLA Ln7k6Yk&feature=related

Forskjellige pasningskombinasjoner i trekanter og mange pasningsvalg.

Demo: FC Barcelona -Real Madrid bevisstgjør hva du ser, reflektere, hva er overførbart til ditt lag, kanskje justere din egen filosofi http://www.youtube.com/watch?v=CKMO MQo035M&feature=fvst

Utgangsposisjoner for grunnsystemet for A-laget og for alle «grasrotlagene» som spiller 11èr fotball som er 1- 4-3-3. Vi ser at breddeprinsippet er ufravikelig i starten men etter at sidebacker kommer opp i banen og beholder bredden samles spissene seg mere sentralt innover i banen.

Avslutter med et sammendrag over FC Barcelona “Dream Team lag” 7 min: http://www.youtube.com/ watch?v=pxtv3_bTOdY

Klikk deg inn og se hvordan dette kombinasjonsspillet kommer frem i kamp: med det endelige gjenombrudd – scoringer. Legg merke til at det 7 spillere som avslutter det første angrepet og som er i og rundt 16 metersfeltet. Når så du norske lag på en slik måte sist ? http://www.youtube.com/watch?v=onm1 6nLmPaY&feature=related (ca 7 minutter)

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

Og er du først i siget kan du ta med deg enda 6 minutter: Fotball fra himmelen. http://www.youtube.com/watch?v=J4wQ4C6wk0&feature=related Ta deg tid til å reflektere over det du ser, glem ikke forutsetningene at denne klubben utvikler sine egne spillere fra eget akademi (skal rekrutere 50 % fra eget FA) og at de får denne filosofien inn fra de er 8 år og at den er ufravikelig på samtlige nivå i klubben.

41

Bli med på innsiden av verdens beste klubb:

- Kjøp unik minnepinne med stoff fra

FC Barcelona NFT arrangerte Studiereise til Barcelona fra 1. - 5. desember 2011 for nærmere 50 norske trenere, med besøk til FC Barcelona og RCD Espanyol. Det ble en fantastisk tur med masse opplevelser og faglig påfyll.

Foreningen har nå samlet et omfattende og unikt materiele i form av film, presentasjoner, intervjuer, øvelser etc. fra treningfeltet til FC Barcelona fra turen.

For BARE kr 400,-

kan du få tilsendt i posten en minnepinne (memostick) på 8 GB spekket med spennende innhold fra NFTs studietur til Barcelona. Da kan du selv få innsyn i det som kanskje er verdens fremste spillerutviklingsmiljø.

Minnepinnen er klar for utsending fra begynnelsen av februar 2012.

Bestilling gjøres til daglig leder i NFT: Teddy Moen e-post tedmoen@online.no mob: 91885123

42 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

NORSK MØTE: Kaptein Amalie Anderdal(til høyre) hilser på Anne Vikre, dagens kaptein for USF og tidligere elev ved NTG

Spennende læring

og utfordringer for NTG jentene For andre gang på tre år reiste NTG Fotball jenter til Florida, USA. Ved å reise til USA får vi full oppnåelse av de målene vi har satt oss.

Av Katrine Pedersen og Viggo Strømme, NTG

• Vi får øvet på å være på samling; dvs. samarbeide om ulike aktiviteter (blant annet matlaging, alle bodde i hus og jentene måtte lage maten sin selv), ha skole på samling (2 timer hver dag), være nøye med restitusjon; kosthold, søvn og hvile- og samtidig ha det gøy og trivelig.

• Vi får trent godt i spennende omgivelser.

Flere av treningene foregikk på National Training Center: http://www.usantc. com/ hvor blant annet de beste sprinterne fra USA, Canada og Jamaica trener. Gode internasjonale svømmere holder også til her i perioder. Vi trente også inne på Campus ved Florida Atlantic University.

• Vi spilte gode kamper som gir oss verdifulle referanser. Alle kampene ble filmet og analysert. Spillerne fikk alle sine egne involveringer overlevert til gjennomgang på egen PC. Hver enkelt skulle reflektere over situasjonene og deretter ha individuell gjennomgang med en trener. Kampene ble og analysert i forhold til spillestil og de temaer vi

legger vekt på i kampene.

• Vi besøkte tre College; Florida Atlantic University, University of South Florida og University of Central Florida.

NTG jentene er svært interessante for amerikanske Collegetrenere. Det er flere de siste årene som har fått gode kontakter på disse turene og som igjen har fått gode scholarship. Disse spillerne har fått eller får fullt eller delvis dekket utdanningen sin på gode universiteter.

• Vi fikk nyte varmen og sola i Florida og gjort andre spennende aktiviteter (universal Studios i/bading på strendene i Miami og Cleerwater Beach)

og mest prestisjefylte kvinnesport i USA og de nyter også godt av de store inntektene som for eksempel American Fotball gir til skolene. På Universitetskamper kan det være opptil 80 000 tilskuere. Økonomien fører til at skolene kan gi mange elever scholarship. Noen får fullt og andre kan få mindre summer. Det betyr at de beste – som mange av NTG elevene er – kan få gratis utdanning. Utgifter til mat og fritid kommer selvsagt i tillegg, men de fleste skolene er godkjent for lånekassa og dermed får studentene også stipend. Denne ordningen er attraktiv for jenter som satser på kombinasjonen fotball og høyere utdanning.

Women`s soccer College:

Fasilitetene på alle de tre universitetene er helt fantastiske. Alle hadde flere gode treningsbaner, egen stadion for kamper og veldig gode «fitness center» som har alt av tilbud for variert trening. Avdelingen for restitusjon og rehabilitering etter skade er like imponerende. Når en spiller er skadet blir den sendt til en egen avdeling hvor spilleren blir behandlet for skaden, får alternativ trening og individuell oppfølging.

Fotballtreneren får dem tilbake når de er helt restituert.

Spillerne kan ta mange ulike studieretninger

Som nevnt er utdannelse ved et universitet/ college veldig aktuelt for våre jenter. Vi har valgt å besøke college for å få omvisning, (vi spiste lunch med studentene inne på campus), snakke med trenere og ledere, trene og spille kamper. Vi følte vi fikk et veldig godt helhetsinntrykk av hvordan studentlivet og college soccer fungerer. Økonomien for fotballsatsningen på de fleste amerikanske college er veldig god.

Women`s soccer er kanskje den største

44 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

NTG: Før kampen mot USF på deres stadion: Øverst fra venstre: Katrine Pedersen (trener og artikkelforfatter), Hanne Ellingsen, Mie Koefoed, Maren Hauge, Ingrid Bakke, Tonje Eriksen, Ida Dåstøl, Kristine Nilsen, Maia Daasvatn, Telma Thrastardottir og Jan Henrik Øydne (trener). Foran fra venstre: Amalie Anderdal, Emily Werenskiold, Mia Jahr, Marte Stenersen, Siri Ervik, Celine Granli, Hanna Maanum og Ingrid Lian.

I SPILL: Ingrid Bakke spiller fast på Stabæks A-lag og på U19-landslaget. Her i duell i kampen mot Coral Springs

og må være veldig selvstendige når de skal velge hvilke klasser de skal følge.

Undervisningen må stemme og være i forhold til fotballsatsningen. Alle som får scholarship får veldig god hjelp av en rådgiver.

allerede etter noen få kamper og treninger på samlingen. Det var Mia Berdal Jahr som skåret. Hun skjøt et perfekt teknisk utført skudd fra ca. 20 meter som gikk over keeperen og i mål.

Vårt inntrykk er at fotballsatsningen på amerikanske college er veldig godt organisert.

Det er nok tid til trening og treningene er av høy kvalitet, varierte og moderne etter vårt skjønn. Økonomien er god og fasilitetene er optimale. Skolene bruker mye tid på rekruttering og de beste skolene er veldig attraktive for de beste jentene. Vi forstår at USA alltid har vært i verdenstoppen i flere tiår Kampene: NTG er alltid ute etter å få referanser og da gjerne mot bedre motstandere eller mot spillere og lag fra en annen og spennende kultur. To av kampene ble spilt mot henholdsvis Coral Springs, det beste klubblaget for junior jenter i Florida og University of South Florida.

Forberedelsene inn mot disse kampene ble gjort på noen økter før avreise og i løpet av de første tre øktene i Florida. På NTG jobber spillerne mest med individuelle utviklingsmål, basistrening, teknikk og lite i forhold til helhet. Dette blir ivaretatt i klubbene jentene spiller for. Med så få økter så må det prioriteres. «Når vi har bolden», den ene halvdelen hentet fra den danske spillerutviklingsmodellen ble prioritert i arbeidet før samlingen. NTG jobbet mye med offensiv spillestil og relasjoner for å være godt forberedt til kampene.

Begge kampene ga oss alle verdifull erfaringer, kort oppsummert:

Coral Springs – NTG 2-0 Coral springs kommer fra Fort Lauderdale

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

og er etter hva som ble fortalt Floridas beste juniorlag. De har ingen seniorlag og en av oppgavene er å utvikle spillere til college. Amerikanerne var godt organisert og hadde mange gode spillere. Spesielt var de gode til å ta av press, verne om ballen og de var også godt samspilt. De offensive spillerne var gode individualister og veldig gode en mot en begge veier. Der de skiller seg litt fra NTG er nok at både spillerne og trenerne var meget entusiastiske og veldig verbalt deltakende. De hadde også noen veldig atletiske og godt trente spillere som var både sterke og hurtige. Toppnivået på deres beste spillere var nok høyere enn hos våre. Det er tydelig at jentefotball er viktig i USA. Innstillingen til treninger og kamper er veldig god og trenerne vurderes ofte etter evnen til å motivere. Coral springs ga oss den motstanden vi ønsket og vi fikk gode erfaringer.

University of South Florida NTG 3-1 (28 grader og sol) Anne Vikre, tidligere NTG elev, som også var med på turen sist jentene var i USA, var kaptein på USF under tirsdagens kamp(bildet).

I første omgang spilte NTG-jentene imponerende fotball. Ballen gikk på få berøringer mellom spillerne og bevegelsene var gode og effektive. USF spillerne løp mellom og de ble etterhvert ganske frustrerte. Noe av målsetningen med å holde ballen i laget er jo å få det andre laget til å løpe mellom for så å angripe når gjennombruddsmuligheten og de gode rommene er der. Dette var det treningene de siste dagene før kampen handlet om.

Denne omgangen, og også deler av andre omgang, viste at det var veldig god stigning

USF er et college som ligger i Tampa. Også dette universitetet har helt fantastiske rammer for det å kombinere studier og idrett. Women`s soccer er meget populært og fasilitetene for dem er imponerende gode.

Elevene fra USF er opp til 22 år gamle så jentene våre møtte her eldre og mer erfarne spillere.

Etter å ha spilt så godt i første omgang er det alltid en utfordring å klare det samme en gang til. Fotball er spill/motspill. Dvs.; hva gjorde USF i pausen? Jo, de gjorde noen taktiske trekk, de markerte våre to oppspillspunkter sentralt i midtbanen og presset oss høyere.

Dette kombinert med sterk varme samt at de eldre spillerne nok var i bedre fysisk form var nok til at kampbildet endret seg. USF tok mer og mer over og skåret altså tre mål.

Denne kampen ble spilt under veldig gode rammer og jentene fikk den referansen og gode treningen NTG alltid er ute etter.

Neste år? Det er flere og flere nasjoner som utvikler seg hurtig på damesiden. Vi er alltid interessert i å være der det skjer.

Vi vet at det i Brasil er svært spennende miljøer, spesielt i Santos. Tyskland er alltid gode og nasjoner som England, Nederland og Frankrike har gode programmer for utvikling av damespillere. Da er heller ikke nylig verdensmester Japan glemt. Norsk damefotball må virkelig følge med de beste om målet er og fremdeles være blant de beste.

Da tenker vi spesielt i forhold til spillestil, treningsinnhold og strukturelle forhold.

45

TEMA KEEPER

Feltarbeid

Høye baller inn i et overbefolket område nær mål er kanskje den situasjonen som setter størst krav til keeperen. Situasjonsbildet er preget av raske forandringer og uforutsigbarhet.

Små detaljer avgjør suksess eller fiasko.

Av Frode Grodås, keepertrener Norge A-landslag

Bredde, vending av spill med et ønske om å komme så høyt i banen som mulig for gode innleggsposisjoner har gjort spillere med gode ”innleggsføtter” ettertraktede.

Dødballer har fått et helt annet fokus i de fleste ligaer og land. Der lag tidligere uten mål og mening sendte noen spillere opp i feltet som av gammel vane, blir ekstrem spisskompetanse dyrket.

Moderne baller og spillere med enorm spisskompetanse har gjort klima for keeper og forsvarspillere mye vanskeligere.

Etter en kamp mot Derby kom Ruud Gullit bort til meg etter at jeg hadde misset på en corner.

Samtalen kom inn på hvordan jeg forberedte og mobiliserte i forkant av dødballer i mot.

Jeg fortalte at jeg var opptatt av min posisjon og å få spillerne på plass.

Så spurte han meg om hva jeg gjør når jeg blir markert. Sluttresultatet av en innleggsituasjon blir ofte avgjort av om keeper makter å skaffe seg nok plass i øyeblikket innlegget blir slått .

Gullit introduserte uttrykket ”sitting in an other man`s car”. Kort fortalt å gå inn i hodet på motstanderne og prøve å forestille seg hva de tenker å gjøre for å ødelegge for deg. Ved å lese motstander kunne han forutsi neste trekk.

Ved å ha et bilde av hva motstanderen tenker, øker handlingsalternativene som til eksempel kan være annen plassering (posisjon) eller bruk av medspillere for å hindre at motstanderne får gjort som han planlegger.

Gullit som spiller ønsket å ligge skrittet foran og ha regi på situasjonen. ”Sitting in an other man`s car” kan illustreres gjennom et trafikksituasjon som vi alle kjenner. En bil ønsker å passere en annen. Sjåføren i bilen bak orienterer seg og registrer og innhenter informasjon. Denne informasjonen kan brukes bevisst. Type og alder på bilen, en herre med hatt som kjører vinglete, ujevnt,

I FELTET: Jon Knudsen og Håkon Opdal trener feltarbeid med landslaget

46 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

TEMA KEEPER veistandard, underlag osv.

Man tenker seg inn i tankene til personen bak rattet i bilen foran deg. Vurderer, hva slags tilstand er sjåføren i? Hva ser han?

Kommer han til å foreta seg noe mens du kjører forbi? Osv. Den vurderingen du gjør er resultatet av alt du ser, kan, og tenker.

I dette tilfellet en eldre mann som sannsynligvis ikke har sett deg, en person som kan bli overrasket og skremt.

Situasjonen forteller deg at du må være ekstra forsiktig og hensynsfull når du passerer bilen. Kanskje skal du ikke passere bilen, men i stedet være tålmodig og avventende! En toppkeeper vil og kan lære seg å tenke og handle på denne måten.

Keeperen er i forkant og styrer regien.

Jeg har valgt å dele inn temaet om feltarbeid for keeper i 7 deler.

OPPSTILLING: Jostein Flo renser unna ved første stolpe på dødball imot.

1. Avklar oppstilling, oppgaver og ansvarsområder med spillerne ved alle typer dødballsituasjoner.

2. Alltid fokusert på ball også når laget organiserer seg.

3. Posisjon i forkant av innlegget.

4. Gode rutiner i forhold til kommunikasjon med lagspillerne dine!

5. Ta en beslutning, gi beskjed om du kommer.

6. Bevege seg rytmisk i balanse og utnytte kraften i en teknisk hoppbevegelse.

7. Tenk angrep, rask igangsetting evt. kontring.

1. Avklar oppstilling, oppgaver og ansvarsområder med spillerne ved alle typer dødballsituasjoner.

Valg av oppstilling og hvor forsvaret setter linja varierer fra trener til trener. I Norge har vi ved dødballer historisk vært markeringsorientert med 1 – 3 sonespillere som angriper ball. Noen nye ”utskudd” har dukket opp der alle står i sone eller har en utgangsposisjon inne med keeper. Begge måtene setter kjempekrav til luftstyrke og våkenhet.

Keeper må engasjere seg og skal være svært delaktig i valg av måte å forsvare seg på.

Gjennom keeper sin normale utgangsposisjon i midten av målet, blir rommet ved første stolpen det vanskeligste å håndtere.

Den viktigste spilleren for keeperen er den luftsterke personen i rommet ved første stolpe som går på ball, rydder unna og vinner alle dueller. Denne spilleren gjør jobben for keeper mye lettere å avgrense og definere ved hjørnespark!

Ta del i og bevisstgjør spillerne i forhold til å komme raskt på plass, krav til kollektivets beste og å ta ansvar. Plukk gjerne ut en eller

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

to assistenter som du driller over tid.

Hvem som angriper ball, tar sone, markerer, tar stolpe eller ligger igjen på topp må bli gjennomgått og klareres i god tid før kamp!

Dette må du som keeper ha et godt bilde av, slik at man bruker minst mulig tid under kampen på å kontrollere av spillerne er på plass.

2. Alltid fokusert på ball også når laget organiserer seg.

En regel som aldri må brytes er å ta blikket bort fra ballen. Det ene sekundet med ryggen til ballen har motstandere eller ballen flyttet seg, er du er ikke lenger i den beste posisjonen.

Uansett hvilke oppgaver du velger å prioritere, skal du som keeper se på ballen og passe på at motstandere ikke kan slå ballen raskt direkte i mål.

Noen mener en spiller ute på banen kan stille muren,. Dette kan ikke overlates til hvem som helst. Keeper blir alltid ansvarlig, derfor må man stole 100% på ”murstilleren”.

3. Posisjon i forkant av innlegget.

Unge keepere har ofte utgangspunkt på mållinjen. Der blir de stående enten ballen er 10 eller 90 meter fra målet. Det samme gjør keepere som ikke har den tryggheten eller motet til å være aktive og offensive.

En god utgangsposisjonen gjør det mye lettere å ta den riktige beslutning om å stå eller gå.

En god posisjon som resulterer i at keeper holder ballen, fratar samtidig motstander muligheten å komme til avslutning. Denne ”enkle” inngripen blir ikke sett eller belønnet nok.

Din posisjon vil alltid være individuell, bestemt av type, medspiller, motstandere og dagsform.

Kan du som keeper stå 50 cm lenger ut betyr det 1 – 1 1/2m større rekkevidde. Er det en utoverskrudd corner og keeper tør å stå 1m lenger ute betyr det kanskje 3m utvidet arbeidsradius.

En god posisjon betyr også at du vinkler kroppen så synsfeltet ditt dekker flest mulig spillere og mest mulig av farlig område.

4. Gode rutiner i forhold til kommunikasjon med lagspillerne dine!

Med mange både med- og motspillere som skifter posisjon hele tiden er det viktig at man som keeper ikke henger seg opp i alt som skjer! Lag deg en prioritert ”oppskrift”, eller liste på hva som er viktig informasjon å håndtere.

Spørsmålet du må stille deg er hva kan spillerne bidra med som gagner deg og er til det beste for laget. Ingen ser bedre hva som er nødvendig å gjøre enn bakerste mann.

Forskjellen mellom å være aktiv, konstruktiv verbal mot å opptre støyende, stressende og å prøve å gjøre jobben for andre er ofte ikke så stor.

Jeg oppfordrer keepere og keepertrenere til sammen å diskutere mengde og type informasjon med spillerne på laget ditt.

Mange spillere må likevel holdes på tå og i mange tilfeller vekkes, dette må aldri glemmes.

Legg merke til i Tippeligaen neste sesong hvordan spilleren som ofte er en av lagets minste mann blir tildelt oppgaven å ”passe på” bakre stolpe. Han tar plass med den ene hånda godt rundt stolpen og den andre på

47

TEMA KEEPER hofta”. Laget forsvarer seg faktisk med 10 mann. Dette tar du tak i!

5. Ta en beslutning, gi beskjed om du kommer.

Når beslutningen om å gå for gull er tatt, er den høye, klare beskjeden avgjørende for hvilke arbeidsvilkår som møter deg.

Keepere kan vinne dueller og skremme livet av motstandere bare med stemmen. Peter Schmeichel brukte ”skremsel” som en bevisst del av spillet for bygging av image og en fysisk respekt. Kraften i hvordan beskjeden blir kommunisert er undervurdert. Tydelige beskjeder krever mot og må øves på trening.

Beskjed fra keeper er også et signal til forsvarspillerne om å begynne oppgaven å ta bort potensielle trusler for keeperen.

Noen har til oppgave å ta bort spillere, noen sikrer målet, mens andre gjør seg klar til kontring.

Ved mange situasjoner er keeper i tvil og usikker på hva han skal gjøre. En forsvarspiller som roper ”keeper” kan være det lille som gjør at keeper velger å involvere seg i en situasjon som han burde holdt seg unna. INGEN roper keeper om hensikten er at keeper skal gå på ballen.

6. Bevege seg rytmisk i balanse og utnytte kraften i en teknisk hoppbevegelse.

Når den beste posisjonen er funnet, kroppsvinkel godt sideveis og beslutningen om inngripen er tatt, kommer den viktige bevegelsen til punktet der ballen skal gripes.

En keeper som må justere ”kursen” mot ballen er en keeper på etterskudd som blir jaktende ballen. Resultatet er ofte at man kommer for sent, en annen vinner duellen!

Noe av det første du hører som keeper ved spill i England er begrepet, ”never chase a ball”! Det øyeblikket du løper etter

DUELL: Jon Knudsen i feltduell

i situasjonen, taper du! Skjer det ofte, sitter du snart på benken.

Noen liker dueller, mens andre (ofte litt mindre keepere) prøver å finne åpningen i mellom, foran eller bak angriperne.

Viktig er at keeper beveger seg på en måte slik at kraften enten sidelengs eller forover blir utnyttet i satsen. Dette gjør en også mindre sårbar for forstyrrelser på veien og de gangene en motstander finner ut han vil gå i duell.

Riktig satsben med det andre som sving for mer høyde og beskyttelse. Særlig unge keepere bør være bevisst på å kunne bruke begge bena å satse med.

Hvor mange spillere, resultat, avstand, tidspunkt og værforhold er alle faktorer og element som bestemmer når/om keeper skal gripe inn. De er også med å bestemmer om man skal holde ballen eller bokse den bort fra farlig sone.

Jeg tror at ved å forberede seg ved å studere motstander, hente informasjon, danne seg et godt bilde av situasjonen blir man bedre

på å finne løsninger underveis.

7. Tenk angrep, rask igangsetting evt. kontring.

En god involvering i feltet er en fantastisk mulighet til å sette i gang et angrep hurtig mot et lag som kan være i dårlig balanse.

Klare avtaler før kamp og informasjon samling gjør at ballen nesten kan distribueres i blinde.

Ofte er 6 - 7 motspillere i og rundt 16m.

Ved at man tenker fremover og tørr å sette i gang er og kommer til å bli en viktig del av den moderne keeperrollen. Keeper som en aktiv del av laget i angrep og ofte som første angriper vil vi se stadig oftere de neste årene.

Måten å utnytte av motstandere sine ubalanse, tenke angrep og neste situasjon må nærmest automatiseres. De beste keeperne vet før innlegget blir slått om klima for en hurtig igangsetting er til stede.

Så, ut å øve med kvalitet og tildtedeværelse.

Min keeperøvelse Grep, vurdering, observasjon, igangsetting Roger Eskeland.

Keepertrener Bryne FK

Organisering : · 5:5/6:6 med keepere. · Banestørrelse ca dobbel 16 meter · Ingen touch begrensning · Spill uten offside og corner

Gjennomføring og momenter: • Øvelsen starter med korridorfrispark ca 20-25 meter fra mål. Eks Blått starter,

frispark inn i 5 meter til rødt. Blått lag kan flytte så mange spillere de ønsker opp i angrep. Fanger rødkeeper ball settes spillet i gang raskt, da går spillet fritt 5:5/6:6. Får rødt forsvar kontroll gjelder samme regler som når keeper fanger ball.

• Er ballen ute av spill, kommer automatisk korridorfrispark fra rødt (motsatt) lag.

Korridorfrispark annenhver gang uansett scoring, klarering.

• Her trener vi grep, vurdere/observere raskt i feltarbeidet og igangsettingen.

K

K

Jeg utfordrer Terje Abrahamsen, keepertrener Pors, til å komme med sin keeperøvelse i neste utgave av Fotballtreneren.

48 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

Studier og spill i England Som åtteåring drømte jeg om en dag å bli snekker. Jeg ønsket og bygge mitt eget hus og stifte familie, det var selve drømmen. I 2008, syv måneder ut i lærlingperioden kom beskjed fra legen om at jeg måtte omskoleres på grunn av kroppen. Jeg var virkelig knust og viste ikke helt hva jeg nå gikk til.

I GODT SELSKAP: Fra venstre: Rudi Coleano, Kim Ragnar Hansen, Brian Deane og Ian Burchnall Av Kim Ragnar Hansen

Men i 2009 fikk jeg trenerjobb i FK Ørn Horten. Jeg ble tidlig oppmerksom på at dette var noe jeg likte svært godt og lidenskapen bare vokste og vokste. Jeg ble tidlig tatt inn i varmen av klubbens daværende engelske spillerutvikler Shaun Constable, som skal ha mye av æren for den starten jeg har fått på min trenerkarriere.

Noe av det første jeg lærte var å ta til meg all den lærdom jeg kunne fange, men bruke kunnskapen jeg får til min egen stil å lede på. Dette har hjulpet meg på veien til og bli den jeg er. Fordi jeg tror det er viktig og ikke jobber for hva man skal er, men hvem man skal bli i fremtiden.

Jeg hadde tre fantastiske år i klubben der jeg jobbet på aldersbestemte lag og assistent ved klubbens talentsatsning. Det var ved inngangen inn i mitt andre år som trener at jeg fant ut at jeg ikke vil bli en A-lagstrener, men en spillerutvikler. Den gleden, entusiasmen og lidenskapen jeg har av å trene unge ambisiøse og ivrige spillere er enestående, det finnes ingenting annet i mitt liv jeg heller vil gjøre. Den gleden jeg får av å se spillere lykkes etter hardt arbeid er en fantastisk følelse, det handler om utvikling av mange forskjellige ferdigheter.

Når jeg står på feltet og instruerer er det for meg som tidsbegrepet blir et helt annet. Det føles som om en time er fem minutter lang, og det er langt bedre enn at fem minutter skal føles som en time, for da vet jeg at jeg har en glede i hva jeg driver med.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

Nå hadde jeg endelig funnet ut hva jeg virkelig ville drive med og drømmen om en tømrerkarriere var over. Jeg forhørte meg mange steder om veier å gå, og lenge var det Trenerrollen ved Norges Idrettshøgskole som stod øverst. Men etter det tette samarbeidet med Shaun kom jeg i kontakt med en engelsk trener som kunne fortelle meg om et program som skulle ha oppstart i Leeds Høsten 2011. Målet for programmet var å trene fotball hver eneste dag og på samme tid å ta en BA Sports Coaching utdannelse. Jeg visste ikke helt om jeg ville reise så langt vekk, men jeg så på denne muligheten som noe annet enn å studere i Norge. Hovedgrunnen til hvorfor jeg valgte England var fordi jeg så på Shaun som den beste treneren og lederen jeg har arbeidet med noen gang. Hvordan spillerne i Ørn vokste under ledelse av Shaun og hans personlighet som og fikk alle til å ha troen på seg selv. Dette er viktige egenskaper å ha som trener, og derfor sa jeg til meg selv at dette er den beste muligheten til og oppnå hva jeg ønsker.

om hva som skal til for og lykkes som fotballspiller. Brian Deane har 662 kamper på toppnivå og scoret 322 mål. Dette er inspirerende og motiverende til å fange all kunnskap jeg kan gjennom og jobbe tett med trenerne i Trenerteamet og lære masse.

IAFE – Fotballøktene Det kjøres to timers intensive og harde økter fem dager i uken ved treningsanlegget, som ligger nord-øst i Leeds. I øktene legges det mye vekt på teknikk, pasningsspill, posisjonering, innlegg, avslutning og løping der det forlanges fokus, tempo og kvalitet innad i øvelsene.

Trenerne vil at hver økt skal gi deg innblikk i hvordan profesjonelle klubber jobber, og de kjører deg ekstremt hardt. Jeg har kun erfaring fra 4. divisjonsspill i Norge og må si at jeg aldri noen gang før har jobbet så hardt på en fotballbane. Trenerne forlanger disiplin og hardt arbeid fra deg som spiller og det kjennes på kroppen. Etter 3 år som trener må jeg innrømme at jeg var i ekstremt dårlig fysisk form da jeg ankom Leeds, men etter snart 4 måneder på programmet har den fysiske formen betraktelig forbedret seg og ferdighetene er langt bedre enn hva de var.

Vi trener opp mot det målet å spille kamper mot profesjonelle klubb og skolelag. Vi har så langt møtt store og små lag der de største er lag som Leeds University (5-0), York City (1-3), Wang Toppidrett (1-2) og Bolton Wanderers (2-2).

International Academy for football and Education Programmet jeg tar del i kjøres over en tre års periode der vi trener fotball fem dager i uken ved topp treningsanlegg og studerer BA Sports Coaching ved Leeds City College.

Hensikten med dette er å gi unge spillere en mulighet til og videreutvikle seg som fotballspillere og på samme tid å ta en utdannelse innen trenerrollen. Treningene ledes av Ian Burchnall (Trener: Leeds City College, Manchester City), Brian Deane(ekstoppspiller, Trener: Leeds College/ Universitet) og Rudi Coleano (Trener: Leeds United) som har bred erfaring og kunnskap

TOPPSPILLER: Tidligere storspiller Brian Deane, en av tre trenere.

49

Jeg fikk også et spørsmål om hvorfor jeg velger å ta del i programmet, ettersom jeg bare har et ønske om og bli trener. Vel, svaret er enkelt. Den erfaringen jeg fanger fra tre så dyktige trenere og den fysiske formen jeg kommer i har jeg ingenting og tape på. Det er og viktig for min fremtid at jeg kjenner til gode effektive og enkle øvelser som jeg skriver ned i min egen treningsbok og lærer hvordan disse trenerne håndterer ulike situasjoner. Dessuten fanger jeg mange forskjellige spillsituasjoner som hjelper meg å oppfatte virkeligheten og løse problemene i mitt eget hode. En annen ting er det nære forholdet jeg får til trenerne og deres enestående kunnskap som jeg kan lære masse av. Noe av det aller første jeg lærte var at jeg må jobbe hardt mot det målet jeg setter meg, for om jeg ikke kommer dit kan jeg ikke skylde på noen andre enn meg selv.

Jeg ser på denne muligheten som en bedre utvikling mot trener rollen enn bare det å studere.

bare to timer lang. Studiene vi går igjennom første termin er: • Coaching studies: Faget innholder i samme form som ”Ledelse” du har i idrettsfag på videregående. Faget handler om å instruere hverandre i en treningsøkt, lære det å være en effektiv, samarbeidende og autoriter leder/trener.

• Physical activity in the community: Vi lærer om hvor viktig fysisk aktivitet er for folk i samfunnet. Vi ser gjennom forskjellen på trening og fysisk aktivitet og det å være mental, sosial og fysisk frisk, uansett sosial status.

• Professional Development: Dette faget liker jeg best. I dette faget skal vi se på/ vurdere våre egne svakheter og sterke sider. Vi ser på målene vi ønsker å oppnå og hva som skal til for å oppnå målene i fremtiden.

• The Influence Of Social Issues On Contemporary Sport: Faget innholder omtrent det samme som faget ”drett og samfunn” du har i idrettsfag på videregående.

Hvordan samfunnet påvirker sport, hvordan du som trener må tenke for å løse og se situasjoner som kan måtte oppstå. For øyeblikket jobber jeg med en presentasjon om Rasisme, som er et viktig tema i fotballen.

PÅ TRENING: Under en trening. Fra venstre: Malachi Farquharson og Kim Ragnar Hansen

KLASSEROM: Studier finner sted i disse lokalene

Motiverende arbeid

Horsforth Campus – Sports Coaching Leeds City College ligger i et lite tettsted kalt Horsforth, som ligger 5 km utenfor Leeds by.

Colleget har som mål å utdanne deg for den fremtiden du ønsker, men også utvikle deg til det mennesket du skal bli. De gir deg all den støtte og veiledning som skal til for at du oppnår dine mål. Det finnes om lag rundt 80 studenter som studerer sports coaching fordelt på fire klasser. Fire dager i uken studerer vi ved colleget og skoledagen er

Jeg har alltid sett på skole som enormt kjedelig og har heller aldri vært en spesielt flink elev. Allerede tre uker før skolestarten var jeg forberedt og gledet meg til å komme i gang til det jeg så på som enormt spennende og ikke minst utfordrende. Under en skoledag sitter vi inne i klasserom og jobber eller hører på læreren som underviser i faget. Det er ingen eksamener disse årene, fagene på skolen jobber du opp i mot store og noen ganger krevende innleveringer og presentasjoner. Lærerne er veldig gode til å lytte og veilede deg til best mulig karakter og motivere deg til ikke å gi opp, dette er noe helt annet enn hva jeg har opplevd tidligere.

Motivasjonen er så stor at jeg ikke ønsker noe annet for øyeblikket. Eneste jeg ser frem til er år nummer to, hvor vi må ut og arbeide i praksis for en klubb. Savnet etter å stå på feltet og instruere spillere er så stort at jeg i år har snakket mye med trenerne på laget om at jeg ønsker å tilbringe den første tiden i en liten, ikke altfor stor klubb. Jeg har informert om at jeg ønsker å starte i det små for å vokse mot målet jeg har. Når jeg neste år skal ut å arbeide i praksis er det godt og ha god kjennskap til trenere rundt om i landet.

Ian Burchnall er trener i Manchester City og hver tirsdag har han informert meg om at jeg kan være med til klubbens akademi for å se hvordan de jobber. Det er veldig motiverende å ta del i dette programmet når trenerne er så villige til og hjelpe deg mot målet du ønsker å oppnå. Så langt har jeg tatt del i en trening, men ofte takket nei grunnet mye skolearbeid. Jeg har informert om at skolen og treningene settes høyest, men at når jeg neste år skal ut å jobbe for en klubb kan være lettere og ta del hver tirsdag.

Veien videre Av alle uviktige ting, er fotball det viktigste.

Fotball er for meg verdens mest magiske og fantastiske idrett. Det går sjeldent en dag uten at fotball er en del av hverdagen.

Det fantastiske med fotballen er hvordan elleve spillere må jobbe sammen for å vinne kamper og det vennskapet som knyttes, og hvordan de ofrer hverandre for en medspiller. Det hender ofte når et lag scorer at jeg skrur av lyden på Tven, for å se fans, spillere og trenere juble av glede fordi en spiller scoret målet som hele laget jobbet så hardt for. Det er dette som er det fantastiske med fotballen, hvordan lag jobber sammen dag ut og dag inn for å oppnå målet om å vinne liga og cup.

Mitt første mål er å jobbe hardt for å fullføre studiene og skaffe erfaring av å jobbe som trener i England noen år etter endte studier.

Langsiktig har jeg et mål om en dag å bli talentutvikler i en norsk Tippeligaklubb.

Som liten sa jeg alltid til mamma at jeg en dag skal bli spiller i Manchester United, men så tidlig at den drømmen aldri ville bli en realitet. Nå ønsker jeg å bære frem spillere i Norge sånn at de kan oppnå drømmene ved å spille fotball på toppnivå og få Norge sterkere frem i internasjonal fotball. Målene er satt og drømmen er klar, nå får jeg håpe at alt det harde arbeidet gir meg sjansen til å oppnå hva jeg ønsker.

50 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

SPILLERUTVIKLING

STERKE MENINGER: Stig Inge Bjørnebye er ny utviklingsansvarlig for barne- og ungdomsfotball i NFF og har klare tanker rundt jobben. Foto: DIGITALSPORT

En bred vei fremover for norsk fotball Fotball er følelser og engasjement. Over hele verden samles barn, unge og voksne for å spille, snakke, debattere, puste og leve fotball. Men følelsene kan også ta kontroll over fornuften ved noen anledninger. Spillets ide handler om konkurranse. Det skal helst vinnes til slutt. Så legges det taktikk og planer for å få det til. Slik er det i alle ledd. På banen, på tribunen, i bredden og i toppen. Slik er det i TV-kanalene og avisene. Slik er også diskusjonene om spillet, og spillerutvikling er ikke noe unntak.

Av Stig Inge Bjørnebye, utviklingsansvarlig for barne- og ungdomsfotball i NFF

Jeg har ingen svar eller fasit, men jeg ønsker å invitere til mer helhetlige refleksjoner.

Jeg har fundert mye over hvorfor fotball fenger så globalt som det gjør, på tvers av kulturer og på tross av religioner. Jeg tror fotballspillet ubevisst identifiserer et menneskes livsløp.

Vi tilpasser oss omgivelsene, lærer av hverandre, påvirkes av miljø, definerer våre motstandere og søker etter utvikling for oss selv og våre nærmeste.

Samfunnet påvirkes av trender gjennom kommunikasjon og utvikling. Det samme gjør fotballen. Maktfordeling flyttes etter resultater og markedsøkonomiske krefter.

Noen stormakter overlever uansett. Andre er mer sårbare for klima, konkurranse, organisering og logistikk. De må skape sin egen identitet ut fra sine forutsetninger. Så er det også slik at noen trender som går for langt i jakten på suksess, kan sette andre tilbake.

Som spiller var jeg nesten sykelig opptatt av konkurranseelementet. Fra barnsben av, skulle jeg vinne alt jeg deltok i, og jeg hadde vondt for å lære meg og håndtere nederlag.

Jeg konkurrerte med lagkamerater på trening og motstandere i kamp, men først og fremst konkurrerte jeg med meg selv. Hele veien gjennom karrieren var jeg opptatt av utvikling, nesten så det ble en negativ effekt av det. Det gikk ikke fort nok og jeg ble

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

utålmodig. Det kunne blitt min bane, jeg ble min egen største motspiller før jeg forsto at tålmodighet var nøkkelen til utvikling. Jeg fant rett og slett ingen snarveier.

En god start Den viktigste grunnen til at jeg nå vil tilbake til bredde- og barne- og ungdomsarbeid, er betydningen av en god start. Jeg ser hvor sårbart det var for meg, hvordan marginene og tilfeldighetene spilte inn. Jeg ser også hvor mye mer sårbart det har blitt. Slik som verden ellers, har fotballen i Norge, beveget seg med trendene. Fotballen er et speil av den øvrige samfunnsutviklingen. Vi har blitt utålmodige og vil fort videre, uten helt å kunne vurdere hvor vi står i dag.

I fotballdebatter på alle nivå, finner vi underliggende motiver om bedre resultater og flere seiere, og det litt brennkvikt! Det pakkes inn i forskjellige formuleringer og meninger, relevante og irrelevante sammenligninger, men problemet er forvaltningen av norsk fotball som kommer med motstridende budskap. Det oppstår misforståelser, som feies under teppet med utsagn som: - det finnes mange veier til Rom. I praksis blir dette for lite samlende for norsk fotballs bredde og utvikling. Det blir for tilfeldig.

En av misforståelsene jeg møter oftest, er at breddefotballens verdier og retningslinjer undergraver muligheten til å utvikle spillere med kvalitet, at den fremhever en slags forståelse av at det ikke er lov å være god,

at den er umoderne sosialdemokrati og hemmer all utvikling, at den ikke legger til rette for individuelle utfordringer tilpasset individuelle ferdigheter, at breddefotballen er et stillestående prosjekt med kun sosialpolitiske hensikter som å holde barn vekk fra PC og TV. Norsk fotball er den største i idrettsbevegelsen, men helseperspektivet er bare en konsekvens og ikke et overordnet mål. De fleste som spiller fotball, gjør det i jakten på den gode opplevelsen sammen med laget. Det er ikke slik at motivet er lavere blodtrykk, slanking eller fysisk aktivitet. Det er bare en konsekvens som er positiv.

Fotball er innlevelse, og den spilles av så mange fordi ideen om å angripe sammen, score mål og begrense motstanderens muligheter til å gjøre det samme, passer oss som individer. Vi er sosiale dyr, og er avhengig av hverandre for å få ut vårt eget potensial. Hele norsk fotball må spille på lag for å involvere flere. Da mener jeg ikke at det første vi skal jobbe med er økt rekruttering, før vi er skikket til å ta imot, men sterkere involvering av dem vi allerede har på plass. Gjennom kvalitet kan vi sikre rekrutteringen, og minske frafallet.

Fordi følelsene og det gjenkjennelige i vår identitet er så stor, blir tanken om tidlig selektering etter ferdigheter, oppfattet som ekskludering av barn. Behovet for det sosiale perspektivet blir utfordret, og i det travle statussamfunnet velges en annen aktivitet,

51

SPILLERUTVIKLING eller i verste fall inaktivitet i frustrasjon over ikke å strekke til.

I et helseperspektiv er inaktivitet negativt, men det er det også for fotballen, og det er en sentral problemstilling i forståelsen av hva som er hva med fotball. Med utålmodighet etter suksess, som brer over oss i vårt ekstreme velferdssamfunn, kan vi miste helhetstanken for utvikling.

Hva er et talent?

Ta talentbegrepet, for eksempel. Hva er et fotballtalent? Når har vi oversikten over det og hva inneholder det totale bildet som må til for å nå til topps? I spillerutvikling isolert, kunne det vært interessant å bytte talentbegrepet med ”modning”.

Uansett må den tradisjonelle forståelsen av talentbegrepet utvides, fra å inneholde basisferdigheter med ball, naturlig medfødt fysikk og blikk for spillet, til å fokusere mer på interesse, tålmodighet, treningsvilje og valg som går langt utover de taktiske valgene en spiller gjør på banen.

Et av hovedproblemene med hastverksselektering er at den har naturlige begrensninger for å lykkes. Mange av de fundamentale ferdighetene som er viktig for å nå til topps i en så stor internasjonal og krevende idrett, er ikke ferdigutviklet i menneskekroppen på det tidspunktet noen klubber selekterer. De er knapt påbegynt.

Som selvinnsikt, relasjonell- og sosial forståelse, fysisk vekst, selvstendighet og evnen til å disponere valg for fremtidige mål. I tillegg er barn og ungdom sårbare for trygghet, lett påvirkelige av voksne, foresatte og trenere.

For et barn, er en fremtidsdrøm mer vag enn den er for en voksen med mer livserfaring.

Dette er viktig å forstå i relasjonen foreldre/ barn. En felles drøm kan inneholde helt forskjellige bilder. Et barn eller en ungdom er ikke i stand til å forutse hindringer og utfordringer, eller mengde arbeid og distansen til det uttalte målet. Ja, det kan av og til forekomme en sammenblanding av mål og drøm, og da blir veien frem for lang. Her ligger nøkkelen til å knekke den koden de beste gjør til slutt, og modningen frem dit skjer i forskjellig tempo fra individ til individ.

Jeg har tidligere ropt et varsku om betydningen av de talentene og sosiale ferdighetene, som går utenpå de tekniske og taktiske. Det trente øyet kan til en viss grad se at en gitt tiåring eller tolvåring, ville oppnådd større mestring og suksess i

en annen idrett eller aktivitet, kanskje. Men hvilket trente øye kan forutse en tolvårings mentale og sosiale ferdigheter som enda ikke er utviklet, og som i tillegg vil være avgjørende for hvor langt denne spilleren kan nå?

Jeg undrer meg enda videre i dette spørsmålet, og lurer på om det store frafallet fra satsnings- og elitegrupper, kan skyldes det homogene og overorganiserte fokuset, og om påvirkningen i disse gruppene er helhetlig nok pedagogisk?

Er fokuset for stort på å videreutvikle de smale ferdighetene som kvalifiserte til selekteringen og begrensende for kreativitet, personlig utvikling og selvbilde? Ville de få som kommer seg et stykke mot toppen likevel gjort det, uten fotballakademisk tilnærming i for ung alder?

Det argumenteres oftere fra toppen i norsk fotball for tidligere selektering, og en av trendene i dag er sentralisering av kompetanse. Noen klubber har smått begynt å signalisere at det bare er hos dem utvikling kan skje tilfredsstillende nok.

Hvis denne trenden fortsetter, er jeg redd vi står ovenfor økt frafall. Vi mister både barn, foreldre og frivillige. Grunnlaget for helhetlig og bred utvikling faller bort, både for den selekterte og den ekskluderte. Og hvem skal elitegruppene spille mot for og få motstand i seriekampene? Svaret blir vel å løfte hele årganger opp et aldersnivå, og seriesystemet forskyves uten positiv effekt.

Hvem har kompetanse i dette ukjente?

Hvem kan rettmessig og forsvarlig påta seg dette ansvaret på vegne av barn og foreldre? Hvem bryr seg om de mange som likevel faller fra, med knuste drømmer?

Det er bingo! Hvilken formidabel oppgave for toppklubbene, som utgjør 2,4 % av alle klubber i Norge.

Heldigvis velger andre toppklubber å investere tid og krefter i sine distrikter for å styrke tilhørigheten i sitt nedslagsfelt og de får flere utviklingsarenaer enn bare i sin egen stue. Viking, Molde og Rosenborg, er eksempler på denne tankegangen.

Jeg ønsker å utvide talentforståelsen til noe mer, når det gjelder spilleren, barnet og ungdommen. Nivået har blitt høyere og bredere i internasjonal toppfotball, og vi må samtidig utvide forståelsen av hva som er god påvirkning i ung alder, og hvem som bør få det.

Ta ansvar sammen Norsk fotball må jobbe for å spre kompetanse, og dele utviklingsansvaret. Vi

må fortsette å kurse trenere, utover de over 13 000 som var aktive i sine utdanningsløp i fjor. Vi må forstå at kvalitet i alle ledd er viktig. For meg blir kvalitet i bredden en fanesak. Jeg skal sammen med faglig dyktige medarbeidere, forsøke å fronte en kommunikasjon som maner til samling og fornuft, slik at flere forstår hva kvalitet på en fotballøkt er. Å utdanne trenere er bare en liten del av kvalitetssikringen. Vi vil finne verktøy for å kartlegge kompetanse i klubbene, og utvikle den slik at den blir mer helhetlig og mindre tilfeldig fra klubb til klubb, trener til trener, fra mamma til mamma og pappa til pappa. Vi skal jobbe for å finne ut av i hvilket ledd dette budskapet stopper. Er det forbund, krets, klubb, eller trener som ikke setter dette ut i live til spilleren? Eller er det medias fokus på verdenstoppene som forrykker drømmene i siste ledd: trener/ sluttbruker?

Vi skal utfordre flytsoneforståelsen, fra å være en seilas et sted midt i den, til å nærme seg utfordringsaksen. Trivsel er ikke bare mestring, men trivsel er også utfordringer og utvikling. Jeg er også interessert i å se etter andre, motstridende budskap som stopper denne utviklingen. Er samfunnet for utålmodig til å se alle barna? Har dagens foreldregenerasjon dreid fokuset mer over på seg selv, enn tidligere generasjoner? Av og til kan pedagogikk være viktigere enn fag, i omgang med barn.

Norsk toppfotballs manglende utvikling, rimer ikke med en selvpålagt kompetansesuverenitet på klubbnivå. Den ligner mer på et behov om nettopp å utvikle bredere, bidra med investeringer i form av menneskelige ressurser ut i naboklubbene, sørge for at flere små og store breddeklubber får hjelp til å organisere og kvalitetssikre aktivitetene innenfor klarere rammer og konkrete sportsplaner som faktisk brukes.

Der ute er foreldre en av de aller viktigste ressursene, men de trenger mer enn interesse, høyt press og fotball på TV, for å lede 15 barn i fornuftig og utviklende aktivitet, tilpasset de enkeltes behov.

Norsk fotball har det samme behovet, og bør ha det samme målet. Økt kunnskap fra topp til bredde, og i fremtiden, fra bredde til topp, gjennom bedre spillere og trenere.

Det første vi burde ta innover oss i fellesskap, for å bedre produktet og fotballbevegelsen, er at dette henger sammen!

52 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

TRENERUTVIKLING

Historisk trenerutvikling i NFF året 1970. Om interessen for det er til stede i tilstrekkelig grad, har jeg tanker om etter hvert å skrive en artikkel for hvert 10-år framover.

Starten

HEDRET: Artikkelforfatter Andreas Morisbak er for lengst tildelt NFTs hederstegn med diplom.

Ingen kan mer om trenerutviklingen i norsk fotball enn ham. Foto: IVAR THORESEN

Av Andreas Morisbak

Innledning I anledning NFTs 25 års jubileum har foreningens daglige leder, Teddy Moen, utfordret meg på å nedtegne noe om trenerutviklingens historie. I og med at jeg både titt og ofte gir uttrykk for at ”vi må ikke bli historieløse i norsk fotball”, følte jeg en viss forpliktelse til å være praktisk tro mot eget utsagn – og følge dette opp på en eller annen måte. Jeg begynte å bla bakover i NFFs årbøker og interessen vokste etter hvert som jeg leste. Imidlertid oppsto et klart dilemma: En kortfattet artikkel om

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

et slikt tema er ikke mulig og en lang en vil vel heller ikke yte temaet og historien rettferdighet. Så jeg har kommet til at dette kanskje bør bli en artikkelserie på 4-5 artikler. Dette blant annet for å kunne krydre stoffet med henvisning til både instruktører og en del trenere i utdanningssammenheng opp gjennom årene – i tillegg til ulike trekk i utviklingen. I og med at jeg selv har vært direkte involvert i utviklingen siden 1975, har jeg førstehånds kjennskap til den fra da av, men interessen for hvordan det hele startet og utviklet seg før det ble også vakt.

Med dette som utgangspunkt starter altså denne historien fra begynnelsen – og i denne artikkelen arbeider jeg meg fram til

Det første trenerkurs i NFF-regi ble holdt i Oslo i 1933 – med 50 deltakere fra hele landet. Kurset varte en uke og var først og fremst et impulskurs. Fra 1. januar 1935 ble Asbjørn Halvorsen knyttet fast til fotballforbundet som baneinspektør og trener, og det ble fra da av påtagelig fart i instruksjonssaken. Det første året holdt han 5 større kurs med undervisning i treningsprinsipper, fotballteknikk, taktikk og pedagogikk. På tinget i 1937 ble hele instruktørvirksomheten debattert, og målsettingen ble da fastslått å skulle være den bredest mulige: Man måtte drive på bred front, over så store deler av landet som mulig, med alle de virkemidler som hadde vist seg nyttige og regningssvarende.

Besøk og hjelp av utenlandske profesjonelle trenere var en del av dette. I 1936 hadde vi besøk av 2 mann, i 1937 3, året etter 4 og i 1939 virket hele 19 utenlandske trenere rundt om i landet. I tillegg til disse kom 3 norske: Jørgen Juve, Ragnar Pedersen og Sverre Fredriksen. I tillegg til de mange trenerne ble det arrangert treningskurs, og en mann som Asbjørn Halvorsen, som i 1936 tiltrådte som forbundets sekretær, holdt i alt 34 foredrag, fordelt på 13 kretser.

NFFs samlede bidrag til trener, instruksjon og propaganda i 1939 kom opp i vel 45.000 kroner, et beløp som bare få år tidligere utgjorde hele forbundets budsjett. Men så var veksten i forbundet påtakelig også. Før 1940 var klubbantallet kommet opp i over 800 og vel 50.000 medlemmer. En meget positiv og lovende start altså – men så kom krigen!

Etterkrigstiden fram til 1960 Allerede på det første tinget etter krigen ble spørsmålet reist om hvor mye forbundet kunne yte til instruksjonsvirksomheten.

Behovet var enormt, NFF hadde da i alt 1.100 klubber og noe over 100.000 medlemmer og styrets budsjettforslag fortalte at det skulle brukes 100.000 kroner til instruksjon, et beløp fordoblet fra før krigen. Men vel så viktig var den måten pengene skulle brukes på. Hovedlinjen i

53

TRENERUTVIKLING en ny plan var kort og godt å bygge opp et Instruktørkorps. Hver sesong skulle det i tiden april – juni holdes kretskurs for utdannelse av instruktører. Disse var først og fremst beregnet som innføringskurs, gikk over tre dager, og deltakerne måtte forplikte seg til å jobbe i egen klubb eller i en annen. Når en slik praksis var gjennomført kunne en med Kretskurs søke et Distriktskurs av en varighet på en uke. Disse kursene ble arranger for totre kretser i fellesskap, og ble lagt opp sentralt – men i samarbeid med kretsene.

Siste ledd i planen var et Landskurs med 8 – 10 dagers varighet og ble arrangert direkte av forbundet sentralt. Her var det også en avsluttende praktisk og teoretisk prøve, og ved en bestått slik ble deltakerne gitt NFFs trenermerke. En viktig ting ved dette kursopplegget, var det demokratiske utvelgingsprinsippet i det. Det skulle ikke være et privilegium for de få og relativt velsituerte klubbene, men et tilbud til alle selv å skaffe seg sine trenere. Hele opplegget krevde sitt administrasjonsapparat, både til kursopplegg og oppfølging av instruktørenes virke. Dessuten hadde man amatørbestemmelser som krevde at treneransettelser måtte godkjennes av forbundsstyret. Planen ble satt ut i livet i 1946. Da ble det arrangert innpå 50 kretskurs, med til sammen over 1.000 deltakere. Året etter ble omlag det samme antall kretskurs holdt, samtidig som de første distriktskurs kom i gang. På 15 forskjellige steder deltok over 200 mann på slike kurs. I 1948 kunne det første Landskurs finne sted, på Furuset stadion i Oslo, med 20 deltakere fra 10 kretser.

Totalt ble det i den første femårsperioden planen virket, fra 1945 til 1950, utdannet i alt 2.826 instruktører ved ett eller flere av disse kursene. Et imponerende tall for den tid som viste at planen var god. Derfor ble prinsippet med tredelingen av kurs som bygget på hverandre beholdt i endringene som senere fant sted.

I 1947 var det hele 41 kretser i fotballforbundet og 1243 klubber med et samlet medlemstall på 127.058.

Sentrale kursleder- og instruktørnavn på den tiden var Rolf O. Amundsen, Arne Brustad, Eric Carlzen, Kristian Henriksen, Øivind Holmsen, Jørgen Juve, Fritz Molnar, Børge Nielsen, Thøger Nordbø, Ragnar Pedersen og Roy Sørskott. Noen vil kjenne igjen navn her fra Norges berømte bronselag fra 1936. I min første tid som Lyn-spiller fikk jeg oppleve både Brustad, Juve og Holmsen som respekterte seniorpersonligheter i Lyn-miljøet.

I tillegg til en ganske omfattende kursvirksomhet i disse og kommende år, ble det også holdt en rekke såkalte instruksjonsforedrag rundt om i landet, formidlet av NFF. De fleste foredragene ble ledsaget av filmer produsert av NFF. I tillegg til ovennevnte instruktørnavn bidro også Asbjørn Halvorsen, Brede Borgen og Fredrik Horn i den sammenheng. Interessen for disse instruksjonsforedragene var meget stor. Ofte var tilhørerantallet mange ganger større enn arrangerende klubbs medlemstall. Som eksempel kan nevnes at det var intet mindre enn 600 tilhørere på et foredrag i Melbo!

I de først årene etter krigen var det imidlertid en god del profesjonelle utenlandske trenere som virket i klubbene.

I 1947 for eksempel32, hvorav 10 engelske, 7 svenske, 10 danske, 3 tsjekkiske og 2 sveitsiske. Dette antallet minsket i de følgende år, da vi etter hvert fikk flere og flere profesjonelle norske trenere. NFF hadde samme år 3 trenere ansatt: Ragnar Pedersen, svensken Erik Carlzen og Børge Nilsen.

I 1949 registreres en nedgang i tilslutningen til kursene. For spesielt å ta seg av landslagsspillerne, ansatte forbundsstyret i 1949 Robert Johnston fra Sunderland FC. Han var også leder for Landskurset samme år.

I 1951 ble det satt i gang repetisjonskurs i 8 kretser for å gi impulser til instruktører som tidligere hadde gjennomgått NFFs kurser. Dette fortsatte i årene framover og ble tatt vel imot. I 1952 ble den engelske treneren Frank Soo ansatt som leder av treningsleiren for Olympiatroppen med Brede Borgen som assistent. Av 33 profesjonelle trenere det året var 24 norske.

I 1953 ble østerrikeren Willibald Hahn ansatt som landslagstrener. Han var også med i kursvirksomheten. I 1956 ble Ron Lewin engasjert som landslagstrener, men bidro også på Landskurset sammen med den mangeårige og alltid nærværende Ragnar Pedersen. I 1958 måtte engelskmannen Lewin frasi seg engasjementet som landslagstrener av private grunner og etterfølgeren ble østerrikeren Edmund Majowski. Han virket imidlertid bare fram til september måned – og Ragnar Larsen Fra Sandaker overtok treningen av spillerne fram til en landskamp mot Øst-Tyskland i november. I 1959 ble Kristian Henriksen ansatt som landslagstrener, men ikke på heltids basis. Det ble derimot østerrikeren Wilhelm Kment i 1960.

Et navn som stadig går igjen når det gjelder kurslederog instruktørvirksomheten på alle nivåer er Ragnar Pedersen.

Som ansatt i NFF var han leder på alle Landskursene, men trålet også landet på kryss og tvers og bidro i svært mange sammenhenger på krets- og klubb- nivå med fortreffelig propaganda for fotballen og instruktørvirksomheten. Han gjorde en formidabel jobb – og fortsatte med det i det neste 10-året og enda lengre. Jeg var så heldig å ha han som kollega i mine første år i NFF. Han var en virkelig hedersmann!

1960-tallet Trenerutviklingen ble i dette 10-året ledet av en såkalt Teknisk komite som i flesteparten av årene ble ledet av Einar Omdal, Stavanger IF, etter hvert visepresident i NFF – og far til NFFs æresmedlem Per Omdal.

Denne komiteen var fra starten av (1960) delt i to utvalg, Instruksjonsutvalget og Propaganda- og Opplysningsutvalget.

I 1961 hadde Instruksjonsutvalget følgende sammensetning: Brede Borgen, Skeid, formann (for øvrig den første trener jeg hadde når jeg kom til Lyn i 1960), Odd Gulbrandsen, Strømmen IF, Ragnar Larsen, Sandaker S. og FK og Lorang RidderNielsen, IF Fram.

Propaganda- og Opplysningsutvalget: Finn Hj. Johannessen, Odds BK, formann, Per Laurendz, Skeid, Thorleif Stokke, Nydalen Skiklubb.

I 1962 var Lorang Ridder- Nielsen formann i Instruksjonsutvalget, Brede Borgen gått ut mens Sigurd Eggen, SK Nessegutten, (far til Anders Eggen i nåværende NFF-styre) og Knut Osnes, Ski- og FK Lyn var kommet inn. I 1963 var det et bytte: Knut Osnes gikk ut og Kjell Erhard Johannessen ,Odds BK, kom inn. I 1964 ble det foretatt en viss organisasjonsendring. Thorleif Stokke kom inn som viseformann under Einar Omdal i Teknisk komite mens komiteen fikk et utvalg til, Skoleutvalget, med Ragnar Pedersen Odds BK som formann, Finn Johannessen Odds BK og Odd Skranes, Vålerengens IF. Instruksjonsutvalget nå var et triumvirat bestående av Lorang Ridder-Nielsen, Odd Gulbrandsen og Kjell Erhard Johannessen. I 1965 skiftet Instruksjonsutvalget formann.

Odd Gulbrandsen rykket opp mens Lorang Ridder-Nielsen ble medlem i tillegg til Kjell Erhard Johannessen. I 1966 ble det plusset på med et medlem til, Thor Hernes, Ski og FK Lyn. I 1967 ble utvalget plusset på med enda en mann til, Per Mosgaard, Fredrikstad FK. De samme var med også i 1968. I 1969 var Thor Hernes gått ut, men

54 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

TRENERUTVIKLING to nye kom inn, Svein Nilsson, IL Hødd og Håkon Windingstad, Furuset IF, slik at antallet altså var økt til 6.

Propaganda og- Opplysningsutvalget besto av de samme herrer i 1962. I 1963 kom Arne Bakker, Stabæk IF, inn i tillegg. Ved organisasjonsendringen i 1964 ble Per Laurendz formann mens Petter Larsen, Åssiden IF, (far til Øyvind Larsen som nå jobber på trenerutviklingssiden i NFF), remplasserte Thorleif Stokke, som ble viseformann i komiteen, samt Arne Bakker.

I 1965 ble utvalget plusset på med en person til, Jan Kristiansen, Rosenhoff IL. I 1966 ble det formannsbytte i utvalget .Petter Larsen byttet med Per Laurendz, mens Håkon Windingstad kom inn i stedet for Jan Kristiansen. I 1967 gikk Per Laurendz ut, Thorleif Stokke kom inn i utvalget igjen og Bjørge Lillelien, Slemmestad IF, kom inn som nytt medlem. I 1968 var Håkon Windingstad formann, Petter Larsen gikk ut og Arne Christiansen, Frigg, kom inn som nytt medlem. I 1969 ser det ut som om dette utvalget opphører og to gjenstår: Instruksjonsutvalget og Skoleutvalget.

Skoleutvalget, med Ragnar Pedersen, Odds BK, Finn Johannessen, Odds BK og Odd Skranes, Vålerengens IF, ble altså opprettet i 1964, var det samme i 1965, 1966, 1967 og 1968. I 1969 kom Thorleif Stokke med i tillegg.

I Starten på Teknisk komites virksomhet fungerte Tore Løvstad som sekretær og Ragnar Pedersen og Wilhelm Kment ble innkalt til flere av utvalgenes møter. Fra omorganiseringen i 1964 fungerte Einar Omdal, Thorleif Stokke og Erik Bugge som komiteens arbeidsutvalg ( Erik Bugge også som sekretær), og med Sigurd Eggen som komiteens konsulent. Slik var det også i 1965 og 1966, mens formannsutvalget fra 1967 besto av utvalgsformennene med Odd Gulbrandsen som formann. Slik var det også i 1968 og 1969. Som ansatt i NFF deltok også Ragnar Pedersen i komiteens og utvalgenes møter.

Under overskriften ”Trenere, instruksjon, propaganda” forteller NFFs årbok av 1960 bl. a. at det var holdt kurs for instruktører i 17 kretser,, med et samlet deltagerantall på 410 og med kurslederne Ragnar Pedersen, Eric Carlzen og William Beck-Nielsen (ledet 3 kurs i Aust-Finnmark Fotballkrets.).

Elitekurset for trenere ble avviklet på Furuset Stadion med landslagstrener Wilhelm Kment som kursleder. Opplegget var utarbeidet av Teknisk komite. 18 trenere deltok, hvorav 11 besto den vanskelige

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

eksamen. Danske Erik Hagensen og svenske Bengt Bergmann var sensorer. Forbundets trenere hadde sitt virke først og fremst i skolene i tillegg til nevnte instruktørkurs.

Dessuten ble 70 klubber besøkt og 3 584 spillere gitt instruksjon. Brevkurset som ble startet i 1958 hadde en meget god tilslutning dette året. Siden starten hadde i alt 1 000 deltatt i enten brevringer eller som enkeltelever. Boken ”Modern Soccer” av Walter Winterbottom var under trykking og skulle foreligge på norsk med tittelen ”Moderne Fotball”. I tillegg til treningsleire for landslagskandidater hadde landslagstreneren vært svært aktiv i å bidra i klubber med landslagskandidater, men også i andre klubber og ved en rekke samlinger for trenere i kretsene.

Fotballinstruksjon i skolene var et viktig satsingsområde og samarbeidet med skoleadministrasjonen og lærere ble betegnet som det beste. 10 kurs for lærere i 8 kretser med ca 450 lærere var igjennom disse kursene, ledet av Ragnar Pedersen.

I tillegg hadde ca. 800 lærere fulgt eller deltatt i instruksjonen av skoleklasser. I alt 220 skoler var besøkt i 25 kretser som vil si at ca. 36 000 var gitt instruksjon og fått innføring i kravene til Ferdighetsmerket.

Kretsene arrangerte skolekamper, og arrangementer av ”Løkketurneringer” øket stadig. Disse turneringer ble for en stor del arrangert av aviser og klubber.

Folkehøyskoler med idrettslinjer – i alt 4 – var besøkt, og gjennom praktisk instruksjon og foredrag hadde 480 elever deltatt. I samarbeid med Oslo Fotballkrets ble det arrangert 2 propagandamøter på kinoer i Oslo og hvor skolegutter var invitert – og hvor ca 2 000 gutter var med.

I 1961 var overskriften i årboka ”Teknisk komite, kurser, instruksjon, propaganda” og vi får vite at komiteen i tillegg til program for begynnerkurs for instruktører (Kurs I) også utformet opplegg for et videregående kurs for instruktører (Kurs II) som ble sendt kretsene. Opplegg forLandskurset (Kurs III) var revidert av komiteen. Kurs I ble avviklet i 15 kretser med i alt 255 deltakere. Kurs II avviklet i 6 kretser med i alt 103 deltakere og Kurs III, et 6 dagers kurs ble avviklet i Horten, parallelt med første pulje for treningsleiren for juniorer.

22 trenere deltok og Instruktører var Wilhelm Kment, Kjell Erhard Johannessen og Finn Johannessen. Et repetisjonskurs for tidligere utdannede landstrenere ble holdt parallelt med andre pulje av treningsleiren for juniorer i Horten. 8 trenere deltok og instruktører var Wilhelm Kment, Odd Rønning og Øivind Johannessen. I alt 85 klubber fikk instruksjon gjennom besøk fra

forbundets instruktører og 2 200 spillere deltok. Fra dette året og i årene fremover finner vi også at norske Instruktører/ trenere deltok som observatører på kurs i SFF og DBU. På et UEFA-kurs for trener i Magglingen dette året deltok Lorang Ridder-Nielsen. Forbundsstyret godkjente 16 profesjonelle- og 26 amatørtrenerkontrakter.

I 1962 utarbeidet Teknisk komite i samarbeid med Ragnar Pedersen opplegget for årets Kurs III og IV for trenere. Det ble holdt lagledermøter med 19 kretser.

Møtene behandlet laglederproblemer, propaganda, rekruttering og de rent treningsog instruksjonsmessige sider i lagene. Odd Rønning ansatt som distriktsinstruktør i Opplandenes Fotballkrets, Odd Gulbrandsen i Vestre og Østre Romerike fotballkretser. Avtale om tilsvarende stilling for Hilmar Larsen, Geithus IL for Drammen og Omegn og Øvre Buskerud fotballkretser. Kjell Erhard Johannessen knyttet til Teknisk komite som konsulent. Kurs I holdt i 13 kretser med i alt 220 deltakere. Kurs II i 7 kretser med i alt 90 deltakere. Landslagstrener Wilhem Kment holdt samlinger for trenere i 11 kretser. Det ble holdt 3 Kurs III for instruktører, ett i Horten med 19 deltakere der samtlige besto så vel den praktiske som teoretiske prøven, ett i Bardufoss med 17 deltakere, hvorav 11 besto prøvene – og ett i Oslo med 20 deltakere fra Statens Gymnastikkskole der samtlige besto prøvene. Kurs IV for instruktører ble holdt i Horten med 14 deltakere, hvorav 4 besto prøvene og 4 overført til ny prøve i 1963. Kurs og leirledelse var: Ragnar Pedersen, Finn Johannessen, Øivind Johannessen, Thorleif Stokke, Ron Lewin og Karl Gudmundson. Lege Sigurd Eggen, Per Laurendz og Einar Omdal foreleste ved kurset. I alt 90 klubber fikk besøk fra forbundet (distriktsinstruktørenes virke ikke medregnet.) Antallet av arrangerte løkketurneringer for de alle yngste økte stadig og var av stor propagandamessig og rekrutteringsmessig betydning. Fortsatt deltakelse av sentrale norske instruktører/ trenere på kurs i SFF, DBU og UEFA. I 1963 ble lagleder/trenerkurs avviklet i 21 kretser. Enda en ny distriktsinstruktør, Arne Gjessen i Rogaland Fotballkrets.

En vellykket samling på Lyn-hytta for de fremste trenerne med det engelske fotballforbundets sjefstrener, Alan Wade, som gjesteforeleser. Det ble holdt 2 Kurs III (Landskurs) i Horten. Begge med 25 deltakere, hvorav 6 ikke besto prøvene, og 5 overført til nye prøver neste år. Det

55

TRENERUTVIKLING ble arrangert nye prøver for 3 av dem som ble overført fra Kurs IV i 1962 og 2 av disse besto. Kurs IV ble ikke avholdt i 1963. Et nytt treningsprogram, utarbeidet av Lorang Ridder-Niesen, hadde i første rekke til hensikt å få systematikken mer inn i treningen, samtidig som det appellerte til selvtrening, og ga muligheter for testing og kontroll rent styrke- og kondisjonsmessig.

Programmet var delt inn i 3 faser iden innledende perioden og ble demonstrert på samlinger i 10 kretser for vel 700 trenere og lagledere. Programmet ble godt mottatt og Teknisk komite ville satse mye på at det nye opplegget skulle bli til stor hjelp for kubbene til å komme inn i fastere og målbare treningsforhold. Brevkurset hadde fortsatt god tilslutning. Det samme hadde løkkefotball og løkketurneringer flere steder i landet, ikke minst takket være den lokale presses interesse for saken.

Nye trenere på kurs i SFF og DBU. Ragnar Pedersen besøkte skoler i 9 kretser der i alt ca 800 lærere og 14 000 skoleelever fikk instruksjon.

I 1964 ble det avviklet lagleder-, trenerog kapteinskurs i 24 kretser. Nok en instruktør ble ansatt, Øivind Johannessen i Oslo Fotballkrets. Kretsene arrangerte i langt større grad enn tidligere Kurs I og II for utdanning av instruktører til lagene. Deltagerantallet viste en gledelig stigning fra år til år. Det ble holdt 2 Kurs III (Landskurs) i Horten parallelt med treningsleirene for juniorer - med til sammen 45 deltakere, hvorav 40 besto prøvene.

For kretsene i Nord-Norge ble det avviklet et Kurs III i Sørreisa med 14 deltakere, hvorav 10 besto de praktiske og teoretiske prøvene. William Engseth og Thorstein Hansen var instruktører der. Det ble også avholdt et Kurs III for elever ved Statens Gymnastikkskole på Ullevaal Stadion med 8 deltakere, hvorav 5 besto prøvene. Kurs IV ble heller ikke arrangert i 1964 fordi en mente det var for få kvalifiserte deltakere enda. Det nye treningsprogrammet som kom året før ble demonstrert i nye kretser og interessen oversteg komiteens forventninger. Programmet ble revidert på enkelte punkter. Fortsatt positiv omtale av løkkefotball og gutteturneringer på stadig flere steder rundt om i landet. Nye instruktører/trenere til UEFA-kurs og kurs i SFF og DBU. Skolearbeidet ble dette året stort sett rettet mot læreskolene.

Ragnar Pedersen besøkte 13 lærerskoler og Thorstein Hansen den lengst i nord, Bodø. I alt 3 236 lærerskoleelever fikk fotballundervisning. Nytt av året var trenerkurs på lærerskolene for de mest interesserte elevene. Det var laget et

spesielt kurs for disse med en varighet på 16 timer. I alt 300 elever gikk disse spesialkursene. Fotball blir innført som fag i den 9-årige skole og Teknisk komite arbeidet med et spesialprogram beregnet på dette.

I 1965 ble det avviklet lagleder-, trener-, kaptein- og tillitsmannskurs i 28 kretser.

Ordningen med kretsinstruktører ble supplert med en stønadsordning for kretsenes instruksjonsarbeid. Den ble betegnet som vellykket og dette året ble det arrangert et langt større antall Kurs I og II enn tidligere og deltagerantallet var stigende. Det ble avholdt 2 kurs III(Landskurs), ett på Helgelandsmoen med 23 deltakere, hvorav 20 besto prøvene og ett i Vatneleiren med 26 deltakere, hvorav 19 besto prøvene. Så holdt man kurs IV for instruktører igjen i Horten. Kurset var lagt om til et impulskurs, i likhet med kursene i utlandet, med forelesninger, diskusjoner og demonstrasjoner. Jeg tar med deltakerne på dette fordi enkelte lesere vil kjenne igjen en god del av dem: Magne Agnvik, Kjell Schou Andreassen, Idar Aune, Torolf Berntsen, Roar Eidem, William Engseth, Sverre Heggen, Odd Juliussen, Lars G.Larsen, Kjell Magnussen, Erling Michelsen, Karsten Molværsmyr, Per Mosgaard, Erik Nygren, Knut Næss, Per Olseth, Øivind Ottesen, Kjell Sirnes, Finn Tollås og Odd E. Wanvik – i alt 20 deltakere. Igjen norske trenere på kurs i Danmark og Sverige. Hovedtyngden av arbeidet mot skolen ble også dette året rettet mot lærerskolene på samme måte som året før. Spesialprogrammet for fotball som fag i 9-årig skole gjort ferdig.

I 1966 avviklet de fleste kretser lagleder-, trener-, kaptein- eller tillitsmannskurs.

Det ble avholdt 4 Kurs III (Landskurs) – på Helgelandsmoen med 28 deltakere, hvorav 27 besto prøvene – I Vatneleiren med 27 deltakere, hvorav 26 besto prøvene – på Kuhaugen i Trondheim med 24 deltakere, hvorav 18 besto prøvene – i Bardufoss med 22 deltakere, hvorav 21 besto prøvene. Kretsene fikk tilbud om økonomisk støtte til ansettelse av kretsinstruktører. I tillegg til dette ble en rekke kretser tildelt ytterlig stønad til delvis dekning av øvrige instruksjonstiltak.

Teknisk komite utarbeidet et opplegg for et ungdomslederkurs med emnene: Junioravdelingens oppbygging og administrasjon, lov- og kampreglement for de alderbestemte klasser og en kort innføring i treningslære for de yngre. Kursoppleggene for Kurs I og II (Kretskurs) ble revidert for å danne en bedre grunnutdannelse for Kurs III (Landskurs). Brevkurset ble justert

og modernisert. Instruksjonsarbeidet ved lærerskolene fortsatte lite sterkt som før, med vanlig undervisning i skoletiden og spesialkurs om kveldene – 8 lærerskoler besøkt - der en kom i kontakt med ca 1600 lærerskolelever, og av disse gjennomgikk 213 spesialkurs. For å få den aller beste kontakt med landets lærerskoler, ble det holdt en weekendsamling for kroppsøvingslærerne ved lærerskolene. Da det var første gang en slik samling fant sted i Norden, var Bertil Lindquist til stede på samlingen som observatør for SFF. NFFs nye instruksjonsbok ”Vi lærer fotball” ble introdusert på samlingen.

I 1967 avviklet de fleste kretser trener-, lagleder- og tillitsmannskurs. Det ble avholdt 2 Kurs III (Landskurs) – på Helgelandsmoen med 28 deltakere, hvorav 23 besto prøvene – I Vatneleiren, Sandnes med 22 deltakere, hvorav 21 besto prøvene. Navnene på de beståtte deltakerne sto for første gang listet opp i årboka – og vi registrerer en del kjente spillernavn som Arve Engebretsen, Raufoss, Jens Rosenlund, Steinkjer, Per Anders Sjøvold, Frigg, Tor Rønningen, Odd, Hans Sperre, Runar og Anders Svela, Ulf. Deltakelse av norske instruktører/trenere på UEFA-kurs og kurs i SFF og DBU. Det ble holdt en weekendsamling for trener i 1. og 2. divisjon. Instruksjonsarbeidet ved landets lærerskoler fortsatte like sterkt som tidligere. 7 lærerskoler ble besøkt og en kom i kontakt med ca 1200 lærerskoleelever.

130 av disse gjennomgikk spesialkurs.

I 1968 ble det konstatert stor aktivitet i kretsene når det gjaldt avvikling av trener-, lagleder-, ungdomsleder- og tillitsmannskurs. Det ble avholdt 2 Kurs III(Landskurs) – ett på Idrettshøgskolen med 42 deltakere. Som et forsøk var dette kurset utvidet med to dager, til 8 dager, noe som viste seg å være meget vellykket. Av de 34 som besto prøvene finer vi navn som Torkild Brakstad, Molde, Arne Børgesen, Statens Gymn.skole, Erik Børstad, Eik, Ulf Hagen, Skiold, Jan Hermansen, Fredrikstad, Harry Hestad, Molde, Roar Johansen, Tistedalen, Arne Njøten, Os, Oddvar Richardsen, Ullensaker/Kisa, Thor Spydevold, Fredrikstad og Per Wright, Drafn. Det andre kurset ble avholdt på Bardufoss med 18 deltakere, hvorav 14 besto prøvene, deriblant Andreas Berg, Bodø-Glimt, Bjørn Hildonen, Norild og Reidar Tessem, Bodø-Glimt. Nye trenere til trenerkursene i SFF og DBU som hvert år ble holdt henholdsvis i Halmstad og Vejle. Det ble ellers gitt støtte til trenere som hadde studert trening i Vest-Tyskland. I samarbeid

56 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

TRENERUTVIKLING med Norges Idrettshøgskole ble det holdt en week-end samling for trener i 1. og 2. divisjon samt NFFs kursinstruktører på Idrettshøgskolen. Forelesere/instruktører indikerer bredden i fagtilbudet: Orvar Bergmark SFF, Lars Hermansen NIH, Hans B. Skaset NIH, Tore Nilsen NIH, Knut Osnes (Trener for ”the double” vinner Lyn det året) og Kjell E. Johannessen (sentral NFF-instruktør).

Instruksjonsutvalget hadde utarbeidet et forslag til program for treningskvelder både for senior- og yngre spillere , 5 programmer for hver gruppe. Fortsatt god drive i arbeidet inn mot læreskolene. 5 skoler besøkt og kontakten hadde for øvrig vært god med samtlige 17 lærerskoler. Det ble jobbet med å få en kontaktmann ved hver skole. Skoleutvalget hadde utarbeidet et ”rammeprogram” for fotball i skolene for derved å kunne intensivere sitt arbeid i skolene. En kontaktmann for skolene i kretsenes tekniske komiteer skulle komme sterkt med i dette arbeidet. Skoleutvalget hadde også utarbeidet et program for fotballkurs beregnet på skolenes gymnastikklærere.

I 1969 ble det avholdt 1 Kurs III (Landskurs) på Norges Idrettshøgskole med 41 deltakere hvorav 36 besto prøvene.

Blant disse finner vi navn som Viggo BergJohansen, Nessegutten, Roald Georg Bergsaker, Vigrestad, Harald Bersaas, Vard, Erik Eriksen, Strømsgodset, Leif Eriksen Eidsvold Turn, Arnfin Espeseth, Herd, Bjørn Hansen, Oppdal, Kai Jacobsen, Lisleby, Per Knutsen, Veitvedt, Per Martinsen, Lisleby, Bjørn Myhre, Lillestrøm, Steinar Nyland, Leik, John Helge Rullestad, Vaulen, Eldar Svendsen, Solid, Jan Erik Wold, Skeid, Leif Bugge Aarøe, Viking. (Enkelte navn er knyttet til klubbene de trente det året og ikke den klubben de spilte for). Dette året ble også NFFs høyeste kurs, Kurs IV, avviklet på Norges Idrettshøgskole i tiden 7/7 – 12/7 med følgende 27 deltakere som samtlige besto eksamen: Sverre Andersen, Viking, Alf Bjerknes, Horgakam., Bjørn Bolling, Sverige, Arne Børgesen, NIH, Ola Christoffersen, Hødd, Harald Fashing, Clausenengen, Jarle Gimse, Kongsberg, Ola Halvorsen, Vågå, Hans Einar Hansen, Ready, Josef Hartveit, Arna, Morten Helgesen, Askim, Per Henæs, Sprint/Jeløy, Einar Jacobsen, Stavanger IF, Steinar Johannessen, Frigg, Jon Martin Johnsen, Eidsvold Turn, Einar Larsen, Geithus, Arne Legernes, Larvik Turn, Andreas Morisbak, Lyn, Jon Risa, Varegg, Tor Rønningen, Odds BK, Finn Salvesen, Donn, Finn Salvesen, Kjelsås, Edgar Stakset, Steinkjer, Thorbjørn Svenssen, Sandefjord, Gunnar

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

Thorstensen, Stabæk, Jostein Wigum, NIH og Kjell Østby, Sandefjord. Leder for kurset var Odd Gulbrandsen med Roar Eidem som ass. kursleder. Instruktører og forelesere: Bjørn Bolling, George Curtis, Jan Gulbrandsen, Lars Hermansen, Kjell Kaspersen, Wilhelm Kment og Per Mosgaard. Det ble gitt støtte til trenere som hadde studert trening i Vest-Tyskland og England. Nye norske trenere på kurs til Halmstad og Vejle. Ny week-end samling for 1. og 2. div. trenere med bidrag fra NFFs kursinstruktører i samarbeid med NIH, og vi merker oss følgende foredragsholdere og instruktører: Jan Kalnes, Wilhelm Kment, Alfred Morgan Olsen, Per Mosgaard, Tore Nilsen, Svein Nilsson, Hans B. Skaset og Håkon Windingstad.

Komiteen hadde god kontakt med NIH og de elever som hadde valgt fotball som sin hovedidrett. NFF ga ut en instruksjonsbok i fotball som var utarbeidet av Per Mosgaard med inspirasjon fra et fotballstudieopphold på Idrettshøgskolen i Køln. Jan Kalnes ble ansatt som den første instruksjonskonsulent i NFF, etter tilbud og avlønning av en slik stilling fra overordnet myndighet, Norges Idrettsforbund. Det ga muligheten og støtet til planlegging av en mer omfattende kursplan. Treningsplanen omfattet 3 trinn som hvert representerte avsluttede kurs, men som bygde på hverandre i utdanningspyramiden.

Første trinn var et kretskurs på ca. 70 timer, andre trinn et distriktskurs på ca.

60 timer og det tredje et landskurs som skulle omfatte undervisning, selvstendig oppgave og studietur. Disse trinn skulle føre til følgende grader: Fotballtrener I – Fotballtrener II – Fotballtrener III. Autorisasjon skulle gis allerede etter første trinn, og en ønsket å komme så langt at bare trenerkontrakter med autoriserte trenere skulle kunne godkjennes.

Utvidelsen av trenerutdanningen ble for en stor del muliggjort av tippemidlene som ble bevilget gjennom Norges Idrettsforbund. Planen beholdt og utvidet det fagstoff som tidligere kurs inneholdt, og fulgte i prinsipp den ramme som var trukket opp av Norges Idrettsforbund for hele norsk idrett. Et markert løft for trenerutdanningen i de kommende år var startet!

Dette fortsatte også i 1960-årene, men opprettelsen av Teknisk komite med dens underutvalg viser at en ble mer opptatt av en klarere målgruppetenkning både i propagandering og oppfølging. Dette ble spesielt tydeliggjort i 1964 da Skoleutvalget ble etablert. Nye kursopplegg ble utarbeidet, men den samme tredelingen som tidligere ble beholdt.

Nye kursmålgrupper og kurstyper introdusert – laglederkurs, tillitsmannskurs og kapteinskurs.

Tydelig bevissthet mot kvalitet i trenerkursene dere flere ikke besto i prøve ne.

Mye fokus på løkkefotball og turneringer i den sammenheng.

Norske instruktører som observatører på utenlandske kurs hvert år.

Stor satsing mot skolen. Direkte mot folkeskolene i de første årene, men etter hvert med stor tyngde mot lærerskolene – igjen med hedersmannen Ragnar Pedersen som en farende ”fotballfant” med ballsekken på slep i øst og vest, sør og nord!

Oppsummering av perioden. Årene rett etter krigen og gjennom 1950-årene bar preg a v en etableringsfase der hovedmålet var å skolere instruktører og trenere på ganske bred basis, men en var også opptatt av å propagandere, markedsføre, fotballen med tanke på rekruttering av utøvere.

57

Lagerbȁck til. "Etter min mening gjør panelet en fantastisk jobb for trenerutdanningen. Som Jira deltaker får jeg besøke ulike land og se forskjellige fotballkulturer, noe som gir deg gode opplevelser. Du lærer mer om fotball og trener- utdanning. Dette er erfaringer som forhåpentligvis kan hjelpe andre land til å videreutvikle sitt utdanningstilbud."

JIRA PANEL: Sittende foran fra venstre: Piotr Maranda, Polen, Gines Melendez Sotos, Spania, Paolo Piani, Italia, Andreas Morisbak, Norge, Howard Wilkinson, England, György Mezey, Ungarn, Jozef Venglos, Slovakia. Stående bak fra venstre: Frank Ludolph (Head of UEFA Football Education Services), Michel Sablon, Belgia, Nico Romeijn, Nederland, Dusan Fitzel, Tsjekkia, Lars Lagerbäck, Sverige, Erich Rutemöller, Tyskland, Wim Koevermans, Irland, Zdenek Sivek, Tsjekkia, Emil Kostadinov, Bulgaria, og Andy Roxburgh (UEFA Technical Director) Personer ikke med på bildet (forfall til møtet): Dany Ryser, Sveits, Frank Wormuth, Tyskland, Packie Bonner, Irland, Dag Riisnæs, Norge. Foto: UEFA ©

Trenerutdanningen er i trygge hender med Jira Panel Artikkelen er hentet fra UEFA.com og oversatt fra engelsk av Teddy Moen

UEFA Jira Panel - som består av erfarne fagpersoner - er gitt en sentral rolle i arbeidet med trenerutdanningen i europeisk fotball. Og i panelet sitter både Andreas Morisbak og Dag Riisnæs fra Norges Fotballforbund.

Utdanningen av fotballtrenere står høyt på listen over prioriteringer for UEFA og de nasjonale forbundene i hele Europa.

Oppfatninger er at trenere som er godt skolert, også selv vil bidra til å utdanne gode fotballspillere.

Panelet, som oppkalt etter den kjente tsjekkiske spilleren, treneren og administratoren Václav Jira , består av erfarne fagpersoner/trenerutdannere, hvor mange av dem har vært trener eller spilt på det øverste nivå. Når de møtes, samles de med andre gjester og eksperter - med formålet om å sikre at den høyeste standarderen blir opprettholdt i arbeidet med å utvikle topp trenerkrefter.

Panelet støtter UEFA sin "utvikling- og fagressurs komite" i deres arbeid, og gir råd til UEFA sentralt, UEFA sine 53 medlemsforbund, ulike klubber og andre aktører som driver med utdanningssaker. Det bidrar også til søknaden og gjennomføringen av UEFAkonvensjonen om gjensidig anerkjennelse av trener kvalifikasjoner. Trener konvensjonens mål er å beskytte trenerprofesjonen og bidra til en enklere bevegelse av kvalifiserte trenere innen Europa i henhold til europeisk lov.

UEFA oppfordrer også sine medlemsorganisasjoner til å dele fagkunnskap med den generelle nytten av europeisk fotball i tankene.

UEFA forstår at for å utvikle fremragende spillere samt gjøre dem i stand til å dele sitt talent fullt ut i en lagkontekst, behøves det fremragende trenere. Slike trenere utvikles ikke ut av ingenting - de er først og fremst et produkt av et utdanningssystemet på ett høyt nivå.

Medlemmer av Jira Panel er enstemmige i hvilke fordeler en god trenerutdannelse kan gi.

"For meg er trenerutdannelse heltavgjørende om du vil ha gode resultater med laget ditt,» forteller tidligere svensk landslagstrener Lars Lagerbȁck, nå ansvarlig trener for Island. "Det spiller ingen rolle om du er trener for Spania, Sverige eller et ungdomslag i en liten klubb.

Fra min erfaring, kan en godt utdannet trener gjøre en stor forskjell når det gjelder å skape resultater, samt bidra til å utvikle unge spillere til å bli førsteklasses internasjonale aktører."

"I dag er alle 53 UEFA medlemsforbundene medlemmer av trenerkonvensjonen, som viser viktigheten av Jira Panel," legger

For utviklingssjef i det tjekkiske fotballforbundet (ČMFS), Duŝan Fitzel, representerer også medlemskap i Jira Panel en vei til personlig selvutvikling. "Å være del av en så ressurssterk gruppe av trenere, tekniske direktører og trenerutviklere er en utmerket mulighet til å få mer kunnskap, dele erfaringer samt få tilbakemeldinger fra ulike land og organisasjoner," forteller han. "Jeg er sikker på at vår forbund vil dra nytte av denne erfaringen. Og det vil jeg også."

"Trenerutdanning er en svært viktig faktor for fotballutvikling", reflekterer det danske fotballforbundets utviklingssjef (DBU) Peter Rudbæk omkring. "Det er nødvendig å sette felles høye standarder samt å overholde dem. Disse vanlige høye standarder gir også gode muligheter for inspirasjon og fellesskap mellom landene."

Det er en viktig del av formålsparagrafen til hvert UEFA medlemforbund, at man kontinuerlig arbeider for en forbedring av kvaliteten på trenerutdannelsen, forteller teknisk direktør Michel Sablon i Kongelige Belgiske fotballfrobundet (URBSFA-KBVB).

"Gjennom de ulike nivåene i trenerkursene, bør kompetanse og kvaliteten på trenerne gi bedre spillere."

Som medlemmer av trenerkonvensjonen, forplikter de enkelte forbunds utdanningssystem å oppdatere kursene samt bruke avansert teknologi i læringssituasjonene.

Gjennom å stiumlere til forbedringer og bidra med krav til de nasjonale nivåene, forsøker man å oppmuntre forbund for å en internasjonal standard. Dette blir sentralt all den tid trenere som ønsker å arbeide i utlandet må ha gyldige trenerlisenser for å kunne gjøre dette.

"Rollen til Jira Panel er avgjørende som overvåkingsorgan," sier Sablon. "Hver av Jira Panel medlemmene har en støttende og rådgivende plikt, og en rolle i evalueringen av den enkeltes medlemsorganisasjonenes trenerutviklingsprogram."

God trener pedagoger = gode trenere = gode spillere. Gjennom sitt uvurderlig arbeid og ekspert anbefalinger, gir Jira Panel et vesentlig bidrag til fotballens utvikling i Europa.

58 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

Vurderer du sommerturnering for ditt lag?

Hvorfor ikke SKAW CUP i Skagen!

Skaw Cup går av stabelen fra 21. - 27. juli 2012.

Turneringen avholdes i idylliske Skagen på Jyllands gren. Dette er turneringen for de som ønsker flotte baner, glimrende mat og topp sportslige utfordringer.

Av Teddy Moen, Norsk Fotballtrenerforening

Dessuten foregår alt i ett konsentrert område, slik at det er korte avstander til alt. Kombiner dette med alt hva Danmark og sommer har å tilby – og ditt lag vil få en uforglemmelig opplevelse. Så har du som trener ennå ikke lagt planene for ditt lag denne sommeren - Gjør en vurdering av hva denne Cupen har å tilby!

Skaw Cup er et av Indre Østfold Reisebyrås mest anerkjente og største produkter. På fantastiske gressbaner tilbys flere aldersklasser og nivåer, god mat i kombinasjon med god service og muligheter for mye moro på fritiden. Cupen har en eliteklasse, men er likevel en turnering for bredden. Turneringen er åpen for alle klubber som er tilsluttet NFF. Turneringen innledes med grunnspill der hvert lag plasseres i puljer á 4-6 lag.

Alle møter alle, og de beste går videre til A-sluttspill som spilles etter cupsystemet. I noen klasser er det B-sluttspill og i andre er det plasseringskamper.

Her er ett knippe uttalelser om Skaw Cup: ”Det har etterhvert blitt en tradisjon for Halsen Fotball å være med i Skaw Cup og kontingenten fra vår klubb har vokst år etter år. Skagen er en liten og oversiktlig by hvor det ikke er noen problem for 13-åringer å finne fram.

Og for ikke å glemme en koselig og

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

sjarmerende by å være i. Miksen med bredde og elite passer en breddeklubb som Halsen perfekt. Her er det greit å finne det rette sportslige nivået. Vi har valgt å bo på skole de siste åra – faktisk i gymsal med 13-16 åringer, noe som gjør at lagene i klubben blir sveiset mer sammen og vennskap over årsklasser blir skapt. De lærer også å respektere hverandre og ta vare på hverandre.

Halsen Fotball kan anbefale Skaw Cup på det varmeste, og vi kommer igjen i 2012 med enda flere lag.”

Jørn Bach, Halsen Fotball ”Bryne FK har deltatt i Skaw Cup i over 10 år. Skagen er en fantastisk by å være på turnering i. Turneringen er ikke for stor. Sportslig er den meget bra for de lagene som deltar i Eliteklassen.

Klasse Ordinær er også et flott tilbud for de som vil ha det. For Bryne FK har det blitt tradisjon å dra på Skaw Cup og vi gleder oss like mye hvert år.

Turneringen og Skagen anbefales på det sterkeste.”

Gabriel Høyland, Bryne FK Trenerforeningen har et samarbeid med Indre Østfold Reisebyrå som strekker seg over to tiår. Vi har fått gleden av å følge utviklingen på Skaw Cup og samtidig hatt arrangement for trenere under turneringen.

Vi er imponert over kvaliteten over Skaw Cup, både det fotballmessige, det forpleiningsmessige og ikke minst det sosiale aspektet med turneringen. I Skaw Cup er det blide ansikter og gode opplevelser for barn, ungdom og voksne. Har man deltatt i Skaw Cup, glemmer man det aldri!

59

– Norsk fotball må ta integreringen av fotballtrenere mer på alvor!

Jeg er en innvandrer og fotballtrener i Norge. I hele mitt liv har jeg vært aktiv innen ulike idretter. Jeg har representert Irans landslag i volleyball og basketball samt spilt fotball på et høyere nivå i mitt land. egenskap til å ”se” individuelle behov og liker å tilrettelegge for enkeltindividets mestringsfølelse. Er opptatt av at alle skal føle seg viktige og som en del av et team.

Derfor er jeg engasjert i å få barn og ungdom til ”å eie” sin egenutvikling gjennom mestring, noe som krever godt pedagogisk arbeid av undertegnede. Jeg ønsker å være en tydelig og trygg rollemodell med empatisk karakter. Jeg arbeider for å styrke barn- og ungdoms fysiske og mentale helse.

Av Tajaddin Zafarmokhtarean, medlem i Norsk Fotballtrenerforening

Etter at jeg kom til Norge, har jeg gjennomført mange ulike kompetansehevende aktiviteter og kurs gjennom Norges Fotballforbund. Kurset Trener-II (C-lisens), Fotballeder-I, Fotballeder-II, Fotballeder-III, Spillerutviklingskurset, Trenerkoordinatorkurset, samt kurs i barnefotball (som del av Trener-I). Jeg har også supplert med kurset "Ferdighetsutvikling for keepere" samt keepertrener I og II).

Jeg er svært opptatt av fotball, idrett og mental helse, noe som gjenspeiler mitt engasjement og søken etter fagstoff.

Som en aktiv bruker av data og trygg på presentasjonsteknikker for grupper, forsøker jeg å fremtre tillitsvekkende, rolig og behagelig. Føler at jeg har en iboende

Nå har jeg bodd snart ti år i Norge, Jeg kan muntlig og skriftlig norsk – noe jeg måtte lære nesten helt på egen hånd. Da jeg kom hit fra Iran hadde jeg ingen forventninger til Norge og den norske staten.

Fortsatt føler jeg meg IKKE integrert i Norge! Det er i denne sammenhengen jeg mener at norske fotballklubber og norske fotballedere har mye å lære og forbedre.

Selv om jeg personlig har forsøkt å bli mest mulig integrert, er det skuffende å oppleve at jeg ennå ikke blir vurdert på lik linje med norske fotballtrenere. Fortsatt ser de fleste på meg som en utlending og innvarndrertrener. Dette er holdninger vi må komme til livs!

Fortsatt blir norske fotballtreneren ensidig prioritert fremfor fotballtrenere fra andre land og kulturer. Skal vi lykkes med integrering, må denne type holdninger endre seg. Her må forbund, krets og klubber gjøre en bedre jobb! Jeg mener at alle som er fotballtrenere, om det er i topp eller bredden, skal ha like muligheter til å bidra og delta i trenerkurs og landets fotballfellesskap. Gjennom likeverd, solidaritet og rettferdighet kan man få på plass grunnsteinene for å bygge et slikt samfunn.

blir trenere med innvandrebakgrun holdt utenfor og gjerne tildelt de dårligste trenerjobbene, fordi jeg vil påstå at vi har ett klassedelt samfunn.

Det må bli aksept fra Norske fotballklubber og ledere om at det er viktig med tilhørighet til det samfunnet man lever i. Da vil man etterhvert få på plass god integrering. Nordmenns fordommer letter ikke integreringen i dag.

Treneren med innvandrerbakgrunn sliter med å finne seg trenerjobb, og har vanskeligheter med å skaffe seg nettverk.

NFF gjør en rekke tiltak i dag, men flere aktører enn dem må også på banen her.

Fotbalklubben er nøkkelen. De må bli flinkere til å inkludere også innvandrertrenere i klubbens virksomhet og i sosiale sammenhenger. Nordmenn må tørre å bli kjent med andre enn bare sitt folk!

Det er utfordrende å komme til et land med en helt annen kultur, språk og lover enn hva jeg kommer fra. For meg er det viktig å få frem hva det er som hindrer integrering.

Kun den som selv har gått gjennom integreringsprosessen vet hvor krevende og utfordrende dette er.

Vi må få flere trenere og ledere med invandrebakgrunn i norsk fotball. Dette mener også mange forskere og idrettsledere som har uttalt seg om problemstillingen.

Representasjonen er spesielt dårlig på toppnivå. Gjennom å ha ledere og trenere med innvandrerbakgrunn, kan de igjen bidra til å rekruttere andre innvandrere.

Da får vi en GOD SIRKEL.

Norges Fotballforbund må hindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn. I dag

60 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

NFF lanserer portalen “Treningsøkta” Norges Fotballforbund har nettopp lansert sin nye portal - www.treningsøkta.no – Dette er et verktøy som skal gjøre terskelen for å nå NFFs kompetanse betydelig lavere for trenere, spillere og ledere i klubbene våre. Det gir også NFF en mulighet til å vise klubbene hva vi legger i begrepet god kvalitet på feltet, sier NFFs breddesjef Alf Hansen til fotball.no På treningsøkta.no finnes alt av NFFs utgitte DVD’er, øvelsesbibliotek (videoklipp og beskrivelse av div. fotballøvelser), rammeplaner o.l. samlet til bruk for klubbene, trenere, ledere og foreldre. Tjenesten vil også benyttes i forbindelse med trenerkurset NFF C-lisens samt barnefotballkvelden.

Det er Secrets to Sports (S2S) som står bak utviklingen av treningsøkta.no, og dette er et gratistilbud til alle norske fotballklubber og deres trenere, ledere og spillere. Klubben trenger bare å registrere seg via S2S og få tildelt brukernavn og passord.

– Innføringen av dette verktøyet er et ledd i et større kvalitetsarbeid vi nå er i gang med innenfor barne- og ungdomsfotballen.

Treningsøkta.no skal være en levende og dynamisk ressurs for nøkkelrollene i klubbene, sier Hansen, som gleder seg til den nye portalen er etablert blant klubbene.

– Dette vil bidra til et kvalitetsløft på treningsfeltene. Jeg er også godt fornøyd med at vi har forsterket vårt fagteam med Stig Inge Bjørnebye og Bo Folke Gustavson. Det vil bidra til at vi enda mer offensivt får spredt budskapet vårt, sier Hansen videre til fotball.no.

Fotball.no skriver videre at treningsøkta. no vil utvides og oppdateres fortløpende, og fagansvarlig for NFFs IT-baserte treningsverktøy Bo Folke Gustavson er hovedansvarlig for oppfølging og utvikling av portalen.

– Vi kommer til å bruke dette aktivt som et verktøy inn mot trenere og spillere.

Klubbene kan også tiplasse sine egne sider, og lage sine egne planer. Vi har hatt et godt samarbeid med S2S gjennom denne

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2012

prosessen, og er veldig fornøyde med resultatet, sier fagansvarlig for trener- og aktivitetsutvikling, Øyvind Larsen.

Treningsøkta.no inneholder følgende momenter: DVDene Treningsøkta I og II, Tine Fotballskole og Keeperferdighet systematisert etter: • Budskap • Ulike fotballfaglige tema • Ulike delferdigheter • Trenerrollen, læring og veiledning • Differensiering Øvelsesbibliotek knyttet til ferdighetsdimensjonene ”oversatt til” aktivitetskategoriene: • Sjef over ballen • Spille med og mot • Tilpasset smålagsspill • Scoringstrening • Keepertrening NFFs rammeplaner for aldersgruppen 6 – 8 år, 9 – 10 år og 11 – 12 år som inkluderer: • Ferdigsydde treningsøkter tilpasset alder og modning der alle aktivitetskategoriene er med • Øktene er systematisert etter fotballfaglige tema med læringsmomenter med progresjon • Øktene presenteres gjennom grafikk og levende bilder ”Med spillets idé i spill – og kampdimensjonen” – et virkemiddel som skal hjelpe oss trenere, laget og spillerne til å øve opp forståelsen og dyktigheten i spillets ide og hensikt:

• For å få en bedre sammenheng mellom aktivitetene på trening og det vi opplever i kampen • Introdusere femmerfotball som spillform • Lage en god overgang fra femmerfotball til sjuerfotball • Fra sjuerfotball til elleverfotball • ”Med spillets ide i spill og kampdimensjonen” er følgelig målgrupperettet mot trenere som virker i femmer-, sjuer- og elleverfotballen

Et verktøy for klubben, trenerkoordinator, trenerutvikler og lagstrenere til å lage sin egen: • Sportsplan • Årsplan • Periodeplan • Øktplan Et kommunikasjonsverktøy mot klubbens trenere, spillere og foreldre/foresatte • Klubben organiserer og kommuniserer ukas trenings- og kampplan • Direkte kobling til NFF og kretsenes terminlister • Trenerkartotek • Trenerkoordinator, trenerutvikler og hovedtrener på lagsnivå kommuniserer direkte med sine trenere og spillere: - Årsplan - Periodeplan - Ukesplan - Dagens økt - Lags- og spilleranalyse, tegneverktøy og frammøtestatistikk - Praktiske beskjeder til spillere og foreldre/foresatte

61