Fotballtreneren Spesial #1 2013

NR. 1 • JANUAR 2013 • 3. ÅRGANG

Offisielt organ for

FOTO: DIGITALSPORT

I samarbeid med

Nordisk fotballturnering i Skagen, Danmark , 20. – 26. juli 2013 Turneringsinformasjon: • Turneringen er åpen for alle klubber som er medlem av NFF • Puljer med 4 - 6 lag • Alle møter alle og de beste går videre til A- sluttspill • B- sluttspill i noen klasser, andre har plasseringskamper • Kampene starter lørdag 20.7. fra ca. kl. 1400 • Finaler spilles torsdag 25.7.

• Hjemreisedag fredag 26.7.

• Elitelag bør ankomme lørdag. Valgfritt for andre lag • Lagavgift kr. 1.150,- pr. lag Påmeldingsfrist er 1. 5. 2013. Tidlig påmelding anbefales!

Aldersklasser og spilletider: B19 Elite

Gutter født etter 1.1.1994

2x35 min

B19

Gutter født etter 1.1.1994

2x30 min

B16 Elite

Gutter født etter 1.1.1997

2x30 min

B16

Gutter født etter 1.1.1997

2x25 min

B14 Elite

Gutter født etter 1.1.1999

2x25 min

B14

Gutter født etter 1.1.1999

2x25 min

B13

Gutter født etter 1.1. 2000

2x25 min

G17

Jenter født etter 1.1.1996

2x30 min

G15

Jenter født etter 1.1.1998

2x25 min

Elitelagene bør være av god standard. Indre Østfold Reisebyrå og Skaw Cup vurderer hver enkelt søknad til B19- elite , B16-elite og B14- elite. Ring og konferer med IØR

Reisealternativer

Opphold søndag-fredag Opphold lørdag- fredag Første måltid middag søndag Første måltid middag lørdag Siste måltid frokost fredag Siste måltid frokost fredag

1. Gøteborg - Frederikshavn*

1895,-

2095,-

2. Oslo - Frederikshavn**

2050,-

2250,-

3. Larvik - Hirtshals

2050,-

2250,-

4. Kristiansand - Hirtshals

2050,-

2250,-

** Tillegg lugarer på nattseiling fra Oslo * Tillegg hurtigbåt kr. 75,- pr. person pr. vei

Pengepremier i eliteklassene!

1. premie B19 - elite og B16 - elite kr. 15.000,2. premie B19 - elite og B16 - elite kr. 5.000,-

Pakkeprisene inkluderer båt t / r på nevnte strekning, opphold på skole i Skagen med helpensjon og spilleravgift i cupen.

Prisene er i NOK basert på valutakurser pr. oktober 2012. Vi tar forbehold om endringer. Tillegg for biler på fergene: Gøteborg- Frederikshavn kr. 450,- pr. bil pr. vei.

Andre strekninger kr. 710,- pr. bil pr. vei.

IØR kan ordne busstransport fergehavn- Skagen t/r, pris kr. 200,- pr. person t/r

1. premie B14 - elite kr. 10.000 2. premie B14 - elite kr. 3.000,-

Påmelding: Indre Østfold Reisebyrå

Alternativ innkvartering: Vandrerhjem, sportscenter eller lignende. Ta kontakt med IØR for tilbud

tlf. 69 84 71 00 mail: ior@ior.no

REDAKTØRENS innlegg Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med Norges Fotballforbund • 2. årgang NFT administrasjon Norsk Fotball-Trenerforening (NFT), Daglig leder Teddy Moen, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. • Tlf.: 38 07 22 84 Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123 org.nr.: 971 267 895 • e-post: tedmoen@online.no web: www.trenerforeningen.no Styret i NFT Leder Ivar Morten Normark, Mobil: 975 01 433 e-post: ivarnormark@gmail.com Nestleder Frode Thomassen,Mobil: 917 52 973 e-post: frode.thomassen@uin.no Tiltaksleder Mathias Haugaasen, Mobil: 905 89 188 e-post: mathias@haugaasen.no Styremedlem Nils Arne Eggen, Mobil: 915 91 010 Styremedlem Gøril Kringen, Mobil 900 10 102 • e-post: gorilkringen@hotmail.com 1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Mobil: 970 77 069 • e-post: dag@toppfotballsenter.no 2. varamedlem Tore Grønning, Mobil: 907 61 540 e-post: tore.gronning@rbk.no Juridisk konsulent Advokatfirmaet Hjort DA • Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo. Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo. Tlf.: 22 47 18 00.

Kontakpersoner: Advokat/partner Claude A. Lenth. Kontor: 22 47 18 00, mobil: 916 88 978, E-post: cal@hjort.no • Advokatfullmektig Rajvinder S. Bains. Kontor: 22 47 18 00, mobil: 988 37 360, e-post: rsb@hjort.no Fotballtreneren Redaktør: Ivar Thoresen, Mobil: 907 40 551 e-post: ivar@dmtalvdal.no Redaksjonsutvalg: Dag Riisnæs, Mobil: 951 83 158 e-post: dag.riisnaes@fotball.no Øyvind Larsen, Mobil: 952 41 127 e-post: oyvind.larsen@fotball.no Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 e-post: tedmoen@online.no www.trenerforeningen.no Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen,Mobil: 907 40 551 e-post: ivar@dmtalvdal.no Nettredaktør Jan Otto Solberg, Mobil: 938 58 224 e-post: jan.otto.solberg@fotball.no Webmedarbeider Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 e-post: tedmoen@online.no PR-konsulent/Annonser: Fotballkonsulent Geson • Mobil: 911 15 705 e-post: r.geson@online.no • www.hat-trick.no Produksjon Fotballtreneren Grafisk design: DMT Alvdal AS, Steia, 2560 Alvdal Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07 e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.no

1990-tallet står fortsatt som norsk fotballs store glansperiode. Hva var årsaken til suksessen? Hva skjedde?

Hvorfor snudde plutselig det internasjonale fotballmiljøet seg til Norge for å kikke oss i kortene?

Det store kvantespranget fikk selskap av Molde i turneringen, mens Brann kom til kvartfinale i UEFA-cupen og Vålerenga i Cupvinnercupen. Det var tiåret da Norge eksporterte rekordmange spillere til utenlandske ligaer - og også tiåret da fem norske trenere jobbet i utenlandske klubber.

Ivar Thoresen Redaktør

Det er noe av det store deler av denne utgaven av Fotballtreneren SPESIAL er viet til å forklare, besvare og beskrive.

NFFs tidligere utviklingssjef Andreas Morisbak fortsetter sin serie om trenerog spillerutviklingen i norsk fotball, og er denne gangen kommet til de gylne 1990åra.

Det var det tiåret da Norge kvalifiserte seg til to VM-sluttspill og ett EM-sluttspill, kvinnelandslaget vant både VM og EM og tok OL-bronse, U21-laget kom til EMsluttspill for første gang, Rosenborg tok seg til kvartfinalen i Champions League, og

Da har vi bare nevnt toppen av isfjellet og det de fleste husker. Det mest synlige. Det er ikke alltid like lett å få øye på det som ligger bak disse fenomenale prestasjonene for en ung og liten fotballnasjon.

Det er det Andreas Morisbak fokuserer på i sin meget grundige gjennomgang av norsk fotball gjennom 1990-åra i denne utgaven av Fotballtreneren SPESIAL. Alt det systematiske og planmessige arbeidet som ble gjort på alle nivåer i norsk fotball, og som lå til grunn for de gode resultatene på aller øverste nivå.

God lesning – her er det mye vi har godt av å bli minnet på!

INNHOLD Årsmøte i Norsk Fotballtrenerforening Norsk trenerhistorie – 90-tallet Jönssones RBK-farvel Fem punkter for god spillerutvikling

side 5 side 6 – 44 side 46 – 47 side 48 – 49

Medlem av

Samarbeidspartnere

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

3

Cup No 1 Internasjonal fotballturnering frederikshavn, Danmark 8. – 13. juli 2013 30-års i 2013 jubileum

Turneringsinformasjon: • Puljer med 4 - 5 lag • Minimum 5 kamper • Åpningsseremoni mandag kveld • Kampene starter tirsdag morgen • Finaler spilles fredag og lørdag • Alle kamper spilles på samme anlegg i Frederikshavn • De 2 - 3 beste lag i hver pulje går videre til A-sluttspill, de resterende til B-sluttspill. Begge spilles etter cupmetoden

Påmeldingsfrist 15. mars 2013

Aldersklasser og spilletider: Innl.runde: Sl.spill/finaler: B19

Gutter født etter 1.1.1994

2x25 min

2x35 min

B17

Gutter født etter 1.1.1996

2x25 min

2x35 min

B15

Gutter født etter 1.1.1998

2x25 min

2x35 min

B14

Gutter født etter 1.1.1999

2x25 min

2x30 min

B13

Gutter født etter 1.1.2000

2x25 min

2x30 min

Gøteborg – Frederikshavn kr. 1995,–*) Oslo – Frederikshavn kr. 2240,–**) Kristiansand – Hirtshals kr. 2240,– Larvik – Hirtshals kr. 2240,–

B12-7

Gutter født etter 1.1.2001

2x20 min

2x25 min

Prisene inkluderer:

B11-7

Gutter født etter 1.1.2002

2x20 min

2x25 min

G19

Jenter født etter 1.1.1994

2x25 min

2x35 min

G17

Jenter født etter 1.1.1996

2x25 min

2x35 min

G15

Jenter født etter 1.1.1998

2x25 min

2x35 min

G14

Jenter født etter 1.1.1999

2x25 min

2x30 min

G13

Jenter født etter 1.1.2000

2x25 min

2x30 min

G12-7

Jenter født etter 1.1.2001

2x20 min

2x25 min

• Båtreisen t/r på nevnte fergestrekning for passasjerene • Innkvartering på skole fra mandag til lørdag.

Liggeunderlag og sovepose medtas • Helpensjon dvs. 3 daglige måltider med start middag mandag og slutt lunsj lørdag • Busstransport Frederikshavn fergehavn - skole t/r (tillegg fra Hirtshals) • Transport med cupbussene mandag - lørdag • Rabatt på: Cup No. 1 diskoteket, Fårup Sommerland, Frederikshavn svømmehall • NYHET: Lagbilde til alle spillerne

Reisealternativer:

Tillegg: Lagavgift kr 1300,-. pr. lag *) Tillegg hurtigbåt kr. 75,- pr. person pr. vei **) Tillegg lugarer på nattseiling Oslo Frederikshavn fra kr. 200,- pr. køye Priser bilplasser t/r: Gøteborg - Frederikshavn kr. 800,– Oslo - Frederikshavn kr. 1000,– Larvik / Kristiansand - Hirtshals kr. 1260,– Prisene er basert på valutakurser pr. primo oktober 2012 og vi tar forbehold om endringer

Påmelding: Indre Østfold Reisebyrå tlf. 69 84 71 00 mail: ior@ior.no www.ior.no E-mail: ior@ior.no

Innkalling til årsmøte i Norsk Fotballtrenerforening Fredag 8. mars 2013 kl. 20.00-21.30 Sted: UBC (Ullevaal Stadion)

I forbindelse med Norsk Fotballtrenerforenings årsmøte inviterer vi alle medlemmer til fagtema og årsmøtemiddag

Sakliste:

Fredag 8. mars 2013 kl. 19.00-01.00

1. Godkjennelse av fullmakter 2. Godkjennelse av dagsorden 3. Valg av dirigent, referent og 2 medlemmer til å undertegne årsmøtets protokoll 4. Behandle styrets årsmelding 5. Behandle foreningens regnskap i revidert stand 6. Behandle innkomne forslag 7. Fastsettelse av innmeldingsgebyr og årskontingent 8. Vedta foreningens budsjett 9. Valg 10. Utdeling av priser

Forslagene legges fram skriftlig for årsmøtet med styrets kommentarer.

Forslag til årsmøtet kan tas ut på foreningens hjemmeside: www.trenerforeningen.no Med hilsen Styret i Norsk Fotballtrenerforening Ivar Morten Normark (s) Frode Thomassen (s) Mathias Haugaasen (s) Leder Nestleder Tiltaksleder Nils Arne Eggen (s) Styremedlem

Gøril Kringen (s) Styremedlem

Dag Opjordsmoen (s) 1.varamedlem

Program for kvelden: Kl.19.00 Åpning v/daglig leder

Teddy Moen Kl.19.10 Foredrag v/Nils Arne Eggen

«Utfordringer for dagens fotballtrenere» Kl.20.00 Årsmøte i NFT

- Se egen innkalling og saksliste Kl.21.30 Vi setter oss til bords på UBC Kl.21.40 Årsmøtemiddag 2013 Kl.23.30 Vi trekker til Sportsbaren Kl.01.00 Kvelden avsluttes Årsmøtet er åpent for alle medlemmer av NFT. Ønsker man i tillegg å delta på foredraget med Nils Arne Eggen før årsmøtet og middagen i etterkant, koster dette kr 400,- per person. Da vil man bli servert en 2-retters middag. Drikke kommer utenom.

Påmelding til foredrag/middag under årsmøtet gjøres til daglig leder Teddy Moen innen fredag 1. mars 2013 på e-posy: tedmoen@online.no.

Tore Grønning (s) 2.varamedlem

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

5

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999

Unike, systematiske planer og stor sportslig suksess Dette er den fjerde artikkelen i serien trenerutviklingens historie. Den første ble publisert i NTF internettutgave av Fotballtreneren SPESIAL, datert 28. januar 2012. Den tok for seg starten og det første trenerkurset som ble holdt i Oslo i 1933 med 50 deltakere fra hele landet. Videre tok den for seg etterkrigstiden fram til 1960 samt 10-året fram til 1970.

Den andre artikkelen som ble publisert i Fotballtreneren SPESIAL nr. 2 av 13. mai 2012, tok for seg det neste 10-året fram til og med 1980. Der prøvde jeg i korte trekk å få fram kurs- og tiltaksutviklingen, navnene på instruktørene og foreleserne på de høyeste trenerkursene og de sentrale samlingene, navnene på samtlige utdannede trener-III/D-trenere samt temaer, problemstillinger og utviklingssaker en var opptatt av og jobbet med.

Den tredje artikkelen ble publisert i Fotballtreneren SPESIAL nr. 3, september 2012. Den tok for seg tidsrommet 1981 – 1990 og fulgte samme fremstillingsmal som den foregående artikkelen.

Og det vil også denne artikkelen, om tidsrommet 1991 – 1999 gjøre. Men fordi dette 10-året ble meget interessant og spesielt på så mange måter, er omfanget utvidet betraktelig.

Av Andreas Morisbak

1990-årene – gode utviklingsår I en så stor og vidt omfavnende organisasjon som NFF skjer det selvfølgelig endringer på forskjellige måter hele tiden. En ønsker til en hver tid endringer som utvikler organisasjonen på en eller annen måte som primært gir bedre vilkår for de forskjellige utøvergrupperingene – men det betyr også at forhold rundt utøverne må organiseres, systematiseres og følges opp på gunstige måter. Dette er ingen enkel sak i en så

6

omfattende organisasjon som i det alt vesentlige består av et stort antall frivillige personer og relativt få som har fotball som profesjon. Å få de tre hovedleddene i organisasjonen til å fungere i en god og effektiv samhandlingsånd blir den store utfordringen for å få ting til å skje på ønsket måte i praksis i det ytterste leddet. Premissene og retningslinjene klarlegges sentralt, informeres og skoleres mot kretsleddet som igjen skal påvirke og følge opp klubbleddet som skal utføre i praksis. Dette blir nødvendigvis en lang, kronglete og tidkrevende vei. Den må uansett ta lang tid, men jo mer planmessig, systematisk og prioriterende det jobbes over tid (lang tid!), jo sikrere kan en være på at resultatene kommer (etter ganske lang tid).

Dersom en underveis opplever noen oppløftende sportslige resultater, har det selvfølgelig noe å gjøre med det som er skjedd og gjort tidligere, men som også gir inspirasjon til oppfølging og videreutvikling.

Og sportslig skjedde det mye positivt disse årene! Norges A-landslag, menn, kom til VM-sluttspill i 1994 og 1998 – og kvalifiserte seg til EM-sluttspillet i 2000.

Vårt U21-landslag kom til EM-sluttspill for første gang og tok bronse i sluttspillet i 1998. I 1992 hadde vi vårt U19 landslag med i VM-sluttspill i Australia. Vi fikk etter hvert med to klubber i Champions League (RBK og Molde). (Det var en spesiell følelse å sitte som faglig UEFA-observatør på Molde stadion å bivåne Molde mot Real Madrid!)

A-landslaget for kvinner vant EM i 1993 og VM i 1995 og vårt G16-landslag kom til EMsluttspill i Skottland i 1997.

Handlingsplaner var ikke noe nytt i NFF på denne tida, men det nye var Handlingsplaner for hele organisasjonen over 4 års perioder – og altså to av dem i denne perioden, 1992 – 95 og 1996 – 99. Det var planer som tok for seg mål, strategier og virkemidler for alle sentrale virksomhetsområder innen fotballen og alle utøvernivåer.

Jeg tør si dette var ganske unike planer som systematiserte NFFs virksomhet på både en helhetlig og differensiert måte og dermed noe ganske nytt i idrettslig sammenheng i Norge – og også i europeisk sammenheng.

Derfor går jeg en del inn på disse planene som i sin tur gjenspeiler virksomheten generelt og trener- og spillerutviklingen

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999

TRIUMF: På vei til USA-VM i 1994 slo Norge England på Ullevaal i 1993. Foto: DIGITALSPORT

spesielt i perioden.

Oppnevnte komiteer Fra starten på dette 10-året hadde NFF følgende oppnevnte fagkomiteer: Anleggskomiteen, Barne- og ungdomskomiteen, Dommerkomiteen, Kvinneutvalget, Lederutviklingskomiteen og Trenerkomiteen. I tillegg ble det satt fokus på Forbundstalen og Toppklubbprosjekt kvinner.

Barne- og ungdomskomiteen byttet navn til Breddekomiteen i perioden og vi fikk etter hvert en organisering med to overordnede policykomiteer: Breddekomiteen og Toppfotballkomiteen.

NFF i perioden Fra inngangen til forrige 10-år, da NFF besto av 31 fotballkretser, 1.769 klubber, 3.600 seniorlag og 6.705 lag i aldersbestemte klasser samt et totalt medlemstall på 566.949, var tallene i 1991: 19 fotballkretser, 1.810 klubber, 5.110 seniorlag og 11.676 lag i aldersbestemte klasser.

I 1999 var antall seniorlag sunket til 3.099, mens lag i de aldersbestemte klasser var øket til 15.289 lag.

Trenerkomiteen i perioden I 1991 ble Trenerkomiteen utvidet med en person til i forhold til året før, da med en kvinne til, Trine Lise Andersen, mens Terje Skarsfjord gikk ut og inn kom Brede

Skistad. Komiteens sammensetting var da: Erling Mathisen, Larvik Turn&IF, formann, Trine Lise Andersen, Sprint/Jeløy SK, Hanne Kristiansen, Mjøndalen IF, Even Pellerud, Kongsvinger IL, Nils Johan Semb, Eik IF, Brede Skistad, Mjøndalen IF, Andreas Morisbak, NFF, sekretær, Anders Fægri Norsk Fotballtrenerforening, observatør.

Samme besetning i 1992 I 1993 gikk Even Pellerud og Nils Johan Semb ut og inn kom Vidar Davidsen, Vålerengen IF og Roy Martinsen IF Pors. I tillegg var også Morten Larsen tilsatt i NFF tilknyttet komiteen.

I 1994 kom Mette Christiansen, Rogne IL inn for Trine Lise Andersen. Ellers det samme som året før.

1995 startet opp med den samme sammensetningen som i 1994. Brede Skistad døde imidlertid 25/8-94. Et stort tap for Trenerkomiteen, norsk fotball og mange fotballvenner. 9/12 ble Per Høgmo oppnevnt som nytt TK-medlem.

Det var da Trenerkomiteen også i 1996 og 1997.

I 1998 var også de samme personene der, men i tillegg ble også Trine Lise Andersen innkalt til møtene. Etter en organisasjonsutviklingsprosess i NFFs sekretariat ble hun ansatt i Breddeavdelingen med sektorene trener, leder, spillerutvikling og voksen bredde som arbeidsområder.

I 1999 samme som året før, slik at komiteen ved slutten av perioden besto av Erling

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Mathisen, leder, Mette Christiansen, Vidar Davidsen, Hanne Kristiansen, Per-Mathias Høgmo, Roy Martinsen, Andreas Morisbak (Utviklingssjef, NFF – sekretær). Morten Larsen fra NFFs Toppfotballavdeling og Trine lise Andersen fra Breddeavdelingen var også tilknyttet komiteen med ansvar for oppfølging av tildelte tiltak og utviklingsoppgaver samt deltakelse på møter. Leder i Norsk Fotballtrener Forening hadde møterett i komiteen.

1991 Trenerkomiteen Trener-III/D-kurs.

Ikke arrangert kurs 1990/91.

Innledende praktisk del av for kullet 1991/92 i Porsgrunn 23.-29.06. 16 kursdeltakere tatt ut av 97 søkere. Totalt sett et deltakerkull med god bakgrunn.

Kursledere: Erling Mathisen og Andreas Morisbak. Instruktører. Even Pellerud, Egil Olsen, Øivind Nilsen, Arnfinn Ingjerd, Svein Hammerø. Gjesteinstruktører: Bjørn Hansen, Terje Skarsfjord, Roy Martinsen, Reidar Bjørnestad.

Trener-II/C-kurs.

Ble arranger på 5 kurssteder: - Elverum 30.06-06.07.

Instruktører: Morten Larsen, Terje Svensson, Roar Breivik.

7

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 - Haugesund 30.06-06.07. Instruktører: Trond Tengesdal, Jan Gunnar Hult, Kjell Tennfjord.

- Orkdal 30.06-06.07. Instruktører: Bernt Helland, Tore Lindseth, Arnstein Holmvik.

- Bardufoss 07.07-13.07. Instruktører: Sverre Dreier, Dagfinn Rognmo, Steinar Høgtun.

- Skien 14.07-20.07. Instruktører: Erling Mathisen, Nils Sverre Haug, Alf Gustavsen.

238 søkere, 117 tatt ut etter innstilling fra kretsene, 102 gjennomførte den praktiske delen. Pr. 15.12 var 90 autoriserte som trenerII/C-trenere. Positive tilbakemeldinger på opplegget som var revidert. 11 studenter fra NIH ble også autorisert.

Instruktørkorpssamling for instruktørene 05.06.

Kursoversikt fra kretsene.

Rapporter fra kretsene viste at det pr 15.12 var utdannet ca.. 2000 aktivitetsledere og ca.

800 trener-I/B-trenere.

Trenersamlinger.

• Kontaktsamling med landslagstrenere og elitedommere for Tippeligatrenere i tilknytning til sluttspill NM-five-a-side i Trondheim 25.01 med drøfting av felles retningslinjer og regelfortolkninger samt OL- og A-landslagenes trenings- og kampprogram for 1991.

• Møte i koordineringsgruppen for landslagsfotballen 07.02 - spesielt rettet mot forberedelser av kommende sesong.

• Trenersamling for Tippeligatrenere og trenere 1.div. kvinner 01.05 med toppfotballutvikling som hovedtema.

• Trenersamling for Tippeligatrenere og ledere i Oslo 28.08 med trenerens arbeidssituasjon som hovedtema.

• Kombinert impulssamling for distriktsansvarlige, forbundstalentordning og landslagstrenere aldersbestemte klasser i Oslo 06.-07.12 med erfaringer fra landslagsvirksomheten og evaluering av forbundstalentmodellen som hovedtemaer.

Sportsjournalistseminar i Oslo 19.10. Temaer: «Hva er godt stoff? Sportsjournalistikken inn i 90-årene», presentasjon av finalelagene og «Kvinnefotball, en undervurdert verdensidrett?».

Nordiske trenersamlinger/seminarer.

• Nordisk trenerseminar kvinnefotball i tilknytning til nordisk serievinnercup i Moss 26.-27.07 med invitasjon til alle trenere i norske 1.div. klubber, og temaene, kvinner og temaene videoanalyse, avslutningstrening, toppfotballprosjekt/talentutvikling, frafall og 7er-fotball.

• Nordisk elitetrenerseminar i Oslo 22.24.11 for målgruppene landslagstrenere

8

og toppdivisjonstrenere fra Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge – i alt 40 deltakere. Innledninger og diskusjoner i forhold til følgende temaer: NFFs forslag til policy for toppfotball.

Fysisk form og fysisk trening i forhold til fotball. Ledelsesproblematikk – samarbeid trener – spillere. Mental påvirkning – mental trening. Spillestil for det norske A-landslaget. Vektlegging av individuelle taktisk/tekniske ferdigheter i NFFs talentutvikling.

Annen nordisk kontakt.

- Studieopphold i toppklubb, Sverige 21.

23.04 – Erling Mathisen.

- Observatør DBUs elitetrenerkurs 04.08.07 – Andreas Morisbak - Observatør DBUs instruktørsamling 06.08.12 – Brede Skistad Observatørvirksomhet.

• Observasjon av EM-sluttspillet for kvinner i Danmark 10.-14.07 med observatørgruppen Trine Lise Andersen, Hanne Kristiansen, Tone Underhaug og Andreas Morisbak.

• Observasjon av VM-sluttspillet for kvinner i Kina 16.-30.11 i et nordisk samarbeid med Trine Lise Andersen og Hanne Kristiansen som NFFs representanter.

Samarbeidstiltak og deltakelse/bidrag på andre komiteers tiltak.

- Seminar 1. divisjon kvinner 05.-06.01 - Møte med ressursgruppe – kvinnefotball om bl.a. gruppens mandat og arbeidsoppgaver i 1991.

- NFFs arbeidsweekend 25.-27.01.

- NFFs Ting 22.-24.02.

- Kretssonemøter i Drammen 09.-10.03, Bergen 16.-17.03, Tromsø 16.-17.03.

- Trenerforeningens møter og tiltak.

- Enkelte fotballskoler.

- Prosjektgruppe «Dommerrekruttering».

- Divisjonsdommerkurs, Instruktørkorpssamling LUK. - Retningsregler/regelfortolkninger.

- Skolefritidsordninger.

Utviklingssaker og prosjekter.

Arbeidsgruppa «Fagoppgaver – organisering – krets» Den tverrfaglige arbeidsgruppa avsluttet sitt arbeid og leverte rapport til styret. Den videre oppfølgingen skulle foregå ved kretsbesøk og direkte kontakt mellom faggrupperingene trener/talent, leder, anlegg sentralt og kretsleddet. I 1991 ble 7 kretser besøkt.

Revidering av trener-II/C-kurset.

Nedsatt arbeidsgruppe, Arnfinn Ingjerd, Trond Tengesdal, Sverre Dreier, Terje Skarsfjord og Andreas Morisbak hadde

revidert opplegget som ble gjennomført på dette årets kurser. Hovedrammen var beholdt, men justering av momentlister, instruksjonsoppgaver i forhold til bl.a. det nye trener-I/B-kurset var foretatt. Kurset var ellers forlenget litt og de ble innført tre nye temaer: «Trenerrollen». «Fysisk trening i forhold til fotball». «Mental trening i forhold til fotball».

Annet.

Ovennevnte prosjekter samt fagprosjekter, som for eks. utarbeidelse av forslag til policydokumenter, toppfotballdiskusjon med Olympiatoppen og Tippeligaklubber, utvikling av distriktsmodell forbundstalenter samt diverse faglige holdepunkter for oppfølging av talenter – hadde vært sentrale oppgaver i sekretariatets Utviklingsavdeling og for personer tilknyttet TK. Ressursgruppe kvinnefotball med tilknytning til TK. Gruppa hadde bestått av Ranveig Lillebekk, Tone Underhaug, Liv Strædet og Per Pettersen samt TKs medlemmer Trine Lise Andersen og Hanne Kristiansen. Gruppa hadde hatt to møter og utført oppgaver innenfor fire hovedpunkter: Forslag innhold trenerseminar. Observasjon/bidrag kretstalent. Påvirkning flere kvinnelige trenere. Observasjon EM-sluttspill.

Forbundstalent 1991.

Målsetting: Å medvirke til at målsettingene for NFFs A-landslag herrer og kvinner, blir nådd.

Målgrupper: - a) Aldersbestemte landslagsspillere og spillere (som pr.d. ikke er av landslagsklasse) med spesielle egenskaper som gjør disse interessante.

- b) Spillernes klubbtrenere og ledere.

- c) Kretsens talentansvarlige.

- d) Kretsens instruktørkorps.

- e) Spillernes utdanningssteder, arbeidsgivere og foresatte.

Vurdering av målsetting: En bør vurdere og omforme nåværende målsetting til hovedmål, og videre beskrive delmål som for eksempel: Å medvirke til å forbedre kvaliteten i det arbeid NFFs beste aldersbestemte spillere gjør i sin fotballhverdag.

Vurdering av målgrupper: I praksis har distriktsansvarlige arbeidet med 3 kategorier spillere: - K1: Aldersbestemte landslagsspillere.

- K2: Spillere som ikke er landslagsspillere, men med spesielle egenskaper som gjør dem interessante.

- K3: U14-spillere.

Tiltak: Det ble totalt avviklet 96 samlinger for

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 spillere, trenere og ledere, inkludert møter med kretser og klubber. I tillegg foregikk mye kommunikasjon pr. telefon og brev. Til sammen ble 280 spillere kartlagt i perioden 1/3 t.o.m. 30/11. Av disse var 180 spillere 15 år og eldre, mens 100 var under 15 år.

Vurdering av tiltak: Distriktansvarlige benyttet det utarbeidede notatet «Forbundstalent 1991» som grunnlag for sitt arbeid. I prinsippet arbeidet samtlige distriktsansvarlige med et større utvalg spillere enn forutsatt. Dette fordi erfaringer viste at fremtidige landslagsspillere også kan finnes blant «dagens toere». Det fikk konsekvenser for antall spillere at NFF omarbeidet kretslagsmodellen, noe som betydde at 14-åringene nå ble trukket aktivt inn i NFFs talentutviklingsarbeid. Samtlige distriktansvarlige vektla å skape gode samarbeidsklima med kretser og klubber, brukte tid på å innarbeide gode kontakter, og det var rimelig grunn til å tro at kretser og klubber oppfattet distriktsansvarlige som samarbeidspartnere.

NFFs utviklingsmål for taktisk/tekniske ferdigheter var et spesielt viktig og nyttig hjelpemiddel i arbeidet for å bevisstgjøre spillere og trenere med tanke på hva som er kvalitet innenfor fotballferdigheter.

Det var hele tiden et mål å påvirke kunnskaper – ferdigheter og holdninger og sette dette i sammenheng med spillernes totalsituasjon: utdanning/yrke – idrett og fritid. Forbundstalentmodellen la rammen for arbeidet, men modellen ga samtidig muligheter til å arbeide ut fra lokale forhold.

Generelt var mye av dette årets virksomhet mye konsentrert om kartleggingsarbeid, mens utviklingsarbeidet først ble prioritert etter 1. juli. Denne strategien så ut til å være fornuftig fordi det ble etablert et godt samarbeidsklima med kretser og aktuelle klubber. Det var derimot ingen grunn til å være fornøyd med toppklubbenes engasjement. Disse klubbene burde føle forpliktelser overfor de mest talentfulle spillerne fordi toppklubbene er et naturlig mål for de fleste av disse spillerne.

De distriktsansvarlige på sin side prioriterte ikke toppklubbene dette året, men ville se nærmere på dette problemområdet i 1992.

Distriktansvarlige.

Samtlige distriktsansvarlige var sterkt engasjert i sivile yrker og var samtidig trenere i egne klubber. Det betydde nok at en kunne få følelsen av at en ikke alltid hadde tilstrekkelig tid til å gjøre en optimal jobb.

Det burde derfor vurderes å formalisere arbeidsforholdene for distriktsansvarlige gjennom skriftlige kontrakter.

Terje Skarsfjord og Øivind Nilsen kunne dessverre ikke fortsette i sine posisjoner grunnet stort arbeidspress i skoleverket og på grunn av

utvidet engasjement som trenere i Mjølner og Fredrikstad FK. Begge hadde vært meget fine samarbeidspartnere som alltid bidro positivt for å utvikle så vel målgrupper og kolleger i Forbundstalentmodellen. Økonomi.

Utgiftsbudsjettet for året var på kr 356.000,-.

Det var til å leve med, fordi distriktsansvarlige var dyktige i prioritering. Lønna på kr 28.000,- var symbolsk, og en mente at NFF snarest burde vurdere sterk oppjustering, fordi det var stort behov for fagpersoner som kunne bruke tid til å være brobyggere mellom NFF sentralt – kretser – klubber – skoleverk – arbeidssted og spillere.

Konklusjon.

Forbundstalentmodellen hadde allerede vist sin berettigelse og burde kunne bli en viktig ressurs i arbeidet for å utvikle talentene. Tiltakene dette året viste at distriktsansvarlige hadde store muligheter til å være pådrivere overfor spillere, ledere og

Med bakgrunn i utlysningen og en vurdering av søknadene bl.a. ut fra faglig kvalitet og helhetssammenheng, konkretisering av tiltak og faglig påvirkning, vektlegging av spissing i forhold til mer breddeorientert virksomhet, kretsenes egeninvestering og i noen grad en viss avveining i forhold til tidligere tildeling – ble midlene fordelt på samtlige kretser og et interkrets prøveprosjekt, talentutvikling for keepere.

1992 NFFs Handlingsplan 1992-1995.

Planen ble vedtatt på Forbudstinget i Haugesund i februar 1992. Den var redigert i 5 hovedkapitler: 1. Innledning. 2. Norsk fotballs rammebetingelser og verdisyn. 3. Spilleren – den sentrale ressurs. 3.1 Handlingsmål for breddefotball. 3.2 Handlingsmål for toppfotball.

4. Handlingsmål for idrettslige støttefunksjoner.

5. Handlingsmål for organisatoriske og kommersielle støttefunksjoner.

«UTBRE OG LEDE FOTBALLIDRETTEN» Breddefotball Toppfotball

Barn Ungdom Voksne

Talentutv.

Toppnivå

trenere. Det var samtidig et klart behov og ønske i Fotball-Norge om at modellen burde videreutvikles, men da var det nødvendig at NFF kunne gi økte ressurser slik at modellen kunne utøves best mulig.

Kretstalent.

Som en oppfølging av NFFs satsing på talentutvikling i 1990, ble det besluttet å avsette inntil kr 950.000,- til talentutvikling i kretsregi i 1991. Følgende premisser ble knyttet til en prosjektutlysning: - Prosjektene skal være åpne for alle talenter i en krets eller innenfor en nærmere definert sone eller region i kretsen.

- Kretsen er i utgangspunktet ansvarlig for et prosjekt, men oppfordres gjerne til å samarbeide om et prosjekt med større eller ledende klubber i kretsen eller sonen/ regionen.

- Nedre grense for bruk av talentmidler i denne sammenheng er smågutte-/ småjenteklassen.

- Det stilles krav til at kretsen bevilger en viss egenandel i finansieringen av prosjektet.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Idrettslige støttefunksj.

Organisatoriske støttefunksj.

Anlegg Trenere Dommere Ledere

Media Marked Informasjon Organisasjon Økonomi

Policy-dokumeter nr 1 – 14.

1.

Beskrivelse av nåsituasjonen 2.

Handlingsmål 1992 – 1995 3.

Kortsiktige mål 1992 – 1995 Foruten å gi overordnede målsettinger henviste planen til utarbeidede policydokumenter. Disse dokumentene var utarbeidet for alle virksomhetsområdene og inneholdt en mer detaljert og utdypende forklaring til de elementene som var behandlet i planen. Policydokumentene skulle eventuelt bli justert hvert år og sendt ut i organisasjonen i den grad det skjedde endringer i policyen fra år til år (noe som var lite sannsynlig).

Dette skulle danne grunnlaget for det videre arbeid i alle organisasjonens ledd de nærmeste årene. I det videre arbeidet skulle det legges vekt på å nå ut til kretser og klubber samt den enkelte spiller, leder, dommer, trener og fotballfamilien for øvrig.

Dette var viktige arbeidsoppgaver både for NFF sentralt og organisasjonens øvrige ledd.

NFFs satsingsområder i perioden var:

9

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 1.

Utbre vår fotballaktivitet i bredden på en enda bedre måte enn det var gjort så langt. Dette gjaldt selvsagt først og fremst arbeidet blant barn og ungdom, både de som til da var organisert innenfor fotballverdenen og de som ønsket en mindre forpliktende tilknytning til organisert virksomhet.

Videre skulle det være en målsetting å favne «voksenbredden» i større grad en tilfellet hadde vært. I tillegg ønsket en å nå nye grupper. Dette kunne være fysisk og psykisk utviklingshemmede, arbeidsledige og andre grupper som ønsket å ha fotballen som en del av sitt daglige liv. Det var viktig å opprettholde en stor aktivitet på jente-/kvinnesiden.

2. Øke våre prestasjoner på toppnivå. Dette gjaldt både landslag og klubblag for begge kjønn. Ved siden av at vår toppidrett ville være en god reklame for vår idrett, ville oppnådde resultater på toppnivå skape grunnlag for en økonomi som ville kunne være grunnlaget for videre utvikling i både topp og bredde.

3.

Legge forholdene til rette slik at organisasjonen på alle nivåer kunne få bedret sin anleggssituasjon. Dette gjaldt både enkle bruksanlegg og mer toppidrettsrettede anlegg, samt anlegg innendørs. NFF så det som en klar målsetting stadig å utvikle konsepter i sambruk med andre idretter eller ha egne innlegg innendørs. Stort fokus på anleggsutvikling var en klar nødvendighet for å utvikle fotballidretten både i topp og bredde.

4.

Videreutvikling av organisasjonen.

Dette gjaldt både i form av å legge kurs og opplæring til rette for stadig nye grupper av ledere, trenere, dommere og fotballfamilien for øvrig. Dette kunne være fra de enkleste kurs for ledere og trenere som har relativt små oppgaver i organisasjonen til de mer avanserte kursene rettet mot toppfotball. Rekruttering av nye ledere og trenere var en sentral oppgave for hele organisasjonen.

Handlingsmål for trenersektoren 1992 – 1995.

Utdanning av trenere som kan legge til rette for trenings- og opplæringsaktivitet og rettlede utøvere på forskjellige nivåer, vil alltid være en meget sentral faktor for utviklingen av fotballen – og må således til enhver tid prioriteres høyt.

Spesielt må innsatsen rettes mot å få mange nok trenere til barne- og ungdomsfotballen og gode nok trenere til talentutviklingen.

NFFs aktivitetslederkurs er den beste

10

garantien for at de mest sentrale kunnskapene om tilrettelegging av fornuftig fotballaktivitet og hvordan en bør opptre overfor utøvere i barnefotballen, kommer flest mulig til gode fortest mulig. Kretsene må derfor legge stor vekt på en desentralisert gjennomføring av dette kurset i så mange klubber som mulig.

Målet for perioden må være å utdanne aktivitetsledere til alle lag i barnefotballen.

Trener-I/B-kurset er utviklet til et rent barneog ungdomstrenerkurs der vektlegging på innsikt i sentral fotballferdighet og tilrettelegging av opplæringsvirksomheten i en ungdomsavdeling er prioritert. Det er viktig at denne kunnskapen blir basis for flest mulig som skal rettlede utøvere fra 10 -12-årsalderen.

Trener-II/C- og trener-/D- kurset utdyper og utvider kunnskaper av betydning for trenerrollen i både ungdoms- og seniorfotball, og vil således være en sentral og god bakgrunn for trenere som vil arbeide med motiverte spillere på et relativt høyt nivå. Organisering, oppdatering og perfeksjonering av instruktørkorps må vektlegges som en meget viktig oppgave for å høyne kvaliteten på gjennomføringen av de ulike kurstilbudene.

Godt skolerte trenere bør oppfordres og stimuleres til å ta jobber som trenerkoordinatorer og trenere i ungdomsavdelinger framfor som trenere langt nedover i divisjonene.

Med tanke på å sikre at tilretteleggelsen og organiseringen av virksomheten i kretser og klubber blir gjort med bakgrunn i tilstrekkelig fotballfaglig kompetanse, bør god trenerfaglig innsikt innlemmes i den samlede styrekompetanse.

Trenerkomiteen Trener-III/D-trener-kurs.

• Avsluttende samling for kull 1991/92.

Følgende trenere ble autorisert som nye trener-III/D-trenere: Trine Lise Andersen, Tor Brevik, Vidar Davidsen, Åge Hareide.

Egil Johansen, Asgeir Kleppa, Helge Mydland Olsen, Saihou Sarr, Åge Steen, Per Øyvind Sørbø, Otto Ulseth, Arne Vold, Arne Larsen Økland.

• Innledende praktisk del for kull 1992/93 i Porsgrunn 26.06-05.07.

16 kursdeltakere tatt ut fra 81 søkere.

Revidert opplegg som i større grad enn før var rettet mot toppfotball. Det fungerte godt. Kursledere: Erling Mathisen og Andreas Morisbak. Instruktører: Arnfinn Ingjerd, Morten Larsen, Bjørn Hansen, Nils Johan Semb. Gjesteinstruktører: Egil Olsen, Even Pellerud, Frans Hoek, Rolf Sæterdal, Kjell Schou Andreassen, Erlingur Johansson, Per Egil Refsnes,

Roar Robinson, Svein Erik Figved.

Trener-II/C-kurs.

5 kurssteder: - Elverum 28.06-04.07.

Instruktører: Dagfinn Rognmo, Trine Lise Andersen. Åge Steen.

- Levanger (Staup) 05.-11.07. Instruktører: Sverre Dreier, Tore Hagh, Stein Gisle Alvestad.

- Ålesund 05.-11.07. Instruktører Morten Larsen, Jarl Torske, Asgeir Kleppa.

- Haugesund 12.0-18.07. Instruktører: Hans Gisle Holstad, Steinar Høgtun, Bjørn Drillestad.

- Skien 12.-18.07. Instruktører: Erling Mathisen, Nils Sverre Haug, Roar Breivik.

- Gode rapporter fra samtlige kurs.

178 søkere, 120 tatt etter innstilling fra kretsene, 98 gjennomførte den praktiske delen. Pr. 15.12 var 84 autorisert som trener-II/C-trenere. I tillegg ble 6 studenter fra NIH autorisert.

Instruktørsamling i tilknytning til landskampen Norge – Skottland 03.06.

Kursoversikt fra kretsene.

Rapporter fra kretsene viste at det pr 15.12 var utdannet i overkant av 2000 aktivitetsledere og ca. 1000 trener-I/Btrenere. Antall utdannede aktivitetsledere i kretsene ble vurdert altfor lavt. Dette ble spesielt påpekt i de tverrfaglig møtene.

Aktivitetslederkurset burde i mye større grad sees på som et eget avgrenset kurs som burde arrangeres i så mange klubber som mulig. En mer differensiert og fleksibel bruk av de øvrige delkursene i trener-I/B-kurset ble også poengtert.

Trenersamlinger.

• Samling for trenere og ledere i Tippeligaog 1. div.-klubbene i tilknytning til landskampen Norge – Færøyene 13.05.

Hovedtema. Sesongsyklusen i norsk toppfotball. Toppfotballsatsingen i NFF. Opplegget foran landskampen.

• Trenersamling for 1. div. og 2. div. kvinner og kvinnelige trener-II/C-trenere i tilknytning til kvinnelandskampen Norge – Sveits 23.05. Hovedtema: NFFs nye toppfotball – talentutvikling. Teori og praksis rundt taktisk/tekniske ferdigheter.

Norges lag og taktikk.

• Impulssamling for sentrale personer i NFFs talentutvikling på krets-/forbundsplan i Sandefjord 07.-09.08. Samlingen ble gjennomført i tilknytning til Nordisk mesterskap, U-16 gutter. Hovedtema: Individuelle taktisk/tekniske ferdigheter – bevisstgjøring av krav til krav til kvalitet i forhold til utviklingsmål. To

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

AVSPARK FØR IDRETTEN Nordic Choice Hotels Sport

På alle våre 170 Nordic Choice hoteller tilbyr vi alltid 20 % rabatt på rom og frokost til idrettslag. Vi vet av erfaring at mat og hvile er viktig for å prestere, derfor tar vi vare på dere når dere bor hos oss. Nordic Choice Hotels vil vær tilstede under Cupseminaret i Norge.

Nordic Choice Hotels I Frederik Stangs gt 22-24 I NO-0201 Oslo I + 47 22 00 22 00

choice.no FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

11

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 sentrale talentutviklere fra hver krets var invitert sammen med distriktsansvarlige, landslagstrenere og sentrale fagpersoner på talentutviklingssiden. Samlingen ble meget godt mottatt.

• Forbundstrenersamling i Skien 06.-08.11.

Hovedtemaer: EM-sluttspillet i Sverige generelt og om Danmark spesielt.

Gjennombruddshissighet (hva? hvorfor? når? hvordan?) og ballbesittelse (hvorfor? når?) enten eller? – eller både og?. Skolering og spesialtrening av keeper. Bevisstgjøring av krav til kvalitet i utførelsen av individuelle taktisk/ tekniske ferdigheter. Gjesteinstruktører: Jan B. Poulsen, DBU, Frans Hoek, Egil Olsen.

Samlingen hadde færre deltakere enn tidligere, trolig grunnet mange tiltak (bl.a. Trenerforeningens regi) i samme tidsrom, men også fordi etter hvert har blitt flere tiltak for bestemtemålgrupper trenere.. Deltakerne ville at tiltaket skulle fortsette.

• Møter i koordineringsgruppen for landslagsfotballen (seniorlandslagene) 28.01 med oppsummering av 91-sesongen og 09.12 med oppsummering av 92-sesongen og spillestildiskusjon.

• Møte med koordineringsgruppe landslagsfotball, aldersbestemte klasser og distriktsansvarlige talentutvikling 28.04 om viktige retningslinjer for arbeid og samarbeid.

Samarbeid med Frans Hoek om keeperopplæring.

- Keepertalentdager i Stavanger 30.06, Bergen 17.08, Trondheim 18.08 og Oslo 19.08.

- Basiskurs for keepertrenere i Stavanger 13.-15.03, Bergen 20.-23.03 og Sandefjord 30.10-01.11 (Avlyst i Trondheim 11.-13.09 og i Bodø 13.15.11) - Bidrag til trener-III/D-kurset og Forbundstrenersamlingen.

- Planlagt studietur til Nederland 21.28.11 avlyst grunnet dårlig oppslutning.

Sportsjournalistseminar i Oslo 24.10.

Temaer: Dommeren – en ufortjent skyteskive. Kommunikasjon mellom trener og journalist. Presentasjon av LSK og RBK. Talent utvikling. Prosjekt VM-98.

Observatørgruppe til EM-sluttspillet i Sverige 10.-26.06.

Morten Larsen, Vidar Davidsen. Hans Knutsen, Lars Tjernås, Otto Natland, Erling Mathisen, Even Pellerud, Nils Johan Semb, Alf Gustavsen, Harald Aabrekk, Steinar Høgtun, Sverre Dreier, Trine Lise Andersen,

12

Hanne Kristiansen og Andreas Morisbak.

Internasjonal kontakt.

- Observatør under den olympiske fotballturnering i Spania: Even Pellerud og Nils John Semb.

- Møte med Lars Arnesson og Ulf Lyfors, SFF under Nordisk mesterskap – U-16 i Sandefjord 05.-11.08.

- Nordisk trenerutdanningskonferanse i Finland 30.10-01.11 – Erling Mathisen og Andreas Morisbak.

Samarbeidstiltak og deltakelse/bidrag på andre komiteers tiltak.

- Seminar 1. div. kvinner 03.-05.01 med bidrag for trenere og spillere.

- NFFs arbeidsweekend 31.-02.02 - NFFs Ting 21.-23.02.

- Tverrfaglige kretsmøter i 12 kretser. TK hadde meget gode erfaringer med disse som ble vurdert som svært nyttige både for kretsleddet og NFF sentralt.

- Kretssonemøter i Stavanger 14.-15.03, Sandefjord 21.-22.03 og Bodø 21.-22.03.

- Tippeligaseminar 03.07.

- Retningslinjer /regelfortolkninger.

- Diverse impulssamlinger i kretsregi.

- Møte mellom forbundsstyret og NFFs sentrale komiteer 21.08.

- Prosjekt VM-98.

- Møter med Norges Topp-idrettsgymnas.

- Nordisk kunstgresskonferanse 23.01.

- LUK-samling 30.05.

Utviklingssaker.

• Revidering av trener-III/D-kurset.

Mer rettet mot toppfotballdelen av NFFs virksomhet slik som definert i NFFs Handlingsprogram 1992/95.

• Handlingsplan og policydokumenter Utkast utarbeidet for trenere, toppnivå og talentutvikling.

• Fotball i videregående skole.

Kartlegging av hva som finnes av fotballfaglige tilbud i de enkelte kretser.

• Grunnlagsstoff for ferdighetsopplæring for keepere.

Kompendium med illustrasjoner under utarbeidelse.

• Taktisk/tekniske ferdigheter for talenter i norsk fotball.

Kompendium med utviklingsmål, bevisstgjøring, krav og feedback i oppæringen og krav til kvalitet i arbeidet.

• Instruksjonsvideo – taktisk/tekniske ferdigheter.

Grunnlagsarbeide i forhold til opptak er gjort. Redigering og teksting pågår.

• Ferdighetsmerke – minimerke.

Bidratt med utvikling av nytt «minimerke» i 2 grader og mindre justeringer i det ordinære merket.

• Vurdering/godkjenning av fotballskoler.

Synspunkter på faglig innhold,

organisering og økonomi diskutert.

Vanskelig å følge opp alle fotballskolene.

NFF ved TK og B/U bør i en videre oppfølging sette opp retningslinjer for gjennomføring av en «ideell» fotballskole som fremmer ferdighetsutviklingen, og som i utgangspunktet ikke er et kommersielt tiltak.

Forbundstalent • Hovedmål: Å medvirke til at målsettingene for A-landslagene, menn og kvinner, blir nådd.

• Delmål: Å medvirke til å forbedre kvaliteten på det arbeidet som forbundstalentene (FT) gjør i sin fotballhverdag.

• Målgrupper: Samme som i 1991.

• Tiltak Det ble totalt avviklet 250 tiltak for spillere, trenere og ledere. Med tiltak menes samlinger, kampobservasjon, møter og kommunikasjon pr. telefon og brev med spillere, spillernes foresatte, skoler/utdanningssteder samt klubber og kretser.

Det var blitt foretatt kartlegging, utvikling og oppfølging av til sammen 176 spillere, hvorav 125 var gutter og51 jenter. Spillerne representerte klubber fra Tippeliga/1. div kvinner og ned til 3. og 4. divisjon. Nærmere 50 % av de av de aldersbestemte landlagsspillerne kom fra klubber i 2.- 4.divisjon.

• Vurdering.

Det ble dette året gjennomført langt flere tiltak på utviklings- og oppfølgingssiden enn i 1991. mesteparten av tiden gikk med til å informere og skape entusiasme, etablere gode kontakter og foreta kartlegging i kretser og klubber. I tillegg ble det foretatt en ytterligere spissing ved å redusere antall FT fra 280 til 251 spillere. Et viktig utviklingsmål har hele tiden vært å påvirke ferdigheter.

Kunnskaper og holdninger i relasjon til spillernes totale livssituasjon. Heftet «NFFs utviklingsmål for taktisk/tekniske ferdigheter for talenter i norsk fotball» var et spesielt nyttig hjelpemiddel i arbeidet med å bevisstgjøre spillerne og ikke minst trenere med tanke på hva som kreves av kvalitet i forhold til utviklingsmål. Det var i enkelte distrikter blitt etablert et godt samarbeide med toppklubbene. En ville det neste året satse på å få med alle toppklubbene i arbeidet med å utvikle FT. Et møte med Serieforeningen i forbindelse med cupfinalehelgen ga bud om at samtlige toppklubber ønsket å engassjere seg langt sterkere i talentarbeidet i tiden framover. Tobbklubbene på kvinnesiden ville gjør det samme.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 • Distriktsansvarlige (DA).

I 1992 var følgende DA knyttet til forbundstalentmodellen og med følgende antall forbundstalenter: - D 1 – Finnmark, Troms og Hålogaland, Steinar Høgtun, 8 FT (5 gutter og 3 jenter) + 32 KT. - D 2 – Nordland, Sør-Trøndelag og NordTrøndelag, Bjørn Hansen, 30 FT (26 gutter og 4 jenter) - D 3 – Nordmøre og Romsdal og Sunnmøre, Arnfinn Ingjerd, 19 FT (15 gutter og 4 jenter) - D 4 – Sogn og Fjordane og Hordaland, Otto Natland, 29 FT (20 gutter og 9 jenter) - D 5 – Rogaland, Agder, Telemark og Buskerud, Morten Larsen, 35 FT ( 23 gutter og 12 jenter).

- D 6 – Vestfold og Østfold, Bjørn Drillestad, 19 FT (13 guter og 6 jenter).

- D 7 – Oslo, Akershus og Indre Østland, Lars Tjærnås, 36 FT (23 gutter og 13 jenter).

Faglig hovedansvarlig: Andreas Morisbak Oppfølgingsansvarlig jenter: Even Pellerud Oppfølgingsansvarlig gutter: Morten Larsen • Økonomi.

Utgiftsbudsjettet for året var på kr 413.000, hvorav kr 192.000 representerte lønnsutgifter til alle DA. De resterende kr 221.000 (driftsbudsjettet) gikk primært til å dekke reiseutgifter og utgifter i forbindelse med gjennomføringen av de mange tiltakene for spillere, trenere og ledere.

• Rutiner for bruken av forbundstalenter.

For at denne modellen skulle kunne fungere optimalt, så forutsatte det et helhetlig og forpliktende samarbeid mellom NFFs fagfolk sentralt, kretsenes talentansvarlige og den sportslige ledelsen i klubbene for å få lagt forholdene samordnet til rette for det enkelte FT. Med bakgrunn i erfaringer gjort dette året ville NFF fra og med 1993 at FT som var landslagsspillere kun skulle delta på tiltak i forbundsregi. Unntak kunne gjøres, men først etter samråd med DA eller landslagstrener for den eller de spillere det eventuelt gjaldt.

• Konklusjon.

Med bakgrunn i erfaringene reiste det seg to naturlige krav: - 1. Tettere oppfølging av FT – med sterkere grad av differensiering og individualisering.

- 2. Bedre/tettere samarbeid mellom fagfolk i NFF sentralt, kretser og klubber.

NFF ville ta konsekvensen av dette og ville utvikle talentarbeidet ytterligere det neste året ved forbedre/styrke modellen i forhold til både organisering og budsjettramme. I tillegg foreta utvelgelse og i enda sterkere grad en tidligere oppdatere og skolere de som påvirker de beste talentene.

I den «nye FT-modellen ville en dele inn i 8 distrikter, med 2 eller 3 kretser i hvert distrikt, og med en DA i et halvtidsengasjement med ansvar for kartlegging, utvikling og oppfølging av FT i hvert av distriktene.

Kretstalent NFF fulgte opp satsingen på talentutvikling i kretsregi fra 1990 og 1991 og besluttet å bevilge kr 950.000 til denne virksomheten i 1992.

I løpet av 1990-92 ble det satt i gang en omfattende aktivitet på talentsiden i alle kretsene. Sentrale punkter knyttet til tildelingen av kretsmidlene i 1992: - Oppfølgingen av det som var satt i gang i kretsene, måtte være det sentrale, spesielt med tanke på kontinuitet og kvalitet i det som skulle gjøres i alle ledd.

- Det ble stilt krav til faglig kvalitet i alle tiltakene som skulle gjennomføres. Det kunne f. eks. gjøres ved å engasjere de beste instruktørene i kretsen i virksomheten, oppdatere og skolere dem, samt informere og skolere trenerne til kretstalentene.

- NFF sentralt skulle bidra konkret i skoleringsarbeidet ved direkte faglig impulsvirksomhet mot sentrale personer i talentutviklingen i kretsene.

Utviklingsavdelingen i NFF gjennomførte en impulssamling for ovennevnte målgruppe i Sandefjord 07.-09.08 i tilknytning til Nordisk Mesterskap for U16 gutter, og hadde som hovedtema «Individuelle taktisk/tekniske ferdigheter – bevisstgjøring av og krav til kvalitet i forhold til utviklingsmål». Temaet ble belyst gjennom analyse av kamper i Nordisk og gjennom praktisk arbeid med objekter fra Vestfold Fotballkrets. I det praktiske arbeidet var hovedsaken å vurdere utførelsen av ferdighetene ut fra kvalitet og ut fra momenter for rettledning for å forbedre utførelsen. En registrerte stort engasjement blant både deltakere og objekter – og enigheten i etterkant av samlingen var at dette hadde vært et meget nyttig tiltak.

NFF håpet at bevisstgjøringsprosessen på samlingen i Sandefjord skulle føres videre til flere trenere på krets- og klubbplanet.

Talentansvarlige i kretsene ble ansvarliggjort for at dette skulle skje.

NFF beregnet kr 190.000 (kr 10.000 til hver krets) til tiltaket i Sandefjord. De resterende 760.000 ble fordelt likt med kr 40.000 til samtlige kretser. Denne summen ble i sin

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

helhet utbetalt etter at NFF hadde mottatt dokumentasjon på følgende: 1. En oversikt over tiltakene i kretsens talentvirksomhet i 1992.

2. Kort om hva som spesielt var vektlagt eller gjort annerledes i 1992 enn tidligere.

3. Kort om hva som var blitt gjort eller skulle gjøres for å bedre kvaliteten på talentvirksomheten i 1992.

Prosjekt VM-98 • Prosjektbeskrivelse med Mål – Krav – Konsekvenser – Tiltak samt visse retningslinjer for oppfølging ble utarbeidet gjennom store deler av vår/ sommer 1992.

• Forberedelse til første samling (i november) besto av to møter mellom prosjektledelse, landslagstrenere og distriktsansvarlige. Sentralt her sto kartleggingsrutiner, uttak av spillere samt oppfølgings- og rapporteringsrutiner.

• Første sentrale samling foregikk over 4 dager i tiden 17.-20.11, hvorav 2 dager på Toppidrettssenteret/NIH med vekt på fysiske tester og teoretisk skolering – samt to dager i Østfoldhallen med vekt på ulike spillformer.

• Evaluering så langt: Prosjektledelsen var etablert, klubbene informert og spillerne kartlagt og uttatt. Motivasjonen for prosjektet var høy. Nå gjensto å sørge for en optimal kvalitet i gjennomføringen av de årlige sentrale tiltakene samt en god oppfølging av spillerne og klubbene.

Prosjekt OL-96 Etter samme mønster som «Prosjekt VM98» på herresiden var det også satt i gang «Prosjekt OL-96» på kvinnesiden. Navn og mål ble valgt på bakgrunn av at kvinnefotball trolig ville komme på programmet i Atlanta i 1996. Det var en klar målsetting for Norge å være blant toppnasjonene i denne turneringen.

Prosjektet besto av 15 spillere i aldersgruppen 16 – 21 år som ikke var A-lagsspillere. Det ville under hele prosjektperioden være muligheter for innog utskiftinger av spillere. En ønsket å skaffe seg en kontrollgruppe, bestående av 6 spillere som pr. dato ikke var med i prosjektet.

I tillegg ville også A-lagsspillerne bli testet.

Resultatene der ville gi prosjektspillerne en pekepinn på hva de måtte strekke seg etter. I tillegg til omfattende testing av spillerne ville det være 2-4 samlinger i året samt tett oppfølging av den enkelte utøver.

Ansvarlige for prosjektet, Hans Knutsen og Eli Landsem ville under perioden ha er nært samarbeid med de distriktsansvarlige for

13

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 best mulig å kunne følge opp den enkelte utøver. Norsk Idrettsmedisinsk institutt var prosjektets samarbeidspartner når det gjaldt planlegging og gjennomføring av de fysiologiske testene. Følgende tester ble benyttet: Laktatprofil, maksimal oksygenopptak (VO2 max.), Bosco hopptest og hurtighet.

I uke 47 ble de første testene gjennomført.

Deretter fikk hele prosjektgruppen et styrketreningsprogram over 8 uker. I uke 2 og 3-93 skulle de igjen møte til retest.

Etter denne testen ville de få individuelle treningsprogram. Det ble også gjennomført en samling i Østfoldhallen felles med U16 og U20-landslagene.

1993 Trenerkomiteen Trener-III/D-kurs.

Avsluttende samling for kull 1992/93 i Oslo 26. – 28.03. Følgende ble autorisert som trener-III/D-trenere: Teddy Moen, Terje Hansen, Inge Nygård, Ramon Hunt, Bjarne Rønning, Arne Klepp, Per Høgmo, Steinar Skeie, Jan Olav Solstad, Trond Sollied, Eli Landsem, Hans Olav Braut, Paul A. Wilson Kjell Vidar Larsen.

Innledende samling for kull 1993/94 i Porsgrunn 05. – 11.07. 16 deltakere tatt ut av 89 søkere. Kursledere Erling Mathisen og Andreas Morisbak. Instruktører Roy Martinsen, Vidar Davidsen, Brede Skistad, Nils Johan Semb/Even Pellerud.

Gjesteinstruktører: Egil Olsen, Rolf Sæterdal, Kjell Schou Andreassen, Per Egil Refsnes, Hilde Fredriksen, Frank Ingjerd.

Trener-II/C-kurs.

5 trener-II/C-kurs på følgende steder: - Elverum uke 26. Instruktører: Per Mathias Høgmo, Åge Steen, Jan Olav Solstad.

- Skien uke 26. Instruktører: Nils Sverre Haug, Alf Gustavsen, Roar Breivik.

- Klepp uke 26. Instruktører: Trond Tengesdal, Asgeir Kleppa, Geir Herrem.

- Sunndalsøra uke 27. Instruktører: Jarl Torske, Reidar Vågnes, Stein Gisle Alvestad.

- Mosjøen uke 27. Instruktører: Sverre Dreier, Tore Hagh, Arnstein Holmvik.

120 deltakere tatt ut av 171 søkere. 98 gjennomførte praktisk del, 95 besto.

80 autoriserte trenere. Til dels meget gode tilbakemeldinger fra kursene der instruktørene gjorde en god jobb og flere deltakere fikk nyttige aha-opplevelser.

Instruktørkorpssamling for kursledere og instruktører i Oslo 02.06 i tilknytning til landskampen Norge - England.

14

Trener-I/B-kurs og Aktivitetslederkurs.

Rapporter fra kretsene vist at det pr. 15.12 var utdannet ca. 750 trener-I/B-trenere og ca. 3.000 aktivitetsledere. Selv med en god del flere utdannede aktivitetsledere enn året før, var en fortsatt ikke fornøyd med antallet. Så påtrykket mot kretsene om dette som et selvstendig kurs som i størst mulig grad burde arrangeres på klubbnivå måtte fortsette.

Kurs for keepertrenere på Sundvollen 07 – 09.05 og i Fredrikstad 08. – 10.10.

Frans Hoek var instruktør. Samtlige kretser hadde en eller to deltakere på disse kursene som var meget vellykkede. Disse skulle så fungere som instruktører på kretsenes tiltak for trenere og keepere. En planla en oppfølging i 1994, men nå var det i stor grad opp til kretsene å følge opp overfor talenter og andre keepertrenere.

Trenersamlinger.

- Samling for trenere og dommere i Tippeligaen i tilknytning til sluttspillet i storhallturneringen i Østfoldhallen 30. – 31.01. Hovedtema: Samarbeid dommer – trener og retningslinjene. En nyttig samling, men skuffende at ikke alle Tippeligatrenere møtt opp. Denne tendensen gjør seg også gjeldende ved andre tiltak for denne målgruppen.

- Samling for trenere i Tippeligaen og 1. div. kvinner 22.09 i Oslo i tilknytning til landskampen Norge - Polen.

Temaer: Trenerrollen mer enn å være fotballfagmann?

Toppfotballspillere – toppidrettsutøvere – holdninger.

Forelesere: Hans Trygve Kristiansen, Geir Karlstad, Gro Espeseth, Even Pellerud, Andreas Morisbak.

- Samling for talentansvarlige i krets, distriktsansvarlige og landslagstrenere i aldersbestemte klasser i Fredrikstad 26.- 28.11. Knyttet opp til distrikts sluttspillet for talenter. Hovedtema: Analyse og vurdering av spillere. En etter hvert mer ensartet målgruppe gjorde denne samlingen enda bedre faglig enn tidligere.

Studietur.

Med Frans Hoek som planlegger og keepertrener i Ajax, ble det arrangert studietur i storklubben Ajax i Nederland for TK-medlemmene 15. – 20.11.

Hovedtema: Fra talent til toppspiller.

Talent- og spillerutvikling i en internasjonal storklubb. Vi fikk et fint og interessant innblikk i hele klubbens virksomhet der spesielt talentutviklingen ble spennende.

Deltakere: Hanne Kristiansen, Trine Lise Andersen, Vidar Davidsen, Brede Skistad, Roy Martinsen, Erling Mathisen, Andreas

Morisbak.

Observasjon EM, kvinner: Eli Landsem og Steinar observatører.

Høgtun

var

Internasjonal kontakt.

- Deltakere på UEFAs 4. kurs for landslagstrenere aldersbestemte klasser, 09 – 13.08, Morten Larsen og Andreas Morisbak.

- Nordisk anleggskonferanse i Bodø 15. – 17.09, Andreas Morisbak.

- DBUs instruktørsamling 03. – 05.12, Brede Skistad.

- Nordisk Talentutviklingskonferanse 10. – 12.12 i Finland. Fra Norge deltok distriktsansvarlige talentutvikling, enkelte landslagstrenere aldersbestemte klasser samt Morten Larsen, Erling Mathisen og Andreas Morisbak – i alt 14 personer.

Temaer: Hva er et talent? Talentutvikling og organisasjon i ulik land. Individuell trening og tester. Dette var den først nordiske talentutviklingskonferansen og viste hvor sentralt talentutviklingen nå sto i de nordiske land. Den norske gruppen mente en hadde grunn til å være godt fornøyd med det en så langt hadde fått til i Norge, men utfordringene var fortsatt mange og store på ulike nivåer.

- Andreas Morisbak oppnevnt i «UEFA panel of European technical experts”.

Det tradisjonelle Sportsjournalistseminaret på Cupfinale-lørdagen ble ikke arrangert i 1993. Grunnen var svært mange arrangementer på samme tid. En besluttet at seminaret skulle flyttes til våren i tiknytning til seriestart.

Utviklingssaker.

- Videoprosjekt –instruksjonsfilm.

Omfattende prosjekt. Rammeopplegg ferdig utarbeidet. Redigeringsarbeidet fortsetter.

Hefte om keeperopplæring. Bjørn Hansen hadde utarbeidet et manuskript som dekket behovet for trener-I/B-kurset, men det utgjorde også en helhet for keeperopplæring. Ville være til god hjelp for mange som savner retningslinjer for akkurat dette.

- NFFs fotballskole. TK begynte arbeidet med et faglig opplegg for en slik skole.

Dette følges videre opp i 1994.

- Europeisk trenerlisens. UEFA ønsket å standardisere noe rammer for en felles europeisk trenerlisens i 3 grader, B-lisens (100 – 120 timer), A-lisens (100 – 120 timer) og Football Teacher (200 – 240 timer). TK begynte arbeidet med en tilpasning av egne opplegg til dette og følger dette videre opp.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

MANGE PROFFER: Norge eksporterte rekordmange spillere til utenlandske ligaer på 1990-tallet. Stig-Inge Bjørnebye var en av dem. Her i aksjon for Liverpool.

Foto: DIGITALSPORT

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

15

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 - Revisjon og ny utforming av kompendiet «Holdepunkter for valg og gjennomføring av spillestil» fra 1986. Arbeidet er påbegynt.

- Introduksjonsopplegg for Aktivitetslederkurs.

Fordi Aktivitetslederkurset var prioritert som et viktig utviklingstiltak i barnefotballen, startet TK arbeidet med et introduksjonsopplegg for markedsføring av kurset overfor klubber.

- Breddefotballsatsing. TK startet opp og ville følge opp en debatt for klargjøring av ulike målgrupper i breddefotballen – og hvilke konsekvenser eventuelt det burde få for informasjons- og skoleringsopplegg.

Forbundstalent Målsetting.

- Et overordnet mål i påvirkningen av våre Forbundstalenter er å medvirke til at A-landslagenes mål, både herrer og kvinner, blir nådd.

- For at det overordnede målet skal bli nådd, så er det nødvendig å bedre kvaliteten på våre beste spillere i alderen 14-19 år gjør i sin fotballhverdag, slik at de over tid utvikles mot et internasjonalt nivå når det gjelder taktisk/tekniske ferdigheter, fysiske ressurser, samt innstilling og vilje.

Tiltak.

Det ble totalt avviklet 771 tiltak for spillere, trenere og ledere. Det ble foretatt kartlegging, utvikling og oppfølging av til sammen 257 spillere, hvorav 101 spillere var på de aldersbestemte landslagene (K1). Spillerne representerte klubber fra Tippeliga/1.div. kvinner og ned til 3. og 4. divisjon. Økonomi.

Utgiftsbudsjettet dette året var på kr 1.450.000,-, hvorav kr 1.050.000,- gikk til lønn for til 8 DAer i halvtidsengasjementer, mens de resterende kr 400.000,- var driftsbudsjettet til å dekke reise – og oppholdsutgifter for DA, samt utgifter i forbindelse med gjennomføringen av de nesten 800 tiltakene for spillere, trenere og ledere.

I tillegg til å styrke DA-ordningen ytterligere, ønske NFF også å bistå samtlige 19 kretser i arbeidet med å knytte til seg dyktige KAer i 1994. NFF ønsket også å spisse forbundstalentmodellen ved å redusere antall Forbundstalenter.

Betegnelsen K-1 og K-2 skulle falle bort, og spillere i modellen skulle bare betegnes som Forbundstalenter. Heretter skulle med andre ord et Forbundstalent (FT) være en av de 20 beste spillerne i sitt årskull 15-19 år (dvs. spillere som naturlig ville inngå i

16

Organisering og bemanning D-1 D-2 D-3 D-4 D-5 D-6 D-7 D-8

Finnmark, Troms og Hålogaland Nordland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Nordmøre/Romsdal og Sunnmøre Sogn/Fjordane og Hordaland Rogaland og Agder Vestfold, Telemark og Buskerud Oslo og Østfold Indre Østland og Akershus

Steinar Høgtun Bjørn Hansen/Øystein Gåre Arnfinn Ingjerd/Jarl Torske Otto Natland Svein Hammerø Terje Liknes Per M. Høgmo Åge Steen

I tillegg bisto følgende Kretsansvarlige (KA) DA i sine kretser: Nordland Fotballkrets: Sunnmøre Fotballkrets: Rogaland Fotballkrets: Agder Fotballkrets: Vestfold Fotballkrets: Buskerud Fotballkrets: Oslo Fotballkrets: Akershus Fotballkrets: Indre Østland Fotballkrets: Østfold Fotballkrets: en landslagstropp). Når det gjaldt bruken av FT, så ville disse kun være med på NFFtiltak. Unntak kunne kjøres, men bare etter samråd med DA.

Prosjekt VM 98 Arbeidsmåter i prosjektet: I Sentrale samlinger. II Oppfølgingsbesøk spiller/klubb. III Faglig utviklingsarbeid. IV annen type aktivitet.

• I Sentrale Samlinger: To samlinger med spillergruppen ble holdt på toppidrettssenteret i Oslo i august og November. Innholdet var Fysisk testing – Teori – Skolering – Demonstrasjoner – Spill.

• II Spillerbesøk/klubbesøk: Det ble gjennomført tre oppfølgingsbesøk med spiller/klubb, første runde i januar, 2. runde i april og tredje runde i november/ desember. Innholdet i disse møtene var: Treningsmiljøer – Utviklingsmål Testresultater Mengde – Kvalitet – Treningsveiledning – Faglige diskusjoner.

• III Faglig utviklingsarbeid:

Kompendium for fysisk testing.

Kompendium for treningsveiledning.

Skade/fysiotest.

• IV Annen type aktivitet.

- Pulsklokker ble leid og formidlet til spillere/klubber.

- Treningsdagbøker ble fulgt opp fra sentralt hold.

- Det ble ytt bistand i forhold til arbeid, skole, førstegangstjeneste.

- Økonomisk støtte til styrketrening etc.

- Seminartilbud til topptrenergruppen

Øystein Gåre Reidar Vågnes Asgeir Kleppa Teddy Moen Jan Kristiansen Sverre Dreier Lars Tjernås Finn Halvorsen/Arne Sæbø Jan Olav Solstad Bjørn Drillestad

i.f.m. samlinger.

I oktober ble den opprinnelige spillergruppen på 51 vurdert. Denne evalueringen førte til at 14 spillere ble tatt ut av prosjektet, mens 7 nye kom inn. I et år framover skulle spillergruppen bestå av 44 spillere, et tall som var i overensstemmelse med de opprinnelige planer.

Prosjekt OL 96 Arbeidsmåter i prosjektet: I Samlinger. II. Treningsdagbøker. III Oppfølging via prosjektledelse og DA. • I Samlinger: Det ble gjennomført fire samlinger etter oppstart, samling 1 november 1992, samling 2 i januar -93, samling 3 i august-93 og samling 4 i november-93.

Innhold: Fysiske tester – Teori – Demonstrasjoner – Spilltrening – Utviklingsmål.

• II Treningsdagbøker: Levert/innsendt av spillerne, hver måned med etterfølgende feedback av Prosjektledelse/Distriktsansvarlige.

• Oppfølging av spillere: Skjedde i hjemmemiljø i samarbeid mellom de prosjektansvarlige og DA. Opprinnelig spillergruppe på 15 ble vurdert og revidert i okt.-93. Til samling 4 ble 18 spillere innkalt før et endelig uttak i kommende periode. Etter denne ble 15 spillere tatt ut.

En tok sikte på en lignende aktivitetsplan også i kommende sesong.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 1994 Først gjengir en her NFFs Handlingsplan for Trenersektoren slik den ble formulert i NFFs Handlingsplan 1992-95.

1. Hovedmål.

- Å ha et tilstrekkelig team av trenere i norsk fotball til å kunne tilfredsstille dagens behov innenfor breddefotball, talentutvikling og toppfotball – både når det gjelder omfang og kvalitet.

- Ha en beredskap gjennom nyrekruttering og videreutdanning slik at morgendagens behov kan dekkes.

I dagens situasjon må innsatsen spesielt rettes mot å få mange nok kvalifiserte trenere til barne- og ungdomsfotballen og til talentutvikling. Det er et prioritert delmål i perioden å utdanne aktivitetsledere til alle lag av barnefotballen.

2. Overordnede virkemidler.

- Utnytte og kontinuerlig videreutvikle de utdanningstilbudene som Aktivitetsleder-, trener – I/B-, trener-II/C- og trener-III/Dkursene representerer.

- Legge til rette for en desentralisert gjennomføring spesielt av Aktivitetslederkurset, men også de øvrige delkursene i trener-I/B-kurset.

- Organisere, oppdatere og perfeksjonere instruktørkorpsene, som har viktige oppgaver i gjennomføring og kvalitetssikring av utdanningen.

- Stimulere erfarne trenere til å ta på seg oppgaver som trenerkoordinatorer og trenere i ungdomsavdelinger.

- Oppmuntre til at personer med trenererfaring kommer med i de styrende organer på ulik nivåer.

3. Trenersektoren i forhold til breddefotball.

3.1 NFF sentralt.

- Utarbeide faglige hjelpemidler og ha til disposisjon et utdanningsopplegg med de mest sentrale retningslinjer og fagkunnskaper for ulike kategorier trenere.

- Som et eget tiltak utvikle grunnlagsmateriale for keeperopplæring og bidra til utdanning av keeperinstruktører.

- Utarbeide faglig-pedagogiske opplegg for fotballskoler og bidra til gjennomføringen av gode opplegg.

- Informere, motivere og evt. skolere sentrale trenere på kretsnivå for å sikre kvaliteten i eksisterende utdanningstilbud.

3.2 Kretsene.

- Utnytte de enkelte delkurs i trener-I/Bkurset som selvstendige og avgrensede kursenheter i større grad, bl.a. for å

oppnå en desentralisering helt uit mot klubbleddet.

- Aktivitetslederkurset prioriteres spesielt i denne sammenheng.

- Skolere instruktørkorpsets ulike kategorier.

Aktivitetslederkurset prioriteres.

- Arbeide for å få med mange jenter som aktivitetsledere og trenere.

- Tilrettelegge en ordning med bruk av utvalgte keepere utdannet av NFF til opplæring av keepere på ulike nivåer.

- Legge vekt på informasjonstiltak som et viktig middel til rekruttering til kurs og seminar for trenere, og styrke den direkte kontakten med klubbleddet.

- Påvirke trenere til å ta mer aktiv del i klubbenes plan- og utviklingsarbeid rettet mot barne- og ungdomsfotball.

3.3 Spesielt i forhold til breddefotball – barn.

- Arbeide for å nå alle lag i barnefotballen med tilbud om kursutdanning gjennom Aktivitetslederkurset og skolering av instruktører.

- Utvikle et eget informasjonsopplegg om tilbudene direkte rettet mot klubbleddet.

3.4 Spesielt i forhold til breddefotball – ungdom.

- hver krets bør ha som mål i en del klubber å gjennomføre en samlet plan for opplæring av utøvere fra 7-8 år og fram til 18-19 år. En gjennomført samlet plan med bevisst linje og progresjon vil også kunne skaffe verdifullt erfaringsmateriale for andre klubber.

- Bruk materialet i NFFs trener-I/B-kurs i den sentrale opplæringen, i den praktiske treningen, og også som grunnlag for impulskurs for både nye og utdannede trenere.

- Det er viktig med etablering og skolering av spesialiserte instruktører for de ulike delkursene i trener-I/B-kurset.

3.5 Spesielt i forhold til breddefotball voksne.

- Stimulere gode trenere med grunnutdanning (I/B-kurset) til å søke trenerII/C-kurset.

- Følge uttaksprosedyrer som gir grunnlag for å velge ut de beste og forberede deltakerne på kurskravene.

- Klubbene bør klargjøre hvilke retningslinjer og holdepunkter virksomheten bør drives etter.

3.6 Klubbene - Klubbene bør ha skoleringsplaner for ungdomsavdelingen med vekt på utvikling av fotballfaglige ferdigheter, personlige holdninger og retningslinjer

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

for arbeidet. Dette skaper trivsel hos utøverne.

- Ungdomsavdelingen bør ha egen trenerkoordinator.

- Barneavdelingen bør ha aktivitetsledere eller trenere som arbeider i følge Aktivitetslederkurset.

- I mange sammenhenger i breddefotballen vil det være hensiktsmessig å satse på bruk av aktivitetsleder enn skolerings- og utviklingstrenere.

- Klubbene bør stimulere gode trenere til videreutdanning.

- I tillegg til å prioritere ungdomsavdelingen, bør klubbene også søke å rekruttere trenere til seniorlag med utviklingspotensiale.

- God trenere bør ikke brukes på seniorlag i lavere divisjoner.

4. Trenersektoren i forhold til toppfotball.

Generelt.

Toppidrett og toppfotball etter norsk modell vil si stadig å søke etter og utnytte kunnskap og spisskompetanse innenfor ulike fagområder.

NFF må holde seg ajour med utviklingen og på enkelte områder ligge foran når det gjelder påvirkning og skolering av spillere.

Observatøroppdrag ved internasjonale mesterskap bidrar til en faglig oppdatering.

En sentral rolle for NFF er å gi faglige impulser i form av seminarer og andre tiltak rettet mot den høyeste utdanningskategorien, toppklubbtrenere, sentrale talentutviklere i forbund og kretser. Trener-III/D-kurs er det grunnutdanningstilbudet som faglig retter seg mot toppnivået og talentutviklingen på det høyeste nivået.

Topptrenere vil fremover mer og mer få karakter av å være koordinator for et team av fagpersoner med forskjellig funksjon og kompetanse. Det blir viktig å klargjøre den nye rollen og de krav den stiller til topptrenerne i framtida.

En vellykket utvikling av talenter til toppfotball er avhengig av at mål, tiltak og retningslinjer er oppfylt på de lavere nivåene.

Tiltak.

- For NFFs fagansvarlige og den enkelte trener på høyt nivå vil det i kommende periode bli viktig å samarbeide med Olympiatoppen, andre idretter og med ulik fagekspertise både i forhold til optimal treningspåvirkning og utvikling av toppidrettsholdninger.

- Der bør opprettes tidsbegrensede engasjementsstillinger for landslagstrenere, distriktsansvarlige talentutviklere og klubbtrenere på høyeste nivå.

- Utvikling av individuelle taktisk/tekniske

17

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 ferdigheter og krav til kvalitet i utførelsen bør være prioriterte innsatsfelt i skolering av trenere og spillere.

- Trenere på høyt nivå bør i større grad enn i dag bidra til utviklingen av en helhetlig sportslig plan for utvikling og rekruttering av enkeltspillere og lag over tid.

- Klubbene må derfor oppfordres til å sikre seg en trenerfaglig høy kompetanse i sine styrer.

Trenerkomiteen Trener-III/D-kurs Avsluttende samling trener-III/D-kurs i Oslo 11. – 13.03. følgende ble autorisert som nye trener-III/D-trenere: Ranveig Karlsen, Dag Vidar Kristoffersen, Hanne Kristiansen, Harald Inge Andersen, Bjørn-Erik Ottesen, Per Vikan, Johan Setnes, Sturla Voll, Erik Foss, Trond Sirevåg, Kjell Inge Bråtveit, Einar Magne Skeide, Lisbeth Bakken, Bård H. Flovik, Arne Rolf Hansen.

Grunnet krav til et høyt nivå på deltakerne til trener-III/D-kurset sto en over å å arrangere dette kurset slik en gjorde tre år tidligere.

Trener-II/C-kurs.

6 kurs ble arrangert på følgende steder: - Bjørkelangen 26.06 – 02.07. Instruktører: Sverre Dreier, Roar Breivik, Bjørn Drillestad.

- Bardu 26.06 – 02.07. Instruktører: Dagfinn Rognmo, Arnstein Holmvik, Stein Gisle Alvestad.

- Stord 03.07 – 09.07. Instruktører: Tore Hagh, Geir Herrem, Harald Inge Andersen.

- Vennesla 10.07 – 16.07. Instruktører: Hanne Kristiansen, Teddy Moen, Asgeir Kleppa.

- Fredrikstad 30.10-05.11. (Østfoldhallen).

Instruktører: Sverre Dreier, Stein Gisle Alvestad, Bjørn Drillestad.

- Kristiansand 30.10 – 05.11.

(Sørlandshallen). Instruktører: Teddy Moen, Geir Herrem, Asgeir Kleppa.

Antall søkere: 250 (rekord). Antall uttatte deltakere: 144 (rekord). Antall gjennomførte praktisk del: 134. Antall bestått praktisk del: 133. Antall autoriserte trener-II/Ctrenere: 67. Altså gledelig oppslutning om dette kurset som førte til rekord i antall kurs. Muligheten til å spre kursene til andre tidspunkter enn de tradisjonelle grunnet storhallene, var nok en medvirkende årsak.

Det lave antall autoriserte skulte for en stor del at de to seneste kursene ikke avsluttet den skriftlige oppgaven før inn i det nye året.

Instruktørkorpssamling for kursledere og instruktører i Oslo 01.06 i tilknytning til landskampen Norge - Danmark.

18

Trener-I/B-kurs og Aktivitetslederkurs.

Rapporter fra kretsene viste at det pr.

15.12 var utdannet 956 trener-I/B-trener og 1781 aktivitetsledere. Spesielt antall aktivitetsledere var ikke TK fornøyd med.

Kurs for utvalgte keeperinstruktører fra kretsene En oppfølging av kursene holdt i 1993 – i Østfoldhallen 18. – 20.11. Hovedinstruktør Frans Hoek. Ansvarlig fra TK Erling Mathisen og Roy Martinsen. Kurset fikk meget gode tilbakemeldinger.

Trenersamlinger.

- Møte mellom Tippeligatrener og landslagstrenere samt mellom Tippeligatrenere og elitedommere i tilknytning til Toppklubbseminar 27. – 28.01. Hovedtemaet var forståelse av hverandres oppgaver og et fornuftig samarbeid i forhold til dette. En fikk bekreftet verdien av disse grupperingene snakker og diskuterer med hverandre.

- Trenersamling 1.divisjon kvinner 03.-04.09 i Oslo i tilknytning til landskampen Norge – Finland. Temaer: Keepertrening. Individuelle utviklingsmål innenfor taktisk/tekniske ferdigheter.

Kampobservasjon.

Forelesere/ instruktører: Jerry Knutsson, Even Pellerud, Hanne Kristiansen og Andreas Morisbak.

- Samling for hovedtrenere og sportslige ledere i Tippeligaklubbene i Oslo 07.09 i tilknytning til landskampen Norge Hviterussland. Temaer: Erfaringer fra hjemlig klubbfotball i VM-året.

Erfaringer fra VM-sluttspillet – spillestil og ferdigheter. Regelendringer og konsekvenser.

Innledere/forelesere: Erling Mathisen, Vidar Davidsen, Arne Larsen Økland, Roy Helge Olsen og Andreas Morisbak.

Verdien av at avgrensede målgrupper trenere møtes både med et fastlagt program og mer uformelle drøftelser fikk man en god bekreftelse på.

- Samling for talentansvarlige i krets, distriktsansvarlige og landslagstrenere i aldersbestemte klasser i tilknytning til distriktslagsturnering for gutter og jenter 14 år i Østfoldhallen 24. – 27.11.

Hovedtema: Analysering og vurdering av spillere. Samlingen ble en suksess. Det å samkjøre hverandre på hva en skal se etter i spillervurderingene og det å se at det nå begynner å dukke opp talenter som gjør de riktige tingene allerede i 14-årsalderen var stimulerende.

Sportsjournalistseminar 21.04.

Temaer: VM-puls 2 mnd. før avspark fra forskjellige ståsteder. Breddefotball –

Toppfotball, mål og midler, ideer og tiltak.

Pressens fokus på breddefotball. E-cup for klubber – forberedelser – gjennombrudd?

Innledere: Arne Larsen Økland, Morten Pedersen, Egil Ø. Nerland, Teitur Thordarson, Per Brogeland, Vidar Davidsen, Erling Mathisen og Andreas Morisbak.

Flyttingen av seminaret fra cupfinalehelga til seriestartart samt et tettere samarbeid med Sportsjournalistenes Forbund var meget vellykket.

Observasjon av VM-sluttspillet i USA 17.06 – 17.07.

Følgende personer ble involvert og fordelt i et totalt observatøropplegg: Vidar Davidsen, Terje Skarsfjord, Alf Gustavsen, Morten Larsen, Per M. Høgmo, Reidar Vågnes, Åge Steen, Lars Tjærnås, Erling Mathisen og Andreas Morisbak.

Internasjonal kontakt.

Nordisk utdanningskonferanse i Danmark 25. – 26.05. Temaer: Orienteringer – utviklingssektorer fra det enkelte forbund.

Europeisk trenerlisens.

Kampanalyse – statistikk. Anvendelse av video i fotballundervisningen.

VM-observasjon.

Deltakere fra NFF: Nils Johan Semb, Morten Larsen, Øyvind Larsen og Andreas Morisbak.

Samarbeidstiltak og deltakelse/bidrag på andre komiteers tiltak.

- Seminar 1.div. kvinner 08. – 09.01 med eget program for trenere.

- NFFs arbeidsweekend 04. – 06.02.

- Diverse kretsbesøk angående bevisstgjøring og prioritering av utviklingsoppgaver.

- Møter mellom komiteformenn, sekretærer og generalsekretær/forbundsstyret.’

- Trenerforeningens tiltak og møter.

- Diverse impulssamlinger i kretsregi.

- Representert på NFFs ting 05. – 06.03.

- Møter med NIF angående utvikling av retningslinjer for trenerutdanning.

- Toppfotballkomiteen, Sportsutvalget, seminar for ledere og trenere i Oslo 21.10.

- Breddekonferansen på Leangkollen 11.

-13.11.

- LUKs impulssamling, «Lederen i norsk fotball – mot hvilket mål?», i Bergen 26. – 27.11 - Retningslinjer/regelfortolkninger.

Utviklingssaker.

• «Opplegg for en temakveld som skal motivere for arrangement av aktivitetslederkurs på klubbnivå og til deltakelse på Aktivitetslederkurset».

Laget og sendt ut til kretsapparatet for videre bekjentgjøring til klubbene i april.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Norsk Fotballtrenerforening med unikt tilbud til alle norske fotballklubber KLUBBMEDLEMSKAP for fotballtrenere Meld inn 10 trenere – betal for 8!

NORSK FOTBALLTRENERFORENING (NFT) ble stiftet 9. november 1986, og vi samarbeider med Norges Fotballforbund om å fremme utviklingen av norsk fotball. Trenerforeningen samler i dag nærmere 2.000 av landets fotballtrenere til ivaretakelse av felles interesser, og vi arbeider for utvikling og samarbeid mellom trenere og andre innen fotballen.

Nå tilbyr vi også KLUBBMEDLEMSKAP slik at enda flere enklere kan få kjennskap til NFTs omfattende arbeid og spennende muligheter for faglig utvikling.

Den som har gjennomført minst ett av NFFs delkurs i trenerutdanningen, kan bli medlem av NFT. Klubbmedlemmer i NORSK FOTBALLTRENERFORENING får tilgang på følgende: • • • • • • • • • • • • • • • • • •

5 utgivelser av fagbladet ”Fotballtreneren” pr. år (tilsendt i posten).

3 utgivelser av fagbladet ”Fotballtreneren – SPESIAL” pr. år (tilsendt elektronisk).

6 utgivelser av fagbladet ”Fodboldmagasinet Træning” (dansk) pr. år (tilsendt elektronisk).

Invitasjon til årlig Studiereise til utlandet (weekendopplegg oktober 2012).

Invitasjon til årlig Trenertur til England (weekendopplegg februar 2013).

Invitasjon til Landskampseminar på NIH – lørdag 26. mai 2012 i forbindelse med privatkampen Norge - England.

Invitasjon til Nordens største fagtiltak for fotballtrenere – det 25. Cupfinaleseminaret – 22.-25. november 2012.

Egen fag- og informasjonsside på internett – www.trenerforeningen.no.

Egen nettside med all informasjon og mye fagstoff om Cupfinaleseminaret – www.cupfinaleseminaret.no.

Egen nettside med informasjon og fagstoff for trenere i barnefotballen – www.barnefotballtrener.no.

Tilgang på informasjon om, og gode tilbud på, treningsleirer og turneringer for fotballag gjennom NFTs samarbeidspartner Indre Østfold Reisebyrå.

Tilgang på kjøp av klær, skog og treningsutstyr etc. gjennom NFTs samarbeidspartner Umbro.

Tilgang på kjøp av ballvegger, minimål og målnett gjennom NFTs samarbeidspartner Fotballpartner.

Tilgang på fotballfaglig hjelp og rådgivning ved behov.

Tilgang på juridisk hjelp og rådgivning i konfliktssaker.

Tilgang på standard trenerkontrakt og tilhørende veiledningshefte.

Muligheten til å sette seg opp på NFTs trenerliste (formidling av ledige trenere).

Muligheten til å søke trenerstipend i NFT for videreutvikling som trener.

Ordinær medlemskontingent for enkeltmedlemmer er kr 800,- pr. år.

Norsk Fotballtrenerforening • Postboks 80 69 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Mobil: 918 85 123 • E-post: tedmoen@online.no

www.trenerforeningen.no

Etabl. 09.11.1986

0312 www.dmtalvdal.no

Meld inn 10 trenere – betal for 8!

2012-pris: Kr 4.000,-

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 • NFFs fotballskole.

Et rammeopplegg var laget og sendt ut til kretsapparatet for videre bekjentgjøring til klubbene i mai.

• Aktivitetslederkurs for Ungdom.

Et rammeopplegg var laget, presentert på Breddekonferansen og sendt ut til kretsapparatet for videre bekjentgjøring til klubbene i desember.

• «Fotball for en trygg oppvekst».

Et 3 timers opplegg for fremtidige støttekontakter, hjelpetrenere for barn med psykiske problemer. Et rammeopplegg var laget etter oppdrag fra Breddekomiteen.

Opplegget ble presentert på Breddekonferansen.

• «Fotball for psykisk utviklingshemmede».

Et 3 timers praktisk fotballopplegg for fremtidige trenere/ledere for psykisk utviklingshemmede. Et rammeopplegg var laget etter oppdrag fra Breddekomiteen.

Opplegget ble presentert på Breddekonferansen.

• «Målmannen – ferdigheter og trening» Keeperhefte utarbeidet av Bjørn Hansen i samarbeid med Ola By Rise. Ferdig i mars.

Heftet kunne selvfølgelig benyttes fritt for alle som var interessert i keeperopplæring.

I utdanningssammenheng ble heftet primært knyttet til trener-I/B-kurset, delkurs II, -Fotballferdighet - Teknikk og delkurs III, Fotballferdighet – Taktikk.

• Videoen «Gøy med fotball».

Utarbeidet av Andreas Morisbak i samarbeid med A/S Media. Et aktivitetsopplegg med utgangspunkt i boka «Fotball er Gøy».

Landslagsspillere var medvirkende sammen med gutter og jenter bl.a. i ferdighetsmerkeprøving.

Målgruppe: Aktivitetsledere og alle gutter og jenter som er interessert i fotball og ønsker ideer om hva de kan drive med av fotballaktivitet. Ble lansert i juni.

• NFFs nye videofilm om Barne- og Ungdomsfotball med fokus på aktiviteten, miljøet og trivselen.

Filmen gikk på NRK senhøstes 5 onsdager på rad med reprise på søndagene.

Andreas Morisbak sammen med Gunnar Tveit var NFFs konsulenter for prosjektet som ble laget av Video Øst. Tidlig i 1995 ville videoene bli tilgjengelig for organisasjonen med rettledning for møter og diskusjon rundt sentrale problemstillinger.

• NFFs instruksjonsvideo.

Bevisstgjøring av kvalitet og utviklingsmål for individuelle taktisk/tekniske ferdigheter. Alle opptak var nå gjort, men et meget tidkrevende arbeid med utplukking av relevante situasjoner fra bl.a. VMkamper pågikk som grunnlag for endelig sammensetting og redigering.

20

• Europeisk trenerlisens: Arbeidet fortsatte.

Produktiviteten på utviklingssiden var altså høy dette året, med en klar vektlegging av kurs og tiltak mot breddesiden. En mente derfor å kunne konstatere med en viss rett at utviklingen ikke skulle stå på virkemidler og hjelpemidler.

Den store utfordringen ble nå i samarbeid med kretsleddet å få alle retningslinjer og tiltak ut til klubbleddet – slik at det i større grad kunne fungere som det skulle der!

Virkemidler.

NFFs talentutviklingsmodell skulle organisatorisk og innholdsmessig være slik at den kunne gi våre forbundstalenter både individualisert utvikling og oppfølging og internasjonal kamperfaring som sikret spillerne optimale utviklingsmuligheter.

Konkretisering: - Individuell utvikling og oppfølging gjennom DA og landslagstrener.

- Differensierte mål og utviklingsplaner.

- Tilpassede karriereplaner. Gode treningsmiljøer og utfordrende kamp-tilbud.

- Kontinuerlig vurdering av total-belastningen (innhold, mengde, intensitet).

Forbundstalent Hovedmål og delmål: Som tidligere.

Organisering og bemanning: Faglig ledelse NFFs utviklingsavdeling Aldersbestemte landslag Forbundstalentene Aldersbestemte landslag Gutter Jenter Adm. Sekretær Adm. Sekretær Adm. Sekretær Trenere DA (8)

Trenere Øvrige støtteapparat KA (19)

Øvrige støtteapparat Koordineringsgruppe II (KO II) - Landet delt inn i 8 distrikter – 2-4 kretser i hvert distrikt. 1 – 2 distriktsansvarlige (DA) hadde ansvar for kartlegging, utvikling og oppfølging av forbundstalentene i sitt distrikt - Hovedansvaret for gjennomføringen av modellen lå hos NFF sentralt ved Utviklingsavdelingen - Andreas Morisbak, leder av utviklingsavdelingen - Morten Larsen, talentansvarlig - Even Pellerud, Prosjkt VM 98/OL 96

D-1 Finnmark Troms Hålogaland Nordland D-2 Nord-Trøndelag Sør- Trøndelag D-3 Nordmøre/Romsdal Sunnmøre D-4 Sogn/Fjordane Hordaland D-5 Rogaland Agder D-6 Telemark Vestfold Buskerud D-7 Oslo Østfold D-8 Akershus Indre Østland

DA 1995:

DA 1994:

Steinar Høgtun Terje Skarsfjord

Steinar Høgtun Terje Skarsfjord

Stig Winsnes

Geir Jenshus

Jarl Torske Reidar Vågnes Otto Natland

Jarl Torske

Otto Natland

Asgeir Kleppa Teddy Moen Terje Liknes

Asgeir Kleppa

Terje Liknes

Bjørn Nilsen Dag Navestad Åge Steen

Per. Høgmo

Åge Steen

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 - Optimal periodisering.

- Gode kontroll- og justeringsrutiner.

- Internasjonal matching gjennom landslagsdeltakelse i Nordisk, EM, VM og privatkamper hjemme og ute.

- Sentrale og regionale treningssamlinger (treningspåvirkning, feedback, spillermøter/individuelle spillersamtaler og skolearbeid).

- Spilleranalyse (ferdighetsanalyse, kapasitetsanalyse og fysiske tester på Toppidrettssenteret).

Prosjektene «VM 98» og «OL 96» Tiltak.

Det ble dette året avviklet ca. 800 tiltak for spillere, trenere og ledere. I alt ble det foretatt kartlegging av ca. 240 spillere 14 år, ca. 150 spillere 15 år og ca. 240 16-åringer i våre Distriktslagsturneringer i Østfoldhallen på høsten, samt på to talentleire i Elverum og i Porsgrunn på sommeren. Utviklings- og oppfølgingsarbeidet ble i hovedsak rettet mot forbundstalentene, dette året ca. 120 spillere (spillerne på våre aldersbestemte landslag). Økonomi.

Utgiftsbudsjettet var på kr 1.0650.000,-, hvorav kr 1.050.000,- gikk til lønn til 9 DAer i halvtidsengasjementer, mens de resterende kr 600.000,- var driftsbudsjettet til å dekke utgifter knyttet til kartleggings-, utviklingsog oppfølgingsarbeidet for DAene.

Kretsansvarlig (KA): Følgende KAer jobbet dette året med spillerog trener-utvikling i sine respektive kretser: Agder: Teddy Moen Akershus: Finn Halvorsen Buskerud: Sverre Dreier Finnmark: Arnt-B. Aronsen Hordaland: Roald Bruun-Hansen Hålogaland: Tor Ludvigsen Indre Østland: Jan Olav Solstad Nordland:

Øystein Gåre Nordmøre/Romsdal: Erik Hals Nord-Trøndelag: Geir Jenshus Oslo: Lars Tjernås Rogaland: Asgeir Kleppa Sogn og Fjordane: Jon Georg Rutledal Sør-Trøndelag: Stig Winsnes Sunnmøre: Reidar Vågnes Telemark: Nils Sverre Haug Troms:

Bård Flovik Vestfold:

Jan Christiansen Østfold:

Bjørn Drillestad Kretstilskudd (Kretstalentmidler).

Kretstilskuddet/talentutvikling ble dette året øremerket KA-ordningen, samt til

iverksetting av den nye distriktslagsmodellen, totalt kr. 1.425.000,-.

Prosjekt VM 98, menn Tiltak gjennomført i 1994: Besøksrunde i klubb (januar). Samling på Toppidrettssenteret – testing (mars). Samling med OL-laget. Landskamp mot England, semiprofesjonelle (juni/juli). Samling TS – trening. Samling med andre idretter i NOKs regi (desember).

VM-året 1994 var spesielt og hektisk for alle involverte. Flere av de nevnte tiltak rettet seg derfor mot den yngre delen av våre topptalenter (spillere født 1974/75).

Eksisterende spillergruppe ble evaluert.

Av de 43 spillerne i dette årets gruppe, ville 10 spillere gå ut, mens 3 utøvere kom inn. Prosjektet var i tråd med intensjonene slanket ned til å involvere 36 spillere i 1995.

Prosjekt OL 96, kvinner Tiltak gjennomført i 1994: Test-samling, TS (februar). Regionsamling – parallelt med A-lag (april). Test-samling, TS (juli). Testsamling – med spillersamtaler (september).

Nevnte tiltak var hovedsaklig lagt parallelt med samlinger for A-landslag elle U-20landslag. Ressursene var ellers prioritert mot tettere oppfølging av enkeltspilleren.

Spillergruppen var evaluert i tråd med prosjektets intensjoner. 14 spillere (med mulighet for økning til 15) var inne i prosjektet for kommende år.

1995 Trenerkomiteen Trener-III/D-kurs.

Det ble ikke arrangert trener-III/D-kurs 1994/95. Nytt kurs 1995/96 ble satt i gang med innledende samling i Porsgrunn 03.-09.07. Av 113 søkere ble 16 tatt opp.

Følgende var kursledere, instruktører og forelesere: Administrativ leder – Erling Mathisen, Faglig leder: Andreas Morisbak, Gruppeledere: Roy Martinsen, Terje Skarsfjord, Steinar Høgtun, Otto Natland.

Gjesteinstruktører og forelesere: Rolf Sæterdal, Bjørn Hansen, Elling Finnanger, Leif Roar Falkum, Hans Knudsen, Egil Olsen, Morten Larsen.

Gjest/observatør: Finn Petersen, DBU. Det var gjort enkelte justeringer av opplegget til mer helhetlige rammeområder, noe som fungerte meget bra samtidig som gjesteforeleserne var plukket ut til å passe inn i en slik rolle. Det nye med å bruke kretslag som objekter fungerte bra.

Trener-II/C-kurs.

Det ble arrangert i alt 6 kurs. Ett av disse var

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

et prøvekurs arrangert over 3 weekender og i regi av Indre Østland fotballkrets. Tre av kursene ble arrangert om sommeren og to om høsten inne i haller. Til sommer – og høstkursene kom det inn i alt 230 søknader. Av disse ble 150 prioritert fra kretsene og 120 tatt ut av TK. Prøvekurset ble gjennomført med 15 deltakere. Kursene ble gjennomført slik: - Hamar, 07-09.04, 21.-23.04, 28.-30.04.

15 deltakere. Kursleder Åge Steen.

Instruktører: Odd Ingar Sæterbakken, Bjørn Erik Ottesen, Jan Olav Solstad.

- Elverum, 25.06-01.07. 23 deltakere.

Kursleder: Tore Hagh. Instruktører: Hanne Kristiansen, Stein Gisle Alvestad.

- Steinkjer, 02-08.07. 20 deltakere.

Kursleder: Arnstein Holmvik.

Instruktører: Roar Breivik, Harald Inge Andersen.

- Klepp,02.-08.07. 21 deltakere. Kursleder: Sverre Dreier. Instruktører: Bjørn Drillestad, Geir Herrem.

- Bø, 29.10-04.11. 24 deltakere. Kursleder: Nils Sverre Haug. Instruktører: Sverre Dreier, Trond Tengesdal.

- Tromsø, 05.-11.11.

24 deltakere.

Kursleder: Dagfinn Rognmo. Instruktører: Stein Gisle Alvestad, Geir Herrem.

Gode tilbakemeldinger fra både deltakere og instruktører, både når det gjaldt opplegg og gjennomføring. I enkelte sammenhenger kunne objektapparatet vært bedre og enkelte kretser kunne gjerne forberedt sine deltakere bedre. Initiativtakeren til prøveprosjektet med kurset over tre helger, Indre Østland FK, skulle samle inn synspunkter fra ulike hold før en trakk den endelige konklusjonen.

Kursene i storhallene på høsten var tydelig populære.

Totalt antall søkere: 248. Antall uttatt: 138. Antall gjennomført praktisk del: 127.

Antall bestått praktisk prøve: 119. Antall autoriserte pr. 01.12: 55 (høstkursene ikke med her).

Instruktørkorpsamlinger for kursledere og instruktører ble arrangert slik: En samling for sommerens kurser 07.06 i Oslo i tilknytning til landskampen Norge – Malta og en for høstens kurser 14.10 i Bergen. Ansvarlige ledere: Erling Mathisen og Morten Larsen.

Trener-I/B-kurs og Aktivitetslederkurs.

Rapporter fra kretsene viste at det pr. 15.12 var utdannet 800 trener-I/B-trenere og 1950 aktivitetsledere. Det så ut som om kretsene stabiliserte seg på omtrent det samme nivået hvert år, mens TK hvert år prøvde å stimulere til høyere tall, spesielt for aktivitetsledere.

Trenersamlinger.

•Trenersamling 25. – 26.02 for 1.div.

21

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 trenere, kvinner samt kvinnelige trener-II/C- og trener-III/D-trenere.

Temaer: Talentutvikling/toppfotball og breddefotball. Ulike motiver og behov i fotballmiljøet. Spillestil og ferdigheter – krav til ferdigheter. Erfaringer som trener i Norge og Sverige – Trine L. Andersen.

Forberedelser til observasjon av og vurdering av EM-semifinalen Norge – Sverige i Sørlandshallen. 22 deltakere.

Instruktører: Hanne Kristiansen og Andreas Morisbak. Samlingen fungerte godt, men en skulle gjerne sett flere jenter utnytte tilbudet.

• Trenersamling for trenere og sportslige ledere i Tippeligaklubber i tilknytning til landskampen mot England 11.10. Temaer: Generell informasjon om terminlista.

Informasjon om status og drift LSK – Olympiatopp-prosjektet. Konsekvenser i forhold til økt treningsmengde – når det gjelder sammensetting av trening – når det gjelder fare for overtrening.

Champions League og RBK – konsekvenser for prioritering av sesongsyklus. Bedre fotball – også i bredden. Innledere: Rolf Sæterdal, Svein Skoglunn, Jostein Hallèn, Nils Arne Eggen, Dag Vestlund, Erling Mathisen og Andreas Morisbak.

• Samling for talentansvarlige i forbund (DA, i krets (KA), landslagstrenere aldersbestemte landslag og TKmedlemmer i tilknytning til Distriktslagsturnering for G/J-14 i Bø 23. - 26.11. Hovedtema: Analyse av og vurdering av spillere. Andre temaer: Endringer i NFFs talentmodell, rammer for UEFAs lisenstrenersystem, «Bedre fotball – også i bredden», Talentutvikling slik Olympiatoppen ser det, Talentutvikling i Norges Ishockeyforbund. Innledere: Morten Larsen, Erling Mathisen, Terje Svensson, Per Mathias Høgmo, Reidar Vågnes, Rolf Sæterdal, Jon Haukeland, Andreas Morisbak. Denne samlingen i den flotte hallen i Bø ble betraktet som en praktisk manifestasjon på det en sa en skulle utvikle – spilleren – i sentrum. En faglig erfaringsutveksling på sitt beste.

• Samling med dommerne ble dessverre ikke holdt dette året. Det var synd ble det bemerket. Det er bare samarbeid og forståelse for hverandres funksjon og situasjon som kan minske antall uheldige situasjoner. Samarbeidet burde derfor økes, ikke minskes.

Sportsjournalistseminar 26.04.

Temaer: Olympiatoppens lagspillforum og Lillestrøm-prosjektet. Spillestildebatt. Økonomi/lisens og Marked/Coca Cola.

Diverse informasjon. Innledere: Rolf Sæterdal, Teitur Thordarson, Nils Johan

22

Semb, Vidar Davidsen, Bjørn Hansen, Ivar Egeberg, Keith Woods, Andreas Morisbak.

Observasjon av VM-sluttspillet for kvinner i Sverige.

Observasjonen ble delt i to faser. To observatører, Åge Steen og Terje Svensson observerte en del av de innledende kampene, mens resten av observasjonen ble kombinert med Nordisk Elitetrenerseminar og sluttkampene. Der deltok Kari Nielsen, Asker, Karstein Hellevik, Sandviken, Terje Berg, Trondheims-Ørn, Inge Thulin, Klepp, Terje Gulbrandsen, Kolbotn samt Morten Larsen og Andreas Morisbak fra NFF. Internasjonal kontakt.

- Nordisk Elitetrenerseminar i Stockholm i tilknytning til VM for kvinner 15. – 19.06. Temaer: Erfaring fra VM foran semifinalene.

Utviklingstendenser i kvinnefotballen i de respektive land.

Det svenske kvinnelandslagets arbeid med video. Fotballfysiologi ut fra et kvinneperspektiv (fysiske krav, tester, treningsinnhold, kost-tilskudd).

Deltakere: Kari Nielsen, Karstein Hellevik Terje Berg, Inge Thulin, Terje Gulbrandsen, Morten Larsen, Andreas Morisbak.

- UEFA-kurs om Europeisk trenerlisens i Geneve 21. – 23.06. Deltakere fra NFF: Erling Mathisen og Andreas Morisbak.

- Nordisk møte angående Europeisk trenerlisens i København 12. – 13.09.

Deltakere fra NFF: Erling Mathisen og Andreas Morisbak - UEFA-kurs for «Coach Educators» i Clairfontaine, Frankrike 27.11 – 01.12.

Temaer: Dagens moderne trener. UEFAs retningslinjer for trenerutdanning.

Undervisningsmetoder.

Utdanning av morgendagens trenere. Utvikling av personlighetene. Fysisk utvikling.

Keeperopplæring. NFFs deltakere: Erling Mathisen og Andreas Morisbak.

- DBUs Instruktør møde 09- 10.12. Deltaker fra NFF: Vidar Davidsen..

Samarbeidstiltak og deltakelse/bidrag i andre sammenhenger.

- Møte Koordineringsgruppe II 09.02.

- UEFA 4th Youth Conference i Stavanger 27.02 – 03.03.

- NFFs arbeids-weekend 04. – 05.02.

- Breddeklubbprosjektet “Bedre fotball – også i bredden”.

- Møter mellom komiteformenn, sekretærer og generalsekretær/forbundsstyret.

- Enkelte av Trenerforeningens tiltak og møter.

- Retningslinjer/regelfortolkninger.

- Diverse impulssamlinger i kretsregi.

- Samling distr.iktsansvarlige og

landslagstrenere 04.10 - Møter med NIF angående utvikling av trenerstigen, kompetanse for trenerutdanning og rammeplaner for kursgodkjenning.

- Breddekonferansen på Leangkollen 17. – 19.11.Opplegg og gjennomføring av NFFprogram i Sommer-Melbu 14. – 22.07.

- Observatører på enkelte landskamper i aldersbestemte klasser.

Utviklingssaker.

• NFFs Fotballskole.

Det faglige opplegget hadde nå vært i bruk i ca. 1 år, men var trolig ikke godt nok kjent enda. En oversikt fra kretsene viste at 90 klubber hadde benyttet seg av opplegget TK skulle arbeide videre med et administrativt opplegg til hjelp for oppstarting og gjennomføring av fotballskoler.

• «Fotball for ungdom – slik ungdom selv vil – et tankevekkerkurs for ungdomstrenere».

Det var laget en instruktørveiledning for dette tilbudet som både skulle danne grunnlaget for et eget fleksibelt kurs på 6, 9 eller 12 timer og som skulle integreres i delkurs IV i trener-I/B-kurset og i trener-II/C-kurset. Sentrale temaer: Ulike motiver og behov i fotballmiljøet, medbestemmelse,, spillernes bevissthet, fysiske utviklingstrekk, kjønnsforskjeller, ulike trenerstiler, målrettede aktiviteter, ulike funksjonskategorier.

• En samlet oversikt over «NFFs Utviklingsog utdanningstilbud for deg som ønsker å bidra i Barnefotballen, Ungdomsfotballen eller for spesielle målgrupper ut fra ulike behov og motiv i fotballmiljøet» I tilknytning til NFF nye breddesatsing under slagordet «Bedre fotball – også i bredden» var det laget en samlet oversikt over alle kurs, bøker, videoer og brosjyrer som var aktuelle for de ovennevnte- tre målgruppene. NFF hadde nå samlet mye å by på, men det var fortsatt alt for mange som ikke kjente til tilbudene og alle mulighetene som fantes for å utnytte dem. Det måtte derfor bli en viktig oppgave for kretsleddet å være klar over tilbudene og mulighetene som fantes, informere om dem og hjelpe klubber til å utnytte ett eller flere av dem.

Trenerkomiteen engasjerte seg sterkt i dette breddeprosjektet. 5 personer tilknyttet komiteen var med i korpset som besøkte klubbene. Opplegget var godt fundert og det var framkommet gjennom et godt tverrfaglig teamarbeid. I årene framover var det viktig å få til en ønsket «snøballeffekt» i forhold til oppmerksomhet, vurdering og bevisstgjøring i forhold til en del nye

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999

VM-GULL: Hege Riise og fotballjentene vant VM-gull i 1995, under Even Pelleruds ledelse. Foto: DIGITALSPORT

dimensjoner og vinklinger i et meget viktig breddebudskap.

• NFFs ferdighets-/instruksjonsvideo.

Det forelå nå en «kladd» med alle instruksjons- og kampsekvenser på alle seks temaer – et meget omfattende materiale på flere timer. Det hadde vært et meget tidkrevende arbeid å plukke ut situasjonene – og det vil fortsatt ligge mye arbeid i et redigerings- og kommentararbeid.

Forbundstalent Organisering og bemanning. Se oversikten fra 1994.

Tiltak.

Det ble i 1995 gjennomført ca. 700 tiltak for spillere, trenere, ledere, klubber og kretser. Det ble foretatt kartlegging av 240 gutter og jenter 14 år i turneringen for Distriktslag i Telemarkshallen 24. – 26.11, 120 gutter og jenter 15 år og samme antall gutter og jenter 16 år i Regionslagsturnering i Østfoldhallen 08. – 10.12. I tillegg ble det gjennomført Talentleir for gutter og jenter 15 og 16 år i henholdsvis Porsgrunn og Elverum på sommeren. Utviklings- og

oppfølgingsarbeidet ble i hovedsak rettet mot forbundstalentene – 120 spillere aktuelle for aldersbestemte landslag.

I løpet av året var det i tillegg gjennomført følgende: - Alle kretser knyttet til seg faglig dyktige KA. KA sammen med DA hadde dannet sterke «kraftsentra» ute i distriktene.

- De fleste kretsene fikk til en soneorganisering og bred bemanning (SA og sonekorps under KA-nivå.

- Det ble foretatt en forbedring av turneringen for Distriktslag 14 år, samt innføring av turnering for Regionslag 15 og 16 år i stedet for Distriktslag.

Det ble også foretatt småjusteringer av Talentleirene.

- En forsøkte å jobbe tettere inn mot klubb.

En lyktes bare delvis, så her gjensto en del «upløyd mark». Det neste året ville derfor både hardere og mer effektivt for å nærme seg klubbleddet i enda sterkere grad. Økonomi.

Det totale utgiftsbudsjettet var på kr 1.750.000,-, hvorav kr 1.300.000,- gikk til lønn til 12 DAer, mens driftsbudsjettet på kr

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

450.000,- gikk til å dekke utgiftene knyttet til kartlegging, utvikling og oppfølging av forbundstalentene i de 8 distriktene.

Kretsansvarlig (KA) En viser til oversikten fra forrige år og nevner her endringene: - Agder: Erik Mørland/Svein Hansen erstattet Teddy Moen.

- Akershus: Erling Hokstad erstattet Finn Halvorsen.

- Finnmark: Ulf Inge Andersen erstattet Arnt B. Aronsen.

- Hordaland: Terje Hansen erstattet Roald Bruun-Hansen - Indre Østland: Odd Ingar Sæterbakken erstattet Jan Olav Solstad.

- Oslo: Trond Eriksen erstattet Lars Tjærnås.

- Rogaland: Geir Herrem/Terje Osmundsen erstattet Asgeir Kleppa.

- Sogn og Fjordane: Morten Wigum kom i tillegg til Jon G. Rutledal.

- Sunnmøre: Einar Magne Skeide erstattet Reidar Vågnes.

- Sør-Trøndelag: Per Gunnar Hybertsen erstattet Stig Winsnes.

- Østfold: Dag Navestad erstattet Bjørn Drillestad.

23

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 Kretstilskudd Kretstalent.

Tilskuddet ble i sin helhet øremerket KAfunksjonen og var på totalt kr 1.425.000,-

Prosjekt «VM 98» Tiltak: Sentral samling i januar med vektlegging på fysiske tester. Oppfølgings-/besøksrunde i klubb. Gruppesamlinger i mars og april med innholdet: Oppfølging av resterende spillere i prosjektet. Evaluering av prosjektgruppen med ytterligere reduksjon/spissing av utøvergruppen.

Forberedelsessamling for OL-laget i november. Oppfølgings-/ besøksrunde i klubb i november/desember.

Prosjekt «OL 96» Følgende 14 jenter deltok i prosjektet siste året: Trude Alvestad, Donn, Monica Enlid, Tr.Ørn, Julianne Fredin, Donn, Tone Gunn Frustøl, Donn, Hege Gunnerød, Asker, Hedda Haugland, Kolbotn, Monica Knudsen, Asker, Carina Langfjell, Asker, Unni Lehn, Tr.Ørn, Marie Moe, Asker, Marianne Pettersen, Gjelleråsen, Ingrid Sternhof, Haugar, Henriette Viker, Asker, Anita Waage Tr.Ørn.

Ressursene dette året gikk, i tillegg til en samling, til individuell oppfølging ved treningsdagbøker, trenersamtaler, testing og kampobservasjon. Samlingen ble lagt til Skien i tilknytning til landskampen Norge – Slovakia i september. En positiv erfaring hvor trenere, og spillerne selv, fikk vurdert prosjektspillerne opp mot A-landslaget.

Framdriftsplanen for prosjektet fram mot OL ble diskutert og alle midler ble foreslått rettet mot «småprosjekter» som kunne gjøre enkeltspillere til OL-troppen bedre.

1996 NFFs Handlingsplan 1996 – 1999 Med utgangspunkt i en evaluering av Handlingsplanen 1992 – 1995 ble den nye planen lagt fram for Forbundstinget 1994/95-planen med retningslinjer for hovedområder og sektorer fikk Tingets fulle oppslutning. Planen beskrev de mål, virkemidler og tiltak som skulle være retningsgivende for organisasjonen de neste fire årene. Den startet med en oversiktsskisse på hele NFFs virksomhet og med de ulike spillerkategorier i sentrum.

Deretter følgende hovedkapittel: - NFFs hovedsatsingsområder 1996 – 1999.

- Norsk fotball – Mål – Verdisyn – Rammebetingelser.

- Breddefotball inkludert Barnefotball, Ungdomsfotball, voksenfotball og Fotball

24

for særskilte målgrupper.

- Spillerutvikling – Talentutvikling - Toppfotball med bl.a. en mer differensiert målgruppepresisering.

- De idrettslige støttefunksjonene Anlegg – Trener – Leder – Dommer.

- De organisatoriske støttefunksjonene.

Media – Marked – Informasjon Organisasjon – Økonomi.

- Et eget kapittel om Internasjonalt arbeid.

Denne planen representerte en ytterligere konkretisering av prioriteringer og retningslinjer i forhold til ulike utøvermålgrupper enn tidligere. En hadde i større grad vektlagt målgruppedifferensiering som det sentrale utgangspunktet for mer tilpassede retningslinjer for de ulike målgruppene.

Innenfor toppfotballområdet hadde en for eks. delt inn i fire underkategorier: Toppfotball landslag (A, menn og kvinner, samt U-21-/OL-landslag), Internasjonal toppklubbfotball (klubber som kvalifiserte seg for Europaturneringer, 5 menn, 3 kvinner), Nasjonal toppklubbfotball ( resten av Tippeligaen, 12 lag, og 1. div. kvinner, 7 lag), og Kvalifisering til toppklubbfotball (1.divisjon, menn, 11 lag + 3 lag som kvalifiserer til toppserien for kvinner).

Videre var talentutvikling/spillerutvikling med blant annet alle aldersbestemte landslag tatt ut av toppfotballdefinisjonen og plassert sideordnet mellom breddefotball og toppfotball. Dette for å markere at denne kategorien ikke er topputøvere, men kunne bli det gjennom en gunstig påvirkning over tid via et fornuftig samarbeid mellom spillerutviklingspersoner i klubb, krets, region og NFF sentralt. I hovedmålet for denne målgruppen var det nå også klart presisert at miljø og trivsel skulle være helt grunnleggende basisforutsetninger for den mer faglige påvirkningen.

Breddefotballområdet, som faktisk vil si hele norsk fotball utenom relativt få lag helt i toppen, var det satt et annet fokus på enn tidligere. Her ble det lagt føringer for den store og viktige oppgaven det var å få klarlagt de mange forskjellige utøvermålgrupper som finnes – for så å tilpasse aktivitet og tilbud på en bedre måte etter den enkelte gruppes ønsker og behov. Trivsel i tilknytning til fotball var et hovedstikkord for å rekruttere flest mulig og beholde dem lengst mulig.

For de idrettslige støttefunksjonene var en også opptatt av at tilbudene i størst mulig grad skulle ivareta det mest sentrale trivsels- og utviklingsbehov for de ulike målgrupper. Differensiering av tilbud ble derfor meget sentralt her. I tillegg vektla en hva det enkelte ledd i organisasjonen måtte ta ansvar for å følge opp slik at det ble en fornuftig linje og sammenheng i arbeidet

for NFF sentralt, via krets til til klubb og det enkelte lag.

Et større grad av samarbeid mellom kategoriene Trener, Leder, Dommer ble presisert.

Likeledes at «hele virksomheten vår måles i forhold til hva som skjer i det ytterste leddet – i klubben og laget!»

De organisatoriske støttefunksjonene hadde en viktig egenutviklingsverdi i forhold til mulighetene for utvikling av NFF som organisasjon. En sentral utfordring også her var et fornuftig samarbeid mellom de ulike sektorer, men også ved en bedre samordning og prioritering i forhold til de idrettslige støttefunksjonene og de ulike utøvermålgrupper.

Handlingsplanen skulle Være NFFs guide for den totale virksomheten i organisasjonen – og burde derfor brukes flittig som både oppslagsbok og som grunnlag for den konkrete planleggingen både i krets og klubb.

Spilleren – den sentrale ressurs.

Det er Norges Fotballforbunds overordnede mål å sette spilleren i sentrum for sin virksomhet. Det betyr bl.a. at de sentrale mål og virkemidler må være knyttet til: - Å rekruttere flere aktive på alle plan - Å beholde flere aktive i organisasjonen over lengre tid - Å utvikle de fotballmessige ferdighetene individuelt og lagmessig.

- Å utvikle gode og positive holdninger.

- Å utvikle ulike typer anlegg slik at alle kan trene og spille under tilfredsstillende forhold.

Trenersektoren i handlingsplanen 1. Hovedmål.

- Å ha et tilstrekkelig antall av aktivitetsledere og trenere i norsk fotball til å kunne tilfredsstille dagens behov for aktivitet, trivsel og opplæring innenfor ulike målgrupper i breddefotball, spillerutvikling – talentutvikling og toppfotball – både når det gjelder omfang og kvalitet.

- Bygge opp et nett av instruktører på alle plan slik at både nyrekruttering og videreutdanning kan dekke morgendagens behov.

Merknad.

Fortsatt bør det jobbes godt for å dekke opp barnefotballen med aktivitetsledere og trenere som driver sin aktivitet ut fra NFFs retningslinjer og barns egne premisser. I tillegg bør en være spesielt oppmerksom på ungdomsfotballen der differensiering

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 av målgrupper etter ønsker og behov, medbestemmelse og trivsel bør være sentrale faktorer å jobbe ut i fra NFFs sentrale opplæringstilbud som også gir kompetanse/autorisasjon er fortsatt: - Aktivitetsleder – barn (Organisere, sette i gang og lede fornuftig fotballaktivitet med fornuftig voksenopptreden og vektlegging på trivsel).

- Trener-I («Opplæringstrener» - trener med god nok fagkunnskaper og pedagogiske kunnskaper til å påvirke læring i spesielt fotballferdigheter og holdninger.

- Trener-II («Helhetstrener» som kan planlegge og gjennomføre treningsopplegg som inneholder retningslinjer for ferdighet, samhandling, fysiske og psykiske ressurser, samt være trenerkoordinator i Ungdomsavdeling).

- Trener-III (topptrener eller talenttrener med god nok faglig og pedagogisk innsikt og bakgrunn til å trene landslag og toppklubblag og/eller koordinere ulik kompetanse i forhold til dette, lære opp talentfulle spillere på detaljnivået, være trenerkoordinator i Ungdomsavdeling).

2. Overordnede virkemidler - Utnytte og kontinuerlig videreutvikle de utdanningstilbudene som aktivitetsleder-, trener-I-, trener-II- og trener-III-kursene representerer.

- Vektlegge oversikt over informasjon om utnyttelse av enkle og fleksible skoleringstilbud som bør gjennomføres i klubben.

- Følge opp og forsterke betydningen av de enkleste kurstilbudene, Aktivitetslederkurset, det nye «Fotball for Ungdom»-kurset og delkursene i trener-Ikurset blir utnyttet på klubbplan.

- Følge opp og forsterke betydningen av at det bygges opp og skoleres instruktørkorps som ivaretar sentrale tilbud og temaer på ulik nivåer i trenerutdanningen.

- Legge opp til en mer planmessig fokusering på betydningen av at godt skolerte trenere går inn i funksjonen som trenerkoordinator i ungdomsavdelingen.

- Påvirke trenere med god utdanningsog erfaringsbakgrunn til å fungere som trenere i ungdomsavdelinger.

- Bidra til en bevisstgjøring av trenere i forhold til krav og konsekvenser som en følge av store forskjeller i utøverbehov og ønsker, frafall og betydning av medbestemmelse i ungdomsfotballen, ambisjoner og krav til miljø/trivsel.

- Bygge ut vårt trenerutdanningsopplegg slik at det tilpasses og godkjennes i UEFAs lisenssystem, med spesiell vektlegging på det øverste trinnet, profflisens for topptrenere.

- Utvikle planleggingsverktøy til hjelp for planlegging av en sesong i et fotball-lag.

- Oppmuntre til at personer med trenererfaring kommer med i styrende organer på ulike nivåer.

3. Trenersektoren i forhold til breddefotball.

3.1 NFF sentralt.

- Utarbeide faglige hjelpemidler og ha til disposisjon et utdanningsopplegg med de mest sentrale retningslinjer og fagkunnskaper for ulike kategorier trenere.

- Informere om og markedsføre alle tilbudene, samt mulighetene og fleksibiliteten i dem, slik at flest mulig utnyttes i størst mulig grad på klubbleddet.

- Stimulere til oppbygging og skolering av instruktørkorps for ulike temaer og områder.

- Følge opp påbegynt oppbygging av et korps for keeperinstruktører.

- Informere videre om og forbedre NFFs fotballskole-konsept.

- Informere, motivere og evt. skolere sentrale trenere på kretsnivå for å sikre kvaliteten i eksisterende utdanningstilbud.

- Stimulere og bidra til et bedre koordinert samarbeid mellom trenere og ledere med tanke en mer samlet og helhetlig oppbakking av fotballvirksomheten.

- Stimulere og bidra til et bedre samarbeid mellom trenere og dommere med tanke på forståelse og respekt for hverandres funksjon.

3.2 Kretsene.

- Gjøre seg godt kjent med «Oversikt over NFFs Utdanningstilbud for Barnefotballen, Ungdomsfotballen – og spesielle målgrupper» som grunnlag for en plan for virksomheten på trenersiden.

- I størst mulig grad prøve å få flest mulig kurstilbud ut til klubbleddet ved å vektlegge enkle starttilbud samt god informasjon og markedsføring.

- Aktivitetslederkurset prioriteres fortsatt, men i tillegg er NFFs nye kurs, «Fotball for ungdom – slik ungdom vil, et tankevekkerkurs for ungdomstrenere» meget aktuelt.

- Fortsatt arbeide spesielt for å få med mange jenter som aktivitetsledere og trenere.

- Prioritere en videre oppbygging og skolering av instruktørkorps slik at en får markert flere instruktører til å ta seg av de mest sentrale tilbudene og slik at mange av dem kommer ut i klubbene.

- Utnytte utdannede keeperinstruktører til å utdanne flere keepertrenere.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

- Utnytte NFFs mange kurstilbud til å arrangere impulskurs for tidligere utdannede trenere.

- Påvirke trenere til å ta mer aktiv del i klubbenes plan- og utviklingsarbeid rettet mot barn- og ungdomsfotball.

- Benytte KA-/SA-systemet som en sentral faglig katalysator og bidragsyter for påvirkning av en helhetlig og differensiert barne- og ungdomsfotball.

- Arbeide for at trenere og ledere i større grad samarbeider om og koordinerer retningslinjer for virksomheten.

- Arbeide for at trenere og dommere samarbeider i større grad med tanke på en bedre forståelse og respekt for hverandres funksjoner.

Spesielt i forhold til breddefotball – barn.

- Fortsatt arbeide for å nå alle lag i barnefotballen med tilbud om kursutdanning gjennom Aktivitetslederkurset og skolering av instruktører.

- I større grad bidra til en vektlegging av informasjonsopplegg om tilbudene direkte rettet mot klubbleddet.

Spesielt i forhold til breddefotball – ungdom.

- Det henvises til «Oversikt over NFFs Utdanningstilbud», kapittel «Sentrale tilbud for den som ønsker å bidra innen Ungdomsfotballen» i forhold til kursmuligheter.

- NFFs nye kurs, «Fotball for Ungdom – slik ungdommen selv vil……» gir en del sentrale tanker om trenertype, frafall, medbestemmelse som det er viktig å ta stilling til.

- Ferdighetskursene i trener-I-kurset bør benyttes i tilknytning til trening for bevisstgjøring og ferdighetsopplæring.

- Miljøet må vektlegges i stor grad og oppleggene med 5 videofilmer om miljø og trivsel i Barne- og Ungdomsfotballen egner seg utmerket.

- Stimulere og hjelpe klubbene til å lage egen skoleringsplan i ungdomsavdelingen som en prosess ved å bruke delkurs IV i trener-I-kurset.

- Trenerkoordinatoren bør bli vanligere i Ungdomsavdelingen. NFF vil utvikle et kurstilbud på dette i perioden.

Spesielt i forhold til breddefotball – voksne.

- Stimulere gode trenere med grunnutdanning (trener-I-kurset) til å søke trener-II-kurset.

- Følge uttaksprosedyrer som gir grunnlag for å velge ut de beste og å forberede deltakerne på kurskravene.

- Klubbene bør klargjøre hvilke retningslinjer og holdepunkter virksomheten bør

25

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 drives etter. Spesielt bør en ta stilling til forholdet toppidrettsretningslinjer og den enkeltes forutsetninger, ønsker, behov og muligheter – samt trivsel.

Klubbene.

- Klubbene må aktivt gå inn for å orientere seg i NFFs Utdanningstilbud.

- Klubbene bør ha skoleringsplaner for ungdomsavdelingen med vekt på utvikling av fotballferdigheter, personlig holdninger og retningslinjer for virksomheten. Det bør utarbeides retningslinjer både for det sportslige, men også for miljøet – og gjerne ved hjelp av medbestemmelsesprosesser. Det vil skape trivsel hos utøverne.

- Ungdomsavdelingen bør ha en egen trenerkoordinator som rettleder i forhold til en skoleringsplan.

- Barneavdelingen bør ha aktivitetsledere eller trenere som arbeider i samsvar med retningslinjene i Aktivitetslederkurset.

- I mange sammenhenger i breddefotballen vil det være mer hensiktsmessig å satse på bruk av aktivitetsledere enn skoleringsog utviklingstrenere.

- Klubbene bør stimulere gode trenere til videreutdanning.

- I tillegg til å prioritere ungdomsavdelingen, bør klubbene også søke å rekruttere trenere til seniorlag med utviklingspotensiale.

- Gode trenere bør ikke brukes på seniorlag i lavere divisjoner.

4.Trenersektoren i forhold til toppfotball.

Generelt.

Toppidrett og toppfotball etter norsk modell vil si stadig å søke etter og utnytte relevant kunnskap og spisskompetanse innenfor ulike områder.

NFF må holde seg ajour med utviklingen og på enkelte områder ligge foran når det gjelder påvirkning og skolering av spillere.

Observatøroppdrag ved internasjonale mesterskap bidrar til en faglig oppdatering.

En sentral rolle for NFF er å gi faglige impulser i form av seminarer og andre tiltak rettet mot den høyeste utdanningskategorien, toppklubbtrenere, sentrale spillerutviklere i forbund og kretser. Trener-III-kurs er det grunnutdanningstilbud som faglig retter seg mot toppnivået og talentutviklingen på det høyeste nivået.

I pakt med UEFAs «Coach Education Programme» vil NFF tilpasse sitt trenerutdanningssystem til UEFAs lisensopplegg med spesiell vektlegging på opplegg for den profesjonelle treneren på toppnivået.

UEFAs opplegg går ut på en standardisering av trenerutdannelsen i tre lisensgrader:

26

Basic Award – B-lisens, Advanced Award – A-lisens og Professional Award – Pro-lisens.

Topptreneren vil fremover mer og mer få karakter av å være koordinator for et team av fagpersoner med forskjellig funksjon og kompetanse. Det blir viktig å klargjøre den nye rollen og de krav den stiller til topptrenere i framtida.

En vellykket utvikling av talenter til toppfotball er avhengig av at mål, tiltak og retningslinjer for spiller- og talentutvikling er oppfylt på de lavere nivåene.

Tiltak.

- For NFFs fagansvarlige og den enkelte trener på høyt nivå vil det også i kommende periode bli viktig å samarbeide med Olympiatoppen, andre idretter og med ulik fagekspertise både i forhold til optimal treningspåvirkning og utvikling av toppidrettsholdninger.

- Utvikling av individuelle taktisk/tekniske ferdigheter og krav til kvalitet i utførelsen bør fortsatt være prioriterte innsatsfelt i skolering av trenere og spillere.

- Trenere på høyt nivå bør i større grad enn i dag bidra til utviklingen av en helhetlig, sportslig plan for utvikling og rekruttering av enkeltspillere og lag over tid.

- Utvikle teamleder rollen/manager rollen jmfr. UEFAs krav til pro-lisens.

- Utvikle fremtidige trenere til internasjonale oppgaver på så vel klubb som landslagsnivå.

- Utdype og klargjøre sammenheng/ motsetninger mellom bruk av «spesialister» fra andre idretter og spesifisitetsprinsippet i fotball.

- Utvikle hos norske trenere innenfor «bevisst angrepsspill» med innøvde angrepsmønstre jmfr. utvikling i andre ballspill som håndball og basketball som eksempler på betydningen av dette.

- Utvikle forståelse hos trenere i utvikling av spillertyper karakterisert av ballsikkerhet og hurtighet.

- Ha en helhetlig plan for utvikling av fremtidige trenere til toppklubber og landslag. Utvelgelse og utvikling med bakgrunn i personlighet, faglig dyktighet, resultater, gjerne ulik filosofi – meningsforskjeller er ofte lik utvikling.

Trenerkomiteen Trener-III-kurs.

Avsluttende samling for Trener-III-kurs 1995/96 ble arrangert på Vettre Hotell i Asker 22. - 24.03. samlingen ble gjennomført på vanlig måte med fremleggelse av skriftlige oppgaver og påfølgende faglige diskusjoner.

I disse diskusjonene deltok også RA-korpset.

Dette var en ny vri som helt klart hadde en

positiv effekt.

Følgende fikk utlevert autorisasjonsbevis som trener-III: Eivind Tellefsen, Roald Bruun-Hanssen, Arne Møller, Jarle Råum, Terje Gulbrandsen, Kari Nielsen, Dag Petter Christoffersen, Asle Rosø, Knut Torbjørn Eggen, Stig Winsnes, Hans Kristian Larsen, Jan Christiansen, Kenneth Øby, Liv Strædet.

Innledende samling for kullet 1996/97 ble arrangert i Porsgrunn 24. – 30.06 med 16 deltakere. Følgende var kursledere, instruktører og forelesere: Administrativ leder - Erling Mathisen. Faglig leder – Andreas Morisbak. Gruppeledere: PerMathias Høgmo, Lars Tjærnås, Stenar Høgtun, Harald Aabrekk. Gjesteinstruktører og forelesere: Rolf Sæterdal, Leif Roar Falkum, Nils Johan Semb, Roy Martinsen, Reidar Vågnes, Morten Larsen, Reidar Bjørnestad.

Uttaket på årets kurs skapte en del diskusjon.

Mest fordi det trolig ikke var informert godt nok om en klarere målgruppetenkning enn tidligere – som en følge av ny handlingsplan.

Trener-III-kurset var for trenere som skulle virke i toppfotballen og på høyt nivå når det gjaldt spiller-/talentutvikling. Et viktig grunnlag for å være på dette nivået er spillererfaring på høyt nivå. Deltakerne på dette kurset hadde vel den største samlede toppfotballerfaring noensinne. Dette satte også sitt positive preg på kurset.

Trener-II-kurs.

Det ble arrangert 6 kurs, 4 på sommeren og 2 om høsten i storhaller. Kursene ble arrangert slik: - Sandefjord 23.-29.06. Kursleder: Hanne Kristiansen. Instruktører: Roar Breivik og Harald Inge Andersen. 23 deltakere.

- Bjørkelangen 30.06 – 06.07. Kursleder: Bjørn Drillestad. Instruktører: Trine Lise Andersen og Dag P. Christoffersen. 20 deltakere.

- Kristiansund 30.06 – 06.07. Kursleder: Kjell Dybvik. Instruktører: Stein Gisle Alvestad og Terje Hansen. 21 deltakere.

- Bodø 30.06 – 06.07. Kursleder: Tore Hagh. Instruktører: Arnstein Holmvik og Sverre Dreier. 19 deltakere.

- Sørlandshallen 04. – 10.11. Kursleder: Dagfinn Rognmo. Instruktører: Asgeir Kleppa og Geir Herrem. 22 deltakere - Østfoldhallen 10. – 17.11. Kursleder: Alf Gustavsen. Instruktører: Bjørn Drillestad, Roar Breivik og Sverre Dreier. 24 deltakere.

Antall søkere: 235. Prioritert fra kretsene: 150. Tatt ut: 144. Bestått praktisk prøve: 129.

Spredningen av kursene på sommerkurs og hallkurs senhøstes så ut til å være gunstig og var komet for å bli. Ved noen mindre

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

AQUA CUP 2013

Indre Østfold Reisebyrå og aqua hotel inviterer norske lag til treningsturnering i Santa Susanna på Barcelonakysten i uke 40 og 41. cupen arrangeres for 3. gang i 2013. her kan dere kombinere det sportslige med noen varme fine høstdager med blant annet mulighet for sightseeing i Barcelona og et besøk på camp Nou. Aldersklasser og spilletider:

AQUA CUP 1: AQUA CUP 2:

UKE 40 (30.09 - 5. 10. 2013) UKE 41 (7.10 - 12. 10. 2013)

Reiseopplegg:

B14

Gutter f.e.1.1.1999 (11er)

2x25 min.

B16

Gutter f.e.1.1.1997 (11er)

2x25 min.

5 netter

6 netter

7 netter

8 netter

eks. flyreise

kr. 3490,–

kr. 3740,–

kr. 3990,–

kr. 4240,–

Inkl. flyreise

fra kr. 6490,–

fra kr. 6740,–

fra kr. 6990,–

fra kr. 7240,–

Prisene innkluderer: • • • • • • •

Fly Oslo/ Stavanger / Bergen / Kristiansand - Barcelona t/r.

Flyskatter og avgifter Busstransport flyplass - bosted t/r Opphold valgfritt 5 - 8 netter i 2 - 3 sengs rom på ***hotell Helpensjon i Spania To treningsøkter a 1,5 time Deltagelse i Aqua Cup 2013

Tillegg for eventuelt ønsket oppgradering til ****+ hotell kr.

100,– pr. pers. pr. natt.

Tillegg for utflukt til Barcelona med buss og guide kr. 350,– pr. person.

Pakkeopplegget eks. flyreise betinger at gruppen selv ordner fly t/r Barcelona. Pakkeopplegget inkl. fly medfører at IØR ordner flyreisen t/r.

Det tas forbehold om ledige plasser og om endringer i priser på tidspunkt for bestilling. For forespørsel om fly fra andre byer i Norge - kontakt IØR.

Påmelding: Indre Østfold Reisebyrå tlf. 69 84 71 00 mail: ior@ior.no

www.ior.no E-mail: ior@ior.no

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 justeringer i opplegget og en forbedret instruktørveiledning var et mangeårig godt anerkjent kurs blitt enda bedre.

Samling for kursledere og instruktører ble arrangert i Oslo 02.06 i tilknytning til landskampen Norge – Azerbaijan. Ansvarlig fra TK: Erling Mathisen, Hanne Kristiansen, Morten Larsen.

Kursoversikt fra kretsene.

Kretsene ble dette året presentert for et nytt oversiktsskjema hva angår utført utdanningsvirksomhet. Ut fra ønsket om å få til en større differensiering i utnyttelse av de enkelte delkursene i trener-I-kurset, fikk en ved dette en mer detaljert informasjon enn tidligere. For antall kurs og kursdeltakere på trenersiden var det totale oversiktsbildet slik:

sitt fremmøte.

• Samlingen for RA, KA og landslagstrenere aldersbestemte klasser samt TKmedlemmer ble holdt i tilknytning til talentsamlingen i Bø 22. – 24. 11.

• Det var diskutert en del rundt målgruppesammensettingen på slike samlinger. TK mente nå at det burde gis tilbud til hele toppfotballdelen (altså også 1.div. menn) og at det i større grad burde bli samarbeidstiltak mellom trenere – dommere og trenere – ledere/evt. også dommere.

Seminarer cupfinalehelgen.

I tilknytning til cupfinalen ble det arrangert ulike faglige tiltak. NFF hadde besøk av teknisk direktør i UEFA, Andy Roxburgh.

Fredag holdt han forelesninger for TK,

Antall

Delkurs I Aktivitetslederkurs

Delkurs II Fotballferdighet/teknikk

Delkurs III Fotballferdighet/taktikk

Delkurs IV Planlegging av fotballopplæring Trener-I-kurs

Eventuelt andre kurs (emne-, impulskurs)

124 1599 34 543 35 463 30

461 40 0 82

1920

Antall deltakere

Manglet tall fra 5 kretser.

Skuffende at NFFs nye kursopplegg, «Fotball for ungdom – slik ungdommen selv vil – et tankevekkerkurs for ungdomstrenere», ikke var tatt i bruk enda. En valgte å tro at dette skyldtes den sedvanlige tregheten i vår store organisasjon – og sikkert også det at en må få noe tid på seg til å venne seg til en ny tankegang.

Trenersamlinger.

• Trenersamling 1.divisjon kvinner i Trondheim 06.06 i tilknytning til landskampen for kvinner Norge – Tyskland. Temaer: Totalbelastning på fotballspillere. Kan løpetrening erstattes med taktisk/teknisk trening for også å forbedre aerob utholdenhet? Trener – dommer, hvordan øke forståelsen for hverandres arbeid under kamp?

Orientering om kampen. Diverse info. fra NFF. Leder for samlingen: Hanne Kristiansen.

Forelesere: Per-Mathias Høgmo, Kari Nielsen, Beathe Olsen, Even Pellerud, Andreas Morisbak.

• TK hadde også som tidligere trenersamlinger for tippeligatrenere, tippeligatrenere + elitedommere og for talentapparatet RAer og KAer/ SAer. Tiltakene hadde vært positive og diskusjonene nyttige, men tippeligatrenerne var noe for ustadige i

28

RA-gruppen samt FIFA-dommerne og representanter fra Dommerkomiteen.

Lørdag formiddag var Roxburgh foreleser på Trenerforeningens seminar.

Sportsjournalistseminaret.

Dette ble kombinert med møte mellom trenere og dommere i Tippeligaen og ble arrangert i Oslo i tilknytning til landskampen Norge – Spania 02.05. ansvarlig for tiltaket: Vidar Davidsen og Andreas Morisbak i samarbeid med Tom Dahl Frøshaug fra Sportsjournalistenes Forbund og Reidar Bjørnestad fra Dommerkomiteen.

Oppslutningen var en ikke fornøyd med, heller ikke fra journalistene – noe som trolig hadde sin grunn i arbeidsoppgaver i tilknytning til landskampen.

Nordisk utdanningskonferanse på Island 31.05 – 02.06.

TK var representert ved Mette Christiansen, Per-Mathias Høgmo, Erling Mathisen og Andreas Morisbak. Norge bidro med følgende saker: NFFs nye Handlingsplan.

Breddefotball. Totalbelastning på talentfulle spillere.

Observasjon EM-sluttspill i England 07 – 20.06.

TK hadde et observatørteam på 4 personer

som i to puljer observerte det innledende gruppespillet: Per-Mathias Høgmo, Roy Martinsen, Vidar Davidsen og Andreas Morisbak. Reidar Bjørnestad var tilknyttet teamet og observerte dommerne.

Observatørene så til sammen 10 kamper og så dermed alle 16 lagene unntatt ett.

Samarbeid, bidrag og deltakelse ved andre arrangementer.

- Samling 1. div kvinner 19. – 21.01 - NFFs arbeidsweekend 27. – 28.01 - NFFs Ting 23. – 25.02 - Kretssonemøter i Oslo 09. -10.03, i Bergen og Trondheim 16. – 17.03.

- Breddeklubb-prosjektet «Bedre fotball – også i bredden». TKs medlemmer engasjerte seg ganske mye i dette prosjektet gjennom besøk i flere klubber.

Dette fordi en mente dette prosjektet var meget viktig og var innstilt på å bidra i den videre utvikling og oppfølging.

- Breddekonferansen 16. – 17.11 - Retningslinjer, regelfortolkninger - Diverse impulssamlinger i kretsregi.

Utviklingssaker UEFAs pro-lisenskurs.

TK besluttet å gå inn på å tilpasse sine utdanningsopplegg til UEFAs lisensrammer i 3 nivåer. I praksis ville det si at en vurderte NFFs daværende trenerutdanning til å tilfredsstille UEFAs nivå 1 og 2 med stor margin. En ville således utvikle det tredje nivået, UEFAs pro-lisens på toppen av dette. Et utdanningsopplegg på 240 timer med følgende temaområder: Fysiske ressurser og toppfotball. Ferdighetslæring og samhandling. Trenerens lederrolle.

Planlegging av trening. Mediekunnskap.

Organisering og drift av toppklubb. Jus og etikk. Nasjonal og internasjonal toppfotball.

Idrettsmedisin og vitenskap. I forhold til disse temaområdene ville en oppnevne prosjektgrupper som kunne fremme forslag til rammer for innhold i teori og praksis.

• NFFs Fotballskole.

Tidligere opplegg ble gjennomgått og justert i noen grad. Spesielt gjaldt dette selve tilretteleggingen for gjennomføringen som i ende større grad skulle bli klubbrettet. I tillegg var det laget retningslinjer for forberedelser og tilretteleggelse av fotballskolen.

• NFFs utdanningstilbud – Idrettens studieforbund.

Utover de tradisjonelle og kjente (grunn) utdanningstilbudene som ble benyttet mest, hadde en utarbeidet studieplaner for en del andre utdanningsvarianter som var godkjent av Idrettens Studieforbund.

Disse ville bli sendt ut til kretsleddet ved årsskiftet. For øvrig var en nå i startgropa med å ta fatt på en inndeling

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 av utdanningstilbudene i moduler og emner med tanke på data – og med tanke på utvikling av en større fleksibilitet i tilbudene og gjennomføringen av dem.

I et videre løp for utdanningen så en det som viktig med en stadig tilpasning, differensiering og utvikling av mindre tilbud som var tilpasset klare målgrupper – og der inngangsverdien for å komme med var mindre og enklere enn i det tradisjonelle systemet.

• Helhetlig keeperopplæring.

Det var oppnevnt en egen prosjektgruppe som skulle utarbeide et rammeopplegg for keeperopplæring på alle nivåer i tiden framover.

• Kursopplegg – trenerkoordinator i Ungdomsavdelingen.

Et rammeopplegg hadde vært under utarbeidelse og ville bli bearbeidet videre til ferdiggjøring i løpet av kommende år.

• Opplegg for en prosess som kan gi større utviklingsorientering både kvalitetsmessig og kvantitetsmessig på kretsnivået.

TK hadde gjennom diskusjoner kommet fram til noen sentrale holdepunkter for hva en mente burde trekkes inn i planleggingen og koordinering av framtidige kretsbesøk knytet til breddeutviklingen. Viktig at også andre komiteer engasjerte seg i denne problematikken som grunnlag for hensiktsmessig samordning. Tankene ble overbrakt Breddekomiteen for videre bearbeiding og oppfølging.

• Eventuelle retningslinjer fra NFF i forhold til Idrettsskoler.

Fra forskjellig hold fikk en ulike varianter av opplevde motsetningsforhold mellom NIFs Idrettsskoler og fotballaktivitet. Det virket av og til som om nokså firkantede tolkninger av barneidrettsbestemmelsene skapte en del problemer. TK hadde i 1996 prøvd å innhente en del erfaringer med hva som foregikk – og ville fortsette med det til en eventuelt fant det nødvendig å formulere mer entydige retningslinjer for hva dette burde dreie seg om. Inntil videre ville en imidlertid appellere følgende til alle som hadde med barn og fotball å gjøre: Sett trivselen i høysetet. Legg til rette for en artig og tilpasset aktivitet slik at alle deltakere kjenner gleden ved å delta og føler oppmerksomhet og omsorg fra den voksne som leder aktiviteten!

Spiller- og talentutvikling Bemanning.

Mange involvert i talentutviklingsmodellen inndelt i 6 regioner med Regionsansvarlige (RAer) og Kretsansvarlige (KAer). Slik så dette bildet ut i 1996: Arbeidsområdene.

- Samarbeid med kretsene i regionen om

Region N-Norge

Regionansvarlig (RA)

Kretser

Kretsansvarlig (KA)

Bård Flovik/Tore Hagh Finnmark

Ted Andreassen (Ulf Inge Andersen)

Troms

Harry Hanssen

Hålogaland

Tor Ludvigsen

Nordland

Øystein Gåre M-Norge Reidar Vågnes N-Trøndelag Geir Jenshus

(Stig Winsnes)

(Arnstein Holmvik)

S-Trøndelag Stig Winsnes

(Per Gunnar Hybertsen)

Nordmøre/Romsdal Erik Hals

Sunnmøre Ivar Roald V-Norge Harald Aabrekk Sogn/Fjordane Morten Wigum

Hordaland

Terje Hansen Rogaland Asgeir Kleppa S-Norge Terje Liknes

Agder

Erik Mørland

Telemark Nils Sverre Haug

Vestfold

Jan Christiansen

Buskerud

Terje Liknes Ø-Norge I Lars Tjærnås Oslo

Trond E. Eriksen

Østfold Dag Navestad Ø-Norge II Peter Engelbrektsson Akershus Trine Lise Andersen

(Erling Hokstad)

Indre Østland Odd Ingar Sæterbakken

spiller-, trener- og klubbutvikling.

- Faglig ledelse og koordinering av samarbeidet om spillerutviklingen mellom kretsene og regionen.

- Kartlegging, utvikling og oppfølging av Forbundstalentene (aldersbestemte landslagsspillere) i regionen.

- Landslagsoppgaver (trenerfaglig og /eller administrativt).

Sentrale tiltak.

- Talentleir for gutter og jenter 15 og 16 år i Porsgrunn 22.-27.06 - KA/SA-seminar 02.05 i forbindelse med EM-kval. Kampen Norge- Spania G-18 på Ullevål.

- KA-samlinger 25.01 i NFF, Ullevål og 22.24.11 i tilknytning til treningssamlingene i Telemarkshallen for J-16 og G-16 landslagene.

- RA-møter/samlinger, sentralt og regionalt (totalt 14). Økonomi.

Totalt utgiftsbudsjett var på kr 5.650.000 (kostnader knyttet til aldersbestemte landslag ikke tatt med her), hvorav kr 1.680.000 gikk til RA-lønn og kr 720.000 til drift i de 6 regionene. De resterende kr 3.250.000 var kostnader knyttet til kretstilskudd (kr 1.520.000 som var øremerket KA-ordningen), samt til regionale og sentrale tiltak.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Prosjekt «VM 98» En sluttrapport ble utarbeidet for dette prosjektet som ble initiert og forberedt gjennom høst 1991 og vår 1992.

Mål.

- Bidra til å endre toppfotballkulturen i retning toppidrett.

- Bidra til å oppnå deltakelse i VMsluttspillet 1998.

Prosjektet ville samtidig og indirekte teste ut NFFs Utviklingsavdeling og dens evne til å velge ut spillertyper i en tidlig fase av karrieren.

Prosjektet hadde vært drevet av Even Pellerud og Nils Johan Semb i samarbeid med landslagstrener Egil Olsen og resten av NFFs faglige avdeling. Prosjektbeskrivelsen hadde vært et godt grunnlagsdokument for mye av toppidrettsarbeidet i NFF disse årene.

Tiltak.

Intensjonen og filosofien bak prosjektet var å synliggjøre et prosjekt rundt den pågående debatten om toppfotballkulturen i Norge.

Prosjektet var i utgangspunktet ambisiøst med tanke på innhold og tiltakshyppighet.

Arbeidsmetodikken hadde vært delt i følgende overskrifter: - Sentrale samlinger – med vekt på teori og fysiske tester (Toppidrettssenteret) - Besøk i hjemmeklubb – med vekt på diverse problemstillinger som delvis var rettet direkte mot spiller, men indirekte

29

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 mot klubbens toppfotballarbeid totalt sett.

Kommentar.

Tiltakshyppigheten og framdriften i prosjektet hadde hele tiden vært i endring.

Generelt sett ble prosjektets tiltaksplaner færre enn planlagt. Det var flere årsaker til dette: - Terminlisteproblematikken i norsk fotball.

Hverdagen for våre toppspillere hadde endret seg mye siden prosjektets oppstart.

Det ble spilt langt flere kamper, og det ble trent mer.

- Utenlandsproffene hadde økt kraftig i antall. Mange av disse hadde vært spillere i prosjektgruppa – og dermed blitt langt mindre tilgjengelig for prosjektets tiltak.

- Prosjektets ledelse hadde i perioden opplevd en økning i øvrige arbeidsoppgaver i NFFs regi, noe som også i noen grad hadde påvirket frekvensen på «VM 98»-tiltak de siste årene.

Evaluering.

De diskusjoner som var ført i prosjektets regi hadde vært mange. Problemstillinger som var reist overfor klubber og spillere hadde hatt kortsiktige og langsiktige konsekvenser i form av at toppfotballtenkningen og -arbeidet hadde fått en kraftig kvalitetsøkning i denne perioden, og en valgte å tro at prosjektet hadde hatt innflytelse i disse prosessene.

Debattene ble etter hvert forankret i relevante NFF-organer (Toppfotballkomiteen) og i klubbene (Serieforeningen).

Temaer og problemstillinger som ble tatt med ut i klubb- og spillersamtaler: Individuelle utviklingsmål. Treningskulturen.

Uke-syklus. Døgnrytme for toppspilleren.

Generelle holdningsspørsmål.

Prosessene hadde samtidig hatt som mål å involvere klubbledelsene, slik at toppfotballkulturen kunne bli forankret i spillernes hverdagsmiljø. En mente å kunne registrere en viss smitteeffekt og at dagsorden dreide i riktig retning. Eksempler: - Fysiske tester. Tradisjonell skepsis til testing ble snudd til positivitet - Medisinsk støtteapparat. Var kraftig opprioritert i klubbarbeidet. Man så større forståelse for å bruke ressurser på denne siden, og ikke minst var det skapt høyere bevissthet om de positive sportslige konsekvenser av gode helsetjenester.

RBK med sitt forhold til Sportsklinikken var i så måte et forbilde for andre toppidrettsmiljøer.

- Kontraktsforhold klubb – spiller. Gjensidige krav og forpliktelser mellom partene i et stadig mer profesjonelt miljø.

- Fysisk trening – ukesyklus. I og med klare utviklingstrekk i retning av økt

30

treningsmengde ble det skapt et behov for klart strukturerte ukeplaner. I dette bildet hørte den den individuelle styringen. En merket etter hvert en klar bevissthet om å til rette et trenings- og kampbilde som var gunstig for spiller over tid.

Konklusjoner.

Prosjektet, og ikke minst den oppmerksomhet som innhold og arbeidsmetodikk fikk, hadde innflytelse på toppfotballarbeidet i NFF og i våre toppklubber. Mange hadde vært involvert i prosjektet, helt fra «avspark». Dette gjaldt hele NFFs faglige avdeling, og man hadde konsekvent invitert klubbtrenerne med i prosessene, blant annet til å overvære og bidra ved de sentrale samlingene.

Prosjektet hadde bidratt – gjennom kontinuerlig stressing av toppidrettsholdninger (overfor spillere og klubber), til at topputøverne hadde et mer profesjonelt forhold til det som etter hvert hadde blitt deres yrke.

I hvilken grad prosjektet hadde bidratt til å øke sjansene for at Norge kunne delta i VMsluttspillet i Frankrike i 1998, var selvsagt umulig å fastslå.

I hvilken grad NFF hadde hatt dyktighet til å kartlegge de gode, unge spillerne på et tidlig stadium, kunne testes ut gjennom referanse til siste landslagsuttak (Norge –Ungarn): - Norge – Ungarn, oktober 1996: 18 spillere - Av opprinnelig P 98-gruppe, høsten 1992: 14 spillere (av totalt 52) - Av P 98-gruppe, høsten 1996: 9 spillere (av totalt 20) Dette viste at Utviklingsavdelingen traff ganske godt med talentutvelgelsen. Av den aktuelle 18-mannstroppen for denne landskampen, var det hele 14 som var med ved prosjektets oppstart. Dette mente en anskueliggjorde det som var den generelle teorien på dette området: - En del av våre unge spillere kan en med rimelig grad av sikkerhet spå en fin voksenkarriere.

- Andre kommer inn i bildet under veis – dels som en overraskelse etter rask utvikling i senioralder (Håvard Flo), andre kommer tilbake i toppen etter å ha vært innom våre aldersbestemte landslag (Dan Eggen)

Toppfotballforum Det ble foretatt en reorganisering av Toppfotballkomiteen dette året. Tidligere var komiteen organisert med en rekke underutvalg underlagt komiteen. I noen grad kunne dette medføre unødvendig «overlapping» med NFFs komitestruktur, med uklar ansvars- og rollefordeling. Som en konsekvens av dette hadde TFK lagt ned flere underutvalg, men beholdt sentrale

«overordnede utvalg» som Toppfotballforum.

Det besto av landslagstrenerne Egil Olsen, Even Pellerud/Per-Mathias Høgmo, Nils Johan Semb, koordinator for spiller-/ talentutvikling Morten Larsen, utviklingssjef Andreas Morisbak, generalsekretær Trygve Bornø og daglig leder i Serieforeningen Boye Skistad.

Gruppen hadde hatt 9 møter og beskjeftiget seg vesentlig med en løpende faglig evaluering av landskamptiltak samt meningsutveksling om viktige fotballfaglige spørsmål i kommende kamper. Dessuten hadde man vært opptatt av terminlisteproblematikk med utgangspunkt i landskampfotballen samt å diskutere ulike sider ved det å prestere med landslagene.

1997 Organisasjonsutviklingsprosess i administrasjonen Arbeidet ble gjennomført i 4 prosjektgrupper som avsluttet sitt arbeid i mars 1997. En styringsgruppe sammen med ledergruppe i administrasjonen bearbeidet innspillene fra prosjektgruppene. Ved utgangen av 1997 ble arbeidet avsluttet. Administrasjonen ble organisert i 4 seksjoner: En breddeseksjon, en toppseksjon, en markedsseksjon og en driftssesjon. I tillegg ble det etablert 4 stabsstillinger: Strategi/utvikling, lov og reglement, informasjon og personal/ organisasjon.

Organisasjonskartet med de ansvarlige i de enkelte stabsstillinger og seksjoner ble da seende slik ut: Generalsekretær Trygve Bornø Idrettslig strategi og utvikling Andreas Morisbak Informasjon

Kjell Borgersen

Lov og reglement

Thor Grønnerud

Personal/ organisasjon Breddeavdeling Toppavdeling

Cato Haug Svein Rustad

Markedsavdeling Tom Skaara Driftsavdeling

Svein Mundal (ass. g.)

Den nye organisasjonen var etablert fra og med 13. januar 1998

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

USA-VM: Egil Olsen første Norge til fotball-VM i USA i 1994. Her Henning Berg i kamp med Italias Pierluigi Cashiragi under gruppespillet i USA. Foto: DIGITALSPORT

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

31

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 Noen refleksjoner i tilknytning til handlingsplanen 1996 – 99 – halvveis i handlingsplanperioden.

I det følgende gjengis de mest sentrale punktene slik de ble vurdert: «Den inneværende planen synes i relativt stor grad å ha blitt det samlende arbeidsverktøy den er ment å være.

På sentralt hold er det definitivt slik.

Både styret, ulike sektorer i sekretariatet og komiteene tar utgangspunkt i handlingsplanen og dens føringer i ulike utviklingssaker.

Utviklingsavdelingen i NFF har også benyttet seg av en forenklet informasjonsutgave som omhandler de mest sentrale utøvermålgruppene samt de idrettslige støttefunksjonene trenersektoren , dommersektoren og ledersektoren.

Gjennom prosjektet «Bedre fotball – også i bredden» har bevisstgjøringen av spesielt «å beholde flere lengre i organisasjonen» kommet godt i gang. Bevisstgjøringen om bl.a. differensiering og medbestemmelse som et viktig grunnlag for aktivitetstilbudene en tilbyr ungdommen blir en sentral oppfølgingsoppgave videre framover.

For øvrig er selvfølgelig breddebegrepet i planen svært omfattende, og for deler av hele denne målgruppen føles det ikke helt bekvemt å få betegnelsen breddefotball. F. eks. den øverste divisjonen i breddebegrepet, 2. divisjon på herresiden.

Da er det imidlertid viktig å være klar over at et av de mest sentrale ledetrådene i breddetanken er nettopp differensiering, at man skal tilrettelegge tilbud og oppfølging mest mulig etter både forutsetninger, ønsker og behov. Det er naturlig at en god del 2. div. lag har mer topprettede tanker om sin virksomhet enn «å beholde flere spillere over lengre tid». Men samtidig at det ikke blir for mye «kvasitoppfotballtanker» ut av det. Det vil si toppfotballtanker uten nødvendige forutsetninger i forhold til krav og konsekvenser til stede.

NFF vil i siste del av perioden starte en prosess for hva man kan gjøre for 2. div. lag som en egen avgrenset målgruppe.

Differensieringen av toppfotballen i undermålgrupper tror en også er en viktig bevisstgjøring med tanke på krav – konsekvenser – tiltak i forhold til måloppnåelse. En er heller ikke i tvil om at plasseringen av Spiller-/Talentutvikling mellom topp og bredde er meget gunstig. Det har ført til en klar dreining av oppmerksomheten mot det positivt trivselsmessige i tillegg til det rent faglige

32

utgangspunktet.

At holdningsskapende arbeid kom med som et eget punkt i den nye planen har vært både bevisstgjørende og handlingsfremmende for NFF. Spesielt samarbeidet med organisasjonen AlkoKutt om fotball som en alkoholfri sone har vært meget fruktbart.

Ved sin holdningsmarkering på dette området har NFF vært et foregangsforbund.

Innenfor de idrettslige støttefunksjonene, anlegg, trener, dommer, leder går utviklingsarbeidet sentralt stort sett etter planen.

Nye innendørshaller og kunstgressbaner kommer til både her og der. Kurs og andre utviklingstilbud arbeides fram i forhold til målgruppedifferensieringstanken både på trener-, dommer- og ledersiden. Og en er i ferd med å stimulere til både et helhetlig, men samtidig et mer differensiert og spesialisert instruktørkorps i kretsene.

Flere av kretsene har i større grad enn tidligere tatt utgangspunkt i NFFs Handlingsplan i utarbeidelsen av sine egne. Det er både positivt og riktig at NFFs HP er det retningsgivende arbeidsverktøy for hele organisasjonen – og innenfor utviklingsområdene trener, dommer, leder er den jo også delt inn i oppgaver for NFF sentralt, kretser og klubber.

Det er når en hel organisasjon drar sammen etter de samme koordinerte retningslinjene at vi får de ønskede resultater og den ønskelige trivsel.

Det vil si at hvert enkelt ledd gjør de riktige tingene for at fotballaktiviteten skal bli størst mulig og best mulig i så mange klubber og lag som mulig. Det er gjort mye bra i organisasjonen både tidligere og ikke minst i de to første årene av denne handlingsplanperioden. Men alt kan bli bedre – og vil bli det – om vi fra hvert vårt ståsted gjør jobben – etter handlingsplanen!

Om vi lykkes eller ikke, kan vi bare vurdere og måle ett sted: I det enkelte lag og den enkelte klubb. Om det blir bedre aktivitet og trivsel der. Om flere blir med og spiller fotball – og fortsetter lengre med det. Om enkelte utvikler seg til gode fotballspillere.

Trenerkomiteen Trener-III-kurs.

Avsluttende samling for kullet 1996/97 ble arrangert på Raddisson SAS Scandinavia Hotel Oslo 07 – 09.03. 16 deltaker hvorav 2 fra tidligere kull. Følgende ble autorisert som trener-III-trener: Arne Erlandsen, Bård Wiggen, Anders Giske, Even Tajet, Egil Ruud, Kazimierz Sokolowski, Anna Collet, Hallvar Thoresen, Tore Haugvaldstad, Mike McCabe, Hallgeir Austnes, Ola By Rise, Trond Johansen, Kjell Otto Hoel, Hallstein Saunes jr.

I et eget avsluttende møte med RA-korpset fullførte Knut Arild Løberg sin trener-IIIutdannelse 12.05, mens Truls Jenssen fullførte sin på innledende samling for kullet 1997/98.

God kvalitet på den avsluttende samlingen som bekreftet inntrykket fra den innledende samlingen året før.

Innledende samling for kullet 1997/98 ble arrangert i Porsgrunn i tilknytning til NFFs talentleir 30.06 – 06.07. følgende var kursledere, instruktører og gjesteforelesere: administrativ leder – Erling Mathisen. Faglig leder – Andreas Morisbak. Gruppeledere: Terje Skarsfjord, Steinar Høgtun, Otto Natland, Vidar Davidsen. Gjesteinstruktører og forelesere: Terje Liknes, Rolf Sæterdal, Ørjan Madsen, Leif Roar Falkum, Roy Martinsen, Morten Larsen, Reidar Vågnes, Teddy Moen, Øivind Nilsen, Reidar Bjørnestad, Bo Gustavsson.

Dette kullet hadde totalt sett en klart svakere erfaringsbakgrunn. For å få det rette utbyttet av dette kurset , er det nokså avgjørende at den enkelte utøvers erfaringsnivå når det gjelder fotballfaglig innsikt og trener-/ spillerbakgrunn tilfredsstiller visse krav.

Igjen ble problematikken aktualisert, hvordan en skulle få klargjort en forståelse av dette i kretsene og den rette oppfølging i opptakssystemet. Dessuten ville det fortsatt bli en avgjørende oppgave å utfordre kretsene på en kontinuerlig kvalitetsprosess i forhold til rett vektlegging og oppfølging av ulike trinn i utdanningen.

Trener-II-kurs.

Det ble arranger i alt 7 trener-II-kurs, 4 på sommeren og 3 på høsten i storhaller.

Kursene ble arrangert slik: - Elverum 29.06 – 05.07, 17 deltakere.

Kursleder Hanne Kristiansen. Instruktører: Stein Gisle Alvestad og Bjørn Nilsen.

- Sandefjord 06. – 12.07, 25 deltakere.

Kursleder Bernt Helland. Instruktører: Roar Breivik og Bjørn Drillestad.

- Stryn 29.06 – 05.07, 21 deltakere.

Kursleder Kjell Dybvik. Instruktører: Hallgeir Austnes og Arnstein Holmvik.

- Klepp 28.06 – 04.07, 21 deltakere.

Kursleder Harald Inge Andersen.

Instruktører: Sverre Dreier og Dag P. Christophersen.

- Bø 02. – 08.11, 21 deltakere. Kursleder Nils Sverre Haug. Instruktører: Sverre Dreier og Trond Tengesdal.

- Malvik 02. – 08.11, 24 deltakere.

Kursleder: Stig Winsnes. Instruktører: Alf Gustavsen og Geir Herrem.

- Alta 08. – 14.11, 17 deltakere. Kursleder Tore Hagh. Instruktører: Trine Lise Andersen og Harry Hansen.

Antall søkere: 210.

Prioritert fra

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 kretsene:174. Tatt ut: 167 (23 deltakere meldte forfall sent eller ikke møtt). Bestått praktisk prøve: 142.

Instruktørkorpssamling i Oslo 30.05 i tilknytning til landskampen Norge – Brasil.

Ansvarlig fra TK: Erling Mathisen, Hanne Kristiansen og Morten Larsen.

Oppleggene på disse kursene ble igjen berømmet av både kursdeltakere og instruktører og selve den praktiske avviklingen gikk stort sett greit. Fortsatt kunne prioriteringen av deltakere fra enkelte kretser bli bedre og fortsatt klikket det noe på objektoppfølgingen enkelte steder. Videre skapte igjen en del forfall like før kursstart problemer fordi en ikke fikk fyllt opp antallet på 24 deltakere pr. kurs.

To av sju kurs hadde fullt antall deltakere.

og retningslinjer samt få klarlagt den enkelte grupperings ansvar for etterlevelse av retningslinjene.

Gjennomføring: Observasjon av kamper samt vurdering av redigerte videoopptak med bl.a. bestemte vinklinger på dommers og linjedommers arbeid i utplukkede situasjoner. Meget nyttige impulser, men skuffende deltakelse fra tippeligatrenerne. Dette ble påtalt i et brev til trenerne i etterkant. TK representert ved Vidar Davidsen, Erling Mathisen og Andreas Morisbak.

• Kombinert trenerog sportsjournalistseminar på NIH 30.04.

Tiltaket ble arrangert i tilknytning til VM-kvalifiseringskampen Norge– Finland. Godt oppmøte fra trenersiden der toppfotballtrenerne var invitert. Kjell Tennfjord og Nils Arne Eggen innledet om

Kursoversikt fra kretsene.

Delkurs I – Aktivitetslederkurs

Delkurs II - Fotballferdighet/teknikk

Delkurs III – Fotballferdighet/taktikk

Delkurs IV – Planlegging av fotballopplæring Trener-I-kurs (hele kurset sammenhengende) Fotball for Ungdom – slik ungdom……..

Eventuelt andre kurs (emne-, impulskurs) Fotballskole

Antall kurs Antall deltakere 155 36

30

27

35 2

147 86

2160 545 421 404 512 44 2096 7457

Det manglet tall fra to kretser.

Med bakgrunn i det oversiktsskjemaet som ble brukt første gang året før, var de totale bakemeldingene følgende: Tallene viste en gledelig økning på antall kurs og deltakere for Aktivitetslederkurs.

De øvrige delkursene hadde omtrent samme utdanningstakt som året før. «Fotball for ungdom» hadde fortsatt ikke fått feste, men en mente dette ville rette på seg når den «moderne breddetanken bredde seg.

Fotballskoler var ikke med på fjorårets oversikt. Antallet ble vurdert som brukbart, men at det her også lå et lang større potensiale. «Andre kurs» var det også flere av enn året før.

TK understreket igjen betydningen av de mindre kursenhetene som viktige inngangsverdier og tilbud ute i klubbene samt videreutviklingen av et greninstruktørkorps som sentrale faktorer i denne sammenhengen.

Trenersamlinger.

• Seminar topptrenere og elitedommere 15.

– 16. 02 i tilknytning til Hallmesterskapet i Abrahallen. Mål for opplegget: Få en best mulig felles oppfatning av spilleregler

spillestilerfaringer, mens Lars Arnesson så på norsk fotball med svenske øyne.

Sturla Sjem, Vidar Davidsen og Trygve Bornø hadde innspill om konsekvenser av «utflaggingen» av norske spillere.

Positive erfaringer med denne koblingen av målgrupper.

• Seminar «Rekruttering til og utvikling av jente- og kvinnefotballen» 11.- 12.07.

Arrangert i tilknytning til EM-finalen for kvinner. Samarbeidstiltak TK – LUK der jente-/kvinnefotballen ble fokusert ut fra spesielt spiller-, leder- og trenerutgangspunkt. Deltakerne var 3 ledere fra klubb-/kretsplan fra hver krets, kvinnelige trener-II- og –III-trenere, kvinnelige divisjonsdommere samt representanter fra NFFs Breddekomite, fagkomiteer, RAer og landslagstrenere, i alt 76 deltakere.

Mange bidro med korte innledninger fra forskjellig ståsted som grunnlag for arbeid med gruppeoppgaver rettet mot miljøet på spillersiden og rekrutteringen på trener-/ ledersiden.

• Trenersamling for kvinnelige trenere i tilknytning til EM-kvalifiseringskamp J-18 i Sarpsborg 19.10. Erling Mathisen representerte TK. Stig Winsnes og

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Hans Knutsen bidro på temaene «Rolleferdigheter og spillestil» og «Spillestil defensivt».

• Trenerseminar for trenere i Toppserien 06.11.

Arrangert i tilknytning til trenersamling for landslagskandidater i Trondheim med vesentlig vektlegging på dialog rundt viktige forhold som angikk utvikling av kvinnefotballen på toppnivå.

Seminarleder: Per-Mathias Høgmo.

• Observasjon av EM-sluttspillet for kvinner i Norge 30.06 – 12.07.

Trenerkomiteen hadde to observatører på alle 8 kampene i Norge: Even Pellerud, Åge Steen, Alf Gustavsen, Terje Berg, Sturla Voll, Trine Lise Andersen, Harald Aabrekk, Vidar Davidsen og Andreas Morisbak. Det ble utarbeidet en egen rapport for dette.

I tillegg var Lars Arnesson og Andreas Morisbak faglig ansvarlig overfor UEFA i forhold til UEFAs fagrapport for hvert enkelt lag og en oppsummering av mesterskapet.

• Nordisk elitetrenerseminar i Køge 06. – 08.06.

DBU var arrangør for en målgruppe som hovedsakelig besto av talent-/ spillerutviklere fra de respektive nordiske land. NFF var representert med en blanding av trenere fra Tippeligaen, 1. divisjon, RA, KA, Olympiatoppen samt sentralt hold; Morten Larsen, Erling Mathisen og Andreas Morisbak.

Temaer: Fotballferdigheter og kreativitet (innledning av AM). Lagsutvikling.

Hvordan trene riktig fra et fysiologisk utgangspunkt? Hvordan er det å være Tipselittrener? Spillerutvikling i praksis (v/AM og Øivind Nilsen. U-21-landskamp og A-landskamp Danmark – Bosnia.

• Impuls – og studietur forKA/RAer ti Dublin 19. – 21.05.

Impulssamling i tilknytning til EMkval. kampen G-18 Irland – Norge.

Temaer: observasjon av trening og kamp, kampanalyse og spillerutvikling, ferdigheter og spillestil, spiller- og talentutvikling i Irland. Morten Larsen og Andreas Morisbak deltok fra NFF. • UEFA-kurs i Praha 15. – 17. 09 Erling Mathisen og Andreas Morisbak var NFFs representanter på «2nd UEFA Conference for Coach Education Directors.

Kurset var et impuls- og oppfølgingskurs i forhold til prosessen om innføring av UEFAs trenerlisens samt ulike både praktiske og teoretiske fagvinkliger. Andreas Morisbak debuterte som foredragsholder i denne sammenhengen – over temaet «Retraining of Coaches».

• Møte angående talentutvikling i DBU 18.

– 19.03.

33

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 3-4 personer fra sentralt hold i fotballforbundene Sverige, Norge og Danmark var samlet i tilknytning til UEFAcupkampen Brøndby – Tenerife. Diverse temaer i tilknytnig talentutvikling ble diskutert. NFF representert ved Morten Larsen, Per-Mathias Høgmo og Andreas Morisbak.

• Nordisk utdanningskonferanse 07.- 09.11 i Gøteborg.

En nordisk konferanse på ledersiden der NFF var representert med tre representanter fra LUK: Olaf Styrvold, Per Arnold Koren og Birthe Hegstad samt Andreas Morisbak Øvrig kontakt og tiltak internasjonalt.

• Oppmerksomheten mot Norge fra utlandet – grunnet gode resultater på både landslags- og klubbsiden var merkbar og selvfølgelig svært positiv. Det førte til enn god del forespørsler om bidrag i forhold til både seminarer, skriftlig informasjon og studiebesøk. Dette gikk i de fleste tilfeller mer direkte mot NFF og Utviklingssjef AM, men tas likevel med i denne sammenhengen.

• Bidrag om «Football Development in Norway» etter invitasjon fra det skotske fotballforbundet 24.- 25.02. Andreas Morisbak ble invitert til å bidra om norsk fotball til ulike grupperinger i skotsk fotball; Foredrag om sentrale utviklingsfaktorer i norsk fotball samt praktisk demonstrasjon om krav til nøyaktighet i teknikkutførelsen på Hampden Park for ca. 100 skotske trenere og managere, et lignende opplegg for ca. 70 personer i Perth, besøk i det skotske forbundet og i Celtic, samt møte med skotske fotballforbundets distriktstrenere.

• Studiebesøk fra Det engelske fotballforbundet i NFF 28.-29.07.

På forespørsel fra det engelske FA, ble det arrangert et to dagers opplegg i Oslo for Technical Director Howard Wilkinson og Technical Co-ordinator Robin M. Russel. Følgende program ble gjennomført: Presentasjon av NFF ved Per Omdal. Sentrale utviklingslinjer for ulike spillermålgrupper samt NFFs trenerutvikling ved Andreas Morisbak.

Spillerutvikling ved Nils Johan Semb og Morten Larsen. Anleggsutvikling ved Per Ulseth og Terje Rørby. Videoanalyse ved Egil Olsen, Øyvind Larsen og Jan Thunli.

Observasjon av Norway cup og kampen Rosenborg – Santos.

• The FA Coaches Association Inaugural Conference 02.10.

Det engelske fotballforbundet med Howard Wilkinson I spissen hadde satt I gang en omfattende prosess for å endre på og samordne en rekke tiltak for å utvikle

34

engelsk fotball. I dokumentet «Football Education for Young Players; A Charter for Quality» fantes de retningslinjene og tiltakene det skulle jobbes med.

Konferansen var et slags startskudd for den nye linjen og Fas nye fotballfaglige trenerforening. Over 1500 deltakere var til stede på et flott konferansesenter i Birmingham. Flere kjente fotballpersoner i tillegg til Wilkinson selv bidro i et velregisert opplegg; Alex Ferguson, Glenn Hoddle, Steve Heighway, Gerhard Houllier.

Andreas Morisbak var av FA invitert til å delta på seminaret og til å bli assosiert medlem i den nye trenerforeningen.

• Fortbildningstreff for tipselittänare i Halmstad 06.-07.10 Andreas Morisbak invitert av SFF som gjesteforeleser til dette seminaret som hadde ca. 30. deltakere, toppklubbenes talenttrenere finansiert av Tipstjänst i Sverige. Seminaret ble holdt i tilknytning til en EM-kval. kamp for U-18-landslag.

Andreas Morisbak foreleste over tre temaer: Fotballutviklingen i Norge de senere år. Om organiseringen av talentutviklingsarbeidet. Om vurdering av enkeltspillere i kampen.

• Seminar om norsk toppfotball i Jönköping 06.12.

Den Norske Ambasaden i Sverige v/ Ketil Børde/Roald Næss i samarbeid med Smålands Fotbollförbund inviterte til seminar med følgende program; toppfotballutviklingen i Norge de senere år v /Andreas Morisbak. Konsekvens av Bosmandommen v/Lars-Åke Lagrell, SFF. Roisenborg fra norsk til europeisk topp v/Bjørn Hansen. Samarbeidet klubb – supportere v/Anders Krystad, VIF. Om Stabæk fra 4. div. til stabil norsk toppklubb v/ Ottar Samuelsen og Hans Backe. Ca. 150 deltakere.

Samarbeidstiltak, bidrag og deltakelse ved andre tiltak.

- Seminar toppdivisjonen kvinner 18.-19.01 - NFFs Ledermøte 15.03. I tilknytning til dette ble Breddekomiteen, Anleggskomiteen, Dommerkomiteen, Lederutviklingskomiteen, RA- gruppen og Trenerkomiteen invitert til et planleggings-/koordineringsmøte 14.03.

En fikk bekreftet at en slik samordning og koordinering er nødvendig, spesielt med tanke på effekten av virksomheten overfor underliggende ledd, og burde helt klart følges videre opp.

- Toppklubbseminaret 13.06.

- Breddekonferansen 15.-16.11.

- Samling ad nytt Lederkurs I 15.09 - Møter med kretser angående oppfølging av «Bedre Fotball – også i Bredden».

TK så oppfølgingen av dette som meget viktig og oppfordret andre grupperinger av fotballfamilien til et sterkt og koordinerende engasjement her.

- Trenerforeningens seminarer 30.05 og 24.-26.10.

- KA-samlingen i Østfoldhallen 11.-13.04 - Fotballkveld i Arendal 22.10.

- KA-samling i Bodø 21.-23.11.

- Diverse impulssamlinger i kretsregi.

- Retningslinjer, regelfortolkninger.

Utviklingssaker.

• UEFAs Pro-lisens.

Dette arbeidet ble fulgt videre opp. Det var en hovedsak for TK å beholde NFFs trenerutdannings opplegg slik det var for den som ønsket det, men i tillegg gi muligheten til å supplere til UEFAlisens på de tre nivåene; Trener-I samt en del frittstående kurs på siden av vårt grunnutdanningssystem skulle kunne danne Basic level på 120 timer, trener-IIkurset supplert med et opptakskurs kunne utgjøre Advanced level på 120 timer, mens trener-III + et nytt trenet-IV dannet Prolisens-nivået på 240 timer.

• NFFs Fotballskole.

En ny fotballskole med et forbedret faginnhold samt retningslinjer for forberedelsen, tilretteleggelse og TINEsamarbeid var bundet sammen i et nytt hefte med en tiltalende forside. Hanne Kristiansen var motoren i dette arbeidet.

Med dette opplegget fulgte det også med retningslinjer for godkjennelse ved hjelp av et godkjenningsbevis samt tilbud om samarbeid med TINE i forhold til effekter som bager, T-skjorter, baller og melkeprodukter.

• NFFs keeperprosjekt.

Prosjektgruppa hadde konsentrert seg om utarbeidelse av de to laveste trinnene i en helhetlig kursutdanningsrekke for keepere.

Kurs 1, et 4 timers kurs på «Aktivitetsledernivå» var ferdig utarbeidet og skulle prøves ut i desember 197 og januar 1998.

Kurs 2 var et 16-timers kurs på «trenerI-nivå» varen godt i gang med, men den gjensto enda en del arbeid. Både unge keepere og trenere ville i tillegg få et godt hjelpemiddel i Ola By Rises trenerIII-oppgave som ble bearbeidet til bok i Gyldendal.

• Kursopplegg – Trenerkoordinator i Ungdomsavdelingen.

Detaljutformingen av rammeopplegget var under utarbeidelse.

• Kursopplegg – Spillerutvikling.

Med tanke på et direkte utdanningstilbud for den som arbeider med eller vil arbeide

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 med individuell spillerutvikling var det utarbeidet et rammeopplegg på 15 timer.

Detaljutformingen ville fortsette i 1998.

• Prosjekt rekruttering/oppfølging kvinnelige trenere.

En prosjektgruppe bestående av Mette Christiansen, Lisbeth Bakken, Ingunn Ramsfjell og Per-Mathias Høgmo hadde ut fra problemet med for få utdannede kvinnelige trenere, sett nærmere på eventuelle årsaker til dette – og eventuelt hva som kunne gjøres for å bedre forholdet. I den anledning ble det foretatt en spørreundersøkelse blant kvinnelige trener-II- og –III-trenere der en bl.a. hadde vært opptatt av følgende problemstillinger: Hva kan gjøres for å få flere kvinner til å ta trenerutdanning? Finnes det forbedringspunkter i den allerede eksisterende trenerutdanning som kan bidra til å stimulere flere jenter til å søke trenerkurs?. Har de jentene som har tatt trenerutdanning nok utfordringer? Trengs det tiltak for å legge til rette for utvikling av kvinnelige trenere? De to samlingene som var arrangert for disse kvinnelige trenerne var et ledd i oppfølgingsarbeidet.

• Motivering til mer fotballaktivitet for flere samt orientering om NFFs nye samarbeidspartner Norges Fotballtennis Forbund.

Følgende opplegg var utarbeidet og distribuert til kretsene med oppfordring til videre informasjon til klubbene: - Fotball for alle er et spill – et mål og en mulighet!? – et skriv med breddefotballens intensjoner og vedlagt to innspill for aktivitet: 1. Fotball er et spill – med henvisning til eksempler på aktivitet. 2.

Fotballtennis og Norges Fotballtennis Forbund – en brosjyreorientering om samarbeid med NFF, internasjonale regler for fotballtennis samt utstyrsmuligheter.

• Oppfølging av prosjektet «Bedre fotballogså i bredden».

TK støttet et viktig og positivt opplegg fullt ut og ville gjerne følge det videre opp ved å bidra direkte og ved erfaringsdrøftinger. I tillegg til selve klubb-besøksopplegget var TK opptatt av en helhetlig instruktørkorpstanke der sentrale retningslinjer for breddearbeid og kursmetodikk ble en felles basis for alle korpsgrener. Likeledes en organisering og

spesialisering av personer i korpsgrener som omfatter relativt avgrensede emneområder eller kurstyper – samt betydningen av en skolering og oppfølging av disse.

• Bidrag til utvikling av nytt Lederkurs I. Mette Christiansen og Andreas Morisbak bidro i utviklingen av deler av LUKs Lederkurs I som var ferdig til utprøving i november.

• Videoprosjekt om fotballferdigheter.

Grunnet sykdom hadde det vært et lengre opphold i dette arbeidet, men det kom i gang igjen på slutten av året. Et ca. 50 timers materiale bearbeides jevnlig.

Spiller – og talentutvikling Organisering – bemanning.

Region N-Norge

Regionsansvarlig (RA) Kretser

Kretsansvarlig

Bård Flovik

Finnmark Ted Andreassen Troms Harry Hansen Hålogaland

Tor Ludvigsen Nordland

Kolbjørn Nygård S-Trøndelag Stig Winsnes Nordmøre/Romsdal Erik Hals Sunnmøre Ivar Roald V-Norge Harald Aabrekk

Sogn/Fjordane Morten Wigum Hordaland Terje Hansen S-Norge Terje Liknes

Agder Erik Mørland Telemark Teddy Moen Vestfold Jan Christiansen Buskerud Harald Ramsfjell Ø-Norge I Hans Knutsen Oslo Per-Erik Andersen Østfold

Øivind Nilsen Ø-Norge II Peter Engelbrektsson Akershus Trine Lise Andersen Indre Østland Kaj Magne Jensen

Fotballkonsulent Geson – over 30 års erfaring med profesjonell fotball

• Fotballkonsulent Geson har et bredt kontaktnett i Europa og har arrangert over 100 fotballarrangementer og pre-season turer i samarbeid med mange toppklubber i Europa.

• Geson har efaring som topptrener og har bl.a. vært landslagstrener for Færøyene.

• Geson har gjennom 25 år vært krønikør i flere aviser og tidsskrifter, blant annet Magasinet ”Svensk Fotboll”.

• Fotballkonsulent Geson har holdt inspirasjonsforedrag i de siste 15 årene.

Fotballkonsulent

Geson

Mobil: + 47 91 11 57 05 Skype: rgeson Epost: r.geson@online.no Web: www.hat-trick.no

Spesialiteter: 1) Profilering av sport-produkter i Europa 2) Arrangere toppseminarer med internasjonal kompetanse 3) Arrangere pre-season turer og vennskapsmatcher

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

35

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 Arbeidsområder.

- Samarbeid med kretsene i regionen om spiller- og trenerutvikling.

- Faglig ledelse og koordinering av samarbeidet om spillerutviklingen mellom kretsene i regionen.

- Kartlegging, utvikling og oppfølging av Forbudstalentene (aldersbestemte landslagsspillere) i regionen.

- Landslagsoppgaver (trenerfaglig og/eller administrativt).

Sentrale tiltak.

- Talentleirene for gutter og jenter (f.1980 og 1981) på Kjølnes i Porsgrunn 28.0603.07.

- KA-samling 11.-13.04 i Østfoldhallen og 21.-23.11 i Nordlandshallen.

- Impulssamling for KA i tilknytning til EMkval. Kampen U-18 Irland – Norge i Dublin 20.05.

- RA-møter og samlinger, sentralt og regionalt (totalt 12). Økonomi.

Totalt var utgiftsbudsjettet på kr 5.950.000,(kostnadene knyttet til aldersbestemte landslag ikke tatt med her), hvorav kr 1.900.000 gikk til RA-lønn og kr 800.000 til drift i de 6 regionene. De resterende kr 3.250.000 var kostnader knyttet til kretstilskudd KA-ordningen, samt til regionale og sentrale tiltak.

Toppfotballforum Besto i 1997 av landslagstrenerne Egil Olsen, Per-Mathias Høgmo, Nils Johan Semb, koordinator for spiller-/talentutvikling Morten Larsen, utviklingssjef Andreas Morisbak, generalsekretær Trygve Bornø og daglig leder i Serieforeningen, Boye Skistad.

Gruppen hade hat 6 møter og beskjeftiget seg vesentlig med løpende faglig evaluering av landskamptiltak samt meningsutveksling om viktige fotballfaglige spørsmål i kommende kamper. Dessuten var man opptatt av terminlisteproblematikk med utgangspunkt i landskampfotballen samt å diskutere ulike sider ved det å prestere med landslagene. På slutten av året var VMforberedelser naturlig nok et sentralt tema.

Prosjekt OL Sydney – 2000 Det var foreløpig tatt ut 14 spillere i prosjektet i alderen 16 – 21 år. En spiller i 1.divisjon, mens resten var gjemmehørende i toppserien i sesongen 1998. Alle hadde spilt landskamper i 1997. Det ble gjennomført en samling over to dager med vektlegging på 1.forsvarer ferdighet og rolleferdigheter.

Det var en målsetting å forankre i klubb.

Spillerne skulle følges opp hver måned individuelt på klubbnivå hvor oppfølger

36

(enten LT/RA/KA) og klubbtrener sammen med spiller jobbet for videre utvikling.

1998 Trenerkomiteen Trener-III-kurs.

Avsluttende samling kull 1997/98 ble arrangert på Radisson SAS Scandinavia Hotel, Oslo 06.-08.03. 12 av 16 deltakere som startet opp i 1997 deltok på samlingen, noe som var et for stort frafall. Følgende ble autorisert som trener-III-trenere: Svein Hansen, Tom Nordlie, Kari Nilsen, Arne Marcussen, Odd Einar Fossum, Svein Cato Bakkemo, Johan L. Øiestad, Per Joar Hansen, Tor Thodesen, Trond Hansen, Terje Bråthen, Kjetil Kristoffersen.

Ad trener –III-kurs 1998/99.

Gjennom ganske mange år hadde praksis

Antall søkere: 185. Kretsenes prioritering: 104 A-kandidater, 33 B-kandidater og 22 C-kandidater. Tatt ut 118 deltakere.

Kursene ble arrangert slik: - Bjørkelangen 28.06-04.07, 23 deltakere.

Kursleder Sverre Dreier. Instruktører: Roar Breivik og Even Tajet.

- Klepp 05. – 11.07, 21 deltakere. Kursleder Asgeir Kleppa. Instruktører: Harald Inge Andersen og Hallgeir Austbø.

- Bardufoss 11.-17.07, 21 deltakere.

Kursleder: Bård Flovik. Instruktører: Ole Martin Linaker og Tore Bakkejord.

- Østfoldhallen 01. 07.11, 24 deltakere.

Kursleder Hanne Kristiansen. Instruktører: Alf Gustavsen og Bjørn Drillestad.

- Malvik 08.- 14.11, 24 deltakere. Kursleder Tore Hagh. Instruktører: Stig Winsnes og Dagfinn Rognmo.

Kursoversikt fra kretsene

Antall kurs Antall deltakere

Delkurs I/Aktivitetslederkurs Delkurs II/Fotballferdighet/teknikk

Delkurs III/Fotballferdighet/Taktikk

Delkurs IV/Planlegging av fotballopplæring Trener-I-kurs (hele kurset sammenhengende) Eventuelt andre kurs (emne-, impuls):

Fotballskoler:

175 42

29

23 55

71

96

vist at kvaliteten ble stadig synkende over en 3-4 års periode. Konsekvensen av dette hadde vært at TK hadde holdt opp å arrangere kurset et år i slutten av en slik periode, ønsket ikke TK å sette i gang nytt kurs i 1998 Etter en ganske omfattende saksgang og prosess der det som tidligere hadde vært en ren fag- og utviklingssak, nå ble en politisk sak – besluttet NFFs styre at det ikke skulle startes opp noe trener-III- kurs i 1998. Fordi styret fant det dokumentert at det dette året ikke var tilstrekkelig mange kvalifiserte søkere.

TK opplevde stor interesse for det høyeste kursnivået, men også stor sprik i forståelse av hvilke krav som stilles for opptak. TK tok selvkritikk på at man ikke hadde å sendt ut tydelig nok informasjon om dette så langt – og ville prøve å rette på dette til neste utlysning.

Trener-II-kurs.

Søknaden til dette kurset var noe lavere enn tidligere år. Spesielt gjaldt dette sommerkursene. Kollisjon med VM i Frankrike var sannsynligvis den viktigste årsaken til dette. Det ble arrangert 3 sommerkurs og 2 høstkurs i storhaller. TK mottok positive rapporter fra samtlige kurs.

1818 599 378 292 843 1208 6208

Kursene ble rapportert som vellykkede også denne gang. Kretsene hadde lagt kursarrangementene godt til rette etter NFFs anvisninger.

111 deltakere gjennomførte kurset og besto den praktiske instruksjonsprøven.

På instruktørkorpssamlingen 14.10 som var en kombinert erfaringssamling fra gjennomførte kurs og forberedelse til høstens hallkurser, ble det lagt spesiell vekt på en mer veiledende oppfølging framfor ren vurdering av kursdeltakernes instruktørpraksis. Dette fungerte meget bra.

Det ble arrangert flere Aktivitetslederkurs og Trener-I-kurs enn året før.

Trenersamlinger/seminarer.

• Kombinert seminar trener-/dommer og trener-/dommer-/journalister 20.05.

Målgruppe: Tippeligatrener, trenere1. divisjon, Tippeligadommere, RAer, sportsjournalister.

- Trener-seminar: VM-betraktinger og VMforberedelser v/Bjørn Hansen. Læring i fotball v/Andreas Morisbak og Nils Arne Eggen.

- Trener-/dommer-seminar: Forståelse -samarbeid trener-dommer v/Vidar Davidsen, Reidar Bjørnestad og Rune Pedersen.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 - Trener-/dommer-/journalist –seminar: Trenerens og dommerens funksjoner i forhold til presse og sportsjournalister v/ Dag Vidar Kristoffersen, Terje Hauge og Otto Ulseth.

Dette kombinasjonsseminaret fungerte godt og fristet til gjentakelse.

• Trenersamling – kvinnefotball i tilknytning til landskampen Norge – Frankrike 23.-24.09.

Målgruppe: Kvinnelige trener-II- og trener-III- trenere samt Polygramserietrenere.

Faginnhold: Spillestil v/Terje Liknes. Retningslinjer for spillet på kvinnelandslaget v/Per- Mathias Høgmo og Jarl Torske. Talentutvelgelse/ kartlegging v/Eli Landsem. Ansvarlig fra TK: Mette Christiansen.

• Samling for keeperinstruktører 25.-26.09.

Samlingen ble holdt på Toppidrettssenteret der en instruktør fra hver region og en fra hver krets var invitert. 6 kretser var ikke representert. Hovedtema på samlingen var innledninger, diskusjoner og praktisk utprøving av temaene i keeperkurs 2, et 16 timers kurs som var utarbeidet tilsvarende trener-I-nivået. Ansvarlig fra TK: Roy Martinsen.

• Trenerseminar for trenere i Polygramserien 20.-21.11.

Innspill og kommentarer med bakgrunn i erfaringer fra gjennomført sesong samt drøftinger av samarbeid og utviklingspotensialet for VM-sesongen 1999. Seminarleder: Per Mathias Høgmo.

Observasjon av VM-sluttspillet i Frankrike 10.06-12.07.

Observasjonen hadde to formål: 1.

Observere Norges motstandere og presumptive motstandere for å være best mulig forberedt i kamper/eventuelle kamper mot disse. 2. Observere lagene i VM-sluttspillet – slik det er gjort i tidligere EM- og VM-sluttspill siden 1978 – for å holde seg ajour med standarden og utviklingen av fotballen i verden. Følgende personer deltok i observasjonen på ulike steder og tidspunkter: - Observatørgruppe «Sør» 09.-26.06: Hans Knutsen, Øivind Nilsen, Teddy Moen og Reidar Bjørnestad.

- Observatørgruppe «Nord» 09.-26.06: Harald Aabrekk, Terje Liknes og Erling Mathisen.

- Andreas Morisbak til disposisjon for Norges lag og presumptive motstandere som innebar observasjon av kamper vesentlig i Nantes og Bordeaux, men også i Paris 10.-25.06 - Observasjon av kamper fra 1/8-finaler og ut mesterskapet med standplass i Paris 26.06- 12.07: Erling Mathisen, Vidar Davidsen og Andreas Morisbak.

Det ble utarbeidet to rapporter fra mesterskapet. En meget omfattende som ble laget i få eksemplarer og som omfattet alt skriftlig innrapporteringsmateriale fra den enkelte observatør.

En sammenfatningsrapport der en dro opp de viktigste inntrykkene og tendensene i mesterskapet sett under ett – og der Egil Olsen vurderte Norges innsats. Denne rapporten ble første gang presentert på Trenerforeningens cupfinale-seminar – og var den rapporten som var tilgjengelig for interesserte.

Observasjon av andre sluttspill.

EM-sluttspill U-23 i Romania 22.05-01.06 Observatører: Per- Mathias Høgmo og Åge Steen.

Observasjon EM-sluttspill G-17 i Skottland 25.04- 01.05.

Observatører: Stig Winsnes, Harry Hansen og Andreas Morisbak. TK betraktet disse observasjonene som viktig bakgrunnsmateriale for utvikling av norsk toppfotball Tiltak og møter internasjonalt (TK og Utviklingssjef).

- Trenerseminar på Færøyene 9.-11.01. Øivind Nilsen og Andreas Morisbak var ansvarlige for opplegg og gjennomføring etter invitasjon fra Færøyenes trenerforening/fotballforbund.

- Impulssamling i Halmstad 31.01. Andreas Morisbak om viktige utviklingslinjer i norsk fotball.

- Besøk i NFF av åtte personer fra ; Georgia, Latvia og Albania 16.02: Andreas Morisbak orienterte om utviklingsretningslinjer i norsk fotball.

- UEFA-kurs i Barcelona 23.- 27.02: Erling Mathisen og Andreas Morisbak var NFFs representanter på «3rd UEFA Conference for Coach Education Directors». Kurset var et impuls- oppfølgingskurs i forhold til prosess UEFA trenerlisens samt ulike både teoretiske og praktiske vinklinger.

- Besøk på La Manga 27.02-04.03: Andreas Morisbak observatør av nordisk turnering.

Et anlegg som alle lovpriste.

- Besøk i NFF fra Sør-Korea 26.-29.08: En delegasjon fra Sør-Korea besøkte NFF som et ledd i utviklingen av fotballen i eget land. Andreas ansvarlig for et opplegg som involverte flere kollegaer i administrasjonen.

- UEFAs samling for landslagstrenere og utdanningssjefer i Frankfurt 21.-23.09. Fra NFF deltok Nils Johan Semb, Egil Olsen (spesielt invitert) og Andreas Morisbak.

Programmet inneholdt innledninger og gruppediskusjoner om både fotballfaglige

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

temaer, regler og retningslinjer for spillet.

- Nordisk Utdanningskonferanse på Færøyene 25.-27.09. % deltakere fra Norge: Hanne Kristiansen, Mette Christiansen, Trine Lise Andersen, Erling Mathisen og Andreas Morisbak. En slags nordisk, historisk begivenhet; Norge var eneste nasjon som hadde kvinnelig og til og med overtallig kvinnelig representasjon!

Konferansen ble ellers også norsk dominert ved at NFFs representanter sto for fem av tema-innledningene: Spillerutvikling.

Trenerrollen. Hvordan beholde flere spillere lengre. Fotballskole. Erfaringer fra VM-98.

- The FA Coaches Association 2nd Annual Conference 22.10. Andreas Morisbak som var assosiert medlem av FAs nyoppstartede trenerforening (1997), var invitert til foreningens andre samling I Birmingham.

Forelesere og temaer: VM-analyser v/ Howard Wilkinson, Tom Reilly, Mark Williams (Liverpool), Andy Roxburgh, Craig Brown. Coaching Development: Bobby Howe, Roy Hodgson, Hans Westerhof.

- Besøk I NFF fra Jyllands Boldspil Union 04.11. En delegasjon på fem personer besøkte NFF en hel dag for å få skikkelig innblikk I NFFs klubb-besøks-opplegg “Bedre fotball – også i bredden ( To hadde også funksjoner i DBU). Stig Ove Sandnes og Andreas Morisbak sto for gjennomføringen av opplegget.

- Besøk i NFF fra Kina 17.11. Som et ledd i et større besøksopplegg for representanter fra Kinas Olympiske komite, bidro NFF med en orientering om norsk fotballs hovedtanker og oppbygging.

Samarbeidstiltak, bidrag og deltakelse ved andre tiltak.

- Toppklubbseminar, kvinner 10.-11.01.

- Forbundstinget i Oslo 14.-15.03.KAsamlingi Malvik 20.-23.03.

- DKs elitedommersamling 27.-29.03.

- Trenersamling i tilknytning til Olympiatoppens «basishelg» 02.-03.05.

- Toppklubbseminar 05.-07.06.

- Koordineringsmøte mellom NFFs fagkomiteer og styrerepresentanter 06.09. følgende saker ble gjennomgått: 1. Gjensidig orientering – klargjøring av arbeidet rettet mot kretsleddet. 2.

Framdrift organisering av komitestruktur.

3. Presentasjon av «Utkast til en utviklingsog utdannings strategi NFF. - Trenerforeningens cupfinaleseminar 30.10-01.11.

- Møte angående sportslig del Lederkurs II. Breddekonferansen 14.-15.11.

- KA-samling i Oslo 20.-22.11.

37

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 I tillegg deltok Andreas Morisbak som utviklingssjef på mange tiltak i mange forskjellige grupperinger som det orienteres om i Trenerkomiteen: - Diverse fag- og impulssamlinger både i krets- og klubbsammenheng med ulike temaer og vinklinger.

- Oppfølgingsmøter i kretser «Bedre fotball – også i bredden» - Møter i Breddefotballkomite og Toppfotballkomite.

- Møter enkelte ganger også i øvrige fagkomiteer.

- Diverse kontakt, møter, samlinger med ulike grupperinger i NIF i forhold til bl.a. utdanningsspørsmål, verdispørsmål o.a.

- Bidrag foredrag Diplomtrenerseminar og Utdanningsforum NIF. - Sitter i NIFs utvalg for utdanningsstrategi.

- Med i oppfølging av diverse spillerutviklingsprosjekter.

- Forfatter av fagstoff i flere sammenhenger med bl.a. egen spalte i bladet Fotball og bidrag i Fotballtreneren.

- Oppfølgingsmøter med Markedsavdelingen i forhold til samarbeidsprosjektet NFF/ TINE Fotballskole.

- Deltar på RA-gruppens månedlige møter.

- Kontaktmøter med Trenerforeningen og deltaker på årlig møte NFF og interesseforeningene.

- Møter/samarbeid AlkoKutt.

- Deltakelse i storhallforum.

- Samarbeid med Olympiatoppen i forhold til utviklingsprosjekter. Besøk i toppklubber i forhold til temaet idrettslig utvikling Utviklingssaker.

• Opplegg for tilpasning til UEFAS trenerlisensordning.

Arbeidet med å tilpasse vår trenerutdanning til kravene i UEFAs lisenskurs var nå fullført slik: - Trener-I-kurset + 5 temakurs (Ungdomsfotball, Målmannstrening.

Idrettsskader.

Dommerkurs.

Spillerutvikling) utgjør kravene til UEFAs B-lisens - Trener-II-kurset utvides med en dag. I tillegg gjøres forkurset obligatorisk – og da oppfylles kravene til UEFAs A-lisens.

- Trener-III-kurset + et nytt trener-IV-kurs dekker til sammen UEFAs krav til Prolisens.

Forslaget er forelagt Toppfotballkomiteen og, godkjrnt av forbundsstyret og sendes URFA for endelig godkjenning.TK ønsker å sette i gang det første Trener-IV-kurset i 1999.

• NFFs Fotballskole.

I samarbeidsprosjektet TINE/NFF var ca. fotballskoler gjennomført 150 etter dette

38

opplegget og det var kommet flere positive tilbakemeldinger på både opplegg og TINE-effekter.

• NFFs keeperprosjekt.

Kurs 1, 4-timers kurset på «aktivitetsledernivå» ble prøvd ut i 1998 og forelå nå som et ferdig opplegg for allment bruk fra starten av 1999. Kurs 2, 16-timers-kurset på «Trener-I-nivå» hadde også vært gjennomgått teoretisk og praktisk på en keeperinstruktør-samling og bearbeides videre for en forhåpentlig ferdiggjøring i løpet av 1999. Ola By Rises bok «God i mål» var en meget fin tilførsel som en meget vel egnet keeperlitteratur for både unge utøvere og trenere.

• Kursopplegg Trenerkoordinator.

Arbeidet forankret i en prosjektgruppe bestående av Bjørn Nilsen, Stig Ove Sandnes og Trine Lise Andersen.

• Kursopplegg Spillerutvikling.

Forslag til rammeopplegg ferdig utviklet og ville bli prvd ut i 1999.

• Rekruttering/oppfølging kvinnelige trenere.

Egen prosjektgruppe fulgte opp kvinnelige trener-II- og –III-trenere med bl.a. egen samling 23.-24.09. Den ville vurdere forholdet egen oppfølging og mer bevisst integrering videre.

Rekruttering av både kvinnelige trenere, ledere og dommere mente for øvrig TK best kunne følges opp ved Oppfølging via «Bedre fotball – også i bredden», ved markedsføring av enkle «inngangsverdier» til skolering og ved spesielt påpeking av dette i NFFs utviklings- og utdanningsstrategi.

• «Bedre fotball - også i bredden».

TK understreket viktigheten med en bred, tung, men koordinert oppfølging av prosjektet som etter TKs oppfatning burde være et slags startopplegg for så mange klubber som mulig. Det bevisstgjørende grunnlaget for å gå videre i de mange tilbud som fantes – etter behov.

• Lederkurs 2, revidering av «Sportlig ledelse».

Trine Lise Andersen koordinerte en tverrfaglig gruppe som arbeidet med dette. Fra TK var Erling Mathisen og Roy Martinsen med.

• Video-prosjekt om fotballferdigheter.

Det hadde vært jobbet mye med dette omfattende prosjektet og det ble jobbet kontinuerlig videre. Det ble gitt en orientering om opplegget samt noen smakebiter på Trenerforeningens cupfinaleseminar – og tilbakemeldingene var meget positive.

• Utdannings- og utviklingsstrategi i NFF. Andreas Morisbak hadde utarbeidet et forslag til NFFs regionale og lokale

utdannings- og utviklingsstrategi som hadde vært til høring i TK og øvrige komiteer. Hovedinnholdet ble i tillegg presentert på enkelte sentrale tiltak.

Det ferdige opplegget ville danne grunnlaget for en videre bevisstgjøring i organisasjonen og som en del av oppfølgingen av opplegget «Bedre fotballogså i bredden».

• Vurdering av NFFs komitestruktur.

TK vurderte styrets høringsutspill angående komitestrukturen meget nøye og grundig. En var opptatt av at følgende sentrale elementer skulle ivaretas i en helhetlig vurdert organisering: - Det må fortsatt legges til rette for en faglig utvikling innenfor det enkelte tradisjonelle fagområde trener, leder, dommer, anlegg.

- Det må opprettes et samordnende korrigerende organ som kan se de ulike fagområdene i en sammenheng for både prioritering og samordnet praktisk utnyttelse.

- Policykomiteene Bredde og Topp må ha en tilstrekkelig grad av fagkompetanse fra de idrettslige støttefunksjonene.

Spiller- og talentutvikling Bemanning.

På RA-siden var det følgende endringer: Harry Hanssen begynte 1. mars som ny RA i N-Norge etter Bård Flovik. Stig Winsnes startet opp i M-Norge 1. Januar etter Reidar Vågnes, mens Roald Bruun-Hanssen overtok som RA i V-Norge etter Harald Aabrekk.

På KA-siden var det disse endringene: Dan Håvard Johnsen (SA) erstattet Ted Andreassen i Finnmark. Per Jensen erstattet Harry Hanssen i Troms. Jan Roar Saltvik erstattet Stig Winsnes i S-Trøndelag. Morten Wigum sluttet 1. august i Sogn/Fjordane og Jan Georg Rutledal som midlertidig KA fram til 1.november da Torbjørn Glomnes overtok. Asgeir Kleppa i Rogaland hadde permisjon i ett år f.o.m. 1. oktober, og ny KA i denne perioden var Hans Olav Braut.

Teddy Moen sluttet i Telemark 1. oktober og Dag Eiliv Fagermo overtok. I Vestfold var Gunnar Bekken en kort stund for Jan Christiansen, men sluttet 1.september og ny var Espen Kirkenes. Roar Breivik overtok som KA i Østfold etter Øivind Nilsen som sluttet 1.november. Trine Lise Andersen gikk over i nyopprettet stilling i NFF og Ny KA etter henne var Ranveig Karlsen. Gjermund Østby erstattet Kai Magne Jensen i Indre Østland.

Det ble i løpet av året totalt gjennomført ca. 900 tiltak fordelt på de ulike arbeidsoppgaven i de 6 regionene.

Sentrale tiltak.

- Talentleiren på Kjølnes i Porsgrunn 27.06-

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999

USA-VM: Egil Olsen første Norge til fotball-VM i USA i 1994. Her Henning Berg i kamp med Italias Pierluigi Cashiragi under gruppespillet i USA. Foto: DIGITALSPORT

07.07 for gutter og jenter født 1981 og 1982.

- KA-samling I (praktisk instruksjon) i Abrahallen/Stav hotell 20.-22.03 - KA-samling II (informasjon og fagdrøftinger) i Oslo 20.-22.11. På denne samlingen deltok også ca. 40 soneansvarlige (SA).

- RA-møter og samlinger (totalt 10 møter/ samlinger). Økonomi.

Totalt var utgiftsbudsjettet for 1998 på kr 6.330.000 (kostnadene til aldersbestemte landslag ikke medregnet her), hvorav kr 2.190.000 gikk til RA-lønn og kr 720.000 til drift i de 6 regionene. De resterende kr 3.420.000 var kostnader knyttet til kretstilskudd KA-ordningen, samt til talentleiren, KA-samlinger, regionale tiltak og prosjekter i kretser og regioner.

Toppfotballforum Besto av landslagstrenerne Egil Olsen, Per-Mathias Høgmo, Nils Johan Semb,

koordinator for spiller/talentutvikling Morten Larsen, utviklingssjef Andreas Morisbak, generalsekretær Trygve Bornø og daglig leder i Serieforeningen av 1972 Boye Skistad. Gruppen hadde 3 møter i perioden. Normalt var møtefrekvensen det dobbelte, men landslagenes deltakelse i internasjonale turneringer denne sommeren vanskeliggjorde hyppigere samlinger.

Prosjekt OL Sydney – 2000 Spillerne hadde gjennom sesongen individuell oppfølging i klubb gjennom klubbens samtalepartner (enten LT/RA/KA). De hadde jobbet med bevisstgjøringsoppgaver innen selvtillit og kommunikasjon på individuell basis.

En oppsummerings-/erfaringssamling ble gjennomført i november.

Alle spillerne hadde gjort en god sesong i sine klubber, og de hadde markert seg på de ulike landslag (J-17/J-18/U-21) Seks av spillerne var i A-landslagstroppen i løpet av sesongen.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

1999 Trenerkomiteen Trener-III-kurs.

Det ble ikke startet opp nytt kurs i 1998 grunnet for få kvalifiserte kandidater.

Avsluttende trener-III-samling knyttet til RA-møte 04.05 der Trond Fylling gjorde rede for sin skriftlige oppgave og ble autorisert som trener-III-trener.

Nytt kull 1999/2000 hadde sin innledende samling 28.06.-04.07 i tilknytning til talentleiren i Porsgrunn. 68 søkere hvorav 27 ble anbefalt fra krets/regionalt hold.

Besluttet å ta ut 20 deltakere denne gang, fordi en ikke hadde noe kurs året før og fordi det var vanskelig å skille ut 16 deltakere klart fra de øvrige. Administrativ leder: Erling Mathisen. Faglig leder: Andreas Morisbak. Gruppeledere: Reidar Vågnes, Bjørn Hansen, Steinar Høgtun og Alf Gustavsen. Tema- og gjesteinstrutører: Trine Lise Andersen, Reidar Bjørnestad, Morten Larsen, Rolf Sæterdal, Leif Roar Falkum, Marius M. Gisvold og Roy Martinsen.

39

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 Samlingen var meget positiv.

Trener-II-kurs.

En utlyste i utgangspunktet 6 kurs (3 sommer og 3 høst), men grunnet 149 innkomne søknader (mot 179 året før) så en seg nødt til å avlyse to kurs (ett sommer og ett høst).

- Sandefjord 11.-17.07, 24 deltakere.

Kursleder. Trond Tengesdal. Instruktører: Even Tajet og Bjørn Drillestad.

- Ålesund 11.-17.07, 22 deltakere. Kursleder Sverre Dreier. Instruktører: Hallgeir Austnes og Teddy Moen.

- Raufoss 30.10.-05.11, 22 deltakere.

Kursleder: Hanne Kristiansen. Instruktører: Asgeir Kleppa og Geir Herrem.

- Malvik 31.10.-06.11, 20 deltakere.

Kursleder: Stig Winsnes. Instruktører: Dagfinn Rognmo og Stein Gisle Alvestad.

88 av deltakerne gjennomførte kurset og besto den praktiske prøven.

Søkerantallet på dette kurset viste altså en synkende tendens, men kurset fikk gode tilbakemeldinger både fra deltakere og instruktører. Arrangementene var også bra, bortsett fra at objektordningen ikke fungerte godt nok på to kurssteder. Resultatene var på det jevne.

Instruktørkorpssamling 30.05. Gjennomgåelse av retningslinjene for kurset med spesiell vektlegging på enkel veiledningsmetodikk.

Ansvarlig.

Erling Mathisen.

Kursoversikt fra kretsene.

Totalt antall deltakere på Aktivitetslederkurset: 2.385 Deltakere på Trener-I- kurs: 1.220 En gledelig tendens med oppgangen i antall deltakere på Aktivitetslederkurs.

Trenersamlinger/seminarer.

• Kombinert seminar trener-, trener-/dommer og trener-/dommer-/journalist 20.05.

- Temaer trenerseminar: Sentrale retningslinjer for vårt spill i forsvar og angrep v/ Anders Linderoth, Tom Nordlie og Poul Erik Andreassen. Erfaringer som trener fra belgisk toppfotball v/Trond Sollied.

Kvalitetsvurdering, utvalgte ferdighetseksempler, video v/Andreas Morisbak.

- Temaer trener-/dommerseminar: Vurderinger av situasjoner, dommeravgjørelser, video v/Reidar Bjørnestad. Erfaringer så langt i sesongen i forhold til fair play, konsekvens i regelfortolkningene, atmosfæren i kampen v/Nils Arne Eggen og Rune Pedersen.

- Tema trener-/dommer-/journalistseminar: Kvalitetsvurdering – utvalgte ferdighetseksempler, video. Fair Play – Hva er det og hvilket ansvar har spillere,

40

ledere, trenere, dommere, publikum og journalister for å gi dette begrepet et reelt positivt innhold v/Sigmund Loland, Jostein Overvik, Jon Skjervold, Terje Skarsfjord og Øyvind Kvalnes. Et vellykket seminar.

Interessante trenerinnledninger. God og nyttig Fair Play-diskusjon i to omganger.

Bra oppslutning fra Tippeligatrenere, dårligere fra 1. divisjon • Trenersamling for trenere toppserien kvinner 19.-20.11.

Diskusjon og fotballfaglig planlegging for kommende sesong. Ansvarlig: Per- Mathias Høgmo.

• Nordisk elitetrenerkonferanse i Trondheim 26.-28.10.

TK, i utmerket samarbeid med RBK, sto for arrangementet med 50 deltakere. Klubben Rosenborg BK var hovedprogramposten med følgende delposter: Observasjon av trening og Champions League kamp.

Omvisning på Lerkendal. RBKs historie og utvikling v/Nils Skutle. Sportslig filosofi og kultur v/Nils Arne Eggen. Spillerpolicy, spillerrekruttering og spillerutvikling v/ Rune Bratseth, Bjørn Hansen, Per Winsnes og Stig Winsnes. Andre temaer: Fair Play – et felles ansvar v /Reidar Bjørnestad..

Spillerrekruttering og spillerutvikling etter Bosmandommen og utfordringer v/Hans Knutsen og Marius Gisvold. Erfaringer fra et langt liv i nordisk fotball v/Bo Johansson.

Ferdighetene – selve kjernen i fotballspillet v/Andreas Morisbak. Bjørn Hansen, Per Winsnes og Stig Winsnes var en utmerket lokal arrangementskomite.

• Tiltak og møter internasjonalt (TK og Utviklingssjef) - Workshop for Football Academy Directors i det engelske forbundet 14.03. Morten Larsen, Stig Winsnes og Andreas Morisbak bidro med foredrag om spillerutvikling i norsk fotball (Evidence of good Practice from Norway»).

- UEFA Conference for Coach Education Directors i Wien 18.-20.10.

- Europeisk trenerforenings (UEFT) I London 24.-25.10. Andreas Morisbak var engasjert av Det engelse fotballforbundet som foreleser og instruktør på symposiet.

- Champions League- kampen Molde-Real Madrid 03.11. Andreas Morisbak var oppnevnt av UEFA som fagobservatør for denne kampen.

• Samarbeidstiltak, bidrag og deltakelse ved andre tiltak.

- Seminar utdanningsansvarlige i krets 12.13.02 - KA-samling i Kristiansand 19.-21.03.

- Toppklubbseminar, menn 03.-04.09.

- Toppklubbseminar, kvinner 11.-12.09.

- Regional breddesamling, Oslo 27.-28.08.

- Regional breddesamling, Tromsø 10.11.09.

- Regional breddesamling, Trondheim 24.-

25.09 - Regional breddesamling, Bergen 01.-02.10.

- Regional breddesamling, Skien 22.-23.10.

- Trenerforeningens Cupfinaleseminar 29.31.10.

- Instruktørsamling FLK 3, 03.-04.09.

- Breddekonferansen 13.-14.11.

- RA/KA-samling i Bergen 26.-28.11.

- NFFs Dommerkonferanse 15.-16.10.

Utviklingssaker.

-UEFAs trenerlisens.

TK hadde utarbeidet et forslag til rammeopplegg for trenerlisensordning som ble sendt til UEFAs Jira Panel for vurdering.

Avhengig av svaret fra UEFA ville TK vurdere å gjennomføre et prøvekurs, trinn IV for trenere på høyeste toppfotballnivå i 2000.

- NFFs/TINEs Fotballskole.

Det gode samarbeidet mellom TINE og NFF vedvarte og dette året ble 220 fotballskoler med ca. 30.000 deltakere gjennomført.

- NFFs keeperprosjekt.

Kurs 1, et 4-timers kurs på «Aktivitetsledernivå» var ferdig utviklet med et eget kurshefte, «Moro å være keeper». Utviklingen av neste kurs 2, 16-timerset var blitt noe forsinket, men en ville prioritere dette i inngangen til et nytt år.

- Kursopplegg for Trenerkoordinator.

Prosjektgruppen hadde utarbeidet et rammeopplegg som var praktisk utprøvd i et prøvekurs. Utprøvingen var vellykket og kurset ferdiggjøres for almen bruk neste år.

- Kursopplegg Spillerutvikling.

Et rammeopplegg var praktisk utprøvd ved to anledninger. Gode og nyttige erfaringer ble gjort og kurset ferdiggjøres for almen bruk neste år.

- Videoprosjekt fotballferdigheter.

Det nitide arbeidet med dette gikk videre. Deler av produktet ble vist i ulike sammenhenger og tilbakemeldingene var meget gode. En håpet og trodde på en ferdiggjøring kommende år.

- NFFs Handlingsplan 2000 – 2003.

TK hadde bidratt i prosessen ved å utarbeide synspunkter på trenersektoren spesielt og trenersektoren i forhold til de ulike utøvermålgrupper.

- Bearbeidelse av utviklingsoppgaver i forhold til komitestruktur og administrasjon.

TK hadde diskutert dette ganske grundig og spilt inn synspunkter på hvordan dette burde gjøres i forhold ti bl.a. samordning, koordinering og prioritering.

- Vurdering av boka «Prestasjonsutvikling i fotball».

Fordi denne boka i stor grad berørte TKs arbeidsområde, var det naturlig at komiteen gjorde en grundig vurdering av boka. Inntrykkene ble både skriftlig og i

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 møte formidlet til forfatterne.

• Annet.

- Opprettelse av utviklingsopplegg med tittel «Bedre fotball-utvikling» på NFFs ITsider. Faglig ansvarlig: Andreas Morisbak - Bidrag til bladet Fotball og Fotballtreneren.

- Godkjent forslag til modulopplegg i en kombinasjon utdanning/trening med innhold i delkurs II og III i trener-I-kurset som basis.

Spiller og talentutvikling Fortsatt 6 regioner med fra 2-4 kretser i hver region, og med en regionsansvarlig (RA som hovedansvarlig for spillerutviklingen.

I 1999 hadde region 6 (Akershus og Indre Østland) ingen RA. Hver av de 19 kretsene hadde en kretsansvarlig (KA med ansvar for spillerutviklingen i kretsen. KA i de ulike kretsene hadde forskjellige typer engasjement som varierte fra 100 % KA til 100 % stilling fordelt som KA-fagkonsulent for 8 kretser. De øvrige kretsene hadde engasjert KA i ulike stillingsprosenter, fra 20 – 75 %. Alle kretser hadde tilknyttet soneansvarlige (SA), som var den som hadde tettest oppfølging av spillerne samt kontakt inn mot klubbene. I region 6, som ikke hadde RA, hadde Akershus økt stillingsprosenten til KA, mens man i Indre Østland satset på to KA. I RA sin stillingsinstruks var det 4 hovedarbeidsoråder som skulle dekkes: 1. Oppfølging av krets, fortrinnsvis gjennom KA. (fagtiltak, utvikling av KA m.m.)

2.

Kartlegging og oppfølging av forbundstalentene i regionen.

3. Samarbeid med toppklubb(er) i regionen (spesielt hospiteringsordninger).

4. Landslagsoppgaver.

I tillegg kom NFF tiltak (KA samlinger, talentleir, JET-turnering) samt ulike prosjekter, og andre ad-hoc oppgaver for NFF. Den enkelte RA hadde ulike prioriteringer med bakgrunn i kretsenes behov, og hvordan kretsen var bemannet med KA; - heltid eller engasjement.

Sentrale tiltak.

- Talentleir på Kjølnes i Porsgrunn 01.06.07.

- KA- samling 1 (praktisk instruksjon) i Kristiansand 19.-21.03.

- KA-samling 2 (fagdiskusjoner) i Bergen 26.-28.11. Her deltok også SA fra enkelte kretser.

- RA møter og samlinger (totalt 9).

Bemanning.

På slutten av dette ti-året så bemanningen slik ut: Region

Regionsansvarlig (RA)

N-Norge

Harry Hanssen

Kretser

Kretsansvarlig (KA)

Finnmark Trygg A. Hanssen Troms

Per Jenssen

Hålogaland Tor Ludvigsen Nordland Stein Hansen M-Norge Stig Winsnes

N-Trøndelag

Geir Jenshus

S-Trøndelag Jan Roar Saltvik

Nordmøre/Romsdal Erik Hals

Sunnmøre Ivar Roald V-Norge Roald Bruun-Hanssen Sogn /Fjordane Torbjørn Glomnes

Hordaland

Øystein Fyllingen

Rogaland

Hans Olav Braut S-Norge Terje Liknes

Agder

Erik Mørland

Telemark

Dag Eiliv Fagermo

Vestfold Espen Kirknes

Buskerud Harald Ramsfjell Ø-Norge 1 Hans Knutsen

Oslo

Per Erik Andersen Østfold Roar Breivik/

Leif Ivar Akselvold Ø-Norge 2

Akershus Ranveig Karlsen

Indre Østland Odd Ingar Sæterbakken

Knut Hagen

Toppfotballforum Besto i 1999 av landslagstrenerne Nils Johan Semb, Per Mathias Høgmo, Bjørn Hansen, Morten Larsen, generalsekretær Karen Espelund, leder for Toppavdelingen, Svein Rustad, daglig leder i i Serieforeningen av 1972, Boye Skistad og utviklingssjef Andreas Morisbak som også var forumets leder.

Forumet hadde 7 møter i perioden. Mandatet ble klargjort slik: «Toppfotballforum er et faglig administrativt forum med sportslig utvikling av toppfotballen som sin primære oppgave. Toppfotball er i denne sammenheng definert som landslagene, Tippeligaen, 1. divisjon, menn, og Toppserien, kvinner samt den enkelte (topp) spiller. Dette betyr fokus på spillerutvikling, klubbutvikling og landslagsutvikling der referansene er utviklingen i internasjonal toppfotball. Toppfotballforum rapporterer til generalsekretæren. Toppfotballforum kan i tillegg forberede saker til Toppfotballkomiteen.»

I tiknytning til mandatet listet en opp følgende sentrale oppgaver: - Koordinering, samordning, diskusjon og prioritering av sentrale toppfotballfaglige problemstillinger og temaer.

- Strategi i forhold til målsetting og prioriteringer i toppfotballutviklingen.

- Initiering og eventuell oppfølging av sentrale utviklingsoppgaver innen

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

toppfotballen.

- Idrettslig og toppfotballfaglig argumentasjon i forhold til terminliseoppsettet.

- Vurderings- og høringsinstans i forhold til tilsetting av trenere på aldersbestemte landslag.

- Info-rapportering i forhold til internasjonale mesterskap og eventuelt andre områder og evenementer av betydning for toppfotballutvikling.

- Løpende fag- og temadiskusjon i forhold til erfaringer som gjøres med ulike lag under veis.

Følgende saker ble drøftet i 1999: - Forslag til sportslige utviklingsområder og utviklingsprosjekter.

- Terminlisteproblematikk.

- Fotballfaglige signaler utad.

- Sportslig evaluering.

- Vurdering av trenerkandidater – aldersbestemte landslag.

- Konkurransestruktur i norsk fotball.

Oppsummering • De sportslige resultatene i denne perioden var meget oppløftende med historiske milepæler på rekke og rad både på landslags- og klubbsiden og både for menn og kvinner. Det toppet seg blant annet med to VM-sluttspill og ett EM-sluttspill for A-landslaget, menn, U21-

41

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 landslaget kom til EM-sluttspill for første gang og A-landslaget kvinner ble både Europa- og verdensmestre og tok olympisk bronsemedalje. Rosenborg begynte sin imponerende Champions League karriere og nådde sågar kvartfinalen ved et tilfelle, mens Brann kom til kvartfinale i Europacupen, VIF i Cupvinnercupen og Molde kom også med i Champions League.

Som en kuriositet i denne sammenheng kan nevnes at Norge hadde 85 spillere i utenlandske klubber i 1999 – og fem trenere (Åge Hareide, Trond Sollied, Tor Todesen, Egil Olsen og Lars Tjærnås).

• Handlingsplaner.

Planmessigheten gjennom vel forberedte og utarbeidede 4-årige handlingsplaner for hele organisasjonen med mål, strategier og virkemidler med de beskrevne utøvergrupperingene barn, ungdom og voksen innenfor breddefotball, talentutvikling og toppnivå innenfor toppfotball, de idrettslige støttefunksjonene anlegg, trener, leder, dommer samt de organisatoriske støttefunksjonene media, marked, informasjon, organisasjon og økonomi – ga en meget ryddig og logisk helhetlig oppbygging av virksomheten på alle nivåer for 1992-95.

Planen for 1996-99 understreket klart og tydelig på spilleren i sentrum og spilleren som den sentrale ressurs som alt arbeid i de ulike funksjonene rundt skal ha sitt fokus rettet mot. Den representerte en ytterligere konkretisering av prioriteringer og retningslinjer i forhold til de ulike utøvergrupperingene. En større grad av målgruppedifferensiering ble vektlagt – der altså toppfotballen ble delt inn 4 underkategorier. Videre ble talentutvikling/spillerutvikling med bl.a. alle aldersbestemte landslag under U21 (menn) ble tatt ut av toppfotballdefinisjonen og plassert sideordnet mellom breddefotball og toppfotball. På breddesiden kom også fotball for særskilte målgrupper inn. NFFs satsingsområder ble presentert. Likeledes mål, verdisyn og rammebetingelser.

Trivselsbehovet ble klart uttrykt og knyttet til differensieringstanken. Samarbeidet mellom de ulike sektorene ble betegnet som viktig. Og sist, men ikke minst: «Hele virksomheten vår måles i forhold til hva som skjer i det ytterste leddet – i klubben og laget!»

• Trenerkomiteen.

TKs besetning var ganske stabil i perioden.

Leder Erling Mathisen og utviklingssjef Andreas Morisbak var kontinuitetsbærerne som styrte komiteen – som i tidligere år.

42

Kvinneandelen ble øket med 100% til 2. Den ene av disse, Hanne Kristiansen, var med i hele perioden og bidro meget positivt. Brede Skistads altfor tidlige bortgang var et tap for både komite og norsk fotball. Enda en som også ble landslagstrener kom inn og bidro i TK – Per-Mathias Høgmo.

• Trenerkursene – grunnutdanningen.

Den skarpe leser har kanskje lagt merke til at den noe «kronglete» betegnelsen av kursene med bokstav/romertall ble til bare et romertall utover i perioden. En prøvde altså å gå over til den samlede idretts betegnelser. Internt gikk det vel ganske greit, men utad var og er det naturlig nok ikke så enkelt. Fortsatt henger «D-kurs» igjen i pressen.

For Trener-III-kurset ble det en diskusjon i TK om kvalitet og kvantitet i forhold til opptak til kurset. For komiteen var kvaliteten vesentlig – noe som måtte få konsekvenser for kvantiteten. Politikerne godtok argumentasjonen og det førte altså til at det ikke ble arrangert kurs i 1990/91, 1994/95 og 1988/99. På det kurset som ble startet i 1999 ble det tatt opp 20 deltakere mot tidligere 16. I perioden ble 21 trenere benyttet som gruppeinstruktører. Etter et par år som instruktør på trener-II-kurs ble Steinar Høgtun gruppeinstruktør på trener-III i 1995 og siden har han fungert som det på alle kurs – og gjør det fortsatt!

Reidar Vågnes kom inn i 1999 – og bidrar også fortsatt på dette nivået.

Søkerantallet på Trener-II-kurset varierte en del i perioden og nådde en topp i 1994 – 95 da tallet var oppe i 250. Det at en startet med høstkurs i storhaller på den tiden bidro nok positivt til det. Et prøvekurs i en krets over 3 weekender ble gjennomført i 1995, men fristet ikke til videre oppfølging.

Deltakerantallet ble etter hvert fastlagt til maksimalt 24 pr. kurs. I 1977 ble det arrangert 7 kurs (4 sommer og 3 høst).

Mange instruktører gjorde en god innsats på dette nivået. I alt 44 trenere bidro – og noen svært mange ganger. «C-kurskongen» fra forrige periode, Sverre Dreier, bevarte «kongetittelen» med glans også i denne perioden! Hele 13 ganger var han i aksjon som kursleder eller instruktør!

Men andre fulgte også godt opp: Bjørn Drillestad, Stein Gisle Alvestad og Roar Breivik gjennomførte 9 kurs, Geir Herrem 8, Dagfinn Rognmo og Asgeir Kleppa 7, Hanne Kristiansen og Arnstein Holmvik 6 og Trond Tengesdal, Nils Sverre Haug, Alf Gustavsen og Harald Inge Andersen 5 kurs. Trine Lise Andersen var den andre kvinnen som bidro på dette kurset.

Det nye Trener-I-kurset med 4 delkurs som

var revidert ferdig mot slutten av forrige periode, som spesielt var rettet mot trening av barn og unge, og der en spesielt oppfordret til at så mange som mulig burde ta delkurs 1, Aktivitetslederkurset, hadde en store forventninger til oppslutningen om. Men der fikk en vel føle hvor stor tregheten kan være i en så stor organisasjon og hvor vanskelig det er å få mange nok ut av «vanesituasjonen». Til tross for ulike oppfølgings – og oppfordringstiltak hvert eneste år, fikk en aldri det store løftet en forventet og ønsket. Det var naturlig at antall hele Trener-I-kursdeltakere ikke steg, med tanke på at markedsføringen av det enkelte delkurs som selvstendige kursenheter ble fokusert som en viktig kursdifferensiering, men at rekorden på 3000 deltakere på Aktivitetslederkurs i 1993 ikke ble slått, var litt skuffende. Skal vi tolke det dit hen, at det å bli røsket opp fra det vante er en meget tung sak – eller var TK for ambisiøs?

• Trenersamlinger.

Her ble en differensiering av trenermålgrupper i forhold til samlinger/ seminarer en klar endring og forbedring fra tidligere. Der Forbundstrenersamlingen var den sentrale, og nesten den eneste, impulssamlingen tidligere, ble den i denne perioden utkonkurrert av flere samlinger for ulike ensartede trenermålgrupper som samlinger for trenere i Tippeliga og 1. div., menn, for 1. og 2. kvinner samt kvinnelige trener-II- og etter hvert trenerIII-trenere, impulssamlinger for sentrale personer i forbund og krets som jobbet med spillerutvikling (landslagstrenere aldersbestemte klasser, DA, RA, KA og i noen grad SA), møter i koordineringsgrupper for landslagsfotballen, møter mellom tippeligatrenere og dommere og for hovedtrenere og sportslige ledere i tippeligaen. Andy Roxburgh var hovedpersonen i en spesiell samling for flere målgrupper i 1996 • Seminaret for sportsjournalister Fortsatte ufortrødent videre, men etter hvert ble det altså flyttet fra cupfinalehelga til våren. Denne samlingen ble også med hell inkludert i en kombinasjonssamling med topptrenere og toppdommere – som fungerte godt og var populært.

• Nordisk samarbeid.

Dette samarbeidet fungerte fint som tidligere med årlige møter og arrangøransvar på omgang, men også her med mer differensierte målgrupper.

I tillegg til den gjennomgående utdanningskontakten, ble fokuset også

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999

CHAMPIONS: Rosenborg-kaptein Bent Skammelsrud og Milan-kaptein Franco Baresi før møtet mellom de to klubbene i Champions League på San Siro i desember 1996. Rosenborg vant 2-1. Foto: DIGITALSPORT

flyttet mot andre målgrupper. NFF arrangerte nordisk elitetrenerseminar for målgruppen landslagstrenere og toppdivisjonstrenere, menn, i 1991.

Samme år et nordisk trenerseminar, kvinnefotball, arrangert i tilknytning til nordisk serievinnercup i Moss. I 1993 ble den første talentutviklingskonferansen arrangert i Finland. I 1995 var elitetrenerseminaret rettet mot kvinner i tilknytning til VM i Sverige. I 1997 var det en blanding av spillerutviklere og trenere fra Tippeligaen på seminaret. På utdanningskonferansen på Færøyene i 1998 var Norge det eneste landet med kvinnelige deltakere – og også overtallig i forhold til menn! I 1999 var det NFFs tur til å arrangere elitetrenerkonferanse igjen, i Trondheim med hovedfokus på og i et utmerket samarbeid med Rosenborg.

• Observatørvirksomhet.

Observatørvirksomhet var blitt en vane gjennom mange år – på EM- og VMsluttspill for menn, men ble mer utvidet i denne perioden. I 1991 ble både EMsluttspillet og VM-sluttspillet for kvinner

dekket. I 1992 EM-sluttspillet for menn i Sverige og olympisk fotballturnering i Spania. I 1993 EM for kvinner. VMsluttspillet i USA 1994. VM-sluttspillet for kvinner i 1995. EM-sluttspill i England 1996. EM-sluttspill for kvinner i Norge 1997. VM-sluttspill, menn, i Frankrike 1998, men også U-23 EM-sluttspill i Romania og U-17 EM i Skottland.

• Keeperoppfølging.

Det begynte med den nederlandske keepereksperten, Frans Hoek, i 1992 med keepertalentdager og basiskurser for keepertrenere. Det fortsatte i 1993 og 1994. I 1996 ble det oppnevnt en prosjektgruppe som utarbeidet en rammeplan for keeperopplæring og utarbeidet etter hvert opplegg for de to laveste nivåene, et 4.timers kurs og et 16 timers kurs.

• Samarbeidstiltak, bidrag og deltakelse ved andre tiltak.

Perioden var preget av stor aktivitet i mange sektorer og grupperinger – og for TK og utviklingssjefen var det viktig å holde

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

seg oppdatert og kunne bidra samordnet og samarbeidende i forskjellige retninger og med forskjellige grupperinger. Her en opplisting: Kretssonemøter, tverrfaglige kretsmøter, møter mellom komiteformenn og sekretærer og generalsekretær/ forbundsstyre, NFFs arbeidsweekend, prosjektet «Bedre fotball – også i bredden», KA- og RA-samlinger, samarbeid med dommersiden om retningslinjer og regelfortolkninger, NFFs ting, NFFs ledermøte, møte med policykomiteen Bredde og Topp, enkelte møter med andre komiteer, toppklubbseminar menn og kvinner, regionale breddesamlinger, Trenerforeningens cupfinaleseminarer, diverse fag- og impulssamlinger i krets- og klubbsammenheng.

• Internasjonal kontakt.

UEFAs kurs ble fulgt opp av Utviklingssjefen og i noen grad av leder TK. De mest sentrale var «UEFA Conference for Education Directors», kurs for «Coach Educators» og seminarer for landslagstrenere og utdanningssjefer. I nordisk sammenheng var det observatørkontakt med SFF, men

43

Historisk trener- og spillerutvikling i NFF – perioden fra 1991 til 1999 mest med DBU. Det spesielle med denne perioden i denne sammenheng, var imidlertid interessen fra utlandet, sikkert med bakgrunn i våre merkbart gode sportslige resultater internasjonalt, så spesielt i slutten av perioden var det ganske mange nasjoner i forskjellige grupperinger som søkte til Norge og NFF og som var nysgjerrige på å få vite hvordan vi organiserte og fulgte opp virksomheten via handlingsplaner innenfor spiller – og trenerutvikling. Utviklingssjef og andre både tok i mot besøk og dro etter invitasjoner både hit og dit. En liten oversikt: I 1997 bidro Andreas Morisbak med «Football Development in Norway» i to dager etter invitasjon fra det skotske fotballforbundet. Samme år var det besøk fra det engelske fotballforbundet v / Howard Wilkinson og Robin M. Russel.

AM ble assosiert medlem i den nystartede FA Coaches Association og var på deres samling både i 1997 og 1998. I 1997 var det foredrag både i Halmstad og Jönköping. I 1998 var det på nytt foredrag i Halmstad. Samme år besøk fra Georgia, Latvia og Albania, Sør-Korea og Kina – og det kom en delegasjon fra Jylland/DBU. I 1999 ble Morten Larsen, Stig Winsnes og AM invitert til bidrag på «Workshop for Football Academy Directors» i England og AM var foreleser og instruktør på den Europeiske trenerforenings(UEFT) samling i London.

• Utviklingssaker.

1991.

- En arbeidsgruppe Jobbet med prosjektet «Fagoppgaver – organisering – krets» som ledet til besøksrunder i kretsene med faggruppene trener/talent, leder, anlegg sentralt og kretsleddet. 7 kretser besøkt dette året og flere de påfølgende år.

- Revidering av Trener-II-kurset.

- Ressursgruppe kvinnefotball.

1992.

- Revidering av Trener-III-kurset.

- Policydokumenter og HP. - Kompendium «Taktisk/tekniske ferdigheter for talenter».

- Revidering ferdighetsmerke og nytt minimerke.

1993.

- Faglig opplegg NFFs Fotballskole som det ble jobbet med videre i forhold til retningslinjer for gjennomføring og etter hvert et fruktbart samarbeid med Tine.

- Startet debatt – breddefotballsatsing.

- Startet arbeidet med tilpasning av NFFs trenerutdanning til UEFAs trenerlisens, et arbeid som pågikk ut hele perioden.

44

1994.

-«Opplegg for en temakveld som skal motivere for arrangement av Aktivitetslederkurs på klubbnivå og til deltakelse».

- Fotball for en trygg oppvekst.

- Fotball for fysisk utviklingshemmede.

- Video «Gøy med fotball».

- 5 videofilmer om barne- og ungdomsfotball – sendt på NRK. - «Keeperen – ferdigheter og trening», kompendium utarbeidet av Bjørn Hansen i samarbeid med Ola By Rise.

1995.

- «Fotball for ungdom – slik ungdom selv vil – et tankevekkerkurs».

- Prosjektet «Bedre fotball – også i bredden», som TK engasjerte seg sterkt i videre i perioden.

1996.

- Utarbeidelse av studieplaner for en del mindre kursvarianter med tanke på en utvidet utdanningsdifferensiering.

- Retningslinjer fra NFF i forhold til idrettsskoler.

1997.

- Kurs «Trenerkoordinator» - Kurs «Spillerutvikling» - Start keeperprosjekt.

- Start prosjekt « Rekruttering/oppfølging kvinnelige trenere».

1998.

- Utdannings – og utviklingsstrategi.

- Vurdering av komitestruktur.

1999.

- Ferdig opplegg til UEFAs trenerlisens og søknad sendt UEFA. Godkjennelse forelå i 2000 og det første trener-IV-kurs startet.

- Fotballskoleopplegget og utbredelse til 220 skoler og ca. 30.000 deltakere - Det omfattende videoprosjektet «Norges Fotballforbunds ferdighetsvideo» med 6 hovedtemaer jobbet AM med i ledige stunder hele perioden og enden på det var nær i slutten av perioden.

økonomiske ressurser i starten, men de vokste upåklagelig år for år til millioner.

Distriktene ble etter hvert til regioner med RAer og kretsene fikk sine KAer og etter hvert SAer. Kartleggingen ble mer og mer spisset og utviklingsfokuset bedre og bedre gjennom samlinger, analyser, diskusjoner etc.

I tillegg ble det satt i gang spesielle prosjekter for de aller beste på toppnivået, både på herre- og kvinnesiden – prosjektene VM 98 og OL 96. Og i det sentralt etablerte Toppfotballforum, med bl.a. alle landslagstrenerne, ble det diskutert og vurdert føringer for spillerutviklingen fra flere sider.

Jo, det skjedde virkelig mye positivt på dette området i denne perioden!

Avslutningspostulat!

Slutter med et forhåpentlig velkjent AMpostulat, som imidlertid aldri kan gjentas for ofte: «Fotballferdigheten er den sentrale kjernen i forståelsen og utøvelsen av fotballens egenart.»

Den var et hovedfokus i hele forrige periode og halvparten av den før der igjen.

Den har vært et hovedfokus også i denne perioden - og vil bli det i den neste. Om alle kunne forstå hvilken enorm betydning den har for fotballutviklingen og ta skikkelig konsekvensen av det i opplæring og trening, ja, da kommer fotballframgangen og dermed resultatene.

Det er fortsatt en god del å gå på for at dette skal bli riktig bra over hele linja, men nå ser vi gode tendenser hos flere og flere yngre spillere! Stå derfor videre på for fotballferdighetens fremme og fortreffelighet!

• Talent-/spillerutvikling.

«Talentutvikling» eller «spillerutvikling», som etter hvert ble den mest brukte og relevante betegnelsen, fikk et stort oppsving i denne perioden. Det utviklet seg en prosess med klar målsetting, målgruppedefinering og kategorisering av spillere – og med kvalitetsutvikling av fotballferdigheten som et meget sentralt fokus. Det startet med en distriktsorganisering og tilsetting av distriktsansvarlige (DA) og et omfattende kartleggingsarbeid. Relativt beskjedne

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Aalborg City Cup Kristi himmelfart, 9. - 12. mai 2013 Internasjonal fotballturnering i aalborg, Jylland

Turneringsinformasjon:

Innkvartering:

• • • •

Alternativ 1 Skoleinnkvartering i Aalborg.

Puljer à 4 - 5 lag Minimum 5 kamper Kampene starter torsdag formiddag.

Finaler spilles lørdag. Alle kamper spilles på gressbaner/ kunstgress i Aalborg • Arrangøren håper å få med ca. 220 lag i 2013 • Lagavgift kr. 1700,- pr. lag

Påmeldingsfrist 15.3. 2013 Tidlig påmelding anbefales da dette er en populær turnering!

Aldersklasser og spilltider:

Helpensjon med start middag torsdag og slutt frokost søndag Pris kr. 1.175,- pr. person som inkluderer båtreise Kr. sand / Larvik / Oslo / Gøteborg – Frederikshavn / Hirtshals t/r, tre netter på skole med helpensjon. (torsdag – søndag).

Alternativ 2

Nørresundby Idrætscenter

Pris kr. 2.190 ,- pr. person som inkluderer båtreise Kr. sand/ Larvik/ Oslo/ Gøteborg – Frederikshavn/ Hirtshals t/r, tre netter på idrettssenter i flersengs rom med halvpensjon.

Alternativ 3

Hotell i Aalborg

Pris kr. 2.190 ,- pr. person som inkluderer båtreise Kr. sand / Larvik / Oslo / Gøteborg - Frederikshavn/ Hirtshals t/r, tre netter på hotell i 2 / 3- sengs rom med frokost.

U17

Gutter f.e.1.1.1996

2x20 min.

U16

Gutter f.e.1.1.1997

2x20 min.

U15*

Gutter f.e.1.1.1998

2x20 min.

U14

Gutter f.e. 1.1.1999

2x20 min.

U13

Gutter f.e. 1.1. 2000

2x20 min.

U13/9

Gutter f.e. 1.1. 2000

2x20 min.

U12/7*

Gutter f.e. 1.1. 2001

2x15 min.

U11/7*

Gutter f.e. 1.1 2002

2x15 min.

G18

Jenter f.e.1.1.1995

2x20 min.

G15

Jenter f.e.1.1.1998

2x20 min.

G13/9

Jenter f.e. 1.1. 2000

2x15 min.

Påmelding:

G12/7

Jenter f.e. 1.1. 2001

2x15 min.

Indre Østfold Reisebyrå

G11/7

Jenter f.e. 1.1. 2002

2x15 min.

*Klassene U15, U12/7 og U11/7 er det nivå 1 og 2

Tillegg for lugarer for de som reiser fra Oslo. 1 bil fritt pr. 4. person i gruppa gjelder alternativene Kr.sand/Larvik/ Oslo - Hirtshals/Frederikshavn. Tillegg for Gøteborg - Frederikshavn kr. 600. pr. bil t/r.

NB! Uavhengig av alternativ er det mulighet for ankomst onsdag kveld.

tlf. 69 84 71 00 mail: ior@ior.no www.ior.no E-mail: ior@ior.no

Hvordan håndtere å få sparken?

Han stod rakrygget og var jovial og profesjonell til siste slutt. Fotballtreneren var tilstede da Jan Jönsson hadde sin siste pressekonferanse som RBK-trener.

Av Tor Asle Kleveland

Under to år er gått siden vi besøkte den nytilsatte RBK-treneren på brakka, der han fortalte hvordan RBK skulle utvikles under hans ledelse.

Nå vil RBK tilbake til røttene. Per Joar Hansen tar over som hovedtrener og Jönssons tid som RBK-trener er over. Han var den niende treneren på ti år som måtte forlate sjefsstolen på Lerkendal. Å få sparken kan være en tøff påkjenning.

Mange sliter med følelser og nære relasjoner knyttet til spillere, trenerkollegaer og støtteapparat som man må forlate. I tillegg må ofte familien rives opp fra et miljø man har funnet seg vel til rette i. Å håndtere dette er også blitt en viktig del av en fotballtreners hverdag. Trykket fra media øker gjerne voldsomt i omfang når ballen begynner å rulle om en treners

46

avgang og ofte må treneren kanskje holde tilbake interne opplysninger som kan gi det offentlige bedre forklaring på hvorfor han ikke lyktes i jobben.

To bronsemedaljer og en deltakelse i Europacupen var ikke nok for Jönsson til å beholde jobben i Norges mestvinnende klubb. Hans bane ble RBKs ønske om en dreining tilbake til suksessformelen på 90-tallet og en kritikk som gikk på et manglende offensivt spillemønster.

Da jeg møtte ham i januar 2011 stilte jeg ham blant annet følgende tre spørsmål:

Tydelig bilde?

– Har du et klart bilde av hvordan RBK skal se ut på banen i 2011?

– Ja, det har jeg. Først handler det om å bli godt nok kjent med spillertroppen og få den gode nærheten til spillerne. Så har jeg en grunntanke og et ønskebilde av hvordan det skal se ut på banen - og så kan det være

nyanser som gjør at det er spillertyper som skal passe inn i dette.

– Hvilket ønskebilde har du?

– Jaaaaha, sier han og tenker seg om et par sekunder før han reflektert fortsetter: – Et offensivt Rosenborg som spiller bra og underholdene fotball. Så kan man jo holde på å diskutere hva som er bra fotball. I min viten er det en effektiv fotball som gir bra resultater. Det som gir publikum noe de kan trives med, kjenne seg igjen i og glede seg over.. Og jeg har jo lært RBK å kjenne at man skal vinne kamper med en viss stil og jeg har en offensiv stil som jeg tror kan passe bra.

– For du er kjent med RBKs postulat om offensiv og publikumsvennlig fotball - i tillegg til å vinne?

– Ja, det er ønskemålet og jeg hadde noe av den samme inngangen da jeg kom til Stabæk også. Det å skape noe mer enn tre poeng.

Det svarte Jönsson da.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

Å håndtere media

Styrets ansvar

På den siste pressekonferansen opptrådte Jönsson profesjonelt. Han stod rakrygget og svarte på alle spørsmål og han gikk ikke til angrep på Rosenborg-ledelsen, selv om den hadde begynt sin leting av andre kandidater før Jönsson fikk sin beskjed.

Her følger et utdrag fra pressekonferansen på brakka hvor avis og TV journalister fra ulike nasjonale medier er de som stiller sp ørsmålene: Styreleder Ivar Koteng innledet: – Selv om vi har nådd målsettingen så er vi ikke fornøyd med måten vi har spilt på. I tillegg har vi kommet til en erkjennelse om at vi skal tilbake til røttene med mer fokus på offensiv struktur og samhandling. Det er bakgrunnen for at vi står her i dag.

– Hva har Janne gjort feil?

– Han har vel ikke gjort så mange feil, men det er vel mer at vi vil tilbake til måten vi spilte på før og Janne har en litt annen filosofi enn det.

– Er det noe klubben kunne gjort bedre?

– Klubben har også strevd hardt. Det handler om å trykke på gasspedalen, men også på bremsen ved behov. Styret har gjort det bra. Erik har gjort det bra, og det blir et bra overskudd i år. Kanskje har det gått litt utover det sportslige. Helt ideellt ut fra et trenersyn var ikke timingen på det å ta på oppgaven i RBK. – Når fikk du beskjed om de økonomiske utfordringene i RBK? – Det fikk jeg vite tidlig. Jeg var klar over at de siste gullene kostet for mye. Selv om gull var det vi også ville oppnå, kan vi ikke bare øse ut slik at det blir tomt. Det har man lykkes med i år.

– Hva sier spillerne til deg?

– Jeg har fått gode meldinger. De stod opp også godt i den siste kampen i Tyskland i går selv om Leverkusen ble for gode (1-0). Jeg er glad for at vi fikk være med i grunnspillet.

Saksrettet – Når fikk du beskjeden om dette, Janne?

– Dagen før avreise til Tyskland og Europaliga-kampen mot Bayer Leverkusen.

– Hvordan opplevde du det?

– Nei, jaha, sier han og tenker seg om noe sekunder før han fortsetter: – Vi skrev vel det ned på pressemeldingen og det er jo litt trist og leit. Ser vi isteden ganske fort fremover så ser jeg jo at når det begynner å bli tvil omkring det vi holder på med så kan jeg jo på et vis forstå at styret vil ta ny sats. Skal jeg si noe kort om 2011 så ble det et noe annet lag enn både jeg og Erik Hoftun hadde tenkt oss og at omstendighetene rundt dette gjorde at det kanskje ikke var så galt med tredjeplass. Så synes jeg at prestasjonene har blitt bedre i 2012, men at spillet ikke har gått så fort i lengderetningen som ønsket. Til tross for det så har vi med den inneværende angrepsstrukturen i år produsert flest målsjanser, tapt færrest kamper, sluppet inn minst mål og hatt færrest målsjanser imot av alle lagene i Tippeligaen. Så vi må da vel ha gjort noe bra som det er verdt å bygge videre på? Jeg har ikke vært søvnløs av prestasjonene i 2012. Vi fikk medalje, selv om jeg vet at det er av feil valør for Trondheim. I år har vi også vært tettere med i gullkampen og deltatt i Europacupspillet. I tillegg har mange unge spillere sluppet til og fått økt erfaring gjennom den deltakelsen.

Det er store tradisjoner i denne klubben, men noen bortkastede år for historiebøkene har det ikke vært.

Ikke bitter – Så du, spillerne og klubben skilles som venner?

– Ja, det gjør vi. Og fotballivet er alt for kort til at jeg skal gå rundt å være bitter. Det er jeg absolutt ikke. Jeg har blitt kjent med mange trivelige folk på brakka og rundt omkring her.

– Hva tenker du om at RBK har snakket med potensielle arvtakere før du fikk besk jed?

– Hvem de snakker om osv, det orker jeg egentlig ikke å bry meg så mye om. Kanskje det er riktig av klubben å utnytte tiden til det også.

– Dere tok medalje både i fjor og i år og deltok i Europa i år. Dere scoret mest i fjor og slapp inn minst i fjor, samtidig som Molde har hatt tidenes satsing over to år. Hva skal til for å beholde jobben her?

– Ja, nei det er riktig det du sier. Vi går inn i Europaligaen og har spilt mange kamper totalt. Det var en lang reise med kvalik også før vi kom inn. Så det er vel lenge siden RBK har spilt flere kamper i Europa. Så ganske bra ble det, men jeg skal akte meg for å si at det var bra nok. Det er store krav her, men det var også de samme kravene som lokket meg hit. Så da får man være litt hardhudet og ikke hårsår eller sint av den grunn. Man må tåle det for å være med.

meldinger. Jeg tar tap på alvor. Men når det blåser så blir det litt sirkus. Noer ganger må man ta det med et smil også. Men ja, det er fortsatt gøy.

– Si litt til slutt om hvordan det var å stå på Bay Arena og vite at du hadde fått sparken?

– Ja, så f... om vi vinner 5-0 så kanskje de ombestemmer seg.., sier han og forsamlingen ler..

– Det gikk veldig bra, og jeg ønsket veldig at vi skulle få den utligningen på slutten som vi var så nære på å få. Det hadde skaffet klubben flere penger og mer rankingpoeng.

– Men dette må vel berøre deg på en måte?

– Ja, det gjør jo det. Jeg får nok en reaksjon om noen dager kanskje, men så lenge jeg hadde trening og kamp og fokusere på det så gikk det ganske bra.

Ivar Koteng: – Janne har oppført seg eksemplarisk profesjonelt fra den dagen han fikk beskjeden til han står her nå. Vi sender hjem er veldig flott fyr..

– Hvor mye koster det å kvitte seg med Janne to år før kontrakten går ut?

– Det går vi ikke ut med. Det var avtalt på forhånd da han var ansatt.

– Hvor lang etterlønn er det snakk om?

– Det går vi ikke ut med.

– Blir det dyrt?

– Det er litt etter hva du sammenligner med, avslutter Koteng – Jeg har hatt åtte bra år i Norge så kanskje kan det være godt med en jobb i et annet land.

Fortsatt gøy med fotball – Er fotball fortsatt gøy?

– Det er det. Jeg får mange hyggelige

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

47

TEMA spillerUTVIKLING

Mine 5 punkter for god spillerutvikling i ungdomsfotball I denne artikkelen ønsker jeg å presentere mine tanker rundt det jeg mener bør ligge som et fundament for god spillerutvikling i norsk ungdomsfotball.

Av Jonas August Bernstein

Hovedfokuset ligger på å skape gode fotballspillere som på sikt kan rekrutteres inn mot klubbenes A-lag. Slik den økonomiske situasjonen er rundt om i landet anerkjenner flere og flere klubber at de er nødt til å utvikle sine egne spillere. I norsk fotball er bredden stor, og det er naturligvis viktig at klubbene klarer å legge til rette for utvikling av både topp og bredde. Bredden er som regel godt representert, men det vil alltid finnes gode fotballspillere som har ambisjoner om å nå langt. Det er viktig at klubbene også klarer å ta vare på disse og legger til rette for at de skal kunne nå målene sine.

Videre følger fem punkter som en hver klubb/ trener kan reflektere litt rundt:

ENGASJERT: Artikkelforfatter Jonas August Bernstein er engasjert i spillerutviklingsarbeid i Elverum. Foto: Ivar Thoresen

"En rød tråd" Jeg tør å påstå at det ikke finnes en eneste klubb i Norge som ikke har en sportslig utviklingsplan.

Den sportslige utviklingsplanen skal være et styrende dokument for trenere og lagledere som forteller hvordan aktiviteten i klubben skal drives. Den bør presentere en filosofi på hvordan lagene skal spille og hva de skal trene på. Slik jeg oppfatter det er utfordringen ofte at den sportslige utviklingsplanen ikke er synlig nok eller at den blir oversett. Det er viktig å anerkjenne at styrken hos de beste spillerutviklingsklubbene i verden er at de er klubbstyrt, ikke trenerstyrt. De beste klubbene har en tydelig ideologi om hvordan de ønsker å fremstå sportslig og holdningsmessig, og det er en "rød tråd" fra A-laget på toppen ned til de aldersbestemte lagene. Gjennom en styrende sportslig utviklingsplan finner man igjen de samme øvelsene, den samme formasjonen og den samme måten å spille fotball på i alle årsklasser. Her tror jeg mange norske klubber har en vei å gå. Fordelen med å ha en "rød tråd" er at det blir kontinuitet i treningsarbeidet. Det gjør det lettere for yngre spillere å hospitere med eldre lag og det gjør det enklere å bruke andre årsklasser som

48

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

TEMA spillerUTVIKLING

inspirasjon. Man får også formet spillerne slik at de "passer inn" i klubbens profil.

Et synlig A-lag Dersom man skal klare å produsere egne seniorspillere er det i mine øyne avgjørende å ha et synlig A-lag. Med det mener jeg at A-lagsspillerne og ikke minst A-lagstrener har et ansvar for å engasjere seg overfor ungdomsavdelingen i klubben. Et A-lag bør ikke fremstå som en isolert, lukket og arrogant gruppe. Dersom klubbens beste spillerne viser interesse for de yngre lagene vil de garantert få noe tilbake i form av f.eks tilskuere på hjemmekamper. Tar man Manchester United som et eksempel, så trener alle lag på Carrington training ground. Det er med på at de yngre spillerne knytter tettere bånd til A-laget og i større grad kan bruke spillerne der som sine forbilder. Man får noe håndfast, konkret og drømmen får et ansikt. Å få et enkelt tips eller bare en anerkjennelse fra en god fotballspiller kan bety utrolig mye for en ung gutt eller jente. Kanskje mer enn folk faktisk tenker over? Men som nevnt er det ikke bare spillerne som har et ansvar. A-lagstrenerne (klubbens beste trenere!) bør knytte sterke bånd til yngres avdeling. I klubber som har fokus på spillerutvikling har A-laget interesse i at det drives godt i den aldersbestemte fotballen. Det at A-lagstrenerne deltar på trenerforum, deler kunnskap, erfaringer og støtter klubbens ungdomstrenere er for meg helt avgjørende dersom klubben skal fungere som helhet. A-lagstreneren bør vite hvem alle trenerne i ungdomsavdelingen er og han/ hun bør også se aldersbestemte kamper med jevne mellomrom. Det forplikter faktisk litt å sitte på toppen av trenerpyramiden i en klubb.

Her er det mange norske klubber som har stort forbedringspotensial!

Hospitering Hospitering er nok et kjent begrep for de fleste og handler kort fortalt å la yngre spillere få trene og/eller spille kamper med eldre lag i klubben. Hensikten med hospitering er å gi de beste spillerne på sine respektive alderstrinn større fysiske og tempomessige utfordringer gjennom å spille med eldre spillere. Hvor god fotballspiller du blir handler til syvende og sist og hvor høyt tempo du klarer å tilvenne deg.

En god 14-åring kan lett bli for komfortabel på sitt alderstrinn dersom han/hun er hakket bedre enn de andre. I slike situasjoner er det avgjørende å la disse spillerne få kjenne på kroppen at det faktisk finnes et høyere nivå.

Samtidig er det viktig å opprettholde relasjonen til eget alderstrinn, både med tanke på det sosiale og ikke minst la dem faktisk få kjenne på

følelsen av å være god. Alt handler om å finne den rette balansegangen mellom utfordringer og mestring (ref. flytsonemodellen).

Hospitering gjennomført på en fornuftig måte kan gi positiv avkastning på flere områder.

Hovedfokuset er naturligvis på utviklingen til den enkelte spilleren, men det kan også være med å skape inspirasjon for de andre på årgangen i form av at de får noe ekstra å strekke seg etter. I tillegg kan det være med å knytte sterkere bånd mellom årgangene i klubben.

Et viktig poeng er at hospiteringsordningen er nøye planlagt og at den er forankret i klubben.

En hver klubb bør ha en spillerutvikler el. som har et overordnet ansvar for hospitering. Denne personen bør fungere som en nøytral part som hele tiden tenker hva som er best for spilleren.

Hospitering bør også være et tema på klubbens faste trenerforum.

I forhold til temaet hospitering anbefales følgende artikler som videre lesing: "Hospitering i klubb" (skrevet av Geir Frigård) "Hospitering" (skrevet av Christer Madsen)

Spilleren i sentrum Kanskje det viktigste punktet for spillerutvikling er at spilleren alltid må være i sentrum. Spillerens behov, belastning og utviklingsmuligheter er langt viktigere enn å vinne en enkelt fotballkamp. Med jevne mellomrom dukker det opp gode fotballspillere i alle klubber. Resultatet er dessverre ofte rovdrift av disse spillerne fordi de blir "viktige" på tre-fire forskjellige lag. Totalbelastningen blir fort for høy og ofte forekommer det ulike typer skader fordi spilleren aldri får mulighet til å restituere seg. Spør man en 13-åring om han/hun vil spille tre kamper i uka, så er som regel svaret alltid ja fordi de ikke har nok erfaring med å se egne begrensninger. I slike situasjoner der spillere er aktuelle på flere arenaer er det viktig at vi som trener hjelper spilleren med å gjøre de riktige valgene og å tilpasse belastningen. For meg er det naturlig at klubben i forkant av sesongen plukker ut f.eks én til to turneringer man ønsker å gjøre det bra i. Da skal alle aktuelle spillere være tilgjengelig til disse kampene. Så får det heller rulleres litt mer på andre arenaer. Unge spillere er som regel veldig pliktoppfyllende og stiller opp der de blir bedt om, men dersom ting blir tatt på sparket så skjærer det som oftest seg.

Forutsigbarhet er også viktig for spillerne med tanke på lekser og tid med venner. Alt handler om kommunikasjon, klubbstyring og å sette fokus på hva som er best for spilleren.

øyne kan virke som noe mange klubber undervurderer viktigheten av, nemlig å sørge for å ha et godt juniortilbud. Ved å kutte ut juniorlag avskriver man på mange måter også viktigheten av å skolere spillere i aldersgruppen 17-19 år. Men er ikke dette de tre årene vi som trenere skal hjelpe dem å ta det siste steget på vei mot å bli seniorspillere?

Juniorspillere er fortsatt ungdommer og det å ha muligheten til å ha en treningshverdag med folk på samme alder kan være med å holde dem lenger i fotballen. Ved å ha et fungerende juniorlag gir man også disse spillerne en arena å hospitere opp fra. For aldersgruppen 1316 år er det også viktig å ha et juniorlag å se opp til. Det gir dem en arena å hospitere opp til og samtidig en forsikring om at de har en fremtid som fotballspiller i klubben. Et godt juniortilbud for meg omfatter likevel ikke bare et satsningslag, men også et breddetilbud. For de som ikke kommer inn på 1.laget er ofte det eneste alternativet å slutte med fotball. NFF sier i sin nye visjon at vi skal jobbe for å beholde "flest mulig – lengst mulig – best mulig". Dette er ikke noe mindre viktig på juniornivå. Ofte er det mange gode spillere fortsatt vil spille fotball når de kommer til junioralderen, men som ønsker å trappe ned på antall treninger.

Dersom klubbene klarer å gi et tilbud til alle vil man med større sannsynlighet klare å beholde spillerne lenger i fotballen. Da er også sjansen til stedet for at de som i utgangspunktet ønsket å trappe ned plutselig finner ut at de ønsker å satse litt igjen.

I Elverum fotball i sommer ble det gjort et tiltak for å skape et breddetilbud på juniornivå.

Resultatet ble at 25-30 spillere i nærmiljøet i alderen 17-19 år valgte å starte på fotball igjen.

Slikt arbeid er til etterfølgelse. Mannen bak prosjektet, Martin Sørensen, ble også kåret til årets ildsjel i klubben på årsfesten.

Oppsummering I denne artikkelen har jeg presentert mine synspunkter på noen områder som jeg mener er viktig for at en klubb skal legge til rette for god spillerutvikling. Gjennom å ha en "rød tråd" i treningsarbeidet, et synlig og inkluderende A-lag, et godt juniortilbud tilpasset både topp og bredde, gode hospiteringsordninger og sist men ikke minst alltid ha SPILLERENE i fokus, tror jeg en hver klubb har et godt fundament for å legge til rette for "flest mulig – lengst mulig – best mulig".

Et godt juniortilbud Det siste punktet omtaler noe som i mine

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

49

IDRETTSREISER 2013

Treningsleirer Turneringer Avslutningsturer Fotballreiser til England og Spania

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS

Postboks 134 • 1851 Mysen • tlf.: 69 84 71 00 e-post: ior@ior.no • www.ior.no

SP E S IAL I S TER PÅ G RUP P E - OG I DRE TTSRE I SER