Fotballtreneren Spesial #2 2013

NR. 2 • MAI 2013 • 3. ÅRGANG

UEFA ser mot

NORGE

TANKER fra Trenerturen

Fotball for Kids –

EVENTYRET BAYERN MÜNCHEN

SPILLERUTVIKLING Offisielt organ for

I samarbeid med

Nytt kapittel om norsk

TRENERUTVIKLING

FOTO: MYSA

Spania

AQUA CUP 2013

Høstferien 2013

Indre Østfold Reisebyrå og Aqua Hotel inviterer norske lag til treningsturnering i Santa Susanna på Barcelonakysten i uke 40 og 41. Cupen arrangeres for 3. gang i 2013. Her kan dere kombinere det sportslige med noen fine høstdager ved havet med blant annet mulighet for sightseeing i Barcelona.

Aqua Cup 1: Uke 40 (30.9 – 5.10. 2013) Aqua Cup 2: Uke 41 (7.10. – 12.10. 2013) Aldersklasse

Spilletid

B14 Gutter f.e.1.1.1999

2 x 25 min. (11er)

3

Kunstgress

B16 Gutter f.e.1.1.1997

2 x 25 min. (11er)

3

Kunstgress

5 netter

6 netter

Baner

7 netter

8 netter

Eks. flyreise

Kr 3490,-

Kr 3740,-

Kr 3990,-

Kr 4240,-

Inkl. flyreise

Fra Kr 6490,-

Fra Kr 6740,-

Fra Kr 6990,-

Fra Kr 7240,-

Prisene inkluderer: • Fly Oslo / Stavanger / Bergen / Kristiansand – Barcelona t/r • Flyskatter og avgifter • Busstransport flyplass – bosted t/r • Opphold valgfritt 5 – 8 netter i 2 – 3 sengs rom på *** hotell • Helpensjon i Spania • To treningsøkter a 1,5 time • Deltagelse i Aqua Cup 2013 Tillegg for eventuelt ønsket oppgradering til ****+ hotell kr 100,- pr. pers. pr. natt. Tillegg for utflukt til Barcelona med buss og guide kr 350,- pr. person.

Pakkeopplegget eks. flyreise betinger at gruppene selv ordner fly t/r Barcelona. Pakkeopplegget inkl. fly medfører at IØR ordner flyreisen t/r.

Det tas forbehold om ledige plasser og om endringer i priser på tidspunkt for bestilling. For forespørsel om fly fra andre byer i Norge – kontakt IØR. For ytterligere informasjon eller påmelding,ta kontakt med Indre Østfold Reisebyrå på tlf.: 69 84 71 00 eller mail: ior@ior.no

0912 www.dmtalvdal.no

Reiseopplegg

Min. antall kamper

REDAKTØRENS innlegg Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med Norges Fotballforbund • 2. årgang NFT administrasjon Norsk Fotball-Trenerforening (NFT), Daglig leder Teddy Moen, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. • Tlf.: 38 07 22 84 Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123 org.nr.: 971 267 895 • e-post: tedmoen@online.no web: www.trenerforeningen.no Styret i NFT Leder Ivar Morten Normark, Mobil: 975 01 433 e-post: ivarnormark@gmail.com Nestleder Frode Thomassen, Mobil: 917 52 973 e-post: frode.thomassen@uin.no Tiltaksleder Mathias Haugaasen, Mobil: 905 89 188 e-post: mathias@haugaasen.no Styremedlem Nils Arne Eggen, Mobil: 915 91 010 Styremedlem Elin Nicolaisen, e-post: elin.nicolaisen@tromsfylke.no 1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Mobil: 970 77 069 • e-post: dag@toppfotballsenter.no 2. varamedlem Åge Hareide, Mobil: 481 09 000 e-post: aage.hareide@gmail.com

Etter to seiergull på rad opplever Ole Gunnar Solskjær en vårsesong med mye motgang i Molde. Slikt blir han en bedre trener av.

Motgang gir styrke

Juridisk konsulent Advokatfirmaet Hjort DA • Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo. Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo. Tlf.: 22 47 18 00.

Kontakpersoner: • Advokat/partner Claude A. Lenth.

Kontor: 22 47 18 00, mobil: 916 88 978, E-post: cal@hjort.no • Advokatfullmektig Rajvinder S. Bains.

Kontor: 22 47 18 00, mobil: 988 37 360, e-post: rsb@hjort.no Fotballtreneren Redaktør: Ivar Thoresen, Mobil: 907 40 551 e-post: ivar@dmtalvdal.no Redaksjonsutvalg: Dag Riisnæs, Mobil: 951 83 158 e-post: dag.riisnaes@fotball.no Øyvind Larsen, Mobil: 952 41 127 e-post: oyvind.larsen@fotball.no Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 e-post: tedmoen@online.no www.trenerforeningen.no Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen,Mobil: 907 40 551 e-post: ivar@dmtalvdal.no Nettredaktør Jan Otto Solberg, Mobil: 938 58 224 e-post: jan.otto.solberg@fotball.no Webmedarbeider Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 e-post: tedmoen@online.no PR-konsulent/Annonser: Fotballkonsulent Geson • Mobil: 911 15 705 e-post: r.geson@online.no • www.hat-trick.no Produksjon Fotballtreneren Grafisk design: DMT Alvdal AS, Steia, 2560 Alvdal Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07 e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.no

Ivar Thoresen Redaktør

Alle trenere på alle nivåer opplever motgang på en eller annen måte i løpet av sin karriere.

For Ole Gunnar Solskjær har trenerjobben så langt vært en eneste lang solskinnshistorie.

Først rett fra spillerkarrieren til suksess med Manchester Uniteds reserver under Alex Fergusons vinger. Så til Molde og to strake seriegull – og flere kåringer som årets trener i Norge.

Fortjent nok, for det er liten tvil om at Solskjær er en svært dyktig fotballtrener.

Ung, men med tung spillerbakgrunn og med gode evner til å sette sammen et team med kompentente folk rundt seg.

Det er ikke det samme som at han er utlært.

Og det er ingen garanti mot motgang. Den kommer uansett – i Molde har den kommet rått og ubarmhjertig denne våren. Litt ut av

det blå kanskje, men den har både kommet og forsterket seg.

Heldigvis, går det an å si, om en tenker på Ole Gunnar Solskjærs utvikling som trener på lang sikt. Spesielt fordi han er i en klubb der hans posisjon så langt er ubestridt, og det er lite støy og spekulasjoner rundt mulig trenerbytte.

I Molde får Ole Gunnar Solskjær både tid og ro til å jobbe seg ut av motgangen sammen med spillerne og sitt støtteapparat.

Det er smart, og gjør at sjansene for at han lykkes med nettopp det er veldig store.

Det vil være mer enn overraskende om ikke Solskjær får Molde på rett kjøl i god tid før sommer blir høst.

Og da vil han også ha lagt en alen til sin vekst. Gullmedaljer er fint å ha på CVen. Men for Solskjær – og hans ambisjoner om en internasjonal managerjobb i framtida – er det ingen dårlig attest å ha med seg at han har vært med på å snu en negativ trend heller.

Trenere som både kan takle suksess og motgang – seier og tap – blir fort de aller beste.

INNHOLD Medlem av

Samarbeidspartnere

UEAFs breddekonferanse i Oslo Norsk trenerhistorie – 2000 – 2005 På besøk hos FC Bayern München Tanker etter Trenerturen til Manchester Fotball for kids – spillerutvikling og effektiv læring

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

side 6 - 8 side 11 - 30 side 33 - 34 side 35 - 43 side 44 - 47

3

limfjords-cup Internasjonal fotballturnering for gutter og jenter i Lemvig 1. - 4. august 2013

Turneringsinformasjon:

Reisealternativer:

• Puljer á 4 - 5 lag der alle møter alle • Kampene starter midt på dagen torsdag, og finaler spilles søndag • Kampene spilles på gressbaner rundt Lemvig Stadion • Innkvartering og bespisning på skole i Lemvig - området. For alternativ innkvartering kontakt Indre Østfold Reisebyrå • Lagavgift: Lag 1 og 2 kr. 1000,lag 3 og 4 kr. 750,-

Gøteborg – Frederikshavn kr. 1295,–* Larvik / Kr.sand – Hirtshals kr. 1450,–

påmeldingsfrist 1. mai 2013

prisene inkluderer: Båtreise for person t/r på valgte strekning. Innkvartering på skole i 3 eller 4 døgn (Sovepose og liggeunderlag må medbringes) Helpensjon under cupen.

Priser bilplasser t/r Gøteborg - Frederikshavn kr. 650,–.

Larvik / Kr.sand - Hirtshals kr. 1260,– Prisene er basert på valutakurser pr. primo oktober 2012 og vi tar forbehold om endringer. * Hurtigbåttillegg kr. 75,- pr. pers. pr. vei

Aldersklasser og spilletider:

Turneringsleder Bent Jeppesen ønsker velkommen til Limfjordscup 2013!

påmelding: Indre østfold reisebyrå tlf. 69 84 71 00 mail: ior@ior.no

A Gutter født etter 1.1.1997

11-manns og seven/eleven* 2 x 25 min

B Gutter født etter 1.1.1999

11-manns og 7-manns

2 x 25 min

C Gutter født etter 1.1.2000

11-manns

2 x 25 min

D Gutter født etter 1.1.2001

11-manns og 7-manns

2 x 25 min / 2 x 20 min

E

Jenter født etter 1.1.1996

11-manns og seven/eleven* 2 x 25 min

F

Jenter født etter 1.1.1999

11-manns og 7-manns

2 x 25 min / 2 x 20 min

7-manns

2 x 20 min

G Jenter født etter 1.1.2001

*Seven /eleven er 7-manns lag på store mål www.ior.no E-mail: ior@ior.no

CUPFINALESEMINARET

2013

UBC Ullevaal stadion – Vallhall Arena 21. – 24. november 2013 Inspirasjon, refleksjon og faglig påfyll, krydret med sosiale opplevelser – i år for 25. gang.

Sett av datoene allerede nå – og møt internasjonale kanoner og gode trenerkolleger fra alle nivåer i norsk fotball på Nordens største fagsamling for fotballtrenere.

TEMA UEFAs breddekonferanse

Breddefotball i Norge var et av temaene på åpningsdagen av UEFAs breddekonferanse 2013 på Ullevaal.

Fokus på norsk breddefotball

SNAKKET: NFFs utviklingssjef Stig Inge Bjørnebye (t.v.), og utviklingsdirektør Alf Hansen holdt foredrag om breddefotball i Norge på åpningsdagen av UEFAs breddekonferanse 2013. Her sammen med Head of Football Education Services i UEFA, Frank Lundolph.

Foto: MARI WAAGAARD THOMASSEN, fotball.no

16 personer i breddeavdelingen, og nå har vi akkurat omorganisert slik at vår nye utviklingsavdeling består av både bredde, topp og administrativ personale. Slik skaper vi en klar linje i forhold til spillerutvikling fra 6-åringen og frem til landslagsspilleren, sier Hansen.

At fotball er den største idretten i Norge var nytt for flere av deltakerne, og Hansen gikk også gjennom norsk fotballs organisering og

Av Mari Waagaard Thomassen, fotball.no

– Jeg har spurt meg selv hvorfor jeg egentlig ville spille fotball da jeg var yngre.

Glede, venner, fellesskap, samhold og mestringsfølelse er svarene jeg har kommet frem til, sier Stig Inge Bjørnebye.

I salen foran ham sitter representanter fra samtlige av UEFAs 53 medlemsnasjoner og lytter konsentrert. Det hanlder om UEFAs breddekonferanse 2013 på Ullevaal Stadion, og Bjørnebye var blant de første foredragsholderne på UEFAs tette program. Utover uken delte flust av norske og internasjonale fagpersoner innen breddefotball sine erfaringer og kompetanse gjennom foredrag, åpne diskusjoner og praksisøkter.

– Det er viktig at vi har et bredt perspektiv når vi jobber med barn og unge. Ikke glem spilleren borte i hjørnet, den sjenerte og stille spilleren på laget. Hold et øye med ham, sørg for at han fortsetter å komme på trening.

Spillerutvikling handler om hele pakka, ikke bare det fysiske men også det mentale, sa Bjørnebye.

Norges Fotballforbund var plukket ut av UEFA

DELTAKERE: Samtlige deltakere under UEFAs breddekonferanse samlet på Ullevaal stadion. Foto: MARI WAAGAARD THOMASSEN, fotball.no

som verstkap for konferansen, og Bjørnebye og utviklingsdirektør Alf Hansen forteller deltakerne om muligheter og utfordringer i norsk breddefotball, NFFs visjoner og mål og arbeidet som har vært gjort for å utvikle barne- og ungdomsfotballen i Norge.

Klar linje i spillerutviklingen – For 15 år siden ansatte NFF sin første breddesjef. Ved inngangen til 2013 var vi

administrative oppbygging. 18 fotballkretser administrerer sine lokale breddeklubber, og klubbene er igjen i stor grad basert på foredre og frivillige. Kun 2,4 prosent av norske fotballklubber er definert som toppklubber, og NFF og fotballkretsene har klubbutvikling som prioritert satsningsområde.

– I vår handligsplan er breddefotballhøyt prioritert. Styret i NFF likestiller toppfotball og breddefotball.

6 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

TEMA UEFAs breddekonferanse

UTVIKLING: Alf Hansen (t.v.) og Bo Folke Gustavson under en praktisk øvelse ved UEFAs breddekonferanse på Ullevaal Stadion.

Foto: NICLAS KJØDE, fotball.no

Treningsøkta.no i 1000 I januar 2012 begynte NFF å tilby gratis tilgang til portalen treningsøkta.no. Nå har 1000 klubber tatt i bruk verktøyet.

Av Niclas Kjøde, fotball.no

84 forklarende videoer til øvelsene.

Mange bruksområder

NUMMER 1000: Her får Tore Børstad og Roger Hansen, trenere i Steigen SK overrakt en liten oppmerksomhet i forbindelse med at de ble klubb nummer 1000 til å ta i bruk treningsøkta. no. Foto: FRANK AAS

I forbindelse med UEFAs breddekonferanse på Ullevaal snakket fagansvarlig for treningsøkta. no i NFF, Bo Folke Gustavson, keepertrener for A-landslaget herre, Frode Grodås og direktør i selskapet bak treningsøkta.no - Secrets 2 Sports - Tor Ahlgren om å forbedre bruken av internett i trening.

Treningsøkta.no er en nettbasert treningsplattform for barne- og ungdomsfotballen som trenere, lag og klubber kan bruke for å heve kvaliteten på treningsfeltet.

Gjennom dette verktøyet får man tilgang til en pedagogisk og fornuftig tilpasset øvelsesbank både i forhold til hvilket alderstrinn man er på og hvor langt man er kommet i utviklingen som fotballspiller. Totalt har man tilgang til 300 forskjellige øvelser gjennom portalen, og

I sitt foredrag om treningsøkta.no snakket Gustavson om de mange utfordringene fotballforbundet har opplevd med å nå ut til alle i bredden, og understreket at treningsøkta. no vil gi mødre og fedre som er trenere i barneog ungdomsfotballen økt kunnskap i sitt virke.

– Dette er et ganske komplekst verktøy med mange bruksområder, noen bruker det aktivt både for lag og spillere, noen også for klubben, mens andre kun bruker øktene, sier Gustavson.

I tillegg til å være en platform hvor man kan se forskjellige øvelser kan treningsøkta.no også brukes til å lage periode- eller årsplaner og organisere egen klubb. Det er også et godt verktøy for å kommunisere med egen klubb, egne spillere, andre trenere, krets og NFF sentralt via mail eller på en valgt forside.

Utviklerne i Secrets 2 Sports har også laget en app for smarttelefoner og nettbrett, som skal gjøre det enda lettere å kommunisere med spillerne. Via denne gis den enkelte spiller muligheten til å si fra om han/hun kommer på neste trening, slik at trener har oversikt over antall spillere også før treningen.

Direktør Ahlgren i Secrets 2 Sports fortalte om selskapets visjon - å gi alle gutter og jenter like muligheter til å utvikle sine fotballferdigheter.

Svaret på hvordan de skulle oppnå dette var internett.

Økt kompetanse – Vi føler fortsatt at vi er i startgropen, målet vårt er å få enda flere brukere, selv om 1000

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

klubber er et kjempetall for oss. Samtidig er det veldig viktig for oss å få flest mulig trente brukere i de ulike klubbene, slik at klubbene også er flinke til å holde treningsøkta.no framme som vårt og deres verktøy, sier utviklingsdirektør i NFF, Alf Hansen.

– Dette er et ledd i det å øke kompetansen til trenere, ledere, etter hvert også dommere.

Treningsøkta skal være vårt kompetansesenter hvor vi, NFF, har en mulighet til å hele tiden tilby den beste kompetanse på de ulike fagområdene vi ønsker å jobbe med.

Blant annet keeperutvikling, hvor Frode Grodås jobber med en progresjonslinje fra seksåringer og helt opp til Jarstein, som vil bli et løft for den delen av vår kompetanse, forklarer Hansen.

Klubb nummer 1000 Klubben som fikk æren av å bli nummer 1000 til å ta verktøyet i bruk er Steigen Sportsklubb fra Nordland fotballkrets.

Siden NFF først begynte å tilby Treningsøkta gratis i januar 2012 startet man også med det Gustavson kaller kretsbesøk, hvor den enkelte krets tar regi og samler klubbene til et møte.

– I disse møtene gir vi nødvendig informasjon og arrangerer workshops, slik at klubbene kommer i gang. Selv har jeg besøkt 15 av de 18 kretsene i landet det siste året, sier Gustavson.

– Vi får veldig mye skryt for at vi har gitt klubbene et verktøy som er noe mer enn bare enkeltstående øvelser, at de nå har tilgang til ferdige treningsøkter, forteller Gustavson.

7

TEMA UEFAs breddekonferanse

Imponerende frivillighet Det frivillige arbeidet i den norske breddefotballen imponerer både gamle storspillere og andre ute i fotball-Europa.

FRA BREDDE TIL TOPP: Atle Solheim (t.v.) og Arne Kristian Vestre (t.h.) fra breddeklubbene Selje IL og Øksfjord IL møtte den tidligere spanske storspilleren Fernando Hierro (i midten) under UEFAs breddekonferanse på Ullevaal. Foto: NFF Av Niclas Kjøde, fotball.no

UEFAs breddekonferanses fjerde dag ble innledet med en diskusjon mellom NFFs egen utviklingssjef, Stig Inge Bjørnebye, Ioan Lupescu, teknisk direktør i UEFA og tidligere kaptein for Spania og Real Madrid, Fernando Hierro.

– Jeg er imponert over det frivillige arbeidet som blir lagt ned i den norske breddefotballen, det er enormt. At man også her bruker 5'er- og 7'er-fotball som virkemidler i læringsprosessen til de unge er svært positivt, det er veldig viktig i forhold til individuelle ferdigheter, sier Hierro.

Han presiserte også viktigheten av å lære av andre.

– Vi er forpliktet til å ta vare på ungdommen i grasrotfotballen, og det er viktig at vi alle ønsker å bli bedre og lære fra hverandre, sier han.

I løpet av konferansen på Ullevaal holdt flere norske klubber foredrag hvor de forsøkte å gi tilhørerne innsikt i hvordan de jobber målrettet med breddefotballen.

Molde FK snakket om hvordan de drev sin

breddesatsing. Skedsmo FK, Norges største breddeklubb, gjorde det samme, mens Lyn IL fortalte om sin satsing på jenter i breddefotballen. Felles for alle er at de er avhengige av frivillige for å holde det gående, denne frivilligheten som Hierro var så imponert over.

– Det er stor interesse ute i Europa for hvordan klubbstrukturen i Norge er, og på kontinentet synes de det er en fantastisk frivillighet i breddefotballen her til lands. Frivilligheten er essensiell for breddefotballen i Norge, og jeg er veldig stolt over å ha kunnet presentere klubber som Lyn IL, Heming IL og Skedsmo FK for våre europeiske kolleger under denne konferansen, sier utviklingsdirektør i NFF, Alf Hansen.

lovord om breddekonferansen.

– Konferansen har virkelig vært kjempebra, godt innhold, interessante gjennomganger og en veldig trivelig atmosfære. Jeg er veldig fornøyd med konferansens helhet, forteller Brusvik.

Også Pete Ackerley, utviklingssjef i Englands fotballforbund, var positiv i sin omtale av UEFAs breddekonferanse på Ullevaal. Han forteller at hans forbund investerer store summer i breddefotballen, og at det derfor er viktig å til stadighet forbedre seg.

– Jeg har inntrykk av at alle 53 nasjonene er positive til innholdet i konferansen, et innhold som reflekterer den læringen vi alle trenger. I mine øyne er nettverkbyggingen og den kontakten man får med de andre deltakerne utenom foredragene vel så viktig og lærerik som det som kommer fram i foredragene. Vi har allerede omfattende kontakt med våre UEFA-kolleger, men denne konferansen sementerer denne kontakten ytterligere, sier Ackerley.

Lidenskap for breddefotballen Ackerley fastslår at man i Norge og NFF er like lidenskapelig opptatt av breddefotball som de er i England, og at det ikke er noe å utsette på vertskapet.

– Dette er min første gang i Norge, og vi har blitt tatt svært godt vare på. Fra mitt ståsted kunne det ikke vært bedre, roser han.

Deltakerne har ikke fått sett så mye av Oslo, men at konferansen holdes på Norges nasjonalarena er ifølge Ackerley et stort pluss.

– Jeg synes det er flott at vi har vært her på Ullevaal Stadion, det hjelper med å få deltakerne i den riktige modusen, kontra å være på et sjeleløst hotell i sentrum. Å være på nasjonalarenaen, få møte kollegaer som er like lidenskapelig opptatt av breddefotball som vi er, det er grunnene til at denne konferansen har blitt en suksess, forteller Ackerley.

Positive deltakere Konferansen ble avsluttet med middag på Frognerseteren restaurant, før deltakerne reiste hjem til sine respektive nasjoner med kofferten full av lærdom og inspirasjon fredag. Grassroots manager i Sveriges fotballforbund, Peter Brusvik er full av

8 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

r e p u c l l a b Fot Danmark Cup

Klasse

Periode

Nørresundby småguttecup

G98/99 (11er)

5. – 7. oktober

Skagen småguttecup

G98/99 (11er)

12. – 14. oktober

Nørresundby jentecup

J96 J97 (11er)

12. – 14. oktober

Løkken damecup

Damer åpen klasse (7er)

12. – 14. oktober

Skagen guttecup

G96/97 (11er)

19. – 21. oktober

Sæby damecup

Damer åpen klasse, senior + J19 (11er)

19. – 21. oktober

Løkken juniorcup

G93/94/95 (11er)

19. – 21. oktober

Løkken guttecup

G96/97 (11er)

26. – 28. oktober

Cup

Klasse

Periode

Aqua cup 1

G14, G16, G19, J16

Uke 40

Aqua cup 2

G14, G16, G19, J16

Uke 41

Costa Brava cup

G18, G16, G15, G14, G13, J17, J14, Damer åpen klasse (7er), Menn åpen klasse

14. – 20. oktober

Spania

Se mer informasjon om cupene på www.ior.no

INDRE ØSTFOLD REISEBYRÅ AS

Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 • e-post: ior@ior.no

www.ior.no

0112 www.dmtalvdal.no

Høsten2012

Klubbmedlemskap i Norsk Fotballtrenerforening Et unikt tilbud til alle norske fotballklubber Meld inn 10 trenere – betal for 8!

NORSK FOTBALLTRENERFORENING (NFT) samarbeider med Norges Fotballforbund om å fremme utviklingen av norsk fotball. Trenerforeningen samler i dag over 2.200 av landets fotballtrenere på alle nivåer, og vi arbeider for utvikling og samarbeid mellom trenere og andre innen fotballen. Nå tilbyr vi også KLUBBMEDLEMSKAP slik at enda flere enklere kan få kjennskap til NFTs omfattende arbeid og spennende muligheter for faglig utvikling.

Den som har gjennomført minst ett av NFFs delkurs i trenerutdanningen, kan bli medlem av NFT. Klubbmedlemmer i NORSK FOTBALLTRENERFORENING får tilgang på følgende:

• • • • • • • • • • • •

Mottar 5 utgivelser av fagbladet ”Fotballtreneren” pr. år (tilsendt i posten).

Mottar 3 utgivelser av fagbladet ”Fotballtreneren – SPESIAL” pr. år (tilsendt elektronisk).

Mottar 6 utgivelser av fagbladet ”Fodboldmagasinet Træning” (dansk) pr. år (tilsendt elektronisk).

Invitasjon til årlig Studiereise til utlandet (til et land i Europa okt/nov 2013).

Invitasjon til årlig Trenertur til England (weekendopplegg februar 2014).

Invitasjon til Nordens største fagtiltak for fotballtrenere – det 25. Cupfinaleseminaret – 22.-24. november 2013.

Egen fag- og informasjonsside på internett – www.trenerforeningen.no.

Egen nettside med all informasjon og mye fagstoff om Cupfinaleseminaret – www.cupfinaleseminaret.no.

Egen nettside med informasjon og fagstoff for trenere i barnefotballen – www.barnefotballtrener.no.

Tilgang på informasjon om, og gode tilbud på, treningsleirer og turneringer for fotballag gjennom NFTs samarbeidspartner Indre Østfold Reisebyrå.

Tilgang på fotballfaglig hjelp og rådgivning ved behov.

Tilgang på juridisk hjelp og rådgivning i konfliktssaker.

Tilgang på standard trenerkontrakt og tilhørende veiledningshefte.

Muligheten til å sette seg opp på NFTs trenerliste (formidling av ledige trenere).

Muligheten til å søke trenerstipend i NFT for videreutvikling som trener.

Meld inn 10 trenere – betal for 8!

2013-pris: Kr 4.000,Ordinær medlemskontingent for enkeltmedlemmer er kr 800,- pr. år.

Norsk Fotballtrenerforening • Postboks 80 69 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Mobil: 918 85 123 • E-post: tedmoen@online.no

www.trenerforeningen.no

Etabl. 09.11.1986

0213 www.dmtalvdal.no

• • •

Dette er den femte artikkelen i denne serien. Den første ble publisert i NTFs internettutgave – Fotballtreneren SPESIAL, datert 28. januar 2012.

Den tok for seg starten og det første trenerkurset som ble holdt i Oslo i 1933 med 50 deltakere fra hele landet. Videre tok den for seg etterkrigstiden fram til 1960 samt 10-året fram til 1970.

Den andre artikkelen som ble publisert i Fotballtreneren SPESIAL nr. 2 av 13. mai 2012, tok for seg det neste 10-året fram til og med 1980.

Der prøvde jeg i korte trekk å få fram kurs-og tiltaksutviklingen, navnene på instruktørene og foreleserne på de høyeste trenerkursene og de sentrale samlingene, navnene på samtlige utdannede trener-III/D-trenere samt temaer, problemstillinger og utviklingssaker en var opptatt av og jobbet med.

Den tredje artikkelen ble publisert i Fotballtreneren SPESIAL nr. 3 av september 2012. Den tok for seg tidsrommet 1981-1990 og fulgte samme fremstillingsmal som den foregående artikkelen.

Det gjorde også den fjerde artikkelen i Fotballtreneren SPESIAL nr. 1, januar 2013 fra tidsrommet 1991 – 1999.

Men fordi dette 10-året var meget interessant og spesielt på mange måter, ble omfanget utvidet betraktelig.

Denne femte artikkelen tar for seg et kortere tidsrom, 2000 – 2005. En vesentlig årsak til dette var at NFFs Årbok opphørte av en eller annen grunn å eksistere i 2004. En bok som hadde eksistert fra de tidligste tider i NFFs historie og som hvert år summerte opp NFFs totale virksomhet på ulike områder, til informasjon for alle interesserte i fotballfamilien og til en bevaring av den omfattende utviklingen av denne organisasjonen som nå berører hver krok og krik i vårt langstrakte land.

Og den var hovedkilden min i mitt arbeid med denne artikkelserien.

I tillegg til informasjon etter samme mal som i tidligere artikler, har en her også gått litt nøyere inn i NFFs Handlingsplan for to perioder, HP 2000 – 2003, som var en meget grundig, systematisk og detaljert gjennomarbeidet plan, og etterfølgeren, HP 2004 – 2007, som videreførte den forrige planen på de vesentligste punkt-ene, men med en enklere utforming og tydeligere prioriteringer.

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005

Inn i et nytt årtusen NFFs Handlingsplaner har vært organisasjonens viktigste og samlende arbeidsverktøy gjennom mange år. Den har vært og vil alltid være selve basisgrunnlaget for virksomheten og utviklingen. Derfor blir den viet stor oppmerksomhet og arbeidsinnsats sentralt hvert fjerde år. Den blir også fulgt bra opp i organisasjonen for øvrig i periodene, men en fire årsperiode er egentlig ganske kort tid for vesentlige utviklingsendringer i en så stor organisasjon som NFF. Derfor er det mange områder og forhold som trenger flere perioder for å oppnå merkbare endringer. Dette vil alltid være en vesentlig utfordring i utarbeidelse av handlingsplaner. Det blir viktig å være konsistent, oppfølgende og tålmodig prioriterende over tid – og altså ganske lang tid!

Av Andreas Morisbak

Oppnevnte komiteer Fra starten på dette 10-året hadde NFF følgende oppnevnte komiteer mot fagsiden: To overordnede policy komiteer i Breddekomiteen og Toppfotballkomiteen, Anleggskomiteen, Dommerkomiteen, Lederutviklingskomiteen, Trenerkomiteen samt Toppfotballforum.

I 2002 valgte et nyvalgt forbundsstyre å evaluere den eksisterende komitestrukturen. Konklusjonen ble at man foretok noen endringer før oppnevning

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

av nye komiteer. Forbundsstyrets mål med denne endringen var å bidra til både økt aktivitet og en kvalitetsmessig bedre aktivitet for ulike målgrupper av utøvere.

Toppfotballkomiteen og Breddekomiteen ble de to policykomiteene og disse ble ledet av hver sin visepresident. Toppfotballkomiteen fikk endret sitt mandat og sin sammensetting. Innenfor toppfotballen ble det etablert en toppdommerkomite og en topptrenerkomite. På breddesiden ble det etablert en utviklingskomite som skulle koordinere virksomheten i tre underutvalg; lederutvalg, dommerutvalg og trenerutvalg.

I tillegg skulle et integreringsutvalg og ungdomsutvalget rapportere til breddekomiteen. Anleggskomiteen skulle ha sitt hovedfokus på breddesiden.

Breddekomiteens sammensetting: Jan Halstensen, Forbundsstyret, leder, Mette Hammersland, Bergfinn Meling, Jens Anders Ravnaas, Espen Eilertsen, Berit Bjerkås, Kjell Åge Gotvassli. Stig Ove Sandnes, NFF var komiteens sekretær. I tillegg deltok flere andre medarbeidere i komiteens møter. Sentrale satsingsområder for komiteen: Med utgangspunkt i NFFs

11

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005

POPULÆRT: Hele 38.000 unge fotballspillere deltok på Tine fotballskoler over hele landet i 2001 – ny rekord så langt. Foto: NFF

Handlingsplan for 2000-2003 med en overordnet målsetting om 10 % vekst i antall utøvere pr år, prioriterte komiteen fire hovedområder: 1. Antall lag – mål om vekst! 2. Anlegg – viktige rammebetingelser! (antall nærmiljøanlegg (binger), antall kunstgressbaner,) 3. Virksomhet rettet mot klubb (klubbesøk, utdanning, etc.), antall klubb-besøk fra kretsen. 4. Utvikling av egen organisasjon, kretsutvikling.

I 2002 opprettet Forbundsstyret altså en ny komite. Den fikk navnet Utviklingskomiteen og skulle være NFFs sentrale, faglige, samordnende og koordinerende organ for fagutviklingen innenfor breddefotballen ut mot fotballkretsene. Dette omfattet kompetanseområdene trener, leder og dommere. I tillegg kom «sentrale utviklingsmålgrupper» (spillerutvikling krets og klubb, lag og klubber i 2. divisjon menn og 1. divisjon kvinner, samt klubber med stor junioravdeling).

Følgende personer ble oppnevnt i denne komiteen: Olaf B. Styrvold, Forbundsstyret, leder, Kjell Bjelland, Hege Leirfall, Mette Christiansen, Stig Winsnes, Eldor Skeide, Kjartan Berland med Dag Riisnæs, NFF som sekretær. Altså en komite sammensatt av de tre fagsektorene, trener, leder, dommer.

Definerte satsingsområder var: Oppfølging og videreutvikling av NFFs utdanningsstrategi, hovedsakelig ut mot krets. Koordinering av tiltak ut mot handlingsplanenes målgruppe «sentrale utviklingsmålgrupper». Bygge opp et sentralt instruktørkorps bestående av ressurspersoner med kompetanse for instruktøroppdrag innenfor breddefotballen,

12

skolering av kretsenes instruktørkorps i forhold til de ulike områder innenfor trener, leder og dommer, samt andre områder som for eksempel rekruttering av jenter.

Lederutvalgets sammensetting: Eldor Skeide, leder, Rita Helleseth, Trine Lise Andersen, Tone Gerd Bratland med Dag Riisnæs, NFF, som sekretær. Primære arbeidsområder: Lederutdanning og lederutvikling.

Dommerutvalgets sammensetting: Kjartan Berland, leder, Nina Hedlund, Arild Haugstad med Rune Pedersen, NFF, som sekretær. Hovedoppgaven var å sikre fagutviklingen innenfor dommersektoren i breddefotballen.

utdanningsstrategi.

I praksis ville det si: • Forslag til og iverksetting av utvikling til eventuelle nye utdanningstilbud, revidering av tilbud.

• Oppfølging i forhold til instruktøropplæring.

• Løpende evaluering av utdanningstilbudene.

• Vurdering av og informasjon om tilbud i forhold til hensiktsmessig målgruppetenkning.

• Forslag til føringer angående informasjon og motivasjon for rekruttering av ulike utdanningsgrupperinger.

• Bidra til bevisstgjøring om hvem de ulike utdanningstilbudene passer for.

• Bidra som pådrivere og motivatører overfor kretsene i forhold til trenerutdanning.

• Kobling opp mot spillerutviklersiden – spesielt i forhold til en gunstig og differensiert tilnærming til den uensartede ungdomsgrupperingen.

• Bidra med forslag til egnede personer til sentralt instruktørkorps og instruktørhjelp til utvikling av kretsenes instruktørkorps på trenersiden.

• Vurdere eventuelle behov for utviklingsprosjekter inn en området i forhold til å rekruttere, beholde og utvikle.

• Følge med hva som skjer i kretsene – erfaringslæring – hvordan opplever kretsene de nye utdanningstilbudene?

I forhold til tilbudene i NFFs nye utdanningsbrosjyre skulle utvalgets oppfølging gjelde følgende kurstilbud:

• Trener-I-kurset med de fire delkursene.

• Trener-II-kurset samt forkurs • Temakurs for trenere - NFFs kurs Trenerkoordinator Trenerutvalget - NFFs kurs Spillerutvikling/ Sammensetting: Mette Christiansen, leder, Ferdig-hetsutvikling (i samarbeid med Marit Glesnes, Stig Winsnes med Andreas Topptrenerkomiteen) Morisbak, NFF, som sekretær. I det følgende - Ferdighetsutvikling for keepere (i gjengis utvalgets mandat. samarbeid med Topptrenerkomiteen) Hovedoppgaven var å ivareta den - Kurs om ferdighetsutvikling for nyopprettede Utviklingskomiteens behov ungdom – 4 moduler. for tverrfaglige innspill for at den skulle Utvalget skulle ikke drive med kursavvikling, kunne ivareta sin hovedfunksjon «….være men delta og bidra på relevante tiltak for NFFs sentrale, faglige, samordnende og området etter avtale. Innspill som i tillegg koordinerende organ for fagutviklingen ble diskutert i forhold til behov for og ønske innenfor breddefotballen ut mot om påvirkning: fotballkretsene». Konkrete oppgaver i den • Være oppmerksom på innhenting av gode sammenheng skulle være: eksempeltiltak i utdanningssammenheng • Oppfølging av aktivitetsleder- og trener – for eventuelt videreformidling.

-utdanning i forhold til alle • Spesielt oppfølging for kursrekruttering utøvermålgrupper innenfor breddefotpå kvinnesiden: ballen og i noen grad innenfor sentrale - egne kurs for jenter utviklingsmålgrupper.

- salgsverdier inn mot kvinner • Oppfølging i forhold til NFFs - foreldre/barn – kobling og tenkning

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005 - en trener-III-oppgave om dette.

- Trenerkoordinatorfunksjonen: - bevisstgjøre, promotere denne funksjonen i så mange sammenhenger som mulig - krets-/sonejobbing - omhandles på sonemøter i krets - trenerforum - en trenerkoordinator for barn, en for ungdom og en for voksenfotballen?

- Treneres og spilleres holdning til dommeren: - arbeide for at dommere skal få tydelig og positiv oppbakking fra trenerhold - arbeide for at ale involverte skal ta et klart ansvar for fair play og vise forståelse for dommerens situasjon.

• Ønske om å stimulere til tverrfaglig møter på krets- og sonenivå - koble øvrig virksomhet i større grad til spillerutviklingsorganiseringen – og tiltakene i forhold til sonemodellen.

Toppfotballkomiteens sammensetting: Sondre Kåfjord, Forbundsstyret - leder, Geir P. Solstad, Forbundsstyret, Inger Nilsen, Serieforeningen for kvinnefotball (SKF), Tone Angeltveit, SKF, Gunnar Wilhelmsen, Norsk Toppfotball (NTF), Boye Skistad, NTF med Svein Rustad, NFF, som sekretær.

Komiteen skulle være høringsinstans og et rådgivende organ for forbundsstyret når det gjaldt utviklingen av NFFs Handlingsplaner.

TFK skulle involveres i budsjettarbeidet med hensyn på toppfotballutvikling og strategiske valg. TFK skulle være saksbehandler for utviklingsprosjekter innen toppfotballen, og i slike saker være rådgivende ovenfor Forbundsstyret. TFK skulle dermed også fortløpende vurdere, evaluere og analysere, samt gi råd i forbindelse med løpende prosesser og prosjekter.

Topptrenerkomiteen (TTK) Denne komiteen skulle ivareta og videreføre toppdelen av den tidligere Trenerkomiteens arbeidsområde og ble opprettet sommeren 2002 med følgende sammensetting: Vidar Davidsen, Vålerenga – leder, Ola By Rise, Rosenborg, Arne Erlandsen, Lillestrøm, Odd Einar Fossum, Arna-Bjørnar, Øystein Gaare, Bodø/Glimt, Åge Steen, A-landslaget, kvinner, Per-Mathias Høgmo, U-21landslaget, menn. Fra administrasjonen: Utviklingssjef Andreas Morisbak og Toppfotballsjef Tore Krogstad, NFF som sekretær.

Topptrenerkomiteens mandat var blant annet å: • Evaluere og videreutvikle trenerutdanningen, samt delta i utvelgelsen av kandidater til trener-III – og UEFA Prolisens kurs.

• Bidra til å tilrettelegge for impulssamlinger for norske topptrenere.

• Følge utviklingen i internasjonal toppfotball med hensyn til trening, spill, analyse, arbeidsmetoder etc. gjennom impulshenting fra internasjonale mesterskap og kamper.

• Samarbeide med Toppfotballkomiteen (politisk) og Landslagsforum (faglig) med hensyn til utviklingen av norsk toppfotball på landslags- og klubbnivå.

TTK ønsket å sette fokus på hvordan stimulere, motivere og tilrettelegge for etterutdanning av og kompetanseoverføring mellom topptrenerne. Dette ville en gjøre gjennom faste impulssamlinger hvert år for alle trenere i de to øverste divisjonene samt en egen samling for trenere med trener-III-kompetanse. I disse samlingene skulle ulike fagdiskusjoner samt relevant informasjonsformidling ble vektlagt. Videre ville TTK aktivt hente inn impulser fra toppfortballarenaen i inn- og utland for gjennom dette være i stand til å følge/være i forkant av utviklingen av toppfotballen og også overføre viktige referanserammer til andre topptrenere i Norge.

NFF i perioden I 2000 besto NFF av 19 fotballkretser, 1815 klubber, 19.578 lag, hvorav 16.486 barne- og ungdomslag, 42 ansatte på forbundskontoret, 81 ansatte på kretskontorene, 3 landslagstrenere engasjert på heltid og 5 regionsansvarlige for spillerutvikling på heltid.

I 2004 var det 1822 klubber, 23.410 lag, hvorav 20.407 barne- og ungdomslag, 40 ansatte på forbundskontoret, 98 ansatte på kretskontorene.

Trenerkomiteen i perioden I 2000 besto Trenerkomiteen av Erling Mathisen, leder, Mette Christiansen, Vidar Davidsen, Marit Glesnes, Per- Mathias Høgmo, Roy Martinsen samt Andreas Morisbak (Utviklingssjef og sekretær).

Morten Larsen fra NFFs Toppfotballavdeling og Trine Lise Andersen fra Breddeavdelingen var også tilknyttet komiteen med ansvar for oppfølging av tildelte tiltak og utviklingsoppgaver samt deltakelse på møtene. Leder i Norsk Fotballtrener Forening hadde møterett i komiteen.

I 2001 gikk Per-Mathias Høgmo ut av komiteen og ble erstattet av Åge Steen.

NFFs Fagansvarlige for spillerutvikling, gutter, Øivind Nilsen, og jenter, Steinar Høgtun, var også faglig tilknyttet komiteen med møtedeltakelse etter behov.

I 2002 var sammensettingen den samme,

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

men da kom altså den omorganiseringen som er beskrevet ovenfor og som delte den mangeårig eksiterende Trenerkomiteen i to nye fagkomiteer, en Toppfotballkomite med fokus på toppfotballen etter NFFs definisjon og et Trenerutvalg med hovedfokus mot breddefotballen.

I 2003 hadde Topptrenerkomiteen den samme sammensettingen som i 2002.

I Utviklingskomiteen var Erling Mathisen kommet med i tillegg til de tidligere oppnevnte. Fra administrasjonen deltok Utviklingssjef Andreas Morisbak i tillegg til Utviklingskonsulent Dag Riisnæs som sekretær.

Trenerutvalget hadde den samme sammensettingen i 2003 som i 2002.

I 2004 er Utviklingskomiteen avviklet.

I 2004 kom Hallvar Thoresen inn i topptrenerkomiteen i stedet for PerMathias Høgmo som U-21-landslagstrener.

Ellers samme sammensetting.

Fra administrasjonen deltok konsulent Nils Johan Semb og utviklingssjef Andreas Morisbak.

I Trenerutvalget kom Jørgen Neumann, Eidsvoll Turn, inn i 2004 i tillegg til de som tillegg til de som var der fra før.

I 2004 nedsatte Forbundsstyret et Spillerutviklingsutvalg. Mandatet til dette utvalget var å evaluere den eksisterende spillerutviklingsmodellen. Et høringsnotat ble ferdigstilt i november måned og lagt fram til kretsene. En prosess ble igangsatt i kretsene med en høringsfrist som ble satt til 15. februar 2005. Sammensettingen i utvalget: Jan Furumo, Forbundsstyret, Urædd FK – leder, Lisbeth Bakken, Skeid, Ronny Holmedal Skeid, Øystein Slemdal Frogner IL, Terje Wist, Levanger FK. Fra administrasjonen: Fagansvarlig for spillerutvikling, Terje Liknes, og Utviklingssjef Andreas Morisbak.

I 2005 besto Topptrenerkomiteen av Vidar Davidsen, leder, Arne Erlandsen, Øystein Gåre, Ole Bjørn Edner, Bjarne Berntsen, Hallvar Thoresen. Fra NFFs administrasjon.

Nils Johan Semb og Andreas Morisbak.

I 2005 besto Trenerutvalget av Mette Christiansen, leder, Marit Glesnes, Stig Winsnes, Jørgen Neumann. Fra NFFs administrasjon: Utviklingssjef Andreas Morisbak – sekretær.

2000 Ny handlingsplan I mars 2000 vedtok Forbundstinget en ny handlingsplan for perioden 2000-2003.

Hovedmålsettingene i planen var: Visjon: Fotballglede, muligheter og

13

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005 utfordringer for alle!

Hovedmål: • NFF skal ha et differensiert tilbud til alle som ønsker å spille fotball ut fra sine ønsker, behov og ambisjoner – og tilbudene skal gi trivsel og utviklingsmuligheter for den enkelte.

• NFF skal gjennom systematisk utnyttelse av kompetanse og kunnskaper aktivt utvikle de områdene som betyr noe for å påvirke prestasjoner på høyt nivå i fotball.

Utviklingsmål: • Rekruttere flere aktive på flere plan.

• Beholde flere aktive i organisasjonen over lengre tid.

• Utvikle gode fotballspillere.

• Skape trivsel og fellesskap i fotballmiljøene.

Resultatmål bredde: Skape 10 % vekst pr. år i antall utøvere.

Resultatmål topp: • Nå kvartfinale i EM- eller VM-turnering for landslag, menn.

• Være medaljekandidater i EM-, VM- og OL-sluttspill for landslag, kvinner.

• Nå kvartfinaler i Champions League og Europacup for klubblag, menn.

• Vinne nordisk, eventuelt Europacup for klubblag, kvinner.

Spilleren – laget - klubben: • Spilleren i sentrum som vil si at all aktivitet og virksomhet i vår sammenheng skulle gi positive opplevelser for den enkelte spiller, uansett alder, kjønn, ambisjoner , nivå og bakgrunn.

• Laget i fokus som vil si den enheten der den enkelte spiller er og må være for å utføre spillets ide: Å overliste et annet lag ved å samarbeide med andre enkeltspillere i et lagsfellesskap. Det enkelte lag med spillere og 3-5 personer som følger opp laget på ulike måter, er selve «cellen» i NFF-organisasjonen. Ved inngangen til 2000 var det over 20.000 fotballag i NFF. • Klubben hjertet vil si at spillerne og lagene er tilknyttet en klubb som de hører til, som de representerer i kamper og som de får ulike aktivitets- og treningstilbud i. NFF ønsket i stor grad å synliggjøre hvilken betydning klubbmiljøene har som aktivitetssted, møte- og miljøsted, utdanningssted og trivselssted.

Hovedmålgrupper.

Bredde: • Barnefotball (til og med 12 år) • Ungdomsfotball (13-19 år) • Voksenfotball (seniorer f.o.m. 3. divisjon menn og 2.divisjon kvinner og nedover) • Funksjonshemmede (utviklings-, hørselsog bevegelseshemmede).

Sentrale utviklingsmålgrupper:

14

• Spillerutvikling unge spillere (spillere fra 13-14 år som vil bli gode).

• Kvalifisering til toppfotball (2. divisjon menn og 1. divisjon kvinner).

Toppfotball: • Landslag (A-landslag og U-21-landslag).

• Klubblag internasjonalt nivå (4-5 beste i Tippeligaen, 2-3 beste i Toppserien).

• Klubblag nasjonalt nivå (lag nr. 6-14 i Tippeligaen og 4-10 i Toppserien).

Hovedområder: Basisområder: Anlegg. Arrangement. Organisasjon.

Kompetanseområder: Felles strategi. Anlegg. Dommer. Leder. Trener.

Støtteområder: Informasjon. Marked. Medieavtaler. Økonomi Hovedsatsingsområder: • 1. Utvide fotballaktiviteten i bredden • 2. Øke prestasjonene på toppnivå.

• 3. Legge forholdene til rette for flere og bedre anlegg.

Felles strategi for kompetanseområdene anlegg, dommer, leder, trener.

Strategien hadde til hensikt å forbedre evnen til konkret handling – handlingskompetanse – i de funksjonene som er mest sentrale i ovennevnte kompetanseområder, spesielt med tanke på en forbedring av kretsenes og klubbenes arbeid for de ulike utøvergrupperinger i barne- og ungdomsfotballen. Strategien for utdanningen og de nevnte kompetanseområdene ble beskrevet ved hovedmål, utviklingsmål, resultatmål, konsekvenser og virkemidler.

I det følgende nevner vi utviklingsmålene for utdanningsstrategien.

Utviklingsmål: • Mest mulig informasjon om og gjennomføring av utdanningstilbud på klubbleddet.

• Satse på enkle og korte startopplegg for utdanningen med tanke på informasjon, bevisstgjøring og motivasjon.

• Utvikle fleksible utdanningstilbud som kan bygges opp av temaområder og moduler etter behov og tid.

• Vektlegge funksjonsrettet utdanning tilpasset ulike funksjoner og målgrupper i organisasjonen.

• Vektlegge god og variert informasjon som avgjørende for å oppnå resultater i utdanningssammenheng.

• Bygge opp og utvikle et stort og differensiert instruktørkorps som den grunnleggende faktoren for god utdannings- og utviklingsvirksomhet.

• Satse på kontinuitet og oppfølging over tid som en forutsetning for en god

utdanningsvirksomhet.

• Stimulere og legge til rette for at impulstilbud tilpasset nivå og målgrupper blir prioritert høyere på krets- og klubbnivå.

Kompetanseområde: Trener Beskrivelse av området Planen slo fast at norsk fotballs utøvergrupper trengte aktivitetsledere og trenere som kunne følge opp alle typer spillere fra barn til toppfotballutøvere på en god måte kunnskapsmessig og pedagogisk.

For å imøtekomme dette behovet, var det nødvendig med et differensiert utdanningsog kompetansetilbud som vektla det som var mest sentralt å følge opp hos den enkelte utøver.

På den ene siden betydde dette flere og avgrensede og spesifikke tilbud som ivaretok de viktigste føringene for målgruppene, spesielt på barne- og ungdomssiden, som hadde relativt kort varighet og var beregnet for de mange med liten bakgrunnskunnskap og erfaring.

På den andre siden var det behov for trenere og utdanningstilbud som skulle se helhet og sammenheng mellom utøvermålgrupper, og som kunne være i stand til å lede aktivitetsledere og andre trenere i forhold til en skoleringsplan for barne- og ungdomsavdelingen med oppfølging i form av rettledning og kontinuitet.

Videre måtte en ha trenere og tilbud med fotballfaglig god nok kompetanse samt kompetanse fra treningslære og psykologi som kunne gjøre dem i stand til å følge opp enkeltspillere og lag til en ønsket prestasjonsutvikling.

For individuell utvikling ble ferdigheter og holdninger sentralt. For lagutvikling blir lagsamhandling kombinert med spesifikke fysiske ressurser vesentlig. Derfor måtte en ha spesielle utdanningstilbud både for spillerutvikling, helhetlig, lagutvikling på bredde- og ungdomsnivå samt omfattende og dyptgående kunnskap på relevante områder for å ivareta og utvikle toppfotballnivået.

En konstaterte at det så langt var altfor få kvinnelige aktivitetsledere og trenere, noe en mente det var riktig å endre på i perioden.

I perioden skulle det legges vekt på ungdomsfotballen der differensiering av målgrupper etter ønske og behov, medbestemmelse og trivsel var sentrale retningslinjer. Dette måtte følges opp gjennom videre bevisstgjøring gjennom differensierte utdanningstilbud.

Arbeidet med barnefotballen skulle fortsette etter NFFs retningslinjer.

Utdanning av trenere for toppfotballen måtte prioriteres.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005 Ut fra ovennevnte skulle en videreutvikling av trenerkategorier med tilhørende utdannings- og kompetanseinnhold bli fulgt opp slik: • Aktivitetsleder – barn: Organisere, sette i gang og lede riktig fotballaktivitet med fornuftig voksenopptreden etter fotballens breddeformel: Trygghet + Mestring = Trivsel!

• Aktivitetsleder – ungdom: Organisere, sette i gang og lede fotballaktiviteter som appellerer til ungdom i forhold til engasjement, moro og trivsel!

• Opplæringstrener: Trener med gode nok fagkunnskaper og pedagogiske kunnskaper til å påvirke læring i spesielt fotballferdigheter og holdninger.

• Helhetstrener – bredde: Trener som kan planlegge og gjennomføre årlige treningsopplegg som inneholder retningslinjer for ferdighetsutvikling, samhandling og kunnskaper om spesifikk fysisk påvirkning og utnyttelse av psykiske ressurser.

• Trenerkoordinator: Trener med gode kunnskaper om alle typer utøvergrupper i en ungdomsavdeling og om hva som er sentralt å vektlegge for den enkelte gruppe. Med disse kunnskapene veilede mindre skolerte aktivitetsledere og trenere etter en skoleringsplan.

• Talenttrener – rolletrener: Trener med god fotballfaglig bakgrunn og pedagogisk innsikt for å rettlede og følge opp talentfulle spillere på detaljnivå og utvalgte individuelle utviklingsmål og rollen de skal ha i et lag.

• Helhetstrener – toppfotball: Trener med god praktisk og fotballfaglig bakgrunn og gode kunnskaper innenfor alle sentrale områder for å lede fotball-lag som tilhører toppfotball. Det innebærer blant annet samarbeid og ledelse i forhold til andre ledere, eksperter og støttepersonell.

Innenfor området trening må han være styrende ut fra spesifisitetsprinsippet.

• Keepertrener: Trener som på ulike nivåer har spesialkunnskap innenfor området keeperutvikling og keepertrening, i tillegg til annen trenerbakgrunn eller som spesialist.

Hovedmål: Ha et tilstrekkelig antall aktivitetsledere og trenere i forhold til antall lag for å tilfredsstille behovet for aktivitet, trivsel, opplæring og utvikling innenfor alle målgrupper utøvere i breddefotballen, sentrale utviklingsmålgrupper og toppfotballen – både når det gjelder kvantitet og kvalitet.

Utviklingsmål: • Videreutvikle bestående og lage nye

kompetansetilbud som dekker alle trenerfunksjoner i forhold til NFFs målgruppetenkning.

• Bygge opp et nettverk av instruktører på alle plan slik at både nyrekruttering og videreutdanning kan dekke nødvendig behov.

• Gjennomføre mest mulig av utdanningen for breddefotballen på klubbnivå.

Virkemidler: NFFs hovedvirkemidler for kompetanseutvikling innen trenersektoren er følgende opplæringstilbud i perioden: Aktivitetslederkurs for barn, Aktivitetslederkurs for ungdom, Spillerutviklingskurs, Trenerkoordinatorkurs, Keepertrenerkurs på tre nivåer, Trener-1, Trener-2, Trener-3, Trener-4, UEFAs B-lisens, UEFAs A-lisens, UEFAs Pro-lisens, Ulike kortere impulskurs og suppleringstilbud, Ferdighetsvideo.

Utviklingsmål – NFF sentralt: Trener - Breddefotball og sentrale utviklingsmålgrupper: • Sørge for at det blir utarbeidet nødvendige fagkurs og andre faglige hjelpemidler.

• Sørge for å informere om og markedsføre alle fagkurs og faglige hjelpemidler.

• Sørge for opplæring av kretsenes instruktørkorps i nye kurstilbud.

• Fokusere på at gode trenere går inn som trenerkoordinatorer i ungdomsavdelingen.

• Stimulere og bidra til videre oppbygging av keeperinstruktører og utvikling av keepermiljøer.

• Fokusere på og arbeide aktivt for at det skal vises fleksibilitet i forhold til den enkelte fotballspillers behov g ønsker i alle sammenhenger.

• Stimulere og bidra til et bedre koordinert samarbeid og samlinger mellom trenere og ledere med tanke på en mer samlet og helhetlig oppfølging av fotballvirksomheten i klubber og lag.

• Stimulere og bidra til et bedre samarbeid mellom trenere og dommere med tanke på forståelse og respekt for hverandres funksjon.

Utviklingsmål – Kretsene: Trener - Breddefotball og sentrale utviklingsmålgrupper: • Ha flest mulig «selgere» i direkte kontakt med klubb og ved hjelp av enkle starttilbud.

• Arrangere flest mulig kurstilbud i klubb eller kretsregi.

• Prioritere opprettelse og skolering av instruktørkorps i forhold til det enkelte kurstilbud.

• Gi impulstilbud til tidligere utdannede

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

trenere.

• Opprette og følge opp et eget instruktørkorps for keeperinstruktører.

• Benytte KA-/SA-systemet som en integrert del av trenerutdanningen.

• Vurdere og realisere tiltak for å få med flere jenter og kvinner som aktivitetsledere og trenere.

• Stimulere til at klubber arrangerer NFF/ TINE fotballskole.

• Arbeide aktivt for at trenere og ledere samarbeider om laget etter felles retningslinjer.

• Arbeide for at trenere og dommere samarbeider med tanke på en bedreforståelse og respekt for hverandres funksjoner.

Utviklingsmål - Klubbene: Trener Breddefotball og sentrale utviklingsmålgrupper: • Ha trenerkoordinator som veileder i forhold til skoleringsplan i ungdomsavdelingen.

• Stimulere til å legge til rette for trenerutdanningstiltak i klubbene.

• Stimulere gode trenere til videreutdanning.

• Ha god kjennskap til NFFs utdanningstilbud.

• Bruke gode trenere i aldersbestemte lag framfor seniorlag i lavere divisjoner.

• Ha breddeformelen Trygghet + Mestring = Trivsel som grunnlag for virksomheten i barne- og ungdomsgrupperingene.

Utviklingsmål Trener- Toppfotball – NFF sentralt: • Bidra til at topptreneren får nødvendig kompetanse til å fylle trener- og managerrolle i klubb.

• Holde seg a jour med internasjonal utvikling i toppfotballen.

• Holde seg a jour med relevant kunnskap fra områder av betydning for prestasjonsutvikling på høyt nivå.

• Systematisk samarbeide med andre toppidrettsmiljøer i Norge og utlandet.

• Gjennom kurs og samlinger bidra til at topptrenere gjenkjenner og formidler høy kvalitet i treningsarbeidet.

• Bidrar til at trenere på toppnivå er i en kontinuerlig evalueringsog endringsprosess i forhold til morgendagens krav.

• Til enhver tid ha en helhetlig plan for utvikling av trenere til toppklubber og landslag.

Sentrale utviklingsmålgrupper Dette

området

eller

målgruppen

i

15

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005 handlingsplanen har i seg elementer både fra breddefotball og toppfotball, men som likevel er såpass spesielle og karakteristiske at de fortjener egen og avgrenset oppmerksomhet, målsetting og oppfølging.

De forskjellige grupperingen i denne kategorien har til felles at de kan vurderes som spesielle utviklingsgrupper der riktig tilpasset og planmessig på virkning over tid kan gi dem ønskelig prestasjonsutvikling, og/eller miljøutvikling av betydning for enten bredde, topp eller begge deler.

Hovedmålgruppen ble delt i en gruppe for spillere og en for lag og klubber: «Spillerutvikling» og «Lag- og klubbutvikling».

Målgruppen «Spillerutvikling» ble delt i to undergrupper: «Utviklingsmålgruppe – grunnlagsutvikling» og «Utviklingsmålgruppe aldersbestemte landslag» Målgruppen «Lag- og klubbutvikling» ble også delt i to undergrupper: «Utviklingsgruppe – lag, 2. divisjon, menn, 1. divisjon, kvinner» og «Utviklingsmålgruppe – klubb, dvs. enkelte 2.divisjondklubber, menn, eventuelt enkelte 1. divisjonsklubber, kvinner og /eller klubber med store barneog ungdomsavdelinger».

I det følgende omtales de to gruppene for spillere i forhold til utviklingsmålene i handlingsplanen.

Utviklingsmål for utviklingsmålgruppe – Grunnlagsutvikling (Gutter og jenter fra 13/14 til 20 år som har spesielle forutsetninger og innstilling til å arbeide planmessig og systematisk for å bli fotballutøver på høyt nivå): • Ivareta spillernes ulike motiver og ambisjoner på best mulig måte ved å gi differensierte tilbud i ungdomsalderen ut fra spillernes behov og forutsetninger.

• Organisere, utvikle og følge opp nok dyktige fagpersoner som kan legge til rette for differensierte tilbud i ungdomsfotballen, og som samtidig vil være i stand til å gi fornuftig spillerpåvirkning til de ulike målgruppene både på klubb-, krets- og forbundsplan.

Utviklingsmål for utviklingsmålgruppe – Aldersbestemte landslag (Forbundstalenter og kandidater til de aldersbestemte landslagene, gutter og jenter i alderen 16 – 19 år vil fortsatt ha en lang og krevende vei å gå før de kan kalle seg toppspillere, men de kan ut fra et visst potensial og gjennom fornuftig påvirkning og stimulering utvikle seg til å bli det): • Gjennom god påvirkning og matching for de aldersbestemtelandslag bidra til at forbundstalentene utvikles til spillere av

16

norsk og internasjonal toppklasse – med tanke på ferdigheter, fysiske ressurser samt innstilling og vilje.

Trenerkomiteen Trener-IV-kurs som øverste del av UEFAs profesjonelle trenerlisens.

22. oktober 1999 sendte NFF søknad om å bli innlemmet i UEFAs trenerlisensordning i tre nivåer: B-lisens, A-lisens og Pro-lisens.

Trenerkomiteen ønsket å beholde den utdanningen en hadde fra før, og bygget derfor søknaden opp på et opplegg som supplerte det eksisterende samtidig som det tilfredsstilte UEFAs retningslinjer og krav til innhold og timetall. Det profesjonelle nivået i NFFs opplegg besto således av det ordinære trener-III-kurset samt et nytt kurs IV som ble gjennomført i løpet av året med 4 samlinger: • Samling 1 11.-13.04 på Toppidrettssenteret, Oslo - 25 timer • Samling 2 10.-19.06 Observasjon av EM i /Belgia/Nederland - 80 timer • Samling 3 10.-12.10 Toppidrettssenteret/ Stabæk - 25 timer • Samling 4 07.-09.11 Trondheim/ Rosenborg - 25 timer I tillegg skrev deltakerne og gjorde rede for en treningslogg i egen klubb over en måned. Deltakerne var igjennom følgende hovedtemaer: • Fysiske ressurser og toppfotball • Læring av ferdigheter og samhandling • Trenerens lederskapsrolle • Planlegging av trening og spillerutvikling • Hvordan forholde seg til media • Organisasjon og drift av toppklubber • Relevante kunnskaper om reglement og etikk i tilknytning til toppfotball • Observasjon og analyse av nasjonal og internasjonal fotball • Skadeproblematikk og idrettsmedisin relatert til fotball • Spiller- og kampanalyse.

En rekke fremtredende instruktører og eksperter på de ulike områdene bidro på kurset. UEFA oppnevnte to observatører for oppfølging av NFFs opplegg.

Howard Wilkinson besøkte trener-IIIkurset i Porsgrunn, mens Lars Arnesson var til stede på samling 3 i trener-IVkurset. Deres tilbakemeldinger til UEFA var positive slik at UEFAs Executive Committee vedtok å tilkjenne NFF UEFAtrenerlisensgodkjenning i desember 2000.

Det betydde at følgende syv trenere som gjennomførte kurs IV fikk UEFAs profesjonelle trenerlisens: Arne Erlandsen, Knut Torbjørn Eggen, Erik Brakstad, Vidar Davidsen, Terje Skarsfjord, Trond Sollied og Per-Mathias Høgmo. Harald

Aabrekk kunne grunnet kollisjoner med landslagsvirksomhet bare følge deler av opplegget, men supplerer dette på neste kurs. Tre andre inviterte trenere måtte takke nei til tilbudet grunnet kolliderende tiltak.

Nils Arne Eggen, Egil Olsen og Nils Johan Semb var assosiert til kurset og bidro som instruktører og sin omfattende erfaring.

Dette og en mulighet i systemet til å tilkjenne slike personer en «Honourable Pro License» for erfaring på høyeste internasjonale nivå i mange år, ga naturlig nok UEFAs Pro lisens.

Ansvarlig for planlegging og gjennomføring av NFF-opplegget var Erling Mathisen og Andreas Morisbak som dermed også fikk sin Pro-lisens. Disse 12 trenerne ble således de «første og historiske» trenere med Pro-lisens i Norge.

Trener-III-kurs Avsluttende samling for kull 1999/2000 17.19.03. Følgende 18 trenere ble autorisert som trener-III-trenere: Ivar Selnes, Erik Tronstad, Ivar Roald, Geir Hansen, Kai Kristiansen, Cato Holm, Dag-Eiliv Fagermo, Per Drage, Geir Jenshus, Espen Steffensen, Gaute Larsen, Bjørn-Tore Karlsen, Knut H. Eikrem, Øivind Husby, Isak Ole J. Hætta, Knut Eriksen, Trond Skrede, Bjørnar Christensen.

Innledende samling for kull 2000/2001 03.-09.07. Av 61 søkere ble det tatt ut 16 deltakere. For første gang ble kurset arrangert i etterkant av talentleiren i Porsgrunn. Administrativ leder: Erling Mathisen. Faglig leder: Andreas Morisbak.

Gruppeinstruktører: Steinar Høgtun, Øivind Nilsen, Reidar Vågnes og Stig Winsnes. Øvrige forelesere/instruktører: Rolf Sæterdal, Leif-Roar Falkum, Reidar Bjørnestad, Jarl Torske, Marius Gisvold, Hege Jørgensen, Roy Martinsen, Bjørn Hansen, Morten Larsen. Howard Wilkinson var til stede på kurset en dag som observatør fra UEFA. Trener-II-kurs.

En utlyste i utgangspunktet 6 kurs (3 sommer og 3 høst). 164 søkere ( mot fjorårets 149). En tok ut deltakere til 5 kurs som ble arrangert slik: • Harstad 02-08.07 20 deltakere.

Kursleder: Dagfinn Rognmo. Instruktører: Marit Glesnes og Ole Martin Linaker.

• Sandefjord 09- 15.07 24 deltakere.

Kursleder: Sverre Dreier. Instruktører: Bjørn Drillestad og Even Tajet.

• Sola 09-15.07 24 deltakere. Kursleder: Teddy Moen. Instruktører: Hallgeir Austnes og Geir Herrem.

• Kristiansand 05-11.11 26 deltakere.

Kursleder: Stig Winsnes. Instruktører: Jan

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005

100 ÅR: Niclas Alexandersson stjeler ballen fra Trond Andersen da Norge møtte Sverige til jubileumslandskamp på Ullevaal da NFF feiret 100 år i 2002. Foto DIGITALSPORT

Roar Saltvik og Øivind Nilsen.

• Østfoldhallen 12-18.11 23 deltakere.

Kursleder: Trond Tengesdal. Instruktører: Bjørn Drillestad og Alf Gustavsen Utdanning for øvrig i krets og klubb.

En samlet utdanningsstrategi for breddefotballen ble fulgt opp gjennom nye kurstilbud, forslag til prioritering av utdannings- og utviklingstiltak i kretsregi, opplegg for motivasjons- og informasjonsmøter om utdanning i klubb samt tiltakene sentralt utdanningsseminar og fem regionale trener-/ledersamlinger.

I alt ble det registrert 20 000 deltakere på disse tiltakene i regi av NFF. En instruktørkorpssamling ble arrangert 03.06. Ansvarlig: Erling Mathisen.

Regionale trener-/ledersamlinger.

I mars/april ble det i samarbeid med LUK arrangert 5 regionale to-dagers samlinger – der noa av programmet var felles og noe hver for seg. Fellesposten var «Klubben i mitt

hjerte» og NFFs nye «Trenerkoordinatorkurs», mens gjennomgang av NFFs nye «Spillerutviklingskurs» med tilhørende ferdighetsvideo var det sentrale for trenerdelen.

Kombinert seminar trener-,trener-/ dommer og trener-/dommer-/ journalist26.04.

Tema trener-seminar: «Erfaringer som trener i svensk og dansk fotball – Åge Hareide. «EM-forberedelser – tidligere erfaringer konsekvenser samt poenger ved kveldens landskamp» (Belgia) – Harald Aabrekk. «siste nytt fra utviklingssiden i NFF» - Andreas Morisbak.

Tema trener-/dommerseminar: «Vurdering av situasjoner – dommeravgjørelser – video» - Reidar Bjørnestad. «Erfaringer etter 3 serierunder i forhold til konsekvens i regelfortolkningen, atmosfæren og Fair Play» - Terje Hauge og Åge Steen.

Tema trener-/dommer-/journalister: «Hvordan bør vi opptre i forhold til

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

hverandre?» - Rune Pedersen, Opjordsmoen og Sturla Sjem.

Dag

Impulssamling-keepertrenere i Sandefjord 25-26.08.

Keepertrenere i Tippeligaen, 1.divisjon menn, Toppdivisjon kvinner og landslagene var invitert. Temaer: Keeperkurs og skoleringsplan for keeperutvikling i klubb – Paul Gabor/Kurt Hegre. Posisjonering ved innlegg fra sidene – Ivar Selnes. Slik jobber jeg med keeperne på A-landslaget – Erik Thorstvedt. Kursleder: Roy Martinsen.

Observasjon av EM-sluttspillet i Belgia/ Nederland 10.06-02.07.

NFFs observasjon ble dekket av tre personellteam i tre forskjellige tidsrom slik: 10-19.06 ble observasjonen dekket av NFFs kurs IV for profesjonelle trenere med instruktører (omtalt over) samt Reidar Bjørnestad. I tidsrommet 19-26.06 jobbet teamet Øivind Nilsen, Stig Winsnes, Reidar Vågnes, Reidar Bjørnestad og Andreas

17

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005 Morisbak. Fra 27.06 til 03.07 jobbet Erling Mathisen, Reidar Bjørnestad og Andreas Morisbak. Rapport med beskrivelse av alle lag og kamper etter NFF-føringene for slik observasjon ble utarbeidet.

Samarbeidstiltak, bidrag og deltakelse ved andre tiltak.

• KA-samling i Kongsvinger 07-09.04 • Møte komiteledere – sekretærer • Utdanningsseminar 15-16.09 • Trenerforeningens Cupfinaleseminar 2729.10 • Toppklubbseminar 03-04.11 • Breddekonferansen 11-12.11 • RA/KA/SA-samling i Tromsø 17-19.11 • Bidrag til instruktørsamlinger i krets.

Internasjonalt.

• Andreas Morisbak oppnevnt som medlem i UEFA Committee for Technical Development.

• 4th UEFA Conference for European National Coaches and Technical Directors I Geneve 11-13.09. Nils Johan Semb, Harald Aabrekk og Andreas Morisbak deltok fra Norge.

• 10th UEFA Course for Coach Educators på Malta 20-24.11. Øivind Nilsen og Andreas Morisbak deltok.

• Nordisk trener- og lederseminar i Danmark 21-23.11. Morten Larsen og Trine Lise Andersen representerte TK. Utviklingssaker.

• Opplegg for tilpasning til UEFAs profflisensordning utarbeidet, gjennomført og godkjent.

• Kurset «Spillerutvikling» ferdig utviklet og gjennomført i enkelte kretser.

• Del 1 av NFFs modulopplegg i ferdighetslæring, «Pasningsspill og pasningsferdighet» ferdig utviklet og i omløp.

• Kurset «Trenerkoordinator» ferdig utviklet og klart til bruk.

• Oppfølging NFFs Handlingsplan 2000 – 2003.

• Oppfølging av NFFs utdanningsstrategi ved bl.a. utvikling og utsendelse av «Prioriterte utdannings- og utviklingstiltak».

• Rammeopplegg for «Motivasjons- og informasjonsmøte om utdanning i klubb» utarbeidet.

• Vurdering av modul-opplegg i trener-Ikurset.

Konklusjon.

• Samtlige kurssarrangementer gjennomført etter planen med mange positive tilbakemeldinger både fra deltakere og instruktører.

18

• Svært gledelig med godkjennelse av UEFA-lisensen.

• Nyskapningen regionale trener-/ ledersamlinger var en positiv erfaring.

• Et trener-II-kurs mer enn fjoråret og mindre forfall kom på pluss-siden.

• Positiv samling for keepertrenere, men for ulike nivåer keepere er det fortsatt mye å hente inn på utdanningssiden.

• Kombinasjonen observasjon EM-sluttspill og nytt trener-IV-kurs var meget vellykket.

• Positivt at to nye funksjonsrettede kurs og en ferdighetsvideo var på markedet.

• Bra oppfølging av utdanningsstrategien både gjennom et vellykket utdanningsseminar og ved skriftlig materiale.

Toppfotballforum Toppfotballforum besto i 2000 av landslagstrenerne Nils Johan Semb, PerMathias Høgmo, Bjørn Hansen(Åge Steen), Morten Larsen, generalsekretær Karen Espelund, leder Toppfotballavdelingen Svein Rustad, daglig leder Serieforeningen av 1972 Boye Skistad og utviklingssjef Andreas Morisbak som også var forumets leder. Mandatet ble klargjort i 1999 og forumet hadde 9 møter i perioden. Saker som ble drøftet i forumet: • HP 2000-2003 Toppfotball og Sentrale Utviklingsmålgrupper.

• Prosjektet «Trening og utvikling av fysiske ressurser i forhold til læring og utvikling av ferdigheter og samhandling i fotball» og uttak av klubber til dette prosjektet.

• Vurdering av NFFs spillerutviklingsmodell og forslag til endringer samt framtidig organisering.

• Modell aldersbestemte landslag og ansettelse av landslagstrenere.

• Spillerutvikling – overgangsordning/ implementering.

• Rammeopplegg for toppfotballseminar, menn og kvinner.

• JET-turneringen – evaluering og framtid.

• Forberedelser og sportslig vurdering EMsluttspill.

• Prosjekt EM 2002.

• Kvinnelandslaget før og etter OL. • Spillemåte A-landslag, menn.

• Oppsummering – evaluering av virksomheten i de aldersbestemte landslagene

Spillerutvikling NFFs spillerutviklingsmodell ble underlagt en bred evalueringsprosess dette året.

Forbundsstyret vedtok at den såkalte RA-modellen gradvis skulle bygges ned mot at det ble bygget opp en modell

med heltidsansatte kretsansvarlige (KA) i fotballkretsene med solid trenerfaglig kompetanse. Bakgrunnen for endringen var et enda sterkere fokus på både forbundstalentene (aktuelle spillere av begge kjønn for våre landslag) ut mot en bredere gruppe spillere og deres daglige utviklings-miljø i klubb. I tillegg til en gradvis styrking av kapasitet og kompetanse på kretsleddet, ble en ny landslagstrenermodell vedtatt med iverksetting fra 2001.

Toppfotballutvikling Det såkalte «Lillestrøm-prosjektet» som gikk over 5 år ble avsluttet i november 1999, men ble i 2000 videreført under navnet «Trening og utvikling av fysiske ressurser». I tillegg til Lillestrøm, ble Rosenborg og Tromsø dratt inn i prosjektet, mens Bodø/Glimt og Molde samt Raufoss fra 1. divisjon ble tatt med som referanseklubber. Disse klubbene hadde selvsagt representanter i styringsgruppa for prosjektet. I tillegg deltok Rolf Sæterdal fra Olympiatoppen, Boye Skistad fra SF-72 og Andreas Morisbak fra NFF i denne. Viktige elementer i prosjektet: • Kvalitetssikre den den daglige treningen.

• Skape bedre forståelse for og synliggjøre krav i toppidretten.

• Enighet om gjennomføring av tester.

• Treningsstyring i forhold til intensitet og restitusjon.

2001 Trenerkomiteen UEFAs trenerlisens på alle nivåer.

Høsten 2000 godkjente UEFA NFFs opplegg og søknad om innlemmelse i UEFA Coaching Convention. 8.februar 2001 ble kontrakten underskrevet ved en høytidelighet i UEFA. Det innebar et fullt medlemskap på alle tre nivåer i UEFAs trenerutdanning. Kontrakten innebærer da at norske trenere med Prolisens kan trene også lag på høyeste nivå også i utenlandske ligaer. Norge var land nr. 14 som fikk fullt medlemskap i konvensjonen.

Navnene på de12 første trenerne med Prolisens er listet opp for 2000.

Trener-III-kurs, avsluttende samling, kull 2000/2001 16-17.03.

Rune Skarsfjord, Tom Fodstad, Lars Morten Sæther, Kjell Inge Olsen, Alv-Inge Berntsen, Asbjørn Moltudal, Jan Roar Saltvik og Ivar Holand. Samlingen ble opplevd som meget vellykket for både kursdeltakere og veiledere, men et stort minus at hele 5 deltakere ikke fullførte kurset med levering av skriftlig oppgave.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005 Trener-III-kurs, innledende samling, kull 2001/2002 25.06-01.07.

Av 57 søkere ble 19 uten reserver tatt ut.

16 deltakere startet kurset. Opplegget, med en relativt stor integrering mellom kurset og talentleir i Porsgrunn, fungerte etter TKs opplevelse meget bra. Administrativ leder: Erling Mathisen. Faglig leder: Andreas Morisbak. Gruppeinstruktører: Per-Mathias Høgmo, Morten Larsen, Reidar Vågnes og Stig Winsnes. Øvrige forelesere/ instruktører: Nils Johan Semb, Reidar Bjørnestad, Leif Roar Falkum, Tore Lerheim, Bjørn Hansen, Rolf Sæterdal, Steinar Høgtun, Øivind Nilsen, Jan Thunli, Arne Sandstø, Tore Kaspersen.

med kretsansvarlige for spillerutvikling og enkelte SAer på Toppidrettssenteret.

Ansvarlig for opplegg og gjennomføring: Morten Larsen og Andreas Morisbak. I tillegg orienterte Harry Hanssen om NFFs «Trenerkoordinatorkurset».

Kombinert seminar for trenere, dommere og journalister 25.04.

Temaer: • Videoinnledning angående fotballens dynamikk, dimensjon og fascinasjon.

• Presentasjon av Trenernett og samarbeide med NFF. • Landslaget, menn – utfordringer på kortere og lengre sikt.

• Hvor langt går man i kritikken av enkeltspillere? Hvor går grensen?. Ser journalister annerledes på dette enn Trener-II-kurs trenere og spillere?

En utlyste i utgangspunktet 6 kurs (3 sommer og 3 høst). 165 søkere som var • Tolkning av enkelte forseelser – både visuelt og verbalt – diskusjon (spesielt omtrent på samme nivå som de siste par offside, holding/armbruk, sabotasje). årene. Det ble besluttet å gjennomføre 5 Bidragsytere: Reidar Vågnes, Rune Hoem, kurs, to sommer og tre høst i storhaller: • Sola 24.30.06 23 deltakere. Stig Ove Sandnes, Nils Johan Semb, Frode Kursleder: Asgeir Kleppa. Instruktører: Nakkim, Ola By Rise, Torgeir Bjarmann, Einar Halle og Andreas Morisbak. 48 Marit Glesnes og Teddy Moen.

• Sandefjord 08-14.07 19 deltakere. deltakere.

Kursleder: Bernt Helland. Instruktører: Roar Breivik og Hallgeir Austnes.

Samarbeidstiltak, bidrag og deltakelse • Trondheim 04-10.11 22 deltakere. ved andre tiltak: Kursleder: Sverre Dreier. Instruktører: • KA-samling i Kongsvinger 30.03.

Morten Larsen og Jan-Roar Saltvik.

• NFF-seminar «Verdier og holdninger» • Bergen 04-10.11 21 deltakere.

09.05.

Kursleder: Geir Herrem. Instruktører: Odd • Olympiatoppens trenerutviklingsprosjekt Einar Fossum og Even Tajet. (Åge Steen Per-Mathias Høgmo og • Bø 11-17.11 24 deltakere.

Andreas Morisbak).

Kursleder: Hanne Kristiansen. Instruktører: • Møter angående Trenernett.

Dag Vidar Kristoffersen og Alf Gustavsen.

• Møter med Trenerforeningen.

Vellykket gjennomføring av alle kurs, men • KA-samling i Stavanger 16-18.11 litt problem med objekter ved et par av • Besøk NIH-studenter med fotball som kursstedene. Flere kjente og profilerte fordypning 08.05 og 20.11. spillere fra toppnivå var deltakere. Gledelig • Bidrag instruktør- og impulssamlinger i i seg selv, men også fordi de fungerte krets. utmerket på kurset og ga uttrykk for at de • Statens Idrettskonferanse i Tromsø 24hadde godt utbytte av det.

26.09.

• Toppidrettens etikkseminar.

Utdanning for øvrig i krets og klubb.

Fordelt på kategoriene klubbmotivering/ Internasjonalt. utvikling, enkeltmoduler i barnefotballen, • Andreas Morisbak, medlem av UEFAs kurs varighet 6-15 timer, videre Technical Development Committee, klubbutvikling, temakvelder verdier samt deltok på FIFAs Coaching Instructor diverse tiltak ble summeringen av det totale seminar i Zürich, 11th UEFA Course for antall deltakere 20.252, altså noen hundre Coach Educators i Firenze og på den flere enn i 2000. Det ble betegnet som tyske trenerforeningens internasjonale gledelig at så mange tok en eller annen form trenerkongress I Berlin. for utdanning.

• Per-Mathias Høgmo og Andreas Morisbak deltok på 4th UEFA Conference for Coach Education Directors i Zagreb 10-12.09.

Instruktørsamling for kursansvarlige for • Andreas Morisbak var instruktør på UEFAs NFFs kurs i «Spillerutvikling» 22-23.02.

Progress III-kurs i Sarajevo. Tiltaket var Tema: Ferdighetsutvikling. Etter en tid med en slags solidaritetshjelp fra UEFA til utvikling og utprøving ble rammene for vanskeligstilte land. 70 ungdomstrenere fastlagt opplegg presentert og gjennomgått

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

fra landslags- og klubbnivå deltok.

Utviklingssaker.

• Videreutvikling og oppfølging av NFFs utdanningsstrategi med spesiell vektlegging på utdanning i klubb og større fleksibilitet og kvantitet i utdanningen ved enkeltmodulopplegg.

• Ferdigstilt to nye kurstilbud etter et års utprøving: NFFs kurs i Spillerutvikling – Tema: Ferdighetsutvikling og NFFs kurs: Trenerkoordinator.

• Introduserte et nytt enkeltmodulopplegg, «Ferdighetsutvikling i ungdomsfotballen» i 4 moduler: 1. «Pasningsstolthet» 2. «Gå i angrep!» 3. «Mååål!» 4. «Gå i press».

• Gjennomført og gjennomfører utprøving av forslag til revidert opplegg trener-Ikurs i Oslo, Hordaland, Agder og Vestfold Fotballkrets. Et bokprosjekt i tilknytning til dette nærmet seg en avslutning.

• Del II av NFFs Ferdighetsvideo ferdigutviklet: Tema 2: Ferdigheter i oppspill bakfra. Tema 3: Ferdigheter i å vende (vri)spillet.

• Keeperkurs II nærmet seg et ferdig rammeopplegg.

• En revitalisering av keepermiljøene i kretsene ble startet opp med en status undersøkelse som skulle følges opp.

• Kontinuerlig jobbing med videreutvikling og fullføring av UEFAtrenerlisensopplegget.

• Retningslinjer og prøveopplegg for alternativ gjennomføring av trener-I-nivå for toppspillere.

Konklusjon.

Grunnet økonomiske nedskjæringer ble det færre tiltak å bidra på for komiteens medlemmer, men til gjengjeld kunne en sette et noe større trykk på utviklingsoppgaver.

Kursavviklingen gikk stort sett meget bra og positivt at en fikk utarbeidet opplegg for en større grad av differensiering og kvantitetsøkning i NFFs trenerutdanning.

Landslagsforum Landslagsforum var et nyetablert forum for inneværende år. Opprettelsen må sees i sammenheng med nedleggelse av tidligere toppfotballforum og behovet for et rent fotballfaglig forum for å kunne diskutere fotballfaglig utvikling av norsk toppfotball generelt og norsk landslagsfotball samt spillerutvikling spesielt. Dette betydde fokus på ulike fagområder og fotballfaglige problemstillinger som kunne utvikle enkeltspilleren, laget, klubben og ulike landslag.

Forumet skulle ta opp, diskutere, formulere, sørge for informasjon om og bidra til

19

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005 oppfølging av prioriterte retningslinjer og føringer i sentrale fotballfaglige problemstillinger.

Forumet skulle være høringsog rådgiverinstans for Toppfotballkomite/ Styret i saker av betydning for sportslig toppfotballutvikling samt i saker der fotballfaglig kompetanse og vurdering er av betydning for beslutninger, retningslinjer, organisering og oppfølging.

Landslagsforum rapporterte til generalsekretæren.

Landslagsforum skulle bestå av hovedtrenerne for alle landslag, samt utviklingssjef, toppfotballsjef, og assistenttrenere A, menn og a kvinner med U-21-landslagstrener som leder.

Landslagsforum hadde to underutvalg: • 1) Et arbeidsutvalg bestående av leder Landslagsforum, utviklingssjef, fagansvarlig spillerutvikling, gutter og jenter.

• 2) Et spillerutviklingsutvalg bestående av utviklingssjef (leder), fagansvarlig spillerutvikling gutter, fagansvarlig spillerutvikling jenter og implementeringsansvarlig spillerutvikling.

Det ga følgende sammensetting i 2001: PerMathias Høgmo, leder, Nils Johan Semb, HaraldAabrekk, Åge Steen, Terje Liknes, Morten Larsen (til mai), Øivind Nilsen, Steinar Høgtun, Jarl Torske, Bjørn Hansen, Trine Lise Andersen (til november), Andreas Morisbak, Svein Rustad. I tillegg møtte implementeringsansvarlige Stig Winsnes, Harry Hanssen og Espen Steffensen.

Arbeidsutvalget forberedte saker og gjennomføringen av disse for Landslagsforum.

Spillerutviklingsutvalget skulle initiere til diskusjon i Landslagsforum samt være pådrivere for effektuering av sentrale NFF-føringer innen spillerutvikling som i hovedsak ville si viktige faktorer i trenerutviklingen, samt prioritering og oppfølging av ferdighetsutvikling og holdningsutvikling.

Fagansvarlige for spillerutvikling har hatt et spesielt ansvar for forberedelse og gjennomføring av talentleir og KA-samlinger.

I tillegg har en Styringsgruppe for implementering bestående av Trine Lise Andersen (leder), Harry Hanssen, Stig Winsnes, Espen Steffensen, Terje Liknes, Øivind Nilsen og Andreas Morisbak arbeidet med tilpasning til ny spillerutviklingsmodell og organisering.

Landslagsforum gjennomførte 5 møter med samlet forum. I tillegg ble det holdt flere møter etter behov i underutvalgene.

Følgende saker ble vurdert i forumet:

20

• Ståsted for det enkelte landslag og prioritering i forhold til dette.

• 1.forsvarerrollen – prioritering og læring.

• Utvelgelseskriterier og utvelgelse av landslagstrenere i aldersbestemte landslag.

• Olympiatoppens basistreningsprosjekt.

• Virksomhet og betydning av NFFs rådgiver/spilleragent.

• Fotball og fysisk trening – spesifisitetsprinsippet og intensitetsstyring.

• Spillerrapportering.

• Forberedelser – U-19, gutter, EM-sluttspill i Norge 2002.

• Hovedterminlisten og landslagsfotballen.

• Vurdering av landskampsesong.

• Spillerutvikling og KA-tiltak.

• Tema lagånd og holdninger.

• Besøk og møte med NIH – orientering om muligheter og forskning.

• Observasjon av trening i Stabæk.

• Ressursprioritering i NFF. • Implementering – nedskjæring og konsekvenser.

• Vurdering av tiltak og oppfølging spillerutvikling og aldersbestemte landslag.

Tine fotballskoler NFFs samarbeid med Tine om fotballskoler viste seg å bli en suksess. I 2001 ble det arrangert 250 fotballskoler som samlet totalt 38.000 deltakere. Det høyeste antall deltakere noensinne – så langt.

2002 Året 2002 ble preget av NFFs 100-årsjubileum som ble markert gjennom en rekke aktiviteter og arrangementer. Dette gjaldt alt fra feiring med nasjonale og internasjonale gjester, jubileumslandskamper mot Sverige for A-landslaget, menn og Tyskland for vårt kvinnelandslag, åpning av fotballmuseet, utgivelse av jubileumsbok, jubileumsstafett i alle fotballkretsene, utgivelse av jubileumsfrimerker og arrangør ansvaret G-19-EM. Rosenborg markerte seg nok en gang ved å kvalifisere seg til Champions League for åttende gang på rad, mens Stabæk og Viking deltok i UEFA-cupen.

I jubileumsåret gledet en seg også over at norsk fotball vokste og beholdt posisjonen som Norges desidert største barne- og ungdomsorganisasjon. Antall lag økte fra 19.702 til 19.841, og særlig innen ungdomsog jentefotballen var veksten solid med henholdsvis 7,1 og 5 prosent. Spesielt gledelig var denne veksten i og med at antall

barn i enkelte av årskullene var forholdsvis lave. Forbundsstyret prioriterte å sette fokus på spillerutvikling ut fra et klart ønske om å styrke tilretteleggingen for de beste.

En handlingsplan for denne satsingen ble vedtatt mot slutten av 2002.

Dette året fikk NFF også totalansvaret for fotballaktivitet for funksjonshemmede. NFF var således ett av de første særforbund som tok dette ansvaret.

Regionale fagsamlinger Utviklingskomiteen som ble opprettet dette året og som er omtalt foran, bidro på høstens fem regionale fagsamlinger rettet mot fotballkretsene. Målet med disse fagsamlingene var å synliggjøre NFFs helhetlige utdanningstilbud, og drøfte hvordan NFF sentralt og kretsene sammen kunne skape høyere utdanningsaktivitet ute i klubbene. Ett viktig område på disse samlingene var derfor en gjennomgang og presentasjon av tilbudene for flest mulig i krets, både tillitsvalgte og ansatte.

Komiteen deltok også i planleggingen av 2. divisjonsseminar, menn, sammen med de tre fagutvalgene dommer, leder, trener.

Utviklingskomiteen hadde også ansvaret for å etablere et sentralt instruktørkorps som skulle bistå kretsene med å utvikle og skolere egne korps innenfor de tre fagområdene. Et slikt korps ble ansett som nødvendig for å øke utdanningsaktiviteten ute i klubb. Korpset skulle bidra til at kretsene hadde egne instruktørkorps som kunne gjennomføre alle moduler som NFF tilbød.

Trenerkomiteen UEFAs Pro-lisens/kurs IV – «Etterslepskurs». Åge Hareide, Hallvar Thoresen, Bjørn Hansen og Harald Aabrekk som ikke hadde anledning til å gjennomføre det første ordinære kurset, fikk gjennomført dette gjennom et eget opplegg med Andreas Morisbak som faglig ansvarlig for opplegget og gjennomføringen. Totalt 16 norske trenere var nå innehavere av profflisensen.

Trener-III-kurs, avsluttende samling, kull 2001/2002, 15.-17.03.

Følgende 12 trenere ble autorisert som trener-III-trenere: Jørgen Neumann, Øystein Fyllingen, Svein Arne Hiim, Agnar Christensen, Petter Solli, Lars Arne Nilsen, Bjørn Petter Ingebretsen, Stein Ludviksen, Per Morten Haugen, Thorbjørn Glomnes, Espen Kirkenes og Ståle Solbakken.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005 Trener-III-kurs, Innledende samling, kull 2002/2003, 24.-30.06 i Porsgrunn.

Av 58 søkere ble 16 deltakere tatt ut og 4 satt på venteliste.

Relativt stor integrering mellom kurset og talentleiren.

Objektgrupper var talenter født 1987, og utenom de 32 som var spesielt utplukket for oppfølging av landslagstrenere.

Administrativ leder: Erling Mathisen. Faglig leder: Andreas Morisbak.

Trener-/dommer-/journalistsamling 07.09 i Oslo.

Samlingen ble arrangert i tilknytning til landskampen Norge – Danmark, med 30 deltakere.

Tema: 1) Dommerkritikk – berettiget eller uberettiget? 2) Hauser media opp treneravganger eller refererer de virkeligheten? 3) NFF-nytt. Ansvarlig leder: Andreas Morisbak.

Trener-II-kurs.

172 søkere, hvorav 126 ble prioritert fra kretsene, ga grunnlag for 5 kurs: • Jessheim 23-29.06 20 deltakere.

Kursleder: Sverre Dreier. Instruktører: Roar Breivik og Bjørn Drillestad • Sola 23-29.06 22 deltakere.

Kursleder Geir Herrem. Instruktører: Hallgeir Austnes og Hans Olav Braut.

• Sandefjord 07-13.07 24 deltakere.

Kursleder: Bernt Helland. Instruktører: Odd Einar Fossum og Jørgen Neumann.

• Raufoss, Hydrohallen 03-09.11 22 deltakere.

Kursleder: Trond Tengesdal. Instruktører: Dag Opjordsmoen og Jan Roar Saltvik.

• Sarpsborg, Østfold. 03-09.11 20 deltakere.

Kursledere: Morten Larsen/Sverre Dreier.

Instruktører: Alf Gustavsen og Dag-Eilev Fagermo.

Det ble holdt en instruktørsamling 14.05 i Oslo. Ansvarlig leder: Erling Mathisen.

Annet.

Komiteen har vært representert på følgende tiltak og møter: NFFs fagdag, Toppfotballseminaret, Utdanningsseminar, Regionale fagsamlinger, møter med utdanningsforbundet og arrangement av fotballens dag, Trenerforeningens Cupfinaleseminar, KA-samlinger, bidrag instruktør og impulssamlinger i krets, NFFs jubileumsting.

Utdanning for øvrig i krets og klubb.

Som nevnt tidligere ble den nye utdanningsstrategien presentert på fem regionale samlinger med utdanningspersoner i kretsene. Denne satsingen betalte seg tydeligvis for det ble registret en økning i antall kurs- og klubbesøk dette året på vel 20 prosent. 22.335 deltakere, hvorav 3.493 var kvinner.

Tine Fotballskoler: 300 klubber arrangerte fotballskoler for over 43. 000 barn og ungdommer.

Kurssamling for oppnevnte keeperansvarlige i krets 24-26.06.

Ble arrangert i tilknytning til talentleiren i Porsgrunn og som en oppfølging av en prosess for å få i gang større aktivitet på keepersiden. 13 deltakere fra 12 kretser deltok. Administrativ og faglig leder: Pål Arne Johansen. Instruktører: Tore Krogstad, Paul Gabor og Kurt Hegre.

Internasjonalt.

Som medlem av UEFAs Technical Development Committee deltok Andreas Morisbak på 12th UEFA Course for Coach Educators I Barcelona 11-15.02, møte I komiteen I Rotterdam I tilknytning til UEFAcupfinalen 08.05, som fagobservatør for UEFA ved Europamesterskapet for U-19 I Norge 21-28.06, og møte i Warsawa 23.09.

På 5th UEFA Conference for European National Coaches and Technical Directors 23-25.09 deltok Nils Johan Semb, PerMathias Høgmo og Andreas Morisbak.

Nils Johan Semb, Per-Mathias Høgmo, Øivind Nilsen og Andreas Morisbak var VMobservatører for NFF I Sør-Korea og Japan i første halvdel av mesterskapet.

Per-Mathias Høgmo, Åge Steen, Øivind Nilsen, Steinar Høgtun, Pål Arne Johansen og Andreas Morisbak var NFFs representanter på Nordisk trenerseminar i Finland 10-13.12.

Utviklingssaker.

Trenerkomiteen hadde et hovedfokus på å få gjennomført et og fullført en ambisiøs målsetting i forhold til revisjon av utviklingstilbud og utvikling av nye. Alle kurstilbud ble samlet i en ny utdanningsbrosjyre, «Fotballutdanning på 1-2-3». Følgende utviklingssaker ble gjennomført: • Revidert – nytt trener-I-kurs med fire delkurs.

• Ny bok, «Ferdighetsutvikling i Fotball – handlingsvalg og handling» (Bergo, Johansen, Larsen, Morisbak), en ganske unik bok om det sentrale temaet i fotball – fotballferdigheten!

• Nytt keeperkurs i fire moduler a fire

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

undervisningstimer.

• Oppfølging og gjennomgang av ovennevnte opplegg på de 5 regionale fagsamlingene.

• Pådriver for opprettelse av KA-funksjonen i kretsene samt skolering av dem med nytt trenerkurs.

• Startet opp arbeidet med kurs i «Fotballskader og idrettsmedisin».

• Avgitt uttalelse om strategidokument voksenfotball.

• Vurdert spesielle tiltak for å rekruttere flere jenter til trenerkurs.

• Drøftet femmerfotball som sentral aktivitet for ferdighetsutvikling.

• Gjennomført forsøksopplegg – alternativ trener-I-utdanning for toppspillere.

• Vurdert rammeopplegg for forkurs til trener-II-kurset.

• Avgitt vurdering av fremtidig komitestruktur.

Trenerutvalget (Se tidligere omtale).

Topptrenerkomiteen (Se tidligere omtale omtale).

Landslagsforum Sammensetning i 2002: Per-Mathias Høgmo – leder, Nils Johan Semb, Harald Aabrekk, Åge Steen, Terje Liknes, Øivind Nilsen, Steinar Høgtun, Per Brogeland, Jarl Torske, Bjørn Hansen, Ståle Solbakken, Andreas Morisbak, Svein Rustad, Tore Krogstad (fra august). I tillegg møtte implementeringsansvarlige Stig Winsnes, Harry Hanssen og Espen Steffensen.

Forumet gjennomførte fem møter med samlet forum. I tillegg ble det avholdt flere møter etter behov i underutvalgene – arbeidsutvalget. Følgende saker ble vurdert i forumet: • Ståsted for det enkelte landslag og prioritering i forhold til dette.

• Observasjon av trening i Lillestrøm.

• Treneren som leder.

• Internasjonale trekk – analyse av Argentinas verdensmestre G 19.

• Erfaringer med regionale samlinger.

• Klubbesøk i Rosenborg.

• Observasjon av RBK-Molde.

• Sesongforlengelse i aldersbestemt fotball (krets- og klubbnivå).

• Vurdering av den norske spillerutviklingsmodellen.

• Toppserien som kamparena (sesonglengde/kvalitet).

• UEFA klubblisens.

• Betraktninger rundt aldersbestemt fotball.

21

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005 • Spillerutvikling i toppklubb – orientering fra Rosenborg.

• Forberedelser og evaluering av Rosenborg – Olymique Lyonnaise v/Ola B Rise.

• KA-modellen - ståsted og framtid.

• Evaluering av landslagenes kampspillerprestasjoner i 2002.

Spillerutvikling Gjennom året ble det i flere ulike sammenheng satt fokus på det arbeidet vi gjør i forhold til våre beste aldersbestemte spillere. I februar ble både den aldersbestemte landslagsaktiviteten og den generelle fotballaktiviteten for talentene spesielt debattert. Debatten skjøt videre fart under G-19-EM i juli, og i august ble det nedsatt et utvalg som fikk som mandat å skissere en ny spillerutviklingsmodell.

Forbundsstyret vedtok denne modellen mot slutten av året, og 2003 ville dermed bli første året for iverksetting. I korthet ble konklusjonen at følgende forhold skulle prioriteres for våre beste spillere: • Mer fotballaktivitet for alle gjennom hele året, spesielt i barne- og ungdomsårene.

• Tydeligere og tidligere differensiert trenings- og kamptilbud.

• Spille flere kamper på utfordrende nivå.

• Oftere bruk av utdannede trenere.

• Øke kvaliteten på treningene.

• Tydeligere kravspesifikasjon; hva kreves av utøvere som ønsker å bli gode?

• Samarbeid og fordeling av ansvar for utvikling og påvirkning, herunder toppklubbenes posisjon og funksjon i dette helhetsbildet.

Fotballens samlede utfordring var å sørge for at det gode arbeidet og de prinsipper som hadde ligget til grunn for aktiviteten for de aller fleste i barne- og ungdomsfotballen fortsatt måtte utvikles på sine premisser, mens nevnte tiltak innenfor spillerutviklingen skulle omfatte talentene, og dermed et klart mindretall av den totale spillergruppen.

2003 Året var preget av stor aktivitet. Økningen i antall lag fra 2002 var på 6,3 prosent og antall lag på jentesiden økte med over 11 prosent. Totalt var økningen på 1340 lag.

Femmerfotball ble innført for de yngste klassene og Coca Cola cup for vennelag i alderen 16 år og eldre, ca. 40 turneringer med mellom 10.000 og 15.000 deltakere.

Gjennom økt regionalisering av arbeidsoppgaver kunne frigjorte ressurser utnyttes til mer utviklingsrettede oppgaver.

En konsekvens var at man i samtlige kretser hadde frigjort ressurser til å ha en

egen ansatt med fokus på klubbutvikling (KA-klubbutvikler). En hovedoppgave i denne funksjonen ble å tilrettelegge for at instruktørkorpset kunne bruke tiden sin ute i klubbene med fokus på klubbutvikling.

NFF hadde ferdigstilt sin utdanningsstrategi, med tilbud om alt fra enkle opplegg for klubbesøk til UEFAs trenerlisens. Her skulle alle finne et tilbud uansett nivå. Resultatene av denne strategien begynte å vise seg. Ove 30.000 personer, av disse vel 5000 kvinner, var innom NFFs utdanningsaktiviteter, en økning på over 50 prosent fra året før.

Kultur- og kirkedepartementet ga våren 2003 positive signaler om dreining i spillemiddeltilskuddene til NIF slik at disse i stadig sterkere grad skulle stimulere aktivitet i særforbundene. Denne ekstrabevilgningen gjorde blant annet fotballkretsene i stand til å gjennomføre 350 ekstra klubbesøk.

I januar vedtok Forbundsstyret kriterier for klubblisens for Tippeligaen og 1. divisjon, menn. Samtlige 30 toppklubber på herresiden fikk innvilget lisens for sesongen 2004.

Topptrenerkomiteen Komiteen avviklet fem møter i 2003 og hadde følgende fokus: • Sport; stimulere klubber, kretser og NFF til å ha et tydeligere fokus på sport i hverdagen i budsjett, terminlisteoppsett etc.

• Kompetanseoveføring til trenere på alle nivåer - innføring av nye modulkurs i trenerutdanningen - arrangere impulssamlinger for trenere - Trener-III-kurs.

- Impulshenting utland.

- studietur til Frankrike.

Trener-III-kurset, kull 2000/2003, avsluttende samling.

Følgende 14 trener ble autorisert som trenerIII-trenere: Kjell Sverre Hansen Wold, Knut Hagen, Katrin Skarsbø, Ole Flåto, Robert Hauge, Bjørn Ludviksen, Roger Finjord, Hans Olav Frette, Frode Johannessen, Cato Johnsen, Tor Ole Skullerud, Stig Nord, PerEinar Gjelsvik, Gaute Haugenes.

Trener-III- oppsamlingskurs 28-29.06.

For trenere som av ulike grunner ikke hadde fått fullført sitt kurs ordinært, ble det gitt et ekstra tilbud om levering av oppgave med etterfølgende avsluttende samling.

Følgende 7 trenere ble etter dette autorisert som trener-III-trenere: Kjell Nilsen, Ivar Morten Normark, Per-Erik Andersen, Arne Sandstø, Glenn Rostad, Nils Solstad, Tore Rismo.

Trener-III-kurs 2003/2004, innledende samling.

20 trenere tatt ut. Administrativ leder: Erling Mathisen. Faglig leder: Andreas Morisbak.

Gruppeinstruktører: Steinar Høgtun, Terje Skarsfjord, Morten Larsen, Reidar Vågnes.

Trenerutvalget Hovedfokus for utvalget var å konkretisere oppgaver og oppfølging i forhold til NFFs utdanningsstrategi med utgangspunkt i utøvermålgruppene innenfor breddefotballen og i noen grad innenfor sentrale utviklingsmålgrupper.

NFFs nye utdanningsstrategi.

• Nytt begrep – Utdanning og kompetanseutvikling: «Aktiviteter som har som formål å utvikle, formidle og utnytte kunnskaper, ferdigheter, erfaringer, innsikt og holdninger og gjennom dette forbedre evnen til handling».

- Handlingskompetanse – omfatter langt mer enn tradisjonelle «kurs» - også temakvelder, impulskvelder, praktisk utprøving og diskusjoner, selvstudier, Utviklingsarbeid og utviklingsprosesser.

Informasjon og informasjonsmøter.

• Ansvarsfordeling: NFF sentralt står for strategien, planene, produktene, informasjon og innsalg mot krets. Krets står for oppbygging og oppfølging av et apparat som kan informere, motivere og følge opp klubbene. Klubben føle et ansvar for å motivere, legge til rette for og gjennomføre kompetanse- og miljøfremmende tiltak i klubben og grupperingene rundt det enkelte lag.

• Klubben: I mye større grad i fokus og målet for en større del av utdanningsvirksomheten. NFF ønsker sammenheng og nærhet mellom aktivitet og utdanning. Derfor: Ut i klubb med utdanningen!

• 8 strategipunkter: 1. Mest mulig informasjon om og gjennomføring av utdanningstilbud i klubb. 2. Enkle og korte startopplegg med tanke på informasjon, bevisstgjøring og motivasjon. 3 fleksible tilbud bygget opp av temaområder og moduler etter behov og tid. 4.

Funksjonsrettet utdanning tilpasset ulike målgrupper (handlingskompetanse). 5.

God og variert informasjon avgjørende.

6. Et stort og differensiert instruktørkorps en grunnleggende faktor. 7. Kontinuitet og oppfølging over tid en forutsetning for å lykkes. 8. Impulstilbud tilpasset nivå og målgruppe er viktig kompetanseutvikling.

• Appell: o Spilleren i sentrum – Laget i fokus – Klubben i hjertet!

22 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005 o Utdanning og aktivitet i samme miljø gir et bedre og styrket miljø! o Klubben som aktivitetsstedet, utdanningsstedet, møte- og samværsstedet.

Andreas Morisbak.

Det ble gjennomført fire møter med samlet forum. I tillegg ble det avholdt flere møter separat med gutte- og jentesiden. Hans Knudsen hadde ansvaret på jentesiden mens Per-Mathias Høgmo var ansvarlig på guttesiden.

Det viktigste prosjektet i 2003 var utarbeidelse av NFFs landslagsskole.

Innenfor temaområdene spillestil/ferdighet, fysisk trening, mental trening og helse/ kosthold var det jobbet for å skape et fundament i utdanningen av yngre spillere i alderen 15-21 år. Høgmo ledet arbeidet mens det i de fire temaområdene ble utarbeidet utkast til diskusjon av Jarl Torske, Øyvind Larsen, Nils Johan Semb, Bård Flovik og Øivind Nilsen (spillestil/ ferdigheter). Hans Knudsen (fysisk trening).

Anne Marte Pensgård (mental trening).

Tor Einar Andersen og Randi Helen Welle (helse/kosthold). Status pr 31.12 var at mental trening og helse/kosthold kunne implementeres i landslagsarbeidet, mens spillestil/ferdighet og fysisk trening trengte mer tid.

Ellers ble følgende saker vurdert i forumet: • Ståsted til det enkelte landslag og prioriteringer i forhold til dette.

• Evaluering av landslagenes kamper og spillerprestasjoner.

• Evaluering av handlingsplanen.

Alternativt trener-I-kurs.

Utviklingsoppgaver.

VM-GULL: Hege Riise og fotballjentene vant VM-gull i 1995, under Even Pelleruds ledelse. Foto: DIGITALSPORT av Det ble gjennomført et alternativt trener- • Forkurs Trener II: Litt forskjellig oppfølging • Implementering spillerutviklingskonseptet.

I-kurs for 6 tidligere spillere på toppnivå. i kretsene, men gode tilbakemeldinger på Instruktør og ansvarlig for opplegget i opplegget fra de som gjennomførte det • Spillerutvikling i toppklubb 17-19 år.

• KA og spillerutvikling 13-16 år. samarbeid med NFF var Geir Skyrud. etter intensjonene.

• Revidering av Trener-II-kurs: Tilpasset • Internasjonal matching klubber og landslag.

Utdanning for øvrig i krets og klubb. forrige års revidering av Trener-I-kurset.

Ca. 3000 gjennomførte NFFs AktivitetsTilbakemelding fra instruktørene: Et godt lederkurs-barnefotball, hvorav 1/6 var kurs var blitt bedre.

Spillerutvikling kvinner. I overkant av 6000 deltakere • Ny keeperbok: Ferdighetsutvikling for Ordningen med spillerutviklere i hver av gjennomførte de fire delkursene i trenerkeepere – Nyutviklet bok etter samme kretsene (KA-spillerutvikler) under felles I-kurset, hvilket ble vurdert å være meget pedagogiske opplegg og layout som ledelse fra NFF sentralt var innført i alle bra, men kvinneandelen var fortsatt for lav, boken «Ferdighetsutvikling i fotball» fotballkretser. ca.1/10. utgitt i 2002 med øvelsesbank ut fra de Statistikken viste at det det ble avholdt Modulserien «Ferdighetsutvikling for situasjonene keeper er involvert i offensivt i alt 2806 sonetiltak, 562, kretstiltak ungdom» var kommet godt i gang: 81 kurs og defensivt. og 18 rene keepertiltak i regi av med i overkant av 1000 deltakere, hvorav • Ny ferdighetsvideo: NFFs Ferdighetsvideo spillerutviklingsansvarlige i krets.

1/10 kvinner, var gjennomført.

– del 3: Tre temaer: Ferdigheter i en Når det gjaldt spillerutvikling i toppklubber Totalt 28.513, hvorav 5228 kvinner, deltok mot en-situasjoner. Headeferdigheter. på herresiden, med spesielt fokus på på enkeltmoduler, temakurs, delkurs og Avslutningsferdigheter – skudd. aldersgruppen 17-19 år, konkluderte klubbesøk.

Kampsituasjonene i videoen var fra VM- en arbeidsgruppe med at to hovedtiltak Tine fotballskole arrangert over hele landet sluttspillet i Japan/Korea 2002. skulle prioriteres framover. Det ene gjaldt med over 50.000 deltakere. engasjement av spillerutviklere i toppklubb

- Oppbygging/utvidelse av instruktørkorps.

- Felles koordinert basis for 2. divisjonsseminarene i trener- og leder- utvalg.

- Trener- og lederrollene i norsk fotball med tanke på en bedre tilrettelegging for Trener-II-kurs. og oppfølging av aktivitet.

Det ble gjennomført fem trener-II-kurs, to sommer og tre høst, med i alt 110 deltakere. • Viktig å bedre forståelsen og kontakten trener-dommer blant annet i forhold til Spesielt med dette årets kurs var et ganske Fair Play. stort antall deltakere med nylig avsluttet og pågående toppfotballerfaring og som satte • Forventning om en markant stigning i antall utdanningstiltak som følge av sine positive preg på kursene. Kursene ble gjennombrudd i iverksetting av ny avholdt slik med antall deltakere, kursleder utdanningsstrategi med god drahjelp av og instruktører: KKD-midler høsten 2003.

• Sola 25.06-05.07 21 deltakere.

Kursleder: Marit Glesnes. Instruktører: • Planlegging – oppfølging og evaluering av samarbeid og deltakelse i NTFs Hallgeir Austnes og Jørgen Neumann cupfinaleseminar.

• Sandefjord 06-12.07 21 deltakere.

Kursleder: Erling Mathisen. Instruktører: • Utarbeidelse av betenkning fra utvalget angående utfordringen med å få flere Sverre Dreier og Teddy Moen. jenter på trenerkurs.

• Stjørdal 02-08.11 21 deltakere.

Kursleder: Jan-Roar Saltvik. Instruktører: Reidar Schjei og Per-Erik Andersen.

Nordisk utdanningskonferanse i • Raufoss 09-15.11 26 deltakere. Stockholm 25-27.11.

Kursleder: Trond Tengesdal. Instruktører: Hovedtemaet på konferansen var UEFAs Dag Vidar Kristoffersen og Terje Svensson. trenerlisens og de enkelt lands opplegg i • Bø 16-22.11 22 deltakere. forhold til rammene i den. Deltakere fra NFF Kursleder: Geir Herrem. var Mette Christiansen, Odd Einar Fossum, Instruktører: Kjell Nilsen og Roar Breivik. Per-Mathias Høgmo og Andreas Morisbak.

Saker som er vurdert/diskutert i utvalget.

• Oppfølging av NFFs utdanningsstrategi ved diverse informasjon til kretsleddet vesentlig rettet mot tre hovedfaktorer: - Informasjon ut til klubbene.

- Prioritering av tilbud fra start med eventuelt senere oppfølging.

Landslagsforun

Sammensetting i 2003: Per-Mathias Høgmo – leder, Nils Johan Semb, Harald Aabrekk, Åge Steen, Hans Knudsen, Egil Olsen, Per Brogeland, Espen Steffensen, Jarl Torske, Jan Roar Saltvik, Bård Flovik, Øivind Nilsen, Hallvar Thoresen, Ståle Solbakken, Øyvind Larsen, Terje Liknes, Tore Krogstad og

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

og det andre en forbedring av de daglige treningsfasilitetene for yngre spillere i og utenfor klubben. Delfinansiering av toppklubbenes mulighet for å engasjere spillerutviklere skulle delvis falle på plass i 2004.

På jente-/kvinnesiden ble et sterkere ansvar lagt på landslagstrenerne, ved

23

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005 at assistenttrener på kvinnelandslaget hadde vært engasjert på heltid, i tillegg til at trener for J19-lanslaget hadde vært engasjert i 75 prosent stilling. Erfaringen tilsa at man fra NFFs side i sterkere grad måtte se på utviklingen av spillerens totale utviklingsmiljø i klubben i årene framover.

2004 Aktiviteten i organisasjonen fortsatte å øke.

Antall lag økte med 2287 fra året før, en vekst på 10,8 prosent. Økningen i antall jentelag i forhold til året før var på 21,9 prosent.

Fotballorganisasjonen viste fortsatt sin evne til å utvikle og tilby nye tilbud, som innføring av femmerfotball for de yngste klassene og Coca-Cola Cup for vennelag fra alderen 16 år og eldre. I tillegg til ordinært seriespill ble det gjennomført 350 cuper og turneringer, 350 Tine fotballskoler med 57.000 deltakere og 97 turneringer for vennelag med ca. 40.000 deltakere.

Det ble beregnet at rundt 130.000 personer med ytelse av frivillig innsats i vesentlig grad sto bak denne virksomheten.

Utdanningsstrategien, der alle skal finne sitt tilbud, uansett nivå, så ut til å fungere utmerket. Over 40.000 personer, av disse nesten 6.400 kvinner, benyttet seg av utdanningstilbudet i 2004, en økning på over 30 prosent fra året før En annen viktig forutsetning for aktivitetsvekst er gode og funksjonelle anlegg. I denne perioden inntok NFF en rolle som pådriver og tilrettelegger samt formidler av gode løsninger. NFFs handlingsplan var måltallet satt til 50 nye kunstgressbaner hvert år. Med tilfredshet kunne Forbundsstyret konstatere at 82 nye kunstgressbaner ble realisert i 2004. Av disse var 58 i full størrelse og 24 såkalte syverbaner.

Også bygging av ballbinger var et satsingsområde i handlingsplanen. Målet var 300 ballbinger hvert år. I 2004 ble det satt opp 221 nye ballbinger som ligger til rette for egenorganisert aktivitet, spesielt for barn og unge. Det totale antall binger var da kommet opp i 720.

Et nytt tilbud for toppfotballen ble startet opp i vinterhalvåret, Royal League, et skandinavisk klubbmesterskap for menn.

Fra Norge deltok Rosenborg, Vålerenga, Brann og Tromsø.

UEFAs styre åpnet for bruk av kunstgress i internasjonal fotball.

24

NFFs handlingsplan 2004 – 2007 En ny fireårig handlingsplan var på plass.

Den forrige planen, HP 2000 – 2003, var en omfattende, meget grundig bearbeidet plan, med en systematikk og et innhold som ga både helhetlige føringer for hele organisasjonen og detaljerte sådanne for så vel alle utøvermålgrupper, basisområder, kompetanseområder og støtteområder ut fra hovedsatsingsområder og verdier/ holdninger. Gjennom beskrevne hovedmål, utviklingsmål, resultatmål, konsekvenser og virkemidler var det lagt et ganske imponerende grunnlag og hovedsaklige retningslinjer for, vil en tro, flere handlingsplanperioder framover.

Denne planen ble i hvert fall en klar videreføring av den forrige, men i en mye enklere utforming, der sentrale punkter ble fulgt videre opp med tanke på at den skulle danne utgangspunktet for konkrete aktivitetsplaner for breddefotballen i de enkelte fotballkretsene. På den måten kunne alle jobbe mot samme mål, selv om virkemidlene kunne variere i forhold til lokale behov og utfordringer.

Ut fra den samme visjon viste handlingsplanen helheten i norsk fotball, der alle ledd er gjensidig avhengig av hverandre, fra bredde til topp!

Handlingsplanens struktur: • 1. Grunnleggende verdier, hovedmål og prioriteringer.

• 2.

Breddefotball: Klubbutvikling.

Anleggsutvikling. Aktivitetsutvikling.

• 3.

Sentrale utviklingsmålgrupper: Spillerutvikling 13-16 år. Aldersbestemte landslag. Lag i 2. divisjon, menn og 1. divisjon, kvinner. Klubber med store barne- og ungdomsavdelinger.

• 4. Toppfotball: Landslag. Toppklubb, menn og Toppklubb, kvinner. Fagutvikling.

• 5. Organisasjon og økonomi.

Målgruppene ble beskrevet med hovedmål, resultatmål, strategier og virkemidler.

Tre prioriterte områder i breddefotballen: • Klubbutvikling – primært utdanning og klubbesøk fra kretsene. Hovedmål: Øke utdanningsaktiviteten i klubbene.

Forbedre struktur og organisering i klubbene. Skape et bevisst forhold i klubben til betydningen av kontinuerlig utvikling.

• Anleggsutvikling – primært å bygge hverdagsanlegg for barn og unge (ballbinger og kunstgressbaner).

Hovedmål: Gi alle som vil spille fotball

tilgang til gode og mange nok anlegg til trening, kamp og egenorganisert aktivitet – både ute og inne.

• Aktivitetsutvikling – rekruttere og beholde flere spillere på alle plan i norsk fotball.

Hovedmål: Skape mer og bedre aktivitet i klubbene. Gi alle et godt fotballtilbud i lokalmiljøet. Resultatmål: Gutter/menn (barn, ungdom, voksne): 5 prosent vekst i antall utøvere pr år. Jenter/kvinner (barn, ungdom, voksne): 15 prosent vekst i antall utøvere pr år. I det følgende mål og strategier (og enkelte virkemidler) for de mest sentrale områdene.

Utdanning av trenere i klubbene.

Hovedmål: • Utdanne et tilstrekkelig antall aktivitetsledere og trenere for å tilfredsstille behovet for aktivitet, trivsel, opplæring og utvikling.

• Sikre at kvinnerekrutteringen er i samsvar medandelen aktive jenter og kvinner.

• Sikre at alle fotballag har en aktivitetsleder/ trener som er tilfredsstillende utdannet i forhold til utøvermålgruppen han/hun er ansvarlig for.

Resultatmål: • Utdanne minimum 3.000 personer hvert år i en eller flere enkeltmoduler fra utdanningstilbudet «Ferdighetsutvikling for ungdom».

• Utdanne minimum 4.000 personer hvert år i delkurset «Aktivitetslederkurs – barnefotball».

• Utdanne minimum 2.000 personer hvert år i delkurset «Aktivitetslederkurs – ungdomsfotball».

• Utdanne minimum 2.000 personer hvert år i delkursene «Fotballferdighet» og «Samspill».

• Utdanne minimum 1.000 Trener-I-trenere hvert år.

• Utdanne minimum 120 Trener-III-trenere hvert år.

• Utdanne minimum 1.000 deltakere i NFFs temakurstilbud.

Strategier: • Skolere og pleie kretsenes instruktørkorps.

• Arbeide for at alle klubber forstår betydningen av å engasjere trenerkoordinator.

• Vurdere tiltak for å få med flere jenter og kvinner som aktivitetsledere og trenere.

Virkemidler: • Videreutvikle et nettverk av instruktører på alle plan i trenerutdanningen.

• Benytte spillerutviklere og instruktører i sonekorpsene i kretsene som en integrert del av trenerutdanningen.

• Påvirke og samarbeide med ledere for å få økt fokus på utdanning og tilrettelegging

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005

STERK VEKST: Norsk fotball opplevde sterk vekst i organisasjonen tidlig på 2000-tallet. Blant annet økte antallet jentelag med 21,9 prosent fra 2003 til 2004. Foto: IVAR THORESEN

av det sportslige tilbudet i klubbene.

• Gi faglige påfyll til tidligere utdannede trenere.

• Engasjere trenerkoordinator som veileder for en skoleringsplan i barne- og ungdomsavdelingen.

• Gjennomføre tiltak der trenere og dommere møtes og samarbeider for å skape bedre forståelse og respekt for hverandres funksjoner.

• Gjennomføre egne kurs for jenter og kvinner der det er naturlig.

Aktivitetsutvikling: Barnefotball (6-12 år) Hovedmål: Gi så mange barn som mulig et fotballtilbud og en fotballopplevelse preget av trygghet, mestring og trivsel både gjennom trening og kamp, samt deltakelse i sosiale og trygge lags- og klubbmiljøer.

Strategier: • Arbeide for at alle klubber følger NFFs retningslinjer for barnefotball.

• Utvide fotballaktiviteten der interessen er

stor og der virksomheten drives på barns prinsipper.

• Øke fokus på femmerfotball.

• Legge forholdene bedre til rette for å rekruttere flere jenter.

• Gi fotballtilbud for barn som et eget fotballtilbud fremfor idrettsskole.

• Forbedre samarbeidet i klubber hvor det gis tilbud både i idrettsskole og fotball.

• Fremme økt deltakelse fra alle barn, uavhengig av kulturell bakgrunn.

Aktivitetsutvikling: Ungdomsfotball (13-19 år).

Hovedmål: Gi så mange ungdommer som mulig et fotballtilbud preget av trygghet, involvering og trivsel. Spillerne skal gis mulighet til å velge ut fra egne ønsker, motiv og behov.

Strategier: • Legge forholdene til rette for at ungdom gis innflytelse og medbestemmelse i utformingen av aktiviteten.

• Gi et godt tilbud til alle, uavhengig av ferdighetsnivå og ambisjoner.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

• Gi unge spillere med spesielle forutsetninger, ferdigheter, innstilling og vilje muligheter til å kunne utvikle sitt potensiale over tid.

• Arbeide for å rekruttere og beholde flere jenter.

• Fremme økt deltakelse fra alle ungdommer, uavhengig av kulturell bakgrunn.

Aktivitetsutvikling: Voksenfotball (fra 3. div. menn, 2.div. kvinner og nedover).

Hovedmål: Gi gode tilbud til alle, både til de som mer systematisk vil vektlegge prestasjonsutvikling, men også til de som vil spille fotball for mosjonens skyld, samt for «her og nå» - opplevelsen i forhold til engasjement og glede.

Strategier: • Skape økt forståelse for balansen mellom prestasjonsutvikling og positiv «her og nå»-opplevelse.

• Tilrettelegge for et større tilbud av uformelle kamp og turneringsarrangementer – og med ulike former for lagsammensettinger.

25

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005 Aktivitetsutvikling: Mosjonsfotball (vennelag fra 16 år og eldre).

Hovedmål: Gi et tilbud til vennelag for å fremme fotballaktiviteten og gleden ved deltakelse i fotballspillet.

Strategier: • Legge forholdene til rette for et større tilbud av uformelle kamp- og turneringsarrangementer.

• Vektlegge den sosiale rammen rundt alle arrangementer og aktiviteter.

• Tilrettelegge for mer femmerfotball innendørs.

• Vurdere og utvikle samarbeidsformer med Mosjons- og bedriftsidrettsforbundet og bedriftsfotballagene.

Aktivitetsutvikling: Fotball for funksjonshemmede.

Hovedmål: NFF vil gi mennesker med funksjonshemming mulighet til å være fysisk aktive, utvikle ferdigheter både fotballmessig og sosialt, samt få en identitet og tilhørighet i et sosialt miljø i fotballklubben.

Strategier: Inkludere funksjonshemmede på alle nivåer i organisasjonen.

Sentral utviklingsmålgruppe: Spillerutvikling13-16 år.

Hovedmål: Sikre at unge spillere – både gutter og jenter – med ambisjoner får tilrettelagt trenings- og kampmuligheter med tanke på framtidig rekruttering til norsk toppfotball.

Strategier: • Legge til rette for mer fotballaktivitet gjennom hele året for de som ønsker det.

• Gjennomføre et tydeligere og tidligere tilpasset trenings- og kamptilbud.

• Spille flere kamper på utfordrende nivå både i klubb-, sone- og kretssammenheng.

• Utdanne og bruke flere trenere til aldersbestemte lag.

• Prioritere ferdigheter og holdninger i opplæring og trening.

• Engasjere spillerutviklere i fotballkretsene, med kompetanse i å utvikle unge spillere.

• Videreutvikle en felles forståelse, prioritering, tydeliggjøring og gjennomføring av de mest sentrale føringene for spillerutvikling.

Sentral utviklingsmålgruppe: Spillerutvikling – aldersbestemte landslag (Gutter 15 – 19 år, jenter 17 – 19 år).

Hovedmål: Utvikle flest mulig aktuelle spillere til våre A-landslag. Utvikle spillere til norsk og internasjonal toppklasse – med tanke på fotballferdighet, fysiske ressurser samt innstilling og vilje.

Strategier:

• Legge til rette for god påvirkning og matching for de aldersbestemte landslagsspillerne under tiltak og i klubbhverdagen.

• Spille kamper på et utfordrende nivå, primært mot de beste nasjonene.

• Delta i alle turneringer som arrangeres av UEFA. • Legge et konkret utviklingsløp for enkeltspillere hvor spillerutviklingsog landslagstiltak er koordinert med klubben.

• Utarbeide en plan for hva spillere på de aldersbestemte landslagene skal gjennom for å nå et høyt nivå som A-landslagsspillere.

• Samarbeide med utdanningsorganisasjoner og Forsvaret slik at en koordinert toppfotballutvikling kan planlegges og realiseres.

• Bevisstgjøre betydningen as god og utfordrende matching for målgruppen, samt utfordre klubben til å matche unge landslagsspillere på seniorlag.

Målgruppe Toppfotball: Landslag (Alandslag menn og kvinner, u-21-landslag menn og kvinner) Hovedmål: Gjennom god tilrettelegging av treningsfasiliteter, kampmotstand og andre forberedelser, bidra til at prestasjonsgruppen spillere, trenere og øvrig støtteapparat presterer på det ypperste internasjonale nivå.

Strategier: • Optimalisere forberedelsene til lagenes kvalifiseringog sluttspillkamper gjennom å tilrettelegge for best mulig treningsforhold samt prioritere matching mot de beste nasjonene for både kvinneog herrelandslagene.

• Være i forkant av og ledende i utviklingen innenfor toppidrettskultur, kampforberedelse, kampanalyse og restitusjon.

• Bli ledende på prinsipper for ferdighetsutvikling i aldersgruppen 13-16 år.

• Utvikle flest mulig spillere fra U-21-landslaget til fremtidige A-landslagsspillere.

• Skape et tett og forpliktende samarbeid mellom toppklubbene og NFF vedrørende landslagenes aktiviteter, samt skape felles eierskap og stolthet for landslagsproduktet.

Fagutvikling i forhold til toppfotball.

Hovedmål: Utdanne trenere med nødvendig kompetanse til å fylle trenerrollen i toppfotballsammenheng.

Strategier:

• Motivere og utdanne tidligere spillere til trenere, slik at deres erfaring blir benyttet framover.

• Tilrettelegge arenaer der trenere får anledning til å holde seg a jour med utviklingen i internasjonal fotball.

• Stimulere og legge til rette for at norske topptrenere er aktive i planlegging, promotering og synliggjøring av spillerutvikling som et av våre viktigste redskaper for internasjonal suksess på seniornivå.

• Legge til rette for et godt samarbeid mellom topptrenere og toppdommere for felles forståelse av hverandres roller.

• Arbeide for en bedre samforståelse mellom ledere og trenere for å kunne tilrettelegge den sportslige virksomheten optimalt.

Topptrenerkomiteen Komiteen hadde fokus på topptrenerutdanningen (Trener-IIIog Trener-IV-kurs), innhenting av impulser fra Euro 2004, organisering av spillerutvikling i Frankrike, impulssamlinger for norske topptrenere samt vurderinger og innspill i forhold til utviklingen av norsk toppfotball.

Trener-IV- kurs.

10 topptrenere ble invitert til TrenerIV-kurset, som sammen med Trener-IIIkurset ga UEFAs Pro-lisens for trenere. Tre samlinger ble gjennomført dette året. Fjerde og siste samling skulle gjennomføres i februar 2005.

Trener-III-kurs, avsluttende samling for kull 2003/2004.

Samlingen ble avholdt på Toppidrettssenteret i mars, og følgende 19 trenere ble autorisert som Trener-III-trenere: Jan Erik Stinessen, Dag Opjordsmoen, Morten Rønningen, Erland Johnsen, Jon Audun Slaatsveen, Helge Nilsen, Kjetil Rekdal, Vidar Sandal, Jon Røgeberg, Kjetil Rydje, Jan Åge Fjørtoft, Torgeir Lind, Trond Børge Henriksen, Bjørn Magne Breen, Magnus Johansson, Knut Kjartan Tørum, Bengt Åge Eriksen, Lena Tyriberget, Trond Nordstein.

Trener-III-kurs, innledende samling for kullet 2004/2005.

Av 78 søkere ble 16 deltakere plukket ut til samlingen i Porsgrunn.

Administrativ leder: Erling Mathisen.

Faglig leder: Andreas Morisbak.

Gruppeinstruktører: Odd Einar Fossum, Steinar Høgtun, Terje Skarsfjord, Bjørn Hansen

26 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005 «Forbundstrenersamlingens» renessanse.

Tidligere års impulssamling for Trener-IIItrenere ble gjenopptatt, med en oppslutning på 75 deltakere. Temaer: Spillerutvikling, sentrale punkter i trenerkontrakter, praktiske trenersekvenser, mental trening for laget og enkeltspillere Dommer-/trener-/journalistseminar.

Ble arrangert i Oslo og følgende temaer ble tatt opp: Fotballferdighet og internasjonal matching, den nye landslagsledelsens retningslinjer for spill og arbeid med A-landslaget, tolkning av sentrale spilleregler. 60 deltakere: 12 dommere, 26 trenere (fra Tippeligaen og 1. divisjon, menn) og 22 journalister.

Komiteen var også involvert i forberedelsene til toppfotballseminaret, som hadde vesentlig sportslig fokus.

Trenerutvalget Satsingsområder for 2004: Hovedfokus for utvalget har vært en konkretisering av oppgaver innenfor den nye handlingsplanens retningslinjer for trenersektoren med spesiell vektlegging på NFFs utdanningsstrategi. I tillegg har utvalget deltatt på Breddekonferansen og regionale fagsamlinger for kretsene.

Trener-II-kurs.

Det ble gjennomført seks Trener-II-kurs, to i løpet av sommeren og fire i løpet av høsten, med i alt 136 deltaker (110 i 2003). Større søkermasse enn tidligere (231 søkere) muliggjorde seks kurs mot fem de to foregående årene. I tillegg ble 15 TrenerII-trenere utdannet ved Høgskolen i Agder.

Utdanning for øvrig i krets og klubb.

Trener-I-kurs: Delkurs 1: 211 kurs – 3202 deltakere. Delkurs 2: 122 kurs – 1821 deltakere. Delkurs 3: 115 kurs – 1638 deltakere. Delkurs 4: 111 kurs – 1589 deltakere. Totalt 559 delkurs med 8250 deltakere.

Totalsum for all utdanning innenfor områdene trener, leder, dommer når det gjaldt modulkurs (4 timer), andre kurs (4-8 timer), temakurs (16 timer), delkurs trener (16 )timer var 40.290 deltakere, hvorav 6.360 var kvinner.

I forholdet til målene i handlingsplanen var bildet slik: • Målet om 1000 deltakere på Trener-I-kurs ble nådd. 1500 deltakere i alt • Fortsatt noe å strekke seg etter i forhold til de enkelte delkursene der det var satt opp henholdsvis 4000 deltakere på delkurs 1

og 2000 deltakere på hvert av de øvrige delkursene.

• For temakursene var det ca. 1000 deltakere på enkeltmoduler.

• For enkelttilbudet «Ferdighetsutvikling for Ungdom» var det svært gledelig at målet på 3000 på det nærmeste ble nådd allerede (262 kurs og 2937 deltakere) • Totalt var det stor økning på alle tilbudene fra året før.

Samarbeid med Høgskoler.

Det var inngått samarbeidsavtaler med Høgskolene i Agder og Telemark der gjennomgangen av NFFs Trener -I-kurs og Trener-II-kurs, begge ga 10 studiepoeng.

Koblet til for eksempel et 10 poengs studium i treningslære, utgjorde dette til sammen 30 studiepoeng som tilsvarer et halvt studieår.

Saker som er vurdert i utvalget.

• Aktuelle føringer og oppfølgingsområder for utvalget med utgangspunkt i NFFs Handlingsplan 2004-2007 samt tiltaksplan for breddefotballen.

• Bidrag til program for klubbene i 2. divisjon, menn.

• Vurderinger av kandidater til sentralt instruktørkorps.

• Samarbeid med Dommerutvalget og Lederutvalget.

• Prioriteringer av saker fra trenersektoren til de regionale samlingene.

• Rekruttering av kvinnelige trenere.

• Uttak deltakere på Trener-II-kurs.

• Bidrag NFTs cupfinaleseminar.

• Inkorporering av NFFs Trener-I-kurs og Trener-I autorisasjon i den videregående skolens studieretning i idrettsfag med fotball som fordypning.

• Erfaringer fra de regionale samlingene.

• Trenerrollen i forhold til sentrale retningslinjer for trening og kamp.

• Observasjon av landskampene G-15 og G-17 Norge – Frankrike.

Spillerutvikling Det var engasjert spillerutviklere i hver av kretsene, under felles ledelse fra NFF sentralt. Spillerutviklerne hadde bygget opp et sonekorps bestående av ca. 600 trenere fra 350 klubber. Gjennom året ble det avholdt i alt 4.907 sonetiltak og 921 kretstiltak, med til sammen 11.581 spillere i aldersgruppen 13-16 år.

Toppklubbene på herresiden hadde fått et spesielt ansvar for å følge opp talenter i aldersgruppen17-19 år. Ni av klubbene fikk økonomisk tilskudd for å engasjere toppspillerutviklere. Prosjektet var et samarbeid mellom NFF og NTF. 26 av 30 klubber søkte om prosjektmidler, og det var

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

en utfordring å skille klubbene, da det var mange gode søknader. Følgende kriterier ble vektlagt ved tildelingen: • Treningsarenaen, herunder mengde, kvalitet og innhold, hospiteringsordninger, forholdet til skoleverket, morgentreninger etc.

• Kamparenaen – hvilket kamptilbud klubben hadde til unge spillere.

• Egenutvikling av aldersbestemte landslagsspillere og A-lagsspillere i klubb.

Ambisjonen var å få til en ytterligere satsing på dette i 2005, slik at flere klubber kunne få dette tilbudet. Støtten fra NFF og NTF innebar også noen forpliktelser fra klubbene. Klubben forpliktet seg blant annet til å stille minimum samme beløp til disposisjon, slik at totalbeløpet dekket en 50 prosent stilling. Klubber som deltok i prosjektet måtte også forplikte seg til å avgi spillere til aldersbestemte landslag dersom de ble innkalt.

På jente-/kvinnesiden påla det landslagstrenerne et sterkt ansvar for å drive spillerutvikling. Jarl Torske var engasjert i 75 prosent stilling for J 19-landslaget, blant annet for å følge de aktuelle spillerne i deres respektive klubber.

2005 Siden NFF av en eller annen grunn sluttet å produsere sin Årbok som hadde eksistert siden «tidenes morgen», mistet en etter min vurdering et meget viktig dokument som hvert år ga en helhetlig oversikt over forbundets virksomhet på alle fronter – til nyttig informasjon i hele organisasjonen.

Som historisk dokument var den også uovertruffen i forhold til å kunne følge utviklingen i hovedtrekkene innen de ulike områdene fra år til år. For meg har den vært hovedkilden i min historieberetning, og siden 2004 var den siste som ble produsert, finner jeg det naturlig også å stoppe historien for mitt område også her. Det vil si ikke riktig. Jeg tar også med virksomheten i de to trenerrelaterte komiteene også for 2005.

Topptrenerkomiteen Trener-IV-kurset.

Den fjerde og avsluttende samlingen for kullet 2004/2005 ble gjennomført i Trondheim 12-17.02 med kobling mot ulike deler av virksomheten i Rosenborg samt to Royal League-kamper. 9 deltakere gjennomførte hele kurset og ble tildelt diplom og ID-kort for UEFA PRO-lisens: Per Brogeland, Øystein Gåre, Gaute Larsen, Øivind Nilsen, Tom Nordlie, Even Pellerud,

27

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005 Ola By Rise, Åge Steen, Teitur Thordarson.

Komiteen besluttet at nytt Trener-IV-kurs skulle starte opp høsten 2007 og følges videre opp i 2008 med bl.a. EM-sluttspillet i Sveits/Østerrike som en del av kurset.

Trener-III-kurset.

Den avsluttende samlingen for Trener-IIIkurs, Kull 2004/2005 ble gjennomført 2527.02. Følgende 15 deltakere gjennomgikk samlingen og ble autorisert som trener-IIItrenere: Mons Ivar Mjelde, Roar Wold, Jan Åge Mikalsen, Stein Berg Johansen, Leif Sævereid, Rolf Teigen, Vegard Skogheim, Arne Førde, Geir Amundsen, Vegard Hokstad, Sture Fladmark, Odd Berg, Roald Venaas, Stig Monsen, Charles Berstad.

Innledende samling for kullet 2005/2006 startet opp i Porsgrunn 27.06-03.07. Av 69 søkere ble 37 vurdert nærmere. 16 deltakere + 4 reserver ble tatt ut.

«Forbundstrenersamling» 15-16.01.

Temaer: Spillerutvikling i Frankrike – foredrag og praktisk demonstrasjon av Nasser Larget og Andre Merelle.

Erfaringer med Bodø/Glimt – Øystein Gåre.

Spillerutvikling i toppklubb – Nils Johan Semb, Kaz Sokolowski og Morten Morisbak Skjønsberg. Dommernes forventning til neste sesong – Rune Pedersen.

Trener-/dommer-/journalistseminar 24.05.

Hovedtemaer: Treneren i media (Innledere Esten Sæther og Henning Berg). Landskampen mot Costa Rica (Åge Hareide).

Regelfortolkninger, spesielt holding og albuebruk (Innledere: Rune Pedersen, Øystein Gåre, Nils Johan Semb).

50 deltakere (16 dommere, 16 trenere, 18 journalister).

Nordisk utdanningskonferanse i Oslo 22-24.11.

Hensikten med konferansen var å informere om trenerutdanning – generelt fra et ganske vidt utgangspunkt og spesielt i forhold til UEFAs tre lisensnivåer, B-,A- og PRO-lisens.

Sentralt utdanningspersonell fra de seks landene deltok. Fra komiteen deltok Vidar Davidsen, Bjarne Berntsen, Nils Johan Semb og Andreas Morisbak ledet konferansen.

Studietur til Frankrike 14-20.11.

Komiteen ønsket å følge opp de forrige to årenes gode kontakter i Frankrike med et besøk til det franske fotballforbundets nasjonale treningssenter Clairefontaine og toppklubben Lyon.

Interessante observasjoner og samtaler spesielt om spillerutvikling – og akademiopplegget, men også bl.a. med Gerard Hollier og John Carew om

vektlegginger i Lyon.

Deltakere fra topptrenerkomiteen: Vidar Davidsen, Øystein Gåre, Ole Bjørn Edner, Bjarne Berntsen og Andreas Morisbak.

Eivor Esaiassen var administrativt ansvarlig for et godt opplegg og fungerte som tolk under oppholdet.

Saker og bidrag for øvrig.

Evalueringer av komiteens egne tiltak.

Deltakelse på toppfotballseminaret 11.02.

Vurdering av innspill angående TrenerIII-kurs. Bidrag til NFTs Cupfinaleseminar.

Topptrenerkomiteen i forhold til Toppfotballkomiteen.

Diskuterte fagtemaer.

På hvert møte satte en av en del tid til å diskutere enkelte fagtemaer av spesiell interesse. Følgende oppsatte temaer var en igjennom: • Trender i internasjonal toppfotball – innledning Åge Hareide.

• Spillerutvikling – med utgangspunkt i seminar vedr. spillerutvikling 10.08.

• Betydningen av valgelementet i fotballferdigheten – konsekvenser for trening og læring – innledning Andreas Morisbak.

• Svensk kontra norsk klubbfotball – innledning Arne Erlandsen.

Trenerutvalget Satsingsområder for 2005.

Hovedfokus på følgende saker og oppgaver: • Promotere, markedsføre og bidra til å øke kvaliteten i gjennomføringen av tilbudene i NFFs utdanningsstrategi på trenersiden.

• Oppfølging av treneroppførsel i forhold til Fair Play.

• Bidra til kvalitetsøkning på aktivitet og treninger i barne- og ungdomsfotballen.

• Vurdere tiltak for å øke andelen kvinnelige trenere i breddefotballen. Deltakelse på breddekonferanse og samlinger for spiller- og klubbutviklere.

Trener-II-kurs.

Det ble gjennomført seks Trener-II-kurs, to sommerkurs og fire høstkurs i storhaller med i alt 135 deltakere. I alt 210 søkere + noen etternølere til høstkursene muliggjorde en gjennomføring av de seks utlyste kursene – slik som året før.

I tillegg ble det utdannet 12 trener-II-trenere ved Høgskolen i Agder og 14 ved Høgskolen i Bø.

Kursene: • Norheimsund 18-24.06 21 deltakere.

Kursleder: Erling Mathisen. Instruktører: Jørgen Neumann og Arnstein Holmvik.

• Sandefjord 26.06-02.07 24 deltakere.

Kursleder: Roar Breivik. Instruktører: Hallgeir Austnes og Geir Amundsen.

• Stjørdal 20-26.11 24 deltakere.

Kursleder: Tore Hagh. Instruktører: Sturla Voll og Jan Roar Saltvik.

• Raufoss 20-26.11 23 deltakere.

Kursleder: Reidar Schjei. Instruktører: Roger Finjord og Bjørn-Magne Broen.

• Sarpsborg 27.11-03.12 23 deltakere.

Kursleder: Erling Mathisen. Instruktører: Dag Vidar Kristoffersen og Arne Førde.

• Kristiansand 27.11-03.12 20 deltakere.

Kursleder: Trond Tengesdal. Instruktører: Per Erik Andersen og Jan Erik Stinessen.

Det ble holdt en instruktørsamling for sommerkursene 24.05 og for høstkursene 22.10. Gode rapporter fra alle kursene.

De aller fleste kretsene fulgte nå fint opp med forkursene som både er obligatoriske og viktige for både forberedelse til og gjennomgang av trener-II-kursene.

Utdanning for øvrig i krets og klubb.

Trener-I-kurs: Delkurs 1: 235 kurs – 3464 deltakere. Delkurs 2: 99 kurs – 1583 deltakere. Delkurs 3: 95 kurs – 1461 deltakere. Delkurs 4: 200 kurs – 1550 deltakere. Totalt 529 delkurs – 8058 deltakere, hvorav 1132 kvinner.

Temakurset «Spillerutvikling – ferdighetsutvikling» var det gjennomført 11 av med i alt 289 deltakere.

For temakursene «Trenerkoordinator» og «Ferdighetsutvikling for keepere» var det registrert 108 enkeltmoduler med 1525 deltakere.

For enkeltmodultilbudet «Ferdighetsutvikling for ungdom» var det arrangert 160 modulkurs med 2419 deltakere.

En konkluderte med at etter den store økningen på alle plan i 2004, kunne en kanskje ikke vente noe tilsvarende i 2005, men det var litt skuffende med fra stort sett status quo til litt nedgang på enkelte felter. I forhold til utdanningen på klubbnivå mente en det måtte være et stort uforløst potensial som burde tas opp til drøfting med kretsene.

Positivt med stigende kvinnedeltakelse.

Saker som er vurdert og arbeidet med i utvalget.

• NFFs tiltaksplan – konsekvenser og prioriteringer for utvalget.

• Statistikk – utdanning 2004- vurdering – utnyttelse.

• Eventuelle innspill i forhold til oppfølging klubbutvikling – 1. divisjon, kvinner.

• Diskusjon om trenerutvalgets rolle.

• Trener-II-kursene 2005.

• Oppfølging av utdanningsstrategien.

• Drøfting av MCs artikkel

28 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005 «Ungdomstreneren – gleder og utfordringer».

• Oppfølging mot skoleverket.

• Utnyttelse og oppfølging av NFFs omredigerte nettside.

• Nordisk Utdanningskonferanse.

• Fair Play og fotball skal spilles.

• Bidrag og deltakelse på Breddekonferansen.

• Deltakelse og observasjon på NFTs Cupfinaleseminar.

• Deltakelse på samlinger for spillerutviklere.

• Deltakelse på klubbutviklersamling.

• Deltakelse på Landsturnering.

Oppsummering 2000: • Ny handlingsplan, HP 20002003, med mål, hovedmålgrupper, hovedsatsingsområder, felles strategi for kompetanseområdene anlegg, dommer, leder trener samt nærmere om kompetanseområdet trener og utviklingsmålene for de tre hovedleddene og utøvergrupperingene i organisasjonen.

• Trener-IV-kurs som øverste del av UEFAs profesjonelle trenerlisens gjennomført og NFF fikk godkjent sitt utdanningsopplegg i UEFAs trenerlisensordning i tre nivåer: B-lisens, A-lisens og PRO-lisens.

• 18 nye trener-III-trenere autorisert.

• 164 søkere til trener-II-kurs. 5 kurs arrangert (3 sommer og 2 høst) • Forskjellige tiltak mot krets og klubb for promotering av danning. Ca. 20.000 deltakere i alt.

• Impulssamling for keepertrenere.

• Kombinert seminar for trenere, dommere og journalister.

• Observasjon av EM-sluttspillet i Belgia/ Nederland.

• Andreas Morisbak oppnevnt som medlem i UEFA Committee for Technical Development.

• Kurset “Spillerutvikling – Tema: Ferdighetsutvikling” ferdig utviklet.

• Kurset “Trenerkoordinator” ferdig utviklet.

• Utvikling og utsendelse av “Prioriterte utdannings- og utviklingstiltak» og «Motivasjons- og informasjonsmøte om utdanning i klubb».

• NFFs spillerutviklingsmodell ble underlagt en bred evalueringsprosess.

• Prosjekt «Trening og utvikling av fysiske ressurser» startet opp innen toppfotballen.

2001: • 8 nye trener-III-trenere autorisert.

• 165 søkere til Trener-II-kurs. 5 kurs

arrangert (2 sommer, 3 høst).

• 20.252 deltakere i forskjellige utdanningstiltak mot krets/klubb.

• 250 Tine fotballskoler arrangert med ca.

38.000 deltakere.

• Instruktørsamling for kursansvarlige for NFFs kurs «Spillerutvikling».

• Kombinert seminar for trener, dommere og journalister.

• Introduserte et nytt enkeltmodulopplegg, Ferdighetsutvikling i ungdomsfotballen» i 4 moduler: 1. «Pasningsstolthet». 2. «Gå i angrep!». 3. «Mååål!». 4. «Gå i press!»

• Del II av NFFs Ferdighetsvideo ferdig utviklet. Tema 2: Ferdigheter i oppspill bakfra. Tema 3: Ferdigheter i å vende (vri) spillet.

• En revitalisering av keepermiljøene i kretsene ble startet opp.

• Nedleggelse av tidligere Toppfotballforum og etablering av Landslagsforum med en todeling i et arbeidsutvalg og et spillerutviklings utvalg.

• Styringsgruppe for implementering av ny spillerutviklingsmodell etablert.

2002: • NFF 100 år og arrangør av G-19-EM. En jubilant i god vekst på alle fronter.

• Endring av komitestrukturen i to policykomiteer og den mangeårige tradisjonelle Trenerkomiteen ble endret til en Topptrenerkomite og et Trenerutvalg for breddefotballen.

• Oppfølging og videreutvikling av NFFs utdanningsstrategi, hovedsakelig ut mot krets, med blant annet fem regionale fagsamlinger og ny utdanningsbrosjyre samt spesiell oppfølging av kursrekruttering på kvinnesiden, trenerkoordinatorfunksjonen og treneres og spilleres holdning til dommeren.

• NFF fikk totalansvaret for fotballaktivitet for funksjonshemmede.

• Et «ettersleps» trenerkurs IV ble arrangert og fire nye trenere fikk sin PRO-lisens.

• 12 nye trener-III-trenere autorisert.

• 172 søkere til Trener-II-kurs og 5 kurs arrangert (3 sommer og 2 høst).

• Økning i antall kurs og klubbesøk økte med vel 20 prosent. 22.335 deltakere, hvorav 3.493 kvinner.

• 300 Tine fotballskoler med over 43.000 barn og ungdommer.

• Kurssamling for oppnevnte keeperansvarlige i krets.

• Trener-/dommer-/journalist-samling.

• Observasjon av VM-sluttspill i Sør-Korea og Japan.

• Nordisk trenerseminar i Finland.

• Revidert - nytt trener-I-kurs, et barne – og ungdomstrenerkurs med fire delkurs:

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

1: Aktivitetslederkurs –barnefotball (612 år). 2: Fotballferdighet. 3: Samspill.

4: Ungdomsfotball (13-19 år).

• Ny bok, «Ferdighetsutvikling i fotball – handlingsvalg og handling», en sentral bok i hele NFFs trenerutdanning.

• Nytt keeperkurs i fire moduler a fire undervisningstimer.

• Fokus på sentrale oppgaver og problemstillinger i Landslagsforum.

• Spesiell debatt rundt den aldersbestemte landslagsaktiviteten og den generelle fotballaktiviteten for talentene.

2003: • Et år preget av stor aktivitet og fortsatt økning i antall lag (11 prosent på jentesiden!)

• Femmerfotball ble innført for de yngste klassene.

• Coca Cola cup for vennelag i alderen 16 år og eldre startet opp med 40 turneringer og 10 – 15 tusen deltakere.

• Funksjonen klubbutvikler ble startet opp i en del kretser.

• Ny strategi for trenerutdanningen mot bredden i 8 strategipunkter utarbeidet – med enkelte nye begreper og ansvarsfordeling mellom NFF sentralt, krets og klubb.

• KUDs endring i fordeling av spillemiddelskudd ga ekstra muligheter for utdanningen.

• Klubblisens for sesongen vedtatt for sesongen 2004 for de 30 toppklubbene på herresiden.

• 14 nye trener-III-trenere autorisert i ordinært kurs og 7 i et «oppsamlingskurs».

• 5 trener-II-kurs ble arrangert (2 sommer og 3 høst).

• Alternativt trener-I-kurs ble arrangert for 6 tidligere spillere på toppnivå.

• Ca. 3000 gjennomførte delkurs 1 i det nye Trener-I-kurset (hvorav 1/6 var kvinner) • Modulserien «Ferdighetsutvikling for ungdom» - 81 kurs med i overkant av 1000 deltakere.

• Totalt var over 30.000 personer, hvorav vel 5.000 kvinner, innom NFFs utdanningsaktiviteter, en økning på over 50 prosent fra året før.

• Revidering av Trener-II-kurs, med tilpasning til forrige års revidering av Trener-I-kurset.

• Ny keeperbok, «Ferdighetsutvikling for keepere», etter samme ramme som for fjorårets «Ferdighetsutvikling i fotball» • Del 3 av NFFs Ferdighetsvideo ferdigstilt med 3 temaer: Ferdigheter i en mot en-situasjoner.

Headeferdigheter.

Avslutningsferdigheter – skudd.

• Nordisk utdanningskonferanse i

29

Historisk trener og spillerutvikling i NFF – perioden fra 2000 til 2005

STERK VEKST: Norsk fotball opplevde sterk vekst i organisasjonen tidlig på 2000-tallet. Blant annet økte antallet jentelag med 21,9 prosent fra 2003 til 2004. Foto: IVAR THORESEN

Stockholm.

• Prosjekt «NFFs landslagsskole» innenfor fire områder.

• Ordningen med en spillerutvikler (KA-spillerutvikler) var innført i alle fotballkretser. Det førte til mange kretsog sonetiltak.

• Fokus på en ordning med spillerutviklere i toppklubb for aldersgruppen 17-19 år.

2004: • Stadig vekst i organisasjonen. Antall lag økte med 2287 fra året før (21,9 prosent økning i jentelag!).

• Femmerfotballen fant stadig nye interessenter og Coca Cola cup grep om seg med 97 turneringer og ca. 40.000 deltakere.

• 350 Tine fotballskoler med 57.000 deltakere.

• Over 40.000 personer totalt, hvorav 6.400 kvinner, benyttet seg av utdanningstilbudet, en økning på over 30 prosent fra året før.

• Ny handlingsplan, HP 2004-2007, en videreføring av den forrige med tre prioriterte områder i breddefotballen: Klubbutvikling, anleggsutvikling og

30

aktivitetsutvikling – og med hovedmål, resultatmål, strategier og virkemidler som de førende punkter i framstillingen • Sterkt fokus på anleggsutvikling (kunstgressbaner og ballbinger).

• Nytt Trener-IV-kurs startetopp.

• 19 nye trener-III-trenere autorisert.

• 6 Trener-II-kurs ble arrangert (2 sommer og 4 høst) • Økende deltakelse på delkursene i TrenerI-kurset.

• Samarbeid med høgskoler om trener-I- og II-utdanning.

• Den tidligere «Forbundstrenersamlingen» startet opp igjen som en impulssamling for trener-III- og IV-trenere.

• Trener-/dommer-/journalistseminar.

• Økning i antall spillerutviklingstiltak på sone- og krets-nivå. 11.581 spillere involvert.

• 9 toppklubber ansatte spillerutviklere for å følge opp talenter i aldersgruppen 1719 år.

2005:

• Forbundstrenersamling.

• Trener-/dommer-/journalistseminar.

• Nordisk utdanningskonferanse i Oslo.

• Studietur til Frankrike • 6 Trener-II-kurs arrangert (2 sommer, 4 høst) • God deltakelse på delkursene i TrenerI-kurset, totalt 529 delkurs og 8058 deltakere.

• Gjennomført 11 temakurs «Spillerutvikling – ferdighetsutvikling».

• Gjennomført 160 modulkurs i enkeltmodultilbudet «Ferdighetsutvikling for ungdom» med 2.419 deltakere.

• Stort sett status quo i forhold til utdanningsoppslutningen året før.

• Positivt med stigende kvinnedeltakelse.

Sluttord: Vektlegging på ferdighetsutvikling ble fulgt opp ganske markant, blant annet i kursutvikling, litteraturutvikling og videoutvikling, i denne perioden. Kanskje det er en av årsakene til at det ser ut til å dukke opp flere gode unge ferdighetsspillere i dagens fotball!?

• Trener-IV-kurset 2004/2005 gjennomført og 9 nye trenere fikk PRO-lisens.

• 15 nye trener-III-trenere ble autorisert.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

å p t e d n a l t s Reis fra Ve

P U C S G N I N T U L AVS I samarbeid med kan vi tilby gunstige reisepakker til våre populære høstcuper i Danmark med avreise fra Bergen og Stavanger Reiserute er som følger: UTREISE torsdag kl. 14.30 fra Bergen og fra Stavanger kl. 21.00 med ankomst Hirtshals fredag kl. 07.00.

OPPHOLD i Danmark fra fredag til søndag.

RETUR fra Hirtshals søndag kl. 21.00 med ankomst Stavanger mandag kl. 07.00 og ankomst Bergen mandag kl. 13.15.

Cup/bosted

Klasse

Periode

Løkken jentecup Bosted Løkken Idrætscenter Bosted Løkken leiligheter / motell

Jenter 97/98

11. – 13. oktober

Skagen småguttecup Bosted kategori idrettssenter Bosted vandrerhjem

Gutter 99/00

Skagen guttecup Bosted kategori idrettssenter Bosted vandrerhjem

Gutter 97/98

Aalborg Solsiden Trophy Bosted motell/idr.senter/vandr.hjem (½ pensjon inkl.) Lagavgift kr 1200,-

Gutter 97/99/01/02 Jenter 96/99

18. - 20. oktober

Sæby damecup Bosted Sæby Fritidscenter

Damer senior åpen kl.

25. – 27. oktober

Løkken guttecup Løkken Idrætscenter Løkken leiligheter / motell

Gutter 97/98

Nørresundby juniorcup Bosted Nørresundby Idrætscenter Bosted motell i Aalborg

Gutter 94/95/96

Båt fra/til Bergen

Båt fra/til Stavanger

Kr 2155,Kr 2395,-

Kr 1955,Kr 2195,-

Kr 2105,Kr 2185,-

Kr 1905,Kr 1985,-

Kr 2105,Kr 2185,-

Kr 1905,Kr 1985,-

Kr 2680,-

Kr 2480,-

Kr 2185,-

Kr 1985,-

Kr 2155,Kr 2395,-

Kr 1955,Kr 2195,-

Kr 2085,Kr 2385,-

Kr 1885,Kr 2185,-

11. – 13. oktober

18. – 20. oktober

25. – 27. oktober

25. – 27. oktober

Prisene inkluderer: • Båt Bergen / Stavanger – Hirtshals t/r for person • Drivstofftillegg og havneavgifter • Plass i 4 – sengs lugar innvendig t/r • 1 bilplass på båten pr.5. person i gruppa • 2 overnattinger på bosted i Danmark • Helpensjon fra og med lunsj fredag til og med middag søndag

• Deltakelse i turneringen • 1 evt. 2 x leie av treningsbane avhengig av programmet i cupen

Ingen påmeldingsfrist. “Først til mølla” gjelder.

0513 www.dmtalvdal.no

Indre Østfold reIsebyrå as

Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 • e-post: ior@ior.no

www.ior.no FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2013

31

Fotballkonsulent Geson – over 30 års erfaring med profesjonell fotball

• Fotballkonsulent Geson har et bredt kontaktnett i Europa og har arrangert over 100 fotballarrangementer og pre-season turer i samarbeid med mange toppklubber i Europa.

• Geson har efaring som topptrener og har bl.a. vært landslagstrener for Færøyene.

• Geson har gjennom 25 år vært krønikør i flere aviser og tidsskrifter, blant annet Magasinet ”Svensk Fotboll”.

• Fotballkonsulent Geson har holdt inspirasjonsforedrag i de siste 15 årene.

Fotballkonsulent

Geson

Mobil: + 47 91 11 57 05 Skype: rgeson Epost: r.geson@online.no Web: www.hat-trick.no

Spesialiteter: 1) Profilering av sport-produkter i Europa 2) Arrangere toppseminarer med internasjonal kompetanse 3) Arrangere pre-season turer og vennskapsmatcher

INSTRUKSJONSFILMER/ BØKER/ UTSTYR

SJEKK VÅR HJEMMESIDE – TILBUD, NYE FLMER OG BØKER NÅ I SALG!

MASSE NYTT UTSTYR I SALG! 6 oppblåsbare spillerfigurer

kr 6495

6 stk Oppblåsbar spillerfigurer på 2,05 m (3 stk) og 1,75 m (3 stk).

(Ny italiensk model)

50 kjegler(koner)m/holder

kr 199

5 ulike farger på kjeglene med egen holder inkludert.

Flat cone pakke

kr 199/299

20/30 stk. à 50 g. tunge flate kjegler m/kjeglestabler. Ideel for markering under spilløvelser, endrer ikke ballens bane.

Leveres i gult,blått, hvitt og rødt.

Pop-Up mål

Enkle mål som slås sammen i en håndbevegelse.

To mål leveres sammen i bæreveske. Nye priser: 10 mål...1.80m bredde...

10 mål...1.20m bredde....

Taktifol Fotball

3 -pack

kr 699

Taktikk-tavler leveres som 25 planark på en rull inkl. rød og blå penn. Fester seg på nesten alle underlag, garderobevegg, dører etc.

Opptegninger strykes bort

Coaching the 4-2-3-1 (The Morinho way)

kr 299

Boka inneholder detaljerte analyser, systembeskrivelser og kampskjemaer, samt øvelser og treningsopplegg basert på Mourinho`s 4-2-3-1 system

Italian Training Session U11-19

kr 439

Mazzantini and Bombardieri med to bøker m/12 treningssessions med 80 ulike øvelserbasert på Serie A akademier for 11-19 åringer

1900,1750,-

www. Fotball-Import.com e-mail: sport@fotball-import.no

32

Fotball-Import Tilbudene gjelder så lenge lageret rekker

Handholdt ballvegg

kr 420,-

Lett ballvegg, 80x80cm bygd som Frans Hoeks gamle rebounder - lette å bære og transportere. God å jobbe med for to og to spillere

FC Barcelona - Style and domination

kr 299

Tony Englund har i detalj analysert FC Barcelona’s spillsystem. Dette er gjort gjennom diagrammer med tilhørende beskrivelser - og godt beskrevne øvelser for å utvikle kvaliteter innen ballbesittelse, bevegelser og pasning.

En bestselger internasjonalt

Coaching the 4-2-3-1 Bok, 285 sider

kr 200

4-2-3-1 er det mest utbredte system blant verdens topplag.

Denne boka bryter ned systemet i prinsipper, roller og ansvar, forskjellige variasjoner og tilpasninger avhengig av motstanders strategi. Inkludert er også en opplærings plan med tilhørende øvelser illustrert med diagrammer.

Postboks 4169, 3005 Drammen Tlf 32 83 00 66 Fax 32 81 82 80

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

Überraschung bei Barcelona:

Weltfußballer

U16: Bayern Münchens U16-lag i trening.

Foto: ROLF HANSEN

FC Bayern tok seg til en ny finale i Champions League etter overbevisende å ha slått ut Juventus med til sammen 4-0 over og FC Barcelona med 7-0. Suveren vinner av Bundesliga!!

FC Bayern München vant med 91 poeng (målforskjell 98-18) foran Borussia Dortmond med 66 poeng. Altså 25 poengs forsprang. FC Bayern tapte en gang i seriespillet denne sesongen.

Av Rolf Hansen , Trener Mjøndalen IF G-19 og utviklingsansvar i barne- og ungdomsfotball

Her er et forsøk på en fotballfaglig formidling fra mitt ukelange opphold i FC Bayern. U19 leder også sin Bundesliga.

Jeg ble tatt meget god i mot i FC Bayern.

Det ble organisert slik at jeg kunne delta på alle treninger til A-laget, samt alle lag i aldersbestemte klasser. Dette medførte at

jeg var på treningsfeltet på Säbener Strasse fra kl. 10.00 om formiddagen til kl. 19.00 om kvelden. Jeg hadde også samtaler med noen trenere, samt Wolfgang Dremmler (Ungdomsmanger) og Matthias Sammer (direktør).

Mitt hovedinntrykk er at dette er en gjenn-

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

omgående systematisk opplæringsskole for unge fotballspillere. Klubben rekrutterer derfor ikke bare spillere til eget A-lag men også til andre Bundesligaklubber.

«Viktigere enn talent er en ukuelige vilje» Dette sier Wolfgang Dremmler som er leder for ungdomsutviklingen i FC Bayern.

33

Han legger videre til at man må lære unge spillere å strukturere hverdagen sin slik at de får tid til trening og skolearbeid. Fritiden spises vanligvis opp av «duppeditter» i form av pc, spill og andre skjermbaserte «øvelser».

Dette lar seg i liten grad kombinere med et sterkt fokus på å bli en god fotballspiller.

FC Bayern omstrukturerte sin ungdomsavdeling i 1995 og omfatter nå 13 barne- og ungdomslag fra U8 til U19. Lagene er støttet av 26 meget godt kvalifiserte trenere.

Fra og med 16-åringene spiller lagene 4-4-2 formasjonen. Man har bygget opp et utstrakt «scouting» system over hele Tyskland, og spesielt i Bayern-området. Akademiet (1618) består hovedsakelig av tyske spillere.

U19-laget hadde sju treningsøkter i uka, mens U17 laget trente seks ganger pr. uke.

U16 og 14 laget hadde fire ukentlige økter, mens U13-12-11-10 hadde tre ukentlige økter. Alle disse treningsøktene gikk i regi av FC Bayern.

I tillegg kommer seriekamper og treninger i skolesituasjon. I de yngste klassene U9 og U8 trente man vanligvis to ganger i uken med kvalifiserte trenere.

De yngste elitegruppene består av spillere fra flere klubber i Bayern-området. Spillerne hentes inn til treninger i regi av FC Bayern. I tillegg arrangerer FC Bayern to-tre ukentlige treninger på formiddagstid (10-16 år) for skoleelever som spiller i klubben. I tillegg har man invitert til deltagelse fra noen samarbeidsklubber som har skoleelever på de samme skolene i nærområdet.

PÅ TRENING: Franck Ribery og Holger Badstuber på Bayern-trening. Foto: ROLF HANSEN

Rød tråd På bakgrunn av treningsøktene kunne man observere at mange treningsøvelser som ble benyttet var de samme på ungdomsgruppa som på A-laget. Det var tydelig at man la opp til at ungdomslagene skulle spille på samme måte som A-laget både gjennom øvelsesutvalg på treningene og gjennom måten man skulle spille fotball på.

Dette krever et utstrakt samarbeid og treningsplanlegging mellom de som har treneransvaret for A-laget og ungdomsavdelingen. En vanlig trening i ungdomsavdeling hadde sterkt fokus på tekniske ferdigheter som ble gjennomført med særlig vekt på høyt tempo og stor fart.

Rotasjonsprinsippet ble svært ofte benyttet.

Altså øvet man inn spesielle ferdigheter på de forskjellige stasjonene. Det var alltid godt kvalifiserte trenere som instruerte på hver stasjon.

Keeperne hadde alltid individuell spesialtrening minst en 1 time hver økt. Øvelser som ble benyttet på treningene blir ikke presentert i denne artikkel.

I desember 2010 ble «FC Bayern Kids

34

FORSVARSSPILLER: En av Bayern Münchens sterke forsvarsspillere, Dante Costa Santos i aksjon på treninsgfeltet. Foto: ROLF HANSEN

Club» grunnlagt. En fanklubb for barn i alderen 6-12 år I mellomtiden har mer enn 15.000 barn i Kids Club FCB registrert seg, og får regelmessige tilbud om aktiviteter som sponsorbesøk, «fotballcamp» og bursdagsfeiring på Allianz Arena.

Website: www.fcbayern.de har 6,8 millioner

“likes” på hjemmesiden. Det vitner om stor interesse.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

Tanker fra trenerturen til Manchester Fire dager i februar ble tilbrakt i en av moderne fotballs mest spennende byer. Hver time i dette oppholdet ble brukt til å observere, diskutere, reflektere og kverne ut så mye læring som mulig fra Manchesterbesøket.

Av Anders Mortensholm

På fire dager klarte man likevel å presse inn flere læringsfylte aktiviteter: - Foredrag fra John Allpress (National Development Coach – the FA) - Foredrag fra Dave Richardson (Chairman i Professional Football Coaches Association) - Foredrag fra Frode Samuelsen (KX Products) - Foredrag fra Mark Allen og Simon Davis (Head of Academy og Assistant Head of Academy Manchester City) - Diskusjon med Roy Tunks (trener ved Manchester City Academy) - Observasjon av treningsøkter med flere lag fra Manchester City Academy - Diskusjon med Tommy Martin (trener ved Manchester United Academy) - Diskusjon med Danny Keogh (trener ved Manchester United Academy) - Observasjon av treningsøkter og kamper med flere lag fra Manchester United Academy - Besøk hos familien Samuelsen der Martin (f.1997) spiller på Manchester City Academy Krydrer man dette med en kulturell opplevelse av dimensjoner inne på puben Bishop Blaze noen timer før avspark på Old Trafford, konstant sparring og utfordringer fra andre norske fotballtrenere og publikumsplass både på Ewood Park i kampen Blackburn Rovers – Ipswich Town og på Old Trafford i kampen Manchester United – Everton, begynner man å få et bilde av hvilke læringsmuligheter som åpnet seg disse fire februardagene.

På innsiden av Manchester United

Ved hjelp av en god porsjon behjelpelighet fra andre, flaks og litt proaktivitet fra

min side fikk jeg muligheten til å bruke hele lørdagen inne på Manchester United Academy på Carrington. Etter å ha forsert autografjegere, sikkerhetsblokkeringer og egen sjenanse fant jeg meg stående midt i hjertet av Manchester Uniteds spillerutvikling – kafferommet til akademitrenerne. «This is Anders from Norway. I want you to take good care of him today» var øverstkommanderende Tommy Martins varme oppfordring til de andre akademitrenerne. Etter en runde oppriktige håndtrykk og en kopp te kom den ene rakryggede akademispilleren etter den andre inn på rommet. «It`s important for us to have a connection with all the players», sa Tommy Martin mens akademispillerne gjorde sin daglige håndhilserunde med alle akademitrenerne. «Anders, this is Danny Keough. He coaches our U15s and will be taking care of you today». Manchester United hadde faktisk satt av arbeidsdagen til en av akademitrenerne til å følge meg rundt på treningsfeltet gjennom hele dagen!

Etter å ha fått innblikk i hvordan klubber som Ajax og Barcelona driver sin spillerutvikling ble jeg overrasket over det jeg så og hørte denne dagen på Carrington. Hvor man i andre klubber blir møtt med fantastiske systemer, stillingsprosenter og modeller som styrer sine akademier, virket det som Manchester United hadde andre styrker.

Kulturen Håndtrykkene på kafferommet var bare toppen av isfjellet. På den første treningen vi gikk forbi var en tidligere fotballproff i førtiårene med som spiller sammen med 12-åringene, ikke som trener. På Norges Idrettshøgskole lærte jeg om mesterlære.

I Trondheim snakker de om å utnytte humankapitalen. I Manchester var det en selvfølge at en tidligere fotballproff kan bli med på akademitrening for å holde kroppen i gang og være et godt øvingsbilde gjennom treningen. Da U16 laget spilte kamp var både Technical Director, førstelagstreneren, samt

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

spillere og trenere fra andre akademilag til stede for å få med seg kampen. Også A-lagsspillerne fikk med seg deler av kampen fra balkongen på sin treningshall 50 meter unna. Og på U13-kampen kunne jeg telle opp til åtte Manchester Unitedtrenere som overvar denne kampen.

SER PÅ: Mange akademitrenere kommer for å se kampene til alle akademilagene.

Mens jeg og Danny ruslet gjennom treningsfeltet fortalte han om hvordan de eldre spillerne tar vare på de yngre spillerne, nettopp fordi de selv ble tatt vare på av de eldre når de var unge akademispillere.

Vi stopper opp ved banen der de 14-årige spissene er i gang med en scoringsøvelse.

«Well done, son», «That`s lovely, Bruno»!

Alle akademispillerne er tilsynelatende sønnen til Danny. Han kan navnet på dem alle og stopper opp for å ta de i hånda og slå av en uformell prat når anledningen byr seg.

På treningene er de flere årskull blandet sammen.

Også U17-kampen mot Reading som jeg overvar ble spilt med flere fjortenåringer, femtenåringer og sekstenåringer i rød trøye ute på banen. Alle kjenner alle hos Manchester United.

Det er noe trygt og godt ved stemninga på Carrington.

Trenerne På akademiet til Manchester United er det stort sett deltidsansatte trenere. Danny bruker flere dager i uken på å selge fotballmål til klubber rundt omkring i England.

Tre dager i uken er han fotballtrener for

35

Manchester United Football Club.

Ute på feltet er det slående hvilket engasjement og entusiasme trenerne har i sitt møte med spillerne. Akademitrenerne virker oppriktig motiverte til å gi sitt beste i dagens trening. De som har opplevd Mark Dempseys (førstelagstrener i Molde FK, tidligere trener for Manchester United) coaching vil ha en referanse på hvordan læringsmiljøet rundt en slik trener kan se ut.

I likhet med Mark Dempsey og Danny Keogh har de fleste andre trenerne på akademiet selv vært spillere ved et akademi og jobbet som fotballproff, enten i Manchester United eller i andre klubber.

De fleste trenerne har også vært i klubben i mange år og representerer en kontinuitet for kulturen. Man kan spekulere i om verdier og væremåte var viktige stikkord i ansettelsesprosessen da disse trenerne ble ansatt. Danny kunne fortelle om jobbsøkere med fancy datapresentasjoner som måtte avslutte jobbintervjuet sitt halvveis, pakke sammen og innse at denne fremgangsmåten ikke var som fot i hose dersom man skulle bli en del av trenerstaben til Manchester United.

skal man også være oppmerksom på at engelsk fotball, også i akademiserien holder en svært høy intensitet i spillet, noe som kan være med på å forklare skader i ungdomsfotballen utover slatters og voksesmerter. For som det er i mange fotballag er det også skader på hver årgang til en hver tid i Manchester United.

I likhet med fysisk kalender var det heller ikke implementert noen taktisk kalender. Trenerne trener spillerne litt ad hoc og tilsynelatende uten noen spesiell planlegging i forhold til hvilke ferdigheter man skal trene på til hvilken tid. Danny mener at det meste av treningstiden går med på possession-øvelser, men at de ikke trener eksplisitt på laget i forsvar før de nærmer seg A-lagsalder. Utover at det skulle jobbes med possession-øvelser hadde ikke akademiet noe eksplisitt pensum de ønsket at spillerne skulle gjennom i løpet av tiden sin på akademiet. Det var derfor litt vanskelig å få tak i hvilke ferdigheter Manchester United spillere i ulike aldre skulle ha og hvordan disse skulle trenes. For eksempel hadde de ikke noen felles klubbstyrt øvelsesbank, slik

og de virket ikke å være så begeistret for hverandre.

I forhold til rekruttering har de forholdt seg til regelen om å ikke rekruttere spillere fra lengre unna enn en drøy time kjøreavstand.

Denne regelen ble endret for en tid tilbake uten at Manchester United har lagt om scoutingen sin ennå. Dvs at spillerne på akademiet i stor grad er lokale spillere fra Manchesterområdet. Dette gjør det utfordrende å være på høyde med alle andre klubbene i akademiligaen. Som den norske Manchester City-spilleren Martin Samuelsen (f. 1997) poengterte da jeg var på besøk hos dem, «den gjengen der kommer vi aldri til å få noen problemer med å slå». Slik jeg forsto det var det i dag tre internasjonale spillere i Manchester Uniteds akademi. Alle tre spilte på U19 eller reservelaget (inkludert norske Mats Møller Dæhli, f. 1995). Alle disse tre internasjonale spillerne ble omtalt som «special». En dag i uken er det egen «Talentgruppetrening» for de akademispillerne Danny omtalte som «special», på tvers av årskull.

noen andre klubber har valgt å ha.

I forhold til videoanalyse var de i «the dark ages» som Danny sa. Filming av kamper og treninger forekom så å si aldri og tilbakemeldingene til spillerne var i all hovedsak verbale og umiddelbare ute på feltet.

Mange klubber ønsker å ha en coach educator (trenerutvikler). I Manchester United var ingen ansatt som trenerutvikler, men trenerne overvar hverandres treninger fra tid til annen for å kunne sparre med hverandre om hva som gikk bra og dårlig under veis i treningen.

De hadde også en avdeling som jobbet med «Sport Science». Disse akademikerne var ikke en integrert del av trenerteamene som besto av tidligere fotballproffer (slik Olympiatoppen og spillerutviklingsmiljøer i bl.a. Portugal og Spania gjør). Gapet var derfor stort mellom disse to leirene i klubben

HØYT NIVÅ: Manchester Uniteds nummer 10 holdt det høyeste nivået jeg har sett fra en G2000-spiller så langt. Her er han nøye med orientering og kroppsstilling før han mottar ballen i neste sekund.

Spillerutviklingsmodellen En god lærings- og prestasjonskultur spiser strategier og matriser til frokost. Og kulturen til Manchester United virket spennende og helhetlig. Danny likte at det var et avslappet og behagelig miljø som tok noe av presset bort for spillerne, men var samtidig oppmerksom på at de kunne strukturere arbeidet sitt i større grad. Da European Club Association (ECA) var på besøk fikk de flere bemerkninger på infrastruktur og rutiner som kunne forbedres.

I Manchester United består hvert årskull av ca 20 spillere. På treninger jeg besøkte var spillere fra 12 til 14 år delt inn i grupper etter hvilke roller de hadde i laget. På bane 1 trente midtbanespillerne sammen på tvers av årskull. På banen ved siden av trente frontspillerne. På bane 3 var forsvarsspillerne godt i gang med sin økt, mens unge og eldre keepere jobbet side om side på bane 4. «They spend 45 minutes with these groups before they go back to play with their own age group», kunne Danny fortelle. Her er det interessant å merke seg både at de trener på tvers av årskull og at spillerne trener rollespesifikt i deler av treningen.

Hva gjelder intensitetsstyring og kalender for fysisk trening hadde ikke klubben noen systematikk i dette. «We just go at it», kunne Danny fortelle. Antakeligvis er det en form for intensitetsstyring selv om denne ikke er skrevet ned og lest opp. Samtidig som det hjelper å være nøye med intensitetsstyring

36

Fra de er 16 år gamle blir spillerne fulltidsansatte i klubben. Her har de en dag i uken med skole, mens resten av uken fylles med fotball. Øvelsesmetodikken i Manchester United er ikke langt unna den som blir brukt her i Norge og mange andre steder i verden.

Forskning og praksis er i stor grad i takt med hverandre rundt hva som er fornuftig øvelsesmetodikk. Øvelsene var spillsentrerte med høy intensitet over korte intervaller, individualisert etter rolle i laget og veiledet av en trener med Sokratisk pedagogikk.

Ute på treningsfeltet til Manchester United var ikke treningene så dramatisk annerledes

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

enn de er i Barcelona, Manchester City eller i Ready Fotball hvor jeg jobber her i Norge.

Mye av det som gjøres er «etter boka», men systemene bak treningsgjennomføringen var ikke like ferdigstilt som i andre toppklubber.

Det som uomtvistelig er styrken til dette akademiet er den magiske familiefølelsen som ligger over Carrington. Et ekstremt engasjement og tilstedeværelse fra trenerne, kombinert med trygghet og omsorg kan helt sikkert være en oppskrift som kan produsere gode fotballspillere – og ikke minst gode mennesker.

There has got to be a pathway, som de sier.

For klubben er det viktig at dialogen er god med foreldrene slik at foreldrene hele tiden er informert om spillerens utvikling og hvordan han skal utfordres. Også for å utvikle en familiefølelse og et sunt forhold er kvalitet i kontakten med foreldrene avgjørende.

På innsiden av Manchester City

På toppen av trappene på Platt Lane henger bilder av alle akademispillerne. Veggene er lyseblå med påmalte motivasjonsfraser og setninger som peker på klubbidentiteten.

Inne i en kinosal med lyseblå skinnseter og en prosjektor tar Mark Allen og Simon Davis ordet. De er «Head of Academy» og «Assistant Head of Academy» i Manchester City. «Det første vi gjorde her på akademiet var å sette en tydelig visjon med tilhørende mål. Vi ønsker å tiltrekke oss, utvikle, motivere og beholde de beste talentene, for å gi dem en opplevelse – The City Experience», innleder Mark Allen.

Allen fremstår som en autoritet som har god oversikt over hvordan de beste akademiene i verden driver og hva som er riktig vei for Manchester City Academy i årene som kommer. Og lista har han lagt skyhøyt.

«Our academy is the academy of choice for the best 6-18 year olds locally, nationally and worldwide. We recruit the best and provide the optimal technical, tactical, physical and mental development program for our players». Høyere kan man neppe legge lista. Og for å komme dit de vil går de systematisk til verks med å bygge opp en organisasjon skreddersydd for å utvikle gode fotballspillere.

Enkeltspilleren i sentrum For å utvikle intelligente, kreative og selvstendige spillere baserer de seg på en «question and answer culture», eller det vi i Norge kaller en Sokratisk pedagogikk.

På kamp kommer dette til syne i pausene gjennom at spillerne får 2-3 minutter hvor de selv skal finne løsninger før trenerne kommer inn og veileder spillerne.

Hver spiller som kommer gjennom dette akademiet har et skreddersydd program for sin utvikling. Det er de ansattes jobb å lage dette programmet hvor hver spiller får sine utviklingsmål som revideres annenhver måned. Spillerne utvikler seg i ulik takt og trenger hver sin sti opp til neste nivå.

FOOTBALL ETHOS: Manchester Citys ”Football ethos”.

Manchester City har nedfelt det de kaller en «football ethos» og en «people ethos». Fotball etosen går ut på å omringe spilleren med støttemekanismer for å være sikker på at spillerne har blitt gitt alle muligheter til å ta steget til neste nivå. Disse støttemekanismene inkluderer videoanalyse, fysioterapi, gode fasiliteter, administrasjon, etc. Som i mange av verdens beste spillerutviklingsmiljøer er det ikke laget som står i sentrum, men enkeltspilleren. I forhold til menneskeutvikling (people ethos) er de opptatt av å legge til rette for å utvikle uavhengige, balanserte spillere som kan håndtere hele den profesjonelle hverdagen som venter fremtidens fotballproffer. Et annet poeng er å utvikle spillere som forelsker seg i Manchester City, ved at de tar seg av dem og familiene deres på og utenfor banen og følger opp så tett de klarer.

Spillerutviklingsmodell «The most important thing is that there is one philosophy delivered by all staff», forklarer Mark Allen. Alle trenerne må leve etter Manchester Citys filosofi. Her har trenerne og spillerne egne pensum spesielt designet for sin aldersgruppe.

Fra spillerne er 6 til 11 er fokuset på moro og teknisk trening. Når spillerne er 12 jobbes det fortsatt mye med teknikk, men nå starter de også å jobbe for å utvikle den taktiske forståelsen til spilleren. Først her kan de begynne å tenke på hvilke posisjoner de ulike spillerne best passer til. Når spillerne er 15 år og eldre er fokuset på å utvikle lagspillere.

Alle lagene jobber etter en taktisk kalender med åtte hovedtemaer. Den første halvdelen av sesongen jobbes det med offensive temaer, mens den siste halvdelen av

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

sesongen jobbes det med defensive temaer.

«Just so we know that at the end of the season we have worked on every aspect of what surrounds our philosophy», poengterte Simon Davis.

Når spillerne er 6-8 år kan de trene med flere klubber. Her har Manchester City flere samarbeid med de lokale skolene og ønsker å samarbeide tett med sitt lokalmiljø. Det yngste laget i akademiet er U9, hvor de kun kan signere spillere på ettårskontrakter.

Disse ettårskontraktene medfølger en lovnad fra Manchester City om at spilleren får være der i tre år. Dette gjør de i visshet om at noen spillere utvikler seg senere enn andre, slik at akademiet får tre år på seg til å ta en avgjørelse på om spilleren skal bli med eller ikke, istedenfor ett år hvor man får et begrenset inntrykk av spillerens evne til å utvikle seg.

Når spillerne er 12, 13, 14 år blir de som utvikler seg best invitert inn på Manchester Citys egen skole hvor de har undervisning på formiddagen og trening på ettermiddagen.

Klubben betaler for utdanningen og plasserer spillerne i små klasser for å sørge for god oppfølging av hver spiller/elev. Når spillerne er 16 år får de tilbud om stipender og blir fulltids fotballspillere.

PATHWAY: The Manchester City pathway.

«We never leave a boy. A boy may want to leave us, but we never leave a boy», sa Allen.

Dette illustrerte han med at ved hver korsvei i akademispillerens karriere, har klubben et samarbeid med lokale fotballklubber hvor spilleren blir anbefalt dersom han ikke får tilbud om videre kontrakt i Manchester City. Klubben har også samarbeidsavtaler med universiteter i USA. Spillere som ikke når helt opp til førstelaget, får muligheten til å studere ved disse universitetene og komme tilbake til klubben som trenere, fysioterapeuter eller videoanalytikere, etc.

«We`re regenerating all the boys that have been through the system. So that will take time, but it`s a very clear plan», kunne Allen fortelle.

Alle trenerjobber i Manchester City er fulltid. Apparatet rundt spillerne teller 12 fulltidsansatte aldersspesifikke trenere, 4 fulltidsansatte support staff, 4 fulltidsansatte fysioterapeuter, 4 fulltidsansatte sport

37

scientists, 3 fulltidsansatte administratorer, 2 fulltidsansatte keepertrenere, 7 fulltidsansatte analytikere, 4 fulltidsansatte spillerutviklere /utdanningsoffiserer og 2 fulltidsansatte skill coaches. Forskjellene på disse stillingene og hva de konkret inneholder fikk vi ikke anledning til å se nærmere på. Men noen av mulighetene som åpner seg med et slikt støtteapparat er stor trenertetthet noe som tillater rollespesifikke treninger som er tilpasset de ulike alderstrinnene.

Hospiteringer og oppflyttinger er også en integrert del av spillerutviklingen til Manchester City. «There has got to be a pathway», som de sa. Eksempelet Marco Lopez ble brukt. Allen forklarer hvordan Lopez kom inn som sekstenåring, jobbet seg oppover i utfordringer helt til han scoret i cupkamp for A-laget. Når en spiller behersker og dominerer spillet på ett nivå, får han nye utfordringer på neste nivå. Lopez er en av mange utenlandske spillere som har kommet inn i akademiet gjennom klubbens

1. Teknisk trening: 20 minutter med rollespesifikk teknisk trening. Detaljer og lav intensitet.

2. Motspill: 30 minutter med ballbesittelse eller taktisk arbeid. Intensiteten øker og detaljene tas med inn i spill.

3. Problemløsning: 40 minutter med spill hvor spillerne blir servert problemer som de skal løse.

4. Individuell trening: 10 minutter hvor spillerne jobber med sine utviklingsmål på egenhånd.

ROLLETRENING: Manchester City-spillere inndelt i grupper for rollespesialisering.

omfattende speidernettverk. Også på U13 var det spillere som hadde blitt signert fra Real Madrid og andre steder i verden.

Målet om å bli en internasjonal toppklubb og strategien for å komme dit virket å være vel forankret i hele organisasjonen. «We first and foremost need to create a winning team. We didn’t have that three years ago, so we bought a winning team. If you look at the age profile of these players, they were very carefully put together. Because we are responsible for the next generation to replace those players. The investment that has been done in youth development here is phenomenal», smiler Allen mens han viser frem planene for utbyggingen av det nye akademianlegget med egen stadion med plass til 7500 tilskuere, 17 fotballbaner, innendørshall og store lokaler.

STRUKTUR: Klubbstyrt øktplanstruktur.

Trenere

Hva kan vi ta med oss til egen praksis?

Og alle disse støttefunksjonene er integrerte for hvert aldersintervall. «Coaching, medical staff, performance analysis, education, transport are all integrated within the age group. In the offices what you`ll see is not just coaches in one office, performance analysis in another office, and medical in another. They are all integrated. So in each age group you`ll see all of these positions. Because it`s player centric (spilleren i sentrum). It`s about the player.

And we need to know what the player needs from performance analysis, what his medical condition is and what we need to be working on», forklarte Allen. Under Cupfinaleseminaret 2012 presenterte Ruben Jongkind en lik modell for organiseringen i Ajax.

De fleste spillerne trener tre ganger i uken pluss kamp i helgene. Intensiteten styres i samarbeid med sports science avdelingen slik at ukessyklusen til hvert årskull er optimal for å prestere på kampdag og utvikle ferdigheter gjennom uken.

PLAN: Ukessyklus med aktivitetsprogram og intensitetsstyring for de eldste spillerne.

38

«The skill of coaching is not the technical piece. A drill is the same in Barcelona as it is here, as it is in Germany, as it is in Portugal.

Pass, move, receive – that`s universal. I think it`s how». Dette sitatet fra Mark Allen illustrerer at trenerferdigheten i hans øyne i stor grad ligger i hvordan treneren møter og treffer spillerne.

Klubben etterstreber å ha ekspertise på alle felt. Dette vil si at de speider etter og ansetter det de anser å være de beste trenerne på U9, U10 og oppover – som faktisk ønsker å trene dette alderstrinnet. «The fun environment comes from the right coaches. So it is very important that when I am hiring, I find the right people», forteller Allen.

En typisk trening på akademiet er bygd opp på denne måten:

Manchester City fremstår som et veldig ambisiøst akademi hvor klubben ønsker å bruke mye ressurser på akademiet. De har systematisert utviklingsprogrammet sitt og er i gang. Men ute på feltet kunne man se trenere som i stor grad baserte seg på instruksjon, stikk i strid med presentasjonen. Dette ble også bekreftet av Martin Samuelsen som er fast inventar på disse treningene. «Trenerne kan mye, men det er alt for mye stopp i spillet», mente Martin. Mark Allen og Simon Davis er likevel bevisste på at trenerens adferd og den kulturen han skaper er nøkkelen for å få til et godt spillerutviklingsprogram og ønsker å følge opp trenerne sine enda tettere slik at alle jobber etter klubbens filosofi.

Når man er på studietur må man gå noen runder med seg selv og se på hva som faktisk kan overføres til egen praksis.

Hva som er relevant vil avhenge av om man jobber i forbundet, er klubbleder, er midlertidig barnefotballtrener for eget barn eller ambisiøs ungdomsfotballtrener, osv. Selv ser jeg på meg selv primært som fotballtrener, men er samtidig opptatt av at alle aktørene som er med og påvirker spillerutviklingsprosessen jobber godt og for hverandre, slik vi ønsker at våre spillere skal gjøre ute på banen.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

Det store bildet På forbundsnivå var det innlysende at England har en god modell for spillerutvikling som går utenpå den norske hva gjelder kampformer i barne- og ungdomsfotballen.

For det første konkurrerte ingen lag i akademiligaen om poeng og plasseringer på en tabell før spillerne var atten år gamle. En slik modell kan muligens passe godt inn i et sosialdemokratisk Norge på sikt, vel vitende om at endring er det etablertes fiende. Når man snakker om spillerutvikling, må man først se på hva spillet og spillerne trenger, for så å tilpasse tilbudene sine etter dette.

For det andre var spillformene mye mer tilpasset spillernes fysikk og utviklingstrapp i England. 10-åringene spilte 8v8 i formasjoner som simulerte presseledd og pasningsvinkler man finner i det ferdige spillet. 14-åringene spilte 11v11, men på arealtilpasset bane i forhold til sin egen fysikk og utviklingsbehov ift tid og rom.

Når Premier League danner akademiligaer for klubber med gode ressurser kan slike kampformer og seriesystemer settes ut i live, fordi det er til det beste for spillerutviklingen.

Hvilke prosesser må iverksettes i Norge for å kunne nærme oss en slik modell? Og er fornuftige kampformer viktig å prioritere i norsk spillerutvikling (key performance indicator som næringslivet kaller det) eller er det andre hensyn som veier tyngre? Flere miljøer i Norge har sunne tankeprosesser rundt dette. Nå kommer futsalserie på vinteren for de yngste, 6- og 7-åringene settes i seriespill og flere aktører arrangerer 1v1, 3v3, 6v6 (med offside) og 9v9 turneringer.

egen kunst dersom man ønsker å legge lista høyt på moro og repertoarbygging. Først må man finne ut hvilke aktiviteter som passer til en trening med disse målsettingene og disse spillerne. Deretter må man bli bevisst på hvilken ledelse som kreves for å få til slike treninger med god kvalitet.

Martin, som i dag spiller for Manchester City. Ved å komme opp med en rekke finter og vendinger og lage en skala for hvor godt man mestret dem, kunne spillerne møtes på løkka for å øve på fintene sine og forsøke å komme seg opp på et nivå høyere, slik man gjør i TV-spill. Denne måten å jobbe

MODELL: Ett eksempel på spillerutviklingsmodell. Denne er hentet fra Ready Fotballs Sportsplan.

Tydelig pensum Manchester City (og flere norske miljøer) har vel gjennomtenkte sportsplaner som er differensiert etter hvilke utviklingsbehov de ulike alderstrinnene har.

MESTRING: KX Products sin skala for mestring av finter og vendinger hentet fra www.sundayleague.tv.

Til slutt må man få riktig person ansvarlig for gjennomføringen av disse treningene.

Her mangler de fleste norske klubber ressurser til å løse dette på en optimal måte.

PRIORITERINGER: Manchester City presenterte en grov skisse over hva de prioriterer i ulike aldre.

De yngste spillerne må underholdes og lekes med, kombinert med at man øver inn et teknisk repertoar. Det å trene 6-åringer er en

Når spillerne nærmer seg 9, 10, 11 år er det fortsatt fokus på det den svenske forskeren på ekspertiseutvikling, Anders Ericsson, kaller Deliberate Play – lekbasert, lystbetont, men hensiktsmessig aktivitet.

Og fortsatt er bygging av teknisk repertoar en av hovedmålsettingene. Dersom man er enige om at dette er en viktig ting å jobbe godt med i denne alderen må man finne de riktige måtene å gjøre dette morsomt og lærerikt på. Frode Samuelsen fra KX Products fortalte hvordan han hadde gjort slike aktiviteter morsomme for sin sønn

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

på gjorde at Martin og kompisene tok med seg skjemaet med fintene ute på løkka og lekte målrettet mot å utvide og forbedre sitt tekniske repertoar. Flere miljøer har organisert 1v1 og 3v3 turneringer. Kanskje kan man lage flere slike «youtubetriksturneringer» med spillformater som 1v1, 2v2 og 3v3 for å utfordre spillerne på å leke seg til gode mann-mann ferdigheter (både defensivt så vel som offensivt).

Fra spillerne er 13-15 år jobbes det mye med taktisk skolering og forståelsen av tid og rom. Deliberate Play har i stor grad gått over til å bli Deliberate Practice, fokuserte treningsøkter som ikke utelukkende er bekymringsløs lek, men målrettet trening for å bli bedre. Rollespesifikk trening kommer også inn i bildet i denne perioden.

39

Når spillerne er 16-19 år kan de jobbe mye med de fysiske ressursene sine i tillegg til å fortsette den tekniske og taktiske skoleringen. I denne perioden er det også et større fokus på å utvikle lagspillere og vinnere.

Utnyttelse av ressurspersoner Det er mulig å bruke dyktige fotballspillere til å være med i spilløkter med yngre/ svakere spillere for å legge lista på god utførelse. Ikke alle dyktige fotballspillere er gode trenere, men effekten av at dyktige spillere legger lista i spillsekvenser for de yngre/svakere mener jeg kan være stor.

Spesielt god effekt vil det være dersom hovedtreneren er entusiastisk og skaper et morsomt og levende læringsmiljø.

Det er ikke uvanlig at man finner lag hvor trener og spillergruppe er i utakt hva gjelder ambisjonsnivå og seriøsitetsnivå. De som ansetter trenere må først se på hva som karakteriserer spillerne i denne gruppa, deretter finne ut hva disse spillerne trenger før man går ut og lete etter en trener som kler denne spillergruppen bra. Mitt inntrykk er at litt for ofte blir jobbsøkere plassert inn i ledige stillinger litt ukritisk til om de faktisk kommer til å fungere optimalt der. Dette gjelder også i sammensetting av trenerteam.

Hvordan legge til rette for god spillerutvikling i Norge?

Til daglig jobber jeg som Utviklingssjef i Ready Fotball. For ett år siden var min klubbkollega Bjørn Frode Strand på besøk i Barcelona og Ajax, noe som senere førte til artikkelen «På innsiden av Ajax akademiet og betraktninger om norsk fotball» som kom på trykk i Fotballtreneren Spesial nr 2 i 2012. Denne teksten er en videreføring av hvordan vi jobber i vår klubb med å hente og implementere elementer fra toppmiljøer innenfor spillerutvikling. Betraktningene er derfor ikke å forstå som en fasit, men en beskrivelse av hvordan vi tenker i forhold til spillerutviklingsprosessen.

Fotball er et lagspill. Det å legge til rette for god spillerutvikling er også et lagspill, mens selve spillerutviklingsprosessen dreier seg om å legge til rette for enkeltspillernes utvikling. For å klare dette på en god måte må forbund, krets, klubb, trener og spiller dra i samme retning og fjerne hverandres blokkeringer på veien mot en god spillerutviklingsmodell.

Hvordan dette lagspillet utspiller i våre seg i våre øyne, kan illustreres gjennom modellen nedenfor:

40

FIGUR: Modell for spillerutvikling

Når spillerutvikling er målet må de tre aktørene forbund/krets, klubb og trener jobbe samlet og helhetlig for å kunne påvirke spilleren. Modellen er ingen faktisk beskrivelse av virkeligheten, men kan representere noen byggesteiner jeg mener må til for å kunne serve spillerne en best mulig fotballutdannelse. Målet med tiltakene fra forbund/krets, klubb og trener er å påvirke, i prioritert rekkefølge, spillerens indre drivkraft til å kose seg med fotball og på sikt ønske utvikle seg som fotballspiller, spillerens evne til å hente mest mulig læring ut av hvert treningsminutt, sørge for et stort nok aktivitetstilbud til de som ønsker å spille mye fotball, god oppfølging både ift ferdighetsutvikling og menneskeutvikling på klubbens aktiviteter og hjelpende tips til hvordan man kan drive morsom og utviklende lek utenfor fellestreninger for de som ønsker dette.

I Ready Fotball har vi i dag 703 fotballspillere fordelt på alle årskull og kjønn. Dersom vi driver godt vil kanskje 10 av disse kunne bli profesjonelle yrkesutøvere i fotball, våre rammebetingelser tatt i betraktning.

Husk også at spillerutvikling er mer enn utvikling av fotballferdigheter. Det handler om å utvikle menneskelige ferdigheter som skaper gode borgere og gode forbilder.

Dette er helt avgjørende å ha i bakhodet når man driver med spillerutvikling.

I de neste avsnittene ønsker jeg å gå inn på hvordan denne modellen brukes i Ready Fotball for å påvirke hele spillerutviklingstilbudet spillerne forholder seg til. Mitt syn er at trenerne må forsøke å påvirke langt mer enn bare gjennomføringen av våre tilmålte 3x90 min på treningsfeltet i uka. Trenerne må ta hensyn til alle rammebetingelsene for jobben vi skal gjøre og forsøke å påvirke disse slik at vi har best mulig rammebetingelser til å kunne gjøre jobben vår skikkelig.

Forbund og krets Det er mulig å gi spillerutviklingen mye mer ro til å tenke prosess og utvikling fremfor resultat dersom man fjerner opprykk, nedrykk og poeng fra seriesystemet i ungdomsfotballen, slik de har i akademiligaen i England. Målet med opprykk og nedrykk er å møte lag på tilnærmet samme ferdighetsnivå som

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

seg selv, noe som kan ivaretas gjennom en liknende ordning som den differensierte påmeldingen som er innført i barnefotballen i Oslo Fotballkrets.

Flere kyndige fagmiljøer roper i dag på mer spillerutviklingstilpassede kampformer. Her er ikke alle like enige, men etter min mening får denne modellen fortjent mye støtte: 3v3 kamper i seriespill for 6-7 åringer på minimål og en bane på 10x15 meter med gjerde rundt banen. 5v5 kamper i seriespill for 8-9 åringer på femmermål og 1/16 elleverbane. 6v6 med offside for 10-11 åringer på syvermål og ¼ elleverbane. 9v9 med offside for 12-13 åringer på syvermål og ½ elleverbane. 11v11 med offside for 1415 åringer på redusert elleverbaneareal (10 meter smalere og 20 meter kortere bane)og ellevermål. 11v11 på full bane og vanlige regler fra 16-åringer og eldre.

Her er det noen utfordringer ift logistikk i det oppsettet jeg presenterer, men poenget er at vi ikke har optimalisert denne delen av spillerutviklingen. Her kan trenere jobbe for å påvirke de store prosessene som legger føringer for hvordan vi kan gjøre vår jobb.

I dag har alle kretser tiltak for spillerutvikling.

Det er viktig å ha NFF og kretsene til å kartlegge spillerne i landet til aldersbestemte landslag og andre spesialoppfølgingstiltak.

Derfor kan kretsene være tydelige på å drive spillerkartleggingstiltak fremfor spillerutviklingstiltak.

Dette medfører å ha sone- og kretslag inndelt etter fødselshalvår på vinterstid, men å redusere treningsaktiviteten og skru opp kampaktiviteten i disse samlingene.

Dersom kretsen ser det som sin rolle å drive spillerutvikling kan dette gjøres på andre måter gjennom å styrke treningshverdagen til klubbene på en måte som blir varig. For eksempel ved å hjelpe klubbene til å få på plass ressurser til å ansette en kyndig sportslig ledelse, noe som er selve fundamentet for å drive god spillerutvikling internt i klubben og unngå tilfeldighetene som råder hvor ett årskull har god trener og 40 spillere, mens neste årskull har 7 spillere og må legge ned når man kommer i 13-årsalderen, f.eks.

Her har trenerne god innsikt i hva som kan påvirke treningshverdagen til spillerne best mulig og må gjøre det vi kan for å påvirke forbund og krets slik at vi får de rammebetingelsene vi trenger.

Etter min mening vil det være sunt for Norge og ha definerte toppklubber med sterke spillerutviklingskulturer hvor lokale/ regionale spillere former lag og matches nasjonalt og internasjonalt mot de aller beste. Her kan forbund og krets bistå i utviklingen av samarbeidsavtaler mellom

toppklubbenes ungdomsavdelinger og de nærliggende klubbenes ungdomsavdelinger.

Slike avtaler er utfordrende å få i stand, følge opp og holde varig fruktbare for alle parter siden det ofte er følelser involvert.

Men effekten for spillerutviklingen er i mine øyne veldig stor av å ha slike miljøer. En mulighet er derfor at krets og forbund setter av ressurser til å følge opp disse avtalene slik at alle prosesser i samarbeidet er sunne.

Samtidig må vi trenere sette spillerens utvikling i sentrum og ikke våre territoriale følelser om å beskytte det lagsinterne samholdet for enhver pris.

Klubbene har stor påvirkningskraft på spillernes treningshverdag. Dessverre har de fleste klubbene i Norge ikke ressurser til å drive på den måten de selv ønsker. Kanskje kan krets og forbund hjelpe klubbene til å finne måter å skaffe seg disse ressursene på?

Nedenfor beskriver jeg hvordan en klubb etter mitt syn kan organisere seg for å drive god spillerutvikling og hvordan jeg jobber med mine medarbeidere i mitt praksismiljø for å skape det spillerutviklingsmiljøet vi ønsker.

Klubb

Deretter må klubben finne de riktige ansatte til å sette denne filosofien ut i praksis. Her er det avgjørende at de ansatte og klubben er enige om verdier og hva man ønsker å oppnå, hvis ikke kan man bruke flere år på å jobbe imot seg selv.

For å skape et spillerutviklingsmiljø behøver man riktige spillere, trenere og ledere. Klubben må derfor utarbeide en rekrutteringsmodell som beskriver hvordan man skal gå frem for å rekruttere barnehagebarn, barneskolebarn, ungdomsfotballspillere, seniorspillere, (potensielt) dyktige trenere og (potensielt) gode ledere.

Når spillere, trenere og ledere er på plass må man bli enige om kommunikasjonslinjer, maktstrukturer og hvordan man skal organisere seg. Hvordan skal styret se ut, hvilke utvalg og komiteer trenger man og hvordan skal klubbledere og trenere kommunisere effektivt med sine brukere – foreldre og spillere? Svarene på disse spørsmålene utgjør det jeg kaller en ledelsesmodell for klubben. Fordelen med å ha en slik modell er at man reduserer personavhengigheten, dersom en ildsjel,

KLUBBUTVIKLING: Beskrivelse av én måte å se på klubbutvikling.

styreleder, sportssjef, etc skulle forsvinne, samt at det gir kontinuitet og forutsigbarhet i arbeidet.

Når man lager en barnefotballmodell må man tenke på hvordan man ønsker å organisere barnefotballavdelingen sin. Skal man ha SFO-Akademi og hvordan skal dette organiseres? Skal man ha fellestreninger med hele årskull eller klasselag? Skal man ha aktive hospiteringsordninger, melde på overårige lag, ansette trenere eller bruke foreldreressurser, etc? Hvordan skal alle støtteapparat rundt barnefotballagene se ut og hvordan skaper man foreldreengasjement rundt lagene? Fordelen med å ha en klubbstyrt barnefotballmodell er at man

Her er det viktig å understreke at man kan drive god spillerutvikling i klubb uten å følge mitt oppsett. Men dette er en presentasjon av hva jeg føler er relevant å ha på plass for at vi i Ready Fotball skal kunne ha best mulig forutsetninger til å utvikle gode mennesker og gode fotballspillere.

For å kunne drive helhetlig må klubben finne sin identitet. Hvorfor er klubben til og hva ønsker den å oppnå, er spørsmål som må besvares. Slike spørsmål besvares ofte med en visjon, målsettinger og tilhørende verdier.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

41

unngår tilfeldige dårlig styrte årskull og sikrer seg at alle jobber etter samme retningslinjer.

Dersom man presenterer ferdiglagde årsplaner med turneringsoversikter og annen viktig informasjon om laget for sesongen før julepausen, gjør dette forberedelsene til foreldre lettere samtidig som det blir enklere for klubben å planlegge helhetlig. Som en integrert del av barnefotballen burde man også jobbe ut menneskeutviklende verktøy for å etterstrebe å skape gode borgere gjennom gode fotballtreninger. I Ready Fotball kaller vi dette Readykoden, som er et sett med regler for hvordan vi oppfører oss på og utenfor banen, samt aksepterte sanksjoner ved brudd på disse reglene.

I ungdomsfotballen kan man lage en modell som innbefatter hvordan man organiserer seg ift breddelag, elitelag og støtteapparatfunksjoner rundt hvert enkelt lag. I likhet med barnefotballen må man også her ha årsplaner og menneskeutviklende verktøy å lene seg på. Eksempelvis kan man bruke 13-åringer som assistenttrenere/ øvingsbilder på 8-årstrening eller arrangere matlagingskonkurranser for å gjøre spillerne mer selvstendige i hjemmet, etc. I Ready kaller vi dette for henholdsvis Readyidoler og Talentleir.

Også senioravdelingen må ha årsplaner og menneskeutviklende verktøy. I tillegg må klubben ta et standpunkt ift om man ønsker å være en del av toppfotballen på seniorsiden og i så fall hvordan man skal organisere dette, eller om man ønsker å ha seniorlagene i breddefotballen. Disse valgene kan ha store konsekvenser for hvor mye ressurser man må bruke på seniorfotball kontra barne- og ungdomsfotball. Seniorfotballmodellen kan også innbefatte hvordan seniorspillerne skal brukes inn mot klubbens yngre lag.

For å sikre seg at hele klubben trener på en ressurseffektiv og helhetlig måte, kan klubben ha en treningsmodell. Her beskriver man utviklingsplaner for hvert alderstrinn med egne fokusområder og målsettinger. Man illustrerer og gjør tilgjengelig en felles øvelsesbank og øktplaner differensiert etter spillernes alder og ferdighetsnivå. Man utarbeider baneplaner (hvem skal trene hvor til hvilken tid og med hvilket utstyr), gruppeinndelinger og retningslinjer for ledelse ute på treningsfeltet.

Klubben legger til rette for rollespesifikke treninger med klubbstyrt pensum (øvelser med læringsmomenter)og utvikler verktøy for kulturbygging, menneskeutvikling og hvordan skolere spillerne i selvregulering (hvordan lære seg å lære). For å sikre riktige hospiteringsordninger burde klubben styre hvilke spillere som hospiterer med de ulike lagene i klubben og koordinere dette med de aktuelle lagstrenerne, foreldrene og spillerne.

Spillemodellen beskriver hvordan klubbens

42

lag skal fremstå i fotballspillets ulike faser. For å kunne bruke en spillemodell må man først dele fotballspillet inn i forståelige faser og underfaser. Deretter fyller man disse fasene med beskrivelser for hvordan klubben ønsker at sine lag skal spille i de ulike fasene. Slik som alt annet må dette forankres og følges opp i hverdagen for å ha en effekt og verdi.

Analysemodellen beskriver hvordan man evaluerer treninger og kamper. Hvilke

gjøres analysene varig for spillerne? Svarene på slike spørsmål legges inn i en analysemodell og brukes gjennom hele klubben.

Dersom man ønsker å tiltrekke seg og holde på dyktige trenere må man sørge for at trenerne opplever det som like attraktivt og opplever å ha like bratt læringskurve som det spillerne gjør. Derfor må man utarbeide

KATEGORIER: Eksempel på hvordan fotballspillet kan kategoriseres for å periodisere at man trener på hele fotballspillet. Denne illustrasjonen er hentet fra Ready Fotballs Spillemodell.

VARIABLER: Eksempel på variabelsett som kan brukes i videoanalyseverktøyet Interplay Sports for å gjøre spilleranalyser, så vel som lagsanalyser ift etablert angrepsspill og overgang fra angrep til forsvar.

OPPFØLGING: Eksempel på oversikt over planlagte treneroppfølgingstiltak.

videoanalyseprogrammer skal man bruke til hvilke analyser, hva ser man etter i analysene sine, hvor ofte og hvilke aktiviteter skal analyseres, hvordan formidles, presenterer og

en trenerutviklingsmodell som beskriver hva trenerne skal lære og hvilke kurs, studieturer, trenerforum og sosiale aktiviteter man skal ha for trenerapparatet gjennom sesongen. I

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

Hvis man trener mye med godt fokus, kan man ytterligere forbedre denne læringskurven ved å legge til rette for læringseffektiv aktivitet på fellestreninger. Her er mange enige om at spillsentrert aktivitet med høy intensitet over korte intervaller og en Sokratisk pedagogikk kan være fornuftige ingredienser.

Hva gjelder egentrening, har jeg inntrykk av at potensiale ikke er tatt ut hos de fleste.

Lystbetont, lekbasert aktivitet alene og med andre kan fortsatt gjøres mer læringseffektivt gjennom å gi spillerne verktøy som Samuelsenfamiliens Skills Matrix som ble nevnt tidligere i denne teksten. Jeg har inntrykk av at mange spillere ikke vet hvordan man kan legge opp læringseffektive og morsomme egentreningsøkter. Her kan klubber og trenere hjelpe til og gi spillerne verktøy for å gjøre egentrening morsommere og mer læringseffektivt.

Oppsummering

GÅTT GRADENE: Karim Rekik er en av ungguttene som har nådd Manchester Citys A-lag via klubbens akademi.

Foto: DIGITALSPORT

Ready Fotball spiller trenerne smålagsspill mot hverandre en gang i uken, har egne julebord, samles på kontoret for kaffe og småprat så ofte som mulig, får videooppfølging av Utviklingssjefen på deres praksis, fyller ut egne trenerutviklingsskjemaer og deltar på andre planlagte utflukter, seminarer og samlinger.

Trener Gjennom studiebesøket til de engelske akademiene fikk jeg bekreftet det forskning allerede har pekt på. For å kunne lære best mulig må man ha en best mulig relasjon til de man lærer med. Eller som Hønefosstrener og Psykolog Leif Gunnar Smerud ordlegger seg, å gjøre gjennom å være.

Treneren må derfor være fremragende på å skape sunne relasjoner til sine spillere og et levende læringsmiljø. For å kunne bruke denne relasjonen til noe annet enn bare et hyggelig miljø, må selvfølgelig treneren ha et visst nivå på sin treningsmetodiske kompetanse og ledelseskompetanse. Med treningsmetodisk kompetanse mener jeg evnen til å ivareta treningsprinsipper, legge til rette for og følge opp læringseffektive øvelser på en pedagogisk effektiv måte. Med ledelseskompetanse mener jeg evnen til å få

alle til å jobbe samlet, holde seg informert og være opptatt av de samme prosessene i kamp som de er i treningsarbeidet. Trenerrollen er selvfølgelig langt mer kompleks enn dette, men i mine øyne er dette tre overordnede temaer effektive trenere behersker godt.

Spiller Læring er ikke noe man passivt kan motta.

Forutsetningen for prestasjonsframgang er derfor en indre drivkraft hos spilleren som setter han/hun i stand til å gjøre det som er nødvendig for å lære. Denne indre drivkraften som bor i spillerne kan livnæres gjennom et godt miljø med gode betingelser fra forbund, krets, klubb, trener og menneskene rundt spilleren.

Denne drivkraften kan komme til uttrykk gjennom et intenst fokus når man trener.

Evnen til å være opptatt av og bry seg om at hver eneste berøring på ballen og hver bevegelse skal ha et formål, er en viktig forutsetning for å få et effektivt læringsutbytte av sine fotballtreninger.

Og for å maksimere læringseffekten av å trene så fokusert må man gjøre dette ofte. Jo flere timer man trener med slik kvalitet, jo raskere kommer man seg til neste ferdighetsnivå i utviklingstrappa.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

Det er begrenset med overføringsmuligheter av det som skjer i Manchester Citys og i Manchester Uniteds akademier slik de fleste norske klubber er drevet i dag. Klubbene trenger hjelp til å få på plass ressurssterke og kompetente klubbledere. Kanskje kan krets og forbund være behjelpelige med å finne strategier for hvordan flere klubber kan opparbeide seg ressurser til å fulltidsansette sportssjefer, etc, samtidig som trenerne stiller krav til at klubben skal drives helhetlig. Økte treningsavgifter, sponsorkomiteer og dugnader kan være virkemidler til å komme i gang.

Når klubbene ledes godt, kan man enklere rekruttere inn gode trenere og følge opp disse. Og med trenerne kommer kvaliteten på feltet som spillerutviklingen behøver. 50 fotballtrenere på studiebesøk i Manchester har sett hvor lista kan ligge på spillerutvikling og trenerne kan være gode pådrive til å få i gang de store prosessene som er nødvendig for å løfte norsk spillerutvikling til det nivået vi kan ligge på.

Samtidig som man er opptatt av spillerutvikling må man ikke glemme fotballens primære posisjon i samfunnet – som utvikler av sunne og engasjerte samfunnsborgere. I min klubb har vi 703 spillere som er aktive. Jobber vi godt vil kanskje 10 av disse kunne bli profesjonelle yrkesutøvere i fotball. Dvs at 693 av de som nå spiller i klubben kommer til å bli noe annet enn fotballproffer. Da er det viktig at klubben og miljøet rundt jobber for at samtlige 703 spillere sitter igjen med en optimal opplevelse og utbytte utover det som angår fotballferdigheter. Og driver vi seriøst vil kanskje spenningssøkende tenåringer få utløst spenningsbehovet sitt i trygge rammer hos fotballklubben. Da blir det kanskje ikke nødvendige for våre tenåringer å oppsøke spenning ved å vanke på Oslo S og prøve ut spennende ting der.

43

TEMA spillerutvikling

Spillerutvikling og effektiv læring trenere kan jobbe med spillerutvikling på feltet uavhengig av ressurser og nivå. Imidlertid må det understrekes at metodikken passer best for spillere som har nådd formalstadiet i Piagets teori (Berger 1998; Ormrod 2008). Det vil vanligvis si spillere fra 11-12 år og oppover. Metodikken tar utgangspunkt i læringsteorien om selvregulering og fokus på arbeidsoppgaver.

Dette er satt inn i et gjennomført system som oppleves å gi raskere og mer varig fremgang og læring enn tradisjonell norsk coaching.

Av Kristian Holm Carlsen, FfK

Nedenfor beskrives denne metodikken nøye for en rolle på banen; sentral midtbane i et 1-4-4-2 system for en G16 interkretsspiller.

Den samme framgangsmåten gjelder også for alle de andre rollene, men de rollespesifikke arbeidsoppgavene er forskjellige for de ulike rollene. Samtidig er noen generelle arbeidsoppgaver like for alle eller de fleste rollene, og et utvalg kommer fram her.

Kristian Holm Carlsen i Fotball for Kids skriver i denne 2.0 Hva er selvregulering? artikkelen om spillerutvikling Selvregulering handler om en persons evne til å være delaktig i sin egen læring og effektiv læring, sett fra og endring, samt å ha kontroll over indre mentale prosesser (Boud 1995; Ormrod 2008; hans ståsted.

1.0 Innledning I mine øyne er fotball en taktisk idrett. Det er også en teknisk, eksplosiv, utholdende og mental idrett, men spillet kjennetegnes spesielt av høye krav til fotballforståelse, og valg med og uten ball. Dette gjelder både i forhold til helheten i spillet og for hver enkelt rolle. Dermed blir spillernes læring og trenernes opplæring helt avgjørende. I relasjon til dette er det mange ulike prinsipper, metoder og læringsteorier som kan benyttes (Brattenborg & Engebretsen 2001; Giske 2003; Hemmestad 2003; Illeris 1999; Imsen 1997; Jordet 2005; Nilsen & Kvale 1999; Ormrod 2008; Ronglan 2008; Stelter 2002).

Innledningsvis presiseres det at artikkelen ikke kommer til å forklare ulike metoder, tilnærminger, definisjoner og teorier på læring, pedagogikk og didaktikk. I stedet for presenteres en konkret metodikk på hvordan

44

Toering et al. 2009; Toering et al. 2011). Den inneholder fem faser eller prosesser (Toering et al. 2009; Toering et al.

2011): 1) Å sette mål eller standarder, 2) planlegging, 3) selvobservasjon (”selfmonitoring”), 4) selvevaluering og selvforsterkning og 5) selvrefleksjon over punkt 1-4. I praksis innebærer dette at

spillerne øver på konkrete ferdigheter eller arbeidsoppgaver i spill og spillformer. Dette kombineres med at spilleren selv evaluerer egen prestasjon og finner tiltak for forbedring.

3.0 Opplæring på trening og i kamp Gjennom hele sesongen ble opplæringen delt i trening og kamp i syv faser. På trening lærte spillerne i hovedsak generelle individuelle ferdigheter, samt litt av det som er fokus i kamp. I kamp var fokuset både individuell ferdighet, rolleferdighet, og relasjonell- og kollektiv ferdighet. Generelle individuelle ferdigheter eller arbeidsoppgaver er for eksempel alle i angrep og alle i forsvar, slå harde pasninger, motta ballen rettvendt/ sidevendt, vinne ball, slå og gå (sprint), spille enkel fotball, orientering i forkant, sikte på hjørnene, værs så god-score-mål-pasning, balltempo, 1.touch, ro med ball, ikke banning og stå i balanse i det skuddet går (keepere). Min erfaring er at mesteparten av det en spiller trenger å lære for å bli en god fotballspiller og et godt menneske kan omformes til en arbeidsoppgave, kvantifiseres og øves på i spill på trening og i kamp.

I tillegg hadde hver trening ulikt tema, ulik intensitet og ulik pedagogikk. Imidlertid hadde hver trening med samme tema og pedagogikk samme oppbygning fra gang til gang, men ulike øvelser og fokusområder innenfor tema. En vanlig uke utenom sesong så slik ut:

Tabell nr. 1: En vanlig treningsuke for et G16 interkretslag utenom sesong. I sesong ble det som regel fire treninger

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

TEMA spillerutvikling + kamp eller tre treninger + kamp.

Siste trening før kamp ble byttet ut med kampforberedende trening. Denne økta inneholdt som regel tema fra trening 2, samt i enkelte tilfeller kampspesifikke forberedelser. Sistnevnte ble stort sett brukt for å lære spillere denne formen for trening.

I kamp brukte vi også selvregulering og arbeidsoppgaver som pedagogisk metode.

Videre hadde vi som regel en lettere økt (restitusjonsøkt) eller fri dagen etter eller to dager etter kamp. Tema på en restitusjonsøkt var som regel glede, restitusjon og litt innhold fra trening 2. De gangene det bare ble tre treninger slo vi sammen tema fra trening 1 og 3 i samme økt. På den måten fikk vi en mest mulig gjenkjennelig prosess gjennom hele sesongen, og vi fikk repetert alle temaene hver uke. 1A/1F = 1.angriper/forsvarer. EA/EF = etablert forsvar/angrep. Dette inkluderer innleggsfasen offensiv og defensivt.

På trening øvde spillerne på ferdighetene eller arbeidsoppgavene ovenfor i vanlig spill i tråd med teorien om selvregulering. Som oftest øvde vi på 2-5 ferdigheter i løpet av en trening hvor vi brukte selvregulering som metode. I starten er det trolig best å fokusere på en ferdighet eller arbeidsoppgave i hver spillperiode. Alternativt er det med økt erfaring og ferdighet mulig å øve på 2-3 ferdigheter eller arbeidsoppgaver samtidig.

Samme ferdighet eller arbeidsoppgave kan så repeteres i den neste spillperioden med samme eller ny målsetting, eller spillerne får en ny arbeidsoppgave. I starten er det greit at treneren setter en målsetting, men etter hvert bør spillerne læres opp til å sette seg mål selv.

Framgangsmåten kan illustreres med et eksempel. Tema på dagens trening er etablert angrep og vi skal øve på orientering i forkant, balltempo og å slå harde pasninger.

Vi spiller seks kamper à 3-5 minutter slik at spillerne øver på en ferdighet eller arbeidsoppgave i to etterfølgende kamper. I første periode får de i oppgave å øve på å orientere seg i forkant, og målet er å gjøre det så ofte som mulig eller å glemme det så sjeldent som mulig. I andre periode øver de på det samme, men de får i oppgave å lage en målsetting for seg selv. I pausen spør jeg alle om hva de hadde som målsetting og hvor mange ganger de orienterte eller glemte å orientere seg i forkant. I de to neste periodene øver de på balltempo, og i de to siste periodene øver de på å slå harde pasninger. Hele tiden med samme framgangsmåte. På neste trening med samme tema bør arbeidsoppgavene fra

sist gang repeteres for så å øve på 2-5 nye ferdigheter eller arbeidsoppgaver.

4.0 Opplæring i syv faser: Fase 1; januar og februar På trening øvde vi på generelle individuelle ferdigheter eller arbeidsoppgaver. I kamp øvde vi på generell forståelse av rolle i kamp.

Det vil si 1) hvilket/hvilke rom spilleren i sin posisjon/rolle skal true offensivt, og 2) å være kompakt defensivt inkludert hvilke spillere som skal samarbeide defensivt. Vi sa det samme om og om igjen foran hver kamp og for hver lagdel eller rolle.

Fase 2; mars og april På trening og egentrening øvde spillerne på generelle individuelle ferdigheter eller arbeidsoppgaver, spisskompetanse og forbedringsferdighet.

Dette var momenter som spillere og trenere kom fram til sammen. I kamp øvde de på individuell arbeidsoppgave 1 og 2. Se tabell nedenfor for presisering. Nevnte sentrale midtbanespilleren øvde på dette til de var mer eller mindre automatisert før han fikk nye arbeidsoppgaver fra tabell nr. 3.

byttet vi arbeidsoppgaver og bygde på slik at spilleren etter hvert fikk flere arbeidsoppgaver i samme kamp. Se tabell nedenfor for presisering. I tillegg forklarte vi og illustrerte hva de ulike oppgavene innebar. Mest i forbindelse med kamp, men også litt på trening. Innbytteranalyse vil si at spillere på benken fikk i oppgave å se hvordan spilleren i samme rolle presterte på de skisserte arbeidsoppgavene. Når en annen sentral midtbanespiller satt på benken fikk han for eksempel i oppgave å telle antall ganger de sentrale midtbanespillerne Fase 4; mai og juni På trening og egentrening gjorde vi det samme som i fase 2. I kamp forsatte vi med rolleferdighet, og relasjonell- og kollektiv ferdighet som innbytteranalyse. I denne fasen hang vi alltid opp en oversikt over de ulike rolleferdighetene eller arbeidsoppgavene for hver enkelt rolle i garderoben før kamp.

Det vil si at vi hang opp en tilsvarende oversikt som i tabell nr. 3 for alle de ulike rollene. De fleste hadde vært gjennom tre offensive og tre defensive rolleferdigheter.

Tabell nr. 2: Oversikt over spisskompetansen, en ferdighet som må forbedres og to ulike arbeidsoppgaver i kamp for en sentral midtbanespiller.

Fase 3; april og mai På trening og egentrening gjorde vi det samme som i fase 2. I kamp begynte vi å jobbe mer systematisk med rolleferdighet og med innbytteranalyse. I henhold til rolleferdighet begynte vi med at spilleren øvde på en offensiv og en defensiv ferdighet eller arbeidsoppgave i hver kamp. Deretter

Imidlertid var det litt forskjell i hvor langt spillerne hadde kommet i læringen av dem. Dermed hadde de selv mulighet til å bestemme hvilke og hvor mange ferdigheter eller arbeidsoppgaver de ville øve på i en kamp. De som hadde kommet lengst i læringen fikk en videreutvikling av 1-2 rolleferdigheter,

Tabell nr. 3: Tre ulike defensive og offensive rolleferdigheter eller arbeidsoppgaver for en sentral midtbanespiller.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

45

TEMA spillerutvikling samt eventuelt en ny arbeidsoppgave. For eksempel fikk vår sentrale midtbanespiller en tilleggsoppgave om også å prøve å motta ballen på bortersiden av nærmeste forsvarer slik at han kunne ta med ballen inn i motsatt rom. Dessuten fikk han i oppgave å øve på å gi positiv feedback til medspillere i kamp. Videre ønsket vi at hver spiller skulle beherske minimum to ulike roller på banen. Tidligere hadde de fleste øvd litt på offensive og defensive rolleferdigheter i andre roller. Nå som de kunne se en oversikt over rolleferdighet for alle rollene ble det etter alt å dømme enklere for dem å forstå ulike roller.

Relasjonell- og kollektiv ferdighet som innbytteranalyse vil si at de som satt på benken fikk i oppgave å se på samarbeidet mellom to roller på banen, en lagdel eller laget som helhet. Dette kunne for eksempel være å se på avstanden mellom de to sentrale midtbanespillerne, hvordan de vekslet og samarbeidet på bevegelsene sine, antall balltap på egen banehalvdel, sikringsforhold ved duell eller antall ganger motstanderen klarte å skape gjennombrudd i rom to i bakre ledd.

Fase 5; august Trening og egentrening er lik fase 2. I kamp fortsatte vi med å lære rolleferdighet, og relasjonell- og kollektiv ferdighet som innbytteranalyse. Denne fasen var ganske lik fase fire, noe som også var nødvendig siden fotballspillere har en tendens til å glemme en del i sommerferien. Det nye eller progresjonen i denne fasen var at hver spiller fikk utdelt sitt eget individuelle ark med sine individuelle arbeidsoppgaver og rolleferdighet. De fleste bortsett fra keeperne og noen rendyrkede spillere fikk et ark eller utklipp for to ulike roller. De individuelle arbeidsoppgavene var imidlertid de samme

for samme spiller. Se tabell nedenfor for presisering. I tillegg fikk de fleste spillerne en ny individuell arbeidsoppgave de skulle øve på i kamp og på trening.

Fase 6; september I denne fasen jobbet vi både med nye generelle ferdigheter og repeterte tidigere ferdigheter på trening. Dessuten berørte vi nye rollespesifikke ferdigheter for de i ulike spillfasene eller angrepstypene på trening, men vi jobbet ikke like systematisk med dem som med de skisserte rolleferdighetene i tabell nr. 3 og 4. Tanken var at spillerne skulle lære de utvalgte ferdigheter til de ble automatisert, samt stadig introduseres for nye momenter.

På den måten får vi en progresjon utover i sesongen og fra sesong til sesong. Dessuten blir det en god kombinasjon i bruken av læringsstrategiene ”shaping” og ”chaning” (Ormrod 2008). I tillegg fikk spillerne i oppgave å evaluere sin egen prestasjon skriftlig i to kamper. Det vil si at vår utvalgte sentrale midtbanespiller skulle evaluere sin prestasjon på alle arbeidsoppgavene eller rolleferdighetene i tabell nr. 4. Nedenfor presenteres hele evalueringen for nevnte spiller i en kamp.

Defensivt: Jeg er ganske fornøyd med det defensive. Jeg føler jeg dekker en del rom og er flink til å gå i press når det er det riktige valget. Jobbingen min er også bra og jeg føler at frekvensen var bra. På det å falle av med forsvaret for å vinne andre baller er jeg godt fornøyd selv om jeg noen ganger er litt seint ute med å falle av.

Offensivt: Jeg er fornøyd offensivt. Jeg holder beina i gang og gjør mer opp og ned bevegelser enn bevegelser sideveis. Det er en gang jeg går på et kryssløp som ikke er så lurt og kan

Tabell nr. 4: Utdelt ark til en sentral midtbanespiller med oversikt over rolleferdighet for en sentral midtbanerolle og hans individuelle arbeidsoppgaver.

46

gjøre at vi kommer i ubalanse. Ellers holder jeg balansen i laget og står etter i det vi for eksempel slår inn. I det jeg mottok ball var jeg orientert og sidevendt sånn at jeg kunne gå fremover med en gang og holde et godt balltempo på få touch.

Nullstille: Jeg er greit fornøyd med nullstillingen i dag.

Det var noen situasjoner hvor jeg selv følte at nullstillingen kunne vært bedre, spesielt mot slutten av kampen.

Feedback: På feedbacken i dag er jeg også fornøyd. Jeg gir ros til de som gjør noe bra og jeg gir også beskjed hvis det ikke er så bra eller om ting de kunne gjort bedre.

En touch: På en touch i dag er jeg godt fornøyd med første omgang. Jeg er fornøyd med at jeg bruker en touch ganske ofte istedenfor å bruke flere touch. I andre omgang er jeg ikke så flink, laget blir litt mer stresset og jeg begynner å bruke noe mer touch i situasjoner hvor jeg kan la ballen gå.

Dueller: I duellspillet er jeg fornøyd både langs bakken og i lufta. Jeg vinner de fleste i luften og jeg vinner også mange langs bakken. Dette er jeg godt fornøyd med og jeg tror at det mentale fokuset og viljen til å vinne dueller gjorde at jeg vant mange dueller i dag.

Fase 7; oktober På trening fortsatte vi å lære nye og repetere tidligere generelle individuelle ferdigheter.

Samtidig var planen å begynne å jobbe mer med relasjonell ferdighet på trening. I kamp var planen å jobbe med ”coaching”, og relasjonell- og kollektiv ferdighet med innbytteranalyse. ”Coaching” vil si at spillerne skulle vurdere hverandres prestasjon i kamp. Imidlertid kom vi ikke hit grunnet for mange kamper med for mange lag. Det ble få vanlige treninger og spillerne ble fordelt på G16, G19 og B-lagskamper, og med to kamper per spiller i snitt per uke. Vi prøvde å motarbeide dette da spillerne ble for slitne, men andre i klubben hadde andre interesser.

Planen videre ville vært å tilføre stadig nye generelle ferdigheter og rolleferdigheter i form av arbeidsoppgaver. Listen over alle detaljer som kan læres i en rolle er jo svært lang. Samtidig tilsier erfaring at alt må repeteres minimum en gang hver andre måned. I tillegg ville det vært naturlig å jobbe

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

TEMA spillerutvikling mer med relasjonell- og kollektiv ferdighet.

Imidlertid ble ikke jeg med spillerne fra dette laget videre opp til junior, og flere spillere forlot også klubben etter sesongen.

Til slutt må det nevnes at vi også brukte andre opplæringsstrategier som champions League med ”shopping”; miniseminar i garderobe før trening; fagsamlinger med videoanalyse, gruppeoppgaver, quiz etc.; tips til hva de skal se etter når favorittlaget sitt spiller; utdelt ark med sitater fra kjente fotballspillere; formelle og uformelle individuelle spillersamtaler; hjemmeoppgaver (”lekser”); og å trene yngre lag.

5.0 Erfaringer Framstillingen ovenfor er fra en sesong for et G16 lag jeg tok over i januar, med vinterferie og dårlig vær i februar, sommerferie og ”kamphysteri” i høstsesongen. Dermed tilsvarer det ca syv måneder med systematisk opplæring. Medtreneren hadde trent dette laget før slik at spillerne allerede hadde en god forståelse for en del lagtaktiske og rollespesifikke momenter.

I starten var spillerne lite bevisst egen prestasjon i spill på trening og i kamp, men de ble raskt flinkere. Egenevalueringen av spilleren ovenfor indikerer også god refleksjon og høy bevissthet rundt egne prestasjoner. Ut over dette erfarte vi følgende: 1) Vi opplevde en fantastisk prestasjonsframgang både individuelt og som lag. 2) Det resulterte i læring, noe som ble observert ved at flere spiller fortsatt presterte bra på de samme ferdighetene et år senere. 3) Resultatene gikk opp og ned slik det ofte gjør med unge spillere, samt at spillerne av og til ble litt forvirret. 4) Stor motstand fra mange i foreldregruppa siden vi ikke fokuserte nok på topping av lag og det å vinne. 5) Spillerne var både fornøyd siden de opplevde enorm framgang og ikke fornøyd siden de ble påvirket av foreldrene.

Det må også legges til at jeg også har gode erfaringer med denne pedagogikken i flere årsklasser, i skolesammenheng, samt med topplag og breddelag på senior nivå.

Konklusjonen så langt er at framgangsmåten er mye mer effektiv og spillerutviklende enn den pedagogiske tilnærmingen som synes rådende i norsk fotball. Dette gjelder uavhengig av nivå så lenge spillerne er kognitivt klare for å benytte en slik pedagogikk. I enklere form fungerer den fint helt ned til 9-års alder.

Dessuten oppleves det i større grad som en spillerbasert utviklingsmodell enn den

tradisjonelle trenerbaserte utviklingsmodellen (Giske 2012).

ut av når han bør komme mot og når han bør stikke fra i forhold til det å bruke opp og ned bevegelser i lengderetning.

6.0 Tankevekkere I forbindelse med bruken av denne framgangsmåten eller pedagogikken er det blant annet viktig å gruble over følgende spørsmål: 1) Vil et konkret fokus på en/noen arbeidsoppgaver hemme eller redusere andre valg og handlinger, og/eller ta bort fokus fra å score mål? 2) Klarer alle spillerne å formidle sin forståelse og tankeprosess verbalt? 3) Hvordan påvirker et slikt mentalt fokus en spillers telisk versus paratelisk tilstand (Kjørmo 1994) og ”flow” (Csikszentmihalyi 1990). 4) Hvor mange økter per uke og periode med denne pedagogikken? 5) Hvor stor andel med denne metoden i forhold til annen pedagogikk? 6) Hvordan finne gode arbeidsoppgaver? Dette henger jo sammen med trenerens fotballfaglig kunnskap og fotballfilosofi. 7) ”Negativ” eller ”positiv” måloppnåelse. Det vil si om spillerne for eksempel skal vurdere prestasjonen i henhold til antall ganger de orienterer seg i forkant eller antall ganger de glemmer å orientere seg i forkant. Her vil jo spillerens motivasjon, ferdighetsnivå og selvoppfating også være avgjørende (Skaalvik & Skaalvik 1996). 8) Skal spillerne få tildelte mål fra trener eller lage egne mål?

På bakgrunn av flere års erfaring med bruk av denne pedagogikken på feltet og undervisning i pedagogikk på idrettshøgskole har jeg noen klare meninger angående spørsmålene ovenfor. Men i stedet for å gå nærmere inn på dette her, anbefaler jeg alle som tester ut metodikken om selv å danne seg noen svar på disse spørsmålene. Når det gjelder selve framgangsmåten så er det muligens noen som synes det virker litt for omfattende eller komplisert til å begynne med. Imidlertid er det ikke så vanskelig, og som nevnt kan alle gjennomføre den i en eller annen form uavhengig av nivå eller ressurser. Det enkleste vil være å starte med generelle individuelle ferdigheter i trening og kamp. Så kan du etter hvert eventuelt begynne å jobbe mer systematisk med rolleferdighet, og relasjonellog kollektiv ferdighet. I toppfotballen vil det også være naturlig å jobbe med kampspesifikke arbeidsoppgaver i forhold til neste motstander.

Til slutt må det understrekes at selv om arbeidsoppgavene er svært konkrete, er det viktig å gi spillerne mulighet til selv å erfare og finne ut hvordan de skal løse de ulike rolleferdighetene. For eksempel oppfordret vi til stadighet at nevnte spiller selv skulle finne

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2013

Litteraturliste Berger, K.S. (1998). The Developing Person Trough the Life Span (Fourth Edition). Worth Publisher Boud, D. 1995. Enhancing learning through self assessment. London: Kogan page Brattenborg, S. og Engebretsen, B. (2001).

Undervisningsprinsipper. Høyskoleforlaget, Kristiansand S Csikszentmihalyi, Mihaly (1990). Flow – The Psychology of optimal Experience. Harper Perennial Giske, Anders (2012). Jakten på oppdagelser og myter. FOTBALLtreneren Spesial, nr. 1 – 2012, s.

11-20 Giske, Rune (2003). Refleksjoner omkring ballspillopplæringen. Moving bodies – mennesket i bevegelse. Norges idrettshøgskole, 112-132 Hemmestad, Liv (2003). En kontekstuell tilnærming til coaching. Moving bodies – mennesket i bevegelse.

Norges Idrettshøgskole, 73-90 Imsen, G. (1997). Lærerens verden: Innføring i generell didaktikk. Oslo: Tano Aschehoug Jordet, G. (2005). Applied cognitive sport psychology (ACSP) in team ball sports: An ecological approach. In R. Stelter & K.K. Roessler (Eds.), New Approaches to Sport and Exercise Psychology (147174). Meyer & Meyer Sports Books.

Kjørmo, O. (1994). Idrettspsykologi. Termer og begreper i idrettsfaglig sammenheng. Oslo: Norges idrettshøgskole Nilsen, K. & Kvale, S., red. (1999). Mesterlære: Læring som sosial praksis. Oslo: Ad notam Gyldendal Ormrod, J.E. (2008). Human Learning. Upper Saddle River, N.J.: Pearson/Merrill Prentice Hall (5th ed.)

Ronglan, L.T. (2008). Lagspill, læring og ledelse.

Oslo: Akilles Skaalvik, E. M. og Skaalvik, S. (1996).

Selvoppfatning, motivasjon og læringsmiljø. TANO A.S. Stelter, R. (2002): Coaching – læring og udvikling. Danmark: Psykologisk Forlag A/S, 2002.

Toering, T.T., Elferink-Gemser, M.T., Jordet, G., Jorna, C., Pepping, G.-J. & Visscher, C. (2011). Selfregulation of Practice Behavior Among Elite Youth Soccer Players: An Exploratory Observation Study.

Journal of Applied Sport Psychology, 23, 110-128).

Toering, T.T., Elferink-Gemser, M.T., Jordet, G. & Visscher, C. (2009). Self-regulation and performance level of elite and non-elite youth soccer players.

Journal of Sports Science, 27, 1509-1517).

47

25 år med fotballtreneren – 115 utgaver på en minnepenn få tilgang på flere tusen fagartikler fra norsk og internasjonal fotball fra 1987 til 2012. les artikler fra noen av våre største trenerprofiler de siste 25 åra.

Nr 1 Mars 1999

Fotballtreneren0405

11-10-05

00:35

Side 1

Nr. 4 • oktober 2005 • 19. årgang

Stig Mathisen Konflikter

NORGE gode i U19-EM

Holdninger

side 12-13

Talentutvikling

Mari (13):

«MIN DRØMMETRENER» side 16-17

TORD GRIP

Vi besøker VINDBJART side 14-15

på Cupfinaleseminaret side 9

COERVER på seminar i Kr.sand Foto: IVAR THORESEN

side 18-19

ANALYSE Info om videoverktøy side 24-25

Medlem av

Offisielt organ for

Fotballtreneren er det eneste rene fotballfaglige magasinet i Norge og har kommet ut med 4-6 utgaver hvert år siden 1987. Nå har NFT samlet denne unike skatten på ett sted.

Få samtlige 115 utgaver som pdf-filer på en egen NFT minnepenn.

Vær rask – kun 400 eksemplarer tilgjengelig!

"Fotballtreneren har opp gjennom årene bidratt til å gi meg inspirasjon i mitt virke som fotballtrener. Gjennom artikler og intervjuer med andre trenere har jeg fått innsyn i andres tenkemåte og praksis. Dette har også gjort meg i stand til å holde en bedre oversikt på hva som skjer i trenermiljøet i fotball-Norge."

Nils Arne Eggen, styremedlem NFT og ivrig leser av Fotballtreneren

Minnepennen vil være utstyrt med NFT-logo og lagt i en flott eske merket med Fotballtreneren 25 år (1987-2012).

Pris for minnepennen

– Fotballtreneren 25 år (1987-2012) • Pris for NFT-medlemmer kr 1.499,- (hjemsendt) • Pris for ikke-medlem kr 1.999,- (hjemsendt) Bestilling gjøres til NFTs administrasjon på: e-post: tedmoen@online.no eller mobil: 918 85 123.

r e s i e r s t t Idre l l a b t Fo l l a b d Hån g n i m Svøm

iser

ettsre r d i g o e p p u gr Spesialist på

Indre Østfold reIsebyrå as

Postboks 134 • 1851 Mysen tlf: 69 84 71 00 • e-post: ior@ior.no

www.ior.no

0312 www.dmtalvdal.no

r e g n i r e n r u t r Treningsleire l l a b t o f k s n a Engelsk og sp Spesialturer