Fotballtreneren Spesial #1 2011

NR. 1 • JANUAR 2011 • 1. ÅRGANG

FÆGRI

hilser jubilanten

4-4-2

med Thodesen

SAMSPILL om kunnskap

KORT OG GOD

eller er det bra å være lang?

Offisielt organ for

FOTO: DIGITALSPORT

I samarbeid med

REDAKTØRENS innlegg Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med Norges Fotballforbund • 1. årgang NFT administrasjon Norsk Fotball-Trenerforening (NFT), adm. leder Teddy Moen, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. • Tlf.: 38 07 22 84 Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123 org.nr.: 971 267 895 • e-post: tedmoen@online.no web: www.trenerforeningen.no Styret i NFT Leder Steinar Høgtun, Mobil: 908 34 114 e-post: steinar.hogtun@lyngen.kommune.no Nestleder Ivar Morten Normark, Mobil: 975 01 433 e-post: imn@fkmjolner.no Tiltaksleder Mathias Haugaasen, Mobil: 905 89 188 e-post: mathias@haugaasen.no Styremedlem Frode Thomassen,Mobil: 917 52 973 e-post: frode.thomassen@uin.no Styremedlem Inger-Lise Brøste Fossnes, Mobil: 950 94 373 • e-post: ingerlise.fossnes@gmail.com 1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Mobil: 970 77 069 • e-post: dag@toppfotballsenter.no 2. varamedlem Tore Grønning, Mobil: 907 61 540 e-post: tore.gronning@rbk.no Juridisk konsulent Advokatfirmaet Hjort DA • Kontaktperson: Claude A Lenth, Partner • Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo Tlf.: 22 47 18 00 • Faks: 22 47 18 18 • Mobil: 416 96 089 e-post: cal@hjort.no Fotballtreneren Redaktør: Ivar Thoresen, Mobil: 907 40 551 e-post: ivar@dmtalvdal.no Redaksjonsutvalg: Dag Riisnæs, Mobil: 951 83 158 e-post: dag.riisnaes@fotball.no Øyvind Larsen, Mobil: 952 41 127 e-post: oyvind.larsen@fotball.no Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 e-post: tedmoen@online.no www.trenerforeningen.no Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen,Mobil: 907 40 551 e-post: ivar@dmtalvdal.no Nettredaktør Jan Otto Solberg, Mobil: 938 58 224 e-post: jan.otto.solberg@fotball.no Webmedarbeider Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 e-post: tedmoen@online.no Produksjon Fotballtreneren Layout: DMT Alvdal AS • Postboks 25, 2561 Alvdal. Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07 e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.no

Velkommen til det første håndfaste og konkrete jubileumstilbudet fra Norsk Fotballtrenerforening. Fotballtreneren SPESIAL er historiens første norske heldigitale fotballmagasin – som du enten kan lese direkte på nettet eller laste ned som pdf, skrive ut eller lese elektronisk når du måtte ønske det. nyoppusset og videreutviklet utgave av vårt medlems- og fagblad Fotballtreneren.

Velkommen til den digitale framtida Ivar Thoresen Redaktør

Vi er stolte over å kunne tilby våre medlemmer 52 sider pakket med fotballfaglig interessant lesning allerede i jubileumsårets aller første måned.

25 år gammel er Norsk Fotballtrenerforening – som vår første leder Anders Fægri skriver noen sider lenger bak i dette bladet – en «moden, selvstendig, reflektert og sunn voksenperson innen den norske fotballfamilien».

Det er også derfor vi er kreative, innovative og tar problemstillingen «Framtidas trener» på alvor gjennom å benytte også av teknologiens nye muligheter og er først på banen med et digitalt fotballfaglig magasin.

Vi håper Norsk Fotballtrenerforenings medlemmer setter pris på nyvinningen. Vi håper de fleste synes det er et godt valg å erstatte det tidligere utsendte engelskspråklige bladet Success in Soccer med et fyldig magasin med egenprodusert stoff der fotballfaget virkelig settes i sentrum, så

Medlem av

Så er det naturligvis ikke slik at medlemsbladet Fotballtreneren forsvinner. Fotballtreneren kommer som før i 5 utgaver i postkassene til medlemmene i 2011. Det bladet du nå leser er et supplement, og det skal også skille seg litt fra Fotballtreneren i form og innhold, selv om likhetene vil være flere enn ulikhetene.

Litt mer fra arkivene, litt mer konkret og litt flere øvelser og treningstips er noen av de tankene vi har gjort oss rundt Fotballtreneren SPESIAL. Men samtidig utfordrer vi deg – som medlem og leser – hva ønsker du å lese om i Fotballtreneren SPESIAL? Hvilke saker vil du vi skal ta opp? Send oss en e-post. Ris elle ros. Konkret og konstruktiv feedback er god feedback, akkurat som på treningsfeltet.

INNHOLD Fægri ser tilbake

side 6

På jakt etter gode

Samarbeidspartnere

konkret og matnyttig som mulig for trenere på ulike nivåer.

Og det handler ikke bare om framtidas trener.

Det dreier seg også om den unike skatten av fotballfaglig stoff vi har publisert gjennom 25 år med medlemsbladet Fotballtreneren.

Vi vil gjennom Fotballtreneren SPESIAL børste støvet av mange svært gode artikler som er blitt publisert i Fotballtreneren fra 1987 fram til i dag.

Det er ikke få. Godt over 100 utgaver av Fotballtreneren er utgitt. Vi kan ikke gi deg alt på nytt, men vi lover noen høydepunkter gjennom årets tre utgaver av det elektroniske medlemsbladet Fotballtreneren SPESIAL.

Hvorfor er ikke Norge best i verden?

side 28

internasjonale referanser

side 8

Fotball-litteratur

side 31

Hvem vinner i lengden

side 12

Spiss – kunsten og gleden

4-4-2 – kjennetegn ved

ved å score mål

side 33

spillestil

side 16

Habits of mind

side 40

Trenerklubben.no

side 25

Samarbeid og samspill

side 48

He made the people happy

side 26

10 gode trenerråd

side 50

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

3

5V5 VENOM

UMBRO FÅR DU HOS HOS OSS FÅR DU OGSÅ

UMBRO.NO

30% Faks: 380 79121 - Tlf: 38 07 91 20/ 41 62 77 01 Email: rita@sportsprofil.no

— The outsole features more and longer studs enhancing grip on a 3G surface.

— A soft neoprene gaitor has been added to the collar providing a snug, yet comfortable fit and keeping any 3G rubber chippings out of the shoe.

— We used a compression moulded EVA midsole to keep the foot low to the ground increasing stability.

— A TPU toe bumper protects from abrasion.

This is further enhanced through a high abrasion resistant layered print around the toe area, which also maintains slim profile.

— A lateral support frame around the midfoot supports the foot.

— Leather features heavily in the vamp proving excellent ball control and passing accuracy.

— An internal heel counter gives optimum support.

— Asymmetrical lacing further enhances ball feel.

— Heavily embossed areas in the medial midfootarea aid ball control and passing accuracy.

— The toe area features high quality leather for great ball feel.

Kjære trenerkollega Jeg er både stolt og glad over å få anledning til å kommunisere med deg gjennom denne «mimre-artikkelen». Styret i NFT vil på ulike måter markere at vi som medlemmer av Norsk Fotballtrenerforening er inne i foreningens 25. år i 2011. Min artikkel er et lite bidrag i et forsøk på kaste lys over foreningens start og første leveår. NFT har klart seg gjennom en noe trang fødsel, de første usikre barneårene og en søkende ungdomstid. NFT fremstår nå som en moden, selvstendig, reflektert og sunn voksenperson innen den norske fotballfamilien. bl.a. som et hjelpemiddel for å bedre arbeidsforholdene for norske fotballtrenere, uansett nivå. Vi utarbeidet forslag til statutter, lover og regler og fremla dette på NFFs forbundstrenersamling i Skien 9. november 1986. Her ble det så enstemmig vedtatt at det skulle dannes Norsk Fotballtrenerforening, basert på de organisatoriske og politiske innspillene prosjektgruppa hadde arbeidet fram. NFT skulle være åpen for alle fotballtrenere med formell utdanning, og den skulle arbeide for trenere på alle nivå i norsk fotball.

Det skal ikke underslås at NFT måtte kjempe mange harde kamper de første årene. En fagforening for fotballtrenere ble ikke møtt med entusiasme av alle andre medlemmer av den norske fotballfamilien. NFT søkte fra første stund samarbeid med Fotballforbundet sentralt og andre naturlige samarbeidspartnere innen familien. Vi arbeidet for å bli akseptert som et viktig medlem av familien, slik at fotballtrenere kunne bli møtt med respekt i ulike fora der fotballrelaterte saker sto på agendaen. Vi måtte alltid være godt forberedt og tørre å stå på foreningens standpunkter, for å kunne vinne aksept blant de allerede etablerte familiemedlemmene. Det var diskusjoner i mange fora, og fagmannen fotballtreneren ble etterhvert akseptert.

Som jeg skrev i min første lederartikkel i blad nummer 1 av «Fotballtreneren» vinteren 1987, ble foreningens arbeid delt inn i tre hovedområder. Jeg vil belyse noe av hva vi arbeidet med gjennom en del eksempler, slik at du bedre kan se hvordan hverdagen var i en lett blanding av amatør og non-amatør for norske trenere for 20-25 år siden.

Fagforeningsoppgaver Av Anders Fægri Leder NFT 1986-1997

Det hadde vært et par forsøk på å danne en trenerforening tidligere enn i 1986 også, men da strandet forsøkene, delvis på grunn av sterk motstand innen familien eller på manglende utholdende engasjement fra fotballtrenernes side.

Styret i Norges Fotballforbund satte høsten/ vinteren 1985-86 i gang en rekke toppfotballprosjekter. Ut i fra et slikt prosjekt sprang så dannelsen av NFT. Ett av prosjektene hadde som arbeidstittel; «Trenerens arbeidssituasjon/Trenerforening». Nils Arne Eggen, Arnfinn Ingjerd og undertegnede fikk i oppdrag å «dra» dette prosjektet. Vi arbeidet oss fram til en konklusjon om at en trenerforening hadde livets rett,

Det viktigste bidraget til å profesjonalisere arbeidsforholdene for norske fotballtrenere var den gang å få på plass en Standardkontrakt.

Denne skulle tilgodese arbeidstakerens/trenerens rettmessige stilling i arbeidslivet, og ble utarbeidet av foreningens advokat Gunnar Martin Kjenner. Her ble det utkjempet mange harde kamper med Serieforeningen, som representerte klubbene/arbeidsgiverne.

Særlig måtte vi gå mange runder for å få på plass en standardformulering når det gjaldt erstatningsdelen økonomisk. Lønn ut kon-

6 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

traktsperioden pluss erstatning for «tort og svie»/tapt yrkesanseelse var en lei nøtt å få på plass.

NFT var opptatt av at medlemmene måtte tørre å fronte fotballpolitiske synspunkter inn i styrerommene og i alle andre fora, når fotballtreneren som fagmann var den som ofte hadde gode fotballfaglige argumenter å bringe til torgs. Vi måtte ikke bare være synlige på treningsfeltene rundt omkring, men ta del i debatter der fotballfaget ble diskutert.

Trenerboikott. Dette var et hjelpemiddel som styret i NFT tok i bruk i starten, og som vakte stor diskusjon. Det var vanlig på denne tiden at når en trener «fikk sparken», så kunne det gå lang tid før klubben forsøkte å komme til enighet med den oppsagte treneren. Dette var ofte problematisk for treneren rent økonomisk. Styret i NFT fikk sine medlemmer med på å vedta trenerboikott i sine statutter. Dette innebar følgende: Når et medlem i NFT blir oppsagt i et arbeidsforhold før kontraktens utløp, SKAL ikke noe annet medlem i NFT gå i forhandlinger med gjeldene klubb FØR vårt medlem har fått alle sin kontraktsmessige forhold ordnet! Dette satte fart i sluttforhandlingene, og innebar ofte at vårt medlem hadde en garanti for at pengene skulle utbetales relativt raskt. På denne måten fikk også klubben på plass en ny trener, medlem i NFT, uten at det var gått så mange dager/uker.

NFT var i starten veldig opptatt av å fremme Fotballtrener som en yrkestittel. Det skulle bli legitimt å sette Fotballtrener som yrkestittel i telefonkatalogen. Det var få fulltidsstillinger innen fotballen, slik at det ble viktig for NFT å arbeide for å øke dette, samtidig som rettssikkerheten ble ivaretatt. Foreningens juridiske støtteapparat var her til stor nytte, både ved inngåelse av kontrakt og hvis det ble konflikt.

Fotballfaglige oppgaver Frivilligheten er selve bærebjelken innen fotballen. Slik var det i 1986 og slik er det fortsatt. NFT var en forening for alle trenere innen barne- og ungdomsfotballen også, selv om det jo er de som jobber i toppfotballen som det blir mest blest om. NFT har fra første stund hatt eget fagblad, Fotballtreneren, som alle medlemmer får. De første årene fikk medlemmene også det svenske og danske trenerbladet flere ganger i året. Vi hadde stor nytte og hjelp av trenerforeningene i Sverige og Danmark de første årene, og det ble holdt flere felles møter årlig.

Vi innførte Cupfinaleseminaret, med hovedvekt på fotballfaglige impulser. Vi hadde en grenseoppgang med de utdanningsans-

varlige i NFF, der de tok seg av den formelle utdanningen, og vi i NFT bidro når det kom til faglig impulsvirksomhet. Vi arrangerte Fotballsøndager, med faglig og kollegialt påfyll rundt en fotballkamp rundt omkring i distriktene. Vi var opptatt av at ikke all impulsvirksomhet måtte foregå i Oslo. Vi oppmuntret til dannelse av regionale trenerforeninger, der medlemmer av NFT, og den regionale trenerforeningen, hadde hjelp fra kretsenes utdanningsansvarlige for faglig og kollegialt påfyll. Vi arrangerte fagtreff foran landskamper, der en av landslagstrenerne stilte opp.

NFT arrangerte et nordisk topptrenerseminar, som ble en stor suksess, dog uten å bli fulgt opp fra noen av de andre landene.

Vi slo fort fra oss tanker på å søke om å få arrangere seminar for Den Europeiske Fotballtrener-Unionen. Den svenske trenerforeningen hadde et slikt arrangement, og holdt på å brekke nakken økonomisk på det.

Felles identitet/kollegialitet NFT var opptatt av å bygge opp kollegialitet helt fra starten. Vi anså det som viktig at de som jobbet innen toppfotballen til ulike tider, stilte opp på foreningens arrangementer. Det er av uvurderlig betydning at de som jobber på grasrota innen norsk fotball, av og til får anledning til å sitte ved samme bord som de profilerte kollegaene. De som en dag er på toppen, har tidligere ofte jobbet i den norske underskogen med utviklingen av spillere lengre nede i systemet. Da fikk de ofte inspirasjon av samvær med kollegaer høyere opp i hierarkiet. Det er alltid viktigst å gi.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

Jeg er svært takknemlig for alle de årene jeg fikk anledning til å jobbe med og for NFT. Det er alltid hyggelig å tenke tilbake på, å mimre og minnes, og å møte tidligere kollegaer. Jeg syns NFT skal være stolt av den rollen den har spilt i utviklingen av norsk fotball. I den første lederartikkelen skrev jeg; «Hvorvidt trenerforeningen har livets rett, er helt opp til deg og dine trenerkollegaer som er medlem av foreningen. Et valgt styre kan være et instrument i ledelsen og utviklingen av foreningen. Virkelig «kjøtt på beinet» får trenerforeningen først når den består av engasjerte, vitebegjærlige, kollegiale og ydmyke medlemmer.»

Jeg syns du og alle dine kollegaer som er medlem i NFT skal være stolte av at dere svarte positivt på denne invitten, NFT har virkelig blitt voksen.

Utviklingen av NFT helt fram til dagens utgave viser med all tydelighet at foreningen hadde livets rett!! Det var verdt hver kamp og hver diskusjon gjennom de 11 årene jeg satt som leder.

Takk for følget så langt NFT, jeg gleder meg til å følge deg videre.

7

På jakt etter gode internasjonale referanser I november 2010 reiste NTG Fotball Bærum med 30 spillere og fem ledere til Sao Paulo og Santos på ”kampsamling” for spillere og treningsleir for trenere. Det bor ca 30 millioner i delstaten Sao Paulo. På NTG legger vi vekt på å tilegne oss internasjonale referanser og lære av de beste. Brasil er kanskje verdens mektigste fotballnasjon med fem verdensmestertitler og en rekke fantastiske resultater for klubblag og ungdomslandslag.

Brasilianere er kanskje best i verden til å utvikle unge spillere og hadde for eksempel i 2009 1443 spillereksporter – salg til utenlandske klubber (Euroamericas/NRK.no 21.09.2010).

Av Viggo Strømme og Tomi Markovski, NTG Bærum

Derfor valgte vi å reise til Sao Paolo og Santos i Brasil i november 2010 for å spille gode treningskamper, få gode internasjonale referanser, lære en ny (fotball)kultur å kjenne og ikke minst lære av hvordan brasilianere driver sin fotballutdanning av unge spillere.

Vi spilte blant annet mot Pelé sin legendariske klubb, FC Santos, som også både Robinho og Diego har spilt for, og hvor det nye stjerneskuddet i brasiliansk fotball, Neymar, spiller nå. FC Santos er en stor klubb i brasiliansk sammenheng og rekrutterer spillere fra hele landet.

Bakgrunnen for våre observasjoner ligger hovedsakelig fra to kamper vi spilte mot PAEC (Pao de Acucar Esporte Clube), to kamper vi spilte mot FC Santos U16 og U18, samt observasjon av finalen i Sao Paulo-mesterskapet for U15 mellom Corinthians og FC

VERNER BALLEN: Brasiliansk spiller i en typisk situasjon, kroppen mellom ballen og motstander, i balanse og godt tyngdepunkt med ballen på fjerneste fot.

Foto: VIGGO STRØMME Santos. I tillegg en kamp med FC Santos sine elleveåringer. FC Santos U17 vant ”Paulista”mesterskapet i 2010, i finale mot Sao Paulo FC. U15-laget tapte finalen mot Corinthians.

Totalt spilte vi 13 kamper med våre to lag og det var mange likheter som gikk igjen fra kamp til kamp.

Hva kan vi lære av det vi observerte og opplevde?

Da velger vi å plukke ut tre hovedområder hvor brasilianerne var markant bedre en oss: Bruk av kroppen/fysiske ressurser og egenskaper: • Santos-spillerne var fantastisk gode til å verne om ballen i ulike situasjoner (se bildet). På finurlig vis klarte de ofte å få kroppen mellom ballen og motspiller på en effektiv måte som gir fordel enten ved at ballen ikke mistes, at spillsituasjoner løses godt, og eller at det ofte blir frispark - altså fordel Santos. Det virker som om dette er en viktig kulturell del av

spillet som går igjen på alle nivåer. Vi så 11-åringer gjøre det samme som de beste 18-åringene. I slike situasjoner så vi helt klart fordelen med å ha god balanse og sentralstabilisering, kombinert med lavt tyngdepunkt. En annen fordel viste spillerne ved å kunne bruke begge bein til å verne om ballen med i disse situasjonene.

Ofte blir pasningene spilt på foten lengst unna motstander for å gjøre det lett for mottaker.

• Alle de beste spillerne var generelt fotrappe og hurtige både rett frem og i retningsforandringer, men også spesielt fotballhurtige; altså det å kombinere fart og hurtige bevegelser med og uten ball med god fotballforståelse i(forhold til motstandere og situasjon). Av alle vendinger som ble utført i disse kampene var det lett å se at brasilianerne var mer effektive og rasjonelle.

• Hodespill og dueller i lufta har vi kanskje trodd at vi er veldig gode på her hjemme, men kampene viste at vi tapte de fleste

8 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

I BRASIL: NTG-gutta i Brasil. Her var det mye å lære. Foto: VIGGO STRØMME

duellene på god timing, god spenst og det å gå opp tidlig, henge og utføre et effektivt hodestøt (til medspiller, mot mål eller i rett rom).

Ballkontroll/repertoar: • Alle de brasilianske spillerne var meget ballsikre og hadde generelt bredt og velutviklet repertoar med begge bein og hele kroppen, samt generelt god kontroll på ballen i de fleste situasjonene. Det gjaldt de fleste elementene i spillet; medtak, mottak, føring i fart, retningsforandring med ballen, forbipasseringer og i hodespill og bevaring av ballen som nevnt over.

• Langskudd: På alle nivå var skudd både under spill og frispark på øvre tredel farlig.

God kombinasjon av skru og kraft. Hver gang det var frispark var det sjanse og de traff ofte mål. Vi slapp inn tre frisparkmål som gikk direkte i mål.

• En mot en både offensivt og defensivt: Som nevnt var de fleste spillerne flinke til å bruke kroppen effektivt og fornuftig

begge veier, de lagde få frispark og var gode i passeringsfasen med gode, hurtige og kontrollerte ballberøringer.

Spillestil/samhandling: • I spillestil så vi at enkelte lag til tider var veldig direkte og fremoverrettet, blant annet mot PAEC hadde de tre-fire direkte bakromspasninger tidlig i kampen. Lag spilte ellers mye på fot og kropp ved at spillere skaffet seg rom ved å stikke fra og så komme i mot ball, noe som var veldig vanlig (tydelig fra- og mot-bevegelse, lenger enn den vi vanligvis ser i Norge).

Videre satte de, spesielt Santos, opp kombinasjoner mellom spillere for å løse spillsituasjoner. Vi så at de hadde klare ”regler” på innkast og ofte førte innkastsituasjonene til at ballen ble beholdt i laget. Gode relasjoner mellom 2-3 spillere var vanlig; for eksempel kant inn for å lage rom til back som kom rundt på kant – motsatte bevegelser forekom ofte.

• Alle lagene var trygge i pasningsspillet og

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

slo sjelden bort ballen. Lagene var til dels meget ballbesittende og opererte ofte med posisjonsbytter i det offensive spillet.

• Generelt så vi ofte offensive backer og klart definerte balansespillere på midten.

Spissene møtte ofte og ønsket ball i mellomrom. Mellomrom ble ofte brukt mot etablert forsvar.

• Forsvarsmessig så vi kombinasjonsforsvar mellom mann- og sonemarkering.

De opptrådte – fra vårt norske ståsted – ustrukturert, da de sto ofte igjen en mot en i offensiv markering. Det ble en del ledig rom i kontringsfasen som vi kunne angripe i. De er opptatt av å greie seg 1 v 1 defensivt, noe som gjør at de må være dyktige i duellspillet. så er de dyktige i duellspill og gode 1. forsvarere med hurtig forflytning for å komme opp i press.

>> 9

>> Vi observerte finalen for U15 i Sao Paolomesterskapet mellom Santos og Corinthians, der flere av overnevnte punkter ble kampavgjørende. Santos flyttet opp backer ofte, noe som gjorde at ved balltap ble stoppere satt mann-mann mot Corinthians sine spisser. Corinthians var meget gode til å utnytte dette gjennom hurtige overganger og tidlig oppspill til spissene. Med tre mål i slutten av første omgang, to mål etter fremragende langskudd under spill, avgjorde de to spissene kampen.

Hvordan kan vi trene og øve på dette for å bli bedre?

Det er klart at vi må jobbe videre og bedre med effektiv bruk av kroppen med utgangspunkt i spillet. ”Styrketrening” med motstand i spillsituasjoner – bruke kroppen aktivt i mange ulike konstruerte spillsituasjoner hvor det gjelder å verne om ballen. Den mentale faktoren til det ”Å ikke miste ballen” må det jobbes mye med. Vi må jobbe med spenst (hurtighet) og timing i duellspillet (rytmikk og smidighet er en del av dette bildet for å sikre effektive og gode løsninger).

Unge spillere må lære seg å bruke hele kroppen og begge føtter med god kvalitet i spillsituasjoner for å bli bedre med ball.

Individuell teknisk drilling med kvalitet må til. Det må jobbes med ulike tilslag og spesielt med krafttilpasning (se bildet; brasilianere trener med myke gummiballer for å påvirke dette).

Samhandling, relasjoner og ballbesittelse: Vi må fortsette å lete etter og øve på den gode kombinasjonen mellom å søke gjennombrudd og det å holde ballen i laget.

Ballbesittelse og en mer ”lukket” spillestil gir mye ballkontakt og god øving for unge spillere, men er som regel bare viktig og effektivt i god kombinasjon med gjennombrudd til rett tid. Vi må arbeide med å utvikle en mer dynamisk spillestil hvor det er rom for posisjonsbytter og mange samtidige (og overraskende bevegelser) – innenfor gitte rammer.

GUMMIBALLER: På trening med brasilianske trenere. Terping av tilslag med rett kraft og presisjon med myke gummiballer. Foto: VIGGO STRØMME

Vi på NTG Bærum skal gjøre så godt vi kan for å gjøre norsk fotball bedre!

Hvordan gikk kampene? les mer på www.ntg.no fotball/Bærum/nyheter

TRENINGSLEIR: Trenere på treningsleir. Artikkelforfatterne Viggo Strømme og Tomi Markovski sammen med trenere fra FC Santos

10 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

Bruk din hotellavtale hos scandic For deg som er engasjert i idrett er det viktig å kunne sove og spise godt for å være opplagt til å yte best mulig. Scandic har lagt alt til rette for deg med komfortable rom og energirike måltider.

Hold neste møte på Scandic! Vi tilbyr sportsgrupper, interesseorganisasjoner, foreninger og klubber fordelaktige priser på Scandic i hele Norden. Det meste du trenger er inkludert: møterom, standard teknisk utstyr, LCD-projektor, internet-tilgang og deilig mat hele dagen.

Som medlem av Norges Fotballtrenerforening får du ekstra gunstige priser.

Bestill på scandichotels.no. Husk å oppgi ditt kundenummer: D-000008701

INSTRUKSJONSFILMER/ BØKER/ UTSTYR

SJEKK VÅR HJEMMESIDE – TILBUD, NYE FLMER OG BØKER NÅ I SALG!

MASSE NYTT UTSTYR I SALG!

Overtrekksvester

30 cm Hinder

4 m stige

Oransj og sølvfargede vester Luftig stoff i nettingmønster.

Slitesterke!

PAKKEPRIS: 10 stk. 350,-

Tyngdepunkt og utforming får hinderet til å reise seg opp etter å ha blitt veltet!

Stige med metallforsterkede flate trinn, ideel for tøft utendørs bruk.

kr 39 pr.stk.

Hoppetau

I bomull m/trehåndtak

Taktifol

kr 250

Taktikk-tavler leveres som 25 planark på en rull inkl. rød og blå penn. Fester seg på nesten alle underlag, garderobevegg, dører etc.

Opptegninger strykes bort etter bruk.

50 kjegler(koner)m/holder

kr 199

5 ulike farger på kjeglene med egen holder inkludert.

Flat cone pakke

kr 199/299

20/30 stk. à 50 g. tunge flate kjegler m/kjeglestabler. Ideel for markering under spilløvelser, endrer ikke ballens bane. Leveres i gult,blått og rødt.

www. Fotball-Import.com e-mail: sport@fotball-import.no

HØSTAjax - Heroes of TILBUD the Future - instruksjonsserie fra Ajax

6 DVD filmer med samlet spilletid på over 4 timer som tar for seg klubbens arbeid med spillere fra 7 til 18 år.

Episode 1 – The Ajax Playing style Episode 2 – The Ajax training concept Episode 3 – Soccer Education Ages 7-12 år Episode 4 – Soccer Education Ages 12-15 år Episode 5 – Soccer Education Ages 15-18 år Episode 6 – Bonus DVD

599,-

Champions League Tactics

kr 249

Analyserer metoder, taktikk og spillestil via skjemaer og figurer blant de lag og nasjoner som har hatt suksess i Champions League.

Forfatter er Michele Toassani - kjent for Modulo 4-2-3-1 og Analisi Tattica Champions League 2002 – 2003 books.

med uknuselige trinn kr 229

Coaching the Dutch 4-3-3

kr 249

Den mest omfattende bok om 4-3-3 formasjon utgitt på lenge!

Dutch drills for total team training

kr 249

Det nederlandske forbund anbefaler 4-3-3 for alle alderstrinn, her er oppskriften.

Dutch Total Football

kr 249

Analyse av den nederlandske fotballstil og kultur Coaching the Complete Goalkeeper

kr 249

Ny bok for å coache fram en komplett keeper, basert på nederlandske metoder.

Av Robert Podeyn (tidl AFC Ajax og Vitesse Arnhem).

Postboks 4169, 3005 Drammen Tlf 32 83 00 66 Fax 32 83 09 70

Nederlandsk materiale!

kr 39

selvopprettende kr 65

Hvem vinner i lengden?

Toppspillerne blir stadig høyere, men ikke i Barcelona Zlatan Ibrahimovic er 192 cm høy. Lionel Messi er bare 169 cm. Klubbkameratene Xavi og Iniesta i Barcelona er omtrent det samme. Alle fire er blant verdens beste spillere. Betyr høyden noe i fotball? Forskningsrapporter viser i alle fall at gjennomsnittshøyden for toppspillerne stadig øker.

Av Ivar Thoresen

Forsker Alan Nevill ved University of Wolverhampton viser i en vitenskaplig studie publisert i Journal of Sport Sciences i 2009 at gjennomsnittshøyden for spillerne i engelsk toppserie og Premier League har økt med 1,2 cm pr. tiår fra 1973-1974 til 2003-2004.

I 1973 var gjennomsnittshøyden på en engelsk toppspiller 178 centimeter. I 2003 var den 182 centimeter. I samme periode økte gjennomsnittsvekten fra 73 til 77 kilo.

Lange, smale og unge Men har dette noen betydning?

Ja, i følge Alan Nevill og hans medforskere Roger Holder og Adam Watts. Deres konklusjon er klar: Trenere og talentspeidere bør se etter spillernes kroppsform og velge lange og smale spillere.

Rett og slett fordi deres forskning viste signifikant sammenheng mellom tabellposisjon og spillergruppens høyde i den engelske undersøkelsen. Toppklubbenes spillere hadde en annen kroppsprofil – de var både høyere, ”smalere” og yngre.

Så er det et helt annet spørsmål hva som har skjedd med gjennomsnittshøyden i Premier League etter 2004 – etter at den store spillerimporten virkelig har skutt fart. Det sier denne undersøkelsen ingenting om.

Europa-bildet Til gjengjeld ser en sveitsisk undersøkelse på dette i et større perspektiv.

Forskerne Roger Besson, Raffaele Poli og Loic Ravanel ved Professional Football Players Observatory (PFPO) ved Universitetet i Neuchatel i Sveits har sett på data fra samtlige klubber (524) fra Europas 33 toppdivisjoner.

Deres tall viser: • 34,6 % av Europas toppspillere er høyere enn 185 centimeter.

• 12,1 % av Europas toppspillere er kortere enn 175 centimeter.

• Gjennomsnittshøyden på en europeisk toppspiller er 181,7 centimeter.

• Gjennomsnittshøyden på en europeisk toppkeeper er 188,1 centimeter.

– Lengre spillere ser ut til å ha en fordel og

KORT OG LANG: Zlatan Ibrahimovic er 192 centimeter høy, Lionel Messi rager bare 169 centimeter over bakken. Begge er blant verdens beste fotballspillere. Foto: DIGITALSPORT

ha større sjanser for å få en profesjonell fotballkarriere, konkluderes det med i undersøkelsen.

Og ikke uventet er det forsvarsspillerne som er de nest høyeste – etter keeperne, med en gjennomsnittshøyde på 182,9 centimeter.

Gjennomsnittsspissene er drøyt 1,5 centimeter kortere enn forsvarsspillerne, med en gjennomsnittshøyde på 181,32 centimeter.

Spesialtilfellet Barcelona Så er det naturlig å trekke fram Barcelona – som et eksempel på det motsatte av det forskningsresultatene viser. I 2008 var Barcelona på femteplass på listen over klubber med flest spillere kortere enn 175 centimeter. Ingen

andre av de absolutte toppklubbene fantes på den listen.

Til svenske Idrott &Kunskap sier forsker Raffaele Poli: – Du kan nok si at Barcelona er et spesialtilfelle blant Europas toppklubber. Generelt gjelder det at lengden er ekstra viktig ”scouting-virksomheten” når det gjelder keepere og forsvarsspillere.

Interessant i dette bildet er det selvsagt også at Spania som nasjon totalt sett har en gjennomsnittshøyde på sine spillere som er blant de aller laveste i hele Europa.

Og det er slett ingen tilfeldighet at Barcelona er et lag mot strømmen her – og lykkes med

12 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

det. Johann Cruyff, mannen bak klubbens suksessrike filosofi, bygde blant annet på: • Sats eget og ungt der andre kjøper stort og dyrt.

• Sats på små, snartenkte spillere der andre bygger på storvokste atleter.

I et intervju med svenske Sportbladet utdyper Cruyff: – Det kan være en stor fordel å være liten.

Du må behandle ballen mye raskere enn andre, gjøre to ting samtidig. Utover å kontrollere ballen må du unngå at noen takler deg.

Alt en småvokst spiller gjør går så mye raskere, orienteringen, blikket for spillet og det hele.

Årets Spiller fra 1982 fram til i dag (se egen faktaboks) er det en klar overrepresentasjon av spillere som er kortere enn gjennomsnittet.

Den lengste spilleren som er kåret til Årets Spiller er Marco van Basten. Han var 188 centimeter da han fikk prisen i 1998. Ingen spiller over 190 cm har noensinne blitt kåret til Årets Spiller, mens de to korteste som har vunnet prisen er Diego Maradona (165 cm) og Lionel Messi (169 cm).

14 av de 28 kåringene til Årets Spiller er gått til spillere under 180 cm.

Så det er kanskje ikke bare lengden det kommer an på.

FAKTA

LANG: Tor Hogne Aarøy – 204 cm.

KORT: Aaron Lennong – 165 cm

De lengste toppspillerne: • Kristof van Hout, Belgia – 208 cm • Tor Hogne Aarøy, Norge – 204 cm • Peter Crouch, England – 202 cm

van Basten lengst Det er ikke til å komme fra at noen av de aller, aller beste spillerne i verden gjennom årene har vært småvokste.

Ser vi på World Soccer Magazines kåring av

De korteste toppspillerne: • Diego Buonanotte, Argentina – 157 cm • Bakary Koné, Elfenbenskysten – 163 cm • Aaron Lennon, England – 165 cm

30% 25%

Årets spillere

LITEN OG STOR: Peter Crouch og Shaun Wright-Phillips er henholdsvis nest lengst og nest kortest i Premier League. Begge spiller for England. Foto: DIGITALSPORT

20%

Her er lengden på spillerne som er kåret til Årets Spiller av World Soccer Magazine siden 1982. (Noen av spillerne har fått utmerkelsen flere ganger).

15%

Kilde: Idrott&Kunskap

• Paolo Rossi • Zico • Michel Platini • Diego Maradona • Ruud Gullit • Lothar Matthäus • Marco van Basten • Jean Pierre Papin • Roberto Baggio • Paolo Maldini • Gianluca Vialli • Ronaldo • Zinedine Zidane • Rivaldo • Luis Figo • Michael Owen • Pavel Nedved • Ronaldinho • Fabio Cannavaro • Kaka • Cristiano Ronaldo • Lionel Messi

Høydefordeling europeiske toppspillere

10% 5% 0%

Gjennomsnittshøyde for toppspillere pr. land

185cm

(utvalgte nasjoner):

184cm

183cm

177 cm 172 cm 178 cm 163 cm 186 cm 175 cm 188 cm 177 cm 174 cm 186 cm 180 cm 183 cm 185 cm 186 cm 180 cm 173 cm 177 cm 182 cm 175 cm 186 cm 186 cm 169 cm

182cm

181cm

180cm Serbia

Danmark Tyskland

Belgia

Tsjekkia

Sverige

Kroatia

Østerrike Russland

Ungarn

Norge

Nederland Slovakia

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

Ukraina

Italia

Polen

Hellas

Slovenia

Sveits

Tyrkia

Frankrike Bulgaria

Portugal

Spania

Skottland

Kypros

13

TRENINGSLEIR I DANMARK

Bli med på mor

oa!

Vi har et rikholdig utvalg av steder på Jylland. Begynn opplevelsen på vannet med Stena Line.

Ring oss gjerne på telefon 69 84 71 00 for ytterligere informasjon.

MARK LGE DAN E V RÅ?

R O F REISEBY HVOR STFOLD Ø E R D ED IN

M

Geografisk nærhet Gunstige priser Fine gressbaner God og veltillaget mat Fine muligheter til treningskamper God oppfølging

DESIGN: Østfold Trykkeri AS - www.ostfold-trykkeri.no

www.ior.no

! t e n n a v å Gøy p

gen eller in r e n r u t å p t r a Bedre st nes ikke! n fi n e ir le s g in n tre

Få en herlig start på turen!

• Spis godt til gunstige ungdomspriser!

• Shopp i over 900 m2 butikker!

• Prøv vår Gaming Arcade!

• Sov godt og våkne opp utvilt, klar for action!

Velkommen om bord - her starter opplevelsen…

PerFekte reiSetider!

Stena Saga har avgang fra Oslo hver dag kl. 1930 (unntatt mandager i lavsesong).

Ankomst Frederikshavn kl. 0730 neste morgen. Avgang fra Frederikshavn kl. 0930.

Ankomst Oslo kl. 1830.

Bestill på telefon 69 84 71 00.

4-4-2

Kjennetegn ved spillestil

GRUNDIG ARBEID: Moss-trener Tor Thodesen har skrevet detaljert om kjennetegnene ved spillestilen i en 4-4-2-formasjon som han forfekter. Foto: DIGITALSPORT

16 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

• 2F har ansvaret for å sikre 1F Vi begynte å jobbe med dette dokumentet under tiden da jeg • 3F (alle øvrige) har ansvaret for å dekke jobbet sammen med Teitur Thordarson i Brann i perioden 2000-03. farlige rom, innenfor soneprinsippet og vår måte å forsvare oss på.

Vi brukte det som grunnlag for diskusjoner internt, det hjalp oss å Et viktig begrep innenfor forsvarsspill er konkretisere hva vi ville oppnå - og hvordan. balanse. Graden av balanse varierer fra situaSiden har jeg flikket på det med jevne mellomrom, og opplevd det sjon til situasjon. Når laget er i god balanse er alle ovennevnte oppgaver tilfredsstillende som et nyttig utgangspunkt å komme tilbake til hver gang jeg har dekket. Det er press på ballfører, sikring og startet opp i en ny klubb, med nye spillere og nye trenere i teamet. farlige rom er dekket.

Spillerne jeg har jobbet med har i stor grad vært med å forme det.

I denne filosofien er aggressivitet hos 1F og Spillere er forskjellige som alle andre, noen finner dette veldig ønsket om å VINNE ballen i enhver situasjon nyttig, andre lar det bli liggende i posthylla! sterkt vektlagt - uten å selge seg. Vi søker å gi motstander minst mulig tid med ball. Det Hvor gode vi som trenere er til å omsette våre tanker til god betyr at begrepene forsinke og lede ballfører praksis ute på feltet vil alltid være det viktigste. Dersom du synes er mindre vektlagt. 2F får en lettere jobb derdet hele virker for stramt og rigid vil jeg si at min erfaring er at det som 1F alltid forsøker å vinne ballen så tidlig som mulig i situasjonen. Istedenfor å bli aver nødvendig å gjøre noen helt klare valg i starten, slik at vi har et ventende for når han skal gripe inn, kan han forstått rammeverk i spillemåten før vi begynner å diskutere de opptre aggressivt og resolutt umiddelbart dersom 1F mislykkes i sitt forsøk på å vinne viktige avvikene, de situasjonsbestemte endringene. ballen.

Til slutt står vi igjen med selve håndverket rundt den enkelte I situasjoner der balansen i laget er dårlig og kampen; Hvordan opptrer denne motstanderen (hjemme/borte)?

1F i en kortere tidsperiode er uten sikring, Hvem er de viktigste spillerne og hva gjør disse? Er det best å kan det være risikabelt å opptre for aggressivt. forsvare seg høyt i banen eller nærmere eget mål mot akkurat Generelt foretrekkes likevel en aggressiv 1F ut fra erkjennelsen av at motspillere på høyt dette - og i tilfelle hvilke konsekvenser får det for oss, både når de nivå ofte vil utnytte tiden de blir gitt med ball har ballen og når vi vinner ballen? til sin fordel.

De kampene jeg er mest fornøyd med er de der spillerne i stor I denne måten å forsvare seg på må spillerne grad legger føringene i denne diskusjonen! Da eier de selv kampkonstant oppfordres til å våge å vinne ballen planen og sloss for gjennomføringen av den.

– med den risikoen som da er tilstede for at Etter hvert meldte behovet seg for å konkretisere hvordan vi best man blir driblet! trener for å kunne spille slik vi ønsker. Sammen med Kaz SokolowsGrunnprinsipper for ki (Nå VIF) laget jeg en tilhørende øvelsesbank, der de viktigste forsvarsspill verktøyene for dette er beskrevet. Dette kommer jeg gjerne tilbake Grunnformasjonen er 4-4-2. Valget av formasjon er forankret i ønsket om å spille en til om det er av interesse. Der, som i Spillestilsdokumentet, oppoffensiv og sjanseskapende fotball, basert på lever jeg at den viktigste jobben er å konkretisere og velge bort i soneforsvar. jungelen av øvelser i fotball.

Av Tor Thodesen

Fotballfilosofien bygger på; 1. Angrepsfotball - med vekt på HURTIGE angrep Nøkkelord: spill gjennom ledd, vingspill, innlegg 2. Soneforsvar Nøkkelord: aggressivitet, vilje til å VINNE ball 3. Ballbesittelse – evne til å spille seg til sjanser Nøkkelord: individuelle ferdigheter i mottak, pasning og bevegelse

Basert på en filosofi om å bli god på EGEN måte å spille på. Dersom vi oppnår at motstander tilpasser seg etter oss er vi på rett vei. VI vet alltid mest om OSS! Det innebærer å fokusere mindre på hva motstander gjør, samtidig som vi har beredskap for justeringer under kampens gang.

Laget i forsvar Kort om soneforsvar Vi skiller mellom første forsvarer (1F), andre forsvarer (2F) og tredje forsvarer (3F).

• 1F har ansvaret for ballfører

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

Defensivt innebærer det å spille med tre pressledd. I en slik oppstilling ligger det klart definerte defensive oppgaver på samtlige spillere. Hjørnesteinen i denne spillemåten er fysisk kapasitet. Den må være tilstede i høy grad hos alle og kan ikke kamufleres eller kompenseres dersom den ikke er tilfredsstillende. På det individuelle plan er opptreden 1:1 sterkt vektlagt.

Innenfor denne formasjonen gjøres kun små justeringer i forhold til hvilken formasjon motstander opptrer i. Disse detaljene er oftest basert på om motstander spiller med 2 eller 3 sentrale midtbanespillere (4-33 og 4-5-1 eller 4-4-2 med ”stjerne”-formas-

>>

17

>>

4-4-2 Kjennetegn ved spillestil

jon i midtbaneleddet). Viktigste defensive virkemiddel er presshøyden, som justeres på bakgrunn av ytre forhold (Banestørrelse, vind- og baneforhold, motstanders styrke, hjemme-/bortekamp)

til å starte etablert angrep fra B4, samtidig som vi setter mye krefter inn på å presse dem umiddelbart når dette skjer. Her er det avgjørende at laget handler kollektivt i støtten til spiss -> ving -> nærmeste sentrale midtbanespiller. ”Å ta ifra motstander tid” er avgjørende her.

Bruken av kantspillere regulerer også den defensive balansen i laget. Ved å ha én eller to innoverkanter kan man oppnå at man binder de sentrale midtbanespillerne mer til balanse og mindre til offensive bevegelser i lengderetningen, noe som styrker lagets evne til forsvar i neste angrep imot.

I lavt press - kontring vektlegger vi stram organisering av to flate firere på egen halvdel, med fokus på ”boksen” som dannes av stoppere/sentrale midtbanespillere. I tillegg jobber én spiss ned på rommet foran disse når motstander etablerer spill på vår halvdel.

Når ballen vinnes angriper vi hurtig i lengderetning og kommer etter med laget, slik at vi får muligheten til å gjenvinne eller stenge av og gjenopprette høyt press om angrepet ikke avsluttes.

Alternative formasjoner er 4-4-1-1/4-1-4-1 dersom situasjonen krever et sterkere fokus på å hindre sjanser imot, mens 3-4-3 (eg 3-2-1-4) benyttes dersom situasjonen krever større risiko i angrepsspillet. Disse formasjonene beskrives til slutt i dette dokumentet.

Presshøyder Samhandling mellom lagdeler er helt avgjørende for et fungerende forsvarsspill.

Presshøyde er derfor like mye et spørsmål om hvor mye bakrom man skal gi som hvor høyt man setter inn press med spisser og vinger. Uansett er det viktigste at laget er inneforstått med hvilke oppgaver hvert ledd og hver spiller i leddet har i den gjeldende presshøyden. Spillerne må bevisstgjøres på at den individuelle aggressiviteten ikke må variere med presshøyden. Vi har definert tre ulike presshøyder;

Høyt press

Gjenvinningsfasen er helt sentral uansett presshøyde. Nærmeste mann avgjør om muligheten for gjenvinning er til stede og handler deretter. Dette er signalet til resten av laget – enten følges hans jobb opp av et kollektivt press eller så faller hele laget tilbake. Vi kan ikke tillate oss at den enkelte spillers vilje til å gjenvinne ballen styrer hele lagets energibruk. Har vi mulighet (tid, avstand) til å sette et fornuftig press i gjenvinningsfasen gjør vi det, og sparer 9 andre spillere for 40-50m løp hjemover. Etter hvert som laget er kjent med de ulike presshøydene og ikke minst skolert i kollektivt høyt press dreier vi fokus over mot ”Situasjonsbestemt presshøyde”.

Rollekrav i etablert forsvarsspill SPISSER Mot motstanders keeper og stoppere; 1. prioritet: Vinne ballen!

2. prioritet: Hindre langt oppspill!

3. prioritet: Lede spill ut mot back - Bryte motstanders igangsettingsmønster, presse fram dårlige løsninger

Lavt press - kontring

I høyt press – Lås av nektes motstander å sette i gang på bakken. Brukes i situasjoner der vi antar at motstanderen vil spille på seg trygghet ved å få bygge bakfra. Motstanderen gis ikke tid/rom til å sette i gang spill noe sted på egen halvdel, uansett hvordan de vinner ballen.

Høyt press - Lås av

I høyt press har man størst mulighet til å få direkte betalt for stor aggressivitet. Presset settes akkurat så høyt at motstander fristes

Mot motstanders backer; - Nærmeste spiss starter alltid presset. Led backen utover mot sidelinjen og steng pasningsmulighet til nærmeste stopper.

- Dersom vi lykkes å tvinge backen inn i ”klemme” mellom spiss/ving/smb må spissen opprettholde presset i situasjonen helt til den er avklart!

- 2. spiss faller ned i rommet, skjærer av dyp sentral midtbane. Går opp i press som første spiss dersom spillet vendes i B4. La alltid 1. spiss fullføre press mot keeper når ballen spilles tilbake fra dennes side, overta press når keeper vender spillet i B4.

Når motstander spiller høyere på vår bane-

18 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

halvdel må én spiss alltid falle ned i rommet for om mulig å vinne klareringer og forstyrre motstanders eventuelle dype smb. Den andre spisse må ligge høyt og forberede bakromsløp på klareringer. Jakt på rommet mellom stopper og back på ”klareringssiden”!

VINGER Mot back på din side; - HURTIG opp i motspiller, nekte han tid og rom. Posisjonere deg på forhånd (ligge helt på grensen til å bryte ut av formasjonen), slik at du har mulighet til å nå opp i press før motstander får tid til å sortere sine valgmuligheter.

1. prioritet: Vinne ballen!

2. prioritet: Hindre oppspill!

3. prioritet: Stenge utsiden, tvinge backen til å gå innover med ballen i området der både spiss og smb. kan være med å bidra til å vinne ballen - Når du er motsatt ving: Komme ned på høyde med øvrig midtbane og inn i banen for riktig avstand til nærmeste sentral midtbane. Mot lag med 3 smb må vingenes utgangspunkt være smalt. Tyvstarte opp i press på back dersom spilles vendes mot din side i motstanders B4 (Viktig i høyt press!) Ansvar for rommet utenfor backen (blindsiden) i siste 1/3 av banen.

SENTRALE MIDTBANESPILLERE (SMB.) - Nærmeste smb. følger opp midtbanespiller (indreløper) som møter. Dersom denne går i fra i rom, må han ikke følges i dybden!

Oppretthold presset i sonen ved å stenge korridoren for å hindre spill igjennom vårt midtbaneledd. Beredt på løp helt ut i press mot ving på din side dersom ballen spilles inn bak vår ving i press (eller inn-ut).

Spesielt viktig i høyt press!

- 2. smb. legger seg skrått bakom. Vær obs på løp bakom nærmestes rygg i spesielle tilfeller (spesielt mot lag som spiller med én smb. i det offensive mellomrommet). Følg denne spilleren til han passerer bakom ryggen til nærmeste smb., ikke lenger. Back/stopper må ha beredskap i slike tilfeller.

- Dersom motstanders dype sentrale midtbanespiller har ballen uten press fra våre spisser må våre smb. ikke gå fram i press før våre vinger er på plass i leddet. Dette er spesielt viktig når vi opptrer i lavt press.

BACKER Når igangsetting skjer på din side; - På nippet til å ”tyvstarte”, gå når ballen går og ta ving i mottaket. Dersom vingen rekker å motta ballen må backen være aggressiv og sette inn tackling så snart vingen ”viser” ballen. I tilfeller der veien fram til situa-sjonen er for lang må backen avvente på rett høyde i leddet og la seg utfordre.

- Unngå å gå i dueller innover i banen på oppspill så lenge du har motspiller på utsiden av deg (Stopperen må ta ansvar for duell i sin sone).

- Sett inn presset UTOVER mot sidelinjen - Kom på innsiden av nærmeste stopper og sikre dersom denne har skjært ut i rommet bak deg. (Løper man etter motstander som er rettvendt risikerer man å presse denne mot eget mål eller tvinge fram en løsning som er ugunstig for vår evne til å dekke rom) - Når du er motsatt back: holde riktig avstand til nærmeste stopper i dybde og bredde (generell regel for bredde: ikke lenger innover enn til midten av målet, men med beredskap til å skjære hele veien over om motstander får gjennombrudd etter kort kombinasjon).

MIDTSTOPPERE Arbeidsvilkårene vil variere avhengig av antall spisser hos motstander, men utgangspunktet er; - Nærmeste stopper følger opp en eventuell motspiller i sin sone. Dersom denne spilles opp; Bryte foran hvis mulig! Etter oppspill: Hold press på feilvendt spiller til situasjon er avklart.

- Har han ikke motspiller i sin sone holder han høyden og er rede til å dekke rom bakom backen på sin side.

- 2. stopper er ansvarlig for rommet bak sin 1. stopper og bak backen på 1. stopperens side dersom denne følger opp motspiller i sin sone. Det betyr at 2. stopperen må være forberedt på å løpe diagonalt ut i rommet for å avskjære dersom det kommer gjennombrudd på siden. I slike tilfeller er det avgjørende at han ikke blir passert! Derved er det kun i situasjoner der sjansen for å vinne ball er reel at han skal ut på rommet bak backen. I tilfeller der 2. stopperen skjærer ut i rommet må 1. stopperen vende inn og fylle rommet etter 2. stopperen.

Forsvarsspill i ubalanse KEEPER - Til enhver tid, og uavhengig av hvilket lag som har ballen, plassere seg i feltet for å kunne bryte angrep i bakrom, også utenfor 16m.

UTESPILLERE Det er et lagansvar å opprettholde balanse når laget har ballen, og å gjenopprette balanse så fort som mulig når laget mister ballen. Uavhengig av rolle i laget må alle være innstilt på hurtigst mulig å fylle opp ledd for ledd bakfra.

Graden av ubalanse avgjør hva den enkelte må fokusere på. Husk at man kan være i fors-

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

varmessig ubalanse selv om man er i antallsmessig balanse.

Ved delvis ubalanse er 1. prioritet: Gjenvinne ballen!

2. prioritet: Ikke bli passert som 1F 3. prioritet: Fordrøye spillet Ved total ubalanse må vi - Få stopp i spillet når mulig

Laget i angrep Grunnprinsipper for angrepsspill Ha et hurtig pasningsspill. Det fordrer at ballbehandlingen foregår hurtig og at ballen spilles hurtig (fart i pasninger!)

Spille en direkte angrepsfotball der ballen spilles hurtig gjennom ledd så tidlig som mulig og så ofte som mulig.

Regel: Søke å spille ball dit det er verst for motstander!

Angrepsspillet baserer seg i stor grad på bevegelse, spesielt fra spissene. Her ligger nøkkelen til rytmen i spillet.

I denne spillemåten oppnås mange gjennombrudd på kantene. Da prioriteres ankomstene i boksen slik: 1. prioritet: 1. stolpe, som skal dekkes helt inn! (Gjerne motsatt ving!)

2. prioritet: Skrått bakom 1. løpet, med ansvar for området fra bortre stolpe til midt foran målet 3. prioritet: 2. stolpe med ansvar fra 16mhjørnet til bakre stolpe.

4. prioritet: 45 grader ut i feltet (oftest fjerneste smb.)

Uavhengig av rolle må alle være bevisst på denne prioriteringsrekkefølgen. Jo flere av områdene vi når å dekke jo større sjanse for en kvalifisert avslutning.

Igangsettingsmønstre mot etablert forsvar Igangsetting fra KEEPER til - Back når motstander låser oss av Merk hvor lavt backen tar utgangspunkt!

(Fig. 4) - Ving mot høyt press (innspark) Her må vingen sidestille seg før mottaket, og være beredt på å vinkle opp langs linjen

>>

19

>>

4-4-2 Kjennetegn ved spillestil

på første berøring dersom han settes under press (Fig.5) - Spisser mot høyt press med backer Bue på løp og true bakrom (Fig.6)

1. prioritet: Spisser på 1.løp (kroppshøyde) eller på 2. løp (i rom) (Fig. 7) 2. prioritet: Ving samme side (Fig. 8) 3. prioritet: Nærmeste sentral midtbane (ut-inn-ut samme side) (Fig. 9)

Fig.6)

Fig.4)

Fig.5)

Igangsetting fra MIDTSTOPPER til - Ving samme side (inn-ut fra back): Gjøre seg spillbar for back slik at du kan spille vingen dersom backen velger å spille tilbake til deg.

- Ving motsatt side (pasning i luften): Dette valget er spesielt aktuelt når keeper plukker ballen fra én side og setter i gang motsatt back, som så spiller ballen inn igjen til nærmeste stopper. Da kan spillet vendes med en pasning i luften mot vingen på den siden angrepet først kom fra. (Motstander får to sideforskyvninger og en tredje når denne pasningen kommer).

- Spiss i korridor på bakken: Aktuelt når ballen har skiftet side i B4 én gang og kommer til motsatt stopper. Sett fart opp i rom og se etter 2. spiss rett i beina.

Dersom korridoren er stengt kan han utfordre mot deres midtbanespiller før han eventuelt slipper ball på utsiden til back samme side.

- Andre midtstopper opp i mellomrom: Aktuelt når igangsetting fra back ikke er mulig. Pasningen inn i rommet bak motstanders første press kan komme enten fra keeper, back, stopper eller ving. Mest aktuelt dersom backen ikke får de alternativene han skal ha, og ballen beholdes i B4.

Han mottar her ballen i en offensivt gunstig posisjon for laget der han bør søke å spille gjennom ledd ved å nå spiss (evt. smb) eller ving (begge sider!) med neste pasning.

Viktig at han ikke tar unødig sjanse ved å føre ball eller spille på for liten margin!

Igangsetting fra BACK til

Fig.7

Fig.8

20 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

Tips til coaching i rollene i etablert angrepsspill KEEPER - Hurtig igangsetting både i spill og ved død ball – eller seint nok til å få laget i posisjon!

- Ansvar for å velge rett løsning til rett tid innenfor strategien - Tørre å sette i gang bakfra!

- Presis i pasningspill med beina. Istand til å løfte ball hele veien ut til ving (i kroppen) på 40-45m fra egen dørlinje.

MIDTSTOPPERE - 1. stopper tilgjengelig for back slik at backen kan spille inn igjen dersom han låses av. Vri hurtig til motsatt back så høyt som mulig i banen. Ving på denne siden strekker opp og binder opp motstanders back.

Fig.9

Disse prioriteringene er basert på ønsket om å gå hurtig i angrep. Det er likevel avgjørende at ballfører er i stand til og får lov til selv å velge løsning ut fra den enkelte situasjon.

Prinsippet om at bevegelse utløser pasning er overordnet, og ballfører må være i stand til å vurdere kvaliteten på bevegelsene og legge den til grunn for sitt valg.

Merk: dersom ballen snur i B4 (ut til back, tilbake til stopper og ut til motsatt back) starter motsatt ving dypt løp innover, retning mot motstanders stoppere. Dette er eneste gang det er ønskelig at backen vurderer pasning innover i banen!

I dette tilfellet avbryter spissene 1.- og 2. bevegelsen og oppsøker hver sin midtstopper.

Motsatt ving kommer da inn som 3 angriper i dette området.

Spesielt effektivt mot motstander med lavt press, der backene kan bli ballholdere helt opp midtlinjen før pasningen må slås.

I tilfeller der motstander står høyt med 3 angripere er det ofte mulig for stopperen å spille ballen videre ut på ving på samme side, enten ute ved linjen eller på ving på vei inn i rommet på innsiden av motstanders ytterste mann.

- 2. stopper alltid tilgjengelig for pasning dersom back/1. stopper velger å vende spillet i B4. I slike tilfeller kan han komme framover i banen med ballen – på jakt etter oppspill på spiss på bakken.

- Ved frispilling i mellomrom må neste pasning gå gjennom ledd! Lykkes dette kan stopperen delta videre i angrepet.

- Én stopper beredt på løfte opp i rommet dersom motstander jager høyt med angrepsleddet uten å komme etter med laget.

BACKER - Riktig utgangsposisjon for første berøring opp i banen når ballen mottas fra keeper/ stoppere (Individuell LRO) - Hurtig tilrettelegging for pasning, uansett valgt igangsettingsmønster - Hurtig ballbehandling også mot lavt press, slik at medspillere kan time sine løp - Ikke la seg stresse av press imot, våge å ha ball - Dersom oppspillalternativene fra smb. og 1.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

og 2. løpet ikke kommer, må backen unngå å bli stående med ball. Spill eventuelt vingen i beina for å få ballen tilbake (før nytt forsøk på å nå spissene) eller vend spillet tilbake i B4 etter først å ha initiert oppspill.

- Bruk nærmeste smb når han kan motta pasning rett- eller halvvendt bakenfor motstanders første pressledd!

- Når 1. løpet benyttes må ballen komme langs bakken eller i kroppshøyde, slik at spissen kan beholde ballen i mellomrommet.

- Når 2. løpet benyttes slås ballen ut i korridoren utenfor 16m-feltets bredde.

Dette er en gjennombruddspasning og må gå hele veien inn i bakrommet.

SENTRALE MIDTBANESPILLERE (SMB.) - Nærmeste smb. må alltid invitere til backen, også når han er markert (for å åpne rommet for den møtende spissen). Dersom han spilles på bør han vinkle spillet ut mot ving på samme side – eller slå direkte i bakrom samme side, på 2.løpet eller på vingen dersom han truer rom.

Dersom nærmeste smb ikke benyttes bør bevegelsen hans gå videre ut av rommet for å åpne for møting fra fjerne smb. Nærmeste smb kan vende innover i banen med ballen dersom han har rom (midtstoppere ansvar for kommunikasjon).

Dersom smb mottar ballen i halv- eller rettvendt posisjon bør han alltid se etter gjennombrudd på spisser eller vinger først.

Begge smb. har som oppgave å fore spissene og vingene med gjennombruddspasninger så hurtig som mulig (med kontroll, ikke på sjanse) og så ofte som mulig. Dernest oppfordres de til å vende spillet når det er mulig.

- Dersom backen velger å spille på møtende spiss må nærmeste smb. søke seg hurtig på angrepssiden av motstanders midtbane for å være tilgjengelig for gjenlegging. Han har uansett ansvar for defensiv balanse når angrepet går på hans side. Fjerne smb kan

>>

21

>>

4-4-2 Kjennetegn ved spillestil

i disse tilfellene gå på dybdeløp i motsatt retning av spissens 2.løp, direkte i bakrom. Dette gjelder spesielt dersom ballen spilles fra back til ving inne på motstanders halvdel. Samme gjelder bevegelse inn i øvre mellomrom når motsatt back har ballen lavere i banen (siste 15m før midtlinjen) - Fjerneste smb. må ikke forlate sonen sin før oppspillet, men gå samtididig i angrepsretningen når oppspillet lykkes.

- Nærmeste smb. tar utgangspunkt så høyt som mulig i mellomrommet for å kunne motta pasning bak motstanders første pressledd.

Oppsøk motstanders smb/indreløper for å søke å dra han med deg ut av sin posisjon.

Dersom han ikke følger deg tett nok kan du forvente å bli spilt på.

- Smb. må unngå å møte for dypt når vi har ballen i B4. Dersom du ikke er bakenfor motstanders første pressledd når du eventuelt kan motta ball, bør du ikke spilles på. I slike tilfeller er det bedre å la en av stopperne komme framover med ballen, samtidig som den andre stopperen har mulighet til å bruke rommet bak første pressledd (oftest når motstander har én spiss).

- Dersom B4 velger å vende spillet i backrekken for å sette i gang spill på motsatt back rekker ikke spissene å gjøre 2. løpet på nytt, og motsatt smb. kan gå høyere i banen som erstatning for spissenes 2. løp.

- En eller begge smb. har ansvar for sikring av midtbanen når laget er i angrep. Vanligvis er det den av de to som deltar i oppbygningen av spillet på sin side som sentrerer og sikrer midtbanen etter at gjennombruddet er oppnådd på hans side. I tilfellet angrepet vendes med en lang pasning og gjennombruddet oppnås på motsatt side kan den som er dypest i banen ta ansvaret for sikringen.

Dermed er det ikke alltid den som er lengst ifra den siden gjennombruddet oppnås på som går på løp i angrepsretningen. Kommunikasjon mellom de to smb er viktig i tvilstilfeller (se hverandre)!

- I siste tredjedel av banen holdes ballen sentralt så lenge som mulig før den slippes til vinger/spisser på løp fra bredere posisjon.

Smb med ball må true rom og utfordre og våge å avslutte fra distanse dersom gjennombruddspasning til spiss/ving ikke er mulig!

VINGER - Ved igangsetting fra back samme side må vingen komme ut av pasningsskyggen og vise seg langs linjen. Først bevegelse ifra for å skape rom til å komme i mot – ikke stå stille å forvente å bli spilt på.

- Motsatt ving komme inn og holde kort avstand til sin nærmeste smb. Klar for å komme ut og åpne rommet dersom ballen vendes i B4 Når vingen blir spilt opp av back:

1. prioritet: halvvende seg i mottaket og spille opp langs linjen på spiss i rom 2. prioritet: kombinere med nærmeste smb, for så å løfte opp ett hakk for ny spillbarhet på vegg.

3. prioritet: Spill tilbake til back for å åpne korridor på ny (dersom feilvendt med motstander i ryggen) - Ikke bli stående å vente på pasning dersom back samme side mottar pasning uten å bli satt under press. Strekk opp langs linjen før evt. ny invitasjon!

- Bli spillbar langs linjen dersom backen velger oppspill til smb. eller 1. løp. Ikke kom for høyt i banen dersom møtende spiss har mann i ryggen, hold rom åpent foran deg til å motta og legge inn eller utfordre.

- Dersom pasning fra back når spissen på 1. løpet og denne vender innover eller spiller støtte til smb. må ving samme side umiddelbart true bakrom for gjennombrudd i neste fase!

- Kom hurtig etter langs linjen dersom backen velger oppspill til spiss på 2. løpet, beredt på å slå et hurtig innlegg (på 1. berøring) dersom spissen legger pasning i støtte eller utover mot sidelinjen.

- Ving motsatt side: Dersom gjennombrudd oppnås på den andre side må du som motsatt ving komme deg hurtigst mulig inn i feltet i avslutningsposisjon.

Dersom ballen spilles fra motsatt back og direkte til din stopper kan du starte inn i rommet mellom motstanders ving og smb for direkte pasning inn i mellomrom.

SPISSER Spiss på 1. løp: - Hold rommet så stort som mulig ved å strekke ifra før oppspillet. Oppsøk kontakt med motstanders midtstopper for å trekke denne ut av posisjon.

- Hold rommet åpent lenge nok ved å ”lese” backens ballbehandling og søk øyekontakt i forkant av oppspillet.

- Bevegelse ifra før løpet langs motstanders B4 og så imot (med bue på løpet).

- Behold ballen i mellomrommet hvis du blir spilt på, vend alltid opp hvis mulig!

- Kombinér med smb. eller ving for ny pasning i angrepsretningen dersom det ikke er mulig å vende opp. Unngå stuss og flikk på sjanse! Bedre å bruke 2-3 berøringer for god gjenglegging til smb, slik at denne kan slå gjennombrudd på 1.berøring (Opp-tilbake-gjennom!)

- Vend innover og kom på ny bevegelse foran mål etter 1. løpet, uavhengig av om du ble benyttet eller ikke.

Spiss på 2. løp: - Time løpet i forhold til 1. løp. 2. løpet må

”henge på” 1.løpet.

- Maks fart idet gjennombruddet kommer!

- Løp langs backrekken, bryt igjennom når du passerer 1. stopperen eller inn i rommet denne forlot dersom han fulgte opp 1. løpet vårt. Da vil du ofte ha deres 2. stopper med deg på løp. Bruk tiden i forkant av oppspillet til å få skulderen foran! Dette er viktig for å vinne løpsduellen inn i bakrommet.

Begge spissene har ansvar for bestemte områder ved innlegg.

Den som ankommer først i boksen kommer alltid på 1. stolpe. Fullfør løpet helt ut til du passerer en halv meter utenfor stolpen! Det er dennes ansvar at ballen ikke kan passere!

Den som ankommer etter løpet på 1. stolpe dekker neste område skrått på utsiden, fra midten av mål til bakre stolpe.

- Alternative løp Fra 1.spiss: Møte tidlig for så å stikke ifra med ønske om å få ballen direkte i bakrom.

Dette er mest aktuelt når spillet vendes bak på banen og spissene ikke rekker over på nye løp. Alternativt løp fra 2. spiss blir da å møte oppspillet umiddelbart når 1. spissen stikker i bakrom. Dersom han blir brukt kan han spille hurtig i bakrom på 1. spissen (vinkle pasning på 1. berøring) – Dobbel møting dersom ballen slås fra bred posisjon.

Spiss samme side vær oppmerksom dersom back (eller ving) får pasning fra inne i banen som det er mulig å slå kamuflert i bakrom på første berøring!

Tips til coaching i rollene ved kontringsangrep KEEPER 1. prioritet: Se etter spisser direkte i bakrom!

2. prioritet: Se høyt i banen på motsatt side - Sett i gang medspiller i angrepsretningen når mulig (pasning framfor mottaker) MIDTSTOPPERE - Klarering kan være effektivt angrepsvåpen dersom den er lang nok! (”Icing” gir en våken spiss mulighet til å løpe pasningen god, dersom motstander er først på ballen feilvendt får vi sjanse til å komme ut) - Ansvar for å komme ut med backrekken når vi kontrer. Mulighet for å gå med i angrepet når det er deg selv som bryter.

BACKER - Skape bredde umiddelbart når vi vinner ballen - Flytte opp i mellomrom for spill framover - Etterstøtte på ballsiden når vi kontrer!

22 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

Defensivt: Frigjør våre smb. for noe av det aggressive presset høyt i sine soner, slik at de kan fokusere mer på å danne “blokk” foran B4.

Medfører også at vingene må komme lenger inn banen og ha et mer defensivt fokus på å låse av midtbaneleddet gjennom å være med å skyve langt nok over når ball er motsatt, og å jobbe hele veien hjem når motstander angriper. Oppgave nr 1 for backer i etabler forsvar: Ikke miste ”hjørnet” i sideblokkene, holde spill på utsiden/ foran seg.

I situasjoner der man legger om til denne formasjonen er det naturlig at backene legger mindre vekt på offensive bevegelser i lengderetningen.

Offensiv styrking: fra vår 4-4-2 til 3-4-3 (3-2-1-4) Formasjonen brukes spesielt i tilfeller der det er nødvendig å ta større risiko for å oppnå et resultat. Den brukes derved som et redskap å ta i bruk under kampens gang, sjelden som en formasjon man starter kampen i.

Overlappe hvis mulig!

- Se etter mulighet til å komme på innsiden av ving på direkte løp i boksen!

SENTRALE MIDTBANESPILLERE (SMB.) - 2 smb se etter hverandre i førstefasen av potensiell overgang!

- Helhjertet løp i lengderetningen fra motsatt smb.

- Nærmeste smb. ansvar for defensiv balanse!

VINGER - Vise seg tidlig når ballen vinnes, i bakrom eller i bredden hvis mulig, i mot når nødvendig.

- Helhjertet løp i boksen fra motsatt ving – nå inn foran face of goal!

SPISSER - Være med ut etter avsluttet angrep, slik at neste angrep ikke ødelegges av offside!

- En ned på rommet ved angrep imot, jakte på halvlange klareringer, oppspillpunkt ved kontringsstart - Begge: Først og fremst true bakrom når motstander er i ubalanse!

MERK! Mange kontringsangrep er så hurtige at de i sluttfasen gjennomføres av bare 2-3 spillere. Ballfører og mottaker har da ett fast ”treffsted”; Hard pasning inn på 1. stolpe!

Alternative formasjoner

En av midtstopperne erstattes (eller flyttes opp) med en ekstra spiller i rommet i rett bakom spissene (Targetspiller).

Defensiv styrking: fra vår 4-4-2 til 4-4-1-1 (eller 4-1-4-1)

Offensivt: Hensikten med formasjonen er å få slått så mange lange pasninger mot targetspilleren som mulig.

4-4-1-1 formasjonen brukes spesielt for å styrke beredskapen mot lag med én dominerende (dyp) smb. Fortrinnsvis som et redskap til å sikre et resultat dersom situasjonen tilsier det. Laget bør også innstilles på å kunne starte kamper i denne formasjonen. Alternativt kan de ligge side ved side defensivt, men splitte umiddelbart når ballen passerer deres ledd.

Keeper må vurdere motstanders presshøyde og søke å sette i gang B3 på bakken når dette er mulig. Den lange pasningen skal fortrinnsvis slås fra kantene i B3 slik at den har vinkel i forhold til banens lengderetning. B3 må sammen med keeper være i stand til å spille ut et eventuelt press fra 1 el 2 motstandere på egen banehalvdel for å skaffe tid/rom til den lange pasningen.

Offensivt: Den ene spissen tas ut til å ligge sentralt som oppspillpunkt i øvre mellomrom. Foretar alle ifra-imot bevegelser når f. eks back har ball. Den andre spissen sentrerer og jakter på gjennombrudd i bakrom. Han skal vandre og true rom spesielt mellom stopper/back på ballsiden. Hele tiden i beredskap for direkte gjennombrudd i bakrom (OBS! Lengde på alle klareringer)

Targetspilleren bør søke å ligge litt framfor motstanders midtstoppere og være i stand til å stusse pasningene videre på hodet.

For backer/B4 er det viktig at valgene med ball er konservative. Det innebærer flere oppspill i bakrom/mellomrom og færre valg som innebærer å spille seg ut av eget forsvar ved hjelp av korte pasninger. Øvrige roller er identiske, men med stort fokus på lange løp i overgangsfasen (fra spisser, vinger og maksimalt én smb).

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

Spissene beveger seg mindre på lange løp, men binder opp hver sin midtstopper og går på ”småløp” i mellom og bak disse. Spissene må fokusere på rett timing i forhold til targetspillerens involvering.

Vingene legger seg så høyt som mulig i banen, helt ute ved sidelinjen. På denne måten opprettholdes bredden på motstanders B4. Fra denne posisjonen må motsatt ving starte innover mot mål hver gang den lange pasningen slås fra

>>

23

>>

4-4-2 Kjennetegn ved spillestil

B3. Løpet bør komme på utsiden av back for å holde rommet mellom stopper/back åpent for spiss. Ving på ballsiden opprettholder bredde og maksimal høyde ved oppspillet.

De to sentrale midtbanespillerne bør trykke etter for 2. ball rundt targetspilleren, uten å forlate rom.

Når motstander finner mottrekk og tar ut oppspillpunktene begynner man å spille gjennom ledd på de to smb. Deres oppgave er å komme ut av pasningsskyggen, få ballen sentralt i banen og levere baller til vingene for innlegg fra sidene.

Defensivt: B3 deler bredden av banen seg i mellom og spiller soneorientert mot 1 og 3 spisser, mer markeringsorientert mot 2 spisser. Når vi spiller på denne måten er det ikke ønskelig at noen av disse 3 engasjerer seg fremover på banen. Deres fokus skal foruten å serve targetspilleren med så mange lange oppspill som mulig, kun være å holde spillet oppe på motstanders halvdel og stoppe alle kontringsforsøk så tidlig som mulig.

De to smb. søker å låse av den sentrale midtbanen. Det betyr at de støtter etter for å vinne 2.baller/drepe kontringer imot – uten å bevege seg ut av posisjon. Sammen med B3 danner disse den defensive plattformen i denne spillemåten.

Spill i overtall/ undertall Betingelsene på det gitte tidspunkt avgjør hvilke grep vi gjør i denne situasjonen (Stillingen, tid igjen av kampen, motstanders styrke, enkeltspillere, motstanders formasjon).

Vår 4-4-2 dersom motstander mister én spiller Dersom det er lang tid igjen bør vi søke å angripe konsekvent med én forsvarsspiller ad gangen, fortrinnsvis gjennom å doble på ballsiden og bringe backen fram i innleggssituasjoner. Generelt er det viktig å holde trykk og tempo i angrepsspillet i slike situasjoner.

Dersom motstander kun spiller med én ren spiss, må vi unngå at denne binder opp for mange av våre spillere i B4. I slike tilfeller kan banespillet bli jevnt på tross av overtallet. Da kan det være aktuelt å legge om til den sist nevnte varianten av 3-4-3.

Dette kan gjøres på en mer ”spillende” måte enn ved tidligere nevnte situasjon; Da må targetspilleren søke å holde mer på ballen etter oppspill (ikke flikke/stusse). Targetspilleren må også velges ut fra disse kriteriene. Da vil det være mer naturlig å velge en offensiv midtbanespiller/spiss enn en spesielt hodesterk spiller/midtstopper.

Vingene må ligge lavere, som tradisjonelle vinger i et ledd på 4 og jobbe hele veien hjem når motstander angriper. Spesielt viktig på utsiden av back i siste 1/3-del av bane når ballen er på motsatt side.

Omlegging dersom vi mister én spiller Dersom det er mulig bør vi fortsette å spille med to spisser. Dette binder opp motstanders B4 og reduserer trykket imot.

hindres i å spille baller tidlig inn i mellomrom (skrått innover i banen i deres angrepsretning) og heller blir presset til å utfordre backene våre.

Backene må bli noe mer konservative og holde høyden som stopperne setter framfor å ta sjanser på å bryte tidlig.

Offensivt blir backene imidlertid tvunget til å komme høyere i banen og delta på hvert angrep på sin side.

Ved igangsetting bakfra mot etablert forsvar må stoppere innta en bredere posisjon på ballsiden enn ellers, samtidig som backen flytter opp i vingposisjon. På denne måten opprettholdes det opprinnelige igangsettingsmønsteret – med én dyp smb i tillegg. Denne vil invitere til pasning fra stopper i backposisjon, mens nærmeste indreløper kontrollerer rom.

Fjerne indreløper kan gå på dybdeløp for å få ballen på medløp eller å støtte etter på lange oppspill.

Sentralt på midtbanen får man nå en tradisjonell konstellasjon med ”anker-posisjon” og indreløpere.

Alternativt kan man beholde to smb. og den ene vingen, samtidig som man legger den siden der man har den offensivt sterkeste backen åpen. Det innebærer i så tilfelle at man lar motstanderen utfordre denne backen oftere/lengre inn på vår halvdel. Pressmønster hos våre spisser er også med å legge premissene for på hvilken måte motstander klarer å utnytte at vi legger en side åpen.

MB3 må komme sammen og avgi noe rom i bredden. Spillere i ”indreløper-posisjon” må løpe med motstandere i vingposisjon, ikke selge seg på kantene. Det er bedre at de

Nyere forskning på trenerrollen En gjennomgang av aktuell litteratur og forskning viser hvilke krav som stilles til trenerrollen innen toppidrett. Treneren er først og fremst en fagkyndig person som underviser i trening, forbereder for konkurranse og hjelper til under konkurranser.

I en hovedfagsoppgave ved Norges idrettshøgskole går det frem at: 1. Treneren må være fagviter 2. Treneren må ha innsikt i idretts- og lederpsykologi 3. Treneren må være en pedagog og oppdrager og ha et godt kjennskap til utviklings- og sosialpsykologi

4. Treneren må være en koordinator og administrator for å kunne samordne de ulike støttetiltak som kreves i toppidretten 5. Treneren må ha evne til å planlegge både på kort og lang sikt 6. Treneren må ha evne til å analysere og vurdere virksomhet (kontroll/testing) 7. Treneren må delta i videreutdanning for å

følge utviklingen på nasjonalt og internasjonalt plan 8. Treneren må lese og forstå vitenskapelige erkjennelser i det praktiske arbeidet 9. Treneren må ha medieteknikk Hentet fra ”Idrettsmagasinet” nr.1, 1998, s.16

24 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

Norsk Fotballtrenerforening fyller 25 år i 2011.

En av de viktigste markeringene i jubileumsåret, er lanseringen av et nytt medlemskonsept for foreldretrenere i barnefotballen under navnet trenerklubben.no. Med dette vil NFT gjøre et krafttak for å høyne bevisstheten og kvaliteten rundt solid trenerarbeid blant barna i norsk fotball.

Trenerklubben.no

- et lojalitetskonsept for foreldretrenere i barnefotballen

Av Teddy Moen

Fotball-Norge er samstemte på at mye av grunnlaget for en god fotballopplæring ligger i de yngste årsklassene. Det er her man finner den store bredden, og det er her foreldreengasjementet og deltakelsen er størst. Trenerklubben.no skal være et lojalitetskonsept, hvor trenere og klubber som ønsker det, blir medlem i et skreddersydd klubbprogram knyttet opp mot medlemskap i foreningen (individ og klubb).

Hensikten med trenerklubben.no er å sikre at det bygges bedre relasjoner mellom NFT og de mange trenerne der ute på grasroten som arbeider med barn og ungdom, og som i mange tilfeller har liten erfaring og kompetanse knyttet til trener/lederrollen i fotball. Ønsket om å bygge trenerklubben.no har vokst seg frem gjennom flere år. I det omfattende arbeidet som styret og administrasjonen gjennomførte i 2006-2007 som grunnlag for handlingsplanen (2008-2010), kom det frem følgende stikkord: • NFT ønsker å være en interesseorganisasjon for alle målgrupper av trenere i norsk fotball • NFT ønsker å bli mer synlig i norsk fotball • NFT ønsker i samarbeid med NFF, NTF og NIH å være en premissleverandør av informasjon og kunnskap til trenere i norsk fotball • NFT ønsker å sette et spesielt fokus på arbeidet med å utvikle kvalitet i arbeidet blant barn og ungdom • NFT ønsker flere medlemmer til foreningen NFT har i dag rundt 1.800 medlemmer av et potensial på over 5.000 trenere. Dette er trenere som ikke defineres i gruppen av foreldre/ frivillige trenere. Ut over denne gruppen er det ca. 15.000 andre trenere (sikkert flere, anslaget er basert på antall lag i barnefotball-

en). Denne gruppen av frivillige eller foreldre assosierer seg ikke med NFT og dets tilbud.

Derfor er de heller ikke en målgruppe for ordinært medlemskap i Trenerforeningen (kr 800,- pr. år og minst et av NFFs delkurs i trener I/UEFA C-lisens-utdanning som krav for opptak som medlem).

Visjonen Trenerklubben.no skal fungere som en viktig kilde til inspirasjon og faglig utvikling av trenere, foreldre, spillere og andre involverte i barnefotballen (6-12 år).

Målene Trenerklubben.no skal: • Være den mest besøkte nettside for foreldretrenere og spillere i barnefotballen i Norge i løpet av de kommende 4 årsperiode • Ha 250.000 treff i juni 2012 og 500.000 treff i juni 2014 • Bidra til å øke antall medlemmer blant trenere i barnefotballen til 1500 innen juni 2012 og 3000 innen juni 2014 • Være et naturlig sted for alle trenere innen barnefotballen å søke inspirasjon, faglige råd og veiledning • Oppdateres flere ganger ukentlig med nyheter og faginnhold som har høy relevans for målgruppen/e

Nettstedet som motoren i programmet Lojalitetsprogrammet skal bygges opp rundt en egen internettportal/side under domenet www. trenerklubben.no Trenerklubben.no skal bygges opp som en egen merkevare og markedsføres på ulike måter ut i fotballmiljøene.Tilgangen på nettsiden vil ligge åpen med informasjon om tilbudene, men altså full tilgang til alle råd og tips,

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

faglige innspill, øvelser, blogger etc.

På hjemmesiden vil det bygges opp en rekke tjenestetilbud (og produkter) som vil være øremerket målgruppen av trenere. Det vil være en vekselsvirkning mellom artikler, kommentarer, film, tale/lyd, debatt, facebook/twitter, linker, bilder og tilbud om varer og tjenester samt blogging fra erfarne trenere innen barnefotball.

Individuelt medlemskap vil koste kr 399,- pr. år. Klubbmedlemskapet vil være enda gunstigere. Meld inn ti trenere – og betal kun for åtte, kr 3.192,- pr år for ti medlemskap.

Ved innmelding i foreningen vil man motta en trøye fra trenerklubben.no, en utgave av ”Fotballtreneren”, tips og råd til en trener i barnefotballen – samt et hefte med nærmere informasjon om Trenerklubben. Deretter vil man hver måned få tilsendt ett nyhetsbrev (med aktuelle fagartikler og informasjon), samt de fem utgavene av ”Fotballtreneren” i posten.

Medlemmer i Trenerklubben vil også bli invitert til aktuelle tiltak og samlinger i regi av NFT. For flere nyheter og detaljer om trenerklubben – følg også med på trenerforeningens nettside www.trenerforeningen.no

Samarbeidspartnere Trenerforeningen ønsker å samarbeide med alle gode krefter i norsk fotball for å bidra til å øke kvaliteten i norsk barnefotball. Det vil være naturlig å søke et tett samarbeid med Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball om trenerklubben.no, men også bygge gode allianser med partnere i inn- og utland som kan bidra til å gjøre trenerklubben.no til KLUBBEN som flest mulig av foreldretrenerne i norsk fotball ønsker å være med på.

Så følge med – lansering 1. februar 2011 – www.trenerklubben.no

25

TRENERLEGENDER

He made the people happy Bill Shankly – 1913-1981 Det er ingen tvil om at Bill Shankly er en av de største trener-/ managerlegendene i britisk fotballhistorie. Etter en oppvekst i gruvesamfunnet i Skottland, ble han profesjonell fotballspiller.

Etter læretiden som manager i flere klubber, tok han over som sjef for Liverpool FC i 1959. Klubben var i 2.divisjon, men i løpet av noen få år klarte han å revolusjonære klubben og bringe denne sovende giganten tilbake i toppen av engelsk fotball.

Shankly la grunnlaget for hva klubben kom til å oppnå gjennom tre tiår. For innbyggerne i byen ble han en helt fordi han var folkelig og tilgjengelig. Selv i dag, snart 30 år etter hans død, blir han minnet med kjærlighet og respekt for den jobben han gjorde for Liverpool FC. Her er Shankly´s egne ord for hvordan han ønsket å bli husket: "That I've been basically honest in a game in which it is sometimes difficult to be honest. Sometimes you‘ve got to tell a little white lie to get over a little troublesome period of time. I'd like to think that I have put more into the game than I have taken out. And that I haven‘t cheated anybody, that I've been working for people honestly all along the line, for the people of Liverpool who go to Anfield. I'd like to be recognised for trying to give them entertainment.

I'd played at Anfield and I knew the crowd were fantastic. I knew there was a public just waiting. So I fought the battles inside and outside. I was interested in only one thing, success for the club. And that meant success for the people. I wanted results for the club, for the love of the game, to make the people happy."

Levde for fotball Bill Shankly var nok ikke først og fremst en coach på treningsfeltet, selv om han deltok på alle treninger. Han hadde med seg sin assistent Bob Paisley og hovedtrener Joe Fagan (begge managere som etterfulgte ham i jobben) til å håndtere den daglige treningsrutinen. Men Shankly elsket fotball på alle måter, og gikk ikke av veien for å delta på smålagsspillet og five-a-side konkurransen som var et varemerke på treningsfeltet på Melwood. ”Hvis det ikke var noe fotball å se på i Liverpool, så dro han til Everton. Hvis ingenting skjedde hos Everton, dro han til Manchester.

Hvis heller ingenting var å se i Manchester, så dro han til Newcastle. Var det heller ingenting der, så gikk han til den lokale parken for å se på to guttunger sparke ballen mellom seg. Og hvis det ikke var noen kamper som pågikk, så var han den første til å organisere en kamp”.

LEGENDEN: Bill Shankly er en legende i Liverpool og er selvfølgelig på sokkel utenfor Anfield.

FAKTA Bill Shankly Meritter som manager for Liverpool (1959-1974): • Ligamesterskap (1.divisjon): 1963-64, 1965-66, 1972-73 • FA Cup: 1965, 1974 • UEFA Cup: 1973 • Ligamesterskap (2.divisjon): 1961-62 • Hvis du ønsker å bli bedre kjent med Bill Shankly – så kan denne internett siden anbefales: http://www.shankly.com/

26 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

Tommy Smith, Liverpool-spiller (1962-1978) under Shankly

Entusiastisk Bill Shankly hadde en fantastisk lidenskap for fotball og en utrolig entusiasme i sitt arbeid som manager. Han levde og åndet for klubben, sine spillere og fansen. Han var en stor inspirator og holdt flammende pep-taker for sine lag. Han var en mester til å innstille selvtillit og tro i sine spillere. Her er en anekdote fra hans assistent og etterfølger Bob Paisley etter en avgjørende Europacupkamp tilbake i 1964: "Before the game, in the dressing room, Bill talked to the lads. He said, 'You've read about Anderlecht having all these internationals and how good they are. They can't play. They're rubbish. I've seen them and I'm telling you. You'll murder them, so go out there and do it.' The boys went out there and murdered them. They won 3-0. And after the game, Bill burst into the dressing room and said 'Boys, you've just beaten the greatest team in Europe.'"

Det kom som et sjokk for hele Liverpool da Bill Shankly veldig overraskende gikk av som manager i 1974. Ingen vet med sikkerhet hvorfor han gjorde dette, men mye tyder på at han var sliten og han ønsket å tilbringe mer tid sammen med sin kone Nessie og familien.

Dette var en avgjørelse han kom til å angre på, og da det gikk opp for han at han ønsket å komme tilbake, var det ikke lengre en plass for ham i Liverpool. Han ga aldri uttrykk for at han var skuffet over hvordan klubben behandlet han, men det var tydelig at han gjerne skulle ha hatt en mer avgjørende rolle da Liverpool oppnådde sine store triumfer i Europa på slutten av 70-tallet.

Om Bill Shankly vil bli husket som den BESTE Liverpool-manageren i ettertid, vil nok være et åpent spørsmål. Men at han var den VIKTIGSTE, er det liten tvil om. Han la på plass det avgjørende fundamentet for suksessen som kom senere, og det var hans filosofi som kom til å prege klubben i tiårene som fulgte. Han kom til å endre kulturen i klubben – til en vinnerkultur som har gjort Liverpool FC til en av verdens meste meritterte og største fotballklubber.

“The socialism I believe in is not really politics. It is a way of living. It is humanity.

I believe the only way to live and to be truly successful is by collective effort with everyone working for each other and everyone helping each other and everyone having a share of the reward at the end of the day. It is the way I see football and the way I see life.”

POPULÆRT: Mange er blitt avbildet sammen med Bill Shankly utenfor Anfield. Her er det smågutter fra Våg som står sammen med manager-legenden.

10 klassiske sitater fra Bill Shankly: “When I've got nothing better to do, I look down the league table to see how Everton are getting along.”

“A lot of football success is in the mind. You must believe you are the best and then make sure that you are.”

“Some people think football is a matter of life and death. I assure you, it's much more serious than that.”

“Me having no education. I had to use my brain.”

“Aim for the sky and you'll reach the ceiling. Aim for the ceiling and you'll stay on the floor.”

“What a great day for football, all we need is some green grass and a ball.”

“This city has two great teams - Liverpool and Liverpool reserves.”

“The trouble with referees is that they know the rules, but they do not know the game.”

“Football is a simple game based on the giving and taking of passes, of controlling the ball and of making yourself available to receive a pass. It is terribly simple.”

“If you're not sure what to do with the ball, just pop it in the net and we'll discuss your options afterwards.”

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

27

Hvorfor er ikke Norge best i verden i fotball?

Dette er vel egentlig et dumt spørsmål, men poenget med innlegget er forhåpentligvis å få litt større perspektiver på norsk og andre lands fotball. Kanskje har vi gått glipp av noe, samt at det muligens finnes enkeltvariabler som utgjør den ”store forskjellen”. Innlegget tar utgangspunkt i to prestasjonsbestemmende makrofaktorer. 1) Befolkningsmessige og klimatiske rammebetingelser for å utvikle gode fotballspillere og lag. 2) Hvordan det jobbes med spiller-, lag- og klubbutvikling i Norge versus andre land. På bakgrunn av hva som berettes om norsk fotball og argumentasjonen nedenfor burde vi vel egentlig vært blant de best i verden. Siden vi ikke er det så kan det muligens være fruktbart å tenke seg litt om.

KVALITET: Kvaliteten på trening i norsk barnefotball er en begrensende faktor for nivået på norsk fotball, mener artikkelforfatter Kristian Holm Carlsen.

Av Kristian Holm Carlsen, daglig leder i Fotball for Kids

I henhold til punkt en ovenfor uttales det til stadighet at vi er for få mennesker totalt i Norge, og har for mye is og snø til å konkurrere mot de beste i verden. Stemmer dette dersom vi ser litt nærmere på disse to forholdene? I Norge har vi en befolkning på i overkant av 4,5 millioner, 543 000 fotballspillere totalt, 352 000 registrerte spillere (FIFA 2009-tall). Er dette for lite for å lykkes?

Finnes det ikke rimelige tunge motbevis for at befolkningsgrunnlag ikke er en nødvendig variabel for suksess? Videre har vi mye snø, is og kulde i Norge. Betyr det at de fleste land i veden har bedre klimatiske forutsetninger for fotball enn oss?

Andre lykkes På bakgrunn av egen erfaring tenkte jeg å sammenligne oss litt med blant annet Uruguay, Brasil, Ghana og Indonesia.

La oss starte med Uruguay, som er verdensmester to ganger. I tillegg til dette har de tre fjerdeplasser, en kvartfinale og de har hatt VMs toppscorer én gang. I Uruguay bor det ca. 3,4 millioner mennesker, og de har 241 000 fotballspillere totalt og 42 000 registrerte spillere. Nå vil vel mange si at de oppnådde mesteparten av dette i gamle dager. Da må jeg kontre med at 2010 er gamle-

dager i 2050, og Uruguay er en av nasjonene i verden med flest overganger til europeiske toppklubber hvert år.

I tillegg til Uruguay kan det nevnes at det i Danmark bor ca. 5,5 millioner mennesker, og de har 511 000 fotballspillere totalt og 301 000 registrerte spillere. Tallene for Kroatia er 4,5 millioner mennesker totalt, 363 000 fotballspillere totalt og 110 000 registrerte spillere. Begge disse landene har bedre statistikk fra store mesterskap enn oss, og mange vil vel si at de har bedre individuelle ferdigheter med ball (teknisk repertoar) enn oss. Burde vi ikke kunne gjøre det bedre enn disse nasjonene? Faktisk er det flere registrerte fotballspillere i Norge enn i stornasjonen Argentina. De har 332 000 registrerte spillere.

Her vil trolig mange mene at det er mer avgjørende å se på antall fotballspillere totalt. De to beste nasjonene i verden, Tyskland og Brasil, har jo svært mange fotballspillere.

Imidlertid kan det argumenteres for at antall fotballspillere totalt heller ikke alltid er ensbetydende med suksess. La oss se på for eksempel Indonesia, som jeg også har en del erfaring fra. Her bor de langt over 200 millioner mennesker, de har 7 094 260 fotballspillere totalt, men bare 66 960 registrerte spillere. Indonesia er på akkurat samme nivå i fotball som Liechtenstein. Til slutt kan vi ta for oss Nederland, som mange mener er den beste nasjonen i verden sammen med Argentina og Uruguay når det gjelder spillerutvikling. I Nederland bor det litt over 16 millioner mennesker, og de har 1,7 millioner fotballspillere totalt og 1,4 millionerregistrerte spillere. Det vil si rundt fire ganger flere enn oss på alle de tre omhandlede vari-

ablene. Uten å ha statistikk på dette, vil jeg ikke bli overrasket om det finnes mer enn fire ganger så mange nederlandske som norske spillere i europeiske toppklubber.

Klimabløffen Ut fra det som kom fram ovenfor kan det synes som om befolkningsgrunnlag og antall fotballspillere totalt ikke er nødvendige faktorer for å bli blant de fire beste fotballnasjonene i verden for en kortere eller lengre tidsperiode. Det kan faktisk virke som om antall registrerte spillere er en viktigere faktor, og her er jo Norge nesten unik i forhold til interesse og stor bredde. La oss nå se på den andre utalte forklaringen på hvorfor vi ikke lykkes i større grad. Er snø, kulde og is en begrensende faktor for Norge i forhold til nasjoner fra tropiske områder? Siden jeg har jobbet og praktisert som fotballtrener i Brasil og Ghana, kan vi se litt på de klimatiske forutsetningene for fotball der. Det første du legger merke til i Brasil, Ghana og andre tropiske land er at det jevnt over er mørkt ca. 12 timer i døgnet, og som oftest fra kl.

18.00-06.00. Siden det absolutt ikke anbefales å investere aksjer i flombelysning her, betyr det at det er 12-13 timer med potensiell fotballtrening per dag.

Fra disse timene kan vi trekke fra jobb og skoletid som i alle land. Men selv om det er ferie eller så stor arbeidsledighet at de ikke har noe annet å gjøre enn å spille fotball, er det flere forhold som spiller inn. Ofte vil det mellom kl. 09.00 og 15.00 være så varmt at det er umulig å bedrive fysisk aktivitet.

Det vil i mange tilfeller si 40+ grader, stekende sol og så varm sand og bane at du får forbrenning om du går på den.

I tillegg til dette har de regntid. Under regn-

28 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

GHANA: Små ressurser, men høy kvalitet på fotballen i Ghana.

BRASIL: Treningsforholdene er ikke de beste, men likevel er Brasil en klart bedre fotballnasjon enn Norge.

tiden i Brasil regner det så mye at fotballbanene blir omgjort til innsjøer og elver. Følgelig er det ingen organisert breddefotball i denne perioden. Basert på disse egne erfaringer vil ikke jeg bli overrasket om en 10-åring fra Norge har flere potensielle timer med gode treningsforhold per år enn en 10-åring fra Brasil, Ghana og andre tropiske land.

Hva med kvaliteten?

Nå er jo dette langt fra en fullstendig analyse av nevnte forhold. Uansett synes det som om det er mulig å argumentere for at verken befolkningsgrunnlag eller klima er spesielt begrensende faktorer for et lands suksess i fotball. Dette bringer oss over på punkt to; hvordan det jobbes med spiller-, lag- og klubbutvikling i Norge versus andre land. Her tenkte jeg ikke å gå inn på hva vi gjør, men enkelt og greit om kvaliteten på arbeidet. Det vil si om det jobbes godt eller dårlig. Uten å ha kjennskap til alt hva toppklubber bedriver,

følger jeg med på mye av hva som blir sagt og skrevet. Basert på denne informasjonen virker det som om det jobbes veldig bra i Norge.

Fra alle hold hører jeg bare positive ting.

Som for eksempel at vi aldri før har hatt så mange talentfulle spillere med ”brasiliansk” teknikk. Sånn fortsetter remsa med idyll og grønne skoger over hele fjøla. Det er faktisk nesten ikke en kritisk røst å høre noe sted innad i fotballmiljøene. Den personen som har vært mest kritisk og kanskje hatt de beste poengene de siste 5 år i norsk fotball er Terje Liverød. Han har lang bakgrunn med fotball fra Tyskland, Uruguay og Argentina. Han hadde et innlegg i Fotballtreneren nr. 3, 2007 hvor han skrev mye interessant, men som muligens er vanskelig å forstå før en har sett den andre siden. Blant annet argumenterte han for at treningskvalitet muligens er viktigere enn treningsintensitet i barne- og ungdomsfotballen. Videre var hans oppfatning at det er mye bedre disiplin og holdninger blant fotballspillere i Uruguay og Argentina enn i Norge. Til slutt tok han opp at det er langt vanligere med kritiske debatter i andre nasjoner enn i Norge.

Enkle svar Argumentene ovenfor synes å tilhøre unntaket i norsk fotball. Men stemmer det at det jobbes så bra i Norge? Er det ingenting å lære av andre nasjoner og trenere med erfaring fra andre nasjoner? For hvis det er slik at vi jobber så godt med fotball her til lands, og vi ikke har noen spesiell begrensende faktorer i forhold til befolkningsgrunnlag og klima, hvorfor er vi ikke da blant de beste i verden?

Vi bør jo også ha en del konkurransefortrinn i forhold til mange av de landene vi konkurrerer mot. For eksempel har vi mye penger i

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

Norge, vi har god struktur, høy utdannelsesnivå, trygge omgivelser og mindre korrupsjon enn de fleste andre plasser i verden.

Jeg har selv vært trener på toppnivå i Ghana og opplevd hvilken begrensende faktor korrupsjon er for spillerutvikling. Det er umulig å forstå hvor ille det er uten å ha opplevd det.

De som ønsker å lese hvor utrolig det står til med fotballen i en del andre land kan gå inn på www.fotballforkids.no, under ”fagartikler og fagstoff” og lese artikkelen ”Curruption in African football”. På tross av at egentlig alt er mot dem, både mengden registrerte fotballspillere, klima, baneforhold, kunnskap, økonomi, kosthold, korrupsjon osv. er og blir Ghana en bedre fotballnasjon enn Norge for tiden. Vi er også større enn Uruguay på alle variabler omtalt her. Hvorfor er vi ikke da bedre enn Uruguay og Ghana m.fl.? Hva er det som ikke stemmer? Kanskje er svaret veldig enkelt. Kan det være at en liten fokusendring på 2-3 variabler kunne løftet oss opp på øverste nivå? Selv mener jeg å ha videobevis på en av de viktigste faktorene å ta tak i for å løfte norsk fotball. Det vil si mangel på kvalitet i smålagsspillet i barnefotballen. Et argument som støtter denne uttalelsen er at vi i Norge får spillere med dårlig ballteknisk repertoar av å spille på dårlige fotballbaner, mens det motsatte skjer i andre land.

Det sikkert mange som har gode meninger om hva som skal til for å utvikle norsk fotball. Beklageligvis er det ikke sikkert at disse personene er med i den indre sirkelen i norsk fotball, og følgelig blir de ikke hørt. Uansett hadde det muligens vært på sin plass at vi satt oss ned og fant noen nye svar på hvorfor vi ikke er blant de beste i verden. På den måten kan vi slå de beste også etter at Nils Arne Eggen, Bjørn Hansen og Egil Olsen har gitt seg.

FAKTA Kristian Holm Carlsen • Daglig leder i Fotball for Kids • Underviser for tiden idrett på høgskole i Brasil og Indonesia, og jobber som spillerutvikler i Lyn. • Har blant annet en master (hovedfag) i fotball fra Norges idrettshøgkole, og en bachelor i både pedagogikk og psykologi fra Norge og USA. • Har topptrenererfaring fra Norge og Ghana.

• Har trent lag, ledet sosiale prosjekt og holdt kurs i Brasil, Uganda og for Oslo Fotballkrets

29

DA N M A R K

Dana Cup No.1 INTERNASJONAL FOTBALLTURNERING FREDERIKSHAVN, DANMARK 11.-16. JULI 2011 Indre Østfold Reisebyrå AS kan i samarbeid med Dana Cup No.1 tilby gunstige reiseopplegg for norske lag til turneringen.

Dana Cup No. 1 er en fotballturnering for ungdom som gjennomføres i Frederikshavn nord i Danmark hver sommer og gjestes av ca. 300 gutte- og jentelag fra ca. 30 nasjoner. Dana Cup No.1 ble gjennomført for første gang i Frederikshavn i 1984.

Turneringsinformasjon Åpningsseremoni mandag kveld 11/7 Kampene starter tirsdag morgen 12/7 Finaler fredag 15/7 og lørdag 16/7 Regler, antall spillere, innbyttere: DANA CUP spilles jfr. DBU’s og FIFA’s regler. Et lag kan maks bruke 16 spillere under en kamp. Kontinuerlig inn- og utbytte er tillatt. Det kreves gyldig legitimasjon på hver spiller som for eksempel pass eller ID-kort. Alle spillere må bruke leggskinn. Dana Cup gir disp. for to overårige (maks 1 år) pr. lag. For 7-manns lag gjelder kun én spiller. Depositum på DKK 1000,-pr. lag innkreves ved ankomst. Dette tilbakebetales ved utsjekking etter kontroll. Maks fire ledere pr. lag kan innkvarteres på skole.

Turneringsform: Turneringen starter med innledende runder der lagene inndeles i grupper på 3-5 lag hvor alle møter alle i en enkelt serie. Deretter sluttspill, hvor nr. 1 og nr. 2 i hver gruppe går videre til A-sluttspillet og øvrige lag til B-sluttspillet. Både A-, og B-sluttspillet spilles etter cup-metoden.

Spilletider Klasser: B18, B16, G17 B15, B14, B13, G15, G14, G13 B12-7, B11-7

Innl.runde 2 x 25 min 2 x 20 min

Sl.spill/finaler 2 x 35 min 2 x 30 min

2 x 20 min

2 x 25 min

Prisene er i norske kroner og pr. pers.

Prisene er basert på valutakurser pr. primo oktober 2010 og vi tar forbehold om endringer. Tillegg for transportmidler og lugarer på fergene, se prislisten på side 21. På enkelte reisestrekninger kreves det lugarer på nattseilinger.

Alternativ innkvartering, kontakt IØR. Påmeldingsavgift NOK 1200,- pr. lag.

Påmeldingsfrist 20. april 2011

Aldersklasser: B18 B16 B15 B14 B13 B12-7 B11-7

Gutter født etter 1.1.1993 Gutter født etter 1.1.1995 Gutter født etter 1.1.1996 Gutter født etter 1.1.1997 Gutter født etter 1.1.1998 Gutter født etter 1.1.1999 Gutter født etter 1.1.2000

G17 G15 G14 G13 G12-7

Jenter født etter 1.1.1994 Jenter født etter 1.1.1996 Jenter født etter 1.1.1997 Jenter født etter 1.1.1998 Jenter født etter 1.1.1999

Reisealternativ *1. Gøteborg – Frederikshavn **2. Oslo – Frederikshavn 3. Larvik – Hirtshals 4. Kristiansand – Hirtshals

kr. 1895,kr. 1995,kr. 1995,kr. 1995,-

* Tillegg hurtigbåt kr. 65,- pr. pers pr. vei ** Tillegg lugarer på nattseilinger fra Oslo 40

Prisene inkluderer: • Båtreisen t/r på nevnte fergestrekning for passasjerene.

• Innkvartering på sentralt beliggende skole fra mandag til lørdag.

Liggeunderlag og sovepose medtas.

• Transfer Frederikshavn fergehavn-skole t/r og transport med cup bussene mandag-lørdag.

• Helpensjon som starter med middag mandag og avsluttes med lunsj lørdag.

• Rabatt på aktiviteter og Dana Cup diskoteket.

• Ledertreff – 2 ledere fritt.Ytterligere billetter kjøpes i informasjonen.

FOTBALL-LITTERATUR

Av Teddy Moen, daglig leder i Norsk Fotballtrenerforening

Jeg har hatt stor glede av å lese en rekke inspirerende og lærerike bøker innen fotball.

Da jeg var yngre var interessen knyttet til de såkalte ”tekniske” fotballbøkene – litteraturen som ga gode råd og tips i forhold til metodikk, øvelser og organisering av fotballaktivitet. Etter hvert har interessen dreid mer mot biografier av store trenerperson-

ligheter og ikke minst fagbøker skrevet av fotball-pedagoger som har vært innovative i sin tid.

To av mine tre anbefalte fotballbøker er i den siste kategorien. Den siste er også en fagbok, selv om den er skrevet i en ”folkelig” sjanger.

Jeg begynner med:

Tre fotballbøker jeg anbefaler

Teambuilding.

The road to success

Soccer.

Secrets to Success.

Things Great Players and Coaches should know

Inverting the Pyramid.

The History of Football Tactics

Forfatter: Rinus Michels Forlag: Reedswain Publishing, ISBN No. 1-890946-73-7 Utgitt/Sider: Utgitt i 2001. Boka er på 293 sider

Forfatter: Laureano Ruiz Forlag: Reedswain Publishing, ISBN No. 1-890946-70-2 Utgitt/Sider: Utgitt i 2001. Boka er på 288 sider

: Jonathan Wilson Forlag: The Orion Publishing Group ltd., ISBN No. 978-1-4091-0204-5 Utgitt/Sider: Utgitt i 2008. Boka er på 374 sider

Rinus Michels ble av FIFA i 1999 utnevnt til ”Århundrets fotballtrener”, og blir regnet som en av verdens store trenerpersonligheter. NFT hadde besøk av trenerlegenden på ”Cupfinaleseminaret” i 2001. Som hans vert under oppholdet fikk jeg den store æren av å diskutere fotballopplæring med han personlig, så derfor står naturlig nok hans egen bok om temaet mitt hjerte svært nær.

Nesten 300 sider tettpakket med fotballfaglige vurderinger uten illustrasjoner og knapt et bilde, stiller store krav til konsentrasjon – også fordi den er utgitt på engelsk. Men boka er veldig strukturert og et godt oppslagsverk slik at man kan lese enkeltkapitler uavhengig av helheten.

Selv om bokas tittel kanskje henspeiler på de ulike psykologiske aspektene ved å forme et fotballag, så er ikke dette bokas viktigste bidrag. Michels behandler riktignok dette i ett av sine kapitler, men boka handler først og fremst om de ulike aspektene ved den fotballfaglige lagbyggingen.

Oppbygningen av boka er delt inn etter følgende struktur (oversatt fra engelsk): Generell introduksjon (kap. 1), fotballens evolusjon (2), sentrale retningslinjer for den fotballfaglige lagbygging-prosessen (3), sentrale retningslinjer for den psykologiske lagbygging-prosessen (4), utviklingsprosessen fra ung utøver til profesjonell fotballspiller (5), overgangen til treningsfeltet (6) og fremtiden (7).

Laureano Ruiz har guru-status innen fagmiljøet i spansk fotball, men totalt ukjent for de fleste utviklingsmiljøene på utsiden av Spania. Selv hadde jeg ingen kjennskap til fagmannen før jeg fikk tilgang på en engelsk oversettelse av en av hans bøker – Soccer. Secrets to Success. Han har i tillegg til denne utgitt en rekke andre lærerbøker omkring utvikling av fotballferdighet og unge spillere, som jeg også har lest med stor inspirasjon.

Ruiz er en av de trenerpersonlighetene som har bidratt til å sette sitt preg på fotballen som Barcelona spillere. I mange år var han tilknyttet klubben som trener på utviklingssiden (også en kort periode som ansvarlig for A-laget på 70-tallet), og fikk frem mange av de spillerne som satt sitt varemerke på klubben – et varemerke som ser ut til å leve i beste velgående.

Det er fascinerende å få innsyn i hvordan en av fotballens ”mestere” gir av sin lange erfaring og visdom og samtidig gir konkrete forslag til rutiner for trening og matching – på veien mot å utvikle spillere på et elitenivå.

Oppbygningen av boka er delt inn etter følgende struktur (oversatt fra engelsk): Har du lyst til å bli en fremragende fotballspiller? (kap. 1), foreldre (2), trenere (3), unge fotballspillere (4), basis/grunnlagstrening (5), trening for fotballspillere (6), mental og psykologisk trening (7), hvordan unge fotballspillere lærer (8), fotballtrening og ernæring/kosthold (9).

Gjennom en rekke andre fagbøker og fotballhistoriske verk, har man fått en viss kunnskap og forståelse omkring spillets evolusjon – fra opprinnelsen i det engelske kostskolemiljøet i det 19ende århundret frem til i dag. Tiden som fotballstudent under Egil Drillo Olsen på NIH på 80-tallet, var også en tid hvor taktikkens utviklingstrekk, ble gjort til gjenstand for mye oppmerksomhet blant unge trenerhjerner.

Dog er ”Inverting the Pyramid”, den frøste boken som etter min oppfatning, samlet klarer å gi en oversiktig og spennende innføring i hvordan fotballen har utviklet seg. Den er utstyrt med masse diagrammer som gjør forståelsen enklere og forfatteren har på en flott måte klart å knytte hendelser som skape ”paradigmeskiftene” og personer til boka på en snedig måte.

Oppbygningen av boka er delt inn etter følgende struktur (beholdt den engelske oversettingen): From Genesis to the Pyramid (kap. 1), The Waltz and the Tango (2), The Third Back (3), How Fascism Destroyed the Coffee House (4), Organised Disorder (5), The Hungarian Connection (6), Harnessing the Carnival (7), The English Pragmatism 1 (8), The Birth of the New (9), Cattenaccio (10), After the Angles (11), Total Football (12), Science and Sincerity (13), Fly Me to the Moon (14), The English Pragmatism 2 (15), The Coach Who Wasn`t a Horse (16), The Turning World (17).

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

Jeg utfordrer med dette Ola By Riise til å anbefale tre fotballbøker som han mener andre trenerkollegaer bør lese.

31

DA N M A R K

Football Festival ÅRHUS, DANMARK 26.-31. JULI 2011 Football Festival Denmark gir ditt lag en unik opplevelse på fotballbanen og i fritiden.

Kamper mot nye motstandere, internasjonal stemning, spennende fritidsaktiviteter og festlig underholdning. Alt sammen i Danmarks nest største by hvor pulsen er høy – både i byen, i tivoliet og på stranden. Football Festival Denmark er turneringen med fokus på høy kvalitet og personlig service til alle deltakere, god mat, fine gressbaner og gode motstandere.

Turneringen Cupen spilles etter FIFAs og DBUs regler. G17 Open EC (Åpent Europamesterskap) starter mandag. De øvrige klasser starter med grunnspill tirsdag og onsdag med puljer på 4-5 lag. Mellomrunden går av stabelen torsdag og fredag. Fredag ettermiddag og lørdag er det plasseringskamper mens finalene spilles lørdag. Alle lag er garantert minimum 6 kamper.

Turneringen har både A- og B-sluttspill.

Klassene er for 11-mannslag unntatt B12 og G13 som kun har 7 manns.

Det er automatisk aldersdispensasjon for maks 3 spillere født mellom 1.7 og 31.12. året før den tillatte aldersgrense. Gjelder ikke G17 Open EC. Innkvartering og bespisning: Innkvartering skjer på skoler i nærheten av det benyttede baneanlegget.

Hvert lag får sitt eget klasserom. I tillegg kan vi tilby innkvartering på Århus Idrætshøjskole som ligger ved baneanlegget, Hotel Scandic Århus Vest og Hotel La Tour som alternativ innkvartering. Turneringen tilbyr lagene spennende, variert og sunn mat hele uken.

Ankomst og avreise: Alle lagene ankommer tirsdag. Unntak er G17 Open EC som ankommer mandag. Åpningsseremonien er tirsdag.

Avreise fra Århus skjer søndag.

REISEALTERNATIVER OG PRISER 2011: 1. Gøteborg-Frederikshavn kr. 1935,-* 2. Oslo-Frederikshavn kr. 2085,3. Larvik-Hirtshals kr. 1995,4. Kristiansand-Hirtshals kr. 1995,Tillegg lugarer på nattseilinger * Tillegg hurtigbåt kr. 65,- pr. pers. pr. vei.

Aldersklasser og spilletider: B19 Gutter født etter 1.1.1992 B17 Gutter født etter 1.1.1994 B16 Gutter født etter 1.1.1995 B15 Gutter født etter 1.1.1996 B14 Premier Cup Gutter født etter 1.1.1997 B14 Gutter født etter 1.1.1997 B13 Premier Cup Gutter født etter 1.1.1998 B13 Gutter født etter 1.1.1998 B12(7) Premier Cup gutter født etter 1.1.1999 B12(7) Gutter født etter 1.1.1999 1.1.1994 G17 Open EC Jenter født etter G17 Jenter født etter 1.1.1994 G15 Jenter født etter 1.1.1996 G14 Jenter født etter 1.1.1997 G13(7) Jenter født etter 1.1.1998 42

2 x 30 min 2 x 30 min 2 x 30 min 2 x 30 min 2 x 35 min 2 x 25 min 2 x 30 min 2 x 25 min 2 x 25 min 2 x 20 min 2 x 40 min 2 x 30 min 2 x 25 min 2 x 25 min 2 x 20 min

Prisene inkluderer: • Båtreise t/r for person.

• Opphold på skole i Århus i 5 netter.

• Helpensjon i Århus.

• Gratis transport med turneringens shuttlebusser.

• Gratis transport med Århus Sporvejes busser tirsdag til søndag.

• Gratis adgang til Tivoli Friheden 28.7 • Gratis lagbilde til alle deltagerne • Gratis adgang til turneringens underholdningstilbud.

Tillegg ekstra natt kr. 200,- pr. person med helpensjon.

Tillegg for lugarer på nattseiling og betingelser for transportmidler, se prislisten side 21.

Lagavgift er kr. 2000,- pr. lag Påmeldingsfrist er 1. mai.

www.football-festival.dk

SPISS Kunsten og gleden ved å score mål «Som spiller, fotballtrener med erfaring fra alle årsklasser og sportslig leder på heltid i en årrekke har jeg noe jeg vil dele med flere: kunsten og gleden ved å score mål.

Dette er en ”erfraringsbok”, og i intervjuer møter du gode spisser som har lagt opp eller fortsatt spiller på høyeste nivå. Hva er fellestrekk og særtrekk hos spissene? Hvordan bør du tenke og hva bør du trene på? Her finner du treningstips og treningsmetoder for spisser og gode råd til spisstrenerne» .

Dette skriver KFUM-trener og tidligere Vålerenga- og Lillestrøm-spiss Eivind Arnevåg om boka si; SPISS – kunsten og gleden ved å score mål.

Med tillatelse fra Akilles forlag og forfatteren gjengir vi her i Fotballtreneren SPESIAL utdrag av første kapittel i boka, og kapittelet hvor forfatteren intervjuer Ole Gunnar Sol-

skjær. Vi repeterer også anmeldelsen av boka som stod på trykk i Fotballtreneren nummer 4/2010.

Kapittel 1: Det sitter i hodet, hjertet og bena Mål og målgrupper Statistikken fra Tippeligaen i 2008 viste at 259 av målene ble scoret av 71 forskjellige spillere fra utlandet og 234 mål fra 81 forskjellige norske spillere (kilde: Dagbladet). Det er grunn god nok til å stoppe opp og vurdere utviklingsarbeidet blant unge norske spisser.

Hvis vi ser på de spillerne som har scoret 7 tippeligamål eller mer på én sesong, så viser tallene fra 2005-sesongen 146 «norske mål» og 48 «utenlandske mål». I 2008 var det 92 fra norske spillere og 96 fra utenlandske.

Trenger vi en spissbok?

Det er behov for å spisse treningshverdagen i norske klubber, i krets og i forbund. Etter min mening er det behov for å bli mer spesialisert og kunne gi mer individuell oppfølging av de beste og de ivrigste talentene vi har.

Keeperen er spesiell. Det har vi visst lenge, og egne keepertrenere har det vært i flere tiår.

Jeg tror på mange vis at spissrollen har sine paralleller til keeperrollen. Det gjelder både mentale utfordringer og spesielt søkelys på tekniske spesialferdigheter som må utvikles.

Noen av oss som har lagt opp, ser at vi gjerne skulle ha forstått sentrale sider ved spissrollen tidligere i karrieren, og fått hjelp – enten det var på det mentale planet, eller det gjaldt hvordan vi skulle trent mer spesifikt på det som er spesialferdigheter for en spiss.

Denne spissboka er noe annet enn en fotballbok om angrepsspill. Selv om spissen trenger gode relasjonelle ferdigheter, har boka et individuelt preg og er rettet mot den enkeltes utvikling. Hva kreves for å bli toppscorer på høyt nivå? Med en egen spissbok kan kanskje noen spisser spisses så de blir skarpere og mer «dødelige» foran motstanderens mål.

Boka er et ekstra bidrag og en inspirasjonskilde i treningsarbeidet til de spillerne som virkelig ønsker å bli gode angrepsspillere.

Å inspirere unge spisstalenter til å trene mer og trene riktigere handler om veiledning til egentrening og fokus i fotballøktene for en spiss. Det handler om å bli sterkere mentalt og jobbe med sine egne holdninger og innstilling.

Spisstreneren Jeg tror det er et stort forbedringspotensial med hensyn til kunnskap og veiledning rundt trening av spissrollen i Norge. Jeg ønsker å skape en større bevissthet rundt den spesialtreneren som en spisstrener kan være, og gjerne skape en diskusjon rundt behovet for rolletrenere på dette feltet i norsk fotball. For en trener er det en stor glede å få fram det beste i spilleren. Jeg håper du som er trener, finner noe nytt i denne boka. Det er et eget kapittel for dere, mine trenerkolleger!

Selvsagt håper jeg at alle andre som elsker dette spillet, og som er supportere, mediefolk, ansatte, frivillige ledere, dommere eller på annen måte involvert i fotballen, vil finne det interessant å lese og lære mer om hva som ligger bak av tanker, følelser, holdninger og trening i en toppscorers liv.

Blir du inspirert til å øve mer og sette deg nye mål, og ikke minst ha større glede av å holde på med det du holder på med, vil jeg bli henrykt.

En erfaringsbok Den røde tråden i boka er de erfaringene spissene som er blitt intervjuet i denne boka, har delt med meg. Jeg har valgt å legge mer vekt på erfaringene enn på vitenskapelige fakta og teoretiske problemstillinger.

Trenere og spillere spør ofte etter gode øvelser, og det er bra med relevante og riktige øvelser, men spissene er enstemmige i at det

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

handler om enkle øvelser. Det sentrale er å jobbe med kvaliteten, kvantiteten og kamplikheten på treningsfeltet. Derfor er det ikke gitt plass til en rekke generelle øvelser med avslutningstrening, men heller noen få som kan gi veiledning til spillere og trenere, og et ønske om at dere er kreative i å finne de rette øvelsene for det nivået dere er på akkurat nå.

Jeg håper det kan virke kompletterende for norsk fotball i forhold til annen faglitteratur, på samme måte som to spisser med ulike egenskaper utfyller hverandre. Boka konsentrerer seg derfor om selve spissrollen og tar i mindre grad opp temaer rundt angrepsspill og prinsipper i angrep generelt. Det er heller ikke gitt plass til spissen som første-, andreog tredjeangriper eller spissenes rolle i forsvarsarbeidet.

Boka tar heller ikke for seg alle temaer rundt det å bli en god fotballspiller eller spiss. Fysiske ressurser som styrke, hurtighet, spenst, kondisjon og koordinasjon er selvsagt viktig for alle spisser og andre spillere, men dette er det ikke gitt plass til i denne boka. Les gjerne Fysisk trening i toppfotball (Akilles 2008) eller annen treningslitteratur som NFF anbefaler.

Hva må til for å bli en toppscorer?

Min hovedtanke og innfallsvinkel er følgende: • Det sitter i hodet – og derfor er mental styrke en avgjørende faktor.

• Det sitter i hjertet – og handler om å utvikle en lidenskap for det å score mål.

• Det sitter i beina – og det handler om trening og terping, og atter trening og terping, på ulike ferdigheter og avslutningsteknikker.

>>

33

>>

Kapittel 1: Det sitter i hodet, hjertet og bena

En scoring er ofte en kombinasjon av et kaldt hode, et varmt scoringshjerte og godt innøvde avslutningsferdigheter. For å kunne score mange mål må du lærer deg å holde hodet kaldt i de avgjørende situasjonene. Videre må du være villig til å ofre deg og gi alt foran målet og ha øvd inn gode og trygge teknikker som gjør at du vet hvordan du skal utføre skuddet eller headingen når situasjonen og muligheten oppstår. Når alt dette stemmer, er det meget gode sjanser for at det blir scoring!

Vi kan si at summen av dine egenskaper på disse tre områdene avgjør hvilket nivå du er på som spiss. Å ta de rette valgene i de ulike situasjonene på banen er avgjørende, og her kommer fotballforståelsen inn som en viktig egenskap. Din oppgave blir å vurdere hvor du har mest å hente, og hva du skal trene på framover.

For å lykkes på fotballbanen er det viktig å finne er god balanse mellom fotballen og «det øvrige livet». Olympiatoppen snakker ofte om 24-timersutøveren. I dette ligger at «en utøver gjennom øving, veiledning og erfaring har lært seg å mestre helheten i livet slik at denne helheten faktisk bygger opp under målet om å bli eller fortsette å være en toppidrettsutøver». For å lykkes og trives på fotballbanen må du også trives på andre områder i livet.

Pedagogisk valg

boka, og som jeg har vært spent på å finne svar på.

Andre spørsmål vi skal se på, er: • Hvor stor innvirkning har personligheten til den enkelte spilleren?

• Hvor mye har den enkeltes oppvekstvilkår, familie, kultur og bosted betydd?

• Hva er klubbenes og trenernes rolle i utviklingen av spilleren?

• Hvordan har toppscorerne trent, og hvilke tanker gjør de seg om spissrollen?

De erfaringene denne boka bygger på, bør kunne gi gode tips og god veiledning i treningsarbeidet for deg som virkelig ønsker å bli en toppscorer, og for deg som er trener og er med på å påvirke treningshverdagen for spillere.

Fotball er heldigvis ikke matematikk og kan aldri defineres fullt ut med en formel. Derfor må vi alle beholde en viss ydmykhet og undring overfor hva som gagner en spiller og et lags utvikling. I møtet med spissene i denne boka, er det likevel noen røde tråder som går igjen, og her er tre av dem: 1 De har hatt en meget høy grad av bevissthet rundt spissrollen.

2 De har hatt evnen til å ha et riktig fokus på og utenfor banen, og til sine egne prestasjoner.

3 De har hele tiden hatt et stort ønske om og en sterk vilje til å bli bedre fotballspillere.

Alt henger sammen, heter det, og for en fotballspiller stemmer det bra. Som et pedagogisk grep har jeg likevel delt intervjuene og den videre refleksjonen i tre deler. Min erfaring er at vi fort blir slitne av å tenke på for mange ting samtidig. For mange beskjeder og innspill fra treneren og andre før en kamp er ofte lite effektivt. For å finne ut hva som er problemet eller hvor skoen trykker akkurat nå, er det lurt å konsentrere seg om ett område og én del av gangen. Derfor inneholder intervjuene en hodedel med mentalt fokus, en hjertedel, som i fotball handler om innstilling, holdning og vilje, og til sist en del om konkrete avslutningsferdigheter og treningstips.

Gjør dine egne notater Jeg anbefaler at du som er spiller, noterer ned underveis når du leser, gjør deg egne tanker, og setter ord på det du trenger å bli bedre på og vektlegge mer.

Min anbefaling er at du bruker boka som et oppslagsverk der du stadig går tilbake til det området du ønsker å utvikle deg videre på.

Spørsmål til ettertanke Det er viktig for en spiller å tenke selv, og derfor har jeg flere steder lagt inn spørsmål til ettertanke for å få deg til å stoppe litt opp, reflektere over deg selv som spiller og sette egne ord på hvor du står i utviklingen akkurat nå.

I samtalene med spissene har jeg ønsket å få fram hva toppspisser har av fellestrekk, og hva som er særtrekk hos den enkelte. Hvor mye kan vi si er generelle delferdigheter, og hvor mye er spesielle delferdigheter hos en toppspiss? Dette er et av hovedspørsmålene jeg har hatt med meg i arbeidet med denne

• Hvilke mål vil du sette deg nå?

• Hva skal til for å komme dit? Hvilke krav tror du stilles?

• Hva er dine sterke sider? Hva er dine svakheter?

• Hva trenger du å vektlegge mest nå? Hodet, hjertet eller beina?

• Hvilke grep bør du som spiller ta på det stadiet du er nå?

• Hvordan kan du måle framgangen din?

Jeg øver meg i å skille mellom å reflektere og gruble. Reflektere er for meg å tenke aktivt og positivt på et spørsmål eller et problem og dermed ha et offensivt forhold til det. Jeg

velger å stoppe opp og skape rom for å kunne reflektere over noe viktig, og kanskje ta noen nye handlingsvalg. På banen handler det offensive spillet mye om å skape rom for seg selv og de andre på laget, for å kunne skape sjanser. Slik er det også utenfor banen. Du må skape deg rom for å bli offensiv i hodet og skape sjanser for gode og riktige valg.

Grubling innebærer mer at problemet plager meg, og jeg går og tenker på det uten å komme videre, og uten at jeg får tenkt skikkelig gjennom det. Det blir som å løpe imellom på en fotballbane. Hele tiden merker du at du og laget ditt er på etterskudd. Det er ille!

Grubling er lite effektivt, gjør oss slitne og får oss ofte til å gjøre feil valg.

Når man lærer seg å reflektere positivt, er det lettere å koble av og ha tid og overskudd til andre ting. Grublingen kan plage deg mer eller mindre hele tiden, og dermed tappe deg for krefter.

Ved å sette ord på og skrive ned de ulike utfordringene du opplever du har som spiller, og som menneske for øvrig, tror jeg du vil bli mer bevisst og oppleve større frihet og få mer glede og overskudd i hverdagen.

Du som er trener eller på annen måte har en rolle i norsk fotball, kan tenke gjennom: • Hva kan du gjøre for å legge best mulig til rette for spissenes utvikling i norsk fotball?

• Er det noen spisstalenter som fortjener ekstra oppmerksomhet der du er?

• Kanskje noen bør få en egen spisstrener en eller to ganger i uka?

Mer om dette i kapittel 5.

La meg kort si litt om de tre hovedområdene før du leser intervjuene med spissene.

Hodet I idretten bruker vi som regel begrepet mental trening om det som foregår inni hodet vårt. Det er skrevet mange bøker om mental trening for idrettsutøvere, og det er et stort tema med mange ulike innfallsvinkler. I denne boka kan du lese litt om hvordan spissene våre har jobbet med den mentale delen, og hvordan de har tenkt.

Mental egenskap handler først og fremst om hvordan vi klarer å utvikle og kontrollere tankene og følelsene våre når vi skal prestere i noe som er viktig for oss. I fotball handler dette om før, under og etter treninger og kamper.

Mental styrke vil gi oss bedre evne til å takle de ulike situasjonene som oppstår når vi skal prestere på banen. Spesielt i pressede situasjoner vil det vise seg hvor sterke eller svake

34 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

vi er mentalt.

Mental trening er ikke noe skummelt, eller noe man tyr til bare når problemene oppstår på banen, eller i livet ellers. Det mentale har du og jeg med oss hele tiden, enten vi er bevisst på det eller ikke. Poenget er at du som spiller skal få hjelp til å klare å konsentrere deg om de riktige tingene under treninger og på kamper. Da gjør du lurt i å utvikle et offensivt og positivt forhold til mental trening.

«Det du er bevisst, kan du gjør noe med, mens det du ikke er bevisst, gjør noe med deg,» heter det. Dersom dette er sant, betyr det at det er en fordel å være bevisst hvordan vi kan trene oss opp til å kutte ut tanker og følelser som hindrer oss i å yte best mulig.

Testspørsmålet er om du er mentalt sterk, og ikke om hvor mye mental trening du har hatt. Din oppgave er å prøve å fylle deg med positive og konstruktive tanker for å prestere på ditt eget toppnivå så ofte som mulig.

Jeg vil dele noen av mine egne erfaringer, mens de andre spissene har sine historier og sine erfaringer vi kan dra lærdom av.

Spørsmålene setter søkelyset på • hvordan de har tenkt underveis i karrieren • hva har de tenkt før, under og etter kamper • hvordan spenningsnivået var før og under kampene • hva som har vært viktig mental trening for dem, og hvilke råd de har til deg for å bli sterkere mentalt • hvordan de har taklet presset fra mediene

Hjertet Hvor mye betyr det for deg å score mål?

Dette er det første spørsmålet til spissene når vi kommer inn på hjertedelen. Når mennesker har en lidenskap, kan de gå gjennom ild og vann for å oppnå det de brenner for.

Har du vært skikkelig forelsket noen gang, så vet du hvor mye man kan ofre for å få hans eller hennes kjærlighet. På samme måte må en toppscorer ha en lidenskap for scoringer.

«Passion is needed,» heter det på engelsk.

dre ikke har det? Og i hvilken grad kan lidenskap for scoringer trenes og påvirkes? Dette må denne boka og du finne mer ut av!

Beina Det å skyte eller heade godt er de mest sentrale kvalitetene vi tenker på hos en god spiss. Du trenger ikke svare på hva du har tenkt, hvordan du har trent, eller hva du er bevisst på, bare du scorer. Og heldigvis er det mange måter å score mål på. Alle gode spisser vet likevel veldig godt at det kreves årevis med øvelse for å få gode avslutningsteknikker som fungerer i kamp.

Under temaet beina samler jeg alt som dreier seg om trening og øving på ulike avslutningsteknikker, og hva som kreves av delferdigheter. Dette er selvsagt det vi legger mest vekt på for en spiss, også her i boka.

Hvilke egenskaper er viktigst for en spiss?

Spissene gir ulike svar, og kanskje er det slik at de tenker at de viktigste egenskapene er de egenskapene de selv var best på?

Hva bør jeg trene på? Dette spørsmålet går igjen når unge spillere i klubben min vil bli bedre, og spør meg om råd. Det samme opplever vi når vi arrangerer Henning Bergs Fotballskole, som vi har gjennomført 17 år på rad i KFUM Oslo. Henning er der i klubben han spilte for fra han var 8 til han ble 19 år, og møter barn mellom 10 og 14 år som drømmer om å bli proff og vil vite hva som er lurt å trene på.

Det er viktig å trene med kvalitet, og det er viktig å trene mye (kvantitet). Antall touch

og antall repetisjoner har som regel vært langt flere hos dem som når toppen, enn hos dem som ikke gjør det. Det går igjen i alle undersøkelser og intervjuer med toppspillere når dette temaet kommer på banen. Likevel er det gleden over å holde på med fotball som er det aller viktigste. Toppscorerne kan alle fortelle om godt miljø og gode trenere i klubbene sine. Dette har skapt trygghet og mye glede underveis. Det beste grunnlaget for utvikling er et godt og trygt miljø.

Spørsmålene i denne delen: • Hvor mye egentrening har de hatt?

• Hvordan har de trent for å bli så gode?

• Hvilke råd har de å gi til deg?

Å score mål er moro Denne boka preges av toppfotballen og kravene som stilles til spisser som vil lykkes på et høyt nivå. Hele tiden tenker jeg likevel at det å score mål er viktig og moro for veldig mange spillere på ulikt sportslig nivå. Å bli toppscorer på laget sitt er en god prestasjon uansett. Jeg tror at du som blir veldig glad når du scorer mål, vil like boka, og jeg håper du vil få inspirasjon til å score enda mer! Lykken er å kunne mestre utfordringene på det nivået du spiller på. Det er mitt ønske for deg som er spiller når du bruker denne boka. Hør på rådene. Lytt med hodet og hjertet. Skriv det ned. Jobb videre. Ut og tren!

I samtalen med Ole Gunnar Solskjær kunne jeg se den samme gløden i øynene hans når han fortalte om viktige scoringer som barn, og når han beskrev den avgjørende scoringen i Champions League-finalen mot Bayern München i 1999.

Drivkraften for en storscorer er scoringer.

Flere scoringer. Om og om igjen. Du kan se det i bevegelsene på banen. Du kan se det i øynene på en spiss, når han lukter en scoring. Det handler om et brennende ønske om å avgjøre kampen slik at laget vinner. Viljen påvirkes av hjertet og holdningene dine. Du trenger en sterk vilje, og vi kan si at hodet og hjertet til sammen utgjør holdningene dine.

I hjertet sitter gleden, og derfor er det viktig å være lekende som fotballspiller, uansett hvor viktig noen sier at kampen er. Hvor mye betyr det for deg å score? Er det slik at noen toppscorere bare har det inni seg, mens an-

SPISSMØTE: Spissen Eivind Arnevåg har skrevet bok om spissrollen, og har intervjuet andre spisser, som bl.a. Ole Gunnar Solskjær. Foto: PRIVAT

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

35

Carrington treningssenter, Manchester United: Min 13-årige sønn Edvard og jeg har klart å komme oss inn gjennom porter og forbi vakter og til Uniteds fantastiske treningssenter Carrington, bare fordi jeg har fått avtalt et møte med Ole Gunnar Solskjær. Vi ser A-laget trene på en av de mange banene. Bare tre–fire pensjonister og en journalist har sluppet inn. Før treningen er over, kommer sjefen selv, manager Alex Ferguson tuslende, og jeg spør om han vet hvor Ole Gunnar er. Vennlig viser han oss resepsjonen og sier at Ole Gunnar har hatt restitusjonstrening med reservene. I går tapte de 1–2 mot Wigan, hans første tap som trener.

Ole Gunnar Solskjær FAKTA Ole Gunnar Solskjær Født 26. februar 1973 i Kristiansund Høyde: 1,78 m Tidligere norsk fotballspiller, best kjent som spiss i den engelske klubben Manchester United, der han har legendestatus. Solskjær debuterte for Clausenengen som 17-åring i 1990.

Han ble hentet til Molde av Åge Hareide i 1994. Etter halvannet år her ble han hentet av Alex Ferguson til Manchester United, som han spilte for fra 1996 og ut karrieren. For Norge spilte Solskjær 67 landskamper og scoret 23 mål.

I 1999 avgjorde Solskjær Champions League-finalen mot Bayern München da han satte inn vinnermålet på overtid.

I 2007 ble Solskjær trener i Manchester United, med Uniteds spisser som spesielt arbeidsområde.

Fra sesongen 2008–2009 er han hovedansvarlig for reservelaget.

I 2008 ble Ole Gunnar Solskjær utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for sin betydning som rollemodell.

Klubber, tid, kamper/ mål i seriespillet Som ungdomsspiller: Clausenengen 1990 Som seniorspiller: Clausenengen, 1990–1994, 109/115 Molde, 1994–1996, 42/31 Manchester United, 1996–2007, Wikipedia 366/126 Landslaget, 1996–2007, 67/23 Trenerkarriere: Manchester United, 2008– (reservelagstrener)

GOALGETTER: Ole Gunnar Solskjær avgjør Champions League-finalen for Manchester United mot Bayern München på overtid i andre ekstraomgang. Foto: DIGITALSPORT

Etter en liten stund dukker han opp, smilende og vennlig til tross for tapet. Han forteller at han gikk gjennom kampen på nytt på video kvelden før, og matchen var godkjent selv om de tapte. Ole ber oss vente en halvtime før han er klar. Edvard og jeg er enige om at vi ikke har dårlig tid der vi sitter i resepsjonen og ser det ene kjente ansiktet etter det andre.

Det er spennende å betrakte hverdagslivet i en storklubb som United. Når Ole Gunnar kommer, er vi på bølgelengde med en gang.

Det blir en times kvalitetsprat om det å score mål.

Husker du ditt første mål, eller andre scoringer fra barneårene?

Ja, jeg tror jeg var åtte år. Vi spilte på idrettsplassen. Det var grusbane, vi hadde blå drakter og hvite shortser. Det var helt på slutten av sesongen, og serien var ferdig. Vi hadde tapt alle kampene, det var det første året jeg spilte kamper. Blant annet tapte vi 20–0 mot laget til Leo (Øyvind Leonhardsen). Men så var det én kamp til, i en byturnering, og da

vant vi 3–0 over Goma, og jeg scoret to! Det glemmer jeg aldri. Ja, jeg tror jeg husker alle målene jeg har scoret. Jeg har alltid vært veldig bevisst på scoringene mine. Jeg husker en gang på en examen philosophicum-forelesning, jeg ble sittende og skrive ned alle scoringene jeg hadde gjort for Clausenengen den sesongen.

Når ble du angrepsspiller?

Jeg har alltid vært angrepsspiller og alltid scoret mange mål. I begynnelsen spilte jeg mye sammen med Arild Stavrum. Det var vi to som scoret de fleste målene. Han la ofte inn til meg, og jeg scoret. Vi trente mye sammen og med faren hans. Jeg merket jeg hadde det lille ekstra, og hadde tidlig øye for mål.

Så du var tidlig ute med å se deg selv som toppscorer?

Ja, helt klart. Jeg hadde en filosofi om at jeg skulle være den aller beste innenfor 16-meteren, og jeg ønsket bare å avslutte og avs-

36 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

lutte og avslutte! Jeg tenkte også at ingen skulle ha bedre selvtillit enn meg innenfor 16-meteren. Jeg scoret mange vinnermål hvor jeg forestilte meg at dette var Europacupfinalen eller VM-finalen. Akkurat det er blitt litt borte nå, blant de unge. Innlevelsen.

Fantasien. Det å skape sine egne bilder mens man trener. Jeg gjorde faktisk det samme da jeg var 32 år og løp 4 minutter på tredemølla for å komme tilbake etter skaden. Jeg sa til meg selv: Hvis du skal score på Old Trafford, så må du klare den tiden du har satt opp. Jeg tror det er en viktig egenskap for å oppnå det man vil.

Husker du når du tok et bevisst valg om å skulle bli fotballspiller?

Det gikk veldig mye opp og ned for meg. Jeg var ofte toppscorer de første årene, men da jeg var mellom 15 og 20 år, tvilte jeg på om jeg skulle bli fotballspiller. Jeg utviklet meg sent og tenkte at det viktigste for meg var å spille førstelagsfotball enten det var femte eller sjette divisjon eller hva det var. For meg var det viktigst å spille på et førstelag. Jeg kom med på Clausenengen, og det var bra.

Hvem har betydd mye for deg som trener/ leder opp gjennom årene?

Det har vært så mange. Ole Olsen i Clausenengen er den jeg har hatt nærmest forhold til.

Nils Johan Semb tok meg med på U-landslaget og OL-landslaget, selv om jeg spilte i 2. divisjon, og det betydde veldig mye for meg.

Da fikk jeg spille sammen med de gode gutta, og det ga meg mye. I Molde lærte jeg mye av Åge Hareide, og han var også viktig for meg da jeg gikk til United. Vi snakket mye sammen.

Som spiller var Ola Lyngvær i Clausenengen et forbilde for meg. Han scoret sinnssykt mange mål, og han klarte å bli toppspiller for klubben min. Det er viktig å ha et nært forbilde, og det er en inspirasjon når noen bryter en barriere. Andre kan få selvtillit og motivasjon til å sette seg samme mål.

Hodet

Hvilken plass har den mentale treningen hatt i karrieren din?

Jeg mener at alt man tenker og er bevisst gjennom hele livet, er mental trening. Hver eneste situasjon og erfaring blir liggende der, om man er bevisst på det. Den mentale treningen ble mer og mer strukturert mot slutten av karrieren. Hele veien må man jobbe med hodet og med egen selvtillit. Selvtillit er ikke noe man bare kan plukke ut av kjøleskapet!

Det får man etter mye jobbing med seg selv, tankene sine og det man holder på med.

Hvordan har du jobbet med tankene dine?

I United-tiden kunne det være perioder da jeg hadde dårlig selvtillit etter å ha misset et mottak eller vært uheldig med noen berøringer. Da blir det fort til at man gjemmer seg litt og helst ikke vil ha ballen. Men hvis det skjedde, så tenkte jeg samtidig hele tiden at bare jeg får ballen innenfor 16-meteren, så trenger jeg bare én sjanse for å score mål! Det holdt meg alltid oppe.

Jeg husker en cupkamp borte med United hvor jeg nesten ikke gjorde noe riktig ute på banen, men jeg scoret to mål, og vi vant kampen. Jeg var hele tiden veldig bevisst på at jeg kunne få ballen, og da vite på forhånd hvor målet sto, slik at jeg kunne plassere ballen rett.

Jeg har sagt – og det står jeg ved – at det finnes ikke gode redninger, bare dårlige avslutninger. Slik tenkte jeg også på løkka. Den gang var Rinat Dasajev verdens beste keeper, og mange ganger sa jeg til meg selv etter en perfekt avslutning, at den hadde gått inn på Dasajev. Da bygger man opp selvtilliten, og man må trene nok til å få til nettopp de avslutningene. Som spiss kan man ha nytte av å studere keepere. Jeg gjorde det. Så på keeperne jeg skulle møte, og tenkte på hvordan jeg skulle avslutte mot dem.

Hva var vært begrensningene dine?

Man kan tenke at jeg var for liten og lett som spiller da jeg var tenåring, men det ble i stedet en stor fordel for meg. Jeg måtte finne min måte å spille på, og min måte å score mål på. Det var å være litt hurtigere, litt smartere i bevegelsene, touchene og avslutningene. Derfor sier jeg til unge spillere i dag at innsatsen og holdningene er vel så viktig som delferdighetene.

Hvordan har det vært med nervene før og under kamp?

Det har stort sett gått bra. Ved avslutninger var jeg veldig sikker på meg selv, og det ga meg trygghet. Hvis man tenker «Ikke bom!» rett før avslutningen, da bommer man! Jeg husker spesielt første målet etter comebacket her i United. Det var en ganske enkel situasjon med åpent mål fra skrått hold. Jeg tenkte ikke på at jeg kunne bomme, men konsentrerte meg bare om teknikken i avslutningen, og – puh – den gikk inn!

Var du innom andre idretter i barneårene?

Pappa drev med bryting, så da måtte jeg prøve det da jeg var åtte–ni år. Men det var ikke noe for meg. Så da ble det bare fotball

De som ser på tv, tenker at det ser så lett ut, men vi vet at det skal så lite til før ballen treffer foten noen millimeter feil, eller den får en liten ekstra sprett, og så går den utenfor.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

Noen trenere sier at en spiss må score på én av to sjanser. Jeg blir veldig sur når jeg hører sånt. Det hjelper ikke en spiss noe, men svekker bare selvtilliten. Spissenes oppgave er å trene bevisst på en slik måte at de lærer seg avslutninger som ikke keeperne tar, og det må de trene på i kamptempo. Da blir man sikker på avslutningene, også i kampene.

Hva har press betydd for deg?

Fra mediene, trenere, andre spillere?

Det har aldri vært noe problem for meg. Jeg var realistisk og skapte mine egne forventninger. Jeg husker for eksempel da jeg skulle hjem og spille landskamp etter comebacket mitt. Det sto i avisene at jeg var supermannen som skulle hjelpe Norge mot Brasil. Jeg hadde jo ikke spilt på to år! Men jeg var flink til å kutte ut alt det der og tenke bare på det jeg ville prøve å få til.

Det kan skje verre ting i livet enn at man bommer på en sjanse. Det som ikke tar livet av deg, gjør deg sterkere, er det noe som heter.

Hjertet

Hvor mye betyr det for deg å score mål? Ååå … Ja, det betyr mye. Det utløser så mye på en gang. Følelser, og all treningen som ligger bak, kommer liksom ut. Men jeg likte ikke å score flaksemål. Jeg husker ett mot Ipswich. Jeg skulle slå innlegg fra høyrekanten, men ballen spratt slik at jeg traff den på utsiden, og den gikk rett opp i nærmeste hjørnet. Det var litt flaut. Jeg tenkte at det hadde jeg ikke trent på.

Mens vi snakker kommer Brian McClair, tidligere toppscorer i United og nå trener, forbi. Ole Gunnar forteller ham at vi snakker om det å score mål. «Hva tenker du om det?»

«Best thing in the world!», kommer det kjapt fra Brian McClair, og vi skjønner at han virkelig mener det.

Lidenskap – hvor mye har det å si for å bli en toppscorer? Å, det har alt å si. Man må elske fotball for å kunne score mange mål. Jeg var den typen som ville mest, og trente mest. Det er det som skal til. Man kan ikke bli god i noe som man ikke er glad i.

Hvem har du fått mest inspirasjon fra?

Det var mange spillere jeg så opp til, som var forbilder, og som jeg prøvde å lære av: Marco van Basten (Nederland), Arthur Antunes Coimbra med kunstnernavnet Zico (Brasil), Kenny Dalglish (Skottland), Ian Rush (Wales) og Michel Platini (Frankrike). Dalglish, for eksempel, var veldig flink til å bruke rumpa og snu seg med ballen rundt motspiller og curle ballen inn i hjørnet.

37

Hva med egentrening?

Egentrening er veldig, veldig viktig. Det har jeg drevet masse med. Mest alene. Man må finne ut hvilke teknikker man vil trene på, og gjøre det svært mange ganger, til man kjenner at man er trygg på det. For eksempel trente jeg mye på det å skyte mellom beina på en forsvarer. Jeg kunne plukke opp tjue baller etter en trening for å stå og terpe på det jeg ville bli bedre på. I Molde var jeg ofte ute en halvtime eller en time før eller etter trening for å terpe avslutninger. Vi var en liten gruppe av de ivrigste som hadde mye egentrening.

Etter samtalene med Dalglish og Shearer har jeg inntrykk av at egentreningen for enkeltspillere – også spisser – er lite framme her i England?

Ja, det er ingen kultur for det her, men jeg mener det er veldig viktig. David Beckham sto ofte igjen etterpå og øvde. Det samme gjorde Eric Cantona og Cristiano Ronaldo.

Det bekrefter vel at det gir resultater?

Du var spisstrener før du ble ansvarlig for reserverlaget. Hvordan jobbet du med spissene?

Det var som oftest de siste 15 minuttene av en trening, men ikke så strukturert. Vi så video og analyserte hvorfor det ble mål eller ikke, men det er mye mer å hente med spesialtrening for spisser.

Beina

Hvilke egenskaper er viktigst for en spiss?

Det er å vite hva slags avslutning man skal bruke, og bli god nok til å gjøre det. For eksempel sier mange at man skal vente til ballen kommer ned ved volleyskudd, og det kan være riktig. Men det er vel så viktig å trene på å skyte når ballen spretter og er på vei oppover. Treffer man ballen raskt da, får den en ekstra snert og blir en veldig god avslutning som er vanskelig å ta for keeperen. Det å skyte i steget er en annen viktig egenskap som man kan øve alene på.

Hva var dine beste egenskaper?

Det var nok at jeg hadde god avslutningsteknikk på grunn av mye trening på det. Jeg tror også jeg var sterk nok mentalt til å bli en målscorer. I tillegg tror jeg at jeg hadde forståelse for det å utvikle seg til å bli en målscorer. Jeg var flink til å lage relasjoner til spillere. Jeg visste hvor Beckham ville slå innleggene, og jeg visste hvor Ryan Giggs ville slå innleggene. Det gjorde at jeg kunne være halvsekundet foran forsvarsspilleren.

Hadde du noen svakheter?

Jeg har aldri vært spesielt rask, og jeg hadde sikkert mange andre svakheter som fotballspiller. Men jeg la vekt på det jeg var god på,

og trente mye for å bli enda bedre på nettopp det.

Hvordan er et typisk Ole Gunnar Solskjærmål?

Av de 126 målene mine for United var det ikke mange like. Det som var likt, var at de fleste var med én eller to toucher, men likevel var de veldig forskjellige.

Så du vil gjerne avlive myten om typiske Ole Gunnar Solskjær-mål?

Ja. Det som gikk igjen, var at jeg var veldig godt forberedt på ulike situasjoner, og jeg visste at målet sto på samme plass. Da var det opp til meg å vite hvor jeg var i forhold til målet når jeg mottok ballen.

Kan du si litt om hvordan du trente?

• Skudd: Det har jeg trent veldig mye på alene. Jeg brukte en vegg nedi gata der jeg bodde. Det handlet om flest mulig skudd og berøringer, og en vegg gir mange touch. Det samme var å stå inne i et mål på streken og få ballen tilbake fra nettet hele tiden. Slik trente jeg mye på volleyskudd.

Det er mye mer effektivt enn å stå på lang avstand å skyte og bruke verdifull tid på å hente ballen.

• Skudd på rullende ball: Ikke så mye.

• Skudd etter 45 graders innlegg fra dødlinja: Jeg trente mye på det, også når vi spilte innendørs. Det er situasjoner man ofte kommer i på kamper. Spissmakkeren min, Jim Solbakken, la ofte baller inn til meg fra dødlinja. Jeg satte dem i mål.

• Første stang: Jeg var flink til å gå på løp og trente mye på det, skjøt med nærmeste fot, eller brukte hodet.

• Headinger: Jeg scoret en del, men kanskje ikke nok.

• Chip: Jeg har aldri trent på og heller aldri scoret på en chip, tror jeg.

• Volley: Ja, jeg har trent mye på det, og det er jeg fortsatt god på!

• Halv volley: Ja, veldig mye, som jeg sa, sto jeg på målstreken og skjøt i nettet så ballen spratt ut igjen. Jeg sto og skjøt og skjøt på halv volley.

• Alene med keeper: Jeg trente en del på det. Det er vanskelig å komme rett på, så jeg prøvde alltid å dra ballen og keeperen litt til siden og sette den i motsatt hjørne.

Eller mellom beina.

• Scoringer inne i boksen: Ja, det handlet det mye om. Ole Gunnar blir ivrig og begynner å tegne og vise de ulike sonene foran målet, og forklarer hvordan man skal tenke i de ulike avslutningssonene, og hvor han har scoret mest.

• Scoringer utenfor boksen: Ikke mange, men jeg husker noen fra Molde, både med høyre og med venstre. I United var det færre fra langt hold.

Hvem har vært din beste medspiller?

Det er det vanskelig å svare på, men jeg tror det må være Eric Cantona. Jeg tror han var bak halvparten av de 18 målene mine den første sesongen her. Han slo perfekte pasninger. Veron slo også skikkelig gode baller.

Som sagt var innlegg fra Beckham og Giggs veldig lette å starte på. Man får ulike relasjoner til medspillerne. Scholes så alltid etter bakrommet, mens Cantona og Veron slo ballen ned langs sidene. Det har vært mange gode medspillere, men Roy Keane var den beste av alle. Tror han har hatt bare to målgivende til meg. Han hadde en målgivende mot Charlton. Roy var en lederype som hadde alle egenskaper en fotballspiller skal ha.

Har du vært en del av et godt radarpar?

Det har vært flere. Cantona er nevnt, men Ruud van Nistelrooy var nok den beste avslutteren, og sammen med ham ble jeg en annen type spiller. Han var midtpunktet, og jeg sprang mer rundt ham. Det fungerte veldig bra. I 2001/2002-sesongen ble vi det nest mest scorende spissparet i Uniteds historie.

Han hadde 36 og jeg 25 mål. Rekorden har Denis Law og David Hird på 60-tallet.

Du har alltid scoret mange mål uansett lite eller mye spilletid?

Ja, den egenskapen har jeg hatt, og det var veldig sjelden jeg spilte 90 minutter. Siste sesongen i United – 2006/2007 – var jeg den mest effektive spissen i Premier League i forhold til antall spilte minutter. Det er en litt artig rekord å ha …

De beste scoringer du har gjort? Å, det er vel noen å velge blant … 1997, mot Chelsea, kom jeg inn fra venstre og curlet ballen opp i motsatt kryss. Det var noe jeg hadde trent og trent og trent på, og det var veldig godt å få uttelling for treningen. Tror det ble 2–2, og jeg spilte første kamp etter langt skadeavbrekk. Kanskje den beste var fra 16 meter mot Sturm Graz i 2000. Hel volley med venstre, og ballen gikk rett fram inn i nettet. Det var noe jeg hadde trent veldig mye på – å kaste ballen rett opp i lufta og ta den på akkurat rett tidspunkt. Tror det var den mest perfekte avslutningen. Ellers scoret jeg mest på én eller to toucher. Av de over 126 målene for United var 72 på én touch og 32 på to, tror jeg. Jeg scoret også noen mål mellom beina på forsvarsspillere, og det har jeg trent mye på. Jeg husker 4–0-seieren over Liverpool da jeg fikk Traoure til å strekke seg etter skuddet og plasserte ballen mellom beina på ham i det korte hjørnet, mens keeperen dekket det lengste. Jeg gjorde det samme mot Liverpool i 99, på Jamie Carragher. Jeg kom inn som reserve og hadde kun én involvering i den kampen på til sammen tre toucher: én for å ta imot ballen fra Scholes, én for å dra ut Carragher, og én for å skyte mellom beina.

38 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

TEMA BOKANMELDELSE Du liker disse scoringene mellom beina?

Ja, jeg er veldig glad i dem! På en av de første treningene til Patrice Evra i United, hadde jeg over 15 avslutninger og mål mellom beina på ham mens vi spilte 4 mot 4. Nå har han lært det!

Evra kommer forbi oss noen minutter senere, og jeg spør om det var sant at Ole G. herjet så mye med han på denne finta – og han måtte bare si: «Yes!» Den viktigste scoringen din?

Det er et lett valg! Jeg har sett den minst tusen ganger på tv. 3–2-scoringen mot Bayern München i mesterligafinalen i 1999. En avslutning som jeg aldri har trent på! Jeg husker at jeg var veldig på hugget den dagen, og tenkte at noe stort kunne skje.

Hvorfor satte du ut beinet akkurat da, og på den måten?

Instinktet, tenker jeg. Ole Gunnar smiler.

Største eller viktigste bom?

Tror det må være mot Rapid Wien at jeg hadde den verste bommen. Jeg var bare en meter unna, men brukte feil bein og klarte å treffe helt galt, så ballen gikk langt utenfor! Jeg gjorde alt det jeg ikke skulle gjøre.

Den viktigste bommen var nok i semifinalen i Champions League mot Bayer Leverkursen, da jeg fikk ballen på venstre volley fra 14–15 meter og burde ha truffet goalen, men skjøt over. Det er nok den som har svidd mest, fordi vi gikk glipp av finalen. Men missen drev meg videre som fotballspiller. Jeg sa til meg selv at det skal ikke skje igjen.

Råd og tips til kommende generasjoner!

Det er å se mye fotball, se hvordan mål blir scoret, og i neste omgang trene mye for å bli god nok til å gjøre det samme, det tror jeg er viktig. Dessuten må du sørge for å få masse ballberøringer – hver dag. Jeg tror også du må bli bevisst på om det er en bra eller dårlig touch ved å skape deg et bilde i hodet av hva som er god kvalitet på for eksempel den avslutningsteknikken du trener på. Husk at det du gjør på trening, det gjør du i kamp.

Jeg husker da jeg var 15 år og skulle spille sammen med 18–19-åringer i min første Atlanten cup innendørs i Molde. Før turneringen var jeg nervøs og trente hjemme på rommet mitt og øvde på en teknikk med hælen og skudd, og så scoret jeg akkurat slik i den første kampen. Jeg hadde bildet klart i hodet mitt og hadde trent på det. Det er noe der.

Til slutt vil jeg si til alle som vil bli toppscorer: Det fins ikke gode redninger, bare dårlige avslutninger!

Interessant blikk på spissrollen FAKTA Forfatteren Eivind Arnevåg har mange års spillererfaring som spiss for KFUM, Vålerenga og Lillestrøm.

Han har lang erfaring som trener i ulike årsklasser og på ulike nivåer. Det er ingen tvil om at han brenner for ”spissrollen” og har mye å bidra med innenfor dette området. Det er denne boka et bevis på.

Spissrollen er definert i 3 hovedpunkter: Hodet, hjertet og beina. Dette er en tydelig og interessant innfallsvinkel der han får godt frem det sammensatte i det å være en god spiss.

Du må både kunne ha roen i avslutningsøyeblikket, du må brenne for det å lage mål og du må inneha de nødvendige avslutningsferdighetene. Det kommer klart frem i boken at de beste spissene er gode på alle disse feltene.

En stor del av boken er viet til intervjuer med kjente og gode spisser som har scoret mange mål på høyt nivå, både herre- og damespillerne. Denne delen av boken må absolutt være av interesse for unge fotballspillere med ambisjoner om å bli gode spisser. Intervjuene er veldig oversiktlig laget, og det er mange gode tips å få. Det finnes svært mange fellesnevnere som de ulike spillerne nevner som suksesskriterier, så her er det mye å lære. Spillere som Kenny Dalglish, Alan Shearer, Ole Gunnar Solskjær har scoret avgjørende mål i mange kamper, og spesielt på den mentale biten står de fleste av intervjuobjektene frem som forbilder.

Forfatteren er flink til å knytte temaet opp til sine egne erfaringer, uten at vi får inntrykk av at han prøver å fremheve seg selv. Boken har også god faglig tyngde som gjør at den må kunne betraktes som en fagbok.

Her finnes treningstips og øvelser som kan brukes både til egentrening og lagstrening, men den beste delen synes jeg er den som går på det mentale, altså: DET SITTER I HODET. Det står en del om mental trening (Minner om det som Willy Railo skrev for noen år siden). Alle som er blitt intervjuet har vektlagt det mentale, men

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

Spiss.

Kunsten og gleden ved å score mål Forfatter: Eivind Arnevåg Forlag: Akilles Sider: 201 ISBN: 978-82-7286-213-7 Pris: 298,Kan kjøpes hvor: Haugen Bok, Idrettsbutikken, hos bokhandlere Anmeldt av: Petter-Johan Pettersen

det er veldig ulikt hvor systematisk de har jobbet med det. For mange virker det som om ro og fokus er en naturlig del av personligheten som de har dratt nytte av i fotballkarrieren sin.

Når det gjelder intervjudelen savner jeg kanskje et intervju med et talent som ikke klarte å ta steget opp i toppfotballen, en som har bøttet inn mål i ung alder uten å klare å slå gjennom som toppfotballspiller. Hva var det som sviktet?

Hva var spilleren god på? Hurtighet, avslutningsteknikk, det å lese spillet, lidenskapen på å score? Var det prestasjonsangst eller andre mentale faktorer som ble avgjørende for at det stoppet opp?

Eivind Arnevåg har skrevet en bok med et lettleselig og godt språk. Han har ikke falt i fellen å bruke for mye faguttrykk, noe som gjør at boken er lett forståelig. Likevel synes jeg ikke den er overfladisk, han klarer fint å holde fotballlfaglig godt nivå.

Hvilken målgruppe vil boken passe for? Etter min mening mange. Både unge spisser, fotballtrenere og generelt fotballinteresserte vil helt sikkert kunne ha både nytte og glede av boken.

39

Habits of mind Building learning power: The key to great coaching If you want to produce good, creative footballers, don’t act like a know-it-all. The best coaches are the most humble: the ones who know they aren’t perfect, and are always keen to learn more. As they get better and better at coaching, so their young players get better and better at football. Being around a coach who is keen to learn, open to new ideas, willing to try something fresh, young players pick up the learning spirit. It rubs off – just as being cocky, dogmatic or impatient rubs off. A good coach wants to become a great coach, for two reasons: because knowledge is changing fast and they need to keep up, and because their attitudes influence, for better or worse, the developing learning attitudes and skills of the players.

FAKTA John Allpress er National Player Development Manager i det engelske fotballforbundet (the FA).

John har en rekke år bak seg som instruktør på nasjonalt nivå og var sentral i etableringen av forbundets langtidsstrategiplan for ( Long Term Player Development (LTPD) Strategy) for spiller- og trenerutvikling.

Han har ved flere anledninger bidratt på Cupfinaleseminaret og andre trenertiltak i regi av NFT (Kristiansand, Bergen og Lilleshall NSC).

Guy Claxton er leder for Centre for Real-World Learning (CrL) og professor i læringsvitenskap ved Universitetet i Winchester. Claxton er opphavsmannen til utdannings-programmet Building Learning Power. Han har vært engasjert som konsulent for det engelske fotballforbundet (the FA) innen læring og kreativitet.

En rekke av hans bøker har vært oversatt til språk som japansk, gresk, italiensk, tysk, spansk og portugisisk.

Av Guy Claxton and John Allpress

Learn more about what? About the game of football, obviously. About the youngsters they are coaching. And about learning itself.

This chapter is mainly about the last one of these. Coaches need to understand how people learn, because coaching and teaching are only effective if they engage learning.

If you think that all you have to do is warm them up, tell them, show them and correct them, you won’t be very effective. Learning is more complicated – and more interesting – than that. This chapter will make you a better coach, because you will be better able to engage youngsters’ learning intelligence and learning enthusiasm.

All the suggestions and principles in this chapter come from science. Underlying them all is one idea that scientists have proven beyond doubt: people can not only be helped to learn better; they can be helped to become more powerful and independent learners in their own right. A powerful learner can get three times as much learning out of a twohour training session as a weak learner. Great coaches know how to turbo-charge their youngsters’ learning, so they get better faster.

This chapter tells you about this new science, and how to put it into practice. It shows how the coach can encourage the development of powerful learning habits of mind and give players the confidence to learn how to learn.

Before we get into the details of these learning habits of mind, here are four suggestions about learning, to get you warmed up.

Good coaches know when to say nothing Good learning involves a mixture of watch-

ing, listening, thinking, imagining, talking and trying things out. To be a good coach, the first thing is to get these ingredients in the right balance and in the right order. For example, it’s good to be thinking about what you are doing – but not if it makes you selfconscious, especially in competitive matches.

Research has found that the more people are trying to remember what they have been told, when under pressure, the more their performance gets rigid or falls to bits. So a good coach’s job is to nudge and guide learning, not to try to force it. The best they can do is know how to do that skilfully. They can’t make learning happen, however much they show and tell and correct, or however loud they shout. Great coaches know that less is often more, when it comes to learning.

So a good coach needs to be sparing with their good advice. Not many people make mayonnaise these days. If you do, you will know there is one cardinal rule. You put the egg yolks and a bit of mustard in a bowl, and then you add one drop of oil, and beat it like hell. When that drop is worked in, you add another drop, and beat again. Only after you have added a lot of drops one by one can you start to add the oil faster. If you don’t follow this rule, your mayonnaise curdles and it is no good. Good coaching is like making mayonnaise. With young players especially, you add instruction very slowly, and allow them lots of time to incorporate it through practise and experimenting. If you teach them too much too quickly, their minds will curdle, and in a game they will be trying to remember what you have told them, rather than having had the time to blend it into the way their feet and their eyes are working. Time to consolidate is usually time well spent.

Learning is 90% about what is going on at

40 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

the learners’ end and 10% about what the coach is doing. The learner is responsible for their mistakes and their success. There are good coaches who understand this principle and other coaches who are very busy, noisy and even domineering but who do not create much learning; simply because they do not know what learning involves and how their actions can help or hinder it. Any coach in any sport who believes an understanding of how their players learn is irrelevant is just plain wrong. They are wilfully making themselves less effective.

Good coaches understand and explain learning Learners often get frustrated and fed up, and stop trying; simply because they have got the wrong idea about how learning progresses.

They think they ought to be able to do everything right first time, and get rattled when they seem not to be making progress. They think if they are uncertain or confused, that means they weren’t listening properly, or aren’t very bright. They think that asking for help is a sign of weakness.

If you have players in your squad who have picked up ideas like this, they need to be tackled head on. This is the second warm-up suggestion: talk to your players about learning. Learning is always confusing, uncertain and erratic, and sometimes slow. Mistakes are essential. It is part and parcel of being a good learner that you can tolerate set-backs.

The more time you spend being upset about a mistake and feeling stupid, the less time you are spending on learning from it. People who are afraid to ask for help, or who always take feedback personally, are cutting themselves off from one of the most powerful drivers of learning there is. A team that is terrified of making a mistake is a team that plays like eleven anxious robots. And over the long run it will be a losing team, because it isn’t getting any better, and other teams, with more learning-savvy coaches, are overtaking them.

Much learning involves exhilarating spurts, frustrating plateaus and upsetting setbacks.

It rarely proceeds on a smooth upwards curve. To expect it to is a recipe for unnecessary frustration. So the coach needs to help people get a realistic picture of what learning involves and how long it takes. You should do this is two ways. Firstly, you should directly talk to players about learning, and challenge any unhelpful ideas they may have picked up, Secondly, you need to embed your understanding of the need for mistakes and the erratic nature of learning in how you respond to successes and failures as they come

along. If young footballers are encouraged by their coaches to tolerate the uncertainty that learning involves, the more adventurous they will be, the quicker they will learn and the more creative they will become.

Learning is an emotional business Good coaches need to understand something about the relationship between learning and people’s emotions. You don’t need to turn into a counsellor, but it is smart to understand that learning is an inherently emotional business. Being a learner means: not being able to do it right yet – but being willing to have a go and flounder and keep at it till you’ve got it. And in that floundering stage people feel insecure and vulnerable. Learning means daring to let go of doing it the way you are used to, and trying it a different way, in the hope that the new way will be better. So you feel out of control for a while. That’s just the way it is. So accepting a bit of anxiety, and letting the kids know that it’s OK to be a bit anxious, is not a bad idea. True failure is not being willing to try, rather than making a mistake while striving to conquer a new skill or take on board new ideas. It is good to lead by example, and tell a few of your own war stories about the times you were willing to look a fool (and how it all turned out all right in the end!)

“Champions aren’t made in gyms. Champions are made from something they have deep inside them, a desire, a vision, a dream. They have to have the skill and the will. But the will must be stronger than the skill.”

Muhammad Ali

So smart learners don’t try to pretend they don’t have any feelings. Trying to look calm and in control all the time isn’t cool, it’s stupid, because it stifles learning. That’s why the resilience to tolerate the emotions is so important. Feelings are absolutely integral to learning. They are the vital indicators of learning and how it’s going, and we ignore them at our peril. The third warm-up suggestion is: don’t be frightened of players’ emotions, and don’t stigmatise them. They are mostly natural and can be helpful, if treated rightly.

Football is a really complicated game. It’s not like darts, where everything stays still

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

except you, and you can throw in your own time. Football is a game of uncertainty, where nothing ever happens exactly the same twice but similar things happen a lot of the time.

What does this mean for the coach? It means that drilling young players in how to do X and Y is not as helpful as building in them the courage and ball sense to think fast on their feet. Because learning is sometimes stressful, a good coach also knows when to lighten up and have a laugh.

Good coaches know their players’ learning strengths and weaknesses Zac and Josh are both fourteen. They play for the same club and are friends and rivals; both boys play in similar positions and are regarded as good ‘prospects’ by the coach. Zac and Josh are very different. Although the boys are only born a month apart Zac is physically more developed and would pass for sixteen; Josh is smaller with a lot of catching up to in the physical domain but is well balanced and agile whereas Zac can be cumbersome.

Zac dominates matches through his physicality and can easily be identified as an ‘effective’ player. While Josh sometimes struggles to make an impact in matches he has very advanced football skills which he can use to good effect if given the opportunity. On the face of it Zac has few problems whereas Josh often appears ‘flat to the boards’ just to keep up.

At training both boys are working their way through a technical practice which both for different reasons find relatively easy; but then the coach asks the players to rise to another challenge and Zac finds that he is beginning to struggle.

He watches Josh to see how he is coping and then whispers to him as he finishes a turn ‘this practice is stupid’. Josh meanwhile has been giving it his best shot; slowing down a bit, trying out different ways to finish the challenge and completing the task regularly while Zac is struggling to finish at all.

When they move onto another exercise that Zac can normally complete easily he is still upset and struggles at that too.

Resilience is a key element to effective learning and the experience of staying engaged with something that has not yet been mastered or understood demands stick ability of a high order and a positive attitude towards the task in hand.

>>

41

>>

Habits of mind

Both Zac and Josh are good players, but Zac may have a lower tolerance to deal with frustration and quickly gets upset if things are not going well. Instead of focussing on trying to solve his problems, his priority seemed to be to save face by criticising the coach and blaming the practice.

Josh experiences his difficulties as a challenge; Zac perceives his failure as a threat and is ashamed of his difficulty. When Josh encounters difficulty he is not only more resilient but also more resourceful; he ingeniously seeks out new ways to beat the challenge set by the coach. He has more strings to his bow, and if his first attempt is unsuccessful he is not stumped. When he doesn’t know exactly what to do, he has things he can try.

He has more tools in his learning tool box: a greater range and variety of learning and problem solving strategies that he can call on. His resilience and resourcefulness positively reinforce one another.

Because he has a greater learning capacity he feels more confident when things get difficult, he tries harder and with more ingenuity than Zac who is not used to things going wrong for him that often. Therefore Josh may be more likely to discover new ways to crack the problems that the game gives him.

It is therefore vital that the boys’ coach learns how to challenge and support both of them.

They are both talented though plainly have different needs and if exposed to one dimensional ‘one size fits all’ coaching these needs will probably not be recognised or met and their development will be slower as a result.

We said at the beginning that coaches need to be continually learning about three things – and the second one was the individual differences of the players they are working with. A great coach, like a great captain, knows that to get the best out of some players you have to goad and push them, while others need more support and reassurance. So players have different strengths and weaknesses as learners, and the coach needs to find out what they are, and work accordingly.

Josh is already a resilient and resourceful learner. And a good learner can adapt to whatever the world of football decides to throw at them; be it a rule change, a pitch surface change, a change in strategy, circumstance or whatever, being a good learner will undoubtedly help solve the problems and meet the challenges. Zac may need more support in this regard. Zac can be helped to develop a more positive attitude to learning.

If he doesn’t he won’t fulfil his early promise, and Josh will get in the first team ahead of

him. As an American Olympic athletics coach put it, ‘Smart learning trumps talent – unless talent starts to learn smart’.

Good coaches know their players. To suppose that there is one ‘right way’ to teach football, regardless of how old, how talented, how tired or how timid your learners are, is not smart. It is lazy. It is not good coaching to push young players too far or too fast, whilst remaining oblivious to their signals of distress or confusion.

The growth mindset: a learner’s most precious asset That was the warm-up. Now we are getting closer to the heart of what this chapter is about: what makes players good at learning, and what stops some of them learning as fast as they could?

The American researcher Carol Dweck has discovered something vitally important that every coach needs to know. It is this. Deep down, even by the age of four or five, many people have decided whether their top priority in life is to Look Good (like Zac), or to Get Better (like Josh). Look Good people believe that they possess a fixed amount of ‘talent’, and their job is to keep convincing people that they are, indeed, ‘talented’. Get Better people are not so bothered about impressing others or getting a constant stream of good reviews. They are busier learning and practising. They think that their ‘talent’ is not fixed but expandable – and tackling hard stuff is the way to grow their talent even more.

Dweck calls these two attitudes the ‘growth mindset’ and the ‘fixed mindset’.

They are not some kind of abstruse psychological hocus-pocus; far from it.

The two belief systems have direct, practical impact on how people go about learning, and thus on how easily and how fast they develop. Josh will put in the effort and learn the strategies that will help him become the best footballer he can be. Zac may well give up as soon as the going gets tough – and that would be a shame for him, and a loss to his club. The table below spells out some of the traits and behaviours that go along with the two different views. Look at the table and see if you can recognise Zac and Josh among the players you know. Ask yourself as their coach how best you could try to meet their developmental needs. Ask yourself also who, in the long run, is more likely to succeed and therefore what learning traits a coach should support.

Fixed mindset • Worry about how much ability they have but must look good at all costs.

• Achieving successes should be easy and not require much effort to out-perform other players.

• When faced with effort, set-backs, failure or more able peers they tend to question their ability.

• Avoid challenges that risk exposing inadequacies or mistakes.

• Experience of failure can lead to selfdoubt, self-criticism and feeling inadequate, which in turn reduces motivation.

• Tends to rely on external rewards and praise for motivation.

• Goals tend to focus on achievement and performance that secure positive judgments and reward and avoid critical or negative ones.

• Tend not to achieve their full or expected potential and don’t value effort and persistence.

• Tend to quickly judge and label self and others from what they see and perceive.

• Is emotionally fragile; tends to blame, shirk or cheat in order to preserve selfesteem Growth mindset • Believe that ability to perform isn’t a fixed trait that they possess but something that can be developed through learning.

• Acknowledges that learning requires hard work, practice, commitment and character.

• Recognise that effort, difficulties, failure and mistakes are an inevitable and often essential part of the learning process.

• Takes risks and thrives on challenges and views mistakes as starting points for improvement.

• Experience of failure motivates inquiry; individual tends to seek help from more experienced sources.

• Tends to be intrinsically motivated and is not reliant on external rewards or praise.

• Goals tend to focus on continuous personal improvement and encourage reflection on the learning process. When things go wrong has a willingness to accept feedback from knowledgeable and experienced others.

• Surprise people with their achievements and exceed assumed potential attributed to skilful learning and sustained effort.

• Is not ego driven and tends to learn from others rather than compete and judge self and others performance.

• Is emotionally resilient; tends to be more generous and cooperative with teammates

42 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

Though they might be different elsewhere – in school or at home, say – when it comes to football, Josh already has what Dweck calls the ‘growth mindset’, while Zac has picked up the ‘fixed mindset’ that is now holding him back. The good news is Dweck’s second discovery: these mindsets can be changed.

When you looked at the table, is that what you thought? Or did you just see these as personality differences you would just have to live with? Dweck has found that coaches who attribute their teams’ success and failure to effort and effective practising develop the growth mindset, even in people like Zac. It takes time, and you have to be consistent, but it works for most players. Through your attitude, you can help players derive their pride and their motivation from seeing their own improvement, as much as from success itself.

The learning habits of mind The growth mindset is the springboard that allows young players’ potential to flourish and develop. Out of that mindset flow the energy, the commitment and the curiosity that turn children into great footballers. If you believe in learning, then you can develop the habits of mind that will make that learning a reality.

Thanks to his growth mindset, Wayne Rooney had the courage, the conviction, the self-awareness and the sheer bloody-mindedness to put in the hours that were needed to develop the superb football skills and awareness that he has. And his attitudes towards learning and hard work were no more Godgiven than his football skills are. He learned them – from his Dad, from some of his teachers, from older boys he admired, from heroes he only ever saw on television. He watched how they trapped and passed the ball, and where they ran to; and he also watched how they talked and persisted and thought about what they were doing. Those habits of mind are the tools that enabled him to get where he is today.

We now have a pretty good idea what those key habits of mind are. And we also know something about how we can encourage young people to develop them. It is from this realisation that the next generation of coaching strategies has to begin. Here are the habits of the learning mind that coaches need to know about.

Persisting Powerful learners are determined enough to put in the long hours of training. It is estimated that it takes 10,000 hours of quality learn-

ing to get really good at any skilled activity. Champions are people who did the hard work, and who did it intelligently. By praising effort and resilience, rather than talent, or even ‘success’, coaches can train young players to feel pride in their own commitment.

It is in small ‘asides’ expressing such appreciation that players pick up the values of this coach and make them their own. It also helps if coaches model persistence and resilience in their own work with players, and if they create a team spirit of mutual appreciation for effort. Not wanting to ‘let the others down’ is a powerful motivator, as is a degree of healthy competition.

What elite coaches call ‘mental toughness’ is especially important in the face of difficulty or disappointment. Resilience is the eagerness and enthusiasm to stay engaged despite confusion, uncertainty or lack of control.

Without mental toughness, players easily feel threatened by setbacks. And, like all of us, when they feel threatened footballers tend to regress to their comfort zone and fall back into doing things they already know well and can do reliably. This attitude protects their self-esteem, but fails to increase their mastery of new skills and knowledge of the game.

Youngsters have to learn to become more resilient if they are to give themselves the chance to become better footballers. That means their coaches will have to be open and matter-of-fact about the feelings of frustration, disappointment, inadequacy or anxiety.

It helps if they tell stories from their own experience about their own career downs, as well as the ups, and about the self-doubt experienced by even the most illustrious players past and present. Self-doubt feels much worse if you think you are the only person in the side, or in football, who ever felt that way.

Coaches can help their teams learn the kinds of positive self-talk that helps to overcome – rather than wallow in – setbacks. We all have a critical voice in our heads that threatens to undermine us when we make mistakes; but coaches can easily model a different voice, one that is more supportive and which renews determination rather than saps it.

Good learners know about their emotional habits, and how to deal with them. One player, for example, may have a tendency to turn frustration into aggression, which may result in a red card. A good coach will help them develop that self-awareness, and also a range of counter-habits they can employ, such as counting to ten, removing themselves from

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

the situation or taking a few deep breaths before acting. It is also useful to develop the habit of not letting your attention collapse inwards when things are going wrong, but staying fixed on the job in hand: remembering to keep marking up or remembering where you have to stand at set plays for and against.

Concentrating Being able to control their attention is one of the biggest assets a footballer can have.

Learning to stay focused despite all the incidental sensory stimulation that is going on is really useful. Coaches can get their players to practise under differing levels of distraction – and talk about it afterwards. Players should be encouraged to notice what it is that routinely distracts them, and to arm themselves with mental strategies for blanking distractions out. Involving young players in thinking about this, and devising strategies for themselves that can be effective, is very helpful.

Footballers also have to develop a spilt screen quality of attention where they may be simultaneously concentrating on the precise trajectory of the ball they are going to head, kick or control; while retaining the broad awareness of the positions and runs of their team mate and noticing and exploiting the potential vulnerabilities of their opponents. This requires a flexible quality of awareness unique to team sports like football, rugby and hockey, and it is a quality that top players have developed. There is no reason why younger players cannot be given exercises that develop this split-screen ability, help them to sharpen their peripheral vision, and so on.

Watching Babies learn a huge amount simply by watching how other people do things, and trying to copy them. We now know that the human brain is designed for imitation. Learning by imitation is not just for children; it is a powerful habit of mind that serves us well throughout our lives. Nicking other people’s good ideas, the tricks and techniques they have devised for themselves, is really useful.

A squad should be encouraged to share their own discoveries and experiments with each other, and to swap what they have noticed about the way their opponents operate in a talk after the game. Having footballing heroes is a great way of learning, missing no opportunity to try out for yourself the things you have seen them do. Within an academy, for example, it is useful sometimes to mix up more and less experienced, and older and

>>

43

>>

Habits of mind

young players, and see what the ‘juniors’ are able to learn from the experience – even though they were beaten 7-0.

Practising Great players don’t just put in the hours – they put in quality hours. They don’t just practice mindlessly; they practice intelligently. What does that mean? It helps to distinguish five kinds of practice.

First, there is ‘getting the feel’. Every time you try something new, you feel awkward.

Your first forward roll, first dive, first time on ice-skates, first go at keepy-uppy: they were all clumsy. Your body simply didn’t know how to put its muscles together in the right way. And it didn’t yet have a template for how it ought to feel when it was done well.

These take time to develop through practice, and you can’t be told how to do it or what it should feel like. You have to ‘get the hang of it’. And one day, you will, more by luck than judgement, do it well, and then your body begins to get that template that it can use to guide its own development. This is the most uncontrollable stage of practice, and people will begin to ‘get it’ at different times. Feeling safe to watch and have a go when you feel ready will speed learning up. Being laughed at or made to feel stupid slows it down.

Second, there is practice that is aimed at ‘automating’. Having got the feel of something, it takes a lot longer to get to the point where the move comes so reliably and smoothly that you don’t have to think about it. Psychologists talk about the kind of learning that turns ‘conscious competence’ into ‘unconscious competence’, and it is the latter that footballers need. The learning needs to get into your brain and your feet, so you do the right thing even when there is not time to think. There is no substitute here for just doing it over and over again. The vital ingredients are time, determination and attention.

Third, there may be a phase of practice called ‘picking out the hard parts’. You are playing a game, or working on two-against-one, and you keep getting something wrong, or keep getting caught in possession. In this kind of practice, you need to identify what it is that needs work, unpick it and work on it. It’s helpful if your coach helps you learn how to do this identifying for yourself, and doesn’t always tell you what it is you need to do.

Then you build up the habit of mind called ‘self-evaluating’, which we talk more about below.

It’s a crucial part of ‘practising the hard parts’ that, once you have worked on them in iso-

lation, you put them back into context, and practise them against real opposition, so they become part of the bigger picture. Putting those isolated skills you have been practising back into the context of a real game is vitally important. No coach should make the mistake of saying ‘grumpily’ ‘Well, they were all right in training’, as if somehow the transfer back into the hurley-burley of a real game is something that ‘ought’ to happen automatically and instantaneously, if they have ‘learned it properly’. This process of ‘re-embedding’ takes time and experience. It doesn’t just happen by itself. It is false psychology to think it should. Young players need regular experience of playing real matches, so this essential kind of learning – re-embedding – can happen. Many of them don’t get enough of it, as we shall see later in this chapter.

The fourth kind of practice is called ‘variegating’, and it can often be woven in to the earlier kinds. If all your practice is aimed at becoming more efficient and automated, it shouldn’t surprise you if your squad starts to perform like robots – very smooth in carrying out well-practised routines, but no creativity, and unable to adjust when things get trickier.

So variegated practice brings back in the creativity and playfulness. You say: ‘I know you can now do it pretty well…now I want you to mess it up and see what happens if you do it a bit differently. Don’t worry if your control dips for a while – you’ll soon get it back. But making practice more variegated will build in the flexibility to respond to new situations, and your skill will therefore be more adaptable and robust’. Interspersing the hard work and competitiveness with this kind of licensed playfulness is good for motivation too.

The last kind of practice is ‘competing’. Playing real matches is not just about doing your best to win; it is ‘hardening off’ the skills you have been practising in training, in the heat of competition. Even when skills are really well learned, it is all too easy for them to fall to pieces when the pressure is on, and, again, there is no substitute for the first-hand experience of seeing how your skills stand up when they are being tested ‘for real’. If your team freezes on the big day, you can tell them that this is normal, that scientist know that anxiety and pressure make people regress and go rigid, and that they will get better at handling the pressure over time. Developing ‘big match temperament’ is a learning process like everything else. Playing competitive matches is a kind of practice too, and the debrief after the match should focus as much on ‘what can we learn’ as on ‘how did we do’.

Good coaches take the long view. And that means interweaving these different kinds of practice – and explaining to the young players what you are doing, and why. They need to understand why ‘variegating’ is just as important as ‘automating’, and why they need to balance learning under pressure with trying things out in more relaxed conditions.

Imagining Skilful use of imagination and mental rehearsal is one of the hallmarks of elite athletes and top sportsmen and women. Everyone can visualise things in their mind’s eye, and everyone can get better at knowing when and how to make best use of that faculty. Imagining yourself evading tackles or scoring goals with a degree of skill you do not yet possess ‘for real’ is proven to give learning an effective boost. Real practice plus mental rehearsal improves skill faster than just practice on its own. So provided that a young squad understands that this is not just ‘kids’ stuff’, they can be helped to learn how to make their visualisations more effective.

Imagining yourself ‘from the inside’, for example, is more effective than seeing yourself through someone else’s eyes. You need to activate the muscular and feeling parts of the brain during mental rehearsal as well as the visual parts for it to be most effective.

Another way to use imagination for learning is looking at the world through other people’s eyes. If you are able to imagine what a defender is thinking, as you run towards him, you stand a better chance of outwitting him.

The best generals always try to put themselves in their enemy’s shoes, so they can wrong-foot them, and so do the best footballers. The better able you are to feel what their habits and preferences are, the more you can behave in a way that they don’t like – and that gives you the edge. As we keep saying, empathy is not a God-given gift; it is a habit of mind that anyone can practice and improve, given a bit of guidance and encouragement. Depending on the age and maturity of your players, you can start by doing it as a game just for a couple of minutes, and then build up - always remembering to explain what you are doing and why.

Questioning Powerful learners think about what they are learning and ask questions. So good coaches encourage their players to be thoughtful and inquisitive. In practice a learning footballer needs to be critical and curious about moves and tactics. He might ask • How does a ‘give and go’ work?

44 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

• When do I have to inject pace and play quickly?

• When do I mark players or when can I afford to let them go?

To get them going, if young players are not used to asking questions, or if they feel embarrassed to do so, a coach may need to structure this to begin with, maybe having a few minutes ‘Question Time’, and picking on players at random to ask a question. They should also encourage players to ask questions of each other, and learn how to listen respectfully to what they have to say. Watching better players and wondering ‘How did he do that?’ or ‘Why did he run there?’ is a good way of stimulating thoughtful learning.

Young players need to understand that football is played with the mind as well as the feet, and, if they have not learned to think very well before, football is an ideal place to build their confidence and their ability to ask good questions.

Self-evaluating Learning involves self knowledge and self awareness and this is where reflection and self-evaluation come to the fore. Reflection involves the habits of taking stock of your own performance, mulling over the successes and failures, and coming up with possible counters and improvements. Powerful learners need to develop the habit of being honest and accurate in their assessment of their own performance and progress. As their growth mindset gets stronger, so they can stand more criticism, from themselves as well as from other people. They understand more deeply that the goal of Getting Better trumps the goal of Looking Good in the long run. Elite competitors become very good at evaluating their own performance without getting upset. But to get there they needed the support of a coach who was willing to teach them how to do it for themselves.

High achievers also get very good at setting their own goals and targets. They know how much stretch and challenge is good for their learning and set the bar accordingly. Young learners may not yet be so expert at goalsetting. They may coast along too easily, or alternative try to bite off more than they can chew. They will need some help from the coach in getting the feel of this – but the coach’s job is not to keep telling them, but systematically to help them get better at setting the right kinds of targets for themselves.

In general, it is the coach’s job to help young players develop their ability to coach themselves – to design their own learning activities, to assess their own progress, to set

their own targets, to help to build the spirit of whatever team they find themselves in.

As they are doing their training, so they are building a model of their own ‘inner coach’ inside their heads. Your voice, and the way you encourage, criticise and comment, gets installed in their own minds. The actual voice you use when giving feedback gives the players a model of the internalised voice that they will use when you are not there.

So think about the kind of voice you know is most helpful to learning, and then use that voice as much as you can. Make sure that voice is honest, respectful, perceptive, supportive and precise – not subversive, mocking, sarcastic or full of generalised negative judgements.

them by always acting like the Big I Am.

The coach can easily start to help the players learn these strategies by getting even the youngest players to give their performances a quality mark. For example, you can say:

Years ago if young players wanted to play football they had to organise it themselves and take responsibility for getting everything sorted out. It is still like that in many countries around the world. In other countries, like ours, though, today’s adults (coaches and parents) seem to organise everything and then wonder why young players cannot sort things out for themselves.

‘Give yourself a mark out of ten for that ‘piece of work’ (technique/ skill etcetera). Don’t tell me the mark. Now take a minute to think how you can make it one mark better. If you’ve given yourself seven how can you make it eight?’

In this way young players can start to think about their performances and how they can improve them. It’s a positive and simple strategy the coach can use to help the players to become better learners. This is an essential learning tool for the coach to encourage; as it helps the players build on their past experiences and learn to make better decisions more often and become more effective footballers.

Collaborating In a team sport the quality of relationships is crucial. Learning the skills to be able to make the most of these relationships is something the coach should encourage as much as possible, if they want individuals and the team to be as effective as possible. The coach has a powerful influence on the way a squad works, plays and learns together.

• Do you create opportunities for your players to think and design activities collaboratively?

• Do you model respect and interest in what they have to say?

• Do you help them practice giving and receiving feedback?

• Do you teach them – as many schools now do – how to say some appreciative things, and then to phrase their feedback as a gentle suggestion for ‘Even better if…’?

It is easy to design a training session that cumulatively boost these vital qualities of support and camaraderie. It is equally easy to kill

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

Taking responsibility It’s never to early to start treating kids more like intelligent partners in their training, and less like people who have to be bossed around all the time. By and large, children will give you back what you expect. If you expect them to be responsible and thoughtful, most of them will rise to the challenge.

Some will rise immediately; others may take a little time to get used to taking some of the responsibility. That’s why it is important for the coach not just to try something once and say ‘It didn’t work’, but to keep it up over time, so players get used to a slightly different way of doing things.

There are many practical examples of the effects of giving responsibility to students in education which can easily be replicated in football. For example, in one study, elementary school teachers found that children’s reading improved significantly when they were given a degree of responsibility for selecting and planning their own learning activities. The improvements were greatest in the groups where the teachers had been most successful in putting the new procedures into effect. Reading is a learned activity. So is football.

If the coach can shift their thinking in this regard, the possibilities are endless. But that shift can be quite difficult for a coach who is used to making all the decisions. The journey from ‘coach centred’ to ‘player directed’ can be a long one, and it needs to be undertaken gradually, but with commitment. You can start by making small changes – giving the players just a little bit more control – and see how it goes. But, as we said before, don’t give up just because one or two of the Zacs don’t immediately take to it.

Some coaches might worry that they are going to become redundant if they let the players have more control, but that worry is unfounded. Their role will be just as important as it always was. It will just be a bit more subtle – and all the more effective for that.

>>

45

>>

Habits of mind

It takes more skill to nudge and stand back, and to judge what kind of nudge is needed for different players, than to keep barking orders. Taking all the responsibility upon yourself is not helpful. It denies players a vital learning tool and so disadvantages them.

Make sure your ego, and a few old habits, are not getting in the way of your being the best coach you can be.

The coach can’t go on the pitch and play the game for the players. Out there in the heat of the moment the players have to take total responsibility for their actions. What we are suggesting is that a coach will be more effective – they will get better results and have a happier squad – if they put more energy into helping players build their ability to be responsible and think for themselves. So plan it into the work. Ask yourself what can the players take responsibility for and make a list. Then get them to take responsibility for some of the things (significantly not everything) during every training session and on every match day. Here is a list of some of the possibilities in no particular order. Many of these you undoubtedly already do, but home in on one or two areas where you could do more, and start to think about the small changes you could experiment with.

• Picking partners • Picking teams • Marking out areas • Getting out and putting away the equipment • Deciding what it is they wish to work on and learn • Evaluating their performances • Setting up ‘arrival’ activities • Deciding rules and conditions for games • Managing the warm up and cool down • Their behaviour towards each other You have to introduce changes at the right speed for the squad, and, as with Josh and Zac, that means you have to know them not just as footballers but as people. It is important for the players to be introduced to these greater degrees of responsibility in small stages. Change can be difficult to manage.

Replacing long-standing routines and methods can be perplexing for the players, but if taken slowly, bit by bit this approach will have a massive learning benefit and they may not even have noticed the changes enough to baulk at them.

In our view all of these habits of mind are highly desirable traits for young people whether they wish to pursue a professional career in football or not. And all of them can themselves be learned. Most youngsters

will not fulfil their dream of playing in professional football, and academies and clubs have a responsibility to help them develop qualities that will enable them to succeed, whatever they end up doing. The best coach will want to develop the whole person, not just the footballer. They will mean it when they say it. They will explain what they are doing to the young players. And they will miss no opportunity to put their philosophy into practice.

Good coaches provide plenty of match experience Much of what we have been talking about seems to us just plain common sense. But not everyone seems to agree with us. To illustrate, let’s take a closer look at one of the points we made earlier, when we were talking about the different kinds of practising. You remember we said it was really important to keep embedding what has been learned in practice in the experience of playing proper matches. We said this is a vital stage of learning that should not be skipped or stinted. But are young players getting the match experience they need?

If you analyse the hours of competitive play that young players in academies and centres of excellence in England are getting, you are in for a shock. Many of our most talented players are only playing competitive football for between 12 and 18 hours per year. Per Year! This is hardly a firm foundation for a possible career in one of the most competitive professional sports on the planet.

John Moores University in Liverpool recently produced a breakdown of the kinds of training youngsters were getting in a number of academies across England. Their results are shown in the table below. You’ll see that the youngest players are spending over half of their training time in warm up, cool down, conditioning, stretching or practising techniques in isolation from the game either as individuals or as a group. For 57% of their precious training time, they are getting no experience of decision making or problem solving whatsoever. Seeing as this is how players actually learn how to play and execute their skills within the game, this is frankly a bit worrying. Someone, somewhere, doesn’t understand enough about learning!

The fact that young players should be gradually building up match experience does not imply that we should simply cut them loose and remove all support, protection and advice. Many young players are exposed to the adult game with its mature strategies, expectations, dilemmas and behaviours too early in their football careers. If they have not already developed the tools to deal with such a big challenge, they will feel overwhelmed and frightened. Nobody learns well when they are feeling like that. There is a vast difference between encouraging young players to venture forth progressively, gradually pushing further out from the shores of their known skills set, and taking them far out into the choppy sea of the adult game, pushing them overboard and saying ‘Now deal with that’.

Table 1: Percentage Time of various football specific training activities

Activity

Percentage Time of various football specific training activities.

Under 9

Under 13

Under 16

Physiological

31%

28%

27%

Technical Practice

26%

16%

19%

Skills Practice

2%

2%

7%

Functional Practice

3%

9%

10%

Phase of Play

0%

6%

5%

Possession Game

21%

16%

14%

Conditioned Game

8%

9%

4%

Small Sided game

9%

14%

14%

Percentage of session that provides no opportunity to decision make

57%

44%

46%

46 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

TENK STORT: Gode trenere utvikler ikke bare fotballspilleren, men hele mennesket, skriver John Allpress i denne artikkelen.

Foto: IVAR THORESEN

ALLE ER ULIKE: Ingen er like, og alle må behandles ut fra sin personlighet, skriver Guy Claxton i denne artikkelen sammen med John Allpress.

Summary: the rules of great coaching There is a lot in what we have written that has strong implications for how coaches go about their job. Some of it will probably be very familiar to you. Some of it might sound quite strange to begin with. Let us summarise the key principles of our approach.

1. Get to know your players. Players are not all alike. Some can take more pushing than others. Some like to get the hang of a new move in private before they engage with others. Learn the ways they signal when they are confused, anxious or switched off. If in doubt, ask them. Use that information to adjust what you are doing. Be flexible. Be prepared to treat players differently.

2. Focus on their learning. Mix praise for achievement with praise for effort and ‘smart learning’. Show them, by your own reactions, that winning is not the be all and end all of football. Focus on improvement as well as success.

3. Never make fun of a player for making a mistake, being timid, or asking a question, and don’t let anyone else do so either. Being afraid of being laughed at is the biggest blocker to learning there is. It is your job to set the tone.

4. Have a broad overview of your players’ development, and vary the contents of training sessions to focus on different sides of their learning in turn. Mix up the different kinds of practice, for example.

them to be curious, questioning and imaginative about their own learning.

6. Build up your players’ ability and willingness to take on responsibility for planning and monitoring their own learning and progress. Take their ideas seriously.

They might just be right.

7. Don’t swamp them with information, ideas, feedback or experiences. Showing off how perceptive and knowledgeable you are may not be the best way to help them learn.

8. Encourage them to be creative about the ways they learn, to learn how to make use of mental rehearsal and visualisation and so on.

9. Build up a supportive team spirit. Make sure everyone shares ideas and tips they have worked out – about football and about learning.

10. Make sure that learning is fun, as well as sometimes being hard work. It’s deepdown enjoyment that makes the hard work worthwhile. If they stop enjoying their football, they will stop learning.

11. And finally, remember you don’t have to be the fount of all knowledge in fact it is sometimes better if you are not. Give the players a chance to show what they know. And take the opportunity, when it presents itself, to show that you are still a learner too.

Further reading Guy Claxton, Building Learning Power: Helping Young People Become Better Learners, TLO Ltd, Bristol, 2002 (www. buildinglearningpower.co.uk).

Carol Dweck, Mindset: The New Psychology of Success, Ballantine, New York, 2008.

Anders Ericsson (ed), The Road to Excellence: The Acquisition of Expert Performance in the Arts, and Sciences, Sports and Games, Lawrence Erlbaum, Mahwah NJ, 1996.

Anders Ericsson, Neil Charness, Paul Ferltovich and Robert Hoffman (eds), The Cambridge Handbook of Expertise and Expert Performance, Cambridge University Press, Cambridge, 2006.

David Lavellee, Jean Williams and Marc Jones, Key Studies in Sports and Exercise Psychology, McGraw-Hill, New York, 2008

5. Talk to your players about learning. Tell them what you are up to. Invite their questions and suggestions. Encourage

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

47

Samarbeid og samspill

om kompetanse og kunnskap en nødvendig forutsetning for å kunne skape gode utvikingsmiljøer.

Det begynner å etablere seg som en sannhet i de fleste fotballklubber at kompetanse og kunn-skap er en viktig og nødvendig forutsetning for å kunne skape gode utviklingsmiljøer.

Dette betinger et svært bevisst forhold til hvilke personer man rekrutterer inn i egen virksomhet, hvordan man klarer å bygge og anvende kompetanse i egen organisasjon og ikke minst hvordan man klarer å samarbeide med relevante klubber og aktører i sin nærhet. I en tid hvor det i de fleste klubber er knapphet på ressurser blir dette ikke mindre viktig.

Av Frode Thomassen Fakultetsdirektør, Universitetet i Nordland, styreleder i FK Bodø/Glimt

Det er ikke slik at vi alle forstår innholdet i kompetansebegrepet likt, og innenfor et område som fotball er det mange som vil hevde å ha kunnskap om hvordan man skal trene og drive virksomheten. Fotball engasjerer og sannheten fremstår i ulike ”innpakninger og klesdrakter”. Vi opererer i en fotballverden hvor det etter mitt skjønn florerer av ”besserwissere” og hvor metaforen om ”keiserens nye klær” ofte har relevans. Det er således helt avgjørende hvem man låner øret til, eller hvem som ivaretar viktige klubbfunksjoner.

Mangeartet kompetanse Å drive fotballklubber i Norge i dag betinger behov for mangeartet kompetanse. En hovedtrener på toppnivå er avhengig av å ha kunnskap innenfor flere områder, og trenger i de fleste tilfeller å knytte til seg spisskompetanse for å kunne utvikle og drive trenings- og kamparbeidet for det prestasjonsmiljø han/hun er gitt ansvar for. På samme måte er klubbvirksomheten forøvrig avhengig av tung og gode kompetanse innenfor områder som økonomi, marked, organisasjonsutvikling

TENKE NYTT: Norsk idrett trenger etter mitt skjønn en offensiv og nytenkende drøfting av utdanningsløp, mener Frode Thomassen i denne artikkelen. Foto: IVAR THORESEN

m.m. Etter min oppfatning er Norsk toppfotballsenter noe av det beste og mest innovative grep som er tatt i norsk fotball de senere årene. Gjennom senteret rettes fokus på kunnskap som er viktig for å kunne drive et målrettet og systematisk utviklingsarbeid i norsk fotball.

Utfordringen når slike nyskapninger tar form er at man samtidig utfordrer definisjonsmakten i norsk fotball, og at man støter på organisatoriske utfordringer basert på gamle forestillinger.

Norsk toppfotballsenter vil åpenbart være en viktig kraft i tiden fremover og forhåpentligvis vil man klare å skape en viktig bro mellom de ordinære kunnskaps- og kompetanseinstitusjonene (universitet og høgskoler) i samfunnet og fotballens egne organisasjoner.

Erfaring og utdanning Kompetanse erverves for oss som enkeltindivider i all hovedsak gjennom to dimensjoner; 1) erfaring (real kompetanse) eller ved 2) utdanning (formalkompetanse). Et viktig element i så måte at spillererfaring alene på ingen måte er å betrakte som real-kompetanse i forhold til å kunne påta seg viktige funksjoner som trenerog lederfunksjoner i klubbene. Det finnes imidlertid mange dyktige personer og ressurser i spillergruppene, som over tid kan utvikles til det beste for norsk fotball.

På samme måte er det viktig at vi i norsk fotball har et kritisk og utviklende fokus på den utdanning vi gir ledere og trenere. Innenfor de aller fleste samfunnsområder er det universitets- og høgskolesektorene som ivaretar utdanningspyramiden. Her eksisterer etablerte kvalitetssikringssystemer som bidrar

til å sikre hvem som kommer inn på utdanningene, innhold i utdanningsløpet og nivå på uteksaminerte kandidater. Her kan det også skapes en nær sammenheng mellom forskning (ny relevant kunnskap) og praksisfeltet. Innen fotballen, og det meste av idretten, holder vi imidlertid fast på at dette ivaretas best innen egen organisasjon. Norsk idrett trenger etter mitt skjønn en offensiv og nytenkende drøfting av utdanningsløp.

Tettere samarbeid De siste årene har vi i Bodø og Nordland søkt å skape et tettere samarbeid mellom toppklubbene, krets, relevante nasjonale aktører og universitetsmiljøet. Samarbeidet er basert på en felles erkjennelse av det enkelte klubbmiljø ikke har ressurser (midler og kompetansepersoner) til å kunne bære prestasjonsmiljøer som skal kunne være konkurransedyktig på nasjonalt nivå. Samtidig representerer klubbene en viktig ressursbase både for utdanning og forskning. I Nordland er vi fortsatt i en etableringsfase og det vil ta tid å utvikle strukturer og gode kompetansemiljøer som bærer seg i en nasjonal og internasjonal sammenheng. I vår regionale kontekst vil imidlertid et slikt samarbeid være avgjørende for at man over tid skal kunne konkurrere på høyeste nasjonale nivå.

I våre bestrebelser på å utvikle norsk fotball på en best mulig måte er det viktig at organisatoriske skott ikke stenger for utvikling og fremtidsrettede løsninger. Vi går inn i en spennende tid, og det eneste vi vet er at gårdagens løsninger ikke vil gi bærekraft i forhold til den utvikling vi ser i internasjonal fotball.

48 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

egsetviketrykk.no

®

Produsent / Forhandler Refa Frøystad Group AS, 6095 Bølandet

Fotballpartner er ideell for egentrening på teknikk, skudd, pasninger og heading.

Ypperlig til fotballtennis og keepertrening. Mulighetene er uendelige.

Fåes i 3 forskjellige størrelser.

Norsk Fotballtrenerforening – offisiell samarbeidspartner «Norsk Fotballtrenerforening er på jakt etter verktøy som kan gjøre oppgaven som trener både morsommere, mer funksjonelt og ikke minst mer effektivt. Fotballpartner sine produkter tilfredsstiller disse kravene. Gjennom bruk av disse på treningsfeltet, føler vi oss sikre på at flere norske fotballspillere vil ha anledningen til å utvikle en bedre fotballteknikk».

– Teddy Moen, Daglig leder i Norsk Fotballtrenerforening

For mer informasjon / priser, kontakt Oddemann Folkestad på tel. 700 80 000 / 915 98 930

Teddy Moen (46) er daglig leder i Norsk Fotballtrenerforening. Han har 30 år bak seg som fotballtrener på alle nivåer i norsk fotball – fra Tippeliga til knøttefotball. Utdannet kroppsøvingslærer/ instruktør fra Norges Idrettshøgskole og UEFA A-lisens som fotballtrener. Gjennom sitt virke for Trenerforeningen siden 1997, har han hatt anledning til å bli kjent med en rekke av de fremste fotballmiljøene og trenerpersonlighetene i verden. Gjennom sin faste spalte i Fotballtreneren SPESIAL, vil han dele av sine erfaringer og kunnskaper om trenerrollen og fotballfaget.

10 kjennetegn på en dyktig fotballtrener Punkt 1; Rollemodell

Av Teddy Moen,

Jeg blir ofte stilt spørsmålet – Hva karakteriserer den gode fotballtreneren? Hvilke trekk er det som kjennetegner fotballtrenere som oppnår fremganger og som oppfattes som fremgangsrike på fotballbanen?

Ikke noe enkelt spørsmål å besvare, men over mange år har jeg dog gjort meg en personlig oppfatning om hvilke egenskaper som ser ut til å ”skinne gjennom” på fotballtrenere som regnes som dyktige i sitt fag. Dette gjelder like mye innen toppfotball, som innen barneog ungdomsfotball.

Kjernen er at en fotballtrener ikke bare må ha en inngående kunnskap om alle sider av fotballen, han (jeg bruker ”han” i denne artikkelen, selv om dette selvfølgelig også gjelder kvinnelige trenere!) må også ha spesielle egenskaper som vil løfte ham frem til å bli en fremragende trener som kan utvikle fotballag som vinner fotballkamper! Et vellykket fotballag kan ikke bare støtte seg på fysiske, psykologiske og ferdighetsmessige kvaliteter, det behøves mer enn dette. Treneren må kontinuerlig utvikle sine egne ferdigheter for hele tiden være i utvikling og leve opp til de forventningene han og omgivelsene stiller til rollen og personen.

Her er en liste om de 10 punktene av egenskaper jeg mener en dyktig fotballtrener må inneha:

Alle fotballlag trenger en trener som fremstår som en god rollemodell. Eksempelets makt er sterk, og dine spillere vil forsøke å etterleve din fremferd og handlemåte. Men du må bestemme deg tidlig for om du vil ha denne rollen, fordi suksess på fotballbanen er helt klart et speilbilde av trenerens kunnskaper og erfaringer. Det ville være trist og sågar feil om du forsøker å lære bort noe som du FAKTISK ikke selv står for!

Punkt 2; Fremferd og opptreden Hvordan du opptrer og fremstår i alle sammenhenger, må du aldri undervurdere betydningen av. Dette vil inngi respekt og tillit fra omgivelsene. Hold deg i god form, kle deg smart og se til at du alltid har en omgang med dine spillere og andre som er preget av entusiasme og positivitet.

Punkt 3; Passe klokka Vær alltid tidlig ute før treningen. På den måten kan du tilrettelegge økta og være i forkant når spillerne ankommer. Ved å holde avtalte tider, fremstår man strukturert og profesjonell – en holdning du ønsker å overføre til dine spillere. Gjør man det motsatte, kan du være sikker på at spillerne snart vil ”ta seg friheter” og ditt opplegg vil bli utfordret.

Punkt 4; Dyktig pedagog En effektiv fotballtrener er en god pedagog.

Din plikt som trener/instruktør er å lære dine spillere om de ulike ferdighetene i fotball, både i en individuell, relasjonell og en lagskontekst.

Du som trener må kontinuerlig påse at spillerne lærer og at de utvikler sine ferdigheter.

Pass på å gi tydelige og klare beskjeder, men påse at tilnærmingen til dette er så praktisk som mulig. Fotballtrening må foregå på treningsfeltet, ikke i klasserommet!

Punkt 5; Omtenksom og vennlig Et godt spiller- trenerforhold etableres over tid, hvis du som trener behandler dine spillere med omtenksomhet og vennlighet. Du må være villig til å lære deres personlighet å kjenne samt deres interesser utenfor fotballbanen. Da er du bedre i stand til å forstå deres personlige karaktertrekk og mentale tilstand, slik at du i neste omgang kan utvikle nødvendige strategier for å motivere dem effektivt. Husk at det er fullt mulig å bli personlig involvert i dine spillere, uten å miste din profesjonalitet.

Punkt 6; Kunne lytte Det er viktig å teste ut lagets og enkeltspilleres engasjement. En måte å gjøre dette på er å stille spørsmål og be om synspunkter fra dem etter trening og kamp. Som fotballtrener må du være en god lytter fordi hver enkelt spiller har sin unike måte å dele sine opp-

50 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

levelser og betraktninger på. Sørg alltid for at du oppmuntre dem til å snakke. Ta det de sier i betraktning selv. Gjør gjerne notater om nødvendig, og ikke vær redd for å inkluderer noen av deres ”anbefalinger” i planleggingen av fotballøkten.

Punkt 7; Evnen til å kommunisere Det er viktig at fotballtreneren forstår betydningen av å kommunisere. Dette inkluderer å anerkjenne spillernes prestasjoner og fremganger. Oppmuntre dem til å gjøre det bedre, og vær ikke redd for å dele ut ros når fremgangene er der og innsatsen er bra. Vær bevisst på hvordan du ordlegger deg her, fordi en treners ord har en kraftig effekt på både enkeltspillere og laget. Dine ord vil faktisk ha en avgjørende betydning for hvordan laget vil spille fotball og opptre både på og utenfor banen.

og rollemodell må du ikke bare lære dem grunnleggende fotballferdigheter, men også viktige sosiale ferdigheter som disiplin, tålmodighet, målrettethet, og forståelsen av lagarbeid. Glem ikke den enkelte når du arbeider med laget. Det er den enkelte spillers utvikling og fremganger som vil avgjøre lagets fremganger.

Punkt 9; Motivere Sørg alltid for å utvikle aktiviteter i treningsøkten som bidrar til å motivere hver spiller til å gjøre sitt ytterste i alle sammenhenger.

Glem ikke å minne dem på deres og lagets målsettinger. Gjennom å arbeide målrettet etter en plan, hvor man klarer å synliggjøre resultater underveis, etablerer man en ”vinnerkultur”. Stimuler den enkelte ved å involvere dem i deres egen utvikling. Et hyggelig ord og en klapp på skulderen må ikke undervurderes!

Punkt 8; Fokus på utvikling Hver enkelt spillers utvikling må være ditt viktigste fokus som trener. Som deres trener

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 1 • 2011

Punkt 10; Ha en visjon og lag en vei mot drømmen En trener må ha en visjon – en ledestjerne som motiverer ham til å arbeide for å gjøre en fremragende jobb på treningsfeltet HVER DAG! Visjonen må konkretiseres i tydelige planer for utviklingen av enkelspillere og laget. Skal man oppnå store ting, må man ha en plan – og være så trygg og modig at man tør å stå imot ulike ”angrep” fra omgivelsene på å endre kursen. TING tar TID – og solid utviklingsarbeid må vannes og gjødsles regelmessig. En fremragende trener er tålmodig og lar seg ikke påvirke av uvesentligheter – den gode trener klarer nemlig å skille det vesentlige i fotball fra det uvesentlige…

Hvis du lykkes med å tilpasse og implementere disse 10 punktene inn i din væremåte som trener, kan jeg garantere deg at du står en veldig god sjanse for å bli dine spilleres favoritt-trener! Glem aldri å gi hver enkelt spiller en mulighet til å oppnå sitt fulle potensial. Keep their dream alive!

51