Fotballtreneren Spesial #2 2011

NR. 2 • MAI 2011 • 1. ÅRGANG

ANDREAS i Europa

4-4-2

øvingsbank

25 ÅR MED Fotballtreneren

Offisielt organ for

FOTO: DIGITALSPORT

I samarbeid med

KEEPEREN en viktig angrepsspiller

REDAKTØRENS innlegg Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med Norges Fotballforbund • 1. årgang NFT administrasjon Norsk Fotball-Trenerforening (NFT), adm. leder Teddy Moen, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. • Tlf.: 38 07 22 84 Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123 org.nr.: 971 267 895 • e-post: tedmoen@online.no web: www.trenerforeningen.no Styret i NFT Leder Steinar Høgtun, Mobil: 908 34 114 e-post: steinar.hogtun@lyngen.kommune.no Nestleder Ivar Morten Normark, Mobil: 975 01 433 e-post: imn@fkmjolner.no Tiltaksleder Mathias Haugaasen, Mobil: 905 89 188 e-post: mathias@haugaasen.no Styremedlem Frode Thomassen,Mobil: 917 52 973 e-post: frode.thomassen@uin.no Styremedlem Inger-Lise Brøste Fossnes, Mobil: 950 94 373 • e-post: ingerlise.fossnes@gmail.com 1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Mobil: 970 77 069 • e-post: dag@toppfotballsenter.no 2. varamedlem Tore Grønning, Mobil: 907 61 540 e-post: tore.gronning@rbk.no Juridisk konsulent Advokatfirmaet Hjort DA • Kontaktperson: Claude A Lenth, Partner • Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo Tlf.: 22 47 18 00 • Faks: 22 47 18 18 • Mobil: 416 96 089 e-post: cal@hjort.no Fotballtreneren Redaktør: Ivar Thoresen, Mobil: 907 40 551 e-post: ivar@dmtalvdal.no Redaksjonsutvalg: Dag Riisnæs, Mobil: 951 83 158 e-post: dag.riisnaes@fotball.no Øyvind Larsen, Mobil: 952 41 127 e-post: oyvind.larsen@fotball.no Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 e-post: tedmoen@online.no www.trenerforeningen.no Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen,Mobil: 907 40 551 e-post: ivar@dmtalvdal.no Nettredaktør Jan Otto Solberg, Mobil: 938 58 224 e-post: jan.otto.solberg@fotball.no Webmedarbeider Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 e-post: tedmoen@online.no Produksjon Fotballtreneren Layout: DMT Alvdal AS • Postboks 25, 2561 Alvdal. Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07 e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.no

Medlem av

Da den nye tilbakespillregelen kom i 1992, og keeperne måtte begynne å bruke beina i stedet for hendene, satte det virkelig fart i utviklingen av keeperrollen. I dag er skuddstopperen blitt en av lagets aller viktigste angrepsspillere.

Keeperspilleren Ivar Thoresen Redaktør

En keepers aksjoner deles gjerne i tre hovedkategorier: • Keeperen som angrepsspiller (Sørge for at laget scorer mål) • Keeperen som ballerobrer (Vinne ballen) • Keeperen som redningsmann (Hindre mål) Det mest overraskende i dette bildet er kanskje at keeperen er minst redningsmann og mest angrepsspiller i dagens fotball. Flere ulike forskninger viser at over 6 av 10 keeperinvolveringer er offensive.

Spørsmålet blir da hvor gode vi som trenere er til å ta hensyn til det i treninga?

Få har brukt mer tid og satt grundigere

inn i dette enn Starts keepertrenerveteran Erik Ruthford Pedersen. I denne utgaven av Fotballtreneren Spesial kan du lese hans besvarelse rundt dette temaet fra keepertrenerkurs 3. ”Moderne fotball utfordrer keeperen betydelig på ferdighetene ved igangsetting av spill. Det er den ferdigheten keeperen må benytte seg av mest i kampene. Keeperen som angriper, keeperen med ballen i bena, i spill og ved dødball-situasjoner”, skriver Ruthford Pedersen i sin oppgave.

Der det før i tida het ”å stå i mål” for keeperen, handler det nå i langt større grad om å se keeperen som en ”helhetlig” spiller, der det å stoppe skudd bare er en liten del av jobben. De offensive oppgavene er flere, vel så viktige og kan være direkte kampavgjørende.

Ruthford Pedersen presenterer også en serie øvingseksempler på hvordan dette kan trenes, både isolert og sammen med laget.

Så bruk artikkelen som inspirasjon til å ta keeperspilleren på alvor i trening med laget denne sesongen.

INNHOLD Andreas på den europeiske scene

side 5

Fem unggutter, åtte giganter og 1,1 brasilianer

side 11

Tor Thodesen: 4-4-2 – øvingsbank

side 12

Trenerlegenden: Rinus Michels

side 23

3v3-turneringene kommer

side 27

Læringsmiljø i barne- og ungdomsfotballen

side 28

Keeperen – kampen og konsekvensene

side 32

25 år med Fotballtreneren

side 43

Samarbeidspartnere

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

3

Andreas på den europeiske scene Daglig leder i NTF, Teddy Moen, har utfordret meg på å skrive en artikkel om mitt virke og engasjement i NFFs overordnede myndighet, UEFA. Av Andreas Morisbak

Og det gjør seg så gjerne, for gjennom den tilknytningen har jeg hatt svært mange interessante og hyggelige opplevelser, og det har vært til stor nytte og inspirasjon for mitt 32 årige arbeid med trener- og spillerutvikling i NFF. At UEFA relativt ofte gir meg interessante oppdrag også i pensjonisttilværelsen har jeg også stor glede av.

Først litt om i hvilke sammenhenger min kontakt med UEFA har funnet sted opp gjennom årene, og dernest spesielt om arbeidet i det såkalte Jira Panel som vil være det mest interessante i denne sammenhengen, for det er et arbeidende panel med trenerutvikling som sitt hovedområde.

UEFA-tiltak Hvert eneste år fra jeg startet mitt virke i NFF i 1975, har jeg deltatt på en til to tiltak i UEFA-regi, impulstiltak for trenerutdanningsansvarlige i de 53 medlemslandene.

På 1990-tallet ble tiltakene mer systematisert i forhold til målgruppetenkning, navnebetegnelse og hyppighet.

De tre mest sentrale arrangementene har vært holdt annet hvert år – og tallene i forkant forteller om antallet og at jeg har vært til stede på samtlige.

• 18th Course for Coach Educators ble holdt i det italienske fotballforbundets treningssenter, Coverciano, i Firenze i april 2010.

• I 1994 ble det første såkalte ”First European Coaches` Convention seminar” arrangert i Stockholm. Det ble fulgt opp av et nytt i København i 2006 – og disse to seminarene var starten på oppbyggingen av den felles konvensjonen for trenerutdanning i Eu-

JIRA PANEL: Her er UEFAS Jira Panel, der Andreas Morisbak er svært sentral. Dag Riisnæs er også med, men var fraværende på bildet.

ropa. De neste årene ble tittelen på denne seminarrekken rettet mot utdanningssjefene i de respektive nasjonale forbundene. Den siste så langt, ”8th Conference for Coach Education Directors”, fant sted i Paris i Januar 2009. Hovedintensjonen på disse seminarene er å gi deltakerne informasjon, impulser og hjelp for utvikling av trenerutdanningsplaner i tråd med de felles rammene og retningslinjene UEFA har utarbeidet.

• Fra 1994 ble også et annet nytt tiltak introdusert, ”UEFA Conference for National Coaches and Technical Directors”. Det ble deretter arrangert annet hvert år, i etterkant av sluttspillene i Europa- og Verdensmesterskapene i fotball for menn. Her ble selvfølgelig prestasjonene i kamper diskutert og analysert og eventuelle ”trender” forsøkt oppsummert. Forholdet mellom landslag og toppklubbfotball er også et naturlig og gjentatt sentralt diskusjonstema på disse seminarene. I tur og orden har Egil Olsen, Nils Johan Semb, Åge Ha-

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

reide og igjen Egil Olsen og undertegnede kampert sammen på disse samlingene.

Den siste så langt, ”9th UEFA Conference for European National Coaches”, ble arrangert i Madrid i september 2010.

35 samlinger I alt altså 35 UEFA-impulssamlinger de siste 20 årene, og mange også i de 15 årene før det igjen. Disse har gitt meg verdifull informasjon og kontinuerlig oppdatering på hva man tenker og gjør på forskjellige kanter i Europa når det gjelder trener- og spillerutvikling. Det er i den sammenheng også tilfredsstillende å konstatere at vi i norsk sammenheng ligger langt framme i tenkning og systematisk planlegging på disse områdene, men større ressurser både økonomisk og på annen måte gjør ofte stor forskjell i vår disfavør sammenlignet med en god del andre nasjoner.

Da gjelder det å finne vår egen måte å gjøre de viktige prioriteringene, beslutningene

>> 5

>> Andreas på den europeiske scene

FORELESER: Andreas Morisbak foreleser for Jira Panel i Tyrkia

og gjennomføringstiltakene på, som vi vet er grunnleggende for å oppnå fremgang og utvikling – og ha tålmodighet til og standhaftig stå på med disse over tid! Noen synes imidlertid å tro at det finnes noen hemmeligheter i fotballsammenheng ett eller annet sted ute i verden, og som vi må være på jakt etter. Jeg mener å ha en såpass omfattende erfaringsbakgrunn bak meg at jeg med stor trygghet kan si at det ikke finnes noen hemmeligheter. Derfor kan det være en avsporing å lete, framfor å konsentrere seg og jobbe hardt og systematisk på priorterte grunnlagselementer hver eneste dag!

UEFA er svært dyktige og profesjonelle i forberedelse og gjennomføringen av disse tiltakene. Det ypperste av fasiliteter blir stilt til disposisjon der arrangementene finner sted forskjellige steder rundt i Europa. De er flinke til å ta imot folk på en hyggelig måte, og det er alltid hyggelig og interessant å treffe igjen kollegaer som en etter hvert har blitt mer og mindre kjent med. Det som blir presentert av forelesninger og demonstrasjoner, ofte av mange kjente og profilerte trenerpersonligheter, er selvfølgelig alltid interessant for vurdering, men altså sjelden eller aldri noe spesielt nytt eller overraskende..

Andy Roxburgh Samlingene blir ledet av den meget dyktige ”UEFA Technical Director”, Andy Roxburgh, som ble tilsatt i den stillingen i 1994, og som har mye av æren for den enorme utviklingen UEFA har hatt på denne sektoren i disse

årene. Skotten har en vinnende personlighet med en ganske unik sammensetting av positiv vennlighet, fotballfaglig innsikt og pedagogisk dyktighet. Hans forelesninger med imponerende og svært illustrerende powerpoint-opplegg er et kjent og inspirerende bidrag fra den kanten på hver eneste samling.

Som en vil skjønne av ovenstående vil gjerne UEFA arrangere disse tiltakene på forskjellige steder i Europa. I tillegg til de allerede nevnte, kan f.eks. også Barcelona, Frankfurt, Berlin, Brussel, London, Malta, Dublin, Zagreb, Vilamura i Portugal, Kreta, Athen nevnes, og i 2011 og 2012 blir det henholdsvis Praha og Warszawa – så litt Europabekjentskap får en jo på kjøpet.

Før jeg avslutter tiltaksdelen, nevner jeg også at jeg deltok på ”5th Youth Coaches course and 1st Fun Football Confernce” i Brussel i 1997. Dette var starten fra UEFAs side på et større engasjement i breddefotballen, eller ”Grassroots Football” som er den engelske betegnelsen. Det ble fulgt opp med ”2nd UEFA Course for Fun Footbal Leaders” i Manchester 1999 og ”1st UEFA Administrative Seminar for Grassroots Football” i Nyon i 2000. Etter det tok daværende breddesjef i NFF, Stig Ove Sandnes, over kontakten med dette området. Han sitter for øvrig som medlem i ”UEFA Grassroots Panel”.

Det skal heller ikke glemmes at NFF påtok seg å arrangere ”UEFA 4th Youth Conference” i februar 1995. Arrangementet foregikk i Stavanger – og det er moro å slå opp i seminarmappa fra den gang –og faktisk bli

litt imponert over det omfattende demonstrasjonsopplegget undertegnede hadde i samarbeid med Rogaland Fotballkrets og klubben Vidar. De over 200 delegatene fra hele Europa fikk se et opplegg i Stavanger idrettshall som var delt i 8 områder, der 75 barn og unge gutter og jenter, fordelt på spillergrupper under 10 år, 10 – 12 år, 12 – 14 år og en talentgruppe 14 – 16 år, utførte forskjellige fotballaktiviteter ut fra forskjellig erfarings- og – ferdighetsnivå samtidig. NFFs breddetenkning var langt framme og nokså annerledes enn mange av tilskuerne var vant med. Derfor var det hyggelig å registrere på en del tilbakemeldinger at dette var interessant nytenkning. I UEFAs etter hvert systematiske fokus på utvikling og utbredelse av de breddefotballføringene NFF i stor grad står for, skal vi være stolte over at vi i dag fortsatt er rangert i UEFAs ypperste ”stjerneklasse” innenfor dette området av fotballen.

NFF arrangerte for øvrig UEFA Grassroots Conference i Oslo i november 2004, der vi også hadde et praktisk demonstrasjonsprogram i Valhall. Under denne konferansen ble det utarbeidet et charter for utvikling av breddefotball i Europa, som senere ble vedtatt av UEFAs styre.

2004 markerte UEFA sitt 50- årsjubileum, blant annet ved å gi alle medlemsland 1 mill.

CHF (ca 5 mill. kroner) som var øremerket til ballbingeutbygging. En ballbinge , fullfinansiert fra disse midlene, ble satt opp på Ekeberg skole og åpnet under UEFAs breddekonferanse i Oslo.

Et nytt tiltak ble så introdusert av UEFA 2008/2009, ”Technical Study Group Scheme”. Med daværende leder i ”UEFA Development & Technical Assistance Committee”, Per Ravn Omdal, som primus motor.

I en prøveordning på 3 år skulle UEFA finansiere en besøksordning for kompetanse og idéutveksling mellom nasjonene ved at en studiegruppe på inntil 11 personer i et forbund kunne besøke et annet innfor valgområdene breddefotball, trenerutvikling, spillerutvikling og jentefotball. NFF har arrangert flere besøk (med 3 nasjoner hver gang) i den anledning, innenfor alle fire områdene, og grupperinger fra Norge har tilsvarende vært på besøk hos andre nasjoner. Jeg har de siste tre årene vært NFF-koordinator for tre slike samlinger.

Disse tiltakene – der UEFA i denne tredje sesongen skal administrere hele 56 besøk (15 i trenerutdanning, 16 i spillerutvikling, 13 i ”Grassroots” og 12 i jentefotball) – har blitt en formidabel suksess og UEFAs Executive Committee har besluttet at ordningen skal fortsette som et langsiktig program etter 2011/2012.

I juli 2009 var jeg UEFA-observatør i sluttspillet i Europamesterskapet for jenter U19

6 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

i Minsk i Hviterussland, der for øvrig Norge også deltok.

Komité-tilknytning I 2000 ble jeg oppnevnt som medlem i ”UEFA Technical Development Committee”, hvor jeg deltok i 5 år. Det var den komiteen som over for UEFAs styre hadde ansvaret for trener- og spillerutvikling og som diskuterte og fremmet enkelte innspill til videreutvikling av fotballen. Før 2005 ble det foretatt en viss reorganisering av komitéstrukturen.

Ovennevnte komité opphørte å eksistere og ble erstattet av to nye komiteer, ”UEFA Development and Technical Assistance Committee” og ” Football Committee”. Den første tok over arbeidet med bl. a. trener- og breddefotballutviklingen fra den forrige utviklingskomiteen, og dermed også ansvaret for ”the UEFA Coaching Convention”. Per Ravn Omdal ble den første lederen av denne komiteen. ”Football Committee” var mer en slags diskusjonskomité for drøfting av ulike sider og tendenser ved det som skjer i dagens utøvende fotball på høyeste nivå. Lederen for denne komiteen var og er for øvrig den ikke helt ukjente Franz Beckenbauer. Jeg ble oppnevnt til denne komiteen i 2005, og var i den i 2 år fram til oppnådd pensjonistalder.

Jira Panel Den tilknytningen som imidlertid er den mest interessante, og som virkelig er den grupperingen som gjør grunnlags,- utviklings-, oppfølgings- og kontroll-arbeidet for det felles europeiske rammeverket for trenerutdanningen, som nå alle 53 land er kontrakttilsluttet gjennom den såkalte ”UEFA Coaching Convention Contract”, er ”UEFA Jira Panel”. I konvensjonen er dette panelet definert som ”UEFA expert panel dedicated to coach education”.

Historien om UEFA Coaching Convention går tilbake til 1991 da det ble fremsatt et forslag om å introdusere en felles trenerlisens for alle europeiske medlemsland. Hensikten var å beholde kontrollen over trenerutdanningen (framfor agentvirksomhet på området fra utsiden), heve standarden på trenere, lette utvekslingen av trenere over landegrensene, oppmuntre til større grad av kompetanseutveksling og å etablere fotballtrening som et anerkjent yrke og en regulert profesjon.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som skulle følge opp denne intensjonen. Den ble ledet av den tsjekkiske treneren Dr. Vaclav Jira til han døde – og panelet ble oppkalt etter ham - ”Jira Panel”.

Blant flere dyktige personer i dette panelet var Rinus Michels, først som ordinært medlem og dernest tilknyttet som en viktig ressursperson helt til sin død.

Jeg ble oppnevnt som medlem av dette pan-

FØLGER MED: Andreas Morisbak er våken observatør under eksamen på prolisenskurs i Tyrkia.

elet i 2002 og fram til 2008, da Dag Riisnæs overtok min plass som ordinært medlem, men UEFA ville beholde min tilknytning til panelet som UEFA-instruktør. Det vil si at jeg fortsatt møter på alle møter og arrangementer i trenerutdanningssammenheng og utfører en del oppdrag i den konteksten.

Det første møtet ble holdt i mars 1995 med ni ledende spesialister i trenerutdanningsspørsmål, som for eksempel Gerard Houllier, Frankrike, Michel Sablon, Belgia, Jozef Venglos, Slovakia, (disse tre er fortsatt tilknyttet) og Henk van de Wetering, Nederland.

I juni 1995 ble altså det første ”UEFA Coach Education Directors Conference holdt i Nyon og der ble UEFAs ”coaching programme”, inkludert en europeisk trenerlisens lansert.

To og et halvt år senere, i januar 1998, undertegnet de seks første nasjonene konvensjonen: Tyskland, Danmark, Italia, Nederland, Frankrike og Spania..

Norge fikk sin godkjennelse på alle tre nivåer i 2000 som land nr 14.

Motivasjon og oppfølging Panelets hovedoppgave er å motivere, hjelpe og følge opp det enkelte medlemsland til å planlegge og gjennomføre utdanningsprogram for trenere innenfor tre nivåer, ”Basic licence , Advanced licence og PRO licence” etter retningslinjer for rammeinnhold og minimum antall timer for hvert nivå (B-120 timer, A-120 timer og PRO-240 timer). Alle 53 medlemsland har i løpet av disse 15 årene blitt medlemmer av denne trenerkonvens-

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

jonen, over 40 land på alle tre nivåer, mens enkelte mindre nasjoner foreløpig befinner seg på B- og A-nivået.

Har du godkjent PRO-licence, har du anledning til å trene lag på høyeste nivå i alle medlemsland. I Norge er dette kravet innlemmet i NFFs klubblisens og gjelder både for Tippeliga og 1. divisjon.

Hvert tredje år foretas en såkalt re-evalureing av kursoppleggene fra UEFA, og der panelmedlemmene konkret utfører denne jobben ved besøk i de respektive landene der en gjennomgår oppleggene i forhold til opprettholdt standard, eventuelt forbedringer og observerer deler av det høyeste kurset, samt inngir skriftlig rapport til UEFA om dette. På hvert møte i panelet er det en gjennomgang av disse rapportene med vedtak om godkjenning, eventuelt videre oppfølging. NFF er således re-evaluert tre ganger - med meget positive tilbakemeldinger til UEFA. Panelet søker hele tiden å fremme ideer som kan støtte trenerne i deres arbeid. Det arbeides også med å bygge opp en A-lisens for ungdomstrenere med et timetall på 140, spesielt med tanke på ledere for fotballakademier. Dette tilbudet er ikke obligatorisk.

Det tilbys retningslinjer for futsalutvikling, Det jobbes med retningslinjer for fysisk påvirkning i fotball, der jeg for øvrig er med i en egen arbeidsgruppe og der jeg har tatt en del initiativ for oppfølging på området. Likeledes jobbes det med retningslinjer for keeperut-

>> 7

>> Andreas på den europeiske scene vikling og med promotering av metoder for tilegning av kompetanse.

En nyvinning er på gang i forhold til kompetanseinnhenting og -utveksling gjennom et direkte samarbeid mellom utdanningssektorene som driver med trenerutdanning på høyeste kursnivå i de respektive land. I praksis vil det si at utdanningsansvarlige, instruktører og deltakere på f. eks. PRO- kurs i NFF-regi, kan få muligheten til et UEFAbasert opplegg med tilsvarende gruppering fra 2-3 andre nasjoner som altså da inngår som en del av PRO-lisenskurset. Det er snakk om en ukes opplegg, enten ved ”Colavray Sports Centre” i Nyon (hvor UEFA har sitt hovedkvarter) eller alternativt ved et forbunds nasjonale senter eller i tilknytning til en internasjonal turnering. I en pilotfase er det planlagt tre slike ”workshops”, men etter hvert skal alle 53 medlemsland få ta del i dette tilbudet.

Dette tilbudet, som ikke kan betraktes på annen måte enn imponerende og utrolig inspirerende, får NFF bekjentskap med allerede på pilotstadiet. Ett av de tre er nemlig planlagt for de nordiske nasjonene i tilknytning til U21-Europamesterskapet for menn i Danmark i juni 2011.

fikk Det tyske fotballforbundet tillatelse til å gjennomføre et ekstraordinært og intensivert PRO-lisens-kurs over 3-4 måneder med en avsluttende praktisk og teoretisk eksamen for Lothar Matthäus. UEFA oppnevnte meg som observatør av denne eksamenen. Matthäus har ikke gjort annet enn å spille fotball hele sitt liv og endte med over 140 landskamper for Tyskland. Derfor var nok det å være i en slik utdanningssituasjon en ganske ny og uvant situasjon for han. Men han sto på, fikk god oppfølging av forbundet og kom greit igjennom. Det var ikke vanskelig å se han var ganske stolt og glad da han mottok kursbeviset!

I februar 2011 var jeg på en ukes oppdrag på Kypros, som sensor sammen med Jerzy Engel på den praktiske eksamen for 5 PROlisens kandidater fra det første PRO- kurset på Kypros. Det ble bare en kandidat hver dag fordi eksamen foregikk med deres eget lag i egen klubb og med forskjellige temaer i fokus i 11 mot 11-spill. Fra utgangspunktet i Nicosia, reiste vi således ut til en ny klubb hver dag – så det ble da en liten sightseeing i Kypros på kjøpet. I samtaler med utdanningssjefen fikk vi også et inntrykk av hvilke utfordringer en liten nasjon har i forhold til bl.a. menneskelige ressurser for en optimal oppfølging av virksomheten.

Utførte oppdrag for panelet Opp gjennom det siste tiåret har jeg fått og gjennomført en god del besøks- og rapporterings- oppdrag for panelet, og også oppfølgingsoppdrag i enkelte forbund.

Jeg har hatt re-evalueringsoppdrag i Sverige, Belgia, Nederland, Slovenia og sammen med Dag Riisnæs i Tyskland og Finland.

I april skal for øvrig Dag og jeg på re-evalueringsbesøk til Færøyene. Der har de A-lisens som høyeste nivå så langt – og jeg fulgte dem opp for godkjenning for tre-fire år siden.

I Tyrkia har jeg vært på besøk ved tre anledninger de siste tre årene. Der har det vært spesielt interessant å følge opp et såkalt ”Upgrading course”, der en altså kan søke UEFA om å arrangere et eget kurs for å oppgradere tidligere utdanning med et eget tilleggskurs etter UEFAs retningslinjer.

Det tyrkiske forbundet fikk godkjent et slikt kurs for et 20-talls deltakere med en ganske omfattende erfaringsbakgrunn som spillere på både høyest klubbnivå og der flere hadde et anselig antall landskamper bak seg. I tillegg hadde de flere års erfaring bak seg som trenere på høyeste nivå i Tyrkia med en nasjonal trenerlisens. I fjor så jeg dem i praktisk eksamen i spill 6 mot 6 med forskjellige temaer og i januar i år var det coaching i 11 mot 11 i ulike temaer. Jeg ble meget imponert over hvor gode de var til å fokuser på temaet og følge det opp med å få fram gode øvingsbilder, stille krav til kvalitet i oppfølgingen i denne spillsammenhengen. Instruk-

TAKKER: Den tyrkiske fotballpresidenten takker Andreas Morisbak for hilsningstalen han framførte som UEFAS representant.

tørenes evaluering falt godt sammen med min private. Halvparten av deltakerne fikk ”very good” eller ”excellent”.

Oppholdet mitt i Antalya i januar 2011 varte i 9 dager fordi UEFA ville at jeg skulle være deres representant på den tyrkiske ”22nd International Coach Development Congress”.

Der holdt jeg en hilsningstale fra UEFA for over 600 trenere. Jeg fikk også anledning til å se tre forskjellige treningssentre i området som alle har 8-10 ”plysjtepper” av noen fotballbaner til disposisjon. I vinterpausen drar svært mange lag, også en god del norske, til denne tyrkiske rivieraen på treningsleir.

Bare på det hotellet jeg bodde var det 10 lag samtidig.

Tre av deltakerne på kurset fikk jeg også se i aksjon med sine lag som lå i treningsleir i området, blant annet Bursaspor, som meget overraskende ble ligamester i Tyrkia sist sesong. En interessant samtale med treneren deres, Ertugrul Saglam, nasjonal og internasjonal toppspiller og i tillegg universitetsutdannet (hvilket er en uvanlig kombinasjon i tyrkisk fotball), samt en interessant personlighetskarakter.

I mai 2008 fikk jeg et annet spennende oppdrag. Etter en god del diskusjon i panelet,

Sluttord Dette dykket i UEFAs utdanningsvirksomhet gjennom en slik personlig vinkling håper jeg kan være til nyttig informasjon om et kontinuerlig og ganske omfattende arbeid som foregår i regi av vårt overordnede organisasjonsledd, men som kanskje ikke er særlig kjent for trenere flest. Dette arbeidet har bidratt til en meget god trenerutdanningsutvikling i alle medlemsland gjennom felles retningslinjer, samordning, kompetanseutvikling og -utveksling som gir føringer og inspirasjon av stor verdi for det enkelte forbund.

Både Dag Riisnæs og jeg er selvfølgelig heldige som har fått det privilegiet å kunne opptre relativt sentralt i forhold til dette, og dermed får masse impulser samtidig som vi bidrar aktiv i form oppdragsoppfølging.

Indirekte får jo dette også en gunstig innvirkning på videreutviklingen av våre egne utdanningsopplegg - der Riisnæs og co verifiserer dette på en meget god måte!

8 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

0

INSTRUKSJONSFILMER/ BØKER/ UTSTYR

SJEKK VÅR HJEMMESIDE – TILBUD, NYE FLMER OG BØKER NÅ I SALG!

MASSE NYTT UTSTYR I SALG!

Rebounder for innendørs bruk

kr 800

Ny rebounder (nettvegg) på 110 x 110 cm med regulerbar støttefot.

Vinkelendringer fra 0-90° -egner seg like godt på gress som på kunstgress og gulv.

kr 199

5 ulike farger på kjeglene med egen holder inkludert.

Flat cone pakke

kr 199/299

20/30 stk. à 50 g. tunge flate kjegler m/kjeglestabler. Ideel for markering under spilløvelser, endrer ikke ballens bane. Leveres i gult,blått og rødt.

DVD Coaching the 4-3-3 Attacking & Defending

kr 499

4-3-3 systemet brutt ned i alle elementer for angrepspill og forsvarspill. Denne 2 films pakken inneholder alle lagdelers ansvar i det defensive og det offensive spillet fra forsvar via midtbane til angrep.

4 m stige

pr sett à 4 stk.

Tyngdepunkt og utforming får hinderet til å reise seg opp etter å ha blitt veltet!

Stige med metallforsterkede flate trinn, ideel for tøft utendørs bruk.

selvopprettende kr 260

Ajax - Heroes of

the Future

HØSTTILBUD

- instruksjonsserie fra Ajax

6 DVD filmer med samlet spilletid på over 4 timer som tar for seg klubbens arbeid med spillere fra 7 til 18 år.

Episode 1 – The Ajax Playing style Episode 2 – The Ajax training concept Episode 3 – Soccer Education Ages 7-12 år Episode 4 – Soccer Education Ages 12-15 år Episode 5 – Soccer Education Ages 15-18 år Episode 6 – Bonus DVD

599,-

4-4-2 versus 4-3-3

kr 249

Den tradisjonelle 4-4-2 og 4-3-3 versjonen med analyserer i detalj av hvordan Ferguson og Mourinho begge lager sine egne versjoner og vektlegger hvordan de trekker spisskompetansen ut av sine egne spillere

www. Fotball-Import.com e-mail: sport@fotball-import.no

med uknuselige trinn kr 229

Coaching the Dutch 4-3-3

kr 249

Den mest omfattende bok om 4-3-3 formasjon utgitt på lenge!

Dutch drills for total team training

kr 249

Det nederlandske forbund anbefaler 4-3-3 for alle alderstrinn, her er oppskriften.

Goalie Wars

kr 249

Konkurransen om keeperplassen som et element i treningen.

Team training for Goalkeepers

kr 249

Målvaktens roller inkl. i lagtreningen.

Postboks 4169, 3005 Drammen Tlf 32 83 00 66 Fax 32 81 82 80

Bruk din hotellavtale hos scandic For deg som er engasjert i idrett er det viktig å kunne sove og spise godt for å være opplagt til å yte best mulig. Scandic har lagt alt til rette for deg med komfortable rom og energirike måltider.

Hold neste møte på Scandic! Vi tilbyr sportsgrupper, interesseorganisasjoner, foreninger og klubber fordelaktige priser på Scandic i hele Norden. Det meste du trenger er inkludert: møterom, standard teknisk utstyr, LCD-projektor, internet-tilgang og deilig mat hele dagen.

Som medlem av Norges Fotballtrenerforening får du ekstra gunstige priser.

Bestill på scandichotels.no. Husk å oppgi ditt kundenummer: D-000008701

Nederlandsk materiale!

50 kjegler(koner)m/holder

30 cm Hinder

En typisk europeisk toppklubb:

Fem unggutter, åtte giganter og 1,1 brasilianer

STOR OG GAMMEL: Manchester Uniteds keeper Edwin van der Saar kan være et bilde på utviklingen av europeiske toppspillere. De blir både eldre og lengre.

Foto: DIGITALSPORT

Av Ivar Thoresen

Europeiske toppspillere blir større, eldre og mer internasjonalt mobile. Det viser den ferskeste årlige studien av toppklubbene i Europa, gjort av The Professional Football Players Observatory. ”The Demographic Study of Footballers in Europe” ble publisert i januar for tredje året på rad av The Professional Football Players Observatory (PFPO).

Tallene viser at gjennomsnittsalderen og gjennomsnittshøyden har økt med respektive 0,34 år og 0,28 cm siden den første undersøkelsen i 2008.

– Funnene i undersøkelsen viser en fortsettelse av trenden vi har sett, sier Raffaele Poli i PFPO til magasinet FIFA World.

Overraskelser – Men det er også noen overraskelser, fortsetter han. – For eksempel er det et dramatisk fall i antallet klubbutviklede spillere i ØstEuropa, sammenlignet med spillerimporten.

Bildet ligner nå på det vi ser i det sørlige

Europa, hvor importen tradisjonelt har vært høy av sosiale og historiske grunner, sier Poli.

Undersøkelsen omfatter 13.108 profesjonelle spillere fra 534 klubber i 36 land, og heller ikke denne gangen kommer vi unna det faktum at trolig det beste laget av dem alle – Barcelona, er litt atypisk i forhold til trendene ellers. Messi, Iniesta og Xavi tok de tre første plassene da FIFA kåret årets spillere. Ingen av dem er giganter, bare rundt 1,70 meter høye. Og alle er klubbutviklede gjennom Barcelonas akademi La Masia.

– Barcelona har en helt annen strategi enn tendensene viser ellers. De har en annen fotballidé, hvor nesten halvparten av spillerne er egenutviklede og de har den troppen med de laveste spillerne av alle vi undersøkte, sier Raffaele Poli

Trenden vil fortsette – Likevel tror jeg eldre, større og mer internasjonalt mobile spillere vil prege utviklingen i årene fremover, fortsetter Poli – med forbehold om at enda flere vil se til Barcelona og endre strategi.

Toppklubber som Arsenal og Chelsea har fattet stor interesse for tallene PFPO har publisert.

– Arsenal var spesielt interessert i det som handlet om stabilitet i spillertroppen. De ville vite mer om vår forskning, som viser at stabile tropper har en tendens til å prestere mye bedre enn spillerstaller hvor det er

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

store endringer. Dette bildet er tydelig både når det gjelder hjemlig liga og i Champions League, sier Poli.

Vinterbarn Undersøkelsen gir også mer næring til teorien om at det er større sjanser for å lykkes som toppspiller om man er født i årets første måneder.

Over 35% av spillerne under 21 år som er med i undersøkelsen er født i januar, februar eller mars.

FAKTA Spillerstallen i et typisk europeisk topplag • 24,5 spillere totalt • 5,2 spillere er 21 år eller yngre • 8,1 spillere er 185 cm eller lengre • 5,7 spillere er utviklet i klubben • 8,2 spillere er importert internasjon- alt • 1,1 av de importerte kommer fra Brasil • 11,2 spillere har spilt i flere ulike land i løpet av karrieren • 7,2 spillere er rekruttert fra utlandet • 9,3 har signert for klubben i løpet av det siste året

11

4-4-2

Øvelsesbank – Tilpasset vår spillestil

GRUNDIG ARBEID: Moss-trener Tor Thodesen har skrevet detaljert om kjennetegnene ved spillestilen i en 4-4-2-formasjon som han forfekter. Foto: DIGITALSPORT

12 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

I forrige utgave av Fotballtreneren SPESIAL presenterte Tor Thodesen sitt spillestildokument, med utgangspunkt i 4-4-2-formasjon.

I denne utgaven følger vi opp med Thodesens øvelsebank knyttet til spillestilsdokumentet.

Hensikten med denne øvelsesbanken er bevisstgjøring på å velge og å velge bort i jungelen av mulige øvelser i fotball. Gjennom å blinke ut øvelsene vi mener er de best egnede for akkurat det vi er ute etter å oppnå, kan vi sikre at vi har en ”rød tråd” gjennom treningsarbeidet i klubben, på tvers av treningsgruppene. I likhet med Spillestilsdokumentet må denne banken evalueres og justeres fortløpende.

Av Tor Thodesen

A. Tekniske elementer

Alt bør dreie seg om tid og rom (rytme).

Husk å involvere begge bein, utsiden og innsiden av foten Alle retninger i bevegelse ut av situasjonen Skille mellom ”romslig mottak” og tett kontroll Bevisstgjøring på ”to tette”; kort tid mellom 1.og 2.T

COACHING

4. Volleymetodikk

Kamptempo/innlevelse i utførelsen!

Like god begge veier og med begge bein!

Organiseres med 3 spillere sammen, 1 ball (flere tilgjengelig)

(oppvarming)

2. Touch-repertoar

Spillestilen fordrer at laget utvikles til å holde høyt tempo. Høyt bevegelsestempo sikres gjennom god fysisk kapasitet, mens høyt balltempo sikres gjennom valg og utførelse med ball. Øvelsene varier på funksjonalitetsskalaen fra reine isolerte tekniske øvelser til full funksjonalitet i spill.

Organiseres 2 sammen på 10-50m avstand.

Jobbe med rytme i hele momentet, fra første til siste berøring.

1. Føre/finte/vende/drible

Pasning langs bakken: Hard innside, Hard rak vrist, Hard underskru, Sideskru (utside/innside)

Organiseres med 2 el 3 spillere/1 ball, spillernes samles ved ett punkt, fører ball fram til vending og pasning tilbake.

COACHING

Pasning i lufta: Rak vrist, Sideskru (utside/innside), Stoptouch (underskru)

Spillere står med ca 5m avstand, den i midten uten ball Forøvelse 2T; mottak på a) lår og b) vrist i bue over hodet, pasning på volley til mottager på andre siden Deretter; Ball spilles på volley 1T videre til mottager på andre siden ved bruk av lår (utover og innover, høyre og venstre bein) og volley (utside og innside, høyre og venstre bein) Konkurranse om å ha flest forsøk på rad uten miss.

3. Mottaksrepertoar/-rytme

COACHING

Føre: Føre med én fot, begge, annethvert bein, 2T annethvert bein, utside/innside/såle.

Organiseres 2-3 sammen i ulike kombinasjoner med fokus på tilrettelegging for neste trekk.

Treffpunkt – ikke kraft!

Finte: Skuddfinte, Overstegsfinte, H/V-finte

Ved mottak av ball fra lufta er halvsprettdemping den viktigste ferdigheten for å kunne ha en ”hurtig teknikk”.

Vende: 360 graders vendinger; 2T innside, 2T utside, To-såle vending (Zidane)

Jobbes med i ulike varianter, både med halvsprettdemping som 1.T og som 2.T.

Balanse; styre med armene som vektstenger!

I tilfeller der en annen kroppsdel brukes i 1.T, fokuserer vi på å komme i linje med ballen og bruke sikre mottak med brystkasse/lår framfor store bevegelsesutslag for å nå ballen med foten.

Vende kroppen I BEVELGELSEN, pivotere etter ballen i momentet!

Drible: Såledragning-to utsider samme bein, Såledragning-oversteg-utside (Okocha), Pass bakom stambein (C.Ronaldo), Såledragning bakom stambein (TA Flo), To-fots dribling lav fart, Såledragning-motsatt innside (vektombytte), Elastico (innside/utside samme bein i én bevegelse), Elastico bakom stamfot osv.

Bevisstgjøring på rytme og vinkler.

retningsbestemmelse,

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

Øye-fot koordinasjon; blikk på ballen til ETTER treff!

Opp med hofta FØR treff!

>>

13

4-4-2 Øvelsesbank – Tilpasset vår spillestil

5. Pasningsøvelser Annonsere før 1.T: Gruppe av spillere (eks 8-10) i samme rektangel. Banestørrelse avhengig av antall spillere.

Touchbegrensninger; 1T og Tvungen 2T Annonsere navn på pasningsmottaker FØR første berøring

Levere ball til en av sidestasjonene i andre enden. Denne spiller ballen inn til midtre ankomst av de tre. Den posisjonen kan opptas av hvilken som helst av de tre ankommende spillerne, med fokus på dybde i angrepet Få til minst én kombinasjon i det offensive rommet før siste kombinasjon som sender ny treer motsatt vei.

COACHING

Variasjoner; annonsere ballovertakelse istedenfor pasning

Time løp inn i neste rom!

Annonsere deg som neste mottaker FØR mottakers første touch

Variere kombinasjonene, med vegg, overlapping, 3.manns bevegelser!

Opp-tilbake-opp-igjennom: Organiseres med to grupper på 12m avstand, to spillere side om side midt imellom gruppene Ball spilles fra endestasjon til den høyre av de to, tilbake, så til den venstre og fra denne til den første mottakeren og derfra til neste endestasjon

B.Generelle spilløvelser (”Verktøykassa”)

Touchbegrensning: alltid 1T

1.2:1 med passering i begrenset område

Variasjoner; markører for to midtstasjoner fjernes

Organiseres med to spillere som utfordrer én i smalt rektangel.

Ball i lufta (1T el 2T)

Banestørrelse 20x40

Én av endestasjonene flyttes 5-10m lengre bak for å endre rytmen og kravet til kraft i pasningen

Angriperne kommer fra to endestasjoner, passerer motspiller med pasning el dribling, leverer ball til én av to endestasjoner på motsatt side

COACHING

Få til én kombinasjon ETTER passering av motstanderen

Holde størst mulig fart uten at kvaliteten faller!

Variasjon; med eller uten offside

Reparere rytmen hver gang den faller!

Kombinasjoner mot linje: Organiseres med grupper av tre spillere i hver ende av et rektangel Banestørrelse: 20x35 skritt 3 spillere kombinerer mot en midtlinje som fungerer som en offsidelinje Timing av ankomst inn i ”neste rom”, bakom offsidelinjen

20 m

40 m

>>

COACHING Timing: Spill ballen i riktig tidspunkt – ikke for TIDLIG!

2. 2:1+1 (mot ett mål og keeper) Gruppen deles i to. Banestørrelse: boks bredde, halv bane, ett mål Forsvarende lag tar plass med halvparten på dødlinjen ved målet og andre halvdel ved midtstreken. En forsvarer kommer ut til markør på 30m fra mål, en starter ved midtstreken.

Angripende lag deles på to markører 5m inn på banehalvdelen.

Trener har ballmagasin mellom markørene.

Angrepet starter på pasning fra trener. Det angripes med 2 mot 1 pluss 1 forsvarer som jager etter angriperne.

Offside med!

Lagene bytter A-F etter f. eks 15 angrep.

COACHING

Finte pasning, gå selv!

Timing på løp i bakrom!

Timing på tidspunkt for pasning el dribling!

Ved dribling angrip rommet bak forsvareren, ikke dra mot sidene og få svakere vinkel for avslutning!

Følg opp returer fra keeper!

14 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

4. 4:4+1 (ball i laget-spill)

K

To lag á 4 med én frimann. Banestørrelse: 16x32 skritt.

Touchbegrensinger med progresjon; Fritt, Tvungen 3T, Maks 2T, 1T/2T fra lufta, 1T

F A

Ballsentral

A

F

COACHING Bevegelse uten ball!

3. 3:2 (i spill mellom to lag)

Følg opp egen pasning!

To grupper med likt antall F/MB/A-spillere.

”Fotballbevegelser” med innlevelse! Rykk, også baklengs!

Banestørrelse: 25x40 skritt.

Kampene spilles ett angrep og ett forsvar før nye spillere kommer inn. Forsvarende lag har to spillere på banen, angripende lag har to spillere pluss én spiss.

Begge lags spisser oppholder seg ved midtstreken og kobler seg på når laget angriper.

Alle angrep startes av utespiller plassert ved stolpen. Han spiller spissen som legger igjen på 1T, derfra er angrepet fritt.

Dersom forsvarende lag vinner ballen kobler motstanders spiss seg av, mens angripende lags spiss kobler seg på.

5. 9:9/10:10 (ball i laget-spill) Hele gruppen deles i to lag. Banestørrelse: Mellom 16m og midtstrek på en halvdel i hele banens bredde Touchbegrensninger

COACHING Tilby deg mens du planlegger neste trekk!

Oppfordre til dype løp fra bak i banen Bevegelse etter pasning – nytt initiativ!

7. ”Barca-rektangel” (Ball i lagetspill med retning) To lags spill med spillretning fra 5:5 til 7:7.

Banestørrelse avhengig av antall spillere Touchbegrensninger: Fritt, maks 2T Keeper (som utespiller) bakom begge kortlinjer Ballmagasin hos trener ved midtstrek, alle spillstarter derfra.

Mål scores ved pasningskombinasjon med keeper bakom linjen, for deretter å kombinere med motsatt keeper.

Når ball vinnes i spill kan man kombinere med den keeperen man selv velger

COACHING

Retningsbestemt mottak!

Offensivt: Risikovurdering i alle valg!

Lagene bytter på å starte angrep, annenhver gang

Plan FØR første touch!

Sjekk alltid scoringsmulighet FØRST!

Offside med!

3.manns bevegelse – lese spill og dukke opp!

Defensivt: Presse samlet!

COACHING

”Koble deg PÅ!”

Offensivt: Fokus på å skape 2:1-situasjoner!

6. ”To lag, 4 små mål”

Timing av tidspunkt for pasning!

Som over, men med spillretning.

Utfordre riktig motspiller for 2:1!

Banestørrelse: som over, men med 2 små mål i hvert hjørne av banen.

Ankomst foran mål fra motsatt kant!

Offside med!

Søk opprulling til motsatt dersom ballen spilles inn fra ene siden!

Defensivt: Forsterke ansvar for ballfører!

Kommunikasjon mellom spillerne og mellom keeper og utespillerne!

Kjappe skifter fra A til F (og motsatt)

Touchbegrensninger: hele spekteret

COACHING Fjernobservasjon!

Bevegelser uten ball; true mål langt unna ballholder!

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

8. 2 vs 1-lags spill (6:3/8:4/10:5) Organiseres med 3 lag i ulike farger. Banestørrelse avhengig av antall spillere, viktig at rektangelet er forholdsvis smalt.

Området må kunne ”låses av” av det defensive laget dersom disse gjør god jobb, samtidig som det oppfordrer det offensive laget til å leve med press før de velger lengre løsning til andre enden av rektangelet (angrepsrytme) Touchbegrensninger: Fritt, Maks2T, Tvungen2T, 1T

>> 15

>>

4-4-2 Øvelsesbank – Tilpasset vår spillestil

Forsvarende lag skifter til angrep etter 3 ballerobringer

COACHING Offensivt: Spill hurtig også når du har bedre tid – følelsen av å springe imellom forsterkes for det jagende laget når de ikke lykkes med å komme oppi motstander!

Vær bevisst på tid og rom, hold ballen lenge nok på en halvdel til at det pressende laget rekker å flytte over før ballen spilles tilbake til andre enden.

Defensivt: Jobbe sammen i presset!

Unngå at én spiller presser ett sted først for så å jage videre til neste ballmottaker!

Steng av en side som 1F å stole på at 2F ligger rett bakom, samtidig som 3F kommer opp bakom, ofte for å ta ut det sentrale alternativet.

C. Kondisjonsspill 1. 4:4 med vegger Organiseres gjennom å dele en gruppe på 16 spillere i to og deretter hver halvdel i to lag á 4 spillere.

Banestørrelse 40m x boks bredde, banen markeres med midtstrekdeler langs hver sidelinje.

Touchbegrensninger: Fritt, maks 2T (1T for veggspillere) 4-6 kamper á 4min per lag Stillingen løper fortløpende som én kamp mellom de to hovedgruppene Alle dødballer fra egen keeper Vegg til vegg pasning ikke lovlig Ingen offside Veggspillere på offensiv halvdel av sidelinje og på offensive kortlinjer

COACHING Offensivt: ”Lukte” brudd og starte!

Avslutte angrep – skuddhold over hele banen!

Konstante initiativ i angrepsretning!

Initiativ på første stolpe - Ankomster ved andre målhalvdel!

D. Duellspill 1. 3:3/4:4 etter innlegg fra kantene To grupper med 3 eller 4 utespillere og offensive veggspillere i hele banens lengde Banestørrelse 20-25m x boks bredde Touchbegrensninger; Fritt, M2T. Veggspillere: M2T

Defensivt: Omstilling etter balltap; Gjenvinning og markering!

Angrep kan kun avsluttes etter innlegg fra kant

Offensiv markering – balanse i angrep!

Skudd tillatt i gjenvinning/2.ball-situasjoner etter innlegg

2. 5:5 med vegger

Keeper kan kun starte angrep til kantene, både i spill og etter restart

I prinsipp som ved 4:4 (forrige øvelse), men med disse viktige forskjellene;

COACHING

Banestørrelse: 45-50m x boks bredde

Offensivt:

Veggspillerne på sidelinje har M2T

Timing av ankomster foran mål!

Offside med, også for veggspillerne

Viktige rom dekket i riktig prioriteringsrekkefølge!

Disse forskjellene gir mye større funksjonalitet; offensivt med at offsidebegrensning gir mye større fokus på riktige løsninger i forhold til bakrom/mellomrom (”Opp – tilbake – gjennom”) Defensivt ved at arbeidsfordelingen mellom 1F og øvrige blir mer kamplik (unngår ”mann – mann-spill” i tidlig fase).

COACHING Som ved 4:4 (forrige øvelse), men det gir offensivt større mulighet for opprulling, 3.manns bevegelser og 2:1-løsninger. I tillegg får man mer naturlig inngang til å angripe rom (1. og 2.stolpe) etter innlegg fra kant fordi kantspillere har mulighet til å time når de skal slå innlegget gjennom å kunne legge ballen til rette først.

Defensivt kommer soneprinsipper inn, noe som gjør kommunikasjon og samhandling mellom forsvarere viktigere.

Defensivt: Vinn din duell!

Kommunikasjon Keeper – utespillere Prioritering av rom når ubalanse!

Hvem tar hvem? - Ansvar

2. 3:4 etter innlegg fra kantene To lag med 8 spillere (4+4) på hver Banestørrelse Målgård bredde, boks lengde (16m) To fra hvert lag ute ved sidelinjen på høyde med bokslinje, pasning til innlegg på 1T Innløp fra 4 vs 3 med offside, ett innlegg fra hver side før bytte angrep/forsvar (1 spiller hos forsvarende lag står over hver gang) Ball i spill til den utenfor området

16 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

Lagene skilles på scoringer, hjørnespark, antall klareringer ut i ufarlig sone

COACHING Defensivt: Vinn din duell!

Kommunikasjon Keeper – utespillere Prioritering av rom Hvem tar hvem? - Ansvar

Offensivt: Komme foran oppasser Timing av innløp og opphopp

Merk at dybdebegrepet brukes både om tilbud foran og bak ballfører! Et tilbud og valg av spiller i dybde bak ballfører kan også være et godt offensivt valg, dersom spillerne er bevisste på ”Opp-tilbake-gjennom”-løsninger.

I slike tilfeller er evnen til å korte ned ettertrykks-aksen helt avgjørende. Lengre pasninger i dybde bakover er drepende for lagets forover-trykk. Spillere i støtteposisjoner må derfor flytte beina hurtig når ballen spilles framover!

På individuelt nivå betyr det at fotfrekvensen må være høy og evnen til å lese spillet og ”koble seg på” må være velutviklet.

Defensivt:

1. 6:4+keeper (mot ett mål)

Samhandling i press/sikring og romdekking i B4

Spillerne plasseres ut i sine respektive roller, to sentrale midtbanespillere - to vinger – to spisser. Motstandere: en backfirer.

Banestørrelse: Halv bane, full bredde

E. Taktiske elementer (spesifikke spilløvelser i 4-4-2) Offensivt ønsker vi å holde tempoet oppe i kampen. Vi er fysisk sterke og antar at vi vinner på at tempoet er høyt. Læresetningen ”Spill ballen så ofte som mulig dit det er verst for motstanderen” skal prege alle valg med ball. Vi ønsker å være direkte gjennom å spille ballen gjennom ledd eller forbi motstandere så ofte som mulig.

Offensivt er det viktig at spillerne har et bevisst forhold til lengde-bredde aksen i banen (dybde-bredde). Øvelsene må forsterke tilbud og valg for ballholder med vurdering av hvordan oppnå gjennombrudd som hovedelement.

Lengderetningsorientering (LRO) må bevisstgjøres både individuelt (hvilke rom oppsøkes, hvilken retning legges første touch) og kollektivt (hvilke bevegelser kommer ballholder til å se etter, har han tilbud i lengde- og bredde aksen).

Spillerne må bevisstgjøres på at i toppfotball er 1sek=5m. For å skape det trykket spillestilen krever må alle ha et bevisst forhold til tid og rom. Det fordrer at spilløvelser og coaching er bevisst prioriteringer av tilbudene til ballfører. Unngå valg som søker bredde (”brems!”) der man kunne ha søkt dybde (”gass!”)

sin side ansvarer for den defensive balansen i rommet midt på motstanders halvdel. Være spillbar for vingen dersom denne vender opp med ball og orienterer seg hjemover. Vri spillet fra denne posisjon om mulig. Søke å overlappe ving på sin side dersom han spiller opp denne ved hjelp av en kort pasning.

Motsatt sentral midtbane går på løp i dybden, truer motstanders B4.

Øvelsen organiseres med to sett forsvarsspillere (totalt 8) og to sett midtbane- og angrepsspillere (totalt 12). Spillet er i gang når sentral midtbane mottar keepers lange utspill.

Hvert sett av spillere spiller ca 4-5 min før bytte. Øvelsen setter krav til hurtig teknikk i alle faser. Balltempoet må være høyt for å lykkes med å bryte igjennom eller komme til innlegg.

COACHING

Kommunikasjon Keeper – B4

2. 8:6(9:7)+keeper (mot ett mål) Organiseres offensivt som i 6:4 med backer og eller stopper med i tillegg.

Defensivt med 2-3 sentrale midtbanespillere i tillegg. Dette gjør jobben for B4 mer realistisk fordi da har spillere i press som de kan justere høyden i banen etter.

Banestørrelse: 70m, full bredde.

Uansett er det viktig at banelengden varieres innenfor den enkelte økt. Defensivt fordi samhandling i press og sikring avhenger av størrelse på bakrommet, offensivt fordi innleggsvalg avhenger av avstand til dødlinje og romforhold i boksen.

Offensivt: Spisser: Én inviterer, én angriper rom. Holde på ball når man spilles opp feilvendt – ikke flikk/stuss dersom en kan få kontroll på ball.

Arbeide for at viktige områder angripes i prioritert rekkefølge når innlegg forventes.

Vinger: true rom når mulig, invitere til ball i beina ellers (rom foran seg).

Alltid innlegg på første mulighet dersom presset er dårlig. Utfordre 1:1 når 1F er tett på mens sikring mangler.

Sentral midtbane: Den som deltar i eller har angrepsoppbyggingen på

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

COACHING Offensivt: Terpe på å bygge opp angrep på én side av gangen med samme sides stopper og back Back: Etterstøtte/overlapping, innlegg Stopper: Gå med i angrep ved brudd!

Stå etter på den siden din back har gått i angrep for gjenvinning eller angrepsdybde for vridning av spillet

>> 17

>>

4-4-2 Øvelsesbank – Tilpasset vår spillestil

Defensivt:

4. 10:8 +keeper m vekt på ”power play”

5. ”Maling” To lag i spill samme retning uten motstand

Samhandling på høyde i B4 – styrt av kvaliteten på presset til midtbanespillerne

Ett fullt sett i 4-4-2 angriper to firere (B4+MB4)

Sett opp to lag med spillerne i primærrollen Hel bane, begge lag spiller samme vei

Spill mot ett mål

3. 11:11/10:10 på begrenset område To fulle lag mot hverandre, spillere plassert i sine primærroller Banestørrelse 16-16m, boks bredde.

Touchbegrensninger: Fritt, 2T, 1T Scoring ved enten føring over linje (10:10) eller scoring i ”mål” med åpning på 20m (11:11). Keeper er i slike tilfeller primært med for å bidra offensivt i angrepsoppbyggingen. Årsak til den store målåpningen er at banen fortsatt inviterer til full fart framover og tidlig angrepsavslutning, samtidig som den gir naturlig begrensning i lengderetningen for vingene.

COACHING I denne øvelsen coacher vi på alle sentrale elementer i vår spillestil Offensivt: Lengderetningsorientering fra første berøring og observasjon og valg innenfor spillestil.

Bevegelseskvalitet – tilbud nær ballfører og motsatt side Dynamikk i laget, avstander i lengde og bredde. Komme inn fra motsatt side når spillet bygges opp på andre siden Bevegelser rundt første ballfører (A-F) Defensivt: Jobbe sammen i presset!

Avstander mellom leddene (lengde) og mellom spillerne i leddet (bredde)

Angrepsvei og -rytme, pasnings- og bevegelseskvalitet terpes uten motstand

2/3 bane, full bredde Angrep starter ved at keeper slår ball opp til angripende lags B4. Forsvarende MB-spillere kan ikke gå over midtlinjen før ballen fra keeper passerer

Angrep startes bakfra eller vilkårlig sted på banen

Forsvarende lag har avbrutt angrepet dersom de vinner ball i spill og gir kast til et punkt høyere enn 25m fra hjørneflagget.

Variasjon; Lagene kan spille hver sin vei og yte ”passiv” motstand når det andre laget angriper for å skape riktige romforhold og avstander mellom ledd

Gir de kast lavere i banen eller hjørnespark fortsetter angrepet med denne dødballen.

Angripende lag får f.eks 5 angrep før rollene byttes (spissene bytter lag eller hviler)

Annethvert angrep for lagene

Eller lagene kan yte motstand på vei tilbake etter angrep (spissene blir stoppere, vingene blir backer, ”vrenger laget”)

COACHING

COACHING Offensivt:

Dynamikk i laget; alle forflyter seg samtidig

-Romprioritering i valg

Kvalitet på løp

-Individuell risikovurdering

Kvalitet på pasning

-Evne til å ta ”djerve” valg (gevinst/ risiko)

Flyt og forutsigbarhet i tilbudene til ballfører

Defensivt:

Komme inn fra motsatt side, få offensiv markering inn i ryggmargen (planlegge for brudd)

-Risikovurdering -”Rad 14” når nødvendig!

-Kommunikasjon om avstander!

K

F. Spesifikke deløvelser i vår 4-4-2 1. DEFENSIVT: 3:3+keepere med vekt på aggressiv 1F Gruppen deles i to lag med 3 spillere av gangen

Posisjonering for 2.ball etter lange oppspill

Banestørrelse: 28x28 skritt.

Gjenvinning – samhandling ut fra 1F’s valg

Lengde: 10 skritt videre bra bokslinje.

Bredde: Midt mellom 5m- og 16m-linjen på dødlinjen)

18 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

2 store mål 3 og 3 utespillere kommer ut fra sitt mål. Ball i spill når laget mottar pasning fra motstanders keeper (annenhver gang).

de to sentrale stasjonene, derfra ut til fjerne kantstasjon på full fart framover for innlegg Ankomst i boks dekkes slik: Den som starter momentet krysser bak første mottaker og løper mot 1.stolpe

Kamper á ca 45 sek Ingen touchbegrensning Offside også på offensiv halvdel, slik at avstander mellom 1F og resten avgjør uansett Scorende lag setter ny ball i spill.

Alle innspark/hjørne fra egen keeper.

COACHING Øvelsen brukes kun til å forsterke det defensive hovedelementet i vår spillestil; den aggressive 1F-jobben!

1F opp i press i sin sone – gå for å vinne ball!

Press også keeper om denne har ball på bakken!

De to øvrige inntar sikringsposisjon skrått bakenfor 1F. Helhjertet jobb fra 1F: ville vinne ball!

Bli i press på motstander i sonen HELE tiden til han avleverer dersom en ikke lykkes i å takle.

Kommunikasjon: evne og vilje til å overta press når ball spilles inn i ny sone – og melde fra om dette.

Sikringsposisjon: Skjære inn bak 1F på rett tidspunkt dersom denne passeres.

2. OFFENSIVT: Ankomst og avslutning etter innlegg

Andre mottaker dekker området midt foran målet, skrått bakom første stolpe-løpet.

Motsatt ving dekker andre stolpe.

COACHING Hele momentet startes ved at første mann setter i gang seg sjøl med en ”tap”!

Sikre mottak på kanten, kroppen i linje med ballen om mulig

side kan man legge inn en kombinasjon mellom én kant og den sentrale stasjonen ETTER gjenleggingen, for overlapping og gjennomspill til back for innlegg (3.manns bevegelse) Funksjonaliteten økes ved å sette inn markører mot begge spissene i oppspillet og videre til momentet er ferdig spilt.

COACHING Kvalitet i invitasjon, løp og pasning ved oppspillet Første spiss vender INNOVER etter gjenlegging, andre spiss reposisjonerer seg i boks dersom han ikke brukes på andre-løpet Kvalitet på alle bevegelser i boks!

FULL FART på den som starter momentet for å dekke første stolpe!

Motsatt ving dekker første stolpe om ingen av spissene rekker det!

Våge å slå alle pasninger hardt nok!

Retur- og 2.ball beredskap ALLE!

Helhjertede løp – timing i ankomster!

Varianter; Med overlapping Direkte pasning fra sentral stasjon til motsatt ving som utfordrer skrått innover i banen og blir overlappet av nærmeste sentrale for innlegg Med opprulling Pasning mellom de to sentrale stasjonene, videre til samme ving for ballovertakelse, pasning i dypet til gjennomløp fra første sentrale stasjon og pasning derfra til motsatt kant på innløp for avslutning

3. Opp-tilbake-gjennom med innløp og avslutning fra motsatt side

G. Isolert avslutning 1. Skudd og dobbel-port Organiseres med sentral stasjon 30m fra mål Oppspill og gjenlegging for skudd fra 20m Direkte etter skudd passerer spilleren punkt ved 16m tilside for mål for innløp og 1T-avslutning på innlegg fra motsatt side.

1p for hver enkelt scoring, 3p dersom man scorer på begge

2. Avslutning etter 1T fra siden/1T etter vending/Lengste hjørne etter halv vending

Organiseres med midtstoppere og sentrale midtbanespillere på to stasjoner i midtsirkelens bredde, spissene i sine posisjoner ca 30m fra mål, vinger og backer i kantrollene.

Isolert mengdetrening på avslutning for offensive posisjoner

Høyre- og venstrebeinte spillere deles i på hver sine to stasjoner

Ballen spilles opp fra sentral stasjon til spiss på møtebevegelse, gjenlegges og spilles til kant på gjennomløp (eller til spiss på andreløpet).

1T eller 2T (tilrettelegging – skudd)

Momentet starter ved kort pasning mellom

Dersom man har to kantstasjoner på hver

Organiseres med fire stasjoner rett nedenfor midtstreken, to inne i midtsirkelens bredde og to ute ved kantene, 5m inn fra sidelinjen

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

Fokus på blikk, treffpunkt, vinkel, bevegelse i forkant

>> 19

>>

4-4-2 Øvelsesbank – Tilpasset vår spillestil

H. Isolert fysisk trening 1. Utholdenhet: Løping 4x4min Gjennomføres i løype med ball eller på tredemølle Pulsklokke!

Arbeid: 4min på min 85% / maks 93% av maksimal HF Aktiv hvile: 3min, ikke under 70% av maksimal HF Drikke i pauser, jogge, ikke gå Kjøre opp siste minutt av Aktiv hvile, for å få lengst mulig tid av 4min i ”sonen” Samme belastning på alle fire arbeidene Skal ikke være hardere enn at du hadde klart ett drag til om du måtte Belastningen økes gradvis BAKFRA etter hvert som kapasiteten øker

2. Utholdene sprint 5/55sek Løpes på banen, fra midtstreken til 16m linjen (ca 5sek) Rolig jogg tilbake, forbi midtstreken

Vende og komme opp til midtstreken for nytt løp på signal på neste hele minutt 8min x 3, 3min aktiv pause i mellom = 24 løp totalt

med når 7min passeres og spilleren stopper Målsetning: Min 28 runder

3. Maksimal styrke: Knebøy 4 rep x 4 serier

2. Maks styrke, knebøy

Oppvarming med lettere vekter

Teknikken kontrolleres først!

4 serier av 4 repetisjoner submax (90%) vekt

”Fotball-knebøy”: 90° i kneleddet, ikke så dyp som styrkeløftere

Teknikk – konsentrasjon - sikring Kontrollert ned, opp med kraft

I. Fysiske tester 1. 7min løping

Sikring!

Unngå hjelpemidler som planke eller belte Målsetning senior: Minimum 180kg 1RM

2 kjegler med 30m avstand Halvveis (15m) markeres med lav kjegle Spillerne løper rundt ytterpunktene og teller hver runde 2 og 2 spillere teller for hverandre Hver påbegynte kvarte runde regnes

20 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

TRENERLEGENDER

Århundrets fotballtrener

– Rinus Michels (1928-2005) Rinus Michels ble av FIFA i 1999 utnevnt til ”Århundrets fotballtrener” (Coach of the Century), og blir regnet som en av verdens største trenerpersonligheter. Norsk Fotballtrenerforening hadde den store glede av å ha besøk av trenerlegenden på ”Cupfinaleseminaret” i 2001.

Michels er blitt udødeliggjort etter å blitt regnet som treneren som stod bak ”totalfotballen” – et begrep som kom til uttrykk gjennom Ajax og Nederlands store dominans på 70-tallet.

LEGENDE: Rinus Michels ble en trenerlegende i internasjonal fotball. Hans fotballfilosofi preger fortsatt flere av verdens beste lag, som Ajax, Barcelona og Nederlands landslag. Foto: DIGITALSPORT

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

>> 23

>> Århundrets fotballtrener «'Total Football' and it´s attacking pressure are very spectacular. It places great demands on individual and team tactical excellence... An absolute prerequisite, to master such a team tactical aspect, is that all the players possess a positive mentality, including the substitutes.»

Rinus Michels Av Teddy Moen

Rinus Michels´ tilknytning til Ajax var virkelig livslangt. Bare et steinkast fra Olympiastadion i Amsterdam begynte Michels å spille i klubbens junioravdeling. Etter å ha satt sin karriere på vent under den nazistenes okkupasjon av Nederland under andre verdenskrig, tilkjempet Michels seg en plass på Ajax sitt førstelag i 1946.

Ajax vant to seriemesterskap på rad (1946/47 og 47/48) og styrket sitt omdømme som den mest attraktive klubben i Nederland. Som spiller ble Michels sterkt påvirket av tankegodset til den legendariske, engelske treneren Jack Reynolds.

Fotball og romforhold Michels la opp som spiller i 1958, men startet samtidig på sin utdanning som idrettslærer/ trener. Han tok ansvaret for amatørklubben JOS i to perioder mellom 1960 og 1965 før han returnerte til Ajax i forkant av 1965/66-sesongen.

I de seks årene som fulgte forvandlet nederlandsk fotball seg totalt og det ble et arnested for taktisk innovasjon. Det var i disse årene Michels' visjon om hvordan fotballen bør spilles, ble formet. Michels mente at fotball først og fremst handler om romforhold og kontroll av disse på banen. Han ønsket å gjøre banen "stor" når eget lag har ballen for å oppnå ballbesittelse, og motsatt – gjøre rommene "små" når man ikke hadde ballen, for å gjøre det vanskeligere for motstanderen.

Store treningsmengder Begrepet "totalfotball" eksisterte dog ikke i disse tidligere årene i Ajax. Michels var beryktet for sin tøffe disiplin og besettelsen mot å forbedre fotballferdigheten i gruppen. Michels innrømmet senere at han ikke hadde en tydelig fotballfilosofi i begynnelsen, men at denne ble formet over tid, ved å kombinere logikk og kreativitet. Treningsregimet hans var preget av store treningsmengder, fokus på teknisk utførelse kombinert med en dedikert trenerstab.

Michels mente at når spillerne hadde nådd et tilstrekkelig høyt nivå av fotballferdighet, kunne han introdusere mer komplekse taktiske systemer i spillet deres.

Dette gikk parallelt med to forhold som bidro til at Ajax begynte å markere seg i europeisk toppfotball. Nederland introduserte profesjonell fotball på slutten av 50-tallet. Og stortalentet Johan Cruyff etablerte seg som Ajax´ store inspirasjon og hærfører på banen.

Fra 4-2-4 til 4-3-3 I denne perioden forkastet Michels den tradisjonelle WM-formasjonen i favør av en 4-2-4 formasjon. Systemet kom til å bringe Ajax store fremganger, og da man banket Liverpool 5-1 i andre runde av serievinnercupen i 1966, gikk det sjokkbølger gjennom Europa.

Man begynte å bli oppmerksom på at en gryende stormakt vokse frem. Likevel vant ikke Ajax i Europa, men de vant seriemesterskapet fire ganger mellom 1966-70, og tapte mot AC Milan finalen i serievinnercupen i 1969.

Etter å ha mistet litt av hegemoniet til Ernst Happel's Feyenoord i 1970 (da de vant serievinnercupen), endret Michels 4-2-4 til en mer balansert 4-3-3 (som et virkemiddel for å erobre ballen mer effektivt høyere på banen), med en libero som den tredje mannen i midtbaneleddet. Denne endringen, kombinert med en stadig mer intens form av presspill og en aggressiv offsidefelle, gjorde at Ajax kom nærmere det som etter VM i 1974 kom til å få navnet ”totalfotball”.

Deretter hadde han en kort periode i 1. FC Köln. Han vendte hjem og tok over det nederlandske landslaget igjen mellom 1984 og 1988. Det ble på mange måter en periode som ettertrykkelig forseglet Michels plass i historien. I denne perioden vokste det frem en generasjon av nederlandske talenter som skrev seg inn i fotballhistorien med gullskrift.

Med et lag bestående av spillere som Marco van Basten, Ruud Gullit, Ronald Koeman og Frank Rijkaard, tok Michels Nederland til seier i Europamesterskapet i 1988.

14 år etter den forrige store finalen, ble Rinus Michels mannen bak Nederlands første, store internasjonale tittel – noe han aldri vil bli glemt for! 1988-mesterskapet skulle bli den siste store prestasjon i en utrolig trenerkarriere, en karriere hvis bidrag kom til å revolusjonære manges oppfatning av hvordan fotball skal spilles.

Til Barcelona I 1971 vant endelig Ajax serievinnercupen etter å ha slått Panathinaikos enkelt på Wembley.

Etter dette forlot Michels klubben til fordel for Barcelona. Likevel vant Ajax også Europacupen i 1972 og 1973 under den rumenske treneren Stefan Kovacs. Under sine fire år med Barcelona hvor Michels re-implementerte sin fotballfilosofi, fikk signert Cruyff og vant seriemesterskapet i 1974, fikk Michels i oppgave å ta over det nederlandske landslaget i forkant av verdensmesterskapet samme året.

Etter å ha spilt glitrende fotball og enkelt slått Bulgaria, Uruguay, Argentina, Brasil og Øst-Tyskland, virket det uunngåelig at Nederland også ville vinne finalen. Men, i det som har blitt – noe overromantisk – malt som en av fotballens største tragedier, tapte Nederland mot Vest-Tyskland i finalen.

Men selv om ”The Clockwork Oranje” reiste tomhendt hjem, hadde de underholdt et globalt publikum med sin suverene beherskelse av Michels komplekse, men nydelig balansert system. Legenden om totalfotballen var blitt skrevet inn i fotballens folklore.

Avsluttet med EM-gull I 1975 var Michels tilbake til Ajax, men forlot Amsterdam-klubben for aller siste gang i 1976. Deretter tok han to sesonger til i Barcelona, ​​og vant den spanske cupen i 1978 før han vendte kursen mot USA og Los Angeles Azteks i NASL.

CUPFINALESEMINARET: Rinus Michels intervjues av Arne Scheie under Cupfinaleseminaret i 2001.

Foto: KJETIL ELVEBAKKEN

FAKTA RINUS MICHELS Spillerkariere: • 1946-1958: Ajax – 264 kamper (122 mål) Landskamper: • 1950–1954: Nederland – 5 kamper (0 mål) Trenerkarriere: • 1960–1964: JOS (Amatør) • 1964–1965: AFC (Amatør) • 1965–1971: Ajax • 1971–1975: Barcelona • 1974: Nederland • 1975–1976: Ajax • 1976–1978: Barcelona • 1979–1980: Los Angeles Aztecs • 1980–1983: 1. FC Köln • 1984–1985: Nederland • 1986–1988: Nederland • 1988–1989: Bayer Leverkusen • 1990–1992: Nederland

24 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

TRENERLEGENDER

Fire om Rinus Michels:

– En fantastisk inspirasjon!

"I always greatly admired his leadership. Both as a player and as a coach there is nobody who taught me as much as him. He was a sportsman who put the Nether-lands on the map in such a way that almost everybody still benefits from it. There is no one I learnt from more than Rinus Michels. I often tried to imitate him, and that's the greatest compliment one could give."

Johan Cruyff

– Det var et stort øyeblikk både personlig og for Trenerforeningen, da selveste Rinus Michels entret podiet på NIH under vårt Cupfinaleseminar i 2001. I en alder av 73 år viste Michels en enorm kunnskap om fotball, og ikke minst et brennende engasjement for spillerutvikling, barn og ungdom.

"He knew exactly how to motivate a group of players - he was a master at lifting the tension in the dressing room, especially with his special sense of humour. At certain moments he could be very hard in making his decisions, but at other times he showed his warmer side."

Marco van Basten

Det sier Norsk Fotballtrenerforenings daglige leder Teddy Moen om sitt møte om den nederlandske trenerlegenden på Idrettshøgskolen for ti år siden.

– Som vert under oppholdet fikk jeg både tid og anledning til å bli mer kjent med personen og hans tankegods, og disse øyeblikkene har vært en enorm inspirasjon i mitt eget virke som fotballtrener etter dette.

"Rinus was a coach with natural leadership that we players respected. He was a man of few words, although he became a bit more open with time. These days a coach always has to explain himself, but for him that was not necessary. He stood above the group. I have learned a lot from him."

Ronald Koeman

Møttes i USA

“He was a personality in all respects.

For him you wanted to give everything.

He was a warm and humorous man.”

Ruud Gullit

Av Ivar Thoresen

Moen møtte Michels igjen to år senere og fikk sugd inn enda mer glede av Michels unike kunnskap og erfaring.

– Da jeg i 2003 fikk anledning til å tilbringe tid sammen med Michels under den amerikanske trenerforeningens årlige kongress i Philadelphia, møtte jeg en aldrende mann.

Likevel var han til stede og møtte hundrevis av trenere som alle ønsket å møte han, utveksle noen ord og ta bilde samme med han.

Alltid vennlig og omtenksom.

Under kongressen ble hans bok ”Teambulding. The Road to Success” lansert. En bok om hans fotballfilosofi.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

– Et av faglitteraturens store mesterverk, mener Moen.

Privilegert – Rinus Michels er i sannhet en av tidenes store trenerlegender. Jeg føler meg svært privilegert over å ha fått møtt mannen. Den effekten det har hatt på meg som person og fotballtrener, vil jeg alltid bringe med meg videre, avslutter Teddy Moen.

TEDDY MOEN

25

Nå kommer 3v3-fotballen ”Spill mye smålagsspill”. Det har lenge vært et klart og utvetydig budskap for utviklingen av spillere i barnefotballen. Og nå kommer USA-suksessen med turneringer for 3-mot-3 også for fullt i Norge.

Av Ivar Thoresen

– I USA blir det organisert hundrevis av 3v3turneringer hvert år. Nå har 3v3 konseptet også kommet til Europa og har støtte fra UEFA, flere fotballforbund og en rekke profesjonelle fotballakademier, forteller Finn Ove Søfting, primus motor for etableringen av 3v3-turneringer i Norge gjennom 3v3 Norge.

3v3 Norge starter med sin første turnering i juni, i samarbeid med Nittedal IL. – Tre prøveturneringer for 6- til 14-åringer er allerede gjennomført med stor suksess og det ventes mer enn 4000 spillere til vårens lanseringsevent, forteller Søfting.

Tre turneringer til er planlagt for høsten 2011, mens i 2012 økes ambisjonsnivået med

hele 20 landsdekkende turneringer. og et forventet deltakerantall på hele 40.000 spillere.

Mye action – Masse action. Høyere scoringsfrekvens enn “vanlig fotball” og alle spillere får vanligvis scoret mål, noe som øker mestringsfølelsen, sier Søfting for å fremheve fordelene i 3v3fotball.

Han peker også på at det er lett å få på plass uorganisert ballek som 3v3.

– Det trengs bare seks spillere for å få til en kamp.

Utviklende Søfting mener 3v3-fotball er bra også sett fra et trenerperspektiv.

– Det er bra teknikktrening, med mye ball-

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

berøring og spillet utvikler hurtighet i både kropp og hode. Det er Ingen steder å "gjemme seg" - alle tar aktivt del i spillet hele tiden, mener han og peker på at UEFA også sterkt støtter utviklingen av ”Small Sided Football” som dette.

– 3v3 skal ikke erstatte den tradisjonelle fotballen, men skal være et viktig supplement for raskere individuell utvikling av teknikk og bedre løsningsorientering i høyt tempo, understreker Finn Ove Søfting.

27

Hvordan kan læringsmiljøet i barne- og ungdomsfotballen best legges til rette for å skape trivsel og læring for unge utøvere?

TRIVSEL OG LÆRING: Arne Martin Jakobsen skriver i denne artikkelen om trivsel og læring i barne- og ungdomsfotballen.

Foto: IVAR THORESEN

barne- og ungdsomfotball

En drøfting med bakgrunn i pedagogisk relevant teori For å belyse hvordan man på best mulig måte kan skape trivsel og læring i barne- og ungdomsfotballen har jeg tatt utgangs punkt i fire teoretiske retninger innefor sosial kognitiv teori.

Disse fire er: • Indre motivasjon og selvbestemmelsesteori. (Deci og Ryan 1985) • Opplevelsen av flyt (Csikszentmihayli 1975) • Fotballen som en arena for å utvikle ”self-efficacy” (opplevd egen kompetanse) (Bandura 1997) • Psykologisk læringsklima. Oppgaveorientert eller ”ego” -orientert læringsmiljø (Nicholls 1989, Duda & Nicholls, 1992)

Av Arne Martin Jakobsen, Førsteamanuensis i idrett Universitetet i Nordland

Indre motivasjon og selvbestemmelsesteori (Deci og Ryan 1985)

Hos Deci og Ryan er indre motivasjon basert på menneskets ønske om å være kompetent og selvbestemt. Det vil være en nær sammenheng mellom oppfattet kompetanse og indre motivasjon. Jo mer kompetent en person oppfatter seg selv i en aktivitet desto mer indre motivert vil han være. Denne sammenhengen forutsetter derimot to viktige forhold: • Aktiviteten må være optimalt utfordrende.

Er det for lett vil ikke det være utfordrende uansett hvor flink man er.

• For at oppfattet kompetanse skal påvirke indre motivasjon må man ha en opplevelse at man selv kan påvirke resultatet.

Dette bygger på teorien om kognitiv evaluering (Deci 1975, Deci og Ryan 1985) der de forutsetter at dersom man opplever å ha indre kontroll i det man skal prestere vil dette øke den indre motivasjonen. Oppgaver som fremmer oppfattet kompetanse vil øke den indre motivasjonen, mens de som forminsker oppfattet kompetanse vil redusere indre motivasjon. Relevante oppgaver som setter i gang og regulerer handlinger har tre potensielle aspekt: • Det informative aspekt gjør slik at man lettere opplever indre kontrollplassering

(locus of control) og oppfattet kompetanse.

Her har personen valgmuligheter og opplever å få positiv feed-back • Det kontrollerende aspekt fører til at man opplever ytre locus of control, denne reduserer indre motivasjon og fremmer trass.

Her vil utøveren ha en opplevelse av å bli overvåket av treneren.

• Det amotiverende (demotiverende) aspekt gjør at utøverne lettere opplever seg selv som inkompetente. Dette undergraver indre motivasjon og fremmer demotivering.

Negativ feedback er et eksempel på en slik opplevelse.

Dette betyr at oppgaver som gir indre informasjon opprettholder eller øker indre motivasjon, mens oppgaver med indre kontrollfunksjoner oppleves som press for å nå et mål og undergraver indre motivasjon.

Indre motivasjon på treningsfeltet For å stimulere og opprettholde den indre motivasjonen er det er viktig med et læringsstimulerende miljø fri for press, belønninger og kontroll, men som vektlegger indre motivert læring. Det er viktig at trenerne skaper en informativ kontekst der utøverne kan erfare, oppdage og lære. Når miljøet blir mer kontrollerende, mister barn sin indre motivasjon og selvtillit. Selv om mye læring oppfattes som unyttig er det viktig at man vektlegger indre kontroll og selvregulering for å opprettholde indre motivasjon.

Konkurranse og egoinvolvering Konseptet om konkurranser er på mange måter likt konseptet om egoinvolvering. Ryan (1982) argumenterer med at egoinvolvering representerer en indre kontrollerbar situa-

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

sjon der selvbildet er knyttet opp imot et bestemt resultat. Dette kan være veldig motiverende, da i form av ytre motiv, men den undergraver ofte indre motivasjon. Årsaken til at konkurranse oppfattes som kontrollerende (og derfor undergraver indre motivasjon) er at folk veldig lett blir egoinvolvert i konkurranser. I stedet for å forbli oppgave orientert (task involved) i aktiviteten, tenderer utøverne mot å henge selvbildet sitt på resultatet av konkurranser. Når utøverne blir egoinvolvert i konkurranser må de vinne for å opprettholde selvbildet sitt. Når de vinner har de nådd sine mål og er klare til å konkurrere igjen. Dersom man ser på aktiviteten som et instrument for å vinne, er man ofte mindre interessert i å delta når det ikke er konkurranse.

På den andre siden er det slik at dersom man taper vil man være mindre interessert i å konkurrere igjen, men det kan også føre til man vil delta i aktiviteten for å bedre sine ferdigheter og gjenopprette sitt selvbilde.

Konkurranser og egoinvolvering kan være veldig motiverende, selv om ingen av dem er indre motivasjon. Fordi selvbildet er knyttet opp mot det å vinne eller oppnå et annet spesifikt utbytte, utgjør både konkurranse og egoinvolvering en stabil og vedvarende form for motivasjon kun hos de personer som enten vinner, eller hele tiden oppnår den forventede standarden. Hos de som taper fører dette ofte til dårligere selvbilde. På kort sikt kan det øke innsatsen, men på lang sikt fører det til demotivasjon.

Konkurranse og indre motivasjon Konkurranse er en av basiskomponentene i autoteliske (aktivitet med verdi i seg selv) eller indre motiverte aktiviteter (Csikszentmihayli 1975) Selvdrevne (self-determinated) utøvere er signifikant lengre engasjert i oppgavene under en fritt valgt periode, enn de som er konkurranse orientert. Indirekte konkurranse kan lede både til økt og redusert indre motivasjon avhengig av om utøveren opplever det som en mulighet til å få kompetanserelatert feedback, eller at de opplever det som et press for å slå en standard.

Konkurranseaspektet i spill er ofte fokusert på å vinne heller enn å delta i aktiviteten.

Dersom en spiller er mer opptatt av å vinne enn å spille bra, dominerer ytre motivasjon over indre.

>>

29

>> Flow experience (Csikszentmihayli 1975, Jackson & Csikszentmihayli 1999)

Csikszentmihayli bygger sin teori på det han kaller for autoteliske aktiviteter, det vil si aktiviteter som har verdi i seg selv. Disse aktivitetene har et aktivitetsmønster som umiddelbart øker den indre motivasjonen hos deltakeren. Vi kan også snakke om autoteliske personer. Disse kan oppnå glede ved det de gjør uavhengig av om de vil oppnå en ytre belønning for det.

Det mest kjente begrepet fra Csikszentmihayli sin teori er ”flyt” eller ”flow”. Han bruker dette begrepet som forklaring på trivsel. Videre sier han at glede og nytelse er viktige begreper i et hvert menneskes liv, og man er avhengig av glede for å oppnå vekst. Når læring blir påtvunget forsvinner gleden ved å mestre gradvis. Dette er sammenfallende med teorien om selvbestemmelse (Deci og Ryan 1985) Glede og indre motivasjon gir en opplevelse av flyt. For at utøveren skal oppleve flyt er det en del forutsetninger som må være tilstede i undervisningen. Det må være: • En utfordrende aktivitet som krever ferdigheter • Sammensmelting av handling og bevissthet • Klare mål • Utvetydig tilbakemelding • Konsentrasjon om oppgaven • Følelse av kontroll • Mister selvbevissthet • Forvandling av tid.

Det må være en sammenheng mellom utfordringer og ferdigheter. Dersom ferdighetene er for dårlige (lave) i forhold til utfordringene vil utøverne oppleve angst (se figur 1). Er det slik at utøverne opplever at deres ferdigheter er for høye i forhold til utfordringene opplever de kjedsomhet som igjen fører til at man

slapper av. Er både ferdigheter og utfordringer lave fører dette til apati hos utøverne.

En ideell situasjon er når alle utøverne opplever at de utfordringene treneren gir er i samsvar med egne evner. For at dette skal være mulig må man som trener tilrettelegge treningene på hver enkelts utøvers premisser. Dette er noe mange trenere opplever som vanskelig for å ikke å si umulig. Et av de beste tipsene her er at man i mye større grad jobber med induktive eller problemløsende metode der hver enkelt utøver selv kan sette sin standard. Dette er helt i tråd med teorien om flyt. En viktig forutsetning for flyt hos Deci og Ryan (1985) er en opplevelse av selvbestemmelse og fravær av press imot et spesielt resultat.

Fotballen som en arena for å utvikle ”self-efficacy” (opplevd egen kompetanse) (Bandura 1997)

Self-efficacy er definert som: ”troen på egne evner til å organisere og utføre de handlinger som skal til for å skape en spesiell prestasjon” (fritt oversatt fra Bandura 1997 s 3) .

Denne opplevelsen av egen kompetanse bygger på følgende kilder • Tidligere prestasjoner • Observasjon av andre • Verbal overtalelse • Fysiologisk informasjon • Emosjonell informasjon • Visualisering

Tidligere prestasjoner Barn tolker ofte høy anstrengelse som en indikator på at de har gode evner, noe som fører til sterkere persepsjon av efficacy. Det er viktig å få barn til å se på tidligere dår-

Utfordring Høy

lige resultater som en læringserfaring, og få dem til å tro at evner vil bli bedre ved bevist trening. Disse vil ha en sterkere følelse av efficacy enn de som forklarer feil som fysisk begrensning.

Observasjon av andre Efficacy informasjon kan også tilegnes ved å se på andre og sammenligne seg selv med dem. Denne prosessen involverer observasjon av en eller flere andres prestasjoner, koding av informasjonen, notere seg konsekvensene av handlingen, og så bruke denne informasjonen for å vurdere sin egen utførelse.

Verbal overtalelse Overtalelsesteknikker inkluderer verbal overtalelse, evaluerende feedback, self-talk og andre kognitive strategier. Bandura indikerer at den svekkende effekten av overtalelse er mer kraftfull enn den oppbyggende. Individer tenderer mot å unngå eller gi raskt opp utfordrende aktiviteter når de er blitt fortalt at de mangler evner til å klare det.

Visualisering Maddux (1995) foreslår dette som en egen kilde for efficacy, mens Bandura mener det er en del av det han kaller kognitiv selvmodellering. Man kan skape efficacy tro gjennom å se seg selv gjøre en god prestasjon, klare en utfordring osv.

Fotballtrenere bør gjennom treningene gi utøverne mulighet til å øke sin tro på egen kompetanse i forhold til det å løse fysiske oppgaver og mestre spillet. Forskning har vist at barn med stor tro på egne evner i idrett mestrer fysiske oppgaver bedre enn de med liten tro på egne evner. (Mack 2000, Chase et al, 1994, Chase 1998, 2001, Feltz et al 2008 )

Psykologisk læringsklima (Nicholss 1989, Duda 1992)

Flyt/Flow

Angst Ferdighet Lav

Høy Avslapping Kjedsomhet

Apati

Lav Figur 1 . Sammenhengen mellom utfordringer og ferdigheter.

Når det gjelder læringsklima snakker vi enten om oppgaveorientert eller ego/prestasjonsorientert–klima. Hva som kjennetegner hvilket klima vi har i vår gruppe eller lag bygger på følgende: a) standarder og kriterier som anvendes ved evaluering og tilbakemelding b) basis for ros og anerkjennelse overfor utøverne. c) mulighet for valg fra utøverne d) måten å presentere og strukturere læringsoppgaven på e) hvordan spillerne grupperes og synet på samspill dem i mellom i læringsarbeidet.

Oppgaveklima

30 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

barne- og ungdsomfotball I et oppgaveklima ser treneren på fremgang og innsats som viktige kriterier for å mestre.

Han/hun er opptatt av å gi alle likeverdig anerkjennelse og oppmerksomhet, uavhengig av ferdigheter og prestasjoner. Utøverne skal ha valg og innflytelsesmuligheter på hva de skal trene på og hvordan man skal trene. Dette er helt i tråd med både teorien om selvbestemmelse og teorien om flyt.

Videre er det slik at man som trener aksepterer spillernes prøving og feiling som en del av læringsarbeidet. Treneren benytter seg av forskjellige grupperingsformer. Av og til har man homogene grupper der man deler i forhold til ferdigheter, og andre ganger deler man inn i heterogene grupper der man for eksempel vektlegger mer sosiale oppgaver. Det er viktig at man som trener oppfordrer til samarbeid når utøverne skal lære. I tråd med teoriene om ”self-eficcacy” og selvbestemmelse bør treneren fremheve at fremgang er personlig kontrollerbar, og når alle får oppmerksomhet betyr det at alle anstrenger seg i arbeidet.

Det å være oppgaveorientert betyr mye for utøvernes konsentrasjon og evnen til å prøve, og anstrenge seg i læringsarbeidet i tillegg til at det påvirker deres evne til å stå på når de møter motgang og utfordringer.

Ego/Prestasjonsklima I et ego-orientert eller prestasjonsorientert klima er det viktig å vinne. Spillerne er opptatt av konkurranse og prestasjoner basert på sosial sammenligning med medspillerne. Treneren gir kun anerkjennelse til de beste og er sterkt dirigerende og lite åpen for valg fra spillernes side. Videre er det liten aksept for prøving og feiling i læringsarbeidet. Feiling=mangel på ferdighet. En trener i et prestasjonsorientert klima evaluerer gjerne i offentlighet mens andre hører på. I motsetning til en oppgaveorientert trener vil treneren kun dele utøverne inn i homogene grupper basert på utøvernes ferdigheter. Hun/han vil også fremheve at samarbeid er uhensiktsmessig og galt.

Forholdet mellom motivasjon og selvregulering Opplevd kontroll i læringsprosessen er viktig for hvorvidt spillere tar i bruk hensiktsmessige læringsstrategier, så som aktiv registrering av egen læring og fremgang, refleksjon angående hvorfor man mestrer eller ikke mestrer, og regulering av egen innsats.

Det bør også være en naturlig ting å ikke lykkes. I et ego/prestasjonsklima blir det å mestre langt mindre personlig kontrollerbart. Bekymring for å ikke lykkes med oppgaven vekkes lettere i en slik situasjon. Videre vil innsatsen reduseres fordi man ikke

tror man kan lykkes, og at man eventuelt kan forklare hvorfor man ikke lykkes. I et slikt miljø vil spillerne velge lette oppgaver for å være sikker på å lykkes.

Psykologisk læringsklima er dermed medbestemmende for de unges tanker, følelser og handlinger med ulike fysisk-motoriske oppgaver. Læringsklimaet påvirker de unges motivasjonelle målperspektiv og deres subjektive teorier, eller oppfatninger om egen ferdighet. Det vil også være slik at læringsklimaet skaper psykologiske tilstander som påvirker tanker, følelser og handlinger i læringsarbeidet.

Vi kan snakke om to forskjellige målperspektiv: • Oppgaveorientert eller ego/prestasjonsorientert Et oppgaveorientert målperspektiv er forbundet med: 1) Systematisk anstrengelse og innsats leder til mestring og suksess.

2) Motiver for deltakelse som fokuserer på ferdighetsutvikling og mulighet for gruppemedlemskap. 3) Oppfatninger om hensikten og verdien med idrett er å stimulere mestring, økt fysisk form og selvtillit. 4) Positive emosjonelle reaksjoner som glede og tilfredshet. 5) Positive adferdsrelaterte konsekvenser som utfordrende oppgavevalg, innsatsnivå og utholdenhet.

Utøvere i et slikt klima er ofte mer fornøyd under læring og sliter med mindre nervøsitet og spenning, har mer hensiktsmessige læringsstrategier og viser større utholdende motivasjon under læring Spillere med et ego/prestasjonsorientert målperspektiv er opptatt av å vinne og være best, de må være flinkere enn andre for å oppleve at de har lykkes. Dette er langt fra like kontrollerbart. Deres motiver sentreres ofte rundt muligheten for å oppnå status og hensikten med idretten blir dermed ofte å oppnå berømmelse. I tillegg er det ikke uvanlig med usportslig opptreden mot motstandere under konkurranser fra utøvere med et slikt målperspektiv.

Avslutningsvis er det slik at for at å øke trivselen og skape læring hos spillerne innen fotballen er det viktig at man som trener har et dynamisk ferdighetsbegrep. I det ligger det at spillerne anser det som mulig og sannsynlig at de lærer og utvikler seg gjennom anstrengelser og hardt arbeid, i motsetning til et statisk ferdighetsbegrep der spillerne ser langt mindre optimistisk på muligheten for læring

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

FAKTA Litteratur Bandura, A: (1997) Self-Efficacy, The Exercise of Control. Freeman and Company.

New York Chase, M.A. (1998) Sources of selfefficacy in physical education and sport.

Journal of Teaching in Physical education.

18, 76-89 Chase,M.A.:(2001)Childrens self-efficacy, motivational intensions, and attributions in physical education and sport. Research Quarterly for Exercise and Sport, 72, 47-54 Chase, M.A., Ewing, M.E., Lirgg, C.D.& George,T.R. (1994) The effects of equipment modification on children’s self-efficacy and basketball shooting performance, Research Quarterly for Exercise and Sport, 65, 159-168 Csikszentmihalyi, M.: (1975) Beyond Boredom and Anxiety, Experiencing Flow in Work and Play Jossey-Bass Publishers, San Francisco Deci, E.L.: (1975) Instrinctic motivation, New York, Plenum Press Deci, E.L. and Ryan R.M (1985) Intrinsic Motivation and Self-Determination in Human Behavior. New York: Plenum Press Duda, J.L. & Nicholls, J. G.: (1992) Dimensions of Achievment motyivation in schoolwork and sport. Journal of Educational Psychologist,, 84, 290-299 Feltz, D.L, Short,S.E, Sullivan,P.J: (2008) Self-Efficacy in Sport, Research and strategies for working with athletes, teams, and coaches, Champaign, Human Kinetics Jackson S.,A. and Csikszentmihalyi, M. (1999) Flow in Sport, The keys to optimal experiences and performances. Human Kinetics, Champaign, Illinois Mack M.G,& Stephens, D.E: (2000) An empirical test of Taylor and Demick’s multidimensional model of momentum in sport. Journal of Sport Behavior, 23, 349-363 Maddux, J.E: (1995) Self-efficay theory: An introduction, In Maddux (ed) Self-efficacy, adaptation, and adjustment, Theory, research, and application (pp 3-33) New York: Plenum Press Nicholls, J.G.: (1989) The Competitive Ethos and Democratic Education, Cambridge, MA: Harvard university press Ryan, R.M.: (1982) Control and information in the intrapersonal sphere. Journal of Personality and Social Psychology, 1982, ,43, 450-461

31

«Kampen og konsekvensene» Av Erik Ruthford Pedersen, keepertrener IK

Her presenterer vi deler av Erik Ruthford Pedersens oppgave fra keepertrenerkurs 3.

Visjonen: I sesongen 2002 var Start i Tipeligaen etter opprykk i 2001. Det ble en sesong med store sportslige utfordringer, i tillegg til en økonomisk situasjon det var vanskelig å håndtere.

Nedrykk, trenerskifter og interesse fra nye personer om å skape ”noe” med klubben førte til at flere involverte måtte bidra med ideer som kunne føre til utvikling for og av A-lagsspillere og inn mot klubbens spillerutviklingsarbeid.

Min ”plattform” når det gjaldt synet på den/ de utøverne jeg hadde ansvar for sto fast.

Men nå gjaldt det å utnytte en inspirasjon jeg fikk til å skape noe nytt, i alle fall et

ekstra ben til” plattformen”.

Ei bok og foredrag av forfatteren (”Ona Fyr” av Ingebrigt Steen Jensen) ga grunnlaget for tankene, og det satte i gang en prosess for egen del. Først ved å bearbeide ”teorien”, så ved arbeid på feltet, ”praksisen”. Etterhvert ble utøverne (keepergruppen) koplet på, noe på teorien, men mest gjennom arbeidet vi gjorde sammen på treningene. VISJONEN kunne testes ut.

Den førte med seg både føringer og diskusjoner i starten, og har vært en god basis å ha i det videre arbeidet med utøverne jeg har hatt ansvaret for. Keepere har kommet og gått, men en utøver har vært med på ”treningslaget” helt fram til sesongslutt 2010 – Rune Nilssen. Kom til klubben i 1997-sesongen.

Var i sesongene 2002 til 2008 vårt stabile førstevalg. Han var en stor bidragsyter til gjennomføringen av denne visjonen, på og utenfor banen Underpunktene, STIKKORDENE var gitt.

Hvert enkelt måtte gis et innhold. Jeg utfordret både meg selv, utøverne, og kolleger på ulike punkter. I tillegg til det forfatteren ga gjennom boka. Alt for å kunne se det i sammenheng med treningen dette skulle bli en rettesnor for.

Gjennom disse årene har klubben skiftet ansvarlig trener (hovedtrener)en rekke ganger.

Det har etter 2002-sesongen vært 5 ulike

trenerpersonligheter å forholde seg til. Alle har fått seg forelagt visjonen, ideene bak den, og mitt syn på hvordan den kunne gjennomføres. Alle har bifalt ”plattformen”, og min situasjon som keepertrener. (Fram til sesongen 2010 ,deltidsansatt, med aksept for å være klart mest på treningsfeltet og oppgaver omkring kamper) Mitt hovedansvar var å trene våre keepere til en teknisk, taktisk og mentalt høy standard, slik at de til enhver tid skulle være forberedt på sin rolle i laget offensivt og defensivt.(Individuelle dimensjon). Det fysiske hovedansvaret har ligget på fysio/fysisk trener. Jeg har hatt ”fritt leide” når det gjelder den spesifikke delen, men etterhvert også noe mer plass inn i den funksjonelle delen av treningen. Påvirkningsmuligheter i både rolle- og spilløvinger. (Relasjonelle og strukturelle dimensjon) ”Kampen og konsekvensene” har gitt følgende utgangspunkt: Igangsetting av angrep fra keeper. Keepers arbeid med ”ball i bena”, i spill og ved dødball situasjoner, samt igangsetting ved kast er de aktivitetene keeperen gjennomfører mest/oftest i kamp.

Trening av disse involveringene er basert på at keeperen KAN utførelsen/teknikken, (INDIVIDUELL DIMENSJON), men at full effekt kun kan oppnås ved samhandling mellom keeper og medspiller(e) (RELASJONELL DI-

32 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

KEEPERTRENING MENSJON), og gjennom forberedte , trente avtaler for laget for gjennomføring i kamp (STRUKTURELL DIMENSJON).

De treningsmessige konsekvensene av dette er at keeperne skal påvirkes SPESIFIKT og FUNKSJONELT /KAMPLIKT gjennom alle årets treningsperioder.

Dette førte til at visjonen fikk følgende ordlyd: ”Starts keepere skal bli/være de beste igangsetterne på sitt konkurransenivå”

veis og utvikling/læring gir påfyll innenfor begrepet. Den store utfordringen i utøverens situasjon er å holde motivasjonen på nivå når han ikke spiller på laget. Det er da denne ”ferdigheten”... bør...skal.....må...slå inn. Det er felles ansvar for å motivere en konkurrent/kollega. Det er da treningsarbeidet blir ekstra fokusert, det er da motivene for å holde på med det vi sammen tror på og arbeider med blir klare for både utøver og ikke minst omgivelsene.

Det fulgte nå en helt nødvendig ”runde” med argumentasjoner og klar, total gjennomgang av hva som kreves av en keeper. En ”forståelse” for det som må beherskes og trenes på, for å være en forberedt utøver på vårt nivå........ (vi kom ikke unna vurderinger omkring det faktum at vi måtte være gode til å få tak i ballen for å bli de beste igangsetterne). Da det var gjort var visjonen en rettesnor for MITT arbeid med keeperne i klubben. En del andre, både trenere og keepere har blitt utfordret av ideene og den praksisen dette førte med seg. Generelt med en litt ”treg” start. Men nye studier, analyser og fokus på utøveren har ført til et solid løft i synet på krav som stilles og konsekvenser det bør få i kamp og trening. Kunnskap og forståelse er riktige begreper i denne sammenhengen.

VISJONEN sto øverst, men den måtte gis et innhold gjennom flere begreper som gjorde det lettere å rettlede utøverne underveis, og ikke minst sette ord på det vi ”skulle stå for”, innenfor de ulike områdene, i treningsarbeidet, og på kamp. ”Kilden” hadde begrepene, men jeg som trener , i samarbeid med utøvere satte egne ord på disse. Det var viktig at det kunne spores en sammenheng med keeperen som ”type” både på og utenfor banen.

Identitet – kvalitetsbevisste, tydelige, synlige

Verdier – selvstendige, nøyaktige, motiverte Kommentar: Det er viktig å innarbeide gode vaner i alle sammenhenger. Det å føle ansvar for egen utvikling, bli bevisst på hva og hvorfor i treningsarbeidet. Det gjør sitt til at utøveren må få muligheter til å ”kjenne på” det som blir sagt og gjort, og så ta egne vurderinger og valg. Det er en kort vei til nøyaktighet når det er styrt av selvstendige tanker. I treningsarbeidet skal det nærme seg et KRAV at vi bestreber oss på dette begrepet, men det skal også gjelde de mange ”ting” dette ellers blir en del av på og utenfor banen. Motivasjonen kommer som en følge av trivsel i miljøet totalt, men spesielt innad i keepergruppa. Mestring i forhold til det som blir gjennomført i trening og kamp fører til god motivasjon. Utfordringer under-

Kommentar: Dette var en presisering på hva som skulle prege arbeidet vårt. Det måtte jobbes hardt med å finne ut hvordan det skulle overføres/”defineres” inn i keeperens totale situasjon. Vi skulle være sikre på at vi gjennomførte våre oppgaver med så klare tanker om kvalitet som mulig. De spesifikke øvelsene skulle utføres, men også i all samhandlingstrening skulle det påvirkes med positivitet. Keeperne skulle være tydelige i sin kommunikasjon under spill, men også gi klare signaler om gjensidig holdning til kvalitet når det ellers ble påkrevd, i treningssituasjoner og under kampene. En litt annen måte å være tydelig på, er å være synlig. Ikke kun gjennom å ha annen farge på treningstøy og drakt, men å ta posisjon i spillergruppa, aller helst sammen. Ha meninger om trening, ha meninger om keepertaktiske momenter til beste for laget. Synliggjøre sin posisjon på banen for trenere og medspillere. Meningen var å kunne positivt posisjonere keeperen og rollen i laget og i treningsarbeidet. De tre begrepene var ment å skape større forståelse for keeperen, en lagkamerat og en rolle det ikke var/er nok kunnskap om.

Igangsetting som individuell ferdighet og hvordan lagkameratene vurderte viktigheten av det. (Litt av en utfordring). Det samme gjaldt/ gjelder andre trenere.

Delta i prosessen – planlegge og tilrettelegge for trening og kamp Kommentar: For meg var dette et vesentlig punkt. Utøvere skal både instrueres og rettledes (coaches). Å være delaktig på dette området mener jeg har i seg muligheter til utvikling. Som trener kan jeg møte til trening med ferdige oppgaver/treningsøvelser og få dem effektivt gjennomført. Bedre blir det når øvelser, også velkjente, blir gjenstand for diskusjoner og korrigeringer trener og utøver imellom. Et bevisst medansvar for gjennomføring av treningen blir lettere å få til når utøveren får anledning til å påvirke innholdet. Analysearbeidet /evaluering er

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

også et område det er muligheter for god deltagelse av keeper selv. Meningsutveksling og diskusjoner omkring situasjoner gjøres mulig. Både isolert keeperproblematikk, og med gode muligheter til å bevisstgjøre samhandlingen med relasjonell og strukturell tilnærming. (keeperne kan her gripe muligheter til å være tydelige og synlige.) Et eksempel på planlegging og ansvar er for eksempel å tilrettelegge oppvarming foran kampen som skal spilles. Sørge for at ønskede elementer får den tid og oppmerksomhet hver enkelt vil prioritere. Alle er ulike, og har ulike behov i sine forberedelser. Noen liker å få et ferdig program, og bearbeide det gjennom sesongforberedelsene. Kanskje kommer det fram ønsker og korrigeringer gjennom sesongen, men vaner er et stikkord når det gjelder dette temaet. Den andre varianten er utøveren som tenker gjennom, og legger opp et individuelt tilpasset program som fungerer som kampforberedelse. Gjennomføringen kan være sammen med treneren(KT), eller enda bedre, sammen med kampens keeperinnbytter. Vi gjennomfører kombinasjonen av dette, etter ønsker og samtaler.

Hva forberedelser av distribusjon angår har det vært en stor forandring de siste årene.

Det er tydelig at keeperne etterhvert er nøye med å få repetert de ulike tilslag. Sørge for presisjon og distanse. Tidsbruken og når i oppvarmingen det gjøres varierer, men det er klart det har prioritet. Også oppvarmingsøvelser i forbindelse med treninger har vår gruppe tatt ansvar for med bevisste blikk på hva treningen skal inneholde.

Kultur – høyt treningsnivå, trene hverandre gode/trygge, tenke utvikling/kamplikt Kommentar: Høyt treningsnivå er et viktig element i vår hverdag. Uansett hva vi planlegg-er å gjøre skal vi tenke og gjennomføre arbeidsoppgavene på nivået vi vet er påkrevet. Flere trenere er rundt utøverne og alle skal ha god og riktig respons på det de vil påvirke. Det er også viktig i denne sammenhengen at keeperne gjennom sin opptreden setter noen positive ”standarder” Det kommer dem og andre til gode. Det er et element under dette punktet at vi som er involvert er søkende ett-er nye måter å jobbe på . Det er viktig både for trenere og utøverne å lytte til påvirkning fra andre miljøer for å kunne utvikle og forbedre oss innenfor alle våre områder. Å trene hverandre gode og trygge utviklet seg i vår gruppe etterhvert som det ble klart for meg som trener at repetisjoner og variasjon måtte forbedres. Spesielt i forbindelse med spesifikk trening gikk utviklingen

>>

33

>>

fra å være trenerstyrt ”service” til å bli en ” kollegastyrt” gjennomføring av mye trening.

Hos oss ble det en RADIKAL forandring og ga vårt arbeid en annen dimensjon. Spesielt når det var snakk om antall repetisjoner vi fikk gjort, nesten uansett hva vi ønsket å påvirke.

Det oppsto god forståelse keeperne imellom.

Det økte den gjensidige respekten for hverandre. Alle viste større konsentrasjon i gjennomføringen av øvelser fordi det var nødvendig for å holde nivå både på egne ferdigheter og ”hjelpe” kollegaen til så optimal treningspåvirkning som mulig. Det har vist seg i mange tilfeller at det er gitt gjensidige korreksjoner av ulike slag underveis i treningen. Coaching av hverandre, men også for å stramme opp nivået. Egne unge keepere og andre som har vært i vårt treningsmiljø i disse årene har opplevd akkurat denne treningsformen som annerledes, men utviklende og motiverende. Forståelse for at en keeper er en individualist i et kollektiv/lag ble et svært vesentlig punkt . Fra starten av ”prosjektet” VISJONEN var funksjonell/kamplik trening meget sentralt. Jeg mente det var avgjørende for framgang og videre utvikling. Keeperne måtte først få et bevisst forhold til hva det innebar. Tenke gjennom. Det ble presisert gjennom analyse og konstatering av hva kampen inneholdt av situasjoner keeperen er i og hva det måtte bety for treningen. Så ”kjenne på” hvordan en kjent treningsform kunne/burde videreutvikles og prioriteres.

Igangsetting må kunne utføres teknisk av hver enkelt,en valgene må tas i forhold til det de utallige situasjonene i kampene og i spilløvelsene krever.

Klubben har hatt mange hovedtrenere i denne årene etter 2002, og alle har hatt forskjellige tilnærminger til trening av laget.

Som keepertrener har jeg presentert mine tanker, VISJONEN og fått aksept for å gjøre ALT jeg ønsket på det SPESIFIKKE område.

Men når det kommer til distribusjon og hva det betyr for laget har det vært ulike reaksjoner på oppmerksomhet og prioritering denne delen av spillet betydde/betyr for hver enkelt. Men det er klart økende fokus på betydningen av å ha en GOD utøver på akkurat det området, noe som også får konsekvenser i treningsarbeidet.

Drøm – fokus på egne muligheter for utvikling, ambisjoner, klubb, landslag Alle utøvere har en drøm. Et mål for det de holder på med. Våre utøvere skulle være en del av visjonen, være de beste igangsetterne på sitt konkurransenivå, et mål i seg selv.

Igangsetting av spillet var som ferdighet i utvikling, men fokuset måtte forsterkes. Den isolerte spesifikke keepertreningen var ennå

vår ”største” arena. Integreringstanken måtte bearbeides. Men keeperen som en svært viktig del av laget og treningsgruppen ble satt mer og mer på ”dagsorden”. Vi følte framgang. Nå er det å ha en keeper med gode igangsettingsferdigheter blitt et” MUST”. En forventet utvikling for alle som har vært klar på betydningen av denne ferdigheten.

Det er helt klart mulig å ha en ambisjon, kanskje en ”isolert” drøm om å gjennomføre en ”perfekt” igangsetting både teknisk og taktisk. En igangsetting som fører til scoring. En rask langpasning direkte i bakrom, medspiller med kontroll og ballen mål. Yeeeeeesssss.

Laget utnytter keeperens valg og ferdighet.

Slik ønsker vi det.

Men ambisjoner og drømmer kan strekke seg lenger enn det Utvikler en utøver spesielle ferdigheter, SPISSKOMPETANSE, åpner det seg også muligheter. Dette skal utøveren utnytte. For våre keepere var det et mål, ambisjon å kunne beherske de ulike ferdighetene.. Vi skulle det.

Førte det til oppmerksomhet rundt spilleren, med resultat i stadig forbedring, var mulighetene for et eventuelt ønske om nye og større utfordringer til stede. Det var ”lov” å ha fokus på egne muligheter når utvikling skjedde/skjer og kompetansen øker.

En av våre unge fikk ambisjon, hadde kanskje også en drøm, om en plass i A-stallen.

En fin motivasjon og et bra arbeidsgrunnlag.

Andre drømmer om en plass på laget, kort og godt gjøre en topp jobb for klubben. En av våre ”beste menn” hadde/har en drøm om å spille på enda høyere nivå , og kanskje var en landslagsplass innen rekkevidde.......dette er naturlig , akseptert og en del av den hverdagen vi er i akkurat nå.

Vi skulle utvikle utøvere til beste for klubben/laget. Valget av utgangspunkt baserte seg på hva KAMPEN/KONKURRANSEN hadde av utfordringer . Det ble fokus på igangsetting, og med det som ”bakgrunn” og utgangspunkt, ble det trening, trening, trening, som gjaldt. Fra spesifikk til funksjonell trening.

Det ble jobbet med å ”skyve vekten” fra spesifikt til mer funksjonelt treningsarbeid.

Keeperen måtte få mer ”plass” i den strukturelle dimensjonen, utøveren måtte INTEGRERES i treningen, i alle fall SÅ MYE SOM DET ER MULIG. Det HAR skjedd noe med statusen og bevisstgjøringen av keeperens arbeidsoppgaver i trening og kamp. Ikke minst hva angår igangsetting, og betydningen av å ha en keeper med kvaliteter på det feltet.

Fokuset på mitt utgangspunkt og hovedtema, betydningen av igangsetting som keeperferdighet har fått en rask og ”riktig” utvikling. Dette holder visjonen ”sprell” levende og aktuell. Et ”plattform” det føles godt å stå på ,fordi den favner hele keeperrollen .

Ingen spiller må beherske et så omfattende repertoar.

Igangsetting av spill på alle ”kravsområder” er det keeperen gjør mest i kamp. Det skal aktuelle analyser dokumentere og konstatere.

Deretter skal visjonen vises i praktiske eksempler.

FAKTA Visjon Starts keepere skal bli/være de beste igangsettere på sitt konkurransenivå Verdier: • Selvstendige • Nøyaktige • Motiverte Identitet: • Kvalitetsbevisste • Tydelige • Synlige Eierskap: • Delta i prosessen • Planlegge/tilrettelegge for trening og kamp Kultur: • Høyt treningsnivå • Trene hverandre gode/trygge • Trene utvikling kamplikt Drøm: • Fokus på egne muligheter/karriere • Ambisjoner – klubb- og landslag

Kampen og konsekvensene – utvikling, erfaring, konstatering Kurset Keepertrener 3, gjennomført i 2010 /2011, og denne oppgaven, gir meg en god anledning til å ”MIMRE ”, VIDEREUTVIKLE og MODERNISERE mitt første forsøk på å sette keeperrollen og keepertrening i et ”RIKTIG” kamp-/konkurranseperspektiv.

Min ”D-treneroppgave” fra 1975 førte meg og mine omgivelser inn i mange diskusjoner da det ble helt klart for meg hva keeperen gjennomførte av oppgaver i kamp. Jeg gjennomførte analyser av kamper på ulike nivåer i Norge, i andre ligaer (studieturer), europacupkamper (mest på TV) og VM-kamper (1974). Egen keepererfaring og begynnende trenerkarriere hadde både stilt spørsmål og skapt nysgjerrighet omkring temaet. Men det ble først ”alvor” da jeg bestemte meg for å bruke oppgaven den gangen til å finne noen bekreftelser på de spørsmål det var rundt temaet. Resultatene fra analysene var klare , og med bakgrunn i disse kom tankene og ideene om hvordan det best skulle trenes.

I ”Mimredelen” er det interessant å kon-

34 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

KEEPERTRENING statere hva den tids kjente internasjonale trenere skrev i sine mest kjente bøker. Noen sitater følger: • Allan Wade: Coach yourself (70) (Engelsk): ”Ingen annen spiller på banen bærer et større ansvar enn keeperen” ”En keeper må ha ferdighet til å motta ballen skikkelig, i tillegg til å kunne fiste den rundt stolpen eller over tverliggeren.

Stoppe skudd fra ulike vinkler, skudd som er harde og med både spinn og skru” ”Keeperen er siste forsvarer, men store keepere er mer enn det. De er første angriper. Når keeperen har ballen skal han tenke som en skolert midtbanespiller, og bruke enhver mulighet til å sette i gang et angrep med presis pasning til umarkert medspiller.

Keeperen kan bruke kast eller spark i pasningsutførelsen – han må tenke fotball som en hvilken som helst annen spiller.”

• Arpad Csanadi: Soccer (72) (Ungarn) ”En keepers viktigste oppgave er å hindre ballen å gå i mål” ”En moderne keeper må det forlanges mer av enn det å klare opp i defensive problemer. Etter å ha stoppet et angrep fra motstanderne, må han være i stand til å bruke ballen for på en rask måte sette i gang et angrep for eget lag.”

• Karl Heinz Heddergott: Neue Fussball Lehre (74) (Tyskland) ”Keeperen er siste mann i forsvar: Hans ytelser og innsats, det å ”redde” mål, stimulerer hele mannskapet. Han starter også angrepene ved målspark, utspill eller kast.

Ved målspark og kast prøver han fortest mulig å sette angrepet i gang. Dette før motstanderen er organisert. Forutsetningene for dette er at forsvarsspillerne øyeblikkelig skifter til angripere. På denne måten skapes rom, og friløpninger oppstår .Dette samarbeidet mellom keeper og utespillere blir effektiviteten i angrepet. Denne raske skiftingen må under trening bearbeides, og keeperen må være med hele tiden.

• Wåge Eriksson: Målvaktstrening (73) (Sverige) ”En ordentlig målvakt skal også være angrepsspiller. Det vil si at når han har ballen må han tenke fotball på samme måten som utespillerne og utnytte hver eneste mulighet som oppstår til å starte et motangrep. Det skal skje med presise pasninger, kast eller spark til en fri medspiller eller med en direkte pasning til et åpent rom på banen.”

Det var absolutt gjenkjennelig dette. Litteraturen var egentlig full av teknisk ”hjelp”, og taktiske momenter som hadde med keeperen

å gjøre. De fysiske kravene ble tydeliggjort, og de kjente mentale utfordringene, mot, stressmestring, ”ensomheten.” ble alltid nevnt.

Det jeg imidlertid savnet både hos forfatterne og trenere jeg møtte på den tiden, var en klar mening og holdning til på hvilken måte de ulike kampsituasjonene ble trent, og hvor mye. Det gjaldt ikke minst keepers rolle når det kom til igangsetting.

Mine analyser av KAMPEN og KONSTATERING av hva keeperen utførte av arbeidsoppgaver styrket meg til å mene at ”det var helt på sin plass at nettopp det keeperen utfører av oppgaver i kamp måtte få PRIORITET i treningsarbeidet .”

• ”Skal en utøver bli god til noe, MÅ han/ hun øve på det en skal bli god til”...

• ”Skal du bli god til å stå i mål, må du STÅ mye i mål”...

Dette var et par utsagn jeg dro med meg overalt, og som ble en ”plattform” for min videre trenergjennomføring av lagets VIKTIGSTE utøver. Både som ansvarlig ”hovedtrener” og som assistenttrener/keepertrener.

Det skulle bli en lang ”reise” før det faktum at keeperen er et lags viktigste FØRSTE ANGRIPER fikk den oppmerksomhet den delen av spillet fortjente (I alle fall der jeg har hatt min fotballhverdag, men også i mange andre miljøer). Noen av forfatterne var ”inne på det”, men i beskjedent omfang i forhold til det faktum at det er i den situasjonen keeperen befinner seg mest i løpet av 90 minutter.

Distribusjon, igangsetting av spill med kast og sparkteknikker var det keeperne gjorde mest i kampene. Jeg hevdet da, med analysen som bakgrunn, ”at en keeper må trene mest på det som skjer mest i kampene/ konkurransen.”

Dette måtte selvsagt få konsekvenser. Med det utgangspunktet mente jeg at SPESIFIKK TRENING på dette området var helt nødvendig. Denne ISOLERTE treningsformen var og er for å oppnå repetisjoner, kunne ta ”steg for steg” i utviklingen av tekniske detaljer og utførelse av arbeidsoppgavene keeperen står overfor. I tillegg hevdet jeg at det KUN ville få full uttelling gjennom trening sammen med resten av laget og lagenheter. FUNKSJONELL /KAMPLIK TRENING. Med fokus på keeperen under ”coachingen” når han er i ballbesittelse.

Involvering I hele min trenergjerning, fra det tidspunktet i 1975 og fram til i dag har jeg hatt fokus på det å involvere keeperen i så mye ”fellesaktivitet” som overhodet mulig. Og temaet distribusjon til beste for laget har vært med i alle disse årene i toppfotball og i ungdomsfotball.

Det skal innrømmes at det til tider har vært

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

en noe ”ensom kamp” å få gjennomslag for ideene.

• Å være klar på at KAMPEN skal avgjøre hva vi som trenere BØR... SKAL... MÅ...prioritere.

• Å ta KONSEKVENSENE av det .

• Å ha TRO på at treningsarbeidet da blir gjort/prioritert riktig .

Disse setningen gjør at ”plattformen” min har vært lett å forsvare.

I 1992 fikk ideene stor hjelp av nye regler.

Tilbakespillregelen satte fart i forandringer og ditto krav til keeperens ulike ferdigheter (jeg takker for det). Fra det året følte jeg det langt lettere å få trenerkolleger og utøvere med på tankene om treningsinnhold og prioriteringer. Da følte jeg at det var VIDEREUTVIKLING på gang. Temaet ble klart viktigere å ha et forhold til. Alle fikk nye utfordringer. Keeperen ble satt på nye tekniske og taktiske prøver. Medspillerne måtte tenke flere tanker, ofte raskt, i forbindelse med den nye regelen. For eksempel ble det viktig å finne ut hvor det var best/riktig å slå et tilbakespill både med og uten press fra motstandere. Trenere ble utfordret faglig.

Alle spillets dimensjoner måtte hensyntas i treningsforberedelsene og inn mot kampen.

Spesifikt, spesielt for keeperne, og ikke minst relasjonelt når keeper og bakre firer sammen fikk situasjoner å ordne opp i. Kampene viste også strukturelle utfordringer. Eksempler på det kom på løpende bånd. Når det også ble vanskelige for dommerne å tolke regelen i mange ulike tilfeller, har vi tatt med alle aktørene som måtte forholde seg til dette.

For meg ble det en bekreftelse på hvordan dette BURDE/ MÅTTE trenes. Hele laget var involvert, og de ulike situasjonene kunne best løses gjennom felles forståelse. Funksjonell/kamplik trening. Det var tid for bevisstgjøring gjennom spilløvelser som kunne gi den riktige påvirkningen for så mange spillere som mulig...... samtidig.

En annen videreutvikling er at denne etterhvert så viktige og tydelige ferdighet for keeperen fikk oppmerksomhet ikke bare i fotballens egne miljøer, men også av våkne personer i mediene. Tilbakespill til keeper forekom oftere og oftere i kamp. Det ble tydeligere og tydeligere hvem av toppkeeperne (selvsagt også på alle andre nivåer) som behersket dette. Og viktigere og viktigere ble det å ha en keeper som kunne ”styre” spillet med god teknisk utførelse og ikke minst RIKTIGE VALG når pasningen ble slått. For mediene gikk utviklingen fra å være mest opptatt av alle ”tabbene” som ble gjort, og de kom på alle nivåer, til noe større fotballforståelse i forbindelse med at flere og flere lag virkelig

>>

35

>>

begynte å bruke sin keeper i ulike roller når angrep skulle startes. Det å være ”god med beina” var et klart fortrinn. Et våpen de gode keeperne utnyttet til beste for laget. Og det VAR den aktiviteten som forekom hyppigst i kampen. Det ble et økt fokus på ferdigheten, og det har ført til at flere har gjort undersøkelser om temaet. Keeperrollen er blitt enda vanskeligere, det kommenteres og snakkes om utfordringene, og det har ført til VIDEREUTVIKLING og økt oppmerksomhet. Det førte i sin tur til større ”aksept” for temaet både på og utenfor banen. For meg, spesiell fokus på trening og videre til kamp.

Distribusjon gjennomført som kast og med ulike sparkteknikker (som nevnt..”.god med beina”) ble svært viktig å kunne beherske.

Teknisk utførelse og taktiske valg måtte det stilles krav til. Tilpasset alder og nivå. Ut i fra lagets spillestil, lagets ”kampplan” og den spisskompetanse det var mulig å få fram hos keeperne gjennom trening.

Modernisert keeperjobb Men nå er vi i 2010, og MODERNISERINGEN av denne delen av keeperjobben er mer og mer fokusert. Det er flere som viser interesse for temaet; hva keeperen gjør i kamp og konsekvensene det har for trening av utøveren.

Jeg skal begrense dette, men trekke fram H. Grøttland som i sine analyser og oppgaver har tydelige tanker og konklusjoner. (uttalelser/sitater hentet fra Masteroppgave 2008).

Jeg starter med å ”myke opp” mitt tidlige utsagn fra ”plattformen” ...”at en keeper må trene mest på det som skjer mest i kamp” til... ”å trene/øve på det som skjer i kamp”. Det forandrer egentlig lite. ALLE ulike kampsituasjoner en keeper er involvert i, skal det øves på. Begrepene MYE OG MEST skal ikke ta bort fokuset fra temaet. Distribusjonssituasjoner forekommer mest, det er konklusjonen i de ”moderne” analysene. Hvis keeperen skal øve mest på det som skjer mest i kamp betyr det at størstedelen av treningen brukes til å trene utspill. Det er ofte greit å sette ”ting” på spissen. Debatt kan skapes, meninger kommer fram, men selv om meningene kan være sterke kommer vi oftest lengst med balanse og fornuft. Det ER ENIGHET om at keeperen er mer involvert som angrepsspiller, og bruker føttene mer nå enn tidligere. Det er VIKTIG med en keeper som behersker ”utespillerferdighetene”, i forhold til alle spillets DIMENSJONER” Da MÅ det trenes/øves på akkurat det!

Det er plass til å hente fram noen sitater fra” MODERNISERINGSPERIODEN” • Ferdighetsutvikling for keepere (NFF 2003) : ”Skal man bli en god keeper må man øve

mye på det man gjør i kamp” ”....det påpekes stor betydning av at keeperen trener kamplikt” • Allan Wade (1997): “Gaining clean and undisputed possession of the ball in all circumstances where he is able to do so safely is, in many respects, the true HALLMARK of a great goalkeeper.”

• Ruiz (2002): “ The goalkeeper should never separate good technique from tactical awareness and the ability to play with intelligence or else he will never become a complete player.”

Når det gjelder utfordringene om hvordan vi bør tenke når vi trener og øver på dette tar jeg med disse visdomsord.

• A. Wade (1997): ”While the goalkeepers responsibilities have changed and multiplied, the coaching and training of goalkeepers has remained in the stone age” • Ruiz( 2002): ”The training experienced by many goalkeepers lacks intensity and quality. It has very little to do with what a goalkeeper might be expected to do in a match. Some coaches make their goalkeeper train in isolation. These players rarely practice real match situations and so often make errors of judgement during matches.”

• J. Mourinho (2008): ”Everything in training must be gamerelated. The game is the end, so it should also be the beginning.”

• E. Thaler/S. Krebs (Undersøkelse offentliggjort I Fussballtraining 9/2009) (illustrasjoner vedlagt): ”Denne undersøkelsen gir oss klar kunnskap om hvilke involveringer keeperen har i kamp. Det bør gi oss et godt grunnlag for å videreutvikle treningsmetodikk, og å gi oss innspill på hvordan vekte ulike typer trening for å få fram flere keepere som er komplette fotballspillere. Flere keepere som nå kalles ”TORSPIELER” og ikke ”TORWART”. På norsk noe sånt som spillende keeper (målspiller) i motsetning til målvakter.” (Stinessen i Fotballtreneren 1/ 2010).

Denne undersøkelsen synliggjør veldig tydelig at individualisten med stor I på våre lag har fått oppmerksomhet og en ”ny status”. Betegnelsen ”målspiller” legger føringer for spilleren og trening av ferdighetene som må besittes.

Dette understreker utviklingen innenfor temaet ,keeperrollen. Hvilke arbeidsoppgaver han/hun står overfor og ikke minst syn på hvordan det skal trenes.

Det er i ”moderne tid” tre hovedoppgaver som synes å være utgangspunktet for å kunne karakterisere keeperrollen og de opp-

gavene utøveren må håndtere i konkurransesituasjoner.

1. Keeperen som angrepsspiller (Sørge for at laget scorer mål) 2. Keeperen som ballerobrer (Vinne ballen) 3. Keeperen som redningsmann (Hindre mål) Oppgaven tar ikke en høylydt debatt om hva som er keeperens VIKTIGSTE oppgave.

Det er langt fra nødvendig å være enige om det heller. Det er totalt ufarlig å ha ulikt syn på de ulikefaglige områdene innen fotball. Kompleksiteten i denne idretten, i dette spillet, både utfordrer og utvikler alle oss som er involvert. Men analyser viser at keeperen er MEST involvert som angriper i kampsituasjonen, og det tar jeg (og har tatt) konsekvensen av.

Kampen og konsekvensene – analyseresultater Igangsetting av spill, og hyppigheten av det i kampene har vært gjenstand for flere undersøkelser/analyser i de seneste årene.

Mine egne fra 1975 lar vi ligge nå, men de hadde ”foruroligende” mange likheter med nåtidens.

Dette blir en oppsummering/konklusjoner av resultater fra Tippeligakamper spilt 2009 og 2010. Mesterskapsturneringer (EM 2004 ,EM 2008 ), spansk og tysk toppdivisjon.

Dette for å konstatere at MODERNE fotball utfordrer vår utøver, KEEPEREN, betydelig på ferdighetene ved igangsetting av spill.

Det er den ferdigheten keeperen må benytte seg av mest i kampene. Keeperen som angriper. Keeperen med ballen i bena, i spill, og ved dødball-situasjoner.

I tillegg til egne analyser av Starts og enkelte av motstanderens keepere i Tippeligaen, har jeg støttet meg til Håkon Grøttland (Fotballtreneren nr. 2 2005), Tor Martin Hegrenes (Skriftlig oppgave Trener 3 2010) og avslutter med analysen til E. Thaler og Steffen Krebs ”Der moderne Torhuter spielt mit” (Fussbaatraining 9 /09 og Fotballtreneren nr. 1 2010) • Håkon Grøttland: ”EM 2004: Keeperen utmerker seg offensivt som igangsetter av angrep mot etablert, og et støttepunkt for medspillere i trange situasjoner. Det må være lov å håpe at vi framover får se flere keepere som utmerker seg med å bidra i eget lags kontringsspill.”

Utsagnet ”Målmannens defensive hovedoppgave er å hindre mål” er det vanskelig å argumentere mot, selv om man kunne være fristet til å prøve. Keeperen har alltid hatt status som redningsmann. Den virkelig gode keeperen vil gjøre alt som er mulig for å hindre motstanderen i å skape målsjanser. Lykkes ikke det blir neste oppgave å hin-

36 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

KEEPERTRENING dre mål. De offensive keeperne tar ansvar, tenker laget. De ønsker å erobre ballen.

De er bevisst på at en tidlig og hurtig ballerobring ikke bare hindrer motstander i deres angrepsspill, men også fører til gode overgangsmuligheter for eget lag. Forhåpentligvis blir det flere av disse i framtiden.

Forholdet mellom keeperens defensive og offensive oppgaver.

Analysene viser at keeperen i løpet av en kamp er involvert 67% i offensivt relaterte oppgaver (angriperrollen). Defensivt i 33%.

Man ser en frekvens på 14 defensive involveringer, mot 30 offensive. Det bør føre til betydelig større oppmerksomhet rettet mot de offensive oppgavene. Det forsterkes gjennom type og antall offensive involveringer i løpet av kampene som ble observert. Hyppige igangsettinger, fra 5 meter og ”lange” presise utspill, krever tekniske ferdigheter på høyt nivå. Tilbakespill/gjennomspill som fører til god ballbeherskelse er et framtredende element. Her kommer lagets spillestil til klart uttrykk. Keeperen til vinneren Hellas, Nikopolidis, mottok knapt et tilbakespill under hele turneringen, mens Nederlands van der Sar ble brukt opptil 20 ganger i løpet av en kamp. Dette som en følge av at lagene var ballbesittende kontra gjennombruddshissige i sin måte å spille på. Spillerne i det bakre leddet spesielt, får større ”spillerom” ved å ha en FOTBALLSPILLER bakerst. Det har klare fordeler for lag som benytter og behersker ”frispilling” i angrepsoppbygging.

Kast som angrepsvåpen ble brukt, men med en ”overraskende” liten bruk av lange kast i forhold til korte (Ett langt mot fire korte i snitt pr. kamp). Mange valgte å ”roe ned” tempo i spillet framfor å bruke det presise langkastet som kontringsvåpen. ”Keeperen som førsteangriper bør etter min mening vies en betydelig del i treningssammenheng. En offensiv keeper som ofte erobrer ball, har alle forutsetninger for å sette i gang gode kontringer. Særlig hvis dette får oppmerksomhet i treningssammenheng med resten av laget”, konkluderte ansvarlig for observasjonene EM 2004.

• Tor Martin Hegrenes: ”Hver gang keeperen har ballen, enten i hendene eller i beina, er keeperen en angrepsspiller.” (Ferdighetsutvikling for keepere NFF 2003 s. 43). Da viser analyser av kamper at keeperen er angrepsspiller ganske ofte. ”I situasjoner når keeperen har ballen kan vi skille mellom situasjoner der ballen er i spill og dødballer. Med dødball mener vi her dødballer som keeperens lag er tildelt, og som keeperen slår. Dette dreier seg i all

hovedsak om to typer dødballer: Målspark og frispark i bakre sone.” (Ferdighetsutvilkling for keepere NFF,2003 s 52) ”I situasjoner hvor ballen er i spill, kan vi også inndele dem i to: Situasjoner hvor keeperen vinner ballen, og situasjoner hvor keeperen får ballen fra en medspiller” (Ferdighetsutvikling for keepere NFF 2003 s.52.)

Situasjonene krever at keeperen raskt vurderer om han skal sette hurtig i gang eller roe ned. ”Det er viktig at keeperen kjenner lagets offensive spillestil, og ikke minst at han mestrer denne” (Ferdighetsutvikling for keepere NFF 2003 s. 57).

Keeperen må fungere som støttespiller for medspillere i pressede situasjoner. Retningslinjer for posisjonering blir vesentlig for sikkert spill.

Analyseresultatene , ”Type situasjoner” i tabell 2 gir en klar indikasjon på igangsettingshyppighet. 46,06% av alle involveringer i hans materiale var ulike igangsettinger ett-er ulike situasjoner. Også tabell 3 forteller noe om andre ligaer. Felles for alle ligaene er at igangsetting ved dødball er det keeperen foretar seg oftest. Det er likt i de ligaene Hegrenes har observert (Tippeliga, La Liga og Bundesliga). Igangsetting etter å ha vunnet ballen i spill er det keeperne gjør nest mest.

Etter et blikk på forskjeller mellom borte og hjemmebane konkluderer forfatteren med at Tippeligaen skiller seg ut fra de andre ligaene. I ”vår” liga er forskjellene mellom hjemme- og bortebane ganske små (marginale). I Tyskland og Spania er forskjellen ganske stor mellom hjemme og borte, og tendensene på hvilke situasjoner som oppstår er relativt like. Men ulike igangsettingssituasjoner ”topper listene”, hvilket bekreftes etter en gjennomgang av antall og fordeling av igangsettingssituasjoner, tabell 11 og 12. Her også med kommentarer om ulikheter hjemme og borte. Tabell 15 oppsummerer, gir en totalvurdering av igangsetting i de tre ligaene. Her kommer forfatteren inn på forskjellen mellom raske igangsettinger kontra det å ”roe ned ” tempo, i tillegg til hvilken sone det distribueres til. I denne sammenhengen er det verd å merke seg at det i Tyskland forekom flest igangsettinger til forsvarssone, i Spania til midtbanesone, og til angrepssone i Norge. Ikke uventet er både antall og prosent igangsettinger til midtbane og angrepssone høyest i Tippeligaen. Dette omfattende analysearbeidet konkluderer med og bekrefter det vi skal bringe videre i arbeidet med de forskjellige igangsettingene kampene krever. Funnene gjenspeiler også hva spillestil har å bety for valg av teknikk

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

og valg av taktisk karakter, men det står fast at i de tre ligaer undersøkelsene er gjort ER det igangsetting keeperen arbeider mest med i løpet av kampen.

Kunnskap og fakta om keeperrollen (Jeg henviser til artikkel i Fotballtreneren nr 1 2010).

Jeg har tidligere i oppgaven kommentert denne undersøkelsen. Det legges ved aktuelle figurer som fulgte artikkelen.

Denne analysen av E .Thaler og S.Krebs er blant de mest aktuelle innenfor området keeperinvolveringer.

Artikkelforfatteren J.E Stinessen har følgende ”avgjørende” konklusjoner: ”Det mest interessante med undersøkelsen er det svært lave antallet direkte handlinger for å stoppe skudd....

Diagrammene viser at vi får ugjenkallelige bevis for at keeper i svært liten grad opptrer som skuddstopper. Igjen presiseres det at det er en ferdighet som skal trenes, spørsmålet er hvor mye og på hvilken måte . Refleksjon og bevisste tanker kreves for å oppnå riktig påvirkning.”

Undersøkelsene er gjort både i tysk Bundesliga og under EM i 2008. Den gir oss klar kunnskap om hvilke involveringer keeperen har i kamp. Et godt grunnlag for å kunne videreutvikle treningsmetodikk, og innspill i forhold til å vekte ulike typer trening. Målet med det er å få fram flere keepere som er komplette fotballspillere.

Flere av typen ”TORSPIELER”, en spillende keeper i motsetning til ”kun målvakt”.

Dette er data og fakta i forhold til hva som er observert av dedikerte personer. De ønsker å videreføre verdifull informasjon.

Så blir det den enkelte trener, og keepers, ansvar å ta dette med videre i diskusjoner, debatter, og ikke minst i tanker, forberedelser og inn i praktisk treningsarbeid.

Egne funn Klubbens keeper i Tippeligaen 2010 er analysert gjennom hele sesongen, og hans involveringer danner et klart utgangspunkt for MINE/våre tanker og gjennomføringer av trening. I forlengelsen av de ovenfor gjengitte analyser, tar jeg for meg et tilfeldig utvalg kamper/omganger sesongen 2010. Dette for å konstatere om det er likhet mellom min/vår utøver og de resultater jeg har gjengitt.

Det er 8 ulike kamper hjemme og borte.

Tippeliga og en cupkamp (4. runde). Vårsesong og høstsesong. Totalt 11 omganger.

Jeg har merket for igangsetting/distribusjon ved: 5 meterspark, tilbakespill/gjen-

>>

37

>>

nomspill som fører til pasninger, korte og lange fra bakken, utspill( volleyspark), dødball-situasjoner(frispark) - tatt av keeper i egen forsvarssone, kast.

Den ”travleste” kampen (borte mot HFK 0-0) inneholdt 57 involveringer. I den kampen opplevde vår mann den enkeltomgang i sesongen med flest involveringer, 32.(ref. egen analyse). Roligste kamp var bortekamp mot LSK, 1. omgang, med 16 involveringer (resultat 2-2,sluttresultat, tap 2-3).

Kamper brukt for statistikk: • Hjemme: Start-SBK, Start-Viking, Start – Stabæk, Start-Strømsgodset.

• Borte: LSK-Start, HFK-Start, Brann-Start, FFK-Start (cup).

Omganger: 11 Totalt antall involveringer: 260 Antall igangsettinger: 178 Som et ”minitillegg” kan det tilføyes at i 3 kamper (3 omganger) førte jeg statistikk av motstanderens keepere (Knudsen/Stabæk, Magnusson/LSK og Bugge Pettersen/da SBK).

Resultatene av dette ble totalt 77 involveringer. 42 igangsettinger. En fordeling i disse omgangene på 57%/43%, offensive kontra defensive involveringer.

Disse tallene føyer seg inn i rekken av kampobservasjoner og analyser andre har gjennomført tidligere. Mine tall totalt viser 65,3% offensive involveringer(igangsettinger), 34,7% defensive.

Kampene/analysene jeg nå har gjengitt viser at keeperen er mest i aktivitet gjennom igangsetting av spill. Fotball er et komplekst spill og gir keeperen utfordringer i forhold til det. Keeperen må være i konstant beredskap for å kunne møte alle situasjoner spillet krever. Offensive og defensive. Avgjørelser må tas individuelt og kollektivt. Det betyr at vi som trenere har mange, svært mange, hensyn å ta når treningsarbeidet skal utformes og gjennomføres. Dette arbeidet skal vi så se igjen, i kampene som spilles.

Utgangspunktet mitt var VISJONEN. Vi skal bli de beste igangsetterne på vårt konkurransenivå. Vi har gjennom analysene sørget for å få ”dekning” for å gjennomføre trening med fokus på ferdighetene som kreves. Vi skal ha egne meninger og tanker om temaet til beste for LAGET. Nå er det tid for trening og kampgjennomføring – slik vi har gjort det og hva vi gjør nå.

Kampen og konsekvensene – øvelser Pasningsøvelser

Dette er øvelser som kan brukes som SPESIFIKKE oppvarmingsøvelser for keepergrupper (eller sammen med utespillere). Figurene viser tre keepere eller to keepere og KT. Øvelsene er også gjennomført etter intervallprinsippet/tidsavtaler på hvor lenge øvelsen skal holdes i gang før hvile. Eller avtale antall. NB! Kan stilles tempokrav når det er mulig/nødvendig.

• Keepermomenter: Alle øvelsene setter krav til konsentrasjon om å utføre pasnings/mottaksøvelser teknisk riktig (mange repetisjoner). Trener også fotarbeid/forflytning.

• Øverst til venstre: 1. Direkte pasninger mellom spillerne.

Rettet mot begge føtter.

2. Hardere pasninger. Tette mottak (to touch) og retur. Kan bytte om å operere i målgården.

• Øverst til høyre: Pasningsflyt. Følg ”ballruta”. Pasning fra keeper i målet ut til keeper ved buen av 16-meteren. Direkte retur. Derfra skrått ut til keeperen på siden av målet (vinklet pasning). Direkte retur til keeper i målet som så slår direkte ut til keeper i buen. Ball returneres tilbake og skrått ut til keeper på siden av målet , men nå til andre siden.

Keeperen på siden av målet skal bytte side, raskt, etter han har slått sin pasning. Øvelsen kan gjennomføres med variasjoner i antall touch.

• Nederst til venstre: Pasning fra keeper plassert ved dødlinje, og retur. Begge ben. Etter mottak og pasning vender keeper og posisjonerer seg i midten av målet. Mottar pasning fra keeper plassert ca ved 11-meteren og returnerer denne.

RASKT ut mot stolpen for å motta ny pasning. (Variere avstander).

• Nederst til høyre: Pasningsflyt. Følg ”ballruta”. Pasning 1 fra keeper i målet skrått ut til keeper utenfor 5-meteren (avstand 8-10 meter). Tilbake utenfor målet, pasning2. Ballmottak og kontroll/vending og pasning 3 ut til keeper ved hjørnet av 16-meteren. Pasning 4 tilbake til keeper som har forflyttet seg. Mottak av pasning, kontroll, vending og ”bli med ”pasning 5 mot keeperen på andre siden. Øvelsen fortsetter. Pasning 3 kan slås langs bakken og i lufta.

• Øverst til venstre: (to keepere på figuren. Kan gjennomføres med 3-4) Firkant av markører f.eks. 2 meters mellomrom foran målet. Keeper i buen slår PRESIS pasning gjennom firkanten til keeperen som har posisjon mellom mållinje og firkant. Ballen bringes til siden på ett touch og slås ut til keeperen i buen. Ballen tas med inn mot midten og ny pasning slås. Denne gangen skal det skiftes side for medtak.

• Øverst til høyre: Øvelsen forandres noe. Samme ”ballrute”, men nå skal keeperen i målet møte ballen og gjøre et medtak ”ut av firkanten” før pasningen slås ut til keeper i buen. Inn til midten og fortsett.

• Nederst til venstre: Variere med kast og kortpasninger. Følg ”ballruta”. Firkant av markører er plassert i feltet 5-7 meters avstand mellom dem for å markere pasningsmerker.

Pasning 1 fra KT til keeper i målet (bevegelse ut mot siden, ut av målet) Kontroll og pasning 2 ut til keeper motsatt ved buen.

Følge sin egen pasning og motta pasning 3 ved siden av målet. Kontroll og ny pasning, 4, skrått ut til keeper motsatt på buen. Følg pasning. Derfra, pasning 5 ned på siden av målet og så pasning 6 ut til KT. • Nederst til høyre: Pasning 1 med kraft inn mot keeper i buen.

TETT MOTTAK (første touch). Vending og skudd mot keeper i målet. Mottak og distribusjon. Varianter gjennom pasningene 3.

Kort tilbake til keeper som slår pasningene.

Lang sentralt ut i lite mål. Lang til KT som flytter seg ute på banen. Variere med kast og sparkteknikker.

Gjennomføring: Eksempelet er med ”Keepergruppe” på 4, i tillegg til KT. (Øvelsen kan gjennomføres med en full spill-

38 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

KEEPERTRENING ergruppe) Banestørrelse: Inne i 16-meteren Eks.: Tre små mål. Keepere/KT plassert som figuren viser. To keepere på banen med hver sin ball.

Ballfører tar med ball mot fritt valgt mål. Tett ballkontroll.

Alternativ: Pasning slås mellom kjeglene til keeperen/KT som returnerer pasningen direkte. Mottak, vending, føring mot et annet mål.

Alternativ: Pasning mellom kjeglene. Mottak med tett førstetouch ut til siden av kjeglen og pasning tilbake. Mottak, vending, føring mot et annet mål.

Alternativ: Variere med at mottaker av pasningen gjennom kjeglene gjennomfører avtalte mottak, men ”overtar” ballen og fører videre mot annet mål.

Alternativ: KT kan motta pasning og variere returen til spiller, f.eks. kontroll av ball. Avvente et initiativ fra spiller og så slå pasning.

Så mottak, vending, føring mot et annet mål.

Alternativ: Bruk all fotballvariasjon Keepermomenter: Pasningsvalg/mottak (presisjon), ballkontroll/føring av ball (tempokrav), kommunikasjon (tydeliggjøre pasninger).

• Gjennomføring: Pasningstrekant Spillergruppe, her 9 spillere Følg ”Pasningsruta” på figuren følges.

Første pasning slås mot spiller som vender.

De neste ”trekkene” er veggkombinasjoner.

Spillerne følger etter sin egen pasning.

Keepermomenter: Ballkontroll, pasningsvariasjoner (forståelse for bevegelsene) Pasningsøvelse 3

Sonespill - possession 1

• Gjennomføring: Pasningsfirkant Spillergruppe, eksempelet viser 10.

Veggspillkombinasjoner. Følg ”Pasningsruta” på figuren. Spillerne følger sin egen pasning.

Keepermomenter: Ballkontroll, pasningskombinasjoner (forståelse for bevegelsene)

Pasningsøvelse 1 Firkantspill

• Gjennomføring: 5 spillere i en gruppe.

Følg ”pasningsruta” på figur: 1. OPP, 2. TILBAKE, 3.OPP, 4. TILBAKE, 5. GJENNOM. Spillerne følger hele tiden etter egen pasning.

Gjennomføres begge veier.

Avstander kan varieres. Korte og lange varianter.

Egner seg som konkurranse.

Keepermomenter: Ballkontroll, pasning/ mottak (korte løpsdistanser) Pasningsøvelse 2

Avtale antall berøringer. (Tvungen to touch egner seg bra). Pasninger langs bakken.

Spill 4 mot 2. (kan spilles med 5-6 mot 2).

Spillerne i midten, de 2, skal erobre ballen, og føre den raskt ut av ”sin” firkant..

De 4, 5-6 rundt må slå ballen gjennom den lille firkanten til annen mottaker. Disse spillerne kan bevege seg ”fritt” i den store firkanten.

Keepermomenter: Pasningsvalg, posisjonsspill, forflytning (egen og i forhold til medspiller). Øvelsen KAN gjennomføres med at keeperen kan stenge pasningsmulighetene ved inngripen langs bakken. Da vil ”lese spillet”, reaksjonspåvirkning/skuddstopping bli tilleggsmomenter.

• Gjennomføring: ”Firkant”, (figur til venstre) Størrelse: Kvadrat med 10 meters sider.

Fire lag. Figuren viser ett keeperlag.

Avtale ”regler” og antall touch. Kan spilles etter intervallprinsippet. Bytte etter 1-2 minutter. Eller bytte ved ”feil”/ballen ute av spill.

Spill to mot to inne i firkanten. Ballbesittende lag bruker spillerne på utsiden som medspillere. Dette blir spill 6 mot 2.

Alternativ: ”Vanlig” firkant med spill 6 mot 2 inne i firkanten. Kan variere størrelsen på banen.

Alternativ: Når keeperne er i undertall inne i firkanten KAN øvelsen gjennomføres med regel om at keeperne kan stoppe pasninger med hendene. Krever (kanskje) litt større bane når dette gjøres. ”Dobbelfirkant”, (figur til høyre) Størrelse: Ytterste sider på 12 meter. Innerst sider på 6-8 meter.

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

• Gjennomføring: Halv bane.

To lag, spill 7 mot 7 og med to keepere i merket sone mellom sidelinje og 16-meterstrek.

Valgt keeper setter spillet i gang med f.eks. gult lag. Med avtalt antall touch (”fritt” spill, 2 eller 3 touch) spiller laget seg fram til keeper på motsatt side. Keeperen må returnere ballen tilbake til laget (gult)han har fått ballen fra. For å oppnå poeng må så laget (gult) spille seg fram til ”sin ”keeper, han som satte ”kampen” i gang.

Ved brudd, rødt lag vinner ballen, må laget først bringe ballen til ”sin” keeper. Få ballen tilbake, spille seg fram til keeper på motsatt side og kombinere seg tilbake til ”sin” keeper igjen. Poeng gis.

Ved brudd KAN øvelsen også gjennomføres ved at nærmeste keeper benyttes som første pasningsalternativ og øvelsen fortsetter som beskrevet over.

Keepermomenter: Pasningsvalg, posisjonsspill, kommunikasjon...

Sonespill - possession 2

>>

39

>>

• Gjennomføring: Bane ca. 40 m lang, 20 m bred. Soner til keeperne.

Spill 5 mot 5/4 mot 4 med keepere i sonene. Samme betingelser og poeng som øvelsen på halv bane. Mindre plass og mindre tid, betyr krav til raskere valg.

Keepermomenter: Pasningsvalg, posisjonsspill, kommunikasjon Possession med små mål

pasning slås av lagets keeper.

Spill 8 mot 6. Keeperne er på ballbesittende lag. Poeng gis etter å ha oppnådd avtalt antall pasninger innen laget.

Alternativt: Ved brudd kan telling av pasninger kun starte fra det øyeblikk første pasning slås av lagets keeper.

Alternativt: Kan øke banestørrelse noe for å kunne øke mulighetene for snuing av spill gjennom lengere pasninger.

Alternativt: Keeperne KAN gis muligheter for både å kunne bruke føttene og motta ballen med hendene. Dette alternativet gir valg av distribusjon med hånd. Enten en kort ”bowling” eller lengre kast, overarmskast. Like ”spilleregler”.

Keepermomenter: Pasningsvalg (korte og lange), posisjonering/vise seg, kommunikasjon.

Possession spill 4:4 + keeper

• Gjennomføring: Spill mellom 16-meteren og forlengelse av 16-meteren, ut til midten.

Små mål. Figuren viser 8 mål plassert på spillefeltet.

Spill 7 mot 7 (en keeper på hvert lag).

Avtale om antall touch. Poeng gis når pasning slås gjennom målene til medspiller på motsatt side av målet og som kontrollerer ballen og holder den i videre spill.

Kan spilles 8 mot 6. Keeperne er alltid med ballbesittende lag. Øvelsen kan gjennomføres på noe større bane. Da vil snuing av spillet og noe lengre pasninger kunne bli slått. Viktig dimensjon. Øvelsen kan gjennomføres ved avtale om at keeperne kan variere pasningsmulighetene ved bruk av kast og pasninger med fot.

Keepermomenter: Pasningsvalg (korte og lange), posisjonering/gjøre seg spillbar, kommunikasjon.

Possession spill 8:6

• Gjennomføring: Banestørrelse. Mellom 16-meter og midtlinje. Forlengelse av 16-meteren på begge sider, ut til midten.

Spill 7 mot 7. Avtale antall touch. Poeng gis etter å ha oppnådd avtalt antall pasninger innen laget.

Alternativt: Ved brudd kan telling av pasninger kun starte fra det øyeblikk føreste

• Gjennomføring: Spill i 16-meteren. 4 mot 4/5 mot 5. En keeper opererer i målfeltet, en opererer i ”buen” utenfor 16-meteren. Dersom pasninger/mottak skjer utenfor er ballen tapt for laget.

Antall touch avtales. Intervallprinsippet brukes. (1-2 min. spill - pause. Eller antall baller - pause).

Spillet settes i gang av ”ballsentralene” på hjørnet av spillebanen. Pasning direkte til keeperne. Når ballen er ”i laget” er det overtallspill. Utnytt dette. Poeng gis til det laget som har flest pasninger innen laget, innenfor intervallet som er bestemt. Går ballen ut av spill settes ny ball raskt i spill fra ballsentralen til keeperen som skal ha fordel av å sette i gang.

Alternativt: Det kan også spilles slik at laget som har keeper i ”buen” kan score mål.

F.eks. ved å sette gang 6-8 baller/angrep.

Scores mål settes ny ball raskt i gang fra ballsentral. Ved annen avslutning av angrep eller ball ut av spill settes også ny ball i gang fra sentralen. Til avtalt antall baller er brukt opp.

Keepermomenter: Pasningsvalg/mottak (første touch), posisjonering, kommunikasjon, skuddmottak, når betingelser for det gis.

Relasjonell øvelse Igangsetting med innlegg og avslutning

• Gjennomføring: Halv banestørrelse med markerte innleggssoner.

En gruppe spillere (figuren viser 14 ) eller full tropp. Da overlapper flere spillere i ulike posisjoner. Øvelsen settes i gang fra keeper gjennom å slå et 5-metersspark, presist, til keeper på motsatt side. Derfra en presis igangsetting med fot eller hånd til en av spillerne i angrepssonen. Mottak og kontroll, og deretter innlegg . Disse varieres etter hva vi ønsker å vektlegge. (første stolpe, bakerste stolpe, eller skrått ut til en av midtbanespillerne som har posisjonert seg). Keeper samarbeider med sine forsvarere i forhold til avtalte treningsmomenter. Oppstår en inngripen av keeper VELGES distribusjonsform og ball sendes til keeper motsatt side eller til en midtbanespiller som orienterer seg motsatt vei. Blir det ”dødball” utføres nytt 5-meterspark.

Variasjonene er MANGE ved bruk av denne øvelsen.

Når keeper ute på banen mottar ballen kan en rask igangsetting langs bakken leveres til en midtbanespiller. Som i sin tur bruker angripere i sonen ute på sidene, eller spiller opp på møtende spiss i feltet. Spillet utvikler seg derfra.

Motsatt kant kan engasjere seg i angrepet og ”skjære gjennom” feltet mot 1 stolpe.

Keepermomenter: Teknikk ved igangsetting av spill/øvelse (spark og kast), posisjonering/forflytning, kommunikasjon (taktiske momenter/avtaler gjort med forsvarsspillerne når innleggene blir slått), ved avtalte angrepsvariasjoner kommer skudd/mottak som treningsmoment inn.

Forsvar mot innlegg + igangsetting med valg

40 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

KEEPERTRENING • Gjennomføring: Halv bane. To mål 4-5 meter bredde på hver side av banen, ca. 4-5 meter fra midtstreken.

Gruppe med spillere i kjente posisjoner. Figuren viser 7 mot 6 i tillegg til keeper som ballsentral ute på siden av banen.

Spillet starter med langpasning fra ballsentral (keeper) inn i feltet der det duelleres om ballen. (I utgangspunktet skal ballen slås i retning av keeper som skal ut i feltet å ”plukke” ballen i samarbeid med forsvarsspillerne). Derfra skal spillet fortsette.

NÅR keeper vinner ballen, oppstår flere DISTRIBUSJONSVALG. - Midtbanespillere som foretar offensive løp - En midtbanespiller som foretar offensivt initiativ, og en som finner en noe mer ”sikringsbetont” posisjon.

- Backene starter UT-FRAM bevegelse.

- Hele forsvaret ”flytter” ut, push-up. Øvelsen inviterer til flere løsninger og valg må tas etter som situasjonene oppstår og spillerne responderer.

Når forsvarslaget vinner ballen spiller de for å score mål i de to målene ute på banen (føre gjennom).

Når angriperlaget vinner ballen spilles det for å score mål. Øvelsen starter primært ved langpasning inn i feltet. Flere relasjonelle treningsmomenter kan trenes ved innlegget.

Keeperoppgavene er: - Skaffe seg selv gode arbeidsforhold/god plass slik at det er mulig å angripe ballen.

Samarbeid med forsvarere som kan hjelpe med ”å ta ut ”angripere. Da skapes det plass for en offensiv keeper.

- Vinne ballen og orientere seg SÅ RASKT SOM MULIG for å finne igangsettingsalternativene. VELGE og GJENNOMFØRE. Men dette MÅ skje gjennom godt ”timede”, avtalte bevegelser gjort av MEDSPILLERNE. Dersom muligheter ”lukkes” skal det tas tid til vurderinger. Enten ved en LANG variant .I denne øvelsen ut til ballsentralen. Eller hvis flere keepere/spillere er tilgjengelige, ut til en ved f.eks. midtstreken. Det kan også oppstå en kort variant til egne forsvarsspillere dersom det angripende laget har hatt fokus på et defensivt returløp. Øvelsen kan også startes gjennom en KORT pasning fra ballsentral og opp til en møtende spiss på angriperlaget.

Keepermomenter: Feltarbeid i samarbeid med forsvarere, taktiske valg ved innlegg, teknisk utførelse ved innlegg i ulike posisjoner i feltet, igangsettingsvalg og teknisk gjennomføring av disse, posisjonsvalg/forflytningsteknikk, kommunikasjon.

Skudd/mottak kommer inn som treningsmoment når angrep starter ved OPPSPILL på spisser.

Frispilling og oppspill

• Gjennomføring: Full bane med markerte angrepssoner. Øvelse for en full tropp.

Denne øvelsen har utgangspunkt i en forsvarsfirer, pluss keeper, som ”frispiller” mot tre angripere. Midtbanespillerne deltar i spillet ”begge veier”.

Keeper setter igang midtstopper som har posisjon utenfor 16 meteren, i dyp posisjon.

Alternativ : Midtstopper har kontroll på ball, og blir i neste trekk presset av sentral angriper. Keeper viser seg i en posisjon som KLART pasningsvalg, samtidig som den andre midtstopperen avanserer noe høyere i banen. Keeperen mottar ballen fra sin midtstopper, og får to valg. Er midtstopperen som avanserte fram i banen i god posisjon og kan motta ball er det ett av valgene. Dersom motsatt kant har trukket inn i banen og stopper den muligheten for distribusjon, er venstre back ”ledig” og brukes raskt med presis pasning. Midtbanespillerne har posisjonert seg , inviterer, og fortsetter angrepet mot det andre målet. En ”overtalls-situasjon” oppstår, 5 mot 4, som også kan bli 6 mot 4, hvis motsatt back går med fram (”Coachingen”av øvelsen avgjør det). Dersom forsvarende lags keeper gjør en inngripen SKAL han sette i gang en av midtbanespillerne som tar initiativ. Spillet kan nå fortsette mot mål, eller stoppes etter IGANGSETTINGEN. (Igjen avgjør coachingen av øvelse og vektlegging av momenter akkurat det.)

Keepermomenter: Taktiske valg ved igangsetting av spill, posisjonspill/forflytning, kommunikasjon, skudd/mottak, inngripen ved innlegg.

Spillestil - “shadow” 1

Figuren viser en kombinasjon; keeper, bred back, offensiv midtbanespiller, kant - med påfølgende innlegg.

Følg ”ballrute.

Keeper starter øvelsen gjennom en presis igangsetting til ”bred back”. Midtbanespilleren har utført et bueløp og mottar ball fra backen. Kontrollerer ballen og slår pasning til kantspilleren som sørger for presise innlegg.

Spissene gjennomfører bueløp og innløp mot avtalte soner/ ”stolper” Keeperne opererer alene, og ved dødball er det ny igangsetting fra 5 meter. Ved inngripen ellers velger han distribusjonsalternativer: Kast med overarm til ”bred back”, ”bowling-kast eller pasning fra bakken (det mest sikre). Øvelsen skal gjennomføres ”synkront”. Keeperne starter angrepene samtidig, til samme side. Det byttes oppspillside etter avtale.

Spillestil - “shadow” 2

• Gjennomføring: Se tidligere beskrivelse, og følg ”pasningsruta” og spillernes bevegelser.

Denne varianten åpner med presis igangsetting fra keeper til ”bred back”. Spilleren kontrollerer ball og fører inn i banen. KAN også få den i medløp innover i banen, og slår pasning til offensiv midtbanespiller som har startet i BRED posisjon, stikker inn i banen og mottar pasningen fra backen. Mottar og ”finner” pasningsløsning med kantspilleren som har gjort en MØTE-STIKKE bevegelse.

Mottar ball og slår innlegg. Spissene gjør sine bevegelser.

Keeper gjør sine valg, og distribuerer i forhold til de situasjoner han kommer i.

Gjennomføres ”synkront”, med avtale om begge veier. Angrepsstart mot både høyre og venstre.

Spillestil - “shadow” 3

• Gjennomføring: Full bane . Full tropp (noen posisjoner har en/to spillere som utfører det samme)

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

>>

41

>> • Gjennomføring: Se tidligere beskrivelser, følg ”pasningsruta” og spillernes bevegelser.

Keeper starter med presis igangsetting på sin back. Starter dypt, ut og fram. Får ball i medløp og slår pasning til SENTRAL midtbanespiller som HAR utført et bueløp. Det bringer spilleren i god posisjon for mottak og videre orientering. Pasning slås til offensiv midtbanespiller som har startet i bred posisjon og som er på vei inn i banen.

Pasning mottas og kontrolleres. Kantspilleren har utført en MØTE-STIKKE bevegelse og viser med sin bevegelse om ballen skal slås ”på fot”, ”inn i bakrom” eller en ”tenkt” ball mellom back og stopper. Derfra slås innlegg etter hvor kanten har mottatt ballen. Angrepsbevegelsene gjennomføres, og keeperen opererer alen og gjør sine involveringer og igangsettinger etter som situasjonene utvikler seg.

Gjennomføres ”synkront”, og med avtale om angrepsstart til både høyre og venstre side.

Spillestil - “shadow” 4

• Gjennomføring: Se tidligere beskrivelser, følg ”pasningsruta” og spillernes bevegelser.

Keeperen setter i gang en av midtstopperne med valg distribusjonsteknikk.(Kast eller pasning med fot). Midtstopper tar med backen på vei fram. Slår pasning ut ,rykker framover og mottar pasning (denne kombinasjonen kan gjøres med ett-touch spill).

Offensiv midtbanespiller har igjen startet i bred posisjon, men er på vei inn i banen og mottar ballen. Kantspilleren har utført MØTE-STIKKE bevegelse og viser hvilket pasningsvalg han ønsker. ”på fot”, ”inn i bakrom” eller den ”tenkte” pasningen mellom en back og midtstopper. Posisjonen han får gir innleggsposisjon og det slås inn i boksen til angriperne og keeperen som kjemper om ballen. Keeperen setter så spillet i gang i forhold til oppstått situasjon.

Gjennomføres ”synkront”, og angrepsstart fra både høyre og venstre side.

Keepermomenter: Øvelsene gir teknisk påvirkning gjennom UTFØRELSEN av kast/ spark ved igangsettingene av øvelsene.

Også inngripen i feltet etter innlegg og skudd/mottak, dersom angrepene avsluttes med det, gir teknisk påvirkning. MEN

KEEPERTRENING viktig i disse øvelsene er at keeperen får gjennomgang av taktiske varianter, samhandlingsmuligheter lagets spillestil åpner for. Gjennom å utføre dette SAMMEN med spillergruppen. Forståelsen for andre spilleres valg og muligheter øker keeperens valgsikkerhet. Det er avgjørende for hvor fort keeperen ser spillsituasjonene i kamp og hvordan valgene og hvor fort disse kan tas når situasjonene oppstår i kamp.

Spill 4:4/5:5 + keeper og vegger

Øverst til venstre (1) ”Tverrligger” 6 baller på 16-meteren. Poeng ved treff av tverrligger Øverst til høyre (2) ”Nettsus” 6 baller, varier avstanden til mål. Fra posisjonen hvor ballen ligger skal ballen skytes mot mål. Poeng når ballen treffer nettet, og kun da.

Nederst til venstre (3) ”Innsiden” 6 baller. 3 på hver side av 16-meteren.

Markører i mål, 1 meter fra hver stolpe. Bruk av innsidespark, begge føtter. Poeng når ballen treffer mellom stolpe og markør, langs bakken.

Nederst til høyre (4) ”Firkantene.

6 baller på 5-meteren. Poeng for hvert treff inne i firkantene. Varier størrelsen på firkantene i forhold til nivå på utøverne. Sidene kan være 6 meter i liten og 10 meter i stor firkant.

Keeper konkurranse 2

• Gjennomføring: Spilløvelse, ”smålagsspill”, ”Kamp/Turneringsform” Bane: Dobbel 16 meter.

NB! Ballsentraler i to av hjørnene på banen.

Spill 4 mot 4 / 5 mot 5.

Kan spilles med offensive vegger som vist på figuren.

Avtale om antall touch i spillet. Både inne på banen og for de offensive veggene.

Spillet starter ved at ballsentralen slår pasning langs bakken inn til ”sin” keeper.

Nivået på keeperne gir avtale om antall touch de skal ha.

Når et angrep avsluttes med skudd/heading utenfor eller over skal ny ball RASKT settes i gang fra ballsentral til keeper i det målet det er avsluttet imot. Ved redninger, klareringer som ”normalt” skulle gitt corner skal keeper på motsatt side RASKT motta ball fra ballsentral og nytt angrep etableres.

Keeper kan KUN bruke føttene ved mottak fra ballsentralene. Fører til bruk av korte, raske pasninger til medspillere inne på banen. Hvis tidsfaktoren tilsier det, brukes lengre pasningsalternativer til de offensive veggene.

Keepermomenter: Pasningsmottak, pasningsvalg ved kast og sparkteknikker, posisjonsspill/forflytning, kommunikasjon, skuddmottak, duellspill ved 1 mot 1-situasjoner og ved innlegg fra sonespillere.

Keeper konkurranse 1

Øverst til venstre: ”Treffsikker” 6 baller spredt i 5-meteren. Målet er å treffe; Alternativ 1: Midtsirkelen, alternativ 2: Halvsirkelen på egen halvdel, alternativ 3: Halvsirkelen på motsatt banehalvdel. Poeng pr. treff. Øverst til høyre: ”Kasteren” 6 baller spredt i 5-meteren. Ta opp ball. Utfør et riktig rytmisk kast. 6 ”bowlingkast” gjennom de små målene, og 6 overarmskast inn i de store målene. Varier størrelsen på disse målene. Poeng pr. treff.

Nederst til venstre: ”Trakta”.

6 baller på eller inne i 5-meteren. Bruk en eller begge ”Traktene” ute på banen som treffpunkt. Poeng pr.. treff.

Nederst til høyre: Variant av ”Nettsus”.

Plasser ballene skrått ut fra målet. Varier avstanden etter nivå. Poeng ved treff i motsatt nettvegg. NB! Direkte i nettet.

Keeperkonkurransene kan /bør gjennomføres med variasjon mellom spark og kast.

Flere øvelser enn ”Kasteren” egner seg for å bruke kast. Teknisk utførelse, presisjon og et konkurransemoment gir muligheter for god, variert og artig trening.

• Beskrivelse av øvelsene:

42 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

25 år med Fotballtreneren Norsk Fotballtrenerforening fyller 25 år i år. Det gjør da også medlemsbladet Fotballtreneren.

Her får du en oversikt over alle utgavene av Fotballtreneren gjennom 25 år, med stikkord for innholdet i hvert enkelt blad.

Tidligere utgaver av Fotballtreneren vil i løpet av nærmeste framtid bli mulig å kjøpe som nedlastbare pdf-utgaver via våre nettsider. Følg med på trenerforeningen.no for nærmere informasjon.

Nummer 1 – 1987 Les mer om blant annet:

• Alt om NFT • Fotball og jus • Nordisk trenertreff • Fra kontakt til kontrakt • Hvordan score flere mål – Nils Arne Eggen • Utapå er alle ikke like – Otto Ulseth • Vintertrening i Bodø • Trening av yngre

Nummer 2 – 1987 Les mer om blant annet:

• 1987 – det offensive fotballåret • Fotball og jus: Om Forbundstinget og Brobakken-saken • Tør vi tape? – Joar Hoff • Teknisk trening på seniornivå • Fotballtinget 1987 • Trening i England og Norge • Fotballederens rolle • Analyse av VM-scoringene – Egil Drillo Olsen • Sesongforberedelser i Vålerenga • Backens oppgave i angrep

Nummer 3 – 1987 Les mer om blant annet:

• Fotball og jus • Hvordan score flere mål, del 2 – Nils Arne Eggen • Å jobbe som landslagssjef – Tord Grip • En høstuke i Bryne • Ta vare på klubbkulturen

• Bedre teknisk trening • Angrepsteknikk fortsatt det viktigste • Om trenerlojalitet • Lite lurt å gi treneren sparken • Ny trenerkontrakt

Nummer 4 – 1987 Les mer om blant annet:

• Fotball og jus • Nei til straffespark • Et helsefarlig yrke?

• Derfor ble Moss seriemestre – Svein Grøndalen • Hvorfor svensk trener?

• Om spillestil – Egil Drillo Olsen • Fysisk vintertrening – Åke Fiskerstrand • Om tribunevold • Kampen – for mange og for viktige • Med U16-laget til EM

Nummer 1 – 1988

• Hvorfor gikk U17-laget til EM – Ingvar Stadheim

Nummer 2 – 1988 Les mer om blant annet:

• Fotball og jus • Den nye generalsekretæren • Morgentrening i KIL • Flankespillerens rolle – Terje Svensson og Morten Larsen • Trenerstudie i fotball – Teddy Moen • Slik jobber jeg – Erik Brakstad • Angrepsøvelser • Spillestil – Kjell Dybvik og Henrik Aasbø • Hvorfor gikk jr.-landslaget til EM – Ingvar Stadheim • IFK-stil i LSK – Øystein Ottesen • Frykt for talentkrise – Arnfinn Ingjerd • Nordisk trenersamarbeid – Rune Titlestad • Restitusjon og trening i sesongen – Asle Geir Johansen • Om fotball og talentutvikling – Andreas Morisbak

Les mer om blant annet:

• Fotball og jus • Større krav – Tord Grip og Andreas Morisbak • Middelmådigheter og penger – Johan Kaggestad • Om spillerholdninger • Spillestil i Sunndal – Jarl Torske • Spillestil i Djerv 1991 – Svein Hammerø • På impulssamling med landslagssjefen • Kongsvinger, 5 år i 1. divisjon – Even Pellerud • Fotball og formutvikling • Nordisk trenerseminar

Nummer 3 – 1988 Les mer om blant annet:

• Ingvar – den nye sjefen • Landslagssjefen D-oppgave • Vi ”slo” Skottland 8-5 – Egil Drillo Olsen • Anlegg og fotballtrening • Ungdomsfotball i Norge • I angrep med Ørn, Moss og Rosenborg – Roar Breivik • Kontringen – et forsømt kapittel – Anders Giske • Spillestil – Tommy Svensson • EM-sluttspillet – Rune Titlestad • Egentrening i norsk toppfot-

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

ball – Jan Petter Hagen • Analyse av non-amatør-systemet • Talentutvikling – noe også for klubber i lavere divisjoner – Nils Sverre Haug

Nummer 4 – 1988 Les mer om blant annet:

• Rosenborg i angrep – Bjørn Hansen • Derfor vant Rosenborg – Otto Ulseth • Slik Ingvar ser det • Positivt årsmøte • Statutter NFT • En svenskes erfaringer i Norge – Stefan Lundin • Fysisk testing i Brann – Rolf Sæterdal • Toppfotballprosjektet – Arnfinn Ingjerd • Lang vei til 1. divisjon – Dagfinn Rognmo • Slik har jeg det som spiss – Jan Åge Fjørtoft • Slik jobber jeg – Trine Lise Andersen • Spillestil – Svein Ivar Sigernes • Trener fotballspillerne for lite?

– Geir Svardal

Nummer 1 – 1989 Les mer om blant annet:

• Slik Ingvar ser det • A-landslagets treningsleir – Anders Fægri og Ingvar Stadheim • Samspill er stikkordet • Slik jobber jeg – Torfinn Overn

>>

43

>> 25 år med Fotballtreneren • ”Inside” i Liverpool – Bjarne Berntsen • Hvorfor fotball innendørs?

– Per Ulseth og Andreas Morisbak • Rapport fra UEF-kongress • Nytt aktivitetslederkurs

Nummer 2 – 1989 Les mer om blant annet:

• Stords vei mot toppen – Brede Skistad • Utvikling enkeltspelarar er det viktigaste – Karl Henrik Strandabø • Om restitusjon – Asbjørn Gjerseth • Rapport fra keeperseminar – Arnfinn Ingjerd • Slik Ingvar ser det • Midtbanestrategen – han må utvikles – Egil Drillo Olsen • Det nye B-kurset • Bygda og ballen – Andreas Hompland • Kommunikasjonsutvikling i fotball – Jarl Torske • Ta begrepene alvorlig – Kjetil Elvebakken • Læringsmiljø og sosialt samspill – Frank Sourza • Fra helt til syndebukk på 6 kamper – Otto Ulseth

Nummer 3 – 1989 Les mer om blant annet:

• Fyllingens vei mot toppen – Kjell Tennfjord • Slik Ingvar ser det • Avslutning etter innlegg – Åge Hareide • Slik trener vi i Rapid Wien – Jan Åge Fjørtoft • Fra en fotballtreners dagbok – i Faaberg og VIF – Arnfinn Ingjerd • Derfor ble Lillestrøm SK seriemester – Per Kristian Torvik • Ta målvakten på alvor – Frode Grodås • Trondheim uten rekruttering i 2000? – Arnfinn Ingjerd • Om talentutvikling i Bergen – Otto Natland

• Hvilken rolle skal NFT ha? – Terje Skarsfjord og Andreas Berg • Seminarrapport fra Malmø – Bjarne Berntsen

Nummer 4 – 1989 Les mer om blant annet:

• Min jobb som talentututvikler – Bjørn Hansen • Klubb-krets-NFF – på samme lag inni 90-åra – Geir Navarsete • Nå må vi gjøre det – Andreas Morisbak • Trenerforum – miljøfaktor og pådriver – Jarl Torske • Slik Ingvar ser det • Mr. X – Egil Drillo Olsen • Derfor ble Viking cupmestre – Jan Gunnar Hult • Oslo-fotballen i krise – Rune Titlestad • Tema: Treningsleir – Svein Bakke og Øystein Ottesen • Strømsgodset IF mot toppen igjen – Einar Sigmundstad og Harald Ramsfjell • Resten gode nok? – Erik Mørland • Fotball og jus • Malmø FF – en modell for Norge? – Øystein Gåre • Sier ja til nytt seriesystem – Odd Flattum • Hvorfor nytt seriesystem?

• Si nei til nytt seriesystem – Arnfinn Ingjerd

Nummer 1 – 1990 Les mer om blant annet:

• Kvinnelandslaget mot nye mål – Even Pellerud • Talentutvikling i NFFs regi – Eva Amble • Den lange pasningen – Harald Solvik • Bedre holdning hos jentene – Svein Hugaas • Hamarøy kommune satser på fotballen – Per Eidsvik • Treneren på besøk hos medisinmannen – Peter Mykleset • Kan innendørsfotball høyne

nivået? – Alf Inge Notkevitch • Flankespilleren – Egil Drillo Olsen • Rapport fra NFT-seminar om talentutvikling – Rune Titlestad • På seminar med Bjørn Hansen – Asle Geir Johansen • Talentutvikling i Lyn-Wang – Lars Tjærnås • 10 år med Lyns guttelag – Jørgen Østvold • Debatt om talentutvikling – Andreas Morisbak

Nummer 2 – 1990 Les mer om blant annet:

• En rolle i forandring – Arnfinn Ingjerd • Samhandling, veien til suksess – Nils Arne Eggen • Treneren er trener-leder – Svein Erik Figved • Trenerens lederrolle – et lite påaktet område – Terje Wahl • Slik Ingvar ser det • Vi skal bryte barrierer – Jan Åge Fjørtoft • Sidebacken – Egil Drillo Olsen • Slik jobber jeg – Otto Ulseth • Hurtighet og utholdenhet i talentutviklingen – Bjørn Hansen • Fotballspelarar og løpstrening – Asle Geir Johansen • Utvikling av hurtighetsegenskaper – Magne Wullum • Keeperjobben større enn du tror – Jarl Torske • Overlapping med guttelag – Stein Gisle Alvestad • Om doping

Nummer 3 – 1990 Les mer om blant annet:

• VM-analyse • Hvorfor vant Vest-Tyskland – Terje Skarsfjord • Midtbanen som trumfess – Anders Giske • Om Argentina – Tord Grip og Lars Lagerbäck • Om England – Bo Johansson og Lars Arnesson • England tilbake i toppen –

Teddy Moen • Tall og tanker fra VM – Egil Drillo Olsen • Om Italia – Bo Johansson og Lars Arnesson • Om Sverige – Lars-Åke Bäckström, Kenneth Hedström og Kurt Liander • Om allsidighet i fotballtreningen – Geir Austvik • Slik jobber jeg – Per Mathias Høgmo • For krevende norsk trening – Rune Bratseth • Keepers rolle i et lag – Tom R. Jacobsen • Keepertrening – tidkrevende hokus-pokus? – Ola By Rise

Nummer 4 – 1990 Les mer om blant annet:

• Slik spiller A-landslaget – Egil Drillo Olsen • 3-5-2-1 i Sandefjord – Terje Svensson • Rosenborg BK – trippelmester 1990 • Fra ”hurrafasen” til konflikt – Jens Hansen • Slik jobbar eg – Harald Aabrekk • Da Asker tok revansj – Eli Landsem og Hans Knudsen • Rapport fra forbundstrenersamlingen 1990 – Lars Tjærnås • Rapport fra Vejle-seminaret 1990 – Pål Berg • – Jeg, en syndebukk? – Reidar Thingstad • Fotball og jus • Vil norsk fotball ut i Europa? – Bjørn Hansen

Nummer 1 – 1991 Les mer om blant annet:

• Slik spiller Molde FK – Åge Hareide • Slik spiller FFK – Øyvind Nilsen • Slik Drillo ser det • Talentutvikling i Hordaland – Johan M. Thuestad • Talentutvikling i småklubbene – Børge Rannestad

44 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

• Trening av avslutteren – Lars Tjærnås • Egentrening – Finn Halvorsen • Testing av spenst og hurtighet – Carl-Henrik Bergsjø • Modell for teknisk trening – Reidar Vågnes

Nummer 2 – 1991 Les mer om blant annet:

• Læring og motivasjon i fotball – Edvard Befring • Lagorganisering, spillsystemer og detaljer – Anders Fægri • På impulssamling med Åge Hareide – Helge Røsvik • Med Elverum fra 4. til 1. divisjon – Stein Karlsen • Avslutningstrening – Morten Larsen • Slik Drillo ser det • Sportsplan – Øystein Gåre • Standfoten – en undervurdert kroppsdel – Arnfinn Ingjerd • Slik jobber jeg – Saihou Sarr • Revidert C-kurs • Nye utfordringer for norske talenter – Helge Søvdsnes • Utvikler vi juniorspillerne rett?

– Geir Bjørkavaag • Styrketrening for fotballspillere – Per Egil Refsnes

Nummer 3 – 1991 Les mer om blant annet:

• Før, under og etter konkurrencen – Jens Hansen • Slik Drillo ser det • Ballerobring – Åge Steen • Utviklingsmål for talenter • Trenerkontrakt • Fotball og jus • Blikk og muskelbruk før treffet – Alf Gustavsen • Om snillisme og antisnillisme – Gisle Espolin Johnsen • Har du et positivt menneskesyn? – Øyvind Nilsen • Fra en urmakers liv – Simen Skjønsberg • Fotball-hinderløype – Per Otto Kjeljebakken • Målmannen – en ener – Roy Martinsen

• Kapasitetsanalyse av målmannen – Bjørn Hansen • Valg/utnevnelse av kaptein – Nils Sverre Haug

Nummer 4 – 1991 Les mer om blant annet:

• Derfor ble Viking seriemester -91 – Benny Lennartsson • Asker vant ”The Double” – Eli Landsem • Hvorfor vant Strømsgodset Cupfinalen? – Einar Sigmundstad • Ei treningsuke i Start – Brede Skistad • Om treneransvar – Per Stokstad • Om spillerjakta – Nils Johan Semb • Slik Drillo ser det • Derfor gikk U18 til EM – Bjørn Hansen • Om testing – Nils Johan Semb • Slik proffene ser det – Anders Giske • Styrketrening i fotball – Per Egil Refsnes • Ungdomstrening i HSV og Werder – Jan Petter Knutsen • Aafk mot Tippeligaen – Olav Grønningsæter

Nummer 1 – 1992

Per Egil Ruud • Talentutvikling – sett fra Rogaland – Asgeir Kleppa • Slik trener jeg I – Tarje Nordstrand Jacobsen • Slik trener jeg II – Yvonne Råket • Toppfotballkultur og talentutvikling – Jens Vik

Nummer 2 – 1992 Les mer om blant annet:

• Praktisk mental trening – Vidar Davidsen • Assistenttrenerens rolle –Trine Lise Andersen • Min øvelse – Reidar Vågenes • Rekrutteringsarbeidet og langtidssvingninger – Tore Haga og Dag Østerdal • Liv laga for toppfotball i distriktene? – Finn Salvesen • Trening – en livsstil – Paul Wilson • Slik Drillo ser det • Rosenborg-modellen – Otto Ulseth • Spilleren den sentrale ressurs • Øvelser for godt pasningsspill • Hvordan utvikle den taktiske delen av pasningsspillet – Bjørn Drillestad • Slik trenar eg I – Tore André Flo • Slik trenar eg II – Trine Lerum • Fotball og jus

Les mer om blant annet:

• Tema VM-sølv -forberedelse – Even Pellerud -semifinalen og finalen – Trine Lise Andersen og Hanne Kristiansen -oppsummeringen – Even Pellerud • Min øvelse – Lars Tjærnås • Ballkontroll i angrepsretningen – Bjørn Hansen • Slik Drillo ser det • Trenerrollen – Svein Erik Figved • Fotball og jus • Vintertrening i LSK – Ivar Hoff • Fotball for barn, en treningseller læringsaktivitet – Kolbjørn Rafoss • Sats på aldersbestemt fotball –

Nummer 3 – 1992 Les mer om blant annet:

• Det nye bronselaget – Bjørn Hansen • Løpsteknikk i fotball – Erlinggur Johansson • Bedre smidighet – bedre fotballspiller – Roar Robinson • EM-analyse -Danmark – Andreas Morisbak -Finalen -Sverige – Morten Larsen • Hva er, og hvordan utvikles en vinnerkultur – Arne Sæbø • Slik Drillo ser det • Hvordan utnytte gjennomløperen – Åge Hareide

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

• Hvorfra og hvortil bør innlegg slåes – Asgeir Kleppa • Fotball og jus • Tanker om norsk toppfotball – Hallvar Thoresen • Ikke gjør som Drillo sier – Andreas Morisbak • Min øvelse – Per Høgmo

Nummer 4 – 1992 Les mer om blant annet:

• Prosjekt OL-96 kvinner, testing av max 02 – Eli Landsem og Ole Erik Dammen • RBK bør trene 15-20% mer – Oddbjørn Floan, Nils Arne Eggen og Jan Helgerud • Langtidsplanlegging og spillerkarriere – Pål Berg • Koordinasjon og teknikktrening • Kampanalyse på klubbnivå – Terje Berg • NFF og spillestil – Øyvind Larsen • Rapport fra Forbundstrenersamlingen 1992 – Reidar Vågenes • Hvorfor slo Norge U21 England – Jarl Torske og Anders Fægri • Norske spillere invaderer England – Gunnar Halle • Står England på stedet hvil? – Jarl Torske • Prosjekt VM-98 • Min øvelse – Tore Rismo

Nummer 1 – 1993 Les mer om blant annet:

• Vinnerkultur i Kongsvinger – Per Brogeland • Testing av aerob utholdenhet – Ole Erik Dammen • Tema barnefotball -Fotball for unge spillere, et psykologisk perspektiv – Yngvar Ommundsen -Talent er ikke nok – Bernt R. Nilsen -Når barn leker fotball – Gunnar Tveit

>>

45

>> 25 år med Fotballtreneren -Barns hverdag, barns fremtid, ditt ansvar – Rune Titlestad • Med Rosenborg ut i Europa – Ola By Rise • Keepertrening – Tor Spjelkavik • Slik trenar eg – Per Olav Sætre • NFF og fotballferdigheter – Andreas Morisbak • Nye DA-engasjement • Min øvelse – Harald Aabrekk

Nummer 2 – 1993 Les mer om blant annet:

• Slik Drillo ser det • Slik Even ser det • Et stykke igjen, men vi kjenner veien – Bjørn Hansen • Norges juniorlandslag ”Down Under” – Helge Søvdsnes • Prestasjonsutvikling i fotball, tradisjon eller vitenskap – Rolf Ingvaldsen • Trening av individuelle ferdigheter – Steinar Høgtun • Mental trening – Asbjørn Gjerset, Tom Morten Svendsen, Arne Vilberg • Noe å falle tilbake på – Morten Wolden • Om jentefotball • Serieforeningen, toppklubbenes interesseorganisasjon – Boye Skistad • Fotball og jus • Om å tenke litt – Asgeir Kleppa • Om keepertrening – Arne Sæbø • Min øvelse – Nils Johan Semb

Nummer 3 – 1993 Les mer om blant annet:

• Slik Drillo ser det • Slik Even ser det • Tema: Trenerrollen -Egenfilosofi for trenergjerningen – Odd Kjørmo og Leif Roar Falkum -En fotballtreners forunderlige lille verden – Bjarne Rønning • Prestasjonsutvikling i fotball – Rolf P. Ingvaldsen • Keepertrenerkurs med Frans Hoek – Otto Natland og Jan

Petter Knudsen • Tema: Talentutvikling -Ja til forskjellsbehandling – Åge Steen -Kart for spillerutvikling – Andreas Morisbak • Læring av treningskvalitet – Harald Inge Andersen • Fotball i skolen – noe for NFF? – Jens Vik • Ungdomstrenerkurs – Trond E. Eriksen

Nummer 4 – 2003 Les mer om blant annet:

• Slik Even ser det • Trondheims-Ørn, fra fiasko til jubelscener – Hans Petter Larsen • Nå også dametrener – Svein Hammerø • En sammenligning av Norges og Sverige spillestil i angrep – Per Mathias Høgmo • Intervju med Drillo og Tommy • Et tilbakeblikk med tanke på fremtiden – Per Brogeland • Betyr fotballen noe i lokalmiljøet? – Gunnar Tveit • Søkelys på fotballen i Gudbrandsdalen – Jan Olav Solstad • DA-stafetten: Mål-krav-konsekvenser – Terje Liknes • Talentutvikling og trenarstatus – Reidar Vikebakk • Start-junior: Hvem blir toppspillere – Teddy Moen • Nye tanker i minigutt-fotballen – Svein Hugaas og Teddy Moen • Lite nytt på trenerkongress – Teddy Moen og Svein Hugaas • Den nye keeperrollen – Erik Ruthford Pedersen • Min øvelse – Odd Einar Fossum

Nummer 1 – 1994 Les mer om blant annet:

• Slik Drillo ser det • Slik Even ser det • Bodø/Glimt superlag – igjen – Trond Sollied • Dribleferdighet og taktiske

valg – Harald Inge Anderssen • Den nye keeper-rollen, del 2 – Erik Ruthford Pedersen • Angrepseffektivitet – en analyse av Norges VM-kval. kamper – Kolbjørn Rafoss og Herbert Zoglowek • Tema: Talentutvikling -Ungdomsfotballen ønsker endring – Henning Olstad -Tilpasset matching avgjørende for prestasjonene – Teddy Moen -Talentutvikling – problemermuligheter – Otto Natland -Talentutvikling i Vadmyra IL – Espen Steffensen • 10-års jubileum for Lyn-Wang – Bjørn Nilsen • Sats på aktivitetslederkurset – Andreas Morisbak • Om å tenke WA i Japan – Hans Knutsen • Fotball og aerob utholdenhet – Oddbjørn Floan og Nils Arne Eggen

Nummer 2 – 1994 Les mer om blant annet:

• Slik Even ser det • Slik skal en fotballskole være • Ny keeper-litteratur – Arnfinn Ingjerd • Prestasjonsutvikling i fotball – Rolf Ingvaldsen • DA-stafetten – Geir Jenshus • Stolpe ut eller stolpe inn – Kolbjørn Rafoss og Herbert Zoglowek • Fotball og skole: Bryne – Jens Vik • Trenar 2 i staden for assistenttrenar – Einar Magne Skeide • Slik trener jeg – Jon Inge Høiland • Tema: Barnefotball -Gi barna leken tilbake – Per Egil Mjaavatn -Taktikk, teknikk, etikk – Øivind Aschjem -Gla´fotball for de små – Oddrun Hyttdalen m.fl.

-11 råd om trening av barn • Fotballkampen – den kontrollerte konflikten – Øyvind Larsen

Nummer 3 – 1994 Les mer om blant annet:

• Slik Even ser det • ”Gøy med fotball” – nå på video – Arnfinn Ingjerd • VM-analyse: -Norge – ikke opp mot sitt beste – Andreas Morisbak -Slik Drillo ser det -Brasil – like gode i forsvar som i angrep – Åge Steen -Sverige – VMs mestscorende – Lars Tjærnås -Italia – bedre og bedre – Andreas Morisbak -Variasjon hos de beste – Andreas Morisbak -Fair play – Sigmund Loland -Dødens gruppe – Kolbjørn Rafoss og Herbert Zoglowek -Fra ”Fotballmagasinet” • Samarbeid DA-krets-klubb? – Jarl Torske • Trening av styrke, spenst og hurtighet – Arnfinn Ingjerd • Deltakerliste C-kurs 1994 • Fotball – brekkstang til et bedre liv – Helge Søvdsnes • Fotballkampen – den kontrollerte konflikten, del 2 – Øyvind Larsen • Slik trenar eg – Karl Oskar Fjørtoft • Akutte idretsskader og deres skadebehandling – Svein Nilsson

Nummer 4 – 1994 Les mer om blant annet:

• Årsmøte • VM 1994 • UEFT Symposium • NFT fagseminar • Spillerutvikling – Andreas Morisbak • NFF informerer • Slik Even ser det • Slik Drillo ser det • Spillestildebatten – Arne Sæbø • Cupfinalelagene kvinner • Cupfinale menn • Fotballpsykoloig del 1 – Terje Svensson • Fotball og jus • Effektiv fotball – Egil Drillo

46 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

Olsen • Hødd – spillerutvikling i havgapet – Eldro Skeide

Nummer 1 – 1995 Les mer om blant annet:

• Spennende elitetrenerseminar • NTG-fotball – for framtida?

• Jenter blir ikke fotballidioter • Fotballsøndag – for NTG og NFF • Fotballpsykoloigi del 2 – Terje Svensson • Drillos spalte • ”Baksida” – en dristig spalte?

Nummer 2 – 1995 Les mer om blant annet:

• Tema: Breddefotball • Begrepsforvirring av Even • Kjenner´u jussen?

• Øvelser • Fotballpsykologi del 3 – Terje Svensson • Fotnoter og trenertricks • SoccerPal – fotballens jojo?

Nummer 3 – 1995 Les mer om blant annet:

• Bevegelsene er viktigst • Et forsøk på kampvurdering • Fotball og intensitet • Øvelser • NFFs breddesatsing • Evens kommentar • Fotnoter og trenertriks • Trenertreff på landskamp

Nummer 4 – 1995 Les mer om blant annet:

• Hvem er du, Eggen?

• Ajax – verdens beste fotballklubb?

• Innkast fra Larsen • Tema: Cupfinaleseminaret

• Fysisk arbeidskapasitet i fotball • Er trenerne gode nok som ledere?

• Tippeligaen – sparring eller underholdning?

• UEFTs trenersymposium på Kypros

Nummer 1 – 1996 Les mer om blant annet:

• Drillo: - Stutumer i norsk fotball • Går norsk fotball i retning av DDR-light?

• Kostholdsråd til fotballspillere • Even om Ol-forberedelser • Framtidas fotballøvelser • NFT er 10 år • Bjørn Hansen favorittøvelse • Fotball+gymnastikk=sant • Bruk av data i fotballtrening

Nummer 2 – 1996 Les mer om blant annet:

• Hege – fra Momoen til Atlanta • Even – de siste OL-forberedelser • Barnefotball – utvikling eller frafall • Slakter vi talentene våre?

• Keeperøvelser • Drillo – avkledd uten data?

• Nye FIFA-regler • Turneringssommer

• NFF om toppfotball • Lederskap i norsk fotball – på stedet hvil?

Nummer 4 – 1996 Les mer om blant annet:

• – Mer gjennombrudd • To hundre på seminar • Konsentrasjon ikke bare knyttet til teknikk • Innleggene som fører til mål • Undersøkelse om styrke og utholdenhet • – Vekk med ydmykheten

Nummer 1 – 1997 Les mer om blant annet:

• Morisbak: Ikke enten-eller om spillestil • Fotball-Norge etter Bosman • Gjennom muren • Ikke noe hokuspokus i Clausenengen

Nummer 2 – 1997 Les mer om blant annet:

• Kvinnefotballen på offensiven • D-kurs for alle • Fotballhverdag i Japan • Analyse på løpende bånd • Dommere og trener på lag?

• Voldaprosjektet lever

Nummer 3 – 1996

Nummer 3 – 1997

Les mer om blant annet:

• Yngre landslag skal bli best med ball • For tett kampprogram for norske toppspillere • Drillo om VM-kvalifiseringen • Om dommere – og forholdet til trenere • Cupfinaleseminaret 1996 • Tanker omkring talentutvikling • Joar Hoff om spillerutvikling

Les mer om blant annet: • Liten, stor mann fyller 50 • Unik spelarutvikling • Om å bevare flere lenger • Kvinnelig skiffelse • Ja til forskjellsbehandling • Trenertreff traff godt

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

Nummer 4 – 1997 Les mer om blant annet:

• Heder og ære til Fægri • Sparker stadig lengre • Årsmøte i rekordtempo • Bergenser i førersetet • Gjennombrudd på seminar • Når marginene blir små

Nummer 1 – 1998 Les mer om blant annet:

• Styrketrening i fotball • Opprykk til toppfotballen • Min treningsuke • Trenerrollen i toppklubb • Klareringen – en lite utnyttet ressurs?

• Toppfotball sett gjennom medisinske brilleglass • Spillestil og ferdigheter

Nummer 2 – 1998 Les mer om blant annet:

• Olsen på tomannshånd • Hva kan en trener gjøre for å beholde flere i fotballen?

• Norge-Brasil. Sambafotball på Ullevaal?

• Trenerrollen: Kunst eller vitenskap?

• Fair play og upålitelighetsprinsippet

Nummer 3 – 1998 Les mer om blant annet:

• Trenerprofil • Noen betraktninger fra Frankrike-VM • Min treningsuke • Talentutvikling i tysk fotball • Sportslig utvikling og spillestil i Viking FK

>>

47

>>

25 år med Fotballtreneren

• ”Forstå fotball bedre” • VM-seminar, Frankrike • Til debatt: Trenerrollen i støpeskjeen • Bokanmeldelse: By Rise med en vekker!

• Trenger 8-12-åringer keepertrening?

• Spensttrening for unge fotballspillere • Debatt: Alf Gustavsen

Nummer 2 – 2000 Les mer om blant annet:

Nummer 1 – 2001 Les mer om blant annet:

Nr 3 September 1999

Nummer 4 – 1998 Les mer om blant annet:

• Trenerprofil: Profet i et annet land • Cupfinaleseminaret 1998 • Mine favorittøvelser • Referat fra årsmøtet i NFT • Norsk kvinnefotball mot VM´99 • Historisk triumf av U21-landslaget • Leserbrev • Bokanmeldelse

Nummer 1 – 1999 Les mer om blant annet:

• Trenerprofil: Trenerne må lære seg å prioritere • NTG og Rune Skarsfjord på parti med den kreative individualisten • Treningsprosjektet i FKH • Har serven slått ut holdningsarbeidet?

• Idrettens dopingproblematikk – med et sideblikk på fotball • NFT på internett • Når fotballtreneren kommer i konflikt med klubben • Stikkballer fra det 19. UEFTsymposiet

Nummer 2 – 1999 Les mer om blant annet:

• Trenerprofil: – For flink for sitt eget beste • Skeid-modellen: – Velkommen til fotball • Spillerutvikling på tysk og norsk • Trenger vi hardt arbeid i fotball?

Nummer 3 – 1999

Mollekleiv 2. divisjon Dødball Kvinne-VM Talentfabrikker

ABLERT ET

9.1 1. 1986

ORSK OTBALLRENERFORENING

MInternational aster Coach AS

Les mer om blant annet:

• Trenerprofil: – De overlevende spiller fotball • Tema: 2. divisjon • Hvordan skape avslutninger etter corner og innkast • USA-VM, se NFFs sider • Hurtighetstrenign for unge • Når barn blir produkter i en industri • Keeperrollen og taktikk • Bokanmeldelse: Gruppepsykologi

Nummer 4 – 1999 Les mer om blant annet:

• Trenerprofil: Glasnost og perestrojka på Åråsen • Cupfinaleseminaret ´99 • Øvelser: To favoritter • Essay: Norsk fotball, en reise i fortid og nåtid • Forskning: Aerob utholdenhet og fotballspill • Debatt: 2. divisjon og seriesystemet • Årsmøte i NFT • Forslag til nytt seriesystem

Nummer 1 – 2000 Les mer om blant annet:

• Trenerprofil: Fjordringer med suksess i flate land • Forebygging av fotballskader • Keeperen: Den mest nødvendige på banen • Pedagogisk utfordring: Ferdighetstrening, eksempel: medtak • Studietur: Euro 2000 med NFT

• Trenerprofil: Helt Nils Johan • Gjest: Dommerens utfordringer • Tema: Koordinasjonstrening – sover vi?

• Trenerprofil 2: Rett fra levra hos en av oss • UEFT-symposiet • Ett år med jentefotball • Debatt: Nytt ferdighetsbegrep • Bevegelse er livet

Nummer 3 – 2000 Les mer om blant annet:

• Trenerprofil 1: Per Mathias Høgmo • Tema: Norske toppkeepere defensive på innlegg • Prosjekt: Skaderegistrering i Tippeligaen • Trenerprofil 2: Spennende 2. divisjonshverdag • Leserbrev: Mestring og samhold • Debatt: Kvinnekultur i fotballen • NFTs studietur til EM-2000

Nummer 4 – 2000 Les mer om blant annet:

• Trenarprofil: Håløygjarlen – Terje Skarsfjord • Ny ferdighetsvideo fra NFF • Cupfinaleseminaret: -Debatt landslagssjefer og spillestil -Flovik: Spissfabrikken Tromsø -OL-hylling av Høgmo -Sæterdal: Fysisk trening i fotball -Aabrekk: Ramme og frihet i angrep • Anders Fægri: NFT hva nå?

• Siste fra Hellevik: Over ævne?

• Rapport fra UEFT-kongressen • Årsmøte i NFT

• Trenerprofil: Bokseren som fikk fotballbarn • ”Torpedospiller” – tips fra jugoslavisk fotballkultur • Utvidet målvaktsrolle: Offensiv sweeper • Trener mot dommer?

• Dommeren med på trening • Bergen fotballakademi: Ny type tilbud på videregående skle

Nummer 2 – 2001 Les mer om blant annet:

• Trenerprofil: Speiderprofilen Bryan King • Fokus under stress • Skader i Tippeligaen –registrering og tiltak • Samarbeid NFT og NIH • Cupfinaleseminaret • Danmarks Trænerskole Aalborg • Men langpasningen er ikke død • Bokanmeldelse: Fordypning fotball

Nummer 3 – 2001 Les mer om blant annet:

• Cupfinaleseminar med Rinus Michels • Trenerprofil: Morten Larsen • Handlingsplan og økonomi NFT • Nordlie: NFT som støtte og korrektiv • Olsen: Gjennombruddshissighet • Jåstad: Breakdownangrepet er dødt • Mor Theresa i Norway Cup • Duellkraft • En spion ser skrått • Bedre fotball med bedre utholdenhet

48 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

Nummer 4 – 2001 Les mer om blant annet:

• Trenerprofil: Even Pellerud • Cupfinaleseminaret: -Rinus Michels -Høgmo om ferdighetsutvikling -Suksesskriterier i 2. divisjon -Workshop´ene • NTG mot NTG i juniorfinalen • Konfliktløsning • Hodet og hjertet • Referat fra NFTs årsmøte

Nummer 1 – 2002 Les mer om blant annet:

• Trenerprofil: Howard Wilkinson • Faca-konferansen: Fra vitenskap til praksis • Hvordan lærer vi bort fotballferdigheter • Fotballtennis, sandfotball og putball • Overgang fra 7 til 11 • England til høsten?

• Årets unge trener: Pedagog i kulissene

Nummer 2 – 2002 Les mer om blant annet:

• Trond Sollied i Club Brugge • Årets viktigste historiebok • Opjordsmoen: Hvordan bli bedre i Norge?

• Kritikk av den autoritære mekanikk • Duellferdighet – noen ideer • Debatt: Dreier og Morisbak slår tilbake mot Børrestad • Bokanmeldelse: Rinus Michels

• Rosenborg Spesial!

-Nils Arne Eggen: ”Æ kainn komm plutseli og frøkteli tebake!”

-Juniorlag i skyggen -På lag med skolene -Den tredje mann -An offer You can´t refuse -Skammels teller til 10 • Bokanmeldelse: Ola By Rise har lest NFFs historie – ”Fotball!”

Nummer 4 – 2002

• VM i tall • Årets trenere • Talentutvikling 13-16 år • Presse og trenere • Spillerutvikling i FA • Fotballdimensjoner i teori og praksis • Pasningsdrill • Koordinasjon og hurtighet på tysk • Ikke noe nytt i U19-EM • Stabækstilen • Jenter hos gutta • Krav til indreløper og sideback • Digital fintelekse • Modell for lite land

Les mer om blant annet:

• Trenerprofil: Sverre Dreier – trenernes trener • Willy viser unga • Leserbrev: Stakkars Børrestad!

• Hansen om U19-EM og ferdighetsgapet • Forebygging av hamstringsskader • Brasil – ein verdig og viktig vinnar!

• Husk Cupfinaleseminaret!

• Flere idéer duellferdighet

Nummer 1 – 2003 Les mer om blant annet:

• Engelsk spillerutvikling • Breddekonferansen 2002 • Fotballbibliotek i Mjøndalen • Fotballfabrikken • Fransk spillerutvikling • Kappa med klær til medlemmer • PosiCap-verktøy for trenere • Leserinnlegg: Trøndermodellen • Drillo på turné

Nummer 5 – 2002

Nummer 2 – 2003

Les mer om blant annet:

• Trenerprofil: Deilig å være dansk?

• Steen vil trene jenter hos gutta • Fotballforståelse i flere dimensjoner • Spillerutvikling i Roalds øyne • BDFL-kongressen • Talentutvikling og private skoler • Frigg, Fredskorpset og finter frå Sør-Amerika • Leserbrev: Utbrent?

Les mer om blant annet:

• Årets trener 2002: Ivar Morten Normark • Årets unge trener 2002: DagEilev Fagermo • Institut National du Football • Kretsen bedre enn Vålerenga?

• Trenerens møte med agenten • Bokanmeldelser: -Kampen uten ball -Fotballøvelser • Topptrenerforum i Vestfold

Nummer 6 – 2002

Nummer 3 – 2003

Les mer om blant annet:

Nummer 3 – 2002 Les mer om blant annet:

Cupfinaleseminaret spesial!

• Løft for spiller- og trenerutvikling • Hurtigere spillere i fremtiden

Les mer om blant annet:

• Trenerprofil: Sogndals Svein Bakke • Lene Mykjåland: Min treningsuke

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

• Norsk Clairefontaine?

• Høyt eller lavt press?

• NFF inn i Cupfinaleseminaret 2003 • Hva kjennetegner verdens beste?

• Kåffaverdiene

Nummer 4 – 2003 Les mer om blant annet:

• Trenerprofil: Svein Hansen, Mandalskameratene • Fotballskoler - Sommerens eventyr • Fotballfestivalen 2003 i Lillesand • Uttak til trener-II kurs • Nytt trenerstudium på Sørlandet • Studietur til Gøteborg/Ørgryte • Bruk av video i trening og coaching • Riktig tempo på ballen • «Don’t shoot, I am only the piano-player • Lederskap i fotball

Nummer 5 – 2003 Les mer om blant annet:

• Heldigvis har vi Skeid • Fotballakademi i Kristiansand • Gi oss flere som Tom • Ny redaktør • Toppklubbene skal utvikle toppspillere • Cupfinaleseminaret • NFF informerer • Hamarkamerater med suksess • Min favorittøvelse • Skeid 24 • Hvordan trene og coache handlingsvalg • Holgersens VGS • Studieturen til London

Nummer 6 – 2003 Les mer om blant annet:

• Høyere status for fotballpedagogen

>>

49

>> 25 år med Fotballtreneren • Fag-arroganse dreper gleden • Dette hadde du ikke fortjent • Åge - rett mann for jobben • NFF informerer • Norge trener et nasjonalt akademi • Glimt-suksess etter samling i bånn • Unge norske spillere er ikke fysisk klare • Badlane keeperen må ta • Ballbesittelse vs. gjennombrudd • Korleis hindre fråfallet • Branns fotballgymnas • Årsmøte i NFT • Idiotisk å velge bort 12-åringer

Nummer 1 – 2004 Les mer om blant annet:

• Gode kolleger gull verdt • Gjenskap entusiasmen • Nytt juridisk støtteapparat • NFF informerer – fotballutvikling og prioritering • Vi vant med et spill mange ble glade i • Studieturen til England • Nasjonalt akademi på Helgelandsmoen?

• Mye å hente på mental trening • Ferdighetsutvikling for keepere

Nummer 2 – 2004 Les mer om blant annet:

• Norsk fotball trenger internasjonale impulser • Fornem nød i trenerforeninga • Ønsker flere utenlandske trenere til Norge • Tilstrekkelig internasjonalt • Fotball skal spilles - ikke sparkes • Bedre ungdomsfotball - hvordan?

• Norske dommere holder høy standard • Liten by, stor klubb • Fransk gjestfrihet på sitt beste • NFTs studietur 2004 • Hva bestemmer handlingsvalg og handlinger • SOS - ny samarbeidspartner

• NTG i Brasil • Er ballbesittelse farlig?

• Frigg for fred

Nummer 3 – 2004 Les mer om blant annet:

• Utdanning og erfaring – ingen motsetninger • Trives du med årets mote?

• Slik spiller AS Monaco • Fransk talentutvikling - best i Europa?

• Landslagsjentene tar trenerutdanning • Sats på jentene • Velkommen Roy Hodgson • Kurt Hegre hos Tottenham • Spillerutvikling hos IFK Göteborg • Spillerutvikling 365 i Hordaland • Trener - tross sykdom • Slik jobber de i Argentina • Scandic - ny samarbeidspartner • Favorittøvelsen

Nummer 4 – 2004 Les mer om blant annet:

• 10 gode råd til treneren foran en ny sesong • Noen har gjort en dårlig jobb • Nå er det Frankrike som gjelder • Angrepsfotballens mesterskap • God pasningsferdighet - fotballens sjel • Trenerens dilemmaer • Develop the person - develop the player • La barn være barn • Vellykket tysk trenerkongress • Dette blir en knallhelg • Lag kontra individ • Play like Champions • Trener II-kurs i Molde • Favorittøvelsen

Nummer 5 – 2004 Les mer om blant annet:

• Kontrakten et svært viktig verktøy for treneren • Ny standardkontrakt for trenere • SK Brann, Bergens stolthet!

• Alle disse kommer - kommer du også?

• Innkalling årsmøte i NFT • NFTs handlingsplan 2005-2007 • Det er lov å være god!

• Variasjon viktere enn allsidighet • Trenersamling med franske impulser • Opplev fransk fotball på nært hold • Viktig med agenter som kan fotball • Invitasjon til trenerkurs i England • Favorittøvelsen

Nummer 6 – 2004 Les mer om blant annet:

• Respekt for fellesskapet • Vi trenger impulser utenfra • Slik spiller «nye» Norge • Hardt arbeid og ydmykhet i HamKam • Inne i hodet til en målscorer • Hold fokus på de små oppgavene • Jeg har aldri vært bedre trener enn nå • Bli trenerkoordinator • Tippeligaen er meget bra • Gjennom sesongen med U17 • Opphør av trenerkontrakter • Trenertur til Liverpool • Bokanmeldelser • Favorittøvelsen

Nummer 1 – 2005 Les mer om blant annet:

• Opphør av trenerkontrakter • NFT på studietur til Frankrike • Tilbakespill – den store utfordringen • Fra Ullevaal til Ullensaker • NFFs utdanningsstrategi gir resultater • Innbydelse til Trener-II og Trener-III kurs • Betydningen av valget • UEFT-symposium • Forbundstrenersamlingern • Jentenes nye trener

• Bokanmeldelser • Favorittøvelsen

Nummer 2 – 2005 Les mer om blant annet:

• Keeperrollen i EM 2004 • Ungdomstrener - gleder og utfordringer • På tur med Ringebu-Fåvang FK • Klubben må alltid være viktigere enn treneren • Trenerutdanning i mange varianter • Ferdighetsutvikling er tingen • Behovet for egenutvikling • Etterutdanningstilbud i Kristiansand • Medtak og pasningsspill • Juristens hjørne • Favorittøvelsen

Nummer 3 – 2005 Les mer om blant annet:

• Svennis - erobreren • Vard-akademiet • Leken i sentrum i Real Madrid • Trenerportrett: Tom Nordlie • Samling for toppspillerutviklere • Slik legger du opp den gode treningen • Bruk fotballkretsene • Europa rundt på jakt etter impulser • Fotball for Kids • Bokanmeldelse • Juristens hjørne • Favorittøvelsen

Nummer 4 – 2005 Les mer om blant annet:

• Trenertur til England • Cupfinaleseminaret • Studietur til Spania • Svenske impulser på Island • Skullerud oppsummerer U19EM • Vindbjart – breddeklubb med ambisjoner • Min drømmetrener • Coachingseminar

50 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

• ProffSkolen • NFF informerer • Videoanalyse som verktøy • Fra Kina med utvidet sinn • Juristens hjørne • Favorittøvelsen

Nummer 5 – 2005 Les mer om blant annet: • Årets Tom • Godfotarven • Bedre ungdomsfotball • Samdal ut av sporet • Tippeligaen best i Norden • Magiker fra England • Juristens Hjørne • Favorittøvelsen

Nummer 1 – 2006 Les mer om blant annet: • Sammen blir vi bedre • Keeperskole i Bergen • Trener II og trener II-kurs • Mental trening • Studiereisen til Spania • Frans Hoek • Nei til kunstgress • Favorittøvelsen

Nummer 2 – 2006 Les mer om blant annet:

• Bredde viktig fot topp • Fra Skeid til Liverpool • Treneren og ytringsfrihet • Fotballforskning • Fokus på Fair Play • Besøk hos Bolton og Everton • Sats på pasningen • Regelnytt

Nummer 3 – 2006 Les mer om blant annet:

•Kontrakter og utgiftsgodtgjørelse • Relasjonelle ferdigheter i fotball • Sats på småspill • Hvor er midtstopperne?

• Differensiering i barnefotball

Nummer 4 – 2006 Les mer om blant annet:

Nummer 2 – 2007 Les mer om blant annet: • Besøk hos Everton • Profesjonell ledelse • Om det å være proff • Kunsten å være voksen • Relasjoner • NFF i Argentina

• Juristens hjørne • To verdener – en ball • Debatt: Spillerutvikling • Stadig flere tar kurs • VM-rapport fra Tyskland • Studiereisen

Nummer 5 – 2006

Nummer 3 – 2007 Les mer om blant annet:

• Hva kan vi lære av Argentina?

• Sats ungt • Smålagsspill • Tanker fra Afrika

Les mer om blant annet:

• Liverød: Må bli mer proff • Eggen: Sterk og klar • Nordsteien: Utvikling i RBK • Edel honning • Keeperen i fellesøkta • Utnytt angrepene • Årets trenere • Utviklingen er skremmende • Forsøpling av idretten • Et vitenskaplig argument i spillestildebatten • Å lage mål: Et blikk på språkets betydning

Nummer 4 – 2007 Les mer om blant annet: • Mr. Fotball takker av • Cupfinaleseminar • Dansk utvikling • Viktig jobb • Fysisk testing • Du har rett!

• Favorittøvelsen

Nummer 5 – 2007

Nummer 1 – 2007 Les mer om blant annet:

• Trenerturen til Tyskland -Schalke 04 – en annerledes historie -Viktig ungdomsarbeid -tysk trenerutdanning • Går vi glipp av talenter – og har vi råd til det?

• NFTs viktige rolle • Fysisk trening for ungdom

Les mer om blant annet:

• Norsk kvinnefotball – etter VM – før OL • For mange dårlige utlendinger i Tippeligaen • NFTs årsmøte • Sjela utapå • Toppfotballdebatt • Fire veier mot mål • Moderne ledelse • Gledens teater

• Eggen om trenerrollen • Hareide om basisferdigheter • Cartwright om spillerutvikling

FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011

Nummer 1 – 2008 Les mer om blant annet:

• Vi besøker Ajax • Konge i feltet • 10 gode grunner til å tro på framtida • Trenernes stilling og status • Prestasjoner på bygge videre på • Trenerportrettet: Mons Ivar Mjelde • NFF og trenerutdanningen • Spillerboka

Nummer 2 – 2008 Les mer om blant annet:

• Trenerportrettet: Arsene Wenger • Under Wengers vinger • Sams i Sarpsborg • Spillerutvikling • Hva er viktig i fotball?

• IK Start – en utviklingsklubb • Oppdagende læring på feltet • RBK-skolen • Mer og bedre smålagsspill • Argentina i angrep – hva kan vi lære?

• Talentutvikling i idrett • Den nye keeperen • Cupfinaleseminaret

Nummer 3 – 2008 Les mer om blant annet:

• Talent om gode trenere • Tema barnefotball • Start besøkte Solskjær • Blowin´ in the wind • Brobygging i fotballens Mekka • Kvalitetssjekken – barnefotball • Keepertrening for de yngste • Med flagget på brystet • Nytt og bedre kusrtilbud • Cupfinaleseminaret.no • Hva kjennetegner spissen ved scoring?

Nummer 4 – 2008 Les mer om blant annet:

• Trenerportrettet: Ståle Solbakken • Utviklingstrekk og EM-trender

>>

51

>> 25 år med Fotballtreneren • Minst skader i toppklubber • Lagspill, læring og ledelse • Fotballens utvikling i Brasil og Argentina

Nummer 5 – 2008 Les mer om blant annet:

• Årets trenere • Kontrollforsvar • Trenerturen til England • Hjem med et smil om munnen • Suksess vanskeligere enn motgang • Kan verdens beste keeper komme fra Norge?

• Keeprtrening i klubb • Breddeklubb med eget akademi • Spill og motspill • Hovedtrener vs sportsdirektør

Nummer 1 – 2009 Les mer om blant annet:

• Wilbeks hemmelighet • Vålerenga og barna • Skadene kan forebygges • Viktig barne- og ungdomsbudskap • Team Finnmark • Starten på en ny innetid • Tekniske problemer

Nummer 2 – 2009 Les mer om blant annet: • Drillo-effekten • Unge og gode • Viktig bok om fysikk • Trenerturen til England • Møte med de beste • Forbundstrenersamlingen • Keepertrening

Nummer 3 – 2009 Les mer om blant annet:

• Kult med kultur • Studiereisen til Portugal • Fra Zambia til Real Madrid • Styrketrening for bedre spenst og hurtighet • Keeprtrening • Drillos tankesmie

Nummer 4 – 2009 Les mer om blant annet:

• Satser på barna • Gull i grønne skoger • Den nye toppfotballsjefen • Toppfotballsenteret • Om utvelgelse • Tema nederlandsk fotball • NFF svikter ikke barna • Fotball og læring • Om relativ alderseffekt • På keeperkongress i München

Nummer 2 – 2010

Nummer 5 – 2010

Les mer om blant annet:

• Velkommen til barnas 2010 • Viking har en plan • The Elverum Way • Nye unorske Norge • Prestasjonsmentalitet – hva kan vi lære av verdens beste?

• Forskningsnytt • Trenerturen • Fotballtreneren i kamelonens tidsalder • Status på spillerutvikling • En viktig seier i retten • Grodås i Chelsea – ti år etter

Les mer om blant annet:

• De friske og de rike • Hva lærte VM oss om fotballspillet • Forskningsnytt • Siste nytt om høyere treningsutdanning • Cupfinaleseminaret 2010 • Med Rosenborg til England • Trenerklubben.no • Toppspillere på skolebenken • NFT 25 år • Selvmål av fotballen • Ferdighetsutvikling innen fotball • Vellykket utviklingsmodell • Tre bunnsolide DVDer fra NFF

Nummer 3 – 2010

Nummer 1 – 2011

Les mer om blant annet:

Nummer 5 – 2009 Les mer om blant annet: • Solskjær: La barna få leke • Rehhagel: Sterk og klar • NTFS: Fra good til great • Brølekulturen • Treningsøkta II • Spillerimport og –eksport • Fotballferdigheten • Keepertrening

Nummer 1 – 2010 Les mer om blant annet:

• Keeperen som spiller • Teiturs helt nye liv • Suksess med SAMS • Vi besøker Portugal • Bedre fotball av forskning?

• Forskningsnytt • Om fotballfysiologi • Bevisst strukturvalg • Barnefotballkampanjen • Akademier verden over • Keepertrening • Bjørge Stensbøl om fotball • Trenerforeningens jurister

• Soltvedt tenker bredt • Gjør de gode best • Fotballsjef med trenerhjerte • Slik er Kleiven blitt kvikk, sterk og spenstig • 5er fotball – med spillets idé i spill og kampdimensjonen • Oslo Øst mot Oslo Vest – en stemningsrapport • Spillerutvikling i Stabæk • Hva er en god coach?

• Spillerutvikling i Viking • Forskningsnytt

Nummer 4 – 2010 Les mer om blant annet:

• Nye tider i LSK • Skarphedin - best fra bygda • Verdens beste spillerutviklingsmiljøer • Forskningsnytt • Den kritiske alderen • Slike jenter det vil gamle Norge ha • Arna Bjørnars jentesatsing • VM og keeperne • Keeperskader • Oppskriften på en vellykket fotballskole

Les mer om blant annet:

• Prestasjonsmentalitet • Slik blir Jönssons nye RBK • Nyttig med nett for fremtidens trener • Oppmuntringstilsynet skaper humør i Moelven • Slik spiller de fleste av de beste • Er tidlig spesialisering løsningen?

• Tanker fra en påtroppende trener • Keepertrenerutdanningen • Velkommen til Viking FFO nr. 2 • aPril 2011 • 25. Årgang

baXter om utvikling

mestring er referansen barCa i forsvar

Offisielt Organ fOr

i samarbeid med

Nummer 2 – 2011 Les mer om blant annet:

FOTO: DigiTalspOrT

• Prestasjonsmentalitet – persepsjon • Treneren begrenser utviklingen • De saftigste løpene kommer bakfra • Treningsmetoder i barnefotball • Barcelona i forsvar • Cupfinaleseminaret • Trenerturen til Liverpool • Juristenes hjørne

• Jeg og du i 4-5-1 • Gledens teater

52 FOTBALLtreneren SPESIAL • nr. 2 • 2011