Jul på Tynset 2017

Jul pĂĽ Tynset

Tynsetingen ønsker alle lesere en god adventstid, ei riktig god jul og et godt nytt ür!

I år kan det være

din tur til å vinne BLI ABONNENT PÅ

NETTAVISA TYNS

ETINGEN WWW.TYNSETIN GEN.NO

Tynsetingens konkurranse «Hvor i Tynset er dette?» hadde mange vinnere i fjorårets julemåned.

Og suksessen den konkurransen var for vår del, gjør at vi gjentar denne også i år.

Konkurransen er for våre abonnenter, og er du det ikke anbefaler vi deg sterkt å bli det ved å gå inn på tynsetingen.no og kjøpe ett abonnement.

Nr. 3/2017 -2. årgang Utgitt av: tynsetingen.no Opplag: 10 .500 eks.

Distribusjon: Alle husstander i Tynset, Alvdal, Folldal, Tolga, Os , Røros, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal.

Design og trykk: AD: Ingrid Eggset DMT Alvdal AS • Tlf.: 62 48 97 08 post@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.no

Les Tynsetingen på nett! www.tynsetingen.no

Tre daglige vinnere blir trukket ut som vinnere av henholdsvis ost fra Synnøve Finden, to av tynsetingens spesial-designede krus eller vår egen tynsetingen-buff.

Navn på vinnere offentliggjøres påfølgende dag, og premiene kan hentes hos Cirkle K i Brugata.

I konkurransen er det selvsagt en hovedpremie, og det er intet mindre enn en Santa Kristina-skinke fra Tynsets egen avdeling i Nortura-systemet.

For det er ikke bare denne fine konkurransen vi kan friste med.

Vi har også mest lokalt lesestoff for alle tynsetinger, og alvdøler!

Er du abonnent hos oss har du tilgang til både tynsetingen.no, alvdalmiv.no og vår seksjon midtimmilla.no, med debattstoff, gratulasjoner og dødsannonser.

Et bredere lokalt tilbud på nett får du ikke!

Konkurransen er slik at vi hver dag fra 1.- til og med 24. desember vil presentere et bilde fra vår kommune. «Hvor i Tynset er dette?».

MENER DU Å VITE HVOR DETTE ER, GJØR DU FØLGENDE: Send SMS til 2077 med teksten: TYNSETINGEN JUL etterfulgt av ditt svar, navn og adresse.

Tjenesten koster kr 5,- pr. melding.

Birgitte Garsjø, fra Tynset, ble den heldige vinneren av fjorårets hovedpremie. Hun fikk overrakt premien av fabrikksjef Geir Inge Høistad, som også tok Birgitte med på en omvisning på det flotte anlegget Nortura har på Tynset.

– Jeg er kjempefornøyd med å vinne denne premien, sa Birgitte med et bredt smil til oss før hun dro hjem for å ta den første smaksprøven på den tre kilo, ferdig utbenete, Santa Kristina skinka.

Gi et Tynsetingen-abonnement i

Julegave

På jakt etter julegavtips?

Kjøp et gaveabonnement på nettavisa Tynsetingen/ Alvdal midt i væla.

Vi har laget en egen «julegaveside» der du kan bestille abonnement på nettavisa i enten 6 måneder, 1 år eller 2 år til noen du gjerne vil skal kunne holde seg oppdatert på det som skjer i Alvdal og Tynset.

Vær oppdatert – hver dag, hele døgnet

Vi vet mye om det som skjer i Oslo, London og Paris. Vi er antakelig langt dårligere informert om smått og stort på Telnes, i Brydalen, på Kvikne, Strømmen, Bellingmo eller Plassen.

I en stadig mer kompleks og digital mediehverdag får vi hele verden rett inn i stua via TV, en dataskjerm eller på mobilen.

I dette bildet forsvinner ofte det som er aller nærmest, det som betyr mest for oss hver eneste dag; nabolaget, bygdelivet, det som skjer der du bor og der du er.

Det er dette rommet vi fyller som superlokal dagsaktuell nettavis.

Vi er tett på – hver dag, hele døgnet.

For oss er ingen sak for liten, ingen sak for stor.

Som abonnent på Tynsetingen får du også tilgang til alt innhold på Alvdal midt i væla med på kjøpet.

Som abonnent kan du blant annet: • Lese alt innhold i begge nettavisene • Delta i samfunnsdebatten – skrive leserinnlegg • Kommentere nyhetsartikler eller debattinnlegg

• Sende inn gratulasjoner • Følge med på hva som skjer av arrangementer og aktiviteter i kalenderen • Registrere aktiviteter eller arrangementer i kalenderen • Se dødsannonser • Se eiendomssalg • Lese Skråblikk, kommentarer og kronikker

Enkelt å bestille

Det er enkelt å bestille gaveabonnement via vår «julegaveside»:

https://www.tynsetingen.no/gaveabonnement Her finner du et bestillingsskjema der du fyller inn forespurt informasjon om mottaker av gaveabonnementet og betalingsinformasjon.

Priser

Her er prisene for gaveabonnement: • 6 mnd: kr 900,• 1 år: kr 1 500,• 2 år: kr 3 000,-

Bestill her:

https://www.tynsetingen.no/gaveabonnement Vil du rett og slett bare gi deg sjøl en gave i form av et abonnement på nettavisa Alvdal midt i væla/Tynsetingen, bruker du bare denne linken:

https://www.tynsetingen.no/abonnement

www.tynsetingen.no

Den ligger der så mørk og beskjeden i veikanten nord i Kviknebygda, og enses knapt av dagens veifarende som suser forbi i raske biler.

Men den har stått trofast på sin post siden 1654, og vært et holdepunkt i sorg og glede for kviknedøler i utallige slektsledd.

Saken fortsetter på neste side >>

Juvelen i veikanten AV ANNE SKJØTSKIFT

et var gruvedrift og oppgangstider på Kvikne på 1600-tallet, og økende folketall gjorde at stavkirka de hadde ble for lita. Riving startet i 1652, og dagens kirke stod ferdig to år senere.

RIK UTSMYKNING Innafor de mørke, solbrune veggene åpenbarer det seg en annen, fargerik verden.

Fra gulv til tak er interiøret dekorert i vakre duse farger pynta med gull, både malt dekor og utskjærte figurer. Her finner vi engler og apostler, madonna med barn og mye annet.

Den eldste gjenstanden er et krusifiks fra rundt 1180, den stammer fra stavkirka.

Kirkebenkene har dører med gardsnavn på, ofte to garder på hver benk. De er ganske korte, så det var nok bare noen fra hver familie som fikk sitte.

– Se her, det er samme navn på begge sider av midtgangen, det er fordi det var manns- og kvinneside, forklarer vår kjentmann Egil Ween og leser på dørene. Sin egen hjemgard finner han også på ei dør, han voks opp bare et par stenkast fra kirka.

GODE HÅNDVERKERE – Er det noen som vet hvem som dekorerte kirka så fint?

– Nei, det er nok ikke det, sier Egil Ween.

– Men vi vet at altertavla ble laget i Trondheim, både trearbeid og malerarbeid er gjort der. Den ble så fraktet hit på vinterføre og satt inn i kirka. Trondheim var en viktig by for kirkekunst på denne tida, så der var det mange dyktige håndverkere. Prekestolen og øvrig inventar ble laget her på Kvikne av håndverkere tilknytta kobberverket.

Ween mener vi har lett for å glemme at det var mye kontakt mellom ulike bygder og byer også i gammel tid. Folk gikk mye, ofte korteste veien over fjellet. Vi vet at det var kontakt mellom gruvesamfunnene på Kvikne, Røros og Løkken verk. Trondheim var også et sted de besøkte.

Mange norske og utenlandske håndverkere

vandret rundt om i landet for å finne arbeid, og med dem ble nye trender spredt utrolig raskt.

– De første utskjæringene i akantusmønster i Norge var i Oslo domkirke i 1699, og allerede i 1739 ble slikt mønster malt på veggene i Kvikne kirke, forteller Ween.

– Det er ingen stor tradisjon for treskjæring på Kvikne, her var det heller dekormaling.

KVIKNES MADONNA Det er skrevet en del om en madonnafigur fra Kvikne som nå befinner seg på Maihaugen på Lillehammer. Den skal ha kommet fra stavkirka som stod på Kvikne før 1652.

– Men vi har en annen madonnafigur her i kirka, den er trolig også fra den gamle stavkirka. Den er like flott, sier vår omviser.

Og sannelig har han rett. Kviknes madonna henger inne i koret, og ser ut som om den er skåret i klebersten, men den er laget av tre.

Jomfru Maria sitter rakrygget med Jesusbarnet på fanget og skuer framfor seg med et litt hemmelighetsfullt uttrykk. Barnet er delvis ødelagt, det meste av hodet er borte. Noe av Marias krone er også skadet.

– Den har neppe hengt på veggen i kirka hele tida, men ble nok lagt på loftet etter reformasjonen, som så mye annen kirkekunst. Og så har den kanskje kommet ned igjen når frontene hadde roet seg. Men da har den sannsynligvis blitt malt grå.

Kanskje er hodet til barnet også fjernet med vilje? undres Ween.

Kvikne kirke beskrives gjerne som et usedvanlig godt bevart kirkebygg, både utvendig og innvendig. Mesteparten av interiøret er fra den tida kirka ble bygd, men noe er nyere. Tømmerveggene var opprinnelig uten maling, men ble dekorert med akantusranker i 1730-åra. Da ble også kirka påbygd med sakristi og våpenhus.

VENDTE HJEM Etter å ha vært borte fra Kvikne siden han begynte på gymnaset flyttet Egil Ween tilbake med familien sin i 2006.

– Jeg var lei institusjonstjenesten og fikk et vikariat på 3-4 måneder på rehabiliteringssenteret på Røros, og vi bodde på hytta på Kvikne. Det var ikke meninga at vi skulle bli boende, men ungene trivdes så godt på Kvikne skole at de ville bli. Så da ble det sånn.

Så ble det fastlegejobb på Tynset og restaurering av et stort gammelt hus på Yset.

Nå er han en engasjert pensjonist som gjerne tar et tak for bygda si der det trengs.

Et av vervene er å være leder for Kvikne menighetsråd, og han er en kunnskapsrik formidler av historien både om den vakre, gamle kirka og om bygdehistoria generelt.

– Husker du noe fra denne kirka da du var liten gutt?

– Ja, vi var mye her sammen med far, han var en slags medhjelper for presten i mange år. Ikke klokker eller kirketjener, men en som hjalp til med praktiske ting. «Oss ryssan» var med, det var nesten som en barnehage for oss annahver søndag. Men vi satt pent i benken sammen med far, og kunne all liturgien på rams.

STOLTHET Kviknedølene er stolte av kirka si, og er lette å be om å bli med på dugnad.

– De er godt oppdratt, sier Ween, og roser innsatsen til Solveig Schärer Frengstad, som var leder i menighetsrådet i mange år.

– Solveig var flink til å spørre folk om å gjøre ting de hadde greie på, og da ble det jo enkelt å si ja til å bidra. Jeg har prøvd å følge opp dette, og dugnadsviljen er stor.

– Hva med ungdommen?

– De stiller også opp. Og de fleste vil gifte seg i Kvikne kirke, og det sier vel det meste, smiler Egil Ween.

Egil Ween viser gjerne fram Kvikne kirke.

DU kan bli med og bestemme:

Hvem bør bli Årets tynseting?

Hvem bør bli Årets tynseting for 2017? Send oss forslag til kandidater, og bli deretter med på SMS-avstemningen i desember.

I fjor ble Lars Eggen kåret til Årets alvdøl av tynsetingens lesere.

Nå står en ny spennende avstemning for døra.

FORESLÅ KANDIDATER Tynsetingen.no ønsker hjelp og medvirkning fra våre lesere når vi nå i løpet av desember skal kåre Årets tynseting 2017.

Det første vi ønsker er forslag til kandidater.

Send en e-post med ditt forslag og en kort begrunnelse for valget til jan@tynsetingen. no senest 10. desember.

Kandidatene kan være hvem som helst – en ekte hverdagshelt eller noen som har gjort noe ekstraordinært for andre. Eller noen som har skapt positiv oppmerksomhet for bygda. Noen som står på for å glede mange, noen som gjør en jobb for å hjelpe noen, eller noen som på annet vis fortjener en oppmerksomhet utenom det vanlige.

Prisen kan tildeles både enkeltpersoner og organisasjoner.

PRESENTERES MIDT I DESEMBER Blant de foreslåtte kandidatene vil tynsetingenredaksjonen gjøre et utvalg av kandidater som blir med i finalerunden.

Lista over de som kan bli Årets tynseting 2017 blir presentert i tynsetingen.no fredag 15. desember.

Hver kandidat vil også bli presentert gjennom egne artikler på tynsetingen.no gjennom jula.

SMS-AVSTEMNING Fra 15. desember til nyttårsaften kan alle våre lesere gjennom en egen SMS-avstemning være med å bestemme hvem av kandidatene som til slutt kan smykke seg med den ærefulle og prestisjetunge tittelen Årets tynseting 2017.

Vinneren kåres og presenteres på tynsetingen.no rett etter nyttår.

Send oss forslag til kandidater av

årets tynseting og bli med på SMSavstemningen!

Barndomsdrøm er oppfylt for Nils Kristen Livet på Stortinget er hektisk og fantastisk.

Nå gleder vår ferske representant seg til juleferie.

FLYTTER INN: På kontoret er ikke alt på plass ennå, men han har fire år på å fylle det.

AV TORE RASMUSSEN STEIEN

e to første månedene har gått i ett for den ferske stortingsrepresentanten fra Tynset, Nils Kristen Sandtrøen, men livet på Stortinget er en oppfylt barndomsdrøm han nyter i fulle drag.

– Jeg har hatt et veldig stort samfunnsengasjement siden jeg var liten. Stortinget er senter for hvordan Norge skal se ut og hvordan vi har det. Det er her de viktigste avgjørelsene blir tatt og de mest spennende diskusjonene er.

At han fikk rollen som landbrukspolitisk talsmann har ikke gjort livet på tinget verre.

– Jeg synes jeg er så utrolig heldig som får lov til å jobbe med mat og alt det matproduksjonen fører med seg av ringvirkninger for lokalt næringsliv i Nord-Østerdal og Hedmark, sier han begeistret.

Likevel tilstår han at det blir godt med noen dager juleferie.

– Jul og nyttår i år blir den første virkelige sammenhengende ferien siden jul i fjor, så det gleder jeg meg til, smiler han.

GLEDER SEG TIL JUL Jul feires så klart i Tynset og han setter av noen dager til juleferie som blant annet vil bli brukt til å gå på ski og lese.

Juleaften er det ribbe som gjelder, men rakfisk må også bli servert i løpet av jula. I tillegg har han tatt ansvar for en ny tradisjon som avhenger litt av mulighetene for å komme seg ut på jakt.

– Jeg har i en del år laget skogsfugl i romjula, forklarer han.

VIKTIG SAL: Stortingssalen er sentrum for alt Nils Kristen Sandtrøen har vært engasjert i hele livet. Nå er han her selv. Foto: Tore Rasmussen Steien

TRAVELT: Det er alltid mulig å ha et telefonmøte på veg til et annet møte.

HEKTISK Sandtrøen rekker en prat med Tynsetingen mellom to telefonmøter blant annet om muligheten for å få SSB-arbeidsplasser til Hedmark, når det skjer omlegginger der, og nærmest på veg til møte med resten av hedmarksbenken om problemet rundt at det er overproduksjon av sauekjøtt samtidig som det ikke er nok sauekjøtt i butikkene.

Han synes det er vanskelig å skissere hvordan dagene hans ser ut.

– Dagene er veldig variert.

Men generelt kan han si at det ofte er komitéarbeid på mandager, plenumsmøter med spørretime eller voteringer i stortingssalen i midten av uka også blir det ofte en tur ut til fylket på slutten av uka.

– Men i det siste har jeg vært i Tynset flere ganger på forskjellige dager, sier han.

Blant annet var han på arkivmøte i Tynset en tirsdag kveld, på spørretime i Stortinget onsdag formiddag og sitt siste kommunestyre i Tynset onsdag kveld.

Tidsskjemaet gjør at kontoret ennå er ganske glissent og innredningen består stort sett av et kort med Tynset rådhus og en Aukrust-tegning med Solan og Ludvig han fikk etter å ha snakket under utdelingen av fagbrev i Tynset. Pendlerleiligheten ved Bislet ser mer eller mindre lik ut.

– Det er det jeg trenger sånn grunnleggende. Jeg driver og får opp mer ting og tang der og, sier han, men det er tydelig at fokuset ligger andre steder.

I tillegg er han klar på at han bor i Tynset selv om han ikke rekker å være der så ofte nå.

– Men jeg kom meg hjem en helg og jakta storfugl, smiler han.

STORE SJANSER FOR GJENNOMSLAG Som politiker fra Arbeiderpartiet og Hedmark er mulighetene for gjennomslag mindre enn det var under den rødgrønne regjeringen. Det er knapt én med hedmarksaner i selve regjeringsapparatet nå mot den rødgrønne tiden hvor det var tre statsråder fra Hedmark til enhver tid.

Likevel er det betydelig større muligheter nå, med mer frittstående KrF og Venstre enn i forrige periode.

– Det merker vi godt. Allerede har det blitt flertall for forslag vi har stilt, sier Sandtrøen.

Samtidig synes han det er viktig å få fram at politikk uansett er levende. Som opposisjonspolitiker kan du komme med forslag og jobbe for saker som blir nedstemt i første omgang, men etter som saken driver framover kan det skje endringer både i saken og andre politikeres oppfatning av den, og det er etter hvert mulig å få gjennomslag.

KLAR FOR Å UTFORDRE BROR Storebror Per Martin Sandtrøen kom ikke inn på Stortinget, men jobber som rådgiver for Senterpartiet et annet sted i bygningen.

De to brødrene har det store engasjementet for politikk og idrett felles. Siden Nils Kristen «vant» i kampen om stortingsplass blir det spennende å se om han også kan utfordre storebror i skiløypa under Stortingsmesterskapet på ski.

– Jeg håper det, men det blir vanskelig.

Han går fort på ski, sier han.

– Men jeg driver jo og trener litt, så vi får sjå.

Tynsetingens

2017

kavalkade Bli med på Tynsetingens lille oppsummering av 2017.

Her er litt av det som har satt preg på Tynset det siste året:

Cupfest, uansett, for HELE Tynset Det var litt av en oppslutning rundt cupkampen på Nytrømoen da Rosenborg ventet de rødkledde tynsetspillerne den 24. mai. At det ble et stort tap, det forventet alle. Men at det skulle bli en scoring på Tynset, det hadde ikke mange forventet. Godt over 2 000 tilskuere fikk se at Jørn Ligård klinte inn en redusering, og sørget for at resultatet ble 1-9. Men like viktig som fotballfesten er det i ettertid at det ble en kjempegod reklame for Tynset, med tv-sendt kamp. Og at det dryppet over trrhundre tusen kroner inn i klubbkassa for Tynset.

FOLKEFEST: Det var til dels trangt om plassen på den siden av Nytrømoen hvor det er sittetribuner da cupfesten på Nytrømoen ble spilt. I forgrunnen Helge Støholen som dro det hele i gang med Tynsets egen fotballsang. Foto: Jan Kristoffersen

Sommertoget førte til folkefest 18. juli kom Sommertoget til Tynset stasjon, og det krydde av folk og aktiviteter i sentrum i mange timer før sendinga på NRK1 på kvelden. Et mål for tynsetingene var selvsagt at det skulle samles flere folk enn det som skjedde på Alvdal, og det gjorde det. Politiet og Bane Nor opplyste at det anslagsvis var 4 000 personer tilstede i det som ble en folkefest også direkte på tv.

STRØMMET PÅ: Folkefesten da Sommertoget ankom Tynset ble selvsagt sendt på tv, og det bleen godt sett sending. Foto: Jan Kristoffersen

Nok en fulltreffer i Høgget – Hva er det dere har funnet på her?, spurte Magnus Grønneberg i CC Cowboys da de entret den storslagne scena i Høgget lørdag 12. august. Og det tenkte nok mange første gang Høgget ble arrangert i fjor. Men de driftige brydølene i ungdomslaget kjørerpå for fullt og klarte nok en gang å skape en folkefest både under konserten lørdag kveld og familiedagen søndagen etter.

For iherdig arbeid i to år fikk også Brydalen ungdomslag Tynset næringsforenings bragdpris for 2017. Denne ble tildelt under mart’n i oktober.

DUETT: Økonomidirektør i Duett as, Halvor Hektoen, til venstre, og økonomileder Jan Ivar Rekstad, kan stolt presentere det nye navnet og ny logo. Foto: Jan Kristoffersen

IMPONERTE: Arrangørene imponerer alltid i Høgget, og det gjorde også Marianne Pentha, en de store artistene som var på scena. Foto: Tore Rasmussen Steien

Slutt for Daldata, nå er det Duett Da vi skrev 1. september gikk Daldata over i historien, og ble erstattet av Duett. Helt siden starten i 1982 har firmaet brukt merkenavnet Daldata, og bedriften har gått strålende stort sett hele tiden. De nærmere ett hundre ansatte i selskapet, og nesten halvparten, 46, av disse har arbeidssted på Tynset, har dratt lasset sammen på en god måte. Og navneendring til tross. Det er ikke noe tema med forendringer når det gjelder hvor hovedkontoret er. Det blir på Tynset.

Duett har avdelingskontorer i Elverum, Folldal, Otta og Stjørdal.

KAKEFEST: Divisjonsdirektør Stein Tronsmoen og direktør for Sykehuset Innlandet, Alice Beathe Andersgaard, feiret tidligere i år den positive utviklingen det er for lokalsjukehuset vårt. Foto: Tore Rasmussen Steien.

Sjukehuset styrket seg veldig 31. august kunne tynsetingen.no fortelle sine lesere at det blir en utvidelse i tilbudet ved Tynset sjukehus. Såkalt postbariatrisk plastikkirurgi, fjerning av overflødig hud etter store vektreduksjoner, blir et tilbud sjukehuset skal gjennomføre. Og med den etableringen trenger sjukehuset flere ansatte. Divisjonsdirektør Stein Tronsmoen anslo ett sted mellom ti og tjue nyansettelser. Ikke bare vil dette tilbudet bli kjærkomment, men det vil også styrke sjukehusets drift i lang tid framover.

SJØSETTER E-BJELLA: Marit Mjøen Solem og Arnstein Solem i Findmysheep er klar for å sjøsette e-bjella. Foto: Tore Rasmussen Steien

E-bjella utvikles videre

Det er ikke bare rundt halsen på sau at Findmysheep på Kvikne markerer seg verden rundt. 4. juli kunne vi fortelle at Findmysheep, sammen med flere reiselivsbedrifter i selskapet Safe at sea, nå også skal satse på sporing av båter.

Findmysheep har derfor skilt ut et eget selskap til å drive virksomheten i havet.

KONTROLL PÅ RUSSEN: Årets russestyre, som skal holde orden på årets russ, består av Heine Bjørkedal Jensen (knutesjef) (bak fra venstre), president Anders Brøten Lillemoe, Sandra Ryen (temadagsjef), Juni Hjertager (revysjef), Ane Sæbø Auran (revysjef), Johanne Heggeriset (sekretær), Vegard Kjøllmoen Steien (aksjonssjef), Sveinung Hilmarsen (aksjonssjef), Mali Rehder (visepresident) (andre rekke fra venstre), Eline Valråmoen (prevensjonssjef), Lars Tingstad (rebussjef), Synne Nygjelten (russeavisredaktør), Marte Hagen Røe (økonomi- og ryddesjef) (foran fra venstre), Silje Nybroen Bjørsagård (rebussjef), Thea Hylen (festsjef) og Andrea Hansen Vestby (russetogsjef). Svartrusssjef Torbjørn Sandli var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Tore Rasmussen Steien DANS OG SANG: Sjetteklassingene danset til BlimE-sangen 2017. I forgrunnen ser vi Karina Solvold og Isabella Marie Kamsvåg. Foto: Erland Vingelsgård

Dansende skoleunger inntok rådhusplassen

Ei gruppe fra sjette klasse ved Tynset barneskole ledet BlimE-dansen 2017 da hele Tynset barneskole var mobilisert til dans og de hadde besøk av flere barnehager og mange voksne, de fleste foreldre, i tillegg til alle lærerne. Rektor Jostein Sivertsen hadde sin debut med BlimE dansen, men skolen har vært med på dette opplegget i tre-fire år. – Dette handler om vennskap, være med å leke, danse og være sammen, ja inkludering. Derfor er det viktig å feire denne dagen, sa Jostein Sivertsen før de satte i gang.

Denne gjengen styrer russen Årets russ ved Nord-Østerdal videregående ligger ikke på latsiden og har allerede gjennomført én temadag– angivelig uten at noen av de yngre elevene tok skade av det.

– Vi skal ha det moro i russetida, men ikke på andres bekostning, slo årets president, Anders Brøten Lillemoe, fast allerede i september. Og journalisten har en klar følelse av at hvis han slår fast noe så blir det slik. Visepresident Mali Rehder legger til at de vil gjøre litt pek som er russen verdig, men det skal være uskyldige ting. – Det skal ikke være noe som noen skal være redd for å gå på skolen for, legger presidenten til.

Utover vinteren blir det flere temadager.

Adrians vinnerlykke hjalp til Tynsetskolene har i mange år hatt leseferdigheter som et viktig satsingsområde. Både på barneskolene og på ungdomsskolen. Og at leselyst gir resultater, ikke bare i form av gode ferdigheter, fikk elevene i klasse 9c et synlig bevis på i siste time før høstferien startet. Da de kom inn i klasserommet til siste time førhøstferien, var det en uventet gjest som stod ved kateteret, nemlig kultursjef Beate Hjertager. At noe spesielt var på gang, det skjønte elevene fort. Spesielt da de så de smørblide ansiktene til klassens to kontaktlærere Bente Westvold og Espen Solvang. Kultursjefen var raskt framme med budskapet til en gjeng musestille elever, og det lød som følger: – Turnèorganisasjonen i Hedmark har gleden av å meddele at klasse 9c ved Tynset ungdomsskoles søknad om å delta i juryklassen for Uprisen 2018 har resultert i at dere er plukket ut til å representere Hedmark, sa Beate Hjertager. Og da tok jubelen virkelig av i klasserommet.

BOLLE FOR UPRISEN 2018: Mellom lærerne Bente Westvold og Espen Solvang sitter Adrian Røe, som hevdet tidlig at hans vinnerlykke ville føre til at klasse 9c ville vinne en juryplass. Så skjedde, og det ble feiret med bollefest. Foto: Jan Kristoffersen

GUMMIMASKE: Hege Fossum hadde flere sentrale under årets mart’nsrevy, «Bot og god bedring». Foto: Jan Kristoffersen

Tilbake med bot og bedring Etter ett års pause fikk vi under årets Tynset mart’n igjen en revy vi kunne trimme lattermusklene til. Revygjengen hadde pause i 2016, men det får vi håpe de ikke tar i 2018. For en revy, det hørermart’n til. Disse bidro under revyen: Embret Nordseth, Stine Kindølshaug, Hege Fossum, Marit Negård, Tor Erik Martinsen, Ragnhild Sletten, Aina Halvorsen, Arne Noreng, Håvar Bjørnseth Ødegård, Vidar Negård, Kristian Aasheim og Bjørn Ivar Aasheim. I tillegg er Steinar Brekken ved tangentene, lyd og lys kjøres av Frank Noreng, som har med seg folldølene Martin Gustavsson og Adrian Solly.

Arkivjubelen kunne ta av I mars offentliggjorde Statsbygg at de har valgt Hent AS til å bygge Norsk Helsearkiv, som skal stå ferdig i 2019. Og dermed kunne den virkelige arkivjubelen ta av på Tynset. Etter den tid har direktør i Norsk helsearkiv, Tom Kolvig, presentert mange gladsaker om etableringen som vil gi mer enn 50 arbeidsplasser.

Blant annet har det vært flere folkemøter hvor Kolvig har presentert hva vi kan forvente av ringvirkninger når denne storetableringen endelig er på plass. Og undervegs i byggeprosessen vil det også bli store ringvirkninger for Tynset og distriktet.

RINGVIRKNINGER: Under et folkemøte i Tronsalen på Nord-Østerdal videregående skole kunne Tom Kolvig presentere en del av de ringvirkningene etableringen av arkivet vil gi. Foto: Jan Kristoffersen

LIVET ENDRET SEG: For Terje Reinertsen, til venstre, og Bjørn Reidar Nordmoen, har en hjertesjukdom ført til at deres liv er endret. Utfordringene med det har de fått informasjon om og fått snakket om i to dager ved sjukehuset. Foto: Jan Kristoffersen

Utfordrende med en hjertesjukdom Livet kan endres drastisk for mange på kort tid. Og mange av de som får den største utfordringen etter sjukdom er de som rammes av en hjertesjukdom. Bjørn Reidar Nordmoen har to ganger hatt hjerteinfarkt. For henholdsvis ni - og to år siden.

– Å få være med på dette kurset her på sjukehuset, hvor fokus er hvordan leve med en hjertesjukdom, håper jeg er med på å gi meg litt mer trygghet i hverdagen, sier Bjørn Reidar. Han innrømmer at det har vært og er utfordringer i det daglige men at det stort sett går greit, selv om han må tilpasse det daglige livet ut fra at han har en hjertesjukdom. Bjørn Reidar er en av de tolv deltakerne som i september var med på kurset som Sykehuset Innlandet Tynset sin pasient- og pårørendeopplæring gjennomførte, både for pasienter og pårørende. – Dette er en slags restart etter at vi har hatt slike kurs for noen år tilbake, forteller Grete Negård Johansen, kardiologisk sjukepleier og Irene Strand Fonnås, intensivsjukepleier ved sjukehuset.

PEPPERKAKEHUSET: I løpet av en drøy måned skal Pepperkakehuset på Savalen stå ferdig. Fra venstre ser vi Arve Solstad fra Solstad Byggservice, Thomas Veselis og Kristoffer Strømshoved fra Byggservice Nord-Østerdalen og ho tellsjef Per Morten Hektoen. Foto: Erland Vingelsgård

Pepperkakehuset reiser seg I juli kunne vi presentere et nesten ferdig Pepperkakehus på Savlen. Byggservice Nord-Østerdal hadde en rekke snekkere på prosjektet som har reist seg mellom fylkesvegen og Nissegata. Det alene er ei investering på 10 millioner kroner.

Pepperkakehuset vil bli et opplevelseshus og ikke minst gi rom for mange overnattinger. Det blir spektakulært både utvendig og innvendig. Det er masse detaljer som skal prege huset.

Blant annet er det på toppen et utkikkstårn der en kan holde utkikk i mange retninger.

Politisk drama i kommunestyret Det var en sjelden politisk oppvask som foregikk i kommunestyret i Tynset sent en tirsdagskveld i slutten av oktober. Det skjedde i forbindelse med valg av nytt formannskapsmedlem etter at Nils Kristen Sandtrøen fikk innvilget sin søknad om fratredelse. Senterpartiets kommunestyrerepresentant og leder Jan Kåre Moan startet med en lengre utredning om prosessen som foregikk før og etter stortingsvalget. Moan var ikke fornøyd med Arbeiderpartiets framgangsmåte og det var forhandlingslederen (Jarle Gullbrekken) som ble skyteskiva. Han pekte på et alternativ til Einar Røe som nytt formannskapsmedlem, nemlig Høyres Terje Hylen. Og etter lengre tids diskusjoner ble Røe vraket og Hylen tok fast plass i formannskapet.

KALD FRONT: Einar Røe (til høyre) var tydelig frustrert over det Senterpartiets leder i Tynset, Jan Kåre Moan, presenterte. Foto: Erland Vingelsgård

Juledag 1906.

Efter messen.

36 grader kulde.

Julen 1907 i Tønset. Sogneprest Johan Klute og hans sønner i Tønset prestegårds gjestestue. Fra venstre: Brynjulf, Gisle, sognepresten, Trygve og Johan G. (delvis utenfor bildet).

Førjulsdager på Ramsmoen Tradisjonen tro blir det julemarked på Museumssenteret Ramsmoen i år også, fire dager til ende med salg av håndlagde kvalitetsprodukter. Dette skjer 6.-9. desember.

Alle disse dagene blir det åpent julemarked i Fjøset, og på lørdag blir det i tillegg liv og røre ute i garden. Her blir det salg av juletrær, nek og samisk håndverk.

Nytt av året er at det også blir andre arrangementer på museet.

Ikke bare for de kjøpelystne, men også for de lærelystne!

Ola Rye kommer og kåserer om gamle julekort (se egen omtale) og Jon Olav Ryen vil holde foredrag om kristne og verdslige julesymboler. Dette er kveldsarrangementer.

Fredag skal pensjonister og folk fra andre land fortelle om sine juleminner, dette blir på dagtid. Publikum i alle aldre ønskes velkommen.

Dette bildet skal være tatt julen 1917 i Tynsets prestegård. Personene er ukjente.

PROGRAM FØRJULSDAGER PÅ RAMSMOEN: Onsdag 6. desember kl. 19:

Julekort

Ola Rye kåserer og viser fram gamle julekort

Pensjonister og folk fra andre land presenterer sine juleopplevelser.

Lørdag 9. desember kl. 11-16:

Torsdag 7. desember kl. 19:

Julemarked ute og inne

Foredrag ved Jon Olav Ryen

Onsdag 6. -fredag 8. desember kl. 11-17:

Julens symboler, verdslige og kristne Fredag 8. desember, dagtid:

Juleminner fra barndommen

Julemarked i Fjøset

Julekortenes historie på Museumssenteret Ramsmoen 6. desember

Bersvend salbu og Helga Reidun Bergebakken Nesset fra museet og kortsamler Ola Rye ønsker velkommen til kåseri om gamle julekort 6.desember. Foto: Anne Skjøtskift

Kom og hør Ola fortelle om

julekortenes historie Er du nysgjerrig på julekortenes historie? Da bør du ta turen til Museumssenteret Ramsmoen onsdag 6. desember. Den kvelden kommer Ola Rye for å kåsere og vise eksempler fra si store samling av julekort, med hovedfokus på kort av norske tegnere.

AV ANNE SKJØTSKIFT

la er en lidenskapelig samler av mange typer postkort, også de som hører jula til.

– Det er mye historie i julekortene, de sier mye om tida de er laget i, mener Ola. – Men det er vanligvis ikke det som er skrevet på baksida som er interessant. Dette har jo stort sett vært åpne sendinger, så innholdet er vanligvis ganske kjedelig.

Det som gjør et julekort spennende i historisk perspektiv er at motivene på framsida er veldig tidstypiske. Ulike perioder har sin stil, og trendene forandrer seg.

SAMLEOBJEKTER De som samler på julekort er gjerne ute etter spesielle motiver, eller kort laget av spesielle tegnere. Noen leter etter eksemplarer de mangler for å gjøre serier komplette.

– Det er ikke nødvendigvis alder som gjør et kort verdifullt for en samler, forklarer Ola. – Det er heller sjeldenhet, spesielle

stempler, eller om de er sendt til eller fra kjente personer. Hvis du kommer over et julekort med motiv tegnet av Kjell Aukrust, post-stemplet i Alvdal og underskrevet av Kjell Aukrust, ja da har du virkelig funnet gull!

Spesielle kort kan bli solgt for høye summer, men for de fleste er det ikke pengeverdi, men gleden og spenningen med å samle som er motivasjonen.

Ola Rye har samlet på kort i 40 år, så vi kan vel kalle ham en erfaren samler.

– Det var mer spennende å lete etter kort før, da var det å møte opp på messer og bla i esker for å lete etter godbiter. Nå skjer mye av dette på nett, kort blir lagt ut for salg og folk gir bud.

– Det er litt kjedelig, mener han.

Som samleobjekter av lokale tegnere framhever Ola kortene til Unni-Lise Jonsmoen og Helge Ness, og selvfølgelig Kjell Aukrust.

JULEKORT I DAG – Sender du julekort sjøl, da?

– Jeg føler meg vel litt forplikta til å gjøre det, for å sikre framtidige samlere noe å kose seg med. Og jeg har jo mange «analoge venner» som fortjener å få et fint kort til jul!

Det blir stort sett kort av Kjell Midtun, han er min favoritt av dagens tegnere.

Det produseres fremdeles mye fine julekort i Norge, og tradisjonen med å sende et kort til venner og kjente til jul er slettes ikke død. Og Ola Rye har håp om at flere vil bidra til å holde denne skikken ved like.

TA MED EGNE JULEKORT På julekortkvelden på Ramsmoen blir det fokus på kort av norske tegnere, og Ola Rye stiller med eksemplarer fra 1880 fram til vår tid.

Han oppfordrer også publikum til å ta med spesielle julekort for å vise dem fram. Kanskje kan han bidra med litt informasjon om dine kort også? Men han understreker at har ikke uttaler seg om verdi på kortene.

Julequiz 1. Hva er det svenskene kaller julenissen?

2. Hvilke gaver ga de vise menn til Jesus i følge juleevangeliet?

3. Rudolf er rød på nesen, men hvordan kommer dette til nytte?

4. Slik vi kjenner julenissen i dag er basert på hvilken helgenen?

5. Hva kalles pepperkaker på engelsk?

6. Hva heter skomakeren i Skomakergata?

7. Hva heter den musikalske trioen som spilte i den norske versjonen av The Julekalender som gikk på TV først gang i 1994?

8. Hvilket kornslag er som regel et julenek laget av?

9. Hvis et barn har vært slemt i løpet av året vil det få noe annet enn godteri i julesokken. Hva da?

10. I den populære sketsjen om Grevinnen og hovmesteren som vises på TV hvert år er det fire gjester tilstede (som egentlig ikke er tilstede i det hele tatt). Hva heter disse fire gjestene?

SVAR: 1. Jultomten, 2. Gull, røkelse og myrra, 3.

Nesen lyser vei for sleden i tåka, 4. St. Nicolas de Bari, 5. Gingerbread, 6. Jens Petrus Andersen, 7.

Travellin' Strawberrys, 8. Havre, 9. Kull, 10. Sir Toby, Admiral von Schneider, Mister Pomeroy og Mister Winterbottom

Lett blanding 1. Hun omtales som regel bare som Ariana Grande. Hva er hennes fulle navn?

2. Hvem er dronning på Færøyene?

3. I hvilken sport er Nyjah Huston en av de største stjernene?

4. Hvilken bilfabrikant lager modellen «Cactus»?

5. Hva er uvanlig med foreldrene til Hermine (til å være foreldrene til et barn som går på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom)?

6. Hvilken type skapning i Star Wars-universet er Chewbacca?

7. Hva het den populære boybandgruppen som Robbie Williams var en del av før han startet solokarriæren sin?

8. Hva heter manageren til

Manchester City Football Club (per sommeren 2017)?

9. Hvilke to nordmenn vant gull under Sommer-OL i 1996 (Atlanta)?

10. Hva heter låten som har toppet hit-listene over store deler av verden sommeren 2017, og betyr noe sånt som «sakte» oversatt fra spansk til norsk?

SVAR: 1. Ariana Grande-Butera, 2. Margrethe II av Danmark, 3. Rullebrett / skateboard, 4. Citroen, 5.

De er gomper, 6. En wookiee, 7. Take That, 8. Josep Guardiola, 9. Vebjørn Rodal og Knut Holmann, 10.

Despacito

For de minste 1. Hva er det man håper på å finne i grøten så man vinner premien?

2. Hvor mange vise menn sier man besøkte Jesusbarnet?

3. Hvis ikke julenissen kommer inn døren kommer han helst inn gjennom...?

4. Hvilket type tre brukes vanligvis som juletre?

5. Hva ligger som regel under juletreet?

6. Hvor mange søndager er det i advent?

7. Hvilken dato er julaften på?

8. I følge sangen hvor er det nissen sitter med sin julegrøt?

SVAR: 1. Mandelen, 2. Tre, 3. Pipa, 4. Gran, 5.

Gaver, 6. Fire, 7. 24. desember, 8. På låven

Langrenn 1. Hvor mange Ol-gull har Bjørn Dæhlie vunnet?

2. Hvor langt er Vasaloppet?

3. Hvem ble nummer to i kvinnens verdenscup sammenlagt sesongen 2015/16?

4. Herresiden internasjonalt ble dominert av nordmenn sesongen 2015/2016 (med bl.a. 7 nordmenn inn blant de 10 beste sammenlagt).

Imidlertid ble sprintcupen vunnet av en utenlandsk utøver. Hva heter han, og hvilket land kommer han fra?

5. Lars Berger er kanskje mest kjent som skiskytter, men han har også oppnådd mange gode resultater

som langrennsløper. Høydepunktet i sistnevnte gren var utvilsomt VM-gullet på 15 km fri teknikk i 2007.

I hvilket land ble Ski-VM arrangert dette året?

6. Når ble Tour de Ski arrangert for første gang?

7. Hvor mange ganger har Marit Bjørgen vunnet verdenscupen sammenlagt?

8. ' Gi mannen en stav!' er et kjent uttrykk for de fleste som har fulgt med på langrenn i noen år. Hvor og når var det Oddvar Brå brakk staven? (Årstall og sted) 9. På hvilken individuell distanse vant Ole Ellefsæter gull i Vinter-OL 1968 i Grenoble?

10. Hvem omtales ofte som 'Skisportens far'? (Hint: Alle typer ski, ikke bare langrenn.)

SVAR: 1. Åtte, 2. 90 km, 3. Ingvild Flugstad Østberg, 4. Federico Pellegrino, Italia, 5. Japan, 6.

Sesongen 2006/2007, 7. Fire, 8. Oslo (Holmenkollen) 1982 (Ski-VM), 9. 50 km, 10.

Sondre Nordheim.

Norske kommuner

1. I hvilken kommune ligger Langesund?

2. I hvilket fylke ligger Etnedal kommune?

3. Hvor i Sør-Trøndelag ligger tettstedet Berkåk?

4. Fleip eller fakta: Aremark grenser mot Sverige i øst.

5. I hvilket fylke ligger Fitjar kommune?

6. Grenser Ørskog- til Ålesund kommune?

7. I hvilken kommune ligger tettstedet Tananger?

8. Innenfor grensene til hvilken Møre og Romsdalskommune ligger Trollstigen?

9. Er Våler den sørligst beliggende kommunen i Hedmark?

10. Hvilken kommune er Norges største i utstrekning?

SVAR: 1. Bamble, 2. Oppland, 3. Rennebu, 4. Fakta, 5. Hordaland, 6. Nei, 7. Sola, 8. Rauma, 9. Nei (det er Eidskog), 10. Kautokeino

Vi onsker alle en god jul og et godt nytt år og takker for et flott Isuzu-år!

Vi går for et glimrene Isuzu-år i 2018 også.

- Det er litt vemodig å være 80 år, men livet har vært godt.

Jeg har hatt et godt yrkesliv, og et forfatterliv etter det. Så lenge jeg har mannen min og får være frisk har jeg det bra, sier Gunvor Andbo Nygaard og inviterer inn i det hun kaller «et hjem for minner».

- Mest av alt føler jeg

takknemlighet AV ANNE SKJØTSKIFT

un røper at hun ikke har særlig sans for dagens trend med hvitt og grått interiør og nesten tomme vegger. Hos henne er det mange gjenstander som bærer på en historie og setter et fargerikt preg på huset.

Gunvor er en kjent person for mange på Tynset, sånn blir det når man har vært lærer på samme sted i tre tiår. Gunvor og Harald Nygaard og deres to barn kom flyttende til Tynset i 1970, da de begge hadde fått jobb som lærere på Tynset ungdomsskole. Der ble de værende hele sitt yrkesaktive liv, Gunvor var lærer i norsk, kristendom og forming, og Harald var læreren som etter hvert ble rektor.

Han er nå en oppegående 85-åring som trives godt på biblioteket.

Med årene slapp Gunvor fram flere sider ved sitt kunstneriske sinn, da hun i 1980 ga ut sin første bok. Den het «Bare til låns» og var en ungdomsbok i Ung i dag-serien. Senere kom det 15 bøker til, det ble både ungdomsbøker, fantacy, realisme, erindringer og familiehistorie.

– Det var veldig spennende å skrive bøker, og interessant å fordype seg i eksistensielle tema. Men nå blir det ikke flere bøker fra meg, sier Gunvor.

DAGENE KOMMER OG GÅR Nå er det en aktiv pensjonisttilværelse for Gunvor og Harald, og de har ingen problemer med å få tida til å gå.

– Dagene går så fort, jeg vet ikke hvor de blir av. Jeg leser masse, både aviser og bøker.

Vi har fem barnebarn, fire av dem er voksne.

Minstemann er snart to år, så det er stor stas å passe ham. Men det er spennende å følge med på hva de store gjør også. Jeg går ofte turer, vanligvis alene, men noen ganger er Harald med.

Disse turene deler Gunvor gjerne med sine 440 facebook-venner. Hun liker å fotografere, og bildene havner ofte på facebook sammen med et dikt eller noen tanker om nære og fjerne hendelser.

– Jeg kaller det betraktninger. Jeg vil gjerne formidle tanker som dukker opp på

turene, og det er enklere når jeg knytter dem til et bilde jeg har tatt underveis. Ofte siterer jeg fra et dikt også. Jeg er glad i poesi, og jeg er overrasket over hvor mye respons jeg får på dette.

– Tenk en dag stod det plutselig på skjermen: «Gratulerer, du har nå fått 16 000 likes på facebook»! Hadde jeg vært ung hadde det gjort meg litt redd, men nå er jeg så gammel at jeg gir blaffen, ler Gunvor.

Likevel understreker hun at det er en hårfin balanse ved å dele tankene sine på facebook, hun vil ikke være for personlig.

– Derfor er det fint å bruke andres dikt og sangtekster, som både jeg og andre kan kjenne oss igjen i. Jeg blir glad for å se at mange har glede av mine skriblerier.

IKKE BARE GLEDE – Det er en del vemod i det du skriver?

– Synes du det? Ja, det har vel med alderen å gjøre. Men jeg føler at «grunnfølelsen» min er glede. Jeg er glad for at jeg føler meg frisk nå, sier Gunvor, og forteller at hun har vært en del syk det siste året.

Hun fikk påvist tarmkreft i mai 2016, og etter operasjonen ble det noen komplikasjoner som det tok litt tid å bli ferdig med.

– Men jeg har det bra nå, og lever godt igjen. Og en får jo livserfaring av sånt også, og lærer å være takknemlig.

En annen kilde til vemod er å være med på besøkstjeneste gjennom frivilligsentralen, hvor hun er med i en sanggruppe som jevnlig besøker beboerne på Furumoen og Tjønnmosenteret.

– Vi prater og synger fra sangboka, det er veldig koselig og meningsfullt. Men mange av dem vi besøker har jeg jo kjent lenge, og jeg husker dem fra da de var på høyden i livet.

Noen er på min alder men likevel hjelpetrengende. Det gir grunn til både vemod og takknemlighet.

BARNDOMMENS JUL – Er du et julemenneske, Gunvor?

– Ja, jeg er nok det. Men jeg er glad i advent også. Jeg liker å høre på musikk, alt fra Mozart til Elvis. Når jeg spiller Elvis sine gospelplater tenner jeg levende lys og koser meg.

Når vi spør om barndommens jul blir Gunvor alvorlig. Da var det jo krig, hun var tre år når Norge ble okkupert.

– Alle hadde blendingsgardiner foran vinduene, det var rasjonering og lite mat. Vi bodde på Nordberg som den gang var ute på landet og tilhørte Vestre Aker, men som nå er en del av Oslo. Julaften feiret vi hos bestemor på Rodeløkka, sammen med mors åtte søsken og deres familier. Det var fullt hus og veldig koselig. Vi gjorde som man pleide den gangen, gikk rundt juletreet, sang julesanger og fikk gaver. Enkle presanger som bøker, dokkeklær, papirdokker, sokker, votter og spill.

Gunvor forteller levende om sine minner fra krigen. Om skolen som ble tatt av tyske soldater så elevene fikk undervisning på Bakkehaugen som var en slags bondegård.

Om den kvelden hun og familien var på en tilstelning nede i sentrum da det brøt ut brann i et lager på Filipstadkaia og 800 tonn ammunisjon eksploderte. Alt ble kaos, ødeleggelsene i byen var enorme og mange døde.

Sterkt inntrykk på henne gjorde det da den jødiske nabofamilien i november 1942 ble arrestert av norsk politi og fraktet til fangeskipet Donau. De ble sendt til Auschwitz og kom aldri tilbake.

– Det var en fæl tid, konkluderer Gunvor.

TYNSET – Nå har vi det nesten for godt her i landet.

Og særlig på Tynset hvor jeg passer hjemmet mitt og mannen min og henter krefter ved å gå turer. Det er mye terapi i naturen hvor jeg går og småprater med meg selv. Eller kanskje det er med Gud? – Har dere noen gang tenkt på å flytte fra Tynset?

– Nei aldri! kommer det kontant.

– Her blir vi til vi flytter til kirkegården, og der vil vi helst ha utsikt mot Tron, sier Gunvor Andbo Nygaard med et smil.

TYNSET KOMMUNE

– REGIONSENTERET I NORD-ØSTERDAL HANDELS- OG SERVICESENTER FOR HELE REGIONEN

På Tynset er det gangavstand til alt du trenger. Innenfor en radius på 500 meter finner du både butikker, kontorer, banker, sjukehus, skoler, post, taxi og jernbane.

KULTUR OG IDRETT

Tynset har et rikt kulturliv med kulturhuset som knutepunkt for teaterforestillinger, konserter, kunstgalleri og kino.

Idretten har gode kår i Tynset. Her er to idrettshaller, treningssenter, lysløype, skytebane og fotballbaner.

LANDBRUK OG UTMARK

Landbruket står sterkt i Tynset. Mange driver fremdeles med aktivt seterbruk. Dette bidrar til et levende kulturlandskap.

SAVALEN

Savalen er Tynsets mest kjente turistdestinasjon med både hotell, hytter og ferieleiligheter. Tynset kommune er glad for å ha et område som Savalen å tilby, både som hytte- og turområde. Kommunen vil fortsatt bidra til en positiv utvikling i kommunens viktigste turistdestinasjon.

KJEM ’N TE’ TYNSET SÅ TRIVS ’N!

Ønsker alle en Riktig God Jul og et Godt Nytt År

ønskes alle ansatte, kommunepolitikere, innbyggere og alle andre som skal feire jul i Alvdal

Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld

Stabburskasse

- ønsk deg eller gi bort en stor matkasse til jul!

Ølkalender

24 ulike smaker KUN fra lokale bryggerier kr 1.195,-

Julebakst og julestemning på Søberg Gård

ÅPNINGSTIDER HELT FREM TIL JUL Man.-lør. 1000-1900 Søndag 1200-1800

Vi har åpen kaffeservering med julekaker hver søndag i advent.

Velkommen til gards! www.soberggard.no

Du finner oss ved RV3 - 5,7 km nord for Alvdal sentrum.

Mob: 480 29 323 post@soberggard.no

TYNSET IDRETTSFORENING

er et dugnadsbasert fleridrettslag med i dag 1600 medlemmer i alle aldre.

TYNSET IF BESTÅR AV GRUPPENE fotball – håndball – ski/ skiskyting- orientering – judo - svømming – skøyter – gym og turn og Tynset Friskliv.

Vi har som mål å tilby aktivitet for barn, unge og voksne ut ifra de ønsker og forutsetninger den enkelte har.

Flest mulig – lengst mulig !

NYHET! STØTTEMEDLEMSKAP I TYNSET IF Kr 200,- pr år.

Støttemedlemskapet gir deg stemmerett på årsmøtet til TIF, men du vil ikke bli kontaktet vedrørende verv eller dugnader som følge av ditt støttemedlemskap.

Interessert i å støtte? Ta kontakt på tel 62 48 08 80

Generalsponsorer Tynset IF

Et treningssenter for alle uansett utgangspunkt eller målsetning

JULEGAVETIPS! GI BORT ET MEDLEMSKAP PÅ TYNSET FRISKLIV! Nye gruppetimer, laktattest, makspulstest, barnepass, personlig trener, massasje Tlf.: 401 91 331 E-post: friskliv@tynsetidrett.no Se www.tynsetfriskliv.no

Støtt oss med DIN grasrotandel Ved å tilknytte oss som din grasrotmottaker, vil vi få 5% av det du spiller for hos Norsk Tipping Grasrotandelen gjelder for alle Norsk Tippings spill, bortsett fra Flax, Extra og Belago

Besøksadresse: Brugata 17, 2500 Tynset - Telefon 62 48 48 20 Åpningstider: Mandag-fredag: 08.00-16.30 www.mila-bil.no • https://www.facebook.com/MilaBilAs

TA TUREN INNOM I JULESTRIA OG UNN DEG ET GODT MÅLTID!

Tusen takk

for alle bidrag til rosa sløyfe i oktober, vi samlet inn hele kr 43 090,-

ÅRETS JULEGAVE!

- gaven som varmer hele året!

STANDARD

299,-

CIRCLE K TYNSET Brugata 10 2500 Tynset Tlf. 62 48 11 05

Vi har åpent hver dag i jula - sjekk

facebook siden vår for åpningstider.

julemarked_halvside.qxp_Layout 1 13.11.2017 08:26 Side 1

Julemarked Tynset Bortistu Kafé med noe attåt Lørdag 2. desember kl. 10-17

Lørdag 2. desember og søndag 3. desember kl. 11-15

Håndverksprodukter, tradisjonsbakst og mat, bålvarme og go’lukt og trivelig prat. Og masse gode gavetips!

• Rebusløp med fine premier!

• Kanefart mellom Parkveien og Neby lørdag kl 11-15!

Blomster til jul?

Vi lager flotte buketter, dekorasjoner og sammenplantinger Velkommen innom for en hyggelig førjulshandel!

Ønsker alle en blomstrende jul!

Øynes Blomster

Jul hos FIAS Innsamling av restavfall kan bli utsatt pga. helligdager. Se detaljer i Miljøkalenderen, eller på www.fias.no ÅPNINGSTIDER PÅ GJENVINNINGSSTASJONENE: Koppang: Onsdag 27/12 kl. 11-14 Røros: Torsdag 28/12 kl. 11-14 Tynset: Fredag 29/12 kl. 11-14 Øvrige stasjoner er stengt i jula Tlf.: 62 49 48 00 • www.fias.no

FØRJULSTILBUD TORSDAG 30. NOV - LØRDAG 2. DES

Alle overdeler ÷25% Alle vesker ÷25%

Supe nært rlokalt, og ny t tig!

FREDAG 1. DES

Alle Bessie bukser ÷30% LØRDAG 2. DES

Alle kjoler ÷40% Alle klær fra Masai ÷50%

Velkommen til en hyggelig handel!

Parkveien 2, 2500 Tynset Telefon 62 48 19 12 / 901 21 354

Åpningstider Tors 9-18 Fred 9-16.30 Lør 9-17

Bli abonnent på

Tynsetingen www.tynsetingen.no

Livet er fullt av drømmer

Ønsker alle en god jul og et godt nytt år!

Vi har 12 spennende, byggeklare tomter sentralt på Tynset!

Ta kontakt!

Din drømmeport

Kan du drømme, kan du gjøre det Vi forhandler nå ferdighus fra Hus 1 Norge. Hus 1 Norge leverer alt fra klassiske hus til moderne hus. Du kan bestille husbok på hus1norge.no eller kom innom oss og bla igjennom vår flotte huskatalog for inspirasjon.

med merkekvalitet fra Hörmann Som eneste forhandler mellom Elverum og Trondheim kan vi levere din drømmeport fra Hörmann.

Ta kontakt for brosjyre og pristilbud.

Kampanjeport med åpner og 2 fjernkontroller

10 490,-

Alt innen: Nybygg • Grunnarbeid • Tilbygg • Restaurering • Våtrom Blikkenslagerverksted Glåmveien 8, 2500 Tynset • Tlf.: 908 11 804 • E-post: post@hus1tynset.no

Tømrer: 905 50 556 • Blikkenslager: 908 11 804

ALT UNDERTØY

3 2 FOR

VI SPANDERER DEN BILLIGSTE.

Ekstra åpningstider før jul: Søndagsåpent 10.12 14 - 18 Langåpent lørdag 16.12 9 - 18 Søndagsåpent 17.12 14 - 18 Mandag 18. - fredag 22.

9 - 19 Lørdag 23.12 9 - 16

Åpningstider i jula: Julaften Onsdag 27. - lørdag 30.

Nyttårsaften

Stengt 10 - 15 Stengt