Akstur og umferð b réttindi by einareinars

Fessa b6k 6

simi

-Akstur og umferd B rettindi

H6fundur: Arnaldur Arnason 0tgefandi: FradslumidstOd Okukennaraf6lags islands

trtrEl

Akstur og umferO @

Okukennaraf6lag Islands 1999

Utgefandi: FraOslumidstOO 0kukennarafdlags islands

Reykjavik 201I

l. prentun

1999

2. prentun 2000 3. prentun 2001 4. prentun 2002 5. prentun 2003 6. prentun 2005 7. prentun 2007 8. prentun 2008 9. prentun 2009 10. prentun 201I

Teikningar: Roar Horgen. ATL Lj6smyndir. adrar en sdrmerktar: Amaldur Amason Honnun b6karkr4pu: Sigridur G. Sverrisd6ttir Umbrot og tijlvuvinna: Svavar Tryggvason M6lfars- og pr6farkalestur: Sveinn F6rdarson Filmugerd, prentun og frdgangur: Prentsmidjan Oddi hf.

6heimilt er

ad afrita efni pessarar b6kar. lj6srita, prenta ne hlj6drita d einn eda

annan hdtt dn skriflegs leyfis hdfundar og ftgefanda.

ISBN 9979-886-60-9

Form6lsord kennslub6k i flokknum ,,Akstur og umfer6" sem Okukennaraf6lag Islands gefur dt og â&#x201A;Źetladur eru peim sem afla s6r r6ttinda til ad mega stj6ma v6lkninum Okutakjum. Okukennaraf6lagid hefur annast ftgdfu kennslub6ka i pessum tilgangi allt frd pvi um 1960 og segja mii ad f6lagi6 gefi nf rit og hafi d bodst6lum kennslubakur fyrir alla flokka 6kur6ttinda. Htifundur b6karinnar er Amaldur Arnason en hann ii ad baki langan starfsferil, badi sem kennari vid framhaldsskdia og dkukennari. Undanfarid hafa komid ft nfjar reglugerdir sem varda ritgdfu dkuskirteina, starfsemi 6kusk6la og ldggildingu 6kukennara 6samt nlirri niimskrd fyrir almennt dkupr6f, r6ttindi B. Far er bryddad upp 6 fmsum nfjungum sem litt hefur veri6 sinnt i 6kun6mi til pessa og pess vrnst ad muni hafa betandi rihrif 6 hefni ungra <ikumanna til ad takast 6 vid vidfangsefni sitt, ad aka bifreid dfallalaust. i bessari b6k er a6 sj6lfs6gdu tekid mid af pessum breyttu sj6narmidum. I b6kinni er leitast vid ad hafa ritadan texta i Ligmarki en myndefni pess i stad pim mun rftulegra. Hefur mjog vida verid leitad fanga i peim tilgangi. DA er it frd pvi gengid ad allir sem afla s6r 6kur6ttinda stundi nrim vid 6kusk6la og par megi taka fyrir pau atri6i sem parfnast frekari ritsh.iringa og ekki hefur tekist ad gera full skil i hinum knappa texta b6karirunr. B6k pessari er letlad ad leysa af h6lmi eldri b6k sama hdfundar, Umferdin og ig, og Okukennarafdlagid gaf rit en sri b6k hefur verid ndmsefni verdandi dkumanna allt frd pvi hfn fyrst kom ft 6rid 1993. En hlutverk hennar er ekki si6ur pad ad studla ad bettu okunr4mi og par med farselli umferd h6r ri landi, dllum til hagsaldar. Stj6m Okukennaraf6lags islands vill pakka hdfundi s6rstaklega fyrir sitt framlag til pessa verks svo og 6llum peim fjtilmtirgu sem 6 einn eda annan hiitt komu ad gerd pessarar b6kar. Feina p6ttur verdur seint metinn svo sem verdugt veri.

B6k sri, er h6r kemur fyrir almennings sj6nir, er

n1y'

F.h. stj6mar Okukennaraf6lags islands

Gudbrandur Bogason, formadur

EFNISYFIRLIT FORMALSORD

EFNISYT'IRLIT.....,

kafli

endir. Inngangur. okundmid - vidbdtarpj6lfun? Ums6kn og pr6f. .......... Okuskfneinid. Ref.singar - svipting rikuleyfis. Verkefni . 2. kafli Billinn og umhirda hans . . . . Inngangur. Hvernig hreytist billinn'l .. ........... Vdlin... Bremsur (hemlar) styri .... . Dekkin. . Lj6sabrinadur. Eldur i bifreiO OryggrsbUnadur. .......... Astand bilsins skodad . . Skrriningarskineini og skodun. Verkefni. 3. kafli Mannlegi pitturinn Inngangur. Ad taka r6ttar rikvardanir.. . . Skyntarin Athygli og vidbragd . Hradi og fjarlegd Famin . . Pers6nuleiki og kyn. . . Ovardir vegfarendur . . . . . . Skert aksturshefni. :. Alengr og dorrr vimugJalar . . . Verkefni. 4. kafli Vegurinn og umhvâ&#x201A;Źrfi hans . Inngangur. Nokkur mikilveg hugtdk .. .......... Umf-erdarldgin Merkingar d ylirbordi vcga.. Umf-erdarmerki ........... Vidvdrunarmerki .......... Bannmerki Bodmerki . l,

Upphaf og

7 7 8

tl II

13 16

17 17

ltl 20 23

2'l 28 30 32

Jl 34 34 37 39 39

40 42

44 46 48 50 52 56 58 62

65 6-5

6'1 6'7

6tt 69 70 70

singamerki .......... Pj6nustumerki Vegvisar. Akreinamerki. Undirmerki Brr4dabirgdamerki Onnur merki Umferdarstj6m lj6sa og l<igreglu Hvad redur? Umferdarl<ig Umferdin tekur sinn bll ..... Billinn og umhverfii). Vegakerfi ibettbyli. Akstur um athafnasvadi ii vegi. Verkefni . kafli 5. I umferdinni. Inngangur. Meginreglur. SEti, speglar, dryggisbelti. . . Beiting sj6nar A0 vera vid iillu bf inn. . . . ........... Merkjagidf . Kraftar og veggrip. pegar stiidva skal bflinn.... .......... Akstur afturdbak .......... Hradinn . Akstur 6 akreinum . ........ Beygt ii vegam6tum ........ Forgangur. ...... Hringtorg ....... OkutEki stddvao eda lagt . . . . ........ Bod og biinn .... Akstur i myrkri ........... Alstur 6 hj6dvegum ....... Okuteki metast. -......... Framirakstur. ............ Vetrarakstur ..... Pverrandi veggrip ......... St6rir bilar og eftirvagnar -........... ..... ,,Vamarakstuf' (defensive driving) Verkefni. ....... 6, kafli Naudsynlegt ad vita . . . . . . . ......... Inngangur. ...... Abyrgd 6 ristandi bilsogakstri ........ B6taskylda vegna tj6ns . . . . . ......... Trygging iikutakja. ........ Tilkynnt um tj6n .......... Stofnanir sem tengjast umferd. ........ Uppllf

7l 7l 12 72 '12

12 73 '73

14 7

74 78 78 80

8l 83 83 84 84

86 88 89 92

94 96

9'l

l0l 105 109

lltl 120 125

126

l3l 135 136

139

l4l 143 145 148

155 155 155

156 157 158

160

........ 16l smribilanir slysstad. ........ 164 ......... l& dryggi . ........ 165 ..... 168 Endurlifgun .......... 169 Blading sttidr.ud Genvid

Skyldur vegfarenda ri Ad nyggia Yfirsjn neydarhj6lp . . . . . .

Vidbrdgd vid losti . .

t7l

...

Tilkynntumslys.....

t72

Almem slTndihjdlp

6 slysstad Hdls- og hryggdverkar . . . . . .

t'73

Beinbrot.

I'7

Brunasdr.

174 175 175

Ofkling

Flutningur slasadra Verkefni 7.

kafli

Vidb6tanettindi sioar. . . . . . .

Vi0auki Vidauki

I Il

t'77

Akstur annarra iikutrkja. . . Innifalid i almennum tikurdttindum. okurdtrind i d bifhjdl

173

Verkefni.

179 t'79 181

......... 182 ....... 183 ...... 185 ...... 2ll

l. kafli Upphaf

og endir

Inngangur Billinn er st6r p6ttur f lifi vel flestra Islendinga nrl til dags. Hann er t.d. notadur vid dagleg st6rf, i ferdir til og frii vinnu eda sk6la, til t'erdalaga i frfum eda bara til skemmtunar og fnegju. Rysj6n vedurfar, miklar vegalengdir og almenningssamgongur, sem vegna smedar samf6lagsins eru ekki jafnfullkomnar og hjf sumum ddrum pj6dum, valda pvi ad landsmenn treysta mj6g 6 bilinn sem samgdnguteki. Fyrir sumum verdur hann jafnvel tiikn stodu peirra innan samf6lagsins. ..t\

75 dr ertt d

milli pessara bila, annar er drgerd 1924 hinn 1999.

Miklar framfarir hafa 6 sfdustu 6rum ordid i smidi bila. Stddugt er unni6 ad pvi ad gera pd druggari fyrir p6 sem i peim eru. Ymiss konar b(nadur er settur i pri til ad gera akstur peina oruggari og pegilegri. Samhlida pessu eru vegir endurbattir, brli r byggdar og jardgbng grafin til ad audvelda f6lki notkun bilanna sem pad hefur fjrirfest i. Madurinn sj6lfur er hins vegar veikasti hlekkurinn i pvi f'erli sem umferdina skapar; bill, vegur, madur. Gagnstett peim framf6rum sem ordid hafa 6 smidi bila og gerd vega hafa litlar breytingar ordid ri huef'ni mannsins til ad aka bil. Jafnvel md segja ad par hafi ad sumu leyti breyst til hins verra pvi afpreyingarefni af limsu tagi gefur unglingum oft alrangar hugmyndir um aksturinn. Fad getur sidan studlad ad mjtig neikvedri vidhorfamyndun. Reynslulausir unglingar ietla s6r bi{ ad leika eftir framgiingu hetju kvikmyndarinnar par sem allt er leikur og plat. Afleidingar pess verda stundum skelfilegar eins og demin sfna.

Med ijkundmi og dkupr6fi ri ad reyna ad tryggja svo sem kostur er 6ryggi peirra sem bflum aka og allra sem i umferdinni eru. En jafnvel gott dkuniim og strangt pr6f megna ekki ad skapa g6da <ikumenn. Umferdarlegt uppeldi i vidum skilningi, byggt ri aga, Sbyrgd og tillitssemi er s6 grunnur sem g6d umferdarmenning er reist 6. Feir sem fyrir eru f umferdinni purfa lika ad vera ungum dkum<innum holl og g6d fyrirmynd pvi til peina er gjaman horft.

pessum kafla verdur fjallad um nokkur almenn atridi sem snerta nidmid og pr6fid og hvers purfi fyrst og fremst ad gata ad pvi loknu.

Okun6mi0

- vidb6tarpjdlfun?

Nri md hefja dkuniim pegar unglingur er ordinn 16 6ra gamdl. A peim timam6tum vrri skynsamlegt ad foreldrar eda fonddamenn settust nidur og reddu vid unglinginn um hvada hett etti ad hafa 6 vardandi bilpr6fid. Margir vilja nri taka bilpr6f 17 r{ra eins og alkunna er. 56 adstada og vilji fyrir hendi til ad adstoda unglinginn og undirbrla hann betur en annars vrri unnt med pvi ad veita honum vidb6tarpjrilfun i akstri ad afloknum undirbriningi hjd dkukennara er r6ttast ad hafa sem fyrst samband vid ijkukennara og hefja ndmid. S6u adstadur d annan veg og ekki meiningin ad nlita slika vidb6tarpjrilfun er r6ttast ad skj6ta dllum Sformum ii frest par til 2 - 3 mrinudir eru til 6atlads pr6fdags. F6 er r6tti timinn til ad hafa samband vid okukennara og hefiast handa vid tikundmid. Okun6m fer fram hjii dkukennurum og i rikusk6lum og i samrami vi6 markmid i ndmskrr{ sem yfirvdld hafa sett fram. Meginmarkmid med n6.minu er ad nemandi tileinki s6r p6 pekkingu, leikni og pau vidhorf sem naudsynleg eru til ad hann geti ekid bil . med mesta mtigulega ciryggi fyrir sig og adra, . bannig ad fullrar tillitssemi s6 gett i annana gard og gagnvart umhverfinu, . i samrami vid pad sem 169 og reglugerdir kve6a d um.

Vid upphaf ndms fer nemandi i hendur Okunrimsb<ik, litid hefti sem i eru skr66ar lmsar uppllisingar um 6kun6mid og framvindu pess. Bdkinni framvisar nemandinn t.d. i <ikusk6lanum og 6vallt pegar hann metir til pr6fs.

A tirinu 2010 var trkusk<ilaskylda aukin med tilkomu okusk6la 3. Likt og nafnid bendir til parf ad ljfka okusk6la I og 2 ridur en kemur ad 6kusk6la 3 en honum skal ad jafnadi lokid :i n6mst(ma, p.e. 6dur en verklegt prtif er tekid. A vissum st6dum fti 6 landsbyggdinni m:l samt l'resta okusk6la 3 en alltaf verdur ad lirika honum iidur en fullnadarskirteini er gefid rit. Okundmid tekur til priggja svida: pekkingar, leikni og vidhorfa. Ekkert peirra m6 varuakja ef iirangur ii ad n:ist. Reynslan slnir ad iirangursrikast er ad fl6tta saman b6klega og verklega kennslu en cfla og styrkjaj6kveda vidhorfamyndun um leid. Fad er vandasamt verk ad aka bil i umhverlr sem stodugt tekur breytingum. Til ad pad megi ganga vel parf bilstj6rinn ad geta f mislegt fleira en bara ad nota stj6mtaki bilsins.

Umsdkn og pr6f

6kusk6lanum eda hj6 dkukennara fter nemandi alhent ums6knareydublad lyrir okuskirteini dsamt pvi ad f6 leidbeiningar um ritfyllingu pess. A eydubladinu parf nernandinn m.a. ad ftfylla yfirl;fsingu um heilbrigdi og ad hann uppfylli bfsetuskilyrdi. pii parf hann einnig ad rita nafn sitt med eigin hendi og afhcnda ljrismynd af s6r (andlitsmynd 6n hffu).

Mikilvegnr pdttur dkuntims.fer fran i iikuskila. Par er pekkingu nidlad og jdkr.ed vidhorl sryrkr. Leiknipdtturinn .fer hins vegar ftam kennslubilnum.

Nemandi og iikukennari.

Ums6kn um dkuskirteini er afhent l6greglustj6ra og um lei6 er greirr gjald fyrir dkusKrteinid. Ldgreglusd6ri kannar pau giign sem liigd eru fram. Reynist pau i lagi r{ritar hann ums6knina og sendir til Frumherja hf. sem annast till tikupr6f samkvemt s6rstdkum samningi. Auk Reykjavikur fara almenn 6kupr6f fram vfda um land, i flestum kaupstddum og 6 nokkrum stddum utan peirra. Pegar ums6kn hefur borist Frumherja er fyrst unnt ad panta pr6ftima. Okupr6fi6 skiptist i tvo hluta: fredilegt pr6fog verklegt pr6f. Fredilega pr6fi6 fer fram fyrst og er pad krossapr6f. Nemandinn merkir vid r6tt svdr en fordast <ill rdne svdr.

Nemandi glimir vid

fredilegt pr6f. 10

Verklega pr6fid skiptist i tvo hluta. Byrjad er 6 munnlegu pr6fi en pri er einkum spurt um gerd, brinad og umhirdu bilsins. Hafi pad gengid vel er farid beint i hinn hlutann, aksturspr6fid. Gangi pad einnig vel er petta ferli 5 enda og 6kuskirteinid innan seilingar.

Okuskfrteini6 Rftisldgreglustj6ri gefur ft dkuskirteini en ad jafnadi li6a nokkrir dagar par til skirteinid er tilbriid. A medan er notast vid akstursheimild til br6dabirgda en med henni verdur ad nota skilrfti med mynd af vidkomandi 6. Slft heimild fellur ir gildi ad mdnudi lidnum. islensk dkuskirteini eru gerd i samrami vid krdfur EES (Evr6pska efnahagssvedisins) og pvi auOvelt a6 nota pau vi6 akstur erlendis. En hafa ber i huga ad ekki er vist ad s6 sem er 17 6ra geti notad <ikuskirteini sitt hvarvetna erlendis. Reelur landa um liiemarksaldur dkumanna rii6a meiru i pessu efni og per eru mismunandi.

Okuskirteini eru tvenns konar. Brridabirgdaskirteini er gefid rit til byrjenda og gildir i prjf dr. Sii timi er iikvedinn reynslutimi fyrir unga dkumenn, pr6fsteinn d pad hugarfar og afst6du sem peir hafa sem veganesti ft i umf'erdina. Pennan tima m6 hins vegar stytta verulega pvi hvenâ&#x201A;Źr sem er medan br66abirgdaskirteini er i gildi getur vidkomandi, eftir ad hafa verid dn punkta fyrir umferdarlagabrot i 12 m6nudi samfellt, farid f akstursmat hjd okukennara og s6tt um fullnadarskfrteini ad pvi loknu. Geti vidkomandi ekki nltt pennan kost til ad tjdlast fullnadarskirteini gildir br:idabirgdaskirteinid efram par til pad fellur rir gildi eftir prjri 6r frri ritgdfu. i pvi tilviki far vi6komandi ftgefid brddabirgdaskirteini til priggja 6ra ad nliju og er pannig ii vissan hiitt staddur aftur ii byrjunaneit. Fullnadarskirtein i gildir svo par til vidkomandi er ordinn 70 iira. Fa6 er mj<ig langur timi og pvi naudsynlegt ad endurnfja skirteinid af og til. Fad vill skemmast med timanum og lika er edlilegt ad skipta af og til um mynd pvi ritlit breytist ad sj6lfsogdu eftir pvf sem

6rin lida. F6 er ekki sidur mikilvregl ad vidhalda kunn6ttu sinni i umferdaneglunum og fylgjast vel med breytingum sem 6 peim eru gerdar.

Skirteinid er i svoktilludum flokki B, oft nefndur almenn <ikur6ttindi. Almenn 6kur6ttindi veita r6tt til ad aka . bifreid sem er 3.500 kg eda minna ad leyfdri heildar-

pyngd og gerd fyrir 8 farpega eda fteri, med eftirvagn par sem samanlogd leyfd heildarpyngd bifreidar og eftirvagns fer ekki yfir 3.500 kg en fari pyngdin par yfir m:i eftirvagninn ekki vera pyngri en 750 kg ad leyfdri heildarpyngd. Pannig getur samanltrgd leyfd heildarpyngd bifreidar og eftirvagns mest ordid 4.250 kg. i skrdningarskirteini bits mr{ alltaf sj6 hve pungan eflirvagn hver bill mii draga, drdttarv6l, vinnuv6l, torferutaki, l6ttu biflrj6li (skellinddru) og bifhj6li :i premur hj6lum eda fleiri.

fr ;$ 'i'-fr 6t

Til ad mega aka sterri bifieidum en h6r eru nefhdar eda Ieigubifreid gegn gjaldi og stj6rna vinnuv6l ad stdrfum parf vidb6tarr6ttindi. Helstu flokka tikurdttinda mri sjri d mynd af bakhlid iikuskirteinis.

gildistimi 6kuskirteinis rennur ft verdur ad sakja um endaka bifreid nema hann hafi i hondum gilt dkuskineini. Sii sem ekur eftir ad gildistfmi sKrteinis er ftrunninn er pvi ekki med gild okur6ttindi. Lidi meira en tv6 dr frd pvi ad pad rann it frist 6kur6ttindi ekki aftur nema med pvi ad taka 6kupr6f ad nlju. AOut

"nri pvi. Enginn m6 umljun

Refsingar

- svipting iikuleyfis

Ltigreglan hcf ur eftirlit med framf-erdi f6lks i umferdinni. Ymsum adferdum er beitt i pvi skyni. Best pckkja menn eftirlit logreglu (ti ii gdtum og vegum, i bilum og 6 bifhj<ilum eda jafnvel gangandi. Nri er farid ad beita fleiri adferdum til ad fylglast med umferdinni, t.d. myndav6lum vid gatnam6t sem taka myndir af peim bilum sem ekid er yfir 6 raudu lj6si. Enn fremur myndavdlum sem d afar n6kvaman hiitt geta myndad og melt hrada peirra sem aka of hratt. Refsingar fyrir brot d umferdarlcigum eru sektir eda fangelsi allt ad tveimur:irum. Hvert dr fi nokkrir tugir manna fangelsisd6ma fyrir brot d umferdarlogum. Sektir eru algengari, per lagstu 5-10.000 kr6nur en hestu sektir geta verid allt a0 300.000 kr6nur.

M-,-rulavdl d gatnam6tutt sent tekur ntynd af

raudu ljtisi. 13

pein

sent aka

yfir d

Br.j6ti okurnadur oft af s6r i umt'erdinni eda fremur gr6fi brot ri umf'erdarreglum skal svipta hann dkuleyfi i ikvcdinn tima. Pad getur verid allt l'rd cinum mdnudi til evilangrar sviptingar. Grilfi brot ii urnf'crdarreglum er t.d. akstur undir dhrifum dfengis eda annarra vimugjafa. ol'saakstur eda vitavcrdur glannaskapur'. Hafi madur misst 6kulcyfi sitt cvilangt getur hann s6tt um ad f6 pad aftur efiir fimnr iir hafi hann s6i1 ad s6r og haldrd mannordi sinu hreinu pann tima.

Ahrifarlkasta leidin til ad veita iiku mainnum adhald i umf'erdinni. einkum peim sem stddugt br.16ta af sdr. felst i hinu svonefnda punktakerfi. Al-ucngustu trrl llr arlegu:tu brotin eru metin til punkta. Menn fii :ikvedinn fjolda punkta lyrir hvert brot senr peir verda uppvisir af ad fremja. Fiii okumadur mcd br6dabirgdaskirteini 7 punkta er hann sviptur okuleyfi sinu i prjri miinudi en adrir fii peir 12 punkta h priggja dra timabili. Fyrst fd menn p6 vidvirrun og gefst pd timi til rd snfa vid bladinu iidur en i ciefni cf komid. Sekt fylgir 6r.allt rcl'sipunktum. Punktar falla nidur pegar pcir eru ordnir prigg.ja /rra gamlir.

Akstursbann og s6rstakt n6mskeid -.",i

"';.'qr

Okurrniur hefur brotii ttl sir og er skrifidtu' nidur. Horut nui sto b ttst t'ii ai fti sckt og punkta i tikLtlerilsskrti sina.

Okumadur med bridabirgdaskirteini skal settur f akstursbann fiii hann 4 punkta eda fleiri vegna umfcrdarlagabrota. Med pvi clu okur6ttindi hans afturkollud titimabundiiJ. eda allt paf til vidkomandi hefur s6tt s6rstakt niimskeid og stadist 0kupr6f ad nliju. Sarna gildir lika urn pann sem er med brddabrigdaskirteini og sviptur er okulcyfi timabundid vegna umferdarla_uabrots. Sd Icr ekki okur6ttindi sin aftur nema med bvi ad sckja s6rstakt nrlmskeiO og standast okupr6f ad nfju. 14

nokkurra umferdarlagabrota i punktakerfi:

Ymsar reglur eru um punkta vegna of hrads akstur. Hdr eru nokkur dami:

Sd hdmarkshradi 30 -

Demi um vagi

punktar i okufeitsskro eru gefnir o Ekid er gegn raudu [j6si. Ekid er fram ir r6tt vid eda 6

et':

gangbraut.

. Gangbrautarr6ttur er ekki virtur. . Forgangur vid stiidvunarskytdu er ekki virtur. o Ekki er virtur atmennur forgangur

(hagri regtan) 6 vegam6tum.

Okuhradi er ekki midadur vid adstadur. o 0htidnast er vid leidbeiningum Liig reg

akstur

yfir teyfilegum

km/klst og

hdmarlcshrado er:

- 20 km/ktst: l punktur 21, - 25 kn/kLst: 2 punktar 26 eda meir: 3 punktar 16

Je namarKsnroot 5u - ou Km/K6t og

alstur yfir leyfiLegum hdmorlcshrada er: 26 - 30 kmlklst: punktur 31 - 35 km/ktst:2 punktar 36 eda meir: 3 punktar

tu.

o Ekki er numid stadar og veitt hj6tp. . Vanrald er a6 titkynna LiigregLu um slys.

Sd hdnarkshradi 80

punktur i 1kufeiLsskro er medal

annars gefinn ef: Eki6 er gegn einstefnu.

. . Bann vid fram0rakstri er ekki virt. o Eki6 er fram 0r vid eda i vegam6tum. o Ekid er fram 0r pegar vegsin er skert. . Forgangur vi6 bidskytdu er ekki virtur. o Ekki er virtur forgangur h6pbifreidar tiI aksturs fr6 bidstiid. . Ekki er synd s6rstiik adg6t i n6munda vi6 merkta sk6Labifreid. . okulj6s eru ekki kveikt vi6 akstur. o Nota6ur er farsimi i akstri 6n handfrj6ts binadar. . Oryggisbetti eru ekki notud. o S6rstakur dryggisbfnadur furir barn er ekki nota6ur. . pess er ekki gatt ad farpegi yngri en 15 6ra noti iiryggis- og verndarbinad.

al<stur

yfir

- 90 kn/klst og leyfiLegum hdmorl<shroda er:

- 30 km/kLst: l punktur 31 - 40 km/klst:2 punktar 41 eda meir: 3 punktar

Mikitvagt er ad hafa i huga ad punktum iikuferilsskr6 fytqja atttaf sektir. Skr6ist punktar i ijkuferilsskr6na, L6ttist tika buddan stundum miki6.

Leyfilegt er ad afturkaLta timabundid iikur6ttindi manns ef i [j6s kemur atvarLeg vanpekking hans 5 umferdarreglum, 6n6g aksturshefni eda hann synir aLmennt tillitsleysi i umferd. Hann er p6 t6tinn preyta hefnispr6f og nidurstada pess ra6ur hvort hann heldur ijkur6ttindum sinum e6a ekki.

Verkefni Taktu aJstddu til eJtirforandi fullyrdinga og merktu vid rdtt eda rangt eftir pvi sem vid d: 16tt

rangt

d d

Arangursrikast verdur tikundm ef fyrst er laert allt pad sem b6klegt er og sidan pad verklega.

.1-

Med ums6kn um dkuskirteini parf alltaf ad fylgla laknisvottord.

I. Agi, dbyrgd og tillitssemi eru mikilvegir pettir fyrir g6da umfer6. 2. Okun6m getur hafist J.

vid l6 i{ra aldur.

Hagt er ad taka fruedilegt pr6f b6tt ums6kn um bkuskirteini hafi ekki verid l<igd inn hj6 ldgreglu stj6ra.

7. Med dkurettindi

6bil md lfta

aka

bifhj6li

tveim hj6lum. 8. Myndav6lar

riti i umferdinni koma stundum upp

um brot iikumanna. o Punktar

i <ikuferilsskrd geta valdid missi okurdtt

inda.

10. Okur6ttindi er lengst hegt ad missa i prjf dr.

t!l

Lvl

6. Brddabirgdaskfrteini parf ad endurnjja ad prem

6rum lidnum frd (tgdfu bess.

[]

kafli Billinn og umhirda hans

Inngangur Miklar framfarir hafa ordid i hdnnun og smidi bila sidustu 10 - l5 tirin. Allar mida par ad pvi ad gera p6 sem tiruggasta og hagkvamasta i rekstri. En lika er hugsad um pegindi fyrir bilstj6rann, t.d. med pvi a6 haia;/msa hluti i bflnum rafknrjna. Samkvemt reglum verdur hver bill ad uppfylla i4kvednar kr<ifur til ad hann fiiist sknidur. Fess vegna parf bfll af nfrri gerd ad ganga i gegnum ni{kvama rittekt 6dur en hann er skriidur. Sama m6li gegnir um bila sem hefur verid breytt. En pad er ekki n6g ad bill s6 g6dur bara medan hann er nfr. Vid notkun slitna allir hlutir hans og pannig minnkar verdgildi hans smdm saman. En med skynsamlegri notkun og g6dri umhirdu er samt hzegt ad vi6halda verdgildi hans ad tijluverdu leyti. Ef billinn er reglulega fardur

til eftirlits hjd pj6nustuadila md fylgjast med 6standi

hans. 56 einhver pann hlutur ordinn slitinn er skipt um hlut 6dur en hann er farinn ad skemma rit frd s6r. Trassi menn slftt eftirlit, eykst slit dag frr{ degi par til ad pvi kemur ad billinn segir hingad og ekki lengra. Pd stendur eigandi hans oftast frammi fyrir h6um vidgerdarkostnadi.

Allir peir sem aka bil verda ad pekkja ddlitid til bilsins, hvernig hinir imsu hlutar hans starfa og hvert hlutverk peirra er. Peir purfa lfta ad geta fylgst med iistandi hans og damt um hvort 6hett s6 ad aka honum eda ekki. Enn fremur purfa peir ad vita i hverju 966 umhirda er f6lgin pannig ad hagt s6 ad vidhalda verdgildi bilsins sem lengst. Akstursb6k, par sem fardar eru allar uppllsingar um rekstur og vidhald hans,

audveldar slikt eftirlit. Um pessi atridi er fjallad i pessum kafla.

Hvernig hreyfist bfllinn? V6lin (hreyfillinn) framleidir aflid sem knlir bilinn 6fram. Adallega er um tvenns konar v6lar ad rada: bensinv6l sem framleidir afl rir bensfni og lofti med hj6lp rafneista og disilv6l sem notar hriioliu og loft til framleidslunnar. I framtidinni verda kannski raf- eda vetnisbflar algengastir.

Siur hreinsa alls konar 6hreinindi rir eldsneyti og lofti og um par parf ad skipta reglulega. Raki, sem bettist og verdur ad vatni, getur valdid gangtruflunum i v6linni en honum er eytt med isvara.

i formi snrinings. 56 sn(ningur er sidan rit i pau hj6l sem drifa hann 6fram. i gegnum bflsins drifbrinad fluttur flestum nfjum f6lksbilum eru pad framhj6lin sem pad gera en i 6drum bilum eru bad afturhj6lin. Stundum er aflid flutt tit i 611 hj61 bilsins. Fr{ er tala6 um fj6rhj6ladrif og pad er badi ad finna i jeppum og ;y'msum gerdum f6lksbila. Fegar stigid er d bensingibfina inni i bflnum fer v6lin ad snriast hradar. V6lin skilar aflinu frd s6r

Fyrirkomulag vdlar og drifuinadar i framhj6ladrifuum bil. 18

Afost vid vdlin er kriplingin. i sinni ein idldustu mynd samanstendur hfn af tveimur skifum og med henni er unnt ad rj fa flutning afls fr6 v6l til drifhj6la bilsins. Ktiplingin er vidkvamt stj6mtaki og pv( parf ad vidhafa ndkvemni og tilfinningu pegar hfn er notud. A myndum h6r til hlidar md sjd hvernig petta fer fram.

tcngr sundur

Til hrc)fils

Klsdj6l (svinghj6l)

-1.

K'iplingsdiskur

4. Tilgirkass.r

relgt s3nun

Kf plingin er notud pegar . v6lin er gangsett, . skipt er um gir, . ekid er af stad eda stddva parf bilinn, . aka parf mjog hagt (sniglast iifram). Hinum megin vid kriplinguna er girkassinn. Inni i honum eru morg tannhj6l, mismunandi ad stserd. Med girstonginni eru pessi tannhjdl faerd til og peim radad saman 6;imsa vegu. Fannig m6 breyta sn[ningshrada drifbrinadarins og l6ta hj6l bilsins fmist snriast hegar eda hradar. Mlji bilstj6rinn fri mikinn kraft eda litinn hrada norar hann I . eda 2. gir. Vilji hann mun meiri hrada notar hann t.d. 4. eda 5. gir en p6 er aflid lika miklu minna. Ad auki hefur billinn svo einn sir fyrir akstur afturdbak.

Algengt Jyrirkomulag skiptingar par sem Jimm

girar eru dfram og einn gir afturdbak (R). Murulu ad skipta aldrei um glr nerna ktip li n g sp

edalinn haJi fyr st verid stiginn til Julls nidur. 19

A teikningunni md sjd drcmi um hradasvid einstakra gira. Taktu eftir hvernig hradasvidin skarast, t.d. er htegt ad aka loo --------t bilnum futgar i 3. gir en 2i flestum f6lksbilum eru fimm girar 6fram. Hver peirra hefur sitt iikvedna hradasvid og ef pad breytist, verdur ad skipta um gir. Fad er ekki heppilegt ad aka bil i rongum gir. Margir bilar eru sjrilfskiptir. i peim er enginn kriplingspedali heldur er krlplingin ad hluta til sjrilfvirk. Med stong, sem lika er nefnd girstong, m6 velja limsar adgerdir; akstur 6fram (mismunandi hradastig Dl, D2, D), aftur6bak, hlutlausa st60u o.fl. Hrada bilsins er pd stjdrnad med bensingjtifinni en skipting milli gira fer fram med sj6lfvirkum haetti. Fegar sttiova 6 bilinn er bensingj<if sleppt og stigid e bremsu.

V6lin bensinv6lar, eru imis hettuleg efni sem fordast verdur ad anda a6 s6r. Hattulegast peirra er kols;y'ringur sem er niinast lyktarlaus og litlaus lofttegund. Andi menn henni ad s6r, hagir verulega ri srirefnisflutningi bl6dsins. Fyrstu merki um pad eru htifudverkur, slen og preyta en mikil eitrun veldur sidan dauOa. i ritblast.inum eru lika efni sem spilla gr6dri og jardvegi.

i ritblastri v6larinnar, einkum

i nfjum bilum med bensinv6l er svokalladur

hvarfakritur. Med efnabreytingu, sem i honum verdur, eydast ad meslu hattulegustu eiturefnin ir ftblestrinum. A slika bila er notad blllaust bensfn sem lika 6 britt i ad minnka eitur6hrif. En fleira er hegt ad gera til ad draga fr peirri hettu sem rltblasturinn getur valdid, t.d. ad . gata pess ad riirin, sem flyda eiga ftbl6sturinn [t fyrir yfirbyggingu bflsins, s6u p6tt og leki ekki, . hafa v6lina alltaf r6tt stillta og f g6du lagi pvf pd minnkar magn hattulegra efna, . l6ta vdlina ekki ganga ad 6pdrfu. 20

Rafmagnid, sem v6lin og hin limsu teki bilsins nota og notad er pegar startad er i gang, er fengid fr6 rafgeymi. Lftid taki, kallad rafall, s6r um ad hlada geyminn, p.e. bata inn il hann i stad pess sem af honum er tekid. Rautt lj6s kviknar i melabordi ef pessi brinadur bilar. A rafgeyminum er syra og einnig vatn en af og til parf ad bzeta ii hann hreinu vatni pvi med timanum gufar pad upp. Sliran er hattuleg og md ekti slettast 6 fijt manna eda hrirund og alls ekki i augu.

Til ad v6lin gangi 6skemmd parf hfn ad smyrjast og kalast.

Med smurkerfinu er dregid verulega [r peim nfningi sem myndast pegar hfn gengur. Svo olian ndi til allra peina stada sem parf, er hafdur pnistingur 6 smurkerfinu. Verdi hann of lftill kviknar rautt lj6s i malabordi og p6 verdur strax ad stodva v6lina. Gangi hrin 6smurd i nokkrar minritur st6rskemmist hin eda.lafhvel eydileggst. Med timanum 6hreinkast olian og pri parf ad skipta um hana. Best er ad liita smursttidvar sj6 um pad og fylgja fyrirmalum fagmanna hversu oft pad skuli gert. i annad eda pridja hvert sinn er einnig skipt um smursiu. A milli pess sem skipt er um oliu parf reglulega ad mala hana. Fa6 er gert med sdrstrikum kvarda og batt ii ef vantar. petta barf yfirleitt ad gera oftar pegar bilv6lin eldist og slitnar.

Olia mre ld d vdl. Yfirbord oliunnar ti ai vera d milli min og mm.

Kaelingin er naudsynleg til ad leida burt pann mikla hita sem myndast inni i v6linni pegar eldsneytid brennur par. Algengust er vatnskeling. Vatni er pii dalt um v6lina og tekur i leidinni med s6r hitann. i vatnskassanum k6lnar vatnid pv( viftuspadinn dregur loft i gegnum hann. Hradi bilsins hjdlpar lfta til og eykur straum lofts i gegnum vatnskassann. Sidan fer vatnid ri n! inn 6 v6tina og par med hefst sama hringr6s aftur. Svonefndur penslukritur tekur vid vatni pegar pad hitnar og penst vid pad ft. Fegar pad k6lnar lekkar aftur i kritnum. 21

A kelikerfinu er hitastillir sem s6r ti1 pess ad edlilegur hiti haldist ti vdlinni vid allar adstadur. Fegar hrin er gangsett kdld naer hfn r6ttum hita 6 3 - 5 minftum. Hann 6 svo ad haldast, hvort sem mj6g kalt eda

Hringrds kceliviikva frd vdl og ( vatnskassa, inn d vdlina ad nlju o.sfrv. Viftuspadinn er d bak vid vatnskassann. heitt er iti og einnig p6tt v6lin purfi ad erfida. R6ttur hiti getur verid 80 - 95 griidur 6 Celsius, mismunandi eftir tegundum bila og gerd v6lar. Bflstj6rinn fylgist med ad hitinn sd r6ttur 6 s6rsttjkum meli i melabordi bilsins.

Algengt er ad litill rafm6tor sndi viftuspadanum. Hann fer i gang pegar ptirf er d en er stopp pess ri milli. Stundum mr{ heyra m6torinn og viftunu gungu eftir ad drepid hefur verid 6 v6linni. i 6drum bilum er viftunni snfid af viftureim sem lfka er notud til ad snria rafalnum. Fylgjast parf vel med iistandi hennar bvi verdi hrin t.d. of slok eda slitni i sundur kemur hfn ad engu gagni. F6 oftritnar v6lin og hledsla inn i{ rafgeymi verdur engin. Dri md ekki aka lengra.

Yfirprlistingur er ii kalikerfinu. Fvi verdur ad fara getilega ad pegar loki6 6 vatnskassanum er sknifad af. 56 vatnid mjttg heitt, gis pad upp

Naudsynlegt er ad slna mikla adgeslu pegar lokid d vatnskassanum er skr fad af. Best er samt ad opna Pensluk tinn ef beta Parf d kelikerfid. A honum er ekki yfirpry<*ingur.

um leid og opnad er og getur pii skadbrennt f6lk. Best er pvi ad bi6a i l0 - 15 minftur og l6ta vatnid k6lna iidur en reynt er ad sknifa lokid af. Einnig er hagt ad losa adeins um lokid, l6ta loftid streyma ft og pr'-istinginn jafnast i4dur en opnad er til fulls.

vid kalivatnid er blandad s6rst<iku efni sem kallast frostldgur. Hann minnkar hattuna 6 ad vatnid frj6si en frostpensla gerur sprengt v6lina. Einnig eru i honum efni sem hindra rydmyndun og teringu i v6linni. Frostltigur er bvi notadur allt 6rid um kring, ekki bara yfir vetrartimann. A haustin er naudsynlegt ad Llta mela styrk bldndunnar og bâ&#x201A;Źta 6 s6 frostpolid litid. peua frst t.d. gert 6 bensinstijdvum og Saman

vidar.

Loftkeling pekkist lika

bflum en er nri mj<ig sjaldgaf. Hrin hefur nokkra kosti en gallamir hafa reynst fleiri og bess vegna hafa bflaframleidendur ad mestu horfid frd bvi ad nota hana.

Bremsur (hemlar) i bilnum eru tvar bremsur og virkar hvor peirra

. .

hinni: f6tbremsa er notud til ad stddva bfl 6 akstri, handbremsa er notud til ad halda bilnum kymtm og sem 6hr4d

neydarbremsa.

F6tbremsan er byggd 6 vdkvakerfi. Fegar stigid er r4 fetilinn inni i bflnum eykst pr;/stingur i lokudu vdkvakerfi. Vid pad pr!stast bremsubordar e6a bremsuklossar nt i hj6l bilsins og stddva snfning peina. i njjum bilum eru diskabremsur algengastar en einnig eru til svonefndar ski{labremsur.

Skdlabremsur:

Pr!stingur i hemlavdkvanum pressar bremsltbordana

ad bremsuskrilinni sent snlst pegar hjdl bilsins sn ast. Pd bremsa hj6lin.

bremsub"nli

Pegar ritaki d fetilinn er sleppt minnkar ltrxastingurinn i hemlaviikvanum og bremsuhordinn losnar Jrd sktilinni. Pd sn ast hj6l bilsins hindrunarlaust. Diskabremsur eru mjiig opnar og hitna pvi ekki eins og sk6labremsurnar sem eru lokadar. Diskabremsur henta betur hrddum akstri en vid stdduga og mikla notkun vinna ber samt verr. Fvi er heppilegt ad skipta i liegri gir pegar draga parf rir ferd bilsins i stad bess ad ldta bremsur um slikt. Med bvi m6ti md hlifa beim miki6.

Diskabremsur:

lbrr'labir

Pegar stigid er d fe ti

linn

ey ks t

prj st in gur

i hemlavdkvanum. Hemlaklossarnir pre s sast pd ad hentladisknum sem snjst. Vid pad bremsa hjtilin. Pegar fetlinum er sleppt gengur allt til buka ti svipadan hdtt o14 fiur sem

hcmlaklossi

sktilabremsur eru.

iill hj6l bflsins, p6 mun meira 6 framhj6l en afturhj6l. H[n verdur lika ad virka jafnt rl hvort framhj6l fyrir sig og F6tbremsan virkar 6

einnig 6 hvort. afturhj6l. Annars getur billinn fari6 ad skrensa pegar bremsad er. I flestum bilum er tviifalt bremsukerfi. Bili annad kerfid er hitt samt i lagi og getur stoppad bilinn. Rautt vidvdrunarlj6s kviknar i mzelabordi bilsins ef eitthvad er athucavert vid bremsukerfi6.

TviiJalt bremsukerfi, annar\ sjnt med raudum \il, hitt bldum.

eftir taknilegri byggingu hemlakerfis hversu pungt (fast) parf ad stiga ti fetilinn. Sifellt fleiri bila eru itbrjnir laesiv<irdum bremsum (ABS-bremsum) en pii lesast hj6lin ekli pegar bremsad er. Vid naudhemlun ptrf ad stiga fast og tikvedid ti slikar bremsur svo ber virki edlilega. Lj6s kviknar i mte labordi b(lsins s6 lasivdrn hemlanna 6virk. Naudsynlegt er fyrir iikumann ad vita alltaf hvers konar bremsur eru 6 peim bil sem hann ekur hverju sinni. Dad fer

Bremsur eru eitt mikilvegasta dryggistrki bilsins og pvf parf ad kanna iistand peirra reglulega. Fad er gert med pvi ad stiga fast 6 fetilinn 6dur en ekid er af stad. Bremsurnar purfa ad hafa nrid fullri virkni ddur en fetillinn er kominn 2/3 frd efstu st66u sinni og ad g6lfi bilsins. Hann mti hvorki dria nd sfga nidur. aka af sta6 og bremsa fast 6 20 30 km hrada. Billinn verdur ad halda beinni stefnu par til hann st66vast.

. .

Reglubundin umhirda bremsukerfis felst m.a. i pvi ad fyl&jast med v<ikva i fordabfiri og bzeta 6 pegar pess parf, ldla skipta um hluti sem mikid slitna, s.s. klossa og delur.

. .

Ekki ner 96ffi en 2/3

gir hemlar. Stdrhtettulegir Stdrhtettule

fullu bili. i flestum bilum virkar handbremsan 6 afturhj6lin. Hrin parf ad geta haldid bilnum kym.rm, jafnvel i bratri brekku. Hrin er ekki notud til ad st66va bilinn nema i neydartilvikum pegar f6tbremsan hefur bilad. Best er samt ad gira nidur eins og hagt er og nota handbremsu ekki fyrr en hradi er ordinn litill. Oft vill billinn skrensa ad aftan pegar reynt er ad stddva hann med handbremsunni.

Reynist bremsurnar ekki vera i fullkomnu lagi er naudsynlegt ad bilnum s6 komid strax til vidgerdar hjd fagmanni.

15 16 17 18 19 20 21

11 12

Algeng gerA malaborAs i bil. Fj5ldi lj6smerkja er breytilegur eftir tegundum blla.

snuningsmalir klukka

keliv6kva

bokulj6s (framan)

3 stefnulj6samerki 10 bokulj6s

(attan)

'16 hur6 opin/illa

lokud

23 forhitari (a6eins e 17 handbremsa e disilv6lum) 18 of litill smurbnistingur 24 panta lima hja

pj6nustuadila! 4 hra6amalir 11 hettulj6s 19 hattulj6s 5 kil6metrateljarar 12 vdkvi a ruousprautu 20 oryggispioar 6virkir 25 bilun istirikerfi 6 eldsneytismalir 13 otbrunnin pâ&#x201A;Źra 21 bilun ibremsukerfi v6lar

7 aksturstdlva 14 hau lj6sin kvâ&#x201A;Źikt 22 engin hl66sla inn 8 hitamalir fyrir 15 l@sivorn 6virk rafgeymi

26 pj6fav6rn

Stfri Naudsynlegt er ad bill hafi sem besta stirieiginleika. i pvi felst m.a. ad

' . . .

stiringin

niikvem,

stefna bilsins haldist st6dug, 16ft sd ad snfa stfrishj6linu,

stirid sn ist sjdlfkrafa til baka ad beygju lokinni, billinn ,,r6tti sig af'.

St6dugleikinn er mikilvegur fyrir bryggid. 56 billinn 6stodugur ii vegi eykst hetta 6 ad lenda i drekstri eda aka rit af veginum. Holur og hj6lfdr, sem oft m6tast i yfirbord vega, eiga sem minnst 6hrif ad hafa ii stddugleika bilsins. 56

billinn 6stodugur

. . . .

6 akstri getur verid um ad kenna

dekkjum sem ekki henta bilnum eda slitnum dekkjum, sliti i stlrisbinadi, ad pungi farpega eda farms valdi breyttum pyngdarhlutfollum i bilnum. ad stilling framhj6la sd ekki r6tt.

Stundum er svolitid,,dautt slag" eda hlaup i stirinu en bad Etti samt ad vera sem minnst. Verdi pad meira en 2 3 sentimetrar af ummdli stirisins er r6tt ad frera bilinn til vidgerdar.

Srjrisb nadur athugadur.

mrirgum bilum er aflstliri en pd er vokvakraftur notadur til ad l6tta snfning st;y'risins. Fylgjast parf med vokva i fordabfri stjrisins og bata d ef vantar.

Stundum breytast stlrieiginleikar bilsins. Annadhvort tekur hann pd krappari beygju. ofstli rist. cda vidari en okumadur etladi s6r, vanstirist. Fessu gctur valdid: . ad billinn s6 6venjulega pungur ad aftan eda framan, . ad rangur loftprlistingur s6 i dekkjum, . ad n'f og ddruvisi dekk en 6dur hafl verid sett undir bilinn.

Raudu iirvarnar

s!na vanstyaringu og ofsdringu en s bkia rdtta leid bilsins gegnum beygjuna.

Sumar tegundir bila geta lika slnt svipada ciginleika. Fannig leitast sem t.d. er byggdur pannig ad v6lin er aftur i, vid ad ofstlirast. Bill sem er <ivenjupungur ad framan, t.d. med mjdg st6ra v6l, leitast fremur til ad vanstjrast.

bill,

Dekkin Til ad nri sem bestu veggripi er slitflijtur dekkjanna hafdur mynstradur. 'lokum. Vid notkun eydist mynstrid og hverfur ad Slitid dekk hefur litid

N'jtt dekk vinstra megin en gjcirslitid dekk hepira megin, k)ngu ordid 6ldglegt.

veggrip, einkum begar vegur er h6ll eda vatn liggur i hj6lf6rum. Pess vegna parf d;ipt mynsturraufa i dekki ad vera minnst 1,6 mm til ad pad teljist liiglegt. Raufamar verda ad opnast vel rit til hlidanna svo vatn komist par ft. (Sjd mynd 6 bls. 28). Best er ad tjll dekkin undir bflnum s6u af s<imu gerd.

Mikilvagt er ad r6ttur loftprjstingur s6 i dekkjunum. Uppllsingar um hann mi{ t.d. finna i handb6k bilsins eda med pvi ad spyrjast fyrir id dekkjaverkstadi. Sami prlstingur ii ad vera i hvoru framhj6li og sami f hvoru afturhj6li. Med r6ttum prjstingi i dekkjum verdur snertifl6tur peina vi6 veg yfirleitt sterstur og gripi6 um leid best. 56 rangur prfsr ingur i dekkjum getur bensineydsla aukist og einnig getur ordid erfidara ad stfra bilnum en etti ad vera. Of mikid loft ( dekkjum veldur pvi ad hann verdur hastur pvi hluti af fjddrun hans fer fram i gegnum dekkin.

Snertifldtur dekkjanna er sjndur med 6rvum.

Yfir vetrartimann nota flestir vetrardekk en pau eru me6 mun gr6fara mynstri en sumardekkin. Mikilvagt er ad mynstrid s6 vel opid rit til h'lidanna pannig ad vatn eigi par greida leid ft. Margir kj6sa auk pess ad l6ta,,negla" dekkin. Fd verda itll dekk bilsins ad vera negld, s6 hann minna en 3.500 kg ad leyf6ri heildarpyngd.

Nagladekk reynast einkum vel i isingu en vi6 ijnnur skilyrdi, s.s. i bleytu, verdur veggrip 6 negldum dekkjum oft minna en 6 6negldum. Akstri i{ negldum dekkjum fylgir aukinn hdvadi, 6prifnadur og loftmengun pvf naglamir valda mj<ig miklu sliti d yfirborda vega. Fvi er notkun beina bonnud fri{ 15. april - 31. okt6ber nema pdrf s6 i4 vegna akstursadstâ&#x201A;Ź6na. Tilraunir eru byrjadar med ad nota svonefnd hardkomadekk i stad nagladekkja og pykja par lofa g66u. Slik dekk valda margfa'lt minna sliti r{

yfirbordi vega en negldu dekkin en gefa samt bfsna gott veggrip. Par er um ad rada nlijung sem r6tt er ad fylgjast vel me6 6 nastu 6rum. Astada er til ad lita vel eftir dekkjunum og huga ad 6standi peina. Sjdist skemmd ii einhverju peirra etti strax ad endurnlja pad. Dekkin verda ad vera jafnvagisstillt (,,ballanserud") pvi annars misslitna pau. Mispungi i dekkjum hefur lika dhrif r{ stjri6. Pad getur farid ad titra er vissum hrada er niid e6a h6gg heyrast ri akstri. G6d dekk, heil, 6skemmd og vel mynstrud, eru mikilvag fyrir akstursiiryggid.

Lj6sabfnadur Til ad sjd betur og sj6st betur er mikilvegt ad lj6sabfnadur

s6 g6dur.

Framan 5 bilnum eiga ad vera: adalU6s (<tkulj6s) med hdum og lSgum lj6sgeisla. Sd h6i lyisir a.mk. 100 metra fram fyrir bilinn en s6 l6gi minnst 40 metra. Litur er hvitur, einstaka sinnum gulur, daglj6s en pau eru oft hluti adallj6sa en geta lfka verid sttik lj6s. Fau eru hvit eda gul, st6dulj6s (bidlj6s), hvit ad lit eda raudgul, stefnulj6s, oftast raudgul en geta lfta verid hvit.

. . . .

stddulj6sut Ligu ljdsin dsamt stbdulj6sum. Hdu ljdsin dsamt stdduljtisum.

Aftan

bilnum eiga ad vera: . stodulj6s (afturlj6s), raud ad lit. Pau Ioga alltaf i akstri, . bremsulj6s, raud ad lit, . nfimerslj6s, hvit og llsa upp skrdningamfmer bflsins, . bakklj6s, hvitt og kviknar pegar bakkad er, . stefnulj6s, raudgul en geta stundum veri6 raud, . glitmerki (endurskin), raud ad lit, . pokulj6s, eitt eda tv<i, raud og mj6g sker.

9Adulj6s 1a,fturljds), n mersljds og glitmerki.

til vi6b6tar

Bremsuljds.

hattulj6s en pad er s6rst6k tenging stefnulj6sa sem gerir mdgulegt ad l6ta pau blikka oll samtimis, bedi ad Fessu

6 ad hafa

framan og aftan.

Auk pessa mri hafa limis fleiri lj6s, sem pii teljast aukabfnadur, t.d. . pokulj6s, hvit eda gu1 framan 6 bilnum, . hlidarstefnulj6s i sama lit og dnnur stefnulj6s bilsins, . bremsulj6s i afturglugga.

A mdrgum bilum eru stefnuljtis einnig d hlidum

peirra. G6d umhirda lj6sabfnadar felst t.d. i pvi ad . halda lj6sum og glitmerkjum iivallt hreinum, . athuga hvad s6 ad ef eitthvert lj6sanna hattir ad llisa og skipta bA um peru ef pess parf, . hafa adallj6sin alltaf r6tt stillt, . hafa aukaperur medferdis i bflum.

Eldur i bifreid Finnist lykt i bilnum sem rckja md til pess ad citthvad s6 ad hitna eda svidna er rnikilvagt ad gripa strax til r61tra ar)gerda. Fyrstu vidbrogd eru vanalcga pau ad reyna atl l'inna irt hva0an lyktin kemur. Hfn gcti t.d. komid fr oskubakka bilsins eda fr sirtum hans og teppum i gdlfi hafi cinhvcr verid ad rcykja i bilnum. Fess ve,[na er skynsarnlcgast ad stodva vid fyrsta takilreri og rcyna ad ritta sig ii pvi hvad si i scydi.

Tvttr dsticdur valda pvi adallcga ad eldur kviknar i bifreid: ritlcidsla i rafkerfi bilsins og leki ir cldsncyti. I tyrrr tilrikinu er brugdist vid ri pann hritt ad rjLila straumhringrdsina en pac) er oftast gcrt rricd pvi ad losa adra tcng inguna h ral-ueyrni bilsins. Fai fer straumul af rofksrfl hans og s6 cldur ckki pegar kviknadur dugar lrtta oftast til ad korna i veg

fyrir ad svo fari.

r-i

Geymusnnband kt.s.l.i) cn til less larJ litinn skr fll'kil cdn tdng.

Fari eldsneyti ad leka olan ii heila v6l bflsins er verule-lr hrtta ii ad i pvi kvikni. petta getur gerst mjcig skyndilega og eldur brotist tit d auga bragdi. Finnist hins vegar sterk bensinlykt f bilnum cr r6tt ad stodva strax og athu-qa hvad s6 ad og aftengja sidan raf'magn eins og ddur er ljst. Meii pvi m6ti mii a.m.k. stundum koma i vcg fyrir ikvcikiu. Kvikni eldur i eldsneyti bilsins veriJur ad reyna ad ktta slikan cld og besr er ad nota til pess duftslokkv itaeki en einnig rnti nota teppi cda cinhvcrja heppilega 11ft. t.d. illpu. Vatn mii aldrei nota ii bensin- eda oliueld pvi vid pail brcidist eldurinn rit. Vatn getur hins vegar kornid a0 g6du gagni til ad slijkkva eld i teppum oda sactum.

OryggisbrinaOur 6ll stj6mteki bilsins s6u 6 einn eda annan h:{tt tiryggisteki. Oryggi dkumanns og farpega fer ad st6rum hluta eftir pvi Segia mr{ ad

hvernig <ikumadur notar pessi stj6mtzeki. Besta <iryggi i akstri felst pvi i 6byrgum adgerdum bilsd6rans. En framleidendur bila reyna samt sifellt ad pr6a betri og betri brinad til vemdar peim sem f bilunum eru. Oryggisbelti og hdfudpridar eru g6d demi um sl(kan brina6. Oryggispfidar (airbags) eru hins vegar nljung sem sifellt kemur i fleiri og fleiri tegundir bila. Peir bliisast rit fyrir framan dkumann og farpega i framseti 6 <irlitlu broti fr sekrindu verdi billinn fyrir pungu hiiggi. Slikir pridar eru einnig hafdir i hlidum nokkurra tegunda bila til ad hlifa vid htiggi af hlidardreksrri og pykja sefast vel.

Oryggispildi penst it ti augabragdi og stddvar dkumann d.6ur en hann kastast fram og lendir d hcjrdum hlutum sem furir Jraman hann eru. Barn legra en 150 sm d had mri alls ekki vera i seti par sem uppbl6sanlegur <iryggispridi er fyrir framan. Afl pridans, pegar hann blas ft, er slftt ad pad getur valdid st6rskada og jafnvel dauda, einkum ungra barna. Gildir p6 einu hvort um er ad reda bam sem situr i barnabflst6l eda notar dryggisbelti.

ilaframleidendur kappkosta lika ad hafa yfirbyggingu bilsins, sem umlykur rikumann og farpega, svo sterkbyggda sem kostur er. Sdrstdk ,,krumpusvadi" ii fram- og afturenda bilsins taka vid hdggi sem 6 enda bilsins kann ad koma. Fordast er ad hafa harda hluti eda hvassar brinir i kringum bkumann og farpega og pvi sidur oddhvassa. i gluggum er oryggisgler sem minnkar hsettu d ad f6lk skerist af pess vdldum. B

Astand bilsins skodad Hver sii sem sest upp i bil til ad aka parf ad kunna 6 einfaldan og flj6r legan hdtt ad athuga hvort:istand bilsins s6 pannig a6 6hett s6 ad aka honum. Fad sem alltaf verdur ad vera i lagi og vinna edlilega er: . Bremsur. Fer parf ad pr6fa 6dur en rit i umferdina er farid. . Stiri. Hreyfa stfrishj6lid og athuga,,dauda slagid", hvort hlaup er ( pvi. . Lj6sabrinadur. Ott tlOs eiga a0 loga og gler ad vera hrein. . Rtidubunkur. Vera i lagi og n6gur v6kvi 6 rfdusprautu og rridur hreinar. . Dekk. Hafilegur lofiprlistingur s6 i peim og pau hvorki of slitin n6 skemmd. . 0tbl6sturskerfi. Fri{ bilnum d hvorki ad koma 6edlilegur hiivadi n6 6pefur. Oryggisbelti. Pr6fa med snirggum rykk. Hbludpfdi s6 d r6ttum stad. . Flauta. Athuga hvort hfn virkar.

petta md telja l6gmarksskodun. 56 etlunin ad fara f langa irkuferd parf a<1 athuga fmislegt f'leira. T.d. ad billinn hafl verid skodadur, s6 hans timi kominn. ad hvorki vanti smuroliu f v6l n6 vokva ii kalikerfid. Einnig vari gott ad athuga rafgeymi og viftureim og hvort neegur vdkvi s6 i fordabiri bremsukerfis. Ekki mri heldur gleyma ad gata pess ad varadekk s6 medferdis 6samt naudsynlegum takjum til ad geta skipt um sprungid hj6l. Sjfikrakassi aetti ad vera i bilnum og somuleidis vidv<irunarprihymingur.,;Eskilegt er ad par s6 enn fremur slokkvitâ&#x201A;Źeki.

Skr6ningarskirteini og sko0un upphafi pessa kafla var pad nefnt ad hver bill pyrfii ad uppfylla ikvednar kr<ifur til ad fiist skr6dur. Umferdarstofa s6r um skr6ningu bila, badi nfrra bila og annarra pegar 6 peim verda eigandaskipti.

Oruggast er ad Lita rlvallt vidurkennda bilas6lu annast solu bila. Fegar bill er skriitlur er skrriningarskirteini hans itb(id. Fad ri alltaf ad geymast i bilnum. i pad eru skrddar lmsar teknilegar uppllsingar um

A pessum

bil haJa verid gerdar heilntiklar brevingar og hann hrckkadttr trpp. Vid pad ha;fa aksturseiginleikar hans breyst.

bilinn og einnig hver s6 eigandi hans. S6u gerdar umtalsverdar breytingar;i bil, t.d. ri fJadrabfnadi, yfirbyggingu eda breytt um dekkjastard parf vidurkenndur skodunaradili ad sampykkja slikar breytingar. F6 breytast lika aksturseiginleikar bflsins og oftast pannig ad hann verdur hettulegri i medftirum, s6rstaklega fyrir 6vana 6kumenn. Pad tclst pv( <iheppilegt og.iafnvel hattulcgt ad gera vidamiklar breytingar r{ bilum. Skriir'lum eiganda ber ad sjd til pess ad okut.eki s6 l'iert til skodunar ii tilscttum tima. Almenn skodun fer fram hj6 skodunarstddvum vida um land sem til pess hafa rdttindi en einnig _seta vit'turkcnnd bilavcrkstadi annast hluta af pessari skodun eftir niinara samkomulagi. Aftasti tblustafur i nrimeri bilsins segir til i hvada m6nudi hann skuli koma til skodunar. 56 t.d. 2 aftasti stafur 6 sri bill ad koma til skodunar i tidrum miinudi i:irsins, p.e. febrdar. Reynist hann i lagi er midi limdur 6 ntimerapl<itumar ad aftan og fiaman sem slnir hvada r{r hann skuli nast koma til skodunar.

S6rstakt vanrekslugjald er lagt 6 pau okutaki sem ekki hafa verid ferd til skodunar i sidasta lagi tveim mdnudum eftir ad pau dnu ad hafa verid skodud. Dragist enn ad komid s6 med 6kutaki til skodunar getur eigandi pess dtt von 6 ad nfimerpl6tur pess verdi fjarlagdar og notkun pess

pannig biinnud par til eigandinn hefur komid sinum mdlum i lag.

Pessu til vidb6tar fer svo stundum fiam skyndiskodun r:l bilum. Ldgreglumenn stddva bii bila iti d vegum og athuga i{stand beina. Sfnist 6stand bils vafasamt er hann oft ferdur beint til skodunarstodvar og skodadur par. Reynist 6stand hans mjog slemt eru n(merin tekin af honum og notkun hans bonnud par til rir hefur verid brctt.

linn med petta skrdningarn mer skaL ncest fterdur til skodunar mai drid 2011 .

Verkefni Taktu afstddu til eftirfurandi eftir pvi sem vid ti:

fullyrdinga og merktu vid rdtt eda rangt 16tt

Frd v6l bilsins fer aflid beint rit f hj6l

2. i girkassanum eru mdrg tannhj6l

hans.

sem tengja mii

saman ii mismunandi vegu.

3. i

ritblaestri v6larinnar eru hettuleg efni sem alls ekki mrl anda a6 s6r.

4. 56 of litil smurolia 6 v6linni er ekki hegt

vatnskassanum k6lnar

kelivokvi v6larinnar.

Fegar f6tbremsan er notud d hrin ad virka 6

rill

hj6l bilsins.

Sd bill med lasivardar bremsur (ABS-bremsur) er engin hatta 6 ad sri bill geti ordi6 bremsulaus.

8. Bfll,

il dtr dn n

koma henni I gang.

5. i

n g

sem er 6venjupungur ad framan, leitast vid

ad vanstfrast.

dekkjunum. D 10. Negldir hj5lbardar eru alltaf berri en 6negldir. n 9. Best er ad hafa sem mest loft i

rangt

Sams konar lj6s eiga ad vera

aftan 5

bilnum.

bedi framan og

par

12. Bam lagra en 150 sm m6 ekki vera i saeti sem uppbl6sanlegur <iryggispridi er fyrir framan.

/ fr

Framhald e nastu si6u

r6tt 13. Sd sem @tlar ad aka bil parf atid ad kanna 6stand hans ddur en akstur er hafinn. I4

rangt

. Aksturseiginleikar bfls

geta breyst ef breytingar eru gerdar d hj6la- og fjadrabrina6i hans.

15. Eld f benstni er best ad sldkkva med bvi ad dala 6 hann nagg vatni.

r-''l

n r-1

r-"1

r-'] r-''l

n 38

kafli

Mannlegi p6tturinn

Inngangur Degar 6 heildina er litid er alls ekki audvelt verkefni ad aka bil. Bilstj6rinn parf ad vera i stddugum samskiptum vid alla adra sem i umferdinni eru. Samtimis parf hann ad hafa fullt vald 6 stj6rn bilsins og 6rugga yfirsiin yfir allt sem er ikringumhann. Areitin dynja ldtlaust i{ honum, oft mdrg i einu, og pau parf hann <ill ad skynja, vega og meta, taka rdttar i{kvardanir os framkvrma ber si6an.

A vegam6tum verda allir vegfarendur ad taka tillit hver til annars umferdin verdi drugg og skilvirk.

svo

Til ad sem audveldast s6 fyrir bilstj6rann ad skilja umferdina og um leid druggara fyrir hann er mikilvagt ad umferdaneglurnar s6u einfaldar og sklirar. Lfta ad merkjum s6 pannig fyrir komid ad audvelt s6 ad taka eftir peim og skilja

fyrirmeli peina. Vegurinn og umhverfi hans geta lika gert bilstj6ranum audveldara um vik ad rdda vid adstadur hverju sinni.

kaflanum h6r 6 undan var litillega nefnt ad hafni mannsins til ad stj6ma bil hefdi litid sem ekkert breyst b6tt framfarir hefdu ordid i smi6i bila og byggingu vega. Madurinn sjiilfur er pvi starsta vandarrullid i umferdinni. Fad er lika stadreynd ad orsaka fyrir sterstum hluta umferdar6happa og slysa er ad leita hjd honum, oftast 6kumanni. Miklu sjaldnar eru per raktar til dkutekis eda vegar. I pessum kafla verdur pvf fjallad um manninn sjillfan i umferdinni og pd erfidleika sem hann parf ad glfma vid par.

Ad taka r6ttar 6kvardanir Ekkert er mikilvagara bilstj6ra en ad taka rdttar iikvardanir. Ein f1j6r femisleg eda rong iikvijrdun getur haft mjog alvarlegar afleidingar. Einn mikilvitgasti p6ttur okundmsins snly'r pvi einmitt ad pvi ad kunna ad bregdast r6tt vid adstadum hverju sinni. Til ad svo geti ordid er naudsynlegt ad vita svolitid um skynfarin. hvernig pau starfa og hvada bsettir skipta mestu miili i pvi sambandi. Hugsum okkur ad okuteeki sd 6vent ekid inn 6 veg fyrir fiaman okumann, pvert ii hans leid. Fad sem pd gerist i skynjun hans lelst f pvi ad

skvnia

> trilka >

taka iikvdrdun

framkvema

Allt verdur petta ad gerast ri leilturhrada og engin misttik

mega verda.

Haefni okumanns til a0 taka hverju srnni pzer iikvardanir sem skapa iiryggi i umf'erd og eru lirangursrikar til ad auka enn frekar vi6 ierni hans byggjast m.a. d . reynslu hans og pekkingu. . raunhefu mati :i eigin gelu og adstedum. . t(lkun hans og vidhorfum til umferdarinnar sem heildar. . mati hans ti lifi og heilsu, btdi sinu eigin og annarra.

Reyndur ijkumadur metur adstcedur pannig ad ekki sd slqnsamlegt ad reyna Jramirakstur. (Mynd til vinstri). Pad kemur lika d daginn! (Mynd til hegri). Stundum vilja farpegar i bflnum blanda s6r inn i pegar bilstj6rinn atlar ad taka einhverjar 6kvardanir. Afskipti peirra eru oft pannig ad peir reyna ad esa bilstj6rann eda eggja hann til ad gera eitthvad sem skynsemin segir honum ad hann eigi ekki ad gera. Stundum letur hann undan slikum pr'.istingi og gerir eitthvad sem hann i raun hefur metid haettulegt Ertu arger

og vill ekki gera. H6r eru yngstu <ikumennimir i mestri hattu med ad liita undan prlistingi jafnaldra sinna eda annarra sem med peim eru. En audvitad geta slfk afskipti lika verid afhinu g6da, t.d. pegar farpegi varar 6kumann vid hattu sem hann hefur ekki gert s6r grein fyrir. 41

Skvnfrerin Mikilvegustu skynferin, sem notud eru vid akstur, eru augun. Med peim fer dkumadur um eda yfir 907o af 6llum peim upplly'singum sem

til

hans berast. Sj6nsvid manns

i kyrrstodu

er naestum 180 grddur hafi hann fulla sj6n svadid er varla nema 3 - 5 grridur og verdur sifellt daufara eftir pvi sem lengra kemur t til jadranna. Fad sem par s6st kallast jadarsj6n og getur, p6tt oft s6 hfn dauf og 6sk!r, gegnr mikilvegu hlutverki i skynjuninni. Jadarsj6nin er t.d. mj6g nam d allar hreyfingar. Far greinast oft hlutir sem augum er svo beint ad til ad ri bddum augum. Skarpa

athuga bi{ betur.

Augun starfa pannig ad pau geta adeins skynjad einn hlut eda eitt atridi i einu og pad tekur oft um h6lfa sekfndu. Sidan verdur ad skipta um 6horfspunkt, p.e. flytja augun til ad greina annan hlut o.s.frv. 56 okumadur t.d. preyttur eda syfjadur tekur betta mun lengri tfma. tsii geta jafnvel lidid prj6r sekfndur par til augun flytjast af einum hlut og til hins nasta. 42

Stridug skipting dhorfspunkts gefur

hesn yfirsjn.

^ryff @_ ..*.r\

S! ekki skipt um tiht,rJ:ltunkt ver,)ur arfidora ad grtinu bilinn og hifh j6lid. Aukinn hradi veldur pvi ad jadarsj6n dregst saman og sj6nin bcinist nrer eingdngu beint fram d veginn. tsegar hradi er ordinn mjog mikill s6st adeins pad sem er bcint fram undan. Allt annad er ordid mjirg 6skjrt. Petta er likast pvi ad ekid s6 ijardgongum eda horft ft fr bilnum i gegnum ror. Til ad vinna ri m6ti pessu er naudsynlegt ad hreyfa stodugt au_qun medan ekid er. Med pvi m6ti md afla s6r naudsynlegra uppllsinga frd umhver{inu og pd tekst oft ad greina hrettu i teka tid. 43

Med vaxandi hrada beinist sj6tt dkumannsins e meir fram d veginn og allt sem utan hans er dofnar mjdg eda hverfur hreinlega.

Til ad skynja adstadur i umferd nota dkumenn stundum 6nnur skynferi, s.s heym, lykt og jafnvagi. Reynslan gerir menn lika i stakk brina til ad sj6 hluti fyrirfram. Med reynslunni lerist mdnnum nefnilega ad briast vid einhverju 6kvednu vi6 vissar adstadur og seda sig pess vegna n6gu snemma i vidbragdsstodu.

Athygli og vidbragd Rdng skynjun eda rdng trilkun ri adstedum getur audveldlega valdid mikilli hattu e6a jafnvel st6rslysi pvi i umferdinni gefst afskaplega skammur timi til umhussunar.

--^--\^9-.-'...*--

r_t--

.5*

b=-"{+ Hvad getur gerst

Hefni til

. .

dkumadur aftasta bilsins ekur

.fram r .flutningabilnum?

ad glima vid slikar adstadur radst einkum af athygli dkumanns og pvi hversu vel hann er i{ verdi, bekkingu dkumanns og reynslu.

Reyndur dkumadur s6r fyrr en 6reyndur hvad er i pann mund ad gerast, pekkir r6u vidbr6gd og getur pvi fyn gripid inn i og oft med pvi af'stlirt adstedjandi hettu.

t I I

Hvad geti gerst? Skortur 6 athygli og eftirtekt er mjog algeng iisteda umferdar6happa. Umferdarl6gin leggja pd skyldu ri s6rhvern dkumann a6 hann slini varki{rni og adgetni og s6 ekki ad f6st vid neitt sem ekki tengist akstri bilsins. Pannig 6 hann t.d. ekki ad vera ad leita ad geisladiski eda segulbandssp6lu til ad stinga f taki6 um leid og hann ekur. Ekki heldur ad reyna ad lesa i bladi, skoda myndir eda nota farsima. Allt slikt dregur naudsynlega athygli frri akstrinum. tsad veldur svo pvi ad okumadur kemur ekki auga 6 pad f taka tid sem gerist i kringum hann. Fannig eykst dhettan og likumar d 6happi eda slysi somuleidis.

Okumadur skapar mikla hnttu pv( athygli hans beinist ad iidru en akstrinum.

Vidbragdstimi okumanns er sd timi sem lidur frd pvf augun greina hettu fram undan og par til byrjad er ad bremsa. Oft er talad um ad hann s6 um ein sekrinda. 56 bkumadur vel 6 verdi getur hann farid nidur i 0,6 - 0,8 sekdndur en sd hann preyttur e6a annars hugar verdur hann 2 - 3 sekrindur. Fad erjdkvrtt ad geta brugdist hratt vid pegar adstadur gerast hâ&#x201A;Źettulegar. Miklu betra er samt ad komst sem mest hjd pvi ad lenda i hettulegum adstredum. Fad er unnt med pvi ad fordast per og vera dvallt athugull og framslnn og nii pannig ad skynja adsuedur og geta gripid inn i ridur en par verda hattulegar. R6tt og yfirvegud vidbrdgd eru nefnilega miklu betri en sndgg og 66rugg vidbr<igd.

Pad getur verid betra ad aka

afvegi,

pad htettulitid, en ad akn ti skepnu.

Margt hefur 6hrif il eftirtekt <ikumanns og veldur pvi ad vidbragdstimi hans verdur lengri, t.d. . 6n6gur svefn og einbeitingarleysi, . erfidar eda 6kunnar adstedur, . truflun inni i bilnum eda utan hans, . iifengi, adrir vimugjafar og hnttuleg lyf .

Hradi og fjarlreg0 i

umferdinni er oft vand.asamt ad gera s6r grein fyrir hrada og fjarlegd annarra vegfarenda. Pad getur audveldlega leitt til pess ad bilstj6ri taki ranga iikvcirdun og geri eitthvad sem hann rini ad bida med ad gera. Hradablinda er rangt mat 6 eigin hrada i samanburdi vid pad sem hann raunverulega er. Hfn getur birst i nokkrum myndum en hrettulegust er hfn pegar okumadur skynjar mikinn hrada sem verulega minni en hann er i raun.

Hradablinda gerir m.a. vart vid sig pegar . ekid er lengi 6 sama hrada 6 g6dum vegi, . vegurinn er breidur og vitt allt um kring, . billinn er mjtig hlj6dkitur, . hiiver t6nlist glymur i eyrum. G6d r{d til ad draga dr hzettu d hradablindu eru t.d. ad . lita reglulega 6 hradam:elinn i bilnum, . gata vel ad pegar uppllsingar birtast um breyttan hdmarkshrada :i veginum, . festa ekki augun 6 veginum fram undan heldur hreyfa pau. Snj6koma og skafrenningur rugla oft hradaskynjun okumanns og bvi er mikilvegt ad meta stddugt og reglulega eigin akstur.

Vid mtirk py'ttbllis

lekkar ley.f6ur hdmarkshradi.

Ranns6knir hafa sly'nt ad bilstj6rar eiga i miklum erfidleikum med ad meta af nfkvamni fjarlagd annars bils sem 6 m6ti peim kemur. Komid hefur i lj6s ad ad medaltali finnst peim bill, sem er i 100 metra fjarlegd, vera i I 15 metra fjarlagd og s6 hann i 200 metra fjarlagd finnst peim pad vera 280 metrar. Pama munar pvi heilum 80 metrum. Svipad kemur i lj<is med hradann. Okumenn t61du ad bill, sem d m6ti peim kom d 60 km hrada, vr.ri 6 45 km hrada og ad s6 sem var d 80 km hrada veri d 60 km hrada. Mismunur 6 pvi sem mdnnum finnst og pvi sem raunverulega er verdur p6 I 5 - 20 km.

)kumadur (Etlar ad beygja til vinstri. Vrl pessar adstedur er mjdg vandasamt Jyrir hann ad meta af ndkvemni hrada bilsins sem d m6ti kemur og fjarlegd fuins.

lika efni til umhugsunar og hefur sannast i ranns6knum ad s6 fjarlagd milli bila, sem stefna hvor i{ m6ti <idrum i{ beinum vegi, meiri tsad er

en 300 metrar eiga dkumenn i miklum erfidleikum med a0 greina hvort hradi hins er 20 eda 80 km 6 klukkustundl

Skynjun 6 hrada og fjarlegd er dvallt vandasdm og pvi 66rugg. Dess vegna parf atid ad 6etla sdr i4kvedid iiryggissvadi d veginum fram undan ef ftreikningar skyldu bregdast.

Frernin tsegar adstadur hafa verid trilkadar og iikvaudanir teknar er komid ad pvf ad framkvama prer. Pad krefst femi i ad stly'ra af n6kvtemni, bremsa og gira ni6ur ii videigandi hiitt og med oryggi og hrada.

Slysi

afsrjrt d hettulegu

augnabliki.

En leikni 6 neyOarstundu vid ad beita stj6rnttkjum bilsins er engin trygging fyrir pvi ad aksturinn s6 i riruggum htjndum. Oruggur og dbyrgur bflstj6ri ekur pannig ad hann fordast 6naudsynlega iihattu sem hrekur hann ft f ad purfa ad gripa til neydanirrada. Fessum vidbrdgdum m6 skipta

i prjf stig:

A fyrsta stigi reynir dkumadurinn

ad gera s6r grein

6 hvem h6tt adstadurnar pr6ast, sjri

fyrir hvad er

fyrir

ad fara

ad gerast. A Odru stigi reynir hann ad koma i veg fyrir mogulegar afleidingar med pvi ad draga fr hrada og laga stodu bilsins eftir adstredum um lei6 og hann hefur fulla stj6rn 5

ollu-

A pridja stigi reynir hann a6 bjarga pvf

sem bjargad verdur med pvi ad gripa til neydanirreda pegar allt annad prjtur. En askilegast er vitaskuld ad purfa aldrei ad gripa til slfts.

Ungir dkumenn leera yfirleitt flj6tt d stj6mtaki bilsins. Fa6 getur fengid p6 til ad tnia pvi ad peir s6u flestum kl6rari 5 pvi svi6i. Feim hattir til ad taka 6parfa rihrttu og aka of hratt 6n pess ad leida hugann ad m6gulegum afleidingum. petta ofmat r4 eigin frrni er adalorstjkin fyrir mjiig mikilli slysati6ni peirra i umferdinni.

Margt ungt f6lk lifir i rikum meli fyrir hrada og spennu. Til er nokkud sem nefna mzetti f6lagslega farni vegfarenda. Hfn gegnir mikilvagu hlutverki vid ad pr6a drugga umferd. Hfn kemur m.a. fram i pvf ad . umferdin er samspil allra, par sem hver og einn parf ad taka tillit til allra hinna, . akstur hefur i{hrif r{ fleiri en bi{ sem aka bilum, . samkennd og virding i gard annarra studlar ad dryggi og trausti i umferd, . akstursmi{ti eins 6 pritt i ad m6ta vidhorf annana til umferdar.

Pers6nuleiki og kyn i ptttum degurlagatexta er fjallad um Audbjdm,

tvftugan tdffara i benum, sem, eins og segir i textanum, ,,fer i Hollywood um helgar / med mynd af bilnum i vasanum". H6r er ii gamansaman hiitt skopast ad peirri ofurdst sem sumir leggla 6 bilana sina. Billinn er i peina augum eins og risast6rt nafnspjald og eigandanum finnst hann verda dkaflega merkilegur pegar hann er sestur undir stlri med f6tinn ri bensingjdfinni. Hann d pad til ad skynja sjdlfan sig sem eins konar hedu sem far s6 um ad rydja dr vegi flestum hindrunum sem ii leid hans verda. Fannig geta jafnvel dagfarspnidir menn eda ,,litlir kallar" tekid hamskiptum vid pad eitt ad sedast undir stfri. Annar h6pur, sem 6berandi er i umferdinni, eru karlkyns dkumenn 6 aldrinum l7-I9 6ra. Feir eru ad pvi leyti likir peim sem fyrr eru nefndir ad peir tenglast bilnum sinum miklu ni{nari bdndum en gengur og ger-

ist mcrlal annana okumanna. Fcir hata einnig almennt mikinn iihuga;h bilum. Ranns6knir syna lika ad pcssi h6pur litur garnan d ei,gin akstur' sern ..t jiiningu". adfcrtl til ail syrra 0drurn hvad lreir s6u kaldir og klirir. Lika til ad kalla d athygli annarra, ekki sist hins kynsins. Feim h. ttir mjog til ad ofmcta ci-sin gctu og prh ofl hratla o_s spennu. Akstursmdti pein'a er pli ofi varasanrur og stundum hiettr"rlegur. Ranns6knir slina lika ad hlutur pein'a i hcildarsly sal'jiiJda er mjiig st6r en bad md fyrst og fierlst rekja til lifistils pcirra og aldurs.

.-:

----'

Fridji h6purinn er sii scn nelhdur helur verid ..sibrj6tar''. Sd h6pur er kannski ekki mjdg strir en b;ir oliast vid ilcikin pers6nulcikavandam6J sem valda m.jog rnikilli tidni (rhappa. Ranns6knir slina lika ad peir brj6ta ekki bara rcgJur urn lerilarinnar' heldur eilnig dnnur lrig sanr1'6la,csins. Einkenni sibrjritanna eru kieruleysi. driisargirni og eirdarlcysi. Feir bera litla virilirrgu lylir ldgunr og hafa litla stj6rn 6 eigin tilfinningum. Lil.svirlhorl'pcirra birtast i akstrinum eda peir ,,aka eins og peir lifa". Loks er rilt ail skotJa adeins hdtttiiku kyn.lanna i umfcrdinni. Stundum heyrist pvi halclid I'ram aiJ konur s6u ven'i ijkumenn cn karlarnir,,,kunni ekki ad keyra" cins o_{ sumir segja. En er pad ni endilcga svo? Fad liggur tyrir arl karlar kcyra umtalsvert meira og oftar en konur'. i umferdartalningum kenrur lram ad hlutlnll karla af umferdinni er um 2/3 en kvcnna um l/-j. f.c. tvcir karlar h mriti hveni konu. A sidustu iirum heful bctta hluttall hcltlur vcritJ ad jafnast frannig ad piitttaka kvenna eykst en karln minnkar ph ad sama skapi.

Karl

6a%

Heimild: Umferdarstofa Kyn dkumanna sem lentu i slysum eda 6hbppum drid 2008

Ef eitthvad er hallar h6r fremur ii karlana en hitt. 56 litid til pess ad pdtttaka kvenna i umferdinni er jafnvel allt ad 40Eo , md med nokkrum rdkum segla ad konur hafi 6rid 2008 lent i hlutfallslega ferri umferdarslysum en karlar. Naudsynlegt er ad 6tta sig 6 pvi ad pad sem h6r ad framan hefur verid sagt m6 engan veginn tflka sem neins konar alhafingu um karlkyns eda kvenkyns <ikumenn. Adeins er ri pa6 bent ad 6kvednir h6par einstaklinga s6u meira 6berandi i slysask;/rslum en adrir og kigreglan purfi oftar ad hafa afskipti af peim en flestum tidrum tikumtinnum. p5tt karlkyns <ikumenn, einkum peir sem ungir eru, komi bar oft vid sogu triknar pad engan veginn ad allir ungir karlkyns ijkumenn s6u i{. einhvern hdtt varhugaverdir. Strersti hluti peirra gerir sitt besta til ad standa sig vel og mijrgum tekst pad iigatlega.

Ovar0ir vegfarendur Svo nefnast einu nafni allir peir sem ekkert hafa til ad hlifa s6r me6 i umferdinni, s.s. hj6lreidamenn, ijkumenn bifhj6la, hestamenn og gangandi vegfarendur. I peim h6pi ii svo ad s;.ina biirnum, <ildrudum, f<itludum og sjfkum s6rstaka adgaslu og tillitssemi.

Oft hendir pad bilstj6ra ad aka 6 einhvem 5 reidhj6li eda bifhj6li. Astadan virdist langoftast vera sri sama; bflstj6rinn segist ekki hafa s6d pann sem hann 6k ii. Stundum verda litil b6rn d reidhj6lum fyrir bilum vegna pess ad pau r6da ekki vi6 hj6lid eda hj6la ekki d peim stodum par sem oryggid er mest.

bils og hj6ls er hins vegar mest begar hj6l kemur fr6 hegri 6 vegam6tum,

bilstj6ri beygir til vinstri 6 vegam6tum,

Hâ&#x201A;Źetta 6 6rekstd

bilstj6ri beygir en gdir ekki ad hj6li sem er vid hlid bilsins. Simist hegra eda vinstra megin.

ekki gleyma pvi ad liti6 ijkutaki eins og reidhj6l eda bilhj6l sfnist lengra i burtu en pad raunverulega er vegna pess hve litid pad er i samanburdi vid bilana. P6 m6

O,' ,,4 eftir botta kemur barn" Bdrn eru ekki smakkud ritgrifa hinna fullordnu heldur s6rstakar lifandi verur med eigin parfir, r{huga og eiginleika. Margt skapar b6mum erfidleika i umferdinni og mjdg naudsynlegt er fyrir alla bilstj6ra ad pkkja vel til peina. Erfidleikarnir eru t.d. peir ad b6m eru litil vexti og sjrist pvi oft illa og eiga erfitt med ad sjii bilana ii gdtunni. pau eiga erfitt med a6 greina milli hluta i misjafnri fjarlegd og sj6nsvid peirra er prengra en fullordinna, pau eiga erfitt med ad greina hva6an hlj66 kemur, pau L4ta oft stj6mast af eigin hugmyndum og 6huga og taka skyndiiikvardanir, pau eiga i erfidleikum me6 ad skynja hrada og fjar-

. . . . .

lagd, pau skilja ekki fl6kin hugtdk i umferdinni, s.s. lj6smerki, bidskyldu o.fl., pau eiga erfitt med ad greina 6 milli hegri og vinstri.

Bi)rn skilja ekki fl6kin hugtdk og pvi purfa iltslcjringar fyrir pau ad vera einfaldar.

Feir sem nri eru aldradir hafa alist upp vid allt adrar adstedur i umferdinni en par sem vid bekkjum. Erfidleikar aldradra stafa t.d. af pvi ad sj6n beina hefur daprast og heyrn dofnad, peir ganga hagar en iidur og eru pvi t.d. lengur ad ganga yfir akbraut, peir eru oft uppteknir af pvi ad detta ekki og pvi med minni athygli ri umferdinni, peim finnst oft a6rir atlast til meira afpeim en peir eru fle rir um ad gera, peim veitist erfitt ad fd heildaryfirsfn, s6rstaklega par

. . . . .

sem adstzedur eru fl6knar.

Fatladir eiga oft vid svipada erfidleika ad strida og b6m og aldradir, allt eftir pvi hver fotlun peirra er, andleg eda likamleg. Samskipti dkumanna vid fatlada sem og born og aldrada purfa ad einkennast af enn

meiri polinmrdi og skilningi en vid adra.

Fbtlun er heldur ekki alltaf slinileg og stundum syy'nir gedfatladur eda proskaheftur einstaklingur 6nnur vidbrdgd en briast mdtti vid. Blindir eda sj6ndaprir audkenna sig einna helst pessara h6pa i umferdinni. Peir nota hv(tan staf, b€di til ad preifa fyrir s6r en ekki sidur til ad vekja athygli annarra 6 fotlun sinni. Fii ferist pad i vbxt ad blindir eda sj6ndaprir noti hunda s6r til adstodar ri gangi riti i umferdinni.

Gangancli vegfarendur er fjdlbreyttur hdpur og erfidleikar peirra umferdinni e ru margbreytile gir.

Skert aksturshrefni F6 stundad hafi verid rirangursrikt okuniim og briid s6 ad afla s6r toluverdrar reynslu af akstri geta menn einn daginn ordid 6hefir til ad aka bfl. Fad tengist likamlegu og andlegu dstandi frrl degi til dags og breyr ingum sem ordid geta i lifi manna. Slikt getur audveldlega leitt til pess ad bilstj6ri fari ad taka 6parfa i{hattu i akstri eda ad honum verdi 6 mistdk sem skapad geta hettu. i pessu sambandi er mikilvegt ad pekkja sj6lfan sig vel og meta stddugt afraunsei eigi6 ristand til ad ekki sd tekin 6pdrf rihetta. Freyta getur bedi verid lftamleg og andleg. Lftamleg Freyta stafar af erfidi vid vinnu, hvort sem sd vinna er unnin med vddvum likamans eda orku hugans. Of litill svefn getur lika valdid svipadri preytu.

Andleg preyta stafar hins vegar af tilbreytingarleysi sem t.d. getur gert vart vid sig pegar bil er ekid timunum saman. Augnlokin virdast pd alveg blyipung og handleggir sdmuleidis.

Preyta veldur pvi ad athygli minnkar, vidbragdstimi lengist, hreyfingar verda haegar og 6niikvamar.

. . .

Preyta er 6kLtmtinnwn hettuleg.

Vid preytu er adeins til eitt r6d: ad gera hl6 ti akstri, stiga (t rir bilnum og reyna ad hressa sig vid med einhverju m6ti i nokkrar minrltur. 56 bilstj6rinn hins vegar 6sofinn dugar pad ekki til og preytan gerir mjdg flj6tt vart vid sig ri nf. F6 hjrilpar ekkert nema g6dur svefn. Akstur er preytandi til lengdar og pvi atti alls ekki ad aka bil lengur en 10 - l2 klukkutfma ii s6larhring. A langkeyrslu iettu menn a6 hvfla sig med 5 - l0 minitna hl6i fyrir hvern klukkutfma sem ekid er. Pannig mii minnka 6askileg ilhrif af v6ldum preytu. Tilfinningar, s.s. sterk gedshrzering, hvon sem hfn er reidi, kvi6i. sorg eda ofsakieti, hafa rihrif ri skynjun og d6mgreind. Tilfinningar eru p6 mannlegur eiginleiki en verda ad vandam:ili pegar par draga ir hefni manna til a6 aka. Pd er helsta rddid ad reyna ud hemja tilfinningar sfnar. rcia sig nidur me6 skynsamlegri hugsun eda iafnvel sldkun.

S k -v I

tli

Ifi nn i rt lgtt I e g t

Astund hessa dkumarms

vera i lagi?

Ymsar tegundir af lyfjum hafa slam 6hrif d hafni til aksturs. Slik lyf eru merkt med raudum prihyrningi 6 hvitum fleti utan d umbridunum. Naudsynlegt er ad riidfara sig vid lakni eda 'lyfjafrading vardandi akstur medan pau eru notud. Ahrif peina geta verid margs konar; sum valda syfju og sleni, <innur esa menn eda 6rva eda geta haft ilhrif 6 sj6n og hreyfingar.

Lyf med

id v ii runarmerki.

Veikindi geta valdid pvi ad athygli skerdisr svo ad ekki telst r6dlegt ad aka. Fad 6 t.d. vid ef menn eru med slieman h6fudverk eda hdan hita.

Afengi og adrir vimugiafar Afengi, par med talinn bj6r, er mest notadi eda <illu heldur misnotadi vimugjafi h6r 6 landi. Fad greinist fri{ cidrum vimugjofum pvi pad telst ttiglegt. Oll <innur vimuefni eru 6l<igleg. Umferdarlogin eru mjcig sklir i pessu sambandi: ,,Enginn md stj6rna eda reyna ad stidrna ijkuteki, ef hann vegna veikinda, hrr)rnunar, o;freynslu, svefuleysis, neyslu dfengis eda annarra orvandi eda dey;fandi eJna eda annerra orsaka er fannig d sig kominn, ad hann er ekki fer um ad stjirna okutekinu c)rugglega." (44. grein). ,,Enginn md neyta dfengis eda annarra rirvandi eda deyfandi eJna vid stj6rn vdlkn ins dkutcekis." (44. grein). ,,Enginn md stjtirna ela reyna ad stjirna vy'lkninu iikuteki, ef Innn er undir dhrifum dfengis." (45. grein).

Magn dfengis eda vinanda i likama dkumanns er einkum malt med tvennu m6ti: L<igregla mrlir iifengismagn i rittindunarlofti <ikumanna med s6rstijkum mali og leknar eda hjdkrunarfrredingar kanna magn vinanda i bl6di med bl6dslnatdku. 58

56 vinandamagn 0,25 - 050 milligrdmm f hverjum litra lofts sem <ikumadur andar frii s6r eda 0,5 1,2 pr6mill i bl66i hans telst hann ekki geta stj6mad 6kutaki 6rugglega. 56 vinandamagn meira en 0,60 milligr6mm i hverjum litra lofts sem dkumadur andar frii s6r eda meira en I,2 pr6mill f bl6di hans telst hann 6hafur til ad stj6ma 6kutaki.

Ekki parf nema mj6g 6verulegt dfengismagn til ad breyta hegdun f6lks. Strax 6 bilinu 0,3 -0,5 pr6mill hefur sjrilfstraust vaxi6 og hegdun ordin 6pvingadri en 6dur. F6lk er pr{ farid ad gera limislegt sem pad er ekki vant ad gera auk pess sem 6ll likamsstj6rn versnar. petta gerist t.d. eftir I - 15 bi6ra.

Degar magn vinanda i bl66i er komi6 1O pr6mill hefur starfsemi skyn- og hreyfistddva heilans brenglast verulega. Tal er ordid 6sklrt og pvoglulegt og allar hreyfingar 6markvissar. Fannig eru menn ordnir eftir ad hafa drukkid 2 - 3 bj6ra.

Ekki er med neinu m6ti hagt ad fllta fyrir pvi ad losa likamann vi6 pessi r{hrif. Sumir imynda s6r ad unnt sd ad l6ta hradar ,,renna af s6r" med pvi t.d. a0 drekka sterkt kaffr, fara i heitt eda kalt bad eda gera likamsafingar. Ekkert af bvi tagi gagnar. Lifrin minnkar vfnandam hegt og bitandi, oftast um 0,15 pr6mill 6 klukkustund, og medan 6 pvi stendur er best ad hvilast vel og sofa. Eftirk6st drykkju eru svo oft preyta, slen,6gledi og hdfudverkur daginn eftir. D6 attu menn heldur ekli ad aka bil.

Enginn mri audvelda tidrum n6 hvetja neinn til aO aka tjlvadur. Slikt athefi getur leitt til pess ad teljast medsekur peim sem ekur. 59

Bensinafgreidslumanni er t.d. ekki heimilt ad afgreida eldsneyti 6 bil <ikumanns s6 hann auglj6slega undir rihrifum 6fengis. Ekki mii tjlvadur madur heldur gangseda bil p6 atlun hans kunni adeins ad vera sf ad setjast inn i hann og hllja s6r. Alls ekki 6 ad sida i bfl med drukknum 6kumanni pvi pad getur leitt til b6tamissis ef slys verdur.

Um adra vimugjafa, hvada nafni sem peir nefnast, gildir ad neysla peirra er stranglega brinnud vid stj6m 6kutekja. Enginn mii heldur taka ad s6r ad sd6rna neins konar tikutaki hafi hann neytt slikra efna. Ahrif hinna limsu vimugjafa eru misj<ifn en cill brengla pau d einhvern hiitt skynjun peira sem efnanna neyta og valda pvi rringum vidbr<igdum og rongu mati ii adstadum. Hvort tveggia er st6rhâ&#x201A;Źettulegt. Olvunarakstur og akstur undir dhrifum hvers konar annarra vimuefna er st6rt vandam6l i umferd h6r 6 landi og vida annars stadar. Ldgreglan stddvar mjiig marga dkumenn ii hverju 6ri og karir en vaxandi fjrildi dlvadra iikumanna, sem valda meidslum eda dauda. er ad flestra mati besti melikvardinn 6 stard vandamdlsins. Fvf fleiri sem valda slysum dlvadir f umferdinni, pvi steerri er sri h6pur sem raunverulega ekur undir r{hrifum rifengis. Samkvamt bvi er U6sr ad 6lvunarakstur er mj<ig vaxandi vandamdl i umferd hdr 6 landi.

Heimild: Umf'erdarstofa

Fjl;ldi rilvadra iikumanna

ollu meidslum eda dauda i umferiinni drin 1999-2008

sent

Eins og s6st valda dlvadir rikumenn mdrgum mjtrg alvarlegum slysum og pr6un sfdustu 6ra virdist hreint ekki vera g6d. Arid 2008 ollu alls 73 olvadir dkumenn meidslum eda dauda i umferdinni h6r ri landi en peim til vidb6tar voru svo 23 6kumenn sem ollu meidslum eda dauda bar sem peir 6ku undir r{hrifum lyfja eda fikniefna.

56 skodadur aldur peirra dkumanna sem 6lvadir valda alvarlegum umferdarslysum kemur i lj6s ad tm 30Vo peina eru 6 aldrinum 17 - 24 iira. Med <idrum ordum pri eru olvadir okumenn ii pessum aldri, sem p6 adeins tekur yfir 8 6ra aldursbil, valdir ad 3 af hverjum l0 alvarlegustu umf'erdarslysanna. En allir vita ad peir sem stadnir eru ad akstri undir dhrifum 6fengis eda annarra vimuefna eru ekki nema litid brot af ollum peim sem li{ta freistast til sliks aksturs. SU l6ggidf, sem lâ&#x201A;Źetur pad refsilaust ad ekid s6 eftir ad dfengis hefur verid neytt, svo fremi ad pad fari ekki yfir skilgreind m6rk, d ef'laust st6ran bdtt i slemri pr6un pessara m6,la hâ&#x201A;Źr 6t landi.

En par fyrir utan geta margar 6stiedur valdid pvi ad menn i{kve6a ad setjast undir stiri eftir ad hafa neytt 6fengis eda annarra vimuefna, t.d. ad vidkomandi geri s6r ekki grein

fyrir ad hann s6 undir dhrifum iifengis, vegna prllstings fid 6drum, ad menn taka ,,s6nsinn" med ad sleppa, dkof prirf fyrir ad komast strax milli stada, Deninsaskorlur.

Verkefni Taktu afstAdu til eJtirfarandi eftir pvf sem vid ti:

fullyrdinga og merktu vid rdtt eda rangt

. Allt

pad sem madur skynjar er best ad framkvama strax.

2. Ungur iikumadur tekur skynsamlegri 6kvardanir

fullordinn okumadur.

3. Afskipti farpega i bil hafa stundum

slsem

iihrif

aksturinn.

4. Allt

sem

i sj6nsvidi er s6st jafnvel

pegar horft er

r6tt

rangt

tr6

dn tr

d J[]

Vid aukinn hrada dregst jadarsj6n saman.

7. Skortur 6 eftirtekt er algeng iistada umferdar6happa.

9. Vidbragdstimi er jafnlangur hjd 6llum bkumijnnum ii sama aldri.

10. Vidbragdstimi lengist ef dkumadur er annars hugar.

beint 6fram. 5. Audvelt er ad skynja marga hluti samtimis. 6.

8. Hettulaust er ad tala

i farsima medan

6 akstri

stendur.

ll.

llradablindu gaetir bara hj:i ungum <ikumtinnum en ekki hinum eldri.

12. Gott r6d vid hradablindu er ad lita reglulega 6 hradamalinn i bilnum.

r6tt

rangt

13. Fer og flinkur bflsd6ri getur alltaf bjargad s6r frd hettu.

14. Sumir ungir tikumenn, frekar piltar en strilkur, nota bflinn til ad vekja r{ s6r athygli annarra.

15. Sklrslur slna ad konur lenda alveg jafnoft f

trd

umferdarslysum og karlmenn.

16. 6vardir vegfarendur eru oft i mestri haettu umferdinni.

17. Hj6lreidamadur sjnist nar manni en hann raunverulega er vegna pess hve litill hann er i samanburdi vid bflana. I

8. Born eru ekkert hettulegri i umferdinni

en hver

annar. I

9. Blindur

eda sj6nskertur madur notar oft hvitan staf

6 gangi utandyra.

d! !d

20. Aldradir eiga ekki i neinum teljandi erfidleikum med ad komast tryggilega iifram i umferdinni.

27. fueyta hefur litil sem engin iihrif

22. Sum lyf skerda akstursheefni manna.

23. Alls ekki md aka bil ef 6fengis hefur veri6 neytt fyrr en 6hrif pess eru horlin.

{

24. Litill vinandi er i bj6r og pvi er allt i lagi ad aka p6ttdrukknirhafiverid

25. Avallt skal reynt ad hindra mann i ad aka 6'lvadur.

6 aksturshaefni.

1-2bj6rar.

kafli

Vegurinn og umhverfi hans

Inngangur I

sn.rirsogu nokkun'i, scm lcsil.t er i mrlr-tum ii arnhaldsskt'rlum. scgir.frd nranni senr r innur irrum santan vid ati Jeggja vcgi. Fessi rnadur t'crdast h ins vegar aldrei sjirllirr eftir peim voglrm scm hann leggur p6 hann pr6i paO innst inni og hali til pess nrg tickilcri. Dr'rJitid kaldhndnislegt ekki satt'l

Vegir eru metl oclrum ordunr lagiiil lyrir pi scm vilja crla purla ad ferdast svo peir geti komist nrilli stada. island er st(rn land midad r,id ibdaf'lolda og allur nridhluti landsins er 6byggdLrr. Byggr)in er fi i med frarn sfdndir.rni og teygrr sig Lit ri sldtrlendid, par sem pad er. og inn til da la.

Vegirnir fylg.ja by_ug0inni og pvi ver.iJur vesakerfid nr.jrig langr og ao sama skapi d;irt. Vegagerdin leggur re-{i urn landid og s6r siiJan unr r idhalcl peirla. i b:e.jum og krupstodurl s.jei i.idkomandi b:e.jarl6log um gatnagerd og skyldar framkviendir innal bit jarmarkanna.

Algc gt unlfe|ioruttrltraJi i lx;ttb1rIi.

Til ad geta ekid med mesta mdgulega dryggi um vegina parf

s6rhver veginum og

tjkumadur ad kunna g6d skil 6 hvers konar merkingum i vid hann. i pessum kafla verdur um pad fjallad og hvernig umferd er stj6rnad d vegi. Einnig verdur vikid ad peim tolli sem umferdin tekur irlega i formi mannslifa, eigna- eda heilsutj6ns og iihrifum bilaumferdar 6 umhverfi okkar.

:we*'

A mynttinni sjdst tvenns konur vegamdt. kross- ttg T vegam6t.

V(Et I gdtd) = ukbruut + gungstt;tt.

Nokkur mikilvag hugtiik Naudsynlegt er ad pekkja vel merkingu nokkurra helstu hugtaka sem tengjast vegi. Fau eru m.a. pessi: . Vegur er hvers konar mannvirki rctlad fyrir almenna umferd. Stigur, g<itusl66i, bilastadi, bni, hringtorg, vegam6t og jardgting eru dami um slik mannvirki. . Akbraut er s6 hluti vegar sem etladur er fyrir umferd dkutrkja. Skiptir p5 ekki m6li hvort pau dkuteki eru v6lknfin (t.d. bilar) eda 6v6lknriin (t.d. reidhj6l). . Akrein liggur eftir endilangri akbraut og er hefilega breid fyrir einfalda rtid rikutakja. Fjrildi akreina 6 hveni akbraut er mismunandi, allt eftir adstedum og fj<;lda peirra sem um veginn fara. . Vegam6t eru par sem vegir metast, skerast eda greinast. . Vegdxl er ysti hluti vegar, fr5 brrin bundins slitlags og pangad sem vegurinn byrjar ad halla ni6ur rl vid. . Vegfarandi er hver s6 sem fer um veg, er staddur 6 vegi eda i <ikuteki 6 vegi. . Gangst6tt er hluti vegarins, til hlidar vid akbrautina, og er adallega â&#x201A;Źetlud gangandi vegfarendum. . Gangbraut liggur pvert yfir akbraut og er etlud gangandi

vegfarendum

til

komast yfir akbraut.

Umferdarliigin Flest f6lk tekur daglega pdtt

umferdinni: sem bflstj6rar, farpegar i bilum, gangandi vegfarendur eda hj6landi. Daglega er pvi mikill fjdldi f6lks af <illu tagi og d 6llum aldri og aragnii bila rlti d vegunum. Far fara fram gifurlega mikil samskipti manna d milli

og um pau hefur Alpingi Islendinga sett 169. Fau eiga ad tryggja eins og kostur er gott skipulag og dryggi peirra sem biitt taka i umferdinni.

Umferdarl6gin eru s6 homsteinn sem allt annad i umferdinni er reist 6. Mdrg 6nnur 169 tengiast med mismunandi hatti pvi sem par fer fram. Til er fjdldi svonefndra reglugerda um alls konar atridi sem teng,ast umferdinni en allar byggjast paer p6 6 umferdarl6gum. Sem drmi um reglugerdir, sem tengjast ttkundmi, matti nefna: Reglugerd um l6ggildingu 6kukennara og starfsleyfi dkusk6la, Reglugerd um <ikuskirteini, Reglugerd um umfer6armerki og notkun peirra, Reglugerd um gerd og brinad 6kutakja.

. . .

Umferdarldg gilda um alla umferd d vegum; akandi, gangandi, hj6landi, umferd hestamanna, rekstur brifj6r o.s.frv. Ldgin gilda lfta utan vega eftir pv( sem vid 6, t.d. 6l6dum, opnum sve6um, inni 6 h6lendinu og uppi d jiiklum. Reglur fyrir gangandi vegfarendur gilda lika um p6 sem eru 6 skidum, hj6laskautum, hj6labretti, sleda eda tidrum svipudum tekjum. Einnig fyrir fatladan mann sem sjdlfur ekur hj6last6l.

Merkingar 5 yfirbordi vega Far sem yfirbord vegar er lagt bundnu slitlagi eru fmiss konar merkingar mdladar 6 yfirbord hans. Dessar merkingar eru yfirleitt hvitar og tilgangur peina ad leidbeina vegfarendum pannig a6 umferd gangi

it ilt

sem greidlegast fyrir sig og 6ryggid s6 sem mest.

t, A. 0brotin midlina B. Deililina, brotin og 6brotin C , Bannsvedi 68

A. TvdJdld midlina B. Deililina, ribrotin C. Bidskyldumarking D. StiidvLtnarlina E. Stefuucirvar I Vidauka I, aftar i lressari b6k, er ad finna n6kvemar sk1/ringar 6 6llum yfirbordsmerkingum og hvad ptcr trikna.

A myndunum

ii. pessari

opnu cru syy'ndar nokkrar algengar gerdir yfirbordsmerkinga og hvernig par eru notadar. I5. kaf1a verdur um pad fjallad hvemig <jkumenn tylgja fyrirmalum peirra.

Umferdarmerki Umf'erdarmerkin eru oftast sett 5 sdrstaka st6ng vid hegri brdn vegarins s6d, frii okumanni. i einstaka tilvikum eru bau seu b6dum megin vi6 veginn og sumum merkjum er komid fyrir 6 umferdareyju ri midri akbraut. Fau eiga ad vera vel s;ini'leg og eru glitud til ad pau sjdst betur

i myrkri. Umfbrdarmerkin fara vegfarendum 6kaflega mikilvag skilabod. Peim er skipt i flokka eftir pvi hvers konar skilabod pau flytja. Sum vara vid, onnur banna, enn onnur upplisa o.s.frv. Audvelt er ad greina pau sundur pvi pau eru 6lik ad logun og lit. Merking hvers peirra er oftast s1/nd med audskiljanlegu tikni d merkinu sj6lfu. 69

Flokkar umferdarmerkj a eru pessrr: Vidvdrunarmerki, Bannmerki, Bodmerki, UPPlYsingamerki, Pj6nustumerki, Vegvisar, Alreinamerki, Undirmerki, Br6dabirgdamerki, Onnur merki.

. . . ' ' '. . . .

A nestu sidum eru sjnd 6rfr,i dami um merki 6r hverjum pessara l0 flokka en i Vidauka I, aftar i b6kinni, er ad finna mynd og ndkvrma sklringu vid hvert umferdarmerki en pau munu alls vera 365 talsins! f 5. kafla verdur pvi lyist hvernig umferdarmerki eru notud og hvernig 6kumenn fylgja fyrirmalum perna.

Vidviirunarmerki

Henuleg beygja til vinstri.

Vcnta md barna Jram undan.

Umferd er stj6rnad med lj6sum.

Bannmerki

60 Allur akstur bannadur.

Bannad ai aka hradar en 60 km.

Hcegri beygja btinnud.

Fyrirskipud akstursstefna.

Fyrirskipud akstursleid eftir akbraut.

Gangstigur.

Gangbraut vi6 merkid.

Adalbraut.

Bensinstdd.

Sundstadur,

Upplfsingamerki

Bilastredah s.

Fjdnustumerki

Slysahjdlp.

Vegvisar l-T--l

Egif.ssta6lr 70 lsafjiir6ur 533 426 Akureyrl Borgarnes 1O7 1

l,los

fetlsbar t

Frdreinarvisir.

Fjarlegdarmerki.

Akreinamerki

Akreinar vid vegam6t.

Samruni akreina.

Undirmerki

Visun

til stadar.

Einbreid

Br60abirgOamerki

T imnb

untlnar breyt

ga r

vegctkerfi.

Bliwlhcdir.

Onnur merki

A A Vegur greinist.

Z Prenging d akbraut.

Vegstika.

Umfer0arstj6rn lj6sa og liigreglu A vegam6tum, s6rstaklega i bdttbili, er umferd oft sd6mad med umferdarlj6sum. Einnig eru stundum notud handstjrd umfer6arlj6s til ad audvelda gangandi f6lki ad komast yfir umferdargtitur. 56 umferd 6venjumikil, framkvemdir i gangi eda hafi slys ordid 5 vegam6tum gripa ldgreglumenn oft til pess ad stj6rna umferdinni sjrilfir.

i Vidauka I, aftar i b6kinni, er gerd grein fyrir umferdarlj6sum af tillum peim tegundum sem til eru 6 vegum h6r 6landi. Far er enn fremur greint fr6 st66u l<igreglumanna og peim bendingum sem peir nota pegar peir stj6ma umfer6. i 5. kafla verdur betur llst hvemig tikumenn fara ad pegar peir n6lgast stad par sem umferd er stj6mad med lj6sum eda af logreglu.

o o

o a

Grent lj6s kviknar

Adeins md aka

nest.

-t

oo hegri.

til

Umferd stddvud framan og aftan frd.

Hvad rrebur? Nf

hefur verid nefnt ad umferdarl6g, umferdarmerki eda yfirbordsmerking, umferdarlj6s og lilgregla stj6rni umferd. Naudsynlegt er ad vita eftir hverju d ad fara pegar fyrirmali stangast rl (eru 6samhlj6da). tsarf t.d. ad nema stadar vid stodvunarskyldu ef logreglumadur gefur merki um ad aka megi 6fram? Um petta gildir ad . umferdarmerki og yfirbordsmerking gildir meira en umferdarreglur, . umferdarlj6s gilda meira en umferdarmerki og yfirbordsmerking, . bending frii ldgreglu gildir meira en allt annad.

Umferdarltig

i umJb r i ar i n na r synir eftir hverju skal ftira.

Val da p {r a mit

Umferdin tekur sinn toll Ar hvert verdur gifurlega mikid tj6n i umferdinni, bilar skemmast svo teljast i tugum prisunda og margir peirra eydileggjast algjorlega. Arid 2008 l6tust l2 manns i umf'erdarslysum h6r d landi og 1573 slijsudust, sumir peirra mj6g alvarlega. Unnt er ad gera vid skemmda bila eda kaupa nlja i stad peina sem eydileggjast og laga ldskud umferdarmannvirki en glatad mannslif verdur aldrei endurheimt og oft eru meidsl pannig ad pau laknast aldrei. P6 m6 heldur ekki gleyma odrum afleidingum slysa, svo sem alls konar breytingum 5 adstadum f'6lks og lifi, sdrsauka og dstvinamissi. Slikt n6 peningar aldrei ad beta. Allan kostnad af pessu verdur samf6lagid ad bera og er par vissulega um mjdg h6ar upphredir ad reda, svo skiptir einhverjum tugum milljarda kr6na 5 5ri hveriu. 7A

Ezo g

Heimild: Umf-erdarstofa

Fjdldi kitinna i um,ferdarslysum tirin 1999-2008

Heimild: Umferdamtofa

Fjbldi slasadra i umferdarslysum drin 1999 2008. Fullvist md telja ad fjdldi slasadra s6 mun meiri en bessar t6lur segja pvi ekki er alltaf tilkynnt um meidsl p6 skylt s6 ad gera svo. Sem dami um slikt mi taka akstur d stolinni bifreid, akstur undir 6hrifum dfengis eda lyfja, akstur 6n r6ttinda eda pegar vidkomandi finnst meidsl sin <iveruleg eda iihrif peina koma ekki fram fyrr en sidar. Umferdaryfirvold hafa sett s6r opinber markmid til ad stefna ad i pvi skyni ad fakka hvers konar 6hoppum i umferdinni og slysum. Fessi markmid koma fram i Umferdariiryggisiiatlun sem ner til drsins 2016. Tidni umferdarslysa er mj<ig j6fn alla daga vikunnar. Enginn einn dagur sker sig dr hinum p6 segja megi ad firstudagar s6u einna verstir. P6 undarlegt s6 er slysatidni yfirleitt mest yfir sumartimann pegar

adstedur aettu allar ad vera g6dar. Akvedrn timabil yfir \etrarmenudina reynast lika ofi slem en pd eru adstadur oftast miklu verri en yfir sumartimann. 500

350

E''

83383

3 3 3 3 3 3 33

3333

3 8 3 3 3 3

Heimild: Umfcrdarstofa

F.jrildi slysa og 6happa ejiir tintum sdlarhrings drid 2008.

Ald!. 6*unann. 5.m v.ld. .ly.um ot 6h0ppuh

Hcimild: Umf'crdarstofa

Fjdldi iikumanna sent ollu shsnm og 6hippum eftir aldri drid 2008. R6tt er ad undirstrika ad h6r ad ofan cru adeins sfnd pau tilvik par sem tilkynnt hefur verid til liigreglu um slys eda 6happ. Mikill fjdldi smrrri 6happa er aldrei tilkynntur pangad heldur snfa menn s6r beint til pcirra tryggingarfdlaga sem vidkomandi okutcki eru tryggd hjri. En pad er engin 6st:rda til ad 6lita ad hlutfall hvers aldurs breytist ad rridi p6tt miilad vteri vid oll umfcrdar6hdpp, ekki bara pau sem tilkynnt cru til logreglu. Sklrt kemur fram hve rcynsluleysid vcgur pungt hj6 yngstu okum6nn unum. Segia mti ad pokkalegu oryggi 6kumanns s6 ekki ndd fyr en ad loknum 5 - 8 dra reynslutima.

En hvad veldur umferdarslysum? Erlendis hefur verid gerdur fjdldi ranns6kna til ad fd svdr vid pessari spurningu. Nidurstadan er iivallt nokkurn veginn s[ sama: um 90olo skrifast ti rikumanninn, um 3O7a 6 adstadur d vegi og um llVo 6 dkutakid sj5lft. Samanlagt er petta meira en l00o/o pvi stundum er istedur ad finna i fleiru en einu atridi. i a.m.k. 607o tilvika er orsdk slyss samt eingongu ad finna i mistokum bilstj6rans. Algeng mistrik af pvi tagi eru ad . hradi er of mikill midad vid adstaedur. . 6kumadur slinir ekki naga framslni vid aksturinn,

. .

6kumadur er upptekinn af 6dru en eigin akstri, dkumadur bregst rangt vid pegar hetta stedjar ad.

Tali6 er ad mistok stafi annadhvort. af pvi ad bilsd6rinn taki ekki eftir haettu vegna pess ad hann . s6 reynslulaus og ekki med hugann vi6 aksturinn, . aki 6 of miklum hrada. . s6 undir 6hrifum 6f'engis eda annarra vfmugjafa, eda hann meti adstadur ekki hrttulegar vegna pess ad hann

. . . . .

ofmetur eigin hafni, lietur prlsting frd iidrum hafa 6hrif ri vidbrdgd sin, vonar ad pad ,,reddist" bara, skortir samkennd med ddrum vegf'arendum og hugsar mest um sj6lfan sig, misreiknar aksturseiginleika bilsins og adstzedur. 77

Okumadur, sem veitir hverri hattu athygli og tekur fullt tillit til hennar, kemst oftast hj6 pvi ad gera mist6k sem leitt geta til slyss.

Bfllinn og umhverfib Mikilli bilaumferd fylgja

yimis vandamiil er tengjast umhverfinu,

f6lk-

inu eda n6ttrirunni. Sumum peirra geta bilstj6rar sjdlfir haldid i skefjum en stundum Farf til a6 koma hjrllp yfirvalda. Fessi vandamiil eru m.a. . h6vadi frii umferd sem gerir fbrium vid umferdarg6tur

. .

lifid leiu, loftmengun frd bilum sem hefur slam r{hrif bedi ri f6lk og gr66ur, skemmdir 6 vidkvemri niittfru vegna 6gatilegs aksturs utan vesa.

Til a6 draga rlr hdvada er t.d. reynt ad byggja svonefndar ,,hlj6dmanir" milli vegar og ibfidabyggdar, annadhvort timburveggi eda jar6vegsgarda. ts6 bretir ad hafa g6da einangrun i hdsum pvi pad dregur rir hiivada sem inn i pau berst. Loftmengun bila er st6rfellt vandam6l i yimsum londum en ekki eins st6rt h6r d landi p6 jmsum pyki n6g um. Erlendis md t.d. vida sjd breid svadi daudra trjda medfram umferdarmiklum vegum, einkum hradbrautum. Til ad minnka petta vandami{l er adallega um tvennt ad reda: setja i bila svonefnda hvarfakrita sem eyda a0 mestu peim eiturefnum, sem spilla gr6dri, fr ftblastri bilanna eda nota blilaust bensin. Petta 7B

tvennt fer yfirleitt saman pvi r{ nfja bfla sem nri eru yfirleitt med hvarfakrita md adeins nota blllaust bensin. Skemmdir ii vidkvamri n6ttfru er hins vegar mjtig s6rislenskt vandam6l. Fer6amenn freistast pvi midur oft til ad aka utan vega yfir vidkvemt land og geta med pvi valdid miklum spjiillum ri gr6dri. petta md alls ekki gera pvi allur 6naudsynlegur akstur utan vega eda merktra sl6da er bannadur me6 lijsum.

Hdr hefur landi verid stdrspillt med vanhugsudum akstri utan vega.

Vegakerfi i b6ttbili Fegar nf hverfi eru skipuldgd

er reynt ad hafa pau sem druggust i gegnum ibfidabyggd er haldid i li4gmarki umferdarlegu tilliti. Akstri i og ibfdag6tur eru oft botngotur, lokadar i annan endann, pannig ad gegnumakstur verdur enginn. Fegar ft fr peim kemur taka vid safngotur en eftir peim er ekid ft 6 tengibrautir sem svo aftur tengjast svonefndum stofnbrautum. Pad eru afkastamiklar umferdaradar sem flytja f6lk milli bejarhluta. i eldri ibridahverfum er skipulag yfirleitt 6 annan hiitt og pvi md segja ad pau s6u oft mun hattulegri en nlju hverfin hva6 dryggi vegfarenda snertir, einkum hinna 6vdrdu. Mynd 6 nastu sidu slinir imyndad hverfi med hdsagdtum, safngdtu, tengibraut og stofnbraut.

n Slolnbraut

Salnoata

Tengibrad Htsagata

Run6llilrElcntirrusson

Akstur um athafnasvredi 6 vegi Fegar unnid er vid lagningu vega eda byggingu umferdarmannvirkja parf oft ad gripa til pess rfds ad hleypa umferd fram hjii athafnasvrdi um brddabirgdaveg eda jafnvel ad beina henni um stundarsakir inn ii adra vegi. Stik leid er nefnd hjdleid og treysta md ad s6 merkingu fylgt er komid inn d rdttan veg ad nyju.

Ef umferd er hins vegar l6tin lara um veg p6tt par standi yfir framkvamdir purfa okumenn ad s;ina ltrustu adgeslu. Oftast er pd gripid til pess riids ad lakka verulega leyfdan h6markshrada medan ii framkvamdum stendur og mikilvegt ad dkumenn virdi pau hradamijrk sem 6 hverium stad eru sett.

N;/lega var gerd

breyting ad pegar

fera parf akbrautar d

legu vegi

timabundid medan vinna fer par fram

skulu

yfirbords-

merkingar vera gular ad lit. Adur hofdu allar slikar merkingar verid hvitar.

Verkefni Taktu afstddu tiL eftiforantli eJtir pvi sem vii ti:

fullyrdinga og merktu viA rAft eda rdngt

Gangst6tt telst hluti vegar en gtitusl6di

2. Brf, hringtorg

og jardgdng teljast vera

16tt

rangt

ekki.

JY)

vegir.

3. Umferdarldgum purfa menn ekki ad hlfda en peir sjrllfir

vilja.

frekar

4. Umferdarldg gilda bara um akstur bfla og annarra dkutaekja en hvorki um reidmenn n6 gangandi

f6lk. E

5. L6gun og litur umferdarmerkja gefa mikilv:rgar upplfsingru um merkingu peirra.

6. Râ&#x201A;Źtti l<igreglumadur fit hegri handlegg

dll

dr trd

umferd strax ad nema stadar.

7. Cefi umferdarlj6s iinnur fyrirmaeli en umferdarmerki r{ alltaf ad fylgia fyrirrnalum ljSsanna.

8. Lrigreglumadur getur gegn granu lj6si.

dtr

S6u umferdarlj6s 6 gatnam6tum 6virk ri sri ad aka 6fram sem fyrstur kemur ad lj6sunum.

stodvad umferd sem ekur

10. Um pad bil einn af hverjum fimmt6n bilum Islandi lendir i 6happi 6 hverju iiri. II

. Markmid ,,Umferdarbryggisiiatlunar"

er ad fakka umtalsvert alvarlegum umferdarslysum.

Framhab e nestu sidu

12. Flest umferdar6hopp ver6a a6

-trE

r6tt

rangt

naturlagi.

13. Miklu fleiri umferdar6hdpp verda ad vetri til en yfir sumartimann.

14. 18 rira <ikumenn lenda i ferri 6h<ippum en peir sem eru l'l 6ra. 15. pad tekur h6mark 2 - 3 iir ad verda fullnuma 6kumadur.

16. Skyndileg bilun i bkutaki veldur flestum umferdarslysum.

17. Mist<ik tikumanna geta verid f6lgin i pvi ad taka ekki eftir hettu eda ad meta adstedur ekki sem hattulegar. 18. Bilaumferd fer um vegina og hefur pvf engin dhrif 6 umhverfid utan Peirra. 19. Hvarfakritar eru notadir til ad draga rir hdvada fr6 bilum.

20. Nf ibridabyggd er gjarnan skipultigd pannig umferdardryggid verdi sem mest.

nd dtr trd

dr Td trd

kafli I umferdinni

Inngangur I augum margra er pad

ad lera ri bil adallega f6lgid i pvi ad lara ad taka af stad, styra, skipta um gira o.s.frv. Fetta er mikill misskilningur. Okuni{m er fyrst og fremst f6lgi6 i pvi ad lera inn 6 ijll pau mannlegu samskipti sem stddugt fara fram i umferdinni og verda ad vera til stadar til ad allt gangi sem tryggilegast fyrir sig.

drugg umferd er filgin i dbyrgum samskiptum milli ve glbrenda.

Pegar samvinna er ekki til stadar getur fljtltt skapast hcetturistand.

pessum kafla er pvi

llst hvemig tileinka mii s6r akstursmdta sem hefur ad leidarlj6si tiryggi i umferdinni og umhyggiu fyrir 6drum vegfarendum svo og umhverfinu i heild. Slikan akstursm6ta parf hver dkumadur ad hafa 6 valdi sinu til ad geta 6 vidunandi h6tt leyst pad verkefni sem honum er @tlad med pvi ad gerast bilstj6ri.

Meginreglur milli vegfarenda eru byggd 6 umferdarldgum svo og almennum kurteisis- og sidavenjum manna d milli. 4. grein umferdarlaga er meginregla umferdarinnar og i henni segir m.a.: Samskipti

,,Vegfarandi skal sj,na tillitssemi og var d svo ad eigi leili til hrzttu eda valdi tj6ni eda 6pagindum, og pannig ad eigi trufli eda tefji umferd ad 6pi;rfu. Hann skal og s'jna peim, sem brta eda staddir eru vid veg,

tillitssemi. Sdrstaka tillitssemi skal sjna bdrnum, iildrudum og peim, sem bera audkenni fatladra eda eru si,nilega sj6n- eda heyrnarskertir, Jatladir eda sjrtkir, lannig ad fuii lteim i umferdinni."

gildir fyrir alla p:i sem i umferdinni eru, ekki bara bilstj6rana. Frritt fyrir pad beinist hrin samt mest ad peim pvf til tsessi grundvallanegla

pess er atlast ad peir aki hvorki 6 gangandi vegfaranda n6 hj6lreida-

mann. 56 bil t.d. ekid 6 gangandi mann er pad naer undantekingarlaust bilsd6rinn sem er talinn bera sdkina. Hann hafi ekki slnt ne&janlega vanl6 i akstri sinum.

Fyrir dkumann er gott ad hafa i{vallt i huga ad . gera aldrei neitt sem skadad getur adra, . gera alltaf pad sem fyrirskipad er ad gera, . notfara s6r ekki alltaf allt sem kann ad vera leyft, . aka af hagkvamni, draga fr hattulegum ritblastri og hlifa umhverfinu. . velja helst akstursleidir sem liggja utan ibridabyggda, p.e. tengibrautir og stofnbrautir.

Sreti, speglar, iiryggisbelti Pegar sest er undir styiri er venjulega byrjad 5 pvi ad stilla srtid eftir sterd hvers og eins. Setan fard framar eda aftar, hakkud eda lakkud og halli satisbaksins athugadur og lagadur ef med parf. Hdfudpridinn er athugadur en hann 6 ad stydja vid hnakkann. Mikilvagt er ad sitja pegilega vid aksturinn, vel uppr6ttur og afslappadur.

Nest eru speglar stilltir, bedi baksjnisspegillinn inni i bilnum speglarnir 5 hlidum hans. Til ad stilla pd er oft notud rafstilling. 84

G6d seta tikumanns: vel uppry'ttur, handleggir aJslapparlir, ekki af ndlttgt stjdrntakjum, h|fudprtdi styiur vid hnakkann, . dryggisbelti spennt 0g rdtt stillt.

. . .

Con grip d srjri.

Baksynisspe

gill stilltur.

Best er ad halda pannig um sririd ad bridar hendur s6u jafnhritt og um midju pess. 56 stlirid skifa r{ klukku og hendumar visarnir er haldid eins og klukkuna vanti l5 minritur i prjri. Olnbogamir eiga ekki ad spennasr ft frd sidunni heldur lafa af.slappadir nidur.

Oryggisbelti eru alltaf spennt 6dur en ekid er af stad og s6rhver 6byrgur <ikumadur sdr til pess ad allir farpegar i bilnum spenni beltin. Beltin koma i veg fyrir eda draga rir alvarlegum meidslum vid i{rekstur. Fess vegna segja umf'erdarlogin ad dkumadur og farpegar i bilum skuli nota iiryggisbelti i akstri, lika peir sem sitja f aftursatum. Bilstj6ranum ber ad sjri til pess ad bdrn yngri en 15 fua noti pann oryggis- og verndrbrinad sem til stadar er. Einnig ad born lagri en 150 sm ii had noti f stadinn fyrir dryggisbelti eda iisamt pvi vidurkenndan oryggis- og vemdarbrinad, t.d. bamabilst6l eda beltisprida sem peim er s6rstaklega etladur. 85

Pad er d dbyrgd bilstj6rans ad biirnum sd tryggt pad dryggi sem til stadar er i bilnum.

Beiting sjt6nar Adur hefur verid nefnt ad dkumadur f6i um go%o af peim uppllsingum sem til hans berast i gegnum augun. G66 sj6n er pvi mjdg mikilvegur pdttur i pvi ad gera akstur <iruggan. Fjoldamargar ranns6knir hafa stadfest ad eftirtektarleysi okumanns er ein algengasta i{stada umferdar6happs. Honum s6st pri yfir eitthvad sem annars er auds;inilegt, s.s. f6lk d gangbraut eda annan bil.

Frjri atridi eru odrum mikilvegari begar sj6ninni er beitt: . ad horfa langt fram i{ veginn, . ad hreyfa augun en festa pau ekki :4 veginum fyrir framan bilinn, . ad fri heildarmynd af adstadum f kringum sig.

umferdinni gerist oft margt samtimis. Ef sj6n dkumanns er of lengi beint ad einu og sama atridi getur annad farid fram hjri honum. Hann geti bf t.d. rekist ii annan bil sem hann &tti undir 6llum venjulegum kringumstadum ad hafa s6d i teka tid. Vegam6t eru s6rstaklega hattuleg hvad petta vardar og i mikilli umferd verda dkumenn yfirleitt ad taka id 6llu sinu til ad hafa fullt vald 6 pvi sem peir eru ad gera.

Hradi bilsins er mikilvegur piittur i pessu sambandi. Pvi meiri sem hradinn er peim mun minni timi gefst til ad skynja umhverfid. Lftumar 5 ad dkumanni yfirsjdist eitthvad aukast p6 til muna. Fvi mii aldrei aka hradar en svo ad okumadur frii rddnim til skynja og skr6 inn i huga sinn til frekari frvinnslu allt bad sem fram fer ( kringum hann. 86

/aa 27,a7..7.a7

D i'\

\a\

,t /.,'

Akstur

Lrm

gdtnam4t gerir ntiklar kriiJur til httfiti iikunanns. Pur geri,st oft margt satttfmis.

Fad hendir ofi byrjanda i akstri ad horfa of skammt fiam a veginn. Pad leidir til pess ad erfitt rcynist ad halda beinni stefnu og billinn vill riisa til ii veginum. Besta rridid cr ad horfa langt fram ii veginn og mida stefnu bilsins vid iikvedinn, imyndadan punkt 400 - 500 metr.urn liamar ii eigin vegarhelmingi.

4--=---_ l=:--::=--

horrt hngt.fram ti veginn verdur stefrut h{lsins stdiugri og firr greina lu?ttu ti veginum.frum undan.

En ekki dugir ad horfa bara beint iifram. Augun verda ad vera ri sif'elldri

ad skynja i tetska rid pad sem skiptir rndli fyrir aksturinn. A vegam6tum er t.d. ekki negjanlegt ad lita einu sinni til hagri og einu sinni til vinstri. Pad parl'ad gera ottar.

hreyfingu allt um kring

til

lfta ad lita oft i speglana medan 6 akstri stendur, t.d. pegar dregid er 6r hrada og vid akreinaskipti. Pegar hatta skapast fyrir framan bilinn er naudsynlegt ad lita strax i baksln isspegilinn til ad Fad verdur

fyrir aftan. Stundum getur verid betra ad hetta vi6 naudhemla ef hatta slinist ii ad nesti bilstj6ri keyri aftan 6 mann. athuga umferdina

En pad er ekki n6g ad fylgjast med umferdinni med pvi ad nota spegla

eingtingu. Til hlidar vid bilinn og aftur med honum eru allst6r svadi sem ekki sj6st f speglunum, oft kollud ,,blind svadi". Fetta kemur s6rstaklega fram pegar skipta I um akrein. Fii er naudsynlegt ad iita sem sn6ggvast yfir dxl s6r, til hagri eda vinstri eftir pvi sem vid 6, til ad ganga rir skugga um ad ekkert tikutâ&#x201A;Źeki leynist 6,,blindu svadunum".

i 0

A ,,hlinrlu svedunum" getur lmislegt leynst.

Ad vera vid iillu b(rinn Okumadur m:i aldrei ganga ad pvi sem gefnu ad adrir i kringum hann sjrii til hans og viti um 6form hans. Ollum getur yfirsest. Fri gildir ad vera vid dltu b(inn og geta brugdist r6tt vid iidur en i 6efni er komid. Til ad audvelda ddrum ad sj6 til ferda sinna getur dkumadur m.a. . ekid med lj<isin kveikt, . fordast ad l6ta adra bila skyggja of mikid 6 sinn, . gefid nau6synleg merki pegar vi6 ii.

C6dur okumadur gerir alltaf'ri]rd lyrir ad eitthvad geli hent sem hann iitti ekki von d. Hann rciknar pi med sliku og er vidbLiinn ad meta pvi cf svo ber undir. Ekki md lreldur alltaf trcysta pvi ad adrir vcgfarendur geri alltaf pad sem pcim ber ad gera. Fvi parf ad vera vidbfinn mistokum annarra. t g5dri reglu fyrir okumenn og reyndar alla vegfarcndur segir: ..Vefiu alltaf viilbriinn pvi 6ve nta. Fad mun p6 aldrei birtast pir." Med 6drum ordum: ekkert kcmur beim d 6vart sem vidbriinn er ollu.

Nauist'nlegt er ad iikunarJu'sy' ulltttJ t,idbLiinn ltvi ad eitthvad 4vrcnt geti gffst.

Merkjagiiif i

merkjagjiif felast mikilvng skilabod til annara vegfarenda og pad audveldar peim oft ad komast pd leid scm peir atla ser. i peim f'elast adeins uppllisingar, ekki ,,r6ttur" til cins eda neins. Slik skilabod eru adallega gefin med . hlj6d og lj6smerkr.

. . .

stefnulj6sum. bremsulj6sum, stadsetningu og hradabreytingu.

Hlj6dmerki cr gefid med flautu bilsins en lj6smerki med pv( ad skipta sn6ggt nokkrum sinnum milli hi.ru og Ligu ljtisanna. Hl.icid- eda lj6smerki eru aldrei notud nema til ad vara adra vid adstedjandi hanu, t.d. pegar peir virdast hafa gleymt s6r. 89

Born gcta ylirleitt ckki greint hvat)an hljtid kcmur. Fvi er riJgangslfrid og stundurn hlrttulcgt ad nota llautu |rar serr bcirn eiga i hlut.

Stcfnuljris notar aikumadur til ad liita ailra vita hvail hann hefur i hyggju ad gera. Pau ii alltaf ad nota |tegar breytt er um stcfnu. t.d. d vc_gamtitum. skipt um ukrcin eda ekid af stad. eki0 inn h vc_r eda t al'r'cgi. Stethurnerki parf ad gcfa med g6dum fyrinara sro pau komi ad gagni. Oft er mi0ad vid ad pau sdu gcfin um l-inrrn sckrindum ecla 30 .50 metrum iidur en brcytt er um stefnu el adstlrdur lc1,ta. Utan pittblilis er' hradi yiirleitt mciri en innan pess og |rvi lrarf ad gcfh stefnumcrki ntun lyn f ti ii pjcidvcgum.

Blcnrsul.jds aftan ii bilnurn kvjkna um lcid og stigitl cr l6tt 6 brcnrsute tr linn. Til arl draga [r hrttu af r,oldunr alianiikeyrslu er mjiig g6d lc-ela ilcl stiga laust 1t brernsuna iit)ur en byr.jat'l er ad minnka hrada bils. Pcir scnr fyrir aftan cru fd pannig acl vita ad iikumadur t,vrir framan a-'tlar ad minnka hrac')ann cda iaftrvel ad stodva bil sinn. IJ

Mcd stadsetningLr sinni cda hradabrcytingu gefur (ikumadur i'rkredin skilabod. Sii sem dre-riur m.jo-t rlr hradr pegar hann nlilgast vc-ram6t cr m.jog liklega rned pvi ad segla ad par.ttli hann ad beygja. Sd scm stadsctur sig:i bcyglurein vid r,egamtit cr mjog liklegul til ad bcygja. .jainr.cl p6 hann ulcymi sro ad _uefa stelhumerki eda pau sjiiist illa.

Di dknrttiur ,,g,leymi" tu\ ueJa.tttfitunerki gelirr akstur lrurts r,fsbc nd ingu unt.f rtuttlnlclid.

Kraftar og veggrip Bill

blr yfir hreyfiorku. Hversu mikil sf orka er f'cr eftir hrada pyngd. bilsins og Pvi meiri hradi eda pyngd peim mun meiri hreyfiorka. Okumadur getur pvi ad miklu leyti haft stj6rn d bvi hve mikil hreyfiorka bilsins er hverju sinni. Fad gerir hann med pvi ad stilla hrada i h6f. Hreyfiorkan vex f.l6rfalt s6 hradi tvtjfaldadur. A 80 km hrada er hreyfiorka bils pvi fj6rum sj.nnum meiri en ef sama bil veri ekid ii 40 km hrada. d ferd

Hreyfiorkan hefur bredi j6kvcdar og neikvedar hlidar. Jeikvzed er hfn t.d. pegar bil er ekid upp ddlitinn halla par sem hdlt er eda gegnum snj6skafl r{ vegi. Neikv:rd verdur hfn aftur:l m6ti pegar bil er ekid ii annan bil eda mann 6 gangi. Hreyfiorkan breytist p6 i skada 6 peim sern ekid er ri. Audvitad verdur sil skadi bvi meiri sem hrevfiorkan er meiri.

Veggrip verdur dvallt ad vera meira en ufl peirru kraJta sem verka d bilinn.

Hreyfiorka rikumanns, farpega og pess farangurs, sem laus er i bilnum, leysist lfka rir ladingi vid drekstur. S6u t.d. farpegar f aftursetum an tiryggisbelta skella peir af afli ii peim sem sitja i framsetum og lausir hlutir peytast um bilinn af krafti. tsunga hluti 6 pvi alltaf ad hafa nedarlega i bilnum, ri g6lfinu eda par sem betra er - i skottinu.

Vid drekstur leysast

miklir kraftar r kedingi.

56 bil ekid i beygiu ii vegi leitar hann alltaf rit rlr beygjunni vegna midfl6ttakraftsins sem verkar d hann. Midfl6ttakraftur verdur pvi sterkari sem beyglan er krappari eda hradi meiri. Krafturinn eykst lika eftir pyngd bilsins. Verdi hann meiri en adstedur leyfa fer billinn ft af veginum. Til ad hindra petta parf ad draga vel rir hrada i{dur en komid er ad beygju. Pegar henni er lokid m6 svo auka hrada ad nliju.

0tafakstur i beygju er algeng tegurul rihuppa i umfer|. Pd hafa ndttrtrukrafturnir fnrid nted sigur af luilmi. Vi0ndm eda ndningsm6tstada, sem myndast milli hj6lbarda bilsins og ytirbords vegarins, er nefnt veggrip. Hversu gott pad er fer t.d. efiir: . yfirbordi vega, (purt, blauu, ising r{ vegi, bundid slitlag, malarvegur o.fl.), . hj6lbiirdum bils (dstand, gerd), . hrada bils (hradi eykst > veggrip minnkar).

Veggrip Jbr m.a.

eftir gripgetu hj6lbarda bilsins vid yfirbord vegarins. 93

Veggrip er naudsynlegt til ad hafa stj6rn d bilnum. t.d. pegar bcygt er, ekid er af stad cda dregid fr hrada. Sptili hj6l hans eda s6 peim lest pegar bremsad er tapast allt veggrip og hann letur ekki ad stj6rn. Veggrip cr pess vcgna naudsynlegt til ad hlegt s6 ad taka beygju eda stoppa hann- Ef bremsad er svo fhst ad hj(rlin laesist cr ekki hcgt ad stira um leid. Ncyilist okumadur til ad bremsa um leid og hann reynir ad beygja md bara stiga laust h bremsuna til ad hj61in ltcsist alls ckki.

Fegar stiidva skal bilinn A okumanni hvilir srl skylda samkve ml umferdarlogum ad geta alltaf stodva(l okutâ&#x201A;Źeki sitt 6 peim hluta vegar sem hann s6r yf ir og iidur en komid er ad hindrun sem gera mri riid fyrir fram undan ii veginum.

En pad ad st6dva okut&ki tekur bedi tima og til pess parf p6 nokkra vegalengd. Okumadurinn parf tima til ad bregdast vid og sidan fcr billinn einhverja vegalengd medan bremsurnar stodva hann. I3. kafla h6r ad liaman var ljallad um vidbragdst(ma iikum:rnns og m.a. nctnt ad algengur vidbragdstimi vitri um ein sekrinda. A peim tima hcldur billinn rifiam :i sama hrada og iidur. Gott er ad vita hve langt bill f'cr d einni sektindu. 56 deilt med 3.600 i hradann. reiknadan i metrum, fast r-it vegalengdin sem hann fer i,'r cinni sek(ndu. (D:r:mi um 50 km hrada: 50.000 : .1.600 = l-r,9 metrar). Fegar okumadur hefur brugdist vid og sti-qur d bremsuna hefst hemlunarvegalengd. Hversu ltrng hin verdur f'er fyrst og fremst cfiir hrada bilsins pegar byrjad er ad bremsa og veggripinu. Halli d veginum getur lika haft sitt ad segja. Pegar ising eda snjSr er d vegi mii reikna mcd ad hemlunarvegalengd geti verid allt ad fimm sinnum meiri en ii purrum vegi. Fegar slitlag vegar er blautt md reikna meiJ ad hem lunarvegalcngd sd um tvisvar sinnurn mei.ri en si sami vegur pun.

Sri vegalengd, sem

bill fer 6 vidbragdstima dkumanns og

heml-

unarvegalengdin sjr{lf, er sttidvunarvegalengd bilsins. Ad auki er svo hyggilegt ad etla s6r nokkurt oryggissvedi upp ii ad hlaupa, fari eitr hvad frskeidis eda adstadur reynist adrar en bilstj6rinn hugdi.

lrrl

Viobragdsvegalengd

Ne.n lnarvegalengd

Oryggissva6i

) Slodvuna'vegalergo

Hradinn er lika afgerandi pdttur pvi s6 hradi- bils tvdfaldadur fj6rfaldast hemlunarvegalengd hans. Petta gerist pvi ef hradi er t.d. aukinn rir 30 km i 60. 56 dtilitid dregid (r hrada styttist hemlunarvegalengd lika mun meira en svarar til pess sem hradinn er minnkadur.

. rrt 309 'm;il'k 60 [ttl hrr

f'zT-I 30 til

90 tilerrft

."it'ir.60l-;-

hitll is

90t;-30F60 90

Str)dvunarvegalengd bils ti 30,60 og 90 km hrada d pttrru malbiki, blautu malbiki og fuilttnt is. Billinn er d g6dum sumarhjdlbiirdum og vidbragdstimi dkumanns er dvallt ein sek. Allar tolur syna metra.

Um akstur bilsins gilda dkvedin edlisfredileg ldgmdl. 56 gengid lengra en pau leyfa fer enginn mannlegur mdttur bjargad manni. 56 t.d. reynt ad taka beygju 6 meiri hrada en adstadur leyfa, hafnar bfllinn utan vegar. 56 eki6 med of stutt bil milli bila er aftandkeyrsla 6umflljanleg ef ijkumadurinn fyrir framan nemur skyndilega stadar. Naudhemlun er neydarfnedi sem gripid er til begar annad hefur brugdist. Adgetinn okumadur parf sjaldan ad gripa til hennar pvi athygli hans og drvekni valda pvi ad hann kemur i treka tf6 auga i{

hettu fiam undan. purfi ad naudhemla er mikilvagt a<'l stiga ekki fastar d bremsuna en svo ad hj6l bilsins lasist ekki alveg. Laesist pau, reynir hann ad slaka svolitid d bremsunni. Um leid og bremsad er litur hann sem sn6ggvast i bakslinisspegil til ad dtta sig ri pvi hvad s6 ad gerast fvrir aftan hans bil.

Sviirtu rtikirnar eru sk!r visbending um

ai ltur

hafi dkwnadur nattdhemlad. Hvers vegna?

Akstur afturdbak Samkvamt umferdarlogum skal okumadur, 6dur en hann ekur afiur6bak eda snyir vid, ganga r skugga um ad unnt s6 ail gera pad tin hrttu eda 6paginda fyrir adra. Sd sem ekur afturrlbak eOa snlir vid parf ad veita allri annani umferd fbrgang. Gildir pad badi um akandi og gangandi umferd.

Mikilvegt er ad ekid s6 hagt medan bakkad er. Fa6 er audveldast med pvi ad halda fati sem mest ii tengipunkti krlplingarinnar og stj6rna hradanum pannig. Aukist hradi er kdplingin stigin orlitid nidur en purfi ad bata adeins vid hradann er henni lyft adeins meira. Okumadur horflr aftur rir bilnum, i gegnum afturgluggann en einnig til hlidanna og i spegla.

\ g-; Um leid og heygt er parf ai fylg.jast vel med framhorni b(lsins.

Sjrii dkumadur ekki med g66u m6ti aftur fyrir bilinn tir seti sfnu, verdur hann ad stiga rit fir honum og skoda adstedur. Bam getur t.d. verid ad leik fyrir aftan bilinn eda hafa skilid par eftir eitthvert d6t. Sumir bilar, t.d. sendibilar, eru lokadir og pvi nastum 6mogulegt ad sjri aftur ir peim. Pii er oft besta riidid ad hafa hjdlparmann 5 heppilegum stad fyrir utan bilinn til ad segja s6r til.

L:-1),

Furfi ad snia bil vid d vegi er besti kosturinn ad komast dt fyrir veginn, t.d. inn 6 bilastadi, snria par vid og aka svo inn il hann ar} n!ju. Einnig er hegt ad snfa vid ii vegam6tum, s6 pad ekki bannad med umferdarmerki eda me6 pvi ad aka heilan hring d hringtorgi. Til pess verdur samt ad velja stad par sem ekki er mikil umferd og g6d vegsfn.

Hradinn i

umferdarldgum segir ad 6vallt skuli mida hrada vid adstadur. Med bvi er i4tt vid: . gerd og i{stand vegar, . vedur og birtu, . gerd og iistand okutekis,

umferdaradstaedur.

Hradinn mi{ aldrei vera meiri en svo ad dkumadur hafi alltaf fulla stj6rn f okutakinu. En pad md heldur ekki ad naudsynjalausu aka of hagt 97

pvf med pvi tefja menn adra umferd og pad er ekki leyfilegt. Fad er alltaf okumadurinn sjiilfur sem Skvedur sinn eigin dkuhrada, p6 innan levfileera marka !

hradi meiri

en adsttzdur

leyfa hefur likumadur ekki lengur stj6rn d bil sfuum. Stundum er tjkumiinnum upp6lagt ad aka s6rstaklega haegt en pad er einkum pegar adstadur eru erfidar, t.d. ri vegam6tum, i beyglum, i slamu skyggni, eda vernda parf r{kvedna h6pa vegfarenda. Fetta 6 m.a. vid pegar dkumadur n6lgast stad bar sem . gangbraut er, . venta mi4 ad bdrn s6u 6 vegi eda vid veg, . h6pbifreid eda merkt sk6labifreid hefur numid stadar, . aldradur, fatladur eda sj6nskertur einstaklingur er 6 ferd.

Vidvorunarmerki eru gjaman sett upp ii peim stodum par sem hattur eru og bar er pvi skylt ad draga vel rir hrada og sly'na fyllstu adgrslu. Nokkur demi um slfk merki:

A 1.fiI

Reglur um hrimarkshrada d vegum ri lslandi eru sk:irar: i Fttbyli er almennur hfmarkshradi 50 km, utan p6ttbflis er hann 80 km, p6 90 6 flestum vegum med bundnu slitlagi.

. .

Fessar reglur eru fullkomlega samberilegar vid pad sem er erlendis sams konar adst@dur.

vid

s6r-

dryggisr4staedum eru hdfd 6nnur m6rk ii hdmarkshrada stakar gerdir <ikutaekja. T.d. er hdmarkshradi sendi- og vdrubifreida, meira en 3.500 kg ad

fyrir

. . .

heildarpyngd,80 km, bifreida med eftirvagn eda skriid tengitaki 80 km, bifreida med eftirvagn dn hemla og meira en 750 kg ad heildarpyngd eda 6skrr{d tengitaki 60 km.

Far sem engar merkingar sji4st vid veg til ad uppllsa hver hiimarkshradi s6 verdur <ikumadur ad meta hvort hann s6 staddur i b6ttbili eda utan pess. Eftir pvi fara m6rk hiimarkshrada. En r6tt er ad minnast pess ad

ekki cl alltaf skylt cda heppilegt ad aka ii leyl'dum hdmzirkshrar'la. Par riida adsticdur mestu.

Sums star'Jar eru notud umferdarmerki sem gcfa

til

kynna

annan

hdmarkshlada en pirnn sem almcnna reglan segir til um. Sd hratli gildir p:i d peim vcgi scnr melkid er r,id og til enda hans nema annad merki birtist scrr breyti lyrri morkum hdmarkshrada.

Inni

cr algengt ad hiimarkshradi s6 minnkadur meira en annars stadar. oftast i 30 km. Dzi er gcfid til kynna rned s6rstakri gerd umf'erdarmerkja hvar pau hverli byrja og hvar peirn l1/kur. ibr-idarhr,erfu rn

Einnig cru til. oftast inni

ibiclarhverllm, svonelndar vistgotur. A slikum -edtunr hefur gangandi lirlk forgang liam yfil bilaumfcrd og pvi mcga bcirn t.d. leika s6r vistgotu. 56 bil ekid eftir vistgotu mri ckki aka hradar en i l5 km hrada og sd gangandi lirlk n:erri m/r ekki aka hradar z'L

en 6 venjulcgum giinguhrada.

Akstur 6 akreinum Fegar ekid er d vegi par sem greinilega eru afmarkadar akreinar er naudsynlegt ad athuga vel ad aka ad jafnadi nokkum veginn 6 midri akrein, hafa gott bil milli sin og nasta bils 6 undan, hafa rfmt bil pegar eki6 er fram rir hj6lreidamanni eda 66ru tvihj6la 6kutrki, staoseda sig r6tt vid vegam6t.

. . . .

Meginreglan er ad aka sem mest 5 mi6ri peini akrein sem eki6 er eftir. Stundum er samt vikid frd pvi, t.d. pgar skyggni er slamt vegna poku eda snjdkomu, vegsin er stutt, s.s. vi6 blindhad eda i krappri beygju.

. .

A malarvegi eru ekki merktar akreinar. Far myndast yfirleitt hj6lfdr ri veginum og pd er reynt ad aka sem mest i peim. Sama 6 oft vi6 pegar ekid er i snj6.

Gott bil ad nâ&#x201A;Źsta 6kuteki ii undan mii finna med adfer6 sem nefnd er ,,b.iggiu sek ndna reglan". Vegalengd, sem tekur prjrir sek(ndur ad aka, er ( flestum tilvikum heppilegt bil milli dkutakja. Tekiferi gefst 101

pegar nasti bill fyrir fram ekur fram hjf kyrrstedum hlut. Um leid er p6 byrjad ad telja: ,,prisund og einn, p(sund og tveir, pdsund og prir". Fessi talning tekur um prji{r sekrindur og pvi m6 eigin bill ekki vera kominn fiam hji{ hlutnum, sem midad var vid, pegar talningu l1y'kur.

Stundum dugir petta bil ekki heldur parf pad ad vera lengra. Fad 6 t.d. vid pegar . ising eda snj6r er d vegi. . vegur er mjdg blautur, . hradi er ordinn mikill

Aftan6keyrslur eru ein algengasta tegund umf'erdar6happa. Per verda f flestum tilvikum vegna pess ad <ikumenn gata pess ekki ad hafa neglanlegt bil milli sin og niesta bils fyrir framan.

56 sem fer ferda sinna 6 reidhj6li eda 6dru tvihj6la dkutieki d somu krdfu og Okumenn bila til ad nota akrein. Hins vegar er oft heimilt ad aka fram fr sliku bkutteki b6tt 6heimilt sd ad aka fram rir bilum eda odrum svipudum tiku-

takjum. F6 parf

gata pess vandlega ad aka alls ekki

of narri

hinum hj6landi manni pegar fram hjii honum er farid. Ekki mii heldur

sveigja of flj6tt aftur inn d akreinina.

102

Med r6ttri stadsetningu vid vegam6t vinnst einkum prennt: . pl6ssid nitist betur en annars, . oft md komast hjri pvi ad mynda 6parta tof og adrir komast pvi fyn iifiam, . r6tt stadsetning iir6ttar hvert okumadur hyggst aka. par sem tver akreinar eru i sdmu akstursstefnu :i skilyrdislaust ad nota hzegri reinina sem allra mest. Vinstri reinin er m.a. notud . pegar tikumadur zetlar ad bey&ja flj6tlega til vinstri, . lregar okumadur vill aka hradar cn umferdin d hrgri reininni gerir, . begar umferd er mikil, . til ad audvelda inniiakstur af adrein frr{ hacri.

Okuttadur etlar at) heygja til vinstri.

Fjdlgi akreinum velur dkumadur pd rein sem lengst er til hagri.

Ekid

fram Lir. Skipt er yf r ti ltwgri rein al.framrtrakstri loknunt.

Mikil umJerd er ri hcegri rein. Pd mti nota pd vinstri. 103

fleiri en tver fer pad einkum eftir hradanum hvada akrein er valin. Feir sem hagast aka eiga ad halda sig ii rein lengst til hegri. Mestur er hradinn pd:i peini rein sem lengst er til vinstri. Stundum getur samt verid heppilegt ad halda sig d midreininni til ad audvelda S6u akreinar

inniiakstur af adreinum. tsurfi ad skipta um akrein er pad gert 6 tiruggan og yfirvegadan h6tt: . yfirslin fengin med pvi ad lita i spegla en hrada haldid 6breyltum, . stefnumerki gefid, . litid betur eftir umf'erd med speglum en lfta i ,,blinda svedid". . sveigt mjiklega yfir 6 hina reinina pegar adstadur leyfa, . stefnumerki tekid af, fari pad ekki sjiilfkrafa af.

Best f'er samt 6 pvi ad skipta sem sjaldnast um akrein og alls ekki nema pess purfi. Oft m6 sjd <ikumenn skipta um akrein hvad eftir annad i

fullkomnu tilgangsleysi en slikt er bannad logum samkvremt. Pvi fani akreinaskipti peim mun oruggari og betri umferd. Stundum getur purft ad adlaga hradann nokkud ad peim hrada eda adstedum sem eru d akreininni sem ekid er inn ii. Fordast skal eins og mdgulegt er ad skipta um fleiri en eina akein i senn. Furfi pess eru akreinaskiotin einfaldlesa endurtekin ii sama h6tt.

104

Far sem 6brotin lina hefur verid m6lud milli akreina eru akreinaskipti b6nnud. Fad 6 lika vid p6 engin slik lina sj6ist, meti tikumadur adstadur hattulegar eda erfidar, s.s. vid gangbrautir, d blindhad eda i krappri beygju.

Obrotnar deililinur vid vegamdt.

Fegar vegur prengist pannig ad tvar akreinar verda ad einni er mj6g 6kj6sanlegt ad umferdin fl6ttist saman. Fi{ fer alltaf einn bfll af hvorri akrein i einu og umferdin getur pannig runnid saman 6n pess ad nokkur purfi ad nema stadar og bida.

Umferd beggja akreina flettast sumun I heirri

,' riitl sem nri^rr ria@

bilana s'jna.

Beygt 6 vegam6tum Fegar bkumadur ndlgast vegam6t par sem hann aetlar ad beygja til hegri . ferir hann bilinn a6 hagri brrininni pegar hann ndlgast vegam6tin, . gefur stefnumerki um fimm sekfndum 6dur en beygt er, . beygir eins krappt og kanturinn leyfir. 105

Pannig er ltngri beygja undirb in og

.framkvemd

pdttb,<li par sem

hraii umJerdar er litill. Utan pltthy!lis parf

ai sina nteiri firirh-,"ggpt.

Atli

cikumadur ad beygja til vinstri . farir hann bilinn ad midlinu eda ii vinstri akrein pegar hann ntilgast vegam6tin, gefur stefnumerki um fimm sekfindum iidur en beygt er, heldur bflnum samsida linunni og bidur ef umf'erd kemur i m6ti honum, . beygir pannig ad hann komi hegra megin 6 veginn sem sveigt er inn 6.

G6dur nndibining.ur firir vinstri beygju ti veSamotum er naudsynlegur.

ve gamtitum getd tverr dkumenn betgt satntimi s til vinstri. Pd sn a peir hagri hlidttm bila sinna saman.

106

Sd cikumadur staddur d einstefuuvegi pegnr hann Etlar ad beygja til vinstri flytur hann bil sinn alveg 1'fr ad vinstri bnin ddur en beygt er.

Sums stadar eru

tver

etkreinar sem bddar beygja til vinstri. Pd er edlilegast ad dkumadur velji ad .jafuadi hregri reinina pvi pd kemst hann hjd 6naudsynlegum akreinaskiptum.

Efbeygt er af vegi med einni akrein og inn 6 veg med tveimur eda fleiri reinum i sdmu stefnu er misjafnt inn i{ hvada rein er komid. 56 atlunin ad aka beint 6fram eda beygia flj6tlega til hegri er sveigt inn 6 hregri rein. Sd atlunin ad beygja flj6tt til vinstri er reynt ad koma inn 6 p6 rein sem liggur si6an til vinstri.

107

Adur en sr.eigt er [t af vegi er oft korrir] ud svonefndr.i liiirein. Far') er frcmur stutt akrein. retlu0 peim sem hygg;ast beygja rl nrstu \,esar.n6tum. Aka skal Lit i frhrein strax par serr hrin byrjar og draga par tir hrirda eins o{r med barf .

sama hiitt cr stundum komid inn ii svonelnda adrein begar ekid er inn i reg. A attreininni er reynl ad rukr hrl0unn oc komltst sidan [it al henni eins fljtitt og h:tgt er. F'ordast:i ad aka adreinina ii enda til pess eins ad stoppa par og bida pvi pd nltist adreinin ekki sem skyldi.

108

Forgangur s6 sem mest eru i umferdarldgum skfrar reglur um pad hver skuli veita hverjum forgang. Ad veita forgang t6knar ad hleypa 6drum r4 undan s6r. Sd 6 p6 engan ,,rdtt". i umferdinni 6 enginn ,"r6ttinn" heldur hafa menn forgang, mega fara d undan 66rum sem p6 veita forgang.

Til a6 umferdin gangi lidlega fyrir sig og dryggi

Sd sem i4 ad veita forgang verdur a0 gera pad pannig ad 66rum megi vera lj6st ad hann etli ad gera bad sem til er etlast. Dregid er timanlega rir hrada pegar dkumadur niilgast stad bar sem veita parf odrum forgang og numid sta6ar ef parf. Reynt er ad trufla adra umferd sem minnst, t.d. med pvi ad fordast ad nema stadar 6 merktri gangbraut eda inni 6 vegam6tum og loka med pvi fyrir umferd sem kemur pvert ii eigin akstursstefnu.

umferd er reglan um almennan forgang, oftast Grundvallarregla kdllud ,,hagri reglan". Hrin 5 t.d. vid ii vegam6tum, par sem engin 6nnur fyrirmali eru gefin, inni 5 bilastadum, vid bensinstddvar og utan vega. Reglan er svona: ,,Pegar dkumenn stelna svo, ad leidir peirra skerast d vegam6tum, opnum svedum eda svipudum stddum, skal sd peirra, sem hefur hinn sdr d hegri hdnd, veita honum forgang."

A veitir

forgang pvi B kemur

109

fni hegri.

A vegam6tum parf ad veita peim vegfarendum forgang sem . ganga yfir akbraut 6 merktri gangbraut, . ganga eda hj6la pvert yfir pann veg sem beygt er inn ii, p6 par s6 ekki gangbraut.

Gangandi manni, sem ber hvita stafinn, audkenni blindra og sj6nskertra, parf ad veita forgang, sama hvort par er gangbraut eda ekki. dkumadur verdur samt alltaf ad meta fyrst hvort skynsamlegt s6 ad veita slikan forgang, t.d. par sem mikil umferd er. En pad eru fleiri almennar reglur i umferdarldgunum sem tilgreina hver skuli veita 6drum forgang og vid hvada adstadur: ekur inn ii veg afbilastedi, fni bensinsttjd, af 166 eda landareign i{ ad veita umferd d vegi sem hann ekur inn 6 forgang. Petta gildir lika Si4 sem

/t ,/z

,-- <â&#x201A;Ź#h-

um pann sem ekur af gdtusl6da, stig, gdngugdtu, vistgtitu eda heimkeyrslu. Einnig fyrir pann sem ekur af stad fr6 brfin akbrautar eda vegoxl eda yl-ir gangstdtt og inn ii veg.

110

Vid prengingu ii vegi eins og sdst 6 myndinni h6r fyrir nedan veitir sii forgang sem betur far pvi vid komid. Oftar en ekki er pad sd sem fjar er prengingunni, s6 sem nar er fer pii ii undan gegnum prenginguna.

Stundum eru b6 sett upp umferdarmerki par sem vegur prengist slna hver skuli veita forgang. Pri er alltaf farid eftir merkjunum.

Sk1;lt

ad veita umferd, sent d kemur,

m6ti

til

Umferd d m6ti veitir forgang.

forgang.

Far sem hindrun er ii vegi parf s6 sem ekur d peim vegarhelmingi par sem hindrunin er ad veita peim sem 6 m6ti honum koma forgang.

111

tsegar okumadur h6pbifreidar gefur stefnumerki og hyggst aka fr6 merktri bidstod f b6ftbili er odrum skylt ad veira henni forgang tit f umfe16ina.

vftja vel rir vegi fyrir neydarakstursbilum (sjrlkra-, sl6kkvi- og ltigreglubilum) og gefa peim frian veg til aksturs. Aridandi er ad gefa stefnumerki, vikja svo til hagri og nema stadar ef naudsyn ber til. Fetta 6 p6 adeins vid ef peir gefa merki um neydarakstur, b15 blikkandi lj6s og/eda sirenuval. Pii er okumonnum einnig skylt ad

Umferdarmerki riida meiru en almennar reglur og pess vegna parf alltaf ad fylgja fyrirmelum peira. Tvo merki eru notud vid vegam6t til ad slna hver skuli veita forgang: bidskylda og stddvunarskylda. Bidskyldumerkid er meira nota6 en stodvunarskylda frekar sett par sem adstedur eru hettulegar eda vegsin stutt.

Bidskvldumerki.

tddvunarskyldumerki

S6rstdk merking, rdd hvitra prihyminga rl yfirbordi vegar, nema skal stadar vid bidskyldu, teljist pess pdrf.

slnir hvar

Vid stddvunarskyldu er breid hvit lina pvert yfir akreinina sem sjnir hvar nema skuli stadar. Framendi bilsins ii ad vera fast vid linuna pegar billinn hefur stodvast. Par sem engin slik lina er r{ a6 nema stadar pannig ad framendi bils s6 6 m6ts vid stongina sem merkid er fest 6.

112

Vegsln er g6d og pti er Jremur hAJi

bfisk:.ldu.

Pegar vegsin er strxl h)"kir heppilegru ad haJu par stddvunarskyldu.

Fyrir kemur ad bidskyltlumerki er notad til vidvdrunar nn ud veita purJi .fbrgctng d vegam6tum, einkum eJ

pau sjtist seint eda illa. Vegur er adalbraut pegar bidskylda eda stodvunarskylda hefur verid sett vid alla hlidarvegi sem ad honum liggja. Adalbrautir eru oftast mikilvegar umferdareedar og re tlast er til ad 6 peim geti umferd gengid greidlegar fyrir sig en ri rJdrum vegum.

Merkingin slnir ad leid aialbrautar um vegamitin liggur ekki beint rifram. 113

Reynslan slnir ad dkumenn virdast stundum slaka fullmikid 6 eftirtekt sinni pegar peir aka eftir adalbraut. Feir gata sin pd ekki sem skyldi purfi nesti okumadur ii undan ad draga verulega rir fer6 eda jafnvel ad nema stadar, t.d. vid gangbraut. Vid slikar adstedur verda oft mjog alvarlesar aftan6kevrslur.

Merkid ,,adalbraut" er til uppllsingar peim sem aka eftir adalbraut. par sem forgangi adalbrautar llkur er sett upp merkid adalbraut lokid nema vegurinn s6 adalbraut allt til enda. Fil er merkinu oft sleppt.

Adalbraut endar.

Adalbraut.

Nokkur umferdarmerki vara vid vegam6tum sem fram undan eru. Breida linan i tdkni merkisins gefur til kynna hvada akstursleid hefur forgang.

par sem umferd af hlidcrvegilvegum d ad veita Jorgang,. AJstada hlidar- og adalvegar getur verid breytileg.

Vegam6t

114

ekkert til um ruEStu vegam6t

S6u allar leidir sfndar jafnbreidar gildir hagri reglan, umferd sem kemur fr6 hagri skal hafa tbrgang.

Hrzttuleg vegamdt ltar sem umferd ftd htzgri hefur forgang. A mj6um vegi og i einbreidum jardg6ngum eru sums stadar s6rstaklega merkt ftskot til ad aka inn i vid metingu eda til ad hleypa <idrum fram hj6. Fd parf a6 fylgiast vel med umferd sem ii m6ti kemur til a6 komast inn i ritskot 6dur en bad er ordid um seinan.

Umferdarlj6s rdda meiru en umferdarmerki og bess vegna parf alltaf ad fylgja fyrirmelum peirra. Fyrir nedan umferOarlj6sin eru oft umferdarmerki, einkum bidskylda. Ettir henni er farid s6u lj6sin 6virk eda gula lj6sid blikkar sifellt.

115

Akstur um vegam6t, par sem lj6s stj6rna umferd, fer ad mestu fram ii sama h6tt og par sem ekki eru lj6s ri vegam6tum. Siimu reglur gilda um stadsetningu og merkjagidf og forgangur er veittur 6 svipadan hdtt.

Fram undan er umferd stjdrnad med ljrisum.

Nema stadar

bida.

ttd aka aJ stad.

Veru tilbtiinn

Aku aJ stai

Nema stalar ef sy'u vegam6tin unnt er. Hreinsa hindrwurlaus. vepam6tin.

Fegar 6kumadur ni{lgast vegam6t par sem grent lj6s logar verOur hann ad vera vi6briinn pvi ad lj6sin geti skipt og gult lj6s kviknad. Pd d hann strax ad nema stadar s6 hann ekki kominn svo narri vegam6tunum ad pad s6 ekki haegt. Fr{ ii hann ad halda 6fiam. 56 dkumadur kominn inn 6 vegm6tin ekur hann rit af peim. Nema 5 stadar vid sttidvunarlinu eda med framenda bilsins vid st6lpann sem lj6sin eru 6 sj6ist engin lina.

.zl]ndL\ Okumar)ur purJ ad veru vidb inn Jtvi

ad gult li6s geti skyndilega kviknad.

116

Medan rautt tjcis logar bidul ijkumadur en brirtt kviknar. gult lj6s og logar sarntimis pvi rauda. Pd er hann vidbiinn en f'er samt ckki af stad Iyrr en grirnl l.j6s helur kviknad. 56 enn urnl'crd eda einhvcr hindrun inni ii vegarn6tunum verdur hann ad bida par til rir pvi helirr grcidst. Stundurn cruL 6rvar i lj(rsunum, cinkunt lyrir pii sem vilja beygja til vinstri. Rauil (ir tiiknar pf ail ckki megi beygja en gran ad beygjr rnegi. Medan hrin Jogar kemul ensi umf'erd i ve-u lyrir pann sem beygir pvi hiiur hefirr kviknad rauu lj(rs lyrir pri unrferd. S6 slokkt ii grirnni or mi beygja til vinstri eda hagri el pad er pri ekki bannad med raudri lj6sor.

Raudu iirirt l:;uttrtur ud bet gt sd til yinstri en uka mti beint dliam og til lucgri. Ritt er ai athugct ar) gangnntli vegfitrundi grcti le|tL\t b(k fii sendil; inn.

A stoku stad eru s6rstok lj<is fyrir strctisvagna. Fau eru ijll hvit. Efita lj6sid jafngildir raudu lj6si. pad ncsta gulu cn pad nedsra grcnu. Mcd pessum ljtisurn er okumanni stratis\,agns gcrt mogulegt ad komast al' stad og inn il akbraut 6 undan annarri umtcrd.

'lil hu:gri cr hvirt I.jtisrtrcrki sem

.jalitgildir grrcnu lj6 s i ./.t' r i r t) k nntut u

.strtetistv gnsins. F.jc r ntti sjd ar) atn logcu'

rautt

lj6.s

.f1,ri'

aira

turtJerd.

117

Vid gangbrautir eru stundurn lj6s scm stira umferd. Gangandi r egfar andi ytir ph ri hnapp til ad kalla ii grrent lj6s l,vrir sig. Mctlan pad logar cr"rautt lj6s fyrir umlerd i)kutackja. Pegar gula lj6sid f'el ad blikka ml aka al stad el enginn er' lri len-tur ii -qangblautinni.

Bending fi:,'r lirgreglunranni rlcdur meiru en umferdarlj(rs eOa merki. Pess vegna parf alltaf ar'1 tylgja fyrirmitlum sem gefin elu al l(igreglu manni. hvad sem liiiur st(idu umf-erdarljtisit cda merkja. Petta skl/rist best af myndum:

0trdttur urnur, annur eiu bddir, ttiktrur ul ttmJerrl .lt'ttnnn o,g uflrut fni skuli nerna staiur en untfbrd, sent kentur.frti hlii, ntegi hultlu tilfuun. Upprlttur htgri hanttLeggur ttiknur sonn og gult l.iris.

Hringtorg Hringtorg eru ofi i,'rgitt lausn i umferd um vegam6t s6 hLin ekki mjog mikil. A vegam6tum mcd rnikilli umfcrd cru umferdarl.i(rs betri. Hringtorg eru mikid notud. cinkum i,'t hofudbor'-qarsvadinu. og i flestum nyijurn hvcrfum eru nti htild nokkur hringtorg. Stundurn eru pau notud sem eins konar hradah indranir 118

Teikning: Runolfur Elenrinusson.

Um akstur ii hringtorgi gilda rlkvednar reglur: . umferd um torg hefur forgang gagnvart peim sem aka inn ii

. . . .

bad,

umferd ti. innri hring torgs hefur forgang gagnvart umferd i{ ytri hring, s6 ekid r{ ytri hring fram hjd ritkeyrslu er stefnumerki gefid til vinstri og fylgst vel med umferd r{ innri hring, eigi ad fara rlt af torgi ii fyrstu ritkeyrslu er ytri hringur alltaf notadur. stefnumerki er gefid timanlega til hegri ddur en ekid er ft af torgi.

Ad 6dru leyti fer pad eftir adstedum og umferd hvort heppilegra er ad nota innri eda ytri hring torgs. 56 atlunin ad aka fram hje 2 - 3 ftkeyrslum er oftast heppilegra ad velja innri hringinn. Ekki md vixla d milli inrui og ytri hrings ri torgi (skipta um akrein) og heldur ekki um leid og ekid er inn ii pad e6a dt af bvi.

119

Ot<utret<i stiidva0 eda lagt Okumadur, sem etlar ad stbdva ijkuteki sitt eda leggia pvi, verdur ad gera pa6 pannig ad ekki valdi hattu eda 6parfa 6pagindum fyrir adra. A sumum gdtum pykir edlilegt ad hleypa megi farpega (t rir bil en s6 bil lagt bar getur hann valdid bedi hettu og 6pagindum. Annars stadar er umferd pad mikil eda adstedur slemar ad ekki pykir hettandi 5 ad levfa slikt bar.

Stddvun dkutakis er stutt stopp sem dkumadur gerir og er ekki vegna annarrar umferdar, umferdarmerkja, bendingar ltigreglumanns eda pess h6ttar. Stddvad er til ad hleypa farpega inn ( eda rit rir bil, setja vdrur i bil eda taka fr bfl.

Okutaki telst vera lagt s6 pad kynstatt og enginn ad fara inn i pad eda it rir og hvorki verid ad setja vdrur i pad n6 taka par af. P6 skiptir engu p6tt bilstj6rinn sitji vid stlirid og bilvdlin s6 f gangi.

120

Ekki m6 stodva okutrcki eda leggja pvi . ii gangbraut eda ner henni en flmm metrum pegar ad henni er komid, . d vegam<itum eda nar pcim en fimm metrum frd nastu brfn

. . . . . . . .

akbrautar 6 pvervegi, pannig ad skyggi 6 umfcrdarmerki eda umferdarlj6s, i gtingum eda undir brf. i eda vid blindhred cda beyglu par sem vegslin er stutt, pannig ad torveldi akstur inn r:i r6tta akrein, d hringtorgi, i merktu stadi fyrir leigubila, i stedi merktu bil'reidum fatladra nema vidkomandi hafi leyfi til ad nota slikt stedi sjdlfur, i minna en | 5 metra fjarlegd fid merki lyrir bidstod h6pbifreida.

Stddva mA okutaki en ekki leggja pvi

. . . . .

bni,

fyrir framan innkeyrclu

ad hfsum eda l6dum, vid hlid annars dkutaekis sem lagt er vid brr-in akbrautar nema

bad s6 rvihj6la, pannig ad hindri adgang ad 6dru okuteki eda notkun pess, vid vatnshana sliikkvilids.

121

Med merkjunum bannail ad st()dva eda bannad ad leggia okutaki eru stundum notud undirmerki sem uppll/sa d hvada tima bannid gildir. Einnig undirmerki sem slina hve langt eda i hvada dtt bannid gildir.

Bannad ttti

leggja Barut merkisitts giltlir i bddur Battnad ad st&)t o

tikuneki.

dttit'.

tikutceki.

A tvistefhuvegi skal alltaf stddva eda leggja dkutnkjum ha:gra megin midad vid pri stefnu sem ekid er i. 56 einstefna d vegi m6 stundum st6dva eda leggja okutakjum bddurn megin. Videigandi umferdarmerki er pd sett vinstra megin til ad slina ad par s6u einnig bilastcdi. Pegar dyr 6 bil eru opnadar parf ad gieta pess ad pad valdi ekki hettu eda 6paegindum fyrir adra umferd.

A n*istefnuvegi er alltaf lagt hegra ntegin midad vid akstursstefnu.

P6 ekki sd bannad ad leggja dkutrckjtrm getur parl skapttd vandrcedi si pad gert bar sem gdtur eru nj6ttr.

122

bflastedi eru afmorkud med hvitum linum 6 ad leggja bilnum pannig ad hann s6 allur innan linanna og adeins s6 notad eitt stadi. Oft er betra ad bakka inn i stedi til ad geta eki6 6fram rit rir pvi. Sum stadi eru lfta pannig ad pad verdur ad bakka inn i pau. tsad ii s6rstaklega vid pegar liti6 pl6ss er ii milli bila sem lagt hefur verid samsida akbraut. tsar sem

Bifreid lagt i stadi.

samsida akbraut

skd,hallt vid akbraut

homr6tt vid akbraut.

Vida parf ad greida fyrir notkun :i stiedi, sâ&#x201A;Źrstaklega f ndgrenni vid verslanir. Sums stadar er greitt i st<idumala en annars stadar i sjiilfsala. F6 fest litill midi sem kvittun fyrir greidslu og ii honum stendur fyrir hve langan tima hefur verid greitt. Fessum mi6a parf ad koma fyrir 6 sfnilegum stad inni i bilnum 6dur en hann er yfirgefinn. 56 ekki greitt fyrir afnot af stedi eda tfmi ftrunninn md tjkumadur briast vid sekt.

123

i llcstum borgum. par 6 medal i Reyk javik, cru byggd bilageymsluh(s d morgum hadun. Pegar ckid er inn i slikt hris er prlst i hnapp og tckinn midi. Fri lyftist upp slii og hiegt er ad aka dl'ram. Fegar stadi cr fundid pad ad muna vel hvar pad er,:i hvada hat'l eda n(mer stcdis pvi of-t eru pau nrimerud.

Pegar aka skal tit er byrjad 6 ad fara rred midann i greidsluv6l eda til gjaldkera og borga tyrir pann tima sem notadur hefur vcrid. Sidan cr billinn s6ttur en til pess gefast bara fiiar minftur (oftast l0 - l5).

Midinn er svo notadur til atl lvfta slinni senr lokar leid

Lit.

OJiast er nu.ut

i)ruggaru ur) ski{ja bil e.liir i biktget,nts luluisi en al ltita hunn sttutda

par

sent

unleri er nikil.

Mikilvrgt er ad vanda vel til

pegar bil er lagt. 56 bil illa lagt aukast lftur ii ad hann geti ordid fyrir skemrndum af voldum annanar umferdar. 56 bil lagt 6 (rl6glegum eda h.ettulegum stad md allt eins bfast vid ad hann verdi fjarlegdur mcd drittarbil. Slftt gctur verid mjog 6prgilcgt og haft umtalsverdan kostnad i f'or med s6r. Fvi er tiruggast ad teggia alltaf l69lega.

Bill, sem logt hefur vcrid ri 6le1'Jilegunt stad,

.t'jarLrcgiur nrci

drrittarbil.

124

Adur en billinn er svo yfirgefinn parf ad ganga fr6 honum d tryggan hr{tt. Fad er gert med pvi ad . slirkkva fyrst 6 6llum tekjum bilsins sem nota rafmagn, . lita eftir ad allir gluggar s6u lokadir, . setja i videigandi gir; l. gir halli billinn upp i m6ti en aftunibakgir halli billinn nidur f m6ti, - r{ jafnsldttu mi{ nora hvom girinn sem er, . snfa lyklinum og ,,drepa i{ v6linni", . taka f6tinn fyrst af kfplingu og sidan af bremsu og ldta bilinn siga i girinn, . setja i handbremsu. Pess er svo gett ad skilja engin verdmati eftir i bilnum, a.m.k. ekki pannig ad pau sjrfist. Skylt er ad lesa bilnum pegar hann er skilinn eftir.

Bo0 og biinn Umferdinni er ad st6rum hluta stj6rnad med bodum og bdnnum sem umferdarl<ig og umferdarmerki gefa adallega til kynna. Bod i pessu sambandi pyidir skipun. Pvi verdur alttaf ad gera pad sem bod eru gefin um, einkum med bodmerkjum. Okumanni er t.d. skipad ad nota i{kvedinn hluta akbrautar eda aka i tiltekna stefnu.

Fy rirs kip u n unt akstursste fnu,

Stigur sem gangandi vegfarendur skulu nota en adrir

dfram og til hegri.

EKKI.

Bann er slint med bannmerki. Almennt gildir ad gera m6 pad sem ekki er bannad ef pad stangast hvorki i{ vid umferdarl<ig n6 almennar umgengnisvenjur. Ef t.d. vinstri beygja er bdnnud vid vegam6t md ekki beygja par til vinstri. Veri slikt bann par ekki, metti beygia til vinstri. G6d regla er samt ad gera ekki alltaf allt pad sem m6 gera. Far hlj6ta adsttdur og tillitssemi i gard annarra ad r66a miklu. Mikilvag bdnn fyrir umferd iikutekja eru m.a. pessi:

125

UmJerd

allra dkutnkja inn d veg er btinnud.

Bannad er ad aka Jram fir okutnkjum nema feim sem eru tvihjrila.

Bod og bonn ti vegamdtum.

Akstur i myrkri Akstur i myrki er talinn vera 2 - 3 sinnum hattulegri en vid dagsbirtu. D6tt lj6s bflanna virdist skar duga pau skammt til ad breta upp dagsbirtuna. Vid dagsbirtu er audveldlega hegt ad koma auga 6 gangandi mann eda hindrun 6 vegi i 4OO - 500 metra fjarlegd. Vi6 bestu adstedur llsa billj6sin bara um 120 metra. Fess vegna verdur ad aka mun hrgar i myrkri en vid dagsbirtu.

Vegsyn

Sumi stadur vid dagsbirtu.

i myrkri.

126

Styrkur billj6sanna radur ekki mestu um pad hve vel vegurinn fram undan s6st eda hindrun sem par kann ad vera. Vegurinn ,,drekkur i sig" lj6sid en kastar sumu til baka. Fvi lj6sari sem vegurinn er peim mun betur kastast lj6sid til baka. Verst er petta pegar vegur er dimmur og blautur. Pd sjdst adstedur i{ veginum mjog illa. Sama er med kladnad f6lks. Madur i lj6sum fiakka s6st margfalt betur en s6 sem er i dokkum.

Cangandi eda hj6landi vegfarendur verda alloft fyrir pvi ad ekid s6 d pd i myrkri. Feir halda pri ad bilstj6rinn sjdi audveldlega til ferda peina vegna pess hve peim finnast lj6s bilanna skEer. Hins vegar geta peir minnkad mjijg hattu 6 ad 5 p:i s6 ekid med pvi ad kl:tdast lj6sum fijtum os nota endurskinsmerki.

Svrirt yJirhi)fu geJur adeins um 5a/o entlurskin en lj6s um 807o. Glitmerki eru samt best.

Oll umskipti frd myrkri i birtu og ofugt eru erfid. Fad tekur augad nokkurn tima ad adlagast breyttum adstadum. Fetta er p6 mun audveldara pegar komid er fr myrkri og i birtu. Slik adldgun tekur oft um 30 sekfndur. En margfalt lengri tima tekur ad adlaga sig pvi ad koma 6r binu i myrkur. F6 gcta lidid um 30 minritur par til augun hafa ad fullu adlagad sig mvrk-rinu.

127

Fordast verdur ad horfa beint i skar lj6s ti bfl sem kemur ii m6ti manni. Sterkir geislar skella i4 augunum og pau ,,fyllast" af birtu. Fi{ er sagt ad dkumadur blindist og medan pad i{stand varir getur;imislegt farid fram hjri skynjun hans. T.d. er mjog erfitt ad greina gangandi mann ii veginum fram undan. Hann s6st fyrst i 25 - 30 metra fjarlagd. Sterkt s6larlj6s kvdlds og morgna getur lika haft svipud 6hrif.

,,Fyllist" augun af birtu sist gangandi madur d veginum fyrst 25 m fiarlcegd.

Blindist )kumadur ekki sdst gangandi madur mun audveldlegar.

Sterk s6l auSuDad er mjog preytandi ad aka lengi

i myrkri og purfa sifellt

ad meta manna hattuna 6 ad blindast. Sj6n Dreyta eykur lika bilum. 6drum versnar med aldrinum og pd aukast pessir erfidleikar. Fess vegna er oft erfidara fyrir gamalt f6lk en pii sem yngri eru ad aka lengi i myrkri.

Alltaf 6 ad nota lj6s vid akstur, jafnt ad degi sem n6ttu. Ad degi til s6st bill med lj6sum mun fyrr og betur en sd sem ekur i{n lj6sa. I pvi felst aukid irryggi fyrir alla sem d veginum eru.

128

Adallj(rs bilanna hafa badi hdan og ldgan geisla. Hrii geislinn er adeins notadur vid akstur i myrkri cn sd l/rgi viil allar adrar adstadur, s.s pegar . ekid cr d vel uppllstum vcgi. . ekid er vid dagsbirtu, . boka er, pdtt (rkoma, mikil snj6koma eda skafienningur, . ekid er d m6ti gangandi f'tilki eda skepnum, . m.cta parf odru okutrcki dvegi eda aka fiam iir pvi

Hdu lj6sin eru ruttwJ i myrkri

p(r

senr en!<ul

tinnur untferi er. Pegar bilar m:etast ( myrkri vcr<'la dkumcnn pcirra ad nli ta lj6sin pannig

ad sem best llising friist en minnst 6prgindi s6u sktipud. Fd er farid svona ad:

300 metrar eru milli bilanna. lni bil sem bilarnir mtctast.

Skipr er d ldgu l.jrisin ltegur 200 Hdi geislinn er settur d tun

Fegar aka parf fiarn 61 6ilru dkuteki i myrkri parf ad slna mikla adgeslu pvi pad er mun hattulegra en vid dagsbirtu. Allt midast vid ad iihctta si i l6gmarki. Fri cru lj6s notud 6 pennan hiitt:

129

Skipt er d ldgu lj6sin 100 - 200 metrun a.ftan vii bilinn. Htii geislinn er settur d pegar rennt er upp ad hlid hins bilsins. Okunudur hans parJ svo flj4tlega ad skipta ti ldgan geisLa en setur pann luia d aJtur pegur hinn billinn er kominn 100 - 200 metra fram Jyrir hann. Fegar ekid er fram fr st6rum bil md ekki skipta d hfu 1j6sin fyrr en briid er ad aka fiam med mest allri hlid bilsins. 56 skipt of snemma cndurkastast geisli h6u lj6sanna frd speglinum f augu okumannsins og veldur bredi 6peegindum og hettu.

Sumir b ar hafa aukalega svonefnd daglj6s. S6u pau af vidurkenndri gcrd mii nota bau i stad adallj6sa en adeins vid g6da dagsbinu. A mi)rgum bilum eru lika pokuljtis sem aukab(nadur en pau eru pd adeins notud i poku og annars konar dimmvidri og bara utan p6ttbflis. Fcgar (ikumadur stijdvar bil sinn ii hann alltaf ad kveikja strax st6dulj6sin i stad adallj6sa. Sama ii vid ef okutaki er lagt :i vegi i myrkri eda miklu dimmvidri. Bili ijkutaki og okumadur neydist til ad skilja pad eftir er kveikt 6 hattulj6sum. Hafi okutck.i ekki slik lj6s em stodulj6s notud.

Bill bilar.

OkumadLtr kyeikir hcettuljtis og kemur sfdan

.flrir vidvi)runarprihyrningi.

130

Akstur 6 pj6dvegum Fyrir flesta ijkumenn er akstur d pj6dvegi eins og ad odlast nlitt fielsi. p6ttbilid med ollum sinum bodum og b6nnum er ad baki og vidslint ii biidar hcndur. Afpessari dsttdu fieistast margir til ad stiga ogn fastar ii bensingjofina cn skynsamlcgt er. En pj(r0vegaakstur er ekki sidur krefjandi og vandasamur en akstur i b6ttbili . Margir ilkumenn l(ta hins vegar pannig d ad pj6dvegaakstur s6 mun audvcldari og fyrirhafnarl itid s6 ad aka efiir bcinum og barilega breidum vegi. P6 dofnar cftirtcktin. Fad s1/nir sig lika ai algengasta orsok 6happa 6 pj6dvegum er tengd skorti ii eltirtekt. Okumadurinn aflar s6r einfaldlega ekki n6gu mikilla uppllisinga frt umhverfinu, horfir ekki ndgu langt fram d veginn og er pvi ckki vidb(inn pegar hsetta biftist. Stundum parf lfka ad reikna mcd pv( scm ekki s6st, t.d. hvad sd handan naestu blindhcdar eda beygju.

Akstur utan

pittb-jlis kre.f* ekki sidur atlry,54li okunnnns ell akstur iruttut

bdttbilis.

Of mikill hradi er lika orsok margra 6happa 6 pj&)vegum. Sumir okumenn virdast meira ad segia lita r..r pjtidvegina sem eins konar kappakstursbrautir og aka ii hrada sem er langt umfram oll oryggismdrk. Hiimarkshradi r{ pj6dvegum h6r d landi er 80 km nema zi bundnu slitlagi en par er hann vidast hvar 90 km. Vid pann hrada er hdnnun veganna miOuil. 56 tarid eitthvad ad rridi yfir morkin eykst slysahattan verulega. A fslandi eru engar hradbrautir eins og vida pekkjast erlendis og pvi alls ekki hrcgt ad mida hrada ri pj6dvegum landsins vid pann sem er ii hradbrautum. Afleidingar of mikils hrada eru dtalakstur, bilveltur og

mi6c hardir irekstrar. 131

Edlilegt er ad ekid s6 hradar rl pj6dvegum en i b6ttbili. En vegna aukins hrada er mikilvagt ad horft s6 lengra fram ii veginn en ella. Athyglin barf m.a. ad beinast ad: veginum fram undan, breidd hans, beygjum og hredarbrfnum, yfirbordi vegar, bundid slitlag eda m6l, blautr eda burrt, umferdarmerkingum af 1/msu tagi, umferd, badi fyrir framan og aftan, hindrunum, bedi peim sem sj6st og peim sem reikna m6 med, bff6 5 eda vi6 vesinn.

Sdrstakt hrettumerki hettumerki er pegar lamb eda liimb eru adrumegin vegar en

mtidirin hinumegin. m6dirin hinumepin.

Mikil hetta stafar af lausagcingu bffjrir

6 eda vid veg, einkum saudfjiir og hrossa. Okumenn purfa ad vera vel 6 verdi par sem skepnur sj6st 6 vegi eda i n6grenni hans.

Vinstri beygja Ut af bj6dvegi hefur reynst mdrgum hattuleg. Bedi vegna pess ad sveigt er i veg fyrir umferd sem ii m6ti kemur en ekkj

132

si6ur vegna haettu af aftanrikeyrslu. Okumadur sem beygir skal pvi huga ad umferd ir bi4dum iittum. Vid pessar adstâ&#x201A;Źedur verda i4rekstrar bila yfirleitt mjog hardir. Unnt er ad draga fr pessari hattu, t.d. med bvi ad gefa merki um hradaminnkun timanlega, gefa stefnumerki tfmanlega, vera sdrstaklega 6 verdi gagnvart annarri umferd, biedi fyrir framan og aftan, hetta vid ad beygja og halda 6fiam ef hettu6stand virdist vera ad myndast.

St6r hluti vegakerfisins h6r ri landi eru malarvegir. Adstedur ri peim eru sfureytilegar og leyfdur hrimarkshradi pvi minni en i{ vegum med bundnu slitlagi. Vid akstur ii malarvegi er naudsynlegt ad hafa i huga ad

. . . . . .

peim eru oft krappari beygjur, hrttulegri blindhadir og fleiri einbreidar brlir en ii <idrum vegum, slaemar holur eru oft ii yfirbordi peina, mikid ryk pyrlast undan hj6lum bilanna pegar vegirnir eru mjog purrir, s6 vegurinn blautur setjast mikil 6hreinindi ii bilana, t.d. ri lj6s og nidur, hetta er d steinkasti undan hj6lum bila vi6 matingu og pvi d

ad draga

hrada,

yfirbordid er mjdg laust og veggrip pvi litid.

133

A l-F] tnl Elglgl

Adgrit parfad sjna pegar ekid er af vegi med bundnu slitlagi og inn d malarveg.

lokum eru svo nokkur g6d red fyrir p6 sem atla s6r ad aka ft 6 pj6dvegina, ekki sist pd sem hyggja rl langa keyrslu: Ekki ofhlada bilinn n6 hafa hledslu 6jafna. Fad breytir aksturseiginleikum hans. Fordas-nr odagot lendi hj6t bilsins it fyrir bnin slitlagsins. Ilaftlu hugann vi6 aksurinn og forOasu tuflandi athafi , s .s . simanotkun, Vertu vel dthvild(ur) pegar akstur er hafinn. Gerdu af og til hl6 rl akstri og fardu rit rir bilnum til ad hressa

,4'6

. . .

. .

Fie'

Pessi vegur er mjdg hettulegur vegnn pess hve mikil laus mdl er d yfirbordi hans. Pti verdur veggripid litid.

134

Okutret<i mretast Mâ&#x201A;Źting dkutâ&#x201A;Źkja 6 g6dum vegi er fremur litid vandami{|. Far

sem

vegur er mj6r eda prengingar e vegi, t.d. einbreidar bryfr, er vandinn hins vegar sterri. Almenna reglan er sri ad sd vikur sem ii audveldara med ad vfkja, t.d. sii sem ekur minni bfl en hinn e6a hefur betra pliss ii veginum til ad vikja rit ri. Sr{ sem 6kvedur ad vikja kveikir pri gjarnan sttidulj6s 6 sinum bil pegar hann hefur numid stadar. Bddum okumonnum ber ad aka varlega og slna fyllstu tillitssemi.

Sums stadar er lagt einbreitt slitlag 6 vegi. Pri purfa dkumenn ad fara med hagri hj6l bila sinna ft fyrir slitlagsbninina og d vegoxlina pegar peir mata odrum bil. Fad reynist oft varasamt og pvi er naudsynlegt ad draga vel ir hra6a 56ur en pad er gert. Ad maetingu lokinni er bilnum stfrt getilega upp r{ slitlagid ad njju r{dur en hradi er aukinn aftur. Svipud adferd er notud vid matingu ri malarvegi.

A tEl lEti|liEttT

sLttLAG

Komi dkuteki 6 m6ti manni d r<ingum vegarhelmingi er reynt ad gefa lj6smerki med pvi ad blikka med hriu lj6sunum. Dregid er rir hrada og ekid rit ad hegri vegarbrrin og jafnvel numid par stadar. Alls ekki m6 sveigja yfir ii vinstri vegarhelming i peim tilgangi ad mata hinum bilnum pannig. I neyd er oft betri kostur ad aka rit af vegi, virdist pad hettulitid, en ad lenda i h6rdum i{rekstri vid bil sem ii m6ti kemur. 135

Framrirakstur Ad aka fram rir odru okutaki d pj6dvegi er medal bess hsettulegasta og vandasamasta sem gert er i umt-erd. Okumadur parf pd n orskommum tima ad taka vandasamar dkvardanir sem revna til hins Vtrasta ii kunn6ttu hans og hafni. Meginreglan er s[ ad ekid er vinstra megin fram rlr odru iikutaki. Undantekningar eru p6 tvrer: . aka skal hrgra megin fram rir pcim sem beygir til vinstri ri vegam6tum, . leyfilegt er ad aka hegra megin fiam ir i mikilli umferd s6u akreinar tver eda fleiri f siimu akstursstefhu.

Ekirl httgra megin Jrant fir bil sem beygir til vinstri d vegant6tunt.

Heg un{erd er ti vinstri akrein. Pd mti uku Jrun ir htt'gra megin.

Margt parf ad skoda ildur en i{kvedid er ad aka skuli fram dr Odru 6kuteki, t.d. . hvort fiamfrakstur s6 leyfdur ii veginum, . ad nrgianlega vel sjdist yfir veginn fram undan, . ad okumadur fyrir afian s6 ekki ad hefja framrirakstur, . ad okumadur fyrir framan hafi ekki gefid stefhumerki til vinstri. . ad vegur s6 audur og hindrunarlaus fiam undan, . ad unnt s6 ad komast inn i riidina aflur ad loknum framrirakstri.

136

lagi cr gefid stclnumerki til vinstri. sveigt yfir li vinstri vc-rarhelrning og ckir) lram lir'. Fcgar kornid er lrarn I_vrir pann scrn ckiiJ ral liam rir-cr gclid stcfnumerki til hicgri. Svcigt er afiur inn f rodina pe-uar billinn. scnr llam irr var ekiil. s6st allur f b.rkslnisspcgl inum. Breytist adstitalur cltiI at'] fralnirrakstLrr hefst /L ad hi"-tta strax \ ii) og bida bctra fleris. S6u allar rdstiedur

En pad cr ckki ncig at1 hugsa bara um r(l komast liarr (rr biinum scnt lyrir fiaman cr. Fad par{ lika ail ietla bil. scm d mirti ke mur. tikveilit'l pldss d vcginum. AiJ auki parf svo citthvcrt oryggrssr ledi upp ir a('J hlaupa svo ad alll s6 tr)'ggt. Til ad liiinrirakstur -seti lalid lram i olu,g,qan hiitt parf pess r ctna iikvedna r cealcngcl . iyr-ir sji:rlfan fl-arr irrksturinn. . lyrir iikutakirJ scnr d ni6ti kcmLrr. . senr i)rygg iss\'lcdi.

137

Bill B heldur ad sjtilfsdgdu dJram medan d framfirakstri stendur. Vid pad eykst sri vegalengd sem A parf til ;framilrakstursins. Mesta hettan stafar samt frd peim sem kunna ad koma d m6ti.

til vid framdrakstur. Fad gerir hann med pvi ad draga fr hrada og vikja vel til hagri 6 veginum. Fegar hann telur 6hatt ad aka fram rir slnir hann pad med pvi ad gefa stefnumerki til hegri. Fetta 6 s6rstaklega vid 6 mj6um vegum og malarvegum en lika pd sem aka pungum bilum, draga hfsvagna eda aka af einhverjum dstadum hegar en adrir. S6u adstadur erfidar verdur sil sem 6 undan fer ad hjr{lpa

Sums stadar er fram(rakstur bannadur. Dad er oft gefid til kynna med videigandi umferdarmerkjum eda yfirbordsmerkingu ii vegi. Ad auki er bannad ad aka fram rir iidru dkutaki . i krdppum beyglum, . par sem blindhad er, . il eda vid gangbraut, . d vegam6tum nema par sem eru tverr akreinar i sdmu akstursstefnu, umferdarlj6s eru eda l6greglumadur stj6rnar umferd.

Bannad er ad aka fram ir ddrum dkutcekjum en peim sem eru d tveimur hj6lum eftir ad fram hjd merkinu er ekid.

Banni vi6 framirakstri ljkur. Pad felur p6 ekki i sdr ad pd megi alltaf aka fram r iidrum.

138

Oft myndast langar radir bila 6 pj6dvegum, t.d. um helgar. Pd gildir ad halda 16 sinni og aka bara 6 sinum stad i r66inni. Framfrakstur vid slftar adst@dur er til litils en skapar hins vegar alltaf mikla hattu. ,,Avinningurinn" er oftast bara nokkrar billengdir. Aldrei m6 samt reyna ad hindra framrir:*.stur annars. Pad gerir adeins illt verra og svo lika hitt ad menn geta haft brina 6stadu til ad flita s6r.

Sd sem t.d. ekur med h svagn

eJtirdragi parf ad sjna peim sem fyrir aftan eru tillitssemi og hleypa peim sem greidlegast fram

tir sdr.

Vetrarakstur Allar adstadur til aksturs breytast mjdg yfir verartimann. F6 liggur skammdegismyrkur yfir og oft er dimmt i lofti b6tt dagur s6. Vedur breytist oft mjdg sntigglega. F6 gott vedur s6 ad morgni getur verid komid snarvitlaust vedur um h6degi. Allt skapar betta dkumdnnum erfidleika.

Og svo einn morgun liggur snj6r yfir bilnum. Honum verdur ad s6pa af e6a skafa 6dur en eki6 er af stad og alveg sdrstaklega vel af dllum nidum, lj6sum og skrdningarmerkjum. Gott er ad hafa bilinn i gangi

Pessi dkumadur hefur greiniLega ekki geJid sdr

tima til dd hreinsa snjdinn af bllnum sinum ddur en hann 6k af stad.

139

medan betta er gert. Hann hitnar pd ii mcdan. 56 m6da eda hrim innan ii rfdum er midstodin liitin bkisa vel. Ekki md aka af stad fyrr en iitslin dr bilnum er eins og hfn ei ad vera.

Pegar hj6lfcir eru komin i snj<iinn er reynt ad aka sem mest i beim. Purfi ad mieta odrum bil er sveigt upp dr t'drunum i t:eka tid. Verdi snj6skaflar i vegi radur lagni i)kumanns oftast meiru en kraftur bilsins um pad hvernig gengur ad komast par yfir. Fari bfllinn ad sp<ila i snj6num er best ad stoppa strax og bakka somu sl<jd til baka. Sd bensingjdfin aukin f'er billinn bara ad sp6la og situr fastur. i

\\-

A veturna myndast sturtdLun hdir snjirudningar sent set.ja ttmferdarmerki og lj6s nccr ltvi f kaf . Gangandi vegfarendur ne.v"dast til ad nota akbrautina. Naudsynlegt er ad billinn s6 vel bfiinn til aksturs yfir vetrartimann. Notud eru gr6fmynstrud dekk scm margir l6ta auk pess ncgla. Lfta er gott ad hafa alltaf medferdis I bflnum . snj6skiifu og litinn s6p, . sk6flu til ad geta mokad frti hj6lum bilsins ef hann f'cstist, . litinn poka med sandi ef billinn lendir ri h:ilkubletti, . g6da yfirhofn, t.d. rilpu til ad fara i ef billinn f'estist i vondu

. .

veOri,

drhttart6g ef parl ad ldta draga sig eda draga adra, kedjur, s6rstaklega tir snj6pungum sviedum eda /r f'erdum yfir

fjallvegi. 140

Fverrandi veggrip Adur hefur verid vikid ad pvi hve mikilvegt veggripid er til a6 unnt s6 ad stj6rna bil af <iryggi. En vid limsar adstadur minnkar pa6 og verdur stundum ekki nema 1/4 eda jafnvel minna af pvi sem pad er vid g6dar adstadur. Fetta gerist t.d. pegar . ising er 6 vegi, . blautur, trodinn snjrir er 6 veginum eda vatn ofan d slikum snj6, . vegur er blautur, ii honum st6rir pollar eda hj6lfor full af vatni, . mril eda smiiir steinar hafa s6past inn 6 veg med bundnu slitlagi, . ekid er 6 malarvegi.

A nan,

eda

i lausamol getur billinn farid

ad renna

til,

skrensa eins og

pad er oft kallad. Gerist pad hefur okumadurinn gert eitthvad rangt, t.d.

sveigt stliri harkalega, hemlad of fast, sligid of fast i{ bensingjdfina eda skipt of snijggt i lagri gir. Oftast er of mikill hradi midad vid adstâ&#x201A;Źedur medorsiik fari billinn ad skrensa.

Fari afturendi bilsins ad skrensa bregst okumadur svona vid: . stigur ri kf plingu, . snlr stly'rinu flj6tt til peirrar hlidar sem afturendinn leitar, . snfr st;/rinu til baka eftir pvi sem stefna bilsins leidrdttisr, . gefur kriplinguna varlega upp pegar r6ttri stefnu er nA6.

Alturendi hilsins skrensar og hann h,vrjar ad sn ast d veginum.

141

Skrensi framendi bilsins bregst 6kumadur svona vid: stigur 6 kfplingu, snir stirinu d6litid til baka, pd nâ&#x201A;Źest oftast grip 6 nj, reynir ad stl/ra sem hattuminnst gegnum beygjuna, gefur kfplinguna varlega upp begar rdttri stefnu er n66.

. . . .

----

<z?z;>\

Framendi bilsins skrensar vegna pess ad

veggripi) njtist ekki til ad stjra.

--t-'

=--7

/2/.

Mjdg mikilvagt er ad muna ad s6 stigid svo fast i{ bremsu ad hj6lin laesist er ekki haegt ad stlira bilnum. Sj6i <ikumadur, pegar hann n6lgast beyglu 6 vegi, ad hra6i hans s6 of mikill md hann ekki bremsa og reyna ad stlira samtimis. Fegar hann etlar s6r ad beita stlirinu verdur hann ad sleppa bremsunni 6 medan.

A h6lum vegi er best ad aka af dryggi og gaetni. Veggrip er oft svo litid ad ekki er hagt ad bremsa og beygja samtimis. Oruggur akstur er bd f6lginn i pvi ad draga [r hrada timanlega iidur en komid er ad beygju. P6 er hegt ad nota allt gripid til ad stjra bflnum gegnum beygjuna.

A aksturskennslusvedi fii rikunemar ad upplifa pverrandi veggrip.

142

Sumir bilar eru med lesivardar bremsur. Slikur bfnadur er til mikils dryggis vid pessar adstadur pvi hann kemur i veg fyrir ad hj6l bilsins lasist medan bremsad er. P6 er hagt ad bremsa og stira samtimis. Pegar mikid vatn liggur d veginum eda hj6lforin, sem gr6past hafa i bundna slitlagid, eru full af vatni er mikil hetta i4 ad veggrip tapist. Fad gerist vegna pess ad mynstur dekkjanna naer ekki ad dela burt 6llu pvi vatni sem undir pau fer. Pad verdur eftir milli vegar og dekkja og billinn fer pannig ad flj6ta eda sigla ofan d vatninu. Pd verdur hann stj6rnlaus. Helst gerist betta ef hradinn er meiri en adstadur leyfa og dekkin l6leg. Best er ad fbrdast ad aka i slikum hj6lfdrum s6 pess kostur.

Vatn safnast

fyrir milli yJirbords vegar og dekksins. Veggripid er horfid og btllinn fleytist dfram.

Til

ad nd veggripi ad njju parf ad sleppa bensingjdf og stiga jafnvel 6 kriplingu svo bfllinn

renni i{fram, halda stfrinu fullkomlega kyrru. Fegar hradinn minnkar n6 dekkin f'lj6tlega gripi ad n!ju.

Vardandi 0ruggan og dhattulausan akstur vid pverrandi veggrip er adeins eitt rlrradi til: Fvi minna sem veggripid er peim mun meira er dregid rir hradanum.

St6rir bilar og eftirvagnar St6rir bilar purfa mikid pliiss ii veginum og akstur slikra bfla gerir miklar krofur til hafni iikumanna peina. St6r flutningabill i4samt eftirvagni sem hann dregur getur verid 30 sinnum pyngri fullhladinn

143

en venjulegur t'6lksbfll og fimm sinnum lcngri. Alkunna er ad okumonnum minni bila finnst olt sem clkumenn st6ru bflanna sfni l'rckju og yfirgang i umferdinni en svo parf alls ckki ad vcra. Ircir rerda einfaldlega irr'l aka sinum st(rru og pungu bilum i:i annan h6tt en rjdrum bilum og okumenn minni bilanna itta sig oli ekki d crlidleikum pcirra. Ekki fyrr en peir sjrilfir Iara ad afla sdr r6ttinda til ad aka slikum bilum og upplif a pri um leid alveg n]/ja slin ii umferdina.

Almcnnir okumenn vsrda pvi ad s;ina okumdnnum strina bila lipurd og tillitssemi. ckki sist i bcyglum og vid metingu. Munur d s16d fiemstu hj6la bils med eftirvagn og hinna oftustu i krappri beyg;u gctur ordid 8 - l0 metrar. Pess vegna cr mjog 6heppilegt ad vera vid hlidina i st(rrum bil pegar kropp beygla er tekin.

Mikid loftsog lylgir o1i sttirurn bilum. cinkum

fti 5 p.j6dvegum.

F6lksbill, sem metir st(rrurn bil, getur pii llrid ad titra likt og hann â&#x201A;Źtli ad sviptast til il veginum. Pcna er kannski ekki mjog hrttulegt en 6vdnum okum<innum bregdur ofi rikaflega pegar pctta gerist. Eftirvagn. t.d. kerra eda hr.isvagn sem dregin er al'bil. veldur pvi ad akstursciginleikar bilsins breytast nokkud. Hann ver0ur allur pyngri og virkar 6sttidugur 6 vcginum og vill riisa fri:r hagri til vinstri og olugt. Fess vegna er slikur akstur iivallt vandasamur. Sd mji)g hvasst getur hj(rlh!si fokid til d veginum og jafnvel fcykst rit af ve-si iisamt bflnum sem pad dregur.

Niii larmur meira en 50 sm afiur fyrir eda fiam fyrir (ikuteki eOa meira en 20 sm rit fyrir hlid pess parf ad merkja hann sdrstaklega. Vid dagsbirtu or notad s6rstakt merki med gulum og raudum rondum en f myrkri

144

eda slemu skyggni parf ad nota lj6smerkingu. Rautt lj6s er sett bannig ad pad visar aftur en hvitt lj6s visar fram. Allar pessar merkingar eiga ad vera 6 ystu bnin pess farms sem fluttur er hverju sinni.

Flestir hfsvagnar eru breidari en billinn sem dregur hann. Fvi parf ad hafa aukaspegla ri hlidum bilsins, festa ii langa arma pannig ad vel sjiiist aftur med hlidum hans. Tengib(nadur parf ad vera traustur og af vidurkenndri gerd og sampykktur af faggiltri skodunarstofu. A honum parf einnig ad vera dryggiskedja. Aftan i{ eftirvagni eru flest hin s<imu lj6s og eru aftan d bifreidinni sjrilfri, tengd vid rafkerfi bilsins med rafmagnstengi. Glitmerkin eiga p6 ad vera prihyrnd.

Leyfdur hdmarkshradi pess sem dregur eftirvagn er minni en annarra. Fd parf ad vera vel i{ verdi gagnvart annarri umferd, s6rstaklega peiri sem 6 eftir kemur og hleypa henni greidlega fram [r. Gott er lika ad hafa nokkru lengra bil en venjulega i nesta bil ii undan. Fad audveldar 66rum ad aka fram fr en lika vegna pess ad hemlunarvegalengd verdur meiri pegar ekid er med eftirvagn. tsungi vagnsins litir aftan 5 bilinn pegar dregid er rjr hrada og veldur pvi ad hemlunarvegalengdin vex.

,rVarnarakstur" (defensive driving) 56 sem hefur tamid s6r a6 aka pannig ad hemu 6 slysi eda 6happi sd haldid i ligmarki ekur ,,varnarakstur". Slikum akstri m6 ekki rugla saman vi6 lkta eda yfirdrifna vark6rni eda ,,ldsarakstur". p6tt hugmyndin ad baki slfkum akstri kunni ad vera g6d og gild skapar hann alltaf hettulegar adstedur og veldur 6piirfum hindrunum fyrir adra. Slikur akstur flokkast bvi ekki undir ..vamarakstur".

145

Gott skap og jafuadarged er naudsynlegt veganesti tit i um;t'erdina.

Lisurakstur d l(tit\ skylt vid t)ruggan akstur.

umferdarl<igunum segir ad dkumadur eigi alltaf ad geta stodvad ijkut:f,ki sitt 6 peim hluta vegar sem hann s6r yfir og iidur en kemur ad hindrun 6 vegi. Af pessu er alveg daglj6st til hvers er etlast af honum. Ef allir akju pannig ad peir gatu alltaf numid stadar, eins og segir i logunum, yrdu f'6ir 6rekstrar. i pessu felst ad hver okumadur s6 ilvallt vidbriinn. ,,Varnarakstur" hefur pad ad meginmarkmidi ad a I d r e i purfi ad gripa til neydarirada i akstri, reyna ad ,,redda s6r" 6 sidasta augnabliki. Hdr koma svo 1iu g6d r6d fyrir pd sem vilja temja s6r ,,varnarakstur": . Reyndu ad sjd sem lengst fiam f timann, t.d. naestu l0 - 12 sekfndur. . Dragdu rir hrada i hvert sinn sem h@ttuiistand virdist vera ad myndast. . Li{ttu ekki misttik eda stte la annarra ergja big. . Gefdu alltaf naudsynleg merki i teka tid. . Aktu alltaf me6 logbodin lj6s kveikt 6 bilnum. . Reyndu ad skapa sem mest rlmi i kringum pig ri akbrautinni. . Littu ekli 6 akstur bilsins sem einkam6l pitt. . Reyndu sem oftast ad setja pig i spor annarra. . Fardu aldrei fram fr peim morkum sem hafni pin og geta leyfa. . Vertu alltaf vidbriinn pvf a6 odrum geti ordid 6 mist6k.

146

Mundu lfta ad liprum og jdfnum akstri fylgja margir kostir, t.d. . minnkadur h6vadi, . minnkudeldsneytiseydsla, . minnkud slysahetta, . minnkad slit <ikutakis, . betra jafnvagi og betri lidan dkumanns. Hrddum og glannalegum akstri fylgir t.d. . aukinn hrivadi, . aukineldsneytiseydsla, . aukin slysahetta, . aukid slit dkutekis, . auki6:ilag og taugaspenna (stress) dkumanns, . 6tti og hrredsla hjd odrum vegfarendum.

Aktu iivallt pannig ad pri finnir ad farpegum lidi vel f bilnum hjd per og peir geti verid par rihyggjulausir.

147

Verkefni Taktu afstridu til eftirfarandi eftir pvi sem vid ti:

fullyrdinga og merktu vid rdtt ela rangt

r6tt 1. i umferdinni er best ad hver hugsi bara um sig.

2. i einni meginreglu umferdarlaga segir

ad fordast

skuli ad valda truflun eda tefja adra ad 6porfu.

3. Sf regla, p.e. meginregla umferdarlaga, gildir bara fyrir stj6rnendur dkutekja en ekki gangandi vegtarendur.

ad gera ekki alltaf allt pad sem kann ad vcra leyft.

4. Skynsamlegt getur verid

5. Farpegar i bil eda 6.

r6da pvi hvort peir noti bryggisbelti

ekki.

Bilstj6ri skal sj6 til tiryggisbrinad sem

pess ad ung btirn noti pann

til

stadar er i bilnum.

A akstri d alltaf

,,Blind svadi" eru bddum megin vid bilinn.

ad horla beint fram ii veginn.

dagsbirtu sdst bill med lj6sum ekkert fyrr en s6 sem er lj6slaus.

10. Notkun stefnulj6sa gefur <ikum<innum alltaf rett

til

ll.

rangt

a6 beygja.

d ! tr d d tr tr

Stadsetning 6 akbraut gefur oft visbendingu um 6frarnhaldandi akstur.

t2. Hreyfiorka bils vex alltaf jafnmikid og hradi hans. 148

tr tr

13. Veggrip er betra 6 pumr bundnu slitlagi

f4. Lausa hluti er best

fyrir

malarvegi.

afturrfduna.

ad geyma 6 hillunni

r6tt rangt JU I nedan

L__.1 Ul

15. 56 hradi bils ekki mj<ig mikill er hegt ad st6dva hann ,,i{ punktinum".

16. A S0 km hrada fer bfll um 22 metra ii hverri sekfndu.

dtr

17. Std6vunarvegalengd er samanldgd vidbragdsvega-

lengd og hemlunarvegalengd.

18. Hemlunarvegalengd bfls er alltaf sf sama s6 hemlad ii sama hra6a.

trd

19. 56 hradi bils tvrifaldadur fj6rfaldast hemlunarvega-

lengd hans.

20. Arangursrikust verdur hemlun ef hj6l bflsins eru

bflinn. n

l6tin lesast medan hemlad er.

21. Fegar bakkad er i{ bara ad horfa aftur fyrir 22. Dar

sem u-beygja er bdnnud m6 snrja bil vi6 ii veg" inum en ekki tala u-beygju.

23. Hrada

6 alltaf ad mida

vid

adstedur.

24. Vidv6runarmerki sfna oft hvar aka purfi

varlega. d

25. Almennur h6markshradi i b6ttbVli er 35 km klukkustund.

nd Framhad e nestu sidu

149

r6tt

rangt

26. Bifreid med eftirvagn md aldrei aka hradar en 80 km :i klukkustund.

27. S6u engin merki vid veg sem slna hver h6markshradi er d peim vegi mA aka 6 peim hrada sem <ikumadur klis.

28. A vistgdtu hefur gangandi f6lk forgang fram yfir umfer6 tikutakja. 29. 2 - 3 billengdir eru alltaf nagjanlegt bil milli <ikutâ&#x201A;Źkja d akstri. 30. tsar sem

tvar akreinar eru i stimu akstursstefnu

6brotin deililina sinir ad bar

s6u akreinaskipti

ekki

leyfd. 32. Okumadur, sem etlar ad beygja ri vegam6tum, barf i teka ti6 ad undirbrjna beygjuna, m.a. med r6ttri stadsetningu dkutakis. JJ.

Vinstri beygia af einstefnuvegi er tekin frd midju vegarins.

34. Far sem tver akreinar beygja bddar til vinstri er hagri reinin oftar notud. 35. Aka skal 36.

d frdrein r6tt ddur en beygt er.

d !

n d

ad reyna ad auka hrada bilsins.

ull

A adrein ii

radur iikumadur hvora peirra hann notar. 31.

gildir par sem ekkert annad segir til um forgang dkutakja.

37. ,,Hagri reglan"

38. tsar sem ,,hegri reglan"

gildir parf ekki ad lita til

vinstri. 150

16tt

rangt

39. Ekki parf ad nema stadar par sem gangandi f6lk bidur vi6 gangbraut ef umferd er litil.

40. Far sem vegur prengist eru alltaf umferdarmerki sem gefa til kynna hver skuli veita forgang.

4t. Vid

merkta bi6stdd hefur dkuma6ur h6obifreidar dkvedinn forgang.

Par sem bidskyldumerki er parf aldrei ad nema stadar.

43. Gult lj6s 5 gdtuvita, sem kviknar 6 eftir granu lj6si, ti{knar ad i{ nasta andartaki skuli aka af stad.

,11

44. Gran 6r i umferdarlj6si triknar ad ekki komi umferd i veg fyrir pann sem beygir i pd 6tt sem <irin visar.

45. Blikki gult

1j6s ii m6ti dkumanni vid gangbraut af sta6 ef enginn er lengur staddur 6 gangbrautinni. mi4 aka

46. A hringtorgi hefur umferd 6 ytri hring alltaf forgang.

47. Stefnumerki er gefid til hagri

pegar ekid er inn 5

hringtorg.

48. Okutaki telst aldrei hafa veri6 lagt ef dkumadur situr vi6 stjri6. 49. Ekki md stodva okuteki undir brri, bara uppi bninni. 50. A tvistefnuvegi

mi{. stundum leggja

akstursstefnu.

dkutaki

tr tr

6 m6ti

Framhald a nastu si6u

151

51.

kggja m6 6kuteki

6 gangst6tt

annars stadar. 52.

Bill,

rangt

illa er lagt eda 6 6leyfilegum stad, getur verid fjarlegdur med dri{ttarbil. sem

53. dkumadur radur pvi hvort hann ekki pegar hann er yfirgefinn.

hsir bil sinum eda

54. Bodmerki slina hvad skylt er ad gera.

i myrkri er ekkert hettulegri en vid dags-

55. Akstur

birtu. 56.

16tt

ef ekki eru stadi

i myrkri

auka pollar og bleyta 6 veginum endurkast billj6sanna og gera aksturinn audveldari en vid

dagsbirtu. 57. Umskipti rir birtu i myrkur eru audveld og full sj6n

fast eftir I -2mindturimyrkrinu. 58. Fegar

dkutaki mâ&#x201A;Źtast i myrkri eru h6u lj6sin hdfd

til lj6sgeislar bilanna nri saman d veginum.

etlar ad aka fram rir odrum i myrkri notar allan timann h6u lj6sin.

60. Bili bill og purfi a6 skilja hann eftir eru daglj6sin l6tin loga.

trl

61. Mjiig audvelt er ad aka um vegi utan p6ttb;ilis.

med bundnu slitlagi en malarvegi.

63. Bdf6 vi6 vegi veldur oft mikilli hettu.

n n

par

59.

Si4 sem

62. Leyfdur hrimarkshradi utan Fttbilis er meiri

152

6 vegi

#tr

rangt

66. Aki bill d undan manni â&#x201A;Źetti bad ad vera forgangsmiil ad komast sem fyrst fram rir honum.

67. Framirakstur er bannadur 5 eda vid gangbraut.

68. Sf sem ekur hagt d mj6um vegi atti alls ekki ad hlevpa neinum fram fr s6r.

64. Einbreidar bryir eru fleiri par sem malarvegir eru en bundid slitlag. 65. Aldrei er leyfilegt ad aka hegra megin fram rir 6dru

okutaki.

69. Fari hj6l bils ad sp6la i snj6skafli er besta r66id ad auka vel bensingj<ifina.

70. f miklum vatnselg getur bill farid ad fleytast 6fram eftir veginum.

71. Pegar veggrip fer pvenandi eykst hettan 6 pvi ad billinn geti farid ad skrensa.

72. Pad er allt f lagi ad aka vi6 hlid st6rs flutningabils p6tt honum s6 ekid i krappri beygju. l).

Ef farmur er 6 eftirvagni parf alltaf ad merkja farminn.

74. Varnarakstur er pad ad aka alltaf 20 en leyfdur hiimarkshradi er hverju

30 km hagar

sinni.

75. G6dur dkumadur reynir adaka pannig ad beim sem med honum eru i bilnum lidi sem best.

153

tr tr { I'

kafli

Naudsynlegt ad vita

Inngangur gerir parf ad vita parf fylgir akstri bils. Hann ad geta gert vid fmislegt minni h6ttar bilanir og kunna ad bregdast rdtt vid ef hann skyldi lenda i umferdar6happi. En pad er ekki n6g ad lara bara ad aka

bil.

Sd sem pad

um pd ribyrgd sem

A Odrum stad i pessari b6k er ratt um pad mikla tj6n sem 6rlega verdur i umferdinni. Hvemig skyldi vera farid ad vid ad geida allt pad tj6n og hver skyldi vera 6byrgd hvers og eins i pvi sambandi? Sidast en ekki sist parf hver rikumadur, og helst miklu fleiri, ad kunna r6tta medhOndlun d algengustu meidslum f6lks i umferdarslysum. Med

r6ttum vidbrcigdum er oft unnt ad bjarga mannslifi og aldrei ad vita hvener slfts er p<irf. Um pessa petti er m.a. fjallad i peim kafla sem h& fer 6 eftir. Allt eru petta atridi sem hverjum dkumanni er naudsynlegt a6 vita p6 svo a6 bau snerti ekki med beinum hatti aksturinn.

Abyrgd 6 dstandi bils og akstri Sii sem er skr66ur eigandi bils ber alltaf dbyrgd 6 idstandi hans. S6u einhverjir hlutir bilsins ekki i lagi er pad eigandinn sem d ad sjd um ad vid pd s6 gert. Honum ber lfta ad greida 6ll gl<ild sem fylgja pvi ad eiga bil. Fyrir slftum gjdldum fd menn oftast senda greidslusedla sem peir sidan greida i taka ti6 i banka. Eigandi bils eda annars dkutekis er alltaf skyldugur til ad uppllisa hver hafi ekid bflnum eda dkutekinu i eitthvert tiltekid skipti, t.d. pegar umferdarlagabrot var framid.

bil ber alltaf ribyrgd i{ i{standi hans, hvort sem hann i{ bilinn eda ekki. Pvi er afar mikilvegt ad <ikumadur kanni alltaf iistand bils i4dur en ekid er af stad. Einnig ad billinn s6 r6tt og edlilega hladinn og i samremi vi6 fyrirmali, t.d. i skrdningarskirteini. 56 bil, sem ekki telst vera i vi6unandi 6sigkomulagi eda jafnvel 6skr66ur, eki6 rit i umferdina telst okumadur brotlegur iisamt eiganda bilsins. Bildir geta peir fengid Sd sem ekur

sektir.

1A^

Stundum er talad um umrddamann bils. Fad cr sd sem notar hann ad stadaldri en er ckki endilega eigandi hans. Umriidamadur bcr svipada 6byrgd ri i{standi bilsins og eigandi. Fannig er t.d. med bila sem eru i eigu tyrirtekja. Fyrirtiekid. sem 6 bilinn. getur ekki fylgst med 6standi hans eins og lifandi einstaklingur getur gen. Fad verdur umrddamadur bilsins ad gera og ofi er bad sii sem ekur bilnum mest.

B6taskylda vegna tj6ns Skriidur eigandi v6lknrlins okutekis bcr iibyrgd i pvi tj6ni sem or0irl getur af notkun pess. A honum hvilir pess vegna sti skylda ad purla a<1 bata pann skada sem okutcki hans vcldur t.d. d odrum okut.rkjum, umferdarmannvirkj um, f6lki eda skepnum. Adeins i pvi tilfelli ad okuteeki sd notad f heimildarleysi. pv( hafi sannanlega vcrid stolid. cr eigandi laus undan pessari skyldu. Hfn hvilir pzi ti peim sem t6k par) traustataki svo framarlcga sem til hans neest. Annars er eigandi bilsins b6taskyldur.

Vid 6rekstur bila er pad stundum svo ad hann telst beggja sok ad einhvorju leyti. Hvor adili verdur pd ad bata pann skada sem hann telst hafa valdid hinum, t.d. hiiltan skadann eda fj6rdung (257c) hans. R6u cr ad muna a0 sii sem dregur annad okute ki med spotta ber ribyrgil ii og parf ad beta tj6n sern bcdi okutekin geta valdid pridja adila.

3Cl

Tiygging iikutrekja Nfi er pad svo ad eigendur bila eru almennt ekki pad efnadir ad peir geti greitt fr eigin vasa pann kostnad sem hlotist getur i umferdar6happi. Fess vegna er peim skylt ad kaupa tryggingu fyrir bila sina hjri vidurkenndu tryggingarfdlagi. Med slikri tryggingu er greidsla alltaf tryggd til handa peim sem fyrir tj6ni verdur, hvort sem sr4 sem olli pvi er sjiilfur borgunarmadur eda ekki. Fyrir tryggingu greida menn sidan 6kvedid idgjald. Tryggingum er skipt i tvo flokka: skyldutryggingar (ldgbodnar tryggingar) og frj6lsar tryggingar. Skyldutryggingar fyrir iikuteki eru: Abyrgdartrygging sem greidir tj6n i4 <idrum tikutrkjum, farpegum eda ddru f61ki, skepnum, mannvirkjum o.fl. Idgialdid er breytilegt og fer m.a. eftir pyngd og v6larafli bilsins og pvi hvar d landinu eigandi bilsins ii heima. Dlirast er ad tryggja bila 6 peim svadum par sem umferdin er mest en 6d;irara par sem umferd er tilt6lulega litil. Einnig veita tryggingarf6login peim sem eru med allar sinar tryggingar hj6 sama f6lagi fmiss konar s6rkjdr. Valdi madur tj6ni, sem tryggingarf6lag parf ad bata, leggst vidb6taridgjald ofan 6 pad idgjald sem menn 6dur greiddu. Slysatrygging dkumanns og eiganda sem tryggir s6rhverjum rikumanni bilsins batur ef hann slasast vid aksturinn. Einnig eiganda hans ef hann er farpegi i sinum eigin bil. Idgjald er hana fyrir okumenn minnstu bilanna en hinna steni bvi i litlu bilunum virdist slysahetta meiri. Hast er hfn hins vegar fyrir dkumenn bifhj6la.

Frjrilsar tryggingar eru: Kask6trygging (hriftrygging) sem batir fmiss konar tj6n rl eigin bil og a6rar tryggingar greida ekki. Velti billinn t.d., skemmist ofsavedri eda snj6fl6di eda 6kumadur lendi i drekstri og sd damdur i stik, gati kask6trygging greitt honum skadann. Idgjald er mjog mishdtt, fer eftir aldri og verdgildi bilsins. Bilrddutrygging sem batir brotna nidu f eigin bil 6samt isetningu. Rridur eru misdlrar eftir tegundum bfla og idgjald p6 um lei6 mishiitt.

157

Hrgt er ad tryggja bil

fleiri vegu, t.d. med brunatryggingu og hrilf-

kask6.

Aftandkeyrsla er ein algengasta tegund um;ferdardhappa. Abyrgdartrygging aJtari bilsins greidir tj6n, bedi skemmdir d bil og meidsl dftilki i fremri bilnum. Hafi iikumadur hans meidst greidir slysatrygging dkumanns pann kostnad sem af pvi hljst. Kaskrjtrygging greidir tj6n ti bil pess sem aJtan d 6k.

Eftir ad tryggingarf6lag hefur batt tj6n getur pad stundum lStid pann sem tj6ninu olli endurgreida s6r pr{ upphad sem pad greiddi, ad hluta eda <illu leyti. Fetta gerist t.d. ef dkumadur veldur tj6ni af vitaverdu giileysi; ekur ijlvadur, veldur tj6ni med ofsaakstri, er r6ttindalaus eda veldur tj6ni viljandi. St6r h6pur f6lks lendir 6 hverju iiri i sliku og getur endurgrei6sla ordid mjog h6, jafnvel nokkrar millj6nir kr6na.

Tilkynnt um tj6n Sil sem veldur tj6ni parf ad tilkynna pad r6ttum adilum. 56 t.d. ekid utan i mannlausan bil r{ bilastadi er reynt ad hafa upp 6 eiganda bilsins. Takist pad ekki d stadnum er hagt ad skrifa hj6 s6r skriiningarnrimer bilsins og fri sidan uppl;isingar um eiganda hans, t.d. hjri ldgreglunni. i limsum ti'lvikum vari lika unnt ad skrifa skilabod til eigandans 5 mida og festa undir purrkuna i{ framnidu bilsins. Undir engum kringumstedum md aka burt fyrr en allt hefur verid gert sem mrigulegt er ti1 ad hafa upp 6 eiganda bilsins. 158

Hafl ordid drekstur milli tveggja bfla par sem enginn hefur slasast og oll tildriig 6happs lj6s er 6parfi ad kalla eftir lirgreglu. Okumenn rltfylla pzi sj6llir tj6nstilkynningu en eydublild fyrir slika tilkynningu eiga ad vera i hverjum bil. Fyllt er i reiti d fiamhlid eydubladsins og pegar biidir hafa gengid fr skugga um ad allar uppllisingar s6u rdttar skrifa beir undir. r.rion.dagur

2,IjO.$r.OUr 0i0€n'd

sradfn nakeam esa)

srys.rcrk

larnv€r m'nnhadar

tN.T5,

' Nii-

VihlNarn io^irJa, henisraru, simi strkd !.drnar

aDega

rorlrek a

JZ-T

cdd B

t .*. 't3tllB$""", .n, t, , un,"*,"n"n"ojokura$ A ll r

fl '

se'mi D6nn'jn.ro9 ra&r

B \n

rTl """ z l,r"^,, p*r,.-",""0. s f] a s L.l

.li:.it':$1Y.li

o o,',e.s"or,*s.*

n. ,i:":ilt:":liXT'; r I r,3i":,1i,i"1fl?; resu.'r oq 06d. a,oed. ve*sm

ruhu,

v6lryqghsartAlag

6 -1

ok'.n. bitrgro,s

skrsdn n'ms

. resund o{

il l,.l

serd,

aaed. ve,ks n,rm€r

V&rygglnga.t6l.g

nro Skire

nid eda

ordia konid I

rdtr

rJ,n t4fl

liJ<om$ra6 6

6turatl

t j

Oromtbur i9, oruslns,it

ro Sinl6 moi

"'*'.a" 0.

t5 fl fon,

Rr*ia upp: r

r*"**-"'.-**.

@ (srr dkurkidein

uGr u,e,

ea,ru

il L.16"'t''", 3

tolt"'6

q&dtnhdrErEfr

159

"*6 6 dtoDGta6

-...

E t'rw&.rdkdr.rsrq...id A4q*d*dF.rsill'd4d

TN!i_T]

)

13, AlsLtbumynd .t veltvangi arsrooo vesa 2 Lcdokurakjmnaacsanedotuum

r"-.u,0 n o',

Or!tuaur

tl ft

u f,l

ro okk,m

6kubri

Tilkynningin er i tviriti og far hvor adili eitt eintak hennar. Ad pvi loknu geta peir ekid sfna leid en hreinsa samt iidur glerbrot og annad drasl sem kann ad hafa fallid 6 gotuna. Tilkynningunni skilar svo hvor til sins tryggingarf6lags en ridur fylla peir 6t bakhlid hcnnar. Komi fleiri en tveir bilar vid sogu i sama 6happi geta adstedur ordid blisna fl6knar og pvi r6tt ad kalla eftir adstod logreglu.

Stofnanir sem tengiast umferd I 4. kafla h6r ad framan var pess getid ad Alpingi setti log um samskipti f6lks i umf'erdinni. Milli pess og hins almenna vegf aranda eru bein samskipti litil en af hiilfu stj6rns!slunnar fer samgongur:iduneytid med yfirstjtirn um1'erdarmrla i landinu. Umferdarstofa hefur med hondum margpett verkefhi sem tengiast umferdinni. Mii par nefna hvers kyns stj6mslslu 6 svidi umferdarmdla, einkum vardandi umferdarreglur, ijkutaki,6kundm og okupr6f, umferdarfredslu, slysararurs6knir, slysaskriiningu og fleira. Fessu er reynt ad sinna med !miss konar ritgrlfustarf ,semi, fundum, ndmskeidum, rfdstefnum og umf'erdarfitvarpi. Til Umferdarstofu getur f'tilk sniid s6r med alls kyns vandamdl er tengiast umferdinni eda leitad svara vid spumingum.

Ltigreglan gegnir margpettu hlutverki i samf6laginu og eitt beirra snertir umferdina. Hrin fylgist med ad allir fari ad settum reglum og gripur inn i ef porf gerist. Samskipti dkumanna og ldgrcglu eru pvi oft

160

6 pann veg ad l6greglan stoppar menn til ad veita peim tiltal eda p6 taka af peim sklrslu vegna umferdarbrota. En ldgreglan reynir lika med fmsu m6ti ad skapa jiikvrett andnimsloft milli sin og Okumanna.

Vegagerdin leggur pj6dvegi um landid, s6r um vidhald og annast allar merkingar 6 peim. A ferdum sfnum verda dkumenn oft varir vid starfsmenn Vegagerdarinnar par sem peir eru ad leggja nfja vegi eda endurbeeta pr{ giimlu. A vetuma ry6ja peir snj6 af vegum svo umferd komist par um. Vegagerdin hefur svedisstddvar f tillum landshlutum og sj5 per um smarri framkvemdir og lagfaringar, hver 6 sinu svadi. St6rframkvemdir eru oftast bodnar dt. Vegagerdin hefur upplfsinga- og bj6nustusima, 177'1 - fjdgurra stafa nfimer, eins um allt land - og veitir t.d. uppllsingar um ferd og vedur.

Umferdarnefndir og umferdardryggisnefndir eru starfandi i flestum sterri kaupst<idum og id nokkrum stddum <i6rum riti rl landsbyggdinni og fer peim fj<ilgandi. Hlutverk peirra er ad gefa g6d 166 vardandi lmsar framkvamdir sem studlad getu ad iiruggari umferd. Nefndimar halda stundum opna fundi par sem hinn almenni vegfarandi getur komid hugmyndum sinum og 6hugamelum 6 framferi.

Gert vi6 smdbilanir Stundum verda smi{bilanir i cikutakjum sem einfalt er ad gera vi6 s6 kunndtta til stadar. Fvi pykir gott ad hver bilsd6ri kunni ad lagfara einfdldustu atridi sem geta bila6. Vardandi sterri bilanir er Ettast ad ldta fagmenn um par. Bilar eru pad fl6knir ad gerd nriordid ad verulega s6rpekkingu parf til ad geta gert vid slftar bilanir.

Einfijld bilun er t.d. pegar einhver pera i lj6sum bilsins hettir ad ljsa. Fd atti strax ad fjarlagja pr{ peru og setja nfja i hennar stad. i vdlarhrisi bflsins er yfirleitt hegt ad komast ad perum i framlj6sum en fr farangursgeymslu ad afturlj6sum. Perur f6st t.d. il bensinst6dvum. Far fest lika adstod vid ad skipta um treysri menn s6r ekki til pess. Annad dami um fremur einfalda bilun er pegar dekk springur undir bilnum. F6 parf strax ad skipta um og setja varahj6li6 undir. Bflnum er ekid vel ft f kant, sett i handbremsu og hattulj6s kveikt. Gott er lika ad koma vidvdrunarprihymingi fyrir i um 50 metra fjarlegd aftan vid bilinn. 56 billinn i halla er skordad med steini vid eitt hi6lanna. Adur

en bflnum er lyft upp eru riemar, sem halda hj6linu, losadar. Fegar hj6linu hefur verid lyft eru râ&#x201A;Źemar sknjfadar af, hj6lid teki6 undan og varahj6lid sett i sta6inn. Rarnar sknifadar p6tt ad en ekki hertar fyrr en bfid er ad slaka hi6linu nidur aftur.

Sprunginn

hj6lburdi tekinn undan og varahj6l sett undir i stadinn. Enn eitt dami um einfalda bilun er rafmagnsleysi. pd er ekki hagt ad starta i gang ii venjulegan hiltt og gripa verdur til annana ri6a. 56 bfll ekki sjrllfskiptur er hagt ad koma honum i gang med pvi ad ldta . draga bilinn i gang, . bilinn renna i gang , standi hann i halla , . lta bilnum i gang.

Adferdin er alltaf sri sama: Sett er i l6gan gir, annan eda pridja gir, og straumi hleypt ri med lyklinum. Bilnum er svo komid 6 ddlitla ferd og kripling gefin upp. Snriningur hj6lanna byrjar pri ad snrla v6linni og frfi hrin naudsynlegt eldsneyti, ietti hfn ad hrtjkkva i gang. Gangsetning i{ pennan hdtt er af fmsum talin fremur 6heppileg og pvi etti ekki ad nota hana nema sem neydanirredi. rafmagnsleysi er alltaf best ad starta bil i gang med pvi ad f6 rafmagn frd 6drum bil. Fri er tengt 6 milli bilanna med svokolludum startkdplum. A peim eru tver raudar og tver svartar kler. Byrjad er 6 ad tengja raudu klaernar i{ ptrisskaut rafgeymanna. Fd er tinnur svarta kl6in tengd vid minusskaut i{ geymi pess sem gefur strauminn. Loks er hin svarta kl6in tengd einhvers stadar i jiirn d peim sem er rafmagnslaus . p6t 'etti a0 vera hegt ad starta i gang. Afar mikilvegt er ad petta s6 rdtt gert bvi annars geta geymamir hreinlega sprungid, pad valdid ftveikju og syra skvest i{ nerstadda.

162

Billinn til vinstri er gangsettur med hjrilp hins bilsins

Biladir eda eldsneytislausir bilar skapa dvallt mikla hettu ef peir eru skildir eftir 6 g6tum eda vegum, s6rstaklega i myrki. Bilstj6ri, sem lendir i pvi ad bill hans bilar,6 ad skilja pannig vi6 hann ad annarri umferd stafi ekki hatta af. Hettulj6s eru kveikt en hafi billinn ekki slft lj6s eru stddulj6s Litin loga purfi ad skilja hann eftir 6gangferan 6 dimmum vegi. Gott er ad vita ad hagt er ad starta honum i gir og mjaka honum 6 pann h6tt rit fyrir vegkant. Sfdan verdur ad flytja hann 6 brott eins flj6tt og miigulegt er.

Sums stadar getur verid mjdg langt d

milli stada

sem selja

eldsneyti ti bila. Pvi er betra ad liat vel d bensinmelinn ddur en lensra er haldid.

toJ

Skyldur vegfarenda 6 slysstaO Fad sem h6r fer 6 eftir hefur starfsfdlk Raudu kross islands lesid vfir os f'ellt ad stefnu Alpj6da Rauda krossins i skyndihjdlp.

56 sem kemur ad umf'erdarslysi eda odru 6happi ri ad nema stadar. hvort sem hann ii hlut ad pvi eda ekki. Sidan :i hann ad veita slosudum monnum og dlirum alla pd adstod sem honum er unnt. Hafi hann ordid sj6narvottur ad slysi ber honum ad gefa sig fram sem vitni, greina frri nafni og heimilisfangi og skyra frd pvi sem hann s6 gerast. Komi okumadur hins vegar ad slysi par sem greinilega er briid ad gera allar naudsynlegar rddstafnir ti hann ad aka iifram dn pess ad nema stadar. Pad hendir of ofi ad peir sem leid eiga hjri slysstad vilji stoppa par til pess eins ad skoda hvad gerst hafi. Fess h6ttar framferdi truflar bj<irgunarsttirf, eykur slysahattu og spillir oft ummerkjum 6 slysstad.

Feir sem fyrstir koma ii slysstad purfa ad vera vidbfnir pvi ad taka stj6rn par i sinar hendur. i pvi t'etst ad ganga r6legur en dkvedinn til verks og skipuleggja pau verk sem vinna parf. Leggja parf hdf'udiiherslu d

prjd atridi: I . Ad tryggia dryggi ti slysstad og koma i veg lrir meiri skada. 2. Ad f6L yfirs;i n d vettvangi og veita neydarhjrilp s6 hennar ptirf. 3. Ad tilkynna um slys og kalla eftir naudsynlegri hjrilp. Muna sima 112!

Ad pessu loknu heldur skyndihjdlp eda medhtindlun slasadra :4fram.

Ad tryggia iiryggi Adgerdir mida ad pvi ad ekki verdi meiri skadi en pegar er ordinn og ad tryggja oryggi 6 stadnum. Koma parf upp vidv<irun vegna annarrar umferdar, t.d. med pvi ad kveikja h&ttulj6s og setja upp vidv<irunarprihyrning f 50 - 100 metra fjarlegd frii slysstadnum. S6u adstedur slrmar er skynsamlegt ad madur standi vid vegarbrrin f 100 - 200 metra fjarlzegd, annarri umferd til vidvijrunar.

V6l bils, sem lent hefur i slysi, parf ad stddva s6 hrin enn i gangi. Bensin eda olia, sem lekur rlr bilum og fladir stundum um veginn, skapar 6vallt mikla eldhaettu auk pess ad valda mikilli mengun. Fii er rdtt ad aftengja rafmagn med pvi ad losa annad samband rafgeymis og '164

rj(fa pannig straumlringriis. Hafi bifreid med hettulegan farm, t.d. eldfim efni, sprengi- eda eiturefni, ordid fyrir 6happi er vissara ad halda sig i g6dri fjarlegd. Fyrirvaralitid getur eldur brotist tit eda sprenging ordid og pd er betra ad vera i 6ruggri fjarlagd. Aldrei m6 reykja ii slysstad.

Kveiktu httttulj6s, dreptu ti vy'linni, settu upp vidvrirunar-

frIhyrning. liynd: Roudi

kross Isldnds

Yfirsjn - ney0arhjdlp

Mikilvagt

er ad gera s6r

flj6tt grein fyrir umfangi slyss; hve margir eru

slasadir og hversu alvarleg meidsl peirra eru. Skodun d 6standi hinna slosudu beinist fyrst og fremst ad pvi ad athuga medvitund,6ndun og bl6dr5s.

ForgEnErp6rl

Ne'dahjal'

,*nou / Hvon hann getur be6i6

Skodadu

s.jtiklinginn. Leggdu mat d dstand hans. Mynd: Raudi kross isLonds

Fegar meta skal iistand sjriklings er byrjad 6 ad reyna ad tala vid hann. Athuga hvernig medvitund hans er, hvort hann s6 t.d. slj6r, rugladur eda syfjadur, hvernig andardriittur hans er og bl6driis med pvi ad taka

pflsinn. Lfta skal 6 sjriklinginn og skoda hvort sji4ist merki um 6verka, athuga hvemig litarhfttur hddar hans er og hvernig hLin er vidkomu. Spyrja skal hvort hann finni til og pii hvar og hvort hann geti hreyft hendur og faetur. Preifa skal eftir beinbrotum eda 6drum dverkum 6likama hans. toJ

Hugad al) s.jtiklingi.

Mynd: Raudi kross Islands

Ut fi6 pessari athugun er svo reynt ad lcggja mat e dstand sjiklingsins, hvort meidsl hans s6u pess edlis ad pau poli bid eda hvort sinna purfi peim strax. Neydarhj6lp er m.a. f6lgin i pvi ad tryggja tindun:

56 sjriklingur medvitundarlaus en andi af sj6lfsd6dum er hann lagdur

lasta hlid-

arlegu. Fara verdur varlega med M,,./

hfls

og hofud ef vidkomandi hefur slasast.

P^rAi L.^.. f.l.nA.

Ef sjrlklingur andar vel par sem hann er og grunur er um h6ls-

eda

hrygg:iverka skal ekki leggja hann i lesta hlidarlegu nema enginn sd til stadar til ad fylgjast med ad ondun haldist iifram g6d.

Andi sjriklingur ekki

prils finnst er dndunarvegur hans opnadur og ef hann

byrjar ekki pi{ ad anda er beitt bl6stursadferd (munn vid munn adferdinni). l4ynd: Raudi kross islands

too

Finnist hvorki hjartsldttur

pils er beitt bedi

bl6stursadferd og hjartahnodi.

M,,-'1 P^,,4i 1,h<. I<lnnd.

Bledi mikid rir s6ri er Prfst ii stadinn sern bladir ir med siiraumbtidum og hinum skaddada likamshluta haldid

eins hr{tt og unnt er. parf fyllsta hreinletis.

Gaeta

llynd: Roudi

kross Islands

losti er hann ldtinn liggia d bakinu med harra undir f6tum en hdfdi. 56 sjtiklingur

Jafnframt parf

ad halda punum. 56 honum heitum og sjdklingur medvitundarlaus parf ad sjd til pess ad iindunarvegur s6 opinn. Mynd: Raudi kross Islonds

to/

Endurlffgun Sjfkling, sem er i daudaddi, p.e. medvitundarlaus, andar ekli og hefur engan pfls, 5 ad reyna ad endurlifga. Hafa parf hradar hendur 5 pvi heili manns verdur stiidugt ad fii srirefni. Sfrefnisskortur i lengri tima en 3 - 5 minritur veldur skada d frumum heilans og pvi meiri lftur r{ skada sem srjrefnisskorturinn stendur lengur yfir. Pvi er 6kaflega mikilvagt ad tilraun til endurlifgunar s6 hafin eins flj6tt og miigulegt er. Fyrst parf ad opna <indunarveg sjriklingsins. Tekid er med annarri hendi 6 enni hans en y/tt undir hdkuna med tveim fingrum hinnar handar og h6fud hans pannig sveigt aftur. Fessu er best llist med myndum:

l4ynd: R7udi ktoss Islonds

Mynd: Raudi kross islands

Opnadu dndunarve g, Sveigdu hdfudid aJtur. Fjttrlegdu sjniI e ga ad s kotahluti. Athugadu hvort sjriklingurinn andar.

Blristu loJti i sjiklinginn og fulgstu med hvort brj6stid ffiist. Notadu tvcer sekdndur i hvern bkistur.

Mynd: Raudi kross islands

Mynd: Roudi kross islqnds

Leyfdu loftinu ad steyma t og gettu pess ad brjdstid hnigi. Haltu hdfdi sjtikling sins aftursv e i gd u. Athugadu hvort hann andar.

168

P re ifttd

u efti r

p ill.r

Bliisid er 10 - 12 sinnum 6 minftu sem er adeins hegar en venjulegur ondunarhradi fullordins manns. Vid endurlilgun ii bornum er blisid nokkru tirar og pad fer svo ettir stard barnsins hve miklu lofti mii bliisa i pad. Slikt verdur hjdlparmadur ad meta. 56 bleisid of hratt eda of miklu lofti er hett vid ad loft fari i maga sjfiklingsins. ad endurlifga sjfkling parf yfirleitt ad beita hjarlahnodi. Fyrst parf ad finna pann stad sem prfst er d, hnodstadinn, og sidan er prlist par d 30 sinnum en bl6sid tvisvar ii eftir. Fetta er svo endurtekid svo oft sem parf eda prek hjrilparmanns leyfir. A milli er athugad hvort sjriklingur andar, h6star, hreyfir sig eda s;inir 6nnur vidbrogd. Sj6 myndir h6r fyrir nedan.

Til

Mynd: Rqudi kross Islancls

Mynd: Raudi kross islonds

P rj st is tad u r inn ( hnod

Leggdu pykkhdndina d

tadurinn )

er ti bringubeininu milli geirvartanna.

pry<stistad og leggdu hina

hrindina ofan d.

Sdrtu staddur langt frri s6rhefdri adstod og hafi endurlifgun stadid yfir i hrilfa til eina klukkustund 6n pess ad sjriklingur sini nokkurt lifimark pykir sfnt ad hdn muni ekki bera iirangur og henni er bii hatt. Undantekning er p6 ef um ofkalingu er ad rada en pri skal halda endurlifgun 6fram medan prek bjdrgunarmanns endist eda s6rhafd adstod berst. Fari sjfklingur ad anda edlilega og prils finnst i h6lsslaged er medferd hatt. Stiidugt parf ad fylgiast med 6ndun og pfls. Fd sem tekist hefur ad endurlifga ri alltaf ad flytja til laknis eda 5 sjfkrahis.

Blreding stiidvud Miklar bledingar verdur strax ad stddva pvf lifshettulegt er ad missa mikid b160. Hetta getur verid til stadar pegar fullvaxinn madur hefur misst um litra b166s en miklu lvn hi6 biimum. 169

Slikar bladingar geta verid tvcnns konar: . slagedableding en pd spjtist bl6d ft um srir i takr vid hjarr sl6tt. . bliiredableding en p6 rennur bl6d i jofnum straumi rjr sdri.

Slagadableding er stodvud med pvi ad prlista s6raumb(dum beint ri s6rid og loka pvi pannig. Jafnframt er peim likamshluta, sem tir bladir, Iylt upp. Hagt er ad nota siiraboggul eda eitthvert hreint efni sem er nzegjanlega p6tt i s6r. Pii er gjarnan einhver hardur hlutur lagdur milli umbr-idanna, beint yfir perm slad par sem bladir og vafid b6tr ad, t.d. med srirabindi eda g6dum trefli. Ekki mii samt vefja svo fast ad pad stodvi bl6drennsli nidur fyrir sririd. Blarli i gegnum umbridimar eru par ekki teknar af heldur adrar lagdar yfir par fyni.

Mynd: Raudi kross Islonds

l'lynd: Roudi kross isLonds

Slagredablceiing . Mikil bleiing. Bkidil kemur i gusunt.

Prjstu ri sdrii

metJ grisju. LyJru likttmshlutanum sem blcriir ir

du um med pr!,stiumb dum: Settu gris.ju d sririd. Festu hantt med vafningum. Settu einhvern hlut ti grisjuna og hertLr ad sdrirut. Mynd: Roudi kross isLonds

170

Bldaedablading er st66vud med pvi ad leggla umbridir, siiraboggul, grisju eda jafnvel hreina flfk, b6tt ad siirinu. Um lei6 er peim likamshluta, sem rir blaedir, lyft eins h6tt og mdgulegt er. 56 s6r ekki st6rt er oft hegt ad binda um pad med sdrabindi. Bl6did tekur flj6tlega ad storkna f s6rinu og bannig stodvast bleedingin sm6m saman.

Vidbriigd vid losti Lost er lffshaettulegt iistand en pad er oft afleiding af miklum bl6dmissi. Bl6dskortur veldur pvi ad nagjanlegt sfirefni flyst ekki til liffara likamans. Sjriklingur verdur fdlur i andliti og htidin kbld og pvdl. Pils verdur hradur en mj0g veikur (daufur) og oft erfitt ad finna hann. sdrsauki eda 6kof gedshrering geta lika valdid losti. Vegfaranda, sem af tilviljun kemur ad 6hugnan'legu slysi eda verdur vitni ad sliku slysi, getur ordid svo mikid um ad lftami hans verdi fyrir,,sjokki", eins konar andlegu losti. Hann getur f<ilna6, rdfad um eda talad ruglingslega. Stundum verdur hann lika 6r6legur eda jafnvel iestur.

Mikil hre6sla,

Mynd: Rdudi kross Islands

B id um s.jtikLing i losti. Sjriklingur i losti er lagdur nidur og hafl nokkru harra undir f6tum en hdfdi. Med pvi m6ti m6 beta bl6dstreymi til hofudsins en afleiding losts getur veri6 heilaskemmd. Sjfklingi parf ad halda vel heitum og 171

dridandi er ad reyna ad halda honum r6legum med hughreystandi tali. Ekki md gefa honum neitt ad drekka og stodugt parf ad fylgjast med dstandi hans pvi pad getur brcyst sn6gglega. 56 lostsjriklingur hins vegar medvitundarlaus verdur ad tryggja naga ondun. Sjriklingur i losti parf ad komast undir leknishendur svo flj6tt sem verda mii.

Tilkynnt um slys Hafi einhver slasast ii alltaf ad kalla eftir adstod. Hringja skal

Neydar'linuna, sima I 12. Far eru svo teknar 6kvardanir um hvers konaLr adstod verdi send. Sii sem hringir i sima Neydarlinunnar parl'ad gefa uppl;isingar um: . hver hringir og ir hvada s[ma, . hvad kom fyrir, hve margir eru slasadir, . hvar slysstadurinn er. Sii sem tekur vid uppllisingunum endurtekur per svo peim sem hringir megi vera lj6st ad par hefi komist til skila ii r6ttan hdtt. Farsimar eru i mdrgum bilum og GSM-sfmar eru enn algengari. Oft er pvi tilkynnt um slys i gegnum slika sima. Sii sem hringir reynir ad tala sklrt og af stillingu og svara eins vel og hann getur peim spumingum sem lagdar eru fyrir hann. Fad tefur ekki ad hjrilp s6 send af stad Fvi undirbfningur ad pvi er hafinn strax. Ekki parf heldur ad 6ttast hiian simareikning p6tt slikt simtal standi jaf'nvel i hdlftima. Simi Neydarlinunnar er nefnilega gjaldfrftt nfmer.

ll2ffi EINN EINN TVEIR

Medan bedid er adstodar parf ad gata pess ad spilla ekki ummerkjum 6 stadnum, s.s. hjSl- eda bremsuf'orum. Slikt hcfur mikla plidingu fyrir ranns6kn slyssins. Valdi bill verulegri hattu fyrir adra umf'erd par sem hann stendur m6 fara hann til.

Almenn skyndihjdlp 6 slyssta6 Einnig parf ad huga ad hinum sem minna eru slasadir. Stddva parf minni h6ttar bladingar og b(a um 6nnur meidsl eftir fdngum. Einnig parf ad sj6 til pess sjrlklingi verdi ekki kalt. Oft parf ad veita andlegan studning me6 pvi ad reda vi6 sjrikling i mildum og hughreystandi r6mi og reyna ii allan hi{tt ad gera bidina eftir hjdlp sem barilegasta. Ekki etti ad fara rir augsyin peirra sem slasadir eru. 55lren skyndihialp Vertu rolegur, 6kveAinn og traustvekjandi i f ramkomu. SkapaAu snertangu, hughreyslu og hvettu.

Hi6lparmaour . Kunniitla

'Frumkvedi . R6semi . Oryggi

. Hvdtning

Siriklangur . 56rsauki

. KviOi

. Oryggisleysa

. Sj6lfs6sdkun . Modursiki

Mynd: Raudi kross islonds

Hdls- og hryggdverkar Hr4lshnykkur er algeng afleiding aftan6keyrslu. Likaminn prlstist pri fram 5 vid um leid og hcifudid kastast aftur og af pvi getur hlotist tognun eda annar 6verki. Med slft meidsli etti alltaf ad fara varlega.

Mynd: Roudi kross islonds

173

alvarlegum bilslysum geta meidsl ordid mun meiri, t.d. hdls- eda hryggbrot. Hryggbrot er sdrstaklega hettulegt pvi pil getur menan skaddast og pad haft f f6r med s6r varanlega l6mun. Sjrlklinga med hdls- eda hrygg6verka ii ad hreyfa sem allra minnst. Alltaf ii ad gera r6d fyrir ad medvitundarlaus madur, sem er med iverka 6 h<tfdi, s6 skaddadur 6 hiilsi eda hrygg. Andi sjrlklingur ekki hefur pad fbrgang ad tryggja naga iindun.

Vel gerdur og r6tt stilltur hdfudpridi er mikilvegt dryggisteki draga rir afleidingum meidsla af pessu tagi.

til

Beinbrot Beinbrot geta verid af lmsu tagi, jafnt opin brot sem lokud. Of mikid 6lag, h6gg, sveigja o.fl. geta valdid beinbroti. 6ll brot geta haft i ftir med s6r s6rsauka, b6lgu, skerta hreyfigetu og stundum bladingu. Ef vafi leikur ii hvort um brot s6 ad rada i4 alltaf ad medhbndla sjrikling eins og um brot s6 ad reda par til annad kemur i lj6s.

Beinbrotinn sjfklingur er medhtjndla6ur pannig ad brotid er skordad vel af og oft eru pr{ ritbrinar spelkur til ad leggja vid brotid. i spelkur er hiegt ad nota alls konar hluti, bedi harda og mjfka: pappa, sp;itur, plastpldtur, dagbldd, fdt o.m.f'1. Bladi fr s6ri vegna brotsins parf ad bria um bledinguna og fyrirbyggja lost s6 sri hatta fyrir hendi.

Mynd: Roudi kross Islonds

Spelkur settar virl brotinn fdt.

Brunasdr Fyrsta medferd brunasdra er f6lgin i pvi ad kala strax brennda svaedid med k<i'ldu vatni. Nota md vatnsbunu rlr krana. fara undir sturtu eda leggja blautt kkedi 6 s6r og halda pvi riiku med pvi ad hella yfir pad

174

koldu vatni. Athuga ber p6 ad langvarandi kaling getur valdid ofke'lingu. Fegar kela parf lengi er pess vegna gott ad hala vatnid l5 - 20 gr6du heitt en fyrstu minftumar skiptir ekki ollu mrili p6 kalt s6 med kiildu vatni.

Ad pvi brinu parf ad bria um siirid til ad verja pad gegn sfkingu og reyna ad koma i veg fyrir lost sem oft vill fylgia i kjdlfar alvarlegs bruna. Teljist bruni alvarlegur 6 alltaf ad koma sjriklingi undir laknishendur.

Ofkaling Ofkeling getur t.d. hlotist af l6legum kltednadi i ktjldu og blautu vedri eda pvi ad vera of lengi i kdldu vatni. 56 likamshiti kominn niOur fyrir um 33 grddur telst ofkeling ordin alvarleg og parfnast tafarlausra vidbragda. 56 sjriklingur liggiandi 6 gdtunni eda i illa firrnu og opnu bilflaki parf ad breida sem fyrst yfir hann og reyna ad hlfa ad honum. Ef hagt er ad flytja hann cr hann fluttur i skj6l eda (r kulda vid fyrsta takiferi, kleeddur dr blautum fotum og ftcrdur i pun. Ei sjtiklingur er vel vakandi er gott ad gefa honum heitt ad drekka (alls ekki dfengi) og breida vel yfir hann. 56 hann medvitundarlaus er hann lagdur i lasta hlidarlegu.

A ferdalogum er samt best ad reyna ad koma i veg fyrir ofkelingu med pvi ad taka tillit til vedurritlits, klaeda sig vel og leita skj6ls i tcka tid lendi menn i hrakningum. Oft er p6 billinn besta skj6li6 og pvi etti ekki ad yfirgefa hann til pess eins ad tef'la s6r i einhverja tvisfnu.

Flutningur slasadra Alvarlega slasadan mann 6 alls ekki a0 frera til nema brln naudsyn krefji. 56 pad gert af einhvcrjum, sem ekki hefur til pess kunndttu, er mdgulegt ad pad auki adeins ii meidsl hins slasada. Hann er pvi ltltinn liggja sem mest kyrr. Sdrhafdir bjorgunaradilar, s.s. sjrikraflutningamenn, kunna best ad flytja til pri slosudu og bfa pd undir flutning.

flytja i sjrikrabil eda ijdru sjfkraflutningateki, t.d. pyrlu. Ekki d ad flytja slasada til leknis i einkabil nema i algerri neyd og lnknir eda annar kunn6ttumadur :1 stadnum telji pad i lagi. Slasada 6 ad

t/3

En stundum getur verid naudsynlegt ad fara slasadan mann til eda lyfta honum. Vid pad getur verid gott ad nota svonefht priggjamannatak eda fatatak.

Mynd: Roudi kross islands

Priggjamannatak. Pannig er hegt ad fera til sjtikling dn pess ad hann verdi fyrir umtalsvedri hreyfingu. Sy'u likur d hdfudeda hryggmeidslum barf ad sjna sy'rstakt adgetni.

Itlynd: Raudi kross islonds

Mynd: Raudi kross islands

Fatatak er hentug og einfi;ld leid til ad koma sj klingi d bdrur.

PurJi i skyndi ad flytja slasadan mann af hettusvedi er svonefnt illnlidstak fljritleg og g6d adferd.

176

Verkefni Takn aJstiidu til eftirfarandi fullyrdinga og merktu vid eftir pvi sem vid ri:

Okuma0ur ber 6byrgd d ad billinn, sem hann ekur, s6 ekki ofhladinn.

2. Stundum skiptist kostnadur vegna d6ns 6 peina sem hlut eiga ad mr{li.

rin

eda rangt

rdtt

rangt

milli

3. Eigandi bils parf ad kaupa iikvednar tryggingar

fyrir bil sinn. A

Valdi bifreid d6ni grei6ir 6byrgdartrygging pess bils allt d6n sem pri ver6ur.

5. Kask6trygging greidir aldrei tj6n sem fyrir ef dkumadur hans er f 6r6tti. 6. Ldgreglan d alltaf ad

fylla

bill verdur

tj6nstilkynningu.

7. Umferdarstofa 6 ad midla fradslu um umferdarmiil

til almennings. 8. Stundum getur bflstj6ri sj6lfur gert vid minni hdttar bilanir sem 5 bil hans verda. 9. F6 rangt s6 farid ad pegar tengt er veldur pad engri hattu.

milli rafgeyma

10.

Furfi ad skilja bil eftir biladan i vegarkanti eru stdduu6s l6tin loga sdu ekki hettulj6s ii bflnum.

11.

Feim sem hefur ordid sj6narvottur ad slysi ber alltaf ad gefa sig fram sem vitni.

n n

{! tr

Framhald e nestu si6u

177

t2. Fegar 6happ verdur ii alltaf ad hringja og tilkynna um 6happid 6dur en annad er gert. 13.

Sjrikling med hills- eda hryggdverka leggja i lasta hlidarlegu.

14. Hreinleti er 15.

alltaf ad

mikilvrgt gagnvart opnum siirum.

Andi sjriklingur ekki lofti og unnt er.

d ad bl6sa f hann eins

miklu

bladingu 6 feti sjriklings 6 hann ad sitja 6 st6l eda standa uppr6ttur ii medan.

16. tsurfi ad stddva

rett

rangt

Jul

n tr

17. Lost er oft afleiding af bl6dmissi.

tll

18. S6lran skyndihjrilp felst m.a. i pvi ad hughreysta pr{ sl<isudu og vera traustvekjandi i framkomu.

t/l

19. Brunasriri 6 alltaf ad loka sem fvrst. t.d. med st6rum pldstrum.

20. Mikid slasadan mann 6 aldrei ad flvtia til ad naudsynjalausu.

178

kafli

Akstur annarra iikutrekja

Innifalid i almennum iikurdttindum i upphafi

fylgdu rdttindi til ad mega aka 1/msum <idrum dkutakjum, t.d. drfttarv6lum, vinnuvdlum, torfrerutakjum (v6lsledum, pri- og fj6rhj6lum) og l6ttum bif}j6lum (skell inti6rum). Akstur slikra takja er ad limsu leyti fi6brugdinn akstri bils og pess vegna er 6ridandi ad fara ad med gdt pegar fyrst skal reynt ad aka sliku taeki. Naudsynlegt er ad fi4. tilsdgn einhvers sem vel pekkir vidkomandi dkutaki 6dur en ekid er af stad f fyrsta sinn. pesseuar b6kar var nefnt ad med bilpr6l-inu

Drdttarvdlar og vinnuv6lar eru ttki sem, eins og nafn peirra gefur til kynna, eru fyrst og fremst notud vid vinnu og storf, t.d. i sveitum, hj6

bajarf6logum og verktokum. Ofi eru vagnar eda dnnur dh<ild tengd vid pessi taki, einkum drdttarvdlar. Fad krefst enn aukinnar adgeslu vid notkun beirra. Vinnuv6lar geta verid af limsum staerdum og gerdum, allt frri tilt6lulega vidrddanlegum lyfturum og til strrstu jardvinnuv6la. R6tt er ad undirstrika ad 6kur6ttindin veita einungis heimild til ad mega aka slikri v6l en alls ekki til ad stj6ma henni vid vinnu. Til pess parf ad ljika s6rstiiku vinnuv6lapr6ti. En p6 tikuskirteinid kunni ad veita leyfi til ad aka st6ni vinnuvdl etti ungur okumadur, sem takmarkada reynslu hefur af stj6rn <ikutekja, alls ekki ad aka slfkri v6l og aldrei nema ad undangenginni tilsrign kunnugs manns.

179

Stj6rntaki pessara okutaekja eru yfirleitt lik stj6r'ntakjum bils: hringlaga stli ri. kLipling og girstong (sum eru p6 ritb(in s.jiilf .sk iptingu) bremsa. nokkrir malar og ljrismerki i rntlabordi. Asamt vilinni cimissandi er par t.d. ad finna girkassa og drif. smurkcrl'i og k.elikerfi. lj6sabdnad o_r dekk sem allt parf szrms konar umhirt'lu og efiirlit og fyrr hefur I'erid nefnt vardandi bilinn.

Um turf:trutekin gegnir odru milrli cn pau eru mrkid notud til afpreyingar. V6lsledum er eingon,eu ckid d sn.j6 cn bri- og fj6rhjSl eru oft notuil vid vinnu og storf begar komast parf um torleidi. t.d. vid smalamcnnsku. efiirlit med girdingum. mitlingavinnu o.fl. Fau eru mun minni cn hin fyrmefndu og grtu pcss vcgna virst audveldari i medliirum. i peim efnum er samt ekkcrt sjrilf,ecfid o-q cnginn rtti ad setjast upp ri slikt tieki til ad aka pvi ncma ad hafa tyrst lcngiil tilsdgn einhvers sem vel pekkir ti1 vidkomandi okutakis.

Akstur torferutekja er almennt bannarlur i b6ttbili og ekki er heldur leyiilegt ad aka peim efiir vegi nema um cinkaveg. A pvi er samt si undantekning ad s6 slftur akstul naudsynlcgur mii aka skemmstu leid milli stada eftir vegi og ptlr ckki hradar en .10 km ii klukkustund. Fegar ekid er inn d veg. annan cn einkaveg. skal okumadurinn fyr\t nema stadar og veita allri umf'erd um veginn lbrgang. Adrar reglur gilda samt pegar torfaerutaki er notad i pdgu oryggis- cr)a heilsugeslu. Stj<irnbfnadur torfzerutrekja likist cinna hclst st j6rntiek jum bif\cila. Haldid cr um arrna stiris bddum hijndurn og padan stj6rnad bens180

ingjirf og oftast lika bremsu. V6lsledar eru yfirleitt sjdlfskiptir og renna d tveimur skidum ad framan en eru drifnir dfram med belti sem peir hvila ii ad aftan. Hemlad er med handfangi vinstri handar en bensingjof og par med hrada sledans cr stj6rnad med handlangi i peini hagri. A flcstum tj6rhj6lum er dril'ri 6llum hj6lum, bedi h6tt og l:igt.4 - 6 girar 6fiam og i sumum er einnig afturiibakgir. Girskipting er med

;/msu m6ti, sum eru sjrilfikipt, onnur beinskipt. med eda dn k(plingar. i stli rishandfongum enr brcmsa og bensingjdf en flest {j6rhj61 eru lika med f6themil. Nota skal hlffdarhjdlm pegar f'erdast er ii torfierutaeki og okumadur skal sjd um ad farpegi yngri en l5 dra noti slikan hjdlm.

L6tt bifhj6l er ekki aflmeira en 50 nimsentimetrar ad slagrlmi og :i ekki ad gcta ndd meiri hrada en 45 km d klukkustund. Sum lftjast helst reidhj6li med hjdlparv6l en onnur lita fremur (t sem smakkud mynd stari bif\61a. Festir sem n5,d hafa pokkalegu valdi ri reidhjtili attu audveldlega ad geta stjtirnad sliku taki. Samt atti alltaf ad fd tilsogn adila sem vcl pekkir til slikra dkutiekja ddur en pvi er ekid i fyrsta sinn. Okumadur skal nota hlif'darh1dlm en ekki md reida larpega d l6ttu biihi6li.

Okur6ttindi 6 bifhj6l Okurdttindum d bifhj6l cr skipt i tvo flokka: litid bifhj6l og st6rt. R6uindi til ad aka litlu bifh.j6L mn f6 vid 17 iira aldur en pvi st6ra eftir ad hafa ekid litlu hj6li i a.m.k. tvd dr eda vera ordinn a.m.k. 2l iirs pegar pr6f er tekid. Niimi i akstri bifhj6la fylgir ndmskeid i okusk6la :isamt verklegri kennslu og pr6f er badi skriflegt og verklegt. 181

Okukennaraf6lag Islands hefur gefid rit kennslub6k fyrir pd sem vilja f6 okur6ttindi 5 bifhj6l, ,,Akstur og umferd bifhj6l" og pvi verdur pessum petti ekki frekzri skil gerd h6r.

Vidb6tarrdttindi si0ar Eftir ad hafa loki6 almennu <ikupr6fi er hegt sidar meir ad afla s6r meiri rdttinda til aksturs dkutakja. Slikt ndm er bedi b6klegt og verklegt og fer allt fram hjd 6kusk6lum sem fengid hafa starfsleyfi tit peirrar kennslu. Far fara einnig fram skifleg pr6f en pau verklegu

iill <innur verkleg pr6f. Timalengd og umfang ndms eru breytileg eftir pvi hverra r6ttinda er leitad. Mestur er kennslustundafjoldi er afla skal r6ttinda til aksturs h6pbifreidar i atvinnuskyni, hjr4 Frumherja eins og

100 b6klegar kennslustundir

og 12 verklegar.

Algengustu flokkar dkur6ttinda og aldur til ad ddlast skirteini til aksturs i atvinnuskyni i hverjum peirra eru sem h6r greinir:

Flokkur

farpegaflutningur i atvinnuskyni (akstur

leigubifreida):

Flokkur BE: bifreid i flokki B sem dregur eftirvagn eda tengitaki meira en 750 kg ad leyfdri heildarpyngd: Flokkur

18 rir

vdrubifreid, p.e. bifreid sem er meira en 3.500 kg ad leyfdri heildarpyngd og med sati fyrir 8 farpega eda farri auk dkumanns: 21 dr

Flokkur CE: bifreid i flokki C sem dregur eftirvagn eda tengiteki meira en 750 kg ad leyfdri

Flokkur

heildarpyngd:

21 6r

h6pbifreid, p.e. bifreid med sati fyrir fleirr en 8 farpega auk

23 6r

tjkumanns:

Flokkur DE: bifreid i flokki D sem dregur eftirvagn eda tengitaki meira en 750 kg ad leyfdri heildarpyngd:

182

23 5r

Verkefni Taktu afstddu til efrirfarandi fullyrdinga og merktu vid rdtt eda rangt eftir pvt sem vid d:

Audvelt er ad aka hvers kyns vinnuv6lum eftir ad hafa loki6 bflpr6fi.

2. V6lsle6ar eru drifnir iifram

me6 belti.

3. Avallt skal notadur hlif6arhi6lmur vi6 akstur

aksturs hvers konar

bif-

5. R6aindi i flokki BE er he Er ad fdL 17 iira, strax eftir ad hafa iidlast dkudttindi i flokki B.

183

rangt

torfaruuekis.

4. Hagt er ad fd rdttindi til hj6la vi6 17 dra aldur.

r6fi

trd n

Vidauki

Umferdarmerkingar Merkingum, sem atlad er ad vera til leidbeiningar i umferd, er skipt i fj6ra adalflokka sem flestir skiptast svo i undirflokka: Umferdarmerki, II. Merking 6 yfirbordi vega, III. Lj6smerki og hlj6dmerki, IV. Mer(agl<if logreglu.

I. Umferdarmerki Flokkar umferdarmer\a eru: Vidv<irunarmerki, Bannmerki, Bodmerki, Uppl!singamerki, Fj6nustumerki, Vegvisar, Akreinamerki, Brr4dabirgdamerki, Undirmerki, Onnur merki.

185

Vidviirunarmerki

A A, A, a,

V A A A

Hrcttuleg beygja ri vegi

A A

til

h&gri.

Hrttuleg beygla

vegi til

vinstri.

Hrttulegar bey&iur .{ vegi. sf tyrsta til hegri.

*l:ffilTifJ:' ""*' Hirttuleg vegam6t bar

5em

umferd fri6 h:rgri skal hafa lorgang.

Bidskylda

!id

vegamdl gagn-

vart unrfcrd ii bcim vcgi scnr cki0 cr inn i cila yirr.

Venta md barna 6 r'eginum lram undan. Far gctur vcri('t skrili. lcik-

viillur o.s.fiv.

Vtnta rnii umfbrdar garrg andi vegtarenda fiam undan. Gangbraut er tiam undan.

A, A. a

A A, A,

A A, 186

Oll merkin syna haettule,l vcgamrit pnr sem umferd af hJidarvegi/hl idarvegu m skal veita fbrgang. At-stada hlidarvegar og ailalvegar vcrid mct) ymsu -qctur

mtiti. allt cins og -eefid er

til klnna ii viitkomandi mcrkl.

H:ll*'i;::l

hring'lorg'er

Varar vid hlettu vegna nailegdar reidmanna.

Varar vid hettu vegna rekstrar nautgripa yfir veg.

Varar \id h&ttu vegna sagiil'rgu saudljrir rl

lau

vcgi. Varar vid lausag<ingu

hrcindlira ii vcgi par scrn umlcrO cr mikil trg jafnadi hriid.

Varar vid hettu vegna niikE gdar

hj6lreidamanna.

Fram undan cr staOur par scm umferd er stjdrnad rned umterdarlj6sum.

Vcgur fram undan mj(ikkar vcru tcga.

y;.i'i:i:"ll,ii1il-i**'

y:,fi:J:"il,Tiil,''**' Varur vitl hi.ruttu vcgna vinnu 6 vcgi liam undan.

Varar vid brattri brckku nidur ri vid.

Varar vid branri brekku

upp

A, A,

Ja(lgiing eru liam undan.

Varar vid ad vegur sd sleipur cda hiill. oltast al (i0rum dste0um cn isingu eda snj6.

y,,ili''u n*''

bnin slitlags vitr

Vcgkantur cr (ltraustur, fyrst og fiemst haettulegur pungum (i k utit kj um -

Varar viO <'rjiilhum 6 ylirbor0i vegar. einkum vegna skemmda.

I1"i"txli:lJ^t;:',1il"J

"n"",.'' /|fi;Jliii'*';'X,^"'

A A

ill,Ti;i:,:,11i{il*s'lriifram.

a.,

;l!T#n"."arrdgl1ugi

Hetta d grj<ithruni eda snj6-

tl6di tM vinstri.

Hetta d steinkasti undan hjtilunr bi1a.

a A

A, 187

y,ffi:,;:lffl:i,xt;il1il

Jffl;""llfo'u " "'" Varar vid limiss konar

h[ttu

sem iinnur mcrki nd ckki ad

gera grein tyrir. Ad jalnadi cr hettan skllrd ndnar med videigandi undirnrcrki.

Vrrar vitl a0 unniO si a0 vidhaldi malarvcgar mcd vcghefli.

Bannmerki

@ @ @ @ @ @ @

Akstur bifhj6la er bannadur.

Akstur 6kurekja af hvaita tagi sem er. par med talin reidhj6l,

er bannadur i bddar 6ttir.

Innakstur iikutekja af hvada tagi sem er, bar mcd talin reid hj6l er bannadur inn d veg. Akstur allra v6lkntinna <iku-

tekja er bannadur.

Akstur vâ&#x201A;Źlknf inna dkutakja, annarra en peina sem eru 6 tveimur hj6lum. er bannadur.

Akstur viirubifreida er bannadur.

Akstur h6pbifieida er bannadur.

Akstur tikutekja med vatnsspillandi farm er bannaOur.

Akstur dkutekja med hftttulegan farm er bannadur.

Akstur drdttarvila. torf'lerutlckja d hj6lum (pri- og fjtirhj6la) og vinnuvdla er bannadur.

188

@ @ @ @ @ @ @ @ @ @ @

Akstur torferutakja d beltum (vdisleda) er bannadur,

Akstur l6tts bifhj6ls (skellinddru) er bannatlur.

Hj6lreidar em bannadar.

Bannad er ad fara urn med h9sta.

Umferd gangandi vegfarenda er bcinnud.

Takmiirkud breidd dkutrkis. Umferd bonnud breidari rikutiekjum en skrritl cr d mcrkid. Talmcirkud lengd dkuriâ&#x201A;Źkis. Umferd bcinnud lengri 6ku-

tekjum en skrrid er d mcrkiO.

Bil milli dkutakja. Sint er minnsta leyfilegt bil milli velknuinna dkut.ckja i akstri. Takmiirkud hirit dkutrkis. med eda dn farms. UmlerJ bdnnud

herri iikutekjum

en skdd er d

mcrkiO. Takmcirkud pyngd einstaks cikutakis. Umf'ertl brinnu0 Fyngri Okutlekjum en skr6d er ri merkitt.

@ @ @

@ @

o o

Stodvunarskylda vid vegam6t. Par skal skilyroislaust nema stadar.

S6rstdk stiiilvunarskylda, notu0 annars stadar cn vio vcgam(it. Far skal i iillum tilvikum nema staoar.

Hegri beygja er bdnnud.

Vinstri bcy&ia er bdnnud. Fclur einnig i s6r bann vid u-beypiju.

U-beygja er bOnnud. Ad jafnaOi er p(r heimilt a0 beygja til

vinstri. Banna0 er a0 aka 6tiam ef umferd ndlgast d m6ti. Skylt er ad vcita pcini umf'crd torgang. Bannad cr a0 lcggja dkutcki. Ad jafnaOi gildir bann fr6 merkinu og i akstursstefnu ad najsta bvervegi. Bannat) cr a0 stddva iikuteki. Ad jafhadi gildir bann firi mcrkinu og f akstursstcfnu a0 naesta

pvervegl.

Bannad er ad legâ&#x201A;Źija dkuueki nema i takmarkadan tima svo sem skrdd er d merkid. Merkid er sen vid innakstur d svadi par scm slikt bann gildir.

@ @ @ @

ffi @ tu @

Merkid syinir ad ekid sâ&#x201A;Ź ft af sva0i par sem bannaO er a0 leggja iikut:eki nema ( takmarkadan tima.

Takmcirkud pyngd samtengdra itkut.rkja. Umfero bitnnud byngri iikutakjum cn skrdd cr

ii merkid. Takmarka0ur iispungi (iixulpungi),iikutekis. Umfcri) bdnnud dkutekjum med meiri fspunga en skri0 er:i merkiO. Framfrakstur er bannadur. P6 mii aka fiam rir tvihjtila iikutaeKJum.

Framirakstur vdrubilrci0a, meira en 3.500 kg ad heildarpyngd, er bannadur. F6 md aka fram dr tvihj6la dkutakjum.

Banni vid framfrakstri er

loki0.

Banni vi0 fiamfrakstri vOrubif'reida er lokid.

Takmiirkun hiimarkshrada. Bannad er ad aka hraOar cn skr6i! cr d merkitl.

Fyrri takmdrkun hiimarkshrada er Iokit). Almennar reglur um h6markshrada ri vegum taka pd gildi. TakmOrkun hdmarkshrada. Merki0 er notad vid innakstur ri svadi par sem s6rstiik takmiirkun hiimarkshrada er i gildi d tillum vegum innan svadisins.

Fyrri takmiirkun hiimarkshrada er lokid. Mcrki0 er nota0 vi0 akstursleiOir dt af svaedi bar sem sdrstdk takmdrkun htimarkshrada gilti. Algcngast cr a0 pd taki viil almcnnur hdmarkshraili innan pettbilis, 50 kmi klst. Notad vid lok vinnusvedis ri vegi og slinir ad iidur sett bdnn sdu ekki lengur i gildi. t.d. bann vid framfrakstri og lakkun hiimarkshrada.

/ 189

Bo0merki

o o o @ o @ @ @ @

o-l @iltliii#l-i'--tr

,^. /-\ /!.!$|\

w ,Ar

@ /\ /1. ,I\

Atstursstefnumerki. Okumadur verdur og md adeins aka i 6r visar.

Fi4 i4tt sem

,,4. /r..-\ /]Il\ irllrt \p ,4ft. /--\ /tl[\ \UJry/ \7 ,z^. /-tl\ /Hf il \-lrt.r/

Akstursstefna d hringtorgi.

190

i<ilreidasrrsur. .,,.. H

Hann skulu

hjdlreidamenn nota en adrir ekki.

Reidvegur. Hann skulu reidmenn nora en aoflr eKKl.

Gangstigur- Hann skulu gangandi vegrarenqur nora.

Ganc- op hi6lreidastfsur. Hann skulu qangandi veefarendur og ..-. :i " hj6lreidamenn nota en adrir ekki Gang- og hj6lreidastigur par sem - ;.-....gangandi skulu halda sig til vinstri en hjdlreidamenn lil haeri. Adrir notr ekkr pennan stig. Gang- og hj6lreidastigur bar sem " .Y ." .. " gangandi skulu halda sig til hagri

cn h'Alrc'^amenn r'l r''n\tri. Adrir notl ekkr pennan stig.

Upp$singamerki OAdalbrautendar. Bifreidasta.i

t! I -l f

Elll

FFI t.v,l

\'^l

lru]

Merki0 uppl'isir ad umferd, , ::.\em 6 mdti kemur. hafi t'vrrrmFlr um ao verla lorsans. Utskot 6 mj6um vegi til nota

vid mrtineu eda framUrakstur.

iFlI | {lE

Bifreidastadi fyrir fatlada. par er 6f6tludum ekki heimilt ad std0va bifreid.

il I t*l l-I

SVnir snuningssvadi til haPri. atlad dkumdnnum st6rra tikutekja til ad snria vid.

Bifreidastadi sem eingdngu er ntlad 6kvedinni bifrei6 I eigu

F fe* | I-J

SVnir sndninessvadi ril vinstri. ellad dkumdnnum st6rra iikutekja til ad snria vid.

tr H E

tatlads einstaklings. Bif reioastedi eingiingu

atlud

f6lksbifreidum.

Bifrei0astedi, eingongu

aetlad

h6pbifreidum.

-rl

Einstefna ii vegi.

Bifreidastadi, eingdngu atla0 v0rubifreidum.

S1lnir stad sem sâ&#x201A;Źrstaklega er

w w

etlaour fydr tikumenn til ad setja kedjur ri eda taka af. Gangbraut bvert

yfir akbraut.

@ @-

A0albraut. Hfn njtur fbrgangs gagnvan umferd af hli6ar-

.tJilfx'i.Xf:'"errokaouri Bidst<id leigubifreida.

Biostdd stratisvagna eda Setlunarbifreida.

Sj6lfvirk ltiggnslumyndav6l sem ljdsmyndao getur

vegum.

191

mferdarlagabrot.

K 4

Umterdarmidstdd.

Innakstur li riltcki0 svadi,

bilastadi. bensinst<id o.s.trv.

Umferd fatladra. Notad vid

Utakstur af tilteknu svrdi.

leidir sem eru s6rstaklega :rdadar fyrir umferd fatlaora.

Vistgata. Notad vid akstursleid

inn 6 svedi bar sem reglur um vistgdtur gilda.

Vistgdru lokid.

Undirg<ing til hegri, ntlud gangandi vegfarendum.

Undirgiing til vinstri, ;etlud gangandi vegfarendum.

P6ttblfli. Notad vid akstursleid inn ii svadi par sem reglur um umferd i pdttbjli gilda.

Pdttbtli lokid.

lilEtra[E

@ I

Hdmarkshrada

ffi86"t xi:Yilrililt':' ffi888 ffi.l'i*fftr"xl,

hrada vid mismunandi adstadur

192

B E;

H H

Sjnir

ad ekid sd inn 6 vcg par sem veggjalds er krafist.

Bni til hrgri, atlud gangandi vegfarendum.

Bni til vinstd, etluo gangandi vegfarend

Bifreidastadi eingdngu

prir

bfla sem purfa rafhledslu.

Bifreidasta0i eingcingu atlad sjdkrabilum,

Stedi sem eingdngu cr etlad

fyrir reidhj6l.

StEdi sem eingdngu er tstlad fyrir bifhj6l.

Almenningssalemi.

Fj6nustumerki

ffi f@

;:l*h,*ffii'i,Ym*' l;,i'15::?ifi1'**"u"'"'

[El

"'"*'emi(kamar)

Losunskorptanka

-ELiigreSla.visardlogreglustijd.--lMiobar. rvri"*^t*

El -

Athyglisverourstadur.

|f!E! iii;**il"#1"'5ffi1'"

visar6uPPhar

u"*rs'[adurvidveg

il;h:lTr*""".vrm;*

lE!

Sr6kkviteki'

ffm:id

'"^' o"o"'medhringsjii

@ li'Lttt*t*1ru"T##il";u" EN uPPlisingaskirstora'

ESorpil6t. Aimenninsss'mi

t-*umur,gdmastdd.

El 193

Utvarp. Gcfur til kynna

@ _Eil]

tr E

Sumarhris

til

ritvarpsst(tit sem heyrist vel ii vidkomandi stad.

Bensinstii0. Par fast eldsneyti 6 bila og ;imsar naudsynjavOrur.

Bifreidaverkstedi.

Hj6lbardavcrkstedi.

til lcigu.

E E E

Stluhfs.

Tjaldsvedi.

Hj6lhfsasva0i.

Eldunaradsta0a.

u.','"task)ia. rrnihLls.

El VeitingahUs. matsiilustadur.

Hcitur pettur

tr_ Pvottav6l. Par getur t.d. ferda-

Heimilisveitingar.

f6lk fengid a(l bvo fatnad sinn i pvottavil. Fundaadsta0a.

Hdtel. gistiheimili.

@ Svefnpokapliiss.

Farf uglaheimili. gististadur

rekinn af fdliigum Farfugla.

194

Sundstailur.

ipxittuh,i.

E E

IFr6ttavollur.

B6tar

.EN Hestaleiga.

Veidileyfi. Visar d solustad.

,E @ @

Sj6stangaveidi. Visar ii sta0 bar sem booid er upp a b6tsferdir til sj(rstangavcidi.

Ski6alyfta, togbraut.

itr-

Kirkja.

Kirkjugardur.

Skidagongusvecdi.

Hradabanki

.E Golfvtillur.

Banki,

P6sthris.

Sj6skiili. visar 6 stad par sem bodid er upp 6 sjtiskidaidkun.

@ Skidalyfta meO strilum.

;E :E

til lcigu.

VilslcOar til leigu.

Vatnapotur { sr\lc(}ar)

H til leigu.

Ferdamannaverslun.

Kjtirbin.

Bakari.

@ Reidhjcil

til lcigu.

195

Siilusk6li (sjoppa).

E E E

Handverkssala.

E E

B6kasafn.

Sadfrasafn.

Dlralaknir.

Hdsdliragardur.

@ Orlofshfsahverfi.

Hundah6tel.

ilferja.

Athyglisverdur stadur innanhfss.

@ @

Gdmmibdtaferdir.

Bdtsferoir.

Snj6bilaferdir.

GrddurhUs.

E E H

Hvalaskodun.

Flugvdllur fyrir 6etlunarfl ug. Ad jafnadi sidr stefna flugvelarinnar stefnu

Fuglaskodun.

flugviill.

Flugbraut, atlud smani flugv6lum.

Idnadarsve0i.

Adgangur ad inremetinu.

196

Skeidviillur.

Ferdamannafj6s.

Hesthfsahverfi.

T<inlistarflutningur.

E Viiruh<ifn.

Fj6rhj6l til leigu.

Hestakerruleiga.

Bamaleikviittur.

E Kajak til leigu.

197

f---- 5-, '--*l

Vegvfsar

l";;.::-l

Stailarle idamcrk i.

'"11,"""

notad ii htifudborgarsvredinu.

r:l"r'l

Stadarlei0amerki,

f-,--r-=;i;L;-

vatnsnes

Vegvisir hn vegnfmers.

Vetrarvegul

tE;,

r:; r!

'kn

I I I

ihugavcrdur lcrdamcnn.

lE."*;;7

Friircinarvisir, no1adur utan hijfu(lborg-

EHi""il;,";i.f:" Vatnsendi 6 r:i;r t:g c br.vit its s taoit

-1-j R.Yrlavik | 3s lS.lfo33 i-

f 3o-l

r.r

hi)

Br.lad.tsvik a3

notad d hofudborgar-

Tdflulei0amerki. notad utan hdtud

borgarsvitdis.

G-fi.rh'.piiil

Sislu- coa svcitart6lagsmerki (Jitid). Sett vid vcg ti m<irkum slslu-

svcitarftlags.

eda _

Syslu- eda sveitar-

tdlagsmcrki

(st6rt)

Sett vid veg ii

miirkum s1lslu eda sveitarf6lags. notait 6 hi)fudborgar-

sv€dinu.

Fjarleg0armerk i.

Ti-l E9ilsttrOlr

iiafl6rtur

Tiifluvcgvisir. notailur

Tiifluleidamerki. sv&dinu.

aitur i hiifudborgarsvitdinu.

701 533

426

notad utan haif udborgarsvacdis.

to7

fiu)borgar-

svifdinu,

Atreinaleidamerki.

8;;:;ii# + Tdfluvegvisir. notadur utan hiifuO-

Hrllorm..tr0ut 26 borgarsvtdis.

Axut.yrl273

@ v.i.5

Fjarlitg0armcrki,

lEil;;7

Le-3-r.j

iEEr*i;il;;:.,,

lyrir

F'rdreinarvisir. not

H6ln 244

borgars v e<1is

Stadartafla. Md setja par sem lcid liggur til stadar sem er s6rlega

arsvtr'1is

notad utan hdfud

Stadarvisir vid vegam6t og sinir leid til alhyglisvcrds slaitar.

trj,=;j;;;;;-r

lM6...rrr'

Vegvisir. notadur ii hritudborgarsvc0inu. Vegvisir. notadur utan hdiuoborgar svedis.

Efi--idj;;fufir

llrL. ll I l'-LJ

Vegvisir vi0 vega m6t. Nfmcr vcgar cr skdd ii merkid.

I T--l=-fi*-l

9:.j F6r.h itfn t65

tEwtffil*:"?iJ,i"

41@iffi""rr -Krinsla I

f--lo'' Upplisingatafla. Vcitir t.d. upplis ingar um [(rnustu, vegakcrfi cila bajar

st|toi.

198

@ @

Stadaryisir. Vfsar lei0 til iikvedins stadar.

Stadarmerki. Sett upp 6 6kvednum stad og

Tiifl uvegvisir f yrir hjtil

ECM

reidastiga, settur upp vid stigam6t.

Vegvisir fyrir hj6lreida-

til

stiga.

greinir heiti hans. Hamraborg

COtunafn eda vegarheiti.

Stadarleidarvisir. tctta merki mri sctja vid veg til niinari upplisinga tyrir vegfarendur um stadi og bj6nustu. Ndfn stada eru med hvitum stOl'um. Vegalengdir og vi0eigandi pj6nustutdkn eru sett vid hvcm stad. Hclsta bjdnustustarfsemi

Hfsnimcr.

Onfmeradur vegur. Slikur vegur er pii ekki i umsj6n

stadarins er &iarnan sind mco st@rra tdkni en 6nnur pj5nusta.

Vegagerdarinnar.

iit

Vegnimer, lcid ad vegi, Sett vid veg sem liggur a0 vegi med pvi ntlmeri sem tilgreint er d merkinu.

Vcgnfmer. Sett vid veg med pvi nfmeri sem ii merkinu er.

Eydibfli.

199

Akreinamerki

Akreinamerki, slnir sdrstiik

6kvedi um leyfOa umferO.

Akreinamerki, vinstri

akrein endar.

Akreinamerki, hegri akrein

endar.

Akreinamerki, akrein lengst

til h@gd endar.

Akreinamâ&#x201A;Źrki, akrein lengst

til hagri endar.

Akreinamerki, akein lengst

til vinstri endar.

Akreinamerki, adrein sam-

ill m m m

fir ml

einast hâ&#x201A;Źegri akrein.

Akreinamerki, adrein sameinast akrein.

Akeinamerki, akrcin lengst til hagri er fyrir aokomandi umferd.

Akreinamerki med sâ&#x201A;Źrstiikum leidbeiningum um edli umferdar.

200

Akreinar vid vegam6t. Merkin eru notud nokkru 6dur en komid er ad vegam6tum til leidbeiningar 6kum<innum um hvada akrein peir skuli velja.

Akreinamerki, slinir fjiilda akeina 6 akbraut og akstursstefnu d hverri beira.

al 4t

Akeinamerki, sinir fj6lda akreina 6 vegi sem ekid er

inn

6,.