Plan for bruk av læringsstrategier Onøy/Lurøy skole
Innhold Forord................................................................................................................................................2 Innledning.........................................................................................................................................2 Forankring.........................................................................................................................................4 Den strategiske leser......................................................................................................................4 Lærer som modell...........................................................................................................................5 Lesing..............................................................................................................................................5 Memorere, utdype, organisere eller overvåke?..............................................................................5 Årsplan læringsstrategier................................................................................................................6 Litteratur/fagbøker/undervisningsmateriell...................................................................................7 Vedlegg.............................................................................................................................................7
1
Forord Opplæringslova § 1-1: Formålet med opplæringa ”Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.”
Innledning For oss som lærere ved Onøy/Lurøy skole, har vi jobbet mye de siste årene med å løfte blikket og se på helhetlig læring for elevene våre. Dette har vært vårt konkrete skoleutviklingsprosjekt i to år. Oppstart høst 2015. Endelig plan ferdig vår 2017. Vi har sett på opplæringslovens § 1-1 når vi har jobbet med blant annet denne planen for læringsstrategier. Det handler om å løfte blikket, forstå at vi som lærerkollegium sitter med god kompetanse på læring. Vi må dele kompetanse, vi må snakke om læring og om hvordan det fungerer best for elevene. Vi jobber profesjonelt i læringsfellesskapet, med samskaping (Klev/Levin 2009) og erfaringsdeling. Denne planen er et resultat av det. For å komme helt i mål med planen slik den fremstår i dag, har vi valgt å prioritere at to lærere jobbet i lag med den konkrete planen. Vi jobbet felles først, alle fikk være med å si sitt,
2
og så frikjøpte rektor to lærere fra undervisning ca 15 timer totalt for å kunne jobbe konkret med dokumentet. ”Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Dette innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner” (referanse?) Eleven trenger ikke bare å være i stand til å beherske ulike læringsstrategier, men bør også bli bevisst formålet med å lese, å lytte, å snakke eller å samhandle. Eleven bør også bli bevisst når det lønner seg å bruke de ulike læringsstrategiene.”
Hvorfor trenger vi læringsstrategier? Jo, for at; -
kunnskap ikke alltid er lett å overføre kunnskap må utvikles av den som skal øke sin kunnskap vi bygger i stor grad opp vår egen kunnskap omkring det vi kan fra før vi gjennom læringsstrategier øker egne ferdigheter og holdninger til læring læring skjer bare hvis du vil det skal skje læring krever at du selv er aktiv det å være aktiv vil si at du har lyst å lære du selv må være aktiv i forhold til å bestemme deg for hva, hvordan og hvorfor du skal lære
Læringsstrategier brukes for å aktivisere den enkelte bakgrunnskunnskap som igjen forsterker innlæring. For å billedliggjøre dette, kan vi tenke oppvarming, gjennomføring og restitusjon. En idrettsutøver må varme godt opp for å kunne utnytte sine beste evner i en idrettsprestasjon, gjennomføringen kommer og så kommer restitusjonen, ei oppsummering og en plan for ny oppvarming og gjennomføring. Plan for læringsstrategier er en plan for alle elevene på skolen vår. Det å forstå hvordan en selv lærer er viktig kunnskap om seg sjøl. Etter hvert som skoleårene går, skal elever kjenne til et utvalg læringsstrategier så godt at de kan velge og anvende den strategien som fører til best læring for den enkelte.
www.barneombudet.no har laget et fin plakat knytta til spesialundervisning. Vi tar oss den frihet å skrive den litt om for oss, for den gjelder for alle lærerne i læringsarbeidet med elevene:
3
HA GOD KOMPETANSE I FAGET DU SKAL UNDERVISE I OG SKAFF DEG
KUNNSKAP OM HVILKE LÆRINGSSTRATEGIER SOM KAN PASSE I FAGET HA TRO PÅ AT ELEVENE KAN LÆRE OG TILPASS UNDERVISNINGEN SLIK AT
DE LÆRER BEST SNAKK MED ELEVENE. FINN UT HVORDAN DE LÆRER BEST OG HVA DE
TRENGER FOR Å LÆRE BEST IKKE GÅ FOR FORT FRAM, IKKE HOPP FRA TEMA TIL TEMA OPPSUMMER TEMAET FØR NYTT TEMA KOMMER LEGG INN PAUSER/BEVEGELSE – STREKKØVELSER GJØR GODT! HVIS KLASSEN SKAL HA VIKAR, GI BESKJED SØRG FOR Å GI BESKJEDER OG INFORMASJON, GJERNE SKRIFTLIG PÅ
TAVLA HJELP ELEVENE TIL Å BLI KJENT MED ANDRE, PASS PÅ AT ALLE ER
VENNLIGE MOT HVERANDRE TRIVES ELEVENE DINE PÅ SKOLEN? BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR PÅ
LØFTES FRAM OG DISKUTERES SAMARBEID MED ELEVENE. LAG EN AVTALE OM HVORDAN ELEVER OG LÆRERE SKAL BEHANDLE HVERANDRE
Forankring All innlæring av både strategier og fagstoff må gjennomføres i fire faser (Carol Santa): 1) Introduksjon/presentasjon ”Nå skal vi jobbe med …. fordi….” ”For å lære mer om dette, kan denne strategien være smart å bruke…” 2) Modellering gjort av lærer Gjennomgå strategien/arbeidsprosessen ved bruk av enkle eksempler, tenke høyt, Modellering er en svært viktig fase og den Utdanningsdirektoratet sier: Den strategiske leser Blant forskere ser det ut til å være enighet om at en god leser er en strategisk leser (Andreassen og Strømsø 2009). Strategier kan beskrives som bevisste handlinger leseren gjør for å fremme leseforståelsen, mens ferdigheter er mer eller mindre automatiserte handlinger (Hellekjær 2008;Koda 2004; Roe 2008). Basert på denne definisjonen, vil en lesers valg om å hoppe over ukjenteord i en tekst eller å ta notater fra en tekst, være bevisste handlinger, dvs. strategier. Lærer som modell Læreren må modellere hvordan strategier kan brukes. Elevene må lære å planlegge og kontrollereegen strategibruk. Først når elevene tar i bruk strategiene, har de opparbeidet
4
evnen til kritisktenkning og kan utvikle og nyttegjøre seg egne strategier (Brevik, 2010:61108). Lesing Elevene lærer å velge blant lesestrategier (skimming, scanning, close reading), avhengig av hensikten med lesingen og hvor de er i leseprosessen. De aktiverer forkunnskaper før en tekstleses (førlesing). De vurderer hvordan teksten bør leses og hvordan de kan ta notater underveis (underveis). Etter lesingen lærer elevene å tenke igjennom teksten, de ser over notatene, gjør oppgaver til tekstens innhold, vurderer hvor godt de har forstått teksten og om de eventuelt bør lese teksten på nytt eller ta flere notater (etterlesing). For mer informasjon om lesestrategier anbefales Fremmedspråksenterets informasjon om lesing på engelsk (bl.a. Melby 2009). Memorere, utdype, organisere eller overvåke? Bruk av for eksempel tankekart kan være en strategi. En elev kan ha ulike hensikter med å bruke et tankekart; for å huske ord eller innhold i en tekst (memorere), for å knytte det til forkunnskaper om emnet (utdype), for å skape en oversikt over tekstinnholdet og finne sammenhenger (organisere), eller for å kontrollere forståelsen av et tema (overvåke). Det er viktig at elevene vet hvorfor de bruker ulike læringsstrategier. Ulike typer aktiviteter er nødvendige. Elevene må få en forståelse av at de ikke trenger å forstå hvert eneste ord i en muntlig eller skriftlig tekst.
Årsplan læringsstrategier TRINN 1.-2. trinn 3. trinn
LÆRINGSSTRATEGI Tankekart Læresamtale BO (bilde/overskrift) Lapp i boks Tankekart (utvidet) Læresamtale Lapp i boks Skjema for å løse tekststykker i matematikk To-kolonne-notat 5
4. trinn
5.-7. trinn
8.-10. trinn
Venndiagram VØL (vet, ønsker å lære, lært) Utvidet tankekart Læresamtale Lapp i boks To-kolonne-notat Venndiagram VØL(E) BISON (bilde, innledning, sammendrag, overskrifter, nøkkelord) Informasjonsnotat Ordkart FOSS (?) Utvidet tankekart Utvidet læresamtale Lapp i boks Kolonnenotat Venndiagram BISON Informasjonsnotat Ordkart VØSLE (?) FOSS nøkkelord Utvidet tankekart Utvidet læresamtale Lapp i boks Kolonnenotat Venndiagram BISON Informasjonsnotat Ordkart VØSLE (?) FOSS Nøkkelord Påstand-bevis-argumentasjon Problem-virkning-årsak-løsning Spoletekst Styrkenotat
Litteratur/fagbøker/undervisningsmateriell Lesevis
(1., 2. og 3. trinn)
Start lesing og skriving i fagene
(4.-7. trinn)
Lesing i fagene
(4.-7. trinn)
Mer lesing i fagene
(5.-9. trinn)
Lese og skrive i matematikk
(4.-7. trinn)
6
Lese og skrive mer i matematikk
LeseforstĂĽelse
(7.-9. trinn)
1-4
LeseforstĂĽelse A-C Les og forstĂĽ 1 og 3 Agora 3 og 4
Vedlegg
7