Demo bok by SIBAS -vi bygger din hytte

Demo Kapittel 7 og 8

KAMBODSJA

KAMBODSJA 28. januar - 01. februar Stig skrive sammendrag her: Moluptatiis

erumet ipsundio et et lacerorit et ut ea enda sequas prestrum comnis quuntus aliquam, ut int quam est, quoIhiliquam represtiosti odiatur? Is is ea vellend icitio et est, aut magnam aut magnia dolum rendis quamente et repre con eaquam est esto moluptatur si

28. JANUAR Natten har ennå ikke blitt morgen i Siem Reap. Min venn Roger og jeg er på vei ut i jungelen i det nordvestlige Kambodsja. I dag står ruinbyen Angkors templer på agendaen. Vi venter ved Ta Prohm-tempelet. Beskuer de enorme trerøttene som penetrerer ruinene. Ingenting er som å sitte i jungelen og vente på solen. Bekmørkt. Friskt i lufta. Og Roger hadde helt rett. Angkor-templene i soloppgang er et fantastisk syn. Morgenstund vil også si at man er tilnærmet alene. En fordel, når målet er å fotografere ruinene uten at de er invadert av turister. Det mest berømte tempelet - Angkor Wat - besøkes årlig av over to millioner! Det har ikke alltid vært slik. I 2004 var det kun 561 000 stykker som løste billett. Men besøkstallene blir stadig høyere. Først og fremst på grunn av turister fra Kina og Sør-Korea. I dag er det restaurering uavbrutt. Forholdene legges hele tiden til rette for masseturisme. “Helt Texas” er det nå likevel ikke. Det er for eksempel ikke lov å ta med privatbil eller motorsykkel inn i Angkor. Alt organiseres gjennom lokale operatører. Slikt har jeg sansen for. Det er viktig at lokalbefolkningen tjener penger på turismen. Men så er det en hake ved det hele. Jeg kjenner på en uimotståelig lyst til å ta bilder av bilen min foran selveste Angkor Wat. Jeg

1 BILDE: quae. Igni illaccumquae nonectem velestem fugias ea poribusda quament isitat ma aliquaspitem 2 BILDE: Ut fuga. Equam, nam venet repraEstis simus nobit earchicias quatur anditatur as diti tectio. Uptae aut excera ipsam ventus, odi

ANGKOR WAT VERDENS STØRSTE RELIGIØSE BYGGVERK I dag ligger den hemmelighetsfulle tempelbyen Angkor midt i Kambodsjas jungel. Mer enn 100 praktfulle templer som forteller oss historien til de engang så mektige Khmerene. Men det har ikke alltid vært slik. For mer enn tusen år siden muliggjorde et avansert kanalsystem et intensivt jordbruk med flere årlige innhøstninger. Dermed kunne byen brødfø opp mot en million mennesker i det som var hovedsete for Khmer-riket. Et rike som dekket ikke bare Kambodsja, men også store deler av dagens Laos, Thailand og Burma. Historikerne diskuterer fortsatt hvorfor riket forsvant, og mest troverdige teori for undergangen er Svartedauden. I sentrum for byen Angkor finner vi kjempe-templet Angkor Wat. Khmerherskerne anså seg for å være guddommelige, og hver av dem bygget et tempel til ære om seg selv etter sin død. Angkor Wat ble bygget av Kong Suryavarman 2 i årene 1113 til 1150. Dette regnes som starten på storhetstiden til Khmer-riket. Femti år senere bygges den ”store kongelige by” Angkor Thom. I 1992 kommer Angkor med på Unescos verdensarv-liste. Svært mange av templene er i dag godt bevart, og også under restaurering.

KAMBODSJA

ønsker altså å omgå forbudet jeg har slik sans for. Kall det gjerne dobbeltmoral. Vi studerer kartet. Finner ut at vi skal prøve “kjøkkenveien” inn mot tempelet. Kanskje det ikke er kontroll der? Bingo! Veien er humpete og dårlig, men ingen kontroll. Vi får tatt bilder av bilen foran en av verdens største kunstskatter. Og føler ingen anger. Etter to dager med templer i Angkor, og noen interessante sykkelturer på landsbygda, drar Roger og jeg via støvete grusveier til hovedstaden Phnom Penh. Byen preges av at Kambodsja fant olje og naturgass i havet i 2005. Det forventes at brutto nasjonalprodukt skal femdobles de neste femten årene, og i den relativt flotte hovedstaden bygges det overalt. Så oljen kan bli en velsignelse for Kambodsja, om bare landet får bukt med den svært utbredte korrupsjonen. Kambodsja er åpenbart et fattig land i dag. Nesten 60 prosent livnærer seg av jordbruk. Men direkte sult og nød ser vi ingenting til. Og folk er blide og hyggelige, og hilser og vinker til oss der vi farer frem langsetter veiene. Dette er et land jeg absolutt kan tenke meg å vende tilbake til. Maten, folkene, atmosfæren og templene i Angkor gjør at jeg vil anbefale det for reisende.

ANGKOR WAT

Den hemmelighetsfulle tempelbyen Angkor, med over 100 templer, ligger midt i Kambodsjas jungel.

Kambodsja har sett dårligere tider. På 70-tallet var landet i kne på grunn av borgerkrigen, som var en del av Vietnamkrigen. Og - ikke minst - på grunn av borgerkrigens seierherre Pol Pots idé om at alle skulle jobbe i et kollektivt landbruk, og med det gjøre Kambodsja selvberget. Borgerkrigen, Pol Pot og amerikanske landminer er årsaken til at 50 prosent av befolkningen i dag er under 22 år. Kambodsja regnes faktisk fortsatt for å være verdens tredje mest minelagte land. Hvorfor amerikanerne la ut så mange landminer i Kambodsja? Røde Khmer/Kambodsja og NordVietnam var allierte under Vietnamkrigen, og USA ville ødelegge de nordvietnamesiske forsyningslinjene i landet. Noen beslutninger får mangeårige konsekvenser!

POL POT ”TIDENES STØRSTE MASSEMORDER” På tre år og åtte måneder, fra 17. april 1975, drepte den revolusjonære kommunistlederen Pol Pot og hans menn 2-3 millioner (man vet ikke eksakt antall) av sine egne landsmenn. Vi må tilbake til 1969 for å prøve å forstå Pol Pot sin idé. Fra det året og frem til 1973 bombet Sør-Vietnam og USA landsbygda i Kambodsja i et forsøk på å stoppe Røde Khmer (Pol Pot sitt politiske parti/ bevegelse), og innføringen av kommunisme. Ett av resultatene ble at 75 % av alle husdyr døde, og uten husdyr ble det vanskelig å drive jordbruk. Landet var sultefôret. Pol Pot ønsket å gjenopprette jordbruket - i seg selv en god tanke. Problemet var at han gikk så alt for langt med sin kollektivisering av jordbruket, og idé om at alle skulle passe inn i et tradisjonelt jordbrukssamfunn. Alle potensielle fiender måtte ”ryddes av veien”. Spesielt byfolk, buddhistiske munker, utdannede intellektuelle og kapitaleiere var utsatt. Funksjonshemmede var også folk man ikke trengte. I 1978/79 invaderte Vietnam landet, og sammen med avhoppere fra Røde Khmer tok de kontrollen. Pol Pot og hans tilhengere flyktet deretter inn i jungelen i den nordvestlige delen av Kambodsja, hvor de drev geriljakrig mot de vietnamesiske okkupasjonsstyrkene og de kambodsjanske regjeringsstyrkene. Det som deretter skjedde er ikke helt lett å forstå. Mange land, blant annet USA og Kina, fordømte invasjonen og godkjente den ikke i FN. Dette gjorde at Røde Khmer beholdt sin plass i FN og fikk også betydelig økonomisk støtte for å fortsette geriljakrig. Kina, som var regimets nærmeste allierte, invaderte også Vietnam som reaksjon på invasjonen av Kambodsja. Røde Khmer ledet formeldt landet i ytterligere 20 år, helt til Pol Pot ble satt i husarrest i 1997, etter en intern maktkamp i det som var igjen av Røde Khmer. Han døde ett år senere, og hver eneste dag frem til sin død hørte han - kommunisten - på radiostasjon “Voice of America”.

SØRØST ASIA VIETNAM OG LAOS

VIETNAM OG LAOS

VIETNAM OG LAOS 01. februar - 22. februar Stig skrive sammendrag her: Moluptatiis

01. FEBRUAR

“Go with the flow” sier min venn Roger, når vi skilles på flyplassen i Phnom Penh. Han forberedte meg på trafikken i denne byen.

Etter en uke i Kambodsja forlater vi landet og krysser en ny grense, denne gangen til Vietnam. Verdens 13. mest folkerike land, og ettpartistat som storebror Kina i nord. Ho Chi Minh er Vietnams største by, med åtte millioner innbyggere. Byen het tidligere Saigon, og var hovedstad i Sør-Vietnam frem til sammenslåingen. I dag er Saigon offisielt bare navnet på en bydel i byen, men særlig sør i Vietnam kalles Ho Chi Minh fortsatt bare for Saigon. Kall den hva man vil - de aller fleste i byen synes å være ute i trafikken. Det er som et vepsebol. De svermer mot meg, scooterne, mopedene og motorsyklene. Kommer fra alle kanter - høyre side, venstre side, bakfra, på kryss og tvers og til og med midt i mot. Spesielt i store rundkjøringer er det åpenbart plass til et tilsynelatende ubegrenset antall tohjulinger. Jeg gliser fra øre til øre. Storkoser meg. Lar meg imponere av hvor mange personer, og ikke minst hvor mye varer, de lokale klarer å få med seg på de små motorsyklene. Dette er rett og slett fryktelig artig! Nå har jeg da kjørt i travle byer før, også. Mine favoritter hva spenstig trafikk angår, er Beirut, Tel Aviv, Palermo og kanskje også Istanbul. Men der snakker vi om biler. Her er det motorsykler, og de er det vanskeligere å ha oversikt over. Men snart lærer jeg meg teknikken. Man

VIETNAM OG LAOS

må rett og slett ikke bry seg om motorsyklene. De passer på seg selv. “Go with the flow” sier min venn Roger, når vi skilles på flyplassen i Phnom Penh. Han forberedte meg på trafikken i denne byen. Tankemessig blir det egentlig helt motsatt av hva vi er vant med. Hjemme passer vi på å ikke kjøre på noen. Her passer man på å ikke bli påkjørt. Og så ser det ut til at det er “den sterkestes rett” som gjelder. Der vinner i hvert fall jeg. Ingen tohjulinger kødder med en minibuss. Før jeg kommer til Saigon tilbringer jeg to dager i Mekong-deltaet. Mekong er en av verdens største elver, med start helt tilbake i Tibet. Derfra renner den gjennom Yunnanprovinsen i Kina, til Myanmar, Thailand, Laos og Kambodsja, og så til der jeg befinner meg i

Vietnam, før den renner ut i Sør-Kina-havet. Deltaet sprer seg utover et enormt område som jeg nå har kjørt gjennom. Det er kolossalt mye brunt vann overalt - kanaler, sideelver og mellom digre risåkre. Jeg bor i byen Can Tho. Der leier jeg en hyggelig liten dame med båt til å frakte meg rundt på Mekong, til sideelver og til et flytende marked der handelen foregår fra båt til båt. Denne flytende handelen var nok større i gamle dager. I 2001 kom den første broen over Mekong i Vietnam. Nå er det kommet mange flere. Lastebiler har i stor grad tatt over for båter. BILDE: eumqui offic tem faceste nditiunt liti beaquis sitatem et abo. Us ma quo magnatem ipic tem autempe essequi.

SØRØST ASIA

6. FEBRUAR

Bilde.. 2051020

Noen ganger havner man godt utenfor komfortsonen. En dag i Vietnam gjør også jeg det. Under Vietnamkrigen ble det i SørVietnam gravd 250 kilometer med ganger under jorden; små tunneler som her og der utvidet seg til sovesaler, små sykehus og kommandorom. Poenget var å skjule seg for det amerikanske militæret. Cu Chi Tunnels er en original del av et lappeteppe av underjordiske ganger. Pakketurister ender nesten alltid opp med å se Ben Dinh-gangene, men dette er større tunneler som er bygget opp etter krigen, for å vises frem til en stadig økende mengde besøkende. Selv havner jeg ved en tilfeldighet ved de originale gangene, Ben Duoc, der vi får en fin omvisning av en artig guide. Mot slutten av turen spør han om noen vil være med en tur ned i gangene. Fem av oss svarer ja. Gangene er cirka en halvmeter brede og 60-70 centimeter høye. Så de passer ikke for alle, advarer guiden. Pytt, pytt - gangen vi skal gjennom er tretti meter lang. Hvor ille kan det være? Men det guiden unnlater å fortelle, er at det kryr av flaggermus i disse gangene. Vel nede i det klaustrofobiske underjordiske rommet slukker han lommelykta og begynner å krype. Vi etter. Så kjenner jeg det.

VIETNAM OG LAOS

Det suser noe rett over hodet mitt, mens det lager høye pipelyder. Hva skjer? Jo, i en alt for trang underjordisk gang slåss en lang nordmann om plassen med en horde av flaggermus. En av oss tenner et lys. Storøyde ser vi haugevis av flaggermus henge opp ned i taket. Jeg kjemper med klaustrofobien og ubehaget. Men det er ikke annet å gjøre enn å fortsette. Ved Ben Duoc blir jeg kjent med flere backpackere. Vi bestemmer oss for å utforske Saigon sammen. På vei tilbake til byen kjører vi fem i bilen min. René, som er en dyktig hobbyfotograf, vil kjøre med sidedøra åpen gjennom den pulserende byen. Bildene fra turen taler for seg selv!

8. FEBRUAR “Happines is your enemy”, sier et ordtak. Det kan stemme. For når ting er riktig så bra, og man er i fin flyt, kan en endring kun bli til det verre. Og om de er hyperaktive i trafikken inne i byene i Vietnam, er det et desto mer stusselig tempo utenfor. Trafikken går rett og slett fryktelig tregt! Jeg er fortsatt i nærheten av Saigon, og det på firefeltsveier. Men det rare er at alle biler, busser og lastebiler ligger i venstrefila.

BILDE: eumqui offic tem faceste nditiunt liti beaquis sitatem et abo. Us ma quo magnatem ipic tem autempe essequi.

SØRØST ASIA

Tydeligvis er dette etter reglene, for bilene er åpenbart ikke fristet til å prøve den høyre fila. Der er kun de evinnelige motorsyklene. Jeg tenker for meg selv at i dette tempoet vil det gå vinter og vår før jeg rekker frem til Hanoi. Noe må gjøres. Og jeg knekker snart denne koden, også. Mopedene og motorsyklene bruker ikke hele høyrefilen, og der går det også raskere. Så jeg begynner å bruke høyrefilen, mens jeg av og til kjører litt slalåm mellom lastebilene i venstrefilen. De gangene tohjulingene ligger dobbelt får jeg dem til å flytte på seg ved å bruke hornet. Og vips - så har jeg fått opp en god marsjfart. Jeg kjører på, fornøyd med meg selv. Alt fungerer perfekt. Helt til jeg får se en beigekledd kar med batong stå å veive frenetisk i veikanten. “Neppe meg han er interessert i” tenker jeg, og suser forbi. Men akkurat da jeg passerer får jeg øye på “firmabilen”, og tenker at dette kanskje ikke var et smart trekk. Ganske riktig. Jeg kommer ikke langt før jeg forfølges av blålys og sirener. Straks etter står jeg skolerett for den argeste politimannen jeg har sett. Og det blir ikke bedre av at samtalen går i stå på grunn av mildt sagt mangelfulle engelskkunnskaper hos lovens illsinte vokter. Så jeg fisker forsiktig frem lommeboka.

VIETNAM OG LAOS

Vil vise at jeg da har førerkort, og faktisk kan gjøre opp for meg. 100 000 dong, kanskje, kunne det være noe? Politimannen blir enda rødere i fjeset. Og jeg blir usikker. Er han forbanna fordi jeg prøver å bestikke ham? Eller er summen for lav? Så der sitter jeg da, og lurer på om det venter meg snarlig frihet eller en tykk gummikølle. Politimannen har nå fått besøk av sin kollega i bilen, så vi er plutselig tre. Noe må gjøres! 200 000 dong, karer? Ja, altså til hver av dere! Det løser problemet. Vi skilles nesten som venner. Underveis i Vietnam noterer jeg meg ellers for at vietnamesere virker å være et flittig folkeslag. Det styres og jobbes overalt, i motsetning til i nabolandene Thailand og Kambodsja, der det i større grad var folk å se i hengekøyer. Men så har landet hatt mye å stri med de

siste sytti årene. Selvstendige fra Frankrike i 1945, krig med samme land i årene 1945-54. Delt i Sør- og Nord-Vietnam av Genèveavtalen i 1954, med løfte om folkeavstemning om sammenslåing innen to år. Store uroligheter i sør de neste årene, med blant annet et CIAstøttet statskupp. Nord-Vietnamesisk invasjon i 1959, og deretter Vietnamkrigen frem til 1975. Forent som kommunistisk nasjon samme år, og gjenåpnet mot omverdenen etter en ny reform i 1984. Kampen mot lørdagsstengt Vinmonopol og motstanden mot utbyggingen av Altavassdraget blir liksom litt blekt i sammenligning!

BILDE: eumqui offic tem faceste nditiunt liti beaquis sitatem et abo. Us ma quo magnatem ipic tem autempe essequi.

SØRØST ASIA

10. FEBRUAR Frem til 2009 mente Vietnam at de hadde verdens største grotte i Dong Phong Nhagrotten, som er 7729 meter lang. Totalt med sidegrotter er tallet 44,5 kilometer. Måling av grotter er muligens vanskelig å gjøre helt eksakt, for også Malaysia har gjort krav på å ha verdens største grotte, Deer Cave. Men i 2009 tok den diskusjonen slutt. Allerede i 1991 hadde en bonde funnet en åpning til det han skjønte kunne være en stor grotte, men først i 2009 ble grotten sjekket nærmere av en ekspedisjon fra British Cave Assosiation. Bak hullet åpenbarte det seg en grotte fem ganger større enn Dong Phong Nha. Det største kammeret - Son Doung-grotten - er over 5 kilometer dypt, 165 meter bredt og

BILDE: eumqui offic tem faceste nditiunt liti beaquis sitatem et abo. Us ma quo magnatem ipic tem autempe essequi.

200 meter høyt! Jeg har tatt turen til Phong Nha-ke Bang nasjonalpark, som mange regner som SørøstAsias flotteste. Og bestemmer meg for å dra inn i Dong Phong Nha-grotten, som kan skilte med verdens lengste undervannselv, hele 13,9 kilometer (turister kommer bare 1,5 kilometer innover med båt). Jeg leier en båt sammen med tre andre karer fra Storbritannia. De har kjøpt hver sin lille motorsykkel, og planlegger å kjøre 1500 kilometer, hele veien fra Saigon til Hanoi, i løpet av fire uker. Vi får en flott tur oppover elven, og inne

SØRØST ASIA

i fjellet møter det oss den mest fantastiske turistattraksjonen jeg har sett. Her er det laget strender, bruer og gangveier, og alt er vakkert lyssatt. Det går ansatte etter oss og soper bort fotspor; alt gjøres for at inntrykket for turistene skal være så sterkt som mulig. Etterpå drar en av britene - Carl- og jeg videre til en ny grotte, Paradise Cave, rundt 35 kilometer unna. Og får et tilsvarende hakeslepp. Som naturopplevelse, turistmål og opplevelse i seg selv - soleklart terningkast seks! For den som ikke nøyer seg med et vanlig dagsbesøk i grotten, finnes det en uant mulighet. For 3000 dollar kan man bli med på en syvdagers tur, syv kilometer innover og 3,5 kilometer ned. Man tar båt, går, kryper og klatrer, og sover og spiser selvsagt i grotten. På vei tilbake til herberget får vi en svinaktig sterk påminnelse om at ting her ikke er helt som i Europa. Vi tar igjen en moped, og sperrer opp øynene da vi ser at den har to griser bundet fast bakpå. Jeg fomler etter fotoapparatet da Carl sjokkert fastslår at svina lever. “Det må ha rabla for ham”, tenker jeg, før jeg også sier det. Bilen glir opp på siden av mopeden, jeg løfter kameraet - og senker det igjen, lamslått. Gjennom objektivet har jeg selv sett en av grisene løfte på hodet og kikke inn i kameraet. Carl hadde utrolig nok rett!

SØRØST ASIA

ADONG PHONG NHA-GROTTEN Som naturopplevelse, turistmål og opplevelse i seg selv - soleklart terningkast seks!

VIETNAM OG LAOS

11. FEBRUAR Vietnam er et langstrakt land. Omtrent som Norge. Jeg har tatt noen virkelig lange kjøreetapper, og sovet i bilen et par netter, før jeg ankommer hovedstaden Hanoi. Det er på tide med hovedservice på bilen. Og fredag morgen skal jeg plukke opp Veronica, som skal være med rundt i Hanoi, til Sa Pa, Ha Long Bay og over til Laos. “Tenk at han har kjørt helt fra Norge for å ha service på bilen hos oss!” Man kan nesten tro det er hva de tenker, der jeg forlater Volkswagen-forhandleren i Hanoi. Alle mekanikerne, og til og med selgerne, står ute på gårdsplassen og vinker. Fredag den 13. februar lander Veronica. Vi bruker et par dager til å se Hanoi, som kan skilte med et bredt utvalg av museer og god

BILDE: eumqui offic tem faceste nditiunt liti beaquis sitatem et abo. Us ma quo magnatem ipic

mat, men dessverre også med en heller kald og sur vind. Deretter kjører vi til den lille byen Sa Pa ved Hoang Ling-fjellene, som er et populært turistmål på grunn av den flotte naturen og de mange minoritetsfolkene som bor i området. Jeg har kjøpt inn kart, og estimert kjøretiden til 6,5 timer. For en gangs skyld overraskes jeg positivt; en ny motorvei viser seg å være på plass, og tiden er redusert til fire timer. Sa Pa ligger nord i Vietnam, bare et steinkast fra grensen til Kina. Dette er et skikkelig fjellandskap, hvor man fra selve landsbyen kan skue Vietnams høyeste fjell, Phan Si Pan - 3143 meter høyt.

SØRØST ASIA

Vi leier en liten motorsykkel, og kommer oss vekk fra de typiske turistrutene. Møter et imponerende landskap, samt mange hyggelige mennesker fra et fjellfolk som kan minne om de vi møtte i Nepal. Det er vinter, så fargene i terrenget er ikke like grønne som de man gjerne ser på postkort fra Sa Pa. Men like fullt er det fantastisk flott! Etter en dag i fjellene er det på tide å dra mot sjøen. Jeg jager Veronica opp klokken 04.00, og så setter vi kurs mot Ha Long Bay. Vi har leid oss inn på en av de mange cruisebåtene som seiler i bukta, og skal være på vannet i ett døgn. Er du i Vietnam, forsøk å få med deg Ha Long Bay. For et sted! Det består av rundt 4000 små og store øyer i artige formasjoner. 960 av dem er såpass omfangsrike at de har fått egne navn. Det bor fire tusen mennesker i området. Fra gammelt av er dette fiskere, men i dag er nok et betydelig antall engasjert i de vel tre millioner turistene som årlig dukker opp. Det er for øvrig kinesisk nyttårsaften i denne delen av Asia i dag. Byene pyntes med glitter og glans. Små appelsintrær benyttes i feiringen, og i stedet for vår bruk og kasttradisjon med juletrær, graves appelsintrærne ned igjen etter høytiden, og gjenbrukes året etter. Ungene opplever at familietreet vokser år for år. Mens vi turister kan glede oss over synet av appelsintrær av ulik størrelse bak på mopeder og motorsykler inne i byene.

1 BILDE: quae. Igni illaccumquae nonectem velestem fugias ea poribusda quament isitat ma 2 BILDE: Ut fuga. Equam, nam venet repraEstis 3 BILDE: Ur? Olor aut volorehenem dolut rereper feribus aperoria num endae doluptasim antiate

SØRØST ASIA

HA LONG BAY

Er du i Vietnam, forsøk å få med deg Ha Long Bay. For et sted! Det består av rundt 4000 små og store øyer i artige formasjoner. 960 av dem er såpass omfangsrike at de har fått egne navn. 29

SØRØST ASIA

LAOS 19. FEBRUAR Vi krysser grensen til Laos. Et utrolig grønt og frodig fjelland, med mange landsbyer som gir oss flotte opplevelser. Men hvis dere sitter hjemme ved kjøkkenbordet og vurderer om dere skal legge ut på en lengre kjøretur, vil jeg nok anbefale å styre unna landeveien i Laos. Eventuelt må dere sette av god tid. Vi skulle kjøre fra Ha Long Bay til Louangphrabang i Laos. En kjørestrekning jeg vurderte til fjorten timer, inkludert grensepassering. En natt i bilen, og framme i god tid før solnedgang dagen etter var planen. Vi brukte tjueto timer, effektiv kjøretid! Laos er så kupert at det nesten er umulig

BILDE: eumqui offic tem faceste nditiunt liti beaquis sitatem et abo. Us ma quo magnatem ipic tem autempe essequi.

å bygge skikkelige veier. Det går opp og ned absolutt hele tiden, og man sliter med å klare gjennomsnittshastigheter over 40 km/t. Og veistandarden! For å sette det i perspektiv: grusveiene er best, fordi det der er færrest skarpe hull. Men om jeg tilrår å droppe bil i Laos, så anbefaler jeg i aller høyeste grad å ta turen til jungel-oasen Louangphrabang. For en som ikke tiltrekkes av strender, har fått nok av storbyer, og liker å slappe av og nyte livet, så er dette helt klart terningkast 6.

SØRØST ASIA

Jeg tror faktisk jeg aldri har vært på et så fredfullt sted. Alt går i ”behagelig” tempo. Borte er de innpåslitne selgerne i Thailand, og borte er all tuting og mas i trafikken. Byen har masse flotte caféer og spisesteder. Og alt tar den tiden det tar. Til og med på byens 291 hoteller og ungdomsherberger. 291, ja. For dette er også et yndet mål for turister, som gjerne kommer med fly fra byer i Kina eller fra Bangkok. De fristes også av de mange fossefallene rundt byen, av elefant- og bjørnefarmer, og av mulighetene til mange slags utflukter. Vi besøker for eksempel en gård som involverer og lærer opp turistene i produksjon av ris. Jeg har også fått turens første punktering. Om det er en spiker i veien eller om den er banket inn av en forbannet selger vites ikke. Kanskje det siste. Vi kom nemlig inn til sentrum i går, og parkerte i beste tro. Da kvelden kom viste dette seg å være midt i Night Market. De som havnet bak den høyreiste norskregistrerte minibussen med sine boder var nok ikke veldig fornøyde. Veronica reiser hjem søndag 22. februar. Jeg setter kursen mot Bangkok i Thailand, som er mitt utgangspunkt for neste mål Myanmar (Burma). Jeg forlater igjen et av verdens fattigste land, og skal besøke et annet. Men denne gangen uten bil.

1 BILDE: quae. Igni illaccumquae nonectem velestem fugias ea poribusda quament isitat ma aliquaspitem 2 BILDE: Ut fuga. Equam, nam venet repraEstis 3 BILDE: Ur? Olor aut volorehenem dolut rereper feribus aperoria num endae doluptasim antiate