Utdrag fra "I grenseland" by SIBAS -vi bygger din hytte

I GRENSELAND EN BILTUR GJENNOM FEM VERDENSDELER

STIG NYENGEN fortalt til Geir Svardal

PORTEN TIL ASIA

helt tilbake fra 1400-tallet, så noen motesak er det ikke! Om kvelden går vi på byens flotteste restaurant, beliggende like under Bosporosbrua. Hørt om Reina? Anbefales! Mandag reiser gutta hjem igjen, for å transformeres tilbake fra øldrikkende fotballfans til ansvarlige småbarnsforeldre. Nå er det “faderens” tur. Opphavet lander tirsdag. Vi rekker å se litt mer av Istanbul før vi tar farvel med byen. Og jeg fortsetter å overraskes. Storby, så til de grader! Mye folk. Men liksom ikke så mye kjas og mas som en kunne ha forventet. Og så har jeg begynt å bruke bilen igjen, noe som går svært så greit. I det hele tatt er Istanbul en by å bli glad i! Og mens jeg er i siget med skrytet – Tyrkia virker i seg selv å være et flott land bebodd av bra folk. Jeg liker å lese om historien deres. Om det osmanske riket som ble stykket opp. Og ikke minst om landsfaderen Atatürk, som moderniserte landet. Det har begynt å gå opp for meg, på min reise østover, at jeg må kjøre og leve forlengs, men forstå baklengs.

INN I KAUKASUS Etter en rask transportetappe gjennom Europa, og fem dagers stopp i Istanbul, står jeg nå foran den enorme brua over Bosporosstredet. Stredet som midt i millionbyen skiller Europa fra Asia. Det slår meg hvilken viktig geografisk plassering Tyrkia har, der landet ligger strategisk til mellom Østen og Vesten, og mellom Middelhavet og Svartehavet. Slik har det vært i århundrer; helt siden Silkeveien - karavaneveien mellom Europa og Kina – fra rundt år 100 gikk gjennom landet.

ATATÜRK – DET MODERNE TYRKIAS LANDSFADER Nasjonen Tyrkia er på tross av sin lange og stolte historie en relativt ung nasjon. Tyrkia ble opprettet etter den første verdenskrig, og sammenbruddet av det osmanske riket. De første årene var nasjonen under de alliertes okkupasjon. Mustafa Kemal kjempet for frigjøring, noe som ble oppnådd i 1923. Da ble republikken Tyrkia etablert med Ankara som hovedstad og Kemal som president. I 1934 fikk han tilnavnet Atatürk, som betyr ”Tyrkernes far”. Mellom 1924 og 1935 gjennomførte Atatürk omfattende reformer som aldri tidligere vært gjort i et muslimsk land. Selv om han var troende og praktiserende muslim, ønsket han å se mot vesten. Han opphevet kalifatet og islamsk lovgivning. Det arabiske alfabetet ble erstattet av det latinske, og kalenderen følger den vestlige standarden. I tillegg forbød han ulike muslimske hodeplagg. Atatürk var president helt frem til sin død i 1938, 57 år gammel.

VI ANKOMMER ASIA

Tyrkia har sånn sett alltid befunnet seg midt i strømmen av idéer, teknologi og varer (blant annet silke) mellom Europa og Asia. En annen ting er Tyrkias militærstrategiske betydning. Landet har vært Natomedlem siden 1952, og med sin beliggenhet sør for Russland var det den kalde krigen som banet vei for landet inn i forsvarsalliansen. I prinsippet kunne og kan Tyrkia stenge inne Sovjetunionens Svartehavsflåte, hvis eneste tilgang sørvestover til Middelhavet er gjennom Bosporosstredet. Det er en god følelse å ha kjørt bil hjemmefra og til Asia. Men nesten hele turen ligger fremdeles foran meg. Og det tar sin tid å komme ut av gigantbyen Istanbul. Heldigvis er det ikke norsk veistandard på de førtifem

BYLIV I ISTANBUL: En eldre BMW-eier nyter livet; i bakgrunnen en klassisk gul Istanbul-taxi.

milene til Ankara. Vi snakker om seksfelts motorvei, og det i et terreng som må ha krevet mye av veibyggerne. I motsetning til Istanbul skuffer Ankara. Alt er på stell der, så til de grader at byen bare blir kjedelig. Ingenting spennende. Ingen trange smug. Ingen gågater. Bare brede gater og digre høyhus. Så fatteren og jeg dropper den planlagte overnattingen, og kjører nitti nye mil opp til Svartehavskysten, der vi skal passere grensen over til Georgia. Selve passeringen over grensen tar cirka

MOT EVEREST

MOT EVEREST 28. NOVEMBER - 08. DESEMBER Forelsker meg i Nepal, selv om jeg også opplever ekstrem fattigdom der. Lander i Himalaya, på verdens farligste flyplass, for å se Mount Everest. Opplever sprø ting ved grensen til India.

Natten har ennå ikke blitt morgen i Siem Reap. Min venn Roger og jeg er på vei ut i jungelen i det nordvestlige Kambodsja. I dag står ruinbyen Angkors templer på agendaen. Vi venter ved Ta Prohm-tempelet. Beskuer de enorme trerøttene som penetrerer ruinene. Ingenting er som å sitte i jungelen og vente på solen. Bekmørkt. Friskt i lufta. Og Roger hadde helt rett. Angkor-templene i soloppgang er et fantastisk syn. Morgenstund vil også si at man er tilnærmet alene. En fordel, når målet er å fotografere ruinene uten at de er invadert av turister. Det mest berømte tempelet – Angkor Wat – besøkes årlig av over to millioner! Det har ikke alltid vært slik. I 2004 var det kun 561 000 stykker som løste billett. Men besøkstallene blir stadig høyere. Først og fremst på grunn av turister fra Kina og Sør-Korea. I dag er det restaurering uavbrutt. Forholdene legges hele tiden til rette for masseturisme. “Helt Texas” er det nå likevel ikke. Det er for eksempel ikke lov å ta med privatbil eller motorsykkel inn i Angkor. Alt organiseres gjennom lokale operatører. Slikt har jeg sansen for. Det er viktig at lokalbefolkningen tjener penger på turismen. Men så er det en hake ved det hele. Jeg kjenner på en uimotståelig lyst til å ta bilder av bilen min foran selveste Angkor Wat. Jeg ønsker altså å omgå forbudet jeg har slik sans

1 RUINBY I SOLNEDGANG: Nydelig solnedgang over ruinbyen Angkor. 2 GREI POLITIMANN: Denne politimannen kjørte meg tilbake til hotellet, der en glemt inngangsbillett til Angkor befant seg.

ANGKOR WAT - VERDENS STØRSTE RELIGIØSE BYGGVERK I dag ligger den hemmelighetsfulle tempelbyen Angkor midt i Kambodsjas jungel. Mer enn 100 praktfulle templer som forteller oss historien til de engang så mektige Khmerene. Men det har ikke alltid vært slik. For mer enn tusen år siden muliggjorde et avansert kanalsystem et intensivt jordbruk med flere årlige innhøstninger. Dermed kunne byen brødfø opp mot en million mennesker i det som var hovedsete for Khmer-riket. Et rike som dekket ikke bare Kambodsja, men også store deler av dagens Laos, Thailand og Burma. Historikerne diskuterer fortsatt hvorfor riket forsvant, og mest troverdige teori for undergangen er Svartedauden. I sentrum for byen Angkor finner vi kjempe-templet Angkor Wat. Khmerherskerne anså seg for å være guddommelige, og hver av dem bygget et tempel til ære om seg selv etter sin død. Angkor Wat ble bygget av Kong Suryavarman 2 i årene 1113 til 1150. Dette regnes som starten på storhetstiden til Khmer-riket. Femti år senere bygges den ”store kongelige by” Angkor Thom. I 1992 kommer Angkor med på Unescos verdensarv-liste. Svært mange av templene er i dag godt bevart, og også under restaurering.

for. Kall det gjerne dobbeltmoral. Vi studerer kartet. Finner ut at vi skal prøve “kjøkkenveien” inn mot tempelet. Kanskje det ikke er kontroll der? Bingo! Veien er humpete og dårlig, men ingen kontroll. Vi får tatt bilder av bilen foran en av verdens største kunstskatter. Og føler ingen anger. Etter to dager med templer i Angkor, og noen interessante sykkelturer på landsbygda, drar Roger og jeg via støvete grusveier til hovedstaden Phnom Penh. Byen preges av at Kambodsja fant olje og naturgass i havet i 2005. Det forventes at brutto nasjonalprodukt skal femdobles de neste femten årene, og i den relativt flotte hovedstaden bygges det overalt. Så oljen kan bli en velsignelse for Kambodsja, om bare landet får bukt med den svært utbredte korrupsjonen. Kambodsja er åpenbart et fattig land i dag. Nesten 60 prosent livnærer seg av jordbruk. Men direkte sult og nød ser vi ingenting til. Og folk er blide og hyggelige, og hilser og

1 VAKKERT: Et klassisk bygg i parken rundt det kongelige palasset i Phnom Penh. 2 GRØNNSAKMARKED: Fra et grønnsakmarked i Phnom Penh. 3 SKREKK-MUSEUM: Bilde av en ung gutt i Folkemordsmuseet Tuol Sleng. Gutten er en av 2-3 millioner som mistet livet under Pol Pots skrekkregime.

118

KAMBODSJA

POL POT ”TIDENES STØRSTE MASSEMORDER” På tre år og åtte måneder, fra 17. april 1975, drepte den revolusjonære kommunistlederen Pol Pot og hans menn 2-3 millioner (man vet ikke eksakt antall) av sine egne landsmenn. Vi må tilbake til 1969 for å prøve å forstå Pol Pot sin idé. Fra det året og frem til 1973 bombet Sør-Vietnam og USA landsbygda i Kambodsja i et forsøk på å stoppe Røde Khmer (Pol Pot sitt politiske parti/ bevegelse), og innføringen av kommunisme. Ett av resultatene ble at 75 % av alle husdyr døde, og uten husdyr ble det vanskelig å drive jordbruk. Landet var sultefôret. Pol Pot ønsket å gjenopprette jordbruket – i seg selv en god tanke. Problemet var at han gikk så alt for langt med sin kollektivisering av jordbruket, og idé om at alle skulle passe inn i et tradisjonelt jordbrukssamfunn. Alle potensielle fiender måtte ”ryddes av veien”. Spesielt byfolk, buddhistiske munker, utdannede intellektuelle og kapitaleiere var utsatt. Funksjonshemmede var også folk man ikke trengte. I 1978/79 invaderte Vietnam landet, og sammen med avhoppere fra Røde Khmer tok de kontrollen. Pol Pot og hans tilhengere flyktet deretter inn i jungelen i den nordvestlige delen av Kambodsja, hvor de drev geriljakrig mot de vietnamesiske okkupasjonsstyrkene og de kambodsjanske regjeringsstyrkene. Det som deretter skjedde er ikke helt lett å forstå. Mange land, blant annet USA og Kina, fordømte invasjonen og godkjente den ikke i FN. Dette gjorde at Røde Khmer beholdt sin plass i FN og fikk også betydelig økonomisk støtte for å fortsette geriljakrig. Kina, som var regimets nærmeste allierte, invaderte også Vietnam som reaksjon på invasjonen av Kambodsja. Røde Khmer ledet formelt landet i ytterligere 20 år, helt til Pol Pot ble satt i husarrest i 1997, etter en intern maktkamp i det som var igjen av Røde Khmer. Han døde ett år senere, og hver eneste dag frem til sin død hørte han – kommunisten – på radiostasjon “Voice of America”.

119

VIETNAM OG LAOS

VIETNAM OG LAOS 01. FEBRUAR - 22. FEBRUAR Jeg tester nervene i Ho Chi Minhs kaotiske trafikk, leier båt på Mekong-deltaet, bestikker en sint politimann, besøker det underjordiske og et øy-paradis, og presterer årets feilparkering.

121

TEMPLENE I BURMA

TEMPLENE I BURMA 23. FEBRUAR - 02. MARS Jeg ryker på en psykisk smell i Thailand, finner summetonen igjen i Myanmar, og tar sjøveien til et overjordisk tempelparadis som tar pusten fra meg.

143

DOWN UNDER

AUSTRALIA – ET LAND MED EN NY OG EN VELDIG GAMMEL HISTORIE 26. januar er Australias nasjonaldag. Da feirer de den ”Europeiske Australias” fødsel i 1788. Riktignok hadde kaptein Cook ankommet 18 år tidligere og tatt Australias østkyst til britisk område. Han kalte område New South Wales – først i 1824 bestemte den britiske koloniadministrasjonen at navnet skulle være Australia. På hjemmebane på sytten- og attenhundretallet mente britene de hadde store problemer med kriminelle, opposisjonelle og dagdrivere. Koloniene var et fint sted å sende slike. Spesielt New South Wales, der de møtte lite motstand i urbefolkningen – aboriginene – som levde på steinaldernivå og ikke kunne gi britene særlig motstand. Tilbake til året 1788; da kom tusen britiske offiserer og 11 skip med straffanger til Sydney, for å bivåne at hele landet ble erklært britisk koloni. Nasjonaldagen er også omstridt. For urinnbyggerne er dette okkupasjonsdagen. De hadde levd her i mer enn 65 000 år, og med det fått tid til å tilpasse seg livet på den øde utposten. Og britene tok seg skikkelig til rette i deres nabolag når de begynte å sende kriminelle og sosiale ofre til kontinentet – en praksis de holdt på med helt til 1868. Og verre skulle det bli når Australia ble selvstendige i 1901; da vedtok parlamentet at Australia var og skulle forbli et ”hvitt samfunn”. Urinnbyggerne talte man rett og slett ikke med lengre. Gjennom 1800-tallet hadde man forsøkt å utrydde dem. Den strategien hadde man bare delvis lykkes med, og på 1900-tallet forsøkte man isteden å utrydde deres kultur. De ble sent i ”oppdragelsesleire”, hvor de ble straffet for å snakke eget språk og praktisere egen kultur, og barna ble tatt fra dem under den begrunnelse at de ikke var skikket til å oppdra barn. Faktisk fikk de ikke statsborgerskap før i 1967, og det skulle gå helt til 1992 før det ble slått fast at landet faktisk var aboriginenes eiendom før europeerne kom. I dag bor 80 % av alle australiere i storbyer, og det kan man se når man kjører rundt i landet. Det er en del landsbyer i delstatene South Australia, Victoria og New South Wales - og i landsbyer og mindre byer bor ca. 15 % av Australias befolkning på 23 millioner innbyggere. De siste 5 % av befolkningen har god plass, for de deler 80 % av landet mellom seg. Og det er et land som er nesten dobbelt så stort som EU. Tilbake til urinnbyggerne. I dag er det kun 450 000 igjen av dem, noe som betyr at de utgjør under 2 % av landets befolkning. Den første perioden etter europeernes inntog bød på mindre problemer. For europeerne bosatte seg i byene, og hadde store problemer med å dyrke noe som helst i det økologiske terrenget som var svært annerledes enn det de hadde hjemme. Men i 1851 fant man gull, og langt flere ankom kontinentet, og denne gangen dukket de hvite opp også på landsbygda. Australia er et land med en ny og en meget gammel historie, som ikke har klart å leve sammen. Noe man innser i våre dager. Og det første dagens statsminister Tony Abbott gjorde etter innsettelsen i 2013 var å be aboriginene om unnskyldning for de lidelser de har blitt påført opp gjennom årene.

205

SØR-AMERIKA BEGYNNER

VERDENS TRE STØRSTE FOSSEFALL – HVEM ER STØRST?

NIAGARA FALLS - på grensen mellom USA og Canada VICTORIA FALLS - på grensen mellom Zambia og Zimbabwe IGUAZÚ FALLS - på grensen mellom Brasil og Argentina HVEM ER STØRST? Svaret er tredelt. Hvis svaret skal være i høyde er Victoria-fallene desidert størst av de tre. I bredde er Iguazú-fallene like overlegent størst, men denne fossen er ikke sammenhengende. Største ”gardin”– sammenhengende areal av bredde og høyde – er størst i Victoriafallene. Ønsker man svaret i vannføring (m3 pr. sekund) renner det mest vann i løpet av året gjennom Niagara-fallene. De to andre ligger i områder med regntid, og har dermed store variasjoner i vannmengde. Høyeste vannmåling har det derimot vært i Iguazú-fallene, tett etterfulgt av Victoria-fallene. FAKTA: Fossefall: Høyeste fall: Bredde: Gj.snittlig årlig vannføring: Høyeste måling:

Iguazú 82 meter 2700 meter 1746 m3/s 12 800 m3/s

Victoria 108 meter 1700 meter 1088 m3/s 12 600 m3/s

Niagara 51 meter 1203 meter 2407 m3/ 8269 m3/s

Det blir sagt at hvis man skulle tegne det perfekte vannfallet, måtte det bli som Iguazúfallene. De fleste eksperter later til å kåre Iguazú Falls som vinner av denne ”konkurransen” i sin kraft av de største vannmengdene, og ikke minst det mest spektakulære synet. Når man står inne i ”Djevelens hals” – “Garganta del Diablo” – er man omgitt av fossen 260 grader rundt seg. På den argentinske siden kan man på toppen fra en utkikkspost se ned mot vannveggen som detter rett ned i Santa Maria-katarakten. Fossen blir avbrutt halvveis nede på et platå hvor man fra to gangbroer på brasiliansk side kommer helt innpå fossen. Vannet fortsetter deretter nedover som en ny vegg. Hele tiden er dette platået omgitt av regnbuer. På begge sider av fossene er det grønn regnskog. En utrolig opplevelse som er verdt et besøk i løpet av livet.

215

SØR-AMERIKA GJENNOM AMAZONAS

GJENNOM AMAZONAS

GJENNOM AMAZONAS 06. JULI - 25. JULI Jeg får motorhavari etter et skjebnesvangert veivalg gjennom Amazonas-jungelen, reddes av en 4WD-ekspedisjon, får på ny motorhavari og pruter ned en skyhøy verkstedregning via Google Translator.

255

SØR-AMERIKA FIDELS CUBA

FIDELS CUBA

FIDELS CUBA 01. AUGUST - 12. AUGUST På Cuba ser jeg sosialisme under press, drikker øl og danser salsa med lokale, debuterer med et “all inclusive”-opphold, går meg vill på en strand og forlater landet dagen før USA åpner sin ambassade.

295

FIDELS CUBA

hjerne og et barns trass.”. Men Fidel har hatt sine svette perioder før han ble syk og bror Raul måtte overta. I 1962 risikerte ham å påføre verden en atomkrig ved å tillate Sovjet og Krustsjov å plassere kjernefysiske raketter på Cuba, bare noen Jan Zelezny-spydkast fra den amerikanske sørkysten. I 1967 ble han “djupt såra og vonbroten” da noen bolivianere, ved hjelp av CIA, drepte bestekompisen hans, Che. Men det var først på 90-tallet Fidel møtte de virkelig store problemene. Med østblokkens kollaps forsvant 2/3-deler av eksportinntektene over natta. Da var det krise på Cuba! Men nå har altså bror Raul røkt fredspipe, eller kanskje en sigar, med Barak. Mer enn femti års istid er over, opptiningen av et kjølig forhold er i gang, og muligens investerer amerikanerne en dollar eller to, også. Cuba fortjener det. Det er opp til Raul

304

og resten av regjeringen hvor kursen settes fremover. Men det er åpenbart positive ting på gang. Så skynd deg til Cuba mens hjertet fortsatt slår i gamle Fidel. Cuba blir aldri det samme igjen når Cubas legendariske revolusjonære går ut av tiden. Men kanskje er han ikke overrasket i dag, når Barak Obama er president i USA og argentinske Jorge Mario Bergoglio er bedre kjent som pave Frans? Det påstås nemlig at Fidel i 1973, på spørsmål om når han trodde USA ville oppheve blokaden, svarte følgende: “Når yankeene får svart president og paven er latinamerikaner.”

REVOLUSJONSHELTENS HUS: I dag er huset til Che Guevara selvsagt omgjort til museum.

FIDELS CUBA

CHE GUEVARA Ernesto «Che» Guevara, født i Argentina i 1928, utdannet lege. Guevara gjennomførte i sin ungdom to reiser på motorsykkel gjennom Latin-Amerika, og ble i løpet av disse turene politisk radikalisert som følge av møtet med en fattigdom og undertrykkelse de på den tiden ikke hadde i Argentina. I Guatemala ble han vitne til det USA-støttede kuppet mot den demokratisk valgte presidenten Jacobo Arbenz, og deltok en kort periode i motstandskampen. Han dro deretter videre til Mexico hvor han ble kjent med Fidel Castro, som levde der i eksil. Like etter sluttet Che Guevara seg til Castros “26. juli-bevegelse” som tok sikte på å styrte den cubanske diktatoren Fulgencio Batista. Den 25. november 1956 la båten Granma ut fra Tuxpan i Mexico, med Che Guevara som eneste ikke-cubaner om bord. Guevara var i utgangspunktet med som lege, men ble etter hvert en av de mest populære lederne for geriljaen, som seiret 1. januar 1959. Etter revolusjonen på Cuba ble han utnevnt av Castro til kommandant; den eneste ved siden av Castro selv til å ha denne stillingen. Han ble senere utnevnt til industriminister og sjef for Nasjonalbanken. Guevara regnes av mange som arkitekten bak både den cubanske sosialismen og regjeringens nære forhold til Sovjetunionen, og det var Guevara som ba om at sovjetiske atomvåpen skulle stasjoneres på Cuba, noe som førte til Cuba-krisen i 1962. Han var også ansvarlig for gjennomføringen av landreformer på Cuba, og for at analfabetismen ble redusert fra 24% til 3,9%. I perioden 1961–65 ble han ansett som Cubas fremste diplomat, og han foretok en rekke reiser til Asia, Afrika, land i Latin-Amerika, Sovjetunionen, USA og Kina. I desember 1964 dro han til New York som leder av en cubansk delegasjon, for å tale i FNs generalforsamling. Che betraktet revolusjonen på Cuba som begynnelsen på en revolusjonær frigjøringsprosess i hele Latin-Amerika og den tredje verden for øvrig. I løpet av et langt møte den 14. og 15. mars 1965 ble Guevara og Castro enige om at Guevara personlig skulle lede Cubas første militære aksjon i Afrika. Samme år dro han til Kongo for å fortsette den revolusjonære kampen, uten å lykkes. Guevaras hovedmål var en internasjonal sosialistisk bevegelse på tvers av landegrenser, en kamp han etterhvert ble temmelig alene om. I et avskjedsbrev til det cubanske folk hadde han takket nei til alle bånd til Cuba, og valgte å forplikte seg til revolusjonære aktiviteter i andre deler av verden. Derfor følte Guevara at han ikke kunne vende tilbake til Cuba med æren i behold. Og derfor tilbrakte han de seks neste månedene i skjul i Dar-es-Salaam, Praha og DDR. I 1964 og -65 kom han med flere sterke utfall mot Sovjetunionen som han mente manglet den internasjonale solidariteten som han selv stod for. Dette vakte oppsikt både på Cuba og i utlandet, siden Sovjetunionen var Cubas viktigste økonomiske støttespiller. Den 14. mars 1965 returnerte han til Cuba, og ble mottatt på flyplassen av Fidel og Raul Castro, som begge hadde en alvorlig mine. To uker etter forsvant han ut av det offentlige rampelyset. I stedet koordinerte han en hemmelig militær ekspedisjon til Bolivia. Hans geriljahær i Bolivia feilet, og 9. oktober 1967 ble han drept i landsbyen Higuera av bolivianske soldater som hadde mottatt trening av CIA. Etter sin død fremstod Guevara som symbolet på revolusjon i Latin-Amerika, og som et ideal for venstreradikale i store deler av verden. I Europa ble han et revolusjonært ikon, særlig i forbindelse med studentopptøyene i Paris 1968.

305

PAN AMERICAN HIGHWAY

PAN AMERICAN HIGHWAY Pan American Highway, strekker seg fra Prudhoe Bay, helt nord i Alaska, og til Ushuaía i Argentina. Et veisystem på hele 200 000 km hovedveier som binder sammen landene/statene på det Nord-, Mellom- og Søramerikanske kontinentet. Vi kjørte ”Pan-am” fra Lima i Peru og sydover til Chile og gjennom det meste av Mellom-Amerika på vår vei mot USA. Utbyggingen ble vedtatt 1923 og har tatt lang tid. Det gjenstår fortsatt et stykke på ca 90 kilometer med jungel mellom Panama og Colombia. Området betegnes som Darien Gap. Dette var grunnen til at bilen vår måtte sendes med båt fra Cartagena i Colombia til Colon i Panama. Det foreligger planer for å fullføre ”Pan-am” gjennom området, men den foreslåtte ruten er kontroversiell da den går gjennom Darien nasjonalpark i Panama og Los Katíos nasjonalpark i Colombia. Veisystemet har stor betydning for økonomisk og sosial utvikling, særlig i Latin-Amerika. Det satses derfor på videre utbygging av hovedruter mellom en rekke av disse landene.

316

Company, som har hatt store økonomiske interesser og stor makt i landet. Politisk ustabilitet, militærjuntaer, dødsskvadroner, borgerkrig og gjentatte overgrep på befolkningen førte etter hvert til at Guatemala ble regnet som en pariastat av det internasjonale samfunnet. En kuriositet for oss er det at Kjell Eugenio Laugerud Garcia, med far fra Hokksund, var president i tidsrommet 1974-78. Det er ikke noe vi snakker om under vårt besøk, for Laugerud hadde nok av svin på skogen, enn si blod på hendene. Heldigvis har tingene roet seg. Så sent som i 2011 gjennomførte landet demokratiske valg, og med større politisk stabilitet kommer også økonomisk vekst. Og for oss utenforstående virker landet mer utviklet enn 3-4 av landene som ble besøkt i Sør-Amerika. Spesielt Guatemala City, med sine drøye fire millioner innbyggere, virker som en fin by. Den er Mellom-Amerikas nest største by, med et forbausende antall grøntarealer, og ellers alt det en moderne storby skal ha av restauranter, kafeer, museum, gallerier, teatre og sportsstadioner.

RALLY MEXICO Grensen til Mexico når vi 18.10 på ettermiddagen lørdag den 22. august. Det viser seg at tollen stengte en drøy time tidligere. Og åpner først 9.00 dagen derpå. Frustrerende! Kan det være en annen mulighet? Etter litt frem og tilbake kommer jeg i snakk med en hyggelig fyr fra Federal Police som patruljerer utenfor et sted vi kjøler oss ned med en øl. Joda, vi kan ordne et dokument for midlertidig kjøretillatelse i Mexico på et kontor en 7-8 mil unna.

Vi hopper inn i bilen og løsner håndbrekket. Vel fremme får vi kontrabeskjed. Slikt ordnes der vi kom fra. Ved grensen! Så det ble i alt femten mil til ingen nytte. Noen ganger er det jo bare for godt til å være sant. Vi tar inn på et lokalt herberge, etter å ha prutet prisen ned fra 200 til 100 kroner. Rommet viser seg å være en sovesal, men den har da kjøling – i form av manglende vinduer. Men man kan ikke være kresne når man skal ta bakveien inn i Mexico. Og heldigvis er vi også de eneste gjestene på herberget. Sengetøyet er dessuten rent, og dusjen har 3-4, nei faktisk fem stråler lunkent vann. 9.30 neste dag starter vårt Mexico-eventyr. Mexico er enda mer moderne enn landene

TORG: Plaza de san Fernando i Guanajuato.

lenger sør. Veiene er bedre, og det er mye flott å se på. Sør i Mexico er det grønt og frodig, mens det er tørt i nord. Mexico City er en enorm by med hele 21 millioner innbyggere. For oss ville det ta for mye tid å besøke den. Så vi velger oss heller Guanajuato, 38 mil nord for hovedstaden. Denne byen er omgitt av noen helt enorme sølvgruver. På det meste sto faktisk Guanajuato for hele to tredjedeler av all sølvutvinning i verden. Gjennom 250 år har byen levert utrolige 30 prosent av alt sølv som er utvunnet på kloden.

317

EUROPA SØR-AMERIKA ROUTE 66

ROUTE 66

ROUTE 66 26. AUGUST - 07. SEPTEMBER I USA er saken biff og tips, samt gambling og striptease i Las Vegas, og mindre dyrekjøpte opplevelser langs Route 66. Vi sovner på baseballkamp, og får blåst ørene rene på dragracing.

323