1
2
Fjernsynet i Norge 50 år
FJERNSYNET I NORGE 50 Ã…R
4
Fjernsynet i Norge 50 ĂĽr
tekst jan i. thorsen bilderedaksjon enzo finger design as grafisk design enzo finger design as layout/illustrasjon enzo finger design as grafisk produksjon bolaffi s.p.a.,torino, italia manuell produksjon posten norge as – frimerketjenesten utgiver posten norge as – frimerketjenesten, 2010 isbn 978-82-92962-01-5
5
Forord
20. august 1960 ble norsk fjernsyn offisielt åpnet av kong Olav V. I løpet av femti år har fjernsynet gjennomgått en rivende utvikling, fra starten med én kanal i sort/hvitt til dagens nesten ubegrensede tilbud via både satelitt og kabel. Gjennom disse årene har vi blitt kjent med deler av verden vi knapt hadde hørt om, og med mennesker vi antakelig aldri ville ha truffet. Verden har kommet nærmere, faktisk helt inn i de tusen hjem. Et nytt uttrykk har også dukket opp, nemlig TV-kjendis. Veien til berømmelse har for mange gått via fjernsynsskjermen. Noen blir glemt i løpet av kort tid, mens noen huskes godt, faktisk så godt at de blir stående som bautaer i norsk fjernsynshistorie. De fire frimerkene som Posten gav ut 20. august viser personer som nok vekker minner for de fleste av oss. Etter hvert har utvalget av andre norske fjernsynskanaler også blitt større. Likevel har NRK en særstilling i norsk fjernsynshistorie. De har vært der i alle femti årene med norsk fjernsyn, og er fortsatt den fjernsynskanalen med størst seeroppslutning i Norge. Det er derfor naturlig at både frimerkene og dette albumet har hovedvekt på NRK. God fornøyelse!
Oslo, august 2010 Posten Norge – Frimerketjenesten
Halvor Fasting Direktør
6
Fjernsynet i Norge 50 år
Fjernsynet i Norge 50 år
LØRDAG 20. AUGUST 1960, KLOKKEN 20.45 Dagens fjernsynstilbud tas som en selvfølge av det norske folk, som kan velge mellom hundrevis av kanaler. Samtidig har internett kommet for fullt. Å se fjernsyn via nettet gir enda flere muligheter. Men det er ikke lenge siden virkeligheten var en helt annen.
20 000 lykkelige eiere av de første sorthvitt fjernsynsapparatene i landet sitter sammen med familie, venner og naboer og venter spent på at den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge skal finne sted. I studio A i det provisoriske fjernsynshuset på Marienlyst i Oslo venter kong Olav, statsminister Einar Gerhardsen, kringkastingssjef Kaare Fostervoll, telegrafdirektør Sverre Rynning-Tønnesen og fylkesmann Nils Hjelmtveit smånervøst på at inspisient Harald Heide Steen skal løfte armen og rope ”cue”. Så får Heide Steen klarsignalet fra producer – det magiske øyeblikket er kommet, og
Fjernsynet er endelig kommet til Norge. Foto: Scanpix.
et av kameraene blir rettet mot Fostervoll, som sier: ”Vel møtt ved fjernsyns- og lydradiomottakarane utover landet”. Slik åpner kringkastingssjefen sin tale. Sendingen går parallelt i fjernsyn og radio. Hovedtalen blir holdt av statsminister Einar Gerhardsen – før kong Olav til slutt i sendingen foretar den offisielle åpningen. Hans ord blir etterfulgt av nasjonalsangen ”Ja vi elsker” – illustrert med bilder av norsk natur. Norge har endelig fått fjernsyn, som et av de siste land i Europa. Fra nå av er det alvor.
Kringkastingssjef Kaare Fostervoll. Foto: Scanpix.
Fjernsynet i Norge 50 år
7
8
Fjernsynet i Norge 50 år
Fjernsynet i Norge 50 år
FORSPILLET Det var en lettet og stolt kringkastingssjef som kunne konstatere at åpningsprogrammet gikk som planlagt. Ti års forberedelser og seks år med prøvesendinger var historie. Men det er mange som mener at Norge kunne hatt fjernsyn tidligere hadde det ikke vært for den samme Fostervolls negative innstilling da de første forslagene om å skaffe Norge fjernsyn for alvor ble lansert i slutten av 1940-årene. ”NRK bør ikke oppmuntre planene for fjernsyn, men konsentrere seg om utbygging av sendernettet”, uttalte han på et styremøte i NRK i mars 1949.
Osland, redaktør fra Haugesund, rettet i februar 1950 spørsmål til kirkeministeren om NRK snart ville gå i gang med fjernsynsforsøk. 30. januar 1953 vedtok Stortinget prøvedrift, mot 23 stemmer. Dermed var startskuddet gått for et løp som skulle vise seg å ha målgang først sju år senere. Prøvedrift Men underveis i løpet var det flere lys i tunnelen.
Det første lysglimtet kom tirsdag 12. januar 1954. Det var dagen de første Utpå vårparten 1950 la han likevel fram fjernsynsbildene skulle sendes. I et utet forslag for styret om å opprette et stillingsvindu på Egertorget i Oslo var det fjernsynsutvalg med følgende mandat: plassert en kasse oppå en forhøyning. ”drøfte og utrede spørsmålet om hvilke Utenfor vinduet hadde det samlet seg muligheter det er for fjernsyn i Norge og mennesker tett i tett utover plassen. hvordan en fjernsynssending i tilfelle Alle ville se. Og da det aller første levende forsøksvis kan realiseres”. bildet på norsk fjernsyn – en klokke – dukket opp på skjermen, klokken 14.13, ja, Forslaget ble vedtatt, og utvalget ble da gikk det et langt og høyt gisp gjennom nedsatt på forsommeren 1950. folkemengden. Deretter fulgte et prøvebilde, kringkastingssjefen talte, sivilingeI mellomtiden hadde fjernsynstilhengerne niør Chr. K. Rytter forklarte, og teatersjef fått uventet hjelp fra politikerne. For Jens Gundersen fra Folketeateret sang en plutselig begynte også de å vise interesse vise. Etter en halv time var den aller første for fjernsynet. Venstre-mannen Einar prøvesendingen i norsk fjernsyn over.
I november året etter var det radiomesse i Oslo. Hver dag under messen ble det sendt en times fjernsynsprogram, med blant annet barnetime og visesang. Mest begeistring vakte fjernsynsoverføringen fra radioens underholdningsprogram ”Show i Store studio”, som ble ledet av den populære duoen Rolf Kirkvaag og Leif Rustad. Forberedelsene rullet videre, og i februar 1956 var det klart for fjernsynets første utendørstest – verdensmesterskapet på skøyter på Bislet. En uke senere var kameraene på plass i Holmenkollbakken.
På jobb i felten. Foto: Scanpix.
"Vi går ombord" med Erik Bye. Foto: Scanpix.
Neste store testrunde foregikk i mars 1956. 18 programmedarbeidere i NRK hadde gjennomgått et orienteringskurs, og det var disse som nå skulle står for sendingene, som en slags eksamen. Sendingene gikk over én uke med en times sending hver kveld. En av kveldene fikk seerne for første gang stifte betjentskap med den 32 år gamle Ingrid Espelid, som senere skulle bli et populært innslag i mange år framover. I sin debut på fjernsynet tilberedte hun silderetter. Motstand I enkelte miljøer var det stor motstand Værmeldingen ved Kristian Trægde. Foto: NRK.
9
10
Fjernsynet i Norge 50 år
mot det nye mediet, som av flere ble betraktet som både unødvendig, overflødig og kanskje også skadelig. Noen mente at fjernsynet ville skade barns utvikling, stjele folks tid, gjøre dem passive og redusere selskapelig samvær og samtaler i hjemmet. Andre igjen mente at kostnadene med å bygge ut televisjonen ville bli et gigantisk pengesluk som ville gå ut over andre samfunnsoppgaver. Flere politikere var skeptiske. Dommedag for dampradioen, fastslo ekspertene. Organisasjoner og foreninger var redd for at fjernsynet ville trekke folk bort fra møtene. Det fikk Landsorganisasjonen i februar 1960 å henstille til NRK om å la én dag i uken være TV-fri. Kinobransjen var redd for at fjernsynet ville stjele publikum og forsøkte blant annet å påvirke NRK til å legge de daglige fjernsynssendingene til tidspunkt som ikke skadet de innarbeidede kinovaner. Stortinget sa Ja I 1956 var fjernsynsutvalget klar med sin innstilling. Innstillingen til Stortinget inneholdt forslag til plan for landsomfattende utbygging i løpet av 12 år.
Etter en fire timer lang debatt 25. juni 1957 vedtok Stortinget, mot 24 stemmer, å innføre fast fjernsyn i Norge! I løpet av de tre neste årene foregikk et hektisk arbeid med blant annet prøvesendinger i provisoriske lokaler i Oslo. Medarbeidere skulle ansettes og læres opp og forskjellige programtyper testes. Knapphet i bemanning og utstyr skapte rom for improvisasjoner uten ende.
Roma. Lekene ble et gjennombrudd for fjernsynsoverføringer og ble vist på mer enn 100 TV-kanaler i 18 europeiske land, deriblant Norge. I tillegg var det sendinger i USA, Canada og Japan.
For NRK var det trioen Oddvar Foss, Jarle Høysæter og Anders Buraas som ble de første som skulle kommentere sendingene fra et OL for sultne norske fjernsynsseere. De fikk se verdens beste idrettsutøvere konkurrere om olympiske medaljer, ikke Men prøvesendinger ble det. I begynnelsen minst lekenes dronning, den 20 år gamle av mars 1958 ble det sendt ni kamper fra elegante, fargede amerikanske sprinteren VM i ishockey på Jordal Amfi. 2. desember Wilma Rudolph, som løp inn til tre gull. samme år var Dagsrevyen på lufta for Norge stilte med 43 deltakere, og med første gang. 17. mai 1959 ble barnetoget gull i seiling ble Peder Lunde jr. den eneste i Oslo for første gang overført, og 25. norske medaljevinner under lekene. august samme år ble den første partilederdebatten sendt på norsk fjernsyn. På fortauene utenfor butikkvinduene til forhandlere hvor folk kunne følge sendinSamtidig kom også regulariteten i prøve- gene fra Roma, ble det ofte trangt om sendingene. I første omgang med en times plassen. sending to kvelder hver uke, som høsten 1959 ble økt til tre og så til fire – helt fram I klubbhuset på Haugesund stadion hadde til den offisielle åpningen 20. august 1960. en av byens forhandlere plassert et fjernsynsapparat, sammen med et lite Pangstart for NRK og for TV-bransjen skilt som fortalte hvilken forhandler som Timingen kunne ikke ha vært bedre. For hadde lånt ut apparatet. Hver eneste dag bare fem dager senere, 25. august 1960, så lenge lekene varte var lokalet stappstartet de olympiske sommerlekene i fullt av folk. Forhandleren uttalte etterpå
at dette var det enkleste og beste markedsføringstiltaket han noen gang hadde gjort. På militærleiren Heistadmoen ved Kongsberg var det plassert et fjernsynsapparat i tilknytning til kantina. – Hver ettermiddag og kveld ble dette tilholdsstedet for svært mange av rekruttene, og begeistringen over å kunne følge sendingene fra Roma var stor. Jeg tror mange ble bitt av fjernsynsbasillen der og da, minnes Vidar Schartau fra Nesbyen – en av rekruttene, som 50 år senere er bosatt i Kristinehamn i Sverige, med flatskjerm og ”alle” kanaler. Etter den offisielle åpningen av fjernsynet, og speseielt under OL i Roma, eksploderte salget av fjernsynsapparater. Produsentene jobbet på spreng for å holde tritt med etterspørselen, og enkelte forhandlere måtte sette kunder på venteliste. I løpet av høsten ble antall fjernsynslisenser mer enn doblet og nærmet seg 50 000 ved årets slutt.
Fjernsynet i Norge 50 år
11
12
Fjernsynet i Norge 50 ĂĽr
Fra
a o p pt
Slag k til "
er p
n". F arade
oto: S
canp
ix .
Va l g
"Kvit t e
ller do
bbelt
". Foto
: Scan
pix .
deb
at t
i fje
r ns y
n. F
oto
: Sc
anp
ix .
Utviklingen
Utviklingen
De første årene med fjernsyn i Norge ble en tid uten sidestykke for alle som på en eller annen måte var involvert i sendingene i NRK. Det som startet som et medium av begrenset omfang, hadde ti år senere utviklet seg til å bli landets dominerende massemedium.
Med enkle midler og med prøving og feiling på dagsordenen, loset pionerene i NRK, senere sammen med kolleger i konkurrerende kanaler, fjernsynsmediet gjennom en nesten ufattelig utvikling. I dag er mediet en av de viktigste informasjons- og underholdningskanalene det norske folk har. Internasjonalt samarbeid Et europeisk samarbeid med programutveksling har siden 1954 vært organisert av den Europeiske Kringkastingsunionen (EBU) under betegnelsen Eurovisjon. Norge fikk tilknytning til det europeiske fjernsynsprogramnettet i 1959, og samtidig oppstod programbyttekanalen Nordvisjonen, det spesielle nordiske fjernsynssamarbeidet. Dermed kunne norske seere ta del i større europeiske begivenheter, som blant annet nyttårskonserten fra Wien, nyttårshopprennet fra Garmisch-Partenkirchen og Eurovision Song Contest – Melodi Grand Prix.
Gamlehjemmet i Sør-Odal innvier sitt første TV-apparat. Foto: Scanpix.
1969: Melodi Grand Prix blir vunnet av Kirsti Sparboe. Foto: Scanpix.
Nyttårskonserten fra Wien i 1999. Foto: NTB Pluss arkiv.
13
14
Fjernsynet i Norge 50 år
Fra sort-hvitt til farge Da NRK i april 1969 kunne ta i bruk et flunkende nytt og moderne fjernsynshus, var det som et generasjonsskifte for norsk fjernsyn. Huset var spekket av avansert teknikk, og for første gang fikk fjernsynsproduksjonen en helt profesjonell plattform. Dermed var forholdene lagt til rette for at NRK kunne møte de nye seergruppene som kom til etter hvert som fjernsynet ble et riksdekkende medium. Parallelt med utviklingen av sort/hvittfjernsyn, foregikk det eksperimenter med fargefjernsyn. Den første sendingen i farger her i landet kom i 1972. I 1975 startet NRK regulære fargesendinger.
1972, gik r midnat t 1. januar Et halvt minutt ove NR K. ta i farger. Foto: luf på d lun sen og Rolv We
k Julie Ege
Utviklingen
Fra analog til digital tidsalder Fra den offisielle starten i 1960 og fram til nylig, har fjernsynssendingene hovedsakelig gått med tradisjonell, såkalt analog teknikk. I 2007 ble det digitale bakkenettet introdusert i Norge, og i dag er dette nettet i drift over hele landet, med alle de mulighetene som denne teknologien gir seerne. Samtidig er det analoge bakkenettet nedlagt. Det nye digitale bakkenettet supplerer de digitale sendingene som går over satellitt og i kabelnett. I 2010 kan norske fjernsynsseere ta inn omtrent alle verdens kanaler. Samtidig er internett kommet for fullt. Å se fjernsyn via nettet gir enda flere muligheter. Nå er det også mulig å se sendingene i ettertid. I enkelte tilfeller også før de blir sendt i ordinært fjernsyn.
15
16
Fjernsynet i Norge 50 år
NRK-monopolet blir brutt
I Norge hadde det vært statlig kringkastingsmonopol siden 24. juni 1933. Da vedtok Stortinget en ny kringkastingslov, og vi fikk Norsk Rikskringkasting, et statlig organ med enerett til å sende programmer.
TV3 fikk dispensasjon I 1987 nektet Regjeringen å gi TV3 konsesjon til å sende via kabel i Norge på grunn av at den var reklamefinansiert. Janco Kabel-TV valgte likevel å sende kanalens aller første sending på nyttårsaften 1987. Ved Stortingsvalget i 1981 ble det borger- Men så ga daværende kulturminister lig flertall og regjeringsskifte, med Kåre Hallvard Bakke etter, og 11. januar 1988 Willoch som statminister og Lars Roar ga han TV3 dispensasjon. Dermed var det Langslet som kulturminister. 16. desember kapitaltunge svenske Kinnevik-konsernet 1981 ble kringkastingsmonopolet brutt. i gang med reklamefinansierte sendinger Da la kulturministeren fram en liste over fra London. dem som skulle få drive forsøksvirksomhet med nærradio og lokalfjernsyn i Norge. TV3 er i dag en typisk underholdningsDet skapte stor optimisme hos fjernsyns- kanal med aldersgruppen 20-40 år som gründere, en optimisme som etter hvert sin primære målgruppe. mer eller mindre forsvant. TV3 eies i 2010 av Viasat Broadcasting, Så kom Kabelloven av 6. juni 1988. Den som er det største forretningsområdet opphevet kabelfirmaenes plikt til å søke innen den internasjonale underholdningskonsesjon før de videresendte satelitt- kringkastingsgruppen Modern Times båret fjernsyn gjennom sine anlegg. Group MTG AB. Det ble et avgjørende gjennombrudd. Tidlig på 80-tallet ble det en teknisk utfordring å holde på kringkastingsmonopolet. Via satellitt var det nå blitt mulig å ta inn utenlandske fjernsynsstasjoner. Samtidig ble det etter hvert politisk et ønske om å slippe private aktører til.
TVNorge – først på norsk jord etter NRK Påsken 1988 satt de fire vennene Hallvard Flatland, Ola Steinsrud, Ola Grønvold og Erik Rynning sammen på Pers Hotell på Gol. Der og da stiftet de TVNorge. Gründerne lot seg ikke stoppe av alle som ikke trodde på dem, og forholdsvis ubemerket forsøkte de seg med noen famlende sendinger samme sommer. Men 5. desember 1988 var kameratgjengen klar. Da ble TVNorge offiselt lansert, og kanalen ble den første på norsk jord utenom NRK. På samme måte som TV3 var TVNorge fra starten av et rent kommersielt foretak. Et av de mest populære egenproduserte programmene i de første driftsårene var ”Casino”, med Hallvard Flatland som programleder og ”tause Birgitte” som vertinne. Her kunne publikum vinne gedigne premier som hus og biler. Programmet ble så populært at det etter hvert nesten ikke var folk på byen på fredagskveldene. En seermåling fra slutten av januar 1990 viste at ”Casino” ble sett av 750 000 nordmenn!
NRK-monopolet blir brutt
I mai 2009 offentliggjorde TVNorge at de i løpet av året ville legge ned sin nyhetssending, værmeldingen og sporten, og at de fremtidig ville rendyrke sin profil som underholdningskanal. TVNorge har flere ganger skiftet eiere. I 2010 er det det private tyske mediekonsernet ProSiebenSat1 Media AG, med sete i Berlin, som eier TVNorge. TV2 – riksdekkende allmennkringkaster 31. januar 1991 lyste Kulturdepartementet ut konsesjon for en ny riksdekkende fjernsynskanal, i privat regi og finansiert med reklame. Selskapet skulle ha sitt hovedkvarter i Bergen, og på samme måte som NRK tilby riksdekkende fjernsyn via bakkesendere. Da søknadsfristen gikk ut 30. april samme år, var det fire grupper som hadde levert inn søknad. Valget falt til slutt på selskapet TV2 AS, med Schibstedgruppen og det danske bladselskapet Egmont som hovedaksjonærer. 5. september 1992 gikk TV2 på lufta med et gedigent Dan Børge-show. Den profilerte programlederen hadde takket ja til
17
18
Fjernsynet i Norge 50 år
overgang fra NRK til TV2 og ble selskapets Kampen om seerne første programsjef. Da TV2 hadde fått innvilget konsesjon i 1991, hadde allerede TVNorge og TV3 I 1993 var TV2 på lufta med situasjons- vært på lufta noen år. Spørsmålet var derkomedien ”Mot i brøstet”. Den ble straks en for hvor mye disse to selskapene i løpet kjempesuksess med meget høye seertall. av årene hadde klart å spise seg inn i reklamemarkedet. For TV2 var det en klar I 1998 skrev TV2 fjernsynshistorie da målsetting å vinne raskt innpass i dette kanalen åpnet dørene til ”Hotel Cæsar”, markedet. Men da måtte kanalen samtidig som ble den første norske TV-såpe. Tre vinne raskt innpass hos seerne. Dermed år senere ga satsingen på reality-TV med ble kampen om reklamekronene samtidig ”Farmen” seersuksess. en kamp om seerne.
Mens allmennkringkasterkanalene i de fleste land i Europa har mistet svært mange seere til sine komersielle konkurrenter, har NRK fortsatt å være et førstevalg for mange fjernsynsseere her i landet – og dermed klart å svare på utfordringene fra TV2 og kabelkanalene.
Oppfinnsomhet og kløkt Hvordan klarte NRK egentlig dette? Jo, først og fremst ved å kombinere oppfinnsomhet med kløkt. Forberedelsene til å møte konkurransen startet allerede Helt siden starten har nyhets- og aktu- Med sin unge, lette, friske og folkelige stil, i god tid før TV2 åpnet sendingene i alitetsprogram vært bærebjelker hos TV2. tok det ikke lang tid før TV2 begynte å få september 1992. Flere vellykkede eksperiI 2007 lanserte TV2 Norges første nasjo- grepet på seerne. Allerede da det første menter med nye programformater ble nale nyhetskanal, TV2 Nyhetskanalen. hele driftsåret 1993 var over, hadde TV2 gjort. Dessuten ble populære gjengangere større markedsandel enn TV3 og TVNorge beholdt og videreutviklet, ikke minst den Siden 1997 har TV2 satset sterkt på til sammen. Og NRK hadde samtidig mis- viktige bærebjelken ”Dagsrevyen”. Den sportssendinger og er i 2010 landets tet cirka 10 prosent av sin markedsandel. ble modernisert både visuelt og i måten ledende TV-selskap på fotball og håndball. Likevel var reklamemarkedet avventende programlederne presenterte stoffet på. Sammen med Viasat, har TV2 i 2010 de til TV2, som dette første driftsåret fikk Taktisk riktig var det sikkert også at norske TV-rettighetene til fotball-VM i mye mindre reklameinntekter enn kanalen sendetiden for ”Dagsrevyen” ble endret Sør-Afrika. hadde håpet på. Men allerede året etter til klokken 19.00. gikk TV2 i pluss. TV2 eies i 2010 av A-pressen og Egmont.
18 år senere, i 2010, er ”Dagsrevyen” fortsatt landets mest sette nyhetssending. Samtidig har NRK i alle år klart å holde på fjernsynsseerne på de viktige fredagsog lørdagskveldene. Et annet grep som ble gjort, var etableringen av NRK2 i 1996. I 2007 la NRK om sitt fjernsynstilbud og lanserte trekanal-fjernsynet. NRK1 forble den store og brede kanalen, NRK2 ble fordypningskanalen og den nye NRK3 ble barnas og ungdommens kanal. Men også NRKs satsing på å ha et rikholdig tilbud når det gjelder sportssendinger har hjulpet selskapet til å holde på mange seere. I 2008 sendte NRK1 1207 timer sport fra over 30 idrettsgrener, mens NRK2 fulgte opp med 889 timer. På både NRK1 og NRK2 stod sport for 15 prosent av kanalenes totale sendetid. NRK er et av selskapene i Europa som sender flest timer med sport på fjernsyn.
NRK-monopolet blir brutt
19
20
Fjernsynet i Norge 50 år
TV som arena
Fra 20. august 1960 fikk det norske Fra da av kunne folk se statsråder klippe snorer når bruer ble åpnet, de kunne se folk hele verden rett inn i stuene sine via en skjerm, hver eneste dag. nyheter som omfattet hendelser som drapet på president John F. Kennedy, Vietnam-krigen, seksdagerskrigen i MidtØsten, drapet på Martin Luther King og den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia, for å nevne noen. De kunne se cupfinaler i fotball på Ullevaal og norske idrettsutøvere ta olympiske gullmedaljer. De kunne se politiske debatter, fjernsynsteater, konserter, spillefilmer og underholdningsprogram.
Fjernsynet var med andre ord en internasjonal arena. Neppe noen annen oppfinnelse har forandret folks tidsforbruk så hurtig. Fjernsynsprogrammene ble samtaleemne mellom mennesker i lunsjpauser på arbeidsplassene, på gatehjørner, ja, nesten over alt hvor folk møttes. 50 år senere er fjernsynet fortsatt en global arena. Forskjellen er nå at mange kan velge mellom hundrevis av kanaler, og folk er ikke lenger så opptatt av å diskutere gårsdagens fjernsynsprogram verken
i lunsjpausen eller ellers. Likevel vil det fremtidig fortsatt være fellesopplevelser eller fellesprogram som vil oppta oss alle. Det er store, samlende nyhetshendelser de siste årene, som prinsesse Dianas død i 1997, terrorangrepet mot New York og Washington 11. september 2001, og pågripelsen og senere henrettelsen av Saddam Hussein, eksempler på.
TV som arena
21
22
Fjernsynet i Norge 50 år
Store fjernsynsøyeblikk
HER ER NOEN SMAKEBITER Gjennom 50 år har fjernsynet i Norge drevet både folkeopplysning og underholdning og samtidig vært en sterk del av folks hverdag. Program har kommet og gått, noen har skapt glede eller irritasjon, andre har skapt debatt og engasjement. Men de aller fleste har vi for lengst glemt. Likevel vil noen av dem huskes bedre enn andre, enten fordi de omhandlet unike historiske øyeblikk, eller spesielle hendelser nasjonalt eller internasjonalt.
Den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge 20. august 1960 var mange års ventetid endelig over. Fjernsynet i Norge ble offisielt åpnet av kong Olav. I mange norske hjem inntok fjernsynsapparatet en viktig rolle i årene som fulgte. Samtidig var fjernsynet et massemedium med en spesiell evne til å tiltrekke seg både offentlig omtale og ofte sterke seerreaksjoner. Direkte sending fra USA via satellitt ”Et av de største øyeblikkene i fjernsynshistorien”, har NRKs Per Øyvind Heradstveit sagt om det som skjedde 23. juli 1962. Da ble fjernsynet globalt. Sammen med NRKs ingeniør Dagfinn Bernstein og sivilingeniør Erik Tandberg kommenterte han den sensasjonelle direkteoverføringen fra USA til Europa, via verdens første TV-satellitt, den amerikanske Telstar.
Kings Bay-debatten i 1963 21 gruvearbeidere mistet livet under en tragisk gruveeksplosjon i Kings Bay på Svalbard i 1962. Gjennom en granskingsrapport ble det fastlagt at regjeringen bar et betydelig ansvar for ulykken. Det førte til en opphetet mistillitsdebatt i Stortinget i dagene 20.-23. august 1963, som fjernsynet hadde direkte overføring fra til sent på kvelden hver eneste dag. Kings Bay-debatten resulterte i at Einar Gerhardsens regjering falt. Mange mener at fjernsynet hadde sitt store gjennombrudd med denne overføringen. Politikk var blitt fjernsynsunderholdning.
Store fjernsynsøyeblikk
Kronprinsbryllupet 29. august 1968 fikk fjernsynet bekreftet sin posisjon som landets fremste medium. Da satt seere over omtrent hele landet klistret til fjernsynsskjermen for å følge med på bryllupet mellom kronprins Harald og Sonja Haraldsen. Kronprinsbryllupet ble den første kongelige seremonien som ble sendt direkte i norsk fjernsyn. Sendingen ble overført til Eurovisjonsnettet, der 13 selskaper enten sendte direkte eller i opptak.
Månelandingen til romskipet Apollo 11 Natt til 21. juli 1969 var våkenatt i de norske hjem. Da skulle mennesker for første gang sette føttene på et annet himmellegeme. Det var en internasjonal
mediebegivenhet uten sidestykke. Den direktesendte overføringen fra det amerikanske romskipet Apollo 11 og landingen ved hjelp av spesialfartøyet Eagle ble en gedigen opplevelse. NRK sendte et storslagent måneprogram 20 juli som holdt seerne i ånde fra klokken 18.30 til fem på ni neste morgen.
23
24
Fjernsynet i Norge 50 år
Klart for fargefjernsyn 1. januar 1972 ble fargene ”skrudd på” i NRK. Norske fjernsynsseere kunne for første gang se programmene i farger, som et av de aller siste land i Europa. Men heller ikke dette fremskrittet kunne realiseres uten kamp mellom motstandere og tilhengere. I tre år raste en heftig debatt. Mange av de samme argumentene som ble brukt av motstanderne da fjernsynet ble innført i 1960, ble også brukt denne gang. Enkelte hevdet til og med at farger på skjermen kunne være helsefarlig.
EF-valgnatten 25.-26. september 1972 25. september 1972 gikk det norske folk til urnene for å si ja eller nei til norsk EFmedlemskap. Statsminister Trygve Bratteli hadde stilt ultimatum til velgerne: Dersom folket sa nei ville regjeringen Bratteli gå av. En hel nasjon fulgte i spenning med på TV-sendingen fra NRK om opptellingen, en av norsk fjernsyns største thrillere noensinne. Programlederne Geir Helljesen og Lars-Jacob Krogh samlet trådene underveis. Opptellingen ble utrolig spennende og ja- og nei-siden skiftet om å lede. Men da opptellingen var avsluttet, viste den et så knapt nei-flertall som mulig. Og regjeringen Bratteli gikk av.
Store fjernsynsøyeblikk
Norsk kringkasting 50 år Presis klokken 18.00 den 29. april 1925 ble Oslo Kringkasting offisielt åpnet. Norge hadde fått sin første radiostasjon. Åtte år senere ble Oslo Kringkasting omdannet til Norsk Rikskringkasting. Med en storstilt fjernsynssending i 1975 markerte NRK at Norge hadde hatt kringkasting i 50 år. 9. oktober samme år ga Posten i Norge ut to frimerker i anledning jubileet. Frimerkemotivene var vinnerutkast fra en tegnekonkurranse for barn under 16 år som Posten og NRK arrangerte sammen.
Norge-England 2-1 9. september 1981 skjedde det de aller fleste fotballinteresserte trodde var umulig; Norge slo England 2-1 i en VMkvalifiseringskamp i fotball på Ullevaal stadion. Gjestene var skyhøye favoritter, og Englands største søndagsavis News of the World skrev følgende på kommentatorplass før kampen: ”Norske fotballspillere ligger på nivå med det engelske turister og spanske kelnere presterer når de spiller mot hverandre på Mallorca”. NRK sendte direkte på fjernsyn og på radio. Med Arne Scheie som kommentator på fjernsyn og Bjørge Lillelien på radio. Da sendingen i fjernsyn ble avbrutt av Dagsrevyen, var det mange seere som skrudde på radioen. Og mens Dagsrevyen gikk, fikk de oppleve elleville Lillelien kommentere de to norske scoringene som Arne Scheie ikke fikk kommentere på direkten. Da Dagsrevyen var slutt, fortsatte mange å høre på Lillelien, samtidig som de så bildene på fjernsyn. De fikk med seg Lilleliens udødelige avslutning, med et budskap til statsminister Margaret Thatcher, der han feier gjennom britisk historie fra Lord Nelson til Lady Diana.
25
26
Fjernsynet i Norge 50 år
Norge vinner Eurovision Song Contest for første gang 4. mai 1985. Datoen er skrevet med gullskrift i norsk musikkhistorie. Da sørget pop-duoen Bobbysocks, med Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson, for at Norge for aller første gang gikk til topps i Melodi Grand Prix, eller Eurovision Song Contest, som er det offisielle navnet på den europeiske finalen. Rolf Løvland hadde skrevet melodien ”La det swinge”, og da Bobbysocks entret scenen under den internasjonale finalen i Gøteborg, satt store deler av Norges befolkning foran fjernsynsskjermene hjemme og fulgte spent med.
stod folk med viftende flagg. Dagen ble avsluttet med ”La det swinge” fra balkongen på Grand Hotel i Oslo, foran tusenvis av sambadansende mennesker.
Filmfestival og Amandapris-show I august 1985 kom Norges svar på amerikanernes Oscar: Amandaprisutdeling under den norske filmfestivalen i Haugesund. For første gang direktesendte fjernsynet, på beste sendetid en lørdagskveld, et stort show der en rekke Amanda-statuetter ble delt ut til de beste filmene og fjernsynsprogrammene. Det første Amandashowet ble en stor suksess, og norske fjernsynsseere over hele landet fikk se - Det var en fantastisk opplevelse da det store stjerner som Liv Ullmann og Roger Moore dele ut priser. Etter starten i 1985 ble klart at Bobbysocks hadde vunnet. Vi hadde ikke forventet seier, men da land ble showet en årviss fjernsynsopplevelse etter land ga dem 12 poeng, ja, da skjønte på NRK, men fra 2006 er Amanda-showet vi at vi måtte hive oss rundt og begynne blitt sendt på TV2. å jobbe, minnes Åsulv Edland 25 år senere. Han var en av NRKs utsendte for å dekke Filmprisen Amanda er utformet av billedhuggeren Kristian Kvakland, og har i alle begivenheten. år blitt produsert i bronse av Olaussens Hjemme i Norge gikk folk helt av skaftet, Metall AS i Haugesund. og da Bobbysocks ankom Svinesund i sin cabriolet dagen etter, ventet flere tusen gratulanter på dem. På veien inn til Oslo
Store fjernsynsøyeblikk
Offisiell åpning av TV2 5. september 1992 foretok kulturminister Åse Kleveland den offisielle åpningen av TV2 i åpningsshowet ”Første gang”, som ble ledet av Dan Børge Akerø. Sendingen varte i en time og ble også sendt på NRK. Det gigantiske showet ble sett av 1,7 millioner mennesker, to tredjedeler av dem gjennom NRKs sending. TV2 utviklet seg raskt til å bli en seriøs allmennkringkaster med et bredt tilbud av nyheter, aktualitetsprogrammer, sport og underholdning.
De 17. olympiske vinterleker i Lillehammer 12. februar 1994 gikk startskuddet for den til da største mediebegivenhet noensinne i Norge, vinter-OL i Lillehammer. Mer enn 5 000 personer måtte til for å gjennomføre den tekniske delen av overføringene av de 350 timer fjernsyn fra lekene. Millioner av mennesker verden over fulgte daglig fjernsynssendingene fra lekene, og hver eneste dag, fra åpningsseremonien 12. februar til avslutningsseremonien 27. februar, ble en fest. NRK kom fra sin rolle som ansvarlig vertsorganisasjon for kringkasting på en glimrende måte. Også sportslig hadde Norge suksess, med 10 gull-, 11 sølv- og fem bronsemedaljer, hvorav skøyteløperen Johan Olav Koss alene stod for tre gull.
27
28
Fjernsynet i Norge 50 år
Norge – Brasil 2-1 Stade de Velodrome, Marseille, 23. juni 1998, klokken 22.44.18: 60 000 tilskuere. Stadion koker. På stillingen 1-1 er Norge tildelt straffespark i VM-kampen mot Brasil. På tribunen reiser Sigmund Rekdal seg. Føler at han ikke får nok luft, vandrer til midtgangen og setter seg. Nervøs, nedtrykt og spent. Det er sønnen Kjetil som skal ta straffen. Kjetil Rekdal løper fram mot ballen. Først i det sjuende steget bestemmer han seg for hvilket hjørne han skal skyte i. Han smeller til – og ballen suser i nettmaskene. Norge slår Brasil 2-1. Som ikke har tapt en VM-innledningskamp siden 1966. Norske fjernsynsseere gikk av skaftet. I Oslo veltet tusenvis av mennesker ut på Karl Johan, og det ble spilt fotball og danset samba til tidlig morgen. I 2005 kåret det norske folk seieren over Brasil til et av de største øyeblikkene i de ett hundre årene som var gått siden løsrivelsen fra Sverige i 1905.
Olympiske sommerleker i Beijing Klokken 8 minutter over 8 om kvelden 8.8.2008 åpnet de 29. olympiske sommerleker i Beijing, foran 91 000 tilskuere på Beijing nasjonale stadion. Åpningsseremonien var et fyrverkeri av et eventyr, og trollbandt både dem som var til stede og de mange millioner mennesker over hele verden som satt klistret foran fjernsynsapparatene. Lekene hadde samlet 10 700 deltakere, og i 17 dager kunne seerne følge verdens beste idrettsutøvere fra 204 nasjoner kjempe om heder og ære i 302 forskjellige øvelser. Med sine tre gull, fem sølv og en bronse, ble Norge beste nordiske nasjon. Det var spydkasteren Andreas Thorkildsen, roeren Olaf Tufte og kvinnelandslaget i håndball som sørget for de norske gullmedaljene.
Store fjernsynsøyeblikk
Alexander med fela ”Hele Norge” jublet om kapp da 22 år gamle Alexander Rybak med fela gikk til topps med sin egen melodi ”Fairytale” under Eurovision Song Contest i Moskva 16. mai 2009. Han sang og spilte seg inn i seernes hjerter, godt assistert av kordamer og dansegruppa Frikar, sistnevnte med akrobatiske hallingkast. Under avstemningen ga det ene landet etter det andre ”Fairytale” full poengpott, slik at seieren til slutt var helt suveren. Norge hadde gått til topps i Eurovision Song Contest for 3. gang.
29
30
Fjernsynet i Norge 50 år
17. mai og barnetoget NRKs fjersynssendinger fra barnetoget i Oslo har i mange, mange år vært et kjærkomment innslag, ikke minst for folk som ikke selv har anledning til å komme seg ut for å delta i feiringen av nasjonaldagen. Allerede i 1959, under fjernsynets prøvesendinger, sendte NRK for første gang en utendørs 17. mai-reportasje. I mange år var det kun sendinger fra barnetoget i Oslo seerne fikk ta del i, men etter hvert har hele Norge kommet med, og nå er det hvert år også flotte 17. mai-reportasjer fra andre steder i landet.
Kongens nyttårstale Hans Majestet Kongens tale hver nyttårsaften er et høydepunkt for mange norske fjernsynsseere. Etter at TV2 kom på lufta sendes talen samtidig i både NRK og TV2.
31
Frimerker med fjernsynshistorie 20. august 2010, pĂĽ dagen 50 ĂĽr etter at fjernsynet i Norge ble offisielt ĂĽpnet, gir Posten Norge ut fire frimerker med fjernsynshistorie som tema. Frimerkene deler historien inn i fire kategorier: Barne-TV, Humor, Underholdning og Ikoner.
32
Fjernsynet i Norge 50 år
Barne-TV
Siden starten i 1960 har barne-TV ofte vært dagens høydepunkt for flere generasjoner barn og unge. Hvem husker ikke populære programmer som ”Pernille og Mr. Nelson”, ”Kanutten og Romeo Clive”, ”Stian med sekken”, ”Jul i skomakergata”, ”Pippi Langstrømpe”, ”Colargol”, ”Vi på Saltkråkan”, ”Rasmus på Loffen”, ”Pelle Parafin bøljeband og automatspøkelsene”, ”Portveien 2”, ”Sesam stasjon”, ”Uhu!” og ”Midt i planeten”, for å nevne noen. Likevel er det fire programserier som går igjen når en spør unge og eldre hva de husker best fra barne-TV.
Teodor I 1974 syklet bamsen Teodor inn i barneTV med spørsmål om alt mellom himmel og jord. Og den som svarte den nysgjerrige bamsen var Onkel Lauritz. Programseriens navn var ”Så rart”, og var et Nordvisjonssamarbeid, hvor de nordiske landene utvekslet programinnslag. Rammen rundt var ulik i de forskjellige land. I Norge var Lauritz Johnson programleder, og med seg i studio hadde han altså Teodor.
Titten Tei En høstkveld i 1971 dukket Titten Tei opp på fjernsyn, sammen med Sjonkel Rolf. Det skulle bli starten på et langt og populært ”samarbeid” som varte i flere tiår. Titten Tei hadde vanligvis rollen som det undrende barnet som på sin troskyldige og enkle måte stilte de voksne vanskelige spørsmål.
Pompel og Pilt Pompel og Pilt er hovedfigurene i dukketeaterserien ”Reparatørene kommer”. Bak produksjonene sto Bjørg og Arne Mykle, i samarbeid med produsenten Ebbe Ording. Serien ble første gang sendt i 1969 og dukket opp igjen med jevne mellomrom, i 1973, 1976, 1979 og i 1985. Deretter sa NRK stopp. Serien ble plutselig ansett for å være uegnet for barn. Men i 1994 ga NRK etter og sendte serien nok en gang.
I disse programmene sjarmerte Titten Tei Andre von Drei både barn og voksne Norske barn møtte også populære Teodor i senk, ikke minst da han snakket med og i huset i blåbærskogen, med venner som sang duett sammen med daværende I hver episode var Pompel og Pilt på leting Eli Rygg og matglade Tassmus. kronprinsesse Sonja under en direkteetter noe å reparere, og hver gang de sending fra Momarkedet på Mysen i 1976. forsøkte å reparere noe, endte det med Det var sangeren, skuespilleren og prokaos. I tillegg til Pompel og Pilt var vaktgramsekretær i NRK, Birgit Strøm som Sammen med Rolf Kirkvaag var Titten Tei mester Gorgon en fast gjenganger i serien. ga liv og stemme til Teodor. Hun var en også med i programserien ”Hva med Det samme var migrantene og moffedillen. sentral person i norsk barnekultur og fremtiden?” De reiste rundt i verden for å hadde et brennende engasjement i å se på tilstanden for miljøet og besøkte formidle kvalitet til barna. blant annet regnskogen i Amazonas. Titten Tei var en dukke som var utformet av den tsjekkisk-norske teatermannen Karel Hlavaty, og det var Birgit Strøm som ga dukken liv.
Frimerke med fjernsynshistorie - Barne TV
/7<<:/<2
<=@53
Fjernsynet 50 år
Kometkameratene Høsten 2008 ble norske barn kjent med Kometkameratene. Da ble den norskproduserte dukkeserien for første gang vist i barne-TV på NRK1 og NRK Super. Kometkameratene handler om de seks romvesene Kaptein Lu, Mook, Gilli, Agent 25, Zook og Kokken. De bor i et romskip og har som oppdrag å finne ut hva menneskene holder på med. Med undring og humor stiller verdens kuleste romvesener spørsmål om alt mulig, og det blir det som regel moro og forviklinger av. Om bord på romskipet er det også tre frekke rampejenter. De er for unge til å jobbe, men fordriver i stedet tiden med lek og å gjøre ugagn for de andre om bord. Kometkameratene er blitt meget godt mottatt av målgruppen og er en av NRKs mest populære satsinger for barn og unge.
33
34
Fjernsynet i Norge 50 år
Humor
Norske humorister har opp gjennom årene ofte sørget for at latteren har sittet løst i norske fjernsynshjem. En rekke morsomme figurer er skapt, og personene bak dem har omtrent oppnådd heltestaus hos seerne. Noen av dem huskes bedre enn andre og kan vises om igjen og om igjen på fjernsyn uten at seerne går lei. De er med andre ord blitt klassikere.
Trond Wiggo Torgersen (”Vaktmester’n») Vaktmester’n dukket første gang opp på fjernsynet som et uromoment i Dan Børge Akerøs underholdningsprogram ”LørDan” i 1989. Siden har Vaktmester’n fått vist seg fram mange steder, ikke minst som sangartist. Figuren ble spilt av Trond Viggo Torgersen. Mange vil sikkert huske da han brøt inn i et program hvor statsminister Gro Harlem Brundtland var gjest, for å fortelle at hun hadde feilparkert. En annen gang tillot han seg å klargjøre Kjell Bækkelunds flygel litt ekstra – under sending. Fornøyelig var det også da Vaktmester’n, midt under Michael Boltons prestisjetunge opptreden på Momarkedet, brøt inn for å få overlevert en beskjed. Og så var det Vaktmester’n som måtte til før Ole Ivars ”Nei så tjukk du har blitt” kunne spilles i sambatakt. Slik kunne vi holdt på å ramse opp nesten i det uendelige. Men en ting har vi aldri vært i tvil om: Vaktmester’n gjør tingene på sin egen måte. Også når han synger Sinatra.
Rolv Wesenlund (”Fleksnes”) Komiserien ”Fleksnes fataliteter”, som oftest bare omtalt som ”Fleksnes”, er en av NRKs største suksesser gjennom tidene. Serien ble også sendt på svenske, danske og islandske fjernsynsskjermer og oppnådde stor popularitet i alle tre land. Hovedpersonen i serien er lagerleder Marve Almar Fleksnes. Han er en egenrådig, selvgod og litt stakkarslig ungkar med blodgiving, litteratur, verdenspolitikk, TV, bedriftsfotball og skøyteløp som noen av sine hobbyer. Moder’n Magnhild har også en sentral rolle i serien og blir levendegjort av skuespilleren Aud Schønemann.
Trond Kirkvaag (”Skremmer’n”) Skremmer’n er en rollefigur skapt og spilt av Trond Kirkvaag, og var en hans mest kjente og populære figurer. Fjernsynsseerne fikk første gang stifte bekjentskap med Skremmer’n i 1996. Da var han med i programmet ”Trotto Libre” på NRK1. Programmet var et samarbeidsprosjekt mellom Otto Jespersen og Trond Kirkvaag. Fra 2000 dukket Skremmer’n opp i korte sketsjer i Kirkvaags eget talkshowprogram ”Showtalk”.
Kjennemerket til Skremmer’n var at han likte å skremme folk, og han førte protokoll over dem han hadde skremt. Derav hadde rollefiguren Skremmer’n også Marve Fleksnes blir spilt av Rolv Wesen- uttrykket ”Vart du skræmt, no?”, som han lund – en av landets mest kjente revyko- fikk store deler av Norges befolkning til mikere og fjernsynspersonligheter. å gå rundt og si. Serien om Marve Fleksnes var basert på engelskmennene Ray Galton og Alan Simpsons fjernsyns- og radioserie ”Tony Hancock show”. Serien ble skrevet om til norsk og regissert av Bo Hermansson, og første episode ble sendt senhøsten 1972.
Trond Kirkvaag er en av de største humoristene landet har fostret. Han var en ener som gjorde alt skikkelig og en mester til å finne på personer han kunne parodiere. Han er kåret til Norges nest morsomste mann, bak Leif Juster.
Frimerke med fjernsynshistorie - Humor
/7<<:/<2
<=@53
Fjernsynet 50 år
Robert Stoltenberg (”Narvestad”) En av NRKs største suksesser i nyere tid er komiserien ”Borettslaget”, som første gang ble sendt i 2002, og som er formet som en dokusåpe lagt til Tertitten Borettslag. Der er Roy Narvestad enerådende driftsleder, og i serien møter fjernsynspublikumet en rekke spesielle personligheter, blant annet Yngve, Piirka, Ali, Linda Johansen, Trude fra Haugesund og hennes religiøse og fortvilte mor – og ikke minst Narvestads egen søster Ruth – som senere skulle vise seg å være hans halvsøster. Hver eneste episode i serien ble sett av rundt en million mennesker. Noe av årsaken til populariteten ligger trolig i at mange av seerne kjente seg igjen fra forhold i sine egne borettslag. Robert Stoltenberg er et multitalent av de sjeldne og trolig Norges dyktigste i kombinasjonen skuespiller og manusforfatter i en og samme person. Det er han som har skapt karakterene i ”Borettslaget”, og det er han selv som har spilt alle hovedrollene.
35
36
Fjernsynet i Norge 50 år
Underholdning
Underholdningens største oppgave er å muntre og more sitt publikum. Det har en rekke meget dyktige programledere i norsk fjernsyn lyktes med helt siden starten for 50 år siden. Men noen lykkes bedre enn andre. Eller i hvert fall blir de husket for helt spesielle program. ”Fjernsynets sjel er egentlig underholdning”, har Dan Børge Akerø en gang uttalt. Han er en av flere programledere som over en lang periode har vunnet publikums hjerter på en helt spesiell måte.
Anne Grosvold Det er noe traust og godt over Anne Grosvold. Samtidig er hun myndig, morsom og moderne. Fjernsynsseerne føler seg trygge på at tiden de har valgt å sitte foran TV-skjermen ikke er bortkastet når hun er programleder. Anne Grosvold, født 7. september 1950, kom til NRK tidlig på 1970-tallet. Hun er en av selskapets mest erfarne og populære programledere.
Dan Børge Akerø Dan Børge Akerø er en av fjernsynets mest kjente og kjære underholdere. I løpet av sin karriere har han sørget for utmerket fjernsynsunderholdning både i NRK og TV2. Sine aller største suksesser har han hatt som programleder i NRKs ”LørDan” og ”Den store klassefesten”. Men mange husker også programmer som ”Senfredag”, ”Talentiaden”, ”Kjempesjansen”, ”Bravo Bravissimo” og TV2 programmene ”Takk skal du ha”, ”Vær min gjest”, ”RiksDan” og ”Scene 2”.
Ivar Dyrhaug Ivar Dyrhaug kom til verden 10. juni 1949. Han var programleder i NRK Radio fra 1973. Etter å ha laget et syngespill om mobbing i 1979, ble han headhuntet til fjernsynet og programmet ”Halvsju”. Siden den gang har Ivar Dyrhaug ledet flere av fjernsynets største underholdningssuksesser.
Den engasjerte og lekende programlederen er trolig mest kjent for populære ”Beat for Beat”. Gjennom flere år har Etter en periode som programleder i radioprogrammet skapt engasjement og glede ens ”Dagsnytt 18”, var hun utenrikskor- Dan Børge Akerø ble født 23. januar 1951. i norske fjernsynsynshjem, og har de siste respondent i Asia i årene 1993 – 1996. 27 år senere startet fjernsynskarrieren, årene vært en del av NRKs såkalte gullHun har også jobbet for ”Dagsrevyen” etter at han på frilansbasis laget dokumen- rekke på fredagskveldene. og ”Utenriksmagasinet”. I 1996 ble hun tarprogrammet om latinamerikanske flyktprogramleder for aktualitetsmagasinet ninger i Norge. Tre år senere ble han head- Ivar Dyrhaug har alltid vært levende ”Redaksjon 21”. Her utmerket hun seg huntet til Dagsrevyen, hvor han arbeidet interessert i musikk og har skrevet en ved å gjøre vanskelige spørsmål folkelige. som programleder og reporter i fem år. rekke sangtekster for flere av våre kjente artister. Blant de mest kjente er Dance Selv om Anne Grosvold har jobbet en del I 1986 skiftet han beite og ble program- with a Strangers ”Invisible Man” og duoen med nyheter, er det likevel som folkekjær leder for Norges første talkshow ”SenEgil Eldøen/Randy Crawfords ”You”. Neste programleder i en rekke underholdnings- fredag”. Det ble en stor suksess, men det gang du hører den populære fotball-VMprogram hun har fått mange tilhengere. var likevel året etter han fikk sitt store sangen ”Alt for Norge”, ja, da skal du vite Program hun har ledet er blant annet gjennombrudd som programleder i at Ivar Dyrhaug er opphavsmann til også talkshowet ”Grosvold”, som gikk på NRK1. lørdagsprogrammet ”LørDan”. den sangteksten. Da TV2 kom, skiftet Dan Børge Akerø arbeidsgiver. I 2000 var han tilbake i NRK.
Frimerke med fjernsynshistorie - Underholdning
/7<<:/<2
<=@53
Fjernsynet 50 år
Erik Diesen For mange er Erik Diesen grunnleggeren av underholdning i norsk fjernsyn. I hele sitt yrkesaktive liv var han opptatt av underholdning i videste forstand. I 1936, 14 år gammel, var Erik daglig innom Liv og lyd-utstillingen i Oslo. Der ble fjernsyn for første gang demonstrert i Norge. Hans far, NRKs Thorstein Diesen, hadde rollen som hallomann under fjernsynsdemonstrasjonen og hadde utstyrt sin håpefulle med partout-kort. Om det var der og da Erik Diesen ble hektet på fjernsyn, vites ikke, men da fjernsynet ble offisielt åpnet i Norge i 1960, var han allerede med på laget. Da hadde han arbeidet for NRK Radio siden 1945. Mange vil spesielt huske Erik Diesen for det meget populære fjernsynsprogrammet ”Slagerparaden”, som også ble sendt i Nordvisjonen i 1960 og 1961. En rekke reiselystne nordmenn vil huske han som reiseguide gjennom hans mange spennende reiseprogram fra hele verden. Erik Diesen var født i Oslo i 1922 og døde i 1999.
37
38
Fjernsynet i Norge 50 år
Ikoner
I løpet av fjernsynets 50 første år har programledere, kommentatorer, hallodamer, meterologer, og andre medarbeidere kommet og gått uten å sette særlige spor etter seg. Andre igjen har omtrent oppnådd heltestatus hos seerne. I enkelte tilfeller kan man snakke om ikonstatus. Blant disse er fire personer som i mange år har gledet det norske folk på helt spesielle måter.
Erik Bye Erik Bye ble en av de største personlighetene i norsk fjernsyn og en høvding innen norsk kulturliv. Han var født i USA 1. mars 1926 og startet sin karriere i NRK i 1958. Fra 1963 ble de populære radioprogrammene ”Vi går om bord” også sendt i fjernsyn. Det var program som samlet store seerskarer. Erik Bye var kjent for sin hjertevarme og sitt gode humør. Han oppnådde en unik kontakt med sine gjester i studio, enten det var en gammel krigsseiler eller en nobelprisvinner. Suksess hadde Erik Bye også med programmet ”Idebanken”, hvor han opplevde at fjernsynsmediet kunne brukes aktivt til spredning av nye ideer i befolkningen – ideer som åpnet for å motvirke avfolkning i distriktene. Erik Bye var og en meget dyktig sanger og ga ut en rekke plater. Erik Bye døde 13. oktober 2004. Noen år før han gikk bort fikk han oppleve at en redningsskøyte ble oppkalt etter han, som en honnør for sin store innsats for Redningsselskapet gjennom en årrekke.
Ingrid Espelid Hovig Ingrid Espelid Hovig ble en av de aller første fjernsynskjendisene i Norge, og etter hvert ble hun hele landets matmor.
Arne Scheie Arne Scheie, født 7. januar 1944, kom til NRK i 1971 hvor han snart kan feire 40årsjubileum. Han er sportskommentator, med fotball og skihopp som spesialfelt. Hun ble født på Askøy ved Bergen 3. juni Med sin nærmest fotografiske hukom1924. Allerede i fjernsynets forsøkspe- melse når det gjelder idrett, er Arne Scheie riode debuterte hun i 1956 på skjermen et levende oppslagsverk. Med stor innmed husmortime med sild og silderetter. levelse og mange spontane utbrudd har Den gang var hun tilknyttet Opplysnings- han loset seerne gjennom en rekke vinterkontoret for fisk. Tidlig på 60-tallet fant OL, hoppuker og landskamper i fotball. hun veien til NRK, hvor hun ble program- Mange vil huske hans spontane utbrudd sekretær for kosthold, ernæring og for- til sin kollega Jon Herwig Carlsen da Tommy bruksstoff. Ingebrigtsen hoppet til VM-gull i Thunder Bay i 1995: ”Får jeg kysse deg, Jon?” Best kjent er Ingrid Espelid Hovig for programmet ”Fjernsynskjøkkenet”, hvor Tre år senere, under VM i fotball i Frankrike, hun fikk norske fjernsynsseere til å inter- gikk han helt av skaftet da Norge slo Brasil essere seg for mat og matvaner. Med sin 2-1 etter straffespark av Kjetil Rekdal. folkelighet og sjarme, kombinert med sin forkjærlighet for persille og det å juksa ”Da Norge ble tildelt straffespark, gikk litt, vant hun ganer og hjerter til både det en kule varmt i kommentatorboksen. menn og kvinner over det ganske land. Jeg presterte å kalle Kjetil Rekdal for Kjetil Reknes og påsto at han spilte for Werder Ingrid Espelid Hovig har skrevet og bidratt Bremen og ikke Hertha Berlin. Det eneste i til sammen mer enn 50 kokebøker. som stod i hodet mitt da var at han måtte score på straffen”, fortalte Scheie i ettertid.
Frimerke med fjernsynshistorie - Ikoner
/7<<:/<2
<=@53
Fjernsynet 50 år
Ragnhild Sælthun Fjørtoft Kanalvertene, eller hallodamene som de ofte kalles, har helt siden vi fikk fjernsyn i Norge representert noe kjent og kjært i folk sitt dagligliv. Ragnhild Sælthun Fjørtoft er en av dem og er i dag en av fjernsynets mest kjente ansikter. På sitt nydelige nynorsk, og på en vennlig og avslappet måte, gir hun seerne en kortfattet, men motiverende informasjon om programmene som kommer. Ragnhild Sælthun Fjørtoft har arbeidet i NRK siden 1969 og er dermed en av veteranene i bedriften. Hun ble født 9. juni 1947 og kommer fra Seltun i Lærdal i Sogn. Hun er en engasjert person som brenner for en rekke saker. Blant annet har hun vært engasjert i uhjelpsarbeid og har hatt styreverv i en rekke organisasjoner. I Kulturminneåret 2009 ble et kulturminne utpekt hver uke. I uke 44 ble kanalvertene i NRK utpekt fordi programverten helt siden fjernsynet kom til Norge i 1960 har vært en del av folks dagligliv.
39
40
Fjernsynet i Norge 50 år
41
42
Fjernsynet i Norge 50 år
KILDER
FOTO
nrk.no tv2.no tvnorge.no tv3.no
side 1: TV. Foto: Aftenposten. side 3: NRK Fjernsynet skal ut å lage programmer. Foto: Scanpix. side 5: NRK Fjernsynet startet sine sendinger 20. august 1960. Foto: NTB/Scanpix. Fra et kontrollrom i Kringkastingshuset. Foto: Scanpix. TV-kamera 1960. Foto: Scanpix. side 6: "Vi går ombord". Foto: Scanpix. side 8: Mennesker samlet for å se på TV-apparatet på Egertorget. Foto: Aftenposten. 23. juli 1962 første TV sendingen mellom USA og Europa. Foto: Scanpix. En forløper til Dagsrevyen. Foto: Scanpix. Olympiske leker i Roma, 1960. Foto: Aftenposten. side 9: Televimsen. Foto: Scanpix. side 13: Fra kontrollrommet til Fjernsynsteaterets debutforestilling i 1959. Foto: Scanpix. TV blir digitalt. Foto: Scanpix. Tryvannstårnet. Foto: VG. Det første prøvebildet. Foto: Scanpix. side 15: Kulturminister Lars Roar Langslet. Foto: Scanpix. side 17: “Hotel Cæsar”. Foto: TV2. “NRK Dagsrevyen”. Foto: Scanpix. “Casino”. Foto: Scanpix. “ Mot i Brøstet”. Foto: Scanpix. “Farmen”. Foto: VG. Reklame-TV. Foto: Aftenposten. side 18: Politisk debatt i TV2. Foto: Scanpix. Fra Nobels fredspris 1991. Foto: Scanpix. OL i Beijing 2008. Foto: Scanpix. side 19: Månelandingen 20 juli 1969. Foto: AP. Dr. Martin Luther King. Foto: ©1999 Topham Picturepoint. President John F Kennedy i Dallas Texas 1963. Foto: ©1999 Topham Picturepoint. Berlinmurens fall, november 1989. Foto: Scanpix Sweden. World Trade Center, 11. september 2001. Foto: ImageDirect. side 20: Statsminister Gerhardsen går av. Foto: Scanpix. TV-overføring fra Kings Bay-debatten i Stortinget. Foto: Scanpix. NRK-biler utenfor Stortinget. Foto: Scanpix. side 21: Kongelig norsk bryllup 1968. Foto: Scanpix. Kronprinsparet i åpen bil. Foto: Scanpix. Månebrev. Foto: Bolaffi S.p.A. Jan P. Jansen og Erik Tandberg i studio. Foto: NRK. side 22: Statsminister Trygve Bratteli intervjues. Foto: VG. Statsminister Trygve Bratteli avgir stemme om norsk EF-medlemsskap. Foto: Scanpix. Fra valgstudio i NRK. Foto: VG. Brev utlånt av Ingrid Briseid.
museumsnett.no Wikipedia.no Otto Nes: Fra London til Tryvannshøgda, Dialog nr. 1-1998, Posten Norge BA. Jan I. Thorsen: Fra straffemerke til frimerke, Oss mennesker imellom nr. 2-2005, Posten Norge AS. Hans Fredrik Dahl, Jostein Gripsrud, Gunnar Iversen, Kathrine Skretting og Bjørn Sørensen: Kinoens mørke – Fjernsynets lys, Levende bilder i Norge gjennom hundre år, Gyldendal Norsk Forlag, 1996. OJ i hundre… Oslo Journalistklubb 1894 – 1994. Hans Fredrik Dahl og Henrik G. Bastiansen: NRKs historie 3: Over til Oslo, NRK som monopol 1945 – 1981, J.W. Cappelens Forlag A.S, 1999. Bjørn Jacobsen: Fra klisjé til TV2, Kreativt Forum, 1993. Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik Dahl: Norsk Mediehistorie, Universitetsforlaget, 2003. Arvid Bryne: Hildringstimer. Et portrett av Erik Bye, Tiden Norsk Forlag, 2001. Erik Rynning: TV-revolusjonen i Norge, Maktspill og intriger, MLI International Consultants A.S, 1996. Oddleiv Moe: Folkets Fotballbok, De største øyeblikkene, Norges Fotballforbund, Posten Norge AS og Verdens Gang AS, 2002. Åge Dalby, Jan Greve, Per Jorsett: Olympiske sommerleker 1896-2004, Akilles forlag, 2004.
side 23: AKPs 1. mai-plakat 1975. Foto: Aftenposten. Fra landskampen Norge-England 1981. Foto: Jan Greve, VG. Engelske fotballtilhengere på Ullevål 1981. Foto: Scanpix. Fra landskampen Norge-England 1981. Foto: VG. side 24: Bobbysocks. Foto: VG. Filmen “Orions belte” får Amanda-pris i 1985. Foto: Scanpix. Robert Stoltenberg får Amanda-pris I 2001. Foto: VG. Amanda-statuetten. Foto: VG. side 25: 8 stk. bilder fra vinter-OL på Lillehammer 1994. Foto: Scanpix. side 26: Fra Norge-Brasil, fotball-VM 1998. Foto: Scanpix. Fra håndballkampen Norge-Russland under OL i Beijing 2008. Foto: Scanpix. Roeren Olaf Tufte under OL i Beijing 2008. Foto: VG. side 27: Norge har vunnet Eurovision Song Contest 2009. Foto: Scanpix. Fra generalprøven før den norske Melodi Grand Prix-finalen 2010. Foto: Scanpix. side 28: Kong Olav, kronprinsesse Sonja og kronprins Harald 17. mai 1968. Foto: VG. Bjørge Lillelien intervjuer en jente på Slottsplassen 17. mai. Foto: Scanpix. Slottsplassen 17. mai 1998. Foto: VG. Slottsplassen 17. mai 1961. Foto: Scanpix. Kong Haralds nyttårstale 2005. Foto: Scanpix. side 30: Kometkameratene. Foto: Aftenposten side 31: Teodor og Titten Tei. Foto: Scanpix. Pompel og Pilt. Foto: Scanpix. side 32: Skremmer’n. Foto: NRK-foto: Ole Kaland Narvestad. Foto: Scanpix. Nøkkelknippe. Foto: iStock. side 33: Vaktmester’n. Foto: Scanpix. Marve Fleksnes. Foto: Scanpix. side 34: Erik Diesen. Foto: Scanpix. Ivar Dyrhaug. Foto: NRK. side 35: Dan Børge Akerø. Foto: Scanpix. Anne Grosvold. Foto: VG. side 36: Ragnhild Sælthun Fjørtoft. Foto: Scanpix. Arne Scheie. Foto: Scanpix. Persille. Foto: iStock. side 37: Ingrid Espelid Hovig. Foto: Scanpix. Erik Bye. Foto: NRK. side 38: Tryvannstårnet. Foto: NRK. side 39: Hytteparabol. Foto: Scanpix.
Pausefisker og prøvebilder. Foto: NRK.
43
44
Fjernsynet i Norge 50 år