Rekordmange vil gå på lederkurs med støtte fra forbundet

REKORDSØKING: Studiet Organisasjon og ledelse i regi av Fagforbundet satte søkerrekord i år.

Rekordmange vil ha lederkurs

Fagforbundets høgskolestudium i organisasjon og ledelse har aldri hatt flere søkere enn i år.

TEKST: GURO GULSTUEN NORDHAGEN

– Det kom som ramlende fra en sky. Jeg anbefaler virkelig flere å benytte seg av tilbudet. For meg har dette bare vært positivt, og jeg har nå en mye større forståelse for og kompetanse på jobben min, sier Yvonne Cathrine Nilsen (52).

Hun har benyttet seg av utdanningstilbudet Fagforbundet tilbyr i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Hjelpepleieren har på seks år tatt en bachelorgrad med fordypning i offentlig økonomi og ledelse. Før jul fullførte hun med toppkarakter, på en oppgave om velferdsteknologi i kommuner.

Nilsen er ikke alene. Kurset har vært tilbudt siden 2009, og i år økte søkertallet

«Jeg har nå en mye større forståelse for og kompetanse på jobben min.»

YVONNE CATHRINE NILSEN,

HJELPEPLEIER MED NY BACHELOR I TEKNOLOGI OG LEDELSE fra 300 til 568. Det er ny rekord. – Vi trodde etterspørselen ville dale, men det har vært helt motsatt. Det er jeg veldig glad for, sier Trond Finstad, leder i Fagforbundets Yrkesseksjon kontor og administrasjon.

Tilbudet er gratis og tas som deltidsstudie kombinert med full jobb. Oppgaver og innleveringer skal være skreddersydd for hver student. – Fordi man kan søke opptak på bakgrunn av realkompetanse (faglig vurdering av det du faktisk kan basert på jobberfaring, i stedet for opptak basert på ungdomsskolekarakterer, red.anm.), fungerer dette som en døråpner til høyere utdanning for de som ikke har så mye utdanning fra før, slik tilfellet er for mange av våre medlemmer. Av erfaring vet vi at det er det mange kvinner med lite eller ingen utdanning som søker seg til studiet, sier Christina Kårstad, konstituert fagleder i Yrkesseksjon kontor og administrasjon.

Nilsen er nå på jobbjakt. Drømmen er å jobbe med utvikling og digitalisering. *

Vi skal kjempe for hele laget

Fagforbundets medlemmer har gjort en imponerende innsats under koronakrisa. Noen har stått på seint og tidlig i helsevesenet, mens andre har utført samfunnskritisk arbeid i blant annet skole, barnehage, kollektivtrafikk, renhold og renovasjon. Alle våre medlemmer har bidratt til å holde hjulene i samfunnet i gang, i ei tid hvor flere hundre tusen ansatte i private bedrifter er permittert eller står uten arbeid. Etter at vi alle bidro til at det ble mindre smitte i Norge i vår, advarte Fagforbundet regjeringa mot å åpne opp samfunnet for raskt. Regjeringa tok ikke hensyn til advarslene våre, og nå ser vi konsekvensene: Det har blitt mye

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET mer smitte i samfunnet, og myndighearbeidsløshet. Dermed kan resultatet tene må sette i verk nye tiltak for å i frontfaget bli retningsgivende for de verne oss alle. lønnsforhandlingene Fagforbundet

Dette er bakteppet for lønnsoppgjøskal inn i. ret som nå er i gang. Norge står midt i Vi i Fagforbundet forstår at den en arbeidsløshetskrise, med nesten økonomiske situasjonen er svært 300.000 uten arbeid. Vi i Fagforbundet vanskelig på grunn av koronakrisa. vil bekjempe arbeidsløsheten. Derfor Likevel er det ikke slik at lønnsoppgjømå vi også få et lønnsoppgjør som ret er avlyst, slik enkelte på arbeidsgibidrar til at flere får arbeid, ikke til at versida forsøker å gi inntrykk av. Det enda flere risikerer å miste jobben. er uaktuelt for Fagforbundet å godta at Dette gjør at det er viktig hvordan det alle dem som har stått på under går i det såkalte frontfaget, det vil si de koronakrisa skal få mindre å rutte som jobber i eksportretta industri. Vi med, enten det er helsearbeidere, har stor tillit til at Fellesforbundet og barnehageansatte eller alle andre de andre partene i frontfaget i velferdstjenestene. vurderer hvor store lønnstilFagforbundet skal kjempe for hele legg norsk økonomi tåler, laget i lønnsforhandlingene. Det er uten at det fører til økt nemlig ikke bare helsearbeidere som har stått på og fortjener et løft. Det er hele laget, samspillet Vi godtar ikke at mellom de ulike yrkesgruppene, som alle som har stått har gjort at Norge har på under koronakrisa skal få mindre å rutte kommet så godt gjennom krisa sammenlignet med med. andre land. Nå har vi sett hvor avhengig samfunnet også er av yrkesgruppene med lavest lønn. Dette gjelder blant andre renholdere, ansatte i kollektivtrafikken og alle dem som har sørget for at helsepersonell har kunnet gjøre jobbene sine. Vi forventer at dette blir verdsatt når lønningene fastsettes. Mange av dem som jobber i velferdstjenestene er nå urolige. Flere kommuner føler seg nemlig tvunget til å forberede kutt i stillinger, også i helse- og omsorgssektoren, fordi de ikke har fått nok overføringer fra regjeringa. Vi krever at de som har stått på i koronakrisa skal være trygge for framtida. De skal ikke bli nødt til å løpe enda raskere eller i verste fall miste jobbene sine. *

VERDENSSTJERNE: Pianisten Leif Ove Andsnes spilte Griegs A-mollkonsert for helsefagarbeiderne i Grieghallen.

Hyllet heltene

Silje og Wenche var to av korona-heltene som i juni ble hedret for sin innsats med gratiskonsert med Leif Ove Andsnes.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: EIVIND SENNESET D en røde løperen var rullet ut da helsefagarbeider Wenche Lygre ankom Grieghallen. Hun er en av de mange som har stått i smitten og kjempet for koronasyke menneskers Wenche og 199 andre som har stått i frontlin jen i denne tiden, var de som skulle hedres da Grieghallen gjenåpnet etter å ha vært koronastengt i tre måneder. En konsert for spesielt inviterte. liv i flere måneder. Mange ganger forgjeves. På HELTENE SKAL FEIRES Wenches arbeidsplass, Gullstøltunet sykehjem i På de 200 setene i salen satt ansatte i helse og Bergen, døde seks av ti pasienter i løpet av en omsorg, transport, renhold, dagligvarehandel og uke, fem av dem av korona. krisehåndtering. Kun hvert tredje sete var i bruk

RØD LØPER: Silje Mjanger (tv) og Wenche Lygre var to av 200 spesielt inviterte til hederskonserten i Grieghallen.

under konserten for å opprettholde nødvendig avstand mellom gjestene. – I dag feirer vi dere som har vært helter i by og distrikt, ja dere som har reddet liv, sa Bernt Bauge, direktør for Bergen Filharmoniske Orkester i sin åpningstale.

Helsefagarbeider Wenche Lygre og kollega Silje Mjanger følte seg beæret over å være invitert. – Det var utrolig flott å være her. Det er mange år siden jeg var i Grieghallen, sier Wenche Lygre til Fagbladet.

MÅ BEARBEIDES

Rød løper er på ingen måte hverdagskost for helsefagarbeideren. Gullstøltunet sykehjem har vært av de aller hardest rammede sykehjemmene.

Wenche Lygre kom rett fra ferie da smitten først ble oppdaget, så mens alle kolleger ble sendt i karantene, måtte Wenche ta på seg smittevernutstyret og stå løpet ut.

Når du mister seks av ti beboere i løpet av en uke, så gjør det noe med deg.

WENCHE LYGRE

– Fra at beboerne fikk milde influensasymptomer til de ble alvorlig syke gikk det veldig fort, sier hun.

Smitten er for lengst ute av sykehjemmet, men det tar tid å bearbeide det de har vært gjennom: – Når du mister seks av ti beboere i løpet av en uke, så gjør det noe med deg. Dette er mennesker vi har vært tett på, og som vi blir veldig glade i.

IKKE REDD FOR Å BLI SMITTET

– Var du selv redd for å bli smittet? – Nei, det var jeg ikke. Jeg var så trygg på smitteregimet vi hadde, og vi fulgte det til punkt og prikke. Men det har vært tøft. Derfor betyr det veldig mye for meg at vi ble satt pris på med denne nydelige konserten, sier Lygre.

På programmet sto musikk av Edvard Grieg: A-mollkonserten med Leif Ove Andsnes som solist, Hyldningsmarsj fra Sigurd Jorsalfar og lyriske stykker av Grieg og Ørjan Matre, inklusive en urframføring av ny sats «Notturno». *

– Det skal være trygt å ta bussen

Bussjåfør Kristian kastet av en passasjer som trakasserte en ungjente med hijab. Det fikk applausen til å runge på sosiale medier.

TEKST: OLA TØMMERÅS

L ørdag formiddag på rute 22 til Tyholt i Trondheim: En mann i 50-årene går på bussen som Kristian Kittelsaa fører.

Det er mange ledige seter, men mannen setter seg like bak en ung jente med hijab. Han trakasserer henne og håner hennes bruk av hijab, roper at hun skal ta av skautet.

Jenta ber ham slutte og flytter seg til et annet sete. Han følger etter. Ber henne reise tilbake dit hun kom fra.

Da stopper Kittelsaa bussen. – Dette er ditt stopp. Du skal av, sier han beordrende til mannen. To andre passasjerer reiser seg opp til hans støtte. Mannen lirer av seg noen ukvemsord, men går av.

FLERE TUSEN STØTTEERKLÆRINGER

– I matpausa måtte jeg bare skrive det ut i en Facebook-post. Jeg hadde behov for å tømme hodet, sier Kittelsaa til Fagbladet. Det som skjedde deretter, hadde han ikke forventa. – Jeg tenkte at det blir vel et par-tre likes og kanskje en og annen kommentar fra venner, sier han.

Da Fagbladet snakket med ham mandagen etter, hadde 3300 trykket «liker», journalistene ringt ham fra nært og fjernt, og Trøndelags fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) sendt blomster på døra. «Takk for at du bryr deg og tar ansvar for passasjerene. Vi er stolte av deg» står det på kortet.

45-åringen er ikke typen som søker oppmerksomhet. Nå har han fått det til fulle. – Det har kun vært positive tilbakemeldinger. I hvert fall har jeg ikke sett noen negative reaksjoner på det jeg gjorde, forteller han.

OM Å VÆRE TRYGG PÅ BUSSEN

Han vet at opplevelsen lørdag ikke var et engangstilfelle. Det finnes noen som forsvarer å trakassere jenter med hijab, og som gjerne kaller det religionskritikk.

HEV AV PASSASJER:

Kristian Kittelsaa tolererte ikke oppførselen til den middelaldrende mannen. Han beordret ham ut av bussen.

– Kritiser gjerne religion, men det finnes konstruktive måter å gjøre det på og samtidig respektere troende – uansett religion. Dette er ikke konstruktivt, sier Kittelsaa.

Hvis hijaben er undertrykkende, så blir det ikke mindre undertrykkende av at den som bærer den undertrykkes mer, er hans melding til dem. – Men for meg som sjåfør, så dreier dette seg i bunn og grunn om at det skal være trygt å ta bussen. Da må vi reagere på denne typen oppførsel, sier Kittelsaa. *

«Kritiser gjerne religion, men det finnes konstruktive måter å gjøre det på og samtidig respektere troende – uansett religion.»

KRISTIAN KITTELSAA

ILLUSTRASJONSBILDE:

Kvinnen på bildet har ingenting med saken å gjøre.