Møt kunnskapsminister Guri Melby i portettet

Læreren som fikk en million barn å holde styr på

NAVN: Guri Melby ALDER: 39 år FAMILIE: Gift med Thomas, har to sønner og en bonusdatter. BAKGRUNN: Utdannet lektor, mastergrad i nordisk om dialektbruken i Team Antonsen. Tidligere byråd for miljø- og samferdsel i Oslo. Vara på Stortinget fra 2013. JOBB: Kunnskaps- og integreringsminister AKTUELL: Ansvarlig for koronatiltak i skoler og barnehager.

RETT PÅ SAK:

På statsrådens kontor satt rådgiverne. Hjemme i Trøndelag satt Guri Melbys egen «skyggeregjering».

Sjelden har en statsråd så til de grader fått smake sin egen medisin som i mars i år. Guri Melby stengte skoler og barnehager for bortimot en million norske barn. To av dem var statsrådens egne.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

Det kan være en hyttetur, en fest eller en kampanje, Guri Melby vil gjerne være med der det skjer. – Jeg har alltid vært en som har blanda meg inn i ting. Det er veldig frustrerende å sitte på utsida og se på at folk organiserer noe hvis jeg ikke synes det blir helt bra. Jeg vil bidra til at ting blir så bra som mulig, sier Guri Melby.

Og sannelig fikk hun anledning til å «blande seg inn» da koronapandemien for alvor kom deisende inn med skituristene i mars i år.

FOLK FLEST VAR BEKYMRET: Var koronaen ute av kontroll? Var det forsvarlig å sende barna på skolen? Var verden slik vi kjente den i ferd med å gå av skaftet? Venstrefolk hadde i tillegg sin egen bekymring: Hvem skulle bli partiets neste leder, for ikke å si nestleder?

Det var på kvelden tirsdag 10. mars det plinget i Guri Melbys telefon. «Trine» lyste det på skjermen. Altså var det ingen ringere enn landets kunnskapsminister, Venstres leder og Melbys nære samarbeidspartner gjennom mange år, Trine Skei Grande, som var på tråden. Hun ville trekke seg fra regjeringen, sa hun - og ba Guri Melby om å ta stafettpinnen videre.

Og slik ble det. Tre dager senere satt Guri Melby på slottet og ble utnevnt som kunnskapsminister av kongen i karantene på videolink. På slottsplassen var det stusselig stille. Der var

STOLT: Guri Melby er skikkelig stolt over at hun, i samarbeid med norske skoler og barnehager, har greid å komme gjennom korona-krisa på en god måte.

ingen jubel, ingen folkemengde. Bare ektemann Thomas, de to barna deres og noen pressefolk som tok imot.

Stille var det også på alle landets skoler og barnehager. Alt var stengt.

NÅ SKULLE STATSRÅDEN få smake sin egen medisin. Samtidig som hun hadde ansvaret for bortimot en million barn som plutselig sto uten skole, SFO og barnehage, skulle Guri Melby også holde styr på sønnene på to og fire mens hun hadde hjemmekontor i leiligheten på Hasle.

Hun er tross alt pedagog.

Men i rettferdighetens navn; det var mannen som i hovedsak tok støyten på hjemmebane, understreker hun. Selv måtte hun konsentrere seg om andres barn.

Mens statsråder før henne har bedt om «fredningstid» for å bli varme i trøya, ble Guri Melby kastet ut i dette på Dag 1. Det var enklere enn vi kanskje kunne tro, ifølge Melby: – Som ny statsråd bruker du kanskje litt tid på hva som skal være ditt prosjekt. For min del var det ingen tvil om hva jeg skulle holde på med. I en slik krise er det ikke plass for de politiske visjonene eller det store prosjektet. Du må bare få hverdagene til å funke. Du må følge opp, passe på, hva skjer med de sårbare barna, hvordan skal vi håndtere smittereglene. Slike ting. Det blir veldig konkret og fra dag til dag.

MANGE AV DAGENS POLITIKERE blir beskyldt for å være broilere uten erfaring fra arbeidslivet og virkeligheten de er satt til å bestyre. Det samme kan ikke sies om dagens kunnskapsminister, som er usedvanlig faglig kompetent i denne posisjonen: Hun er lektorutdannet, har undervist både på videregående og på lærerutdanninga, og har et stort nettverk av skolefolk i bekjentskapskretsen. Besteforeldrene var lærere, broren er lærer og søsteren er rektor.

Parallelt med innspill fra sentrale rådgivere og sekundanter under koronakrisen, kunne Guri Melby hente inn rapporter fra sin egen «skyggeregjering» av erfarne skolefolk. Herifra fikk hun ærlige tilbakemeldinger på hvordan nedstenging og smittevernregler opplevdes i den «virkelige» verden. – Det var nyttig å få tilbakemeldinger fra folk jeg kjenner som jobber i skolen. Siden vi ikke hadde sjanse til å ha systematisk innhenting av data hele veien, måtte jeg prøve å få noen øyeblikksbilder.

MED FASITEN I HÅND er statsrådens konklusjon at krisa er over og at det stort sett har gått bra. Tross alt. – Jeg er skikkelig stolt over at jeg sammen med norske skoler og barnehager har greid å komme gjennom denne krisa på en god måte. Det er så avgjørende for arbeidet videre. Hvis vi nå hadde hatt et Skole-Norge i kaos og lærere i opprør, så hadde det vært vanskelig.

Nå vil Guri Melby bygge videre på de positive erfaringene fra krisehåndteringen. – Nå føler jeg at denne krisa har gitt en veldig god start for å jobbe med andre saker. Vi har fått et veldig godt samarbeid med viktige aktører som KS og fagforeningene. Vi måtte legge politiske uenigheter til side og få det til å funke. Dermed har vi også lagt grunnlag for et godt samarbeid videre.

NÅR DET NÅ ER ROM for å trekke pusten litt dypere, håper Guri Melby også å snøre joggeskoene litt oftere enn det har vært mulig de siste månedene. – Nå er jeg litt desperat etter å få noen løpeturer, og de siste par ukene har jeg klart å få

«Jeg har alltid vært en som har blanda meg inn i ting.»

det til. Jeg har en bunke treningstøy som ligger framme, så da er det ikke skal være noen unnskyldning at jeg må lete. Målet er å løpe om morgenen, men de dagene morgenstunda er den eneste tida jeg har med ungene, ja, så velger jeg ungene.

Når statsråden har behov for avkobling, er det nettopp lek og samvær med gutta på to og fire som fungerer best. – Om jeg tar meg en joggetur, kan kverna i hodet fortsette å gå. Men når jeg kommer hjem til ungene, går det faktisk ikke an å svare på telefon eller drive med andre ting. Da må jeg bare være der fullt og helt og gi beskjed til andre om at nå går det ikke an å nå meg de neste par timene.

SOM NORSKLÆRER HAR Guri Melby også et stort hjerte for litteraturen, men også lesingen har lidd under presset fra lange og travle dager. I tillegg har TV-serier stjålet tid fra bøkene. Men nå skal det blir andre tider, har hun lovet seg selv – og hun er allerede i gang: – Jeg er kanskje et par år for sent ute, men nå holder jeg på med «Svøm med dem som drukner» av Lars Mytting. Etterpå skal jeg lese den jeg fikk av deg, «Dødevaskeren» av Sara Omar, sier hun med et nikk til kommunikasjonsrådgiveren som sitter bi under intervjuet.

Skolestatsråden har også et pedagogisk mål med sin egen lesing: – Når jeg ser TV-serier, er det litt sånn at jeg ikke helt skrur av verden omkring meg. Når jeg leser blir jeg tvunget til å konsentrere meg. Så da kobler jeg også bedre av.

– HVA VAR PLANEN din med å ta lærerutdanning? – Jeg tenkte at å være lærer er en perfekt blanding av at du får jobbe med fag og jobbe med folk. I tillegg liker jeg at det er så uforutsigbart. I klasserommet er det ikke to dager som er like.

AVKOBLING: Å knipe litt tid med gutta på to og fire er den beste formen for avkobling for en travel statsråd: – Da er det bare å gi beskjed om at nå går det ikke an å nå meg de neste par timene.

At læreren kan ha stor betydning for barna videre i livet, har hun selv erfart. – Å tenke på at du kan ha den rollen for et barn, det er jo en blanding av skummelt og positivt. Det er mye «Vi har fått et veldig godt ansvar på en lærers skuldre, men de gangene du lykkes, er det en helt fantastisk følelse. – Tror du at du noen samarbeid med gang vender tilbake til klasserommet? fagforeningene.» – Jeg er i hvert fall åpen for det. Med et yrke som jeg faktisk liker godt, et jeg kanskje er litt mer avslappa i enn jeg ellers ville vært. Som politiker vet du aldri: Blir jeg nominert videre? Får jeg det vervet? Det finnes veldig mye annet meningsfullt jeg kan gjøre om jeg ikke blir valgt.

GODT ER DET. Som statsråd i et parti som Venstre må du være forberedt på at taburetten kan velte

6 kjappe

HVA DRØMTE DU OM Å BLI?

Jeg drømte faktisk om å bli lærer.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?

Når det er variert med møter og besøk, også inspirende med seminarer der man møter forskere og lærer noe nytt som kan bli grunnlag for politikk. Det er også fint når jeg får møte folk som jobber i sektoren og når jeg får mer enn 15 minutter til å spise lunsj. Men de beste dagene er når jeg er ferdig tidsnok til å hente barna i barnehagen.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?

Jeg var sommervikar som renholder på Gjølme barnehage da jeg var rundt 14 år.

HVEM BØR SKJERPE SEG?

Hun avstår fra å svare på spørsmålet.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?

Ta ting i det tempoet som passer deg best. Ikke stress med å måle deg selv opp mot hva andre gjør. Ta de valgene som du synes er de riktige, ikke hva andre sier du bør gjøre!

HVA ER TYPISK NORSK?

En sterk velferdsstat som også gir stor grad av frihet og muligheter til den enkelte. Og at vi har så mange flotte dialekter.

når som helst. Men Melby er ikke redd for å ta sjanser: – Jeg har aldri vært redd for å ha ambisjoner, aldri vært redd for å si fra om det er noe jeg har lyst å gjøre, og jeg har både tapt og vunnet. For eksempel stilte jeg til kamp om å bli nestleder i Venstre i 2012 uten å lykkes, jeg har også tapt en nominasjonskamp. Det er kjipt å tape der og da – men så har jeg jo også vunnet noen kamper.

AKKURAT NÅ er Guri Melby imidlertid fornøyd med å sitte på sin statsrådstaburett: – Dette er jo selveste drømmejobben for en med min bakgrunn. *

Leggbalsam er en helt ny gel som er spesielt utviklet til bruk for trette, urolige, vonde, tunge, verkende og hovne ben. Symptomene på ubehag i bena skyldes ofte dårlig blodsirkulasjon, noe Leggbalsam kan bidra til å forbedre. – Synes den fungerer bra mot kramper i bena, trekker fort inn og lukter godt. – Kundeuttalelse UTROLIG universalsalve er salven ethvert hjem bør ha i skapet, i lommen, vesken, toalettmappen m.m. (Eller f.eks. en ekstra i gave til en du er glad i). Forslag til hva den kan virke på:

Lindring ved lette solforbrenning Skrubbsår/ småsår Gnagsår Insektstikk Kløe og svie Lette allergier Ømme muskler og ledd og mye, mye mer

– Denne er bare helt fantastisk! Til brannsår, tørre hender og innsektstikk! Sønnen min var i skogen i fjor sommer og fikk minst 15 stygge stikk på ryggen og så ikke ut! Smurte på salven og ryggen var normal neste dag. Sliter med tørre hender om vinteren og huden blør da det sprekker opp...etter jeg begynte med salven er det ikke

noe problem lenger. Løp og kjøp! – Hege Lorentzen, Jessheim

FOR TØRR, SPRUKKEN OG HARD HUD KAN GI DEG LETTERE PUST

Hælbalsam er et naturlig produkt som i utgangspunktet er til bruk på hælene. En spesialsalve som gir myk og glatt hud på hender, føtter, albuer, knær og ellers der du har behov. Hælbalsam påvirker huden effektivt og den såre, sprukne og tykke huden forsvinner raskt. Egner seg også godt for diabetikere Den Originale Saltpipen kan bidra til å skape en lettere hverdag for deg som sliter med tung pust og hjelpe med å rense luftveiene. Saltpipen inneholder nok saltkrystaller til å kunne vare i 1-3 år ved daglig bruk. Forslag til hva den kan virke på: Lett hoste, snorking, lett slimløsning, lett astma, lette allergier

Klipp ut og send inn kupongen i dag! Porto er betalt. INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER! Frakt 69,- (Fraktfritt ved kjøp over kr 800,-)

Antall Fyll ut kupongen og send inn din bestilling

Leggbalsam 250 ml

UTROLIG universalsalve 15 ml kr 399,- kr 349,-

kr 169,- Navn: ......................................................

UTROLIG universalsalve 50 ml

UTROLIG universalsalve 50 ml + 15 ml

UTROLIG universalsalve 2 x 50 ml (+ 15 ml til kr 0,-)

Hælbalsam 250 ml

Den Originale Saltpipen kr 454,- kr 285,-

kr 350,-

kr 739- kr 570,-

kr 399,-

kr 395,- kr 349,-

kr 349,-

Tilbudene varer t.o.m. 23. september 2020, eller så lenge lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil og prisendringer i perioden. Adresse: ..................................................

Postnr./sted: .............................................

Tlf.: ...........................................................

(Skriv tydelig og bruk BLOKKBOKSTAVER) INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER! Nesco International AS Svarsending 3037 Fagbladet nr. 7 – 2020 0092 OSLO | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 51

«De fleste som varsler, går gjennom enorme påkjenninger både psykisk og fysisk.»

MÅLFRID FRAHM JENSEN, VARSLER OG FORFATTER

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

Nekter å tie

Da Målfrid varslet om bruk av tvang mot psykiatriske pasienter der hun jobbet, startet kolleger underskriftskampanje mot henne og sjefen undersøkte muligheten for å få henne innlagt. Nå har hun skrevet bok.

TEKST: GURO WAKSVIK FOTO: MARIE VON KROGH

Åvarsle er å gå ut offentlig med et budskap om at noe er alvorlig galt. Ofte handler det om en arbeidsplass. Ofte ender varsleren med å stå alene i stormen.

Dette er fortellingen om en slik varsler. Den begynner for alvor i 2015. Da varslet Målfrid J. Frahm Jensen om det hun mente var uverdig behandling av to psykiatriske pasienter ved Stavanger Universitetssykehus.

Det ble starten på en tøff periode i Frahm Jensens liv. – Min historie er ett av mange eksempler på at det ikke er reell beskyttelse av varslere. Flere varslere forteller om liknende opplevelser. Det er tragisk, sier Frahm Jensen.

Hun er utdannet hjelpepleier. I 2009 ble hun ansatt som erfaringskonsulent ved Stavanger Universitetssykehus (SUS). Ett av målene med opprettelsen av stillingen var å styrke pasient

og brukermedvirkningen i psykiatrien ved intervju med Stavanger Aftenblad som ble en sykehuset. Frahm Jensen fikk jobben fordi hun stor sak om bruk av tvang på universitetssykebåde hadde helsefaglig bakgrunn og egne huset. Saken fikk overskriften «Belter, holding, erfaringer fra det psykiske helsefeltet som isolasjon og medisinering brukes daglig». pasient og pårørende. «Flere melder tilbake til meg

Hun hadde også at de blir behandlet dårlig», sa erfaringer fra flere Frahm Jensen til Aftenbladet. pasient- og brukerorgani– Jeg kritiserte bruken av sasjoner. tvang, men jeg roste også det

Alle disse perspektivene gode arbeidet, sier hun til tok hun med seg inn i Fagbladet. jobben. Flere av kollegene hennes – I 2014 ble jeg kjent med tok kritikken ille opp. 76 det jeg mener var kritikkverskrev under på en underdige forhold. To pasienter skriftsaksjon mot uttalelseved psykiatrisk divisjon ble ne hennes. Fire mellomleutsatt for isolasjon og dere sendte i tillegg ut en utstrakt bruk av tvang. Det e-post til sengepostene der var min plikt å varsle. Der og de devaluerte det hun da ante jeg ikke konsekvensehadde sagt. ne, men jeg ville nok gjort det Som svar meldte Frahm samme i dag, sier hun. Jensen arbeidsgiveren inn

Arbeidsmiljøloven gir for Arbeidstilsynet. enhver arbeidstaker rett til å FAKSIMILE: UNIVERSITETSFORLAGET Videre kontaktet hun varsle. Å straffe en varsler, er advokat og varslet søksmål mot forbudt. I tillegg har flere yrkesgrupper også SUS. plikt til å varsle. Blant disse gruppene er helsearHun sto ikke alene i stormen lenge. Hovedtilbeidere. litsvalgt Egil Olsen i Fagforbundet Helse

Helsepersonelloven gir helsearbeidere Stavanger HF bisto henne alt på et tidlig varslingsplikt dersom de som ansatte blir kjent stadium. med forhold som kan medføre fare for pasien– Olsen ble med meg til Arbeidstilsynet. Han ters eller brukeres sikkerhet. var en god og trygg støtte. Arbeidstilsynet tok saken alvorlig, og opprettet et postalt tilsyn UNDERSKRIFTSKAMPANJE (altså sendte de et brev, red.anm.) der de ba SUS Frahm Jensen mente hun hadde oppdaget en om klarhet i flere spørsmål. slik fare. Hun tok opp saken. Først internt, Sakene Frahm Jensen hadde varslet om, ble deretter med et varsel til Fylkesmannen. for øvrig fulgt opp. Fylkeslegen i Rogaland

Reaksjonene kom fort. Det ulmet rundt konkluderte med at lovebestemmelsene om henne. Arbeidsklimaet ble dårligere. Men forsvarlig behandling var brutt i den ene boblen sprakk ikke for alvor før i januar 2015. varslingssaken, og la den andre saken inn i en

Da gikk Frahm Jensen ut offentlig, i et allerede eksisterende pasientklagesak. Ingen av

pasientene hun varslet om, er fortsatt innlagt i dag.

– ARBEIDSGIVERS ANSVAR

Frahm Jensen er mindre fornøyd med oppfølgingen hun selv fikk fra Arbeidstilsynet. – På grunn av gjengjeldelsene jeg ble utsatt for, trodde jeg Arbeidstilsynet ville ivareta meg som varsler. Det gjorde de ikke, sier hun.

På spørsmål fra Fagbladet vil ikke Arbeidstilsynets talsperson kommentere Frahm Jensens sak konkret, men svarer på generelt grunnlag at tilsynet ikke følger opp varslere selv, men bare har myndighet til å pålegge arbeidsgivere å utarbeide rutiner for intern varsling. Selve oppfølgingen har arbeidsgiver selv ansvar for.

ARBEIDSGIVER:

Stavanger Universitetssykehus.

– Generelt kan jeg si at det er viktig at arbeidsgiver ivaretar sitt ansvar og sikrer at gjengjeldelse ikke skjer. Arbeidsgiver må legge til rette for et godt ytringsklima på arbeidsplassen slik at arbeidstakere kan si fra om lovbrudd og kritikkverdige forhold uten å bli utsatt for sanksjoner og straff. Det er i utgangspunktet vanskelig å si fra om kritikkverdige forhold. Å bli utsatt for gjengjeldelse gjør situasjonen verre i form av både fysisk og psykisk stress, sier seniorrådgiver Torunn Meosli i Arbeidstilsynet.

FORSØKT INNLAGT

Frahm Jensen opplever ikke at hennes arbeidsgiver gjorde en god jobb med å skjerme henne etter at hun varslet.

«Mitt mål er å bidra til bedre forhold slik at helsepersonell og andre våger å varsle og ytre seg uten frykt for represalier.»

MÅLFRID FRAHM JENSEN, VARSLER OG FORFATTER

– Jeg prøvde å stå rakrygget, selv om jeg lå nede. Det var krevende. På det verste var det knapt til å bære. Jeg opplevde blant annet at min sjef, daværende sjeflege, undersøkte muligheten for en innleggelse av meg, uten at jeg var kjent med dette. Det opplevdes som et alvorlig overtramp, sier Frahm Jensen.

Selv om hun medgir at hun var synlig preget av varslingssaken, følte hun at henvendelsen hennes sjef gjorde til et distriktspsykiatrisk senter om hennes psykiske helsetilstand var krenkende. Han var arbeidsgiver, hun arbeidstaker. – Vi hadde ikke et pasient/lege-forhold. Både SUS og sjefen har senere beklaget episoden, sier hun.

Det ble imidlertid for vanskelig å fortsette i jobben. I mai 2015 sa hun opp. – De fleste som varsler, går gjennom enorme påkjenninger både psykisk og fysisk, og kan få plager som magesmerter, fordøyelsesproblemer, høyt blodtrykk, søvnvansker og nedstemthet. Dette bør også fastleger være klar over, mener hun.

SUS har senere erkjent at underskriftskampanjen var uakseptabel, og at Frahm Jensen hadde uttalt seg innenfor det hun hadde rett til. – De beklaget også at jeg ikke ble godt nok ivaretatt etter at jeg varslet, sier hun.

I en e-post til Fagbladet viser SUS-kommunikasjonsdirektør Helga Strand Vestbø til at det ble inngått avtaleforlik der begge parter var enige om at saken var avsluttet. Sykehusets talsperson vil derfor ikke kommentere saken ytterligere. Strand Vestbø vil heller ikke si noe om saken har ført til konkrete endringer og forbedringer når det gjelder hvordan varslere blir ivaretatt.

Frahm Jensens tidligere sjef er også forelagt hennes uttalelser, og ønsker ikke å kommentere dem utover beklagelsen som allerede er gitt.

BOK OM VARSLING

Samme år som Frahm Jensen sto i denne striden, tildelte Rådet for psykisk helse henne «Tabuprisen» for mange års kamp for å bryte ned tabuer om psykiske vansker. Samme år fikk hun også «Ytringsfrihetsprisen». I dag underviser hun studenter i helse- og sosialfag ved ulike høgskoler og universiteter.

I vår publiserte hun fagboka «Varsling – Med utgangspunkt i helsetjenesten». I boka, som har fått støtte fra stiftelsen Fritt Ord, belyses varsling ikke bare av Frahm Jensen, men også med innslag fra jurist Olav Molven, journalist Ellen Ophaug, organisasjonspsykolog og jurist Jan Gunnar Kaaresen, advokat Kari Breirem og advokat Jon Wessel-Aas.

Frahm Jensen håper hun har levert et vektig innslag i varslingslitteraturen. – Jeg håper flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter. Jeg tror ikke vi kommer utenom et varslerhus (se egen sak, red.anm.), og vi trenger god opplæring av tillitsvalgte. De klarer sjelden å ivareta varsleren, slik som Egil Olsen gjorde. Alle skulle hatt en trygg og dyktig tillitsvalgt i en varslingssak. Jeg var heldig, og fikk god hjelp av Olsen.

Frahm Jensen har stilt opp i media både under og etter varslingssaken. I tillegg deltar hun aktivt i debatten om varslings- og ytringskultur med kronikker, kommentarer og meningsytringer. – Mitt mål er å bidra til bedre forhold slik at helsepersonell og andre våger å varsle og ytre seg uten frykt for represalier. Frykten kan gå ut over pasientsikkerheten, men også rettssikkerheten til pasienter og brukere. Slik kan vi ikke ha det. *

SKREV BOK: – Min historie er ett av mange eksempler på at det ikke er reell beskyttelse av varslere. Flere varslere forteller om liknende opplevelser, forteller Målfrid J. Frahm Jensen.

TOK GREP: Egil Olsen, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Helse Stavanger HF mener det er skjedd mye positivt i kjølvannet av Frahm Jensen-saken. Det er blant annet opprettet en tverrfaglig sammensatt ressursgruppe for varslingsaker.

Tillitsvalgt: – De jaget i flokk

Egil Olsen ble oppriktig forbannet over behandlingen av Målfrid Frahm Jensen, men tror sykehuset har lært.

Hovedtillitsvalgt Egil Olsen i Fagforbundet Helse Stavanger HF, har mer enn 20 år bak seg som tillitsvalgt. Han er opprinnelig rørlegger, og representerer 1350 yrkesaktive medlemmer. Olsen reagerte umiddelbart og kraftig på underskriftskampanjen mot Frahm Jensen. – Det opprørte meg at bortimot 80 personer jaktet på et menneske. Det var langt over alle støvleskaft at både ledere og andre ansatte gikk ut mot henne på denne måten. Å gå fra avdeling til avdeling for å få folk til å skrive under, er svært kritikkverdig, sier han til Fagbladet.

Olsen sier han hadde forventet noe helt annet fra fagfolk i psykiatri. – De skal vite mye mer om psykososiale konsekvenser enn andre.

TORDENTALE

Da sykehusets daværende administrerende direktør kalte de ansatte inn til et møte, la ikke Olsen lokk på sin reaksjon.

– Budskapet mitt var at de jaget i flokk. Det skal ikke skje. Jeg tok hardt i, og ble nok uglesett av mange. Jeg står ved det jeg sa, og ville gjort det samme om igjen.

Å være hovedtillitsvalgt er ikke en populær øvelse. Det er krevende og tungt, og har sin pris. Frahm Jensen-saken er en av mange varslingssaker Olsen har vært involvert i. Hennes sak var vel verdt eventuelle ubehagelige konfrontasjoner, mener Olsen. – Hun var ansatt som erfaringskonsulent. Slik jeg opplevde det, ivaretok hun sine oppgaver på en god måte. Hun var en sterk brukerstemme. Måten hun ble behandlet på, var svært uheldig, understreker han.

Olsen mener det er skjedd mye positivt i Helse Stavanger i kjølvannet av Frahm Jensen-saken. I november 2019 ble det opprettet en ressursgruppe for varslingsaker. Gruppen er tverrfaglig sammensatt. Olsen er de ansattes representant.

– Varsling er svært viktig og det er absolutt behov for en slik ressursgruppe. Det har erfaringer gjennom mange år som tillitsvalgt vist meg.

FRYKTER MISBRUK

Å varsle er i tiden, og foregår bredt i hele samfunnet. Han frykter imidlertid utvanning og misbruk av varsling. – Vi som er i ressursgruppen må forvalte dette på en klok måte. Vi må stoppe opp og tenke nøye gjennom alt vi gjør, og balansere bildet før vi konkluderer, sier han.

Gruppen behandler varslinger, og har til enhver tid tre–fire pågående saker. Helse Stavanger har i underkant av 8000 ansatte. – Det er uten tvil en risiko å varsle. Den risikoen bør arbeidsgiver eliminere. En måte kan være ressursutvalget. Arbeidsgiver må forhindre eventuelle gjengjeldelser. Det må alle, fra nærmeste leder og opp være veldig bevisste på, sier Olsen.

KARI BREIREMS RÅD TIL DEN SOM VURDERER Å VARSLE:

• Vurder om du har tilstrekkelig dokumentasjon/bevis for at det foreligger kritikkverdige eller ulovlige forhold slik du oppfatter det. • Et godt ytringsklima gir trygghet ved varsling. Vurder ytringsklimaet i den virksomheten det gjelder. • Er du organisert, sjekk om din fagforening stiller opp hvis det skulle bli nødvendig. Vurder om det er riktigere å gå via verneombud eller tillitsvalgt. • Tenk gjennom hvilke konsekvenser varslingen kan få for deg personlig. Lag en liste med for og mot. • Vurder din egen situasjon og økonomi. Vurder om du har råd til å søke bistand hos en advokat dersom det skulle bli nødvendig. • Søk råd hos en person du stoler på.

RÅD TIL DEN SOM SKAL BEHANDLE VARSLINGSSAKER:

• Ta varsleren på alvor – lytt til varslerens budskap. • Konsentrer dere om varselets innhold og vurder det ulovlige/ kritikkverdige objektivt. • Skap ro rundt situasjonen og ta den tiden det er behov for. • Orienter de involverte om prosessen og eventuelle tiltak. • Ivareta den det er varslet om og hans/hennes rett til kontradiksjon. • Dersom undersøkelser avdekker at varselet ikke gjelder ulovlige eller kritikkverdige forhold, forklar alle de involverte dette på en ryddig måte. Kilde: Kari Breirem

FORBILDER: Styret i det nederlandske varslerhuset Huis voor Klokkenluiders er en inspirasjon for norske varsleraktivister.

Vil ha eget «Varslerhus»

– Det er helt åpenbart en risikosport å varsle, sier advokat Kari Breirem.

– Frahm Jensen-saken er spesiell og særdeles alvorlig. Det finnes dessverre mange saker som er like alvorlige. Det gjelder både innholdet og mobbingen og trakasseringen varsleren blir utsatt for. Varsleren blir ofte stående igjen alene, fordi andre ansatte blir usikre og redde. Det kan føre til munnkurv, mange våger ikke å varsle, sier Breirem (bildet til venstre) til Fagbladet.

Breirem har dannet nettverket Rettsgruppen for varsling og etikk, og har lang erfaring med varsling, også som varsler selv.

Da hun som direktør i advokatfirmaet BA-HR reagerte på en faktura og nektet å anvise den, fikk hun sparken. Saken, senere omtalt som Tønne-saken, vakte stor oppmerksomhet. Ikke minst fordi mottakeren av utbetalingen Breirem varslet om, tidligere helseminister Tore Tønne, tok sitt eget liv etter et knallhardt mediekjør.

Opplevelsen gjorde Breirem til en profilert og engasjert talsperson for sterkere varslervern. – Det som går igjen i varslingssaker, er at jo høyere opp i systemet og jo alvorligere forhold man varsler om, desto sterkere blir gjengjeldelsene, sier Breirem.

To rapporter fra 2016 og 2017 melder at over 50 prosent av medarbeidere sier de lar være å varsle på grunn av frykt for represalier. En undersøkelse fra Oslo Economics i 2017 anslår at varsling sparer samfunnet for mange hundre millioner kroner årlig. Hadde flere varslere blitt tatt på alvor, ville besparelsen blitt større, mener Breirem. – Jeg undrer meg stadig over hvorfor ikke varsling blir sett som en verdi for samfunnet. I stedet blir flere varslere som i utgangspunktet er arbeidsføre, sendt ut i uføretrygd, sier Breirem.

Breirems kjepphest er et varslerhus, en uhildet instans som kan vurdere om varslingen er et reelt varsel om kritikkverdige eller ulovlige forhold, eller om den skyldes andre underliggende forhold.

Forbildet er Nederland, hvor parlamentet sommeren 2016 etablerte et varslerhus i Utrecht. – Huset har to «kammer» med vanntette skott. Det ene undersøker varselet, det andre ivaretar varsleren. Det vurderes om varslingen gjelder et kritikkverdig eller ulovlig forhold eller ikke. Begge parters rettssikkerhet blir ivaretatt, sier Breirem.

Hun kritiserer den norske regjeringen for manglende vilje til å bedre systemet, men gir ikke opp. – Vi jobber systematisk og kontinuerlig for å få realisert et varslerhus. De menneskelige lidelsene i forbindelse med varsling må håndteres på en mer konstruktiv måte enn i dag.