Hva lønner seg, uførepensjon eller avtalefestet pensjon?

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Lav pensjon

?Jeg har vært i yrkeslivet i over 40 år. I mer enn 30 av dem har jeg vært ansatt i en kommune. Jeg måtte slutte da jeg var 64 år gammel, og fikk AFP pluss en sum fra kommunen slik at jeg hadde cirka full lønn fram til jeg fylte 67. Det siste året tok jeg ut folketrygd i tillegg til AFP. Jeg hadde på forhånd sjekket at dette ville gi rundt 1400 kroner mindre i måneden i alderspensjon fra fylte 67. Likevel synes jeg at jeg har gått dramatisk ned i pensjonsutbetaling. Jeg tjente cirka 470.000 som ansatt, nå har jeg utbetalt om lag 21.000 kroner i måneden etter å ha betalt 20 prosent i skatt. Er dette riktig?

Jeg var såpass nedkjørt helsemessig da jeg måtte slutte i jobben at jeg tror jeg kunne fått uførepensjon i stedet for AFP. Jeg har snakket med andre som har tjent det samme som meg og som fikk uførepensjon da de måtte slutte å jobbe. Slik jeg forstår det, får de mer utbetalt enn meg i alderspensjon. Burde jeg forsøkt å få uførepensjon i stedet for AFP? J.L. SVAR: Aller først: Det er en omstendelig prosess å få uførepensjon. Sannsynligvis ville du totalt sett ha tapt inntekt på å få uførepensjon i forhold til AFP og ekstra penger fra arbeidsgiver slik at du hadde tilnærmet full lønn. Du ville helt sikkert fått mindre utbetalt fra du sluttet til du fikk alderspensjon, siden uførepensjon ligger lavere enn det du hadde i lønn.

Når du har over 30 år som ansatt i en kommune, har du i utgangspunktet full opptjening i tjenestepensjonsordningen med mindre du har hatt redusert stilling i en periode.

Ut fra det du opplyser om tidligere inntekt, skatteprosent, at du har tatt ut noe fra folketrygden allerede og månedlig utbetaling fra fylte 67, mener jeg det ser ut som om din alderspensjon er riktig beregnet når du får cirka 21.000 kroner etter skatt.

Til slutt vil jeg advare mot å sammenligne alderspensjon med uførepensjon. Det er et komplisert regelverk som ligger til grunn for de ulike pensjonsberegningene og det er mange forhold som spiller inn. Derfor blir ofte slike sammenligninger feil så lenge vi ikke kjenner alt

som ligger til grunn for beregningene.

Jeg vil også advare mot å tro at uførepensjon er noe som «lønner seg» i forhold til andre pensjonsordninger. Uførepensjon er en nødvendig – men slett ikke noen lukrativ – ordning for mennesker som av ulike grunner ikke lenger er i stand til å delta i arbeidslivet. Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundet

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@ fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

FOTO: KARI-SOFIE

Steinar Fuglevaag Pensjon Aktuelle spørsmål om pensjon og pensjonsordninger.

JENSSEN

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Håndvasken gir hudplager

?På jobben må vi av hygieniske grunner vaske oss svært grundig på hendene med såpe og vann. Nå har noen av oss fått utslett som kan ligne på eksem. Vi kan også bruke hansker, men mange opplever at det bare forverrer eksemet. Har du noen råd? L. B. SVAR: Vann er faktisk den vanligste årsaken til eksem. Våtarbeid utføres mest av kvinner og av menn under 25 år, blant annet renholdere, frisører, ansatte i pleie- og omsorgsyrker, på kjøkken og i næringsmiddelindustrien.

Alle tåler å vaske hendene to-tre ganger daglig. Men her handler det vel om stadig vasking, kanskje så mye som 30–40 ganger daglig. For mange dreier det seg vel også om lange perioder med hendene i vann. Da ødelegger vannet den naturlige beskyttelsen av huden, og hudskadelige stoffer trenger lettere inn under det øverste hudlaget.

I boka «Verneombudet» skriver Ebba Wergeland at arbeidet må organiseres slik at varigheten av våtarbeid og hanskebruk blir minst mulig.

Hansker må også være tilgjengelig, men ingen skal måtte bruke fuktighetstette hansker i mer enn to timer sammenhengende. Som alternativ til vann og såpe kan dere vurdere håndrensing med alkohol hvis hendene ikke er synlig skitne. Hudpleiemidler som bevarer hudens naturlige fuktighet er også et godt forebyggende tiltak.

Verneombudet må se til at det er ulike typer hansker tilgjengelig og at det er fri tilgang for alle ansatte.

Hvis dere ikke har hatt en gjennomgang av vaskemidlene som brukes, er det på tide. Se til at dere erstatter alle vaskemidler med det mest miljøvennlige produktet som er kontrollert for allergiframkallende tilsetningsstoffer.

Verneombudet bør også, sammen med arbeidsleder, jevnlig gå gjennom arbeidsprosessen, blant annet tid med våtarbeid. I tillegg bør arbeidsteknikker og bruken av personlig verneutstyr også gjennomgås jevnlig.

På denne måten kan dere redusere risikoen ved våtarbeid. Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Uthus og garasje

?Dekkes alt i min garasje og uthus av innboforsikringen? L. N. SVAR: Ja, innbo og løsøre i garasje og uthus er omfattet av LOfavør Innboforsikring. Det er viktig at disse bygningene er låst og sikret for å få full erstatning ved innbrudd og tyveri.Det er enkelte begrensinger i dekningen. Blant annet er løst tilbehør og løse deler til privat motorkjøretøy dekket for inntil 30.000 kroner. Selve motorkjøretøyet er ikke dekket, det må ha egen forsikring. Hvis du bor i en leilighet med felles garasje, er det viktig at gjenstandene dine blir oppbevart i egen låsbar bod. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

VILLLEDENDE

MAKTSENTER I MOSKVA AKSEPTERE

TA AV PÅFYLL

MUSIKKTEGN KONTOSIDE LITTERÆR SJANGER ØDEMARK

DÅRSKAPSSYMBOL

ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX.COM LUFT

FARTØY

SPRÅK

VEGETABILSK VÆSKE

JORDNÆRE FOLK

FORTETTET

FET MAT LIVSNØDVENDIGHET SÅNN PASSE

HOVERENDE ADFERD

SOM ET SKUDD

SKUFFELSE YRKE INVENTAR

SYSTEM

SEGNEFERDIG

TID FOR OVERLÆRING ORDNET

TILSTÅELSE

METALL DRIVE FRILUFTSLIV

FERDSELSÅRE

HØYERE ENN

LISTIG JORDFARGE

OPPBEVARINGSMØBEL

OPPMERKSOM

FÅ ØYNENE OPP FOR FELLESSKAP

KYNISK

UFORFALSKEDE DRIKK

IDR.- ANLEGG SITTEPLASS

FINSK INNSJØ TENKT SEG

GÅ FOR TRANSPORTØR

FASE

BINDELEDD

PÅSTÅ BANNSKAP

TRYGLE

VÆRE UTSTYRT MED BLI NY EIER AV

BEDRØVET

RETT OG SLETT TANNPLAGE

MAKEN

GI PLASS! OPPSPILT

I HUS OVERLEVERE

SIKKER

DESSERT BIOTOP

BY I ITALIA

SMÅFISK FABELVESEN

KVANTA

GRESK MIDDELHAVSØY

INSEKT

MUSIKKINSTRUMENT SKJENKE

ØVERST PÅ HODET

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 7 må være hos oss innen 1. oktober! Merk konvolutten med «kryssord nr. 7» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

ADRESSE

POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET?

VINNERE AV KRYSSORD NR. 4

SESONGARBEID V FASTSATT ORDNING E EMBALLASJE FLIRE T KAPRE MATRETT O KONTROLL ENKEL DONING PUSSE OPP PÅSKEFARGE ISBELAGT V Å R S L A P P LIGGE RUNDT O M G I UOPPLAGT NASJON R I K E HYLLEST A P P L A U S E R T E KLOK RUSSISK VALUTA V I S HELE BUNCHEN A L L E FLEIPE MED UNION E U VÆRE JOCKEY LYD R I PROFESJON STRØM Y R K E FORSKJELL T N A T U R E N J SPEIDE TA PÅ KLÆR S E GRUNNSTOFF N ASIATISK LAND LITE BEGAVET Ø GUDSFORLATT TOTAL SPIONERE G L O B A L UNNA INSTITUSJON V E K K GJØRE STORE ØYNE K A L D D U S J FUGLEMAT SPØRRE N E K SISTE SORT BORTE D Å R L I G ANTIKLIMAKS SLEPE T A U E RAMP YNKELIG P Ø B E L STIMFISK SPILL M A K R E L L

VÆRELSER R O M TRUSSEL SKINNE F A R E SETTE SEG OPP MOT VÆRE LIK ORDNER L I G N E TILLATE BEDRIFT L A R I S IQ-TOPP LYD AV GLASS G E N I TREKKFUGL T R O S S E SKADER GRENSE M E N GRØTINGREDIENS U KUNDE SPETAKKEL K L I E N T INSPISERE ÆRLIG E T T E R S E PRODUSERE E U M U L I G I DÅRLIG HUMØR G R E T T E N T I L

HÅPLØST TEKSTIL TRANSPORTØR L I N DRIVE HÅNDVERK S GRUPPE PÅ 8 TALL O K T E T T SKIKKELIG R E A L UNDERVISNINGSHALVÅR V Å R S E M E S T E R INNSATSVILJE E N E R G I UTVENDIG Y T R E INNENDØRS OMGIVELSER I N T E R I Ø R UKRAINAS HOVEDSTAD K I E V

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

ELSE M. LIEN

1152 Oslo

BODIL MUNKVOLD

7340 Oppdal

ASBJØRN REIRÅSKAG 6570 Smøla

Fagbladet

ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Bjørn Arne Johansen

bjorn.arne.johansen@fagbladet.no Telefon 957 34 769

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Guro Gulstuen Nordhagen

guro.g.n@hotmail.com Telefon 976 58 861

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Lena Gaard Telefon 919 03 867 lena@salgsfabrikken.no

TRYKKERI

Ålgård Offset AS

M I L J Ø M E R K E T

2041 0652 Trykksak

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

Spøkefugl

Jeg er en skikkelig spøkefugl!

Særlig hadde jeg vært det hvis jeg hadde bodd i Elverum og hatt folk rundt meg som ikke var helt like meg selv. Da er det jo fristende å sende noen meldinger. Sånn bare på gøy, altså…

Det dumme er at ikke alle har like mye humoristisk sans som meg. De skjønner ikke at det bare er på spøk. De har både politianmeldt meg og snakket med aviser og NRK.

Det synes jeg er dumt.

Jeg er jo bare en spøkefugl. Det må jo alle skjønne.

Men neida. I stedet har andre begynt å sende meg meldinger. Og da er det alvor!

Jeg aner jo ikke om de spøker eller ikke. Det er jo ikke sikkert alle andre er like store spøkefugler som meg.

Heldigvis har vi vettuge folk som Frps Per-Willy Amundsen. Han skjønner at jeg er en spøkefugl, og at det finnes mye skjult rasisme mot sånne som meg, sånn rasisme som folk ikke snakker om.

I stedet snakker de om meg. Det er urettferdig!

Jeg er jo bare en spøkefugl.

Men Per-Willy er gutten sin. Han har skjelt ut NRK og tåler ikke så inderlig vel all den uretten som kan ramme dem som er klin like han selv! ---

Samtidig – i England – langt fra Elverum og i den andre enden av skalaen for sosial intelligens, har en mørkhudet fotballspiller brukt kjendisstatusen sin og kjempet for barn og unge som mistet tilbudet om gratis skolemat da skolene måtte stenge.

Sammen med organisasjonen FareShare har han samlet inn nesten en kvart milliard kroner til vanskeligstilte barn, hjemløse og veldedige formål.

Engasjementet hans fikk regjeringen til å snu og forlenge ordningen med gratis skolemat.

Marcus Rashford blir hyllet som en helt – både på og utenfor fotballbanen.

Men kanskje ikke blant spøkefugler i Elverum.

PER FLAKSTAD

Sparker bort stress

Å gjøre en ting om gangen, passer henne vanligvis dårlig. Riktig pusteteknikk gjennom kampsporttrening ble løsningen for Gry Helen Kleivane.

TEKST: INGEBORG VIGERUST RANGUL FOTO: WERNER JUVIK

Treningsrommet er mørkt, bare litt ettermiddagssol siver inn gjennom vinduene. Tydelige og klangfulle lyder kommer fra jevne spark mot boksesekken innerst i hjørnet.

Gry Helen Kleivane har fått lov til å komme innom det pandemistengte treningsstudioet for å vise fram hobbyen sin. Hun samler seg, puster rolig og konsentrert inn og ut, og langer ut nok et treffsikkert spark mot boksesekken. – Jeg har alltid vært aktiv og jeg gjør sjelden bare en ting om gangen. Derfor trenger jeg å lære å være i nuet.

Pusten og konsentrasjonen finner hun når hun trener kampsport. Når hun ikke øver på dét, er det boksesekken som får gjennomgå.

Gry Helen smiler og ler og diskuterer spark med datteren samtidig som hun prater om kampsport. Datteren Chelsea Viola på 11 går på taekwondo og de trener sammen på familietimer på senteret. Selv synes hun det er for mange regler i taekwondo. Hun foretrekker boksesekken. – Hun er ikke så flau over meg ennå, så vi kan trene sammen enn så lenge, men det kommer nok snikende.

NAVN: Gry Helen Kleivane ALDER: 39 år JOBB: Barne- og ungdomsarbeider på barneskole FAMILIE: To barn på 11 og 13 år BOR: Skien HOBBY: Kampsporttrening

Gry Helen startet i sin tid med kampkunsten nanbudo, før hun fikk sitt eldste barn. Den gangen graderte hun til brunt belte da hun var seks måneder på vei. – Jeg har alltid likt kampsport-treningsformen. Helsedelen i nanbudo består i hovedsak av pusteøvelser satt sammen med fysiske bevegelser og tøying. Det trenger jeg, sier Gry Helen.

Hun slåss ikke og deltar aldri på kamper. Hun liker bare treningsformen. – Jeg vil ikke at ungene skal lære å slåss, heller, men jeg kjenner meg tryggere når jeg vet at datteren min kan forsvare seg. Å lære å unngå situasjoner er en trygghet.

Med en gang tempoet går ned, blir Gry Helen rastløs. Da går hun turer. Morgen og kveld. – Jeg kjenner det i kroppen hvis jeg ikke trener. Da får jeg vonde ledd og muskler. Jeg har ingen revmatiske lidelser, men tenk på dem som sliter og trenger trening, og så har alt vært helt korona-stengt, sier hun.

Gry Helen savner tiden hvor hun var så rutinert at hun kunne pushe seg maks. – Jeg merker at jeg ikke får all den treningen jeg er vant til. På hjemmebane er det sultne unger og alltid noen som skal kjøres på trening. *

Å lære å unngå situasjoner er en trygghet.