10 minute read
Forbundslederen har ordet
from Fagbladet 2021 03
by Fagbladet
Etter koronaen må vi løse deltidskrisa
For ei stund siden møtte jeg Martine i Tønsberg. Hun er helsefagarbeider med 62,11 prosent stilling. Som mange andre er hun nødt til å fylle på med ekstravakter ved andre sykehjem for å ha ei lønn å leve av. Det siste året har Martine tatt færre vakter, fortalte hun. Grunnen er at hun er redd for å bli en av dem som tar med seg smitte inn til brukerne, fra ett arbeidssted til et annet. Denne frykten er en byrde som Martine ikke skal være nødt til å bære, verken hun eller noen andre helsearbeidere. Deltidskrisa tvinger mange av våre medlemmer til å jobbe flere steder. Vi vet at dette har bidratt til å spre koronasmitte mellom ulike institusjoner i eldreomsorgen, selv om vi ikke vet hvor omfattende problemet har vært. Ett år etter at Norge ble nedstengt på grunn av koronaen, vet vi dessuten at vi må dra en viktig lærdom: Helsearbeiderne må få hele, faste stillinger.
Minst én av fire helsearbeidere i kommunene har flere arbeidsforhold og jobber mer enn ett sted, går det fram av en rapport som forskningsstiftelsen Fafo har utarbeidet for Fagforbundet. Samtidig vet vi at hver femte utlyste stilling som helsearbeider er på mindre enn 20 prosent. Det viser Fagforbundets egen deltidsliste, der alle ledige stillinger blir overvåket.
Ansatte i helsetjenestene opplevde allerede før pandemien arbeidsdager preget av lav bemanning og høy belastning. For svært mange har det siste året vært enda tøffere enn vanlig. Noen opplever at arbeidsbelastningen er så stor at de ikke makter å stå i full jobb. Samtidig ønsker mange seg hele og faste stillinger, uten å få det. Unge helsearbeidere får kun små stillinger og må sette livene sine på vent.
Vi i Fagforbundet er lei av å vente. Vi godtar ikke at Martine og andre helsearbeidere må si nei til vakter – og til inntekter de trenger, av frykt for å smitte pasienter. Arbeidsfolk skal være trygge når de går på jobb og være trygge på at de kan leve av jobben.
Fagforbundet vil bruke årets stortingsvalg til å sikre alle rett til hele, faste stillinger. Vi mener Norge må få ei ny regjering som gjør noe med deltidskrisa, både for at ansatte skal få trygge, gode jobber – og for at brukerne av helsetjenestene skal få god og tilstrekkelig hjelp i årene framover. Helsearbeiderne må få bruke hundre prosent av sin faglige kompetanse, og muligheten til å utvikle denne kunnskapen i arbeidet med pasientene.
Hele, faste stillinger er livsviktig under en pandemi, men i helsevesenet og eldreomsorgen er dette viktig hvert eneste år, i hver eneste influensasesong. Hver eneste dag trenger Martine og de andre helsearbeiderne trygghet for arbeid og inntekt. Nå må det være deres tur. *
METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET
Vant pensjonssak: – Det er kjempedeilig
Da arbeidsgiver fratok barnehagearbeider Elisabeth Bøckman en særaldersgrense hun mente hun hadde krav på, finleste hun vedtektene. To rettsrunder senere kan hun smile bredt.
TEKST OG FOTO: PER FLAKSTAD
Elisabeth Bøckman ville gå av med alderspensjon som 62-åring, men fikk i stedet tilbud om AFP. Årsaken var at arbeidsgiver mente avtalen om særaldersgrense da hun ble ansatt, ikke lenger gjaldt henne. Trygderetten var enig med arbeidsgiver – men nå har Borgarting lagmannsrett gitt Bøckman rett.
SKAL BRUKE PENGER PÅ CHILE-REISE
Seieren i lagmannsretten gir henne både høyere månedlig utbetaling av pensjon og i tillegg en etterbetaling for perioden oktober 2018 og fram til 31. desember i fjor på ca. 177.000 kroner. – Dette er kjempedeilig, sier en smilende Bøckman.
Hun synes det er en god følelse å ha fått lagmannsrettens medhold i at hun har hatt rett hele tiden. I tillegg kommer etterbetalingen som et stort pluss.
Mannen hennes er fra Chile, og noe av etterbetalingen skal hun bruke på å ta med seg familien på slektsbesøk når det blir forsvarlig å reise utenlands igjen. Det gleder hun seg veldig til. – Det er kostbart å reise til Chile. Derfor har vi ikke hatt råd til å besøke familiens hans så mange ganger. Men nå skal vi ta oss råd.
VIKTIG PRINSIPIELL DOM
Elisabeth Bøckman er godt fornøyd med hjelpen hun fikk fra både Fagforbundet og juridisk
ANNE KATHRINE ELLILA,
FAGFORBUNDETS KOMPETANSESENTER I OSLO avdeling i LO. Anne Kathrine Ellila ved Fagforbundets kompetansesenter i Oslo hadde saken og mener dommen også har noen viktige prinsipielle sider. – I domspremissene er lagmannsretten svært tydelig på at tillitsvalgte ikke bare har et særskilt stillingsvern, men også et vern mot å miste rettigheter når de er frikjøpt. I tillegg henviser dommen til en tilsvarende sak i trygderetten fra 2016 der en ansatt mistet retten til særaldersgrense fordi vedkommende hadde jobbet i to bydeler. Lagmannsretten sier i domspremissene at denne tidligere avgjørelsen i trygderetten er feil, sier hun.
Ellila håper vedkommende tar kontakt slik at også denne saken kan følges opp.
Andre kvinner kan også ha fått uriktig pensjonstilbud etter å ha gått av tidlig. – Hvis du tror pensjonen din er feil, så ta kontakt med Fagforbundet eller din fagforening, sier Ellila.
BARNEHAGEMEDARBEIDER
Elisabeth Bøckman ble ansatt som barnehageassistent i Oslo og innmeldt i kommunens tjenestepensjonsordning i 1983. Da hadde kvinnelige ansatte som arbeidet 40 timer i uka rett på særaldersgrense på 65 år. Fire år etter ble det gjort endringer i vedtektene som forkortet arbeidstiden. Samtidig ble pensjonsalderen endret fra 65 til 68 år.
Imidlertid ble det laget overgangsregler for å
VANT: Elisabeth Bøckman fikk medhold i retten for at hun ikke mistet rettigheter hun hadde som barnehage -ansatt selv om hun gikk over til å jobbe som tillitsvalgt i en lengre periode.
sikre at kvinner som var ansatt med særaldersgrense, skulle få beholde rettighetene sine. En forutsetning var at de fortsatt hadde samme stilling når de ønsket å gå av.
Opp gjennom årene har Bøckman hatt fødselspermisjoner og arbeidet flere steder i kommunale barnehager. I noen kortere perioder har hun hatt stilling som pedagogisk leder på dispensasjon.
Fra 2007 til 2014 var hun frikjøpt tillitsvalgt på fulltid. Avtalen med kommunen var hele tiden at hun skulle tilbake som barnehageassistent etterpå, og i en kort periode etter frikjøpet arbeidet hun som aktivitør og konsulent i påvente av at det skulle bli en stilling ledig som barnehagemedarbeider. Det var også som barnehagemedarbeider hun avsluttet yrkeskarrieren sin 30. september 2018.
LETTET: De ekstra pensjonspengene Bøckman nå får utbetalt, betyr blant annet at hun har råd til å besøke mannens familie i Chile – når reising igjen blir mulig, da.
AVGJORDE: Borgarting lagmannsrett ga Elisabeth Bøckman medhold i at å bytte bydel ikke nødvendigvis betyr at en barnehagearbeider verken bytter stilling eller arbeidsgiver.
FOTO: MARTIN GUTTORMSEN SLØRDAL
ELISABETH BØCKMAN,
PENSJONERT BARNEHAGEARBEIDER
TAPTE I TRYGDERETTEN
– Jeg tok imot tilbudet om AFP, men forsto ikke hvorfor jeg hadde mistet særaldersgrensen, forteller Bøckman.
Hun slo seg ikke til ro med avgjørelsen, men begynte å finlese vedtektene til Oslo Pensjonsforsikring (OPF). – Jeg fant ingenting der som tilsa at jeg ikke skulle ha beholdt rettighetene mine med særaldersgrense, sier hun.
Men trygderetten ga OPF medhold, blant annet fordi Bøckman hadde jobbet i flere barnehager, og i perioder som pedagogisk leder på dispensasjon, i tillegg til at hun hadde hatt en lengre permisjon fordi hun var heltidstillitsvalgt.
TRYGDERETTENS AVGJØRELSE KJENT UGYLDIG
I stedet for å se på stillingstitler og stillingskoder, mener lagmannsretten at det reelle innholdet i stillingen må veie tyngre. Da viser det seg at Bøckman gjennom hele yrkeskarrieren har vært barnehageassistent eller barnehagemedarbeider. Når hun har vikariert som pedagogisk leder, er det fordi kommunen som arbeidsgiver har hatt et behov som hun er blitt spurt om å dekke, eller i forbindelse med omorganiseringer.
Dessuten er lagmannsretten svært tydelig på at tillitsvalgte har et «særskilt stillingsvern», og at hun etter planen skulle tilbake som barnehagemedarbeider når hun sluttet som frikjøpt tillitsvalgt.
Lagmannsrettens konklusjon var etter dette at Bøckman hadde krav på å beholde aldersgrensen på 65 år, og at trygderettens kjennelse er ugyldig. *
Nå kan du endelig ha Mette Nord i lomma
Med Fagforbundets nye app skal kontakten mellom forbund og medlemmer bli enklere. Men foreløpig kan ikke forbundet garantere at du får svar.
TEKST: INGEBORG RANGUL OG MICHAEL BRØNDBO
Hender det at du er ute i verden og lurer på hvordan Fagforbundet kan hjelpe deg i en gitt situasjon? Nå skal det bli lettere å slå opp slike ting på telefonen, gjennom en ny app forbundet har utviklet.
GARANTERER IKKE SVAR
Siden appen er ny, vil forbundet gjerne ha tilbakemelding om hva som fungerer og ikke fungerer. Tilbakemeldinger kan gis via en integrert tilbakemeldingsfunksjon under fanen «kontakt».
Per i dag garanterer forbundet at alle tilbakemeldinger leses, men ikke at avsender vil få svar. – Vi har dessverre begrenset kapasitet til å besvare alle enkelthenvendelser, men vi garanterer at vi går gjennom alle tilbakemeldinger for den videre utviklingen, sier prosjektleder Jelena Milic ved Fagforbundets servicesenter i en pressemelding.
ENKLERE INNLOGGING
I den splitter nye appen kan medlemmene for eksempel oppdatere sine personlige opplysninger, finne sin tillitsvalgte og leder i sin fagforening, se hvilke forsikringer som gjelder for sitt medlemskap, eller lese Fagbladet digitalt.
Appen er tilgjengelig for iPhone og Android-telefoner og kan lastes ned fra AppStore og Play.
JELENA MILIC, PROSJEKTLEDER
Gjennom appen har medlemmene tilgang til medlemskapet og dets fordeler på telefonen, med enklere innlogging enn i dag, ifølge pressemeldingen. – Den største fordelen er at medlemmene har tilgang til medlemskapet og fordelene sine i lomma, når de er på farten. Ellers er det blitt mye enklere innlogging, forteller Milic.
Brukere logger inn med fødselsnummer/ telefonnummer bare ved første besøk. Deretter vil pin-kode, Face-id, og Touch-id gjøre at brukere får en enklere og raskere innlogging. *
LANG ERFARING:
Renholder Sissel Pedersen ble årets kollega i en kåring utført av Helse Nord. Hun blir omtalt som et sosialt lim på avdelingen, noe som bidro til at hun nå blir hedret.
«Alle» spør renholder Sissel om råd
Etter 32 år som sosial og faglig drivkraft på Nordlandssykehuset blir Sissel Pedersen hedret. – Nå ser folk at vi virkelig står på, sier hun.
TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD
– Jeg gjør det som kreves av meg. Og kanskje mer enn det. Jeg tar meg av mine kolleger på fritiden også. Ber en kollega i ny og ne på middag. Ellers vet jeg ikke hva som er så spesielt med meg, sier renholder Sissel Pedersen, nyslått prisvinner som «Årets kollega» i Helse Nord.
FÅR FLERE SPØRSMÅL
I 32 år har hun jobbet som renholder på Nordlandssykehuset i Bodø. Hun har opplevd en økende interesse for og anerkjennelse av faget over flere år. – For noen år tilbake da fagbrevet kom,
ÅRETS KOLLEGA
• Det er tredje året Helse Nord deler ut prisen. • I fokus står arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. • Prisen for Årets kollega 2020 gikk til Sissel Pedersen, renholder ved Nordlandssykehuset i Bodø. ble vi litt mer synlig. Men ikke minst under pandemien ser folk at vi virkelig står på. Både sykepleiere, leger og annet personale spør oss om hvordan ting skal være. Vi blir tatt med til råds og bedt om å komme med innspill. Det har jeg ikke opplevd før, sier hun til Fagbladet.
– EN MILJØSKAPER
Administrerende direktør i Helse Nord, Cecilie Daae, sier til NRK at Pedersen har styrket fagkunnskapen på sykehuset. – I tillegg er hun åpenbart en miljøskaper som sørger for godt arbeidsmiljø rundt seg. Hun er et eksempel på at én person kan gjøre en stor forskjell for mange rundt seg, sier Daae.
Pedersen fikk nyheten da kolleger troppet opp foran huset med plakater og gullkonfetti. Hun reagerte som en renholder. – I det samme sa jeg herregud for et arbeid dere får med å plukke opp dette her, humrer hun. *
