Fanesaken: Bunadsgeriljaen

«ALLE STEMMER ER VIKTIGE OG TELLER, MIN INKLUDERT»

TEKST: INGEBORG VIGERUST RANGUL FOTO: PRIVAT

Hva er din fanesak?

Bunadsgeriljaen og Distrikts-Norge. Bunadsgeriljaen er en landsomfattende folkebevegelse som kjemper for nærhet til et trygt og godt fødetilbud for alle. Fra mitt ståsted er fødekvinnene nøkkelen som bærer generasjonen videre. Mens barn fødes i veikanten eller på øyvakt, står flere fødeavdelinger i fare for nedleggelse. Dette skjer over hele landet.

Hva er det som driver deg?

Lokalsamfunnet og at alle skal føle seg trygge uansett hvor i landet de bor. For meg handler det om å bygge opp og ikke ned distriktene. Jeg drives av alle de tøffe historiene fra kvinner som opplever utrygghet. Derfor står jeg i solidaritet med kvinner som opplever å ikke nå fram eller annen utrygghet. Jeg kjemper også for egen trygghet den dagen jeg trenger føden selv.

Hva betyr innsatsen din i den store sammenhengen?

Alle stemmer er viktige og teller, min inkludert. Vi trenger å stå sammen for å få fram budskapet, og samtidig støtte hverandre. For at lokalsamfunn skal drives videre, er fødekvinner spesielt viktige, derfor også deres trygget til å nå fram i tide. I det større perspektivet handler nedskaleringer også om arbeidsliv og bosetting i distriktene.

NAVN: Ann Mari Løvli ALDER: 30 år JOBB: Brukerstyrt personlig assistent FAMILIE: Hund

«Å utdanne seg til helsefagarbeider er så godt som å frasi seg mulighet til å ha en hel stilling.»

SIV KJØLLMOEN, SPESIALRÅDGIVER I FAGFORBUNDET

Slik kan du få oppfylt drømmen om større stilling

En av tre norske kvinner jobber deltid. Noen ønsker det slik, men mange, mange tusen ønsker å jobbe mer. Her er noen tips til deg som vil ha større stilling.

TEKST: SIDSEL HJELME ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

Titusener av norske arbeidstakere – av dem er en god del flere kvinner enn menn – er fanget i en felle. De går med telefonen i lomma døgnet rundt. De tar ekstravakter, nattevakter og vikariater. De jobber jul og 17. mai, de jobber på barnas bursdager og skoleavslutninger – alt for å få pengene til å strekke til. Likevel får de avslag på lån i banken når de vil kjøpe bolig, og når pensjonisttilværelsen kommer, ender de som oftest med en elendig pensjon.

Festtalerne bør kanskje slutte å pynte seg

DELTID

• En av tre norske kvinner jobber deltid, men variasjonen mellom yrkesgruppene er stor. • Størst andel deltidsjobber er det i pleie og omsorg der tre av fire ansatte jobber deltid. • En av fem deltidsansatte sier at de ønsker å øke stillingsprosenten sin. med klisjeer som «Norge er verdensmester i likestilling» så lenge rekrutteringen til deltidsjobber fortsetter. Fagforbundets løpende registrering av utlyste helsefagarbeiderstillinger viser at bare rundt 15 prosent av jobbene som utlyses, er heltidsjobber. I denne yrkesgruppen er over 80 prosent av arbeidsstokken kvinner. – Deltidskulturen er en av de største likestillingsutfordringene vi har i dagens Norge. Det å utdanne seg til helsefagarbeider er så godt som å frasi seg mulighet til å ha en hel stilling, sier Siv Kjøllmoen, spesialrådgiver i Fagforbundet som har jobbet med deltidsproblematikk i mange år.

HER ER NOEN TIPS TIL DEG SOM ER FANGET I DELTIDSFELLA:

DETTE SIER LOVEN: MERTIDSPARAGRAFEN

Arbeidsmiljøloven, §14-4 a. Rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidstid:

«Deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet mer enn avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende den tiden de faktisk har jobbet i denne perioden...»

SLIK GÅR DU FRAM FOR Å KREVE STØRRE STILLING 1. Skaff dokumentasjon

Finn ut hvor mye du jevnlig har jobbet ekstra ut over din faste stilling. Samle all dokumentasjon du har: Kontrakter og avtaler om ansettelse (e-post og SMS er også dokumentasjon), timelister og lønnsslipper for alle måneder du har jobbet mer enn din faste stillingsprosent.

Be eventuelt arbeidsgiver om dokumentasjon hvis det er noe du mangler.

2. Få hjelp av tillitsvalgte

Ta all dokumentasjon med til tillitsvalgt. De kan hjelpe deg å vurdere om du har rett til økt stillingsprosent, og de kan også gå gjennom dokumentasjonen og eventuelt be deg om å skaffe det om noe mangler.

3. Send krav til arbeidsgiver

Krav om høyere stillingsprosent sendes skriftlig (sammen med dokumentasjon) til arbeidsgiver der du henviser til arbeidsmiljølovens paragraf 14-4a.

HVIS DU FÅR AVSLAG

Hvis arbeidsgiver avslår kravet ditt om økt stillingsprosent, kan du anke saken til tvisteløsningsnemnda. Dette må du gjøre innen fire uker etter at du har mottatt avslaget.

Legg ved all dokumentasjon i saken. På nemndene.no/tvistelosningsnemnda/ finner du utfyllende informasjon, og også et skjema der du skriver inn alle timene du har jobbet de siste tolv månedene.

ANDRE MULIGHETER FOR HEL STILLING

• Arbeidsmiljøloven § 14-3. Fortrinnsrett for deltidsansatte

«Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten kan også gjelde en del av en stilling...»

«Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen.»

• Tariffavtalene

Hovedtariffavtalene har også bestemmelser som gjør det mulig for deltidsansatte å øke stillingsbrøken sin inntil hel stilling når det utlyses en stilling de er kvalifisert for.

I hovedtariffavtalen mellom KS og Fagforbundet står det blant annet: Hovedregelen er at det skal ansettes i full stilling. Ved ledig stilling skal deltidsansatte ved intern utlysning tilbys utvidelse av stillingen hvis de er kvalifisert for stillingen. Det skal etableres lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid.

Tilsvarende bestemmelser finnes i flere av de andre tariffavtalene Fagforbundet er part i. *

KILDER: SSB, FAGFORBUNDET.NO, NEMNDENE.NO, FAFO

KRITISERTE TVUNGEN LØNNSNEMND

* Ap, Senterpartiet og SVs representanter i Stortingets arbeids- og sosialkomité støttet Fagforbundets innvendinger mot regjeringens tvungne lønnsnemnd i LOs og YS' streik i private omsorgsbedrifter. Ap og SV foreslo at Stortinget for første gang skulle snu et vedtak om tvungen lønnsnemnd, mens Sp støttet deler av kritikken. Kritikerne mente blant annet det var uklart om det faktisk sto om liv, og at regjeringen slo sammen YS' og Fagforbundets streikeuttak selv om de var innen fagområder med ulik risikoprofil. Høyre, KrF, Venstre og Frp i komiteen støttet regjeringen, som hadde flertall.

FOTO: HEIKO JUNGE / NTB

NEDSTEMT: Ap-representant Arild Grande, som mente ting tydet på at regjeringen hadde gjort en dårlig jobb.

VIKARBRUKEN ØKER

* Vikarbyråer innen helse, skoler og barnehager økte antall utleide timer med 18,5 prosent i forrige kvartal sammenlignet med samme kvartal i 2019, skriver Dagens Perspektiv. Det fremgår av NHO Service og Handels bemanningsrapport.

I helsesektoren skyldes økningen høyere fravær ved sykmeldinger og karantene, men også for å bemanne teststasjoner. Samtidig har det blitt vanskeligere å få tak i vikarer fra Sverige, som har utgjort det store vikarflertallet innen helse og omsorg. – Vi ser nå klare tegn på at det er vanskelig å skaffe tilstrekkelig helsepersonell, og ferieavvikling i helsevesenet utfordres, skriver NHO.

NTB

OVER: Fagforbundets medlemmer ved Kastvollen rehabiliteringssenter og de andre som streiket kan glede seg over økt lønn og likelønn.

Fikk opp lønna

Streiken blant ansatte i kommersielle helseinstitusjoner endte med seier i retten og gjennomslag ved forhandlingsbordet.

* NHO led et knusende nederlag i Arbeidsretten da arbeidsgiverorganisasjonen forsøkte å stoppe streiken blant ansatte i kommersielle helseinstitusjoner. To dager senere hadde streiken vart i 30 dager og gikk til tvungen mekling.

Ved 21-tiden neste dag var partene enige.

SKRYTER AV DE STREIKENDE

AU-medlem i Fagforbundet, Anne Green Nilsen, er godt fornøyd. – Det dreier seg om å få samme lønn for samme kompetanse. Etter 30 dager i streik har arbeidsgiversiden kommet oss i møte, sier Green Nilsen til Fagbladet.

Hun legger æren på de streikende. 13 ansatte ved helseinstitusjoner i Lier, Asker og Trøndelag har vært i streik siden 19. januar. Like før streikens slutt fikk de følge av 16 ansatte ved Kastvollen bo- og rehabiliteringssenter i Inderøy i Trøndelag.

– EN STOR SEIER

Fagforbundet har fått gjennomslag for kravet om å utvide overenskomsten til å også gjelde psykiatriske behandlingsinstitusjoner og somatisk rehabilitering. I tillegg er alle høgskolegruppene sikret samme lønnsnivå. – At NHO kom oss i møte på dette kravet var en stor seier og helt avgjørende for at vi kom i mål, sier forhandlingsleder Tone Faugli i Fagforbundet.

NHO Service og Handel opplyser på sin nettside at det er gjort justeringer i avtalens omfang, minstelønnssatser og tillegg for ubekvem arbeidstid.

Tone Faugli