Forbundslederen har ordet

Fagforbundets medlemmer kan avgjøre valget

Stortingsvalget 13. september er et retningsvalg, som får avgjørende betydning for hvordan samfunnet og arbeidslivet skal være. Derfor har vi i Fagforbundet engasjert oss sterkt i valgkampen som vi nå står midt oppe i. Vi jobber for at Norge skal få ei ny regjering som setter arbeidsfolk først, ikke prioriterer de rike og velstående. Vi vil ha ei ny regjering som stopper privatiseringa av velferdstjenestene som Erna Solberg og høyreregjeringa gjennomfører. Dessuten vil vi ha et nytt flertall på Stortinget som styrker velferden, gjør noe med deltidskrisa og lovfester retten til heltid.

Høyreregjeringa har kutta utgifter på statsbudsjettet med 43 milliarder kroner. Disse kuttene rammer helt vanlige folk, og det er blant annet snakk om skattlegging av overgangsstønad for enslige forsørgere, fjerning av feriepenger på dagpenger for arbeidsledige, innstramming i behovsprøvd barnetillegg for uføre, innføring av egenandel for fysioterapi for kronisk syke og kutt i tilskudd for barn med dårlig syn og skeive tenner. Flere barn vokser opp i familier med dårlig råd, og de med de laveste inntektene har hatt dårlig lønnsutvikling.

Isteden har høyreregjeringa brukt de store pengene på skattekutt til dem som har mest fra før, til dem med de store formuene. Argumentet er at disse pengene skal gi mer investeringer og flere arbeidsplasser. Problemet med det argumentet, er at det ikke er riktig. Selv ikke det høyrestyrte finansdepartementet klarer å dokumentere at skattekutt til de rikeste gir flere arbeidsplasser.

Etter koronakrisa må arbeid til alle, ikke skattekutt til noen få, være den viktigste jobben. De siste årene har folk flest sett hvor avhengig samfunnet er av vanlige arbeidsfolk, hvor verdifulle vi er. Nå fortjener vi ei ny regjering som ser det samme.

Fagforbundets medlemmer kan avgjøre valget og bestemme hvilken regjering Norge skal få. Grunnen til det er at Fagforbundets medlemmer utgjør over ti prosent av dem som har stemmerett ved stortingsvalget, samt at et overveldende flertall av medlemmene støtter partier som vil kaste høyreregjeringa. Sju av ti medlemmer sier de vil stemme på ett av de rødgrønne partiene, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, viser Fagforbundets medlemsundersøkelse. Derfor jobber vi for at Norge skal få ei rødgrønn regjering, ledet av Arbeiderpartiet.

Medlemsundersøkelsen vår viser likevel at en tredel av medlemmene våre ikke har bestemt seg for om de skal stemme eller hvilket parti de skal stemme på. Derfor må vi som er i Fagforbundet snakke med kollegene våre og oppfordre dem til å bruke stemmeretten.

Alle valg er viktige, men årets valg er ekstra viktig. Medlemmene av Fagforbundet kan avgjøre valget. Da må vi alle sammen bruke stemmeretten vår. Nå er det vår tur!

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Etter koronakrisa må arbeid til alle, ikke skattekutt til noen få, være den viktigste jobben.

Lise er Saras nøkkel til den norske språkkoden

For tre måneder siden kunne Sara Abedi knapt snakke norsk. Nå er samtalene med Lise Stolt-Nielsen (92) høydepunktet i arbeidsuka.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: WERNER JUVIK

Dette er den beste oppgaven for meg på jobb. Jeg lærer masse ord og uttrykk.

Sara Abedi synker ned i den ettergivende sofaen. Bak henne ligger Oslos hustak, foran henne sitter 92-åringen Lise Stolt-Nielsen. Hver uke sitter de sånn i leiligheten til Lise og snakker sammen. – Da har vi det så hyggelig, sier Lise. – Vi snakker veldig dypt, forteller Sara. – Ja, om alt, fortsetter Lise.

Å JOBBE OG SNAKKE PÅ ÉN GANG

Sara er en av praksiskandidatene i språkmentor-

TID FOR SPRÅK: Noen formiddager snakker de om norske uttrykk det kan være vanskelig å forstå: Gå over bekken etter vann, gå rundt grøten. Andre ganger har Sara (til høyre) notert seg ord på telefonen som hun spør Lise om når hun kommer på besøk. Her er de to sammen med Saras kollega og språkmentor Helene Fremstad. programmet til Frogner bydel i Oslo. Programmet skal bedre kommunikasjonen mellom ansatte og brukere, og sørge for at hele arbeidsplassen blir språkutviklende.

Nå er det bare to uker til Sara er ferdig. Da hun startet for rundt tre måneder siden snakket hun knapt norsk, ifølge henne selv. – Det var vanskelig, men nå går det bedre, sier hun.

Sara er iransk kurder, morsmålet er de kurdiske språkene gorani og sorani. Hun snakker også persisk. Og nå norsk.

Ved siden av henne sitter Helene Fremstad. Hun er hjemmehjelp og Saras språkmentor. Helene har gått kurs for å bli mentor og husker

LÆRING FOR ALLE: Språkmentor og kollega Helene (i heisen) sier hun også har lært mye om språkbruk gjennom å veilede Sara.

tilbake til da hun møtte Sara for første gang. – Det var litt vanskelig da vi begynte å jobbe sammen. Du kunne ikke noe særlig engelsk, nesten ikke norsk, og jeg kunne ikke språket ditt, forteller Helene. – Men nå kan du både jobbe og snakke på én gang, smiler Lise til latter fra resten av forsamlingen.

– LIKE SELVSAGT SOM BRANNVERNRUTINER

Framsnakk i stedet for baksnakk – det er hovedbudskapet til Helge Sporsheim. Han er leder for yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet Oslo. Språkmentorprogrammet er en av hans hjertesaker og nå vil han at Fagforbundet skal støtte initiativet. – Jeg har holdt på i en del år og har sett at veldig mange konflikter som skjer på arbeidsplassen handler om misforståelser knytta til språk. Dette er det viktig å ta tak i. Det må bli like naturlig å snakke om det å snakke norsk som det er å snakke om brannvernrutiner, sier Helge.

Han mener alle arbeidsplasser bør ha en språkmentor, på lik linje med et verneombud.

FOTO: PRIVAT

«Det må bli like naturlig å snakke om det å snakke norsk som det er å snakke om brannvernrutiner.»

HELGE SPORSHEIM,

FAGFORBUNDET OSLO

LÆREMESTER MED LIVSERFARING

I omsorgsboligen i sjuende etasje i Pilestredet 75 har Lise og Sara det perfekte utgangspunkt for å sette i gang en samtale. Her er et helt liv oppsummert på noen få kvadratmeter: Oljemaleriene som må ha vært tiltenkt et mye større rom, pyntegjenstandene i vitrineskapene som antyder fliken av en historie og familiebildene som har krøpet mot ytterkanten av veggene. «Du vet, jeg er 92 år, så jeg har mye å fortelle», bekrefter Lise. – Språk har alltid interessert meg, sier hun.

Nå bruker hun interessen til å være Saras nøkkel til den norske språkkoden. – Når hun snakker må hun gjøre det sånn hun mener det bør gjøres, men noen ganger er det

PÅ OSLOS TAK: Endelig er terrassen blitt vaska! Når været er fint, hender det at Lise Stolt-Nielsen, Helene Fremstad og Sara Abedi møtes her. Herfra kan Lise se rett ned på Bislett stadion.

noe med setningsoppbyggingen som kan bli bedre, forklarer Lise.

I etterkant av samtalene hender det hun retter litt på Sara, forteller at «sånn kunne du heller ha sagt det». – Jeg pleide å si veldig mye «bravo». En dag sa hun til meg: Sara, du må ikke si så masse «bravo», forteller Sara lattermildt og ser bort på Lise. – Nå har du forandret det til «fint» eller «bra». Du vet at bravo, det er sånt man sier når noen har sunget en nydelig arie, sier Lise og gestikulerer med hendene foran munnen. – Sist tror jeg du sa det bare en gang.

BRAVO!

Hjemmehjelp Helene har lært mye om språkbruk gjennom å bli språkmentor. Hun har sett viktigheten av enkle, korte ord, klar tale, og å ikke snakke for fort.

Helene mener også at prosjektet har ført til at fremmedspråklige på arbeidsplassen er mindre redde for å spørre om hjelp når de for eksempel skal skrive journal. – Og så har det vært gøy å se utviklingen til Sara, hvor flink hun er blitt. Jeg har gitt henne flere og flere oppgaver, telefonringing og etter hvert har hun gått til brukere alene, forteller Helene.

Prosjektet har også gitt Sara jobb som sommervikar i bydelen. – Hvorfor er det så viktig å beherske språket? – Beherske? Spør Sara – Ja, nei, kunne. Å kunne språket. – For å unngå misforståelser, sier Helene. – Språket er nøkkelen til alt, sier Lise. – Ja, det stemmer. Bravo, utbryter Sara.

Igjen høres latter i den lille leiligheten i Pilestredet 75, men denne gang retter ikke Lise. For noen ganger er det helt på sin plass med et aldri så lite bravo. *

HVA ER SPRÅKMENTORPROGRAMMET?

• Inspirert av Sveriges språkombudsordning, etablert i 2009. Dokumenterte gevinster av dette prosjektet i Sverige er blant annet: forbedret arbeidsmiljø, lavere korttidsfravær, færre misforståelser, økt rekrutteringsbase. • Nav Frogner og Oslo Voksenopplæring Servicesenter satte som de eneste i Norge i gang et språkmentorprosjekt i 2020. • Nysgjerrig på å starte? Kontakt en av de ansvarlige for prosjektet i Frogner bydel: Mark Gaughan i Oslo Voksenopplæring Servicesenter.

HVA ER EN SPRÅKMENTOR?

• Jobber med støtte fra lederen for å gjøre hele arbeidsplassen språkutviklende og for bedre kommunikasjon. • En medarbeider som har i oppgave å støtte kolleger i språkutvikling. • Det kan handle om: – å støtte ansatte eller praksiskandidater fra Nav som har et annet morsmål enn norsk. – å hjelpe kolleger med hverdagslig språkbruk eller bidra til forståelse av skrevne og uskrevne kulturelle koder på jobben.

Med Fagforbundet i ryggen

20.000 kroner, 40 toppfotballer og løfter om dugnadsarbeid løfter kvinnefotballklubben på Hadeland. Nå leter Fagforbundet etter flere fagforeninger som vil støtte sin lokale klubb.

TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

Når spillerne på Hadeland KFK varmer opp til kamp på hjemmebanen på Gran i Innlandet, er det med Fagforbundets logo på ryggen. Den ferske sponsoravtalen gir mer penger i kassa og bedre utstyr. Men målet er først og fremst mer likestilling i fotballen.

Det mener trener Line Mathisen (18) er på sin plass. – Spesielt unge gutter ser at vi ikke får like mye som dem og sier at jenter ikke trener like mye eller like hardt. Men vi vil jo det. Jeg mener det er en plikt at jenter og gutter skal ha like godt utstyr. Det bør ikke være noen forskjell, sier hun.

– UTROLIG MANGE VENNER

Hun føler seg heldig som hører til på Hadeland KFK, en klubb som tar likestilling på alvor. Det er flertall kvinner i klubbstyret. Og i løpet av de siste årene har trenere blitt rekruttert fra egne rekker.

Det er klart at jentene fortjener like bra trene- og spilleforhold som guttene.

MADELEN MENSACH DYRUD,

SPONSORANSVARLIG I HADELAND KFK

Mathisen har selv trent to jentelag på ti og elleve år. Fotballmakker Camilla Løvbrøtte (15) trener de yngste jentene, knøttene, på seks og sju år. – Det er veldig gøy å se den gleden de får av fotball og hvordan de utvikler seg, sier hun.

Selv har hun lagt proffdrømmen på hylla etter en skade i beinet. Fotballen er likevel veldig viktig for henne. – Jeg har fått utrolig mange venner gjennom fotballen. Hvis det har vært en dårlig dag på skolen, med mye slit og mye å gjøre, så er det noe å glede seg til å komme på fotballen og prate med nye venninner.

VIKTIG SPONSING

Kostnadene i Norges mest populære idrett dekkes i liten grad av offentlige midler. For å utvikle unge spillere er klubbene helt avhengig av sponsorer og samarbeidspartnere. – Vi jobber jo hardt for sponsormidlene og følte oss veldig heldige da Fagforbundet tok kontakt. Det er klart at jentene fortjener like bra

NY SPONSOR: Hadeland KFK fikk 40 fotballer fra Fagforbundet – de skal være mye bedre enn ballene jentefotballaget hadde fra før. Her er trenerne Camilla Løvbrøtte (midten) og Line Mathisen sammen med leder i Fagforbundet Gran, Ingrid Frydenlund.

trene- og spilleforhold som guttene, sier Madelen Mensach Dyrud, som sitter i styret i Hadeland KFK og er sponsoransvarlig.

Hun roser de mange lokale bedriftene som støtter klubben, og nå også Fagforbundet i Gran, som nylig kjøpte en sponsoravtale til en verdi av 20.000 kroner over de neste to årene.

Avtalen kom på plass etter at Fagforbundet Gran denne sommeren sa ja til å bli med på Fagforbundets nasjonale fotballprosjekt. I tillegg til sponsorstøtten har Hadeland KFK fått tilsendt 40 fotballer av beste merke fra Fagforbundet sentralt.

Fagforbundet har et mål om et landsdekkende sponsorarbeid, med minst ett samarbeid mellom fagforening og fotballklubb i hvert fylke. Så langt har fotballprosjektet ført til lokalt samarbeid i Tromsø, Kristiansund og altså Hadeland.

Pandemien har forsinket prosjektet, men nå som en ny sesong står for døren, med lettere

FAGFORBUNDETS FOTBALLPROSJEKT

• Fotballprosjektet ble startet opp høsten 2020. Fagforeninger og fotballklubber som inngår samarbeid, får både utstyr og økonomisk støtte fra Fagforbundet. Målet er å utjevne forskjellene mellom gutter og jenter innen fotball. • I tillegg til prosjektet innen breddefotballen sponser Fagforbundet også Toppfotball Kvinner. • Rundt 120.000 kvinner og jenter spiller fotball i Norge. forhold for både spillere, publikum og foreldre, håper de ballen vil trille fortere.

I STARTGROPA

I Hadeland er avtalen så fersk at den fortsatt er på drodlestadiet. – Vi skal sørge for at dette samarbeidet utvikler seg, enten det er at vi fra fagforeninga stiller på dugnad eller at vi skaffer mer utstyr, sier Ingrid Frydenlund fra Fagforbundet Gran.

Hun mener også samarbeidet kan gi Fagforbundet muligheten til å informere om viktigheten av et organisert arbeidsliv. – Vi må legge fokus på at vi skal fremme damene, både i fotballen og arbeidslivet, sier hun.

Og får støtte av mangeårig primus motor i Hadeland KFK, Dag Nicolaisen: – Får jentene bedre selvtillit på fotballbanen, vil de også ha det når de skal ut i arbeidslivet. Jeg ser at det blir mer likestilling i fotballen nå, men det er fortsatt langt igjen, sier han. *