Puls Helse Helse- og oppvekstfag Vg1 BM (9788211035028) by Fagbokforlaget

Puls

Helse Helse

Dette læreverket dekker den nye læreplanen for Vg1 helseog oppvekstfag etter fagfornyelsen. Serien består av tre lærebøker som følger programfagene: · Yrkesliv · Kommunikasjon · Helse En tverrfaglig nettressurs til lærer og elev finnes på fagbokforlaget.no. I Puls Helse møter elevene et ryddig og oversiktlig verk som er enkelt å bruke. Et illustrert persongalleri følger dem gjennom boka og gjør det faglige gjenkjennelig, relevant og praksisnært.

Læreboka har ordforklaringer, sammendrag og et bredt utvalg av oppgaver som stimulerer til aktivitet, drøfting i fellesskap og dybdelæring.

Vg1 helseog oppvekstfag

Dette gjennomillustrerte læreverket viser hvordan mennesket er bygd opp og fungerer gjennom hele livet. Elevene lærer om organsystemene og viktige prosesser i kroppen og får solid kunnskap om hva som fremmer psykisk og fysisk helse. Kompetanse i førstehjelp, smitte og hygiene står sentralt i boka.

Vg1 helseog oppvekstfag

Kirsti Molteberg Camilla Hasle Myhrvold Turid Falck-Pedersen BOKMÅL

BOKMÅL

ISBN 978-82-11-03502-8

Helse

Petra Ekfeldt

Ragnhild Wie Andersen

Petra Ekfeldt, Kirsti Molteberg, Camilla Hasle Myhrvold, Turid Falck-Pedersen og Ragnhild Wie Andersen

Puls Helse Vg1 helseog oppvekstfag

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-11-03502-8 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Melkeveien designkontor Omslagsfoto: © Maskot / NTB Scanpix og © Nitat Termmee / GettyImages Design og ombrekking: Melkeveien designkontor Illustrasjoner: Melkeveien designkontor Boken er utgitt med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold Innledning

Et læreverk for trygge og aktive elever . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5 Kapittelåpner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5 Gjennom kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6 Kapitlenes avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6 Læreplanen og bokas oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7

1 Det levende mennesket

En helhetlig organisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Organer og organsystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Kroppens celler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Arv og miljø. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

2 Kommunikasjon i kroppen

Sansene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Nervesystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Hormonsystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

3 Huden

Kroppens beskyttende overflate . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Hudens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Huden – det ytre immunforsvaret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Hud og sol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

4 Immunforsvaret, smitte og hygiene

Immunforsvaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Smitte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Hindre smittespredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Hygiene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98

5 Utvikling hos barn og unge

101

Hva er utvikling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Fosterutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Hjernens utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Motorisk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Kognitiv utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Språkutvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120

6 Pubertet og seksuell helse

123

Seksuell utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Seksuell helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144

7 Utvikling i voksenlivet

147

Utvikling – en livslang prosess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Kognitiv utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Psykososial utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Eriksons stadier for psykososial utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163

8 Livsmestring og helse

165

Å mestre livet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Psykisk helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Livsstil og gode helsevalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Folkehelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Folkehelsa i dagens samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204

9 Kosthold

209

Hvorfor spiser vi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Energibehov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210

INNHOLD Et sunt kosthold Næringsstoffer Helsedirektoratets anbefalinger Det sosiale måltidet Miljøvennlig mat Ulik kost Mat og kultur Mat og psykisk helse Kosthold i to ulike helseog oppvekstyrker Sammendrag Oppgaver

10 Fordøyelsen Fordøyelsessystemet Fordøyelseskanalen Fra munn til magesekk Fra magesekk til endetarm Fordøyelseskjertlene Galleblæra Sammendrag Oppgaver

11 Transport i kroppen Kroppens transportsystemer Respirasjonssystemet Sirkulasjonssystemet Blodet Lymfesystemet Urinsystemet Sammendrag Oppgaver

12 Førstehjelp Plikt til å hjelpe Sikre, melde og hjelpe med BLÅS Grunnleggende førstehjelp Vanlige skader Hjerneslag Kramper Allergiske reaksjoner Føling ved diabetes Sammendrag Oppgaver

212 213 221 222 223 223 230 233 236 240 241

245 246 248 249 252 255 258 259 260

263 264 265 270 275 276 278 282 283

287 288 291 297 302 314 315 317 319 320 322

13 Bevegelsessystemet og ergonomi

325

Bevegelsessystemet Ergonomi Sammendrag Oppgaver

326 333 337 338

14 Aktiviteter for mestring, utvikling og helse

341

God helse gjennom aktivitet Fysisk aktivitet i hverdagen Aktivitet i helseog oppvekstsektoren Sammendrag Oppgaver

342 350 353 357 358

15 Normale aldersforandringer

361

Aldringsprosessen Forandringer i nervesystemet, sanseorganer og hormonsystemet Forandringer i huden Forandringer i bevegelsessystemet Forandringer i kroppens transportorganer Forandringer i fordøyelsen Livets siste fase Sammendrag Oppgaver

362

16 Alderdom og død

375

364 366 366 367 368 369 370 371

Alderdommen – den sene og veldig sene voksenalderen 376 Hjernens utvikling og evnen vår til å lære 377 Kognitive funksjoner 379 Mål og mening med livet 383 Forventet levealder 385 Død 386 Sammendrag 389 Oppgaver 390

Begreper

392

Stikkord

404

Kilder

415

Bilder

420

Innledning Et læreverk for trygge og aktive elever Fagbokforlaget møter fagfornyelsen med et nytt læreverk i Vg1 helseog oppvekstfag for aktive og trygge elever. Puls følger de tre programfagene i utdanningsprogrammet: • Yrkesliv i helseog oppvekstfag • Kommunikasjon og samhandling • Helsefremmende arbeid Til verket hører det en tverrfaglig nettressurs organisert i fire moduler: • Begreper: en søkbar database med enkle og gode begrepsforklaringer • Aktiv: aktiviserende oppgaver for tverrfaglighet og fordypning • Oppdag: utforskende læring gjennom multimedia • Hvordan har du det? et følelsesbarometer for bedre livsmestring og læringsutbytte I tillegg får læreren en nyttig verktøykasse med opplegg, aktiviteter og støtte til undervisningen. Nettressursen er godt egnet til yrkesfaglig fordypning (YFF).

Kapittelåpner Hvert kapittel åpner med • en tegneseriestripe som gir elevene et innblikk i hva kapittelet handler om • en oversikt over persongalleriet i byen Hjertegod som følger oss gjennom boka • en oversikt over hvilke kjerneelementer, tverrfaglige temaer og kompetansemål kapittelet dekker

PULS HELSE

Innledning

Gjennom kapittelet Hvert kapittel har et ryddig og oversiktlig oppsett: • Engasjerende fortellinger med et fast persongalleri eksemplifiserer og levendegjør teorien. Fagstoffet blir gjenkjennbart, håndgripelig og aktuelt for elevene, og dermed også lettere å huske.

Fabiola fotterapeut er på jobb på Hjertegod sykehjem. Hun skal først til Gerd på rom 4. Gerd lyser opp idet Fabiola kommer inn på rommet. «Å, så fint det er å se deg!» sier hun. «Ja, nå er klokka to, og da visste jeg at du ville komme. Det sa du sist uke. Jeg kan alltid stole på deg!»

• Spørsmål til leseren i margen rydder plass til refleksjon og undring. Hva betyr ordet service? Hva betyr det i helseog oppvekstfagene?

sektor En del av noe eller et avgrenset område, for eksempel helsesektoren. En vanlig inndeling av Dette kan du lese mer om i kapittel 7 Hjelpemidler og velferdsteknologi.

• Forklaring av nye begreper har en fast plass nederst på hvert oppslag. De samme begrepene er forklart bak i boka i alfabetisk rekkefølge.

• Henvisninger til andre kapitler i serien der eleven kan lese mer om temaet, er satt i margen for ikke å forstyrre leseflyten.

Kapitlenes avslutning Hvert kapittel avrundes på samme måte: • Sammendrag: Et grundig sammendrag oppsummerer hovedlinjene i fagstoffet. • Oppgaver: Et bredt utvalg av aktiviserende oppgaver stimulerer til dybdelæring. • Snakk sammen: Spørsmål til samtale og drøfting i fellesskap.

Læreplanen og bokas oppbygning

PULS HELSE

Læreplanen og bokas oppbygning Den nye læreplanen i programfaget helsefremmende arbeid består av ni kompetansemål. Oversikten under viser hvordan denne læreboka er bygget opp, og hvordan den dekker kompetansemålene. Målene for opplæringen er at eleven skal kunne:

Kapittel i boka:

beskrive hvordan kroppen er bygget opp, og forklare hvordan den fungerer

Kapittel 1 Det levende mennesket Kapittel 2 Kommunikasjon i kroppen Kapittel 3 Huden Kapittel 4 Immunforsvaret, smitte og hygiene Kapittel 5 Utvikling hos barn og unge Kapittel 6 Pubertet og seksuell helse Kapittel 7 Utvikling i voksenlivet Kapittel 10 Fordøyelsen Kapittel 11 Transport i kroppen Kapittel 13 Bevegelsessystemet og ergonomi Kapittel 15 Normale aldersforandringer Kapittel 16 Alderdom og død

vurdere hva som fremmer psykisk og fysisk helse, og hvordan man kan forebygge livsstilsykdommer og hindre smitte

Kapittel 4 Immunforsvaret, smitte og hygiene Kapittel 6 Pubertet og seksuell helse Kapittel 7 Utvikling i voksenlivet Kapittel 8 Livsmestring og helse Kapittel 9 Kosthold Kapittel 14 Aktiviteter for mestring, utvikling og helse Kapittel 16 Alderdom og død

planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter som bidrar til mestring, utvikling og god helse

Kapittel 5 Utvikling hos barn og unge Kapittel 7 Utvikling i voksenlivet Kapittel 14 Aktiviteter for mestring, utvikling og helse Kapittel 16 Alderdom og død

sette sammen og lage enkle måltider og vurdere energiog næringsinnholdet i tråd med kostholdsrådene fra helsemyndighetene

Kapittel 9 Kosthold

bruke hygieniske prinsipper for å fremme god helse

Kapittel 4 Immunforsvaret, smitte og hygiene

utføre grunnleggende førstehjelp

Kapittel 12 Førstehjelp

drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsa

Kapittel 8 Livsmestring og helse Kapittel 16 Alderdom og død

redegjøre for hvordan forbruk og aktiviteter påvirker miljøet, og reflektere over hvordan man kan ta miljøbevisste valg i yrkesutøvelsen

Kapittel 9 Kosthold Kapittel 14 Aktiviteter for mestring, utvikling og helse

bruke riktige arbeidsteknikker og gode arbeidsstillinger og redegjøre for sammenhengen mellom ergonomi og helse

Kapittel 13 Bevegelsessystemet og ergonomi

Lykke til med undervisningen!

Hjertegod sykehjem

tek

Puls apo

otek

1 Det levende mennesket Kirsti Molteberg og Ragnhild Wie Andersen

Kjerneelementer:

Tverrfaglige temaer:

• Helse og livsstil

• Folkehelse og livsmestring

Kompetansemål:

Eleven skal kunne H1

beskrive hvordan kroppen er bygget opp, og forklare hvordan den fungerer

I dette kapitlet skal du lære om • menneskekroppen som en helhetlig organisme • organsystemer • kroppens celler • arvestoff • gener og celledeling • betydningen av arv og miljø

PULS HELSE

1 Det levende mennesket

En helhetlig organisme Kirsti Molteberg I dette kapitlet skal du lære hvordan kroppen fungerer som en helhet. Den fysiske kroppen er en levende organisme. Den består av organer og organsystemer som har hver sine oppgaver. Organsystemene samarbeider og påvirker hverandre, og dette samarbeidet gjør at kroppen fungerer.

celle

vev

organ

organsystem

organisme

Å forstå hvordan menneskekroppen fungerer, er viktig uansett om du skal jobbe med barn, voksne eller gamle. Hvordan er kroppen vår bygget opp, og hvordan fungerer den? Hvordan utvikler menneskekroppen seg fra et barn blir født, og oppigjennom livet? organ er en kroppsdel som har en bestemt funksjon, f.eks. hjertet, og som er bygget opp av ulike vev. organsystem består av flere organer som er knyttet sammen og samarbeider, f.eks. fordøyelses-, nerveeller respirasjonssystemet. helse er en tilstand av fysisk, psykisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom og svakhet (fra Verdens helseorganisasjons definisjon av helse).

Å observere kroppens utside gir oss informasjon om det som skjer på innsiden. Vi kan se tegn på at noe ikke er som det skal. Begrepet helse kan forklares med hvor godt vi mestrer hverdagens utfordringer og krav. Verdens helseorganisasjon setter trivsel og velvære på lik linje med det å være fri for svakhet og sykdom i sin definisjon av helse. Hver og en av oss har en personlig helse, og sammen har vi en felles helse, en folkehelse. Som fagarbeider innen helse og oppvekst er man sammen med mennesker i alle aldre. Både i barnehagen, i boliger og på sykehjem skal man sørge for mat, stell og sosiale aktiviteter. Som hudpleier, fotterapeut eller apotektekniker skal man gi råd om andres helse. I alle slike situasjoner må en fagarbeider bruke kunnskapene og ferdighetene sine for å veilede og hjelpe på best mulig måte.

En helhetlig organisme

Bendik barne- og ungdomsarbeider ser på ungene som leker i sandkassa. De ler og kaster snø opp i lufta og på hverandre. De hopper opp og ned og er røde i kinnene. Men så legger Bendik merke til en gutt i den ene enden av sandkassa. Han hoster og gråter. Han har mistet vottene sine. Hendene er helt hvite, og det renner fra nesa hans. Bendik går bort til gutten og kjenner på hendene hans. De er iskalde. Bendik tar gutten på fanget og varmer hendene hans med sine egne hender.

PULS HELSE

Hva slags observasjoner gjør Bendik? Hva kan de være tegn på?

Hva er liv? Ordet «liv» forklares ofte med at noe er levende i motsetning til ikkelevende. Det som er levende forandrer seg hele tiden. I biologien kalles alt som er levende for organismer. Menneskekroppen er en levende organisme, det samme er dyr, planter, sopp og bakterier.

ate

ekk avfallss åv

De må

ar sanser eh s

p n æ rin g i

ffene to

å bevege s em

formere s kan

t ma

skaffe seg må

og t

omgivelsen på

reagerer om

KJENNETEGN PÅ LEVENDE ORGANISMER

ok De v ser

biologi er læren om livsprosessene hos planter og dyr. organisme er fellesbetegnelsen for alle levende vesener, f.eks. et dyr, en plante eller en mikroorganisme.

PULS HELSE

Hva skjer med pusten din når du løper? Hvorfor skjer dette, tror du?

nyttestoffer er stoffer som må være til stede i cellene for at de skal kunne utføre oppgavene sine, i motsetning til avfallsstoffer, som kroppen skiller ut. avfallsstoffer (i kroppen) er stoffer som kroppen ikke trenger, og som den skiller ut. energi betyr egentlig «evne til å utføre arbeid». Kroppen trenger energi (drivstoff) for å vokse og fungere.

1 Det levende mennesket

Det er stor forskjell på et menneske og en sopp. Likevel har alle levende organismer noen felles kjennetegn. De kan • reagere på påvirkning • sende signaler • bevege seg • ta opp næring • lage nyttestoffer • skille ut avfallsstoffer • puste • vokse • formere seg

Organismen – et samarbeid I en organisme er det mange former for samarbeid: En viktig oppgave i alle celler er å lage energi. Lungene jobber for å trekke inn oksygen. Oksygenet fraktes til cellene gjennom blodet. Cellene er satt sammen til ulike typer vev, for eksempel er muskelceller satt sammen til muskelvev som gjør at vi kan bevege oss. På den måten er det samarbeid både i cella, mellom celler og mellom ulike organer.

Organer og organsystemer

PULS HELSE

Organer og organsystemer Hjernen Hormonsystemet Nervesystemet Sirkulasjonssystemet Lungene i respirasjonssystemet Nyrene i urinsystemet Fordøyelsessystemet Musklene i bevegelsessystemet Skjelettet i bevegelsessystemet Lymfesystemet Huden

Organer Når flere typer vev er samlet for å utføre spesielle oppgaver, kalles de et organ. Lungene, hjertet, hjernen, nyrene, leveren, milten, testiklene og eggstokkene er alle organer. Magesekken er et annet eksempel. Her er det flere typer vev som samarbeider; epitelvevet (kjertelvev) lager magesaft, mens muskelvevet beveger maten rundt inne i magesekken. Bindevevet mellom epitelvevet og muskelvevet holder magesekken sammen og på plass. vev er en samling av celler med lik oppbygning som utfører den samme oppgaven i en organisme. Organer er bygget opp av ulike vev.

PULS HELSE

1 Det levende mennesket

Organsystemer Organer som jobber sammen for å løse en større oppgave, kaller vi et organsystem. For eksempel er magesekken en del av hele det systemet som mottar maten og fordøyer den, fordøyelsessystemet. Du skal få lære mer om kroppens organsystemer og hvordan de samarbeider utover i denne boka: • nervesystemet • hormonsystemet • huden • fordøyelsessystemet • respirasjonssystemet • sirkulasjonssystemet • lymfesystemet • urinsystemet • bevegelsessystemet

Organenes plassering i kroppen Hvorfor tror du vi har kroppshuler som skiller de ulike organene fra hverandre?

Organene i kroppen er plassert i flere hulrom. Hulrommene er omsluttet av bindevev og bein slik at organene beskyttes. En sterk bindevevshinne – mellomgulvet, eller diafragma – skiller de to hulrommene i overkroppen fra hverandre. Hulrommet over mellomgulvet kalles brysthulen. Her ligger hjertet og lungene. Hulrommet som ligger under mellomgulvet, har navnet bukhulen. Her finner vi magesekken, tarmene, leveren, nyrene og milten. Nederst ligger urinblæra, og hos kvinner ligger også de kvinnelige kjønnsorganene her. Det siste hulrommet i kroppen heter kraniehulen. Den består av hjernen og ryggmargskanalen.

diafragma (mellomgulvet) er en kuppelformet pustemuskel som skiller brysthulen fra abdomen/ bukhulen. bukhule (eller abdomen) er et hulrom i kroppen som ligger mellom brystkassa og bekkenet. kraniehule er hulrommet inne i hjerneskallen der hjernen ligger.

Kroppens celler

PULS HELSE

Kroppens celler Menneskekroppen er bygget opp av mange milliarder celler. Vi har for eksempel blodceller, hudceller, muskelceller og kjønnsceller. Det finnes omtrent 220 forskjellige celletyper i menneskekroppen. Celle betyr «et lite rom». De fleste celler er så små at vi bare kan se dem i mikroskop. En celle vokser, formerer seg (deler seg) og dør. Den er altså en bitte liten organisme i seg selv. Ulike celletyper har ulik levetid. Hjerneceller kan vare hele livet, mens hudceller kan leve så kort som bare noen uker. Vi bytter ut celler hele tiden: I løpet av et eneste minutt erstattes minst 50 millioner av cellene i kroppen.

Cellas oppbygning og funksjon Cellemembran Cytoplasma Mitokondrier Cellekjerne Kjernemembran Ribosomer

Cellemembranen er en tynn hinne som omgir cella. Denne hinnen er gjennomtrengelig slik at næringsstoffer kan gå inn og avfallsstoffer ut.

mikroskop er et instrument som gir sterkt forstørrede bilder av ting som er for små til at man kan se dem med øynene.

Cellekjernen er sentret i cella. Her finnes arvematerialet, de egenskapene vi har arvet fra moren og faren vår. Arvematerialet styrer det som skjer i cella.

næringsstoffer er livsnødvendige stoffer som tas opp av kroppen gjennom mat og drikke.

Cytoplasma er en geléaktig væske inne i cella. Cytoplasmaet er fullt av næringsstoffer og avfallsstoffer som passerer inn i og ut av cella.

mitokondrier er «cellenes kraftstasjoner» som omdanner karbohydrater, fett og proteiner til energi.

Mitokondriene produserer energi og varme. Ribosomene lager proteiner.

protein er molekyler som består av flere hundre aminosyrer. Proteiner er kroppens byggesteiner og nødvendige for vekst og oppbygging av celler, vev og hormoner.

PULS HELSE

1 Det levende mennesket

Forbrenning i cella rbrenning Fo

O₂

CO₂ H₂O energi og varme

Cellene er som små fabrikker. De lager forskjellige kjemiske stoffer som de trenger for å gjøre oppgavene sine, og for at kroppen skal fungere. En hvit blodcelle skal for eksempel produsere antistoffer som angriper fremmede mikroorganismer. En celle i bukspyttkjertelen skal produsere hormonet insulin som hjelper til med å regulere blodsukkeret. Til det trenger cellene næring og oksygen. Næringen kommer fra mat og drikke vi tar inn, og oksygenet fra lufta vi puster. Dette blir ført til cellene gjennom blodet. I mitokondriene blir næringen og oksygenet omdannet til energi. Dette kalles energiomsetning eller forbrenning. Cella bruker energien til å lage andre stoffer, til å vedlikeholde seg selv og til å lage nye celler. Noe av energien blir til varme. Det gjør at vi har en jevn kroppstemperatur på omtrent 37 grader celsius. Gjennom forbrenningen blir altså næring og oksygen til energi og varme. I forbrenningsprosessen dannes det også avfallsstoffer som vann og karbondioksid. Dette blir ført ut av cella og fraktet vekk med blodet. Så går det over i lungene og ut med pusten vår. energiomsetning (stoffskifte, forbrenning) er prosesser i cellene der de kjemiske forbindelsene fra næring og oksygen brytes ned og omdannes til energi.

Forbrenningen av næringsstoffer i cellene kan sammenlignes med å brenne et bål. Uten luft – oksygen – dør bålet ut. Når bålet er ferdig utbrent, er det bare aske igjen. I cellene er «asken» avfallsstoffer og karbondioksid som må fraktes ut av kroppen. Hvis energiomsetningen i cella stopper opp, dør cella.

Kroppens celler

PULS HELSE

Proteiner – kroppens byggesteiner Alle celler produserer proteiner, og det er ribosomene som har denne oppgaven. Proteiner er en av kroppens byggesteiner og viktige for mange funksjoner i kroppen. Proteiner er for eksempel hovedstoffet i hud, hår og negler. De er også enzymer som setter i gang kjemiske prosesser, for eksempel i fordøyelsen vår. Noen proteiner er hormoner som regulerer kjemiske stoffer. En voksen menneskekropp består av cirka 11 kg protein.

Ulike vev De ulike typene celler går sammen og lager forskjellige vev i kroppen. Vevene har forskjellige egenskaper bestemt av hva slags celler de består av. For eksempel har muskelvev den egenskapen at det kan trekke seg sammen. Mens fettvev kan lagre energi. Nervevev

består av sanseceller som reagerer på påvirkning utenfra, og som sender signaler til og fra hjernen via nerveceller

Muskelvev

er muskelceller som er knyttet til skjelettet med binde- og støttevev

Epitelvev (dekkog kjertelvev)

dekker og beskytter overflater utenpå og inne i kroppen, lager og skiller ut stoffer fra kjertler, for eksempel svette, magesaft og hormoner

Binde- og støttevev

ligger inntil eller rundt andre vev for å støtte opp, binde sammen og beskytte. Eksempler er lærhud, sener og leddbånd. Brusk og bein er hardere enn bindevev og støtter opp kroppen.

Fettvev

er en egen type bindevevsceller som er et lager for energi. I tillegg hindrer det kroppen i å miste for mye varme.

Andre vev og celletyper

blodceller og bloddannende vev, kjønnsceller som sædceller og eggceller

enzymer er proteiner som er nødvendige for at kroppens celler kan utføre jobben sin, som å trekke ut og lagre energi eller fordøye maten. vev er en samling av celler med lik oppbygning som utfører den samme oppgaven i en organisme. støttevev (eller bindevev) er vev som støtter, beskytter, styrker og binder sammen kroppens organer. Består blant annet av kollagen og elastin.

PULS HELSE

1 Det levende mennesket

Vevsvæske og diffusjon OKSYGENFATTIG BLOD Cellemembran

CO₂

O₂

OKSYGENRIKT BLOD

Cellene i et vev ligger ikke helt inntil hverandre, det er et lite rom mellom dem. Både inne i hver enkelt celle og i rommet imellom er det mye vann. Vannet som omslutter cellene i vevet, kalles vevsvæske. Næringsstoffer som kommer med blodet, går igjennom vevsvæsken og inn i cellene. Mens avfallsstoffene går motsatt vei. Både åreveggene og cellemembranen er tynne og porøse slik at stoffene slipper igjennom. Vi sier at det foregår en utveksling eller diffusjon av stoffer – mellom celler og vevsvæske og mellom vevsvæske og blodårer.

vevsvæske er en væske som omgir alle cellene i kroppen. Inneholder vann og proteiner. Når cellene skifter ut stoffene sine gjennom stoffskiftet, skjer dette via vevsvæsken. porøs betyr «full av små hull, åpninger eller porer». diffusjon er en prosess der gasser som oksygen og karbondioksid utveksles gjennom kapillærene og transporteres gjennom cellene.

Diffusjonen er nødvendig for at stoffer skal kunne spre seg i kroppen. For eksempel blir maten vi spiser, delt opp gjennom fordøyelsen til mindre og mindre deler. Til slutt er den oppløst i mikroskopiske partikler som flyter ut i et fint nett av blodårer og ut i vevsvæsken. Derfra går den over i alle cellene.

Arv og miljø

PULS HELSE

Arv og miljø Ragnhild Wie Andersen

Cellas arvestoff Hver celle vet hva den skal gjøre for å ivareta de oppgavene den har – om den skal produsere magesaft til fordøyelsen eller om den skal lage stoffer som reagerer på lys i øyet. Den vet også hvor lenge den skal leve, og hvordan den skal fornye seg. Alle oppskriftene på dette ligger programmert i cellas arvestoff. Arvestoffet styrer både cellas liv og oppgaver. For å forstå dette må vi se nærmere på hva som finnes i cellekjernen.

Kromosomer, DNA og gener

Cellekjerne

Kromosom

DNA

Arvestoffet var til stede i den første cella som ble til deg, og det har fulgt med i alle cellene dine siden. Arvestoffet består av kromosomer. Cellene våre inneholder 2 sett med 23 kromosomer, altså 46 til sammen. Det ene kromosomet i hvert par kommer fra moren vår og det andre fra faren vår. Kromosomene er bygget opp av et stoff som heter DNA (deoksyribonukleinsyre). Hvert kromosom er ett DNA-molekyl som er surret sammen. Det er så lite og tynt at det egentlig ikke synes i mikroskop. Bare rett før det dobles for å dele seg, kan man se det. Da har det en x-fasong. DNA-molekylet består av to tråder som snurrer seg rundt hverandre og danner en slags vridd stige, med mange trinn. Rekkefølgen på disse trinnene er viktig: En bit av stigen med en bestemt rekkefølge på trinnene utgjør nemlig et gen.

kromosom er genmaterialet (arvestoffet) i cellene hos mennesker og alle organismer. Det er tettpakkede DNA-molekyler som har form som en lang tråd. DNA (deoksyribonukleinsyre) er arvestoffet vårt og bestemmer vårt samlede arveanlegg. Finnes i hver cellekjerne, består av molekyler og har form som en lang tråd med kromosomer.

PULS HELSE

1 Det levende mennesket

Hvert gen er et arveanlegg som forteller noe om oss selv – og hva slags oppgaver cella skal utføre. Et kromosompar inneholder rundt 23 000 gener! Men i de forskjellige cellene i kroppen er det ulike gener som blir aktivert. Derfor fungerer cellene forskjellig. Vi kan ta en celle som produserer hormonet insulin som eksempel. Kromosomene i cella vil for det første inneholde opplysninger om alt som kjennetegner deg, for eksempel • menneske • jente • 1,70 høy • krøllete hår osv. For det andre inneholder de den spesifikke oppgaven til cella: • produsere insulin I denne cella har blant annet insulingenet blitt aktivert, derfor produserer den insulin. Måten som DNA-et er bygget opp på, er grunnen til at man kan lage en DNA-profil bare ut fra noen få celler. Hvis en forbryter har etterlatt seg et hårstrå, en liten dråpe spytt, sæd eller blod, kan det være nok til å bli avslørt.

Gener og egenskaper

Genene gjør også at vi arver egenskaper fra foreldrene våre – som igjen har med seg egenskaper fra sine foreldre og fra slektsledd før der igjen. Samtidig er genene dine en miks som er unik, ikke noe annet individ er akkurat som deg. Genene bestemmer blant annet • hud-, hår-, og øyefarge • høyde • blodtype • fingeravtrykk • sannsynligheten for å få enkelte sykdommer insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen som hjelper til med å senke blodsukkeret. Nødvendig for å omdanne karbohydrater til energi.

Noen av egenskapene blir bestemt av ett gen, mens andre bestemmes av flere gener sammen. Høyden din er for eksempel et samspill mellom flere gener. Genet for hormonproduksjon vil spille inn her, i tillegg til genene for beinutvikling og den generelle utviklingshastigheten din. Andre faktorer som ikke er arvelige, for eksempel kostholdet ditt, virker

Arv og miljø

PULS HELSE

også inn. Men kostholdet kan bare påvirke lengdeveksten innenfor visse grenser som de arvelige faktorene setter. Hvordan alle egenskapene overføres og skaper din unike blanding, er komplisert. Men det er noen prinsipper for arv som er nyttige å kjenne til, nemlig hva som skjer når kjønnscellene dannes, og hvordan noen gener dominerer over andre.

Dominante og recessive gener

Når celler blir slått sammen i befruktningen, er det slik at genene har ulik «kraft». Noen gener vil dominere over andre. Vi sier at de er dominante. Mens andre gener vil vike; disse kaller vi vikende eller recessive. I et kromosompar finner vi genet for samme egenskap på samme plass i begge kromosomene. Dette kaller vi et genpar. Når et gen i et genpar slår ut virkningen av det andre genet, sier vi at genet er dominant. Det dominante genet avgjør hvilke arveegenskaper vi får. For eksempel er genet for brune øyne dominant, mens genet for blå er recessivt, og genene for brunt og blondt hår er dominante sammenlignet med genet for rødt hår. Har vi har brunt hår fra faren vår og rødt fra moren vår, vil vi ha begge genene i kromosomene våre. Men det er bare det brune som slår ut, fordi det er dominant. I neste generasjon kan det imidlertid gå annerledes. Hvis partneren vår også har et gen for rødt hår, møtes de to recessive genene, slik at barnet blir rødhåret. Besteforeldrenes gen dukker altså opp igjen etter at det har ligget latent (skjult) hos foreldrene.

Du ligner kanskje litt på både faren og moren din. Men hva kan det komme av hvis du har rødt hår selv om ingen av foreldrene dine har det? dominant (gen) dominerer (overskygger) et recessivt gen. Noen gener er dominante, andre er recessive. recessivt (gen) (vikende) vil undertrykkes/overskygges av det dominante genet.

PULS HELSE

1 Det levende mennesket

Celledeling Mitotisk celledeling

Når vi vokser, eller når en celle er utslitt og dør, må det lages nye celler. Dette ligger også lagret som en instruks i DNA-et, og det er proteiner som styrer dette. Cella deler seg da i to datterceller som inneholder nøyaktig det samme som stamcella (den opprinnelige cella). Dette kaller vi mitose eller mitotisk celledeling. Først kopieres arvestoffet slik at hver dattercelle får sin egen kopi. Deretter deles alle cellas bestanddeler i to og fordeles likt mellom de to nye cellene.

Stamcelle med 46 kromosomer

Kromosomene kopieres

Cella deler seg

To datterceller med 46 kromosomer hver

Reduksjonsdeling

Kjønnsceller oppstår ved celledeling, men det skjer på en annen måte enn ved vanlig celledeling. Istedenfor to nye celler, dannes det fire, og hver celle har bare 23 kromosomer – nettopp for at de skal slås sammen med en annen kjønnscelle. Dette kalles reduksjonsdeling, eller meiose, fordi antallet kromosomer er redusert. I tillegg blir kromosomene i kjønnscellene «klipt opp og limt sammen» på nye måter, slik at det dannes nye kombinasjoner av gener. Ved befruktningen smelter kjønnscella sammen med en annen kjønnscelle, som også har fått arvestoffet sitt endret.

Arv og miljĂ¸

PULS HELSE

Stamcelle med 46 kromosomer

Kromosomene kopieres

Kromosomene bytter biter

Deling i fire

KjĂ¸nnsceller med 23 kromosomer

Celle fra partner Befruktning

Nytt individ

PULS HELSE

1 Det levende mennesket

Sykdommer, arv og miljø

Mange sykdommer overføres på samme måten som ulike egenskaper. Når recessive gener møtes, kan to friske foreldre få et barn med en arvelig sykdom. På samme måte kan foreldre som er syke, likevel få et friskt barn.

mutasjon er en forandring i arvestoffet, i et gen eller i et kromosom. Kan skje naturlig eller på grunn av ytre påvirkninger som stråling. hjerteog karsykdommer er et samlebegrep som omfatter sykdommer i hjertet og i blodårer/ blodkar. De vanligste er hjertekrampe, hjerteinfarkt og hjerneslag. diabetes er en alvorlig sykdom som skyldes mangel på insulin. Blodets sukkerinnhold blir for høyt, noe som kan skade blodårer og nerver. Vi skiller mellom diabetes type 1 og type 2.

Flere ulike gener kan gi en uheldig kombinasjon eller det kan ha oppstått mutasjoner i enkeltceller. Siden variasjonen er så stor, er det vanskelig å forutsi hvem som kommer til å få en sykdom og ikke. Gentesting kan avdekke om vi har økt risiko for enkelte sykdommer, for eksempel brystkreft eller Bekhterevs sykdom. Dersom man har en genfeil, kan også andre i familien bære på genfeilen. Den øvrige familien bør kanskje også teste seg. Om en genfeil først er påvist, kan man beregne risikoen om framtidige barn vil arve egenskapen. Man kan også arve økt risiko for enkelte sykdommer, blant annet hjerteog karsykdom, diabetes og kreft. Hvis vi har økt risiko for en sykdom, enten den bygger på sykehistorien i familien vår eller på DNA-funn, kan vi redusere risikoen ved hjelp av forebyggende tiltak.

Arv og miljø

PULS HELSE

Forebyggende tiltak kan for eksempel være • å tilpasse kostholdet og endre livsstilen • å begynne forebyggende medikamentell behandling • å gå til jevnlig kontroll av sykdomsmarkører, for eksempel med blodprøver Vi vet også at skadelige stoffer i miljøet rundt oss, som forurensning og tilsetningsstoffer, bidrar til sykdommer som hjerteog karsykdommer, kreft og astma. Livsstilen vår har også en stor betydning for helsa. Røyking, alkohol, dårlig ernæring og for lite aktivitet kan utløse livsstilssykdommer. Det ser vi blant annet når folk flytter fra land med mye grønnsaker i kosten og liten forekomst av kreft: Når de kommer til land der man spiser mer kjøtt, fett og sukker, får de samme tendens til å utvikle kreft som befolkningen ellers.

Les om helsefremmende tiltak og livsstil i kapittel 8 Livsmestring og helse.

For diabetes type 2 som kan være arvelig, er det observert en vekst som har sammenheng med livsstil. Stadig flere unge får sykdommen, og forbindelsen med økende fedme er kjent; det er beregnet at 60–70 prosent av dem med diabetes type 2 er overvektige.

Født sånn eller blitt sånn? Hvilke egenskaper er medfødte? Og hvilke egenskaper utvikler vi gjennom kontakten med omgivelsene? Er det arv eller miljø som bestemmer hvordan vi blir? De fleste er i dag enige om at egenskapene våre utvikles i et samspill mellom arv og miljø. Genene er med på å bestemme det grunnleggende temperamentet ditt – om du er modig eller forsiktig, utadvendt eller sjenert, hissig eller rolig osv. De påvirker også andre sider ved personligheten, som intelligens, kreativitet og musikalitet. Samtidig vet vi at miljøet spiller en stor rolle for hvordan vi utvikler oss, spesielt miljøet vi vokser opp i.

forebyggende er noe som hindrer eller avverger at noe uheldig eller skadelig skal skje. sykdomsmarkør er prøver som kan vise sykdom. Eksempler er CRP (C-reaktivt protein) som endrer verdi ved betennelser i kroppen, og blodprosent. livsstilssykdom er sykdommer som har nær sammenheng med hvordan man lever. Usunn eller for mye mat, lite fysisk aktivitet, røyking og stort alkoholforbruk påvirker risikoen. intelligens er menneskers evne til å tenke abstrakt, lære nye ting, forstå sammenhenger og løse problemer.

PULS HELSE

1 Det levende mennesket

Oppvekstmiljø Hvilke ulike miljøer kan man vokse opp i?

I Norge definerer vi et godt oppvekstmiljø som et miljø som gir barn og unge en trygg oppvekst med like muligheter. Målsettingen er at alle skal ha en god barndom og ungdom enten vi er fattige eller rike, gutter eller jenter, og enten vi bor på landet eller i byen. Selv om dette er et mål, klarer man ikke alltid å få det til. Et miljø består også av de gruppene vi tilhører. For barn betyr det barnehage, skole og fritidstilbud. For voksne er jobben en del av miljøet.

livssyn omfatter verdier, verdensbilde, oppfatninger om hvordan man bør leve, og hva som er rett og galt. Kan være religiøst eller ikkereligiøst.

Oppvekstmiljøet blir påvirket av en rekke faktorer som ofte henger sammen, for eksempel: • familie, boforhold og økonomi • ernæring og fysisk aktivitet • tilgang på helsetjenester • skole, barnehage og fritidstilbud • kultur, livssyn og verdier • politisk system • kjønnsroller Miljøet har ikke all betydning for hvordan vi blir som voksne. Noen klarer seg fint til tross for at de har hatt det vanskelig i oppveksten. Ofte har barnet da hatt andre voksenpersoner som har gitt omsorg og trygghet.

Arv og miljø

PULS HELSE

Som fagarbeidere er vi med på å påvirke miljøet barna vokser opp i, på godt og vondt. Man kan bidra ved å påvirke holdninger, verdier, levevaner og andre faktorer i miljøet som har innvirkning på barns og unges helse på sikt.

Gode helsevalg

Vi kan ikke velge genene våre, men vi kan i stor grad bestemme hvilke miljøpåvirkninger vi skal utsettes for, ved å gjøre egne valg. Vi kan ta gode valg for vår egen helse.

Les om å gjøre gode helsevalg i kapittel 8 Livsmestring og helse.

Som fagarbeidere kan vi også hjelpe andre til å gjøre gode valg. Det gjelder enten vi jobber med barn og unge eller med eldre, friske eller syke. Vi kan iverksette helsefremmende tiltak med utgangspunkt i brukernes behov og forutsetninger.

PULS HELSE

1 Det levende mennesket

Sammendrag • En organisme er noe som er levende, fra en encellet bakterie til et menneske. Alle organismer kan puste, ta til seg næring, skille ut avfallsstoffer og vokse. • En menneskecelle består av cellemembran, cytoplasma (cellevæske), cellekjerne, mitokondrier (produserer energi og varme) og ribosomer (produserer proteiner). • Det er et kontinuerlig samarbeid mellom kroppens organer og organsystemer for at det indre miljøet i kroppen skal være stabilt og i balanse. • Proteiner er blant annet byggestoff i kroppen, enzymer som setter i gang kjemiske prosesser og hormoner. • Vi har ulike typer vev, blant annet nervevev, muskelvev og fettvev. Et vev består av samme type celler som utfører en bestemt oppgave. • Utveksling vil si at stoffer transporteres ut og inn i cella fra vevsvæske eller luft. Avfallsstoffene går ut, og næringsstoffene inn. • Et organ består av flere typer kroppsvev som jobber sammen. Eksempler er lunger, hjerte, lever og eggstokker. Et organsystem er organer som samarbeider om en større oppgave. Eksempler er nervesystemet, sirkulasjonssystemet, fordøyelsen og urinsystemet. • Arvestoffet (DNA) ligger i kromosomene i cellekjernen og styrer hva cella skal gjøre. En menneskecelle har 23 par kromosomer. • DNA-et er delt opp i gener som fungerer som instrukser til å produsere proteiner. Noen av disse proteinene avgjør egenskaper som øyenfarge, blodtype og kroppshøyde. • Mitotisk celledeling vil si at cella kopierer seg selv og blir til to celler. Meiose eller reduksjonsdeling er prinsippet for å lage kjønnsceller, der det oppstår fire celler med halvparten så mange kromosomer i hver. • Ved befruktning vil dominante gener «overkjøre» recessive gener og bestemme egenskaper hos barnet. Men dersom to recessive gener møtes, vil denne egenskapen slå ut. • Arv og miljø er faktorer som påvirker både fysisk helse og personligheten vår. Som fagarbeider er det viktig å ha kunnskap om dette, slik at man kan veilede og motivere brukerne til å gjøre gode helsevalg.

PULS HELSE

Oppgaver

Oppgaver 1. Kroppen vår endrer seg gjennom hele livet. Hvilket organsystem forandrer seg raskt i barndommen? 2. Organiser alle organsystemene i kroppen i et tankekart eller et skjema. Kvinnelige

Huden

Kjønnsorganer

Overhuden Sentralnervesystemet

Nervesystemet

Nyre Blæra Blodårene

Lungene

Sanseorganer

Urinveiene

Sirkulasjonssystemet Fordøyelsessystemet Respirasjonssystemet

Bevegelsessystemet

Munnen

Skjelettet

Øret

Tenner

Ledd

3. Kopier tankekartet, men bytt ut navnene i tankekartet med enkle tegninger. Bruk farger. Tankekartet mangler også noen detaljer som må fylles ut. Pass på at du får med de sentrale organene i organsystemene. 4. Alle celler har noen felles kjennetegn. Tegn en celle og forklar hvordan den er bygget opp. a. Hvilke oppgaver har cellemembranen? b. Hvorfor er cellekjernen viktig? 5. Hva skjer inne i cellene våre? Forklar hvorfor. 6. Nevn de ulike typene vevstypene. a. Hvilke vev har kun én type celler? b. Hvilke oppgaver har binde- og støttevev?

PULS HELSE

1 Det levende menneske

c. Hva kjennetegner brusk og bein, og hvilken hovedoppgave har dette vevet? d. Hvilke oppgaver har fettcellene i kroppen? 7. Hva er et organ? Skriv en kort beskrivelse. 8. Hvilke organsystemer har vi? Sett opp en liste. 9. Bruk en torso av menneskekroppen, og plukk fra hverandre de ulike delene. a. Hvilke organer hører til samme organsystem? b. Hvorfor har vi kroppshuler som skiller ulike organer eller organsystemer fra hverandre? 10. Hvor mange ulike typer celler finnes det? Lag et diagram over hva de gjør i kroppen. 11. Mattestykke: Hvor mange celler bytter vi ut i løpet av en dag? 12. Undersøk mer om kromosomer. Finnes det noen sykdommer som relateres til for mange eller for få kromosomer? 13. Undersøk på nettet om tvillingstudier der man har forsket på arv og miljø. Hva går studiene ut på? Hva har forskerne funnet ut? 14. Les diktet «Barndom» av Yahya Hassan. Skriv en analyse av diktet med tanke på arv og miljø.

Oppgaver

PULS HELSE

Snakk sammen Diskuter i klassen: 1. Hvilke forandringer i naturen fra vår til høst skjer også i kroppen vår? 2. Hva er forskjellen på et organ og et organsystem? 3. Hvilke kjemiske stoffer kjenner dere til som bytter form? 4. Hvorfor er både salt og sukker viktig for celle og vev? 5. Hva er forskjellen på vev og vevsvæske? 6. Hva tror dere påvirker oss mest: arv eller miljø? 7. Se filmen om tvillingeksperimenter på nrk.no. Hva forteller denne filmen om arv og miljø? 8. Gå sammen i små grupper. Går det en grense for hvor langt vi bør gå i å endre naturen ved hjelp av teknologi? Hvilke gentester skal foreldre få bestille av sitt eget ufødte barn? Hva sier genteknologiloveni Norge? Finn informasjon på bioteknologiradet.no. 9. Gå sammen i små grupper. Finn ut mer om andre dyr og kromosomer, gener og DNA. Er dyrene så ulike oss? Hvilke dyrearter er mest lik mennesker? Presenter det dere finner ut for klassen. 10. Ta for dere de ulike faktorene som et miljø kan påvirkes av. Hva og hvordan kan hver faktor ha noe å si for miljøet? Fordel gjerne faktorene mellom alle i klassen og presenter resultatene i fellesskap.

Bendik barne- og ungdomsarbeider

Kristian Vg1-elev

Tanja tannhelsesekretær

Ali aktivitør

Hanne helsesekretær

Hugo hudpleier

Anette ambulansearbeider

Helge helsefagarbeider

Omar ortopeditekniker

Amina apotektekniker

Petra portør

Fabiola fotterapeut

2 Kommunikasjon i kroppen Kirsti Molteberg

Kjerneelement:

Tverrfaglige tema:

• Helse og livsstil

• Folkehelse og livsmestring

Kompetansemål:

Eleven skal kunne H1

beskrive hvordan kroppen er bygget opp, og forklare hvordan den fungerer

I dette kapitlet skal du lære om • sansene våre: syn, hørsel, lukt, smak, likevektssansen og følesansen • nervesystemet • hormonsystemet

PULS HELSE

2 Kommunikasjon i kroppen

Sansene Det er hektisk aktivitet på skolekjøkkenet. Elevene er snart ferdige med å legge maten på fatene, nå er det rett før de skal begynne å spise. Så lekkert det ser ut! Salater i friske farger, varme grønnsaksog kjøttretter … Duften av spennende krydder sprer seg i rommet. Kristian kjenner han får vann i munnen, når skal de få begynne å forsyne seg? Hvilke sanser blir stimulert hos Kristian mens han venter på maten på skolekjøkkenet?

likevektssansen er balanseorganets evne til å oppfatte hodets stilling og bevegelser. Balanseorganet er et sanseorgan i det indre øret som sørger for at man holder balansen, og at man kan se skarpt når hodet er i bevegelse. Sykdommer i balanseorganet kan gi svimmelhet og kvalme.

Sanseorganene våre tar imot signaler fra omgivelsene og sender dem som elektriske impulser gjennom nervesystemet til egne sansesentre i hjernen. I hjernen tolkes signalene som • lys gjennom synssansen • lyd gjennom hørselssansen • smak gjennom smakssansen • lukt gjennom luktesansen • berøring gjennom følesansen Vi har også en sans som er rettet innover i kroppen vår: • likevektssansen

Sansene

PULS HELSE

Synssansen Øyeeplet beskyttes av øyehulen i kraniet. Øyebryn, øyevipper og øyelokk beskytter øyet mot støv og partikler. Når vi blunker, kommer det fuktighet (tårevæske) over øyet fra tårekjertelen. Tårevæsken samles i tårekanalene i øvre og nedre øyelokk.

Øyets oppbygning Regnbuehinnen

Netthinnen

Pupillen

Den gule flekk Synsnerven Linsen

Øyet er bygget opp av hinner rundt en geléaktig masse. Foran er det gjennomsiktige hinner og en linse som lyset går igjennom. Lyset brytes først gjennom hornhinnen. Deretter slippes det gjennom pupillen, som er åpningen i den fargede regnbuehinnen. Pupillen kan justeres i størrelse – når det er lite lys, blir den stor, når det er mye lys, blir den liten. Linsen bryter lyset slik at det treffer riktig inn på netthinnen. Linsen sitter i en muskel som gjør at den kan forandre form etter om vi ser på kort eller lang avstand. Slik ser vi alltid skarpt. Netthinnen, det innerste laget bak i øyeeplet, har sanseceller som reagerer på lys: • tapper, samlet i et område som heter den gule flekk • staver, som finnes over hele netthinnen Alle staver og tapper er knyttet til hver sin nervecelle. Nervecellene samles og går ut bak netthinnen gjennom synsnerven.

netthinne (retina) er en tynn hinne som kler øyets innside. Den er det innerste cellelaget i øyet og den viktigste delen av øyeeplet: fanger opp synsinntrykk, gir fargesyn, skarpt syn og mørkesyn.

PULS HELSE

2 Kommunikasjon i kroppen

Hvordan fungerer sansecellene i øyet?

Vi har to typer sanseceller i øyet: staver og tapper. De lager kjemiske stoffer som reagerer på lyset. Når lysstrålene treffer sansecellene, brytes disse stoffene ned. Sansecellene lager da nerveimpulser som blir sendt til synssentret i hjernen. Bildet som dannes på netthinnen, står egentlig opp ned. Men det tolkes riktig når det kommer fram til synssentret i den bakre delen av storhjernen. Hvor lyst det er, bestemmer hva sansecellene kan oppfatte. Tappene registrerer farger. Men når det er lite lys, fungerer de ikke ordentlig. Stavene, derimot, lager mer av et kjemisk stoff som gjør dem mer følsomme for lys. De skiller mellom lys og mørke, ikke mellom farger. Derfor ser vi bare hvitt, grått og svart i mørket. Stavene gir oss også sidesyn og gjør oss raskt oppmerksomme på bevegelse og eventuell fare.

Sansene

PULS HELSE

Hørselssansen Lyd kommer gjennom lufta som svingninger og blir fanget opp av ørene våre. Ørene er bygget opp slik at de omdanner svingningene i lufta til nerveimpulser.

Ørets oppbygning Øremuslingen

Det ovale vinduet

Ambolten Hammeren

Trommehinnen

Øretrompet

Stigbøyle Svelget

Øremuslingen er den synlige delen av øret som er utenpå hodet. Den er laget av brusk med hud utenpå. Øremuslingen er formet som en trakt som fanger opp lyden og leder den inn i øregangen og videre mot trommehinnen. Trommehinnen er skillet mellom det ytre øret og mellomøret. Når lydbølgene treffer trommehinnen, begynner den å vibrere. Dype, mørke toner gir langsomme svingninger, mens høye, lyse toner gir raske svingninger. Svingningene forplanter seg videre til tre små knokler: hammeren, ambolten og stigbøylen. I mellomøret går det også en kanal til svelget, øretrompeten. Kanalen sørger for at lufttrykket er likt på begge sider av trommehinnen. Når vi brått skifter høyde, som hvis vi sitter i et fly som tar av eller lander, blir det forskjeller i trykket i flyet og inne i øret. Det kjenner vi som «dotter i ørene». Når vi svelger eller gjesper, utjevnes trykkforskjellen.

trommehinne er en beskyttende bindevevshinne i øret som skiller den ytre øregangen fra mellomøret. Settes i bevegelse av lydbølger fra øregangen og overfører svingningene til ørebeina. knokler er kroppens bein. Sammen med brusk og bindevev danner knoklene skjelettet. Et menneske har litt over 200 knokler. øretrompet er en liten kanal mellom nesehulen og mellomøret som skal sørge for at lufttrykket i mellomøret holder seg konstant. Slipper også ut slim fra mellomøret for å unngå ørebetennelse.

PULS HELSE

2 Kommunikasjon i kroppen

Hvordan fungerer sansecellene i øret?

Åpningen inn til det indre øret er dekket av en tynn hinne som kalles det ovale vinduet. Innenfor ligger sneglehuset, som er fylt med væske og hørselsceller. Cellene ligner hårstrå og beveger seg når det kommer trykkbølger i væsken. Når den lille knokkelen stigbøylen trykker på det ovale vinduet, settes væsken og hørselscellene i bevegelse. Fra hørselssansecellene går det da nervesignaler til hørselssentret i hjernen der signalene tolkes som lyd.

Likevektssansen I det indre øret har vi også et organ som registrerer likevekt eller balanse. Dette kaller vi balanseorganet. Balanseorganet er bueganger i det indre øret som er fylt med væske og sanseceller. Sansecellene oppfatter hodets stilling og sender impulser til musklene i kroppen. Hvis vi for eksempel faller, vil musklene få beskjed om å reagere slik at vi kan rette opp fallet. Balanseorganet samarbeider med synet slik at vi kan oppfatte dybde og koordinere bevegelsene våre. Likevektssansen er ubevisst og skjer automatisk. Men hvis den blir forstyrret, kan vi oppleve kvalme eller svimmelhet. Det kan skje hvis kroppen beveger seg mye uten at øynene følger med, for eksempel hvis vi snurrer fort rundt.

Hvorfor blir Kristian bilsyk? Hva er det som skjer i kroppen hans?

ovale vindu er en åpning i beinet til det indre øret. Lydbølgesignaler føres via det ovale vinduet inn til sneglehuset i det indre øret. likevekt (eller balanse) vil si jevnt fordelt tyngde i forhold til et midtpunkt.

Kristian er blitt bilsyk – igjen. At han ikke kan lære! Men det er så fristende å se på mobilen når familien drar på tur. Æsj, han kjenner kvalmen komme. Må han be mamma stoppe, tro?

Sansene

PULS HELSE

Luktesansen Sansecellene som registrerer lukt, sitter i slimhinnen øverst i nesa. De reagerer på kjemiske stoffer i lufta. Nerveimpulser fra disse sansecellene blir sendt til luktsentret i hjernen. Vi kan skille mellom flere tusen forskjellige lukter, og vi husker mange av dem. Men etter at vi har kjent en bestemt lukt i noen minutter, venner vi oss til den. Da kan vi ikke merke den lenger.

Luktsenteret i hjernen Sanseceller Slimhinne

Smakssansen Sansecellene som registrerer smak, sitter på oversiden av tungen og kalles smaksløker. De fire kjente smakene er • surt • søtt • salt • bittert

Hva smaker du hvis du holder deg for nesa når du spiser sjokolade? Prøv å beskrive hvilken smak du kjenner. Smaker du selve sjokoladesmaken?

Det finnes også en femte smak, umami. Mens luktecellene i nesas slimhinne er følsomme for kjemiske stoffer i gassform, stimuleres smakscellene i tungeslimhinnen av smaksstoffer som er oppløst i vann. Men det vi opplever at vi smaker, er alltid et samarbeid mellom luktesansen og smakssansen. Vi kan få store problemer med å kjenne igjen og skille mellom ulike smaker hvis vi ikke samtidig bruker luktesansen.

umami er et japansk ord som betyr «velsmakende». Det er den femte smaken som smaker buljong- eller kjøttaktig.

PULS HELSE

2 Kommunikasjon i kroppen

Følesansen Sansecellene som registrerer følelse, ligger i huden vår. Små sanseorganer registrerer berøring, trykk, varme, kulde eller smerte. Spesielt smertesansen er viktig for å beskytte kroppen vår mot noe skadelig. Opplever vi smerte, vil vi forsøke å fjerne oss fra det smertefulle. Dette kan skje bevisst, eller det kan skje som en automatisk refleks. Reflekser er sansesignaler som ikke går via hjernen, men rett til ryggmargen. Andre eksempler er hosting hvis vi får noe i halsen, eller blunking hvis noe kommer nær øyet.

Hvorfor henter Amina et glass med vann? Hvorfor er temperaturen på vannet viktig?

Omayma, datteren til Amina apotektekniker og Omar ortopeditekniker, vil ha tak i flammen på stearinlyset som står på bordet. Au! Der kommer hun borti den. Lynraskt trekker hun hånda til seg, men hun blir veldig redd. Litt rød er hun også på fingeren. Omar tar henne på fanget, og Amina henter et glass med lunkent vann.

automatisk refleks er en reaksjon fra nervesystemet som ikke er styrt av viljen, men av en påvirkning utenfra.

Sansecellene oppfatter også hvilken stilling og bevegelse musklene og leddene våre har. Når muskler og ledd over tid blir belastet feil eller brukt for mye, registreres det som smerte. I de indre organene er det ikke så lett å kjenne hvor smerter kommer fra. Det er ikke sikkert vi klarer å kjenne om smerter i magen kommer fra nyrene, leveren eller magesekken, for eksempel.

ledd er forbindelsene mellom knoklene i kroppen.

Nervesystemet

PULS HELSE

Nervesystemet SENTRALNERVESYSTEMET Storhjernen Lillehjernen Hjernestammen Ryggmargen

DET PERIFERE NERVESYSTEMET

For at kroppen skal fungere, må de forskjellige delene samarbeide. Det er nervesystemet vårt som styrer dette samarbeidet ved å samordne aktivitetene i de ulike organsystemene.

Oppbygningen av nervesystemet Vi deler nervesystemet i to: • sentralnervesystemet • det perifere nervesystemet

sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen og styrer våre tanker, følelser og alt vi gjør.

Sentralnervesystemet er en kommandosentral som består av hjernen og ryggmargen. Hjernen mottar signaler fra sansene og de indre organene, prosesserer dem og sender beskjeder ut igjen – først gjennom ryggmargen og deretter ut gjennom nervene i kroppen. Nervene som går ut i hele kroppen, kalles det perifere nervesystemet.

perifere nervesystemet kontrollerer alle kroppens bevisste, viljestyrte aktiviteter. Koblet til sentralnervesystemet i ryggmargen og består av et nettverk av nerver fra hjernen og ut i hele kroppen.

PULS HELSE

2 Kommunikasjon i kroppen

SENTRALNERVESYSTEMET Storhjernen Lillehjernen Hjernestammen Ryggmargen

Les mer om hjernens rolle i den psykiske helsa vår i kapittel 8 Livsmestring og helse.

symbol er et tegn eller en gjenstand som representerer noe mer eller noe annet enn seg selv. hjernestammen er den delen av hjernen som forbinder storhjernen med ryggmargen. Regulerer livsviktige funksjoner som pusting, hjerterytme og søvn. blodtrykk er det trykket blodet gir mot veggen i blodårene når det strømmer gjennom dem. dendritter er korte, greinlignende utløpere fra nervecella som mottar informasjon fra andre nerveceller. akson er en celleutløper (en tynn leder) som sender impulser fra en nervecelle til en annen.

PERIFERE Hjernen er involvert i alt vi gjør: DET følelsene våre,NERVESYSTEMET læring, hukommelse og sansning. I tillegg sørger den for at lungene puster, hjertet slår, og for at alle de indre organene jobber. Dette skjer i et komplisert samspill mellom nervesystemet og organsystemene. • Storhjernen er viktig for hukommelse, intelligens og følelser. Den har forskjellige sentre for syn, hørsel og lukt, og den styrer motorikken – bevegelsene – våre. De to halvdelene fungerer forskjellig: 0 Den venstre halvdelen er mer spesialisert for språk og tall. 0 Den høyre halvdelen er mer knyttet til musikk, symboler og farger. • Lillehjernen hjelper til med balanseevne og koordinasjon av bevegelser. • Hjernestammen styrer blant annet pusting og blodtrykk. • Ryggmargen er forbindelsen mellom hjernen og det perifere nervesystemet. Den styrer også en del refleksreaksjoner.

Nervecellene Nervecellene er utformet for å motta og sende beskjeder videre. Hver nervecelle består av en cellekropp og flere utløpere som ser ut som tråder. Nerveimpulsene ledes fra cellekroppen langs nervetrådene til andre nerveceller. Det er to typer utløpere fra nervecella: • Dendritter (korte utløpere) tar imot impulser fra andre nerveceller. • Aksoner (lange utløpere) sender impulser videre til andre nerveceller. En nerve består egentlig av flere aksoner, eller nervefibre, som er buntet sammen. En nerve kan bestå av flere tusen nervefibre. Isjiasnerven, for eksempel, er omtrent en lillefinger tykk. Den største nervebunten er ryggmargen. Fra ryggmargen går forskjellige nerver til hvert sitt område i kroppen.

Nervesystemet

PULS HELSE

Akson

NERVESIG

Cellekjerne

Dendritt

Myelin

NALET

Nerveende med synapse

Aksonene har blant annet forbindelse med muskelceller. Et akson som går fra ryggmargen til en muskelcelle i foten, kan være opptil en meter langt. Aksonene er omgitt av et lag fett. Dette heter myelin. Myelinet øker hastigheten til nerveimpulsen. Hvis myelinet blir skadd, som ved sykdommen multippel sklerose (MS), går nerveimpulsene saktere.

Nerveimpulser

Nerveimpulsene ledes gjennom dendritter og aksoner som elektriske signaler. Der dendrittene og aksonene møtes, er det et tynt, væskefylt rom som kalles en synapse. Når en nerveimpuls kommer til enden av dendritten eller aksonet, skilles det ut et kjemisk stoff. Dette overføres gjennom væsken, og nerveimpulsen overføres til neste nervecelle.

SYNAPSE myelin er hvite fettstoffer som legger seg rundt og isolerer aksoner i nervecellene, og som forbedrer overførselen av impulser mellom dem. synapse er et kontaktpunkt mellom en nervecelles akson og en annen nervecelles dendritter der impulser overføres mellom nervecellene.

PULS HELSE

2 Kommunikasjon i kroppen

Hvordan fungerer nervesystemet? Det er forskjellige former for nervesignaler som sendes fram og tilbake i kroppen vår. Noen er knyttet til viljen vår; du bestemmer selv om du vil løfte hånda for å svare i timen. Denne delen av nervesystemet som er knyttet til skjelettmuskulaturen, kaller vi derfor det viljestyrte nervesystemet. Det styrer bevegelsene våre. Men du kan ikke kontrollere magesekken eller hjertet ditt med viljen. Det er det det autonome nervesystemet som kontrollerer. Det autonome nervesystemet er selvstyrende og virker på indre organer som hjerte og blodårer, åndedrett, lever, nyrer og fordøyelse og på musklene inni kroppen. Det jobber hele tiden og uten at vi tenker på det. DET VILJESTYRTE NERVESYSTEMET virker på skjelettmuskulaturen Motorisk (bevegelse) Styrer de store skjelettmusklene

skjelettmuskulatur (tverrstripet) er viljestyrt muskulatur som beveger seg når hjernen gir beskjed om det. åndedrett (respirasjon eller pust) består av innånding og utånding for å ta opp oksygen i kroppen. sympatisk er en del av det autonome (ikke-viljestyrte) nervesystemet. Strekker seg til alle kroppens kjertler, aktiveres bl.a. ved fysiske anstrengelser, i motsetning til det parasympatiske nervesystemet. Øker puls og blodtrykk.

Sensorisk (sansning) Sanseimpulser fra • sanseorganer – hud, øyne, ører, nese, tunge • indre organer

DET AUTONOME NERVESYSTEMET (autonomt = selvstyrende) virker på indre organer og indre muskulatur Parasympatisk hvile, søvn, etter måltider Lav adrenalinproduksjon: • roligere puls og pust • mer spytt og magesaft • god tarmaktivitet

Sympatisk stress, sinne, frykt, sult, fysisk aktivitet Høy adrenalinproduksjon: • hurtigere puls og pust, mer oksygen til blodet • mer sukker fra leveren til blodet (energi) • mindre spytt og magesaft • nedsatt tarmaktivitet

Det autonome nervesystemet som styrer seg selv, er igjen delt i to. Disse delene har stort sett motsatt funksjon. Den sympatiske delen gjør oss i stand til å anstrenge og konsentrere oss, takle uventede situasjoner og beskytte oss mot farer. Blir du sint eller holder på med en krevende fysisk aktivitet, aktiveres det sympatiske nervesystemet. Da trekker de små blodårene seg sammen for å presse blodet til sentrale organer som hjerte og lunger. I en slik situasjon trenger kroppen ekstra oksygen. Blodtrykket øker, og blodårene rundt lungene utvider seg slik at du får mer luft. Hjertet pumper raskere for å frakte blodet til musklene. Da er det mindre muskelaktivitet i fordøyelsesorganene.

Nervesystemet

SYMPATISK

PARASYMPATISK

Mindre spytt

Mer spytt

Raskere pust

Rolig pust

Pulsen øker

Rolig puls

Mer sukker fra leveren til blodet Nedsatt tarmaktivitet

PULS HELSE

Mer magesaft God tarmaktivitet

Den parasympatiske delen av nervesystemet er spesielt viktig når kroppen er i ro. Da synker pulsen og blodtrykket. Aktiviteten i fordøyelsessystemet øker. Spytt og magesaft blir skilt ut. Det blir lettere for musklene i magen og tarmen å elte og fordøye maten. Slik sørger det parasympatiske nervesystemet for at fordøyelsen virker godt, og for at hjerteog sirkulasjonssystemet ikke blir overanstrengt. Omar ortopeditekniker tenker på tiden før han kom til Norge. Det hadde vært mye bombing, særlig om natta. Han kan fremdeles våkne nattestid av mareritt om det han har opplevd. Når han våkner, bader han i svette og har kraftig hjertebank. Heldigvis skjer det ikke så ofte nå lenger. Kona Amina og småjentene Aisha og Omayma hjelper ham til å tenke på andre ting.

Har du lyst til å trene eller slappe av etter at du har spist et stort måltid?

Hva er det som skjer i kroppen til Omar når han har slike mareritt?

parasympatisk er en del av det autonome (ikkeviljestyrte) nervesystemet som kontrollerer organer i kroppen man ikke har viljemessig kontroll over, i motsetning til det sympatiske nervesystemet.

PULS HELSE

2 Kommunikasjon i kroppen

Hormonsystemet Hormonsystemet er kroppens andre signalsystem. Sammen med nervesystemet styrer det mange prosesser som skjer i kroppen. Mens nervesystemet sender signalene sine gjennom et eget elektrisk ledningssystem, må hormonsystemet ha hjelp av et annet organsystem for å sende hormonene rundt i kroppen: nemlig blodet og blodårene. Hormoner er kjemiske stoffer som kontrollerer og regulerer viktige prosesser i cellene. De lages i forskjellige kjertler i kroppen. Hormoner blir fraktet rundt med blodet og gjennom vevsvæsken dit de skal.

Hva skjer i kroppen til Kristian? Hvilket hormon er ansvarlig for disse endringene i kroppen hans?

Kristian står på badet hjemme og ser seg i speilet. Ansiktet og kroppen hans har forandret seg sånn de siste årene. Stemmen har blitt dypere, og han har fått en del kviser. I det siste har han fått stadig mer hårvekst i ansiktet. Han husker barbermaskinen han fikk til konfirmasjonen. Det hadde vært litt flaut, da var jo ansiktet glatt som en barnerumpe! Han hadde lagt maskinen bakerst i en skuff i kommoden på rommet sitt. Skal han kanskje ta den fram?

Hormonene påvirker blant annet utvekslingen av næringsstoffer og avfallsstoffer i cellene, hvordan vi vokser og blir kjønnsmodne, seksualdriften og fosterutviklingen.

Oppbygningen av hormonsystemet

kjertel er et organ i kroppen som har evne til å skille ut stoffer som f.eks. hormoner. hypofysen er en liten kjertel under hypotalamus i hjernen som er kroppens overordnede senter for hormonproduksjon. hypotalamus ligger under talamus og over hypofysen i hjernen. Forbinder nervesystemet med hormonsystemet og kontrollerer frigjøringen av hormoner fra hypofysen.

Hypofysen er den overordnede kjertelen i hormonsystemet. Den er plassert øverst i hjernestammen. Sammen med hypotalamus styrer den hormonsystemet. Hypofysen både lager hormoner selv og stimulerer andre hormonproduserende kjertler. Den registrerer mengden av ulike hormoner i blodet og styrer om det skal produseres mer eller mindre av et spesielt hormon. Vi har to typer kjertler i kroppen vår. Noen kjertler produserer for eksempel svette, spytt eller talg som skilles ut gjennom utførselsganger til slimhinnen i munnen eller til huden. Disse stoffene er ikke hormoner. Andre kjertler produserer hormoner som skilles direkte ut i vevsvæsken og videre til de små blodårene rundt kjertlene. Hormonproduserende kjertler har ikke utførselsgang. Når signalstoffene har kommet over i blodet, fraktes de videre til det stedet de skal.

Hormonsystemet

PULS HELSE

OVERSIKT OVER NOEN VIKTIGE HORMONER SKILLES UT FRA

HORMON

VIRKER PÅ

VIRKNING

hypofysen

antidiuretisk hormon (ADH)

nyrene

minsker produksjonen av urin

skjoldkjertelen

skjoldkjertelhormon (tyroksin)

hele kroppen

øker stoffskiftet (forbrenningen)

binyremargen

adrenalin

hele kroppen

setter kroppen i kriseberedskap, blodtrykket øker

bukspyttkjertelen

insulin glukagon

hele kroppen hele kroppen

blodsukkeret synker, fettoppbygging, blodsukkeret øker

eggstokkene

østrogener progesteron

hele kroppen kjønnsorganene

styrer kjønnsmodningen styrer menstruasjon og graviditet

testiklene

androgener (særlig testosteron)

hele kroppen

styrer kjønnsmodningen, utviklingen av kjønnstrekk

HYPOTALAMUS HYPOFYSEN

• • • • • • •

SKJOLDKJERTELEN

BUKSPYTTKJERTELEN

BINYREMAREN

EGGSTOKKENE

TESTIKLENE

skjoldkjertel (gammelt navn: skjoldbruskkjertelen) ligger foran på halsen, nedenfor strupehodet. Produserer hormonet tyroksin som regulerer kroppens stoffskifte/ energiomsetning. bukspyttkjertel (pankreas) er en kjertel som ligger i øvre del av abdomen/ bukhulen. Lager bukspytt (enzymer) som tarmene trenger for å fordøye maten, og hormonene insulin og glukagon som regulerer blodsukkeret.

PULS HELSE

2 Kommunikasjon i kroppen

Hvordan virker hormoner? Når forskjellige hormoner sendes rundt i kroppen, virker de kun på spesielle celler. Slike celler kalles mottakerceller. For at et signalstoff, hormonet, skal virke på en celle, må cellemembranen ha mottakermolekyler. Slike mottakermolekyler i cellemembranen kalles reseptorer. Hormonet kan sammenlignes med en nøkkel og reseptoren med nøkkelhullet til en lås. Først når hormonet finner en celle med en reseptor som passer, kan hormonet feste seg til cella. Hormonet kommer seg da inn i cella, og forandringen kan starte.

Hormon Reseptor Cellemembran

Hvordan reguleres hormonene?

reseptor er en mottaker (et protein) i cellemembranen som gjør at andre celler kan kommunisere med cella. menstruasjonssyklus er tidsperioden fra første dag med menstruasjonsblødning og fram til neste blødning. Varer gjennomsnittlig i 28 dager. antidiuretisk hormon (ADH) er et hormon som dannes i hypotalamus. Regulerer utskillingen av urin.

For at det indre miljøet i kroppen vår skal være stabilt, er det avhengig av at alle cellene i kroppen samarbeider. Hormonene i blodet reguleres kontinuerlig for at dette samarbeidet skal fungere. Hypotalamus og hypofysen registrerer hele tiden hvor mye av et hormon som fraktes rundt i kroppen med blodet. Hvis det er for lite eller for mye av et hormon, gir hypofysen beskjed om å utskille mer eller mindre. For eksempel øker og minker de kvinnelige kjønnshormonene i forskjellige deler av menstruasjonssyklusen. Mengden av insulin og glukagon kan variere i løpet av timer, avhengig av hva vi spiser, og hvor regelmessig vi inntar måltider. Hypofysen styrer blant annet hvor mye urin som blir produsert, ved å sende antidiuretiske hormoner (ADH) via blodet til nyrene. ADH forteller nyrene at de skal holde på væsken hvis kroppen er dehydrert. Når kroppen er dehydrert, blir det mindre blodvolum. Da kan blodtrykket i hjernen bli for lavt, og man kan lett besvime.

Hormonsystemet

PULS HELSE

Det produseres også mindre av det antidiuretiske hormonet om natta. Det gjør at det er lettere å sove mange timer sammenhengende. Det er veldig varmt denne sommerkvelden. Det har det vært i flere uker nå. Helge helsefagarbeider er bekymret for Kåre, det er vanskelig å få ham til å drikke. Kåre er dement og husker ikke når han har drukket sist. Kanskje til middagen? Han husker heller ikke når han sist var på toalettet. Da Helge skal hjelpe Kåre opp fra stolen for å følge ham til kveldsmaten på stua, går det galt. Kåre besvimer og faller nesten ned på gulvet.

Det er viktig å drikke nok for å unngå å bli dehydrert, spesielt når det er varmt. Barn og eldre kjenner ikke alltid etter om de er tørste. Men menneskekroppen kan også påvirke væskebalansen gjennom kroppstemperaturen. I neste kapittel skal vi blant annet se på hvordan huden vår er med på å regulere kroppstemperaturen.

Les mer om væskebalansen i kapittel 11 Transport i kroppen.

væskebalanse er innholdet og omsetningen av væske i kroppen som må være i balanse. For lite væske i kroppen gir dehydrering, svimmelhet og dårlig konsentrasjon.

PULS HELSE

2 Kommunikasjon i kroppen

Sammendrag • Vi har seks sanseorganer: syn, hørsel, smak, lukt, følelse og likevekt. Sanseinntrykk sendes gjennom nerver til sansesentrene i hjernen. • Øyet er bygget opp av forskjellige hinner og en linse som bryter lyset. Sanseceller på netthinnen bak i øyet fanger opp lyset: stavene skiller mellom lys og mørke, mens tappene registrerer farger. • Øret består av det ytre øret, mellomøret og det indre øret. Svingninger i lufta får trommehinnen, hammeren, ambolten og stigbøylen til å vibrere. Vibrasjonene sendes videre til sneglehuset, der hørselscellene sitter. • Luktesansen er sanseceller som sitter i slimhinnen øverst i nesen. De reagerer på kjemiske stoffer i lufta. • Smakssansen er smaksløker som sitter på tunga. Vi regner med fire smaker, surt, søtt, salt og bittert. I tillegg kommer umami. • Følesansen registrerer berøring, trykk, varme, kulde og smerte. Sansecellene ligger i huden, men vi kan også oppfatte smerte fra indre organer og muskler. Automatiske reflekser er raske reaksjoner som ikke går via hjernen, men via ryggmargen. • Nervesystemet deles i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen. Det mottar impulser fra det perifere nervesystemet og sender beskjeder ut til ulike organer. • Nervecellene består av en cellekropp og utløpere. En kort utløper (dendritt) mottar impulser, mens en lang utløper (akson) sender impulsen videre. Nerveimpulsene overføres i et tynt, væskefylt rom som kalles synapse. • Det autonome nervesystemet fungerer uavhengig av viljen vår og styrer indre organer og indre muskulatur. Det viljestyrte nervesystemet mottar impulser fra sanseorganene og styrer de store skjelettmusklene.

Oppgaver

PULS HELSE

• Det autonome nervesystemet er delt i det parasympatiske (lav adrenalinproduksjon, rolig puls og pust, god fordøyelse) og det sympatiske (høy adrenalinproduksjon, hurtig puls og pust, mer energi til blodet). • Hormonsystemet styrer mange prosesser i kroppen, som urinproduksjon, stoffskiftet, pubertet og menstruasjon. Hypofysen og hypotalamus er sentralen i systemet, mens ulike kjertler, som skjoldkjertelen, bukspyttkjertelen og eggstokkene også produserer hormoner.

PULS HELSE

2 Kommunikasjon i kroppen

Oppgaver Sanseorganene

Kommunikasjon i kroppen

Øre

Det perifere nervesystemet

Nervesystemet Sentralnervesystemet

Lillehjernen

Ryggmargen

1. Lag en skjematisk oversikt som viser organsystemene som til sammen utgjør kroppens kommunikasjonssystem. Her ser du et eksempel på et tankekart som du kan kopiere. a. Bytt ut navnene på tankekartet med tegninger og bruk farger. b. Tankekartet mangler flere detaljer, fyll ut. 2. Lær deg navnene på de ulike delene av øyet og øret: a. Lag en tegning av øyet, følg pilene og sett navn på de ulike områdene. b. Lag en tegning av øret, følg pilene og sett navn på de ulike delene og områdene. c. Hvordan overføres lydbølgene fra det ytre til det indre øret? Vis på tegningen med piler. 3. Hvordan registrerer hjernen at hodet står på skakke? Undersøk, skriv notater og forklar til en medelev. 4. Hvilke deler består nervesystemet av? Fyll inn på tankekartet du allerede har tegnet eller lag et nytt tankekart. 5. Tegn nervecella. a. Vis på tegningen hvordan nervesignalet forflytter seg gjennom nervecella. b. Tegn inn reseptorer på cellemembranen og vis hvordan et hormon kommer inn i cella. 52

Oppgaver

PULS HELSE

6. Skriv ned hva som er forskjellene på de to hovedgruppene av kjertler som finnes i kroppen vår. 7. Finn ut hva som skjer i kroppen når vi kommer i puberteten. Hvilke hormoner blir produsert, og hvordan endrer de kroppen? Sett opp et tokolonnenotat, en kolonne for jenter og en for gutter. 8. Gå sammen to og to. Finn ut hvordan en person med skade på rygg og nakke skal forflyttes. Begrunn hvorfor det må gjøres på denne måten.

Snakk sammen Diskuter i klassen: 1. Hva kjennetegner et sanseorgan? 2. Er et av sanseorganene viktigere enn et annet når vi møter nye mennesker? 3. Hva er det autonome nervesystemet, og hvilke deler består det av? 4. Hva er en nerveimpuls? 5. Hvordan virker en synapse? 6. Hva er en reseptor? 7. En dag møter Kristian på en gutt som har falt av sykkelen. Gutten sier han har vondt i ryggen og nakken. Hvorfor er det viktig med kunnskaper om nervesystemet i en slik situasjon? Diskuter hvorfor. 8. Les tegneserien i begynnelsen av kapitlet. Diskuter hva som har skjedd i kroppen til Kristian i løpet av puberteten. a. Hva er et hormon? b. Hvilke hormoner blir produsert i puberteten, hvilke kjertler er involvert og hvordan påvirker de kroppen? c. På hvilken måte tror dere endringene i kroppen under puberteten kan påvirke hvordan vi ser på oss selv?

Puls

Helse Helse

Læreboka har ordforklaringer, sammendrag og et bredt utvalg av oppgaver som stimulerer til aktivitet, drøfting i fellesskap og dybdelæring.

Vg1 helseog oppvekstfag

Kirsti Molteberg Camilla Hasle Myhrvold Turid Falck-Pedersen BOKMÅL

BOKMÅL

ISBN 978-82-11-03502-8

Helse

Petra Ekfeldt

Ragnhild Wie Andersen