Sosialpsykologi, 2. utgave (9788245010046) by Fagbokforlaget

2. utgave

ISBN 978-82-450-1004-6

,!7II2E5-abaaeg!

Sosialpsykologi 2. utgave

Arild Raaheim

I denne boken blir spørsmål som de over belyst gjennom beskrivelser av en rekke klassiske sosialpsykologiske studier. Studiene blir fulgt opp med henvisning til nyere forskning og med eksempler på aktuelle hendelser fra virkeligheten. Forfatteren tar oss også med på noen sosialpsykologiske betraktninger av mer dagligdagse hendelser som ledd i å utdype sosialpsykologisk teori.

Sosialpsykologi

Hva er det som gjør at vi noen ganger lar være å hjelpe et annet menneske som er i nød, mens vi andre ganger går til store anstrengelser for å yte hjelp? Hvordan formes våre holdninger av det som skjer rundt oss, og hva bestemmer vår opplevelse av oss selv? Dette er eksempler på spørsmål som står sentralt innenfor sosialpsykologisk forskning og teori, og som forfatteren tar oss med på en diskusjon av. I bred forstand handler sosialpsykologi om å studere sosial påvirkning: Hvordan våre tanker, følelser og handlinger påvirkes av andre som vi har direkte kontakt med, eller av våre forestillinger om andre og av hva som er rett og galt. Mennesket lever ikke i isolat, men deltar i og må forholde seg til ulike sosiale grupper. Noen ganger oppstår det spenninger mellom gruppens og individets interesser. Spørsmål om hvilken betydning deltakelse i slike grupper har, og hvordan ulike spenninger løses, er av særlig interesse for sosialpsykologien.

Arild Raaheim

er professor ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen, og ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges handelshøyskole. Han er magister i kognitiv psykologi og har doktorgrad i helsepsykologi. Raaheim har skrevet en rekke bøker i psykologi og pedagogikk.

Arild Raaheim

Sosialpsykologi 2. utgave

Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2002 2. utgave / 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-450-1004-6 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Vegard Valde Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord til 1. utgave Som ung student ble jeg i 1977 anbefalt av en venn av familien, professor Ian M.L. Hunter, å lese en nylig utkommet bok i sosialpsykologi. Boken var skrevet av en amerikansk sosialpsykolog, Elliot Aronson, og tittelen var The Social Animal. Denne boken gjorde et sterkt inntrykk på meg, ikke minst fordi forfatteren på en fengende måte klarte å relatere psykologisk forskning og teori til virkelighetens verden. På en måte som ingen annen forfatter inntil da hadde klart, viste Aronson meg at psykologi var et spennende, nyttig og anvendbart fag. Mange år er gått siden den gang, og i min egen akademiske løpebane er det andre fagområder som har stått sentralt. Sosialpsykologien har imidlertid aldri sluttet å fascinere meg. Ulikt det vi finner innenfor mange andre deler av psykologien, ser vi her hvordan kunnskap om intraindividuelle forhold kombineres med, og utdypes gjennom, vår forståelse av samfunnsmessige forhold. Når jeg nå selv har skrevet en bok i sosialpsykologi, er det et uttrykk for et ønske om å dele med andre den fascinasjon faget har skapt hos meg. Jeg har ingen illusjoner om å kopiere Elliot Aronsons bedrift, men jeg skylder Ian Hunter en stor takk for å ha gjort meg oppmerksom på The Social Animal. Jeg vil også takke sosialpsykolog Egil Bruland ved Universitetet i Bergen for mange samtaler gjennom mange år. Min far, professor Kjell Raaheim, skal også denne gang ha mange takk for oppmuntring og faglig støtte. Hans kompetanse og breddekunnskap er uovertruffen. Bergen i mai 2002 Arild Raaheim

Forord til 2. utgave Siden den første utgaven av denne boken forelå, har det skjedd en del ting som har fått direkte betydning for innholdet, og som derfor også har fått betydning for måten jeg har valgt å strukturere stoffet. I 2007 publiserte de tre forskerne Rachel Manning, Mark Levine og Alan Collins en artikkel i American Psychologist som het «The Kitty Genovese murder and the social psychology of helping. The parable of the 38 witnesses». I denne artikkelen dokumenterer de at den fremstillingen mange lærebøker formidlet om det som skjedde da Kitty Genovese ble myrdet i mars 1964, ikke var riktig. Det gjelder også den første utgaven av min bok. I likhet med det som er tilfelle for mange andre, bygde min fremstilling på datidens kilder (aviser og vitenskapelige artikler), men i ettertid har det altså vist seg at disse kildene ikke formidlet det som faktisk hadde skjedd. I den utgaven av boken som du nå holder i hånden, er beskrivelsen endret i tråd med det Manning og hennes kolleger la frem i 2007. Når det er sagt, bør det skytes inn at det er viktig å skille mellom fremstillingen av selve hendelsen, og resultatene av den forskningen som ble igangsatt i etterkant av det som skjedde. Om fremstillingen ikke var helt korrekt, rører ikke det ved funnene av de sosialpsykologiske studier av hjelpeatferd som ble utført. I løpet av de årene som har gått siden første utgave så dagens lys, har mange land, også Norge, opplevd grufulle terrorangrep. De siste årene har vi også vært vitne til omfattende flyktningkatastrofer som følge av krig og uroligheter, og en økende urolighet for menneskeskapte klimaendringer. Alt dette har konsekvenser for sosialpsykologien fordi det også påvirker menneskers forestillinger, holdninger og atferd. Flere steder vil du finne henvisning til forskning som har

Sosialpsykologi

sett nærmere på noen spørsmål knyttet til disse temaene. I forhold til den første utgaven av boken har mye nytt kommet til, mye av det opprinnelige stoffet er endret og oppdatert med henvisning til nyere forskning, og stoffet er organisert på en ny måte. Gjennom de endringer og tilføyelser som er gjort, er det opprinnelige fokus på sosiale grupper styrket. Blant annet gjennom et eget kapittel om sosial identitetsteori. Jeg har også lagt til flere tekstbokser i fremstillingen, som ledd i å illustrere noe ved de teoriene og den forskningen som presenteres. Det er mitt håp at du som leser denne boken, vil dele noe av den begeistring jeg selv har for sosialpsykologien. Bergen i november 2018 Arild Raaheim

Til mine kjĂŚre, som gir livet retning og mening: Rita, Helene, Ole, Dag, Jostein og Benedicte Ian M.L. Hunter, in memory

Innhold Innledning ............................................................... 17 Del 1 Individ og gruppe .................................................... 29 Kapittel 1 Hva menes med begrepet ÂŤsosial gruppeÂť? ..................... 31 Ulike typer sosiale grupper ....................................... 37 Kapittel 2 Sosiale normer ......................................................... 43 Kapittel 3 Rollebegrepet .......................................................... 55 Posisjon og status .................................................. 58 Rollekonflikt.......................................................... 64 Roller og selvoppfyllende profetier ............................. 68 Ulike typer roller .................................................... 72 Ulike dimensjoner ved roller ...................................... 75 Rolleskift .............................................................. 77 Kapittel 4 Sosial identitetsteori .................................................. 81

Sosialpsykologi

Kapittel 5 Stadier i utvikling av grupper ....................................... 89 Kapittel 6 Ledelse og lederrollen ................................................ 95 Trekk vs. stil .......................................................... 95 Situasjonsbestemt ledelse ........................................ 98 Transaksjonell vs. transformativ ledelse ...................... 100 Fiedlers samspillsteori ........................................... 102 Ledelse – noen nye perspektiver .............................. 104 Kapittel 7 Individet og gruppen ............................................... 109 Gruppetenkning .................................................. 110 Sosial dagdrivervirksomhet ..................................... 116 Pygmalion-effekten............................................... 120 Selvoppfyllende profetier og overdreven tro på eksperten 122 Kapittel 8 Tilskuereffekten og de-individualisering ........................ 127 Mordet på Kitty Genovese ...................................... 128 Kapittel 9 Massens psykologi .................................................. 135 Kapittel 10 Sosiale grupper og individuelle prestasjoner .................. 141 Gruppepress og konformitet ................................... 143 Zimbardos fengselseksperiment ............................... 147 Milgrams studie av lydighet .................................... 150 Milgrams studie av lydighet – fire tiår senere ............... 156

Innhold

Del 2 Holdninger og holdningsendring ............................... 163 Kapittel 11 Holdninger ............................................................ 165 Trekomponentmodellen ......................................... 166 Endimensjonal tilnærming ...................................... 168 Skille mellom verdi, holdning og mening .................... 169 Holdningsdanning ................................................ 171 Holdningens ulike funksjoner .................................. 176 Kartlegging av holdninger ...................................... 178 Kapittel 12 Forholdet mellom holdning og atferd ........................... 183 Teorien om planlagt atferd ..................................... 190 Holdning og personlighet ...................................... 195 Kapittel 13 Holdningsendring.................................................... 199 Heiders balanseteori ............................................. 199 Festingers teori om kognitiv dissonans....................... 201 Daryl Bem – selvpersepsjon .................................... 206 Kapittel 14 Om påvirkning og overtalelse..................................... 211 McGuire og hans «Reception-Yielding»-modell ............ 212 Kognitiv respons-modellen ..................................... 219 To veier til overtalelse – Elaboration Likelihood Model ... 220 Holdningsendring – en utvidet modell ....................... 223 Kapittel 15 Fordommer og stereotypier ....................................... 229 Stereotypitrussel .................................................. 234

Sosialpsykologi

Del 3 Aggresjon og prososial atferd................................... 239 Kapittel 16 Menneskelig aggresjon ............................................. 241 Aggresjon definert ............................................... 241 Aggresjon som instinkt .......................................... 245 Frustrasjon og aggresjon ........................................ 251 Aggresjon som lært atferd ...................................... 252 Vold og aggresjon i medier og spill ........................... 255 Aggresjon – en kognitiv-neoassosiativ modell .............. 259 Andre årsaker til aggresjon ..................................... 261 Aggresjon – en integrert forståelse ........................... 265 Kapittel 17 Andre former for aggresjon ....................................... 269 Mobbing ........................................................... 272 Terrorhandlinger og skoleskytinger ........................... 275 Kapittel 18 Prososial atferd....................................................... 285 Altruisme – altruistisk atferd .................................... 287 Altruisme – en individualistisk tilnærming ................... 290 Altruisme – en systemisk (normativ) tilnærming ............ 293 Del 4 Attribusjon, selvpresentasjon og kommunikasjon ......... 301 Kapittel 19 Attribusjon ............................................................ 305 Forventninger og sosiale script ................................ 306 Attribusjon – person eller situasjon? .......................... 308 Stadier i attribusjonsprosessen................................. 313 Teorien om «correspondent inference» ...................... 317

Innhold

Kelleys ko-variasjonsmodell .................................... 321 Den fundamentale attribusjonsfeil – hvor fundamental er den? ............................................................. 324 Aktør–observatør-effekten og andre slagsider ved attribusjon .................................................... 326 Attribusjon – noen kritiske synspunkter ...................... 330 Kapittel 20 Selvet ................................................................... 333 Selvpresentasjon .................................................. 336 Kapittel 21 Kommunikasjon ...................................................... 343 Kommunikasjonsprosessen ..................................... 344 Stadier i kommunikasjon ........................................ 347 Ikke-verbal kommunikasjon ..................................... 348 Viktige forutsetninger for effektiv kommunikasjon ......... 353 Kjønnsforskjeller i kommunikasjon ............................ 359 Kommunikasjon – noen gode råd ............................. 361 Kommunikasjon og teknologi .................................. 366 Kommunikasjon – en utvidet modell.......................... 371 Kommunikasjon og grupper .................................... 372 Massekommunikasjon og fake news .......................... 376 Avsluttende kommentar ............................................ 383 Litteratur............................................................... 387 Stikkordregister ...................................................... 397 Bildeliste ............................................................... 405

Innledning En vanlig definisjon av sosialpsykologi er den som Floyd Allport presenterte i 1935: «the scientific investigation of how the thoughts, feelings and behaviors of individuals are influenced by the actual, imagined or implied presence of others» (referert i Hogg & Vaughan, 2002, s. 2). Sosialpsykologiens studieobjekt er altså mennesket. En fokuserer ikke bare på det enkeltindividet i gitte situasjoner gjør (atferden), men er også opptatt av å forstå hvordan og hvorfor mennesket tenker og føler som det gjør i ulike sammenhenger. Atferd kan observeres direkte. Det samme gjelder ikke for tanker, ønsker, holdninger og følelser. Når en som utenforstående skal prøve å forklare hvordan og hvorfor ulike individer tenker og føler som de gjør, må en derfor ty til tolkninger basert på den atferden en observerer. Det å ha kjennskap til og forstå slike underliggende prosesser er viktig fordi de i mange tilfeller virker inn på og styrer det vi gjør, vår atferd. Atferd omfatter mer enn motoriske handlinger (som for eksempel et slag eller et kyss). Et smil, et hevet øyebryn eller et stirrende blikk er også eksempler på atferd. I sosialpsykologien, som i andre deler av psykologien, gjør vi med andre ord et skille mellom å beskrive atferd og å tolke og forklare atferd. Det ligger i sakens natur at vi mange ganger kan ta feil der vi beveger oss fra den rene beskrivelsen av hva en person gjør i en gitt situasjon, til å prøve å forklare hvorfor vedkommende oppfører seg på en bestemt måte. Av definisjonen over ser vi at sosialpsykologien ikke utelukkende har individet i fokus, men individet slik det påvirkes av andre mennesker og av den situasjonen det befinner seg i. Andre mennesker behøver ikke nødvendigvis være til stede i situasjonen her og nå for å øve innflytelse på enkeltindividet.

Sosialpsykologi

Som vi ser av det Allport sier, kan vår atferd like gjerne være påvirket av det vi forestiller oss at andre mennesker mener er riktig å gjøre i bestemte situasjoner. Når vi lar være å gjøre noe, eller når vi oppfører oss på en bestemt måte i en gitt situasjon, kan vår atferd med andre ord i en viss utstrekning skyldes at vi mer eller mindre bevisst opptrer i tråd med bestemte konvensjoner eller (opplevde) pålegg. Et sentralt poeng i sosialpsykologien blir å vise hvordan individet med sine spesielle egenskaper og forutsetninger, og situasjonen med sine bestemte karakteristika, virker sammen. Som mennesker er vi forskjellige. Ulike individer vil derfor oppleve en og samme situasjon forskjellig. En slik forskjell i situasjonsdefinisjon vil i neste omgang ha betydning for den atferd som viser seg. Men viktigere enn det; situasjonen får på mange måter forrang fremfor individuelle egenskaper. I boken The person and the situation (1991) ser vi for eksempel hvordan de amerikanske forskerne Lee Ross og Richard Nisbett understreker dette gjennom overskrifter som «The weakness of individual differences» og «The power of the situation». Poenget til Ross og Nisbett er at vi ofte får lite hjelp til å forstå en persons atferd ut fra det vi måtte bli fortalt om eller vite om denne personens egenskaper og trekk. Vi tror gjerne at slik kjennskap er viktig for å forstå det som skjer, men som oftest ligger svaret et helt annet sted, nemlig i situasjonen, hevder de. De bruker følgende eksempel for å illustrere dette: Per er på vei til et viktig møte på jobben. Han krysser gaten og passerer en mann som ligger på fortauet. Denne mannen ber Per om hjelp. Vil Per hjelpe, eller vil han gå videre? Høyst sannsynlig ville du – om du var den som fikk dette spørsmålet – i likhet med de aller fleste andre like å vite mer om Per før du besvarer det. Er Per kjent for å være en «kald og egoistisk person», eller er han kjent for å ha «et godt og varmt hjerte»? Ifølge Ross og Nisbett vil imidlertid lite eller ingenting av det vi måtte få vite om Per, bidra til å forutsi hva han ville gjøre i denne situasjonen. Informasjon om situasjonen vil på den annen side vise seg å være avgjørende. Hvordan så personen som ba om hjelp, ut? Var han pen i tøyet eller var han uflidd og skjeggete? Var det helt klart at vedkommende virkelig var syk, eller kunne det tenkes at han var full? Forskning har vist at det er ulike forhold ved (den opplevde) situasjonen

Innledning

som blir avgjørende for hvordan observatøren handler. Ross og Nisbett viser til en studie utført av Darley og Batson (se også kapittel 8 om tilskuereffekten og de-individualisering), hvor det var fokusert på hvordan folk faktisk opptrer i en slik situasjon «i virkelighetens verden». Deltakerne i denne studien var religionsstudenter. Som ledd i et seminar de deltok på, skulle studentene holde en preken. På vei mot seminarrommet der de skulle holde denne prekenen støtte de på en person som lå på gaten og ba om hjelp. Det hele utspant seg på universitetsområdet (campus), og alt var selvfølgelig arrangert av forskerne. Dersom de hadde dårlig tid, viste det seg at kun 10 % av studentene stoppet opp for å hjelpe. De løp forbi den hjelpetrengende fordi de ikke måtte komme for sent til å holde sin preken (om den barmhjertige samaritan)! I motsatt fall, når de hadde god tid, var det 63 % av studentene som stoppet opp for å hjelpe. Går vi tilbake til Allport, ser vi at sosialpsykologi defineres som den vitenskapelige analyse av enkeltindividets tanker, følelser og handlinger. Med andre ord legger en i sosialpsykologien, som innenfor andre deler av psykologien, vekt på systematisk observasjon, der kravet til kontroll, reproduserbarhet og generaliserbarhet står sentralt. Det som kanskje særmerker sosialpsykologien og dens forskningsmetoder, er nærheten til virkeligheten. I motsetning til det vi svært ofte finner innenfor psykologisk forskning, foregår det sosialpsykologiske eksperiment ofte i noe nær naturlige situasjoner, og ikke i psykologenes laboratorium. Dette gir åpenbare fordeler, i den forstand at forskningsresultatene lettere lar seg overføre til mer dagligdagse forhold. Samtidig skaper det noen ganger et ekstra problem, fordi en kanskje ikke har like god kontroll med alt det som skjer. Dette er på mange måter forskningens og forskerens dilemma. På den ene siden er vi opptatt av å si noe om «virkeligheten». På den annen side setter vi som krav at de observasjoner vi gjør, skal ivareta kravet om kontroll. I tråd med Allports definisjon av sosialpsykologi er det åpenbart at sosialpsykologien har mange berøringspunkter med andre psykologiske fagdisipliner og andre fag. For fullt ut å kunne forstå mange av de problemstillinger sosialpsykologien tar opp, trenger en å skue til kognitiv psykologi, biologisk psykologi, personlighetspsykologi, utviklingspsykologi og organisasjonspsykologi. Samtidig er det klart at sosialpsykologer kan dra nytte av kunnskap fra sosiologi og

Sosialpsykologi

sosialantropologi. Selv om vi ikke har gjort dette til et sentralt poeng i denne boken, vil likevel de ulike eksempler vi bruker, bidra til å vise dette. Som figur 1 viser, og i tråd med det som er sagt over, vil vår atferd noen ganger være bestemt av forhold ved situasjonen. Andre ganger vil våre forestillinger om det som skjer, og hvorfor det skjer, eller de antakelser vi måtte ha om andre mennesker, være en viktig årsak til at vi oppfører oss på bestemte måter. Så vet vi også at kulturelle faktorer er viktige. Det som forekommer ofte og er vanlig der vi befinner oss i vår del av verden, innenfor en vestlig kultur, skjer ikke nødvendigvis på samme måte i andre land, innenfor en annen kultur. Men kulturbegrepet rommer også forskjeller mellom ulike grupper eller grupperinger, f.eks. innenfor det norske. Det å forstå hvordan subkulturer utvikler seg, og hvilke spilleregler som gjelder i konkrete tilfeller, enten det handler om arbeidsplassen, skolen eller andre steder, er viktig for i neste omgang å kunne forklare og forstå enkeltindividets atferd. Vi mennesker er ikke bare sosiale vesener. Vi er også biologiske vesener, i den forstand at nedarvede egenskaper er med å bestemme hvem vi er. Pilene på venstre side i figur 1 er ment å illustrere det forhold at ulike faktorer spiller sammen. Veien til å forstå sosial atferd handler dermed om å forklare hvordan ulike faktorer samvirker. Sier vi at situasjonen er avgjørende for en bestemt type atferd (f.eks. om vi skal hjelpe en som er i nød), er nok det mange ganger riktig. Men vi kan ikke se bort fra at ulike situasjonsfaktorer bidrar til å trigge egenskaper ved individet, og dermed skaper rom for den påfølgende atferden. Dette er noe vi blant annet kommer inn på i diskusjonen om årsaker til aggresjon, og der vi ser nærmere på ekstreme voldshandlinger. Forhold ved situasjonen og forhold ved individet kan øve en gjensidig innflytelse på hverandre på mange måter, f.eks. ved at: • •

• •

Forskjellige situasjoner aktiverer ulike sider ved en selv Hver situasjon har ulike elementer eller aspekter, og spørsmålet om hvordan individet opptrer i situasjonen, er avhengig av hvilke aspekter en forholder seg til Individet endrer situasjoner Individet oppsøker og velger situasjoner

Innledning

Andre menneskers karakteristika og atferd

Sosial kognisjon

Forhold ved situasjonen

Sosial atferd

Kulturelle forhold

Samfunnsmessige forhold

Biologiske faktorer

Figur 1 Viktige kilder til sosial atferd.

• •

Situasjonen forandrer individet Situasjonen definerer (velger ut) individet

Et godt eksempel på at individet endrer situasjonen er det som skjer når voksne blander seg inn i barns lek, når de kommenterer og kommer med forslag til barnet om hva de kan eller bør gjøre. Den spontane leken endres eller kanskje til og med opphører. Samtidig ser vi hvordan individer i enkelte tilfeller oppsøker og velger ut bestemte situasjoner, blant annet for at de på den måten kan få utløp for sine behov eller særinteresser. Det vil i så fall også kunne være noe som fører til at situasjonen forandres. De to siste eksemplene illustreres godt av det

Sosialpsykologi

som skjer i forbindelse med opptak til bestemte utdanninger. Legestudiet eller psykologstudiet er f.eks. ikke åpent for alle. Nåværende situasjon krever med andre ord at du «beviser deg selv» gjennom toppkarakterer fra videregående skole. De som kommer gjennom nåløyet og blir tatt opp på studiet, innlemmes i et fellesskap forbeholdt de få. Folk utenfor har gjerne bestemte forventninger til de som tilhører dette fellesskapet. Dette, men også egne forventninger og opplevelser, vil nok prege individets opplevelse av seg selv (identitet). En foreløpig oppsummering – som også peker fremover på noe av det som blir beskrevet i de ulike delene av denne boken – kan være at: •

• •

Situasjonen virker på oss på en slik måte at gode intensjoner noen ganger overstyres Vi mennesker har kraft i oss til å skape vår egen sosiale virkelighet Mennesker reagerer mange ganger forskjellig fordi de tenker forskjellig.

Sosialpsykologien grenser til flere andre grener av psykologien. Går vi historisk til verks, vil vi se at sosialpsykologien tidlig hadde et nært slektskap med kognitiv psykologi, men også personlighetspsykologi. Slektskapet med kognitiv psykologi ser vi blant annet i form av bidragene fra Heider, Asch og ikke minst Festinger, hvor forklaringer på individets handlinger søkes gjennom å forstå kognitive prosesser og hvordan individet tenker. Sosialpsykologi har fokus på individet, men i motsetning til personlighetspsykologien er en ikke først og fremst opptatt av å forklare og forstå individuelle forskjeller, altså hvilke egenskaper (personlighetstrekk) som gjør oss unike og som skiller oss fra andre. I sosialpsykologien studerer en psykologiske prosesser som er felles for mennesker, som gjør oss mottakelige for sosial påvirkning. For å ta et eksempel: For å forstå hvorfor noen løper til og hjelper andre som er i nød, mens andre forholder seg passive, vil en innenfor sosialpsykologien ha fokus på de spesifikke psykologiske prosessene som trigges av den foreliggende situasjonen. Personlighetspsykologien vil ha et noe annet fokus, nemlig på hvilke personlige egenskaper som skiller de som hjelper fra de som ikke hjelper. Innenfor sosiologi, som har mange berøringspunkter med sosialpsykologi, vil fokus i større

Innledning

grad være på mer overordnede, historiske og samfunnsmessige faktorer; hva er det ved samfunnsstrukturen som gjør at folk ikke (lenger) hjelper hverandre? Vi ser med andre ord at det som skiller sosialpsykologi fra andre fag og fagområder, er analysenivå. Som Aronson, Wilson og Akert (2004) beskriver, er målet for sosialpsykologien å identifisere universelle egenskaper ved den menneskelige natur som gjør alle, uavhengig av sosial klasse eller kultur, mottakelig for sosial påvirkning. Frem mot midten av forrige århundre hadde eksperimentelle studier en sentral plass i sosialpsykologien. Dette bildet endret seg dramatisk i kjølvannet av Milgrams studier av lydighet på 1960-tallet. Milgram ble gjenstand for kraftig kritikk for sine studier. Kritikken var i hovedsak rettet mot tre forhold; det faktum at forsøkspersonene ble utsatt for stort psykologisk stress og ubehag, bruken av bedrag (deception), og mangelen på informert samtykke. Som Benjamin og Simpson (2009) beskriver, fant det sted en del kontroversielle studier innenfor medisin omtrent på samme tid, noe som etter hvert førte til at et nasjonalt regelverk for forskning ble innført i USA (National Research Act, 1974). Dette regelverket inneholdt etiske retningslinjer for studier med menneskelig forsøkspersoner. Omtrent samtidig ble det innført et system med lokale forskningsetiske komiteer som skulle godkjenne ulike forskningsprosjekter. Denne utviklingen fikk konsekvenser for hvilke studier en kunne gjennomføre, og påvirket helt klart utviklingen av sosialpsykologien både i USA og i resten av verden. Fra å ha en klar eksperimentell tilnærming med studier som (ofte) ble utført blant og med vanlige mennesker, utviklet sosialpsykologisk forskning seg mer i retning av «papir-og-blyant-studier». Gradvis ser vi også at innslaget av surveybaserte studier blir større. På denne bakgrunn er det interessant å se hvordan Jerry Burger gjenskaper Milgrams eksperimentelle studier 45 år etter (se beskrivelsen i kapittel 10). Burger viser hvordan en kan unngå å utsette forsøkspersonene for sterkt press og ubehag ved å avslutte forsøket når en kommer til 150 volt. Etter å ha studert Milgrams opprinnelige studier fant han at et stort flertall blant de som ble med etter å ha administrert et støt på 150 volt, fortsatte hele veien til 450 volt. Forsøket kunne derfor avsluttes etter at forsøkspersonene hadde truffet et valg ved 150 volt.

Sosialpsykologi

Samfunnspsykologi og helsepsykologi er fagområder som har kommet til i nyere tid. Disse har mye til felles med sosialpsykologi, men er samtidige separate fagområder med egne tidsskrift og nasjonale og internasjonale møter og konferanser. I Norge er samfunns- og allmennpsykologi en egen spesialistutdanning. Schjødt og Skutle (2013) beskriver samfunnspsykologi på følgende måte: Samfunnspsykologi handler om samfunnets innvirkning på vår psyke, vår helse og vårt velvære, og på hvilken måte vi kan påvirke og legge til rette for et best mulig liv, både for enkeltindividet og for lokalsamfunnet. Den samfunnspsykologiske utfordringen er å være seg bevisst de ytre og samfunnsmessige faktorene og hvordan de influerer på mennesket. Det er samspillet mellom disse ytre faktorene og enkeltmennesket som er psykologisk interessant; hvordan en slik samhandling kan styrke menneskets helse og velvære, eller være en belastende faktor (Schjødt & Skutle, 2013, s. 413).

De viser videre hvordan samfunnspsykologi er klinisk orientert og gjerne, men ikke nødvendigvis bare, individrettet. Samfunnspsykologien er altså en klinisk virksomhet, og selv om den har mange berøringspunkter med sosialpsykologien, er forskjellene også åpenbare. Samfunnspsykologi ble etablert som eget fagområde/disiplin i USA i 1965 på et møte i Swampscott, Massachusetts (Lorion, 2018). Utgangspunktet var en erkjennelse av at en innenfor psykologien i liten grad hadde befattet seg med og arbeidet for å løse sosiale problemer og utfordringer i en tid da sosial uro og misnøye var svært fremtredende i det amerikanske samfunnet og ofte bidro til psykiske problemer og uhelse. Fra starten var samfunnspsykologisk arbeid knyttet til programmer for å bistå barn og unge i det vi kunne kalle livsmestring. Slik primærforebygging blir ansett som viktig for å forhindre at sykdom og uhelse oppstår. Etter hvert er dette utvidet til også å inkludere planlegging av f.eks. bo-områder, oppvekstmiljøer og skolemiljøer, slik også Schjødt og Skutle beskriver. Helsepsykologi vokste frem som eget fagområde omtrent samtidig med samfunnspsykologien, men har et ganske annet fokus. Som Johnson og Acabchuk (2018) viser, bygger helsepsykologi på det vi kunne kalle en biopsykososial forståelse eller modell. Det betyr at en er opptatt av å forstå samspillet mellom

Innledning

biologiske, psykologiske og sosiale faktorer og hvordan disse påvirker helseatferd og helse. Marks og kolleger (2000) definerer helsepsykologi på følgende måte: Health psychology is an interdisciplinary field concerned with the application of psychological knowledge and techniques to health, illness and health care (s. 8).

Fremveksten av helsepsykologi og den økende interessen for fagfeltet som fant sted utover på 1980- og 1990-tallet, skyldes langt på vei epidemiologiske studier som dokumenterte at mange alvorlige sykdommer og dødsfall har sammenheng med livsstil, altså menneskers atferd. Alt fra sykdom og dødsfall som skyldes kosthold, alkoholbruk, røyking og stress, til epidemiske sykdommer som AIDS. Selv om sykdommer og uhelse også har en klar fysiologisk dimensjon, er det klart at individet velger egen atferd og på den måten øver innflytelse på sin egen helse. Helse har også en sosial dimensjon og er forbundet med sosioøkonomiske forhold. Alt dette tilsa at den tradisjonelle biologiske (medisinske) modellen eller forståelsen av helse og sykdom måtte utvides til også å inkludere psykologiske og sosiale forhold. Det ligger i dette at helsepsykologi omfatter og bygger på medisinsk så vel som psykologisk forskning. Der den tidlige helsepsykologien var preget av forskning som lå nær opp til medisin, og hadde en klar forbindelse til atferdsmedisin, har fagområdet etter hvert utviklet seg og blitt mer «sosialt» med en klarere psykologisk profil. Som et lite apropos kan nevnes at som president for den niende Europeiske Helsepsykologikonferanse i Bergen i 1995 møtte jeg mye skepsis fra foreningens internasjonale styre, sammensatt av medlemmer preget av en biomedisinsk tilnærming, før jeg fikk tillatelse til temaet for konferansen, «The social psychology of health». Denne overgangen fra en biomedisinsk til en mer sosial og personlig helsepsykologi omtales blant annet i et arbeid av Stam, Murray og Lubek (2018). Her beskriver de hver sine profesjonelle reiser og forbindelse til helsepsykologi (Health psychology in autobiography) og hvordan de blant annet har bidratt til å åpne feltet for kvalitative studier. Michael Murray har vært en sentral person innenfor både canadisk og britisk helsepsykologi og viser også i et annet arbeid hvordan feltet internasjonalt har endret seg fra å ha en klar forbindelse til medisin med vekt

Sosialpsykologi

på tradisjonelle naturvitenskapelige studier, til å bli et fagfelt som også har tatt opp i seg metoder fra humanvitenskapene med fokus på studier av hvordan mennesker tenker om sin egen helse (Murray, 2018). I likhet med samfunnspsykologi har helsepsykologi et fokus på forebygging og helsefremmende arbeid. Ifølge Hilton og Johnston (2017) har dette ført til, i alle fall innenfor en britisk kontekst, at helsepsykologien har utviklet en slagside mot helsekunnskap. Forskningen, og den praktiske utøvelsen av fagfeltet, har i stor grad rettet seg mot å kartlegge og informere om faktorer som har betydning for helse, men har i mindre grad lagt vekt på trening i konkrete ferdigheter som kan tas i bruk for å bedre helsen eller forebygge sykdom. Eller som Hilton og Johnston sier, for opptatt av «what to» og i for liten grad opptatt med «how to». I den grad helsepsykologi blir mer klinisk rettet, vil en gjerne nærme seg mer tradisjonell psykologisk praksis. I denne boken tar jeg for meg noen forhold som kan sies å være grunnleggende innenfor sosialpsykologien. Dette gjøres blant annet ved å beskrive noen klassiske studier som er blitt gjennomført gjennom årene. Gjennom hele fremstillingen har det vært et poeng å vise hvordan disse studiene og de problemstillingene de belyser, er høyst aktuelle også i dag, der vi er, og i de livene vi lever. Dette prøver jeg å få frem gjennom bruk av ulike dagligdagse eksempler. Boken er delt opp i fire hoveddeler. Første del tar opp forholdet mellom individ og gruppe, og jeg starter med en beskrivelse av hva vi skal forstå med grupper. I lys av det som er sagt over om sosialpsykologiens fokus, kan dette virke underlig. Det er da også en noe annen tilnærming enn det en finner i de fleste innføringsbøker i sosialpsykologi. Her starter en gjerne med en beskrivelse av individet før en beveger seg over til studier av sosiale grupper. Når jeg har valgt en annen løsning, skyldes det flere ting. Først og fremst den påvirkning boken til Elliott Aronson, The Social Animal, hadde på meg tidlig i min egen karriere, men også det jeg har opplevd gjennom egen forskning og praksis. Våre liv, og det som former oss som individer, påvirkes og bestemmes i stor grad av de menneskene vi omgås i samspill med omgivelsene. Det å forstå hvordan grupper fungerer, og hvordan det som skjer i samspillet mellom grupper og omgivelsene påvirker oss, blir derfor en tilgang til å forstå

Innledning

enkeltindividet. Dette kommer ikke minst tydelig frem i sosial identitetsteori, beskrevet i kapittel 4, men også i det som beskrives i de øvrige kapitlene i denne første delen. Det er f.eks. interessant å se hvordan gruppetenkning (kapittel 7) og andre menneskers passivitet (kapittel 8) påvirker ikke bare vår opplevelse av virkeligheten, men også vår egen atferd. Andre hoveddel handler om holdninger og holdningsendring. Her har målet mitt vært å beskrive noen sentrale teorier om hvordan holdninger etableres og hvilke funksjoner holdninger har, blant annet for vår selvoppfatning. Men målet har også vært å problematisere det som ofte fremstilles som langt enklere, nemlig hvordan (og om) holdninger kan endres. Dette gjør jeg blant annet ved å fokusere på det problematiske forholdet mellom holdning og atferd (kapittel 12). Bokens tredje del er viet en beskrivelse av aggresjon og ulike teorier som hver på sin måte beskriver årsakene til aggresjon. Aggresjon og aggresjonsutøvelse forekommer mellom grupper, men også innad i grupper, og har mange forskjellige utslag. Når vi hører om vold og aggresjon utøvet overfor enkeltpersoner, eller terrorhandlinger rettet mot samfunnet, har vi gjerne lett for å forklare dette med å henvise til egenskaper ved den som begår handlingen. Mitt siktemål har vært å belyse slike hendelser med utgangspunkt i flere teorier og med ulike innfallsvinkler, for at vi på den måten skal ha et bredere grunnlag for å forstå det som skjer. Vi mennesker er kontrastfylte, og denne delen av boken handler også om aggresjonens motstykke, nemlig altruisme og prososial atferd. Boken avsluttes med en del der fokus rettes mer mot individet og måten vi forklarer det som skjer rundt oss og med oss. Det siste kapitlet (kapittel 21) er viet en beskrivelse av kommunikasjon, men tar også opp forholdet knyttet til «fake news».

2. utgave

ISBN 978-82-450-1004-6

,!7II2E5-abaaeg!

Sosialpsykologi 2. utgave

Arild Raaheim

Sosialpsykologi

Arild Raaheim