Amming, 4. utgave (9788245018806)

Morsmelk er den naturlige og beste ernæringen for spebarn. Amming og morsmelk har dokumenterte helseeffekter for både mor og barn. All morsmelk er verdifull for barnet, og selv noe morsmelk ved siden av morsmelkerstatning er bra for barnets helse.

Delvis amming anbefales til barnet er 12 måneder og gjerne lenger.

For at kvinner skal få til en velfungerende amming, er det viktig at helsepersonell mestrer ammeveiledning. Bokas faglige innhold gir deg det kunnskapsgrunnlaget du trenger for å bli en god ammeveileder.

Boka er nyttig for alle typer helsefagstudenter og for helsepersonell som gir ammeveiledning.

For helsesøstre, jordmødre og annet helsepersonell som skal sertifisere seg for å arbeide ved et mor-barn-vennlig sykehus eller ved en ammekyndig helsestasjon, er boka et nødvendig verktøy.

Amming – en håndbok for helsepersonell støtter seg til Helsedirektoratets anbefalinger fra 2016.

AMMING – en håndbok for helsepersonell

Amming – en håndbok for helsepersonell er oversatt fra den danske Amning – en håndbog for sundhedspersonale (3. utgave, 2013), utgitt av Sundhedsstyrelsen i Danmark, som tilsvarer Helsedirektoratet her i Norge. Den norske oversettelsen er oppdatert og revidert av Ragnhild Alquist. Hun er helsesøster, internasjonalt godkjent ammespesialist (IBCLC) og en av Norges fremste ammerådgivere.

4. utgave

ISBN 978-82-450-1880-6

,!7II2E5-abiiag!

Revidert av Ragnhild Alquist Oversatt fra dansk av Hilde Strømsnes

AMMING 4. UTGAVE – en håndbok for helsepersonell

2016

– en håndbok for helsepersonell

SUNDHEDSSTYRELSEN I DANMARK

Amming

Sundhedsstyrelsen i Danmark

Sundhedsstyrelsen i Danmark Revidert av Ragnhild Alquist Oversatt fra dansk av Hilde Strømsnes

AMMING 4. UTGAVE – en håndbok for helsepersonell

Originaltittel: Amning – en håndbog for sundhedspersonale Copyright © Sundhedsstyrelsen, 2013 Copyright © norsk utgave 2016 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1880-6 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Oversatt fra dansk av Hilde Strømsnes Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © iStock/Montes-Bradley Illustrasjoner: Kim Jerris (side 39, 43, 100, 101, 175), Tine Jerris (side 41, 77, 150), Peter Dyrvig (side 44), Keld Petersen (side 81), Casper Tybjerg (side 43, 78, 79, 114, 185, 195), B. Wilson-Clay / K. Hoover, The Breastfeeding Atlas, 2005, brukt med tillatelse (side 102, 124, 127 og 194, venstre bilde) Heidi Maxmiling (side 74), Tine Juel (side 72), Per Rasmussen (side 116), Catherine Watson Genna (side 130, 133, 134, 194) Bildene er brukt etter avtale med Sundhedsstyrelsen, Danmark.

Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Amning – en håndbog for sundhedspersonale, utgitt av Den danske Sundhedsstyrelsen i 2013 (3. utgave, 2. opplag 2014) er nå oversatt til norsk. Oversettelsen er revidert i henhold til ny kunnskap og tilpasset i tråd med norske helsemyndigheters faglige retningslinjer og anbefalinger.

Boka inneholder informasjon som det er en forutsetning å ha for å kunne gi ensartet og kvalifisert veiledning om amming. Vi anbefaler derfor at du først leser gjennom hele boka. Senere kan du bruke den som et oppslagsverk når noen trenger spesiell veiledning og hjelp for å få ammingen til å fungere. Boka skal hjelpe deg som helsearbeider til å gi profesjonelle og individuelt tilpassede råd og på den måten bistå foreldre i å treffe de beslutninger som er riktige for den enkelte familien.

Det første kapitlet beskriver amming i et historisk perspektiv. I kapittel 2 presenteres kunnskap om ammingens helsemessige effekter og miljøgifter i morsmelk.

Deretter følger et kapittel om brystets anatomi og ammingens fysiologi. I kapittel 4 og 5 omtales forutsetninger for amming og det normale ammeforløpet. Kapittel 6 og 7 omhandler håndmelking, pumping og bruk av hjelpemidler. Kapittel 8 tar for seg vanlige ammeproblemer, mens kapittel 9 og 10 dreier seg om situasjoner der det trengs spesiell kunnskap og støtte for at ammingen skal fungere for både mor og barn.

Kapittel 2, bortsett fra avsnitt 2.1, er revidert av Beate Fossum Løland, forsker, dr.med. og ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Hun har også revidert avsnitt 3.4. Anne B. Bærug, cand.scient. i ernæring og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for amming, har revidert avsnitt 2.1 og bilag 1, «WHO-koden».

Kapittel 10, avsnitt 10.2, 10.5, 10.7, 10.11 og 10.13 er revidert av Anna-Pia Häggkvist, sykepleier, IBCLC, MPH. Figur 10, «Melkeveien», med tekst er revidert av Ragnhild Måstrup, PHD, IBCLC, klinisk sykepleierspesialist og sykepleieforsker ansatt ved Videncenter for amning af børn med specielle behov, i samarbeid med Anna-Pia Häggkvist.

En takk til alle mine tidligere kollegaer ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming for faglige innspill til revideringen.

Ragnhild Alquist Helsesøster, IBCLC, MPH

|7

Innhold

Kapittel 1 Amming i et historisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 1 .1 WHO-koden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 1 .2 Mor-barn-vennlig initiativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 1 .3 Nasjonal kompetansetjeneste for amming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 1 .4 Videreutdanning i ammeveiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 1 .5 Internasjonalt sertifiserte ammeveiledere, IBCLC . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 1 .6 Ammeforekomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 1 .7 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Kapittel 2 Helseeffekter av amming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 2 .1 Barnets vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 2 .2 Barnets sentralnervesystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 2 .2 .1 Kognitiv utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 2 .2 .2 Synsutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 2 .3 Immunrelaterte effekter hos barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 2 .3 .1 Infeksjonssykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 2 .3 .2 Allergi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 2 .3 .3 Allergiske (atopiske) sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 2 .3 .4 Cøliaki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 2 .3 .5 Inflammatoriske tarmsykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 2 .3 .6 Type 1-diabetes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 2 .3 .7 Kreft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 2 .4 Mortalitet og plutselig uventet spedbarnsdød . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 2 .5 Livsstilssykdommer senere i livet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 2 .5 .1 Overvekt og fedme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 2 .5 .2 Type 2-diabetes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 2 .5 .3 Blodlipider, blodtrykk og hjerte-kar-sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 2 .6 Nekrotiserende enterokolitt hos det premature barnet . . . . . . . . . . . . . 29 2 .7 Den kognitive utviklingen til det premature barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 2 .8 Vekttap hos mor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 2 .9 Type 2-diabetes hos mor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 2 .10 Kreft hos mor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 2 .10 .1 Brystkreft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 2 .10 .2 Eggstokkreft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 2 .11 Beinskjørhet hos mor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 2 .12 Fødselsdepresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 2 .13 Miljøgifter i morsmelk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 2 .14 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

8|

Amming

Kapittel 3 Amming i et biologisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 3 .1 Anatomi og fysiologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 3 .1 .1 Brystets anatomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 3 .1 .2 Brystenes utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 3 .1 .3 Melkeproduksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40 3 .1 .4 Utdrivningsrefleksen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 3 .1 .5 Barnets sugeteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 3 .1 .6 Barnets neonatale reflekser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 3 .2 Morsmelkens sammensetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 3 .2 .1 Kolostrum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 3 .2 .2 Den modne melken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 3 .3 Morens kosthold og kosttilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 3 .4 Amming og medikamenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 3 .5 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Kapittel 4 Forutsetninger for amming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 4 .1 Mor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 4 .1 .1 Alder og sosiale faktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 4 .1 .2 Psykososiale faktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 4 .2 Far . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 4 .3 Nettverket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 4 .4 Helsepersonellet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 4 .5 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Kapittel 5 Det normale ammeforløpet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 5 .1 Forberedelser til amming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 5 .1 .1 Fysisk forberedelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 5 .1 .2 Kunnskap, selvtillit og realistiske forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 5 .1 .3 Når amming velges bort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 5 .2 Fødselen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 5 .2 .1 Smertebehandling under fødselen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 5 .2 .2 Keisersnitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 5 .2 .3 Suging av barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 5 .2 .4 Smertefulle prosedyrer hos det nyfødte barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 5 .3 Den første kontakten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 5 .3 .1 Muntlig veiledning (Hands Off Technique) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 5 .4 Hud-mot-hud-kontakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 5 .4 .1 Starte på nytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 5 .5 Ammestillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 5 .5 .1 Tilbakelent amming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 5 .5 .2 Sittende ammestillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 5 .5 .3 Liggende ammestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 5 .6 Godt tak om brystet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 5 .6 .1 Sugeteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 5 .6 .2 Ammeteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 5 .6 .3 Aktiv hjelp til moren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 5 .7 Mor og barn på samme rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

Innhold

5 .8

5 .9

5 .10 5 .11

5 .12

5 .7 .1 Mor og barn på samme rom (rooming-in) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .80 5 .7 .2 Mor og barn i samme seng (bedding-in) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .80 5 .7 .3 Atskillelse av mor og barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Amming etter behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 5 .8 .1 Hyppighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 5 .8 .2 Varighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 5 .8 .3 Tilbud og etterspørsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .84 5 .8 .4 Barnets tegn på sult . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 5 .8 .5 Nattamming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Barnets vekst og trivsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 5 .9 .1 Vekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .86 5 .9 .2 Avføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88 5 .9 .3 Andre tegn på trivsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Tillegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Avvenning og ammeslutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 5 .11 .1 Amming og fast føde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 5 .11 .2 Amming for mødre som jobber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 5 .11 .3 Avvenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 5 .11 .4 Å avbryte melkeproduksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93

Kapittel 6 Pumping og håndmelking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 6 .1 Stimulering av utdrivningsrefleksen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 6 .2 Håndmelking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 6 .3 Brystpumper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 6 .4 . Å etablere melkeproduksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 6 .5 Å opprettholde melkeproduksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 6 .6 Problemer ved langvarig pumping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 6 .7 Oppbevaring og oppvarming av morsmelk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 6 .8 Bankmelk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 6 .9 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Kapittel 7 Hjelpemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 7 .1 Amme-bh . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 7 .2 Ammeinnlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 7 .3 Ammepute . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .111 7 .4 Ammete . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .111 7 .5 Brystvortebeskyttere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 7 .6 Brystskjold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 7 .7 Brystvortekremer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 7 .8 Hydrogelkompresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 7 .9 Kopp, skje og sprøyte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 7 .10 Hjelpebryst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 7 .11 Smokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .117 7 .12 Niplette . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 7 .13 Varme og kalde omslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 7 .14 Albueskjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 7 .15 Brystvortebeskyttere/melkeoppsamlere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119

|9

10 |

Amming

7 .16

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119

Kapittel 8 Vanlige ammeproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 8 .1 Brystvortene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 8 .1 .1 Ømme brystvorter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 8 .1 .2 Sprekker og sår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 8 .1 .3 Problemer med tilhelingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 8 .1 .4 Sopp (Candida albicans) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 8 .1 .5 Eksem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 8 .1 .6 Innadvendte brystvorter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 8 .2 Brystet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 8 .2 .1 Fysiologisk brystspreng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 8 .2 .2 Melkestase . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 8 .2 .3 Tilstoppede melkeganger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 8 .2 .4 Inflammatorisk brystbetennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 8 .2 .5 Bakteriell brystbetennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 8 .2 .6 Abscess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 8 .3 Melkeproduksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 8 .3 .1 For lite melk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 8 .3 .2 For mye melk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 8 .3 .3 Forsinket laktogenese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 8 .3 .4 Relaktasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 8 .4 Barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 8 .4 .1 Brystvegring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 8 .4 .2 Raping og gulping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 8 .4 .3 Gråt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 8 .5 Å slutte å amme før ønsket og planlagt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 8 .6 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Kapittel 9 Spesielle forhold hos moren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 9 .1 Adopsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 9 .2 Alkohol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 9 .3 Anestesi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 9 .4 Blodtap etter fødselen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 9 .5 Brystkirurgi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 9 .5 .1 Brystimplantasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 9 .5 .2 Brystreduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 9 .6 Brystkreft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 9 .7 Ekstra brystvev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 9 .8 Etniske minoriteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 9 .9 Fysisk aktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 9 .10 Fødselsdepresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 9 .11 Graviditet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 9 .12 Hodepine og migrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 9 .13 Hvite brystvorter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 9 .14 Infeksjonssykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 9 .14 .1 Hepatitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 9 .14 .2 Herpes simplex-virus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156

Innhold

9 .14 .3 Hiv og aids . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Kroniske sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 9 .15 .1 Diabetes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 9 .16 Overvekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 9 .17 Piercing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 9 .18 Prevensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 9 .19 Rusmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 9 .20 Røyking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 9 .21 Små bryster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 9 .22 Spiseforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 9 .23 Store bryster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 9 .24 Vaksinasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 9 .25 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 9 .15

Kapittel 10 Spesielle forhold hos barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 10 .1 Allergidisponerte barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .171 10 .2 Barn som er sugesvake . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 10 .3 Dehydrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 10 .4 Diaré . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 10 .5 Downs syndrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 10 .6 Gulsott . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 10 .6 .1 Fysiologisk gulsott . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 10 .6 .2 Gulsott forårsaket av morsmelk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 10 .6 .3 Gulsott forårsaket av dehydrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 10 .7 Hjertesykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 10 .8 Hypoglykemi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 10 .9 Leppe-kjeve-ganespalte (LKG) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 10 .10 Manglende eller dårlig trivsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 10 .11 Premature barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 10 .11 .1 Det premature barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 10 .11 .2 Det sent premature barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 10 .12 Stramt tungebånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 10 .13 Tvillinger og trillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 10 .14 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Bilag 1 WHO-koden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Bilag 2 Medisinske kriterier for bruk av tillegg til mors (egen) melk . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Bilag 3 Rengjøring av flasker, smokker og ammeutstyr i private hjem . . . . . . . . . . . . . . . . .208 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209

| 11

| 13

Kapittel 1

Amming i et historisk perspektiv

Å amme er minst like kulturelt betinget som det er «naturlig». Samfunnets verdier, tradisjoner og normer har mye å si for om barn blir ammet eller ikke. Amming har derfor hatt en svært skiftende status opp gjennom historien.

På begynnelsen av 1900-tallet hadde folk stor tiltro til morsmelk. Samtidig utbredte det seg en oppfatning av at ro, renslighet og regelmessighet var de beste rammene for et spedbarn. Det var derfor vanskelig å få ammingen til å fungere. De færreste barn får nok melk hvis ammingen blir begrenset til ti minutter ved hvert bryst hver fjerde time på dagtid (Helsing 2008). I Norge var ammeforekomsten lavest i 1968, da kun 35 prosent av spedbarn ved 3 måneders alder ble fullt eller delvis ernært med morsmelk (Liestøl 1988). Rigide rutiner som preget praksisen gjennom det meste av 1900-tallet, bidro til å skape et behov for morsmelkerstatning. I Norge og andre steder der hygienen er god, er morsmelkerstatning et trygt og godt alternativ dersom kvinner ikke kan eller bør amme, eller dersom barnet har behov for annet enn morsmelk (Helsedirektoratet 2014). Men i utviklingsland er det å gi barna morsmelkerstatning forbundet med høy risiko for infeksjoner og underernæring. Her er morsmelken en forutsetning for at barna skal overleve. På slutten av 1960-årene utarbeidet to mødre, Elisabeth Helsing og Eli Heiberg, brosjyren Hvordan du ammer ditt barn. Ideen fikk de fra den amerikanske ammeorganisasjonen La Leche League International. I samarbeid med Helsedirektoratet fikk de brosjyren trykt opp og delt ut til alle helseinstitusjoner for gravide og mødre. Brosjyren har blitt bearbeidet gjennom årene, distribueres av Helsedirektoratet og er fortsatt en viktig informasjonskilde til gravide og mødre i Norge. I samme periode ble Ammehjelpen i Norge startet, en forening dannet av mødre som ønsket å amme, og som ønsket å hjelpe andre til å få dette til (Helsing 2008). Ammehjelpen er en viktig frivillig organisasjon i arbeidet for å beskytte, fremme og støtte amming gjennom å spre informasjon om amming og gi direkte støtte fra mor til mor (Ammehjelpen 2015).

I det moderne samfunnet er fordelene og ulempene ved å amme noe som stadig er oppe til debatt blant foreldre, i aviser, blader, bøker og sosiale medier. Det er ikke bare de ernæringsmessige fordelene med morsmelken som drøftes, men også hva ammingen har å si for familiens trivsel og øvrige liv. Historisk sett ønsker stort sett alle norske kvinner å amme barnet sitt fra fødselen av. Det bekrefter også

14 |

Amming

den siste landsomfattende undersøkelsen om amming og spedbarns kosthold utført av Helsedirektoratet i 2013. Hele 81 prosent av mødrene i undersøkelsen ammet barnet sitt ved 4 måneders alder (Helsedirektoratet 2013). Selv om bare halvparten av disse fullammet, vitner dette om at amming stadig har stor verdi blant norske foreldre.

Helsedirektoratet anbefaler at spedbarn får morsmelk i hele første leveår eller lenger. Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få bare morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin. Tegn på at barnet kan trenge annen mat før seks måneders alder, er utilstrekkelig vektøkning, at barnet virker sultent selv etter hyppige brystmåltider, eller at barnet viser tydelig interesse for annen mat (Helsedirektoratet 2016). Det bør være barnets utvikling og interesse for annen mat som avgjør når man introduserer fast føde, men det bør tidligst skje når barnet er fire måneder. Alle spedbarn bør introduseres for fast føde innen seks måneders alder.

1.1

WHO-koden

Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok i 1981 en internasjonal kode for markedsføring av industriframstilte melkeblandinger for spedbarn (WHO 1981). Ut fra erkjennelsen av morsmelkens betydning for spedbarnets liv og helse fant det internasjonale samfunnet det nødvendig å innføre strenge begrensninger på markedsføring av industriframstilte melkeblandinger for å forebygge unødig og feilaktig bruk av disse produktene. I 1983 inngikk norsk barnematindustri og Helsedirektoratet en avtale basert på WHO-koden, og det ble utarbeidet retningslinjer for helsearbeidere (se Bilag 1). Målet var å beskytte, fremme og støtte amming for å sikre spedbarn en sunn og fullgod spedbarnsernæring. Virkemidlene for å oppnå dette var å regulere industriens markedsføring av morsmelkerstatning og å utstyre helsepersonell med et verktøy for å gi spedbarnsfamilier den hjelpen og informasjonen de trenger for å få ammingen til å fungere. Deler av WHO-koden er også nedfelt i forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger fra 2008 (Helse- og omsorgsdepartementet 2008).

WHO-koden omfattet blant annet et forbud mot enhver form for reklame for morsmelkerstatning overfor forbrukerne, både direkte og via helsepersonell og helsevesenet for øvrig (bilag 1). Koden fikk imidlertid ingen effekt på informasjonen, veiledningen og omsorgen som ble gitt til spedbarnsfamiliene. Dette var fortsatt utilstrekkelig. Bruk av morsmelkerstatning gjennom flere generasjoner hadde resultert i en manglende tiltro til morsmelkens kvalitet og kvinners evne til å amme og dessuten mangelfull kunnskap om hva som skal til for å få amming til å fungere. Derfor var det nødvendig med en mer direkte innsats som satte søkelyset på kunnskap og ferdigheter blant helsepersonell.

Amming i et historisk perspektiv

1.2

Mor-barn-vennlig initiativ

WHO/UNICEF lanserte i 1991 The Baby Friendly Hospital Initiative (BFHI), et verdensomspennende krafttak for å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor og barn på føde-/barselavdelinger. Introduksjon av BFHI ved føde-/barselavdelinger har vist seg å være et svært viktig tiltak for å støtte og fremme amming over hele verden. For å bli et godkjent Baby Friendly-sykehus må sykehuset innfri kravene til WHO/UNICEFs ti trinn for vellykket amming (WHO/UNICEF 2009). De ti trinnene består av enkle, grunnleggende prinsipper hvor det blant annet skal foreligge en ammeprosedyre og en opplæringsplan. Dette skal sikre god ammekunnskap hos personalet og legge til rette for ensartet ammeveiledning. Trinnene er godt dokumenterte i WHOs rapport Evidence for the ten steps to successful breastfeeding (WHO 1998) og har hatt en målbar effekt (Kramer 2001, Andreassen 2001).

Den norske oppfølgingen, som fikk betegnelsen Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI), startet opp i 1992. Nå fødes over nitti prosent av norske barn på sykehus som har fått godkjenningen mor-barn-vennlig sykehus. De fleste sykehus har gjennomgått en omfattende re-evaluering, og fra 2013 re-evalueres så nær som alle sykehus hvert andre år (Nasjonal kompetansetjeneste for amming 2015).

I 2004 fikk alle landets 21 neonatalavdelinger tilbud om å arbeide for å bli godkjent som en mor-barn-vennlig neonatalavdeling. I løpet av de neste årene ble 19 av 21 sykehus med neonatalavdelinger godkjent som mor-barn-vennlige. Norge er blant de første landene som går i gang med en nasjonal satsing for å fremme morsmelkernæring ved neonatalavdelingene (Nasjonal kompetansetjeneste for amming 2015). WHO/UNICEF har så langt ikke utviklet internasjonale kriterier for mor-barn-vennlige neonatalavdelinger, men oppfordrer land til å utvikle initiativet videre til neonatalsykehus og helsetjenesten i kommunene (WHO/ UNICEF 2009). Nasjonal kompetansetjeneste for amming har i samarbeid med det ammefaglige miljøet i Norden og Canada utviklet nye retningslinjer for en amme- og familievennlig neonatalomsorg. Faglige retningslinjer for en mor-barnvennlig neonatalavdeling baserer seg på aktuell forskning og er i tråd med det sentrale fagmiljøer i andre land anbefaler (Nyqvist et al. 2015).

Arbeidet med å tilpasse Mor-barn-vennlig initiativ og WHO/UNICEFs ti trinn for vellykket amming til helsestasjonstjenesten i kommunene startet opp i 2005.

Retningslinjene består av seks punkter som samlet utgjør en kvalitetsstandard for ammeveiledning (Nasjonal kompetansetjeneste for amming 2015). Helsestasjoner som arbeider i samsvar med denne kvalitetsstandarden, vil bli sertifisert som ammekyndig helsestasjon. For å oppnå dette må helsestasjonstjenesten i kommunen utarbeide en skriftlig prosedyre som konkret beskriver hvordan faglige retningslinjer for ammeveiledning skal iverksettes. Ansatte ved helsestasjonen skal ha oppdaterte kunnskaper om ammeveiledning. Evalueringen av helsestasjonstjenesten i kommunene fokuserer på at de faglige retningslinjene følges,

| 15

16 |

Amming

og at man i praksis viser kunnskapsbasert ammeveiledning. Studier har vist at ammeforekomsten har økt etter at tjenester er blitt sertifisert (Halvorsen 2015, Bærug 2016).

Når initiativet utvides til helsestasjonstjenesten i kommunene, vil det dekke hele forløpet fra starten av graviditeten og gjennom barnets første leveår. De faglige retningslinjene legger også vekt på å sikre at foreldre får veiledning og oppfølging i overgangen til fast føde og i de situasjonene der barn har behov for morsmelkerstatning eller mødre fravelger amming (Helsedirektoratet 2016).

Mødre skal føle seg respektert og få hjelp til å slutte dersom de bestemmer seg for ikke å amme. Ingen skal slutte å amme fordi de har fått feilaktig eller mangelfull veiledning om amming, og ingen skal amme fordi de føler seg presset til det. Omsorgen fra helsevesenets side skal ta utgangspunkt i den enkelte familiens aktuelle situasjon – og samtidig være i samsvar med nyeste dokumenterte kunnskap.

1.3

Nasjonal kompetansetjeneste for amming

Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA 2015) driver forskningsbasert arbeid for å fremme amming og kunnskap om morsmelk blant helsepersonell, foreldre, myndigheter og medier – nasjonalt og internasjonalt. Senterets oppgave er å styrke kompetansen og gi råd til helsetjenesten. Senterets skal

• sikre nasjonal kompetanseoppbygging, nettverksbygging og spredning av kompetanse • etablere nødvendige faglige standarder og formidle disse • bidra til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagfeltet • gi råd og faglig støtte til helsetjenesten • være en rådgivende instans for landets myndigheter og andre • styrke samfunnsmessige forhold som muliggjør optimal amming • styrke internasjonalt samarbeid for å fremme amming Helsepersonell kan henvende seg til kompetansetjenesten for å få råd om den enkelte mors ammeproblemer.

1.4

Videreutdanning i ammeveiledning

Videreutdanning i ammeveiledning er et studium som arrangeres i samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark og Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Hensikten med studiet er å øke kompetansen til helsepersonell som til daglig arbeider med ammende mødre. Utdanningen skal gi teoretisk kunnskap om morsmelk

Amming i et historisk perspektiv

og amming og økte praktiske ferdigheter i ammeveiledning (HiH/NKA 2015).

I Norge har 450 helsearbeidere gjennomført videreutdanning i ammeveiledning.

1.5

Internasjonalt sertifiserte ammeveiledere, IBCLC

Som et svar på en nedadgående ammeforekomst i USA etablerte man i 1985 International Board of Lactation Consultant Examiners, IBLCE. Samme år kom de første International Board Certified Lactation Consultants, IBCLC. Siden da er sertifiseringen blitt tilgjengelig i 102 land, og mer enn 28 000 innehar tittelen IBCLC, som er den eneste internasjonalt anerkjente kvalifikasjonen innenfor ammeveiledning (IBLCE 2016). IBCLC-sertifiseringen tildeles på bakgrunn av lang klinisk erfaring med ammeveiledning, høyt teoretisk kunnskapsnivå og bestått IBLCE-eksamen.

Sertifiseringen gjelder i fem år og må deretter fornyes. I Norge finnes det 12 internasjonalt sertifiserte ammeveiledere.

1.6

Ammeforekomst

I Norge er det blitt registrert ammedata fra Rikshospitalet, Haukeland sykehus og E.C. Dahls stiftelse i Trondheim helt tilbake til 1858. Mødre som kom inn for å føde på nytt, ble rutinemessig spurt hvor lenge de hadde ammet sitt forrige barn. Disse ammedataene er blitt bearbeidet og gir et inntrykk av tendensene fra 1858 til 1988 (Liestøl 1988). Denne oversikten viser at så nær som alle norske kvinner begynner å amme etter fødsel, men at ammelengden har variert kraftig opp gjennom tidene.

Helsedirektoratet utfører nasjonale spørreundersøkelser om ammepraksis i Norge. Den siste undersøkelsen ble foretatt i 2013 (Helsedirektoratet 2013). Bare 2 prosent av de spurte mødrene oppga at barnet deres aldri hadde fått morsmelk.

Andelen barn som fikk morsmelk ved 2 ukers alder, var 95 prosent, og av disse ble 84 prosent fullammet. Ved 4 måneders alder fikk fortsatt 81 prosent av barna morsmelk. Andelen barn som ble fullammet ved 4 måneder, var 44 prosent, mens 17 prosent fikk bare morsmelk ved 5,5 måneders alder, det vil si i hele første levehalvår. Den totale andelen mødre som ammet barnet sitt fullt eller delvis når barnet var et halvt år, var 71 prosent.

Sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i 2006 var det færre spedbarn som ble fullammet ved 2 ukers alder i 2013 (84 versus 89 %), men flere som ble fullammet ved 5,5 måneders alder (17 versus 12 %). Amming i andre levehalvår viste en nedgang ved alle målepunktene sammenlignet med undersøkelsen gjort i 2006. Andelen spedbarn som fikk morsmelk ved 12 måneders alder, var 35 prosent i 2013. I 2006 var den 46 prosent.

| 17

18 |

Amming

Det er vanskelig å sammenligne data om amming mellom ulike land fordi registreringer av ammeforekomst er preget av uklarhet omkring definisjoner både nasjonalt og internasjonalt.

I denne boka følges WHOs definisjoner for amming

• Fullamming defineres som bare morsmelk pluss vitaminer/mineraler/tran .

• Delvis amming defineres som morsmelk med tillegg av alle slags drikker, morsmelkerstatning og fast føde .

• Ingen amming innebærer at barnet får bare morsmelkerstatning og eventuelt tillegg av annen drikke og fast føde .

1.7

Referanser

Ammehjelpen (2015): Hentet fra: www.ammehjelpen.no Andreassen, M., Bale, M., Kaaresen, P.I., Dahl, L.B. (2001): Amming i Tromsø før og etter mor-barn-vennlig initiativ. Tidsskr Nor Legeforen 2001;121:3154 – 8.

Bærug, A. et al. (2016): Effectiveness of Baby-friendly community health services on exclusive breastfeeding and maternal satisfaction: a pragmatic trial.

Maternal & Child Nutrition 2016 Jul;12(3):428–39.

EU kommissionens direktiv af 14. maj 1991 om modermælkserstatninger (MME) og tilskudsblandinger til spædbørn og småbørn (91/321/EØF). Hentet fra: www.eurlex.europa.eu/ LexUriServ/LexUriServ.do?uri=CELEX:31991L0321:DA:HTML Foverskov, H.K. (2000): Er amning for alle? Et studie af psykosociale faktorers betydning for amme-ophør. MPH. Århus Universitet.

Halvorsen, M.-K. (2015): Amming kartlagt ved rutinedata. Tidsskr Nor Legeforen 2015;135:236–41.

Hansen, A.M. et al. (1994): Sundhedsplejen og småbørnsfamilierne. Munksgaard.

Helsedirektoratet (2014): Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. IS-2057.

Helsedirektoratet (2013): Amming og spedbarns kosthold. En landsomfattende undersøkelse. IS-2239. Hentet fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/273/Amming-og-spedbarns-kosthold-landsomfattende-undersokelse-2013-IS-2239.pdf Helsedirektoratet (2016): Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.

Helse- og omsorgsdepartementet (2008): Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-08-13-936?q=morsmelkerstatning Helsing, E., Häggkvist, A.P. (2008): Amming – til deg som vil amme. Kap 13.

Bergen: Fagforlaget.

Amming i et historisk perspektiv

International Board of Lactation Consultant Examiners (2016): www.europe. iblce.org ILCA (2015): Hentes fra: www.ilca.org/i4a/pages/index.cfm?pageid=4214 Kramer, M.S. et al. (2001): Promotion of Breastfeeding Intervention Trial (PROBIT): A randomized trial in the Republic of Belarus. JAMA 285:413–420.

Liestøl, K., Rosenberg, M., Walløe, L. (1988): Breastfeeding practice in Norway 1860–1984. Biosoc Sci 1988;20:45–58.

Nasjonal kompetansetjeneste for amming (2015): Mor-barn-vennlig initiativ.

Hentet fra: www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming_ Nyqvist, K.H., Maastrup, R., Hansen, M.N., Haggkvist, A.P., Hannula, L., Ezeonodo, A., Kylberg, E., Frandsen, A.L., Haiek, L.N. (2015): Neo-BFHI: The Baby-friendly Hospital Initiative for Neonatal Wards. Core document with recommended standards and criteria. Nordic and Quebec Working Group. Hentet fra: http://www.ilca.org/main/learning/resources/neo-bfhi WHO (1981): The International Code of Marketing of Breast-milk Substitutes. Hentet fra: www.who.int/nutrition/publications/code_english.pdf WHO/UNICEF (2009): Baby-Friendly Hospital Initiative; reviced, uppdated and expanded for integrated care. Geneva, Switzerland: World Health Organization.

WHO/UNICEF (1998): Evidence for the ten steps to successful breastfeeding.

Geneva, Switzerland: World Health Organization.

WHO/UNICEF (2003): Global Strategy for Infant and Young Child Feeding. Geneva, Switzerland: World Health Organization. Hentet fra: http://whqlibdoc.who. int/publications/2003/9241562218.pdf

| 19

Morsmelk er den naturlige og beste ernæringen for spebarn. Amming og morsmelk har dokumenterte helseeffekter for både mor og barn. All morsmelk er verdifull for barnet, og selv noe morsmelk ved siden av morsmelkerstatning er bra for barnets helse.

Delvis amming anbefales til barnet er 12 måneder og gjerne lenger.

For at kvinner skal få til en velfungerende amming, er det viktig at helsepersonell mestrer ammeveiledning. Bokas faglige innhold gir deg det kunnskapsgrunnlaget du trenger for å bli en god ammeveileder.

Boka er nyttig for alle typer helsefagstudenter og for helsepersonell som gir ammeveiledning.

For helsesøstre, jordmødre og annet helsepersonell som skal sertifisere seg for å arbeide ved et mor-barn-vennlig sykehus eller ved en ammekyndig helsestasjon, er boka et nødvendig verktøy.

Amming – en håndbok for helsepersonell støtter seg til Helsedirektoratets anbefalinger fra 2016.

AMMING – en håndbok for helsepersonell

Amming – en håndbok for helsepersonell er oversatt fra den danske Amning – en håndbog for sundhedspersonale (3. utgave, 2013), utgitt av Sundhedsstyrelsen i Danmark, som tilsvarer Helsedirektoratet her i Norge. Den norske oversettelsen er oppdatert og revidert av Ragnhild Alquist. Hun er helsesøster, internasjonalt godkjent ammespesialist (IBCLC) og en av Norges fremste ammerådgivere.

4. utgave

ISBN 978-82-450-1880-6

,!7II2E5-abiiag!

Revidert av Ragnhild Alquist Oversatt fra dansk av Hilde Strømsnes

AMMING 4. UTGAVE – en håndbok for helsepersonell

2016

– en håndbok for helsepersonell

SUNDHEDSSTYRELSEN I DANMARK

Amming

Sundhedsstyrelsen i Danmark