Skolen i det digitale samfunnet (9788245024593) by Fagbokforlaget

Trude Løvskar

Dette er spørsmål som berører læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse slik den er beskrevet i rammeverket – særlig kompetanseområdet «skolen i samfunnet». Boken vil være av interesse for lærere, lærerstudenter og andre som er opptatt av utdanning og danning i en digital tid.

ISBN 978-82-450-2459-3

,!7II2E5-acefjd!

i det digitale samfunnet

Trude Løvskar er doktorgradsstipendiat ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Hun er utdannet journalist/medieviter og lektor og har mange års erfaring fra undervisning i grunnutdanning og høyere utdanning. Hun har også arbeidet en årrekke med utvikling av digitale læringsressurser.

SKOLEN

Hva trenger lærere å vite om barns digitale oppvekstmiljø? Hva slags kunnskap bør de ha om Internett? Hvordan stimulere barn og unge til deltakelse i et digitalt samfunn? Hva slags kunnskap skal skolen formidle til unge mennesker med Google i lommen? Hvilke oppgaver er skolen tildelt i statens «digitale agenda»?

Trude Løvskar

IKT tilbyr redskaper til bruk i læring og arbeid, men også svært mye mer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien danner grunnlag for det digitale samfunnet vi lever i. Internett og web påvirker nær sagt alle områder av samfunnet, blant annet oppvekst, kunnskap, danning og demokratisk deltakelse.

S KO L E N

i det digitale samfunnet

Trude LĂ¸vskar

S KO L E N

i det digitale samfunnet

Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-450-2459-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © Raevsky Lab / Shutterstock.com Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er redskaper til bruk i læring og arbeid, men også svært mye mer. Nettet har gitt navn til vår tidsalder – «the age of Internet». Internett og web påvirker nær sagt alle områder av samfunnet: oppvekst, kunnskap, danning, demokratisk deltakelse, for å nevne noen som spesielt angår skole og utdanning. «Dagens samfunn» har til alle tider vært noe lærere skal ha allmennkunnskap om og forholde seg til. I dag faller slik samfunnskunnskap også inn under det som kalles «lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse» (PfDK). En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer har kjennskap til perspektiver på digital utvikling og digitale mediers betydning og funksjon i dagens samfunn. Læreren har innsikt i sin egen og skolens rolle i å motvirke digitale skiller, og kan sette alle barn og unge i stand til å orientere seg og være aktive deltakere og bidragsytere i et globalt, digitalt og demokratisk samfunn. Læreren bidrar til elevenes digitale dannelse, og til at de kan medvirke i morgendagens arbeidsliv. (Kunnskapsdepartementet, 2018, s. 4)1

Skolen kritiseres ofte for å henge etter i den digitale utviklingen som foregår ellers i samfunnet. Barn og unge har digitale kompetanser som de ikke får bruke i klasserommet. Samtidig møter skolen kritikk for sin ukritiske tro på at bruk av digitale læringsressurser og verktøy skal føre til mer og bedre læring. Denne boken går inn i dette problemfeltet med samfunnsviterens blikk. Stoffet som presenteres her, er innspill til diskusjon om den rollen skolen spiller i det digitale samfunnet, og hvilken type bakgrunnskunnskap lærere trenger. Boken peker på en rekke pedagogiske og etiske valg som hver enkelt skole og lærer gjør. Sentrale tema er danning og demokratiopplæring i en digital samfunnskontekst.

skolen i det digitale samfunnet

Kapitlene i boken I skolesammenheng er det vanlig å se på IKT og Internett som digitale verktøy som brukes i arbeids- og samfunnsliv, og som elevene derfor må lære å beherske. Disse verktøyene er også nyttige og nødvendige for læring i alle typer utdanninger, også i «livslang læring». I det første, innledende kapitlet foreslår jeg et perspektivskifte der dette synet utfordres – et paradigmeskifte, om man vil. I tillegg til en verktøy-forståelse av IKT kan en sted-forståelse være fruktbar. Slik kan nettet sees som en del av samfunnet, et sted å være og samhandle. I et slikt perspektiv får man øye på nye og interessante problemstillinger med tanke på skolens og lærernes oppgaver. En slik problemstilling er forholdet til elevers bakgrunn og fritid, det de har med seg når de kommer til skolen. I lærerutdanningen er «elevkunnskap» et sentralt tema. Lærere har behov for god kunnskap om elevenes oppvekstmiljøer, også på nett. I kapitlet «Elever med digital oppvekst» viser jeg hvordan digitale miljøer er en del av barns hverdag og bidrar til deres sosialisering og utvikling. En annen slik problemstilling er hvilke digitale dimensjoner som hører hjemme under allmenn samfunnskunnskap. Kapitlet «Nettkunnskap for lærere» handler om online-samfunnet og det som foregår der. Det handler også om den infrastrukturen som bærer det hele. Hva er egentlig Internett? Hva er World Wide Web? Hvem styrer nettet, og i hvilken retning? Her viser jeg hvordan nettkunnskap har relevans for opplæring til demokratisk deltakelse. Skole- og utdanningspolitikken er et viktig verktøy i langsiktig samfunnsplanlegging. Kapitlet «Skolen som politisk verktøy» ser på hvordan skole og utdanning er tenkt inn i Norges digitale agenda. «Digital inkludering» og motarbeiding av digitale skiller står sentralt, og skolen skal bidra med å gi befolkningen digital kompetanse. I kapitlet «Formidling av kunnskap når mengden er uendelig» går jeg inn i utfordringer som nettet har skapt for skolens kjernevirksomhet. Verdens samlede kunnskap øker i et enormt tempo, takket være nettet. Dette endrer oppfatninger om hva som er verd å lære på skolen, og hvordan. En annen viktig oppgave som skolen har, er å bidra til danning hos elevene. Samfunnet gjennomgår store endringer, ikke minst på grunn av digital teknologi. I kapitlet «Danning og samfunnsendring» tar jeg utgangspunkt i ideene til filosofen Jon Hellesnes for å vise hvor viktig det er å tenke i andre kategorier enn «verktøy» og «målstyring», nettopp i vår tid.

forord 7

Gjennom de ulike kapitlene i denne boken viser jeg hvordan samfunnet er endret, og dermed også mange av skolens oppgaver. I det siste kapitlet, «Utfordringer for læreren», gir jeg noen eksempler på hvilke konsekvenser de digitalt skapte forholdene har for lærerjobben i hverdagen. Å være lærer i nettets tidsalder gir noen nye pedagogiske, praktiske og etiske utfordringer.

Innhold

Forord ..................................................................................................

Innhold ................................................................................................

Å skifte perspektiv på IKT ........................................................................

15 15 15 17 18 18 19 20 21 22 22 23 23 24 24 25 26 26 27 27 28 32 32

Halve samfunnet er på Internett .................................................................. Utvide begrunnelsen for bruk av IKT ........................................................... Perspektiver fra samfunnsvitenskap ........................................................... Sosialisering og digitale skiller ............................................................ Samfunnsdeltakelse ......................................................................... Det kommersielle presset .................................................................. Kunnskaps- og informasjonssamfunnet ................................................ Samfunnsstrukturer, makt og demokrati ............................................... Paradigmeskifter ..................................................................................... Utdanningens IKT-historie........................................................................ CAI-paradigmet: maskinen formidler kunnskap ...................................... ITS-paradigmet: maskinen gir veiledning .............................................. «Logo as latin»-paradigmet: programmering som grunnleggende ferdighet . CSCL-paradigmet: IKT som støtte for samarbeid ..................................... «Nettet som sted»-paradigmet ........................................................... Ja takk, begge deler ............................................................................... Andre problemstillinger .......................................................................... Digital kompetanse – et begrep i endring ...................................................... Ulike fagfelt, ulik tilnærming ..................................................................... Grunnleggende ferdighet i utvikling ............................................................ Kompetanse for et liv i en sammensatt virkelighet ........................................... Lærerens digitale kompetanse ..................................................................

Elever med digital oppvekst .................................................................... Oppvekstmiljø og sosialisering ................................................................... Alle er der ........................................................................................... Henger på nettet .................................................................................. Sosiale øvingsbaner ............................................................................... Utstillingsvindu ....................................................................................

35 35 36 36 36 38

skolen i det digitale samfunnet

Være en annen ..................................................................................... Konsum av nyheter og underholdning ......................................................... Kreativ utfoldelse .................................................................................. Aleneliv på nettet .................................................................................. Kriminalitet i cyberspace ......................................................................... Mamma hører ikke (hun er opptatt med mobilen) ........................................... De unge er forbilder for de voksne .............................................................. Sosialt liv i full offentlighet ....................................................................... Nettmobbing ....................................................................................... Retten til fritid ...................................................................................... Unge mennesker med nye egenskaper?........................................................ Myten om multitasking ........................................................................... Menneskehjerner og kulturen ................................................................... Multitasking i klasserommet..................................................................... De lange resonnementene ....................................................................... En strøm av stimuli ................................................................................ Stillesittende elever ................................................................................ Å studere de unges nettbruk ..................................................................... Selvrapportering ............................................................................. Spørsmål og svar-alternativer ............................................................. Informasjon som går ut på dato........................................................... Årsak og virkning .............................................................................

39 39 40 40 42 43 44 45 45 46 47 47 49 50 51 52 53 54 54 54 55 55

Nettkunnskap for lærere ........................................................................

57 58 58 60 61 62 63 64 65 65 67 69 71 72 72 73 74 74 74

Informasjonsfrihet og ytringsfrihet............................................................... Informasjon i enorme mengder ................................................................. Retten til å få vite .................................................................................. Retten til å bli glemt ............................................................................... Den offentlige debatten .......................................................................... Fragmentering av debatten ..................................................................... Ny politisk kultur ................................................................................... Politisk aktivisme og «hacktivisme».............................................................. Makten til de mange .............................................................................. Sivil ulydighet og varsling på nett ............................................................... Nettets Robin Hood? .............................................................................. Hacking og «hacktivisme» ....................................................................... De som skapte nettet ........................................................................ Akademikernes tradisjon for deling ...................................................... Hackernes tradisjon for deling ............................................................ Hacking til ulike typer bruk ................................................................ Åndsverk og delekultur ........................................................................... «Copyright wars» ............................................................................

innhold

Dele-lisenser .................................................................................. Wikipedia – leksikon på dugnad .......................................................... Nettet som infrastruktur ............................................................................ En modell ........................................................................................... Alt er politikk ....................................................................................... Styring og regulering av nettet .................................................................. Utfordringer ........................................................................................... Algoritmer som virker politisk.................................................................... Avdekker innebygde fordommer ......................................................... Lære programmering? ...................................................................... Nettgigantenes virksomhet ...................................................................... Nettverkeffekt og monopoltilstander.................................................... Høster persondata til kommersiell bruk ................................................ Slik Facebook gjør det ....................................................................... Tingenes Internett ........................................................................... Myndigheters overvåking ........................................................................ Persondata til bruk for myndigheter ..................................................... Personvernet truet................................................................................. Halve verden er IKKE på nett .................................................................... Nettets framtid ........................................................................................ Tiltak – to eksempler fra Europa ................................................................ Angrep på nettgigantenes forretningsmodeller ...................................... GDPR og personvern ........................................................................ «Det ødelagte nettet» ............................................................................... Forbedre nettet? ................................................................................... Tekniske og sosiale/politiske løsninger ................................................. Hva er nødvendig nettkunnskap? ................................................................

75 76 77 77 78 79 81 81 82 83 83 83 84 85 86 87 87 89 89 90 92 92 92 94 94 95 97

Skolen som politisk verktøy ....................................................................

99 99 99 100 100 101 101 102 102 103 103 104 104 105

Statens digitale agenda ............................................................................. Digital agenda for Norge......................................................................... Nasjonal økonomi ................................................................................. Verdiskaping på nett ........................................................................ Utvikling av teknologi ....................................................................... Digital kompetanse i en digital økonomi................................................ Kontinuerlig endring .............................................................................. Kunnskapsbasert praksis ................................................................... Utdanning på nett............................................................................ Effektiv læring................................................................................. Digital kompetanse for endring........................................................... Effektivisering av offentlig forvaltning og velferd ............................................ Inkludering og digital kompetanse ......................................................

skolen i det digitale samfunnet

Sosial utjevning og digitale skiller ................................................................ Digitale skiller ...................................................................................... Samfunnsdeltakelse på nett ..................................................................... Bruken av sosiale medier ................................................................... Systematiske forskjeller mellom grupper ............................................... Digital kompetanse i nettverk ...................................................................

105 106 107 108 108 109

Formidling av kunnskap når mengden er uendelig .................................... 111 Mange kunnskapsleverandører på nettet ..................................................... Undervisning når kunnskapstilfanget er uendelig ........................................... «Kjerneelementer» og «dybdelæring» .................................................. Lære å lære .................................................................................... Læring som forkastingskompetanse og design ....................................... Kunnskap fordelt på tusenvis av hoder ........................................................ Ekstern lagring av kunnskap .................................................................... Læring som aktivitet og deltakelse ............................................................. Kunnskap som sitter i kroppen ............................................................ Kunnskap som sitter i veggene ........................................................... Kunnskap som sitter i dataprogrammene .............................................. Læring som oppgradering av «mindware» .............................................

112 113 114 115 115 116 117 118 118 119 120 121

Danning og samfunnsendring................................................................. 123 Hva er danning? ...................................................................................... Danningen og utenfra-blikket ..................................................................... Det politiske mennesket .......................................................................... Zoon politicon................................................................................. Danning til demokrati ....................................................................... Falske naturlover og «uselvfølgeliggjøring» ................................................... Slappe av med litt underholdning ........................................................ Holde seg i filterboblen ..................................................................... Utdanning på kollisjonskurs med danning .................................................... Spesialisering og fagidioter ................................................................ Helheten og delene .......................................................................... Forståelseshorisonter som møtes ........................................................ Skolen som produksjonsbedrift........................................................... Digital målstyring og fragmentering..................................................... Det uforutsigbare ............................................................................ Tenke utenfor boksen ............................................................................. Ekspansiv læring ............................................................................. Nye læreplaner, gammel logikk .................................................................

123 125 126 126 127 128 129 129 130 130 131 132 133 134 135 136 136 139

Utfordringer for læreren ......................................................................... 141 Klasseledelse i en digital tid ........................................................................ 141

innhold

Med halve oppmerksomheten i Facebook .................................................... Samarbeidsklima .................................................................................. Ommøblere......................................................................................... Gode rutiner for digitalt innfødte ............................................................... Jakten på godt lærestoff ............................................................................ Den godkjente læreboken ........................................................................ Lete fram lærestoff ................................................................................ De store læreverkene.............................................................................. Lineær eller utforskende struktur ............................................................... Læringsmiljøer på nett ............................................................................ Simuleringer og spill .............................................................................. Læring i kontekst og uteskole .................................................................... Egenprodusert stoff ............................................................................... Hver sine løsninger ................................................................................ Tekniske valg er etiske valg ....................................................................... Hva er det ved spill …? .............................................................................. Bruk av kommersielle spill ........................................................................ Spillbruk og spillkritikk ............................................................................ Det kritiske blikket ........................................................................... Engasjerende spill og pedagogiske spill ....................................................... Wiki Storyline ....................................................................................... Analoge spill og hybrider ......................................................................... Skolehverdagen – et spill ................................................................... Store faglige fellesskap ............................................................................. Faglig og pedagogisk oppdatering ............................................................. Samarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid .................................................. Små skoler, store miljøer.......................................................................... Digital skole og personvern ........................................................................ Dele med foreldre.................................................................................. Dokumentasjon.................................................................................... Læringsanalyse og personvern .................................................................. Adaptiv undervisning ....................................................................... Persondata og norsk lov .................................................................... Vil forutsi elevenes løpebane .............................................................. Overvåking av elever og lærere ........................................................... Læreransvar og integritet .......................................................................... Etterord: om å se «det store bildet» ..............................................................

141 142 143 144 145 145 145 147 148 149 149 150 152 153 154 155 155 156 158 158 159 160 160 161 161 162 162 163 164 164 165 166 167 168 169 170 171

Noter ................................................................................................... 173 Referanser ............................................................................................ 187

Trude Løvskar

ISBN 978-82-450-2459-3

,!7II2E5-acefjd!

i det digitale samfunnet

SKOLEN

Trude Løvskar

S KO L E N

i det digitale samfunnet