12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 2
17.09.2019 11:14
Gard Paulsen
Jens Glad Balchen og den kybernetiske tenkemĂĽten
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 3
17.09.2019 11:14
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 4
17.09.2019 11:14
Innhold
Forord 7 Introduksjon 11 01 Utsikter 25 02 FremtidsÂmaskinen 55 03 Aksjonsradius 81 04 Utsendingen 113 05 Kureren 137 06 Professoren 163 07 Industriens mann 189 08 Kybernetikkens folk 219 09 Oljen 247 10 Fisken 281 11 Havet 321 12 Forretninger 345 13 De uregjerlige systemene 377 14 I kybernetikkens ganger 403 Vedlegg 431 Forkortelser 432 Sluttnoter 433 Kilder 478 Intervjuer 479 Litteratur 480 Fotografier og illustrasjoner 490 Personregister 491
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 5
17.09.2019 11:14
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 6
17.09.2019 11:14
Forord Initiativet til denne boken ble tatt av Morten Breivik, instituttleder ved Institutt for teknisk kybernetikk ved Norges teknisk-natur vitenskapelige universitet (NTNU), høsten 2014. Arbeidet har vært finansiert og tilrettelagt av instituttet. Instituttet har mottatt økonomiske bidrag til prosjektet fra NTNU, Norsk Forening for Elektro og Automatisering (NFEA), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Kongsberg Gruppen, Hydro og SINTEF. Én ting er klart: uten Morten, ingen bok. Ikke bare var initiativet hans, han har uutslitelig holdt boken i tømmene gjennom hele dens tilblivelse. Han har lest, kommentert og diskutert alle sider av boken med grundighet og entusiasme. Han har vært den mest engasjerte oppdragsgiver jeg har vært borti. Under arbeidet med boken har jeg vært ansatt ved Institutt for teknisk kybernetikk, og med dette har jeg fått lære fagmiljøet å kjenne fra innsiden. Jeg har også fått frie tøyler til å skrive en faghistorisk fremstilling, hvor historisk teori og metode er lagt til grunn for arbeidet. Begge deler har vært et privilegium. Ved instituttet har jeg blitt tatt hånd om av en ytterst effektiv og fleksibel administrasjon og mange hyggelige ansatte. Tove Kristin Blomset Johnsen fortjener en stor takk. Stefano Brevik Bertelli har løst alle mulige og umulige problemer underveis. Arkivskap har blitt dirket opp. Fotografier har blitt lett frem. Filmer har funnet veien ut av skuffer og skap. Jan Leistad har digitalisert massevis av fotografier og timevis med video og film og gitt viktig assistanse med informasjonsteknologien. Professor emeritus Odd Pettersen har både ved prosjektets begynnelse og avslutning vært til stor hjelp. Han har funnet frem mange unike kilder og øst av sin kunnskap om instituttets historie. Det er veldig mange flere som har bidratt til at dette har blitt en bok. Arbeidet har vært fulgt av en bokkomité bestående av Bjarne Foss fra instituttet, Aage Thunem fra SINTEF, samt Håkon With Andersen og Thomas Brandt, begge fra Institutt for historiske studier ved NTNU. Morten Breivik har vært komiteens oppofrende sekretær og administrator – uten ham hadde vi alle vært uten styring. Alle komiteens
6—7
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 7
17.09.2019 11:14
medlemmer har bidratt med stor innsikt, kommentarer, kritikk og konstruktive ideer. Jeg er svært takknemlig for at de fulgte prosjektet fra begynnelse til slutt. Jens Glad Balchens to barn, Jens Glad Balchen jr. og Siri Balchen Eide, har begge bidratt gjennom samtaler om deres far og ved å finne frem kildemateriale og fotografier. Omvisningen på familiens sørlandshytte, Knausen, var et høydepunkt. På bokens oppløpsside har Geir Hasnes, som jobber med dynamisk posisjonering i Kongsberg Maritime og har en bistilling ved Institutt for teknisk kybernetikk, kjempet seg gjennom kilometervis av min svake språkføring. Hans hjelp har vært uvurderlig – både språklige, konseptuelle og empiriske forhold har blitt forbedret av hans konstruktive og sylskarpe kommentarer. Og kanskje er det en egen melodi og musikalitet å finne i boken nå. Fagbokforlagets redaktør Andreas Nybø har vært bokens positive, stødige og tålmodige los mot slutten av bokprosjektet. Åsta Mari Aune har språkvasket manuskriptet – og med dette ryddet av veien uklarheter, feil og mangler i hopetall. Omslagets portrett av Balchen er skapt av Magnus Voll Mathiassen. Dets dristighet har vært til inspirasjon under sluttføringen av arbeidet med boken. Boken er grafisk formgitt av Rune Døli. Boken har vært lest og kommentert av en anonym fagfelle. Kommentarene og innspillene herifra har vært til stor hjelp for å finne bokens endelige form og struktur. Sigurd Skogestad og Dinesh Krishnamoorthy ved NTNUs Institutt for kjemisk prosessteknologi har bidratt med nødvendig ekspertise i lesningen av faglitteratur fra 1950- og 1960-tallet. Lars Struen Imsland ved Institutt for teknisk kybernetikk formidlet betydningsfull kontakt med Petar Kokotovic og Sanjit K. Mitra ved University of California, Santa Barbara. Begge har bidratt med nye opplysninger i boken. Jo Arve Alfredsen, også han ved Institutt for teknisk kybernetikk, har hjulpet meg med å forstå fiskekybernetikken ved å gjøre viktig historisk materiale tilgjengelig. Uten Jo Arve hadde jeg ikke funnet veien til Hopavågen. Mange har bidratt med kommentarer og innspill til deler av manus, blant andre John Dalen, John-Mikal Størdal, Lars Lundheim, Asgeir J. Sørensen, Thor Hukkelås, Nina Kotte, Steinar Sælid, Trond Andre-
Forord
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 8
17.09.2019 11:14
sen, Gunnar Sand, Tor Onshus og Kjell Erling Malvig. Jeg er dem alle skyldig en stor takk. Underveis har jeg presentert foreløpige ideer og utkast i forskjellige settinger. Kommentarer og tilbakemeldinger etter seminarer ved Institutt for historiske studier og Institutt for tverrfaglige kulturstudier, begge ved NTNU, har vært til stor inspirasjon. Samtaler og diskusjoner med mange av de ansatte her har hjulpet meg med å finne frem i kybernetikkens historier. Jeg har hatt stor glede av å diskutere etterkrigstidens forsknings- og industrihistorie med Mats Ingulstad og Pål Thonstad Sandvik, begge ved Institutt for historiske studier. Per Østby og Stig Kvaal, begge ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, har sjenerøst delt relevant arkiv- og intervjumateriale med meg. Blant en rekke hjelpsomme arkivarer og bibliotekarer har Erlend Lund ved NTNU Universitetsbiblioteket vært av særlig betydning. Han har hjulpet meg å finne frem i Balchens etterlatte papirer og har også sporet opp nytt og viktig kildemateriale. Han har sporet opp flere av de unike fotografiene som er trykket i boken, samt bidratt til en omfattende digitalisering av materiale fra arkivet etter Balchen. Uten Erlend hadde det blitt en langt fattigere bok. Ved NTNUs hovedarkiv har Merete Brenn ytt viktig assistanse. Ansatte ved Statsarkivet i Trondheim, Riksarkivet i Oslo og ved spesialsamlingene til University of California, Santa Barbara og MIT har også vært til uvurderlig hjelp. Frode Reime i stiftelsen Asta har hjulpet meg med å finne frem materiale. Jeg skylder dem alle en stor takk. Reguleringsteknikkens internasjonale organ, International Federation of Automatic Control (IFAC) var viktig for Balchen og også for arbeidet med denne boken. IFACs tidligere president Stephen Kahne har bidratt med både kommentarer, tips og assistanse. Elske Haberl og Katharina Willixhofer ved IFACs sekretariat i Laxenburg i Østerrike har også hjulpet til. I arbeidet med boken har jeg snakket med og intervjuet mange. Vennligheten og imøtekommenheten hos alle som delte av sin tid med meg, er jeg svært takknemlig for. En egen liste over intervjuene som har blitt foretatt, er å finne bak i boken. Etter et av disse intervjuene skrev Sverre Aam en egen rapport om vannverdiberegninger for å utdype noen poenger vi hadde diskutert i samtalen. Han har
8—9
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 9
17.09.2019 11:14
også bidratt med gode og oppmuntrende kommentarer. Også andre har bidratt med skriftlige utlegninger etter samtaler. Deres bidrag er angitt i bokens noteapparat. Flere har lett frem bilder. Den utrettelige innsatsen til Mentz Indergaard må nevnes spesielt. Uten ham hadde det vært mange bilder vi aldri kunne ha trykket – og mange vi aldri hadde visst om. Øystein Andreassen fra Kongsberg Maritime har skaffet bilder og avgjørende informasjon til kapittelet om dynamisk posisjonering. Min bror Knut Paulsen har også hjulpet meg med oppsporing av verdifullt arkivmateriale og med gjenfinning av viktige fotografier. Familie og venner har i årevis måttet høre på et ustanselig gnål om styring, regulering og tilbakekoblinger. Deres utholdenhet og overbærenhet har vært uforlignelig. Min kone Bitte har utvist den største tålmodigheten av alle. Piet Hein avslutter forordet i den siste boken skrevet av Norbert Wiener, Gud og Golem A/S, med at «et menneske er en meddelelse».1 Wiener regnes som kybernetikkens opphavsmann, og hans arbeider var på ulike måter vevet inn i Balchens virke. Bakgrunnen for Heins innledning var en samtale han hadde hatt med Wiener om «den principielle mulighed af at sende mennesker pr. telegraf». Til dette hadde Wiener svart at dette selvfølgelig var mulig, fordi «et menneske er en meddelelse».2 Hein så for seg at hele Wieners liv var en «meddelelse» eller et budskap, også etter at han hadde gått bort. For Hein var det åpenbart slik at et liv kommuniserer med oss også etter at det har gått bort, som om det formidles i et evigvarende kommunikasjonssystem. I et slikt system, så han for seg, så kunne man «jo ligefrem spørge dem til råds og få svar i deres egen ånd og med deres betoninger».3 Det er en slik «meddelelse» denne boken søker. Gard Paulsen Oslo, august 2019.
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 10
17.09.2019 11:14
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 11
17.09.2019 11:14
Jens Glad Balchen rundt 1960.
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 12
17.09.2019 11:14
«Jeg har alltid vært rabiat», sa Jens Glad Balchen da han en gang ble bedt om å karakterisere seg selv.1 Han var ikke gal, men en vilt engasjert og entusiastisk ingeniør og professor. Han skapte ny teknologi, han fikk industrien til å bruke den, og han utdannet dem som har fortsatt å bruke den og fortsatt å skape ny teknologi etter ham. Balchens metode var å tenke kybernetisk. «Kyber-hva-for-noe» vil nok mange tenke. Termen kybernetikk er avledet av det greske ordet for styrmann – kybernetes. Som fagområde innebærer det regulering og kommunikasjon, i levende vesener og i maskiner.2 Fagområdet ble etablert kort tid etter andre verdenskrig og fikk mye oppmerksomhet. Det tiltrakk seg folk fra en lang rekke disipliner og vitenskaper: ingeniører, samfunnsvitere, medisinere, psykologer, fysikere og matematikere. Alle var, for en tid, kybernetikkens folk, og faget befant seg på toppen av vitenskapens «hitlister».3 I utgangspunktet var kybernetikkens premiss først og fremst forståelsen av feedback, eller tilbakekobling på norsk. Helt elementært innebærer dette at en måling sammenlignes med en ønsket verdi, og at en regulator justerer et pådrag for å minske forskjellen. Balchen illustrerte dette ofte med måten en termostat styrer temperaturen i et rom på, hvor målingen av temperaturen «sendes tilbake» for å sammenlignes med ønsket temperatur for slik å regulere eller styre en ovn. Tilbakekoblingen danner på denne måten en sløyfe, fra temperaturmålingen til styringen av ovnen.4 Slike sløyfer finnes både i naturen og i maskiner, i store og i små systemer. Måten vi bruker begrepet tilbakemelding på i dagligtalen er avledet av dette. Dette er også tilbakekoblinger som kan endre oppførsel og adferd. I maskiner er fart, retning og kraft eksempler på størrelser som kan styres med tilbakekoblinger. I naturen er eksemplene også mange: Måten blodsukkernivået reguleres med insulin på og kroppstemperaturen gjennom homeostase er begge eksempler på tilbakekobling.5 Å tenke kybernetisk innebærer mer enn å forstå tilbakekoblinger. Å forstå hvordan systemer kan modelleres, styres og overvåkes ved hjelp av matematikk, naturvitenskap og forskjellige teknikker, er også en del av denne tenkemåten. Kybernetikk er også en av de viktigste faglige opprinnelsene for den informasjonsmettede og teknologiformaterte verden vi lever i nå. Kybernetikkens historie rommer både
12—13
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 13
17.09.2019 11:14
Et tilbakekoblet system karakterisert ved blokkdiagram. Illustrasjonen er hentet fra Karl Holberg og Jens Glad Balchens artikkel «Frekvensanalyse av servo systemer», trykket i Teknisk Ukeblad i juni 1953. Dette var Balchens aller første publikasjon om reguleringsteknikk.
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 14
17.09.2019 11:14
konkrete og mer indirekte opphav for datamaskiner, kunstig intelligens og robotteknologi.6 Fra slutten av 1940-tallet var kybernetikkens folk involvert i å utvikle alt dette. Å tenke kybernetisk var åpenbart en vei mot fremtiden. I dag innvarsler forstavelsen cyber noe nærmest hypermoderne, som i kommunikasjonsnettenes cyberspace eller cyberangrep mot disse. Et annet eksempel er kyborgen eller den kybernetiske organismen, en skapning som på samme tid er både menneske og maskin. Kyborgen og datanettverkene var imidlertid helt perifere i den opprinnelige utmyntingen av kybernetikken. Det var tilbakekoblingene som var det viktigste faglige premisset.7 Tilbakekoblinger er fremdeles «overalt». Det samme er kybernetikkens teknologi. Automatikken i dagens biler, fly, skip og droner, hvor målinger fra GPS, akselerometre, magnetometre, gyroskoper og kameraer kobles sammen for å oppnå alt fra stabil flyving til korrekt navigasjon, er eksempler på dette. Det er tilbakekoblingene som gjør det mulig å «kjøre på automatikken».8 Å tenke kybernetisk og å bruke kybernetikkens teknologi må derfor regnes som premisser for hvordan vi lever livet vårt i dag. Jens Glad Balchen var lenge kybernetikkens mest sentrale representant i Norge. Fra begynnelsen av 1950-tallet og gjennom en karriere som strakte seg over fem tiår, var interessen hans rettet mot styring og regulering. I seg selv er kybernetikk et område som er så langt fra det rabiate som du kommer, full av innretninger for å holde konstant fart, rett kurs og stabile nivåer. For Balchen var dette imidlertid frigjørende tanker og ideer: Teknologien skulle befri mennesket fra det han kalte «slavearbeid», den skulle overta «den orken vi kaller rutine».9 Tankene hans strakk seg lenger enn til teknikk og industri. For Balchen var det åpenbart at ideer om og teknikker for styring og regulering ikke bare gjaldt for maskiner, men også i naturen, i økonomi og politikk. Midt på 1960-tallet fremstod likevel naturen som langt mer avansert enn noe som kunne skapes av ingeniører: «Teknisk sett har vi ikke klart å realisere et fnugg av det som er lagt i oss», forklarte Balchen i 1966 og la til at «selv en mygg har i seg uhyre avanserte systemer».10 Utgangspunktet for Balchens iver var at han mente det burde skapes mer teknologi i Norge. Samfunnet måtte bli høyteknologisk. «Jeg har ingen mindreverdighetsfølelse i forbindelse med den norske inge-
14—15
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 15
17.09.2019 11:14
niørs evne til å finne gode ting, men man er litt for langsom i avtrekket til å gjøre noe med det», uttalte Balchen midt på 1960-tallet.11 Å gjøre noe med dette ble hans viktigste mål. Miljøet rundt ham kom til å arbeide med alt fra styring av sementproduksjon og av smelteovner for aluminium og stål til utviklingen av høyteknologisk elektroteknikk og datamaskiner. Etter hvert ble også oljeindustriens boreskip samt fiskestimer og hummeryngel temaer han engasjerte seg i. Dette var i virkeligheten noe helt annet enn å la maskinene overta rutiner – det var forsøk på å bruke teknologi til noe helt nytt. Der Balchen lyktes ekstra godt, var i utviklingen av ny teknikk som gjorde det mulig for skip å ligge stille i opprørt hav, såkalt dynamisk posisjonering. Dette gav Balchen mye heder og ære og var i ettertid noe han var spesielt stolt over. Denne teknologien har vært avgjørende for oljevirksomheten i Nordsjøen. Industrialiseringen av ideene skjedde gjennom norske bedrifter, mens Balchens forskningsmiljø i Trondheim var sterkt delaktig.12 Dynamisk posisjonering var imidlertid bare en liten del av Balchens mangslungne arbeid. Avtaleboken hans var alltid full, og han holdt alltid på med flere ideer samtidig. Prosjektene var mange og forløp ofte parallelt.13 Arbeidet hans som professor, lærer, idémaker, fagorganisator og entreprenør fremstår i ettertid som av enorm betydning for det industrielle Norge, mens veien fra den automatiserte industrien til håpet om å kunne styre fiskestimer, fremstår i ettertid som nærmest helt vill. Den var full av både blindspor og omveier, men også suksesser og seiere. Det var først og fremst summen av alle disse ideene og prosjektene Balchen engasjerte seg i, som han fanget i beskrivelsen av seg selv som «rabiat», og ikke sin egen adferd. I sitt arbeid ved Norges tekniske høgskole (NTH) var Balchen egentlig alt annet enn vill. Han var systematisk: Han bygget opp sitt eget fag fra midten av 1950-tallet, først som stipendiat og dosent, fra 1962 som professor. Samtidig etablerte han et omfattende miljø for oppdragsforskning og teknologiutvikling ved det som da formelt het Selskapet for industriell og teknisk forskning ved NTH, nå SINTEF. Miljøet i Trondheim har vokst tiår for tiår, også etter at Balchen gikk bort. Instituttets ansatte, så vel som nåværende og tidligere studenter, identifiserer seg som kybernetikere.14 Fra Balchen begynte å
Introduksjon
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 16
17.09.2019 11:14
Jens Glad Balchen veileder representanter for norsk industri i grunnleggende reguleringsteknikk sommeren 1956.
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 17
17.09.2019 11:14
undervise i faget i 1954 og frem til 2019, er det omtrent 3400 studenter som har spesialisert seg innenfor kybernetikk ved NTH og ved dagens Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). De har alle blitt «kybere» og er alle formet av den kybernetiske tenkemåten.15 Balchen var også systematisk tverrfaglig. Han plasserte sitt eget arbeid i utviklingen av elektroteknikken, men tok også ivrig del i arbeidet med kjemisk prosessteknikk, marin teknologi, datamaskiner, programvare og verktøymaskiner. Han «flyttet» ofte faget og ideene sine rundt for å løse problemer av betydning innen andre fag. Underveis ble det tydelig at å regulere teknologiske systemer bare var en del av den kybernetiske tenkemåten. Verktøy som gjorde det mulig å beskrive og beregne systemers oppførsel og endringer, gjorde den mer generell. Tilbakekoblinger var alltid fellesnevneren, mens den matematiske analysen av tilbakekoblinger utgjorde den felles metodikken i Balchens arbeider. Kybernetikkens historie er motsetningsfull. Faget ble opprinnelig definert av den amerikanske matematikeren Norbert Wiener på slutten av 1940-tallet som noe helt nytt, og med et helt eksplisitt tverrfaglig mål.16 Faget var imidlertid ikke skapt ut av intet. I realiteten var det først og fremst tuftet på mange ingeniørers arbeid med det som ofte betegnes som reguleringsteknikk.17 Forholdet mellom reguleringsteknikken og Wieners kybernetikk var imidlertid preget av en slags gjensidig skepsis og samstemmig ignoranse, på begge sider av faggrensene: Da Wiener introduserte begrepet kybernetikk på slutten av 1940-tallet, tilkjennegav han bare i begrenset grad sin egen gjeld til reguleringsteknikken som et viktig utgangspunkt for sine konsepter. Som teknologihistorikeren David Mindell har påpekt, gav Wiener kybernetikken «an intellectual, scientific trajectory, divorced from the traditions of technical practice from which it sprang».18 Ingeniører omfavnet heller ikke kybernetikkens terminologi og metoder reservasjonsløst. Reguleringsteknikk forble i mangt og mye et eget fagområde med sin egen dynamikk fremfor en integrert del av kybernetikken. Balchen brukte begrepet «ingeniørenes cybernetics» om sine egne arbeider allerede i 1953, bare fem år etter at Wiener hadde definert begrepet.19 Imidlertid var Balchen fra starten av mer å regne som en ingeniør som arbeidet med reguleringsteknikk, enn en kybernetiker.
Introduksjon
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 18
17.09.2019 11:14
Senere i livet la han seg nærmere kybernetikkens begreper, noe som særlig kom til uttrykk da instituttet han hadde grunnlagt, endret navn til Institutt for teknisk kybernetikk i 1973. Med «teknisk» som en disiplin- og begrepspresiserende forstavelse, ble Balchen og miljøet rundt ham å regne som en hybrid: Navnet var både tro mot den ingeniør disiplinen han hadde bygget opp, reguleringsteknikk, men hadde også en eksplisitt forbindelse til kybernetikkens mer allmenne program. Balchen var uansett kybernetiker på sine egne premisser. Selv var han som en styrmann som ledet både fag og industri mot det han mente var viktige mål. I sin iver var han selv ofte stormende engasjert og ivrig og helt umulig å styre. Noen ville sikkert også ha lagt til «ubehøvlet» på listen over karakteristika, andre oppfattet ham som både arrogant og nærmest hensynsløs. Selv gikk han ikke av veien for å karakterisere seg selv som en mafiaboss, med en tendens «til å mene at en bør høre etter det jeg sier».20 Og de han mente burde høre etter, var ikke få: Politikere, forvaltningen, forskningsbyråkrater, NTH- administrasjonen, industrien og studentene burde, ifølge B alchen selv, lytte til ham. Anekdotene om Balchen er mange. Ikke sjelden dreier de seg om en som turet frem. Like ofte avslører de også noe mer, særlig hans hang til å forstå verden i kybernetikkens bilde. Et eksempel er da han sent i sin yrkeskarriere gav uttrykk for frustrasjon over det stadig økende antallet krav om karakterbegrunnelser og klager på sensur fra NTHs studenter. På telefon til en ung saksbehandler krevde han at dette måtte ta en snarlig slutt – han kunne ikke belemres med alle disse henvendelsene. Da saksbehandleren argumenterte for at dette var en lovfestet rettighet studentene hadde, truet Balchen med å ta saken opp med hans overordnede. Da han i tur fikk beskjed om at også de kjente til studentenes rettigheter, repliserte Balchen oppgitt at hvis høyskolen bare fortsatte å «ansette folk som følger lover og regler, så kan de erstatte dem med roboter».21 Faget og adferden var med andre ord ikke frikoblet fra hverandre. Imidlertid kunne ikke Balchen erstattes av noen robot eller maskin. Kunstige midler kunne ikke stå i den tøylesløses plass. Det rabiate kunne stimuleres, men ikke simuleres. Synet på kybernetikkens muligheter var også fullt av motsetninger,
18—19
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 19
17.09.2019 11:14
helt fra begynnelsen på 1950-tallet: Noen mente at automatiseringen ville bedre samfunnsforholdene ved å frita menneskene fra rutinemessig, kjedsommelig og farlig arbeid. Balchen var en av disse. Andre fryktet arbeidsløshet og at mennesket generelt sett ville bli slaver av teknikken. I et av kybernetikkens grunnarbeider ble slike problemstillinger gjort helt eksplisitt, og advarslene om en teknologi «ute av kontroll» var mange: Den helautomatiserte industrien betydde ikke nødvendigvis fremskritt og lykke og ble av Wiener helt eksplisitt omtalt som et toegget sverd med potensielt katastrofale konsekvenser: «It is perfectly clear that this will produce an unemployment situation, in comparison with which the present recession and even the depression of the thirties will seem a pleasant joke» het det i hans bok The human use of human beings.22 Også Balchen kunne uttrykke usikkerhet og ambivalens: «[I]kke alle ting frembringes fordi det er behov. Mange ting frembringes fordi ingeniører synes det er interessant», poengterte han.23 Her lå også faren, eller «mannen med hoven», som det ble omtalt som i et intervju med Balchen. At mennesket ble for avhengige av kunstige ting fremstod også for ham som en fare.24 Imidlertid frembrakte kybernetikken oftere bilder om en automatisert industri som skapte det gode liv. Balchen formulerte det på følgende måte i 1965: «Vi må ha en industri der maskinen overtar alt den er i stand til å overta, slik at den kan skape oss det overskudd vi gjerne vil bruke til å gå på skogtur eller se på solnedgang […].»25 1950- og 1960-tallets debatter om teknologiens muligheter minner i det hele tatt svært mye om dagens debatter om konsekvensene av omfattende digitalisering, robotisering og automatisering, ofte preget av ulike deler fremtidsfrykt og fremtidstro.26
«Kybografi» Denne boken handler om Jens Glad Balchen og den kybernetiske tenkemåten. Boken dreier seg derfor om styring og regulering som idé og som teknikk, men også som en del av et liv, og som en del av flere organisasjoner, institusjoner og samfunnet mer allment. På samme måte som kybernetikken er opptatt av hvordan verden kan forstås
Introduksjon
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 20
17.09.2019 11:14
som tilbakekoblede systemer, må både Balchens liv og den kybernetiske tenkemåten forstås som en del av teknologiens, økonomiens, industriens og politikkens systemer. Det er innenfor disse systemene Balchen fant plass for seg selv og for faget sitt. Boken er, som både Balchen selv og kybernetikken, en hybrid: Den er hverken en rendyrket biografi eller en ren fag- og institusjonshistorie, men en blanding som forsøker å se Balchen og faget han var så opptatt av, i sammenheng, som ett system. Den er derfor nærmest å regne som en «kybografi». Denne hybriden kan ikke oppfylle biografisjangerens mål om å skrive et liv, å kronologisk fremstille hele livsløpet til en enkeltperson, for eventuelt å komme frem til en helhet mellom ulike deler av liv, verk og samtid.27 Boken forteller bare i svært begrenset grad om hele Balchens liv fra vugge til grav. Den «helheten» det søkes, er å finne i den kybernetiske tenkemåten, selv om Balchen var opptatt av så mye mer, og selv om kybernetikken i Norge også var formet av mange andre. Det er heller ikke bokens mål å krype inn i hodet til Balchen, ei heller å avsløre de mest intime detaljer. Bokens mål er først og fremst å gi et bilde av en person og et fag få kjenner til og å forstå Balchens betydning for hva kybernetikk har vært, og hva den er og kan være, for norsk industri, teknologi og samfunn. Balchen var selv ikke fremmed for å anvende kybernetikk som en allmenn betraktningsmåte. Da han på 1970-tallet hevdet at norsk industri stod på «randen av kollaps», og at norsk politikk drev samfunnet «i en farlig retning», var dette basert på analyser fundert i hans eget fag. For Balchen mente at hans betraktninger hadde gyldighet «over et langt større felt og er koblet til andre fenomener som […] den økonomiske utvikling, den sosiale utvikling».28 I kybernetikken mente Balchen at han hadde et vitenskapelig grunnlag til «å beskrive store kompliserte systemers utvikling», og at denne tenkemåten kunne gi samfunnet nye styringsmekanismer.29 Fristelsen til å analysere Balchens liv som et tilbakekoblet system er stor. Men et formelt forsøk på å skrive en slik «kybografi» er denne boken likevel ikke – kybernetikkens språk og analyseform er satt til side for en mer tilgjengelig teknologi- og vitenskapshistorisk fremstilling. Likevel er vekslingen mellom handlinger og systemers grenser og dynamikk det sentrale.
20—21
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 21
17.09.2019 11:14
Det er mange historikere som de siste tiårene har tatt utgangspunkt i hvordan kunnskap og teknologi har blitt til i spenningen mellom internasjonale, nasjonale og lokale systemer. Ofte har denne interaktive orienteringen også undersøkt hvordan slike spenninger har kommet til uttrykk i individuelle livsløp.30 Heller ikke Balchens betydning har vært uutforsket, uten at hans navn eller arbeid har blitt allment kjent av den grunn. Han har blitt trukket frem i flere gjennomganger av den norske teknologiske etterkrigshistorien og flere ganger blitt fremhevet som en viktig bidragsyter til norsk industrihistorie.31 Et gjennomgående trekk i disse arbeidene har vært at de nærmest utelukkende har tatt utgangspunkt i de prosjektene som ledet frem til suksesser, men betydningen av faget og kunnskapen har vært lite utforsket. Balchens plass i kybernetikkens historie har blitt tillagt liten vekt. Han har blitt fremstilt som en målrettet modernist og som en industriens medhjelper. Balchens stadig skiftende ideer og planer har imidlertid blitt borte i mange av disse fremstillingene. Ved å følge Balchen, den kybernetiske tenkemåten og systemene de har virket innenfor, over tid, forsøker denne boken å vise hvordan disse endret seg underveis, og hvordan de gjensidig påvirket hverandre. Videre gir boken et nyansert bilde av de prosjektene Balchen holdt på med, da både de prosjektene som kan kalles suksesser, og de som ble oppfattet som mislykkede, undersøkes og beskrives. Boken bygger i hovedsak på Balchens etterlatte papirer og person arkiv. Dette omfatter mange forskjellige typer materiale fra alle sider av hans arbeid, fra brev og rapporter til skisser og tegninger. Arkiver etter Institutt for reguleringsteknikk og Institutt for teknisk kybernetikk, SINTEFs avdeling for reguleringsteknikk og de ulike forskningsrådene som gav Balchen forskningsmidler, er også benyttet, samt et bredt spekter av andre kilder. Også bilder, filmer, lydopptak og intervjuer har vært viktig for å forstå Balchen og miljøet rundt ham. Til sammen danner dette materialet et stort, mangfoldig og særlig rikt historisk materiale. Dette er imidlertid først og fremst et materiale som finnes i «rapportform»: Forskningsplaner, resultater, og oppgaver er det mye av. Dette er derimot ikke et materiale som er rikt på individers motiveringer og betraktninger. Balchen levde aldri «biografisk»: Han etterlot seg hverken dagbøker eller noe omfattende korrespondansearkiv.
Introduksjon
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 22
17.09.2019 11:14
Balchen var selv ikke fremmed for at rapporter ikke alltid gav et godt bilde av hvordan hverken livet eller forskning går for seg: «[D]et virkelige liv er ikke hierarkisk og serielt. Det er mere ustrukturert og opererer i parallell», sa han en gang.32 Innsikten hadde han vunnet gjennom et langt liv med forskning, undervisning og prosjekter som ofte foregikk samtidig, som multipliserte seg, tok uventede vendinger og involverte en hel rekke ulike miljøer. Denne bokens struktur speiler dette: Den følger Balchen tidvis kronologisk og tidvis tematisk gjennom hans liv med kybernetikken. De parallelle prosessene og de mange tankene Balchen måtte holde styr på, kommer derfor til syne i bokens oppbygning. Inntrykket av at Balchen var overalt – alltid, ville nok imidlertid blitt styrket dersom materialet hadde vært strengt kronologisk ordnet. Det ville avslørt et sant mylder. Inntrykket av ham som en deltaker i noe tilnærmet et kybernetisk system kunne på samme måte vært styrket ved at fremstillingen uvegerlig gikk i sirkler, der endringer i hans omgivelser konsekvent avtegnet seg i ham, og omvendt. I boken er det likevel slik at kronologien og tilbakekoblingene mikses og med dette forsøker å vise hvordan et liv med forskning både var s ystematisk, usystematisk og «i parallell». I bokens første del, fra kapittel en til tre, er det Balchens første kontakt med kybernetikk som er det sentrale. Kapitlene går frem til slutten av 1950-tallet og følger Balchens utdanning i Norge og i USA, hans arbeid ved NTH og det første samarbeidet med industrien. I bokens andre del, fra kapittel 4 til 7, er det Balchens og kybernetikkens ulike roller ved inngangen til 1960-tallet som er det sentrale. Her løper kapitlene tidsmessig mest i parallell. Her søkes Balchen rolle som henholdsvis en reguleringsteknikkens utsending internasjonalt, som budbringer og kurer i Norge, og som professor og industriens mann. Disse rollene grep inn i hverandre, og flere av prosessene som behandles i disse kapitlene, foregikk samtidig og var flettet inn i hverandre. I del tre, fra kapittel 8 til 11 er det Balchens betydning for utvidelsen av reguleringsteknikk og kybernetikk fra midten av 1960-tallet og frem til 1980-tallet som er det viktigste temaet. Et sentralt punkt er hvordan kybernetikk falt sammen med mer kreative og mangfoldige aktiviteter
22—23
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 23
17.09.2019 11:14
enn før. Gjennom fire kapitler undersøkes Balchens arbeider med oljeindustrien, fisken og havet. Her forklares også Balchens viktigste suksess, nemlig utviklingen av nye teknikker for dynamisk posisjone ring av skip, som ble gjort i samarbeid med Kongsberg Våpenfabrikk. I fjerde og siste del, som omfatter kapittel 12 til 14, er det 1980- og 1990-tallets endringer i norsk industri, næringsliv, forskning og akademia som danner rammene for fremstillingen. Et sentralt tema her er Balchens forsøk på å starte opp egen næringsvirksomhet, blant annet ved å drive oppdrett av hummeryngel og ved å utvikle alternative former for lakseoppdrett. Hvordan strukturelle endringer i norsk forskning og høyere utdanning på 1980- og 1990-tallet påvirket Balchen og kybernetikkens plass og muligheter, undersøkes også. I bokens siste kapittel er Balchens betydning for det kybernetiske fagmiljøet det sentrale. Her undersøkes fagmiljøet og den kybernetiske tenkemåtens plass i dagens forsknings- og utdanningssystem.
12132 Jens Glad Balchen Content_09.indd 24
17.09.2019 11:14