Pionerer i sosialt arbeid (9788245028539) by Fagbokforlaget

I boken finnes mange beskrivelser av hvordan sosialarbeidere innenfor ulike yrkesfelt brukte sin kreativitet for å bistå mennesker med alvorlige og økonomiske problemer. Etikk var grunnleggende. Mange understreket betydningen av tid. Det tar tid å bygge opp tillit og håp. Samtalene denne boken bygger på, startet for over 20 år siden. I dag er mange av pionerene borte, men historiene deres er tatt vare på. Dagens sosialarbeidere tilhører en stolt tradisjon som må føres videre gjennom praksis tilpasset enhver tid.

ISBN 978-82-450-2853-9

,!7II2E5-acifdj!

PIONERER I SOSIALT ARBEID

Laila Granli Aamodt (f. 1943) og Helga Jóhannesdóttir (f. 1950) er sosionomer utdannet ved Norske Kvinners Nasjonalråds sosialskole. De har arbeidet innenfor voksenpsykiatri, BUP, sosialkontor, barneverntjeneste og utdanningsinstitusjoner. Begge har hovedfag i sosialt arbeid og har skrevet flere fag- og lærebøker.

Helga Jóhannesdóttir og Laila Granli Aamodt

Sosialarbeidere har ikke for vane å fortelle sin historie. Det har heller ikke vært tradisjon for å løfte fram fagets helter. I denne boken blir vi kjent med historien til noen av de første sosialarbeiderne i Norge. Vi får innsyn i de mange utfordringene som møtte dem i en tid da de fleste velferdsgodene ikke fantes. Sosialarbeidere måtte på egen hånd, og med stor oppfinnsomhet og stort mot, sikre hjelp til de mest vanskeligstilte i samfunnet.

Helga Jóhannesdóttir og Laila Granli Aamodt

PIONERER I SOSIALT ARBEID Samtaler om profesjonalisering og yrkesidentitet

Pionerer iÂ sosialt arbeid

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 1

2019-07-10 14:50:30

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 2

2019-07-10 14:50:31

Helga Jóhannesdóttir og Laila Granli Aamodt

Pionerer i sosialt arbeid Samtaler om profesjonalisering og yrkesidentitet

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 3

2019-07-10 14:50:31

Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-450-2853-9 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: Amelie Fougner Bilde av Nanna Broch: Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum Bilde av Olafia Jóhannsdóttir: Foto: University Archive, University of Iceland Bilde av Gerd Hagen: Kilde: «Høgskolen i sentrum», forfatter Kirsten Røvig Håberg Forfatterne har mottatt stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 4

2019-07-10 14:50:31

Forord

Så er denne boken endelig klar for utgivelse. Det er en lettelse. Over tjue år har gått fra vi gjennomførte det første intervjuet, og fram til i dag. Arbeidet har vært interessant, engasjerende og spennende, men også svært krevende. Ikke minst har det vært utfordrende å finne en form på boken som kunne ivareta både de første sosialarbeidernes historie og samtidig formidle utfordringene som de sto overfor i sine praksiser. Et stadig tilbakevendende spørsmål har vært hvordan vi kunne formidle historiene på en måte som dagens sosialarbeidere kan dra nytte av og finne interessant. Vi håper at valgene vi har tatt, kan bidra til å gi sosialarbeidere en opplevelse av et felles fundament og en referanseramme som det sosiale arbeidet kan forankres i. Vi vil rette en takk til dem som gjorde dette prosjektet mulig, nemlig alle de 35 pionerene som vi har snakket med. De har med stor velvilje tatt imot oss og fortalt sine historier med stort engasjement. Men det er imidlertid vi som tar ansvar for hvordan disse historiene har blitt forstått og gjenfortalt. Så vil vi takke Fagbokforlaget som sent i skriveprosessen sa ja til å gå inn i skriveprosjektet og på sikt gi ut boken. En stor takk til forlagsredaktør Ellen Aspelund for oppmuntrende og verdifulle kommentarer underveis. Takk også til Hafdis Einarsson og Sigrid Nordstoga for at de tok seg tid til å lese deler av manuset og gi oss gode og nyttige tilbakemeldinger. Vi vil også takke kollega Signe Sundt Rasmussen som de første årene med stor entusiasme arbeidet sammen med oss om dette prosjektet. Hun var også med på å intervjue flere av pionerene. Vi takker dessuten Hallgerd Conradi og Jorun Vindegg for at de på ulike tidspunkter har gitt oss verdifulle kommentarer. En stor takk også til Ellen Galaasen som har bidratt til viktige oppklaringer.

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 5

2019-07-10 14:50:31

pionerer i sosialt arbeid

Så skylder vi Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) en stor takk for økonomisk støtte og for en oppmuntringssamtale med seniorrådgiver Marit Ausland. Takk til Fellesorganisasjonen (FO) som på et tidlig tidspunkt innvilget økonomisk bidrag til prosjektet. Takk også til sosionom Amelie Fougner som har tilatt bruk av maleriet Hør godt etter. Til sist må vi ikke glemme å takke våre venner og familier for all utholdenhet og støtte gjennom disse årene. Oslo, 28. mars 2019 Helga Jóhannesdóttir og Laila Granli Aamodt

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 6

2019-07-10 14:50:32

Innhold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra idé til bok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor denne boken?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokens oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 13 15 15 17

Kapittel 1

En profesjon vokser fram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . To glemte pionerer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utdanning av sosialarbeidere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiale kurser – den private utdanningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De statlige utdanningene starter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utdanning av sosionomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utdanning av barnevernspedagoger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videre akademisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fagforeningene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sykehuskuratorenes forening (SKF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk sosialarbeiderforbund (NOSO) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnevernpedagogenes landsforbund (BVPL) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reﬂeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19 19 20 23 23 26 26 31 32 33 33 37 39 40

Kapittel 2

Det startet på sykehuset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et frø begynner å spire. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eva Koren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Starten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rolleutformingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metodene kommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pedagogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fagforeningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 7

43 43 45 45 46 48 49 51

2019-07-10 14:50:32

pionerer i sosialt arbeid

Anna Margrethe Giæver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra skoletaper til sosialarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppbyggingsarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjemmehjelpere og egne sjåfører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilbakeblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Till Eriksen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Starten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grip sjansen! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sykehuskurator på Rikshospitalet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Så ble hun ferdigutdannet sosialarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kurser sammen med en ﬁnsk FN-ekspert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familieterapeuten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reﬂeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

51 52 53 55 55 57 57 58 58 60 61 62 64

Kapittel 3

Sosialarbeidernes rolle i barnepsykiatrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behandlingsmodellen ﬁnner en form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnepsykiatrien vokser fram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnepsykiatrisk avdeling på Rikshospitalet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Solvor Hognestad Halleraker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vårt første møte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppvekstårene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skulle hun bli? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialarbeiderrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Møtet med NWI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgavene vokser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faglig bevisstgjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsmåten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samfunnsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnepsykiatrien nordpå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familieterapi i BUP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tunge tak tynger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et faglig utviklingsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ringen er sluttet – tilbake til start . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Broen mellom barnepsykiatrien i sør og oppstarten i Finnmark. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Solveig Wilhelmsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Yrkeslivet viser veien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å være fremmed blant fremmede. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Å komme til sine egne» – barnepsykiatrisk praksis ved Lørenskog BUP . . . . . . . . . . . . . . . .

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 8

67 67 67 68 70 72 72 73 73 74 76 77 78 79 79 81 82 83 85 85 86 87 87 88 89 91

2019-07-10 14:50:32

innhold

Hjem til Finnmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En ny BUP vokser fram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videobasert behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reﬂeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metodens symbolske makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

92 92 93 94 95

Kapittel 4

Sosialarbeidere i ungdomspsykiatrien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

99 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri – to institusjoner i én . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Sosionomene inntar ungdomspsykiatrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 De første sjefskuratorene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Guro Undersrud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Forpraksis til sosialskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 En sosialarbeider ﬁnner sin rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Sjefskuratoren på Ungdomspsykiatrisk klinikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Forvernets betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Familiebehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Mine barn, dine barn og våre barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 En ny tilnærming for en ny tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Enda et trappetrinn å forsere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Rolf Hanve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Vårt første «møte». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Kittelsrud behandlingshjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Planen blir realisert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 «Er det sikkert at du er skikket til denne jobben?» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Miljøterapi i praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Framtidsvyer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Drømmen som brast . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Reﬂeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125

Kapittel 5

Sosialarbeidere i voksenpsykiatrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialkuratorene vinner nytt terreng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et terapeutisk samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykiatrisk kuratorarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykiatrisk kuratorarbeid nord for polarsirkelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 9

129 129 131 132 135 136

2019-07-10 14:50:32

pionerer i sosialt arbeid

Anne-Lise Sverdrup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Starten på en karrierevei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . BUP etableres i Tromsø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veien til Molde og voksenpsykiatrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En rådende behandlingsideologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psyken, psykofarmaka og det sosiale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ettervernet i voksenpsykiatrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reﬂeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

138 138 139 140 141 141 143 145 146

Kapittel 6

Banebrytende i barnevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gerd Hagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jeg hadde lyst til å jobbe med folk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Så begynte Gerd i barnevernet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videreutdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnevernssekretæren Gerd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnevernspedagogutdanningens mor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk Barnevernsamband og Barnevernets utviklingssenter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utviklingen i barnevernet i 1980- og 1990-årene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gerds siste år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kari Killén . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De første skrittene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidet med familier og barn begynner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Undervisning og fagutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uenighet om utviklingen av sosionomutdanningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omsorgssvikt – et livslangt problemområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den første sosialarbeideren med doktorgrad. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uenigheter og konﬂikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skrive er å formidle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vyer for framtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reﬂeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

149 149 151 152 152 153 153 154 156 157 158 161 161 162 163 163 164 165 166 167 168 169 169 170

Kapittel 7

Arbeid på sosialkontor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kikkan Ustvedt Christiansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialkontor i Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 10

175 175 177 177 180

2019-07-10 14:50:32

innhold

Tiden på Nic Waals Institutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . USA-oppholdene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskeren, forfatteren og utvikleren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årene ved Barnevernets utviklingssenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidsskriftet Norges Barnevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Walborg Krosshaug . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samfunnsarbeid på sosialkontor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moderne fattigdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvinner kan og vil. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En lekende kvinne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reﬂeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

181 181 182 184 185 186 187 187 188 192 193 193 194

Kapittel 8

Sosialt arbeid i PPT og spesialundervisningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ragnhild Bjørkmann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Historien starter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolepsykologisk kontor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgavene sto i kø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En ny rolle å forme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det teoretisk-faglige perspektivet i arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et langt og innholdsrikt arbeidsliv avsluttes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tordis Thorsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veien mot sosialarbeideryrket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et nytt praksisfelt blir formet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ettervernet blir kjempet fram. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fattigdommens tyranni. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Hun lar ingen sjanse sove» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Informasjons- og opplysningsarbeid hørte med til stillingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skrive gode journalnotater og rapporter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Forståelse for de handicapte» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veien videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reﬂeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 11

197 197 198 199 200 200 201 204 205 207 208 208 209 210 212 213 214 217 217 218 219 219 220

2019-07-10 14:50:32

pionerer i sosialt arbeid

Kapittel 9

Undervisning av sosialarbeidere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øyvind Tutvedt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Starten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . USA-opphold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lektor i sosialt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samfunnsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internasjonalt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Solveig Askjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konteksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Glemte å søke skolen! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeid med døve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lærer på barnevernslinjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1970-årene og Bodø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pedagogen Solveig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidet i «rådene» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hele verden åpnet seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Åpen homoﬁl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reﬂeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

223 223 224 225 225 226 228 229 230 231 231 232 232 233 234 235 236 236 238 238

Kapittel 10

Veien videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motivasjonen for å bli sosialarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utdanningene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stillinger og muligheter for arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Profesjonaliseringens tidsalder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Retningen framover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

241 241 242 242 243 245 247

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

251

Personregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

263

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 12

2019-07-10 14:50:32

Innledning «Et samfunn som ikke veit noe om sin egen fortid, lider av et kollektiv tap av hukommelse» (Kjeldstadli 1992, s. 21). Det samme kan kanskje sies om en profesjon. Denne boken omhandler noen av de første norske sosialarbeiderne og deres erfaringer innenfor et praksisfelt der få hadde gått foran og vist vei. Historien til sosialarbeiderne i Norge er i liten grad beskrevet. Denne boken inneholder fortellinger fra en felles historisk arv tilhørende sosionomene og barnevernspedagogene. I dagens samfunn er det disse to profesjonene som inngår i betegnelsen sosialarbeidere, ofte sammen med vernepleierne. Yrkestitlene som brukes i dag, er forholdsvis nye. Tittelen sosionom kom i 1967 og barnevernspedagog året etter. Tittelen vernepleier kom i 1962. Boken bygger på samtaler med sosialarbeidere som startet sin yrkeskarriere i 1940- og 1950- årene. Mange av dem var aktive i den første fagforeningen for sosialarbeidere, Sykehuskuratorenes forening, og noen ble medlemmer i Norsk sosialarbeiderforbund (NOSO). De eldste sosialarbeiderne hadde sin utdanning fra Sosiale kurser, som var den første sosialarbeiderutdanningen i Norge. Andre var med i de første kullene i den statlige utdanningen som startet i 1950. I samtalene med disse slo det oss hvor stolte de var over å være sosialarbeidere, samtidig som vi merket oss hvor mye støtte og anerkjennelse de fikk fra den tidens politikere, ledere og kolleger. Vi registrerte at sosialarbeiderne var en svært respektert yrkesgruppe.

Fra idé til bok Prosjektet som boken bygger på, startet da vi, som er forfattere, arbeidet med hovedfag i sosialt arbeid midt i 1990-årene. Vi undret oss over at fagets historie så ensidig handlet om pionerene i USA, Mary Richmond og Jane Addams, og ikke om de tidlige norske sosialarbeiderne. Vi tok kontakt med kollega Signe Sundt Rasmussen som vi visste var historieinteressert, og sammen med henne kontaktet vi flere av de eldste sosialarbeiderne for å høre deres historie. I 2001 hadde

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 13

2019-07-10 14:50:32

pionerer i sosialt arbeid

vi snakket med 14 sosialarbeidere, som alle hadde startet karrieren i slutten av 1940-årene. Siden har tallet økt. Tidsrommet som boken formidler historier fra, er hovedsakelig fra etter andre verdenskrig og til rundt 1970. Vi trekker fram noen røtter fra lenger tilbake og ser framover. Mye av materialet har vi brukt som grunnlag for flere foredrag på seminarer og konferanser og for artikler (Johannesdottir, Aamodt og Rasmussen 2002; Aamodt 2003, 2006, 2010; Johannesdottir 2006). Til sammen har vi snakket med 35 sosialarbeidere og hatt to gruppesamtaler med åtte–ti sosionomer i seniorforeningen i Fellesorganisasjonen (FO). Signe Sundt Rasmussen har video-intervjuet flere av de første pionerene, og disse videoene har vi hatt tilgang til. I framstillingen av boken har vi noen steder valgt å si hvem av oss som har samtalt med vedkommende, andre steder har vi begge snakket med personen. De første samtalene ble gjort på slutten av 1990-årene. De vi snakket med da, er ikke blant oss lenger. Noen har vi snakket med to ganger. Alle samtalene er blitt transkribert. Utvalget sosialarbeidere er tilfeldig valgt etter snøball-metoden, og intervjuene ble gjort i Oslo og omegn. Mange lesere vil nok undre seg over at vi ikke har snakket med flere pionerer utover i landet. Det er flere grunner til det, ikke minst praktiske. Alle intervjuene ble gjennomført ved siden av full jobb, noe som innebar knapphet på tid. Dessuten erfarte vi at flere av de første pionerene var innflyttere til Oslo. De hadde søkt seg til byen for å skaffe seg utdanning og ble boende der. Andre fant det spennende og nødvendig å søke nyetablerte stillinger ute i distriktene etter endt sosialskole. På den måten kan vi med rette si at historier fra distriktene er å finne i boken. Vi har valgt å la noen enkeltpersoner være hovedfortellere innenfor sine arbeidsfelt, samtidig som vi har latt andre fylle ut fortellingene der det har vært aktuelt. At noen sentrale arbeidsfelt, som for eksempel attføringsfeltet, kriminal- og rusomsorgen, ikke er med i denne historiefortellingen, sier noe om hvor vidtfavnende sosialarbeiderfeltet er, og hvor utfordrende valgene våre har vært. Vi har heller ikke fått plass til alle de 35 personene som vi har snakket med. I tillegg til materialet fra samtalene må vi også nevne at tidsskriftet Kuratoren, senere Sosionomen, har gitt oss verdifulle og utfyllende bidrag. Vi har også hatt tilgang til alle årgangene av styreprotokollen fra Sykehuskuratorenes forening. Vi bruker ofte begrepet pioner om dem vi har snakket med. Med det mener vi at de har brøytet vei for oss som kom etter, de var «igangsettere», de var ildsjeler for nye områder og oppgaver, og de har vært forbilder. Samtidig er det mange flere som fortjener slike benevnelser, men som vi ikke har snakket med.

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 14

2019-07-10 14:50:32

innledning

Hvorfor denne boken? Mens vi har arbeidet med boken, har vi stadig følt ydmykhet og stolthet over å tilhøre gruppen av, eller være «i familie med», flotte, ranke og faglig bevisste «formødre». Ja, for de fleste har vært kvinner. Det er disse nybrottsarbeiderne dagens sosialarbeidere står på skuldrene til, og det er deres arbeid vi her vil bringe fram i lyset. Den islandske sosialarbeideren Sigrún Júlíusdóttir (1997) sammenligner en yrkesprofesjon med et familiesystem og minner oss om hvordan vi som enkeltindivider henter vår identitet i slektens og familiens historie. I velfungerende og sterke familier finner vi mønstre som skiller seg fra mønstrene i såkalte svake familiesystemer, og det samme kan sies om de ulike profesjonene. Júlíusdóttir skriver at den indre styrken og den personlige kompetansen hos hvert individ skapes innad i familien, på samme måte som yrkeskompetansen skapes gjennom kunnskap og identifisering og forsterkende samspill mellom ens kolleger. Sigrún Júlíusdóttir sier også at lojalitet er sentral både innad i familiesystemet og innenfor en profesjon. Denne lojaliteten kommer til syne blant annet i samtaler om fortid og nåtid. Når slekten samles til høytidene, blir historier om formødre og forfedre gjerne delt med en viss stolthet. Gjennom historiefortellingene skaper vi nye historier samtidig som samhørigheten i familien og identiteten blir styrket. Vi kjenner en tilhørighet til og et slektskap med «de andre» og dermed en følelse av å være én av mange. Nettopp her finnes den viktigste grunnen til at vi har fastholdt ideen om å skrive historien til noen av pionerene våre. Tanken har vært å styrke nettopp slektskapet og tilhørigheten til flere av røttene i sosialt arbeid og dermed til dem som har vært med å legge grunnlaget for den praksisen vi i dag kjenner som profesjonelt sosialt arbeid og sosialpedagogikk.

Perspektiver Det er hovedsakelig tre perspektiver som danner mønstre i fortellingene: kvinneperspektiv, veien til å bli en anerkjent profesjon og kunnskapssyn. Det er fortsatt flest kvinner som er sosialarbeidere. De første utdanningene for sosialarbeidere var kun åpne for kvinner.1 I Tyskland startet Alice Salomon (1872–1948) Der soziale Frauenschule i 1908. Denne utdanningen var ett av 1 Dette synet blir utfordret av Gunnar Stave som mener at diakonutdanningen for menn fra slutten av 1880-tallet var den første sosialarbeiderutdanningen i Norge (Stave 1990).

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 15

2019-07-10 14:50:32

pionerer i sosialt arbeid

forbildene for den første norske sosialarbeiderutdanningen, nemlig Sosiale kurser fra 1920. Den var også åpen for bare kvinner. Den første åpenbare grunnen til at disse utdanningene kun var for kvinner, var at det var flest kvinner som drev veldedighetsarbeid blant utsatte, fattige og syke. Den gangen som nå var disse én av flere målgrupper for det sosiale arbeidet. Den andre grunnen til at utdanningene bare var for kvinner, var at kvinner hadde mindre tilgang til utdanning enn menn. En egen utdanning var dermed viktig for å styrke kvinners rett til utdanning og lønnede stillinger. Heldigvis har tidene endret seg, og stadig flere menn har siden tatt utdanning som sosialarbeidere. I vårt materiale fortalte mange om ulike valg de hadde tatt som var påvirket av kjønn. Kvinnene som var født tidlig på 1900-tallet, fortalte om begrensede muligheter for kvinner både når det gjaldt utdanning og ikke minst muligheter for stillinger. I 1930-årene fikk gifte kvinner som regel ikke beholde sine stillinger. Menn og ugifte kvinner gikk foran. Etter 1950, da den statlige sosialskolen ble opprettet, opplevde flere kvinner at menn ble prioritert ved ansettelser til tross for at kvinnene hadde like eller bedre kvalifikasjoner. I materialet finner vi også én mann som ikke fikk adgang til Sosiale kurser, og som måtte vente til Norges kommunal- og sosialskole ble startet. Han var ikke den eneste som hadde måttet vente. De første kullene hadde flertall av mannlige elever. Hva motiverte pionerene til å bli sosialarbeidere? Det ønsket vi å få vite noe om. Vi var også nysgjerrige på hvordan de opplevde den utdanningen som de hadde tatt. De fleste sosialarbeiderne i dette materialet er kvinner, og det er kvinneperspektivet som dominerer historiene i boken. Det er tankevekkende, tatt i betraktning tidsfaktoren og at disse historiene er hentet fra var en tid da kvinnene sjelden ble oppmuntret til å ta videregående skole eller høyere utdanning. Kvinnene skulle være husmødre som helst skulle ta seg av barna mens mannen var ute i arbeid. I lys av denne tidsånden blir innsatsen som de første sosialarbeiderne gjorde for å bygge en profesjon og et fag, etablere tidsskrift og få på plass stillinger, imponerende. Med sin stahet, viljestyrke og målrettethet valgte de å være fanebærere for ettertidens kvinner i deres kamp for likestilling. De lot seg heller ikke kue av datidens maskuline dominans (Bourdieu 2000) som gjennomsyret synet på kvinnenes stilling og arbeidsmuligheter. Det er dessuten grunn til å minne om at også vi som har skrevet boken, er kvinner. Det blir derfor vanskelig å komme unna realitetene, nemlig at det er kvinner som har hørt historiene, fortolket dem og gitt dem stemmer i denne boken. Med andre ord er det kvinneperspektivet i det sosiale arbeidet som

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 16

2019-07-10 14:50:32

innledning

tydeliggjøres. Det beklager vi ikke, tatt i betraktning at det stort sett har vært kvinner som med stilltiende taushet og kanskje en dose beskjedenhet har stått for den praktiske utformingen av det sosiale arbeidet her i landet, mens det i stor grad har vært mennenes stemmer vi har hørt i det offentlige rom, i fagforeningene og innenfor sosialpolitikken (f.eks. Lund 2009; Messel 2013). Perioden som vi skriver fra, forteller i store trekk om fasene som er vanlige i profesjonsutvikling: praksis fører til utdanning og spesialisering hos bestemte utøvere. Deretter starter disse fagforeninger der beskyttelse av tittel, beskrivelse av arbeidsfelt og lønnsvilkår er viktig (Fauske 2008). Sosialarbeidere har gått en tradisjonell vei, fra uklare og vide stillingsbeskrivelser til mer ordnede forhold med utdanninger og fagforeninger. Titler på bøker, artikler og foredrag som «Hva er sosialt arbeid?» og «Er sosialt arbeid en profesjon?» finnes det mange av og forteller om stadige og fortløpende diskusjoner. Professor i sosialt arbeid Irene Levin skrev i 2004 boken Hva er sosialt arbeid, en bok som brukes aktivt (Levin 2004). Hvordan forholdt de seg til profesjonsspørsmålet, de som brøytet veien? I profesjonsutviklingen har kunnskapssynet og kunnskapsutviklingen hatt stor betydning. Hva slags kunnskap har det vært behov for, og hvilke kunnskapssyn har vært rådende i utdanning og praksisfelt? I bearbeidingen av materialet til boken har vi spurt oss selv hva de første sosialarbeiderne tydde til når de manglet «redskaper», det vil si rutiner, metoder eller instrukser, å hjelpe seg med i gitte situasjoner. Spørsmålet er også relevant i dag, da manualbaserte metoder, regler og prosedyrer synes å skulle garantere for effekten av den kunnskapsbaserte praksisen. Så hva var garantien for «den gode praksisen» i gamle dager? Svarene kan vi finne nedfelt i sosialarbeidernes praksiserfaringer. Hver gang de sto overfor nye utfordringer, måtte de finne måter å handle på som de trodde var til det beste for den enkelte og for situasjonen. Som John Lundstøl sier i Kunnskapens hemmeligheter (1999, s. 21): «Man må gå inn i situasjonen, møte de andre menneskene som er der, og finne ut sammen hva som er den rette måten å handle på, ordlegge seg på og gå frem på.» Hva slags kunnskapssyn hadde våre pionerer? Er det noe vi kan lære av dem? Det forsøker vi å finne ut av.

Bokens oppbygging Vi har valgt å strukturere boken omkring noen av sosialarbeidernes viktige yrkesfelt: sykehus, psykiatri, barnevern, sosialkontor, skolen og utdanningsfeltet.

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 17

2019-07-10 14:50:32

pionerer i sosialt arbeid

I første kapittel presenterer vi to glemte pionerer som vi av naturlige grunner ikke har snakket med. Dette for å vise at historien har røtter lenger tilbake enn vi har klart å fange opp i våre samtaler. I samme kapittel beskriver vi prosessene rundt utdanningene og hvordan de første fagforeningene ble dannet. Dette for å lage et bakteppe som kan være til hjelp for leseren for å forstå situasjonene som pionerene beskriver. Deretter går vi inn i ulike arbeidsfelt og presenterer én eller flere sentrale sosialarbeidere som har jobbet i feltet, og som fortalte sine historier slik de husket dem. De færreste har imidlertid arbeidet innenfor bare ett felt, men har gjennom sitt yrkesløp søkt erfaringer fra flere felt, noe som også kommer fram gjennom historiefortellingen. I avslutningskapitlet reflekterer vi over historiene vi har hørt, og stiller en del spørsmål som kan være relevante for dagens praksiser.

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 18

2019-07-10 14:50:32

Kapittel 1

En profesjon vokser fram Innledning En profesjon blir ikke til fra den ene dagen til den neste. En profesjons røtter er som regel ganske lange, men ikke alltid lett å få øye på. Røttene til sosialarbeiderprofesjonene i Norge har en lang historie. Det å vise omsorg og støtte overfor hverandre, som er sentralt i utøvelsen av sosialt arbeid, har enda lengre historie, men her begrenser vi vår historie til begynnelsen på 1900-tallet. Mange teorier innebærer at bestemte forutsetninger må ligge til grunn for det som kalles en profesjon, for eksempel utdanning, fagforening og arbeidsgiveres behov for profesjonens kompetanse (Molander og Terum 2008). Disse faktorene var sentrale i utviklingen av profesjonalisering av sosialarbeideryrkene i Norge. I dette kapitlet skal vi vise hvordan historien til sosialarbeiderne i Norge startet lenge før oppbyggingen av velferdsstaten etter andre verdenskrig fant sted. For å illustrere fagenes lange røtter vil vi gi glimt fra historien til to kvinner som på hver sin måte var formødre til dagens sosialarbeidere. Disse kvinnene representerer overgangen fra veldedighetsarbeid til fagutdanning og viser ulike måter å utøve sosialt arbeid på. Siden går vi videre til utviklingen av profesjonaliseringen ved først å fortelle om etableringen av sosialarbeiderutdanningene og siden dannelsen av fagforeningene. Beskrivelsen er ikke uttømmende, men er ment å gi et bakteppe for det som kommer senere.

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 19

2019-07-10 14:50:32

pionerer i sosialt arbeid

To glemte pionerer Ólafía Jóhannsdóttir (1863–1924) Det var en graa mørk februarkveld jeg gik ut for å søke etter en ung pike, hvis mor var kommet til mig ganske fortvilet over at hendes datter var kommet ut i gatelivet. Det hadde regnet og snedd hele dagen. Sølen skvat en om benene. Elven randt mørk og grumset og stinket av alt det kloakvand den hadde opsamlet – paa sin lange vei nedover byen – og som nu skulde til at forsvinde i havet. – Jeg gik bortover Vaterlandstorvene og videre nedover de kjendte gater. Mænd og kvinder stod i klynger forfrosne og beruset, halvaate eller gjennombløtte,– en kunde høre sølen klaske indi støvlerne (Jóhannsdóttir 1916, s. 81).

Slik startet en fortelling nedtegnet i 1916 av en av datidens sosialarbeidere. Islandske Ólafía Jóhannsdóttir var sosialarbeideren som jobbet blant utstøtte menn og kvinner i slumstrøkene rundt Vaterland. I boken De ulykkeligste beskriver hun på en levende måte livet på skyggesiden i Kristiania. Mennesker som hun møtte, hadde ofte en fortid som «bortsatte» barn, løsunger, eller var kommet fra landet for å søke arbeid og bosted i byen, der de ble utnyttet av arbeidsgivere og andre. Hennes sympati var hos kvinnene, særlig de som hadde latt seg sjarmere av menn som senere utnyttet dem, forlot dem da de ble gravide, eller det som verre var, var smittet av syfilis. Alkoholen ble en trøst for mange, og en ulykke. Ólafías empati var ikke minst rettet mot de mange barna som led på grunn av foreldrenes alkoholbruk. I sin bok beskriver Ólafía noen barneskjebner, blant annet skjebnen til Aashild (s. 15): Aashild er liten og spinkel med et underlig flakkende drag over sig, en urolig famlen efter alt og intet, blikket og hodeformen later ane en indre vanførhet, – i sin hjælpeløshet minder hun meg om en liten fugleunge der er væltet ut av redet. – Hva mon der venter hende hvis hun lever op?

På begynnelsen av 1900-tallet var Kristiania, som byen Oslo het til 1924, en voksende by med snart en kvart million innbyggere (Kjeldstadli 1990). Økende industri hadde lokket til seg mange mennesker. Samfunnet var svært klassedelt, det var mangel på boliger, og fattigdommen viste seg mange steder.

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 20

2019-07-10 14:50:32

kapittel 1: en profesjon vokser fram

Ólafía Jóhannsdóttir var en av de mange veldedighetsarbeiderne som ut fra sin kristne tro og overbevisning jobbet blant byens fattige. Hun flyttet fra Island og bosatte seg i Smalgangen på Grønland i Kristiania der hun åpnet hjemmet sitt for prostituerte og fattige kvinner. Mange av disse hadde alvorlige kjønnssykdommer. Hun ga dem mat og omsorg, og en seng om nødvendig, hun oppsøkte dem i fengselet og besøkte dem på sykehuset. I 1912 kjøpte hun sammen med to andre fra organisasjonen Hvite bånd en bygård, og sammen grunnla de Nanna Storjohans minne, et herberge for unge kvinner. Ólafía bosatte seg i slummen for å støtte og styrke de utsatte. Ideologien var bygd på medmenneskelighet og solidaritet med naboene og tro på menneskets ressurser. Boken De ulykkeligste vakte oppsikt langt utover Norges grenser. Ólafía har blitt omtalt som Nordens mor Theresa (Kristmundsdottir 2006). Hun etterlot seg spor i hovedstaden, og hennes arbeid gikk videre. I 1930 ble det reist en statue av henne på Grønland i Oslo, der vi finner Olafiagangen. Der finnes også Olafiaklinikken (som i dag er en del av Oslo universitetssykehus) som tilbyr diagnostisering og behandling av kjønnssykdommer, og som også driver forskning. I skyggen av fattigdommen og den sosiale nøden som Ólafía beskrev i sin bok, skjedde det en gryende oppvåkning og bevisstgjøring blant landets myndigheter som etter hvert begynte å erkjenne statens ansvar for de mest utsatte. Mens Ólafía ga omsorg og støtte til sine ulykkelige medsøstre, var det på samme tid mange kvinner som kjempet for økende rettigheter for samfunnets kvinner. Flere kvinner ønsket seg utdanning, og noen ønsket å utdanne seg til sosialarbeidere. Vi skal bli kjent med en av dem.

Nanna Broch (1879–1971)

Før Norge fikk sin første sosialarbeiderutdanning i 1920, fantes Die Soziale Frauenschule i Berlin som den tyske pioneren Alice Salomon (1872–1948) hadde startet som årskurs i 1899. Skolen tilbød en generell utdanning for kvinner og en systematisk opplæring av kvinnene som ville inn på det sosiale feltet (Zahl 2003). Utdanningen ble toårig i 1905 (Persson 2013), og den ble en inspirasjon for sosialskoler i flere land, blant annet den som skulle komme i Norge. Men før den

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 21

2019-07-10 14:50:32

pionerer i sosialt arbeid

norske utdanningen var etablert, ble Nanna Broch fra Horten anbefalt av kvinnesakskvinnen Betzy Kjelsberg å søke seg til skolen i Berlin. Nanna Broch reiste til Berlin i 1910 og begynte å studere der. Alice Salomon, som tok sin doktorgrad i 1906, forsøkte å kombinere samfunnsvitenskap og yrkespraksis. I sin tilnærming var hun opptatt av det pedagogiske perspektivet i sosialt arbeid, og hun blir av mange sett på som en av pionerene i sosialpedagogikk. Hun oversatte Mary Richmonds bok, Social Diagnoses og tilrettela den for tyske forhold med fokus på sosialpedagogikk (Zahl 2001). Da Nanna Broch studerte i Berlin, var fagplanen slik at det var to dager med praksis og tre dager teori i uken. I fagene samfunnsøkonomi og samfunnskunnskap ble det blant annet undervist om forhold i arbeidslivet i tillegg til stats- og befolkningskunnskap. Det ble også holdt forelesninger om sosialhygiene som inkluderte kunnskap om tuberkulose, alkoholmisbruk og smitte- og helseskader som følge av dårlige boforhold. På månedlige elevsamlinger ble det drøftet temaer relatert til kvinnebevegelsen og sosialt arbeid, og det ble holdt forelesninger om bolignød og byggeplanen for Berlin. Utdanningen og diskusjonene ga Nanna Broch et godt grunnlag for hennes engasjement i bolignøden da hun kom tilbake til Kristiania. Etter å ha jobbet blant annet sammen med Betzy Kjelsberg, som var blitt fabrikkinspektør, ble Nanna Broch i 1919 ansatt som «boliginspektrice» ved den nyopprettede avdelingen «for kvinnelige boligtilsyn» i Kristiania. Hun ble værende i stillingen i 26 år. Hennes oppdrag var å avhjelpe boligmangelen samt å bedre boligforholdene på byens østkant (Muri 2015). Etter innflyttingsrushet fra landsbygda i begynnelsen av 1900-tallet var boligmangelen stor. I 1920 var det bare 5 prosent av befolkningen som eide sin egen bolig. Det var de som måtte bo på gaten under en haug planker eller ta til takke med et kvistværelse uten vann og varme, der istappene hang fra taket. Det å eie sin egen seng var et privilegium forbeholdt de få, og et godt og trygt hjem turte få å drømme om (Brandtzæg 2013).

Nanna Broch sin store oppgave var å dokumentere fattigdommen og bolignøden i form av et stort billedmateriale som i dag er tilgjengelig i Oslo bymuseum, og som viser hennes sosiale engasjement. I 1922 startet hun arbeidet med utstillingsplattformen Østkantutstillingen, som hun ledet i mange år. Østkantutstillingen holdt til i en toroms leilighet på Ankertoget i Oslo. Den ble et slags kultursenter

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 22

2019-07-10 14:50:32

kapittel 1: en profesjon vokser fram

for arbeiderfamilier. På disse utstillingene fantes det foruten dokumentasjon i form av fotografier som Broch hadde tatt, statistikk over boligforhold, trangboddheten og helsetilstanden (Persson 2013). Utstillingene var godt besøkt og vekket debatt i avisene. «Vi gir oss ikke før alle kjellere er stengt, og alle bakgårder er jevnet med jorden, før alle gamle råtne rønner, og alle små elendige bordhytter er revet, før alle barn vokser opp i gode hjem», skriver Nanna Broch (1961, s. 57). Sitatet, som viser hennes engasjement for boligsaken, er hentet fra boken Nanna Broch – For boligsak og hjemmets trivsel, som er en samling av hennes tekster, og som ble utgitt av hennes venner i anledning hennes 80-årsdag i 1959. Caroline Engh Persson hevder at Nanna Broch er en glemt pioner i sosialt arbeid. Broch er blitt hedret som en ildsjel for boligsaken, men er i liten grad framhevet som sosialarbeider. «Hun slapp aldri fokus på skjevhetene i samfunnet, og jobbet utrettelig for å bedre forholdene for en av datidens mest vanskeligstilte gruppe» (Persson 2013, s. 35). Nanna Broch måtte til Berlin for å få sin utdanning som sosialarbeider, noen år før Norge fikk en tilsvarende utdanning.

Utdanning av sosialarbeidere Sosiale kurser – den private utdanningen «Målet var å gjøre Sosiale Kurser til en skole hvor elevene fikk oversikt over samfunnets sosiale problemer og behandling av mennesker, særlig dem som på grunn av arv og miljø hadde det vanskelig», skrev Aaslaug Aasland (1957). Aasland var å regne som en pioner innenfor kvinnehistorien og sosialarbeiderhistorien. Hun ledet Sosiale kurser fra 1924 til 1931. Etter andre verdenskrig ble hun Norges første kvinnelige sosialminister. Sosiale kurser var Norges første sosialarbeiderutdanning og startet i 1920. Utdanningen favnet bredt, og det er blitt hevdet at den først og fremst var en allmennutdanning for kvinner (Løvskar 1983). Signe Sundt Rasmussen begrunner derimot, i sin undersøkelse fra 1985, at den var en yrkesutdanning som skulle gi grunnlag for arbeid innenfor et bredt sosialt praksisfelt, og at den var i tråd med tradisjonen til de europeiske sosialskolene. Sundt Rasmussen fant ut at det ble utdannet 87 kvinner i perioden 1920–1928, og 62 prosent av disse ble yrkesaktive i sosialsektoren etter endt utdanning, hovedsakelig innen barneomsorgen (Rasmussen 1985).

_PIONERER I SOSIALT ARBEID.indb 23

2019-07-10 14:50:32

ISBN 978-82-450-2853-9

,!7II2E5-acifdj!

PIONERER I SOSIALT ARBEID

Helga Jóhannesdóttir og Laila Granli Aamodt

PIONERER I SOSIALT ARBEID Samtaler om profesjonalisering og yrkesidentitet