Det digitale er et hurtigtog! (9788245032833)

Å tenke langsomt på det digitale hurtigtoget – Inger Marie Sunde og Nina Sunde Holdninger til høyteknologi – Jens Erik Paulsen Digitale bevis – menneskelige feil – Nina Sunde Politiskjønnet under press – Helene O.I. Gundhus, Niri Talberg og Christin Thea Wathne Kroppskamera og norsk politiarbeid – Joshua M. og Trond Kyrre Simensen Politiet og personvernet – Morten Holmboe Sweetie, et politibarn eller en politistyrke på internett?

– Inger Marie Sunde Politiets datasystemer som kilde til innsikt i politiets etterforskningspraksiser – Johanne Yttri Dahl og Heidi Fischer Bjelland

Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for, står det i loven. Samfunnet er imidlertid i endring, og spørsmålet er hvilken polititjeneste det endrede samfunnet har behov for. Denne boken behandler politiets samfunnsoppdrag i lys av den raske, gjennomgående digitaliseringen av samfunnet.

Oppfatningene om konsekvensene av digitaliseringen er forskjellige, og det samme er synet på hvordan ulike interesser bør veies mot hverandre. Det er behov for en god offentlig samtale om politiets bruk av ny teknologi. Denne boken analyserer posisjonene til teknologioptimisten og -pessimisten og viser hvor krevende det er å oppnå en balansert holdning til teknologi. Boken drøfter både kompetansebehov, skjønnsutøvelse og legitimitetshensyn når politiet utnytter elektroniske spor i etterforskning, løser operative oppdrag i førstelinjen, og vurderer bruk av kroppskamera i polititjenesten.

Ytterligere reises utfordringer som følge av borgernes teknologibruk, særlig krenkelser av personvern gjennom fotografering og spredning av bilder, og seksuelle overgrep mot barn på internett. Det avsluttende fokuset er optimistisk og mulighetsorientert og viser hvilken omfattende ressurs dataene i politiets registre kan være for forskning.

Det digitale er et hurtigtog! er skrevet av forskere tilknyttet forskergruppen Politiet i et digitalisert samfunn ved Politihøgskolen.

Den er skrevet ut fra norske forhold og er rettet inn mot politiutdanningen, ansatte i politietaten og påtalemyndigheten, akademikere og studenter innen feltet.

ISBN 978-82-450-3283-3

,!7II2E5-adcidd!

INGER MARIE SUNDE NINA SUNDE (RED.)

Innhold:

INGER MARIE SUNDE NINA SUNDE (RED.)

DET DIGITALE ER ET HURTIGTOG! Vitenskapelige perspektiver på politiarbeid, digitalisering og teknologi

DET DIGITALE ER ET HURTIGTOG!

INGER MARIE SUNDE NINA SUNDE (RED.)

DET DIGITALE ER ET HURTIGTOG! Vitenskapelige perspektiver på politiarbeid, digitalisering og teknologi

Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-450-3283-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde: © shutterstock / Mascha Tace © shutterstock / Sandor Szuhoterin © shutterstock / Nikulina Tatiana

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Boken du nå holder i hånden, henvender seg til politietaten i bred forstand. Den springer ut av forskergruppen «Politiet i et digitalisert samfunn» ved Politihøgskolen, og alle kapitlene er fagfellevurdert. Med respekt for den brede målgruppen har vi arbeidet hardt for å oppnå god tilgjengelighet og leservennlighet. Vi takker alle fagfellene og forlagsredaktør Marius Gulbranson Nordby for sylskarp kritikk og verdifulle råd. Vi er svært stolte over resultatet.

Inger Marie Sunde og Nina Sunde Redaktører Oslo, juli 2019.

Lover, forskrifter og internasjonale rettsakter Lover Grunnloven Barnelova Menneskerettsloven Personopplysningsloven Politiloven Politiregisterloven Straffeloven Straffeloven 1902 Straffeprosessloven Åndsverkloven Åndsverkloven 1961

Kongeriket Norges Grunnlov av 17. mai 1814 Lov om barn og foreldre av 8. april 1981 nr. 7 Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett av 21. mai 1999 nr. 30 Lov om behandling av personopplysninger av 15. juni 2018 nr. 38 Lov om politiet av 4. august 1995 nr. 53 Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten av 28. mai 2010 nr. 16 Lov om straff av 20. mai 2005 nr. 28 Almindelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 (opphevet) Lov om rettergangsmåten i straffesaker av 22. mai 1981 nr. 25 Lov om opphavsrett til åndsverk mv. av 15. juni 2018 nr. 40 Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. av 12. mai. 1961 nr. 2 (opphevet)

Forskrifter Politiinstruksen Politiregisterforskriften

Alminnelig tjenesteinstruks for politiet.

FOR-1990-06-22-3963 Forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten. FOR-2013-09-20-1097

Internasjonale rettsakter Barnekonvensjonen

FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989

Datakrimkonvensjonen EMK GDPR

SP

Europarådets konvensjon av 23. november 2001 (CETS 185) Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 4. november 1950 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 16. desember 1966

Innhold Å tenke langsomt på det digitale hurtigtoget ............................................

15

Inger Marie Sunde og Nina Sunde

Del 1 Den gode samtalen

Holdninger til høyteknologi ....................................................................

23

Jens Erik Paulsen

1 2 3 4 5 6 7 8

Innledning: teknologi, metode ...............................................................

Fra fotpatruljering til ansiktsgjenkjenning.................................................

Holdninger .......................................................................................

Argumentasjonsmåter for skeptikere og optimister ....................................

En balansert holdning til teknologi .........................................................

Balansert digital overvåking ..................................................................

Anarkia .............................................................................................

Oppsummering .................................................................................

23 24 27 30 34 40 45 48

Del 2 Noen empiriske studier om politi og teknologi

Digitale bevis – menneskelige feil ............................................................

53

Nina Sunde

1 Ikke-tekniske kilder til feil ......................................................................

2 Teori og bakgrunn...............................................................................

2.1 Begrepsbruk ................................................................................

2.2 Juridiske krav til etterforskning og bevis ................................................

2.3 Dataetterforskningsprosessen ...........................................................

2.4 Etterforskningssirkelen ....................................................................

2.5 Forenklingsstrategier som kan true objektivitet .......................................

3 Fire kilder til feil ..................................................................................

3.1 Organisatoriske utfordringer ved håndteringen av digitale bevis ..................

3.2 Manglende etterforskningsfaglig kompetanse........................................

3.3 Fravær av riktig kompetanse til riktig tid ...............................................

Identifiseringsfasen..........................................................................

Analysefasen ..................................................................................

Presentasjonsfasen ..........................................................................

53 54 54 57 59 63 64 67 67 68 69 70 72 77

10

det digitale er et hurtigtog!

3.4 Manglende tiltak mot bias ................................................................

Konsekvenser og mottiltak ....................................................................

4.1 Hva er konsekvensene av feil? ............................................................

4.2 Mottiltak .....................................................................................

5 Avslutning ........................................................................................

78 80 80 80 81

Politiskjønnet under press ......................................................................

83

4

Helene O.I. Gundhus, Niri Talberg og Christin Thea Wathne

1 Etterretning og digitalisering som virkemidler i nærpolitireformen – operativ tjeneste 2 Fra humanistisk nærpoliti til kunnskapsstyrt reduksjon av risiko.....................

2.1 Digitalisering, effektivisering og automatisering .....................................

2.2 Etterretning – en nasjonal strategi for smartere politiarbeid........................

2.3 Redefinering av politiets kjerneoppgaver mot kriminalitetskontroll ...............

3 Hvordan politiet opplever digitaliseringen og standardiseringen ...................

3.1 Førstelinjens opplevelser ..................................................................

3.2 Styring av førstelinjens skjønnsutøvelse ................................................

3.3 Om datakvalitet: Mangelfulle data – «bits and pieces» ..............................

3.4 Den sømløse arbeidsprosessen – å bli ferdig på stedet ..............................

3.5 Datadrevne patruljer – «bekreftelsesfella» .............................................

3.6 Kunnskapsgrunnlag og dialog ...........................................................

3.7 Patruljering på distanse ...................................................................

4 Å velge mellom hjelpe- og kontrolltiltak ut fra glasskula ...............................

5 Oppsummering og avslutning ...............................................................

83 85 86 86 89 91 91 93 94 97 100 103 106 109 113

Kroppskamera og norsk politiarbeid ........................................................ 117 Joshua M. Phelps og Trond Kyrre Simensen

1 Innledning.........................................................................................

2 KBK i kontekst ....................................................................................

3 Kapitlets oppbygning ..........................................................................

4 Dokumentasjon av politiets arbeid ..........................................................

4.1 Begrensninger og kritiske refleksjoner knyttet til dokumentasjon ..................

4.1.1 Prosessene ...........................................................................

4.1.2 Situasjonen ..........................................................................

4.1.3 Regler og policy ....................................................................

4.1.4 Fortolkning ..........................................................................

4.2 Oppsummering .............................................................................

5 KBK og atferdsendringer ......................................................................

5.1 Begrensninger og kritiske refleksjoner knyttet til atferdsendringer ................

5.2 Avskrekking .................................................................................

6 Legitimitet og tillit ...............................................................................

6.1 Begrensninger og kritiske refleksjoner knyttet til legitimitet og tillit................

117 119 121 121 123 124 125 125 126 126 127 129 131 132 133

innhold

6.1.1 Gyldigheten av forholdet mellom KBK, legitimitet og tillit ...............

6.1.2 KBK og svekking av tillit ..........................................................

7 Utdanning og forskning........................................................................

8 Konklusjon: Er KBK et nyttig verktøy for norsk politi?...................................

133 134 136 139

Del 3 Rettslig regulering

Politiet og personvernet ......................................................................... 145 Retten til eget bilde, særlig i sosiale medier Morten Holmboe

1

2

3

4

5

6

7 8

Borgernes trygghet – politiets oppgaver ..................................................

1.1 Sosiale medier og retten til privatliv .....................................................

1.2 Politiets samfunnsoppdrag – og personvernet ........................................

1.3 Fotografiers særtrekk ......................................................................

1.4 Samordning med Datatilsynet ...........................................................

1.5 Fødsel – liv – død: Opptak – offentliggjøring – sletting ...............................

Fotografering av en annen person uten samtykke.......................................

2.1 Utgangspunktet: Fotografering er tillatt ...............................................

2.2 Fotografering som hensynsløs atferd ...................................................

2.3 Fotografering av politifolk i tjeneste.....................................................

Ytringsfrihet og privatlivets fred .............................................................

3.1 Krenkelse av privatlivets fred (straffeloven § 267).....................................

3.2 Retten til eget bilde (åndsverkloven § 104) .............................................

3.3 Skyldkravet ..................................................................................

Hovedregelen: Forbud mot å gjøre et fotografisk personbilde offentlig tilgjengelig ............................................

4.1 Hva er et fotografi? ........................................................................

4.2 Hvem er vernet? ............................................................................

4.3 Hvor går grensen mellom privat og offentlig tilgjengeliggjøring av et fotografi?

4.4 Vilkår for at offentlig visning av et personbilde er tillatt ..............................

Samtykke..........................................................................................

5.1 Hva omfatter samtykket? .................................................................

5.2 Samtykke til å publisere bilder av barn .................................................

Når er offentliggjøring tillatt uten samtykke? .............................................

6.1 Aktuell og allmenn interesse ..............................................................

6.2 Særregler for journalister? ................................................................

Politiets rett til å offentliggjøre personbilder ..............................................

Sanksjoner ........................................................................................

8.1 Straff .........................................................................................

8.1.1 Strafferamme .......................................................................

8.1.2 Gammel eller ny lov? ..............................................................

145 145 147 148 150 151 151 151 153 155 156 157 157 158 159 159 160 161 162 162 163 164 166 166 167 168 170 170 170 170

11

12

det digitale er et hurtigtog!

8.1.3 Konfliktråd ...........................................................................

8.1.4 Henleggelse eller påtaleunnlatelse ............................................

8.2 Erstatning og andre følger av brudd på publiseringsforbudet......................

9 Noen rettspolitiske spørsmål .................................................................

9.1 Bør reglene om adgang til å ta personbilder av andre endres? .....................

9.2 Bør adgangen til å offentliggjøre personbilder utvides? .............................

9.3 Tydeliggjøring av reglene om barns personvern ......................................

9.4 Pågående utredninger og lovforslag....................................................

10 Veien fremover: Politiets oppdrag .........................................................

171 171 172 173 173 173 174 175 176

Sweetie, et politibarn eller en politistyrke på internett? .............................. 177 Inger Marie Sunde

1 Politiets fordekte bruk av chat mot nettovergrep ........................................

2 Kontekst, avgrensning og modus operandi ...............................................

2.1 Formålets betydning.......................................................................

2.2 Kontekst og avgrensning..................................................................

2.3 Om modus operandi og straffebestemmelsene .......................................

Anonymitet ....................................................................................

Fasene i fremgangsmåten ..................................................................

2.4 Mange ofre ..................................................................................

2.5 Psykologiske faktorer ......................................................................

3 Skal politiets metodebruk gå i politi- eller påtalesporet?...............................

4 Metodebrukens hjemmelsgrunnlag ........................................................

4.1 Det rettslige utgangspunktet .............................................................

4.2 Informasjonsbehandlingen i politisporet ...............................................

4.3 Generelt om forholdsmessigheten av politiets metodebruk .........................

4.4 Informasjonsinnsamling gjennom patruljering, spaning og infiltrasjon ..........

4.5 Samtale på lukket kanal: Infiltrasjon ....................................................

Problemstillingen ............................................................................

Etterforskeren deltar i samtalen ..........................................................

Samtale utført av politirobot ...............................................................

Identifikasjonsvilkåret .......................................................................

5 Etterforskning basert på mistanke avdekket av en politirobot ........................

5.1 Rimelig grunn til å etterforske, jf. straffeprosessloven § 224 ........................

5.2 Foreligger det et straffbart forhold når politiroboten er involvert? .................

5.3 Sannsynlighets- og forholdsmessighetsvurderingen .................................

6 Er det adgang til å sette ut flere politiroboter på samme tid? .........................

7 Avsluttende betraktninger og noen rettspolitiske innspill .............................

177 180 180 180 181 181 182 185 185 186 188 188 188 190 191 194 194 195 196 197 198 198 199 201 202 204

innhold

Del 4 Forskning på politidata

Politiets datasystemer som kilde til innsikt i politiets etterforskningspraksiser ... 209 Johanne Yttri Dahl og Heidi Fischer Bjelland

1 Introduksjon ......................................................................................

2 Forskning på etterforskning ..................................................................

3 Politiets datasystemer..........................................................................

3.1 STRASAK .....................................................................................

3.2 BL (Basisløsninger) .........................................................................

3.3 eDNA .........................................................................................

4 Analyser av inputs og outputs ................................................................

5 Kobling av informasjon fra ulike datasystemer ...........................................

6 Analytisk avstand til forskningsdata ........................................................

7 Diskusjon .........................................................................................

7.1 Forskning til utvikling av politivitenskapen .............................................

7.2 Forskning til utvikling av politiorganisasjonen og det kriminalpolitiske feltet ....

8 Konklusjon ........................................................................................

209 211 212 212 213 215 215 217 219 221 221 223 225

Referanser ............................................................................................ 227 Litteratur og medieoppslag ......................................................................

NOUer, proposisjoner, høringsuttalelser mv...................................................

NOUer ..........................................................................................

Proposisjoner mv. ............................................................................

Beslutninger og innstillinger ..............................................................

Høringsnotater mv. .........................................................................

227 253 253 254 254 254

Forfatteromtaler .................................................................................... 255

13

Å tenke langsomt på det digitale hurtigtoget Inger Marie Sunde og Nina Sunde

Bokens tittel gjenspeiler en opplevelse som mange kan kjenne seg igjen i. Den teknologiske utviklingen – «hurtigtoget» – har oppnådd en fart som kan virke overveldende. For mange assosieres hurtigtoget med frykt for store endringer og et samfunn man ikke kjenner seg igjen i. For andre representerer det potensial og muligheter. Endringstakten er utfordrende for politiet, som må utvikle og tilpasse rollen sin til stadig skiftende omstendigheter. Det som fungerer og er stabilt og godt, må ivaretas samtidig som ny teknologi og nye fremgangsmåter må tas i bruk.

I et dikt fra antikken sies det at «reven kan mange ting, mens pinnsvinet vet én stor ting» (Berlin, 1953).1 Reven kjennetegnes av å være rask og fleksibel. Mål den har satt seg kan justeres underveis, og den kan ha flere strategier for gjennomføring. Reven er flink til å kombinere og utnytter «litt av alt». Pinnsvinet på sin side arbeider sakte, grundig og metodisk. Det forholder seg til ett overordnet prinsipp, og forsøker å ordne alle elementer inn under dette.

For en organisasjon i endring, slik politiet er, symboliserer pinnsvinet påminnelsen om at samfunnsoppdraget og de tilhørende oppgavene aldri må tapes av syne. Pinnsvinet ivaretar også verdiene som ligger under politiets virksomhet, slike som rettssikkerhet, objektivitet og upartiskhet, hensynsfullhet og respekt for enkeltindividet og for menneskerettighetene. Reven på sin side symboliserer 1 Den opprinnelige opphavsmannen var grekeren Arkhilokhos som levde 680–645 f.Kr., men av hans poesi er det bare fragmenter tilbake. Filosofen Isaiah Berlin brukte setningen om reven og pinnsvinet til å analysere forfatterskapet til Leo Tolstoj i et essay som ble svært populært og viden kjent (Berlin, 1953). Hans utlegning av den gamle lignelsen er senere blitt brukt blant annet i utvikling av moderne ledelsesstrategi.

16

Inger MarIe Sunde og nIna Sunde

tiltak for å justere og utvikle politirollen. Evnen til raskt å skaffe seg informasjon og være løsningsorientert er verdifull i så måte. Ledelseskunsten består i å forene pinnsvinet og reven, og slik forsikre seg om at nye, innovative tiltak virkelig retter seg mot målet og fremmer de underliggende verdiene.

Med denne boken ønsker vi å sette søkelyset på digitaliseringens konsekvenser for politirollen. Med digitaliseringen følger muligheter, utfordringer og dilemmaer.

Den generelle digitaliseringen av samfunnet er ett av flere utviklingstrekk som nærpolitireformen tar hensyn til. Overordnet skal reformen sørge for at politiets virksomhet drives mer effektivt og med bedre kvalitet enn før. Fire suksesskriterier må innfris for at målet skal være oppnådd, nemlig: kunnskapsbasert arbeid, standardiserte verktøy og rutiner, god organisering, og kompetanse og ledelse (Larsson & Sørli, 2018, s. 20).

Endringsprosesser ville imidlertid uansett vært nødvendige uavhengig av reformen. For hvordan skulle politiet f.eks. kunne forebygge og etterforske kriminalitet i cyberspace om man ikke setter seg inn i de digitale fremgangsmåtene og de psykologiske faktorene som påvirker atferd på internett? Og hvordan skulle man kunne drive forsvarlig bevissikring om man ikke har verktøy og prosedyrer for en kvalitetsmessig god håndtering av digitale bevis? Politireformen kan dermed gi en retning som sørger for at endringene kommer i en ønsket form.

Digitaliseringen går raskt og byr stadig på nye innovasjoner. Dette tempoet gir «reven» i politiet stort rom for utfoldelse siden alt haster når man forventes å henge med i utviklingen og trygge det digitale rom i tillegg til det fysiske.

En aktiv og pragmatisk holdning er verdifull, men som psykologen Daniel Kahneman (2012) har vist, skaper hasteelementet også en fare for at vanskelige spørsmål blir lagt til side, eller erstattes med spørsmål som er enklere å svare på.

Beslutninger som er basert på ubevisste tankeprosesser og intuisjon tas raskt, og kan derfor lett assosieres med handlekraft og mot. Risikoen er at retningen kan tapes av syne. Her kommer pinnsvinet inn som sikkerhetsgaranti, fordi det husker den ene tingen. Sagt med Kahneman krever endringsprosessen at man tenker både fort og langsomt.

I denne boken tar vi opp tema i spenningsfeltet mellom pinnsvinet og reven.

Den er et produkt av innsatsen til medlemmer av forskergruppen «Politiet i et digitalisert samfunn» ved Politihøgskolen. Den gjenspeiler forskergruppens tro på flerfaglighet som en forutsetning for politietatens evne til å håndtere utviklingen på en god måte. Vår erfaring er at flerfaglighet gir fart og kvalitet.

Å tenke langSoMt pÅ det dIgItale hurtIgtoget 17

Tre av kapitlene representerer reven. De tar for seg politiets bruk av undercover-politiroboter på internett (I.M. Sunde), politiets bruk av kroppskamera (Phelps & Simensen), og økt bruk av informasjonen i politiets datasystemer i forskning på politiets fremgangsmåter og prosedyrer i etterforskning (Yttri Dahl & Fischer Bjelland).

To kapitler representerer pinnsvinet. Det ene kapitlet spør hva som skal til for å opprettholde rettssikkerheten ved håndteringen av digitale bevis, og påviser det oppsiktsvekkende fraværet av oppmerksomhet rundt betydningen av menneskelige feilkilder i så måte (N. Sunde). Det andre kapitlet fokuserer på hvordan følelser og fordommer kan påvirke ens innstilling til å ta i bruk ny teknologi. Det skisserer også en tenkemåte som kan ivareta de grunnleggende verdiene for politiets virksomhet, samtidig som påvirkningen fra de følelsesmessige faktorene nøytraliseres (Paulsen).

To kapitler tar opp både revens og pinnsvinets perspektiv. Det ene redegjør for adgangen til å spre personfoto på internett og restriksjonene som gjelder for dette (Holmboe, kapittel 5). De viktigste underliggende hensynene gjelder personvern og ytringsfrihet. I denne konteksten er rettsreglene å anse som pinnsvinet, temmelig upåvirket som de er av den teknologiske utviklingen. Den utbredte bruken av smarttelefonen til å ta og spre slike bilder i sosiale medier kan ses som reven. Hvis politiets fagfolk er usikre på innholdet av reglene på området, kan det være en hemsko for politiets arbeid mot personvernkrenkelser.

Kapitlet kan bidra til å avhjelpe dette problemet.

Endelig har boken et kapittel som gir en empirisk analyse av hvordan politiets digitaliseringsstrategi og etterretningsdoktrine er gjennomført i praksis gjennom ny teknologi, og hvordan dette preger det operative arbeidet i førstelinjen (Gundhus, Talberg & Wathne). Her holdes førstelinjens og politilederes oppfatninger om effekten av teknologibruken opp mot hverandre. Fremstillingen gir et bilde med mange fortolkningsmuligheter, hvorav én er at pinnsvinet er ute i felten, mens reven sitter i ledelsen. Rollefordelingen fremstår som et tankekors, og inviterer leseren til å gjøre sine egne refleksjoner.

Forfatterne har fra forskjellige faglige ståsted gjort noen felles observasjoner.

Vi påpeker i flere kapitler behovet for ny og flerfaglig kompetanse. I tillegg er konsekvensene av økt digital dokumentasjonsmulighet et viktig tema. Dokumentasjon kan for eksempel produseres av kroppsbårne kamera, ved logging under oppdrag i operativ tjeneste, og gjennom automatiserte prosesser ved politiarbeid på internett. Spørsmålet er ikke kun om politiet er i stand til å nyttiggjøre seg

18

Inger MarIe Sunde og nIna Sunde

informasjonen, men også om politirollen som sådan påvirkes av økt dokumentasjon og logging. Kan for eksempel innføring av kroppskamera svekke tilliten til norsk politi dersom det er avslått i en viktig situasjon, eller det kun viser et utsnitt av en hendelse? Og hva er konsekvensene av en alminnelig tilvenning til å ha digitalisert informasjon tilgjengelig? Hva tenker man om troverdigheten til en politiforklaring dersom den ikke understøttes av en video eller en logg?

Her kan vi spørre oss om muligheten for dokumentasjon kan utløse økte eller nye krav til dokumentasjon i politiarbeid.

Et annet gjennomgående poeng gjelder hvorvidt teknologien kan øve større innflytelse på vår oppfatning av virkeligheten enn det reelt er grunnlag for. Av flere grunner kan digital informasjon oppfattes som mer pålitelig og objektiv enn annen informasjon. Når politiarbeidet blir mer kunnskapsbasert, fordrer det at kunnskapen bygger på balansert informasjon av god kvalitet. Uten dette oppstår en risiko for systematiske skjevheter i «politiets digitale hukommelse». Kan dette f.eks. lede til at patruljen blir en «bekreftelsesmaskin», rettet mot forhåndsdefinerte problemer fra sentralt hold? Hvilken vekt bør legges på lokalkunnskap, utøvelse av politiskjønn og på «myk» informasjon som f.eks. vitneobservasjoner uten digital dokumentasjon?

Det er også åpenbart at digitaliseringen medfører tilgang på stadig større informasjonsmengder. Det er grunn til å reise spørsmål om hvordan dette påvirker politiarbeidet, og om økt informasjonstilgang kun er et gode. Økt informasjon genererer flere og større oppgaver for politiet (Innes, 2003), noe som leder til at etterforskningstiden blir lengre. Kvaliteten i etterforskningen bedres jo mer utfyllende og dekkende informasjonen er, men burde man av hensyn til sakens fremdrift være enda mer oppmerksom på når informasjonsgrunnlaget er tilstrekkelig?

Boken reiser problemstillinger som gjør seg gjeldende på kort og lengre sikt.

Amaras lov sier at vi generelt overvurderer teknologiens betydning på kort sikt, mens vi undervurderer den på lengre sikt.2 Denne loven har et viktig budskap med tanke på effektivisering, som ofte er begrunnelsen for innføring av ny teknologi. Ny teknologi kommer bestandig med en langtidseffekt som gjør seg gjeldende utover det opprinnelige formålet. Vi må regne med at teknologiske

2 Amaras lov er en av de såkalte nerdelovene. En annen kjent nerdelov er Moores lov som sier at prosessorhastigheten fordobles annethvert år. Den høye utviklingstakten har holdt seg siden midten av 1960-tallet, og har vært avgjørende for evnen til å nyttiggjøre stordata i kunstig intelligens i dag.

Å tenke langSoMt pÅ det dIgItale hurtIgtoget 19

nyvinninger i politiet kan medføre store endringer i hvordan politiet forvalter sitt samfunnsoppdrag. Det er feil å tro at ny teknologibruk uten videre kan løse gamle problemer, og hensynet til de langsiktige konsekvensene tilsier at spørsmålet om innføringen «er verdt det», bør stilles i hvert enkelt tilfelle.

Samfunnsutviklingen tilsier imidlertid at vilje til bruk av ny teknologi er helt nødvendig, og vi har med denne boken ønsket å gi et bidrag til å tenke både som reven og pinnsvinet i dette utviklingsbildet.

Å tenke langsomt på det digitale hurtigtoget – Inger Marie Sunde og Nina Sunde Holdninger til høyteknologi – Jens Erik Paulsen Digitale bevis – menneskelige feil – Nina Sunde Politiskjønnet under press – Helene O.I. Gundhus, Niri Talberg og Christin Thea Wathne Kroppskamera og norsk politiarbeid – Joshua M. og Trond Kyrre Simensen Politiet og personvernet – Morten Holmboe Sweetie, et politibarn eller en politistyrke på internett?

– Inger Marie Sunde Politiets datasystemer som kilde til innsikt i politiets etterforskningspraksiser – Johanne Yttri Dahl og Heidi Fischer Bjelland

Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for, står det i loven. Samfunnet er imidlertid i endring, og spørsmålet er hvilken polititjeneste det endrede samfunnet har behov for. Denne boken behandler politiets samfunnsoppdrag i lys av den raske, gjennomgående digitaliseringen av samfunnet.

Oppfatningene om konsekvensene av digitaliseringen er forskjellige, og det samme er synet på hvordan ulike interesser bør veies mot hverandre. Det er behov for en god offentlig samtale om politiets bruk av ny teknologi. Denne boken analyserer posisjonene til teknologioptimisten og -pessimisten og viser hvor krevende det er å oppnå en balansert holdning til teknologi. Boken drøfter både kompetansebehov, skjønnsutøvelse og legitimitetshensyn når politiet utnytter elektroniske spor i etterforskning, løser operative oppdrag i førstelinjen, og vurderer bruk av kroppskamera i polititjenesten.

Ytterligere reises utfordringer som følge av borgernes teknologibruk, særlig krenkelser av personvern gjennom fotografering og spredning av bilder, og seksuelle overgrep mot barn på internett. Det avsluttende fokuset er optimistisk og mulighetsorientert og viser hvilken omfattende ressurs dataene i politiets registre kan være for forskning.

Det digitale er et hurtigtog! er skrevet av forskere tilknyttet forskergruppen Politiet i et digitalisert samfunn ved Politihøgskolen.

Den er skrevet ut fra norske forhold og er rettet inn mot politiutdanningen, ansatte i politietaten og påtalemyndigheten, akademikere og studenter innen feltet.

ISBN 978-82-450-3283-3

,!7II2E5-adcidd!

INGER MARIE SUNDE NINA SUNDE (RED.)

Innhold:

INGER MARIE SUNDE NINA SUNDE (RED.)

DET DIGITALE ER ET HURTIGTOG! Vitenskapelige perspektiver på politiarbeid, digitalisering og teknologi