Religion og samfunn (9788245032918) by Fagbokforlaget

Olav Hovdelien

Olav Hovdelien er professor i religion, livssyn og etikk ved OsloMet – storbyuniversitetet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Olav Hovdelien

En innføring ISBN 978-82-450-3291-8

,!7II2E5-adcjbi!

Olav Hovdelien

En innfĂ¸ring

Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-450-3291-8 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: ©shutterstock/Dream Expander

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Hva er religion? Hvordan kan vi forstå vekselspillet mellom religion og samfunn? Er religion fortsatt relevant i dagens senmoderne samfunn? Har det skjedd en religiøs oppblomstring, eller går sekulariseringen sin gang i vår del av verden? Har religion noe å gjøre i offentlige institusjoner som barnehagen og skolen? Hva kjennetegner kristendommen som majoritetsreligion i et samfunn preget av religiøst og livssynsmessig mangfold? Dette er noen av de spørsmålene som blir tematisert i denne boken. Religion og samfunn. En innføring er en introduksjonsbok i religionskunnskap med vekt på vekselspillet mellom religion og samfunn, eller religionssosiologi som er navnet på den fagdisiplinen der denne typen spørsmål tematiseres. I dette ligger det en avgrensning både når det gjelder hvilke spørsmål som tematiseres, og hvilke metoder og teorier som ligger bak utviklingen av kunnskap. Religionssosiologien er en empirisk forankret samfunnsvitenskapelig fagtradisjon, der kvantitative og kvalitative metoder anvendes om hverandre eller gjerne i kombinasjon. Hensikten er å komme frem til ny kunnskap om religionens påvirkning på samfunnet og vice versa. Dette utelukker ikke litteraturstudier eller en historisk tilnærming, men tradisjonelt har fokuset innen religionssosiologien hovedsakelig vært på innhenting av empirisk materiale og teoriutvikling på bakgrunn av dette. Det finnes et vell av teorier som søker å gi forståelse av kunnskapsfeltet religion og samfunn, langt flere enn det det er plass til i en introduksjonsbok. Hvert kapittel er derfor utstyrt med en kort liste over forslag til videre lesning og utdypende litteratur på feltet til hjelp for den som ønsker å bore dypere ned i den faglige materien. Boken er skrevet med utgangspunkt i norske forhold. Den religiøse norske konteksten har vært preget av at kristendommen har utgjort en dominerende, men samtidig mangfoldig majoritetsreligion. Det er med visse unntak først fra

Forord

og med 1980-tallet og fremover at andre religioner har begynt å gjøre seg gjeldende i den norske offentligheten. Når det er snakk om kristendom som majoritetsreligion, er dette altså på bakgrunn av at flertallet av befolkningen er kristne, i den forstand at de er medlemmer av et kristent trossamfunn.1 Det er viktig å forstå både kristendommens fortsatte stilling som majoritetsreligion og minoritetsreligionenes økende tilstedeværelse for å forstå hva religion handler om i dagens Norge. Det religiøse livet her til lands er ellers mye mer komplekst enn det man kanskje kan få inntrykk av i en innføringsbok i religion. I virkeligheten finnes det et stort internt mangfold, nær sagt i enhver form. Ikke minst for lærere er det viktig å huske at selv om et barn eller en familie har tilhørighet til en religion, kan vi ikke uten videre gå ut fra at de er opptatt av hverken religionens lære eller dens praksiser – i det minste ikke slik denne og disse ofte er blitt presentert i tradisjonelle introduksjonsbøker. Denne boken er først og fremst skrevet med tanke på lærerutdanningene. Hensikten er først og fremst å formidle nødvendig kunnskap om religion som samfunnsfenomen med fokus på den norske konteksten. Håpet er ellers at boken kan være med på å bygge bro mellom samfunnsfaget og religionsfaget i lærerutdanningene og slik bidra til mer helhetlige og sammenhengende utdanninger. Takk til forlaget ved forlagsredaktør Jannike Sunde for effektivt og godt samarbeid. Og takk til kolleger og andre som har gitt innspill og hjelp til arbeidet med denne boken: Pål Ketil Botvar, Ståle Johannes Kristiansen, Peder Solberg, Irene Trysnes, Olav Kasin og Sigurd Hareide. Disse har naturligvis intet ansvar for eventuelle feil og mangler i boken. Hvis det ikke er noe annet som er angitt, står jeg for oversettelser av sitater og lignende. Oslo, 31. mai 2019 Olav Hovdelien

1 Av et folketall på 5 323 933 (2018) er 3 740 920 medlemmer i Den norske kirke og 327 013 medlemmer i kristne trossamfunn utenfor Dnk, hvis vi holder Jehovas vitner utenfor (SSB 2018a, SSB 2018b, SSB 2018c, SSB 2017b).

Innhold

Del 1 Perspektiver på religion og samfunn Kapittel 1

Å studere religion og samfunn – introduksjon ........................................... Et samfunn preget av religiøs kompleksitet .................................................... En samfunnsfaglig tilnærming til religion ...................................................... Religion er et krevende begrep å definere ..................................................... En deskriptiv fortolkende tilnærming........................................................... To hovedtyper religionsdefinisjoner: Substansielle og funksjonelle ...................... Religion som «mysterium tremendum et fascinosum»: Rudolf Otto ...................... Religion som opprettelsen av et hellig kosmos: Peter L. Berger ............................ Den usynlige religionen: Thomas Luckmann .................................................. Robert Bellahs religionsbegrep .................................................................. Ninian Smarts syv religionsdimensjoner ........................................................ Livssynsbegrepet ..................................................................................... Per Magne Aadnanes om livssynsbegrepet ................................................... Religion på tre samfunnsnivåer ................................................................... Sekularisering – et sentralt tema i religionssosiologien ..................................... Charles Taylor om sekulariseringen på ulike samfunnsnivåer.............................. Sekularisering og pluralisering .................................................................. Kritikk av de klassiske sekulariseringsteoriene ................................................ Religiøse minoriteter i Norge – en oversikt .....................................................

13 13 15 16 17 18 19 20 21 22 24 27 27 28 30 31 33 33 35

Kapittel 2

Klassiske perspektiver på religion og samfunn – Durkheim, Marx, Weber og Troeltsch .............................................................................................. Fire samfunnsteoretikere ........................................................................... En integrerende samfunnskraft – religionsforståelsen hos Émile Durkheim ........... Selvmordet (1897) ................................................................................ Det religiøse livs elementære former (1912) .................................................

39 40 41 43 44

Innhold En deprivasjonsteori – Karl Marx’ religionsforståelse ........................................ Religion er «ideologi» og bidrar til fremmedgjøring.......................................... Den historiske materialismen.................................................................... Religion som folkets opium ...................................................................... En reduksjonistisk religionsforståelse .......................................................... Religion som kilde til sosial handling – religionsforståelsen hos Max Weber ........... Webers samfunnsteori og dens kontekst ...................................................... Metodologisk individualisme .................................................................... Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd (1904–05) ............................... Religion og overgangen til det moderne industrisamfunnet ............................... Vi lever i et rasjonalitetens «jernbur» ........................................................... Religion og samfunn hos Ernst Troeltsch ....................................................... De kristne kirkenes sosiallære (1912) ......................................................... Det moderne industrisamfunnet som sekulariseringens kontekst .......................

45 46 47 48 49 49 50 51 52 53 54 55 56 57

Kapittel 3

Religion i den offentlige sfæren ............................................................... Borgerlig offentlighet og herredømmefri diskusjon.......................................... Kraften i de beste argumentene ................................................................. Det postsekulære samfunnet .................................................................... Tre hovedstrategier for å møte religiøst og livssynsmessig mangfold .................... Første strategi: En dominerende majoritetsreligion bør opprettholdes ................... Andre strategi: Den franske modellen (hard sekularisme) .................................. Tredje strategi: Det livssynsåpne samfunnet (myk sekularisme) ........................... Grunnlovsendringen i 2012 – formell sekularisering på storsamfunnsnivå ............ Civil religion ........................................................................................... Religion i forbindelse med nasjonale kriser ....................................................

59 60 60 62 62 63 65 66 67 68 70

Kapittel 4

Religiøse organisasjoner ........................................................................ Kirke – sekt – denominasjon ....................................................................... Kirkebegrepet ...................................................................................... Sektbegrepet ....................................................................................... Denominasjonsbegrepet ......................................................................... Jehovas vitner – en religiøs sekt i sosiologisk forstand ....................................... Frikirkelige menigheter (denominasjoner) ..................................................... Bakgrunnen for dannelsen av frie kirker ved siden av statskirken ......................... Pinsekarismatiske frikirker ....................................................................... Læstadianismen og samisk og kvensk kristendom ........................................... Kristne migrantmenigheter ........................................................................ Flertallet av migrantene som kommer, er kristne.............................................

73 74 75 76 77 78 83 83 84 86 88 88

Innhold

Ledelse og makt i religiøse organisasjoner ..................................................... Forskjellsreligion og humanitetsreligion ........................................................ En religionstypologi med tre hovedtyper ...................................................... To undertyper ......................................................................................

90 91 92 93

Kapittel 5

Gudstro og religiøs deltagelse................................................................. Hvor mange er det som tror på Gud? ............................................................ Hvor mange er det som er religiøst aktive? .................................................... En økende andel ikke-religiøse «ikke-medlemmer» .......................................... Religiøs deltagelse i Den norske kirke ........................................................... Kristendom som kulturarv.......................................................................... Hva kjennetegner de ikke-praktiserende kristne? ............................................ Hva kjennetegner en «kulturkristen» tilnærming til religion?............................... Oppsummering ......................................................................................

95 96 98 99 100 102 104 107 108

Kapittel 6

Religiøs individualisme og levd religion.................................................... 109 Sheilaisme – religiøs individualisme ............................................................. Hverdagsreligion og «levd religion» ............................................................. Rational Choice ....................................................................................... Sekularisering på individnivået ...................................................................

110 112 114 117

Del 2 Religion i barnehage og skole – didaktiske perspektiver Kapittel 7

Religion i skolen – et sekulariseringsperspektiv på norsk skolehistorie......... 121 Peter Berger og Charles Taylor om sekularisering ............................................ Skolen som fellesarena for sosialisering......................................................... Foreldrenes overordnede oppdrageransvar .................................................. Innføringen av allmueskolen ...................................................................... En gryende sekularisering ........................................................................ Pedagogisk reformbevegelse .................................................................... Innføringen av 9-årig grunnskole – forbindelsen til kirken kuttes......................... Reformene på 1990- og 2000-tallet .............................................................. Innføringen av KRL-faget i L97................................................................... Identitet og dialog: KRL-fagets dobbelte perspektiv ......................................... Religions- og livssynsfaget og behovet for fritak .............................................. Fritaksordningen utvides ......................................................................... KRL blir til RLE ......................................................................................... Bostad-utvalget.......................................................................................

122 122 123 124 125 125 126 128 128 129 131 132 133 134

Innhold

Ny formålsparagraf fra 2009 ....................................................................... 135 Ulike tolkninger av skolens formålsbestemmelse ............................................ 136 K-en gjeninnføres – KRLE fra 2015 ............................................................... 137 Kapittel 8

En sekulær barnehage i et samfunn preget av religions- og livssynsmessig diversitet .............................................................................................. 139 Barnehagen som samfunnsinstitusjon i det norske demokratiet.......................... Begrepene religion og livssyn og de tre samfunnsområdene .............................. Barnehagens formålsbestemmelse i barnehageloven § 1 .................................. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) ................ Omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse ........................................... Religions- og livssynsmangfold er ønskelig ifølge rammeplanen .......................... Religion på de tre samfunnsnivåene i barnehagesammenheng .......................... Storsamfunnsnivå – den kristne kulturarven .................................................. Religion og livssyn på samfunnets individnivå ................................................ Diversitet på gruppenivå – religion og livssyn på samfunnets mesonivå ................. Religiøst mangfold trumfer religion som kulturarv og religion på individnivå ......... Avsluttende utblikk – forholdet til Grunnloven § 2 ...........................................

139 140 142 145 145 146 147 147 148 149 150 151

Litteraturliste ........................................................................................ 153 Stikkordregister .................................................................................... 165

del I

Perspektiver på religion og samfunn

Kapittel 1

Å studere religion og samfunn – introduksjon

I tidligere tider var religion nesten synonymt med kristendom i Norge og i sin lutherske form. Det vil si fra reformasjonstiden på 1500-tallet og fremover. Før dette var landet katolsk i 500 år. I dag er det nok likevel mange som ikke først og fremst tenker på lutherdom når de hører ordet religion. Dette skyldes at det norske samfunnet har gått gjennom en omfattende endringsprosess, særlig i løpet av etterkrigstiden, og ikke minst som resultat av en relativt stor innvandring. Innvandrerne har introdusert andre religioner og religiøse skikker enn det vi har vært vant til her til lands tidligere. I dag er det litt i underkant av 4 prosent av Norges befolkning som tilhører minoritetsreligioner, hvis vi med dette forstår andre religioner enn kristendommen. Helt bakerst i dette kapitlet er det tatt med en oversikt over disse. Utviklingen i Norge gjenspeiler utviklingen for Vest-Europa for øvrig, og det er særlig islam som har vokst sterkt. I dag er Norge et samfunn som er preget av religiøs kompleksitet (jf. Furseth (red.) 2018, Hovdelien (red.) 2017).

Et samfunn preget av religiøs kompleksitet Når det i dag handler om religion i mediene, kan det like gjerne være snakk om nyhetssaker der det fokuseres på islam, som saker som handler om kristendomsrelaterte emner. Dette til tross for at det i 2018 ikke var mer enn 166 000 personer bosatt i Norge som er registrert som medlemmer av islamske trossamfunn, det vil si litt i underkant av tre prosent av befolkningen. Med tanke på hvor sterkt fokus det er på islam til tider i norske medier, kan dette tallet kanskje virke over-

relIgIon og samFunn – KapIttel 1

raskende lavt. Samtidig har medlemsmassen i islamske trossamfunn økt med om lag en fjerdedel bare siden 2014. Islam representerer nå den nest største og raskest voksende religionen i Norge. Til sammenligning utgjør de andre minoritetsreligionene til sammen under 1 prosent av befolkningen (SSB 2018c). Det vil også være mange tusen personer i Norge som regner seg som muslimer, men som av ulike grunner ikke er medlemmer av islamske trossamfunn. Opplysningene til Statistisk sentralbyrå viser hvor mange det er som er medlemmer i et islamsk trossamfunn, ikke hvor mange muslimer som til enhver tid oppholder seg i Norge. Det nærmeste vi kommer en oversikt over hvor mange muslimer det er i Norge, er det antallet vi kan få ved å holde innvandringsstatistikken sammen med anslag over den prosentvise delen av muslimer i hver nasjonsgruppe. På bakgrunn av denne metoden er det mulig å komme frem til et anslag over hvor mange innvandrere, flyktninger og asylsøkere som har kommet hit med bakgrunn i islam ut fra sin hjemlandsbakgrunn, eller som er født av foreldre med slik bakgrunn. Etter den videste innvandrerkategorien som SSB opererer med, bodde det i 2013 kanskje 220 000 med muslimsk bakgrunn her til lands, ifølge teologen Oddbjørn Leirvik, som har forsket mye på islam her til lands (Leirvik 2013; jf. Bangstad og Elgvin 2016). Tilsvarende utregning kan gjøres med større eller mindre nøyaktighet for tilhengere av andre religioner, men det vil alltid være snakk om anslag og ikke nøyaktige tall. Anslagsvis 80 prosent av muslimene i Norge er bosatt i Oslo og Akershus, noe som også vises i at flertallet av de muslimske menighetene ligger i dette området. Også det kristne mangfoldet er økende. I motsetning til inntrykket man gjerne får gjennom medienes fokus på islam og muslimer, er det et sterkt innslag av migrantene som kommer til Norge som har kristen bakgrunn. Noen av disse slutter seg til eksisterende kirker og kirkesamfunn, både Den norske kirke og til frikirkeligheten, mens andre starter opp sine egne menigheter eller avleggere av kirker og kirkesamfunn som finnes i hjemlandet. En av de mest markante endringene i det norske kirkelandskapet de siste tiårene ligger derfor i etableringen av migrantmenigheter. Rundt 250 menigheter eller kristne fellesskap med gudstjenestefeiringer på 40 ulike språk er blitt etablert. Dette har gitt et bredt mangfold av gudstjenestetilbud og menighetsfellesskap, særlig i de større byene. Den katolske kirke i Norge har passert 150 000 medlemmer. Den ortodokse kirke er også tydelig representert, og vi har fått et sterkere innslag av pinsekarismatiske kristne fra hele verden. I 2010 ble det regnet med at det hadde kommet

Å studere relIgIon og samFunn – IntroduKsjon

250 000 kristne migranter til Norge med bakgrunn fra mange land og med et stort mangfold av kirkelig tilhørighet (Martikainen 2016:13). Samtidig har andelen av befolkningen som har et uttalt sekulært eller ikkereligiøst livssyn, også økt, uten at denne økningen kan påvises som særlig tydelig i medlemsstatistikk over nordmenns religiøse tilhørighet. Det er per i dag ca. 95 000 personene som står som medlemmer av sekulære livssynsorganisasjoner. Det store flertallet av Norges befolkning står fortsatt som medlemmer i Den norske kirke slik de har gjort i snart 500 år. Det har vært relativt få som har meldt seg ut av det som tidligere var statskirken, også blant dem som er alt annet enn flittige kirkegjengere, selv om det nå er tegn til endring i retning av at andelen som ikke ønsker å være medlem av et tros- og livssynssamfunn, er økende. Vi skal se nærmere på dette i kapittel 5 i forbindelse med en presentasjon av den norske religionssosiologen Sivert Skålvoll Urstads forskningsresultater (jf. Urstad 2018). I dette kapitlet skal vi først og fremst se på hva som kjennetegner et samfunnsvitenskapelig eller sosiologisk forskningsperspektiv på religion. Dernest følger en gjennomgang av ulike måter å definere religionsbegrepet på sortert ut fra det som lenge har vært de to tradisjonelle hovedkategoriene innen religionsforskningen, henholdsvis «substansielle» og «funksjonelle» religionsdefinisjoner. Det finnes naturlig nok en stor mengde religionsdefinisjoner innenfor begge disse sekkebetegnelsene. Vi skal se på noen av de definisjonene som har fått størst innflytelse, og som samtidig kan knyttes til religionsteoretikere som har hatt stor betydning for religionssosiologien som fagdisiplin både i Norge og internasjonalt. Vi skal også se på det beslektede begrepet «livssyn». Lenger bak i kapitlet følger først en presentasjon av en enkel tredelt samfunnsmodell, som kan være hensiktsmessig som forståelsesramme når temaet er religion og samfunn. Deretter skal vi se på et sentralt tema i religionssosiologien, nemlig sekularisering, før kapitlet rundes av med en oversikt over de største religiøse minoritetene i Norge, sortert etter antall registrerte medlemmer. Dermed er også mange av temaene som tas opp i denne boken, introdusert.

En samfunnsfaglig tilnærming til religion Hva kjennetegner en samfunnsfaglig tilnærming til religion? Hvordan blir et tema som religion behandlet i samfunnsforskningen?

relIgIon og samFunn – KapIttel 1

Fremstillingen i denne boken som helhet er i en viss forstand et forsøk på å besvare disse spørsmålene. Men som vi allerede har vært inne på, er det snakk om en tilnærming som går ut på at religion behandles som et samfunnsfenomen. Dette gjelder enten de handler om religion i forbindelse med innvandrere og integrering, om kristendommens fortsatte stilling som majoritetsreligion i det norske samfunnet eller hva som kjennetegner religiøse minoriteter i dagens samfunn. Samfunnsforskere er for øvrig interessert i å studere religion primært av to grunner: for det første fordi religion er svært viktig for mange mennesker, og dernest fordi religion har hatt og fortsatt har en sterk innflytelse også på moderne samfunn. Samtidig har samfunnet innflytelse på religion. Den som ønsker å forstå samfunnslivet i all sin kompleksitet, trenger derfor å ha kunnskap om religion, uavhengig av hvorvidt en selv har et religiøst engasjement eller ikke.

Religion er et krevende begrep å definere Selv om de fleste har en mer eller mindre reflektert oppfatning av hva religion handler om, kan det likevel være et vanskelig begrep å definere på en hensiktsmessig måte i faglige sammenhenger. Det finnes ingen religionsdefinisjoner som flertallet av religionsforskerne kan stille seg bak, til tross for at kunnskapsutvikling og forskning er å anse som kollektive prosesser. Vi skal derfor bruke ganske mye plass i det følgende på å diskutere ulike oppfatninger av hva som bør være innholdet i religionsbegrepet. Det kan være verdt å minne om det som den amerikanske religionssosiologen Peter L. Berger skriver et sted, at det ligger i definisjonenes natur at de hverken er «sanne» eller «falske», men kun mer eller mindre anvendelige (Berger 1997:154). Dette er en innsikt som det nok er verdt å ta med seg når man leser faglige fremstillinger. Definisjoner er å anse som analytiske redskaper som er til hjelp for oss når vi skal forstå ulike fenomener i virkeligheten, hverken mer eller mindre. Ofte vil det være slik at man kommer langt i begrepsforståelsen ved å spore et begreps forhistorie. Dessverre er ikke dette til særlig stor hjelp når det gjelder religionsbegrepet. Hvis vi søker etter opprinnelsen til begrepet «religion», ser vi at dette har latinske røtter, men at det allerede i klassisk romertid for nesten to tusen år siden ble forstått på forskjellige måter. Dels ble religion brukt som en betegnelse på det «å lese om igjen», dels i retning av «å binde sammen» (jf. Furseth og Repstad 2003:26). Ingen av disse betydningene er helt treffende for

Å studere relIgIon og samFunn – IntroduKsjon

forståelsen av hva religion handler om i dag, hverken i dagligtalen eller i faglige fremstillinger. De er i beste fall en påminnelse om at forsøkene på å bestemme innholdet i religionsbegrepet har en lang forhistorie. Det er heller ikke snakk om et begrep som kan knyttes til en bestemt teoretiker eller fagtradisjon. Snarere handler det om en overlevert betegnelse på et fenomen som har vært en del av menneskenes livsverden så langt tilbake som det er mulig å ha kunnskap om. Det er heller ikke gitt at «religion» alltid har vært det samme for menneskene. Tvert imot er religion, i likhet med andre samfunnsfenomener, avhengig av historiske og sosiale eller samfunnsmessige forhold. Dette er en viktig innsikt å ta med seg for den som har til hensikt å utforske religionssosiologiske spørsmål, siden det er nettopp vekselspillet mellom religion og samfunn som utgjør den sentrale tematikken i religionssosiologien. Religionssosiologi er som vitenskapsdisiplin opptatt av å utvikle kunnskap om religionens rolle i samfunnet ved hjelp av empiriske undersøkelser i vid forstand. Det faglige fokuset ligger på forhold i nåtiden heller enn fortiden. Kort sagt: Religionssosiologi er som navnet tilsier, det sosiologiske studiet av religion. I denne boken brukes betegnelsene en samfunnsfaglig tilnærming til religion og religionssosiologi om hverandre.

En deskriptiv fortolkende tilnærming En samfunnsfaglig tilnærming til religion vil som oftest innebære en beskrivende og fortolkende tilnærming. Som følge av dette vil samfunnsforskere i relativt liten grad være interessert i de ulike religionenes trosinnhold, som normative uttrykk for hvordan verden henger sammen. Man er altså i liten grad opptatt av hvorvidt religionene er uttrykk for sannhet eller ikke. Den typen spørsmål overlates til teologien eller religionsfilosofien, uten at det dermed er sagt at det ikke er snakk om interessante spørsmål. Det er snarere snakk om ulike faglige tilnærminger, som alle har sin egenart, og som søker svar på forskjellige typer spørsmål. Det er da også en tendens i religionsforskningen internasjonalt til at faggrensene ikke er så tydelige lenger, og at man ser at det er mye å lære av hverandres vitenskapstradisjoner. En sosiologisk tilnærming til religion bruker i prinsippet det samme teoritilfanget og de samme metodene som en som vil studere det økonomiske livet, kriminalitet eller politikk, eller andre fenomener og forhold i samfunnet for den saks skyld. Dette innebærer en deskriptiv, eller beskrivende, tilnærming til religion, og som sagt med fokus på spørsmål knyttet til vekselspillet mellom religion

relIgIon og samFunn – KapIttel 1

og samfunn. I tråd med religionssosiologien som fagdisiplin kommer vi i den følgende fremstillingen derfor ikke til å foreta verdidommer og vurderinger av religionenes sannhetspretensjoner. I så måte gjør vi Bergers ord til våre egne, når han skriver «at det i hele fremstillingen er satt solide parenteser rundt ethvert spørsmål som handler om den endelige sannheten i de religiøse påstandene om verden» (Berger 1997: vii). Her skal vi hverken holde en andakt eller det motsatte. Berger får her støtte av den norske religionssosiologen Pål Repstad, som betegner sin posisjon som religionsforsker som «metodologisk agnostisisme», der agnostisisme betyr at man ikke tar stilling til Guds eksistens eller religionens sannhet (Repstad 2000:19, Repstad 1995: 47–51).

To hovedtyper religionsdefinisjoner: Substansielle og funksjonelle I religionsfaglige sammenhenger er det nødvendig å komme frem til en presis religionsforståelse, som samtidig er hensiktsmessig i den forstand at den kan danne utgangspunkt for empirisk forskning. I denne forskningen stilles det blant annet krav til forskningen om at den er kommuniserbar, i det minste internt i den faglige diskursen og forskerfellesskapet, og i tillegg at den er etterprøvbar, i det minste i prinsipiell forstand. Dette er det verdt å minne om når ulike religionsdefinisjoners hensiktsmessighet skal vurderes. Faglige forsøk på å definere religionsbegrepet deles gjerne inn i to hovedgrupper, som omtales som henholdsvis substansielle og funksjonelle religionsdefinisjoner. I substansielle definisjoner er en opptatt av å beskrive hva religion er, gjerne ved å regne opp sentrale kjennetegn ved religionens innhold. Dette innholdet tar som oftest utgangspunkt i menneskers tro på bestemte fenomener som går ut over det hverdagslige eller sansbare. Eksempler på slike substansielle religionsdefinisjoner vil kunne være å definere religion som gudstro eller det å forholde seg til en åndelig oversanselig virkelighet gjennom bestemte trosforestillinger og religiøse praksiser. I funksjonelle definisjoner fokuseres det enkelt sagt på hva religion gjør, hvilken funksjon eller rolle religion har, gjerne med fokus på religion som samfunnsintegrerende kraft («samfunnslim») eller som bidrag til å gi mening og sammenheng i tilværelsen. Dette kan kanskje høres mer abstrakt ut enn de substansielle definisjonene, i og med at avstanden nok er lenger til dagligtalens

Å studere relIgIon og samFunn – IntroduKsjon

religionsforståelse i denne definisjonsgruppen. Samtidig skal man kanskje ikke trenge å reflektere lenger over hva religion er, før spørsmålet om religionens funksjon i samfunnet eller rolle for den enkelte troende synes relevant. Da er man over i de funksjonelle religionsdefinisjonenes område.

Religion som «mysterium tremendum et fascinosum»: Rudolf Otto En klassiker blant de substansielle religionsdefinisjonene finner vi hos den tyske protestantiske teologen og religionshistorikeren Rudolf Otto (1869–1937). Otto ble født i Peine i nærheten av Hannover i 1869. Han var først professor i Göttingen fra 1904 og deretter fra 1917 i Marburg, til han trakk seg tilbake i 1929 (snl.no/ Rudolf_Otto). Otto var i sin forskning særlig opptatt av å bestemme den religiøse opplevelses særpreg. Han stilte seg kritisk til mye av den rådende protestantiske teologien han møtte i sin samtid, som utviklet det som betegnes som «liberal teologi», også kjent som kulturprotestantisme. Dette var en teologisk retning på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet som var opptatt av å gjøre kristendommen aktuell for moderne mennesker. Representantene for denne teologiske retningen forsøkte å gjøre det de anså som utslag av en utdatert mytologisk virkelighetsoppfatning, forståelig for moderne mennesker. Dette førte blant annet til at trekk ved Jesu forkynnelse som av ulike grunner kunne vekke anstøt i datidens samfunn, ble «oversatt» slik at de kunne bli forstått og bli aktualisert også i samfunnet. Teologen og filosofen Friedrich Schleiermacher (1768–1834) regnes som grunnleggeren av liberal teologi. Innenfor denne teologien ble for eksempel gudsbegrepet redusert til noe som kunne gripes med fornuften. Otto mente derimot at den liberale teologien førte til en forflatning av Guds hellighet slik denne opprinnelig ble forstått både i jødedommen og i andre religioner. «Det hellige» er kjernen i all religion, slik Otto så det, og det hellige står over eller utenfor alle moralske og fornuftige begreper. I boken, som nettopp fikk tittelen Det hellige, fra 1917, la han frem en religionsteori basert på denne forståelsen av religion, som han hadde opparbeidet seg ved nitidige religionshistoriske studier (Otto 1958 [1917]). Boken skulle få stor innflytelse. I Det hellige argumenterer Otto for at «det hellige» er paradoksalt og overveldende og «helt annerledes». Det lar seg ikke uten videre fange inn av vår moderne forestillingsverden. For å bestemme religionsbegrepet nærmere

relIgIon og samFunn – KapIttel 1

benytter Otto derfor noen ord og uttrykk hentet fra latin, et språk han som teolog var fortrolig med. «Det hellige» er det numinøse (fra numen, en ubestemmelig guddomsmakt), det er et mysterium tremendum et fascinosum, det vil si et mysterium som fyller oss med ærefrykt og fascinasjon (Otto 1958). Otto tyr altså her til latin i stedet for sitt morsmål tysk for å formidle at det er snakk om noe helt annet enn det som erfares i dagliglivet. Selv om Otto her benytter et språk som er fremmed for de fleste av oss når han skal forsøke å beskrive hva religion handler om, er ellers som nevnt en av de sterkeste sidene ved substansielle religionsdefinisjoner ironisk nok at de ligger nokså nært opp til hvordan begrepet religion brukes i dagligtalen. Dette kommer for eksempel ganske tydelig frem i religionsdefinisjoner som inneholder en eller annen variant av at religion er tro på noe oversanselig, det vil si en forestilling om det hellige til forskjell fra det profane, eller verdslige, uten at det dermed tas stilling til hvorvidt det hellige viser til noe empirisk forankret utover i de troendes forestillingsverden.

Religion som opprettelsen av et hellig kosmos: Peter L. Berger Et annet kjent eksempel på en substansiell religionsdefinisjon finner vi hos den allerede nevnte religionssosiologen Peter L. Berger (1929–2017). Berger var en av sin generasjons fremste amerikanske samfunnsforskere og kanskje aller mest kjent for boken han gav ut i 1966 sammen med sin samarbeidspartner gjennom mange år, Thomas Luckmann. Boken det er snakk om, heter på norsk Den sam funnsskapte virkelighet (Berger og Luckmann 2016). Berger ble født i Wien i 1929. Hans foreldre var jøder som hadde konvertert til kristendommen. Familien emigrerte i 1938 først til det som den gang het Palestina og var under britisk styre. Deretter drog Berger videre til USA i 1946, hvor han arbeidet ved flere universiteter, blant annet ved den anerkjente utdannings- og forskningsinstitusjonen New School for Social Research, og senere ved Boston College. Han døde i 2017. Blant Bergers viktigste religionssosiologiske arbeider regnes The Sacred Canopy (1967), The Heretical Imperative: Contempo rary Possibilities of Religious Affirmation (1979) og The Desecularization of the World: Resurgent Religion and World Politics (Berger (red.) 1999). Berger definerer religion som «opprettelsen av et hellig kosmos» i boken The Sacred Canopy, som i dansk/norsk utgave har tittelen Religion, samfund og virkelighed (Berger 1997:157). Berger presiserer i den forbindelse at han bruker den helt avgjørende kategorien «det hellige» på samme måte som den er blitt

Å studere relIgIon og samFunn – IntroduKsjon

teoretisk utviklet og forankret av Otto. Ved å knytte an til Ottos kategori om «det hellige» knytter Berger samtidig an til ulike religioners oppfatning av dette, slik det foreligger empirisk som en del av de troendes forestillingsverden. Med han gjør altså ikke noe forsøk på å «gå bakom» de troendes forestillinger og vurdere om disses sannhetsgehalt (jf. samfunnsvitenskapens parentes rundt spørsmålet om sannhet i teologisk eller filosofisk forstand). I likhet med Ottos religionsdefinisjon kan også Bergers forståelse av religion som «opprettelsen av et hellig kosmos» virke i overkant abstrakt. Vi skal derfor ta med en substansiell religionsdefinisjon til, før vi går over til å se nærmere på den andre definisjonstypen. Denne finner vi hos den norske religionssosiologen Pål Repstad (f. 1947). Repstad bestemmer innholdet i religionsbegrepet som «livstolkninger og praksis som regner med en virkelighet som går ut over det dennesidige, hverdagslige, rasjonelle – ut over det som vi kan gripe og forstå med fornuft og sanser» (Repstad 2000:24). Han argumenterer med at det er hensiktsmessig å forholde seg til et religionsbegrep som er i samsvar med vanlig språkbruk (dagligtale). Repstads religionsdefinisjon har da også den fordel at den er forståelig også for dem som ikke har en oppfatning av hva det ligger i «det hellige», som hos Otto, eller hva et «hellig kosmos» kan innebære, som hos Berger. Dette gjør at hans religionsdefinisjon kommuniserer kanskje vel så bra i en innføringsbok om religion som de nevnte klassikerne.

Den usynlige religionen: Thomas Luckmann Hva slags alternativ er det så de som sverger til funksjonelle religionsdefinisjoner, har å bidra med? For det første er det slik at disse definisjonene altså ikke fokuserer som substansielle religionsdefinisjoner på hva religion er, men snarere på hva religion gjør. Dette gjøres for eksempel ved å ta utgangspunkt i hva slags nytte eller oppgaver eller hva slags funksjon religion anses å ha for mennesker eller samfunn. Slike definisjoner kan kanskje sammenlignes med å si at en bil er et fremkomstmiddel i stedet for å begynne å beskrive hvordan biler ser ut. Et kjent eksempel på en slik funksjonell religionsdefinisjon vil være å definere religion som noe i retning av menneskers forsøk på å skape mening i tilværelsen eller i sitt liv (jf. Furseth og Repstad 2003:28). I analytisk forstand er nok dette likevel en definisjon som er i videste laget for en religionsforsker.

relIgIon og samFunn – KapIttel 1

En funksjonell religionsdefinisjon som har fått stor innflytelse, er gitt hos Bergers nevnte samarbeidspartner gjennom mange år, den slovenske religionssosiologen Thomas Luckmann (1927–2016). Luckmann ble født i Jesenic i det som i dag er Slovenia, nær grensen til Østerrike. Han bodde i USA fra 1950 og i Tyskland fra 1965, før han drog tilbake til sine hjemtrakter, hvor han døde i 2016. Luckmann er som religionssosiolog mest kjent for sin bok The Invisible Religion, som på norsk har fått tittelen Den usynlige religionen (Luckmann 2004 [1967]). I Den usynlige religionen er Luckmann opptatt av å unngå en religionsforståelse som leder oss «til å tro at religion er et unntaksfenomen i samfunnet» (Luckmann 2004:55). Ved å definere religion som «den menneskelige organismes overskridelse av sin biologiske natur» går Luckmann inn for en svært vid definisjon av religionsbegrepet, der dannelsen av selvet omtales som en religiøs prosess, og der poenget er at mennesker utvikler sin selvforståelse ved å plassere seg inn i et meningsfylt hele. (Luckmann 2004, jf. Furseth og Repstad 2003:33). Enklere sagt er Luckmann i sin definisjon opptatt av hva som gir mennesket sammenheng og mening i tilværelsen. På bakgrunn av dette er han tilbøyelig til å se enhver virkelighetsforståelse som skaper mening og former den enkeltes identitet som religiøs. Sagt på en annen måte: Luckmann ser ut til å ville kalle alle symbolske univers religiøse (jf. Repstad 1984:47). Da blir det nødvendigvis snakk om en svært vid religionsdefinisjon. På den andre siden har Luckmanns vide definisjon blant annet gjort den egnet til å også fange opp ikke-institusjonalisert religion eller det som noen ganger omtales som «religion under radaren». Luckmann advarte allerede på 1960-tallet om at religionssosiologien ved sitt fokus på organisert religion og religiøse organisasjoner overså den nyreligiøse oppblomstringen og nyorienteringen som ble tydelig særlig fra 1980-tallet og fremover.

Robert Bellahs religionsbegrep Den andre representanten for en funksjonell religionsdefinisjon som vi skal ta med her, er den amerikanske religionsforskeren Robert Bellah (1927–2013). Bellah hører med til de fremste fagpersonene fra sin generasjon – den samme som Berger og Luckmann for øvrig – og underviste ved forskjellige universiteter frem til 1967. Han ble da professor ved den prestisjefylte institusjonen University of California, en stilling han beholdt til han gikk av i 1997. Bellah døde i Oakland i 2013. Blant hans mest kjente bøker regnes Varieties of Civil Religion (1980) og Habits of the Heart: Individualism and Commitment in American Life (1985).

Å studere relIgIon og samFunn – IntroduKsjon

Bellah tar i sin tilnærming til religion utgangspunkt i følgende religionsdefinisjon: «Religion er et sett symbolske forestillinger og handlinger hvor menneskene får et forhold til sine ytterste eksistensvilkår» (Bellah 1972, sitert fra Furseth og Repstad 2003:34). Det er ikke intuitivt opplagt hva Bellah henviser til når han snakker om menneskenes «ytterste eksistensvilkår», men vi forstår at hans religionsbegrep er ganske vidt. Og som sagt, dette kan være hensiktsmessig i visse faglige sammenhenger, avhengig av hva man fokuserer på. På den andre siden vil en empirifokuserende samfunnsforsker kanskje innvende at det vil være krevende å operasjonalisere, det vil si gjøre praktisk forskbart, hva som ligger i menneskenes «ytterste eksistensvilkår». Vi kan slå fast at hverken Bellahs religionsforståelse eller Luckmanns funksjonelle religionsforståelse ligger tett opp til den måten begrepet «religion» brukes i hverdagsspråket. De funksjonelle religionsdefinisjonene har da også måttet tåle mye kritikk. Luckmanns samarbeidspartner Berger stiller for eksempel spørsmål ved hvor hensiktsmessig en funksjonell definisjon som nærmest inkluderer de fleste menneskelige aktiviteter, kan være. Berger skriver: «Allikevel setter jeg spørsmålstegn ved anvendeligheten av en definisjon, som gjør religionen samsvarende med den menneskelige tout court. En ting er å utpeke den menneskelige evne til selvoverskridelse som religionens antropologiske forutsetning, men noe helt annet er det å sette likhetstegn mellom dem … Etter min mening er det slik sett ikke vunnet mye ved å kalle f.eks. den moderne vitenskap en form for religion» (Berger 1997:156–157). Der Luckmann ville kalle alle symbolske univers religiøse, vil Berger bare kalle symbolske univers religiøse når de har innebygd i seg en forestilling om hellighet (Repstad 1984:47). Dette utgjør en avgjørende forskjell, ikke minst når religionsbegrepet skal operasjonaliseres empirisk. Bergers kritikk av Luckmanns religionsforståelse forhindret likevel ikke at de to var nære samarbeidspartnere og skrev flere bøker sammen, inkludert den allerede nevnte bestselgende samfunnsteoretiske klassikeren Den samfunns skapte virkelighet (The Social Construction of Reality), som utkom allerede i 1966 (Berger og Luckmann 1966, 2016). Det er her de presenterer det som er blitt kjent som den vitenskapsteoretiske retningen sosialkonstruktivisme, som i ettertid har fått stor innflytelse. Vi skal komme tilbake til en viktig representant for en funksjonell religionsforståelse i neste kapittel i forbindelse med presentasjonen av religionsforståelsen

relIgIon og samFunn – KapIttel 1

til den franske sosiologen og religionsforskeren Émile Durkheim (1858–1917). Han regnes som en av samfunnsvitenskapens grunnleggere, intet mindre. Men før vi kommer så langt, skal vi stifte nærmere bekjentskap med en særegen, men samtidig oversiktlig og pedagogisk fremlagt tilnærming til religionsbegrepet. Denne finner vi hos Ninian Smart og hans syv religionsdimensjoner.

Ninian Smarts syv religionsdimensjoner Den skotske religionshistorikeren Ninian Smart (1927–2001) utviklet i løpet av en lang forskerkarriere en religionsmodell som har fått stor innflytelse, ikke minst i kraft av sin pedagogiske fremstilling. Smart ble født i den engelske universitetsbyen Cambridge i 1927 og døde i Lancaster i 2001. Han regnes som en pioner innen religionsforskningen og arbeidet ved en rekke fremtredende universiteter både i Storbritannia og i USA. Hans arbeider er innenfor den religionsvitenskapelige fagtradisjonen, ikke religionssosiologien, men han er mye henvist til og brukt som teoretisk forankring i mange sammenhenger, ikke minst når det gjelder lærebøker. I Norge er det for eksempel knapt en eneste barnehagelærerstudent fra de siste tyve årene som ikke har hørt om Smart og hans religionsdimensjoner. Et viktig verk i vår sammenheng er Dimensions of the Sacred. An Anatomy of the World’s Beliefs (Smart 1996). Som religionsforsker er Smart er interessert i å beskrive hva religion er, og i likhet med oss ikke i å komme med vurderinger om religionenes sannhetsgehalt. Smart utviklet en religionsmodell der religion blir beskrevet ved hjelp av syv dimensjoner, som til sammen utgjør en helhetlig beskrivelse av en religion. Til grunn for denne religionsmodellen ligger det utstrakte studier av mange ulike religioner. «Jeg tror at ved å se på mønstrene som religionene manifesterer seg ved, kan vi lære å forstå hvordan de fungerer og levendegjør den menneskelige ånd i historien», skriver Smart i innledningen til boken Dimensions of the Sacred fra 1996 (Smart 1996:1). Hovedideen hos Smart er at ulike religioner og retninger innenfor disse legger forskjellig vekt på hver av dimensjonene, men at alle er representert i en religion eller i en religiøs tradisjon. Smart presiserer at han i og med sin metode tar utgangspunkt i at ingen former for tro er sann eller falsk. Slike vurderinger hører ifølge ham ikke hjemme i en slik form for klassifisering som han legger opp til. Hans utgangspunkt er å beskrive religioner på en måte som gjør at deres

Å studere relIgIon og samFunn – IntroduKsjon

tilhengere vil kunne kjenne seg igjen. I så måte skriver Smart seg inn i den religionsfenomenologiske forskningstradisjonen (jf. Smart 1996:1). I tillegg til dette beskriver Smart også hvordan hans religionsmodell også kan være anvendelig til å analysere og beskrive sekulære livssyn, som marxisme eller sekulærhumanisme. Noe av Smarts hensikt for øvrig er å motvirke den tradisjonelle religionsvitenskapens tendens til å ta utgangspunkt i kristendommen som en slags standardreligion, som brukes som et sammenligningsgrunnlag som andre religioner vurderes opp mot (Smart 1996:2). Smart gav dimensjonene dobbeltnavn som hjelp til å tydeliggjøre og for å gjøre at de ikke blir for smale. De syv grunnleggende dimensjonene er følgende, rekkefølgen er uvesentlig: (1) Den rituelle eller praktiske dimensjonen, som handler om hva de troende gjør som troende, religionsutøvelsen – hvilke handlinger som er sentrale i trosfellesskapet. Dette inkluderer bønn, meditasjon, pilegrimsturer, offer og andre hellige handlinger (riter) eller helbredende aktiviteter innenfor de ulike religionene og religiøse tradisjonene. Noen vil vektlegge denne dimensjonen sterkt og si at religion først og fremst er praksis, og at gudsdyrkelse står sentralt i de fleste religionenes praksis. (2) Den læremessige eller filosofiske dimensjonen, også kalt den dogmatiske dimensjonen, som handler om læren i en religion, trosinnholdet. Av ulike grunner utvikler religioner trosforestillinger og filosofiske oppfatninger. Denne dimensjonen handler om det de troende tror på. Denne vil også stå i et nært forhold til den rituelle eller praktiske dimensjonen, siden filosofisk refleksjon av en viss type bistår den religiøse i å forstå innholdet i de religiøse handlingene. Denne dimensjonen er klart mer til stede i noen religiøse tradisjoner enn andre. Innenfor kristendommen vil for eksempel klassisk lutherdom vektlegge denne sterkt. (3) Den mytiske eller narrative dimensjonen, som handler om religionens fortellinger, fortellinger som skaper identitet og utgjør felles referanserammer for de troende. Alle religioner har sine fortellinger. Tenk bare på hvilken sentral plass fortellingen om Jesu korsfestelse, død og oppstandelse har i kristendommen, eller den plassen fortellingen om Buddhas oppvåkning har i buddhismen. Disse fortellingene står helt sentralt i religionene. (4) Erfarings eller følelsesdimensjonen, som handler om religiøse erfaringer og følelser og opplevelser. Det er store variasjoner både innad i de ulike religi-

relIgIon og samFunn – KapIttel 1

onene og på tvers, med tanke på hvor viktig erfaringer og følelser er. I islam vil sjiaretningen vektlegge dette mer enn sunniislam. Tilsvarende vil den pinsekarismatiske retningen innenfor kristendommen vektlegge personlige erfaringer og spille mer på følelser i sine gudstjenester og møter, mens klassisk lutherdom vil være mer kognitivt orientert. Det kan være snakk om grensesprengende erfaringer, som da apostelen Paulus møtte den oppstandne Kristus på vei til Damaskus, eller dagligdagse erfaringer i form av opplevelse av mening, skjønnhet eller trygghet i forbindelse med religion. (5) Den etiske eller juridiske dimensjonen, som handler om levesett og spørsmål knyttet til rett og galt, godt og ondt, og hvordan dette begrunnes. Et eksempel på dette vil være hvordan toraen brukes som lovbok i ortodoks jødedom. Buddhismen har sine fire «edle sannheter» som gir retningslinjer for hvordan vi bør leve. Islam har sharia osv. Alle religioner har nedfelt normer og retningslinjer om hvordan vi bør leve, som gjerne blir overlevert som del av hellige skrifter eller som tolkninger av disse. (6) Den organisatoriske eller sosiale dimensjonen, som handler om hvordan fellesskapet av de troende fungerer, hvordan religiøse retninger er organisert, og alt det sosiale som oppstår i forbindelse med religiøs aktivitet. Enhver religiøs tradisjon vil manifestere seg i et samfunn, enten som en separat organisasjon med prester og andre religiøse «eksperter» eller som grupperinger i samfunnet. (7) Den materielle eller estetiske dimensjonen, som handler om at religionen alltid også har en materiell, fysisk, synlig form, representert ved kirker, templer, hellige steder osv. Enhver religion vil uttrykke seg materielt. Tenk bare på kristendommens kirker og katedraler, på islams moskeer eller jødedommens synagoger. Tilsvarende har religionene som oftest en sterkt utviklet estetisk tradisjon, som for eksempel de ortodokse kirkenes ikontradisjon eller Den katolske kirkes tradisjon for helgenstatuer og en rik kirkeutsmykning. Poenget med religionsmodellen til Smart er altså å bruke den som et teoretisk utgangspunkt for å øke forståelsen av den enkelte religion slik denne opptrer i empirisk forstand. Det er helt avgjørende at man hele tiden er seg bevisst at de ulike religionene og religiøse tradisjonene er mangfoldige i nærmest enhver forstand. Individer vil alltid i en viss forstand ha sin egen oppfatning av hva religionen de tilhører, handler om, og hva som er viktig. Tilsvarende vil religiøse praksiser også alltid være preget av den kulturen religionen praktiseres i. Den

Å studere relIgIon og samFunn – IntroduKsjon

som for eksempel går til en katolsk messe i Oslo en morgen og til en katolsk messe på Sri Lanka påfølgende uke, vil oppleve disse som svært ulike, til tross for at innholdet i messenes liturgiske oppbygning er identisk.

Livssynsbegrepet Det er ett begrep som ikke minst i norske faglige og politiske fremstillinger ofte nevnes i samme åndedrag som religion. Dette er livssynsbegrepet. Hva ligger det så i dette begrepet? Livssynskunnskap er et ganske nytt akademisk fagområde. I nordisk sammenheng må vi helt frem til 1968 for å finne et forskningsprosjekt som har livssyn som hovedtema. Pionerarbeidet ble gjort av Anders Jeffner, professor i teologi ved Uppsala universitet. Jeffner utviklet et fag som fikk navnet «tros- og livsåskådningsvetenskap» (Aadnanes 2012:11). I norsk sammenheng fikk livssynskunnskap som akademisk fagområde ny aktualitet i og med innføringen av Mønsterplanen av 1974. Skolens religions- og livssynsundervisning ble nå delt inn i to parallelle fag, ved at læreplanen i tillegg til det tradisjonelle faget kristendomskunnskap også inneholdt en fagplan for et fag kalt livssynsorientering. Dette nye faget, som ble tatt inn i Mønsterplanen blant annet etter påtrykk av Human-Etisk Forbunds krav om alternativ livssynsundervisning, ble tilbudt som et alternativ til kristendomsfaget for barn av foreldre som ikke var medlemmer av statskirken, eller som valgfag fortrinnsvis på 9. klassetrinn.

Per Magne Aadnanes om livssynsbegrepet «I daglegspråket har omgrepet ‘livssyn’ ofte vage grenser. Til dømes kan ordet av og til inkludera både religionar og ideologiar, og ein kan såleis få inntrykk av at alle desse tre orda refererer til same slags fenomen», skriver teologen Per Magne Aadnanes i det som må kunne karakteriseres som en klassiker på feltet, nemlig boken Livssyn, som har kommet ut i revidert utgave med ti års mellomrom fra og med førsteutgaven i 1982 (Aadnanes 2012:12). Men som Aadnanes påpeker: Hvis en spør folk, oppdager en fort at ikke alle som mener at de har et livssyn, er villige til å kalle seg religiøse. På den andre siden vil de fleste, ifølge ham, som har en eller annen form for religiøs tro, kunne være enige i at de har et livssyn som er i tråd med den religiøse troen de har (Aadnanes 2012:12). Ut fra dette kan vi slutte at det finnes både sekulære og religiøse livssyn.

Olav Hovdelien

Olav Hovdelien er professor i religion, livssyn og etikk ved OsloMet – storbyuniversitetet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Olav Hovdelien

En innføring ISBN 978-82-450-3291-8

,!7II2E5-adcjbi!