Å skrive fag by Fagbokforlaget

Foto: Marit Hommedal

Åse Høyvoll Kallestad (f. 1966) er førstelektor i norsk, med litteratur som hovedfelt, ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen. I hele yrkeskarrieren har hun arbeidet med og vært interessert i skriveprosessen. Kallestad har tidligere undervist i akademisk skriving både ved NLA Høgskolen og ved Universitetet i Bergens innføringskurs i emnet. Hun har også bakgrunn som lektor i videregående skole.

Er du student og lurer på hvordan du skal skrive en akademisk tekst? La denne boka følge deg gjennom skriveprosessen! Her får du konkret veiledning – fra du mottar oppgaveteksten, til du setter siste punktum. I boka tar vi for oss skrivepraksiser i ulike fag. For deg som er student i en profesjonsutdanning, er det en ekstra bonus at vi drøfter yrkeserfaringenes plass i en akademisk tekst. God fagskriving!

Åse Høyvoll Kallestad (red.)

Å skrive fag www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1928-5

,!7II2E5-abjcif!

«Kunsten å skrive er kunsten å oppdage hva du egentlig mener.» gustave flaubert

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 1

06.07.15 14:08

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 2

06.07.15 14:08

Å skrive fag Åse Høyvoll Kallestad (red.)

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 3

06.07.15 14:08

Omslagsdesign ved forlaget Forsidefoto: © shutterstock / bikeriderlondon Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Sats og ombrekking: Laboremus Oslo AS Spørsmål om boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet av åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller etter avtale med Kopinor.

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 4

06.07.15 14:08

Innhold Forord.. .....................................................................................

Kapittel 1

Hva er en akademisk tekst?.. ........................................... 11 Åse Høyvoll Kallestad 1. Innledning................................................................................. 2. Forskerens fagtekst..................................................................... 3. Ulike fagtradisjoner..................................................................... 4. Studentens akademiske fagtekst.................................................... 5. Den akademiske artikkelen.. ..........................................................

11 11 12 13 14

Kapittel 2

Hvordan skrive en akademisk tekst?. . ......................... 16 Åse Høyvoll Kallestad 1. Alle har en leser!......................................................................... 2. Før-, underveis- og etterskriving.................................................... 2.1. Førskriving........................................................................... 2.2. Underveisskriving.................................................................. 2.3. Etterskriving.........................................................................

16 18 19 24 34

Kapittel 3

Språkråd.................................................................................. 39 Åse Høyvoll Kallestad 1. Ordliste..................................................................................... 2. Gode råd for språk og struktur....................................................... 2.1. Mikronivå............................................................................. 2.2. Makronivå............................................................................ 3. Avslutning – så langt....................................................................

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 5

39 41 41 45 46

06.07.15 14:08

Kapittel 4

Format, kjelder og litteraturliste.................................. 48 Ingvil Brügger Budal 1. Typografiske krav. . ...................................................................... 49 2. Referansar................................................................................. 51 3. Litteraturlista............................................................................. 54

Kapittel 5

Å skrive i samfunnsfag...................................................... 57 Harald Borgebund 1. Nødvendige verktøy.................................................................... 1.1. Definisjoner.......................................................................... 1.2. Å finne hovedpoenget i en tekst................................................ 1.3. Å formulere en problemstilling. . ................................................ 2. Oppbygging av skriftlige oppgaver. . ............................................... 2.1. Innledningsavsnitt. . ................................................................ 2.2. Argumentasjon..................................................................... 2.3. Avslutning. . ..........................................................................

57 57 58 59 61 61 61 62

Kapittel 6

Å skriva i naturfag............................................................... 63 John Skartveit 1. Fagtermar.. ................................................................................ 2. Inndeling av artikkelen................................................................. 3. Vitskaplege namn.. ...................................................................... 4. Likningar, funksjonsuttrykk og andre matematiske uttrykk.................. 5. Kjemiske stoff.. ........................................................................... 6. Kjemiske reaksjonslikningar.......................................................... 7. Tabellar. . ................................................................................... 8. Diagram.................................................................................... 9. Bilete. . ...................................................................................... 10. Litteratur. . ................................................................................. 11. Konklusjon. . ...............................................................................

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 6

63 65 65 66 66 67 68 68 69 69 70

06.07.15 14:08

Kapittel 7

Å skrive tverrfaglig............................................................. 71 Siri Hovda Ottesen 1. Eksempel.................................................................................. 2. Avgrensing................................................................................ 3. Disposisjon................................................................................ 3.1 Innledning. . .......................................................................... 3.2 Hoveddel............................................................................. 3.3 Avslutning. . ..........................................................................

71 72 74 74 75 76

Kapittel 8

Studenttekster...................................................................... 77 Studenttekst 1 (høsten 2011):.............................................................. 78 Den litterære samtalen – dialog som nyttig samspill Therese Hope Kvarven Studenttekst 2 (høsten 2012):............................................................. 90 Etiske perspektiver i klasserommet Mette Brix Studenttekst 3:................................................................................ 101 Utvinning av olje Yngve Hopen Studenttekst 4: (tverrfaglig). . ............................................................. 105 Barnehagen som språk – og matematikkstimulerende miljø Sara Elisabeth Lollike

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 7

06.07.15 14:08

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 8

06.07.15 14:08

Forord Denne boka er skrevet spesielt for deg som er student i en profesjonsutdanning. Tidlig i studiet blir det stilt krav om at du skal skrive akademiske tekster i ulike fag, og vi ønsker å gi deg en kortfattet og overkommelig veiledning gjennom det som kan synes som en ganske kronglete vei. I tillegg til en innføring i de generelle kravene til å skrive en god akademisk tekst leder vi deg inn i problemstillinger som i særlig grad gjelder studenter som tidlig i studiet skal innlemme praksiserfaringer i de akademiske tekstene sine. Utgangspunktet vårt er at skriveprosessen står sentralt i alle fag i høyere utdanning, og det er viktig å bli bevisst på hva som er særegent for skriving i det enkelte faget og hva som er felles for all akademisk skriving. I denne sammenhengen dreier det seg altså om akademiske tekster skrevet i ulike fag i et yrkesrettet studium, og vi velger derfor å bruke begrepet fagtekst. I de første kapitlene får du en gjennomgang av hva en akademisk tekst er og hvordan du som student kan gå løs på denne tradisjonsrike sjangeren. Du får også noen råd om språkføring, før Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen, gjør deg bevisst på den akademiske tekstens formelle krav. Førsteamanuensis John Skartveit og førsteamanuensis Harald Borgebund har skrevet hvert sitt kapittel om fagskriving i henholdsvis naturfag og samfunnsfag, mens Siri Hovda Ottesen, høgskolelektor i norsk, tar for seg den tverrfaglige fagteksten, som særlig studentene i barnehagelærerutdanningen møter. Alle de nevnte hører til i fagmiljøet ved NLA Høgskolen. Redaktør for boka, Åse Høyvoll Kallestad, er førstelektor i norsk og har i flere år vært ansvarlig for kurset i akademisk skriving ved NLA Høgskolen, men er nå ansatt ved Høgskolen i Bergen. Vi setter stor pris på at Mette Brix Dyrhovden, Terese Hope Kvarven, Sara Elisabeth Lollike og Yngve Hopen har latt oss trykke

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 9

06.07.15 14:08

deres studenttekster. Ikke minst takk til Ingvil Brügger Budal som praktisk og faglig har lagt til rette for at boka ble til. Vi ønsker velkommen til å skrive fag! Bergen, 2015 Åse Høyvoll

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 10

06.07.15 14:08

Kapittel 1

Hva er en akademisk tekst? Åse Høyvoll Kallestad

1. Innledning Når du begynner i høyere utdanning og blir student, opplever du kanskje ditt første møte med en akademisk tekst. Du skal lese akademiske tekster i pensumlitteraturen, og du skal også lære deg å skrive denne typen tekster. Hensikten med denne boka er å veilede deg inn i en form for skriving som krever ny faglig kunnskap og som utfordrer deg til å behandle denne kunnskapen på bestemte måter. Boka gir en kort innføring i den akademiske tekstens sjangerkjennetegn, og vi tar veien om ulike fagtradisjoner, før vi starter veiledning til selve skriveprosessen. Målet er at du skal få større forståelse for hva en akademisk tekst egentlig er, at du får avklart sentrale begreper som blir brukt i en akademisk teksttradisjon, og at du får konkrete råd og tips i skrivesituasjonen. Derfor er det lurt å lese boka før du begynner å skrive, og i tillegg slå opp i det underveis i skrivingen. 2. Forskerens fagtekst Tidligere har du lest lærebøker i ulike fag på videregående skole, og disse tekstene er også fagtekster, som i likhet med den akademiske teksten på ulike måter belyser fagområdet de tar for seg. Likedan formidler denne teksten fagkunnskap om akademisk skriving, og er derfor en form for fagtekst, men den er likevel ikke en akademisk artikkel. Den akademiske fagartikkelen har nemlig noe mer spesifikt for seg enn å videreformidle allerede etablert kunnskap. Når en forsker eller en fagperson skriver en artikkel, er det fordi han eller hun har funnet ut noe nytt, noe som man ikke visste fra før og som gir ny kunnskap innenfor det aktuelle fagområdet. Derfor må alltid Hva er en akademisk tekst?

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 11

06.07.15 14:08

forskeren være tydelig på å formidle hva som er nytt, hva man visste fra før, og hvordan han har oppdaget det nye. I artikkelen skal forskeren gi uttrykk for hovedpoenget i forskningsarbeidet. Det gjør han ved å gi leseren innblikk i problemstillingen sin, altså det som var selve utgangspunktet for undersøkelsene, og det som er svaret på eller resultatet av arbeidet med dette spørsmålet. Problemstillingen er spørsmålet som forskeren stiller seg selv og som driver det videre arbeidet fremover. Etter at leseren har fått innsikt i problemstillingen og blitt gjort kjent med deler av resultatet, er det forskerens oppgave som artikkelforfatter å belyse den nye kunnskapen gjennom gode argumenter for at det han skriver er rett og sannsynlig, gjennom relevante eksempler fra selve materialet han har undersøkt, og ved å vise til beslektet forskning på området. Forskeren er avhengig av at han gjennom den akademiske teksten oppnår troverdighet hos leseren, og det får han kun dersom argumentasjonen er grundig og god. Den akademiske teksten er altså forskerens fremste verktøy for å nå frem til andre fagfolk, og til et allment publikum, med forskningsresultatene.

3. Ulike fagtradisjoner Så langt har jeg nevnt forskere generelt, men det er viktig å være oppmerksom på at ulike fagtradisjoner har sine egne metoder og modeller for å skrive akademiske tekster. Altså blir tekstene noe ulike innenfor de ulike fagdisiplinene. Innenfor akademia opererer vi tradisjonelt sett med tre hoveddisipliner, nemlig samfunnsvitenskap, naturvitenskap og humaniora – der blant annet språkvitenskap, filosofi og pedagogikk tilhører den siste gruppen. Det betyr at forskere i de ulike fagmiljøene må lære seg fagområdets «koder» og metoder når de skal skrive. I stor grad skyldes denne variasjonen i skrivestil fagenes ulike utgangspunkt, og ikke minst fremgangsmåter i selve forskningen. Eksempelvis kan jeg nevne at metode – eller fremgangsmåte – står svært sentralt i den samfunnsvitenskapelige forskningen. Derfor vil en betydelig del av fagartikkelen også handle om hvordan forskeren har gått frem i undersøkelsen av forskningsobjektene sine, det være seg politiske systemer eller forholdet mellom ulike folkegrupper. I naturvitenskapene er selve det empiriske materialet, for 12

Kapittel 1

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 12

06.07.15 14:08

eksempel dyr eller planter som skal forskes på, nødvendig å beskrive ned til minste detalj. Den akademiske naturfagteksten vil naturlig nok være preget av disse beskrivelsene, og vekten vil ligge på dokumentasjonen av funnene. Innenfor de humanistiske fagene vil variasjonen være stor mellom en artikkel om grammatiske fenomener innenfor språkvitenskapen eller om store eksistensielle spørsmål i filosofien. Språkforskeren har det språklige uttrykket som objekt for undersøkelsene sine, mens filosofen har tidligere skrevne tekster som materiale for sin forskning. Sistnevnte må belyse og drøfte innholdet i disse tekstene ut fra egne tanker og på den måten vinne ny innsikt. I det hele tatt står drøftingen sentralt i den humanistiske fagtradisjonen, og i vitenskapen, som i tråd med navnet strengt tatt vil si studier av mennesket eller det menneskelige (human betyr menneskelig), går mye av forskningen ut på å vinne ny erkjennelse på bakgrunn av allerede eksisterende litteratur. Men også intervjuer, spørreundersøkelser og observasjoner av mennesker fra ulike grupper og i ulike situasjoner danner grunnlaget for forskernes nye kunnskap.

4. Studentens akademiske fagtekst Når en student skal skrive en akademisk fagtekst, stilles det selvsagt ikke de samme kravene som til forskeren om å legge frem noe nytt innenfor det gitte fagfeltet. Men det er likevel noen fellestrekk som det er viktig å merke seg. Heller ikke studentoppgaven har som mål å bare reprodusere kunnskap, altså å gjengi det som står i lærebøkene. Også studenten skal svare på en problemstilling som hun selvstendig skal drøfte med hjelp fra lærebøkene og andre kilder. Lærebøkene er altså en ressurs når studenten ut fra tilegnede kunnskaper og egne refleksjoner skal gi en selvstendig skriftlig fremstilling av det problemstillingen spør etter. Dermed må du som student gjennom hele skriveprosessen være bevisst på hvilke deler av fagstoffet som er relevant i forhold til det problemstillingen spør etter. For å bli klar over det må du først sette deg grundig inn i lærestoffet og få oversikt over pensum. Deretter må du lese lærestoffet mer selektivt – eller utvelgende, og ved hjelp av innholdsfortegnelser, stikkordsregister og kapitteloverskrifter, skumlesing og søkelesing må du arbeide for Hva er en akademisk tekst?

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 13

06.07.15 14:08

å finne akkurat de rette henvisningene fra lærestoffet som nettopp støtter opp om poengene som du vil ha frem i fagteksten din. For selv om studentoppgaven er et selvstendig svar på problemstillingen, er henvisningene til fagstoffet helt avgjørende for at studentoppgaven skal bli en akademisk tekst. Det er nettopp referansene til og støtten fra lærebøker og andre teoretiske kilder som skiller den akademiske studentoppgaven fra et refleksjonsnotat eller en rapport. Altså skal studentens refleksjoner og drøftinger i fagteksten vise til og ta utgangspunkt i fagstoff innenfor det aktuelle temaet. For å få formidlet dette fagstoffet på en selvstendig måte er skrivepedagogenes entydige råd å skrive seg gjennom lesingen av fagstoffet. Altså bør du på ulike måter skrive mens du leser, for å synliggjøre dine egne tanker omkring momentene du vil ha med i fagteksten (Øyen og Solheim 2013, s. 19). Oppsummert kan en si at både forskeren og studenten skal kommunisere noe nytt i tekstene sine. Mens forskeren formidler nye oppdagelser han har gjort etter å ha undersøkt et fagfelt, legger studenten frem sitt svar på problemstillingen gjennom drøftinger, refleksjoner, erfaringer – med støtte fra fagstoffet. Selv om mange kan ha jobbet med den samme problemstillingen, er det enkelte svar like unikt og individuelt, akkurat som den enkelte student. Ingen har tenkt dine tanker og drøftet fagstoffet akkurat slik som du, hverken før eller senere. Derfor er hver studentoppgave både viktig og interessant. Tenk på det når du setter i gang med skriveprosessen!

5. Den akademiske artikkelen I tillegg til de innholdsmessige kravene som blir stilt til en fagtekst, er det også en rekke formelle trekk du må kjenne til. Fagteksten eller studentoppgaven (i denne sammenhengen bruker vi disse begrepene synonymt) skal skrives i artikkelform, og det vil si at teksten skal ha en saklig preget form, der argumentasjon og utgreiing er vesentlige skrivemåter (se ordliste s. 31). Teksten skal være inndelt i innledning, hoveddel og avslutning, der innledningen tar for seg problemstillingen og peker på hvordan studenten har tenkt å svare på denne. I hoveddelen legger studenten frem momentene sine og argumenterer for disse 14

Kapittel 1

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 14

06.07.15 14:08

ved hjelp av egne resonnementer og utdrag fra relevant faglitteratur. I avslutningen har studenten mulighet til å oppsummere, aktualisere og i noen tilfeller konkludere ut fra det som er drøftet i hoveddelen. Teksten må ha klar sammenheng, alle momenter og drøftinger skal ha relevans i forhold til problemstillingen, og i avslutningen er det viktig at studenten tydelig peker tilbake på det som er oppgavens oppdrag – nemlig å svare på problemstillingen. Jeg kommer tilbake til disse ulike delene av den akademiske teksten i gjennomgangen av selve skriveprosessen. Det er flere begreper her som trenger nærmere forklaring og utdyping, og ikke minst eksempler. Før jeg går inn på skriveprosessen, vil jeg peke på en spennende utfordring for dere som skal skrive fagtekster innenfor et profesjonsstudium (yrkesrettet studium), nemlig praksiserfaringene som i noen tilfeller skal innlemmes i fagtekstene. Det er forskjell mellom en praksisrapport og en fagtekst, og disse skillelinjene må studentene ha klart for seg. I praksisrapporten er det egne erfaringer og refleksjoner over disse som er hovedsaken i teksten, og det stilles normalt ikke krav til bruk av relevant fagstoff. Når praksiserfaringene skal trekkes inn i fagteksten, er det derimot for å belyse overordnede og ofte mer teoretiske problemstillinger. Dersom en student jobber med problemstillingen «Hvordan drive dialogisk skriveundervisning?», er det teorien om dialogisk skriveundervisning som er det overordnede stoffet i fagteksten, selv om studenten nettopp har vært ute i praksis og prøvd ut ulike former for dialog i elevenes skriveprosjekt. Når hun skal vise til disse praksiserfaringene i fagteksten, må hun passe seg for å la disse bli en overordnet og for personlig del av fremstillingen. Men sammen med referanser til god faglitteratur, der ulike former for dialog i skriveundervisningen blir behandlet, kan studentens praksiserfaringer gi god støtte til fagtekstens drøfting av problemstillingen. Kanskje har studenten erfart at dialogisk skriveundervisning er avhengig av en trygg og god relasjon mellom lærer og elev, og kan hende fagstoffet belyser nettopp dette? I så fall fungerer teori og praksis sammen som et godt belegg for studentens argumentasjon om å bygge gode relasjoner dersom en vil drive vellykket dialogisk undervisning i skriveopplæringen. Hva er en akademisk tekst?

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 15

06.07.15 14:08

Kapittel 2

Hvordan skrive en akademisk tekst? Åse Høyvoll Kallestad

1. Alle har en leser! Som første skritt på veien inn i arbeidet med den akademiske fagteksten vil jeg gjøre min leser, en student som skal lære seg akademisk skriving, oppmerksom på hvor viktig leseren er. Når jeg skriver denne innføringen i akademisk skriving, tenker jeg stadig på hva en (ny) student trenger å vite om det å skrive en akademisk tekst. Jeg funderer over hvilke ord som bør forklares, om jeg har gjort meg forstått. Kort sagt er jeg opptatt av om teksten min når frem til mottakeren slik jeg har tenkt. Det samme bør du være når du skriver dine fagtekster. Det er lett å glemme at også du har en leser, for i studiesammenheng er det som oftest «bare» faglærer eller sensor, og i noen tilfeller en medstudent, som skal lese det du har skrevet. Det er fort gjort å tenke at fagpersonene har lest det samme mange ganger før og kan stoffet mye bedre enn deg, og medstudenten har sikkert tenkt de samme tankene som du har forsøkt å formidle. Det er altså ikke så nøye hvordan du formulerer deg. Men bare du har tenkt dine tanker, og når du formidler dem gjennom fagteksten på en måte der de blir underbygd, argumentert for og dermed har mulighet til å bli forstått, er innholdet i fagteksten din unikt både for medstudenter og for erfarne akademikere. En god hjelpetanke er at ethvert voksent menneske skal kunne forstå det du skriver. Det betyr at du må utdype og forklare ord og begreper, og du må sørge for god sammenheng i teksten. Å være opptatt av mottakeren er ikke noe nytt fenomen. Tvert imot henter vi vesentlig kunnskap om både formidling og mottaker 16

Kapittel 2

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 16

06.07.15 14:08

bevissthet helt tilbake i antikken (år 500 f.Kr – 500 e.Kr), og ikke minst har den greske filosofen og vitenskapsmannen Aristoteles bidratt med nyttige begreper innenfor fagområdet retorikk. Retorikken, også kjent som talekunsten, var i antikken en omdiskutert disiplin, som av flere filosofer ble sett på som en trussel mot muligheten for å finne sannheten. De mest ytterliggående retorikerne mente blant annet at talekunsten var mer virkningsfull enn for eksempel legevitenskapen. Noen av dem gikk så langt som til å hevde at en dyktig retoriker i større grad kunne tale et menneske frisk enn legen kunne medisinere ham til bedre helse. Dette blir tydelig illustrert i den antikke filosofen Platons dialog Gorgias (Platon, oversatt av Stigen, 1971, s. 28–29). I moderne tid har retorikken fått sin renessanse, ikke først og fremst som talekunst, men som et vesentlig bidrag inn i all skriftlig og muntlig kommunikasjon. Hvem snakker eller skriver vi til? Hvordan må vi bruke språket for at nettopp denne mottakeren skal forstå oss? Hvordan blir vi best trodd? Hvordan kan vi overbevise om at vi har et vesentlig poeng som andre bør lytte til? Aristoteles sine tre «bevismidler», ethos, pathos og logos, har mye for seg når vi jobber med disse spørsmålene (Aristoteles, oversatt av Eide, 2006, s. 9, 27–28). Ethos dreier seg om den troverdigheten vi har som formidlere, skriftlig eller muntlig. Troverdigheten kan være knyttet til tittel eller posisjon, og en tannlege vil ha bedre troverdighet enn en murer når det er snakk om tannhelse. Men ifølge Aristoteles er det viktig at også selve teksten er troverdig, og det blir den blant annet ved at logos er god. Logos er selve argumentasjonen i teksten, hvordan vi begrunner våre påstander, hvilke kilder vi viser til, hvordan disse henger sammen og hvordan vi bruker dem, og dersom denne delen av teksten er overbevisende, har vi gode muligheter for å bli hørt. Men i den muntlige formidlingen mener Aristoteles at pathos er den desidert viktigste av de tre bevismidlene. Pathos er innlevelsen vi som formidlere klarer å skape hos tilhørerne. Dersom vi får følelsene til å våkne, har vi mottakerne i vår hule hånd, mener Aristoteles (Andersen 1995, s. 37). Overført til en skriftlig fagtekst er det kanskje vanskelig å tenke seg at pathos skal ha noen betydning, Hvordan skrive en akademisk tekst?

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 17

06.07.15 14:08

men følelser er også engasjement. Dersom du klarer å vekke engasjementet hos dine lesere, er det stor sjanse for at du når frem med det du ønsker å formidle. Foruten de tre bevismidlene oppfordrer de antikke filosofene oss til å være bevisst på kairos, som vil si den retoriske situasjonen (Andersen 1995, s. 28). I vår sammenheng er kairos studiesituasjonen med faglærere, medstudenter og studiets egenart. Og ikke minst omfatter kairos faget vi skriver fagtekst i, og fagtradisjonen denne teksten er en del av. Vil vi ha lesere som forstår hva vi formidler og som vil lytte til oss, må vi altså sørge for troverdighet gjennom god og redelig argumentasjon, sikre og seriøse kilder, engasjement og forståelse for sammenhengen vi skriver i.

2. Før-, underveis- og etterskriving I tillegg til å gjøre oss bevisst på ethos, pathos og logos minner Aristoteles også om retorikkens ulike faser. Han viser hvilke ulike steg taleren må gå gjennom, nemlig inventio, dispositio, elocutio, memoria og actio, som vil si forberedelse, disposisjon, utsmykning, husketeknikk og fremføring (Andersen 1995, s. 43). I forberedelsesfasen skal taleren gjøre seg bevisst på sjanger, altså hvilken type tale som skal holdes, og Aristoteles understreker hvor avgjørende forskjellen mellom for eksempel festtalen og den politiske talen er allerede i forberedelsen. Her kommer også bevisstheten om kairos inn, og taleren må tenke over talesituasjonen og hvilke forventninger mottakerne har til talens innhold. Med denne forståelsen på plass kan taleren arbeide frem momenter til talen. Deretter må han disponere momentene i den rekkefølgen som synes naturlig og som på best mulig måte får frem hovedpoengene i talen. Ved hjelp av språklige virkemidler (elocutio) som språklige bilder, synonymer, kontraster og paralleller gjør han innholdet enda mer tilgjengelig for tilhørerne. Til slutt skal en tale fremføres, og for å kunne løsrive seg best mulig fra manus foreslår Aristoteles ulike teknikker som taleren kan bruke for å lære manuset sitt utenat. Overfører vi disse fasene fra arbeidet med den muntlige talen til skriveprosessen, kan vi hoppe over både husketeknikker og fremføring, men de andre fasene er høyst relevante også for skriveproses18

Kapittel 2

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 18

06.07.15 14:08

sen. Inventio, altså forberedelsesfasen, kan vi også kalle førskrivingen, et begrep som blir brukt i nyere skriveteori. For å få til en vellykket skriveprosess og etter hvert en god tekst må vi legge mye arbeid i denne første fasen. Her skal vi først og fremst finne ut hva vi skal skrive om, altså hva vi gjennom teksten ønsker å belyse eller finne mulige svar på. Derfor er formuleringen av problemstillingen svært avgjørende for det videre skrivearbeidet. Det er den som styrer hvilke momenter som skal med i teksten (altså de ulike sidene av saken som vi vil drøfte), for alle momentene skal fra en eller annen vinkel peke i retning av problemstillingen. I førskrivingen jobber vi altså frem problemstillingen og setter i gang en idédugnad med oss selv eller sammen med andre om hvilke momenter som er relevante i forhold til problemstillingen. Idet et godt utvalg momenter er på plass, skal disse systematiseres, og ifølge Aristoteles går vi inn i en ny fase, nemlig dispositio, som også hører til førskrivingen. Her skal vi plassere momentene i innledning, hoveddel og avslutning, og på den måten forbereder og letter vi selve skrivearbeidet. Når momentene står i logisk rekkefølge og har en klar sammenheng allerede i disposisjonen, kan vi i selve skriveprosessen konsentrere oss om å formulere dem og se dem i forhold til hverandre som paralleller eller kontraster. Vi kan følge en naturlig progresjon i teksten, og mye av tankearbeidet blir på den måten gjort unna i førskrivingsfasen. Nyere skriveteori bruker også begrepet etterskriving, og i denne fasen ser vi på teksten med et kritisk blikk, enten vi leser vår egen tekst eller er med på å evaluere andres tekster. Med kritisk menes ikke negativt, men i etterskrivingsfasen skal vi se til at kriteriene for en fagtekst er oppfylt, at momentene svarer på og viser tilbake til problemstillingen, og at avslutningen synliggjør at teksten har en klar sammenheng. 2.1. Førskriving Problemstilling Å lage en god problemstilling er en kunst som krever øvelse og tålmodighet, og denne må på plass i god tid før vi begynner selve skrivingen. De fleste lager for upresise og åpne problemstillinger i starten, med det resultat at momentlisten blir uhåndterlig lang og omfatHvordan skrive en akademisk tekst?

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 19

06.07.15 14:08

tende. En god problemstilling skal stille et konkret spørsmål innenfor et avgrenset område som vi skal søke å finne svar på. Ofte starter den med spørreordet hvordan eller uttrykket på hvilken måte, fordi disse formuleringene oppfordrer til refleksjon og drøfting av et fagområde. Spørreordene hva og hvorfor blir også brukt, men svaret på hva er det ofte mulig å finne direkte i lærebøkene – og skribenten står i fare for å skrive av fagstoffet i stedet for å behandle det selvstendig. Hvorfor fører lett studenten inn i spekulasjoner som fører bort fra fagstoffet og inn i ukvalifisert synsing. I det følgende tar vi for oss problemstillingen «Hvordan drive dialogisk skriveundervisning?». Denne typen problemstilling er forholdsvis vanlig, både når studentene formulerer problemstillingen selv, og når formuleringen er gitt av faglærer, og vi skal se at den krever ganske mye av studenten som skal skrive fagtekst. Først og fremst tar den utgangspunkt i at studenten har skaffet seg oversikt over teorien om dialogisk skriveundervisning. Emnet er omfattende og har mange ulike innfallsvinkler, og spørreordet hvordan oppfordrer til en beskrivelse av hvilken form for dialogisk skriveundervisning den enkelte student ville bruke. Allerede her må altså studenten foreta et selvstendig valg, for alternativet er at hun presenterer alt som finnes av teori om dialogisk undervisning i lærebøkene, og det er aldri meningen med en fagtekst. Oppgaven krever altså en avgrensing som selve problemstillingen ikke gir: Hvilke former for skriveundervisning dreier det seg om, hvilket klassetrinn skal det drives skriveundervisning i, hva ligger til grunn for å lykkes? Alt dette, og mer til, må studenten gjøre rede for i innledningen av teksten. Dette kommer jeg tilbake til, men det er viktig å minne om allerede her hvor viktig sammenhengen mellom problemstilling og innledning er. Det er også vesentlig å merke seg at spørreordet hvordan alltid utfordrer til mer enn en overfladisk beskrivelse av ulike former for pedagogisk praksis. Når problemstillingen spør hvordan, innebærer det en forventning om at fagstoffet blir presentert, metoden blir beskrevet, og i tillegg at alle poeng som er relevante for problemstillingen, blir vurdert og drøftet av deg som skribent. Det holder altså ikke med presentasjon av teori og beskrivelse av hvordan du vil bruke 20

Kapittel 2

105603 GRMAT Aa skrive fag 150101.indd 20

06.07.15 14:08

Foto: Marit Hommedal

Åse Høyvoll Kallestad (red.)

Å skrive fag www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1928-5

,!7II2E5-abjcif!