Årsaker til krig (9788245033823)

Tore Wig er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og han er forskningsprofessor tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO). Han har sin doktorgrad fra Universitetet i Oslo og har vært gjesteforsker ved Columbia og Harvard University. Han er tildelt flere priser for sin forskning på årsaker til krig og politisk ustabilitet.

ISBN 978-82-450-3382-3

Årsaker til krig

Denne boken presenterer den nyeste forskningen på slike spørsmål. I de siste hundre årene har en ny samfunnsvitenskap vokst frem som undersøker hvorfor krig oppstår, ved å samle inn data og teste ulike vitenskapelige forklaringer. Boken gir en innføring i de vitenskapsteoretiske, metodologiske og teoretiske tilnærmingene freds- og konfliktforskere bruker for å identifisere årsaker til krig.

tor E Wig

Hva er de økonomiske, politiske og sosiale årsakene til krig? Vil vi se færre kriger i fremtiden? Fungerer atomvåpen fredsbevarende, eller er det forbundet med en for stor risiko at mange land har slike våpen?

tor E Wig

Årsaker til krig

En introduk sjon til fr Eds ‑ og konflikt vitEnsk ap

Tore Wig

Årsaker til krig Introduksjon til freds- og konfliktvitenskap

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2022 / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-3382-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Illustrasjon forsiden: Francisco Goya: El tres de mayo de 1808 en Madrid (1814) Museo del Prado, Madrid Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Til Sirianne

Takk

Flere fortjener takk for hjelp og støtte under arbeidet med denne boken. En stor takk går til gode venner og kolleger ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo og Institutt for fredsforskning (PRIO). Uten mine mange år som student, forsker og underviser ved disse institusjonene ville det ikke ha vært mulig å skrive denne boken. For gjennomlesning og kommentering av manuskriptet vil jeg takke Nils Petter Gleditsch (PRIO) og Sirianne Dahlum (UiO og PRIO).

Jeg vil også takke studenter og medhjelpere på masterkurset Causes of War, som i ulike versjoner (siden 2012) har lagt fundamentet for denne boken. Gode diskusjoner, perspektiver og innspill fra studentene på kurset har vært uvurderlige.

Viktige forelesere på kurset har vært til stor inspirasjon for diskusjonene i denne boken, og for dette vil jeg takke Scott Gates, Håvard Hegre, Halvard Buhaug, Siri Aas Rustad, Håvard Mokleiv Nygård, Håvard Strand og Hanne Fjelde. Jeg vil også takke min meget dyktige og oppmuntrende redaktør i Fagbokforlaget, May Helene Solberg, som har gitt meget gode kommentarer og hjelp underveis.

Oslo, 1. juni 2022 Tore Wig

Innhold DEL I Krig Kapittel 1

Introduksjon.............................................................................................

1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8

Krig i ulike former.................................................................................

Krig: En gåte.......................................................................................

Freds- og konfliktvitenskap: I begynnelsen. . ..............................................

Hva slags vitenskap er freds- og konfliktvitenskap?. . ...................................

Hva er «teorier» i freds- og konfliktvitenskap............................................. Årsaker i freds- og konfliktvitenskap.. .......................................................

Den dagligdagse forståelsen av årsaker til krig. . .........................................

Poenget med denne boken....................................................................

15 16 18 18 20 23 24 25 28

Kapittel 2

Byggesteiner............................................................................................

2.1 Hva er krig?.. .......................................................................................

2.2 Måling av krig. . ....................................................................................

2.3 Oppsummering...................................................................................

31 32 37 41

Kapittel 3

Krig gjennom historien: Et kort overblikk....................................................

3.1 3.2 3.3 3.4

Krig i førhistorien.................................................................................

Fra vogner til atomvåpen: Faser i krigens historie.......................................

Et kvantitativt blikk på krigens historie.....................................................

Oppsummering...................................................................................

43 43 46 49 55

10

Innhold

Kapittel 4

Krig: Noen generelle modeller....................................................................

4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7

Krig som et rasjonelt valg.......................................................................

Forhandlingsteori.. ...............................................................................

Strukturelle forklaringer........................................................................

Sosialpsykologiske modeller..................................................................

Idealistiske forklaringer.........................................................................

Evolusjonære forklaringer. . ....................................................................

Oppsummering...................................................................................

57 59 61 65 67 68 69 70

DEL II Årsaker til krig Kapittel 5

Makt og geopolitikk. . .................................................................................

5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6

Realismen og det internasjonale systemet................................................

Sikkerhetsdilemmaet og rustningskappløp...............................................

Maktbalanser og maktforskyvning..........................................................

Maktbalanse eller maktforskyvning: Hva viser empirien?.............................

Thukydid-fellen: Maktforskyvningsteori og Kinas vekst...............................

Oppsummering...................................................................................

73 74 75 76 80 81 82

Kapittel 6

Individer og ledere....................................................................................

6.1 6.2 6.3 6.4 6.5

Er ledere uviktige?. . ..............................................................................

«Store ledere» eller «store strukturer»?....................................................

En ny vår i studiet av ledere og krig..........................................................

Hussein, Bush og Putin.........................................................................

Oppsummering...................................................................................

83 84 85 87 92 92

Kapittel 7

Politiske institusjoner I: Demokrati og diktatur............................................

7.1 7.2 7.3 7.4 7.5

95 Den demokratiske freden.. ..................................................................... 96 Hvorfor ser vi den demokratiske freden?. . ................................................. 98 Krigsadferd i diktaturer......................................................................... 100 Den interne demokratiske freden............................................................ 101 Konklusjon. . ........................................................................................ 103

Innhold

Kapittel 8

Politiske institusjoner II: Velgere, partier, media og eliter. . ............................ 105 8.1 8.2 8.3 8.4

Offentlig opinion. . ................................................................................

Media: Fredsskapende vakthund eller krigshisser?.....................................

Partier. . ..............................................................................................

Oppsummering...................................................................................

105 109 110 111

Kapittel 9

Økonomi.. ................................................................................................. 113 9.1 9.2 9.3 9.4

Fattigdom og borgerkrig.......................................................................

Ulikhet og borgerkrig. . ..........................................................................

Andre økonomiske utviklingstrekk: Utdanning, demografi og urbanisering. . ...

Handel, utbytting og globalisering: Økonomiske årsaker til mellomstatlige kriger................................................................................................

9.5 Oppsummering...................................................................................

114 117 119 121 126

Kapittel 10

Teknologi I: Teknologisk endring og krig. . .................................................... 127 10.1 Teknologi som årsak til krig.................................................................... 128 10.2 Teknologi og mellomstatlig krig.............................................................. 134 10.3 Oppsummering................................................................................... 135 Kapittel 11

Teknologi II: Atomvåpen. . ........................................................................... 137 11.1 11.2 11.3 11.4 11.5

Atomvåpen som fryktinngytende fredsskapere..........................................

Avskrekkingsskeptikere. . .......................................................................

Hva sier empirien?.. ..............................................................................

Finnes det et «tabu» mot å bruke atomvåpen?...........................................

Oppsummering...................................................................................

138 140 141 145 145

Kapittel 12

Natur. . ...................................................................................................... 147 12.1 12.2 12.3 12.4 12.5

Beliggenhet og territorium....................................................................

Til fjellene! Hvordan geografi virker som årsak til krig..................................

Ressursenes forbannelse.......................................................................

Klimaendringer og konflikt.. ...................................................................

Oppsummering...................................................................................

148 149 151 153 158

11

12

Innhold

Kapittel 13

Kultur....................................................................................................... 161 13.1 13.2 13.3 13.4 13.5

Kulturell distanse................................................................................. Æreskultur..........................................................................................

Feminisme og likestilling.......................................................................

Liberale verdier....................................................................................

Oppsummering...................................................................................

162 163 165 167 167

DEL III Krigens fremtid Kapittel 14

Har vi sett slutten på krig?.......................................................................... 171 14.1 14.2 14.3 14.4

Kan vi spå krig slik vi spår været? Prediksjon av konflikt.. ..............................

Borgerkriger i fremtiden........................................................................

Mellomstatlig krig i fremtiden: Slutten på stormaktskrig?............................

Oppsummering...................................................................................

172 174 176 179

Kapittel 15

Løsninger på krig. . ..................................................................................... 181 15.1 Blå hjelmer for fred: Det «ekstraordinære» forholdet mellom fredsbevarende styrker og fred.....................................................................................

15.2 Fredsmegling......................................................................................

15.3 Demobilisering av soldater....................................................................

15.4 Oppsummering...................................................................................

182 184 185 186

Kapittel 16

Konklusjon: En ung vitenskap og dens utsikter............................................ 187 16.1 16.2 16.3 16.4

Hva har vi lært?. . ..................................................................................

Konfliktforskning som vitenskap og hvordan vi kan bruke den......................

Veien videre: Viktige uutforskede spørsmål...............................................

Konklusjon. . ........................................................................................

187 191 193 194

Litteratur................................................................................................... 197

Del I

Krig

Kapittel 1

Introduksjon

En dag kan vi alle dø i krig. Når jeg skriver dette foregår det en voldsom krig midt i Europa, hvor Russland har invadert Ukraina. Hvorvidt den vil spre seg til en verdenskrig mellom stormaktene er fortsatt usikkert. Selv for oss som har vokst opp i Norge etter den kalde krigens slutt – en fredelig, optimistisk og velstandsmessig unik periode – er det uklokt å basere vår fremtidstro på generaliseringer fra en trygg, stabil og fredelig nåtid. Historien er nemlig full av fredelige perioder som ble avbrutt av voldsomme kriger. En stor krig i dag, for eksempel mellom stormaktene, vil ha enorm ødeleggelseskraft og vil kunne ta livet av millioner av mennesker.

Krigen i Ukraina føles «nær» for mange, særlig fordi den dekkes på TV og i sosiale medier. Men flere ganger har krigshandlinger nesten berørt livene til de fleste av oss uten slik dekning, og nærmest uten at vi har vært klar over det.

I 1995 ble en ordinær forskningsrakett (brukt til forskning på nordlys) skutt ut fra Andøya rakettskytefelt. Raketten hadde imidlertid ikke blitt meldt inn til radarkontrollørene i Russland, noe som førte til at raketten, som beveget seg mot Russland, ble tolket av Kreml som et atomangrep. Dette gikk så langt at Russlands president Boris Jeltsin satt med «atomkofferten», klar til å igangsette et massivt motangrep på NATO. Men raketten falt i sjøen istedenfor å fortsette over russisk territorium. Verden hadde flaks. Krigen – som ville ha berørt hele verden – brøt aldri inn i livene våre.

I tillegg til kriger mellom land (som Russland mot Ukraina) er borgerkriger innad i land en stadig trussel mot befolkninger over hele verden. I likhet med

16

Del I: Krig

mellomstatlige kriger kan borgerkriger ha en enorm ødeleggelseskraft. Krigen i Syria, som i skrivende stund har tatt livet av mellom 350 000 (FN) og 600 000 mennesker (Syrian Observatory for Human Rights), startet i 2011 i kjølvannet av protester mot det autoritære syriske regimet. Disse protestene etterfulgte en bølge av protester i andre arabiske land, som ble utløst av at en grønnsakshandler i Tunisia – Mohamed Bouazizi – satte fyr på seg selv i protest mot myndighetene.

At Bouazizi ved å sette fyr på seg selv også skulle sette fyr på hele den arabiske verden, og at brannen skulle lede til en krig med hundretusenvis av drepte, var det få som kunne se for seg før det skjedde.

Krig er enormt kostbart. Det tar liv, ødelegger økonomier og forkrøpler samfunn. De aller fleste vil leve trygge og fredelige liv, og innser derfor at krig er noe samfunn må forsøke å forebygge, forstå og forutse. Nøkkelspørsmålet som må besvares for alle disse formålene er: Hva er årsakene til krig? Denne boken vil gi en introduksjon til en moderne vitenskapelig tilnærming til å besvare dette spørsmålet, innenfor fagretningen freds- og konfliktforskning. Den vil presentere en rekke teoretiske modeller om hvilke grunnleggende drivkrefter som er relevante for å forklare krig, sammen med konkrete årsaksforklaringer på hvorfor kriger oppstår. For å evaluere hvilke av disse forklaringene som er gode, skal vi gjennomgå en rekke empiriske studier som gir oss bedre eller dårligere grunn til å tro på årsaksforklaringene som presenteres. Bokens røde tråd er at konfliktforskningen gir oss kunnskap om hvilke samfunnsforhold som øker sannsynligheten for krig, og at samfunn kan bruke denne kunnskapen til å forsøke å forutsi og forhindre at kriger bryter ut.

1.1 Krig i ulike former For å sette i gang tankene kan det være lurt å først gi noen eksempler på hva vi mener med «krig» og «væpnet konflikt» i denne boken. Det kan være nyttig å tenke på noen eksempler som er forskjellige, men samtidig like nok til at vi bruker begrepene «krig» og «væpnet konflikt» om dem. Noen ligger litt tilbake i tid, og det varierer hvor kjente de er, men samtlige har kjennetegnene som karakteriserer denne bokens fokusområde.

Ukraina-krigen, 2022. I februar 2022 initierte Russland en fullskala invasjon av Ukraina, Europas nest største land. Allerede i 2014 invaderte Russland landet – en aksjon som endte med en annektering av Krimhalvøya og opprettelsen av to

Kapittel 1: Introduksjon 17

utbryterrepublikker i områdene Luhansk og Donetsk øst i landet. Krigen i 2022 ble utløst etter ukevis med oppbygging av styrker i grenseområdene til Ukraina.

Intenst diplomati mellom Russland og vestlige stormakter førte ikke frem. Krigen var uprovosert, og ifølge de fleste plausible analyser var den motivert av et ønske hos Russlands autokratiske regime om å forhindre at Ukraina beveger seg i retning Vesten, i både sikkerhetspolitikken og i mer generell politisk forstand.

Denne krigen illustrerer en klassisk aggresjonskrig hvor et stort land invaderer et naboland for å oppnå politiske mål.

Den syriske borgerkrigen, fra 2011. I nyere tid er det én borgerkrig som peker seg ut som særlig blodig, nemlig den syriske borgerkrigen. Den brøt ut i 2011, i kjølvannet av den arabiske våren, hvor befolkninger protesterte mot autoritære regimer over hele Midtøsten. Det begynte med en eskalering av vold knyttet til demonstrasjoner mot regimet, og utviklet seg etter hvert til en fullskala krig mellom det sittende regimet, ledet av Bashar al-Assad og hans støttespillere, og en rekke ulike opprørsgrupper med varierende grad av internasjonal støtte (fra USA, Tyrkia, Saudi-Arabia, Qatar og Russland). Syria-krigen er et eksempel på en meget blodig moderne borgerkrig med betydelig internasjonal innblanding.

Det er særdeles vanskelig å anslå dødstallene i den syriske borgerkrigen, men anslag varierer i skrivende stund fra 400 000 til 600 000 mennesker. Krigen er ikke lenger like intens, men den er ikke helt over.

Irak-krigen, 2003. I 2003 invaderte verdens enestående supermakt på det tidspunktet, USA, et Irak styrt av Saddam Hussein og Baath-partiet. Den påståtte motivasjonen for invasjonen var at Saddam Hussein etter amerikanernes påstander var i besittelse av masseødeleggelsesvåpen, noe Hussein benektet (uavhengige inspektører fant heller ikke bevis for at det fantes slike våpen i Irak). Krigen mellom den irakiske hæren og amerikanske styrker ble kortvarig; Saddams regime falt hurtig etter en massiv bombarderingskampanje og amerikansk landinvasjon.

Imidlertid utviklet det seg gradvis et væpnet opprør mot amerikanske styrker, drevet frem av ulike shia- og sunnimilitser og islamistiske terrorgrupper. Ulike anslag på antall døde i konflikten tilsier flere hundre tusen (se f.eks. https://www. iraqbodycount.org). Krigen er et eksempel på en angrepskrig av en stormakt mot et mellomstort land, som utvikler seg til en asymmetrisk internasjonalisert borgerkrig mellom ulike opprørsgrupper og en okkupant.

Fotballkrigen, 1969. I juni 1969 møttes El Salvador og Honduras til VM-kvalifiseringskamp på Azteca stadion i Mexico City, før fotball-VM i 1970. Kampen

18

Del I: Krig

endte med 3–2-seier til El Salvador. Dette skjedde i en periode med en ekstremt spent politisk situasjon mellom de to landene, delvis på grunn av grensekonflikter.

Det hadde forekommet vold mellom de to lagenes fans i forbindelse med de to forutgående kampene (i Honduras og El Salvador). Noen uker etter kampen gikk El Salvador til angrep ved å sende tropper og krigsfly mot Honduras, og krigen var et faktum. En kort stund etterpå inngikk partene en våpenhvile. Rundt 3000 sivile ble drept i konflikten (Luckhurst, 2019). Dette eksempelet illustrerer en mellomstatlig krig mellom to relativt små land, over en grenseuenighet (en av de vanligste årsakene til konflikt).

Den spanske borgerkrigen, 1936–1939. Sommeren 1936 forsøkte en koalisjon av nasjonalister å begå et kupp mot den demokratisk valgte republikanske regjeringen i Spania. Kuppforsøket utløste det som senere skulle bli kjent som den spanske borgerkrigen, som varte til 1939. I utgangspunktet stod borgerkrigen mellom en koalisjon av parter på venstresiden med sympati for den republikanske regjeringen, og en allianse av høyrekonservative nasjonalister og fascister. Venstresiden fikk støtte fra Sovjetunionen og en rekke internasjonale brigadister som kom til utenfra.

Høyresiden fikk lignende støtte fra Hitler og nazistene, samt fra høyreradikale fremmedkrigere. Etter hvert brøt det ut konflikt innad i koalisjonene, særlig på venstresiden. Krigen ble vunnet av høyresiden, under ledelse av den fascistiske generalen Franco (for en historisk gjennomgang, se Beevor, 2012). Krigen er et eksempel på en borgerkrig med betydelig innslag av internasjonal innblanding.

1.2 Krig: En gåte Denne boken forsøker å svare på et spørsmål som på mange måter er en gåte. Det er en gåte fordi krig er forferdelig. Alle parter lider tap i krig. Krig er kostbart for de aller fleste, og fred er nesten alltid å foretrekke. Hvorfor kriger forekommer, selv om det ikke egentlig er i noens interesse, og selv om det er enormt kostbart for alle involverte, er «krigsgåten» (Vasquez, 1993) som står som det sentrale spørsmålet i freds- og konfliktvitenskapen.

1.3 Freds- og konfliktvitenskap: I begynnelsen Så langt tilbake vi finner historiske kilder, finner vi tenkere som har vært opptatt av spørsmål om krig og fred. I antikkens Hellas og Roma stod dette spørsmålet

Kapittel 1: Introduksjon 19

sentralt hos filosofer som Herodotus, Thukydid, Aristoteles, Cicero og Tacitus.

Andre tidlige klassikere som diskuterer spørsmålet er for eksempel Machiavelli i Krigens kunst (1521), Thomas Hobbes i Leviathan (1651), Jean-Jacques Rousseau i Den sosiale kontrakten (1762) og Immanuel Kant i Den evige fred (1795).

Til tross for disse tidlige verkene, som alle kan sies å ligge som et filosofisk og historisk fundament for mye moderne tenkning rundt krig, kan man hevde at moderne fredsforskning fikk sin spede begynnelse rett etter den andre verdenskrig. Da ser vi fremveksten av en sterk fagretning som taler for at forståelsen av krig må bygge på vitenskap, der vitenskap forstås etter naturvitenskapens modell; som teorier med matematiske uttrykk, systematiske målinger, kvantifisering av variabler og stringent testing av hypoteser. Denne tenkningen var en del av det som noen ganger kalles «adferdsrevolusjonen» i samfunnsvitenskapen.

En meget sentral pioner i denne tradisjonen fra fagets barndom var briten Lewis Fry Richardson. Han var matematiker, fysiker, psykolog og meteorolog, og han var en av de første som presenterte vellykkede forsøk på værmeldinger ved hjelp av matematiske modeller. Richardson var et allsidig talent og en meget eklektisk tenker som ønsket å bruke matematiske modeller og vitenskapelige metoder for å forstå problemer på ulike fagfelt. Krig var et av dem. I bøkene Generalized Foreign Politics (1939), Arms and Insecurity (1949) og Statistics of Deadly Quarrels (1950) forsøkte han å anvende matematiske modeller for å svare på hvorfor kriger oppstår.

Han var en av de første som samlet systematiske data om kriger, og kan således hevdes å være en av de aller første «moderne» freds- og konfliktforskerne. For eksempel hadde han en tese om at land med lengre landegrenser ville oppleve flere kriger, fordi det gav flere muligheter for krig (Richardson, 1952). Tilnærmingen Richardson var pioner for – å studere krig gjennom systematisk analyse av data – er bærebjelken i dagens freds- og konfliktforskning.

En rekke andre pionerer har også hatt sentrale roller i utviklingen av freds- og konfliktforskning som felt. Kenneth Boulding, som var økonom, fredsforsker, filosof og systemteoretiker, var tidlig ute med å foreslå en generell teori om krig i boken Conflict and Defence: A General Theory (1962), som også bygde på matematiske modeller. Den amerikanske økonomen Thomas Schelling anvendte spillteori til å forstå krig som et resultat av strategiske interaksjoner (se S­ chelling, 1960, 1966). Norske Johan Galtung var også en tidlig nybrottsforsker, med sentrale faglige bidrag om hvordan man kunne konseptualisere krigsbegrepet (f.eks. Galtung, 1969).

20

Del I: Krig

Tre tidlige pionerer som har vært helt sentrale i å legge grunnlaget for den moderne innsamlingen av systematiske data på krig, er amerikaneren J. David Singer og skandinavene Nils Petter Gleditsch og Peter Wallensteen. Singer startet Correlates of War-prosjektet, et av de første store datasettene på kriger over hele verden (dette prosjektet omtales senere i boken). Gleditsch og Wallensteen har vært ruvende skikkelser ved henholdsvis Institutt for fredsforskning (PRIO) og Uppsala Conflict Data Project (Universitetet i Uppsala). I samarbeid startet de det mest brukte datasettet på krig i dag, UCDP/PRIO Armed Conflict-datasettet (Gleditsch, Wallensteen mfl. 2002; dette omtales også senere i boken). Andre viktige navn i fredsforskningens tidlige fase er Quincy Wright, Kenneth Waltz og Karl Deutsch.

En oppmerksom leser vil merke seg at de aller fleste navnene i denne nesten skammelig korte beskrivelsen av fredsforskningens nybrottsfolk er hvite menn, og de fleste er fra Europa eller USA. I den første perioden etter krigen foregikk fredsforskningen i all hovedsak ved amerikanske universiteter som ikke inkluderte mange kvinner eller minoriteter. I dag er freds- og konfliktforskningen et mye mer heterogent og inkluderende fagfelt, slik at det ikke er like hvitt, mannlig og USA-sentrert som i den tidlige fasen (selv om det fortsatt er en lang vei å gå).

1.4 Hva slags vitenskap er freds- og konfliktvitenskap?

Jeg vil hevde at pionerene i etterkrigsgenerasjonen startet en faglig ferd som skapte en ny vitenskap. Hva vi mener med «vitenskap» avhenger av våre meninger om en rekke grunnleggende spørsmål: Hvordan kan vi lære noe om verden?

Kan vi avdekke objektive sannheter om krig? Hvordan kan vi avgjøre om en forklaring eller teori er «god» eller «dårlig»? Svarene på disse spørsmålene utgjør det vi kan kalle en vitenskapsfilosofi; en filosofisk tilnærming til hva freds- og konfliktforskning er.

Kan vi snakke om en felles vitenskapsfilosofi innenfor freds- og konfliktforskningen? For å avgjøre det, må vi først skille mellom to posisjoner innenfor samfunnsvitenskapenes filosofi. Den ene posisjonen kan vi kalle positivisme, som vektlegger vitenskapelig rasjonalitet, objektivitet, systematisering, presise målinger, testing av teorier, falsifiserbarhet, kvantitativ måling og generalisering (se f.eks. Kincaid, 1998). Veldig kort fortalt kan vi si at forskning med et positivistisk utgangspunkt legger til grunn at vi kan utlede mer eller mindre

Kapittel 1: Introduksjon 21

objektivt sanne slutninger om årsakene til krig, og at studiet av krig kan gjøres vitenskapelig.

Som en kontrast til positivisme, finner vi det synet at samfunnsforskning ikke er vitenskapelig på samme måte som realfagene.1 Fordi den sosiale verden består av menneskers subjektive oppfatninger, og forskere er subjektive vesener som deltar i den sosiale verden de studerer, er det nærmest umulig å gi «objektive» vitenskapelige beskrivelser av fenomenene man studerer. Slike objektive vitenskapelige beskrivelser bør heller ikke være et ideal, ifølge antipositivismen; meningen med samfunnsvitenskap bør heller være å kritisere og «dekonstruere» samfunnsstrukturer med et normativt og politisk utgangspunkt.

Er konfliktforskningen en positivistisk samfunnsfagstradisjon som streber etter å komme nærmere vitenskapelige sannheter om årsakene til krig? Det er store uenigheter om hvilket vitenskapsteoretisk utgangspunkt som bør ligge til grunn for konfliktforskningen. Noen argumenterer for at konfliktforskning ikke bør ta mål av seg til å være en vitenskap, men heller bør orientere seg mer i retning av kritikk og aktivisme (se f.eks. Krause, 2019). Det er også stor heterogenitet når det gjelder hva slags filosofiske premisser konfliktforskere bygger på i sin forskning. I noen tidsskrifter (som Journal of Peace Research) råder positivistiske perspektiver, mens i andre, som Critical Security Studies, råder antipositivismen.

Samtidig er det knapt kontroversielt å hevde at positivismen dominerer det vi kan kalle «mainstream» konfliktforskning. Den konfliktforskningen som har mest prestisje internasjonalt – i form av påvirkning på andre fagfelt, og gjennomslag i prestisjetunge tidsskrift og siteringer – har som oftest et positivistisk utgangspunkt. Det er også den konfliktforskningen som oftest legges til grunn for politikkutforming (i organisasjoner som f.eks. FN).

Denne boken vil først og fremst konsentrere seg om det vi kan kalle «mainstream» freds- og konfliktforskning, som har et positivistisk utgangpunkt.

Den gir derfor ingen komplett gjennomgang av all forskning som går under den store paraplyen freds- og konfliktforskning. Den er en gjennomgang med et bestemt perspektiv og en dreining mot den positivistiske delen av fredsforskningen. Siden det positivistiske perspektivet ligger til grunn for mye av forskningen som skal gjennomgås i boken, vil jeg kort presentere og forsvare det jeg mener er hovedtesene i en positivistisk tilnærming til konfliktforskning.

1

Det samme synet rammer humaniorafag.

22

Del I: Krig

Når jeg beskriver konfliktvitenskap under, mener jeg forskning som svarer til denne beskrivelsen.

Konfliktforskningen søker objektiv sannhet. For det første hviler konfliktvitenskapen på en antagelse om at man kan komme nærmere vitenskapelige slutninger om årsakene til krig, og at man bør etterstrebe å komme så nær objektiv sannhet som mulig. Dette betyr ikke at slutningene med mest støtte innenfor konfliktforskningen sees på som «sannheten» med to streker under, men at disse sees på som de beste gjetningene vi foreløpig har om hvordan verden henger sammen – hypoteser som hele tiden vil være gjenstand for revisjon og kritikk. Dette er helt identisk med virksomheten i andre vitenskaper, som medisin, geologi, biologi og det meste av fysikken. Alle vitenskapelige teorier har status som midlertidige, med mer eller mindre grad av troverdighet. De mest troverdige teoriene er de beste kandidatene for sannhet, men de vil kunne endre seg ettersom vitenskapen bringer nye data på bordet (se f.eks. Strevens, 2021).

Det at konfliktforskningen søker objektiv sannhet betyr ikke at den ignorerer den kompleksiteten og usikkerheten som kjennetegner den sosiale verden vi mennesker er en del av. Årsakssammenhengene vi studerer er ofte komplekse og probabilistiske, hvor mange årsaksfaktorer ofte vil samspille, på samme måte som for andre komplekse systemer (som menneskekropper eller økosystemer).

Et eksempel på en særlig kompliserende faktor er at mennesker kan danne seg forventninger om fremtiden, basert på kunnskap om hvordan ting henger sammen, som gjør at de kan endre adferd etter å ha fått ny informasjon. Samtidig vil et gitt fenomen (som en krig) ofte være produsert av mange årsaker, hvor det sjelden er lett å peke på én enkelt årsak som forklarer hundre prosent av utfallet.

Disse innsiktene gjør at konfliktforskningen ofte består av mange ulike teorier, betingede hypoteser om probabilistiske sammenhenger, og empiriske metoder som er laget for å håndtere usikkerhet (som statistiske modeller).

Teorier må systematisk testes mot data. For det andre hviler konfliktvitenskapen på ideen om at teorier bør testes gjennom systematisk dataanalyse, enten kvalitativ eller kvantitativ. Kvantitativ teoritesting foretas ofte i studier av store datasett hvor forekomsten av krig og relaterte fenomener forsøkes forklart med noen årsaksvariabler. Et eksempel på en typisk kvantitativ konfliktanalyse finner vi i studier som sammenligner mange land over tid, der man forsøker å se hvilke mulige faktorer (økonomisk vekst, demokrati osv.) som samvarierer

Kapittel 1: Introduksjon 23

(korrelerer) med utbrudd av krig. Samtidig forsøker man å bore i spørsmålet om disse korrelasjonene reflekterer årsakssammenhenger.

Kvalitativ teoritesting foregår ofte ved at forskere tar for seg et bestemt tilfelle (en case) som bør passe spesielt godt ifølge teorien («most likely case») eller er en «hard test» av teorien («least likely case»), og så undersøker man om årsaksmekanismene teoriene postulerer, er til stede. Man kan også undersøke hvordan en årsaksprosess fungerer i et bestemt case. Mye kvalitativ forskning handler også om å utvikle ny teori, og å undersøke randbetingelser for eksisterende forklaringer (to gode eksempler er Kalyvas, 2006 og Wood, 2003).

Sammenhenger er probabilistiske. En tredje grunnantagelse innenfor konfliktvitenskap er at årsakssammenhengene vi undersøker er probabilistiske, ikke deterministiske. I en deterministisk forklaring er det alltid slik at årsaken forårsaker utfallet, mens i en probabilistisk forklaring vil årsaken kun øke sannsynligheten for utfallet.

La oss illustrere dette med eksempelet røyking og kreft, som vi vil bruke videre i dette kapittelet. Hvis sammenhengen mellom røyking og kreft hadde vært deterministisk, ville det ha vært slik at alle som røyker, pådrar seg kreft, mens en probabilistisk sammenheng mellom røyking og kreft kun tilsier at røyking øker sannsynligheten for kreft. I studiet av årsaker til krig er man tilsvarende opptatt av faktorer som øker sannsynligheten for krig. En grunn til at probabilistiske forklaringer er normen i samfunnsforskningen er at verden er kompleks; mange faktorer virker sammen for å produsere et utfall, og det er nesten aldri mulig å finne deterministiske lovmessigheter. For eksempel kan arbeidsledighet som kjent ha mer enn én årsak, og det betyr at vi aldri kan si at noe determinerer et utfall som arbeidsledighet.

1.5 Hva er «teorier» i freds- og konfliktvitenskap «Teori» kan bety så mangt. Filosofen David French identifiserer seks veldig ulike forståelser av hva en teori er i vitenskapen (French, 2020). I denne boken vil jeg bruke en bestemt forståelse som det er konsensus om i mye av konfliktvitenskapen: En teori er et sett med generelle antagelser som til sammen gir en årsaksforklaring på krig. En god teori om krig forklarer hvorfor krig forekommer. Som jeg vil redegjøre mer for i kapittel 4, bør en teori knytte en eller flere årsaksfaktorer til utfallet (krig) gjennom noen kausalmekanismer.

24

Del I: Krig

Ikke alle teorier stemmer med virkeligheten. I freds- og konfliktvitenskap testes teorier gjennom å undersøke empiriske implikasjoner (forventninger) som følger av teoriene, for eksempel gjennom kvantitativ modellering eller kvalitativ analyse av utvalgte tilfeller. Dette gjøres ved at forskeren spør seg: Hva forventer jeg å observere hvis teorien min stemmer? Slik testing gjøres gjerne ved å undersøke noen hypoteser som man forventer bør stemme hvis teorien gir en god beskrivelse av verden. Teorier som overlever mye slik testing er gode kandidater for noe som er «tilnærmet sant» og beskriver verden, så langt vi vet.

En teori som har særlig sterk støtte har overlevd en rekke ulike tester mot data, og finner gjerne støtte i flere ulike undersøkelsesopplegg.

1.6 Årsaker i freds- og konfliktvitenskap Hvorfor forekommer kriger? Hovedanliggendet i denne boken er å belyse «årsaker til krig». Da må vi først forstå hva som menes med en årsak. Her vil vi forstå årsak i tråd med det som noen ganger kalles det «kontrafaktiske» synet på årsaker (se Cunningham, 2021 for en introduksjon). Dette innebærer å se en årsak som noe som skaper en forskjell i et utfall vi er opptatt av. I vår diskusjon er dette utfallet krig.

La oss ta røyking som eksempel: Forskningen på røyking tilsier at røyking gir høyere risiko for å utvikle lungekreft. Hvis vi har en årsaksforståelse av denne sammenhengen, mener vi at et menneske vil ha en annen risiko for kreft hvis det røyker enn hvis det ikke røyker. Et viktig trekk ved årsaker er også at de kommer forut i tid for utfallene de forårsaker. Vi kan ikke si at røyking forårsaker kreft hvis folk først utvikler kreft og så begynner å røyke. Forholdet vi er opptatt av kan skisseres slik:

Årsak

Utfall (krig)

Figur 1.1 Årsaker til krig

En utfordring for enhver diskusjon av årsaker til krig er at mange blander sammen det generelle spørsmålet om hva som er systematiske årsaker til krig, med spørsmålet om hvorfor helt bestemte kriger brøt ut, for eksempel den første verdenskrig. Vi kan gjøre en historisk analyse av årsakene til den første

Kapittel 1: Introduksjon 25

verdenskrig, men det er ikke det samme som å si noe generelt om årsaker til krig.

For å bruke eksempelet med røyking og kreft: Selv om vi kan gjøre en detaljert diagnose av hva som har forårsaket kreft hos en enkelt pasient (vi undersøker sykdomshistorien og andre detaljerte forhold ved denne pasienten), vil ikke dette gi oss nok informasjon til å trekke konklusjoner om det generelle årsaksforholdet mellom røyking og kreft. Det er først når vi studerer mange friske og syke personer, både røykere og ikke-røykere, at vi kan begynne å nærme oss en kunnskapsbase som sier noe om den generelle sammenhengen. Dette betyr ikke at historiske analyser av enkelte kriger er irrelevante, tvert om, en analyse av årsakene til bestemte kriger – som den første verdenskrig – vil gi oss viktig informasjon om årsakene til krig generelt, men det er først når mange kriger vurderes samlet at vi kan si noe om generelle årsaker til krig. Det er denne forskningen som utgjør kjernematerialet i boken.

1.7 Den dagligdagse forståelsen av årsaker til krig De fleste av oss har nok en slags implisitt amatørteori om hvorfor kriger bryter ut. Selv vi som ikke har opplevd krig i vår hverdag, har tanker om årsaker til krig når vi leser om det i nyhetene. De fleste av oss vil kanskje ha noen erfaringer med konflikter i hverdagen (forhåpentligvis uten vold) som gjør at vi kan trekke koblinger mellom egne erfaringer og hvorfor kriger oppstår. Vi kan kalle slike amatørteorier «den dagligdagse forståelsen av årsaker til krig».

I denne boken vil det etter hvert bli klart at den dagligdagse forståelsen ikke alltid stemmer overens med hva forskningen på årsaker til krig avdekker. Det er en spenning mellom våre amatørteorier om krig og konfliktvitenskapens forklaringer. Dette er ikke rart eller unormalt – i de fleste vitenskaper er det ofte en viss spenning mellom hvordan vi forstår fenomener rundt oss i dagliglivet, og hvordan vitenskapen forstår dem. Som mennesker har vi en intuitiv forestilling om for eksempel tyngdekraft, som ikke gir en fullstendig forståelse av hvordan objekter beveger seg i rom. Vi har en intuitiv forståelse av kroppen som heller ikke rimer helt med det legevitenskapen sier. Denne spenningen mellom dagligdagse og vitenskapelige forståelser av ting finner vi også innenfor konfliktvitenskapen. Det er ikke slik at den dagligdagse forståelsen er «feil» eller aldri inneholder viktig informasjon. Noen ganger er den dagligdagse forståelsen inne på noe som også vitenskapelige teorier berører.

26

Del I: Krig

Samtidig kommer den dagligdagse forståelsen ofte i konflikt med vitenskapelige innsikter. Slik er det også med våre forestillinger om årsaker til krig. Når jeg nå skal forsøke å tegne et bilde av den dagligdagse forståelsen, er det viktig å påpeke at jeg ikke mener denne forståelsen på noen måte er dum, uinformert eller noe slikt. Tvert imot er den dagligdagse forståelsen den rådende forståelsen i alle samfunnslag, både blant «vanlige og uvanlige folk», elever på videregående skole, avisredaktører, arbeidsledige og professorer i andre fag enn konfliktforskning. Jeg vil her gi noen eksempler på den dagligdagse forståelsen og på hvordan den kommer i konflikt med innsiktene i konfliktvitenskapen.

En vanlig oppfatning av årsaker til krig er at krig er et resultat av uenigheter – mellom land, folk eller individer. For eksempel er det en utbredt tanke at store kriger, slik som den andre verdenskrig, har skyldtes uenigheter om fordelinger av ressurser og territorium, eller om hva slags styresett og ideologi som skulle dominere i verden. Eller at borgerkrigen i Syria bunner i uenigheter om hvem som skal styre landet. Dette er på sett og vis riktig: Det finnes uenigheter i enhver konflikt.

Et annet element i den dagligdagse forståelsen er betydningen av provokasjoner. Når noen er uenige – for eksempel to land – og den ene provoserer den andre, kan man tenke seg at dette utløser en krig basert på uenigheter.

Men en sentral innsikt i konfliktvitenskapen er at dette bildet av krig som resultat av uenighet og provokasjon, ikke gir oss stor forklaringskraft når vi skal forklare hvorfor kriger oppstår. Det er flere grunner til dette. For det første er det slik at verden er full av sterke uenigheter og provokasjoner, og kun et fåtall av dem gir grunnlag for krig. For det andre løses de aller fleste uenigheter fredelig, uten at noen av partene tar til våpen. For det tredje er det ikke alle uenigheter som rammer en gruppe som klarer å samle seg for å ta til våpen, eller som har noen særlig makt.

I Norge kan det for eksempel forekomme uenighet mellom forbrukere av dagligvarer, som vil ha lavere matvarepriser, og norske bønder (som vil ha tollmurer og konkurransebeskyttelse). Bare den ene av disse partene, norske bønder, er organisert nok til å mobilisere politisk. Så ikke alle uenigheter gir opphav til krig; de fleste uenigheter løses fredelig, og ikke alle uenigheter avstedkommer en organisert gruppe som er villig og i stand til å føre krig. Hvorfor noen uenigheter fører til krig ved at de ikke løses fredelig, og ved at parter i uenigheten

Kapittel 1: Introduksjon 27

får til å mobilisere militært, er noe av kjernen i konfliktforskningen. En måte å si dette på er at uenigheter nok er en nødvendig årsak til krig, men ikke en tilstrekkelig årsak. Vi finner få kriger uten uenigheter, men mange uenigheter som aldri fører til krig.

Så vil vi, ut fra vår hverdagstenkning om krig, kanskje spørre: Handler det ikke om hvor sterk uenigheten er? Er det ikke slik at hvis det forekommer en uenighet om et land eller folks kjerneinteresser, så vil det kunne føre til krig, mer enn hvis det forekommer en uenighet om noe trivielt, som skiidrett? Og hvis uenigheten i tillegg etterfølges av en sterk provokasjon, øker kanskje sannsynligheten for krig? Svaret på det er: Jo, delvis er det slik. Men de aller fleste uenigheter har såpass lave kostnader ved å forbli uløst, at krig ikke er en aktuell løsning, uansett hvor uenig man er. Og ikke engang ekstremt store uenigheter trenger å utløse krig, selv når de kombineres med provokasjoner. Noen ganger ser vi for eksempel at folk blir undertrykket til det ekstreme uten at dette utløser et opprør (vi ser for eksempel ikke noe væpnet opprør i Nord-Korea), og land kan være ekstremt uenige om for eksempel hvor en grense skal gå, uten at det fører til krigshandlinger.

Med andre ord gir fenomenet krig oss en forklaringsbyrde som vi ikke kvitter oss med ved å vise til en uenighet mellom land eller folkegrupper. De aller fleste uenigheter, selv de aller mest betente, løses faktisk uten at krig forekommer – selv i tilfeller der det skjer provokasjoner. Forhandlinger og avtaler er vanligere enn krig. Hvis vi fyller en idrettshall med pingpongballer for alle uenighetene mellom folk og stater i verdenshistorien, og lar svarte baller stå for de som aldri endte i krig, og hvite for de som endte i krig, hadde vi fylt rommet med så mange svarte baller at vi ikke hadde fått øye på de hvite.

Uenigheter er det mange av, men kriger er det få av.

I denne boken vil jeg diskutere flere grunner til at uenigheter ikke i seg selv fører til krig. Et kjernepoeng i boken er at uenigheter oftere fører til forhandlinger enn til krig, og at krig må forklares gjennom å vise til hvorfor forhandlinger ikke kan lykkes. Dette berøres av forhandlingsteorien om krig, som jeg diskuterer i kapittel 4, og som er en rød tråd i deler av boken. Et annet eksempel finner vi i diskusjonen av hvorfor sterke uenigheter i et samfunn ikke trenger å føre til borgerkrig. For at uenigheter skal føre til borgerkrig, må grupper i samfunnet som er uenige med regjeringen, også ha muligheter til å starte et væpnet opprør.

Dette diskuteres i kapittel 4 og i kapittel 9.

28

Del I: Krig

1.8 Poenget med denne boken Formålet med denne boken er å gi leseren en introduksjon til noen av de sentrale teoriene, analysemetodene og debattene innenfor freds- og konfliktforskningen.

Jeg vil fokusere på en kjerneretning innenfor forskningen som vi godt kan kalle «analytisk» eller «positivistisk» konfliktforskning, som bygger på premissene i konfliktvitenskapens filosofi som vi har redegjort for over. Når det gjelder empiri vil den stort sett bestå i kvantitative empiriske studier der man forsøker å trekke slutninger om årsaksforhold, men jeg vil også trekke inn flere kvalitative studier som befinner seg innenfor en positivistisk tradisjon. Mitt formål er ikke å gi en uttømmende oversikt over debatter, empiriske funn og teorier i konfliktforskningen, men å presentere et kuratert utdrag som reflekterer det jeg mener er de viktigste strømningene i dagens freds- og konfliktvitenskap.

Det er heller ikke intensjonen å gi en uttømmende redegjørelse for de ulike temaene som behandles, men heller å gi en kort introduksjon som fokuserer på noen nøkkelpunkter. Når det gjelder studier innenfor de ulike temaene velger jeg å fokusere på en eller flere studier som representerer gode moderne forskningsbidrag innenfor freds- og konfliktvitenskapen.

Boken er organisert i tre deler. Den første skal gi leseren noen grunnleggende verktøy og et bakteppe for å lære om den anvendte forskningen på årsakene til krig. Først introduseres de grunnleggende konseptene som drøftes i freds- og konfliktvitenskapen, særlig det sentrale begrepet «krig», samt datakildene som brukes for å måle krig (kapittel 2). Så følger et historisk overblikk over de lange linjene i krigens historie, med henvisninger til viktige epoker, samt et mer datadrevet overblikk over krig de siste 200 årene (kapittel 3). Kapittel 4 presenterer det vi kan kalle grunnleggende teoretiske modeller – de teoretiske basisverktøyene konfliktforskere jobber med for å konstruere forklaringer. Disse ligger til grunn for mer konkrete hypoteser som testes i studiet av årsakene til krig.

Del 2 er bokens hoveddel. Her gjennomgås en rekke årsaker til krig, fordelt på ganske generelle kategorier med årsaker, og hvordan disse undersøkes i ulike empiriske studier. Denne delen har fokus på empiriske funn, og hvordan disse funnene kan sees i lys av teorier om krig.

Kapittel 5 omhandler makt og geopolitikk, mens kapittel 6 diskuterer individer og ledere, og hvilke trekk ved disse som kan knyttes til krig. Kapittel 7 belyser hvordan politiske institusjoner kan forårsake krig, med fokus på demokrati og

Kapittel 1: Introduksjon 29

diktatur. Kapittel 8 fortsetter diskusjonen om institusjonelle årsaker, men her rettes blikket mer mot andre typer institusjoner, som media og politiske partier.

Kapittel 9 handler om økonomi, og her diskuteres en rekke teorier om sammenhengen mellom økonomiske forhold og krig, for eksempel hvordan svingninger i et lands økonomiske situasjon kan forårsake borgerkrig.

I kapittel 10 ser vi på hvordan endringer i teknologi kan være årsak til krig – for eksempel hvordan informasjonsteknologi påvirker krig. Kapittel 11 omhandler en bestemt type våpenteknologi, nemlig atomvåpen, og vi drøfter om slike våpen bør sees på som noe som øker risikoen for krig, eller om det er en «fryktinngytende fredsskaper» som kan forhindre krig. I kapittel 12 diskuterer vi hvordan geografi og natur kan være årsaker til krig, og vi ser på forskningen om klimaendringer og krig. Kulturelle årsaksforklaringer på krig er tema for kapittel 13, og her drøftes spørsmål om det for eksempel er en sammenheng mellom feministisk kultur og krig.

I bokens siste del (del 3) forsøker vi å si noe om krigens fremtid. I kapittel 14 drøfter vi om vi kan forvente oss mer eller mindre krig i fremtiden, og om vi har grunn til å frykte en stormaktskrig i vår levetid. I kapittel 15 tar jeg for meg forskningen som undersøker hvordan vi kan forhindre krig i fremtiden.

I kapittel 16 forsøker jeg å oppsummere noen hovedlinjer i boken og å trekke noen konklusjoner.

Tore Wig er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og han er forskningsprofessor tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO). Han har sin doktorgrad fra Universitetet i Oslo og har vært gjesteforsker ved Columbia og Harvard University. Han er tildelt flere priser for sin forskning på årsaker til krig og politisk ustabilitet.

ISBN 978-82-450-3382-3

Årsaker til krig

Denne boken presenterer den nyeste forskningen på slike spørsmål. I de siste hundre årene har en ny samfunnsvitenskap vokst frem som undersøker hvorfor krig oppstår, ved å samle inn data og teste ulike vitenskapelige forklaringer. Boken gir en innføring i de vitenskapsteoretiske, metodologiske og teoretiske tilnærmingene freds- og konfliktforskere bruker for å identifisere årsaker til krig.

tor E Wig

Hva er de økonomiske, politiske og sosiale årsakene til krig? Vil vi se færre kriger i fremtiden? Fungerer atomvåpen fredsbevarende, eller er det forbundet med en for stor risiko at mange land har slike våpen?

tor E Wig

Årsaker til krig

En introduk sjon til fr Eds ‑ og konflikt vitEnsk ap