Å skrive fag 2.utg (9788245035247)

Åse Høyvoll Kallestad (f. 1966) er dosent i norsk ved Høgskulen på Vestlandet, med litteratur som hovedfelt.

I hele yrkeskarrieren har hun arbeidet med skriveprosessen, både på videregående nivå og ved høyskole og universitet. Kallestad har undervist i akademisk skriving både ved NLA Høgskolen og ved Universitetet i Bergen.

Er du student og lurer på hvordan du skal skrive en akademisk tekst? La denne boka følge deg gjennom skriveprosessen! Her får du konkret veiledning – fra du mottar oppgaveteksten, til du setter siste punktum.

I boka tar vi for oss skrivepraksiser i ulike fag. For deg som er student i en profesjonsutdanning, er det en ekstra bonus at vi drøfter yrkeserfaringenes plass i en akademisk tekst.

Denne nye utgaven er oppdatert på endringer i utdanningsløp og skrivepraksiser, og studenttekstene tar for seg dagsaktuelle temaer med et forskende blikk.

God fagskriving!

Åse Høyvoll Kallestad (red.)

Å skrive fag 2. utgave ISBN 978-82-450-3524-7

Å skrive fag Åse Høyvoll Kallestad (red.)

2. utgave

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All rights reserved 1. utgave 2015 2. utgave 2021 / 1. opplag ISBN: 978-82-450-3524-7

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde © unsplash / Noémi Macavei-Katócz Sats og ombrekking: Bøk Oslo AS Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold Forord......................................................................................

11

Kapittel 1

Hva er en akademisk tekst?............................................

13

Åse Høyvoll Kallestad 1. Innledning ................................................................................

2. Forskerens fagtekst ....................................................................

3. Ulike fagtradisjoner ....................................................................

4. Studentens akademiske fagtekst ...................................................

5. Den akademiske artikkelen...........................................................

Litteratur .......................................................................................

13 13 14 15 16 18

Kapittel 2

Hvordan skrive en akademisk tekst? ..........................

19

Åse Høyvoll Kallestad 1. Alle har en leser! ........................................................................

2. Før-, underveis- og etterskriving ...................................................

2.1. Førskriving ..........................................................................

2.2. Underveisskriving .................................................................

2.3. Etterskriving ........................................................................

Litteratur .......................................................................................

19 21 22 27 37 41

Kapittel 3

Språkråd .................................................................................

43

Åse Høyvoll Kallestad 1. Ordliste ....................................................................................

2. Gode råd for språk og struktur ......................................................

2.1. Mikronivå ............................................................................

2.2. Makronivå ...........................................................................

3. Avslutning – så langt ...................................................................

Litteratur .......................................................................................

43 45 45 48 49 50

Kapittel 4

Format, kjelder og litteraturliste .................................

51

Ingvil Brügger Budal 1. Typografiske krav ....................................................................... 52 2. Referansar ................................................................................ 53 3. Litteraturlista ............................................................................ 57

Kapittel 5

Å skrive i samfunnsfag .....................................................

59

Harald Borgebund Nødvendige verktøy ...................................................................

1.1 Definisjoner .........................................................................

1.2 Hvordan få med seg en teksts essens eller hovedpoeng .................

1.3 Oppsummering og litteratursammendrag ...................................

1.4 Analyse ..............................................................................

1.5 Argumentasjon/drøfting .........................................................

2. Oppbygging av skriftlige oppgaver ................................................

2.1 Problemstilling .....................................................................

2.2 Avsnitt ...............................................................................

2.3 Kort om oppbygningen av en oppgave ......................................

2.4 Innledningen........................................................................

2.5 Veivisere .............................................................................

2.6 Konklusjonen .......................................................................

3. Oppsummering ..........................................................................

Litteratur .......................................................................................

1.

59 59 61 62 64 64 66 66 67 69 71 71 73 73 73

Kapittel 6

Å skriva i naturfag ..............................................................

75

John Skartveit 1. Generelt ...................................................................................

2. Fagtermar.................................................................................

3. Inndeling av artikkelen ................................................................

4. Vitskaplege namn.......................................................................

5. Likningar, funksjonsuttrykk og andre matematiske uttrykk .................

6. Kjemiske stoff............................................................................

7. Kjemiske reaksjonslikningar .........................................................

8. Tabellar ....................................................................................

9. Diagram ...................................................................................

10. Bilete .......................................................................................

11. Litteratur ..................................................................................

12. Konklusjon ................................................................................

Litteratur .......................................................................................

75 76 77 77 79 80 81 81 82 82 83 84 84

Kapittel 7

Å skrive tverrfaglig ............................................................

87

Siri Hovda Ottesen Å bruke fagspesifikk terminologi ................................................... Å skrive fagtekst innenfor et kunnskapsområde ................................ Å avgrense en tverrfaglig oppgave................................................. Å strukturere og binde sammen fagteksten ......................................

4.1. Innledningen til fagteksten ......................................................

4.2. Hoveddelen i fagteksten .........................................................

4.3. Avslutningen på fagteksten .....................................................

Litteratur .......................................................................................

1.

2.

3.

4.

87 88 89 90 91 91 94 94

Kapittel 8

Studenttekster .....................................................................

97

Studenttekst 1 (2020): Kritisk tenking i skulen ..................................................................... 99 Erling Tenden Myklebust Studenttekst 2 (2020): Hvilket potensial har En himmel full av skyer for å kunne være et norskfaglig bidrag i arbeidet med respekt for naturen, miljøbevissthet og bærekraftig utvikling?.................................................................. 109 Ine Mari Buvik Studenttekst 3 (2013): Utvinning av olje ............................................................................. 125 Yngve Hopen Studenttekst 4 (2020): Sivilsamfunnet og Putnam................................................................. 129 Anne-Sofie Gudim Studenttekst 5 (2020): Språk, tekst og kommunikasjon .......................................................... 133 Iselin Helland Rundhovde

Forord Denne boka er skrevet spesielt for deg som er student i en profesjonsutdanning. Tidlig i studiet blir det stilt krav om at du skal skrive akademiske tekster i ulike fag, og vi ønsker å gi deg en kortfattet og overkommelig veiledning gjennom det som kan synes som en ganske kronglete vei. I tillegg til en innføring i de generelle kravene til å skrive en god akademisk tekst leder vi deg inn i problemstillinger som i særlig grad gjelder studenter som tidlig i studiet skal innlemme praksiserfaringer i de akademiske tekstene sine. Utgangspunktet vårt er at skriveprosessen står sentralt i alle fag i høyere utdanning, og det er viktig å bli bevisst på hva som er særegent for skriving i det enkelte faget og hva som er felles for all akademisk skriving. I denne sammenhengen dreier det seg altså om akademiske tekster skrevet i ulike fag i et yrkesrettet studium, og vi velger derfor å bruke begrepet fagtekst.

I de første kapitlene får du en gjennomgang av hva en akademisk tekst er og hvordan du som student kan gå løs på denne tradisjonsrike sjangeren. Du får også noen råd om språkføring, før Ingvil Brügger Budal, professor i norsk ved Høgskulen på Vestlandet, gjør deg bevisst på den akademiske tekstens formelle krav. Førsteamanuensis i naturfag ved NLA høgskolen, John Skartveit, og førsteamanuensis i samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold, Harald Borgebund, har skrevet hvert sitt kapittel om fagskriving i sine fag, mens Siri Hovda Ottesen, førstelektor i norsk, tar for seg den tverrfaglige fagteksten, som særlig studentene i barnehagelærerutdanningen møter. Redaktør for boka, Åse Høyvoll Kallestad, er dosent i norsk. I en lengre periode var hun ansvarlig for kurs i akademisk skriving ved NLA Høgskolen, men har de senere årene vært ansatt ved Høgskulen på Vestlandet.

I tillegg har vi fått lov til å trykke noen studenttekster. Disse tekstene viser hvordan teorien om akademisk skriving kan gjennomføForord

11

res i praksis. Vi takker Erling Tenden Myklebust for oppgave i emnet «lærerarbeid» (master i undervisningsvitenskap), Ine Mari Buvik for fou-oppgave (GLU – grunnskolelærerutdanning), Iselin Helland Rundhovde for tverrfaglig studenttekst (BLU – barnehagelærerutdanning), Yngve Hopen (naturfag GLU) og Anne-Sofie Gudim (samfunnsfag GLU).

Vi ønsker velkommen til å skrive fag!

Bergen, 2021 Åse Høyvoll Kallestad

12

Forord

Kapittel 1

Hva er en akademisk tekst? Åse Høyvoll Kallestad

1. Innledning Når du begynner i høyere utdanning og blir student, opplever du kanskje ditt første møte med en akademisk tekst. Du skal lese akademiske tekster i pensumlitteraturen, og du skal også lære deg å skrive denne typen tekster. Hensikten med denne boka er å veilede deg inn i en form for skriving som krever ny faglig kunnskap og som utfordrer deg til å behandle denne kunnskapen på bestemte måter. Boka gir en kort innføring i den akademiske tekstens sjangerkjennetegn, og vi tar veien om ulike fagtradisjoner, før vi starter veiledning til selve skriveprosessen. Målet er at du skal få større forståelse for hva en akademisk tekst egentlig er, at du får avklart sentrale begreper som blir brukt i en akademisk teksttradisjon, og at du får konkrete råd og tips i skrivesituasjonen. Derfor er det lurt å lese boka før du begynner å skrive og i tillegg slå opp i den underveis i skrivingen.

2. Forskerens fagtekst Tidligere har du lest lærebøker i ulike fag på videregående skole, og disse tekstene er også fagtekster, som i likhet med den akademiske teksten på ulike måter belyser fagområdet de tar for seg. Likedan formidler denne teksten fagkunnskap om akademisk skriving, og er derfor en form for fagtekst, men den er likevel ikke en akademisk artikkel.

Den akademiske fagartikkelen har nemlig noe mer spesifikt for seg enn å videreformidle allerede etablert kunnskap. Når en forsker eller en fagperson skriver en artikkel, er det fordi han eller hun har funnet ut noe nytt, noe som man ikke visste fra før og som gir ny kunnskap innenfor det aktuelle fagområdet. Derfor må alltid forskeren være tydelig på å formidle hva som er nytt, hva man visste fra før, og hvorHva er en akademisk tekst?

13

dan han har oppdaget det nye. I artikkelen skal forskeren gi uttrykk for hovedpoenget i forskningsarbeidet. Det gjør han ved å gi leseren innblikk i problemstillingen sin, altså det som var selve utgangspunktet for undersøkelsene, og det som er svaret på eller resultatet av arbeidet med dette spørsmålet. Problemstillingen er spørsmålet som forskeren stiller seg selv og som driver det videre arbeidet fremover. Etter at leseren har fått innsikt i problemstillingen og blitt gjort kjent med deler av resultatet, er det forskerens oppgave som artikkelforfatter å belyse den nye kunnskapen gjennom gode argumenter for at det han skriver er rett og sannsynlig, gjennom relevante eksempler fra selve materialet han har undersøkt og ved å vise til beslektet forskning på området. Forskeren er avhengig av at han gjennom den akademiske teksten oppnår troverdighet hos leseren, og det får han kun dersom argumentasjonen er grundig og god. Den akademiske teksten er altså forskerens fremste verktøy for å nå frem til andre fagfolk, og til et allment publikum, med forskningsresultatene.

3. Ulike fagtradisjoner Så langt har jeg nevnt forskere generelt, men det er viktig å være oppmerksom på at ulike fagtradisjoner har sine egne metoder og modeller for å skrive akademiske tekster. Altså blir tekstene noe ulike innenfor de forskjellige fagdisiplinene. I akademia opererer vi tradisjonelt sett med tre hoveddisipliner, nemlig samfunnsvitenskap, naturvitenskap og humaniora – der blant annet språkvitenskap, filosofi og pedagogikk tilhører den siste gruppen. Det betyr at forskere i de ulike fagmiljøene må lære seg fagområdets «koder» og metoder når de skal skrive.

I stor grad skyldes denne variasjonen i skrivestil fagenes ulike utgangspunkt, og ikke minst fremgangsmåter i selve forskningen. Eksempelvis kan jeg nevne at metode – eller fremgangsmåte – står svært sentralt i den samfunnsvitenskapelige forskningen. Derfor vil en betydelig del av fagartikkelen også handle om hvordan forskeren har gått frem i undersøkelsen av forskningsobjektene sine, det være seg politiske systemer eller forholdet mellom ulike folkegrupper. I naturvitenskapene er selve det empiriske materialet, for eksempel dyr eller planter som skal forskes på, nødvendig å beskrive ned til minste detalj. Den aka14

Kapittel 1

demiske naturfagteksten vil naturlig nok være preget av disse beskrivelsene, og vekten vil ligge på dokumentasjonen av funnene. Innenfor de humanistiske fagene vil variasjonen være stor mellom en artikkel om grammatiske fenomener innenfor språkvitenskapen eller om store eksistensielle spørsmål i filosofien. Språkforskeren har det språklige uttrykket som objekt for undersøkelsene sine, mens filosofen har tidligere skrevne tekster som materiale for sin forskning. Sistnevnte må belyse og drøfte innholdet i disse tekstene ut fra egne innfallsvinkler og på den måten vinne ny innsikt. I det hele tatt står drøftingen sentralt i den humanistiske fagtradisjonen. Den vitenskapelige tilnærmingen innenfor humaniora (som i tråd med navnet strengt tatt vil si studier av mennesket eller det menneskelige; human betyr menneskelig), går i stor grad ut på å vinne ny erkjennelse på bakgrunn av allerede eksisterende litteratur. Men også intervjuer, spørreundersøkelser og observasjoner av mennesker fra ulike grupper og i ulike situasjoner danner grunnlaget for forskernes nye kunnskap.

4. Studentens akademiske fagtekst Når en førsteårsstudent skal skrive en akademisk fagtekst, stilles det selvsagt ikke de samme kravene som til forskeren om å legge frem noe nytt innenfor det gitte fagfeltet. Men allerede til bachelorstudenten blir det stilt krav om å utvikle et materiale og bearbeide selvstendige funn på bakgrunn av dette. Derfor er det viktig at du tidlig i studieløpet er klar over at heller ikke studentoppgaven har som mål å bare reprodusere kunnskap, altså å gjengi det som står i lærebøkene eller i de vitenskapelige pensumartiklene. Også studenten skal svare på en problemstilling som hun selvstendig skal drøfte med hjelp fra pensumtekster og andre kilder. Pensumtekster, og etter hvert i studiet et bredere tilfang av tekster, er altså en ressurs når studenten ut fra tilegnede kunnskaper og egne refleksjoner skal gi en selvstendig skriftlig fremstilling av det problemstillingen spør etter.

Dermed må du gjennom hele skriveprosessen være bevisst på hvilke deler av fagstoffet som er relevant i forhold til det problemstillingen spør etter. For å bli klar over det, må du først sette deg grundig inn i lærestoffet og få oversikt over pensum. Deretter må du lese Hva er en akademisk tekst?

15

lærestoffet mer selektivt – eller utvelgende. Ved hjelp av innholdsfortegnelser, stikkordsregister og kapitteloverskrifter, skumlesing og søkelesing må du arbeide for å finne akkurat de rette henvisningene som nettopp støtter opp om poengene som du vil ha frem i fagteksten din. For selv om studentoppgaven er et selvstendig svar på problemstillingen, er henvisningene til fagstoffet helt avgjørende for at studentoppgaven skal bli en akademisk tekst. Det er nettopp referansene til og støtten fra lærebøker og andre teoretiske kilder som skiller den akademiske studentoppgaven fra et refleksjonsnotat eller en rapport. Altså skal studentens refleksjoner og drøftinger i fagteksten vise til og ta utgangspunkt i fagstoff innenfor det aktuelle temaet. For å få formidlet dette fagstoffet på en selvstendig måte, er skrivepedagogenes entydige råd å skrive seg gjennom lesingen av fagstoffet. Altså bør du skrive mens du leser, for å synliggjøre dine egne tanker omkring momentene du vil ha med i fagteksten (Øyen & Solheim, 2013, s. 19).

Oppsummert kan en si at både forskeren og studenten skal kommunisere noe nytt i tekstene sine. Mens forskeren formidler nye oppdagelser han har gjort etter å ha undersøkt et fagfelt, legger studenten i de første studieårene frem sitt svar på problemstillingen gjennom drøftinger, refleksjoner, erfaringer – med støtte fra fagstoffet. Så tidlig som i tredje studieår står de fleste studenter overfor sin første forskningsoppgave. Den stiller krav om vitenskapelig metode og selvstendige funn som skal presenteres og drøftes i en akademisk tekst. Som nevnt i forordet har vi trykt flere studenttekster i denne boken. Her finner du eksempler på oppgaver som er teoretiske drøftinger av fagstoffet og også forskningsoppgaver som har et klart definert materiale og som undersøker dette gjennom problemstilling og forskningsspørsmål.

5. Den akademiske artikkelen I tillegg til de innholdsmessige kravene som blir stilt til en fagtekst, er det også en rekke formelle trekk du må kjenne til. Fagteksten eller studentoppgaven (i denne sammenhengen bruker vi disse begrepene synonymt) skal skrives i artikkelform, og det vil si at teksten skal ha en saklig preget form, der argumentasjon og utgreiing er vesentlige 16

Kapittel 1

skrivemåter (se ordliste s. 43). Teksten skal være inndelt i innledning, hoveddel og avslutning, der innledningen tar for seg problemstillingen og peker på hvordan studenten har tenkt å svare på denne. I hoveddelen legger studenten frem momentene sine og argumenterer for disse ved hjelp av egne resonnementer og utdrag fra relevant faglitteratur.

I avslutningen har studenten mulighet til å oppsummere, aktualisere og i noen tilfeller konkludere ut fra det som er drøftet i hoveddelen.

Teksten må ha klar sammenheng, alle momenter og drøftinger skal ha relevans i forhold til problemstillingen, og i avslutningen er det viktig at studenten tydelig peker tilbake på det som er oppgavens oppdrag – nemlig å svare på problemstillingen. Jeg kommer tilbake til disse ulike delene av den akademiske teksten i gjennomgangen av selve skriveprosessen. Det er flere begreper her som trenger nærmere forklaring og utdyping, og ikke minst eksempler.

Før jeg går inn på skriveprosessen, vil jeg peke på en spennende utfordring for dere som skal skrive fagtekster innenfor et profesjonsstudium (yrkesrettet studium), nemlig praksiserfaringene som i noen tilfeller skal innlemmes i fagtekstene. Det er forskjell mellom en praksisrapport og en fagtekst, og disse skillelinjene må studentene ha klart for seg. I praksisrapporten er det egne erfaringer og refleksjoner over disse som er hovedsaken i teksten, og det stilles normalt ikke krav til bruk av relevant fagstoff. Når praksiserfaringene skal trekkes inn i fagteksten, er det derimot for å belyse overordnede og ofte mer teoretiske problemstillinger. Dersom en student jobber med problemstillingen «Hvordan drive dialogisk skriveundervisning?», er det teorien om dialogisk skriveundervisning som er det overordnede stoffet i fagteksten, selv om studenten nettopp har vært ute i praksis og prøvd ut ulike former for dialog i elevenes skriveprosjekt. Når hun skal vise til disse praksiserfaringene i fagteksten, må hun passe seg for å la disse bli en overordnet og for personlig del av fremstillingen. Men sammen med referanser til god faglitteratur, der ulike former for dialog i skriveundervisningen blir behandlet, kan studentens praksiserfaringer gi god støtte til fagtekstens drøfting av problemstillingen. Kanskje har studenten erfart at dialogisk skriveundervisning er avhengig av en trygg og god relasjon mellom lærer og elev, og kan hende fagstoffet belyser nettopp Hva er en akademisk tekst?

17

dette? I så fall fungerer teori og praksis sammen som et godt belegg for studentens argumentasjon om å bygge gode relasjoner dersom en vil drive vellykket dialogisk undervisning i skriveopplæringen.

Hvis erfaringene fra praksis derimot skal innlemmes i en forskningsoppgave for viderekomne studenter, må de hentes inn gjennom vitenskapelige forskningsmetoder – for eksempel intervju eller spørreundersøkelse. Da har funnene fra praksis en sentral plass i oppgaven og skal belyses og drøftes ved hjelp av relevant teori.

Litteratur Øyen, S.A. & Solheim, B. (2013). Akademisk skriving. En skriveveiledning. Oslo: Cappelen Damm.

18

Kapittel 1

Åse Høyvoll Kallestad (f. 1966) er dosent i norsk ved Høgskulen på Vestlandet, med litteratur som hovedfelt.

I hele yrkeskarrieren har hun arbeidet med skriveprosessen, både på videregående nivå og ved høyskole og universitet. Kallestad har undervist i akademisk skriving både ved NLA Høgskolen og ved Universitetet i Bergen.

Er du student og lurer på hvordan du skal skrive en akademisk tekst? La denne boka følge deg gjennom skriveprosessen! Her får du konkret veiledning – fra du mottar oppgaveteksten, til du setter siste punktum.

I boka tar vi for oss skrivepraksiser i ulike fag. For deg som er student i en profesjonsutdanning, er det en ekstra bonus at vi drøfter yrkeserfaringenes plass i en akademisk tekst.

Denne nye utgaven er oppdatert på endringer i utdanningsløp og skrivepraksiser, og studenttekstene tar for seg dagsaktuelle temaer med et forskende blikk.

God fagskriving!

Åse Høyvoll Kallestad (red.)

Å skrive fag 2. utgave ISBN 978-82-450-3524-7