Aa fremme andres prostitusjon utdrag

former for hallikforbud, vært ulovlig i Norge. Siden reformasjonen har slike forbud vært benyttet for å bekjempe utnyttelse og slaverilignende tilstander på den ene siden og beskytte samfunnet mot «offentlige Fruentimmers Frækhed» og moralsk fordervelse på den andre siden.

Inntil forbudet mot menneskehandel ble innført i 2003, var utnyttelse og forledelse selvstendige vilkår for hallik-

VILD E HALLGREN BO DAL

Å bidra til andres prostitusjon har lenge, gjennom ulike

virksomhet, mens det i dag er tilstrekkelig å «fremme» ligger i gjerningsbeskrivelsen «fremmer andres prostitusjon»? Hva skiller hallikvirksomhet fra menneskehandel og fra ikke straffbare handlinger? Hvorfor er hallikvirksomhet straffbart? Hvilken relasjon har hallikparagrafen til skadefølgeprinsippet – det styrende prinsippet for kriminalisering i norsk strafferett? Gjennom disse spørsmålene søker forfatteren å forklare og problematisere rettstilstanden knyttet til hallikforbudet og den øvrige prostitusjonslovgivningen. Samtykkets plass i ansvarslæren og samfunnsog seksualmoral som lovformål er blant temaene i denne boken, hvor det også diskuteres om hallikparagrafen bør endres.

ISBN 978-82-450-2334-3

,!7II2E5-acdded!

Å fremme andres prostitusjon

andres prostitusjon for å rammes av hallikforbudet. Hva

VILDE HALLGREN BODAL

Å fremme andres prostitusjon STRAFFELOVEN § 315

Vilde Hallgren Bodal (f. 1992) har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Hun har vært vitenskapelig assistent og arbeidsgruppeleder ved Det juridiske fakultet i flere år, og jobber i dag i Sivilavdelingen i Justisdepartementet.

Hallgren Bodal har tidligere publisert artikkelen «An Outline of the New Norwegian Criminal Code» i Bergen Journal of Criminal Law and Criminal Justice, sammen med professor Jørn Jacobsen.

VILD E HALLGREN BO DAL

VILDE HALLGREN BODAL

Å fremme andres prostitusjon

Å fremme andres prostitusjon STRAFFELOVEN § 315

VILD E HALLGREN BO DAL

VILDE HALLGREN BODAL

Å fremme andres prostitusjon

Å fremme andres prostitusjon STRAFFELOVEN § 315

Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-2334-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde: © Shutterstock/Sergey Panychev

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Man spør seg: hvorfor har hun valgt det?

Spørsmålet er snarere: hvorfor skulle hun ikke ha valgt det?

Simone de Beauvoir

Forord

Denne boken bygger på masteroppgaven min, som ble skrevet ved Universitetet i Bergen studieåret 2016/2017. Boken gir en generell fremstilling av innholdet i hallikparagrafen og dens virkeområde, herunder den nærmere grensen mot ikke straffbare handlinger og mot menneskehandel. Seksuallovbrudd generelt, og prostitusjon spesielt, er temaer som stadig dukker opp i mediene og i samfunnsdebatten, men som det er forsket forholdsvis lite på fra juridisk hold. Da jeg begynte arbeidet med innholdet i denne fremstillingen, var formålet utelukkende å bidra til avklaring av hallikparagrafens virkeområde. Underveis oppdaget jeg imidlertid at det var mer enn virkeområdet som var uklart. Også formålet bak hallikparagrafen slik den lyder i dag, og de hensyn den er ment å ivareta, er lite håndgripelige og dermed utfordrende å anvende i tolkningen. Vanskelighetene skyldes blant annet at vilkåret «utnytter» ble fjernet fra hallikparagrafen da bestemmelsen om menneskehandel ble innført i 2003, uten at det ble foretatt prinsipielle drøftelser i forarbeidene av hva man ønsket å oppnå med det som deretter sto igjen av hallikparagrafen. I tillegg til å skape tolkningsutfordringer medfører det uklare formålet at man kan spørre seg om hallikparagrafens nåværende utforming lar seg forsvare i lys av generelle strafferettslige prinsipper og hensyn. I denne fremstillingen drøfter jeg derfor blant annet hallikparagrafens forhold til skadefølgeprinsippet og til samtykkets plass i ansvarslæren. Samfunns- og seksualmoral som strafferettslige lovformål drøftes og problematiseres, og endringsforslag blir presentert.

Jeg ønsker med denne boken å kaste lys over og systematisere gjeldende rett og bidra til nye perspektiver i den strafferettslige diskusjonen om lovbestemmelsene knyttet til prostitusjon.

8

Å FREMME ANDRES PROSTITUSJON

Det er mange som må takkes for direkte eller indirekte å ha bidratt til bokens tilblivelse. Aller først vil jeg takke lektor Arvid Bang ved Foss vgs., som fikk meg til å forstå at det var jurist og ikke vokalist jeg skulle bli. Videre vil jeg takke alle i student- og forskermiljøet ved Det juridiske fakultet i Bergen som har bidratt til bokens innhold med både moralsk støtte og faglige innspill. Særlig vil jeg takke Jørn Øyrehagen Sunde for hans engasjement og arbeid med å utvikle programmet for stormasterstudentene. Min tid ved fakultetet hadde ikke vært den samme uten Force Marsjør Juzz-Band, og jeg vil takke alle der for gode og nødvendige adspredelser. Jeg vil videre takke mannen min, Ole-Anders Hallgren Bodal, for å ha utholdt feministiske identitetskriser og et svært begrenset interessefelt hos undertegnede gjennom skriveprosessen. Han skal også ha takk for stadig å minne meg på at jurister ikke har svaret på alt. Statsadvokat Kaia Strandjord skal ha takk for nyttige innspill i den innledende fasen med arbeidet. Jeg vil også takke Bjørg Norli ved Pro Sentret for viktige innspill. Aller størst takk vil jeg rette til veilederen min, Jørn R.T. Jacobsen, for mange interessante samtaler og reflekterte innspill underveis, og for at jeg har fått lov til å arbeide både for og med ham over flere år, noe som har vært avgjørende for min interesse for og forståelse av juridisk forskning. Han skal også ha stor takk for engasjementet han har vist for å få dette materialet publisert.

Vilde Hallgren Bodal Eidsberg, september 2017

Innhold

Kapittel 1

Innledning ...................................................................................................... 13 1.1 Introduksjon av bokens tema ................................................................. 13 1.2 Bokens problemstilling og hovedspørsmål ........................................... 15 1.3 Begrepsavklaring og avgrensning av bokens innhold ......................... 16 1.4 Rettskildebilde og metodisk tilnærming ............................................... 18 1.4.1 Sentrale rettskilder og juridiskmetodiske aspekter .................... 18 1.4.2 Forholdet mellom rettsvitenskapelig og juridisk metode ......... 21 1.5 Oversikt over den videre fremstillingen................................................ 24 Kapittel 2

Hallikparagrafens bakgrunn og begrunnelse ....................................... 25 2.1 Historie, internasjonal bakgrunn og formål ......................................... 25 2.2 Regulering av tilrettelegging for prostitusjon i norsk rettshistorie .................................................................................. 25 2.3 Det internasjonale bakteppet for hallikparagrafen .............................. 30 2.4 Hallikparagrafens formål ........................................................................ 34 2.4.1 Innledende bemerkninger............................................................. 34 2.4.2 Formålet sett i lys av plasseringen i straffeloven og uttalelsene i forarbeidene ......................................................... 35 2.4.3 Nærmere om «samfunnsmoralen» som lovformål .................... 41 Kapittel 3

Hovedtrekk ved hallikparagrafen............................................................. 47 3.1 Innledende bemerkninger....................................................................... 47 3.2 Bestemmelsens oppbygning ................................................................... 48

10

Å FREMME ANDRES PROSTITUSJON

3.3 Nærmere om ordet «prostitusjon» ......................................................... 49 3.4 Hallikparagrafens hovedalternativ: «fremmer andres prostitusjon» . 50 3.5 Utleie av lokaler til prostitusjon ............................................................. 58 3.6 Tilbud om og formidling av prostitusjon i offentlig kunngjøring ..... 60 3.7 Hallikparagrafens skyldkrav ................................................................... 63 Kapittel 4

Den nedre grensen for hallikparagrafen................................................. 67 4.1 Avgrensning ut fra rettsstridsreservasjonen ......................................... 67 Kapittel 5

Den øvre grensen for hallikparagrafen ................................................... 85 5.1 Problemstillingene knyttet til hallikparagrafens øvre grense ............. 85 5.2 De ulike gjerningsbeskrivelsene ............................................................. 86 5.3 Samtykke som grensekriterium mellom menneskehandel og hallikvirksomhet ...................................................................................... 90 5.3.1 Generelle utgangspunkter om samtykke i strafferetten ............ 90 5.3.2 Samtykkets betydning for hallikparagrafens øvre grense ......... 96 5.3.3 Hva er «strukturell tvang»? ........................................................... 98 Kapittel 6

Konsekvensene av overtredelse av hallikparagrafen ........................ 107 6.1 Straffart, strafferamme, straffenivå og straffutmålingsmomenter ... 107 Kapittel 7

Utfordringer ved dagens hallikparagraf ............................................... 113 7.1 Problemstillinger knyttet til hallikparagrafens utforming ................ 113 7.2 Hvilke konkrete moralske forestillinger ligger til grunn for hallikparagrafen? .................................................................................... 115 7.3 Hallikparagrafens forhold til lovkravet ............................................... 119 7.4 Kan rekkevidden av dagens hallikparagraf forsvares? ....................... 120 7.4.1 Lovgivers og domstolenes syn på hallikhandlingers straffverdighet............................................................................... 120

INNHOLD

7.4.2 Hallikparagrafens forsvarlighet i lys av generelle strafferettslige prinsipper og hensyn. Forslag til endringer.............................. 125 7.5 Oppsummering ...................................................................................... 140 Kapittel 8

Kilderegister ................................................................................................ 141 8.1 Lover og forordninger ........................................................................... 141 8.2 Endringslover.......................................................................................... 142 8.3 Utenlandske lover................................................................................... 142 8.4 Konvensjoner og direktiver ................................................................... 143 8.5 Forarbeider.............................................................................................. 144 8.5.1 Utredninger ................................................................................... 144 8.5.2 Proposisjoner ................................................................................ 144 8.5.3 Innstillinger ................................................................................... 145 8.5.4 Referater fra Stortingsdebatter ................................................... 145 8.6 Rettsavgjørelser....................................................................................... 145 8.6.1 Høyesterett .................................................................................... 145 8.6.2 Lagmannsretten ............................................................................ 146 8.6.3 Tingretten ...................................................................................... 146 8.6.4 EMD ............................................................................................... 146 8.7 Juridisk litteratur .................................................................................... 147 8.8 Litteratur fra andre forskningsområder .............................................. 149 8.9 Annen litteratur ...................................................................................... 150 8.10 Rapporter, retningslinjer, beretninger og høringsnotater .............. 151

11

Kapittel 1

Innledning

1.1 Introduksjon av bokens tema Bokens tema er straffeloven (strl.)1 § 315 om hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon, den såkalte hallikparagrafen. Straffebudet utgjør en sentral bestanddel i den strafferettslige reguleringen rundt prostitusjon i norsk rett, sammen med § 257 første ledd bokstav a om menneskehandel til prostitusjon, og §§ 309 og 316 som forbyr kjøp av seksuelle tjenester. Prostitusjon, å selge seksuelle tjenester, er i dag lovlig.

Prostitusjonen og dens aktører er et stadig tilbakevendende tema i samfunnsdebatten, som vekker sterke følelser og som mange har en oppfatning om. Siden lovarbeidet med straffeloven 2005 begynte, har den strafferettslige reguleringen på prostitusjonsområdet utviklet seg mye, men i juridisk litteratur har temaet likevel vært lite behandlet. Bokens formål er derfor å analysere og problematisere hallikparagrafen og dens rekkevidde, for å bidra til økt kunnskap om og refleksjon rundt dette emnet.

Straffeloven § 315 lyder: § 315. Hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon Med bot eller fengsel inntil 6 år straffes den som a) fremmer andres prostitusjon, eller b) leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte.

1

Alle paragrafhenvisninger i denne fremstillingen er til straffeloven 2005 med mindre annet fremgår av teksten. Kapittelhenvisninger er til andre steder i boken med mindre annet fremgår.

14

Å FREMME ANDRES PROSTITUSJON

Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Med prostitusjon menes i denne paragraf at en person mottar vederlag for å ha seksuell omgang eller foreta seksuell handling med en annen eller for å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Bestemmelsen viderefører innholdet i strl. 1902 § 202. Strafferammen er imidlertid hevet fra fem til seks år for forbrytelser etter første ledd.

I tillegg er definisjonen av prostitusjon ytterligere utdypet sammenlignet med den tidligere bestemmelsen. I likhet med sin forgjenger er hallikparagrafen plassert i kapitlet om seksuallovbrudd.2 I dagligtalen brukes ordet «hallikvirksomhet» om ulike former for organisering av prostitusjon: Den klassiske halliken er bakmannen som tjener penger på den prostituertes virksomhet. Tradisjonelt har hallikene vært menn, og bokmålsordboka definerer fortsatt «hallik» som en «mann som lar seg forsørge av en prostituert kvinne».3 I dag utgjør andelen kvinnelige halliker ca. 30 prosent i de registrerte sakene.4 Ordet «hallik» brukes derfor i det videre uavhengig av kjønn. Med «hallikvirksomhet» forstås her å fremme andres prostitusjon, i samsvar med gjerningsbeskrivelsen i § 315 første ledd bokstav a.5 Halliken kan typisk være den prostituertes kjæreste, forretningspartner eller sjef.6 Etter gjerningsbeskrivelsen i § 315 er det imidlertid ikke noe krav at halliken oppnår noen form for vinning ved prostitusjonsvirksomheten.

Det er nok at vedkommende bidrar til prostitusjonen. Definisjonen er dermed svært vid, noe vi kommer tilbake til.

2 3 4 5

6

Se strl. 2005 kap. 26 og strl. 1902 kap. 19.

Se http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+hallik&ant_bokmaal=5&ant_ nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge, sist lest 21.05.17.

Jf. rapport 2014/30 s. 100.

Også handlingene beskrevet i første ledd bokstav b og i annet ledd utgjør hallikvirksomhet, men disse gjerningsbeskrivelsene fremstår som presiseringer av konkrete typetilfeller som også rammes av ordlyden i første ledd, se nærmere kap. 3.5 og 3.6.

Se Polyakova 2007, s. 301–315.

KapIttel 1 – InnlednIng

1.2 Bokens problemstilling og hovedspørsmål Den overordnede problemstilling er hvilke handlinger som rammes av hallikparagrafen. Foruten å skulle klargjøre hvilke handlinger som typisk sett rammes av straffebudet, reiser boken særlig to sentrale spørsmål.

Det ene sentrale spørsmålet er hvor den nedre grensen for hallikparagrafen går. Rammer bestemmelsen for eksempel det å bistå den prostituerte med anskaffelse av prevensjonsmidler? En utfordring i denne sammenhengen er at innføringen av den nåværende menneskehandelbestemmelsen har medført endringer i hallikparagrafen. Tidligere har blant annet utnyttelse og økonomisk vinning vært egne vilkår for hallikvirksomhet. I dag har bestemmelsen en langt mer vidtrekkende ordlyd, noe som skaper tolkingsutfordringer. I tillegg kan det spørres om bestemmelsen, slik den lyder i dag, er formålstjenlig og forholdsmessig, herunder om den er i tråd med skadefølgeprinsippet, og i forlengelsen: om den nedre grensen for hallikparagrafen mot straffrie handlinger, eventuelt bør endres.7 Disse spørsmålene er sentrale i vurderingen av bestemmelsens berettigelse, men har så vidt meg bekjent ikke så langt vært gjenstand for vurdering i juridisk litteratur. De vil derfor bli drøftet i denne fremstillingen.

Det andre sentrale spørsmålet dreier seg om hallikparagrafens øvre grense, mer presist om forholdet til bestemmelsen om menneskehandel. Straffeloven § 315 bokstav a rammer den som «fremmer andres prostitusjon», mens § 257, menneskehandelbestemmelsen, blant annet rammer den som ved «vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd tvinger, utnytter eller forleder en person» til «prostitusjon eller andre seksuelle ytelser», eller legger til rette for eller på annen måte medvirker til dette.8 Hvorvidt en handling bedømmes som hallikvirksomhet eller menneskehandel, har betydning blant annet for adgangen til å anvende særskilte etterforskningsmetoder, og for hvilke 7

8

Spørsmålet har fått fornyet aktualitet idet Ap har åpnet for justeringer i bestemmelsen, se http://www.dagsavisen.no/innenriks/apner-for-a-endre-hallikparagrafen-1.951461, sist lest 21.05.17.

Jf. bestemmelsens annet ledd bokstav a og b, jf. første ledd bokstav a.

15

16

Å FREMME ANDRES PROSTITUSJON

rettigheter den prostituerte har i en eventuell straffesak mot bakmennene.9 Ettersom det å tvinge, utnytte eller forlede noen til prostitusjon samtidig vil fremme prostitusjonen vedkommende utøver, er det klart at gjerningsbeskrivelsen i § 315 fullt ut dekkes av gjerningsbeskrivelsen i § 257. Bestemmelsene kan dermed ikke brukes i idealkonkurrens.10 Et handlingskompleks der noen på en eller annen måte bidrar til at andre prostituerer seg, vil derfor bare aktualisere enten § 315 eller § 257 i en konkret straffesak. Det må derfor avgjøres hvor grensen går mellom disse to bestemmelsene, det vil si hvilke forhold som rammes av § 315, og hvilke som rammes av § 257. Grensen mellom bestemmelsene er bare overflatisk behandlet i forarbeider og juridisk litteratur, og krever derfor en nærmere analyse.11

1.3 Begrepsavklaring og avgrensning av bokens innhold Ordet «prostitusjon» brukes i dagligtalen om kjøp og salg av seksuelle tjenester. Prostitusjon har tradisjonelt vært knyttet til kvinner, og ordet oppfattes av noen som stigmatiserende. Enkelte benytter derfor ordet «sexarbeid» for å markere at prostituerte også kan være menn og transpersoner, og for å unngå stigmatiseringsproblematikken. Termene «sexarbeid» og «sexarbeider» er på sin side kritisert for å normalisere prostitusjon.12 Ettersom det er termen «prostitusjon» som brukes i straffeloven og dens forarbeider, vil jeg for sammenhengens skyld i det videre anvende ordene «prostitusjon» og «prostituert» fremfor «sexarbeid» og «sexarbeider».

9

10 11 12

Se strpl. § 216a bokstav b, som innebærer at politiet ved kjennelse kan gis tillatelse til å foreta kommunikasjonsavlytting når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som rammes av § 257, men ikke når handlingen rammes av § 315, da denne ikke er nevnt i strpl. § 216a.

Om idealkonkurrens, se Mæland 2012, s. 234, og Gröning/Husabø/Jacobsen 2016, s. 575–579.

Hallikparagrafen er i det hele tatt lite omtalt i rettslitteraturen. Hos Matningsdal 2016 er den for eksempel ikke nevnt overhodet.

Om ordbruksdebatten, se for eksempel Skogvang 2016.

KapIttel 1 – InnlednIng

«Prostitusjon» er i § 315 tredje ledd definert som «at en person mottar vederlag for å ha seksuell omgang eller foreta seksuell handling med en annen eller for å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv».13 Definisjonen av prostitusjon i § 315 er kjønnsnøytral, og kvinner, menn og transpersoner kan dermed være både kunder og prostituerte etter dagens lovgivning. I 2013 ble det anslått å være mellom 2143 og 2821 prostituerte i Norge.14 «Menneskehandel» brukes i alminnelig språkbruk om salgssituasjoner der salgsvaren eller betalingsmiddelet er mennesker, og ordet gir assosiasjoner til tidligere tiders slavehandel. Menneskehandel er ofte grenseoverskridende, men kan også foregå innenfor én jurisdiksjon. Alternativene i § 257 første ledd bokstav b til d rammer den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd tvinger, utnytter eller forleder en person til «arbeid eller tjenester, herunder tigging» (bokstav b), «krigstjeneste i fremmed land» (bokstav c) eller «å samtykke i fjerning av et av vedkommendes indre organer» (bokstav d). Idet disse alternativene ikke grenser mot hallikvirksomhet, avgrenses denne fremstillingen mot å behandle disse nærmere. Med «menneskehandel» menes derfor i det videre kun menneskehandel med sikte på prostitusjon.15 Av hensyn til bokens omfang avgrenses den mot å behandle forsøk og medvirkningshandlinger knyttet til hallikvirksomhet og menneskehandel. Det er altså bare overtredelser av selve hallikparagrafen, og av menneskehandelbestemmelsens første og tredje ledd, som vil bli behandlet i det videre.16 Av hensyn til bokens omfang ligger imidlertid hovedvekten på bestemmelsenes hovedalternativer: § 315 første ledd bokstav a og § 257 første ledd bokstav a. Menneskehandel med barn til prostitusjon etter § 257 tredje ledd vil bare kort behandles,17 mens 13 14 15 16 17

Innholdet i vilkårene «seksuell omgang» og «seksuell handling» er nærmere beskrevet i kap. 3.3.

Se Rapport 2014/30, s. 158.

Se nærmere om innholdet i menneskehandelbestemmelsen i kap. 5.2.

Enkelte steder vil jeg likevel, av hensyn til sammenhengen, også komme inn på annet ledd i menneskehandelbestemmelsen.

Se kap. 5.2.

17

18

Å FREMME ANDRES PROSTITUSJON

utleie til og offentlig kunngjøring av prostitusjon etter § 315 første ledd bokstav b og annet ledd vil bli drøftet noe mer utfyllende.18 Uttrykkene «tilrettelegging for prostitusjon» og «tilretteleggingssaker» brukes i det videre som samleuttrykk for hallikvirksomhet og menneskehandel med sikte på prostitusjon, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen.

1.4 Rettskildebilde og metodisk tilnærming 1.4.1 Sentrale rettskilder og juridiskmetodiske aspekter Hensikten med denne boken er å bidra til klargjøring av rettstilstanden ved å utdype og utvikle kunnskap om og forståelse av forbudet mot hallikvirksomhet. Hovedvekten ligger på å klargjøre rettstilstanden de lege lata, altså å avklare hva som er gjeldende rett. Jeg vil i denne sammenheng anvende alminnelig rettsdogmatisk metode med utgangspunkt i den såkalte avveiningsmodellen.19 Etter denne metoden står de tradisjonelle rettskildeprinsippene om hva som er relevante rettskildefaktorer, ordnet i et hierarkisk system, sentralt.20 Siktemålet er å finne den tolkningen som har de beste grunner for seg ut fra positivt fastsatte rettskilder, men også med utgangspunkt i erkjennelsen av at rettsanvendelse alltid inneholder et visst element av skjønn. For å avhjelpe risikoen for vilkårlighet som dette skaper, må idealer om åpenhet, fullstendighet, rasjonalitet og etterprøvbarhet ligge til grunn for arbeidet.21 Hvordan dette konkret kan oppnås, er det imidlertid vanskelig å gi en anvisning på. Sentralt må være at man forsøker å skille eksplisitt mellom hva som er for eksempel lovgivers eller juridiske forfatteres vurderinger, og hva som er rettsanvenderens egne slutninger basert på disse vurderingene.

Den mest sentrale rettskilden for bokens problemstilling er straffeloven 2005, men også den nå opphevede straffeloven 1902 er av relevans.

Det følger av Grunnloven § 96 første ledd at «[i]ngen kan dømmes uten 18 19 20 21

Se kap. 3.5 og 3.6.

Se for eksempel Askeland 2003, s. 13.

Som beskrevet hos for eksempel Eckhoff/Helgesen 2001 og Nygaard 2004.

Se bl.a. Tande 2011.

KapIttel 1 – InnlednIng

etter lov».22 Som følge av dette strenge lovkravet er lovregler svært sentrale i strafferetten. Tolkingen følger som utgangspunkt vanlige juridiske metoderegler, med lovens ordlyd som startpunkt, og lovgivers presiseringer i forarbeidene og Høyesteretts eventuelle avklaring av tolkingsspørsmål som sentrale elementer.23 Utgangspunktet for ordlydstolkingen er en presumsjon om at gjerningsbeskrivelsen har den rekkevidden som «følger av alminnelig språkbruk», altså en forståelse ut fra «dagligtalens språknormer».24 Både de konkrete ordene i den aktuelle bestemmelsen og sammenhengen de står i, må tas i betraktning for at man skal kunne forstå meningsinnholdet.25 Kontekstuelle tolkninger for å kompensere for at et ord i en lovtekst ikke rommer de faktiske forhold i en konkret sak, er imidlertid problematisk, som følge av lovkravet.26 Straffeloven 2005 §§ 315 og 257 og deres forgjengere i straffeloven 1902 har vært endret en rekke ganger, og forarbeidene knyttet til disse lovendringene er derfor sentrale kilder til å avklare grensene for hallikparagrafen. Forarbeidsuttalelser tillegges tradisjonelt stor vekt som rettskildefaktor i norsk rett.27 Av hensyn til internasjonal harmonisering kan imidlertid forarbeidsuttalelser ha mindre vekt der norske regler bygger på internasjonale traktater.28 Aktuell høyesterettspraksis på området vil bli anvendt til å utfylle og tolke lovteksten, samt til illustrasjon underveis. Selve spørsmålet om grensedragningen mellom hallikvirksomhet og menneskehandel har imidlertid ikke vært direkte oppe for Høyesterett. Dommene som anvendes har derfor ingen direkte prejudikatsverdi for dette spørsmålet.

22 23

24 25 26 27 28

Se også EMK art. 7 første ledd.

Jf. Gröning/Husabø/Jacobsen 2016, s. 123. Også regjeringens lovproposisjoner omfattes når det refereres til «lovgiver» i det videre, ettersom Stortingets lovbehandling vanligvis må kunne tolkes som en tilslutning til hovedtrekkene i proposisjonen (med mindre Stortinget bevisst har valgt andre løsninger eller tatt avstand fra forslaget). Se Gröning/Husabø/Jacobsen 2016, s. 18.

Ibid., s. 124–125.

Ibid.

Ibid., s. 125.

Jf. Eckhoff/Helgesen 2001, s. 70–74, og Nygaard 2004, s. 195 flg.

Se bl.a. Graver 1998, s. 596.

19

20

Å FREMME ANDRES PROSTITUSJON

Lagmannsrettspraksis sier noe om hvordan lovteksten faktisk tolkes i norske domstoler, og hvilke straffer som ilegges i hallik- og menneskehandelsaker. Praksis fra lagmannsretten brukes derfor til illustrasjon underveis i oppgaven.

Grensene for hallikparagrafen har som nevnt heller ikke vært gjenstand for inngående drøftelser i juridisk teori. Denne rettskilden er derfor lite benyttet i boken når det gjelder selve avklaringen av disse grensene. Litteratur fra andre fagfelt er benyttet underveis i boken som faktagrunnlag og som kilde til eksempler og illustrasjoner, men har ingen rettskildemessig verdi.29 Folkerettslige konvensjoner har stått sentralt i utviklingen av det norske straffebudet om menneskehandel, og har indirekte også påvirket hallikparagrafen. De sentrale konvensjonene, herunder Palermo-protokollen, vil derfor bli nærmere presentert i et eget delkapittel. EMK og FN-konvensjonene som er inntatt i norsk rett gjennom menneskerettsloven (mrl.), gir krav på beskyttelse mot slaveri, og oppstiller dessuten en rekke andre rettigheter som berører den strafferettslige reguleringen av prostitusjon. Også disse konvensjonene er dermed relevante for problemstillingen, men av hensyn til bokens omfang er de bare trukket inn i begrenset grad.

I EU-retten er menneskehandelproblematikken behandlet i direktiv 2011/36/EU og i EUs charter om grunnleggende rettigheter. Norge er ikke bundet av noen av disse,30 og de gir derfor ikke noe direkte bidrag til tolkingen av de norske reglene. Disse kildene er derfor ikke anvendt i den videre fremstillingen.

Reelle hensyn, herunder de aktuelle bestemmelsenes formål, generelle rettslige verdier og bredere samfunnsmessige verdier,31 fungerer både som verdipremisser og såkalte godhetskriterier.32 Slike vil trekkes inn både som argumenter for konkrete tolkningsutfall i avklaringen av 29 30 31 32

Sml. Nygaard 2004, s. 56–57.

Se Fredriksen/Mathiesen 2014, s. 34–35. Se imidlertid Fredriksen 2013, s. 371.

Sml. Bernt 1995, s. 29–30.

Se Nygaard 2004, s. 157–170, særlig s. 158.

KapIttel 1 – InnlednIng

hallikparagrafens rekkevidde og som argumenter og vurderingsmomenter i de mer kritiske drøftelsene i boken. Juss inneholder alltid elementer av vurdering. For strafferetten innebærer dette en særlig utfordring ettersom virkningene av strafferettslige regler i virkelighetens verden er bruk av tvangsmakt og potensielt svært inngripende sanksjoner.

Hensynene til rettssikkerhet og forutberegnelighet står derfor sentralt i strafferetten.

1.4.2 Forholdet mellom rettsvitenskapelig og juridisk metode Forskning kan defineres som en «systematisk søken etter kunnskap og forståelse, samt nye måter å bruke slik innsikt på». Vitenskapelig metode er «måten forskeren finner slik kunnskap og forståelse på».33 I juridisk teori er det en vanlig oppfatning at rettsforskning ikke skiller seg prinsipielt fra rettsanvendelse, og at det snarere er snakk om en forskjell i grad enn i metode.34 Enkelte forfattere har likevel advart mot å underkommunisere forskjellene.35 I det følgende vil jeg redegjøre for min forskningsmetodiske tilnærming og innfallsvinkel til bokens problemstilling samt den teoretiske bakgrunnen for dette.

Det har vært påpekt at rettsdogmatikken stiller tilleggskrav til forskningen sammenlignet med rettsanvendelsen, det være seg «strengere krav til analysens grundighet, presisjonsnivå og etterprøvbarhet, til den metodiske bevissthet og at rettstilstandens verdimessige fundament avdekkes og evalueres med et kritisk blikk».36 Andre har hevdet at slike krav også stilles til den alminnelige rettsanvendelsen.37 Hva er det så som skiller metoden for rettsvitenskapelig forskning fra metoden for rettsanvendelse?

Utgangspunktet er at rettsvitenskapen er uløselig knyttet til alminnelig juridisk metode. Selv om rettsvitenskapen er «aldri så kritisk og 33 34 35 36 37

Se Mæhle 2015, s. 126–157, s. 126.

Jf. Graver 2010, s. 108. Se også Askeland 2013, s. 17–18.

Se Graver 2010, s. 109.

Se Øyen 2009, s. 32. Se lignende Graver 1998, s. 603.

Se Tande 2011, s. 18 flg.

21

22

Å FREMME ANDRES PROSTITUSJON

innovativ, kan den ikke debattere konkrete rettsspørsmål ut fra andre rettskilderegler enn dem som er anerkjente i norsk rett».38 Rettsanvendelse og rettslig argumentasjon er bundet av rettskildeprinsippene. For at stoffet skal få en vitenskapelig karakter, må imidlertid rettsforskeren forme rettssetningene som følger av rettskildebruken, til «Retsbegreper og paavise disses Sammenhæng og Slægtskab, idet den af dem danner et System».39 Den videre oppgaven blir så å «undersøge disse Begrebers almindelige Egenskaber og indbyrdes Forhold».40 En vesentlig forskjell på rettsforskning og annen rettsanvendelse er at man i forskningssituasjonen setter seg fore å løse et problem generelt på typetilfellenivå, mens man ved alminnelig rettsanvendelse løser et konkret problem knyttet til et gitt faktum. Rettsforskningen har slik sett en annen funksjon enn konkret rettsanvendelse.41 Dette skaper et metodisk skille mellom rettsanvendelsen og rettsforskningen: Hensynet til sammenheng (koherens) innad i rettssystemet blir mer vesentlig for rettsforskeren enn for rettsanvenderen.42 Rettsforskeren sammenligner spesielle regler med generelle prinsipper eller regler og med anerkjente verdier i dagens samfunn som reglene bygger på, eller må antas å bygge på.43 Slike former for sammenligning vil jeg særlig anvende i drøftelsen av utfordringer ved dagens hallikparagraf.44 Her vil for eksempel lovkravet, skadefølgeprinsippet og samtykkets plass i ansvarslæren trekkes inn.

I forlengelsen av den nevnte system- og koherensorienteringen har rettsforskeren som oppgave å stille spørsmål ved hvorvidt en regel gir mening – om regelen beskytter de hensynene den er satt til å verne, og om resultatet av anvendelsen av den er i tråd med lovgivers hensikt.45

38 39 40 41 42 43 44 45

Se Askeland 2013, s. 18. Se også Hagerup 1888, s. 20 og 45.

Se Hagerup 1888, s. 21.

Ibid., s. 23.

Jf. Askeland 2013, s. 19.

Ibid., s. 20–21.

Se for eksempel Bernt/Mæhle 2007, s. 177–187.

Se kap. 7.

Se Hagerup 1888, s. 30–31.

KapIttel 1 – InnlednIng

Kort sagt: Rettsforskeren må se retten i lys av virkeligheten.46 Til forskjell fra ved den rene rettsanvendelsen kan rettsforskeren, ved å løfte blikket, «sette et mer ubetinget spørsmålstegn ved den makten som utøves gjennom rettens normering, og praksisen til de aktørene som har makt eller myndighet til å fastsette hva som er rett innenfor rettssystemet».47 Rettsforskerens oppgave er dermed å «underkaste [begrepene] en indgaaende Kritik og derved redegjøre for deres Oprindelse og Indhold for derefter at anskue dem i Lys af deres indbyrdes systematiske Sammenheng».48 Der begrepene som oppstår på bakgrunn av rettssetningene ikke står i sammenheng med resten av systemet, er rettsvitenskapens oppgave å påpeke dette, slik at rettssetningene kan revideres.49 På denne bakgrunn er det sentralt for denne fremstillingen å undersøke de moralske synspunktene som ligger – eller må antas å ligge – til grunn for hallikparagrafen, samt diskusjonen om hvorvidt prostitusjon prinsipielt kan være et valg, eller om det alltid er et resultat av undertrykkende samfunnsmekanismer. På prostitusjonsområdet er det strafferettpolitiske etablissementet i Sverige kritisert for å ha vært påtakelig tause i spørsmålet om hvorvidt prostitusjon i seg selv utgjør en integritetskrenkelse som gjør sexkjøp og tilrettelegging for prostitusjon straffverdig.50 En slik diskusjon har heller ikke vært fremtredende i norsk strafferett, og i lys av idealene pekt på her, vil jeg altså blant annet drøfte og peke på de ulike synene på moral og eksistensen av frivillig prostitusjon underveis i boken, og undersøke hvordan dette preger hallikparagrafens rekkevidde. I tillegg til å ta sikte på å avklare retten de lege lata har fremstillingen dermed et teoretisk-kritisk perspektiv: I bokens siste kapittel vurderer og bedømmer jeg holdbarheten i grunnlaget for hallikparagrafen, virkningen den har for prostituerte og for dem som rammes av den, og sammenhengen mellom mål og middel på området.

46 47 48 49 50

Ibid., s. 51–52.

Se Eriksen 2016, s. 56.

Se Hagerup 1888, s. 36.

Ibid., s. 34.

Se Berglund 2010, s. 57.

23

24

Å FREMME ANDRES PROSTITUSJON

Erfarings- og konsekvensorienteringen i fremstillingen gjør at den står i en rettspragmatisk tradisjon.51

1.5 Oversikt over den videre fremstillingen I det videre vil jeg først, i kapittel 2, behandle hallikparagrafens historie og bakgrunn. Her vil jeg foreta en kort historisk gjennomgang av reguleringen av hallikvirksomhet og menneskehandel i norsk rett, og gjennomgå de internasjonale kildene på området. Sistnevnte har hatt stor betydning for utformingen av den norske hallikparagrafen og menneskehandelbestemmelsen, og de norske reglene forutsettes å være i tråd med dem. Til slutt i kapittel 2 vil jeg analysere formålet med hallikparagrafen.

I kapittel 3 vil jeg foreta en nærmere gjennomgang av hallikparagrafens innhold, og undersøke hvilke kjernetilfeller som rammes av den.

Hallikparagrafens nedre grense vil delvis trekkes opp i kapittel 3. Videre vil jeg i kapittel 4, gjennom anvendelse av rettsstridsvurderinger, nærmere drøfte hvor grensen mellom hallikhandlinger og ikke straffbare, prostitusjonsrelaterte handlinger går. I kapittel 5 vil jeg i undersøkelsen av hallikparagrafens øvre grense gjennomgå og sammenligne gjerningsbeskrivelsen i hallikparagrafen og i menneskehandelbestemmelsen.

Samtykkets plass i ansvarslæren og dets betydning for hallikparagrafens øvre grense vil bli drøftet her. Til slutt i kapitlet vil jeg oppstille momenter som er relevante for grensedragningen, for slik å klarlegge nærmere hvordan den øvre grensen mot menneskehandel trekkes opp. Deretter vil jeg i kapittel 6 peke på hvilke konsekvenser det har for overtrederen at et forhold anses å rammes av hallikparagrafen. I kapittel 7 vil jeg drøfte utfordringer ved dagens hallikparagraf, og komme med forslag til endringer.

51

Se for eksempel Blandhol 2004, s. 369.

former for hallikforbud, vært ulovlig i Norge. Siden reformasjonen har slike forbud vært benyttet for å bekjempe utnyttelse og slaverilignende tilstander på den ene siden og beskytte samfunnet mot «offentlige Fruentimmers Frækhed» og moralsk fordervelse på den andre siden.

Inntil forbudet mot menneskehandel ble innført i 2003, var utnyttelse og forledelse selvstendige vilkår for hallik-

VILD E HALLGREN BO DAL

Å bidra til andres prostitusjon har lenge, gjennom ulike

virksomhet, mens det i dag er tilstrekkelig å «fremme» ligger i gjerningsbeskrivelsen «fremmer andres prostitusjon»? Hva skiller hallikvirksomhet fra menneskehandel og fra ikke straffbare handlinger? Hvorfor er hallikvirksomhet straffbart? Hvilken relasjon har hallikparagrafen til skadefølgeprinsippet – det styrende prinsippet for kriminalisering i norsk strafferett? Gjennom disse spørsmålene søker forfatteren å forklare og problematisere rettstilstanden knyttet til hallikforbudet og den øvrige prostitusjonslovgivningen. Samtykkets plass i ansvarslæren og samfunnsog seksualmoral som lovformål er blant temaene i denne boken, hvor det også diskuteres om hallikparagrafen bør endres.

ISBN 978-82-450-2334-3

,!7II2E5-acdded!

Å fremme andres prostitusjon

andres prostitusjon for å rammes av hallikforbudet. Hva

VILDE HALLGREN BODAL

Å fremme andres prostitusjon STRAFFELOVEN § 315

Vilde Hallgren Bodal (f. 1992) har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Hun har vært vitenskapelig assistent og arbeidsgruppeleder ved Det juridiske fakultet i flere år, og jobber i dag i Sivilavdelingen i Justisdepartementet.

Hallgren Bodal har tidligere publisert artikkelen «An Outline of the New Norwegian Criminal Code» i Bergen Journal of Criminal Law and Criminal Justice, sammen med professor Jørn Jacobsen.