Aa studere realfag utdrag by Fagbokforlaget

Kari Mari Jonsmoen har professorkompetanse i universitets- og høgskolepedagogikk og dosentkompetanse i norsk fagdidaktikk. Marit Greek har dosentkompetanse i universitets- og høgskolepedagogikk.

Denne boka er skrevet med hjelp fra realfagsstudenter og realister i og utenfor universitetet. Ti realfagsstudenter fra fem universiteter forteller om sine erfaringer fra første studieår. Alle studentene som har bidratt i denne boka, ser på studiet som en fulltidsjobb som krever jevn innsats. De trekker fram samarbeid med medstudenter som svært viktig for trivsel og for fagforståelse. Studentene skriver om overgangen fra videregående skole til høyere utdanning, om det å flytte hjemmefra, hvordan de er blitt kjent med medstudenter, hvordan de har kommet inn i fagene, arbeids- og undervisningsmetodene og om læringsstrategier eller mangel på sådanne.

Å studere realfag er skrevet til deg som ønsker å studere realfag, og som nylig har fullført videregående skole.

www.fagbokforlaget.no

A STUDERE REALFAG

De har begge i en årrekke arbeidet med å skape gode læringsbetingelser for studenter i høyere utdanning. Som lærere og forskere har de undervist, veiledet og forsket på studenter i deres studiegjennomføring ved ulike fakulteter. Lang erfaring fra høyere utdanning har gitt dem god kjennskap til studenter og deres utfordringer knyttet til studier. Både Greek og Jonsmoen har skrevet flere bøker og artikler om læring i høyere utdanning.

I denne boka kan du lese om hvordan du får en god start på studiet. Du får vite hvordan du blir kjent med studieprogrammet og de ulike fagenes særegenheter og koder, og om hvordan du kan komme i kontakt med personer i studiemiljøet, både medstudenter og lærere.

Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek

Skal du studere realfag? Da er dette boka for deg!

Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek

Å STUDERE REALFAG

Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek

Å STUDERE REALFAG

Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-2152-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Bård Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor

FORORD «Hva kunne du ønske at noen fortalte deg før du begynte å studere?» Setningen danner utgangspunktet for denne boka. Vi, Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek, har skrevet en rekke bøker om det å studere, blant annet om å lese faglitteratur, om fagskriving og om kritisk argumentasjon. Realfagsstudenter kjenner seg ikke alltid igjen i disse bøkene, og vi har derfor blitt oppfordret til å skrive en bok spesifikt rettet mot realfagsstudier. Å studere realfag er skrevet til deg som ønsker å studere realfag, og som nylig har fullført videregående skole. Målet er at du skal vite hva som venter deg som ny realfagsstudent, slik at du er best mulig forberedt på hvordan studentlivet arter seg og kan møte studiestart uten unødvendig stress og bekymring. Men vi verken kan eller vil ta bort all spenning. Det er naturlig å være usikker i nye, utfordrende situasjoner. Det er slik det er å være i prosess. Boka er skrevet med hjelp fra realfagsstudenter og realister i og utenfor universitetet. Vi har invitert ti realfagsstudenter fra fem universiteter til å fortelle om sine erfaringer fra første studieår. Vi kaller dem student 1, student 2, student 3 og så videre. Det er deres erfaringer som realfagsstudenter som er av interesse for denne boka, og ikke enkeltfagene de studerer. Hvilket studieprogram den enkelte følger, er derfor nedtonet. Studentene har skrevet om sine erfaringer som svar på følgende to spørsmål: – Hva kunne du ønske at noen hadde fortalt deg før du begynte å studere? – Hvis du skulle ta første året på nytt, hva ville du ha gjort annerledes – og hvorfor?

Å studere realfag

I tillegg har vi intervjuet fire søkere til realfagsstudier for å finne ut av hvilke tanker de har før studiestart. Kanskje tenker de likt som deg, kanskje kommer de med tanker som får deg til å tenke annerledes. Studenter har ulike mål med studiene og ulike måter å studere på, noe studentfortellingene viser. Men fortellingene viser også at til tross for at studentene har valgt ulike studieprogram ved ulike universiteter, har studentene mange felles erfaringer. Alle studentene som har bidratt i denne boka, ser på studiet som en fulltidsjobb som krever jevn innsats. De trekker fram samarbeid med medstudenter som svært viktig for trivsel og for fagforståelse. Studentene skriver om overgangen fra videregående skole til høyere utdanning, om det å flytte hjemmefra, hvordan de har blitt kjent med medstudenter, hvordan de har kommet inn i fagene, arbeids- og undervisningsmetodene og om læringsstrategier eller mangel på sådanne. Både lærere og studenter gir råd til deg som ny realfagsstudent, og boka kan derfor oppfattes som normativ. Det er imidlertid ikke et ønske fra vår side å være moraliserende. Tvert imot håper vi at du får et mest mulig realistisk bilde av hva du kan forvente av studiet og din egen prestasjon. Kanskje vil du få nye perspektiver på hva det vil si å studere og oppdage at du kan manøvrere deg gjennom første studieår på andre måter enn du først hadde tenkt. Boka innledes med et kapittel om hva realfag kan være eller hva realfag kan oppfattes som av realister, realfagslærere og studenter. Deretter følger et kapittel som tar for seg tanker en kan ha før en begynner å studere. Kapitlet er basert på intervjuer med de fire framtidige realfagsstudentene. De neste kapitlene er studentfortellinger. Bokas tematiske oppbygging styres av disse fortellingene og det studentene velger å vektlegge i dem. Det er altså studentene som er ekspertene og bestemmer hva som tas opp, ikke lærerne. Ulike realfagslærere har lest studentfortellingene og kommentert dem. «Lærer» brukes i boka som en fellesbetegnelse på alle dem som foreleser, underviser og veileder studenter. Lærernes stemmer, deres tanker og erfaringer, er representert gjennom disse

kommentarene. Kommentarene har til hensikt å øke leserens forståelse av det å være student og av den læringskulturen nye studenter skal bli en del av. I kommentarene til den enkelte studentfortelling refererer vi også til synspunkter og erfaringer hentet fra de andre studentfortellingene. En av de siste fortellingene er en studenthistorie som vanligvis ikke blir fortalt, men som er svært viktig. Den forteller at et studium ikke bare handler om fag og normerte studieløp, men om hele deg og det livet du lever. Livet går ikke alltid på skinner, heller ikke studiet, og av og til blir studielivet og studiet annerledes enn en hadde tenkt seg. Studentens historie forteller om et kronglete, men likevel lærerikt studieløp. De færreste går gjennom studiet uten å støte på problemer. Boka avsluttes med et oppsummerende kapittel, der vi blant annet får høre om søkernes forventninger til studiet slo til. Vi takker studentene Cathrine Bui, Cecilie Fredheim, Halgurd Shaker Sofi, Hanne Quist Christensen, Kristine Woldseth Thorstensen, Lars Bjørneby, Lise Marie Sørland, Mari Gilje Lillegraven, Martin Sommerseth, Oda Olsen Nedrejord, Tuva Ødegård, Unni Lise Albertsdottir Jonsmoen, laboratorieingeniør Alejandro Figueres, førsteamanuensis Camilla Rodal, ingeniør Lisbeth Iversland, lektor Tore Broch, ingeniør Trygve Iversland, førsteamanuensis Tulpesh Patel og professor Vigdis Aas for at de har bidratt med sine erfaringer, kunnskap og kloke tanker til boka. Uten dem, ingen bok!

Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek

Forord

INNHOLD HVA ER REALFAG? ...................................................................................................................... 13 TANKER FØR STUDIESTART ..................................................................................................... 21 STUDENT 1 LA DEG IKKE SKREMME ............................................................................................................ 27 Oppstart – fra umulig til mulig ........................................................................................................................27 Fritid.........................................................................................................................................................................29 Fordelen med studenthjem.................................................................................................................................30 LÆRERNE KOMMENTERER Om det å ikke forstå .............................................................................................................................................31 Om undervisningstempoet og ubesvarte spørsmål ......................................................................................32 Om å arbeide jevnt og trutt .................................................................................................................................33 Om fritid ..................................................................................................................................................................35 STUDENT 2 STUDIUM OG JOBB, HJEMME ELLER PÅ CAMPUS? ............................................................ 37 Bo hjemme eller i studentkollektiv ...................................................................................................................37 Studium og jobb ....................................................................................................................................................38 Å være til stede på forelesningene ...................................................................................................................38 Kollokviegrupper ...................................................................................................................................................39 LÆRERNE KOMMENTERER Om å jobbe ved siden av studiet........................................................................................................................41 Om bruk av videoforelesninger og andre digitale læringsressurser ........................................................42 Om kollokviegrupper og annet samarbeid for læring ...................................................................................45 STUDENT 3 NÅR LÆRINGSMILJØET IKKE ER OPTIMALT ........................................................................ 49

Å studere realfag

Overgangen fra videregående skole til høyere utdanning ..........................................................................49 Det sosiale miljøet ................................................................................................................................................50 Valget mellom å bo hjemme eller i studentkollektiv ...................................................................................51 «Fadderuka» ..........................................................................................................................................................51 Samarbeid...............................................................................................................................................................52 LÆRERNE KOMMENTERER Om å bo hjemme eller flytte ut ..........................................................................................................................53 Om ikke å la seg prege av negative erfaringer ..............................................................................................53 Om studiemiljøet som påvirker læringsmiljøet ..............................................................................................55 Om fadderuka og andre sosiale aktiviteter ....................................................................................................57 STUDENT 4 FRA FØRSTE FORELESNING TIL EKSAMEN .......................................................................... 59 Å studere.................................................................................................................................................................59 Studieteknikk.........................................................................................................................................................60 LÆRERNE KOMMENTERER Om forelesninger...................................................................................................................................................63 Om å ta notater......................................................................................................................................................65 Om bruk av engelsk ..............................................................................................................................................66 STUDENT 5 PÅ LETING ETTER INFORMASJON .......................................................................................... 69 Hva studerer jeg egentlig? .................................................................................................................................69 Det løser seg etter hvert .....................................................................................................................................71 Ulike arbeidsformer i studiet .............................................................................................................................72 LÆRERNE KOMMENTERER Om informasjonsbehovet ....................................................................................................................................74 Om å følge «oppskrifter», eksamen og veien videre ....................................................................................76 STUDENT 6 FØRST BARNEHAGELÆRER SÅ INGENIØR ............................................................................ 81

Arbeidsmåter .........................................................................................................................................................81 Å stille spørsmål ...................................................................................................................................................82 Å lære sammen med andre .................................................................................................................................83 Erfaringer fra et prosjektarbeid ........................................................................................................................84 Lange dager med fagarbeid ................................................................................................................................85 LÆRERNE KOMMENTERER Om arbeidsmoral ...................................................................................................................................................87 Om å ha en aktiv tilnærming til fagstoffet .....................................................................................................87 Om å stille spørsmål ............................................................................................................................................88 Om bruk av lærebøker ..........................................................................................................................................90 Om å lære det grunnleggende for senere bruk ..............................................................................................91 Om samarbeid ........................................................................................................................................................92 Om motivasjon .......................................................................................................................................................93 STUDENT 7 FRA ELEV TIL STUDENT ............................................................................................................. 95 Overgangen fra videregående skole til høyere utdanning ..........................................................................95 LÆRERNE KOMMENTERER Om ansvar for egen læring .................................................................................................................................97 Om nettverk ...........................................................................................................................................................99 STUDENT 8 FORESTILLINGEN OM DEN TYPISKE STUDENT ..................................................................103 Forestillinger før studiestart .......................................................................................................................... 103 Å finne sin egen vei ........................................................................................................................................... 103 LÆRERNE KOMMENTERER Om studentmyter ............................................................................................................................................... 106 Om å bli kjent med seg selv ............................................................................................................................. 107 STUDENT 9 FRA Å DROPPE UT TIL TOPPKARAKTERER .........................................................................109

Innhold

Å studere realfag

Når sykdom forstyrrer studiet........................................................................................................................ 109 Fra psykologi til realfag ................................................................................................................................... 110 Smart eller dum? ............................................................................................................................................... 111 Å bli kjent med andre ........................................................................................................................................ 112 Å søke hjelp når sykdom forstyrrer studiene ............................................................................................. 113 Bytte av miljø ...................................................................................................................................................... 113 Å finne sin egen måte å være aktiv på ......................................................................................................... 113 LÆRERNE KOMMENTERER Om at studiet påvirkes av livet ....................................................................................................................... 116 Om at studiet kan være et frirom................................................................................................................... 118 Om å være smart................................................................................................................................................ 119 Om å bytte studieretning ................................................................................................................................. 119 STUDENT 10 JEG – EN STRATEG ...................................................................................................................123 Skaff deg gode rutiner og oversikt ................................................................................................................ 123 Ta kontakt med medstudenter ....................................................................................................................... 124 Jobb strategisk .................................................................................................................................................. 124 Møt opp................................................................................................................................................................. 125 LÆRERNE KOMMENTERER Om å være strategisk ....................................................................................................................................... 126 Om å være på campus ...................................................................................................................................... 128 AVSLUTTENDE KAPITTEL ........................................................................................................129 LITTERATURLISTE ....................................................................................................................133

HVA ER REALFAG? På spørsmålet «Hva er realfag?» svarer en som akkurat er ferdig med videregående skole, at hun ikke helt vet hva realfag er. Hun har tatt programfagene kjemi og matte, og søker realfagsstudier fordi hun liker matematikk, kjemi og forskningslære. Denne framtidige studenten liker altså fag som kommer inn under betegnelsen «realfag», og vil etter hvert kunne regne seg som en realist. En realist er ifølge Nasjonalt senter for realfagsrekruttering «en person som har studert ett eller flere realfag, eller som har tatt eller holder på med en utdanning som krever minst to realfag fra videregående skole ved opptak». Realfag er et særnorsk fellesbegrep for naturvitenskaplige fagområder. Naturvitenskap handler, som navnet sier, om naturen og naturlige fenomener, og klassiske realfag er fysikk, kjemi, biologi, astronomi og geologi. Naturvitenskapen er empirisk, noe som betyr at kunnskapen er framskaffet gjennom systematiske observasjoner og undersøkelser, gjerne ved bruk av presise måleinstrumenter. Matematikk er ofte brukt som et vitenskapelig verktøy i de andre realfagene, men matematikk er ikke selv en empirisk vitenskap. I utdanningssammenheng regnes blant annet matematikk, informasjonsteknologi, teknologi, farmasi, jordbrukslære og forskningslære til realfagene. Disiplinene inngår i ulike forskningsfelt, og nye fagområder som for eksempel molekylærbiologi kommer til. Medisin og psykologi kan også regnes til realfagene når de tar i bruk naturvitenskaplige metoder i sine undersøkelser av mennesket. Tore Broch, tidligere lektor ved en videregående skole, forklarer realfag slik: Du studerer et spesifikt fagfelt og bruker matematikk, fysikk og kjemi til å tilegne deg kunnskap om verden (verdensrommet, jorden, vann og

Å studere realfag

alt levende) ved hjelp av systematiske naturvitenskapelige undersøkelser, eksperimenter og tolkning av resultatene. Kunnskapen blir gjerne omtalt som naturlover, som for eksempel Newtons lover i fysikk, Einsteins relativitetsteori eller Darwins utviklingslære. Naturvitenskap blir ofte også omtalt som en eksakt vitenskap.

Også førsteamanuensis Tulpesh Patel trekker fram naturvitenskaplige metoder når han forklarer hva realfag er for sine studenter. Han bruker gjerne denne definisjonen: Naturvitenskapene består av ulike fagområder som befatter seg med den fysiske verden og som står i nær sammenheng med hverandre. Naturvitenskapene dekker alt fra kvarker og atomer til celler, planeter og selve universet. Den naturvitenskapelige metoden med en endeløs syklus av hypoteser, antakelser, testing, analyser og korreksjoner, er sentral innenfor naturvitenskapen, for tilegnelse og utvikling av systematisert kunnskap om naturen og verden rundt oss og hvordan fenomener fungerer og interagerer.

Realfag omfatter med andre ord mange ulike fagområder, og mange av fagområdene inkluderer matematikk. Student 5, som studerer geofag, forteller at han ble overrasket over hvor mye matematikk som inngikk i studiet. Han hadde lest på bachelorprogrammets internettside at han minst måtte ta to realfag, hvorav det ene måtte være matematikk. Likevel trodde han ikke at matematikkfaget skulle utgjøre en så stor del av første studieår som det gjorde. Broch, som var student ved Universitetet i Oslo på 1970-tallet, har tilsvarende opplevelse. Før han kunne ta fatt på faget zoologi, måtte han tilegne seg kunnskaper fra andre fagdisipler. Broch forteller om sin erfaring som fersk student: Før undervisningen startet om høsten ble studiehåndboken lest nøye, deretter meldte jeg meg på ulike kurs som jeg ville følge i høstsemesteret. Ettersom jeg var en uerfaren student og måtte velge mellom

ulike fag, hadde jeg rådført meg med en studieveileder i biologi om hvilke kurs jeg burde ta når jeg ville studere zoologi. Han svarte at de to første årene på universitetet har du ingenting på biologistudiet å gjøre. Da skal du skaffe deg grunnleggende kunnskaper i matematikk, kjemi og fysikk. Heldigvis hadde jeg tatt Examen philosophicum og 23 vekttall [69 studiepoeng] i matematikk på forhånd. Likevel endte jeg opp med 10 vekttall [30 studiepoeng] i fysikk (kurs for ikke-fysikere) og 13 vekttall [39 studiepoeng] i kjemi (generell kjemi, uorganisk kjemi og biokjemi) det første studieåret ved universitetet, ved siden av alle kursene i biologi. Ut fra min erfaring som student ville jeg sagt at realfag omfatter fagene biologi (zoologi/botanikk), fysikk, kjemi og matematikk. I tillegg var fagene geologi og geografi regnet som realfag. Tannlegestudenter og medisinerstudenter ble også oppfattet som realister.

Broch ser realfag som viktig for samfunnsutviklingen, og sier videre: Skal du studere realfag i dag, må du kunne jobbe systematisk og målrettet. Du må beherske IT og statistikk og kunne behandle og tolke stadig større mengder av og ulike former for informasjon. Grunnlaget for velferdsutviklingen som har vært i Norge siden 70-tallet, som for eksempel oljeutvinning i Nordsjøen, er basert på realfag. Av nyere industri har oppdrett og foredling av laksefisk gitt store inntekter. I framtiden vil elektrisk energi og bioenergi kunne erstatte fossil energi. IT vil også kunne forbedre kvaliteten innen helse og eldreomsorg. Om ti år vil det helt sikkert komme nye jobber innen realfag som vi i dag ikke vet navnet på. Det er mange muligheter. Dyktige realister vil være de siste som mister jobben.

Sivilingeniørene Lisbeth og Trygve Iversland understreker at realfagene har betydning for livet i framtida. De mener at: «Realfagene er løsningen på mange av de store utfordringene vi har foran oss innen energi, miljø, klima, mat og helse». Nettavisa

Hva er realfag?

Å studere realfag

Khrono gir et eksempel på dette i artikkelen «Teknologistudenter løser globale helseutfordringer». Artikkelen forteller om tre førsteårsstudenter fra bachelorstudiet i Anvendt teknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus som vant den globale konkurransen i helseteknologi, Hackathon – Hack for Health. Målet med konkurransen var å skape tekniske løsninger som kunne skape engasjement i befolkningen når det gjaldt egen helse og livsstil. Studentene ville utvikle et produkt som skulle være samfunnsnyttig, og valgte å lage en app for barn. Ved å presentere helseinformasjon interaktivt ønsker studentene å inspirere og oppmuntre barn til en sunn livsstil som barna forhåpentligvis vil fortsette med som voksne. Studentene mener at mange fortellinger og myter om mat og livsstil ikke nødvendigvis er sanne eller gir mening for barn i dagens samfunn. Gjennom appen vil de gjøre fortellingene om helse og livsstil faktabaserte og mer moderne. De ønsker dessuten å vise andre førsteårsstudenter at også studenter kan skape noe som har en verdi i samfunnet. Trygve Iversland, som gikk på et IT-studium, forteller at han som student hadde klart for seg hva han ville arbeide med i framtida, og han tror at det gjorde studiet lettere for ham. Iversland ønsker å gjøre framtidige studenter klar over alle mulighetene som finnes innen realfagene. Han sier: Noe av det beste med å velge realfag er at man har mange muligheter. Man har muligheter innen helse som for eksempel farmasøyt, biokjemiker og optiker, og innen mer teoritunge fag som astrofysikk, meteorologi og «ren» matematikk. Andre yrker finnes innen mer tradisjonelle ingeniørfag som bygg, maskin og marin. Statistikk og IT-fag er også realfag med mange yrkesmuligheter. Det jeg opplever som felles for de forskjellige retningene, er at utdanningene kan brukes til å bidra til å løse mange av dagens utfordringer innen energi, miljø, mat og helse. Det finnes en mengde forskjellige jobber som kan bidra til dette. Eksempler kan være kreftforskning på internasjonalt nivå, å bidra til en velferdsteknologi som

er godt tilrettelagt for eldre, planlegging av veier for minst mulig ulykkesrisiko, arbeid med å redusere medisinbruk i oppdrettsnæringen eller utvikling av batteridrevne autonome skip.

To jenter som vi intervjuet før de begynte å studere, har ikke som Iversland et klart ønske om et framtidig yrke. Deres studievalg styres i større grad av de faglige erfaringene de har gjort på videregående skole. Men fagene er ikke de samme på videregående skole og i høyere utdanning selv om beskrivelsene av dem ligner. Geofag på videregående skole er for eksempel forskjellig fra geofag i høyere utdanning, noe student 5 påpeker i sin historie. Ethvert fag er sammensatt av og står i nært forhold til andre fag, og er derfor mer komplekst enn en kan få inntrykk av i videregående skole. Det kan derfor være vanskelig å vite på forhånd hva et studium innebærer og hva en bør prøve å få klarhet i før en gjør det endelige valget. «Det er mye man tenker at man bør få informasjon om, men det er ikke alltid lett å si hva man lurer på når man lurer på hvordan alt vil bli», sier student 5. Han er ferdig med sitt andre studieår og forteller at han var uforberedt på hvor stor plass matematikk hadde i første studieår. Det var geofag han hadde søkt på, og ikke matematikkstudier. Han erfarte at flere av medstudentene sluttet i løpet av det første året nettopp på grunn av matematikken. Noen søker altså realfagsstudier fordi de likte realfag på videregående skole. For eksempel forteller en søker at hun foretrekker matematikk og kjemi der svarene enten er riktige eller gale, og der hun ikke trenger å drøfte slik hun må i faget norsk. En annen begrunner studievalget med at han likte matteoppgaver som det gikk an å løse og som hadde fasit. På spørsmål om det ikke er drøfting i realfagene, svarer han: Det har ikke vært noe drøfting i de realfagene jeg har hatt på videregående. I så fall er det drøfting på et litt annet nivå der en ikke nødvendigvis behøver å komme med så mange egne meninger. Det er mer hvilken metode man skal velge og hvorfor.

Hva er realfag?

Å studere realfag

Disse to søkerne kan bli overrasket når de begynner sine realfagsstudier. Student 4, som er ferdig med sitt første studieår, forteller nemlig: Jeg har hele tiden tenkt at realfagene er de fagene som handler om hvordan naturen og virkeligheten er bygd opp og hva som ligger til grunn for at den er som den er. Tidligere tenkte jeg alltid at realfagene er de fagene som har klare fasitsvar, hvor 1 + 1 alltid er lik 2. Jo dypere inn i realfagene man går, dess mer ser man at svarene ikke er så klare likevel. Det er egentlig dette som gjør realfagene morsomme, at man kan motbevise andres teorier om verden og hvordan alt henger sammen.

Overingeniør Alejandro Figueres forteller at det å diskutere resultater opp mot teori er langt viktigere enn mange studenter tror. Ingeniører må kunne formidle det de har lært, oppsummere og være språklig konsise og kritiske, sier han. Vi kan altså konkludere med at det å studere realfag kan by på spennende utfordringer. Realfagene spenner over mange ulike fagområder, og som utdannet realist vil en kunne bidra i viktige samfunnsmessige oppgaver. Realfag er ikke én ting, men kan være mye. Realfagene består ikke bare av klare svar og én løsning, men av meninger og resultater en må argumentere faglig for. Ettersom realfagene er så forskjellige, er det stor sannsynlighet for at du finner ett som passer for deg, men du må du utvise tålmodighet og gi faget en sjanse. Ofte er det slik førstelektor Camilla Rodal sier: «De fleste fag blir interessante når en arbeider over tid med dem». Men realfag passer selvsagt ikke for alle. Mangler du grunnleggende tallforståelse og regneferdigheter og føler det slik som kunstneren Kjell Aukrust, at regning er et mysterium, kan det bli vanskelig. Selv om både studenter og lærere trekker fram mengdetrening som viktig i læringa, vil nok ikke mengdetrening være nok for Aukrust:

Rebusen så slik ut: Når 3 stk. amerikanske epler koster kr. 0.30, hvor mye koster da ett eple? (Regn med to desimaler) – Bruk hodet! tordnet det over meg. Herregud disse eplene … – Resonnér gutt! Pekefingeren foran meg hakka utålmodig i kladdeboka etter svar. Fikk en ikke gode og velsmakende åkerø hos Pedersen på Handelslaget for 5 øre – og digre amerikanske for 10? – Femten øre stykje, forsøkte jeg. Det bar så rent galt avsted. Aukrust, Kjell (1979). Slipp ham inn! Oslo: Helge Erichsens Forlag, s. 32

Hva er realfag?

TANKER FØR STUDIESTART Hva tenker en før en begynner å studere? Føler alle seg forberedt? Har alle klare mål med studiene? Så langt derifra. Å studere innebærer for de aller fleste noe helt nytt, og det kan, naturlig nok, oppleves som alvorlig og litt skremmende fordi valg av studium også er et framtidsvalg. Studenter er forskjellige. De har blant annet ulik alder så vel som ulike erfaringer, kunnskaper og tanker. De kan ha ulik språklig bakgrunn, komme fra ulike land, fra ulike deler av Norge og fra ulike sosiale lag i samfunnet. Noen kommer rett fra videregående skole, mens andre har jobbet i flere år før de begynner å studere. Alle de ulike veiene inn til et studium er like gode, og alle som får studieplass er kvalifiserte. Det betyr at om en fokuserer på studiet og legger inn nok arbeid, vil en sannsynligvis kunne innfri de kravene studiet stiller. Hva som motiverer en for et studium, kan være så mangt. Noen søker på studier som gir prestisje og status i visse miljøer. Noen styres av de yrkene foreldrene har. Noen velger studium på bakgrunn av de fagene de har funnet interessante og mestret på videregående skole. Noen har et tydelig talent for enkelte fag. Noen velger å studere fag som kan brukes i mange ulike bransjer. Atter andre søker seg til studieprogrammer som gir en spesifikk yrkesrettet kompetanse. En søker til bachelorutdanningen i radiografi forteller at han har valgt et helsefaglig studium fordi han alltid har ønsket å arbeide innen helsevesenet. Han tenker at yrket «rett og slett er fint», og legger til at han alltid har vært glad i vitenskapelige temaer og hvordan teknologien utvikler seg. En annen som søker samme studium, sier: «Det å gjennomlyse kroppen på forskjellige måter ved hjelp av ulike maskiner og se hva som er inni kroppen uten å åpne den, er ganske kult».

Å studere realfag

Ikke alle er like sikre på hva de vil studere som disse to. Noen er usikre på hva de ønsker å arbeide med i framtida og tar derfor et friår. Et friår kan være det som skal til for å bli klar over om en har lyst til å studere, hva en har lyst til å studere, og ikke minst, hva en ikke vil studere. En kan få tid til å orientere seg, lese om studieprogrammer, snakke med andre, ta kontakt med karriereveiledere og rådgivere ved et universitet eller lignende. Imidlertid blir en ikke automatisk sikrere på hva en vil ved at en jobber eller reiser et år, og noen vil derfor fortsatt være usikre med tanke på valg av studium etter friåret. Vi har snakket med to som tok et friår etter videregående skole. De forteller at de fortsatt er usikre på om de har søkt på studier som er riktige for dem. Men i løpet av friåret har de rukket å kjede seg, rukket å glede seg, og nå har de noe nytt å se fram til. Begge mener at de vil klare studiene og at de vil bli motivert av omgivelsene når de først blir studenter. En av dem sier: «Jeg tror jeg vil bli motivert av å være på universitetet, av å studere noe jeg synes er interessant og morsomt, og at jeg vil lære å like faget mer og mer». Det er imidlertid ikke lett å vite hva studiet innebærer før en erfarer det, noe de ulike studentfortellingene i denne boka viser. Det å studere er mer enn fagene. Noen studenter snakker om en «pakke» som også inneholder en ny måte å leve på og et selvstendig liv utenfor barndomshjemmet, kanskje på et nytt sted. En av de søkerne vi intervjuet, formulerer det slik: «Studiet er hovedgreia. Men jeg gleder meg til hele pakka. Jeg gleder meg til at studiet blir en heltidsjobb, at det er det jeg gjør. Jeg vil at det skal være en opplevelse. Et liv». Det er altså ikke bare fagene og en framtidig jobb som motiverer for et studium, men også selve studenttilværelsen. De søkerne vi har snakket med, tror det er lurt å flytte hjemmefra når en skal studere. Selv ønsker de å bryte med det tilvante, få nye venner, være i et nytt miljø, være selvstendige og følge sine interesser. De forteller at venner som fortsetter å bo hjemme når de studerer, verken har like sterk «studentidentitet» eller like mye

moro som de som bor hjemmefra. Inntrykket disse søkerne har av dem som bor hjemme, er at de jobber mer enn de studerer. I den forbindelse forteller en av søkerne om en student som arbeider fulltid og som studerer bare noen timer to ganger i uka. Det er ikke måten å gjøre det på. Selv om en gleder seg til å flytte hjemmefra, kan det også føles skummelt fordi det representerer en stor omveltning i livet. En av søkerne sier: «Jeg får nesten litt vondt i magen av å tenke på å dra til et sted der jeg ikke kjenner noen». Hun erfarte på videregående skole at det kan være vanskelig å være helt ny i et miljø: «Jeg møtte veggen litt i førsteklasse på videregående. Jeg føler at man er mer seg selv når man er blant venner og at det da er lettere å tiltrekke seg andre fordi man er mer åpen og sosial». Det er sikkert riktig. Det å kjenne noen på det nye stedet gir trygghet, og kanskje kan det også være lettere å bli kjent med nye mennesker via venner. Samtidig kan en ikke la venner være styrende for et studievalg. En må selv fatte beslutninger som har med egen framtid å gjøre. I løpet av videregående skole har en dessuten blitt mer voksen, og som student møter en andre voksne mennesker. En møtes på andre premisser enn 16 år gamle skoleelever, og et studiemiljø er forskjellig fra et skolemiljø. En av de fire søkerne vi har snakket med, sier: «Jeg tror at studentene er mer modne og kanskje mer tolerante enn elevene på videregående skole, for eksempel med andre som har enn annen bakgrunn enn dem selv. Jeg ser fram til å samarbeide og bli kjent med medstudenter». Det faglige nivået vil være høyere i et studium enn på videregående skole, og overgangen kan oppleves som stor. En bør derfor være innstilt på at det kan bli hardt og at en må jobbe mye. De fleste søkere er klar over dette, og mange er derfor usikre på hvordan de skal arbeide med fagstoffet. En søker til et ingeniørstudium forteller at hun blir veldig frustrert av ikke å forstå. På spørsmål om hva hun gjorde på videregående skole når hun ikke forsto, svarer hun at hun spurte lærerne om hjelp i timene. Dessuten øvde hun mye: «Jeg gjorde vanskelige oppgaver til jeg forsto». Både det å øve og

Tanker før studiestart

Å studere realfag

det å spørre om hjelp er viktige strategier å ta med seg videre. Selv om det ikke alltid er mulig å spørre underveis i en forelesning, vil de fleste lærere strekke seg langt for å hjelpe studenter som ønsker hjelp. Ta kontakt, be om en veiledningstime og spør i vei. To av søkerne som var blant de beste i sine klasser i realfag i videregående skole, forteller at de er usikre på hvordan de vil takle det å slite i enkelte fag, ikke forstå og kanskje være helt gjennomsnittlig. En sier: Jeg var på «jentedagen» universitetet arrangerte i fjor, og der ble vi fortalt at vi sikkert er vant til å være blant de beste, men nå blir vi ikke det. Jeg ble skremt av vanskelighetsgraden, og jeg har jo ikke blitt noe smartere siden sist. Men samtidig så tenker jeg at det er så mange som klarer det. Hvorfor skal ikke jeg klare det?

De aller fleste vil kjenne på følelsen av manglende mestring i løpet av et studium. Student 1 tar opp dette temaet, og rådet hun gir til nye studenter, er å ikke gi opp. Et annet godt råd er å delta på forkurs og oppfriskningskurs dersom det tilbys. Å delta på et oppfriskningskurs rett før studiestart er en god idé om en er redd en har glemt mye kunnskap fra videregående skole. Det vil dessuten kunne gi en mykere overgang til studiet. Som student er det også lurt å dra nytte av de ulike støttetilbudene som finnes, for eksempel å få veiledning av studentassistenter, det vil si studenter som veileder andre studenter, og delta i kollokviegrupper der studenter kan være faglige ressurser for hverandre. To av søkerne er forberedt på at fagstoffet kan være vanskelig og at de ikke alltid vil forstå det som tas opp i forelesningene. Men de tenker at de tar med seg det de kan fra det lærerne sier, og så får de bruke bøkene og medstudenter i arbeidet med å forstå fagstoffet. Det er en god strategi. Disse to søkerne arbeidet systematisk med skolearbeidet på videregående skole og er bevisste på hvordan de lærer best. Vi ba dem reflektere over sine læringsstrategier. En av dem sier at

hennes styrke på videregående skole var å følge med i timene og forstå lærerens gjennomgang av fagstoffet. Hun innser at det ikke alltid vil fungere når hun begynner å studere. Når nytt og avansert fagstoff skal gjennomgås, vil ikke det å følge med i forelesningene være nok. Hun må finne nye strategier som passer henne. Den andre søkeren er vant til ikke alltid å forstå det som gjennomgås i timene, og forteller fra videregående: «Jeg forsto sjelden i timen. Jeg måtte selv sette meg inn i stoffet og leste mange ganger, om og om igjen». Hun har måttet arbeide med fagstoffet i etterkant, noe som nå kan vise seg å være en fordel. Denne søkeren er innforstått med at hun ikke vil rekke å gå gjennom pensum flere ganger når hun begynner å studere, og tenker at hun må finne nye strategier for læring som egner seg bedre for et studium, som for eksempel å bli flinkere til å ta notater under forelesningene. Den forståelsen av å lære og den arbeidsmoralen som begge disse søkerne har, vil utvilsomt hjelpe dem i studiet. Skal en lykkes i et studium, må en arbeide bevisst, systematisk og mye med fagene. Noen fag har dessuten ukentlige obligatoriske innleveringer. Obligatoriske innleveringer gir studentene en pekepinn på hvordan de ligger an. Fortløpende innleveringer sikrer dessuten faglig framdrift hos den enkelte student og bidrar til faglig forståelse ved å sette fokus på sentrale temaer i faget. Etter første studieår kan det hende at en fortsatt er usikker på valget av studium, eller kanskje en innser at en har valgt feil. Å velge feil studieprogram trenger imidlertid ikke å være negativt, noe studentene 6 og 9 forteller om. Har en valgt feil, vet en hva en ikke ønsker å bruke livet sitt på, og en får samtidig med seg erfaringer og kunnskaper som kan komme til nytte senere.

Tanker før studiestart

Student 1

LA DEG IKKE SKREMME Student 1 forteller om sitt første møte med realfag på universitetet, om overgangen fra videregående skole til høyere utdanning og om forelesninger hun ikke forsto så mye av i starten. Studentens budskap er å tro på seg selv og ikke gi opp. Det gjelder bare å ikke la seg skremme av alt det en ikke vet. Student 1 gikk aktivt inn for å bli kjent med andre studenter og arbeidet systematisk med studiet. På den måten kom hun inn i faget og undervisnings- og arbeidsmåtene. Etter første studieår trives student 1 godt. Hun har funnet balansen mellom studiearbeid og fritid, og hun opplever at hun hører like mye til på universitetet som sine medstudenter.

OPPSTART – FRA UMULIG TIL MULIG I fjor høst flyttet jeg til Trondheim for å studere. Jeg syntes det var litt skremmende med et helt nytt studium i en ny by fordi jeg ikke lenger hadde kjente personer og omgivelser rundt meg. Jeg trodde først at jeg skulle få tid til å venne meg til å være student, men det virket ikke som om foreleserne hadde tenkt at vi skulle vente med å begynne å lese. Etter første matteforelesning satt vi alle igjen som spørsmålstegn. Alt som ble skrevet på tavlen, virket gresk. Det var formler, metoder og teoremer som jeg aldri hadde sett før. Det var ikke den samme matten som jeg var vant med fra videregående. Jeg tenkte først at jeg ikke kom til å lære meg dette, men så tenkte jeg at siden så mange andre hadde klart det før meg, måtte vel jeg klare det også. Jeg fokuserte på at jeg bare måtte regne noen oppgaver, så ville det gå bedre etter hvert. Heldigvis må denne starten ha vært et forsøk fra lærerne på å skremme oss litt, eller et forsøk på å vise at sivilingeniørstudiet

Å studere realfag

ikke er enkelt. Alt ble forklart nøyere senere. Så om du skal starte på et nytt studium, ikke la de første ukene skremme deg. Jeg tror lærerne med vilje gjør det ekstra vanskelig i starten for å vise at man er nødt til å gjøre en innsats. Det kan også være at de ønsker å luke ut studenter som ikke er motiverte. Følelsen av å gå rundt som et stort spørsmålstegn gikk ikke vekk med det første. For min del gikk jeg ut fra nesten hver eneste forelesning uten å skjønne noe særlig. En trøst var å se at de andre i klassen var like forvirret. Da forelesningene var slutt, var flere enige om at dette var vanskelig. Tror det var flere enn meg som pustet lettet ut da de skjønte at de ikke var de eneste som syntes det var vanskelig. Men om fagene er noe vanskeligere på universitetet enn på videregående, betyr ikke det at det er umulig. Man har færre fag, og følgelig er hvert fag større. Det blir derfor større pensum i hvert fag, og man går dypere inn i noen få temaer i stedet for som på videregående, å lære litt om mange temaer. Jeg fant fort ut at det ikke var så farlig at jeg ikke forsto så mye i starten. Jeg snakket med flere eldre studenter og innså at det var helt normalt. Etter hvert som jeg gjorde oppgaver ga de faktisk litt mening, og for en mestringsfølelse man får når man klarer oppgaver som tidligere ikke ga mening, oppgaver der du tidligere ikke forsto hva det ble spurt om. Det er det jeg synes er så gøy med realfag, man blir så glad når man får det til! Den største forskjellen fra videregående var at alt gikk så fort fremover. På videregående går lærerne gjennom litt og litt, og jeg følte jeg lærte en ting godt før vi gikk videre. I forelesninger på universitetet, derimot, blir man presentert for mye nytt stoff på en gang, og du har ikke samme mulighet til å stille spørsmål underveis. Likevel gjaldt den samme læringsmetoden i realfagene som jeg kjente fra før, nemlig mengdetrening. På studiet jeg går på, får man oppgaver som man må få godkjent. Hvis man er flink til å jobbe med øvingene, lærer man mye av dem. Det er også eldre studenter som du kan spørre om hjelp i alle fag. Jeg fant ut at stoffet ble mer forståelig ved å gjøre øvingene, spørre studentassistenter om det var

noe jeg ikke forsto, og snakke med medstudenter om oppgavene. Likevel var det ikke før i eksamensperioden at ting virkelig begynte å gi mening. Det var da jeg begynte å gjøre eksamensoppgaver som var gitt tidligere, at jeg følte at jeg fikk oppgavene ordentlig til. Jeg forsto hva slags oppgaver som gikk igjen og gjorde mange av de typer oppgaver. I matte var det stor forskjell på oppgavene i boken og de som ble gitt til eksamen. Kanskje var eksamensoppgavene lettere enn de oppgavene som sto i boken, eller så hadde jeg lært noe av mengdetreningen. Den «umulige» matten ga i hvert fall plutselig mening.

FRITID Jeg fant ut at jeg var nødt til å jobbe jevnt og trutt med det faglige. Selv om man som student har lite obligatorisk undervisning, tror jeg det kan være lurt å ha faste rutiner i hverdagen. Jeg prøvde å være på skolen mellom åtte og fire, og hvis jeg faktisk var det, følte jeg at jeg klarte å få gjort det jeg trengte og kunne ta meg fri i helgene. Jeg mener at det er viktig å ta seg fri innimellom. Å være student er utrolig gøy, og det er fint å kunne delta på noen av de morsomme tingene en student kan gjøre, enten du vil delta i sportsaktiviteter, en forening eller være sammen med noen av de nye vennene dine. Selv tok jeg med meg hesten min fra Oslo til Trondheim, så en god del av min fritid blir brukt i stallen. I tillegg har jeg prøvd meg på fotball, jeg har blitt med i en gjeng i linjeforeningen (hver studieretning ved universitetet har en egen studentforening), og jeg har vært en av lederne i arrangementet av en studentfestival med cirka 1000 besøkende. Å være student handler altså ikke bare om å studere, men også om alt det andre man driver med. Jeg gleder meg masse til det andre året mitt. Når jeg tenker på å dra til Trondheim igjen, er det ikke skolen jeg først tenker på, selv om den så klart er en viktig del.

Student 1: La deg ikke skremme

Å studere realfag

FORDELEN MED STUDENTHJEM Da jeg flyttet til Trondheim, kjente jeg ikke noen andre veldig godt. Jeg valgte å flytte inn på et studenthjem der jeg har bodd sammen med 110 andre studenter. Det er kanskje ikke så mange steder der fullt så mange bor sammen, men jeg anbefaler på det sterkeste å bo med andre studenter. På studenthjemmet der jeg bor, har alle hvert sitt rom, men det er også store fellesarealer. Jeg hadde fått anbefalt å bo på studenthjem, og tenkte at det var et fint sted å bli kjent med andre. Det viste seg å være helt rett, og jeg trives godt med å bo sammen med andre studenter. Det ble arrangert mange felles arrangementer for studentene der, og det var umulig ikke å bli kjent med andre fordi andre studenter var like interessert i å skape nye vennskap som meg. Fordi alle var i samme situasjon som meg og var nødt til å jobbe med skolen, kunne jeg være med på mye av det sosiale sammen med dem. I eksamensperioden da jeg måtte tilbringe omtrent hele dagen på lesesalen, gjaldt det også de andre studentene jeg bor med. Jeg er glad jeg slapp å se andre begynne å planlegge jul eller ferie mens jeg selv måtte bruke hele tiden min på å lese. Jeg blir motivert til å jobbe bra med studiet når jeg ser at andre leser mye, for jeg har ikke lyst til å være dårligere enn dem.

Lærerne kommenterer

OM DET Å IKKE FORSTÅ Ifølge laboratorieingeniør Figueres er det helt vanlig å gå «rundt som et stort spørsmålstegn» de første ukene. Student 1 kjente på følelsen av å være en nykommer i et fag. I begynnelsen av studiet forsto hun ikke så mye av det fagstoffet som ble gjennomgått. Men i stedet for å tenke at hun var dum, snakket hun med medstudenter og studenter som hadde kommet lengre i studiet, og fant ut at det var vanlig. Det var flere av hennes medstudenter som syntes den første tida var vanskelig. Hun sier at fagene er vanskeligere på universitetet enn de var på videregående skole, noe som også kommer fram i andre studentfortellinger. Videregående skole gir på mange måter et faglig overblikk, mens et studium går i dybden, pensumet blir større og det som før var tilsynelatende enkelt, blir mer komplisert. Patel sier at det er viktig å minne seg selv på at dersom studiet var lett, ville alle kunne mestre det. Men slik er det ikke. Det paradoksale med å studere, sier han, er at det er meningen at du skal være forvirret. Han fortsetter: Det faget du studerer, kommer til å være vanskelig, og det er meningen at det skal være vanskelig. Det er en del av utdanningen og vil på sikt gjøre deg til en spesialist i din fagdisiplin. Et høyt vanskelighetsnivå er altså verdifullt, ikke minst fordi det gir deg følelsen av virkelig å ha oppnådd noe når du til slutt forstår noe svært komplisert. Det er dessuten ingen som forventer at du skal forstå alt med en gang, selv om det av og til kan føles sånn. Du er på universitetet for å lære, og det er en prosess som tar tid.

Kari Mari Jonsmoen har professorkompetanse i universitets- og høgskolepedagogikk og dosentkompetanse i norsk fagdidaktikk. Marit Greek har dosentkompetanse i universitets- og høgskolepedagogikk.

Å studere realfag er skrevet til deg som ønsker å studere realfag, og som nylig har fullført videregående skole.

www.fagbokforlaget.no

A STUDERE REALFAG

Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek

Skal du studere realfag? Da er dette boka for deg!

Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek

Å STUDERE REALFAG