Aa tenke med foucault

Målgruppen for boken er masterstudenter, forskere og andre med interesse for helse- og velferdspolitiske spørsmål.

ISBN 978-82-450-2224-7

,!7II2E5-accceh!

Å tenke med

Foucault

En bok for masterstudiene i helse- og sosialfagene

Å tenke med Foucault

Bidragsyterne i denne boken er forskere og forelesere tilknyttet norske og danske høyere utdanningsinstitusjoner. Redaksjonen består av professor Christine Øye, Høgskulen på Vestlandet, lektor emerita Nelli Øvre Sørensen ved Professionshøjskolen Absalon og Kari Martinsen professor emerita ved Universitetet i Tromsø og VID vitenskapelige høgskole.

CHRISTINE ØYE, NELLI Ø. SØRENSEN, KARI MARTINSEN

Hvordan er det mulig å tenke om fenomener som galskap, makt, frihet og omsorg i lys av noen bestemte samfunnsgitte betingelser? Den franske idéhistorikeren Michel Foucault var en av det forrige århundrets mest innflytelsesrike tenkere, og han påvirket den velferdspolitiske samfunnsdebatten på vesentlige måter. Han engasjerte seg i spørsmål om praksiser i velferdsinstitusjoner og analyserte disse praksisene på tvers av tid og rom. Boken er et forsøk på å tenke med og utover Foucault for å se og oppdage det glemte, det oversette, det som kan være annerledes ved våre velferdspraksiser generelt og våre helsepraksiser i særdeleshet.

Omslagets motiv av forgreininger illustrerer nettopp hvordan Foucault tenkte på kryss og tvers av tidsepoker, steder og hendelser for å filosofere rundt et gitt fenomen utover det som er mest iøynefallende.

CHRISTINE ØYE, NELLI ØVRE SØRENSEN OG KARI MARTINSEN

Ã… tenke med

Foucault

CHRISTINE ØYE, NELLI ØVRE SØRENSEN, KARI MARTINSEN

Å tenke med

Foucault

En bok for masterstudiene i helse- og sosialfagene

Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-450-2224-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidefoto (bakgrunn): ©shutterstock.com / Tom Black Dragon Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Denne boken bygger på en seminarrekke over flere år med felles lesninger og bruk av den franske idéhistoriker Michel Foucaults tekster. Seminarrekken startet i 2003 inspirert av 1960-tallets demokratiske seminarvirksomhet, der vekten ble lagt på dialog og drøftelser. Siden har seminarene vært arrangert så å si hvert år.

Deltakerne på seminarene har vært skandinaviske forskere og ph.d.-kandidater innenfor helse- og sosialfeltet.

De siste tre årene har gruppen vært begrenset til et felles dansk-norsk arbeid om å utgi en bok der Foucaults analyser og tenkning er hovedinspirasjon for samtlige bidragsytere. Arbeidsmåten i disse årene har vært årlige seminarer med fremlegg av kapittelutkast, og der hver bidragsyter har fått kritisk opposisjon fra medforfattere, samt at vi sammen har lest og diskutert tekster av og om Foucault. Boken vil bære preg av og avgrense seg til de lesninger og tolkninger som gruppens bidragsytere har arbeidet med.

Vi vil takke alle deltakerne på Foucault-seminarene i årenes løp. Deres bidrag og kritiske opposisjoner har vært til uvurderlig hjelp for å forstå Foucault bedre, på nye måter og ikke minst til hjelp i utvikling av egne tekster.

Vi vil også takke forlagsredaktør Liv Tønjum i Fagbokforlaget for oppmuntringer og hjelp i en langsom skriveprosess.

Så er det bare å ønske våre lesere: God leselyst!

Stord/Roskilde/Bergen, mars 2018 Christine Øye, Nelli Øvre Sørensen og Kari Martinsen

Innhold

Innledning

Å tenke med Foucault.............................................................................

En kort introduksjon til Foucaults virke..........................................................

Bokens inndeling og kapitler ......................................................................

Del I: Refleksjoner over Foucaults tenkning ...................................................

Del II: Makt, motstand og frimodighet .........................................................

Del III: Kunnskapsprovokasjon ..................................................................

11 12 13 14 15 16

Del 1 Refleksjoner over Foucaults tenkning Kapittel 1

Den økonomiske tidsforståelsen, og tiden i helsevesenets rom ...................

21

Kari Martinsen

Den økonomiske tidsforståelsen..................................................................

Husk tid er penger .................................................................................

Tiden er knapp, utnytt den .......................................................................

Et disiplinerende selvforhold .....................................................................

Hektiskhet og episodiske bevegelser ...........................................................

Tiden i helsevesenets rom: tidsakselerasjonen, paradokset og «den dårlige samvittigheten» .................................................................

Andre subjektiveringer og selvforhold: mot-oppførsel ......................................

Mot-oppførsel i helsevesenets rom ..............................................................

Motmaktens hvileløshet – noen selvkritiske betraktninger.................................

22 22 24 27 29 31 34 37 40

Kapittel 2

Michel Foucaults og Norman Faircloughs tænkning – forskelle og ligheder ............................................................................

43

Kirsten Frederiksen og Kirsten Beedholm

Introduktion ...........................................................................................

Foucaults forfatterskab – et forfatterskab i bevægelse ......................................

Foucault og undersøgelsesmetoder ............................................................

Problematiseringsformer som analytisk ramme for undersøgelser .......................

43 44 45 46

8

Å tenke med foucault

Dispositivbegrebet – Foucaults udfordring til en traditionel magttænkning.............

Foucaults brug af diskursbegrebet ...............................................................

Fairclough – et forfatterskab med forankring i lingvistik ....................................

Faircloughs kritik af Foucault ......................................................................

To forskellige opfattelser af ontologi og epistemologi .......................................

Hvorfor Foucault, til forskel fra Fairclough, ikke er diskursanalytiker .....................

Faircloughs opfattelse af diskurs ..................................................................

Forskellige opfattelser af metode – potentialer til egne undersøgelser..................

Potentialet i de to forskellige tilgange belyst med fire eksempler .........................

Med Fairclough som metodisk ramme .........................................................

Med Foucault som inspiration til metodisk tilgang...........................................

Afslutning ..............................................................................................

47 51 53 54 55 58 60 61 62 62 63 64

Kapittel 3

Sygepleje i et spændingsfelt mellem to videnskabelige doktriner.........................................................

69

Birte Hedegaard Larsen

Indledning .............................................................................................

At arbejde diskursanalytisk ........................................................................

Problematiseringsformer ........................................................................

Forfattelse og kontrol af tale .....................................................................

Med Foucault til talen om sygepleje og sygeplejersker .....................................

Sygepleje mellem to medicinske doktriner ....................................................

Komplementære kønsopfattelser som grundlag for et selvstændigt sygeplejefag .....

Sygepleje – en syntese af lægens fag og kvinders egenskaber og forpligtelser ..........

Til kamp for sygeplejesagen .......................................................................

Ledelse og uddannelse af egen faggruppe ....................................................

Sygepleje som etisk videnskab ..................................................................

Inkluderende og ekskluderende tale vedrørende sygepleje i Danmark .................

69 70 70 71 74 75 77 78 79 80 82 83

Del 2 Makt, motstand og frimodighet Kapittel 4

På vei hjem? Frihetstvang og frihetstrang på sykehjem ..............................

91

Christine Øye

Innledning .............................................................................................

Bakgrunn...............................................................................................

Metodisk fremgangsmåte og institusjonenes plassering og utforming .................

På vei hjem.............................................................................................

Den store innesperringen: delpanoptisk organisering som tvang ........................

91 93 95 96 98

Innhold

Person- og individrettede teknikker .............................................................

Frihetstildeling som forutsetning for sublime tvangsformer ...............................

Den arkitektoniske utformingen og vedvarende dilemma .................................

Avslutning .............................................................................................

101 102 105 106

Kapittel 5

At forme sig selv på ny – modstand og frimodighed ................................... 111 Nelli Øvre Sørensen

Indledning .............................................................................................

Marte Meo Metoden set i en statslig sammenhæng .........................................

Pårørendeskolekontekst, undervisningsform og modstand ...............................

Magt og modstand ..................................................................................

Modmagtsreaktioner .............................................................................

Kritisk refleksion og frimodighed................................................................

Frimodighed og refleksionspraksis...............................................................

Afsluttende bemærkninger ........................................................................

111 112 114 120 122 123 126 130

Kapittel 6

Makten i detaljene ................................................................................. 133 Inger Beate Larsen

Introduksjon ...........................................................................................

Grunnlagstenkning ..................................................................................

Medisindosett rød....................................................................................

Dosetten som miniasyl ..............................................................................

Dosetten som normaliseringspraksis ............................................................

Avslutning .............................................................................................

133 134 135 137 141 143

Del 3 Kunnskapsprovokasjon Kapittel 7

Nasjonal faglig retningslinje ved psykoselidelser: En arena for maktkamper ....................................................................... 149 Toril Borch Terkelsen

Innledning .............................................................................................

Bakgrunn...............................................................................................

Sentrale begreper i Foucaults tenkning .........................................................

Hvem kommer til orde i retningslinjen? .........................................................

Hva slags kunnskap blir vektlagt og definert som sann og gyldig? .......................

Hvordan fungerer retningslinjen som kunnskapsdisiplinering? ..........................

Hva er legemiddelindustriens rolle i styring og kontroll av psykose? ....................

Avslutning .............................................................................................

149 151 151 154 154 160 162 165

9

10

Å tenke med foucault

Kapittel 8

Markedsliberalistiske forvandlinger i psykisk helsefeltet – om forholdet mellom refleksiv styring, standardisering og disiplinering .... 169 Bengt Karlsson

Reformer i psykisk helsefeltet – endrede styringslogikker ..................................

Faglige veiledere og retningslinjer som klinisk og juridisk styringslogikk – et eksempel ......................................................................................... Økonomisk og kunnskapsmessig effektivitet, standardisering og styring i psykisk helsefeltet ...............................................

New Public Management (NPM) ...............................................................

Refleksiv styring ..............................................................................

Markedsliberalistisk styringskunst – om govermentalitet og individualiserende maktutøvelse.................................

Det nye helsebyråkratiet og styringskunst .............................................

Det evidensbaserte kunnskapsevangelium og behandlingsmessig ensretting ..........

Standardisering og manualisering av psykisk helsearbeid .................................

Konsekvenser: Disiplinerte fagpersoner og redde organisasjoner? ......................

169 170 171 171 173 175 177 179 180 181

Forfatterpresentasjoner ......................................................................... 185 Stikkordregister .................................................................................... 187

Innledning

Å tenke med Foucault

Det er ikke lett å plassere Foucault i noen bestemt kunnskapstradisjon.1 Det har vært gjort en rekke forsøk på å hevde hva han egentlig stod for, og hva han egentlig tenkte. Han er blitt «beskyldt» for å være empirist, poststrukturalist, postmodernist, kulturrelativist og lignende, men selv var han lite villig til å la seg plassere i én spesifikk kunnskapstradisjon.

Han har beskrevet seg selv som samtidsdiagnostiker med den vesterlandske kultur som gjenstandsfelt. Foucaults måte å arbeide på er ikke først og fremst for å si noe om hvordan ting var, men heller å skrive nåtidens historie – si noe om hvordan «ting» ble som de er. I den forbindelse tok han ofte utgangspunkt i et problem som var av praktisk-politisk karakter og/eller en form for eksistensiell-personlig relevans (Raffnsøe et al., 2008, s. 74). Foucault (1983, s. 376)2 sier selv at han var opptatt av noen særlige problemområder og relasjoner mellom disse. Forholdet mellom galskap og fornuft, kriminalitet og avvik og seksualitet og subjektivitet er noen av de områder han beskjeftiget seg med. Han arbeidet med disse og andre problemområder som dagsaktuelle spørsmål, men der han så disse problemområder i lys av historiske, moralske, epistemologiske og politiske forhold. Han tok ofte utgangspunkt i noen helt spesifikke historiske forløp, begivenheter og praksiser (se bokens kap. 2 og 3).

1 Han har vært vurdert som både idéhistoriker og filosof. Da det norske tidsskriftet Agora hadde et temanummer om Foucault i 2009, stilte redaksjonen spørsmålet om Foucault skulle forstås primært som en universell tenker (filosof) eller primært som en historiker som gjorde noen spesifikke historiske analyser av praksisers historiske oppkomstbetingelser (jf. Bugge et al., 2009, s. 5–6). Redaktørene i Agora konkluderte med at man også kan ta Foucault på alvor som tenker og filosof, i tillegg til å forstå ham som en eminent historiker.

2 Dette er et intervju Foucault ga på Berkeley i april 1983, gjort at P. Rabinow mfl. i P. Rabinow (red.)

1984: The Foucault Reader, s. 373–380.

12

å tenke med foucault

Foucault plasserte seg selv i en utenforposisjon som en fremmed i egen kultur, samtidig som hans posisjon innebar en selvkritikk og vedvarende problematisering av eget ståsted, tenkning og kategoriseringer. Foucault er en tenker som leser kildene «utover» og ikke «innover». Han leser dem «utover» mot praksiser og diskurser, og der diskursen gir en rekke mulige posisjoner å tale og handle ut fra. Når han leser utover, er han ikke ute etter å forklare eller å lete etter utviklingstrekk, men snarere etter å sammenstille og finne kontraster (Heede, 1992; Schaanning, 1997). Han går til epokens tenkemåte, og ikke til subjekters tanker og meninger som bærere av bestemte mentaliteter. På den måten betraktes fortiden som et romlig felt, og ikke som et kronologisk tidsmessig felt.

Foucault vil ikke eie sine tekster, han vil ikke bestemme over leseren, og han har en motstand mot å skrive forord i sine bøker. Uansett hva vi leser, og hvordan vi leser Foucault, vil han forurolige oss og skape usikkerhet med hensyn til egen tenkning og vitenskapelige praksis. Dette gjør han for å få oss til å gi slipp på forutinntatte oppfattelser og frisette oss til nytenkning, omtenkning og nysgjerrighet. Foucault var en tenker som alltid var underveis og i bevegelse, og han hadde ingenting imot å bli lest og utlagt på ulike måter. I sitt korte forord i Viljen til viden (1976/1998 s. 13) skriver han: «Min drøm er, at arbejde kan gøres med lange åndedrag, at det kan korrigeres efterhånden som det udvikler sig, at det kan være åbent overfor de reaktioner det fremkalder.»

En kort introduksjon til Foucaults virke Michel Foucault (1926–1984) studerte litteratur, filosofi, vitenskapsteori og psykologi, og hans læremestere var blant andre Jean Hyppolite, Martin Heidegger, Maurice Merleau-Ponty og Louis Althusser. Han var født og oppvokst i Frankrike, men oppholdt seg også over lengre perioder i flere land, blant annet Sverige, Polen, Tunisia og USA. Han var født inn i en katolsk legefamilie i Poitiers og ble sendt på flere religiøse privatskoler. I hans sene tenkning og tekster vendte han tilbake til antikken og gresk tenkning i møte med kristendommen. Allerede som elev viste han interesse for historie, språk og filosofi. Det første utkastet til hans doktoravhandling Galskapens historie i opplysningens tidsalder ble avvist på Universitetet i Uppsala med den begrunnelse at avhandlingen var for generell og litterær. Avvisningen av doktorgraden satte ikke en stopper for hans videre karriere, snarere tvert imot. Han gikk inn i en meget produktiv periode etter at

InnlednIng: å tenke med foucault 13

han forlot Sverige, og fikk sin doktoravhandling antatt på Sorbonne Universitet i 1961. I tiden som fulgte, skrev han blant annet Klinikkens fødsel (1963), Tingenes orden: en arkeologisk undersøkelse av vitenskapene om mennesket (1966) og Vitensarkeologi (1969). Disse arbeidene ledet frem til hans professorat i tankesystemenes historie ved det ærverdige Collège de France fra 1970, en lærestol han fikk i konkurranse med Paul Ricoeur, som ble vraket. Foucault innehadde denne lærestol til sin død i 1984 (Uggla, 1994, s. 20 og 28).

Kombinasjonen av et sterkt faglig og politisk engasjement gjorde Foucault til en av det forrige århundrets mest innflytelsesrike tenkere, særlig innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Hans tekster har også de senere årene påvirket helse- og sosialfagene med sine studier av institusjoner som psykiatriske sykehus, somatiske klinikker, fengsler, barnevernsinstitusjoner o.l. Det er særlig analyser av forholdet mellom kunnskap, makt og subjektivitet Foucault har blitt mest kjent for. Etter at hans forelesninger (fra 1971 t.o.m. 1984) på Collège de France er blitt publisert, primært de siste tyve år, er han også blitt kjent for tenkning omkring styringsformer, biopolitikk, teknologi, normalitet, sannhet, frimodighet og etikk, for å nevne noen av de tematikker han berørte gjennom sin korte, men meget produktive akademiske karriere. Alt i alt produserte han mer enn ti bøker og en rekke essays og ga et utall intervjuer, der de fleste er blitt utgitt etter hans død.3

Bokens inndeling og kapitler I boken tenker og skriver vi ikke bare med Foucault, men vi tenker også utover Foucault og diskuterer hans tenkning med andre filosofer og samfunnsforskere når det gjelder ulike problemområder i helsesektoren. Boken belyser kritisk hvordan helsevesenet på ulike måter forholder seg til sine ansatte og «innsatte».

De «innsatte» vil være pasienter, brukere, medborgere eller pårørende. Kritikken som fremvises i Foucaults ånd, reises derfor mot de systemer og samfunnsmessige strukturer som omgir menneskene i disse helseinstitusjonene. Makt er et sentralt begrep hos Foucault, og hans tenkning om makt er i bevegelse gjennom hele hans forfatterskap. Foucaults tenkning om makt er også noe som 3 Det er vanskelig å angi eksakt hvor mange bøker han skrev, siden noen av bøkene hans er blitt omskrevet, stykket opp og utgitt i ulike utgaver på ulike språk.

14

å tenke med foucault

gjenspeiles i flere av bokens kapitler (se særlig kap. 2, for en nærmere utlegning om Foucaults ulike måter å tenke om makt på).

Forfatterne i boken forsøker ikke å plassere Foucault strengt inn i en type kunnskapstradisjon, men prøver heller å få frem at han kan leses og anvendes på ulike måter. Bokens bidragsytere redegjør for hvordan de forholder seg til de begreper og den tenkning hos Foucault som benyttes i kapitlene. Boken består av i alt åtte kapitler, inndelt i tre hoveddeler.

Del I: Refleksjoner over Foucaults tenkning Første del av boken er kalt «Refleksjoner over Foucaults tenkning». Som kreativ tenker skriver Foucault flere steder at han ikke på noen måte har laget en teori, men snarere en analyse. I følge Foucault skal analysen styre blikket mot noen fenomener og sammenhenger mellom disse fenomenene (Raffnsøe et al., 2008).

Det er særlig dette som løftes frem i første delen av boken.

Kari Martinsens kapittel tar utgangspunkt i tekster av Michel Foucault og den tyske sosiologen Hartmut Rosa i utlegningen av den økonomiske tankegang om tid. Det er en tidsforståelse som preges av akselerasjon og høyt tempo, og som viser seg i helsevesenets rom i form av flere paradokser om å spare tid ved effektivt å utnytte tid, hvilket fører til at en får enda mindre tid. Det er den paradoksale virkning. Det argumenteres for at den økonomiske tankegang om tid kjennetegnes av en kroppslig selvdisiplinering som har bekjennelsens struktur, slik Foucault har analysert den. Foucaults tenkning om motmakt og motstand som mot-oppførsel blir også diskutert. Motstand er maktens dobbeltgjenger, og maktrelasjoner holdes ved like av gjenstridighet. Mot-oppførselen i helsevesenets rom viser til underkommuniserte praksisformer som kunsten å være langsom og sansende til stede i et det tempopregede helsevesen (se også kap. 4 og 5).

Det andre kapittelet skiller seg vesentlig fra Kari Martinsens kapittel, i den forstand at Kirsten Beedholm og Kirsten Fredriksen presenterer en epistemologisk og «metodisk» sammenligning mellom Michel Foucaults og sosiolingvisten Norman Faircloughs måter å gripe undersøkelser an på. Diskursanalyse hos Foucault og Fairclough er gjennom hele kapittelet et omdreiningspunkt, og der de undersøker deres likheter i deres felles interesse for makt. Videre trekker forfatterne frem Foucaults og Faircloughs ulike diskursanalytiske ståsteder.

InnlednIng: å tenke med foucault 15

Det tredje kapittelet i boken er skrevet av Birte Hedegaard Larsen, og er et historisk kapittel. Kapittelet omhandler danske sykepleieres forsøk på å oppnå anerkjennelse for sykepleien som et selvstendig fag og som en komplementær posisjon til medisinfaget. Forfatteren analyserer oppkomsten av det verdslige sykepleiefag i Danmark og benytter Foucaults diskursanalytiske overveielser.

Hun viser hvordan ulike forsøk på å oppnå anerkjennelse som et selvstendig fag ikke bare har funnet sted de siste tiår, men også helt siden man i Danmark i 1876 innførte den første verdslige ordningen av sykepleie og sykepleierutdannelse på Københavns kommunehospital. Videre anskueliggjør hun hvordan sykepleiere i årenes løp har argumentert for en selvstendig posisjon i det medisinske feltet.

Del II: Makt, motstand og frimodighet I del to av boken, kalt «Makt, motstand og frimodighet», inngår tre kapitler som hver for seg tar for seg Foucaults tenkning om makt, motstand og frimodighet (parrhèsia). I denne delen av boken belyses hvordan makt forutsetter motstand.

Makten fremkaller et liv som gjør motstand mot makten, altså at motmakten fremkaller en bevegelig struktur som igjen blir maktfull (Deleuze, 1986/2004).

En slik maktfull bevegelig struktur får noen konsekvenser for subjektene som underlegges disse strukturene, og i denne andre delen av boken løftes særlig frem forholdet mellom maktens ulike «ansikter» og dens følger for institusjonenes subjekter som ansatte og «innsatte». Som mange har påpekt, var Foucault særlig opptatt av forholdet mellom makt og subjektivitet, og han har i flere sammenhenger hevdet at han særlig har beskjeftiget seg med hvordan subjektet konstitueres eller konstituerer seg selv. Foucault skriver (vår oversettelse): «Formålet med mine arbeider de siste tyve år har ikke vært å analysere fenomenet makt, eller å utdype grunnlaget for slike analyser. Jeg har snarere hatt et mål om å se historisk på de ulike måter vår kultur gjør mennesker til subjekter på» (Foucault, i Rabinow, 1984, s. 7).

I bokens fjerde kapittel viser Christine Øye hvordan det finner sted en subjektiveringsprosess hos beboerne på sykehjem, som unndrar seg noen tvingende strukturelle betingelser de er underlagt. Beboerne på sykehjem yter motstand gjennom utallige forsøk på å trenge seg ut av institusjonen på stadig leting etter veien hjem. Videre belyser hun hvordan disse lite synlige strukturelle betingelsene kan forstås i lys av Foucaults tenkning om disiplinering og den

16

å tenke med foucault

arkitektoniske innretning som panoptikon, hentet fra Overvåkning og straff (1975). Det er en sublim tvang der handlingene er finmaskete, uavbrutte og prosessuelle. Hensikten med disse handlinger er å holde beboerne innenfor institusjonens fysiske grenser, og som setter de ansatte i noen vedvarende dilemma.

I bokens femte kapittel, skrevet av Nelli Ø. Sørensen, belyses makt, motstand og frimodighet (Foucaults begrep parrhésia). Hun analyserer hvordan ektefeller til mennesker med demens under deltakelse i et pårørendekurs om Marte Meo Metoden blir pålagt et ekstra ansvar for sin ektefelles totale liv. Kapittelet viser hvordan makten folder seg ut fra å være et spørsmål om makt som «overmakt» gjennom de disiplinerende undervisningsmetoder, også blir et spørsmål om motstand og motmakt når subjektene (de pårørende) unndrar seg maktens negative virkninger gjennom en kritisk refleksjon og frimodighet. Pårørende gjør motstand mot å la seg forme som enda mer ansvarlige og oppofrende subjekter enn de allerede er, når deres ønske er det motsatte: å skape et liv på egne vilkår. Motstanden medfører selvkritiske refleksjoner over deres egne livsvilkår.

Deltakerne sier underviserne imot – uansett konsekvenser for dem selv; som en fryktløs tale.

Kapittel seks av Inger Beate Larsen er basert på en studie fra distriktspsykiatriske sentre (DPS). Kapittelet illustrerer tingenes makt gjennom å vise hvordan en liten gjenstand som medisindosetten kan sies å representere større forhold i samfunnet, for eksempel forståelsen av kunnskapsgrunnlaget i det psykiske helsefeltet. Medisindosetten representerer en bestemt type kunnskap som inngår i et maktnettverk der politiske, økonomiske og sosiale krefter er involvert.

Forfatteren viser hvordan dosetten er innskrevet i noen av asylets idealer om punktlighet, orden og normalisering. Ved hjelp av Foucaults tenkning om forholdet mellom kunnskap og makt viser hun hvordan konkrete, materielle gjenstander generelt kan sies å representere kunnskapsmakt som har forbindelser langt utover selve gjenstanden.

Del III: Kunnskapsprovokasjon I del tre, som vi har kalt «Kunnskapsprovokasjon», inntar begge forfatterne en klar posisjon ved kritisk å arbeide med grunnlaget for den kunnskap som fremstilles som sann i psykisk helsefeltet. De skriver seg inn i noen aktuelle fagpolitiske debatter og kamper i dette feltet. I Foucaults ånd fremsetter begge en kritikk av en spesifikk form for styring og hvordan denne styringen er koblet

InnlednIng: å tenke med foucault 17

til en fagspesifikk sannhet og får noen konsekvenser for psykiatriske praksiser.

Kritikken består i at de undersøker og «avdekker» de politiske nødvendigheter styringen bygger på, gjennom å vise til deres spesifikke historiske oppkomst.

Kapittel syv, skrevet av Toril Borch Terkelsen, belyser forholdet mellom styring, makt og sannhet gjennom en analyse av «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser», utgitt av Helsedirektoratet i 2013. Utredning og behandling av psykoselidelser er i særdeleshet et kontroversielt felt. Terkelsen tar utgangspunkt i Foucaults forelesninger ved Collège de France på slutten av 1970-tallet, der han omtaler styring og biomakt, og viser hvordan retningslinjen kan gi grunnlag for maktkamper. Kampene består i hvordan legevitenskapen og legemiddelindustrien på den ene siden og brukerorganisasjoner på den andre siden søker kontroll og innflytelse over kunnskap om psykoser.

Kapittel åtte skrevet, av Bengt Karlsson, tar opp til kritiske drøftelser de reformene som har vært i psykisk helse- og rusfeltet fra 1997 og frem til 2016.

Det politiske og faglige grunnlaget ble lagt i Opptrappingsplanen for psykisk helse i 1998, og videreføres i en rekke andre helsepolitiske dokumenter frem til «Sammen om mestring» fra 2014 samt Folkehelsemeldingen og Primærhelsemeldingen, begge fra 2016. Forfatteren diskuterer de forskjellige styringslogikker som settes i og på spill i reformene. Styringen knyttes til krav om løpende endringer, som igjen fastlegger væremåter som skal endre fagpersoners og borgeres ulike identiteter.

Litteratur Bugge, L., Eriksen, S.S., Gjesdal, K., Helland, F., Mollerin, K.S. & Rønning, G.O. (2009). Redaksjonelt. Agora, (2–3), 3–4.

Deleuze, G. (1986/2004). Foucault. København: Det lille forlag.

Foucault, M. (1963/2000). Klinikkens fødsel. København: Hans Reitzels forlag.

Foucault, M. (1966/ 1996). Tingenes orden: en arkeologisk undersøkelse av vitenskapene om mennesket. Oslo: Aventura forlag.

Foucault, M. (1969/ 1972). The Archaelogy of Knowledge (Vitensarkeologi). New York: Pantheon Books.

Foucault, M. (1973/1999). Galskapens historie i opplysningens tidsalder. Oslo: Gyldendal.

18

å tenke med foucault

Foucault, M. (1975/1994). Overvåkning og straff. Det moderne fengsels historie. Oslo: Gyldendal.

Foucault, M. (1976/1998). Viljen til viden. København: Det lille forlag.

Heede, D. (1992). Det tomme menneske. København: Museum Tusculanums forlag.

Rabinow, P. (1984). Introduction, I P. Rabinow (red.), The Foucault reader. New York: Pantheon Books.

Raffnsøe, S., Gudmand-Høyer, M. & Thaning, M. (2008). Foucault. København: Samfundslitteratur.

Schaanning, E. (1997). Vitenskap som skapt viten. Foucault og historisk praksis.

Oslo: Spartacus forlag.

Uggla, B. Kristensson (1994). Kommunikation på bristningsgransen. Stockholm: Symposion.

del I

Refleksjoner over Foucaults tenkning

Kapittel 1

Den økonomiske tidsforståelsen, og tiden i helsevesenets rom

Kari Martinsen

Helsevesenets rom er tempopregede, de er hastige, hektiske. Tiden synes å tilhøre mennesket, og den skal være produktiv og nyttig. Det er en økonomisk tankegang om tid. To spørsmål står til diskusjon: 1. Hva forstås med den økonomiske tidsforståelsen, og hvordan kan det ha seg at den er blitt så dominerende i den vestlige kulturen?

2. Hva gjør denne tidsforståelsen med det som foregår i sykeværelset?

Foucaults analyser av tidsdisiplineringen i tidlig modernitet blir diskutert. På slutten av kapitlet drøftes Foucaults tenkning om «mot-oppførsel» (Eliassen, 2016, s. 200). Foruten Foucault vil den nålevende tyske sosiologen Hartmut Rosas analyser av paradoksene i senmoderniteten og resonansbegrepet være til diskusjon. Det trekkes også inn andres fortolkninger av dem der det kan kaste lys over tematikken.

Foucault og Rosa står i ulike tanketradisjoner. Foucault skriver seg inn i den franske historiske epistemologitradisjonen, og står ikke i noen marxistisk tradisjon. Rosa arbeider innenfor kritisk teori (elev av Axel Honneth) og nyleser Marx’ skrifter. For Marx var naturen intet annet enn grunnlag for produksjon, og menneskets fremmedgjøring gjaldt dets forhold til produksjonen, ikke til naturen. Rosa hevder imidlertid at fremmedgjøring også skjer når resonans-aksene til naturen forstummer. Foucault og Rosa arbeider begge med historisk

22

å tenke med foucault

materiale som grunnlag for sine problematiseringer av samfunnsstrukturer, hendelser og praksiser her og nå.

Både Foucaults og Rosas tekster kan leses som en kritikk av det som i dag kalles konkurransestaten1. Konkurransestaten har den økonomiske tidsforståelsen som sin forutsetning. Denne tidsforståelsen har også gitt oss mange muligheter.

Den la grunnlaget for både teknologiske og medisinske fremskritt på 1700- og 1800-tallets Europa, og har betydd mye for behandling av sykdommer og bedring av folkehelsen. De medisinske fremskrittene er imidlertid ikke tema her, men bakgrunnen for og analysen av den økonomiske tidsforståelsen2.

Den økonomiske tidsforståelsen Hva forstås med den økonomiske tidsforståelsen? Hvordan kan Foucaults tenkning om disiplin som relasjonen mellom lydighet og effektivitet, som også innebærer forholdet kropp-gester, kropp-gjenstand, bidra til å fremanalysere det disiplinerende selvforholdet? Det disiplinerende selvforholdet vil jeg vise er grunnleggende i den økonomiske tidsforståelsen.

Husk tid er penger Det er ikke ideene, tankene og sentrale begreper i Vestens kultur som har skapt den moderne tidsforståelsen, skriver sosialantropologen Anders Johansen, som har Foucault som en medtenker i sitt store verk All verdens tid (2001, s. 18). Men det er moderne former for handel og produksjon, de moderne transportmidlene, kommunikasjonsteknologien, fabrikkene og byenes utvikling som har bidratt til den. I denne sammenhengen er det pengene som er nøkkelen til denne forståelsen. Det forutsetter igjen at det er mennesket som eier tiden, og som kan bruke den som det vil. Det er en annen oppfatning av tid enn den som var utbredt i middelalderen. I middelalderen var det hevet over enhver diskusjon at tiden tilhørte Gud, den var gitt i gave fra Gud og noe mennesket ikke skulle

1 Se Pedersen, 2011. De danske sykepleieforskerne Beedholm og Frederiksen diskuterer hvordan sentrale trekk ved konkurransestaten i dag søker å ansvarliggjøre den enkelte og at dette fører til et aktivt pasientforløp (2015, s. 160).

2 Medisinens bidrag til bekjempelse av sykdom og bedring av folkehelsen fra antikken og til vår tid er diskutert ut fra ulike helsehistoriske fagtradisjoner (sosialhistorie, kulturhistorie, vitenskapshistorie) i verket Viljen til liv (2017) av historikeren Aina Schiøtz.

kapIttel 1: den økonomIske tIdsforståelsen, og tIden I helsevesenets rom 23

berike seg på. Tiden var ett med verden og livet, ett med livets og døgnets rytmer. Dag og natt var ikke kvantitative tidsuttrykk, men kvalitative beskrivelser av den tilværelsen mennesket var innlagt i. Med den moderne tidsforståelsen tømmes tiden for innhold. Tid og rom skilles, men ikke fra fysiske rom. Denne menneskeskapte tid der pengene er grunnleggende for forståelsen av tid, «virker» i og sammen med fysiske rom. Det er universets og naturens rom (livets store førkulturelle rom) (Kjær, 2015, s. 29f.) menneskets pengeskapte tid mer og mer mister sitt forhold til. Det er til den levende sansbare verden som mennesket med sin kropp er innfelt i, og som har sin egen tid og rytme og er fylt med sansekvaliteter. Tiden blir nå etter hvert begrenset til den tid mennesket selv skaper og gir innhold til, og tiden blir verdifull på en helt ny måte. Mennesket kan fritt bruke den i sin næringsvirksomhet, og slik gjøre tiden om til penger og inntjening, og berike seg på tiden. Men det må mennesket betale for med hvileløst, målrettet arbeid, og med en angstfornemmelse for at tiden renner bort hvis den ikke fylles med noe.

Slik jeg tolker Foucault, har han i flere av sine verk vist hvordan den økonomiske tidsforståelsen er en nøkkel til å forstå det moderne Europa, ikke minst i bøkene Overvågning og straf (1975) og Viljen til viden (1976). Viktig i denne forbindelse er hvordan Foucault viser at det moderne individ ble skapt gjennom to store oppdagelser på 1700- og 1800-tallet: individenes utviklingsgang og samfunnets oppfinnelser og fremskritt. Disse oppdagelser vokste frem i en gjensidig avhengighet med nye maktteknikker for å styre og nyttiggjøre seg tiden (Johansen, 2001, s. 255). Individenes utviklingsgang vil si at livet oppfattes som en individuell vekst og utvikling som gir anledning til selvrealisering. Tiden skapes som en utviklingsmessig tid, en tid av lineære øyeblikk som integreres med hverandre mot et stabilt sluttpunkt. Dermed er det mulig å innarbeide metoder for tidsutnytting og -disiplin i institusjoner og i kunnskaper for å forme individenes liv.

Klokken ble etter hvert et utbredt tidsmålingsinstrument i 1700- og 1800-tallets Europa. Den innsatte en tidsdisiplin i menneskets kropp som ble styrt etter økonomien. Klokketiden ga borgeren nye muligheter til å tøye sin egen yteevne, og også til å presse en større arbeidsmengde ut av sine ansatte. Klokken var et middel til selvdisiplinering, men også til kontroll over andre. Klokken ga frihet, men også kontroll (over andre og over en selv). Klokken ble et bilde på perfekt organisering av arbeids- og samfunnsliv. Klosterfolket hadde lenge vært

24

å tenke med foucault

mestere i tidsdisiplin, og Foucault har i Overvågning og straf (1975) analysert og beskrevet hvordan de religiøse ordener gjennom århundrer har vært disiplinens mestere nettopp på tid: «De var spesialister på tiden, forsto seg på rytmens og de regelmessige virksomheters teknikk» (Foucault, 1975/1994, s. 138). Klosterfolket var detaljens, bagatellenes og småtterienes mestere, med vekt på regelmessighet og gjentakelser i livsførselen. Men middelalderens klostre foregrep de moderne former for tidsorganisering bare på én måte: tidsdisiplin, ikke tidsøkonomi (Johansen, 2001, s. 289).

Munkene forholdt seg ikke til en tom tid (som skulle fylles av mennesket), og klokken anviste ikke nøytrale tidspunkter. Deres tidsdisiplin kunne ikke skilles fra gjøremålene – bønn, arbeid, hvile, lesning. Klokketiden skulle gi rom for en tid viet stillhet og ettertanke, en tid for å takke for det underfulle ved livet. Klokken ga beskjed om hva munkene skulle foreta seg. Klokkene ringte timene inn, men den målte dem ikke. Det var en tidsdisiplin i klostrene, men tiden var ingen ressurs. Den var en handlings- og hendelsestid, uttrykt i bønn og lovprisning3.

Tiden er knapp, utnytt den Tidsorganiseringen fra klostrene fulgte med inn i det moderne Europa som var i ferd med å vokse frem fra midt på 1700-tallet. Men nå skulle tidsdisiplinen bli enda mer nøyaktig og kroppslig inngripende. «… når de nyere former for disiplin overtar disse metoder for tidsregulering (klostrenes)», skriver Foucault og fortsetter, «modfiseres de noe. … (De) blir enda mer nøyaktige. Man begynner å regne i kvarter, minutter og sekunder» (Foucault, 1975/1994, s. 138, mine parenteser). Dette gjelder i fabrikker, skoler, sykehus, fengsler. Tidsdisiplinen skulle dernest inngå i tidsøkonomi og produktivitet. Prinsippene for den gamle disiplin var at en ikke skulle ligge på latsiden, den var negativ og straffende.

Den nye disiplinen innførte en produktiv og positiv økonomi, drevet frem av nye former for handel og produksjon. Maktrelasjonene i disiplinen var ikke primært begrensende, men produktive. Dette førte til en annen bruk av tiden: den uttømmende bruk, som Foucault beskriver slik:

3 Det er dog interessant å se hvordan klostertiden selvstendiggjør seg fra naturens tid. Munker og nonner står opp for å prise Gud i den første tidebønn midt på natten – ikke når dagen gryr. Det kan synes som moderniteten tar et forsiktig steg inn i klostrene også.

kapIttel 1: den økonomIske tIdsforståelsen, og tIden I helsevesenets rom 25

Den stiller opp prinsippet om stadig bedre anvendelse av tiden: Den bør ikke bare brukes, men uttømmes. Det gjelder å presse ut av tiden stadig flere disponible øyeblikk og av hvert øyeblikk stadig flere tjenlige krefter.

Hvilket betyr at man må prøve å intensivere anvendelsen av selv det minste øyeblikk, som om tiden, i og med sin oppstykking, var uuttømmelig (samme, s. 141).

Dermed kunne en nærme seg idealtilstanden, fortsetter Foucault, der «maksimal hurtighet skulle møtes med maksimal effektivitet» (samme, se også Johansen, 2001, s. 290; Rosa, 2014). Disiplinen skulle være produktiv, og klokketiden skulle innpodes i arbeidernes kropp, de skulle formes til å være føyelige og produktive, lydige og effektive på samme tid. Arbeideren kunne alltid arbeide litt hurtigere, alltid prestere noe mer. Disiplinen normaliserer gjennom perfeksjon som et ideal, ikke gjennomsnittet. Prinsippene eller reglene for anvendelse av tiden løftes mot idealet. Også i herskapshus blir klokken det som tjenerskapet kalles til arbeid etter, om enn ikke med samme krav til hurtighet og presisjon som i arbeidslivet utenfor husholdet.

Denne kroppsdisiplinen som tidsdisiplin forutsatte nettopp den andre store oppdagelsen på 1700- og 1800-tallet: skapelsen av det moderne menneske som lar seg forme gjennom utvikling. Tiden var ikke kun en ytre ordnende og tvingende ramme om en aktivitet. Det var ikke lenger aktiviteten selv som hadde sin egen iboende tid. Nå var det en tid som aktivitetene og kroppene skulle innskrives i.

Denne formen for disiplin forutsatte en tid som kunne deles opp og måles.

Handlingene ble brutt ned til deloppgaver i en prestasjonsorientert virksomhet.

Oppgavene ble til en serie kollektive, kroppslige bevegelser ordnet og organisert mot et bestemt mål. Detaljerte forskrifter ble laget for handlingens forløp, der kropp og gester skulle korreleres, med Foucault slik: Den disiplinære kontroll består ikke i å påby en rekke definerte gester.

Den foreskriver det beste forhold mellom en gestus og kroppens holdning som helhet, som et vilkår for effektive og raske rørsler. Ved god bruk av kroppen, som muliggjør god bruk av tiden, skal ingen kroppsdel være uvirksom eller unyttig: Hele kroppen skal understøttes den foreskrevne handling (samme, s. 140).

Målgruppen for boken er masterstudenter, forskere og andre med interesse for helse- og velferdspolitiske spørsmål.

ISBN 978-82-450-2224-7

,!7II2E5-accceh!

Å tenke med

Foucault

En bok for masterstudiene i helse- og sosialfagene

Å tenke med Foucault

Bidragsyterne i denne boken er forskere og forelesere tilknyttet norske og danske høyere utdanningsinstitusjoner. Redaksjonen består av professor Christine Øye, Høgskulen på Vestlandet, lektor emerita Nelli Øvre Sørensen ved Professionshøjskolen Absalon og Kari Martinsen professor emerita ved Universitetet i Tromsø og VID vitenskapelige høgskole.

CHRISTINE ØYE, NELLI Ø. SØRENSEN, KARI MARTINSEN

Hvordan er det mulig å tenke om fenomener som galskap, makt, frihet og omsorg i lys av noen bestemte samfunnsgitte betingelser? Den franske idéhistorikeren Michel Foucault var en av det forrige århundrets mest innflytelsesrike tenkere, og han påvirket den velferdspolitiske samfunnsdebatten på vesentlige måter. Han engasjerte seg i spørsmål om praksiser i velferdsinstitusjoner og analyserte disse praksisene på tvers av tid og rom. Boken er et forsøk på å tenke med og utover Foucault for å se og oppdage det glemte, det oversette, det som kan være annerledes ved våre velferdspraksiser generelt og våre helsepraksiser i særdeleshet.

Omslagets motiv av forgreininger illustrerer nettopp hvordan Foucault tenkte på kryss og tvers av tidsepoker, steder og hendelser for å filosofere rundt et gitt fenomen utover det som er mest iøynefallende.

CHRISTINE ØYE, NELLI ØVRE SØRENSEN OG KARI MARTINSEN