Abc i kognitiv terapi by Fagbokforlaget

ISBN 978-82-450-1862-2

,!7II2E5-abigcc!

Startbok for helsearbeidere

www.fagbokforlaget.no

ABC I KOGNITIV TERAPI

Egil W. Martinsen, Erik Falkum, Ole Rikard Haavet og Jan Ivar Røssberg er alle knyttet til Universitetet i Oslo, og har i en årrekke undervist i kognitiv terapi.

Martinsen | Falkum | Haavet | Røssberg

Kognitiv terapi er en nyttig samtalemetode ved både psykiske og fysiske helseplager. Følelsene våre påvirkes av hvordan vi tenker, og hva vi gjør. Denne grunntanken i kognitiv terapi er logisk og intuitivt forståelig. Det er imidlertid ikke fullt så enkelt å bruke metoden i praksis i samtale med andre mennesker. «Simple theory – sophisticated practice,» sier engelskmannen. ABC i kognitiv terapi er skrevet for at studenter og behandlere som har gått på kurs i kognitiv terapi, skal ha større sjanser til lykkes når de prøver metoden i praksis. Boka er skrevet i et enkelt språk, og kan leses med utbytte også av pasienter og pårørende. Forfatterne er erfarne behandlere og forskere som har undervist i kognitiv terapi i mange sammenhenger, ikke minst for medisinstudenter ved Universitetet i Oslo.

Egil W. Martinsen Erik Falkum Ole Rikard Haavet Jan Ivar Røssberg

ABC

I KOGNITIV TERAPI Startbok for helsearbeidere

Copyright © 2016 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1862-2 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © Shutterstock/antart Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Universitets- og høgskolerådet (UHR) Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Boka er beregnet på deg som er helsearbeider eller student, og kan også leses med utbytte av pasienter og pårørende. Vi har lagt vekt på å skrive et enkelt språk uten unødvendig fagterminologi. Vi mener det er mulig å skrive presist om kompliserte ting på en enkel måte. Vi har også prøvd å skrive så nært opp til praksis som mulig, slik at du kan slå opp i boka før du skal møte en pasient, eller også under konsultasjonen. Boka du holder i hånda, er skrevet for deg som har lyst til å prøve kognitiv terapi i praksis. Du kan ha gått et kurs eller hørt en forelesning, og har fått lyst til å forsøke. Boka er også skrevet for deg som ønsker å sette deg inn i hva kognitiv terapi er. Bakgrunnen vår er at vi i mange år har undervist om kognitiv terapi i ulike sammenhenger. Vi har hatt ansvar for undervisning i kognitiv terapi for medisinerstudenter ved Universitetet i Oslo, og hver for oss har vi undervist om kognitiv terapi for de fleste yrkesgrupper og for pasienter og pårørende. Kognitiv terapi har etter hvert blitt et stort fagfelt, og det finnes flere retninger, som også omtales som den tredje bølgen av terapiformer. I denne boka beskriver vi grunnformen av kognitiv terapi, basismodellen, slik den i første omgang ble utviklet av Aaron Beck. I tillegg beskriver vi en av de nyere formene, metakognitiv terapi, som er et nyttig supplement. De som ønsker å lære om mindfulness, skjematerapi eller «acceptance and commitment therapy», må

ABC i kogniiv terApi

lese andre bøker. Vi tror det er lurt å lære en terapiform ordentlig framfor å lære litt om flere, og vi tror det er lurt å starte med grunnmodellen. Derfor har vi gjort det på denne måten. Kognitiv terapi er en behandlingsmetode som er godt vitenskapelig dokumentert ved de fleste psykiske lidelser og også ved en rekke kroppslige sykdommer. Da denne boka er en startbok, har vi valgt å konsentrere oss om noen av de vanligste og viktigste tilstandene. Dette er ingen komplett lærebok. Til det er den for kortfattet og enkel. Det finnes mer omfattende bøker, for eksempel Håndbok i kognitiv terapi (Berge og Repål, 2015). Vi synes det manglet en enkel startbok, og derfor har vi skrevet denne. Forfatterne

Innhold

Forfatteromtaler

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1 Historisk utvikling – to tradisjoner smelter sammen . . . . . . . . . . . Atferdsterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kognitiv terapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammensmelting av kognitiv terapi og atferdsterapi . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 13 16 19 21

Kapittel 2 Alliansens betydning i kognitiv atferdsterapi

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 3 Den kognitive grunnmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Negative automatiske tanker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Atferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ABC-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Struktur på en terapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Struktur på en konsultasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egenaktivitet – hjemmeoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selvhjelp – biblioterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nye retninger i kognitiv terapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

25 29 30 30 32 34 35 36 37

Kapittel 4 Depresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De første timene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ABC-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Problemliste og mål med behandlingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kognitiv kasusformulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjemmeoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

39 40 42 43 45 47

ABC i kogniiv terApi Negative automatiske tanker (NAT) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tankefeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Evaluering av NAT og alternative tanker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ABCDE-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Beviser for og imot en antagelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Heve depresjon ved å endre atferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aktivitetsregistrering og atferdsaktivering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Atferdseksperimenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trygghetsatferd og unngåelsesatferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leveregler hos pasienter med depresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

48 49 50 51 53 54 55 58 59 60 61

Kapittel 5 Angstlidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeid med atferd: eksponeringsbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksponeringsbehandling ved ulike angstlidelser . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeid med tanker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Testing av katastrofetanker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fysisk aktivitet – en form for eksponeringsbehandling . . . . . . . . . . . Kognitiv terapi ved ulike angstlidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

63 64 70 73 76 79 80

Kapittel 6 Kroppslige symptomer uten kroppslig sykdom

. . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 7 Somatisk sykdom

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 8 Barn og ungdom

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 9 Hvordan skal jeg komme i gang? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke pasienter skal jeg starte med? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

99 101

Kapittel 10 Kognitiv atferdsterapi i primærhelsetjenesten

. . . . . . . . . . . . . . . .

105

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

109

Litteratur

Forfatteromtaler

Egil W. Martinsen er spesialist i psykiatri og professor ved Universitetet i Oslo. Han leder Avdeling for forskning og utvikling ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus. Nytten av fysisk aktivitet ved psykiske lidelser og kognitiv atferdsterapi har vært hans faglige hjertebarn. Martinsen har i mange år undervist om dette for ulike grupper helsearbeidere, og har vært spesielt interessert i å skolere medisinerstudenter og allmennleger. Erik Falkum er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og leder ved Seksjon for behandlingsforskning ved Avdeling for forskning og utvikling ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus. Forholdet mellom arbeid og psykisk helse er et sentralt tema i hans forskning, som blant annet omfatter studier av helsepsykologi, stress, utbrenthet og rehabilitering ved psykoser. Falkum initierte og ledet i en årrekke Utvalg for grunnlagsproblemer i psykiatrien i Norsk psykiatrisk forening, og har i dette arbeidet hatt fokus på psykoterapiforskning. Han har lang undervisnings- og forskningserfaring med kognitiv atferdsterapi. Ole Rikard Haavet er spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Han er fastlege ved Lillestrøm Legesenter og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Barn og unges helse har vært et

ABC i kogniiv terApi

spesielt interesseområde for hans forskning og kliniske arbeid. Han har erfart at kognitiv atferdsterapi er en nyttig metode i allmennpraksis, og han har i en årrekke deltatt i undervisningen av medisinstudenter om dette. Jan Ivar Røssberg er professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus. Han har forsket på ulike psykososiale behandlingstiltak hos personer med alvorlige psykiske lidelser. Dette gjelder blant annet behandlingsmiljøet på psykiatriske poster, og nytten av tidlig intervensjon, kognitiv atferdsterapi og familiearbeid. Han er veileder i kognitiv atferdsterapi og har ledet flere vitenskapelige undersøkelser om nytten av dette.

Kapittel 4

Depresjon

Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en godt dokumentert behandlingsmetode for personer med depresjon. I dette kapittelet illustreres viktige aspekter ved behandling av denne lidelsen. Det beskrives blant annet hvordan pasienten og behandleren sammen setter opp en problemliste og mål for behandlingen, viktigheten av en kasusformulering, evaluering av pasientens negative automatiske tanker, samt eksempler på hjemmeoppgaver. Personer som sliter med depresjon, preges av tristhet og motløshet (følelser), og har negative tanker om seg selv, andre mennesker og framtiden (tanker). Aaron Beck beskrev de typiske tankene ved depresjon som den depressive triade. Pasientene har et negativt syn på seg selv som utilstrekkelige og mislykkete, andre mennesker oppleves som kalde og uinteresserte, og framtiden er dyster og uten håp (Beck, Rush, Shaw og Emery, 1979). Ofte føler de seg tappet for energi og har problemer med matlyst og søvn (somatiske reaksjoner). I tillegg har den deprimerte en tendens til å bli inaktiv og isolere seg fra andre mennesker (atferd). Depressive plager er vanlige, og det er en glidende overgang mellom normale forbigående perioder med nedstemthet og depre sjon som en psykisk lidelse. For å stille diagnosen depresjon er det ikke nok å ha symptomer på depresjon. Tilstanden må også

ABC i kogniiv terApi

kApittel 4

innebære personlig smerte eller ubehag, omfatte redusert funk sjonsnivå og ha en viss varighet. Kognitiv terapi ble først utviklet som terapeutisk retning for depresjon. Mye av den generelle beskrivelsen i kapittel 3 gjelder derfor det som presenteres i dette kapittelet. En rekke studier har vist at KAT er virksom behandling ved depresjon, og pasientene som tilbys denne formen for samtale terapi er gjennomgående fornøyde med behandlingen (Gloaguen, Cottraux, Cucherat og Blackburn, 1998). Når en sammenligner effekten av antidepressive medikamenter og kognitiv terapi, viser forskningen i grove trekk at for lette plager virker KAT best, ved moderate depressive plager virker medikamenter og KAT rime lig likt, mens ved de mest alvorlige depresjoner er medikamentell behandling ofte nødvendig, og kognitiv terapi kan være et sup plement. Depresjon er en lidelse som kan komme flere ganger i livet, og flere studier har vist at de som får behandling med kog nitiv terapi, har færre tilbakefall av sine depressive plager enn de som kun får medikamenter (Cuijpers, van Straten, van Oppen og Andersson, 2008). For de fleste vil 10–20 konsultasjoner, vanligvis en gang i uken, være tilstrekkelig til å behandle en depresjon, men hvis depresjonen har vart mer enn to år, kan det være nødvendig å holde på lenger. Dersom en kommer i gang tidlig, slik som kan være tilfellet i allmennpraksis, kan en klare seg med færre konsul tasjoner, spesielt hvis konsultasjonene kombineres med nettbaserte behandlingsprogrammer.

De første timene Undervisning eller psykoedukasjon om den psykiske lidelsen er viktig uansett hva slags plager pasienten har. For Fred er det viktig å få informasjon om den depressive lidelsen. Han må få kunnskap

Depresjon

om de vanligste symptomene, som vi beskrev i forrige kapittel, om hva som er god behandling, og om hvor stor sjanse han har for å bli frisk. Mange terapeuter har informasjonsbrosjyrer om ulike psykiske lidelser, som de gir til pasientene når diagnosen er kartlagt. På hjemmesiden til Norsk forening for kognitiv terapi ligger det flere slike, også for depresjon (www.kognitiv.no). Gjen nom undervisning vil deprimerte føle seg mindre alene og ikke så annerledes enn andre. De får håp om at dette er noe de kan komme gjennom. Det er viktig at pasienter med depresjon får forståelse av hva en depressiv lidelse faktisk innebærer, og at det er dette som har rammet dem. Jo mer de vet om hva depresjon er, desto bedre går det med dem. Videre er det viktig at de får informasjon om behandlingen og hva som har vist seg å hjelpe for personer med depressive plager. Denne informasjonen bør også pasientens nærmeste få del i. Depresjon er en «smittsom» sykdom, ved at den påvirker dem som står rundt pasienten. Når de pårørende får vite hvordan behandleren tenker om sykdommen og behandlingen, blir det lettere for dem å holde ut situasjonen, og de kan bistå pasienten på en bedre måte. Allerede i de første timene er det viktig å skape håp hos pasi enten om at han kommer til å bli bedre, og at han etter en tid vil være tilbake til der han var før depresjonen rammet ham. Det er viktig at timene er strukturerte og følger samme plan hver gang. Pasienter med depressive lidelser oppfatter det som posi tivt at timene har en fast struktur. En vanlig måte å gjøre det på er at timene starter med hvordan pasienten har hatt det siden sist, og eventuelle tanker om forrige time. Så lager pasienten og behandleren en dagsorden eller agenda for den aktuelle timen, slik det er beskrevet i kapittel 3. Første punkt er vanligvis å gjen nomgå hjemmeoppgaven, deretter bestemmes hva som skal være dagens hovedtema, ny hjemmeoppgave utarbeides, og til slutt

ABC i kogniiv terApi

kApittel 4

oppsummeres timen, og behandleren ber om tilbakemelding på hvordan timen har blitt opplevd. I de første timene er fokuset på Freds sykehistorie, hva som har vært de utløsende årsakene og diagnostiske vurderinger. Deretter må det kartlegges hva de viktigste problemene til Fred er. Samti dig med denne kartleggingen introduseres han til den kognitive modellen om hvordan tanker, følelser, atferd og kroppslige feno mener henger sammen. Det er lurt å starte helt konkret når det gjelder å introdusere pasientene til kognitiv terapi. Ta en aktuell situasjon, en av de siste dagene, når Fred for eksempel har vært stresset eller trist, og illus trer dette ved bruk av ABCmodellen, som er beskrevet tidligere.

ABC-modellen Fred fortalte at han dagen før den første konsultasjonen hadde vært i butikken, der han møtte en kollega som ikke hadde hilst på ham. Fred kjente at han ble mer trist da dette skjedde. På spørsmål fra behandleren om hvilke tanker som gikk gjennom hodet hans da, fikk behandleren tak i noen negative automatiske tanker. Dette ga mulighet til å sette opp følgende ABCmodell for å illustrere hvordan situasjon, tanker, følelser og atferd henger sammen:

A Situasjon/hendelse

B Antagelse/tolkning av situasjonen

C Konsekvenser: følelser og atferd

I butikken møter han en kollega som ikke hilser.

Han liker meg ikke. Jeg er ikke verd å hilse på engang.

Trist, lei seg. Oppgitt og fortvilet. Går hjem og ser på fjernsyn.

Figur 4.1

ABC-modellen illustrert ved en situasjon som vekket sterke negative følelser hos Fred

Depresjon

På denne måten fikk terapeuten introdusert Fred til den kognitive modellen, ved å illustrere hvordan følelser og atferd påvirkes av hvor dan situasjonen eller hendelsen tolkes. Allerede i første time fikk terapeuten vist gjennom dette eksempelet at det er flere måter å tolke en hendelse på. Fred har på seg sine depressive «briller», som han ser verden med. Etter en del spørsmål og dveling ved tolkningen av situasjonen som Fred opplevde dagen før, kom det opp mange alter native forståelsesmåter. Det kunne for eksempel være at kollegaen ikke så Fred, at han selv var sliten og ikke ville bry Fred siden han var sykmeldt, eller at kollegaen var litt distre eller hadde vanskeligheter selv og ikke ønsket å prate med andre der og da. Dette ga Fred umiddelbart håp om at dette var en god metode å jobbe etter. Han fikk tiltro til metoden og så også helt enkle sam menhenger for hvordan han nå som deprimert hadde en tendens til å tolke hendelser i et mer depressivt lys. Fred fikk tillit til at terapeuten forsto ham, og at han kunne hjelpe ham. På denne måten styrkes alliansen mellom terapeuten og pasienten allerede i de første timene. Fred fikk etter den første timen et tilbud om å komme til behandleren ukentlig i 16 uker, og deretter noen «booster»sesjo ner, for å sjekke om han var på rett vei, samt å forhindre nye depresjonsepisoder.

Problemliste og mål med behandlingen Tidlig i behandlingsforløpet undersøker pasienten og behandleren sammen hva som er de viktigste målene med behandlingen. Ved depressive lidelser vil et mål alltid være symptomreduksjon, men det er forskjell fra pasient til pasient hva de anser som viktigst å arbeide med. For noen er det viktigste å redusere egne selvkritiske tanker eller få bedre selvfølelse. For andre kan målet være å bli

ABC i kogniiv terApi

kApittel 4

mer sosial eller å sove bedre. Mange pasienter med depresjon sliter også med angstplager, og det kan være viktig å gripe fatt i disse. Om mulig bør målene med behandlingen formuleres slik at de er oppnåelige, spesifikke, målrettede og målbare. Dette gjør det mulig å vurdere om målene er nådd etter noen timer. Målene med terapien bør settes opp ganske tidlig i behandlingsforløpet, og de kan endres underveis. Det er viktig at behandleren med jevne mellomrom sammen med pasienten oppsummerer om dette fortsatt er de ønskelige målene med behandlingen. For Fred var målene med behandlingen at han skulle ha færre triste tanker, bli mer sosial, sove bedre, bruke mindre alkohol og få mer kontakt med sine egne barn. Fred og behandleren satte opp en problemliste de skulle arbeide med for å nå disse målene. Dette gjør behandlingen mer fokusert, og det hindrer at behandleren glemmer hva som gjorde at Fred kom til behandling, og hva det var han aller helst ville ha hjelp med. For Fred var det viktigst å arbeide med følgende problemer i prioritert rekkefølge: 1. 2 3. 4. 5.

Få mindre depressive tanker Bli mer sosial og ikke isolere seg Bruke mindre alkohol Få et bedre søvnmønster Ha mer kontakt med barna

Det første Fred syntes han måtte gjøre noe med, var alle de depres sive tankene og ensomheten. Fred og terapeuten ble derfor enige om at de først skulle ha fokus på dette, som hadde blitt et stort problem etter at kona forlot ham. Deretter skulle de se hvordan det gikk med de andre temaene på problemlista: sosial isolasjon, alkoholbruk, søvn og kontakt med barna.

Depresjon

Kognitiv kasusformulering I kognitiv atferdsterapi er vi opptatt av å sammen med pasientene få forståelse av hvordan problemene har utviklet seg, hva som har utløst dem, og hvordan de opprettholdes. Ser vi videre på kasusfor muleringen til Fred, vil den med den nye ABCmodellen være slik:

Viktige erfaringer fra barndom og oppvekst Sammenlignet med eldre søsken. Lite ros og oppmuntring. Følte ansvar for at de andre i familien skulle ha det bra. Grunnleggende selvoppfatninger/leveregler Jeg er ikke bra nok. Jeg er ikke verd å elske. Sekundære/avledede selvoppfatninger Dersom jeg arbeider hardt og lykkes, kan jeg ha verdi. Dersom noe går galt, er det min skyld. Kompensasjonsstrategier Arbeide hardt. Ikke kreve noe for egen del. Prøve å tilpasse seg andres behov. Utløsende årsak Kona flytter til en annen mann. Situasjon Møter i butikken en kollega som ikke hilser. Negative automatiske tanker Han liker meg ikke. Jeg er ikke verd å hilse på engang. Følelser Trist, lei seg. Oppgitt og fortvilet. Atferd Går hjem og grubler. Figur 4.2

Kasusformulering – personlig

ABC i kogniiv terApi

kApittel 4

Behandleren og pasienten lager denne kognitive kasusformuler ingen sammen. Dette gir pasienten forståelse av hvordan de depressive plagene har oppstått, og hva det er som opprettholder dem. Vi ser at de negative automatiske tankene («Han liker meg ikke. Jeg er ikke verd å hilse på engang») farges av en av de avledede levereglene («Dersom noe går galt, er det min skyld»). Videre gir det også terapeuten et arbeidsredskap å forholde seg til i behandlingssituasjonen. Terapeuten vil vise Fred hvordan dette henger sammen. Antagelsen og atferden er de elementene som det vil være mulig å påvirke. Følelser og situasjon kan vi ikke endre på umiddelbart. Vi kan hjelpe Fred til å revurdere om hans tolkning (negative automatiske tanker) er den eneste realis tiske eller mest hensiktsmessige i den situasjonen han opplevde i butikken. For en deprimert person vil ofte selvkritiske tanker være mest naturlige og sanne. Vi må hjelpe pasienten til å sette spørsmålstegn ved dette. Ofte er pasienter med depressive plager mer inaktive enn de var før de ble deprimerte. Så i starten av behandlingen av en depre sjon vil vi i tillegg til evaluering av tankemønstre være opptatt av hva pasientene bruker dagene til, og hvordan de har det når de utfører ulike aktiviteter. Ved siden av en meningsfull problemliste vil kasusformulerin gen sikre at en arbeider målrettet sammen på en måte som kan gi bedring i pasientens plager. Det sikrer at viktige problemer ikke blir oversett i løpet av terapien. Problemene blir mer oversiktlige, slik at verken pasienten eller terapeuten blir overveldet. Kasusfor mulering og problemliste gjør det lettere å fokusere på det som er viktigst for pasienten, og sikrer at terapien holdes på rett kjøl.

Depresjon

Hjemmeoppgaver I kognitiv atferdsterapi gis det oppgaver mellom timene. Dette utvider den terapeutiske aktiviteten. Som regel blir pasienter med depresjon tilbudt en time ukentlig med en varighet på 45 minut ter. Dette er ikke mye, men ved hjelp av hjemmeoppgaver kan den terapeutiske tiden utvides betydelig. Livet skal leves utenfor terapirommet, og det er der den viktigste læringen skjer. Som hjemmeoppgave til den andre timen skulle Fred lese gjen nom en informasjonsfolder om depresjon og hvordan kognitiv terapi kan hjelpe individer med depressive plager. Det er viktig at han forstår hva en depressiv lidelse er. Han får derfor med seg informasjon om dette hjem. Til den tredje timen skulle han regis trere hva han brukte tiden på, og evaluere hvordan han hadde det når han gjorde ulike aktiviteter. Hjemmeoppgavene har størst effekt når de knyttes til pasi entens problemer og tema som er behandlet i timene. For at det skal gjennomføres, må hjemmeoppgavene være meningsfulle for pasienten. Det må derfor gis oppgaver som pasienten har nytte av i det daglige. Oppgavene må også være gjennomførbare. Hvis pasienten får oppgaver han ikke klarer å gjennomføre, virker dette negativt. Det kan derfor være lurt å ta opp dette på forhånd: Hvor stor er sannsynligheten for at du klarer å gjennomføre denne opp gaven? Eksempler på hjemmeoppgaver for deprimerte pasienter kan for eksempel være:

1. Biblioterapi: Lese om depressive lidelser og kognitiv atferdsterapi 2. Registrere daglige aktiviteter og hvordan en har det under ulike aktiviteter

ABC i kogniiv terApi

kApittel 4

3. Teste ut ulike antagelser gjennom atferdseksperimenter (se seinere) 4. Utfordre trygghetsatferd (se seinere) 5. Registrere negative automatiske tanker (se seinere) 6. Fylle ut ABCDE-skjemaer (se seinere) Figur 4.3

Eksempler på hjemmeoppgaver for deprimerte

Negative automatiske tanker (NAT) Hele tiden har vi tanker som kommer og går. Et enormt antall tanker farer gjennom hjernen vår hver dag, og de fleste legger vi ikke merke til. I behandling av depresjon med kognitiv terapi har vi fokus på det vi kaller negative automatiske tanker (NAT). Dette er tanker med negativt innhold, og ved depressive plager kan det for eksempel være: «Ingen bryr seg om meg», «jeg er mislykket», «jeg klarer det ikke», «det nytter ikke», «ingen liker meg», «jeg takler det ikke», «jeg er en ulykkesfugl» og «jeg kommer alltid til å ha det slik». Terapeuten må i starten av terapien forklare pasienten hva som menes med NAT. Det er ikke alltid lett å få tak i disse negative automatiske tankene, og pasienten er som oftest ikke klar over dem (Beck, 1995). Eksempelet nedenfor viser hvordan dette kan gjøres i praksis: – Kan du huske en gang denne uken da du hadde det spesielt vanskelig. Hvilken følelse hadde du? – Trist. – Hvilke tanker gikk gjennom hodet ditt akkurat da? – Jeg blir aldri god nok.

Depresjon

Dette er et eksempel på en negativ automatisk tanke. Det du tenker, påvirker det du føler. Noen ganger er tenkningen ikke korrekt, andre ganger delvis korrekt, og som regel fungerer den uhen siktsmessig for en person som er deprimert. Det vi må gjøre i kognitiv terapi, er: 1. Få tak i de automatiske tankene, bli klar over dem. 2. Evaluere og undersøke om de automatiske tankene er sanne eller hensiktsmessige, og om det finnes alternative måter å tenke om situasjonen på.

Tankefeller For en deprimert person blir tankene i stor grad farget av mot løshet og selvkritikk, og tenkningen er ofte preget av det vi kaller tankefeller. Eksempler på tankefeller ved depressive lidelser ser du i figur 4.4.

1. Alt eller intet-tenkning. Alt er svart eller hvitt, og det finnes ingen nyanser. Når det gjelder aktiviteter eller gjøremål, er det ofte slik at hvis du ikke kan gjøre det helt perfekt, så kan du like gjerne la være å gjøre noe. Dette er sjelden hensiktsmessig. 2. Følelsesmessig (emosjonell) resonnering. Du føler noe så sterkt at du tenker at det må være sant. Det er imidlertid ikke alltid sånn. Når du er deprimert, vil depresjonen farge tankemønsteret. Det er viktig at pasienter som er deprimerte, lærer at de ikke alltid kan stole på følelsene sine. 3. Tankelesning. Den deprimerte tenker at han kan vite hva andre tenker om ham. Undervisning om at vi faktisk ikke kan lese andres tanker og ikke kan vite hva de tenker om oss, er viktig.

ABC i kogniiv terApi

kApittel 4

Dette illustreres i eksempelet med Fred, som antar at kollegaen han møter i butikken, ikke setter pris på ham. 4. Diskvalifisering av det positive. De positive hendelsene legges ikke merke til, mens vi husker de negative og nederlagene. Positive hendelser fortolkes som flaks eller tilfeldigheter, negative hendelser skyldes svakheter og mangler ved meg som person. 5. Overgeneralisering. En enkelt negativ hendelse kan farge hele tilværelsen. For Fred kan det være: «Kollegaen liker meg ikke, dermed er det ingen som liker meg.» 6. Katastrofetenkning. Personen tenker at alt vil gå galt. Antagelser blir fakta. Pasienten ser for seg det verst tenkelige scenario. For Fred kan det være: «Kollegaen liker meg ikke, sannsynligvis liker ingen andre meg heller, og jeg vil derfor alltid være ensom.» Figur 4.4

Tankefeller

Evaluering av NAT og alternative tanker Når vi har fått fram pasientens automatiske tanker, kan vi begynne å evaluere dem. Dette dreier seg ikke om å lære å tenke positivt. Det handler om å trene seg til å registrere negative tanker, vurdere hvor realistiske de er, om det er lurt å holde fast på slike tanker som de eneste riktige, og om det kan finnes alternativer. Et godt utgangspunkt for å utfordre de negative automatiske tankene er å ha en sokratisk undersøkende holdning. Sokratiske spørsmål er sentrale i det som kalles veiledet oppdagelse. Terapeu ten vet som oftest hvor han vil, men det pasienten finner ut selv, er mye mer nyttig og effektivt enn om det blir fortalt av terapeuten. På den måten kan vi sammen med pasienten utvikle en forståelse av den meningen han tillegger tanken eller antagelsen. Eksempler på sokratiske spørsmål til Fred for å få fram alter nativer kan for eksempel være:

Depresjon

– – – –

Hva taler for den antagelsen du hadde der? Hva taler mot? Hva er konsekvensene av en slik måte å tenke på? Hva ville være en mer konstruktiv måte å tenke på?

Det kan være lurt å formidle til Fred at de ulike antagelsene og negative automatiske tankene ikke nødvendigvis er sanne. Vi har mange tanker som stadig sirkulerer i hjernen vår, som verken er sanne eller betydningsfulle, og vi legger ikke merke til flesteparten av dem. Tanker er i seg selv heller ikke farlige. Det er hvordan vi forholder oss til tankene, som kan skape stress og negative reaksjoner. Tanker er også normalt veldig vanskelig å kontrollere. Dermed blir fokuset mer på hvilken holdning vi har til de ulike tankene som kan skape de depressive følelsene, for eksempel trist het. Spørsmål det kan være viktig å stille Fred, kan dermed være: – Er tankene du har, nødvendigvis sanne hele tiden? – Har du noen ganger hatt tanker som viste seg å være feil? – Er de tankene du har, farlige, eller er det din holdning til tan kene som bidrar til ubehaget? – Er det virkelig ditt ansvar å kontrollere tankene som i ett kjør farer gjennom hodet ditt? Fred må lære at han kan få det bedre dersom han lærer å kjenne igjen og evaluere negative automatiske tanker.

ABCDE-modellen ABCDEmodellen er hjelperedskapet vi bruker når vi skal gå nærmere inn på alternative forståelser til de negative automa tiske tankene. A er situasjonen, B er antagelsen eller den negative

ABC i kogniiv terApi

kApittel 4

automatiske tanken, C er konsekvensene med tanke på følelser og atferd, D blir en alternativ, mer realistisk måte å forstå situasjo nen på, E er hva denne alternative tanken vil vekke av følelser, og hvordan atferden ville vært da. Denne modellen har vist seg å være effektiv og god hjelp til pasienter som sliter med depressive plager. Det er en videreut vikling av ABCmodellen som er presentert tidligere. Vi bruker denne på hendelser som Fred har opplevd. Først gjør vi dette i timene, etter hvert som hjemmeoppgaver. Målet blir at denne tenkemåten med å vurdere NAT på en mer realistisk måte etter hvert skal bli automatisert. A Situasjon/ hendelse

B Antagelse/ tolkning av situasjonen

C Konsekvenser: følelser og atferd

D Alternativ antagelse

E Hva slags følelser og atferd det vil føre til

I butikken møter han en kollega som ikke hilser.

Han liker meg ikke. Jeg er ikke verd å hilse på engang.

Trist, lei seg. Oppgitt og fortvilet. Går hjem og ser på fjernsyn.

Han tenkte vel at han ikke ville forstyrre meg.

Mindre trist. Går en tur i parken etter å ha handlet ferdig.

Figur 4.5

ABCDE-modellen

For å komme opp med alternative tanker eller forståelsesmåter av en situasjon er det viktig at sokratiske spørsmål brukes flit tig i timene. Mange pasienter som sliter med depresjon, har en antagelse om at de er verdiløse. For å undersøke denne antagelsen nærmere kan vi stille sokratiske spørsmål, som: – Hva vil det si å være verdiløs? – Hvordan kan en person se at en annen er verdiløs?

Depresjon

– På hvilket grunnlag vil du vurdere en annen person som verdi løs? – Hva er det som kjennetegner en verdiløs person? Andre nyttige sokratiske spørsmål ved negative automatiske tanker og antagelser kan være: – Hva taler mot at du er verdiløs? – Hva er konsekvensene av en slik måte å tenke på? – Er det noe som beviser det motsatte, at du ikke er verdiløs?

Beviser for og imot en antagelse Det er viktig å få fram et mer realistisk syn på mange av antagelsene en deprimert person har. En person som strever med depressive symptomer, har ofte et urimelig negativt syn på seg selv som per son, andre mennesker og sin egen framtid. Hos Fred kom det fram at en av de negative antagelsene han hadde, var at han kom til å miste jobben. Etter en del undring over hvor denne antagelsen kom fra, fant behandleren og Fred ut at de ville se nærmere på denne antagelsen. Denne undringen innebar blant annet spørsmål som: – Hva ville du tenkt om dette før du ble deprimert? – Hva ville en god venn sagt om dette? – Hva ville du si til en annen person som kom til deg med dette problemet? – Har du tidligere vært 100 % overbevist om ting eller situasjoner der det viste seg at du tok feil?

ABC i kogniiv terApi

kApittel 4

Behandleren satte da opp antagelsen og spurte Fred om han hadde noen beviser for denne antagelsen, og om det eventuelt var noen beviser som gikk imot antagelsen om at han kom til å miste jobben. Tanken/antagelsen som skal evalueres: «Jeg kommer til å miste jobben» Argumenter som støtter tanken

Argumenter som IKKE støtter tanken

Jeg har vært sykmeldt i 4 uker nå.

Jeg er en av dem som har vært ansatt lengst. Jeg er en av dem som har lengst erfaring. Jeg har vært veldig lite sykmeldt i forhold til andre på arbeidsplassen. Ingen har sagt at de er misfornøyd med jobben jeg gjør. Jeg har tidligere fått mye gode tilbake meldinger på jobben jeg gjør.

Figur 4.6

Argumenter for og imot en tanke

Etter at behandleren og Fred hadde snakket en del om dette og sett på argumentene for og imot, helte Fred mer mot at den opprinnelig tanken bare var en tanke og ikke et faktum. Hans alternative tanker, som han etter hvert trodde mer på, og som ikke gjorde han så trist og nedfor, var: «Det er lite sannsynlig at jeg mister jobben. Jeg er en verdifull mann for bedriften. De vil nok ikke si meg opp, selv om jeg er sykmeldt en periode nå. Det kan jo skje hvem som helst.»

Heve depresjon ved å endre atferd Depresjon fører til at vi slutter å gjøre ting vi gjorde før. Vi blir mer passive, og aktiviteter som før ga glede, gir ikke lenger den samme gleden når depresjonen har tatt overhånd. En kartlegging av hva pasienten gjør i hverdagen, og hvordan de ulike aktivitetene

Depresjon

oppleves, kan bidra til forståelse av hvordan atferd henger sammen med depressive symptomer. Et vanlig fenomen ved depressive plager er grubling. Pasienten grubler passivt over sin egen situasjon for å finne løsninger på sine depressive plager. Å ligge på sofaen og gruble hjelper sjelden. Grubling er som å gå i kvikksand: Jo mer vi holder på, desto dypere synker vi, og grublingen bidrar bare til å opprettholde depresjonen. Det er derfor viktig å få fatt i hvordan og hva pasienten tenker om sin egen inaktivitet og tendens til å gruble. Noen tenker at de ved å gruble vil finne årsaken til at de har blitt deprimert. Sånn vet vi imidlertid at det sjelden er. Det er aldri en enkelt årsak til depresjon, det er alltid flere bakenforliggende forhold. Og om vi skulle finne en årsak, så vil ikke dette nødvendigvis medføre at depresjonen går over. Å komme seg opp av sofaen og ikke tenke at grubling vil løse problemene, men kanskje heller forverre dem, er et viktig ledd i behandlingen. Dette perspektivet er sentralt i en nyere retning av kognitiv terapi, metakognitiv terapi, der det fokuseres mer på tankemønstre enn på enkelttanker. Ifølge denne teorien vil grubling («rumination») bidra til at depresjon vedli keholdes, og reduksjon av grublingstid gjennom avledning eller distraksjon vil motvirke depresjon.

Aktivitetsregistrering og atferdsaktivering Å registrere pasientenes aktiviteter allerede tidlig i behandlingen kan gi både pasienten og behandleren et godt utgangspunkt for arbeidet videre. Pasienten får i hjemmeoppgave å registrere hva han gjør, og beskrive på en skala fra 0 til 10 hvordan han hadde det følelsesmessig under de ulike aktivitetene. Skår 10 beskriver å ha det veldig bra, mens skår 0 er å ha det maksimalt dårlig. På den måten får pasienten og behandleren oversikt over hvor aktiv

ABC i kogniiv terApi

kApittel 4

pasienten er, og hvordan pasienten har det når han utfører ulike aktiviteter. Veldig ofte blir pasienten overrasket over hvor mye han gjør i løpet av en uke, og noen blir også overrasket når de ser at de i noen situasjoner, for eksempel når de er på kafe med en god venn, har det ganske så bra. På den andre siden beskriver deprimerte pasienter ofte at de ikke har det bra når de er hjemme alene. Dette er informasjon som kan brukes aktivt i det videre arbeidet.

Klokke slett

Mandag

Tirsdag

Onsdag

08.00– 12.00

Spiste frokost (4)

Hørte på radio, orket ikke spise (1)

Sov til 11.30

12.00– 16.00

Hørte på radio / tenkte (2)

På kafe med en ven ninne (8)

Hjemme alene (2)

Lå på sofaen (2)

16.00– 20.00

Besøk av bror (8)

Prøvde å løpe en tur (4)

Hjemme alene (2)

Gikk en tur (5)

20.00– 24.00

Så på TV alene (1)

Besøk av en venn (8)

Halvsov i sofaen og grublet (1)

Figur 4.7

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Leste aviser. Vanske lig å konsen trere seg (3)

Lunsj hos søster (8)

Hjemme (2)

Spiste middag alene (3)

Så på TV (2)

Så på TV (3)

Lå i senga til 11.00 (1) Gikk en tur i butikken (4)

På kafe med en gammel venn (6)

Aktivitetsregistreringsskjema med skår fra 0 til 10. 0 er å ha det veldig dårlig, mens 10 er å ha det veldig bra

Depresjon

Ofte kan en slik registrering i seg selv føre til en ahaopplevelse hos pasienten, og i noen tilfeller bidra til allerede her å endre atferd. Pasienten kan for eksempel se at når han er sammen med barna sine, så har han det bra. Men når han blir liggende på sofaen og gruble eller se på TV, er det ikke så bra (som vist i tabellen for Fred). – Hmm, da jeg var sammen med henne og drakk kaffe, følte jeg meg faktisk ganske så bra. Da jeg gikk en tur med en nabo etter Dagsrevyen, følte jeg meg faktisk ganske opplagt. Å gjøre mer av de aktivitetene som får pasienten til å føle seg bra, og være oppmerksom på dette, vil som regel føre til at depresjonen slipper litt etter litt. Aktivitetsregistrering kan skje allerede etter den første timen. Da har vi et utgangsmål for forekomsten og konsekvensene av de ulike aktivitetene. Dette gir både pasienten og terapeuten en oversikt over hvordan dagene tilbringes, og hvordan personen har det i ulike situasjoner. Til dette arbeidet kan vi bruke et aktivitetsregistreringsskjema. Her noterer pasienten inn hva han har gjort på de ulike tidspunktene, og hvordan han hadde det på en skala fra 0 til 10, der 0 er å ha det dårlig, mens 10 er å ha det helt supert. For Fred kunne det for eksempel sett ut som i figur 4.7. Denne aktivitetsregistreringen gir et bilde av hva Fred gjør i det daglige. Det er i dette eksempelet ikke tatt med hva som skjer om natten. Er det slik at pasienten sliter med å sovne og ligger og grubler, kan det være lurt å utvide registreringen til også å omfatte timene om natten. Vi ser at når Fred gjør noe sammen med andre eller gjør noe aktivt, som å gå en tur, har han det bedre. Når han sitter alene og grubler, har han det verre. Når Fred er i en depres siv fase, er det viktig at han gjør mer av det som gir glede, og at han er i aktivitet. Pedagogisk kan det brukes til å illustrere at han ikke får det bedre ved å isolere seg. Men når han prøver å komme

ABC i kogniiv terApi

kApittel 4

i aktivitet, tross et lite energinivå, får han det bedre. Inaktivitet er vanlig ved depresjon. En slik aktivitetsregistrering kan bidra til at pasienten forstår betydningen av å være i aktivitet for at han skal komme seg ut av depresjonen, og ulike former for fysisk aktivitet er god atferdsaktivering (Martinsen, 2011). Dette gir også mening for den deprimerte pasienten. De fleste som er deprimert, kjenner at det lave energinivået og tendensen til å isolere seg påvirker den daglige funksjonen. Slik sett fører aktivitetsregistreringen til at pasienten ser at det går an å endre ikke bare humør, men også energinivå gjennom å være aktiv. De fleste pasienter med en depressiv lidelse responderer positivt på å begynne å engasjere seg igjen i dagliglivets aktiviteter. Dette bør brukes aktivt. En hjemmeoppgave til neste time kan derfor være å prøve å finne en aktivitet som ga Fred mening og glede før, og som han har sluttet med på grunn av sine depres sive symptomer. I de tilfellene der pasientene ikke husker noen aktiviteter som har gitt dem glede eller mening, kan behandleren gi dem et skjema med aktiviteter som mange mennesker liker å gjøre, og be dem lese det og krysse av til neste avtale.

Atferdseksperimenter Atferdseksperimenter kan brukes til å teste ut en antagelse, tanke eller leveregel. Ofte brukes de for å teste en antagelse om hva som kan komme til å skje i framtiden. Fred var redd for hvordan det ville være å komme tilbake på jobb og å være sammen med barna sine. En av antagelsene var at han ikke var god nok far, og at barna ville avise ham eller vise misnøye når de var sammen med ham. Dette kunne behandleren og Fred teste ut på en systematisk måte. De skrev ned hva denne antagelsen var: «Barna mine vil mistri ves sammen med meg», samtidig som de undersøkte hva andre

Depresjon

antagelser kunne være. Fred kom da selv fram til at barna ville nok være noe usikre og stille på grunn av skilsmissen og alt som har skjedd, men de ville ikke avvise ham. Fred testet ut disse tankene neste gang han var sammen med barna, og fant ut at barna ikke avviste ham, men faktisk gjorde det motsatte. De brydde seg om ham og viste tydelig at de satte pris på å være sammen med ham. Fred fortalte da at han hadde gruet og bekymret seg helt unød vendig for dette. Han forklarte denne holdningen med at han var deprimert, og så at det ikke var særlig hensiktsmessig å tenke så negativt om seg selv.

Trygghetsatferd og unngåelsesatferd Ved de fleste psykiske lidelser er et av aspektene at pasientene utvikler en unnvikelsesatferd eller en trygghetsatferd. De unngår situasjoner de tenker at kan være ubehagelige, og hvis de likevel kommer i en slik situasjon, prøver de å komme unna. Dette virker ofte mot sin hensikt. På kort sikt kan denne strategien hjelpe dem til å slippe noen ubehagelige situasjoner, men over tid bidrar det bare til å opprettholde problemene. Vanligvis unngår en situasjoner fordi en antar at det vil bli en ubehagelig eller negativ opplevelse, slik som illustrert i Freds tanker om kontakt med barna. Ofte viser det seg at disse antagelsene er urealistiske og bare bidrar til å opprettholde negative automatiske tanker om en gitt situasjon. Å bryte dette mønsteret er viktig for å komme i gang med de gjøremålene pasienten hadde før han ble syk. Fred hadde en del av denne atferden. Han isolerte seg og ville bare nødig gå ut for å møte andre mennesker. Dette bygde på en urealistisk antagelse om at ingen likte ham, og at det var best han var for seg selv. Etter hvert ble det derfor viktig å teste ut denne antagelsen. Ville det for eksempel bli ubehagelig å møte kolleger

ABC i kogniiv terApi

kApittel 4

på jobben igjen? Hva hvis han møtte noen gamle venner: Ville de mislike ham? Når Fred prøvde ut dette mellom timene hos terapeuten, fikk han en mer realistisk holdning. Han ble mer sosial og kunne etter hvert delta i sosiale aktiviteter, som tidligere ga ham mye glede.

Leveregler hos pasienter med depresjon Leveregler eller skjemaer er beskrevet i kapittel 3, og er hos depri merte ofte preget av uttalt selvkritikk og selvfordømmelse: «Ingen kan like meg.» «Jeg er ikke verd å elske.» De ligger på et mer grunnleggende nivå enn de automatiske tankene. De kan være vanskeligere å få tak i, og de er mer absolutte i sin konklusjon. Det blir viktig å forklare for pasienten hvordan de kan ten kes å ha oppstått, for eksempel ved bruk av kasusformuleringen. Dette er ideer som mange mennesker kan ha om seg selv, men som aktiveres først når en akutt stressende livssituasjon (for Fred samlivsbruddet) oppstår. På samme måte som for de negative automatiske tankene kan de underliggende skjemaene være riktige eller feilaktige. Det er ideer vi har om oss selv, og det er viktig at de blir evaluert hvis de skaper ubehag, stress og negative følelser. I behandlingen bruker vi de samme teknikkene som er beskrevet foran for å modifisere negative automatiske tanker, til å bearbeide levereglene. I de fleste tilfeller trenger vi ikke arbeide med levereglene for å heve en depresjon, det holder å holde fokus på de negative auto matiske tankene. Det er for øvrig også viktig å vite at levereglene farges av depresjonen.

Depresjon

Oppsummering Kognitiv terapi er nyttig for personer som har en depressiv lidelse. Gjennom de ulike metodene og teknikkene som blir brukt i denne behandlingsformen, lærer personene hva en depresjon er, hvordan de skal forholde seg til den, og hvordan depresjonen påvirker hvor dan de tenker om seg selv, andre og framtiden. Gjennom terapi er det mulig å lære å bli sin egen støttespiller i stedet for sin egen kritiske fiende, og å erfare at humøret påvirkes når en kommer i gang med aktiviteter, som alternativ til inaktivitet og grubling. Det kortsiktige målet med kognitiv terapi er å hjelpe personen ut av en depresjonsepisode. Men i kognitiv terapi lærer personen en metode som han siden kan bruke på egen hånd. Når han møter nye livsbelastninger, har han lært å kjenne igjen og analysere nega tive tanker og følelser. Dermed kan en mulig depressiv utvikling stoppes på et tidlig tidspunkt og tilbakefall forebygges.

ISBN 978-82-450-1862-2

,!7II2E5-abigcc!

Startbok for helsearbeidere

www.fagbokforlaget.no

ABC I KOGNITIV TERAPI

Egil W. Martinsen, Erik Falkum, Ole Rikard Haavet og Jan Ivar Røssberg er alle knyttet til Universitetet i Oslo, og har i en årrekke undervist i kognitiv terapi.

Martinsen | Falkum | Haavet | Røssberg

Egil W. Martinsen Erik Falkum Ole Rikard Haavet Jan Ivar Røssberg

ABC

I KOGNITIV TERAPI Startbok for helsearbeidere