Aktiv omsorg utdrag by Fagbokforlaget

Anders Midtsundstad

FRITID MED BISTAND En metode for å støtte sosial inkludering

Anders Midtsundstad og Trond Bliksvær (red.)

PERSPEKTIVER PÅ FRITIDSDELTAKELSE FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Anders Midtsundstad og Trond Bliksvær (red.) Deltakelse på fritiden Perspektiver på fritidsdeltakelse for mennesker med utviklingshemming (2015)

Denne boka legger vekt på at mennesker med ulike utfordringer skal kunne ta i bruk egne ressurser og muligheter, og ut fra egne ønsker og behov ta del i kultur- og fritidsaktiviteter. I tillegg viser den hvordan man kan se på ressursene i helseog omsorgstjenestene på nye måter, blant annet g jennom bedre samarbeid med andre sektorer i kommunen, frivillige, organisasjoner og lokalsamfunn. Forfatterne arbeider med aktiviteter og tiltak innen kunst, kultur, trivsel, mat og fysisk aktivitet. Gjennom 15 bidrag beskriver de hvordan en kan tilrettelegge gode tjenester for barn, ungdom, voksne og eldre i frivillig og offentlig sektor. Boka tar utgangspunkt i erfaringer fra det nasjonale opplæringsprogrammet i Aktiv omsorg, og er relevant for både studenter i ulike kultur-, helseog sosialfaglige utdanninger og for praksisfeltet.

Anders Midtsundstad

AKTIV I EGET LIV MULIGHETER PÅ ULIKE LIVSARENAER FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Anders Midtsundstad Aktiv i eget liv Muligheter på ulike livsarenaer for mennesker med utviklingshemming (2016)

ISBN 978-82-450-1879-0

,!7II2E5-abihja!

AKTIV OMSORG

DELTAKELSE PÅ FRITIDEN

Anders Midtsundstad Fritid med bistand En metode for å støtte sosial inkludering (2013)

Aktiv omsorg er et satsingsområde for omsorgssektoren. En aktiv omsorg innebærer økt satsing på kultur og fritidsaktiviteter, hverdagsrehabilitering og på aktiv mobilisering av sosiale nettverk.

Disch, Lorentzen, Midtsundstad (red.)

Tidligere utgitt i samme serie

Per Gunnar Disch Gro Lorentzen Anders Midtsundstad (red.)

Per Gunnar Disch er førstelektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Fakultet for helseog sosialvitenskap, og Senter for omsorgsforskning Sør.

AKTIV OMSORG

Gro Lorentzen er førstelektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Fakultet for helseog sosialvitenskap.

SAMSPILL MELLOM KULTUR, AKTIVITETER, HELSE OG TRIVSEL

Anders Midtsundstad er seniorrådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, og leder knutepunktet Fritid for alle.

Aktiv omsorg

Per Gunnar Disch, Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.)

Aktiv omsorg Samspill mellom kultur, aktiviteter, helse og trivsel

Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1879-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde: © shutterstock / Monkey Business Images Sats: Laboremus Oslo AS Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord I denne boken presenteres aktiv omsorg, som pekes på som et overordnet strategisk satsingsområde for omsorgssektoren. Begrepet, som presenteres i flere offentlige dokumenter, ble første gang presentert i St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfor dringer. Begrepet er ikke nærmere definert i meldingen, hvor det legges vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Innenfor helseog omsorgssektoren er det et nasjonalt ønske om å satse mer på å utvikle det kommunale tjenestetilbudet gjennom økt satsing på det sosiale og kulturelle området. Dette innebærer i praksis en mobilisering av nettverksarbeid, hverdagsrehabilitering og å ta i bruk samfunnets omsorgsressurser på nye måter. Bruk av nye arbeidsmetoder, teknologiske løsninger og økt samarbeid med frivillig sektor er her sentrale stikkord. I arbeidet med å spre kunnskap og kompetanse om aktiv omsorg har Senter for omsorgsforskning – Sør ved Høgskolen i Sørøst-Norge fått et ansvar for å tilby nasjonalt et opplæringsprogram som retter seg mot ansatte og ledere i helseog omsorgssektoren og samarbeidspartnere som er viktige for å styrke tilbudet om aktiv omsorg i kommunene. Boken du holder, er den første fagboken i aktiv omsorg, og vi legger til grunn følgende definisjon av begrepet: Aktiv omsorg er en tilpasset prosess som bidrar til optimalisering av helse, deltakelse og sikkerhet, hvor formålet er opprettholdelse av livskvalitet for den enkelte i hele livsløpet. (Disch og Lorentzen 2012)

Forfatterne i boken arbeider med aktiviteter og tiltak innen kunst, kultur, velvære, trivsel, mat og fysisk aktivitet. De beskriver hvordan en overfor

barn, ungdom, voksne og eldre kan tilrettelegge tjenester som kan styrke arbeidet med aktiv omsorg i frivillig og offentlig sektor. Boken, som utgis i bokserien «Aktivitet, deltakelse og likeverdige muligheter», er et samarbeidsprosjekt mellom Senter for omsorgsforskning – Sør og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser i Helse Nord. Vi vil takke Helsedirektoratet som har gitt støtte til utgivelsen av boken. Takk også til medforfattere for bidragene, og Fagbokforlaget for samarbeidet om utgivelsen. Porsgrunn/Valnesfjord, januar 2017 Per Gunnar Disch, Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad

Forord

Innhold Innledning ...............................................................................................................................

Per Gunnar Disch, Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad Hva er aktiv omsorg? .................................................................................................................. Bakgrunn for satsing på aktiv omsorg .................................................................................. Behov for kompetanse ............................................................................................................... Aktiv omsorg: Et opplæringstilbud for en meningsfull hverdag ................................... Kapitteloversikt ............................................................................................................................. Litteratur ..........................................................................................................................................

14 17 17 19 20 22

Del 1: Aktiv omsorg i miljøArbeiD Kapittel 1: Miljøarbeid med bruk av kultur og aktiviteter .........

Gro Lorentzen Innledning ...................................................................................................................................... En systematisk arbeidsmodell ................................................................................................. Utgangspunktet – et behov eller ønske ................................................................................ Kartlegging ..................................................................................................................................... Analyse og valg av aktivitet ....................................................................................................... Målsetting ...................................................................................................................................... Planlegging .................................................................................................................................... Gjennomføring ............................................................................................................................. Evaluering ...................................................................................................................................... Litteratur ..........................................................................................................................................

27 28 30 31 33 33 35 36 37 38

Kapittel 2: Aksjonslæring .........................................................................................

Ramona Lorentsen Innledning ...................................................................................................................................... Hva er aksjonslæring? ................................................................................................................ En arena basert på trygghet skaper økt læring ................................................................... Å være nysgjerrig på mulighetene .......................................................................................... Kunnskapsbygging gjennom refleksjon ................................................................................ Å dele fortellinger og lytte til hverandre gir ny innsikt ...................................................... Litteratur ..........................................................................................................................................

39 40 41 43 44 49 50

Kapittel 3: Aktivitetshjelpemidler – et virkemiddel for økt aktivitet og deltakelse ..............................................................................

Svein Bergem Innledning ...................................................................................................................................... Aktivitetshjelpemidler ................................................................................................................. Aktivitetshjelpemidler og tilgjengelighet .............................................................................. Hvem kan få tilgang på aktivitetshjelpemidler? ................................................................. Aktivitetshjelpemidlers betydning for aktivitet og sosial deltakelse ............................. Fag- og støttepersoner rundt brukerne av aktivitetshjelpemidler ................................. Det viktige samarbeidet ............................................................................................................. Avslutning ...................................................................................................................................... Litteratur ..........................................................................................................................................

53 54 54 55 57 58 60 62 63

Kapittel 4: Fysisk aktivitet i aktiv omsorg ................................................

Grethe Oksholen Politiske føringer .......................................................................................................................... Kommunale omsorgstjenester ................................................................................................ Fysisk aktivitet i helsefremmende og forebyggende arbeid ............................................ Hvem skaper aktivitet? ............................................................................................................... Aktivitet for hjemmeboende ..................................................................................................... Aktivitet for dem som bor i sykehjem .................................................................................... Avslutning ...................................................................................................................................... Litteratur ..........................................................................................................................................

66 67 67 69 71 74 77 79

Kapittel 5: Musikk i miljøbehandling for personer med demens ........................................................................................................................

Kristi Stedje Innledning ...................................................................................................................................... Denne sangen er meg! ............................................................................................................... Fra musikalsk egenomsorg til musikalsk omsorgsbehov ............................................... Musikkterapi .................................................................................................................................. Omsorgsmusikk – musikk som hjelp i daglige omsorgssituasjoner .......................... Musikkpreferanser og kartlegging .......................................................................................... Musikk som sosial aktivitet og opplevelse ........................................................................... Sang og musikk som sosial aktivitet – eksempler på tiltak ............................................ Avslutning ...................................................................................................................................... Litteratur ..........................................................................................................................................

Innhold

81 82 83 84 84 87 87 89 91 91

Kapittel 6: Aktiviteter i psykisk helsearbeid ...........................................

Janet Ververda Innledning ...................................................................................................................................... Noen utviklingstrekk ................................................................................................................... Økt satsing på psykisk helse i Norge ..................................................................................... Oppblomstring av interesseorganisasjonene ..................................................................... Hva former psykisk helse? – aktiv omsorg som virkemiddel ......................................... Aktiviteter som kan skape god psykisk helse ...................................................................... Fysisk aktivitet ............................................................................................................................... Sosiale aktiviteter ......................................................................................................................... Kreativitet: å skrive, male og tegne ........................................................................................ Grønn omsorg .............................................................................................................................. Avslutning ...................................................................................................................................... Litteratur ..........................................................................................................................................

93 93 96 97 98 98 99 100 101 102 103 103

Del 2: Frivillighet og sosiAle nettverk Kapittel 7: Frivillig sektor som viktig bidragsyter i framtidas omsorg ........................................................................................................

109

Per Gunnar Disch Innledning ...................................................................................................................................... Frivillig arbeid ............................................................................................................................... Behovet for frivillig innsats ....................................................................................................... Frivillighetspolitikk i korte trekk ............................................................................................... Frivillighet må forvaltes .............................................................................................................. Litteratur ..........................................................................................................................................

109 111 112 114 118 121

Kapittel 8: Ressurser i sosiale nettverk ......................................................

123

Gudmund Fosse Innledning – å tilhøre eller ikke tilhøre .................................................................................. Bygg og plei nettverket hele livet – det personlige ansvaret ........................................... Å se etter helhet og relasjoner – det profesjonelle ansvaret .......................................... Nettverksarbeid ved Kirkens Bymisjons sykehjem ............................................................ Det åpne sykehjem – en møteplass for nettverksbygging i nærmiljøet ...................... Avslutning – renessanse for nettverksarbeid ...................................................................... Litteratur ..........................................................................................................................................

123 124 125 127 128 130 131

Kapittel 9: De kommer til oss helt frivillig ..............................................

133

Gudmund Fosse Innledning – idealismen lever ................................................................................................. 133 Hvorfor satse på frivillige? ........................................................................................................ 133

Innhold

Hvordan arbeide med frivillige ................................................................................................ 134 Avslutning – frivilligheten inn i fremtidens velferdsstat .................................................. 138 Litteratur .......................................................................................................................................... 140

Kapittel 10: Frivilligsentralens plass i lokalmiljøet ..........................

141

Jorunn Sagen Olsen, Dagne Ropstad og Inger Turid Tonstad Innledning ...................................................................................................................................... Lokal møteplass ........................................................................................................................... Samarbeid mellom kommunen og Frivilligsentralen ....................................................... Hvordan jobbe med frivillige i en frivilligsentral? .............................................................. Hva er suksessfaktorene for å få frivillige til å bidra? ....................................................... Morgendagens utfordringer ..................................................................................................... Litteratur ..........................................................................................................................................

141 142 145 147 148 149 150

Kapittel 11: Brobygger ved kultur- og fritidsdeltakelse ................

151

Maja K. Olsen og Jorunn S. Nordholm Innledning ...................................................................................................................................... Organisering av støttekontakttjenesten i Alta kommune ................................................ Organisering av fritidstiltak ...................................................................................................... Frivillig sektors betydning for en meningsfull fritid ........................................................... Avslutning ...................................................................................................................................... Litteratur ..........................................................................................................................................

151 152 155 158 159 159

Del 3: sAmArbeiD Kapittel 12: Samarbeid på tvers .........................................................................

163

163 164 165 172 176 177

Kapittel 13: Aktiv omsorg i et flerkulturelt perspektiv ..................

179

Anne Kathrine Nødtvedt Malme Innledning ...................................................................................................................................... Er Norge et flerkulturelt samfunn? ......................................................................................... Det antropologiske kulturbegrepet ......................................................................................... Integrering, ikke assimilering i aktiv omsorg ...................................................................... Når og hvordan tilpasse aktiviteter til kulturell bakgrunn ...............................................

Innhold

179 180 181 183 185

Mat som kulturelt fenomen ..................................................................................................... Religion, et viktig element i menneskers liv ........................................................................ Familiens betydning .................................................................................................................... Kvinners og menns roller .......................................................................................................... Forklaringer på sykdom og helse ............................................................................................ Kjennskap til helseog omsorgstjenestene ......................................................................... Når språket er forskjellig ........................................................................................................... Avslutning ...................................................................................................................................... Litteratur ..........................................................................................................................................

185 186 187 188 188 189 190 191 192

Kapittel 14: Tros- og livssynsutøvelse ..........................................................

193

Olga Tvedt Innledning ...................................................................................................................................... Et helt menneske gjennom hele livet ..................................................................................... Åndelig omsorg – en integrert del av helhetlig omsorg .................................................. Livshistorie – livssyn og verdier .............................................................................................. Eksistensielle samtaler ............................................................................................................... Sorg – omsorg .............................................................................................................................. Ritualer gir oss språk, skaper mening og sammenheng ................................................. Tilrettelegging for tros- og livssynsutøvelse ........................................................................ Avslutning ...................................................................................................................................... Litteratur ..........................................................................................................................................

193 193 195 197 200 202 203 205 206 206

Kapittel 15: Aktiv omsorg i kommunen ......................................................

209

Gunnar Thuve Bakgrunn ........................................................................................................................................ Mulighetsskapernes ledetråd ................................................................................................... Kulturkontakter i helseog omsorgstjenesten .................................................................... Kulturombudsordningen – brukermedvirkning i psykisk helsetjeneste ...................... Rom for opplevelse ..................................................................................................................... Seniorressursen ........................................................................................................................... Avslutning ...................................................................................................................................... Litteratur ..........................................................................................................................................

209 210 213 214 215 215 217 218

Forfatteromtaler ................................................................................................................

219

Stikkord......................................................................................................................................

223

Innhold

Innledning Per Gunnar Disch, Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad Like muligheter for deltakelse i samfunnslivet uavhengig av sosioøkonomisk, kulturell, religiøs bakgrunn eller funksjonsevne er en av de viktigste verdier i vårt demokrati. Dette vil vi verne om. Likevel er det grupper av mennesker som trenger tilrettelegging for deltakelse og aktivitet. Mange av disse er mottakere av omsorgstjenester fra offentlige, ideelle, frivillige og private aktører. Forskning viser at norske kommuner ser et stort behov for at ulike aktører bidrar som supplement til å utvikle gode omsorgstjenester, der kultur, aktivitet og trivsel er sentrale elementer i et helhetlig omsorgstilbud (Guribye 2016). På bakgrunn av dette og forventninger som ligger i samfunnet om hva og hvordan framtidens omsorg skal være, har helseog omsorgspolitikken i større grad lagt vekt på viktigheten av at et helhetlig omsorgstilbud også skal bestå av kultur og aktiviteter – aktiv omsorg. En tydeliggjøring av dette finner vi blant annet i St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer, NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg og i Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg. For å nå målet om et helhetlig omsorgstilbud er utfordringen for mange kommuner større tverrfaglighet og mer samhandling med sivilsamfunnet, dvs. frivillige organisasjoner og enkeltfrivillige. For å ta i bruk de ressurser som ligger i tverrfaglig samarbeid og samhandling med sivilsamfunnet, viser studier at det kreves kompetanse. I tillegg viser studiene at kommunene søker og ønsker å tilegne seg en slik kompetanse (Disch og Vetvik 2009; Vetvik og Disch 2014). Helsedirektoratet ga på bakgrunn av disse utfordringene Høgskolen i Telemark (Høgskolen i Sørøst-Norge fra 1.1.2016) i 2012 i oppdrag å utvikle og gjennomføre et utdanningsprogram for å styrke aktiv omsorg, spesielt rettet inn mot den kommunale omsorgssektoren og deres samarbeidspartnere.

Denne antologien bygger på de erfaringer Høgskolen i Telemark og Senter for omsorgsforskning – Sør har fra utvikling, etablering og gjennomføring av et landsomfattende opplæringsprogram i aktiv omsorg i perioden 2012–2015. Opplæringsprogrammet hadde deltakere med ulik utdanningsbakgrunn fra den kommunale helseog omsorgssektoren, kultursektoren, utdanningssektoren, ideelle organisasjoner og frivillige. Boka har som mål å bidra til økt innsikt i noen overordnede perspektiver knyttet til temaet aktiv omsorg. Gjennom de ulike kapitlene vil vi gi konkrete eksempler på hva aktiv omsorg er, hvordan det kan utøves, og hva det kan bety for ulike brukere. Vi håper derfor at boka vil kunne inspirere til læring, refleksjon, nytenkning og handling for studenter, elever, tjenesteutøvere og frivillige.

Hva er aktiv omsorg? Aktiv omsorg handler om å legge til rette for at mennesker med ulike utfordringer skal kunne ta del i kultur- og fritidsaktiviteter både som utøvere og som publikum. I aktiv omsorg legger man vekt på at mennesker gjennom tilrettelegging kan gjøre seg bruk av ordinære aktiviteter, og det kan også være tiltak som er individuelt tilpasset. Aktiv omsorg dreier seg om at enkeltmennesket skal kunne ta i bruk egne ressurser og muligheter ut fra sine ønsker og behov. I tillegg skal man se på ressursene i helseog omsorgstjenestene på nye måter, blant annet gjennom samarbeid med andre sektorer i kommunen, frivillige, organisasjoner og lokalsamfunn. Dette vil vi belyse og utdype i kapitlene i boka. I offentlige dokumenter ble begrepet «aktiv omsorg» første gang benyttet i St.meld. nr. 25 (2005–2006). Begrepet defineres ikke nærmere i meldinga, men det oppsummeres som en rekke aktiviteter: • Dagliglivets gjøremål som innbefatter varierte og tilpassede aktiviteter • Støttekontakt som hjelper til med å fylle et behov for aktivitet og kontakt med andre • Aktiviserings- og velferdstiltak som f.eks. eldresentre • Mat og måltider, ikke bare i betydningen sunt kosthold, men også som sosial begivenhet, tradisjon, identitet, selskap og fellesskap • Kunst og kultur som opplevelse

Innledning

• Musikk, dans og drama i terapeutisk sammenheng • Fysisk aktivitet Aktiv omsorg kan inngå både i helsefremmende arbeid, hverdagsaktiviteter, forebygging, behandling og rehabilitering (Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg). I rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, I-5/2007 Aktiv omsorg – sentral del av et helhetlig omsorgstilbud, har departementet vektlagt kultur, aktivitet og trivsel som grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. I rundskrivet understrekes følgende: «Regjeringen understreker samtidig kommunenes plikt til å bidra til at mennesker som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp også får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, i tråd med formålsbestemmelsen i sosialtjenestelovens § 1-1. Dette gjelder tilsvarende for de som er innlagt i sykehjem eller boform med heldøgns omsorg og pleie etter kommunehelsetjenesteloven.»

Bruk av kultur og aktiviteter er ikke noe nytt i omsorgstjenestene. Da reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming (HVPU-reformen) ble gjennomført, hadde tilrettelegging av aktiviteter og samarbeid med frivillige organisasjoner en sentral plass (St.meld. nr. 67 (1986–1987) Ansvar for tiltak og tjenester for psykisk utviklingshemmede). Det samme gjelder «Opptrappingsplan for psykisk helse» (St.meld. nr. 25 (1996–1997)). Seinere stortingsmeldinger tar opp temaer relatert til aktiv omsorg på ulike måter. St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller ser det som et mål å øke deltakelsen i kultur- og organisasjonsliv for grupper som i liten grad deltar i dag. Det understrekes at deltakelse i kulturelle aktiviteter kan gi sosiale nettverk, gode opplevelser og følelse av mestring, noe som igjen kan bidra til kommunikasjon, fellesskap og velvære. Det er viktig at alle får en mulighet til å delta i disse aktivitetene. Arbeidet med å redusere sosiale forskjeller i barn og unges kultur- og fritidsdeltakelse er derfor også en strategi i fattigdomsbekjempelsen.

Innledning

Folkehelsemeldinga (Meld. St. 34 (2012–2013)) er opptatt av kulturdeltakelse og sosiale forskjeller, og viser til Helseundersøkelsen i NordTrøndelag (HUNT) som har funnet flere sammenhenger mellom helse og deltakelse i kulturlivet. De som benytter kulturtilbud, opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet og har mindre angst og depresjon enn andre deler av befolkninga. Meldinga ser på kulturfeltet som viktig når det gjelder å utvikle gode lokalsamfunn, og sier at kunst- og kulturopplevelser er verdifulle virkemidler i folkehelsearbeidet og forebyggende helsearbeid. Kulturfeltet kan spille en viktig rolle i å utvikle gode lokalsamfunn. Kulturpolitikken har også tatt opp behovet for at kultur skal være tilgjengelig for alle, eksempelvis gjennom Den kulturelle skolesekken, som skal bidra til at alle skoleelever får møte profesjonell kunst og kultur. Lokale kulturtiltak vektlegges, og det utvidede kulturbegrepet omfatter også dagliglivets aktiviteter som foreningsvirksomhet, idrett og amatøraktiviteter (St.meld. nr. 8 (1973–74)). St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kultur politikk fram mot 2014 understreker behovet for tilgjengelighet, og kultur knyttes også til ulike helsestrategier. «Siktemålet med det vidare arbeidet er å medverka til at kunst og kultur av god kvalitet vert betre tilgjengeleg for fleire, og at kultur vert ein akseptert metode i det førebyggjande, helsefremjande og rehabiliterande arbeidet.» (s. 119)

Kultur, inkludering og deltaking (Meld. St. 10 (2011–2012)) tar blant annet for seg det etniske og flerkulturelle Norge. Det handler om at alle skal ha mulighet til å delta og til å utvikle sine skapende ressurser, uavhengig av sosioøkonomisk, kulturell eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne. Det dreier seg om demokratisering av kulturen, og meldinga tar også opp universell utforming og tilrettelegging i kultursektoren. Også her legges det vekt på at barn og unge i familier med lav inntekt skal sikres tilgang til kulturtilbud. Framtidas omsorgstjenester må skapes i et fellesskap. Det er en viktig forutsetning for framtidig bærekraft, men det er også en viktig forutsetning for å nå målet om en helhetlig omsorg – der deltakelse i samfunnet så lenge som mulig er en viktig målsetting. Brukere, pårørende og frivillige skal samhandle med det offentlige og utgjøre et omsorgsfellesskap. 16

Innledning

(Meld. St. 29 (2012–2013)) Velferdsteknologi skal tas i bruk, og lokalsamfunnet skal mobiliseres på nye måter (NOU 2011: 11). Nye arbeidsmetoder vil stille store krav til endring i kompetanse og rekruttering, og bety nye måter å organisere tjenestene på. For å få til dette må alle gode menneskelige ressurser engasjeres; både brukere, pårørende omsorgsutøvere og samfunnet generelt må bidra på ulike måter. Det er derfor behov for faglig omstillingsarbeid der en tar i bruk bredere tverrfaglig kompetanse og de ressurser som ligger i den enkelte, pårørende, omsorgsutøvere og i sivilsamfunnet. Målet med denne boka er nettopp å gi noen eksempler på dette (NOU 2011:11).

Bakgrunn for satsing på aktiv omsorg Forskning og erfaringer fra ulike prosjekter viser at en økt satsing på aktiv omsorg, kultur- og fritidsaktiviteter kan gi en rekke positive effekter både innen helsefremmende arbeid, forebygging, behandling og rehabilitering (Avlund et al. 2004; Lampinen et al. 2006; Vik 2012; Stalsberg Mydland 2004). Dette kommer også fram i det treårige fellesprosjektet mellom Norsk kulturråd og Sosial- og helsedepartementet som ble avslutta i 1999, sjøl om målgruppene for prosjektet var bredere. Målet med prosjektet var å styrke lokalsamfunnets og kommunenes innsats i helsefremmende og forebyggende arbeid med utgangspunkt i lokalt kulturliv. Målgruppene var mange: barn og unge, innvandrere, eldre, mennesker med psykiske problemer eller hele lokalbefolkninga. Det var tiltak av helsefremmende og forebyggende art samt behandlingstilbud. Bredden av tilbud var stor: uttrykksterapi og musikkterapi for innvandrerbarn, friluftsliv for mennesker med psykiske lidelser, minnegrupper og erindringsarbeid for eldre, dans og fysisk aktivitet for ulike aldersgrupper, for å nevne noe. NIBR evaluerte prosjektet, og konkluderte med at kultur gir helse på to områder. For det første har aktiviteter og tiltak bidratt gjennom å gi trivsel og samvær, og på den måten en rolle og en plass i et lokalmiljø. Det har også gitt helse gjennom å gi opplevelser og livsinnhold (Baklien & Carlsson 2000).

Behov for kompetanse I 2012 gjennomførte Senter for omsorgsforskning sør, på oppdrag fra Helsedirektoratet, en omfattende kartleggingsstudie i kommuner, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, frivillige og ideelle organisasjoner, Innledning

høgskoler og videregående skoler med helsefagarbeiderutdanning. Hensikten var å se på hvordan statusen var med henblikk på satsing på aktiv omsorg, og i hvilken grad dette temaet er en integrert del av utdanningen både i høyere og videregående utdanningsinstitusjoner (Disch & Lorentzen 2012). Kartleggingsstudien avdekket at et flertall av kommunene ikke hadde kommet langt i utvikling og implementering av aktiv omsorg. Likevel var signalet at dette var noe en ønsket å prioritere. Behovet for mer kompetanse var tydelig uttalt, og forslaget om et kompetanseutviklingsprogram ble ønsket velkommen. Behovet for kompetanse knyttet til samhandling med omgivelsene, frivillige organisasjoner og enkeltfrivillige sto høyt på ønskelista for kommunene. Hvordan kan vi åpne institusjonene og slippe lokalsamfunnet inn for å skape et større omsorgsfellesskap? Dette er et viktig spørsmål fordi kartleggingen også viste at mange frivillige organisasjoner deltar aktivt inn mot helseog omsorgstjenestene, men ønsket å bidra mer. På høyere nivå i helsefaglige utdanninger fant vi lite nedfelte kunnskapsmål om aktiv omsorg eller relaterte temaer. Mest fant vi hos vernepleierne gjennom temaet velferdsarbeid, men også i utdanningene til fysioterapeuter og ergoterapeuter var det relevante temaer som henholdsvis bruk av bevegelser og aktiviteter og tilrettelegging av fritid og hverdag. Flere høgskoler hadde også kortere videreutdanninger som tok opp relevante emner. Eksempler på dette er «Aktiv omsorg; fysisk aktivitet og naturopplevingar i helsefremjande arbeid» ved Høgskolen i Sogn og Fjordane og «Organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige» ved Høgskolen i Bergen. På videregående skoles nivå, studieretning for helsefagarbeiderutdanning, var det noe mer ujevne funn. Skoler som samarbeidet med organisasjonen «Livsglede for eldre», satset mye, mens de som ikke gjorde det, hadde dette temaet opp i mindre grad. Aktivitørutdanningens innhold er nært knyttet til aktiv omsorg. Noe som ofte ble nevnt, var behovet for kompetanse og læremateriell. En hovedkonklusjon fra kartleggingen var en anbefaling til Helsedirektoratet om å iverksette et tverrfaglig opplæringsprogram i aktiv omsorg. Det ble også anbefalt flere målgrupper, herunder den kommunale helseog omsorgssektoren, kultursektoren, aktuelle utdanningsinstitusjoner og ideelle og frivillige organisasjoner. 18

Innledning

Aktiv omsorg: Et opplæringstilbud for en meningsfull hverdag På bakgrunn av det som kom fram i kartleggingen, ga Helsedirektoratet høsten 2012 Senter for omsorgsforskning Sør og Høgskolen i Telemark i oppdrag å utvikle, etablere og gjennomføre et utdanningsprogram i aktiv omsorg. Målsettingen for programmet var å styrke og utvikle kunnskapen på området. Målgruppen for utdanningsprogrammet var primært helseog omsorgspersonell fra den kommunale omsorgssektoren. I tillegg ble det også åpnet for kulturarbeidere og frivillige. Tverrfaglighet og etablering av omsorgsfellesskap ble her viktige stikkord, jf. Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg og NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg. Innholdet i utdanningsprogrammet ble utviklet i et tett samarbeid med ulike fagmiljøer, som representerte ideelle organisasjoner, brukerorganisasjoner, kommuner, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, kulturorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og Helsedirektoratet. Våren 2013 startet et samlingsbasert 15 studiepoengs opplæringsprogram i aktiv omsorg. Formålet med opplæringsprogrammet er at studentene skal tilegne seg kunnskap om aktiv omsorg, og gjennom dette få økt forståelse for ulike sider ved samspillet mellom kultur, aktiviteter, trivsel og helse. Deltakerne skal få kjennskap til samfunnsmessige, politiske og sosiale strukturer som har betydning i det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet som inngår i et helhetlig omsorgstilbud. I opplæringsprogrammet legges det vekt på at deltakerne lærer å identifisere og legge til rette for at mennesker blir i stand til å benytte sine iboende ressurser, ressurser i sosiale nettverk og lokalsamfunn, med utgangspunkt i den enkeltes identitet og kulturelle bakgrunn. Dette innebærer et menneskesyn der mennesker ses som kompetente og deltakende aktører. Deltakerne i opplæringsprogrammet tilegner seg kompetanse i kartlegging av den enkeltes interesser og funksjonsnivå i et målrettet miljøarbeid med bruk av kultur og aktiviteter. Aktiv omsorg dreier seg om at den enkelte skal få en meningsfull hverdag. Opplæringsprogrammet tar også opp flerkulturelle spørsmål og bruk av aktiv omsorg inn mot etniske minoriteter. Norge er et flerkulturelt samfunn, og alle skal ha mulighet til å delta og til å utvikle sine skapende ressurser, uavhengig av sosioøkonomisk, kulturell eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne. Innledning

Tverrfaglig samarbeid vektlegges, både i undervisningen og ved at deltakerne har ulik yrkesbakgrunn. Deltakerne skal lære å tilrettelegge samarbeid med frivillige organisasjoner, enkeltpersoner, pårørende og andre aktører i lokalsamfunnet, slik at den enkelte bruker får en meningsfylt hverdag med individuelt tilpassede aktiviteter. Aksjonslæring som pedagogisk form står sentralt i programmet. Aksjonslæring er basert på at en arbeider systematisk med hverdagslige utfordringer og refleksjoner innenfor eget praksis- og læringsfellesskap. Gjennom aksjonslæring skal studentene bli oppmerksomme på og nyttiggjøre seg av den kunnskapen som allerede er til stede i egen organisasjon, samt tilrettelegge for systematisk refleksjon over daglige erfaringer for å skape forbedringer av praksis. Utfordringene i hverdagen er med på å skape læring. Aksjonslæring er basert på at en arbeider og reflekterer systematisk innenfor et fellesskap (Tiller 2006). Oppsummert er det tydelig av opplæringen har medført økt kompetanse om aktiv omsorg og måter å få til dette på, både overfor brukerne, ansatte, pårørende, frivillige og organisasjoner. Som en av deltakerne skrev: «Vi tør mer – vi er blitt flinkere til å bruke ressursene i kommunen, og også rette oss ut mot organisasjonslivet.» Gjennom programmet har både deltakere, foredragsholdere og andre som har vært knyttet til prosjektet, lært mye om aktiv omsorg (Lorentzen 2017). Vårt langsiktige mål er at deltakerne skal videreutvikle og spre kunnskapen på egen arbeidsplass, til kollegaer i de ulike institusjonene/ organisasjonene, pårørende, og til de ideelle og frivillige organisasjonene. På denne måten vil det også kunne bli lettere å inkludere andre faglige og frivillige aktører som kan bidra til økt aktivitet i omsorgssektoren. Høgskolen i Sørøst-Norge viderefører opplæringsprogrammet i aktiv omsorg som en etter- og videreutdanning.

Kapitteloversikt Denne boka tar opp sentrale temaer som er relevante når en skal jobbe med kultur og aktiviteter innenfor helseog omsorgstjenesten. Disse temaene er miljøarbeid i aktiv omsorg, sosiale nettverk, frivillighet og samarbeid. Med utgangspunkt i disse temaene presenteres eksempler på hvordan man på en systematisk måte kan jobbe med enkeltindivider eller

Innledning

grupper i behandling, forebygging og helsefremmende arbeid. Utgangspunktet er brukernes behov, interesser og ønsker, og ressurser og muligheter hos brukeren, ansatte, nettverk og lokalsamfunn vektlegges. Boka er delt inn i tre deler. Samtlige deler introduseres med et basiskapittel, for deretter å gi eksempler på de ulike temaer. I bokas del 1 ser vi på hvordan man jobber for å oppnå gode resultater ved bruk av aktiv omsorg i miljøarbeid. Innledningsvis (kap. 1) presenteres en metodisk framgangsmåte der en benytter miljøarbeid i aktiv omsorg. Aksjonslæring som pedagogisk metode og strategi beskrives i kapittel 2. Gjennom aksjonslæring er det mulig å tilrettelegge for systematisk refleksjon over daglige erfaringer for å skape forbedringer av praksis. Kapitlene 3 til 5 viser hvordan man kan jobbe med bruk av aktivitetshjelpemidler, fysisk aktivitet og musikk i miljøbehandling. Avslutningsvis (kap. 6) beskrives ulike aktiviteter som benyttes i psykisk helsearbeid. Del 2 omhandler muligheter og ressurser i frivillighet og sosiale nettverk. Det tas utgangspunkt i å legge til rette for at mennesker blir i stand til å benytte sine iboende ressurser (kap. 7–11). I dette arbeidet er det viktig å kartlegge og benytte andre ressurser som kan komme brukere til gode. Dette dreier seg om tjenesteytere og arbeidsplassen, men også om brukernes sosiale nettverk. Her kommer pårørende, venner, foreninger og frivillige inn. Frivilligsentralens plass i lokalmiljøet presenteres, og et kapittel (kap. 11) tar for seg bruk av støttekontakttjenesten. Del 3 handler om samarbeid mellom brukere, pårørende, frivillige og offentlige tjenester (kap. 12–15). Også her er det vektlagt at samarbeidet må være systematisk og forutsigbart. Samarbeid krever respekt for de ulike gruppene som samarbeider, og evne til å se sine egne og andres muligheter og behov. Spesielt er det nødvendig å utvikle gode samarbeidsformer mellom det frivillige og det offentlige. På den måten vil det være mulig å benytte seg av alles kompetanse og særegenhet. Denne delen av boka tar også opp overordnede perspektiver som flerkulturelt perspektiv på omsorgssektoren, samt muligheter for å ivareta tros- og livssynsutøvelse. Bidragsyterne i boka er i hovedsak personer som har vært foredragsholdere i opplæringsprogrammet aktiv omsorg, både ansatte ved Høgskolen og mennesker fra ulike deler av praksisfeltet.

Innledning

Litteratur Avlund, K., Lund, R., Holsten, B.E. & Due, P. (2004). Social relations determinant of onset of disability in aging. Archives of Gerontology and Geriatrics, 38(1): 85–99. Baklien, B. & Carlsson, Y. (2000). Helse og kultur: prosessevaluering av en nasjonal satsing på kultur som helsefremmende virkemiddel. (Prosjektrapport nr. 11). Oslo: NIBR. Disch, P.G. & Lorentzen, G. (2012). Aktiv omsorg – prioritering, kompetanse og kompetansebehov. (Rapport 6/2012). Porsgrunn: Senter for omsorgsforskning Sør. Disch, P.G. & Vetvik. E. (2009). Framtidas omsorgsbilde – slik det ser ut på tegnebrettet. Rapport 1/2009. Porsgrunn: Senter for omsorgsforskning Sør. Guribye, E. (2016). Mot kommune 3.0? Modeller for samarbeid mellom offent lig og frivillig sektor: Med hjerte for Arendal. (FoU-rapport nr. 3/2016). Kristiansand: Agderforskning. Lampinen, P., Heikkinen, R.L., Kauppinen. M. & Heikkinen, E. (2006). Activity as a predictor for mental wellbeing among older adults. Aging & Mental Health, 10(5): 454–466. Lorentzen, G. (2017). Aktiv omsorg – en evalueringsrapport. Utgis som rapport frå Senter for omsorgsforskning – Sør i løpet av 2017. Meld. St. nr. 10 (2011–2012) (2012) Kultur, inkludering og deltaking. Oslo: Kulturdepartementet. Meld. St. nr. 29 (2012–2013) (2013) Morgendagens omsorg. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. nr. 34 (2012–2013) (2013) Folkehelsemeldingen. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2011: 11 (2011). Innovasjon i omsorg. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Rundskriv I-5/2007. Aktiv omsorg – sentral del av et helhetlig omsorgstilbud. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Røiseland, A., Andrews, T., Eide, A.H. & Fosse, E. (red.) (1999). Lokalsamfunn og helse. Forebyggende arbeid i en brytningstid. Oslo: Fagbokforlaget. St.meld. nr. 8 (1973–1974) Om organisering og finansiering av kulturarbeid. Oslo: Kyrkje- og undervisningsdepartementet. St.meld. nr. 67 (1986–1987) Ansvar for tiltak og tjenester for psykisk utviklings hemmede. Oslo: Sosialdepartementet. St.meld. nr. 25 (1996–1997) Åpenhet og helhet – Om psykiske lidelser og tjeneste tilbudene. Oslo: Sosial- og helsedepartementet. St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Oslo: Kulturdepartementet. St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Innledning

St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Stalsberg Mydland, T. (2004). Det lille ekstra. Brukererfaringer fra Kristiansand kommunes prosjekt Fritid med bistand – en alternativ metode til bruk av tradisjonelle støttekontakter. Prosjektrapport nr. 20. Kristiansand: Agderforskning. Tiller, T. (2006). Forskende partnerskap i skolen. Oslo: Cappelen Damm. Vetvik, E. & Disch, P.G. (2014). Kommunal omsorg – I plan? Status I 2011 – utfordringer mot 2025. Rapport nr. 6. Porsgrunn: Senter for omsorgsforskning Sør. Vik, K. (2012). Aktivitet og deltakelse for eldre – et middel for å nå helsepolitiske mål om aktiv aldring. Ergoterapeuten, 55(1): 23–27.

Innledning

Anders Midtsundstad

FRITID MED BISTAND En metode for å støtte sosial inkludering

Anders Midtsundstad og Trond Bliksvær (red.)

PERSPEKTIVER PÅ FRITIDSDELTAKELSE FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Anders Midtsundstad og Trond Bliksvær (red.) Deltakelse på fritiden Perspektiver på fritidsdeltakelse for mennesker med utviklingshemming (2015)

Anders Midtsundstad

AKTIV I EGET LIV MULIGHETER PÅ ULIKE LIVSARENAER FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Anders Midtsundstad Aktiv i eget liv Muligheter på ulike livsarenaer for mennesker med utviklingshemming (2016)

ISBN 978-82-450-1879-0

,!7II2E5-abihja!

AKTIV OMSORG

DELTAKELSE PÅ FRITIDEN

Anders Midtsundstad Fritid med bistand En metode for å støtte sosial inkludering (2013)

Aktiv omsorg er et satsingsområde for omsorgssektoren. En aktiv omsorg innebærer økt satsing på kultur og fritidsaktiviteter, hverdagsrehabilitering og på aktiv mobilisering av sosiale nettverk.

Disch, Lorentzen, Midtsundstad (red.)

Tidligere utgitt i samme serie

Per Gunnar Disch Gro Lorentzen Anders Midtsundstad (red.)

Per Gunnar Disch er førstelektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Fakultet for helseog sosialvitenskap, og Senter for omsorgsforskning Sør.

AKTIV OMSORG

Gro Lorentzen er førstelektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Fakultet for helseog sosialvitenskap.

SAMSPILL MELLOM KULTUR, AKTIVITETER, HELSE OG TRIVSEL

Anders Midtsundstad er seniorrådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, og leder knutepunktet Fritid for alle.