

Revidert av Ina L. Aasen og Beate Fossum Løland
Oversatt fra dansk av Hilde Strømsnes
Originaltittel: Amning – en håndbog for sundhedspersonale
Copyright © Sundhedsstyrelsen, 2025
Copyright © norsk utgave 2025 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
4. utgave 2016
5. utgave 2021
6. utgave 2025 / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-450-5357-9
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Oversatt fra dansk av Hilde Strømsnes
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsfoto: © iStock/Montes-Bradley
Bilder og illustrasjoner:
B. Wilson-Clay/K. Hoover, The Breastfeeding Atlas, 2017. Used with permission. (side 135, 158, 161, 233 v), Bodil Damgaard Møller (illustrasjon side 146), Casper Tybjerg (side 64, 108, 109, 146, 225, 234), Catherine Watson Genna (side 171, 233 m og h), Heidi Maxmiling (side 67, 69, 97, 100, 103, 104), Keld Petersen (side 112), Kim Jerris (side 61, 64, 132, 133, 214), Per Rasmussen (side 148), Peter Dyrvig (side 66), Tine Jerris (side 107, 188) figurer side 30, 64, 117, 226, 230 tilpasset til norsk utgave ved forlaget Mitchell et al. 2022 (166)
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Amning – en håndbog for sundhedspersonale er opprinnelig utgitt av Den danske Sundhedsstyrelsen og ble sist revidert i 2023. Vi ønsker å takke Sundhedsstyrelsen for tillatelse til å oversette og revidere boka. Vi setter stor pris på det omfattende arbeidet forfatterne Ingrid Nilsson og Marianne Busck-Rasmussen har lagt ned.
Boka ble første gang oversatt til norsk i 2016. Vi retter en stor takk til Ragnhild Alquist som var ansvarlig for dette arbeidet. Kapittel 10, avsnitt 10.2, 10.5, 10.7, 10.11 og 10.13, ble revidert av Anna-Pia Häggkvist, sykepleier, IBCLC, MPH. Figur 10, «Melkeveien», med tekst er revidert av Ragnhild Måstrup, ph.d., IBCLC, klinisk sykepleierspesialist og sykepleieforsker ansatt ved Videncenter for amning af børn med specielle behov, i samarbeid med Anna-Pia Häggkvist.
Boka ble i 2021 oppdatert og revidert av Nasjonal kompetansetjeneste for amming ved Ina L. Aasen (leder, jordmor, MNSc, IBCLC), Beate Fossum Løland (forsker, dr.med.), Anne Bærug (forsker, ernæringsfysiolog, ph.d.), Mette Ness-Hansen (jordmor, MPH, IBCLC) og Elisabeth Tufte (helsesykepleier, MPH, IBCLC).
Takk til Anne Grøvslien, leder av melkebanken ved Oslo universitetssykehus, for innspill til kapittelet om bankmelk/donormelk.
Det refereres i boka til noen danske studier og forhold. Norge og Danmark er ganske like med tanke på sosioøkonomiske faktorer, helse og styresett. Vi regner derfor med at landene i stor grad er sammenlignbare. Vi har forsøkt å være tro mot bokas oppbygning og originalinnhold, men har gjort tilpasninger for norske forhold i tråd med norske helsemyndigheters faglige retningslinjer og anbefalinger.
Boka gir grunnleggende teoretisk og praktisk kunnskap for å kunne gi ensartet og kvalifisert veiledning om amming. Boka skal hjelpe deg som helsearbeider til å gi profesjonelle og individuelt tilpassede råd og på den måten bistå foreldre i å treffe de beslutninger som er riktige for den enkelte familien.
I denne tredje norske versjonen er følgende kapitler endret eller lagt til av Ina L. Aasen og Beate Fossum Løland ved Folkehelseinstituttet. Følgende kapitler er endret eller lagt til:
Kap. 1: 1.3, 1.4, 1.5
Kap. 6: 6.2.1, 6.2.2, 6.2.3
Kap. 9: 9.2, 9.2.1, 9.2.2, 9.2.3, 9.2.4, 9.2.5
Alle tidligere referanser utgående fra Nasjonal kompetansetjeneste for amming finnes nå på Helsedirektoratets nettsider under Retningslinjer og faglige råd. Dette er derfor endret gjennomgående i hele boken. (https://www.helsedirektoratet.no/ forebygging-diagnose-og-behandling/svangerskap-fodsel-og-barsel/amming-ogspedbarnsernaering)
1.3
2.1.7
2.2.3
3.3.1
3.3.2 Blodlipider, blodtrykk og hjerte-kar-sykdom
3.3.3
3.3.4
3.3.5
3.3.6
3.3.7 Immunrelaterte effekter hos barnet
3.3.8 Infeksjonssykdommer og dødelighet
3.3.9 Nekrotiserende enterokolitt
3.3.10 Overvekt og alvorlig overvekt
3.3.11 Plutselig, uventet spedbarnsdød
3.3.12 Synsutvikling
3.4 Helseeffekter for
3.4.1 Uteblitt menstruasjon (amenoré)
3.4.2 Brystkreft
3.4.3 Diabetes type 2 hos
3.4.4 Fødselsdepresjon
3.4.5 Beinskjørhet
3.4.6 Kreft i eggstokkene
3.4.7 Vektnedgang
Kapittel 6
Det normale ammeforløpet
6.1 Forberedelser til amming
6.1.1 Fysisk forberedelse
6.1.2 Kunnskap, selvtillit og realistiske forventninger
6.1.3 Når amming velges bort
6.2 Fødselen
6.2.1 Smertebehandling under fødselen
6.2.2 Syntetisk oksytocin under fødselen
6.2.3 Keisersnitt
6.2.4 Suging av barnets luftveier
6.2.5 Smertefulle prosedyrer hos det nyfødte barnet
6.3 Den første kontakten
6.3.1 Muntlig veiledning (Hands Off Technique)
6.4 Hud-mot-hud-kontakt og å starte på nytt
6.4.1
6.5 Ammestillinger
6.5.1 Tilbakelent amming
6.5.2
Sugeteknikk
6.6.2 Ammeteknikk
6.6.3
6.8
6.7.3 Atskillelse av mor
6.8.1
6.9
6.9.1
6.9.2
6.9.3
Kapittel
7.4 Å etablere melkeproduksjonen
7.5 Å opprettholde melkeproduksjonen
7.6 Problemer ved langvarig pumping
7.7 Pumping og håndmelking i svangerskapet
7.8 Oppbevaring og oppvarming av morsmelk
7.9 Bankmelk/donormelk
Referanser til kapittel 7
Kapittel 8 Hjelpemidler
8.1 Amme-bh
8.2 Ammeinnlegg
8.3 Ammepute
8.4 Ammete
8.5 Brystknoppkremer
8.6 Fingermating
8.7 Kopp, skje og sprøyte
8.8 Hjelpebryst
Sopp (Candida albicans)
Innadvendte brystknopper
9.2.3 Tilstoppede (tette) melkeganger
9.2.4 Mastitt (brystbetennelse) – inflammatorisk eller bakteriell
9.2.5 Abscess
9.3 Melkeproduksjonen
9.3.1 For lite melk
9.3.2 For mye melk
9.3.3 Forsinket laktogenese
9.3.4 Relaktasjon
9.4 Barnet
9.4.1 Brystvegring
9.4.2 Raping og gulping
9.4.3 Gråt
9.5 Å slutte å amme før ønsket og planlagt
Referanser til kapittel 9
Kapittel 10
Spesielle forhold hos moren
10.1 Adopsjon
10.2 Alkohol
10.3 Anestesi
10.4 Blodtap etter fødselen
10.5 Brystkirurgi
10.5.1 Brystimplantasjon
10.5.2 Brystreduksjon
10.6 Brystkreft
10.7 Ekstra brystvev
10.8 Etniske minoriteter
10.9 Fysisk aktivitet
10.10 Fødselsdepresjon
10.11 Graviditet
Gulsott forårsaket av dårlig trivsel
Hjertesykdom
tungebånd
11.14 Tvillinger og trillinger
Referanser til kapittel 11
Kapittel 12 Kommunikasjonen i forskjellige situasjoner
12.1 Støtte til foreldre som er usikre på om de vil amme barnet sitt
12.2 Støtte til kvinner med dårlige ammeerfaringer fra tidligere
12.3 Støtte til familier med en annen etnisk bakgrunn der ammeforløpet utfordres av kulturelle motsetninger
12.4 Støtte til foreldre som ikke tror at moren har nok melk
– en håndbok for helsepersonell
Morsmelk er den naturlige og beste ernæringen for spedbarn. Amming og morsmelk har dokumenterte positive helseeffekter for både mor og barn. All morsmelk er verdifull for barnet, og selv noe morsmelk ved siden av morsmelkerstatning er bra for barnets helse. Delvis amming anbefales til barnet er 12 måneder, gjerne lenger.
For at kvinner skal få til en velfungerende amming, er det viktig at helsepersonell mestrer ammeveiledning. Bokas faglige innhold gir deg det kunnskapsgrunnlaget du trenger for å bli en god ammeveileder.
Amming – en håndbok for helsepersonell er en oversettelse av den danske boka –en håndbog for sundhedspersonale (2023) utgitt av Sundhedsstyrelsen i Danmark, som tilsvarer Helsedirektoratet her i Norge.
Boka er nyttig for alle typer helsefagstudenter og for helsepersonell som gir ammeveiledning.
For helsesykepleiere, jordmødre og annet helsepersonell som skal sertifiseres for å arbeide ved et mor-barn-vennlig sykehus eller ved en ammekyndig helsestasjon, er boka et nødvendig verktøy.
Amming – en håndbok for helsepersonell er oppdatert på forskning innen området og tilpasset norske forhold i tråd med helsemyndighetenes faglige retningslinjer og anbefalinger.
ISBN 978-82-450-5357-9