Animasjon gjort enkelt (9788245026719)

Boka er beregnet på studenter innenfor informatikk og reklame/kommunikasjon, fra fagskolen og vgs. til bachelornivå.

OLE GOETHE er førstelektor ved Høgskolen

Kristiania, og har årelang praktisk erfaring fra både Disney, LucasArts og Pixar.

ISBN 978-82-450-2671-9

ANIMASJON GJORT ENKELT

Å beherske animasjon fordrer kunnskap innen både IT og dramaturgi.

OLE GOETHE

Animasjon er viktig framover, både innen reklame, spill og apper. Teknologien blir enklere, og unge mennesker blir mer og mer vant til bevegelige bilder.

OLE GOETHE

ANIMASJON GJORT ENKELT for film, spill og apper

OLE GOETHE

ANIMASJON GJORT ENKELT for film, spill og apper

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2022 / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-2671-9 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Illustrasjoner: Nilabh Umredkar Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

ANERKJENNELSER

Denne boka er basert på forskning om animasjonsbevegelser fra epoken med Disneys klassiske animasjon helt til dagens digitale verden. Jeg er takknemlig for at flere venner og kollegaer har oppmuntret meg til å begynne med denne jobben, holde ut i den, og til slutt publisere den.

Jeg vil takke mine akademiske og profesjonelle kollegaer, inkludert Hans Gunnar Brekke, for deres støtte og vennskap. Jeg vil også takke Nilabh Umredkar for å ha laget illustrasjonene og Belinda Durá Choy for å ha beriket meg med konseptuell tenkning. Jeg er ekstra takknemlig til Lasse Postmyr og andre kollegaer i Fagbokforlaget for å ha vist tillit til mitt arbeid og for deres tålmodighet og hjelp.

Helt til slutt vil jeg med takknemlighet anerkjenne den kjærlighet og støtte jeg har fått fra min familie – mine foreldre, Wenche og Ole Petter, stefar Helge; min søster, Linne; min søster, Francisca; min bror, Gustaf. De har alle holdt meg gående, og denne boka ville ikke ha vært mulig uten dem.

INNHOLD

INTRODUKSJON Kapittel 1

17

Karakteranimasjon for film, spill og apper

17

Introduksjon Animasjon for film Animasjon for spill Animasjon for apper Vanlige animasjonsteknikker Konklusjon

17 19 20 22 25

ANIMASJON FOR FILM Kapittel 2

29

Hvordan bruke de tolv grunnleggende prinsipper for animasjon

29

Introduksjon Metode 1 – Fase en 2 – Fase to 3 – Fase tre Konklusjon

31 32 34 36 38

Kapittel 3

39

Grunnleggende animasjon med timing og spacing

39

Introduksjon Timing Spacing Ulike typer spacing Spacing vil alltid bety akselerasjon eller bremsing Bruk mellomrom mellom bilder for best mulig effekt Konklusjon

39 41 42 43 44 44

8

ANIMASJON GJORT ENKELT

Kapittel 4

45

Fortelle historier gjennom nøkkelbilder

45

52

Introduksjon Planlegge animasjonen Miniatyrbilder og breakdowns Pose to pose-animasjon Poseringstyper Nøkkelposering Konklusjon

53

Bruke overdrivelse for mer tiltalende animasjon

53

56

Introduksjon Hvorfor er overdrivelser så viktige?

Overdrivelser i posering Overdrivelser i timing Konklusjon

57

Lede øynene med klar iscenesettelse

57

62

Introduksjon Silhuetter Enkelhet Lesbarhet Stemning Konklusjon

63

Opprette troverdige figurer i animasjon

63

66

Introduksjon Den tenkende karakter Øynene reflekterer tankene dine Mestre kunsten om observasjon Konklusjon

67

Forenkle poseringer og bevegelser i animasjon

67

Introduksjon Line of action Moving hold Tyngdepunkt Karaktermotivasjon Konklusjon

45 46 48 48 49

Kapittel 5

54 54 55

Kapittel 6

58 60 60 61

Kapittel 7

64 64 65

Kapittel 8

67 69 70 71 72

INNhOLd

Kapittel 9

73

Integrering av ansiktsanimasjon og leppesynkronisering

73

79

Introduksjon Uttrykk Leppesynkronisering Kinn Øyenbryn Øyelokk Blunkende øyne Blunketyper Raske øyebevegelser Konklusjon

81

Forstå kroppsmekanikken i animasjon

81

93

Introduksjon Forventning vil gi mindre stivhet Overlapping til «led og følg» Reversering for å lage endringer Farene med kroppsmekanismer Konklusjon

95

Arbeid med animasjonssplinekurver

95

Introduksjon Typer overganger Ease-out og ease-in Fast-out og ease-in Ease-out og fast-in Overshoot Forventning og overshoot Forventning og sprett Forventning og elastisitet Konklusjon

73 74 75 76 77 77 78 79

Kapittel 10

82 84 89 91

Kapittel 11

97 97 99 100 101 102 103 103 104

ANIMASJON GJORT FANTASTISK Kapittel 12

107

Retningsendringer i ett bilde

107

Introduksjon Påvirket av krefter Konklusjon

108 109

9

10

ANIMASJON GJORT ENKELT

Kapittel 13

111

Ingen repetisjon i posisjon og timing

111

Introduksjon Timing Posisjon Konklusjon

111 113 114

Kapittel 14

115

Balanse handler ikke bare om tyngdepunktet

115

122

Introduksjon Vektskifte Balanse påvirker vekt Vektøkning og vekttap Konklusjon

123

Legge til forskyvning for å unngå stivhet

123

Introduksjon Stivhet Ledende bevegelser Å lede øynene til publikum Konklusjon

115 117 120

Kapittel 15

123 124 125 126

Kapittel 16

127

Nærme seg de naturlige buene

127

Introduksjon Subtile bevegelser Naturlige buer Konklusjon

127 128 129

ANIMASJON GJORT DIGITALT Kapittel 17

133

Stresstesting av karakterriggene dine

133

Introduksjon Finn riggens yttergrenser Gode deformasjoner Tydelige animasjonskontroller Pustekontroller Konklusjon

134 134 135 136 136

Kapittel 18

137

Arbeid med nøkkelbilder og tangenstyper

137

Introduksjon Tangenstyper og manipulasjon Konklusjon

138 143

INNhOLd

Kapittel 19

145

Arbeid med pivotpunkter og bein

145

Introduksjon Koordinatsystem Hierarkier Skjelettverktøy FK kinematics Når skal man bruke forward kinematics?

IK kinematics Konklusjon

146 147 148 150 151 152 153

Kapittel 20

155

Arbeid med huddeformasjoner

155

Introduksjon Huddeformasjoner Ledd og påvirkning Vekting Candy-wrapper artefakt Konklusjon

156 157 158 159 160

ANIMASJON FOR SPILL Kapittel 21

163

Spillanimasjon kontra filmanimasjon

163

Introduksjon Kameravinkler Kunstig intelligens Tid til å skape Konklusjon

163 165 165 166

Kapittel 22

167

Legge til smørebilder i spillanimasjon

167

Introduksjon Smørebilder Multiples Tips Konklusjon

168 168 170 171

Kapittel 23

173

Anvendelse av prinsippet forventning i spillanimasjon

173

Introduksjon Visuelle hint Respons istedenfor forventning Konklusjon

174 175 176

11

12

ANIMASJON GJORT ENKELT

Kapittel 24

177

Bruk av animasjonsprinsipper for å juice spillet

177

Introduksjon Spill-juice ved hjelp av tweening Easings Konklusjon

178 178 181

ANIMASJON FOR APPER Kapittel 25

185

Introduksjon til mikroanimasjoner for apper

185 189

Introduksjon Mikroanimasjoner Konklusjon

191

De tolv grunnleggende prinsippene til UX i bevegelse

191

200

Introduksjon 1 – Easing 2 – Offset og delay 3 – Parenting 4 – Transformation 5 – Value change 6 – Masking 7 – Overlay 8 – Cloning 9 – Obscuration 10 – Parallax 11 – Dimensionality 12 – Dolly og zoom Konklusjon

201

Mikroanimasjoner krever en designstrategi

201

Introduksjon Utløsere Regler Tilbakekoblinger Loops og moduser Konklusjon

186

Kapittel 26

194 194 195 195 196 196 197 197 198 198 199 199

Kapittel 27

201 203 206 208 210

INNhOLd

Kapittel 28

211

Beste praksis for mikroanimasjoner

211

Introduksjon Etiske tilbakekoblinger Sy sammen Engasjer brukerne Konklusjon

213 213 214 217 219 227

Referanser Stikkord

13

INTRO­ DUK­ SJON

Kapittel 1

KARAKTERANIMASJON FOR FILM, SPILL OG APPER

ABSTRAKT historien om animasjon er lengre enn historien om «live action cinema». Faktisk ble de første bevegelige bildene animert før fotografi ble oppfunnet. digital teknologi forente så live action og animasjon til et sømløst amalgam, som man vanligvis ser i konvensjonelle superheltfilmer. det er allerede mulig å lage fotorealistiske objekter og landskap med datagrafikk og å erstatte filmsett når det behøves. Snart vil det være mulig å produsere virtuelle skuespillere og å gjenopplive tidligere stjerner.

NØKKELORD

Animasjon, teknologi, film, spill, apper

INTRODUKSJON

Dette første kapittelet vil drøfte konseptet animasjon i detalj, i relasjon til film-, spill- og appindustriene, de mest vanlige animasjonsteknikkene, moderne bruk av teknologi, deres fordeler og ulemper med animasjon på grunn av digitalisering og andre fremvoksende teknologier.

ANIMASJON FOR FILM

I animerte filmer blir enkeltstående maleri, tegninger eller illustrasjoner delt opp bilde for bilde (også kalt stop-frame cinematography). Vanligvis er det variasjon i hvert bilde, noe som lager en illusjon av bevegelse når bildene projiseres raskt etter hverandre i 24 bilder i sekundet. De tidligste kinoanimasjonene ble utviklet frame-by-frame med bilder som ble tegnet for hånd.

Når det ble innlemmet med bevegelse, ble illustratørens todimensjonale

18

ANIMASJON GJORT ENKELT

statiske kunst levendegjort, og det ble laget fantasifulle og rene filmatiske bilder – dyr og andre ikke-levende objekter kunne bli til helter eller onde skurker (White, 2006).

Teknisk sett, og historisk sett, var «Humorous Phases of Funny Faces» (1906) den første animerte filmen som ble laget, den ble laget av J. Stuart Blackton. Det var det første eksempelet på en animert film med tegninger.

Det var den første tegneserien som anvendte stop frames-metoden, og den ble projisert med 20 tegninger i sekundet. I denne filmen ble skaperens linjetegninger av to fjes «animert» (eller levendegjort) på en tavle. De to fjesene smilte og vinket, og den sigarrøykende mannen blåste røyk i ansiktet på en kvinne; og en sirkusklovn ledet en hund som hoppet gjennom en ring.

KApITTEL 1 KARAKTERANIMASJON FOR FILM, SpILL OG AppER

Når det kommer til animasjon for film, har animatøren bare ansvar for å animere det som er i kameraets fokus. Enkelt sagt så trenger man bare å bry seg om det som er i én kameravinkel om gangen. Hvis du ser på en film, kan du ikke rotere rundt for å se på hele filmsettet. Altså har du bare mulighet til å se på det som kameraet filmer.

Dette gir animatøren som jobber med filmen, anledning til å jukse på mange ulike måter, ettersom man bare kan se det som filmes fra én satt vinkel. Hvis det ser bra ut fra én vinkel, er det bare det som betyr noe. Publikum vil ikke ha noen kontroll over det som skjer i filmer, men det vil de ha i dataspill. På en måte er de bare med på ferden. Om du kunne ha fått innblikk i det som skjer bak kulissene, ville du kunne se hele filmsettet, sammen med regissøren, lysene og mange andre ting som er bak kameraet. Så lenge disse er ute av kamerabildet, vil ikke publikum kunne se hele mannskapet bak produksjonen (Lowe & Schnotz, 2008).

ANIMASJON FOR SPILL

Spill blir laget for å være interaktive, til forskjell fra filmer og TV-serier. Når du spiller et dataspill i 3D, vil du ha full kontroll over figuren og kameraet (Masson, 2007). Det er du som styrer handlingen og beveger figuren. Altså bør ikke bare animasjonen se bra ut, den må også se bra ut fra alle vinkler.

For eksempel, hvis spillet er i tredjepersons synsvinkel, og spilleren roterer

19

20

ANIMASJON GJORT ENKELT

rundt med kameraet, vil han se gå- eller løpesyklusen fra en helt annen vinkel. Denne nye vinkelen kan avsløre ting som et overutstrakt kne ofte kalt «popping» og noe man ikke ville lagt merke til fra en mer satt kameravinkel i filmanimasjon. Slike ting må man tenke på når man animerer dataspill, for å forsikre seg om at animasjonen kommer opp til det nivået hvor det kan fungere uansett hva spilleren vil prøve seg på. Dette til forskjell fra filmanimasjon, hvor animatøren ikke trenger å bry seg om hvordan det ser ut bakfra eller fra siden. Når man animerer for dataspill, må det se bra ut fra alle vinkler. For eksempel, når man implementerer prinsippet «Arcs» i animasjonen, må animatøren sørge for at figuren følger buene til punkt og prikke fra alle kameravinkler (Parent, 2007).

Målet med filmanimasjon er å levere en historie eller et narrativ, og i dataspill er animatørens mål å tjene game play. Det betyr at spilleren kan skape sin egen historie.

Kroppsmekanikk spiller også en større rolle i spillanimasjon, ettersom animatøren vil animere mye løping, gåing, hopping, dukking, dødsfall og mange andre handlinger. Derfor vil det legges mindre vekt på skuespillet (Shaffer, 2010).

Spillanimatører har også en tendens til å fokusere mer på sykluser i kortere tidsrammer, og alt dette må blandes sammen. Dette til forskjell fra film, hvor man ofte koreograferer slåssescener. I spill er det spilleren selv som bestemmer når man skal lade om, sparke, hoppe, løpe, skli og så videre.

Derfor vil disse små, animerte syklusene på noen få sekunder kombineres for å gi en full forståelse av animasjonen for spilleren.

ANIMASJON FOR APPER

Du har kanskje hørt om det berømte utsagnet at godt design legges merke til, mens fantastisk design ikke blir sett. Det samme prinsippet kan legges til grunn for animering av apper: En fantastisk animasjon gjør appen brukervennlig og fanger oppmerksomheten, men det må ikke avlede oppmerksomheten fra selve appen. Hovedmålet med alle appanimasjoner er å gjøre appens logikk forståelig for brukeren. Det er her mikroanimasjoner kommer inn.

KApITTEL 1 KARAKTERANIMASJON FOR FILM, SpILL OG AppER

Mikroanimasjoner er små, funksjonelle animasjoner som støtter brukeren ved å gi visuelle tilbakemeldinger og viser forandringene på en tydelig måte.

Med mikroanimasjoner vil det være mulig å forklare mye uten å bruke et eneste ord. Ved å bruke mikroanimasjoner vil brukeren få hjelp til å forstå hierarkiet, slik at elementer blir satt i kontekst. Dette skaper fokus. Brukeren vet at det er direkte manipulering, fordi han, hun eller hen ser det som skjer direkte, og animasjonen vil forbedre og berike ditt brukergrensesnitt. Med forbedrede prosessorer og nettlesere til mobil blir det mer og mer viktig å virkelig tenke over animasjonen i ditt design.

Ett av hovedmålene til bevegelig grafikk er å øke brukervennligheten.

Animasjoner i apper vil hjelpe brukeren til å legge merke til koblinger mellom elementer og mønstre i brukergrensesnittet, gi tilbakemeldinger til brukeren slik at han, hun og hen vet hva som foregår, vise graderingene til sidene og lede oppmerksomheten mot betydningsfulle funksjoner og elementer.

Funksjonelt design som er godt planlagt, vil også gi glede og gjøre brukeropplevelsen mye mer fornøyelig. Måten disse elementene i brukergrensesnittet samhandler med hverandre og med brukeren på, vil reflektere hele opplevelsen og helhetsinntrykket til appen. Helt til slutt, når man utvikler mikroanimasjoner, bør man alltid tenke på trendene til de nyeste brukergrensesnittene (UI) og retningslinjer for design til den plattformen du designer til.

21

22

ANIMASJON GJORT ENKELT

VANLIGE ANIMASJONSTEKNIKKER

Animasjonsteknikker har utviklet seg mye siden begynnelsen av det 20. århundre. En rekke animasjonsteknikker ble brukt, som cel animation og stop-motion animasjon. Nå blir ofte datamaskiner brukt til å imitere de konvensjonelle animasjonsteknikkene. Nedenfor kan du se noen av de vanligste animasjonsteknikkene som blir brukt til å utvikle animasjoner til film, spill og apper.

Animasjon for nøkkelbilder Et nøkkelbilde i animasjon blir brukt til å sette en nøkkelposering for å få til en overgang. Tegningene blir betegnet som «frames» på engelsk, ettersom deres posisjon i tid blir kalkulert i bilder på filmstripen. Sekvensen av nøkkelbilder viser hvilken bevegelse seeren vil legge merke til, og posisjonen til nøkkelbilder i animasjonen forklarer avstanden til et nøkkelbilde i bevegelse.

Ettersom bare to eller tre nøkkelbilder på et sekund ikke vil gi en illusjon av bevegelse, vil de resterende bildene bli fylt inn (MDN Web Docs, 2018).

I programvarer som er designet til å støtte animasjon, vil det være flere parametere som kan endres for hvert objekt. Ett eksempel på et slikt objekt vil være en karakter rigg. Riggen har flere håndtak, inkludert for armer, bein og hodet. Hvis animatøren ønsker en jevn endring på bevegelsen fra en verdi til en annen i et forhåndsdefinert tidsintervall, kan man gjøre det ved å bruke nøkkelbilder.

KApITTEL 1 KARAKTERANIMASJON FOR FILM, SpILL OG AppER

Når man begynner en animasjon, vil animatøren bestemme verdien på håndtakene i riggen. En annen verdi blir så satt for de neste nøkkelbilder i sekvensen og slik vil programvaren på mekanisk vis interpolere verdiene til nøkkelbilder, noe som ikke nødvendigvis gir de ønskede resultater.

Stop-motion Stop-motion (også kalt punktfotografering) er animasjon som blir fanget opp i ett bilde om gangen, med fysiske objekter som beveger seg mellom bildene. Når seeren spiller tilbake sekvensen på bildene raskt, vil det skape en illusjon av bevegelse. Om du vet hvordan tegnede 2D-animasjoner (tidlig Disney) fungerer, vil du innse at stop-motion fungerer på samme måte, bortsett fra at det blir brukt fysiske objekter istedenfor tegninger.

Det grunnleggende i animasjonsprosessen er basert på fotografier av objekter eller figurer som blir beveget litt før man tar et nytt bilde. Når bildene spilles tilbake etter hverandre, ser det ut som om figurene eller objektene beveger seg selv.

Tidligere stop-motion-scener ble fanget opp av et filmkamera. Animatøren kunne ikke se hvordan filmene så ut før filmen var ferdig bearbeidet.

De brukte overflatemålere som målte hvor figurene var, og hvor langt man kunne flytte dem. Hvis filmsettet fikk seg en støyt, eller hvis lyset ble dårlig, ble prosjektet ødelagt, og animatøren måtte begynne helt på nytt (Lord & Sibley, 1998). Senere kunne spesiallagede videomaskiner la animatøren

23

24

ANIMASJON GJORT ENKELT

se over den siste eller de to siste bildene og sammenligne med det som ble filmet fra kameraet. Det ga dem en god indikasjon på hvor jevn animasjonen deres var (Maltin, 2007).

For å forenkle kan man si at stop-motion er teknikken til animasjonsfilmer hvor objekter trinnvis blir fysisk anordnet mellom individuelle fotograferte bilder, slik at det ser ut som en autonom bevegelse når en rekke bilder spilles tilbake raskt. Dukker med bevegelige ledd eller leirfigurer blir ofte brukt i stop-motion, fordi det krever lite å posisjonere dem på nye steder. Stop-motion animation med modelleirefigurer kalles ofte for clay animation eller «clay-mation» (Lord & Sibley, 2010). Det er imidlertid ikke alltid man trenger figurer eller modeller i stop-motion:, man kan også lage stop-motion-filmer med husholdningsutstyr, mennesker og andre objekter, ofte for å skape en komisk effekt. Stop-motion-filmer som bruker mennesker, kalles ofte for pixilation eller pixilate animation.

Motion capture Motion capture er teknikken hvor menneskelige bevegelser blir kopiert eller fanget opp, for så å bli transformert til realistiske datasimuleringer. I filmindustrien kaller man motion capture også for «mocap» (Cheung et al., 2000).

Grunnen til at dataanimatører, regissører og spillutviklere anvender motion capture, har å gjøre med at datagenererte figurer har noen fordeler fremfor den mer tradisjonelle metoden til nøkkelbildeanimasjon. For eksempel

KApITTEL 1 KARAKTERANIMASJON FOR FILM, SpILL OG AppER

muligheten til å skape raske resultater i nåtid og komplekse bevegelser, i tillegg til realistiske bevegelser, som når vekt og utveksling av kraft skal bli gjenskapt. Denne mengden av data som produseres i et gitt tidsrom, vil ofte være stor når man sammenligner med konvensjonelle teknikker som nøkkelbildeanimasjon, derfor blir viktigheten av mocap-rengjøring å fjerne eventuelle avvik i animasjon, som markørblokkeringen og skjelvende bevegelser, som ofte blir et spørsmål om kostnad i forhold til pris.

KONKLUSJON

Digitalisering har transformert animasjon, og animasjonsteknologien til film, spill og apper har utviklet seg svært mye fra den tiden da tegneserier ble tegnet for hånd. Teknikkene som blir utviklet og brukt av animatører med ny teknologi, har forbedret seg radikalt de siste årene. En av de største fordelene til animasjon er i fleksibiliteten. Animasjon for film, spill eller apper kan være underholdende og meningsfylt hvis det utføres med en klar forståelse av prinsippene og teknikkene for det mediet.

25

Boka er beregnet på studenter innenfor informatikk og reklame/kommunikasjon, fra fagskolen og vgs. til bachelornivå.

OLE GOETHE er førstelektor ved Høgskolen

Kristiania, og har årelang praktisk erfaring fra både Disney, LucasArts og Pixar.

ISBN 978-82-450-2671-9

ANIMASJON GJORT ENKELT

Å beherske animasjon fordrer kunnskap innen både IT og dramaturgi.

OLE GOETHE

Animasjon er viktig framover, både innen reklame, spill og apper. Teknologien blir enklere, og unge mennesker blir mer og mer vant til bevegelige bilder.

OLE GOETHE

ANIMASJON GJORT ENKELT for film, spill og apper