Atferdsproblemer i skolen utdrag

går med til å skape ro i klasserommet, og dette går på bekostning av lærerens

BO HEJLSKOV ELVÉN

På mange skoler er hverdagen preget av uro og konflikter. Mye tid og energi undervisning og elevenes læring. Denne boka viser hvordan pedagoger og

Med utgangspunkt i metoden lavaffektiv tilnærming og en lang rekke Denne boka inneholder mye fornuft, og mange vil

konkrete eksempler viser forfatteren Bo Hejlskov Elvén hva konflikter er,

nok kjenne igjen eksemplene som det finnes mange

hvorfor de oppstår, hvordan man trinn for trinn løser dem, og ikke minst

av i denne teksten. Det gjør stoffet både interessant

hvordan konfliktene kan forebygges. Rådene forfatteren gir, er konkrete,

og lesbart, og understreker at atferdsproblemer er et

praktiske og presenteres i form av elleve grunnleggende prinsipper.

resultat av samhandlingen mellom elev og omgivelser heller enn noe som finnes i eleven.

TERJE OGDEN I BOKAS FORORD

Atferdsproblemer i skolen inneholder også utdypende studiemateriale og et forord av Terje Ogden. Boka henvender seg til alle som jobber med elever i skolen, som lærere, spesiallærere, assistenter og ledere.

ISBN 978-82-450-2115-8

,!7II2E5-acbbfi!

ATFERDSPROBLEMER I SKOLEN

andre ansatte i skolen kan tenke og handle i utfordrende møter med elever.

BO HEJLSKOV ELVÉN er psykolog og har lang erfaring med å veilede og utdanne pedagoger og omsorgspersonale i håndtering av problemskapende atferd. Han har skrevet en rekke bøker om lavaffektiv tilnærming og er en mye brukt foreleser. Han er også medlem av det svenske psykologforbundets etiske råd.

BO HEJLSKOV ELVÉN

ATFERDSPROBLEMER I SKOLEN

ATFERDSPROBLEMER I SKOLEN

Bo Hejlskov elvén

ATFERDSPROBLEMER I SKOLEN Oversatt av Ane Sjøbu

Copyright © 2017 ved forfatteren og Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-2115-8 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Satt hos: Type-it AS, Trondheim Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde: © shutterstock / Milan M

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Denne boka gir en oversiktlig presentasjon av hvordan atferdsproblemer i skolen kan forebygges og reduseres. Den bygger i hovedsak på forfatterens egne, omfattende erfaringer, men også på utvalgte forskningsresultater.

Forskningen som siteres, underbygger forfatterens erfaringsbaserte råd og konklusjoner om hva som fungerer og ikke fungerer innenfor skolens rammer.

Det er lærernes holdninger og atferd som danner grunnlag for en problemløsende holdning. De bør kunne møte elevene med en fleksibel og åpen holdning, men også være i stand til å reflektere over sine egne forventninger og sitt eget bidrag til samhandlingen. Problematferd tilhører skolen, og nøkkelen til virksom problemløsning ligger i endringer i lærernes atferd.

Alt elever gjør, er et resultat av samspillet med omgivelsene, med lærere, medelever og foreldre. Elevene søker mening, og handler ut fra det de oppfatter som meningsfylt. Det kan ifølge forfatteren arte seg annerledes for elever på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet; mens de yngste lærer best gjennom mestring, så er de eldre elevene bedre i stand til å lære av sine feil. Men ingen lærer av å mislykkes. På tiltakssiden kobles mening til forutsigbarhet, som når lærere skriver en plan for timen på tavlen, eller gir råd og veiledning om aktiviteter i friminuttene.

6

Forord

Skolen stiller store krav til elevene, og særlig til deres kompetanse i selvregulering. Det innebærer at de må vite noe om hvordan de skal planlegge, strukturere og gjennomføre aktiviteter. Det forventes også at de kan regulere egne følelser, kontrollere impulser, omstille seg raskt, mestre stress og vurdere konsekvenser av egne handlinger. Dette dreier seg om elevers ferdigheter i å bearbeide sosial informasjon og om valg av fornuftige måter å handle på. Barn har ulike forutsetninger for å innfri slike forventninger, men de har også store lærings- og utviklingsmuligheter hvis de møter lærere med gode relasjonsferdigheter, og som kan løse problemer og skape trygghet i klassen.

Forfatteren kommer med en rekke konkrete forslag som lærere kan benytte seg av og som kan hjelpe elever til å mestre skolehverdagens mange utfordringer. Forskjellen mellom straff og konsekvenser er et viktig tema i boka, og forfatteren advarer mot bruk av reaksjoner som kjefting, irettesettelser eller å ringe hjem til foreldrene. Straff fører ofte til at elever føler seg urettferdig behandlet, og kan paradoksalt nok føre til mer av atferden som straffes. «Mer av det samme» er et uheldig prinsipp som det advares mot – hvis noe ikke virker, bør en forsøke andre tilnærminger og særlig slike som elevene kan lære av.

Elever må ha selvkontroll for å kunne samarbeide, og lærere advares mot å irettesette barn som er i affekt. Følelser er imidlertid smittsomme, og ikke alle elever klarer å skjerme seg fra andres følelser. For å kunne følge beskjeder må eleven ha kontroll over seg selv, og boka beskriver flere strategier som elever kan benytte for å beholde selvkontrollen.

Bokas viktigste og mest interessante metodiske bidrag beskrives som en lavaffektiv tilnærming, som både er en innstilling og praktiske metoder for å håndtere og redusere atferdsproblemer i hverdagen. Lavaffektive tiltak handler blant annet om at læreren inntar en avbalansert holdning, er varsom med bruk av blikk-kontakt og avleder heller enn å konfrontere. Selv om lærere vinner en konflikt, så kan det virke negativt inn på den pedagogiske

Forord

alliansen med eleven. Det handler derfor om å unngå metoder som bygger på voksen dominans eller som virker truende.

Denne boka inneholder mye fornuft, og mange vil nok kjenne igjen eksemplene som det finnes mange av i denne teksten. Det gjør stoffet både interessant og lesbart, og understreker at atferdsproblemer er et resultat av samhandlingen mellom elev og omgivelser heller enn noe som finnes i eleven.

Terje Ogden

7

8

Forord

Innhold Forord 5 Innledning

11

Del 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Finn alltid ut hvem som har et problem 16 Folk som kan oppføre seg, gjør det 20 Folk gjør det som gir mest mening i situasjonen 30 Den som tar ansvar, kan påvirke 38 Barn lærer ingenting av å mislykkes 48 Man må ha selvkontroll for å kunne samarbeide 54 Alle gjør det de kan for å beholde selvkontrollen 60 Affekt smitter 64 Konflikter består av løsninger – og pedagogiske nederlag krever en handlingsplan 70 10 Pedagogisk arbeid er å stille krav som elevene ikke ville stilt til seg selv – på en måte som fungerer 78 11 Man blir leder når noen følger 86

Del 2 12 Det er skolens ansvar at elevene når opplæringslovas mål 96 13 Eksempelsituasjoner og handlingsplaner 102 14 Løp etter ballen, ikke eleven! 124

stuDiemateriell litteratur 136

128

Innledning

Et av spørsmålene jeg oftest får når jeg snakker med pedagoger i skolen, er: «Hvordan skal jeg kunne undervise når eleven oppfører seg på denne måten – skal eleven virkelig få lov til å holde på sånn?» Dette spørsmålet har jeg fått gjentatte ganger i løpet av de 15 årene jeg har jobbet som psykolog i skolesammenheng, både som BUP-ansatt, skolepsykolog og rådgiver.

Det jeg finner interessant, er at pedagogen som stiller dette spørsmålet, uttrykker en maktesløshet overfor elevens atferd som på ingen måte vil hjelpe eleven med å håndtere situasjonen. Pedagogen har rett og slett ingen metode for å håndtere elevens atferd.

Alle som utdanner seg innen yrker som retter seg mot skolen, lærer forskjellige ting. Du som er lærer, har selvfølgelig lært mye om fagene du underviser i. Kanskje har du også studert undervisningsteori og en del om hvordan kunnskap tilegnes av og læres ut til andre. Og kan hende har du lest om barns utvikling og om de store psykologiske teoriene.

Uansett utdanningsbakgrunn begynte du etter avsluttede studier å jobbe.

Kanskje ble du da overrasket over hvor liten del av jobben du faktisk har lært. Kanskje fikk du i studietiden kunnskap om hvordan du skulle få eleven til å lære ved å jobbe med læremidler i matematikk, men ikke hvordan du skulle få dem til å finne frem bøkene sine fra sekken. Når elevene da faktisk ikke finner frem bøkene fra sekken sin i timen, innser du plutselig at du mangler en del kunnskap fra utdanningen.

12

InnlednIng

Denne boka handler om hvordan du som pedagog kan jobbe med atferdsproblemer i skolen. Hvordan du kan tenke, handle og møte elever med atferdsproblemer på en måte som fungerer, slik at du kan ta ansvar for at de når målene i læreplanen. Boka bygger på forskning om hvordan mennesker og barn oppfører seg, og hva som fungerer og ikke fungerer innenfor skolens rammer. Det finnes ingen henvisninger i teksten, men mot slutten av boka kan du lese mer om forskningen og teorien som boka bygger på, kapittel for kapittel, med henvisninger og forslag til videre lesning.

Atferdsproblemer i skolen ødelegger undervisningen I skolen konsentrerer vi oss oftest om undervisningen, og atferdsproblemer er noe som ødelegger undervisningen: De hindrer oss i å utføre jobben vår, og vi synes kanskje at noen andre burde ta seg av dem. Enten eleven selv (som burde oppføre seg), elevens foreldre (som burde sørge for at han oppfører seg, uklart på hvilken måte) eller rektor og politikerne (som burde sørge for at det ikke fantes slike elever i vanlige klasser).

Det hjelper sjelden å tenke slik, men øker snarere opplevelsen av maktesløshet. En løsning mange av oss tyr til i slike situasjoner, er at vi begynner å kjefte på elevene – og det er sjelden en god løsning fordi det heller underbygger motsetningsforholdet mellom oss og elevene.

Vi håndterer altså ulike atferdsproblemer hos elevene etter beste evne, men uten den nødvendige kunnskap om hvordan man egentlig bør opptre, og dermed risikerer vi å ty til metoder som ikke fungerer. Og det er jo ikke så rart. Vi setter jo ikke en ufaglært til å undervise i matematikk, men merkelig nok setter vi ofte lærere og pedagoger uten profesjonell kunnskap om atferdsproblemer til å håndtere nettopp atferdsproblemer. Da er det ikke så rart at det går heller dårlig iblant.

InnlednIng

Mer kunnskap og effektiv, profesjonell håndtering Boka Atferdsproblemer i skolen beskriver hvordan skolen som institusjon og du som pedagog på vitenskapelig grunnlag kan håndtere atferdsproblemer i skolen på en effektiv og profesjonell måte. Den presenterer også en metode, såkalt lavaffektiv tilnærming, som kan bidra til merkbare og positive forandringer i hverdagen når liknende situasjoner oppstår på din skole. La oss begynne med atferd, eller måten vi tilnærmer oss ting på.

Forskning viser nemlig at vi for å få mindre atferdsproblemer blant elevene må begynne med å endre på vår egen innstilling. Den metoden jeg viser til her, illustrerer ikke minst hvordan nettopp en god innstilling kan se ut.

Kanskje har du som velger å lese denne boka, innsett at de metodene du normalt benytter deg av i skolehverdagen, ikke strekker til når du havner i problematiske situasjoner. Jeg håper da at den kan hjelpe deg med å skape den åpenheten som må til for at du skal kunne ta et oppgjør med begreper som sunn fornuft (et uttrykk mange bruker når det ikke finnes gode argumenter for å gjøre det de gjør) og i stedet prøve å tenke og gjøre ting annerledes. Tør du det, vil du mest sannsynlig oppdage en effektiv arbeidsmåte og oppnå gode resultater i dine møter med elever med atferdsproblemer.

Men det krever at du er fleksibel og åpen!

Bokas oppbygning Atferdsproblemer i skolen består av to deler. Den første delen er delt inn i elleve kapitler som alle tar utgangspunkt i et prinsipp som speiles ut fra en reell situasjon hentet fra mitt arbeid i skolen. Samtlige prinsipper inngår i en metode som kalles lavaffektiv tilnærming, og som bygger på forskning på håndtering av atferdsproblemer. Lavaffektiv tilnærming er både en innstilling og en rekke praktiske metoder for å håndtere og redusere atferdsproblemer i hverdagen. Innstillingen beskrives best gjennom prinsippene boka bygger på, og metodene veves inn her og der i boka, både i form av tilpasning av krav, konflikthåndtering og håndtering av fysisk vold. En del

13

14

InnlednIng

av prinsippene ligger veldig fjernt fra måten vi normalt tenker på i skolen.

Kanskje også langt fra den måten du som foreldre håndterer barna dine på. Noen av prinsippene er utarbeidet av forskere, og dette fremgår da av prinsippene – andre har jeg selv utarbeidet.

I andre del av boka beskrives tre eksempelsituasjoner. Hvert eksempel innledes med en reell situasjon som tas opp i lys av prinsippene som er behandlet i første del. Eksemplene knyttes deretter opp mot forslag til handlingsplaner. Ved å betrakte situasjonene på denne måten er det lettere å forstå hva det er som faktisk skjer, hva du bør endre, og hva som kan være en mulig strategi for håndtering av slike situasjoner hvis de oppstår igjen.

Bruk dem gjerne som grunnlag for diskusjon i ditt arbeidslag om hvordan dere kan jobbe med atferdsproblemer på skolen deres.

del 1

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Finn alltid ut hvem som har et problem

Jørgen jørgen spiller fotBall i friminuttet. Han er god til å spille fotball. Ole Kris­ tian takler ham så hardt at han faller. Han får vondt i foten og slår opp et sår på armen. Kort tid etterpå er friminuttet over, og de går inn i klasserommet.

Ole Kristian ler av Jørgens sår. Jørgen blir knallrød i ansiktet og går mot Ole Kristian med knyttede never. Lærer Petter griper tak i Jørgens arm for å stanse ham, men han tar akkurat der såret er, og Jørgen skriker høyt. Men Petter holder grepet og sier: «Nå roer du deg ned!» Jørgen vrir seg løs og løper ut fra klasserommet i bare strømpelesten, vekk fra skolen. Petter vet ikke hva han skal gjøre og tenker at det jo er farlig i trafikken og at elevene må være på skolen, det er tross alt skolen som har ansvaret. Hvis Jørgen blir påkjørt, får skolen problemer.

Dagen etter innkaller Petter Jørgens foreldre til et møte der han forteller dem at Jørgens atferd også ved denne hendelsen skapte et stort problem for dem. Skolen måtte sende ut tre ansatte for å lete etter ham. De hadde holdt på i nesten en time før mor til Jørgen ringte fra jobb og spurte hva som hadde hendt. Det viste seg da at Jørgen hadde løpt tre kilometer til jobben hennes og sagt at Petter var en idiot.

Petter forteller Jørgens foreldre at hvis Jørgen stikker av igjen i skoletiden, må man vurdere om han kan gå i en vanlig klasse.

Det er skolens problem – ikke elevenes Prinsippet «Finn alltid ut hvem som har et problem» er enkelt. Som pedagoger tar vi ofte for gitt at det er vår egen opplevelse som er korrekt. Hvis vi opplever at en atferd er et problem, tror vi oftest at alle andre også opplever det slik. Men det er det ingen automatikk i. I eksemplet over ender en vanskelig situasjon med at Jørgen stikker av, noe Jørgens lærer synes er

18

del 1

et stort problem. Jørgen selv opplever det mer som en løsning, og han har dermed ikke egentlig noen motivasjon for å endre atferden sin. Han løser en vanskelig situasjon på en måte som han synes er god. For pedagogene på Jørgens skole innebærer det imidlertid et problem. Når de ikke vet hvor Jørgen befinner seg, kan de ikke ta ansvar for ham.

Hvis skolen i dette tilfellet tar for gitt at Jørgen har et atferdsproblem, blir det vanskelig. Skolen vil da ha et ønske om at han endrer atferd, mens han selv, ettersom han ikke synes at han har noe problem, ikke er innstilt på å endre sin løsning til en for ham dårligere variant.

Fra skolens side må man i denne situasjonen heller finne ut hvordan man kan sørge for at dette ikke skjer igjen. Det krever imidlertid at skolens motivasjon for å endre situasjonen er større enn Jørgens. Dessuten må pedagogenes evne til å endre på situasjonen være større enn Jørgens. De er voksne og profesjonelle. Jørgen er bare et barn.

Hedda HeDDa synes at matten er vanskelig. Hun må lære å dividere, men forstår det rett og slett ikke. Hun har problemer med å konsentrere seg i klassen, det skjer for mye. For å skjerme seg for inntrykk tar hun på seg vinterjakken og trekker hetten over hodet. Lærer Ingrid ber henne ta av seg jakken, men det vil hun ikke. Ingrid gir beskjed et par ganger, og når Hedda ikke tar av seg hetten, trekker Ingrid den av henne selv. Hedda venter en stund før hun trekker den på seg igjen, når Ingrid ser en annen vei.

Også i Heddas tilfelle finnes det en forklaring på atferden hennes. Hun prøver å konsentrere seg, men det forstår ikke Ingrid, som trekker av henne hetten selv om Hedda vil ha den på. Men Hedda er ei ressurssterk jente, hun er tålmodig og trekker på seg hetten igjen etter en stund. Den som har problemer med at Hedda har trukket hetten over hodet, er Ingrid. Heddas problem er at det er for mye støy i klasserommet, og at Ingrid trekker av henne hetten. Det betyr at det finnes to forskjellige problemer, og dermed

FInn alltId ut hvem som har et problem

også to ulike løsninger Å ta for gitt at Hedda skal forstå og løse Ingrids problem, er nok i denne situasjonen ikke det som bør være skolens førstevalg.

Elevene kan ikke løse skolens problemer Et gjennomgangstema i denne boka er hvordan vi som jobber i skolen, skal kunne gripe fatt i ulike problemer vi opplever. Det er derfor enormt viktig allerede fra starten av å påpeke at de problemene jeg tar opp, er det pedagogene opplever som problemer. Boka handler altså primært om hva du og kollegene dine selv kan gjøre for å løse skolens problemer, og ikke hva elevene kan gjøre for å løse dem. De fleste elever er ganske gode til å løse sine egne problemer. Kanskje bruker de ikke alltid metoder som skolen liker, og iblant innebærer elevenes løsninger at det i stedet blir skolen som plutselig får problemer som må løses. Da gjelder det å være bevisst på at det er du som pedagog som har det største ansvaret for å løse problemet. Igjen, det er du som er profesjonell, ikke elevene. Dessuten er opplæringslova tydelig på dette – den legger ansvaret hos pedagogene og skolens ledelse.

Og det er bra. Bare ved å ta ansvar kan vi løse de problemene vi støter på.

➤ Oppsummering I skolen oppfattes atferdsproblemer ofte som at det er eleven som har et problem. I virkeligheten er det imidlertid som regel du som pedagog som opplever elevens atferd som et problem. Elevene selv ser sjelden sitt «problem» som et problem, og det gjør at de ikke automatisk er motivert for å endre på atferden sin. Du må innse at ansvaret snarere ligger hos deg selv og dine kolleger, og at dere må være veldig motivert for å endre på den aktuelle situasjonen slik at det ikke oppstår atferdsproblemer igjen.

19

går med til å skape ro i klasserommet, og dette går på bekostning av lærerens

BO HEJLSKOV ELVÉN

På mange skoler er hverdagen preget av uro og konflikter. Mye tid og energi undervisning og elevenes læring. Denne boka viser hvordan pedagoger og

Med utgangspunkt i metoden lavaffektiv tilnærming og en lang rekke Denne boka inneholder mye fornuft, og mange vil

konkrete eksempler viser forfatteren Bo Hejlskov Elvén hva konflikter er,

nok kjenne igjen eksemplene som det finnes mange

hvorfor de oppstår, hvordan man trinn for trinn løser dem, og ikke minst

av i denne teksten. Det gjør stoffet både interessant

hvordan konfliktene kan forebygges. Rådene forfatteren gir, er konkrete,

og lesbart, og understreker at atferdsproblemer er et

praktiske og presenteres i form av elleve grunnleggende prinsipper.

resultat av samhandlingen mellom elev og omgivelser heller enn noe som finnes i eleven.

TERJE OGDEN I BOKAS FORORD

Atferdsproblemer i skolen inneholder også utdypende studiemateriale og et forord av Terje Ogden. Boka henvender seg til alle som jobber med elever i skolen, som lærere, spesiallærere, assistenter og ledere.

ISBN 978-82-450-2115-8

,!7II2E5-acbbfi!

ATFERDSPROBLEMER I SKOLEN

andre ansatte i skolen kan tenke og handle i utfordrende møter med elever.

BO HEJLSKOV ELVÉN er psykolog og har lang erfaring med å veilede og utdanne pedagoger og omsorgspersonale i håndtering av problemskapende atferd. Han har skrevet en rekke bøker om lavaffektiv tilnærming og er en mye brukt foreleser. Han er også medlem av det svenske psykologforbundets etiske råd.

BO HEJLSKOV ELVÉN

ATFERDSPROBLEMER I SKOLEN