Band eller orgel? Ja takk! by Fagbokforlaget

BAND ELLER ORGEL? JA TAKK! Alf Knutsen John Børge Askeland

Band eller orgel? Ja takk!

Alf Knutsen og John BĂ¸rge Askeland

Band eller orgel? Ja takk! om bruk av band i gudstjenesten

Spørsmål om denne boka kan rettes til: Eide Forlag AS Pb. 8019 4068 Stavanger Tlf.: 51 86 90 00 Faks: 51 86 90 01 E-post: post@eideforlag.no www.eideforlag.no

Forord Band eller orgel? Ja takk! Dette heftet tar sitt utgangspunkt i erfaringer vi har gjort med band på utvalgte gudstjenester i Fjellhamar kirke. Prosjektet har vært delvis finansiert gjennom Opplysningsvesenets fond (OVF) og er testet på gudstjenester gjennom flere år. Heftet er ment som hjelp for andre som vil arrangere slike gudstjenester, og inneholder noter med veiledninger og tips. Det er et mål at dette heftet kan være til inspirasjon. Det hjelper definitivt på sluttresultatet om man trives med å lage gudstjenester. I Fjellhamar kirke minner staben hverandre på at gudstjenester er det beste ved å jobbe i kirka. Man skal ikke se bort fra at menigheten vil merke om staben trives med gudstjenester og forbereder dem godt. Innføringen av gudstjenestereformen i 2011 har medført større valgfrihet for den lokale menigheten til å finne sin musikalske vei. Samtidig er det et faktum at det blir stadig vanskeligere å definere hva som er vår felles musikalske referanseramme. For ytterligere å komplisere bildet er det jo slik at egne musikalske preferanser langt på vei er med på å definere egen identitet. Og hvem er det nå egentlig som eier musikken i kirken? Det kan bli temperatur av sånt. Men ikke nødvendigvis. Det er ganske åpenbart at mange av motsetningene er basert på misforståelser. Det er ikke slik at enten er man for orgel, eller så er man imot. De aller fleste har et mer nyansert syn på det. Felles musikalske referanserammer er nok vanskelig å definere, men samtidig er det noen objektive sannheter man kan enes om: – –

Den kristne kirke er en syngende kirke. Musikken i gudstjenesten skal fremme salmesangen.

Utgangspunktet for å lage dette heftet har nettopp dette som grunnlag. Sangen er kanskje den viktigste enkeltfaktoren som styrer opplevelsen av om det har vært en god gudstjeneste eller ikke. Faktum for Fjellhamar kirke er dette: Salmesangen er beriket gjennom bandprosjektet, og menigheten gir gode tilbakemeldinger. Forfatterne har sin bakgrunn fra to ulike musikalske genrer: den klassiske kantorutdanningen på Musikkhøgskolen i Oslo og jazzutdanningen på konservatoriet i Trondheim. Heftet er kommet til på direkte forespørsel fra Eide Forlag etter Borg bispedømmes fagdager 2013 i Lillestrøm. Bandkonseptet fra Fjellhamar ble da brukt på gudstjenesten for alle medarbeidere i Borg. Band eller orgel? Ja takk!

Heftet inneholder noter til liturgi for en hel bandgudstjeneste. Det er gjort opptak av gudstjenesten, og flere lydkutt er lagt ut på YouTube. Lenke finner du ved å søke på bokens tittel på YouTube, eller på www.norsksalmebok.no. Det er lagt vekt på at innspillingen skal være rett fram og enkel slik at nytteverdien for andre skal være størst mulig. For hver salme og hvert liturgisk ledd er det skrevet en liten kommentar med konkrete framføringstips. Besifringsutgaven til Norsk salmebok 2013 (i heftet kalt «besifringsboka») er brukt som utgangspunkt for tonefølge til salmene.

Takk til musiker Vidar Eldholm og Sindre Eide fra Eide Forlag som har gitt innspill underveis i arbeidet med manus.

Takk også til Fjellhamar gudstjenesteorkester:

Ole Martin Thorset – trommer Kjell Magne Værnes – gitar Magne Askeland – fiolin John Børge Askeland – bass Alf Knutsen – piano

Alf Knutsen og John Børge Askeland, Fjellhamar, mai 2014

Forord

Inhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Band i gudstjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Å spille i band . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Bandgudstjenester i Fjellhamar kirke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Kjøreplan bandgudstjeneste Fjellhamar kirke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Gjennomgang av Gudstjenestens musikalske elementer . . . . . . . . . . . . . . . 19 Liturgisk musikk – noen eksempler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Besifringstips til sanger og salmer til bruk i band . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Bandgudstjenester i Fjellhamar kirke – slik vi opplever dem Fra en kantors ståsted. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Fra en jazzmusikers ståsted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Fra en prests ståsted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Fra en kirkegjengers ståsted. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

Band eller orgel? Ja takk!

Band i gudstjenesten Hvordan skal bandet brukes på best måte i gudstjenesten? I dette heftet deler vi de erfaringene vi har gjort i Fjellhamar kirke. Men det er selvsagt ikke eneste farbare vei. Med band mener man som regel tradisjonelt rytmisk komp (piano, gitar, bass og trommer). Men det begrenses selvsagt ikke av denne besetningen. Ensemble er derfor på mange måter et ord som passer bedre. Det betoner det som er riktig og viktig: at musikere – uavhengig av instrument – finner sin plass i et samspill, i et ensemble.

Band og orgel?

Band eller orgel? Ja takk!

Dette innebærer at det selvfølgelig også kan være orgel med i ensemblet. Organisten må da forholde seg til å delta i et samspill og være en del av helheten. Vi bruker ikke orgel på bandgudstjenester i Fjellhamar kirke, men det er lett å se at orgelet med sine klanger vil bidra positivt til ensemblet. Å alternere mellom band og orgel i samme gudstjeneste (kun orgel på noe repertoar og band på annet) kan også fungere. Men hvis resultatet av det blir at organisten gjør «sine» ting som normalt og bandet «opptrer» med et par–tre låter, vil nok ikke det fungere særlig som en helhet, og det blir fort en gudstjeneste som verken er fugl eller fisk musikalsk sett. Vi vil som et utgangspunkt anbefale at en bandgudstjeneste gjennomføres med liturgi og salmer tilpasset bandgenren gjennom hele gudstjenesten. Det blir mest ryddig. Om man velger å alternere mellom orgel og band, må man ha samme utgangspunkt: lage en helhet. Altså ikke en løsning som har som mål å «gi alle litt».

Lydbilde og plassering I Fjellhamar kirke lar vi bandet spille akustisk. Det lar seg imidlertid ikke gjøre å spille akustisk i alle kirkerom i alle situasjoner. Det er viktig å gjennomtenke plasseringen av bandet ut fra hvert kirkeroms egenart og innredning. Om man stiller bandet opp foran i kirken, bør musikerne stå på en slik måte at man ikke dekker for alteret. Både lydbilde og plassering bør ha integrering som mål. Ikke minst gjelder dette for eventuelle forsangere og solister med mikrofon. Jo flere involverte, jo større utfordringer blir det med hensyn til lyd. Kor og mikrofoner er et spesielt utfordrende felt. Man må gjerne bruke mikrofoner for å gi koret et lite løft, men man kommer uansett ikke unna at bandet må bruke ørene aktivt i samspillet. Hvis koret består av noen fireåringer som knapt synger, må bandet selvsagt ta høyde for det. Det samme gjelder hvis koret synger akustisk. Bandet skal akkompagnere! Det må jobbes med best mulig balanse mellom band og kor. Koret skal høres. Det skal være mulig å høre hva de synger. Både for tilhørere og musikere. Den gode nyheten er imidlertid at god lytting er noe alle kan lære. Men det krever at man er seg dette bevisst.

Tempo og flyt Når man leder en forsamling i allsang, er det viktig å være tydelig på tempo. Det blir spesielt viktig når det er samspill med flere musikere. Det tempo som settes på forspillet, må man holde seg til. «Kompet går.» Det kan være nyttig å telle opp over flere takter slik at alle musikerne (spesielt trommisen) har tempoet inne. Noen ganger kan det være greit for ensemblelederen å spille forspill alene og på den måten 10

Band i gudstjenesten

sette et tydelig tempo som bandet senere tar del i. Uansett – den totale flyten i gudstjenesten er viktig. Da må man ikke la det gå unødig tid mellom gudstjenesteleddene der menigheten venter på at bandet skal finne tempo før de starter. Det er viktig at forspillet har det samme tempo som salmen skal synges i, og at man holder dette stødig også mellom versene og på eventuelle mellomspill. I og med at salmene spilles med en rytmisk puls mellom versene, er det ikke alltid like naturlig å vite hvor man skal starte neste vers. Test dette ut og velg den løsningen som føles mest organisk for hver salme. Hvis alle i bandet er helt sikre på når neste vers starter, er det lett for forsamlingen å henge med. Kortversjonen er: Led tydelig!

Hva gudstjeneste er

Det kan være behov for å gi musikere som ikke har spilt på gudstjeneste tidligere, en kort innføring i hva gudstjeneste er. Å feire gudstjeneste er en fellesskapshandling. Vi er sammen for Guds ansikt. Vi er et fellesskap som mottar den treenige Guds gode gaver, og svarer med lovprisning, bønn og tjeneste i verden. Det er viktig å gjøre bandmusikerne bevisste på at de inngår i en sammenheng hvor alle er deltakere. Å spille på konsert og å spille på gudstjeneste er to vidt forskjellige ting. Bandet opptrer ikke på gudstjenesten. De inngår i et samspill med alle de andre som deltar, både liturgen som leder gudstjenesten, medliturgene som leser tekster og bønner eller utfører praktiske handlinger, og de som deltar i salmesang og bønner fra sin plass i kirkebenken. Gudstjenesten består av mange enkelte ledd. Men disse er ikke Band eller orgel? Ja takk!

å betrakte som enkeltinnslag, men som deler av et forløp hvor alt henger sammen som en helhet. Musikerne har en særlig oppgave når det gjelder å skape god dramaturgisk flyt gjennom hele gudstjenesten.

Planlegging Planlegging av gudstjenester er viktig. Det gjelder også det som skjer rett i forkant av gudstjenesten. Man kan leve i troen på at man har god tid før gudstjenesten. Men man har sjelden god tid. Spesielt blir planleggingen viktig når flere musikere medvirker. Det skal rigges, og det skal øves. Kanskje det også er kor med i gudstjenesten? De vil garantert også ha øvetid før gudstjenesten. Og hva med dem som skal lese tekster, og kanskje skal det også gis plass til øvelse for dramagruppa? Øvelogistikken i forkant av gudstjenesten er viktig, slik at man unngår stress. Spesielt gjelder dette når man har lite erfarne musikere. Uansett bør det være ro i kirkerommet 20 minutter før gudstjenesten, både av hensyn til menigheten og de som skal bidra. Man kan da bruke denne tiden til å gå gjennom gudstjenesten med alle aktører. Når man lager bandgudstjeneste første gang, eller når man har med lite erfarne musikere, anbefales en langsiktig planlegging og forberedelse. Her er et forslag til en «produksjonsplan» for en bandgudstjeneste: God tid i forkant: Planleggingsmøte med kirkemusiker, prest og bandleder – og eventuelt andre medliturger. Noter og lydfiler sendes ut til bandmedlemmer og forsangere. Samme uke:

Øving med alle musikalsk involverte. Alle møter godt forberedt.

Søndag

09.00 Oppmøte musikere og forsangere 09.15 Musikalsk gjennomgang/øving av hele gudstjenesten 10.15 Øvelse for tekstlesere, forbønnslesere og eventuelt andre medliturger 10.30 Muntlig gjennomgang med alle involverte. (Vet alle sikkert når de skal gjøre hva?) 10.40 Pause – stillhet i kirkerommet 11.00 Gudstjenesten starter

Band i gudstjenesten

Dette heftet gir hjelp til alle som vil benytte band i gudstjenester. Forfatterne skriver ut fra konkrete erfaringer i Fjellhamar kirke i Borg bispedømme.

Alf Knutsen er kantor, utdannet fra Norges musikkhøgskole i Oslo. Han er også opphavsmann til barnekonseptet «Redningsskøyta Elias». Han bruker orgelet på tradisjonelt vis på de fleste gudstjenester, men sier at opplevelsen med å arrangere bandgudstjenester er å få både i pose og sekk. «Menigheten setter pris på variasjonene de får med band. Jeg opplever at salmene åpnes for nye og fornyes for gamle.» John Børge Askeland er høgskolelærer i musikk, utdannet fra Jazzlinjen ved Trøndelag musikkonservatorium. Han jobber frilans som bassist ved siden av å være lærer ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate. «Når en person kommer bort til meg etter en gudstjeneste og forteller at den salmen ble ny for vedkommende etter å ha hørt den i en ny innpakning, opplever jeg at jeg er med på noe stort.» Lydkutt fra bandgudstjeneste i Fjellhamar kirke er lagt ut på YouTube. Lenke finner du ved å søke på bokens tittel på YouTube, eller på www.norsksalmebok.no.

www.eideforlag.no ISBN 978-82-514-0807-3 ISBN 978-82-11-00645-5

,!7II2F1-eaiahd!,!7II2B1-aageff!

BAND ELLER ORGEL? JA TAKK! Alf Knutsen John Børge Askeland