Basal farmakologi (9788245033557)

Kapittel 20 Legemidler ved inflammatoriske og autoimmune leddsykdommer Kapittel 21 Legemidler ved sykdommer i luftveiene Kapittel 22 Legemidler med effekt på gastrointestinaltraktus Kapittel 23 Legemidler ved anemier Kapittel 24 Legemidler ved diabetes Kapittel 25 Legemidler som påvirker kjønnshormonbalansen

Kapittel 27 Antiemetiske legemidler Kapittel 28 Legemidler ved sykdommer i hypofyse, tyreoidea og binyrebark Kapittel 29 Legemidler med effekt på kalsiumhomeostasen og bein

Hege Thoresen er professor i farmakologi ved Farmasøytisk institutt og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Roy Lyså har laget bokens illustrasjoner. Han er siv.ing. innen bioteknologi og dr.scient. i farmakologi. Han er avdelingsingeniør ved Institutt for medisinsk biologi, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø. Øvrige forfattere er Hege Christensen, Harald Thidemann Johansen, Eili Tranheim Kase, Ida Robertsen, Arild Chr. Rustan og Rigmor Solberg, alle ansatt ved Farmasøytisk institutt, UiO.

Kapittel 31 Legemidler med effekt på urinblæren, prostatahyperplasi og erektil dysfunksjon Kapittel 32 Prinsipper for antimikrobiell terapi Kapittel 33 Legemidler mot bakterier Kapittel 34 Legemidler mot virus

Kapittel 36 Legemidler ved behandling av kreft

Kapittel 2 Farmakodynamikk Kapittel 3 Farmakokinetikk Kapittel 4 Individuell variasjon i legemiddelrespons

Hege Christensen | Harald Thidemann Johansen | Eili Tranheim Kase Ida Robertsen | Arild Chr. Rustan | Rigmor Solberg | Roy Lyså (illustratør)

Terje Simonsen er spesialist i klinisk farmakologi. Han har i mange år vært førsteamanuensis ved Institutt for medisinsk biologi og ved Institutt for klinisk medisin, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.

Kapittel 30 Legemidler ved hudsykdommer

Kapittel 35 Legemidler mot sopp, protozoer og parasitter

Kapittel 1 Introduksjon til farmakologi

Hege Thoresen og Terje Simonsen (red.)

ISBN 978-82-450-3355-7

B A S A L FA R M A KO LO G I

Kapittel 26 Legemidler med effekt på overvekt og fedme

Denne boken er en omarbeidet utgave av Illustrert farmakologi (Fagbokforlaget, 2020) med større vekt på basal farmakologi. Boken gir en grunnleggende innføring i farmakokinetikk, det vil si hva som skjer med legemidlene i kroppen, og farmakodynamikk, det vil si virkningsmekanismer som forklarer effekter på celler og organer.

Individuell variasjon i legemiddelrespons inkludert legemiddelinteraksjoner omtales spesielt. De fleste legemidler som er på markedet i Norge, blir omtalt og presenteres etter bruksområde og ved virkestoffnavn.

Hege Thoresen og Terje Simonsen (red.)

Kapittel 19 Legemidler med effekt på immunsystemet og allergi

Kapittel 5 Legemiddeleffekter på det perifere nervesystemet Kapittel 6 Legemidler med effekt på epilepsi Kapittel 7 Legemidler ved nevrodegenerative sykdommer Kapittel 8 Legemidler med effekt på migrene

B A S A L FA R M A KO LO G I

Kapittel 9 Legemidler med effekt på depresjon Kapittel 10 Legemidler med effekt på psykoser Kapitteal 11 Legemidler til behandling av angst og søvnforstyrrelser Kapittel 12 Legemidler med smertestillende effekt Kapittel 13 Legemidler ved anestesi Kapittel 14 Legemidler med effekt på hjertet Kapittel 15 Legemidler med effekter på blodåresystemet Kapittel 16 Legemidler med effekt på nyrer Kapittel 17 Legemidler med effekt på blodlipider Kapittel 18 Legemidler med effekt på trombedannelse

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 2

09.08.2021 11:32:06

Hege Thoresen og Terje Simonsen (red.)

Hege Christensen I Harald Thidemann Johansen I Eili Tranheim Kase Ida Robertsen I Arild Chr. Rustan I Rigmor Solberg I Roy Lyså (illustratør)

B A S A L FA R M A KO LO G I

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 3

09.08.2021 11:32:06

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3355-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Alle illustrasjoner: Roy Lyså

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 4

09.08.2021 11:32:06

FORORD Gjennom mange år med undervisning av farmasistudenter har både vi og studentene savnet en egnet lærebok i basal farmakologi på norsk. I denne boken har vi tatt utgangspunkt i Illustrert farmakologi (Fagbokforlaget, 2020) og dels utvidet og endret innholdet slik at det blir en bok som vi håper studenter som skal lære basal farmakologi, vil ha glede og nytte av.

Boken gir en innføring i farmakokinetikk og farmakodynamikk, det vil si hva som skjer med legemiddelet i kroppen og virkningsmekanismen som forklarer effekter på celler og organer. De fleste legemidler som er på markedet i Norge, blir omtalt og presenteres etter bruksområde og ved virkestoffnavn (ikke preparatnavn). Dette er ikke en bok i farmakoterapi, men kan benyttes sammen med norske behandlingsretningslinjer og Norsk legemiddelhåndbok.

Oslo, juni 2021 Arild Chr. Rustan Eili Tranheim Kase Harald Thidemann Johansen Hege Christensen Hege Thoresen Ida Robertsen Rigmor Solberg

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 5

09.08.2021 11:32:06

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 6

09.08.2021 11:32:06

INNHOLD Kapittel 1 Introduksjon til farmakologi ............................................. 19 Hege Thoresen & Harald Thidemann Johansen

Navngiving av legemidler ............................................................................ 19 Utvikling av legemidler ............................................................................... 20 Kliniske studier ..................................................................................... 20 Effekter av legemidler ................................................................................. 22 Placebo- og noceboeffekter ..................................................................... 22 Bivirkninger ......................................................................................... 23

Kapittel 2 Farmakodynamikk ............................................................. 27 Harald Thidemann Johansen

Virkningsmekanismer for legemidler ............................................................. 27 Reseptorer og ligander ............................................................................... 29 Reseptorer som del av et fysiologisk system ................................................. 29 Reseptorer har høy grad av spesifisitet........................................................ 30 Reseptorer og legemidler ............................................................................ 30 Responsen øker når konsentrasjonen av et legemiddel øker ............................. 31 Sentrale farmakodynamiske begreper ........................................................ 33 Additiv og potenserende effekt ................................................................. 36 Reseptortyper ........................................................................................... 36 Tid for virkning etter inntak av et legemiddel ................................................... 37 Sammenhengen mellom dose og respons.................................................... 37

Kapittel 3 Farmakokinetikk ................................................................ 41 Ida Robertsen

Viktige forutsetninger for å forstå farmakokinetikk ........................................... 41 Transport av legemiddel gjennom biologiske barrierer ...................................... 42 Passiv diffusjon gjennom lipidmembraner ................................................... 43 Aktiv transport ..................................................................................... 44 Absorpsjon ............................................................................................... 44 Absorpsjon etter peroral administrasjon ..................................................... 46 Distribusjon .............................................................................................. 48 Blodsirkulasjon og distribusjonsbarrierer .................................................... 48 Binding til plasmaproteiner ..................................................................... 49 Fordeling av legemidler i kroppsvæske ........................................................ 49 Distribusjonsvolum................................................................................ 50

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 7

09.08.2021 11:32:06

8

Basal farmakologi

Eliminasjon ............................................................................................... 50 Eliminasjon via metabolisme .................................................................... 52 Eliminasjon via nyrene (ekskresjon)............................................................ 56 Transportproteiner involvert i farmakokinetiske prosesser................................ 59 Beregning av farmakokinetiske parametere og matematiske modeller ................. 60 Beregning av farmakokinetiske parametere ................................................. 61 Fundamentale farmakokinetiske prinsipper beskrevet fra en enkel modell ........... 62 Komplekse farmakokinetiske modeller........................................................ 64 Stabil likevekt og gjentatt dosering................................................................ 65 Konstant administrasjon av legemiddel ...................................................... 65 Gjentatt dosering – flere doser per døgn ..................................................... 66 Metningsdoser ..................................................................................... 69 Standard dosering og individuelt tilpasset dosering ....................................... 69 Terapeutisk legemiddelmonitorering ............................................................. 70 Rett tidspunkt for prøvetaking mellom to doser ............................................. 70 Dosering av legemidler ved organsvikt........................................................... 70 Sykdom i mage-tarm-kanalen .................................................................. 71 Hjertesvikt .......................................................................................... 71 Leversvikt ............................................................................................ 71 Nyresvikt ............................................................................................ 72 Generelt om dosering ved organsvikt ......................................................... 72

Kapittel 4 Individuell variasjon i legemiddelrespons ........................ 73 Ida Robertsen

Årsaker til interindividuell respons ................................................................ 73 Genetiske forskjeller ................................................................................... 73 Genotyper legemiddelmetaboliserende enzymer........................................... 74 Genetisk variasjon transportproteiner ........................................................ 76 Legemiddelinteraksjoner............................................................................. 76 Farmakodynamiske interaksjoner ............................................................. 76 Farmakokinetiske interaksjoner ................................................................ 78 Sykdom gir ulik legemiddelrespons ............................................................... 82 Alder som årsak til ulik legemiddelrespons ..................................................... 82 Spesielle farmakokinetiske forhold hos barn................................................. 83 Endret farmakokinetikk hos eldre .............................................................. 84 Endret farmakodynamikk hos eldre ........................................................... 85 Årsaker til intraindividuell respons................................................................. 86 Endret eliminasjon ................................................................................ 86 Endret fysiologisk tilpasning .................................................................... 86

Kapittel 5 Legemiddeleffekter på det perifere nervesystemet ......... 87 Harald Thidemann Johansen

Nervesystemets anatomi og fysiologi............................................................. 87 Det perifere nervesystemet ...................................................................... 87 Acetylkolin er signalsubstans i flest ulike synapser ............................................ 90 Kolinerge reseptorer stimuleres av acetylkolin............................................... 91

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 8

09.08.2021 11:32:06

Innhold

9

Kolinerge legemidler øker aktivering av kolinerge reseptorer ............................ 91 Muskarinerge reseptorer ......................................................................... 91 Muskarinerge agonister .......................................................................... 92 Antikolinergika reduserer aktiveringen av muskarinerge reseptorer .................... 93 Nikotinerge agonister og antagonister ....................................................... 93 Legemidler med effekt på kolinerg transmisjon ............................................. 95 Noradrenalin er signalsubstans i det sympatiske nervesystemet ......................... 96 Adrenerge reseptorer stimuleres av noradrenalin og adrenalin.......................... 96 Adrenerge agonister .............................................................................. 97 Adrenerge antagonister med effekt på alfareseptorer ..................................... 98 Adrenerge antagonister med effekt på betareseptorer .................................... 98 Legemidler med effekt på adrenerge synapser. ............................................. 99

Kapittel 6 Legemidler med effekt på epilepsi .................................. 101 Hege Christensen

Patofysiologi ........................................................................................... 101 Antiepileptika.......................................................................................... 102 Klassifisering av antiepileptika................................................................ 103 Virkningsmekanismer og effekt............................................................... 103 Bivirkninger av antiepileptika ................................................................. 105 Farmakokinetisk variabilitet................................................................... 106

Kapittel 7 Legemidler ved nevrodegenerative sykdommer ............ 109 Hege Christensen og Hege Thoresen

Parkinsons sykdom .................................................................................. 109 Legemidler ved Parkinsons sykdom ............................................................. 111 Demens ................................................................................................. 114 Legemidler ved demens ............................................................................ 114 Multippel sklerose.................................................................................... 116 Legemidler ved multippel sklerose .............................................................. 116 Legemidler ved andre nevrodegenerative sykdommer .................................... 118 Legemidler ved amyotrofisk lateralsklerose ................................................ 118 Legemidler ved spinal muskelatrofi .......................................................... 118 Legemidler ved Huntingtons sykdom........................................................ 118

Kapittel 8 Legemidler med effekt på migrene ................................. 119 Eili Tranheim Kase

Patofysiologi ........................................................................................... 119 Migrenemidler ........................................................................................ 120 Legemidler ved anfall ........................................................................... 120 Legemidler for profylakse ...................................................................... 121

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 9

09.08.2021 11:32:06

10

Basal farmakologi

Kapittel 9 Legemidler med effekt på depresjon .............................. 123 Hege Christensen

Patofysiologi ........................................................................................... 123 Antidepressiver ....................................................................................... 124 Klassifisering av antidepressiver.............................................................. 124 Virkningsmekanismer og effekt............................................................... 124 Bivirkninger ....................................................................................... 126 Farmakokinetisk variabilitet................................................................... 127

Kapittel 10 Legemidler med effekt på psykoser ................................ 129 Hege Christensen

Patofysiologi ........................................................................................... 130 Antipsykotika .......................................................................................... 130 Klassifisering av antipsykotika ................................................................ 130 Virkningsmekanisme og effekt ................................................................ 131 Bivirkninger ....................................................................................... 132 Farmakokinetisk variabilitet................................................................... 133

Kapittel 11 Legemidler til behandling av angst og søvnforstyrrelser ........................................................ 135 Hege Christensen

Patofysiologi ........................................................................................... 135 Anxiolytika og hypnotika ........................................................................... 136 Klassifisering av anxiolytika og hypnotika .................................................. 136 Virkningsmekanismer og effekt............................................................... 136 Bivirkninger ....................................................................................... 138 Farmakokinetikk ................................................................................. 139

Kapittel 12 Legemidler med smertestillende effekt.......................... 140 Eili Tranheim Kase

Smerter.................................................................................................. 140 Smertens anatomi, fysiologi og patofysiologi ............................................. 140 Ikke-medikamentell modulering av smerte ................................................ 141 Lokalisering av smerte .......................................................................... 142 Akutte og kroniske smerter .................................................................... 143 Angrepspunkter for smertemodulering ..................................................... 144 Sentraltvirkende analgetika ....................................................................... 144 Opioider ........................................................................................... 145 Antidepressiver og anxiolytika ved smerter ................................................... 150 Perifert virkende analgetika ....................................................................... 150 Andre perifert virkende analgetika ........................................................... 154

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 10

09.08.2021 11:32:06

Innhold

11

Kapittel 13 Legemidler ved anestesi .................................................. 157 Eili Tranheim Kase

Legemidler i preoperativ fase ..................................................................... 157 Lokal og regional anestesi .......................................................................... 158 Lokale anestesimidler ........................................................................... 158 Generell anestesi ..................................................................................... 160 Inhalasjonsanestetika .......................................................................... 161 Intravenøse anestetika ......................................................................... 162 Perifert virkende muskelrelakserende midler................................................. 163 Ikke-depolariserende muskelrelakserende midler ........................................ 163 Depolariserende muskelrelakserende midler .............................................. 164 Reversering av muskelblokade og respirasjonsdemping ................................ 164

Kapittel 14 Legemidler med effekt på hjertet ................................... 166 Harald Thidemann Johansen

Legemidler med effekt på impulsdannelse og impulsledning i hjertet ................ 166 Patofysiologi...................................................................................... 167 Legemidler ved rytmeforstyrrelser – antiarytmika ........................................ 168 Legemidler med effekt på hjertets kontraksjonkraft ........................................ 171 Adrenerge agonister og antagonister ....................................................... 171 Kalsiumantagonister ........................................................................... 172 Digoksin ........................................................................................... 172 Legemidler med effekt på hjertets blodforsyning ........................................... 173 Organiske nitrater ............................................................................... 174 Legemidler mot trombedannelse i koronararteriene ..................................... 175

Kapittel 15 Legemidler med effekter på blodåresystemet................ 176 Harald Thidemann Johansen

Kalsiumantagonister ................................................................................ 176 Virkningsmekanisme og effekt ................................................................ 177 Farmakokinetikk og interaksjoner ........................................................... 178 Bivirkninger ....................................................................................... 178 Legemidler med effekt på renin-angiotensinsystemet ..................................... 179 Oppbygningen av RAS ......................................................................... 179 ACE-hemmere ........................................................................................ 181 Bivirkninger ACE-hemmere ................................................................... 181 Angiotensin-II-reseptorantagonister............................................................ 182 Andre enzymhemmere ......................................................................... 183 Andre legemidler med effekter på blodårer ................................................... 183 Alfa1-reseptoragonister og -antagonister .................................................. 183

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 11

09.08.2021 11:32:06

12

Basal farmakologi

Kapittel 16 Legemidler med effekt på nyrer ...................................... 185 Eili Tranheim Kase

Diurese .................................................................................................. 185 Virkningsted for diuretika ...................................................................... 185 Diuretika ................................................................................................ 187 Diuretika som virker i Henles slynge ......................................................... 187 Diuretika som virker i distale tubuli .......................................................... 189 Diuretika som virker i samlerørene ........................................................... 190

Kapittel 17 Legemidler med effekt på blodlipider ............................ 191 Eili Tranheim Kase

Hyperlipidemier ...................................................................................... 191 Lipoproteinenes fysiologi .......................................................................... 191 Transport av eksogene lipider og kolesterol ................................................ 192 Transport av endogene lipider og kolesterol ............................................... 192 Lipidprofilen i blodet påvirker den aterosklerotiske prosessen ......................... 193 Mål med legemiddelbehandling ............................................................. 193 Aktuelle legemiddelgrupper ...................................................................... 194 Statiner ............................................................................................ 194 Resiner ............................................................................................. 195 PCSK9-hemmere ................................................................................ 195 Absorpsjonshemmer ............................................................................ 196

Kapittel 18 Legemidler med effekt på trombedannelse.................... 197 Harald Thidemann Johansen

Patofysiologi ........................................................................................... 197 Prinsipper for medikamentell behandling .................................................. 198 Antikoagulantia reduserer blodets evne til å koagulere .................................... 199 Parenteral antikoagulasjon: Heparin........................................................ 199 Peroral antikoagulasjon: Warfarin ........................................................... 200 Peroral antikoagulasjon: Direkte hemmere av koagulasjonsfaktorer (DOAK) ...... 202 Platehemmere reduserer aggregering av blodplater ....................................... 202 Acetylsalisylsyre virker ved å hemme syklooksygenase .................................. 202 Legemidler som hemmer ADP-reseptorer på blodplater ................................ 203 Dipyridamol gir øket effekt sammen med acetylsalisylsyre ............................. 204 Abciximab ......................................................................................... 204 Trombolytika øker fibrinolysen.................................................................... 204 Generelt om bruk av legemidler som hemmer trombedannelse ....................... 205

Kapittel 19 Legemidler med effekt på immunsystemet og allergi .... 207 Rigmor Solberg

Immunologiske hypersensitivitetsreaksjoner ................................................ 209 Legemidler ved immunologiske sykdommer ................................................. 211 Immunsuppressive legemidler ................................................................ 212 Immunmodulerende legemidler .............................................................. 217

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 12

09.08.2021 11:32:06

Innhold

13

Legemidler ved allergi (antiallergika) ........................................................... 220 Antihistaminer (H1-antagonister) ............................................................ 220 Andre legemidler ved allergi ................................................................... 222

Kapittel 20 Legemidler ved inflammatoriske og autoimmune leddsykdommer ............................................................... 223 Rigmor Solberg

Revmatiske leddsykdommer ...................................................................... 223 Revmatoid artritt ................................................................................ 224 Juvenil revmatoid artritt ........................................................................ 224 Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) ........................................... 224 Urinsyregikt ....................................................................................... 225 Legemidler ved revmatoid artritt ................................................................. 226 Legemidler ved Bekhterevs sykdom ............................................................ 229 Legemidler ved urinsyregikt ....................................................................... 230

Kapittel 21 Legemidler ved sykdommer i luftveiene......................... 234 Rigmor Solberg

Obstruktive lungesykdommer .................................................................... 234 Patofysiologi...................................................................................... 235 Hoste .................................................................................................... 236 Cystisk fibrose ......................................................................................... 237 Legemidler med effekt i luftveiene............................................................... 237 Legemidler ved obstruktive lungesykdommer ............................................. 237 Legemidler mot hoste........................................................................... 244 Legemidler ved cystisk fibrose ................................................................ 244

Kapittel 22 Legemidler med effekt på gastrointestinaltraktus ........ 246 Arild Chr. Rustan

Gastroøsofageal refluks............................................................................. 246 Patofysiologi...................................................................................... 246 Legemidler ved refluks .............................................................................. 247 Legemidler som gir økt gastrointestinal motilitet ......................................... 247 Legemidler som beskytter øsofagusslimhinnen ........................................... 247 Dyspepsi ................................................................................................ 248 Ulcussykdom .......................................................................................... 248 Patofysiologi...................................................................................... 248 Legemidler ved ulcussykdom ..................................................................... 250 Legemidler som hemmer syresekresjonen .................................................. 250 Legemidler som øker slimhinnens motstandskraft ....................................... 254 Legemidler som nøytraliserer saltsyre ....................................................... 255 Sanering av infeksjon med Helicobacter pylori............................................ 256 Inflammatorisk tarmsykdom – ulcerøs kolitt og Crohns sykdom ........................ 256 Ulcerøs kolitt...................................................................................... 256 Crohns sykdom .................................................................................. 257

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 13

09.08.2021 11:32:06

14

Basal farmakologi

Legemidler ved inflammatorisk tarmsykdom ................................................. 257 Legemidler ved ulcerøs kolitt .................................................................. 257 Legemidler ved Crohns sykdom .............................................................. 258 Funksjonelle tarmsykdommer (IBS) ............................................................. 259 Legemidler ved IBS .................................................................................. 260 Obstipasjon ............................................................................................ 260 Legemidler ved obstipasjon ....................................................................... 261 Laksantia .......................................................................................... 261 Legemidler ved opioidindusert forstoppelse ............................................... 264 Andre laksantia .................................................................................. 264 Diaré ..................................................................................................... 264 Legemidler ved diaré ................................................................................ 265 Gassdannelse (luftplager) – flatulens ........................................................... 265 Hemoroider ............................................................................................ 266 Legemidler ved hemoroider ....................................................................... 266

Kapittel 23 Legemidler ved anemier .................................................. 267 Rigmor Solberg

Anemier ................................................................................................. 267 Legemidler ved behandling av anemier ........................................................ 270

Kapittel 24 Legemidler ved diabetes ................................................. 273 Eili Tranheim Kase

Diabetes mellitus ..................................................................................... 273 Klassifisering av diabetes ........................................................................... 273 Effekter av insulin..................................................................................... 274 Andre organer og hormoner med effekt på glukoseomsetningen ...................... 275 Antidiabetika .......................................................................................... 275 Parenterale antidiabetika ...................................................................... 276 Perorale antidiabetika .......................................................................... 279

Kapittel 25 Legemidler som påvirker kjønnshormonbalansen ......... 283 Eili Tranheim Kase

Kjønnshormoner ..................................................................................... 283 Legemidler med androgen og anabol effekt .................................................. 283 Kvinnelige kjønnshormoner ....................................................................... 284 Regulering av menstruasjonssyklus ............................................................. 285 Antikonseptiva ........................................................................................ 286 Forskyvning av menstruasjonen .............................................................. 287 Menopausen........................................................................................... 287

Kapittel 26 Legemidler med effekt på overvekt og fedme ................ 289 Arild Chr. Rustan

Energibalanse og regulering av kroppsvekten ............................................... 289 Vektklassifisering ..................................................................................... 289 Legemidler ved overvekt og fedme.............................................................. 290

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 14

09.08.2021 11:32:06

Innhold

15

Kapittel 27 Antiemetiske legemidler ................................................. 294 Arild Chr. Rustan

Kvalme (emesis) ...................................................................................... 294 Antiemetika ............................................................................................ 295

Kapittel 28 Legemidler ved sykdommer i hypofyse, tyreoidea og binyrebark ................................................................... 300 Arild Chr. Rustan

Hypofysesykdommer ............................................................................... 300 Legemidler relatert til adenohypofysen (forlappen) – veksthormon og prolaktin .......................................................................................... 302 Legemidler som påvirker veksthormon (GH)............................................... 302 Legemidler som påvirker prolaktin ........................................................... 303 Legemidler relatert til nevrohypofysen (baklappen) – oksytocin og antidiuretisk hormon (ADH – vasopressin) .................................................. 304 Tyreoideasykdommer (stoffskiftesykdommer) ............................................... 305 Regulering av tyreoideahormoner ........................................................... 306 Ubalanse i sekresjonen av tyreoideahormoner ............................................ 307 Legemidler ved tyreoideasykdommer .......................................................... 308 Legemidler ved hypertyreose (tyreotoksikose)............................................. 308 Legemidler ved hypotyreose................................................................... 310 Binyrebarksteroider ................................................................................. 311

Kapittel 29 Legemidler med effekt på kalsiumhomeostasen og bein ............................................................................. 316 Rigmor Solberg

Kalsiumstoffskiftet.................................................................................... 316 Regulering av kalsiumstoffskiftet............................................................. 316 Sykdommer med forstyrrelser i kalsiumomsetningen ..................................... 318 Osteoporose ...................................................................................... 318 Hyperkalsemi..................................................................................... 318 Hypokalsemi...................................................................................... 319 Vitamin D-mangel ............................................................................... 319 Legemidler ved forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet ............................................ 319 Legemidler ved osteoporose (beinskjørhet) ................................................ 319

Kapittel 30 Legemidler ved hudsykdommer ...................................... 326 Hege Thoresen

Hudens struktur ...................................................................................... 326 Vanlige hudsykdommer ............................................................................ 327 Eksem .............................................................................................. 327 Akne ................................................................................................ 327 Psoriasis ........................................................................................... 328 Infeksjoner i huden .............................................................................. 330 Legemiddelformer for applikasjon på hud (topikal administrasjon).................... 331

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 15

09.08.2021 11:32:06

16

Basal farmakologi

Viktige legemidler som benyttes ved hudsykdommer ..................................... 331 Antiinflammatoriske og immunmodulerende midler..................................... 331 Retinoider ......................................................................................... 332 Andre legemidler ved hudsykdommer....................................................... 332

Kapittel 31 Legemidler med effekt på urinblæren, prostatahyperplasi og erektil dysfunksjon ..................... 334 Hege Thoresen

Nervøs regulering av urinblæren ................................................................ 334 Blærefunksjonsforstyrrelser ....................................................................... 335 Enuresis............................................................................................ 335 Imperiøs vannlating............................................................................. 335 Stressinkontinens ................................................................................ 336 Prostatahyperplasi ................................................................................... 336 Erektil dysfunksjon – impotens ................................................................... 337 Legemidlene ........................................................................................... 338 Antikolinerge legemidler ....................................................................... 338 Adrenerge agonister og andre legemidler som øker sympatikusaktivitet ............ 338 Adrenerge antagonister ........................................................................ 339 Andre legemidler ................................................................................ 339

Kapittel 32 Prinsipper for antimikrobiell terapi ................................ 342 Hege Thoresen

Generelt om antimikrobielle legemidler ....................................................... 342 Antimikrobielle legemidler har selektiv toksisitet.......................................... 342 Antibiotika/kjemoterapeutika ................................................................ 343 Antimikrobielle legemidlers virkningsmekanismer ....................................... 343 Antimikrobielt spektrum ....................................................................... 344 Resistens mot antimikrobielle legemidler ................................................... 344 Bivirkninger av antimikrobielle legemidler ................................................. 345 Strategi for valg av antimikrobielle legemidler ............................................ 346 Dosering av antimikrobielle midler .......................................................... 346 Vaksiner og immunglobuliner .................................................................... 347 Vaksiner ........................................................................................... 347 Immunglobuliner ................................................................................ 348

Kapittel 33 Legemidler mot bakterier................................................ 350 Hege Thoresen

Særtrekk ved bakterier.............................................................................. 350 Antibakterielle legemidler ......................................................................... 351 Legemidler som hemmer celleveggsyntesen ............................................... 351 Legemidler som hemmer proteinsyntesen.................................................. 355 Legemidler som hemmer nukleinsyresyntesen eller skader av DNA ................... 359 Legemidler ved tuberkulose ................................................................... 361

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 16

09.08.2021 11:32:06

Innhold

17

Kapittel 34 Legemidler mot virus ....................................................... 364 Hege Thoresen

Virusinfeksjoner ...................................................................................... 364 Antivirale legemidler ................................................................................ 366 Legemidler som reduserer invasjon av vertsceller......................................... 366 Legemidler som hemmer syntese av virale komponenter ............................... 367 Legemidler som gir redusert evne til å forlate vertscellen og infisere nye celler ..... 370

Kapittel 35 Legemidler mot sopp, protozoer og parasitter............... 371 Hege Thoresen

Soppinfeksjoner ...................................................................................... 371 Legemidler mot sopp................................................................................ 372 Legemidler som hemmer syntesen av eller skader ergosterol .......................... 373 Legemidler som hemmer syntesen av 1,3-beta-D-glukan i soppens cellevegg ..... 374 Infeksjoner med protozoer......................................................................... 374 Legemidler mot protozoer ......................................................................... 376 Parasitter ................................................................................................ 378 Legemidler mot parasitter ......................................................................... 379

Kapittel 36 Legemidler ved behandling av kreft ............................... 380 Hege Thoresen

Kreftutvikling .......................................................................................... 380 Medikamentell behandling av kreft ............................................................. 381 Persontilpasset behandling ................................................................... 382 Terapiresistens ................................................................................... 382 Bivirkninger ved medikamentell kreftbehandling ......................................... 382 Legemidlene ........................................................................................... 383 Cytostatika ....................................................................................... 383 Hormonbehandling ............................................................................. 387 Signalhemmere .................................................................................. 389

Forfatteromtaler ................................................................................. 392 Stikkord .............................................................................................. 393

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 17

09.08.2021 11:32:06

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 18

09.08.2021 11:32:06

INTRODUKSJON TIL FARMAKOLOGI

1

Hege Thoresen & Harald Thidemann Johansen

Farmakologi omhandler legemidlenes farmakodynamikk og farmakokinetikk.

Farmakodynamikk handler om legemidlenes effekter og virkningsmekanismer, det vil si hvordan legemidlene virker på celler og organer i kroppen.

Legemidlenes effekter omfatter både de farmakologiske virkninger som det er hensikten å utnytte i behandlingen, de terapeutiske effekter, og de uønskede som kalles bivirkninger. Farmakokinetikk handler om hva som skjer med legemidlene i kroppen, hvordan de absorberes, fordeles, metaboliseres og skilles ut. Farmakokinetikk og farmakodynamikk er omtalt generelt i kapittel 2 og 3 og spesifikt for de ulike legemidlene i hvert kapittel i boken.

NAVNGIVING AV LEGEMIDLER I Norge og mange andre land er legemidlene klassifisert etter det internasjonale ATC-systemet («Anatomical Therapeutic Chemical Classification System»), hvor preparatene er ordnet i 14 hovedgrupper. ATC-nummeret består av inntil fem ledd. Legemidler med samme ATC-nummer har samme virkestoff og er i prinsippet likeverdige.

Alle legemidler har et produktnavn (handelsnavn). Produktnavnet bestemmes av produsenten og kan være forskjellig fra land til land. Eksempler på produktnavn er Paracet® og Ibux®.

Alle legemidler har også navn på det virkestoffet som inngår i preparatet.

Navnet på virkestoffet er legemiddelets generiske navn. Det generiske navnet skal, med få unntak, være det samme i alle land, slik at samme legemiddel skal kunne gjenkjennes.

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 19

09.08.2021 11:32:06

20

Basal farmakologi

UTVIKLING AV LEGEMIDLER Utvikling av legemidler er en lang og kostnadskrevende prosess, hvor det stilles strenge krav til dokumentasjon av ønskede og uønskede virkninger.

Nye potensielle legemidler testes i cellekulturer og i dyr, særlig med hensyn til toksisitet, sikkerhet og kvalitet, før de testes i mennesker (klinisk utprøving).

Frem til 1950 ble svært få legemidler systematisk utprøvd i kliniske forsøk, og først etter katastrofen med det teratogene legemiddelet thalidomid i 1963 kom det strenge krav til utprøving før et legemiddel kan tas i klinisk bruk.

Det finnes i dag en rekke regler for hvordan legemiddelutviklingen skal skje, og det er spesifikke krav til hvilken dokumentasjon som skal foreligge før et legemiddel kan godkjennes til bruk på mennesker.

Det første trinnet i legemiddelutvikling er å identifisere og syntetisere en substans som kan ha effekt. Deretter gjennomgår substansen fysikalske, kjemiske og biologiske tester. Svært mange av substansene som testes, forkastes før de kommer til klinisk utprøving, og bare én av mange tusen substanser som syntetiseres, kommer i klinisk bruk. Utvikling av et legemiddel tar mange år og medfører store kostnader.

Dersom resultatene fra de innledende undersøkelsene er lovende, gjennomføres det tester på toksisitet av stoffet. Toleranse for substansen undersøkes, både lokalt og systemisk. I disse undersøkelsene vil en dokumentere om substansen har toksisk virkning på kort eller lang sikt. Samtidig undersøkes det om substansen er teratogen (gir misdanninger hos foster), eller om den er mutagen (gir genetiske forandringer).

Hvilke vev i kroppen substansen fordeles til, effekt kan påvises i organismen, og hvordan substansen fjernes fra organismen, må undersøkes.

Studier utføres både i cellekulturer og i dyremodeller før det potensielle legemiddelet testes i mennesker. For å øke sannsynligheten for å oppdage artsspesifikke effekter tester en alltid en substans både i gnagere og ikke-gnagere, altså i to prinsipielt forskjellige dyremodeller. Om det ikke fremkommer ugunstige resultater, kan substansen testes på mennesker. Før slike tester kan begynne, må det søkes tillatelse til å utføre kliniske studier.

Kliniske studier Kliniske studier foregår på mennesker. Forskningsprosjekter på mennesker eller forskningsprosjekter der en benytter humant biologisk materiale eller helseopplysninger, skal i Norge godkjennes av en Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Kliniske studier relatert til legemidler må i tillegg godkjennes av Statens legemiddelverk (SLV).

De første forsøkene begynner med små doser på friske, frivillige forsøkspersoner. Etter at substansen er tatt i bruk som et godkjent legemiddel, vil undersøkelse på nye indikasjoner fortsatt betraktes som legemiddelutprøving, og skal bare foretas etter at tillatelse er gitt gjennom en REK og godkjent av SLV.

Fase I – test på toleranse Fase I er første utprøving på mennesker. Den foretas hovedsakelig på et lite antall friske, frivillige, unge voksne. Hensikten er å undersøke hvor godt

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 20

09.08.2021 11:32:06

1 Introduksjon til farmakologi

21

substansen tolereres, og å gjennomføre farmakokinetiske undersøkelser. Samtidig studeres effekter som ikke er avslørt i dyreforsøk, og ønsker å finne frem til retningslinjer for doseringer i videre kliniske forsøk. I noen tilfeller utføres fase I-studier på pasienter. Det skjer med spesielt toksiske legemidler som en ikke vil gi til friske personer, men som en aksepterer å prøve ut på pasienter med alvorlige sykdommer som kreft eller andre sykdommer en ikke har god behandling for.

Fase II – terapieffekt og dosetilpasning Fase II-studier utføres på små pasientgrupper som en tror vil ha hjelp av den aktuelle behandlingen. Her ønsker en å finne frem til en dose som de fleste brukerne har effekt av uten å få for plagsomme bivirkninger. Samtidig studeres det hvordan legemidlene interagerer med andre legemidler som kan være naturlige å bruke samtidig. Hvis resultatene fra fase II viser at preparatet har gunstige effekter, går en videre til neste fase.

Fase III – dokumentasjon av effekt på større pasientgrupper I fase III testes gjerne et stort antall pasienter (over 1000), ofte ved flere regionale sentre. Utvelgelse og fordeling av pasienter til ulike behandlingsgrupper skjer etter strenge vitenskapelige kriterier. Prosedyren for utprøvingen er lik ved alle sentrene.

Hensikten med fase III er å dokumentere de effektene en har funnet i tidligere faser, og å finne hyppigheten av subjektive og objektive bivirkninger.

Likeledes ønsker en i denne fasen å oppdage bivirkninger som er sjeldne, men alvorlige, og effekter som kommer etter lang tids bruk.

I fase III sammenlignes testsubstansen med etablerte legemidler og eventuelt med placebo. Sammenlikningen utføres oftest randomisert og dobbelt blindt. Randomisert vil si at det skal være tilfeldig om en pasient får testsubstansen, et etablert legemiddel eller placebo. Dobbelt blindt vil si at verken pasient eller den som deler ut legemiddelet til pasienten, vet hvem som får hva.

Randomiserte, dobbelt blinde studier benyttes for at ikke resultatet skal bli påvirket av at pasient eller behandler har en forutinntatt holdning til virkning og effekt av testsubstansen. Resultatene fra fase III-studier danner grunnlag for søknad om registrering og markedsføring av substansen som et legemiddel.

Fase IV – langtidseffekter og sjeldne bivirkninger Registrering av effekter av et legemiddel fortsetter etter at legemiddelet er registrert og tatt i bruk, siden bivirkninger kan forekomme så sjelden at de ikke oppdages i tidlige faser på små pasientgrupper. Oppfølging av effekter og bivirkninger er derfor viktig.

I denne fasen undersøker en langtidseffekter på enkelte sykdomsparametere, og for enkelte legemidler ser en på om bruken av legemiddelet påvirker total overlevelse. Det er vanlig med internasjonale multisenterstudier hvor en velger ut pasienter etter strenge kriterier. Ved at mange sentre deltar, er det lettere å inkludere et tilstrekkelig antall pasienter til at studien skal avsløre sjeldne effekter, og å unngå at resultatene påvirkes av lokale tilfeldigheter.

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 21

09.08.2021 11:32:06

22

Basal farmakologi

Dersom det tilkommer nye, viktige opplysninger om effekter på enkelte pasientgrupper, kan indikasjonsområdet for legemiddelet utvides. En slik utvidelse kan imidlertid bare skje etter ny søknad. Det hender at tillatelsen til å selge legemiddelet i et land trekkes tilbake, eller at produsenten selv ønsker å trekke legemiddelet fra markedet, hvis det oppdages alvorlige bivirkninger.

Mennesker i medisinsk forskning Bruk av mennesker i medisinsk forskning er regulert i Helsinkideklarasjonen fra 1952, med senere revideringer. Av dokumentet går det frem at hensynet til pasienter og forsøkspersoner er overordnet vitenskapelige hensyn.

Det legges stor vekt på at deltakelse i kliniske forsøk er frivillig. Forsøkspersonene skal være godt informert om forsøkets art og ventede virkninger og bivirkninger av legemidler som skal testes. Informasjonen skal gis både muntlig og skriftlig. Etter at slik informasjon er gitt, skal hver deltaker signere en erklæring om at de er informert, og at de deltar på frivillig basis. Å avgi en slik erklæring kalles å gi frivillig, informert samtykke. I noen situasjoner er det urimelig å be om slikt samtykke. Dersom en forsøkssituasjon skal fritas fra kravet, skal slikt fritak gis etter vurdering av en etikkomité. Deltakere i et medisinsk forsøk kan trekke seg fra forsøket til enhver tid, også etter at det er begynt.

Når forsøkspersonene er barn, psykisk utviklingshemmede, eldre eller andre som ikke kan ivareta sine interesser, oppstår særlig vanskelige etiske problemer. Utprøving på gravide er også problematisk. På slike pasientgrupper gjøres forsøk bare under særlig skjerpede betingelser.

EFFEKTER AV LEGEMIDLER Spesifikke virkningsmekanismer, effekter og bivirkninger for de enkelte legemidlene er omtalt i hvert kapittel. Her omtales noen generelle forhold ved legemiddeleffekter og bivirkninger.

Placebo- og noceboeffekter Begrepet placeboeffekt benyttes om legemidler når et preparat gir bedre effekt på en tilstand enn forventet ut fra preparatets farmakologiske egenskaper.

Noceboeffekt benyttes når preparatet gir dårligere effekt på en tilstand enn hva de farmakologiske egenskapene tilsier.

Ethvert terapeutisk tiltak bærer i seg et budskap om at en ønsker å endre symptomer, plager eller sykdommer. Det virker derfor naturlig at en pasient lar seg påvirke av at terapeuten signaliserer, bevisst eller ubevisst, et ønske om endring og bedring. En kan derfor generalisere og si at når signaler om effekt forsterker en ønsket virkning av et terapeutisk tiltak, uttrykkes en placeboeffekt. Når signaler om effekt svekker en ønsket virkning av et terapeutisk tiltak, uttrykkes en noceboeffekt.

Placeboeffekt er særlig uttalt overfor smerter. Den er dokumentert både for legemidler og for kirurgisk behandling. Placeboeffekten synes ikke å være begrenset til psykiske opplevelser, men påvirker også fysiologiske prosesser

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 22

09.08.2021 11:32:06

1 Introduksjon til farmakologi

23

som kan måles objektivt. Hvilke mekanismer som bevirker slike fysiologiske endringer, er uklart, men det er hevet over tvil at atferd fra terapeutens side kan føre til tydelige endringer i frigjøring av signalsubstanser i sentralnervesystemet hos en pasient, som indirekte har effekter.

Placebo- og noceboeffekter spiller sannsynligvis en større rolle i ulike behandlingsopplegg enn det mange er klar over. Ved utprøving av enkelte legemidler sammenlignes testsubstansen både med et kjent legemiddel og med en substans uten antatt virkning (placebo) i forhold til den tilstanden en behandler. Dette gjør en for å se om den farmakologiske effekten av testsubstansen er større enn placeboeffekten. Placeboeffekten virker derfor forstyrrende når man vil vite hvordan et nytt legemiddel virker. Et viktig og avgjørende grep for å eliminere placeboeffekten er å gjennomføre utprøvningen dobbelt blindt.

Det betyr at verken pasient eller behandlende lege vet om den enkelte pasient får testlegemiddelet eller kontrollegemiddelet.

Bivirkninger En bivirkning er en uønsket og skadelig reaksjon som skyldes legemidler brukt terapeutisk, profylaktisk, diagnostisk, eller for å modifisere fysiologiske funksjoner.

Legemidler utøver ikke bare effekt der en ønsker de skal virke, men alle steder der det finnes et substrat eller reseptorer som lar seg påvirke. Det gir mulighet til både ønsket og uønsket virkning.

Det er vanskelig å vurdere hvor hyppig bivirkninger forekommer. Et vanlig anslag er at ca. 10 % av alle som bruker et legemiddel, opplever bivirkninger.

Det anslås at 5–10 % av alle innleggelser i medisinske avdelinger i sykehus skyldes bivirkninger av legemidler, men slike beregninger varierer fra undersøkelse til undersøkelse. Eldre og pasienter behandlet med mange legemidler samtidig (polyfarmasi) har spesielt stor risiko for bivirkninger som kan gi dødelig utgang. Legemidler gir effekt i de organene som har reseptorer som legemiddelet kan virke på, forutsatt at konsentrasjonen av legemiddelet er tilstrekkelig høy. Med økende dose øker risikoen for utilsiktede effekter. Legemidler som har sin virkning gjennom generelle og utbredte systemer, kan gi bivirkninger som i liten grad er organrelaterte.

De organene som hyppigst uttrykker bivirkninger, er hud, gastrointestinalkanal, hjerte- og karsystemet, nervesystemet, lever og nyrer. Personer som bruker legemidler, har en bakenforliggende sykdom eller lidelse. Det kan være vanskelig å avgjøre om en endring som skjer med personen, skyldes endring i sykdommen/lidelsen, eller om endringen er et uttrykk for bivirkninger av et legemiddel som personen bruker.

Doserelaterte bivirkninger Doserelaterte bivirkninger er knyttet til legemidlenes kjente farmakologiske effekter. De er i prinsippet forutsigbare, og risikoen for bivirkning øker med økende dose. For høy dosering, redusert eliminasjon av legemiddelet (betinget i svikt i eliminasjonsorganet) eller en legemiddelinteraksjon kan være årsak til slike bivirkninger.

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 23

09.08.2021 11:32:07

24

Basal farmakologi

Den ønskede effekten kan bli uønsket sterk. Store doser av antikoagulantia kan gi blødning. Store doser av insulin gir hypoglykemi. Store doser av blodtrykkssenkende legemidler kan gi så uttalt blodtrykksfall at det oppstår svimmelhet, forvirring og kanskje nedsatt gjennomblødning av hjertets kransarterier som utløser angina pectoris eller hjerteinfarkt. Det finnes mange andre eksempler på denne typen bivirkninger.

Bivirkninger kan komme fra andre organer enn målorganet. Bruk av astmamidler som stimulerer betareseptorer i bronkiene, kan påvirke hjertets betareseptorer og gi ubehagelig hjertebank og økt pulsfrekvens. Cellegift kan gi håravfall og kvalme, og påvirke beinmargen slik at produksjonen av blodlegemer reduseres. Nyreskade kan oppstå ved bruk av enkelte antibiotika (aminoglykosider) som er tiltenkt å virke på mikroorganismer.

Legemiddelet kan påvirke utskillelsen av hormoner som påvirker fysiologiske prosesser. Bruk av legemidler som erstatter binyrebarkhormoner, vil medføre nedregulering av kroppens egen hormonproduksjon fra binyrene.

Dersom et slikt legemiddel seponeres brått, kan det oppstå funksjonstap ved at binyrebarken ikke er i stand til å overta hormonproduksjonen raskt nok.

Bivirkninger kan oppstå sekundært til legemiddelets ønskede effekt. Antibiotika som dreper eller hemmer oppvekst av én mikroorganisme, kan gi bedre vekstvilkår for andre mikroorganismer. Dette er forklaringen på at en ofte finner oppblomstring av sopp under pågående antibakteriell behandling. Ved behandling med en del antibiotika utryddes deler av normalfloraen i tarmen, men bakterien Clostridium difficile kan overleve og gi livstruende tarminfeksjon.

Ikke doserelaterte bivirkninger I prinsippet er alle virkninger av legemidler avhengig av dosen som tas (uten noen dose får en ikke virkning eller bivirkning). Når enkelte bivirkninger likevel klassifiseres som ikkedoserelaterte, har det sin forklaring i at denne typen bivirkninger presenterer seg ved doser eller konsentrasjoner som er betydelig lavere enn det som trengs for å gi terapeutisk effekt. Disse bivirkningene er ikke forutsigbare, med mindre en bestemt pasient har hatt slike reaksjoner tidligere.

Det er typisk for bivirkninger som ikke er doserelaterte, at bare enkelte og svært få av brukerne får dem. I denne gruppen inngår allergiske reaksjoner.

Allergiske reaksjoner oppstår bare når pasientens immunforsvar er sensibilisert av samme eller lignende forbindelser som den pasienten reagerer på.

Reaksjonen kan utvikles gradvis mens pasienten er under sin første behandling, men ofte presenterer slike bivirkninger seg ved andre gangs behandling eller senere med samme legemiddel. Penicilliner og sulfapreparater er eksempler på legemidler som kan gi allergiske reaksjoner.

Kryssallergi er et begrep som benyttes når en ved bruk av ett legemiddel utvikler allergi overfor et annet legemiddel. Kryssallergi er ofte betinget i likhet i struktur mellom de legemidlene det gjelder. Enkelte personer har usedvanlig kraftige allergiske (anafylaktiske) reaksjoner overfor legemidler. Det kan oppstå livstruende situasjoner hvor en må gi rett behandling i løpet av minutter hvis pasienten skal overleve.

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 24

09.08.2021 11:32:07

1 Introduksjon til farmakologi

25

Senbivirkninger Senbivirkninger kan oppstå lenge etter at en har sluttet å bruke et legemiddel.

Kreftfremkallende legemidler kan for eksempel indusere sykdomsutvikling som ikke gir seg til kjenne før mange år etter at en har avsluttet bruken.

Immunsupprimerende stoffer kan øke risikoen for kreftutvikling ved å svekke kroppens forsvar mot fremvekst av svulster.

Teratogene effekter Med teratogen effekt forstås enhver medfødt misdannelse eller defekt hos fosteret, både anatomisk, fysiologisk og psykologisk, som følge av legemiddelbruk.

Jo tidligere i graviditeten en skadelig påvirkning skjer, jo mer fundamental vil skaden være. Skadene kan deles inn i fosterdød og abort, strukturelle skader, funksjonelle skader og veksthemning.

Fosterdød og abort Fosterdød kan oppstå når som helst i graviditeten, men inntreffer oftest tidlig i svangerskapet. Eksponering for toksiske stoffer like etter befruktningen, før egget er implantert, resulterer gjerne i spontanabort. Også skadelig påvirkning i perioden fra andre til tredje uke etter befruktning, mens cellene er lite differensierte, vil ofte medføre så fundamentale skader at fosteret aborteres.

Strukturelle skader Den aktive organdifferensieringen foregår i 3.–11. fosteruke. Skade i denne fasen kan føre til strukturelle misdanninger. Eksempler på misdanninger er manglende lukning av ryggmargens hinner og virvler (spina bifida) og leppeganespalte. En del strukturelle misdanninger kan oppdages i fosterlivet, men de fleste oppdages etter fødselen.

Funksjonelle skader I perioden 8.–12. fosteruke og utover dominerer modningen av de differensierte strukturene, og organenes funksjoner utvikles. Fosterskader i denne perioden er derfor ofte av funksjonell natur. Strukturelle skader kan også gi redusert funksjon av et organ, for eksempel ved deformerte lemmer eller ved strukturelle forandringer i hjertet som gir patologiske sirkulasjonsforhold.

Den strukturelle og fysiologiske modningen av sentralnervesystemet, nyrer og lever og utviklingen av en del endokrine kjertler fortsetter flere måneder etter fødselen. Funksjonelle skader oppdages oftest etter fødselen.

Veksthemning Veksthemning kan skje gjennom hele svangerskapet, men er vanligst i andre og tredje trimester. Veksthemning er ofte resultat av dårlig ernæring av fosteret, som kan være betinget mors kosthold, at mor har sykdom eller uttalt kvalme som hindrer henne i å ha optimal ernæring, eller i dårlig blodsirkulasjon i placenta. Etter fødselen kan veksten normaliseres, men i enkelte tilfeller kan intrauterin veksthemning eller funksjonelle forstyrrelser prege barnet i lang tid eller hele livet. Veksthemning kan gi opphav til funksjonelle skader.

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 25

09.08.2021 11:32:07

26

Basal farmakologi

Kreftfremkallende effekter Legemidler som forårsaker kreft, kalles cancerogene legemidler. De er mutagene, det vil si at de virker ved å skade gener. Man kjenner til flere legemidler med slik mulig virkning, blant andre cytostatika (cellegifter) og immunsupprimerende legemidler.

_BASAL FARMAKOLOGI.indb 26

09.08.2021 11:32:07

Kapittel 20 Legemidler ved inflammatoriske og autoimmune leddsykdommer Kapittel 21 Legemidler ved sykdommer i luftveiene Kapittel 22 Legemidler med effekt på gastrointestinaltraktus Kapittel 23 Legemidler ved anemier Kapittel 24 Legemidler ved diabetes Kapittel 25 Legemidler som påvirker kjønnshormonbalansen

Kapittel 27 Antiemetiske legemidler Kapittel 28 Legemidler ved sykdommer i hypofyse, tyreoidea og binyrebark Kapittel 29 Legemidler med effekt på kalsiumhomeostasen og bein

Hege Thoresen er professor i farmakologi ved Farmasøytisk institutt og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Roy Lyså har laget bokens illustrasjoner. Han er siv.ing. innen bioteknologi og dr.scient. i farmakologi. Han er avdelingsingeniør ved Institutt for medisinsk biologi, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø. Øvrige forfattere er Hege Christensen, Harald Thidemann Johansen, Eili Tranheim Kase, Ida Robertsen, Arild Chr. Rustan og Rigmor Solberg, alle ansatt ved Farmasøytisk institutt, UiO.

Kapittel 31 Legemidler med effekt på urinblæren, prostatahyperplasi og erektil dysfunksjon Kapittel 32 Prinsipper for antimikrobiell terapi Kapittel 33 Legemidler mot bakterier Kapittel 34 Legemidler mot virus

Kapittel 36 Legemidler ved behandling av kreft

Kapittel 2 Farmakodynamikk Kapittel 3 Farmakokinetikk Kapittel 4 Individuell variasjon i legemiddelrespons

Hege Christensen | Harald Thidemann Johansen | Eili Tranheim Kase Ida Robertsen | Arild Chr. Rustan | Rigmor Solberg | Roy Lyså (illustratør)

Terje Simonsen er spesialist i klinisk farmakologi. Han har i mange år vært førsteamanuensis ved Institutt for medisinsk biologi og ved Institutt for klinisk medisin, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.

Kapittel 30 Legemidler ved hudsykdommer

Kapittel 35 Legemidler mot sopp, protozoer og parasitter

Kapittel 1 Introduksjon til farmakologi

Hege Thoresen og Terje Simonsen (red.)

ISBN 978-82-450-3355-7

B A S A L FA R M A KO LO G I

Kapittel 26 Legemidler med effekt på overvekt og fedme

Denne boken er en omarbeidet utgave av Illustrert farmakologi (Fagbokforlaget, 2020) med større vekt på basal farmakologi. Boken gir en grunnleggende innføring i farmakokinetikk, det vil si hva som skjer med legemidlene i kroppen, og farmakodynamikk, det vil si virkningsmekanismer som forklarer effekter på celler og organer.

Individuell variasjon i legemiddelrespons inkludert legemiddelinteraksjoner omtales spesielt. De fleste legemidler som er på markedet i Norge, blir omtalt og presenteres etter bruksområde og ved virkestoffnavn.

Hege Thoresen og Terje Simonsen (red.)

Kapittel 19 Legemidler med effekt på immunsystemet og allergi

Kapittel 5 Legemiddeleffekter på det perifere nervesystemet Kapittel 6 Legemidler med effekt på epilepsi Kapittel 7 Legemidler ved nevrodegenerative sykdommer Kapittel 8 Legemidler med effekt på migrene

B A S A L FA R M A KO LO G I

Kapittel 9 Legemidler med effekt på depresjon Kapittel 10 Legemidler med effekt på psykoser Kapitteal 11 Legemidler til behandling av angst og søvnforstyrrelser Kapittel 12 Legemidler med smertestillende effekt Kapittel 13 Legemidler ved anestesi Kapittel 14 Legemidler med effekt på hjertet Kapittel 15 Legemidler med effekter på blodåresystemet Kapittel 16 Legemidler med effekt på nyrer Kapittel 17 Legemidler med effekt på blodlipider Kapittel 18 Legemidler med effekt på trombedannelse