Ole Greger Lillevik
Berit Landmark
Øystein Stokvold (red.)
Ole Greger Lillevik
Berit Landmark
Øystein
Stokvold (red.)
Miljøterapi i barnevernsinstitu sjoner
Juridiske,
teoretiske og praktiske perspektiver
2. utgave
Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
1. utgave 2020 2. utgave / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-450-5753-9
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsfoto: © unsplash/Levi XU
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
Rikke Lassen
Du som skal lese denne boken, ønsker en dypere forståelse for hvordan man driver god miljøterapi i barnevernsinstitusjoner. Jeg heier på deg som er opptatt av barnevern, og som søker kunnskap og et større rom for tankene dine.
Som ung jurist var barnevernretten mitt første nedslagsfelt, og jeg har aldri kunnet slippe den. Først som jurist i forvaltningen, så i mange år som privatpraktiserende advokat, og nå som dommer. Dette feltet synliggjør som ingen andre møtet mellom makten og mennesket, mellom reglene og følelsene.
På dette feltet har også noen av de verste overgrepene vi kjenner, skjedd. Dette har skjedd også i Norge. Mennesker er blitt knust av dem de har vært prisgitt, de som skulle ta vare på dem. Dette har skjedd for lenge siden, det har skjedd nylig, og det angår oss akkurat nå.
Noen ganger skyldes overgrep og mishandling én enkeltperson med alvorlige brister, men som oftest skyldes det kulturer som gradvis endrer mennesker. Kulturer som filer ned naturlig motstand mot å krenke en annen. Et vanlig menneske med gode intensjoner kan gradvis og umerkelig utvikle seg til å bli en som krenker eller som bidrar til at andre krenker. Også du og jeg. Historien er full av eksempler på hvordan man steg for steg tar menneskeligheten fra noen i en total institusjon. Sakte, men sikkert, og hele tiden med rasjonelle begrunnelser, før de umerkelig er gjort til «de andre», som våre normer og menneskelighet ikke omfatter. Uten kjennskap til denne historien er vi blinde. Vi må aldri slutte å være på vakt mot tendenser til dehumanisering av enkeltmennesker eller grupper som er prisgitt oss og de vi jobber sammen med. Hensikten helliger ikke middelet. Middelet som er akseptabelt, er alltid rammet inn av juridiske og etiske grenser. Vi må vite hvor de går, og vi må investere vår etiske kapital i å forplikte oss til dem.
Skadelige holdninger til barn og unge i institusjoner finnes fortsatt. De kan ikke utryddes en gang for alle, for de oppstår lett av seg selv der forholdene gir grobunn for det, og det er mange forhold ved institusjonsliv som gjør nettopp det. Uønskede holdninger var lettere å fange opp tidlig på 1990-tallet da jeg begynte å holde kurs om rettigheter for barn i institusjon. Da kunne miljøarbeidere flire og harselere over «den derre jussen din», og fnysende og høylytt slå fast at det ikke dreide seg om «normale unger» slik at man ikke kom unna unormale virkemidler. Etter hvert som årene gikk, var det ingen som sa eller ropte sånt mer, jeg syntes det skjedde en tilpasning til et terapeutisk fagspråk som ikke alltid var lett å forstå. Institusjonene ble gjerne utstyrt med talspersoner som representerte dem utad, og som aldri sa noe galt. Ofte personer som i praksis ikke jobbet på institusjonen, men som var en «ekstern ressurs» eller «fagkonsulent», drillet i dokumentasjon av god praksis. Men betyr plettfri dokumentasjon at alt er i orden? Det er jo hva som faktisk skjer i institusjonen, som betyr noe. Det vi ser, hører og vet, forplikter oss. Vi har et personlig ansvar for ikke å akseptere uetiske holdninger, og for å være på vakt mot tilsløring av realitetene.
Ingen er mer sårbar og prisgitt enn barnet i en barnevernsinstitusjon. Det er ditt ansvar.
Kapittel 4
Kapittel
Stokvold, Berit Landmark og Ole Greger Lillevik
Del 3 Samspill og terapeutisk arbeid i barnevernsinstitusjon
Kapittel 7
Kapittel 9
Kapittel 10
I denne 2. utgaven av Miljøterapi i barnevernsinstitusjoner er kapitlene om grunnleggende rettigheter og barn og unges rettigheter i barnevernsinstitusjon oppdatert i henhold til ny barnevernslov fra 2023, og ny forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon fra 2022.
I miljøterapeutisk arbeid i barnevernsinstitusjoner er det en nær sammenheng mellom utøvelse av faglige prinsipper og ivaretakelse av barn og unges rettigheter. Det gir profesjonsutøvere et handlingsrom til å gi barn og unge trygg, god og tilpasset beskyttelse og omsorg.
Denne boken ser nærmere på de tidvis finmaskede forbindelsene mellom de barnevernsfaglige og de juridiske elementene som miljøterapien virker i. Disse forbindelsene belyses gjennom ulike kapitler om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon, omsorg og integritet som fenomen, miljøterapi som rammeverk for omsorg og behandling, gruppen som arena for utvikling og vekst samt forebygging av tvang. Boken inneholder også kapitler som beskriver god og bærende miljøterapeutisk praksis.
Bokens redaktører og forfattere har over mange år vist faglig og juridisk engasjement for arbeid med barn og unge. Mange av dem har lang erfaring innenfor det miljøterapeutiske fagfeltet.
