Rettsstat og menneskerettigheter 1
En innføring i vernet om individets sivile og politiske rettigheter
2. utgave
Jørgen Aall
Rettsstat og
menneskerettigheter 1
En innføring i vernet om individets sivile og politiske
rettigheteretter den norske forfatning og etter den europeiske menneskerettighetskonvensjon
2. utgave
Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
2. utgave 2025 / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-450-5104-9
Omslagsdesign ved forlaget
Sats: Tekstflyt AS Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
Rettsstat og menneskerettigheter 1 behandler grunnleggende krav og begrensninger i forholdet mellom myndighetene og den enkelte. Etter reform i 2014 oppstiller Grunnloven nå en moderne menneskerettighetskatalog. Grunnlovsreformen og utformingen av rettighetene hentet i stor grad inspirasjon fra Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Rettighetene etter Grunnloven og de etter EMK, som fra før er gjort til norsk lov, gjelder nå side om side. Samtidig som grunnlovfestingen av oppdaterte menneskerettigheter styrker dem nasjonalt, er EMK fortsatt viktig både som faktor ved tolkning av grunnlovsbestemmelsene og som instrument for internasjonal kontroll av staten der den påstås å ha sviktet i sikringen av menneskerettighetene.
Boken behandler først de generelle prinsippene knyttet til gjennomføring av rettighetene. Deretter behandles sentrale sivile og politiske rettigheter, som retten til liv, friheten fra tortur og umenneskelig behandling, frihet fra vilkårlig frihetsberøvelse, beskyttelse av privatlivet, religions-, ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfriheten, eiendomsretten og retten til en rettferdig rettergang i sivile saker.
Disse emnene er tidligere behandlet i boken Rettsstat og menneskerettigheter (i 5 utgaver fra 2004–2018). De videreføres og utvikles her.
Boken er søkt ajourført pr. 1. desember 2021.
Jeg takker vitenskapelig assistent Lene Nevermo Hanssen for utmerket innsats med kildesøk, korrektur og registerarbeid.
Bergen, den 20. desember 2021
Jørgen Aall
I denne andre utgaven av boken er drøftelsene ført videre på en del viktige punkter. Det gjelder blant annet forholdet mellom EMK-retten og EU/EØS-retten, hvorvidt nasjonale domstolers kontroll med lovgiverens og forvaltningens gjennomføring av EMK-forpliktelsene begrenses av en skjønnsmargin for de sistnevnte, og hva som gjelder av forholdsmessighetsbegrensninger på statenes adgang til å straffe. Boken er gjennomrevidert og søkt ajourført pr. 1. desember 2024. Vitenskapelig assistent Kristin Skoge har ytt førsteklasses bistand med kildekontroll og korrektur.
Bergen, den 20. desember 2024
Jørgen Aall
Boken Rettsstat og menneskerettigheter 2 (2021) går i dybden på statens doble plikt – til effektiv sikring av den enkelte mot kriminalitet gjennom en betryggende og rettferdig straffeforfølgning av mistenkte.
Innholdsoversikt
Innledende del 1Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter
Generell del 2Tolkning av grunnlovs- og konvensjonsrettighetene
3Plikten
4Likhetsprinsipp og diskrimineringsforbud
5Rett til en effektiv prøvingsrett vedmenneskerettsbrudd
6Domstolskontroll med loverskonstitusjons- og konvensjonsmessighet .................................................................
Spesiell del 9Retten
Innledende del
Innholdsfortegnelse
1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter
1.1Idéhistorisk bakgrunn
1.2Rettslig begrepsavklaring og bakgrunn
1.3Oversikt over menneskerettighetsvernet i
1.3.1Grunnloven
1.3.2Grunnloven er høyeste rettskilde – dens betydning i praksis
1.3.3Internasjonaliseringen
1.4Oversikt over rettighetene i Grunnloven og EMK –førstegenerasjonmenneskerettigheter
1.4.1Generelt
1.4.2Liv
1.4.3Fengsling
1.4.4Skyld
1.4.5Eiendomsretten
1.4.6Privat-
1.4.7Ytringsfriheten
1.5.1Forsamlings-
1.6Ekskurs:
2.4.2Konvensjonsstatenes
2.6EMK-inspirert tolkning av Grunnloven
2.7Betydningen av en effektiv nasjonal gjennomføring
3 Plikten til å sikre
3.1Innledning
3.2Jurisdiksjonsspørsmålet – ansvaretfølgerstatenshandlinger
3.2.1Utgangspunktet
3.2.2Myndighetsutøvelse utenfor territoriet – ambassader o.l. .....
3.2.3Myndighetsutøvelse utenfor territoriet – maktanvendelse
3.2.4Positive plikter: Domstolsadgang, etterforskning, utlevering og lignende
3.2.5Positive plikter overfor statsborgere i utlandet
3.2.6Foreløpig oppsummering
3.2.7Handlinger på territoriet, men utenfor statens jurisdiksjon
3.3Hvem gjelder ansvaret overfor?
3.4Staten hefter på objektivt grunnlag for tjenestemenns krenkende
3.5Dobbel gjennomføringsforpliktelse ...................................................
3.6Nærmere om virkemidlene
3.6.1Innledning
3.6.2Forebyggelse av krenkelser – særligvedlovgivning, opplæring og lignende
3.6.3Fortsettelse: Effektiv håndhevelse av loven
3.6.4Forebyggelse – forventning om reaksjon på risiko ................
3.7Anvendelse av prinsippene på statens ansvarforprivates handlinger
3.7.1Innledning
3.7.2Særlig om tjenestemenns private handlinger
3.7.3Betydningen av straffelovgivning
3.7.4Effektiv håndhevelse av straffeloven
3.7.5Forebyggelse – forventning om reaksjon påtruslerfraandreprivate ...................................................
3.7.6Avveining av privates motstridende
3.8Noen særspørsmål:
3.8.1Staten som myndighetsutøver og avtalepart .........................
3.8.2Delegasjon til nasjonale eller internasjonale organer .............
3.8.3Ekstraterritoriell virkning ....................................................
3.8.4Rettighetshaverens avkall på rettigheter
3.9Den
4 Likhetsprinsipp og diskrimineringsforbud
4.1Innledning ........................................................................................
4.2Likhet for loven ................................................................................
4.3Diskrimineringsforbudene i Grl. § 98 og EMKartikkel 14 – felles utgangspunkter .....................................................................
4.4Bestemmelsenes saklige anvendelsesområde ......................................
4.5Bestemmelsenes personelle anvendelsesområde ................................ 89
4.6Usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling ........................... 90
4.6.1Oversikt .............................................................................. 90
4.6.2Relevant forskjellsbehandling .............................................. 91
4.6.3Usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling .............. 93
4.7Kan samtykke til forskjellsbehandling fjerne karakteren av diskriminering? .............................................................................. 103
4.8Oppsummering og utvikling .......................................................... 104
5 Rett til en effektiv prøvingsrett vedmenneskerettsbrudd ...................... 107
5.1Innledning ..................................................................................... 107
5.2EMK artikkel 13 – oversikt ........................................................... 108
5.3Organkravet .................................................................................. 109
5.4Uavhengighetskravet ...................................................................... 111
5.5Organets prøvingskompetanse ....................................................... 112
5.6Avgjørelseskompetansen ................................................................ 113
5.6.1Innledning ........................................................................ 113
5.6.2Prøving og stillingtagen i en bindende avgjørelse .............. 113
5.6.3Ytterligere reparasjon – utgangspunkter ............................ 114
5.6.4Ytterligere reparasjon – redusert straff o.l. ......................... 114
5.6.5Ytterligere reparasjon – erstatning og oppreisning ............. 115
5.6.6Stansing av en fortsatt krenkelse ....................................... 119
5.6.7Midlertidig avgjørelse for å hindre en fremtidig krenkelse ... 120
5.7Forholdet til andre bestemmelser ................................................... 121
5.8Slutning ......................................................................................... 123
6 Domstolskontroll med loverskonstitusjons- og konvensjonsmessighet 124
6.1Innledning ..................................................................................... 124
6.2Domstolskontroll med om loven er forfatningsmessig ................... 125
6.2.1Grunnloven § 89 bygger på konstitusjonell sedvanerett .... 125
6.2.2Omfanget av den konstitusjonelle prøvingsretten ............. 127
6.2.2.1Innledning .......................................................... 127
6.2.2.2De nye grunnlovsbestemmelsene ........................ 128
6.3EMKs status og betydning ............................................................. 129
6.3.1Den formelle trinnhøyde. Forholdet til Grl. §92 ............. 129
6.3.2EMKs selvstendige betydning ........................................... 130
6.4Fellesnevnere ved konstitusjons- og konvensjonsprøvingen ............ 133
6.4.1Betydningen av lovgivers vurdering .................................. 133
6.4.1.1Generelt ............................................................. 133
6.4.1.2Lovgivers vurdering av grunnlovsmessigheten ..... 134
6.4.1.3Lovgivers vurdering av konvensjonsmessigheten ... 135
6.4.2Variert prøvingsintensitet ................................................. 137
6.4.3Prøvingskompetansen ligger hos de alminnelige domstoler 140
6.4.4Forutsetninger for domstolsprøvingen .............................. 140
6.4.5Utfallet av domstolsbehandlingen ..................................... 143
7.1.1Forfatningens lovkrav ........................................................
7.1.2EMKs lovkrav ....................................................................
7.2Kravets begrunnelse ........................................................................
7.3Kravets adressater – særligomnasjonaledomstolersrolle ................
7.4EMDs rolle: Særlig kvalitets-, men også subsumsjonskontroll ......... 149
7.5Jo større inngrep, jo strengere lovkrav? ...........................................
7.6Kravets innhold ..............................................................................
7.6.1Utgangspunkter: Bare formell «lov» eller også likestilt «rett»? .................................................................... 153
7.6.2Tilgjengelighetskravet. Oversikt .........................................
7.6.3Tilgjengelighetskravet. Tilbakevirkningsforbudene i Grl.§97 og EMK artikkel 7 .............................................
7.6.4Tilgjengelighet. Er vedtagelse tilstrekkelig, eller kreves kunngjøring? .....................................................................
7.6.5Forutberegnelighet: Krav til presis utforming av lovenog forbud mot å anvende den utenfor en naturlig forståelse avordlyden ........................................................................
7.6.5.1Utgangspunkter ...................................................
7.6.5.2Problem: Vaghet ..................................................
7.6.5.3Problem: Vidtgående delegasjon og annen fragmentering ......................................................
7.6.5.4Problem: Utvidende tolkning og analogi ............. 175
7.6.6Sammenlignende oppsummering .......................................
8.2Domstolskontroll med forvaltningen – norskforfatningsrett ..........
8.2.1Konstitusjonell sedvanerett, og Grl. §§ 89 og
8.2.2Grunnloven bør ha en generell begrensningshjemmel ........
8.3Forholdsmessighetskontrollen etter EMK .......................................
8.3.1Innledning. Forholdet til formålskontrollen ......................
8.3.2Forholdsmessighetskrav .....................................................
8.3.3Fortsettelse: Statens skjønnsmargin ved inngrepiog sikringav rettigheter ..........................................................
8.3.4Skjønnsmargin for lovgiver og forvaltning vis-à-vis nasjonale domstoler? ..........................................................
9.2Vilkårene for dødbringende maktanvendelse ..................................
9.2.1Generelt
9.2.2Nødverge, pågripelse og stansing av opprør ...................... 206
9.2.3Er dødsstraff akseptert etter EMK artikkel 2? .................... 210
9.2.4Fortsettelse: Forbudene mot dødsstraff etter tilleggsprotokollene og Grunnloven .................................. 211
9.2.5Fortsettelse: Utlevering til land hvor det risikeres dødsstraff .......................................................................... 211
9.3Menneskelivet skal beskyttes ved lov – positive plikter ................... 212
9.3.1Generelt ............................................................................ 212
9.3.2Selvvalgt livsavslutning? .................................................... 220
9.3.3Spørsmål ved livets begynnelse –bergingavfortidligfødteogabort .................................... 222
10 Tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling ............................
10.1Innledning og oversikt ...................................................................
10.2Vernet er generelt ..........................................................................
10.3Kort om straffeforfølgning .............................................................
10.4Forholdene under frihetsberøvelse
10.5Straff
10.5.1Innledning ........................................................................
10.5.2Straffemetoder ..................................................................
10.6Utlevering
10.6.1Generelt ............................................................................
10.6.2Utlevering .........................................................................
10.6.3Utvisning til forfølgelsesfare
10.6.4Generell sikkerhet og sosiale
11 Vern om privat- og familieliv ................................................................
11.1Innledning og oversikt ...................................................................
11.1.1Grunnloven §102 ............................................................
11.1.2EMK artikkel 8 .................................................................
11.2Privatliv – EMK artikkel 8 ............................................................. 251
11.2.1Anvendelsesområde, inngrep og positiv sikring ................. 251
11.2.2Forholdettilandrekonvensjonsbestemmelser ................... 255
11.2.3Når kan straff anses som et inngrip i privatlivet? ............... 256
11.2.3.1Utgangspunkter .................................................. 256
11.2.3.2Tilfeller som klart faller utenfor privatlivet .......... 258
11.2.3.3Tilfeller som omfattes av privatlivet .................... 259
11.2.3.4Grensetilfeller ..................................................... 260
11.2.4Fysisk integritet ................................................................ 261
11.2.5Abort, reproduksjon, seksualitet og kjønnslig identitet ...... 262
11.2.6Bestemmelse over eget liv og dets avslutning ..................... 266
11.2.7Rettighetshaverens tilgang til personlige opplysninger ....... 270
11.2.8Innsamling, lagring og bruk av personlig informasjoni strid med rettighetshaverens ønske .................................... 271
11.2.9Opptak og spredning av personbilde ................................. 272
11.3.1Innledning. Forholdet til andre grunnlovs- og konvensjonsbestemmelser ..................................................
11.3.2Begrepet familieliv .............................................................
11.3.3Rett til navn, særlig om familienavn ..................................
11.3.4Rettigheter ved samlivsbrudd .............................................
11.3.5Omsorgsovertagelse, adopsjon og andre inngrepi familielivet tilbarnog foreldre ...........................................
11.3.5.1Innledning ...........................................................
11.3.5.2Kort om prinsippene fastslått i EMDs tidlige praksis .................................................................
11.3.5.3Presisering av forholdsmessighetsvurderingen i Strand Lobben – og i HR-2020-661-S ................
11.3.5.4Forholdsmessighet og prosessuelle garantier .........
11.3.5.5Betydningen av samtykke til inngrep ...................
11.3.5.6Oppsummering
11.3.6Bortføringssaker og lignende ..............................................
11.3.7Respekt for familielivet kan gi utlendinger rett til opphold ogadgang
11.5.1Innledning. Forholdet til «privatliv»
11.5.2Avlytting og overvåkning
12.3Grenseområdet mellom forhold som ikke regnes som inngrep og inngrep som må begrunnes
12.3.1Generelt
12.3.2Eksempler på inngrep
anses å falle utenfor og innenfor livssynsfriheten
12.3.3.1Generelt
12.3.3.2Arbeidsoppgaver i strid med arbeidstakers overbevisning
12.3.3.3Religiøse
12.4Fortsettelse: Indoktrineringsfare i undervisningssammenheng
12.5Begrensninger i retten til å gi uttrykk for livssyn
12.5.2Pluralisme og minoritetsvern
12.6Avslutning
13.1.1Bakgrunn og rettsgrunnlag ............................................... 319
13.1.2Begrunnelse og aktuell betydning – koplingen til demokratiet ...................................................................... 319
13.1.3Ytringsfriheten er (likevel) generell .................................... 321
13.1.4Ytringsfrihetens aspekter ................................................... 323
13.1.5Faktisk ytringsfrihet – lik mulighet til å komme til orde ... 323
13.1.6Fortsettelse: Positive tiltak for å sikre ytrings-oginformasjonsfrihetforalle ............................... 325
13.2Ulike former for inngrep i ytringsfriheten ...................................... 327
13.2.1Generelt ............................................................................ 327
13.2.2Grensetilfeller – aksepterte begrensninger ......................... 330
13.2.3Lisenser, konsesjoner og lignende begrensninger avtekniskeårsaker ............................................................ 333
13.3Betingelsene for inngrep i ytringsfriheten – oversikt ....................... 334
13.4Avveiningen mellom ytringsfrihet ogandreinteresser –utgangspunkter ........................................................................... 337
13.5Avveiningen mellom ytringsfrihet og privatliv ............................... 338
13.5.1Vern om privatliv og ære – forholdet til artikkel 8 ............ 338
13.5.1.1Innledning .......................................................... 338
13.5.1.2Sannhetsgrunnsetningen ..................................... 340
13.5.1.3Den offentlige interesse i ytringen ....................... 342
13.5.1.4Vern av privatlivet mot ytringen ......................... 347
13.5.1.5Er sanksjonen forholdsmessig? ............................ 349
13.5.1.6Oppsummering .................................................. 350
13.5.2Begrensninger som følge av uskyldspresumsjonen og rettferdig rettergang .......................................................... 352
13.6Avveiningen i grensefeltet mellom privateogoffentligeinteresser .. 353
13.6.1«Andres rettigheter» – religiøse følelser og blasfemi ........... 353
13.6.2«Andres rettigheter» – frihet fra hat og rasediskriminering 354
13.6.3«Andres rettigheter» – journalisters kildevern (negativytringsfrihet) ........................................ 360
13.6.4Opphavsrett og lignende ................................................... 362
13.7Avveiningen mot offentlige interesser ............................................ 363
13.7.1Rikets sikkerhet og lignende hensyn ................................. 363
13.7.2Moral, sedelighet og helse ................................................. 364
13.7.3Forebyggelse av uorden og kriminalitet ............................. 364
13.7.4Domstolenes autoritet og upartiskhet ............................... 365
13.8Informasjonsfrihet og informasjonskrav ......................................... 367
13.9Avslutning ..................................................................................... 370
14 Rett til forsamling, foreningogpolitiskdeltagelse ................................ 371
14.1Forsamlingsfriheten ....................................................................... 371
14.2Organisasjons- og foreningsfriheten ............................................... 376
14.3Indirekte og direkte deltagelse i det politiske liv ............................. 382
15.1Innledning ...................................................................................... 388
15.2Ekspropriasjon ................................................................................ 391
15.2.1Oversikt ............................................................................ 391
15.2.2Inngrep – hva regnes som «eiendom» og «avståelse»? .......... 391
15.2.3Betingelsene for avståelse – lov og formål ........................... 395
15.2.4Forholdsmessighet og erstatning. Felles utgangspunkter .... 396
15.2.5Grunnlovens erstatningsregel ............................................. 396
15.2.6Valg av beregningsmåte ..................................................... 397
15.2.7Noen særspørsmål ............................................................. 399
15.2.8Protokollens avståelsesregel.
Forholdettilprinsipp-ogkontrollregelen .......................... 400
15.2.9Erstatningens betydning for konvensjonsmessig ekspropriasjon ................................................................... 401
15.2.10Avsluttende vurdering og sammenligning .......................... 404
15.3Innskrenkende og utvidende (analogisk)tolkningav«avgi» ............ 404
15.3.1Innskrenkende tolkning: skatt og tilintetgjørelse ................ 404
15.3.2Rådighetsbegrensninger: Analogisk anvendelse av Grunnloven § 105 og Protokollens kontrollregel ............... 407
15.4Fortsettelse: Vern mot tilbakevirkende lovgivningpådet økonomiske området ......................................................................
15.4.1Innledning .........................................................................
15.4.2Eiendomsvern mot samfunnsmessige reguleringsbehov ...... 413
15.4.3Eiendomsvern hvor hensyn tilandreprivateparterer involvert ............................................................................
15.4.4Slutning .............................................................................
16 Frihetsberøvelse ......................................................................................
16.1Innledning ......................................................................................
16.2Anvendelsesområdet
16.2.1Grunnlovsvernet gjelder ikke lenger bare den som «fængslig anholdes» ............................................................ 421
16.2.2EMK artikkel 5 regulerer enhver frihetsberøvelse ...............
16.2.2.1Begrepetfrihetsberøvelse (den objektive side) ...... 422
16.2.2.2Særlig om avkall på retten til frihet (den subjektive side)
16.3De generelle vilkårene for frihetsberøvelse – oversikt
16.3.1.1Grunnlovens skjerpede lovkrav ............................
16.3.1.2Anvendelsen av lovkravet i artikkel 5 ...................
16.3.2Ytterligere vilkår for frihetsberøvelse
16.3.2.1Grunnloven .........................................................
16.3.2.2Kategoriene i EMK artikkel 5.1. er uttømmendeogskaltolkessnevert ......................
16.3.2.3Vilkårene for frihetsberøvelse i artikkel 5.1. – oversikt og sideblikk .........................................
16.3.3Frihetsberøvelse etter dom ................................................ 436
16.3.4Domstolsbeslutning eller lovbestemt pålegg ...................... 439
16.3.5Frihetsberøvelse av mindreårige ........................................ 441
16.3.6Sosialrettslig frihetsberøvelse ............................................. 442
16.3.7Avvisning, utvisning og utlevering .................................... 445
16.4Den frihetsberøvedes rettigheter .................................................... 448
16.4.1Grunnloven §94 og EMK artikkel 5 – oversikt ................ 448
16.4.2Informasjon om grunnlaget for frihetsberøvelsen .............. 448
16.4.3Domstolskontroll med frihetsberøvelsens lovlighet ........... 449
16.4.3.1Presisering av anvendelsesområdet ...................... 449
16.4.3.2Nærmere om domstolsadgangen ......................... 450
16.4.3.3Rettergangskrav .................................................. 451
16.4.3.4Fristen ................................................................ 453
16.4.3.5Prøvingens innhold ............................................. 454
16.4.3.6Avgjørelseskompetansen ..................................... 455
16.4.3.7Fornyet kontroll ved foranderlig tilstand ............. 455
16.4.4Kort om erstatning og oppreisning ................................... 456
17 Rettferdig rettergang i sivile saker ......................................................... 458
17.1Innledning ..................................................................................... 458
17.2Bestemmelsenes begrunnelse og anvendelsesområde ...................... 461
17.2.1Innledning ........................................................................ 461
17.2.2Nærmere om bestemmelsenes anvendelsesområde i sivile saker. ........................................................................ 462
17.2.2.1Felles utgangspunkter etter Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6 ................................................... 462
17.2.2.2EMK artikkel 6 er begrenset til tvist om borgerlige rettigheter ........................................... 464
17.2.3Adgangen til domstolene .................................................. 468
17.2.3.1Organet: domstol og «tribunal» .......................... 468
17.2.3.2Statens positive plikter og begrensningsadgang ... 469
17.2.3.3Faktiske og økonomiske hindre .......................... 470
17.2.3.4Rettslige begrensninger ....................................... 472
17.3Avgjørelse ved en eller flere domstoler ........................................... 477
17.4Uavhengighet og upartiskhet ......................................................... 479
17.4.1Forholdet mellom uavhengighet og upartiskhet ................ 479
17.4.2Uavhengighetskravet ......................................................... 480
17.4.3Upartiskhetskravet ............................................................ 483
17.5Rettergangen skal være rettferdig ................................................... 484
17.5.1Generelt ............................................................................ 484
17.5.2Grunnleggende elementer av rettferdig rettergang som gjelder i alle sakstyper ....................................................... 485
17.5.3Forvaltningsstraffesakene .................................................. 489
17.6Offentlighetskravet ........................................................................ 491
17.7Rimelig tid-kravet .......................................................................... 493
17.7.1Generelt ............................................................................ 493
Rettsstat og menneskerettigheter 1 behandler grunnleggende krav og begrensninger i forholdet mellom myndighetene og den enkelte. Etter reformen i 2014 oppstiller Grunnloven nå en moderne menneskerettighetskatalog, som i stor grad er inspirert av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Samtidig som grunnlovsfestingen av oppdaterte menneskerettigheter styrker dem nasjonalt, er EMK fortsatt viktig – både som faktor ved tolkning av grunnlovsbestemmelsene og som instrument for internasjonal kontroll av staten der den påstås å ha sviktet i sikringen av menneskerettighetene. Boken gir en nærmere behandling av sentrale rettigheter, som retten til liv, frihet fra tortur og umenneskelig behandling, frihet fra vilkårlig frihetsberøvelse, beskyttelse av privatlivet, religions-, ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfriheten, eiendomsretten og retten til en rettferdig rettergang i sivile saker.
I denne andre utgaven er drøftelsene ført videre på en del viktige punkter. Det gjelder blant annet forholdet mellom EMK-retten og EU-/EØS-retten, hvorvidt nasjonale domstolers kontroll med lovgiverens og forvaltningens gjennomføring av EMK-forpliktelsene begrenses av en skjønnsmargin for de sistnevnte, og hva som gjelder av forholdsmessighetsbegrensninger på statenes adgang til å straffe. Boken er gjennomrevidert og søkt ajourført pr. 1. desember 2024.
Jørgen Aall er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Boken Rettsstat og menneskerettigheter 2 går i dybden på statens doble plikt – til effektiv sikring av den enkelte mot kriminalitet gjennom en betryggende og rettferdig straffeforfølgning av mistenkte.
Bokprosjektet har en meget høy innholdsmessig kvalitet. Bøkene er skrevet i et enkelt og lett språk og tar opp sammensatte stats- og menneskerettslige spørsmål på en pedagogisk og forståelig måte.
– Arne Fliflet, tidl. Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Jørgen Aall
Jørgen Aall
og