Byggdrifterboka
Byggdrifterfaget
Byggdrifterboka
vg3 byggdrifterfaget
Bokmål
Innhold
Automatisering og bærekraft .......................... 157
Kunstig intelligens .......................................... 157
Kapittel 5.2
Alarm- og signalanlegg .......................... 163
Kapittel 5.3
Lås og beslag ............................................ 169
Elektroniske låssystemer, også kalt
adgangskontroll .............................................. 172
Hvordan kortlesere fungerer ........................... 175
Montering, plassering og tilgangsnivå............ 176
Dører med tilkoplet utstyr ............................... 176
Personvernutfordringer med adgangskontroll 179 Drift og vedlikehold av låssystemer................ 180
Del 6 Andre installasjoner ............. 182
Kapittel 6
Heis og løfteplattform ............................. 183
Del 7 Arbeidsliv .................................... 188
Kapittel 7.1
Kommunikasjon og kommunikasjonsteknologi ..................................................... 189
Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter . 190
Elektronisk informasjon og kommunikasjonsteknologi .............................. 192
Profesjonell kommunikasjon .......................... 193
Digitale hjelpemidler ....................................... 195
Kapittel 7.2
Kapittel 7.3
Kapittel 7.5
Kapittel 7.6
Kapittel 7.7
Del 1 Innledning
Kapittel 1
Byggdrifterens viktige arbeid
Byggdrifterens rolle har utviklet seg fra praktiske serviceoppgaver til teknisk drift av komplekse bygg med arbeid som dreier seg om energieffektivitet, sikkerhet og miljø.
Arbeidet krever teknisk kompetanse, forståelse for FDVdokumentasjon, samt bruk av digitale systemer for egenkontroll og vedlikehold. Byggdrifteren balanserer drifts- og serviceoppgaver og må kontinuerlig oppdatere sin kunnskap for å møte moderne krav.
Byggdrifterfaget har en lang historie, men har gjennomgått betydelige endringer i takt med den teknologiske utviklingen i samfunnet. Fra å være vaktmestere eller pedeller som hovedsakelig hadde praktiske oppgaver knyttet til vedlikehold og service, har byggdriftere i dag et bredere ansvar og mer komplekse oppgvaver. Endring av byggeskikk og teknologisk utvikling både når det gjelder strøm, luft, vann og data, har ført til helt andre krav til teknisk kompetanse, miljøbevissthet og kunnskap om sikkerhet. Historisk var en stor del av oppgavene til vaktmesteren det vi i dag kaller serviceoppgaver. Utviklingen i samfunnet har påvirket dette yrket i likhet med mange andre yrker, og oppgavene har forandret seg ganske mye. Fra å drive med reparasjoner og vedlikehold av ting i tre og metall styrer man i dag store tekniske anlegg på avanserte datamaskiner. Noe av det gamle henger fortsatt med, men i mye mindre målestokk.
En byggdrifter og noe av det utstyret han trenger i arbeidshverdagen sin.
I dag er byggdrifterens oppgaver mer rettet mot drift av stor bygningsmasse enn å ta seg av serviceoppgaver for brukerne av bygget.
Også det økende lønnsnivået og kostnader generelt i samfunnet har ført til krav om mer effektivt arbeid. Derfor har byggdrifteren fått ansvar for flere kvadratmeter enn det som var vanlig tidligere, og det gir større press på å prestere i kjerneoppgavene og mindre rom for servicerelaterte oppgaver.
Fra idé til ferdig bygg
Byggdrifterens kunnskap skal bidra til både komfort for brukerne og økonomisk drift for eierne. Arbeidet med god drift av bygget starter allerede i planleggingsfasen. For å sikre enkle løsninger for driften må byggdrifteren, eller andre med driftskompetanse, involveres tidlig. Valg av uegnede eller dårlige løsninger kan føre til daglige utfordringer gjennom hele byggets levetid. Bygg som er planlagt med tanke på livsløpskostnader, gir enklere drift og bedre økonomi.
Som byggdrifter kan man ofte mangle full oversikt over alle byggeprosesser og deler av bygget, da noen komponenter er skjulte eller nedgravde. Dette gjør det avgjørende å ha tilgang til god dokumentasjon som beskriver byggets faktiske oppbygning, kjent som «as built»- eller «som bygd»-tegninger. Disse viser de faktiske endringene som har skjedd underveis i byggeprosessen, og er et viktig grunnlag for drift og vedlikehold.
Byggdrifterens ansvar ved overtakelse
Når et byggeprosjekt starter, engasjerer byggherren (den som ønsker å bygge) ofte en arkitekt for å utvikle konsepter og skisser for bygget. Når designet er bestemt, tar rådgivende ingeniører over med detaljprosjektering, der tekniske spesifikasjoner utvikles. Dette inkluderer blant annet beregninger for ventilasjon, vannforsyning, romstørrelser, tekniske anlegg og sikkerhetssystemer. Denne informasjonen sendes til kommunens byggesaksavdeling for godkjenning.
Parallelt vurderer kommunen tomtens infrastruktur for å sikre at den er egnet for utbygging. Før bygget kan oppføres, må alle nødvendige godkjenninger være på plass.
Systematisering med bygningsdelstabellen
Allerede i prosjekteringsfasen vil systematiseringen av de forskjellige delene i bygget bli opprettet. Systematiseringen utføres i all hovedsak gjennom å bruke bygningsdelstabellen (NS 3451:2022). Dette er en nasjonal standard som systematiserer og organiserer informasjon om bygningers ulike deler, komponenter og tilhørende uteområder i en tabell.
NS 3451 er en standard som deler bygningselementer inn i hoveddeler, grupper og undergrupper. «Hoveddel 2 – bygning» er det første nummeret. Deretter kodes det videre med desimaler, med alt som har med selve bygningen å gjøre, slik som dette:
2.1 Grunn og fundamenter
2.1.1 Klargjøring av tomt
I alt er det seks hoveddeler. Tabellen gjør det enklere for byggdriftere og andre fagfolk å finne og håndtere relevant informasjon om de ulike delene av bygget. Dette læremiddelet følger strukturen i bygningsdelstabellen.
Når et bygg står ferdig og skal overleveres til byggherren, skal entreprenøren ha samlet all FDV-dokumentasjon fra sine leverandører. FDV er en samlebetegnelse på all nødvendig informasjon og dokumentasjon som beskriver hvordan et bygg og de tekniske systemene der skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes gjennom hele byggets levetid. Denne dokumentasjonen vil være et viktig styringsverktøy for deg som byggdrifter, og den følger også strukturen i bygningsdelstabellen.
Byggdrifterens oppgaver
En byggdrifter skal sørge for drift av en bygning i perioden med daglig drift og har både driftsoppgaver og serviceoppgaver for virksomheten og eieren. Vi skiller mellom byggeier og virksomhet. Byggeieren er eieren av bygget, mens virksomheten er den eller de som har aktivitet i bygget. Eier og virksomhet kan være samme person eller foretak, men er oftest to forskjellige. For byggdrifteren skiller vi mellom driftsoppgaver og serviceoppgaver. Driftsoppgaver er i daglig drift å sørge for at bygningen fysisk og teknisk fungerer som den skal. Serviceoppgaver er andre oppgaver ofte for virksomheten i bygget og den drifta de har der, og kan være bæring av pulter, flytting av senger osv. For at bygget skal fungere, må driftsoppgavene utføres, mens serviceoppgavene ikke har noen betydning for drift av selve bygget. Må det prioriteres, må driftsoppgavene alltid komme først.
Egenkontroll og vedlikehold av bygningsmasse
En viktig oppgave for byggdrifteren er å forsinke nedbrytingen av bygninger og tekniske anlegg så mye som mulig. Dette innebærer å oppdage feil, mangler og slitasje på et tidlig stadium, og dette skal også dokumenteres. Dokumentasjon er ikke bare en viktig del av arbeidet, men også nødvendig for å kunne bevise at bygget er i forsvarlig stand ved lovpålagte tilsyn, som branntilsyn og eltilsyn.
Bygninger utsettes daglig for nedbrytende påvirkninger fra naturlige elementer som sol, regn og vind, i tillegg til menneskeskapte faktorer som trafikk, bruksslitasje og hærverk. Eksempelvis vil en barneskole eller et kjøpesenter utsettes for mer intensiv slitasje enn et kontorbygg. Disse forholdene må vurderes nøye når man utarbeider planer for hyppighet og omfang av egenkontroll og vedlikehold.
Ved siden av å følge FDV-dokumentasjonen bør byggdrifteren gjennomføre en systematisk risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Dette arbeidet bør utføres i samarbeid med kolleger og andre relevante aktører for å identifisere mulige feil, farer eller utfordringer som kan oppstå. Resultatene av ROSanalysen, sammen med FDV-dokumentasjonen, brukes som grunnlag for å utarbeide sjekklister og vedlikeholdsplaner.
Når forberedelsene er gjort, kan byggdrifteren starte arbeidet med egenkontroll. Dette gjennomføres ved hjelp av etablerte systemer og rutiner, ofte digitalisert i FDV-systemet. Mange virksomheter har allerede forhåndsdefinerte sjekklister for ulike bygningskomponenter, som byggets fysiske struktur, elektriske anlegg, brannutstyr og ventilasjonssystemer. Sjekkpunktene kan variere fra bygg til bygg, basert på byggets spesifikasjoner og på erfaringskunnskap.
Byggdrifteren får ofte automatiske varsler via digitale systemer, som mobiltelefon eller PC, når det er tid for å utføre kontroller. Dokumentasjon fra sjekklistene lagres i det digitale systemet, men det anbefales også å ha en strukturert mappestruktur på PC-en for enkel tilgang til nødvendig dokumentasjon.
I tillegg til egenkontroller kan byggdrifteren motta observasjoner eller meldinger fra brukerne av bygget. Det er viktig å registrere og lagre slik informasjon, da det kan være avgjørende for videre oppfølging og dokumentasjon. Et godt organisert mappesystem, både digitalt og fysisk, sikrer at dokumentasjonen er tilgjengelig ved behov, særlig under tilsyn og inspeksjoner.
Byggdrifteren må derfor skaffe seg erfaring ved å bli kjent med det spesifikke bygget. For ytterligere å bygge opp denne erfaringen og kunnskapen anbefales det at byggdrifteren aktivt søker informasjon og råd fra dem som har vært involvert i byggeprosessen, som entreprenører, eller fra spesialister innen ulike fagområder. Dette kan gi verdifulle tips og innsikt, som ikke bare øker forståelsen for de unike egenskapene ved bygget, men også utvider byggdrifterens generelle kompetanse over tid. Denne tilnærmingen kan bidra til å håndtere byggets drift og vedlikehold på en mer effektiv måte.
Ventilasjon og inneklima
Vedlikehold av ventilasjonssystemer er en viktig del av byggdrifterens oppgaver. Det må utføres regelmessig inspeksjon, rengjøring og utskifting av filtre for å sikre at luftkvaliteten er god, og at anlegget fungerer som det skal. Feil i ventilasjonssystemene kan føre til dårlig inneklima, med konsekvenser som fuktproblemer, muggvekst og redusert trivsel. Byggdrifteren må derfor følge produsentens spesifikasjoner og FDV-dokumentasjonen nøye for å ivareta anleggets ytelse og levetid.
For å håndtere et SD-system effektivt må byggdrifteren ha kunnskap om de ulike tekniske anleggene som er integrert i systemet, og forstå hvordan systemet presenterer data og varsler. Det betyr at du blant annet må kunne tolke informasjon som energiforbruk, temperaturnivåer og systemfeil og ta beslutninger basert på disse dataene.
HMS
Byggdrifteren har også en viktig rolle i å sikre at bygget oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Dette omfatter alt fra det å forhindre fuktighet og legionella i vannrør til å opprettholde brann- og røykvarslingssystemer. God dokumentasjon er avgjørende for å følge opp disse systemene, både for å kunne dokumentere at bygget er trygt, og for å tilfredsstille tilsyn og lover.
Innkjøp
Byggdrifteren har ofte ansvar for innkjøp av verktøy, deler og annet utstyr som er nødvendig for drift og vedlikehold av bygninger. For offentlige virksomheter reguleres innkjøpsprosessene av loven om offentlige anskaffelser, som spesifiserer krav til
konkurranse og anbudsprosesser. Loven krever som hovedregel at anskaffelser over NOK 100 000 legges ut på anbud, men det anbefales likevel å innhente tilbud fra flere leverandører også ved mindre innkjøp for å sikre god økonomisk forvaltning.
For private virksomheter gjelder ikke de samme juridiske kravene, men det er fortsatt viktig å oppnå kostnadseffektivitet. Konkurranse mellom leverandører kan bidra til å holde kostnadene nede, men det er samtidig viktig å sikre at leverandørene leverer produkter eller tjenester av ønsket kvalitet. Dette kan oppnås ved å spesifisere tydelige kriterier før et innkjøp.
For varer som kjøpes inn regelmessig, som for eksempel luftfiltre til ventilasjonsanlegg, kan det være hensiktsmessig å inngå langsiktige avtaler med leverandører. Slike avtaler sikrer en fast pris og forutsigbarhet over en avtaleperiode på to til fire år. Denne typen innkjøp er ofte av en slik størrelse at de håndteres av innkjøpsavdelingen i virksomheten, snarere enn av byggdrifteren selv.
Noen ganger er det nødvendig å kjøpe utstyr eller deler som er svært spesialiserte. I slike tilfeller kan det være kun én leverandør som kan levere det som trengs, noe som begrenser konkurransemulighetene. For å sikre riktig innkjøp er det derfor avgjørende at byggdrifteren har god kjennskap til spesifikasjonene på det som skal anskaffes.
Kontinuerlig læring
For å kunne være en dyktig og oppdatert byggdrifter er kontinuerlig læring helt avgjørende. Dette innebærer å holde seg oppdatert på utviklingen innen fagfeltet gjennom fagtidsskrifter, artikler og nyhetsoppdateringer om relevante emner innen byggdrift. Teknologiske fremskritt og endringer i lover og forskrifter gjør at man hele tiden må bygge videre på egen kompetanse. Internett har gjort tilgangen på informasjon enklere enn noensinne, med ressurser som videoer, webinarer og nettbaserte kurs som kan gi praktisk og teoretisk innsikt. I tillegg kan byggdriftere dra nytte av nettverk og diskusjonsfora for å utveksle erfaringer og lære av andre i bransjen.
Del 2
Bygning
Kapittel 2.1
Byggkonstruksjon
Byggdrifterens arbeid krever kunnskap om byggkonstruksjonens komponenter som fundamenter, vegger, tak og gulv. Det er viktig å forstå materialenes egenskaper, oppdage skader tidlig og gjennomføre nødvendig vedlikehold.
Dokumentasjon og egenkontroller er avgjørende for å sikre sikkerhet, energieffektivitet og bærekraft. Bruk av FDVdokumentasjon og overholdelse av HMS-regler er sentrale arbeidsrutiner.
Når et bygg settes opp, er det mange faggrupper eller håndverksfag involvert, og hver håndverker har ansvar for sin del. Det er viktig at du som byggdrifter forstår hvordan byggets konstruksjon over tid påvirker stabilitet, sikkerhet og funksjon. Det vil være din oppgave å utføre enkelt vedlikehold, inspeksjon og noen ganger oppgradering eller å formidle slike oppgaver videre til riktige fagfolk.
Du må for eksempel kunne identifisere tegn på svekket kvalitet eller vurdere risiko for brann og bæreevne, og det kan være din oppgave å bidra til å oppfylle byggets funksjon med tanke på tilgjengelighet, brukervennlighet eller komfort. Bæreevnen beskriver byggets evne til å tåle belastninger uten å ta skade eller kollapse.
Materialer
Det finnes flere forskjellige byggkonstruksjoner. De mest vanlige i bygg er stål, betong og tre. Ofte har bygget en kombinasjon av noen eller alle disse. I tillegg til selve konstruksjonen har alle bygg mye glass eller glassfasader. Som byggdrifter trenger du å kjenne til de ulike materialenes egenskaper og hvordan de vedlikeholdes.
Hovedkomponenter
i en byggkonstruksjon
Byggkonstruksjoner viser til måten en bygning er satt sammen på, både utvendig og innvendig, slik som fundamenter, vegger og tak. Innvendige konstruksjoner kan inkludere bærende skillevegger og etasjeskillere som bidrar til byggets stabilitet. Hver konstruksjon har sine egenskaper når det gjelder motstandsdyktighet mot påkjenninger som fukt eller vektbelastning. Det er viktig for byggdrifteren å kjenne til hvordan bygget er satt sammen, fordi det påvirker hvordan du forvalter, drifter og vedlikeholder alle elementene i bygget. Du må kjenne til materialer, teknikker og hvilken type skade som kan oppstå over tid.
Fundament og grunnmur
Fundamentet er en essensiell del av bygningens konstruksjon. Det overfører lasten fra bygningen til grunnen og gir nødvendig stabilitet. Et godt fundament sikrer at bygget ikke synker, vrir seg eller får setningsskader, noe som er avgjørende for byggets langvarige helse og sikkerhet.
Det finnes flere typer fundamenter, og valget avhenger av flere faktorer. Rådgivende ingeniør som står for prosjekteringsarbeidet, må nøye vurdere jordtype og bæreevne, byggets størrelse og vekt, samt grunnvannsnivå. Høyt eller lavt grunnvann kan påvirke fundamentets utforming fordi høyt grunnvann kan kreve pælefundament for å unngå setninger. Økonomiske hensyn, slik som byggekostnader og vedlikehold, spiller også en viktig rolle i valget av fundament.
Det er viktig å følge lokale reguleringer og ta hensyn til miljømessige forhold som kan påvirke valg av fundament. De mest vanlige fundamenttypene er platefundament og pælefundament.
Tverrsnitt av et platefundament som distribuerer vektbelastningen fra bygget over et større område.
Platefundamenter fordeler belastningen jevnt over et større område, mens pælefundamenter kan nå ned til fast jordlag eller fjell for å sikre byggets stabilitet.
ArmeringsjernArmeringsnett
Eksempler på pælefundamenter som når ned til fast grunn for å sikre byggets stabilitet.
Når fundamentet er valgt og konstruert, kommer turen til grunnmuren. Grunnmuren spiller en kritisk rolle i bygningens struktur fordi den knytter fundamentet til resten av bygget. Den fungerer som en overgangsstruktur som fordeler vekten fra bygningens overliggende vegger ned til fundamentet. Grunnmuren må være solid og godt beskyttet mot ytre påvirkninger som fuktighet og temperaturendringer for å forhindre skader på bygget.
Isolasjon
Ev. plastfolie
Her støpes grunnmuren ned på et platefundament.
I tillegg til å bære belastningen fra veggene i bygningen beskytter grunnmuren bygningen mot fukt fra bakken. For å oppnå dette er det vanlig å bruke dreneringssystemer og fuktbarrierer som hindrer vann fra å trenge inn i bygningskonstruksjonen. I områder med stor risiko for frost eller telehiv må grunnmuren også legges dypt nok for å unngå at frostsprengninger påvirker byggets stabilitet. Derfor er det viktig at både fundamentet og grunnmuren er nøyaktig prosjektert slik at de fungerer godt sammen og gir bygningen langvarig beskyttelse og styrke.
Drenering
Rundt og inntil fundamenter og grunnmur vil det bli lagt drenering. Dette skal lede bort fuktighet. Har du mye fuktighet i kjelleren eller innsiden av bygget, kan årsaken være at dreneringen er dårlig eller helt borte. Hvis du som byggdrifter oppdager fukt i bygget, kan det være verdt å undersøke om dreneringen er god nok. De fleste fundamenter, som platefundamenter, pælefundamenter og strimlefundamenter, ligger under bakkenivå eller under selve bygningen. Dette gjør det vanskelig eller umulig å inspisere dem visuelt i sin helhet uten spesialutstyr, som grunnboring eller geoteknisk undersøkelse. Likevel bør det være et punkt på sjekklista for egenkontroll. Selv om du ikke kan se selve fundamentene, kan du overvåke tegn på problemer ved å inspisere overflatene i bygget, som sprekker i vegger eller gulv eller deformasjoner i dører og vinduer. Utenfor grunnmuren og på tomten kan det være setninger. Dette kan indikere at fundamentet har beveget seg eller er under stress.
Figuren viser et tverrsnitt av en drenering ved en murvegg. Dreneringen hindrer fukt i å trenge inn i bygget.
Inndekning
Isolerende og drenerende plater
Fiberduk
Fuktsperre
Drenerende lag
50 cm
Drensrør
25–30 cm
Bruk sjekklistas kommentarfelt og skriv inn observasjoner du gjør. Hvis det ikke er noe å se, så skriver du det. Ta bilde med mobiltelefonen. Pass på å sjekke samme sted hver gang.
Bruk synet og se etter sprekker i grunnmuren eller om vegetasjon dekker deler av veggen. Er det en sprekk, er det viktig å følge med på den. Ta bilde og beskriv sprekken i kommentarfeltet, og forsøk å angi riktig størrelse. Følg opp og kontroller sprekken på framtidige egenkontroller.
Når egenkontrollen er utført og byggdrifteren er tilbake på kontoret, er det lurt å skrive et lite notat og lime inn bildet. Deretter lagres det på PC i mappen 231 – Bærende ytteregger Viser det seg at sprekken øker i størrelse, må en sørge for bygningsmessige tiltak. Snakk med en kollega. Det kan være nødvendig å kontakte en fagperson på mur eller betong for å få tips om hva som bør gjøres.
Slik kan en sjekkliste for undersøkelse av tilstanden på en grunnmur se ut.
Er det ugress eller plen inntil bygget, må du fjerne det. Bruk en kantklipper og ta varsomt bort det som ikke skal være der. Er det grus eller sand, kan det være fint å rake litt så det er slett og rent.
Dette gjøres ikke bare for at det skal se fint ut. Det er også viktig å holde grunnmuren ren for smuss slik at en forhindrer nedbryting av muren eller betongen. Det er viktig at regnvann fra bygget ledes bort eller absorberes i bakken, slik at veggen ikke blir utsatt for konstant fuktighet.
21 Grunnmur
Ingen større sprekker i grunnmur. Vegetasjon (ugrass) rundt grunnmur. Ok Ikke ok Ikke aktuelt
Kommentarer:
Dato for utførelse
Tilstand/Behov meldt inn til byggforvalter via Melding Nei
Er det sprekker i grunnmuren, må du notere dette i sjekklisten din og følge med på om sprekken utvider seg over tid.
Bærende konstruksjoner
De bærende konstruksjonene er selve skjelettet i bygget. Bæresystemet skal sørge for at bygget tåler vertikale laster (vekten av bygningsmaterialer, inventar og mennesker) og horisontale laster (vind eller bevegelser i grunnen). Eksempler på bærende konstruksjoner er søyler, bjelker, takstoler og vegger. Materialene er av betong, stål eller tre. De bærende konstruksjonene er beregnet av ingeniører for å sikre at de oppfyller nødvendige standarder og forskrifter, og må ikke fjernes eller endres.
Bærende konstruksjoner av tre. Systemet sørger for at bygget tåler vekten av bygningsmaterialer, inventar og mennesker, i tillegg til for eksempel sterk vind eller bevegelser i grunnen.
Søyler og bjelker omsluttes av vegger, og dermed er de ofte ikke synlige. Innenfor veggene finnes også isolasjon, dampsperre og vindsperre. Vegger har også dører og vinduer. Når veggen står ferdig, kalles alt dette for fasader
Yttervegger
Ytterveggen har en viktig funksjon i å beskytte bygningen mot vær og vind, samtidig som den skal gi termisk (temperatur) og akustisk (lyd) isolasjon. Materialene som brukes til yttervegger, kan variere avhengig av konstruksjon og bruk og inkluderer murverk, betong, tre, glass eller komposittmaterialer. Her beskriver vi fasader som har enten trepanel eller teglstein som det ytre, synlige og estetiske laget på bygget. Vinduer og dører er også viktige gjennomføringer i ytterveggen. De påvirker veggens isolasjonsevne og tetthet, og det er derfor viktig at de er riktig installert for å hindre trekk og varmetap.
Bildet viser et boligbygg under oppføring der de bærende konstruksjonene er av betongblokker og murstein.
Figuren viser en veggkonstruksjon av tre.
Veggens generelle oppbygning består ofte av flere lag som sammen gir beskyttelse og isolasjon. Et av de viktigste lagene er isolasjonen, som vanligvis består av glassull eller steinull. Isolasjonen har som oppgave å redusere varmeoverføring mellom innsiden og utsiden av bygget, noe som bidrar til å opprettholde en jevn innendørstemperatur, redusere energikostnader og forbedre komforten i bygningen.
På utsiden av isolasjonen monteres en vindsperre. Vindsperren har som funksjon å hindre kald luft og fuktighet i å trenge inn i isolasjonen og bygningskonstruksjonen. Samtidig lar den fukt som allerede finnes i veggen, slippe ut. Dette sikrer at isolasjonen fungerer effektivt uten å bli skadet av fukt eller trekk, og at veggens levetid forlenges.
For byggdriftere er det viktig å kunne kontrollere isolasjonens tilstand i ytterveggen. Termografering er et verdifullt verktøy i denne sammenhengen. Ved hjelp av infrarødt lys kan man avdekke varmelekkasjer, mangelfull isolasjon eller fuktproblemer i veggen uten å måtte åpne den. Dette gjør det mulig å identifisere svakheter og feil i konstruksjonen på en skånsom måte.
Kledning
Utvendig lekting
Vindsperre
Påforing
Nytt isolasjonslag
Tidligere isolasjonslag
Dampsperre
Innvendig interiør
viser en veggkonstruksjon av teglstein.
På innsiden av veggen legges en dampsperre (fuktsperre), som ofte består av plastfolie. Dampsperren hindrer fuktighet fra innendørs luft i å trenge inn i veggkonstruksjonen. Hvis fukt samler seg i veggen, kan det føre til råte, muggvekst og svekkelse av bygningsmaterialene. Det er derfor avgjørende at dampsperren forblir intakt og fri for skader.
Når bygget har vært i bruk over lengre tid, er det vanlig at gjennomføringer som rør, elektriske kabler og ventilasjonssystemer installeres i ytterveggen. Dette krever ofte at man borer gjennom veggen. Hver gang slike installasjoner skjer, er det en risiko for at dampsperren eller andre komponenter i veggen blir punktert. Selv små gjennomføringer, som spiker eller skruer, kan over tid føre til fuktinntrenging. Dette kan resultere i fuktskader, muggdannelse og redusert isolasjonsevne. Det er spesielt viktig å være oppmerksom ved montering av elbilladere, varmepumper eller tunge gjenstander som krever feste i veggen.
Vindsperre
Hulromsisolasjon
30 mm luftspalte
Drensåpning hver 4. stussfuge
Klemlist
Når det brukes trepanel som den ytterste synlige delen av veggen, er det behov for en type overflatebehandling. Maling eller beis er det som normalt brukes. Denne overflatebehandlingen føres på veggen med kost eller sprøyte og skal være med på å beskytte veggen mot fuktighet og redusere faren for at veggen råtner. Overflatebehandlingen har også en funksjon ved at den gjør veggen estetisk tiltalende.
Figuren
Vegger med teglstein skal ha en drenerende luftespalte. Her skal fuktighet kunne komme ut. Det er fornuftig å sette inn klips eller lignende som hindrer skadedyr i å komme inn.
Hvis fasaden er forblendet med teglstein, skal det være drenerende luftespalter med jevne mellomrom langs veggen. Det er viktig å undersøke at disse er åpne slik at fuktigheten som kommer bak teglsteinen, skal kunne renne ut. I denne åpne spalten er det fornuftig å sette inn klips som hindrer bier, mus og andre skadedyr i å komme inn.
Forblending er et faguttrykk som forklarer prosessen med å dekke eller kle en eksisterende vegg med et annet materiale for å forbedre utseende, beskyttelse eller funksjonalitet. Noen vanlige materialer er trepanel, teglstein, naturstein, metallplater eller komposittmaterialer.
En viktig oppgave for byggdrifteren er å sjekke fasaden regelmessig. Når byggdrifteren inspiserer veggen, varierer det hva man ser etter basert på hvilket materiale fasaden er laget av. FDV-dokumentasjonen skal beskrive byggets materialer og spesifikke vedlikeholdsbehov, og denne informasjonen er avgjørende for riktig inspeksjon. I dette kapitlet beskrives trefasade og teglfasade. Når du inspiserer, må du bruke sjekklistene og fylle inn nødvendige opplysninger om det du finner underveis.
Trefasade
Når byggdrifteren utfører egenkontroll på yttervegger av tre, er det viktig å se etter tegn på råte, spesielt rundt hjørner, vinduskarmer og andre utsatte områder. Råte kan identifiseres ved misfarging, myke flekker eller deformasjoner i treverket. For å teste tilstanden bør byggdrifteren bruke verktøy som en syl, en kniv eller en liten skrutrekker. Treverket skal føles hardt ved lett trykk.
Trevegger har kvist, noe som krever ekstra oppmerksomhet når du inspiserer vegger og vurderer vedlikeholdsbehov.
Dersom verktøyet lett trenger inn eller treverket føles mykt og svampaktig, kan dette være tegn på råte.
Byggdrifteren kan også bruke en liten hammer eller håndtaket på en skrutrekker til å banke lett på treverket. Hvis lyden er hul eller dempet, kan dette indikere at treverket er råttent under overflaten. I tillegg kan det være lurt å bruke fuktighetsmåler, siden treverk med et fuktighetsinnhold over 20 % er i risikosonen for råte. Dersom høy fuktighet oppdages, bør videre tiltak vurderes, som lufting eller å forbedre beskyttelsen mot været. En viktig detalj med trepanel er kvister i treverket. Over tid kan kvisten tørke og falle ut, noe som etterlater små hull i veggen. Her kan insekter som veps, bier og annet finne seg et hjem, og derfor er det viktig å tette dem. Dette bør stå som et kontrollpunkt på sjekklista for vedlikehold.
Overflatebehandling
Ytterveggens overflatebehandling, som maling eller beis, er et beskyttende lag som slites ned over tid og må påføres på nytt med jevne mellomrom. Det bør også inngå i vedlikeholdsrutinene at veggen vaskes regelmessig for å fjerne smuss og forurensning som kan skade overflaten. Ved tegn på at malingen begynner å krakelere eller løsne fra underlaget, må dette noteres i sjekklista. Krakelering av maling ser ut som små sprekker eller flak i overflaten, der malingen begynner å løsne fra underlaget. Det kan minne om et nettverk av fine linjer som brer seg utover, og etter hvert vil malingen flasse av i små biter. Dette skjer ofte når malingen eldes, er utsatt for fukt eller har blitt påført på en dårlig forberedt overflate.
Når malingen flasser, må den fjernes før ny maling påføres, og dette gjøres ved å bruke en skrape. For mindre områder kan byggdrifteren selv skrape og påføre ny maling. Det er viktig å notere fargenummeret på malingen som brukes, i FDVdokumentasjonen.
Husk å bruke sjekklista. Noter ned hva du ser, oppdager og gjør. Om nødvendig lager du også et notat og lagrer dette i mappestrukturen.
Kostnadsoverslag og bruk av fagfolk
Hvis hele fasaden eller større deler av bygget trenger ny overflatebehandling, skal byggdrifteren hente inn pris fra profesjonelle malerfirmaer for å sikre at jobben utføres i henhold til kravene. Det er også viktig å få inn flere tilbud for å kunne sammenligne kostnader og plan for gjennomføring. For å hente inn tilbud må du måle størrelsen på veggen i kvadratmeter (m2) og beskrive hvilket materiale som skal males.
Teglfasade
Er veggen av teglstein, bør man starte med å sjekke fugene mellom steinene for sprekker, skader eller tegn på nedbrytning. Fugene er avgjørende for veggens stabilitet, og skader her kan føre til fuktinntrenging og svekkelse av hele fasaden. Hvite flekker på overflaten, også kjent som saltutslag, kan indikere fuktproblemer bak fasaden, som kan forårsake alvorlige skader over tid.
Sprekker i selve teglsteinen, spesielt rundt vinduer, hjørner eller der tegl møter andre materialer som treverk eller metall, er viktige tegn på slitasje eller fuktskader. Teglstein i god stand skal ikke vise tegn på flassing, sprekker eller misfarging. Flassing kan oppstå dersom vann fryser inne i steinen og utvider seg.
For å sjekke tilstanden til teglsteinene er også her en liten hammer eller håndtaket på en skrutrekker et nyttig verktøy. Når du banker lett på steinene, vil en hul lyd indikere at en stein er løs eller skadet. Hvis teglsteinene smuldrer eller føles porøse ved forsiktig skraping med en kniv, er det et tegn på at materialet har blitt svekket, ofte på grunn av fuktinntrenging.
Å bruke fuktmåler på fugene for å sjekke fuktighetsnivået kan også være nødvendig. Fuktige fuger kan svekkes over tid, noe som kan føre til strukturelle problemer og redusere veggens levetid.
Fasader av betong kan få sprekker og mørke flekker. Disse må du være oppmerksom på og du må notere endringer over tid. Du kan måle størrelsen på flekkene og lengden på sprekkene og følge med på om de endrer seg.
I tillegg må man kontrollere at det er tilstrekkelig drenering bak teglsteinen. Luftespalten bak teglfasaden er kritisk for å slippe ut fukt som har samlet seg bak steinen. Byggdrifteren bør sjekke at disse spaltene er åpne og fri for blokkeringer. Det er også viktig å sørge for at netting eller klips, som hindrer insekter, mus og andre skadedyr i å komme inn gjennom luftespaltene, er i god stand.
Betongfasade og andre materialer
Er fasaden laget av betong eller andre materialer, bør man først se etter sprekker og tegn på avskalling eller korrosjon av armeringsjernet som kan oppstå over tid. Sprekker kan indikere strukturelle problemer eller vanninntrenging. Saltutslag kan også forekomme på betong, noe som indikerer fuktinntrengning. Det er viktig å inspisere områdene der betong møter andre materialer, som vinduskarmer eller døråpninger, for å sikre at det ikke er tegn på lekkasje eller slitasje. Ved slike materialer er det ofte lurt å kontrollere vannavrenning og at dreneringssystemene fungerer som de skal.
Dokumentasjon
Etter egenkontrollen skal byggdrifteren bruke sjekklista, ta bilder og notere alle relevante observasjoner. Hvis det oppdages feil eller skader, bør det opprettes et eget notat der problemet blir forklart i detalj, slik at det kan følges opp med reparasjon eller ytterligere undersøkelser.
Et bygg vil ofte ha en kombinasjon av fastkarmsvinduer og åpningsvinduer.
Vinduer og dører
I en utvendig konstruksjon vil det også være vinduer og dører. Disse har opplagte funksjoner som handler om atkomst, utsyn, lysforhold inne og ventilasjon. Men vinduer og dører spiller også en viktig rolle for energibesparelse, sikkerhet og estetikk. Vinduer og dører er en integrert del av bygningskonstruksjonen, og valget av vindustyper påvirkes av flere faktorer, inkludert bygningens funksjon, klima og energiytelse. Dette er arbeid som starter i planleggingsfasen av bygget og utføres av flere rådgivende ingeniører.
Vinduer
Når det gjelder vinduer, står valget ofte mellom fastkarmvinduer og åpningsvinduer. Fastkarmvinduer, som ikke kan åpnes, gir en høyere grad av tetthet og kan gi bedre isolasjon, både termisk og akustisk. Disse brukes ofte i områder der ventilasjon ikke er nødvendig, eller der det er viktigere å sikre god utsikt og maksimalt lysinnslipp. Åpningsvinduer, derimot, tillater ventilasjon og gir enklere tilgang for rengjøring og vedlikehold. Valg av vindustype avhenger derfor både av praktiske behov, energiberegninger og hensyn til brukerne av bygningen.
I prosjekteringen er flere fagfolk involvert for å sikre at de rette beslutningene tas. Bygningsfysikere har spesialkompetanse innen varmeoverføring, lufttetthet og fuktighet. De kan vurdere ulike vindustyper basert på isolasjonsegenskaper, U-verdi og solfaktor.
Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
1.utgave 2025 / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-11-04741-0
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Grafisk design: Scandinavian Design Group
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsfoto: © Jon-Are Berg-Jacobsen / Vest Vind Media
Boka er utgitt med støtte fra Utdanningsdirektoratet, Fagforbundet og Delta.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven.
Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Byggdrifterboka
Denne læreboka er skrevet for å gi både lærlingen og praksiskandidaten et solid grunnlag for å få fagbrev i byggdrifterfaget. Boka tar for seg alle de sentrale oppgavene som følger med drift av bygg. Leseren får en innføring i alt fra byggteknisk grunnkompetanse til drift av ventilasjonssystemer og gjennomføring av internkontroll.
Boka er rikt illustrert med bilder og figurer som er utvalgt for å gi praktisk innsikt i arbeidsprosesser og yrkessituasjoner som er relevante for den arbeidshverdagen lærlingene møter etter endt utdanning.
Språket er tilpasset yrkesfagene og alle begreper er grundig forklart. Kapitlene er strukturert på samme måte som bygningsdelstabellen, et kjent verktøy for byggdrifteren. Til sammen bidrar tekst og bilder til å skape sammenheng mellom teori og praksis.
Til boka kan man også benytte en nettressurs som har forklarende gjøre-videoer, fagbegrepsdatabase, oppgaver og repetisjonsspørsmål.
Forfatterne, Rune Berg og Svein Morten Sørensen, er erfarne byggdriftere som over lang tid har delt sin innsikt og praktiske kunnskap med bransjen. Deres bidrag gjør denne boka til et praktisk, lettfattelig og inspirerende læremiddel som støtter lærlingen helt frem til fagprøven.
