Det går bra! Grunnbok (9788245032659) by Fagbokforlaget

Cecilie Lønn

Nettressursene består av nettsiden www.norskfordeg.no, som inneholder lydfiler, løsningsforslag og informasjon om bøkene. I tillegg kan bokas brukere be om å bli registrert på et gratis nettkurs som er tilknyttet hele bokserien. På nettkurset finner man lydfiler, grammatikk, ekstra oppgaver, tester m.m.

Grunnbok

Arbeidsboka inneholder ulike grammatikkoppgaver som er aktuelle for studenter i norsk på høyere nivå. I tillegg inneholder arbeidsboka tekster til lytteøvelser, idiomatiske uttrykk, en minigrammatikk, m.m.

r å b g r t a e

Det går bra!

Grunnboka inneholder ulike typer tekster med tilhørende ordforklaringer og diskusjonsspørsmål. Disse tekstene gir bl.a. bakgrunnsinformasjon om norsk historie, litteratur, kultur, religion, velferdsstaten, helse-Norge, norsk språk og det norske utdanningssystemet. Grunnboka presenterer også dagsaktuelle temaer som for eksempel ytringsfrihet, samlivsformer, dagens flerkulturelle Norge, myter om nordmenn og innvandrere og rovdyrpolitikk. I tillegg har boka noen fortellende tekster.

Cecilie Lønn

Det går bra! er et læreverk for deg som allerede har lært en del norsk. Verket er en læringspakke bestående av grunnbok, arbeidsbok og nettressurser. Det går bra! passer for studier og norskkurs på høyere nivå i Norge (for eksempel Bergenstestkurs eller trinn III-kurs ved høyskoler og universitet) og for norskstudier i utlandet. Det går bra! er tredje del av lærebokserien Norsk for deg! for de ulike nivåene i norskopplæringen. De to foregående læreverkene er Nå begynner vi! (A1-A2) og Opp og fram! (B1).

å r br a g t e

For deg som lærer norsk på høyere nivå NIVÅ B2 GRUNNBOK 4. utgave

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1852-3

Omslag Det går bra grunnbok-rygg OK.indd 1

13.02.2015 13:08:13

Det går bra! – for deg som lærer norsk på høyere nivå NIVÅ B2 GRUNNBOK 4. utgave

tittelsider 4. utgave.indd 1

17.02.2015 09:09:45

tittelsider 4. utgave.indd 2

17.02.2015 09:09:45

Cecilie Lønn

Det går bra! – for deg som lærer norsk på høyere nivå NIVÅ B2 GRUNNBOK 4. utgave

tittelsider 4. utgave.indd 3

17.02.2015 09:09:45

Copyright © 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1852-3 1. utgave 2009 2. utgave 2011 3. utgave 2013 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Formgiving og omslagsdesign ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

tittelsider 4. utgave.indd 4

17.02.2015 09:09:45

INNHOLD Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Om å bruke Det går bra! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Kapittel 1 Tanker til deg som studerer norsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Hvem passer denne boken for? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Introduksjon av Trollmor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kast loss! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike språklige uttrykk som forteller om hvordan man har det eller opplever noe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan lærer vi språk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor fort kan du lære norsk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gamle og nye nøkler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å snakke engelsk i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen tips og råd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Studietips . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruk av ordbok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular til kapittel 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

21 22 23 24 25 26 28 29 30 32 34 35 35

Kapittel 2 En liten smakebit på norsk historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Norges fortid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litt mer om vikingene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvinner, menn og treller i vikingtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hekseprosessene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kuriositeter fra middelalderen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Religion i vikingtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular til kapittel 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

tittelsider 4. utgave.indd 5

41 43 44 46 47 48 49 50

17.02.2015 09:09:45

Kapittel 3 Nasjonsbygging på 1800-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Den gamle litteraturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge blir Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Glimt inn i litteraturens verden på 1800-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . Henrik Ibsen (1828–1906) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et dukkehjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sympati for Helmer eller for Nora? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alternativ slutt på Et dukkehjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Glimt inn i kunstens verden på 1800-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidemand og Gude . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Glimt inn i musikkens verden på 1800-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular til kapittel 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

55 56 57 60 61 62 64 64 65 66 66 70

Kapittel 4 Velferdsstaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Det ordner seg nok ;-) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Velferdsstatens frammarsj i historisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1950-tallet: Velstanden øker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge oppdager oljen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Velferdsstaten i krise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De som bygde velferdsstaten blir gamle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å være fattig i verdens rikeste land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular til kapittel 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77 78 79 80 81 81 82 83 84

Kapittel 5 Helse-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Hjelp, syk på en fredagskveld! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helsesystemet i et av verdens rikeste land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alternativ medisin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aktiv dødshjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Genteknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular til kapittel 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

tittelsider 4. utgave.indd 6

89 90 91 92 93 94 95

17.02.2015 09:09:45

Kapittel 6 Likestilling og samlivsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Husmor? Nei takk! Eller? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 1950-tallet: Husmødrenes tiår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 1970-tallet: Revolusjon, opprør og vendepunkt . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Den moderne familien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Mannspanelet og mannens rolle i det norske samfunnet . . . . . . . . . . 104 Partnerskapsloven og den nye ekteskapsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Vokabular til kapittel 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107

Kapittel 7 Norsk språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Dialekten min får du aldri! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk eller dansk språk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De norske dialektene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Slang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Banning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular til kapittel 7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

111 112 113 114 115 117 117

Kapittel 8 «Typisk norsk» – og det flerkulturelle Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Hva er «typisk norsk»? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Myter om Ola og Kari Nordmann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Myter om den regionale nordmannen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klasse 0130c om Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Janteloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samene i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rasisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innvandringen siden 1960 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . På riktig spor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nordmenns integrering i utlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular til kapittel 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

tittelsider 4. utgave.indd 7

121 122 124 126 130 131 133 134 135 137 138 139

17.02.2015 09:09:45

Kapittel 9 Utdanning i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 «Den gode skole» – hva er det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grunnskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunnskapssynet i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nasjonale prøver og Kunnskapsløftet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Russen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høyere utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular til kapittel 9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

145 146 148 148 149 151 152 152

Kapittel 10 Litt om norsk musikk, kunst og litteratur på 1900-tallet . . . . . . . . . 157 Generelt om musikk på 1900-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Folkemusikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen internasjonalt kjente grupper og artister i nyere tid . . . . . . . . . Kunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular til kapittel 10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

157 159 159 160 162 166 167

Kapittel 11 Ytringsfrihet og religion i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Finnes det grenser for ytringsfriheten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ytringsfrihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Religion i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gatepresten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular til kapittel 11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

173 174 174 177 178 179

Kapittel 12 Tekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Benkemonstre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frisk og freidig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noe fint og noe trist ved alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular til kapittel 12 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

tittelsider 4. utgave.indd 8

181 184 187 190

17.02.2015 09:09:45

Kapittel 13 Ulv! Ulv! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Gutten som ropte ulv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Per og Kari snakker sammen om ulven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fakta om ulven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fenrisulven i norrøn mytologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular til kapittel 13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

199 200 203 205 206 207

Kapittel 14 Tanker i tiden – fra Trollmor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Vår travle hverdag – hva gjør den med oss? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Håpet lever . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjære Norge, hvor står vi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vi har branner å slokke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det ulmer i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Asylsøkerbarna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tiggere i gatene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dansen rundt gullkalven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De eldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vil vi bære lasset sammen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular til kapittel 14 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

213 214 215 216 218 219 220 220 221 222 223 224

Stiloppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Billedkilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231

tittelsider 4. utgave.indd 9

17.02.2015 09:09:45

tittelsider 4. utgave.indd 10

17.02.2015 09:09:46

Forord Jeg startet å skrive Det går bra! i 2007. Da jeg startet, hadde jeg ingen idé om at jeg hadde begitt meg ut på en årelang skriveprosess med dette læreverket. Først kom det en foreløpig utgave med masse morsomme smilefjes. Forhåpentlig ble det lagt en positiv grunntone med dette designet. Siden den gang har både design og svært mye annet endret seg. Nå foreligger den 4. utgaven av Det går bra!. For hver utgave har det kommet nye kapitler, nye oppgavetyper og andre tillegg og presiseringer. Boken er et resultat av en kontinuerlig utprøving av stoffet sammen med mine studenter. Ledestjernen for alt jeg skriver er i fremste rekke studentene, og deres utfordringer, behov og ønsker. I Det går bra! prøver jeg å formidle noe mer enn grammatikk og faktakunnskap. Det å lære et språk involverer hele mennesket. Språk er ikke noe vi kan lære oss uavhengig av eget liv eller av innlæringssituasjonen. Dette har jeg forsøkt å ta hensyn til og peke på underveis i boken. Jeg har søkt å presentere et vokabular og en framstillingsmåte som kan gjøre studentene i stand til å reflektere over dette forholdet – og uttrykke seg om dette på norsk. I min skriving styres jeg nå i enda større grad av hva jeg observerer at studentene liker og evner å ta imot. Vi må aldri undervurdere studentenes kapasitet og utforskertrang. Dialogen med studentene har vist meg at de lærer mye av å jobbe med ulike typer tekster. Jeg tror blant annet at narrative tekster rommer et læringspotensial som vi bare så vidt har begynt å oppdage. Symbolbruk, bilder, lek med ord, ord med dobbel betydning og ord som endrer betydning i nye kontekster – alt dette blir lettere tilgjengelig for studentene når man trekker dem med inn i et narrativt landskap. Kanskje vil noen også oppdage at framfor å være forskjellige (ulik kultur, ulik bakgrunn, ulik religion, ulik hudfarge, etc.), er vi først og fremst like. Jeg inviterer lærere og studenter til å oppdage både ord, narrative univers og hverandre gjennom arbeidet med Det går bra!. I tillegg kommer naturligvis grammatikken og den språklige mestringen, men jeg vil holde fram at innlæringsprosessen blir best

forord og -Om å bruke- 4. utgave.indd 11

17.02.2015 09:11:37

Forord

og sterkest når man har den menneskelige helheten for øye. Man skal ha det bra når man lærer et språk. Ingenting er så inspirerende som å høre studentene si: Det går bra, lærer, ja, det går bra! Jeg har svært mange jeg vil takke. Studentene er ikke en «mengde» for meg; de er enkeltmennesker jeg husker og er glad i; de er personer som gir meg så enormt mye. Jeg er dobbelt privilegert, for studentene gir også uttrykk for at tekstene mine betyr noe for dem. Takk, kjære studenter.  Min redaktør May Helene Solberg og jeg har gått en lang vei sammen. For en vei, May! Du er der alltid når jeg trenger deg, og det gjør jeg omtrent hele tiden. Tankene og ideene våre flyter sammen, og hvis det er slik at jeg flyter i en litt annen retning og du trekker meg bort fra en idé – ja, så føler jeg jammen at det var akkurat det jeg egentlig ville. Bedre kan det ikke bli! Min kjære mann Patricio og mine nydelige barn har for alvor vennet seg til at jeg er en sånn skrivekone og skrivemamma, og det er en helt naturlig del av livet. Lenge trodde jeg at jeg ville skrive raskere hvis jeg fikk et eget kontor og slapp å skrive på kjøkkenet. Omsider har jeg fått et eget kontor, men nå har jeg oppdaget at jeg ikke kan skrive noen andre steder enn på kjøkkenet ... Jeg trenger familiens stemmer, spørsmål og forstyrrelser for å komme videre i arbeidet. Forstå det den som kan. Det er mulig at det er snakk om en utradisjonell form for familielykke.  Med spent forventning lar jeg nå leserne få møte 4. utgave av Det går bra!. Måtte boken vandre inn i kriker og kroker i Norge – og langt av gårde ut i Europa og til andre deler av verden. Lykke til med arbeidet! Oslo, februar 2015 Cecilie Lønn

forord og -Om å bruke- 4. utgave.indd 12

17.02.2015 09:11:37

Om å bruke Det går bra! Norsk for deg! – en komplett læreverkserie Det går bra! inngår i læreverkserien Norsk for deg!. Det første læreverket (grunnbok og arbeidsbok) i serien er Nå begynner vi! (A1–A2). Det andre læreverket (grunnbok og arbeidsbok) er Opp og fram! (B1). Mange av de som bruker Det går bra! har også hatt god nytte av å lese Opp og fram!, fordi det dekker en del områder som forutsettes kjent på B2-nivå. Mange trenger likevel hjelp til grammatikken som Det går bra! bygger på.

Prosessen med å utvikle Det går bra! I utviklingen av Det går bra! har jeg brukt ulike metoder og innfallsvinkler. Naturligvis har jeg skjelt til andre læreverk og grammatikkoppgaver på nettet. Dette har jeg gjort av ulike grunner. For det første har jeg gjort dette for å sikre at tradisjonelle og nødvendige oppgavetyper får plass i boken. Det er lagt til rette for at studenter som skal ta enten Bergenstesten eller Trinn III, kan forberede seg til disse eksamenene gjennom å jobbe med dette læreverket. Det har videre vært nødvendig å se på andre læreverk for å ta vanskelighetsgraden for nivået B2 på pulsen. Til tross for detaljert nivåbeskrivelse av nivåene i «Det europeiske rammeverket for språk», kan beskrivelsene tolkes ulikt både innad i Norge og de ulike europeiske landene imellom. Mitt inntrykk er at i sammenligning med et stort språk som for eksempel spansk, har norske læreverk lavere vanskelighetsgrad. Denne observasjonen nevnes kort for å underbygge at Det går bra! muligens kan oppfattes som noe vanskeligere enn andre norske læreverk det er nærliggende å sammenligne med på samme nivå. Framfor noe er det studentene selv som utgjør kilden til dette læreverkets utforming, oppgaveutvalg og vinkling. Jeg har forsøkt å være en «flue på veggen» i mitt eget klasserom. Jeg har studert studentenes frustrasjoner,

forord og -Om å bruke- 4. utgave.indd 13

17.02.2015 09:11:37

Om å bruke Det går bra!

spørsmål og måter å svare på. Der hvor jeg tidligere la mest energi i å svare på studentenes spørsmål, har jeg lagt mer energi i å studere studentene og forstå hvorfor de stiller de spørsmålene de gjør. Jeg har også forsøkt å studere hvilken virkning min lærerforklaring har for dem. Kommer de egentlig videre med min forklaring (til tross for at de later til å forstå forklaringen), eller trenger de noe annet i tillegg til denne forklaringen? Jeg kan kanskje føle at forklaringen min er god – men spørsmålet er om forklaringen er like god for dem. Og er jeg i stand til å se og erkjenne det når min forklaring ikke er tilstrekkelig for dem? Jeg har konkludert med at hvert grammatiske tema trenger mer plass, tid og rom enn hva jeg tidligere har vært i stand til å ta innover meg. Studentene trenger flere knagger, assosiasjoner, eksempler og aha-opplevelser enn hva jeg i utgangspunktet trodde. Av denne grunn har jeg laget et repeterende og forutsigbart mønster i oppgavene fra kapittel til kapittel i arbeidsboken. I førsteutgaven forsøkte jeg å ha litt av alt spredt utover. I andre- og tredjeutgaven ble temaene mer konsentrert; det ble lagt til flere oppgaver, flere eksempler og gjennomgangen ble mer systematisk, gjentakende og kontrasterende. Om man går gjennom alle oppgavene – og etterpå repeterer (se forslag til arbeidsmåte nedenfor), skulle man forhåpentligvis kunne legge et grunnlag for dybdeforståelse av temaer studentene ofte strever med. På tvers av nasjonalitet og språk strever for eksempel de fleste med verbets og setningsadverbialets plassering. De kjenner ikke forskjellen på helsetninger og leddsetninger, og de forstår ikke at ulike adverb har ulike plasseringer. Videre er det vanskelig for mange å forstå – eller å huske – samsvarsbøyningen mellom substantivet og adjektivet, og å forstå forskjellen på preteritum og perfektum. De må også jobbe hardt for å mestre bruken av verbtider videre utover i verbskjemaet (2. futurum og 1. og 2. kondisjonalis). Derfor er disse nevnte temaene viet en del plass. Oppgaver med preposisjoner og adverb har også fått en framtredende plass. Jeg opplever at mange studenter ikke får fokusert nok på at verbet ofte inngår i et uttrykk. Selv på høyere nivå fokuserer mange studenter fortsatt kun på å lære verbets grunnbetydning alene, og de legger ikke merke til at betydningen endrer seg i kombinasjon med ulike preposisjoner og adverb. Svært ofte forstår studentene ordenes betydning enkeltvis, men de forstår ikke det sammensatte uttrykket (som

forord og -Om å bruke- 4. utgave.indd 14

17.02.2015 09:11:37

Om å bruke Det går bra!

for eksempel å stå på, å gå på, å gjøre det av med, å komme på, å holde med, å melde seg ut, etc.). For enkelte språkgrupper er det også vanskelig å forstå når substantivet skal stå med eller uten ubestemt artikkel. Dette trenes også i de samme substantiv- og adjektivoppgavene. Jeg har spart på en mengde innleverte tekster fra studenter over flere år. Jeg har finlest disse tekstene og gjenfunnet mønstre i feilene de gjør. Noen feil er individuelle feil som ikke går igjen hos andre i særlig grad. Denne typen feil har jeg ikke festet meg ved. Jeg har fokusert på de feilene som går igjen – uavhengig av språkgruppe. Jeg har med andre ord forsøkt å se studentene «på nytt» og fra deres ståsted – gjentatte ganger. Gjennom dette perspektivet kan muligens Det går bra! bidra med noen nye innfallsvinkler.

Grunnboken: Tekstenes vinkling og Trollmor En lærebok kan i seg selv – i egenskap av å være en lærebok – inneha en viss autoritet. Når man kommer til et nytt land og får en bok i hendene som foregir å fortelle noe om det man kanskje er aller mest nysgjerrig på, og har mest behov for å vite noe om – nemlig hvordan man skal lære norsk, og hvordan det nye landet er – kan dette alene ha en ganske sterk effekt. Det innebærer en risiko for at man presenterer ulike temaer for stereotypt. Det å nyansere, moderere og ikke være for påståelig ble derfor svært viktig for meg i utformingen av tekstene. Jeg følte trang til å vise ulike sider og framby flere eksempler på hvordan Norge kan oppleves, snarere enn å si hvordan Norge er. Det jeg aller minst ønsker er å fortelle nyankomne og personer med lengre botid om hvordan de «bør» tenke om Norge. Utlendinger trenger ikke nødvendigvis å overta våre forestillinger om Norge. Fra min side handler dette om respekt for våre nyankomne. Jeg ønsker å hjelpe til i tilegnelsen av det norske språket, slik at de selv kan uttrykke det de måtte tenke om Norge – på norsk. På bakgrunn av disse refleksjonene har Trollmor sett dagens lys. Jeg trengte en subjektiv stemme som kunne si at noe kanskje var sånn eller slik. Med tiden har Trollmor utviklet seg til å være en stemme jeg nesten har blitt avhengig av i utformingen av bøkene. Det er ingenting som varmer mitt hjerte mer enn når studenter ser opp fra boken og smilende sier: Lærer, jeg liker Trollmor.J

forord og -Om å bruke- 4. utgave.indd 15

17.02.2015 09:11:38

Om å bruke Det går bra!

Grunnboken: Ordlistene – norsk på norsk Hvert kapittel i grunnboken inneholder ordlister. Ordlistene har tre kolonner. Ordene i den venstre kolonnen er ord som står med fete typer i tekstene. Disse står forklart på norsk i kolonnen i midten. Ordet blir forklart enten ved hjelp av synonymer eller ved hjelp av uttrykk og eksempelsetninger. I kolonnen til høyre kan studenten skrive oversettelsen av ordet til sitt eget språk. Slik kan studenten bygge seg opp en aktuell og relevant ordliste for sitt nivå og på sitt språk. Ordlistene er satt opp alfabetisk for hvert avsnitt, og ikke i den rekkefølgen de forekommer i kapitlet. En vesentlig grunn til at disse ordlistene er utviklet, er min tro på at det gir god språkinnlæring å lære norsk på norsk. Jeg tror at hvis man tillater for mye oversettelse og bruk av hjelpespråk, så vil innlæringen bli annerledes. Jeg opplever at studentene utvikler en langt bedre evne til å forstå språket når alt sies på norsk. Når jeg underviser norsk for utlendinger, snakker jeg bare norsk; jeg bruker aldri hjelpespråk. Jeg står heller på hodet framfor å si et ord på engelsk. For å få maksimalt utbytte av læreverket, er det viktig å jobbe aktivt med å lære seg nye ord og uttrykk gjennom synonyme uttrykk og forklaringer, og å fokusere på vokabular parallelt med grammatikkinnlæringen og innholdet i tekstene. Av denne grunn går vokabularet i kapitlene i grunnboken også igjen i kapitlene i arbeidsboken. I ordlisten står det ulike forkortelser. Her følger en forklaring til disse: (ureg.): uregelrett verb (bøyningsformene står oppgitt bakerst i arbeidsboken og/eller på nettsiden). Verbgruppen til de regelrette verbene angis slik: (v1), (v2), (v3), (v4). Noen s-verb står bøyd i ordlistene. (m): substantiv, maskulin (hankjønn) (m/f ): substantiv, maskulin/feminin (hankjønn/hunkjønn); mange av substantivene kan være både maskuline og feminine, og man kan velge hvilken form man vil bruke (n): substantiv, nøytrum (intetkjønn) (adj.): adjektiv (adv.): adverb (prep.): preposisjon her: når det står «her:», kommer forklaringen av ordet slik det brukes i teksten; i andre sammenhenger kan det samme ordet bety noe annet eg.: egentlig; hvis et ord har en opprinnelig, grunnleggende betydning, brukes forkortelsen «eg.» foran

forord og -Om å bruke- 4. utgave.indd 16

17.02.2015 09:11:38

Om å bruke Det går bra!

Arbeidsboken: Presentasjon av oppgavetyper og innhold Grammatikkoppgavene er i stor grad knyttet opp mot innhold og vokabular i det enkelte kapittel. Samtidig som man innøver grammatikk, vil man få repetert innhold og vokabular fra de ulike kapitlene. Oppgavene søker å dekke et bredt spekter av grammatiske tema som studentene på dette nivået synes er utfordrende og nyttig. JJ-oppgavene er laget spesielt for at studentene kan jobbe sammen to og to. Tanken er at kun én student får lov til å se og lese oppgavene fra boken, mens den andre studenten besvarer oppgaven – uten å se i boken. Studenten som leser vil gi tilbakemelding til studenten som svarer om han/ hun har svart riktig eller ikke. Om begge studentene likevel velger å se oppgavens spørsmål (og eventuelt svar), er det viktig at de blir klar over at de senker vanskelighetsgraden for oppgaven betraktelig, og de bør oppfordres til å ha som mål å klare å gjøre oppgaven uten at begge to ser. JJ-oppgavene er laget både med tanke på det grammatiske temaet som trenes, og med tanke på at studentene trenger muntlig øvelse løsrevet fra et tekstbilde. En viktig del av oppgaven er altså at studentene skal trenes i å høre hva den ene av studentene sier – og svare på bakgrunn av det som blir hørt. Det er for eksempel kanskje ikke så utfordrende å sette denne setningen i perfektum: «Følger du ikke med på denne tv-serien?» Men det blir utfordrende nok når man må lytte til setningen uten å lese den og deretter tenke gjennom hva setningen blir i perfektum. Først når studentene løsriver seg fra tekstbildet, gir oppgaven høy nok grad av utfordring for nivået. JJ-oppgavene er gjennom dette egnet for nivåtilpasset undervisning. Studentene vil ofte selv velge å løse oppgaven på det nivået som passer best for dem. Oppgavene som lyder: «Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme», er utviklet spesielt med henblikk på studenter som skal ta Bergenstesten, ettersom denne oppgavetypen er sentral i denne testen. De andre oppgavene er for øvrig like aktuelle som forberedelse til Bergenstesten som for eksamen Trinn III – og andre norskkurs på høyere nivå (for norskstudier i Norge og i utlandet). Oppgavetypen går igjen fra kapittel til kapittel for å gi studentene en grundig forståelse. For å oppnå dybdeforståelse er det for de fleste nødvendig å gjenta oppgavetypen mange ganger, og mitt håp er at det her foreligger tilstrekkelig med oppgaver til at man kan oppnå en slik dybdeforståelse.

forord og -Om å bruke- 4. utgave.indd 17

17.02.2015 09:11:38

Om å bruke Det går bra!

I tillegg til grammatikkoppgavene foreligger det noen sider med typiske idiomatiske uttrykk, lytteprøver (som også ligger som lydspor på nettsiden) og tre utvalgte folkeeventyr. Etter hvert vil det også bli lagt ut flere lytteprøveoppgaver på nettsiden. Delen med minigrammatikk og grammatikklister er forholdsvis kort, men direkte rettet inn mot det som er vanskelig for studentene på dette nivået. Listen med substantiv, verb og adjektiv foreligger i en enda mer utfyllende variant på nettsiden.

Nettsiden: Videreutvikling og dialog www.norskfordeg.no er etablert i tråd med mine tanker om at et læreverk som dette utvikles i en kontinuerlig prosess. Materialet er blitt til gjennom samtaler, opplevelser og erfaringer i eget klasserom, bevisst utprøving av stoff – og på bakgrunn av tilbakemeldinger og kommentarer fra både studenter og lærere. Mitt mål er å la nettsiden være denne skriveprosessens forlengede arm. Som grunnlag for mitt arbeid ligger et dyptfølt ønske om å klare å se og høre studentene og oppfange deres behov. I tillegg tror jeg sterkt på at å dele er å skape. På bakgrunn av disse tankene ønsker jeg gjerne kontakt med deg, både dersom du har forslag til hvordan dette læreverket kan utvikles videre, og hvis du har andre kommentarer og spørsmål. Du kan ta kontakt via nettsiden www.norskfordeg.no, via Facebook-siden med samme navn, eller på e-post til cecilielonn@gmail.com.

Nettkurs tilknyttet bøkene I tillegg til www.norskfordeg.no, foreligger det et gratis nettkurs tilknyttet bøkene. Dette kurset ligger på læringsplattformen Fronter. Adressen er: fronter.com/mestizo Brukere som ønsker tilgang til dette kurset trenger brukernavn og passord. Dette kan man få ved å henvende seg til bokens forfatter. Kurset er gratis og vil være i kontinuerlig utvikling. Inne på nettkurset vil man finne lydfiler tilknyttet grunnbokens tekster og arbeidsbokens oppgaver, ulike innfyllingsoppgaver, lytteprøver, grammatikkforklaringer, videosnutter, tilleggsoppgaver m.m.

forord og -Om å bruke- 4. utgave.indd 18

17.02.2015 09:11:38

Om å bruke Det går bra!

Forhåpentligvis vil brukerne oppleve denne ekstraressursen som en anvendelig tilleggstjeneste til Det går bra!. Brukerne får også automatisk tilgang til ressurser tilknyttet Nå begynner vi! (A1–A2) og Opp og fram! (B1), som kan være nyttig for mange. Lykke til med bruken av læreverket!

forord og -Om å bruke- 4. utgave.indd 19

17.02.2015 09:11:38

forord og -Om ĂĽ bruke- 4. utgave.indd 20

17.02.2015 09:11:39

1 Tanker til deg som studerer norsk Hvem passer denne boken for? Denne boken er skrevet for deg som allerede kan mye norsk, men som ønsker å lære mer, både norsk skriftlig og muntlig. Språklig sett klarer du deg allerede bra i det norske samfunnet. Du kommuniserer fritt om svært mange temaer; du forstår mye når du leser norske aviser, og du klarer å følge ganske bra med på radio- og tv-programmer på norsk. Men til tross for at du har lært mye, opplever du kanskje at det finnes flere ord og uttrykk du fremdeles ikke forstår. Du gjør noen eller mange grammatiske feil, og ofte forstår du kanskje ikke hvorfor det er feil. I tillegg opplever du muligens at du i noen situasjoner ikke forstår alt som blir sagt i en samtale på norsk. Kanskje opplever du til og med, i noen spesielle sammenhenger, at du forstår ganske lite eller ingenting?

Her ser du en gjeng som har det gøy når de lærer norsk!

innmat 4. utgave.indd 21

17.02.2015 09:13:43

Kapittel 1

Hvis du kjenner deg igjen i beskrivelsen på forrige side, holder du riktig bok i hendene. Boken kan brukes i forbindelse med norskkurs på Den internasjonale sommerskolen trinn III, trinn III-kurs på andre læresteder, ulike norskkurs på høyere nivå (for eksempel som forberedelse til Bergenstesten) eller ved selvstudium. Boken kan også med fordel benyttes i videregående skole. Uansett studiesituasjon så er denne boken skrevet for deg som for alvor ønsker å ta et skritt videre med det norske språket. Den er for deg som ønsker å forstå og selv bruke spesielle ord og hverdagslige uttrykk. Du ønsker å kunne kjenne igjen typiske norske talemåter og sentrale norske dialekter. Du har også lyst til å forstå og bruke mer avansert vokabular, kjenne flere idiomatiske uttrykk og å anvende grammatikk riktig på et høyt nivå. Det går bra! er altså en bok for deg som vil bli bedre i norsk språk, men den er også for deg som ønsker å lære mer om de kulturelle kodene i Norge. Boken forteller blant annet litt om det norske samfunnet, om Norges kultur, litteratur, historie, kunst, musikk, tradisjoner, og om felles væremåter og typiske trekk. Gjennom å lese boken vil du kunne lære om det norske samfunnet, slik det var før og slik det er i dag – og kanskje vil du forstå litt av hvorfor det er som det er.

Introduksjon av Trollmor Innimellom i denne boken vil Trollmor komme med en del tanker. Trollmor er oppdiktet av bokens forfatter. Hun elsker landet sitt, men noen ganger kan hun være svært frustrert over hvordan politikere og folk flest tenker og handler. Hun synes mye i Norge er bra, men det bor også en kritiker i Trollmor som hun ikke er redd for å vise fram! Iblant vet kanskje ikke Trollmor hva hun snakker om i det hele tatt? Hun er likevel ikke redd for å ha meninger om alt mel-

innmat 4. utgave.indd 22

17.02.2015 09:13:45

Tanker til deg som studerer norsk

lom himmel og jord, og det hun liker aller best er når andre rundt henne begynner å diskutere! Hun prøver å utfordre gud og hvermann til å komme med sin tanke og sin mening om både inn- og utland. Er Trollmor typisk norsk, eller ei? Du får vurdere selv. Du møter henne første gang i kapittel 2!

Kast loss! Det finnes mange språklige bilder i det norske språket, og dette vil vi fokusere på i denne boken. For å kunne forstå det norske språket fullt ut, må man forstå både det konkrete og det billedlige planet. I begynnerkurs i norsk forsøker læreren å bruke ord med bare én betydning. Men i denne boken vil du merke at det er mange metaforer, språklige bilder og ord som kan ha flere betydninger. Et eksempel på bildebruk kan være at vi i denne boken vil oppfordre deg til å kaste loss. Skip og båter kaster loss når de har ligget ved ei havn og skal ut og seile. Når man løser båtens fortøyning og legger ut fra land, da kaster man loss.

Er du klar til å kaste loss og begi deg ut på åpent hav?

innmat 4. utgave.indd 23

17.02.2015 09:13:47

Kapittel 1

Nå har du, billedlig talt, ligget trygt fortøyd ved land en stund, men nå er det på tide å kaste loss! Øyeblikket er kommet for å begi seg ut på åpent farvann. Ute på havet med åpne seil må du i større grad møte direkte det som kommer i din vei. Det er tøffere og du kan oppleve det som en stor utfordring. Det kan komme uvær i form av kuling og storm, ja, kanskje til og med orkan. Du må møte kulde, regn og meterhøye bølger. Men etter regnet kommer alltid sola, og det gjør godt når man har vært gjennom tøffe tak. I denne boken oppfordrer vi deg altså til å kaste loss for alvor!

Ulike språklige uttrykk som forteller om hvordan man har det eller opplever noe Jeg har det som plommen i egget. Hun er i sitt ess. Han har det som fisken i vannet. Jeg føler meg som en fisk på land. De var helt i hundre. Han følte seg som en kanarifugl i bur.

Jeg har det kjempefint. Hun har det helt topp. Han trives veldig godt. Jeg føler meg ikke bra. Jeg får ikke puste og jeg er ikke der jeg hører hjemme. De var svært lykkelige. Han følte seg ikke bra, han følte seg som en fange i et fengsel.

Du kan finne mange flere idiomatiske uttrykk som dette i arbeidsboken under «Idiomatiske uttrykk».

Han følte seg som en kanarifugl i bur fordi han ikke kunne gå ut med guttene og ta en øl på onsdager.

innmat 4. utgave.indd 24

17.02.2015 09:13:49

Tanker til deg som studerer norsk

Hvordan lærer vi språk? «Jo eldre jeg blir, desto vanskeligere er det å lære norsk.» Denne påstanden hører man rett som det er som lærer i norsk for utlendinger. Er det sant? Vi vil svare både ja og nei på dette spørsmålet. Det er påvist at barn lærer språk på en helt annen måte enn voksne. Når barn lærer språk, lærer de det på en intuitiv måte, og de lærer å snakke språket før de lærer å skrive det. Dette gjør nok at de er mye mer oppmerksomme på lydene de hører, for de tenker ikke på hvordan ordet staves. Barna har ikke samme skepsis til språket som de voksne; de har ikke samme redsel for å si noe feil, og de engster seg ikke så mye for at de ikke skal forstå alt de hører. De repeterer intuitivt og spontant, og lærer underveis på en ganske annerledes måte enn voksne. De fleste voksne lærer nye språk gjennom grundig undersøkelse av språket. Mange føler at de må kunne ordene godt før de tør å si dem høyt. For voksne er det også ofte vanskeligere å få til riktig uttale, mens et barn bare vil si ordet slik det selv ønsker – uten bekymring. I tillegg til dette opplever barn også språkinnlæring som lek, og ikke som et tungt alvor. Flere språkforskere sier at barn kan lære å snakke et nytt språk flytende før de fyller tolv år, men at det etter 12-årsalderen skjer noe med barnet. Fra denne alderen av er det vanskeligere å lære uttalen helt korrekt, og det blir mer utfordrende å lære språket for mange. Kanskje skyldes dette at barna da begynner å tenke mer som voksne? De søker nok å finne systemer og føler mer skepsis og redsel i møtet med språket, og de leker mindre. De har med andre ord mistet noe av sin barnlige spontanitet. På bakgrunn av dette er det derfor viktig å forsøke å tenke som et barn og kaste seg utpå som et barn når man lærer språk. Hvis man slipper å være redd og usikker på det man sier, vil man sannsynligvis lære fortere og Barn lærer på en ganske annerledes måte enn voksne. Klarer du å bli som et barn igjen?

innmat 4. utgave.indd 25

17.02.2015 09:13:50

Kapittel 1

bedre. Å lære språk er å prøve og feile hele tiden. Alle som lærer språk, går gjennom en prosess hvor man gjør mange feil; det er helt naturlig. Istedenfor å si: «Jo eldre jeg blir, desto vanskeligere blir det å lære norsk», vil vi si: «Jo mer du tenker som et barn, jo raskere vil du lære!»

Hvor fort kan du lære norsk? Mange studenter lurer på hvor lang tid man trenger for å lære norsk, og hvor lang tid man for eksempel må studere for å kunne klare diverse eksamener i norsk språk for utlendinger. Flere lurer også på hvor mye man må studere for å oppnå en bestemt karakter. For en lærer er det veldig vanskelig å svare på slike spørsmål fordi det er individuelt hvor lang tid den enkelte student trenger. Noen få lærer norsk veldig raskt, mens mange trenger mer tid. Det er forskjellige faktorer som bestemmer hvor fort du lærer et nytt språk. Her er noen av faktorene: Hvor lenge har du gått på skole eller studert tidligere? Har du tidligere lært andre fremmedspråk? Kan du grammatikken i morsmålet ditt? Skriver du godt på ditt eget morsmål? Snakker du norsk utenom norskkurset? Hvor mye tid har du til å studere norsk? Hvordan reagerer du når du kjenner at det er vanskelig? Leser du norske aviser og andre tekster og ser/hører du på tv-programmer/radio/lydbøker med norsk tale? - Har du god motivasjon for å lære norsk? - Får du positiv støtte og oppmuntring i språkinnlæringsprosessen? - - - - - - - -

Hvis du har studert lenge i hjemlandet ditt, har du sannsynligvis allerede gode studievaner og rutiner. Dette vil gjøre det lettere for deg å lære norsk. Hvis du i tillegg har lært ett eller flere andre språk, vil det sannsynligvis være lettere for deg å lære norsk. Ofte er det slik at jo flere språk man kan, desto lettere er det å lære nye språk. Det som skjer når man kan flere språk, er at man forstår strukturene i språk; man forstår hvordan språk er bygd opp, og man blir vant til å lære nye ord.

innmat 4. utgave.indd 26

17.02.2015 09:13:51

Tanker til deg som studerer norsk

Hvor godt du kan grammatikken i ditt eget morsmål, vil også kunne spille en rolle i forhold til hvor fort du lærer norsk. Som voksen har de fleste språkstudenter behov for å lære via grammatikk og skrift, og hvis man ikke kan grammatikk på sitt eget språk og man må Liker du å studere og å skrive på ditt eget språk? Det vil virke inn på innlæringen av et fremmedspråk! lære mye om grammatikk fra bunnen av, kan læreprosessen fort bli tyngre. En annen sentral faktor for hvor fort du lærer norsk, er om du har anledning til å snakke norsk utenom norskkurset og studiesituasjonen. Det er veldig viktig å praktisere norsk i så mange sammenhenger som mulig, og det kan være smart å forsøke (i så stor grad du klarer) å ikke bruke for eksempel engelsk i selve innlæringsfasen (hvis du behersker engelsk). Videre er det også viktig å tenke gjennom hvor mye tid du har til rådighet for å studere norsk. Når man nettopp er ankommet et fremmed land, er det veldig mye som er nytt. Man skal bli kjent med samfunnet, nye mennesker og steder, nye systemer og nye kulturelle væremåter. Det er en helt ny verden som møter deg, og det å bli kjent med alt dette og gå gjennom integreringsprosessen tar selvsagt mye tid! Ofte har man kanskje mindre tid til å studere norsk enn man skulle ønske seg. Livet i seg selv tar tid! På bakgrunn av dette er det viktig å ha et realistisk forhold til hvor mye tid du egentlig har til rådighet. Da er sjansen større for at du ikke skal bli skuffet over deg selv og din egen innsats. Vær fornøyd med det du klarer, og fokuser mindre på det du ikke klarer. En annen viktig faktor for språkinnlæringen er om du leser norsk på egen hånd, ved siden av et eventuelt kurs. Da spiller det selvsagt også inn om du er en person som leser mye eller lite på ditt eget morsmål. Hvis du leser lite på ditt eget morsmål, vil det nok være tyngre for deg å lese mye på norsk. Forskning sier at en som leser mye, blir lettere god til å skrive. Det er derfor svært viktig at du forsøker å lese så mye som mulig, til tross for at du ikke forstår alle ordene du leser. Gjennom å lese ord du ikke forstår, bygger du opp et passivt

innmat 4. utgave.indd 27

17.02.2015 09:13:52

Kapittel 1

ordforråd. Du vil lære deg å få en omtrentlig forståelse av mange ord som du ikke selv vet at du kan! Det kan finnes mange grunner til at utlendinger oppholder seg eller bor i Norge. Kanskje vet du at du skal være her hele livet, eller kanskje skal du bare være her en kort stund for å lære språket. Eller kanskje er det slik at du egentlig ikke ønsker å være her? Den grunnen du har for å være i Norge, spiller en stor rolle for hvilken motivasjon du har for å lære språket. Å være en motivert språkstudent er veldig avgjørende for språkinnlæringen. Det at du virkelig ønsker å gjøre en innsats og at du er positiv i forhold til innlæringen, vil kunne ha veldig stor innvirkning på hvor fort du lærer. Den siste faktoren vi nevner her, er forholdene rundt deg på kurs, hjemme, blant venner og eventuelt på jobb. Opplever du at du får positive tilbakemeldinger, jevnlig støtte og god respons på det du får til? Er det noen som legger merke til at du har lært noe nytt og har hatt framgang? Positive omgivelser og gode tilbakemeldinger betyr veldig mye for språkinnlæringen, og det psykologiske aspektet er kanskje viktigere enn man ofte tror. Har du noen rundt deg som er negative til hvordan du lærer språket, og føler du at noen presser deg og synes du lærer for sakte? Dette kan forårsake at du lærer saktere enn du ville ha gjort hvis du hadde vært i mer positive omgivelser.

Gamle og nye nøkler Utlendinger som lærer norsk ønsker gjerne at innlæringsprosessen av det norske språket skal gå fortere enn hva den faktisk gjør. Å bli frustrert, oppgitt og lei seg over hvordan det nye livet i Norge og det norske språket oppleves, er nok langt mer vanlig enn hva mange tror. La oss snakke litt i bilder om hvordan livet i Norge kanskje er for noen utlendinger.

Er det vanskelig å finne nye nøkler i det nye landet?

innmat 4. utgave.indd 28

17.02.2015 09:13:54

Tanker til deg som studerer norsk

Helt fra man blir født, og videre i oppveksten og i voksen alder, prøver man å finne nøkler. Man finner nøkler for å kunne takle livet og tilværelsen. Med disse nøklene klarer man å gjøre de riktige vurderingene og utføre de handlingene som er påkrevd. Det er disse nøklene som gir følelse av mestring og tilhørighet, for man kjenner nøkkelsystemet i landet. Når man skal flytte til et annet land, reiser man med alle disse gamle nøklene i bagasjen. Dette er nøkler man har arbeidet svært hardt for å skaffe seg, og dette er nøkler man trenger hver dag for å kunne føle at man lever et anstendig og godt liv. Når man så kommer til Norge, oppdager man at nøklene ikke virker lenger! I det nye livet i Norge må man begynne å finne nye nøkler, og dette må mange gjøre i voksen alder. En av disse nøklene er det norske språket, men det finnes en mengde andre nøkler man er helt nødt til å ha for å kunne trives i det norske samfunnet. Man må derfor begynne å se på andre – slik barn gjør – for å finne ut av hva slags nøkler som brukes i det nye landet. Det er en møysommelig prosess å finne nye nøkler. Arbeidet med å finne nøklene kan bli temmelig slitsomt. På grunn av denne lange arbeidsprosessen man må gå gjennom, er det viktig å ikke være for streng mot seg selv. Det er viktig at man gir seg selv tid til å finne nøklene, og ikke tenker at nøkkelknippet skal være fullt på ei uke! Alle trenger tid til å finne nøklene sine. Du også!

Å snakke engelsk i Norge Det å kunne snakke engelsk når man kommer som utlending til Norge, kan oppleves som en stor fordel. Nordmenn ønsker ofte å snakke engelsk når anledningen byr seg. Gjennom engelsk blir man kjent, og man får umiddelbart kontakt med nordmenn, og det er selvfølgelig positivt. Men hvis utlendingen snakker engelsk mye og ofte, istedenfor norsk, kan dette være en ulempe, for det kan sinke norskinnlæringen ganske kraftig. Nordmenn liker godt å snakke engelsk, så utlendingen må nok være flink til å insistere på å snakke norsk. Hvis ikke vil nok nordmannen lett slå over til engelsk. Kanskje opplever du at noen svarer deg på engelsk, til tross for at du har innledet samtalen på norsk? Hvordan oppleves dette? Hvorfor forsøker ikke nordmenn å snakke på det språket man er blitt tiltalt på? Ut fra vår erfaring kan mange utlendinger oppleve det som frustrerende å ikke få svar på tiltale på norsk. Kanskje har man samlet opp mot og styrke til å si det man vil si på

innmat 4. utgave.indd 29

17.02.2015 09:13:54

Kapittel 1

norsk, og da kan det oppleves både forvirrende og vanskelig å ikke få svar på norsk. Utlendingen kan lett bli usikker i denne situasjonen, og begynne å tenke at det man sier ikke er forståelig, eller at den man snakker til ikke synes man kan tilstrekkelig norsk for å føre en samtale, osv. I de fleste tilfellene er sjansen stor for at nordmennene ikke tenker noe av dette. Sjansen er derimot stor for at nordmennene tenker på seg selv. De aner en mulighet for å praktisere engelsk, og det er det som blir det Har du hørt uttrykket: «Hun skvaldrer som sentrale for dem. Nordmennene tenen papegøye»? ker ikke på at de kanskje burde føle et ansvar for at utlendingen lærer norsk. Hvordan kan man da forvente at utlendingen skal lære? Man lærer veldig mye på norskkurs, men den største delen av jobben med språket foregår utenfor klasserommet, i kontakt med språket slik det snakkes «der ute». Vær derfor ikke redd for å si til nordmannen: «Du kan gjerne snakke norsk til meg.»

Noen tips og råd Utlendinger som studerer norsk i Norge, vil ofte bli gitt i oppgave å skrive stil eller å skrive en litt lengre skriftlig oppgave. Kriterier og krav i forhold til skriftlige oppgaver kan variere fra land til land, og fra kultur til kultur. Vi har derfor funnet det hensiktsmessig å redegjøre litt for hvilke momenter som vektlegges i utformingen av en skriftlig oppgave i Norge. I det norske skolesystemet skal elevene lære seg å skrive i flere ulike sjangere, men studenter som skal ta Norskprøve 3 eller Norskprøve 4 (tilsvarende Bergenstesten eller trinn III), skal først og fremst lære seg å skrive drøftende tekster. I noen tilfeller kan man også få i oppgave på eksamen å skrive brev. Vi vil derfor her si litt generelt om hva som karakteriserer drøftende tekster og brev.

innmat 4. utgave.indd 30

17.02.2015 09:13:56

Tanker til deg som studerer norsk

En drøftende tekst En drøftende tekst skal alltid ha innledning, hoveddel og avslutning/konklusjon. Innledningen er viktig, for gjennom denne skal du vekke interesse og gi leseren lyst til å lese videre, i tillegg til at du skal si veldig kort hva teksten din inneholder. Å skrive er en prosess, og man vet ikke alltid nøyaktig hva man faktisk kommer til å si. Et tips kan derfor være å skrive innledningen til slutt! Da kan du lese gjennom teksten din når du er ferdig og notere deg hvilke hovedmomenter du har tatt med. Disse presenterer du, svært kort, i innledningen. Hvis du har en personlig vinkling, slik som en spesiell assosiasjon, en referanse til noe som nylig har hendt i samfunnet eller et interessant spørsmål, kan det passe fint i en innledning. I hoveddelen skriver du om selve temaet, det som oppgaven spør etter. Det er veldig viktig i en drøftende tekst at man svarer på det oppgaven spør om, og ikke noe annet. Frustrerte studenter har opplevd å stryke til eksamen fordi de har skrevet utenom oppgaven. Har man bommet på oppgaven, kan det gå dårlig på eksamen selv om teksten er bra. Videre i hoveddelen skal du forsøke å se saken fra flere ulike sider, ikke bare presentere det du selv mener. «Å drøfte» betyr å se saken fra mange vinkler, uten at du selv er partisk i saken. Når du skriver, stiller du gjerne spørsmål som du svarer på selv. Du stiller spørsmål om hva, hvorfor, hvordan, for hvem og når. I avslutningen oppsummerer du kort det du har sagt i hoveddelen. Det er viktig at du ikke kommer med nye momenter i avslutningsdelen. Alt det som er sentralt og viktig for din oppgave, skal sies i hoveddelen. I avslutningen skal du runde av og samle trådene. I hoveddelen er det ikke naturlig eller riktig å komme med mange av ens egne synspunkter. Hvis du ønsker å si noe personlig, kan du eventuelt si dette mot slutten, i avslutningen, som en måte å konkludere på. I teksten du skriver er det viktig at du lager tydelige avsnitt. Hvert avsnitt markeres enten med et innrykk i teksten eller med én linjes mellomrom. Avsnitt er viktig, for det gjør teksten oversiktlig og mer leservennlig.

Brev Det finnes to hovedformer for brev: offentlige og private. I for eksempel en eksamenssammenheng på trinn III ved Sommerskolen kan du bli bedt om å skrive et brev, og da vil det være av den private typen. Med dette mener vi ikke at du blir bedt om å skrive om ditt privatliv, men at du skal skrive brev

innmat 4. utgave.indd 31

17.02.2015 09:13:56

Kapittel 1

Et privat brev er uformelt og har ikke strenge regler. Tren deg på brevskriving ved å skrive lange e-poster til venner på norsk!

i samme form og tone som det private brevet. Du kan for eksempel få i oppgave å skrive et brev fra Nora til Torvald i Et dukkehjem av Henrik Ibsen. I den offentlige formen for brev finnes det en del regler å følge. I private brev står man mer fritt når man skriver. Man har ingen faste normer for hvordan et privat brev skal være, men det er vanlig å ha en overskrift som for eksempel «Kjære Nora» eller «Til Nora», og en avslutning på brevet, som for eksempel «Vennlig hilsen Torvald». Her står man mer fritt, og utfordringen blir å skrive i forhold til det oppgaven spør om og å gjøre det i et klart og godt språk.

Studietips I løpet av et norskkurs vil du selvfølgelig lære mye norsk, du lærer om det norske samfunnet – og kanskje også om andre kulturer enn den norske? Men for at du skal få mest mulig utbytte av kurset, finnes det en del tips det kan være verdt å få med seg og praktisere i hverdagen, utenfor klasserommet. Her følger noen ideer som kan være nyttige for deg. Det kan være veldig utbytterikt å lytte til norske radioprogrammer. Forsøk å finne fram til en radiokanal du liker. Det språklige nivået, formen og innholdet varierer veldig i de ulike kanalene, så forsøk å finne fram til den kanalen som gir deg mest språklig utbytte. Når du ser på norske tv-programmer og dvd-er, kan det vært lurt å se på programmer både med og uten tekst. Det kan være en fin måte å lære å forstå ulike dialekter på hvis talen i programmene er på dialekt, og man selv kan lese teksten på bokmål. Husk imidlertid at tekstene aldri tar med seg alle ordene som blir sagt. Vær også oppmerksom på at 25 prosent av tekstene på NRK er skrevet på nynorsk, i overensstemmelse med norsk lov.

innmat 4. utgave.indd 32

17.02.2015 09:13:59

Tanker til deg som studerer norsk

Lydboksystemet er veldig godt utbygd. Å lese en bok samtidig som du hører på opplesningen av den samme boken, kan utvide vokabular og forståelse, og samtidig gi deg nyttig innføring i uttale. Flere norskkurs tilbyr bruk av språklaboratorium, i tillegg til ordinær klasseromsundervisning. Hvis du er deltaker på et kurs hvor dette tilbudet inngår, vil vi sterkt anbefale bruk av dette systemet. På et språklaboratorium har du en enestående mulighet til å jobbe videre med blant annet uttale og lytteforståelse. Ofte kan studenter ha et sprik mellom hva de forstår av skrift og hva de forstår av tale. Det er ikke uvanlig at man forstår mer av skrift enn av tale, og dette skyldes nok at moderne samfunn er veldig skriftlige. For å veie opp for dette vil anvendelse av språklaboratorium være nyttig. Avisene i Norge har ulik vanskelighetsgrad. Den enkleste avisen er en lettlest avis som heter Klar tale. VG og Dagbladet har ofte mange bilder, store overskrifter og ikke så lange tekster. De kan også være ganske lettleste. Aviser som Aftenposten og Dagens Næringsliv er vanskeligere å forstå. De fleste aviser inneholder mye vokabular som er aktuelt for eksamensnivå på trinn III og test i norsk på høyere nivå. Lag gjerne små vokabularlister som du alltid har med deg i lomma eller i veska. Hver gang du kjeder deg og må vente på noe (på bussen, hos tannlegen, en rolig stund på jobben), kan du ta fram lappen og lese gjennom den. Slik vil nye ord innlæres uten at det blir en veldig tung jobb. Lag vokabularlister som går fra norsk til norsk (ikke alltid direkte til ditt eget språk). Da forsterker du innlæringen av flere ord samtidig.

Å repetere mange ganger er viktig …

innmat 4. utgave.indd 33

17.02.2015 09:14:02

Kapittel 1

Til sist: Glem ikke hvor viktig det er å repetere! Når du har gjennomgått noe på kurset, er det viktigste du kan gjøre å repetere dette – så snart som mulig etter kurset. Du føler kanskje at du ikke trenger å repetere, fordi du opplever at du både husker og forstår det som ble gjennomgått. Men det er en kjent sak at repetisjon sikrer at man husker bedre og lenger.

Bruk av ordbok Når man begynner å studere et fremmedspråk, er ordbok et helt uunnværlig redskap. Tospråklig ordbok er det første man konsulterer; fra norsk til ditt eget språk eller et annet språk du kjenner godt. Men etter hvert er det viktig å venne seg til å bruke norsk-norsk ordbok. I en norsk-norsk ordbok finner du informasjon du ikke finner i tospråklige ordbøker. Norsk-norske ordbøker forteller blant annet om kjønn på substantiv og uregelmessigheter ved bøyning av substantiv, adjektiv og verb. Ikke alle tospråklige ordbøker gir slik nyttig informasjon. I ettspråklige ordbøker vil du også finne mange nyttige synonymer og uttrykk. Der kan du for eksempel få vite hvordan du kan bruke verbet «å holde». Du vil få se at man kan si både «holde på med», «holde av», «holde for», «holde ut», «holde med», «holde i», etc. I en annen ordbok står kanskje bare verbet «å holde»! Du kan kjøpe slike tospråklige ordbøker i bokhandelen, men det finnes også gratis ordbøker på internett. Prøv for eksempel Bokmålsordboka: www.nob-ordbok. uio.no (eller søk på Bokmålsordboka via Google).

Å lære norsk er en lang prosess. Husk at veien mot målet kan være like viktig som selve målet.

innmat 4. utgave.indd 34

17.02.2015 09:14:07

Cecilie Lønn

Grunnbok

r å b g r t a e

Det går bra!

Cecilie Lønn

å r br a g t e

For deg som lærer norsk på høyere nivå NIVÅ B2 GRUNNBOK 4. utgave

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1852-3

Omslag Det går bra grunnbok-rygg OK.indd 1

13.02.2015 13:08:13