Det kommunale barnevernet i utvikling by Fagbokforlaget

ØVRIGE BIDRAGSYTERE:

Med utgangspunkt i forskningsog utviklingsarbeid som forfatterne har gjennomført, drøftes noen sentrale temaer i utviklingen av den lokale barnevernstjenesten, blant andre:

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1606-2

,!7II2E5-abgagc!

– et nødvendig samarbeid mellom praksis og forskning

• Hvordan kan utviklingstiltak i kommunale barnevernstjenester bidra med overførbar kunnskap som tilføres den generelle kunnskapsbasen barnevernet bygger på? • Kan barnevernstjenestens potensial som forskningsarena styrkes gjennom et samarbeid mellom brukere, praktikere og forskere? • Hvordan kan forskningen medvirke til at tjenesteutviklingen tar utgangspunkt i barnevernsarbeidernes erfaringer og kunnskaper fra eget arbeid og egen arbeidsplass? • Kan barnevernstjenesten i større grad utvikles som læringsarena? • Hvordan kan den profesjonelle rollen og yrkesutøvelsen utvikles slik at det fremmer et kritisk analytisk blikk på egen praksis? • Kan rollen som fagutvikler bidra til en formidling mellom flere utviklings- og læringsarenaer?

DET KOMMUNALE BARNEVERNET I UTVIKLING

Bjørn Øystein Angel Torunn A. Ask Anne Halvorsen Else Hellerslia Akselsen Randi Hordvik Mette Olsen Ragnhild Reistad Solveig Sagatun

Boka retter seg mot alle bidragsyterne i barnevernets faglige utviklingssamarbeid – ledere og ansatte i barnevernstjenestene, forskere og brukere. Videre vil den gi studenter i sosialt arbeid og barnevern ideer til og kunnskap om metoder og tilnærminger til systematisk faglig utviklingsarbeid på barnevernsfeltet. Bokas hovedtema er imidlertid relevant for og kan være til inspirasjon til faglig utvikling innenfor hele velferdsfeltet.

SIGR ID NO R DS T O GA A R NE BA C KE R GR Ø N N IN GS ÆT ER (red.)

Det kommunale barnevernet er i endring. Denne boka har som mål å stimulere til prosesser som kan bidra til fagutvikling og faglig utvikling i barnevernstjenesten. Det er nødvendig å utvikle samarbeidet mellom forskere, praktikere og brukere og samle erfaringer fra ulike samarbeidsmodeller for å oppnå slagkraftige og innovative barnevernstjenester. Hvordan kan brukererfaringer, praksiskunnskap og forskning samspille i kunnskaps- og tjenesteutviklingen i barnevernet?

SI G RI D N ORD S T OG A A RN E B A CK ER G RØ N N I N G S ÆT ER (red.)

DET KOMMUNALE BARNEVERNET I UTVIKLING – et nødvendig samarbeid mellom praksis og forskning

SIGRID NORDSTOGA er barnevernspedagog og førstelektor ved Universitetet i Agder (UiA), Institutt for sosiologi og sosialt arbeid. Hun har vært en av drivkreftene i Praxis-sør, som er et samarbeidsforum mellom UiA og praksisfeltet. Flere av bokas kapitler er hentet fra dette arbeidet. Norstogas forskningsinteresse er knyttet til barnevernsarbeiderens yrkesutøvelse, og de siste årene har hun også jobbet med FoU-arbeid i samarbeid med brukere innen det kommunale rusog psykisk helse-feltet.

iv sbasert arbeidsl tet «Et mer kunnskap forskningsaktivi n te ru fo r, te forutset selv, en god i arbeidslivet universiteter, infrastruktur av ter, rskningsinstitut t høyskoler og fo viklingen av de ut l ti ar dr bi som alle ver i.» samfunnet vi le lferd, pkt. 10 Utdanning for ve St. melding 13,

ARNE BACKER GRØNNINGSÆTER er sosionom, seniorforsker og forskningsleder for velferdsforskningsfeltet ved Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning. Han var tidligere førsteamanuensis ved Universitetet i Agder hvor han jobbet med et prosjekt om fagutvikling i det kommunale barnevernet. Hans forskning har i hovedsak handlet om sosiale tjenester og utsatte gruppers levekår. I de siste årene har tjenesteforskningen hans særlig dreid seg om barnevern og boligsosiale spørsmål, mens levekårsforskningen har vært rettet mot blant annet LHBT-personer og hivpositive.

Det kommunale barnevernet i utvikling â&#x20AC;&#x201C; et nĂ¸dvendig samarbeid mellom praksis og forskning

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 1

28/10/14 15:09

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 2

28/10/14 15:09

Sigrid Nordstoga og Arne Backer Grønningsæter (red.)

Det kommunale barnevernet i utvikling – et nødvendig samarbeid mellom praksis og forskning

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 3

28/10/14 15:09

Copyright © 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1606-2 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Sats og ombrekking: Laboremus Oslo AS Omslagsdesign ved forlaget

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 4

28/10/14 15:09

Forord

Erfaringer fra tida da vi selv arbeidet i barnevernstjenesten, for lenge, lenge siden, har satt sine spor. Vi har begge vært så heldige at vi har kunnet arbeide videre i andre sammenhenger med problemstillinger knyttet til opplevelser og utfordringer vi møtte som sosialarbeidere i det kommunale barnevernet. På den måten har vi fått nye perspektiver på arbeidet vi stod midt oppi den gangen for mange år siden. Det er nettopp slike prosesser vi ønsker at denne boka skal stimulere til. Denne boka dreier seg om samspillet mellom forskning, brukererfaringer og praksis, og praksiserfaringene står i sentrum og danner inngangen til videre utforskning. Boka kan deles i to. Mens de fem første kapitlene tar et mer generelt utgangspunkt, tar kapittel 6 til 10 utgangspunkt i konkrete forskningsog utviklingsprosjekter. Våre respektive arbeidsplasser har lagt forholdene til rette slik at vi har kunnet skrive denne boka, og vi retter en takk til kollegaer ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder (UiA) og Fafo. En særlig takk går til de andre bidragsyterne til bokas kapitler. Boka hadde ikke blitt til uten samarbeidet i Praxis-sør, hvor vi regelmessig møter ansatte i barnevernstjenestene i Agder og utvikler feltet sammen. En stor takk går også til Sørlandets Kompetansefond, Stiftelsen Wøyen, deltakerkommunene i Praxis- barnevern og Bufetat Region sør som har bidratt med betydelige midler til ulike utviklingsprosjekter som er beskrevet i boka. Kristiansand/Oslo 1. oktober 2014 Sigrid Nordstoga og Arne Backer Grønningsæter

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 5

28/10/14 15:09

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 6

28/10/14 15:09

Innhold

Kapittel 1

Fagutvikling og faglig utvikling i det lokale barnevernet .............................

Arne Backer Grønningsæter og Sigrid Nordstoga

Kommunalt barnevern i endring.................................................................. Brukere, praktikere og forskere i samhandling ................................................

15 20

Kapittel 2

Fagutvikling, faglig utvikling og utvikling av fag – et forsøk på en presisering .......................................................................................

Anne Halvorsen

Innledning ............................................................................................. Et praktisk og teoretisk fag ......................................................................... Fagutvikling i praksis ................................................................................ Nivåer i fagutvikling ................................................................................. Individnivå .......................................................................................... Gruppenivå ......................................................................................... Organisasjonsnivå ................................................................................ Fagnivå.............................................................................................. Dimensjoner i fagutvikling ......................................................................... Når skjer det utvikling på fagnivået? .............................................................

25 27 33 35 36 36 36 37 37 39

Kapittel 3

Mål og realiteter i faglig utvikling i barneverntjenesten ..............................

Arne Backer Grønningsæter og Sigrid Nordstoga

Lovkrav til kompetanse og opplæring ........................................................... Kommunens ansvar ............................................................................... Departementets ansvar .......................................................................... Hva skal barnevernsarbeideren ha kompetanse på?......................................... Undersøkelsen – metode, utvalg og spørsmål ................................................

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 7

44 45 47 47 52

28/10/14 15:09

Innhold

Arenaer for fagutvikling ............................................................................. Ulike arenaers tilgjengelighet ................................................................... Kunnskapskilder...................................................................................... Ulike kunnskapskilders tilgjengelighet ......................................................... Hvilke muligheter finnes? .......................................................................... Er det samsvar mellom mål og realiteter? ......................................................

53 55 57 58 58 59

Kapittel 4

Refleksjon som kilde til ny kunnskap i faglig utvikling – tre ulike tilnærminger ..........................................................................

Sigrid Nordstoga

Hvorfor skal vi benytte refleksjon? ............................................................... Praktisk refleksjon .................................................................................... Kritisk refleksjon ...................................................................................... Etisk/eksistensiell refleksjon ....................................................................... Refleksjon som metode for å få fram ny forståelse ............................................ 1. Reflekterende team – en måte å organisere refleksjonen på ............................ 2. Kritisk reflekterende spørsmål ............................................................... 3. Refleksjon fra en fortelling .................................................................... Eksempler fra utviklingsprosjekter i barnevernet ............................................. 1. Utprøving av nytt kartleggingsverktøy for å velge fosterforeldre ...................... 2. Refleksjon – innsikt i samarbeidsprosesser mellom kommunalt og statlig barnevern ........................................................................................... Samarbeidsprosesser mellom fagteam og kommunal barnevernstjeneste .... Samarbeidsprosesser mellom statlig og kommunal fosterhjemstjeneste ...... Avdekking av maktdimensjoner i samarbeidsprosessene .......................... 3. Refleksjon i Kunnskapsverksted ............................................................. Refleksjon som inngang til faglig utvikling .....................................................

63 65 66 67 68 68 70 71 72 72 74 75 76 77 78 81

Kapittel 5

Å miste seg selv i profesjonelt arbeid........................................................

Sigrid Nordstoga

Den profesjonelle handlingen ..................................................................... Praktikerens arbeidssituasjon og rom for fagutvikling ....................................... Det personlige nærværet........................................................................... Det personlige og standardiseringer ............................................................ Det personlige i den profesjonelle handlingen ................................................ Å miste seg selv .......................................................................................

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 8

86 89 89 92 95 99

28/10/14 15:09

Innhold 9

Kapittel 6

Kunnskapende nettverk ......................................................................... 101 – en arena for tjenesteutvikling i barnevernstjenesten Sigrid Nordstoga

Nye arenaer for tjenesteutvikling ................................................................. Hva er Kunnskapende nettverk?.................................................................. Arbeidsprosessen i Kunnskapende nettverk ................................................... Etablering av prosjektene ........................................................................ Innhenting av data og metoder ................................................................. Analyse og formidling............................................................................. Skriveuke ............................................................................................ Avslutningsrapport, eksamen og formidlingsseminar....................................... Veiledning ............................................................................................. Eksempler fra to lokale utviklingsprosjekter i Kunnskapende nettverk .................. Eksempel 1: En analyse av møtereferater med tanke på å identifisere forbedringspunkter ............................................................................... Eksempel 2: Et forsøk med nye samarbeidsformer mellom foreldre, barnehage og barnevern om barnets tiltaksplan .............................................................. Barnevernsarbeider og praktikerforsker – i tjenesteutvikling .............................. Praktikerforskning i praksis ........................................................................ Kunnskapende nettverk – en ny mulighet ......................................................

101 104 107 107 107 108 108 108 108 109 109 111 113 115 117

Kapittel 7

Praksisforskning og praktikerforskning som kilder til tjenesteutvikling ........ 119 Sigrid Nordstoga, Else Akselsen, Randi Hordvik, Mette Olsen og Ragnhild Reistad

Praksisforskning og praktikerforskning ......................................................... Praksisforskning ................................................................................... Fra praksisforskning til praktikerforskning .................................................... Hva vi ville, hva vi gjorde, og hva vi fant ......................................................... Kjennetegn ved utvalget.......................................................................... Hva gjorde vi for å få fram data?................................................................ Hva fant vi av betydning for utviklingen av arbeid med barnevernsundersøkelsen? ... Tema-ark ....................................................................................... Myndighetsskala ............................................................................. Refleksjonsnotat.............................................................................. Referat fra møtene ........................................................................... Holdninger .................................................................................... Fire betydningsfulle funn om foreldrene og deres erfaringer med barnevernsundersøkelsen........................................................................ Anbefalinger ..................................................................................

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 9

120 120 122 124 126 126 127 127 128 129 129 130 131 131

28/10/14 15:09

Innhold

Tjenesteutvikling i barnevernstjenesten – et samspill mellom flere forskningsformer ... 132 En lineær prosess – fra praksisforskning til praktikerforskning ............................ 132 Nye koblinger mellom praktikere, praksis, utdanning og forskning ....................... 135 Kapittel 8

Bedre tjenester for barn, unge og deres foreldre ....................................... 137 Et utviklings- og følgeforskningsprosjekt som utføres i samarbeid mellom NAV-kontoret, barnevernet og Universitetet i Agder Torunn A. Ask og Solveig Sagatun

Hvorfor er et slikt prosjekt aktuelt?............................................................... Framgangsmåter ..................................................................................... Kunnskapsutvikling .................................................................................. Materielle betingelser ............................................................................. Boligsituasjonen.............................................................................. Den økonomiske situasjonen og forsørgelse .......................................... Støtte fra medforelderen og familienettverket ................................................ Relasjonen foreldre–barn, foreldre og barns psykiske helse ................................ Unge som sosiale deltakere ...................................................................... Familiene ønsker samarbeid mellom NAV-kontoret og barnevernstjenesten............ Tjenesteutvikling ..................................................................................... Utfordringer i NAV-systemet ..................................................................... Utfordringer i barnevernstjenesten ............................................................. Endring av praksis – hva kan gjøres? ........................................................... Noen momenter om organisasjonsutvikling og utvikling av det interorganisatoriske samarbeidet ........................................................................................... Endring – mer enn kunnskapsutvikling ........................................................

139 142 144 145 145 145 147 148 148 150 152 153 155 157 159 161

Kapittel 9

Fagutvikling som en myndiggjøringsprosess ............................................ 163 Bjørn Øystein Angel

Introduksjon ........................................................................................... Empowerment som utgangspunkt .............................................................. Metode ................................................................................................. Data ................................................................................................. Dataanalyse........................................................................................ Kurs til foreldre med barn i fosterhjem .......................................................... Utviklingen av kurset .............................................................................. Mål og innhold i kurset ........................................................................... Hva har deltakelsen i utviklingen av kurset og deltakelsen på kurset betydd? ......... Å endre oppfatning og tanker om seg selv .................................................... Å bli sett .............................................................................................

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 10

164 166 168 168 169 169 170 170 172 172 174

28/10/14 15:09

Innhold 11

Å involvere og bli involvert ....................................................................... Å motvirke maktesløshet og å ville endring ................................................... Håp og selvhjelp ................................................................................... Hvilket utbytte og hvilke utfordringer kommer til syne når profesjonelle og brukere sammen driver fagutvikling? ........................................................... Avslutning – det mobiliserte individ og den mobiliserte gruppe ..........................

175 176 178 179 182

Kapittel 10

Fagutvikleren som formidler mellom utdanning, forskning og praksis ......... 185 Arne Backer Grønningsæter

Bakgrunn............................................................................................... Prosjektideen og prosjektgjennomføringen ................................................... Arbeidsmåter i prosjektet .......................................................................... Møter med barnevernstjenestene .............................................................. Fokusgruppe ....................................................................................... Prosjektsamlinger ................................................................................. Avslutningsseminar ............................................................................... Situasjonsbilder I: Barnevernstjenestenes beskrivelse av egne fagutviklingsaktiviteter ............................................................................. Situasjonsbilder II: De viktigste utfordringene i fagutviklingsarbeidet .................. Situasjonsbilder III: Forventninger til fagutviklerrollen ...................................... Fagutviklerne.......................................................................................... Diskusjon............................................................................................... Fagutviklerrollen som formidler mellom forskning og praksis .............................

185 187 189 189 189 190 190 191 193 196 198 201 205

Kapittel 11

Etterord: Fagutvikling, et samspill mellom forskning, utdanning og praksis ... 207 Arne Backer Grønningsæter og Sigrid Nordstoga

Fagutvikling og faglig utvikling i det kommunale barnevernet ............................ Barnevernstjenesten som forskningsarena .................................................... Samarbeidet mellom forskere, barnevernsarbeidere og brukere ......................... Barnevernstjenesten som læringsarena ........................................................ Et kritisk blikk på egen yrkesutøvelse............................................................ Fagutvikleren – en formidler mellom flere arenaer ........................................... Utviklingsarbeid gir arbeidsglede ................................................................

208 209 211 212 213 214 215

Litteraturliste ........................................................................................ 217 Forfatteromtaler .................................................................................... 231 Stikkordregister .................................................................................... 235

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 11

28/10/14 15:09

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 12

28/10/14 15:09

Kapittel 1

Fagutvikling og faglig utvikling i det lokale barnevernet Arne Backer Grønningsæter og Sigrid Nordstoga

Det har i løpet av de siste årene skjedd en vesentlig endring og utvikling i barnevernstjenestenes bruk av både hjelpetiltak og omsorgstiltak. En betydelig andel av dette utviklingsarbeidet kan beskrives som lokal fagutvikling. Vi tror det er nødvendig og viktig å spørre om erfaringene fra forsøks- og utviklingsprosjektene i tilstrekkelig grad systematiseres på en slik måte at de bidrar til fagutvikling i barnevernstjenestene. I forlengelsen av dette spør vi også om hva fagutvikling er, og introduserer et skille mellom begrepene fagutvikling og faglig utvikling1. Det siste begrepet avgrenses til lokal praksis og kontekstuell kunnskap, mens begrepet fagutvikling brukes om kunnskap som formidles og gjøres relevant for bredere kontekster. En slik forståelse av fagutvikling gjør det viktig å synliggjøre mulighetene som ligger i å utvikle praksis med utgangspunkt i lokale erfaringer og et tett og forpliktende samarbeid mellom praktikere, brukere og forskere. Innenfor både forskningen og den offentlige debatten rettes søkelyset mot rammer og arbeidsmåter i barnevernet. I denne boka skal vi diskutere fagutvikling i kommunale/lokale barnevernstjenester med utgangspunkt i arbeidsplassen som læringsarena. På den måten ønsker vi å få fram hvordan eksisterende arbeidsmåter og forståelsesrammer kan utvikles gjennom forskning, evaluering, utdanning, utprøving av nye samarbeidsformer, refleksjon og metoder for systematisering av erfaringer fra praksis. Vår påstand er at det er nødvendig å utvikle akademias plass i tjenesteutviklingen, når det gjelder både utdanning, veiledning, forskning og utviklingsar1.

Se kapittel 2 av Anne Halvorsen.

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 13

28/10/14 15:09

KapIttel 1

beid. Det er snakk om forskning i samarbeid med praktikere i tillegg til ulike former for prosjekter knyttet til tjenesteutvikling. Vi håper derfor at denne boka vil inspirere og skape gode rammer rundt dette arbeidet. Ny kunnskap i tjenestene bør utvikles i et samspill mellom forskningen/akademia, de som skal utføre tjenestene, og de som bruker tjenestene, samtidig som eksisterende kunnskap må brynes og utfordres av den forskningsbaserte kunnskapen. Følgelig ønsker vi å formidle konkrete erfaringer og arbeidsmåter når det gjelder fag/tiltaksutvikling, og slik bidra til å både synliggjøre samhandlingen mellom utdannings-/forskningsinstitusjonene og praksisfeltet og få fram eksempler på lokal tjenesteutvikling. På den måten ønsker vi å oppmuntre til samarbeid mellom forskningsmiljøene og praksisfeltet og formidle ideer om hvordan slikt samarbeid kan foregå. Vi bygger i hovedsak på erfaringer fra Praxis-sør2, et samarbeidsnettverk mellom kommuner og statlige etater i Agder og Universitetet i Agder (UiA), og i tillegg erfaringer fra både UiAs og Fafos forskning om barnevern og kommunale tjenester. Boka består av to deler. I kapittel 2 til 5 diskuteres først begrepet fagutvikling, og skillet mellom fagutvikling og faglig utvikling introduseres. Deretter presenteres noen funn fra en undersøkelse om hvordan rommet for faglig utviklingsarbeid fortoner seg i barnevernstjenestene lokalt. Videre diskuteres ulike tilnærminger til refleksjon som kilde til ny kunnskap og den personlige dimensjonen i den profesjonelle rollen. Disse bidragene og tilnærmingsmåtene er roller som de forskjellige aktørene kan ha i både fagutvikling og faglig utviklingsarbeid. I kapittel 6 til 10 presenteres, som vi skal komme tilbake til, funn og erfaringer fra konkrete fagutviklingsprosjekter. I dette innledningskapittelet vil vi presentere to situasjonsbeskrivelser. Reformer og utredninger har betydd store endringer i barnevernets rammebetingelser. Med henvisning til tidligere forskning vi har vært involvert i, ønsker vi først å vise hvordan et omfattende og mangfoldig faglig utviklingsarbeid, sammen med organisatoriske endringer, er i ferd med å endre barnevernets arbeidsmåter – det gjelder ikke minst lokalt i kommunal og interkommunal kontekst. Dernest vil vi skissere et endret rom for fagutvikling, og disse endringene knyttes opp mot nye former for samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis og brukerdeltakelse. 2.

For mer informasjon om Praksis-sør, se www.uia.no/senter-og-nettverk/praxis-soer

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 14

28/10/14 15:09

FagutvIKlIng og FaglIg utvIKlIng I det loKale barnevernet 15

Kommunalt barnevern i endring Som nevnt innledningsvis kan et av problemene med det omfattende utprøvings- og utviklingsarbeidet som foregår, være at det ikke er tilstrekkelig systematisk. Det betyr at det kan stilles noen grunnleggende spørsmål ved det som skjer. Blir erfaringene formidlet slik at andre kan dra nytte av dem? Blir forsøkene evaluert tilstrekkelig systematisk til at de kan inngå i et mer langsiktig utviklingsarbeid? Er arbeidet organisert slik at en utnytter samspillet mellom forskning, evaluering og praktisk kunnskap? Det er i skrivende stund bare to år siden det ble gjennomført en omfattende evaluering av det statlige barnevernet. Det såkalte Barnevernpanelet leverte samtidig sin innstilling (Barnevernpanelet 2011). Det er videre bare noen måneder siden de siste endringene i barnevernloven ble vedtatt (lov av 1992–07–17). Ifølge regjeringens var målet med endringene i barnevernloven var å sikre kvalitet og stille krav til rettsikkerhet, forsvarlighet og medvirkning. Samtidig legges det vekt på kunnskaps- og kompetanseutvikling (jf. Stortingsproposisjon 106 L (2012–2013)). Det snakkes om å sikre robuste og kompetente barnevernstjenester i kommunene og styrke kvalitetsarbeid. Regjeringen uttrykker videre at kunnskaps- og kompetanseutvikling er sentralt for å styrke kvaliteten i barnevernet. Den vil fremme bedre samarbeid mellom praksis, utdanning og forskning, og i dette samarbeidet skal barnas behov stå i sentrum. Endringen i barnevernloven betyr blant annet en presisering av kommunenes faglige autonomi og faglige ansvar. De nye paragrafene erstatter også en oppramsing av typer av tiltak med målformuleringer for tiltakene (jf. Stortingsproposisjon 106 L (2012–2013), barnevernloven § 4-4). Dette siste kan oppfattes som et uttrykk for en ny måte å tenke tiltaksbruk og tiltaksutvikling på. I NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling foreslås det en dreining i retning av et nytt prinsipp om en utviklingsfremmende tilknytning framfor en vektlegging av det biologiske prinsipp. Det anbefales også mer bruk av evidensbaserte tiltak og at det legges til rette for at disse tiltakene blir evaluert og forsket på dersom det ikke allerede er gjort (2.2.3). Denne NOU-en fra 2012 stiller nye krav til ansatte i det kommunale barnevernet. Disse nye kravene bygger i stor grad på utviklingspsykologi og bruk av evidensbaserte tiltak. I disse omfattende diskusjonene om endringer i barnevernet er det noen tydelige, gjennomgående temaer som er direkte relevante for denne boka. For det første gjelder det den store vektleggingen av kunnskap, kompetanseutvikling

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 15

28/10/14 15:09

KapIttel 1

og kvalitet. For det andre gjelder det understrekingen av brukermedvirkning, og for det tredje gjelder det betydningen av samarbeid mellom forskning, utdanning og praksis om kompetanseutviklingen. Barnevernet står høyt på dagsorden i den offentlige debatten, noe vi ikke minst ser gjennom medieomtalen av feltet. Det kan imidlertid se ut som om det i løpet av noen år har skjedd en endring i den offentlige diskusjonen om barnevern, hvis vi sammenligner med diskusjonen for noen år siden. I dag ser det ut som om oppmerksomheten i større grad blir rettet mot hva barnevernet ikke får gjort, enn mot at barnevernet gjør for mye, slik det var tidligere (Bogen mfl. 2007). Tidligere fokuserte en på at barnevernet urettmessig tok ungene fra enkelte familier, mens i dag fokuserer en på konsekvensene for barna hvis barnevernet ikke iverksetter tiltak overfor en problemfamilie. Fagutvikling og faglig utvikling, både i betydningen metodeutvikling og i betydningen kompetanseutvikling, blir følgelig vesentlig for å bygge opp et barnevern med faglig legitimitet. Behovet for fagutvikling i det lokale barnevernet må sees i sammenheng med disse endringsprosessene. Økt oppmerksomhet på kvalitet vil også bety økt oppmerksomhet på kunnskap og metodebruk. Denne boka handler om fagutvikling i det kommunale (lokale) barnevernet. Alle barn som kommer i kontakt med barnevernet, møter den kommunale barnevernstjenesten. Bare en liten del av barna har noe å gjøre med de statlige tjenestene. Det er derfor et paradoks at det er de statlige tjenestene som har stått sentralt i de store evalueringene som er gjennomført de siste årene. De kommunale tjenestene er i hovedsak involvert i disse evalueringene gjennom spørsmålet om samspill mellom de forskjellige tjenestegrenene – se både Fafo/NOVAs evaluering av institusjonstilbudet og NIBR/ Telemarksforsknings evaluering av samhandlingen i barnevernet (Myrvoll mfl. 2011, Backe-Hansen mfl. 2011). NOVA og Fafo påpeker for eksempel hvordan strukturelle problemer med samhandling knyttet til barn og unge i institusjoner lett kan individualiseres og føre til konflikter. Det kan føre til at søkelyset vris bort fra barnas/ungdommenes behov og over på samarbeidsutfordringer. Vi kan lett tenke oss at slike strukturelle problemer også kan få konsekvenser for fagutviklingsarbeidet. I 2012 var det over 53 000 barn som mottok tiltak fra barnevernet. Tiltakene fordelte seg rundt regnet på 44 000 hjelpetiltak og 9000 omsorgstiltak. I de siste årene har det vært en vekst i totaltallene, men veksten har i større grad foregått

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 16

28/10/14 15:09

FagutvIKlIng og FaglIg utvIKlIng I det loKale barnevernet 17

innenfor hjelpetiltak enn innenfor omsorgstiltak – 8000 flere barn får hjelpetiltak i 2012 sammenlignet med i 2008.3 I 2006 ble det gitt ut to rapporter, én fra Fafo og NOVA (Gjerustad mfl. 2006) og én fra NIBR (Kristofersen mfl. 2006), om hjelpetiltak i barnevernet. Den første var basert på en undersøkelse blant ansatte i det kommunale barnevernet, den andre var en kunnskapsoppsummering om hjelpetiltak. I disse undersøkelsene kommer det klart fram at det skjer mye på hjelpetiltaksfronten i regi av barnevernstjenestene. Det jobbes med lokale nærmiljøbaserte forsøk, og det prøves ut nye måter å arbeide på. Dette omfattende forsøks- og utviklingsarbeidet ser ut til å ha fortsatt også etter at disse rapportene ble skrevet. Arbeidet er imidlertid ikke kartlagt på en så samlende måte de siste årene. Et nyere eksempel på et slikt utviklingsarbeid beskrives av Angel og Grønningsæter (2013) i en artikkel om arbeidet med et miljøarbeiderteam i en større norsk kommune. I flere av kapitlene i denne boka får vi presentert andre eksempler på slike utviklingsprosjekter. Fafo og NOVAs rapport fra 2006 er fortsatt den mest omfattende kartleggingen av tiltaksbruk i det kommunale barnevernet, og vi skal derfor hente opp noen av funnene fra denne studien. Tittelen på Fafo og NOVAs rapport er «Bare fantasien setter grenser». (Gjerustad mfl. 2006). I rapporten kom det fram at utviklingen av nye tiltak var så omfattende at de tradisjonelle statistikkverktøyene som ble brukt i KOSTRA, ikke lenger dekket opp for den faktiske aktiviteten og de faktiske tiltakene. En stor andel av tiltakene ble registret under kategorien «andre». Etter at denne rapporten kom ut, ble det lagt til flere nye kategorier i skjemaet. Likevel er det fortsatt slik at en betydelig andel av tiltakene blir registret under «andre»-kategorien. Det at det er slik, kan tyde på at enten har en ikke klart å fange opp alle nye typer tiltak i statistikken, eller så er det fortsatt slik at det skjer et omfattende arbeid med utvikling av nye tiltak, og at denne endringsprosessen er vanskelig å fange opp ved hjelp av et statistikkskjema. Tallenes tale viser at ved utgangen av 2004 mottok nesten 37 prosent av barnevernsbarna tiltak som i statistikkskjemaet ble plassert i kategorien «andre». Ved utgangen av 2012 ble fortsatt 15 prosent av alle barnevernstiltak plassert i denne kategorien (kilde: SSB/KOSTRA). Dette er ikke tall som uten videre kan

Se http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/barneverng/aar. Lest 04.05.2014.

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 17

28/10/14 15:09

KapIttel 1

sammenlignes, men de viser at det fortsatt er en betydelig gruppe tiltak som er vanskelig å plassere i de vedtatte statistiske kategoriene. I Fafo/NOVAs undersøkelse fant en at «andre tiltak» grovt sett bestod av tre grupper hjelpetiltak. For det første var det tiltak som hadde som siktemål å gi råd og veiledning i hjemmet. For det andre var det fritidstiltak for grupper av barn og ungdom (aktivitetsgrupper, inn-på-tunet-tiltak, gruppestøttekontakt), og for det tredje var det individuelle tiltak rettet mot barn og ungdom (leksehjelp, råd og veiledning til ungdom). Åpne svar i spørreskjemaundersøkelsen viste dessuten at det foregikk mye nettverksarbeid, både gjennom samarbeid mellom ulike instanser (barnevernstjeneste, skole, helsestasjon, barnehage, psykiatri, fagteam i Bufetat, PPT med videre) og gjennom familiens eksterne nettverk. Et annet interessant funn var at hjelpetiltak så ut til å spille en viktig rolle – også i det som ble omtalt som «tyngre» saker (Gjerustad mfl. 2006). Undersøkelsen avdekket dessuten en større flora av tiltak i «andre»-kategorien. Her fantes flere av de såkalte manualbaserte tiltakene, men også mange tiltak som hadde betegnelser med et noe udefinert innhold. Eksempler på slike tiltak er råd og veiledning i hjemmet, foreldreveilder, miljøarbeid i hjemmet, mødregrupper, næromsorgsarbeider, råd og veiledning til ungdom, gruppestøttekontakt, nærmiljøarbeider, støtte til fritidstiltak, leksehjelp og aktivitetsgrupper. I rapporten påpekes det videre at det ser ut som om det utvikles flere tiltak som er mer omfattende når det gjelder å hjelpe hele familien i en vanskelig situasjon. Det kan forklares med at hjelpetiltakene i stadig større grad blir reelle alternativer til omsorgsovertakelse. Fafo/NOVA fant også at alternative eller utradisjonelle tiltak grovt sett ble organisert på tre måter. En måte var at saksbehandlerne selv gikk inn i sakene, en annen måte var at det ble ansatt miljøarbeidere, og en tredje måte var at det ble kjøpt inn eksterne tjenester. Et fjerde alternativ kan være at barnevernstjenesten samarbeider med andre instanser, for eksempel NAV (både statlig del og kommunal sosialtjeneste) eller psykiatri. Et av de prosjektene som beskrives i denne boka, har nettopp et slikt tverretatlig samarbeid som utgangspunkt. De prosjektene som beskrives her, er i stor utstrekning knyttet til at den enkelte barnevernstjeneste eller deres ansatte/saksbehandlere selv går inn og aktivt deltar i tiltakene og dermed bidrar i fagutviklingsarbeidet. I vår sammenheng er det et annet moment fra den samme rapporten (Gjerustad mfl. 2006) som er spesielt interessant. Det gjelder spørsmålet om

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 18

28/10/14 15:09

FagutvIKlIng og FaglIg utvIKlIng I det loKale barnevernet 19

hvordan barnevernstjenestene vurderte om de igangsatte hjelpetiltakene hadde den virkningen en ønsket å oppnå. Forskerne fant en todelt virkelighet med hensyn til evaluering. På den ene siden ble det i mange tilfeller gjennomført hyppige evalueringer, og tiltakene ble vurdert opp mot de målsettingene som var satt. På den andre siden var det slik at mangel på tid og problemer med klare kriterier i mange tilfeller gjorde det vanskelig å gjennomføre evalueringer som kunne gi grunnlag for å avslutte, endre eller videreføre hjelpetiltakene. Evaluering og oppfølging gled ofte over i hverandre. Brukerne sa at de ble trukket inn ved valg av tiltak, men de manglet språk for å beskrive tiltak hvor kontakt og oppfølging var sentrale elementer. Rapporten påpeker til slutt noen styrker og svakheter ved kommunenes bruk av hjelpetiltak. Det ble lagt stor vekt på nærmiljøtilknytningen i tiltakene, og et mangfold av tiltak ble prøvd ut. Tilgjengeligheten av forskjellige tilbud var svært ulik rundt om i landet, og kom an på lokale ressurser og geografi så vel som lokal faglig kultur. Det ser også ut som om i hvilken grad og hvordan tiltakene ble evaluert, var avhengig av både enkelte sosialarbeideres personlige engasjement og lokal kultur i den lokale barnevernstjenesten. Forskerne fant et spenningsforhold mellom mangfold i arbeidsmåter på den ene siden og likebehandling og enhetlige tjenester på den andre. Rapporten påpekte videre at det er behov for følgeforskning på utviklingsarbeidet og mer kunnskap om langsiktige resultater. Når Fafo/NOVA-rapporten påpeker mangelen på evaluering og følgeforskning, peker den samtidig i retning av det som er et hovedpoeng i denne boka, nemlig at det er stort behov for en mer systematisk tilnærming til fagutvikling og faglig utvikling i barnevernstjenestene. Funnene i rapporten kan også tyde på at det er nødvendig å skape lokal kultur for systematisering av fagutviklingsarbeidet. En slik snuoperasjon i tenkningen innen det lokale barnevernet forutsetter muligens at det settes av personressurser. Fagutviklerstillingene som er etablert i enkelte barnevernstjenester, kan bidra til en slik kulturendring. Fafo/NOVA-rapporten ble utarbeidet bare et par år etter barnevernreformen som kom i 2004. Etter den tid har det skjedd mye på barnevernsfeltet. Det har for eksempel blitt tilført nye statlige midler til faglig styrking av det kommunale barnevernet. Det har også skjedd organisatoriske endringer i det lokale barnevernet. Disse endringene dreier seg ikke minst om etableringen av interkommunale barnevernstjenester. Ifølge SSB (www.ssb.no/barnevern, lest 08.01.2014) er 183 kommuner (43 prosent) nå organisert i interkommunale barne-

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 19

28/10/14 15:09

KapIttel 1

vernstjenester. Denne omorganiseringen kan ha bidratt til å skape nye rom for forsøksvirksomhet. Flere av de prosjektene som omtales senere i denne boka, kan tyde på at det er tilfellet. Det begynner å bli en stund siden rapporten «Bare fantasien setter grenser» (Gjerustad mfl. 2006) kom. Likevel har det ikke kommet noen tilsvarende kartlegging siden den gang, og det er vår påstand at det fremdeles foregår et omfattende forsøksarbeid, og videre at dette arbeidet fortsatt i for liten grad blir systematisk evaluert, oppsummert og formidlet (dette kommer for eksempel tydelig fram i kapittel 10, hvor vi tar opp fagutviklerrollen). Dermed går vi glipp av betydelig læring. For å endre på det må samarbeidet mellom forskning og praksis styrkes og systematiseres. Vi ser altså at rapporten fra 2006 beskriver en situasjon med stort mangfold av forsøksprosjekter og stor endring i bruken av hjelpetiltak i barnevernstjenesten. Videre gis det et bilde av usystematisk bruk av evalueringer og for lite systematisk læring fra det arbeidet som gjøres. Det ser også ut som om brukermedvirkningen er begrenset når det gjelder valg av tiltak. Mye tyder på at denne situasjonsbeskrivelsen i stor grad fortsatt er gyldig, noe som er en god grunn for å drive med det utviklingsarbeidet som vi er opptatt av.

Brukere, praktikere og forskere i samhandling I et mylder av forsøksordninger og prosjekter utfordres også forskerrollen. Hvis vi går utenfor barnevernsfeltet, har HUSK-prosjektet representert et spennende alternativ til den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom forskning og praksis. Også en rekke prosjekter i regi av Praxis-sør kommer i samme klasse. I Praxis-sør har det i en årrekke vært et tett samarbeid mellom Universitetet i Agder (tidligere Høgskolen i Agder) og praksisfeltet i barnevernet i Agder. En stor satsing, Evaluering i barnevernet, er presentert i en bok av Halvorsen og Gjedrem fra 2006. I dette arbeidet bidro forskere fra universitetet sammen med praktikere med å utvikle et evalueringsdesign for bruk av tiltaksplaner i det kommunale barnevernet. Praktikere og forskere samarbeidet tett om å analysere og forstå funnene. Erfaringene fra dette samarbeidet var en viktig inspirator til videreutvikling, og gjennom årene har det vært forsøkt ulike samarbeidsformer mellom praktikere og fagfolk i mange mindre lokale utviklingsprosjekter, og det har vært en tilsvarende stor variasjon med hensyn til metodiske tilnærming. Det er erfaringer fra dette

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 20

28/10/14 15:09

FagutvIKlIng og FaglIg utvIKlIng I det loKale barnevernet 21

arbeidet vi presenterer i denne boka. Som tidligere nevnt var også HUSK-miljøet, hvor UiA var ansvarlig for ett av de fire delprosjektene, en viktig inspirasjonskilde for tilsvarende samarbeidsprosesser i barnevernet. I HUSK-miljøet hadde brukeren en sentral plass og rolle i fagutviklingen. I våre utviklingsprosjekter i barnevernet har dessverre ikke brukerne hatt den samme opplagte plassen. Det kommer vi tilbake til flere steder i boka, der vi drøfter erfaringer med bruk av alternative veier til kreativ kunnskaping i lokalt barnevernsarbeid. Det skjer også endringer på forskningsfeltet. Debatten om forskningens rolle i tilknytning til fag-, tiltaks- og metodeutviklingen i barnevernet kan sies å ha tatt to litt ulike retninger. Innenfor den ene retningen har en i stor grad fokusert på såkalt evidensbasering, og innenfor den andre har en vært opptatt av tjenesteutvikling i samarbeid mellom forskning, praksis og brukere. Kravet om evidensbasering handler om hvordan en kan sannsynliggjøre at de tiltakene som settes inn, virker. Det argumenteres også med at det er uetisk å sette i gang tiltak som en ikke vet om virker. I de siste årene har evidensdiskusjonen får et noe bredere perspektiv. Kravet til å bevise virkningen er i noen grad erstattet av en noe åpnere diskusjon om forskningsbasering av tiltaksutviklingen. I 2009 ble det arrangert en nordisk konferanse om hjelpetiltak i barnevernet. Rapporten fra denne konferansen gir et bilde av denne diskusjonen (Reegård mfl. 2009). Konferanserapporten konkluderer blant annet med at det er nødvendig med en mer forskningsbasert tilnærming til bruken av tradisjonelle hjelpetiltak i barnevernet, og at det er viktig å kunne sannsynliggjøre sammenhengen mellom innstas og resultat bedre. Men samtidig er mange av forskerne opptatt av at det også er nødvendig med en kvalitativ tilnærming i barnevernsforskningen. Denne oppfatningen knyttes ikke minst opp mot hvordan brukererfaringer trekkes inn, og hvordan vi inkluderer prosesser og opplevelser i utviklingen av metoder og tiltak. Evidensorienteringen har også blitt kritisert for å representere en ovenfra og ned-tilnærming. Dermed inkluderes sosialarbeidernes erfaringer og kunnskaper i for liten grad i utviklingsarbeidet. Likeledes har denne orienteringen blitt kritisert for i liten grad å være opptatt av både hvordan problemer oppleves, og hvordan inngripen i familiens liv oppleves av brukerne. Dermed kan også brukererfaringene få for liten plass i fagutviklingen. Både brukererfaringer og sosialarbeidererfaringer blir viktige når fagutviklingen skjer lokalt. I denne boka er det fagutvikling i lokal regi som er det sen-

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 21

28/10/14 15:09

KapIttel 1

trale. Det står ikke nødvendigvis i motsetning til evidensbasering, men representerer likevel en noe annen måte for å nærme seg en forståelse av hva som er gode eller dårlige måter å jobbe på. Begrepet modus 2-forskning brukes om kunnskapsproduksjon som skjer gjennom interaksjon mellom flere aktører. Et viktig poeng her er at en gjennom en slik tilnærming bidrar til at kunnskapsproduksjonen bygger på et større mangfold av erfaringer. Denne måten å tenke på krever også at forskningen må ha relevans for praksis. Det betyr videre at det er flere enn det tradisjonelle forskersamfunnet som kan uttale seg om kunnskapens relevans og om den er anvendbar. Modus 2-forskningen representerer dermed en måte å arbeide med forskning på som kan være konstruktiv for kunnskapsutvikling i sosialt arbeid (Gibbons mfl. 1994, Nowotny 2003, Halvorsen 2010, Kristiansson 2006, Uggerhøj 2011). Innledningsvis nevnte vi flere eksempler på forsøk på alternative måter å organisere samspillet mellom utdanning, forskning, brukererfaringer og praksis på. I kapittel 6 til 10 i denne boka presenteres fem prosjekter som representerer varianter av dette samspillet. I kapittel 6 presenteres et utvikling- og utdanningsprogram hvor praktikere gjennom undervisning og veiledning fra forskere deltar i utviklingsprosjekter på eget arbeidssted. I kapittel 7 får vi et eksempel på hvordan praksisforskning inspirerte til praktikerforskning, det vil si at praktikerne selv står for en forskningsprosess med veiledning fra forskeren. I kapittel 8 presenteres et annet utviklingsprosjekt hvor forskere og praktikere fra både barnevernstjenesten og NAV samarbeider om å bedre forholdene til familier med anstrengt økonomi. Kapittel 9 gir et eksempel på hvordan forskeren kan bidra til at oppsummeringen av utviklingsarbeidet blir mer systematisk, og her har også foreldrene i barnevernet fått en sentral plass. I kapittel 10 ser vi hvordan forskerne kan legge til rette for nettverksbygging og en mer systematisk tilnærming til fagutviklingsarbeid. I alle disse prosjektene utfordres den klassiske forskerrollen. Noen av bidragene er opptatt av aksjonsforskning, mens andre i større grad understreker hvordan følgeforskning kan inngå i en dialogisk prosess. I noen prosjekter har forskerne en evaluatorrolle, men denne rollen er ofte svært tett på prosjektene, og i flere av eksemplene blir denne like mye en tilretteleggerrolle med hensyn til systematisk læring som en tradisjonell evaluatorrolle. Praxis-sør har vært rammen rundt flere av disse prosjektene, og har betydd mye med hensyn til å utvikle kontakten mellom lokale tjenester og tjenesteutøvere på den ene siden og universitetet og forskerne på den andre.

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 22

28/10/14 15:09

FagutvIKlIng og FaglIg utvIKlIng I det loKale barnevernet 23

Vi må understreke at disse nære båndene mellom forskerne og praktikerne også kan ha noen problematiske sider. Mister forskningen sin uavhengighet? Blir evalueringene mindre nøytrale? Kan en stole på forskere som er så tett knyttet til de instansene og personene som står i sentrum for forskningen? Vi tror svaret på disse spørsmålene ligger i grundige redegjørelser for og åpenhet rundt metode og datagrunnlag. På den måten kan funn og påfølgende kunnskap etterprøves. Kunnskapsutvikling, tiltaksutvikling og fagutvikling, så vel som kompetanseutvikling og faglig utvikling, er sammensatte begreper, og derfor trenger de en mer presis definisjon og innholdsfastsettelse. I mange av kapitlene i boka problematiseres begrepene. I kapittel 2 drøfter Halvorsen særskilt forholdet mellom fagutvikling og faglig utvikling. Vi vil prøve å holde oss til Halvorsens distinksjon mellom fagutvikling og faglig utvikling, hvor fagutvikling brukes om generalisert kunnskapsutvikling, og faglig utvikling viser til at kunnskapen forblir på individ- og gruppenivå. Fortsatt gjenstår det mye når det gjelder å involvere barnevernets brukere som aktører i lokalt utviklingsarbeid. Gjennom Praxis-sørs oppdrag fra Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid som gikk ut på å etablere et nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap, fikk vi nye erfaringer med å involvere brukere innenfor psykisk helse- / rusfeltet i samarbeid med forskere og praktikere i utviklingsarbeid (Johnsen og Nordstoga 2013). Erfaringene fra samarbeid mellom brukere, fagfolk og forskere viste seg å være både utfordrende og fruktbare i dette samarbeidet. Ikke minst bidro erfaringene til mye inspirasjon og engasjement i utforskningen av hverandres ulike erfaringer. Det kan være flere grunner til at barnevernet ikke har hatt den samme satsingen på brukerinvolvering i utviklingsarbeid som andre tjenester. En av grunnene kan være at det er uklart hvem som er brukere i barnevernet, og at brukerrollen veksler mellom barn og foreldre og til dels også samarbeidspartnere som fosterforeldre (Seim og Slettebø 2007). Brukerorganisasjonen innen barnevernet synes heller ikke å ha samme styrke som tilsvarende organisasjoner for voksne. Men det er derfor med stor interesse og glede vi har merket oss at KS sammen med Barneog likestilingsdepartementet (BLD) nå finansierer et større utviklingsprosjekt, Mitt liv, om brukerinnflytelse i det kommunale barnevernet i 15 kommuner i samarbeid med Forandringsfabrikken (http://www.forandringsfabrikken.no/ nyhetermitt-liv-forandrer-barnevernet/, lest 06.05.2014)

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 23

28/10/14 15:09

KapIttel 1

Brukermedvirkning er imidlertid ikke et tema i seg selv i denne boka, men slik vi ser det, er brukerinvolvering en stor utfordring i forbindelse med utvikling av barnevernstjenesten som fagfelt. Vi mener at en viktig del av kunnskapsutviklingen må skje gjennom å systematisere den kunnskapen som finnes på arbeidsplassene, og utvikle den i relasjon til annen forskning og til teoretiske perspektiver. På den måten kan en utvikle ny kunnskap som har sin forankring i lokal praksis, og som samtidig drøftes og sees i lys av forskning og teori om temaet utviklet av andre. Det kan være at vi som har vært med på å skrive denne boka, har et noe ulikt syn på både forskerrollen og hvordan samspillet mellom de forskjellige aktørene bør organiseres. Det vi imidlertid har til felles, er en idé om at det er viktig med fagutviklingsarbeid som tar utgangspunkt i oppsummering av lokale erfaringer og systematisering av lokale prosjekter. I dette arbeidet må det utvikles nye former for samspill mellom brukere, praktikere og forskere.

104725 GRMAT Det kommunale barnevernet 140101.indd 24

28/10/14 15:09

ØVRIGE BIDRAGSYTERE:

Med utgangspunkt i forskningsog utviklingsarbeid som forfatterne har gjennomført, drøftes noen sentrale temaer i utviklingen av den lokale barnevernstjenesten, blant andre:

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1606-2

,!7II2E5-abgagc!

– et nødvendig samarbeid mellom praksis og forskning

DET KOMMUNALE BARNEVERNET I UTVIKLING

Bjørn Øystein Angel Torunn A. Ask Anne Halvorsen Else Hellerslia Akselsen Randi Hordvik Mette Olsen Ragnhild Reistad Solveig Sagatun

SIGR ID NO R DS T O GA A R NE BA C KE R GR Ø N N IN GS ÆT ER (red.)

SI G RI D N ORD S T OG A A RN E B A CK ER G RØ N N I N G S ÆT ER (red.)

DET KOMMUNALE BARNEVERNET I UTVIKLING – et nødvendig samarbeid mellom praksis og forskning