En klimabok du orker å lese (9788245051186)

Hauk Are Fjeld

Julie Marie Følstad

Julie Malene Fusdahl

EN DYSTER KLIMABOK DU IKKE ORKER Å LESE

«Dette er en imponerende bok »

Dag O. Hessen, biologiprofessor

en klimabok du orker å lese

Hauk Are Fjeld

Julie Marie Følstad

Julie Malene Fusdahl

Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved

1. utgave 2024 / 1. opplag 2024

ISBN: 978-82-450-5118-6

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Grafisk design og ombrekk: Tiril Haug Johne

Art Direction: Kristin David-Andersen Øveraas

Skrift: Basel Grotesk, Founders Grotesk

Illustrasjoner: Sine D. Hagestad og Mari Årmot Meland

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FORORD

Det finnes mange gode bøker om klima, men de er ofte for lange og tungleste til at de fleste orker å lese dem. Da vi ble spurt om vi ville skrive en lettlest og løsningsorientert bok om klima, svarte vi umiddelbart ja.

De siste årene har vi holdt over tusen foredrag om klimaendringer til elever på ungdomsskoler og videregående skoler, og for bedrifter og organisasjoner. Vi har opplyst om klima på både Instagram og i mediene. Underveis har vi fått hundrevis av spørsmål. Derfor lurte vi på: Kunne vi lage en oppløftende og kort bok, som svarer på det aller viktigste mange lurer på?

Vi har møtt mange som engasjerer seg, men vi har også møtt dem som forteller at de har liten tro på at klima- og naturkrisen kan løses. Vi har vært der selv. Da vi var i tenårene hadde vi et annet forhold til klima. På videregående ble klimaendringene knapt viet en side i naturfagsboka.

Problemet virket både overveldende og uløselig. På samme tid var klimaendringene noe for en fjern fremtid i land langt vekk, som ikke angikk oss. Derfor ignorerte vi likeså godt problemet. Vi tenkte at vi i Norge ikke spiller en rolle i det store bildet.

Mens vi booket en spontan helgetur til London, med billetter som kostet mindre enn et kinobesøk for to, spiste kjøtt til nesten hver middag, eller kjøpte produkter vi ikke egentlig trengte under Black Friday, hadde vi aldri klima i tankene. Så hvordan

havnet vi her, med navnene våre på omslaget av en bok om klima?

I starten av voksenlivet dro vi, som mange andre, ut i verden. Vi reiste gjennom Sørøst-Asia, studerte i Australia og jobbet i usa . Overalt opplevde vi natur vi hadde drømt om: yrende korallrev og regnskog med et rikt og fargerikt dyreliv. Ulikt alt vi var vant til i Norge. Samtidig fikk vi erfare hvordan alt dette nærmest er i ferd med å forsvinne, hvor sårbar verden er for klimaendringer. Vi besøkte også korallrev som var bleket av hetebølger, samtidig som havforsuring gjør at de bokstavelig talt går i oppløsning. Skogbrann i både Australia og usa . Vi møtte mennesker som var redde for havet som stiger.

I tillegg til ødeleggelser i land langt borte, så vi dem også i vårt eget nabolag: Hetebølger i Europa, tørkeperioder og flomkatastrofer blir vanligere og vanligere. Det som tidligere var advarsler på nyhetene og i naturdokumentarer, utfoldet seg rett foran øynene våre. Det var da alvoret begynte å gå opp for oss.

Tilbake i Norge fikk barndomsminnene våre en ekstra betydning. Vi husket akeføre i julen, og flere innsjøer som jevnlig var islagte og kunne skøytes over eller krysses på ski. Om somrene var det flust av sommerfugler i blomsterengene, og på sene sommerkvelder summet insektene tett i tett under gatelysene. Alt dette har forandret seg, bare i løpet av vår korte levetid. Ordentlig hvit jul føles oftere som en barndomsdrøm enn som en realitet, og skøytene brukes nå jevnlig på kunstige baner og i innendørshaller. Hyttefelt, bilveier og fyllinger har erstattet mange blomsterenger. Sommerfugler forsvinner også fordi klimaforandringene forstyrrer årstidene.

Klimaendringene skjer her og nå, og de angår oss alle. Utviklingen kommer til å øke i omfang om vi ikke endrer oss. Siden vi ble født, har mennesket sluppet ut mer klimagasser enn i hele resten av verdenshistorien.

Vi bestemte oss for at vi ville bli en del av løsningen. De siste årene har vi studert og jobbet med klima og natur på mange forskjellige måter. Naturfagsboka fra videregående viste seg for lengst å være utdatert. Mange tror at klimakrisen er håpløs og at enkeltpersoner ikke kan gjøre så mye fra eller til. Problemet er at alt for mange av oss tenker sånn. Vi sitter nå på en enorm verktøykasse av løsninger som bare venter på å bli brukt. Det finnes løsninger for verdensledere, politikere, bedrifter og enkeltpersoner. Det har heller aldri eksistert så mange billige og enkle klimaløsninger, som akkurat nå. En stor del av denne boka handler om disse.

Samtidig har vi en omfattende snuoperasjon foran oss. Vi vet at for å ønske å gjennomføre løsningene er det viktig å forstå hvorfor krisen er alvorlig. Derfor vil del 1 av boka gå gjennom det aller viktigste du bør vite om klimaproblemet. Noen vil kanskje synes at det er dyster lesing, men om du henger med oss lover vi at det blir mer oppløftende allerede i del 2. Der tar vi for oss mange av de viktigste løsningene. Del 3 går ett skritt videre, her skriver vi om hva som holder oss tilbake fra å gjennomføre løsningene, og hvordan vi kan gjøre noe med det.

Albert Einstein skal ha sagt at «i det øyeblikket vi aksepterer våre begrensninger, beveger vi oss forbi

dem». Selv om all informasjon i boka er basert på forskning, og vi tre har mye erfaring med klimaformidling, er vi ikke forskere. Derfor var det viktig for oss at hver del av boka ble grundig gjennomgått og faktasjekket av forskere og andre eksperter innen hvert fagfelt. Det har den blitt. Boka hadde ikke vært mulig uten deres innspill. I takkelisten bakerst i boka kan du se hvem som har hjulpet oss.

Underveis i teksten vil du også finne små tall, som viser til kilder. Alle kildene ligger i en digital kildeliste som du finner informasjon om bakerst i boka. Der får du full oversikt over hvor alt du leser kommer fra.

Etter å ha lest denne boka håper vi at du vil sitte igjen med en følelse av å kunne bidra til å løse klimautfordringen, og at du spiller en viktig rolle.

Julie, Julie og Hauk

del 1

ET KRÆSJKURS OM KLIMA

Jorda på ett døgn

Om jordas levealder på 4,5 milliarder år skulle oppsummeres på tjuefire timer, ville døgnet sett omtrent slik ut:

En halv time etter at jordkloden dannes, treffes den av en annen, mindre planet. Ut av kollisjonen oppstår månen. Fem timer etter sammenstøtet, klokka 05.20, oppstår liv. De første organismene består av én celle og finnes i havet. Det skjer ellers lite i løpet av morgenen. Klokka 11.10 begynner organismer med fotosyntese, som produserer oksygen. Først halvveis i døgnet inneholder atmosfæren luft vi kunne pustet. På kvelden endrer organismene karakter – rundt klokka 19 blir livsformene flercellete. To timer senere, klokka 21.07, skjer en brå økning av livet i havet – sjøanemoner, maneter, bløtdyr og svamper dannes. Fortsatt bor nesten alt liv under vann. Så, snaue tjue minutter senere, begynner det å gro planter på landjorda. Snart oppstår insekter, amfibier og større trær. Klokka 22.44 vandrer de første dinosaurene på jorda. Under en time senere, klokka 23:39, utryddes de trolig av en stor meteor. De resterende minuttene av døgnet domineres av pattedyrene.

I Afrika, klokka 23:58, reiser en ape seg og går på to bein. Den har en uvanlig kraftig hjerne, og dens slektninger sprer seg raskt til alle kontinenter. Fire sekunder før midnatt har apen blitt til oss, Homo Sapiens.

Ett sekund før dagen er over, klokka 23:59.59, dukker de første sivilisasjonene opp. De siste fire millisekundene – et blunk før midnatt – skjer noe spesielt: Den industrielle revolusjon. Homo Sapiens begynner å bruke kull, olje og gass som energikilde.

Før de siste millisekundene er over, varmes kloden opp med 1,2 grader. Samtidig ødelegges halvparten av verdens regnskoger og korallrev.

Nesten ett døgn til – eller 4 milliarder år – gjenstår før jorda skal slukes av sola. Hvordan denne fremtiden vil utvikle seg, avhenger av nåtidens mennesker, oss, i de første millisekundene av den nye dagen.

ANTROPOCEN: MENNESKETS TIDSALDER

Jordas historie deles ofte i ulike tidsepoker. Nå skulle vi egentlig befunnet oss i en epoke som kalles Holocen. Den har vart siden slutten av forrige istid, for rundt 12 000 år siden. Sammenlignet med tidligere epoker har Holocen vært preget av et mildt og stabilt klima. Det har gjort det enkelt for plante- og dyreliv å utvikle seg.

Nå mener flere forskere at menneskeheten har tvunget jorda inn i en ny tidsepoke. Den kalles Antropocen, eller på norsk: Menneskets tidsalder. Nå er vi, én enkelt art, en stor drivkraft for jordas utvikling.

Mennesket har allerede endret tre fjerdedeler av jordas landområder.1 Sammen med husdyrene våre, utgjør vi 96 prosent av massen til alle landlevende pattedyr. De siste fire prosentene er ville pattedyr, alt fra den største elefant til den minste mus.2 Bestandene av alle ville dyr har totalt sunket med nesten 70 prosent på litt over femti år.3 I dag utryddes arter mellom hundre og tusen ganger raskere enn det som er naturlig.4 Utryddelser har ikke skjedd så raskt siden dinosaurene forsvant.5

Men selv om vi er i menneskets tidsalder, er vi ikke i ferd med å overvinne naturen. Skader vi påfører jorda slår tilbake på oss. Pandemier, sviktende matavlinger, ekstremvær og andre naturkatastrofer er ofte resultater av hvordan vi utnytter jordkloden. Vi har imidlertid fortsatt tid og mulighet til å velge en annen kurs – og gjøre Antropocen til tidsalderen vi tok vare på jorda.

Klinkekulen

Fra verdensrommet minner jorda om en liten, blågrønn klinkekule i det store, mørke intet. Klinkekulen er pakket i en tynn hinne: Atmosfæren. Den består av usynlige gasser som holdes rundt jorda ved hjelp av tyngdekraften. Det levelige laget nærmest bakken er bare rundt ti kilometer tykt.6 Om Jakob Ingebrigtsen kunne løpt vertikalt, kunne han løpt gjennom det levelige laget av atmosfæren på under 28 minutter.7 Selv om det er oksygenet i atmosfæren som gjør at vi kan puste, inneholder lufta rundt jorda også mange andre gasser. Langt over det levelige laget, svever ozon, som beskytter oss mot de mest skadelige UV-strålene fra sola.

I atmosfæren finner vi også de såkalte klimagassene. De fanger varmen fra sola og holder jorda varm i det iskalde verdensrommet. Denne prosessen kalles drivhuseffekten. Uten den hadde jorda vært dekket av is og hatt en gjennomsnittstemperatur på minus 18 grader. Klimagassene har, med andre ord, et ufortjent dårlig rykte. Problemet i dag er derfor ikke at klimagassene eksisterer, men at mengden av dem øker raskt.

Metan

Om karbondioksid (CO2) er en A-kjendis i klimagassenes verden, er metan (CH4) en B-kjendis. Det er disse to gassene som er de viktigste driverne av de menneskeskapte klimaendringene, siden det er dem vi slipper ut mest av. Metan slippes ut av for eksempel husdyrene våre, og fra mange oljeog gassplattformer.

Heldigvis for klimaet slipper vi ikke ut like mye metan som CO2. Metan gir nemlig på kort sikt en mye sterkere oppvarming. I et tjueårsperspektiv fører den til en 80 ganger sterkere oppvarming enn CO2, mens i et hundreårsperspektiv gir den «bare» rundt 30 ganger sterkere oppvarming.9

Metan brytes ned ganske raskt, mens CO2 fortsetter å varme opp jorda i hundrevis av år til. Siden vi slipper ut aller mest CO2, er det imidlertid denne gassen som bidrar klart mest til klimaproblemet. Når du leser om løsninger i del 2 av boka, vil du lese mer om kildene til disse to klimagassene, og hva vi kan gjøre for å redusere dem.

Hva med vanndamp?

Det finnes flere klimagasser enn CO2 og metan. Vanndamp fra hav, elver og sjøer er den viktigste klimagassen for den naturlige drivhuseffekten, men ikke for den oppvarmingen vi ser i dag. Menneskelige utslipp av vanndamp anses som ubetydelige for de menneskeskapte klimaendringene. Mengden av vanndamp i atmosfæren styres hovedsakelig av lufttemperaturen, ikke av våre utslipp. Vi påvirker, med andre ord, nesten ikke vanndampkonsentrasjonen direkte, men indirekte, ved å øke temperaturen på jorda, siden varmere luft kan holde på mer fuktighet.10

Milliontedeler

Vi kan sammenligne jorda med planeten Venus. Noen kaller den «jordas søsterplanet», fordi den har lik gravitasjonskraft og størrelse som jorda. Utover det er de ikke så like. Mens langt under én prosent av jordas atmosfære består av CO2, utgjør gassen over 96 % av atmosfæren på Venus. Derfor har planeten en mye sterkere drivhuseffekt, og en gjennomsnittstemperatur på hele 460 grader celsius.11 Dette gjør at Venus offisielt er den varmeste planeten i vårt solsystem, til og med varmere enn Merkur, som er den planeten som ligger nærmest sola.

Det er spesielt ett tall som er viktig å følge med på når det gjelder klima, nemlig konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren. I løpet av de siste 10,000 årene har den ligget relativt stabilt på 280 ppm.12 På samme måte som én prosent er en hundredel, er én ppm en milliontedel («parts per million»). Etter at vi for alvor begynte å brenne kull, olje og gass for 200 år siden, har dette tallet blitt betydelig høyere. Nå ligger det på 420 ppm.

Hvorfor er dette viktig? CO2-konsentrasjonen er det mest presise målet for de menneskeskapte klimaendringene. Forskere har omfattende modeller for hvor sterke klimaendringene blir hvis konsentrasjonen av CO2 og klimagasser stiger til bestemte nivåer.

OPPDAGELSEN AV KLIMAKRISEN

Gjennom Holocen var temperaturen mild og stabil, men hvordan vet vi egentlig hvordan klimaet var før? Bob Dylan synger at «the answer is blowing in the wind». Svaret på hvordan klimaet var før har

forskerne funnet i lufta som blåste innover Antarktis og Grønland, lenge før mennesket oppstod. Gjennom årene har isbreene vokst sakte, lag på lag på lag. I hvert lag har det frosset fast gamle luftbobler som inneholder en bit av atmosfæren fra det året de frøs fast. Islagene og hver luftboble er som små tidsmaskiner.

Ved hjelp av dem kan forskerne se at tempera turen på jorda langsomt har svingt mellom varme og kalde perioder, over hundretusener av år. Disse sving ningene utløses i hovedsak av jordas bane rundt sola, der jordkloden, i løpet av mange tusen år, kan variere mellom å være litt nærmere og litt lengre fra sola. På en globus kan vi også se at jorda står litt på skakke. Denne skjevheten endrer seg også over tid. Begge disse fenomenene påvirker hvordan solstrålene tref fer jordkloden, og kan skape varmeperioder, istider og mellomistider.13

I periodene jorda kretser bittelitt lengre vekk fra sola, og helningen på jordkloden vender Nordpolen vekk fra sola, vokser isen der. Det gjør i sin tur at flere solstråler reflekteres ut i verdensrommet, fra den hvite isen.14

Når jorda kjøles ned, så begynner også jord skorpen å fryse. Det dannes permafrost, som lagrer klimagasser. I tillegg synker temperaturen i havet, og

når vann blir kaldere tar det opp mer CO2 fra lufta. Samtidig endres havsirkulasjonen, som gjør at

Den industrielle revolusjonen

han mistanken: Konsentrasjonen av CO2 økte for hvert år. Siden da har målestasjoner blitt bygget verden over og bekreftet det samme.

Keelings første måling, i 1958, viste en konsentrasjon på 313 ppm. Keeling døde i 2005, og i dag er sønnen hans med og utfører målingene på Mauna Loa. Fortsatt viser de at konsentrasjonen av CO2 øker. Siden industrialiseringen har CO2-nivået i atmosfæren økt 250 ganger raskere enn det gjorde etter forrige istid.15 Dette har ført til at temperaturen har steget med 1,2 grader siden førindustriell tid (som vil si litt under 200 år siden).16 Mesteparten av temperaturøkningen har skjedd de siste femti årene.17

Vi må reise over 3 millioner år tilbake for å finne en konsentrasjon av CO2 i atmosfæren som er like høy som i dag. Den gang så verden ganske annerledes ut. Gjennomsnittstemperaturen var 2,5 til 4 grader høyere enn førindustriell tid, og havnivået 5 til 25 meter høyere.18 Dette var lenge før menneskene oppstod. Vi er med andre ord i full fart på vei mot et klima vi mennesker aldri før har opplevd.

Problemet er likevel ikke hovedsakelig at klimaet i dag endrer seg, men at hastigheten på klimaendringene er høy. Sivilisasjonene våre sliter med å tilpasse seg at havnivå, regnmønstre og temperatur endrer seg for raskt. Arter i naturen kan over tid tilpasse seg klimaendringer gjennom evolusjon, men bare om endringene skjer langsomt nok. Dagens tempo klarer ikke evolusjonen holde tritt med. Derfor er menneskeskapte klimaendringer noe helt annet enn de langsomme, naturlige, klimaendringene, som vi har sett tidligere i historien.

Klimaendringer på steroider

Raske klimaendringer har vært et problem på jorda før. De fleste har hørt at en stor meteor utryddet dinosaurene. Den traff jordkloden for 66 millioner år siden, og førte til én av minst fem masseutryddelser i jordas historie.19 Da meteoren traff jorda skapte den en trykkbølge som drepte dyr i stor omkrets. Likevel er det sannsynlig at de påfølgende klimaendringene var en sentral årsak til masseutryddelsen.20

Nedslaget forårsaket at store mengder støv og gasser ble slynget opp i atmosfæren. Det forandret trolig klimaet, førte til at skoger kollapset og at dinosaurene forsvant for godt. Det finnes også en annen teori for hvorfor dinosaurene døde ut. Den utløsende årsaken kan ha vært flere store vulkanutbrudd, som også forandret klimaet på jorda.21 Klimaendringer har også vært involvert i alle de fire andre masseutryddelsene på jorda.22

For 252 millioner år siden – rundt kl. 22.40 i døgnet – døde over 80 prosent av alt liv på jorda. Forskerne mener at det sannsynligvis startet med en serie vulkanutbrudd i Sibirs jordskorpe. Lavaen la seg over alt liv i et område på fem millioner kvadratkilometer – et areal nesten 13 ganger så stort som Norge. Det var imidlertid ikke lavaen i seg selv, men klimagassene fra vulkanene, som førte til masseutryddelsen av liv på jorda. En rask økning av blant annet metan og karbondioksid i lufta skapte en løpsk drivhuseffekt, som økte gjennomsnittstemperaturen på jordkloden med mellom 10 og 15 grader. De neste 60 000 årene bar preg av hurtige klimaendringer, som gjorde det vanskelig for livet på planeten. I havet forsvant mesteparten av oksygenet, som gjorde at over 90 prosent av livet der døde.

«Denne boka orker du å lese, og det bør du! En klok og engasjerende bok som gir deg svar på hvorfor vi må gjøre mer, hva vi kan gjøre, og h vordan det blir gode liv av det også. Alt du trenger, egentlig!»

Sigrun Aasland, leder i Miljøstiftelsen Zero

«Dette er den beste tilretteleggelse jeg til nå har sett av det vanskelige og kompliserte klimaproblemet.»

Arne O. Bergersen, Arendals Tidene

HOVEDLOGO

«Forfatterne har klart å gjøre knallharde fakta lesbare og lett forståelige»

Jan Erling Wasmuth, bladet Utdanning

En klimabok du orker å lese er en lettlest bok som svarer på de viktigste spørsmålene om klima. Den oppsummerer klimautfordringen, tar for seg de viktigste klimamytene og gir tips til hvordan både du og samfunnet kan kutte utslippene. Den er et friskt pust i en ellers dyster klimadebatt, og gir deg troen på at klimakrisen kan løses.

Bokas fokus er løsningsorientert og lesere får ikke bare svar, men også verktøy til å delta i klimadiskusjoner.

Boka gir et helhetlig bilde av klimautfordringen og har fått ros for å gi en bedre oversikt og optimistisk innstilling til klima. Hauk Are Fjeld, Julie Marie Følstad og Julie Malene Fusdahl har til sammen holdt over tusen foredrag om klima. De er utdannet innen statsvitenskap, biologi og bærekraftig finans. I 2023 ble de nominert til Naturviterprisen og kåret til Ledestjerner av Dagens Næringsliv.

SEKUNDÆR LOGO

Boka er grundig faktasjekket av norske forskningsmiljøer. Dette er bokas andre opplag, med oppdaterte tall for 2024.

www.fagbokforlaget.no

ISBN: 978­82­450­5118­6