En kort introduksjon til utviklingspsykologi by Fagbokforlaget

Boken inneholder også en nyttig ordliste og et stikkordsregister – og er relevant for studenter i for eksempel psykologi, barnevern, sykepleie og i førskolelærerutdanningen.

Lars Smith er professor emeritus ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Han er forfatter av en rekke publikasjoner i internasjonale fagtidsskrifter og har skrevet flere norske fagbøker.

ISBN 978-82-450-2504-0

,!7II2E5-acfaea!

En kort introduksjon til utviklingspsykologi

Stoffet er organisert i følgende kapitler: • Utviklingsbegrepet • Overgangsperioder i barns utvikling • Utviklingen av et emosjonelt liv • Tidlig samspill, kommunikasjon og språk • Utvikling av personen • Utviklingspsykologi i praksis • Tilbakeblikk og overblikk

Lars Smith

Denne boken gir en oversikt over og en innføring i utviklingspsykologi gjennom å forklare et utvalg nøkkelkonsepter og sentrale begreper. Boken jevner også ut motsetningen mellom arv og miljø, som så ofte har preget diskursen om barns utvikling. Det er ikke spørsmål om hvorvidt vi «er sånn eller blir sånn», ettersom vi på en og samme tid både er og blir.

En kort introduksjon til utviklingspsykologi

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 1

2018-07-04 10:22:23

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 2

2018-07-04 10:22:24

Lars Smith

En kort introduksjon til utviklingspsykologi

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 3

2018-07-04 10:22:24

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 4

2018-07-04 10:22:25

Forord Denne boken er skrevet etter to overbevisninger. For det første at det ikke bør skapes et skille mellom arv og miljø, fordi vi på en og samme tid både «er sånn og er blitt sånn». Denne oppfatningen kommer klarest til uttrykk i bokens to første kapitler som omhandler utviklingsbegrepet og utviklingens overgangsperioder. En lignende anskuelse ligger til grunn for det tredje kapittelet, som legger opp til en darwinistisk tilnærmingsmåte for forståelsen av barns emosjonelle liv. En annen overordnet synsmåte er at utviklingspsykologien ennå ikke er tilstrekkelig moden for å fremsette store teorier. Leseren vil ikke finne redegjørelse for de globale synspunktene knyttet til kjente navn som Freud, Piaget og Erikson. Det betyr ikke at boken savner teoretiske innfallsvinkler, men at disse har gyldighet innenfor mer begrensete domener. På sitt nåværende utviklingstrinn er studiet av barns utvikling best tjent med en mer nøktern tilnærmingsmåte. Boken gir eksempler fra viktige forskningsområder; barns kommunikasjon og språk i kapittel fire, utviklingen av personen i kapittel fem. Som det fremgår i kapittel seks, har utviklingspsykologien også sine anvendelsesmåter, selv om disse ikke alltid faller sammen med det man finner i litteraturen om barnepsykologi. Jeg har arbeidet med utviklingspsykologi ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo siden slutten av 1960-tallet. Selv om de ikke har hatt noe å gjøre med bokmanuskriptet, vil jeg få takke mine kolleger Harald Martinsen, Dag Smørvik og Stephen von Tetzchner for de gode diskusjonene vi i årenes løp har hatt om viktige utviklingspsykologiske emner. Jeg vil også takke Elisabeth for den oppmuntring og støtte

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 5

2018-07-04 10:22:25

En kort introduksjon til utviklingspsykologi

hun har gitt meg, noe som gjorde det mulig å ferdigstille arbeidet med boken. Til slutt vil jeg takke NRK Jazz for all den fine musikken som jeg hørte på mens boken ble til. Drammen, 8. mai 2018 Lars Smith

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 6

2018-07-04 10:22:25

Innhold Kapittel 1

Utviklingsbegrepet.................................................................. 9 I. II. III. IV. V. VI.

Hva er utvikling? .................................................................................... 10 Utviklingsstier ........................................................................................ 14 Transaksjonsmodellen ........................................................................... 16 Er utviklingen kontinuerlig over tid? .................................................... 20 Prediktorer og utfall: mediering og moderering ................................... 25 Oppsummering ...................................................................................... 28

Kapittel 2

Overgangsperioder i barns utvikling.....................................31 I. II. III. IV. V. VI. VII.

Hva er en overgangsperiode? ................................................................. 31 To måneder: barnet blir en person ........................................................ 33 Ni måneder: felles oppmerksomhet ...................................................... 36 Atten måneder: symbolsk referering..................................................... 40 Fem- til sjuårsskiftet: fornuft og ansvarlighet...................................... 43 Skiftet ved 11 år: overgang til ungdomsalder ....................................... 47 Oppsummering ...................................................................................... 50

Kapittel 3

Utviklingen av et emosjonelt liv ............................................ 51 I. II. III. IV. V. VI.

En darwinistisk tilnærmingsmåte ......................................................... 52 Fremkomst av de selvbevisste og evaluerende emosjonene ................ 55 Utvikling av de selvbevisste emosjonene .............................................. 60 Emosjoner og barns sosiale liv............................................................... 65 Noen teoretiske synspunkter ................................................................ 67 Oppsummering ...................................................................................... 69

Kapittel 4

Tidlig samspill, kommunikasjon og språk ..............................71 I. Samspill i spedbarnsalderen .................................................................. 72 II. Fra samspill til relasjon .......................................................................... 76

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 7

2018-07-04 10:22:25

En kort introduksjon til utviklingspsykologi

III. IV. V. VI.

Tidlig utvikling av kommunikasjon....................................................... 79 Tidlig språkutvikling .............................................................................. 85 Senere språkutvikling............................................................................. 92 Oppsummering ...................................................................................... 93

Kapittel 5

Utvikling av personen ............................................................ 95 I. II. III. IV. V.

Omsorgsutøvelse i et kulturelt perspektiv............................................ 95 Gjør familien barn smartere?............................................................... 100 Mikro- og makroseparasjoner.............................................................. 103 Organiseringen av tilknytningsatferd ................................................. 107 Oppsummering .................................................................................... 115

Kapittel 6

Utviklingspsykologi i praksis ................................................117 I. II. III. IV. V.

Omsorgsutøvelse .................................................................................. 118 Omsorg på avveie ................................................................................. 121 Risikofaktorer og resiliens ................................................................... 126 Tilknytningsbaserte tiltak for barn og familier som strever ............. 130 Oppsummering .................................................................................... 132

Kapittel 7

Tilbakeblikk og overblikk .....................................................135

Litteraturliste ........................................................................ 139 Ordliste ................................................................................ 145 Stikkordregister ....................................................................151

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 8

2018-07-04 10:22:25

Kapittel 1

Utviklingsbegrepet Fra fødselen av og frem til 18-årsalderen går barn gjennom en psykologisk endringsprosess som lett kan beskrives, men vanskeligere forstås. Vi kaller denne prosessen for utvikling. I en viss forstand er menneskebarnet født for tidlig og langt mindre modent og mer ubehjelpelig sammenlignet med de antropoide apene. Det skyldes at menneskefosterets hjerne (og hode) vokser så rask i forhold til resten av kroppen at barnet ved hjelp av en evolusjonær tilpasning kommer ut gjennom den trange fødselskanalen før hodet er blitt for stort til å passere. Fra å være et nyfødt vesen med forholdsvis gode sanser og dårlig motorikk, inntrer nye funksjoner på løpende bånd i de første leveår og senere med en langsommere fart frem til 18-årsalderen – en milepæl som er satt som barndommens endepunkt. I dette kapittelet ser vi først på spørsmålet om hva som menes med begrepet utvikling. Å avgrense utvikling som et begrep har vist seg ikke å være en enkel sak, selv om alle synes å ha en intuitiv forståelse av hva det er. Det gjør at vi først må se nærmere på hvordan utviklingsbegrepet er anvendt i psykologien. Barn tar forskjellige utviklingsstier helt fra spedbarnsalderen av og videre frem til ung voksen alder, noe som er neste tema i dette kapittelet. De fleste av disse stiene er normale forløpsvarianter, men noen av dem faller utenfor det som kjennetegner det typiske spekteret. Videre må vi ha i mente at et barns utvikling ikke formes mer av foreldre og andre omsorgspersoner enn av barnet selv; da kommer vi inn på det som kalles transaksjonsmodellen for utvikling. Det er en forståelsesmåte som vektlegger at barn og omsorgspersoner påvirker hverandre gjensidig over tid. Transaksjonsmodellen er ikke en teori, men snarere et sett av generelle regler som gir forståelse av hvordan individets egenskaper

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 9

2018-07-04 10:22:25

En kort introduksjon til utviklingspsykologi

og konteksten eller miljøet som det vokser opp i, gjensidig påvirker hverandre over tid og på den måten driver utviklingen fremover. Det fjerde temaet i dette kapittelet tar opp spørsmålet om hvorvidt barns utvikling kan forutsies allerede på et tidlig alderstrinn. Er utviklingen forholdsvis predikerbar gitt barnas tidlige egenskaper, eller er forløpet i stor grad påvirkbart av alt som skjer senere underveis? Svaret går ut på at det utviklingsmessige utfallet best kan forstås som et sannsynlig resultat heller enn som følge av en fast sekvens. Til slutt drøfter vi forbindelsen mellom forhold som påvirker utviklingen og senere utfall. Vi gjør rede for hvordan noen faktorer kan mediere eller formidle sammenhengen mellom påvirkning og effekt. Andre faktorer kan moderere forbindelsen, i den forstand at den ikke er like sterk eller kanskje fraværende gitt bestemte betingelser. Vi kommer i denne sammenheng inn på såkalte livsløpsmodeller og gjør rede for en forståelse av utvikling som kalles probabilistisk epigenese. I. Hva er utvikling? Det er bred enighet om at utvikling på en eller annen måte handler om forandring over tid. I utviklingspsykologien dreier det seg om endringer i atferd og de prosessene som atferden er et utrykk for, så som tenkning, kommunikasjon og følelser. Men hvilke former for endring skal regnes som utviklingsmessige forandringer? De fleste vil være enige om at endringer som inntrer når vi for eksempel er trøtte eller syke, ikke vil kvalifisere. Det samme gjelder atferdsmessige forandringer som skyldes traume eller hodeskade, og trolig også endringer som skjer som resultat av konsentrert trening, som når et lite barn lærer at det kommer lyd bare når det trykker på en bamse som er gul, ikke på en som er hvit. En praktisk definisjon som egentlig ikke sier så mye, er at utvikling er forandringer i observert atferd med økende alder. Som vi skal se, er det problemer forbundet med påstanden om at det er en sammenheng mellom utviklingsmessig endring og alder. For det første er alder bare et annet uttrykk for tid, og tid er en dimensjon som prosesser nødvendigvis må virke langs. Alle forandringer må finne sted over tid, og da er vi tilbake til utsagnet om at utvikling handler om

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 10

2018-07-04 10:22:25

Kapittel 1: Utviklingsbegrepet

endringer. For det andre er det ikke innlysende hva som forandres i løpet av utviklingen. Er det som endres ekspressive handlinger som er uttrykk for et underliggende system eller en grunnleggende organisering, eller er det instrumentelle handlinger som tjener som middel for å oppnå et resultat? Begge typer handlinger har vært gjenstand for utviklingspsykologiske studier. Det er lett å finne eksempler. Barns gåing kan undersøkes som et uttrykk for organiseringen av bevegelsessystemet, men kan også studeres som en ferdighet for å nå et mål. Barns følelser kan utforskes som uttrykk for affektiv organisering, men også som et middel for å oppnå noe de ønsker. Språkutviklingen kan studeres fordi man er opptatt av barns affektive og kognitive organisering, men også fordi man ser på den som en form for kommunikativ funksjon. Løsningen ligger ikke i at vi må velge mellom enten den ekspressive eller den instrumentelle tilnærmingsmåten. Det er ikke snakk om motstridende alternativer, men snarere forskjellige perspektiver på samme helhet. Utviklingen av barns sosiale atferd kan tjene som eksempel på en slik integrering. Ut fra en teori om sosial informasjonsprosessering har man vært opptatt av å observere hvordan atferd anvendes på en instrumentell måte via sosial og fysisk samhandling i sann tid. Men man kan også legge vekt på den rollen som latente mentale strukturer spiller i utviklingen, og hva de har å si for hvordan barn dechiffrerer og tolker forskjellige sosiale situasjoner som grunnlag for handling. Et eksempel på latente eller underliggende mentale strukturer er de forventninger (eller indre arbeidsmodeller) som barn har til hvor emosjonelt tilgjengelig andre mennesker er, basert på tidligere erfaringer i tilknytningsrelevante situasjoner. Det finnes to former for utviklingsmessige forandringer: transformasjonsendringer og variantendringer. En transformasjonsendring er en forandring i måten atferden er organisert på etter hvert som individet vokser og blir eldre, slik at det dannes en ny prototype. Det nye mønsteret er mer komplekst og kan ikke forklares bare ut fra tidligere komponenter. Vi sier at det har funnet sted en kvalitativ endring og at utviklingen er diskontinuerlig. Antakelsen er at

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 11

2018-07-04 10:22:25

En kort introduksjon til utviklingspsykologi

barns utvikling går gjennom faser eller stadier og at det finnes viktige overgangsperioder (se kap. 2). En transformasjonsendring henspiller på hypotesen om at det finner sted varige, kvalitative endringer i atferdens organisering, og at disse kommer i en rekkefølge som ikke kan reverseres. At endringene skjer i rekkefølge, innebærer at utviklingen er målorientert og styrer mot en endetilstand. Det betyr ikke at personen har subjektive mål eller hensikter med utviklingen, men at det finnes biologiske modningsprinsipper som ligger til grunn for at det skjer endringer fra en mindre til en mer kompleks organisering. Endetilstanden som personens utvikling styrer mot, er den evolusjonære tilpasningen som har funnet sted hos normale voksne individer av arten homo sapiens når det gjelder emosjonelle, kognitive, motivasjonelle og språklige funksjoner. Et eksempel på en transformasjonsendring finner vi i utviklingen av hukommelse fra en pre-eksplisitt til en eksplisitt form. Pre-eksplisitt hukommelse finnes allerede kort tid etter fødselen og viser seg for eksempel ved at barnet foretrekker å se på nye mønstre fremfor former det allerede har sett (gjenkjenningshukommelse). Eksplisitt hukommelse inntrer først senere og avsløres ved at barnet for eksempel kan finne en gjenstand som det så ble gjemt på et bestemt sted en stund tidligere (gjenkallingshukommelse). At det er snakk om en sann transformasjonsendring, understøttes av det faktum at de to formene for hukommelse er forbundet med ulike hjernestrukturer. En variantendring refererer til en utviklingsmessig forbedring som finner sted i forhold til en standard eller norm. Ferdigheter som barn øver på, blir mer presise eller nøyaktige etter hvert som endringene bygger på hverandre, og forandringene vil være kvantitative og kontinuerlige og forskjellige fra barn til barn. Eksempler er individuelle forskjeller i barns fremskritt når det gjelder ferdigheter med å bevege seg og i fremveksten av et ordforråd. De to formene for utviklingsmessige forandringer foregår selvsagt parallelt. Hvis vi som eksempel tar hukommelsen, som altså gjennomgår en utviklingsmessig transformasjon og blir organisert på en mer avansert måte etter hvert som barn blir eldre, er det også variantendringer fra ett tidspunkt til et annet for det enkelte barn og fra ett individ til et annet, både når

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 12

2018-07-04 10:22:25

Kapittel 1: Utviklingsbegrepet

det gjelder hvor godt noe huskes og hva som huskes. Det vil si at et psykologisk system (motorisk, affektivt, emosjonelt, kognitivt) som gjennomgår transformasjonsendringer, i løpet av utviklingen også danner variasjoner fra individ til individ, slik at det fremkommer individuelle forskjeller som kan måles eller kvantifiseres. De to dimensjonene kalt transformasjonsendring og variantendring tydeliggjør hva som blir forandret i løpet av den psykologiske utviklingen. Det som endres, er individet (eller det underliggende system som kan forklare funksjonsmåten) og individets handlinger eller prosedyrer. Forandring skjer gjennom individets handlingsstrategier som varierer og dermed omdanner personen eller det psykologiske systemet. Ut fra en slik betraktningsmåte er det fremsatt en definisjon på utvikling:1 Utvikling er systemendringer og funksjonelle forandringer både når det gjelder organiseringen av personen og individets instrumentelle handlinger. En annen måte å forstå utvikling på fremkommer i skillet mellom heterotypisk og homotypisk kontinuitet. Heterotypisk kontinuitet betyr at den underliggende utviklingsprosessen er den samme over tid, men at den observerbare tilkjennegivelsen ikke er den samme. For eksempel kan for tidlig fødte barn vise svakere nyhetspreferanse enn fullbårne barn som tegn på at de har nedsatt evne til informasjonsprosessering. Det vil si at de i mindre grad enn typiske barn foretrekker å se på et nytt mønster fremfor ett som har vært vist tidligere. På et senere utviklingstrinn kan manifestasjonen av prosesseringen være annerledes, så som forsinket språkutvikling eller sosial tilbaketrekking. Homotypisk kontinuitet kan ses på som det motsatte av heterotypisk kontinuitet. For heterotypisk kontinuitet er prosessen den samme og uttrykket endret, mens for homotypisk kontinuitet er det manifestasjonen som er den samme og den underliggende prosessen som endres. Et eksempel på homotypisk kontinuitet kan være at et barn bruker aggresjon som siste utvei for å få kontakt med klassekamerater. Senere i livet kan personens aggresjon være et tegn på en antisosial personlighetsforstyrrelse. Kontinuitetsbegrepet er forbundet med teorier om årsak og tar sikte på å forklare personens utvikling.

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 13

2018-07-04 10:22:25

En kort introduksjon til utviklingspsykologi

II. Utviklingsstier I vitenskapen brukes ofte analogier og metaforer. For å forstå noe nytt kan det hjelpe å tenke ut fra noe vi tror at vi allerede forstår. Ordet «sti» for å beskrive noe som gjelder barns utvikling, har vært en fristende analogi å benytte. Uttrykket, som får oss til å tenke på stier gjennom et landskap av livets utfordringer og prøvelser, har vist seg å være en nyttig metafor selv om det ikke har vært av så stor betydning når det gjelder å stille vesentlige forskningsspørsmål. Som stier i et fysisk landskap kan stier gå parallelt også i det psykologiske landskapet, og de kan gå fra hverandre eller løpe sammen; et sted på stien kan være et endepunkt, men også startpunkt for en tur videre i terrenget; forskjellige stier kan ende på samme sted, og stiens beskaffenhet kan variere underveis selv om det hele tiden er den samme stien. Et stort tre med mange store og små forgreninger og en liten maur som er på vei opp til toppen, er en god visualisering av metaforen utviklingsstier. Insektet starter nederst ved hovedstammen, og til å begynne med er det bare én vei å gå. Men etter hvert som den kommer videre, vil mauren komme til steder der stammen forgrener seg og grenene går i forskjellige retninger; da må den velge hvilken sti den skal ta. Noen ganger går den kanskje litt tilbake og velger en annen vei, men til slutt når den toppen. Poenget er at vi som observatører ikke på forhånd kan forutsi hvilken rute som bringer mauren til topps. Først etter at den har kommet helt opp, kan vi se tilbake og rekonstruere stien som ble fulgt. Denne analogien illustrerer ikke bare ideen om utviklingsstier, men også forskjellen mellom en prospektiv og en retrospektiv forståelsesmåte. Når vi studerer barns utvikling fremover i tid, er det vanskelig å finne årsak og forutsi utfall på grunn av alle variantendringene som vil inntreffe underveis. Når vi derimot ser tilbake i tid, er det lett å følge stiene som ble valgt, noe som likevel kan gi oss et falskt bilde av årsak. Retrospektivt er det for eksempel lett å se en sammenheng mellom vanskjøtsel av små barn og senere ungdomskriminalitet. Det kan føre til antakelsen om at den atypiske omsorgen var en årsak til ungdomsuansvarligheten. Men når sammenhengen undersøkes prospektivt, innser man at det er mange barn som ble utsatt for vanskjøtsel som senere aldri kom på kant med loven.

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 14

2018-07-04 10:22:25

Kapittel 1: Utviklingsbegrepet

Det må derfor være andre faktorer som også spiller inn og forklarer sammenhengen. Ramme 1.1 gir en oppsummering av de viktigste kjennetegn på metaforen om utviklingsstier samt noen begrensninger.2 Punktene gjelder spørsmål om forløp, sekvens og prediksjon, hvorvidt stiene er distinkte, problemet med forandring og kontinuitet, om stiene til slutt vil løpe sammen, endring av mekanismer og risiko over tid og spørsmålet om stiene trenger å være universelle. Ramme 1.1 Metaforen om utviklingsstier: kjennetegn og begrensninger 1. Utviklingen går fremover og følger et mønster som kan være felles for mange barn. Forløpet har betydning for senere funksjonsmåter, men gir rom for individuelle forskjeller når det gjelder hastighet og retning. 2. Det ﬁnnes en utviklingsmessig sekvens, der kapasiteten A må være på plass før kapasiteten B kan inntre. Det kan likevel være et problem at A og B ikke er funksjonelle enheter, men at hver av dem består av delkapasiteter som ikke nødvendigvis utvikles samtidig. 3. Sti-metaforen innebærer at vi vet i hvilken retning utviklingen går og hva som innvirker på den. Likevel kan det være vanskelig å forutsi utviklingsforløpet når barn viser tidlige tegn på skjevutvikling. 4. Metaforen innebærer at et individ bare kan følge én sti. Likevel er det mulighet for at det kan være parallelle utviklingsprosesser. Et barn kan for eksempel ha en depressiv forstyrrelse, men likevel være skoleﬂink – to forhold som kan lede til forskjellige utfall. 5. Metaforen gjør at vi ikke trenger å anta at tidlige barndomsopplevelser former alt som kommer senere. Den åpner opp for muligheten for at ulike faktorer kan innvirke på forskjellige tidspunkter, eller at samme faktor kan virke forskjellig på ulike tidspunkter. To eksempler: Hvilke former for omsorg som er viktig for å fremme barns emosjonelle trygghet, kan være forskjellige på ulike alderstrinn; effekten av barnevernsintervensjon kan være betinget av barnas alder. 6. Stier gir muligheten for at en omvei kan føre barnet tilbake til en rute som tar en mer direkte retning. Vendepunkter i utviklingen er et godt psykologisk eksempel. En sti som kan føre til atferdsvansker, kan i mange tilfeller rettes opp igjen hvis barnet får gode skoleerfaringer. 7. Utviklingsmekanismene trenger ikke å være de samme på alle alderstrinn; forskjellige mekanismer kan virke på ulike punkter langs stien. For eksempel kan foreldre som har barn med et vanskelig temperament, konsekvent prøve å unngå situasjoner som fører til ubehag, med den følge at barnet aldri lærer

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 15

2018-07-04 10:22:25

En kort introduksjon til utviklingspsykologi

seg å takle negative følelser. Hvis barnet senere utvikler antisosial atferd, kan det være at foreldrestilen ikke lenger spiller noen rolle. Risikomekanismene som er knyttet til en sti, kan også endres over tid. Forhold i hjemmet kan være en risikofaktor i tidlig barndom; senere kan vennskapsrelasjoner ha større betydning. 8. Utviklingsstier trenger ikke å være universelle. Det beste eksempelet er kanskje kjønnsforskjeller i utviklingen av antisosial atferd. Få jenter viser tidlig inntreden av antisosiale atferdsproblemer, og de som begynner med slike vansker i ungdomsalderen, har ofte dårlig prognose. Blant gutter har tidlige frembrudd av antisosial atferd dårligere prognose enn vansker som først debuterer i ungdomsalderen.

III. Transaksjonsmodellen Transaksjonsmodellen har fått stor betydning innenfor utviklingspsykologien særlig fordi den kan oppfattes som et alternativ til den tradisjonelle motsetningen mellom arv og miljø i forståelsen av hvilke faktorer som er bestemmende for barns utvikling.3 Utvikling konseptualiseres som en prosess der barnet endres i samspill med sine omgivelser over tid, og der barnet med sine personlige egenskaper i sin tur påvirker og endrer omgivelsene. Figur 1.1 er en skjematisk fremstilling av den opprinnelige modellen.

Barnets egenskaper

B3 . . . . . .

Miljø

M3 . . . . . .

Tid Figur 1.1

Den opprinnelige illustrasjon av transaksjonsmodellen.

Etter Sameroff (2009). The transactional model. I: Sameroff, A. (red.), The transactional model of development (s. 3–21). Washington, D.C.: American Psychological Association.

Transaksjonsmodellen handler om at det utviklingsmessige utfallet verken skyldes individfaktorer alene eller omstendigheter i det aktuelle oppvekstmiljøet isolert sett. For å forstå et barns utvikling må man kjenne både dets individuelle egenskaper og hvilke miljøpåvirkninger

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 16

2018-07-04 10:22:25

Kapittel 1: Utviklingsbegrepet

barnet har vært utsatt for, samt hvordan barnet og kontekstene som det befinner seg i, former hverandre over tid. I modellen legges det vekt på at barn og utviklingsmiljøer er foranderlige størrelser, og at barn bidrar aktivt til sin egen utvikling. Barn er ulike og gir forskjellige utgangspunkter for sosial interaksjon. De endrer seg også etter hvert som de blir eldre og gir på den måten enda større forskjeller som grunnlag for interaksjonen. En transaksjon finner sted når et barn (eller en omsorgsperson) blir påvirket av en omsorgsperson (eller et barn) til å gjøre noe som hun eller han ikke ville ha gjort hvis omsorgspersonen (eller barnet) hadde oppført seg på en annen måte. Dette er et utviklingsprinsipp som ligger til grunn både for barns typiske utvikling og ulike former for skjevutvikling. Det nye ved transaksjonsmodellen er antakelsen om at forholdet mellom barnet og miljøet forandres gjennom kontinuerlige utvekslinger og gjensidige påvirkninger over tid. På samme måte som barnet påvirkes av og omformes i samhandling med mennesker i nærmiljøet, blir de sosiale omgivelsene også påvirket av barnet i utvikling. Forskjeller i måten barn reagerer på vil, via omsorgspersonenes ulike fortolkninger og reaksjoner, gir et bidrag til organiseringen av barnas atferd. Hvis foreldrene legger merke til nye atferdsmønstre hos barnet, vil kvaliteter ved omsorgen også kunne bli endret. Et eksempel på en transaksjonsprosess er hvordan foreldre reagerer når en fireåring begynner å oppføre seg svært utagerende. Hvis de tolker atferden som et behov for at barnet trenger mer veiledning i utforskningen av omgivelsene, vil det kunne gi en positiv effekt i retning av mer konsentrasjon og samarbeid. Hvis foreldrene derimot reagerer på barnets utagering med irritasjon og avvisning, vil det kunne resultere i en negativ utvikling i retning av antisosial atferd. Likevel er det viktig å være klar over at barn er mer eller mindre mottakelige for miljøpåvirkninger. Noen barn er mer sensitive enn andre og spesielt utsatte hvis miljøforholdene er vanskelige, samtidig som de vil ha større utviklingsmuligheter hvis miljøbetingelsene er gode. Det vil si at noen barn er mer påvirkbare av miljøforholdene både i positiv og negativ retning. Andre barn er mer robuste og ikke

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 17

2018-07-04 10:22:25

En kort introduksjon til utviklingspsykologi

så påvirkelige innenfor det vanlige spekteret av miljøvariasjon.4 Transaksjonsprosessen vil derfor komme tydeligere frem når vi har å gjøre med sårbare barn. Transaksjonseffektene vil også bli forsterket hvis foreldrene av en eller annen grunn er atypiske og gir uvanlige fortolkninger av barnets atferd. Temperamentsforskjeller som skyldes genetikk eller biomedisinsk risiko forbundet med prematuritet eller prenatal ruseksponering, kan påvirke et barns forutsetninger for å delta i samspill. I tillegg kan det være at foreldrenes problemer innvirker på mulighetene til å fortolke og samhandle med barnet på en adekvat måte. I noen tilfeller er det snakk om dobbel risiko; barnet er sårbart, og foreldrene har sine problemer å slite med. I en slik situasjon vil graden av støtte fra eller belastninger i miljøet og samfunnet som omgir familien, også virke inn på relasjonen mellom foreldre og barn. Vi ser at transaksjonseffektene kan utvides til ikke bare å gjelde mikrosystemet i familien, men også et større økologisk univers. Noen barn er i utgangspunktet atypiske på grunn av forhold som prematuritet eller at moren har ruset seg i svangerskapet. Innenfor denne gruppen er prognosen ikke bare relatert til ulikheter i barnas biomedisinske nyfødtstatus. En del av de utviklingsmessige forskjellene skyldes at det oppstår forstyrrelser i samspillet mellom barn og foreldre som varer over tid. Hvis et nyfødt barn er blitt atypisk på grunn av prematuritet eller mors bruk av alkohol eller narkotika under svangerskapet, innebærer det ikke bare en statisk atypisk tilstand i nyfødtperioden. Ruseksponerte barn vil over lengre tid være avhengige av et sensitivt og tilrettelagt omsorgsmiljø for å komme seg og få en mer stabil atferdsregulering. På den måten vil et godt tilrettelagt omsorgsmiljø hjelpe til med at barna blir bedre regulert og får en mer optimal atferdsorganisering. I motsatt fall kan feil omsorg og mangel på veiledning forsterke effekten av ruseksponeringen og gjøre reguleringsvanskene hos de sårbare barna større, noe som igjen vil forsterke samspillsproblemene og føre til forsinket utvikling eller atferdsvansker. Et annet eksempel er for tidlig fødte barn med komplikasjoner forårsaket av prematuritet (se figur 1.2). Disse barna har problemer

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 18

2018-07-04 10:22:25

Kapittel 1: Utviklingsbegrepet

i nyfødtperioden som lett fører til at foreldrene blir engstelige i forbindelse med omsorgsutøvelsen. Det virker tilbake på barnet, som kan få dårlig selvregulering og være vanskelig å trøste, noe som igjen kan føre til at foreldrene blir usikre og lettere mister tålmodigheten når de skal mate, stelle og leke med barnet. Slik kan barnet lett gå glipp av verdifull stimulering og få forsinket utvikling av sosiale og kommunikative ferdigheter.

Omsorgsperson

Barn

Engstelig stell

Fødselskomplikasjoner

Lite engasjement

Dårlig selvregulering / vanskelig temperament

Dårlig språk / sosiale ferdigheter

Tid Figur 1.2 Transaksjonsmodell som illustrerer gjensidig påvirkning mellom omsorgsperson og for tidlig født barn. Etter Moe, V., Lindberg, A., Moe, R.G. og Smith, L. (2016). Tidlig hjelp og utviklingsstøtte til sped- og småbarn. I: Haavind, H. og Øvreeide, H. (red.), Barn og unge i psykoterapi: bd. 1 (s. 261–298). Oslo: Gyldendal Akademisk. (Ikoner: ©shutterstock.com/nelelena)

Transaksjonsmodellen gir også en god forståelse av utviklingen av individuelle forskjeller i barns tilknytningstrygghet. En utvidet versjon av transaksjonsmodellen illustrerer hvordan individuelle forskjeller i tilknytning blir dannet.5 Denne modellen inkluderer, i tillegg til barnets og omsorgspersonens atferd, også det kognitive representasjonsnivået der atferden blir organisert og får mening. Den utvidete modellen er omtalt i ramme 1.2. Ramme 1.2 Den utvidete transaksjonsmodellen En fullstendig transaksjonsmodell må ha med to elementer i tillegg til barnets og omsorgspersonens atferd. For å få en riktig forståelse av hva som skjer i samspillet mellom barn og foreldre, må man ha med det nivået der atferden blir organisert og får mening og som skaper kontinuitet over tid.

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 19

2018-07-04 10:22:25

En kort introduksjon til utviklingspsykologi

For at atferdsmønstre skal opprettholdes over tid, må det finne sted en representasjon på et kognitivt eller symbolsk nivå slik at de kan hentes frem igjen senere. Som nevnt finner en transaksjon sted når hver av partene blir påvirket av den andre til å gjøre noe som hun eller han ikke ville ha gjort hvis de hadde handlet på en annen måte. Hvis en slik transaksjon skal kunne virke, må det skje endringer i det representerte (eller internaliserte) meningssystemet. På den ene siden kan det være endringer i hvordan omsorgspersonen fortolker barnets atferd eller i denne personens forventninger med hensyn til hva barnet kan mestre. På den andre siden kan det dreie seg om endringer i barnets forventninger til omsorgspersonen og forståelse av seg selv. Det er dette som kalles indre arbeidsmodeller. Endringer i de indre arbeidsmodellene kan føre til at barnet opprettholder en strategi om trygg tilknytning, eller at det finner sted et skifte fra en utrygg til en trygg strategi (eller omvendt). Den utvidete transaksjonsmodell er vist på rammefigur 1.2.

Foreldrenes representasjoner

rF1

rF2

rF3

rF4

Foreldrenes atferd

Barnets atferd

rB1

rB2

rB3

rB4

Barnets representasjoner

Rammeﬁgur 1.2 Modell som illustrerer operasjonaliseringen av transaksjoner som ﬁnner sted mellom barnets atferd, omsorgspersonens atferd, barnets representasjoner og omsorgspersonens representasjoner. Etter Sameroff (2009). Designs for transactional research. I: Sameroff, A. (red.), The transactional model of development (s. 23–32). Washington, D.C.: American Psychological Association.

IV. Er utviklingen kontinuerlig over tid? Et spørsmål som er av både teoretisk og praktisk interesse, er hvorvidt man på grunnlag av tidlig utredning kan forutse eller predikere barns senere utviklingsforløp. Dette er igjen relatert til to forskjellige begreper: utviklingsmessig stabilitet og kontinuitet. God stabilitet i utviklingen vil si at hvis vi rangerer en gruppe barn ut fra deres

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 20

2018-07-04 10:22:25

Kapittel 1: Utviklingsbegrepet

prestasjoner på en målbar ferdighet ved tidspunkt 1, og senere rangerer dem om igjen på samme eller lignende ferdighet ved tidspunkt 2, så vil rangeringen i rimelig grad være den samme ved de to tidspunktene. I så fall vil det være av teoretisk interesse at ferdigheten vi studerer, er robust nok til å motstå de mange ytre påvirkningene som i mellomtiden kan tenkes å innvirke på rangeringen av individene. I praksis vil man ha nytte av en stabil utredningsmetode eller test fordi det vil gjøre det sikrere å screene barn for eventuelle avvik eller anomalier. Nedenfor eksemplifiserer vi stabilitet ved å omtale spedbarnstestenes prediktive validitet. Når er man er opptatt av spørsmålet om kontinuitet i utviklingen, gjelder problemstillingen som oftest heterotypisk kontinuitet. Som vi var inne på ovenfor, spør man da om den underliggende utviklingsprosessen er den samme over tid, selv om den observerbare tilkjennegivelsen ikke er identisk. Det kan selvsagt være vanskelig å vite om de psykologiske prosessene fortsatt er de samme når det atferdsmessige uttrykket har forandret seg over tid. Det krever at man har et teoretisk rasjonale for å anta at to forskjellige atferdsmønstre, der hvert av dem manifesteres på ulike tidspunkter, er forårsaket av det samme sett av psykologiske prosesser. Som vi viser nedenfor, gir tilknytningsteori tilstrekkelig med samlete prinsipper til å eksemplifisere heterotypisk kontinuitet. Tidlig prediksjon av senere IQ

Det er i årenes løp publisert og utprøvd mange forskjellige spedbarnstester. Formålet har vært å komme frem til metoder som kan være egnet til å screene barn som er i risiko, med tanke på å iverksette tidlige tiltak. En god test må være både reliabel og valid, hvilket vil si at den må være et pålitelig vurderingsinstrument og måle noe på et tidlig tidspunkt som kan være relatert til senere kognitive ferdigheter. I hovedsak finnes det to forskjellige typer instrumenter: sensorimotoriske tester og tester som måler kapasitet for informasjonsbearbeiding. Bayley-skalaene for sped- og småbarns utvikling (Bayley III) er det mest anvendte instrument i kategorien sensorimotoriske tester.6 Hvis et barn viser et svakt testresultat i de to første leveår, kan det

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 21

2018-07-04 10:22:26

En kort introduksjon til utviklingspsykologi

enten skyldes at det er en midlertidig utviklingsforsinkelse som kan bli innhentet over tid, eller at barnet er psykisk utviklingshemmet. Denne distinksjonen er viktig fordi den har så store implikasjoner både for barnet og foreldrene. Hvis det ikke er et kjent syndrom forbundet med psykisk utviklingshemning (f.eks. Downs syndrom), kan andre tilstander (for eksempel cerebral parese eller afasi) lett forveksles med psykisk utviklingshemning fordi motorikken eller språkferdighetene er tydelig forsinket. Barn som vokser opp under alvorlig omsorgssvikt, vil også kunne vise forsinket utvikling inntil de eventuelt blir utsatt for miljøendringer. Som regel vil gjentatt Bayley-testing vise om barna er utviklingsforsinket eller psykisk utviklingshemmet. Betegnelsen utviklingsforsinkelse understreker at forsinkelsen er av midlertidig karakter og at grunnlaget for forsinkelsen er usikkert. Stabiliteten i utviklingen vil være større hos barn med syndromer som indikerer psykisk utviklingshemning enn hos barn som har kognitiv kapasitet innenfor det typiske spekteret. Problemet er at på et tidlig alderstrinn er det vanskelig å vurdere barns kognitive kapasitet. Det har vist seg at det er få spedbarnsferdigheter som er relatert til senere kognitive funksjoner. Vi vet lite om hva som er de atferdsmessige forløpere for senere kognitive evner og i hvilken grad slike ferdigheter bygger på atferd som kan observeres i spedbarnsperioden. Erfaring har vist at det først er i 2–3-årsalderen at denne type instrumenter gir diagnostisk informasjon som kan anvendes for å vurdere kognitive evner relatert til senere IQ. I en norsk undersøkelse ble Bayley-testen brukt for å predikere IQ i 8-årsalderen hos barn med fødselsvekt under 1500 gram.7 Resultatene viste at først ved 2-årsalderen var testen rimelig godt egnet som prediksjonsinstrument. Siden sensorimotoriske tester har liten prediktiv validitet i det første leveåret, reiser spørsmålet seg om finnes andre typer spedbarnstester som måler noe annet enn sensorimotoriske ferdigheter, og om disse er bedre egnet til å predikere senere kognisjon. Svaret er at det synes å være kognitiv kontinuitet for spesifikke evner til å bearbeide informasjon helt fra spedbarnsalderen av og opp til barne- og ungdomsalder. Det er vist at spedbarns habituering , oppmerksomhet, prosesseringshastighet,

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 22

2018-07-04 10:22:26

Kapittel 1: Utviklingsbegrepet

gjenkjenning og evne til å matche på tvers av sansemodaliteter danner basis for senere kognitive ferdigheter.8 Det styrker antakelsen om at spesifikke kognitive evner som kan identifiseres i spedbarnsalderen, har kontinuitet over lengre tid og på en viktig måte bidrar til senere kognitiv kompetanse. At man har funnet kontinuitet og prediksjon over et så langt tidsspenn, er bemerkelsesverdig, gitt det tidlige alderstrinnet for første vurdering, det lange prediksjonsintervallet og forskjellen på oppgavene som ble anvendt da deltakerne var spedbarn og senere da de var blitt mye eldre. Forskningen på dette feltet styrker antakelsen om at ikkeverbale metoder, som jo må anvendes når man tester barn i første leveår, kan anvendes når man vil studere kognisjon i spedbarnsalderen og at disse bærer bud om lignende evner mange år senere. Tilknytningens kontinuitet

Tilknytningsforskningen er basert på en grunnleggende antakelse om at forandring og kontinuitet i utviklingen foregår på en samstemt og lovmessig måte, og at barn må forstås i lys av transaksjonene som finner sted mellom dem og de utviklingsmessige utfordringene som de møter underveis. Denne antakelsen står i skarp kontrast til det som var den fremherskende tenkemåte innenfor sosial læringsteori om at det er situasjoner, ikke personlighetsstrukturer, som er bestemmende for individets atferd og utvikling. Når man ut fra sosial læringsteori undersøkte kontinuiteten av spesifikke atferdselementer (f.eks. vokalisering eller gråt) over tid, var det liten stabilitet å finne selv fra én dag til den neste. Da er det rimelig å anta at slike elementer er dårlig egnet til å predikere den senere utviklingen. I dag erkjenner man at de data som læringsteoriene var basert på, kan tolkes på en helt annen måte. Istedenfor å ta utgangspunkt i spesifikke atferdselementer som har liten stabilitet på tvers av situasjoner og tid, er tilknytningsteori basert på mønstre av atferd som stort sett er konsekvente både med hensyn til når barn handler og hva de gjør. Når for eksempel et barn bruker en av foreldrene som sikker base for utforskning, er ikke atferden omskiftelig, men snarere organisert og meningsfull. De spesifikke

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 23

2018-07-04 10:22:26

En kort introduksjon til utviklingspsykologi

atferdselementene som blir benyttet, forandrer seg og er avhengige av tid og sted, men endringene skjer på følgeriktige måter som svar på forandringer i stresset som barnet opplever. Et annet barn vil oppføre seg på en annen måte, men også det samstemt og meningsfullt i forhold til omstendighetene. Tilknytningsteorien adresserer problemet med å forklare forandring og kontinuitet, samt betydningen av tidlige erfaringer. Som vi var inne på ovenfor, har begrepet utviklingsstier som Bowlby9 innlemmet i sitt begrepsapparat, stått sentralt i dette arbeidet. Sti-modellen løste spørsmålet om endring versus kontinuitet ved at det ble gjort to antakelser. For det første at sannsynligheten for at et barn vil fortsette å følge en bestemt sti øker jo lenger stien allerede er blitt fulgt. Og for det andre at kontinuitet ikke handler om identiske former for atferd, men om forandring og et forgrenet nett av utfall som er sammenbundet av funksjonell mening. Det vil si at endring er mulig hele tiden, men likevel innskrenket av hendelser tidligere i livet. Disse antakelsene har solid empirisk støtte. Hvis man flytter seg til nivået av atferdsorganisering istedenfor å se på spesifikke atferdselementer, er det god evidens for å hevde at det finnes sammenhenger på tvers av både tid og kontekst. Sammenheng i individets tilpasning over lengre tid, fra spedbarnsperioden til ungdomsalderen, er særlig fremtredende for selvbestemmelse, hengivenhet og relasjoner til jevnaldrende.10 Barns tilknytningshistorikk er blant de beste forhold man kjenner som er egnet til å predikere personens utvikling frem til voksen alder. Samtidig finner det også sted lovmessige forandringer over tid, hvilket vil si forandringer som er forståelige i lys av endringer i konteksten. Hvis et barn i den første levetiden vokser opp i en familie med mye foreldrestress, kan det lett komme til å vise utrygg tilknytning. Men hvis stresset senere blir mindre og barnet opplever at det får mer støtte av foreldrene, er det sannsynlig at kvaliteten på tilknytningen endres fra å være utrygg til å bli trygg. Likevel vil barn med utrygg tilknytningshistorikk som regel være mer sårbare hvis de senere møter mye motgang eller elendighet, sammenlignet med barn som alltid har hatt en trygg bakgrunn. Det betyr at tidligere erfaringer ikke blir visket ut.

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 24

2018-07-04 10:22:26

Kapittel 1: Utviklingsbegrepet

Prediktorer og utfall: mediering og moderering

Mediering

Medieringsmodeller er ment å gi svar på spørsmålet om hvordan og hvorfor en påvirknings- eller risikofaktor fører til et bestemt utviklingsmessig resultat eller utfall. En mediator er den produktive mekanismen som bevirker at en påvirkningsfaktor (f.eks. foreldredepresjon) har en innflytelse på et utfall (f.eks. barns tilpasning). Øverst i figur 1.3 er det vist en enkel skjematisk sammenheng (kalt c) mellom en prediktor og en utfallsvariabel. Som vist nederst på figuren, er begge disse variablene også relatert til en tredje variabel. Vi ser at prediktoren har en forbindelse til en mediator via stien kalt a, og at mediatoren har en sammenheng med utfallet via stien kalt b. Ved hjelp av en statistisk analyse kan man undersøke om forholdet mellom prediktoren og utfallet er annerledes hvis mediatoren tas med i modellen. Dette forholdet, som da ofte vil bli endret, er kalt c’. Man sier at en delvis mediering har funnet sted hvis sammenhengen mellom prediktor og utfall er blitt redusert ved å ta inn mediatoren i modellen. Fullstendig mediering har forekommet hvis c’ er lik null, men det skjer så og si aldri. Enkel relasjon Prediktor

Utfall

c Mediert relasjon Indirekte effekt

Mediator

Prediktor

Utfall

c' Direkte effekt Figur 1.3

Diagram som illustrerer den grunnleggende medieringsmodellen.

Etter Field, A. (2013). Discovering statistics using IBM SPSS statistics. London: Sage.

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 25

2018-07-04 10:22:26

En kort introduksjon til utviklingspsykologi

La oss ta det konkrete eksempelet med sammenhengen mellom foreldredepresjon og barns tilpasning. Den første komponenten i modellen er selvsagt selve risikofaktoren (d.e. foreldredepresjonen). Men foreldrenes følelse av dysfori er en faktor som i seg selv er litt fjernt fra barns atferd og tilpasning. Mer nærliggende er det at barna kan bli påvirket av å bli eksponert for det som er uttrykket for depresjonen hos foreldrene (d.e. den depressive symptomatologien). Det finnes også andre faktorer som muligens kan påvirke barnas atferd, og formålet med en medieringsanalyse er i vårt eksempel å beskrive de stiene som går mellom foreldredepresjon og utfall hos barna. Disse utgjør klassen av medierende hendelser som kan være til hjelp for å komme frem til en delvis forklaring på hvordan og hvorfor en Foreldredepresjon

Foreldrenes depressive symptomer

Foreldrenes omsorgspraksis

Tilknytning barn– foreldre

Partnerkonﬂikt og stress

Barnets egenskaper

Barnets dagligdagse psykologiske fungering (medierende prosesser)

Utvikling over tid

Barnets tilpasning Figur 1.4 Illustrasjon av ﬂere faktorer som medierer effekten av foreldredepresjon på barn. Etter Cummings, E.M., Davies, P.T. og Campbell, S.B. (2000). Developmental psychopathology and family process. New York, NY: Guilford.

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 26

2018-07-04 10:22:26

Kapittel 1: Utviklingsbegrepet

psykologisk sett mer fjern variabel (foreldredepresjon) kan øke sannsynligheten for tilpasningsvansker hos barna. Figur 1.4 illustrerer skjematisk en forholdsvis kompleks modell der fem medierende variabler (foreldrenes depressive symptomer, deres omsorgsarrangement, tilknytningsforholdet mellom foreldre og barn, det romantiske forholdet mellom foreldrene og egenskaper hos barna [f.eks. temperament]) innvirker på barnas dagligdagse psykologiske fungering, noe som igjen virker inn på barnas tilpasning. Moderering

Modereringsmodeller er basert på antakelsen om at det er individuelle forskjeller når det gjelder sammenhengen mellom risiko og utfall, og at man må ta hensyn til under hvilke omstendigheter denne sammenhengen vil vise seg. Når man leter etter en moderatorsti, er det spørsmål om hvem som er påvirket eller under hvilke omstendigheter påvirkningen vil finne sted. En moderatormodell er vist skjematisk på figur 1.5. Diagrammet viser at en moderator er en variabel som innvirker på forholdet mellom to andre variabler (prediktor og utfall). Hvis for eksempel barns temperament skulle vise seg å være en moderator for sammenhengen mellom familiefunksjoner som gjelder foreldredepresjon og barnas tilpasning, vil det si at styrken eller retningen på sammenhengen mellom foreldres depresjon og barnas atferd er betinget av hvilke temperamentsdisposisjoner barna har. Moderator

Prediktor

Figur 1.5

Utfall

Diagram som illustrerer begrepet modereringsmodell.

Etter Field, A. (2013). Discovering statistics using IBM SPSS statistics. London: Sage.

Det fører oss over til begrepet livsløpsmodeller. Disse går ut på at individuelle forskjeller i den psykologiske utviklingen skyldes den spesielle profilen for risiko og beskyttende erfaringer som er blitt dannet i løpet

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 27

2018-07-04 10:22:26

En kort introduksjon til utviklingspsykologi

av et barns oppvekst. Da er det viktig å ta hensyn til når individet ble eksponert for risiko eller beskyttende forhold og hvordan dette former det senere utviklingsforløpet. Slike modeller er forenlige med det som kalles probabilistisk epigenese. Det er synspunktet om at tidlige erfaringer er forbundet med senere utviklingsmessige utfall bare hvis virkningene av den tidlige risikoeksponeringen blir opprettholdt av det som finner sted på senere tidspunkter. Det vil si at tidlig risiko eller barndomserfaringer ikke har noen direkte årsaksmessig innvirkning på det utviklingsmessige langtidsutfallet, men at den tidlige eksponeringen modereres av en rekke forhold som virker underveis, så som barnas temperament, foreldrenes senere omsorgskvalitet, barnas erfaringer i barnehage, skole og med jevnaldrende, samt mulige traumatiske opplevelser som barna kan ha hatt. Denne forståelsesmåten innebærer at følgetilstandene av tidlige erfaringer vil bli moderert av hva som skjer videre i løpet av individets utvikling. Livsløpsmodellene står i dag sentralt i utviklingspsykologiske studier av betydningen av tidlige erfaringer. Individet har en lang vei å gå fra de første leveår og frem til ungdoms- og voksen alder. Mye kan skje underveis, og ingen ting er forutbestemt; likevel er det noen utviklingsforløp som er mer sannsynlige enn andre. I denne boken er hovedvekten lagt på den tidlige utviklingen fordi det er i barnealderen grunnlaget legges for personens trygghet versus sårbarhet. Barns utvikling legger grunnlaget for å forstå livsløpsutviklingen. De viktigste utviklingsprinsippene blir best belyst gjennom de mekanismer for endring og kontinuitet som klarest kommer til uttrykk nettopp i barnealderen. I bokens oppsummerende avslutningskapittel omtales også endringsprosesser som finner sted i voksen alder. VI. Oppsummering Utviklingspsykologi er et tema som står sentralt i det psykologiske fagfeltet. Det gir innfallsport og forståelsesbakgrunn for nesten alle domener innen faget. Likevel er det mange som ikke har reflektert så mye over hva en persons utvikling egentlig er, bortsett fra den innlysende påstand om at det dreier seg om endring i atferd og opplevelse

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 28

2018-07-04 10:22:26

Kapittel 1: Utviklingsbegrepet

med økende alder. Som vi har sett i dette kapittelet, dreier utvikling seg både om transformasjonsendringer der atferdsorganiseringen endres og det fremkommer noe nytt etter hvert som personen blir eldre, samt om mer kontinuerlige variantendringer som har å gjøre med fremveksten av individuelle forskjeller. Utviklingsbegrepet leder også tanken hen på metaforen om stier, som på en tydelig måte illustrerer forskjellen mellom en prospektiv og en retrospektiv måte å forstå utvikling på. Filosofen Søren Kierkegaard mente at livet må leves forlengs, men bare kan forstås baklengs. Når utviklingspsykologene likevel prøver å forstå livet forlengs (d.e. prospektivt), går de riktignok imot Kierkegaards sentens, men er samtidig klar over at det ikke finnes noen enkel sammenheng mellom tidlige prediktorer og senere utfall. Det diskusjonen om utviklingsbegrepet handler om, er nettopp å stille opp denne sammenhengen som et problem. Transaksjonsmodellen, spørsmålet om endring og kontinuitet, samt begrepene mediering og moderering inngår i denne problemformuleringen.

_EN KORT INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSPSYKOLOGI.indb 29

2018-07-04 10:22:26

Boken inneholder også en nyttig ordliste og et stikkordsregister – og er relevant for studenter i for eksempel psykologi, barnevern, sykepleie og i førskolelærerutdanningen.

Lars Smith er professor emeritus ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Han er forfatter av en rekke publikasjoner i internasjonale fagtidsskrifter og har skrevet flere norske fagbøker.

ISBN 978-82-450-2504-0

,!7II2E5-acfaea!

En kort introduksjon til utviklingspsykologi

Lars Smith